Munnpleien nr. 1-2011

Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2011 – Årgang 94 

• Sluttstrek for SMÅTANN s. 2–4 

• Tannpleierutdanning i Hedmark s. 6–7 

• Norsk Tannvern 100 år s. 16–23

Sluttstrek for SMÅTANN: 

Viktig å fokusere på 

foreldreholdninger 

til barns tannhelse 

Dette er konklusjonen i en artikkel om SMÅTANN-prosjektet 

i Tannlegeforeningens Tidende. Oppsummeringen viser 

at holdninger som «ettergivenhet» og «problemer med 

grensesetting» er svært viktige når det gjelder å forutse hvilke 

barn som får karies i perioden 3 til 5 år. Munnpleien har 

besøkt Marit Slåttelid Skeie, som var prosjektleder og som nå 

er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, UiB, og 

fagansvarlig for undervisningen i pedodonti. 

TeksT OG FOTO: ReIDUN sTeNVIk 

Hovedbudskapet i artikkelen 

i NTFs Tidende nr. 4, 2011* er 

at det er viktig å fokusere på 

bakenforliggende faktorer forbundet 

med kariesutvikling og at SMÅTANN 

har vist at kombinasjonen av visse 

foreldreholdninger er en sterkere 

”prediktor” for kariesutviklingen fra 

3 til 5 år enn tidligere karieserfaring, 

som i litteraturen er regnet for å 

være den viktigste. Vi visste fra før at 

*Artikkelen har følgende forfattere: 

Marit S. Skeie, Ivar Espelid, Kristin S. Klock, 

Anne Skaare og Dorthe Holst, som alle var 

deltakere i prosjektgruppen for SMÅTANN. 

2 Munnpleien nr 1/2011 

undersøkelsen avdekket langt større 

kariesforekomst hos barn med ikkevestlig 

mor enn hos barn med vestlig 

mor, men vi kunne tenke oss å få høre 

litt mer om betydningen av holdninger 

– og ikke minst hvordan dette funnet 

kan benyttes i forebyggingen av 

”småbarnkaries”. 

Erfaren kliniker blir forsker og 

fagleder 

Munnpleien tar turen til Bergen for 

å få en nærmere forklaring, og vi 

blir møtt av førsteamanuensis Marit 

Slåttelid Skeie på gamle Odontologen i 

Årstadveien 17. På nabotomta kneiser 

det nye odontologibygget, som skal bli 

ferdig til studiestart høsten 2012. Vi blir 

geleidet gjennom trapper og korridorer 

til Marits kontor på IKO (Institutt 

for klinisk odontologi) der hun er 

førsteamanuensis i barnetannpleie og 

fagleder. Det viser seg at klinikken 

der barnepasientene blir behandlet, 

tilhører Seksjon for barnetannpleie 

ved Odontologisk universitetsklinikk. 

Og fakultetet heter Det medisinskodontologiske 

fakultet, UiB. Jo, 

vi henger så vidt med, men Marit 

beroliger oss med at de som steller med 

barna, samarbeider godt på tvers av 

strukturen. 

Vi slår oss ned og vil vite hvordan 

det hele startet. Marit Slåttelid 

Skeie var ”godt voksen” da hun gikk 

inn i forskningen som stipendiat i 

SMÅTANN-prosjektet ved årsskiftet 

2001/2002. Hun hadde vært offentlig 

ansatt tannlege i Norheimsund, sju 

og en halv mil fra Bergen, i nærmere 

25 år da hun ga seg i kast med 

doktorgradsarbeidet. I et par år hadde 

hun vært instruktør to dager i uken på 

Det odontologiske fakultet, som det het 

da. 

Tannhelsesekretær Shaista Imran Hasan 

(t.v.) som er fra Pakistan og har bodd i 

Norge i 14 år, vil gjerne formidle gode 

råd om tannhelse til sine landsmenn, og 

det synes Marit er fint.

– Jeg hadde fått store barn og 

hadde lyst på å prøve andre sider av 

odontologien. Jeg trivdes godt som 

instruktør på Barneavdelingen, men så 

dukket SMÅTANN opp, og da ble det 

fristende å kaste seg ut i forskningen, 

forteller hun. Det gikk fort for seg i 

starten fordi prosjektet kunne kobles 

til et internasjonalt prosjekt som 

omfattet 17 land, og da måtte de starte 

innsamlingen av data på nyåret 2002. 

– Dette samarbeidet var svært 

verdifullt, ikke minst fordi vi fikk 

tilgang til et spørreskjema som var 

utarbeidet av et internasjonalt team 

bestående psykologer, sosiologer, 

statistikere, mikrobiologer og forskere 

med interesse for tannhelse, forklarer 

hun. 

Materialet fra SMÅTANN har 

resultert i 11 artikler i nasjonale 

og internasjonale tidsskrift og åtte 

rapporter presentert på internasjonale 

kongresser. To av artiklene inngikk i 

Marit Slåttelid Skeies doktorgrad, som 

hun tok i 2005. 

Vestlig mor og ikke-vestlig mor 

– Slik jeg har forstått det tidligere, 

var mors etniske bakgrunn av stor 

betydning for barnas tannhelse. 

Blant treåringer med vestlig mor var 

84 prosent kariesfri (emaljekaries 

medregnet) mens det blant barn med 

ikke-vestlig mor var knapt 50 prosent 

uten karies. Tilsvarende tall for 

Stud.odont. Silje Gjølme Thorvaldsen 

med Samer (7) i tannlegestolen. 

Faren, Ahmed Sharquia, smiler fornøyd 

og sier de vil ta bedre vare på Samers 

permanente tenner. Tannpuss med fluor 

to ganger om dagen og godterier bare på 

lørdag er de nye vanene. 

femåringene var henholdsvis vel 53 og 

11 prosent. Men i den siste artikkelen 

står det at dere neppe ville valgt denne 

grupperingen i dag. Det må du forklare. 

– Ikke-vestlig er en svært 

heterogen gruppe fordi den omfatter 

Øst-Europa, Asia, Afrika, Tyrkia, 

Sør- og Sentral-Amerika, og Statistisk 

sentralbyrå har nå oppfordret til andre 

inndelinger enn de gjorde i 2002, 

forklarer forskeren. – Det kan være 

store kulturelle forskjeller mellom 

disse nasjonalitetene, og det vil derfor 

være riktigere å splitte opp i mindre 

grupper. Våre funn tyder imidlertid på 

at barn med asiatisk bakgrunn peker 

seg ut både når det gjelder atferd og 

foreldreholdninger. Kostholdsdata fra 

2002 viste at disse barna spiste/drakk 

mer sukkerholdige produkter både til 

og mellom måltidene enn de etnisk 

norske barna. I dybdeintervjuer med 10 

pakistanske mødre ga de uttrykk for at 

de var enige i at innvandrerforeldre var 

mer ettergivende overfor sine små barn 

enn norske foreldre, og de trodde at en 

travel hverdag og manglende kunnskap 

var hovedårsaken til at innvandrerbarn 

hadde mer karies. Dette passer jo 

godt sammen med våre funn der vi 

kombinerte ”holdning til kost” og 

”ettergivenhet” og fant at dette var en 

sterkere prediktor for kariestilvekst enn 

tidligere karieserfaring. Nettopp derfor 

er det så viktig å komme inn tidlig med 

påvirkning av holdninger, og her har 

SMÅTANN-prosjektet 

❤ Klinisk undersøkelse av et utvalg 

3- og 5-åringer i Oslo i 2002 og 2004 

❤ Undersøkelsen ble foretatt av 

kalibrerte tannpleiere fra Tannhelsetjenesten 

Oslo KF 

❤ Kartlegging av atferd og foreldreholdninger 

gjennom spørreskjema 

❤ Undersøkelsen i 2002 var del av en 

internasjonal studie 

❤ Prosjektleder: Marit Slåttelid Skeie 

❤ Hovedveileder: Ivar Espelid 

❤ Økonomisk støttet av Helse og 

Rehabilitering 

❤ Søkerorganisasjon: Norsk Tannvern 

helsestasjonene en viktig rolle å spille. 

Men tannhelsetjenesten må ta initiativ 

til samarbeid. 

– Norsk Tannvern har laget 

materiell med enkle budskap 

hovedsakelig basert på billedspråk. 

Men nå er ”Veiviser til god tannhelse” 

tekstet på 15 språk i tillegg til norsk og 

lagt ut på www.tannvern.no Hva tror 

du om det? 

– Jeg tror det kan være en 

fin innfallsport for å formidle 

informasjon, og nå når vi har 

mange tannhelsearbeidere med 

fremmedkulturell bakgrunn, tror jeg de 

bør involveres når slikt materiell skal 

utarbeides. Kanskje kan teksten bedre 

tilpasses de enkelte kulturer. 

Barneklinikken i Bergen 

På kontoret til førsteamanuensen er 

det ingen pasienter, bare papirer, bøker 

og PC-er, så hun følger oss ned på 

Barneklinikken, slik at vi kan oppleve 

– Dette er jo «min» foss, 

sier Marit fornøyd da 

hun får jubileumsboken, 

og peker på plakaten 

«Veiviseren», der 

Steinsdalsfossen 

i Norheimsund er 

blikkfanget. 

Munnpleien nr 1/2011 3

arnetannpleie i praksis. Der finner vi 

studenter, barn og foreldre, og vi slår 

av en prat med stud.odont. Silje Gjølme 

Thorvaldsen som har sju år gamle 

Samer i stolen. Han har begynt å felle 

tenner og synes tydeligvis det er greit 

å være hos tannlegen. Faren, Ahmed 

Sharqia, forteller at de kommer fra 

Palestina og har bodd i Norge et par 

års tid. Han er svært godt fornøyd med 

behandlingen sønnen har fått og sier 

at Samer pusser tennene to ganger om 

dagen (vil helst ikke ha noe hjelp) og at 

han får godterier bare på lørdag. 

– Denne pasienten har fått mye 

behandling hos en tidligere student. 

Jeg har instruert i tannbørsting til 

både pasient og foresatte samt forsøkt 

å oppfordre til tanntrådbruk. Dessuten 

har jeg sagt at foreldrene må hjelpe 

til med tannpussen. Det viktige nå er 

å hindre nye kariesangrep og bevare 

melketennene til tannfelling, sier Silje 

og håper det skal gå bedre med de 

permanente tennene. 

Vi treffer også tannhelsesekretær 

Shaista Imran Hasan som er fra 

Pakistan og har bodd i Norge i 14 

år. Hun er ikke i tvil om at hennes 

landsmenn har en annen holdning til 

tenner og tannhelse enn det som er 

vanlig i Norge. – Barna får mye søt mat, 

og mange foreldre tilsetter sukker i 

melken barna får å drikke. Marit synes 

det er flott å ha Shaista på klinikken 

fordi hun kan formidle informasjon om 

tannhelse til sine landsmenn. 

Helsestasjonenes rolle 

Før vi forlater Bergen må vi få høre 

hvilke planer Marit Slåttelid Skeie 

har nå når SMÅTANN-prosjektet 

er definitivt slutt. Hun har selvsagt 

travle dager med undervisning av 

I forrige nummer av Munnpleien hadde 

vi en reportasje om studiet «Folkehelsearbeid 

for tannhelsepersonell« ved 

Høgskolen i Akershus (HiAk). Folkehelsestudiet 

har vært skreddersydd for 

personell i offentlig tannhelsetjeneste 

etter initiativ fra Helsedirektoratet. 

Direktoratet har også stått for finansieringen 

siden oppstarten i 2003–2004. I 

underkant av 200 tannhelsesekretærer, 

tannpleiere og tannleger fra hele landet 

har gjennomført studiet, og flere 

utviklingsprosjekter er videreført i den 

daglige praksisen ute i fylkene. 


Marit Slåttelid Skeie gleder seg til de 

kan flytte inn i det nye odontologibygget, 

som skal stå ferdig til studiestart høsten 

2012. 

både tannlege- og tannpleierstudenter 

og to spesialistkandidater, og hun er 

hovedveileder for en PhD-stipendiat. 

