rapport fra forprosjekt om innovasjonsstatistikk på regionalt nivå

RAPPORT FRA FORPROSJEKT OM 

INNOVASJONSSTATISTIKK PÅ REGIONALT NIVÅ 

Tore Sandven 

NIFU STEP 

Oslo, 20.8.2006 

INNHOLD 

RAPPORT FRA FORPROSJEKT OM INNOVASJONSSTATISTIKK PÅ 

REGIONALT NIVÅ........................................................................................................... 1 

ANBEFALINGER.......................................................................................................... 3 

Innledning ....................................................................................................................... 5 

ANSVAR FOR DATAINNSAMLING – SSB............................................................... 6 

HYPPIGHET .................................................................................................................. 6 

INNOVASJONSUNDERSØKELSENS DEFINISJON AV INNOVASJON................ 7 

HVILKE INDIKATORER BØR VÆRE MED?............................................................ 8 

AVGRENSNING AV POPULASJONEN ................................................................... 10 

GEOGRAFISK LOKALISERBARHET...................................................................... 16 

UTVALGSSTØRRELSE - DEFINISJON AV MINSTE GEOGRAFISKE NIVÅ..... 24 

NÆRINGSSTRUKTUR............................................................................................... 25 

VEDLEGG 1. EKSEMPLER PÅ FEIL-LOKALISERING: OSLO FYLKE OG VOSS- 

REGIONEN .................................................................................................................. 29 

VEDLEGG 2. TABELLER .......................................................................................... 37

ANBEFALINGER 

3 

• Vi anbefaler at den regionale innovasjonsstatistikken bør samles inn som et tillegg 

til innovasjonsundersøkelsen, CIS 

• Statistisk sentralbyrå bør ha ansvaret for den regionale innovasjonsstatistikken og 

forestå datainnsamlingen, slik som for CIS 

• Hyppighet blir hvert annet år, slik det nå blir for CIS 

• Den regionale undersøkelsen bør i hovedsak bestå av kjernespørsmålene i CIS 

med tillegg av spørsmålene om marketing innovasjon og organisasjonsmessig 

innovasjon 

• En bør i første omgang begrense populasjonen til de næringer som i dag er 

inkludert i CIS. Om en ønsker å ha andre næringer med, bør det utredes nærmere 

hvordan dette eventuelt kan gjøres og hvilke tilpasninger som da må foretas. I et 

regionalt perspektiv er det særlig primærnæringene som er interessante å 

inkludere, men det er også disse som stiller de største utfordringene for hvordan 

dette kan gjøres. 

• Det kan være gode grunner til å utvide populasjonen ved å inkludere alle foretak 

med minst 5 sysselsatte i de næringene som er inkludert, og ikke bare foretak med 

minst 10 sysselsatte, slik det er i CIS i dag. 

• Problematikken rundt lokaliserbarhet av de økonomiske enhetene og forholdet 

mellom foretak og bedrift som enhet bør vurderes nøye. Vi anbefaler at 

foretakene fremdeles blir grunnenhetene som mottar spørreskjemaene, men at 

foretakene bes om å gi opplysninger også om alle bedriftene de omfatter. Det må 

videre bestemmes hvordan enhetene skal defineres og telles i forhold til 

rapportering av resultater fra de forskjellige regionene. Om en skal få en pålitelig 

regional innovasjonsstatistikk er det helt avgjørende at disse problemene knyttet 

til lokaliserbarhet og definisjon av de økonomiske enhetene løses på en akseptabel 

måte. 

• Avgrensingen av regionene en ønsker å operere med bør også utredes nøye. Den 

absolutte størrelsen på utvalget som behøves, og dermed også kostnadene, vil 

være nøye knyttet til antallet regioner en deler landet opp i. Dette er ikke 

utelukkende et spørsmål om kostnader, i det man vil fort vil møte en beskrankning 

i form av for få enheter i selve populasjonen når en går ned på et relativt lavt 

geografisk nivå. I denne sammenheng må det også vurderes om og eventuelt 

hvordan en skal ta hensyn til forskjeller i næringsstruktur mellom regioner i 

innovasjonsstatistikken, da dette vil innvirke på antallet observasjoner som 

behøves. Disse hensynene til kostnader og til problematikken rundt for få enheter 

i populasjonen må ses på som beskrankninger i forhold til de inndelinger man 

vurderer som hensiktsmessige ut fra teoretiske og politiske betraktninger.

Innledning 

5 

KRD har gitt NIFU STEP i oppgave å utføre et forprosjekt som skal bidra til å klarlegge 

hva som skal til for at en kan få fram innovasjonsstatistikk som er anvendelig på regionalt 

nivå, altså med henblikk på å sammenligne innovasjonsaktivitet i forskjellige regioner av 

landet. Forprosjektet skal danne grunnlag for et hovedprosjekt som skal utarbeide et mer 

konkret opplegg for å skaffe fram slik statistikk. 

KRD har presisert at det de ønsker er å forbedre og/eller supplere den etablerte, nasjonale 

innovasjonsstatistikken slik at den blir mer relevant for regionale analyser. De har helt 

eksplisitt gjort det klart at de i denne omgang ikke er interessert i opplegg for å utvikle 

nye eller alternative innovasjonsindikatorer. 

Vi oppfatter således oppgaven slik at det i hovedsak er spørsmål om å utrede hvilke 

endringer som må gjøres for at etablert innovasjonsstatistikk på nasjonalt nivå blir bedre 

tilpasset regionale analyser. 

Vi oppfatter det videre slik at etablert, nasjonal innovasjonsstatistikk i det alt vesentlige 

vil si innovasjonsundersøkelsen, eller Community Innovation Survey, forkortet CIS. 

Dette er EUs innovasjonsundersøkelse, som utføres nasjonalt i EUs medlemsland, og 

også i Norge, som del av et EU-samarbeid. 

Vi ser det således slik at det som best vil svare til de behov KRD har uttrykt vil være å 

endre eller tillempe eller utvide CIS på en slik måte at også den regionale dimensjonen 

blir ivaretatt på en forsvarlig måte. 

Fra et regionalpolitisk ståsted er et hovedproblem med CIS i dag at det samlede utvalget 

ikke er stort nok til at det er forsvarlig å dele opp i regioner på særlig detaljert nivå. 

Dessuten inngår ikke geografisk lokalisering i selve designet av undersøkelsen. I dag er 

utvalget stratifisert på næring og på foretaksstørrelse, for å sikre at alle næringer og 

størrelsesgrupper er tilstrekkelig representert. Regional innovasjonsstatistikk vil kreve at 

det også stratifiseres på geografisk lokalisering, for å sikre tilstrekkelig representasjon fra 

alle regioner. Men viktigere er det at størrelsen på det totale utvalget må økes. Hvor mye 

utvalget må økes med, vil avhenge av hvilket ambisjonsnivå en ønsker å operere med når 

det gjelder geografisk detaljering. KRD har klart gitt uttrykk for at fylkene er for grove 

enheter, og har antydet bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vi skal her være klar over at 

kommer vi ned på veldig detaljert geografisk nivå, vil det ikke rett og slett bare bli et 

spørsmål om hvor stort utvalg vi totalt sett må ha, men også om det i det hele tatt er nok 

enheter i populasjonen til at vi kan registrere meningsfylte eller i det hele tatt statistisk 

signifikante forskjeller mellom regioner. Videre vil svært få enheter i populasjonen ikke 

bare kunne representere et problem i forhold til statistisk signifikans, men også i forhold 

til konfidensialitet. Å avgjøre hvor stort utvalg som behøves og hvordan dette skal 

trekkes vil være en hovedoppgave når det skal lages opplegg for datainnsamling. Og her 

vil i sin tur definisjonen av de geografiske regionene en vil operere med være avgjørende.

6 

Som vi skal komme videre inn på nedenfor er det imidlertid et annet minst like viktig og 

kanskje enda mer grunnleggende problem ved bruk av CIS i forbindelse med regionale 

analyser. Dette går på definisjonen av selve undersøkelsesenhetene og spørsmålet om den 

geografiske lokaliserbarheten av disse. Undesøkelsesenheten i CIS er foretaket. Foretaket 

er imidlertid ikke nødvendigvis entydig geografisk lokalisert. Foretaket er en juridisk 

definert enhet. Det kan eie flere lokale produksjonsenheter eller bedrifter, og det er disse 

sistnevnte som er entydig geografisk lokalisert. I mange tilfeller består foretaket av bare 

én bedrift, og da oppstår det ingen problemer med hensyn til lokaliserbarhet. Men i 

mange tilfeller består foretaket av mange bedrifter, og da vil ikke nødvendigvis foretaket 

være entydig geografisk lokalisert. Dette vil særlig gjelde store foretak. Et typisk tilfelle 

vil være at foretaket har hovedkontor og registrert adresse i Oslo, mens store deler av 

virksomheten kan ligge i andre fylker. Vi skal illustrere dette nærmere nedenfor og bl.a. 

prøve å gi et inntrykk av det kvantitative omfanget av problemet. Foreløpig vil vi bare 

understreke at det er veldig viktig å gjøre seg opp en klar mening om hvordan dette 

problemet med geografisk lokaliserbarhet av enhetene skal håndteres om man ønsker å 

etablere et stort apparat for å samle inn regional innovasjonsstatistikk. 

