Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

norskfisk.no

Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

Historisk prisfall.

Torsken bunn!

Side 11


Kortere vei

fra fiskebank til minibank

Oppgjøret disponibelt

konto enda raskere!

Bestill Råfisklagkortet!

rafisklaget.no | 77 66 01 00


Stolt

forvalter

AKER SEAFOODS ENDRER

NAVN TIL HAVFISK

Som et av de eldste rederiene i Aker Seafoods,

har Havfi sk tradisjonsrike røtter tilbake til 1953.

Nå endrer Aker Seafoods navn til nettopp Havfi sk

og med dette videreføres en arv fra et av våre

mange foregangsrederier innen norsk trålfi ske.

Havfi sk skal kjennetegnes ved å være en stolt

forvalter, både av fi sken i havet, vårt mannskap

og våre fartøy.

Bli kjent med oss www.havfi sk.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

HAVNEVIK

BILDE: SCANPIX

3


Velkommen til

LOFOTEN

4 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013


"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

5


Store feilmarginer

Vi snakker ikke om 8-ere og 9-ere. Ofte

treffer ikke engang havforskerne skiva.

Å måle fiskebestander er ingen eksakt

vitens kap, særlig ikke kolmule. Side 52

Litt mye ønsketenkning

FHL har lagt frem en rapport om

villfisknæringen i 2025. Den bærer litt

for mye preg av ønsketenkning. Men

måtte det gå slik FHL sr? Side 69

Fortsatt fisk for Findus

Findus er størst kjøl og frys i Norden.

I Norge er markedsan delen 40

prosent. Og fisken betyr fortsatt mye.

Side 77

6

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Tørrfiskkongen Røst

Han liker sikkert ikke overskriften, men den er rett for det. Geir Børre Johansen er

stor aksjonær i bedrifter som står for over 40 prosent av tørrfiskproduksjonen øya.

Og han leder selskaper som tjener penger. De siste 10 årene har Røst Sjømat AS en

resultatgrad nesten 12 prosent. Side 34

AV INNHOLD ELLERS

Torskeprisene stuper

Siden juni i fjor har førstehåndsprisen

torsk falt med 35 prosent. Det er mer enn

eksportprisene alle viktige torskeprodukter.

Side 11

Språkelig ugress

Øystein Sandøy er en sann mester med

pennen. Men så er han også mer enn

normalt opptatt av det norske språket.

Øystein har Per Egil Hegge som sin store

helt. Side 23

Ekstremfisk

Sjømatnæringen har opplevd ekstremt

prisfall sine viktigste fiskearter — laks

og torsk. Kolbjørn Giskeødegård er mest

overrasket over prisfallet laks. Side 27

Betal speditøren

Speditører har «utvidet tilbakeholdsrett».

Derfor lønner det seg alltid å ha betalt

gamle regninger før du overlater et nytt

fiskeparti til din faste speditør. Side 31

NASF en stor suksess

Erik Hempel oppsummerer North Atlantic

Seafood Forum. Enkelte feilskjær til tross

var det en meget vellykket konferanse.

Kom pakte Bergen egner seg utmerket

som konferanseby. Side 59

Mer penger til markedsføring

Petur Bjarnason er ikke i tvil. Både

Norge og Island må bruke mer penger

markedsføring av torsk. Det hjelper ikke

at torsken er den beste matfisken som

finnes, om kundene ikke vet det. Side 65

Mer struktur

Ingen har strukturert mer enn de pelagiske

trålerne. Likevel er lønnsomheten

for dårlig. Derfor ønsker rederne høyere

kvotetak, konstaterer Harald Østensjø.

Side 83

Skipsteknisk i medvind

Det bygges i utlandet, men designen

er norsk. Skipsteknisk AS i Ålesund går

så det griner. Nå skal selskapet også

designe «Dr. Fridtjof Nansen». Side 86

Vei i vellinga

Ferjefri E39 og skipstunnel ved Stad. Hva

mer kan vi egentlig forlange? spør en

imponert Hans Morten Sundnes. Side 91

Rømming og FoU

«Fisk og Forskning» er i sin helhet viet

tiltak og utfordringer knyttet til rømming

av laks. Det er mange som gjerne vil ha

et ord med i laget. Side 100

Torvanger vrs. Dahl

Bodø mot Tromsø — Nergård mot Hansen

Dahl. Hvordan det gikk kan du som

vanlig lese helt bakerst i bladet. Birger

H. Dahl var ikke vond å be da han ble

utfordret av Tommy Torvanger. Side 115

Les også

månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s

blå og Smånytt fra fiskerinæringen, som

du finner fra side 95. Vi har som vanlig

Kåre Høylands spalte om nye fiskebåter

og «På Tampen fra Prov ence». Sjekk

også annonseregisteret side 114.


”MÅNEDENS GULLFISK”

Månedens gullfisk går til noe

så sjelden som en ny statssekretær

som er tørr bak øra.

Hugo Bjørnstad brukte ikke lang tid

å komme i sving som stats sekretær

i Fiskeri- og kystdepartementet.

Forgjengeren, den betydelig yngre

Sandnes-kvinnen Kristine Gramstad,

brukte sin side ikke lang tid

legge posten bak seg, avslutte

læretiden og jumpe videre til Marine

Harvest. Hun skal ha lykke til, men det

er i grunnen triveligere å gi gullfisk til

REDAKTØR

Cand. oecon.

Thorvald

Tande jr.

ANNONSER

Cand. oecon.

Thorvald

Tande Sr.

ANNONSER

Kristin

A. Tande

en som faktisk har tatt

i en fisk før han blir talerør

for regjeringens

fiskeripoli tikk.

Femtini år gamle

Bjørnstad kommer fra

stillingen som rektor

ved Aust-Lofoten

videregående skole

i Svolvær. Men han

har også vært fisker,

han har i mange år

vært Ap-politiker og

i tolv av dem endog

ordfører i Vågan.

Det betyr at han ikke

bare har tatt i en

fisk, men også ment noe om den. Han

var sterk motstander av Henningsværboksen

og kjempet mot — og kanskje

ned — forslaget om å verne Austnesfjorden.

Under forrige valgkamp tok han

til ordet for at båter under 12 meter får

fiske fritt etter torsk. Mer kontroversielt

er at han har frontet kravet om å kreve

kon sekvensutredning av oljevirksomhet

utenfor Lofoten og Vesterålen. «Oljemann

uten sans for fiskeri», var en av ventileringene

vi sporet opp i kommentarfeltene

nettet, før en annen nett-kommentator

opplyste at mannen har «pessa saillt

hav».

Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS

Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166

E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no

Utkommer med 12 nummer pr. år.

Årsabonnement kr. 1.985,-

ANNONSER

Elisabeth

Sjøberg Yri

ABONNEMENT

/JOURNALIST

Therese Marie

Tande

SEKRETÆR

Helene

Tande Håland

LAYOUT

Torbjørn

Rasmussen

Bjørnstad tiltrådte

fredag 1. mars. Alleredemandagen

etter åpnet

han sjømatkonferansen

North

Atlantic

Seafood

Forum. I

samme

slengen

benyttet

han anledningen

til å

besøke Ewos sitt

fôrskip, «Arctic Fjord», som lå ved kai i

Bergen. Den tidligere skreifis keren skal jo

jobbe for hele næringen. Budskapet

NASF-taler stolen var for så vidt gjenkjennelig

og med lite kant:

«Verdens befolkning vokser, og behovet

for mat øker. Produksjonen av sjømat

vil spille en viktig rolle i å løse utfordringene

knyttet til global matsikkerhet», var

essensen. Vi tror Bjørnstad har mer å si.

Det meste han sier og gjør de kommende

månedene vil uansett gå inn som en del

av Arbeiderpartiets valgkamp. Dersom

denne ikke lykkes, vil han sitte adskillig

kortere enn Gramstad.

JOURNALIST

Hans Morten

Sundnes

Tlf. 70 05 20 32

E-mail:

hans.morten.sundnes@tussa.com

ANNONSER og

BÅTOMTALER

Kåre Høyland

Tlf. 92 22 54 58

E-mail:

hoyland5@hotmail.com

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

orsk fiskerinæri

Trykk:

Merkur Trykk AS

Prisen torsk

har nådd historisk

lave nivåer.

Les omtalen

nf-blå side 11

7


• leder •

MAKE PEOPLE

BELIEVE!

JUSTIN BIEBER HAR BESØKT Norge. 66.000 elleville jenter

fylte Telenor Arena tre kvelder rad. På tusenvis av ungpikebryst

kunne vi lese «I’m a Belieber». Knapt noen av dem har

sannsynlig¬vis hørt «I’m a believer» med The Monkees, den

store hiten i 1966 som gjorde David Jones minst like populær

som Paul McCartney og John Lennon — og som skapte et

tenårings-hysteri helt høyde med det vi nylig opplevde i

Telenor Arena.

Beliebers er sterke i troen. De står til Dovre faller og viker

ikke en tomme. De tror ikke — de vet! Og det er denne grenseløse

overbevisningen sjømatnæringens talsmenn må ta lærdom

av, og overføre til politikere og opinion. Under North Atlantic

Seafood Forum i Bergen i begynnelsen av mars spurte Jostein

Refsnes forsamlingen hva som er det aller viktigste sjømatnæringen

kan gjøre i dag dersom man skal klare å utløse det

enorme vekstpoten¬sialet. Ingen hadde gode svar direkten.

