Byggfagbladet 2 2008 - Tømrer og Byggfagforeningen

NR.02.2008
BYGGFAGBLADET 1/2007
BYGGFAGBLADET
Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører
LAGÅND
PIONEREN
Johan Østberg
FAGFORENING
FILIPPINENE
1. MAI FEIRING
www.byggfag.org
ARBEIDERE I ALLE LAND:
BLI DER DERE ER?
1

BYGGFAGBLADET 2/2008
BYGGFAGBLADET
REDAKTØR: Egil Mongstad
ADRESSE: Grønland 12, 0188 Oslo
TELEFON: 22 99 28 70
TELEFAKS: 22 99 28 71
E-POST: post@byggfag.org
WEB-ADR.: www.byggfag.org
ÅPNINGSTIDER
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30
15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredag kl. 8.00 - 13.30
REDAKSJONSKOMITÉ
Egil Mongstad (ansv. red.)
Ken Gordon Solfjeld
Pål Austad Solfjeld
Per E. Aurland
Svein-Dagfinn Vestheim
Bjørn Larsen
Mikal Olechnowicz
Thomas Rustestuen
GRAFISK PRODUKSJON
Gjerholm Design AS
FORSIDEFOTO
Rolfsbukta
FORSIDEFOTO TATT AV:
Michal Olechnowicz
ISSN 1890-3452
basord
Sammen er vi sterkere!
STYRET
Leder: Ken Gordon Solfjeld
Sekretær: Jan Åke Persson
Styremedlem: Jarand Andresen
Styremedlem: Pål-Richard Larsen
Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim
Styremedlem: Bård Sogge
Styremedlem: Bjørn Larsen
Styremedlem: Pawel Motyka
Ungdomsleder.: Thomas Rustestuen
1. vararepr.: Mikal Olechnowicz
2. vararepr.: Leif Ivar Johansen
3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld
4. vararepr.: Egil Mongstad
2
Leder
NY LEDER OG NYTT STYRE
Som medlem i fagforeningen siden 1974, og styremedlem fra 1989, føler undertegnede seg
nå klar for å ta ett skritt videre. Årsmøtet viste meg den tilliten å velge meg til ny leder, og
jeg vil gjøre mitt beste for å vise meg tilliten verdig!
Jeg vil samtidig få presisere at en av grunnene for å stille var blant annet sammensetningen
av det styret jeg skal jobbe sammen med. Det å få samarbeide med et styre som består av
tillitsvalgte fra både forskjellige bedrifter og fag har vært veldig lærerikt, og jeg håper og tror
at dette vil fortsette!
Bakgrunnen min i tillegg til overstående, er læretid i Fagbygg (Peab) og siden 30 år som bas/
tillitsvalgt i Ragnar Evensen (AF Skandinavia AS). Det har vært både positivt, lærerikt og
inspirerende å ha vært både bas og ikke minst tillitsvalgt for den håndverksgjengen i alle
disse åra. Tusen takk !
Som nyvalgt leder etter Egil har jeg sjølsagt flere ganger fått spørsmålet: ”Hvordan blir det å
hoppe etter Wirkola?” Ikke så rart,- Egil har gjort en kjempeinnsats i de 20 åra han har vært leder.
Han har samarbeidet godt med de forskjellige styrer han har hatt med seg, og jeg vil spesielt
framheve den evnen han har til å lytte, både til ”vanlige” medlemmer og til styremedlemmene.
Jeg har hatt anledning til å være med som styremedlem sjøl, og forhåpentligvis har jeg plukka
opp en del! Og for å holde meg til hopp-språket så synes jeg Egil har hatt mye Bokløv over
seg også. og da tenker jeg på evnen til nytenkning. Dette vil jeg prøve å ta med meg videre
som leder, så blir det kanskje enda lengre svev.
Nytt styre og leder har ellers vedtatt å satse på blant annet, å få bedriftene til å prioritere
flere egne ansatte og mindre innleie/bortsetting. Får å få til dette må det etableres et bredere
samarbeid mellom klubber/tillitsvalgte og forening/målekontor. Samtidig kommer foreningen
til å måtte stille større krav til klubbene og de tillitsvalgte i forhold til overnevnte.
Utover dette er mine forventinger at foreningen på enda bredere basis klarer i tillegg til styret,
å engasjere dere.
God sommer!
Hilsen Ken Gordon, leder
Mangel på ytringsfrihet
i byggebransjen = Mafia
I den siste tiden har det versert en debatt om ytringsfrihet, igangsatt av forfatter Dag Solstad;
“Ytringsfrihet er kanskje ikke så viktig, - i hvert fall ikke i fredstid (?)”. I denne påstanden ligger
kanskje frykt for at USA og Europa skal pådytte udemokratiske land for mye ytringsfrihet.
Skrekk og gru. Skulle gjerne visst hva dissidentene i disse landene sier om Dag Solstads arrogante
likegyldighet. Eller hva sier de som har flyktet fra land med dødsstraff for ytringsfrihet,
hit til Norge, om slik lettsindighet fra vår mest kjente nålevende forfatter?
Vi sender noen vennlige tanker til de polske bygningsarbeiderne som brukte sin ytringsfrihet
til å punktere Harald Langemyhrs dumpingregime, og hilser Oslo Kommune velkommen etter,
når de nå går ut og oppfordrer, på flere språk, om varsling mot egen arbeidsgiver.
Å sage over den grein man sitter på er dumt,
Å sage over den andre sitter på er kriminelt.
(Gammel tømrer-ytring)
Egil Mongstad, redaktør

FLUEN
Andre Bjerke
Bård Sogge
Diktet sier noe om hvor liten
man er i det store samfunnet og
samtidlig at man ikke trenger å
være stor for å nå over mye!
Jeg utfordrer Peder Aspelin
i Veidekke til neste dikt.
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.
Med mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,
og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!
Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.
Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.
Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!
BYGGFAGBLADET 2/2008
3

