Last ned Finansfokus 08/11 som PDF - Finansforbundet

finansforbundet.no

Last ned Finansfokus 08/11 som PDF - Finansforbundet

FINANSFOKUS

Magasin for Finansforbundet

Fagforeningene svekket

Hyllet og drapstruet

Hvem skal drive tilsyn?

Brenner for nordområdene

Kunsten å overbevise

Fagpresse_F.pdf 24-01-08 15:19:04

08/ 11

Amal Aden:

SlåSS for ytringSfrihet


KUNNSKAP

BI har et bredt og spisset kurs- og studietilbud for

oppdatering, ny kunnskap og faglig påfyll.

BI Forsikring tilbyr alt fra seminarer og kurs

til mer omfattende programmer. Alle kurs er

basert på selvstudium støttet av studie -

samlinger, og avsluttes med eksamen. Se

www.bi.no/forsikring for mer informasjon

og påmelding til kurs våren 2012.

• Enkeltkurs

• Forsikringseksamen

• Høyere forsikringseksamen

• Utdanning til autorisasjon

Ta videreutdanning på BI

BI Bank og finans har læringsintensive

kurs for dybde og spisskompetanse. Felles

for alle kurs er at du får ny kunnskap du

raskt kan ta i bruk i jobben din.

Se www.bi.no/bank for mer informasjon

og påmelding til kurs våren 2012.

• Enkeltkurs

• Finansiell Rådgiver BI

• Bachelor i bank og finans

• Fordypning til Bachelor of Management

• Opplæring til kunnskaps- og oppdateringsprøven

(AFR)

TYNGDEN DU TRENGER


4 Leder

16 Kropp og sjel

27 Lokalt

40 Gjesteskribent

41 Innsikt

42 Arbeidsrett

43 Forbundslederen

44 Utsyn

45 Innblikk

46 Medlemsfordeler

47 Aktivitetskalender

FINANSFOKUS

M a gasin for F i n ansforb undet

08/11 12. årgang ISSN 1502 - 0053

colorlab.no

The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er

godkjent som

svane merket bedrift.

Merkur-Trykk er

PSO-sertifisert

Vi tar kvalitet på alvor!

23

34

38

01/ 10

6

23

28

34

38

Fagforeningene svekket

Fagforeningenes stilling kan være svekket. Ferske tall fra YS’ Arbeidslivsbarometer

gir grunn til bekymring. I 2010 var det 12 prosent av dem som ikke

var fagorganiserte, som svarte at grunnen var at de var prinsipielle motstandere

av fagforening. I år har dette tallet økt til bekymringsfulle 23 prosent. I tillegg

sier 61 prosent at de ikke kan tenke seg å være tillitsvalgte.

Hyllet og drapstruet

Amal Aden taler der andre tier. Årets vinner av YS’ likestillingspris mottar stadig drapstrusler for

sin frittalenhet. Å være somalisk kvinne i Norge og utfordre gammeldags holdninger er ikke bare,

bare. Da hun sto frem som lesbisk økte truslene, men de positive tilbakemeldingene økte mest.

Hvem skal drive tilsyn med bransjen?

Finanstilsynet og Forbrukerombudet driver begge tilsyn med finansbransjen. Finanstilsynets nye

direktør, Morten Baltzersen, mener at Forbrukerombudet og Finanstilsynet utfyller hverandre

på en god måte og samarbeider godt. Forbrukerombudet hevder det ikke er noen motsetning

mellom dem.

Brenner for nordområdene

Russiske Elena Rushfeldt gleder seg stort over den norske regjeringens nordområdesatsing. Til

daglig er hun å finne på hovedkontoret til SNN, SpareBank 1 Nord-Norge i Tromsø. Hun er

sentral i SNNs russiske satsing. I fjor åpnet SNN Norges første sparebankeide bank i Russland.

Kunsten å overbevise

Du trenger ikke å være president, politiker eller ordfører for å bygge opp din retorikk, sier en

entusiastisk Anne Jorunn Ravndal. Det mest fantastiske med retorikken er at den er tilgjengelig

for alle. Hun er Finansforbundets nye coach og kan kunsten å overbevise.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen

Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark,

Kjersti Aronsen

Utgiver: Finansforbundet

Forbundsleder: Jorunn Berland

Sekretariatsleder:

Runar Wilhelm Henriksen

Kontaktinformasjon:

Postboks 9234 Grønland, 0134 OSLO

Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16

Internett: www.finansforbundet.no

Tlf: 03040, faks: 947 63 419

Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Redaksjonen avsluttet: 1. desember 2011

Forsiden: Norsk-somaliske Amal Aden fikk YS’ likestillingspris for sin frittalenhet.

INNHOLD

Annonser:

AdApt Media, Eva Kristine Wiik

Bjerregaardsgt 43, 0174 OSLO

Mobil: 934 51 491

e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no

Godkjent opplag: 38 550

Forsidefoto: Erik Norrud


4

LEDER

Usikker fremtid

Svein åge eriksen

ansvarlig redaktør

I løpet av kort tid har det skjedd store endringer i Europa. Gamle regimer har falt og flere står

for fall. Økonomer er blitt statsministere i Hellas og Italia. Og i Spania blir det trolig også

regjeringsskifte. Statsgjelden og arbeidsledigheten i disse landene er skyhøy, og store inn stramminger

er varslet.

Finansnæringen står foran store utfordringer fremover. Krisen i eurosonen har allerede kostet

mange ansatte jobben, og det er dessverre ikke mange positive signaler videre fremover. Heller

ikke her hjemme er vi uberørt av det som skjer. Vi har allerede hørt om nedbemanningene i

Nordea, Sparebanken Hedmark og SpareBank 1 Buskerud – Vestfold. Og stadig flere sparebanker

finner sammen. Trolig er dette bare begynnelsen på en utvikling som tvinger seg frem.

Det er en turbulent og usikker fremtid vi går i møte. Det kan være lett å miste motet når det ser

mørkt ut.

Men det finnes heldigvis gode strategier for å mestre kriser. En god strategi er å ta grep i den

stillingen du nå har. Hvilke utviklingsmuligheter har du? Hvilken ny kunnskap trenger du for å fylle

stillingen i fremtiden? Og hvilke forventninger har din nærmeste leder til det du skal levere

fremover? Hvis det er lenge siden dere har snakket om fremtiden, er tiden inne for å be om en

samtale. På den måten signaliserer du initiativ og vilje til å utvikle deg videre.

Hvis du synes at fremtiden er uoversiktlig, har du som medlem i Finansforbundet gode muligheter

til å søke karriereråd. Hver mandag kan du chatte med forbundets coacher og få svar på

direkten. Du kan også kjøpe en karrieresjekk for å få gode råd på veien videre. Finn ut av hva

som passer best for den situasjonen du er i. Kanskje du har lyst til å gjøre noe helt annet?

Finansfokus’ redaksjon er i full gang med å planlegge første utgave neste år. Vi vil tilby deg en

utvidet temautgave om fremtiden. Her vil du finne mange interessante artikler om hvordan den

nye økonomien, det nye arbeidslivet og den nye teknologien vil prege din arbeidsplass fremover.

Allerede nå kan vi love deg et nytt og spennende Finansfokus både i form og innhold. Men hvis du

har konkrete ideer til hva vi skal skrive om og hvem vi bør intervjue, så hører vi gjerne fra

nettopp deg!

sae@finansforbundet.no

Twitter: @finansfokus

Facebook: Finansfokus

Tips: 900 79 547

Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens Redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd

med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke

nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål.

Finansfokus 8-2011


Forum for finansielle rådgivere

Sett av 15. februar i Oslo

Rådgivning

i turbulente

tider

SPAMA\Kompetanseutvikling vil skape en møteplass for finansielle rådgivere.

Her vil man bli oppdatert på aktuelle utfordringer på bransjenivå og drøfte hva

dette betyr i den praktiske rådgivningssituasjon.

Foreløpige programposter:

Hvordan gi råd i turbulente tider? Øystein Thøgersen, professor i økonomi

ved NHH, innleder med alternative scenarier for internasjonal og norsk

økonomi.

Utfordringene for rådgivere er ofte hvordan man skal forholde seg til

kunder når spesialistenes vurderinger spriker, eller man ikke deler kundens

synspunkt.

Hvordan kan vi sikre at løsningsforslaget stemmer med kundens reelle

risikoprofil? Verdipapirfondenes forening.

Hva kan vi lære av kundenes klager? Finansklagenemnda.

Har kundene merket noen forskjell på kvalitet i rådgivningen? Forbrukerrådet.

Til hvert av temaene vil vi drøfte hva som er god praksis, bl.a ved hjelp av interaktive

meningsmålinger på stedet.

Ta kontakt med SPAMAs salgsavdeling for nærmere informasjon.

Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no

I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor


6

Takker nei: Færre vil bli tillitsvalgte og stadig flere

vil ikke organisere seg av prinsipielle årsaker.

Finansfokus 8-2011


Finansforbundets ambisiøse plan om vekst kan stoppe opp før den har begynt.

Dersom tallene fra YS Arbeidslivsbarometer stemmer ser det dårlig ut for mobiliseringen

av dem som er forutsetningen for vekst, nemlig de tillitsvalgte.

Finansforbundet vil vokse

– færre vil bli

tillitsvalgt

Tekst: Ingunn blauenfeldt Christiansen Foto: shutterstock

YS Arbeidslivsbarometer viser en

bekymringsfull utvikling; 61 prosent av

dem som har svart, og som tilhører

finansbransjen, sier at det ikke er

aktuelt for dem å påta seg tillitsverv. I

tillegg sier flere enn før at de er

prinsipielle motstandere av fagorganisering.

Samtidig sier 63,6 prosent av de

tillitsvalgte i næringen at de opplever

større respekt fra ledelsen, mens 36,4

prosent sier at det er vanskeligere å

være tillitsvalgt nå enn for fem år siden.

Den tillitsvalgte er den viktigste

brikken i en fagforening, både i forhold

til å få nye medlemmer og å beholde

dem. Finansforbundets strategiske plan

er at innen 2020 skal 70 prosent av de

ansatte i bransjen være organisert i

forbundet. Innen utgangen av 2012 er

planen å ha kapret 62 prosent av dem.

Klarere utdanningsløp

Johann Gotteberg har vært tillitsvalgt

og regionleder i Sparebanken Vest i

drøye fem år. I tillegg var han leder for

Finansforbundets geografiske avdeling i

Sogn og Fjordane. Han mener det må

bli mer attraktivt å være tillitsvalgt.

– Det burde vært en mer tilrettelagt

tillitsvalgtopplæring. Nå er det

Grunnkurs 1 og 2 og lykke til på

ferden! Jeg savner et klarere utdanningsløp

der vi gjerne tar i bruk

høyskolesystemet, sier han.

Gotteberg synes også de tillitsvalgte

burde få større mulighet til å

spesialisere seg.

– Én person kan ikke ha full oversikt

over alle fagfelt.

Han mener ellers at alle burde få en

dokumentasjon på den jobben de har

gjort som tillitsvalgt, noe som beskriver

hva den jobben virkelig innebærer.

– Du kan riktignok skrive på CVen at

du har vært tillitsvalgt, men hva forteller

vel det; her har vi en kranglefant?

Utrolig innsikt

– Å være tillitsvalgt er på en måte å være

trainee på egen arbeidsplass, i egen bedrift

og hele bransjen. Du må løfte blikket og får

en utrolig innsikt og oversikt.

ys aRbEIDsLIvsbaROmEtER

– Samtidig må det skapes tid og rom

for å gjøre tillitsvalgtjobben. Det er

svært komplekse saker du skal sette

deg inn i, og det er ingen som overtar

den vanlige jobben du har.

– Jeg må si at det er utrolig mange

engasjerte og flinke tillitsvalgte. Alle har

gode planer og ideer. Utfordringen for

dem alle ligger i å gå fra ord til handling.

Det er det som regel for liten tid til.

Han vil likevel gjerne anbefale andre

å bli tillitsvalgt.

– Ja, absolutt, og grunnen er

nettopp det innblikket du får i egen

bedrift og bransje, det er uvurderlig,

mener Gotteberg.

e-læring som oppslagsverk

– Forbundets jobb må være å sørge for

at de tillitsvalgte er så godt ”påkledd”

som overhodet mulig, sier nestleder i

Finansforbundet Pål Adrian Hellman.

– Vi må fokusere på lokale kvaliteter,

lokale tillitsvalgte må få en forsterket

rolle. Vi blir antageligvis aldri bedre enn

det de lokale tillitsvalgte er. Det er de

Finansfokus 8-2011 7


8

Attraktiv

tillitsvalgt: – Det

må bli mer

attraktivt å være

tillitsvalgt, mener

en av dem som

har vært

tillitsvalgt, Johan

Gotteberg i

Sparebanken Vest.

(Foto: Dag Ivarsøy).

8

ys aRbEIDsLIvsbaROmEtER

som vet hvor skoen trykker og det er

de som kjenner sakene.

– Vi legger nå opp til en omlegging

av tillitsvalgtopplæringen. Vi satser på

en kombinasjon av e-læring og fysiske

samlinger. E-læring er nytt i vår

sammenheng og planen er at e-læringsmodulen

etter hvert også kan fungere

som et oppslagsverk for den tillitsvalgte,

sier Hellman.

faglig karriere

– Samtidig må vi være lydhøre i forhold

til ungdommen. Det de frykter mest er

å miste det faglige ståstedet sitt hvis de

går inn som tillitsvalgte. Vår tillitsvalgtopplæring

må helst ha et faglig fokus

som understøtter karrieren.

– Det må ligge større profesjonalitet

i det å være tillitsvalgt. Medlemmene

krever mer i dag enn før, de vil ha

valuta for kontingenten. Da må de

tillitsvalgte innfri.

Ifølge forbundets nye fagplan for

tillitsvalgtopplæring, som ennå ikke er

ferdig utarbeidet, kan vi lese om

opplæring i næringspolitikk, finansnæringens

rammevilkår og makroøkonomi.

Det diskuteres om det skal ses på

kompetansegivende høyskolekurs i

organisasjon og ledelse, human research

managemant (HRM), arbeidsrett,

tariffrett og nettverksrelasjoner og

påvirkningsprosesser

– Vi vet at arbeidsgiverne presser på

i forhold til tidsbruk, sier Hellman.

– Dermed må vi kunne gi de

tillitsvalgte faglig innhold, som de kan

bruke hver dag.

Drømmescenarioet til nestlederen

er at det skal bli slik at alle ser på det å

være tillitsvalgt som en viktig del av sin

YS Arbeidslivsbarometer

• Barometeret måler trykket i norsk

arbeidsliv og er en årlig analyse som

beskriver tilstanden og utviklingen

på sentrale områder.

• Tallene i denne saken er basert på

svar fra dem som jobber i bank-,

forsikrings- og finansbransjen +

forretningsmessig service- og

tjenesteyting.

• Flesteparten av dem som har svart

er mellom 45 og 59 år.

• Det er omtrent halvparten menn

og kvinner, en liten overvekt av

kvinner.

• 52 prosent av dem som svarer sier

de jobber i en bedrift med 500

ansatte eller mer.

karriere. Dermed er det både attraktivt

og naturlig å gå inn som tillitsvalgt en

periode.

Kollektiv tankegang

Hellman er også klar over at dugnadsperspektiv

og fagforeningskall ikke

lenger er nok, det må være noe mer.

– Samtidig må vi tørre å snakke om

den kollektive tankegangen, sier Hellman.

– Kanskje vi ikke har fortalt historien

vår godt nok, undrer han.

– Vi må få frem hvordan den

kollektive tankegangen faktisk har

innvirkning på din egen arbeidsplass.

– Jeg tror motivasjonen for å gå inn

som tillitsvalgt må ligge i skjæringspunktet

mellom det å kjenne den

kollektive tankegangen, ha engasjement

for arbeidsplassen og ønsket karriere,

sier Hellman.

Finansfokus 8-2011


Økende prinsipiell motstand

Ifølge Arbeidslivsbarometeret er den

prinsipielle motstanden mot fagforening

økende. Ser vi det i sammenheng med

at det er færre som vil bli tillitsvalgte

kan det se dårlig ut for fagforeningsbransjen.

I 2010 var det 12 prosent av dem

som ikke var fagorganiserte som svarte

at grunnen var at de var prinsipielle

motstandere av fagforening. I år har

dette tallet økt til bekymringsfulle 23

prosent.

– Dette kan være en indikasjon på at

fagforeningenes stilling har blitt svekket

blant arbeidstakerne, skriver Arbeidsforskningsinstituttet

(AFI) som har laget

barometeret.

Stein Stugu, utreder hos De Facto,

er ikke enig.

– Jeg tror ikke endringen er så stor

som tallene viser. Jeg tror en del av

denne økningen ligger i utvalgstilfeldigheter,

sier han.

– Hvem som blir spurt endrer seg

fra år til år. Derfor tror jeg dette er

mer tilfeldig enn et uttrykk for store

endringer i befolkningen.

Plunder og heft

– På generelt grunnlag kan sies at

prinsipielle motstandere alltid har vært

og vil være der. Det er ikke noe nytt i

2011 at det er en del av befolkningen

som opplever alle former for rammer

og regelverk som plunder og heft. Slik

har det historisk sett vært både før og

etter den andre verdenskrig, sier Stugu.

