GØY PÅ LANDET? - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 10/2001 

GØY PÅ 

LANDET? 

Spjøtvoll støtter Skarstein ● Rektorkandidat fra medisin ● Valg på bakrommet ● Portrett: Attac-Inger ● Band klare for UKA


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg 

Spennende valg 

Høstens rektorvalg ved NTNU ser nemlig ut til å bli langt mer 

spennende enn ventet. I forrige utgave av Under Dusken 

presenterte Eivind Hiis Hauge og Kathrine Skretting sitt 

kandidatur. Nå viser det seg at duoen får en konkurrent fra 

medisinmiljøet, i og med at Tore Syversen trolig stiller til valg 

som rektor. 

Gunnar Bovim og hans valgkomité fortjener ros for å ha 

gjort jobben sin – og skaffet tre kandidater. Dermed unngås 

flausen fra 1998, da Emil Spjøtvoll var den eneste som stilte 

til valg. 

Med Hiis Hauge som kandidat fra sivilingeniørmiljøet, 

Skretting som kandidat fra frie fag, og Syversen som medisinkandidat, 

kan det virke som om de enkelte NTNU-miljøer har 

mobilisert for å fremme sin kandidat – som kan kjempe deres 

sak i NTNU-debatten. 

Siden opprettelsen av NTNU har det vært utstrakt misnøye 

i både siv.ing.-, frie fag- og medisinmiljøet. Målet om 

tverrfaglighet har ikke bare falt i god jord, og særlig på 

Gløshaugen har mange drømt seg tilbake til NTH-tiden. 

Opprettelsen av NTNU var en klok beslutning. Universitetets 

tverrfaglige profil åpner for svært spennende muligheter og 

løsninger, og representerer noe helt unikt i det norske 

utdanningssystemet. Dessverre har dårlig ledelse og vrangvilje 

blant de vitenskapelig ansatte gjort at mange prosjekter ikke 

har fått gjennomslag. Vi vil på det sterkeste advare mot en 

rektorvalgkamp der kandidatene frir åpenlyst til «sine» miljøer. 

Det vil være et skritt tilbake for universitetet dersom NTNUs 

neste rektor bare har støtte i «sitt» miljø. 

Før rektorvalget 5. november vil kandidatene få god tid til 

å presentere sine synspunkter. Vi venter spent på hva Hiis 

Hauge, Skretting og Syversen vil trekke frem som sine 

fanesaker. 

Dristig ansettelse 

Det er slett ikke gunstig at Vigdis Moe Skarstein i høst blir 

tilbudt fast jobb ved NTNU. Dette dreier seg ikke om Moe 

Skarstein som person, og absolutt ikke om hennes virke som 

universitetsdirektør, men om det prinsipielle ved offentlige 

ansettelser av ledere. 

I dag blir universitetsdirektøren ansatt for seks år av 

gangen. Denne åremålsordningen er god fordi den virker 

motiverende. Hvis Moe Skarstein ikke skulle bli tilbudt fornyet 

tilllit etter sine seks tilmålte år, måtte dette nødvendigvis 

innebære at hun ikke var godt nok skikket. Slik blir 

åremålsordningen en sikkerhetsventil som hindrer at dårlige 

ledere gror fast i systemet. 

Rektor Emil Spjøtvoll bruker «frykt for å miste Moe Skarstein» 

som argument for å tilby fast ansettelse. Dette er et bomskudd. 

Dersom Moe Skarstein er god nok vil hun også få fornyet tillit. 

En fast ansettelse forhindrer heller ikke universitetsdirektøren 

i å si opp jobben dersom hun mistrives. At Spjøtvoll bruker 

sommermånedene til å drive lobbyvirksomhet for å sikre Moe 

Skarstein fast ansettelse, minner aller mest minner om politisk 

kameraderi. 

Vi håper kollegierepresentantene endrer mening før saken 

skal opp i Kollegiet. Dersom Vigdis Moe Skarstein blir fast 

ansatt, er det ingen vei tilbake. Hva skjer den dagen det kommer 

en universitetsdirektør som viser seg å være uskikket til 

jobben, og NTNU ikke blir kvitt vedkommende? 

▲ 

4 Info-problem for Samskipnaden 

6 Urettferdig siv.ing.-ordning 

8 Stadig dyrere buss 

12 Ny rektorkandidat 

13 Studenter jobber ulovlig 

15 Forsikringsordning for studenter 

23 Gründer-kurs på NTNU 

20 

Forsker på bygdegutten 

▲ 

nyheter 

INNHOLD 10/2001 

Hvem er bygdegutten? Er det bare bygdejentene som 

opplever det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret på bygdene 

som problematisk? Linda Marie Bye ved Geografisk institutt 

skriver doktoravhandling om bygdegutter. 

▲ 

27 

Venner og fiender 

Hele dagen står politikerne i gågata og skjærer spekeskinke 

og deler ut drops. Når kvelden kommer skal kremen av 

norske utdanningspolitikere debattere utdanning på 

Samfundet. Men det er i kulissene det taktiske spillet foregår. 

kultur 

44 Cinemateket tilbake i by´n 

46 Nye sider ved Selskapssiden 

47 Retro på tur 

48 Anmeldelser 

53 Fortsatt rock på Blæst 

55 Mercery Rev til UKA 

56 FOKUS: Fantastisk litteratur 

27 Aktuelt: Ekte valgflesk 

32 Portrett: Inger Oldervik 

36 Heia Bortelaget av Lerkendal 

38 Min studietid: Trond Giske 

39 Simen sier 

40 Litterært hageselskap light 

42 

Noen synes at Trondheims kunstscene er for 

snever. Noen forsøker å gjøre noe med det. 

Stuntgalleri 

feature 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

kulturredaktør 

featureredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

sivilarbeider 

økonomi 

maskinansvarlig 

annonser 

Reidar Mide Solberg 

Sæba Bajoghli (20) 

Hedda Fredly 

Kjersti Nipen 

Halldor Gjernes 

Jostein Syvertsen 

Mathias Molden 

Anders Hanevik 

Johannes Daleng 

Fredrik Dæhli 

Erle Katina Fossum 

JOURNALISTER 

André Larsen Avelin, Morten Bertelsen, Eirik 

Bjørsnøs, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, 

Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun 

Haugen, Erlend Langeland Haugen, Karen Moe 

Møllerop, Henning Wisth, Beate Solberg, Ove 

Stapnes, Hege Kristin Ulvin og Hans Ørnes 

FOTOGRAFER 

Siv Dolmen, Anders Hanevik, Fride Haram 

Klykken, Hans Martin Momyr, Rikard Nilsen og 

Carl André Nørstebø 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Jørn Haabeth og Ola Huseth 

TEGNERE 

Christian Hartman og Ingvill Stensheim 

EDB 

Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, 

Øystein Handegard, Christian Jo Hansen og 

Håvard Wigtil 

OMSLAG 

Halldor Gjernes (Foto) 

og Ola Huseth (Grafisk utforming) 

KORREKTUR 

Erlend Langeland Haugen, Ove Stapnes 

og Morten Volan 

telefon 

telefax 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

73 89 96 71 (fax) 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i 

Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk 

grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den 

redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. En 

fersk internett-test viser at den sittende redaktør 

stemmer på enten SV eller Ap. 

OMSTRIDT: Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein har fått mye pepper for sin lederstil. Nå 

får hun imidlertid full ryggdekning av Kollegiet ved NTNU. (Arkivfoto: Rikard A. Nilsen) 

Blir tilbudt fast jobb 

Til tross for misnøye i 

NTNU-systemet, er 

rektor så fornøyd med 

universitetsdirektør 

Vigdis Moe Skarstein 

at han vil endre på 

reglene for å tilby 

henne fast jobb. 

AV GØRIL FORBORD 

gorilf@underdusken.no 

I sommer snakket Emil 

Spjøtvoll med hver og en av 

de 13 kollegierepresentantene 

for å finne ut hva de syntes om 

universitetsdirektøren. Rektors 

mål var å sikre støtte for å tilby 

Vigdis Moe Skarstein fast jobb 

ved NTNU. 

Både Under Dusken og 

Adresseavisen har i flere artikler 

påvist at det er utstrakt misnøye 

med NTNU-administrasjonen 

blant vitenskapelig ansatte. 

Dette har imidlertid ikke 

påvirket kollegierepresentantene. 

Etter det Under Dusken 

erfarer var det bare Trond 

Andresen som ikke ville gi 

Vigdis Moe Skarstein fast 

ansettelse. Dermed fikk Emil 

Spjøtvoll svaret han håpet på. 

I sin siste høst som rektor vil 

han tilby Moe Skarstein fast 

stilling, og dermed avslutte 

åremålsordningen. 

Kritikk mot ledelsen 

Problemet er imidlertid at 

regelverket må endres for at 

Moe Skarstein skal bli fast 

ansatt ved NTNU. Universitetsdirektøren 

er nå ansatt på 

åremål, og regelverket sier at 

stillingen skal utlyses på nytt 

hvert sjette år. 

– Hvis forandringene i 

regelverket blir gjort på en 

formell måte, er min vurdering 

at dette vil få solid støtte i 

Kollegiet. Vigdis Moe Skarstein 

gjør en fremragende jobb og 

er en meget dyktig leder. Det 

ville være synd for universitetet 

å miste henne, sier Spjøtvoll. 

Ikke alle på NTNU er like 

fornøyd. Selv om Moe 

▲ 

nyheter 

Skarstein som person er høyt 

respektert, leder hun en 

administrasjon som har fått 

mye pepper for jobben den 

gjør. 

I forrige uke skrev 137 

Gløshaugen-professorer under 

på et åpent brev til Kollegiet, 

der de uttrykte stor misnøye 

med omorganiseringsprosessen. 

Professorene klaget på 

manglende innflytelse og høyt 

tempo. 

Både på Dragvoll og 

Gløshaugen har det vært mye 

frustrasjon knyttet til selve 

opprettelsen av NTNU. Dette 

kom også frem i en spørreundersøkelse 

som ble 

offentliggjort i vår. 

Møter skepsis 

Når rektor nå vil tilby Vigdis 

Moe Skarsein fast jobb, vekker 

det reaksjoner. Instituttleder 

ved matematiske fag, Kristian 

Seip, er blant dem som er 

skeptisk til en slik forandring. 

– Prinsipielt syns jeg det er 

riktig at en så sentral og viktig 

lederstilling ved universitetet er 

åremålsstilt, uttaler Seip. 

Han ønsker ikke å 

kommentere saken ytterligere. 

Rektorkandidat Eivind Hiis 

Hauge er meget fornøyd med 

Moe Skarstein, men er enig 

med Seip i at en såpass viktig 

stilling bør være på åremål. 

– På generelt grunnlag vil 

jeg si at toppledere i staten ikke 

bør ansettes på livstid. Den 

ordningen hører fortiden til, 

sier Hiis Hauge. 

Rektor Emil Spjøtvoll er 

imidlertid av en helt annen 

oppfatning. Han kan heller 

ikke tenke seg at kommende 

kollegier ikke vil være fornøyd 

med at universitetsdirektøren 

er fast ansatt. 

– Det er logisk at det 

sittende kollegium ansetter 

henne. Vi har jobbet sammen 

med henne i tre år og vet hva 

hun står for, sier Spjøtvoll. 

Universitetsdirektør Vigdis 

Moe Skarstein ønsker ikke å 

kommentere saken.UD 

Nyheter 

3

Den usynlige Samskipnaden 

Studentene vet ikke hva 

Studentsamskipnaden i 

Trondheim (SiT) faktisk 

driver med - til tross for stor 

tilfredshet med det de har å 

tilby. 

AV HEGE KRISTIN ULVIN 

hegekris@underdusken.no 

Dette er kort oppsummert den viktigste 

konklusjonen i en brukerundersøkelse 

Norsk Gallup utførte for SiT i vår. 

Studentene uttrykker tilfredshet med 

både kantinetilbud, bolig- og barnehagetilbud, 

helsetjeneste, fagbokhandel 

og treningstilbud, men de færreste er 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Barnehage 

4 Nyheter 

Serveringssteder 

totalt 

Dolly Dimples 

Cafe Sito 

klar over at Samskipnaden står bak disse 

tilbudene. I tillegg er 57 prosent av de 

spurte misfornøyde eller bare ganske 

fornøyde med informasjonsflyten fra 

SiT. 

– Hovedproblemet er at studentene 

ikke har et forhold til Samskipnaden, og 

SiT må helt klart synliggjøre seg mer, sier 

Truls Nedregård i Norsk Gallup. 

– På grunn av sitt gode omdømme har 

Samskipnaden et bra utgangspunkt for 

å kommunisere med studentene, men i 

dag har to tredjedeler av studentmassen 

ikke peiling dersom de blir spurt om 

hvilke assosiasjoner de har til SiT, 

fortsetter han. 

Skuffet infosjef 

SiTs informasjonssjef Halvard Danielsen 

Hovedkafé 

Tapir Mat 

Gnist tapir 

Lege Gløshaugen 

Dragvoll 

idrettssenter 

Gløshaugen 

idrettssenter 

er skuffet over studentens manglende 

kjennskap til Studentsamskipnaden: 

– Det er viktig at studentene vet hvor 

de ulike tilbudene kommer fra, slik at de 

har oversikt over hvor de skal henvende 

seg både for informasjon og for å gi 

tilbakemelding på det vi gjør. Danielsen 

innrømmer at dette også har en 

økonomisk side. 

– Samskipnaden er avhengig av gode 

rammebetingelser for å kunne utvikle 

seg, og fornøyde studenter letter vårt 

arbeid på dette området. Men skal vi få 

gevinst, må studentene være klar over 

hvem vi er, understreker han. 

– Et annet sentralt poeng er at 

studentene kan ha innflytelse i Samskipnaden 

gjennom konsernstyret og 

Velferdstinget. Det blir vanskelig å 

Studenthybel 

Dublett/parleilighet 

Studentleilighet 

Grafen viser tilfredsheten med virksomhetsområder i Studentersamskipnaden 

i Trondheim. 

Resultatene er hentet fra en postalundersøkelse sendt ut til 4000 

studenter, hvorav 1400 besvarte undersøkelsen. I tillegg ble det 

foretatt en telefonundersøkelse med 300 studenter. 

Tilfredshetsskalaen gikk fra 1 til 6, hvor 1 var misfornøyd og 6 

var svært fornøyd. Fordi fokus er rettet mot andel misfornøyde og 

fornøyde, er de som svarte 3 på skalaen utelatt. 

(Kilde: Norsk Gallup) 

Oppfatning av 

SiTs boligtilbud 

Informasjonsflyt 

benytte seg av denne muligheten dersom 

de ikke kjenner til oss, fremhever 

Danielsen. Nå satser Samskipnaden hardt 

for å få en klarere profil blant 

studentene: 

– Vi må fremstille organisasjonen 

som en enhet, og dette skal vi blant 

annet gjøre ved en tydeligere logobruk 

og en omfattende annonsekampanje. 

Men det vil i alle fall ta ett år før vi ser 

resultatene av dette, mener SiTs 

informasjonssjef. 

Fremgang siden 1998 

Vårens brukerundersøkelsen bestod av 

et spørreskjema som skulle kartlegge 

tilfredsheten med SiTs tilbud, samt en 

telefonundersøkelse som tok for seg 

studentenes kjennskap til samskipnaden. 

Det ble foretatt en liknende 

undersøkelse i 1998, og årets resultater 

viser en klar fremgang i tilfredsheten i 

løpet av de to årene. 

– Dette er svært gledelig, og særlig 

positivt er det at studentene er mer 

fornøyde med vårt kafétilbud. Dette tok 

vi tak i etter undersøkelsen i 1998, 

forteller Halvard Danielsen, og peker 

på Café Sito, Dolly Dimples og Bagels & 

Smooths som vellykkede nykomlinger 

på universitetscampusene. Hovedkantinene 

er imidlertid fortsatt en liten 

hemsko for Samskipnaden. 55 prosent av 

brukerne er misfornøyde eller bare 

ganske fornøyde med tilbudet i de 

kantinene de bruker mest, og det er 

spesielt kaldmatserveringen studentene 

rynker på nesen av. 

– Det har gått fremover siden 1998, 

men kaldmattilbudet må tydeligvis 

jobbes mer med, kommenterer 

Danielsen. 

Idrettstilbudet lovprises 

SiTs to idrettssenter får strålende 

skussmål i undersøkelsen. Særlig idrettssenteret 

på Dragvoll skamroses - her er 

kun to prosent direkte misfornøyde med 

tilbudet. På Gløshaugen idrettssenter er 

tilsvarende tall seks prosent. 

Undersøkelsen ble foretatt i år, men sett 

i lys av høstens boligkrise, er det likevel 

noe oppsiktsvekkende at tilfredsheten 

med Samskipnadens boligtilbud er 

forholdsvis høy. Kun sju prosent av de 

spurte er misfornøyde med tilbudet - 

også med prisene. 

– De 14 prosentene av studentene 

som bor hos SiT trives, og sammenlikninger 

med andre utleiere viser at vi 

ligger 20 prosent under det private 

markedet, forteller Danielsen. 

– Men de nye studentboligene på 

Nedre Singsakerslette blir jo ikke akkurat 

billige? 

– Det viser seg at vi ikke lenger kan 

betrakte studentene som en masse - 

stadig flere er villige til å betale mer for 

sentral beliggenhet og høyere standard, 

lyder begrunnelsen fra informasjonssjefen 

i SiT.UD 

Samarbeid må til 

– Det er behov for et 

tettere infosamarbeid 

mellom Samskipnaden og 

undervisningsinstitusjonene. 

I dag 

må studentene forholde seg 

til et utall instanser, og alle 

gråsonene er forvirrende. 

AV HEGE KRISTIN ULVIN 

hegekris@underdusken.no 

Det mener styreleder Åse Birgitte 

Haugen og styremedlem Bjørn Bye i SiTs 

konsernstyre. De er godt fornøyde med 

at brukerundersøkelsen viser stor 

tilfredshet med Samskipnadens tilbud, 

men ser helt klart at det er en hel del 

å ta tak i. 

– Det tristeste er at studentene 

tydeligvis føler at de ikke kan påvirke 

SiT og at de ikke vet om de ulike 

mulighetene de har til å nå fram. 

Studentene har jo flertall i konsernstyret 

og det er fullt mulig til å møte 

opp på Velferdstingsmøtene, understreker 

Åse Birgitte Haugen. 

Bjørn Bye påpeker at selv om det er 

misnøye med informasjonsstrømmen 

og få vet hva SiT driver med, er tingenes 

tilstand på vei fremover. 

– Det er ikke blitt satset så mye på 

informasjon tidligere, men nå skjer det 

mye. Det som er viktig er at samarbeidet 

mellom utdanningsinstitusjonene og 

Samskipnaden bedres. Dagens situasjon 

er uoversiktlig, hevder han. 

Haugen og Bye er klinkende klare 

på hva som nå blir SiTs hovedutfordring: 

– Vi må profilere hvem vi er, og at 

det er studentene vi jobber for. Enkelte 

tror at SiT tjener penger for sin egen 

skyld, men disse pengene skal jo brukes 

på studentvelferd, påpeker de. 

At brukerundersøkelsen har stor 

nytteverdi er de ikke i tvil om. 

– Den viser ikke bare hva som må tas 

tak i, men også hva som er «godt nok». 

Studentsamskipnaden i Trondheim 

Studentsamskipnadens (SiT) oppgave er å ta seg av spørsmål 

av økonomisk, sosial og kulturell interesse for studentene. 

SiT er eid av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)og NTNU, men 

studentene er også representert. Konsernstyret er SiTs øverste 

organ, og består av fire studentrepresentanter, rektorene ved 

NTNU og HiST og to ansatte i Samskipnaden. 

I Samskipnaden er det studentene som har flertall, 

ettersom styrelederen er student med dobbelt stemme. I fjor 

FREMGANG I KANTINA: Med litt ekstra pepper og salt funket kantinemiddagen 

fint for styreleder Åse Birgitte Haugen i Samskipnadens konsernstyre. Sammen 

med styremedlem Bjørn Bye i Studentsamskipnadens konsernstyre kan hun 

konstatere at vårens brukerundersøkelse viser økt tilfredshet med SiTs 

kantinetilbud. (Foto: Fride Haram Klykken) 

Det er utopisk å tro at vi noensinne kan 

gjøre absolutt alle studentene tilfredse 

med tilbudet i for eksempel hoved- 

kantinene, så før eller siden nås et 

punkt hvor vi må si at «dette holder», 

fastslår styrerepresentantene.UD 

hadde Samskipnaden en total omsetning på 600 milioner 

kroner. 

For ett år siden delte SiT opp virksomheten sin i flere 

datterselskaper. Tapir, SiT Bolig, SiT Kafé og SiT Bygg er alle 

egne aksjeselskaper, men bortsett fra Tapir har disse 

selskapene eksternt styreflertall. Det er Velferdstinget som 

velger studentene som skal være styrerepresentanter i Samskipnaden, 

og alle studenter kan stille til valg. 

Fire på gata 

Hva er Studentsamskipnaden, og er 

du fornøyd med tilbudene? 

Håvard Arnhoff, 3. 

klasse sivilarkitekt 

– Samskipnaden tilbyr 

studentboliger og en 

del refusjonsordninger 

i helsetjenesten. Jeg 

var ikke klar over at de 

driver kafeer og 

kantiner, men dette 

kommer heller ikke så 

veldig klart fram. Stort sett er jeg fornøyd 

med det SiT tilbyr, 

Elin Melås, 4. klasse 

siv.ing. biofysikk 

– De tilbyr bolig, 

tannlegerefusjoner og 

barnehageplasser. At 

det er de som eier 

kafeene, Tapir og 

idrettssentrene visste 

jeg ikke, så jeg bruker 

tydeligvis Samskipnaden 

mer enn jeg er klar over. Jeg er 

uansett ganske fornøyd med tilbudene 

deres, selv om maten i kantina kunne 

vært mer spennende. Men det er vel 

begrenset hva en kan lage for så mange 

mennesker. 

Kristoffer Fledsberg, 

4. klasse bygg 

– Det jeg vet er at SiT 

fordeler boliger, driver 

kantinene og 

dekker legeutgifter. 

Kantinetilbudet er jeg 

fornøyd med, men de 

har altfor få boliger 

og det er ikke bra. 

Solvår Pedersen, 2. 

klasse medisin 

– SiT driver studentbyene, 

barnehager, 

legesenteret på Gløshaugen 

og Tapir, og 

jobber for studentenes 

ve og vel. For en 

tid tilbake kuttet de 

deler av tannlegeordningen, 

det var litt dumt. Dessuten 

er tilbudet i kantina på medisin dårlig, 

og de burde hatt flere sentrumsnære 

boliger. Ellers er jeg fornøyd. 

Nyheter 

5

Nye venner 

smaker best 

Sosial fråtsing er det beste grunnlag for trivsel, derfor 

lager vi steder der studentene kan møtes. Noen svetter 

på idrettsbygget, andre finner tonen i orkester. 

På studiestedene er det hele 21 ulike kafeer å velge 

mellom, og mange hybler har store, inviterende felleskjøkken. 

Menyen er sikkert forskjellig, men det er uansett 

duket for skikkelig hjerneføde, koseprat og andre 

smakfulle opplevelser. Forsyn deg, dette er mat som 

skal vare livet ut! 

www.sit.no 

Vi gjør studentlivet levelig! 

Sivilingeniører forskjellsbehandles 

En gammel regel krever at 

kommende sivilingeniører 

må jobbe på «gølvet» før de 

kan begynne på diplomoppgaven, 

men kun to 

fakultet sier de håndhever 

ordningen. Stadig færre 

siv.ing.-studenter har 

relevant praksis. 

AV MORTEN BERTELSEN 

mortenb@underdusken.no 

Ved fakultetene med siv.ing.-utdanning 

kreves det tolv uker godkjent yrkes- 

praksis før hovedoppgaven - 

«diplomen» - kan påbegynnes. For 

studenter som starter i tredje eller 

fjerde årskull er kravet åtte uker. Uten 

praksis, intet vitnemål. 

Men er snekring av kulisser til UKArevyen 

relevant praksis for en 

sivilarkitekt? Billettkontrollør på ferje 

for en marinstudent? Eller må en 

sivilingeniør in spe tilbringe minimum 

syv uker på «gølvet» og fem uker på 

teknisk kontor før hun kan motta 

vitnemålet sitt? 

– Urettferdig! 

Helst skal studentene ha relevant 

erfaring fra en industriarbeidsplass 

eller lignende. Hensikten er at de 

SKAL JOBBE PÅ «GØLVET»: Fremtidige sivilingeniører skal helst ha relevant erfaring 

fra en industriarbeidsplass for å få praksis fra «de underordnedes posisjon». Men 

fakultetene har ulike regler for praksisordningen. (Foto: Halldor Gjernes) 

kommende sivilingeniørene skal få 

praksis fra «de underordnedes» posisjon 

og forstå de «fysiske og psykiske 

faktorers betydning for arbeidsmiljøet», 

som det heter i forskriften. Men hvem 

er de underordnede og hvilke fysiske 

faktorer skal telle? Det er det helt og 

holdent opp til fakultene å avgjøre. Der 

ett fakultet krever tolv uker praksis fra 

en byggeplass, nøyer andre seg med 

å godkjenne helgejobben på 

bensinstasjonen. Andre igjen er 

fornøyde hvis halve praksiskravet er 

oppfylt. Resten er det ikke så farlig med. 

– Ville vi godkjent praksis som 

badevakt på Pirbadet? Nei. Ville vi 

godkjent praksis som ferjekonduktør? 

Ja. Det er ikke enkelt dette. Men hvis 

studenten er i knipe vil vi godkjenne 

tvilsom praksis, sier Lisbet Slagstad, 

konsulent ved Fakultetet for marin 

teknikk. 

– Etter hvilke regler fastsettes 

«relevant» praksis? 

– Det er det opp til hver enkelt 

saksbehandler å avgjøre. Avgjørelsen 

blir aldri kontrollert og søknadspapirene 

blir heller ikke lagret, sier 

Anne Brit Beisvåg, sekretær ved 

Fakultetet for geofag og petroleumsteknikk. 

Hun forteller at gråsonene er 

store. 

– Betyr det at dere vil godkjenne 

praksis både fra Statoils bensinstasjon 

i Innherredsveien og laboratoriet deres 

på Rotvoll? 

– Det har jeg ingen kommentar til. 

Men jeg kan si så mye som at ordningen 

er urettferdig overfor dem som prøver 

å skaffe seg relevant praksis når så godt 

som alle får godkjent praksisen sin. 

– Sunn ballast 

Disse to fakultetene er ikke unike. En 

undersøkelse Under Dusken har utført 

viser at kun to av de åtte fakultetene 

har utarbeidet egne regler for praksisordningen. 

De resterende sier de helst 

ser at ordningen blir avskaffet. Tilfeldig, 

ressurskrevende og anakronistisk, er 

gjennomgangstema når vi ber saksbehandlerne 

beskrive ordningen de 

administrerer. Skjønt ikke alle er enige 

i kritikken mot kravet om praksis. 

Tillitsvalgt: – Grei skuring 

– Jeg tror ikke studenter flest er 

bekymret over dette. Alle er klare over 

at reglene praktiseres ulikt - på slutten 

av året blir jo «alt» godkjent, sier lederen 

for studentutvalget for siv.ing.utdanningen, 

Frode Hansen. 

Han tror de fleste studenter ønsker 

praksis. Problemet er at mange sliter 

med å skaffe seg en relevant jobb. 

– Hvis kravet skal praktiseres strengt 

må lærestedet sørge for å skaffe nok 

praksisplasser, påpeker Hansen. 

Studiedirektør Jon Walstad ved 

Studieavdelingen er klar over den ulike 

behandlingen, og er åpen for å 

revurdere reglementet. 

– Tidene har forandret seg, og det 

kan virke som om regelverket har 

overlevd seg selv. Jeg skal gjøre mitt 

for å undersøke saken, sier 

Ved Fakultet for arkitektur, plan og 

billedkunst er snekring av kulisser til 

UKA-revyen helt grei praksis for siv.ark.graden, 

mens drift av farsgården er langt 

fra OK ved Fakultet for geofag og 

petroleumsteknikk. På de fleste 

fakultetene er lagerjobbing ikke gangbar 

mynt, såfremt det ikke er snakk om et 

datastyrt lager. 

Ved Fakultet for elektroteknikk og 

telekommunikasjon holder det ikke å 

utarbeide undervisningsopplegg for 

faglæreren din. Det gjør det derimot på 

Institutt for datateknikk, som godkjenner 

inntil seks uker fra eget institutt. 

På Fakultet for fysikk, informatikk og 

matematikk får du ikke godkjent praksis 

Anne Rossvoll er overingeniør ved 

Fakultet for maskinteknikk, og 

opparbeidet seg i sin tid praksis på 

veksted og industri Trondheim. 

– Et ork! Det var tungt å stå på 

betonggulvet hele dagen, sier Rossvoll. 

– Slike industriarbeidsplasser er det 

ikke mange igjen av, og vi opplever at 

kravene til godkjent praksis endrer 

seg. Men jeg er sterkt imot å fjerne 

ordningen. Tvert imot, jeg mener det 

er svært viktig å lære å jobbe sammen 

ulike typer mennesker. Praksisen gir 

en sunn ballast i livet, og viser hvordan 

arbeidslivet fortoner seg fra flere hold. 

Vi er kanskje litt strenge i vår tolkning, 

men ordningen har definitivt noe for 

seg, hevder Rossvoll.UD 

SU siv.ing.-leder Frode Hansen tror ikke praksisreglene skaper 

problemer for studentene. Studiedirektørene mener imidlertid 

at reglene må gjennomgås på nytt. 

studiedirektøren. 