Hun er nå den eneste vitenskapelig 

ansatte på fagområdet pedodonti i 

Bergen. Heldigvis får hun bistand fra 

professor emeritus Magne Raadal som 

kommer på avdelingen en dag per uke. 

– Blir det så tid til noe forskning, 

spør vi. 

– Jeg får dessverre ikke gjort så 

mye, men noe blir det da, svarer hun 

og forteller at hun sammen med Erik 

Skaret, Ivar Espelid og Nina Misvær 

er i ferd med å sende inn en artikkel 

til det nettbaserte tidsskriftet, BMC 

Oral Health, med tittelen ”Do public 

health nurses in Norway promote oral 

Foran studieåret 2009–2010 trakk 

Helsedirektoratet finansieringen, 

studiet ble åpnet også for personell 

fra privat praksis, men studentene 

uteble og studiet ble avlyst. Dette vakte 

reaksjoner ute i fylkene. Daværende 

leder av fylkestannlegnes arbeidsutvalg, 

Richard Næss, uttalte i Munnpleien nr. 

2, 2010 at denne tilleggsutdanningen 

health? A national Survey”. Artikkelen 

er basert på en spørreskjemabasert 

undersøkelse blant et tilfeldig 

utvalg av landets helsestasjoner og 

telefonintervju av lederne for de åtte 

helsesøsterutdanningene. 

Munnpleien skal pent vente på at 

artikkelen er godkjent og publisert, 

men så mye kan ”avsløres” allerede 

nå: Marit Slåttelid Skeie har stor tro 

på helsestasjonene som formidler av 

tannhelseinformasjon og påvirkning 

av foreldrenes holdninger. Mye gjøres 

allerede i dag, men aktiviteten kan økes 

– og undervisningen av helsesøstrene 

har et forbedringspotensial. 

Før vi forlater Odontologen for 

denne gang, kommer spesialist- og 

PhD-kandidat Tine Birkeland Sivertsen 

innom for å gjøre en avtale med 

Marit. Hennes forskningsprosjekt 

er ”Oral helse og barn med medfødt 

hjertefeil”, og hun forteller engasjert og 

entusiastisk om prosjektet sitt. Dette 

lover godt for fremtiden. 

Tine Birkeland Sivertsen er både 

spesialist- og PhD-kandidat og vil gjerne 

bidra til rekrutteringen til fagområdet 

barnetannpleie i Bergen. 

Folkehelsestudiet for tannhelsepersonell ved Høgskolen i Akershus sikret finansiering 2011–2012 

Anne Eikeland, faglig 

ansvarlig for studiet, 

gleder seg over 

bevilgningen. 

kanskje blir viktigere enn noensinne. 

Helsedirektoratet deler tydeligvis 

fylketannlegens oppfatning, og i 

april kom det kontrabeskjed om at 

direktoratet vil bevilge midler til 

gjennomføring av studiet for skoleåret 

2011–2012. Det er derved ingen 

studieavgift for deltakerne, bortsett fra 

semesteravgift til studensamskipnaden 

og utgifter til litteratur, samt reise og 

opphold i forbindelse med samlingene 

tilkommer. Søknadsfrist er 1. september. 

Les mer på www.hiak.no

MUNNpleien 

nr 1/2011 Årgang 94 

ISSN 0047-8377 (trykt utg.) 

ISSN 1891-0246 (online) 

Utgiver: 

NORSK TANNvERN 

tannvern@tannvern.no 

www.tannvern.no 

Besøksadresse: 

Christian Krohgs gate. 34, Oslo 

Postadresse: 

Postboks 9341 Grønland 

0135 Oslo 

Telefon 22 11 34 40 

Redaktør: Bente Stuveseth 

Redaksjonsutvalg: 

Kaja Marie Kigen, klinisk 

ernæringsfysiolog 

Line Schrøder Karlsen, 

tannpleier 

Reidun Stenvik, tannlege 

Bladet utkommer med to nummer i 

året. Opplag 11 000 

Medlemskap i Norsk Tannvern 

inkl. Munnpleien: 

Enkeltperson 295 kr/år 

Institusjoner 590 kr/år 

Medlemskapet løper til skriftlig 

oppsigelse er mottatt. 

Det som står i signerte artikler, 

står kun for forfatternes egen 

regning og må ikke oppfattes som 

uttrykk for Norsk Tannverns syn. 

Ettertrykk er tillatt når kilde og 

forfatter oppgis. 

Grafisk produksjon og design: 

Trine Suphammer as 

www.suphammer.no 

Trykk: Merkur Trykk A/S 

Forsidebildet er hentet fra 

Sabang i Indonesia der 

tannpleierstudentene ved 

Høgskolen i Hedmark har et 

skoleprosjekt. Bildet viser elever 

som instrueres i riktig tannpuss. 

FOTO: HILDEGUNN HOLDEN 

Vil du være med, så heng på… 

Norsk Tannvern har som mål å markere 

seg som en sprek og tidsaktuell 100-åring 

i jubileumsåret. Jubileumsseminaret 

Fremtiden er nå – vil du være med så 

heng på var absolutt tidsaktuelt og samlet 

nesten 200 deltakere. 

Jeg har i en tidligere leder kommentert 

gjennomsnittsbegrepet. I gjennomsnitt 

har for eksempel norske femåringer 

aldri hatt så god 

tannhelse. Men det 

er store variasjoner. 

SMÅTANN-prosjektet 

har vist at kombinasjon 

av foreldres «holdning 

til kost» og deres 

«ettergivenhet» betydde 

mye for kariesutviklingen 

hos barn 3–5 år. For å 

kunne påvirke mødrenes 

holdninger på et tidlig 

stadium i barnas liv, er 

tannhelsetjenesten helt 

avhengig av samarbeid 

med helsestasjonene. 

Norsk Tannverns Veiviser til god 

tannhelse har et enkelt budskap, basert 

på billedspråk, og er nå også tekstet på 

15 språk. Prosjektleder for SMÅTANN, 

Marit Slåttelid Skeie, mener veiviseren 

kan være en fin innfallsport for å formidle 

informasjon. Men hun sier at kanskje 

teksten bør tilpasses bedre de enkelte 

kulturer, dvs. enda mer målrettet. 

12-åringers tannhelse blir også bedre 

selv om bedringen nå går langsommere 

enn før. Men det er tankevekkende at 

tilveksten i karies fra 12 til 18 år har 

vært konstant de siste ti år. I hele denne 

perioden har de i gjennomsnitt fått lagt 

tre fyllinger. Det fortalte fylkestannlege 

Bjørn Ellingsæter på seminaret. 

Hvordan vi skal bruke den 

kunnskapen vi har for å nå frem til denne 

aldersgruppen, er en utfordring. Vi 

forsto på seminaret at vi kunne glemme 

brosjyrer og holdningskampanjer. Vi 

må møte ungdommen på deres egen 

arena. Ifølge Ole Petter Nyhaug, som 

på seminaret snakket om «Den rotløse, 

trådløse og hypersosiale generasjon», kan 

de konsentrere seg om problemstillinger 

de er interessert i. En av utfordringene 

blir da å vite hva de er interessert i, å 

prøve å leve litt i ungdommens egen 

verden. Klarer vi det, kan vi kanskje 

klare å redusere, ikke bare tenåringenes 

kariestilvekst, men også deres 

tobakksvaner. 

Noen av siste årskull tenåringer 

er rekrutter. Om 

dem vet Forsvarets 

tannhelsetjeneste mye etter 

gjentatte undersøkelser 

i 40 år. Som forventet 

er karieserfaringen 

redusert. Blant andre 

utviklingstendenser står 

bruk av tobakk sentralt. 

Som forventet er det 

langt færre som røyker, 

26 prosent i dag, mot 45 i 

1990. Oppløftende resultat 

av røykelov, kampanjer, 

minimal intervensjon og 

FRI-prosjektet. 

Ikke fullt så oppløftende er det at 

snusbruken blant rekrutter har vist en 

sterkt stigende tendens. Mens 6 prosent 

brukte snus daglig i 1990, var andelen i 

2008 hele 33 prosent. 

Det er en sentral oppgave innen 

folkehelsearbeidet å jobbe for å unngå 

at elevene i ungdomsskolen begynner 

å røyke eller bruke snus. Vi vet at hvis 

ungdom er røykfri når de går ut av 

ungdomsskolen, er sannsynligheten for 

å starte som røyker i videregående skole 

langt lavere. Gjelder det for snus også? 

Hvordan kan vi påvirke ungdoms 

holdninger? Det var meget lærerikt å høre 

foredragsholderne om hva som fungerer 

hvis vi skal nå de unge. Ifølge Magne 

Nylenna, er og blir kunnskap en av 

helsetjenestenes viktigste ressurser. Vi må 

bare vite hvordan vi skal kommunisere 

den! Det betyr at vil vi være med, så må vi 

henge på! 


Ingen avleggere uten solid stamme, sier 

spesialtannlege Jorunn Orderud (t.v.) og 

tannpleier og høgskolelektor Hilde Søberg. 


Bachelorutdanning i tannpleie ved Høgskolen i Hedmark: 

TeksT: BeNTe sTUVeseTH 

FOTO: HØGskOLeN I HeDMARk 

Munnpleien tok turen til Elverum – kulturbyen i villmarksriket – og besøkte den eneste 

tannpleierutdanningen innenfor et høgskolesystem. Fylkestannlegen i Hedmark, Claes Næsheim, 

planla i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum en bachelorutdanning i tannpleie 

med oppstart høsten 2011. Våren 2009 fikk de beskjed om at pengene ble bevilget til å starte 

tannpleierutdanningen samme høst. Det var nå eller aldri, og det var ikke mulig å få overført 

pengene til neste års budsjett og utsette oppstarten. Munnpleien fikk møte tannpleier og 

høgskolelektor Hilde Søberg sammen med hennes førsteårs-studenter, som «tegnet og fortalte». 

– Vi har 9 studenter som startet høsten 

2009, og det er 14 studenter som nå går 

første året. Høsten 2011 er planen å 

ta inn 20 nye studenter, hvis vi finner 

praksisplasser til så mange. Ferske tall 

fra samordna opptak viser at det er 43 

studenter som har BA Tannpleie på 

Høgskolen i Hedmark som sitt 1. valg, 

forteller Hilde Søberg og fortsetter: 

– Tannpleierutdanningen ved 

Høgskolen i Hedmark er tilknyttet 

Institutt for sykepleiefag (sykepleierutdanningen), 

og er den eneste tannpleierutdanningen 

i Norge som ligger utenfor 

de odontologiske lærestedene. Foruten 

samarbeidet med de andre norske 

tannpleierutdanningene, samarbeider 

vi med «tandhygienistutbildninger» i 

Sverige. Disse utdanningsinstitusjonene 

drives etter samme modell som vår, 

Øvelse gjør mester. 

…hva synger 

bakom skogene? 

blant annet ved at mye av praksisen 

foregår ved de lokale tannklinikkene, 

forteller Hilde som har vært i Sverige og 

møtt sine kollegaer. 

Tannpleierstudentene har noe 

undervisning sammen med sykepleierstudentene, 

og de samarbeider ute 

i praksis når tannpleierstudentene 

har emnet tannpleie for eldre, og når 

sykepleierstudentene har praksis i 

sykehjem. 

Studentene har praktiske 

øvelser på fantomlaben, de øver på 

hverandre, i våre to behandlingsrom, 

og de er ute i nærmiljøet i forskjellige 

øvingssituasjoner. På fantomlaben 

lærer de undersøkelse, scaling, lommedybdemåling 

og fissurforsegling, 

deretter øver de på hverandre i de to 

behandlingsrommene før de går ut i 

Første titt på tenner, fra det gamle fantomlaboratoriet. 

praksis. I nærmiljøet har de blant annet 

stands på verdens tannpleierdag. 

Våren 2011 har førsteårs studentene 

en observasjonspraksis i barnehage, 

hvor de skal lage et aktivitetsopplegg 

for barna som handler om tannhelse. 

Andre års studentene skal lage tannhelseopplegg 

for personer med 

spesielle behov. De har også hatt 

lignende praksis i boliger for psykisk 

utviklingshemmede. I tillegg skal de 

besøke Værestedet Arbeidern som 

er et lavterskeltiltak for rusmiddelmisbrukere. 

