Sandarkirke orgelfestskrift - Sandefjord kirkelige fellesråd

FestskriFt
innvielse av nytt orgel i sandar kirke 16. januar 2011

Innhold
side
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch – et vellykket fellesløft ......................................................................... 3
Biskop Laila riksaasen Dahl og Domprost David Gjerp – Gratulerer med nytt orgel! ......................... 4
tunsbergkorset ................................................................................................................................... 4
sokneprest i sandar menighet elise strat – kjære menighet! Gratulerer med nytt orgel i kirken vår! .... 5
kantor Bjørg trondsen Bang – Helsing frå kantor ............................................................................... 6
Organister i sandar kirke .................................................................................................................... 6
Leder orgelkomitéen trygve Andersen – Målet er nådd ....................................................................... 7
sandar kirke – orgelhistorie 1792 – 2010 ............................................................................................ 7
Menighetsrådsleder Berit Fevang eriksen - Gratulerer ......................................................................... 8
Daglig leder Fellesrådet Anders tho – Nytt orgel i sandar – det måtte komme ................................... 9
Olavsmerket ........................................................................................................................................ 9
Festgudstjeneste med orgelinnvielse i sandar kirke ............................................................................ 10
Professor Bjørn Boysen ...................................................................................................................... 11
Orgelinnvielse sandar kirke – 16. januar 2011 kl. 19.00 .................................................................. 11
Litt orgelhistorie – og det nye orgelet til sandar kirke ....................................................................... 12
Dugnadsformann med «arbeidsgjengen» ............................................................................................ 16
stor dugnadsånd................................................................................................................................ 17
Program orgelfestuke i sandar kirke 16.- 23. januar 2011 ................................................................. 18
sandar kirke 1792 - 2010 .................................................................................................................. 19
Med base Zaandam i Nederland og hele verden som arbeidsplass ...................................................... 20
Orgel til sandar kirke ........................................................................................................................ 21
Orgelets disposisjon ........................................................................................................................... 22
Orgelkomitéen .................................................................................................................................. 23
Vi takker alle våre bidragsytere .......................................................................................................... 24
Bildekavalkade – orgelproduksjon – riving – salg – nytt orgel ............................................................ 25
Kilder
kilder: kolnes: Norsk orgelkultur 1987
kolnes: Norsk orgelregister 1993
Lorens Berg: sande herred, en Bygdebok 1918
roar tollnes, sandar Historielag, kulturminner 1992 - 1993
einar krohn Larsen, sandar kirke 200 år, 1792 - 1992
thor klaveness: sandar sparebank 1860 - 1985
Foto: Harald solheim, Jan ruud, trygve Andersen, Petter Amlie, terje røsjorde
sandar menighetshus - arkiv
Artistbyråer og div. private portretter
redaktør: trygve Andersen
trykk: Bk Grafisk As, sandefjord desember 2010
2

Et vellykket fellesløft
sandar kirke har fått nytt kirkeorgel – til glede for
mange. store deler av sandefjords befolkning har
et forhold til byens stolte trekirke. Mange velger
nettopp sandar kirke til store seremonier i livet, ja
selv utflyttere kommer tilbake til sin barndomsby
for å bli viet i ”Den hvite kirken”.
enten man gifter seg, døper et barn eller bisetter
et familiemedlem, er musikkens rolle i seremonien
essensiell. tonene fra finstemte orgelpiper kan
sette enhver i stemning, enten det er til glede eller
sorg.
sandar kirke er en av byens viktige kultur- og
tradisjonsbærere som har en viktig plass i manges
hjerte. Under andre verdenskrig var det ingen
andre kirker i landet som hadde fler falne sjøfolk
per innbygger enn sandar.
Det er om lag fem år siden man konkluderte med
at kirkeorgelet i sandar kirke måtte byttes ut. Det
bestående orgelet, som var bygd på midten av
1960-tallet etter datidens fremste teknologi,
hadde ikke lenger god klang, og mer akutt
Foto: Morten rakke
3
medførte orgelets utdaterte elektronikk en direkte
brannfare. et nytt orgel med en kostnad på
flere millioner kroner, kunne imidlertid ikke
kommunen bære alene. Den oppnevnte orgelkomiteen
satte seg et ambisiøst, men avgjørende
mål: Den skulle samle inn den første millionen på
egen hånd. Ved hjelp av et brennende engasjement,
kreative ideer og ikke minst små og store bidrag
fra mange givere, ble målet nådd – og vel så det.
Når mennesker viser initiativ og vilje til å løfte
sammen for å gi gode, kulturelle og religiøse
opplevelser til byens innbyggere i dag og for
mange generasjoner framover, er det ikke
vanskelig å gi sin helhjertede støtte – og gratulere
sandar menighet og hele sandefjords befolkning
med et fantastisk, nytt kirkeorgel!
Bjørn Ole Gleditsch
Ordfører

Gratulerer med nytt orgel!
sammen gleder vi oss over at sandar kirke har fått
sitt nye orgel som innvies søndag 16. januar!
Hvordan ville livet vært uten toner? Uten
musikken og sangen? tanken er utenkelig.
”Uten musikk ville livet være en misforståelse”, –
sier Friedrich Nietzsche.
Hvordan ville gudstjenestelivet vært uten toner?
Like utenkelig. For vi tror på en Gud som er
skaper av alt det vakre og skjønne. Av tonene,
sangen og musikken. Derfor løfter vi det alt
sammen opp og gir det tilbake igjen til Ham, –
”soli Deo Gloria – Gud alene æren”, – som var de
tre ord Johan sebastian Bach alltid signerte sine
verker med!
Musikken og sangen har til alle tider fulgt
menneskers møte med Gud. Allerede i 1. Mosebok
fortelles det at Lamek, tippoldebarnet til Adam og
eva, fikk sønnen Jubal som ”ble stamfar til alle
dem som spiller på lyre og fløyte”.
Betegnelsen ”instrumentenes Dronning” er en
flott betegnelse på et kirkeorgel. som ingen andre
Tunsbergkorset
4
instrumenter makter det å ta opp i seg klangene
fra alle andre instrumenter og derigjennom skape
et fulltonende musikalsk uttrykk.
Vi gratulerer sandar kirke med nytt orgel og
håper det blir en flott vigslingsdag!
Laila Riksaasen Dahl
Biskop
David Gjerp
Domprost
Fung. biskop på
vigslingsdagen
Originalkorset er tidsfestet til 1000-tallet, det befinner seg i
Oldsakssamlingen.
tunsberg biskop bruker tunsbergkorset i seglet sitt. Dette er
også modell for tjenestekorset biskopen gir til prostene, samt de
tilhørende prosesjonskorsene i prostesetene.