Professor Kjell E. Malvig leder 

Gradsutvalget for siv.ing.-utdanningen 

(GUS), men sier han ikke vil foreta seg 

noe for å endre praksisordningen. GUS 

er høringsinstans, ikke saksinitiator, 

mener Malvig. 

– Hensikten med ordningen er 

todelt: Å tilegne seg sosiale og 

profesjonelle ferdigheter. Det første får 

de fleste løst gjennom jobbing under 

studietiden. Det er verre med det andre 

formålet: Å tilegne seg et minimum av 

kunnskaper om industrien. Slike 

kunnskaper er helt nødvendige for en 

profesjonsutdanning, sier GUS-lederen. 

– Alle sier det er ille, men ingen gjør 

noe med det. Det er jo stadig andre og 

viktigere saker som må prioriteres først, 

avslutter Malvig.UD 

Saksbehandleren: – UKA er relevant 

fra forsikringsbransjen – med unntak av 

åstedsbefaring. 

Ingen fakultet vil godkjenne 

kontorarbeid, men fysisk dataarbeid på 

kontor er helt greit. Og til slutt kan vi 

legge til at Fakultet for kjemi og biologi 

ikke vil godkjenne relevant praksis fra 

NTNU, bare irrelevant praksis fra for 

eksempel drift- eller transportsentralen. 

Og Fakultet for marin teknikk vil ikke 

godkjenne irrelevant praksis fra NTNU, 

bare relevant praksis fra eget institutt. 

Fakultetet for geofag og petroleumsteknikk 

vil på sin side godkjenne all 

praksis fra NTNU – såfremt det ikke er 

snakk om stud.ass.-stillinger.UD 

Nyheter 

7

VIL HA BILLIGERE BUSS: Ivar Tormod Ørstavik er en av mange studenter som kjemper 

for et bedre og billigere kollektivtilbud i Trondheim. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) 

UD 06/2001 UD 08/2001 

8 Nyheter 

Bussprisene til himmels 

Studentene må punge ut 

for at fylkeskommunen i 

Sør-Trøndelag trenger 

penger. Nå må du ut med 

hele 485 kroner for et 

månedskort på buss. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

1. juli steg bussprisen på månedskort 

for studenter med 50 kroner. Det 

kom overraskende på 

studentpolitikerne - som i årevis har 

kjempet for å senke prisen på 

kollektivtrafikk i Trondheim. Ivar 

Tormod Ørstavik har siden i vår vært 

aktiv medlem av Arbeidsgruppa for 

kollektivtrafikk. Sammen med seks 

andre medlemmer jobber han for å 

skaffe studentene et billigere 

busstilbud i Trondheim. 24-åringen 

synes det er hårreisende at bussprisen 

økte med ti prosent fra 1. juli, men 

mener det er fylkeskommunen og 

ikke Team Trafikk som er den store, 

stygge ulven. 

– Jeg synes ikke vi kan klandre 

fylkeskommunen for at de trenger 

penger. Men de kan klandres for 

feilprioritering. Nå har de nedprioritert 

en stor studentgruppe i Trondheim, 

sier en opprørt Ørstavik. 

Spesialkonsulent i Sør-Trøndelag 

fylkeskommune, Torbjørn Finstad, 

bekrefter at fylkeskommunen trengte 

midler. Det stod mellom å øke 

bussprisene eller redusere rutetilbudet 

til Team Trafikk. Resultatet ble at 

studentene må tømme lommene til 

fylkeskommunens fordel. 

– Det er beklagelig at kollektivtrafikken 

er dyr, men vi setter jo ikke 

inn pengene på en feit sparekonto til 

fylkeskommunen, sier Finstad, som 

sitter i Samferdselskomiteen i fylket. 

Man skulle tro både TT og 

fylkeskommunen ble nedringt etter at 

alle takster økte med ti prosent, men 

Finstad mener det har vært merkelig 

stille. 

– Vi slapp vel billigere unna enn 

det jeg hadde regnet med. Mange 

trodde nok det var en del av 

momsreformen, ler han. 

Ønsker periodekort 

Arbeidsgruppa for kollektivtrafikk 

jobber også for å vise at det er en 

sammenheng mellom busspriser og 

studievaner. 

– Studenter tar ikke bussen til 

Lade eller Dragvoll i slutten av 

semesteret hvis de har lite penger, sier 

Ørstavik. 

Han savner et rimelig periodeeller 

semesterkorttilbud som 

studentene faktisk har råd til å kjøpe. 

– Studentenes behov er knyttet til 

semesteret, og et periodekort ville 

vært mest gunstig, sier Ørstavik. 

Torbjørn Finstad ser ikke 

sammenhengen mellom dyr buss og 

usentralt studiested. Han mener 

derimot det vil bli vanskeligere å få 

studentene til å betale en stor sum for 

periodekort enn at de betaler en 

«mindre» sum hver måned. 

– Men vi ønsker å innføre et annet 

system fra 1. oktober. Vi har satt av 

en og en halv million kroner til dette 

prosjektet, og hvis forhandlingene 

med TT lykkes, kommer vi til å 

innføre en periodekort for tre 

måneder, sier Finstad. Det er fortsatt 

usikkert om den nye ordningen er på 

plass 1. oktober. 

NTNU-samarbeid 

I mellomtiden håper Ørstavik at NTNU 

engasjerer seg videre i kollektivsaken. 

24-åringen mener det er 

universitetet som blir den store 

vinneren hvis prisene senkes. Billigere 

buss betyr at flere studenter møter til 

undervisning på usentrale læresteder. 

– Da vil NTNU få økt produksjonen 

og tjene mer penger. 

Så langt er han godt fornøyd med 

universitets samarbeid i kampen for 

billigere kollektivtilbud i Trondheim. 

– NTNU har vist engasjement, men 

det er veldig viktig at de følger opp 

arbeidet og ikke skyver det over på 

Arbeidsgruppa. Prorektor Kathrine 

Skretting har sagt de vil engasjere seg, 

men hun kan godt love mer, mener 

24-åringen. 

Nå er han spent på utfallet av 

Samferdselsdepartementet ønsker nå en 

mer omfattende rabattordning for 

studenter. Denne skal gi rabatt på alle 

kollektivreiser. 

– Vi har bedt om en utredning av 

generell studentrabattt på kollektivreiser 

i hele landet, noe à la honnørrabattene, 

sier statssekretær Eirin K.Sund. Stortinget 

har pålagt regjeringen å legge frem et 

forslag om en rabattordning for ungdom 

på kollektivreiser. Til Universitetsavisa 

Under Dusken for... 

10 år siden: 

«For første gang har en studenttingsordfører trukket 

seg av hensyn til Studenttinget og ikke på grunn av 

personlig rot og tull. Det skjedde på det ekstraordinære 

studenttingsmøtet 27. august, da Studenttinget skulle 

behandle «tv-saken». 

Både ordfører Inge 

Lise Stieng og leder i 

Samskipnadskomiteen, 

Hans Thore Smedbold, 

trakk seg fra 

Arbeidsutvalget (AU), 

på grunn av en 

lekkasjesak de mente 

førte til uholdbare 

arbeidsforhold både i 

AU, på studenttingskontoret 

og mellom 

Studenttinget og 

administrasjonen i 

SiT.» 

forhandlingene mellom Team Trafikk 

og fylkeskommunen. 

– Ting begynner å skje, men det 

er enda et godt stykke igjen, avslutter 

studentrepresentant Ivar Tormod 

Ørstavik.UD 

Departementet vil ha billigere buss 

sier Sund at bevilgninger til en 

rabattordning vil komme allerede på 

statsbudsjettet fro 2002. Tidligere 

studentparlamentsleder ved HiST, 

Fredrik Øvergård, er meget fornøyd 

med forslaget. 

– Målet er å få halv pris på buss for 

alle studenter, og dette er et riktig steg 

på veien, sier en fornøyd Øvergård. 

Han håper nå på bred støtte for billigere 

buss i Stortinget. 

FAKTAARBEIDSGRUPPA 

Arbeidsgruppa for kollektivtilbud ble 

oppretter etter Samfundets 

lørdagsmøte om kollektivtrafikk den 

21. april i år. 

Gruppa ble opprettet 15. mai i fjor, 

og jobber aktivt for billigere buss i 

Trondheim. 

De ønsker også å vise at det er en 

sammenheng mellom kollektivtilbud 

og studievaner. 

Arbeidsgruppa for kollektivtilbud 

består av: 

1 studentrepresentant fra NTNU 

1 studentrepresentant fra HiST 

2 representanter fra NTNU 

1 representant fra HIST 

1 representant fra Team Trafikk 

25 år siden 

«Bra mobilisering fra alle grupperinger så ut til å 

være resultatet av temavalg og lovendringsforslag 

om utelukkelse av erklærte fascister fra Samfundet. 

Etter møtet som vanlig noe forsinket kom i gang, 

fulgte minneord over 

Mao Tse Tung, det 

nye Chinas og AKPs 

skaper. «Bare folket 

driver historia framover, 

massene er de 

virkelige heltene», 

var den ledetråd som 

gjorde det mulig å 

omforme et splittet 

og tilbakestående 

samfunn til China av 

i dag. Et minutts 

stillhet fulgte.» 

FAKTABUSS-SAKEN 

De siste årene har en rekke 

studentpolitikere i Trondheim jobbet for 

å få billigere kollektivtrafikk i Trondheim. 

I fjor høst arrangerte studentpolitikerne, 

Trondheim Trafikkselskap 

(nå Team Trafikk) og Trondheim 

kommune en aksjon på Trondheim Torg. 

Med musikk og konkurranser ønsket de 

å sette søkelys på kollektivtrafikken. 

Billigere buss var målet, men kun 400 

studenter deltok på aksjonen. 

Den 21. april var det et ekstraordinært 

lørdagsmøte om buss på Samfundet. 

Her diskuterte studenter, fylkesordføreren 

i Sør-Trøndelag, NTNU, Arbeidsgruppa 

for kollektivtrafikk og Trondheim 

Trafikkselskap kollektivtilbud og priser for 

studenter. 

1. juli i år steg alle busstakster i 

Trondheim med ti prosent. 

75 år siden 

At immatrikuleringsfestlighetene forløp nogenledes 

vanlig måte også i år, er neppe påkrevd å sette på 

trykk. Rektors store tale inneholdt i år vesentligst et 

strengt pålegg til de kommunale autoriteter om å lukke 

«fyllingen» hurtigst. På 

glatt føre kan han 

nemlig ikke komme 

helt frem til Høiskolen 

med bilen sin uten en 

horisontal adkomstvei, 

sa han. (...) Det lar sig 

ikke nekte, at som det 

nu er, virker rektor litt 

pussig, der han står 

helt isolert i sin strålende 

grønne fløielsprakt. 

Den krever da i 

all fornufts navn en 

viss bakgrunn!» 

Nyheter 

9

Det finnes enklere 

reisemåter til 

Gløshaugen… 

www.nsb.no/tronderbanen 

–ta toget! 

Marienborg (Regionsykehuset) 

Lerkendal (NTNU Gløshaugen) 

Skansen 

Trondheim 

Lademoen 

Ladalen 

Leangen 

Rotvoll 

Vikhamar 

Hommelvik 

Hell 

TrønderBanen 

…hver time 

Steinkjer - Lerkendal 

Studenter sparer penger 

– på toget! 

*Tog **Bil 

Lerkendal - Stjørdal 870,- 1092,- 

Lerkendal - Levanger 1550,- 2620,- 

Lerkendal - Steinkjer 1975,- 3931,- 

* Tog: Månedskort med studierabatt på Trønderbanen. 

** Bil: Kun bensinpris. Evt. bomring, fotobokser og parkering kommer i tillegg. 

Kilde: Opplysningskontoret for vegtrafikk. 

Værnes 

Stjørdal 

Skatval 

Åsen 

Ronglan 

Skogn 

Innherred sykehus 

Levanger 

HiNT Levanger 

Bergsgrav 

Verdal 

Røra 

Sparbu 

Steinkjer 

Rosenborg GK AS. R13543P1

Medisin-kandidat til rektorvalget 

Kathrine Skretting og Eivind Hiis 

Hauge blir ikke alene i kampen om 

rektorstillingen. Nå ønsker Tore 

Syversen fra medisinmiljøet å stille til 

valg. Men først skal han finne en 

prorektor. 

AV SÆBA BAJOGHLI OG OVE STAPNES 


stapnes@underdusken.no 

Mye tyder på at det blir tre kandidater til høstens 

rektorvalg. Nå ønsker også Tore Syversen fra Institutt 

for klinisk nevrofag å bli Emil Spjøtvolls etterfølger. 

Det eneste som hindrer Syversen fra å stille, er 

mangelen på en prorektorkandidat. Men 

toksikologiprofessoren bekrefter at han er på utkikk. 

– Jeg har spurt noen om de kan tenke seg å være 

prorektor. Hvis det skulle være en som er interessert, 

og vi finner ut av vi er et bra team, så stiller vi 

sammen. Tore Syversen var leder ved Institutt for 

farmalogi og toksikologi i to år før instituttet ble 

nedlagt. Han var også prosjektleder for brukerstyret 

for Realfagbygget, og har vært en ivrig debattant i 

forbindelse med RIT 2000-prosjektet. Etter det Under 

Dusken erfarer har Tore Syversen en høy stjerne i 

Trondheims medisinske miljø. 

– Hvor lenge har du vurdert å stille som kandidat? 

– Jeg fikk noen forespørsler i mai, men da så jeg 

HAR GJORT 

JOBBEN: Gunnar 

Bovim fikk i oppdrag 

å skaffe tre 

rektorkandidater. 

Det har han klart, 

men lederen av 

valgkomiteen er 

meget ordknapp 

før navnene formelt 

offentliggjøres 

12. september. 

(Foto: NTNU Info) 

på det som en morsom sak. 

Det tok imidlertid ikke lang tid før Syversen 

begynte å vurdere henvendelsene seriøst. Selv om 

han nå innrømmer at han trolig vil stille, holder han 

kortene tett inn til brystet. Professoren vil ikke si 

noe om hva han ønsker å fokusere på hvis han stiller 

som kandidat. Til og med verv ved siden av jobben 

vil han ikke uttale seg om. 

– Da er vi inne på valgkamp, og det vil jeg ikke 

ut med. Først når man er kandidat kan man gå ut 

med slike opplysninger, mener Tore Syversen. 

Ikke Austgulen 

I forrige nummer av Under Dusken var prorektor 

Kathrine Skretting og dekanus ved Fakultet for 

fysikk, informatikk og matematikk, Eivind Hiis 

Hauge, de første kandidatene som kom ut av skapet. 

Nå blir det trolig tre kandidater som kjemper frem 

til valgdagen 5. november. Det synes Kathrine 

Skretting bare er positivt. 

– Det er bra at vi er mange kandidater, for da 

får vi bedre diskusjoner, sier Skretting. 

Det har også vært spekulert i om Rigmor 

Austgulen, professor ved Institutt for kreftforskning 

og molekylærbiologi, kom til å stille som kandidat. 

Den tidligere prorektoren har nettopp kommet 

tilbake fra et forskningsopphold i USA, og gjør det 

klart at hun ikke stiller. 

– Jeg har fått forskningsfeber, og vil vie meg til 

dette framover. Dessuten har jeg allerede bundet 

meg opp til flere prosjekter. En annen stilling er 

VIL FORSKE: 

Mange trodde at 

tidligere prorektor 

Rigmor Austgulen 

ville stille til valg. 

Men medisinprofessoren 

vil heller 

forske. (Arkivfoto: 

Ståle Eriksen) 

derfor ikke aktuelt, sier Austgulen. Leder av 

valgkomitéen, Gunnar Bovim, er derimot mer 

ordknapp. 

– Hva synes du om at tre kandidater allerede har 

meldt sin interesse? 

– Valgkomiteen er veldig optimistisk når det 

gjelder kandidater til rektorstillinger. Men jeg ønsker 

ikke å kommentere noe utover det. 

12. september vil valgkomiteen offentliggjøre 

navnene på alle kandidatene som skal kjempe om 

å overta rektorstolen etter Emil Spjøtvoll.UD 

FÅR KONKUR- 

RANSE: Rektorkandidat 

Kathrine 

Skretting visste at 

hun måtte kjempe 

mot Eivind Hiis 

Hauge. Nå er hun 

glad for at medisin-professor 

Tore 

Syversen også varsler 

sitt kandidatur. 

(Arkivfoto: 

Christin Hagen) 

FÅR KONKUR- 

RANSE: Rektorkandidat 

Eivind 

Hiis Hauge får 

ytterligere konkurranse 

før 

høstens valg. 

(Arkivfoto: 

Bernt Gran) 

BIJOBB Student og drosjesjåfør Jørgen Løvseth innrømmer at mange 

kolleger kjører altfor mye i helgene. (Foto: Halldor Gjernes) 

Studenter kjører ulovlig 

Studenter som kjører drosje jobber 

skift som kan vare opptil 24 timer i 

strekk. Både LO og Midtnorsk 

Transportarbeiderforbund raser mot 

den ulovlige praksisen. 

AV HANS ØRNES 

ornes@underdusken.no 

Drosjesjåfører bestemmer selv hvor lenge skiftene 

varer. Studenter som sårt trenger pengene 

prioriterer derfor å strekke skiftet så lenge som 

mulig, stikk i strid mot kjøretidsbestemmelser og 

arbeidsmiljølov. 

Student Jørgen Løvseth sper på studielånet ved 

å kjøre drosje annenhver helg. Arbeidstiden 

bestemmer han selv, men han arbeider som 

regel fra fem om ettermiddagen til firetiden om 

morgenen. 

– Jeg vet om flere studenter som kjører svært 

lange skift. På ekstra travle dager har det også 

hendt at jeg har gjort det selv, men det prøver 

jeg å unngå, sier Jørgen Løvseth. Han tror 

drosjesjåførene greit regulerer dette selv. 

– Folk gir seg som regel når de merker at de 

blir trøtte. 

Må jobbe mye 

Svein Refnes er tillitsmann for Drosjegruppa i 

TrønderTaxi. Han erkjenner at dette er utbredt 

praksis også blant sjåfører som er fast ansatt. 

Refsnes mener Stortinget må ta mye av skylden. 

De har utstedt flere drosjeløyver enn det veksten 

i markedet tilsier og legger også mye av føringene 

for prisene. 

– Det er en kjennsgjerning at drosjesjåfører 

jobber lengre enn arbeidsmiljøloven tilsier. Men 

med det prisnivået som er i dag, så må vi jobbe 

mye for i det hele tatt å tjene penger, sier Refnes. 

Han mener også at muligheten til å regulere 

skiftet selv bidrar til at flere studenter har 

drosjekjøring som bijobb. 

– Det er klart at hvis man trenger penger på 

mandag, så kan man kjøre som faen fredag, 

lørdag og søndag. Da sitter man igjen med en 

pen inntekt når helga er over, sier Refnes. 

I strid med arbeidsmiljøloven 

Drosjesjåfører i Trondheim er organisert i 

Midtnorsk Transportarbeiderforbund. De lange 

skiftene er lite populære hos forretningsfører Siv 

Svanem. 

– Dette er helt klart i strid med 

arbeidsmiljøloven! Vi har svært strenge føringer 

på hvordan dette gjøres, opplyser Svanem. 

Hun viser også til at det er vanskeligere å 

kontrollere at studentene overholder 

bestemmelsene. 

– De leverer ikke timelister på samme måte 

som de fast ansatte, og det gjør det vanskeligere 

for oss, avslutter Svanem, som understreker at 

hun vil se nærmere på saken.UD 

nytt fra provinsen 

Farvel til lesesaler og kantine i Tromsø 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet vil 

gjøre lesesaler om til kontorer. Kantina kan bli 

lesesal. 

– De tar det lille studentene har igjen, raser 

studentrådsleder Torleif Vaage og Espen Tangen. 

Forslaget er beskrevet i et notat fra fakultetsdirektør 

på Det matematisk-naturvitenskapelige 

fakultet (Mat-Nat), Ola Marius Johnsen. Det er 

Institutt for matematikk og statistikk, Institutt 

for informatikk og IT-avdelinga som har signalisert 

at de ønsker flere kontorer til ansatte, 

hovedfagsstudenter og stipendiater. 

Utropia 

Boligkø og tomme hybler i Oslo 

Selv med 1700 studenter i boligkø må studenter 

som ønsker å flytte ut fra Studentsamskipnadens 

hybler vente to måneder med å flytte ut. 

– SiO sier de gjør alt i sin makt for å få ned 

boligkøen, men det gjør de ikke, sier 

informatikkstudentene Simon Haugsten Hansen 

(24) og Erik Dahle (24). De sitter nå på hver sin 

studenthybel på Fjellbirkeland studenby, men har 

allerede flyttet inn i et privat kollektiv i sentrum. 

Derfor ønsket informatikkstudentene å kvitte seg 

med hyblene de leier av Studentsamskipnaden i 

Oslo (SiO), slik at nye studenter kan flytte inn i dem. 

– Det gikk ikke. Vi må betale full husleie til 15. 

september uansett om vi gir fra oss nøkkelen til 

SiO eller ikke, sier Dahle. 

Universitas 

Risikabel nettsatsing 

Det nye nettstedet til Samskipnaden lanseres nå 

med en prislapp på 5,4 millioner kroner. 

Netteksperter er skeptiske til satsningen. 

Nettstedet Student.no er et samarbeidsprosjekt 

mellom de 25 studentsamskipnadene i Norge, og 

skal tilby studentnyheter, informasjon fra 

samskipnadene, epost–tjenester og diskusjonsforum. 

– Jeg håper ikke inntjeningsbehovet til det nye 

studentstedet er veldig stort, sier fagredaktør i 

avisen Computerworld Christian Jahr. Han er 

skeptisk til samskipnadenes nettsatsning. 

– Nettportaler og nettsteder sliter generelt 

med å tjene penger. Selv om alle trodde på en 

vekst, er det nå et fall i annonse– og 

sponsormarkedet på nettet, sier Jahr. 

Universitas 

Billig buss i Bergen 

I løpet av høsten kan det bli enda billigere for 

studentene i Bergen å kjøre buss. Høyre foreslår 

å øke rabatten frå 25 til 35 prosent i tillegg til at 

de ønsker å utvide ordningen til å gjelde hele 

Hordaland. 

Saken vil i dag bli tatt opp i komiteen for miljø 

-og samferdsel i fylkeskommunen. 

– Vi har stor tro på at forslaget vårt får flertall 

i komiteen, sier Høyrerepresentantene Roger 

Isaksen og Erna Solberg. 

Studvest

EKSPRESSBUSSEN 

BERGEN-TRONDHEIM 

På veien 24 timer i døgnet 

Dag- og nattavganger 

Hver dag - hele året 

Høy komfort 

Plassgaranti 

Gode rabatter; 

Student 25% 

Kundekort 33% 

Trafikanten Midt-Norge AS 

p 177 / 73 88 39 00 

NOR-WAY Kundesenter 

p 820 54 300 (kr. 5,04) 

www.bergen-trondheim.no 

 

 

 

 

 

Gir hybelverten din pokker i hva 

du ligger på? Det gjør ikke vi. 

En skjønn seng er like 

viktig som en bra 

datamaskin 

STUDENTTILBUD.... Unn deg det beste – en original 

VONDT I RYGGEN? 

Problemer med å velge madrass? 

Her er vi! 

Vår DATA-SENG 

hjelper deg å velge riktig 

hardhet på madrassen. 

Stikk innom for en test 

på vår dataseng. 

80, 90 x 200 Nå 1.995,- 

105 x 200 Nå 2.595,- 

120 x 200 Nå 2.895,- 

140 x 200 Nå 3.995,- 

160 x 200 NÅ 4.695,- 

Alle madrasser inkl. 5 cm vaskbar overmadrass 

OLYMPIC BONELL 

fjærmadrass 

75 x 200 Nå 990,- 

90 x 200 Nå 1.190,- 

120 x 200 Nå 1.690,- 

Fjordgata 70 

7010 Trondheim 

Telefon 73 52 01 11 

 

Ribbet til skinnet 

Nå tilbyr Velferdstinget 

studentene fire ulike 

forsikringstyper. Det er 

gode nyheter for Hans 

Holmefjord, som ble 

frastjålet eiendeler for 

titusenvis av kroner . 



Vel fremme i Trondheim var Hans 

Holmefjord sliten etter en lang kjøretur 

fra Bergen. Derfor lot han like gjerne 

bagasjen stå i bilen over natta. Men 

dagen etter var det et mindre hyggelig 

syn som møtte studenten. Bilen var 

borte, og det var også utstyret inni som 

tilsammen utgjorde en verdi på 

titusenvis av kroner. 

– I tillegg til klær og utstyr jeg 

hadde med hjem fra ferien var det 

dykkerutstyr, snowboard og surfebrett 

i bilen, forteller 25-åringen. 

Politiet fant bilen hans i Heimdal 

etter en uke, men mesteparten av 

eiendelene er borte. Det eneste han 

har fått igjen er et klatretau og en 

harpun. - Det hjelper ikke så mye, men 

det er da bedre enn ingenting, smiler 

han. 

Hans har reiseforsikring, men i 

beste fall kan han få tilbake 20 000 

kroner. 

– Selv om jeg får full forsikring 

taper jeg fortsatt veldig mye penger, 

sukker Holmefjord. 

Likevel er han glad for at han er 

forsikret. Hvis ikke kunne 

produktutvikling-studenten risikert å 

sitte tomhendt igjen etter tyveriet. 

Fra 1. juli i år kunne Velferdstingets 

leder Roger Færestrand Beite smile 

bredt etter å ha fått gjennom 

studentforsikring. 

– Men jeg frykter at studentene ikke 

innser behovet for å forsikre seg, sier 

Beite. Hans Holmefjord er allerede 

forsikret hos et annet selskap, men 

vurderer å bytte over til Velferdstingets 

studentforsikring etter hvert. 

– Har du alltid sørget for å ha 

forsikring? 

– Egentlig ikke. Jeg har ikke 

innboforsikring engang. Tanken på at 

noen skal bryte seg inn i huset ditt 

virker uvirkelig. Det skjer ikke meg, 

tenker jeg. 

Velferdstinget tilbyr studentene 

reise-, studieavbrudd-, ulykke- og 

barneulykkesforsikring. 

– Men hvorfor har dere ikke 

innboforsikring? 

– Jeg har inntrykk av at studenter 

opp til 23 eller 26 som regel er forsikret 

sammen med foreldrene sine. Men 

hvis vi føler at det er behov for det, 

har vi mulighet til å innføre 

innboforsikring, også, sier Roger 

Færestrand Beite, som oppfordrer alle 

studenter til å benytte seg av tilbudet.UD 

UHELDIG: For tre uker siden opplevde Hans Holmefjord enhver students skrekk. Han 

mener Velferdstingets studentforsikring er et bra tiltak. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) 

FAKTASTUDENTENTENES FORSIKRINGSTILBUD 

Forsikringstilbudet er et resultat av et 

samarbeid mellom Velferdstinget, studentene 

selv og Studentsamskipnaden i Trondheim. 

Fra 1. juli i år fikk studentene følgende tilbud: 

Studieavbruddsforsikring 

Gir økonomisk kompensasjon til de som får 

en lang sykdomsperiode under studiet. Blir 

man syk i mer enn seks uker og i tillegg ikke 

klarer å gjennomføre eksamen, får man 

utbetalt forsikringspremien på 20 000 

kroner. 

Reiseforsikring 

Gjelder på reiser i hele verden, men kun 

inntil 35 dager sammenhengende per reise. 

Forsikringen gjelder også på reise mellom 

hjem og skole. Avbestillingsforsikring kan 

kjøpes i tillegg. 

Ulykkesforsikring 

Denne gir erstatning hvis du som forsikret 

blir livsvarig medisinsk invalid etter en 

ulykke. Skadeerstatningen varierer med 

invaliditetsgraden, begrenset oppad til valgt 

forsikringssum. 

Barneulykkesforsikring 

En helårs ulykkesforsikring som, avhengig 

av valgt forsikringssum, gir inntil en million 

kroner i erstatning dersom barnet skulle bli 

livsvarig medisinsk invalid etter en ulykke. 

Nyheter 

15

0 % rente 

Lei av urettferdig urettferdig studentpolitikk? 

studentpolitikk? 

Vil du ha: 

– rentefritt rentefritt studielån? studielån? 

– 40 % stipendandel? 

stipendandel? 

– bedre bedre reisestøtteordning reisestøtteordning for studenter studenter i utlandet? utlandet? 

– flere studentboliger studentboliger og studentbarnehager? 

studentbarnehager? 

Senterpartiet Senterpartiet har den beste beste politikken politikken for studentene 

studentene 

www.senterpartiet.no 

www.senterpartiet.no 

Alle ble eksperter 

Strykprosenten går ned i 

psykologi og opp i 

matematikk. Og ingen strøk 

i Eksperter i team. 

AV GØRIL FORBORD 

gorilf@underdusken.no 

Fremdeles stryker to av fem i engelsk 

språk, en av ti i visuell kommunikasjon 

og tett oppunder fire prosent i 

programmering. Mens datafagene på 

sivilingeniørutdanningen utmerker seg 

med under fem prosent stryk, må 

godt over 20 prosent av informatikkstudentene 

belage seg på å ta eksamen 

om igjen. Noen forandringer er det 

likevel mulig å spore. Strykprosenten 

har gått ned og gjennomsnittskarakteren 

har bedret seg på 

flere av psykologifagene. Førsteamanunesis 

i organisasjonspsykologi, 

Kjell Nytrø, tror det har mye med 

eksamensoppgavene å gjøre. 

– Dersom oppgavene er knyttet til 

de delene av pensum som blir forelest, 

får dette ofte et positivt utslag på 

eksamensresultatene, sier Nytrø. 

Han mener at en annen forklaring 

kan være at faglærer tipser studentene 

om hva de bør lese ekstra nøye. 