KRD har også gitt uttrykk for at innsamlingshyppighet er et problem i forhold til CIS og 

at dataene fort blir for gamle. Dette har å gjøre med både hyppigheten av innsamlingen, 

altså hvor lang tid det er mellom hver undersøkelse, og produksjonstiden for dataene, 

altså hvor lang tid det tar fra spørreskjema blir sendt ut til dataene foreligger. Også 

timingen her mellom CIS og de regionalpolitiske prinsippmeldinger som kommer hvert 4. 

år er selvsagt vesentlig. Er timingen god, er det akkurat kommet nye data i det man 

skriver meldingene, mens er den dårlig, får man akkurat ikke med seg de nye dataene når 

arbeidet med meldingen må sluttføres. 

ANSVAR FOR DATAINNSAMLING – SSB 

Det er Statistisk sentralbyrå som har ansvar for den norske delen av CIS. Vi mener det er 

mest hensiktsmessig at de endringer av eller tillegg til CIS som kreves for å få etablert en 

regional innovasjonsstatistikk også blir SSBs ansvar, og slik at den regionale 

innovasjonsstatistikken ikke blir samlet inn gjennom en separat undersøkelse, men blir 

samkjørt med eller inkorporert i CIS. 

For eksempel kan man her tenke seg at hele spørreskjemaet til CIS sendes til et utvalg av 

omtrent samme størrelse som ved forrige undersøkelse, mens et mindre utvalg sentrale 

spørsmål sendes til et betydelig større utvalg foretak. 

HYPPIGHET 

Opplegget for CIS fra nå av ligger an til å bli at hele undersøkelsen skal utføres hvert 4. 

år, mens et mindre antall kjernespørsmål sendes ut hvert annet år. Baserer en seg for den

egionale innovasjonsstatistikken på kjernespørsmålene, får en altså en hyppighet på 

hvert annet år. Som vi skal komme tilbake til nedenfor, er det nettopp den typen 

indikatorer kjernespørsmålene representerer som KRD har vært mest interessert i. 

Det er neppe realistisk å ønske seg en hyppighet på oftere enn hvert annet år. 

INNOVASJONSUNDERSØKELSENS DEFINISJON AV 

INNOVASJON 

CIS skiller først og fremst mellom produkt-innovasjoner og prosess-innovasjoner. 

7 

Produkt-innovasjoner er produkter (varer eller tjenester) som foretaket har introdusert på 

markedet som er nye eller vesentlig forbedrede for foretaket selv. Prosess-innovasjoner er 

nye eller vesentlig forbedrede prosesser som foretaket har tatt i bruk. 

I begge tilfeller presiseres det at produktet eller prosessen bare trenger å være ny eller 

vesentlig forbedret sett fra foretakets perspektiv. Det er ikke nødvendig at produktet det 

dreier seg om er nytt eller vesentlig forbedret for hele markedet, eller at foretaket er det 

første som tar i bruk prosessen det dreier seg om. Innovasjonsundersøkelsens begrep om 

innovasjon inkluderer altså diffusjon og imitasjon. 

For produkt-innovasjoner stiller undersøkelsen også spørsmål om foretaket har 

introdusert produkter som er nye eller vesentlig forbedret også for hele markedet. For 

produkt-innovasjoner kan det altså skilles mellom de som er de første til å introdusere 

nye eller vesentlig forbedrede produkter, og de som imiterer det andre allerede har gjort. 

Dette er et skille man i innovasjonsundersøkelsen ikke kan gjøre for prosessinnovasjoner, 

da det ikke er noe tilsvarende spørsmål om foretaket har vært det første til å 

introdusere en ny eller vesentlig forbedret prosess. 

For at foretaket skal bli regnet for å ha foretatt en produkt-innovasjon eller en prosessinnovasjon, 

er det videre ikke avgjørende om foretaket selv har utviklet innovasjonen, om 

det har gjort det i samarbeid med andre (forskningsinstitusjoner, andre foretak osv.), eller 

om i hovedsak andre har utviklet innovasjonen for foretaket. 

Det har også her vært nødvendig å bestemme seg for hvor lenge det kan være siden 

foretaket introduserte et nytt eller vesentlig forbedret produkt eller en ny eller vesentlig 

forbedret prosess for at foretaket skal regnes som innovativt. I CIS spørres det eksplisitt 

om foretaket har introdusert en slik innovasjon i løpet av de siste tre år. Har foretaket 

introdusert en innovasjon, men ikke i løpet av de siste tre årene, regnes dette ikke med. 

Det er klart at en slik treårsgrense på mange måter vil være vilkårlig, men ett eller annet 

kriterium på tid på denne måten må man uansett velge gitt denne måten å spørre etter 

innovasjoner på. 

I den nylig reviderte Oslo-manualen som ligger til grunn for CIS er det åpnet for å 

inkludere to supplerende former for innovasjon; Marketing innovasjon (engelsk

”marketing innovation”, av SSB oversatt til norsk med ”markedsinnovasjon”), og 

organisasjonsmessig innovasjon. Begge disse typene ble inkludert i undersøkelsen for 

2004 også i Norge, men med et begrenset sett av spørsmål hvor bl.a. kostnader, 

samarbeidsrelasjoner og hindringer er utelatt. Man må regne med at disse formene for 

innovasjon vil inngå også i framtidige undersøkelser. De to formene er i den norske 

undersøkelsen definert slik: 

8 

En markedsinnovasjon er gjennomføring av ny eller vesentlig endret design eller 

salgsmetoder for å gjøre foretakets varer eller tjenester mer attraktive eller for å 

åpne nye markeder. 

En organisasjonsmessig innovasjon er gjennomføring av nye eller vesentlige 

endringer i strukturen i foretaket eller metoder for ledelse for å øke foretakets bruk 

av kunnskap, kvaliteten i varer og tjenester eller effektiviteten i arbeidsprosesser. 

HVILKE INDIKATORER BØR VÆRE MED? 

CIS skal fra nå av utføres hvert annet år. Hvert foretas hele undersøkelsen, med alle 

spørsmålene. Midt mellom disse fulle undersøkelsene foretas det en mindre undersøkelse, 

bestående av et mindre antall kjernespørsmål fra den fulle undersøkelsen. 

Vi vil tro at det er disse kjernespørsmålene som er mest aktuelle å bruke i den regionale 

innovasjonsstatistikken, og dermed å stille til det tilleggsutvalget som den regionale 

undersøkelsen medfører. 

Blant de viktigste av disse kjernespørsmålene er følgende: 

1) Har foretaket i løpet av de siste tre år introdusert produkter på markedet som er nye 

eller vesentlig forbedrede for foretaket? 

I tilfelle ja på dette spørsmålet, bes en også svare på følgende spørsmål: 

2) Hvem utviklet disse produktene, med svaralternativer a) i hovedsak eget foretak eller 

konsern, b) eget foretak i samarbeid med andre (foretak/institutt/U&H), c) i 

hovedsak andre (foretak/institutt/U&H). 

3) Hvor stor andel av omsetningen sist år representeres av nye eller vesentlig forbedrede 

produkter introdusert i løpet av de siste tre år? 

4) Har foretaket i løpet av de siste tre år introdusert produkter på markedet som er nye 

eller vesentlig forbedrede ikke bare for foretaket, men også for foretakets marked? 

I tilfelle ja også på dette, stilles spørsmålet

9 

5) Hvor stor andel av omsetningen sist år stammer fra disse produktene som var nye eller 

vesentlig forbedrede også for markedet? 

Så stilles spørsmål til alle foretak: 

6) Har foretaket tatt i bruk nye eller vesentlig forbedrede prosesser i løpet av de siste tre 

år? 

Hvis ja på dette spørsmålet stilles følgende spørsmål: 

7) Hvem utviklet disse prosessene, med svaralternativer 1) i hovedsak eget foretak eller 

konsern, b) eget foretak i samarbeid med andre (foretak/institutt/U&H), c) i 

hovedsak andre (foretak/institutt/U&H). 

Videre stilles samtlige foretak følgende spørsmål: 

8) Hadde foretaket ved utgangen av siste år pågående aktivitet for å utvikle eller 

introdusere nye eller vesentlig endrede produkter eller prosesser som ennå ikke 

var ferdigstilt, inkludert FoU-aktivitet? 

9) Har foretaket i løpet av de siste tre år hatt pågående aktivitet for å utvikle eller 

introdusere nye eller vesentlig endrede produkter eller prosesser som er blitt 

avbrutt, inkludert FoU-aktivitet? 

Har en svart ja på minst ett av spørsmålene 1, 6, 8 eller 9, bes en svare på følgende 

spørsmål: 

10) Hva var de totale innovasjonskostnader, inkl. FoU, for foretaket siste år? 

11) Mottok foretaket noen form for offentlig eller annen finansiell støtte av noen av 

følgende typer for FoU- og innnovasjonsvirksomheten i løpet av de siste tre år, 

hvor alternativene er: Regionale myndigheter (fylke, kommune); sentrale 

myndigheter (departement, direktorat); Norges forskningsråd; skattefradrag 

(SkatteFUNN); Innovasjon Norge; EUs rammeprogram for forskning; annen 

finansiering av den europeiske union (EU-institusjoner); annen finansiering fra 

utlandet; venture capital. Sier en ja, bes en dessuten oppgi beløp for siste år, og 

videre om en mottok støtte til FoU eller til andre innovasjonsaktiviteter. 

