Cand.du.huske Sosial mobilitet - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

LEKTORUTDANNINGEN Nasjonal lektorkonferanse Hva slags kompetanse og kunnskap bør en utdannet lektor ha? Dette spørsmålet ble belyst under den nasjonale lektorkonferansen som i år ble arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i september. Tekst og foto | Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag Nye rammeplaner for lektorutdanningene er ute på høring. Bakteppet er evalueringer og forskningsrapporter som påpeker svakheter ved de nåværende lektorutdanningene, og endringene som er gjennomført i overgangen fra allmennlærer- til grunnskolelærerutdanningene. Lektorutdanningene vil i framtida oppleve en sterkere politisk styring inn i felles former, og årets lektorkonferanse handlet mye om hvordan framtidas lektorutdanninger bør utformes for å møte samfunnets forventninger. Store forventninger til lektoren Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, deltok i et bredt sammensatt panel som ble utfordret på å besvare hva en (ut)dannet lektor er. Paulsen la i sitt innlegg vekt på at en lektor må ha god faglig kompetanse, kunne utøve myndig klasseledelse, og vise empati og interesse for at hver enkelt elev skal lære. Hun advarte mot en utvannet lektorutdanning hvor en putter for mange elementer inn i det femårige studieløpet. Paulsen påpekte også betydningen av å rekruttere gode studenter til utdanningene. Inga Bostad, prorektor ved UiO, la i sitt innlegg vekt på lektorenes akademiske dannelse, hvor kunnskap settes i sammenheng. – Faglig trygghet tillater flere linser og perspektiver. Lektorene kan gi elevene et klasserom hvor det er høyt under taket, og hvor motsetninger gis spillerom. Klasserommet kan være et undersøkende fellesskap, der læreren ikke skal kunne vite alle svarene, men hvor elevene må kunne tenke selvstendig, skille relevant fra irrele- 6 Lektorbladet 05/2012 Christina Pedersen (til venstre), lektor ved Lambertseter videregående skole, og Ingunn Loftheim Dahle, lektor ved Lillestrøm videregående skole, bidro med sine perspektiver på lektorutdanningen. vant og øves opp i logisk tenkning, sa Bostad. Forskningserfaringen som lektorstudentene tilegner seg i løpet av studietida ble framholdt som en vesentlig suksessfaktor av flere av innlederne. Mange advarte også mot å utvikle integrerte lektorutdanninger som en “light”-versjon av en mastergrad, og understreket at det er viktig å beholde den faglige tyngden i graden. I spenningsfeltet mellom vitenskaps- og skolefag Sammenhengen mellom akademisk teori og skolehverdagens praksis er ett av flere spenningspunkter i lektorutdanningene. Opprettelsen av universitetsskoler er et grep universitet har tatt for å bedre samarbeidet med praksisfeltet. Jessheim videregående skole er en av de 13 universitetsskolene i Oslo og Akershus som UiO samarbeider tett med. I sitt innlegg svarte rektor John Arve Eide på hvilke forventninger han som arbeidsgiver har til nyutdannede lektorer. – Vi trenger lektorer som kan dykke ned i fag, men samtidig se elevens læring i bredden. De må kunne få elevene til å utvikle gode læringsprosesser. Lektorene må kunne skaffe seg oversikt over komplekse systemer og strukturer, og kunne samarbeide godt med kollegaene. Det vi ikke
trenger, er utrygge, usikre lektorer som saksbehandler sin undervisning. Det tror jeg er en oppskrift på frafall av elever og forfall i skolen, sa Eide. En vellykket integrering? Et sentralt spørsmål på konferansen var hvor integrert den integrerte lektorutdanningen egentlig er. Hvor godt lykkes lektorutdanningene i å integrere fag og formidling, teori og praksis? Det ble stilt spørsmål om ikke integrerings- og tolkejobben i realiteten ofte overlates til den enkelte student. De nyutdannede lektorene Ingunn Loftheim Dahle og Christina Pedersen bidro med sine perspektiver på hvor godt egnet de opplevde at egen utdanning var i møtet med skolehverdagen. De mener at emnegruppene i studiet befinner seg for langt fra undervisningsfagene, slik disse undervises i dagens norske skole. – Vitenskapsfag og undervisningsfag er, og skal være, to forskjellige ting, men emnefaget bør kunne dekke basisen i undervisningsfaget. Vi ønsker at teorien gjøres mer skolerelevant, og