FAGFORENINGSKAMERATER
Ikke nøl med å organisere dere!
4
Kapittel 15
Jeg leste artikkel i Byggfagbladet om polske arbeidere som nøler med å bli
medlem i Tømrer og Byggfagforeningen (forrige nummer.) Byggeleder i Alliero,
Maciec, mente han hadde dårlige erfaringer i Tyskland.
Jeg er tysk. Jeg vet ikke om Maciec var organisert
i Tyskland, men det er helt sikkert at den tyske
tariffavtalen ikke var årsaken til at det ikke
lengere var behov for utenlandske arbeidskraft.
Tidligere var det ikke behov for tyske bygningsarbeidere
eller håndverkere, fordi polske svartarbeidere
var villig til å jobbe for 1/4 av vanlig
tysk lønn, og krevde ingenting av f.eks. HMS
eller ordentlige boligforhold o.s.v.
Den tyske regjeringen gjorde ikke noe, på grunn
av EU-bestemmelser. Tvert om - det ble avslørt
masse svartarbeid/sosial dumping på regjeringens
byggeplasser, ikke bare polske.
Byggebransjen var den såkalte “konjunkturmotor”
i Tyskland, etter krigen og etter murens fall. Dette
ble utnyttet av alle slags folk, fra regjering, spekulanter
og utlendinger som var uten jobb i
hjemlandet sitt.
Og så kommer det som har måttet komme, økonomisk
tilbakegang. Hele økonomien var i fritt fall.
Byggebransjen først, og så alt det som er mer
eller mindre avhengig av byggebransjen.
Av 1,5 millioner tyske byggningsarbeidere i begynnelsen
av 90 årene, var i 2004 1 mill. uten jobb.
Hva tror Maciec? Hvor mye utenlandsk arbeidskraft
behøver en stat som selv har offisielt 4,6
millioner arbeidsledige? Det var 10,8% av arbeidsstyrken
for hele Tyskland.
Mellom 20 og 30% i Øst-Tyskland som er
nærmeste nabo til Polen. Uoffisielt var tallene
9 millioner inkludert alle andre som ikke fikk
arbeidsledighetstrygd (untatt pensjonister).
Når en bil er totalskadd, trenger den ikke lenger
en sjåfør, ikke engang en uten lønn.
Og idag, slår den tyske regjering seg sjøl på brystet
fordi arbeidsledigtallet gikk tilbake.
Ha ha ha...
Ingen kunst det hele.
Etter 12 måneders arbeidsledighet er du ikke
lengre arbeidsledig, nei da er du sosialklient og
faller ut av statistiken.
Forøvrig, hvis Fellesforbundet vil gi hjelp, eller
støtte til svartarbeidere da kan medlemskapet
mitt bli kortvarig.
Med venlig hilsen
Klaus Vogler
TEKST: Klaus Vogler

BAS forum
Stig Pettersen
LAGÅND
Det tømrerlaget som for tiden ligger på lønnstoppen i Skanska Region Oslo,
har på flere prosjekter den senere tid nærmest doblet timelønnen sin
sammenlignet med gjennomsnittet hos entreprenøren. Slikt blir det snakkiser
av blant drøyt 200 misunnelige kolleger. Ifølge basen for laget, Stig Pettersen,
er oppskriften enkel, følg FOB'en slavisk og vær nøye med å få med alle
detaljer. Det er ingen tvil om at det ligger mange års erfaring og trening bak
suksessen til Stig og gutta.
BYGGFAGBLADET 2/2008
Lavt timeforbruk med få mann er en forutsetning.
De ligger stort sett mellom 4 og 6 karer i laget
og de har på det meste vært oppe i 10-12 mann.
Dette fører til lav kostnad, noe som også kommer
prosjektene til gode. Gutta er svært opptatt av å
tilrettelegge for eget arbeid og de påser at rette
mengder kommer på rett plass. Det vil si at de
ser på mengden som er blitt regnet ut på kontoret
og følger opp at dette faktisk stemmer.
Stig sier at plassering av materialer er essensielt.
Med dette mener han at disse må plasseres på
rett plass første gang og ikke trenger å flyttes
ved senere anledning. Det etableres kappstasjon
for prekutt av materiell, gjerne i form av en velorganisert
sagkontainer nede på tomta.
- Det handler ikke om å løpe fort, men å planlegge
og tilrettelegge for jobben, sier Stig Pettersen.
Ovenfor ledelsen sørger de for å hele tiden få
den tilretteleggingen som overenskomsten sier.
De er nøye med å få med seg alle detaljer på
tegningen, for å få betalt for det man faktisk står
ute på bygget og gjør. Hver enkelt mann passer
på å gjøre jobben enklest mulig for hverandre.
For eksempel ved produksjon av gipsvegger sørger
gutta på "enklinga" for å ta med så mye som
mulig. Dette for å gjøre "dobblingsjobben" mindre
og dermed tidsbesparende for de som kommer etter.
Ifølge siste produktivitetsmåling var laget oppe
i ca. 83%. Det er ikke mange lag som kan skryte
av en slik brøk! Her skal det produseres masser,
alle må jobbe for hverandre for å lykkes med
det. Dette er en lagidrett der alle på laget er like
viktige og alle skal føle tilhørighet.
TEKST OG FOTO: Bård Sogge
5

INTERVJU
PIONEREN
JOHAN ØSTBERG
I forrige nummer av Byggfagbladet
fortalte vi at vår faste spaltist på
side 14, Johan Østberg, hadde bedt
om avløsning. Redaksjonen vet fortsatt
ikke hvem som skal fylle tomrommet
etter Johan, men vi bringer
her et intervju av en mann som har
vært toneangivende for Tømrer og
Byggfagforeningen i store deler av
etterkrigstiden. Vi håper å kunne gi
noen små glimt av et langt liv for
faget og for fagbevegelsen
6
TEKST/FOTO: Egil Mongstad
Har du alltid vært ivrig fagforeningsmann,
Johan?
Far tok meg med til fagforeningen og skrev meg
inn, etter en dag i læra. Siden har jeg vært medlem.
Det har liksom ikke vært noe tvil. Men det var en
periode jeg ikke deltok i foreningens møter, og
det var fra 1948 og fram til 1956. Jeg ble så lei
av den politiske krangelen mellom DNA og NKP,
med mobilisering på begge sider, uten vilje til å
prøve å kommer fram til enighet.
Men arbeidet ditt i fagforeningen vår
begynte i 1967?
Ja, da ble jeg ansatt som oppmåler, en jobb som
har engasjert meg i store deler av mitt yrkesliv.
Akkordarbeid og kunnskap om akkord var en
helt grunnleggende del av fagforeningsarbeidet.
Miljøet på fagforenings- og målekontoret
har vel ikke alltid vært like enkelt?
Nei. I etterkrigstiden utviklet det seg en kultur
med mye alkoholbruk blant bygningsarbeidere.
Dette spredte seg og til fagforeningens kontorer.
Det var vanlig at medlemmer hadde med brennevin
og skulle ta en dram med de tillitsvalgte.
Baser hadde med ei flaske til oppmålerne, og
håpet vel å få bedre service av det.
Rundt 1966 tok denne kulturen slike former,
blant annet med slagsmål og regelrett fyll, så
styret måtte rydde opp. Formannen, en agitator
og en oppmåler fikk oppsigelse og en ny kultur
ble satt i foreningen. Jeg var en del av den nye
kulturen som sa klart nei til medlemmer som
kom med “ei flaske” og i løpet av noen år var
denne kulturen slutt.
Og i 1974 ble du valgt til formann...
Ja, Egil Bråten, som hadde vært formann siden
1967, skulle gi seg og han foreslo meg som
etterfølger. Jeg husker at han sa at han syntes litt
synd på meg som skulle slåss med disse m.lerne,
som da var begynt å gjøre seg gjeldende i
fagforningene. Han fikk jo rett.
Var det en vanskelig kamp?
Ja, selv om det i ettertid virker litt bortkastet alt

