Operahuset (pdf) - Cowi

cowi.no

Operahuset (pdf) - Cowi

COWI har bidratt til magi og trygghet i Operahuset

Av Torill Odden, informasjonssjef COWI AS

Operahuset i Oslo, Den Norske

Opera & Ballet, ble åpnet med

kongelig glans og store forventninger

12. april. Idéen om et

Operahus ble lansert i 1917,

mange forsøk var falt til jorden

før 1989 og starten på utredningsarbeidet

som resulterte i

dagens praktbygg. Som seg hør

og bør, fulgte en heftig debatt om

hvorvidt/hvor det skulle bygges

en opera i Oslo. I 1999 ble diskusjonen

terminert, Stortinget besluttet

å legge et nytt operahus

til Bjørvika. Statsbygg ble byggherre

på vegne av departementet, I 2000 vant Snøhetta arkitektkonkurransen, snart var

tiden inne for å engasjere de tekniske rådgiverne. For COWI betydde det elektroakustikk

og brannteknisk prosjektering.

COWI kjenner hver krok og krik

I tillegg til de mer teknisk orienterte fagene, hadde COWIs Trondheimskontor oppdraget

med å omformatere funksjonsprogrammet for Operahuset fra et Word-dokument til en

velfungerende og brukerorientert database. Den ble bestilt og benyttet av Statsbygg

for å husholde byggets egenskaper i programmeringsfasen. Senere ble innholdet overført

til Drofus for kommersiell bruk av prosjekterende og entreprenører. Torstein Leirfall

Petersen ledet arbeidet med å utvikle og vedlikeholde Operadatabasen; et omfattende

arbeid over mer enn 3 år. –I et så komplisert bygg som Operaen, med en grunnflate på

38 500 m 2 , fordelt på 1100 rom, er det lett å miste oversikten. Derfor er det helt nødvendig

med et dynamisk verktøy som håndterer egenskaper og endringer underveis for

de enkelte rommene. Vi utviklet en database som gjør det enkelt å sortere og filtrere

rombeskrivelser etter funksjoner, egenskaper og utstyr, samt geografisk og funksjonell

tilhørighet. I tillegg til selve programmeringsjobben, la vi inn alle definerte data.

Magiske øyeblikk i trygge omgivelser

–Teater og opera handler om å skape magiske øyeblikk. Jo bedre det er tilrettelagt

for dette, jo større blir overraskelsene og de frydefulle opplevelsene, sier Frode Bye,

ansvarlig for elektroakustikken ved Operaen. Nils Ø. Bergan, ansvarlig for den branntekniske

prosjekteringen, supplerer. –Og for riktig å nyte, må vi føle oss trygge. For oss

brannrådgivere er det snakk om mer enn den opplevde, litt diffuse allmennsikkerheten.

Her må den være dokumenterbar og reell. Det er fint å tenke på at i Norges nye storstue

har COWI bidratt til at publikum trygt kan lene seg tilbake og bare nyte.

Mange smådjeveler

Operabyggets særegenhet og kompleksitet er lite egnet for standardløsninger. Flesteparten

av de involverte var på søk; det var få referanser å lene seg til. Grensesnittene

mellom ulike fag og prosjekterende var tette og mange, ofte dukket nye og ukjente problemstillinger

opp. Fordi førende premisser ble utviklet underveis, ble det også mange

endringer å forholde seg til. At dette var ventet, gjorde ikke utfordringene mindre. Og

åpningsdatoen, den var vedtatt.

Deler av løsningene ble drevet frem ved at de involverte opptrådte som en slags djevelens

advokat. Var kritiske, stilte utfordrende spørsmål. Tøffe byggeledere stilte krevende

spørsmål. Miljøet var ikke alltid for pyser. Slik fødes ny kunnskap.


Kompetanse til å stille de riktige spørsmålene

Når det gjelder den branntekniske prosjekteringen, startet arbeidet i 2001. Operabygget

er definert i Brannklasse 4 og dekkes ikke av eksisterende veiledninger og regelverk.

Den arkitektoniske utformingen inviterte i seg selv til nytenking. Det handlet raskt om å

definere de riktige nivåene for løsningene.

–Det viktigste er å hindre at brann oppstår, presiserer Nils Ø. Bergan. –Som gode rådgivere

må vi ligge i forkant og stille de riktige spørsmålene, for deretter å identifisere og

utarbeide konkrete løsningsforslag, dokumentert i et brannteknisk konsept. En forutsetning

for dette er bred faglig kompetanse i bunnen, samt å være trygg nok til å lytte til

andre. Og vi var mange som kikket hverandre i kortene. I COWI samarbeidet kollegaer

fra Oslo og Trondheim, vi var flinke til å utfordre hverandre. Statsbygg var en krevende

oppdragsgiver, i tillegg var Rambøll kontrollerende prosjekterende. Brannvesenet og

andre med brannteknisk kompetanse var selvskrevne på laget. Vi var mange som drev

fram de gode løsningene. Mye ny innsikt ble utviklet underveis.

Utfordrende geometri og infrastruktur

Når det gjelder publikumsarealene,

har Hovedscenen 1350 sitteplasser,

Scene 2 har 400. I tillegg

kan det dekkes til i underkant av

1000 personer i foajéen. Til daglig

er det tre serveringssteder i

dette området. 600 ansatte med

tilhørende arbeidsplasser, uttallige

prøvesaler, artistgarderober,

verksteder, etc. Hovedscene,

orkesterpodier og et scenetårn

på 55 meter representerer det

ypperste av teknologi.