Kjære menighet! Gratulerer med nytt orgel i kirken vår!
etter noen år med mye dugnadsinnsats, kan vi
feire dagen for innvielse; vi har nådd målet!
en stor takk til kommunen som bevilget 3
millioner kroner. Og hjertelig takk til alle dem
som har gitt gaver – større eller mindre – slik at
menigheten selv har skaffet de nesten 2,5
millionene som gjensto. Og en stor takk til
orgelbyggeriet Flentrop, som har laget det vakre
instrumentet!
som sokneprest har jeg fulgt innsamlingen på
nært hold, og vil gjerne hedre de utrettelige
medlemmene i orgelkommiteen, som sto for den
kreative og spennende innsamlingen!
takk til kunstneren Gro Laheld Lundh, som laget
akvareller av kirken og orgelet for salg.
Dessuten har jeg stor beundring for dugnadsgjengen
som rev ned det gamle orgelet – 6 meter
høyt og med over 2000 piper. Litt av en bragd av
spreke folk, alle over 60, og noen langt opp i
pensjonistalder!
”kom, la oss juble for Herren og rope høyt for vår
frelses klippe! La oss tre fram for ham med lovsang
og hylle ham med sang og spill!”
5
slik oppfordrer salmisten i Det Gamle testamentet
menigheten til å lovsynge Gud. Orgeltonene
ledsager oss i lovsangen i gudstjenestene. De
skaper høytid og glede når vi døper våre barn, og
følger de unge til konfirmasjon. De skaper sakral
feststemning når bruden skrider mot alteret, hvor
den spente brudgommen venter.
Men tonene er ikke bare til for lovsang og fest.
Musikken gir oss språk til vår nød og klage og
forløser sorgen når vi følger våre kjære til graven,
eller når vi samles til minnegudstjenester ved
ulykker.
så er vi takknemlige for dette vakre instrumentet
vi har fått i kirken. Og vi håper tonene fra det kan
følge oss i generasjoner framover i alle våre
livserfaringer, og hjelpe oss å løfte blikket mot
Gud i tro og tillit!
Elise Strat,
Sokneprest i
Sandar menighet
Akvarell: Gro Laheld Lundh

Helsing frå kantor
Det er med stor glede og takksemd vi nå tar i bruk
vårt nye nederlandske orgel. endeleg, etter fleire
år med planlegging og stor innsats frå mange, kan
orgelet klinge. eit vakkert smykke har det blitt, eit
solid handverk med store klanglege moglegheiter.
eit orgel både for seremoniar og konsertar.
eg er takksam for alle som har bidratt på så mange
vis, økonomisk og i form av dugnadstimar. eg er
glad for alle utøvarane som deltar i orgelfestuka.
ein vert både audmjuk og stolt av å få vere
organist i sandar kirke når nå eit nytt orgel skal
innviast. Det femte i rekka frå 1792.
Det er vitkig og naudsynt å sleppe til ulike
instrument og musikkformer i kyrkja, slik vi også
vil gjere i sandar kirke. samstundes er orgelet det
sentrale instrumentet i kyrkja vår, der det ruver
opp mot taket. Det representerer tradisjon og det
støtter menigheten sin sang på ein unik måte.
kontrastane og moglegheitane i instrumentet er
større enn hos nokon andre instrument. Frå det
svake og forsiktige til det store jubelbrus.
Organister i
Sandar Kirke
Hans tveten 1792 – 1831
Lars Hansen sværdstad (urmaker) 1831 – 1875
Josefine Zimmermann 1875 – 1878
Johan Amt sannerud (lærer) 1878 – 1908
Baard Heradstveit (lærer) 1909 – 1915
Asmund Haugen og Ole Fastvold 1915 – 1921
Abraham edvin Holhjem (lærer) 1921 – 1956
Leiv Berulfsen (organist) 1956 – 1996
kristian strømøy (lektor) har fungert som vikar
under sykdom, ferier og ledighet
Ove J. Nilsskog (kantor) 1996 – 2006
Bjørg trondsen Bang (kantor) 2006 –
6
Mitt ønske er at det nye instrumentet skal
inspirere til god menighetssang, og at det skal
inspirere oss som har orgelkrakken som
arbeidsplass. Og viktigast av alt; at det må gi
glede, men også trøyst til dei som høyrer det. At
det må bringe vår takk og lovsang, men også klage
til Gud. kontrastane i dei kyrkjelege seremoniane
er store, og dette prøver orgelet å understreke.
Måtte orgelet gi byen og dei besøkande mange
gode opplevingar i åra som kjem!
Bjørg Trondsen Bang
Kantor i Sandar kirke

Målet er nådd
5 års langvarig arbeid og en bred sammensatt
prosess er snart fullendt, og vi kan gratulere
sandar menighet og hverandre med nytt, flott
orgel.
søndag 16. januar 2011 skal det nye, praktfulle
orgelet som blir nr. 5 i rekken fra 1792 i sandar
kirke, innvies. Vi ser med stor forventning frem
til denne historiske søndagen. Orgelet skinner
som gull og ”instrumentenes dronning” vil sikkert
gi oss en stor musikalsk opplevelse.
Den formelle godkjenning om utskiftning av
orgelet i sandar kirke kom 2.9.2008 fra tunsberg
bispedømme. etter en større anbudsrunde som
ble vunnet av Flentrop Orgelbouw i Zaandam,
Nederland, ble det klart at et nytt orgel og diverse
medfølgende krav og endringer i kirken ville koste
over 5 mill. kr. sandefjord kommune bevilget
3 mill. kr., og takket være store beløp fra
Anders Jahres Humanitære stiftelse, spareBank1
sandefjord, Bulls tankrederi, Jotun, andre bedrifter
og organisasjoner, til sammen 1.3 mill. kr. og
gaver fra sandar menighet, offer, privatpersoner
m.m. samt salg av orgelpiper er målet nådd.
7
Orgelkomitéen vil på vegne av sandar menighet
rette en stor takk til alle som har vært med i denne
store kulturdugnaden. Mange frivillige har stilt
opp på forskjellige måter og engasjementet har
vært meget stort.
takk til Frits elshout og hans medarbeidere i
firma Flentrop for levering av et kunsthåndtverk
av ypperste klasse og til vår konsulent Bjørn F.
Boysen, professor ved Norges Musikkhøgskole.
For meg har arbeidet i orgelkomitéen vært både
givende og lærerikt. Vi har arbeidet godt sammen
gjennom hele prosessen og bidratt med kunnskap
og erfaring fra hvert vårt kompetanseområde.
Jeg tror det nye orgelet vil
gi en ny dimensjon både
til gudstjenester og de
andre kirkelige handlinger i
sandar kirke.
Trygve Andersen
Leder orgelkomitéen
Sandar kirke – orgelhistorie 1792 – 2010
Nr. 1 2 3 4 5
År 1792 1878 1915 1967 2010/2011
Benyttet i 86 år 37 år 51 år 43 år
stemmer 15 13 18 33 31
Piper 700 621 1183 2500 2028
Pris kr. 2.800 4.800 13.500 190.000 5.2 mill
Levert av C. Gaarder, ? A. Nielsen Olsen & Gulbrandsen Flentrop
kongsberg Christiania Jørgensen Vestfold Orgelbygg
kristiania sandefjord Nederland
Giver(e) Prost sandeherred innsamling Anders Jahre sandefjord kommune
schelven sparebank Menigheten kirken spareBank1
Menigheten Menigheten 175 år Jahres Humanitære stiftelse
innsamling
Menigheten
solgt for kr ? 3.300 1.700 135.000
solgt til ? Østre Moland Olsen & Pipesalg
kirke Jørgensen private kjøpere/
Oslo menigheten