– Det vi ser i våre analyser, blant

annet fra IT- bransjen, er at slike

underliggende strømninger samsvarer

med yrker der noen lykkes godt på

egenhånd. Der er det stor grad av

individuelle målinger og der du lønnes

ut fra individuelle mål. Også blant

selvstendige næringsdrivende og

småbedriftseiere vil en ofte finne slike

holdninger.

– Dessuten er slike holdninger

økende når det går bra. Det er en

utbredt misforståelse at da er det

mindre behov for sikkerhetsnett. Noen

tror at de kan spa opp fag forening og

ordnede arbeidsforhold når det trengs.

Vi som kjenner til norsk arbeidsliv vet

at det ikke er sånn det virker, sier

Stugu.

Fagforenings motstand: – Noen tror man kan spa opp fagforening og ordnede

arbeidsforhold når det trengs. Vi som kjenner til norsk arbeidsliv vet at det ikke er sånn

det virker, sier Stein Stugu, utreder i De Facto. (Foto: Scanpix).

Karrieredrøm: – Å være tillitsvalgt blir

sett på som en viktig del av karrieren.

Det er både attraktivt og naturlig å gå

inn som tillitsvalgt en periode. Det er

drømmescenarioet til nestleder i

Finansforbundet, Pål Adrian Hellman.

(Foto: Morten Brakestad).

Finansfokus 8-2011 9


10

ys kONfERaNsEN

Samtlige borgerlige partier, med unntak av KrF, er enige om å kutte i skattefradraget

for fagforeningskontingenten. Erna Solberg og Siv Jensen vil ha større fleksibilitet i arbeidslivet.

Er det nødvendig, vil de vedta nye lover i Stortinget.

Fagforeninger

Tekst: karin schaug og trygve bergsland Foto: Erik Norrud

Uorganisert partileder: – Det må være lov å la være å organisere seg, sier Siv jensen. YS­leder Tore Eugen Kvalheim lytter alvorlig.

10

Finansfokus 8-2011


er en styrke

Aslak Bonde var debattleder under

YS-konferansen. Erna Solberg, Trine

Skei Grande, Siv Jensen, Knut Arild

Hareide og Tore Eugen Kvalheim

diskuterte hvordan den norske

samfunnsmodellen vil se ut etter et

eventuelt regjeringsskifte i 2013.

fagforeningenes maktposisjon

Debatten tok utgangspunkt i YS

Arbeidslivsbarometer, som viser at

mange arbeidstakere ønsker den

nordiske modellen. Men de ønsker ikke

nødvendigvis å være medlem av en

fagforening. Siv Jensen mener det er

uaktuelt å diskutere om en ønsker

fagforeninger eller ikke.

– Selv er jeg ikke medlem av en

fagforening, men alle har rett til å

organisere seg. Fagforeninger bidrar

positivt og fører til gode dialoger,

men det må være greit å la være å

organisere seg. Fagforeninger er en

styrke for Norge, uavhengig av

hvilken regjering vi har. Problemet i

Norge er dersom fagbevegelsen

knytter seg for sterkt til et bestemt

parti, slik som LO til Arbeiderpartiet.

Man må også lytte til dem man ikke

er til sengs med, sier Siv Jensen.

Trine Skei Grande er enig:

– Fagforeninger skal ikke kjøpe seg

til stillinger og styreverv. Nedgang i

rekrutteringen til fagforeningene tror

jeg skyldes det tette samarbeidet

mellom LO og Arbeiderpartiet. Mange

irriteres over dette tydelige båndet.

Derfor virker det mot sin hensikt, sier

Trine Skei Grande.

flerparts- eller trepartssamarbeid

Erna Solberg poengterer at det ble en

forskjell på trepartssamarbeidet under

Bondevikregjeringen:

– Vi endret dette til et flerpartssamarbeid,

som viser at Høyre er opptatt av

å lytte til alle og ikke bare LO. Ved et

regjeringsskifte i 2013 vil Høyre bruke

regjerningens kontaktutvalg som

møteplass med samtlige parter i

arbeidslivet. Vi er tilhengere av fagforeninger

der den beskytter arbeidstakerne,

men det må være forståelse for

de som ikke er av samme oppfatning.

Selv meldte jeg meg ut av foreningen på

grunn av for mye venstreorienterte

holdninger. Man skal ikke være medlem

for enhver pris, mener Erna Solberg.

Klar for bruk av maktmidler

Samtlige deltagere i paneldebatten sier

de ønsker større fleksibilitet i arbeidslivet.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim

mener dagens lovverk åpner for

fleksibilitet. Han er redd det kan

oppfattes som en krigserklæring

dersom en eventuell borgerlig regjering

skulle endre arbeidsmiljøloven etter

2013.

Erna Solberg ser på sin side

utfordringer i dagens lovverk. Hun viser

til eksempler fra helsesektoren på

tilfeller der hun helt klart vil vedta nye

lovbestemmelser hvis hun blir tvunget

til å velge mellom fagforeningene og

trengende pasienter.

– Fagforeningene vil ikke kunne

nedlegge veto til regjeringens politikk,

dersom jeg er med i en regjering etter

2013. Jeg ønsker å lytte til hva som sies,

men det er regjeringen og stortinget

som vedtar nødvendige lover for å

fremme regjeringens politikk, sier Siv

Jensen og støttes av Erna Solberg.

Borgerlig enighet:

– Vi er tilhengere

av fagforeninger,

men ønsker større

fleksibilitet i

arbeidslivet. Fra v.:

Erna Solberg, Knut

Arild Hareide,

Trine Skei Grande,

Siv Jensen og

YS­leder Tore Eugen

Kvalheim, som

mener at dagens

lovverk åpner for

fleksibilitet.

Finansfokus 8-2011 11


12

– De høye sysselsettingstallene

betyr mer for den norske økonomien,

enn økningen i antall trygdede,

hevder professor i samfunnsøkonomi,

Kalle Moene.

Den norske modellen

beskytter

mot økonomisk krise

Finansfokus 8-2011


Tekst: siv m. bjelland

Foto: Erik Norrud

– Vi sutrer over at det er mange på trygd.

At et økende antall unge går på trygd

er ikke bra, men det er feil å fokusere

på trygdetallene. Vi må samtidig legge

vekt på de høye sysselsettingstallene. Vi

har jo etablert en velferdsstat for å

kunne utbetale trygd, og da må jo noen

komme på trygd, sier den nyslåtte

doble prisvinneren og professor ved

Universitetet i Oslo, Kalle Moene.

– Trygdetallene øker fordi sikkerhetsnettet

virker. Men kanskje er det

bra at vi sutrer når tallet på trygdede

øker, fordi den store oppmerksomheten

på problemene gjør at de forblir

små, fortsetter han.

Kollektive forhandlinger god

krisemedisin

Den nordiske eller norske modellen

med kollektive forhandlinger har gitt et

samfunn med små økonomiske

forskjeller fra 1930-tallet og frem til vår

tid. Det er kanskje litt pussig at det var

arbeidsgiversiden som i en tidlig fase var

pådrivere for de kollektive systemene.

– Det er ikke så lett å si dette, for

det skal gjerne se ut som om arbeidsgiverne

har gitt etter for press fra

fagforeningene, poengterer Moene.

Han påpeker at et godt organisert

arbeidsliv er en god resept mot

økonomiske problemer, og virker

forebyggende for å komme raskere ut

når krisen først rammer.

– Måten vi organiserer lønnsoppgjørene

på, har skapt nye jobber,

Kalle Moene

høyere inntekter i det private som igjen

har presset opp lønnen i andre bransjer.

De landene som er dårlig samkjørt i

arbeidslivet får større problemer i

krisetider. Krisen kommer av en

voksende sektor som folk ikke vil

finansiere. Dette gjelder Spania, Hellas,

England. Den norske modellen er

årsaken til at Norge ikke har disse

problemene, ifølge Moene.

Kostbar og nødvendig offentlig

sektor

Et problem som rammer de rike

landene er at de kan ikke erstatte dyr

arbeidskraft med billige maskiner for å

utføre sosiale tjenester og velferdstjenester.

Derfor fortoner offentlig

sektor seg som dyrere, mens vareproduksjonen

blir stadig billigere. Det

kan forklares med strukturforskjeller i

måten arbeidet organiseres på.

– Det er vanskeligere, men ikke

umulig å effektivisere offentlige

tjenester, hevder Moene. Han bruker et

symfoniorkester som eksempel. De kan

ikke spille fortere i oppgangstider.

– Det er en utbredt misforståelse at

sektorer som ikke har produksjonsvekst,

er uviktige, hevder han.

Kalle Moene er kjent for sin

forskning på hvordan den nordiske

velferdsmodellen både skaper sosial

trygghet, lav arbeidsledighet og

økonomisk vekst. Hans kunnskaper er

etterspurt av utenlandske statsoverhoder,

statsministre og fra politikere fra

Høyre til langt ut på venstresiden og

alle partene i arbeidslivet.

Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, er leder for det anerkjente

forskningssenteret ESOP-senteret ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet på

Universitetet i Oslo. Han ble i høst tildelt to priser: Forskningsrådets

formidlingspris og Akademikerprisen. www.esop.uio.no

ys kONfERaNsEN

Finansfokus 8-2011 13


14

14

taRIffOppgjøREt

Store lønnsøkninger:

– Tidligere har enkelte

ledere opptrådt svært

umusikalsk og tatt ut

store lønnsøkninger og

skyhøye bonuser, men

arbeidstakerne har tatt

ansvar og vist moderasjon.

Nå må også lederne

vise ansvar, sier YS­leder

Tore Eugen Kvalheim.

Ja til moderat

Det er ikke ofte

fagforenings ledere

går på banen og

flagger moderasjon i

lønnsoppgjøret. Det

gjør YS-leder Tore

Eugen Kvalheim.

Tekst: bjørg buvik

Foto: Erik Norud

Han understreker at den økonomiske

situasjonen i Europa og USA er svært

alvorlig. – Selv om norsk økonomi har

klart seg bra gjennom finanskrisen

2008 og den økonomiske krisen i høst,

vil problemene høyst sannsynlig smitte

over på oss, hevder YS-lederen.

Tore Eugen Kvalheim understreker

at arbeidsledigheten er svært

høy i land Norge handler med. Dette

betyr at etterspørselen som retter

seg mot norske bedrifter, vil falle.

– Derfor må vi forberede oss på

økonomiske vanskeligheter og at

arbeidsledigheten her hjemme kan

øke, fortsetter han.

frontfagmodellen er viktig

Den mest aktive måten å møte dette

på, er å være forsiktige ifølge Kvalheim.

Han peker på at bedrifter i

Finansfokus 8-2011


lønnsoppgjør

konkurranse utsatt sektor er mest

utsatt, men mener at ledigheten også vil

kunne spre seg til andre næringer.

– Derfor må vi bruke frontfagsmodellen

som beskyttelse også i

vårens oppgjør. Frontfagsmodellen

innebærer at den konkurranseutsatte

industrien forhandler først og legger

rammene for lønnsoppgjørene som

følger i kjølvannet.

– Ved å gjennomføre et moderat

lønnsoppgjør til våren er vi solidariske

med de som nå har størst risiko for å

miste jobben, fortsetter han.

Lokale lønns tillegg

kompliserer

Forbundsleder Jorunn Berland har

forståelse for utspillet til YS-lederen om

et moderat lønns oppgjør til våren.

Tekst: bjørg buvik

lederne må vise ansvar

Han understreker at et moderat lønnsoppgjør

forutsetter en enda større moderasjon

fra ledernes side. – Tidligere har enkelte

ledere opptrådt svært umusikalsk og tatt ut

store lønns økninger og skyhøye bonuser,

men arbeidstakerne har tatt ansvar og vist

moderasjon. Nå må også lederne vise

ansvar, presiserer YS-lederen. Foto: Dag Ivarsøy

– Den todelte modellen for lønnsdannelse som vi har i vår

næring, kompliserer imidlertid bildet. Finansforbundet kan

stille seg solidarisk til et moderat oppgjør, men det

forutsetter at hele næringen – og ikke minst lederne – må

slutte opp om denne tankegangen, sier Jorunn Berland.

Hun understreker at det er en utfordring at det skjer

lokal lønns dannelse i bedriftene utenom det som er fastsatt

i Hovedavtalens § 14 punkt 5. Der fremgår det at den

årlige gjennomgåelse av de ansattes lønnsforhold skal

drøftes med ansettelsesutvalget eller med tillitsvalgte, før

det treffes endelig avgjørelse.

– Ledelsen kan uavhengig av denne bestemmelsen gi de

tilleggene den ønsker til ”sine utvalgte”. Dette er tillegg -

lønnsglidning - som kommer med i vår statistikk når vi

forhandler sentralt. Finansfor bundet har verken påvirkning

eller innflytelse på denne delen av lønnsglidningen. Med

andre ord hjelper det ikke spesielt mye om forbundet

sentralt viser moderasjon, så lenge bedriftenes ledelse

opererer med lønnstillegg utenom det formelle og det som

er avtalefestet, avslutter hun.

Finansfokus 8-2011 15


16

16

kROpp Og sjEL

kropp og sjel

Kari Jaquesson

leder morgentrimmen

på TV2 og

er en av Norges mest

etterspurte

instruktører.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Tren smart i kulden

Det er ikke sikkert du er så glad i kulde, men uansett hvor du bor i landet

vil du måtte forholde deg til Kong Vinter, med eller uten snø.

Frisk luft gjør godt året rundt, men det gjelder å kle seg

etter forholdene. Det er ikke gøy å fryse, men det er

ikke noe behagelig å bli overopphetet på grunn av for

tykke klær heller.

Selv i mange kuldegrader blir du varm og svett av å

bevege deg. Likevel er det faktisk tap av for mye

kroppsvarme som er utfordringen om du skal være ute

en stund. Hva er nøkkelen til å opprettholde en

behagelig temperatur under aktivitet i kulden? Ved å kle

deg i flere lag kan du bevege deg fritt og likevel holde

deg tørr og varm.

Både temperatur og vindstyrke avgjør hvor kalde

vi føler oss ute. Blåser det, oppleves ti kuldegrader

mye kaldere enn når det er vindstille.

Kroppsfettet og klær bidrar til å isolere

slik at vi holder på varmen.

Det stemmer at mennesker med

litt ekstra fett på kroppen ikke

fryser så lett. Fett isolerer. Svært

tynne personer kan ha lettere

for å fryse og må ta det med i

valg av klær. Riktige klær skal

kunne fungere som en isolasjonsbarriere

og er det viktigste verktøyet

ditt for å ha det godt og lunt mens du trener.

Det oppvarmede luftlaget som ligger mellom

kroppen og tekstilene blir som en ekstra barriere for

varmetap. Derfor er det viktig å velge riktige type

tekstiler.

Mange sverger til superundertøy som er laget av

syntetiske materialer, men jeg slår et slag for ull. Ull

absorberer mye svette og kjennes likevel tørt ut. Det

holder kroppen varm, også når du stanser aktiviteten.

Da slutter du å produsere så mye varme at du merker

hvor kaldt det faktisk er.

Bomull passer ikke når du trener i kaldt vær. Når

bomull blir fuktig, vil det lede varme vekk fra kroppen

og øke varmetapet. Det finnes mye behagelig tynt

ullundertøy som ikke klør og som kan vaskes i maskin.

Damer kan gjerne ta sportsbh utenpå ullundertrøyen

slik at hele overkroppen holder seg varm. Truser finnes

også i ullversjon, både for kvinner og menn.

Selv om du er godt kledd på kroppen, er du utsatt om

du ikke bruker lue. En person med kort hår uten lue vil ha

50 prosent av varmetapet via hodet om gradestokken

viser minus ti grader. Ved minus 20 grader, forsvinner 75

prosent av varmen gjennom hodet. Bruk en lue som går

godt nedover ørene, og velg gjerne en vindtett type om

det blåser. Ull innerst mot hodet er best.

Ved lave temperaturer blir blodtilførselen til hender

og føtter dårligere. Kroppens eget reguleringssystem

prioriterer å holde organene varme og leder blodstrømmen

dit, på bekostning av sirkulasjon til hender og føtter. Kun

når temperaturen i overkroppen er normal eller litt

høyere blir hender og føtter prioritert. Det er derfor

veldig viktig å ha votter eller hansker og varme sokker.

Det er delte meninger om hvor grensen går for å

trene ute. Har du hund, så må jo den ut. Det å gå i

rolig tempo til butikken og hjem igjen går greit, men

jeg anbefaler ikke anstrengende aktivitet i under 10

kuldegrader. Er så kaldt at du må puste gjennom en

maske eller et skjerf, vel, da er det for kaldt! Det er

dagen for innetrim. Det er ikke uvanlig å sette seg i

bilen etter endt sykkel- eller zumbatime og dusje

hjemme. Det tar ikke mange minutter før du blir kald.

Ta på deg en ulltrøye rett på huden før du går ut i

kulda. Da holder du varmen helt hjem, så kan du

heller nyte den vakre snøkledde naturen etterpå – vel

installert i sofakroken med en deilig kopp varm

sjokolade.

