Helsingforskomiteen åpner kontor i Sentral-Asia - Den norske ...

24
Lamija fra Helsingforsføderasjonen
hospiterer i den norske komiteen
Av Lillian Hjorth
– IHF er et samlende organ for de i alt 45 nasjonale Helsingforskomiteene
som finnes i OSSE-området (Europa, Sentral-
Asia og Nord-Amerika red.anm) forklarer hun. – Vi prøver å
holde tett kontakt med hver og en av komiteene; vi følger den
politiske utviklingen i landene og har oversikt over de viktigste
menneskerettslige utfordringene. En sentral oppgave er også å
drive internasjonalt lobbyarbeid. Fordi mange av de nasjonale
komiteene er små og ikke har egen kontakt med FN, OSSE
eller de andre store internasjonale organisasjonene, blir vi en
kanal som sørger for å videreformidle informasjon (IHF har
konsultativ status i FN. Red.anm). En annen funksjon er selvfølgelig
å sørge for at komiteene blir bedre kjent med hverandre
og styrke samarbeidet og samhørigheten.
Lamija forteller at føderasjonens ulike medarbeidere har et
ansvar for særlige geografiske områder og å holde kontakt
med Helsingforskomiteene der. Selv har hun ansvar for Balkan
og Georgia.
– I tillegg arbeider jeg med å organisere seminarer og koordinerer
føderasjonens deltakelse på store konferanser som for
eksempel OSSEs implementeringsmøte i Warsawa (et årlig
møte med flere hundre representanter fra OSSEs 55 medlemsland
red.anm).
– Jeg har selv vært tilstede i Warsawa, bryter jeg inn, – hva er
ditt inntrykk, klarer vi å påvirke landene til å øke respekten for
menneskerettighetene, hjelper arbeidet vårt? – Noen ganger,
innrømmer hun, – kan jeg bli ganske fortvilet. Når det blir lest
opp hundrevis av "statements" i plenum, både på vegne av oss
uavhengige organisasjoner og statene, tenker jeg: Er det noen
vits? Hører de i det hele tatt på det vi sier? Hun fortsetter.
– Enkelte konflikter er også så utrolig vanskelige og fastlåste.
I mai måned hospiterte Lamija Muzurovic fra Den internasjonale
Helsingforsføderasjonen (IHF) hos Den norske Helsingforskomité.
Lamija er opprinnelig fra Kroatia, men har bodd og arbeidet i
Østerrike siden 2000 som en av ni medarbeidere i IHF. Hun har universitetsbakgrunn
og mange års erfaring som journalist. Hun er
språkmektig og har nå også lært seg norsk. Lamijas opphold i Norge
er den første av flere utvekslinger som er planlagt mellom Helsingforskomiteen
og føderasjonen. MR-magasinet benyttet anledningen
til å samtale med Lamija om arbeidet i IHFs sekretariat.
Som for eksempel krigen i Tsjetsjenia. Hvordan kan vi sloss
mot en så stor stat som Russland?
Men hun korrigerer seg selv i neste øyeblikk. – De mange små
skrittene er imidlertid viktige. Jeg har erfart at mennesker som
er fengslet uten grunn, og som vi har skrevet om i rapportene,
senere er sluppet fri. Det er helt sikkert at enkeltindivider er
reddet på grunn av vår informasjon.
– Og så er det viktig at selv om ikke Russland og andre stater
som utøver grove brudd på menneskerettighetene lytter til
kritikken, er det alltid andre land som gjør det. For statene
samarbeider. Og når land som er genuint opptatt av å bedre
situasjonen får informasjon, kan de prøve, hver på sin måte, å
påvirke og presse til positiv endring i sin kontakt med land som
er ansvarlige for overgrep. Til slutt er det enda et viktig poeng;
og det er at ingen kan si at de ikke visste. Når vi har lagt frem
rapporter og dokumentasjon kan ingen etterpå si at de ikke
hadde kunnskap.
– I Norge har du besøkt Oslo fengsel, og du skal også besøke
flyktningmottaket på Trandum. Hvorfor har du valgt å besøke disse
institusjonene?
– Jeg har arbeidet med fengselsproblematikk i et par år og
kjenner forholdene i flere land. Da synes jeg det var spennende
å se hvordan det står til på dette område i et rikt land som
Norge.
Lamija har deltatt som føderasjonens representant i et to-årig
fengselsprosjekt sammen med representanter for Helsingforskomiteene
i Bulgaria, Ungarn, Russland, Polen, Serbia og Hellas.
– Jeg deltok på fem av seks faktasøkende reiser der vi under-