Bilag: Polarforskning - Nysgjerrigper

Bilag: Polarforskning 

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 3 – 2007. 14. årgang 

Supertorsk i sikte

FOTO: sTein jOhnsen/samFOTO 

Bare dill uten krill 

Krillen ser eksotisk ut, med fargerikt skall og store, svarte øyne. 

Men krillen lever verken i Afrika eller Sør-Amerika. Den er tvert 

imot den aller viktigste skapningen i havet rundt Sydpolen. Derfor 

må vi passe spesielt godt på den. 

TeKsT: BÅRD amUnDsen 

Hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl 

og fisk elsker alle sammen å spise det 

lille krepsdyret som likner på en reke. 

Og de er helt avhengige av krillen for å få 

nok mat og dermed for å kunne leve. 

Lever i tette stimer 

Nå har også vi mennesker åpnet øynene 

for krillen. Vi kan blant annet gi den 

som fôr til oppdrettsfisk. Krill er et av 

de dyrene det fins aller mest av på jorda. 

Krillen tilbringer det meste av livet sitt 

i så store og tette stimer av de dekker 

flere kilometer i hver retning. Dette gjør 

det lettere for fiskere å få tak i krillen. 

Hei! 

Nysgjerrigper markerer Polaråret med 

et eget bilag, og forteller om forskning 

på Arktis og Antarktis i de neste seks 

utgavene. Du kan lese mer om Det 

internasjonale Polaråret på 

nysgjerrigper.no. 

Miljøproblemer er noe av det som 

opptar forskerne i Polaråret. Miljøødeleggelser 

engasjerer også barn og unge. 

Vi er vel alle enige om at det er viktig å 

ta vare på kloden vår. Kanskje du lærer 

noe nytt om hvordan hver enkelt av 

oss kan bidra til å forvalte naturressursene 

bedre? 

Visste du at det forskes på vitser, og at 

vitsene var lengre før i tiden? I dag har 

vi så dårlig tid at til og med vitsene er 

2 

Ubalanse i havet? 

Men hva skjer hvis vi fisker opp for 

mye krill? Forskerne er engstelige for 

det. Hvis vi mennesker tar bort for 

mye krill fra havet, kan det få alvorlige 

konsekvenser for andre dyrearter. Slik 

kan det bli ubalanse i havet. 

blitt kortere. Vitseforskning, offergaver 

til pytonslanger og supertorsk utenfor 

Tromsø, er noe av det du kan lese om i 

bladet du har foran deg. Og selvfølgelig 

forteller vi om vinnerne av Årets 

Nysgjerrigper 2007. Forskerne fra 

Holmestrand ved Hillestad skole gikk 

til topps med forskning på hvorfor vi 

folder hendene ulikt. Nysgjerrigper 

gratulerer, og takker alle for innsatsen 

i årets forskningskonkurranse. Neste 

år er det kanskje du og klassekameratene 

dine som stikker av med en av 

de gjeve prisene – eller kanskje 

dere allerede har gjort det? 

Lykke til med nytt 

skoleår! 

Kartlegging rundt Sydpolen 

Forskningsfartøyet G.O. Sars skal i 

løpet av Polaråret undersøke hvor 

mye krill det finnes i Antarktis, altså 

rundt Sydpolen. Når vi vet det, kan 

vi bli sikrere på at det er trygt for oss 

mennesker å høste krill fra havet. 

hei nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsråds 

tilbud til alle elever og lærere i 

1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper 

og nett stedet nysgjerrigper.no er 

viktige deler av tilbudet. Hovedmålet 

er å oppmuntre barn og unge til å 

ta vare på og dyrke sin naturlige 

nysgjerrighet, utforskertrang og 

fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets 

forsøk på en tidlig rekruttering av 

unge forskere. 

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd 

Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken 

Redaksjon: Terje Stenstad 

www.stenstad.no 

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Opplag: 85 000 

Nynorsk oversettelse/ 

språkkonsulent: Aud Søyland 

Adresse: Nysgjerrigper, 

Norges forsk ningsråd, 

Postboks 2700 - St. Hanshaugen, 

0131 Oslo 

Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55 

Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 

Telefaks: 22 03 70 01 

Internett: www.nysgjerrigper.no 

E-post: nys@forskningsradet.no 

ISSN: 0808-2073 

Forsidebilde: Isbjørnunger. 

FOTO: masTeRFiLe/sCanPiX 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

Medlemskap 

For enkeltmedlemmer koster det 

100 kroner i året. I første tilsending 

får du en velkomstpakke 

med små overraskelser. Deretter 

mottar du Nysgjerrigper-bladet 

fire ganger årlig. Husk underskrift 

fra en voksen. 

Klassemedlemskap koster: 

1–30 blader: 100 kr 

31–60 blader: 200 kr 

61–90 blader: 300 kr 

91–120 blader: 400 kr 

Du kan også melde deg inn på 

nysgjerrigper.no 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang 

Innhold 

Bare dill uten krill ...................................................................................... 2 

Om: Krill, polarforskning, Antarktis, krepsdyr 

Mennesket tilba pytonslangen .................................................................. 4 

Om: Offerritualer, arkeologi, pytonslange, Afrika 

Hva er vitsen? .............................................................................................. 6 

Om: Vitser, gåter, folkloristikk 

Forskerfabrikken: Når is blir til vann ....................................................... 8 

Om: Is, vann, klima, polarforskning, eksperimentering, aktiviteter 

Supertorsk i sikte! ..................................................................................... 10 

Om: Torsk, havforskning, avl, fiskeoppdrett, kveis 

Bilag om polarforskning .................................................................... 13–20 

Om: Polarforskning, miljøgifter, klima, isbjørn, global oppvarming, klimagasser, 

drivhuseffekt, nordlys, språkforskning, meteorologi 

Forskningdagene 2007 ..............................................................................21 

Om: Forskningsfestivalen Forskningsdagene, Researcher´s Night 

Årets Nysgjerrigper 2007 ......................................................................... 22 

Om: Vinnerne av barnas forskningskonkurranse 

Kort og godt! .............................................................................................. 24 

Om: SMS, mobiltelefoni, teknologi 

Quiz / Sudoku ........................................................................................... 26 

Matematiske utfordringer ....................................................................... 27 

Kryssord / nysgjerrigper.no ............................................................... 28 

Nysgjerrignøtta / Løsninger ................................................................... 29 

Rundt omkring .......................................................................................... 30 

Om: Tyngdekraft, kragehai, havforskning, flaggermus, Madagaskar, atomkraft, thorium, 

rovfisk, devotiden 

Navn på medlem (eller skole og klasse): .................................. 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnummer: ....... Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke ................. 

Fødselsdato og -år: ................Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Antall elever og lærer(e) i klassen: ....................................... 

innhold 

3 

Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, 

Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

www.nysgjerrigper.no

I denne grotten ofret mennesker 

spydspisser til ære for pytonslangen. 

Det er 70 000 år siden dette skjedde i 

Afrika. Offer-ritualer er dermed dobbelt 

så gamle som vi tidligere har trodd. 

For mer enn 70 000 år siden 

ofret mennesker spydspisser til 

ære for pytonslangen i en trang 

grotte i Afrika. 

TeKsT: YnGVe VOGT 

FOTO: sheiLa COULsOn, UiO 

Ny forskning ved Universitetet i Oslo 

viser at mennesket tilba pytonslangen i 

Afrika for 70 000 år siden. Oppdagelsen 

endrer bildet av historien til mennesket. 

Mennesket tilba 

Den spesielle oppdagelsen ble gjort 

i en grotte i Botswana i det sørlige 

Afrika. Stedet heter Tsodila-høydene 

og er egentlig berømt for sine mer enn 

tre og et halvt tusen hulemalerier. 

Høydedragene er et hellig sted for en 

lokal afrikansk stamme som kalles for 

San-folket. San-folket mener at mennesket 

stammer fra pytonslangen. 

Pytonmunn 

Nede i grotten fant arkeolog Sheila 

Coulson en stor stein. Den var seks 

ganger to meter lang. Steinen lignet på 

forpartiet til en pytonslange. Det var 

lett å se munnen og øynene på slangen. 

Mønsteret på steinen så ut som skinnet 

til en pytonslange. Mønsteret var lagd 

av menneskehender. 

Steinalderen 

For å skjønne mer gravde arkeologen 

ut en grop foran steinen. I gropen 

fant hun mer enn 13 000 gjenstander. 

Mesteparten var spydspisser. Spydspissene 

var svært fargerike. Bare de 

4 mennesket tilba pytonslangen nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang

pytonslangen 

røde steinene var brent. De eldste 

spydspissene var mer enn 70 000 år 

gamle. Det merkelige var at spydspissene 

var lagd av en type stein som ikke 

fantes i området. Steinaldermennesket 

måtte hente disse steinene flere hundre 

kilometer unna. Sheila Coulson mener 

steinaldermennesket tok med seg 

spydspissene til grotten ene og alene 

for å ofre dem til pytonslangen. 

Sheila Coulson heter arkeologen 

som gjorde funnene i Afrika. 

FOTO: sTÅLe sKOGsTaD, UiO 

Arkeologene gravde ut en grop foran steinen. I gropen fant de mer enn 13 000 gjenstander 

og redskaper. De eldste spydspissene var mer enn 70 000 år gamle. 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang mennesket tilba pytonslangen 5


«Mange mennesker sto og 

ventet på en jernbanestasjon. Da de 

hadde ventet både lenge og vel uten 

at toget kom, var det endelig en kar 

som gikk ned på skinnene og kikket 

bortetter skinnegangen. Etter at han 

hadde klatret opp igjen på perrongen, 

sa han: – Det var sannelig en rett 

jernbaneskinne.» 