Gratulerer!
Det nye orgelet i sandar kirke skal endelig innvies
søndag 16.01.2011. For oss i sandar menighetsråd
har det vært en lang og spennende prosess.
en tilstandsrapport forelå allerede 2004, etter
denne forsto man raskt at et nytt orgel måtte
anskaffes. Prosessen startet allerede da, og i februar
2007 forpliktet sandar Menighetsråd seg til å
stille/skaffe 1 millioner kroner! Noe vi har klart
takket være en fantastisk orgel-komitè, som har
jobbet jevnt og trutt med å få realisert drømmen
om et nytt orgel.
Litt vemodig har det vært å se orgel nr. 4, som var
en gave fra Anders Jahre, bli demontert.
en fantastisk dugnadsgjeng har gjort denne
jobben, en stor tAkk overbringes herved til hver
enkelt.
i disse miljøtider kan vi jammen si at orgelet har
hatt en gjenbruksverdi, her har orgelpiper blitt
solgt i stort monn, samt at noen piper har blitt
støpt om til flotte kors. Disse minner oss om hva
som virkelig betyr noe i den store sammenheng.
Vi i sandar menighet gleder oss over å kunne
gi vår dyktige kantor Bjørg trondsen Bang
8
muligheten til å høyne den kirkemusikalske
kvaliteten og aktiviteten i sandar kirke.
i skrivende stund er Dick koomans fra leverandør
Flentorp i gang med å intonere det nye orgelet, og
å sette på plass de siste orgelpiper, vi vet at Bjørg
gleder seg og ser frem til å slippe til på orgelkrakken.
Musikk spilles både i dur og moll, slik som selve
livet. La oss håpe at dette instrumentet vil løfte
oss opp i lovsang, og også varme oss når mismotet
og tunge tanker trenger på. Orgelet er i første
rekke et fullverdig instrument til bruk til Guds
ære og menighetens oppbyggelse. ”Han er min
glede, han er min sang. Ham vil jeg prise livsdagen
lang”.
Berit Fevang Eriksen
Menighetsrådsleder
Akvarell: Gro Laheld Lundh

Nytt orgel i Sandar – det måtte komme
tidlig på 2000 tallet kom hyppige meldinger om
feil ved orgelet i sandar kirke. Daværende
organist, Ove J. Nilsskog, gav uttrykk for at det
ville kunne bryte sammen. Fellesrådet besluttet å
få om en faglig vurdering av orgelet. Orgelbygger
ryde & Berg gav i rapport av mai 2004 bl.a. slik
tilbakemelding:
Sandar kirke er en av landets fineste trekirker.
Kirkens vakre interiør er også en av årsakene til
at man har mange vielser og kirkelige handlinger
i denne kirken. … orgelet er ikke mulig å utbedre
eller bygge om på en måte som gjør at man kan
få det opp på et akseptabelt nivå med hensyn til
mekanikk og klang … spillebordet er utstyrt med
elektriske reléer som ikke finnes på markedet i
dag. Det gjør reparasjoner vanskelig, og innebærer
at instrumentet etter hvert ikke vil kunne
være funksjonsdyktig. ... orgelet betraktes som så
dårlig at arbeidet med å skaffe nytt orgel må
påbegynnes og en komité utnevnes med det aller
første.
Fellesrådet besluttet på møte 4.11.2004 at arbeid
med å skaffe nytt orgel til kirken måtte
påbegynnes. Det ble opprettet orgelkomiteé med
medlemmer fra Fellesrådet, sandefjord kommune,
sandar menighetsråd og de ansatte. Oppnevninger
ble foretatt i løpet av 2005. i mars 2006 hadde
komiteén sitt første møte med slik sammensetning:
Terje Røsjorde (leder), Trygve Andersen (Sandar
menighet), Ellen Gran (Sandefjord kommune),
Ove J. Nilsskog (kirkemusiker) og Anders Tho
(fellesrådet). Senere er det blitt gjort noen
endinger: Bjørg T. Bang er kommet inn for Ove
J. Nilsskog, komiteen er utvidet med ett medlem
til, Petter Amlie, Trygve Andersen overtok som
leder høsten 2009.
9
komitéen, sammen med ansatte i kirken,
konsulent og frivillige, har stått for et omfattende
og krevende arbeid med finansiering, anbudsinnbydelse,
valg av orgelbygger, kontraktsinngåelse,
oppfølging ovenfor orgelbygger, riving av
gammelt orgel, forsterkninger av orgelgalleri i
kirken m.m. Vi er stolte og glade for at nytt orgel
i sandar kirke nå er på plass. Vårt håp og
forventning er at det nye orglet vil bidra til styrket
musikalsk opplevelse ved menighetens regelmessige
gudstjenester, konserter og feiring av
kirkens høytider. Like mye vil det gi tonefølge på
livets lyse dager som dåp, konfirmasjon og bryllup
og trøst i sorgens stund ved minnemarkering og
gravferd.
Anders Tho
Daglig leder Fellesrådet
Olavsmerket
Den norske kirkes våpen – Olavsmerket – har vært
benyttet som kirkens merke, segl eller våpen her i
landet siden 1500-tallet. Det er Hellig Olavs
martyrdød som har gjort øksen til et meningsfylt
symbol både nasjonalt og kirkelig. Det er i rødt et
gult kløverbladkors lagt over to økser med gult skaft
og hvite blad som vender utover.

Festgudstjeneste med orgelinnvielse i Sandar kirke
SØNDAG 16. JANUAR 2011 KL. 11
Medvirkende
Fung. biskop David Gjerp, prost Øyvind
Nordin, sokneprest elise strat, seniorprest Nina
kirkerød og kapellan Vidar Dalby.
Berit Borgersen og Berit Fevang eriksen,
sandar menighetsråd
sandefjord kammerkor, dirigent svein rustad
sveinung Danielsen, kirketjener
Bjørg trondsen Bang, orgel
Introitus / prosesjon:
svein Møller: Laudate Dominum
Inngangsord / vigsling av orgelet
v/fung. biskop David Gjerp
Preludium:
J. s. Bach: Preludium i G-dur BWV 541
Inngangssalme (NoS 272):
Hellig, hellig, hellig
syndsbekjennelse
kyrie (Nos 941)
Gloria
kollektbønn
tekstlesning, 2. Mos. 33, 18-23
Salme (NoS 415):
Du Far og Herre, Du som rår
tekstlesning, tit. 2, 11-14
trosbekjennelse
Korsang:
C. Hubert H. Parry: i was glad when they
said unto me
10
Preken v/fung. biskop David Gjerp. Joh. 2,
11-14
Salme (NoS 270):
store Gud, vi lover deg
kunngjøringer
Forbønn m/forbønnsvar Herre, hør vår bønn
takkoffer – tas opp rundt alteret
Orgelmusikk under takkofferet
takkebønn
Salme (NoS 640):
Vær velsignet, legem såret
Nattverdliturgi med prefasjonsdialog, lovsang,
bønner og innstiftelsesord.
Under nattverden: Norske folketoner
Jesus, din søte forening og smake
Arr: knut Nystedt
Akk mon, min vei til kanaans land.
Arr: Henning sommero
Å, hvor salig det skal blive. Arr: Bjarne sløgedal
takkebønn for nattverden
Salme (NoS 529):
Om alle mine lemmer
Velsignelsen
3 x 3 klokkeslag
Postludium
F. Mendelssohn: Fra sonate i c-moll op. 65,
Allegro maestoso e vivace

