PDF-format - NHH

NHH 

S I L H U E T T E N 

03-2005 

Tema: Skatt 

• Avskaff formuesskatten • Norge mot strømmen 

• Høyt skattet • Maktens kvinne i kulissene 

• Forventer flere fusjonssaker • Myter om skatt 

• NHH på Europatoppen 

Norges Handelshøyskoles alumnimagasin 21. årgang 

Jakten på smutthull 

– Politikerne er det største hinderet for å innføre et 

mer forståelig og rettferdig skattesystem

Vi trenger en skatteombudsmann som folk kan snakke med om sine skatteproblemer 

NHH 

NHH SILHUETTEN 

Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas 

Redaktør: Stig Nøra 

Redaksjonsråd: Arne Selvik, 

Kjell J. Sunnevåg, Helge Meland, 

Mette Bjørndal 

For tilbakemeldinger, tips eller 

informasjon om annonser: 

Silhuetten@nhh.no 

Tlf: 55 95 97 02 

Primærmålgruppe: 

Siviløkonomer utdannet ved NHH 

Opplag: 11 000 

Papir: Scandia 2000 

Terje Hansen 

Illustrasjon: Willy Skramstad 

Forside: RL/Magnus Stern 

Grafisk design/sats: Reine Linjer 

Trykk: Bryne Offset 

Redaksjonen ble avsluttet 30. sept. 

Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management Schools 

(CEMS) - et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Partnership of International Management 

(PIM). Høyskolen har i dag over 2800 heltidsstudenter, en samlet stab på over 330 personer og samarbeider nært med stiftelsene Administrativt forskningsfond (AFF) og Stiftelsen 

for samfunns- og næringslivsforskning (SNF). www.nhh.no

Innhold 

Norge et skatteparadoks? 

Leder 

Asle Haukaas, 

ansvarlig redaktør og 

informasjonssjef ved NHH 

Skatt er et morsomt ord. Betydningen 

vi tar opp i denne utgaven av 

Silhuetten har lite med det vi ellers 

oppfatter med ordet, noe kjært og/eller 

veldig verdifullt. Skatten min er 

eksempelvis et ømt uttrykk, mens de 

fleste har drømt mer enn en gang om 

å finne en skatt. Beskatning derimot, 

som et mer beskrivende begrep, 

handler om noe annet. 

Tidligere i år viste meningsmålinger 

at nordmenn i økende grad betaler sin 

skatt med glede, eller vi er mer opptatt 

av hva vi får for skattepengene og av å 

ivareta velferdsnivået enn av skattekutt. 

I skrivende stund er det en nyhet at et 

internasjonalt panel av økonomer med 

blant annet respekterte Michael Porter 

fra Harvard Business School ikke er 

skremt av det høye skattenivået i 

Norge. De rangerer Norge som den 9. 

mest konkurransedyktige økonomien i 

04 

06 

07 

08 

12 

14 

Tema: Skatt 

Aktuell forskning 

Myter om skatt 

Høyt skattet 

Smutthulljegeren 

Avskaff formuesskatten 

Norge mot strømmen 

verden. Vel er det tre plasser ned fra 

året før, men det er ingen dårlig 

plassering. Enhver landslagstrener med 

samme kåring i fotball ville blitt 

geniforklart. 

Reiulf Steen, som har tatt sitt politiske 

engasjement inn i Attac, skriver at vi 

ikke bør bekymre oss for skattenivået. 

Velferdsstaten er viktigere, og det er 

hvordan vi bruker skattepengene vi bør 

være mest opptatt av, ikke å betale 

mindre skatt. Guttorm Schjelderup er 

opptatt av problemene det kan skape 

for norsk økonomi at vår skattelegging 

på viktige områder er særnorsk. Det 

kan skape uheldige vridningseffekter 

som fører til at bedrifter velger å 

etablere seg i andre land enn Norge. 

Det kan også styre investeringer til 

områder hvor investeringene belønnes 

av skattesystemet mer enn i andre 

samfunnsområder. Presset på 

eiendomspriser er et slikt paradoks. 

Knut Boye og Terje Hansen, 

radarparet innen personlig økonomi i 

Norge, er opptatt av hvor himmelropende 

urettferdig skattesystemet kan 

være. Med kraft og overbevisning 

16 

18 

20 

21 

22 

Kandidatprofilen 

Alumninytt 

Bokskapet 

NHHS 

Et møte med 

Per Ivar Gjærum 

Nr. 3 2005 

demonstrerer de hvor skjevt 

skattesystemet slår ut, og hvordan det 

påvirker investorer og vanskeligstilte. 

Det har ikke manglet på advarsler, og 

det er på høy tid noe blir gjort. Hva 

som kan gjøres, diskuterer også 

Hansen og Boye. 

Med tanke på hvor lenge våre 

politikere har blitt advart mot og 

oppfordret til å endre skattepolitikken i 

en mer rettferdig retning, er det lite 

grunn til å føle seg fornøyd med 

innsatsen. Norge har aldri vært og vil 

trolig aldri bli et skatteparadis uansett 

hvor mye enkelte næringer og grupper 

lobber for å få det til. Men Norge er 

definitivt et skatteparadoks, noe som 

det kan og bør gjøres noe med for å 

rette opp de verste skjevhetene. Det 

krever politisk mot og arbeidsinnsats, 

men heller ikke så mye mer. Har vi råd 

til å la være? 

26 

27 

28 

29 

31 

32 

NRK-debatt 

NHH på topp 

CEMS 

Notiser 

Nye doktorer 

Lehmkuhlforelesningen

4 

Mobilselskapene 

forstår ikke kundene 

Mobilleverandørene er for opptatt av teknologiske muligheter. De skjønner 

ikke at kundene først og fremst er på jakt etter image og lek når de tar i 

bruk nye mobiltjenester – også når det gjelder typiske nyttetjenester. 

Tekst: Stig Nøra Foto: Peder Lindberg 

SMS, MMS, EMS, musikk, video, 

parkeringsbetaling, børsnyheter. 

Markedet flommer over av nye 

mobiltjenester. Men det er verken 

nytteverdien eller brukervennligheten til 

mobiltjenestene som er mest avgjørende 

for hvorvidt kundene tar dem i bruk. 

– Vår forskning viser at kundene er 

opptatt av at tjenesten i seg selv er gøy å 

bruke, og at den uttrykker noe om 

brukeren. Mobiltjenestene du bruker 

signaliserer noe om hvem du er, sier 

førsteamanuensis Helge Thorbjørnsen ved 

NHH. Dette må leverandørene fokusere 

på, og ikke bare se på bruksnytten. 

– Å bestille en øl via SMS, som nå 

tilbys i hovedstaden, har ingen praktisk 

nytteverdi, men kundene synes det er 

gøy og tar den i bruk. 

Sammen med kollegene professor Leif 

Methlie, førsteamanuensis Herbjørn 

Nysveen og stipendiat Leif Jarle Gressgård 

ved NHH, samt professor Per Egil 

Pedersen ved Høgskolen i Agder, har han 

sett på mobiltjenester både fra et 

kundeperspektiv og fra et leverandørperspektiv. 

Må øke inntjeningen 

Forskerne understreker hvor viktig det er 

at leverandørene øker inntjeningen 

fremover. Utbyggingen av et tredjegenerasjons 

mobilnett, UMTS, vil kreve 

store investeringer som må dekkes inn. I 

Storbritannia kostet UMTS-lisensene 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

Nyhet 

4600 kroner per innbygger, det sier noe 

om hvor dramatisk satsingen på mobile 

tjenester vil bli også i Norge. 

NHH-forskerne mener mobilleverandørene 

i dag er for lite opptatt av 

kundenes interesser. – De utvikler 

tjenestene ut i fra hva de kan gjøre rent 

teknologisk, ikke ut fra hva som gir en 

merverdi for kunden, sier Nysveen. 

Et annet problem er prisen på de nye 

mobiltjenestene. De er ikke billigere enn 

tjenestene de erstatter. Det vil, som 

Methlie påpeker, fortsatt være billigere å 

gå ned på parkeringsplassen for å betale 

parkeringsavgiften enn å sende en SMS. 

– Det er ikke tiltrekkelig å utvikle nye 

tjenester – tjenestene må også tas i bruk 

og adopteres av forbrukerne, sier han. 

Har mye å lære 

Forskerteamet mener leverandørene må 

lære å utnytte mobilens 

spesifikke egenskaper 

bedre. 

– De utnytter ikke 

mobilen som medium. 

Mobilen utmerker seg 

med en rekke spesifikke 

egenskaper, sier Methlie. 

Den er personlig, den er 

allestedsnærværende, du 

har den alltid med deg, 

den kan videresende 

informasjon på en enkel 

måte og den kan brukes 

til identifikasjon. Det er 

mange muligheter som 

åpner seg, hvis man 

utnytter disse 

egenskapene. 

Restaurantguide, byguide og karttjenester 

er bare noen eksempler. 

– Se på Japan. Der har de lenge hatt 

mobile karttjenester som fungerer som 

gule sider, sier Thorbjørnsen. Basert på de 

interessene du selv har oppgitt, finner 

mobilen en aktuell butikk der du befinner 

deg i øyeblikket. Hvis du liker Levis, kan 

mobilen sende deg informasjon når du er 

i nærheten av en Levisbutikk – for den 

vet alltid hvor du befinner deg. 

Forskningen viser at kundene opplever 

både økt brukervennlighet, bruksnytte, 

kvalitet og innovasjonsgrad ved 

mobiltjenestene når mobilselskapene 

utnytter mobiltelefonens spesielle 

fortrinn. Det er viktig at leverandørene 

legger dette inn i sine forretningsmodeller 

når de utvikler nye tjenester. 

Forsker på mobilbruk: 

Thorbjørnsen (t.v), Methlie og Nysveen.

– Det er hevet over enhver tvil at denne 

fusjonen er negativ for forbrukerne på 

kort sikt. Vi er langt på vei tilbake i et 

duopol og risikerer en fredelig 

sameksistens mellom to store aktører 

med eget nett: Telenor og Netcom som 

eies av TeliaSonera, sier Kenneth Fjell, 

førsteamanuensis ved NHH. Sammen 

med førsteamanuensis Øystein Foros har 

han analysert eventuelle konsekvenser av 

denne fusjonen. 

– Konkurransen vil svekkes i et 

mobilmarked som allerede er preget av 

lite konkurranse. Dette er uheldig for 

forbrukerne fordi prisene vil øke. 

Fusjonen hindrer også Chess i å bli kjøpt 

opp av et selskap med ambisjoner og 

kompetanse til å bygge ut et tredje nett i 

Norge, et såkalt UMTS-nett, sier Foros. 

Skeptisk til fusjoner 

– Vi er skeptiske til fusjoner i markeder 

med høy markedskonsentrasjon. Vi 

trenger sunn konkurranse, og det skal 

være et såkalt ervervsargument for en slik 

fusjon: Hvis TeliaSonera kan oppnå 

tilsvarende kostnadsbesparelser ved å 

inngå en videresalgsavtale med Chess, er 

det absolutt ingen grunn til fusjon, sier 

Fjell. 

I 2000 la myndighetene opp til 

konkurranse i videresalgsmarkedet for å 

presse prisene ned. – Det er ironisk at 

selve suksesshistorien Chess, som har 

vært en viktig prispresser mot de to 

gigantene, vil «forsvinne» som følge av 

fusjonen, sier Fjell. 

Tiden skrus tilbake 

Han får støtte av Foros som mener 

fusjonen vil skru tiden tilbake til 2000. På 

de fem årene har de små aktørene kapret 

16 prosent markedsandeler og vært en 

viktig årsak til prisreduksjonen i 

markedet. 

Etter fusjonen vil de to store norske 

nettselskapene ha over 90 prosent av 

markedet. Da er det lite igjen for små 

videreselgere til å presse på pris hos 

nettselskapene. Chess var såpass store at 

de kunne utnytte styrken sin til å gjøre 

dette. 

Må overbevise 

TeliaSonera må overbevise 

Konkurransetilsynet om at fusjonen 

Aktuell forskning 

Leverandørene må ikke bare fokusere på mobiltjenestenes bruksnytte, men også på at tjenesten er gøy å bruke, mener forskere ved NHH. 

Mobilfusjon vil gi økte priser 

Fusjonen mellom TeliaSonera og Chess er uheldig for forbrukerne. Det mener NHH-forskere 

som frykter mindre konkurranse og økte priser. 

reduserer de variable kostnadene. Dette 

må være synergier som ikke kan oppnås 

på andre måter. Verken Foros eller Fjell 

tror fusjonen vil redusere de variable 

kostnadene. 

– Hvis NetComs kostnader skulle bli 

betydelig redusert ved at Chess-kundene 

benytter NetComs nett, så skulle vi ha 

forventet at NetCom forut for oppkjøpet 

hadde kjempet hardt med Telenor om å 

levere til Chess. Når Chess til nå i 

hovedsak har benyttet Telenors nett, er 

vel forklaringen at NetCom (TeliaSonera) 

har gitt Chess et enda dårligere tilbud 

enn Telenor. 

– Det blir på inntekstsiden det er 

penger å tjene. Og da gjennom økte 

priser for forbrukerne, sier Fjell og legger 

til: 

– Når hovedeffekten av fusjonen er 

økte priser for kundene, ville det vært 

merkelig å la denne fusjonen gå 

gjennom. Særlig sett i lys av den nye 

konkurranseloven som sier at man skal ta 

særlig hensyn til forbrukernes interesser. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 

5

6 

Myter om skatt 

Det er mange myter knyttet til skatt. En av dem er at vi i Norge 

har et høyere skattenivå enn de fleste land i verden. Det er ikke 

sant, skriver Reiulf Steen, nestleder i Attac. 

Hvis vi måler skatt som det offentliges 

andel av bruttonasjonalprodukt, har vi de 

laveste skatter i Norden, og i Europa 

ligger vi noenlunde midt på treet. 

Eiendoms- og formuesskatter i Norge er 

lavere enn i de fleste andre land. 

Folk flest, antar jeg, tror at pengene 

de tilveiebringer via selvangivelsen, er en 

av statens aller største inntektsposter. Slik 

forholder det seg ikke. Tobakksavgiften, 

fortsatt(!), innbringer ikke langt under 

halvparten av det staten mottar gjennom 

den direkte skatten, avgiftene på bilhold 

mer enn dobbelt så mye. Kommunene 

og fylkene er her holdt utenfor. 

Når jeg påpeker dette her, er det fordi 

det meste av skattedebatten dreier seg 

om den brøkdel vi betaler i direkte 

inntektsskatt, mindre om hvordan det 

offentlige skaffer seg sine største 

inntekter. Etter min mening er skattenes 

fordeling av større interesse enn det 

totale skattenivå. Egenandeler på 

medisiner og legeutgifter, skatt på 

sykdom, illustrerer dette synspunktet. 