Mange begynte å snakke om hvor viktig det er å sette forbrukerne

i sentrum. Og det er selvfølgelig et poeng. Næringer med

vekstambisjoner må lytte nøye til kundene. Å neglisjere markedskreftene

er aldri lurt. Enkelte nevnte økt satsing forskning,

produktutvikling og markedsføring. Også det naturligvis viktig.

Vi har grunnet endel spørsmålet til Refsnes, og har etter

hvert kommet til at svaret må være «make people belive».

Klarer vi ikke å få næringen selv, myndighetene og ikke minst

politi¬kerne til virkelig å tro at det er mulig å mangedoble omsetningen

i marin sektor i løpet av de neste tiårene, kommer det i

alle fall ikke til å skje.

Jostein Refsnes er av samme oppfatning. Vekst må tuftes

vilje, og uten tro ingen vilje. Norsk sjømatnæring trenger sine

«believ¬ers» — politikere og næringsutøvere med den overbevisningen,

innsikten og handlekraften som må til for å ta av.

SÅ KAN MAN SPØRRE OM de ikke er her for lengst.

Svaret det spørsmålet er dessverre nei. Spør samtlige

politi¬kere Løvebakken om norsk sjømatnærings fremtid, og

alle vil si at den har et stort vekstpotensiale. Men ingen vil se

deg rett i øynene og hevde med overbevisning at sjømatnæringen

om noen tiår vil overta den verdiskapende rollen oljeindustrien

har i dag.

Joda. Vi har også lest de mange flotte rapportene som viser

at marin sektor kan omsette for både 400 og 500 milliarder

kroner pr. år innen 2050. Men vi har ikke sett nok av den entusiasmen

og gangsviljen som må til Løvebakken og i de

politiske partiene dersom dette ikke bare skal bli fine ord et

papir.

I slutten av mars var Jens Stoltenberg årsmøtet til FHL i

Ålesund for å promotere den nye stortingsmeldingen om Norge

som verdens fremste sjømatnasjon. Han gjorde en strålende

figur og snakket varmt og med innlevelse om sjømatnæringens

Redaktør Thorvald Tande jr.

lyse fremtidsutsikter. Men tror Jens egentlig det han sier,

og — hvilket er minst like viktig — er han villig til å ta de grepene

som må til for å løfte sjømatnæringen frem som vårt neste

«oljeeventyr»?

Vi er i beste fall i tvil. Det er ikke mer enn et drøyt år siden

Stoltenberg var NTNU i Trondheim for å åpne Norwegian

Brain Centre. Der ble han spurt om hva Norge skal leve av

den dagen oljen og gassen tar slutt. Da svarte han slik, ifølge

avisreferatene:

«Det har jeg overhode ingen peiling . Og de menneskene

som sier noe om dette i dag, bør man egentlig ikke stole . De

får godt betalt for mye sludder.»

Nå skal man alltid være forsiktig med å stole aviser. Men

om dette fortsatt er holdningen til landets fremste folkevalgte,

har sjømatnæringens folk en stor jobb foran seg. Den som ikke

tror det er mulig, vil også nøle med å ta de grepene som må til.

STORTINGSMELDINGEN «VERDENS fremste sjømatnasjon»

er alt nevnt. Det er et optimistisk dokument som også signaliserer

vilje til å sette handling bak ord. Det er nesten ikke grenser

for alt det positive regjeringen nå skal jobbe for. Men i et valgår

sitter alltid honnørordene løst. Pengene også. Gjennom Nasjonal

Trans¬portplan har f.eks. de rød-grønne lovet å bruke over

500 mil¬liarder kroner de neste 10 årene, blant annet ferjefri

E39 og skipstunnel ved Stad — to tiltak som vil bety mye for

sjømatnær¬ingen.

Kanskje er vi for negative. Lisbeth Berg-Hansen vil klaske

den nye stortingsmeldingen i bordet og stå at det aldeles ikke

skorter de som tror. Vi vil si som Jostein Refsnes at det aller

viktigste i dag er å få samtlige representanter Stortin¬get

hellig overbevist om at sjømatnæringen kan overta den dagen

oljen og gassen tar slutt. Vi vil ha 169 «sjømat-believers». Først

når den jobben er gjort, kan vi håpe de rammebetingel¬sene

som trengs og den offentlige drahjelpen som også må til for å

skape et virkelig «sjømateventyr» de neste 40 årene.

Make people believe!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

9


Perkins

Perkins ®

Driftssikkerhet samt rimelig pris

motor og reservedeler gjør

Perkins til en god investering.

Fremtidsmotorer for yrkesbruk:

M92 ........................................ 82 ahk 2400 o/min

M130C ................................127 ahk 2600 o/min

M185C ....................................182 ahk 2100 o/min

M215C ....................................202 ahk 2500 o/min

Aggregatmotorer:

- 415GM ............................ 10,5 kWe v/1500 o/min

- 422GM ............................ 16,0 kWe v/1500 o/min

- 422TGM .......................... 22,0 kWe v/1500 o/min

- 44GM .............................. 38,0 kWe v/1500 o/min

- 44TGM ............................ 51,0 kWe v/1500 o/min

- 44TWGM ......................... 65,0 kWe v/1500 o/min

- 6TG2AM .......................... 85,0 kWe v/1500 o/min

Spør oss om Perkins

- du vil ikke angre

SANDNES

Beta Marine AS tlf: 92 86 65 01

RØYKSUND

Røksund

Mek. Verksted tlf. 52 83 66 43

BERGEN

Marine &

Industrisalg AS tlf. 55 33 66 88

MÅLØY

Johansen Slip &

Mek Verksted AS tlf. 57 85 29 20

KRISTIANSUND

Jemar Norpower AS tlf. 71 56 64 30

TRONDHEIM

A/S Industri og

Marine Diesel tlf. 73 51 10 05

RØRVIK

Namdal Maritime AS tlf. 74 39 17 80

SANDNESSJØEN

Jarle Jacobsen Slip

og Mek Verksted A/S tlf. 75 04 72 23

mob.91316378

BODØ

Kr. Eilertsen AS tlf. 75 50 40 00

LØDINGEN

Lødingen

Mekaniske AS tlf. 76 93 30 40

SVOLVÆR

E Steffensen

Dieselservice AS tlf. 76 07 09 52

MYRE

Finn Åge Klo tlf. 76 13 23 00

TROMSØ

JH Motor Nord AS tlf. 77 61 05 10

HAMMERFEST

Båt og Motor AS tlf. 78 40 77 50


Torskeprisene

stuper

At torskeprisene hopper opp

og ned er ikke nytt. Noen

ganger går det bare oppover,

som fra 2003 til 2007. Da steg

førstehåndsprisen med smått

fantastiske 50 prosent. Så slo

finanskrisen inn, og i løpet

av et par år var hele gevinsten

forsvunnet. I 2010 fikk

endog fiskerne mindre betalt

for torsken enn i 2003. I 2011

gikk det litt oppover igjen, før

det nytt begynte å bikke

gal vei. Nedturen startet i fjor

sommer. Som det fremgår

av Figur 1 neste side har

førstehåndsprisen torsk

falt sammenhengende hver

måned siden juli 2012 — dvs.

fra en snittpris 10,80 kroner

pr. kilo rund vekt til en snittpris

7,29 kroner i mars 2013. Vi

• nf's blå •

Eksportprisen alle torskeprodukter har falt jevnt og trutt de siste

månedene. Litt merkelig er det dog, at mens prisen fersk torskefilet

har falt med over 24 prosent, har prisen den fryste fileten av torsk

bare falt med 3,3 prosent.

snakker om et prisfall over

30 prosent i løpet av trekvart

år.

Ikke rart fiskerne er frustrerte

— og forbannet!

To åpenbare forklaringer

skiller seg ut. For det første

den voldsomme økningen

i tilbudet av torsk, for det

andre den økonomiske krisen

som herjer i mange av våre

beste torskemarkeder. Loven

om tilbud og etterspørsel er

enkel, og minst like sterk som

kjønnsdriften. Når kundene

toppen sliter med betalingsevnen,

og bankene struper kreditten,

behøver man ikke være

rakettforsker for å skjønne at

prisene må ned.

Mye har vært sagt og skrevet

etter prisforhandlingene i

desember i fjor, der Råfisklaget

gikk med et kraftig kutt

i minsteprisene. Figur 1 viser

at det var nødvendig å gjøre

noe drastisk. Markedsprisene

alle viktige torskeprodukter

har nemlig også falt det

siste halve året. Figur 1 kan

muligens se noe rotete ut ved

første øyekast. Men det den

viser er prisutviklingen måned

for måned for rund torsk

førstehånd, samt for de 8

viktigste eksportproduktene av

torsk. I 2012 sto disse for 96,1

prosent av den totale eksportverdien

av torsk. Pr. mars i år

står de for 96,0 prosent.

For å kunne sammenligne

prisutviklingen og se hvilke

produkter som har falt mest i

pris, har vi i figuren satt alle

priser i juni 2012 lik 100. I

forhold til dette var prisene i

mars 2013 og det prosentvise

prisfallet som følger:

PRODUKTER OG LØSNINGER

o a o o ano a o o

www.accon.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

11


Så vil noen sikkert spørre:

Hvorfor starte akkurat i juni

2012? Forklaringen er enkel.