– På sikt vil det virke negativt inn 

på faglærerens omdømme. I tillegg vil 

det være en bjørnetjeneste med tanke 

på å sikre et bredt kunnskapstilfang 

for studentene, uttyper Nytrø. 

En av tre stryker 

Tendensen er en annen på matematikk 

2, som er obligatorisk for alle siv.ing.- 

NEWS 

IN 

BRIEF 

studenter. I fjor strøk en av fire, mens 

på vårens sensur strøk over en av tre. 

Gjennomsnittskarakter var sørgelige 

3,04. Førsteamanuensis og faglærer, 

Harald Hanche-Olsen, 

mener at en forklaring er 

vanskelig å finne, men ser 

det i sammenheng med at 

matematikk 1-karakterene 

fra før jul var dårligere enn 

vanlig. 

– Vi har valgt å se det 

positive i det. For første 

gang er karakterene i 

matematikk 2 bedre enn i 

matematikk 1. Det viser at 

det i alle fall gikk riktig vei 

med studentene, sier han. 

Han vil heller ikke 

skylde på eksamensoppgavene. 

– Vi la et stort arbeid i 

at eksamen skulle være 

entydig og presis. Oppgavene 

var stort sett i 

samme sjanger som i fjor, 

forklarer Hanche-Olsen. 

Best i klassen 

Et fag som utmerker seg er 

Eksperter i team. Ingen av 

de 769 som tok faget strøk 

o g 

gjennomsnittskarakteren 

var 1,75. 

– Som de fleste andre 

prosjektfag er det veldig 

vanskelig å stryke i Eksperter 

i team, sier faglærer 

Turid Rustad. Hun fremhever 

at oppgaven løses 

Competing for the Rectorship 

Professor Tore Syversen is challenging 

Kathrine Skretting and Eivind Hiis Hauge in 

their bids for succeeding Emil Spjøtvoll as 

Rector of NTNU. Syversen, a Medicine 

professor, confirms his ambitions, but wants 

to find a prorector candidate before he 

finally decides to head for rectorship. Until 

then Syversen is silent about his plans for 

NTNU. 

Kathrine Skretting, though, is happy to 

get another competitor. «Various 

candidates leads to interesting discussions», 

says Skretting, professor in Film and Media 

studies. 

sammen med andre og at man 

definerer problemstillingene selv, som 

noen av grunnene til at det er slik. 

– Oppgavene var i mange tilfeller 

6% ex.phil modul 2, 2.71 

10% 

20% ex.phil modul 1, 2.81 

11% visuell kommunikasjon, 2.64 

1.89% kommunikasjon 2.2 

13% matte 3, 2.68 

17% stistikk, 2.84 

4% programmering 2.2 

1% systemutvikling, 2.07 

3% datamodelering, 2.43 

20% 

30% 

35% matte 2, 3.04 

29% personalpsykologi, 2.61 

14% generell psykologi. 2.75 

0% eksperter i team, 1.75 

16% nyere historie, 2.82 

16% medisin 1B 

24% etikk, 2.91 

23% database teknikk, 2.84 

25% systemering, 2.94 

4% fluidmekanikk, 2.2 

18% fysikk 4007, 2.57 

24% kjemi. 2.59 

Mercury Rev heading for Trondheim 

Mercury Rev and Håkan Hellstrøm are some 

of the big names during UKA in October. 

The Norwegian duo Xploding Plastix will 

also play, and as far as Under Dusken knows, 

Ash and Coldplay may also show up as a part 

of the programme. 

The programme of UKA will not be 

released until September 17th. Until then, 

head of booking will keep trying to get 

international hot-shots to Trondheim. 

The radio channel NRK Petre and UKA 

will possibly cooperate during the festival. 

Atle Bredal, from NRK Petre, hopes to 

broadcast live from some of the concerts 

40% 

knyttet opp mot bedrifter. Det hjalp 

sikkert på motivasjonen at det var 

noen som var interessert i resultatet, 

avslutter Rustad.UD 

41% engelsk språk, 2.77 

STRYKPROSENT: Tabellen viser strykprosent og snittkarakter ved noen utvalgte fag ved NTNU. 

(Kilde: Eksamenskontoret/NTNU) 

50% 

57% midtøstens religion, 2.79 

60% 

during UKA. NRK Petre and UKArepresentatives 

will have further meetings 

this week. 

More expensiv to work out for students 

It’s getting more expensive to exercise for 

students in Trondheim. The NTNUI 

membership card increases from 400 to 500 

kroner for a year, due to heavy investments 

and some damage on the exercise 

equipment. The Head of welfare, Suzette 

Paasche, promises that this will be the last 

prize increase in a long time. 

Nyheter 

17

Leo Burnett RRA13

Bygdegutten representerer 

på mange måter en mislykket 

maskulinitet. De blir framstilt 

som tapere både på 

arbeidsmarkedet og i kjærlighetslivet. 

Linda Marie Bye skriver doktorgradsavhandling 

om 

bygdegutten og hans maskulinitet. 

AV OVE STAPNES 


Han har det slett ikke lett der ute, 

bygdegutten. Media trår ham dypt ned 

i søla. Campingliv, Harry-kåringer. Skit 

bak negla, drit i trynet. Sjekkekurs og 

Wunderbaum. Sjelden forsøker den 

fåmælte bygdegutten å ta igjen på 

angrepene. Et lett offer. 

Stipendiat Linda Bye ved Geografisk 

institutt begynte i vår et 

doktorgradsstudium med arbeidstittelen 

«Bygdegutters forhandlinger om og 

utforming av en maskulin identitet». 

Målet er å belyse hvordan gutter på 

bygda lever sine liv. 

På jakt 

– Oppfatningen er gjerne at jentene 

rømmer bygda for å slippe unna de 

trege, klossete mannfolkene. Men er det 

bare bygdejentene som opplever det 

tradisjonelle kjønnsrollemønsteret på 

bygdene som problematisk? Bye er 

nysgjerrig på om den rådende 

maskuliniteten i bygde-Norge er i ferd 

med å skvise både kvinner og menn 

bort fra bygda. Og i hvor stor grad 

bygda gir rom for andre måter å være 

20 Nyheter 

BYGDEGUTTFORSKER: 

Linda Marie Bye ved 

Geografisk institutt 

skriver doktoravhandling 

om 

bygdegutter. (Foto: Fride 

Haram Klykken) 

Gutt på landet 

mann på. Som en del av studiet skal 

derfor hun gjøre et stykke feltarbeid. 

Og med felt menes felt. 

– Jeg skal være med noen gutter på 

reinjakt i Reinsfjellet. Der skal jeg i 

hovedsak observere reinsjakta for 

bedre å forstå jaktkonteksten. Deretter 

drar jeg til Nord-Trøndelag hvor jeg skal 

intervjue med bygdegutter i alderen 18- 

35 år. 

Om menn som menn 

I sin avhandling ønsker Linda Marie 

Bye å studere bygdegutter som kjønn. 

Samtidig vil hun vise det landlige som 

noe mer enn landbrukssektoren. Hun 

vil derfor prøve å si noe om eventuelle 

endringer og variasjoner i den 

rurale/bondske maskuliniteten og 

hvordan det er å være ung mann i 

bygde-Norge. 

– Motivasjonene for å forske på 

bygdegutter er å forske på menn som 

menn. Jeg ønsker å sette søkelyset på 

en gruppe menn som i liten grad har 

blitt belyst innenfor både 

mannsforskningen og 

bygdeforskningen. 

Mannsforskningen har stort sett 

studert menn innenfor tema som «vold 

og misbruk», «sport og media», samt 

fedres rettigheter og omsorg. De rurale 

studiene har i hovedsak har vært opptatt 

av landbruket og landbrukssektoren, 

uten egentlig å være opptatt av den 

mannlige bonden som kjønn, mener 

Bye. 

– Ikke sitt på gjerdet 

– Synes du bygdegutten blir urettferdig 

framstilt i media? 

– Det er klart at medias presentasjon 

av bygdegutten er veldig stereotyp. 

Bygdegutten skal liksom være 

EN BONDES LIV ER HARDT: Mannen i bygde-Norge er et kjent og kjært offer for det 

urbaniserte medias spit og spikk. ((Illustrasjon: Christian Hartmann) 

interessert i jakt, fiske og motor. Det 

gis i liten grad rom for andre måter å 

være maskulin på i bygde-Norge. 

Problemet med medias presentasjon av 

bygdegutten slik jeg ser det, er at 

bygdegutten selv sjelden får komme til 

orde. Han får i liten grad vist hvem han 

er. 

Bye mener mediene gjerne lager 

«bygda er best/verst» programmer. Dette 

er programmer som representerer 

ytterpunktene og som bidrar til å 

opprettholde distansen mellom bygda 

og byen. 

– Hvordan kan bygdegutten komme 

seg ut av dette uføret? 

– Bygdegutter må i større grad tørre 

å vise hvem de egentlig er. De må ikke 

sitte på gjerdet. De må tørre å vise at 

bygdegutter kan være maskuline på 

mange og andre måter. Det kan kanskje 

også være en ide å vise at det faktisk 

ikke er så stor forskjell på by og land 

som det mange later til å tro.UD 

Dyrere å trene 

NTNUI øker prisene, men er 

fortsatt billigst i landet. 

AV ERLEND LANGELAND HAUGEN 

erlend@underdusken.no 

Nå koster halvårskort 300 kroner og 

helårskort 500 kroner. Studenter fra 

andre læresteder enn NTNU må 

riktignok ut med litt mer. Før sommeren 

var prisene henholdsvis 250 og 400 

kroner. Studentsamskipnaden i 

Trondheim og NTNUI deler på 

inntektene fra treningsavgiften. Men 

NTNUI har ikke økt sin medlemsavgift, 

det er Samskipnaden som står bak 

økningen. 

– Studentene har trent mer og 

hardere enn vi forventet. Pengene går 

til vedlikehold og kjøp av utstyr, sier 

personaldirektør i Samskipnaden, 

Snorre Gabrielsen. 

– Prosentvis er økningen en del, 

men i kroner er det jo ikke så mye. Og 

alt går tilbake til studentene i form av 

et bedre treningstilbud. 

– Ikke flere økninger 

Det er bare tre år siden prisen for 

helårskort hoppet fra 250 til 400 kroner. 

Da var det på grunn av det nye 

idrettsbygget på Dragvoll. Velferds- 

direktør i Samskipnaden, Suzette 

Paasche, forsikrer at treningsnarkomane 

studenter ikke trenger å frykte flere 

økninger i årene som kommer. 

– Jeg kjenner ikke til noe som tilsier 

at vi skal sette opp prisene fremover, 

fastholder hun. 

Paasche understreker at prisene 

reguleres av Driftsstyret for idrettsbyggene, 

der det sitter studenter og 

medlemmer av NTNUI, og legger til at 

det var full enighet om årets økning. 

– Da vi økte avgiften i 1998 hadde 

vi nemlig ikke noe erfaringsgrunnlag 

for å vite hvor mye vi trengte. Det var 

vist seg at det anslaget var noe lite, 

derfor kommer denne økningen. Men 

vi er, og skal fortsette å være, det 

billigste treningstilbudet i landet. 

Utvidelse på Gløshaugen 

Velferdsdirektøren forteller også at det 

foreligger planer om å utvide tilbudet 

ved Gløshaugen. Idrettsbygget på 

Gløshaugen eies imidlertid av NTNU - 

Samskipnaden bare leier lokalene. 

Derfor tror ikke Paasche at et eventuelt 

tilbygg vil koste studentene noe. 

– Arkitekten har forprosjektert et 

forslag, som nå skal prisvurderes. Siden 

NTNU eier bygget håper vi de tar 

kostnadene for en eventuell utvidelse, 

sier Paasche.UD 

DYRERE: Det blir dyrere å trene i idrettsbyggene, men fortsatt er prisen lavere enn 

hos NTNUIs konkurrenter: 500 kroner i året. (Arkivfoto: Kim Nygård) 

.no 

Studenthybler 

Student.no gir deg oversikt over alle studentboliger 

der du studerer. På boligtorget kan du legge inn en 

søknad, på akkurat den hybelen du er på jakt 

etter – uansett om det er student- eller privatbolig. 

Student.no er lokal kunnskap og nasjonale 

nyheter – for studenter. 

Nyheter 

21

MITT 

FORSKNINGS 

PROSJEKT 

Navn: Kristian Gjøsteen 

Stilling: Stipendiat ved Institutt for 

matematiske fag, NTNU 

Alder: 25 år 

Utdannelse: Sivilingeniør i Industriell 

matematikk, NTNU 

– Hva forsker du på? 

– «Elliptiske kurver og kryptografi» 

heter prosjektet mitt. 

– Dette må forklares nærmere. 

Hva er egentlig kryptografi? 

– Kryptografi brukes til å skjule 

informasjon man ønsker å sende til 

andre. Mest brukt er offentlig nøkkelkryptografi, 

som muliggjør at to 

personer kan utveksle hemmeligheter 

selv om andre hører på. Bare de som har 

de riktige nøklene kan lese 

hemmelighetene. Krypteringsteknikker 

som er oftest i bruk i dag heter RSA og 

DSA. Disse baserer seg på at det er svært 

vanskelig å faktorisere store tall hvis 

man ikke har de riktige nøklene. 

– Og hvor kommer de elliptiske 

kurvene inn? 

– For å lese en kryptert melding må 

man løse et såkalt diskret 

logaritmeproblem. På en elliptisk kurve 

er det mye vanskeligere å løse dette 

problemet, enn for eksempel for RSAkryptering. 

– Og det betyr at... 

– Hvis man bruker elliptiske kurver 

kan man bruke kortere nøkler og ha 

den samme sikkerheten som for lengre 

RSA-nøkler. 

– Hva kan dette brukes til? 

– Dette passer bra for smartkort, fordi 

nøklene ikke krever like stor 

lagringsplass som tradisjonelle nøkler. 

Dessuten er mange opptatt av å ha 

alternativer til annen kryptografi. 

– Hvordan er en vanlig dag for en 

forsker? 

– Noe tid går med til undervisning. 

Jeg bruker også mye tid på å lese 

relevante artikler. Mye tid går også med 

til programmering. Ellers gjelder det å 

få oversikt over feltet og finne ut noe 

lurt! 

– Hvorfor valgte du å begynne 

med dette? 

– Jeg syns det hørtes spennende ut å 

lære om algebra og kryptografi. 

– Hva kunne du tenke deg å gjøre 

i framtida? 

– Jeg kommer nok til å jobbe innen 

feltet kryptografi og datasikkerhet. Det 

er stort behov for personer med 

kunnskap om disse emnene. 

22 Nyheter 

Av Hans Ørnes 

Nedlesset av studenter 

Kurset Medisin for ikke-medisinere 

sprenger alle grenser på popularitetsskalaen. 

Sivilingeniørstudenter vil 

tydeligvis lære mer om kroppen sin. 

AV OVE STAPNES 


Med nesten fire ganger flere søkere enn 

studieplasser blir faglærer Stig Slørdahl nødt til å 

avvise mange håpefulle. 

– Studieretningene Biofysikk og Medisinsk 

kybernetikk har kurset som obligatorisk ikketeknisk 

fag, og de blir derfor prioritert. Videre prøver 

vi å presse inn doktorgradsstudenter med ikkemedisinsk 

bakgrunn som har oppgaver relatert til 

medisin. Utover dette er det ingen prioriteringer, 

sier Slørdahl. 

Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk, 

som kurset hører under, har nå gitt tilbud til 55 

studenter, langt færre enn de rundt 200 som har 

søkt. I fjor måtte Slørdahl si nei til 20, men 

jungeltelegrafen har trommet kraftig siden da. 

– Det var opprinnelig plass til 42, begrenset 

oppad av klasserom som rommer 50 stykker. 

Dessuten begrenser antall tilgjengelige studenter 

som fungerer som veiledere, tallet på deltakere. Vi 

har mottatt søknader fra de fleste fakultetene på 

Gløshaugen, og en god del fra andre studieretninger 

ved NTNU. Alt fra studenter ved maskin til teknisk 

matematikk har søkt, så det er en bred interesse 

for medisin der oppe, sier Slørdahl. 

Medisin for nesten-medisinere 

At kurset har et rykte for å ha greie eksamener, 

krever lite forhåndskunnskaper, og i tillegg gir 

karakteren bestått/ikke-bestått, har nok skylden for 

en del av populariteten. Mange gløsere har dessuten 

opprinnelig hatt medisin som sitt førstevalg, noe 

knallharde karakterkrav satte en stopper for. Da er 

det kanskje greit å få et innblikk i hva man gikk 

glipp av? Slørdahl ser slett ikke bort fra det. 

– Jeg håper, og velger å tro, at kurset ikke er så 

veldig lett at det er hovedårsaken til søknadsmengden. 

Kurset gir jo en åpning for medisin, og 

OVERVELDENDE INTERESSE: Førsteamanuensis Stig A. 

Slørdahl er svært fornøyd med søkermengden til kurset 

Medisin for ikke-medisinere, men synes det er synd at 

mange ikke får plass. (Foto: Fride Haram Klykken) 

det er mange stillinger for sivilingeniører innen 

forskning og medisinsk teknikk. Ved vårt institutt 

jobber for eksempel en del ved disse feltene, 

forteller førsteamanuensis Slørdahl. 

Øvingsopplegg som stimulerer 

Lasse Løvstakken studerer medisinsk kybernetikk, 

og hadde kurset som obligatorisk fag i fjor. Han er 

full av lovord om kurset, som har en litt alternativ 

læringsmodell enn hva sivilingeniørstudenter ellers 

er vant med. 

– Medisin bruker mye Problembasert Læring 

(PBL) i undervisningen. I PBL-gruppene fikk vi en 

case med en pasient, der oppgaven kan være å stille 

diagnose ut fra symptomer. Medisinstudenter er med 

som veiledere, og dette øvingsopplegget stimulerer 

til inntak av stoffet på en annen måte enn hva 

vanlige øvinger gjør, forteller Lasse, som ser for seg 

en framtidig arbeidsplass innen medisinsk 

forskning.UD 

Mindre innflytelse Professoralt opprør 

Kollegierådet ved NTNU har vedtatt å øke antall 

eksterne medlemmer i Kollegiet fra to til fire. Dermed 

blir de andre gruppene redusert med tilsvarende. 

Antall medlemmer reduseres fra 13 til 11. 

Viteskapelige ansatte hadde seks Kollegierepresentanter 

og får nå fire, inkludert rektor og 

prorektor. Teknisk administrative har i dag to 

representanter, men blir redusert til en. Studentene 

får en mindre representant enn det de har i dag, og 

ender opp med to. Medlemmene i Kollegiet skal også 

få bedre betalt, men dette gjelder ikke 

studentrepresentantene, skriver Universitetsavisa.UD 

137 professorer har skrevet under et opprop der de 

ber NTNU-styret utsette omorganiseringsprosessen av 

fakultetene. Alle professorene tilhører sivilingeniørutdanningen, 

som vil bli mest berørt av omorganiseringen. 

– Rektor og universitetsdirektøren har fått så tydelige 

signaler på skepsis og kritikk fra Gløshaugen at det er 

helt utrolig at det ikke er tatt til følge, sier initiativtaker 

Bjørn Skallerud til Adresseavisen. 

Rektor Emil Spjøtvoll er ikke enig i at de berørte 

ikke er hørt. 

– Lederne for fakultetene har vært med hele tiden 

og forslagene har vært ute til høring, sier Spjøtvoll. UD 

AFRIKA-MØTE KREMMERKURS 

Gründerkurs på Gløs 

Kreativ? Innovativ? Da kan det være 

lurt å lære seg å skrive en 

forretningsplan. 



For andre år på rad tilbyr Start NTNU studenter 

kurset [Idé/Start] - «lær å skrive en forretningsplan». 

Kursleder Gisle Østereng forteller at 

deltagerne får spesielle case-oppgaver å bryne 

seg på. 

– De skal blant annet få lage en forretningsplan 

for å starte en bedrift i Verdal og Kina, sier 

han. 

Ind.øk.-studenten ønsker alle velkommen til 

kurset, som i fjor ikke overraskende ble dominert 

av Gløshaugen-studenter. Nå oppfordrer han 

dragvollere og andre studenter til å møte opp 

11. september. 

– Det kommer også konsulenter som skal 

fortelle deltakerne hvordan en forretningsplan 

skal se ut. Dessuten får de med egne forretningsideer 

hjelp til å videreutvikle disse, opplyser 

Østereng. Kurset er tredelt og går over fire 

kvelder. På disse kveldene vil også kreativitet 

stå i fokus. En idéastronaut kommer og forklarer 

hvordan man bør tenke kreativt og komme opp 

med gode forretningsidéer. Det kommer også 

profesjonelle investorer som vil fortelle om hva 

de ser etter i en forretningsplan. 

Hvis dette høres ut som noe for deg, meld 

deg på via nettsidene www.start.ntnu.no/is.UD 

Afrika – Heart of Darkness 

Afrika er tema på Samfundets første 

Etnisk Aften-møte lørdag 1. 

september. Målet er å gi Storsalens 

gjester et mer nyansert bilde av 

jordens eldste kontinent. 



– Vi skal prøve å se Afrika gjennom Afrikas øyne, 

sier Hallstein Havåg. Nestlederen i Styret på 

Samfundet skal sammen med Helse uten grenser 

(HUG) arrangere lørdagsmøte om Afrika. Målet 

er å få et nyansert og moderne syn på 

verdensdelen. 

– Tror dere det lar seg gjøre på to timer? 

– Vi håper det. Dette skal være to timer der 

vi viser sider av verdensdelen som ikke kommer 

så godt frem i media. Dessuten er det bra 

innledere, sier Havåg. 

Innlederne er Barth Niawa, grunnlegger av 

Center for Afrikansk Kulturformidlig, og Halle 

Jørn Hanssen, som er tidligere NRK-korrespondent 

i Afrika og Generalsekretær i Norsk 

Folkehjelp. 

Nytt konsept 

«Snille, rare Bongo fra Kongo som danser og ler 

eller den naive negeren og barbaren er dypt 

rotfesta. Det må mer til enn litt penger til 

bankkonto 100 for å få bukt med den holdningen», 

står det på Samfundets nettsider om møtet. 

Hallstein Havåg mener det ligger i konseptet at 

de skal se på Afrika med nye briller. 

GRÜNDER: Gisle Østereng håper både Dragvollog 

Gløshaugen-studenter vil lære seg å skrive 

forretningsplan. (Foto: Fride Haram Klykken) 

– Mange har et bestemt inntrykk av kontinentet 

og dets innbyggere, men det er få som vet 

hvordan det egentlig er. Vi skal blant annet se 

på hvordan afrikanerne ser på seg selv, sier 24åringen. 

Afrika-møtet går under det nye konseptet 

Etnisk Aften. Dette skal arrangeres en gang i 

semesteret, og Havåg er spent på oppmøtet. 

– For å få en større helhet har vi tett samarbeid 

med Lørdagskomiteen. Etter møtet i storsalen vil 

det bli afrodisco og dekorasjoner og bilder fra 

Afrika. Når du går ut av møtet skal du ikke være 

ferdig med temaet, det skal stadig være ting på 

Huset som minner deg om møtet, avslutter 

Hallstein Havåg.UD 

SPENT: Hallstein Havåg håper på stor 

oppslutning på Samfundets temamøte om 

Afrika. (Foto: Halldor Gjernes) 

30.08 

31.08 

01.09 

07.09 

08.09 

10.09 

aktivistkalenderen 

Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under 

Dusken hjelper deg til de riktige stedene: 

Gjesteforelesning om energi og 

miljøkonsekvenser Hvilke muligheter 

har Norge for å bringe utslippene av 

klimagasser under kontroll? I dag drøftes 

FNs klimapanels tredje utredning om 

kunnskapsstatus om klimaendringer. 

Gjesteforeleser er Aasbjørn Aaheim fra 

CICERO. Gløshaugen/Kjelhuset/Kjel 4 kl 

1215 til 1400 

Valgflesk på TØH Høyres Per Kristian 

Foss og Børge Brende besøker i dag 

Trondheim Økonomiske Høyskole (TØH) 

på Moholt i Trondheim. Dette er et ledd 

i Høyres valgkamp, og Høyres 

Studenterforbund i Trondheim står som 

arrangør. Åpent for alle. TØH kl 1130 

Lørdagsmøte: Africa - Heart of 

Darkness På dette møtet diskuteres 

jordens eldste kontinent. Møt opp og 

prøv å se Afrika fra Afrikas synspunkt. 

Innledere er Barth Niawa, grunnlegger 

av Center for Afrikansk Kulturformidlig, 

og Halle Jørn Hanssen, tidligere NRKkorrespondent 

i Afrika og 

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp. 

Samfundet/Storsalen kl 1900 

Forhåndsstem! Siste mulighet til å 

forhåndsstemme til Stortings- og 

Sametingsvalg 2001. Møt opp på posten 

med gyldig legitimasjon, få et valgkort 

og bruk stemmeretten din! 

Lørdagsuniversitetet Hva er farlig i 

grunnen? 40 000 mennesker i Trondheim 

bor på kvikkleire. Hvor farlig er det 

egentlig? Og hvor stor fare er det for 

kvikkleireskred? Foreleser er NTNUprofessor 

Lars Grande, Institutt for 

geoteknikk, NTNU. 

Suhmhuset/Vitenskapsmuseet kl 1100 

Valgvake På tide å oppleve din første 

valgnatt? Har du stemt og har lyst til å 

følge med på hvordan det går med 

partiet ditt på valgdagen? NRK har valgt 

Storsalen som midtpunkt for 

valgnattssendingene fra Trøndelag - vi 

følger opptellingen på storskjerm. Holder 

du ut lenge nok får du kanskje se deg 

selv på TV. Samfundet/Storsalen kl 1900 

Bruk Aktivistkalenderen 

aktivist@underdusken.no til å spre 

informasjon om spennende foredrag, 

møter, seminarer, utstillinger, aksjoner 

eller andre aktuelle aktiviteter. 

Nyheter 

23

NTNU ER LANDETS yngste universitet, 

selv om mange av fagmiljøene har lange 

tradisjoner. Noen vil hevde at det i høst 

er første gang at vi som etablert 

universitet skal velge nytt styre og ny 

faglig ledelse. Etableringsfasen er over, 

vi er inne i en konsolideringsfase og ser 

fremover. Vi som arbeider eller studerer 

ved NTNU, skal nå velge hvilke personer 

som skal gjøre mange av veivalgene på 

våre vegne. I tillegg til endringene innad 

i NTNU, har vi i løpet av siste valgperiode 

hatt ulike nasjonale diskusjoner og 

utredninger som har betydning for 

universitet og høyskoler. Særlig arbeidet 

som munnet ut i Stortingsmelding 27, 

har direkte betydning for universitetenes 

styring og ledelse. Enden på visa ble, 

som vi nå vet, at universitetets øverste 

faglige ledelse (rektor og prorektor) 

skal velges for fire år, mens dekaner og 

instituttledere skal tilsettes på åremål. På 

universitetsnivået skal fortsatt rektor 

lede styret, mens universitetsdirektøren 

skal saksforberede og foreta innstilling 

overfor styret. Styret skal fortsatt ha et 

flertall av tilsatte og studenter, men med 

flere medlemmer utenfra. Om disse 

justeringene vil medføre reelle endringer, 

gjenstår å se. 

HVA SKAL DEN NYE ledelsen bygge 

på? Når et universitet av NTNUs størrelse 

og profil får ny ledelse, betyr ikke det 

at alle kort deles ut på ny, at profil og 

24 Kronikk 

KRONIKK 

Professor Gunnar Bovim leder valgstyret som skal 

organisere de formelle forholdene ved høstens 

universitetsvalg, og sikre selve valggjennomføringen. 

«Det inngår i den akademiske utdanning å ta 

standpunkt og å delta i debatter om viktige 

samfunnsspørsmål. Nå er den beleilige tid», skriver 

Bovim i denne kronikken. 

Det lykkelige valg? 

KLARE TIL KAMP: – På en måte kan man si at den nye ledelsen skal stå på skuldrene til den forrige, 

og derved nå nye mål som man ikke klarte å nå tidligere, skriver Gunnar Bovim. Kathrine Skretting 

og Eivind Hiis Hauge håper begge at de blir den nye rektoren ved NTNU. (Foto: Mathias Molden) 

faglige mål skal klekkes ut helt på nytt 

og at alle ark er blanke. Nei, det er 

naturlig at man bygger på den 

utviklingen som har funnet sted, og at 

man setter nye mål i henhold til dette. 

På samme måten som forskning og 

utdanning bygger på tidligere utvikling, 

skal også universitetsledelse gjøre dette. 

På en måte kan man si at den nye 

ledelsen skal stå på skuldrene til den 

forrige, og derved nå nye mål som man 

ikke klarte å nå tidligere. 

NTNU har vedtatt en faglig strategi 

(«Konstruktiv, kreativ og kritisk»), som 

synes å være godt innarbeidet. Vi står 

overfor nye og store utfordringer i tiden 

«Dersom NTNU skal gjøre seg 

valgordningen verdig, må vi 

ha en høst preget av levende 

debatt om veivalg innen viktige 

universitetspolitiske 

spørsmål.» 

fremover. Vi skal opprettholde og helst 

øke tilgangen på gode studenter ved å 

gjøre oss attraktive som studiested. Dette 

gjør vi ved å satse på bred front, med 

gode tilbud til den enkelte student, slik 

Trondheim er kjent for. Studentene selv 

bidrar i stor grad gjennom å skape 

inkluderende 

studentmiljø, positive 

aktiviteter av faglig 

og sosial karakter og 

ved å utfordre 

kommunen, lærerne, 

forskningsmiljøene 

og NTNU som institusjon.Forskningspotensialet 

ved 

NTNU er sannsynligvis 

vesentlig større 

enn det vi har klart å 

ta ut foreløpig. Fagsammensetningen 

er 

unik, tverrfaglighet 

kanskje vårt sterkeste 

«våpen». Dette betyr 

ikke at fremtidig ledelse 

bare skal 

administrere valg 

som er tatt. Tvert 

imot, faglig ledelse 

av store universitet 

er viktigere enn noen 

gang, forskningsfronten 

er bred og 

skrider fort fremover. 