Skattenes formål er ikke utelukkende å 

dekke det offentliges utgifter til skole og 

utdanning, helse, sosial omsorg, forsvar 

og andre formål som det er bred enighet 

om at det offentlige i et sivilisert samfunn 

har ansvar for. 

Skattene og offentlige budsjetter skal 

også kunne benyttes som et 

konjunkturpolitisk virkemiddel og være 

bidrag til inntektsutjevning. Av sistnevnte 

grunn har vi progressiv beskatning. I 

hvilken grad progresjonen i beskatningen 

virker inntektsutjevnende, kan diskuteres. 

Den største inntektsutjevningen er å 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

Synspunkt 

Tekst: Reiulf Steen, 

1. nestleder i Attac 

finne på statsbudsjettets utgiftsside 

gjennom overføringsordningene, ikke på 

inntektssiden. Den største urett ved vårt 

nåværende skattesystem er den 

lempelige beskatning av formuer og 

avkastning på formuer. 

Velferdsstaten er for dyr, blir det 

hevdet fra høyresiden. Den krever et så 

høyt skattenivå at det virker drepende på 

tiltakslyst og skaperevne. 

Også det er en myte. Alle 

undersøkelser som er gjort om 

innovasjon, teknologi, kreativitet og 

andre forhold av betydning for den 

økonomiske veksten, viser at de nordiske 

velferdsstater befinner seg helt i toppen. 

Hvorfor er det et sammenfall mellom FNs 

rangering av hvor det er best å leve og 

den sosialdemokratiske 

samfunnsmodellen med et relativt høyt 

skattenivå og tilsvarende lave 

inntektsforskjeller? Forklaringen er at i 

slike samfunn er det flere som blir 

motivert til å gjøre mer. 

Dessverre har vi gjennom de senere år 

beveget oss bort fra denne modellen. 

Liberalistene fremhever at økonomien 

derfor går «så det suser.» De negative 

trekkene ved denne utviklingen er 

vanskelig å måle i tall, men en nylig 

offentliggjort undersøkelse viser at hver 

fjerde arbeidstaker har psykiske 

problemer skapt av situasjonen i 

arbeidslivet. 

I løpet av en tiårsperiode har antallet 

uføre, langtidssykemeldte, arbeidsledige 

og mennesker på attføring og 

rehabilitering vokst fra 497 000 til over 

730 000, som er mer enn hver fjerde 

innbygger i yrkesaktiv alder. 

På 25 år er det vokst frem en ny klasse 

av direktører – eller hva de nå kaller seg – 

med inntekter og pensjoner så høye at 

de for få år siden ble ansett som 

uanstendige i Norge. Slike avstander 

svekker motivasjonen til det samarbeid 

og den vilje til kollektiv innsats som i så 

mange år var avgjørende for vekst og 

fremgang i landet vårt. 

Det er ikke de nordiske velferdsstater, 

men derimot nyliberalismens 

opprinnelsesland, USA, som går med 

enorme underskudd og som lever av å 

låne til forbruk. Dette er en praksis som 

ville virket skremmende på enhver 

noenlunde velordnet familieøkonomi. Jo 

større skattelettelser George W. Bush gir 

til fordel for de rikeste, jo dårligere går 

det med landets økonomi. Hvor er 

kreativiteten og skaperevnen som skulle 

følge i kjølvannet av de enorme 

skattelettelsene? 

Debatten om skattenivå kan ikke føres 

uten at vi samtidig gjør rede for hva slags 

samfunn vi vil ha. Det er empiri for å 

hevde at den sosialdemokratiske 

samfunnsmodellen gir de beste resultater, 

både for enkeltmennesket og for 

samfunnet, både for folkehelsen og for 

den samfunnsøkonomiske helsen. 

Skattenes 

fordeling er av 

større interesse 

enn det totale 

skattenivå

Høyt skattet 

Skattekonkurranse kan gi lavere skatter og gjøre Europa bedre 

rustet til å nå de helt nødvendige målene om økonomisk vekst, 

skriver Dag Ekelberg i Tankesmien Civita. 

Synspunkt 

Tekst: Dag Ekelberg, 

Tankesmien CIVITA 

En politisk debatt om skatte – og 

avgiftspolitikk bør starte med en grundig 

drøfting av hvilke oppgaver som bør 

tillegges offentlig sektor og hvilke 

oppgaver som med fordel kan overlates 

til markedet og det sivile samfunnet. 

Uten en slik grunnleggende debatt om 

grensene for politikk, blir skatte- og 

avgiftsspørsmål rent tekniske vurderinger 

av hva som fungerer best. Den viktigste 

politiske vurderingen må dreie seg om 

hva skattene skal finansiere. 

Den klassiske politiske konfliktlinjen 

mellom venstre- og høyresiden dreier seg 

nettopp om graden av offentlig 

intervensjon i samfunnslivet – eller 

størrelsen på offentlig sektor. 

Stortingsvalget viste at denne 

konfliktlinjen fremdeles er vesentlig. 

Forhåpentligvis vil de borgerlige partienes 

nederlag bidra til å blåse liv i en debatt 

om velferdsstatens omfang og fremtid. 

Det er en debatt som omfatter mer enn 

velferdsstatens økonomiske 

bærekraftighet. 

Det handler i bunn og grunn om 

menneskesyn og synet på frihetens rolle i 

samfunnet. Et alternativ til 

sosialdemokratiets «kollektive fornuft» 

og «sosiale ingeniørkunst» må overbevise 

om at graden av velferd i samfunnet, 

Oppleves 

skattenivået for 

høyt – får vi 

vekst i den svarte 

økonomien 

ikke nødvendigvis øker proporsjonalt med 

størrelsen på offentlig sektor. 

Et godt skattesystem bidrar til 

økonomisk vekst ved at det gir incentiver 

til produktivitet og tiltakslyst, det 

stimulerer investeringer i næringslivet og 

gjør lokalisering av næringsvirksomhet i 

Norge attraktivt. For næringslivet er 

skatteregimets langsiktighet og 

forutsigbarhet viktig. Derfor er det 

mange gode argumenter for 

skatteharmonisering over landegrensene. 

På den annen side kan 

skattekonkurranse bidra til å vitalisere 

debatten om hva skattene skal finansiere. 

Det er lite som tyder på at 

skattekonkurranse vil føre til en 

velferdspolitisk «race to the bottom», slik 

det ofte hevdes. Derimot kan lavere 

skatter som følge av konkurransen, gjøre 

Europa bedre rustet til å nå de helt 

nødvendige målene om økonomisk vekst, 

slik de blant annet er nedfelt i EUs 

Lisboa-agenda. 

Den norske selskapsskattesatsen på 28 

prosent er ikke lenger spesielt 

konkurransedyktig. De nye landene i EU 

har til sammenligning en gjennomsnittlig 

selskapsskattesats på under 20 prosent. 

Irland bidro til å få fart i denne 

skattekonkurransen da de reduserte 

selskapsskattesatsen dramatisk og gikk 

fra å være Europas «syke mann» til 

«keltisk tiger». Irland inspirerte 

skattesenkninger i resten av Europa. Det 

er betegnende for situasjonen i Europa at 

det er Frankrike og Tyskland som øver 

press for å begrense skattekonkurransen. 

«Det er ganske pussig hva folk kan tåle 

av skatter når de først bare har vennet 

seg til dem», er en uttalelse som tillegges 

tidligere finansminister Erik Brofoss. 

Brofoss hadde delvis rett, men det er 

utvilsomt en grense for hvor mye folk 

orker å «tynges ned av skatter». 

Skatt 

Oppleves skattenivået for høyt, vil 

mange lete etter exit-muligheter fra den 

formelle økonomien, og vi får vekst i den 

svarte økonomien. Den østerrikske 

økonomiprofessoren Friedrich Schneider 

har gjort en studie som viser at den 

svarte økonomien i de europeiske 

landene, ligger på gjennomsnittlig 13 

prosent av BNP mens den for 

høyskattelandene Norge, Sverige og 

Danmark ligger på nærmere 20 prosent. 

For høye skatter fører til forvitring av 

skattegrunnlaget. 

Flat skatt assosieres gjerne med den 

politiske høyresiden. Tilhengere av flat 

skatt har i årtier argumentert for et 

enkelt system, fritt for smutthull som 

bare rike har ressurser til å utnytte, et 

system uten progresjon slik at det ikke 

straffer ekstrainnsats, et system man ikke 

trenger tusenvis av byråkrater for å 

administrere. Ideen var amerikansk, men 

det er i de gamle kommunistlandene i 

Øst-Europa at ideene først ble satt ut i 

livet. 

Viktigere enn flat skatt er lav skatt. 

Landene som har innført flat skatt, har 

redusert skattene. Estland var først ute da 

de i 1994 innførte flat skatt (26 prosent). 

Deretter har åtte land i Øst-Europa gjort 

det samme. Slovakia er kanskje mest 

interessant. Landet innførte i fjor flat 

skatt på 19 prosent for selskaper og 

personinntekter. 

Den gryende debatten om flatere skatt 

i Tyskland, Storbritannia og Frankrike kan 

tyde på at flat skatt ikke forblir et 

østeuropeisk fenomen. Hva det betyr for 

vår hjemlige skattedebatt, gjenstår å se. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 

7

Smutthulljegeren 

Skatteprofessor Terje Hansen har blitt pensjonist. 

Men han fortsetter å kjempe mot et grunnleggende 

uforståelig og urettferdig skattesystem. 

8 nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 

Foto: James Hosea

Terje Hansen er ikke i tvil. Det norske 

skattesystemet er for komplisert. Så 

komplisert at det er vanskelig å forstå for 

den vanlige skatteyter. – Det er bedre 

med et ufullkomment system som er lett 

å forstå, enn et komplisert og teoretisk 

perfekt system, som de færreste av 

skattebetalerne begriper, sier Hansen. 

Skattesystemet gagner de ressurssterke, 

mener Hansen. – Det er de som 

har tilgang til skattejuridisk rådgivning 

som tjener på et innviklet system. Den 

vanlige skatteyter kjenner ikke alle 

detaljreglene i skatteloven, og han har 

ikke tilgang til spesialister som kan hjelpe 

til med å presentere saken sin for 

ligningsmyndighetene. 

Trenger en skatteombudsmann 

Og det er nettopp vanlige folks behov for 

hjelp og råd i skattespørsmål som ligger 

bak et av Hansens reformforslag. 

– Vi trenger en skatteombudsmann 

som folk kan snakke med om sine skatteproblemer. 

En som kan hjelpe dem med å 

fremme eventuelle saker for ligningsmyndighetene, 

sier Hansen. Dette er 

særlig viktig for skatteytere som ikke har 

råd til advokat. 

Selv har Hansen førstehåndskjennskap 

til problemene vanlige folk har med det 

norske skattesystemet. Han har blitt 

kontaktet av mange skatteytere som har 

bedt ham om hjelp. Ofte i fortvilelse. 

Et spesielt trist eksempel for 20 år 

siden var en familie med et barn som på 

grunn av en sykehustabbe under 

fødselen hadde store handikap. Barnet 

hadde fått en betydelig pengesum i 

erstatning fra sykehuset for å sikre en 

god livskvalitet gjennom oppveksten og 

videre inn i voksenlivet. Erstatningsbeløpet 

hadde blitt plassert i obligasjoner. 

Uheldigvis ble renteinntektene på 

obligasjonene beskattet som inntekt på 

foreldrenes hånd på toppen av deres 

inntekt. 

Med de progressive skattesatser som 

gjaldt på midten av 1980-tallet ble 

renteinntektene i realiteten beskattet 

med vel 50 prosent. I tillegg kom 

formuesskatt på formuesverdien av 

obligasjonene. 

Etter at skatten var betalt, var det lite 

igjen av renteinntektene på 

obligasjonene, som jo skulle gjøre livet 

lettere for barnet. På tross av at 

beskatningen åpenbart var urimelig, 

mente både Finansdepartementet og 

ligningsmyndighetene at denne var i 

samsvar med skattereglene. 

Kjente ikke skatteloven 

Hansen kontaktet en rekke skatteeksperter 

som alle støttet Finansdepartementets 

og ligningsmyndighetenes 

konklusjon. En dag nevnte han saken for 

kollega Arthur Brudvik, en skatteekspert 

ved NHH. 

Brudvik oppdaget ved en tilfeldighet 

en lite kjent fortolkning av de aktuelle 

bestemmelsene i skatteloven, som 

innebar en mye gunstigere skatt-legging 

av barnets renteinntekter. Så 

sluttresultatet ble ikke så verst likevel. 

– Det var utrolig, sier Hansen. Verken 

Finansdepartementet eller ligningsmyndighetene 

kjente skatteloven! 

– Dette eksemplet viser hvor 

urettferdig et komplisert skattesystem 

kan være for skatteytere som ikke har 

ressurser til å sjekke ut spesielle fortolkninger 

av skattereglene. 

Skatt 

Det var utrolig! Verken Finansdepartementet eller 

ligningsmyndighetene kjente skatteloven 

Tekst: James Hosea og Stig Nøra 

Fagintervju 

Fra NHH til Yale 

Hansen begynte å forske på skattesystemet 

nærmest ved en tilfeldighet. 

Sommeren 1965 dro Hansen med en 

siviløkonomtittel fra NHH til Yale for å 

begynne sine doktorgradsstudier. 

Atmosfæren ved Yale var spesiell. 

– Det var et veldig prestisjefylt sted å 

studere. Det ble produsert forskning av 

meget høy kvalitet, og det var knyttet 

store forventninger til studentenes 

innsats og resultater. 

Selv om han var veldig fristet til å bli i 

USA, valgte Hansen å returnere til Bergen 

etter fullførte studier ved Yale. Kontakten 

med Yale fortsatte, blant annet ble 

Hansen bedt av Yale om å presentere en 

modell av aksjemarkedet som han hadde 

utviklet. Presentasjonen var for den 

amerikanske investeringsbanken Morgan 

Guaranty Trust og var ment som et PRtiltak 

fra Yales’ side. 

Det hadde tatt ukevis å teste 

modellen, og Hansens nygifte forskningsassistent 

Lars Mathiesen, nå professor 

ved NHH, måtte overnatte på datarommet 

i ukevis for å sørge for at 

programmet ble restartet hver time. 

Drømmen om det store kuppet 

Modellen fungerte svært godt for det 

amerikanske markedet under testingen. 

Etter en rekke innledende møter med 

bankens konsulenter, ble Hansen kalt inn 

til et møte med ledelsen i bankens 

hovedkvarter på Manhattan. Etter møtet, 

som var planlagt til å vare en halvtime, 

men var strukket til flere timer, var 

bankens ledelse så imponert at de 

bestemte seg for at denne modellen ville 

de ha. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 

9

Terje Hansen holder sin avslutningsforelesning på NHH. Tema: Skattereformen. – Arveavgiften er en særdeles usosial skatteform, mener 

Hansen smiler nå når han husker tilbake 

på hvordan han etter møtet dro til en av 

verdens mest eksklusive gullsmedforetninger, 

Tiffany’s, for å kjøpe gave til 

sin kone, overbevist som han var om at 

tidenes avtale snart var i havn. Uheldigvis 

gikk det like etter mot børskrakk, og 

Morgan Guaranty Trust var ikke lenger 

interessert i modeller av aksjemarkedet. 