Fredag 8. juni i fjor offentliggjorde

ICES sin anbefaling

om den sterke kvoteøkningen

torsk i 2013, og spekulasjonene

begynte umiddelbart

å gå om hvordan dette ville

virke prisene. I ettertid ble

det hevdet at markedet reagerte

nesten spontant med å

sende prisene nedover. Som

vi ser av figur 1 er ikke det helt

korrekt. Så sent som i oktober

2012 var eksportprisen for

12

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

• nf's blå •

Mars Prisfall

Førstehåndsprisen torsk .....: 68,2 31,8%

Fersk torsk ...............................: 67,4 32,6%

Fryst torsk ................................: 74,0 26,0%

Fersk filet .................................: 75,8 24,2%

Fryst filet ..................................: 96,7 3,3%

Klippfisk torsk ..........................: 74,2 25,8%

Lofotrundfisk ............................: 87,2 12,8%

Torsk rotskjær ..........................: 78,5 21,5%

Saltet torsk...............................: 79,8 20,2%

fersk torsk fortsatt samme

nivå som i juni. Dessuten

vil det alltid være etterslep i

prisene bearbeidede produkter.

Som figuren viser holdt

eksportprisene klippfisk,

lofotrundfisk, fryst filet og

saltfisk av torsk seg godt oppe

gjennom hele 2012. Her har

nesten hele prisfallet kommet i

første kvartal i år.

Mange fiskere vil naturligvis

reagere over figur 1. Den

viser jo at førstehåndsprisen

torsk har falt mer enn

eksportprisene de ferdige

produktene. Litt grovt snakker

vi om 8-10 prosent mer. Et naturlig

spørsmål tvinger seg da

frem: Ble minsteprisene satt

for lavt i desember? Svaret

dette spørsmålet er svært

komplisert, og kan ikke leses

ut av vår figur. Og det kan i

alle fall ikke leses ut fra artikkelen

«FiskeribladetFiskaren»

hadde for noen uker siden, der

man bare så førstehåndsprisene

i Råfisklagets distrikter,

og heller ikke hadde med

store produktgrupper som

saltfisk, klippfisk og tørrfisk.

For det første sier ikke

eksporttallene noe om produktmiks.

Ser vi f.eks.

tallene for fryst filet, har det

tilsynelatende ikke vært noe

særlig prisfall i det hele tatt

fra juni i fjor til mars i år. Men

noe av dette skyldes åpenbart

endringer i produktsammensetningen.

Prisutviklingen for

blokkfilet av torsk viser et prisfall

fra juni 2012 til mars i år

15 prosent. For fryste fileter

ellers er prisfallet 10 prosent.

Hvorvidt minsteprisene

burde vært høyere henger

selvfølgelig også sammen

med kostnadsutviklingen

sjø og land. Den har vi ingen

tall for. Vi vet heller ikke i

hvilken grad produsentene

har bygget opp lager for ikke å

måtte selge til skampriser.

nf’s blå nøyer seg derfor

med å konstatere at markedsprisene

for de ferdige

produktene ikke har falt like

mye som førstehåndsprisen

fra i fjor sommer til mars i år.

Så overlater vi til salgslagene

og kjøperne å finne ut av om

dette bør tilsi endringer i minsteprisene.

Under prisdrøftelsene tirsdag

16. april var det foreløpige

svaret nei. Torskeprisen ble

videreført.

Hektisk dag

Fredag 22. mars var en hektisk

dag for alle som er opptatt

av sjømatnæringen. Da slapp

Fiskeri- og kystdepartementet

både den nye stortingsmeldingen

«Verdens fremste

Figuren viser prisutviklingen for de viktigste eksportproduktene av torsk måned for måned siden juni 2012, og den tilsvarende utviklingen for

førstehåndsprisen av torsk i Norge, regnet rund vekt. Alle priser i juni 2012 er satt lik 100.


Ifølge formålsparagrafen til den nye fiskesalgslagsloven skal loven

bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av

fiskeressursene. Vi vil tro at meningene kan sprike ganske mye langs

kysten om hva som er «samfunnsøkonomisk lønnsomt». Her et flott

motiv fra Ingøy i Finnmark.

sjømatnasjon», odelstingsproposisjonen

om ny Råfisklov og

proposisjonen om endringer

i akvakulturloven. Det var all

ketchupen som kom samtidig.

Stortingsmeldingen skal

vi komme grundig tilbake til i

neste utgave av «Norsk Fiskerinæring».

Den har vi også

vært innom lederplass i

dette nummeret. Hovedkonklusjonen

synes å være at

meldingen blir positivt mottatt.

Endringene i akvakulturloven

går primært ut å bidra til

et mer miljøvennlig oppdrett.

Sikkert vel og bra, men ikke

akkurat billig for næringens

utøvere.

Forslaget til ny Fiskesalgslagslov

druknet nok mye i den

store oppmerksomheten rundt

stortingsmeldingen. At de

rød-grønne valgte å «avlive»

det symboltunge navnet

«Råfiskloven», kan vi forstå.

Alt som bidrar til å forenkle

stammespråket i næringen er

bra. Navnet «Råfiskloven» sier

jo ikke folk flest noe som helst.

Hvorvidt Ola og Kari blir så

mye klokere av «Fiskesalgslagsloven»

er en annen sak.

Men nå er vi i alle fall kvitt et

navn som helt alene får næringens

utøvere til å begynne

å spa skyttergraver. Å kalle en

«Fiskesalgslagslov» fiskernes

grunnlov høres ikke helt godt

ut i våre ører.

Ikke uventet valgte de

rød-grønne å følge fiskerrepresentantene

i Midtun-utvalget,

som for et par år siden

utredet behovet for endringer

i Råfiskloven. Det betyr at

salgslagene fortsatt har siste

ord i prisforhandlingene, selv

om den nye loven legger

partene å gjennomføre mekling

dersom de ikke kommer

til enighet. Vi skjønner godt at

FHL er skuffet. I forholdet mellom

kjøpere og selgere skal i

prinsippet alt foregå som før.

Dog vil vi nevne to viktige

endringer. For det første har

Fiskesalgslagsloven fått en

formålsparagraf. Her heter det

i paragraf 1:

«Formålet med lova er å

medverke til ei berekraftig og

samfunnsøkonomisk lønsam

forvaltning av viltlevande

marine ressursar ved å leggje

til rette for gode rammer for

førstehandsomsetning og ved

å sikre dokumentasjon av ressursuttaket».

Vi merker oss spesielt den

siste delen av paragrafen.

Her fastslår myndighetene

salgslagenes viktige rolle

som kontrollorganer. Det er

også grunn til å merke seg at

Fiskesalgslagsloven skal bidra

Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1

Leveres med

ultralyd sveiser

- Sveiser uten varme

- Kun 0,8 sek. pr. stropp

- Godkjent for IP 56 krav

Våre kunder er våre beste referanser:

‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner)

‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin)

‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner)

‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin)

TA KONTAKT I DAG

Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

®

13


til en «samfunnsøkonomisk

lønsam forvaltning» av fisken

i havet. Hva som ligger i begrepet

«samfunnsøkonomisk

lønsam» gir i høyeste grad

grobunn for diskusjon. Fra

kjøpersiden kan man f.eks.

argumentere med at dette

forutsetter en prispolitikk som

gir lønnsomme og konkurransedyktige

bedrifter land

med økonomisk evne til både

å drive produktutvikling og

markedsføring.

For det andre er det kommet

inn en ny paragraf som

beskriver nærmere formålet

med minsteprisene. I paragraf

11 heter det:

«Formålet med minstepris

er å få til en rimeleg fordeling

mellom fiskar og industri av

inntekt frå marknaden».

En meget interessant formulering.

I proposisjonen erkjenner

departementet at det

14

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

• nf's blå •

kan tenkes at fiskersiden og

industrien er uenige om hva

som er en «rimelig fordeling».

Vår stand er at dette vil

være situasjonen hver eneste

gang partene er uenige. I så

fall må man ta utgangspunkt i

Målsettingen med minstepriser er å få til en rimelig fordeling mellom

industri og fiskere av inntektene fra markedene. Hva dette innebærer

i praksis er det garantert ulike meninger om mellom partene. Her fra

Brødrene Sperre AS Ellingsøy. (Foto: Therese Tande)

en «objektiv vurdering av forholdene»,

konstaterer departementet.

Det er altså ikke opp

til salgslagene alene å avgjøre

hva som er rimelig. Et naturlig

spørsmål trenger seg da

frem: Hva om meklingsmannen,

som jo forutsetningsvis

skal være den objektive part,

mener at den minsteprisen

salgslaget ønsker å sette ikke

gir en «rimeleg fordeling mellom

fiskar og industri»? Må

laget da bøye unna?

Kanskje ekspedisjonssjef

Magnor Nerheim kan ta seg

tid til å utdype denne problemstillingen

for våre lesere?

Strålende Jens

Først skulle han ikke komme

— så kom han likevel. Vi

snakker om Jens Stoltenberg

og årsmøtet til FHL i Ålesund.