12) Hadde foretaket innovasjonssamarbeid, inkl. FoU, med andre foretak eller 

institusjoner i løpet av de siste tre år? Ved ja her bes en videre oppgi hva slags 

typer partnere en har samarbeidet med og hvor disse er geografisk lokalisert 

(Norge, Norden, EU utenom Norden, USA, andre).

10 

Den fullstendige undersøkelsen har i tillegg til disse spørsmålene en rekke spørsmål 

vedrørende typer effekter av innovasjon, informasjonskilder for innovasjonsvirksomhet, 

måter å beskytte innovasjoner (patentering, varemerke, osv), faktorer som hindrer 

innovasjon, anslag for beløp på forskjellige typer innovasjonskostnader (FoU, nye 

maskiner i forbindelse med innovasjon, designkostnader, osv), hvor viktig 

innovasjonssamarbeidet har vært, organisatoriske endringer, osv. Disse foreslås holdt 

utenfor i denne sammenheng. Vi vil imidlertid anbefale at man inkluderer ja/nei-spørsmål 

om foretakene har introdusert marketing innovasjoner eller organisasjonsmessige 

innovasjoner. 

AVGRENSNING AV POPULASJONEN 

I CIS er populasjonen avgrenset både etter næring og foretaksstørrelse. La oss først se på 

avgrensning etter næring. 

Avgrensning av populasjonen etter næring 

I CIS er undersøkelsesenhetene foretak innenfor forretningsmessig virksomhet. Men selv 

der det dreier seg forretningsmessig virksomhet, er det ikke alle næringer som er 

inkludert. 

Næringene som er inkludert er hovedtyngden av næringene 10-74 i NACEklassifiseringen. 

Næringene som er inkludert er i grove trekk (med tosifret NACE-kode i 

parentes): 

Industri (15-37) 

Bergverk, inkl. oljeutvinning (10-14) 

Elektrisitets- og vannforsyning (40-41) 

Bygg og anlegg (45) 

Store deler av tjenestesektoren (mesteparten av 50-74) 

Fiskeoppdrett (05.02) 

Figuren nedenfor viser i litt større detalj næringene som er inkludert. Figuren viser også 

andelen av foretakene i hver næring som er innovative etter CIS-definisjonen, basert på 

den norske CIS fra 2001.

Figur 1. Andelen innovative foretak etter næring, prosent, den norske 

innovasjonsuindersøkelsen 2001. 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Fiskeoppdrett 

Bergverksdrift 

Utvinning av råolje og naturgass 

Næringsmidler 

Tekstil/bekledning/trevarer 

Papirmasse/papir 

Forlag/grafisk 

Kjemiske produkter 

Gummi-/plast-/mineral-produkter 

Metaller 

Metallvarer 

11 

Maskiner/utstyr 

Kontormaskiner, telekomm.utst., etc. 

De viktigste næringene som er utelatt er dermed: 

Møbler, annen industri 

Elektriske maskiner 

Produksjon av transportmidler 

Vann- og kraftforsyning 

Bygg og anlegg 

Handel 

Transporttjenester 

Finansiell tjenesteyting 

Annen forretningsmessig tjenesteyting 

Primærnæringene (01-05), bortsett fra fiskeoppdrett 

Utdanning (80) 

Helsevesen (85) 

Offentlig forvaltning (75) 

Noen tjenestesektorer innenfor NACE 50-74 : Detaljhandel (52), hotell og restaurant 

(55), bilforretninger, etc. (50) , eiendomsforvaltning (70), utleievirksomhet (71) 

Alle næringer fra NACE 90 og opp til 99: Disse omfatter kulturelle tjenester, personlige 

og sosiale tjenester, etc., organisasjonsvirksomhet, etc. 

Det kan være grunn til å spørre om det er noen av næringene som er utelatt her som det ut 

fra en regionalpolitisk interesse ville være viktig å inkludere. Det er vel særlig her 

primærnæringene det vil være et spørsmål om, ettersom disse er spesielt viktige i mange 

mindre sentrale områder i landet (distriktene). KRD har da også vært opptatt nettopp av 

at primærnæringene er utelatt. 

Det kan imidlertid være gode grunner til ikke å forsøke å inkludere primærnæringene i 

denne omgang. CIS ble i utgangspunktet utformet for analyse av innovasjon i industrien, 

og er etter hvert blitt utvidet til å omfatte andre næringer, bl.a. store deler av 

tjenestesektorene. Hvor godt spørsmålene i CIS vil være tilpasset forholdene i 

primærnæringene kan være vanskelig å svare på på forhånd, og må vel i så fall testes ut. 

Det vil bl.a. i mange tilfeller i primærnæringene være uklart hva som skulle være

12 

undersøkelsesenhetene. I CIS er det foretakene, mens i primærnæringene har man i stor 

grad andre organisasjonsformer. Alt i alt vil en utvidelse til primærnæringene 

sannsynligvis ikke bare være en enkel inkludering av enheter som mer eller mindre 

vilkårlig har vært utelatt, men vil kreve en god del mer gjennomtenking og utprøving. 

Også hotell- og restaurantnæringen er spesielt viktig i mange utkantområder, og 

inkludering av denne sektoren vil formodentlig være enklere enn inkludering av 

primærnæringene. Men kvantitativt betyr den vel likevel ikke så mye, og det kan være 

spørsmål om det man vinner ved å inkludere den veier opp ulempene ved å avvike fra det 

almene opplegget for CIS her. 

Avgrensning av populasjonen etter foretaksstørrelse 

I tillegg til avgrensning av populasjonen etter næring er populasjonen i CIS også 

avgrenset etter foretaksstørrelse, i det kun foretak med minst 10 sysselsatte er med. 

Foretak med færre enn 10 sysselsatte er altså utelatt. 

I det følgende bruker vi tall fra de kombinerte arbeidsgiver- og arbeidstakerregistrene (de 

såkalte AA-dataene) til å illustrere hvor mange foretak, bedrifter og sysselsatte som 

utelates når vi kun inkluderer foretak med minst 10 sysselsatte, og sammenlignet med når 

vi også inkluderer foretak med minst 5 sysselsatte. 

Vi har her valgt å begrense oss til de næringer som i dag er inkludert i CIS. Tallene er for 

2003. 

Tabell 1. Antall foretak etter foretaksstørrelse innen næringene inkludert i CIS, 

2003. Absolutte tall. 

under 5 5-9 

minst 

10 alle 

foretak 78225 11749 13409 103383 

bedrifter 78315 11901 21603 111819 

sysselsatte 120333 77064 725309 922706

Tabell 2. Antall foretak etter foretaksstørrelse innen næringene inkludert i CIS, 

2003. Prosentvis fordeling. 

under 5 5-9 

13 

minst 

10 alle 

foretak 75.7 11.4 13.0 100 

bedrifter 70.0 10.6 19.3 100 

sysselsatte 13.0 8.4 78.6 100 

I CIS-næringene er det altså til sammen 103.383 foretak, og disse omfatter 111.819 

bedrifter med i alt 922.706 sysselsatte. De aller fleste foretakene er svært små. Således 

utgjør foretak med minst 10 sysselsatte kun 13 prosent av alle foretak i disse næringene 

og 19,3 prosent av alle bedriftene, men står for hele 78,6 av alle sysselsatte. 

Tar vi også med foretak med minst 5 sysselsatte, fordobler vi nesten antall foretak, i det 

11,4 prosent av foretakene har mellom 5 og 9 sysselsatte. Med foretak med minst 5 

sysselsatte kommer vi opp i 24,3 prosent av foretakene og 30 prosent av bedriftene, og 

hele 87 prosent av de sysselsatte. 

Det er neppe aktuelt å inkludere foretak med mindre enn 5 sysselsatte. 

Nedenfor viser vi fordelingen av registrerte foretak i hvert fylke på disse 

størrelsesgruppene.

Tabell 3. Antall foretak registrert i hvert fylke innen næringene inkludert i CIS, 

etter foretaksstørrelse, 2003. Absolutte tall. 

14 

Under 5 5-9 minst 10 alle 

1 Østfold 4389 632 639 5660 

2 Akershus 9923 1092 1265 12280 

3 Oslo 13099 2016 2610 17725 

4 Hedmark 3031 385 437 3853 

5 Oppland 2966 373 430 3769 

6 Buskerud 5037 636 662 6335 

7 Vestfold 4072 587 641 5300 

8 Telemark 2632 354 368 3354 

9 Aust-Agder 1700 239 251 2190 

10 Vest-Agder 2386 381 425 3192 

11 Rogaland 5364 921 1172 7457 

12 Hordaland 6564 1019 1242 8825 

14 Sogn og Fjordane 1677 265 281 2223 

15 Møre og Romsdal 3828 697 772 5297 

16 Sør-Trøndelag 3896 693 786 5375 

17 Nord-Trøndelag 1625 313 273 2211 

18 Nordland 3081 578 615 4274 

19 Troms 2093 367 381 2841 

20 Finnmark 862 201 159 1222 

78225 11749 13409 103383 

Generelt vil i alle fylker populasjonen av registrerte foretak øke betraktelig om også 

foretak mellom 5 og 9 sysselsatte inkluderes. Dette vil være spesielt interessant for fylker 

hvor det er relativt få foretak registrert. Denne problematikken blir imidlertid enda mer 

relevant når vi ser på geografiske enheter på lavere nivå enn fylkesnivå, som vi skal se 

nedenfor. 