Synes du det er en morsom vits? Det 

gjør du nok ikke. Men hadde du bodd 

i Norge for 50 år siden, hadde du 

ledd godt av denne vitsen. Det gjorde 

nemlig folk den gangen. 

– Dersom folk for 50 år siden hadde 

fått høre en del av de vitsene vi forteller 

i dag, ville de nok ha syntes at mange 

av våre vitser er ganske teite, sier 

Hvorfor er noen vitser morsommere enn andre? 

Det kan en vitseforsker fortelle mye om. 

Velle Espeland. Han er forsker i faget 

folkloristikk og ekspert på vitser. 

Vitser før 

Før i tiden var vitsene ofte mye lengre 

enn i dag. Nå har vi dårligere tid, og 

kanskje er vi også mindre flinke til å 

lytte til andre enn folk var før. 

– I dag bør en vits være kort, og den 

må alltid ha et sluttpoeng. Før var ikke 

det så viktig. I stedet måtte vitsen bli 

godt fortalt, og de fleste var nok litt 

flinkere til å fortelle selve historien 

enn vi er nå. I stedet for sluttpoenget 

var det heller situasjonene det ble 

fortalt om, og måten vitsen ble fortalt 

på, som folk lo av. 

Vitser nå 

I våre dager er humoren i mange vitser 

nokså mobbete, mener Velle. Han 

Folklorist 

En folklorist forsker på fortellinger, eventyr, gudemyter og gamle sagn. 

Noen forsker også på vitser og gåter. I Norge er Asbjørnsen og Moe to kjente 

folklorister. De samlet inn mange av de mest kjente folkeeventyrene våre. 

tror at mennesker før ville ha blitt 

forskrekket om de hadde fått høre en 

del av de vitsene vi forteller. 

Gåtevitser er også noe typisk for vår 

tid. Sånne vitser ender alltid opp i et 

spørsmål, som tilhørerne ikke må vite 

svaret på, for at fortelleren skal kunne 

avsløre det på en overraskende måte. 

– Gåtevitser dukket opp for 40 år 

siden, og de er fortsatt veldig populære 

blant barn. En annen vitsetype er elefantvitser, 

og en elefantvits kan godt 

fortelles som en gåtevits. Hør bare: 

– Vet du hvordan man vrenger en 

elefant? 

– Nei? 

– Du stikker hånda inn i munnen og 

ned gjennom magen på den, tar tak i 

halen … og rykker kraftig til! 

– Æsj! 

6 hva er vitsen? nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang

– Da vet du kanskje heller ikke hva 

som er grått inni og rødt utenpå? 

– Nei? 

– En vrengt elefant. 

Svenskevitser 

Ekle vitser som dette er nokså typiske 

for mye av vitsehumoren i dag, forteller 

Velle. Han er ikke så sikker på om han 

liker det. Like vanlig i dag er det vi 

kaller svenskevitser. Det er akkurat de 

samme vitsene som svenskene kaller 

«norgehistorier». 

– Svenskevitser og norskevitser er 

egentlig verken svenske eller norske. 

20 000 nettsider med norskevitser 

Gjør du et internasjonalt Google-søk etter ordet «norgehistorier», 

får du 20 000 treff. Svenskene liker å fortelle 

vitser om oss. For eksempel denne: 

– Varför kan inte norrmännen blåsa luft i en cykelslang? 

– Vet ej! 

– Huvudet får inte plats mellan ekrarna. 

Prøv selv å søke på ordet «svenskevitser», og sjekk hvor 

mange treff du da får. 

De aller fleste av dem kommer opprinnelig 

fra USA og er vitser som andre 

amerikanere har fortalt om polskamerikanere 

og italiensk-amerikanere. 

Velle Espeland tror at når nordmenn 

og svensker godt kan fortelle så mange 

vitser om hverandre, så er det fordi vi 

egentlig er veldig gode venner. 

Barn og vitser 

Barn bruker vitser mer enn voksne. 

Slik har det vært lenge. I barneblader 

har det alltid stått vitser. Om du får 

tak i noen gamle barneblader, kan 

du selv forske på hvordan vitsene har 

forandret seg. 

Vitser kan forresten brukes til mye. 

Noe av det smarteste du kan bruke en 

vits til, er om du og noen andre møtes 

og ingen kjenner hverandre særlig 

godt. Forteller du en vits da, er det ofte 

lettere å komme i snakk og bli bedre 

kjent. 

Velle Espeland har forsket på vitser. 

Han er også opptatt av eventyr og spesielt 

spøkelseshistorier. FOTO: anniCa ThOmssOn 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang hva er vitsen? 7

Når is blir til vann 

Alt liv på jorda er avhengig av flytende vann. Vanndamp er også 

viktig for livet. Når vann damper opp fra havene, blir det til skyer og 

regn. Slik får vi stadig nytt ferskvann som vi kan drikke. Men det er 

også store områder med is på jorda. Er den viktig, tro? 

Skummet 

melk 

Isbiter 

Et glass 

Matolje 

Slik gjør du 

1 Fyll så mange isbiter i glasset som 

du får plass til. Fyll så vann i glasset 

Skummet 

slik at det blir så fullt at noen av isbitene 

stikker opp over vannflaten. melk 

2 Hva skjer nå isbitene smelter? 

Renner det over? 

Skummet 

melk 

3 Deretter kan du fylle matolje i det 

samme glasset og legge en isbit 

oppi. Hva skjer med denne isbiten? 

Flyter eller synker den? Hva skjer 

når isbiten smelter? 

Vann utvider seg når det fryser og 

trekker seg sammen når det tiner. 

Derfor tar vann mindre plass i flytende 

form enn når det er frosset til is. Det er 

grunnen til at havet ikke vil stige selv 

om isen i Arktis smelter. Men dyr som 

lever i området, vil få store problemer. 

Et av dem er isbjørnen. Den er nemlig 

avhengig av å jakte på sel fra isen. Selv 

om noen bjørner vil kunne jakte fra 

øyer i området, er risikoen stor for 

at de fleste vil sulte i hjel. Engelske 

forskere mener isen i Arktis er mye 

tynnere nå enn den var for 40 år siden. 

Derfor er isbjørnen oppført som en 

sårbar art. Fortsetter det slik, vil det 

kanskje bare finnes isbjørn i dyrehager 

når oldebarna dine vokser opp? 

Nedkjølt av isen 

ved Hanne S. Finstad 

En annen viktig ting med is er at den 

er hvit. Dermed reflekterer den mye 

av strålingen den mottar fra sola. Hvis 

isen tiner og områdene blir erstattet 

med hav eller land, vil jorda ta til seg 

mer energi fra sola og bli varmere. 

Klarer du å lage et eksperiment som 

viser at hvitt reflekterer mer lys enn 

mørkere farger? Hvordan oppleves det 

for eksempel å sitte i steikende sol med 

klær i ulik farge? 

8 forskerfabrikken: når is blir til vann nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang

Skummet 

melk 

Skummet 

melk 

Skummet 

melk 

Et høyt gjennomsiktig 

glass eller kar 

Isbiter lagd av skummet melk 

Når er vannet tyngst? 

Fordi vann tar større plass som is enn i 

flytende form, sier vi at vann har større 

tetthet enn is. Men flytende vann kan 

også ha ulik tetthet. 

Salt og vann 

Om vinteren har du kanskje lagt 

merke til at ferskvann fryser lettere 

enn saltvann i havet. Er det glatt ute, 

strør folk salt på isen for at den skal 

Et glass med vann 

En isbit 

En fyrstikk 

Litt salt 

Slik gjør du 

1 Fyll glassbeholderen med lunkent 

vann. Plasser den slik at du kan se 

på den fra siden. 

2 Legg en isbit av skummet melk på 

toppen. Hva skjer? 

Slik gjør du 

Legg isbiten i vannet 

og fyrstikken oppå 

isbiten, dryss salt 

på og følg med på 

smelte. Er det noen sammenheng? hva som skjer rundt 

Når isen på land smelter 

fyrstikken. Klarer du 

å løfte isbiten opp av 

vannet ved hjelp av 

fyrstikken? 

Hva skjer? 

Vann inneholder vannmolekyler. De 

består av to hydrogenatomer og ett 

oksygenatom og kalles også for H2O. 

Disse vannmolekylene er tiltrukket av 

hverandre. De er bundet til hverandre 

gjennom noe som blir kalt hydrogenbindinger. 

Salt trenger seg mellom vannmolekylene 

og ødelegger noen av disse bindingene. 

Derfor glir de fra hverandre, 

og isen smelter slik at fyrstikken kan 

synke nedi. Det samme skjer når man 

strør salt på isen om vinteren. Fordi 

det er salt i havet, må havvannet ha en 

temperatur på –2 ºC før det fryser. 

Nytinet melk synker til bunns som 

et hvitt fossefall. Det skyldes at kaldt 

vann har større tetthet enn lunkent 

vann. Det har du kanskje merket når 

du bader om sommeren. Da er vannet 

kaldere i dypet enn i overflaten. Vann 

ved 4 °C har aller størst tetthet. Derfor 

holder som regel vannet på bunnen av 

dype innsjøer 4 °C. 