Tilbake i Norge innså Hansen at 

mange av elementene i forskningsarbeidet 

hans kunne brukes i næringslivet. 

Et av eksemplene på dette er 

utviklingen av en mediavalgmodell. 

Denne modellen skulle hjelpe bedrifter til 

å allokere sine reklamekroner mer 

effektivt mellom ulike medier for å 

maksimere effekten av reklame. 

Lilleborg, som var en av brukerne av 

modellen, var så fornøyd med den at 

selskapet brukte den på alle sine 

produkter i mange år. Lilleborg mener at 

den bidro sterkt til deres suksess med å 

slå det verdensledende merket Colgate 

Palmolive på det norske markedet. 

På jakt etter smutthull 

Mediavalgmodellen førte til et nytt 

problem for Hansen. Han begynte å tjene 

penger på anvendelse av modellen, og 

marginalskatten på denne ekstrainntekten 

steg til hele 75 prosent. 

Hansen ble dermed interessert i det 

10 nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 

norske skattesystemet, noe som førte 

ham over til hans nåværende forskningsfelt, 

skatt og personlig økonomi. 

Arbeidet resulterte senere i læreboken 

Personlig økonomi, skrevet sammen med 

Knut Boye. Boken ble en stor suksess. 

– I Personlig Økonomi behandlet vi 

blant annet smutthullene i det norske 

skattesystemet. Kompliserte skatteproblemstillinger 

ble illustrert med lett 

forståelige eksempler. Et eksempel fra 

den første utgaven av Personlig 

Økonomi, som kom i 1982, viser hvordan 

en skattebetaler kunne spare så mye 

skatt på et spesielt smutthull i distriktsskatteloven 

at han fikk råd til et cruise i 

Kariben med kona, fortsetter Hansen. 

– Vi kalte dette eksemplet «På cruise 

med kona». Det ble sitert i 300 norske 

aviser like etter at boken kom ut og ble 

et viktig bidrag til bokens suksess. 

Hansens arbeid med skattesystemet 

gjorde at han ble involvert både som 

rådgiver for Stortingets finanskomité og 

for Finansdepartementet. 

Vil justere skattesystemet 

Hansen tar til orde for en justering av 

skattesystemet for å sikre et enklere, mer 

forståelig og mer rettferdig system. 

Forslagene til justering av skattesystemet 

er som følger: Reduksjon av formuesskatten, 

økt eiendomsskatt, redusert 

marginalskatt på lønnsinntekter, flat skatt 

på aksjeinntekter og avvikling av arveavgiften 

(se egen sak). 

– Vi har en paradoksal situasjon i 

Norge hvor de superrike i praksis betaler 

relativt lite formuesskatt og relativt lite 

arveavgift. Grunnen til dette er de 

betydelige smutthullene i skattereglene 

ved fastsettelse av både ligningsformue 

og arveavgiftsgrunnlag, sier han. 

Enkelt er sjelden best i politikk 

Hansen mener politikerne er det største 

hinderet for å innføre et mer forståelig 

og rettferdig skattesystem. 

– Særlig synes partiene på venstresiden 

å ha urealistiske oppfatninger om 

skattesystemets evne til å omfordele 

inntekt i samfunnet. Disse partiene er 

motstandere av en omlegning av 

formuesbeskatningen, fordi de tror at 

den bidrar til en omfordeling av inntekt i 

samfunnet. 

– Likeledes er de motstandere av en 

avvikling av arveavgiften, fordi de tror at 

dette er en skatt som de rike i hovedsak 

betaler. De er også motstandere av å 

redusere maksimal marginalskatt på 

lønnsinntekter, de ser ikke hvilke 

omgåelsesproblemer dette kan lede til. 

Derfor at det er lite sannsynlig at vi vil 

få et mer forståelig og rettferdig skattesystem 

med en rød-grønn regjering. 

Partiene på venstresiden har urealistiske oppfatninger om 

skattesystemets evne til å omfordele inntekt i samfunnet

Hansen. (Foto: Magnus Stern) 

Vil engasjere seg 

Etter en lang og suksessrik karriere vil 

Hansen nå bruke tid på å engasjere seg i 

den offentlige debatten i saker som han 

brenner for, først og fremst på 

skatteområdet. 

Når vi spør om hvem som kunne vært 

Norges første skatteombudsmann, smiler 

han. 

– Det ville vært en interessant stilling 

for en pensjonist. Som for eksempel meg 

selv. 

Med sin lange erfaring som smutthulljeger 

og sitt omfattende nødhjelpsarbeid 

blant dem som har blitt sterkt rammet av 

urettferdige skattebestemmelser, ville nok 

professor emeritus Terje Hansen utvilsomt 

ha vært en god kandidat. 

Vi har en 

paradoksal 

situasjon hvor de 

superrike i praksis 

betaler relativt lite 

formuesskatt og 

relativt lite 

arveavgift 

Hansens opplegg 

for å justere skattesystemet 

Økonomiprofessoren foreslår en justering av 

skattesystemet for å sikre et enklere og mer forståelig 

system og for å gjøre skattesystemet mer rettferdig. 

Hans forslag til justering av skattesystemet er som følger: 

• 

Økt eiendomsskatt 

– Som de fleste økonomer mener jeg at eiendomsskatten bør økes. Jeg forutsetter 

at det etableres et mer rettferdig takseringssystem for fast eiendom. 

• 

Redusert marginalskatt på lønnsinntekter 

– Skattesystemet rammer i særdeleshet lønnsmottakere med høye lønnsinntekter 

og stimulerer til tilpasninger, eksempelvis ved at ansatte med høye 

lønnsinntekter går over fra å være ansatte til å selge sine tjenester som 

næringsdrivende til sin tidligere arbeidsgiver. Derved kan de redusere sin 

marginalskatt vesentlig. I tillegg sparer den tidligere arbeidsgiveren arbeidsgiveravgift, 

som på lønnsinntekter ut over 970 000 kroner er 26,6 prosent. Slike 

tilpasninger, som er fullt lovlige, undergraver skattemoralen. Jeg går derfor inn 

for at maksimal marginalskatt på lønnsinntekter reduseres til 48 prosent. 

Samtidig bør økningen i arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter ut over 970 000 

kroner avvikles. 

• 

Flat skatt på aksjeinntekter 

– Fra og med 2006 innføres den såkalte aksjonærmodellen for beskatning av 

aksjeinntekter. Etter mine vurderinger er dette en særdeles komplisert 

beskattningsmodell, som er vanskelig å forstå for den alminnelige skatteyter. Jeg 

går istedenfor inn for en modell med en flat skatt på 14 prosent på aksjeutbytte 

og aksjegevinster. Jeg antar at denne skattemodellen vil gi større skatteinntekter 

for det offentlige enn det aksjonærmodellen vil gi. 

• 

Avvikling av arveavgiften 

– De som betaler arveavgift i Norge, er i praksis gjennomsnittsnordmannen som 

arver sine foreldre. Dette er en særdeles usosial skatteform: De som arver mye, 

betaler lite mens de som arver lite, betaler mye, relativt sett. Arveavgiften burde 

derfor avskaffes. Provenyeffekten av en avvikling av arveavgiften er relativt 

begrenset. 

• 

Reduksjon av formuesskatten 

– De som særlig rammes av formuesbeskatningen i Norge, er pensjonister med 

sparemidler plassert i bankinnskudd. Grunnen til dette er at bankinnskudd 

verdsettes til 100 prosent ved formuesligningen, mens eiendeler som 

eksempelvis fast eiendom og ikke-børsnoterte aksjer typisk verdsettes til 10-30 

prosent av markedsverdi. Hansen går derfor inn for at det gis en rabatt på 50 

prosent ved formuesligningen for bankinnskudd og andre eiendeler som 

verdsettes til 100 prosent. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 11

Urettferdig og urimelig regelverk 

I begynnelsen av 1990-årene, kort tid 

etter innføring av skattereformen av 

1992, besøkte Finanskomiteen NHH. 

Under besøket holdt jeg et foredrag for 

komiteen om formuesbeskatningen som 

øyensynlig hadde fått en meget overfladisk 

behandling i Stortinget da skattereformen 

ble behandlet. 

Etter foredraget hørte en av mine 

kolleger et komitémedlem si til et annet 

medlem: «Denne form for beskatning 

kan vi ikke være bekjent av». 

Bør avskaffes 

Siden Finanskomiteens besøk på NHH har 

det gått både vinter og vår uten at det 

har skjedd noe særlig med formuesbeskatningen. 

Jeg synes derfor at det 

igjen er betimelig å peke på hvor urimelig 

formuesbeskatningen er. 

Primært mener jeg at formuesskatten 

bør avskaffes fordi den representerer 

dobbeltbeskatning. Dessuten kan 

formuesbeskatningen aldri bli rettferdig 

fordi det er umulig å avgjøre verdien av 

mange formuesobjekter med rimelig grad 

av sikkerhet. 

Det synes imidlertid som om den 

kommende rød-grønne regjering ikke er 

innstilt på å fjerne formuesskatten. Velger 

det nye stortingsflertallet å opprettholde 

formuesskatten, bør de i det minste 

12 S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

Fagartikkel 

Tekst: Knut Boye, 

førsteamanuensis ved 

Institutt for foretaksøkonomi 

Ill: Willy Skramstad 

fjerne de verste urettferdighetene ved 

den. Skal man unngå at de mest 

formuende personer i Norge rømmer 

landet, bør man dessuten redusere 

formuesskattesatsene. 

Banksparing versus fast eiendom 

Hvor urimelig formuesbeskatningen er, 

kan kanskje best illustreres ved å 

sammenligne formuesbeskatningen av ett 

av de formuesobjekter som beskattes 

hardest, med ett av de objekter som 

beskattes mildest. 

Som representant for den første 

kategorien benytter jeg banksparing, 

mens fast eiendom benyttes som 

representant for den andre kategorien. 

Banksparing teller med 100 prosent 

når skattepliktig formue beregnes. Når 

det gjelder omtrent alle andre formuesobjekter, 

så innrømmes det formuesrabatt. 

Dette gjelder for eksempel 

investeringer i børsnoterte aksjer og 

andeler i verdipapirfond, det vil si andeler 

i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond. 

Formuesrabatten er 35 prosent for 

disse eiendelene. 

Pengemarkedsfond har svært mange 

likhetstrekk med høyrenteinnskudd i 

bank. Betalingen skjer i form av 

forvaltningsgebyr, og det koster ikke noe 

å gå ut og inn av pengemarkedsfond, 

mens man normalt må betale uttaksgebyr 

hvis antall uttak fra et høyrenteinnskudd 

overstiger en viss grense. 

Hvorfor andeler i pengemarkedsfond 

skal behandles gunstigere enn bankinnskudd, 

må man øyensynlig være 

politiker for å begripe. Endres ikke 

Skatt 

Hvorfor formuesskatten 

bør avskaffes 

Formuesskatten bør avskaffes fordi den representerer dobbeltbeskatning. Dessuten kan 

denne beskatningen aldri bli rettferdig. Man bør i det minste fjerne de verste 

urettferdighetene ved formuesskatten, skriver førsteamanuensis Knut Boye ved NHH. 

reglene for verdsettelse av bankinnskudd 

eller penge- og obligasjonsfond i løpet av 

høsten, vil det gå strie strømmer av 

penger fra bankinnskudd til pengemarkedsfond. 

Inntektsbeskatningen av 

bankinnskudd 

Formuesbeskatningen av bankinnskudd 

fortoner seg enda mer urimelig når man 

tar i betraktning inntektsbeskatningen av 

bankinnskudd, noe jeg skal illustrere ved 

hjelp av et eksempel: 

Plasserer man 100 kroner i banken i 

begynnelsen av et år, vil beløpet vokse til 

102,5 kroner i løpet av året dersom 

innskuddsrenten er 2,5 prosent. Har 

prisnivået steget med 2 prosent mens 

pengene har stått til forrentning, må man 

ha tilbake 102 kroner for å opprettholde 

kjøpekraften av de pengene som ble 

plassert som innskudd. Den reelle rente 

er derfor bare 0,5 av innskuddet. 

Det betales imidlertid inntektsskatt av 

2,5 prosent. Med 28 prosent skatt blir 

inntektsskatten 0,7 prosent, i tillegg 

betales formuesskatt med inntil 1,1 

prosent av innskuddet. Den samlede 

skatt utgjør cirka 360 prosent av den 

reelle rente (0,5 prosent). Den virkelige 

skattesats i eksemplet er altså 360 

prosent og innskyteren taper årlig 1,3 

prosent (0,5 prosent - 1,8 prosent) av 

innskuddet. 

Siden 1980 har innskytere i bank 

oppnådd positiv realrente i 6 år for 

bankinnskudd som har blitt forrentet 

med gjennomsnittlig innskuddsrente, gitt 

maksimal inntekts- og formuesskatt.

40 prosent av formuesskatten betales av pensjonister. Etter sigende tilhører en 

rekke minstepensjonister gruppen som betaler formuesskatt 

Spesielt 1980-årene var katastrofeår for 

bankenes innskytere. I dette tiåret ble 

kjøpekraften av et innskudd i 1980 

halvert etter betaling av maksimal 

inntekts- og formuesskatt. 

Lave ligningstakster 

Verdien av fast eiendom settes til 

ligningstakst når skattepliktig formue 

beregnes. Som alle vet, er det svært liten 

sammenheng mellom ligningstakst og 

markedsverdi. Selv har jeg opplevd at 

ligningstaksten kan variere mellom 1 og 

30 prosent av verdien av boliger og 

fritidsboliger. 

En bolig som er verdt 21 millioner 

kroner, kan altså ha samme ligningstakst 

som en bolig som er verdt 700 000 

kroner. 

Spesielt eldre, verdifulle boliger og 

fritidsboliger har lave ligningstakster i 

forhold til markedsverdien. Har man 

skattepliktig formue, krymper denne 

derfor betydelig når man kjøper en dyr 

bolig. Kjøper man eksempelvis en bolig 

for 21 millioner kroner og ligningstaksten 

er 210 000 kroner, reduseres eventuell 

skattepliktig formue med 20,79 millioner 

kroner. 

De fleste økonomer som har satt seg 

inn i problemstillingen, er enig i at 

fordelen ved egen bolig bør inntektsbeskattes. 

Tidligere ble fordelen beskattet, 

men beskatningen var meget 

mild og dessuten vilkårlig på grunn av 

vilkårlighet i ansettelsen av inntektsgrunnlaget 

(ligningstakst). Nå er inntektsbeskatningen 

fjernet, mens den gunstige 

formuesbeskatningen er opprettholdt. 