Finansfokus 8-2011


INTEGRITET & RESULTATER

New Deal Scandinavia jobber med å videreutvikle treningsrommet for finansrådgivere for å skape

vedvarende resultater for våre kunder. Vi >lbyr skreddersydd prestasjonstrening for rådgivere og

salgsledere.

Prak%sk prøve – trening og autorisasjon

Vi "lbyr trening og autorisasjon av Finansrådgivere "l prak"sk prøve.

Treningsprogrammet består av plenumssamlinger samt individuell trening i

rollespill. ELer endt kurs vil kandidaten gå opp "l prak"sk prøve eksamen i

regi av våre sensorer.

Sensor 1 utdanning

Vi har nå muligheten "l å utdanne deres medarbeidere "l Sensor 1 prak"sk

prøve. Kurset består av en grundig gjennomgang av prak"sk prøve samt

undervisning og trening på ”Den Gode Kundesamtalen”. Vi vil seLe

deltakerne i stand "l å bli kompetente trenere for kandidater som skal opp "l

prak"sk prøve.

Ferdighetstrening for rådgivere

Vi "lbyr treningsprogram for rådgivere og meglere innen finanssektoren.

Treningsarenaen er "lpasset den enkeltes nivå sam"dig som kunnskap og

ferdigheter "legnet gjennom AFR blir ivaretaL og videreforedlet. Individuelle

prestasjoner og resultater står i sentrum sam"dig som vi ivaretar en høy

integritet i kundesamtalen. Treningsprogrammet blir "lpasset bedriRens

strategi og kultur. Vi skal bidra "l at deres rådgivere leverer gode resultater

gjennom forsvarlig rådgivning og målreLet prosess.

Salgsledertrening

Tøffere konkurranse og en mer kompleks hverdag seLer mer press på effek"v

salgsledelse enn noen gang. Effek"v salgsledelse krever ferdigheter og

forståelse for hvordan videreutvikle medarbeidere. Vi jobber sammen med

våre kunder for å etablere rik"g treningsarena og systema"kk for effek"v

salgsledelse. Vi seLer sammen ”verktøykassen” med den beste prosessen for

den enkelte leder.

Prestasjonsutvikling -­‐ management for hire

Vi har ledige konsulenter som kan overta rollen som salgsleder med eL

hovedformål: Å løRe deres team, organisasjon "l et høyere nivå. Vi jobber i

tråd med deres strategi med enkel"ndividet for å øke graden av prestasjoner

i salg og sam"dig ivareta integritet.

New Deal Scandinavia AS

Våre ressurser har solid bakgrunn fra finansbransjen og har bred erfaring fra

så vel rådgivning som ledelse. Blant våre kunder finnes flere av de største og

mest betydningsfulle aktørene i finans i Norge, enkelt og greit fordi vi skaper

resultater.

S"an A. Wathne er utdannet siviløkonom

og har over 17 års erfaring fra finans

bransjen. Han har bred erfaring fra

rådgivning, ledelse og som trener. Wathne

er ser"fisert sensor 2 og leder i dag New

Deal Scandinavia AS.

Kontakt oss på telefon: 90970707 eller www.new-­‐deal.no


18

18

HukOmmELsE

hUSKer dU?

Det gjør i hvert fall mange av Finansforbundets

medlemmer, etter å ha deltatt på MEMO-kurs.

Tekst og foto: mona s. Evensen

Sarpsborg: På gulvet i banken i Førde

ligger en fisk og spreller.Ikke bokstavelig

talt da, det ville jo vært underlig. Men

det skjer i hodet til Oddbjørn By. Slik

husker han pin-koden til bankkortet sitt:

3475. Her er hvordan: taster du inn

3475 på en telefon med stavekontroll

vil den foreslå ordet fisk. Deretter

visualiserer du en fisk på et sted som

passer, for eksempel den lokale banken.

Siden Oddbjørn er fra Førde blir det

Sparebanken Sogn og Fjordanes filial

der. Den spreller fordi visualiseringer

med bevegelse er enklere å huske.

Skulle han glemme koden på det kortet,

vet han at den er lagret i banken. Der

ser du en fisk. Som blir 3475 på

mobilen. Dette er litt av MEMO, enkle

metoder for å huske bedre, utviklet av

Oddbjørn By.

By har i høst holdt foredrag for 10

av Finansforbundets geografiske

avdelinger og foredragsserien fortsetter

i Nord Norge på nyåret. Foredragsholderen

selv har nok ikke så stort

behov for å bruke teknikker for å huske

fire siffer. Han memorerer over 30 tall

på tretti sekunder, som han demonstrerer

på foredragene. Han har en tidligere

verdensrekord i hukommelse og

konkurrerer i det.

Det er fra konkurransemiljøet han

har hentet mange av metodene han

lærer bort. Andre metoder er fra

antikken, og en del har

han utviklet selv. Som å

lære hele morsealfabetet på noen

minutter, basert på et system som

kombinerer nøkkelord, assosiasjoner og

visualisering. Og ja, det fungerer, mente

flere medlemmer som deltok på

foredrag i Sarpsborg.

tester ut metoden

Men nå bruker vi ikke morsealfabetet

så mye i finansbransjen. – Hvordan

kan metodene brukes i arbeidslivet?

En av deltakerne i Sarpsborg er

Lise-Cathrine Andersen, som jobber

med skadeoppgjør i Gjensidige. Hun

har tatt en frikveld fra forberedelsene

til en juseksamen og håper å få valuta

for tap av dyrebar puggetid. – Det tok

vel fem sekunder fra jeg fikk e-posten

med tilbudet til jeg hadde meldt meg

på, ler hun.

Kursene har vært populære og

fulltegnet de fleste steder, som i

Sarpsborg.

En uke etter foredraget kan

Andersen fortsatt ramse opp

nøkkelordene for morsealfabetet.

– Foredraget var kjempebra.

Metoden er jo genial i det at du

bruker ting du kjenner til

reiserute og visualiseringen.

Jeg har lest litt i boka og skal

absolutt ta det i bruk, sier

hun. Men fortsatt

studerer hun på

Finansfokus 8-2011


Boksignering: Lise Cathrine Andersen får

signert bok av forfatter Oddbjørn By.

gamlemåten. – Jeg har testet ut

metoden ved å memorere handlelister

og småting, men ikke turt helt å ta

skrittet og implementere det i studiene

mine. Men jeg tenker jeg skal bruke

metoden på et par kapitler der jeg må

huske mye. Det er bare å begynne et sted.

I tillegg tror hun metoden vil komme

til nytte i arbeidshverdagen.

mange bruksområder

– Eksamen og læring av pensum er en

ting, hvordan kan metoden brukes på

andre områder?

– Et medlem av Finansforbundet

sendte meg en mail om at han

hadde brukt systemet for

å memorere forsikringsvilkår

til ulike

forsikringsprodukter.

Da har du det i

hodet, og kan svare raskt om kundene

spør. Dette fungerer også ved salg, der

du kan huske produktdetaljer og

salgsargumenter, forteller By.

Andre muligheter er i forhandlinger

og møter. Du kjenner kanskje til

denne problemstillingen: Du har tenkt

nøye på hva du skal si, går ut av

møtet og husker plutselig alt du har

glemt. Dersom du bruker teknikkene

i forberedelsene vil du være tryggere

på å huske det du har tenkt å ta opp.

Nye arbeidsrutiner eller oppgaver

kan du bruke MEMO på, til det blir

automatisert. Lære språk, huske

navn eller hva med en egen

reiserute for gode ideer?

Da kan du ta de glitrende

ideene du får på skitur,

om det nå er om den

store romanen eller et

nytt finansprodukt,

plassere en visuell nøkkel

på idestedet ditt og gå

tilbake senere, i stedet for å

tenke: Det må jeg huske. Og

så glemme det når du er

hjemme.

Bys oddeste bilde

Men noen mirakelkur er MEMO ikke,

presiserer Oddbjørn. – Innimellom får

jeg e-poster fra studenter som sier noe

sånt som: “Jeg har ikke vært på noen

forelesninger eller lest, eksamen er i

morgen og jeg vil ha en god karakter.

Kan du hjelpe meg?” MEMO kan hjelpe

deg å huske det du kan, men du må jo

ha lært det, ler han.

– I dag, med smarttelefoner og

googling og apper og all mulig slags

fancy teknologi som hjelper en å holde

orden - trenger vi egentlig å huske så

mye?

– Teknologi har endret mye, og jeg

er tilhenger av å bruke det, men i

mange tilfeller er det jo enklere å huske

selv. Og så kan det jo være litt gøy, litt

hjernetrim.

Hvilke visuelle bilder du velger er

opp til deg, og det er helt greit om det

er rart.

– Mitt rareste bilde er nok en

kombinasjon i en kortstokk. Det husker

jeg med en tidligere mattelærer som

føder en gåstol. Den er jo litt sær. Men

den funker.

Finansfokus 8-2011 19


20

Langt igjen: Selv

om andelen

kvinnelige ledere

øker, er det langt

igjen til kjønnsbalanse

i finansnæringen.

20

futuRa

Få kvinnelige ledere

Tekst: mona Evensen Ill.: shutterstock

– Siden finans er en bransje med mye

makt, er det ekstra viktig at denne

bransjen har god kjønnsbalanse, sier

statssekretær Kirsti Bergstø, fra

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Hun deltok på et

arrangement i regi av Futura Finans i

høst, der temaet var kvinner i finans -

hvordan bedre kjønnsbalansen i

finansnæringen? Både bransjen generelt

og Futura-programmet spesielt fikk

Kun én av fire ledere i finansnæringen er kvinner.

Fortsatt er det langt igjen til kjønnsbalanse i næringen,

men Futura-programmet gir resultater.

skryt av statssekretæren som sa det var

viktig med et systematisk arbeid.

Siden Futura ble startet i 2006 har

170 kvinner deltatt som talenter i

relasjons- og nettverksprogrammet.

Målet er å synliggjøre kvinnelige

ledertalenter i finansnæringen, men

fortsatt er det langt igjen til det er like

mange kvinnelige som mannlige ledere.

Den siste statistikken viser at det

fortsatt bare er én av fire ledere som

er kvinner i finansnæringen, men

utviklingen er tross alt positiv. Fra 2006

til 2010 har andelen kvinnelige ledere

økt med snaut fire prosent.

50 – 50 i dnB

Anne Sigrun Moen, ansvarlig for

lederprogram i DNB, fortalte om

konsernets arbeid med å oppnå

kjønnsbalanse. DNB har hatt både et

internt program for kvinner, Crescendo,

og brukt Futura aktivt, men har de siste

årene gått litt vekk fra kjønnsperspektivet.

– Mye fordi vi gjør det såpass bra.

Både i toppledelsen og generelt er det

nesten 50 - 50 kjønnsbalanse hos oss.

Kvinner og menn i finans

Samtidig ser vi at de fire nivåene under

toppledelsen er dominert av menn, og

må jobbe aktivt med dette. Hvis vi skal

vente på at naturen går sin gang står vi

foran en lang reise, sa hun.

forsiktig fremtidstro

Deretter ble det en debatt med

representanter fra Likestillingsombudet,

DNB, SpareBank1 og Fokus. Temaet

var: Det går for sakte. For tross stort

fokus på problemstillingen i bransjen er

det fortsatt mannstungt i toppen, slo

kjønnsforsker og sosiolog Anne Grethe

Solberg fast.

Det var mange tilnærminger til

problemstillingen, fra kvotering eller

økt fokus på å vise frem hvordan

kjønns balanse er godt for bunnlinjen.

Det var mange forslag, men ingen

fasitsvar.

Da konferansier Geir Helljesen ba

panelet rekke opp hånden dersom de

trodde kvinneandelen i lederstillinger i

bransjen ville være 10 prosent høyere

om fem år, rakte alle opp hånden - noen

noe mer nølende enn andre.

Antall kvinner Antall kvinner

2006 2010

Direktører og banksjefer i alt 485 634

Bankvirksomhet 357 478

Forretningsbanker 206 249

Sparebanker 144 229

Forsikringsvirksomhet 128 156

Kilde: Forhandlingsstatistikk Finansnæringens Arbeidsgiverforening.

Finansfokus 8-2011


20

Tekst: bjørg buvik

Foto: morten brakestad

Forbundets nestleder Pål Adrian

Hellman sitter i styret for AFR. Han er

bekymret over antall henvendelser fra

tillitsvalgte og medlemmer vedrørende

AFR. – Nå er det oppdateringsprøven,

og spesielt formen på prøven, det reises

spørsmål rundt. Mange opplever det

som problematisk, og til dels truende,

at prøvens resultat innebærer risiko for

ikke å kunne fortsette som selvstendig

rådgiver, forteller han.

Forbundsstyret har tett dialog med

egne jurister vedrørende dette, og saken

står på agendaen på styremøtet i

desember. Advokat Pål Behrens i

forbundet har stor forståelse for at en del

nå setter fokus på oppdateringsprøven.

– Jeg er opptatt både av gjennomføringen

av prøven og når det gjelder stillingsvernproblematikken

som en ikke-bestått

prøve medfører, sier Behrens som sitter i

AFRs særskilte klageorgan.

Finansforbundet tar signalene

vedrørende oppdateringsprøven alvorlig,

og skal diskutere dette i sitt desemberstyremøte.

Konsekvensene kan bli at

forbundet ikke aksepterer dagens

opp dateringsprøve med bestått/

ikke-bestått, understreker Pål Behrens.

nei til oppsigelser

– Vi har sagt det tidligere og har

gjentatt at Finansforbundet ikke

aksepterer oppsigelser av kandidater

som ikke består AFR-eksamen eller

oppdateringsprøven, understreker

Hellman. – Vi aksepterer heller ikke at

det kreves autorisasjon eller sertifisering

på alle fagområder i næringen. Vi må

for all del ikke komme i en situasjon

hvor enkeltkrav blir til hinder for

karriereutvikling, fortsetter han.

De er begge opptatt av bedriftenes

evne og ansvar for en god tilrettelegging

for kandidatene – både når det

gjelder AFR-eksamen og oppdateringsprøven.

– Det er svært uheldig dersom

kandidatene blir overlatt til seg selv.

Dette har vi sagt tydelig fra om. I et

kundeperspektiv er det bedriften som

er garantisten for god kvalitet. Det er

med andre ord i bankenes egen

interesse at ansatte autoriseres og at

det legges til rette for at rådgiverne

til enhver tid holder seg oppdatert

om nye regelverk og endringer.

Tilrettelegging og forberedelser er

alfa og omega, understreker de.

– Vi har sagt at vi sammen med

arbeidsgiver skal skape Norges mest

attraktive arbeidsplasser. Det betyr blant

annet at både arbeidsgiverne, Finansforbundet

og ansatte må sette kompetanse

høyt opp på agendaen, sier Hellman.

– I denne forbindelse er det viktig at det

ikke blir ubalanse mellom tilgjengelige

ressurser og oppfølging og tilrettelegging.

Stopper oppsigelser

– Hva gjøres med henvendelser fra

medlemmer?

– Vi behandler alle henvendelser

grundig og gir enkeltmedlemmer både

autORIsasjONsORDNINgEN

Finansforbundets jurister har stanset nærmere 20 oppsigelser

som følge av at ansatte ikke har bestått AFR-eksamen etter tre forsøk.

Oppdateringsprøven er heller ikke uproblematisk.

AFR­oppsigelser

stanset

rådgivning og bistand. Vi har oppnådd

mange gode løsninger og så langt har

vi stanset nærmere 20 oppsigelser

som følge av ikke-bestått, forteller

Behrens.

Oppdateringsprøven på styreagendaen: – Forbundsstyret skal

diskutere konsekvensene av å sette stillingsvernet i spill annet

hvert år med en eksamensform på oppdateringsprøven med

bestått/ikke bestått, sier nestleder Pål Adrian Hellman (til h.)

og advokat Pål Behrens.

Finansfokus 8-2011 21


22

22

baNk 24:7

Bankenes vilkårsdokumenter kan være vanskelig tilgjengelige.

Side opp og side ned med intrikate juridiske formuleringer. Nå er hjelpen underveis.

Lettere for bankkunder

Tekst/foto: Ingunn blauenfeldt

Christiansen

Et nytt nettbasert konsept lanseres.

Dette skal gjøre det lettere for kundene

å orientere seg om - og i - bankenes

avtalevilkår.

– Vi har i alle år rettet vår virksomhet

mot bank- og finansnæringen. Vi har

spisskompetanse på utvikling og

produksjon av blanketter, dokumenter

og formularer, både på papir og

elektroniske løsninger, sier Trond A.

Brandvold, seksjonsleder i SPAMA.

Det er SPAMA som har utviklet den

nye løsningen. De samarbeider tett med

juridiske miljøer, og tar hensyn til krav

fra offentlige myndigheter og forbrukermyndigheter

slik at dokumentene til

enhver tid har korrekt innhold. SPAMA

har en dominerende posisjon når det

gjelder denne typen tjenester. De aller

fleste bankene i Norge benytter

løsninger fra SPAMA.

Bank 24:7

I den nye nettbaserte løsningen - Bank 24:7

- er det lagt vekt på at presentasjonen og

språket skal være så enkelt, greit og

forståelig som mulig.