Bjørn Boysen
Bjørn Boysen, født i Oslo i 1943, har i hele sin
yrkesaktive karrière virket som lærer i orgelspill.
Først fra 1967 ved Musikkonservatoriet i Oslo,
deretter ved Norges musikkhøgskole fra denne ble
grunnlagt i 1973. en rekke av dagens norske
organister hatt ham som lærer på Musikkhøgskolen
og i 1995 ble han utnevnt til professor i orgel. i
perioden 1991 til 1998 var Bjørn Boysen også
Musikkhøgskolens rektor.
Bjørn Boysen er organist ved Oslo konserthus og
har der ansvar for et av landets største orgler.
Orgelinnvielse Sandar Kirke – 16. januar 2011 kl. 19.00
Johann Seb. Bach (1685-1750)
Preludium og fuge C-dur - BWV 545
Jan Pieterzoon Sweelinck (1562-1621)
Variasjoner: Ballo del granduca
Robert Schumann (1810-1856)
Fra sechs studien für den Pedalflügel op. 56
2. Mit innigen Ausdruck, a-moll
3. Andantino, e-dur
5. Nicht zu schnell, h-moll
6. Adagio, H-dur
Johann Seb. Bach
Fra Leipzigerkoralene
An wasserflüssen Babylon - BWV 653b
Von Gott will ich nicht lassen - BWV 658
Nun danket alle Gott - BWV 657
trio: Allein Gott in der Höh’ sei ehr’ - BWV 664
An wasserflüssen Babylon - BWV 653
Niels W. Gade (1817-1890)
Wie schön leuchtet der Morgenstern
Franz Liszt (1811-1886)
Preludium og fuge over BACH
11

Litt orgelhistorie – og det nye orgelet til Sandar Kirke
Orgler har vært i bruk i kristne kirker fra rundt år
1000, og fra 1400-tallet fant man orgler i enhver
større vesteuropeisk kirke. Her i landet var det
ikke mange store kirker og neppe mange orgler.
som man kan forvente er den første dokumenterte
orgelbyggervirksomheten knyttet til erkebispesetet
i trondheim. Laurentius saga kan fortelle at en
overvintret islending benyttet vinteren 1328-29
til å lære seg orgelbyggerfaget og at han hadde
med seg et selvbygget ”organum” da han returnerte
til island våren 1329. Det må med andre ord ha
vært noen han kunne lære faget av i trondheim på
denne tiden og det hang utvilsomt sammen med
en pågågende gjenoppbygging av domkirken etter
en brann. Fra middelalderen av har det vært orgler
i hovedkirkene i byene her i landet, men helt frem
til 1800-tallet var det kun unntaksvis at man fant
orgler utenom tettstedene. Dette ga ikke grobunn
for noen nasjonal orgelbyggertradisjon. Orglene
Orgel nr. 3, innviet 1915
12
ble for det meste levert av orgelbyggere med basis
i Danmark eller ennå lengre syd. et unntak var
den virksomheten Gottfried Heinrich Gloger sto
for. Han kom til landet i 1737 og hans virke
kuliminere med det store orgelet til kongsberg
kirke i 1765. etter dette var han også innom
Vestfold der han på oppdrag fra grev Wedel
Jarlsberg leverte et lite orgel til sem kirke i 1769.
(Fasaden fra dette står stadig foran nåværende
orgel)
sandar kirke fikk sitt første orgel allerede til
innvielsen i 1792, halvparten var bekostet av
prosten, og selv om opphavsmannen ikke er kjent,
kan mye tyde på at det var levert av orgelbyggeren
som på den tiden hadde kongelig privilegium på
bygging av orgler i kongeriket Norge/Danmark,
polsk/danske Daniel Wroblewsky. På samme tid
bygget han flere orgler i omegnen, – i Porsgrunn,

skien og kragerø - og han hadde i tillegg flere
vedlikeholdsoppdrag i nabolaget. Orgelet hadde
ett manual og pedal med 10 stemmer i manual og
5 i pedal og fikk gjøre tjeneste til 1878. Da ble det
avløst av et orgel fra August Nilsen i kristiania
som to år tidligere hadde startet det som skulle
utvikle seg til å bli landets største og viktigste
orgelfirma. Orgelet hadde 13 stemmer på to
manualer og pedal, og ble muligens raskt oppfattet
som for lite for den store kirken. ihvertfall kom
neste orgel allerede i 1915, levert av samme firma,
men under dets nye navn, Olsen & Jørgensen.
Dette orgelet hadde 18 stemmer og fikk stå til
1967 da det ble avløst av et orgel fra et nystiftede
lokalt firma,Vestfold Orgelbygg. Orgelet var i sin
helhet en gave fra Anders Jahre og var med 33
stemmer på tre manualer betydelig større enn de
tidligere. Det er stadig det største orgelet som har
stått i kirken.
til tross for at det i dag finnes dem som historieløst
forsøker å erklære orgelet som irrelevant i kirken,
holder det fortsatt stand som kirkens ubestridte
instrument i de fleste vestlige kirkesamfunn.
Orgler har gjennom hele sin historie vært
teknologisk avanserte, kompliserte og ytterst
kostbare instrumenter. De kan oppnå en betydelig
alder og det er ikke uvanlig å finne instrumenter
som tross en alder på 100 år eller mer, er i daglig
bruk. samtidig har det vært et instrument i
konstant utvikling, et instrument som på en
enestående måte har tilpasset seg den til enhver
tid rådende musikalske smak. Dette har også
medført at orgler ikke sjelden gjennom historien
er blitt opplevet som foreldet, ikke fordi de ikke
fungerer, men fordi de ikke lenger tilfredsstiller
tidens smak. Der det er god økonomi medfører
dette i mange tilfelle at i og for seg godt fungerende
instrumenter blir skiftet ut. i sandar kirke er det
bare det første orgelet med sine nesten 86 års
levetid som oppnådde en i orgelsammenheng
respektabel alder. Det neste forsvant etter bare 38
års bruk mens orgelet fra Olsen & Jørgensen fikk
13
gjøre tjeneste i 52 år. Men når sandar kirke nå får
nytt orgel etter at det forrige har stått i 43 år, skal
det tilskrives andre grunner enn en skiftende
smak. Norsk orgelbygging kom i tiden etter
krigen inn i en betydelig krise en stadig heftigere
priskonkurranse medførte en kontinuerlig senkning
av kvaliteten mens kjøperne ikke forsto
hvor galt det bar. Flere nyetableringer – deriblant
Vestfold Orgelbygg – kom til og bidro til å presse
priser og kvalitet ytterligere ned. Det hele endte
riktig galt idet en rekke firmaer gikk overende
rundt 1970. Med i dragsuget gikk også det lokale
Vestfoldfirmaet.
intensjonene bak orgelet fra 1967 var utvilsomt
de beste, men dessverre var det svært få i det
norske orgelmiljøet som den gang skjønte hvor
galt man var kommet av sted. Denne erkjennelsen
kom ikke minst i kjølvannet av denne og mange
andre orgelsaker der fagmiljøet nokså umiddelbart
måtte konstatere at resultatet ikke svarte til
forventningene.
Jeg skal ikke hevde at orgelet til sandar var
dårligere enn mye annet som ble bygget i vårt
land på denne tiden, men godt var det ikke,
hverken håndverksmessig eller klanglig. teknologien
som var benyttet med elektriske overføringer
fra tangent til pipe var foreldet og på vei ut av
bruk, og ikke minst – det så ikke pent ut i et ellers
så vakkert og velbevart kirkeinteriør. Det var
derfor naturlig at en konkurranse om leveransen
av nytt orgel til sandar kirke i stor grad måtte
dreie seg om utseende. Det var maktpåliggende at
det nye orgelet umiddelbart skulle kunne oppleves
som en integrert del av rommet, og ikke som noe
som var påtvunget det. Dette ble understreket i
konkurransegrunnlaget. et annet og like viktig
aspekt var det klanglige. Det er lite etterklang i
forhold til rommets størrelse i sandar kirke, og
dette er ikke det beste utgangspunktet for en god
orgelklang. Orgelbyggerne ble bedt om å ta særlig
hensyn til dette.