I all hast ble det ryddet plass

i programmet, og torsdag 21.

mars presis kl. 09.10 entret

Statsministeren talerstolen i

storsalen Parken.

Bakgrunnen for besøket var

sannsynligvis tredelt. For det

første skulle Jens promotere

den nye stortingsmeldingen om

Norge som verdens fremste

sjømatnasjon, for det andre

skulle han støtte opp om Lisbeth

Berg-Hansen som fiskeriminister

også etter valget i høst

Uten mat og drikke duger helten

ikke! Det gjelder også for en

statsminister. Mellom slagene

under en hektisk Ålesund-tur er

det viktig å få i seg føde. Og så

må selvfølgelig alle inngående

meldinger mobilen sjekkes.

(Foto: Therese Tande)

og for det tredje passet det

bra å være Nordvestlandet

samtidig med at nyheten om 1

milliard kroner til skipstunnelen

ved Stad ble sluppet. Besøket

kunne også kombineres med

en svipptur innom Brødrene

Sperre AS Ellingsøya.

nf’s blå skal stemme blått

i høst. Men hadde vi vært det

minste i tvil er det godt mulig

Jens hadde fått oss til å skifte

mening. For å si det rett ut;

Statsministeren gjorde en

overbevisende innsats. Den

skal han ha! Vi satt i alle fall

igjen med en klar følelse av at

Jens både er opptatt av norsk

sjømatnæring og at han kan

mye om den. Ikke rart Lisbeth

strålte som en sol!

Den beste

Strand-dagen

Først i Ålesund.

«Dagen i dag skal bli vår

beste dag», synger Erik Bye i

sin nyfolkekjære sang. Og det

var det sikkert mange i Strand


"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

15


Fiskeriselskap og Strandfamilien

som tenkte da gudmor

Astrid Strand sto klar under

mars-sola og foran flunkende

«Havbryn» med champagneflasken

i hånden. Her blir det heller

ikke noe halvhjertet jentekast så

trykkflasken spretter tilbake og

blir hengende. Gudmor Astrid

kaster resolutt nedover, slik at

seremoniflasken får en stram

bue og klasker hardt og skummende

mot det svarte skroget.

Alt er perfekt — fra trålvinsjer,

platefrys og sonar til snøkrabben,

hjortefileten og artisten

under middagen.

Selve arrangementet er så

finstilt at man kan ane at det er

en kvinnehånd roret øverst

broa. Ved siden av gudmor

Astrid var dette selvfølgelig

Solveig Strands dag. Den daglige

lederen i Strand Fiskerisel-

16

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

• nf's blå •

Mange ville gjerne se nye «Havbryn» da den lå

ved kai i Ålesund. Champagne-flasken knuste

første forsøket. (Foto: HMS)

skap har hentet hjem den

første i rekken av avanserte

frysetrålere fra det tyrkiske

Tersan-verftet, og står bak

den første dåpen av nytt

havfiskefartøy i Ålesund

lenge, lenge. Vi snakker også

om den første frysetråleren

med fabrikk for både fiskemel

og fiskeolje. Uten at vi kan

glemme en smilende Olav

Strand alle dekk og helt

Optimar har designet og levert den komplette fabrikken

Prestfjord, vi takker Rederi og verft for tilliten.

Optimar ønsker rederi og mannskap

lykke til med den nye båten.

Optimar Giske as, 6050 Valderøy optimar.no

spesielle aluminiumsbilder i

lugarer og bysse som også

forteller om fartøyene, folkene

og fisket som har vært før.

Sola holdt også ut, helt til den

sank rød og trett bak tuppen


Godøya. Etter at det også

ble champagne til å drikke, var

det egentlig bare en ting som

opprettholdt en viss uro blant

festlyden Rica Parken.

Molde skulle sesongdebutere

mot Viking i Stavanger. Midt

i aspargesen og snøkrabben

summet det svakt mellom

noen av bordene, og til slutt

meldte toastmaster Oddbjørn

Skarbøvik det også offentlig.

Molde hadde tapt.

Og der?

Stikkordene for nye

«Havbryn» er bygging i Tyrkia

og dåp i Ålesund, men også

at det ikke er filetmaskiner i

fabrikken. Dette er et valg rederiet

har tatt. Er det så ugjenkallelig?

Kan tidene skifte slik

at det i løpet av «Havbryn»s

forventet lange levetid kan

bli formålstjenlig å installere

filetlinjer likevel? Og vil de i så

fall få lov til det?

Spørsmålene gjør det

naturlig å skue litt bakover i

tid. Fjerde juli 1962 var det

også sjøsetting i Ålesund.

Norges første fabrikktråler

— F/Tr «Longva» — gikk av

stabelen. Den hadde rett til

å produsere, filetere og fryse

fisken ombord. Bruker vi grove

tall og tenker i tiårsperioder,

kan vi skissere perioden etter

«Longva» slik: Fra 1965 til

1985 bygde vi opp en fabrikktrålerflåte

til noe over tyve

fartøy. Fra 1985 til 1995 var

de fleste av disse fartøyene i

aktivt fiske. Mellom 1995 og

2005 ble flåten strukturert, og

følgelig kraftig redusert i antall.

Og etter 2005 begynte man å

tenke i litt andre baner enn det

John Longva hadde gjort tidlig

1960-tallet. Konkurransen

og etterspørselen fra Kina ga

rundfrysing bedre økonomi

enn filetering. Volstad-rederiet

var det første til å røske filetmaskinene

ut av fabrikken. Av

de stolte nybyggene som er i

ferd med å fornye trålerflåten

i dag, er det bare «Andenes»

som får beholde dem.

Dette har altså vært bildet

de siste årene. Men bare

fremtiden kan fortelle om rundfryst

gir best økonomi rundt

svingene vi ennå ikke ser. Vil

I januar falt forholdet mellom Reidar Nilsen og Robert Hansen

under frysepunktet da Fiskarlagets leder begynte å blande seg opp

i prisfastsettelsen av torsk. Her fra årsmøtet i Råfisklaget i 2012, da

de to organisasjonslederne fortsatt var talefot. Skjønt så veldig

hjertevarmt var det åpenbart ikke da heller. (Foto: Therese Tande)

det så være fritt frem for «Havstrand»

og de andre rederiene

å ombestemme seg, og dytte

filetanleggene plass igjen

dersom tidene endres?

«Den problemstillingen

har vi ikke satt dagsorden,

melder ekspedisjonssjef Vidar

Landmark. Slik verden ser ut

i dag kan altså filetmaskinene

komme plass igjen. Men

kan fabrikkskiprederne ta det

for gitt? Det er mer tvilsomt. I

utkastet til nytt partiprogram

for Arbeiderpartiet kan vi nemlig

lese at partiet vil «stå fast

ved at det ikke tillates å installere

fabrikkanlegg i fartøy som

ikke allerede har slikt anlegg».

nf’s blå tror de som satser

filetfri ferd bør ta høyde for

at det kan bli vanskelig å snu.

Skjønt ikke i neste Stortingsperiode,

selvfølgelig. Da skal

jo Høyre og Erna Solberg sitte

ved roret. Uansett hvor overbevisende

Jens Stoltenberg

kan være.

Caspersen og

Ingebrigtsen

To tunge poster skal snart besettes.

Fredag 31. mai takker

Robert Hansen av som Råfisklagsformann.

Ryktene forteller

at han har jobbet knallhardt for

å få Johnny Caspersen som

sin arvtaker, selv om han har

bakgrunn fra havfiskeflåten

og representerer Fiskebåt i

Råfisklags-styret. Det skal i

alle fall ikke være noen fra

Nordland som overtar. Robert

Hansen har kort sagt dårlige

erfaringer med folk fra den

kanten av landet. Rolf Gunnar

Kristoffersen er leder av valgkomiteen,

sier at komiteen har

truffet sitt valg og at «det gikk i

grunnen veldig greit». Vi tipper

man landet nevnte Caspersen.

Så vil tiden vise om det

kommer benkeforslag.

Fredag 15. november

takker Reidar Nilsen av som

formann i Norges Fiskarlag. Vi

har tidligere satt våre penger

Kjell Ingebrigtsen som arvtaker,

og holder fast ved det.

Fra Sør-Norge er 2. nestleder

August Fjeldskår visstnok

fortsatt en aktuell kandidat,

dog ikke for Fiskebåt. Og

da blir det for vanskelig for

Fjeldskår å vinne frem. 1.

nestleder Jonny Berfjord ville

i våre øyne være en strålende

kandidat, men han er innstilt

å fortsette som nestleder.

Dessuten går det en grense

for hvor tunge posisjoner Fiskebåt

kan få. Om Caspersen

blir styreleder i Råfisklaget, blir

det neppe fiskebåtreder Jonny

Berfjord som overtar som

fiskarlagsleder. Hordalendingen

Kåre Heggebø, styreleder

i Vest-Norges Fiskarlag, blir

nevnt av enkelte som en

aktuell kandidat. nf’s blå tror

ikke det blir han — av ulike

grunner.

Månedens

morsomme

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

17


Komplisert

verden

Skipperen ombord i tråleren

«Skaidi» fikk trålsekken full og

valgte å slippe ut litt fisk før

han trakk trålposen ombord.