sammen. Noen av disse radikalerne kom på kontoret
og nesten dytta meg unna kontorstolen
min. Det kom folk på kveldstid og skulle “overta”
deler av administrasjonsarbeidet. De skulle
jobbe dugnad og begynte å ringe rundt til medlemmene.
Heldigvis varte det ikke lenge.
“Dugnads-arbeidet” var bare et blaff, - de
hadde jo lite kunnskap om organisasjon.
Men fagforeningsstriden mot m-l-erne
var vel ikke over med dette?
Neida, men utover 80-tallet foregikk kampene
på medlemsmøter, i form av politisk kamp. Noe
av det må vel i etter tid oppfattes som positivt,
f. eks. asbestkampen, - du vet vi måtte jo skjerpe
oss alle sammen i denne tida. Men all denne
stemplinga og mistenkeliggjøringa var vanskelig
for meg og for mange andre. Kampen om holdningene
til Sovjetunionen førte til utmelding av
Vennskapssambandet Norge-Sovjetunionen. I
denne saken var m-l-erne og deler av arbeiderpartiet
enige, deriblant jeg.
Så opposisjonen holdt seg
i livet utover 80-tallet?
Ja frem til du ble valgt til leder i 1988. Vi hadde
jo en stor frykt for at det skulle komme en fra
m-l inn i ledelsen, på kampvotering. Men, Egil,
du taklet det godt. Særlig etablerte du et godt
forhold til meg. Men det var jo helt ikke enkelt.
Jeg måtte jo ut for å måle, etter vedtak i styret,
etter mange år som forretningsfører.
Men så må vi snakke om skrivevirksomheten
din. Det er jo det som er hovedanledningen
til dette intervjuet, sjøl
om fagforeningshistorie er spennende
og du har nok av historier å fortelle.
Da jeg startet som formann i 1974 hadde jeg
som holdning at jeg skulle bidra til bredest
mulig opplysning om (Tømrer)faget og til med-
Johan Østberg (t.v.) deltok på dugnad på Fagerfjell i fjor.
lemmenes kunnskaper om lover og rettigheter.
Jeg var opptatt av at mange medlemmer hadde
rettigheter som gikk “hus forbi” på grunn av ren
uvitenhet. Jeg tenkte at vi kunne vinne nye seire
ved hjelp av kunnskap, - ikke rå makt. Også bygningsarbeidere
må kunne regler og litt matematikk,
- i hvert fall prosentregning.
Er tømrere mer opposisjonelle
enn enkelte andre faggrupper?
Ja, det synes nok å være en tradisjon at tømrernes
fagforening opponerer mot forbundet, slik tidligere
formann i Bygning sa i sin tale på 100-årsjubileet.
Vi hadde jo EEC (EU)-kampen, der vår
forening kom på kollisjonskurs med forbundet,
og det var ikke særlig populært den gangen heller.
Hvis jeg skal trekke en sammenligning så har jo
gamle “Stein og Jord” en sterkere tradisjon for
lojalitet mot forbundet. Også da tidligere Fagbygg
AS (eid 98% av Bygningsarbeiderforbundet) fikk
dispensasjon til å bryte overenskomsten protesterte
vi mot forbundet. Jeg tror det er en selvstendig
håndverkstradisjon som slår inn blant tømrere.
En gang har du sagt at møter kan fort bli
som en syklubb. Hva mener du med det?
Selv om vi er kamerater skal vi ha en møtekultur.
Er vi fire deltakere på et møte, skal vi be om
ordet. Det er hyggeligere og mer effektivt, og
kanskje får flere sagt noe.
Fagblad-tradisjonen har jo
en lang historie i vår forening.
Ja, det begynte med Tømmermannen på 60-tallet.
Så Tømrer’n. Jeg begynte min skrivevirksomhet
med å fortelle om hvorfor jeg ble organisert.
Våre medlemmer har jo i liten grad tradisjon for
å møte på møter, så vår måte å holde liv i foreningen
på var ved hjelp av informasjon og ved
kurs. I akkordarbeidet hadde mange baser en
hang til å holde informasjon for seg sjøl.
BYGGFAGBLADET 2/2008
Foreningen fikk derfor en viktig jobb med å spre
informasjon og kunnskap.
Men spalten din, “Pensjonistenes
lille hjørne”, hva har vært drivkraften
bak den?
Jeg ville fortelle om eksempler på hva jeg har
opplevd som tillitsvalgt. Så har det jo vært fristende
å fortelle noen historier fra gamle dager,
til beste for både de eldre og de unge. Og til sist
så har det vært viktig å gi Byggfagbladets lesere
noen glimt fra pensjonistenes hverdag.
Ja, jeg tror at du har hatt en stor leserskare
blant de eldre, og de kommer nok
til å savne dine historier. Men hva slags
råd vil du gi oss i redaksjonen, i det
videre arbeide med å utvikle bladet?
Jeg er for at bladet skal bli mer allsidig. Jeg savner
litt mer informasjon om situasjonen for kvinner
i tømrerfaget, - for eksempel. Mer informasjon
fra møter og hva annet som foreningen driver
med. Synliggjøre de daglige kamper og seire.
Kanskje flere intervjuer med lokale tillitsvalgte
og det arbeidet som de gjør i det daglige.
Ja, vi får håpe at Byggfagbladet får
kapasitet til å følge opp mange av forslagene
dine. Intervjuer og reportasjer
tar med tid enn å “skrive på kammerset”.
Ja, fra min tid husker jeg godt den konstant dårlige
samvittigheten over å ha for liten tid til medlemsaktivitet!
Og med dette takker vi en av foreningens
nyere pionerer av, som spaltist. Vi håper
du, som gammel sirkushest, kjenner lukta
av sagmugg, og dukker opp ved anledning.
Det er heller ikke umulig å få innlegg i
Byggfagbladet, hvis skrivekløen tar deg.
7