Bergan forteller at én av de store utfordringene var å forstå geometrien og infrastrukturen

i bygget. Masse vinkler, buer og nivåforskjeller, gjorde det vanskelig å få en klar

oppfatning av hvordan personer, luft, strøm og vann ville påvirke hverandre ved en

eventuell brann. Hvor var det mest sannsynlig at en brann ville oppstå? Hva med all den

skjulte elektronikken som snirkler seg gjennom operahuset? Hvordan ville brannen utvikle

seg, hva med røykspredningen? Hvor/hvordan ville det være naturlig å lede folk?

Stor detaljeringsgrad

–Aldri tidligere har vi utarbeidet en så omfattende og detaljrik branndokumentasjon.

Materialkunnskap er svært viktig når det gjelder brannforebygging, og vi har hatt et helt

spesielt samarbeid med arkitekter, interiørarkitekter og testlaboratorier for å finne ut av

de branntekniske kriteriene. COWIs rådgiving har strukket seg fra de overordnede linjene,

ned til trådene i sceneteppet. Hvilket har vært nødvendig for å vokse inn i og forstå

oppgaven, undrestreker Bergan.

Det er lagt stor vekt på personsikkerhet, med rask evakuering ut av bygget, blant annet

ved hjelp av talevarslingsanlegg. Det er kjørt mange simuleringer og beregninger for

å finne fram til de beste tiltakene. Viktigst er den omtalte geometrien, som intuitivt bør

vise vei. I en stresset situasjon er det viktig at det er sannsynlige veier ut. Skilting, slik at

man kan bli kjent med evakueringsmulighetene før forestilling, er viktig. Organisatoriske

tiltak innebærer også varsling til publikum fra scenene, pluss vakter ved utgangene.

Bygget er sprinklet, komplettert med vannkanoner på sceneområdene. I tillegg er det

installert røykventilering og avansert røykdeteksjon (brannvarslingsanlegg).

Godlyd for hverdag og fest

I motsetning til sikkerheten, som på en måte skal være umerkelig tilstede, handler lyd

og bilde om øyeblikket, der og da. Opplevelsen. Frode Bye, ansvarlig for de elektroakustiske

forholdene i Operaen, vet mye om dette. For ham er ikke 20 millisekunds

tidsforsinkelse noe man tar lett på.


Elektroakustikk dreier seg i hovedsak om lyd- og bildeanlegg. Operahuset rommer ca

100 lydanlegg, fra små stereoanlegg i kontor og møterom, til de store anleggene knyttet

til Hovedscenen og Scene 2. Uten å gå for dypt i detaljene, trekker vi trådene videre via

de 10 prøvesalene, avspillings-, lydeffekt- og kommunikasjonssystemer for det kunstneriske

produksjonsarbeidet, til distribuering av meldinger til hele huset. Bildedistribusjonsanlegg

og audiovisuelle installasjoner knyttet til inspisientenes signaliserings- og

styresystem er meget essensielt og vel verd å nevne.

I publikums første møte med Operahuset, foajéen, er lyden akustisk dempet slik at 3500

mennesker kan føre normale samtaler, samtidig som annen tale og lyd formidles via

høyttalere skult over himlingen og i veggene. Blinde kan låne en mottaker i resepsjonen

og via 85 ”talende skilt” bli guidet rundt i huset, mens hørselhemmede har god assistanse

i Norges mest avanserte teleslyngeanlegg i salene.

Smelte sanseinntrykkene sammen

For Hovedscenen er det to stasjonære

miksebord, hvorav ett

mobilt midt i salen. Et omfattende

kablingssystem knytter de

ulike funksjonene sammen i det

interne linjenettet, selve blodårene

i de tekniske anleggene. 200

uttakspunkt sørger for at den

minste lille krok er tilgjengelig.

På utsiden av bygningen er det

tilkoblingspunkter for eksterne

produksjonsselskap, eksempelvis

NRK og TV2.

Selv om klassisk opera oppføres uten forsterkning av sang eller musikk, er lydanlegget

viktig for avspilling av lydeffekter og -kullisser. Det samme gjelder for ballett, som ofte

danses uten levende orkester. I disse tilfellene er det viktig å skape illusjonen om at

orkesteret likevel befinner seg ved scenen. –Det handler om å smelte de ulike sanseinntrykkene

sammen, poengterer Frode Bye. Som også må understreke at Operaen har

landets flotteste lydforhold for klassisk orkestermusikk. En liten detalj i så henseende:

for at salen skal fungere maksimalt for forsterket musikk, er det i bakkant av veggene

installert lange, tunge tepper som kan trekkes fram og redusere etterklangstiden i salen

med ca et halvt sekund.

Psykoakustisk kunnskap

Tilbake til Hovedscenen og noen elektroniske lekkerheter. Scenen er utstyrt med to

ulike system for å gi publikum riktig oppfattelse av hvor lyden opprinnelig kommer fra.

To antenner over scenen holder kontinuerlig og samtidig oversikt med hvor inntil åtte

sangere befinner seg. Basert på såkalt psykoakustisk kunnskap om hvordan hørselen

fungerer, skaper en avansert matrisemikser og en rekke høyttalere et riktig inntrykk av

hvor utøverne befinner seg. Et manuelt styrt system gir tilsvarende muligheter når det

gjelder innpilt lyd/innspilte effekter. Systemet er også installert i Scene 2.

Den Norske Opera & Ballets hus i Bjørvika er så proppfull av teknologi at det fører for

langt å gå i dybden i en artikkel som dette. Den er ment å gi en viss generell innsikt,

samt hva COWI har bidratt med spesielt. Frode Bye oppsummerer slik: –Det nye Operahuset

er det mest spennende og lærerike byggeprosjektet jeg har vært borti. Dette

gjelder utvilsomt ikke kun meg; alle som har vært involvert i bygget har utvilsomt utviklet

en helt spesiell kompetanse.

Foto: Jan Edvardsen.

More magazines by this user
Similar magazines