Norge trenger å 

bygge opp solid kompetanse innen de 

fagområder som NTNU representerer og 

som vi delvis har nasjonalt ansvar for. 

En god ledelse vil gjøre dette bedre enn 

en dårlig ledelse. Hvem som skal lede 

universitetet fremover er ikke likegyldig. 

DEMOKRATIET I FARE Spørsmålet 

om hvordan ledelsen skal utvelges, har 

vært diskusjonstema. Universitetsdemokrati, 

forskningens frihet, den 

akademiske utdanning og universitetenes 

samfunnskorrigerende rolle har 

vært løftet frem i debattene. Man kunne 

fristes til å antyde at deltakelsen i denne 

debatten har vært vesentlig større enn 

deltakelsen i demokratiet selv. Utallige 

velformulerte innlegg i skriftlig og 

muntlig form til forsvar for valgt ledelse 

har stått i en dyp kontrast til 

oppslutningen om valgene. Ved NTNUs 

forrige valg var det kun to formelle 

rektorkandidater. Dette gir i seg selv en 

meget begrenset mulighet for velgerne 

til å boltre seg i det demokratiet mange 

har forsvart med nebb og klør. Når 

valgdeltakelsen i tillegg blir så marginal 

som den var høsten 1998, er det ingen 

overdrivelse å påstå at dette demokratiet 

var i fare. Totalt avga 493 personer sin 

stemme ved rektorvalget, hvorav 25,5% 

stemte blankt. Selv om man kan påstå 

at utfallet av valget var så opplagt at det 

ikke var lett å engasjere velgerne, 

kommer den akademiske institusjonens 

egenvilje i et underlig lys. Står vi til 

troende som institusjon når vi reiser oss 

til kamp for et valg som har deltakelse 

nærmest på promillenivå? 

Uansett hvilket syn man har med 

hensyn til å velge eller tilsette ledere, 

bør vi slutte opp om den ordningen vi 

har – og bruke vår stemme ved valget. 

PASSIVITET INSTITUSJONENS største 

trussel Kollegiet ved NTNU har oppnevnt 

en valgkomite og et valgstyre for å 

forberede høstens universitetsvalg. 

Valgstyret skal organisere de formelle 

forholdene ved valget, og sikre selve 

valggjennomføringen. Valgkomiteen skal 

stimulere til en god debatt og fremme 

kandidater til alle de posisjoner som skal 

velges. Men en god oppkjøring foran 

valget kommer ikke av seg selv. 

Valgkomiteen regisserer noen arenaer 

for valgdiskusjoner. Vi skal prøve å 

fremme gode og villige kandidater til alle 

aktuelle verv. Men valgkomiteen skal 

ikke fylle valgkampen med innhold, 

ikke forme programmene for de enkelte 

kandidater, og definitivt ikke velge hvem 

som skal være rektor, prorektor eller 

styremedlemmer. 

Det er den enkelte 

stemmeberettigede og den enkelte 

kandidat som skal fylle 

temadiskusjonene med innhold. Hva 

mener du NTNU bør være opptatt av i 

årene fremover? Hvilke egenskaper 

ønsker vi at de valgte kandidatene skal 

ha i de ulike rollene? 

Foran et valg er det definitivt velgerne 

som har makten, og som har mulighet 

til å sette dagsorden. Dersom velgerne 

ikke vil utfordre kandidatene, hvem 

skal da gjøre det? Et valg gir likeså 

velgerne ansvaret - studenter som tilsatte. 

Passivitet og likegyldighet er 

institusjonens største trussel. 

«Passivitet og likegyldighet er 

institusjonens største trussel.» 

Valgkomiteen har hatt mange 

dialoger med enkeltmennesker og 

grupper i NTNU. Vi ønsker å arrangere 

møtesteder mellom kandidatene og 

velgerne. Innsida vil ha egen adresse for 

valgstoff, med debattside og mulighet 

for internettdialog. Vi vil arrangere tre 

allmøter, med ulike program. Det første 

skal fokusere på NTNUs strategi. Ønsker 

vi at den skal endres? Er det sider ved 

strategien som vi foreløpig har lagt for 

liten vekt på? Har universitetet strategisk 

evne? Er universitetsstrategi til hinder for 

fri forskning, Til dette møtet har vi 

utfordret innledere som selv ikke er 

kandidater til noen av vervene som skal 

velges. Og vi vil presentere de 

rektor/prorektor kandidatene som 

valgkomiteen er kjent med. Det neste 

allmøtet skal diskutere NTNUs plass i 

Trondheim, Norge og verden. Hva 

ønsker jeg av NTNU som arbeidssted 

og studiested; hvordan bør universitetet 

markere seg i bybildet? Er det spesielle 

forhold vi bør fremheve nasjonalt bedre 

enn vi gjør nå? Er vårt universitet 

profilert internasjonalt på en måte vi 

«Står vi til troende som 

institusjon når vi reiser oss 

til kamp for et valg som har 

deltakelse nærmest på 

promillenivå?» 

er fornøyd med? Er internasjonal 

profilering viktig? Siste møtet, oppunder 

selve valgene, vil fokusere på NTNU 

som utdanningsinstitusjon. Grunnutdanning, 

videre- og etterutdanning, 

frie studier, profesjonsstudier, tverrfaglighet 

og så videre vil være naturlige 

tema. Kanskje de viktigste diskusjonene 

om hvor vi ønsker at NTNU skal gå, 

skjer over matpakken eller i 

korridorene. Dersom det bidrar til å 

bringe fellesskapet fremover, er intet 

bedre. Men fellesskapet er avhengig av 

at noen tar skrittet ut i det offentlige 

rom – og setter lyset på viktige saker. 

DEBATT OM VIKTIGE VEIVALG Jo, 

jeg er overbevist om at NTNUs 

studenter og tilsatte er bevisst på den 

oppgaven vi nå har. Vi skal drive 

universitetspolitikk, og universitetet 

skal finne sin naturlige samfunnsmessige 

plass, kanskje i større grad enn 

i dag. Det inngår i den akademiske 

utdanning å ta standpunkt og å delta 

i debatter om viktige samfunnsspørsmål. 

Nå er den beleilige tid. 

Dersom NTNU skal gjøre seg 

valgordningen verdig, må vi ha en 

høst preget av levende debatt om 

veivalg innen viktige universitetspolitiske 

spørsmål. Ved en levende 

debatt og stor valgdeltakelse til valgene 

av rektor/prorektor og kollegium, skal 

vi unngå at flere stiller seg undrende 

til om universitetet er seg sitt demokrati 

verdig. Velkommen til det lykkelige 

valg! 

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send 

leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi 

forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. 

Åpent brev til de politiske partier: 

Hva mener partiene om forskerutdanning? 

Vi i DION (Doktorgradskandidatenes 

Interesseorganisasjon ved NTNU) 

representerer ca. 1250 av landets omlag 

4500 dr.gradskandidater, og er ved 

siden av «stipendiatene» ved Norges 

Veterinærhøyskole, den eneste 

sammenslutning av dr.gradskandidater 

i Norge. 

I løpet av de siste 5-7 år har den 

økonomiske og sosiale situasjonen 

forverret seg betydelig for dr.gradskandidater, 

noe som gir seg utslag i at 

mange sliter økonomisk, og som en 

følge av dette velger mange å avslutte 

påbegynte prosjekter. Rekruttering er 

også vanskelig innen enkelte fag av 

samme årsak. 

* På 1990-tallet forsvant rente- og 

avdragsfritaket for dr.gradsstudenter 

på studielån i stipendperioden. 

* I år mistet vi studentstatus og 

medlemskap i studentsamskipnadene 

som følge av endrete forskrifter til lov 

om studentsamskipnader. 

Det første har vi beregnet tilsvarende 

et lønnstap på kr. 50 000,- /år, det siste 

mer varierende, men i størrelsesorden 

kr. 5 - 20 000,-/år, avhengig av hvor 

mange av studentsamskipnadens goder 

(bolig, barnehage, helse og sosiale 

tjenester) og hvor mange reiser en 

I siste nummer av Under Dusken 

hevdes det at SiT Bolig har utvist «ren 

arroganse ved å bryte Velferdstingets 

vedtak om at bare en tredjedel av 

hyblene skulle leies ut før sommerferien». 

Jeg mener at denne uttalelse og 

annen omtale om saken er basert på 

manglende informasjon og mulige 

misforståelser og ber Under Dusken å 

opplyse leserne om følgende: 

I følge Velferdstingets vedtak kunne 

SiT Bolig leie ut 1/3 av de hybler som 

ble ledige i løp av sommeren, til 

studenter som hadde søkt studieplass 

i Trondheim uten å fått bekreftet 

opptak. I fjor ble tilbud om sommerleie 

sendt til 120 studenter hvorav 

halvparten takket ja. Vanligvis flytter ca 

850 studenter fra stydentbyene i mai til 

juli, ca 400 hybler reserveres for 

utenlandske studenter 

Styret i SiT Bolig vedtok derfor i desember 

å utvide tilbudet om midlertidige 

leiekontrakter til førstegangs studerende 

til inntil 150 hybler våren 2001. 

De siste årene har ca 130-150 

studenter med utsatt studieplass søkt 

hybel i mai/juni hvert år. Vi har ikke 

grunn til å tro at antall søkere med utsatt 

gjennomfører (studierabatt på buss, 

tog og fly er falt bort). 

I tillegg til dette er ingangsbilletten 

til et dr.gradsstudium en høyere grad. 

Dette koster over 1 500 000,- dersom 

en tar med tapt inntekt i fem år (200 

000,-) samt tilbakebetaling av studielån 

med renter. Mange opplever også et 

«inntektstap» på over 100 000,-/år som 

stipendiat dersom de sammenligner 

seg med medstudenter som tar arbeid 

i næringslivet. 

Som om ikke dette var nok å 

opplever vi at kombinasjonene høy 

studiegjeld/lav lønn gjør oss til tapere 

på boligmarkedet i de store byene 

(hvor universitenene ligger), da vi ofte 

ikke får låne mer enn 500 000,- til bolig 

på egen inntekt. (De fleste banker vil 

vegre seg for å gå så langt, lån på 3 

ganger inntekt, dersom en har 

studiegjeld på 250 000,-) Det ser ut 

til å være en sammenheng mellom de 

stadig økende problemene med å 

rekruttere de beste studentene til 

dr.gradsstudier og de stadig dårligere 

lønns- og sosiale goder som tilbys 

denne gruppen. Kombinasjonen av 

relativt sett dårlige lønnsbetingelser, 

betydelig aldersavgang og sviktende 

rekrutteringsgrunnlag kan medføre 

Vi brøt ikke VT-vedtaket 

studieplass er vesentlig forskjellig fra de 

siste år. I år ble disse tildelt hybler på 

samme måte som førstegangssøkere, 

våre systemer registrerer ikke 

opptaksdato, så det er vanskelig å finne 

eksakt fordeling på disse to gruppene. 

I juni og juli ble det inngått 

kontrakter på 249 hybler, trekker vi fra 

130-150 hybler til studenter med utsatt 

studieplass, betyr det at «sommerleie» 

studenter er ca 100-120. 

Jeg kan derfor ikke se hvilket 

grunnlag Under Dusken har for å hevde 

at vi har brutt Velferdstinget og styrets 

vedtak. 

Sommerleieordningen gir cirka 200 

000 kr i inntekter eller 0,25 prosent av 

budsjetterte inntekter i år 2001. 

Budsjettert resultat for året er kr 72 000. 

Uten denne ordningen ville resultatet 

altså kunne bli et tap på ca 130 000 

kroner. Det må studentene som bor hos 

oss betale gjennom høyere husleie, 

eller reduserte tjenester. 

Ut fra disse tall ser jeg ikke heller 

hvilket grunnlag Under Dusken har 

for den påstanden at Samskipnaden/SiT 

Bolig driver «råkjør etter å tjene mest 

mulig». 

alvorlige konsekvenser for store deler 

av universitets- og høgskolemiljøet. 

DION ønsker derfor om at de 

politiske partiene svarer på 

nedenforstående spørsmål, slik at 

landets dr.gradsstudenter kan få vite 

hva deres parti mener om spørsmål som 

opptar oss. Svarene vil vi publisere på 

egen webside, samt søke å formidle 

dette gjennom landets universitetsaviser 

før valget. 

1. Bør utdanning lønne seg i Norge? 

2. Hva mener ditt parti at en 

dr.gradskandidat bør ha i årslønn? (Pr. 

i dag starter vi på ltr. 34, kr. 256 200,og 

stiger et ltr. i året). 

3. Hva mener ditt parti at bør gjøres 

med studielånsrenten for dem som 

allerede er ferdig med studiet?( Pr. i dag 

har vi allerede tapt 1 500 000,- i forhold 

til en ufaglært når vi skal etablere oss). 

4. Hvor stor andel av BNP mener 

ditt parti bør brukes til forskning? 

5. Eventuelt hvilke andre tiltak vil 

ditt parti gjennomføre for å stimulere 

til økt rekruttering til dr.gradsstudier og 

forskning? (Barnehager, boliger ...) 

Rolf André Bohne, 

leder DION 

Når det gjelder sommerleieordningen 

kan det videre opplyses at 

kostnaden for studenten er to måneders 

husleie kr 1 740-2 000 pr mnd. pluss 

depositum kr 3 000. Sammenlignet 

med husleie og depositum på 

privatmarkedet, vil disse kostnader 

være spist opp i løp av 3-6 måneder. 

Under Dusken mener at dette er å 

«spekulere kynisk i førstegangsstudentenes 

uvitenhet». Til det vil jeg 

si, at studenter (også førstegangsstudenter) 

har vist seg å kjenne et godt 

tilbud når de ser det. Det vises bl.a. i 

at mye færre studenter flytter fra 

studentboligene fra januar til juli i år, 

sammenlignet med siste 5 år. Det er 

hovedgrunnen til at vi ikke har nok 

hybler å tilby andre studenter og da 

spesielt førstegangsstudenter i år. 

Den eneste reelle løsningen på det, 

er å bygge flere studentboliger. Jeg 

ønsker Under Dusken velkommen på 

laget, i kampen om å få flere 

studentboliger i Trondheim. 

Eiríkur Ingólfsson SiT Bolig AS 

Debatt 

25

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send 

leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi 

forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. 

Hvor rektor kommer fra er ikke poenget! 

«Høstens rektorvalg blir et oppgjør 

mellom Dragvoll og Gløshaugen», 

skriver Under Dusken i forrige nummer 

(9/2001). Jeg opplever det ikke slik. Nå 

er NTNU på plass som universitet. Vi 

står på tre føtter: Vi har en teknologisk 

hovedprofil, vi er et tradisjonelt 

breddeuniversitet, og vi har et særlig 

ansvar for tverrfaglig aktivitet. Det er 

dette universitetet som skal befestes og 

I vårsemesterets siste utgave av Under 

Dusken leste jeg med stor interesse 

innlegget «Studenter bør la seg kjøpe» 

av Eva Kristin Hansen, leder i AUF. Her 

skryter hun over Arbeiderpartiets 

fortreffelige studiefinansiering, hvor 

studentene er så heldige å få en 

stipendandel på 39 prosent. At 

stipendet gjøres helt avhengig av 

avlagte vekttall synes hun ikke gjør 

ordningen noe dårligere. 

La oss ta for oss litt fakta om Ap, 

og ikke bare skrytet. For det første, 

hvilket parti sikret flertall sammen med 

Ap for å få denne ordningen innført? 

Ingen andre enn det velkjente 

velferdspartiet Fremskrittspartiet. 

Hvordan var den alternative ordningen 

som Senterpartiet og de andre partiene 

gikk inn for? 

Vi foreslo å øke stipendet med 1 100 

kroner i måneden, hvor økningen i 

stipendet fra 30 til 40 prosent skulle 

gjøres avhengig av avlagte vekttall. 

Derimot skulle man fremdeles beholde 

dagens stipendandel på 30 prosent, 

som fremdeles skulle være uavhengig 

av vekttall. Så i stedet for å straffe de 

studentene som ikke står på alle 

eksamener, ønsker vi heller å belønne 

de studentene som fullfører sine studier. 

Både vi i Senterpartiet og 

studentorganisasjonene tror at gulrøtter 

virker mer inspirerende enn pisken til 

statsråd Giske. 

Frøken Hansen skrev videre i sitt 

innlegg at hun hadde blitt skuffet over 

studiefinansieringen ved hvert eneste 

statsbudsjett. Sentrumsregjeringen 

26 Debatt 

videreutvikles i kommende periode. Vi 

burde være kommet så langt nå, at det 

er rektors evne til å løse denne 

oppgaven det står om i valgkampen, 

og ikke hvilken del av universitetet 

rektor kommer fra. 

Kathrine Skretting prorektor og 

rektorkandidat ved NTNU 

Heller gulrøtter enn pisk 

hadde høye målsetninger om å øke 

stipendandelen, og for budsjettåret 

1998 klarte vi å øke stipendandelen fra 

28 til 30 prosent - mot Arbeiderpartiets 

stemmer. Ikke nok med det, men under 

behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 

samme år kom Ap med et 

forslag om å senke andelen fra 30 til 

28 prosent. Dette fikk heldigvis ikke 

flertall, men jeg kan jo skjønne Hansens 

skuffelse over eget parti. 

Et annet område Arbeiderpartiet 

også har utmerket seg på er 

studielånsrenten. I forrige periode 

vedtok stortingsflertallet, som besto av 

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, 

at Statens Lånekasse ikke lenger 

skulle operere med en politisk styrt 

rente, men med en flytende 

markedsrente. Senterpartiet mener at 

personer som tar høyere utdanning 

har så stor betydning for samfunnet som 

helhet, at det blir galt at staten skal tjene 

penger på de som må ta opp studielån. 

Vi går derfor inn for at studielånet skal 

være rentefritt. 

I motsetning til frøken Hansen 

mener jeg at studenter ikke bør la seg 

kjøpe - studenter klarer helt sikkert å 

tenke selv. Jeg er trygg på at 

Senterpartiet har en god skole- og 

studentpolitikk, ikke minst fordi vi tar 

inn over oss hva studentorganisasjonene 

mener i de ulike 

sakene. Godt valg! 

Ola Edvin Vie valgkampleder, 

Senterungdommen 

i Nord- Trøndelag 

Skynd deg å bli ferdig! 

Du som begynte å studere i høst, taper 10 000 

kroner fordi du ikke ventet et år. Det er fordi 

Stortinget har vedtatt å øke stipendet, men ikke 

før neste høst. SV mente i vår at når man først 

var enige om økt stipend, var det ingen grunn til 

å vente. Det synet stod vi alene om. Vi trenger 

folk som vil studere. Da må vi oppmuntre, ikke 

avskrekke. Men gode levekår for studentene blir 

vanskelig når Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet 

sammen lager studiefinansiering. For økt stipend 

er ikke hele historien. Stipendet avhenger nemlig 

av hvor mange vekttall du tar. Normalt skal en 

student avlegge 20 vekttall i året. Fra høsten 2003 

vil lån omgjøres til stipend etter hvor raskt du 

gjennomfører studiene. Et grunnfag i året gir 40 

prosent stipendandel. Et halvt grunnfag på et år 

betyr at stipendandelen reduseres til 20 prosent. 

Det betyr med andre ord at du taper 1600 kroner 

for hvert vekttall du er forsinket i studiene. 

SV mener at studiekvalitet er et ansvar 

studenten må dele med utdanningsinstitusjonen. 

Studiefinansieringen skal dessuten være forutsigbar 

nok til at 18 og 19-åringer tør å ta på seg den 

risikoen det er å ta opp et lån på noen hundre 

tusen for å få en utdannelse. Men når 

Arbeiderpartiet går sammen med Fremskrittspartiet 

om framtidas studiefinansiering, er det liten grunn 

til å tro at det vil gjøre rekrutteringen til høyere 

utdanning særlig mer rettferdig. Heretter skal 

studentene få stipend etter prestasjon, og studenter 

med forsinkelse blir studenter med nesten dobbel 

gjeld. 

SV går imot en slik ordning. SV mener 

studentene allerede har et tungt nok økonomisk 

ansvar gjennom studielånet, og at faglig forsinkelse 

er dyrt nok som det er. Nå er det 

utdanningsinstitusjonene som må ta et ansvar for 

studiekvalitet. Dette stod vi alene om da Stortinget 

behandlet studiefinansieringen i år. Arbeiderpartiet 

og Fremskrittspartiet gikk sammen om en 

studiestøtte etter piskprinsippet. Du får ingen 

belønning for å være ekstra flink, men straff for 

å være forsinket. 

Bare i fjor hadde Lånekassen 48 100 

inkassosaker. Etter endt utdanning sitter mange 

igjen med 2-300 000 kroner i lån, og 

tilbakebetalingen blir de fleste ferdige med rett 

før pensjonsalderen - hvis de er heldige. Statens 

lånekasse for utdanning skal være et redskap for 

å sikre at muligheten for å ta høyere utdanning 

ikke avhenger av hva foreldrene tjener. 

Det er en dårlig idé å lage utdanningspolitikk 

med utgangspunkt i at studenter er late. I stedet 

burde vi sørge for at utdanningsinstitusjonene blir 

så gode at alle får delta i kunnskapssamfunnet, 

og tilby finansieringsordninger som gjør at flere 

tør å bli med. 

Øystein Djupedal (SV) stortingsrepresentant og 

1. kandidat i Sør-Trøndelag 

Ingvild Vaggen Malvik (SV) 2. kandidat i Sør- 

Trøndelag 

Venner og fiender 

Når mikrofonen skrus av i Storsalen skåler 

politikerne blidt i øl. Deretter slenger de ut 

surmaget sladder så fort ryggen er vendt til. 

Politikere er som alle andre mennesker. 

▲ 

lørdagsmøtet på Samfundet er debattantene 

samlet til vennskapelig oppvarming. De mates 

med middag og Farris og skumleser 

Stortingsmeldinga til Trond Giske. Hovedpersonen 

selv har ikke ankommet. Men det er allerede klart 

at denne kvelden blir det Giske mot røkla. 

– Det er bare å vente på anekdotene fra Giske. 

AKTUELTFør 

Refsa om at studenter ikke skal reise verden rundt 

feature 

på studielånet. 

V, KrF og Sp sitter med hodene tett samlet og 

baksnakker oppglødd. De ler. Sentrumskameratene 

knytter felles bånd mot fienden. Mot 

Arbeiderpartiet, maktarrogansen, sentralstyringen. 

Mot Trond Giske, «med sin enorme arroganse 

overfor forskningsmiljøene»e» (sitat V-Dørum). Nå 

er det bare en halvtime til hele panelet skal krangle 

▲

▲ 

HVEM GAPER HØYEST? Rød Valgallianse er ikke lenger med i det gode selskap i partilederdebatten på TV. Astri 

Holm tar igjen med mikrofon og høyttalere på maks volum i Nordre Gate. 

for åpen scene. De sladrer seg opp til passelig 

irritasjonsnivå før de skal innta mikrofonstativene. Til og 

med Aslak Sira Myhre (RV) har spyttet ut sin dose dritt 

om makta. 

– Jeg er redd Giske-show på hjemmebane. Om hvor 

lite han studerte og hvor mye øl han drakk. 

Sira Myhre sitter selv med en øl og forbereder verbale 

skyts. Han er ikke så annerledes, bortsett fra det lange 

håret, klærne og den lommevarme pakka med gul 

Petterøe’s 3. Alle de andre sitter og småpludrer med 

debattleder Per Jarle Hellevik. Alle de andre er enige i 

at Giske mest av alt er en AUF’er med altfor mye makt. 

To minutter senere ankommer Trond Giske selv. Og det 

blir første gang hele hurven reiser seg og hilser høflig. 

Seks timer tidligere er politikerne samlet i Trondheim 

sentrum. Dette er dagen det er umulig å komme seg fra 

Nordre Gate til Trondheim Torg på fem minutter. For 

her slipper ingen unna. Bolle? Linjal? Kulepenn? Røde 

Roser? På den overbefolkede gatestripa er det en politiker 

til hver forbipasserende. Høyre har den beste plassen i 

sola, og stiller med 30 bollepushere og 200 medlemmer 

som stikker innom og kaster brosjyrer på forbipasserende. 

Høyre omkranser selvsikkert stripa med blå stands i hver 

ende. Partiet sender sjokkbølger utover Nordre i form 

28 Reportasje 

av kaffe, saft, sukkertøy og spekeskinke. På scenen står 

to barn med gitar og mikrofon. Veldig «søtt», veldig lite 

Høyre. 

– De kommer fra hjembygda mi, forklarer fylkesleder 

Michael Momyr. 

Han skal snart på Tinget, og har forkle på og 

skjærekniv klar for å kapre plassen. Momyr fôrer 

forbipasserende med ekte valgflesk. En liten, gammel 

og grå dame tar for seg. Flatbrød og skinke, lag på lag, 

til en skikkelig skyskrapersandwich. Den putter hun i 

veska. 

– Hvis!? 

Inge Lønning smiler lurt på spørsmålet om han 

kunne tenke seg utdanningsminister-jobben hvis Høyre 

kommer i regjeringsposisjon. 

– Når! sier Lønning. 

– Når vi kommer i regjering! Vel, jeg har jobbet hele 

mitt voksne liv med forskning og utdanning. Det ville 

vært en interessant jobb. 

På godt politikernorsk er dette å melde sitt kandidatur. 

Lønning er klar for jobben, og benytter enhver anledning 

til å gå i strupen på Trond Giske. Det vil si, når han ikke 

står i flokken av blå bollebakere og smiler politikerpent. 

– Veldig usympatisk, er SVs Ragna Bindes 

karakteristikk av Høyre-showet. Hun står ganske alene 

foran en SV-vogn, med gullsko på beina og en syklist 

ved sin side. 

– Vi synes det er greiere å ha det litt enkelt og nøkternt, 

unnskylder hun. Ragna Binde er fritidspolitiker og bruker 

hver lørdagsfri til å kapre velgere. Men ikke med tvang. 

– Jeg tror de som er interessert i politikken vår 

kommmer og slår av en prat. Det er bedre enn å prakke 

på dem ting, mener hun. Ti meter unna holder Rød 

Valgallianse hus. Her er det heller ingen boller, ingen 

kaffe, verken drops eller pastiller. Og ingen mennesker. 

– Vi gir ikke bort mat for at folk skal stemme på oss. 

Dessuten har vi ikke penger, sier Ingvild Aursøy, 

medievitenskapstudent og medlem av Trondheim RV. 

Hun synes det er påtatt når Inge Lønning mingler med 

mannen i gata, når Jens Stoltenberg flirer til gamlemor 

eller når Kjell Magne Bondevik står på et bortgjemt torg 

og deklamerer at han vil gjøre ditt liv bedre. 

– De viser seg ikke så mye ellers, sier Aursøy tørt. 

Men nå er det unntakstilstand. I valgkampen viser 

alle valører seg skamløst fram. Dette er er tida da 

grasrota kan stille politikerne til veggs på torvet. Og Inge 

Lønning, teologiprofessor og representant for en 

«akademisk arraoganse som er grenseløs» (sitat SV- 

Djupedal), sier han trives som plommen i egget. 

– Er det ikke slitsomt å drive valgkamp? 

– Jo, jeg blir jo sliten om kveldene. 

– Det må da være kjedelig? 

– Nei. 

– Men er det ikke kjedelig å måtte snakke med all slags 

folk dag ut og dag inn? 

– ...Vel, Arbeiderpartiets problem, altså, de har ikke 

kontakt med.... 

De liker best å snakke om hverandre, politikerne. 

Og i dag er det «Gjør din plikt - Krev din rett» som er 

den varme poteten, eller «sjuogtjue», som 

stortingsmeldinga heter i politikersjargongen. Skal vi tro 

politikernes budrunder om stipendandelen, går 

studentene gode tider i møte. Men det spørs vel om vi 

skal tro dét. 

Det er én mann i Nordre Gate som ruver høyere i 

utdanningspolitikken denne dagen. Statsråd Giske er ett 

hode høyere enn alle andre og står omsvermet av 

fjortisjenter og gløshaugengutter. 

– Er det gøy å være statsråd? spør en lett fnisende 

jente med vidåpne øyne. 

– Ja, svarer Giske kjekt og deler ut enda en rose. 

Men er det med roser valgkampen skal vinnes? Giske 

smiler lurt og plukker opp hundre flyers som har havnet 

på brosteinen. 

– Det viktigste er å være synlige. Det blir ikke 

akkurat tid til de lange, politiske diskusjonene. Men så 

blir vel ikke folk overbevist av to setninger på et 

gatehjørne heller, medgir Giske. 

Likevel er han der med de samme argumentene og 

den samme iveren når en gruppe studenter spør om 

reformplanene hans. Kvalitet, sier han. 80 000 kroner i 

året. Vekttall. Mappeevaluering. Høyere stipendandel. 

– Jeg tror det går veien, sier Giske. 

Selvsikkerheten er i behold når hele partispekteret 

skal møtes til dyst fire timer senere. Køen utenfor 

Samfundet er mange hundre mennesker lang før 

Lørdagsmøtet starter. Inne på bakrommet dukker 

debattantene ned i Giskes stortingsmelding og tar notater 

i margen. 

– IKT, skriver Frp’s Ursula Evje lurt på blokka. Det 

lyder sikkert fint overfor studentene i Storsalen. 

KrFs unge kandidat Knut Arild Hareide innrømmer 

gjerne at han bruker jukselapp. En hel juksebok, faktisk, 

utgitt av KrF. «Politisk håndbok» er nemlig KrF-ernes andre 

bibel. 