Tabell 4 nedenfor viser hvordan andelen av sysselsettingen i hvert enkelt fylke er fordelt 

etter antall sysselsatte i foretaket.

15 

Tabell 4. Andelen av sysselsettingen i bedriftene i hvert fylke fordelt på antall 

sysselsatte i foretaket bedriftene hører inn under, prosent, for næringene inkludert i 

CIS, 2003. 

under 5 5-9 

minst 

10 alle 

1 Østfold 15.1 9.2 75.7 100 

2 Akershus 16.0 7.8 76.1 100 

3 Oslo 10.9 7.3 81.8 100 

4 Hedmark 16.6 9.3 74.1 100 

5 Oppland 16.4 9.2 74.4 100 

6 Buskerud 16.1 9.4 74.5 100 

7 Vestfold 16.9 10.5 72.6 100 

8 Telemark 15.3 9.3 75.4 100 

9 Aust-Agder 16.2 9.4 74.4 100 

10 Vest-Agder 13.0 8.6 78.4 100 

11 Rogaland 9.6 7.0 83.5 100 

12 Hordaland 11.5 7.4 81.2 100 

14 Sogn og Fjordane 13.9 9.2 76.8 100 

15 Møre og Romsdal 12.7 9.8 77.6 100 

16 Sør-Trøndelag 11.8 8.5 79.7 100 

17 Nord-Trøndelag 15.4 11.3 73.2 100 

18 Nordland 13.5 9.9 76.6 100 

19 Troms 15.1 10.6 74.3 100 

20 Finnmark 17.1 15.1 67.8 100 

Hele landet 13.0 8.4 78.6 100 

Fylkestilhørigheten til de sysselsatte er her definert ved bedriftene som faktisk ligger i 

fylket, ikke hvor foretaket er registrert. Dette skillet blir nærmere behandlet nedenfor. 

Vi ser at sentrale områder av landet til en viss grad blir overrepresentert når vi kun 

inkluderer foretak med minst 10 sysselsatte. For Oslo, Rogaland og Hordaland får vi med 

oss over 80 prosent av sysselsettingen i de aktuelle næringene når vi kun inkluderer 

foretak med minst 10 sysselsatte, og Sør-Trøndelag har også en andel som ligger over 

andelen for hele landet, som er 78,6 prosent. I de øvrige fylkene ligger andelen under den 

for hele landet. 

Velger en å utvide populasjonen slik at alle foretak med minst 5 sysselsatte tas med, skal 

en være klar over at andelen innovative foretak i populasjonen etter all sannsynlighet vil 

gå ned. Det er nemlig slik at sannsynligheten for å være innovativ øker klart med 

foretaksstørrelse, som vis t i figur 2 under.

Figur 2. Andel innovative foretak, etter foretaksstørrelse, prosent, den norske 

innovasjonsundersøkelsen 2001. 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

16 

10-19 20-49 50-99 100-249 250-500 500 + 

antall sysselsatte i foretaket 

Det er å forvente at foretaksgruppen med fra 5 til 9 sysselsatte vil ha enda lavere andel 

innovative foretak enn gruppen 10-19 sysselsatte. Ettersom gruppen 5-9 vil være omtrent 

like stor i antall som gruppen med minst 10 sysselsatte, vil andelen innovative foretak i 

hele populasjonen gå klart ned om denne gruppen også inkluderes. Dette skal en være 

klar over om en vil sammenligne med resultater hvor bare de med minst 10 sysselsatte er 

med, f.eks. i sammenligninger med andre land. I slike sammenligninger bør man ta ut 

igjen gruppen med 5-9 sysselsatte, og kun bruke foretakene med minst 10 sysselsatte. 

GEOGRAFISK LOKALISERBARHET 

Definisjon av undersøkelsesenhetene – Foretak og bedrift 

Definisjon av undersøkelsesenhetene er et kjernepunkt når det gjelder etablering av 

regional innovasjonsstatistikk. Undersøkelsesenheten i CIS er foretaket, som er en 

juridisk definert størrelse. Foretaket eier bedrifter eller lokale produksjonsenheter. Disse 

sistnevnte er entydig geografisk lokalisert. I de fleste tilfeller består foretaket av kun én 

bedrift, og da vil også selve foretaket være entydig geografisk lokalisert. I mange tilfeller 

vil imidlertid foretaket bestå av flere bedrifter, og disse vil kunne ligge spredt rundt i

17 

forskjellige deler av landet. Dette vil særlig kunne gjelde store foretak. Foretaket selv vil 

ha en adresse som referer til hvor hovedkontoret er lokalisert. Store deler av 

virksomheten i foretaket vil imidlertid kunne ligge helt andre steder i landet. Hvis 

opplysninger om innovasjoner og innovasjonsvirksomhet i foretaket automatisk bare 

tilordnes regionen hvor hovedkontoret ligger, vil dette således kunne bli svært 

misvisende. For en troverdig regional innovasjonsstatistikk er det helt avgjørende at 

opplysninger om innovasjon tilordnes geografisk lokalitet på en rimelig og holdbar måte. 

Vi skal i det følgende gi noen indikasjoner på det kvantitative omfanget av problemet. Vi 

bruker registerdata fra 2003, og holder oss til den avgrensning av populasjonen som det 

opereres med i CIS: foretak med minst 10 sysselsatte som tilhører de næringer vi har 

gjort rede for ovenfor. 

Innen denne populasjonen har vi i Norge til sammen 13.409 foretak i 2003-datatene. 

Disse omfatter 21.603 bedrifter med i alt 725.309 sysselsatte. 

Tabell 5. Fordeling av foretak etter antall bedrifter foretakene eier. Andel av 

foretakene, prosent, og andel av sysselsettingen, prosent. Foretak med minst 10 

sysselsatte innen næringene inkludert i CIS, 2003. 

Antall 

bedrifter 

Antall 

foretak 

Andel 

foretak, 

prosent 

Andel 

sysselsetting, 

prosent 

1 11585 86.4 47.0 

2 823 6.1 9.1 

3 316 2.4 4.7 

4 172 1.3 3.6 

5 98 0.7 3.2 

6-10 231 1.7 9.6 

11-20 116 0.9 10.0 

over 20 68 0.5 12.8 

13409 100 100 

Vi ser av tabell 5 at 86,4 prosent av foretakene bare består av én bedrift. Disse énbedriftforetakene 

omfatter imidlertid under halvparten av de sysselsatte. De 13,6 prosent av 

foretakene som omfatter mer enn én bedrift har hele 53 prosent av den totale 

sysselsettingen. 

I de tilfellene hvor foretaket kun har én bedrift, er det ikke noe spørsmål om 

feillokalisering. Der hvor foretaket omfatter mer enn én bedrift, vil vi imidlertid kunne få 

feillokalisering hvis vi tilordner alle opplysninger om foretaket til det sted hvor foretaket 

(hovedkontoret) er registrert.

18 

Omfanget av feillokaliseringen vil være større desto lenger ned i geografisk nivå vi 

definerer de geografiske enhetene vi vil operere med. La oss tenke oss at vi har et foretak 

som har hovedkontor og adresse i Bergen. Det består av fire bedrifter, to i Bergen 

kommune, en i Voss kommune og en i Samnanger kommune. Tilordner vi alle bedriftene 

til Bergen, vil vi på kommunenivå feillokalisere 50 prosent av bedriftene. Opererer vi på 

fylkesnivå vil vi imidlertid ikke feillokalisere noen av bedriftene, ettersom både Bergen, 

Voss og Samnanger ligger i Hordaland. 

I tabellen nedenfor viser vi hvor stor andel av bedriftene og av de sysselsatte som blir 

feillokalisert på henholdsvis fylkesnivå, økonomisk region-nivå og kommune-nivå gitt at 

vi lokaliserer all virksomhet til foretakets adresse. 

Tabell 6. Feillokalisering av bedrifter og sysselsatte, prosent, på henholdsvis fylkes-, 

økonomisk region- og kommune-nivå, når hele foretaket lokaliseres i henhold til 

foretakets hovedadresse. Foretak med minst 10 sysselsatte innen næringene 

inkludert i CIS, 2003. 

Fylke 

Økonomisk 

region Kommune 

bedrifter 28.5 32.4 36.2 

sysselsatte 23.8 25.8 28.5 

Vi ser at på fylkesnivå blir 28,5 prosent av bedriftene og 23,8 prosent av de sysselsatte 

tilordnet feil fylke om vi bruker foretakets adresse som tilordningskriterium. 

Feilprosenten øker når vi går videre til økonomisk region og deretter til kommune-nivå. 

32,4 prosent av bedriftene og 25,8 prosent av de sysselsatte blir tilordnet feil økonomisk 

region, og 36,2 prosent av bedriftene og 28,5 prosent av de sysselsatte blir tilordnet feil 

fylke. 

Økonomisk region er en geografisk enhet som Statistisk sentralbyrå har konstruert for 

bruk i regionale økonomiske analyser og som ligger mellom fylkesnivå og kommunenivå. 