Cees van Oostenbrugge tegner orgelfasade på en
serviett i Sandefjord.
etter en en innledende runde ble 5 firma, alle
kjent for svært høy kvalitet, invitert til å
konkurrere om oppdraget. Da de foreslåtte
prosjektene skulle vurderes ble det umiddelbart
klart at ikke bare var hollandske Flentrop
Orgelbouw billigst, de hadde også levert det
forslaget som var best tilpasset kirkerommet i
utforming og dimensjonering. Firmaets daværende
leder, Cees van Oostenbrugge, hadde latt seg
inspirere av det særpregede kirkerommet og på en
serviett ved et restaurantbord i sandfjord ble
hovedtrekkene i utformingen skapt. Også på det
klanglige området hadde Flentrop i større grad
enn konkurrentene tatt særlig høyde for å tilpasse
orgelplanene til en etterklangsfattig akustikk.
i forhandlinger våren 2008 mellom orgelkomiteen
og Flentrop ble prosjektet noe justert i forhold det
opprinnelige tilbudet som omfattet 30 stemmer.
Det var enighet om å gjøre orgelet mer stilistisk
allsidig enn opprinnelig planlagt, og man fikk inn
en stor åpen 16’ pedalstemme som vil yte et
vesentlig bidrag til at klangen i orgelet oppleves
som varm og fyldig. Den endelige kontrakten
14
omfattet 31 stemmer. Forhandlingene ble fra
Flentrops side gjennomført av firmaets leder Cees
van Oostenbrugge og hans nestkommanderende,
firmaets sjefsintonatør Frits elshout. På bakgrunn
av den gode kontakten vi hadde hatt under
forhandlingene var det et sjokk for alle involverte
da nyheten kom om van Oostenbrugges plutselige
bortgang i desember 2008. Hans vakre design til
sandar ble den siste i hans lange virke som
orgelbygger og vil stå der som et varig minnesmerke
over en sentral person innen hollandsk og
europeisk orgelbyggerkunst. For alle involverte i
orgelsaken var det imidlertid betryggende å
konstatere at firmaets nye leder var den andre av
våre forhandlingspartnere, Frits elshout.
Hollandsk orgelbygging har lenge vært kjent for å
basere sin virksomhet på historiske forbilder, og
det er ikke for ingen ting at like etter at kontrakten
til sandar var sluttet, fikk nettopp Flentrop, et av
Hollands mest kjente og tradisjonsrike firmaer,
det mest prestisjefylte oppdraget i Nordeuropa i
senere tid, rekonstruksjonen av det monumentale
orgelet fra 1600-tallet til katharinenkirche i
Hamburg. i sandar var imidlertid oppgaven en
helt annen, og innretningen av det nye
instrumentet sier mye om firmaets allsidighet.
Dette er ikke noe historiserende instrument i stil
anno et eller annet årstall, men et helstøpt
instrument fra 2010 der elementer fra ulike
perioder i orgelhistorien er forenet på en
overbevisende måte. Her tilgodeses et vidt spekter
av orgellitteratur, fra nordtysk 1600-tall og Bach,
via romantiske komponister som Liszt og
Mendelssohn – og frem til vår egen tid. ikke
minst viktig er at i hollandsk reformert tradisjon
står salmesangen sentralt. en vokal karakter,
velegnet for ledsagelse av salmesang, er et vesentlig
trekk ved mye hollandsk orgelbygging. Blant de
tillegg man ble enige om under kontraktsforhandlingene,
var å følge en hollandsk tradisjon
der sentrale grunnregistre utstyres med to piper
per tone i det øvre toneleiet. Dermed blir orgelet

mer gjennomtrengende og syngende i nettopp det
toneområdet vi synger i – og det blir godt å synge
til. Den tekniske oppbyggingen ligger nær opp til
svært gamle tradisjoner, orgelbyggeren fra 1792
ville ha nikket gjenkjennende til det meste.
samtidig er orgelet utstyrt med moderne
datastyrte hjelpemidler til å håndtere registrene.
Orgelet kan ”huske” et stort antall registreringer
og organisten kan betjene de mange registertrekkene
under spill, uten å ta hendene fra
tangentene.
sandar kirke har hatt en etter norske forhold
omfattende orgelhistorie, Flentroporgelet blir det
femte gjennom 218 år og som tidligere nevnt,
orglene har tildels hatt relativt kort levetid. Det er
imidlertid min overbevisning at takket være den
kompromissløse satsning på kvalitet denne
gangen, blir det lenge til neste orgelinnvielse i
sandar kirke. På 60-tallet var det som nevnt
mange som ikke hadde tatt inn over seg hvor
Orgel nr. 4, innviet 1967
15
dårlig det sto til med kvaliteten på hjemlig
orgelproduksjon. Anders Jahres rådgivere ved
orgelkjøpet har neppe gitt ham noen antydninger
om at det var betenkeligheter knyttet til kvaliteten
på den hjemlige produksjonen. Likevel er det verd
å merke seg at det var noen som tenkte annerledes.
Fredrikstad domkirke fikk i 1964 nytt orgel fra
Danmark til en pris som må ha sjokkert den som
tenkte ut fra det hjemlige prisnivået. Og mens en
rekke norskbygde instrumenter fra samme tid
siden er blitt skiftet ut, blir stadig domorgelet i
Fredrikstad regnet som et av landets virkelig gode
orgler. så når sandar nå får et instrument på
samme utsøkte nivå, må vi kunne gå ut fra at
ingen av oss skal komme til å oppleve den neste
orgelinnvielsen – og godt er det!
Lykke til med nytt orgel!
Bjørn F. Boysen
Konsulent for Sandar kirkes nye orgel