REPORTASJE
ARBEIDERE
I ALLE LAND:
NHO ønsker bruk og kast
Hos NHO, som altså også er oppatt av utviklingen,
har slike utviklingstrekk i bygningsbransjen ført
til mild panikk. De har våte drømmer om at
arbeidsinnvandringa skal kunne brukes som
brekkstang mot opparbeidede rettigheter, og til
å pulverisere de siste restene av “sosialisme” i
Norge; prinsippet om at slike rettigheter skal
være universelle. Derfor går de inn for «tidsbegrenset
tjenesteimport» uten sosiale forpliktelser
(se rapporten Yrkesdeltakelse, arbeidsinnvandring
og økonomisk velferd fra Prosjekt
fremtidens arbeidsliv 10.12.2007). Og derfor har
de i månedsvis trenert allmenngjøringsvedtak
på verksteds- og elektro-området. Her befinner
mange utenlandske arbeidere seg i hva Boye
Ullmann 26. mars helt riktig kaller en apartheidliknende
situasjon. Det som ikke kom med, var
at dette flere steder skjer med stilltiende aksept
fra norske tillitsvalgte.
At fremtredende tillitsvalgte, med tilhørsforhold
på venstresida, har gått god for at bedriften
“deres” benytter seg av hva Kjell Skjærvø, før
han sa opp sin stilling i Fellesforbundet, kalte
“sosial dumping av den mer motbydelige sorten,”
bør mane til en viss ettertanke.Alvorligere er det
imidlertid at det fremdeles finnes store overenskomstområder,
der fagbevegelsen selv markerer
motstand mot å allmenngjøre tariffavtalene. Det
bør mane til snarlig handling.
8
Overgangsreglene
Grunnen til dette burde være åpenbar: Neste
sommer fases overgangsordningene ut, og det
vil bli anledning til å lønne utenlandske arbeidere
så lavt som de er villige til å gå. Det har hittil
vært ulovlig, og for å få folk til å arbeide for
lavere lønn enn tariff, har man som arbeidskjøper
vært nødt til å opprette doble kontrakter; en for
arbeideren, og en for myndighetene. Ikke verdens
vanskeligste sak, men så har da heller ikke overgangsordningene
fungert særlig godt. Og i den
grad de faktisk har fungert, er det arbeiderne
som er blitt straffa. I Harald Langemyhr-saken
ser vi til og med at ordningen har fungert som et
ypperlig redskap til å utbytte polske arbeidere.
Etter at det første årets arbeidstillatelse har
opphørt, har ikke firmaet tilbudt arbeiderne mer
arbeid, noe som fratar dem muligheten til å få
fornyet oppholdstillatelse. I oppsigelsen til arbeiderne
vendes forholdet på hodet: Fordi din
arbeidstillatelse utløper, kan vi ikke tilby deg
mer arbeid.
En fersk rapport fra IMDI anslår at 7 av 10 arbeidere
ønsker å bosette seg i Norge (se “Vi blir...
Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum”
på imdi.no). Men NHO-bedrifter som Langemyhr
ønsker altså i stedet “tidsbegrenset tjenesteimport.”
Grunnen er åpenbar: Som en formann
hos Langemyhr sa det, ”de er flittige og flinke
TEKST: Jonas Bals
BLI DER DERE ER?
Det skjer store forandringer i Norge for tida. Disse forandringene er så
omfattende og uoverskuelige at det ennå ikke finnes noe politisk parti som
har klart å ta det inn over seg. I arbeidslivet er det litt annerledes. Her står
vi midt oppi problematikken, og både innenfor mitt eget forbund
(Fellesforbundet) og hos NHO, er det folk som har fått med seg hva det er
som skjer. Hos oss har det bl.a. resultert i at vi har flere tusen østeuropeiske
medlemmer, som gradvis entrer klubb- og foreningsstyrer, og som gjør en
kjempejobb som tillitsvalgte på flere nivåer. Dette er først og fremst et resultat
av at vi tidlig bestemte oss for å få allmenngjort tariffavtalen i byggebransjen,
først i Oslofjord-området, siden på landsbasis. Det har gitt oss et uhyre godt
redskap å organisere på grunnlag av, og ført til at hvert tredje medlem av
min egen fagforening nå er fra Polen. I tillegg har vi medlemmer fra snart
samtlige europeiske land, and beyond.
den første tida, deretter blir de som norske
arbeidere.” Da er det godt å ha redskaper som
gjør det vanskelig for dem å bli her på lovlig vis.
Hvorfor var det da så viktig å kreve overgangsordninger,
ifølge en del på venstresida? Jo, fordi
man trengte tid til å få på plass ordninger mot
sosial dumping. Deretter satte det store flertallet
seg ned, og venta på regjeringens handlingsplan
mot sosial dumping. Fellesforbundet er så
langt alene om å ha tatt de nødvendige grepene
ved å allmenngjøre, for i alle fall et knippe av
overenskomstene, og følge opp med det viktigste
av alt: Organisering. Dette er en oppgave som
bare er påbegynt, og som det haster å komme
videre med. For i kulissene arbeider NHO, med
oppbakning fra EU-kommisjonen, for å innføre
ei nasjonal, lovbestemt minstelønn. Det vil bety
en institusjonalisert form for sosial dumping.
Krangel i sandkassa?
Det er slike ting jeg gjerne skulle ha diskutert.
Jeg har ikke hatt noe ønske om å grave grøfter
langs ideologiske skillelinjer, og har heller ikke
ønsket å henge ut enkeltpersoner for tåpelige
utsagn.