–Vi har tatt høyde for at brukerne

har ulikt kunnskapsnivå og har fokus på

at informasjonen gis ut fra ulike

innfallsvinkler og presentasjonsmåter,

sier prosjektleder Line Bengtson.

Man kan klikke seg rundt som

en vanlig hjemmeside, få opp enkle

forklaringer på komplisert stoff som

tidligere ble presentert på lange

pdf-dokumenter. Man kan lese selv, få

det lest opp eller se en video-

Forenkling: Fagsjef Bjørn Olav Bjerke, seksjonssjef Trond A. Brandvold og

prosjektleder Line Bengtson i SPAMA er godt fornøyd med at store vanskelige

vilkårsdokumenter nå er lett tilgjengelig på ”Bank 24:7”.

presentasjon. Vilkårs- og orienteringsdokumenter

blir vist frem på en

pedagogisk måte og det er spørsmål-

og svarmuligheter basert på brukertester.

Løsningen inneholder også en

egen ordliste med brukervennlige

forklaringer av termer som kan være

vanskelige å forstå, og det er en egen

søkefunksjon.

forbrukerombudet positiv

Frode Arnesen, juridisk seniorrådgiver

hos Forbrukerombudet, synes

den nye nettbaserte løsningen virker

god med tanke på bankkundenes

muligheter til å sette seg inn i

avtalevilkårene.

– Bruk av lyd og bilde er et godt

supplement til den fullstendige

avtaleteksten, sier han, men presiserer

at ombudet ikke har sett på hele

innholdet.

– Men selve konseptet ser bra ut,

sier han.

Det må Finansfokus utsendte si seg

enig i; Bank 24:7 er lett å finne fram i,

det som blir forklart er lett å forstå og

temaene er aktuelle for alle som skal ha

kontakt med en bank. Det eneste vi har

å utsette er at utseende er litt traust, at

løsningen kun finnes på norsk og at den

ikke er tilgjenglig på YouTube. Hadde

dette vært på plass, ville det blitt

terningkast 6!

Finansfokus 8-2011


Hun har blitt utropt til Norges modigste og mottar til stadighet drapstrusler

for sin frittalenhet. – Selv om vi kaller Norge likestilt er det mye igjen å gjøre,

sier norsk-somaliske Amal Aden, tildelt YS’ likestillingspris for 2011.

Amal Aden

pORtREttEt

hyllet og

drapstruet

Tekst: vetle Daler

Foto: Erik Norrud

Finansfokus 8-2011 23


Flerkulturelt

samfunn: – Det

flerkulturelle

samfunnet har

både fordeler og

ulemper. Blant

annet utfordres

grunnleggende

verdier som

ytringsfrihet og

likestilling,

påpeker Amal

Aden.

24

– Det er en veldig stor ære å få denne

prisen. Likestillingen i Norge har

kommet langt, men vi er ikke i mål.

Dette gjelder spesielt for en del

minoritetsmiljøer, sa Amal Aden (28)

da hun mottok likestillingsprisen under

årets YS-konferanse i oktober.

Amal Aden får prisen for sin modige

innsats som varsler og for sitt arbeid

mot tvang og undertrykkelse av både

somaliske og andre kvinner med

minoritetsbakgrunn.

– Det er klart jeg blir takknemlig.

Dette styrker ikke bare meg personlig.

Det handler nemlig ikke bare om meg,

men om alle dem som sliter, sier hun.

- ta kampen

Det er ikke første gang Amal Aden får

pris for sitt arbeid. I fjor fikk hun

Zola-prisen for sivilt mot og tidligere i

år ble hun tildelt Buskerud fylkeskommunes

likestillingspris.

– Dette er den andre likestillingsprisen

i år. Jeg er utrolig stolt, og tenker

at jeg sikkert gjør noe fornuftig, sier

hun, og fortsetter:

– Det flerkulturelle samfunnet har

både fordeler og ulemper, blant annet

utfordres grunnleggende verdier som

ytringsfrihet og likestilling. Det er viktig

at innvandrerkvinner reiser seg og tar

denne kampen. Og det er viktig at også

etnisk norske reiser seg og hjelper til.

mistrives i oslo

”Etter at jeg er ferdig med å spise den

kvelden, går jeg inn på soverommet

mitt. Damen som skal ”ordne meg”

kommer inn døren. Hun spør om vi skal

være alene, eller om jeg vil at tante og

mamma skal holde meg fast.”

Slik starter Amal Adens debutbok

”Se oss” fra 2008. Boka skildrer livet til

en 13 år gammel jente, som flytter fra

Somalia til Norge. Boka er ikke

selvopplevd, men sann.

Vi møter prisvinneren hos Aschehoug

forlag i Oslo, som har gitt ut de

fire bøkene Amal Aden har skrevet.

– Dette er liksom mitt hjem i Oslo,

sier hun, og legger til at hun mistrives i

hovedstaden, at hun føler seg utrygg her.

Derfor har hun bosatt seg på Klækken

ved Hønefoss. Her lever hun sammen

med venner og tvillingene sine på ni år.

Amal Aden (pseudonym) er

norsk-somalisk forfatter og

foredragsholder. Hun er født i det

nordlige Somalia i 1983, vokste opp

som gatebarn i hovedstaden

Mogadishu og kom til Norge i 1996.

Aden har gått og går i spissen for å

synliggjøre undertrykking av både

somaliske kvinner og andre kvinner

med minoritetsbakgrunn og krever

likestilling og respekt. Et viktig mål

er at alle kvinner skal ha samme

frihet som menn. Hun har vært

opptatt av å ta avstand fra

flerkoneri og har satt søkelys på

kvinner og barns fremtid når de

opplever vold i hjemmet. Hun er en

modig varsler som lyttes til og som

har turt å ta opp kampen mot

tvang og undertrykkelse.

Hun har hittil gitt ut bøkene:

• Se oss - bekymringsmelding fra en

ung norsksomalisk kvinne (2008)

• ABC i integrering (2009)

• Min drøm om frihet (2009)

• Det skal merkes at de gråter (2011)

Mer informasjon på www.amaladen.no

Sjikane og trusler

”Da jeg kom til Norge fra Somalia i

1996, var jeg ikke opptatt av likestilling.

Jeg visste ikke hva likestilling var,”

skriver Aden.

Amal Aden har de siste årene vært

svært synlig i samfunnsdebatten. Hun

har utfordret en del minoritetsmiljøer

med sin kamp mot undertrykking og

for likestilling. Hun har skrevet bøker,

en rekke debattinnlegg, og har deltatt

på utallige seminarer og konferanser.

Men det har kostet.

”Afrika har mange problemer, men at

jeg er lesbisk er ikke ett av dem”.

Hun blir til stadighet utsatt for sjikane

og trusler, spesielt fra menn med

minoritetsbakgrunn, og må tidvis ha

politibeskyttelse når hun beveger seg ute.

I august sto hun frem som lesbisk i

et intervju i Aftenposten.

– Det gjorde ikke saken bedre at jeg

sto frem med min legning. Å være

somalisk kvinne i Norge og utfordre

gammeldagse holdninger er ikke bare,

bare. Og da jeg sto frem som lesbisk

tenkte jeg: Kan det bli verre nå?

Finansfokus 8-2011


Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Truslene ble hyppigere, men samtidig

fikk Amal Aden mange positive

tilbakemeldinger.

– Motstanden øker, men de positive

tilbakemeldingene øker mer. Jeg har fått

mange henvendelser fra lesbiske og

homofile i minoritetsmiljøer, både i Norge

og i utlandet. Folk takker og sier de føler

at det er godt noen tør å stå frem. Mange

velger å leve hemmelig, fordi konsekvensene

av å stå frem er for store. Sånn sett

sender YS’ likestillingspris et positivt signal

til dem som lever i skjul, mener hun.

lukket kultur

Fra det somaliske miljøet har Amal

Aden ikke fått en eneste positiv

tilbakemelding. Isteden får hun stadig

meldinger fra menn som vil at hun skal

gifte seg heterofilt.

– De tror ikke jeg er lesbisk, bare

psykisk sliten. Mange sier jeg bør holde

dette for meg selv, fordi det er en

skam. De fleste er overrasket over at

jeg tør si dette høyt, fordi jeg kommer

fra en lukket kultur hvor dette er

uakseptabelt, forteller prisvinneren.

– Her om dagen håndhilste jeg på en

dame, en kristen afrikaner. Da hun fikk

vite at jeg er lesbisk begynte hun å gråte

og var redd for at hun skulle ha blitt

smittet. Hun gråt og gråt. Dette handler

om uvitenhet; hvordan kan noen tro at

man blir smittet til å bli lesbisk?

Amal Aden innrømmer at hun var

usikker på om hun skulle fortelle om sin

legning.

– Ingen prater om homofili i det

somaliske miljøet. Du tror du er alene,

at du er sprø.

”Hvordan kan du gjøre dette mot

Afrika?” er en annen reaksjon Amal

Aden har fått.

– Afrika har mange problemer, men at

jeg er lesbisk er ikke ett av dem, sier hun.

optimist

”Frem til jeg var tretten år, var jeg

analfabet. (...) Jeg levde med soldater,

sammen med andre foreldreløse barn, i en

krig uten moral. Skrekkelige ting skjedde.”

”Vold er ikke en privatsak”

Amal Aden kom til Norge som

13-åring, etter å ha levd et tøft liv som

gatebarn i Somalias hovedstad

Mogadishu. I Oslo havnet hun på

skråplanet og var en periode en del av

narkotikamiljøet på Grønland i Oslo.

– Jeg har møtt mange gode

mennesker her i Norge, og er veldig

glad jeg kom hit. Jeg har aldri opplevd

rasisme fra nordmenn, men nordmenn

må få større forståelse for problemene

jeg tar opp, sier hun.

– Det kan være tungt å være den

ene som peker på alle problemer, og

tar andres problemer på sine skuldrer.

Men jeg er takknemlig for at de viser

meg tilliten, selv om jeg ofte føler at det

ikke er mye jeg kan bidra med.

Det er mange kritikere av islam,

blant annet i ytterliggående fora på

nettet, som trykker Amal Adens kritikk

til sitt bryst. Det liker hun dårlig.

– Det er trist. Jeg er ikke mot islam.

Jeg er muslim, og vil være det bestandig.

Når det gjelder fremtidens Norge,

er hun optimist.

– Når jeg møter neste generasjon

ser jeg at det går riktig vei, men det tar

dessverre lang tid. Derfor er det viktig

å starte kampen nå, for ikke å belaste

neste generasjon med de problemene vi

har i dag, sier hun.

alle kan gjøre noe

Ӂ bli selvstendig er ikke lett for en

somalisk kvinne. Å si hva man egentlig

mener er ikke lett for en somalisk

kvinne. Her i Norge er det ytringsfrihet,

og den har jeg etter beste evne

tenkt å benytte meg av.”

Det finnes ingen oppskrift på

hvordan problemene skal løses, men

Amal Aden har noen råd – både til

hver enkelt av oss og til politikere og

media.

– Alle kan gjøre noe. Bidra med noe

positivt i lokalmiljøet, engasjere seg i

frivillighet, være hyggelig mot nye

landsmenn. Bry deg hvis du ser noen

som blir mishandlet, ikke tenke at du

ikke skal engasjere deg.

– Vold er ikke en privatsak. Vi må

ikke finne oss i undertrykking under

dekke av kultur og religion. I Norge

følger vi norske lover, slår Amal Aden

fast.

– Det norske samfunnet, inkludert

media og politikere, burde fokusere

mer på virkeligheten for dem det

gjelder. Prøve å se det menneskelige.

Stille spørsmål. Og myndighetene bør gi

bedre informasjon til dem som kommer

om hvilke verdier som gjelder her.

– Det flerkulturelle samfunnet er

kommet for å bli, enten vi liker det eller

ikke. Derfor er det viktig at det blir stilt

krav til oss på disse viktige områdene.

Mange etniske nordmenn tenker at

dette ikke er deres problem, så lenge

det bare finnes i minoritetsmiljøer, men

det er alles problem så lenge det finnes

i Norge, sier hun.

pORtREttEt

Modig innsats:

Amal Aden får

YS’ likestillingspris

av leder Tore

Eugen Kvalheim

for sin modige

innsats mot tvang

og undertrykkelse

av både somaliske

og andre kvinner

med minoritetsbakgrunn.

Finansfokus 8-2011 25


26

Studentstipend:

Jørgen Müller (t.v.)

og Marius Veum

Solberg tok fornøyd

imot stipendet på

kr 20 000,­ fra

Finansforbundet.

Markedsrådgiver

Solveig Marie

Bjørnstad fant det

verdt å støtte guttas

utradisjonelle

masteroppgave ved

Norges Handelshøyskole

(NHH).

26

stuDENtstIpEND

Kan menneskelig adferd påvirke aksjepriser? En masteroppgave,

som kombinerte tradisjonell finans og psykologi, får Finansforbundets studentstipend.

Psylologi og aksjesalg

Tekst/foto: Ingunn blauenfeldt

Christiansen

Som studenter på Norges Handelshøyskole

(NHH) ville Jørgen Müller og

Marius Veum Solberg gjerne gjøre en

masteroppgave litt utenom det vanlige.

Dermed endte de opp med et

”laboratorieforsøk” der medstudenter

ble hyret inn for å være testpersoner

og aktører i et virkelighetsnært

aksjespill.

Kjøp og salg

– Vi ville finne ut om det var hold i

teoriene om den såkalte disposisjonseffekten.

Dette er et fenomen det er

forsket mye på i USA og Europa, men

relativt lite i Norge, sier Müller.

Disposisjonseffekten handler om at

investorer selger aksjer som har steget i

verdi i forhold til et referansepunkt

(vinnere) for ”tidlig” og holder aksjer

som har gått ned i verdi (tapere) for

lenge, forklarer de.

– Det betyr at investorer er ivrige

etter å realisere en gevinst så fort den

er oppstått, men vegrer seg for å

realisere et tap. Vi ville finne ut om det

stemte.

tall fra oslo Børs

Dermed måtte de gripe an masteroppgavejobbingen

på en litt annen måte enn

de fleste andre. Helst ville de få innblikk i

reell informasjon og tall fra Oslo Børs,

men det viste seg å være for komplisert.

Dermed måtte de lage et fiktivt marked

med fiktive tall. Så utformet de innhold

og spørsmål til et PC-basert aksjespill.

labarbeid

56 studenter ved NHH var forsøkspersoner.

De skulle kjøpe og selge aksjer

Stipendordning

Skriver du avsluttende bachelor-

eller masteroppgave, og er

studentmedlem av Finansforbundet,

kan du søke om stipend.

To oppgaver som er relevante for

forbundet og har oppnådd

minimum karakter C (laud) eller

bedre, kan bli tildelt stipend på

kr 10 000,- . Les mer om

studentmedlemskap på

www.finansforbundet.no

over en gitt tidsperiode og ble premiert

etter hvor god avkastning de

genererte.

– Aksjespillet var lagt opp slik at det

fullt ut rasjonelle ville være å holde på

aksjer som hadde gått opp i verdi og

selge aksjer som hadde falt, forteller

Solberg.

– Resultatene viste det motsatte og

bekreftet dermed forskningen; de var

for kjappe med å realisere en gevinst og

for trege til å realisere en taps posisjon.

Over halvparten av aksjene som ble

solgt var med gevinst, et sterkt signal på

at de underliggende psykologiske

mekanismene som driver disposisjonseffekten

var tilstede.

– Vi fikk bekreftet teorien. Det er

jo et tankekors at de samme

studentene om få år sannsynligvis

jobber som meglere, forvaltere og

rådgivere, sier Jørgen Müller og

Marius Veum Solberg, som nå er

fedige på NHH og jobber innen

revisjon og finansiell rådgivning.

Finansfokus 8-2011


Tekst og foto: mona Evensen

Finansforbundet inviterte til cognacklubben Krystallglasset,

som delte sine beste drikketips.

Selvgjort er velgjort

Sandefjord: – Hva kan dere om Cognac?

spurte Knut Larsen med lemmene som

hadde møtt opp på Gokstad Kystlag i

Sandefjord denne fredagskvelden, for

foredrag og sosialt samvær.

– Det smaker godt! svares det

spøkefullt fra salen.

En time etter kan medlemmene

mye, mye mer. Historie og produksjon,

hvordan ulike druesorter påvirker

smaken og hva som er forskjellen på en

XO og en VS. Sistnevnte er for øvrig

ikke særlig populær i Cognacklubben

Krystallglasset, som holdt foredrag og

bød på smaksprøver til de oppmøtte

medlemmene.

H * K Reklamebyrå 0511

YS Medlemskort med MasterCard

Rundt 40 medlemmer kom denne

fredagskvelden. Arrangementet besto av

et grundig foredrag om pensjonsreformen,

god mat og drikke og altså en innføring i

konjakk, både fra talerstolen og i glasset.

Leder for Finansforbundet Vestfold, Erik A.

Gunnestad, var godt fornøyd med

oppmøtet og arrangementet.

– Tror du det er konjakken eller

pensjonsforedraget som frister?

– Det er vel kombinasjonen, ler han.

gode tilbakemeldinger

Leder Kai Olav Andersen og resten av

Krystallglasset gleder seg over godt salg.