– Vi møter oss selv i døra iblant, og 

får virkelig kjent på de fordommene vi 

bærer på, sa en av studentene en dag. 

De hadde rollespill om et heldig eller 

et uheldig møte mellom tannpleieren 

og en rusmiddelmisbruker på tann- 

Første dag med «pasient», 

fra det nye fantomlaboratoriet.

klinikken. Å bruke rollespill og filme 

hverandre er en veldig lærerik og 

utviklende metode som er litt skummel, 

men også veldig morsom, mener 

studentene. 

Det meste av praksisen foregår 

ved de lokale tannklinikkene. Høgskolen 

i Elverum samarbeider med 

Tannhelsetjenesten i Hedmark og 

Oppland. De tannpleierne som er 

veiledere ute på klinikkene, har tatt et 

15 studiepoengs kurs i praksisveiledning 

ved Høgskolen. Tannpleierstudentene 

får dermed en veldig 

praksisnær utdanning, og møter et 

riktig bilde av tannpleierhverdagen 

Fint besøk: Sjefen sjøl, 

dekan Trygve Hermansen 

ønsker opplæring… 

… statsminister Jens 

Stoltenberg kom på 

besøk i mai – og lot seg 

begeistre… 

allerede i 2. semester. Søberg var i 

utgangspunktet redd for at studentene 

ikke skulle få nok mengdetrening, men 

det viser seg, at det får de. 

Tre av andreårs studentene har også 

vært på et utvekslingsopphold i Sabang 

i Indonesia. Høgskolen i Hedmark 

har et samarbeid med den lokale 

sykepleierutdanningen på øya Sabang. 

Det har vært sykepleierstudenter på 

utveksling der tidligere. I 2010 søkte 

tre tannpleierstudenter om å få reise, 

og de deltok i spørreundersøkelser om 

helse blant beboerne ute i landsbyene 

sammen med sykepleierstudentene. 

I tillegg gjennomførte tannpleier- 

Gruppearbeid, ferske studenter i 

diskusjon. 

Bildet til venstre: Student Tina er kåret 

til Elverums «Miss tannpleier». 

studentene undervisning i tannhelse 

for tre kull med indonesiske sykepleierstudenter, 

og de underviste skolebarn i 

10 års alderen i praktisk tannpuss. 

Til Munnpleien ga studentene 

et klart inntrykk av stolthet over 

utdanningen sin. Førsteårs studentene 

hadde alle BA Tannpleie som førstevalg. 

Kullet er lite, men desto mer en synlig 

gruppe i høyskolemiljøet. De fortalte 

hvor gøy det var å lage stand på Verdens 

tannpleierdag 13. oktober i 2010. Det 

var stor interesse og entusiasme blant 

medstudenter og lærerpersonell da de 

delte ut informasjon og gratisprøver i 

høgskolens lokaler. Å markere Verdens 

tannpleierdag skal innføres som et fast 

arrangement ved Høgskolen hvert år. 

I 2011 vil Tannpleierutdanningen 

markere Verdens tannpleierdag også 

i lokalsamfunnet i Elverum. Det glir 

fint inn i den folkehelseprofilen vi har 

ved Tannpleierutdanningen, og som er 

i Elverum kommune for øvrig. Dette 

er moro, sier motiverte studentene, 

som får veldig god tilbakemelding 

på virksomheten sin. Slik har 

tannpleierstudentene fått et omdømme 

som utadvendte, lærevillige og 

interesserte, både blant medstudenter 

og i lærerkollegiet. 

TANNPLEIERUTDANNINGEN 

I HEDMARK 

✔ BA Tannpleie. 

Oppstart høsten 2009. 

✔ Det tas opp 20 studenter hvert år. 

✔ Lokalisert på Høgskolen i Hedmark, 

Campus Elverum, avdeling for 

folkehelsefag på Terningen Arena. 

✔ Samarbeider nært med 

Tannhelsetjenesten i Hedmark og 

Oppland: all pasientrettet praksis 

foregår på offentlige tannklinikker. 

✔ Tannpleiere ansatt i Tannhelsetjenesten 

er utdannede veiledere. 

✔ En del forelesninger samkjøres med 

andre studier på Campus. Dette er 

naturlig da folkehelse står sentralt i alle 

utdanningene. 

✔ Har studenter fra hele landet. 

✔ Spesialtannlege Jorunn Orderud 

og tannpleier, høgskolelærer Hilde 

Søberg er ansatte ved Høgskolen som 

studieansvarlige. I tillegg leies det 

inn undervisningspersonell fra andre 

læresteder. 

✔ våren 2011 skal det lyses ut en 100% 

stilling i tillegg, fortrinnsvis ønskes en 

tannpleier. 

✔ Kontaktinfo: hilde.soberg@hihm.no 


Partnerskap for folkehelse i Møre og Romsdal: 

God Helse 

Etter et par år i engasjementsstilling, har Inger Holmeset 

siden 2010 vært folkehelsekoordinator i fast 60 prosent 

stilling i Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal, og er 

med i ledergruppen. Folkehelsearbeidet skal være et 

satsingsområde i tannhelsetjenesten, og fra 1. januar i år er det 

folkehelsekontakter i alle de fem tannhelsedistriktene i fylket. I 

partnerskapet God Helse er tannhelsetjenesten representert i to 

av fem ressursgrupper: Kosthold og Tobakksforebygging. 

TeksT: ReIDUN sTeNVIk 

FOTO: MØRe OG ROMsDAL FYLkeskOMMUNe 

Munnpleien skrev for noen år 

siden om oppfølgingen av ”Tenner 

for livet”-prosjektet i Møre og 

Romsdal. Nå har tannhelsetjenesten 

utarbeidet en strategiplan for 

folkehelsearbeid, og Inger Holmeset 

er folkehelsekoordinator, knyttet til 

fylkestannlegens kontor, i 60 prosent 

av arbeidstiden sin. Munnpleien ber 

henne fortelle om hvordan arbeidet 

er organisert og gi eksempler på 

samarbeid mellom de forskjellige 

faggruppene. 

Forankring i ledelsen 

– Med bakgrunn i regjeringens ønske 

om at tannhelsetjenesten skal delta i 

det generelle folkehelsearbeidet, har 

vi utarbeidet en strategiplan med 

klare mål for arbeidet. Det er viktig 

at folkehelsearbeidet gjelder hele 

tannhelsetjenesten, og at det skal ha en 

like naturlig plass i tannhelsetjenesten 

som andre oppgaver. Derfor skal 

folkehelsearbeidet være tema på 

distriktsmøter, klinikkledersamlinger 

og internt på klinikkmøter. Jeg er 

som folkehelsekoordinator med i 

ledergruppen, og jeg har møte med alle 

tannpleierne stort sett to ganger i året, 

sier Inger Holmeset og forteller at fra 1. 

januar i år er det opprettet en funksjon 

som folkehelsekontakt i alle de fem 

distriktene. 

– Det er svært viktig at 

folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten 

er forankret i ledelsen, ved 

folkehelsekoordinator, og i samarbeid 

med overtannlegene. Det var 

behov for å sette arbeidet høyere 

opp på dagsordenen og få en 

ansvarsfordeling og koordinering av 

arbeidet ute i tannhelsedistriktene. 


Derfor ble folkehelsearbeidet 

også et satsingsområde i 

tannhelsetjenesten, med blant annet 

opprettelse av folkehelsekontakter. 

De skal bistå overtannlegen 

med at folkehelsearbeidet som 

er planlagt i distriktet, ut fra 

fastsatt lovverk og offentlige 

retningslinjer, blir gjennomført. Alle 

folkehelsekontaktene er tannpleiere 

og har folkehelsekontaktjobben som 

et funksjonstillegg, som er stipulert 

til 10 prosent av stillingen i 2011. 

Heldigvis har vi også fått opprettet flere 

tannpleierstillinger i fylket. 

Synliggjøring og alliansebygging 

– Kan du sin noe om dine oppgaver 

som folkehelsekoordinator, spør 

Munnpleien. 

– En del av ansvarsområdet 

til folkehelsekoordinatoren er å 

synliggjøre tannhelsetjenesten som 

en samarbeidspartner om folkehelse 

på fylkesnivå, i kommunene, 

overfor organisasjoner og andre 

aktuelle partnere. Jeg skal også ta 

initiativ til forpliktende samarbeid 

og bygge allianser med andre 

parter i folkehelsearbeidet og være 

kontaktperson for tannhelsetjenesten 

overfor aktuelle samarbeidspartnere, 

lokalt og sentralt, forklarer Inger og 

forteller dessuten at tannhelsetjenesten 

er kommet med i et partnerskap for 

folkehelse, God Helse, som ble etablert 

allerede i 2004. Og det vi gjerne høre 

mer om. 

Kommunale folkehelsekoordinatorer 

– God Helse er navnet på et 

partnerskap om folkehelse mellom 

kommunene og fylkeskommunen. 

Partnerskapet administreres av 

Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet i 

Kulturavdelingen i fylkeskommunen. 

Tannlege Julius Krokowski 

ved distriktstannklinikken 

i Eidsvåg og folkehelsekoordinator 

Mari Husan ser 

ut til å ha funnet tonen. 

Dette lover godt for videre 

samarbeid om folkehelse. 

Staben i God Helse er tverrfaglig 

med representant fra fylkesmannen, 

idrettskretsen, tannhelsetjenesten 

og kulturavdelingen, forklarer 

Inger som kom inn i staben 

i 2008 som representant for 

tannhelsetjenesten. Hun forteller videre 

at innsatsområdene i God Helse er 

følgende: Fysisk aktivitet, Kosthold, 

Rus, Tobakk, Psykisk helse og Sosial 

ulikhet i helse, og at det er etablert 

egne ressursgrupper for hvert av disse 

områdene. 

Fra 2004 til i dag har antall 

kommuner som er med i 

partnerskapet økt jevnt og trutt, så 

nå er 32 av fylkets 36 kommuner 

med partnerskapsarbeidet. Gjennom 

partnerskapsavtalen mellom Møre 

og Romsdal fylkeskommune og 

kommunene, er kommunen blant 

annet forpliktet seg til å tilsette en 

folkehelsekoordinator i minimum 

50 prosent stilling. Det betyr at alle 

kommunene i partnerskapet, har en 

egen folkehelsekoordinator. 

– Den kommunale 

folkehelsekoordinatoren er en 

svært nyttig samarbeidspartner for 

tannhelsetjenesten ute i distriktene, 

i tillegg til de kommunale tjenestene

Folkehelsekoordinatoren med sine folkehelsekontakter i 

festlige omgivelser i Balestrand der NTpF nylig avholdt sitt 

fagkurs. Fra venstre Randi Værø, Molde tannhelsedistrikt, 

Inger Holmeset, Sølvi Hanssen, Nordmøre tannhelsedistrikt, 

Trine Søvik Rønning, Nordre Sunnmøre, Søre Romsdal 

tannhelsedistrikt og Gunn-Randi Solstad, Søre Sunnmøre 

tannhelsedistrikt. Vibeke Haug, Ålesund tannhelsedistrikt, 

var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

vi har samarbeidsavtaler med. Vi 

har avtale og årlige møter med 

helsestasjonstjenesten, helse- og 

omsorgstjenesten, vi samarbeider med 

barnehager, skoler, asylmottak, og vi 

har et meldingssystem for samarbeid 

med barnevernstjenesten. Mye av dette 

folkehelsearbeidet kan vi koordinere 

og samarbeide med de lokale 

folkehelsekoordinatorene om, forteller 

Inger Holmeset. 

Ressursgrupper for kosthold og 

tobakk 

Folkehelsekoordinator Inger Holmeset 

representerer tannhelsetjenesten 

både i ressursgruppen for kosthold 

og ernæring og gruppen for tobakksforebygging. 

I Kostholdsgruppen er 

lederen representant for fylkesmannen, 

og ellers består gruppen av rådgiver 

for seksjonen God Helse, videregående 

skoler, høgskoler, kantinebestyrere, 

Nasjonalforeningen for folkehelsen og 

kommunale folkehelsekoordinatorer. 