Det jeg har reagert sterkest på, er den generelle
tonen i debatten. Polske kollegaer omtales konsekvent
som “arbeidskraft”, og vi har nylig fått
vite av Dagsavisen, med krigstyper på forsida, at
deres adgang til riket “truer velferdsstaten”.
Hvorfor finnes det ikke røster på den politiske
venstresida som tar til motmæle mot slikt? Jeg
har ennå til gode å høre noen si at innvandring
i seg selv er et gode, at det er bra arbeidsfolk
flytter på seg, og at erfaringer spres. I stedet har
det vært en evinnelig strøm av statistikk over
“bølgen” av folk som ankommer landet, og tall
som viser hvor lave lønningene “deres” er. Så
langt har imidlertid bygningsarbeiderlønna i
Norge hatt en fin stigning, og i de baltiske landene
har den vært intet mindre enn voldsom. I tillegg
kommer andre positive smitteeffekter. Arbeidsmarkedsforskeren
Dace Akule sa det sånn til
Ugebrevet A4 tidligere i år: “Det, letterne oplever,
når de rejser ud, er jo et helt andet forhold mellem
arbejdstager og arbejdsgiver. De erfarer pludselig,
at de har nogle basale rettigheder, som de ikke
kan forvente derhjemme: Betaling for overarbejde,
sikkerhed mod uvarslet fyring og ret til at stå i
fagforening for eksempel. Derfor er det måske
nok de høje lønninger i vest, der trækker, når
letterne rejser ud. Men det er i lige så høj grad
arbejdsmiljøet og levevilkårene, der får dem til
at blive ude.”
Problemer, men også muligheter
Så er det selvsagt slik at vandring på tvers av
grenser også reiser noen problemstillinger. Det
har venstresida vært svært så påpasselige med
å minne oss på. Og selvsagt, det finnes problemer:
Vi har en problematikk i forhold til hjerneflukt og
tap av hjemlig kompetanseutvikling, i forhold til
språkproblemer og tilhørende arbeidsulykker, og
vi må i tillegg forholde oss til aggressive arbeidskjøpere,
som bevisst utnytter folks uvitenhet om
hva de har rett på her til lands. Men venstresida
har glimra med sitt fravær i debatten om hva
gode løsninger på dette kunne være. Og her finnes
det masse tiltak som er i både innvandra og
fastboende arbeideres felles interesse:
Strengere regler mot innleie av arbeidskraft vil
gjøre at produksjonsbedriftene må ansette flere,
og følgelig kan opprette flere lærlingeplasser. Vi
kan kreve av myndighetene, slik fagbevegelsen
har gjort, at man får et skikkelig tilbud om språkopplæring
når man kommer hit for å jobbe (i
dag er dette et tilbud medlemmene våre bare får
ett sted: I fagforeninga). Vi kan kreve av UDI, slik
vi har gjort, at oppholdstillatelsen blir utstyrt
med en sjekkliste over hva man har krav på, av
trygdeytelser såvel som faglige rettigheter. Vi kan
kreve at saksbehandlingsprosedyrene blir forenkla,
slik at det er lettere å få seg opphold her
til lands – slik vi har gjort, og fått gjennomslag
for i alle fall i Oslo, med opprettelsen av Servicekontoret
på Tøyen. Og endelig kan vi kreve solidaransvar,
slik at de større entreprenørene ansvarliggjøres
for det som skjer på byggeplassene deres
i andres navn.
Internasjonalisme
som prinsipp og praksis
Men slike krav har det tradisjonelt vært vanskelig
å vinne gehør for på venstresida. Det tror jeg er
fordi opplevelsen av skjebnefellesskap med disse
arbeiderne ikke har vært reell. I stedet har internasjonalismen
vært abstrakt, og forbeholdt festtalebruk.
Jeg har registrert at enkelte mistenker
min etterlysning av internasjonalistiske grunnholdninger
som et uttrykk for det samme – som
et uttrykk for ideologiske ønsker fremfor praktisk
erfaring. Sannsynligvis er dette fordi Klassekampen
fant det relevant å opplyse leserne om
min «bakgrunn i anarko-syndikalistiske, politiske
miljøer.» Nå har ideologisk diskusjon om dogmer
aldri interessert meg særlig. I den grad det overhodet
er interessant i denne sammenheng, så
må det være fordi det er ment å skulle speile et
forhold mellom teori og praksis, dvs., mellom
måten man oppfatter verden på, og måtene man
derigjennom velger å handle på.
Gjennom våre tillitsvalgte og vårt styre, har Oslo
Bygningsarbeiderforening ofte inntatt standpunkter
som plasserer oss på venstre side i fagbevegelsen.
Vi er «partipolitisk uavhengige, men
ikke politisk nøytrale.» Uavhengig av hva slags
merkelapper man skulle komme til å bli tildelt,
mener i alle fall undertegnede at det ikke er
noen tilfeldighet at vi på et avgjørende tidspunkt,
i 2003-04, bestemte oss for at vi er en
fagforening for arbeidere i Norge – ikke norske
arbeidere. Det har med prinsipper å gjøre, og de
prinsippene stammer fra et sted.
I sitt svar til meg 28. mars, sporer historiker Idar
Helle disse prinsippene tilbake til midten av 1800tallet,
da den moderne, sosialistiske arbeider-
BYGGFAGBLADET 2/2008
“De har våte drømmer om at arbeidsinnvandringa
skal kunne brukes som brekkstang
mot opparbeidede rettigheter, og til å pulverisere
de siste restene av “sosialisme” i Norge;
prinsippet om at slike rettigheter skal være
universelle.”
bevegelsen vokste frem. Det er jeg ikke så uenig i,
og jeg forsto ærlig talt heller ikke hva Helle
mente uenigheten han og meg imellom skulle
bestå i. Men for bygningsarbeiderens del må det
presiseres at røttene stikker dypere enn som så.
“Reisende svende”, håndverkere på vandring
etter å lære, dele erfaringer og utvikle nye teknikker,
er et fenomen som strekker seg mange
århundrer tilbake i tid. Gjennom det spredte også
andre idéer seg, og det er ikke noen tilfeldighet
at den første moderne streiken i Danmark, i 1794,
ble ledet av tyske tømrere. Ei heller er dette en
utvikling som hører historien alene til. I Fellesforbundet
har vi nylig sett et eksempel på at
litauiske og polske ansatte går foran og krever
tariffavtale i et firma som har også har norske
ansatte, og nylig har latviske, papirløse medlemmer
streiket på en av Oslos større byggeplasser, for å
få arbeidskontrakter og oppholdstillatelse.
Et utvetydig ja til innvandring
Fagforeninger er etablert for å begrense lønnskonkurransen
mellom arbeidere. Derfor er det
første vi må spørre oss om, hva vi kan gjøre for
å motvirke denne konkurransen. Det finnes flere
måter å gjøre det på, og de kan være vanskelige
å forene; ja, de kan til og med være gjensidig
utelukkende. Fra Fellesforbundets side har det
vært en generell enighet om at det ikke bør
være noe mål å begrense arbeidsinnvandringen
til Norge. Både fordi det er en oppgave Foto: som jnichols
strengt talt faller utafor det som er rollen til en
fagforening, og fordi mange av oss sjøl har vært
arbeidsløse bygningsarbeidere som har reist dit
det er jobb å få, eller hvor lønna er høyere. Men
viktigst er dette: Fordi en fagforenings oppgave
er å organisere arbeidere. Da nytter det ikke å
stille seg på lag med innvandringsskeptiske
dommedagsprofeter som Ottar Brox & co.
Mange av våre danske og svenske søsterforeninger
har dessverre lenge valgt å arbeide
på en slik måte. De latviske arbeiderne som
skulle jobbe på Söderfjärdsskolen i svenske
Vaxholm kommune i 2004, blei for eksempel
møtt av 50 tillitsvalgte som ba dem “go home!”
Det endte som kjent ikke med seier, og burde
heller ikke gjort det. Vi har uansett tatt et annet
valg: I alle de brosjyrene vi deler ut på byggeplassene,
på 10-12 forskjellige språk, åpner vi
med setningen:
“VELKOMMEN TIL NORGE!” Og vi mener det!
9