Slik er det også om vinteren når 

innsjøen er dekket av is. Om våren og 

høsten vil det være en kort periode 

hvor alt vannet i en innsjø har samme 

temperatur fra topp til bunn. Fordi 

det da har samme tetthet, kan det lett 

røres om bare det blåser litt. Slik blir 

næringsstoffer fra bunnen og oksygen 

fra toppen blandet inn i vannet. Det er 

viktig for alt livet i vannet. 

På jorda er det mye is som ligger oppå 

land. Det er spesielt mye innlandsis i 

Antarktis og på Grønland. Hvis denne 

isen smelter og renner ut i havet, vil 

havet stige med mange meter. 

For å vise andre hva som skjer hvis isen 

som i dag er på land, smelter, kan flere 

av dere gå sammen om å lage en modell. 

Da trenger dere en vanntett kasse, 

balje eller lignende som kan forestille 

havet, eller kanskje et plaskebasseng 

kan gjøre nytten. Dere trenger is eller 

snø som skal smelte, og en forbindelse 

til havet slik at smeltevann kan renne 

ut i det. Kanskje vil dere først ha litt 

is flytende i «havet» for å vise at det 

ikke stiger når den smelter? For å gjøre 

modellen ekstra naturtro kan dere lage 

noe som blir oversvømmet av «havet» 

når isen «på land» smelter. 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang forskerfabrikken: når is blir til vann 9

FOTO: eKsPORTUTVaLGeT FOR FisK/PeR eiDe 

Supertorsk 

På Kvaløya rett utenfor Tromsø ligger Nasjonal avlsstasjon for torsk. 

Der avler de fram torsk i fangenskap. Målet er å avle torsk som 

vokser fort. Denne torsken skal bli stamfisken til fiskeoppdrett. 

TeKsT: YnGVe VOGT 

10 

På avlsstasjonen i Troms bor 

300 torskefamilier. Alle torskene 

er merket slik at man vet hvilke 

familier de tilhører. Her er ikke 

noe overlatt til tilfeldighetene. Det 

er på forhånd bestemt hvilke torsk 

som skal pare seg med hverandre. 

Men torsken får ikke gjøre det selv. 

I mars måned tar de ansatte rognen 

fra hunnfisken og melken fra 

hannfisken og blander det sammen 

i et eget kar. Når eggene er klekket 

og de nye torskebarna er store nok, 

blir de flyttet til et anlegg i sjøen. 

Bare de beste individene får lov til å 

bli foreldre til nye generasjoner. 

Resultatet er lovende. Avlsstasjonen 

har allerede klart å avle torsk som 

er mer robust enn villtorsken. 

supertorsk i sikte! 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang

Truet av utrydding 

På få år forsvant torsken 

utenfor Canada. Det samme 

kan skje i Norge. I verste fall 

kan det ta flere hundre år før 

torsken kommer tilbake. 

Det foregår et omfattende tyvfiske 

i Barentshavet. Småfisk 

blir dessuten dumpet. Et slikt 

overfiske skader fremtiden 

til torsken. Fangstmetoden 

er også et problem. Fiskerne 

jakter på de største og eldste 

torskene. Det fører til færre 

i sikte! 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang 

I mars måned blander 

de ansatte ved Nasjonal 

avlsstasjon for torsk rogn fra 

hunnfisken og melke fra hannfisken. 

Når eggene klekkes, 

blir de til torskebarn. Her ser 

du hvordan stryking av melke 

foregår. 

FOTO: FRanK GReGeRsen/ 

FisKeRiFORsKninG 

årskull i havet. Da blir torske- 

stammen mer sårbar om det 

skulle skje noe med ett av 

årskullene. 

Torskestammen vil tåle mer 

om man fisker flere små torsker 

istedenfor store. Denne taktikken 

har også en annen fordel: 

Store fisk har bedre rogn og 

melke enn små fisk. Avkommet 

deres vokser mer og holder seg 

friskere enn avkommet fra små 

torskeforeldre. 

Mer om torsk på neste side 

supertorsk i sikte! 11

Ekkelt snyltedyr 

Halvparten av all torsk har det 

gjennomsiktige snyltedyret 

hvalkveis i fiskekjøttet. En fersk 

telling viser at 19 av 20 torsk har 

den ekle parasitten i buken. 

Det er heldigvis ingen fare hvis 

fisken kokes eller stekes. Det hjelper 

også å dypfryse fisken i sju dager i 

tjue minusgrader. Spises fisken rå, 

kan hvalkveisen gi oss magesyke. 

Fra hvalbæsj til hvalmage 

Hvalkveisen er en rundorm som 

formerer seg i magen til hval. Eggene 

blir ført ut med hvalbæsjen. 

De nyfødte larvene er bare 0,2 

millimeter store. Larvene blir 

spist av krill. Selv om torsk og 

annen fisk spiser krill, overlever 

hvalkveisen i beste velgående. Det 

store høydepunktet for snyltedyret 

er når fisk blir spist av hval. Da kan 

hvalkveisen virkelig boltre seg. 

12 

Trives i hvalmagen 

Hvalkveisen trives aller best i 

vågehval. Når de formerer seg, 

er de opptil 23 centimeter lange. 

Rekorden i en og samme mage er 

11 000 hvalkveis. Da ser hvalmagen 

ut som en tareskog full av disse 

snylte-dyrene. 

Laks blir torskemat 

Villtorsken får mange mineraler 

når den spiser mye skalldyr. Disse 

mineralene fins også i laksebein. 

Utrolig nok vokser oppdrettstorsken 

mye fortere når den får laksebeinsnadder 

i maten. Det oppdaget 

forskere da de knuste laksebein og 

tilførte laksebeinmel i torskematen. 

Torsken som fikk ispedd laksebeinmel 

i maten, vokste raskere enn 

annen torsk. 

Denne gule, lille 

hvalkveisen ble for 

noen år siden hentet 

fra magen til en norsk 

mann! FOTO: sTÅLe 

sKOGsTaD, UiO 

supertorsk i sikte! 


Isbjørnen er truet 

Bilag til Nysgjerrigper, 3–2007, 14. årgang 

Varmere, våtere, røffere

I mars gikk startskuddet for Det 

internasjonale polaråret. I hele 24 

måneder skal søkelyset rettes mot 

forskning i Arktis og Antarktis. 

Forskningsrådet samordner den 

norske satsningen og Nysgjerrigper 

følger opp med eget polarbilag på 

norsk, engelsk og samisk. Årsaken 

er at mange interesserer seg for 

hvordan Nysgjerrigper sprer kunnskap 

om forskning og vitenskap til 

barn og unge. 

Som titusenvis av norske skole- 

elever allerede vet, oppmuntrer 

Nysgjerrigper til utforskning 

og nysgjerrighet gjennom 

bladet Nysgjerrigper, 

nysgjerrigper.no, 

konkurransen Årets 

Nysgjerrigper og Nysgjerrigpermetoden. 

De neste to årene vil polarforskning 

sette sitt preg på Nysgjerrigpers 

tiltak. Forhåpentligvis vil artiklene 

i dette bilaget bidra til å øke 

kunnskaper om miljøødeleggelser, 

global oppvarming, klimagasser, 

minoritetsspråk og ekstremvær. Vi 

håper det! På nettstedet kan du lese 

mer om forskning i polarområdene 

– nå, og i månedene som kommer. 

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd 

Redaktør: Marianne Løken 

Redaksjon: Terje Stenstad – www.stenstad.no 

Design og illustrasjon: Melkeveien Designkontor 

Forsidebilde: Masterfile/Scanpix 

Bilag til Nysgjerrigper 3–07. Produsert med støtte fra 

Divisjon for store satsinger, Norges forskningsråd 

Den kvite kjem 

Isbjørnen er sjølve symbolet på 

Arktis – det kalde nord. Men no 

blir han trua frå fleire kantar. 

TeKsT: ThOmas KeiLman 

Isbjørnen er det største rovdyret i 

verda på land, og lever i områda rundt 

Nordpolen, som blir kalla Arktis. I 

Noreg finn vi han på Svalbard. Fleire 

gonger har han vore nær utrydding 

på grunn av jakt. No tel bestanden 

omtrent 25 000 dyr, og han blir godt 

verna av strenge lover og reglar. 

Men no blir isbjørnen trua frå andre 

hald. Global oppvarming (sjå side 16) 

gjer at leveområda til bjørnen blir 

mindre. Bamsen trivst best på isen, der 

han kan jakte på sel og andre dyr. Men 

sidan det er fare for at temperaturen 

kjem til å auke, kan isen smelte. Dermed 

blir det færre område der dyret 

kan leve. 

Trua av miljøgifter 

Isbjørnen har ein tjukk pels, og eit 

godt lag med spekk som held han 

varm sjølv om det blir ekstremt kaldt. 

Vi menneske har ikkje dei same 

eigenskapane, og bruker derfor klede 

bilag om polarforskning nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang

pa er trua 

til å halde oss varme. Fleecejakker er 

svært varme og gode. Men kan du tru 

at den same fleecejakka faktisk er ein 

fare for isbjørnen? 

Fleecejakker er laga berre av resirkulerte 

plastflasker. Jakka er lett og varm, 

men stoffet er også ekstremt brannfarleg. 

Dei som lagar fleece, tilset derfor 

eit spesielt stoff som gjer at fleecen 

ikkje brenn så lett. Truleg reddar slike 

flammehemmande stoff liv kvart år. 

Men dei er også miljøgifter. Gjennom 

næringskjeda gjer miljøgiftene skade 

på isbjørnen. 

På topp i næringskjeda 

Isbjørnen er på toppen av næringskjeda. 