– Jeg sitter ikke på Stortinget. Så da kan jeg se i denne 

boka alt det fornuftige KrF har gjort, sier han. I tillegg 

har Hareide en mappe med ulike fargeark. Rosa for 

distriktspolitikk, grønn for utdanning. Der står det 

viktigste. 

– Hei, gode kollega, sier Sp-Marit Tingelstad til V- 

Odd Einar Dørum. De sitter tross alt i samme 

utdanningskomitè på Stortinget. 

Tingelstad er spent. Det vil si, hun kjenner 

motstanderne fra før, men i dette selskapet er hun for 

svak retorisk. Tror hun. 

JEKK NED, AP: Inge Lønning snakker aller helst om hvor udugelige Ap har vært i regjering. Nå tar han gjerne 

over utdanningsminister-posten selv. 

LITE VALGFLESK: RV har ikke råd til å by på boller og brus, men synes igrunn det er like greit. 

Reportasje 

29

EKTE VALGFLESK: Milliardkutt i skatter og avgifter er ikke 

det eneste valgflesket Høyre serverer. 

ROSER ER RØDE: Arbeiderpartiet deler ikke ut roser for å 

kjøpe seg stemmer. Det dreier seg om image. 

30 Reportasje 

– Giske og Lønning kommer nok til å kjøre løpet, 

sammen med Dørum. Jeg håper ikke de blir så 

interessante at vi andre blir sittende på sidelinja, sier 

Tingelstad. Ved siden av dulter Djupedal vennskapelig 

borti Dørum. Kompis, liksom. 

– Vi! Vi har en felles forståelse, vi, av Mjøs-utvalget 

og høyere utdanning. 

Vi altså. Én person er definitivt ikke en del av «vi». 

KrF, Sp og V stikker sine hoder lurt sammen, og det er 

her baksnakkingen kommer inn i bildet. For kort tid før 

avspark sitter de fra rødt til blått og sladrer slik bare 

kjerringer og politikere kan. Frp-Evje ler med og kaster 

seg på sladderekspressen, det samme gjør SV-Djupedal. 

Det snakkes om lange tirader og gjenbruk av anekdoter. 

– Ja, han er jo som en mitraljøse når’n setter igang. 

Dørum brysker seg med forskningspolitikken. Den 

holder rett og slett ikke mål. 

– Når man er minister kan man ikke oppføre seg 

som på en leir på Utøya, sier han sarkastisk. 

Det er fint å stå sammen mot overmakta. Særlig når 

man selv befinner seg rundt sperregrensa. Få minutter 

seinere stiger overmakta inn i rommet. Samtlige 

møtedeltakere reiser seg og kommer med høflige 

vittigheter til mannen som for kort tid siden var å betrakte 

som en guttunge fra AUF. 

– Hadde det vært opp til meg, hadde jeg vært på 

Rosenborg-kamp i kveld, sier Giske. Veldig typisk 

Giske, for å si det sånn, å dra en husvarm og 

trøndervennlig vri i starten. Utover kvelden blir det en 

slags konkurranse i å være mest på hjemmebane på 

Samfundet. 

– Jeg har vokst opp her på huset. Sneket meg inn 

PÅ HJEMMEBANE: Både Aslak Sira Myhre og Trond Giske snakker varmt om sin tilhørighet til Studentersamfundet i Trondheim. Og det er først når statsråden melder sin forsinkede entré på Huset 

at resten av debattpanelet reiser seg for å strekke arm. Politikerne var ikke like høflige i omtalen av Giske fem minutter tidligere. 

på hyblene på nachspiel og sånn. Jeg kjenner masse 

folk her, sier Giske. 

– Jeg har Samfundet å takke for alt. Samfundet og 

Kirkens Bymisjon, sier Dørum. 

Valgkampdebatten i Storsalen har for en stor del 

gått ut på å formulere de spisseste spydighetene til 

hverandre. Likevel hever de glasset forsonlig med en 

gang mikrofonene er skrudd av. 

– Det er jo ikke personlig, beroliger Dørum. 

Høyres Inge Lønning og RVs Aslak Sira Myhre 

drikker øl fra flaska i fred og forsonlighet mens Giske 

omringes av fanklubben fra AUF. Noen har jammen 

litt kritikk å overbringe ministeren også, der han står 

og nyter kveldens andre duggfriske. 

– Vet du hvorfor Arbeiderpartiet taper valget? spør 

en tilsynelatende ultrafersk student. Giske ser ikke 

nevneverdig brydd ut. 

– Maktarroganse! fastlår studenten bråkjekt. 

– Hva mener du med det? spør Giske. 

– Maktarroganse, smeller det igjen. Men Giske gir 

seg ikke. 

– Ja, men hva legger du i det da? 

Unge herr Kverulant vakler. Han har kanskje lest 

det fine ordet et sted, men glemt hva det betydde. 

– Nei, altså, Arbeiderpartiet er maktarrogante. Media 

og sånn, piper det før den hissige ferskingen finner nye 

jaktmarker. Nestemann i køen, for her står altså et helt 

haleheng klart for å håndhilse på statsråden, vil gjerne 

snakke om varmepumper. 

– Jeg er faktisk fra Unge Venstre. Men siden du er 

statsråd og jeg forsker på varmepumper, hva mener du 

om varmepumper i hus? 

Han er ikke den eneste fra Unge Venstre. De føler 

seg grundig forbigått i tv-debattene (tenk, her har vi 

vært i regjering, så blir vi regelrett sabotert av TV2!), og 

har bestemt seg for å gjøre seg synlige på annet vis - 

med t-skjorter. Dermed skyller en grønn bølge inn over 

Selskapssiden og reiser seg til skål for Odd Einar 

Dørum. De grønnkledde lytter ivrig til Den Store 

Autoriteten. Om FBI, mobilspionasje, viktige saker. 

– Hvordan jeg holder oversikt? Det kalles erfaring, 

sier Dørum breialt og slår seg på brystet. Videre om 

Ap, Frp og LO: 

– Det rustne triangel. Ap, FrP og LO er det rustne 

triangel, sier Dørum. «Det rustne triangel» skylles ut syv 

ganger på mindre enn ett minutt. Det er et innøvd 

budskap Dørum prøver lykken med, og forsamlingen 

er lydhør. 

– Men de er jo det! Det rustne triangel, fortsetter 

Dørum. Det var den åttende. Så kommer en fyr bort til 

Dørum. 

– Du, jeg forsker på varmepumper, og så lurer jeg 

på hva du synes om varmepumper i hus? 

Marit Tingelstad smiler tappert fra nabobordet. Hun 

hadde et par gode poenger der inne, men de druknet 

i støyen. Etter debatten, over en øl, innrømmer Sppolitikeren 

at det ikke gikk så bra. Frykten var begrunnet. 

– Jeg ble en spurv i tranedans. Følte rett og slett at 

jeg ikke var god nok, sier Tingelstad på bred 

opplandsdialekt. Det er forresten ikke så viktig, 

Tingelstad er ute av rikspolitikken etter denne 

valgkampen. 

– Da jeg presenterte Sp’s forslag om rentefrie 

studielån, hadde jeg håpet på applaus. Men de fikk 

kanskje ikke med seg poenget. 

Marit Tingelstad har vært med i gamet lenge og lar 

seg ikke knekke av to timer motbør i Storsalen. Nå ser 

hun fram til å slå seg til ro hjemme med sin aldrende 

ektemann. 

De som vil være med videre, fortsetter å kaste 

kofferter, steke burgere og stryke gamle Olga over kinnet 

i tre uker til. 

Av Reidar Mide Solberg, Kjersti Nipen 

og Halldor Gjernes (Foto). 

Opplagt Sira Myhre i 

spennende polisnikksnakk 

LØRDAGSMØTE 

Anmeldelse/ Debattmøte 

om Stortingsvalget, 

Samfundet 19. august 

Den kjente tenkeren Muhammed Ali, også 

kjent som bokser, sa en gang at det finnes 

hyggeligere ting å gjøre enn å banke opp folk. 

Det mener tydeligvis ikke partienes 

utdanningspolitiske talspersoner, skal vi dømme 

etter semesterets første Lørdagsmøte. Det store 

utdanningspolitiske storsalsmøtet ble ingen 

opplysende debatt, men et oppgjør mellom 

Trond Giske og røkla. 

Det var litt av en lagoppstilling som møtte 

de rundt tusen fremmøtte: Ursula Evje (Frp), 

Knut Arild Hareide (KrF) og Marit Tingelstad 

(Sp) dannet en bakre forsvarstreer. På midten 

knivet Inge Lønning (H) og Odd Einar Dørum 

(V) om rollen som spillopplegger, skjønt 

sistnevnte opererte i perioder også som 

spillende dommer. Lengst fremme sloss Øystein 

Djupedal (SV) og Aslak Sira Myhre (RV) om å 

skyte på Trond Giske (Ap). Farligst var Sira 

Myhre, som satte tre på like mange forsøk etter 

kjappe forseringer på venstrekanten. Djupedal 

nøyde seg med kjefting («Trond, no må du slutt 

å lyg!») mens Dørum kom til utallige målsjanser 

etter innviklede løp fra midten. Giske forsvarte 

seg etter beste evne, og ålet seg tidvis elegant 

unna taklingene. Flink til å lese spillet, men 

viker unna mann-mot-mann-situasjoner. 

Det var først senere, da Lønning drakk pils 

i garderoben mens han nikket anerkjennende 

til Sira Myhre, at den virkelige debatten begynte. 

Da hadde en rosakledd samfundetsjef Karin 

Klemestrud allerede «møtet» sitt første «heve», 

eller hevet sitt første møtet om du vil, og 

tilhørerne forlatt kamparenaen i Storsalen. 

Synd, for det var i garderoben etter kampen at 

det ble spennende og interessant. Men da var 

flomlysene skrudd av. Under forrige 

amerikanske presidentvalgkamp ble Bill Clinton 

spurt om hans definisjon av en «familie». Clinton, 

vanligvis retoriker av rang, ble stum. Ingen 

spurte utdanningsminister Trond Giske om 

hans definisjon av en «student» under 

semesterets første Lørdagsmøte. Og dermed fikk 

vi nok en debatt om penger, vekttall, 

studieprogresjon og desslike. Men ikke om hva 

det vil si å være student. 

Av Morten Bertelsen 

Reportasje 

31

PORTRETTET 

32 Portrett 

Inger Marielle Oldervik 

23 år 

Styremedlem i Attac Norge 

og hovedfagsstudent i sosialantropologi 

ved NTNU 

Rødt, hvitt og rått 

Etter tre dager på tsjekkisk glattcelle ble Inger 

Marielle Oldervik valgt inn i Attac Norge. 

Hun snakker om Praha. 

– Jeg havnet på glattcelle, ja. 

– Du kastet brostein? 

– Neinei. Jeg bare satt der. 

– Ja, riktig. 

– Det er sant. 

Hun tar en slurk av kaffen. 

– Men tsjekkisk politi er ikke helt som norsk. 

En dag i 1984. Lillebror har fått ny kamuflasjejakke, siste skrik. Inger 

vil også ha en. Men nei, kamuflasje er ikke for jenter, sier bestefar. 

Her begynner det, med iherdig kamp for søskenlikestilling. Hvis 

lillebror får kamuflasjejakke, skal hun saktens ha en, hun og. 

– Bestefar ble pent nødt til å kjøpe en til. Hehe. 

Søtten år senere skal hun begynne på hovedfag i sosialantropologi, 

og sitter i sentralstyret i Attac Norge. Samt interimstyret i Attac 

Trondheim og omegn. Det handler om verdens fattige. Attac vil 

innføre skatt på valutatransaksjoner, såkalt tobinskatt. Avskaffe 

skatteparadisene. Sørge for offentlig kontroll over pensjonsfondene. 

Og ikke minst, slette u-landsgjelda. Men dét er ikke mål, det er 

midler. Målet er en bedre verden. 

– Til saken. Hvorfor Attac? 

– I stedet for bare å sitte der og klage over at verden ikke er 

som den burde, prøver vi å gjøre noe med det. Men ikke ved å 

stille krav eller si at vår måte er den rette. Vi kommer med forslag. 

Det er rett og slett en møteplass for de som ønsker en annen, og 

bedre, verden. En demokratisk verden. 

– Det er jo stort sett demokrati i verden? 

«Det er ikke væpna revolusjon 

som gjelder lenger.» 

– Både og. Det er frihandelen som føkker opp. 

Lighteren tennes. Inger snakker fort nå. Veldig fort. Det går på 

frihandel, monopoldannelser og faenskap. Og u-landsgjeld. 

– Tenk deg hvis Norge hadde vært et lavinntektsland med enorm 

gjeld. Selv om statslederne er demokratisk valgte, har de ikke mulighet 

til å bevilge penger til det de synes er fornuftig. Fordi midlene enten 

går til å nedbetale gjeld, eller er bundet etter direktiver fra 

Verdensbanken. 

Alt går til helvete. Eller? 

– Altså, ting kan ikke bli så mye verre nå. Frihandel har fått to 

sjanser. Det ble børskrakk. Det ble verdenskrig. Forskjellen mellom 

fattig og rik er enorm. Ok, ingen kan si sikkert hva som vil skje, 

men det er på tide å prøve noe annet. 

Født på kvinnedagen for 23 år siden. Hjembygda Folldal ligger 

800 meter over havet, og er liten. Så liten at den ikke bruker 

gatenavn eller husnummer. Litt jordbruk, litt gruvedrift, og for Ingers 

vedkommende, litt hundeoppdrett. Besteforeldre som går i dress 

på valgdagen og bruker Arbeiderpartiets slipsnål. Inger gikk i 

olabukser og ledet lokallaget til Rød Ungdom. 

– Jeg vet ikke helt hvordan, det bare falt seg slik. Venstresiden 

er opptatt av rettferdighet, mindre egosentrisk enn høyresiden. Jeg 

likte samfunnsfag og leste mye. Ble fascinert av Marx og Lenin. Det 

blir jeg fortsatt. 

To år som rød leder var nok. Fikk RU i vrangstrupen, er ordene 

hun bruker. Spesielt kjønnspolitikken. RU hadde egne jentemøter, 

der de skulle lære å snakke som menn blant menn. 

– Svake oss måtte lære oss å snakke, liksom. Pføy. 

Etter mange og lange krangler med ungdomsskolelæreren, en 

gammel sekstiåtter, var Inger langt mer dreven i retorikk enn hennes 

mannlige kolleger. 

– En annen ting var spørsmålet om EU. RU tok voldsomt nasjonalt 

standpunkt. Kjørte skikkelig på bunad og nynorsk og hei og hå. 

Jeg er mot EU, veldig mot, det er ikke det. Men jeg likte ikke den 

ultranasjonale holdningen. 

En røyk til, og påfyll. Det er lett å skjønne hvor all energien 

kommer fra. Hun konsumerer kaffe og røyk i mengder som får 

vaskedamer av den gamle skolen til å blekne i forhold. 

– Mot frihandel. Mot EU. Hva er du for? 

– Tja. Jeg er for hasjlegalisering. 

Sier hun som jobbet to år på avvenningsklinikk for rusmisbrukere. 

For tiden kverulerer skråstrek diskuterer hun ivrig med Aslak Sira 

Myhre på RVs mailingliste. Venstrevridd som få. Idealisme og fri 

hasj. 

– Jeg er fortsatt rød. Men det er ikke væpna revolusjon som 

gjelder lenger. 

Etter Attac kom Motattac. Attac er i utgangspunktet en politisk 

uavhengig organisasjon, men jo, veldig venstrevridd, det legger 

ikke Inger skjul på. Noe som illustreres godt av at Unge Høyres 

leder, Ine Marie Eriksen, var den som tok initiativet til å danne Motattac 

Norge. 

– Det virker som om Motattac bare er dannet for å kritisere Attac. 

Det blir feil. Litt som valgkampen, der alle hakker på hverandre i 

stedet for å fronte egne meninger. 

De høyrevridde forsvarer frihandel, og synes ikke globalisering 

er farlig. Men det synes ikke Inger heller. Ikke i det hele tatt, faktisk. 

– Jeg digger globalisering. Det er dritkult å ta en kebab på 

«Så var det en som ropte, hei, vi har faktisk rett 

til å ringe advokat. Han brakk de fingeren på.» 

Grünerløkka, det er flott med innvandring, andre kulturer, internett... 

– Men? 

– Men frihandel er ikke det samme som globalisering. Frihandel 

er den store stygge ulven. Monopoler og favoriserer vestlige land. 

– Motattac sier det motsatte. At frihandel er frihet. 

– Det er ikke frihet. Total frihandel, og da liksom like kår for 

▲

alle, vil være som dronningmoren og Mike Tyson i en boksekamp. U-landene 

har ikke sjans. 

Mer kaffe nå. Men de er ikke bare idealister og opprørere i Attac. Idealisme, 

ja, men med realisme. Diskusjon. Konkrete forslag, slik 

kan det gjøres. Må ikke, men kan. 

– Du mener som du vil i Attac. Vi har ulike syn, men er enige om én ting. 

Vi ønsker en annen verden enn vi har i dag. 

Så var det Praha, da.– Det var en utrolig bra demonstrasjon.Inger forteller 

med et glis om gamle damer som tørket tårene og vinket fra vinduene. 

Om rene søttende mai-feiringen, egentlig. Opptog og musikk. Folk som 

kledde seg ut og hoiet «vi har ballonger, dere har batonger». Mennesker i 

alle farger, unge og gamle. Sammen mot Verdensbanken. Men, alt var ikke 

like bra. 

– Nei. Jeg skal fortelle. 

Etter en liten tenkepause renner ordene ut. 

Demonstrasjonen stopper ved en bro. Politiet på en side, demonstrantene 

på den andre. Telefonen ringer. En gjeng fra Trondheim er omringet av tsjekkisk 

politi. Inger og noen andre drar for å hjelpe, men på veien går de forbi en 

liten utkjøring fra møtestedet til Verdensbanken og Det internasjonale 

pengefondet (IMF). Rundt tjue demonstranter sitter der. Bare sitter. Politiet 

stormer stedet med biler, løper ut og begynner å slå. 

– Vi ble paralyserte. Du er kanskje litt naiv når du kommer fra Norge. Du 

tror ikke onkel politi går løs på mennesker som ikke gjør noe galt. 

Når politiet drar, ber demonstrantene om at Inger og de andre setter seg 

med dem. Det gjør de. Litt senere kommer politiet igjen. Skjønt, politi og politi. 

Inger mistenker dem for å være unge vernepliktige. 

– De skrek og giret hverandre opp. Unge gutter i nye uniformer. De hadde 

ikke kontroll. 

Igjen går politiet løs på dem. Samtlige sendes på glattcelle. Men først står 

de ute i en bakgård hele natten. 

– En engelsk jente ble nektet medisinene sine. Hun var litt psykisk ustabil, 

og klikket helt i løpet av natten. De buret henne til slutt inn på enecelle. 

Inger kommer seg etter forholdene bra fra basketaket. 

Men litt mørbanket. 

– Jeg vrikket bare foten. Men måtte fortsette å gå på den. Så var det en 

fyr som ropte, hei, vi har faktisk rett til å ringe advokat. Han brakk de fingeren 

på. 

Rettigheter har ikke politiet hørt om. Inger blir siktet for «en masse greier», 

men siktelsen er på tsjekkisk, og tolk er det selvfølgelig ikke snakk om. 

– Etter tre dager på glattcelle fikk vi bare gå. Siktelsene ble frafalt sånn 

uten videre. 

Skremt ble hun imidlertid ikke. I vår var Inger på plass under EUtoppmøtet 

i Gøteborg, som hun karakteriserer som fredelig og bra. Mye fordi 

hun kom først dagen etter kaoset, da en demonstrant ble skutt i hodet og 

drept av politiet. Og neste toppmøte? 

– Jeg har lyst, men å komme seg til Quatar... vi får se. 

ITrondheim går det roligere for seg, men likevel ikke helt. For noen timer 

siden krabbet hun rundt i glattcellene på byens politikammer. Bare for 

bildene, selvsagt. Hyggelig, det. Det er lett å glemme, men Inger er også 

student. En av mange. De neste årene står sosialantropologien for tur. 

– Jeg får skikkelig kick av antropologiske bøker. Sosant er så kult! Jeg 

blir helt satt ut. Fordi du sitter og leser om mennesker, blir det litt breaking 

news om deg selv også. 

Hva hovedoppgaven skal handle om, vet hun ikke. Inger var temasjef 

under ISFiT, erfaring med andre kulturer har hun så det holder. Og fristen 

for å bestemme seg er fortsatt to uker unna. 

– Jeg har lyst til å jobbe med husokkupanter i London. Eller kanskje noe 

i India. Jeg var der som backpacker i tre uker og fikk veldig lyst til å dra tilbake. 

Nei, jeg vet ikke. 

– Som seksåring ville du bli vaktmester? 

– Ja. Og miljødetektiv. Men jeg har andre planer nå. 

– Og de er? 

– Jeg skal bli professor. Hehe. Sitte i gyngestol og røyke pipe. 

En ny slurk av kaffen. 

– Og skrive antropologiske bøker. 

Av Erlend Langeland Haugen 

og Siv Dolmen (Foto) 

34 Portrett 

«Frihandel har fått to 

sjanser. Det ble børskrakk. 

Det ble verdenskrig.» 

✶ Fraktfritt hos 

Gnist Tapir 

✶ Fri retur innen 14 dager 

✶ 9,6% rabatt på alle 

utenlandske bøker 

Tlf. 73 59 84 00 - fax. 73 59 84 95 - www.tapir.no 

Tapir trykkeri 

REGJERINGEN 

på vei til et møte 

i oljefondet? 

Hvis regjeringen måtte gå gjennom et minefelt på vei til jobben, ville Norge neppe ha 

investert penger i et selskap som produserer landminer. 

Sannheten er nemlig at Norge har investert 20 millioner gjennom oljefondet i Singapore 

Technologies Engineering som produserer nettopp landminer. 15 juni foreslo SV at Norge 

trekker denne investeringen tilbake. De andre partiene på Stortinget stemte ned forslaget 

vårt. Derfor har SV startet en postkortaksjon mot at oljefondet investeres i landminer. 

Etter at aksjonen startet har regjeringen foreslått å sette ned et råd. Rådet kan anbefale 

at oljefondet trekker seg ut av selskaper som bryter internasjonal lov. Det holder ikke. 

Vi krever at finansministeren pålegger sentralbanksjefen å trekke investeringen ut av 

Singapore-bedriften nå! 

Vi fortsetter aksjonen til det er innført etiske retningslinjer for oljefondets investeringer. 

Vi ønsker ikke at våre pensjoner skal finansieres av selskaper som produserer landminer, 

ødelegger miljøet og bryter menneskerettighetene. 

Er du enig med oss, så kan du vise det 10. september. 

INGEN OLJEPENGER 

TIL LANDMINER 

Send postkort til statsministeren på 

www.sv.no/postkort 

INFERNO TRYGVE BØLSTAD

36 Reportasje 

Litt lei Rosenborg? Du er ikke alene. 

Noen å hate 

– Skandale! 

Straffespark til 

Rosenborg. 

Sigurd Rushfeldt 

ligger nede. Dytt i 

ryggen, gestikulerer 

dommeren. Porselen! 

skriker hissige bortesupportere. 

Harald Martin 

Brattbakk har allerede trillet 

ballen i brynemålet én gang. Det 

har også Roar Strand gjort. Og 

truffet tverrliggeren. Og bortimot 

samtlige rosenborgspillere har 

bommet på åpent mål minst én gang. 

Men foreløpig altså, 2-0 og 

straffespark. Eldstemann på banen gjør 

seg klar. «Fotball er følelser — slipp dem 

fri» reklamerer Lerkendal. Én jærbu folder 

hendene. En annen reiser seg med knyttet 

neve. 

– Skammelsrud, no må du faen ta å 

pensjonere deg! 

Det gjør han ikke. 3-0. Ti tusen på 

tribunen i ekstase, femti bortefans i harnisk. 

Pluss de som bare heier på Bryne akkurat 

i kveld. 

I England har Alex Fergusons disipler 

dominert så voldsomt at en av de største 

supporterklubbene heter «Anyone But 

United». Rosenborg har vunnet 

Tippeligaen ni år på rad nå, så i 

Trondheim har de også begynt å heie 

på bortelagene. Ikke fordi de liker 

dem. Fordi de hater Rosenborg. 

– Hvor mange sånne skal du 

skrive’a, Geir? 

Geir Sand Nilsen lager 

plakater utenfor Idrettsbygget 

på Dragvoll. Det er 

immatrikulering. Fem 

tusen lettpåvirkelige 

studenter vil passere i 

løpet av de neste 

timene. Det er to 

dager til 

Rosenborg 

spiller mot 

Bryne. 

– RBK har herja i ti år nå. 

Det er på tide vi gir dem kamp. 

«Fanklubben heia bortelaget 

på Lerkendal» lokker med halv 

pris på kampene og landets 

billigste livstidsmedlemsskap; 

tjue kroner. De fleste nyinnflyttede 

smiler og subber videre. 

En og annen nøler, og da er 

Geir på hugget. 

– Hei, lyst å bli med? 

– Nei, jeg så etter noe sånn 

faddergreier... 

– Åh. Søren. 

Men han lar seg ikke 

knekke. Etter iherdig blesting 

kommer til slutt en gjeng 

slentrende. 

– Får æ bli medlem? 

Det går på stavangerdialekt, 

bergensk og urbant oslomål. 

Viking, Brann og Vålerenga. 

– Vi har én trønder vi vet 

om. Men han vil være anonym. 

Den noe spesielle 

supporterklubben startet opp 

på nytt i vår. På litt over en halv 

sesong har de samlet drøye 

700 medlemmer. Roger Nilsen 

er med, Nils Arne Eggen er 

ikke. 250 er såpass aktive at de 

gjerne tilbringer søndagskvelden 

på Lerkendal. På en 

god dag overdøver de 

rosenborgsupporterne med 

tilrop som «lær å krabbe, lær å 

gå, lær å hate RBK» og mener 

«å rosenborg e trondhjems 

møkkalag». De erter Ørjan Berg 

fordi han er lav og Jørn Jamtfall 

fordi, vel, han gjorde jo mye rart 

mellom stengene. 

– Jamtfall i mål, ja. Det var 

en storhetstid, sukker Geir. 

– Da han havnet på benken 

hadde vi en kampanje for å få 

ham tilbake. 

Tro det eller ei: Rosenborg 

er positive til Geir og 

kumpanene hans. Selv om 

sistnevnte hetser trønderne 

minst like mye som de heier 

frem bortelagene. 

– Vi erter dem, ja, men det 

må de tåle. Og RBK synes vi 

lager liv på tribunene, så de 

gir oss billetter. 

Medlemmene har 

faste plasser på den eneste 

delen av tribunen der det ikke 

er tak. Draktene er t-skjorter 

i nøytral farge: rosa. Logoen 

viser mannen med ljåen idet 

han banker på 

Rosenborgbrakka. 

– Vi har fått litt pes for 

logoen. Men vi ønsker 

klubben RBK død og 

begravet, selvfølgelig ikke 

enkeltpersoner. 

Gjengen gjør i det hele tatt 

alt de kan for å hindre 

Rosenborg i å ta sitt tiende 

seriemesterskap på rad. 

Akkurat dét står lovfestet i 

programmet. 

– Det overordnede målet 

er såklart nedrykk. Men ett 

skritt av gangen. 

– Hater du RBK? 

– Ja. 

Heia bortelaget er nonprofit. 

Pengene går til 

veldedighet, hvis det har gått 

riktig bra, og pokaler, da har 

det bare gått bra. Dommere 

som dømmer straffe mot 

Rosenborg får nemlig pokal. 

Og bortelag som vinner får en 

stor en. Men Rosenborg har 

ikke tapt hjemme i år, og 

straffer er det bare blitt to av. 

Om Geir er fornøyd? 

– Kan ikke akkurat si det. 

Men vi har det artig likevel. 

Vi liker jo en god fotballkamp. 

En av sesongens 

pokalvinnere er Terje Hauge. 

Bragden var straffen han 

dømte for Tromsø, tidligere i 

vår. 

– Da vi ga ham pokalen ble 

han skikkelig overrasket. Hei, 

dette var jo kult, sa han. Lavt. 

– Hva med bestikkelser? 

– Vel. Offisielt driver vi 

ikke med sånt. Hehe. 

Selv om RBK er positive til 

tiltaket, er det et hatforhold 

mellom Heia Bortelaget og 

Kjernen, Rosenborgs 

supporterklubb. Geir har 

havnet i bråk med gutter iført 

rosenborgdrakt mer enn 

én gang. I det siste 

har det 

også 

tikket inn 

mystiske regninger. 

Geir 

mistenker trønderterrorister 

for å stå bak. 

– Store regninger? 

– Enorme. Men ikke 

skriv det. Kanskje andre også 

prøver seg da. 

Så langt i dag har rundt 

hundre studenter meldt seg inn. 

En ubetinget suksess, sier Geir. Nå 

er de fleste inne i gymsalen for å høre 

Emil Spjøtvoll deklamere «Trondheim 

har størst hjernekapasitet per 

kvadratmeter». 

– Nei, nå var det dårlig her. 

Geir foreslår å ta dagen. Gjengen 

samtykker. 

– Men hva synes du om Bryne, egentlig? 

– Hm. Bryne er et knallag. Hehe. 

På Lerkendal stadion er det fortsatt 3-0. Men 

brynefansen lager liv, riktignok mest hets 

mot innbytter Fredrik Winsnes som varmer 

opp noen meter unna. Fra Heia bortelaget 

har ikke de såkalt 250 aktive møtt opp, men 

det er jo lørdagskveld. Hardcorefansen som 

dropper vorspielet for å se kamp er ikke 

så mange. Tre, faktisk. 