Dugnadsformann Terje Røsjorde er klar til å fjerne 2500 piper 2. august 2010.
Dugnadsgjengen. Bilen er tom, 4500 deler er båret inn i kirken 31. august 2010.
16

Stor dugnadsånd
Att og fram er like langt, inn og ut er like trangt
(ibsen i Peer Gynt) er et sitat som dugnadsfolkene
fikk erfare da vårt kjære gamle orgel fra 1967
skulle rives ned og bæres ut for deretter å bære inn
det nye inn delene til det nye instrumentet med
varsom hånd.
Det var med vemod vi startet rivningen det gamle
orgelet mandag 2 august 2010. Å rive vårt kjære
orgel som hadde gitt menneskene i sandar
musikalske gaver i sorg, høytid og fest gjennom ca
44 år var en oppgave vi møtte med den største
ydmykhet.
Orgelprosjektet hadde lagt til grunn at rivning og
istandsetting av orgelgalleriet ikke skulle medføre
økonomiske utlegg. Dette var en stor utfordring
idet det gamle orgelet var både høyt og bestod av
enkeltdeler mer enn 100 kg. Det var med andre
ord behov for personer med både fysisk styrke og
erfaring i bruk av verktøy.
i Petter Amlies nettverk fant han personer som
både ville og kunne ta på seg den betydelige
jobben. Her fant vi personer med erfaring fra
skipsfart, offshore og annet som hadde kompetanse
på bl.a. elektrisitet, mekanisk utstyr osv. Vi
hadde planlagt at 6-8 personer ville trenge 8
arbeidsdager på rivningen. etter 4 dagers innsats
var det meste utført og galleriet var ryddet, alle
orgeldeler var tatt ned, sortert og levert i henhold
til kildesorteringskrav.
i fronten sto det en rekke store piper av tinn som
ikke ble antatt å ville kunne selges. Derimot
kunne materialet omstøpes til kors (ca 11 cm x 7
cm). Mange har meldt sin interesse for et slikt lite
minne.
etter at det gamle orgelet var fjernet viste målinger
at gallerigulvet måtte forsterkes. Det nye orgelet
17
var angitt å veie mer enn 6 tonn, noe gulvet ikke
ville bære med tilstrekkelig sikkerhetsmargin.
takket være bistand fra sandefjord kommune
v/Alf Johan Andersen ble gallerigulvet forsterket i
henhold til styrkeberegninger.
Det elektriske opplegget måtte også revitaliseres
idet det nye orgelet hadde krav til kapasitet utover
det vi hadde til det gamle orgelet.
31. august ankom det nye orgelet fra Holland.
Mer enn 6.000 deler skulle losses fra lastebil til
kirkerommet uten skader. Hver komponent var
møysommelig pakke inn i ulltepper anbrakt i
spesialbygde kasser. kirkerommet ble benyttet
som lagerlokale noe som ikke hindret at kirkelige
aktiviteter kunne gjennomføres – om enn i
begrenset grad de første 2 ukene.
Nok en gang kunne vi glede oss med dugelige
mennesker som mestret utfordringer med enkeltdeler
på mer enn 150 kg og som ikke måtte
skades. Det heftet stor usikkerhet med hensyn til
om dørens høyde og bredde. Det gikk bra.
Lossearbeidet ble utført på 1 dag med en strålende
innsats fra 6-8 frivillige.
Arbeidsgleden var stor – vi gledet oss over at vi
sammen kunne få del i noe viktig – viktig for at
også de kommende generasjoner kan komme til
kirken med tunge tanker og i gleden over livet når
dagene er lyse og oppleve at kirken er tilstede i
deres liv.
Vår visjon for frivillighetsinnsatsen er at det nye
orgelet kan bli et tjenelig instrument for sandar
menighet i de neste 100-200 år og medvirke til at
flere får del i det kristne budskapet!
Terje Røsjorde
Dugnadsformann

Program orgelfestuke i Sandar kirke 16.- 23. januar 2011
Søndag 16. januar kl. 11: Orgelinnvielse,
festgudstjeneste v/fung. biskop, prester,
representanter fra bl.a. Flentrop og
orgelkomitéen, kantorer og sandefjord
kammerkor. kirkekaffe etter gudstjenesten.
Søndag 16. januar kl. 19: innvielseskonsert ved
orgelkonsulent professor Bjørn F. Boysen.
Musikk av J. s. Bach, Liszt, Gade, sweelinck og
schumann.
Mandag 17. januar kl. 12-14: Åpen kirke.
Guida omvisning hver halvtime. trygve
Andersen forteller om kirken og de fem orglene
sin historie.
Tirsdag 18. januar kl. 19: Filmkonsert: Jeanne
d’Arc (1928). Visest på storskjerm i kirken, med
orgelimprovisasjoner av inger-Lise Ulsrud,
kantor i Uranienborg kirke. innledning ved
sokneprest elise strat. Filmen er et berømt
kunsthistorisk verk som viser Jeannes religiøse
hengivelse gjennom intense nærbilder av
hovedrolleinnehaveren Maria Falconetti.
Onsdag 19. januar kl. 12. Lunsjkonsert
v/kantor i sandar kirke, Bjørg trondsen Bang.
konserten foregår med publikum sittende rundt
orgelet på galleriet. Orgelet presenteres for
publikum gjennom ord og musikk. en
uhøytidelig konsert i et nært møte mellom
organist og publikum.
Eirik Raude
Hvalkjæften
Kåre Nordstoga
Inger-Lise Ulsrud
18
Torsdag 20. januar kl. 19: slagverk og orgel:
eirik raude, slagverk og Lars Notto Birkeland,
orgel. Musikerne tar utgangspunkt i rommets og
orgelets klanglige muligheter, der store deler av
kirkerommet blir tatt i bruk. Publikum vil
oppleve et lekent og spennende møte mellom to
ulike klangverdener, i en unik konsert spesielt
laget for dette rommet og denne anledningen.
Det blir musikk av bl.a. Per Nørgård, iannis
Xenakis, Dave Maric og Jehan Alain, samt
improvisasjoner.
Fredag 21. januar: tre skoleforestillinger.
”tonene som ville følge sin egen pipe”. Manus:
kristin og Harald Gautestad, Nina rambo
Johannesen. regi: Nina r. Johannesen og kristin
s. Gautestad. Marit evensen, forteller. Bjørg
trondsen Bang, orgel. Dramagruppa rabalder.
Lørdag 22. januar kl 13: Familieforestilling.
samme program som fredag.
Søndag 23. januar kl. 11: Jazzgudstjeneste.
Mannskoret Hvalkjæften med band, solister
og orgel.
Søndag 23. januar kl. 19: Avslutningskonsert.
kåre Nordstoga, orgel. Musikk av J. s. Bach,
Mozart, Mendelssohn, Grieg og sandvold.
Endringer kan forekomme. Se program i avisa.
Rabalder
Lars Notto
Birkeland