Dermed reddet han det meste

av fangsten. Han ble likevel

politianmeldt. Skipperen

ombord i tråleren «Langenes»

havnet i samme situasjon, og

hadde lært. Han bestemte

seg for å trekke trålen ombord

uten å slippe ut fisk. Det

endte med at den revnet, og

at all fisken forsvant. Nå blir

sannsynligvis også han politianmeldt.

Hva skal en stakkars trålskipper

nå gjøre om ulykken

først er ute?

Da mobilen røk

For litt siden dumpet en artig

og svært leseverdig bok inn

pulten. «Jakten det sølvblanke

gullet» er historien om

Osland Havbruk AS, og utkom

i forbindelse med selskapets

50-års jubileum. Da skjønner

alle at vi snakker om en av

de virkelige pionerbedriftene

18

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

• nf's blå •

i norsk oppdrettsnæring, som

i dag ledes av tredjegenerasjon

Erik Osland. Det var

bestefaren Erling som startet

det hele tidlig 60-tallet i den

lille bygda Bjordal i Høyanger

kommune sørsiden av

Sognefjorden. Gjennom vel

160 godt illustrerte sider følger

vi oppturer og nedturer for

bedriften. Alt i alt dominerer

oppturene, noe som også

forklarer at Osland Havbruk i

dag fremstår som en særdeles

levedyktig, lønnsom og fremfor

alt fremtidsrettet bedrift. Vi

anbefaler alle som er intressert

i norsk havbruk og i særdeleshet

hva som kreves for å

klare seg i en svært syklisk og

risikofylt næring, å skaffe seg

et eksemplar av boken. Det

Vi anbefaler alle som er opptatt av norsk fiskeoppdrett å ringe

57710102 og bestille jubileumsboken om Osland Havbruk AS. Det er

en uhyre interessant og artig bok om Osland Havbruk og 50 år med

fiskeoppdrett i Høyland kommune. Under Aqua Nor i 2007 kunne

daglig leder Erik Osland motta prisen for «Årets kvalitetsbedrift».

(Foto: Thv jr.)

smarteste er sikkert å ringe

selskapet direkte telefon 57

71 01 02.

Her skal vi hente en liten

historie fra boken:

2. desember 2002 fikk Erik

Osland beskjed om at selskapet

hadde fått en ny konsesjon.

Problemet var bare at den kostet

5 millioner kroner, penger

Osland Havbruk ikke hadde.

Det var tøffe tider i norsk oppdrett

den tiden. Erik Osland

fikk bare 12 dager å betale

, og banken ville ikke bidrar

med hele summen. Jakten

finansiering førte til HAVdyrkerne

— et nettverksamarbeid

bedriften var tilknyttet. Her fikk

Erik løfte om et lån to millioner.

Fristen for konsesjonskjøpet

var i ferd med å løpe ut,

og noen timer før deadline sto

han kaia hjemme Osland

og ringte daglig leder Odd Johannesen

i HAVdyrkerne for å

få bekreftet at lånet var i orden

og pengene overført: «Nei, det

gikk ikke.....» innledet Johannesen

lakonisk nynorsk.

Mer rakk han ikke å si. Erik

reagerte instinktivt budskapet,

og slenge den nye mobilen

i veggen driftsbygningen

så tusen biter for i alle retninger.

Mange av dem forsvant

mellom bryggeplankene og

ned i Sognefjordens mørke

dyp. Da Johannesen til slutt

fikk kontakt med Erik igjen,

kunne han avsløre at han bare

hadde forsøkt å spøke. Alt var

i sin skjønneste orden. Den

nye konsesjonen i 2002 kostet

altså både 5 millioner og en ny

mobiltelefon!

«Havskjer» ble bygget i 2000 og

måler tett 68 meter. I 2012 fisket

båten for 60 millioner kroner. Til

sammen fisket rederiet Veibust

Fiskeriselskap AS for tett 100

millioner. (Foto: Rune Kvamme)

Tett 100 for

Veibust

Og helt til slutt.

Rett skal alltid være rett. I

forrige nummer av bladet hadde

vi en liste over de 30 største

fiskebåtrederiene i Norge,

rangert etter brutto fangstverdi.

Her hadde vi dessverre glemt

Veibust Fiskeriselskap AS i

Ålesund. Det samme skjedde

i 2010 og 2011, og nå har

redaktøren lovet reder Henning

Veibust en kasse god rødvin

om vi glemmer det igjen.

Den kassen kan han se

langt etter!

Veibust Fiskeriselskap AS

eier Havskjer AS med ringnotsnurperen

«Havskjer», som

i 2012 fisket for 60 millioner

kroner, samt Havstål AS med

ringnotsnurperen «Havstål»,

som fisket for 38 millioner. Til

sammen hadde altså selskapet

en brutto fangstverdi 98

millioner kroner i 2012, hvilket

gir en 20. plass listen over

Norges største fiskebåtrederier.

Omsetningen i 2011 var

vesentlig større, men da lå

det også inne salgsgevinsten

av en båt. Veibust Fiskeriselskap

AS er heleid av Henning

Tangen Veibust. I tillegg eier

selskapet eiendom og andeler i

eiendommer og offshore-båter.


APRIL

Fisk- og Havbrukskalender

Man 29.-30. april Årsmøte i Fiskarlaget Vest Se: fiskarlaget.no

MAI

Tors 2.-3. mai Årsmøte i Pelagisk Forening, Radisson Blu Hotel Norge, Bergen Se: pelagisk.net

Tors 2.-3. mai Årsmøte i SUROFI, Rica Parken Hotel, Ålesund Se: surofi.no

Fre 3.-4. mai Hardangerfjord seminaret, Øystese i Hardanger Se: njff.no

Tirs 7. mai Cermaqs bærekraftseminar, Litteraturhuset i Oslo Se: cermaq.no

Fre 10.-11. mai Skipper Expo International Aberdeen, Skottland Se: skipperexpo.net

Tirs 14. mai Industrikonferansen 2013, Radisson Blu Plaza, Oslo se: norskindustri.no

Ons 15.-16. mai Årsmøte i Norges Sildesalgslag, Solstrand Hotel, Os Se: sildelaget.no

Ons 22.-23. mai Årsmøte i Sogn og Fjordane Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

Man 27.-28. mai Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

Ons 29.-30. mai Årsmøte i Norges Råfisklag, 75-års jubileum, Tromsø Se: rafisklaget.no

JUNI

Man 3.-4. juni Midt-Norsk Fiskerikonferanse, Kristiansund Se: rafisklaget.no

Tirs 4.-6. juni Trondheim CCS Conference (TCCS-7), Trondheim Se: sintef.no/arrangementer

Tirs 4.-7. juni Nor-Shipping, Oslo Se: nor-shipping.no

Man 14.-15. juni Årsmøte i Fiskarlaget Nord Se: fiskarlaget.no

Ons 19.-20. juni Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge Se: fiskarlaget.no

AUGUST

Tirs 13.-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim Se: nor-fishing.no

Tors 15. aug Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Solstrand Hotel, Os Se: fiskebat.no

SEPTEMBER

Tirs 10.-12. sept Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland Se: imr.no

Søn 22.-24. sept Marine Ingredients Conference, MIC2013, Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo Se: fhf.no

Man 23.-27. sept ICES Anuual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island Se: ices.dk

Tors 26.-27. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

OKTOBER

Tirs 1.-3. okt Conxemar, Vigo, Spain Se: conxemar.com

Tirs 8.-9. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no

Ons 9.-11. okt DanFish International, Aalborg, Danmark Se: danfish.com

Ons 23.-24.okt Transport og Logistikk Konferansen 2013, Clarion Hotel, Gardermoen Se: norskindustri.no

Fre 25.-26. okt Skipper Expo International Bristol, England Se: skipperexpo.net

NOVEMBER

Man 25.-29 nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag i løpet av uke 48 Se: fiskarlaget.no

Tirs 5.-6. nov Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund Se: kontali.no

Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 19


• Brev fra leserne •

Kritikk som skyter

over mål

I en artikkel om makrellsaken med tittelen «Norsk selvmål» i forrige

nummer av «Norsk Fiskerinæring», kommer Oli Samro med

stander som ikke treffer, og som ikke bør stå uimotsagt. Påstandene

gjelder makrellavtalen mellom EU og Norge, kyststatsforhandlingene

og makrellens sonetilhørighet.

Samro står at makrellavtalen med EU var et gedigent selvmål.

Senere i artikkelen sier han at makrellens sonetilhørighet til

Norge er begrenset. Begge deler kan ikke være riktig. Dersom

hans hypotese om at det er lite makrell i norsk økonomisk sone

skulle være riktig, er vel avtalen fra 2010 heller et blinkskudd.

Innholdet i Norge-EU-avtalen

Heldigvis er det mye makrell i norsk sone. Men det betyr

nødven digvis ikke at den nåværende avtalen med EU er dårlig.

Den gir stabilitet og forutsigbarhet for begge parter. La oss imidlertid

først se nærmere hva avtalen fra 2010 om forvaltningen

av makrellen mellom Norge og EU, faktisk innebærer.