På to år har de solgt over 1 000 flasker.

3 % sparerente fra første krone

Du kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov.

Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone Ingen uttaksbegrensninger

Ingen krav til minstebeløp

Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

– Vi er vel den by-konjakken som

selger mest i Norge, selv om det er langt

igjen til de store merkene. Men like

hyggelig som salgstallene er det at vi får

så gode tilbakemeldinger på smaken,

både fra kjennere og nybegynnere. De

sier den er rund, god og lett å like.

Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA

LOkaLt

Finansfokus 8-2011 27


28

28

fINaNstILsyNEt vs. fORbRukEROmbuDEt

Leder av Forbrukerombudet Gry Nergård ønsker å styrke ombudet for å drive bedre tilsyn

med finansbransjen. Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen finner det hensiktsmessig

med et helhetlig tilsyn og har ansatt en forbrukerkoordinator. Forbrukerrådet med Randi

Flesland i spissen, vil ha et nytt tilsyn.

Hvem skal drive

tilsyn

med bransjen?

Tekst: Ingunn blauenfeldt

Christiansen

Foto: morten brakestad

Finanskriseutvalget foreslo i sin

utredning (NOU 2011:1) å styrke

forbrukernes interesser i tilsynet med

finansmarkedene. En av grunnene er

flere og mer kompliserte produkter.

Forbrukerombudet ønsker å ta et

større ansvar for å ivareta forbrukernes

interesser og rettigheter. De foreslår i sin

høringsuttalelse at ombudet styrkes med

øremerkede midler til dette formålet.

Kompetanse og helhet

Finansforbundet på sin side er helt klar

på at det er og skal være Finanstilsynet

som skal drive tilsyn med finansbransjen.

– Tilsynet har både den riktige

kompetansen samt evnen til å drive

helhetlig tilsyn, sier forbundsleder

Jorunn Berland.

– Tilsyn med næringen kan ikke

drives ut fra særinteresser fra kun ett

ståsted. For oss handler det om to

særlig viktige stikkord, kompetanse og

Forbrukerfokus: – Forbrukerombudet

har utelukkende forbrukerne i fokus, og

samarbeider godt med Finanstilsynet,

sier forbrukerombud Gry Nergård.

helhet. Vi mener at Finanstilsynet er

den eneste institusjonen som oppfyller

dette, avslutter forbundslederen.

– finansbransjen ikke ny for oss

– Vi fører tilsyn med bransjen i dag,

gjennom direkte tilsyn med deler av

finansavtaleloven. Vi griper også inn

mot finansaktører som bryter

markedsføringsloven. Finans er ikke en

ny bransje for oss, slår forbrukerombud

Gry Nergård fast.

De siste årene har en rekke saker

vist at det er behov for et sterkere

tilsyn ut fra rene forbrukerhensyn,

ifølge Nergård. Problemer som følger

av for eksempel lånefinansierte

strukturerte spareprodukter skyldes i

stor grad at bransjen ikke har hatt

fokus på kundenes behov i rådgivningen,

mener hun.

– Flere av problemene vi har sett de

siste årene, kunne vært unngått dersom

hensynet til forbrukerne hadde vært

bedre ivaretatt. Og hvis det virkelig er

ønskelig å følge med saker fra et

forbrukersynspunkt, tar vi gjerne på oss

den jobben, sier Nergård.

Skryter av næringen

Det er fire jurister hos ombudet som

jobber med finansbransjen. Nå

Finansfokus 8-2011


gjennomgår de blant annet alle avtaler

som forbrukerne har med bankene.

I tillegg fører de samme juristene også

tilsyn med en rekke andre bransjer.

– Med økte ressurser vil vi bli bedre

i stand til å registrere trender og finne

ut av hva som må til av innsats over tid.

Når klagene kommer, er det ofte for

sent, sier Nergård.

Hun skryter ellers av næringen for å

ha forbedret seg de siste årene, men

mener at det likevel er behov for

styrket tilsyn. – Det kommer stadig nye

kreative folk inn i bransjen, og noen

ganger kan det bli litt for kreativt.

Forbrukerombudet hevder det ikke er

noen motsetning mellom Forbrukerombudet

og Finanstilsynet i tilsynsarbeidet.

Hun mener de utfyller hverandre i

måten de driver tilsyn med bransjen på.

annen tilnærming

Finanstilsynets nye direktør, Morten

Baltzersen, mener også at Forbrukerombudet

og Finanstilsynet utfyller hverandre

på en god måte og samarbeider godt.

Finanstilsynets hovedmål er å bidra til

finansiell stabilitet gjennom solide finansinstitusjoner

og velfungerende markeder.

– Vi har naturlig nok en litt annen

tilnærming til finansmarkedet enn

forbrukermyndighetene. Det viktigste

for oss er solide banker og forsikringsselskaper,

et velfungerende verdipapirmarked

og rasjonelle betalingssystemer,

men dette er også helt vesentlige

elementer i en god forbrukerbeskyttelse,

sier Baltzersen.

Finanstilsynet har hovedansvaret for

tilsynet med alle finansinstitusjonene og

alle rapporterer jevnlig til Finanstilsynet.

Rapportene gjennomgås og tilsynet

henter inn tilleggsopplysninger dersom

det er nødvendig. Rapporteringen

danner grunnlaget for finansiell statistikk

og for tilsynet med enkeltinstitusjoner.

etterprøving og sanksjoner

– Finanstilsynet har flere seksjoner som

har som oppgave å etterprøve

rapporteringen ved stedlige tilsyn,

forteller Baltzersen. Videre utføres

tematilsyn, hvor man går til mange

institusjoner og undersøker ett element

ved virksomheten. I bankene er dette

gjort vedrørende boliglånsfinansiering.

Tilsynet har undersøkt om

bankene følger opp tilsynets

retningslinjer, som blant annet

skal begrense lånenes størrelse

med hensyn til boligens verdi

og til husholdningenes

inntekter.

– Blir det oppdaget

uregelmessigheter, vil institusjonene

bli pålagt å rette feil og mangler.

Retter et foretak seg ikke etter

pålegget, kan de i siste instans miste

tillatelsen til å drive virksomheten.

Ved brudd på straffesanksjonerte

bestemmelser, kan de risikere

politianmeldelse, understreker

Baltzersen.

europeisk regelverk

I sitt arbeid med finansinstitusjonene

har tilsynet også et klart ansvar for å

ivareta forbrukernes interesser. Store

deler av det regelverket tilsynet

forvalter, har forbrukerbeskyttelse som

ett av flere mål med reguleringen.

Dette kommer frem i regelverket om

verdipapirhandel og om eiendomsmegling.

På disse feltene er det et felles

europeisk regelverk, hvor ett av

hovedmålene er forbrukerbeskyttelse.

På alle områder kreves det at finansnæringen

informerer kundene godt om

produktene og tar hensyn til kundens

behov ved rådgivning og salg.

forbrukerkoordinator

Baltzersen mener det er behov for et

sterkt tilsyn med finansnæringen.

– Næringen blir mer og mer

kompleks og påvirkes av det som skjer i

resten av verden.

Som en konsekvens av økt oppmerksomhet

på forbrukerspørsmål har

tilsynet opprettet en stilling i direktørens

Stabilitet: – Vi har naturlig nok en litt annen tilnærming til

finansmarkedet enn forbrukermyndighetene, sier direktør i

Finanstilsynet Morten Baltzersen.

stab som koordinerer de ulike

avdelingers og seksjoners arbeid med

forbrukerspørsmål.

– Arbeidet med forbrukerspørsmål

er nå godt integrert i alt tilsynsarbeidet,

sier Baltzersen, som mener det er

hensiktsmessig med et helhetlig tilsyn.

nytt tilsyn

Forbrukerrådet med direktør Randi

Flesland i spissen, etterlyser et nytt

offentlig tilsyn, som skal fokusere på

finansielle produkter, måten de selges

på og informasjonen som følger dem.

”I dag ligger denne funksjonen i

skjæringspunktet mellom Forbrukerombudet

og Finanstilsynet”, skriver

Forbrukerrådet i sitt høringssvar til

Finanskriseutvalgets utredning.

Forbrukerrådet foreslår i utgangspunktet

et nytt tilsynsorgan etter modell fra

Finansfokus 8-2011 29


30

30

fINaNstILsyNEt vs. fORbRukEROmbuDEt

Nederland. Her etablerte de et slikt

tilsyn i 2002. Autoriteit Financie le

Markten (AFM) har ansvaret for tilsyn

med markedsatferd og dermed

forbrukerbeskyttelse. Sentralbanken

har ansvaret både for selskapenes

soliditet og stabiliteten i det finansielle

systemet som sådan (dette systemet

omtales gjerne som Twin Peaks-

modellen). Forbrukerrådet støtter

mindretallet i utvalget som ønsker en

utredning av muligheten for å endre det

norske tilsynssystemet, både med tanke

på mandat, arbeidsoppgaver og

organisatorisk løsning. Men Forbrukerrådet

erkjenner også at Norge er et lite

land og at det vil være utfordringer med

å etablere et helt selvstendig organ som

skal bemannes med tilstrekkelig

kompetanse. Derfor foreslår rådet en

sekundær løsning hvor et forbrukerbeskyttende

finanstilsyn etableres

under Finanstilsynets styre. Da

etableres det en parallell organisasjon til

den delen av virksomheten som utøver

tilsyn med selskapenes soliditet.

Forbrukerrådet mener videre det er

naturlig å utrede løsninger hvor et

forbrukerbeskyttende tilsynsorgan

etableres inn i andre eksisterende tilsyn,

som for eksempel Forbrukerombudet

eller Konkurranse tilsynet.

hull i forbrukervernet

”Brukerpanel i finansmarkedet” er en

prosjektgruppe som har sett på

forbrukerbeskyttelse. De mener

beskyttelsen er for svak og at det på

forBrUKerrådet

Forbrukerrådet er en interesseorganisasjon for alle

forbrukere av varer og tjenester i Norge. Arbeider for økt

forbrukerinnflytelse i samfunnet, bidrar til en forbrukervennlig

utvikling og fremmer tiltak som kan bedre

forbrukernes stilling. Behandler klagesaker mellom

forbrukere og leverandører av varer og tjenester. Direktør

i Forbrukerrådet er Randi Flesland (56).

www.forbrukerradet.no

forBrUKeromBUdet

Offentlig myndighet, 30 ansatte i

Oslo og Trondheim. Fører tilsyn med

at de næringsdrivendes markedsføring

og standard kontraktsvilkår er i

samsvar med markedsføringsloven.

Ombudet skal jobbe for en enklere

og tryggere forbrukerhverdag.

Forebygge og stoppe ulovlig markedsføring

og urimelige kontrakter.

Ombudet får over 7000 henvendelser

i året. Flere pågående EU-prosesser

vil lede til lovendringer på

området for finansielle tjenester. Nye

regler på området vil også utløse et

behov for å gi informasjon til

næringsdrivende som forbrukere.

Forbrukerombudet vil i 2011 ha fast

representant i Banklovkommisjonen.

Gry Nergård (45) ble utnevnt til nytt

Forbrukerombud 5. november 2010.

Nergård er jurist og har jobbet i

Forbrukerombudet siden 1992.

Ikke nytt: – Finansnæringen er

ikke en ny bransje for oss, sier

Gry Nergård. Hun ble

forbrukerombud i 2010 og har

vært jurist hos ombudet siden

1992.

flere områder er hull i forbrukervernet.

– Finanstilsynet spiller en viktig rolle

for å tette hullene, og tilsynets plikt til å

verne den vanlige kunden må lov hjemles,

sier fagdirektør Jorge B. Jensen i

Forbrukerrådet til rådets hjemmesider.

Panelet mener videre at Finanstil synets

mandat i sterkere grad må vektlegge

(lovhjemel) forbrukervern og at flere av

tilsynets ansatte må være dedikert til

behandling av forbrukervern.

– Forbrukeren er alltid den svake

parten i møte med finansnæringen.

Informasjon og kunnskap er asymmetrisk

finanStilSynet

Et selvstendig myndighetsorgan.

Virksomheten bygger på lover og

vedtak fra Stortinget, Regjeringen

og Finansdepartementet og på

internasjonale standarder for

finansielt tilsyn. Gjennom tilsyn

med foretak og markeder skal

Finanstilsynet bidra til finansiell

stabilitet og velfungerende

markeder og til at brukerne kan

stole på at finansielle avtaler og

tjenester blir fulgt opp. Finanstilsynet

har tilsyn med bank og finans,

forsikring og pensjon, verdipapirmarkedet,

regnskap og revisjon,

eiendomsmegling og inkasso.

Direktør i Finanstilsynet er Morten

Baltzersen (51). Baltzersen er

samfunnsøkonom og kommer fra

stillingen som ekspedisjonssjef i

Finansdepartementet.

Nyansatt: Direktør i

Finanstilsynet, Morten

Baltzersen, mener

Finanstilsynet og Forbrukerombudet

utfyller hverandre.

Han tiltrådte i august.

fordelt mellom kunde og selger, og

vanlige kunder møter en vegg av

uforståelige termer og innfløkte

produktpakker med uklart risikonivå og

komplisert gebyr- og prissetting, mener

Jensen.

Panelet anbefaler at det innføres

forhåndskontroll av nye produkter til

finansmarkedet.

– En offentlig godkjenning av

produktene kan bli et effektivt

virkemiddel mot at kunder trekkes inn i

nye tapsprodukter, sier Jensen.

BrUKerPanel i finanSmarKedet

Prosjektet ”Brukerpanel i finansmarkedet” har bestått av representanter fra

store og toneangivende organisasjoner, og arbeidet har vært støttet av Finansmarkedsfondet.

Panelet har fra april 2010 til mai 2011 vurdert og drøftet tilsyn

og lovgivning i finansmarkedet, bankenes utlånspolitikk, verdipapirfond, aktuelle

spareprodukter og skadeforsikringsmarkedet. Panelet har avlevert sin sluttrapport

til Finansmarkedsfondet. Brukerpanelet har blant annet bestått av: Peter

Batta, Huseiernes Landsforbund, Ørnulf Kastet og Tore Eugen Kvalheim, YS,

Tore Henning Larsen, Seniorsaken, Erik Orskaug, Unio, Christian Poppe, Sifo.

Finansfokus 8-2011


LEsERINNLEgg

Streik – utgått

på dato?

Hovedtariffoppgjøret i 2013 for finansnæringen blir sikkert like vanskelig

som tariffoppgjør i tidligere år. Og selvsagt må Finansforbundet være

forberedt på å ta ut medlemmene i streik.

Mitt anliggende er om streik i moderne tider er et effektivt kamp middel.

Basert på erfaringer ser det ut til at Regjeringen griper inn i finansnæringens

tariffoppgjør med tvungen voldgift dersom streiker gjennomføres.

Velger Finansforbundet punktstreik og tar ut mindre sårbare grupper

i forhold til de såkalte samfunnsinteressene, er det god tradisjon og praksis

at arbeidsgiverforeningen (FA) svarer med lockout.

En streik gir kanskje en kortsiktig gevinst, men er neppe et godt

argument for å rekruttere yngre, akademisk utdannede ansatte som

medlemmer. For dem er streik for lengst ”gått ut på dato”.

Jeg opplever at mine kollegaer i liten grad har behov for eller ønsker å

vinne frem i et tariffoppgjør ved å ta streikevåpenet i bruk. Ingen ser ut til å

kunne vinne på det, langt mindre tjene på det.

Det jeg etterlyser er en bred debatt om forhandlingssystemet inklusive

hvilke ”kampmidler” som bør tillates benyttet.

Dagens system synes i liten grad å speile det moderne samfunnet.

Omstilling og forandringer preger det moderne arbeidsliv, og da mener jeg

det er urovekkende at de store organisasjonene, herunder Finansforbundet

og YS, ikke ser ut til å være villige til å modernisere den delen av arbeidslivet

som gjelder kampen om lønn og rettigheter regulert gjennom

tariffavtaler.

frustrert mangeårig medlem

NYHET!

BEDRIFTSPAKKEN

Alt du trenger til telefon og PC.

Inneholder både ringetid, sms og data

som du kan bruke enten på PC, tablet

eller mobil. I tillegg ringer du uten tillegg

i Norden og gratis internt i bedriften!

Velg mellom tre ulike pakker

tilpasset dine ansattes behov!

Mest for

pengene

Ring og bestill i dag på 05051

Finansfokus 8-2011 31


32

God holdning:

Gerd Aamodt,

Tone Larsen og

Finn Abrahamsen

gjør en enkel og

effektiv øvelse for

kjernemuskulaturen.

32

kONjakk Og kREft

Edle

Sandefjord: I en treningssal i Sandefjord

tas det dype utfall, til tonene av Elvis.

– Bra jobbet, det er en lang låt det

der, sier fysioterapeut og trener Anette

Henriksen.

– Den blir jo lengre og lengre for

hver time jo, ler Gerd Aamodt tilbake.

Det er onsdag formiddag og dermed

tid for Cognactrimmen på treningssenteret

E2 i Sandefjord. En time med spesialtilpasset

trening for kreftforeningens

medlemmer, pasienter og pårørende.