Det er 89 slike økonomiske regioner i landet, hvilket vil si at det typisk er 4-6 

økonomiske regioner i hvert fylke. De økonomiske regionene kunne være kandidater til 

de geografiske grunnenhetene for regional innovasjonsstatistikk. Vi skal imidlertid se 

nedenfor at mange av disse økonomiske regionene sannsynligvis er for små (har for få 

økonomiske enheter), slik at det må gjøres tillempinger eller modifikasjoner av disse 

enhetene eller konstrueres helt nye enheter. 

Vi skal nå gå litt videre med å se mer konkret på feillokalisering med utgangspunkt i et 

eksempel, nemlig Sogn og Fjordane fylke. I Vedlegg 1 etter hovedteksten viser vi samme 

type eksempel for Oslo fylke og dessuten for én økonomisk region, Voss-regionen i 

Hordaland.

Sogn og Fjordane 

Sogn og Fjordane er et typisk distrikts-fylke. Vi vil nå først se på foretakene som er registert i 

fylket, dernest på bedriftene som faktisk ligger i fylket. 

Foretak registrert i Sogn og Fjordane 

19 

Antall foretak med adresse Sogn og Fjordane er 281. 

Disse foretakene omfatter i alt 384 bedrifter med tilsammen 10.022 sysselsatte. 

Vi vil nå se på i hvilke fylker disse 384 bedriftene faktisk ligger i. Dette er vist i følgende tabell: 

Tabell 7. Fylkesvis fordeling av bedrifter som tilhører foretak med adresse Sogn og 

Fjordane. Foretak med minst 10 sysselsatte innen næringene inkludert i CIS, 2003. 

3 Oslo 1 0.3 

4 Hedmark 1 0.3 

6 Buskerud 2 0.5 

7 Vestfold 1 0.3 

11 Rogaland 1 0.3 

12 Hordaland 6 1.6 

14 Sogn og Fjordane 365 95.1 

15 Møre og Romsdal 5 1.3 

18 Nordland 1 0.3 

21 Svalbard 1 0.3 

Sum 384 100 

Vi ser at 95 prosent av bedriftene som tilhører foretakene som er registrert i Sogn og 

Fjordane faktisk også ligger i Sogn og Fjordane. Vi får tilsvarende bilde hvis vi ser på 

fordelingen av sysselsettingen i disse bedriftene.

20 

Tabell 8. Fylkesvis fordeling av de sysselsatte i foretak med adresse Sogn og 

Fjordane. Foretak med minst 10 sysselsatte innen næringene inkludert i CIS, 2003. 

3 Oslo 4 0.0 










Sum 10022 100 

Over 98 prosent av de sysselsatte i foretakene som er registrert i Sogn og Fjordane 

arbeider altså i bedrifter som ligger i Sogn og Fjordane. 

Dette betyr at når det gjelder foretak som er registrert i Sogn og Fjordane, vil vi i bare 

liten grad feillokalisere om vi tilordner virksomheten til Sogn og Fjordane. 95 prosent av 

bedriftene i disse foretakene med 98 prosent av sysselsettingen ligger faktisk i Sogn og 

Fjordane. 

Vi får imidlertid et ganske annet bilde om vi i stedet for å ta utgangspunkt i foretakene 

som er registrert på fylket, tar utganspunkt i bedriftene som faktisk ligger i fylket. 

Bedrifter lokalisert i Sogn og Fjordane 

I Sogn og Fjordane er det 567 bedrifter med til sammen 14.545 sysselsatte (dvs. i foretak 

med minst 10 sysselsatte i de angjeldende næringene). 

Dette er betraktelig mer enn de 384 bedriftene med 10.022 sysselsatte vi finner i 

foretakene som er registrert i fylket. 

Mens det vi fant 281 foretak registrert i fylket, er det i de 567 bedriftene som faktisk 

ligger i fylket involvert 385 foretak, dvs. 104 flere enn de som også er registrert i fylket. 

Tabellen nedenfor viser fordelingen av bedriftene som ligger i Sogn og Fjordane etter 

hvilket fylke foretaket de hører under er registrert.

21 

Tabell 9. Bedriftene som er lokalisert i Sogn og Fjordane etter fylket hvor foretaket 

de tilhører er registrert. Foretak med minst 10 sysselsatte innen næringene 

inkludert i CIS, 2003. 

1 Østfold 1 0.2 

2 Akershus 15 2.6 

3 Oslo 102 18.0 

5 Oppland 3 0.5 


9 Aust-Agder 1 0.2 

10 Vest-Agder 2 0.4 





16 Sør-Trøndelag 5 0.9 


20 Finnmark 1 0.2 

Sum 567 100 

Vi ser at under 65 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane tilhører foretak som er 

registrert på fylket. Hele 35 prosent av bedriftene er altså registrert på andre fylker. Her 

er det særlig Oslo/Akershus som skiller seg ut med over 20 prosent, og dessuten 

Hordaland med 7,4 prosent. 

En oversikt over den fylkesvise fordelingen av de sysselsatte etter hvor foretaket de 

arbeider i er registrert gir et tilsvarende mønster.

22 

Tabell 10. De sysselsatte i Sogn og Fjordane etter fylket hvor foretaket de arbeider i 

er registrert. Foretak med minst 10 sysselsatte innen næringene inkludert i CIS, 

2003. 



3 Oslo 2987 20.5 












Sum 14545 100 

Vi ser at bare to tredjedeler av de sysselsatte i Sogn og Fjordane arbeider i foretak som er 

registrert i fylket. En tredjedel arbeider altså i foretak som er registrert i andre fylker, da 

særlig Oslo/Akershus med over 21 prosent og Hordaland med 6 prosent. 

Hvis vi tenker oss at andelen av sysselsettingen er en omtrentlig indikator for andelen av 

virksomheten, betyr det at en tredjedel av virksomheten i Sogn og Fjordane finner vi 

ingen opplysninger om hvis vi kun ser på tall for foretakene som er registrert i fylket. 

Opplysninger om denne tredjedelen ligger skjult i tallene for andre fylker, og da særlig i 

tallene for Oslo. 

Tilsvarende oversikt for Oslo finnes i Vedlegg 1 nedenfor, hvor også tallene for Vossregionen 

er vist. 

Konsekvenser for datainnsamling 

Ovenstående, samt eksemplene i Vedlegg 1 nedenfor, antyder at geografisk tilordning av 

informasjon om virksomheten i foretakene basert på foretakets hovedadresse til dels kan 

føre nokså galt av sted. Det er helt avgjørende å finne fram til en akseptabel løsning på 

dette problemet. 

Man kunne tenke seg at problemet kunne løses ganske enkelt ved å endre undersøkelsesenheten 

fra foretak til bedrift. Men dette er ikke å anbefale. Utgangspunktet for praksisen 

i CIS er at en tenker seg at det er foretaket som er den strategisk handlende enheten, slik 

at innovasjonen foregår i hele foretaket og ikke kan lokaliseres til én enkelt av enhetene

23 

foretaket består av. I den grad dette er tilfelle må opplysningene om innovasjoner og 

innovasjonsvirksomhet tilordnes alle de geografiske enheter hvor foretaket er 

representert. I den grad det er snakk om en fordeling av kvantitative størrelser kunne man 

tenke seg denne fordelingen ut fra en eller annen nøkkel som representerte andelen av 

foretaket representert i forskjellige regioner, f.eks. andelen av den samlede 

sysselsettingen. 

Mer generelt kommer vi her inn i vanskelige problemer knyttet til hva som er de reelt 

fungerende økonomiske enhetene, hvor det ofte vil være snakk om enheter i forskjelllige 

henseender på forskjellige nivåer. 

For forholdet mellom foretak og bedrift får vi spørsmålet om i hvilken grad foretaket er 

en fungerende økonomisk enhet og i hvilken grad bedriftene er selvstendige økonomiske 

enheter. 

Når det spesielt gjelder innovasjon, kan man tenke seg mange typer relasjoner mellom 

foretaket sentralt og mer perifert beliggende bedrifter i foretaket. En kan f.eks. tenke seg 

at i foretaket sentralt drives det med innovativ høykompetanse-virksomhet, mens det i de 

mer perifere bedriftene i foretaket drives med helt annen, mer rutinepreget og lite 

innovativ virksomhet. Eller en kan tenke seg at det sentralt finnes en FoU-bedrift som 

utvikler produkter og prosesser som så anvendes i de perifere bedriftene. Eller en kan 

tenke seg et mer interaktivt, likeverdig forhold senter og periferi, hvor innovasjoner 

utvikles i dialog mellom forskjellige bedrifter i foretaket. Eller en kan helt omvendt tenke 

seg at det er i periferi-bedriftene at innovasjonen foregår, mens de sentrale delene bare 

har mer ordinære administrative funksjoner. Man kan tenke seg mange andre muligheter 

her også. Hvordan dette er i hvert enkelt tilfelle vil grunnleggende sett være et empirisk 

spørsmål. 

Vi anser det for mest rimelig å holde fast ved at det er foretakene som er den 

grunnleggende undersøkelsesenheten og som dermed er den enheten som besvarer 

spørreskjema. Samtidig er det helt vesentlig å få opplysninger om hvordan 

innovasjonsaktiviteten er fordelt på bedriftene innenfor foretaket. Dette bør skje ved at 

foretakene i spørreskjemaet blir bedt om å gi opplysninger også om de enkelte bedriftene 

i foretaket. I FoU-undersøkelsen har man nå allerede begynt å stille spørsmål når det 

gjelder hvordan foretakets samlede FoU-utgifter er fordelt på de enkelte bedriftene i 

foretaket. Det må her vurderes for hvor mange av spørsmålene foretaket med rimelighet 

kan bli bedt om å gi opplysninger også om hver enkelt bedrift i foretaket. Dette har å 

gjøre med oppgavebyrden for respondentene. Muligens kan en gjøre dette for alle 

spørsmålene som er inkludert. Muligens kan en bruke svarene på de spørsmålene en 

finner å kunne gjøre dette for som nøkkel for å fordele foretakets total på de enkelte 

bedriftene for de øvrige spørsmålene. 

