Vårkonsert Lund Kirke - Steinar Rettedal

steinarrettedal.com

Vårkonsert Lund Kirke - Steinar Rettedal

- Dere er jo opprinnelig ikke fra

distriktet. Fortell om bakgrunnen

deres og hvordan dere havnet på

Moi.

Evelyn forteller: Vi vokste opp i

Høland i Akershus hvor mamma og

pappa drev et lite småbruk. Pappa

var i tillegg møbelsnekker. Pappa

døde da Tormod var 2 år og jeg var 4

år. Mamma fortsatte gårdsdriften i 8

år med noen få kuer, griser og høner.

Hun giftet seg på nytt med en fra Jæren

og i 1961 flyttet vi til en gård på

Laugstøl i Gyland.

Overgangen fra en stor skole i Høland

til en liten skole i Gyland var stor. Da

vi kom til Gyland hadde vi heller ikke

engelsk og vi måtte begynne å lære

oss nynorsk. Miljøet i Gyland var

Evelyn Margrethe Sirevåg og

Tormod Jorud er søsken og

begge liker å skrive. Evelyn

har debutert som bokoversetter,

mens Tormod skriver

sanger og musikk.

spesielt for alle støttet opp om møter

uansett hvor og hvem som arrangerte

de. Avstandene var store og vi måtte

sykle til vennene. Vi trivdes godt der.

Jeg mistet nok litt av dialekten for jeg

måtte tilpasse meg slik at de forstod

meg i Gyland.

Det var tilfeldig at vi begge havnet på

Moi. Jeg gikk på sykepleien i Stavanger

og min kommende mann, Petter,

gikk på teknisk skole og slik traff vi

hverandre og havnet på Moi i 1975.

Jeg har for det meste vært hjemmeværende

pga. omsorgsoppgaver med

en funksjonshemmet sønn. Nå har vi

to gutter og 2 barnebarn som alle bor

på Moi. Jeg trivs veldig godt her.

Tormod forteller om hvordan over-

Foto: Arne Lindland

SØSKENPAR

med SKRIVEGLEDE

gangen fra østlandet var for han og

hvordan han havnet på Moi.

Det var fantastisk å komme til Gyland

med den flotte naturen. Jeg husker

at vi kom til Laugstøl en kveld i

oktober. Det var måneskinn og jeg så

huset som lå på toppen av en høyde.

Da slo det ned en tanke i meg: ”Her

er hjemmet mitt”. Jeg måtte konvertere

til nynorsk og det var en hard

overgang. Etter en uke hadde vi stil

og jeg spurte om jeg kunne skrive på

bokmål, men det ble avslag. Stilen

lyste mer rødt enn blått etterpå. Tormod

opplevde også et godt samhold

mellom kristne og folk i andre sammenhenger.

Jeg begynte å arbeide i Kvinesdal,

men søkte på arbeid på NorDan i

1969. Men det var høst og dårlige tider

og jeg fikk ikke arbeid. Osmund

Moen fikk imidlertid kjennskap til at

jeg hadde søkt arbeid gjennom Nils

Rasmussen som spilte trekkspill i Menighetsmusikken.

Osmund skulle ha

en mann til å hogge tømmer i Oselia

og jeg ble da spurt av Osmund som

18 åring om å ta denne jobben. Han

som kjørte traktor leide huset i Osen

av Per Kjørberg, tvillingbror av min

kommende kone, Marie. Jeg var derfor

innom dette huset hver morgen og

drakk kaffe før vi begynte å arbeide.

Jeg ble kjent med Marie og vi giftet

oss og vi fikk kjøpt huset.

Jeg arbeidet etter hvert på gamle Forbruken

og fikk arbeid på NorDan. Fra

1978 arbeidet jeg i 4 år i Nordsjøen

før jeg ble utsatt for en ulykke som ga

meg et nytt liv.

BA OM TEGN FØR ULYKKA

- Dette må du fortelle om.

Jeg arbeidet på en flyterigg og pga. en

kraftig storm måtte vi av sikkerhetsmessige

årsaker flytte riggen fra borehullet.

Etterpå skulle vi flyttet riggen

på plass igjen. Over borehullet

er det en sikkerhetsventil, men en tetningsring

på denne ventilen ville ikke

på plass. Vi måtte derfor ned med en

miniubåt som ble heist ned i en vaier.

Jeg ble bedt om å holde i vaieren med

en lang båtshake for at ikke vaieren

skulle slå mot miniubåten. Det var 4

meter bølger. Da bølgen var på toppen

holdt jeg fast i båtshaken, men

da bølgen gikk ned strammet vaieren

seg mens jeg fortsatt holdt fast og jeg

ble slengt som et prosjektil og falt 20

meter ned i sjøen. Jeg var ikke svømmedyktig

og hadde heldigvis altfor

store støvler som falt av. Jeg så miniubåten

i vannflata og så muligheten

til å komme meg bort til den og stå

på ubåten og holde i vaieren. Men da

jeg var rett ved, ble miniubåten heist

bort. Det jeg ikke visste var at rett

bak meg låret de livbåten. Jeg besvimte

eller var i ferd med å drukne

for det ble svart. En tysker som var

helt fersk fortalte at jeg ble nesten

kastet inn i båten av en bølge og han

fikk tak i meg og han satte i gang

med å blåse liv i meg. På grunn av

bølgene klarte de ikke å få festet livbåten.

De måtte derfor bruke krana,

men livbåtkapteinen var også kranfører

og han var jo i båten. Kapteinen

på riggen kunne imidlertid også kjøre

krana og han ble purret ut og de fikk

festet båten utrolig nok i de store bølgene.

Da livbåten kom på dekk fikk

jeg det første glimtet av liv før det ble

svart igjen. Det neste jeg husker er

at jeg var på badet og ble plassert i

badekaret i varmt vann. Sjøen holdt

7 grader og jeg var kraftig nedkjølt. I

løpet av et kvarter kunne jeg gå selv

før jeg ble hentet av helikopteret.

På denne tida var jeg sterkt engasjert i

ungdomsarbeidet på Sion og jeg følte

at jeg skulle involvert meg enda mer

i dette arbeidet. Jeg var derfor i tvil

om jeg skulle fortsette i Nordsjøen og

hadde bedt Gud om et tegn på hva jeg

skulle gjøre før denne turen. 14 dager

etter ulykka var jeg på en samling

med andre kollegaer. Jeg fortalte da

om at jeg hadde vurdert om jeg skulle

slutte og nevnte dette for sjefen min,

men jeg var usikker på om det lot seg

gjøre. Sjefen sa da at han dagen før

hadde snakket med en hjelpearbeider

som vurderte å slutte hvis ikke han

fikk avansert til boredekksmann som

jeg var. Sjefen lurte på om han kunne

gi han jobben min og det fikk han

selvfølgelig. Jeg begynte deretter å

arbeide på NorDan og har nå nærmere

35 års fartstid her.

HUSET VED LAKE

HENDRICKS

- Evelyn, hvordan fikk du interesse

for å skrive?

Mamma skrev litt sanger, dagbøker

og historier fra sin tid og hun var

en flittig brevskriver. Jeg skrev også

6 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011

Foto: SR

>>

7

More magazines by this user
Similar magazines