REPORTASJE
1. MAI FEIRING
For undertegnede begynner lengselen til denne dagen alt den 2ndre mai, i år
var det enda mere spesielt i og med skreddersydd ny rød dress. Dagen
begynte med tidlig avreise fra hytta på Bæk og inn til fellesfrokosten i
Folkets hus. På fellesfrokosten som arrangeres ved et samarbeid mellom
Oslo foreningene Rørleggernes Fagforening, Tømrer og Byggfagforeningen,
Oslo Bygningsarbeiderforening og Fellesforbundet avdeling 1, var det i år
som de siste åra ”stinn brakke”.
Det var underholdning i form av sang og allsang
både til store og små, i tradisjonen tro under
myndig og god ledelse av Bygg Band med bistand
fra Egil, og for anledningen et kor fra
Krakow i Polen. (Det var litt usikkert hvilken
sammenheng de var der, men noen mente at de
var ”hyra” inn av LO Oslo). Vakkert var det lell,
særlig å høre dem i sammen med byggband og
salen synge ”Internasjonalen” både på norsk og
polsk. Etter å ha fylt magene bar det ut i
Youngsbakken for å høre taler og prate med
kjente, for egen del mest det siste.(må innrømme
at undertegnede ikke alltid får med seg talene).
Toget startet ca. kl. 12.00, vår delegasjon ble
ledet av fanebærer-debutant Bård Sogge (Skanska)
i spiss, etterfulgt av parolen ”Innleie/bortsetting
= sosial dumping. Ansett folk!” med bærerne
Thomas Rustestuen (Selvaag) og Morten Mostue
Jensen (Veidekke Byggfornyelse). Selv om en
gjerne ville at flere møtte opp, kan en vel si seg
ganske fornøyd (tatt i betraktning det ufyselige
været) med deltagelsen i toget som ifølge tellera
utgjorde ca. 6300. En kan vel slå fast at de
kreftene som hevder at ”1. mai har utspilt sin
rolle” ikke får medhold av de 6299+undertegnede
og alle de som sto gatelangs.
Med håp om enda flere deltager neste år, vil jeg
slå fast at 1. mai vil fortsatt være Dagen for meg
i all fremtid.
Takk for 1. mai i år
og gled dere til neste 1. mai.
TEKST: Ken Gordon Solfjeld
“Vakkert var det lell, særlig å
høre dem i sammen med Bygg
Band og salen synge ”Internasjonalen”
både på norsk og
polsk.”

I forbindelse med besøk av min kones
familie på Filippinene hadde jeg lyst
til å tilrive meg litt kunnskap om
hvordan bygningsarbeidere på Filippinene
har det med tanke på lønnog
arbeidsvilkår, samt hvilke utfordringer
de står ovenfor i fremtiden.
Jeg opprettet kontakt med National
Union of Building and Construction
Workers (NUBCW), som er den Internasjonale
Tre- og Bygningsarbeiderforbundets
(BWI) representant på
Filippinene.
NUBCW er en sammenslåing av først og fremst
fem tidligere fagforeninger, deriblant den venstreradikale
KMU, som dagens forbundsleder i sin
tid representerte. Forbundet ble stiftet 2001 og
hadde sin første konferanse 22. juli 2007. På et
lite kontorlokale i Quezon City, en bydel i hovedstaden
Manila, blir jeg møtt av tre hjelpsomme
organisasjonsarbeidere. Forbundslederen, Ernesto
”Atty”Arellano, tidligere venstreradikal studentopprører
og jurist av utdannelse, distriktsleder
Eugenio Brazil Jr. og den kvinnelige Teresita ”Tess”
M. Borgonos. Tess forteller stolt at hun en gang
hadde fått lov til å være med på fagforeningskonferanse
i Norge. De anslår at det på Filippinene
er ca. 1,8 millioner bygningsarbeidere. Av disse
regnes under 2% å være fagorganisert. De aller
fleste medlemmer tilhører små- og mellomstore
bedrifter. De største entreprenørene som bygger
skyskrapere har som regel meget få egne ansatte
og driver med kun innleie. Atty Arellano, forbundslederen,
kan fortelle at storentreprenørenes
anleggsledelse, forhandler bygningsarbeidernes
lønn med innleiebedriftenes ledelse, noe som
igjen dumper lønnen. Jeg blir fortalt at det er
meget vanskelig å organisere bygningsarbeidere
på Filippinene, fordi kun 15% av alle bygningsarbeidere
har fast ansettelse og at nasjonen
sliter med høy arbeidsledighet. Styringsmaktene
har ved varierende innsats heller ikke klart å
stagge landets fattigdom ved siden av den høye
befolkningsveksten (+2.5% pr. år).
De kan fortelle at fagforeningskontingenten er på
20 peso (2-3 kr.) dagen, og at en dagslønn for en
bygningsarbeider i Manila ligger på ca. 360 peso
(55 kr.) dagen. Da er gjerne overtid medberegnet.
En arbeidsdag er 8 timer, og overtid skal betales
med 15% av daglønnen pr. time. En vanlig 8timersdag
blir belønnet med 250 peso. Akkordlønn
forekommer svært sjelden. Arbeidsgiverne
har lett for å underbetale sine arbeidstakere
pga. stor konkurranse om arbeidsplassene (høy
arbeidsledighet). En annen ting som påvirker
lønnen er at det ikke kreves dokumentasjon for
erfaring og kunnskap innen bransjen ved ansettelser.
Lønnen til vanlige lønnstakere i Filippinene
blir ikke beskattet, noe som betyr at hver
enkelt må besørge de fleste velferdsgoder, som
lege/sykehusbesøk og pensjon, på egen hånd.
Fagforeningen forsøker dog på best mulig måte
å hjelpe sine medlemmer i slikt henseende.
Ved siden av tradisjonelt fagforeningsarbeid har
BYGGFAGBLADET 2/2008
FAGFORENING
Filippinene
forbundet i samarbeid med myndighetene igangsatt
sosial boligbygging for fattige og hjemløse.
Prosjektet kalles Habitat for Humanity. Boligene
blir oppført av bedrifter med fagorganiserte,
selvbyggere, frivillige idealister fra inn- og utland,
og praktikanter fra bl.a. ingeniørutdanning.
De har egen hjemmeside på www.habitat.org.ph.
TEKST OG FOTO: Bjørnar Nilsen
11