Det er også andre problemstillinger her utover det å få opplysninger om 

innovasjonsaktiviteten til de enkelte bedriftene innen et foretak. Det er også f.eks. 

spørsmål om hvordan vi skal telle foretak i hver enkelt region når mange foretak er 

splittet opp på forskjellige geografiske regioner slik at ett og samme foretak kan være til

24 

stede i flere regioner. Dette er åpenbart et problem som må løses hvis en vil sammenligne 

regioner med hensyn på hvor stor andel av foretakene i hver enkelt region som er 

innovative, noe som er en typisk indikator i den nasjonale innovasjonsstatistikken (en 

sammenligner f.eks. næringer eller nasjoner eller størrelsesgrupper med hensyn til 

andelen innovative foretak). Spørsmålet her er uansett selvsagt grunnleggende: hvordan 

definerer vi populasjonen i hver enkelt region? 

Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er å finne fornuftige løsninger på 

disse lokaliseringsproblemene om en vil etablere en meningsfylt regional 

innovasjonsstatistikk. 

UTVALGSSTØRRELSE - DEFINISJON AV MINSTE 

GEOGRAFISKE NIVÅ 

Definisjonen av de geografiske regionene en ønsker å operere med er et annet 

kjernespørsmål når en vil etablere en regional innovasjonsstatistikk. 

Definisjon av regionene må for det første reflektere teoretiske forestillinger om hvordan 

regionaløkonomiske prosesser foregår og politiske forestilinger om hva det er mulig og 

ønskelig å oppnå. 

Dernest vil definisjonen av de geografiske regionene være avgjørende for hvor stort 

utvalg en totalt sett vil trenge. Jo mindre regionene en ønsker å operere med er desto 

større vil det totale utvalget en må ha være. Her vil en for det første måtte veie ønsket om 

en mer detaljert geografisk inndeling mot de økte kostnadene som et større utvalg 

innebærer. 

Men videre vil på et visst nivå ønsket om en detaljert geografisk inndeling møte på en 

skranke i form av et for lite antall enheter i selve populasjonen. Innenfor en relativt 

snevert avgrenset geografisk region kan det rett og slett være for få enheter i selve 

populasjonen til at kvantitative sammenligninger med andre regioner er forsvarlig, selv 

om en skulle ta med hele populasjonen i utvalget. I tillegg til problematikken rundt 

muligheten for statistisk signifikante forskjeller mellom regioner, vil regioner med få 

enheter i selve populasjonen lett medføre problemer med konfidensialitet ved 

rapportering av resultater fra undersøkelsene. 

En kandidat til inndeling av regioner for bruk i den regionale innovasjonsstatistikken kan 

være Statistisk sentralbyrås økonomiske regioner, som er en inndeling som SSB har 

konstruert for bruk i regionale økonomiske analyser. Landet er delt opp i 89 slike 

økonomiske regioner. De følger administrative inndelinger, og ligger da mellom fylkesnivået 

og kommune-nivået, dvs. de er satt sammen av kommuner og på en slik måte at 

ingen økonomiske regioner krysser noen fylkesgrense.

25 

Tabell V9 i Vedlegg 2, nedenfor, er ment å gi et inntrykk av hvor store disse økonomiske 

regionene er. Tabellen viser antall foretak registrert i hver region, innen de næringene 

som er inkludert i CIS. Både antall foretak med minst 10 sysselsatte og antall foretak med 

minst 5 sysselsatte er vist. Vi ser av denne tabellen at for ganske mange av de 

økonomiske regionene er det relativt få økonomiske enheter i populasjonen i det hele tatt. 

Vi skal her ha klart for oss at disse tallene gjelder foretak registrert i hver enkelt region, 

altså med hovedadresse i regionen. Det er typisk for utkantregionene at en betydelig 

andel av den økonomiske virksomheten i regionen ikke blir telt med om vi kun holder oss 

til foretakene som er registrert i regionen: en stor andel av bedriftene og sysselsettingen i 

regionen foregår i foretak som er registrert i sentrale deler av landet, og den motsatte 

tendensen (at foretak registrert i utkantene eier bedrifter i sentrale strøk) er ubetydelig. 

Dette har vi fått illustrert i eksemplene med Sogn og Fjordane fylke og den økonomiske 

regionen Voss ovenfor. Det er også slik at de små regionene er i veldig stor grad er 

utkantregioner. En definisjon av populasjonen av økonomiske enheter i de forskjellige 

regionene som på en rimelig måte reflekterer omfanget av den økonomiske aktiviteten i 

de forskjellige regionene vil således måtte medføre at antallet enheter i populasjonen i de 

små regionene vil øke. 

Det er også slik at om en velger å utvide populasjonen ved å ta med alle foretak med mer 

enn fem sysselsatte, øker antallet enheter i populasjonen betraktelig i alle regioner. Man 

vil også øke populasjonen om man velger å inkludere flere næringer. 

Uansett synes en del av de økonomiske regionene å måtte bli ganske små. Dette er et 

inntrykk som forsterkes betraktelig om vi ønsker å ta hensyn til forskjeller i 

næringsstruktur mellom regioner. Dette skal vi se nærmere på nå. 

NÆRINGSSTRUKTUR 

Som figuren tidligere i rapporten viser, er det betydelige forskjeller mellom næringer når 

det gjelder andel foretak som er innovative. Dette gjelder også for andre indikatorer på 

innovasjon og innovasjonsvirksomhet: FoU-intensitet, andelen av omsetningen som nye 

produkter representerer, patentering, osv. Samtidig kan det være store forskjeller i 

næringsstruktur mellom forskjellige geografiske områder. Dette gjelder både mellom land 

og mellom forskjellige typer regioner innen ett og samme land. Sammenligninger av 

innovasjon i forskjellige geografiske områder som ikke tar hensyn til at disse områdene 

kan ha svært forskjellig næringsstruktur kan således lett bli misvisende. Det som ser ut 

som en forskjell i innovasjonskapasitet mellom to regioner kan rett og slett uttrykke en 

forskjell i næringsstruktur: den ene regionen kan ha en større del av sin totale virksomhet 

innen næringer som typisk scorer høyere på diverse innovasjons-indikatorer, mens det 

innen de enkelte næringer ikke er noen tendens til at den ene regionen scorer høyere enn 

den andre. Mot dette kunne en hevde at næringsstrukturen nettopp reflekterer innovativ 

kapasitet: en region med høy innovativ kapasitet vil nettopp ha en relativt stor del av sin 

virksomhet i visse progressive, kompetanseintensive næringer. Dette kan ha noe for seg,

26 

men bare til en viss grad. Det er ikke noe mål at mest mulig virksomhet skal kanaliseres 

til næringer som typisk scorer høyt på innovasjonsindikatorer. Også de høyt avanserte 

økonomiene trenger et bredt spekter av næringer, og for å vurdere innovasjonskapasiteten 

i en region må scorene som regionen oppnår på forskjellige innovasjonsmål ses i forhold 

til næringsstrukturen: Om en region scorer høyt, er den da spesielt innovativ i de 

næringene den engasjerer seg i, eller er denne scoren ikke noe høyere enn det man i 

gjennomsnitt kunne forventet gitt næringsstrukturen? 

Den enkleste måten å ta hensyn til forskjeller i næringsstruktur mellom regioner på er å 

sammenligne regionenes verdier på innovasjonsindikatorer innen de enkelte næringer 

eller grupper av næringer. Skal man gjøre det, forsterkes selvsagt problemene knyttet til 

få enheter på lavt geografisk nivå nevneverdig, både med hensyn til statistisk signifikans 

og konfidensialitet. 

Dette er illustrert i Tabell V10 i Vedlegg 2, nedenfor, hvor vi ser på antallet foretak med 

henholdsvis minst 10 og minst 5 sysselsatte registrert i hver av de økonomiske regionene 

innen industri. Igjen har vi rangert i stigende rekkefølge etter antall foretak med minst 10 

sysselsatte. Tabellen viser at selv med en så grov næringsinndeling som en hvor 

industrien som helhet utgjør en av næringsgruppene, vil vi få svært mange økonomiske 

regioner med svært få observasjoner. Og selv om en mer hensiktsmessig definisjon av de 

økonomiske enhetene enn rett og slett registrerte foretak i hver region vil føre til flere 

økonomiske enheter i de små regionene vil fremdeles mange regioner helt klart få for få 

enheter innen industri. 