Sandar kirke 1792 - 2010
sandars første kirke var en middelalderkirke i
stein. Den lå på samme grunn som sandar kirke i
dag. Under utgravninger er det funnet et halvt
tusen mynter, hvorav de eldste tilhører tiden
omkring år 1200.
Mot slutten av 1700-tallet var kirken blitt for
liten for stedets befolkning, som den gang også
omfattet ladestedet sandefjords innbyggere. Det
fortelles at grunnen sviktet, og at det gamle
kirkehuset begynte å slå sprekker. Derfor ble det
revet i 1790, og det meste av inventaret kom
dessverre på avveie. Prekestolen kom til kodal
kirke, døpefonten til Folkemuseet. Blant de få
ting som fikk plass i den nye kirken, kan nevnes
den minste av de tre kirkeklokkene som nå henger
i tårnet, to lysestaker i messing, samt endel stoler
som nå finnes i sakristiet.
Det var greven i Larvik som dengang eide alle
kirkene i sitt grevskap. Da sandar skulle få ny
kirke, lot greven, Christian Ahlefeldt Laurvig og
hans sønn bygge en ny, stor korskirke i tømmer, i
den stilart som kalles Louis XVi. Den ble innviet
15. august 1792. Da samlet almuen seg i sitt nye
gudshus, «den smukkeste landsbykirke i hele
stiftet», som det heter i en samtidig opptegnelse.
Denne kirke var i 81 år det eneste gudstjenestested
i det daværende sandeherred, og sandefjord, som
ble innvilget kjøpstadsrettigheter 23. juni 1845,
fikk sin egen kirke først i 1872.
inntil 1868 hadde sandar kirke som tårn en
halvkuleformet kuppel. Da den ble revet, fikk
kirken sitt nåværende «vakre spir», som det
dengang het. imidlertid passer dette spiret ikke
inn i den rene Ludvig XVi stil, og bygningen har
fått en annen karakter enn den opprinnelige.
Nye lampekroner ble satt opp i 1882, og i 1911
gjennomgikk kirken interiør en ny og omfattende
19
reparasjon, slik at dens utseende ble vesentlig
endret.
i 1914 ble sandar kirke hvitmalt utvendig, og
forslag i 1991 om påny å gi kirken et gulfarget
eksteriør vant ikke gehør i menigheten.
kirken fikk i 1932 sin store glasslysekrone,
forarbeidet av Christiania Glasmagasin.
elektrisk varmeanlegg ble installert i 1941, men
på grunn av kraftmangel med streng rasjonering
og nattutkobling kunne anlegget ikke tas i bruk
før krigs- og okkupasjonstiden godt og vel var
over. en verdifull tilvekst til kirkens rom var
utgravingen og støpingen av kjeller under
sakristiet, der man fikk innredet et dåpssakristi.
tvers overfor prekestolen hadde greven sin plass.
Der kan en fremdeles lese initialene F.A.L.,
Frederich Ahlefeldt Laurvigm ovennevnte
Christian Ahlefeldts sønn. Opprinnelig hadde
folk i menigheten sine bestemte plasser i kirken.
kirken har nå tre klokker. Den største fikk kirken
som gave i 1947 av skipsreder Anders Jahre, til
minne om hans avdøde hustru Dagny Jahre. til
kirkens 175 års jubileum skjenket han også kirken
et stort, nytt orgel.
Minnetavler over falne fra siste verdenskrig er satt
opp i våpenhuset. Her kan pårørende minnes sine
kjære som ikke vendte hjem. i løpet av de senere
år er det satt opp lesepult, og en ny enkel prekestol
er anbrakt i koret. Denne ble gitt av sandefjordbanken,
sandar sparebank i 1985.
sandar kirke er et egenartet gudshus, med et
stilfullt og ærverdig interiør. Den er ikke blant de
eldste i vårt fylke, som er så rikt på middelalderkirker.
Likevel taler den sitt tydelige språk om
våre forfedres tro og gudsfrykt.

Med base Zaandam i Nederland
og hele verden som arbeidsplass
I det internasjonale toppskiktet
Dirk Andries Flentrop, sønn av H.W. Flentrop,
arbeidet firmaet opp til et orgelbygeri i det
internasjonale toppskiktet. Han ble født i
Zaandam i 1910 og lærte orgelbyggerkunsten hos
ulike firmaer i flere land fra 1927 og utover.
spesielt var oppholdet hos det danske firmaet
Frobenius viktig for hans videre arbeid. Også
Frobenius samarbeidet med Albert schweitzer i
mellomkrigstiden og lå i forkant av utviklingen i
retning av klassisk orgelbygging, som skjøt fart
etter 2. verdenskrig.
Dirk Flentrop overtok ledelsen av firmaet i 1940.
Fra 1943 ble det klassiske mekaniske orgel
mønster for de nye instrumentene. Dette ble
kombinert med erfaringer fra restaurering av
gamle orgler. en direkte konskekvens av
nyorienteringen var at firmaet etablerte sitt eget
pipemakeri og begynte å lage piper etter eldre
forbilder. innenfor klassisk orientert orgelbygging
ble Flentrop en pioner i hjemlandet. Firmaet fikk
ledende posisjon i Nederland og ble etter hvert
etterspurt utenfor landets grenser, ikke minst i
Amerika. etter hvert fikk det ansvar for store
restaureringsoppgaver, bl.a. katedralen i Mexico
City.
Dirk Flentrop var en av tre initiativtakere til
stiftelsen av det internasjonale orgelbyggerforbundet
(isO) i 1957 (i Amsterdam) og var
forbundets sekretær 1957 – 59 og presiddent
1960 – 64. Han mottok æresdoktorat i takknemlighet
for sin innflytelse på utviklingen av
orgelbyggingen i UsA. Han døde i 2003.
Jobber i hele verden
J.A. steketee overtok ledelsen av firmaet i 1976. i
de følgende årene ble oppmerksomheten rettet
20
enda mer mot restaurering av klassiske orgler, og
de mål og beregninger som var av betydning for å
finne den riktige klangen i disse. Også tekniske
aspekter ved restaureringen kom mer i fokus.
store og prestisjetunge restaureringsprosjekt ble
gjennomført, kombinert med planlegging og
bygging av nye orgler, og firmaet fikk etter hvert
hele verden som arbeidsområde.
Cees van Oostenbrugge overtok ledelsen i 1998. i
likhet med stekete hadde han begynt i firmaet
som lærling i unge år. Han fortsatte firmaets
arbeid med å skape orgler med klassisk profil,
både i forberedelse av nye instrumenter og i arbeid
med restaurering. restaureringsarbeidene gjaldt
etter hvert orgler fra forskjellige epoker, noe
som gav nye utfordringer og utvidet firmaets
kompetanse.
Fram til 1978 var Flentrop et personlig firma. Fra
dette året eies firmaet av de ansatte i fellesskap.
Frits elshout begynte som pipemaker hos Flentrop
i 1971. Under hans ledelse laget Flentrop for
første gang sine egne tungestemmer i 1970-årene.
senere har han gjort seg bemerket gjennom en
rekke oppdrag som intonatør, og i 1998 fikk han
overoppsyn med firmaets intonasjonsarbeid. Frits
elshout overtok ledelsen av firmaet i 2008 etter
Cees van Oostenbrugge hastige bortgang.