OPPSLAGSTAVLA
12
RUNDE ÅR 3. KVARTAL 2008
90 ÅR
Olav Kristiansen 12.08.1918
80 ÅR
Ottar Rønningen 01.08.1928
Martin Komperud 21.08.1928
John. P. Høibakk 07.09.1928
75 ÅR
Magne P. Myklatun 14.07.1933
Alf Andersen 22.07.1933
Lars Dynna 31.08.1933
70 ÅR
Harald Bråtet 03.07.1938
Knut Jordet 08.07.1938
Kåre Ingvar Løkken 31.08.1938
65 ÅR
Ronald Wilson 10.07.1943
Per G. Vodal 13.07.1943
Lasse R. Kilponen 14.08.1943
Mette Boye 29.08.1943
Magne D. Johansen 15.09.1943
60 ÅR
Finn Vidar Nygaard 04.07.1948
Egil Liberg 01.08.1948
Ove Ødegård 05.08.1948
Egil Olsen 24.08.1948
Tommy Olsson 22.09.1948
Bjørn Tore Winås 27.09.1948
50 ÅR
Kjell-Evert Persson 07.07.1958
Eric Robin Kassle 27.07.1958
Jörgen Johansson 28.07.1958
Bjørn H. Frogner 11.08.1958
MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT
født død
Kristian Hellebakken 18.06.1916 16.08.2006
Geir Leonardsen 21.03.1933 02.05.2007
Alf Henry Warud 11.06.1925 10.03.2008
Thor-Olaf Knutsen Fagerli 17.04.1974 27.04.2008
Sverre Bergersveen 10.06.1923 01.06.2008
STYREMØTER UT ÅRET 2007
Følgende torsdager:
7. august, 21. august, 4. september, 18. september, 2. oktober,
16. oktober, 30. oktober, 13. november, 27. november, 11. desember
På disse dagene treffes leder og en oppmåler i tiden kl. 15.30 – 16.30.
Halvårsmøte/Ekstraordinært årsmøte blir torsdag 25. september.
Styret
Vi ønsker alle
en riktig god
og varm sommer!
Halvårsmøte og Ekstraordinært Årsmøte
i Tømrer og Byggfagforeningen
Møtet avholdes torsdag 25. September kl. 17.00.
Blant sakene er valg av ny nestleder og studieleder.
Sted og saksliste kommer etter ferien.
Styret

Bilag 7 i Fellesoverenskomsten for byggfag (fob) inneholder
regler for avtalefestet ferie. I bilaget finner du
litt om feriepenger, ekstra ferie for de over 60 år med
mer. Arbeidstilsynet har også en bra side med
spørsmål og svar vedrørende ferie, jeg har plukket
noen som jeg av erfaring vet dukker opp.
Hvor lang sammenhengende ferie?
Man kan kreve 18 virkedager (tre ukers) sammenhengende ferie i hovedferieperioden,
som er fra 1. juni til 30. september. Restferien (7 virkedager
= 1 uke + en dag) kan kreves gitt sammenhengende i løpet av
ferieåret.
Kan arbeidsgiver flytte på fastlagt ferie?
Arbeidsgiver kan endre allerede fastsatt ferie dersom avviklingen av
den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer på grunn av
uforutsette hendelser og det ikke kan skaffes stedfortreder. Arbeidsgiver
skal drøfte endringene med arbeidstaker på forhånd. Arbeidstaker
kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av
en omlegging av ferien. Det skal opplyses om slike krav under drøftingene.
Hvilke rettigheter har jeg hvis jeg blir syk i ferien?
Arbeidstaker som har vært 100% arbeidsufør i minst 6 virkedager (1 uke)
i ferien, kan kreve ny ferie i like mange dager som arbeidsuførheten
varte. Et slikt krav må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes
så raskt som mulig etter at arbeidet er gjenopptatt.
Kan man overføre ferie til neste år?
Man kan avtale overføring av inntil to ukers ferie til påfølgende
ferieår. Det kan også inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie.
Ferie som ikke er avviklet eller overført til neste år bortfaller.
Flere spørsmål og svar finner du på www.arbeidstilsynet.no.
Ønsker alle leserne
en sol og sødmefylt ferie!
Siv Jensen sitter å ler, hun ler av de
"rødgrønne" som sliter så godt de
kan med å dytte flere og flere velgere
over til henne og FRP.
"Folk flest," det er er et utrykk
som betyr jeg og alle andre som
har løsningene på alt som det er
vært å ha løsninger på. Eller oss
verdensmestere om du vil.
Folk flest skjønner, at det dreier
seg bare om en tiøring, men de rødgrønne
skjønner ikke hvilken tiøring
det dreier seg om. Onkel Skrue
skjønte det, så han tok godt vare
på den. Han la den til side, og tok
godt vare på den.
Kristin, Jens og co! Vi ser da nyheter
vi og. Vi har fått med oss at oljeprisen
har steget de siste åra. Om
det var 3. gangen de siste 4 åra
eller 4. gangen de siste 3, hvilken
rolle spiller vel det? Skylde på
gamle avtaler med folk som sitter
og gnir seg i henda og ler, hva er
vel de verdt på politikkens alter?
Det er vel ingen ting i politikken
som er så lett å endre som avgifter,
ja sette dem opp altså. Men når
virkningen bare blir oppgitthet og
hoderysting, da er det på tide med
et blikk i speilet å spørre: "Hvem er
penest i landet her?"
Feil spørsmål, hva gjør vel en tiøring
fra eller til? Fint lite spør du meg,
men "den" tiøringen betyr noe, den
betyr at vi styres av folk uten bakkekontakt.
Hva gjør vel ei pølse fra eller til i
slaktetia? Som regel ingen ting,
men hvis den pølsa var SUR, hva
da? Jeg ville ikke spist den!
Kjære rødgrønne Jens og co, den
tiøringen er SUR, Ja den er rent
sagt helt forgjævlig sur.
Ps. Tre psykologer søkes.
BYGGFAGBLADET 2/2008
13
SIGURDVisste du at...