Hvordan krympe formuen 

Beskatningen av ikke-børsnoterte 

aksjeselskaper kan være meget gunstig. 

Eier man eksempelvis aksjer i et ikkebørsnotert 

eiendomsselskap, skal 

formuesverdien av byggene settes lik 

ligningstakst når skattepliktig formue 

beregnes, mens øvrige eiendeler stort 

sett verdsettes til skattemessig 

nedskrevne verdier. Det gis også en 

formuesrabatt på 35 prosent ved 

verdsettelse av ikke- børsnoterte aksjer. 

Jeg skal illustrere hvordan skattepliktig 

formue beregnes, og hvordan man kan 

krympe formuen ved investering i ikkebørsnoterte 

aksjer. 

Anta at et forretningsbygg eid av et 

ikke-børsnotert aksjeselskap er verdt 100 

millioner kroner, mens ligningstaksten er 

30 millioner kroner. Er bygget belånt med 

70 millioner kroner, beregnes skattemessig 

formuesverdi i første omgang til – 

40 millioner kroner 

(30 – 70). Aksjer kan imidlertid ikke ha 

negativ verdi og skattepliktig formue av 

eiendomsaksjene oppføres derfor med 0 i 

aksjonærenes selvangivelser. 

Jeg endrer så eksemplet, idet jeg antar 

at selskapets gjeld er 0. Aksjene er 

imidlertid belånt med 70 millioner kroner. 

Jeg har med andre ord flyttet gjelden 

over fra selskapet til eierne. Den skattepliktige 

formue for investorene blir nå: 

0,65 • 30 – 70 = - 50,5 millioner kroner. 

Har investorene annen skattepliktig 

formue, reduseres denne med 50,5 

millioner kroner i eksemplet. 

I den senere tid har eiendomsprosjekter 

vært solgt i bøtter og spann. Flere av 

selgerne, blant annet Acta, anbefaler 

investorene å belåne egne boliger for å 

investere i eiendomsprosjekter. 

Belåningen skjer med andre ord til dels 

på eiernes hender. Et viktig salgsargument 

er at investorene sparer 

formuesskatt når de investerer i 

eiendomsprosjekter. 

Tryll bort arveavgiften 

Pensjonssparing er i mange tilfeller fritatt 

for formuesskatt. Jeg har registrert at 

banker nå anbefaler kunder å pantsette 

egen bolig for å eksempelvis kunne kjøpe 

livrenter. Forventet avkastning av 

investering i livrenter tilsvarer omtrent 

lånerenten. Kjøp av livrenter som lånefinansieres, 

kan derfor stort sett bare 

begrunnes med spart formuesskatt. 

Regelverket for beregning av arveavgift 

lider av mange av de samme 

svakheter som regelverket for beregning 

av skattepliktig formue. Det er derfor 

også mulig å trylle bort arveavgiften. 

Det forbauser meg at politikerne ikke 

endrer regelverket når det er åpenbart at 

regelverket er urimelig. I noen tilfeller 

unnskylder man seg med at man venter 

på at et større utredningsarbeid skal 

avsluttes, men selv etter at en større 

utredning foreligger, kan det gå år og 

dag før man reparerer urimelig regelverk. 

40 prosent av formuesskatten betales 

av pensjonister. Etter sigende tilhører en 

rekke minstepensjonister gruppen som 

betaler formuesskatt. Dette illustrerer 

også hvor urimelige reglene for 

beregning av skattepliktig formue er. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 13

14 

Skatt i en global økonomi 

Norge mot strømmen 

I en global økonomi blir det stadig vanskeligere for land å sette skattenivå utelukkende basert på interne forhold 

og målsettinger. På tross av dette velger Norge fremdeles andre skatteløsninger enn sine handelspartnere. 

Tekst: Frode Buanes 

Foto: Peder Lindberg 

– På lang sikt er all kapital like mobil. 

Dersom avkastningen etter skatt på lang 

sikt er lavere i Norge enn i andre land, vil 

ikke Norge være attraktivt som 

investeringsland. Det er derfor viktig å 

avpasse den norske velferdsstaten og 

dermed skattetrykket etter det internasjonale 

skattenivået, sier professor 

Guttorm Schjelderup ved NHH. Han er 

forskningssjef ved SNF og spesialist på 

økonomisk politikk og internasjonal 

økonomi. 

Etter den siste skattereformen og 

innføringen av aksjonærmodellen, skiller 

Norge seg ut med at vi faktisk ser ut til å 

heve kapitalskatten på aksjonærens 

hånd. Mange andre land går i motsatt 

retning. 

– Dette må man nok tolke som et 

utslag av en diskusjon om avveiningen 

mellom fordeling og effektivitet, hvor 

vekten har vært på den store avstanden 

mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter, 

sier Schjelderup. 

Fordelingspolitikken 

Ifølge økonomisk teori bør man skattlegge 

mer mobile faktorer som kapital 

høyere ettersom det er større risiko for at 

kapitalen forsvinner utenlands enn for 

eksempel arbeidskraft. 

Samtidig er det et dilemma for den 

norske økonomien hvis avstanden 

mellom kapitalbeskatning og skattlegging 

av arbeidsinntekter blir for stor, slik at 

man får problemer med fordelingspolitikken. 

Dette har, ifølge professor 

Schjelderup, vært noe av bakgrunnen for 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

Fagintervju 

å erstatte delingsmodellen med reglene i 

den nye skattereformen. 

– Hvis bedriftseier får skattlagt sin 

arbeidsinnsats som kapital til 28 prosent, 

og ikke som arbeidsinntekt, mens lønnsmottakere 

har skattesatser som er 

vesentlig høyere enn dette, så oppstår 

det et fordelingspolitisk problem. 

Spørsmålet er hvordan vi skal løse dette, 

sier professoren. 

Flere brukeravgifter? 

Den internasjonale løsningen har vært 

økt bruk av indirekte skatter som for 

eksempel merverdiavgift. Men Norge 

ligger allerede i verdenstoppen når det 

gjelder merverdisatsens størrelse. 

Slik sett er spørsmålet om vi ikke må 

utvide skattegrunnlaget ved å ha moms 

for alle næringer og ikke unnta noen, slik 

det gjøres i dag. Brukeravgifter er et 

alternativ, men disse er ofte lite treffsikre. 

Schjelderup påpeker at i den grad den 

internasjonale utviklingen legger en 

grense for hvor høyt vi kan skattlegge 

kapital, og dermed også lønnsinntekter, 

er utfordringen for Norge kanskje ikke å 

tenke på hva som kan skattlegges 

hardere, men heller hva vi har bevilget 

oss av velferdsordninger som vi egentlig 

kan unnvære. 

– En reduksjon på utgiftssiden har ikke 

stått på dagsorden på lenge, med unntak 

av pensjonsreformen. Dette er sentrale 

og viktige spørsmål i andre land som 

Norge ikke bør tape av syne. 

Statlige boligsubsidier 

Selv om nesten alle OECD-land har 

avskaffet formuesskatten, har Norge 

tviholdt på den. Et annet norsk særtrekk 

er å frede fast eiendom mot skattlegging. 

Fordelsbeskatningen på bolig er fjernet, 

og politikerne på tvers av alle partier står, 

ifølge Schjelderup, bak dette. Han påpeker 

at det er usikkert hvordan den 

kommunale eiendomsskatten vil stå i 

fremtiden. 

Fradrag for renteutgifter ved boligkjøp 

og fritak for all beskatning på eiendom 

gir begge sterke motiver til kjøp av 

eiendom. 

– Kombinert med en høy formuesskatt 

og lave ligningsverdier på eiendom, er 

dette med på å øke faren for stor prisstigning 

på eiendom i Norge. 

– Det har også betydning for den 

norske økonomiens vekstevne fordi slike 

ordninger påvirker investeringsatferden. 

– Det er ikke uten grunn at mange 

formuende setter pengene sine i fast 

eiendom – slik atferd skyldes ikke mangel 

på fantasi, men er en konsekvens av 

skattesystemet, framholder Schjelderup. 

Spørsmålet er hvor langt dette kan gå før 

det stopper. 

Vekk med formuesskatten 

Det er den lave verdsettingen av boliger 

som gjør det så attraktivt å investere i 

dem. Internasjonalt er tendensen at fast 

eiendom skattlegges etter en verdifastsettelse 

i nærheten av markedsverdi. 

Slik er det ikke i Norge. 

Mens finansformue som 

bankinnskudd teller 100 prosent ved 

ligningsmessig verdsetting, verdsettes 

eiendom gjerne til et sted mellom 10 og 

20 prosent. 

Man får altså en betydelig rabatt ved 

investering i eiendom, noe som forrykker 

balansen mellom de ulike 

investeringsalternativene. 

– Hvilket trekk vil ha størst betydning 

for boligprisene i Norge? 

– Jeg vil anta at en avskatning av 

formuesskatten vil gjøre det mye mindre 

attraktivt for dem med store formuer å

overinvestere i bolig. Dette vil ta vekk skattefordelen 

og slik dempe prispresset på boliger. 

Global dragkamp om bedrifter 

Skattlegging av kapital er et hett tema også internasjonalt. 

Mens problemet her hjemme kan bli at 

skattenivået er høyere enn det internasjonale, frykter 

enkelte at fattige land vil konkurrere hverandre i senk 

ved å tilby bedrifter lavest mulige skattesatser. Man 

kan da risikere at landene ender opp som tapere i et 

spill hvor de multinasjonale selskapene seirer. 

NHH-professoren deler ikke denne frykten. Han 

påpeker at skatt ikke nødvendigvis er den viktigste 

lokaliseringsfaktoren. – Markedstilgang, nærhet til 

konsumenter, tilgang på riktig type arbeidskraft og 

råvarer er antagelig vel så viktig som skatt, sier 

Schjelderup. Dessuten spiller offentlig sektor en viktig 

rolle og kan være med på å forbedre bedrifters 

produktivitet for eksempel gjennom god kvalitet på 

utdanning. 

Sosial dumping 

Vestlige land frykter på sin side at de blir taperne i 

dagens system og hevder at de ikke kan konkurrere 

med land som bedriver såkalt sosial dumping. 

Europeiske skattenivåer reflekterer i stor grad et 

velutbygd sosialforsikringssystem med trygd, stønad, 

alderspensjon og arbeidsmiljølover, mens utviklingsland 

man konkurrerer med, ikke har de samme føringene 

på skattenivået. Dermed kan de ha lavere skatter og 

lavere lønnskostnader ettersom det ikke er 

arbeidsgiveravgift. 

– Konkurransen er ikke på like fot, som enkelte 

vestlige land har hevdet. Samtidig er det klart at de 

vestlige landene har vært på dette nivået tidligere – 

velferdsstaten er noe som er bygget opp over tid. 

– Det er derfor vanskelig å si at utviklingslandene er 

tapere i konkurransen. De har en skattefordel, men 

samtidig har de noe å hente når det gjelder å utvikle 

samfunnet sitt. Dette vil de få ressurser til når de 

tiltrekker seg de rette investeringene. En slik utvikling 

ser vi har gått raskt i Kina og til dels i India. Det ser 

snarere ut til at de tjener på dette systemet, mens det 

er de vestlige landene som er under press, sier 

Schjelderup. 

Effektivitet gir legitimitet 

Schjelderup påpeker at det i de velutbygde velferdsstatene 

bør være et skarpt fokus på effektiviteten, slik 

at sløsing unngås. Videre bør det være en tett 

sammenheng mellom det folket ønsker og det som 

produseres. 

– Det er viktig for velferdsstaten, og spesielt for den 

nordiske som er så velutviklet, at folk oppfatter 

systemet som rettferdig og at de som snylter blir tatt 

og straffet. Jeg tror det er veldig viktig for legitimiteten 

til velferdsstaten at misbruk av ulike sosiale ordninger 

blir slått ned på og får konsekvenser. 

– Hvis folk oppfatter at velferdsstaten blir erodert, så 

tror jeg oppslutningen om høyere skatter ligger tynt an 

også i de nordiske landene. 

Skatt 

Hvis folk oppfatter 

at velferdsstaten 

blir erodert, så tror 

jeg oppslutningen 

om høyere skatter 

ligger tynt an 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 15

16 

Maktens kvinne 

i kulissene 

Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Siv Seglem 

– Jeg har faglig interessante oppgaver, 

svarer Nina Bjerkedal, når vi spør om 

hvordan det er å ha inntatt en av de 

mektigste posisjonene i departementenes 

makthierarki i Oslo. 

Svaret er mildt sagt et 

«understatement». Økonomiavdelingen 

som Bjerkedal ble leder for i januar er 

den mest sentrale i Finansdepartementet 

med en omfattende portefølje. I tillegg til 

retningslinjene for finans- og 

pengepolitikken, passer avdelingen 

hennes på både oljefondet og 

folketrygdfondet, og holder orden på 

statens gjeld. 

– Vi interesserer oss også sterkt for 

pensjonsreformen, for arbeidsmarkedspolitikken 

og for andre viktige 

tema i strukturpolitikken. 

I fjor høst, mens hun fremdeles var 

avdelingsdirektør og oljeselskapene 

presset på for skattelettelser, beskrev 

Dagens Næringsliv henne slik: 

«Oljebransjens folk peker alle på en 

kvinne som den største garantisten for 

dagens skattesystem; avdelingsdirektør 

Nina Bjerkedal i Finansdepartementets 

skatteøkonomiske avdeling.» Og 

dessuten «De er forbausende få, 

ressursbruken er liten, men de verner 

statens 100 oljeskatt-milliarder på et vis 

som imponerer motparten». 

Kamp om oljeskatten 

Bjerkedal ønsker ikke å kommentere den 

flatterende beskrivelsen i Dagens 

Næringsliv. Men det er liten tvil om at 

hun har spilt en sentral rolle i 

dragkampen om endringer i oljeskatten, 

og at hun ikke har vært redd for å stå i 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

Intervju 

mot landets mektige aktører i oljeindustrien. 

Som spesialist på 

oljebeskatning har hun og resten av 

petroleumsskatteutvalget vært tydelig: 

Ingen lettelser i oljeskatten. 

Petroleumsskatteutvalget ble nedsatt i 

1999 med Bjerkedal som leder. Utvalget 

skulle vurdere systemet for oljeskatt. 

Utgangspunktet for oljeskatten er at 

forekomstene tilhører staten, og 

særbeskatningen skal gi staten inntekter 

svarende til verdien av ressursene. 

– Utvalget gjorde sine konklusjoner 

om systemets effektivitet, men fant ingen 

begrunnelser for at staten skulle gi 

lettelser i oljeskatten, og trass i en tung 

kamp fra oljebransjen i en årrekke, har 

det ikke kommet løfter om lavere 

beskatning på sokkelen, sier hun. 

11. mai i år ble bransjens viktigste 

krav – skattekutt for alle nye 

feltutbygginger – avvist av finansminister 

Per Kristian Foss. 