Men hva er dette? En brynespiller 

snapper ballen, fosser fremover. Skuddet 

treffer stolpen, men Dejan Pavlovic er 

på returen. Så er det slutt. 3-1. Heia 

bortelaget depper litt, men fastslår slik 

de har gjort ti ganger tidligere i vår: 

– Vi tar dem neste gang. 

Av Erlend Langeland Haugen, 

Rikard Nilsen (Foto) og 

Siv Dolmen (Foto) 

MÅLKÅT: – Nå skal jeg faen meg score, tenker Sigurd Rushfeldt. Heia 

Bortelaget tenker det motsatte. 

LIKE HYPER: Ørjan Berg ser alltid ut som han går på amfetamin når 

han spiller fotball. Fotball er jo rus. 

HEIA BORTELAGET: – RBK har herja i ti år. Vi er drittlei! utbasunerer 

Geir Sand Nilsen. 

Reportasje 

37

MIN 

STUDIE 

TID 

Navn: Trond Giske 

Alder: 34 år 

Stilling: Statsråd i Kirke-, utdannings- og 

forskningsdepartementet 

Utdanning: Cand.mag. (sos.øk., statsvitenskap 

og jus) fra UiO/NTNU 1997 

– Hvordan var studietiden? 

– Veldig givende og sosial. Som oppvokst 

trønder misunte jeg riktignok de som var 

innflyttere, fordi jeg hadde et sosialt nettverk 

fra før, og fikk ikke den samme tilhørigheten 

til et skikkelig studentmiljø. Men det fikk jeg 

til gjengjeld oppleve da jeg studerte i Oslo. 

– Engasjerte du deg ved siden av 

studiene? 

– Ja. Stort sett drev jeg på utenom studiene, 

hehe. Mest med politikk. Jeg var leder for AUF 

i Sør-Trøndelag da jeg studerte i Trondheim, og 

satt i sentralstyret i AUF da jeg var i Oslo. 

– Hva med Samfundet og UKA? 

– UKA var jeg aldri en del av. Jeg vanket mye 

på Samfundet, selv om jeg aldri var med i en 

gjeng. Men jeg var dreven i gamet da det gjaldt 

lure seg inn på nachspiel. Musikerlåfte var 

favoritten. Jeg satt ofte og jammet på pianoet 

om kveldene. 

– Hvorfor prioriterte du som du gjorde? 

– Jeg visste at som voksen ville jeg angre på 

at jeg ikke var heltidsaktiv på Samfundet. Men 

jeg ble så oppslukt av AUF, det var så mange 

ideer og aktiviteter. Så kom studiene i andre 

rekke. Tiden strakk rett og slett ikke til - jeg 

brukte ti år på cand.mag.-en og har fortsatt 200 

000 kroner i studielån. 

– Hva minnes du best? 

– Aller best husker jeg den intense 

eksamenslesingen fra midten av april til midten 

av mai. Jeg dro gjerne ut på en hytte, koblet ut 

livet rundt meg og leste fra halv åtte til halv 

elleve om kvelden. Studieopplegget var veldig 

tilpasset meg. 

– Klisterhjerne, altså? 

– Absolutt. Jeg var en dreven 

skippertakstudent. 

– Hvordan er det å være student i dag i 

forhold til da du var student? 

– Dere har først og fremst sinnssykt bedre 

stipendandel. Vi hadde det ikke dårlig, for all 

del, men studentene har det bedre i dag. 

– Noen tips til dagens studenter? 

– Still krav til studiekvalitet og 

undervisningsformer. Ikke ta det for gitt at 

sånn det er, sånn skal det være. Dessuten ønsker 

jeg at studenter var mer engasjerte i 

studentpolitikk. 

– Selvfølgelig svarer du det. 

– Jeg mener det! Dagens studentpolitikk er 

for en liten gruppe spesielt interesserte - slik skal 

det ikke være. Og sist, men ikke minst, 

oppfordrer jeg alle til å bli med i en eller annen 

sosial eller politisk forening. Mange studenter 

i Trondheim har ikke det helt store sosiale 

nettverket. Bli med i Samfundet, UKA eller noe 

lignende, det er den letteste og beste veien inn. 


Det er bare sunt å krysse grenser 

SIMEN 

SIER 

Problemet med monarkiet er ikke alle 

ungdomsopprørene og behovet for oppgjør 

med fortiden, men at kronprinsen 

nå for tiden snakker altfor lite om hvor mye god 

samfunnskritikk det er i Natural Born Killers. 

– Ettersom Norge er et land der dronningen 

ikke er monark - i motsetning til tilfellet med 

Danmarks Dronning Margrethe, ikke sant - er 

dronningen også de facto kun kongens 

gemalinne og innehar ingen, hva skal man si 

... konstitusjonelle fullmakter, og jeg spør 

derfor; har dronningens lidenskapelige 

kunstinteresse vært et fristed og, føler du, noe 

av en inngang til å definere din rolle som 

dronning? spurte NRKs Henry Notaker. 

– Det var et veldig vanskelig spørsmål, svarte 

Dronning Sonja. 

– Men det kan godt hende. 

Intervjuene med kongefamilien blir stadig 

mer tallrike og åpenhjertige, men spennende 

er det fortsatt ikke. Når man har avklart at 

prinsesse Märtha Louise tidvis både spiser 

frossenpizza og går på offentlige toaletter, er 

på en måte fernissen skrelt vekk, og det er 

ganske lite igjen å spørre om, bortsett fra hvis 

du heter Henry Notaker og lurer på om 

prinsessen muligens kunne fortelle litt om 

hvordan hun definerer sin rolle i det daglige? 

Aner man at det er sprangridningen som er, 

hva skal man si, en frisone for Dem? 

Prinsessen stilte opp i et intervju med 

HENNE for en tid tilbake, det ble noen skikkelig 

fine bilder, og fotograf Morten Krogvold mente 

senere i et TV-intervju at seansen var helt 

fabelaktig, hos prinsessen var det både 

«sårbarhet og styrke», og hvis han skulle plukke 

ett trekk som fascinerte ham aller mest, dreide 

det seg nok om denne utsøkte miksen av 

«nærhet og distanse». Men intervjuet handlet 

fortsatt mest om at Märtha Louise, når hun er 

sulten og har dårlig tid, spiser frossenpizza. 

Det er også lenge siden kronprins Haakon har 

sagt noe du kan trykke i sitatordbøker, rent 

bortsett fra «utagerende festing», verdens offisielt 

mest brukte eufemisme. Kommunikasjonsbyrået 

Geelmuyden.Kiese var så skuffet over 

kronprinsens nylige offentlige opptredener at 

de på vegne av det norske folk gav ham et 

kommunikasjonskurs i bryllupsgave, så han 

skulle «slutte å snakke som en oldefar». Tanken 

er god, men hvis Geelmuyden.Kiese virkelig 

vil gjøre noe for det norske folk, kunne de 

kanskje begynne med å fjerne det punktumet 

midt i navnet. 

Det er imidlertid et prov på kronprinsens 

manglende siterbarhet at når mediene skal finne 

ut hva han virkelig står for, går man fortsatt 

tilbake til biografien Haakon: Et portrett av 

kronprinsen som ung mann, utgitt på hans 25årsdag 

i 1997 av Fredrik Wandrup. Ethvert 

utførlig intervju med kronprinsen har blitt 

utfylt med utdrag fra boken, som ihvertfall er 

mye bedre enn Dronning Sonjas kunstbok og 

hennes skildring av hvordan Andy Warhol 

egentlig var (grei når du er alene med ham). 

Nå er nok dette å bli innhentet av sine 

uttalelser litt pinlig for Kronprinsen, som i 1997 

forteller han, fortsatt gjerne kunne tenke seg 

et September When-comeback. Men boken er 

forøvrig nærgående i formen, her er det mye 

tvil og ambivalens til kongerollen, Kronprinsen 

kan i tiden framover i grunn tenke seg å 

«utfordre sin rolle» (hvorpå han - gisp, monarkiet 

knaker i forføyningene - tar statsvitenskap 

grunnfag), han snakker om sin milde form for 

dysleksi («jeg var aldri best i stilskriving»), og 

aller mest oppsiktsvekkende; han har akkurat 

sett Natural Born Killers av Oliver Stone, som 

han synes var en skikkelig vellykket film. 

Biograf Wandrup innvender nå at Oliver 

Stone går seg litt vill i blodtåka og ender opp 

med en film som er minst like spekulativ som 

det amerikanske mediesamfunnet den 

kommenterer, dessuten kom det mange bedre 

filmer det året; Pulp Fiction, for eksempel. 

Wandrup argumenterer lenge og vel, litt som 

Henry Notaker, bortsett fra at han ikke bruker 

ordet de facto. Men kronprinsen taler Roma midt 

imot. Han synes faktisk Natural Born Killers er en 

av de beste filmene han har sett, og her snakker 

vi om å utfordre sin rolle - mer av dette. En liten 

stund der var det et kulturradikalt blaff over 

Kronprins Haakon. 

Men nå synes ikke kronprinsen så mye om film 

lenger; nå dyrker han heller «den gode samtalen», 

og synes forøvrig det er veldig artig med lille Marius. 

Alle synes det er veldig artig med lille Marius, det 

er derfor han fire år gammel blir båret rundt 

overalt. 

I det offisielle intervjuet på NRK før bryllupet 

uttalte Haakon Magnus seg utelukkende i vage, 

formelle former, muligens fordi han snart er konge, 

og fordi en teori går på at det skal virke samlende 

på nasjonen å være litt vag. Mette-Marit tok jo igjen 

det tapte med et etterlengtet oppgjør med fortiden 

sin på pressekonferansen. Men det mest 

spektakulære ved hele seansen, utover dette med 

å «oppføre seg på tvers av aksepterte normer», må 

være at SVs Hallgeir Langeland i suggesjonen 

kommenterte at «jeg har jo også røyka hasj en gang». 

Men det er kronprinsens gradvise overgang til 

en monark som bare sier ting som kunne passet i 

nyttårstalen, som er det virkelige oppgjøret med 

fortiden. Man aner at kronprinsen snart får noe Jens 

Stoltenbergsk over seg, han kan i det lengste 

strekke seg til å konstatere at film er «kultur», og 

vil ha en tendens til å snakke om området («kultur 

er, som jeg pleier å si, ikke avkobling, men 

tilkobling») som om det var et fjerntliggende 

reisemål han gjerne kunne tenke seg å dra til, fordi 

han har hørt, blant annet fra sin ektefelle, frøken 

Høiby, at det skal være virkelig fint der. Og det er 

igjen bare kongehuset i Monaco som synes det er 

noe særlig sats å være kongelig. 

Av Simen Vågsland Gonsholt 

Simen sier 

39

LIKE BARN LEKER BEST: Barna brød seg lite om de intellektuelle gjestene som prydet hagefesten. 

Klinkende klar hagefest 

Forfatter Tale Næss mener litterære hagefester er tullete. På lørdag samlet hun 

likevel deler av byens kulturelle elite i hagen sin til et aldri så lite selskap. 

40 Reportasje 

August er sesong for litterære hagefester. Fester 

der jordbær fortæres og sjampis-glassene svinges 

i fullhevet armhøyde. Dette er forlagenes måte å 

vise fram de beskjedne eksibisjonistene på. En 

annerledes promotering, der både forfattere og 

journalister drikker seg snydens på forlagenes 

regning. Men sånne ting skjer bare i Oslo. I 

Trøndelag finner de skrivende andre måter å vise 

seg fram på. Her selger de kaker og kaffe til folket. 

Selv i royal bryllupstid. Sjampisen sparer de til seg 

selv og bakrommet. 

Bokbad, nesten 

Det er varmt, og omlag et dusin mennesker har 

klart å dra seg bort fra fjernsynsskjermene og til 

badeplassen ved Ringve. 

– Æ må gå halv fem, for æ kain itj gå glipp av 

vielsen asså, sier forfatter Anne B. Ragde anpustent. 

Brorparten av trønder-forfatterne er samlet. 

For å hylle hverandre, kanskje selge et par eksemplarer 

og møte leserne. Det er fullt av folk i 

hagen til Adrianstua på Ringve. I huset som tilhørte 

forfatteren Kristian Kristiansen. Der utvalgte 

penneknekter fra byen får tilbringe fem år hver. 

Nå bor altså Tale Næss her. Damen som har to 

romaner og to diktsamlinger, foruten skuespill og 

kortfilm på merittlisten. I dag skal hun intervjue. 

– Er det deilig at Mari Maurstad ikke er her? spør 

Tale Næss. Hun sitter på scenen i hageteltet med 

byens tre debutanter. Sammen med Karl Frode 

Tiller, Johan Harstad og Frode Sander Øyer. De skal 

presenteres for folket. Hagefester er de allerede 

erfarne med. Alle de store forlagene har allerede 

tømt flaskene i sommer. 

– Jo, det er hyggelig med en sånn fest, også uten 

Mari Maurstad, medgir Frode Sander Øyer. Boken 

hans Fantastiske Pepsi Love er rett rundt svingen. 

Det er ikke bokbad. Bare nesten. Forfatterne sitter 

i dype stoler og sprer tanker om ordene sine. Men 

litt mer uformelt. 

Fargepærene dingler med 40 watt i trærne, og 

vinden puster lett fra sjøen. Noen dundrer i utakt 

på afrikanske trommer rundt benkene ved stranden. 

En liten gutt snubler, resten av gjestene går snor- 

ALTERNATIVT I HAGEN: Dikteren Tale Næss synes 

fulle forfattere er en plage. Men hun koste seg på sitt 

eget alkoholfrie hageselskap. 

rett. Barna løper rundt huskene. En og annen 

skrivende gjør gjestene oppmerksomme på sine 

tidligere, og muligens kommende bøker. 

– Av disse tolv bøkene har nok... hm... åtte av 

dem handling her fra byen, reklamerer Ivar Hage 

for en leser. Men tidligere utgitte bøker er egentlig 

uinteressant. I origo sitter nemlig de unge lovende 

og snakker om redsel, og om angst for ikke å bli 

reddet. For frykt er gjennomgående tema i bøkene 

til alle de tre. Bak sitter Fredrik Skagen og andre 

celebriteter og ser på. Alle som bør være her, er 

her. I tillegg mingler altså allmuen nysgjerrig rundt. 

– For å bli reddet må du være sett. Paradokset 

er at de du kanskje venter skal redde deg, selv sitter 

og venter på rednigen, sier Johan Harstad før han 

leser noen tekster fra boken Herfra blir du bare 

eldre som kommer om noen skarve dager. 

Gratis jordbær, snart 

Det er første gang det er hagefest i Adrianstua på 

Ringve. For siden Tale Næss ikke kan utstå 

østlandets fest-tilbud, har hun tatt det hele i egne 

hender og laget sin egen hagefest. Men sært og 

EKSOTISK NOK: -Jeg har aldri brukt denne hatten i 

Norge før. Bare i Afrika. Jeg tenkte at dette var et god 

anledning, sier lederen av Forfatterforeningen i 

Nord- Norge, Ingeborg Eliassen. 

egent synes hun ikke det er. 

– For det første er denne festen åpen for alle. 

Hensikten med at det er noen kjendiser her, er 

egentlig ironisk. For arrangementet er mer mynta 

på vanlige folk, sier Tale Næss som mener fulle 

forfattere i flokk er noe fjas. Foruten dikterne som 

subber rundt i gresset, er også annen underholdning 

planlagt. Blant andre venter revygruppa Sjøkuene 

og tre musikanter fra gruppa Gåte på å bestige 

scenen. 

– Tanken er også at dette skal være mindre 

pretensiøst. Litt nærere liksom. Til hele arrangementet 

har vi faktisk bare hatt et budsjett på skarve 

seks tusen kroner. Det eneste vi har lovet forfatterne 

som har kommet er en middag og en øl. Så alt er 

gjort på dugnad. Men neste år håper vi å få litt mer 

støtte. Sånn at vi i hvertfall kan stille med gratis 

jordbær, fortsetter Næss. 

Klokken er halv fem. Anne B. Ragde løper mot 

parkeringsplassen. Det er tid for en kongelig pause. 

Av Beate Løwald Solberg 

og Hans Martin Momyr (Foto) 

BRYLLUP LIGHT:- Jeg bare måtte pynte meg i anledingen 

av det kongelige bryllup. Jeg lakket øredobbene 

rosa i går kveld, så de står til neglene, sier 

forfatter og skarpskodd monarkist Anne B. Ragde 

Reportasje 

41

▲ 

kultur 

Teaterhøst med tak i? 

Alt for lenge har Trondheims befolkning 

blitt avspist med enkelt teater - teater som 

ikke har budt på noen nevneverdig 

utfordring for publikum, men i stor grad 

bare vært til stede som et rent 

underholdningstilbud. Dette blir en litt 

urettferdig generalisering, siden 

Teaterhuset Avant Garden jo stadig er et 

tilbud for ikke-mainstream-teater, men 

publikumsmengdene disse forestillingene 

når ut til, er relativt begrenset. Det er 

derfor Trøndelag Teater som i hovedsak 

må ta ansvaret for «forenklingen» vi har 

kunnet oppleve i Trondheim som 

teaterby. Men i høst ser det ut til å ha 

kommet nye takter. 

Trøndelag Teater presenterer i år et 

høstprogram som riktignok ikke byr på 

de store overraskelsene, men som likevel 

ser langt, langt mer spennende ut enn det 

har gjort de siste sesongene. De har i stor 

grad klart å styre unna de aller største 

publikumsfrierne - med unntak av Bønder 

i solnedgang, men de blir vi vel aldri 

noensinne kvitt likevel - og stykkene kan 

forhåpentligvis tilføre publikum noe 

annet enn tanketom underholdning. Både 

Mutter Courage og barna hennes og 

Hege Rohdes Jeg så en mann er stykker 

som vil langt mer enn å underholde. 

Dette er stykker som i utgangspunktet bør 

være i stand til å kreve et engasjement 

og en deltakelse av publikum - stykker 

som ikke lar deg sitte rolig i setet og bare 

se. Dette er utrolig viktig. Satt på spissen 

er et teater som kun byr på lettbente 

underholdningsstykker, ikke et særlig 

større kulturtilbud enn TV2s såpeoperaer. 

Og vi bør kunne kreve noe mer av et av 

landet største institusjonsteatre. 

En annen faktor å bemerke ved 

Trøndelag Teaters høst er at programmet, 

i vesentlig større grad enn noe annet 

teater her til lands om dagen, står i 

kvinnenes tegn. Av de fem produksjonene 

teatret selv setter opp har fire av dem 

kvinnelige hovedroller, tre kvinnelige 

tittelroller og tre av dem kvinnelige 

regissører. Dette er imponerende av 

Catrine Telle - det har jo i årevis vært et 

problem at de fleste teaterstykker er 

skrevet av og for menn og har blitt 

iscenesatt av menn, mens de fleste 

skuespillere faktisk er kvinner. 

Catrine Telle har nå sittet ett år som 

sjef for Trøndelag Teater, og det ser ut 

til at hun har funnet seg vel til rette. Jeg 

håper publikum finner seg like vel til 

rette med henne og klarer å verdsette 

dette som ser ut som en oppjustering til 

mer spennende og bevisstgjørende teater. 

KOMMENTAR 

Av Sigrun Haugen 

Undergrunnskunst fram i lyset 

Noen synes at Trondheims kunstscene er for snever. Noen forsøker 

også å gjøre noe med det. Velkommen til :stuntgalleri: 

I Innherredsveien ligger et gult hus der store 

vinduer mot gata avslører at det er noe som skjer. 

I juli i år åpnet :stuntgalleri:, et galleri startet av 

Anders Wighus for å gi undergrunnskunstnerne i 

Trondheim en ny arena å boltre seg på. 

– Det er et stort, men usynlig undergrunnskunstnermiljø 

i Trondheim. Det unge kunstnere i 

startfasen mangler, er et samlingspunkt, påstår Wighus, 

som med :stuntgalleri: håper å kunne tilføre 

byen nettopp dette. 

Ekspressiv surrealisme 

Stig Arthur Thesen åpner sin utstilling i kveld. 

– Ja, velkommen til utstillinga mi, sier kunstneren 

og skåler i rødvin med de fremmøtte. Det knirker 

i gummisåler på tregulvet og plopper fra en vinkork 

som slipper flaskehalsen. Publikum forflytter seg 

langsomt fram og tilbake foran de åtte enkle maleriene 

som i sin fargesterkhet og med de anonymiserte 

menneskene grenser mot naivisme. 

– Det kommer flere bilder, men det var litt kort 

varsel. Anders ringte meg i går, forklarer kunstneren 

med et skjevt smil. 

Madonnamotivet er tydelig i flere av bildene som 

Thesen presenterer, med et halvveis ironisk tonefall, 

som «eksistensialistisk eksperimentalistisk surrealisme 

med religiøse motiver». Han forklarer at de fleste 

bildene forsøker å vise undrende, fremmedgjorte 

mennesker i et postmoderne samfunn. Stig Arthur 

Thesen er typisk for kunstnerne som galleriet er 

beregnet på - selvlært kunstner, har malt i flere år, 

men har få fora å vise seg fram i. Han framhever 

viktigheten av slike tiltak: 

– Vi trenger virkelig slike muligheter som dette 

galleriet gir, påpeker han, og viser til at dette er en 

god anledning til å få vist fram arbeidene sine for 

både venner og et større publikum. 

Ambulerende galleri 

Utstillingen med Stig Arthur Thesen er den femte 

siden galleriet åpnet i juli, og med en gjennomsnittlig 

hengetid på to uker håper ildsjel Anders Wighus å 

få vist fram mange flere unge og uetablerte kunstnere 

før galleriet eventuelt må flytte på seg. 

– Vi har fått låne rommet gratis av huseier, forteller 

Wighus. Hvor lenge de får holde til der er derfor 

uvisst, men han bedyrer at galleriet slett ikke forsvinner 

selv om det blir nødt til å flytte på seg. 

ILDSJEL: Anders Wighus har startet og 

holder liv i :stuntgalleri:, et nytt fora for 

uetablerte trondheimskunstnere. 

Hittil er :stuntgalleri: drevet av pur idealisme og 

engasjement, der Wighus ordner og fikser det meste 

selv. Foreløpig har han benyttet seg av sine kontakter 

i Trondheim for å skaffe utstillere, og han forteller at 

responsen er enormt bra. 

Ønsket er at han gjennom sin rolle som formidler 

skal klare å skape en grobunn for et bredere kunstnerisk 

uttrykk i Trondheim. 

– Jeg vil gjøre dette til et slags ressurssenter; et fora 

for utveksling av idéer, og utvikling og læring gjennom 

samarbeid, sier han. 

Det eneste kravet til utstillerne er at de skal ha et 

ferdig, helhetlig uttrykk. 

– Galleriet er drevet helt fullstendig demokratisk. 

Eller - det er jo jeg som bestemmer alt, forresten, flirer 

Wighus. 

De nærmeste ambisjonene er å få arrangert en workshop 

for flere av kunstnerne her i byen og noen 

utenbysfra. De mer vidløftige ambisjonene er å få åpnet 

øynene på byens befolkning og få dem til å se hva 

som virkelig rører seg i Trondheims kunstnermiljøer 

utenfor Kunstakademiet og Håkon Blekens atelier. 

Loddet er kastet. 


og Halldor Gjernes (Foto) 

EN MANN OG HANS KUNST: Stig Arthur Thesen stiller ut i :stuntgalleri: de nærmeste ukene. 

Kultur 

43

Cinemateko Paradiso 

Cinemateket åpner igjen 13. september, etter å ha ligget med brukket 

rygg i over halvannet år. Takket være kommunen har de lært å gå igjen. 

PAKTEN: Noen har snakket sammen. Resultat: Cinematek på Prinsen 

Kino. Styreleder Arild Kalkvik (t.v.) og daglig leder Svein Inge Sæther. 

Gullfeber fra 1925 Bonnie and Clyde fra 1967 

44 Kultur 

Manndomsprøven fra 1967 

Hele 67 visninger kliner Cinemateket til med etter nyåpningen 

i høst. Styreleder Arild Kalkvik er stolt når 

han snakker om hva de har fått til på kort tid. 

– Alt har egentlig skjedd kjempefort, sier han og 

forteller at i våres var det bare snakk om at Cinemateket 

muligens kunne ha en framtid på Prinsen Kino. 

Plutselig var de under vingene til kommunen. I stedet 

for å jobbe i et trygt og behagelig tempo med januar 

2002 i sikte, valgte de å trå til nå med en gang. 

Driften på ærverdige Rosendal-kino hadde blitt for 

økonomisk trang og høsten 1999 gikk Cinemateket 

teknisk konkurs. I tiden som gikk forsøkte Trondheim 

Filmklubb, Cinematekets gamle parhest og støttespiller, 

heroisk å holde liv i filmtilbudet her i byen, men med 

vekslende hell. Alene kunne ikke Trondheim Filmklubb 

tilby det samme spekteret av filmer. Cinemateket er 

nemlig den eneste som har tilgang til Norsk Filminstitutts 

massive, historiske arkiver. 

Harmonica kickoff 

Sal 1 på Prinsen Kino vil heretter være fast tilholdssted 

for Cinamateket i Trondheim. Maskinrommet til samme 

sal pusses opp grunnet innflyttingen. Startskuddet for 

høsten vil være Sergio Leones spagettiwesternmesterverk 

Once upon a time in the west, eller Ondt 

blod i vesten som den heter på norsk, med Charles 

Bronson i hovedrollen som munnspillende revolvermann. 

Denne premieren vil følgelig bli markert med 

brask, bram og visning i store sal 5 på Prinsen. 

Sex, Drøgs & Slapstick 

Daglig leder Svein Inge Sæther blir entusiastisk når 

han snakker om høstens program. Han trekker særlig 

fram visningene under tematikken «Easy riders, raging 

bulls»: Taxi Driver, Manndommsprøven og sist men 

ikke minst selve Easy Rider. Filmer som mot slutten 

av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet gjorde ende 

på gubbeveldet i Hollywood, og banet vei for sluggere 

som Martin Scorsese, Steven Spielberg, Terrence Mallick 

og George Lucas. I tillegg vil de satse på et 

barnefilm-tilbud. I første rekke betyr dette visninger 

av fire filmer med Charlie Chaplin. 

– Når var sist gang du så en Chaplin-film på TV? 

fnyser Kalkvik og røper en oppgitthet over blant annet 

NRKs kulturpolitikk. 

– Jeg mener... å legge ned filmredaksjonen? 

Mer hoderysting følger. Med dette glir de over på 

høst-programmet som røper at Cinemateket planlegger 

å vise hele seks filmer av Pål Bang Hansen som en 

hyllest til regissøren. Men om mannen selv dukker 

opp for anledningen vil de ikke røpe. 

Av Henning Wisth 

og Rikard A. Nilsen (Foto) 

Leo Burnett RRA13

KiT + Selskapssiden = Sant 

Norsk samtidskunst inntar Selskapssiden på Samfundet 

også dette semesteret. Men treffer det publikum? 

SAMTIDSKUNST PÅ SELSKAPSSIDEN: Kunststudentene Marianne «Maja» Nilsen 

(t.v.) og Kjersti Berg presenterer abstrakt kunst på Selskapssiden denne høsten. 

46 Kultur 

Det gode samarbeidet mellom Kunstakademiet i 

Trondheim og Selskapssiden lever videre. Den første 

av to utstillinger åpnet lørdag 18. august og vil henge 

på veggene til og med 22. september. Nå er det Kjersti 

Bergs fotografer, og Marianne “Maja” Nilsens malerier 

som utgjør den kunstneriske utsmykningen. – Hvorfor 

er det viktig å ha kunstutstilling på Selskapssiden? 

– Hovedsakelig har vi et ønske om å bekle de 

nakne veggene med noe meningsfylt. Uten kunst 

på veggene blir Selskapssiden både kald og 

upersonlig, sier Frida J. Carlberg som er en av 

initiativtakerne til kunstutstillingen. 

– Som studenthus er det også viktig at Samfundet 

kan markedsføre unge og lovende kunststudenter 

fra Kunstakademiet, skyter medarrangør Kari Støre 

Gullichsen inn. 

Norsk samtidskunst 

Selskapssidens kunstutstillinger skal i hovedsak 

presentere norsk samtidskunst, og dette er en 

kunstform som ofte ikke er lett tilgjengelig. Den er 

blitt omtalt som «menneskefiendtlig». 

Gullichsen forteller at uttrykksmåten til disse 

kunstnerne er alfa og omega, og derfor er det 

hyggelig å være med på å vise mangfoldet i 

samtidskunsten. Det blir utstilt forskjellige installasjoner, 

oljemalerier og fotografier. Hos Kjersti Berg 

er tvetydeligheten i fotografiene sentralt, mens hos 

Maja kan vi spore en facsinasjon for sirkus, campingliv 

og reise, kan Kari fortelle. 

– Disse to jentene er veldig ulike, men passer 

godt sammen. Spesielt Majas bilder er lekefulle og 

litt naive. Det er slik at man får lyst til å ta på dem, 

sier Frida. 

– Vil publikum like dette, da? 

– Ved siden av å ha som mål å smykke veggene, 

har vi også en ambisjon om å få folk interessert i 

samtidskunst. Kunst må bli lettere tilgjengelig, og 

derfor er det positivt at kunsten kan bli presentert 

i andre settinger enn bare hos Kunstmuseet, forklarer 

Frida. 

Carlberg kan også fortelle at de får alle slags 

tilbakemeldinger fra publikum. Noen blir støtt, andre 

ikke. Noen forstår kunsten og synes det er positivt 

at kunsten er hengt opp på veggene, mens andre 

ikke skjønner noe og synes dette er meningsløst. 

– Hva slags konsept skal den «nye» Selskapssiden 

ha? 

– Et nytt konsept denne høsten er Afternoon Tea. 