Initiativtager og daglig leder i Sandefjord

Kreftforening Anne Hilde Eriksen fikk

ideen for noen år siden. – Det var litt

pussig det der. Jeg var på trening og så

tenkte jeg hvor fint det hadde vært å

Overskudd fra konjakksalg gir

kreftpasienter overskudd i hverdagen.

og gode hensikter

Tekst og foto: mona s. Evensen

dr per

kunne få til en egen time for kreftrammede

og pårørende. Legen her på senteret

syntes også det var en god ide. Det eneste

problemet vårt var finansieringen.

gledens druer

Et annet sted i Sandefjord satt Cognacklubben

Krystallglasset med en annen god

idé. De ville lage sin egen konjakk.

Krystallglasset ble grunnlagt for 12

år siden og har 12 medlemmer. Både

grunnlegger Larsen, nåværende leder

Kai Olav Andersen samt flere av

klubbmedlemmene har bakgrunn fra

finansbransjen. I tillegg er de over

gjennomsnittelig interessert i konjakk.

– Vi møtes jevnlig for å smake på og

lære om de edle dråpene samt å være

sosiale og spise pølser, forteller

klubbleder Andersen.

Ideen om en egen konjakk kom på

tur til – nettopp – Cognac i Frankrike.

– Vi har vært på flere slike turer, og

blitt kjent med produsenter der nede.

Mange andre klubber har jo laget egen

konjakk, det er jo en drøm for de fleste

cognacklubber, og så fant vi ut at nå er

det vår tur.

– Var det litt konjakk involvert da

dere fant ut det?

Finansfokus 8-2011


– Ja, vi var jo på konjakktur. Det er

alltid konjakk involvert.

godt blendet

Sammen med produsent Kim Birkedal

Hartmann satte de i gang prosessen.

– Det var mye som skulle ordnes - fra

etiketter til design - og ikke minst måtte

vi reise ned og smake oss gjennom

sortimentet. Det var en tøff jobb, spøker

Andersen. Men det harde arbeidet ga

uttelling, og for to år siden ble Sandefjord

Cognac XO lansert. Bortebrent i

Frankrike, men blendet av sandefjordingene.

– Å lage konjakk har mye til felles med

finans, mener Andersen. – Eller kanskje

ikke mye, men noe, modererer han.

– Det er viktig å opparbeide seg gode

kontakter og relasjoner, og det har vi

utviklet over tid. Vi har oppnådd tillit og

respekt og fått de til å ha troa på oss.

Det kan vel sammenlignes med hvordan

kunder behandles i bank. Mer konkret

skal jo dette gå rundt, og vi med

finansbakgrunn vet jo det. Vi skal ikke

tjene på dette, men ikke tape heller. Det

er tradisjon å gi bort overskuddet fra

slike bykonjakker til gode, lokale formål.

Anne Hilde Eriksens idé var jo veldig

god. Derfor valgte vi å bruke overskuddet

til det. Hittil har vi gitt over 100

000 kroner.

trygt og tilrettelagt

Og dermed kom altså tilbudet med det

spesielle navnet Cognac-trimmen i gang.

Nå har tilbudet eksistert i to år,

med en time i uken. Timen består av

oppvarming, kondisjon, styrke,

uttøyning og avslapning. Fysioterapeut

Anette legger vekt på at treningen

skal være allsidig og for alle. – Det er

enkle, effektive øvelser, og dersom

noen ikke kan gjøre de modererer vi.

Det er viktig at det er tilpasset hver

enkelt, at det føles trygt å trene, og

at øvelsene inspirerer til en mer aktiv

hverdag.

Anette er utdannet fysioterapeut, og

det er lege og sykepleier på senteret.

Det er viktig at det er kvalifisert

helsepersonell tilgjengelig.

– Mange av de som kommer er jo

syke, noen alvorlig. Alle må få klarering

fra legen sin før de kan komme,

forklarer Eriksen.

– Men nettopp derfor er det viktig

med et slikt tilbud der alt blir tilrettelagt.

Vi har blant annet en dame som

må gjøre alle øvelsene sittende på en

stol - men hun kommer, og får trent.

Tilbakemeldingene vi får er svært gode.

Medlemmene sier det gir dem

overskudd og at det er godt å få

beveget seg. Mange har aldri trent før,

men sier de merker godt effekten, selv

av en time i uken. I tillegg har det

sosiale blitt viktig.

godt vondt

Konjakk og kaffe er en velkjent

kombinasjon. Etter Cognac-trimmen

samles noen deltakere på kafé ved

treningssenteret for kaffe, svele og prat.

Med blussende kinn og brede smil, man

må nesten spørre det ultimate sportsjournalistikk-spørsmålet:

– Hva føler du nå?

– Det føles deilig! ler Gerd Aamodt.

Hun er nestformann i Sandefjord

kreftforening, og har benyttet seg av

tilbudet siden oppstart. – Det kan jo

være et ork å gå, men når man kommer

seg på trening kjennes det godt å få

brukt kroppen. Det gir meg overskudd

i hverdagen.

Hun tror ikke hun ville gått på

vanlige treningstimer. – Fordelen med

konjakktrimmen er at det tas mer

hensyn. Anette er veldig flink til å

tilrettelegge, slik at alle kan være med

på en måte de klarer.

– Det er viktig. De skal ikke gjøre noe

kroppen ikke orker, supplerer Finn

Abrahamsen. – Det skal ikke gjøre vondt.

Samtidig vil jeg nok være litt støl i

lår musklene i morgen etter de der

utfallene, men det har jeg sikkert godt av.

Kunsten å drikke

konjakk: Erik A.

Gunnestad får en

innføring i å drikke

riktig av Kai

Andersen.

Finansfokus 8-2011 33


34

34

NORDOmRåDENE

Tekst og foto:

Ingunn blauenfeldt Christiansen

Tromsø: I resepsjonen i SpareBank 1

Nord Norge (SNN) står en svær isbjørn.

En hyggelig sentralbordmann mener han

har sett damen jeg søker løpe forbi flere

ganger allerede, og der er hun observert

på vei ned trappen. Elena avslutter et

møte på vei ned før hun starter ett nytt

ved å håndhilse på Finansfokus’ utsendte.

Hun er en av Finansforbundets nye

tillitsvalgte og ei dame med stort

engasjement. Med stillingstittelen

Relationship Manager Russia eller

Менеджер по связям с Россией er

hun sentral i SNNs russiske satsning.

Språkmessig er det imidlertid ikke mye

som avslører at Elena ikke er norsk. Det

går svært fort og på flytende norsk når

Elena snakker om sine hjertesaker.

liten, ukjent by langt nord

Det er 16 år siden hun første gang satte

sine bein i Tromsø og i Norge. Som

student i pedagogikk og fremmede språk

(engelsk og norsk) ved Universitetet i

Arkangelsk, reiste hun og ti medstudenter

til en fremmed by langt nord. Fra

Arkangelsk med sine 400 000 innbyggere

til Tromsø med bare 60 000.

– Vi var veldig spente og nervøse,

for første gang utenfor Russland. Vi

ante ikke hva som ventet oss. I 1995

var det lenge siden jernteppet hadde

Hun har håndhilst på Michail Gorbatsjov og servert Jens Stoltenberg.

Russiske Elena Rushfeldt har mange jern i ilden.

Nå brenner hun for banksamarbeid i St. Petersburg og Murmansk.

Brenner

for samarbeid

falt, men forskjellene mellom Norge og

Russland var likevel enorme, sier Elena.

– Absolutt alt var forskjellig, totalt

annerledes. Vi kunne virkelig ikke tro

det vi så da vi gikk ut av flyet i Tromsø

for første gang, og alt vi skulle oppleve

det halve året vi bodde her. Naturen,

fjellene, menneskene, butikkene, husene

og ikke minst dette at studentene

kunne sitte ved samme lunsjbord som

forelesere og professorer, minnes hun.

Stort med gorbatsjov

Halvåret i Tromsø ga mersmak. I 1996

begynte Elena som kvotestudent på

Høgskolen i Harstad med fagene

næringsrettet reiseliv og turisme. Det var

i denne perioden med jobb ved siden av

studiene og sommerjobb i Henningsvær

at hun håndhilste på Gorbatsjov og

snakket med Stoltenberg.

– For meg som russer var det

utrolig stort å få hilse på Gorbatsjov

- Sovjetunionens første og eneste

president og vinneren av Nobels

fredspris i 1990 - i Harstad av alle

plasser! Takket være Gorbatsjovs nye

glasnost-politikk, som han innførte da

han kom til makten i 1985, ble

forholdet mellom Sovjetunionen og

omverdenen bedret og den kalde

krigen tok endelig slutt i 1991.

– På sitt besøk i Norge ville han hilse

på oss russiske studenter. Det ble et

minne for livet!

nordområdene viktigst

Elena gleder seg stort over den norske

regjeringens nordområdesatsing.

– Det er en av de tingene som gjør

at forholdet mellom Norge og Russland

blir mer nyansert.

Den nye satsingen gir rom for blant

annet næringsutvikling, utveksling av

kultur og satsing på språk. Utenriksminister

Jonas Gahr Støre sier han ser

på nordområdene som Norges viktigste

strategiske satsingsområde i årene

fremover. Målet er å skape bærekraftig

vekst og utvikling gjennom økt

internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse,

miljøforvaltning og forskning.

felles kysthistorie

– Historisk sett har vi i kystområdene i

nord mer til felles enn det som skiller

oss, sier Elena.

Tenk bare på Pomorhandelen!

Det var utstrakt handel mellom

russere og nordmenn fra 1740 frem til

revolusjonen i 1917. Russere kom med

korn og byttet til seg fisk. I en periode

hadde områdene langs kysten i nord,

fra Arkangelsk til Bodø, felles valuta og

felles språk.

Elenas første jobb i Tromsø var da

også eksport av fiskeprodukter til

Russland. I fiskerikonsernet Nergård

hadde de et par russiske kunder da Elena

begynte i 2000. Da hun sluttet i 2007,

hadde antallet mer enn doblet seg.

Finansfokus 8-2011


Bankmilepæl

Behovet for kunnskap om Russland,

russisk språk og kultur er økende i

Tromsø. Elena fikk jobb i SNN i 2007.

I fjor åpnet SNN Norges første

sparebankeide bank i Russland. Etter

fem års forberedelser for å få til et godt

fotfeste i Russland ble North-West 1

Alliance Bank åpnet. Banken er 75

prosent eid av SNN og 25 prosent av

den russiske samarbeidsbanken

Tavrichesky. Den har ca 50 ansatte

fordelt på hovedkontor i St. Petersburg

og filial i Murmansk.

– Det er en milepæl at vi nå har en

nordnorskeid bank i den delen av Russland

som er viktigst for nordnorsk næringsliv, sa

administrerende direktør Hans Olav Karde

i SNN, da banken ble åpnet.

Det var blant annet SNNs bedriftskunder

og deres behov for bank assistanse

i forbindelse med kundeforhold i Russland

som gjorde at SNN valgte å etablere seg i

Nordvest-Russland.

– Det russiske markedet er enormt

stort, sier Elena.

– Bare i St.Petersburg bor det ca 5

millioner mennesker. Det er hele Norge

det! Jeg tror ikke det er så mange

nordmenn som tenker over hvor stort

Russland egentlig er.

russisk kunnskap avgjørende

Utviklingssjefen i SNN Svein Randa sier

til Finansfokus at det har vært helt

avgjørende for dem å ha medarbeidere

med russisk bakgrunn.

– Russland er både språklig og

kulturelt ganske annerledes fra det

norske næringslivet vi er vant med. Både

Elena, og ansatte ved representasjonskontoret

vi hadde i Murmansk, gjorde en

stor innsats for å geleide oss gjennom

«det russiske landskapet», sier Randa.

Sjef i relasjonsbygging

Som relasjonsbygger har Elena mye

kontakt med sine nye kolleger i Russland.

– Det er daglig kontakt både på

telefon og e-post i forbindelse med

oppfølging av ulike prosjekter. I år

startet vi kulturutvekslingsprogram som

alle ansatte i den russiske datterbanken

skal gjennom. Hovedformålet med

programmet er kompetanseoverføring.

– Det er utrolig viktig å bygge

samarbeid gjennom mellommenneskelige

relasjoner som knyttes sammen på

Russisk relasjonsbygger: Elena Rushfeldt er en av Finansforbundets nye tillitsvalgte i SNN i Tromsø.

Hun er sentral i bankens russiske satsing i St.Petersburg og Murmansk.

Finansfokus 8-2011 35


36

36

NORDOmRåDENE

bakgrunn av fagkompetanse. Det er

med på å etablere gjensidig tillit og

forståelse, sier Elena.

I løpet av en ukes opphold ved

bankens hovedkontor i Tromsø lærer

de russiske ansatte mye om hvordan

det er å drive bank i Norge. Den

største utfordringen er ifølge Elena

manglende språkkunnskaper. Derfor

foregår kommunikasjonen på norskrussisk,

der Elena står for tolkingen.

– Den første gruppen var i Tromsø i

april og vi fikk svært gode tilbakemeldinger

fra de russiske deltakerne. Så kommer det

to nye grupper før jul og den siste

gruppen i januar. I september i år gjestet

34 russiske ansatte Norge i forbindelse

med et konserntreff som arrangeres i

Tromsø hvert tredje år. Da ble også

bankens 175 års jubileum markert.

I løpet av de siste par årene har flere

delegasjoner fra Norge, både bankens

styre, ledelse, kunder og styret i

SpareBank 1 Gruppen, vært på besøk ved

bankens hovedkontor i St.Petersburg.

russisk arbeidsmiljølov

Finansforbundet i SNN besøkte

banken i mai.

– I utgangspunktet har Finans forbundet

ingen påvirkningskraft på

arbeidsforholdene og faglige rettigheter

til de russiske ansatte. De jobber jo i en

bank som er underlagt russisk lovgivning.

Der er det den russiske arbeidsmiljøloven

som gjelder, forklarer Elena.

– Men på den andre siden er SNN

hovedaksjonær i den russiske banken

og har dermed gjennom sitt eierskap

ansvar for sine russiske ansatte og et

bærekraftig arbeidsliv.

– Den russiske arbeidsmiljøloven og

faglige rettigheter er jeg ikke så veldig

godt kjent med. Dette må jeg sette meg

mer inn i og her har jeg litt å jobbe

med, innrømmer Elena.

Språk, kultur og politikk

Parlamentarismen må hun også sette

seg mer inn i. Nylig ble hun valgt inn

som vara for Høyre i kommunestyret.

Tromsø skal nå over til parlamentarisme

og kurs i nytt styresett er påkrevet.

Elena er ellers sentral i norsk-russisk

forening i Tromsø. Hun deltar aktivt i

arbeidet med å arrangere ulike

aktiviteter i regi av foreningen, blant

annet den russiske barneklubben der

barn i ulike aldre lærer seg russisk. Hun

går heller ikke av veien for å reklamere

for det viktige kultursamarbeidet på

tvers av grensa.

– Kultur er like viktig som næringsutvikling.

Russland og Norge har mye å

lære av hverandre. For første gang i sin

227-årige lange historie opptrådte den

kjente Mariinsky balletten i Tromsø i

fjor, forteller Elena gledesstrålende.

– Avisene i Russland gjorde et

nummer ut av at Mariinsky valgte å

opptre i lille Tromsø, og ikke i Oslo

eller i Bergen. Det var en flott

opplevelse. Kulturopplevelser gjør noe

med samhold og forståelse blant

nordmenn og russere.

– Så har vi Tromsø Internasjonale

Filmfestival (TIFF) som er en viktig

bidragsyter i norsk-russisk samarbeid

via en avtale som ble underskrevet av

de to lands kulturministre for et par år

siden. TIFF er landsdelens største

kulturarrangement målt i antall

besøkende, så velkommen til Tromsø i

januar, avslutter Elena, før hun må løpe

videre i sitt tettpakkede program.

Finansforbundet i Nordland og Troms/

Finnmark skal samme kveld samle

nærmere 70 medlemmer til faglig og

sosialt seminar og Elena er selvfølgelig

en av arrangørene.

Fremmede språk: Elena Rushfeldts

første møte med Norge og Tromsø

var som student. Hun og ti medstudenter

fra Universitetet i

Arkangelsk oppholdt seg et halvt år på

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

og lærerutdanning.

Finansfokus 8-2011


Teknologi og IT-systemer har på kort tid

endret arbeidsoppgavene i bankene og

den måten vi betjener kundene på. De

fleste av oss vil etter hvert ikke ha

behov for å gå i banken for å få utført

tjenester. Et kort, en kode og passord er

alt vi trenger for å få tilgang til alle

normale tjenester i banken. Vi får

innvilget våre lån på bankens nettsider

og vi trenger ikke å gå i banken for å

hente pengene og bringe dem til

mottaker. Alt gjøres med et tastetrykk,

så har mottakeren fått sine penger.

Dette er et eksempel på den kontantløse

virkelighet. Og dette er bare

begynnelsen. “Vår egen bank” Spare-

Bank 1 Nord-Norge lanserer nå starten

på det totale kontantløse system ved å

stenge alle kontorer og kasser for

kontantuttak.

