Verdiskaping gjennom bærekraftig vekst i mineralnæringen

framtidensgruvochmineral.se

Verdiskaping gjennom bærekraftig vekst i mineralnæringen

Verdiskaping gjennom bærekraftig

vekst i mineralnæringen

Framtidens Gruv & Mineral 2013, 29 januar 2013

Jan Cramer, Norges geologiske undersøkelse


Produksjonsverdi 2011: 12,4 milliarder NOK

Eksport: 7,5 mrd NOK (60 %)

Mineralske råstoffer

Norge


Verdikjeden for mineralbasert industri i Norge ( 2008)

(inkl. kull) (tall fra SSB)

Mineralproduksjon

Verdi: NOK 11,4 mrd .

Sysselsatte : 4 800 + leverandører

Handel i mineralske ressurser

Import: NOK 31,1 mrd.

Eksport: NOK 7,2 mrd.

Produksjon av bearbeidete

mineralske /metalliske

produkter

- Metaller

- Ikke - metalliske mineral prod.

- Andre

Verdi: NOK 100 mrd.

Sysselsatte: 22 800

+ leverandører

Eksport: NOK 66,1 mrd.

Totalt ca 600 milliarder kroner

Industrier som bruker

bearbeidete mineralske

/metalliske produkter

- - Papir

- - Gummi/plast

- - Kjemiske produkter

(inorganisk)

- - Metallvarer

- - Maskiner

- - Oljerigger

- - Bygg/anlegg

Verdi: NOK 488 mrd.

Sysselsatte: 180 250


1100 produksjonssteder

833 ulike bedrifter

6039 årsverk

som bidrar til ca. 24 000 sysselsatte

i andre næringer


Fennoskandia:

Europas

metallprovins

I FODD-databasen:

1000 forekomster

60% ikke undersøkt i detalj

130 store forekomster


Mineralressurser av nasjonal interesse

Mineralforekomster

i produksjon

Mulige framtidige

mineralforekomster


Fra: MMSD Breaking New Ground 2002


Forbruk av metaller

Egen produksjon av

metaller

EUs råvareinitiativ

• Sikre tilgang til råstoffer på det

internasjonale markedet under

samme betingelser som

konkurrentene

• Etablere de rette rammebetingelser

i EU for å fremme

bærekraftig råvaretilgang fra

europeiske kilder

• Få til en effektiv utnyttelse av

ressurser og stimulere til

gjenvinning for å redusere

Europas forbruk av primære

mineralske råstoffer og

avhengighet av import


Mineralnæring i

Norge, Sverige, Finland

Noen felles utfordringer

• Små åpne økonomier

• Strenge miljøkrav

• Forutsigbare rammebetingelser

• Tilgang til kompetent arbeidskraft

• Urfolk

Noen ulikheter

• Sverige og Finland har mer leverandørindustri

• I Norge har kommuner mer makt mht arealforvaltning

• Nærhet til kysten i Norge

• Sjødeponi


Norsk mineralpolitikk

Nye tiltak fra Norsk regjering

• Minerallov i 2010

• Direktorat for Mineralforvaltning i 2010

• Ekstra satsning i Nord Norge 2011-14

– NOK 100 mill til NGU

• Ekstra satsning i Sør Norge 2013-?

– NOK 10 mill/år til NGU

• Strategi for mineralnæring i Norge 2013

– inkl. utdanning, kompetanse, forskning og utvikling

– bedre mineralforvaltning


Aitik

Kittilä

Bjørnevatn

MINN

Mineralressurser

i Nord-Norge

2011-2014

Ø Økt datainnsamling og

kartlegging

Ø Styrket FoU-samarbeid med

industrien og ulike

forskningsinstitusjoner

Ø Bedre tilrettelegging av

data og informasjon


MINN

NGUs helikopter-

& fly-målinger

2011-14

Grønt Fly 2011-12

Rosa Helikopter 2011-12

Blått Helikopter 2013-14

Total ∼70% dekning No-Tr-Fi

inkl. tidligere målinger


Magnetiske data – fly og helikopter

oktober 2011


Eksempel: Cu


Mapping

Drilling

Airborne-EM


Regionale seismiske undersøkelser 2012

Masi og Sennalandet

1,5 km lang snøstreamer

Samarbeid mellom NGU og

Universitetet i Bergen

Alta

Masi

Skaidi

Lakselv

Karasjok


Sennalandet


km 2

Areal nye letetillatelser

20 000

15 000

10 000

5 000

0

2008 2009 2010 2011 2012


Aitik

Kittilä

Bjørnevat

n

MINS

Mineralressurser

i Sør-Norge

2013-?

Ø Økt datainnsamling og

kartlegging

Ø Styrket FoU-samarbeid

med industrien og ulike

forskningsinstitusjoner

Ø Bedre tilrettelegging av

data og informasjon


Mineralressurser i transitt

Jernmalm terminalen i Narvik


Norrbotten og Västerbotten

Kiruna+Malmberget 30 Mt

Aitik 17.6 Mt

Investeringer > 30 milliarder

SEK

Jern, Krom, Mangan

Basemetaller (Cu, Zn,

Pb ...)

Edelmetaller (Au, Ag, ...)

Energimetaller (U, Th)

Stort antall

forekomster i FODD

Kilde: SGU

Narvik


Unike muligheter for

gass- og mineralbasert

verdiskaping

• Landet har et enestående

ressursgrunnlag

• Egnede mineralske råvarer er

tilgjengelig fra gruver i produksjon

• Kan også utvikle nye forekomster;

en rekke potensielt egnede

forekomster er kjent

• Gass/LNG er tilgjengelig

• Teknologi, industriell kompetanse,

• Integrerte løsninger

Største utfordringer:

• Samfunnsaksept

Behov for politiske grep; behov for

insentiver rettet mot industriell

utvikling

• Prosessutvikling

inkl. håndtering av CO 2

• Utvikle miljøakseptable

deponeringsløsninger


Oppsummering I

• Norge har gode naturgitte muligheter for

industriell utvikling og økt verdiskaping basert på

geologiske ressurser

• Vi bør fokusere på forekomster som gir muligheter

for lønnsom industriutvikling og mange

arbeidsplasser gjennom hele verdikjeden

• Vi må utvikle en grønn gruvedrift, som

minimerer miljøpåvirkningene og sikrer bærekraft


Oppsummering II

• Gode basisdata gir målrettet og effektiv leting

• Ny geologisk kartlegging vil avdekke flere

forekomster

• Vi må videreutvikle det nordiske og europeiske

samarbeidet (innen FoU, kompetanse,

leverandørindustri, infrastruktur og transport)

• Vi må tenke langsiktig – fremtidens forekomster


Takk for oppmerksomheten

Similar magazines