Det går også an å ta hensyn til forskjeller i næringsstruktur på en mer generell måte, ved å 

bruke forskjellige typer regresjonsanalytiske metoder. Idéen her er grovt skissert at en 

regner ut hvor høy verdi en region ville hatt på en gitt indikator hvis den i hver enkelt 

næring hadde hatt gjennomsnittlig verdi for næringen på indikatoren, gitt den 

næringsstrukturen regionen faktisk har. Denne forventede verdien trekkes så fra den 

verdien regionen faktisk har oppnådd, slik at resultatet blir så og så mye over eller så og 

så mye under forventet verdi gitt næringsstrukturen. Denne metoden trenger ikke så 

mange flere observasjoner enn når man ikke tar næringsstruktur med i bildet, i det det 

ikke brukes flere frihetsgrader enn det antallet næringer man klassifiserer enhetene i. Men 

det er en klar ulempe at det kan være mange som ikke er fortrolige med denne typen 

metoder og at det således kan være vanskelig å formidle hva dette går ut på. 

Problematikken rundt forskjeller i næringsstruktur medfører altså vanskelige valg. Å ikke 

ta hensyn til næringsstruktur i det hele tatt utelukker vesentlig informasjon og kan være 

rett og slett misvisende. Å sammenligne innen næringer krever et betraktelig større totalt 

utvalg gitt samme antall regioner, eller et betraktelig mindre antall regioner gitt samme 

størrelse på totalt utvalg. Å kontrollere for næringsstruktur gjennom regresjonsanalytiske 

teknikker kan være vanskelig for mange å forstå. 

Ett valg her kan være å ikke satse på å sammenligne innen næringer eller næringsgrupper 

på laveste geografiske nivå, men å først gjøre dette på et mer aggregert geografisk nivå.

27 

Det er dessuten slett ikke sikkert at den vesentligste beskrankningen her vil komme til å 

ligge i at antallet enheter i selve populasjonen i de minste regionene ikke må bli for lite. 

Den kan komme før, så å si, hvis man av kostnadsmessige eller andre grunner vil sette en 

grense for størrelsen av det totale utvalget. 

Uansett bør en nok totalt operere med en del færre enn de 89 økonomiske regionene som 

landet er delt inn i, kanskje snarere 50-60.

VEDLEGG 1. EKSEMPLER PÅ FEIL-LOKALISERING: OSLO 

FYLKE OG VOSS-REGIONEN 

Oslo 

For Oslo får vi det stikk motsatte bildet av det vi fikk for Sogn og Fjordane. 

Foretak registrert i Oslo 

I Oslo har vi registrert 2610 foretak. 

29 

Disse omfatter 6208 bedrifter med til sammen 232.853 sysselsatte. 

Vi ser nå på hvilke fylker disse 6208 bedriftene ligger i. Dette er vist i følgende tabell: 

Tabell V1. Fylkesvis fordeling av bedrifter som tilhører foretak med adresse Oslo. 

Foretak med minst 10 sysselsatte innen næringene inkludert i CIS, 2003. 

1 Østfold 240 3.9 


3 Oslo 2797 45.1 

4 Hedmark 196 3.2 

5 Oppland 189 3.0 



8 Telemark 146 2.4 








17 Nord-Trøndelag 91 1.5 


19 Troms 147 2.4 



23 utland 3 0.0 

6208 100 

Vi ser at under halvparten (45 prosent) av bedriftene som hører inn under foretak registrert i Oslo 

faktisk ligger i Oslo. Resten er relativt jevnt spredt ut over landet. De 102 bedriftene som ligger i 

Sogn og Fjordane, som vi ovenfor så utgjorde 18 prosent av bedriftene som ligger i Sogn og 

Fjordane, utgjør bare 1,6 prosent av bedriftene som tilhører foretak registrert i Oslo.

Tabellen under gir den fylkesvise fordelingen av de sysselsatte i bedriftene som tilhører 

foretakene registrert i Oslo. 

30 

Tabell V2. Fylkesvis fordeling av de sysselsatte i foretak med adresse Oslo. Foretak 

med minst 10 sysselsatte innen næringene inkludert i CIS, 2003. 

1 Østfold 6078 2.6 

2 Akershus 10300 4.4 

3 Oslo 141505 60.8 

4 Hedmark 4051 1.7 

5 Oppland 3350 1.4 





10 Vest-Agder 4527 1.9 

11 Rogaland 9067 3.9 

12 Hordaland 11381 4.9 




17 Nord-Trøndelag 1635 0.7 

18 Nordland 5138 2.2 


20 Finnmark 1131 0.5 


23 Utland 975 0.4 

232853 100 

Vi ser at bare 60 prosent av de sysselsatte i foretakene registrert i Oslo jobber i bedrifter 

som faktisk ligger i Oslo. De resterende 40 prosent jobber relativt jevnt fordelt rundt om i 

landet. 

Dette betyr at når vi tilordner geografisk lokalitet på basis av hvor foretakene er 

registrert, vil tallene vi registrerer for Oslo i relativt stor grad faktisk ikke gjelde 

virksomhet lokalisert i Oslo, men virksomhet lokalisert i andre deler av landet. 

Bedrifter lokalisert i Oslo 

I Oslo finner vi 3055 bedrifter med i alt 150.362 sysselsatte. 

Dette er vesentlig mindre enn de 6208 bedriftene med til sammen 232.853 sysselsatte 

I alt er det 2784 foretak involvert i bedriftene i fylket, altså bare 174 flere enn de som 

også er registrert i fylket.

Tabellen under viser fordelingen av bedriftene i Oslo etter hvilket fylke foretaket de 

tilhører er registrert. 

31 

Tabell V3. Bedriftene som er lokalisert i Oslo etter fylket hvor foretaket de tilhører 

er registrert. Foretak med minst 10 sysselsatte innen næringene inkludert i CIS, 

2003. 



3 Oslo 2797 91.6 















3055 100 

Vi ser at i klar motsetning til i Sogn og Fjordane tilhører over 91 prosent av bedriftene i 

Oslo foretak som er registrert i Oslo. 

Tilsvarende oversikt for de sysselsatte i Oslo (dvs. innen CIS-næringene og i foretak med 

minst 10 sysselsatte) er gitt i tabellen under.

32 

Tabell V4. De sysselsatte i Oslo etter fylket hvor foretaket de arbeider i er registrert. 


1 Østfold 442 0.3 


3 Oslo 141505 94.1 


5 Oppland 101 0.1 






11 Rogaland 1150 0.8 







150362 100 

Hele 94 prosent av de sysselsatte i Oslo arbeider altså i foretak som er registrert i Oslo. 

Vi vil til slutt også se på én økonomisk region, og velger her Voss-regionen 

Voss-regionen 

Voss-regionen består av kommunene Voss, Granvin og Ulvik 

Foretak registrert i Voss-regionen 

I Voss-regionen er det registrert 34 foretak. 

Disse omfatter kun 37 bedrifter, med i alt 758 sysselsatte. 

At det er 34 registrerte foretak betyr at minst 34 av bedriftene disse omfatter må ligge i 

Voss-regionen. Det er altså maksimalt tre av bedriftene som foretakene registrert i Voss 

omfatter som kan ligge utenfor regionen selv. Som tabellen nedenfor viser, er det faktisk 

bare én.

33 

Tabell V5. Lokalisering av bedrifter som tilhører foretak som er registrert i Vossregionen. 


3 Oslo 1 2.7 

1295 Voss 36 97.3 

Sum 37 100 

Kun én av de 37 bedriftene som tilhører foretak registrert i Voss-regionen ligger altså 

utenfor regionen. 

Tilsvarende har vi for de sysselsatte i foretakene registrert i Voss-regionen 

Tabell V6. Lokalisering av de sysselsatte i foretak som er registrert i Voss-regionen. 


3 Oslo 4 0.5 

1295 Voss 754 99.5 

Sum 758 100 

99,5 prosent av de sysselsatte i foretak registrert i Voss-regionen arbeider i bedrifter 

lokalisert i Voss-regionen. 

Praktisk talt all virksomhet i foretak som er registrert i Voss-regionen er altså lokalisert i 

regionen selv. 

Bedrifter lokalisert i Voss-regionen 

Igjen får vi et helt annet mønster når vi tar utgangspunkt i bedriftene som faktisk er 

lokalisert iu regionen. 

I Voss-regionen finner vi 63 bedrifter med i alt 1180 sysselsatte. 

Dette er betraktelig mer enn de 37 bedriftene med i alt 758 sysselsatte som tilhører 

foretak registrert i regionen. 

I alt er 58 foretak involvert i regionen, 24 flere enn de 34 som også er registrert der. 

La oss se på fordelingen av bedriftene i regionen etter hvor foretaket de tilhører er 

registrert.

Tabell V7. Bedriftene i Voss-regionen etter adressen til foretaket de tilhører. 


34 


3 Oslo 11 17.5 



1291 Bergen-regionen 12 19.0 

1295 Voss-regionen 36 57.1 

Sum 63 100 

Bergen betyr her Bergen-regionen slik den er definert som økonomisk region av SSB, 

bestående av kommunene Bergen, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, 

Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje 

og Masfjorden. 

Vi ser at bare 57 prosent av bedriftene i regionen tilhører foretak som er registrert i 

regionen selv. De resterende er jevnt fordelt mellom det nasjonale sentrum 

Oslo/Akershus og landsdelssenteret Bergen, hver med ca. 20 prosent, mens bare to 

bedrifter tilhører foretak registrert i andre deler av landet. 

Tilsvarende fordeling for de sysselsatte i regionen er vist i tabellen under. 

Tabell V8. De sysselsatte i Voss-regionen etter adressen til foretaket de arbeider i. 