Avtalen, som strekker seg frem til 2020, bestemmer forholdet

mellom Norge og EUs eierandeler av makrellen. I avtalen gis

Norge 31,35 prosent og EU 68,65 prosent — altså et forhold

1 til 2,19. Avtalen fastsetter dermed «kostnadsdelingen» mellom

Norge og EU når nye parter skal inkluderes i en ny, utvidet

kyststat savtale. Med det menes at eierforholdet mellom Norge

og EU skal tilsvare 1 til 2,19 — uavhengig av hvor store andeler

av totalk voten Norge og EU til slutt ender opp med.

Det er ikke riktig at det i avtalen blir sagt hvor mye makrell

som skal settes av til de andre partene, Færøyene og Island,

når en ny kyststatsavtale skal sluttes. Avtalen sier heller ingenting

om at Norge og EU har avtalt å beholde 90 prosent

av bestanden frem til 2020, slik Oli Samro står. Avtalen har

ingen brodd mot verken Færøyene eller Island, og regulerer

utelukkende forholdet mellom Norge og EU. Tanken da avtalen

ble undertegnet, var å finne en snarlig løsning med de andre

kyststatene — ikke å skyve Færøyene og Island ut i kulden.

Ann-Kristin Westberg har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen

i makrellforhandlingene, og var sentral da Norge og EU inngikk den

bilaterale makrellavtalen i 2010. Hun avviser kritikken fra Oli Samro.

(Foto: Thv jr.)

20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Norge og EU har kranglet med Island og Færøyene siden 2009 om

fordelingen av makrellen i Nordøst-Atlanteren. I forrige nummer av

«Norsk Fiskerinæring» hevdet Oli Samro at Norge og EU har skjøvet

de to øystatene ut i kulden. Det er selvfølgelig norske myndigheter dypt

uenige i.

Sammenlignet med tidligere fordeling mellom Norge og EU

represen terte forøvrig den nye avtalen en forbedring for Norge,

fordi vi fikk fjernet den såkalte «sørlige komponenten» som ga

EU 5 pros ent ekstra makrell i tillegg til den formelle fordelingen.

Samro spekulerer i at Norge har sikret EU rettigheter til NVGsild

i bytte mot en god makrellavtale. Det er heller ikke riktig. Det

ble ikke gjort noen slik kobling mellom makrell og NVG-sild. EUs

andel av totalt anbefalt kvote (TAC) for NVG-sild, er et resultat

av forhandlinger mellom de fem kyststatene, inkludert Færøyene.

Forøvrig har Færøyene nå sagt opp fempartsavtalen om

sild uten å legge frem noe konkret krav om ny andel eller dokumentasjon

som kan begrunne et slikt krav.

Sonetilhørighet

Sonetilhørighet beskriver en fiskebestands utbredelse i et lands

farvann gjennom hele året. Samro sier i sin artikkel at den

nåværende sonetilhørigheten til makrell plasserer Færøyene og

Island midt i smørøyet. Dette er neppe tilfellet. De nye vitenskapelige

undersøkelsene viser at begge land fremdeles befinner

seg et sted i utkanten. En del av makrellbestanden svømmer

utvil somt innom Færøyene og Islands soner i noen sommermåneder,

men besøket gir likevel bare en begrenset sonetilhørighet.

Sommertok tet for 2012 indikerer at 14,7 prosent av makrellen

(biomassen) oppholdt seg i færøysk sone i perioden mellom

juli og august. Dersom vi lar tvilen komme Færøyene til gode,

og antar at makre llen befinner seg i Færøyenes farvann i et slikt

omfang i hele 4 måneder, gir dette Færøyene en sonetilhørighet

årsbasis rundt 5 prosent.

Til sammenligning anslo det samme toktet at rundt 40

prosent av makrellen (biomasse) var i norske farvann i samme

periode. I tillegg har Norge gjennomført vitenskapelige undersøkelser

for de andre kvartalene som også viser betydelig utbredelse

av makrell i norske farvann. Det er derfor ingen måte

grunnlag for å hevde at den norske sonetilhørigheten til makrell

er begrenset, slik det gjøres i artikkelen.


Disse talleksemplene gir ikke et nøyaktig og entydig svar

hvor forhandlingsløsningen skal ligge. De indikerer likevel den

reelle utbredelsen av makrell, og dermed hvilke nivåer som er

rimelige å ta utgangspunkt i. Tallene illustrerer også at Færøyene

og Island i flere år har gitt seg selv kvoter som ligger langt

over det nivået sonetilhørigheten gir rom for. Færøyene har

nesten like stor makrellkvote som Norge — og det er vanskelig

å se noen biologisk begrunnelse for dette uttaket.

Forhandlingssituasjon

Jeg mener at Norge og EUs tilbud til Færøyene og Island har

vært gode sett i forhold til deres sonetilhørighet til makrellen.

Forøvrig er det ikke bare uenighet om eierandeler som er

årsaken til at vi ikke har nådd frem til en avtale. Både Færøyene

og Island krever begge utstrakt adgang til å fiske sine kvoter i

Norge og EUs farvann. Det har bidratt til å forvanske situasjonen.

Dersom Samro skulle ha rett i at det er lite makrell i norske

farvann, er det merkelig at færøysk side legger så stor vekt

behovet for å kunne fiske i NØS.

Det er utvilsomt en krevende øvelse å komme frem til en

ny for deling når en bestand endrer vandringsmønster. Samro

antyder at Færøyene har blitt herset med av Norge og EU. På

en måte sitter Færøyene og Island med gode forhandlingskort

hånden. De kan ved å tillate et nærmest fritt fiske i den relativt

korte period en makrellen befinner seg i deres soner, være i

stand til å fange vesentlig mer makrell enn deres sonetilhørighet

— og dermed re ttmessige andel — tilsier. Norge og EU kunne

selvfølgelig ha benyttet seg av samme strategi, og fisket langt

mer makrell enn Island og Færøyene. Men det ville ha vært helt

ødeleggende for bestanden, og ikke minst vært i strid med god

forvaltningsskikk.

Parter som ikke tar slike hensyn, kan imidlertid forsyne seg

med en uforholdsmessig stor del av kaken. På kort sikt gir kanskje

en slik strategi mye fisk, men lenger sikt er det også nyttig

å opprettholde gode forhold til naboland og bidra til ryddige

forhold i internasjonalt samarbeid om fiskeriforvaltning.

Det er for tidlig å bedømme hvorvidt makrellavtalen fra 2010

er en god avtale for Norge eller et rent «selvmål», slik Oli Samro

mener. Foreløpig ser det i alle fall ut som om den har vært nyttig

for begge parter. Avtalen skal revideres i 2015. Forhåpen tligvis

har vi da en full kyststatsavtale plass.

mvh Ann-Kristin Westberg

Norsk forhandlingsleder

for makrellforhandlingene

Tror ikke ICES

Makrellstriden handler kort og godt om at det er for lite makrell til

alle. Striden dreier seg selvfølelig om penger — mange penger.

Og alle vil ha mer enn de kan få. Norge har alliert seg med EU

for å sikre seg så stor andel av totalkaka som mulig. Historien

vil vise om dette samarbeidet er et norsk selvmål. På kort sikt

var det kanskje smart, men ikke om vi ser over de nærmeste

bakketoppene.

Island og Færøyene aksepterer ikke den historiske fordelingsnøkkelen

for makrell, og kan heller ikke godta skamtilbudet

fra Norge og EU. Rett nok har verken Island eller Færøyene

vi tenskapelige motargumenter til de ICES-beregningene som

EU og Norge hele tiden viser til. Men både Island og Færøyene

er sterkt kritiske til ICES’s vurderinger. Landene kan heller ikke

aksep tere provokasjonen fra EU og Norge om å bygge opp et

eget vitenskapelige datagrunnlag, blant annet om hvor makrellen

har sitt viktigste spiskammer. Vitenskapelige beviser og

historiske dataserier tar som kjent mange år å etablere. Makrellen

har for lengst endret sitt vandringsmønster.

I dag er det ICES som bestemmer kakens størrelse. ICES

mener at det kan fiskes 542.000 tonn makrell i 2013 av en

Makrellen er en viktig økonomisk ressurs for den pelagiske flåten. Det gjelder ikke minst for båter som danske «Gitte Hen ning».

Ressurssituasjonen for den pelagiske flåten i Danmark er ikke spesielt oppløftende for tiden, og gjør det ekstra nødvendig å fiske makrell. (Foto:

Rune Kvamme)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

21


• Brev fra leserne •

nordatlantisk bestand som

ferdes fra ekvator i sør til

Barentshavet i nord, og fra

det europeiske kontinentet

i øst hele den lange veien

til Grønland i vest. EU

og Norge forholder seg

ukritisk til ICES’s metoder og estimater. Med EU som partner er

det utenkelig at Norge vil stille kritiske spørsmål til rådgivningen.

Det gjelder både beregningsmetodene og datagrunnlaget. I en

kommende artikkel vil jeg derfor behandle ICES og instituttets

manglende trover dighet.

Avtalen mellom EU og Norge

Makrellavtalen mellom EU og Norge skaper tre problemer i

forbin delse med å finne frem til en løsning makrellstriden.

For det første gjelder det fordelingsnøkkelen mellom Norge

og EU 1 til 2,19. Denne ble i 2010 fastlåst i ti år. Ikke bare

har de to partene avtalt hvordan de skal dele makrellkvoten

seg i mellom, men også hvordan de i balanse skal gi fra seg

kvoteandel er til andre. Alt som kan låses ble låst! Dermed er EU

og Norge reelt sett ikke selvstendige deltakere i forhandlingene.