Dette betyr at mens han et byttedyr, 

blir han sjølv ikkje eten av nokon dyr. 

Isbjørnen et mykje sel, som igjen et fisk. 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang bilag om polarforskning 

Denne fisken et mindre fiskar, eller 

andre byttedyr han fangar i havet. Alle 

desse dyra tek opp miljøgifter som vi 

menneske lagar og slepper ut. 

Får servert gift i maten 

I små mengder er dei ikkje farlege, 

men dei blir lagra i organismane, og 

dermed samlar det seg etter kvart opp 

større mengder i dyr. Spesielt i dyr 

som har mykje feitt, som sel og fisk i 

arktiske strøk – og isbjørnen. Miljøgiftene 

er nemleg fettløyselege, noko 

som betyr at dei blir lagra i feittet på 

kroppen. Når isbjørnen et sel, får han 

i seg store mengder miljøgifter som er 

lagra i selen over lang tid. 

Blir undersøkt av forskarar 

No skal ei gruppe norske forskarar 

undersøkje korleis isbjørnen reagerer 

på klimaendringane, og kva slags 

skadar miljøgiftene gjer på isbjørnen. 

Dei vil setje satellittsendarar på 

isbjørnar, slik at dei heile tida veit kvar 

isbjørnane held seg. På denne måten 

kan dei følgje bjørnens rørsler i takt 

med endringar i klimaet, navigering 

og jaktmønstret. Forskarane vil også 

vite korleis giftene påverkar isbjørnen. 

For eksempel skal dei undersøkje 

om giftene skader skjelettet, ved å 

samanlikne funn med isbjørnskallar 

frå museum. 

Forbodne gifter 

Dei fleste av miljøgiftene som skader 

isbjørnen, er forbodne i dag. Men fordi 

dei blir lagra i dyr, tek det lang tid før 

dei kjem ut av næringskjeda. I mellomtida 

kan du kanskje vurdere kva for 

plagg du bruker for å halde deg varm? 

FOTO: GV-PRess

Varmere, våtere, 

2500 forskere er ikke i tvil: den globale oppvarmingen er et faktum. 

Hva betyr dette for fremtiden, og hva kan vi gjøre? 


Temperaturøkninger, endringer i 

havnivå og været. Gjennom flere år har 

forskere og andre hatt en mistanke, 

men nå feier de fleste all tvil til side. 

Tidligere dette året ga FN ut en lang 

rapport, skrevet av 2500 forskere og 

andre bidragsytere. Den er ikke nådig 

i sin kritikk: Det vi ser i dag, er bare 

starten på den globale oppvarmingen. 

Godt og varmt over hele kloden 

Hva mener vi egentlig med global 

oppvarming? Først må vi forstå hva 

klima er. Med klima mener vi rett og 

slett gjennomsnittsvær. Det betyr hva 

slags vær som er normalt for det stedet 

vi snakker om, og perioden vi ser på. 

Klima kan være lokalt, for eksempel har 

vi et såkalt temperert klima i Norge. 

Vi har behagelige sommere, som er 

omtrent like lange som snørike vintere. 

Men klima kan også være globalt, og 

da mener vi gjennomsnittsværet på 

hele kloden. På jorda er gjennomsnittstemperaturen 

over ett år omkring 

15 grader. 

Som i et drivhus 

Grunnen til den høye temperaturen 

er det vi kaller drivhuseffekten. I 

atmosfæren over oss er det gasser som 

slipper inn stråling fra sola, men som 

samtidig stopper varme som stiger 

opp. Den mest kjente av disse gassene 

er karbondioksid. Gassene kalles 

drivhusgasser eller klimagasser. 

Drivhuseffekten gjør at varmen blir på 

jorda. Hadde det ikke vært for disse 

gassene, hadde jordas gjennomsnittstemperatur 

vært over 30 grader lavere. 

Men nå ser ting ut til å endre seg. Når 

vi mennesker forbrenner kull og gass 

for å få energi, eller kjører bil og flyr, 

slippes det nemlig ut store mengder 

gasser. Og spesielt karbondioksid. Vi 

er altså med på å øke mengden av klimagasser 

i atmosfæren. Det fører igjen 

til at mindre varme slippes ut gjennom 

atmosfæren. Og da øker temperaturen. 

Dette er global oppvarming. 

Ekstremvær 

Forskere har funnet ut at gjennomsnittstemperaturen 

har økt nesten 

overalt på jorda. Noen steder tror de at 

det i gjennomsnitt er blitt så mye som 

10 grader varmere! 

Og tro det eller ikke, ei varmere jord 

betyr ikke bare et mer behagelig klima 

her i nord. Det betyr også lengre og flere 

tørkeperioder mange steder i verden. Vi 

vil kunne oppleve flere orkaner og mer 

regn. Med andre ord, været vil bli mer 

ekstremt. 

Issmelting og værforskning 

En annen konsekvens av at det blir 

varmere, er at isen og snøen som 

finnes i polområdene og på høye fjell, 

vil begynne å smelte. Og fordi mye av 

smeltevannet fra isen på land renner 

ut i havet, vil havnivået stige. 


øffere 

Denne modellen viser hvor mye is det var i Arktis 12. desember 2006 (til venstre). 

Til høyre ser du hvor mye lite is som vil være igjen i 2040. Beregningene er gjort 

av verdens fremste klimaforskere. FOTO: aFP/sCanPiX 

Derfor blir det nå satt i gang flere 

norske forskningsprosjekter som skal 

undersøke hvor mye havet stiger når 

temperaturen øker og isen smelter. 

Både i Antarktis, på Svalbard og på det 

norske fastlandet følger forskere nøye 

med på smeltingen. 

Været viktig 

Været i Arktis er viktig for oss her i 

nord. Spesielt om vinteren dannes 

det ofte orkaner når varme og kalde 

luftmasser møtes. Man tror flere 

skipsulykker de siste årene skyldes 

slike kraftige vinder. Men hva vil skje 

med været når temperaturen i Arktis 

øker? 

Les mer om drivhusgasser og miljo på 

nysgjerrigper.no og artikkelen «Den 

nye energien» i Nysgjerrigper 2/07. 


Selv om alle slutter å kjøre bil og fly, 

og vi ikke brenner kull og gass for å få 

energi, betyr det ikke at den globale 

oppvarmingen stopper øyeblikkelig. 

Klimagasser har lang levetid i 

atmosfæren, og forsvinner ikke 

med det første. 

Men vi kan begrense skadene, 

ved å kjøre og fly mindre, og 

velge miljøvennlige måter 

å varme huset på. På denne 

måten kan det hende vi gir 

barna og barnebarna våre en 

verden det fortsatt går an å leve i. 

Drivhusgassene slipper solstrålene inn, 

slik at de kan varme opp jorda. Men når 

solstrålene treffer jorda og reflekteres ut 

igjen, klarer de ikke trenge ut gjennom 

drivhusgassene. Strålene blir i stedet sendt 

tilbake til jorda og gjør jorda enda varmere. 

FOTO: sVein hOLO/nn/samFOTO/POLaRÅReT

FOTO: BjØRn jØRGensen/nn/samFOTO/POLaRÅReT 

Nordlys i (sol)vinden 

På stjerneklare vinternetter kan vi oppleve et av naturens vakreste 

skuespill. Som en pensel, dansende over himmelen, åpenbarer 

nordlyset fargene og de flotte formene sine. Nå studerer forskere 

de voldsomme kreftene med nye øyne. 

TeKsT: TeRje sTensTaD 

Plasseringen på jordkloden gir oss 

nordmenn «kongetribune» til å 

studere nordlyset. Naturfenomenet 

opptrer på kalde, klare vinternetter, og 

danser over himmelen i penselstrøk 

av gulgrønt, blodrødt og skarlagen. 

Nordlyset tennes av elektrisk ladde 

partikler som sola slynger ut i en fart 

på over en million kilometer i timen! 

Denne gasstrømmen kalles også for 

solvind. Solvinden styrer seg inn mot 

Lenge var det slik at samiske 

og kvenske barn fikk refs fra 

læreren sin hvis de snakket sitt 

eget språk. Nå er noen av disse 

språkene i ferd med å dø ut. 

områdene rundt polene – både Nordpolen 

og Sydpolen. Bare 100 km over 

bakken stoppes solvinden av luftlaget 

rundt jorda (atmosfæren). De flotte 

fargene får nordlyset når solvinden 

lyser opp gassene i atmosfæren. 

Skaper ødeleggelser 

Forskningen på nordlyset gir oss 

viktig informasjon om hva som skjer 

i luftlaget rundt jorda. De elektriske 

ladningene som sendes ut fra sola, 

kan føre til ødeleggelser på kraftnett 

Språket bevarer historien 

TeKsT: siW eLLen jaKOBsen 

Pia Lane er forsker, og hun er kven. 

Det vil si at forfedrene hennes kom 

flyttende til Norge fra Finland 

Bugøynes (Pykejä på kvensk): Det er ett av 

to steder i Finnmark som ikke ble brent på 

slutten av Andre verdenskrig, og det har 

derfor gammel kvensk byggeskikk. Alle 

over 60 år, har kvensk som førstespråk. 

FOTO: Pia Lane 

sammen med mange andre finner, 

fordi det var sult og uår der de kom fra. 

Eget språk 

Pia vokste opp i Finnmark på 70-tallet. 

Besteforeldrene og foreldrene hennes 

snakket bare norsk til henne. De hadde 

lært seg at i Norge skulle det bare 

snakkes norsk, og de trodde at Pia 

ville få problemer hvis hun lærte seg 

morsmålet. Til hverandre snakket de 

kvensk. Dette er et språk som ligner på 

og datamaskiner, og virker inn på 

navigasjon om bord i fly og skip. 