Økonomistudier høsten 1972 

Nina Bjerkedal begynte på NHH i 1972. 

En høst som var politisk ladet med EFavstemningen 

i september som klimaks. 

– Hvorfor NHH? 

– Det var helt tilfeldig. Jeg kjente noen 

studenter på NHH, men vurderte også 

andre studievalg. 

– Men du angret ikke på valget? 

– Nei, jeg merket raskt at jeg var på 

rett hylle. Jeg hadde veldig morsomme 

fag. Det var et privilegium å studere, og 

det var faglig svært interessant. 

– Ikke mange kvinnelige 

økonomistudenter på den tiden? 

– Nei, vi var ikke så mange jenter den 

gang. Jeg tror ikke det var flere enn 14 

piker som begynte på mitt kull. 

I tillegg til interessante fag, fikk 

Bjerkedal med seg en rekke gode venner 

som hun fremdeles har god kontakt med, 

Kandidatprofilen 

30 år etter at hun gikk ut fra NHH ble hun ekspedisjonssjef i Finansdepartementet. Nå sitter 

Nina Bjerkedal med ansvar for store deler av den økonomiske politikken her til lands. 

og en førsteklasses ektemann. 

– Vil du si at det er et nettverk av 

økonomer fra NHH? 

– Ikke nettverk, det blir feil. Det er jo 

ofte slik at dine beste venner er fra 

studietiden, og slik er det for mitt 

vedkommende. 

Assistent for Kydland 

Bjerkedal var ferdig utdannet fra NHH i 

1975. Hun søkte jobb i Finansdepartementet 

og fikk den. 

– Men jeg hadde ikke så lyst til å 

begynne i departementet med en gang. 

Jeg fikk jobb som vitenskapelig assistent 

for Finn E. Kydland. 

Nina Bjerkedals oppdrag fra fjorårets 

nobelprisvinner var et modellarbeid hvor 

dynamiske spill med en dominerende 

spiller ble anvendt til forklaring av 

oligopolistiske bransjestrukturer. Det 

forelå allerede da et utkast til Kydland og 

Prescotts nobelprisbelønte artikkel, 

«Rules rather than discretion: The 

Inconsistency of Optimal Plans». 

– Kydland har sagt at arbeidet vi 

gjorde med en dominerende spiller i 

dynamiske spill, påvirket retningen som 

denne artikkelen tok. Men jeg har ikke 

forutsetninger for å vurdere det, sier 

Bjerkedal. 

Så da Kydland ble utropt til Nobelprisvinner 

høsten 2004, ble hans tidligere 

vitenskapelige assistent straks budsendt 

til NHH og fikk overbringe gratulasjonshilsenen 

fra Finansdepartementet. 

Vokter pengebingen 

Etter assistentperioden under Kydland 

flyttet hun til Oslo og jobb i 

Finansdepartementet. 

– Jeg er svært glad for at det gikk slik. 

I Finansdepartementet har jeg hele tiden 

hatt ansvar og faglig interessante 

oppgaver, som budsjett, skatt og flere

spesialprosjekter, sier hun. 

Avdelingen hennes har altså ansvar for 

Petroleumsfondet. Ved utgangen av juni i 

år var fondet på nærmere 1200 milliarder 

kroner. 

– Utviklingen i petroleumsvirksomheten, 

og særlig teknologiutviklingen, 

har vært eventyrlig, og det 

har oljeselskapene all ære av, sier hun, og 

fortsetter: 

– Det er en myte at vi ikke bruker 

oljepengene. Mer enn halvparten av 

statens inntekter fra petroleumsvirksomheten 

over 30 år er brukt over 

statsbudsjettet. En annen myte er at 

oljepengene kan løse mange problemer. 

Oljefondet er stort og vokser, men det 

skal vare, helst i generasjoner. Dessuten 

må bruken avpasses slik at det ikke 

oppstår sterkt press i økonomien, og slik 

at vi opprettholder en konkurranseutsatt 

sektor, sier ekspedisjonssjefen. 

Hun mener oljepengene kan gi et lite 

bidrag til store oppgaver, som samfunnsutfordringen 

med en stadig eldre 

befolkning. 

– Fondet kan gi et lite bidrag, men det 

løser ikke problemet. 

– Oljepengene må ikke bli en sovepute, 

sier hun. Da vil det tvert om skape 

problemer. Hvis vi viker unna for 

vanskelige reformer og omstillinger, kan 

Det er en 

myte at vi 

ikke bruker 

oljepengene 

situasjonen bli verre enn om vi ikke 

hadde oljepenger. Dette har mange land 

med naturrikdommer opplevd, sier 

Bjerkedal. 

Nå står hun klar til å ta i mot en ny 

finansminister og ny regjering. Det blir 

hennes 11. regjering, fra statsminister 

Oddvar Nordli overtok i 1976 til Jens 

Stoltenberg i år. 

– Vi jobber på samme måte uansett 

politisk ledelse. Vi holder fagligheten 

høyt. Våre råd bestemmes ikke av de 

politiske fargene. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 17

18 

Alumni med Ingrid 

Hun holder orden på mer enn 3200 NHH-kandidater på alumni.nhh.no. Det 

kjekkeste hun vet er å sende ut nyhetsbrev, for da får hun alltid kontakt med 

nye kandidater. Ingrid Aastvedt er alumnikoordinator på NHH. 

Bygger nettverk: Min ambisjon er å skape flere møteplasser – både faglig og sosialt, sier Ingrid Aastvedt, som er NHHs alumnikoordinator. 

– Det er jeg som svarer på de vanskelige 

spørsmålene, ler Ingrid når vi spør om 

hva som er hennes viktigste oppgaver 

som alumnikoordinator. 

Sant nok, Ingrid hjelper til med det 

meste. Hun svarer på spørsmål om 

studentarrangementer, etterutdanning og 

kurs, og hun koordinerer kulljubileer. 

Mesteparten av tiden jobber hun likevel i 

det skjulte. 

Ingrid har nemlig ansvar for å drive 

det webbaserte nettverket, som er selve 

kjernen i alumnivirksomheten ved NHH. 

Hver 14. dag sender hun ut nyheter til 

medlemmene på e-post. 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

Nye møteplasser 

– Da merker jeg at kandidatene har et 

forhold til meg. Det er så kjekt når folk 

tar kontakt, da vet jeg at nyhetene om 

NHH-miljøet blir satt pris på. Jeg jobber 

mye med data, men er ingen IT-dame. 

Mitt ønske er å skape gode møteplasser, 

sier Ingrid som er fjerdekullist og 

siviløkonomstudent ved NHH. 

– En ny møteplass er gruppene, 

forteller Ingrid. Nå kan alle alumnimedlemmene 

etablere sine egne webbaserte 

rom på alumni.nhh.no. Først ute 

var UKEN-pampene og Dirmus. Etter 

hvert har AIESECgamlevenner, Exit og 

styrepampene etablert egne møteplasser. 

Du velger selv om nettverket skal være 

åpent eller lukket. Poenget er å ha en 

møteplass for tidligere NHH-ere med 

felles interesser. 

– I tillegg må jeg jo trekke fram 

alumnitreffet i Oslo i oktober, som blir 

veldig bra. Victor D. Norman kommer, i 

tillegg til Rune Semundseth som er 

aktuell med boka Rosinen i pølsa, skrevet 

sammen med Knut Lystad. Det er viktig 

at vi har noen fysiske møteplasser i 

nettverket også, avslutter Ingrid. 

Tekst og foto: Kristin Risvand Mo

Alumnitreff i Oslo 

Torsdag 27. oktober samles tidligere 

NHH-studenter til alumnitreff på SAS 

Hotel Scandinavia (Holbergs Plass) i Oslo. 

Arrangementet starter kl. 16.30 og er av 

både faglig og sosial karakter. 

Victor D. Norman retter et skråblikk på 

Norge og spør om vi er i ferd med å bli 

mer internasjonale ute enn hjemme. 

Rune Semundseth forteller om sin vei 

fra landbruksbygda Ås til grundervirksomhet 

i IT-bransjen og suksess som 

forfatter. 

Du får også svar på hvor pussige 

hverdagsuttrykk som ‹‹bankerott›› og 

‹‹rosinen i pølsa›› kommer fra. 

Påmelding snarest. Send en e-post til 

alumni@nhh.no. Deltakeravgiften på kr. 

200 dekker enkel servering og drikke. 

Alumni 

Finansielt hardkjør ved Bjørnefjorden 

I august var 30 studenter samlet på Solstrand Hotel & Bad ved Bjørnefjorden 

utenfor Bergen for et intensivt og knallhardt treningsprogram i finansielle emner. 

De må gjennom et tøft program, 

studentene i corporate finance. 

Studiedagen begynner halv ni, og regelen 

er klar: Ingen går i baren før klokken er 

passert ti om kvelden, og ofte fortsetter 

diskusjonen der også. 

Ellers er det kontinuerlig jobbing. 

Case-diskusjoner i grupper og 

presentasjon av teori i forelesninger. Hele 

dagen, syv dager til ende – bare avbrutt 

av pauser og – ikke minst – lunsj og 

middag tilberedt av Solstrands vidgjetne 

kjøkken. 

Gode skussmål 

Student Svein Haugom jobber med 

forretningsutvikling, investeringsanalyser 

og transaksjoner i Hafslund. Etter å ha 

fullført AFA-studiet ville han gå dypere 

inn i fagområdet. 

– Dette fordypningsstudiet har fått 

veldig gode skussmål fra tidligere 

studenter, dessuten er det relevant for 

jobben jeg har i dag, sier Haugom. Han 

er godt fornøyd med studieprogrammet. 

Stor vekt på case-diskusjoner kombinert 

med aktuelle og konkrete problemstillinger 

er noe som passer Haugom 

godt. 

En av de få kvinnene på studiet, Vigdis 

Almestad, er enig. 

– Kurset er praktisk orientert, 

eksemplene er hentet fra virkeligheten og 

foreleserne er gode, sier Almestad som 

jobber som porteføljeforvalter i 

Folketrygdfondet. 

Selv tok hun AFA-studiet for 13 år 

siden, og da det ble mulig å ta en MBA, 

gikk hun for et fordypningsstudium i 

corporate finance. 

Corporate finance er en av tre 

påbygningsmoduler til AFA-studiet som 

fører til en MBA i finans fra NHH. 

Populært studium 

– Studiet har blitt veldig populært. 

Studentene får jobbe med konkrete og 

aktuelle problemstillinger, sier kursansvarlig 

Thore Johnsen, professor ved 

NHH. Han nevner restrukturering, et 

tema som er aktuelt i forbindelse med 

Union-saken. Skal man legge ned eller 

selge? Andre tema er børslisting, 

sammenslåing og oppkjøp. 

Etter samlingen på Solstrand må 

studentene jobbe med en prosjektoppgave. 

Oppgavene blir så presentert 

og diskutert på en to-dagers samling i 

november. Forelesere på kurset er 

professorene Espen Eckbo og Karin 

Thorburn, begge fra Tuck School of 

Business, Dartmouth, USA. 

Tekst og foto: Stig Nøra 

Visste du at? 

• Siden januar har NHH Alumni fått 

over 300 nye medlemmer 

• Mer enn 750 medlemmer logget seg 

på nettverket i september 

• Halvparten av 1995-kullet er med i 

NHH alumni 

• Er du alumni i Paris, London eller 

Lisboa? Da kan bruke alumni.nhh.no 

til å komme i kontakt med andre 

NHH-kandidater i din by 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 

19

OMGITT AV LØGNERE 

Ledere som ikke får korrektiver, svikter før eller siden. Bedrifter som ikke 

får direkte og ærlige tilbakemeldinger fra omgivelsene, går nedenom og 

hjem. Alle er avhengige av å få vite «sannheten». I denne boken belyser 

Arne Selvik hvor vanskelig det er å være dønn ærlig med sjefen. Det kan 

koste for mye. I verste fall kan det 

koste deg jobben. Antakelig risikerer 

du å gå glipp av både bonus og 

forfremmelse om du er en ivrig og 

modig budbringer av kritiske 

opplysninger og dårlige nyheter. 

Arne Selvik 

Omgitt av løgnere 

Fagbokforlaget 

142 sider 

ISBN: 82-450-0279-8 

ANTHOLOGY FOR KJELL GRØNHAUG 

Denne boken er en hyllest til professor Kjell Grønhaug i forbindelse med 

hans 70-årsdag. Boken inneholder tolv kapitler skrevet av kvinnelige 

kollegaer fra Australia, Finland, Nord- 

Irland og Norge. Artiklene dekker 

emner i marketing, organisasjon og 

ledelse, sosiologi og strategi. 

Anna Mette Fuglseth og Ingeborg 

Astrid Kleppe (red) 

Anthology for Kjell Grønhaug in 

celebration of his 70th birthday 

Fagbokforlaget 

326 sider 

ISBN: 82-450-0352-2 

STORBYENE I KUNNSKAPSØKONOMIEN 

Forfatterne av boken tar for seg de teoretiske begrunnelsene 

for overgangen til kunnskapssamfunnet og analyserer 

konkret hvilken rolle bysamfunnet har i en slik økonomi. 

Hvorfor er det særlig i 

storbyene vi ser vekst i 

næringer som leverer såkalte 

kunnskapsintensive 

forretningsmessige tjenester? 

Hvor i landets fire største byer 

lokaliseres slike tjenester? Hva 

kan lokale og sentrale 

myndigheter gjøre for å 

fremme kunnskapsutvikling 

og nyskaping? 

Eirik Vatne (red) 

Storbyene i 

kunnskapsøkonomien 

Scandinavian Academic Press 

333 sider 

ISBN: 82-302-0008-3 

Bokskapet 

20 

VERSTEHENSPROBLEME BEI FACHTEXTEN 

Temaet for boken ligger i skjæringspunktet mellom språkvitenskap og 

rettsvitenskap. Rettsavgjørelser analyseres som en spesiell type fagtekster. 

Tekstene analyseres med henblikk på forekomst og bruk av rettstermer 

som et eventuelt hinder i en monolingual kommunikasjons-situasjon med 

delt mottaker-gruppe (lekmann og fagmann). 

Generiske begrepssystem brukes til å 

belyse minstekravet til den innsikt i 

fagkunnskapen lekmannen trenger for 

å kunne forstå de fagtermer som 

brukes i en rettsavgjørelse. Dommerens 

bruk av parafraser (reformuleringer) i 

stedet for fagtermer sees på som en 

mulig forklaringsfaktor i hans 

kommunikasjonsstrategi. 

Ingrid Simonnæs 

Verstehensproblem bei Fachtexten 

Peter Lang forlag 

190 sider 

VINDUER MOT JAPAN 

I denne boken har Japan-eksperter for første gang i Norge kommet 

sammen med sine verdifulle 

betraktninger, sine «vinduer mot 

Japan». Forfatterne legger spesiell vekt 

på de senere årenes utvikling og 

forteller om de sentrale trekk ved det 

japanske samfunn, økonomi, politikk, 

språk og kultur. Kristin Rygg ved NHH 

skriver om kommunikasjon med 

japanere. 