De opptrer som en blokk. Til Ann-Kristin Westberg vil jeg kort si

at jeg aldri har stått at EU og Norge skal beholde 90 prosent

av TAC-en.

For det andre eksisterer det i EU’s fiskeriforvaltning ingen

nødvendig frihetsgrad og smidighet til å forhandle. Det skyldes

den tungrodde interne beslutningsprosessen med mange

stakeholders og medlemsland. Interessemotsetningene mellom

landene, mellom fiskerne og industrien og mellom miljøorgani-

22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Oli Samro mener

makrelllavtalen mellom

Norge og EU er problematisk

mange måter.

Problemets kjerne er

at verken Norge eller

EU ønsker å endre

fordelingsnøkkelen fra

70-tallet, hevder han.

(Foto: T. Rasmussen)

Færøyene og Island stoler ikke lenger ICES, og har heller ingen

stor tiltro til det som kommer fra Havforskningsinstituttet i Bergen,

konstaterer Oli Samro. Bak disse vinduene er man alt for servile til det

som skjer i ICES. (Foto: Thv jr.)

Makrellavtalen mellom Norge og EU ble svært ille mottatt i det

politiske miljøet Island og Færøyene, skriver Oli Samro. I

Landsstyrebygningen i Torshavn oppfatter man avtalen som en stor

provokasjon.

sasjonene er nesten uten grenser. Alle skal høres og tas med

i beslutningsprosessen. Miljøorganisasjonene er de sterkeste

partene. Det er urealistisk å tro de vil endre holdning.

For det tredje er det som alt nevnt utenkelig at EU og Norge

sammen tør eller ønsker å gå i mot ICES beregning av makrellbestandens

størrelse og utbredelse.

Uten andre muligheter, vil EU og Norge derfor gjøre alt som

står i deres makt for å fastholde ICES’s historiske vurdering

av makrellens utbredelse og vandringsmønster. Norge og EU

ønsker ikke å endre fordelingsnøkkelen fra 70-tallet. Det er

problemets kjerne!

Norge-EU blokken

Westberg skriver: «Tanken da avtalen ble undertegnet, var å

finne en snarlig løsning med de andre kyststatene — ikke å

skyve Færøyene og Island ut i kulden.»

Kan det sies tydeligere. Dette er jo nettopp problemet. At

EU og Norge, som er de store og sterke, først går sammen i en

blokk, for deretter å forhandle med de andre. Kanskje et smart

trekk av Norge, men en diplomatisk tabbe. Signalet er jo ikke til

å mis forstå: I denne saken står Norge sammen med EU — mot

Island og Færøyene.

Om ingen allerede har fortalt det til Westberg, kan jeg forsikre

at hele det politiske miljøet Færøyene og Island oppfatter

avtalen mellom EU og Norge som en stor provokasjon. Den

utløste både vrede og mottrykk! Det er naivt — eller arrogant

— å tro at Færøyene og Island ville reagere annerledes enn de

har gjort.

Norske forhandlere er kjent for å være smarte, sterke,

dominer ende og ikke minst kloke. Makrellavtalen med EU fra

2010 må nok derfor mest sannsynlig være en taktisk manøvre

fra Westberg og hennes team. Men den har jeg foreløpig ikke

klart å gjennomskue, og følgelig heller ikke forstått.

De politiske lederne i alle land ønsker en rask avtale om

makre llen. Men så lenge EU og Norge opptrer som en ukritisk

blokk til ICES metoder og vurderinger, er det vanskelig å se

noen snarlig løsning konflikten. Makrellavtalen mellom EU

og Norge skal revideres i 2015. Etter min mening er det ytterst

tvilsomt om det er en full kyststatsavtale plass innen den tid.

mvh Oli Samro


Øystein Sandøy

Det språklige ugresset

MIN STORE HELT I norsk presse

er «Aftenposten»s grand old man,

Per Egil Hegge. Det er en fryd å

lese det han skriver, enten det er

bøker eller artikler. Hans enorme

kunnskaper om alt og allt ing, hans

stringente, levende og korrekte

språk, samt tidvis litt underfundige

uttrykksform, gjør hver eneste

setning til en leser opplevelse. Der

i gården tillates ikke slurv med noe

av det mest essensielle vi mennesker

er utrustet med; språket,

og evnen til å kommunisere med

hverandre i skrift og tale. I sin faste

spalte «Språket vårt» i «Aftenposten»

øser han av sine kunnskaper,

og presterer det mesterstykket å

gjøre selv norsk grammatikk interessant.

Med sitt omfattende forfatterskap,

og lange fartstid innen

jour nalistikken har Hegge meget

bestemte meninger om hvordan

språket skal brukes og kommunikasjonen

foregå. Hans kjepphest er

at personer hvis levebrød henger

utstrakt bruk av det skrevne og

uttalte ord, ikke kan tillate seg å

fuske med selve verktøyet. Motargumenter

som «ærre så nøye a»

blir behørig slått til jorden, dissekert

og fortjenestefullt latterliggjort.

Han fortalte en gang i et intervju

at da han kom til Oslo som student,

måtte hans inntrønderdialekt

legges i møllpose inntil videre.

Grunnen var ganske enkelt at folk

hadde vanskeligheter med å forstå

ham, og da var jo hele vitsen borte.

Poenget med muntlig og skriftlig

kommunikasjon mellom mennesker

er faktisk noe så banalt som

gjensidig utveksling og forståelse

av informasjon.

En annen favoritt blant norske

pressefolk er kommentatoren Sjur

Holsen i «Bergens Tidende». I den

senere tid har han i flere kommentarer

og artikler gått til frontalangrep

det viruset som mer og

Per Egil Hegge begynte som journalist i «Trønder-Avisa» i 1959. Fra 1962

til han ble pensjonist i 2005 jobbet han i «Aftenposten». En periode var han

redaktør for A-magasinet. Han var også utenrikskorrespondent flere perioder,

både i Moskva, London og Washington. Hegge er en språkets mester og den store

helten til Øystein Sandøy.

mer infiserer det norske språket.

Det springer ut fra det som kalles

«new public management», og er

kort sagt et meningsløst virvar av

hjelpeløst sammensatte ord. Det

kalles også Grete Faremo’sk; oppkalt

etter selve yppersteprestinnen

av intet sigende svada. I etterdønningene

av 22. juli 2011 har hun

som justisminister fått rik anledning

til å demonstrere sitt nyerver vede

vokabular. Hadde ikke bakgrunnen

vært så himmelropende tragisk,

ville det ha kalt et litt oppgitt

flir. Ord som «sektorovergripende

utfordringer», «styringsdialog»,

«optimal strukturfunksjon» og «reformimplementering»

har florert, og

etterlatt et utrivelig inntrykk av ulne

bortforklaringer og manglende vilje

og evne til å sette de reelle problemene

under lupen, og faktisk gjøre

noe håndgripelig med dem.

Sjur Holsen uttrykker det slik:

«Et samfunnsstyre som gjør

elever til enheter, skolebøker til

analoge læringsplattformer og pa-

sienter venteliste til bio masse,

setter samfunnet kollisjonskurs

med seg selv, og fratar oss muligheten

til å konfrontere — og løse

— selv de mest åpenbare problemer.»

DENNE SPRÅKSMITTEN GRIPER

om seg med urovekkende fart,

anført av personer innen politikk,

forvaltning, tilsynsvirksomhet og

nær ingslivet, både offentlig og

privat. En stillingsannonse kan arte

seg som et ubegripelig kaudervelsk

skrevet i fylla når det gjeld er

kvalifikasjoner vedkommende bør

ha, og hva jobben går ut . Et

tilfeldig eksempel: «Avhengig av

en kostnadseffektiv innovas jon

maksimeres resultatene i relasjon

til implementeringen».

Tenk om Abraham Lincoln hadde

uttrykt seg slik under den amerikanske

borgerkrigen, eller Winston

Churchill samme tåpelige vis

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

23


24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

under The Battle of Britain. Da tar

jeg et rimelig stort veddemål at

verden i dag hadde sett annerledes

ut, med nega tivt fortegn, og

at disse to gigantene hadde vært

plassert i den gjengse, gemene

hop i verdenspolitikken. Deres presise

språk, ordforråd og talegaver

identifiserte dem rett og slett som

de fremragende statsmenn de var.

Hva om Franklin D. Roosevelt i sin

første innsettelsestale ikke hadde

sagt «det eneste vi har å frykte,

er frykten selv», men noe i retning

Plasserer man Grete Faremo foran

noen mikrofoner kan det gå riktig ille.

Hun er ikke akkurat noen språkets

mester, for å utrykke oss forsiktig.

Øystein Sandøy er rystet over hvordan

Faremo kan formulere seg.


av «den emosjonelt betingede

suksessfaktor i forhold til dagens

utfordringsbilde, er fraværet av et

utstrakt situasjonsbeskrivende,

holdningsdestruer ende urovekkelsesmønster».

Denne høvdingen

blant høvdinger hadde ikke engang

blitt gjenvalgt.