Nordlysforskningen prøver å gi svar på 

hvorfor dette skjer. 

Begge polene 

Til nå har forskere konsentrert seg om 

nordlyset, og har ikke undersøkt om 

det er de samme mekanismene som 

inntreffer når sørlyset tennes på himmelen 

over Sydpolen. 

I Polaråret skal mange forskere prøve 

å finne ut om solvinden virker likt ved 

begge polene. Norske forskere skal 

blant annet hente og samle informasjon 

fra EISCAT-radarene på Svalbard 

og i Nord-Norge. De skal også studere 

observasjoner fra satellitter. 

finsk, men som likevel er så forskjellig 

at det i dag er bestemt at det skal 

regnes som et eget språk. 

To språk 

Verken besteforeldrene eller foreldrene 

til Pia var særlig flinke til å snakke 

norsk. Pia og andre kvenske barn på 

hennes alder ble derfor ikke ordentlig 

kjent med besteforeldrene og foreldrene, 

og historien deres. 


Legender om nordlyset 

Det finnes mange sagn og legender 

om nordlyset. Enkelte trodde at 

sjelene til døde mennesker levde 

videre i nordlyset. Inuittene, urbefolkningen 

på Grønland og i Canada, 

trodde nordlyset var skapt av åndene 

som spilte fotball i himmelen! I 

Finland trodde enkelte at det fantes 

ildrever, og at nordlyset var gnistene 

fra pelsen når revene sprang over 

fjellene. 

Opplev nordlyset på 

Internett – hele året: 

www.northern-lights.no 

På latinsk kalles nordlyset aurora 

borealis og sørlyset for aurora australis. 

Aurora var morgenrødens gudinne i det 

gamle Hellas. Boreal betyr nordlig, mens 

austral betyr sørlig. 

Språket forsvinner 

I dag snakker nesten ingen barn 

kvensk. Derfor kan språket om noen 

tiår bli helt borte. Dette vil Pia og andre 

forskere forsøke å gjøre noe med. 

Men det finnes verken grammatikk, 

ordbøker eller lærebøker i kvensk. 

Forskerne vil derfor samle inn kvenske 

ord og legge dem inn i et elektronisk 

system, så det går an å søke på ordene. 

Slik kan det bli lettere å lage bøker for 

dem som ønsker å lære seg kvensk. 


EISCAT 

EISCAT-radarene er bygd for å studere nordlyset. EISCAT har 

hovedstasjon ved Tromsø, men det finnes også anlegg i Kiruna 

i Nord-Sverige, Sodankylä i Nord-Finland og på Svalbard. 

Morsmål viktig 

Noen mener at innvandrere som 

kommer til Norge, må slutte å snakke 

sitt eget språk, for å bli norske. Pia 

synes dette er feil. – Når man slutter å 

snakke morsmålet sitt, går båndene til 

tidligere generasjoner tapt, sier hun. 

Les flere artikler om språk og dialekter 

på nysgjerrigper.no 

Pia Lane er språkforsker. 

FOTO: siW eLLen jaKOBsen 

FOTO: TORFinn KjæRneT/POLaRÅReT

Samarbeid for betre ver 

Storm og uver er vanlegare i nordområda enn andre stader. 

Derfor er gode vervarsel spesielt viktig her. 


Veldige stormar kan herje hav og land 

rundt Nordpolen. Andre gonger kan 

tåka liggje tjukk, eller det kan snø i 

dagevis. 

Veit for lite i dag 

Dei siste tiåra har meteorologane 

vorte veldig flinke til å varsle veret for 

dei nærmaste dagane. Men i Arktis 

er vervarsla framleis for dårlege. Det 

kjem av at meteorologane her har få 

observasjonspostar som forklarer 

korleis veret utviklar seg. Det kjem 

også av at dei som skal varsle veret, 

rett og slett veit for lite om ver og vind 

i nordområda. 

50 forskarar, dei fleste av dei frå Noreg, 

samarbeider no for å lage betre vervarsel 

i Arktis. Det viktigaste er å bli 

flinkare til å varsle storm og uver. 

Behov for vervarsling 

Stadig fleire menneske oppheld seg i 

Arktis, mange som turistar. Samtidig 

har både Noreg og andre land begynt å 

hente opp olje og gass frå havet i nordområda. 

Meir skipsfart er det også 

blitt. Alle desse treng å vite korleis 

veret blir, og om det er uver i sikte. 

Ballongar i atmosfæren 

For å finne ut meir om veret rundt 

Nordpolen skal forskarane sleppe 

ballongar med meteorologiske 

bilag om polarforskning 

instrument opp i atmosfæren. Dei skal 

også sleppe ut bøyar i havet – bøyar 

som kan måle temperatur og vind. Frå 

eit tysk forskingsfly skal forskarane 

neste vinter bruke eit avansert laserinstrument 

som måler vind og fukt. 

Blir rekna ut av superdatamaskinar 

Moderne vervarsling er i stor grad 

basert på reknestykke med millionar 

av tal. Superdatamaskinar må til for å 

utføre desse reknestykka. Men svaret 

som reknestykka gir, er sjølvsagt 

avhengig av kva for tal du puttar inn. 

Desse tala må vere så riktige som råd. 

Det skal verforskarane no prøve å gjere 

noko med. 

Vervarsla skal bli betre i nordområda. 

Det vil mellom anna komme turistar 

og eventyrarar til gode. 

FOTO: GV-PRess 


Forskningsdagene er snart her! 

Fra 21. til 30. september vil forskere over hele landet vise fram 

og fortelle om alt det spennende de gjør på jobben. 

Send læreren din på Nysgjerriper-kurs 

Under Forskningsdagene dukker 

Nysgjerrigper opp flere steder i landet. 

Send læreren din på kurs i Nysgjerrigpermetoden, 

kom på Nysgjerrigperdagen 

i Bodø, eller bli med oss på 

polarferd på Forskningstorget i Oslo. 

Kanskje blir du inspirert til å sette i 

gang med et forskningsprosjekt, og 

delta i Årets Nysgjerrigper 2008? 

Forskernes aften 

Researchers’ Night blir arrangert 

samme kveld over hele Europa. I år er 

datoen fredag 28. september. Nysgjerrigper 

bidrar til forskernes festaften 

med forskerkurs for foreldre og barn 

i Tromsø, Bergen, Tønsberg og flere 

steder på Innlandet. Meld deg på 

– for det bor vel en liten Nysgjerrigper 

i deg også? 

«Tegn en forsker»-konkurranse i Europa 

I forbindelse med Researchers’ Night 

blir det arrangert en europeisk tegnekonkurranse 

inspirert av Nysgjerrigpers 

«Tegn en forsker»-konkurranse i 

2005. Vinner av den norske konkurransen 

vil bli kåret fredag 28. september. 

FOTO: P. hOLTUnG/hiT 

Marin nattevandring 

Også i år vil Akvariet i Bergen holde 

åpent for en nattevandring under 

Researchers’ Night. Da får publikum 

mulighet til å se fisk og dyr som livner 

til etter mørkets frembrudd. Husk å ta 

med lommelykt! 

Var din klasse med på å 

måle nedbør til Regnsjekken 

under Forskningsdagene i 

fjor? Gå ikke glipp av årets 

forskningskampanje: Hvor 

mye CO2 bruker du på vei 

til og fra skolen hver dag? 

Følg med på nysgjerrigper.no 

om hva som foregår i nærheten av deg. 

Les mer under «Hva skjer». Informasjon 

om Årets Nysgjerrigper 2008 

finner du også på nettstedet. 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang forskningsdagene 2007 21 

FOTO: aKVaRieT i BeRGen

Til topps med foldede hender 

For andre året på rad har Hillestad skole i Vestfold gått til topps i Årets Nysgjerrigper. I år var det 

5. klasse som har undret seg over og forsket på hvorfor vi folder hendene ulikt. 


Vestfold-elevene ble utropt til Årets 

Nysgjerrigper 2007 av polfarer og 

eventyrer Liv Arnesen under en seremoni 

på Vitengarden utenfor Stavanger 

før skoleferien. Femteklassingene 

fikk prisen for prosjektet «Hvorfor 

folder vi hendene ulikt?» 

Uforklarlig fenomen 

Elevene fastslo raskt at de folder 

hendene ulikt. Det har ikke noe med 

om man er venstrehendt eller ikke, 

og heller ikke avhengig av kjønn. 

22 

5. klasse ved Hillestad skole ble Årets Nysgjerrigper 2007, og vant tre drømmedager i 

Rogaland. FOTO: TROnD RØDViK 

Umiddelbart hadde elevene mange 

forslag til svar, men først skrev de 

brev til fagfolk. Svarene strømmet 

inn, og elevene ble stilt overfor mange 

nye problemstillinger. En av legene 

fortalte at de har en dominant hånd, et 

dominant øye, fot og øre. Dette sjekket 

de ut på seg selv, men klarte ikke å se 

et tydelig mønster. 

Arvelig? 

Etter de omfattende forundersøkelsene 

hadde de fått mye ny kunnskap, men 

uten et svar på spørsmålet sitt. De satte 

opp hypoteser om at folding av hender 

er a) arvelig, b) skyldes størrelsen på 

hendene, c) motorisk vane og d) styrt av 

hvilken hjernehalvdel du har dominant. 