Pensjonistenes lille hjørne
BLI MEDLEM I
PENSJONISTFORENINGEN!
HEI! Du som er pensjonist og ikke er
medlem hos oss. Vi skulle gjerne ha
noen flere medlemmer til vår pensjonistforening.
Vi har møtene våre i fagforeningens lokaler
i Grønland 12, den andre onsdagen i måneden.
I juli måned er det ikke møte. På våre møter har
vi hyggelig samvær med sang, - vi tar opp
aktuelle saker, leser dikt og små historier, Vi har
kaffepause med rundstykker og kaker. Utlodning
hører også med (vi er ikke så gamle som du tror.)
Vårt neste møte er onsdag 13. august. Møtet
varer i 2 timer, fra kl. 11.00 til 13.00. Dersom du
skulle ha noe å spørre om, kan du ta kontakt
med Odd Sandaker på telefon 22 26 61 56, eller
Reidar Mørkhagen på telefon 22 28 79 41.
Velkommen til møte eller en telefonsamtale!
Hilsen
Tømrer og Byggfagforeningens
Pensjonistforening
Odd Sandaker, sekretær
14
HUMOR
TT
TEKST: Odd Sandaker GAP S A N
K
R
E
Advokat forsikret sigarkasse mot brann
Charlotte, North Carolina. USA.
En amerikansk advokat kjøpte i fjor en kasse dyre og sjeldne sigarer.
De var så dyre at han forsikret sigarkassens 24 sigarer. Forsikringen dekket også brann.
En måned senere hadde advokaten røykt opp hele kassen med de flotte sigarene.
Da, uten å engang ha betalt forsikringspremien, forlangte han erstatning fra forsikringsselskapet.
De nektet å betale, og det ble erstatningssak.
Forsikringsselskapet nektet erstatning av den opplagte grunn at advokaten hadde
røkt dem slik sigarer normalt skal brukes.
I sitt krav i retten kunne advokaten dokumentere at sigarene var gått tapt i en
“rekke av mindre branner”.
Retten ga advokaten medhold i hans krav om erstatning. I dommen sa dommeren at
kravet fra advokaten var idiotisk og urettmessig. Men polisen advokaten hadde,
forsikret ham mot brann, og selv om det var merkelig, så var sigarene påtent.
For å unngå en lang og dyr ankesak aksepterte forsikringsselskapet å betale advokaten
15 000 dollar i kompensasjon for de sigarene han hadde røykt
“Den som ler sist ler best”.
Etter at advokaten triumferende hadde hevet sjekken på 15 000 dollar,
fikk forsikringsselskapet ham arrestert. Anklagen var 24 tilfeller av ildspåsettelse.
Gjennom sitt eget vitneprov hadde advokaten erkjent at han tente på sigarene.
Dermed ble han siktet for med hensikt å ha satt fyr på et forsikret objekt.
Han fikk derfor en dom på 24 dagers fengsel og en bot på 24 000 dollar.
Kilde: Historien er sann og ble forleden erklært som første prisvinner i Criminal Lawyers Award Contest

Håndverkssvennene
- fra standsstolthet
til klassebevissthet
TEKST:
Hallvard Tjelmeland
Ordet svenn betyr også ugift, og det var en sjølsagt ting at læregutten
etter å ha tatt svenneprøve skulle være ungkar helt til mesterprøven
var avlagt og han skulle begynne for seg sjøl.
Gifte svenner fikk for eksempel ikke være medlemmer av svennelauga sjøl om de måtte betale
inn til kassene deres. Denne skikken med å være ugift gjaldt visstnok ikke murerne, og sjøl i de
andre faga var det et visst innslag av gifte svenner. Men mens det i snekkerfaget i 1801 bare var
19% gifte snekkersvenner og 0% gifte malersvenner, var disse talla i 1865 70% og 53%.
I folketellinga av 1801 bodde nesten alle svennene hos sin mester, og til og med 1/5 av de gifte
svennene gjorde det.Ved århundreskiftet hørte det til unntaka at svennene bodde hos mesteren.
Det store skiftet kom i første halvdelen av 1800-tallet. I 1801 bodde for eksempel 92% av
snekkersvennene og alle malerne hos mester – i 1865 var det bare 11% av snekkerne og 12%
av malerne som gjorde det. Denne utviklinga i retning av oppløsning av bofellesskapet med
mesterne kom noe seinere for lærlingene, men også for disse var denne overgangen sluttført ved
slutten av århundret.
Det er vanskelig å forklare den endringa utifra håndfaste ting som endring i teknologi for eksempel.
Vi vet at det kom viktige endringer i snekkerfaget på 1840-tallet – det er først da vi fikk en oppsplitting
i bygningssnekkerfag og møbelsnekkerfag. Dette hang blant annet sammen med sterkt
økende byggevirksomhet i Kristiania på 1840-tallet. Men tendensen til ”modernisering” av
håndverksnæringa med klarere arbeidsgive/arbeidstaker-forhold mellom mester og svenn kom i
de fleste fag og var ikke direkte avhengig av industrialisering av faga eller djuptgripende
endringer av faget ellers. Ellers kan vi merke oss at håndverksfaga i liten grad var besatt av innfødte
Kristianiagutter. Bare 20% av snekkersvennene i Kristiania i 1865 var født i byen og i 1890
var dette tallet 8%. Sannsynligvis var det i hvert fall ikke en mindre andel av tømrerne som var
opprinnelig født utenfor byen – da dette faget tradisjonelt stod sterkt på landsbygda. Dette er
nok en faktor som kan ha virket oppløsende på det velregulerte, tradisjonelle håndverket.
Enerhaugen
I HISTORIENS LYS
FAGFORENING
I OVER120
Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings
100-årsberetning, utgitt i 1985.
INFO
BYGGFAGBLADET 2/2008
JURIDISK FØRSTEHJELP
Alle medlemmer av Tømrer
og Byggfagforeningen kan
motta gratis juridisk førstehjelp
ved Advokat Rune Berg
Ta kontakt med foreningen
på telefon 22 99 28 70 eller
e-post: post@byggfag.org
SAMARBEID MED FONUS
BEGRAVELSESBYRÅ
Tømrer og Byggfagforeningen
har inngått avtale med Fonus
begravelsesbyrå.
Besøk Fonus´ webside:
www.fonus.no
TIL FJELLS
I SOMMER?
HUSK FAGERFJELL-HYTTENE!
Kontakt oss på post@byggfag.org
eller på telefon 22 99 28 70
Hilsen Stiftelsen Byggfag
www.byggfag.org
15

ANNONSE
Returadresse:
Stiftelsen Byggfag
Grønland 12
0188 Oslo
BLAD
B