Tobakksgruppen er også ledet av 

representanten for fylkesmannen og 

inkluderer bedriftshelsetjenesten, 

en spesialsykepleier, selvstendig 

næringsdrivende, folkehelsekoordinatorer, 

Nasjonalforeningen m.fl. 

Smilende åttendeklassinger 

ved Eresfjord skole har fått 

God Helse-vannflasker. 

– At tannhelsetjenesten er 

representert i disse gruppene, er veldig 

positivt. Vi får mulighet til å inkludere 

tannhelse i ernæringsarbeidet i fylket, 

og vi kan samarbeide om det tobakksforebyggende 

arbeidet. Dessuten får 

vi faglig kompetanse i tverrfaglig 

samarbeid, som gjør at vi kan få en 

større tyngde i folkehelsearbeidet, 

både ute på tannklinikkene og i 

kommunene, sier hun. 

Nå har vi fått vite mye om 

strategiplan, organisering og 

ressursgrupper, men Munnpleien vil 

gjerne vite litt mer om hva som skjer 

ute på grasrota. 

«Vann er tingen» 

Da får vi som eksempel en vanndag for 

8. klasse i Nesset kommune nå i våres, 

og vi lar Inger fortelle: 

–Vi ble kontaktet av folkehelsekoordinatoren 

i Nesset, Mari 

Husan, som hadde planer om en 

vanndag. Folkeheleskoordinatoren 

og skolehelsetjenesten samarbeidet 

om dette, men de ville gjerne også 

ha tannhelsetjenesten med. Det 

ble etablert samarbeid mellom 

den lokale tannklinikken ved 

tannlege og tannhelsesekretær og 

folkehelsekoordinatoren. Tiltaket ble 

kalt «Vann er tingen», var rettet mot 

8. klassetrinn på skolene i Nesset og 

foregikk i februar/mars i år. De delte ut 

brosjyrer fra Norsk Tannvern, faktaark 

om vann og vannflasker – og de fikk 

avsatt en time til samtale om vann 

med elever og lærere, der tannlege, 

tannhelsesekretær, helsesøster og 

folkehelsekoordinator deltok. Quiz 

var det også med, og premie var 

T-skjorter og vannmugge. Jeg synes 

det mest positive her, er at initiativet 

kom fra Mari Husan, og at hun og 

tannklinikken nå har planer om videre 

samarbeid med andre prosjekter. Vi 

er fortsatt i startfasen når det gjelder 

samarbeidet med de kommunale 

folkehelsekoordinatorene, men 

vanndagen i Nesset er eksempel på en 

god begynnelse. 

Utfordringer 

Til slutt vil Munnpleien høre litt om 

hva Inger Holmeset har av utfordringer. 

–Tannhelsetjenesten ble raskt 

inkludert i God Helse-staben, 

men utfordringene var også å få 

integrert folkehelsearbeidet i hele 

tannhelsetjenesten. Vi er inndelt 

i fem tannhelsedistrikt, og det er 

tannklinikker i 34 av fylkets 36 

kommuner. Hvert tannhelsedistrikt 

arrangerer egne kurs 1–2 ganger i året. 

For å sette søkelys på folkehelsearbeidet 

i Den offentlige tannhelsetjenesten, 

har vi hatt folkehelse som tema en 

hel kursdag i alle distriktene. Vi 

begynte høsten 2008, og våren 2010 

hadde vi dekket alle distriktene. 

Fagansvarlig for Seksjon folkehelse 

og fysisk aktivitet informerte om 

forankringen av folkehelsearbeidet 

og om God Helse-programmet. 

Jeg forsøkte å vinkle det inn mot 

tannhelsetjenesten og hva vi kan 

gjøre mer i folkehelsearbeidet her. De 

kommunale folkehelsekoordinatorene 

som sognet til tannhelsedistriktet, 

var også deltakere, og de hadde 

innlegg om sine prioriteringer og 

arbeidet i kommunen. Vi hadde 

gruppearbeid der de kommunale 

folkehelsekoordinatorene satt i gruppe 

med tannhelsepersonalet fra sin 

lokale tannklinikk, og det var svært 

nyttig med tanke på videre samarbeid. 

På den måten fikk vi koblet de 

kommunale folkehelsekoordinatorene 

med tannhelsetjenesten, og en slik 

nettverksbygging er viktig i det videre 

arbeidet, avslutter hun. 


Prakisnær forskning i Østfold: 

Tannhelsearbeidet 

i sykehjem TeksT: TRINe sUpHAMMeR 

skal forbedres 

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet, TKØ, og 

Tannhelsetjenesten i Østfold startet våren 2010 en klinisk studie 

med bakgrunn i nye samarbeidsavtaler mellom kommunene 

og tannhelsetjenesten for å bedre tannhelsen på sykehjem. 

Hvordan fungerer avtalen og hvordan kan tannhelsearbeidet på 

sykehjemmet forbedres? 

Folkehelserådgiver Line Schrøder 

Karlsen og forskningsleder Tirill 

Willumsen har samarbeidet om studien i 

Østfold. FOTO: TRINe sUpHAMMeR 


Ferske tall fra Kostra viser at Østfold, 

når det gjelder tannhelse, dekker færre 

i gruppen «eldre og uføre i institusjon 

og hjemmesykepleie», enn i de andre 

prioriterte gruppene. Spesielt er tallene 

for brukere av hjemmesykepleie svært 

lave i forhold til de andre prioriterte 

gruppene i Østfold – men også i 

forhold til samme gruppe i andre 

fylkeskommuner. 

Utfordring 

– Eldres tannhelse er en tiltagende 

utfordring både i hjemmetjenesten og 

på sykehjem. Eldre har en tannstatus 

preget av kroner, broer og implantater. 

Det er derfor avgjørende å innføre 

og å evaluere tiltak som kan gi god 

munnhygiene, sier folkehelserådgiver 

Line Schrøder Karlsen. 

I 2010 inngikk Tannhelsetjenesten 

vann er sunt – og gratis 

Tannhelsetjenesten i Akershus markerte 

Verdens vanndag med stand på Helsetorget 

på Akershus universitetssykehus (Ahus). 

Seks tannpleiere fra tre av distriktene i fylket 

var med på markeringen. Målgruppen denne 

dagen var pasienter som var innom på Ahus. 

– Vi hadde lagd et slagord for dagen: 

Vann er sunt og gratis! Dette hadde vi fått 

oversatt til 35 forskjellige språk som vi brukte 

i en powerpoint-presentasjon, sammen 

med info om vanndagen. Powerpointpresentasjonen 

gikk på info-skjermene rundt 

Helsetorget hele dagen. Vi hadde også trykket 

logoen på T-skjorter. 

– Vannflasker med egenproduserte 

etiketter ble delt ut. Vi fant fort ut at vi måtte 

i Østfold nye samarbeidsavtaler 

med kommunene vedrørende 

ansvarsfordeling innen tann- og 

munnstell i sykehjem. 

Måler effekt 

– Ved å måle endring i sykehjemspasientenes 

orale hygiene og endring 

i pleiernes holdninger og kunnskaper 

om tannhelse, søker vi svar på hvilken 

effekt samarbeidsavtalen har hatt etter 

at den ble inngått. 

I tillegg har vi kartlagt omfanget 

av situasjoner der pasienter ikke 

sette målgruppe på vannflaskene ellers ville 

vi være tomme for disse veldig fort. Barn og 

ungdom fikk vannflaske, samtidig som vi 

oppmuntret dem til å drikke vann. Vi hadde 

også fått mange småtuber tannkrem fra 

Colgate og Solidox og tanntråd og Miracleholdere 

fra Jordan. Dette var populære gaver til 

små og store, gamle og unge. 

– Mange leger, sykepleiere, apotekansatte, 

rengjøringspersonell og andre ansatte ved 

sykehuset kom også innom standen vår. 

Noen hadde spørsmål til oss, andre var bare 

nysgjerrig på hvem vi var. Tannkremtubene 

var populære for disse også, forteller 

folkehelsekoordinator Rigmor Moe. 

FOTO: TORHILD sIMBLe

får nødvendig munnstell på grunn 

av motstand. Dessuten har vi 

sammenliknet oral hygiene hos 

pasienter som motsetter seg assistanse 

ved munnstell, og de som ikke gjør det. 

Studien har bestått av av to deler, 

en del der tannpleierne henter inn 

opplysninger fra sykehjemspasienters 

tannhelsejournaler anonymt og en 

annen der vi inviterer pleiere på 

sykehjemmene til å delta i en anonym 

spørreundersøkelse. 

Gjennom studien har vi registrert 

data fra journaler til ca. 500 pasienter 

11 Munnpleien nr 1/2010 

Ledende tannpleier Lise Bjerkemyr 

snakker med eldre om tannhelse. 

FOTO: ØsTFOLD FYLkeskOMMUNe 

på sykehjem rundt i Østfold i tillegg 

til at ca. 4-500 pleiere har svart på 

spørreskjemaene. 

Vi har registrert kjønn, alder, 

antall egne tenner, antall proteser, 

demensgrad og BSI på pasientene, 

forteller Line Schrøder Karlsen. 

God læringsarena 

Forskningsleder Tirill Willumsen 

mener denne studien er et godt 

eksempel hvordan man både kan 

oppnå bedring i den orale helsen hos 

pasientene og få ny kunnskap og mer 

trygghet for pleierne. 

Hun bruker gjerne studien i Østfold 

til å vise hvordan folkehelsearbeid og 

praksisnær forskning kan gå hånd i 

hånd. 

– Folkehelsearbeid er samfunnets 

totale innsats for å opprettholde, 

bedre og fremme folkehelsen, mens 

praksisnær forskning er særlig relevant 

for dem som arbeider i tjenesten og 

mottar tjenester, sier Willumsen. 

Presenteres internasjonalt 

Nyttig ny kunnskap fra 

oppstartdataene er presentert i 

artikkelen «Are the barriers to 

good oral hygiene in nursing homes 

within the nurses or the patients?» i 

tidskskriftet Gerodontology. 

Dataene er også presentert på 

kongressen Euopean College of 

Gerodontology mai 2011. 

Ivrige tannpleiere på stand for Tannhelsetjenesten i Akershus (fra venstre): Marianne 

Grønbakk, Jeanette Richardsen, Solveig Kalstad, Anne-Louise Rønningstad, Kim Tran 

og Rigmor Moe. 

God klinisk praksis i 

tannhelsetjenesten 

Tannlegene har ønsket seg gode 

kjøreregler for både behandlingsplanlegging, 

og behandlingsomfang 

for den enkelte pasient. – En etterspurt 

veileder er nå klar til bruk, sier Jon- 

Torgeir Lunke, avdelingsdirektør i 

Helsedirektoratet. 

Veilederen God klinisk praksis i 

tannhelsetjenesten – en veileder i bruk av 

faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling 

er utarbeidet av Helsedirektoratet, men 

det er hentet viktige innspill fra en bredt 

sammensatt arbeidsgruppe ledet av 

tannlege Carl Christian Blich. Veilederen 

legger hovedvekt på prosessen i bruk 

av faglig skjønn ved 

behandlingsplanlegging 

og gjennomføring av 

tannbehandling. Et 

forebyggende perspektiv 

bør være styrende for 

de avgjørelser som tas. 

Veilederen understreker 

at det er riktig å utsette 

omfattende, tidkrevende 

og kostnadskrevende 

behandling til tannlegen 

er sikker på at pasienten 

selv er i stand til å ivareta 

restaureringene på en god 

måte. 

– Forebyggingsperspektivet er viktig 

fordi en stor og omfattende behandling 

kan kreve betydelig daglig egenomsorg. En 

person som ikke er i stand til eller ønsker 

å gjøre den innsatsen, kan i det lange løp 

være bedre tjent med mindre omfattende og 

kostbare løsninger, sier Lunke. 

Kortversjon – et daglig verktøy 

Kortversjonen på 4 sider er en egen 

publikasjon og ble sendt ut sammen med 

Tannlegeforeningens Tidende nr. 3 i 2011. 