savnet mer skoleforberedende casejobbing underveis i studiet, sier Pedersen og Dahle Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til forskrifter om nye rammeplaner for: • faglærerutdanningene • yrkesfaglærerutdanningen • praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag • praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8 – 13 • lektorutdanning for trinn 8 – 13 Faglig, men ikke godt nok praktisk, forberedt Praksis-sjokket er et utbredt begrep som brukes til å beskrive nyutdannedes møte med skolehverdagen. For Pedersen og Dahle innebar det at de syntes de manglet kunnskap om hvordan de best kunne forholde seg til konkrete og praktiske utfordringer. – Vi opplevde at de praktiske utfordringene lett kunne virke overveldende det første året. Ferske lektorer får ofte kontaktlæreransvar, uten å vite godt nok hvordan de skal fylle den rollen. Hvordan skulle vi skrive halvårsrapporter, individuelle opplæringsplaner, hvordan bli kjent med bruken av ulikt teknisk utstyr, og hvordan manøvrere i et trangt klasserom med 32 elever hvor det er fysisk umulig å gå bakerst i klasserommet og følge opp elevene der? Studiet forberedte oss ikke godt nok på slike problemstillinger, forteller Pedersen og Dahle. Møtet med skolehverdagen beskriver de nyutdannede lektorene som krevende, men morsomt. Det faglige engasjementet i møtet med elevene er en vesentlig mo- Nye rammeplaner ute på høring LEKTORUTDANNINGEN tivasjonsfaktor når arbeidshverdagen er hektisk og presset på tid. Ønsker veiledning Pedersen og Dahle tror det er mulig å sikre en mykere overgang mellom studielivet og arbeidslivet i skolen. De foreslår at skolene tilrettelegger bedre for nytilsatte, slik at en for eksempel tar hensyn til fagkombinasjonene og bygger opp undervisningserfaring i ett eller få fag ad gangen. De ønsker også at skoleledere vurderer om kun mer erfarne lærere skal tillegges kontaktlæreransvaret. De ser for seg en modell hvor nytilsatte får redusert undervisningstid de første årene, hvor en tilsettes i en 100 prosent stilling med 80 prosent undervisning, og resten av tiden brukes til veiledning. – Dette vil lønne seg i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og arbeidsgiver og arbeidstaker unngår sykemeldinger og i verste fall at nyutdannede lektorer bytter yrke. Vi vet at Kunnskapsdepartementet er svært opptatt av reservestyrken av lærere og hvordan de kan få lærerutdannede til å komme tilbake til skolen. Start med å tilrettelegge for ferske lek-torer slik at vi kan få den oversikten og det overskuddet vi trenger, oppfordrer Pedersen. Forslagene til nye rammeplaner er utviklet av tre ulike rammeplanutvalg, som også har utarbeidet nasjonale retningslinjer. Et mål har vært å sikre samsvar mellom rammeplanene og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. På denne måten blir det tydelig hvilke krav lærerutdanningene skal oppfylle og hvilken kompetanse kandidatene tar med seg inn i skolen. Det tas sikte på å gjøre de nye rammeplanene gjeldende fra høsten 2013. Høringsfristen er satt til 30. november. Norsk Lektorlags høringsuttalelse vil bli omtalt i en senere utgivelse av Lektorbladet. Lektorbladet 05/2012 7
Page 1 and 2: Tidsskrift for fag, kultur og utdan
Page 3 and 4: 10 Cand.du.huske Lektorbladet Magas
Page 5: Norsk Lektorlag har ennå ikke form
Page 9 and 10: har. Fagmiljøene forteller oss at
Page 11 and 12: knapper. For forelesningene startet
Page 13 and 14: oppover. Og reproduksjonen i toppen
Page 15 and 16: og sjølv om kvinnelege studentar i
Page 17 and 18: kontaktnett som gjer at fleire vil
Page 19 and 20: - Det er viktig å presisere at det
Page 21 and 22: omfattende perioden av kulturhistor
Page 23 and 24: Reis med instrumentet En ny avtale
Page 25 and 26: seg påvise at et mer konkurransepr
Page 27 and 28: Mange fornøyde lesere Høstens les
Page 29 and 30: Å tenke, kvikt og langsomt BOKSIDE
Page 31 and 32: turhistorie fra norrøn litteratur
Page 33 and 34: Matematikkunnskap er ikke tilstrekk
Page 35 and 36: ARBEIDSTIDSAVTALEN FOR UNDERVISNING
Page 37 and 38: Fagutvalg for rettslære NORSK LEKT
Page 39 and 40: Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 O

Cand.du.huske Sosial mobilitet - Norsk Lektorlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?