Slik blir det bråk av og når det først

blir bråk, er det lett å henge seg på,

også for dem som allerede har ordnet

seg og aldri går i banken. De fleste av

oss har lært å benytte de nye mulighetene

som IT-systemene og det

trådløse samfunn tilbyr. Men likevel er

det alltid noen som av forskjellige

grunner ikke kan benytte seg av dette,

og noen som rett og slett ikke vil.

Kanskje er det “ikkevillerne” som er

mest misfornøyd.

Når administrerende direktør Hans

Olav Karde er redd for at kontanter er et

mål for ranere, må vi tro ham på det. Vi har

allerede erfart det gjennom episoder i

bankkontorer, busselskaper og forretninger.

Det nye er skremmende ran fra private

hvor kontanter er lokkemiddelet. Å

medvirke til fjerning av kontanter

gjenspeiler bankens visjon som samfunnsbygger.

Vi vet hvilke menneskelige

påkjenninger et ran medfører.

Har bankene et samfunnsansvar og hva betyr egentlig det, dersom de har det?

Bankenes samfunnsansvar

Men fjerning av kontanter har også

en hensikt internt. Banken har som

målsetting å utdanne autoriserte

finansielle rådgivere for effektivt og

profesjonelt å selge bankens produkter.

Å drive med pengebehandling er en

kostbar og tidkrevende affære, og

banken har satt seg høye mål om

lønnsomhet og soliditet.

Når banken nå signaliserer at flere

minibanker skal utplasseres, gjenspeiler

det bankens soliditet og vilje til å

tilpasse seg kundenes behov. For det er

noen kundegrupper som blir spesielt

utsatt, og den største gruppen er

pensjonistene. Nå er det ikke sikkert at

det er det kontantløse i seg selv som er

problemet, heller det at økt kort- og

PC - bruk er ukjent for mange. Det er å

håpe at pensjonistene i større grad ser

de positive sidene ved økt PC - bruk.

Det er nemlig viten skapelig bevist at PC

- bruk er svært gunstig for stimulering

av hjerneaktiviteten og at økt interesse

for dette er gunstig for pensjonistene.

Det finnes også andre positive sider.

Flere pensjonister og foreninger har fått

tilbud om opplæring og assistanse når

det gjelder PC - bruk, og bankkontorene

har disponible PC - er til dette.

I dag er pensjonistene en særdeles

velstående gruppe. De er blitt mange

flere, de lever lenger og har høyere

utdannelse. Dette skulle tilsi en større

forståelse for endringer det her er

snakk om. Pensjonistene er blitt en

gruppe som banken må ta hensyn til

når endringer av rutiner rammer dem.

Bankene er til for å dekke kundenes

behov for varer og tjenester. Det er

bankenes primære samfunnsansvar.

Videre er bankene viktige for å støtte

opp om et næringsliv som gir sysselsettingsmuligheter

og skaper verdier.

kaj Hansen

bardufoss

(Innlegget er forkortet. Red.)

LEsERINNLEgg

Hovedkontoret til SpareBank

1 Nord­Norge i Tromsø.

(Foto: Yngve Sæbbe Olsen)

Finansfokus 8-2011 37


38

38

REtORIkk

Det startet før Jesus ble født. Aristoteles ga ut lærebok i retorikk rundt 330 f. Kr. Han skilte

mellom retorikk og poesi. Quintillian tilførte retorikken poesi et par hundreår senere.

Cicero tok det hele i bruk og regnes som en av de store retoriske talerne gjennom tidene.

Kunsten å

overBeviSe

Tekst og foto: bjørg buvik

Godt og vel 2000 år senere er retorikk

fortsatt like aktuelt.

– Tenk på Barack Obamas valgkamp.

Yes, we can! Tenk på den

dialogen våre hjemlige politikere skapte

med det norske folk etter 22. juli. Det

mest fantastiske med retorikken er at

den er tilgjengelig for alle. Du trenger

ikke å være president, politiker eller

ordfører for å bygge opp din retorikk,

sier en entusiastisk Anne Jorunn

Ravndal. Hun er en del av Finansforbundets

coachingnettverk og kan

smilende fortelle at hun har tittel

kommunikalog.

troverdighet

– Hva er retorikk?

– Retorikk er kunsten å overbevise

eller kunsten å tale vel. Det er

verktøyet for en god dialog, enten til

bruk i presentasjoner i mindre eller

større grupper eventuelt én til én. Du

må ha klart for deg hvem du skal

snakke til, hvem som er mottakerne, og

så formulere budskapet ditt, sprudler

Ravndal videre. – Og her er troverdighet

et bærende element, fastslår hun og

fester et par ærlige øyne – grønne med

islett av brunt - inn i mottakerens. Med

det dokumenterer hun at synet er den

skarpeste sansen vi har, og at øyekontakt

er viktig – ikke minst i retorikken.

Alle kan rent praktisk lære seg

elementene i retorikken. Budskapet er

kanskje det viktigste elementet. Det er

selve fyrtårnet og skal være kort, klart

og konsist.

Øve, øve, øve…

– Retorikk er fem prosent talent, 20

prosent teori og 75 prosent trening,

forteller hun. Deretter drar hun opp et

par A4-ark fra vesken og ler høyt i det

hun sier: – Jeg måtte sette meg ned i

går kveld for å notere meg noen

poenger til dette intervjuet.

Det ble kanskje gjort - nettopp for å

understreke at forberedelser er svært

viktig for en god retoriker på samme

måte som det er viktig med troverdighet

både i budskapet og i fremføringen av det.

– Ikke definer deg selv som troverdig.

Det er tilhørernes oppfatning av deg som

er avgjørende, understreker hun.

logos, patos, etos

– Tenker du alltid retorisk når du

formidler noe?

– Jeg er ingen maskin som det

puttes penger på og så kommer

retorikken, men jeg har retorikken

under huden og liker meget godt det

tankesettet som ligger bak. Jeg

evaluerer meg selv, tenker ofte om det

jeg sier og gjør tåler overskrifter i

mediene. Retorikken ligger nok i

ryggmargen, men jeg går ikke rundt i

privatlivet og analyserer folk.

– Var det ditt logos som svarte nå?

– Nja, det var nok overvekt av

patos, sier hun med følelse.

Logos (logikk, forklare, bevise), Etos

(troverdighet, ærlighet) og patos

(appellere til følelser hos mottakeren)

er viktige elementer i retorikken. En

god tale skal inneholde en riktig

blanding av de tre. Retorikkens

tankesett og oppbygning er hjelpemidler

for å strukturere og effektivisere

presentasjoner både muntlig og skriftlig.

en universitetsstudie

– Hva mer har du i retorikkassen din?

– Jeg jobber med den praktiske

delen av retorikken, det vil si å lære

bort tankesettet bak en retorisk god

tale eller presentasjon. Deltakerne på

kurset får trene på de samme retoriske

verktøyene slik at de kan anvende dette

i eget arbeid som tillitsvalgt, leder eller

som kunderådgiver, sier hun og

understreker at den teoretiske delen av

retorikken er en universitetsstudie.

En retorisk presentasjon bygges opp

stein for stein. De viktigste stikkordene

er budskap, troverdighet og trening på

fremføring.

Hun hjelper folk med alle forberedelser

helt til de kommer på scenen, men der

må de gjøre jobben sin selv. Når du

kommuniserer budskapet er ordene

bare én del, noe annet er kroppsspråket.

ingen autopilot

Ravndal forbereder seg mye i forkant

av hvert kurs; hun slår ikke på

autopiloten.

Finansfokus 8-2011


”Tankesettet og strukturen i retorikken

henvender seg til hele mennesket.”

Anne Jorunn Ravndal.

ANNE JORUNN RAVNDAL er en del av Finansforbundets coachingnettverk.

Hun driver sitt eget firma IKoR - Institutt for Kommunikasjon

og Retorikk. Flere av Finansforbundets medlemmer har deltatt på

hennes kurs i retorikk - som ofte er overtegnet. Hun gir også råd til

enkeltmedlemmer om presentasjoner, foredrag og taler.

Hun har 16 års erfaring både fra norsk og internasjonalt næringsliv. Hun er

utdannet i kommunikologi og har Advanced level certificate ved Scandinavian

Institute of Communication and Change i tillegg til organisasjonsutvikling ved BI.

På www.finansforbundet.no under karriere og kurs finner du oversikt

over coachene og hva de kan bidra med.

– Kursdeltakerne har selv valgt å ta

seg fri for å gå på kurs, min oppgave er

å opprettholde deres motivasjon. Det

er viktig å gi dem trygghet slik at de

kan bevege seg utenfor sin egen sfære

og være mottakelig for tilbakemeldinger.

Kommunikalogen understreker at

retorikk ikke betyr at vi skal si alt. – Vi

må vurdere hva som skal og må sies for

å oppnå ønsket effekt. Og ikke minst

er det viktig å kommunisere ut en

prosess, selv om man ikke har den

endelige løsningen. Vi må tørre å si at

dette vet vi ikke nå, men at det skal

komme et svar og en løsning etter

hvert.

global og uforanderlig

– Hva motiverer deg?

– Den største motivasjonen i

kursvirksomheten er å se endringene

som skjer med deltakerne fra den

første kursdagen til den neste. Og så er

det alle gode tilbakemeldinger.

Retorikken i seg selv er også både

inspirerende og motiverende. Vi

lever i en global verden,

retorikken er uforanderlig, og

den er global. Selv om det er

ulike kulturer og ulike tankesett

på tvers av landegrenser og på

tvers innad i bedriften, er

retorikken gjenkjennbar. Den er

den samme, og derfor er den så viktig

oss mennesker imellom, avslutter

kommunikalogen.

Etos: – Grønt er

fargen for miljø og

knyttes derfor opp

til Etos: troverdighet,

sier Anne

Jorunn Ravndal og

tar et godt tak

rundt stolryggen.

Finansfokus 8-2011 39


gjEstEskRIbENt

gjesteskribent

Tekst: Camilla a. C. tepfers

Foto: morten brakestad

Camilla A. C. Tepfers

er tidligere leder av DnB NOR

innovasjon og nå partner i konsulentfirmaet

InFuture.

40

Gresk oppskrift

på kreativ problemløsning

Det er langt enklere å tone ned en vill idé, enn å skape en helt ny en.

Det forutsetter at vi sier hva vi tenker, selv om våre tanker er kontroversielle.

Fredag 11.11 ble Hellas’ nye samlings regjering tatt i

ed. Det skjedde etter en lang periode med

tautrekking, og til tider voldelige demonstrasjoner i

Athens gater. Stadig er usikkerheten stor om

grekerne finner en løsning på sine gjeldsproblemer.

Dialogen mellom befolkningen og deres politikere

synes å ha gått helt i stå. Kanskje kunne grekerne

gå tilbake i sin egen historie og finne inspirasjon

derfra? I hvertfall er det gode tips å få, for dem som

driver med kreativ problemløsning.

De fleste av oss har vært med på idémyldring.

Ofte får vi lite ut av det. Grunnen til det kan være

at vi ikke følger Sokrates’ metode. I antikkens

Hellas gav Sokrates oss oppskriften på hvordan vi

kan lykkes:

Etablér dialog. Fundamentet for en god dialog

er å utveksle ideer uten å forsøke å overtale de

andre. Diskusjon derimot, er noe annet. Det

kommer fra latin, og betyr «å riste fra hverandre».

Selvtest: Hender det ikke i møter, at istedenfor å

lytte til hva andre har å si, så forbereder vi vårt

eget (mot)innlegg? En måte å etablere dialog på,

er å være forpliktet til å bygge på hverandres

ideer. Det forutsetter at vi er villige til å lytte til

hva de andre sier.

Test dine antagelser. Det vi tenker og våre

holdninger, bygger på en serie antagelser. Hvis vi

ikke er klar over hvilke disse er, hemmer det oss i å

tenke fritt. Selvtest: Hender det ikke at vi avviser

ideer fordi vi antar at den som kommer med ideen

ikke vet hva hun snakker om? En måte å teste sine

antagelser på, er at hver møtedeltaker foreslår den

verste ideen de kan tenke seg som løsningen på et

problem. Den verste ideen lar oss møte problemet

på en ny måte, og det hjelper oss å avkle våre

antagelser.

Vær dristig. Det er langt enklere å tone ned en

vill idé, enn å skape en helt ny en. Det forutsetter

at vi sier hva vi tenker, selv om våre tanker er

kontroversielle. Selvtest: Hender det ikke at vi ler

av en idé som kommer frem i en idémyldring, og

derfor forlater vi ideen? Det burde vi ikke gjøre.

Kimen til en virkelig god idé ligger gjerne i det

absurde. Som en illustrasjon kan vi se tilbake på

gjenfortellinger fra Exxon Valdez-ulykken i 1989.

Marint liv ble skadet og drept i tusentall. ”La oss

kaste en bråte sjøotere i vannet”, skal en ha sagt i

desperasjon. ”De renser sjøen ved at all oljen kleber

seg til pelsen deres”. Alle lo, så skammet de seg.

I ettertid viser det seg at olje spisende (mikro)

organismer faktisk spilte en nøkkelrolle i å redusere

omfanget av skadene. De er noe av det mest

lovende i møtet med denne typen oljekatastrofer.

Det ble blant annet benyttet ved Deep Horizonutblåsningen

i fjor. De latterlige ideene har et

«sting» i seg. Det samme som får oss til å le, er ofte

det som gjør ideen unik, sterk og kreativ. Får vi tak

i stinget, kan vi jobbe med å gjøre ideen akseptabel

og gjennomførbar. Som å erstatte sjøotere med

oljespisende bakterier.

Einstein, Heisenberg og Bohr gjorde noen av

historiens største vitenskapelige gjennombrudd.

I årevis utvekslet de ideer etter Sokrates’ metode.

De bygget på hverandres ideer, de utfordret sine

antagelser og de våget kontroversielle tanker. Med

det la de grunnlaget for den moderne fysikken. Dette

i motsetning til majoriteten av forskere i deres

samtid, som i en atmosfære av politikk og frykt

skapte få nye tanker.

Grekerne viser oss ikke lenger vei i kreativ og

god tenkning. Men de har gjort det en gang. Det

kan vi lære av.

Finansfokus 8-2011


Tekst: svein åge Eriksen Foto: shutterstock

nye sparebankfusjoner

Finansdepartementet

har gitt tillatelse til at

Sparebanken Vest og

Sparebanken Hardanger

kan slå de to sparebankene

sammen, med

Sparebanken Vest som

overtakende bank.

Også Rygge-Vaaler

Sparebank og Halden

Sparebank kan slå de to

sparebankene sammen,

med Rygge-Vaaler

Sparebank som

overtakende bank.

NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

50 øre

fra første liter

Unge sliter med betaling

Inkassossaker blant unge voksne har økt betydelig de siste fem årene. I dag er 25 prosent av dem som er registrert

med en inkassossak under 25 år. Totalt har nordmenn nå 63,2 milliarder i misligholdte forpliktelser. Nå registreres

det 5,2 millioner inkassossaker per år.

Tilfanget av usikret kreditt er omfattende og lett

tilgjengelig – og det kommersielle og sosiale presset

på unge voksne er stort. - Inkassosakene blant unge

voksne har økt betydelig over de siste 5 årene, sier

direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

En fersk undersøkelse Forbrukerrådet har foretatt

viser at 31 av 33 unge voksne verken forstår innhold

eller konsekvensen av brevene inkassoselskapene

sender ut når betaling uteblir. Bare 3 av 33 unge

voksne kunne oppfatte når avdrag på et billån har

gått til inkasso. - Dette betyr at knapt noen av de

unge voksne forstår når inkassoalvoret starter, sier

Forbrukerrådets direktør.

Esso MasterCard er mer enn

gode rabatter på drivstoff.

Det er også et fullverdig

kredittkort uten årsavgift,

som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene

på nettsiden vår.

INNsIkt

Stadig flere unge sliter med å gjøre opp for seg og kredittkortene

er en del av årsaken. (Foto: Shutterstock).

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%

Finansfokus 8-2011 41


42

42

aRbEIDsREtt

arbeidsrett

Offentliggjøring av

målinger på individnivå

Marta Trzcinska

er advokatfullmektig i

Finans forbundets

sekretariat.

(Foto: Model for a day)

Kan du risikere at din arbeidsgiver offentliggjør

målinger av din arbeidsinnsats?

Å hente inn arbeidsmengdestatistikk/

volumstatistikk og lignende, er et verktøy

som arbeidsgivere aktivt benytter for å

registrere effektiviteten til arbeidstakerne.

Målinger på individnivå anses som

registrering av personopplysninger.

De må derfor foretas i samsvar med

blant annet arbeidsmiljøloven,

personopplysningsloven, tariffavtaler

og individuell arbeidsavtale. Det

fremkommer av Hovedavtalens

§ 7 punkt 4 bokstav j, (jf.

Hoved avtalens § 34) at

systemer for innhenting av

arbeidsmengdestatistikk/

volumstatistikk skal

fastlegges i den enkelte

bedriftsavtale.

Før arbeidsgiver

iverksetter målinger på

individnivå, må han enten

kunne påvise en lovhjemmel

som gir adgang til å foreta

målingene, ha samtykke fra den

enkelte berørte eller målingen må

være nødvendig for å ivareta arbeidsgivers

interesse jf. personopp lysningsloven

§ 8. Videre må kravene til behandling av

personopplysninger være oppfylt slik det

fremgår av personopp lysningsloven § 11.