Vinduer mot Japan 

Terje Grønning (red) 

Tapir akademisk forlag 

296 sider 

ISBN:82-519-2046-9 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005

Vi bygger en skole i Eritrea 

30. oktober 2003 etablerte studentforeningen et nytt underutvalg som skulle jobbe mot å finansiere 

byggingen av en barneskole i Eritrea. Knappe to år senere er byggingen i gang. 

Tekst: Knut Djønne Salte, 

informasjonsansvarlig NHHS 

Foto: NHHS 

Innspill 

Underutvalget NHH Aid i 

studentforeningen på NHH, hadde ingen 

erfaring med å bygge barneskoler. Etter 

en rekke samtaler med ulike 

hjelpeorganisasjoner innledet man et 

samarbeid med UNICEF, og det ble 

bestemt at NHH Aid skulle bygge en 

barneskole i Derconoq, Eritrea. For å 

oppnå målet måtte man samle inn hele 

1,2 millioner kroner. 

Første spadestikk ble tatt i sommer, og 

fredag 16. september i år ble det klart at 

man hadde samlet inn nok penger til å 

finansiere hele byggingen. 

Lunsjdate med Herman Friele 

På Internaften 16. september hadde man 

først et forrykende sceneshow med en 

påfølgende auksjon. Auksjonarius var 

NHHS finansierer bygging av en skole i Derconoq, Eritrea. 

tidligere leder for NHH Aid-utvalget, 

Rolf A. Ellingsen, som nå jobber i 

næringslivet. 

Han hadde hatt et håp om at man 

skulle nå målet denne kvelden, men ble 

allikevel helt målløs da det ble klart at 

man hadde samlet inn over 1,2 millioner 

kroner. 

Rolf sier han ble fylt av stolthet, og at 

dette er noe av det flotteste NHHS har 

gjort. Samtidig viser det hvilken evne og 

kapasitet NHH-studenter har til å få ting 

til på imponerende kort tid. Selve 

auksjonen samlet inn over 100 000 

kroner. Blant auksjonsobjektene var vask 

av leilighet, lunsjdate med Herman Friele 

og tilgang til rektors parkeringsplass i en 

uke. 

Valgvake og pølsesalg 

Den årlige NHH Aid-aksjonen samler 

normalt inn cirka 200 000 kroner. Under 

årets aksjon, tradisjonen tro ledet av 

ivrige førstekullister, samlet man inn 

Første spadestikk ble tatt i sommer. 

NHHS 

penger via valgvake, landskamp i fotball, 

pølsesalg på torgallmenningen og mye 

mer. Økonomiansvarlig for årets 

aksjonsstyre, Marte Bergtun, tror de 

ligger an til å klare nærmere 250 000 

kroner. 

Grunnmuren er reist 

Samarbeidet med UNICEF gir også NHHstudenter 

mulighet til noen måneders 

internship i organisasjonen. I februar i år 

dro Marie Cecilie Nielsen til Eritrea for å 

jobbe som intern. I sommer var hun og 

så på området hvor skolen til NHH Aid 

skal bygges. 

Marie kunne fortelle om vanskelige 

forhold, men at byggingen var i gang 

tross forsinkelser forårsaket av regntiden. 

I midten av juli var hun tilbake igjen i 

Derconoq og kunne rapportere om 

lovende tilstander og at grunnmuren var 

reist. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 21

22 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

Formålet med økonomi 

er å unngå sløsing og å 

bruke ressursene så 

fornuftig som mulig

En tid for alt 

1. august sa Per Ivar Gjærum takk for seg etter nesten fire år i 

rektorstolen på NHH. Nå skal han bruke mer tid på vedhogst, 

saftkoking og administrasjon av hvite italienere. 

Tekst: Stig Nøra 

Foto: Paul S. Amundsen 

Intervju 

Det er tidlig morgen. Kalenderen viser 

fredag 19. oktober 2001. Per Ivar 

Gjærum har for lengst vært ute og gått 

sin daglige grytidlige morgentur med 

hunden Shana. Så ringer telefonen. I 

andre enden, Knut Arild Hareide. 

– Gratulerer med ny jobb! 

Ny jobb? Per Ivar ante ingenting. 

Daværende rektor Victor D. Norman 

var blitt utnevnt til statsråd i Bondevikregjeringen. 

Slik ble Per Ivar Gjærum 

rektor for Norges Handelshøyskole. 

Det ble en brå overgang. CEMS 

Annual Events sto for døren og skulle 

arrangeres på NHH, en ny prorektor 

måtte på plass. Det var mye som skjedde 

på en gang. 

– Det er ingen 9-4 jobb, bedyrer den 

tidligere rektoren. Jobben tok tid. Mye 

tid. 

– Det var vanskelig å planlegge dagen, 

det dukket alltid opp et eller annet. 

Mange hendelser, små ting, jeg måtte ta 

tak i. Sånn sett minner jobben om en 

vanlig lederjobb, men er veldig ulik en 

fleksibel og fri forskerhverdag. 

Men det gikk seg til, mye takket være 

strålende hjelp fra prorektor Lars 

Mathiesen og Ellinor på forværelset. 

Dessuten hadde prorektor Gjærum gått i 

god rektorskole hos Victor D. Norman. 

Det ble fire år med mye administrasjon 

og mye representasjon. 

Kunsten å være tilstede 

Og representasjon, det å være tilstede for 

NHH, være synlig, var aldri noe Per Ivar 

utførte med en pliktmessig venstrehånd. 

Vårkonferanse, Symposiet, 

presidentbesøk. Pensjonisttreff om 

formiddagen, 60-årsdag om 

ettermiddagen og studentarrangement 

om kvelden. Intet oppdrag syntes å være 

for lite for Per Ivar Gjærum. Han stilte 

opp, tidlig og altfor sent, holdt en tale, 

sa noen ord, ikke fordi han måtte, men 

fordi han mente han hadde noe å si. 

Innsatsviljen ga han en høy stjerne, 

spesielt hos studentene, som omtalte han 

som studentenes rektor. Og under den 

årlige juleavslutningen for de ansatte 

serverte han ikke bare ord, men også 

egenproduserte brente mandler. 

– Jeg ville redusert representasjonsinnsatsen 

hvis jeg visste det var for resten 

av livet. Men det var moro, sier Per Ivar. 

Like moro var det derimot ikke på hans 

første representasjonsoppgave. 

Vi skriver oktober 2001. Shirin Ebadi 

har nettopp fått Raftoprisen, og NHH 

arrangerer mottakelse på Stupet. Det er 

da en lettere stresset Per Ivar sender 

trallen med sirlig dandert prinsefisk ned 

trappen. Kokken kommer ilende til. 

Illsint, men behersket: «Gi meg fem 

minutter, så lager jeg ny saus!». Og Per 

Ivar holder tidenes lengste før-maten- 

I fokus 

tale, blant annet om betydningen av å 

heve seg over bagateller i hverdagen. 

Historiesamleren 

Siden skulle det bli flere taler. Mange 

flere taler. Selv tipper han cirka to i uken. 

Bortimot 400 taler på fire år, det krever 

sitt. Økonomen går systematisk til verks, 

også når det gjelder ord. Han samler på 

gode historier, vitser, pussige fortellinger 

og snedige formuleringer. Ord han kan 

bruke i en eller annen sammenheng. 

– Jeg hører gode historier overalt. Da 

handler det om å få dem ned på en 

papirlapp, en tilgjengelig serviett, ett eller 

annet før de forsvinner, sier Per Ivar som 

også har tatt i bruk digitale hjelpemidler i 

innsamlingsarbeidet og plotter gode 

historier inn på mobiltelefonen. I kampen 

mot sviktende korttidsminne må man ta i 

bruk alle midler. Etter historien er notert 

blir den systematisert, arkivert og 

klargjort til en passende anledning. 

– Humor er et godt smøringssystem. 

Hvis humor kan bidra til en god 

stemning, til å illustrere et poeng, og ikke 

blir fjas, synes jeg det er en fin måte å slå 

an tonen på. 

Fire dager som forandret NHH 

Men Per Ivar har tross alt bedrevet annet 

enn ord disse årene. Han har administrert 

høyskolen i en tid preget av store 

forandringer. En tid hvor NHH som en 

følge av Kvalitetsreformen mistet selve 

flaggskipet og hovedproduktet i 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 23

24 

NHH hadde 

ikke vært det 

samme uten BI 

høyskolens portefølje: Den fireårige 

siviløkonomutdanningen. 

– Vi måtte snu oss rundt. Men nå har vi 

fått på plass en ny 3+2-modell med en 

treårig bachelorgrad og en toårig master. 

Det har kostet, det har vært diskusjoner, 

men det skal det være. Noe annet ville 

vært unaturlig og merkelig, sier Per Ivar. 

– Ellers synes jeg vi har videreutviklet 

NHH som en viktig aktør i omgivelsene, 

og synliggjort høyskolen i en del positive 

sammenhenger. I oktober 2004 ble han 

den første NHH-rektoren som kunne vise 

til en Nobelprisvinner i sine rekker. 

Flere tilfeldigheter gjorde begivenheten 

ekstra fin. Kydland som til vanlig jobber i 

USA sto på NHH og foreleste da 

telefonen fra Sverige kom. Det var en 

perfekt regi på en hendelse som kom 

som sol fra en regnfull bergenshimmel. 

Skjønt, ikke alle fikk med seg at det 

var Kydland som hadde fått prisen. Per 

Ivars svigermor fikk nemlig følgende 

telefon fra en venninne: «Gerd! Gerd! 

Har du fått med deg nyheten? Per Ivar 

har fått Nobelprisen!» 

– Det var fire hektiske, men utrolig 

verdifulle dager. Vi fikk bra uttelling med 

stor synlighet både internasjonalt og 

nasjonalt. 

Blårussen på NHH 

En av historiene i Per Ivars rikholdige 

repertoar er møtet med en bergensk 

drosjesjåfør. Da han sier han skal til NHH, 

repliserer sjåføren kjapt: – Å ja, du skal til 

fallskjermjegerskolen der ute i 

Sandviken? 

Grelle fallskjermavtaler, enøyde 

regnemestere og tallfikserte blåruss. 

Karakteristikkene som deles ut om NHH 

og NHH-ere i det offentlige ordskiftet er 

ikke alltid like flatterende. 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

– NHH er mye mer variert og 

mangfoldig enn mange liker å tro. Vi har 

uteksaminert cirka 12 000 siviløkonomer 

siden 1936 som har arbeidet og arbeider 

i et mangfold av stillinger i både offentlig 

og privat virksomhet. 

Han mener en del enkeltpersoner har 

gitt næring til blåruss-stereotypen. 

– Men å karakterisere alle våre 

studenter og kandidater som perspektivløse 

regnemestere som bare er opptatt av 

penger, basert på den egenskapen at de 

har gått på NHH! Det blir omtrent som å 

si at alle muslimer er farlige. 

Selv stilte han opp i Bergens Tidende 

og demonstrerte sine evner som bærplukker 

og saftkoker, blant annet for å 

vise at NHH er mer variert og mangfoldig 

enn man kan få inntrykk av. 

– Men mange føler seg truet av den 

økonomiske tankegangen? 

– Økonomi handler om prioriteringer, 

og mange synes det er ubehagelig. Det 

er viktig å huske at det er politikerne som 

setter rammebetingelsene. Formålet med 

økonomi er å unngå sløsing og å bruke 

ressursene så fornuftig som mulig – 

innenfor disse rammene, sier Per Ivar. 

NHH-er ved en tilfeldighet 

Selv ble han økonom på grunn av 

tilfeldigheter og gode karakterer. I 1968 

begynte han på NHH, først og fremst 

fordi det var en kort, fleksibel og praktisk 

nyttig utdannelse. Etter endt utdanning 

var han i næringslivet noen år, før han 

vendte tilbake til høyskolen i 1982. 

– NHH anno 1968 var et helt annet 

sted. I dag er ikke høyskolen lenger 

monopolist og har blitt mer lydhør for 

samfunnet. Det har ført til store 

forandringer. Undervisningen er mer 

anvendt, den forholder seg til 

virkeligheten i en helt annen grad enn 

før. Noe som gir studentene et bedre 

grunnlag når de skal ut i arbeidslivet. 

Mens NHH før minnet om et annet 

nyttig monopol rett før stengetid med 

lang køer av studenter som ville inn, er 

det nå hard konkurranse om studentene. 

Og tøffere vil det bli. NHH har fått smake 

sin egen medisin. Men Per Ivar mener 

den gamle monopolisten er godt rustet 

til å møte både nasjonal og internasjonal 

konkurranse. Mye takket være BI. 

– NHH hadde ikke vært det samme 

uten BI, sier han. 

– Konkurransen gjorde oss mer 

bevisste. Uten den hadde vi ikke vært så 

godt forberedt på å møte dagens økende 

internasjonale konkurranse. 

Per Ivar sine høner 

Trykket har senket seg i det Gjærumske 

kraftfeltet, men han har – for all del – 

ingen planer om førtidspensjonering. Han 

liker å bruke tid på jobben, men håper 

det blir mer tid til andre ting. Koble av 

med litt vedhogst, plukke sopp og fiske 

mer. 

Før dro han garn om morgenen før 

han gikk på jobb, det ble det ikke tid til 

da han ble innhentet av rektorkjedet. Nå 

ser han frem til litt seriøst fiske igjen. Han 

har også en hønsegård å ta vare på. 

Under avslutningsmiddagen som rektor 

fikk han supplert besetningen med to 

høner i gave fra vaktmesterstaben. Men 

hvorfor høner? 

– De er gode maskiner. Man putter 

inn rester i den ene enden og får ut egg i 

den andre. Dessuten er det koselig.

Annonse 

EXECUTIVE MBA 

I KOMBINASJON MED JOBB 

MBA i strategisk ledelse (MASTRA) 

Oppstart 26.01.06 Søknadsfrist 01.11.2005 

Hvilke krefter – økonomiske og andre, styrer det 

nasjonale og internasjonale konkurransebildet? 

Med hvilke strategier kan bedriften møte konkurranse? 

Hva skal til for at strategier kan gjennomføres med suksess? 

Hvilke utfordringer stilles ledere ovenfor under 

økt konkurranse og globalisering? 

Executive MBA ved NHH 

• 2 års helhetlig deltidsstudium 

• Kombinerer ny forskning med praktisk anvendelse 

• Arena for nettverksbygging 

• Intensive samlinger (Sem Gjestegård, Asker) 

Se nhh.no for fl ere studier 

• Executive MBA i økonomisk styring og ledelse 

• Executive MBA i økonomisk politikk og administrasjon 

• Executive MBA i fi nans 

• Autorisert Finansanalytikerstudium, AFA 

• Master of Technology Management, MTM (samarbeid med NTNU) 

MBA i merkevareledelse 

Oppstart 13.02.2006 Søknadsfrist 01.11.2005 

Hvordan bygger og leder man et merke? 