Den kan også bestilles fra 

trykksak@helsedir.no ved å oppgi IS-1589. 

– I tillegg til at vi regner med at 

veilederen gir gode resultater for den 

enkelte pasient, regner vi med at veilederen 

vil kunne gi gunstige samfunnsøkonomiske 

konsekvenser hvis den beste praksis følges 

og etter hvert gjør seg gjeldende i hele 

tannhelsetjenesten, avslutter Lunke. 

Veilederen og kortversjonen kan lastes 

ned fra www.helsedirektoratet.no 

Veileder 

IS-1589 

Veileder / Kortversjon 

IS-1589 

God klinisk praksis i tannhelsetjenesten 

– en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling 

Denne kortversjonen er en del av veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten. 

Den kan lastes ned fra: www.helsedir.no/tannhelse. 

Denne veilederen tar utgangspunkt i Helsedirektoratets 

definisjon av akseptabel oral helse. 

Akseptabel oral helse innebærer at brukeren 

• ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser 

i munnhulen 

• har tilfredsstillende tyggefunksjon 

• kan kommunisere og ha sosial omgang uten 

problemer som skyldes tennene 

Nødvendig tannbehandling i klinisk arbeid er den 

informasjon og behandling som skal til for at enkeltpersoner 

kan oppnå og selv bidra til å opprettholde 

akseptabel oral helse. 

Veiledningen består av seks punkter i prioritert 

rekkefølge. I tillegg følger to tabeller med enkelte 

føringer for hvordan tannlegen forutsettes å inn rette 

sin behandlingsplanlegging. Det er rom for å utøve 

skjønn, og det er en forutsetning at pasienten får 

informasjon og tas med på råd i valg mellom behandlingsalternativer. 

Det forutsettes at vilkår for informert 

samtykke er oppfylt. 

Lovgrunnlag 

God klinisk praksis i tannhelsetjenesten 

– en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling 

tannhelsetjenesteloven, men øvrig helselovgivning 

kommer også til anvendelse. Særlig aktuelt for temaet 

i denne veilederen er kravet til faglig forsvarlighet, 

taushetsplikt og dokumentasjon i helsepersonelloven, 

og pasienters rett til samtykke, til informasjon og 

medvirkning i pasientrettighetsloven. Dette er 

nærmere omtalt i kapittel 5. 

Nødvendig tannbehandling 

Det anses som god klinisk praksis å planlegge 

behandlingen i tråd med følgende prioriteringer: 

1. Akutt behandling etter foreløpig undersøkelse 

og diagnose 

2. Undersøkelse, diagnose, diskusjon om 

behandlingsalternativer 

3. Informasjon og råd om forebygging av skader 

i tenner og munnhule 

4. Begrensning av skadeutvikling og opplæring 

i egenomsorg 

5. Behandling av patologiske tilstander i tenner, 

kjeve og munnhule: 

• erstatning av skadet tannsubstans 

I tillegg til å veilede tannhelsepersonell i behandlings • tannkjøttbehandling 

planlegging vil veilederen gi informasjon om juridiske • rotbehandling 

temaer som er sentrale for god klinisk praksis. Den 

6. Erstatning av tapte tenner 

offentlige tannhelse tjenesten er spesielt regulert i 

Munnpleien nr 1/2011 11 

3

Kan voksne få 

tannregulering? 

Noen voksne har tannstillingsfeil som av forskjellige grunner 

ikke er behandlet i ungdomsårene. Etter hvert kan de føle 

seg så sjenert av tannstillingen at de velger tannregulering. 

Det går aldeles utmerket. Men de aller fleste voksne som får 

tannregulering i dag, får det som følge av at det har skjedd 

forandringer i tannstilling og bittforhold etter at de ble voksne. 

Noen av disse har hatt regulering som barn, men bittet og 

tannstillingen har forandret seg med årene. 

Det gis vanligvis ikke refusjon fra 

Helfo (folketrygden) for voksen tannregulering, 

men det fins noen unntak. 

• Rehabilitering etter tannvandringer 

som skyldes tannkjøttssykdom gir 

refusjon på kr 4260,- 

• Rehabilitering etter tannskader ved 

ulykke dersom behandlingen starter 

senest et år etter ulykken. Refusjon 

etter folketrygdens takster. 

• Rehabilitering etter tannskade 

godkjent som yrkesskade. Refusjon 

etter folketrygdens takster. 

• Noen mangler ett eller flere 

tannanlegg fra fødselen av (agenesi). 

Dersom det medfører behov for 

tannregulering, refunderes 75 % av 

utgiftene etter folketrygdens takster. 

• Enkelte bittavvik er så store at det er 

nødvendig med kirurgisk korreksjon 

av kjevenes posisjon kombinert med 

en forberedende tannregulering. 

Stønaden vil da være 100 % av 

folketrygdens takster både for 

tannreguleringen og den kirurgiske 

behandlingen. 

Voksne som føler seg usikre på 

behandlingsmulighetene og mulighetene 

for trygderefusjon av utgiftene til 

behandling, kan få informasjon om 

dette av kjeveortopeden uten å være 

forpliktet til å velge en behandling. 


TeksT: eRLING IVeLAND 

Aldersforandringer 

En vanlig oppfatning er at tannstilling 

og bittforhold forandrer seg lite 

i voksen alder. Hos mange er det 

tilfelle. En forutsetning for rimelig 

stabile bittforhold er friskt tannkjøtt 

og at tenner ikke er gått tapt. Likevel 

skjer forandringer – og tannsettet 

er som det meste annet i kroppen 

undergitt forandringens lov. Selv med 

intakt tannsett ses ofte utvikling av 

betydelig trangstilling og uregelmessig 

tannstilling i fortannsområdet – særlig 

i underkjeven. Årsaken er ikke helt 

klarlagt, men det ser ut til at jekslene 

hos mange har en tendens til å vandre 

framover i kjeven. Da kan presset på 

fortennene bli så stort at tannrekkenes 

naturlige bueform brytes, og 

enkelttenner kommer ut av stilling. 

Tannkjøttsbetennelse 

Tap av tenner og alvorlig, 

kronisk tannkjøttsbetennelse 

er likevel en hovedårsak til 

tannstillingsforandringer hos voksne. 

Alvorlig kronisk tannkjøttbetennelse 

kan føre til at tennene mister store deler 

av sitt feste i kjevebenet. Dette fører 

ofte til at noen av tennene forandrer 

stilling i kjeven. Enkelte tenner kan 

være så hardt angrepet at de går tapt, 

og i slike tilfelle kan nabotenner til 

den tapte tannen forandre stilling. Det 

kan bli store mellomrom i tannbuen. 

Fortennene i overkjeven kan begynne 

å tippe framover slik at overbittet øker. 

Tenner uten støtte av nabotann eller 

Før behandling: Tenner som ikke møtes 

ved sambitt. FOTO: AVD. FOR kJeVeORTOpeDI, UIO 

Etter behandling. Pasientene har fortsatt 

regulering på underkjeven. 

FOTO: AVD. FOR kJeVeORTOpeDI, UIO 

uten tann å tygge mot i motstående 

kjeve, kan komme betydelig ut av 

stilling. 

Tap av tenner 

Etter tap av jeksler vil gjenstående 

tenner miste støtte på en side og over 

tid kunne tippe inn i tomrommet. Hvis 

det senere er ønskelig å erstatte tapte 

tenner, kan plassen ha blitt for liten til 

å lage en tilfredsstillende erstatning. 

Denne forandringen over tid kan gjøre 

at det blir behov for rehabilitering både 

av funksjonelle og utseendemessige 

grunner. Når tapte tenner skal 

erstattes, og tannvandringer gjør dette 

vanskelig, kan behandlende tannleger 

henvende seg til kjeveortopeden for 

å diskutere mulighetene for en felles 

behandlingsplan.

Før behandling: Uregelmessige tenner. 

FOTO: sTeFAN sHAUGHNessY 

Etter behandling. FOTO: sTeFAN sHAUGHNessY 

Gode løsninger 

Det er sjelden bare én løsning når 

tannsett skal rehabiliteres. Kroner, broer 

og forskjellige former for implantater gir 

ofte gode resultater, eventuelt med vanlig 

regulering som forbehandling. Ved 

tanntap uten vandringer kan tannlegen 

Eksempel på fast apparatur. 

FOTO: VITTORIO CACCIAFesT 

NOEN FAKTA OM TANNREGULERING PÅ VOKSNE 

Tidsfaktoren 

En tannregulering som tar sikte på å tilbakeføre tenner som har vandret, kan vare 

fra 6–8 til 12–14 måneder avhengig av utgangspunktet. En tidligere ubehandlet 

tannstillingsfeil kan ta opp til ca. 18–20 måneder. 

Tilvenning til fast apparatur 

Det er vondt og ubehagelig å tygge/spise etter aktivering av reguleringsapparatet. 

Dette varer noen dager. Ny aktivering skjer vanligvis med 4–6 ukers intervaller. 

Reguleringsapparatet kan innledningsvis gi sår i kinn og lepper, men det går over 

relativt fort. Matrester setter seg lett fast i reguleringsapparatet, noe som fører 

til litt mer komplisert renhold. God opplæring og god oppfølging av renhold er 

en forutsetning. Vi ser ofte at antall måltider reduseres i den perioden man har 

reguleringsapparat. 

Reaksjoner fra omgivelsene 

Erfaringsmessig blir man i starten gjenstand for oppmerksomhet både privat, 

på arbeidsplass og i selskapslivet. Noen opplever det belastende – andre synes 

det er greit. Hvor lite problemet er, kan illustreres med at selv ektefeller og andre 

i omgivelsene av og til ikke registrer at reguleringsapparatet er fjernet. I tillegg 

finnes reguleringsapparater som er tannfargede og derfor synes mindre enn 

de vanlige av metall. Noen tannleger tilbyr reguleringsapparat på baksiden av 

tennene. Slik regulering er vesentlig dyrere. 

Kostnad 

Pris for regulering varierer etter hvor mye som skal gjøres og hvor lenge 

behandlingen varer, og den kan variere fra kjeveortoped til kjeveortoped. En enkel 

behandling kan koste omkring 10 000 kroner. Er behandlingen komplisert, kan 

prisen bli omkring 25–30 000 kroner. Dersom tannreguleringen er en forberedelse 

til erstatning av tapte eller dårlige tenner, kan utgiftene til den protetiske del av 

behandlingen bli vesentlig redusert grunnet enklere løsninger. 

erstatte tenner uten noen forbehandling. 

Men etter tannvandringer som har 

ført til mellomrom i fortannsområdet, 

fortenner som er tippet framover, eller 

andre ugunstige tannforskyvninger, er 

det vanskelig å lage gode løsninger som 

gir tilfredsstillende utseende og en god 

funksjon. Her kommer kjeveortopeden 

inn. Ved hjelp av tannregulering kan 

tennenes stilling forbedres, og enkelte 

ganger kan tannregulering redusere 

behovet for protetikk. Andre ganger kan 

tannregulering føre til at tannlegens 

arbeid blir vesentlig enklere. 

Eksempel på farget apparatur. 

FOTO: FeDeRICO 

Stabilisering/fiksering 

Etter at kjeveortopeden har rettet opp 

tannstillingsforandringene som er 

fremkalt av tannkjøttssykdom, må 

resultatet stabiliseres. En forutsetning 

for et stabilt resultat i slike tilfeller 

er en fast, tynn pålimt støttestreng 

på baksiden av fortennene. Erfaring 

viser at man kan stoppe eller betydelig 

redusere videre nedbrytning av ben og 

festetap når tennene stabiliseres. 

Eksempel på apparatur på baksiden. 

FOTO: VITTORIO CACCIAFesTA 


En jevn og godmåltidsrytme er viktig for både konsentrasjon, 

prestasjon, helse og velvære. Samtidig viser undersøkelser at 

lunsjen er det måltidet flest nordmenn hopper over. 