Dette blir et interessant møte mellom kunst og aktiv 

underholdning. Foruten å være et tradisjonelt galleri 

med bilder på veggene, blir dette også en slags åpen 

scene der amatører kan entre scena og fritt formidle 

lyrikk, musikk og performance, forteller Frida og 

ønsker alle velkommen til en spennende høst på 

Selskapssiden. 

Afternoon Tea vil bli arrangert fire tirsdager og 

første gang er 28. august, deretter 11. september, 

og 6. og 20 november. 

Av Tommy Halvorsen 


FRI FLYT: Den konservatorie-baserte gruppen Retro begynte å spille sammen fordi de kunne 

gjøre det de ville. Fra venstre Sonja Kristiansen, Maria Næss, Kirsti Huke, Frank Runar 

Gansmo, Synnøve Reite Volden og Hanna Adolfsson. 

Retrospektiv turné 

– Endelig kan vi gjøre hva vi vil, tenkte Maria Næss da hun var ferdig 

på musikkonservatoriet. Derfor satte hun sammen gruppa Retro. Nå 

legger de ut på turne til medlemmenes hjemkommuner. 

I et lyst rom øverst i jazzlinje-bygget til 

konservatoriet øver Retro sammen mellom 

veggdekkende speil. Truppen består av tre 

sangere, cellist, fiolinist og pianist, og har 

satt sammen et totalt selvvalgt repertoar 

av sanger de rett og slett er glade i. Et 

repertoar som spenner mellom alt fra 

Björk til Vreeswijk, fra Scjhostakovitsj til 

Kate Bush. 

Nå holder de på å øve inn Tori Amos’ 

Leather 

– Hvordan var det partiet igjen? 

Pianist Maria springer bort til stereoanlegget 

og setter på cd’en for å sjekke. 

– Hehe, når avisa er her bruker vi 

playback, flirer klassisk vokalist Sonja 

Kristiansen. Men så drar jazzvokalist Kirsti 

Huke igang Retros utgave, og det lyder 

både vart og intenst allerede tidlig i 

øvingsfasen. 

Spiller hjemme 

21. september starter turneen med de 

tidligere konservatoriemedlemmene i 

Retro. Turen bærer rundt til de respektive 

medlemmenes hjemkommuner i Nord- 

Trøndelag. Utenom den svenske fiolinisten 

Hanna Adolfsson, da. Tur til hennes 

hjemtrakter får bli, som de sier, i neste 

omgang. 

Men det er ikke sikkert det blir noen 

neste omgang, heller. Foreløpig er dette 

et engangsprosjekt, satt i gang for å kjenne 

på friheten av å være ferdig med musikkkonservatoriet 

og få lov til å spille det man 

selv vil helt fritt. 

– Dette har vært min første måned uten 

skole på atten år, så da Maria ringte og 

spurte om jeg vile være med på dette 

prosjektet, tenkte jeg «jippi»! sier Kirsti 

Huke. Selv om Retro så langt er en 

engangsforeteelse, kan det være at de vil 

spille sammen igjen. Eller som Kirsti 

presiserer: 

– Når vi nå først har øvd inn repertoaret, 

blir det lett å ta det opp senere, sier hun, 

før Retro begynner å øve på Bess, you is 

my Woman fra Porgy and Bess. 

Av Hedda Fredly 


Vinn en scooter på 

Studentfestivalen 

.no 

Det er bra business å surfe innom Student.no for 

tiden. Fra nå og helt fram til 30. september er det 

nemlig store muligheter til å vinne en flunkende ny 

scooter av typen Piaggio Zip 50 med tilhørende halvhjelm. 

Det eneste du trenger å gjøre er å ødsle av din 

kunnskap i konkurransen, og før du vet ordet av det 

kan du kaste busskortet dit pepper’n gror.

Gullvåg overkill 

BILLEDKUNST 

48 Kultur 

Anmeldelse/Utstilling: Håkon 

Gullvåg: Retrospektiver og nyere 

arbeider, Trondheim Kunstmuseum 

fram til 2. september 

Hans majestet Kong Harald går mot deg i inngangen 

til Trondheim Kunstmuseum. Ved sin høyre hånd har 

han Rolf Wesenlund, skuespiller Rut Tellefsen og ved 

sin venstre tidligere redaktør i Dagbladet, Arve Solstad. 

En skoleklasse vrimler rundt og får fortalt at Gullvåg 

«regnes som en fornyer av portrettkunsten». I den første 

salen aner man hvorfor. Det som er samlet her må 

være de absolutte høydepunktene i Gullvågs liv som 

portrettør. Konservatorene ved museet må ha felt sine 

salte svettedråper for å få samlet alle disse verkene 

under samme tak. At muséet i disse dager er fylt av 

så mange forskjellige, intense inntrykk er vel først og 

fremst Håkon Gullvågs hardt opptjente fortjeneste, men 

de beste bildene har lenge vært spredt for alle vinder. 

Derfor er det tilfredsstillende å se dem samlet. Dessverre 

kommer de tidligere arbeidene i skyggen av de nye. 

Ikke merkelig, siden det ser ut som Gullvåg mistet 

pastelltubene en gang tidlig på 80-tallet og gikk over 

til en palett som ikke ligner noe annet. 

Salen med tolkningene av Oscar Wildes The picture 

of Dorian Grey er burlesk, men vakker. Dekadensen 

renner nedover veggene, og det er et godt trekk å la 

folk fanges av de nye bildene. Går man uten guide 

er det nemlig en fare for at man overrumples av de 

seneste bildene før man rekker å få øye på Gullvågs 

malerbarndom. Likevel nitidig oppbygd og gjennomtenkt. 

Det er altså Kongens blikk du møter aller først og 

tenker «trekkplasteret er oppbrukt med en gang så hva 

kommer nå da». Men herfra går det bare oppover. I 

apokalyptiske farger og konturene av stilleben du ser 

hva er, men egentlig ikke kan forstå. 

Plasseringen av bildene er tidvis genial, jo lenger 

inn man kommer, jo mer oppslukt og forbauset blir 

man. Til det hele er over og man står tilbake med et 

fårete uttrykk i fjeset og er stappmett. 

Her er det svært mye å gape over, så en ekstra 

runde med drøvtygging i museet anbefales. Gullvåg 

er rå kultur. Uten sukker på. 

Av Karen Moe Møllerop 

og Hans Martin Momyr (Foto) 

Bedre enn bryllup 

Anmeldelse/Teaterprogram: 

Teaterhuset Avant 

Gardens høstprogram 

Så er det teatersesong igjen, og Teaterhuset Avant 

Garden starter lørdag 1. september. Programmet er 

omtrent som vanlig og omtrent som en bryllupsoppskrift 

(i disse bryllupstider: «noe gammelt, noe nytt, noe lånt 

og noe blått»): her er noe norsk, noe utenlandsk, noe 

lokalt og noe internasjonalt. 

Origami Republikas Klubb Kanin er over oss igjen 

- det er gøy og på tide. For dem som ikke kjenner til 

Origami-gruppene, her er en kort-kort introduksjon: 

Origami Republika er en paraplyorganisasjon som favner 

en rekke rare undergrupper: Origami Olympika, 

Antibiotika, Eklektika, Galaktika, for å nevne et lite utvalg. 

Origami-grupperingene gjør ymse sprell - bråker for 

ORIGINAL REGENT: Kongeportrettet er det 

første du betrakter i en enestående Gullvågsamling 

i Trondheim Kunstmuseum. 

løpende damer, performance-opptrer, er musikere, 

sender mail-kunst - you name it. Og Klubb Kanin er 

Origami Republikas klubb-konsept. Hva vi får se denne 

gang er usikkert, men underholdende er det nesten 

garantert. Så da vet du det. 

Ellers? Den internasjonalt anerkjente danseren Jo 

Strømgren er for første gang i Trondheim med en 

forestilling, There. Ane Aass og Rasmus Rohde setter 

opp Smørbukk. Og jeg gleder meg til Dead Diana av 

Kate Pendry mot slutten av september. 

Det Avant Garden setter opp er som oftest høykvalitet, 

men dessverre når de ut til et så alt for, alt for lite 

publikum. Dette kommer delvis av at Avant Gardens 

egne lokaler er temmelig små, slik at publikum begrenser 

seg selv. I tillegg kommer at alle forestillingene går så 

kort - ikke før er de i gang, så tar de slutt igjen. Skulle 

jeg ønsket meg noe for Teater-Trondheim, måtte det 

være at Avant Garden satte opp litt flere enn tre 

forestillinger av det de velger å vise oss. I tillegg er det 

muligens en liten fare, i og med Trøndelag Teaters sterke 

høstprogram, at de kan få en litt uventet konkurranse. 

Teaterhuset Avant Gardens høstprogram ser bra 

ut det, om enn uten de helt store sprellene. I 

grunnen stort sett som vanlig. 


Tradisjonen tro 

Anmeldelse/Program: Trondheim 

Symfoniorkester sesongen 

2001/2002, Olavshallen m.m. 

Trondheim Symfoniorkesters kommende sesong 

preges av en tydelig gjennomtenkt balanse mellom 

det gamle og det nye. Dette er jo også noe TSOs nye 

direktør Roar Leinan, utfyllende beskriver i 

programmets første side. Orkesterets mantra lyder «å 

bestrebe seg på å kombinere kontinuitet og fornyelse». 

Etter undertegnedes mening er ikke én fattig 

urframføring grunn nok til å stemple programmet som 

særlig fornyende. Det er vel ikke sannsynlig at dette 

har sammenheng med lite produktive komponister? 

Hele Europa bugner av ferske verk og debuterende 

komponister, så grunnen til den ensomme premieren 

må være en helt annen. 

Policyen om å spille verk som «speiler vår egen 

tid» er derimot musikalsk velbegrunnet. Her er det både 

minimalisme med Philip Glass’ saksofonkvartett og et 

intermezzo med kritikerroste jazzmusikere under 

Trondheim Jazzfestival. Likevel blir altså sesongkomponisten 

Halvor Haugs bestillingsverk Symfoni nr. 5 

stående i ensom majestet. 

Ellers er fordelingen mellom gammelt og nytt 

svært god. Vektleggingen av wienerklassiske, 

romantiske og modernistiske verker er jevnt fordelt, 

og overraskende er det også at sesongen rommer alle 

Stravinskijs tre balletter. Både Petrusjka, Ildfuglen og 

Vårofferet er spredt ut blant femten symfonier og seks 

solokonserter. Dessverre er det kjedelig at tretten av 

disse er klavèrkonserter, og at det eneste forsøket på 

nyskapende orkesterrepertoar i denne sammenhengen 

er Bjørn Kruses Konsert for slagverk. Den ble forøvrig 

urframført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1999. 

Heldigvis har programmet ellers tette lyspunkter. 

Minken Fossheim skal fortelle små trøndere Eventyret 

om Beethoven, og av store korverk bør Verdis Requiem 

og Haydns Skapelsen trekkes fram som 

høydepunktene. I tillegg skal Tango Concertino hjelpe 

folk å glemme neglebitt og horisontale snøbyger i 

januar. 

TSO kan ikke akkurat klandres for å være påtatt 

kontroversielle i sine verkvalg, men skulle åpenbart 

ikke ha noen problemer med å få et takknemlig 

«ja» som svar på sitt publikumsfrieri. 


DunkDunkPreik 

Anmeldelse/Cd: Lydbok 

Redaktør: Steffen R.M. Sørum, 

bilag til Vinduet #1 2001 

Lydbok cd’en følger med siste nummer av litteraturantologien 

Vinduet. Steffen Sørum, som debuterte i 

fjor høst med cut-up romanen Du elsker meg, har her 

satt sammen en plate med djer/elektronica-artister 

som sammarbeider med, eller har samplet nye og eldre 

norske forfattere. Hele 15 spor er det alt i alt. Her kan 

du høre Tore Renberg (vi har ennå ikke tilgitt deg 

tegningene i UT-magasinet...hører du?) lese fra boka 

si Matriarkat til musikk av Cloroform. Og her trakterer 

Jan Erik Vold Bob Dylan mens han akkompagneres 

av Xploding Plastix. Her trekkes både Jens Bjørneboe 

og Tor Ulven opp av graven for å bli bekledd av Folk 

& Røvere og ha en fiktiv samtale med Erling Kittelsen. 

Kim Hiorthøy har satt musikk til Inga Sætres dikt lest 

opp over telefonen. Skaptrøndere kan jo glede seg over 

nærværet av Helge «Deathprod» Sten. 

Det som kunne vært et veldig interessant prosjekt 

har man dessverre ikke klart å innfri. Det virker til tider 

hastverkspreget og lite flytende. Dessuten klarer 

musikken bare unntaksvis å ikle forfatternes stemmer 

den stemningen de innbyr til. Verst er det kanskje å 

høre John Erik Riley knirke i vei på bredt amerikansk 

med en kjip stemme. Ikke engang musikken til 

Xploding Plastix klarer å redde ham ut av den suppa. 

Denne cd-plata har en hel haug veldig korrekte navn. 

En liten klikk av tidsriktige, unge forfatternavn som 

ikke går av banen for å «name-droppe» hverandre om 

anledningen byr seg. Det i seg selv diskvalifiserer ikke 

deres talenter, men kobbelet av grünerløkkamusikere 

(teit bås, men ok) forsterker bare inntrykket at å bli se 

og hørt er viktigere enn å prestere. 

Denne plata virker først og fremst som en intern 

moro-greie mer enn en plate som er verdt å eie. 

Ideen er derimot god og med et strammere grep 

kunne dette vært bra. 


Godt norsk? 

Anmeldelse/Tegneserier: 

Pondus - Jakten på Jokkes 

pappa Av Frode Øverli og Nemi 

- Fri og grusom Av Lise Myhre 

Ut av den store, norske stripe-eksplosjonen av 

tegneserier som skjøt fart for et par år siden har 

Pondus og Nemi etablert seg i toppsjiktet. Begge 

seriene har tydelig truffet en nerve hos leserne og 

sikret seg en bred gruppe trofaste, og i noen tilfeller 

fanatiske, tilhengere. Å sammenligne to så vidt 

forskjellige serier er kanskje urettferdig i 

utgangspunktet, men dette er de to mest suksessfulle 

seriene i Norge for øyeblikket og det fortjener litt 

ettertanke. 

Pondus kan vel sies å være den første avis-stripen 

som brøt med den forutsigbare, harmløse humoren 

som Pusur (Garfield) og Billy hadde utviklet seg til 

å representere. Øverlis Pondus var mer vågal, samt 

mer særnorsk (selv om serien nå viser en mer 

universell apell når han nå har fått eget blad i 

Sverige også). Stygge damer og fotball kombinert 

med famile-komikk «mer spenstig enn Trixie», som 

Øverli har selv har uttalt, har vist seg å være en 

vinnende kombinasjon. Som i tidligere album har 

Øverli også her prøvd å skrive en lengre historie 

som bryter drastisk med det vanlige stripe-formatet. 

Der Øverli har klart å perfektere poengene i stripene 

blir han her nødt til å strekke historien utover med 

den konsekvens at det blir en del dødpunkter. 

Forsøket er et velkomment eksperiment, men 

fungerer heller dårlig. Resten av heftet er en samling 

av eldre matriale som holder en jevn høy standard. 

Lise Myhres Nemi, derimot, benytter seg av helt 

andre virkemidler. Akkurat som for at du skal synes 

en standard sit-com som for eksempel Friends eller 

Seinfeld skal være morsom, så holder det ikke med 

at situasjonene er morsomme. Du skal helst ha blitt 

kjent med hovedpersonene og like dem for deres 

særegenheter. Jeg klarer ikke å like Nemi. Grunnene 

er mange. Jeg kan ikke fordra verken 

rollespill/Tolkien-referanser, 80-talls-metal eller 

gotisk skikk-og-bruk. Dermed er irritasjonsmomentene 

såpass mange at jeg ikke klarer å 

omfavne serien. På sitt beste er stripene søte, på det 

verste banale, fylt med tenårings-logikk og billige 

poenger. Nemi har særlig falt i smak hos jenter. Hun 

hamler jo opp med mannfolk over en lav sko og 

befinner seg stadig i pre- og post-coitale situasjoner. 

Lise Myhre mangler derimot for eksempel Karine 

Hålands skarpe penn og artistiske strek. 

Sammenliknet blir Nemi to-dimensjonal (ikke 

ordkløveri) og tannløs. 

Pondus rir på Frode Øverlis rutine som 

serietegner og gir den bedre lesestunden, mens 

Nemi fortsatt bare kan karakteriseres som 

lovende. 


Kultur 

49

Metallisk knockout 

Det er et faktum at pønken var influert, både 

musikalsk og sosialt, av 70-tallets forherligelse 

av «underground» og alternativ musikk. 

Resultatet ble en musikkform som var både 

sprek og lett mottakelig, kjapp og høytlydende. 

Denne musikktradisjonen er også Cato Salsa 

Experience en representant for. CSE ga alt 

denne kvelden. De var definitivt både 

skranglete og bråkete, men de var like mye 

melodiøse og groovy, tidløse og klassiske 

(kanskje litt mye retro, men det er ikke alltid 

bare negativt). Synd at det ikke var flere 

publikummere til stede - kun tre hundre rockeentusiaster 

hadde møtt opp i Storsalen for å 

hylle et sjeldent ærlig rockeband som også er 

influert av musikkstiler som pop, r&b og funk. 

Men pønken er selvsagt mest fremtredende i 

CSE`s rocka uttrykk. Konserten varte i overkant 

av en time. Det var kanskje litt kort, men bandet 

har jo kun ei plate på samvittigheten og det er 

unnskyldning god nok. En fin-fin rockekveld ble 

det i hvert fall, og jeg er overbevist om at 

bandet og publikum hadde det moro. Dette var 

en herlig konsert, og til de av dere som ikke var 

der: Teitinger. 

Cato Salsa Experience spilte fengende punk, 

og beviste at de har masse av talent. 

▲ 

Anmeldelse/Konsert: Cato 

Salsa Experience på 

Samfundet 18. august 


SKUFFENDE OPPMØTE: Det var ikke mange 

rockeelskere å se på Cato Experiences 

konsert, men kjempeliv klarte de å skape 

likevel. (Foto: Halldor Gjernes) 

Fløtepusmusikk! 

Anmeldelse/Cd: Mind Your 

Head Av Odd (EMI) 

Man burde selvfølgelig aldri anmelde plater med 

cover som dette. Den fløtepusaktige Odd, mannen 

på omslaget, kunne sikkert også ha fått en lovende 

karriere på hvilken som helst catwalk i Paris eller i 

Milano. 

Blir det musikk av det? Tja. Men neppe av 

interessant karakter. Selv om Odd forsøker å skrive 

gode låter, er det fremdeles et godt stykke igjen å 

gå før han er i nærheten av å lage melodier du minnes 

etter at spilletiden er over. 

Av erfaring går jeg ikke til norsk musikk for å 

finne minneverdige komposisjoner. Men Mind Your 

Head låter aldeles for pent. Ingenting gjør vondt, 

og ingenting føles spesielt betydningsfullt heller. Jeg 

krever gode låter og gode melodier. Her er det bare 

skallet som stemmer, mens innmaten glimrer med 

sitt fravær. 

Foruten Never Without og Heroine er de 

resterende ni låtene elendige. Plata er blottet for 

intelligent liv. Prøver noen å selge deg denne skiten, 

så stikk den opp i den ræva den kom fra. 

Her er ikke én original idé, ikke et eneste forsøk 

på å flytte annet enn luft. Nå er det forsåvidt 

svært mange artister som ikke makter det en 

gang, men konklusjonen presser seg likevel 

fram (nok en gang): Fløtepuspop og norsk hype 

er ikke bra. 


Utfordrende kvalitet 

Anmeldelse/Teaterprogram: 

Trøndelag Teaters 

høstprogram 

Trøndelag Teater ser i år ut til å ha unngått de store 

publikumsmagnetene, slik Peer Gynt og Bønder i 

solnedgang var i fjor. Det gjenstår å se om dette er 

å overvurdere publikums kvalitetsinstinkt, men programmet 

i høst framstår i alle fall som et program 

som ønsker å utfordre publikum i langt større grad 

enn det har vært gjort de siste sesongene. 

Sesongens hovedforestilling er Mutter Courage og 

barna hennes. Brecht er - nærmest dessverre - mer 

aktuell nå enn noen gang før med sin bitende krasse 

samfunnskritikk. Og med et så sterkt ensemble som 

Trøndelag har valgt å sette på dette stykket - 

Hildegunn Eggen, Anders Baasmo Christiansen og 

Trond Peter Stamsø Munch, for å nevne noen - blir 

store forventninger uunngåelige. Teatrets andre 

egenproduksjoner, barneforestillingen Pippi 

Langstrømpe, musikalen Esther, Knivskarpe polaroider 

i Kjersti Horns regi og Hege Rohdes Jeg så en mann 

er heller ikke spesielt dristige valg, men samtidig ikke 

på langt nær opplagte. 

Dessuten er den gamle schlageren Bønder i 

solnedgang på scenen igjen - alle dere som ikke fikk 

med dere ækt-trønderske plattheter i fjor høst eller 

i vår har nå sjansen igjen. «Folketeater», kaller de det. 

Folkelighet er nok det rette ordet for denne 

forestillingen, hvis vi tar oss selv i nakken og innser 

at 70% av dette begredelige landets befolkning 

faktisk synes at å klø seg i rompa i full offentlighet 

er helt åleit og at Se og Hør i grunnen er et bra 

magasin. Nå inne i sin tredje sesong ville det ikke 

forundre meg om solnedgangsgårdbrukerne blir for 

Trondheim hva Cats er for London - evigvarende. 

Sannsynligvis kan vi se fram til mer snus og mokasiner 

til våren igjen. Og til høsten. Og til våren. Og så videre. 

Trøndelag Teater tar ikke de store sjansene, 

men klarer likevel å fremstå som interessant og 

styre unna fallgruven «traust». Jeg tror det kan 

bli en bra teaterhøst på Trøndelag. 

Av Sigrun Haugen

Bordet fanger 

14% av studentene i Trondheim bor på en SiT-hybel der det er 

høyt under taket og rom for lange kosekvelder. 

Godt selskap inngår i husleia! 

www.sit.no 

Vi gjør studentlivet levelig! 

IDÉ/PROD.: TAPIR TRYKKERI. ILL.: I. FAGERBERG 

Kirell Design Foto: Bård Gudim 

www.studentradion.ntnu.no 

Sendinger: 

Studenter er rike... 

Sendinger: 

Søndag - fredag: 19.00 - 02.00 

Lørdag: 18.00 - 02.00 

Søndag klokka 14.00 

NYHETER, MUSIKK, KULTUR, DOKUMENTAR OG HUMOR 

Frokost-TV av studenter for studenter 

på kunnskap! 

Men...på penger? 

Sjekk Nettsvar på www.lanekassen.no 

Matro på Puro 

…og fortsatt rock på Blæst 

Restaurantene og utestedene på Nedre Elvehavn 

har nå eksistert i snart to år, men samarbeidet innad 

har ikke vært helt knirkefritt. 

Restauranten Puro har fra starten vært plaget 

av til tider svært høye lydprøver fra naboen Blæst 

i forbindelse med rockekonserter. Roar Hildonen, 

daglig leder ved Puro, er svært fornøyd med at det 

er kommet til en løsning mellom de to. 

– Vi har vært plaget av lydvolumet fra Blæst i 

forkant av konserter som har vært arrangert. Men 

da vi luftet problemene for dem fikk vi full forståelse 

for vår side av saken, sier Hildonen som berømmer 

naboen og huseier Nedre Elvehavn AS for deres 

behandling av saken. 

– Huseier tok tak i saken før den utviklet seg 

til en alvorlig konflikt. Blant annet ved midler til 

lydisolering og ved å skape en positiv dialog. 

Bård Flikke, daglig leder på Blæst, ser også lyst 

ORDNET SEG: Daglig leder på Blæst, Bård Flikke (bildet), ordnet opp 

uoverenstemmelsene angående bråk fra utestedet som forstyrret naboen Puro. 

Italiensk og forrykende 

Forhåndsomtale/Konsert: 

I Saltarellini i Olavshallens 

lille sal, lørdag 1. september 

Folkemusikk fra Europas støvel har ikke vært særlig 

godt representert her i fylket. Nå gjester imidlertid 

gruppen I Saltarellini Olavshallen. 

Italia har en lang og variert folkemusikktradisjon 

å vise til. I Saltarellini jobber aktivt med å trekke den 

bedre fram i lyset. Nå gjester de Trondheim i 

forbindelse med den italiensk-norske kunstutstillingen 

Incontro på Røros. Der skal de blant annet danne en 

på fremtida. 

– Vi hadde lydsjekker midt i den travleste 

besøkstiden til Puro, og det var en del decibel som 

forvillet seg inn i Puros lokaler, forklarer Flikke Han 

legger vekt på at selv om det har vært noen 

uoverenstemmelser med naboen så har tonen mellom 

de to vært relativt god hele veien. 

– Vi kommer til å fortsette med rockekonserter, det 

er det ingen tvil om, men vi kommer til å legge 

lydsjekker og lignende før åpningstidene til Puro. Vi 

kommer også til starte konsertene noe senere, men 

jeg tror ikke det kommer til å skape noe større problem 

- det trønderske konsertpublikumet er ikke de som river 

seg løs fra vorspiel veldig tidlig, bemerker Flikke som 

kan love en spennende konserthøst med artister som 

Saint Thomas, Dipsomaniacs, Kristin Hoff og Transjoik 

for å nevne noen. 

Av Jan - Are Hansenog Halldor Gjernes (Foto) 

ramme rundt utstillingen og lade stemningen for 

helgen. 

Gruppen som springer ut fra Romas rike 

musikkmiljø, legger hovedvekten på den heftige 

tarantellaen, men spiller også ballader og mer religiøst 

baserte folketoner. Også i Italia er dansen en viktig 

del av den folkloristiske tradisjonen, noe man kan vente 

seg heftige eksempler på under Trondheimsbesøket. 

Til sammen ti mennesker skal framføre alt fra 

arbeidersanger til religiøse festsanger akkompagnert 

av blant annet gitarer, toradere og fløyter. 


MIN 

ANBE 

FALING 

Navn: Christopher Matheson 

Alder: 24 år 

Jobber: På Hans og Grete, men 

blir snart ny daglig leder på Blæst 

FILM 

– Uten tvil alle «Star Wars»-filmene. Dette er 

de beste filmene innen Science Fiction. 

Effektene fra for eksempel 1977-filmen er bare 

knallbra. Selve storyen er også genial. Du vet, 

det onde mot det gode. 

BOK 

– Det må være Tim Burtons The Melancholy 

Death of Oyster Boy & Other Stories. Denne er 

morsom og genial. Ei typisk gladbok en blir i 

godt humør av. 

CD 

– Her er jeg litt usikker. Musikksmaken min er 

ganske sesongbetont, og nå hører jeg mest på 

The Stone Roses´Remix. Her er det tydelig DJ´er 

som leker seg og har det moro. Ei nydelig plate. 

TV-PROGRAM 

– Et ganske heavy spørsmål. Men Frasier 

appellerer til meg. Serien er bra, og lettvint 

humor er noe som går hjem hos meg. Personene 

i serien er dessuten så originale at bare de i seg 

selv driver hele serien. Ni-nyhetene på TV2 er 

også et program som blir sett hver dag. 

TEATER 

– Da må jeg svare «Woyzeck», men jeg er 

usikker på hvem som har skrevet stykket 

(George Buchner red.anm.). Forestillingen jeg 

så var oppsatt i Berlin, og handler om en soldat 

som sliter med livet. Her var det fantastisk flott 

scenografi og skuespillernes innlevelse var bare 

helt unik. 

TEGNESERIE 

– Tommy & Tigeren. Ingen over ingen ved 

siden. Kjenner meg igjen i Tommy. Temaet i 

denne tegneserien er hevn, og det er en bra 

greie. Det fine er at Tommy ikke trenger å ha 

noen legitimitet for sine hevntanker. 

BILLEDKUNST 

– Odd Nerdrum, selvfølgelig. Jeg er oppvokst 

med Nerdrum. Min far har faktisk to originaler 

av ham hengende på veggen hjemme. Nerdrum 

er kul og kontroversiell. Stilen og fargene i 

bildene er detaljerte. Som du skjønner, figurativ 

kunst ligger mitt hjerte nærmest. Men jeg må 

også få lov til å presisere at det er bildene hans 

som tiltrekker, ikke selve personen. 

Av Tommy Halvorsen

Cox kommunikasjon 

LUKTEN AV PENGER 

Så lenge folk bruker papir, og det gjør de mer enn noensinne, er det gevinst å hente i 

treforedlingsindustrien. I hvert fall for de dyktige. Og vi er faktisk verdens ledende 

uavhengige leverandør av papirmasse. Lukten jobber vi hele tiden med å redusere. 

Snus mer på vår stand på 

Næringslivsdagene 20.september! 

Södrakonsernet: Papirmasse, trelast, skogsenergi, skogsdrift. I Norge: Södra Cell Tofte, 3482 Tofte. Södra Cell Folla, 7723 Follafoss. Mer på www.sodra.com 

Tre band klare for UKA 

Smakebiter fra årets UKEprogram er klare. Mercury 

Rev, Håkan Hellstrøm og Xploding Plastix kommer. 

Ash og Coldplay er hete kandidater. 

Norges største kulturfestival pågår fra 11. 

oktober til 3. november. De tre ukene skal fylles 

med nesten 40 konserter av små og store band, 

nasjonale som internasjonale. 

Selv om programmet ikke slippes før 17. 

september, er det nå fastsatt at Mercury Rev, 

Hakan Hellström og Xploding Plastix blir tre 

av de store trekkplastrene under årets festival. 

Etter det Under Dusken erfarer er også Ash og 

Coldplay høyaktuelle. 