Målinger på individnivå skal være saklig begrunnet

ut fra hensynet til administrasjon og virksomhet på

det aktuelle arbeidsstedet. Hensynet til arbeidsgivers

behov for registrering må stå i forhold til den

personvernulempe som arbeidstakeren blir påført

gjennom målingene.

offentliggjøring

Tilgangen til resultatene av målinger på individnivå

skal begrenses til de personene som har et saklig og

tjenestelig behov for det. Dette innebærer at

nærmeste leder og eventuelt andre på ledernivå

rettmessig vil kunne ha tilgang til opplysningene.

Kolleger og andre som ikke har behov for opplysningene

i sitt arbeid, skal i utgangspunktet ikke ha tilgang til

registrerte personopplysninger på individnivå.

Dersom arbeidsgiver mener at også kolleger og

andre bør ha tilgang til denne typen opplysninger,

må det innhentes individuelt samtykke fra den

enkelte arbeidstaker i forkant av offentliggjøringen.

Det er viktig å presisere at samtykket må være

frivillig, utrykkelig og informert, jf. personopplysningslovens

§ 2 punkt syv. Arbeidstakeren må

også gjøres oppmerksom på at vedkommende kan

nekte å skrive under på samtykket eller trekke det

tilbake når som helst. I arbeidsforhold kan det

oppstå et spørsmål om et samtykke er reelt. Mange

vil for eksempel føle et press for å skrive under et

slikt samtykke for å få lønnsopptrykk, høyere stilling

eller lignende. Det kan sies at et reelt samtykke

først foreligger dersom den ansatte blir gjort

oppmerksom på sin rett til å nekte samtykke og gis

en reell mulighet til dette.

For at arbeidsgiver skal kunne offentliggjøre

individmålinger uten samtykke fra dem det gjelder,

kan dette kun gjøres samlet på gruppenivå. Det er

viktig å presisere at det da må gjøres på en slik måte

at det ikke er mulig å identifisere enkeltprestasjoner.

Adgangen til å foreta målinger på individnivå beror

på vanskelige og konkrete vurderinger.

Dersom du har behov for ytterligere tolkning av

dette lovverket, kan du kontakte Datatilsynet eller

Finansforbundets jurister.

Finansfokus 8-2011


Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Finansforbundet lover medlemmene muligheter og innflytelse.

Nå har vi møtt statsministeren.

Muligheter og innflytelse

Innflytelse får vi gjennom å påvirke sentrale beslutningstakere.

Et slikt eksempel er regjeringen. I slutten av november inviterte

regjeringen v/statsministeren bedrifter og organisasjoner til et

møte. Finansforbundet var en av deltakerne. Hensikten med

møtet var å lytte til hvordan ulike bransjer er påvirket av den

internasjonale finansuroen og hvordan de vurderer fremtidsutsiktene.

Statsministeren åpnet møtet med å si at usikkerheten er stor.

Det kan gå bedre enn vi håper og det kan gå verre enn vi tror.

I disse få ordene ligger det mye. Bedriftene var opptatt av at

ulike virkemidler må stilles til disposisjon for å kunne avhjelpe

en vanskelig situasjon. Spesielt ble kompetanseutvikling og

permitteringsinstituttet nevnt. Bankenes rolle ble også trukket

frem som viktig i samfunnsmaskinen. Jeg pekte på hvor vesentlig

det er at finansnæringen nå får gjøre vår jobb. Videre understreket

jeg at det er kanskje ikke akkurat nå at iveren etter å

regulere vår næring skal være størst.

Jeg opplevde at alle de tre partilederne som var til stede var

lydhøre for de innspill som kom. Jeg opplevde også en vilje til å

bruke de virkemidlene som er tilgjengelig dersom det blir

nødvendig. Statsministeren understreket imidlertid at dette ikke

måtte være en ”sovepute”. Den korte avstanden mellom bedrift ene

og myndighetene ble trukket frem som en fordel i Norge

sammenlignet med andre europeiske land.

Det gir et godt signal at vi har en regjering som vil og kan ta i

bruk virkemidler dersom det blir nødvendig. Situasjonen

Forbundslederen

Forbundslederen

fremover har vært beskrevet på mange måter: Skyer i horisonten,

stille før stormen osv. Jeg tror det kan bli tøffere tider, men vi

har også gode muligheter for å ”stå han av” – som de sier i

Nord­Norge.

Innflytelse får vi også gjennom det nære samarbeidet våre

tillitsvalgte har med ledelsen i den enkelte bedrift. Når våre

tillitsvalgte deltar i prosjekter, utvalgsarbeid og grupper sikrer

de at medlemmene av Finansforbundet får innflytelse på det

som skjer i bedriften. Det er viktig at du som medlem er klar

over dette. Kom med dine innspill i dialog med de tillitsvalgte.

Benytt anledningen til å la dine meninger komme frem i alle

kanaler, enten det er i sosiale medier, gjennom skriftlige

henvendelser eller på medlemsmøter. På den måten kan de

tillitsvalgte i alle sammenhenger gjøre en best mulig jobb for

deg i møte med ledelsen i din bedrift. Det er ganske ugreit for

en tillitsvalgt å ”snakke på vegne av medlemmene” – for deretter

å oppdage at det er ingen der ute.

La oss alle – både du som medlem, de lokale tillitsvalgte og vi

som er representanter sentralt ­ stå sammen og vise omverdenen

at vi er et sterkt forbund!

Vi nærmer oss en høytid hvor det å være sammen med familie og

venner bør ha høy prioritet. Nyt dagene, kos dere med god mat

og drikke og vær klar til nye utfordringer i 2012.

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i

bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og

Union Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for

ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape

Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Forbundslederen

Forbundets strategiske

hovedsatsingsområder:

• Næringspolitikk

• Arbeidsrett

• Lønn

• Karriere

www.finansforbundet.no

Finansfokus 8-2011 43


utsyn

utsynutsyn

utsyn

utsyn

utsyn

Tekst: kjetil staalesen Foto: shutterstock

Slutt på occupy Wall street?

Occupy Wall Street går inn i en ny fase i det Finansfokus

går i trykken. New Yorks ordfører, Michael

Bloomberg, besluttet å rydde unna demonstrantene

som i to måneder har fått lov til å bo i teltleir på Wall

Street i protest mot arbeidsledighet og det de mener

er systematiske feil i økonomien. Bloombergs beslutning

om å fjerne demonstrantene ved hjelp av politistyrker,

var de utilfredsstillende sanitære forholdene i leiren

samt rapporter om at en ung kvinne skal ha blitt

overfalt i leiren der demonstrantene holdt til. Bloomberg

som har vært en forkjemper for den grunnlovsfestede

retten til talefrihet, holdt da en tale selv, der

han snakket om viktigheten ”the need to balance free

speech with public safety.” I skrivende øyeblikk

arrangeres det møter der demonstrantene diskuterer

sine muligheter.

http://www.nytimes.com/2011/11/16/nyregion/

ousted­wall­street­protesters­face­an­uncertainfuture.html?_r=1&hp

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

utsyn

utsyn

dobbeltarbeidende demonstranter

En vanlig reaksjon på Occupy Wall street­bevegelsen har vært å avfeie dem som hippier og

oppfordre dem om ”Klippe seg og få seg en jobb”. En overraskende undersøkelse gjort av Wall

Street Journal viser derimot at de aller fleste av demonstrantene har jobb, og at mange bruker

fritiden til å demonstrere. Mens gjennomsnittet i USA ligger på 9,1 prosent arbeidsledighet er

15 prosent av demonstrantene uten jobb. Denne bloggen gjør dessuten et poeng av at Tea

party­bevegelsen til sammenligning består av 44 prosent arbeidsledige. http://www.washingtonsblog.com/2011/11/most­occupy­protesters­have­jobs.html

44

hellas vakler videre

Statsminister George A. Papandreou

ble tvunget til å gå av tidligere i

neden etter at han sjokkerte

verden, og særlig EU, med å varsle

folkeavstemming om EUs

redningspakke. Den nye statsministeren

i Hellas heter Lucas

Papademos og er utdannet

økonom. Det gjenstår å se om han

er rett mann til å få Hellas ut av det

stadig flere ser på som en uoverkommelig

stor gjelds belastning.

NY Times har en oversikt over

Hellas vei inn i krisen her: http://

topics.nytimes.com/top/news/

international/countriesandterritories/greece/index.html

utsyn

er italia elefanten i rommet?

Folk strømmet ut i gatene i

gledesopptog da Silvio Berlusconi

ble den andre statsministeren i EU

som måtte gå av denne måneden.

Berlusconi som har blitt gjenvalgt

to ganger siden han første gang tok

makten i 1994, måtte gå som følge

av voldsom misnøye og et vell av

anklager om korrupsjon og

økonomisk vanstyre. Mannen som

overtar er Mario ”Super Mario”

Monti. Han er økonom og tidligere

EU­kommisær, og er dermed et

valg som har funnet behag i

EU­kretser. Dette er ikke minst

viktig fordi det blir stadig mer

synlig at Italias utenlandsgjeld

stiller Hellas’ gjeld fullstendig i

skyggen. Frykten for at Italia skal

misligholde sine forpliktelser driver

rentene opp på lite bærekraftige

nivåer. Talen i EU synes nå å være

”Hella kan vi redde, men vil ikke,

Italia vil vi redde, men kan ikke”.

Super Mario skal nå presentere en

plan for Italia til selv å bidra til en

løsning, Fortsettelse følger…

http://www.bbc.co.uk/news/

world­europe­15751737

Finansfokus 8-2011


innblikk

innblikk

Tekst: bjørg buvik Foto: shutterstock

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

På besøk hos konsern ledelsen

Gjensidiges konsernsjef Helge Leiro Baastad (bildet) har invitert forbundsleder

Jorunn Berland for å orientere bedriftens konsernledelse om funnene

i YS’ Arbeidslivsbarometer. (Foto: Morten Brakestad)

dommen ankes

Med Finansforbundets hjelp fikk en

ansatt i Finansnæringens Hovedorganisasjon

(FNO) medhold i Oslo

tingrett om å få jobben tilbake, etter

at arbeidsgiver hadde sagt ham opp

med påstand om ulovlig fravær og

tillitsbrudd. Nå har FNO anket

avgjørelsen til Borgarting

lagmannsrett. Det er ventet at saken

kommer opp våren 2012, sier

Finansforbundets advokatfull mektig

Jan Roald Heiberg og Vigdis Opsal.

(Foto: Dag Ivarsøy).

møte med den islandske presidenten

Forbundsleder Jorunn Berland er president i Nordic Financial Unions

(NFU). Styret i NFU møtte den islandske presidenten, Ólafur Ragnar

Grimsson, da de holdt sitt møte på Reykjavik i slutten av november. På

agendaen sto blant annet Islands plan for implementering av Financial

Activity Tax (FAT).

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

alle kan stå alene

de smarte går sammen

Vi minner om vervekampanjen som går ut året.

Alle får dobbel vervegave for hvert tredje medlem

de verver. Derfor kan du tjene 2 000 på 1 – 2 – 3.

Ett nytt medlem + ett nytt medlem + ett nytt

medlem = 500 + 500 + 500x2 = 2000.

Du kan velge mellom gavekort fra G­Sport, Jernia,

Expert, Notabene, Clas Ohlson eller Princess ­

eller spare poeng til å leie hytte i Homborsund til

sommeren.

fra juss til politikk

Forbundsleder Jorunn Berland kom med en

hen stilling under YS­konferansen i høst til statsråd

Rigmor Aasrud i FAD.

– Vi vant ikke frem i retten for ett av våre medlemmer

som ønsket å stå i jobb frem til 70 år. Nå har vi skiftet

spor fra jussen til et politisk spor og tatt kontakt med

statsministeren. Han har overlatt saken til Arbeidsdepartementet.

Nå håper jeg at regjeringen heier på oss

og endrer loven slik at alle som ønsker å arbeide lenger

får anledning til det.

Rigmor Aasrud var knapp i sitt svar: – Jeg har notert

meg ditt innlegg, og jeg skal kontakte Hanne Bjurstrøm

i arbeidsdepartementet og referere hva du sier.

Jorunn Berland sier i etterkant at svaret ikke var mer enn

forventet. – Men vær trygg på at vi skal følge opp, lover hun.

Statsråd Rigmor Aasrud møtte forbundsleder Jorunn

Berland på YS­konferansen i høst.

Finansfokus 8-2011 45


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: kjersti aronsen Foto: shutterstock

• Gjensidige forsikringer

• Gjensidige banktjenester

• YS Medlemskort

• Choice hotellavtale

• ESSo drivstoffavtale

46

• AviS Bilutleie

• Hytter i Homborsund

• Karrieresjekker

• Karriere-chat

• Coaching

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler.

medlemsfordeler

Tjen reisebonus på ”alt” du kjøper!

Finansforbundets medlemmer får

nå tilbud om et særdeles gunstig

kort for de reiselystne. Nå kan du

opptjene EuroBonuspoeng* på det

meste av det du kjøper. Da kan du

raskere dra på drømmereisen.

Det nye medlemstilbudet er en god

nyhet til alle som er glad i å reise.

Kortet gir rabatter over hele verden

på alt fra shopping til leiebil. I tillegg

får du 10 Eurobonuspoeng for hver

gang du belaster kortet med kr 100,­.

”Betal drivstoff,

mat og den nye

sofaen med

American Express

Classic Card og du

er på vei til Paris

før du aner…”

Hvis du betaler reisen din med det nye

kortet, har du samtidig en god reiseforsikring

samt 45 dagers betal ings­

utsettelse.

Det nye kortet er et resultat av en

avtale mellom Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS) og DNB. Kortet

er et SAS Eurobonus Classic American

Express Card.

Medlemsfordeler

• Ingen medlemsavgift det første

året, deretter kr 90,­ per år

• 1 000 EuroBonus Ekstrapoeng

ved kontoopprettelse

• 10 EuroBonuspoeng per kr

100,­ du belaster kortet

• Reiseforsikring og kjøpsforsikring

(prisbeskyttelse)

• Eksklusive medlemstilbud

Kampanjetilbud

Hvis du finner det interessant å

samle reisebonus på det du kjøper,

går du inn på webadressen under

for å bestille kortet.

Alle som søker innen 31.01.2012 er

automatisk med i trekningen av

50 000 Eurobonus Ekstrapoeng.

BESTILLE KORT: http://www.

americanexpress.no/ysclassic

*Innenlands flyreiser gir ikke

EuroBonus­poeng på grunn av

reguleringer i norsk lov.

• Lederkurs

• Kurs og arrangementer

• Juridisk bistand

• Medlemsmagasinet Finansfokus

• Gudbrandsdal Energi strømavtale

Finansfokus 8-2011


aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

AktivitetskAlender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

Tekst: Elin mellem Foto: privat

Dette skjer i desember

Finansforbundet avd. Buskerud:

5. desember: Medlemmene

inviteres på konsert med Oslo

Gospel Choir i Drammens Teater

Finansforbundet avd. Hordaland:

7. desember: Julefinanscafé –

Scandic Bergen City Hotel

Finansforbundet avd. Nordland:

6. desember: Førjulstreff på

Napoli Restaurant i Sandnessjøen

Finansforbundet avd. Oslo

Akershus:

1. desember: Frokostmøte for

verneombud: Varsling

10. desember: Juletur til Løiten

Lys og Brænderi

Finansforbundet avd. Rogaland:

1. og 3.desember: Medlemmene

inviteres til Rogaland Teater sitt

spennende og dristige teaterkonsept

BANK som spilles i bygget

til Norges Bank på Domkirkeplassen

aktivitetskalender

aktivitetskalender

Finansforbundet avd. Vestfold:

2. desember: Medlemskveld med

julebuffé, nytt fra Finansforbundet

og ikke minst show med Norges

fremste og heteste komiker

Dagfinn Lyngbø og venner på

Quality Hotel Tønsberg

Finansforbundet avd. Østfold:

25. januar: Medlemsmøte med

tema ”Juss for alle” med advokat

Ole Jan Halvorsen i Fredrikstad

Handelsstand Forening

Påsken i Homborsund?

Vil du nyte påsken på en av Finansforbundets hytter

i skjærgården i Homborsund?

For påsken 2012 er leieperioden fra 30. mars til 9.april.

Prisen er kr 3 000,- for alle 10 dagene. Søknadsfristen er 31. januar.

Du søker på www.finansforbundet.no

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider.

www.finansforbundet.no

Finansfokus 8-2011 47


gjensidigebank.no

norges beste

høyrentekonto

Få mer ut av

sparepengene dine!

Oppretter du høyrentekonto hos

oss nå, får du sparerente på 3,65%* ) .

Ring oss gjerne på 03100

hvis du lurer på noe eller

se gjensidige.no/ys.

returadresse:

Finansforbundet, Boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

*) Rentebetingelser pr. 15.11.2011.

Renten gis på hele beløpet ved innskudd over 100 000

kroner og kontoen har fire gebyrfrie uttak per år.

A20834-195x220/11.11/Foto: Sverre Chr. Jarild

More magazines by this user
Similar magazines