200 barnehagebarn 

I den videre undersøkelsen tok 

elevene blant annet kontakt med en 

hjerneforsker ved sykehuset. De tegnet 

slektstrær, undersøkte folding av 

hender innad i familien, men avkreftet 

hypotesen om at folding av hender er 

arvelig. Hypotesene de hadde mest tro 

på ble fulgt videre – blant annet ved å 

teste over 200 barn i barnehager. 

årets nysgjerrigper 2007 nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang

Vi har ulike måter å folde hendene på. 

Motorisk vane 

Den sannsynlige forklaringen er: 

”Folding av hender er en motorisk 

vane som barn lærer seg. Først i treårsalderen 

har barn fått ganske stabile 

foldemønster. Da folder de fleste med 

samme tommel øverst ved gjentatt 

folding.” 

Drømmetur 

5. klassingene fra Holmestrand vant en 

tre dagers drømmetur på Jæren, full av 

morsomme aktiviteter. I tillegg vant 

de en sjekk på 20 000 kr som de kan 

bruke på forskningsarbeid. 

5. klassingene forsket på 200 barnehagebarn. 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang årets nysgjerrigper 2007 

Andre vinnere 

Alle som deltok i konkurransen 

fikk brev fra juryen, diplom 

og andre premier. I tillegg ble 

mange premiert med pengepremier. 

2. pris og 10 000 kroner: 

Hvorfor lukter Alfabeta merkelig? 

av 1.–2. klasse ved Neverdal skole i 

Nordland. 

Har yngre mennesker bedre følesans i 

fingertuppene enn eldre mennesker? av 

7A ved Storevarden skole i Rogaland. 

3. pris og 5000 kroner: 

Hvordan kan harde ting bli myke? 

av 2D ved Eiksmarka skole i Akershus. 

Hvorfor blir det mugg på gammelt 

brød? av 6B ved Løkeberg skole i 

Akershus. 

Vinnere av spesialprisene 

Kvifor er gravhaugen «Revahaug» så 

lite kjent blant folk på Dalen? Kan 

vi gjere noko for at den skal bli betre 

kjent? av 6. klasse ved Tokke skule i 

Telemark. Vinner av Kreativitetsprisen, 

gitt av Ungt Entreprenørskap. 

Solenergi til direkte bruk av 6. og 7. 

klasse ved Byremo barneskole i Vest- 

Agder. Vinner av Energiprisen, gitt av 

Enova. 

Les om prosjektene til alle 20 finalistene 

på nysgjerrigper.no under 

«Nysgjerrigper-prosjekter». 

Hvorfor er mange kakaomugger dårlige? 

av 1.–4. klasse ved Mindland skole 

i Nordland. Vinner av Teknologi- og 

designprisen, gitt av RENATE. 

Hvorfor blir man brun i sola? av 5A og 

5B ved Kurland skole i Østfold. Vinner 

av Helseprisen, gitt av Kreftforeningen. 

Hvorfor er det så mange døde albuesnegl 

og strandkrabber på land? av 

6.–7. klasse ved Samfundets skole i 

Egersund i Rogaland. Vinner av Naturfagprisen, 

gitt av Naturfagsenteret. 

23

2 

A B C 

5 

J K L 

8 

T U V 

og 

Kort godt! 

Du ser dem hver dag. Tomlene som raser over et bitte lite tastatur. 

De siste årene har vi begynte å «snakke» med hverandre på en helt 

ny måte med tekstmeldinger. Men hvordan virker SMS? 


3 

D E F 

6 

M N O 

9 

W X Y Z 

Bokstavene i forkortelsen 

SMS står for Short 

Message Service. 

Dette er engelsk 

og betyr noe 

sånt som kort 

meldingstjeneste.Meldingen 

er kort 

fordi den bare 

kan inneholde 

160 tegn. I Norge 

bruker vi også 

ordet tekstmelding. 

Kort sagt er SMS en måte 

å «snakke» på mellom mobiltelefoner. 

Man kan også sende SMS fra en PC til 

en mobiltelefon. Men prinsippet er det 

samme. 

Alltid på 

Telefonen din vil hele tiden sende og 

motta informasjon så lenge den er på. 

Selv om du ikke snakker i telefonen, 

har den hele tiden kontakt med et tårn. 

Dette tårnet kalles en basestasjon, og 

kontakten kalles en signaleringskanal. 

Slik vet mobiltelefonsystemet hvor telefonen 

din er, og telefonen kan fortelle 

tårnet at alt er i orden. 

Når noen ringer 

deg, forteller 

tårnet til 

telefonen 

din at den 

må spille 

ringelyden. 

Og når 

noen 

sender deg 

en SMS, blir denne sendt til et senter. 

I dette senteret blir meldingen lagret 

helt til den kan sendes til ditt telefontårn 

og videre til din telefon. Hvis du 

har slått av telefonen, blir meldingen 

lagret til du slår den på igjen. Da 

varsles senteret, og meldingen blir 

sendt på nytt. 

Nordmenn var med 

SMS ble utviklet i slutten av 80-årene 

i Europa, og nordmenn tok del i dette. 

Man ville ha et meldingssystem 

som kunne sende meldinger mellom 

mobiltelefoner veldig fort. Det var 

viktig at meldingene også kunne 

sendes hvis den som skulle motta 

meldingen, hadde slått av telefonen 

sin. Den første SMS-en ble sendt i 1992 

fra en datamaskin til en mobiltelefon i 

Storbritannia. 

I dag er systemet blitt mye bedre, og 

telefonene også. Nå kan du sende mye 

mer enn bare tekst. Med MMS kan du 

sende bilder, video og lyd, i tillegg til 

tekst. 

Deler opp 

Men hvorfor kan man sende bare 160 

tegn? Moderne telefoner sender jo 

meldinger som er mye lengre enn 

dette? Det stemmer – man kan 

skrive mye lengre meldinger 

på telefonen. Det som skjer, 

er at din telefon deler den 

lange meldingen opp i 

flere korte meldinger 

– alle på 160 tegn eller 

mindre. Disse sendes 

så hver for seg, og 

telefonen til vennen 

din setter de sammen 

igjen. Akkurat på samme måte som du 

sendte dem. 

Kanskje du også lurer på hvorfor det 

er så populært med TV- eller radioprogrammer 

hvor man kan sende inn 

SMS og stemme på noe. For det første 

er det veldig lett for deg. Og siden 

SMS ikke skaper krøll for systemet, 

noe som ville skje hvis alle skulle ringe 

samtidig, kan mange si sin mening på 

en gang. Da får man inn flere stemmer 

– og penger. 

24 kort og godt! nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang 

HEI! HAR DU DET BRA? JEG 

HEI! HAR DU D

Fremtidens mobiltelefon 

Det er ikke lenge til mobilen er mye 

mer enn bare en telefon. Allerede nå 

kan du spille musikk og spill med den. 

Du kan ta bilder og holde orden på 

avtaler. Du kan surfe på nettet ved å 

koble en datamaskin til mobilen. 

Alarm 

Vil du ha det varmt hjemme eller på 

hytta før du kommer, kan du bruke 

mobilen til å slå på ovnene. Du ringer, 

og ved hjelp av noen tastetrykk er det 

godt og varmt når du kommer. Har du 

installert alarm, kan du bli varslet på 

SMS hvis noen prøver å bryte seg inn. 

ET BRA? JEG HAR VÆRT PÅ TIVOLI. KOZ FRA MEG 

Skanne bilder 

Om ikke lenge kan du også skanne 

bilder og dokumenter med mobilen 

din. Først fører du den over dokumentet. 

Telefonen vil ta mange titalls 

bilder av det. Deretter setter den disse 

bildene sammen til ett bilde av det 

opprinnelige dokumentet. 

Jordskjelvvarsel 

I Japan kan man få varsel om jordskjelv 

på mobilen. Og dersom noen 

skulle bli rammet av katastrofen, 

kan redningsarbeidere finne savnede 

personer i en sammenrast bygning ved 

å lete etter signaler fra telefonen deres. 

Ganske smart, ikke sant? 

Intelligente telefoner 

I fremtiden vil vi få såkalte intelligente 

mobiltelefoner. Det vil si at telefonen 

selv holder orden på om den inneholder 

det nyeste og beste av programvare og 

tjenester. 

På denne måten kan den takle alt like 

godt – fra video og lyd til nettsider og 

vanlig telefoni. 

Fortsatt en telefon 

Man prøver nå å utvikle telefoner som 

kan lære av folks mobilvaner, slik at 

den ved en senere anledning kan planlegge 

litt fremover i tid. For eksempel 

skal telefonen finne ut hvilket nettverk 

som har ledig kapasitet. Ikke bare 

fører dette til at kommunikasjonen 

blir mindre problematisk, men det 

blir også billigere for deg. Telefonen 

vil nemlig finne ut hvilket nett som er 

billigst å bruke. 

Og forresten … du kan fortsatt ringe 

med den! 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang kort og godt! 25

Polar 

Quiz 

VeD TROnD RØDViK 

Veit du svaret? 

1 poeng: 

1. Kor mange isbjørnar fins det att i verda? 

2. Kva er gjennomsnittstemperaturen på jordkloden 

gjennom eitt år? 

2 poeng: 

3. Dersom det ikkje hadde vore klimagassar i 

atmosfæren, ville då gjennomsnittstemperaturen 

på jorda vore 30 grader høgare, 30 grader lågare 

eller akkurat den same som no? 

4. Kva blir nordlys kalla på latin? 

3 poeng: 

5. Kor mange forskarar frå kor mange land deltar 

i Det internasjonale polaråret? 