Artikkelen er skrevet 

av Ellen-Margrethe 

Hovland, klinisk 

ernæringsfysiolog, 

Melk.no 

FOTO: MeLk.NO 

Kostholdet betyr mye for hvordan du 

har det. Og fordelingen av maten utover 

dagen er viktig. I forrige nummer skrev 

vi om hvorfor det er viktig å starte 

dagen med frokost. Deretter er det lurt 

å spise et måltid hver 3. til 4. time for å 

tilføre «drivstoff». Ifølge undersøkelsen 

Spisefakta oppgir 25–30 % at de har 

hoppet over lunsjen minst to ganger 

den siste uken. Til sammenligning er 

det kun 14 % som hoppet over middagen 

i samme periode. 

Hvorfor spise lunsj? 

Lunsj bidrar til en jevn måltidsrytme 

som igjen gir bedre konsentrasjonsevne, 

mindre sultfølelse, økt forbrenning, 

mer overskudd og bedre humør, 

mindre lagring av fettvev og mer stabilt 

blodsukker. 

Hvordan bør lunsjen settes sammen? 

En god lunsj skal holde deg mett en 

stund, og gi deg de næringsstoffene du 

trenger. I de nordiske anbefalinger for 

kostholdet anbefales det at 25–35 % av 

det daglige energiinntaket bør komme 

fra lunsjen. 

Matpakke er vanligst 

Norges vanligste lunsj er å spise 

hjemmelaget nistemat på jobb eller 

skole. En undersøkelse utført av 

Synovate for Melk.no våren 2011, 

viser at 43 % av alle nordmenn over 

15 år spiser hjemmelaget nistepakke 

tre ganger i uken eller oftere. Enda 

vanligere er matpakken blant barn og 

ungdom. Undersøkelsen viste at 80 % 

av matpakkene lages samme morgen. 

Bytt gjerne ut brødskivene av og til 

Selv om den vanligste matpakken er 

brødskiver med pålegg, behøver den 

ikke alltid bestå av dette. Matpapir er 

heller ikke eneste mulige emballasje. 

Invester i bokser av ulik størrelse 

med tette lokk. Da kan du enkelt 

Kylling og cous-cous. 

Lunsjen bør settes sammen 

på denne måten: 

• Grove kornprodukter bør være 

basisen. De gir langsomme 

karbohydrater og fiber. 

• Spis noe proteinrikt, for 

eksempel magert kjøttpålegg, 

fiskepålegg, egg eller lettere 

ost. Protein gjør at du holder 

deg mett lenger. 

• Spe på med frukt og 

grønnsaker. 

• Kalsium bør også inngå 

i lunsjen. Det får du for 

eksempel fra et glass skummet 

melk, ost eller en lettyoghurt. 

ALLe FOTO: MeLk.NO Varier med grove bagels, pita- og polarbrød. 

ta med salat, omelett, pastasalat, 

middagsrester, wraps, kornblanding 

eller annet. Dette krever litt mer 

planlegging enn en standard matpakke, 

men er slett ikke umulig å få til. Barn 

som har skolemelk, kan ta med en skje 

og frokostblanding i en boks og helle 

over skolemelken sin, som en variasjon 

til brødskivene. 

Lunsj hjemme gjør det enkelt å 

variere 

Det er relativt vanlig å spise lunsj 

hjemme: 30 % spiser lunsj hjemme 

tre ganger i uken eller oftere, og 19 

% spiser lunsj hjemme hver dag. 

Da er det enkelt å variere mellom 

brødskiver, kornblandinger og 

havregrøt. Bruker du ferdigkjøpte

FOTO: MeLk.NO 

kornblandinger, velg varianter med 

lite sukker og fett, og mye kostfiber. 

Se gjerne etter kornblandinger som er 

nøkkelhullsmerket. Du kan søte selv 

med for eksempel friske bær, banan, 

nøtter eller rosiner. Bruk skummet, 

ekstra lett eller lettmelk til. 

Kantinelunsj 

Spisefakta viser at 20 % spiser lunsj fra 

kantine eller tilsvarende matordning på 

skolen eller arbeidsplassen tre ganger i 

uken eller oftere. I aldersgruppen 25–39 

år og i Oslo er kantinekjøpt lunsj nesten 

like utbredt som nistemat. Kantinelunsj 

er ikke nødvendigvis synonymt med 

varm lunsj. Kun 7 % spiser varm 

lunsj 3 ganger i uken eller oftere, og 

det er bare 2 % som spiser varm lunsj 

daglig. Vær bevisst på hva du velger 

dersom du spiser lunsj i kantine. 

I Retningslinjer for skolemåltidet, 

utgitt av Helsedirektoratet, står det 

at skolekantinen bør ha et mattilbud 

basert på: 

• Varierte og grove brødvarer 

• Lettmargarin eller myk margarin 

• Variert pålegg 

• Frukt – hele, i stykker eller som 

pålegg og tilbehør 

• Grønnsaker – skåret opp og lagt i 

vann, som pålegg, salat eller varmrett 

• Skummet melk, ekstra lett melk og 

lettmelk 

• Juice og kaldt drikkevann 

Kantiner som serverer mat til voksne, 

bør basere seg på de samme rådene som 

skolekantinene. De fleste kantiner er 

villige til å tilpasse utvalget etter hva 

som er etterspurt. Spør hvis du savner 

sunne matvarer i din kantine! 

Hva bør du drikke til lunsj? 

Vann er den beste tørstedrikk og bør 

være førstevalget mellom måltidene. 

Mange drikker te og kaffe til 

brødmåltidene. Hvis du har lite jern i 

kroppen, kan det være lurt å begrense 

dette, ettersom te og kaffe gjør det 

vanskeligere for kroppen å ta til seg jern 

fra vegetabilske matvarer som korn og 

grønnsaker. 

Melk eller juice utfyller 

næringsinnholdet i brødmåltidene 

på hver sin måte. Juice inneholder 

vitamin C og antioksidanter, mens 

melk inneholder proteiner, kalsium, jod 

og B-vitaminer. Melk er vår viktigste 

kalsiumkilde, og ekstra lett melk 

inneholder i tillegg vitamin D, som er 

viktig for absorpsjonen av kalsium. Det 

gjør den til et ekstra godt valg. 

Spis et annet sted enn på 

arbeidspulten 

En god lunsj bidrar til jevnt blodsukker, 

som gjør det lettere å holde humøret 

og konsentrasjonen oppe. Derfor: Sett 

deg ned og ta deg tid til lunsjen! Å spise 

stående eller gående er ikke det samme. 

Da spiser du ofte mer enn nødvendig, 

og du gir ikke deg selv en virkelig 

pause. 

Spiser du lunsj på arbeidspulten 

din mens du jobber, registrerer ikke 

kroppen like tydelig at du spiser 

som dersom du sitter et annet sted i 

spisepausen. Dermed tar det lengre tid 

før kroppen registrerer at den har fått 

mat, og det kan være lettere å spise på 

seg noen kilo ekstra. 

De som ikke har mulighet til 

å spise et annet sted, for eksempel 

skolelever som spiser i klasserommet, 

bør rydde pultene for bøker, og læreren 

kan gjerne dempe lyset i rommet og 

tenne stearinlys for å skape en annen 

stemning. 

Tips til matpakken med brødskiver 

• Grovt brød med mer enn 50 % sammalt mel. Du 

kan også variere med grove rundstykker eller grove 

polarbrød 

• Myk margarin, gjerne lettmargarin. Bruker du 

smørbart pålegg kan du gjerne droppe margarin. 

• Halvfete eller magre oster. Smøreoster med mindre 

fett er også et godt alternativ, og kan også være et 

alternativ til margarin under for eksempel fisk- eller 

kjøttpålegg. 

• Magert kjøttpålegg som kokt skinke, hamburgerrygg, 

mager leverpostei, egg eller pålegg av kylling og 

kalkun. 

• Fiskepålegg som makrell i tomat, kaviar, fiskepudding 

og sardiner. 

• Frukt og grønnsaker som pålegg, til smak eller pynt. 

Banan, eple, tomat, agurk og paprika er ypperlig. Kyllingboller. Pannekaker med fyll. 


Aktiv 100-åring 

feiret med festmøte 

og faglig seminar 

Nær 200 gjester var invitert da Norsk Tannvern startet feiringen 

av sitt 100-årsjubileum i Oslo Rådhus 4. mai. Etter taler, en 

gjennomgang av historien ved forfatterne av jubileumsboken, 

Reidun Stenvik og Svein Jacobsen, og hilsninger, inviterte Oslo 

kommune til mottakelse med fingermat og tilhørende drikke. 

TeksT OG FOTO: TRINe sUpHAMMeR 

For 100 år siden var tannråte et stort 

folkehelseproblem som krevde en 

egen folkebevegelse. Derfor ble det 

1. juni 1911 stiftet en forening for 

«bekjempelse av tannsykdommer», i 

dag Norsk Tannvern (NTv). 

Norsk Tannvern arbeider for 

god helse i befolkningen gjennom 

å bedre tannhelsen. Visjonen for 

arbeidet er Tenner for livet, og 

NTv samarbeider med offentlig 

tannhelsetjeneste, Tannlegeforeningen, 

Tannpleierforeningen, lærestedene, 


industrien og med helsemyndighetene. 

Norsk Tannvern tilbyr veiledning og 

materiell til bruk i forebyggende arbeid. 

Den mest kjente brosjyren Norsk 

Tannvern har utgitt, er Reisen til 

Helseland. Den kom ut i nærmere 

1 million eksemplarer og ble delt ut 

til barn på folkeskolen på 1950- og 

60-tallet. Reisen til Helseland er også 

tittelen på boken Norsk Tannvern gir ut 

i anledning jubileet. Den er skrevet av 

to tidligere styreledere, Reidun Stenvik 

og Svein Jacobsen. Boken illustrerer 

Norsk Tannverns 100-årige liv i tekst 

og bilder. 

Endelig var DAGEN der, og jubileumskomiteen kunne sette seg ned og være med 

på festen. Fra venstre: Daglig leder i NTv Bente Stuveseth, informasjonssjef i 

Tannlegeforeningen Morten H. Rolstad, fylkestannlege Kirsten Halonen, fylkestannlege 

Bengt Berger, tannpleier Tove Bakken, tannpleier Anne Ingrid Saghaug og overtannpleier 

Eva Rydgren Krona. 

Ordfører Fabian Stang ønsket 

velkommen til festmøte i Oslo rådhus der 

Oslo kommune spanderte mottakelsen. 

Norsk Tannverns styreledere 1989–2011. Fra ven 

Alstad (2009–), Reidun Stenvik (1999–2009) og 

Norsk Tannverns samarbeidspartnere deltok med 

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Liljan Smith Aa 

Peter Marstrander, leder i Tannhelsesekretærenes 

Tannpleierforening, Hilde Aga og president i Den

Statssekretær Tone Toften fra Helse- og 

omsorgsdepartementet røpet ikke noe 

fra arbeidet med ny tannhelselov, men vi 

kan vente den på høring i løpet av året. 

stre Jan Schiøth (1995–1999), Turid Album 

Svein Jacobsen (1989–1995). 

både hilsningstaler og gaver. Fra venstre: 

ndahl, leder av fylkestannlegenes arbeidsutvalg, 

forbund, Gerd Bang Johansen, leder i Norsk 

norske tannlegeforening, Gunnar Lyngstad. 

De musikalske innslagene sørget fløytistenTrond Magne Brekka og cellisten Morten 

Hannisdal for. De spiller begge til daglig i Kringkastingsorkesteret. 

Johan R. Ringdal 

(direktør i NTv 

1968–1993) kan 

konstatere at Norsk 

Tannvern fortsatt er 

en aktiv forening og 

at hans etterfølgere 

har tatt godt vare 

på utviklingen. 

Til venstre daglig 

leder 1994–2010 

Gerd Marit Brandt 

og nåværende 

daglige leder Bente 

Stuveseth (2010–). 

Ringdal fylte 85 år i 

mai og Munnpleien 

gratulerer post 

festum. 

Så var det klart for boksignering… Tannpleierne Solveig Kalstad (t.v.) og Liv Jorunn 

Schreurs (t.h) får hvert sitt eksemplar, mens Tannvernets tidligere daglige leder Gerd 

Marit Brandt venter på sitt. 