Hvor stor del av bedriftens verdi ligger i merkevaren? 

Hvordan kommunisere merkets verdier internt og eksternt? 

Hva skjer med et merke i en krise 

– kan kriser også brukes positivt? 

www.nhh.no/etterutdanning 

etterutdanning@nhh.no 

Tlf. 55 95 96 00 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 25

«Tidenes partilederdebatt» 

Årets valgkamp begynte på NHH. Tirsdag 16. august inntok landets fremste 

politikere aulaen for et forrykende valgshow foran 680 000 seere. 

Tekst: Stig Nøra og Asle Haukaas 

Foto: Knut Strand 

Det var energi. Det var temperatur. Det 

var frekke kommentarer, friske utspill og 

harde personbeskyldninger foran TVkameraene. 

De politiske standpunktene var verken 

nye eller avklarende, og mange vil nok 

hevde at det ble mer underholdning enn 

innsikt i en debatt hvor det først og 

fremst handlet om å servere kjappe 

kommentarer til sine politiske 

motstandere. Det var kort og godt 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

Nyhet 

infotainment på sitt aller beste. Bergens 

Tidende karakteriserte debatten som 

tidenes partilederdebatt på TV. 

Halvparten av TV-seerne 

Med 680.000 seere, nærmere halvparten 

av fjernsynsseerne den kvelden, er 

seerresponsen like god som på partilederdebatten 

på NHH under lokalvalget for to 

år siden. 

Fra NRK haglet det gratulasjoner til 

staben som fikk den vellykkede 

sendingen til. 

– Det var en stor tilfredsstillelse å 

lande den første debatten. Vi er veldig 

takknemlige overfor NHH, både overfor 

Knut Olsen var fornøyd med debatten. En frisk, frekk og underholdende politisk nærkamp på NHH. 

26 

ledelsen og ikke minst alle som stod på 

og gjorde sendingen mulig av ansatte og 

studenter, sier Knut Olsen som ledet alle 

NRKs folkemøter i valgkampen. 

Flere debatter fra NHH 

– Vi har klart å få disse folkemøtene inn i 

et format som er strammere og bedre 

sammensatt enn tidligere. 

– Det er tydelig at det blir forstått og 

likt av publikum, fortsetter programlederen 

som liker seg godt på NHH. Så 

godt at han har satt som forutsetning for 

å si ja til fire «Brød og Sirkus»-sendinger i 

høst at to skal være fra NHH.

Financial Times: 

NHH på 

Europatoppen 

NHH kommer godt ut i i Financial Times sin 

kåring av de beste økonomisk-administrative 

masterstudiene i Europa. CEMS-masteren er 

ranket som nummer tre i Europa. 

Tekst: Kristin Risvand Mo 

Nyhet 

Financial Times (FT) har rangert de 25 

beste mastergradsprogrammene i Europa. 

Undersøkelsen vektlegger grad av internasjonal 

orientering, karrieremuligheter, 

forskning og mangfold. NHHs egen 

master, siviløkonomutdanningen, er 

rangert som nummer 19 i Europa. 

– Vi har to masterstudier blant de 20 

beste i Europa, og det er solid for et land 

i utkanten av Europa. Spesielt godt 

fornøyd er vi med rangeringen av CEMSmasteren, 

sier prorektor Gunnar E. 

Christensen, ansvarlig for internasjonale 

aktiviteter ved NHH. 

Måles med de beste 

Det er første gang høyskolen er med i en 

Financial Times-ranking, og NHH er 

eneste norske institusjon som deltar. 

Rankingen bygger på resultatene fra to 

omfattende spørreundersøkelser, hvor 

tidligere studenter og skolene selv har 

svart på spørsmål. 

Lista toppes ikke uventet av franske og 

britiske høyskoler med HEC Paris, som 

også er med i CEMS-nettverket, som 

nummer en. 

NHH Miljøet 

– NHHs plassering er som forventet både 

ut fra undersøkelsens karakter og at 

siviløkonomstudiet i hovedsak er norskspråklig. 

Det ligger i undersøkelsens natur 

at de franske og britiske skolene topper 

lista. De representerer store land og 

institusjoner som har tradisjon for å 

trekke til seg gode studenter fra hele 

verden. 

Best på samfunnsøkonomi 

Ifølge Financial Times’ kandidatundersøkelse 

kommer NHH best ut i 

Europa på samfunnsøkonomi, foran 

London School of Economics. Også 

finansfaget kommer bra ut. Kandidatene 

rangerer dette til å være det fjerde beste i 

Europa, her er HEC Paris nummer en. 

NHH skårer også høyt på områder som 

karrieremuligheter og begynnerlønn. 

– Dette er rimelig ut fra vår norske 

kontekst, sier Christensen. Våre 

kandidater kommer raskt ut i jobb, 

mange ved hjelp av det studentdrevne 

Næringslivsutvalget ved NHH. 

Kandidatenes begynnerlønn er blant topp 

ti i Europa. 

Med doktorgrad hos 89 prosent av de 

vitenskapelig ansatte, ligger NHH helt i 

tetsjiktet. Bare fem institusjoner har en 

høyere andel ansatte med doktorgrad. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 

27

28 

CEMS-institusjon: 

Szkola Glówna Handlowa (SGH) 

Szkola Glówna Handlowa er en av de største handelshøyskolene i Europa. 

2500 studenter går ut fra skolen hvert år – og de har en imponerende stor 

alumniforening. 

Tekst: John Andersen og Stig Nøra 

Szkola Glówna Handlowa (SGH) eller 

Warsaw School of Economics er 

akademisk medlem fra Polen i CEMS. I 

desember skal skolen være vertskap for de 

årlige CEMS-arrangementene. Dette 

inkluderer offisiell avgangsavslutning av 

cirka 250 CEMS-kandidater, karriereforum 

med over 40 bedrifter og flere hundre 

studenter, generalforsamling og 

styremøter. 

SGH ble etablert så tidlig som i 1906 

under navnet «August Zielinski’s Private 

Advanced Commercial Courses for Men». 

Høyskolen fikk sitt nåværende navn på 

1930-tallet, men under den kalde krigen 

ble navnet endret til «Høyere skole for 

Planlegging og Statistikk». 

Institusjonen hadde da hovedfokus på 

planøkonomi og økonomisk forvaltning i 

det polske nærings- og samfunnsliv. Etter 

de politiske omveltningene i 1989 ble 

institusjonen grundig restrukturert med ny 

gradsstruktur og faglig innhold tilpasset 

vestlig standard. Og det gamle navnet 

«Szkola Glówna Handlowa» ble 

tilbakeført. 

En av de største i Europa 

Szkola Glówna Handlowa er en av de 

største handelshøyskolene i Europa med 

nærmere 17 000 studenter på alle 

studienivå fra Bachelor til Ph.D. nivå. 

Antall tilsatte er 1 600 hvorav 900 i 

vitenskapelige stillinger. Det uteksamineres 

over 2 500 kandidater hvert år. Ifølge 

brosjyrer fra SGH er hver tredje polske 

innbygger med en universitetsgrad i 

økonomi en kandidat fra denne 

høyskolen. 

NHH har samarbeidet med SGH siden 

1995. De første årene var dette et 

bilateralt samarbeid med stipend til polske 

studenter fra norske myndigheter. 

Eget stipendprogram 

Etter at Polen ble medlem i EU, har 

samarbeidet blitt en del av det ordinære 

Erasmus-programmet. Dette innebærer at 

både student- og lærermobilitet mellom 

SGH og NHH finansieres av EU-midler. Det 

er hvert år 4-6 studenter som deltar i 

studentutvekslingen – hver vei. 

Warszawa er en populær destinasjon 

for NHH-studenter. Inntrykket er også at 

polske studenter har hatt solid utbytte av 

sine studier i Bergen. 

Mellom SGH og NHH er det etablert et 

eget stipendprogram for polske masterstudenter 

for gjennomføring av masterutdanning 

ved NHH - International 

Business profilen. Stipendprogrammet er 

finansiert av Rieber & Søn som har en 

betydelig virksomhet i Polen. 

Stipendprogrammet ble høytidelig markert da Polens president Aleksander Kwasniewski besøkte 

NHH høsten 2003. (Foto: Knut Strand) 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

CEMS 

Community 

of European 

Management 

Schools 

– er en strategisk allianse mellom 17 

europeiske universiteter og høyskoler 

og om lag 50 multinasjonale 

bedrifter. NHH har vært medlem i 

CEMS siden 1992. Medlemskapet i 

CEMS er prestisjefylt, ettersom kun én 

skole fra hvert land får være medlem. 

Bedriftene får en unik mulighet til å 

rekruttere de beste europeiske 

studentene fra CEMS-programmet. 

Statoil og Hydro er norske 

bedriftsmedlemmer i CEMS. 

De ferdige CEMS-kandidatene er med 

i et eget Alumni-nettverk hvor det 

totalt er registrert 2 800 kandidater. 

De akademiske medlemmene: 

• Budapest University of Economics 

and Public Administration 

• Copenhagen Business School 

• Erasmus Universiteit, Rotterdam 

• ESADE, Barcelona 

• Groupe HEC, Paris 

• Helsinki School of Economics 

• London School of Economics (LSE) 

• Norwegian School of Economics 

and Business Administration (NHH) 

• Stockholm School of Economics 

• Università Bocconi, Milano 

• Université Catholique de Louvain 

• University College Dublin 

• University of Economics, Prague 

• Universität St. Gallen 

• Universität zu Köln 

• Warsaw School of Economics 

• Wirtschaftsuniversität Wien

Notiser 

• Rekordmange studenter 

immatrikulert på NHH 

Aldri før har så mange studenter blitt 

immatrikulert på NHH samtidig. Over 550 

nye studenter ble håndhilst velkommen 

av rektor og prorektor under immatrikuleringen 

i høst. Rektor Jan I. Haaland 

hadde sin første offentlige opptreden 

som rektor ved NHH da han ønsket de 

nye studentene velkommen. Årets 

immatrikulering slo alle rekorder. – Aldri 

før har så mange studenter blitt 

immatrikulert på NHH på en gang. At så 

mange har takket ja til studieplass, er et 

signal om hvilket omdømme NHH har, sa 

Haaland til de nye studentene. 

• Kvinnelig flertall i NHH-styret 

Det nye styret ved NHH får flere kvinner 

enn menn i neste periode. Følgende 

personer er valgt til styrerepresentanter: 

professor Jan I. Haaland, professor Bjørn 

L. Basberg, førsteamanuensis Mette 

Bjørndal, doktorgradsstipendiat Birthe K. 

Lange, controller Kari Blom og NHHstudentene 

Thomas Askeland og Janne 

Flovik Olsen. Eksterne representanter er 

professor Kirsti Koch Christensen ved 

Universitetet i Bergen, Erik Mamelund i 

Ernst & Young, tidligere 

stortingsrepresentant Oddvar Nilsen og 

direktør Marit Reutz i Telenor Corporate 

University. Prorektor Gunnar E. 

Christensen er personlig vara for rektor 

og har møterett. 

• Tøff kamp om plassene 

56,3 poeng var grensen for å komme inn 

på bachelorstudiet i økonomi og 

administrasjon ved NHH, i ordinærkvoten. 

Det er en liten nedgang i forhold til 

fjoråret, mens grensen for primærkvoten 

(søkere som kommer rett fra 

videregående) gikk opp til 54,9 poeng. 

Masterstudiet i økonomi og 

administrasjon hadde en økning i antall 

søkere. Karaktergrensen for å komme inn 

var 2,35 i tallkarakter og B med det nye 

karaktersystemet. Masterstudiet i 

regnskap og revisjon (MRR) hadde en 

nedgang, mens MSc in International 

Business hadde stor pågang av søkere. 

• Strømmer inn 

Flere internasjonale studenter enn 

noensinne har inntatt NHH i høst. 

Nærmere 150 utenlandske studenter ble 

immatrikulert. Og for første gang har 

NHH flere innreisende enn utreisende 

studenter. 

• Energieksperter på NHH 

I slutten av august var 220 internasjonale 

energiforskere samlet på NHH for å 

diskutere fremtidens organisering av det 

europeiske energimarkedet. Det var 

bergensordfører Herman Friele som åpnet 

konferansen, og han presenterte Bergen 

som en energihovedstad. Miljø, 

forsyningssikkerhet og markedsregulering 

var blant temaene. Også for fem år siden 

var NHH-miljøet vertskap for IAEEs 

europeiske energikonferanse. 

• Hederspris til Bjorvatn 

Professor Kjetil Bjorvatn ved Institutt for 

samfunnsøkonomi har fått Norges 

Handelshøyskoles pris for fremragende 

lærerinnsats. Prisen er på 16 000 kroner i 

tillegg til et silketrykk. Bjorvatn uttrykte 

både stolthet, glede og ikke minst 

ydmykhet over å bli tildelt prisen. Han 

oppfordret de nye studentene til å delta 

aktivt i forelesningene og for all del stille 

spørsmål når de ikke skjønner hva som 

står på tavlen. I sin vurdering av 

kandidatene påpeker komiteen at 

Bjorvatn utmerker seg som en 

fremragende foreleser på alle nivå, noe 

som avspeiler seg i de gode 

kursevalueringene han får. 

NHH-miljøet 

• NHH styrker faglig ledelse 

Høyskolen styrker den faglige ledelsen og 

har utnevnt fire nye dekaner som skal 

lede hvert sitt programutvalg. NHHs 

faglige organisasjonsstruktur er bygget 

opp med utgangspunkt i fem institutter 

som utgjør grunnenhetene i 

organisasjonen og fire tverrgående 

programutvalg. Hvert programutvalg har 

ansvaret for hvert sitt studietrinn. 

Tidligere valgte høyskolen ledere til 

programutvalgene. Nå blir lederne 

utnevnt som dekaner for en periode på 

fire år. De nye dekanene er: 

• Linda Orvedal, dekan for 

Programutvalget for 

bachelorutdanningen (PBU). 

• Iver Bragelien, dekan for 


masterutdanningen (PMU). 

• Anna Mette Fuglseth, dekan for 


doktorgradsutdanningen (PDU). 

• Tom Colbjørnsen, dekan for 

Programutvalget for etter- og 

videreutdanningen på masternivå 

(PEU). 

• Pris til Lasse Lien 

Førsteamanuensis Lasse Lien ved SOL fikk 

en såkalt «distinguished paper award» 

under årets Academy of Management, 

som er den største og mest 

prestisjetunge konferansen innenfor 

feltet management. Artikkelen har fått 

tittelen Measuring Inter-Industry 

Relatedness: SIC-Distances vs. The 

Survivor Principle og er forfattet sammen 

med Peter G. Klein. – Det er et 

metodepaper som evaluerer en ny måte å 

måle «avstanden» mellom de ulike 

forretningsområdene i et konsern på, sier 

Lien. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 29

30 

Notiser 

• Blant de mest søkte studiene 

Bachelorstudiet i økonomi og 

administrasjon ved NHH er på syvende 

plass over de mest søkte studiene og er 

med det landets definitivt mest 

etterspurte økonomistudium, ifølge tall 

fra Samordna opptak. 3 601 søkte seg til 

410 studieplasser i økonomi og 

administrasjon ved NHH, det gir over 8 

søkere per studieplass. 