Orgel til Sandar kirke
Orgelet i sandar kirke er ikke et standard produkt,
men spesielt tegnet og laget til dette rommet. For
oss i firmaet Flentrop er det rutine å besøke kirken
før det blir skissert en fasade. Det er vår overbevisning
at opplevelsen av rommet er en
forutsetning for å kunne lage en god plan. Ved
første besøk i kirken ble vi imponert over atmosfæren
i kirken og for oss var det en selvfølge at det
nye orgelet måtte tilpasses omgivelsene. en
moderne formgivning ville ikke passe i dette
rommet!
Vi ble umiddelbart klar over at rommets akustikk
ikke ville gjøre det enkelt å utforme et overbevisende
klanglig konsept. Men selv om det
praktisk talt ikke er etterklang i kirken, viste våre
undersøkelser oss at klangen spredde seg direkte
og godt i hele rommet. Dette overbeviste oss om
at det nye orgelet ikke måtte bli for sterkt, men at
vi snarere måtte sikte mot en fin, uforsert og vokal
klang.
Med denne informasjon og målene vi tok, gikk vi
til en lokal restaurant, drøftet intenst med
hverandre og utvekslet ideer om hvordan orgelet
skulle se ut og hvordan det skulle klinge. Vi var
klar over at dette ikke ville bli en enkel oppgave.
Utfordringen var å lage et design som harmonerte
med kirkens interiør samtidig som alle deler fikk
en logisk plassering inne i orgelet. etter noen
timer med brainstorming hadde vi hovedtrekkene
i vår plan på papiret.
Den første viktige konklusjonen var: Pedalpipene
måtte deles i to seksjoner. De største pedalpipene
fra Prestant 16’ måtte stå på gulvet bak orgelet.
Pipene til Octaaf 8’ og Octaaf 4’ plasserte vi
mellom pipene i Hovedverket for at de skulle
klingt fritt. På grunn av plassmangel bestemte vi
at Prestant 16’ og Oktaaf 8’, – subbas 16’ og
Gedakt 8’, – og Bazuin 16’ og trombone 8’ skulle
bygges som oktavtransmisjoner slik at to og to
21
registre delvis anvender de samme pipene. Med
denne løsningen fikk de største pipene plass nok,
samtidig som vi sparte mye plass og unngikk at
orgelet ble for bredt. Proporsjonene skulle være i
takt med bredden og høyden i kirken.
Det neste store utfordringen var plasseringen av
svellverket (2. manualet). Vi måtte sørge for at
balansen mellom Hovedverket og svellverket ble
bra, slik at de kunne fungere som to likeverdige
enheter. For å oppnå dette, plasserte vi de største
pipene helt bakerst i svellverket, og plassert
svelluker ikke bare i fronten, men også på sidene
av orgelet for å oppnå en bedre klangutstråling
mot sideveggene, mot taket og videre inn i
kirkerommet.
en annen viktig beslutning var å bygge doble kor
i med to piper pr. tone i Principalene i Hovedverket.
Dermed får man en fyldig og likevel
uanstrengt klang, og det er akkurat hva dette
rommet trenger. For å få best mulig klang, er
metallet til pipene hamret. klangen til orgelet
bygger på klassiske tradisjoner, men er absolutt
ikke noe kopi fra et historisk instrument.
De momentene som er nevnt ovenfor, ble alle
diskutert under vårt første besøk til kirken. Det
fyller oss med sorg at Cees van Oostenbrugge,
som jeg jobbet entusiastisk med i dette prosjektet,
ikke fikk oppleve sluttresultatet. Likevel vil noe av
hans sjel alltid være tilstede i dette orgelet.
Vi er glade for at orgelet passer så fint i
kirkerommet og at også våre ideer ved videre
utviklingen av orgelet, kunne bli realisert. Vi
håper at orgelet vil gjøre en lang tjeneste, og at
orgelet vil oppleves nært og klangfullt for alle som
kommer til sandar kirke i sandefjord.
Frits Elshout
Direktør

Orgelets disposisjon
Hovedverk C-g’’’
Bourdon 16’
Prestant i-ii 8’
salicionaal 8’
Flute travers 8’
Bourdon 8’
Octaaf 4’
Gemshoorn 4’
Quint 2 2/3’
Octaaf i-ii 2’
sesquialter i-ii
Mixtuur iV-V
trompet 8’
Svellverk C-g’’’
Viola di Gamba 8’
roerfluit 8’
Voix Celeste 8’
Prestant 4’
Fluit 4’
Quintfluit 2 2/3’
Woudfluit 2’
Octaaf 2’
terts 1 3/5’
scherp iii-iV
Basson-Hobo 8’
Vox Humana 8’
Pedal C-f’
Prestant 16’
subbas 16’
Octaaf 8’ C-f° i kombinasjon med c°-f’ Prestant 16’
Gedakt 8’ C-f° i kombinasjon med c°-f’ subbas 16’
Octaaf 4’
Bazuin 16’
trombone 8’ C-f° i kombinasjon med c°-f’ Bazuin 16’
Kopler:
Hovedverk + svellverk
Pedal + Hovedverk
Pedal + svellverk
tremolo
elektronisk kombinasjonssystem
22
Frits Elshout
Direktør

Første rekke fra venstre: Anders Tho, Bjørg Trondsen Bang, Trygve Andersen.
Andre rekke fra venstre: Petter Amlie , Ellen Gran, Terje Røsjorde.
23

Vi takker alle våre bidragsytere
spesielt takk til:
takk til øvrige firmaer, organisasjoner og privatpersoner
som har bidratt til nytt flott orgel i sandar kirke!
24

Orgelproduksjon i Nederland
Riving av gammelt orgel
25

Salg av orgelpiper og kors
26
Orgelteppe malt av Amalie ree Harangen

Nytt orgel ankommer og monteres
27

sandar kirkes nye flotte orgel