Tannvernseminaret 2011: 

Tid for ettertanke 

Det var folksomt under registreringen og mye «kjentfolk» å se. 

Møte mellom gamle kolleger. Tannvernets daglige leder Bente Stuvesteh (t.v.) og Gerd 

Aaland er tannpleierkolleger fra det kjeveortopediske miljøet. Gerd jobber nå som 

tannpleier i Telemark. 


Er brosjyrene og «face-to-face»samtalenes 

tid forbi? 

Norsk Tannvern fortsatte jubileumsfeiringen 5. mai med faglig 

seminar i Oslo Plaza. Nær 200 deltakere hadde mye å tenke på 

da de gikk hjem etter bl.a. å ha fått et godt innsyn i hvordan nye 

medier brukes i møte med ungdommen. Alle foredragene kan 

lastes ned fra www.tannvern.no. 

TeksT OG FOTO: TRINe sUpHAMMeR 

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, 

Sturla Stålsett innledet seminaret med 

foredraget «Frivillige organisasjoners 

innsats i folkehelsearbeidet – ved én av 

dem». Bymisjonens visjon er Rom for 

alle, og virksomheten er basert på et 

menneskesyn som forplikter til alltid å 

tale og handle på vegne av dem som er 

svakest stilt i samfunnet. 

– Vi har et velferdssamfunn, ikke 

bare en velferdsstat. I dette samfunnet 

står folkehelsearbeidet sentralt, og 

frivillige/ideelle organisasjoners 

innsats har alltid vært og vil alltid 

være viktig i folkehelsearbeidet. Vi 

er ikke bare et supplement til det 

offentlige, men en livsnødvendig del av 

velferdssamfunnet. 

Verdien av ideell og frivillig innsats 

er spesielt viktig for utsatte grupper – 

så også i tannhelsearbeidet. Ingen er 

bare den du ser, sa Stålsett. 

Stålsett mener at det er det 

offentlige som har ansvaret for utsatte 

grupper, men at vi som ideelle aktører 

er bedre skikket til å gjøre det pga 

mistilliten som ofte er tilstede mellom 

myndighetene og denne gruppen. 

– Engasjement ut fra hjertet øker 

den generelle tilliten i samfunnet – 

og bidrar til å utjevne demokratisk 

ulikhet, sa Stålsett. 

❤ 

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet 

Jon-Torgeir Lunke var neste 

foredragsholder. Han snakket om 

«Nasjonale mål og prioriteringer med 

et sideblikk mot tannhelsetjenesten». 

Helsedirektoratets visjon er Gode liv –

Brosjyrenes tid er forbi. Likeledes TV-reklame og tradisjonelle holdningskampanjer. Dersom man ønsker å møte den rotløse, trådløse 

og hypersosiale generasjonen – morgendagens unge. Ole Petter Nyhaug, trendforsker og leder for analyse- og rådgivningsbyrået Mer 

Vett AS, var hentet inn som hovedforedragsholder. 

god helse. Direktoratets grunnlag for 

prioriteringer er livskvalitet og vunne 

leveår med god helse. 

– Likeverdig tilgang til helsehjelp 

av god kvalitet – en verdig tilnærming 

– betyr automatisk en økonomisk 

priori-tering av dem som er verre stilt, 

sa Lunke. 

Lunke så også tannhelsetjenesten i 

et historisk perspektiv og berømmet det 

gjennomgående fokuset på folkehelse. 

– Vi mener at vi må forsterke 

det offentlige tannhelsetilbudet, og 

tannhelsefeltet er et av de syv viktigste 

områdene for Helsedirektoratet i 2011. 

Vi jobber med utdanningen og 

ønsker bl.a. å etablere et nytt tilbud 

innenfor spesialisthelsetjenesten når 

det gjelder spesielt utsatte grupper. 

Og direktoratet mener virkelig 

at finansieringsordningen for 

tannhelsetjenester bør bli bedre – mer 

universell, sa Lunke. 

Han trakk også frem God klinisk 

praksis i tannhelsetjenesten – en 

veileder i bruk av faglig skjønn som 

direktoratet utga i januar, er utarbeidet 

av Helsedirektoratet, men det er 

hentet viktige innspill fra en bredt 

sammensatt arbeidsgruppe ledet av 

tannlege Carl Christian Blich. – Et 

viktig dokument vi ønsker å formidle 

ut i tjenesten, sa Lunke. 

❤ 

«Ellingsæterrapporten – hvordan har 

det gått? Og hva bør skje videre? » 

Det er 20 år siden Bjørn Ellingsæter, 

nå fylkestannlege i Oppland, startet 

arbeidet med sin enmannsutredning. 

Vi nærmer oss 2015 som den gang 

var perspektivet for rapporten. I sitt 

foredrag belyste han dagens situasjon i 

Tannhelse-Norge og utfordringene for 

tannhelsetjenesten. 

Han ramset opp de mange 

utredninger som er kommet i disse 20 

årene og viste at mange av de forslagene 

han kom med for 20 år siden nå er 

gjennomført. Men ting tar tid og det er 

flere enn tannhelsetjenesten som må ta 

ansvar for at samarbeid skal fungere. 

Ellingsæter pekte på tenåringer 

som en viktig målgruppe for ekstra 

innsats fremover. – Det er vel kjent 

at tannhelsen hos 12- og 18-åringer 

gradvis blir bedre, selv om bedringen 

nå går langsommere enn før, men det 

interessante, eller kanskje sørgelige, er 

at kariestilveksten fra 12 til 18 år har 

vært konstant de siste 10 år, sa han og 

belyste det med tall fra Oppland. Det 

blir fremdeles i gjennomsnitt lagt tre 

fyllinger i denne perioden. Dette er et 

tankekors og en betydelig utfordring 

som må ses i folkehelsesammenheng, 

sa han. 

❤ 

Tiril Willumsen har ansvaret for 

gerodontologiundervisningen ved 

Det odontologiske fakultet, UiO, 

og er ansatt i halv stilling som 

forskningsleder ved Tannhelsekompetansesenteret 

for Østlandet. Hun 

belyste hvordan utviklingsarbeid og 

forskning følger ulike organisatoriske 

linjer og at man får mer igjen for å gjøre 

utviklingsarbeid med god metodikk. 

God planlegging er nøkkelen og 

designet på evalueringen er avgjørende 


Tannpleier Line Kalland fra Hedmark, er 

fast innslag på Tannvernets seminarer. Hun 

garanterer for en våken forsamling. 


for nytteverdien. Hun belyste dette med 

et eksempel på praksisnær forskning 

i Østfold. (Denne studien er nærmere 

omtalt på side 10 og 11 i dette bladet.) 

Tirill Willumsen håper kompetansesentrene 

blir et ressurssentre 

tannhelsetjenesten vil få god nytte av. 

❤ 

Lars Krogh er seniorrådgiver i Norges 

forskningsråd og koordinator for 

de syv regionale forskningsfondene 

som er opprettet for å styrke 

forskning for regional innovasjon 

og utvikling. Han belyste hvilke 

muligheter tannhelsetjenesten 

kan ha innenfor dette systemet. 

Regionale forskningsfond er en 

samarbeidspartner til Forskningsrådet 

og betyr mer i noen fylker enn andre. 

Kaffepausene er kanskje vel så viktige som foredragene. Mange har mye å snakke om. Her 

fylkestannlege i Hedmark, Claes Thorbjørn Næsheim, og seniorrådgver i Helsedirektoratet, 

Liljan Smith Aandahl. 

Meget begeistret for Ole Petter Nygårds innlegg. Mye å ta med seg tilbake til lærestedet, 

mente fra venstre: Leder for tannpleierutdanningen i Oslo, Kristin Beate Hansen, veileder 

ved utdanningen i Hedmark, Hilde Thoresen, og leder for Tannpleierutdanningen i 

Hedmark, Hilde Søberg. 

– Tannhelsetjenesten glimrer 

stort sett med sitt fravær når det 

gjelder å benytte seg av disse fondene. 

Tjenesten har en jobb å gjøre for å 

formulere kunnskapsbehov og synliggjøre 

tannhelsens betydning for og 

sammenheng med andre sider ved samfunnsutviklingen, 

sa Krogh og la til at 

noen forprosjekter kan få betydelig støtte. 

Temaet er politiske relevant og det 

kan være mange spennende regionale 

utfordringer ved utvikling av nye 

tjenestekombinasjoner, f.eks. økt 

tannpleietjeneste. 

– God forskningsstrategi kan gi stor 

uttelling i form av støtte fra fondet, sa 

Krogh. Les mer på 

www.regionaleforskningsfond.no 

❤ 

Øyvind Asmyhr er sjef for Forsvarets 

tannhelsetjeneste som driver 20 

tannklinikker. Han ga et bilde av 

dagens situasjon blant norske rekrutter. 

Hvert 10. år siden 1968 har Forsvaret 

gjennomført grundige undersøkelser 

av rekruttenes tannhelse. Den siste 

utvalgsundersøkelsen fant sted i 2008. 

Asmyhr understreket at tannhelsetjenesten 

er en del av helsevesenet 

i Forsvaret. – Vi erfarte tidlig av 

hvis vi ikke greide å være synlige i 

Forsvaret, så ville vi bli sett på som et 

velferdstiltak. Men vi er faktisk viktige. 

Vi må ha tro på det vi gjør og at det vi 

gjør, er det viktigste av alt, sa han. 

– Tannhelsen er blitt bedre og 

bedre. Resultatene for 2008 viser at 

tannhelsesituasjonen for rekruttene 

er lik den en ser for aldersgruppen i 

landet for øvrig, fortalte Asmyhr, men 

det er utfordringer. Ved innrykket i 

januar 2011 hadde 13 % kritisk dårlig 

tannhelse, sa han. 

❤ 

Ole Petter Nyhaug er leder for analyse- 

og rådgivningsbyrået Mer Vett AS. Han 

snakket om «Den rotløse, trådløse og 

hypersosiale generasjon: Dagens og 

morgendagens unge». Hva skaper og 

preger dagens unge? Hvordan skiller 

de seg fra forrige ungdomsgenerasjon 

i holdninger, verdier, forbruk og 

kommunikasjon? Og ikke minst: 

Hvordan nå frem, engasjere og 

kommunisere med dem i en ny digital 

medietid. 

Foredraget ga oss et bilde av 

dagens og morgendagens unge,

«sett fra innsiden». Nyhaug fanget 

forsamlingens fulle oppmerksomhet 

og mange fikk noe å tenke på da han 

«rett fra leveren» ba oss glemme både 

brosjyrer og holdningskampanjer. 

– Dagens unge vokser opp 

primært som konsument og ikke 

samfunnsborger. De har uendelige 

muligheter å velge mellom. 

Det er noe med denne valgfriheten 

som vi voksne ikke skjønner, men 

ungdom bør få definere sin egen 

virkelighet. 

Media omtaler dem ofte i negative 

ordelag, mens sannheten er at 

ungdom aldri har vært bedre. Mange 

indikatorer viser at de er bedre – både 

når det gjelder helse, atferd, verdier. 

Det er viktig for oss som skal 

kommunisere med dem å leve litt i 

ungdommens egen verden. 

• Unge har stor tro på at 

deres framtid blir bedre enn 

foreldregenerasjonens – eldre mener 

det motsatte. 

• Ungdom ønsker kontinuerlig læring 

og utvikling. (96 %) 

• Ungdom er fornøyd med livet (80 %) 

• Ungdom får anerkjennelse fra andre 

(70 %) 

• 27 % mener at å stemme ved valg er 

beste måte å påvirke 

• 43 % mener egen deltakelse og 

engasjement er beste måte å påvirke. 

• De er den «ekspressive 

generasjonen» – bare noen få vil bli 

kjendis, men ALLE vil bli sett som 

person! 

• Ungdom er en overstimulert 

generasjon. Men ungdom kan 

konsentrere seg om problemstilinger 

de er interessert i. 

For denne generasjonen funker det 

ikke å dele ut en brosjyre, eller lage 

en TV-reklame. Holdningskampanjer 

funker ikke. Det som funker: Gi dem 

opplevelse – stimuli! 