• Grønhaug 70 år 

– Det er utrolig hvor mye denne mannen 

har publisert i løpet av disse årene, sa 

instituttstyrer Tor Fredriksen ved SOL, da 

nye og gamle kolleger feiret Kjell 

Grønhaugs 70-årsdag på Stupet 13. 

september. Kjell Grønhaugs enorme 

vitenskapelige produksjon ble behørig 

belyst av flere talere under mottakelsen. 

– Han leser tilsvarende sin egen vekt hver 

uke, og han skriver tilsvarende sin egen 

vekt hvert år, sa rektor Jan I. Haaland. 

Grønhaug fikk også en egen antologi 

utgitt til ære for han – med bidrag fra 14 

kvinnelige kolleger i Australia, Nord- 

Irland, Finland og Norge. 

• Michael Brennan holdt årets 

Karl Borch Lecture 

Fredag 23. september holdt professor 

Michael Brennan fra University of 

California, Los Angeles (UCLA) årets Karl 

Borch Lecture ved NHH. Den meget 

anerkjente økonomiprofessoren foreleste 

over temaet Changing attitudes towards 

risk. Brennan er professor emeritus ved 

Anderson School of Management ved 

UCLA, der han har hatt et læresete i 

finans i en årrekke. I likhet med Karl 

Borch er også Brennan kjent for å være 

en stimulator for yngre forskere. Karl 

Borch Lecture er en årlig foreteelse hvor 

en internasjonalt fremstående økonom 

holder en oversiktsforelesning over et 

aktuelt faglig tema. 

S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005 

• Når alt har en pris 

– Jeg har vært opptatt av hvordan vi i 

økonomien i stadig større grad benytter 

markedsøkonomiske løsninger. Hva slags 

konsekvenser får det for måten vi 

belønner mennesker, og spesielt ledere? 

Dette spørsmålet stilte Tore Lindholt 

under en konferanse om etikk på NHH i 

juni. I to dager ble etiske problemstillinger 

diskutert. Deltagerne kom fra et 

bredt spekter av fagmiljøer, her var 

teologer, filosofer, økonomer og folk fra 

sjøkrigsskolen. 

• Fikk pris av Norges Bank 

Seniorforsker Espen Villanger ved CMI er 

tildelt Norges Banks pris for beste 

doktoravhandling innenfor makroøkonomi 

som er levert i løpet av de siste 

tre årene. Prisen deles ut av Norges 

Banks fond til økonomisk forskning og er 

på 50 000 kroner. Prisvinneren disputerte 

på NHH i 2001 med en avhandling om 

fattigdom og bistand. 

• Regnskapsføreren som 

sparringpartner 

Småbedrifter sliter med å fornye 

kompetansen. NHH-forskning viser at 

både kompetansen og verdiskapingen 

kan økes med å bruke regnskapsførere 

som strategiske rådgivere. – Småbedrifter 

har verken tid eller ressurser til å legge 

strategier i den daglige kampen for å 

overleve. Eksterne konsulenttjenester er 

altfor dyre – nøkkelen for disse 

bedriftene er å bruke regnskapsføreren 

som strategisk rådgiver, sier professor 

Paul Gooderham ved NHH. Sammen med 

andre NHH-forskere har han forsket på 

hvordan verdiskapingen kan økes i 

småbedrifter. Nå lanserer NHH et 

etterutdanningstilbud basert på 

forskningsresultatene. 

• Ministerbesøk på NHH 

Moderniseringsminister Morten A. Meyer 

besøkte NHH i september. Med seg 

hadde han 25 millioner kroner til 

forskning på konkurransepolitikk. 

Pengene skal gå til et konkurransefaglig 

FoU-program og fordeles blant etablerte 

forskningsmiljøer i Norge. Under sitt 

besøk på NHH understreket statsråden 

konkurransepolitikkens viktige rolle i 

reformeringen av samfunnet. 

Departementet har utnevnt NHHprofessor 

Siri Pettersen Strandenes til å 

lede styringsgruppen som skal fordele 

pengene til de ulike forskningsmiljøene. 

NHH-miljøet 

• Kinesisk besøk på NHH 

31. august gjestet en delegasjon fra 

Fudan University NHH. Med chancellor 

Qin Shaode i spissen ble følget mottatt 

av rektor Haaland og prorektor 

Christensen utenfor NHH. Det kinesiske 

universitetet i Shanghai er en av 

høyskolens mange internasjonale 

samarbeidspartnere. Qin Shaode benyttet 

også anledningen til å dingle med bena 

fra «Kong Haakon VII-benken» sammen 

med rektor Haaland. 

• Fokus på fisk 

I det siste har spørsmålet om skattlegging 

av ressursrente i fiskeriene fått økt 

aktualitet. I juni arrangerte NHH en 

konferanse om temaet. De utenlandske 

innlederne orienterte om 

ressursrenteskattlegging i sine respektive 

land. Forskere ved SNF og Senter for 

fiskeriøkonomi redegjorde blant annet for 

faktisk og potensiell ressursrente i norske 

fiskerier. Samme måned ble det også 

arrangert en internasjonal konferanse om 

klimaendringenes økonomiske effekt på 

fiskeriene. 

• Pengepolitikkens historie 

I juni ble det arrangert en internasjonal 

fagkonferanse om sentralbanker og 

pengepolitiske regimer i et historisk lys. 

En av deltagerne var en av verdens 

ledende forskere innen monetær historie, 

professor Barry Eichengreen fra University 

of California, Berkeley. 

• Mission blir NHHs partner 

Designbyrået Mission er vinneren av 

konkurransen om ny grafisk profil på 

NHH. Byrået blir høyskolens 

samarbeidspartner i videreutviklingen av 

grafisk profil og merkebygging framover.

Hva får jeg for 

kaninen min? 

Dette spørsmålet kom fra et av barna 

som besøkte NHHs stand på årets 

forskningsdager i Bergen. Forskningsdagene 

er en kunnskapsfest med 

foredrag, skoleprosjekt og stands. 

Studentene Thomas Askeland og Erlend 

Reigstad bemannet NHHs stand «Hvordan bli 

millionær i en fei?» Her stod ungene i kø, og 

de fikk lære hvor vanskelig det er å bli 

millionær. 

– Forskningsformidling er kanskje like viktig 

som forskningen selv. Uten formidling ville 

forskningen ha mindre allmenn verdi og 

interesse, sa Jan I. Haaland under åpningen. 

Rektor vektla at Forskningsdagene er unike 

også som formidling. Mens en tradisjonelt 

fokuserer på resultater og anvendelse, setter 

Forskningsdagene selve forskningsprosessen 

og ikke minst forskningsgleden i sentrum. 

Skoleprosjekt 

For første gang var NHH med på et 

skoleprosjekt hvor en sjetteklasse fikk et 

forskningsoppdrag av en professor. 

Ola H. Grytten utarbeidet fire spørsmål til 

6. trinnet på Kjøkkelvik skole i Bergen. Og 

elevene bestod prøven med glans da de 

presenterte sine konklusjoner for medelever 

og andre skoleelever. 

Elevene studerte om Norge var en egen 

stat i 1905. Og med unntak av egen konge 

og egen utenrikstjeneste, var svaret deres ja. 

De hadde også studert hvor reell krigsfaren 

var mellom de to landene. Ola H. Grytten 

holdt også et populærvitenskapelig foredrag 

for et mer voksent publikum om 1905. 

Victor Norman holdt foredraget Er 

økonomer bare politikere forkledd som 

fagfolk?. Her tok han for seg om hva som er 

politiske utsagn og hva som er økonomiske 

faglige råd – og hvor viktig det skillet er. 

Nye doktorer 

Investeringer i internasjonale relasjoner i 

sjømatnæringen 

Inger-Beate Pettersen har disputert for doktorgraden ved NHH 

med avhandlingen A multi-level perspective on exit intention 

in business relationships. What are the effects of specific 

investments in international business dyads in the seafood 

industry? 

En sentral problemstilling i 

avhandlingen er 

betydningen av 

relasjonsspesifikke 

investeringer i internasjonale 

kjøper-leverandør relasjoner 

i sjømatnæringen. 

Spesifikke 

investeringer antas å skape 

barrierer med hensyn til 

avslutning av relasjonen. 

Disse antas også å øke evne 

og vilje til å løse konflikter 

underveis og dermed bidra 

til relasjonens varighet. 

I studien spesifiseres 

relasjonsspesifikke investeringer eller tilpasninger mellom personell 

som kjøper, salgsansvarlig og mellom bedrifter. Relevante tilpasninger 

mellom personer er kulturell kunnskap, kulturelle tilpasninger og vilje 

og evne til kommunikasjon. 

Mellom bedrifter defineres produkttilpasninger, spesifikk 

humankapital og logistiske tilpasninger. I tillegg antas at egenskaper 

ved kjøperorganisasjonen, som størrelse, grad av formalisering og 

sentralisering, påvirker betydningen av henholdsvis interpersonale og 

interorganisatoriske investeringer. Det anvendes følgelig et flernivåperspektiv 

i avhandlingen. 

Sentrale teoretiske perspektiv i avhandlingen er 

transaksjonskostnadsteori, teori om relasjonskontrakter og 

flernivåteori. 

Transaksjonskostnadsteori og teori om relasjonskontrakter bidrar 

til å forklare hvorfor henholdsvis strukturelle og interpersonale 

investeringer er viktige med hensyn til håndteringen av 

interorganisatoriske relasjoner. 

Flernivåteori bidrar til å forklare når spesifikke investeringer 

mellom personer versus bedrifter er avgjørende. 

Data for studien er innhentet gjennom en spørreskjemaundersøkelse 

hos 96 franske kjøpere i Boulogne-sur-Mer, Paris og 

Marseille/Montpellier. Disse franske kjøperne rapporterer om 

spesifikke investeringer i relasjonene med sine leverandører over hele 

verden. 

Resultatene viser at interpersonale investeringer har størst effekt. 

Interpersonale relasjoner var viktige fordi relasjonene representerte 

‹‹kontrakten›› i fravær av spesifiserte, formelle kontrakter og fordi 

relasjonelle normer var viktige. 

Spesifikke investeringer på bedriftsnivå hadde mindre effekt fordi 

disse i større grad kunne standardiseres. Egenskaper ved 

kjøperorganisasjonen hadde en effekt, men resultatene var ikke 

entydige. 

I avhandlingen benyttes kvalitative data fra intervjuer med 

kjøperne til å forklare hvordan bransje/kontekstspesifikke forhold kan 

ha påvirket funn i studien. 

Inger-Beate Pettersen er utdannet cand.polit. fra Universitetet i 

Bergen. Hun er nå ansatt ved Samfunns- og næringslivsforskning AS 

(SNF) ved NHH. 

nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 31

Konkurransedirektør Knut Eggum 

Johansen forventer flere saker om 

brudd på fusjonskontrollen 

fremover. Det kom frem under 

årets Lehmkuhlforelesning på 

NHH. 

– Det er god grunn til å forvente en økning 

i fusjonssaker som tilsynet behandler, sa 

konkurransedirektør Knut Eggum Johansen 

da han holdt sin Lehmkuhlforelesning – 150 

år etter Kristofer Lehmkuhls fødselsdag. 

Han understreket at den nye 

konkurranseloven betyr en utvidet kontroll 

av fusjoner og oppkjøp. Den pålagte 

meldeplikten betyr at tilsynet får 

informasjon om flere saker enn tidligere og 

kan behandle sakene raskere. 

– Tilsynet griper inn i stadig flere saker 

som gjelder fusjoner og oppkjøp. I løpet av 

det første året etter den nye 

konkurranseloven, har vi behandlet i 

underkant av 500 saker, sa Eggum 

Johansen. 

Konkurransetilsynet vil også rette et 

søkelys mot reguleringer av offentlig tiltak. 

Konkurransedirektøren påpekte at 

offentlige reguleringer ofte legger unødige 

begrensninger på konkurransen i 

markedene. Tinglysningsgebyret er et 

eksempel på dette. 

– Arbeidet med å fjerne reguleringer er 

et vesentlig bidrag til et effektivt og 

konkurransedyktig næringsliv. 

NHH og SNF har vært viktige 

Konkurransedirektøren satte også pris- og 

konkurransepolitikken i et historisk lys. Han 

trakk trådene fra trustlovgivningen på 

1920-tallet via dereguleringen på 80-tallet 

til 2004 da Norge fikk Europas strengeste 

konkurranselov. 

Etter mange år med prisreguleringer ble 

det, ifølge konkurransedirektøren, et behov 

for økt fleksibilitet i pris- og lønnsdannelsen 

og bedre fungerende markeder. Dette la 

grunnlaget for en moderne 

konkurransepolitikk i Norge. 

– Miljøet ved NHH og SNF hadde en 

sentral rolle i dette arbeidet, sa han. 

I dag har globaliseringen og EUs indre 

marked redusert handlefriheten til budsjettog 

pengepolitikken, mens struktur- og 

mikropolitikken har fått en stadig større 

betydning. 

– Om land og regioner gjør det bra eller 

mindre bra i årene fremover, er avhengig av 

hvor godt man greier å etablere riktige 

incentiver gjennom struktur- og 

mikropolitikken både i privat og offentlig 

sektor, sa konkurransedirektøren. 

Effektiv bruk av ressursene 

Dette dreier seg blant annet om hvordan 

skattesystem, pensjonssystem, 

arbeidsmarkedspolitikk og velferdsordninger 

utformes for å gi riktige incentiver i forhold 

til samfunnsøkonomisk effektivitet. Om 

hvor godt konkurransepolitikken bidrar til å 

sikre effektiv bruk av landets ressurser, og 

om å bidra til at norsk næringsliv har en 

effektivitet og konkurransekraft, som gjør 

at det kan hevde seg i den globale 

konkurransen. 

– I denne sammenhengen vil 

konkurransepolitikken spille en viktig rolle, 

sa Knut Eggum Johansen. 

– Tiden da pris- og konkurransepolitikk 

bare ble betraktet som en sikkerhetsventil i 

forhold til inntektspolitiske eksperimenter, 

lavrentepolitikk og feildosering av 

finanspolitikken, er definitivt over. 

Tekst: Stig Nøra 

Foto: Knut Strand 

B 

Returadresse: 

NHH, Helleveien 30, 

5045 Bergen 

Forventer flere fusjonssaker 

– Den nye konkurranseloven betyr utvidet kontroll av fusjoner og oppkjøp, sa Knut Eggum Johansen.

PDF-format - NHH

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?