Mercury Rev er ute med sitt femte album 

All Is Dream. Det forrige, Desert’s Songs, ble 

kåret til beste album 1998 i flere anerkjente 

musikkmagasiner. Mercury Rev spiller 16. 

oktober i teltet. 

Håkan Hellström inntar Storsalen dagen 

etter. Svenskens konsert under sommerens 

Quartfestival sendte mange anmeldelser mot 

sekstallet. 

Osloguttene i Xploding Plastix spilte i fjor 

på !Sublime i Bodegaen. De holder hus i en 

nyoppusset Klubben tre kvelder på rad fra 16. 

til 18. oktober. 

Nytt av årets UKA er også studentfestivalen 

vAKUm. Tre dager med konserter, teater, fest 

SVENSK «POWERPOP»: Håkan Hellström kommer til UKA 2001. 

og festivalstemning. Med festivalpass for vAKUm 

får du blant annet med deg de tre nevnte 

artistenes konserter. 

Samarbeid med Petre 

Samfundet har i tillegg hatt samtaler med 

musikksjef i NRK Petre, Atle Bredal, om et 

samarbeid under festivalen. Ingenting er i boks, 

men samarbeidet vil etter all sannsynlighet 

innebære at Petre sender live fra konserter under 

UKA. Bredal sier til Under Dusken at Petre vil 

vurdere hver enkelt konsert etter hvert som 

artistene blir klare, for å se om det er noe som 

er interessant å sende. 

– Vi har spilt inn Beck og PJ Harvey både 

fra Roskilde og Quart, så de vil for eksempel 

ikke være like interessante å sende fra 

Samfundet, påpeker han. 

Etter det Under Dusken erfarer vil Bredal 

møte representanter fra Samfundet i slutten av 

august for å diskutere navnene som nå er 

klare. 


og Jostein Syvertsen (Scanning) 

litt på siden 

Statens reisekasse 

Jeg tilhører den absolutte eliten av studielånsmottakere. 

Dersom studenter har en lønnsadel, er jeg medlem. 

Grunnen er det massive reisestipendet vi fra litt-forlangt-unna-trondheimsdelene 

av landet får tildelt. 

Mens stakkars østlendinger humper seg nordover en 

mørk høstnatt for å tilfredsstille Lånekassens krav om 

«billigste reisemåte», lener jeg meg behagelig tilbake 

i Braathens Best. Nærmere 4 000 kroner kan jeg reise 

for, og dermed finansiere hele tre turer hjem hvert 

semester. Men det gjør jeg selvsagt ikke. Mine ekstra 

midler går til helt andre ting enn hva Lånekassen 

forventer. I høst tenkte jeg meg en tur til Dublin. 

Noen nye cder hadde vært fint. Eller kanskje, Gud forby, 

spare dem. En viss halvstudert røvers mål om 80 000 i 

studiestøtte er for min del allerede oppfylt. 

Jeg er lykkelig med dagens situasjon og vil selvfølgelig 

ikke endre på den. Men jeg kan ikke forstå 

hvorfor Lånekassen absolutt må gi meg slike enorme 

summer. Det finnes andre studenter her i landet som 

fortjener disse pengene mer enn meg. Kanskje de har 

en bekymret mamma som må se dem ofte. En 

bondepappa å avlaste. Eller en annen form for 

kjærlighet å vedlikeholde. Disse oppofrende sjelene må 

punge ut av sin egen lomme for en tur til hus og heim. 

I ytterste mørke og i isende vind krabber de på natttoget 

til Gokk og setter seg i en overfylt røykekupé. Der eter 

de heimelaga svele mens de gruer seg til den nåde- og 

pengeløse siste delen av semesteret. Mens jeg, adelsmannen, 

bare drar. Og drar. 

Tildelingen av penger rammer altså tilfeldig og 

blodig urettferdig. Og skal du på en studietur til 

utlandet, da får du virkelig oppleve giverglede. Til våren 

drar jeg avgårde for å gjøre meg ferdig med studiene 

mine. Lånekassen følger trofast opp og gir meg over 

5 000 kroner mer i reisestipend enn hva en tur-retur 

billett faktisk koster. Det kunne blitt mange turer til 

Gokk. 

Så dere som hater Lånekassen og ønsker dem 

pokker i vold, dra dere til helvete alle sammen. Dette 

statlige vidunderet som øser penger utover meg og 

mine fylkesfrender, bør ikke bare fortsette med det. 

De bør også intensivere jakten på gokkere som jobber 

mer enn de har lov til for å få råd til turen hjem. Så vi 

adelige kan ta flere turer til Dublin. 

oe

Anmeldelse/Bok: Pudder? 

Pudder! eller: Sleeping Beauty 

in the Valley of the Wild, Wild 

Pigs av Tor Åge Bringsværd 

LITTERATUR 

Litt skuffet, kanskje? 

La det være sagt med en gang. Tor Åge Bringsværd er 

en usedvanlig dyktig forfatter. Han leverer aldri, aldri 

dårlige bøker. Så hvorfor er jeg da litt skuffet? Hvorfor 

er jeg ikke ekstatisk begeistret over den nye boka hans? 

Pudder? Pudder! handler om personen P og 

hans/hennes noe underlige tilværelse i år 2150 omtrent. 

Historien trekker inn elementer som minner om 

Bringsværds egne tidligere fortellinger, som Kher Shus, 

i risset den tegner av en verden som er gått under, og 

om menneskene som må leve i skul. I tillegg mener i 

alle fall jeg å se trekk fra andre klassiske sci-fifortellinger 

- Aldous Huxleys Brave New World er en 

av dem. En jeg-forteller beskriver historien kun gjennom 

sine egne øyne og sott eget resonnement, og mye av 

handlingen må vi lese oss til gjennom jeg-personens 

assosiasjoner og tankesprang. 

Tor Åge Bringsværd er også usedvanlig 

kunnskapsrik. Han sitter på en utrolig mengde 

informasjon om utrolig mye forskjellig, og han vet å 

uttrykke det. Så hvorfor blir det nesten for mye av og 

til? Hvorfor føles det nesten på kanten skrytete ut - se 

hvor mye jeg vet, liksom? Dette er en roman, ikke Trivial 

Pursuit. 

Så hva er egentlig feil? Sannsynligvis mine alt for 

høye forventninger. Forventningene om en 

tilbakevending til Syvsoverskens dystre frokost og dens 

like. Der historiene var merkeligere enn alt annet jeg 

noen sinne hadde lest og krumspringene og 

fantasisprangene var makeløse. 

Tor Åge Bringsværd har skrevet en god bok. Det 

har han. Så jeg tror kanskje det er mine briller 

det er noe feil med. 


Hva er fabelprosa i forhold til 

science fiction? Er det bare colabunnbebrillede 

tenåringer som 

kan ha glede av slik fantasilitteratur? 

Og hvem er egentlig Bløtkakemannen? 

Fantastiske fabuleringer 

I Norge midt på 60-tallet fantes det meste av det de 

aller fleste kaller science fiction kun som en slags 

subkulturell kiosklitteratur. Det som var å oppdrive 

på norsk var stort sett amerikanske romfarts-tekster 

av temmelig laber kvalitet. Dette førte til en ond 

litterær sirkel - på grunn av den dårlige kvaliteten 

hadde sjangeren lav anseelse, og dette gjorde at ingen 

anstrengte eller interesserte seg for å oversette og 

importere «seriøs» science fiction-litteratur. Axel 

Jensens framtidsroman Epp bante nok til en viss grad 

vei for annen fantastisk litteratur i Norge, men bidro 

også til å forsterke den eksisterende misforståelsen 

om at all fantastisk litteratur på en eller annen måte 

omhandler ukjent teknologi og framtida - og altså 

er «science fiction». 

På slutten av 60-tallet dukket så Jon Bing og Tor 

Åge Bringsværd opp og klarte å gi hele sjangeren en 

ny anseelse. Å påstå at disse to er norsk science 

fiction personifisert, er kanskje en overdrivelse, men 

likevel ikke langt fra sannheten. Få forfattere i Norge 

kan vise til et lignende forfatterskap - både 

kvantitativt og kvalitativt - innenfor den fantastiske 

litteraturens boblende fantasiverden. 

Opprinnelig var science fiction et engelsk uttrykk 

brukt første gang av Hugo Gernsbak, redaktør i det 

amerikanske Science Wonder Stories. Uttrykket gir 

assosiasjoner til interplanetariske eventyr, tidsreiser 

og parallelle eksistenser eller andre mer 

«tradisjonelle» science fiction-fortellinger med mer 

eller mindre vitenskapelige/pseudovitenskapelige 

temaer og fabuleringer. Dette er også tema som blir 

behandlet, uten å være sentrale, i Bing og Bringsværds 

forfatterunivers. Forfatterne har tatt tak i denne 

problemstillngen og forsøkt å lage en norsk 

sjangerbetegnelse: «fabelprosa». 

Skråblikk 

Bing & Bringsværd har uttalt om science fiction-sjangeren 

og dens innhold: «Science fiction behøver ikke 

nødvendigvis å være fremtidsfortellinger. Heller ikke 

trenger det nødvendigvis å være spennende romfortellinger 

fra fremmede kloder. Og science fiction 

behøver ikke nødvendigvis å ha noe med teknikk å gjøre. 

Vi sier ikke at den ikke har, vi sier bare: ikke nødvendigvis.» 

Det som særpreger god science fiction, eller, om vi holder 

oss til Bing & Bringsværds begrep «fabelprosa», er at den 

handler om oss selv og vår virkelighet. Det som gjør at 

den skiller seg fra «normal» og «realistisk» litteratur, er 

perspektivet. Slik er den fantastiske litteraturen i stand 

til å bryte alle grenser som den realistiske litteraturen 

setter. Ved å kunne legge handlingen til en annen tid 

og/eller en annen planet, ved å la verdensherredømmet 

tilfalle kattene (i Bringsværds skuespill Den himmelske 

stresskoffert) eller la Jesus fremstå som farget (i den 

velkjente pensum-novellen Matt. 18.20), får fabelprosaen 

sagt noe viktig om tilværelsen vår. Man kan vanskelig 

uttrykke det samme ved å bruke vårt alminnelige, 

dagligdagse språk og referanseramme. 

Se de store linjene 

Jon Bing er en mer klassisk science fiction-forfatter med 

større vekt på teknologiske elementer og innovasjoner. 

Tor Åge Bringsværd lar sitt blomstrende surrealistiske språk 

fylle historiene sine med det enhver realistisk forfatter 

vil kalle usannsynligheter. Både hver for seg og til sammen 

klarer de å stille spørsmål en realistisk litteratur ikke er i 

stand til engang å formulere. Å bruke fabelprosa som en 

tilnærmingsmåte til virkeligheten, er en måte å skaffe nye 

perspektiver - å se ting fra en annen side. Eller, som Tor 

Åge Bringsværd sier det: «For hvis virkeligheten er en skog 

som vi har gått oss vill i - og 

det har vi nok, de fleste av oss - så hjelper det lite å sette 

seg på huk og detaljgranske stener og strå. Sannsynligvis 

har vi en bedre sjanse til å orientere oss hvis vi finner et 

høyt punkt. Og eventyret er nettopp et slikt tre man kan 

klatre opp i. For å få oversikt. Se de store linjene i 

landskapet...» 

Samfunnskritikk og satire 

«Det var en gang to byer som levde under en boble. 

– Pass deg så jeg ikke kommer og stikker hull på din 

del av boblen, sa den ene byen.» Slik starter novellen Byen 

under boblen fra forfatterparets første utgivelse Rundt 

solen i ring fra 1967. I en tid preget av teknologiske 

nyvinninger, den kalde krigen og frykt for atomvåpen tar 

Bing & Bringsværd i bruk den tradisjonelle science fictionlitteraturens 

virkemidler for å illustrere problemstillinger 

som var, og til en viss grad fremdeles er, reelle for 

samtiden. Man kan med andre ord lese fortellinga på to 

plan - som ren underholdning eller som en kommentar 

til det absurde ved atomkappløpet mellom USA og 

Sovjetunionen. 

Slik bruk av fiktive fremtidsmiljø og vitenskapelige 

nyskapninger i kommentarer til samfunnsforhold og 

samfunnsutvikling var ikke revolusjonerende da boka 

kom, men markerte for alvor fabelprosaens inntog i 

norsk litteratur. Blant kjente utenlandske forgjengere 

bør George Orwells marerittlignende fremtidsvisjon 

1984 nevnes. Det mekanistiske, uorganiske 

fremtidssamfunnet som Aldous Huxley beskriver i sin 

roman Brave New World fra 1932, er nok et godt 

eksempel på fabelprosaens rolle som samfunnskritiker 

og observatør. 

De påfølgende Bringsværdske novellesamlingene 

Probok og Bazarfra 1968 og 1970 fulgte i samme 

tradisjon som debutboka. I 1972 kom Bløtkakemannen 

og Apachepikene - et absolutt høydepunkt fra den 

norske fabelprosaens ungdom. 

Norsk superhelt nummer EN 

Bløtkakemannen (alias Van Thomassen og Vannbakkelsmannen) 

er kanskje en av de mest absurde og 

oversette karakterene i Bringsværds univers. Vi får 

innblikk i det absolutte gjennomsnittsmennesket Van 

Thomassens transformasjon fra menig mann til 

super(anti-)helt. Med sin vannbakkelskanon og 

imaginære superkrefter prøver han å redde Norges 

innbyggere fra hverdagslig apati og politisk 

rettroenhet (les: Arbeiderpartiet) - med varierende 

hell. Bløtkakemannen kjemper også mot 

Vietnamkrigen og monarkiet - for å nevne noen av 

hans ulike fanesaker. 

Dette er en hysterisk morsom og absurd harselas 

med den amerikanske popkulturens ikoner og 

stereotyper, men under overflaten blir det også rettet 

subtile slag mot gjeldende ideologier og politisk 

korrekthet. Bløtkakemannens hittil siste opptreden 

var i Bing & Bringsværds Tvilstilfeller fra 1991, men 

det er grunn til å tro - og håpe - at han skal dukke 

opp igjen. 

Selv om mange mener at norsk science fictions 

gullalder var fra midten av 60-tallet til omlag 1980, 

fortsetter de to parhestene i norsk fabelprosa, Jon Bing 

og Tor Åge Bringsværd, å legge igjen litterære perler 

etter seg i en sjanger som lenge har blitt - og fortsatt 

tildels er - stemoderlig behandlet av norsk litteratur 

i allminelighet. 

Av Jan-Are Hansen 

og Sigrun Haugen

Spitposten 

Nr. 10, 2001 4. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer 

...at Sommerfesten på Samfundet var åsted for 

mer enn bare fyll. Et ungt par fant det nemlig 

passende med en liten hyrdestund i Storsalen – 

med opptil flere forbausede tilskuere og noen 

hundre intetanende dansende. 

...at UKA forsøker å holde alt hemmelig, men 

at organisasjonen lekker som en sil. 

...at UKAs markedsstrategi uansett er feilslått. 

Hva er poenget med å holde tilbake all 

informasjon? Gi folket det folket vil ha! 

...at NRKs bryllupssending etter hvert ble 

rimelig innholdsløs. Anne Grosvold og Geir 

Helljesen var mer Grand Prix-reportere enn de var 

nyhetsjournalister. 

...at Geir Helljesen vel aldri har vært noe mer 

enn en ordinær Grand Prix-reporter. 

...forresten at Geir Helljesen kommer til sin rett 

når det er valg. (Ja, det er han bergenseren som 

briefer med statistikk-kunnskap når 

valgresultatene strømmer inn) 

...at annonsørene til planB gjør narr av planB. 

Duy & co: Telenor lo av dere etter at dere gikk ut 

døra! («lurer på hvor mye stylingprodukter planBgjengen 

konsumerer i løpet av et år»...) 

...at Dagbladets journalister er inne i en dårlig 

periode. Det hagler med rettelser og dementier; 

nylig hadde Dagbladet tre beklagelser i en og 

samme avis. 

...at strafferettsadvokat Steinar Wiik Sørvik 

har spesielle preferanser. Han får nemlig orgasme 

av engelske sportsbiler. 

...at det så ut som Landbruksminister Bjarne 

Håkon Hanssen hadde det veldig varmt under 

middagen på Slottet. Pølsa fra Nord-Trøndelag 

svettetomtrent like mye som Lodve Solholm gjør 

på en middels TV-debatt 

...at Trond Giske TO ganger jukset med 

bordkortene og snusket til seg plassen ved 

prinsesse Madeleine. Giske: DU ER GAMMEL! 

LIGG UNNA!! Slipp OSS frem!!! 

...at Helseminister Tore Tønne(!!?!?) fra 

Steinkjer hadde Victoria til borddame 

...at Spitposten ikke fikk presseakkreditering 

til bryllupet 

Adressa spesial - en vitenskapelig 

diskurs 

...at Adresseavisens politiske redaksjon er alt 

annet enn habil og nøytral. En av de mest 

produktive reporterne, Petter Stocke-Nicolaisen, 

var nemlig leder av Oslo Unge Høyre i fjor. 

...derfor at det kanskje ikke er så rart at Adressa 

setter et særlig kritisk søkelys på AUF. 

..at Adresseavisen etter forrige valgkamp fikk 

krasse beskyldninger mot seg for å drive Høyrevennlig 

journalistikk. 

...at det hører med til historien at en NTNUundersøkelse 

konkluderte med at Adressa ikke 

hadde drevet Høyre-vennlig journalistikk. 

...likevel at «vitenskapelige undersøkelser» 

ikke alltid må tas for god fisk. 

...og konkluderer med at Adresseavisen er en 

ren Høyre-avis. 

Haakon kom med krass 

kritikk 

Ingen sa det, men alle visste det: Kronprins 

Haakon var svært spydig i sin tale til 

Mette-Marit. 

Spitpostens kilder, som står kongefamilien nær, bekrefter 

at det ble reagert med vantro på flere av Haakons ord 

og vendinger. 

Kronprinsen kom med knallharde beskyldninger om 

at Mette-Marit var kjip, lat og feig. Selv om han pakket 

inn talen i utallige superlativer, er det dette folk vil huske: 

«Mette-Marit, du er (...) temperamentsfull, (...) litt 

tiltaksløs (...) og kan være defensiv». 

Haakon innrømmet også at han flere ganger har vært 

fly forbannet på sin nybakte kone. «Jeg tror ikke jeg har 

vært så adrenealinsint på noen som på deg», sa Haakon. 

Etter at han var ferdig med 

talen ble Mette-Marit så 

såret at hun begynte å 

gråte. 

Alle andre norske 

medier fokuserte på at 

Haakon holdt en vakker 

tale og at brudeparet var 

nyforelsket og fornøyd. 

Spitpostens kilder vet 

imidlertid at dette slett ikke 

er tilfellet, og at 

kronprinsparet har fått en 

vanskelig start på 

ekteskapet. 

Lille Marius 

Jævla tøffel. 

Ekskludering vurderes 

Anarkistisk Kampfront (AK) er i total splittelse og 

harnisk etter forrige helgs valgmøte på Samfundet. En 

selvutnevnt delegat fra AK entret talerstolen og påberopte 

seg medlemskap og talerett på vegne av AK. Dette ble 

tatt meget ille opp i flere av AKs interne celler, og spesielt 

i volds- og atomfraksjon. Det viste seg nemlig at den skitne 

overløperen egentlig er venstremann, og til alt overmål 

hadde han en gul t-skjorte med venstrepropaganda skjult 

under jakken da han sto på talerstolen. På toppen av det 

hele rapporteres det at denne quislingen står på 

syvendeplass på Venstres stortingsliste i Nord-Trøndelag. 

AK vurderer defenestrering og eksklusjon - hadde de bare 

klart å bli enige. Spitposten følger saken videre. 

Kjøpt og betalt 

Under Dusken, Spitpostens argeste konkurrent, synker 

dypere og dypere. Fra før har dette studentmagasinet solgt 

seg til storkapitalen ved å la alskens kommersielle, sleske 

kapitalistsvin annonsere i magasinet. Nå har en ny 

terskel blitt overskredet. Politisk reklame har kommet med 

i Under Dusken. Spitposten er i harnisk over denne 

politiske prostitusjon og manglende troverdighet. Det er 

også generalsekretæren i Norsk Presseforbund. 

—Hvor er Duskens integritet? Hvor dypt kan denne 

horen av en trykksak synke? undrer Per Edgar Kukkvold 

i harnisk. 

Spitposten gir deg 

bryllupsbildene 

Den nye kongefamilien 

Stolte foreldre 

Frekstad-uttrykk 

Hvis du skulle komme i skade for å 

møte en person fra Fredrikstad, kan 

det være lurt å kunne disse ordene 

for å holde samtalen i gang: 

kengle - henge på buss/sykkel 

tællekæll - walkman 

tælle - gå 

jangle - tulle 

vele - gå + tulle 

seigkæll- seigman 

kryne - døpe noen i snøen 

slepebrølær- ghettoblaster 

bøs - tja... ypp kanskje 

kæll - mann 

Fokuser på den sorte prikken... 

Fokuser på den sorte prikken, beveg deretter hodet mot bladet. 

PR-KÅT:-- Halldor, nå får du faen ta meg gi deg. Selv om du har blitt fotosjef, så trenger du ikke stikke deg fram på 

alle bilder i Spitposten, sier de forargede førstedamer Kari Slaatsveen (t.v.) og Barbara Jahn (t.h.) 

Petres førstedamer på vift 

– Hvis menn fniser, så er de homo, sier Kari Slaatsveen og Barbara Jahn, bedre 

kjent som eks-IRMA1000. Selv fniser de så fråden står rundt munnen på dem. 

six-pack 

praten 

Kari og Barbara har vært i Storsalen og 

hyllet kjærligheten til ære for 

kronprinsparet. Selv om de egentlig 

ikke er tilhengere av Kongehuset. 

Radiokometene synes det er 

vanskelig å være kritisk til monarkiet 

på en dag som denne. 

– Det handler jo bare om søte 

ungdommer som er kjempeforelska. 

Alle er glade og alle har pynta seg, sier 

Kari. 

Irma1000 er royalister for 

anledningen. 

Barnslige 

– Er dere skikkelige fnisekopper? 

– Altså, når menn ler så heter det 

latter, og når kvinner ler så heter det 

fnising. Kari er oppriktig irritert over det 

hun kaller et feilaktig stempel. 

– Datteren min for eksempel, hun 

ler så høyt at det høres i hele nabolaget, 

og det gjør hun mens hun klasker seg 

på låra, hylflirer Kari. Det vil si; hun 

forsøker å gapskratte, men ut kommer 

det bare rare peselyder. 

Barbara prøver å si noe morsomt om 

fnising, men hun kommer ikke helt til. 

Kari prater og prater. 

Om den første kjærligheten da 

guttene var fjorten år gamle. 

– Gutter på den alderen har hender 

som stekepanner og føtter så store som 

kajakker. De klarer ikke å holde fingrene 

av fatet, fastslår Kari. 

Spitposten var til stede på festmøtet 

og kan rapportere at begge damene var 

helt våte på haka etter å ha sett 

småguttene i Pirum opptre i Storsalen. 

Spitposten ga damene telefonnumrene 

til samtlige mannlige sangere på 

Samfundet mot at Kari ga 

telefonnummeret sitt til vår mannlige 

utsendte. Kari hadde allerede lappen 

klar i lomma. 

Surpomper 

Irma1000-jentene sies å være i besittelse 

av verbale nådegaver. Barbara mener 

at slike komplimenter veier opp for den 

slitsomme fnisingen til Kari. 

Den natten Kong Olav døde var Kari 

og Barbara de eneste vakthavende i P2. 

Det var den kvelden alle trodde det 

skulle eksplodere i Gulfen. Samme natt 

døde altså kongen. 

– Vi hadde en poncho, et par øl og 

noen rare greier som jeg hadde kjøpt i 

Peru. Og der satt Barbara og Kari i P2s 

studio og skrev ku-dikt til hverandre. 

– IRMA1000 ble født den kvelden, 

fniser damene. 

Kari fniser hele tiden, særlig når hun 

står opp klokka fire om morgenene. 

– Jeg liker å stå opp tidlig. Vel, jeg 

liker kanskje ikke selve oppstandelsen. 

Da ser jeg ut som en mumie i trynet. 

Spitpostens utsendte synes at det er 

Barbara som ser ut som en mumie. Hun 

virker litt sur. Vi gir henne mer øl for å 

muntre henne opp. Men Barbara bare 

skryter av at hun skal på fest med noen 

kongelige venner. 

– Jeg har noen råyaaale venner i 

statsingreni... stratsingrdie... 

statsingeniør..... 

– ...Dahls gate? 

– Jah, nemlig, brifer hun. 

Kari snakker og snakker hele tiden. 

Barbara får nesten ikke sagt noen ting. 

Kanskje det er derfor hun er sur? Vi spør 

henne hva hun ville bli da hun var liten. 

– Sykepleier, sier hun snurt. 

Vi trodde IRMA1000 skulle spøke 

og være lunefulle. Akkurat som på 

radio. Men de var egentlig skikkelig sure. 

Særlig Barbara, selv om hun har det 

beste utgangspunktet for å være blid. 

Kari er nemlig skilt, men Barbara har 

vært gift i åtte år. Vi skjønner ikke hva 

hun griner på nesen av. Kanskje hun 

skal skilles hun også? 

Av HKH Tommy-Magnus, 

grevinne Karen-Marit av søndre 

sideloft, og Halldor (linselus)

eturadresse 


postboks 6855, Elgseter 

7433 TRONDHEIM 

kulturkalender 

Gla´vold med Brad Pitt i Fight Club eller 

studentgudstjeneste i Nidaros Domkirke? 

Tirsdag 28. august 

Trøndelag Teater: Pippi Langstrømpe klokka 1800 

Torsdag 30. august 

Samfundet: Se Brad Pitt bli slått helseløs i Fight Club 

på Knaus klokka 2000 

Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester 

klokka 1930 

Fredag 31. august 

Samfundet: MInistry of Sound skaper Ibiza-tilstander 

i Storsalen klokka 2200. Tsunami og Shitzoo kjører sexy 

søttitalls stoner rock» og power punk på Knaus klokka 

2300. Absolutt et spennende alternativ til 180 beats per 

minute og E i Storsalen. DJ Mother C leverer heftig funk 

og disco i Bodegaen klokka 2200 

Lørdag 1. september 

Samfundet: Dobbeltkonsert med Peel og Odd i 

Storsalen klokka 2200. I bodegaen finner du DJ Roald. 

Lær deg å svømme med Hobbits på Knaus sånn cirka 

2359 

Olavshallen: Italiensk folkemusikk med Saltarellini 

klokka 2000 

Avant Garden: Francisco Lopez Absolute Concrete 

Music klokka 2000 

Blæst: Mint Condition og Elektra klokka 2200 

Søndag 2. september 

Nidaros Domkirke: Akademisk åpningsgudtjeneste 

klokka 1100. Studentprestene og Trondheim 

Studentsangforening kommer. Hva med deg? 

Mandag 3. september 

I kveld driter du i 3B og nyter heller en lun leverpostei 

med bacon på Scapa 

Tirsdag 4. september 

Diverse scener: Trondheim Kammermusikkfestival 

starter. Festivalen varer til søndag 

Blæst: Jazz for vann - medisinstudentenes 

humanitæraksjon klokka 2200 

Onsdag 5. september 

Samfundet: Excenteraften med headingen: 

«Sjostakovitsj - komponist i en delt verden». Innleder 

er Magnar Breivik fra Musikkvitenskapelig Institutt. 

Klokka 1900. Etter møtet vil Trondheim Strykekvartett 

fra Trondheim Symfoniorkester fremføre hans 8. 

strykekvartett, opus 110 

Torsdag 6. september 

Samfundet: 12 Monkeys av Terry Gillam bør du absolutt 

få med deg klokka 2000 

Trøndelag Teater: Ferelska eller itj Shakespeare på 

trøndersk. Vises frem til lørdag 

Fredag 7. september 

Blue Garden: Dark City og Subkult presenterer: Farout 

Fishing og Ostepop. Hvis du har vett i skallen så 

befinner du deg på Blue Garden denne kvelden. Detta 

bli gøy 

Samfundet: I Bodegaen i kveld finner du DiskJokke. 

Veltrimmet, intimberørende amerikansk og fransk 

house er visstnok hans greie. Stikk innom klokka 2200. 

På Knaus blir det lo-fidelity/post-rock med The Low 

Frequency in Stereo like før midnatt 

Blæst: MYSTERyTOR klokka 2200 

Lørdag 8. september 

Samfundet: Popium i Storsalen klokka 2200. Tromsøs 

store sønn Rune Lindbæk gjør Bodegaen utrygg en time 

før midnatt. På Knaus blir det melankoli og psykedelika 

med Bergensbandet Brimstone 2359 

Olavshallen: Konsert med Maxim Vengerov Trondheim 

Symfoniorkester klokka 2000 

Avant Garden: Tenk det Familie- og barneforestilling 

klokka 1800 

Blæst: Showdown og Elektra klokka 2200. 

Søndag 9. september 

Nidaros Domkirke: Studentgudstjeneste klokka 1800. 

Vær sakral - møt opp 

Lerkendal: RBK varmer opp til Champions League 

med å knuse Sogndal tosifret. Men det kan lønne seg 

å heie på vestlendingene. Heia bortelaget gir deg halv 

pris på kampen 

Mandag 10. september 

Samfundet: Valgvake i Storsalen. Følg valgresultatene 

inn i de små timer. Gratis suppe til de som holder ut. 

HUSK Å STEMME, FOR POKKER! 

Tirsdag 11. september 

Samfundet: Solid dose med tysk filmekspresjonisme i 

Dr. Caligaris kabinett av Robert Wiene klokka 2000 

Bruk Kulturkalenderen hvis du arrangerer noe andre 

studenter kan være med på. Fristen for neste nummer 

er 6. september. E-post: kulturkal@underdusken.no 

www.underdusken.no

GØY PÅ LANDET? - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?