Når skal dette slutte? Sorry – det 

slutter ikke... Vi tilpasser oss! 

Sony og Nintendo bruker 

tilsammen 5 mrd hvert år på forskning 

og utvikling av dataspill gjennom 

to satsningsområder: Bevegelse og 

kunnskap. Og ungdommen lærer 

masse: Språk og strategier. 

De har en uendelig arena også for 

påvirkning via de sosiale mediene. De 

møtes ikke lenger på «hjørnet» eller 

«løkka», men på nettet – virtuelle 

arenaer via Facebook. Selv Røde Kors 

har bygget en slik arena for å møte 

ungdommen for menneskerettigheter 

og har hatt suksess med det virtuelle 

torget «Hambo» der de satte opp hvite 

busser. 

Skal du kommunisere med ungdom, 

må du møte dem på deres egen arena, 

konkuderte Nyhaug. 

❤ 

Annechen Bahr Bugge er forsker, 

dr.polit. og ansatt ved SIFO (Statens 

institutt for forbruksforskning). 

Foredraget «Sugababes and a 

rapper’s delight» baserte seg på funn 

i rapporten «Forbuden frukt» og 

handler om ungdoms forbruksmønster 

av sjokolade, søtsaker, salt snacks, 

sukkerholdig brus og lignende. 

………Bronto kom på besøk og møtte 

«moren» sin, Bente Roestad. 

Fornøyde deltakere fra Rogaland. Fra venstre tannpleier Monica Håland, tannpleier 

Dung Kim Thi Pham, prosjektleder for Kompetansesenter Vest, Magne Audun Kloster, og 

ledende tannpleier Karin Aspmo. 

Tannpleier Julie Fiva har hatt gode veiledere. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Benthe 

Hansen (t.v.) og leder i Norsk Tannpleierforening, Hilde Aga (t.h.). 


Informasjonssjef i Den norske 

tannlegeforening og medlem av 

seminarkomiteen, Morten H. Rolstad, 

gjorde notater og kunne oppsummere ved 

seminarets slutt. 


Funnene viser at ungdom spiser og 

drikker mer søtt enn voksne. Likevel 

er ungdom stadig mer opptatt av å 

spise sunt, og forbrukstallene går i 

helsemessig riktig retning 

– Det vi ønsker at barn skal spise 

må være billig. Når salat fra salatbarene 

koster 65 kroner og bollene 10 så er 

det enkelt å vite hva de velger, sa Bahr 

Bugge og mente de voksne snakker med 

to tunger: Den maten voksne sier er feil 

og usunn brukes nærmest konsekvent 

som kosemat, belønningsmat, trøstemat 

og gavemat. 

– Det er en tendens til å fokusere på 

den enkeltes valg, men hvordan legger 

vi til rette for at de skal gjøre de sunne 

valgene på skoler, i kantiner, i idretts- 

og svømmehaller? spurte Bahr Bugge. 

Buskerud er alltid tilstede. Fra venstre fylkestannlege og Tannvernets nye nestleder, Berit 

Binde, overtannlege Ellen Lund-Roland og Tannvernts styreleder, Turid Album Alstad 

(tidligere fylkestannlege i Buskerud). Ser vi en arverekkefølge? 

Sterk representasjon fra Hedmark og Oppland. Fra venstre folkehelserådgiver Arnhild 

Sunde Seim, tannlege (tidligere fylkestannlege) Ola Johan Basmo, fylkestannlege i 

Oppland, Bjørn Ellingsæter, og fylkestannlege i Hedmark, Claes Thorbjørn Næsheim. 

Hun mente også at ungdomsmagasiner 

er et undervurdert folkehelsemedium. 

– Vår analyse viser at magasinenes 

budskap i stor grad sammenfaller med 

de nasjonale retningslinjene for et sunt 

kosthold. 

Magasinenes fremstilling har 

imidlertid en helt annen form og stil 

med mindre formynderi, mer ironi, 

humør og distanse, sa hun. 

❤ 

Elin Johnsen er forsker ved Senter for 

samhandling og telemedisin. Hun tok 

for seg ungdommens nettvaner og stilte 

spørsmål om bruk av «raske medier» 

fortrenger forskningsbasert kunnskap. 

Lekfolk er blitt dagens helseaktører 

på Internett. Likt og ulikt blir fort et 

medium for sosialt samvær. Mange 

personlige skildringer og «kjerringråd». 

Internett er en ny kollektiv 

maktarena. Enkel og rask henvendelse 

og svar. På godt og vondt… 

Her finner vi et «helsenett» av og for 

lekfolk, og unge er aktive. Det dannes 

grupper og nettverk som i fellesskap 

genererer ny kunnskap om og forståelse 

av sykdom. Deler erfaringer om 

hvordan man kan leve bedre med sine 

sykdommer, plager og helseproblemer. 

Men dilemmaet er dårlig kvalitetssikring 

og at noen aktører går igjen 

under ulike navn. Det kan også 

skapes overdrevne forventninger til 

medikamenter. 

Hun mener likevel at dette ikke er 

en trussel mot den forskningsbaserte 

kunnskapen, men er et supplement og 

en berikelse ved økt evne til håndtering 

av sykdom og helse. – Det må skilles 

mellom medisin og helse, sa hun og 

refererte Rolf Seljelid: Alt som kan ha 

en diagnose er sykdom. Helse er ikke 

bare fravær av sykdom, men hvordan 

man mestrer livet sitt. Medisin er 

sykdom og sykdomsbehandling. 

❤ 

Eli-Karin Søvdsnes er tannpleier ved 

Det odontologiske fakultet, UiO, og 

har i sin masteroppgave prøvd ut en 

nettside for ungdom 12–18 år 

dittvalg.com der målet var å teste 

ut tiltak med fokus på pasientens 

egen motivasjon for endring av 

helseatferd. Målgruppen var først og 

fremst ungdom som viste vegring for 

tannbehandling.

Søvdsnes demonstrerte nettsiden 

og fortalte at den nå skal 

kjøres som prosjekt i et fylke og at 

videreutvikling av nettsiden er støttet 

av Helsedirektoratet 

– Vi vet ikke om det er rette veien å 

gå, men et forsøk på en ny vei. Mange 

steiner skal på plass – håper vi kan 

komme i mål, sa Søvdsnes. 

❤ 

Torbjørn Wilhelmsen er kommunikasjonsrådgiver 

og driver sitt eget 

firma Wikos i Bergen. Som rådgiver 

for Zendium gjennom en årrekke 

kjenner han tannhelsetjenesten fra 

innsiden, og han er også medlem av 

Norsk Tannverns kontaktutvalg for 

folkehelsearbeid. Mange av aktørene 

i tannhelsetjenesten rakk å få telefaks 

før det ble umoderne. Men hva med de 

digitale mediene? spurte Wilhelmsen. 

Wilhelmsen mener absolutt de 

nye digitale mediene skal brukes av 

tannhelstjenesten, men det gjelder å 

bruke dem riktig. 

– Her er et minefelt med muligheter 

og trakk sammenligningen «som 

fluorlakk mot småkaviteter eller som 

kofferdam mot periodontitt» 

Wilhelmsen ga også eksempler på 

hvordan man har liten kontroll over 

hva annet som dukker opp nettsiden, 

f.eks. i form av utilsiktede annonser 

som kan ødelegge hele budskapet. 

Som reklamekanal har de uante 

muligheter, men som folkeopplysningskanal 

– i sin nåværende form – langt 

mer krevende å forholde seg til, sa han. 

Wilhelmsen understreket at det 

samme gjelder for kommunikasjon 

gjennom sosiale medier som i 

forskningen: 

Hva vil vi oppnå? Hvordan 

organisere arbeidet? Hvordan 

kommunisere budskapet på en enkel 

måte? Han ga oss fem gode råd: 1) Vær 

informant, ikke jegformant. 2) Tenk 

løsninger på problemer, ikke snakk om 

produkter og tjenester. 3) Gi innsikt. 4) 

Skriv så folk forstår. 5) Ikke syt og klag. 

– Postmoderne sosiale medier og 

Heraklit er enige: Alt flyter! Tenk deg 

om, så holder du deg flytende! 

❤ 

Einar Braaten er kommunelege i Øvre 

og Nedre Eiker. Han har opprettet 

bloggen http://kommunelegen. 

wordpress.com/ der han med få dagers 

mellomrom legger ut informasjon om sitt 

liv som kommunelege. Han er også på 

Facebook og på kommunenes nettsteder. 

Hans hovedinteresser er 

samfunnsmedisin og folkehelsearbeid. 

Han fortalte både om bloggen, 

Facebooksiden og Kommunesiden. – Man 

må skille mellom privat- og fagperson 

og man må være tydelig på hva man skal 

bruke dette til. Ting tar tid – vær kritisk, 

var også hans råd. 

❤ 

Magne Nylenna er direktør i Nasjonalt 

kunnskapssenter for helsetjenesten, 

og professor i samfunnsmedisin ved 

Universitetet i Oslo og NTNU. 

«Kjapt, kjekt og kostnadsfritt: Kan 

kvalitetssikret kunnskap konkurrere?» 

var tittelen på hans foredrag. Kunnskap 

er og blir en av helsetjenestens 

viktigste ressurser. En revolusjon i 

informasjonsteknologien har endret 

tilgang og bruk av kunnskap både for 

helsepersonell og pasienter. 

Han startet med et bilde av ukebladenes 

forsider som flommer over av 

helsebudskap og siterte Mark Twain: Vær 

forsiktig når du leser bøker om helse. Du 

kan dø av en trykkfeil… 

– 17 % jobber i dag i helse- og 

omsorgssektoren. I 2035 trenger vi 

Fagsjef i Den 

norske tannlegeforening, 

Aril 

Jul Nilsen loset 

forsamlingen 

gjennom det 

travle 

programmet 

hver tredje som blir uteksaminert fra 

videregående skole. Vi må sette vår lit 

til teknologien, sa Nylenna. 

– Det viktigste og viktigere enn 

noen teknologi er imidlertid hvordan vi 

får ny kunnskap og hvordan vi forvalter 

den kunnskapen vi har, understreket 

han. 

Ingen nødvendig motsetning 

mellom kjapt tilgjengelig/kostnadfri 

(for brukeren) og kvalitetssikret kunnskap. 

Helsebiblioteket representerer 

begge deler. Kunnskapshåndtering 

må forvaltes og finansieres av «noen». 

Nasjonalt kunnskapssenter for 

helsetjenesten, er et slikt «noen», sa 

Nylenna og la til at helsebiblioteket.no 

har egne sider om tannhelse. 

…og til slutt var det signering av bøker som deltakerne fikk med seg hjem. Forfatterne 

Reidun Stenvik og Svein Jacobsen – vel blåst.. 


MUNNPLEIEN NR 1/2011 – INNHOLD I DETTE NUMMER 

Sluttstrek for SMÅTANN: 2 

Viktig å fokusere på 

foreldreholdninger 

til barns tannhelse 

Folkehelsestudiet 4 

ved HiAk sikret finansiering 

Leder: Vil du være med, 5 

så heng på… 

Bachelorutdanning i tannpleie 6 

ved Høgskolen i Hedmark: 

…hva synger bakom skogene? 

Partnerskap for folkehelse 8 

i Møre og Romsdal: 

God Helse 

Praksisnær forskning 10 

i Østfold: Tannhelsearbeid i 

sykehjemskal forbedres 

Verdens vanndag i Akershus: 10 

Vann er sunt og gratis 

Ny veileder: 11 

God klinisk praksis i 

tannhelsetjenesten 

Kan voksne få 12 

tannregulering? 

Lunsj og matpakke viktg 14 

energipåfyll 

Norsk Tannvern 100 år: 16 

Aktiv 100-åring feiret med 

festmøte og faglig seminar 

Tannvernseminaret 2011: 18 

Tid for ettertanke. Er brosjyrene 

og «face-to-face»-samtalenes tid 

forbi?

Munnpleien nr. 1-2011 - Norsk Tannvern

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Munnpleien nr. 1-2011 - Norsk Tannvern

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?