Litt av kvart 

1 poeng: 

1. Kor mange teikn kan èi enkel tekstmelding (SMS) 

innehalde? 

2. Kva står forkortinga SMS for? 

2 poeng: 

3. Kva radioaktivt grunnstoff brukar ein til å lage 

atomkraft? 

4. Eit radioaktivt grunnstoff som fins i berggrunnen 

i Norge skal kanskje brukast i kraftproduksjon. 

Kva stoff snakkar vi om? 

3 poeng: 

5. Kor stor del av den opprinnelege skogen på 

Madagaskar er borte grunna tømmerhogst? 

6. Kva vert prosessen kalla når ei atomkjerne blir 

spalta i to omtrent like store delar? 

26 

Litt av kvart 

1. 160 teikn 

2. Short Messaging 

Service 

3. Uran 

4. Thorium 

5. Rundt 90% av 

skogen er borte 

6. Fisjon 

Svar 

Polar 

1. Ca. 25 000 

2. Om lag 15°C 

3. 30ºC lågare 

4. Aurora borealis 

5. Meir enn 50 000 

forskarar frå 60 land 

Vanskelighetsgrad: Junior 

8 

4 

2 1 

3 

3 

7 4 

7 

1 

Vanskelighetsgrad: Senior 

Sudoku 

VeD WWW.saDmansOFTWaRe.COm/sUDOKU 

Sudoku er nummer-hjernetrim og populært 

over hele verden. Les om hvordan du 

løser sudoku på nysgjerrigper.no 

3 

8 

5 

8 

9 

1 

4 

8 

5 

5 

3 

5 

7 

8 

7 

1 

2 

9 

9 6 3 1 

4 7 3 

7 3 8 

7 

6 

9 2 

8 

5 

6 1 8 

8 3 5 

9 8 7 4 

quiz / sudoku 


– Der borte ser dere Colosseum, sier 

Turid fra taket av Det norske instituttet 

i Roma. Hun viser Mia og Marius hvor 

de berømte historiske bygningene 

ligger. Turid er sjef på instituttet og 

en god venn av foreldrene til Mia og 

Marius. Hele familien er på høstferie i 

Italia. 

– Colosseum ble bygd mellom år 70 og 

år 80 som et kjempestort amfiteater. 

Det kunne opprinnelig romme rundt 

50 000 tilskuere. Folk i Roma kom til 

arenaen for å se på gladiatorkamper, 

teaterstykker eller henrettelser! 

Turid kan veldig mye om disse tingene, 

og barna lytter oppmerksomt. 

– Visste dere at Colosseum nesten er 

ellipseformet? spør Turid. 

– Nei, men man kan nesten se det, 

svarer Mia. 

– Kan dere tegne en ellipse? spør 

Turid. 

– Ja, vi har lært det på skolen. Du lager 

en løkke av en snor og legger den rundt 

to tegnestifter du har festet på en 

papplate. Blyanten brukes til å lage en 

OPPGaVene eR LaGD aV maTemaTisK insTiTUTT VeD UniVeRsiTeTeT i OsLO 

stram trekant av snoren. Hvis du beveger 

blyanten en hel runde og passer 

på at løkken hele tiden er stram, har du 

tegnet en ellipse, forklarer Marius. 

Oppgave 1 

Tegn en ellipse etter Marius´ anvisninger. 

Fest to tegnestifter med 10,4 cm 

imellom. Lag en hyssingløkke med 

omkrets 29 cm. Legg løkken rundt de 

to tegnestiftene og la blyantspissen 

være det tredje hjørnet i trekanten. 

Før blyanten en hel runde og pass på 

at hyssingen er stram. Den tegningen 

du får, er en skisse av grunnflaten til 

Colosseum i målestokk 1 : 1000. 

Oppgave 2 

Mål opp lengden og bredden på 

ellipsen du har tegnet, og finn ut 

hvor langt det virkelige Colosseum 

er på det lengste. 

– Colosseum er nesten 2000 år gammel 

og har overlevd flere jordskjelv. Noe 

har rast sammen, men mye er fortsatt 

intakt, forteller Turid mens de går ned 

fra Gianicolo-høyden hvor Det norske 

instituttet ligger. 

– Ordet Colosseum betyr gigantisk, 

forteller Turid, og det er det største 

amfiteateret som ble bygd i det 

mektige Romerriket. Dere kan bruke 

solstrålene til å se hvor høyt det er. 

Pappaen deres er nesten 2 meter høy, 

og hvis han tar på seg den romerske 

hjelmen dere kjøpte, blir han nokså 

nøyaktig 2 meter. Hvis dere måler 

hvor lang skyggen hans er, og samtidig 

måler skyggen til Colosseum, så kan 

dere finne ut hvor høy bygningen er. 

Mia og Marius setter i gang med å 

måle. De finner ut at pappas skygge er 

3 meter, mens skyggen til Colosseum 

er 72 meter. 

– Hvis vi tegner en figur, er det lett å 

se hvordan vi kan regne ut høyden til 

Colosseum, sier Marius. 

Oppgave 3 

Hvor høy er Colosseum når skyggen 

er 72 meter lang, og vi vet at skyggen 

til en 2 meter høy person er 3 meter 

lang? (Tips: Finn først ut hvor mange 

meter skygge det blir av noe som er 

1 meter høyt.) 

Løsninger på side 29. 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang matematiske utfordringer 

27

1 

9 

33 

36 

26 

2 3 4 5 6 7 8 

13 14 

15 

18 19 20 

22 

30 

28 

10 

16 

23 24 

31 

29 

37 38 39 40 

41 42 

28 

VeD TeRje sTensTaD 

34 

nysgjerrigper.no 

11 

21 

17 

35 

12 

27 

32 

25 

Bortover: 

1 Markeres fra 2007–09 

9 Ule 

10 Aksjeselskap (forkortelse) 

11 Motsatt av å rydde 

13 Forkortelse for Finland 

(markering på biler) 

15 Forente nasjoner 

17 Motsatt av tvil 

18 Gruppe mennesker som 

bestemmer i retten 

20 Snurre rundt i lufta 

22 M at re t t 

24 Solveig Martinsen 

26 Feiring, betyr også 

«jubelår» 

27 Tallord 

28 Bjørn Krogh 

29 Jentenavn 

30 Du heller te oppi en slik en 

32 Flire 

33 Fred Olsen 

34 Type slange 

36 Mat eller drikke full av 

energi 

41 Fortidsform av å tegne 

42 By i Japan 

Nettbrett av sudoku 

Nedover: 

1 Plagg til å bruke om natten 

2 Olympiske leker 

3 Flire 

4 Plyndring 

5 Høyde i naturen 

6 Presens av ”å være” 

7 Kompanjonen til Knoll 

8 Stjernetegn (latin) 

12 Fugleart 

14 Tre sl a g 

15 Fag på skolen 

16 Pl a ne t 

19 Serveres til jul mange 

steder i landet 

20 Grus (synonym) 

21 Sted å ha penger 

23 Og liknende 

25 Populær smak, gjerne 

brukt om klær 

26 Svarord 

30 Jentenavn 

31 Si nt e 

32 Foten til et dyr 

33 Tjukk 

35 Kjent vaskemiddel-merke 

37 «Jeg» på nynorsk 

38 Rudolf Nilsen 

39 Annet navn for data 

40 To like 

Høsten store nyhet på nysgjerrigper.no er sudoku. 

Du kan nå løse oppgaver med vanskelighetsgrad junior 

eller senior også på nettstedet vårt. Hvis du får alt riktig, 

kan du sende inn svaret og bli med i trekningen av flotte 

premier. Skjerp hjernecellene, klikk deg inn på «Spill og 

konkurranser» og gå løs på nettbrettene av sudoku! 

Hete tema under Polaråret 

Miljø og klima er bare noe av det alle forskerne som 

er med på Polaråret vil finne ut mer om. På nettstedet 

kan du selv forske litt på drivhuseffekten. Du finner den 

under Minilab-er på siden som heter «Lek og lær». Her 

kan du pøse på med drivhusgasser og se hvordan 

jorda reagerer. 

kryssord / nysgjerrigper.no 


Birgitte Kjekenes, 10 år, Florø barneskole 

Maria Thonhaugen Raastad, 11 år, 

Kringler-Slattum skole, Nannestad 

9 

9 4 6 5 3 7 8 1 2 

2 5 8 4 1 9 6 7 3 

1 7 3 2 6 8 4 5 9 

5 1 7 9 2 4 3 6 8 

3 6 9 8 5 1 2 4 7 

4 8 2 3 7 6 5 9 1 

7 2 4 6 9 3 1 8 5 

8 3 1 7 4 5 9 2 6 

6 9 5 1 8 2 7 3 4 

2 4 1 3 9 8 5 7 

7 3 6 5 4 2 9 1 

1 9 5 7 8 2 6 3 4 

4 3 2 9 7 8 1 

9 6 7 5 2 1 4 

5 8 1 3 4 6 9 7 2 

2 1 8 4 9 3 7 6 5 

3 5 6 8 1 7 4 2 

7 4 9 2 6 5 1 8 3 

6 

8 

5 

3 

6 

8 

Nysgjerrignøtta 

I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å tegne en tegning om 

energi, klima eller geologi. Her ser du tegningene til de fem vinnerne. 

Gå inn på «spill og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere 

tegninger som er sendt inn til konkurransen. 