3 Oslo 180 15.3 



1291 Bergen-regionen 192 16.3 

1295 Voss-regionen 754 63.9 

Sum 1180 100 

64 prosent av de sysselsatte i Voss-regionen arbeider i foretak som er registrert i regionen 

selv. Oslo/Akershus og Bergen-regionen har ca. 16 prosent hver. 

Situasjonen i Voss-regionen er altså veldig lik den vi hadde for Sogn og Fjordane fylke. 

Men for Voss-regionen ser vi hvordan tilhørighet til foretak registrert utenfor regionen 

fordeler seg ganske jevnt mellom det nasjonale senteret Oslo/Akershus og fylkessenteret 

Bergen. For Sogn og Fjordane fylke som helhet var Oslo/Akershus klart viktigere enn 

noe annet område. Hordaland (med Bergen) kom her klart etter Oslo.

35 

Vi bør også merke oss her at det er relativt få økonomiske enheter som finnes i regionen i 

det hele tatt. Gitt begrensningene etter næring og foretaksstørrelse har vi registrert 34 

foretak i regionen, mens 58 foretak er involvert i regionen i alt. Antall bedrifter som 

ligger i regionen er 63.

37 

VEDLEGG 2. TABELLER 

Tabell V9. Økonomiske regioner. Antall foretak med minst 10 sysselsatte og med 

minst 5 sysselsatte i næringene inkludert i CIS registrert i hver økonomisk region, 

rangert i stigende rekkefølge etter antall foretak med minst 10 sysselsatte. 

minst 10 minst 5 

1 794 Sande/Svelvik 9 15 

2 1795 Grong 12 30 

3 1492 Høyanger 15 36 

4 1995 Nord-Troms 15 26 

5 994 Setesdal 18 48 

6 2094 Kirkenes 20 49 

7 894 Rjukan 23 40 

8 991 Risør 23 50 

9 1893 Brønnøysund 23 49 

10 2091 Vadsø 23 71 

11 1294 Odda 24 49 

12 1796 Rørvik 24 53 

13 792 Holmestrand 25 54 

14 1694 Oppdal 27 57 

15 1596 Sunndalsøra 28 47 

16 1993 Andselv 28 50 

17 1692 Frøya/Hitra 31 46 

18 895 Vest-Telemark 32 82 

19 1295 Voss 34 67 

20 1597 Surnadal 34 69 

21 1696 Røros 34 61 

22 1895 Mosjøen 34 72 

23 494 Tynset 35 62 

24 893 Kragerø 35 74 

25 993 Lillesand 37 65 

26 1693 Brekstad 37 74 

27 892 Notodden/Bø 38 75 

28 1792 Namsos 39 106 

29 1093 Lyngdal/Farsund 41 75 

30 595 Hadeland 43 112 

31 1595 Ørsta/Volda 43 95 

32 593 Midt-Gudbrandsdalen 44 85 

33 594 Nord-Gudbrandsdalen 44 97 

34 1491 Florø 44 78 

35 1094 Flekkefjord 46 85 

36 1092 Mandal 51 100 

37 596 Valdres 53 96 

38 1894 Sandnessjøen 53 108 

39 1994 Finnsnes 55 106 

40 2092 Hammerfest 55 126 

41 1793 Stjørdalshalsen 57 96 

42 1191 Egersund 58 119

38 

43 1594 Ulsteinvik 59 137 

44 2093 Alta 61 114 

45 1892 Narvik 66 129 

46 1695 Orkanger 68 123 

47 1794 Levanger/Verdalsøra 69 148 

48 1897 Lofoten 69 140 

49 1494 Førde 70 148 

50 493 Elverum 71 154 

51 1493 Sogndal/Årdal 71 130 

52 191 Halden 72 138 

53 692 Kongsberg 72 129 

54 1791 Steinkjer 72 153 

55 1991 Harstad 78 158 

56 1495 Nordfjord 81 154 

57 591 Lillehammer 87 148 

58 693 Hønefoss 89 153 

59 694 Hallingdal 90 183 

60 1592 Kristiansund 90 194 

61 1898 Vesterålen 91 178 

62 1896 Mo i Rana 94 173 

63 194 Askim/Mysen 95 230 

64 491 Kongsvinger 105 211 

65 294 Ullensaker/Eidsvoll 111 222 

66 192 Moss 123 243 

67 1194 Jæren 136 231 

68 1296 Sunnhordland 154 276 

69 592 Gjøvik 159 265 

70 992 Arendal 173 327 

71 1891 Bodø 185 344 

72 1591 Molde 186 343 

73 1992 Tromsø 205 408 

74 492 Hamar 226 395 

75 291 Follo 239 460 

76 891 Skien/Porsgrunn 240 451 

77 1193 Haugesund 252 476 

78 1091 Kristiansand 287 546 

79 793 Sandefjord/Larvik 291 546 

80 791 Tønsberg/Horten 316 613 

81 1593 Ålesund 332 584 

82 193 Fredrikstad/Sarpsborg 349 660 

83 293 Lillestrøm 364 711 

84 691 Drammen 411 833 

85 292 Bærum/Asker 551 964 

86 1691 Trondheim 589 1118 

87 1192 Stavanger/Sandnes 726 1267 

88 1291 Bergen 1030 1869 

89 391 Oslo 2610 4626 

Total 13409 25158

39 

Tabell V10. Foretak innen industri etter økonomisk region. Antall foretak med 

minst 10 sysselsatte og med minst 5 sysselsatte i næringene inkludert i CIS registrert 

i hver økonomisk region, rangert i stigende rekkefølge etter antall foretak med 

minst 10 sysselsatte – industri. 

minst 10 minst 5 

1 1795 Grong 3 6 

2 1893 Brønnøysund 5 8 

3 2094 Kirkenes 5 10 

4 994 Setesdal 7 17 

5 1694 Oppdal 7 17 

6 1995 Nord-Troms 7 10 

7 794 Sande/Svelvik 8 12 

8 1492 Høyanger 8 13 

9 2091 Vadsø 8 16 

10 596 Valdres 9 22 

11 893 Kragerø 9 20 

12 1294 Odda 9 17 

13 1295 Voss 9 12 

14 1596 Sunndalsøra 9 13 

15 1993 Andselv 9 9 

16 494 Tynset 10 17 

17 894 Rjukan 10 15 

18 1796 Rørvik 10 17 

19 1895 Mosjøen 10 18 

20 593 Midt-Gudbrandsdalen 11 21 

21 792 Holmestrand 11 19 

22 2093 Alta 11 19 

23 595 Hadeland 12 23 

24 895 Vest-Telemark 12 24 

25 1693 Brekstad 12 16 

26 991 Risør 13 21 

27 594 Nord-Gudbrandsdalen 14 26 

28 892 Notodden/Bø 14 22 

29 1692 Frøya/Hitra 14 15 

30 1597 Surnadal 16 28 

31 1892 Narvik 16 24 

32 993 Lillesand 17 21 

33 1696 Røros 17 24 

34 1792 Namsos 17 26 

35 1491 Florø 18 23 

36 1595 Ørsta/Volda 18 28 

37 2092 Hammerfest 18 27 

38 1093 Lyngdal/Farsund 19 25 

39 1094 Flekkefjord 19 29 

40 591 Lillehammer 20 32 

41 1493 Sogndal/Årdal 21 30 

42 1494 Førde 22 32 

43 294 Ullensaker/Eidsvoll 23 43

40 

44 1695 Orkanger 23 36 

45 1793 Stjørdalshalsen 23 28 

46 1794 Levanger/Verdalsøra 23 38 

47 1894 Sandnessjøen 23 41 

48 1991 Harstad 23 29 

49 1092 Mandal 24 37 

50 1191 Egersund 24 41 

51 1994 Finnsnes 24 34 

52 493 Elverum 25 47 

53 191 Halden 27 47 

54 692 Kongsberg 27 38 

55 694 Hallingdal 27 47 

56 693 Hønefoss 30 45 

57 1791 Steinkjer 30 51 

58 1898 Vesterålen 30 43 

59 1594 Ulsteinvik 35 54 

60 194 Askim/Mysen 36 63 

61 491 Kongsvinger 37 60 

62 1891 Bodø 37 71 

63 1897 Lofoten 37 60 

64 1896 Mo i Rana 39 60 

65 1592 Kristiansund 42 63 

66 291 Follo 44 73 

67 192 Moss 45 69 

68 1495 Nordfjord 46 65 

69 1992 Tromsø 54 83 

70 992 Arendal 59 104 

71 592 Gjøvik 64 86 

72 1296 Sunnhordland 65 92 

73 1194 Jæren 66 89 

74 1591 Molde 72 112 

75 891 Skien/Porsgrunn 77 109 

76 292 Bærum/Asker 80 129 

77 1193 Haugesund 81 126 

78 492 Hamar 84 112 

79 1091 Kristiansand 87 138 

80 293 Lillestrøm 88 132 

81 793 Sandefjord/Larvik 98 154 

82 791 Tønsberg/Horten 110 158 

83 1691 Trondheim 122 217 

84 691 Drammen 127 206 

85 193 Fredrikstad/Sarpsborg 129 202 

86 1593 Ålesund 145 210 

87 1192 Stavanger/Sandnes 196 295 

88 1291 Bergen 286 435 

89 391 Oslo 328 575 

Sum 3736 5871

rapport fra forprosjekt om innovasjonsstatistikk på regionalt nivå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?