E 

E 

37 38 39 40 

M 

O 

T 

E 

O 

L 

25 

L 

A 

B 

B 

R 

O 

S 

T 

32 

27 

A 

S T 

21 

A L T 

T O 

M 

R M 

N E 

34 35 

B O 

B O M 

K O 

U 

31 

K A N 

23 24 

29 

18 19 20 

9 

10 

11 

12 

L E A S R O T E 

13 14 

15 

16 

17 

2 3 4 5 6 7 8 

S 

T 

E 

I 

R 

R G I 

N E T 

O L A R Å R E T 

O 

L 

N 

F 

Y 

S 

I 

K 

G 

41 42 

E 

R 

I 

B 

B 

E 

28 

T 

O 

N 

E 

F 

U 

R 

U 

30 

22 

F 

E 

T 

J 

N 

Morten Pedersen, 10 år, Fiplingdal skole, 

Trofors 

P 

Y 

S 

J 

36 

33 

26 

1 

Helat Tofik, 11 år, Nøkleby skole, Fredrikstad 

Tobias Bakksjø Grønli, klasse 6a, Brønnøysund 

barne- og ungdomsskole 

Nysgjerrignøtta 3/07 

Lag en tegning om polarforskning. 

Send inn tegningen til: Nysgjerrigper 

Norges forskningsråd, 

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

Du kan også skanne tegningen og sende 

den på e-post til nys@forskningsradet.no. 

Merk e-posten eller konvolutten: 

Nysgjerrignøtta 3-07 

Husk å skrive navn, adresse, alder og skole 

på baksiden av tegningen. 

Frist: 27. september. Fem vinnere får 

tegningen sin på trykk og får tilsendt 

spennende gaver fra Nysgjerrigper. 

Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen 

innenfor Nysgjerrigper-prosjektet. 

Oppgave 3: 

48 meter 

Oppgave 2: 

186 meter 

Oppgave 1: 

Se hvordan du tegner ellipsen, på videoen på nettstedet: 

www.metacafe.com/watch/399991/draw_a_perfect_ellipse 

FASIT Matematiske utfordringer (s. 27): 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang nysgjerrignøtta / løsninger 

29

Forhistorisk beist glimter til 


Kragehaien er et «levende fossil». 

FOTO: aFP/sCanPiX 

30 

Kvifor dett brødskiva 

med pålegget ned? 

TeKsT: BjØRn h. samseT 

Har du opplevd at brødskiva vanlegvis landar med pålegget 

ned viss du mistar henne i bakken? Når du dyttar ei brødskive 

ned frå eit bord, så begynner ho å snurre, og det er faktisk 

slik at som regel vil ho snu seg akkurat éin gong på vegen ned 

til golvet. Kvifor? Fordi bordplata er omtrent éin meter over 

bakken, og tyngdekrafta er akkurat så sterk som ho er, så snur 

skiva seg éin gong på éin meter. Prøv sjølv (men kanskje med 

ei skive utan pålegg)! 

Den svært sjeldne kragehaien forvillet 

seg opp fra havdypet utenfor Japan tidligere 

i år. Til vanlig lever den dypere 

enn 600 meter under havoverflaten. 

Det var fiskere som oppdaget haien på 

grunt vann i en havn. De ble forskrekket 

over det 160 cm lange beistet som 

har kjeften full av 300 knivskarpe 

tenner. 

Eksperter ble raskt tilkalt, og de 

fraktet dyret til en park for sjødyr. 

Her fikk de filmet og fotografert den 

sjeldne haien før det medtatte dyret 

døde etter bare et par timer. Det er 

bare andre gang på ti år at noen har 

sett en kragehai. Arten har levd i havet 

i mer enn 80 millioner år. Forskere 

omtaler kragehaien som et «levende 

fossil» fordi den nesten ikke har 

forandret seg siden forhistorisk tid. 

rundt omkring 


Den ekte Batman 


På øya Madagaskar utenfor Afrika har forskere oppdaget 

en flaggermus som har sugekopper på tomlene 

og bakbeina! Arten fins ikke noe annet sted på kloden. 

Flaggermusen trives best der det vokser planter med 

svære, grønne blader. Spesielt planter med glatt overflate 

er velegnet til å klatre og henge på – og ikke minst 

til å suge seg fast i. 

Omfattende tømmerhogst truer dyre- og plantelivet 

på Madagaskar. Mer enn 90 prosent av skogen som en 

gang fantes der, er forsvunnet. Det gjør øya til et av de 

stedene i verden som er mest truet, og som vi må ta vare 

på. Men nyheten om funnet av sugekopp-flaggermusen 

er oppløftende. Madagaskar er det stedet i verden der 

det fins flest planter og dyr som ikke lever noe annet 

sted i verden. Her kan forskere drive skattejakt og 

oppdage ting som ingen før har oppdaget. 

Tryggere med thorium 

TeKsT: maGnUs hOLm 

I mange land lages strøm i atomkraftverk. 

Atomkraftverk drives av det 

radioaktive stoffet uran. Uran-atomer 

sender hele tiden ut en strøm av 

partikler, og denne strømmen kaller vi 

radioaktiv stråling. Et uran-kraftverk 

lager farlig avfall som må lagres trygt. 

Hvis noe skulle gå galt, kan radioaktivt 

avfall og farlig stråling slippe ut. 

Derfor leter myndighetene i mange 

land etter et tryggere drivstoff til 

atomkraftverk. 

Forskere ved forskningssenteret CERN 

har funnet opp en ny type atomkraft- 

Sugekopp-flaggermusen 

har fått navnet Myzopoda 

schliemanni. FOTO: meRLin 

TUTTLe, BaT COnseRVaTiOn 

inTeRnaTiOnaL 

verk. Det bruker ikke uran, men et stoff 

som heter thorium. Thorium-kraftverk 

kan bli mye tryggere enn urankraftverk. 

De vil også lage mindre avfall. 

Egil Lillestøl er professor ved 

Universitetet i Bergen og CERN. 

Han vil at Norge skal bygge verdens 

første thorium-kraftverk. 

– Det er ingen tvil om at 

dette vil virke. Men vi vet 

ikke hvor mye energi vi 

får ut av kraftverket før 

vi har bygget en prototyp 

(modell), sier han. 

Det finnes mye thorium i norske fjell. 

Nå vil regjeringen undersøke om vi 

kan bruke det til å lage strøm. Kanskje 

Lillestøl får oppfylt ønsket sitt? 

nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang rundt omkring 

31

Væpna til tennene 


Viss tanken på hai er skremmande, 

har du ikkje høyrt om Dunkleosteus 

terrelli. Fisken ville garantert ha vore 

det sjødyret du hadde minst lyst til å 

støyte på under badeturen. Men det 

er heldigvis lenge sidan han regjerte 

i havet. Rovfisken levde i devontida, 

for 417 til 354 millionar år sidan. Den 

gongen dominerte denne og andre 

panserfiskar havet. 

Tungt væpna 

Dunkleosteus hadde ikkje skikkelege 

tenner. I staden var han utstyrt med eit 

veldig bit med knivskarpe plater. Fisken 

kunne opne munnen lynraskt – på 

utrulege fem tidelar av eit sekund! – 

noko som gav han ei utruleg sugekraft 

til å suge fast offeret i kjeven. Og kjeven 

lukka seg like raskt som han opna seg. 

Trykket og krafta frå kjeven har forskarane 

berekna til 500 kilo. Vanlegvis har 

ein fisk anten eit kraftig eller eit fast bit, 

men dette monsteret hadde begge delar. 

Det er eit av dei kraftigaste bita hos 

noko dyr som har levd. 

Berre slått av T. rex 

Amerikanske forskarar har funne ut 

at skrekkfisken hadde kraftigare bit 

enn det store alligatorar og dinosaurar 

hadde. Han slo rettnok ikkje T. rex, 

Returadresse: 

Nysgjerrigper 

Norges forskningsråd 

Postboks 2700 – 

St. Hanshaugen 

0131 Oslo 

B Economique 

Dunkleosteus terrelli 

hadde det kraftigaste bitet 

til nokon fisk som har levd. 

Det er rettnok 400 millionar 

år sidan den ti meter lange 

fisken utgjorde ein trussel. 

iLL.: sPL/GV-PRess 

Kvithaien blir rekna som det skumlaste rovdyret i havet i dag. Han blir likevel berre ein pusling i 

forhold til denne fisken. Her er den grufulle fetteren som utløyste skrekk og gru i havet for 400 

millionar år sidan! 

som kunne knase i seg eit måltid med 

omtrent 1500 kilos kraft. Men knusebitet 

til Dunkleosteus er meir enn 

dobbelt så kraftig som bitet til hyenen 

som lever i dag. For hyenen er det inga 

sak å pulverisere bein med kjeven. 

Beinharde offer 

Kva skulle så rovfisken med eit så kraftig 

bit? Forskarane som har studert 

fossil frå havdyr frå devontida, meiner 

Dunkleosteus trong krafta fordi offera 

hadde beinhard «innpakning». Dette 

var symjande, raske dyr som også 

gjerne var kledde i panserdrakt, og 

muslingar og skjel – som ein måtte ha 

kraftige kjevemusklar for å fortære. 

Nysgjerrigper 4-2007 byr på artikler om satellitter, om liv på fremmede kloder og en frekk slange som snylter paddegift. Vi 

fortsetter artikkelserien med stoff om polarforskning. Vi har dessuten tatt turen til sumpen og nasjonalparken Everglades i 

Florida og støtt på alligatorer og andre eksotiske dyr. Bladet sendes deg midt i november.

Bilag: Polarforskning - Nysgjerrigper

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?