JEG ER FØDT OG OPPVOKST i

et kyst- og fiskerisamfunn, og blant

heltene våre var de som kunne

kombinere vilje og handlekraft

med evnen til å uttrykke seg klart,

konsist og humoristisk. De trengte

ikke nødvendigvis å være ekvilibristiske

skribenter, noe mange av

dem heller ikke var. Det som hevet

dem over mengden var evnen til å

bruke språket i fulle farger en

slik måte at man aldri var i tvil om

hva de mente, og hva de sa.

Klassisk i så måte var fiskerhøvdingen

Nikolai Myklebust. Man

skulle være rimelig tungnem for

ikke å forstå hva Nikolai hadde

hjertet, selv om det skriftlige

nok ville gitt Per Egil Hegge en

del å rette . Nikolai skrev som

han snakket; rett fra lever, nyrer

og hjerte og ferdig med det! Hvis

mottakerne ikke skjønte meningen,

var det deres problem. Foreldrene

mine beæret ham med en gave til

60-årsdagen, og fikk et flott takkekort

tilbake med bilde av Nikolai

iført sitt varemerke kasjettluen, og

følgende tekst: «Hjartans tak fyrr

hellsingi eg fek till fødselsdagen

minn!» Det må sies å være langt

unna både Grete Faremo og Per

Egil Hegge, men sistnevnte hadde

i Nikolais tilfelle humrende sett stort

ortografien, og berømmet ham

for hans bramfrie taleførhet.

Nikolai hadde også sin egen

måte å adressere øvrighetspersoner

. Tidlig 80-tallet var han i

møte med daværende fiskeriminister

Thor Listau angående statlig

oppkjøp av et større tørrfisk lager.

Det begynte fint med «Ærede herr

fiskeriminister Listau», og sluttet

med «jamen høyr no her, du guten

min». Det er neppe etter boken

hva angår korrekte tiltaleformer,

men Listau var ingen selvhøytidelig

svadaleverandør, og han og

Nikolai fant hverandre i fullkommen

forståelse.

Forståelse er ikke ordet når dette

verbale og skriftlige ugresset skal

beskrives. En ting er at folk lager

det ubegripeligste sammensurium

av selv de enkleste setninger.

Det er ille nok, men nesten enda

verre er det at betrodde, antatte

ressurspersoner står for åpen

mikrofon og regelrett dummer

seg ut. Språkføringen deres er

keiserens manglende klær, og

jeg fatter ikke at de ikke skjønner

det. Tror de virkelig at vi lar

oss dupere av uttryk ksmåter som

hører hjemme i en årsmøtetale i

Dyslektikerforbundet, for ikke å

si Dusteforbundet? Spar oss! Det

skulle tatt seg ut om skipperen

en hvilken som helst fiskebåt

hadde instruert man nskapet sitt

ved hjelp av uttrykk som «styringsdialog»,

«han dlingskompetanse»

og «praksisnettverk». Det hadde

Abraham Lincoln og Winston Churchill (bildet) er eksempler statsmenn som

kunne snakke slik at alle umiddelbart forsto. Det var enkelt, rett sak og uhyre

slagkraftig. Symbolikk-bruken var også slik at alle forsto den.

antagelig resultert i en runddans

som begynte med hånlatter, og

endte med mytteri. Direkte, forståelig

tale er en ufravikelig del av den

autoritet en skipper, en formann, en

direktør eller en statsråd trenger,

like mye som en fisk trenger vann. I

ethvert samfunn og virksomhet må

det finnes et minimum av tillit og

respekt mellom de styrende, og de

som blir styrt.

Vi styrker vår operasjon

i Nord Atlanteren!

Mer info www.eimskip.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Øystein Sandøy

er skipper og

medeier

i linebåten

M/S "Sjøvær".

Han er bosatt

ved Måløy.

25


26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013


Fallskjermhopperne raser opp og ned i lufta under Ekstremsportve ko Voss. Omtrent samme ekstreme måte har prisene torsk og

laks hoppet opp og ned de siste 10-15 årene. At torsken var ierer i pris er naturlig. At laksen gjør det er et lite paradoks, skriver Kolbjørn

Giskeødegård.

Ekstremfisk

Høsten 2008 satt noen kreative kolleger

fra Nordeas fiskeriavdel ing i Bergen

sammen med FishPool og klekte ut et

seminar med tema «ekstrem». Bakgrunnen

var naturlig nok hendelsene høsten

2008, der verden var randen av

finansielt kollaps og tilsynelatende store

og solide amerikanske investeringsbanker

gikk konkurs eller måtte reddes av

myndighetene. Også innen sjømatsektoren

hadde man en ekstremfølelse.

Torskeprisene sviktet etter 11 år med

mer eller mindre sammenhengende

stigning. Kombinasjon av kvoteøkning

og sammenbruddet i etterspørselen etter

kostbar sjømat var stik kord for dette.

I Chile kollapset hele laksenæringen

etter store og altomfattende sykdomsutbrudd,

noe som medførte at slaktekvantumet

falt med 65 prosent de to følgende

årene.

På denne bakgrunn var det naturlig

å sette opp et seminar med nettopp

det ekstreme som tittel, og inspirert av

Ekstremsportveko Voss kalte vi arrangementet

Ekstremfiskveko. Til og med

uka var ekstrem i det den kun strakte

seg over to dager. Men hvorfor dvele ved

et fire år gammelt arrangement? Hva er

relevansen for dagens sjømatnæring?

Jo, mer enn man tilsynelatende skulle

tro, antakelig.

Ekstreme svingninger I

Torskesektoren har de siste årene hatt

betydelige svingninger både i priser og

tilgjengelighet. Går vi tilbake til perioden

1992-1997 var næringen preget av en

overskuddssituasjon med større tilbudsvekst

enn markedsvekst. Resultatet ble et

betydelig prisfall og fem år med depresjon.

«Torsken er blitt devaluert» var

uttrykket mange brukte. Situasjonen ble

drevet frem av økte torskekvoter og store

mengder russisk pollack som gikk fra

innen landsk konsum i Sovjet-tiden til det

internasjonale markedet, med katastrofal

priseffekt hvitfisk generelt.

Fra 1997 til 2008 beveget hvitfisknæringen

seg fra en overskud dssituasjon

til ny knapphet torsk. I 1998-99 ble

kvotene i Barentshavet kuttet betydelig,

og prisene i markedet begynte å stige

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

27


28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

markant. Selv om man opplevde tilbakeslag

underveis — særlig i 2002-03

med sterk norsk krone og lavkonjunktur

i Europa, viste perioden en nærmest

kontinuerlig vekst i torskeprisene. Markedet

kunne tilsynelatende ikke få nok torsk.

Fra 1997 til 2008 steg eksportprisen

rundfryst torsk med hele 155 prosent.

Baksiden av medaljen var imidlertid nettopp

følelsen av at marke det aldri kunne

få nok torsk, og at fisken nærmest solgte

seg selv. Kjernemarkeder i Nord-Europa

og rundt Middelhavet ble forsynt, mens

mer perifere markeder ble nedprioritert,

simpelthen fordi man hadde mer enn nok

med å forsyne hovedmarkedene.

I 2008 snudde markedet brutalt ved

en kombinasjon av økte kvoter, økt tilbud

av oppdrettstorsk og at markedet for

høyt betalende sjømatprodukter knakk

sammen i kjølvannet av finanskrisen.

Siden toppen i 2007 har prisen rundfryst

torsk falt med nesten 50 prosent.

Eksportprisen rundfryst torsk har hittil

i år ligget i overkant av 14 kroner pr. kilo.

Dette er lavt sammenlignet med toppnivået

i 2007 rundt 26 kroner. Det er likevel

betydelig høyere enn de 10 kronene som

ble betalt i 1995/96, selv om dette er målt

i nominelle kroner.

Jeg vil ikke spekulere om bunnen

er nådd, men i så fall er det rimelig sannsynlig

at det kommer en prisoppgang i de


kommende årene. Torskekvotene er etter

all sannsynlighet sitt høyeste i 2013,

og erfaringsmessig er en perioden med

lave priser ut mot konsumentene en viktig

bidragsyter til økt forbruk av torsk. Får vi

en kombinasjon av økt etterspørsel og

lavere kvoter, vil dette også bidra til å dra

prisene oppover.

«It’s hope in a hanging snore» skal

visstnok en av våre kjente rallykjørere

ha uttalt, og dette gjelder i høyeste grad

også for torsken. Det er ikke produktet

det er noe galt med, tvert imot. Personlig

mener jeg at vi har noe av verdens beste

sjømat i en god torsk, og dette reflekteres

også i prisen når man har stabile kvoter

over tid. Bare som en lek med tall: Dersom

dagens prisnivå markerer bunnen,

og vi får en like sterk prisoppgang som i

peri oden 1997-98, ville neste topp være

en pris 33 kroner. Så er selvfølgelig

spørsmålet om dette er ønskelig, eller om

både fis kere, produsenter og ikke minst

markedet er mer tjent med mer stabile

priser over tid.

Vi selger oppdrettslaks til 150 ulike

markeder, til alle kunde grupper og i stadig

større mengder. Laksen har funnet de mest

fantasifulle anvendelser. Likevel forventer

ikke Kolbjørn Giskeødegård å motta noen

Nobelpris for sdommen om at de store

svingningene i lakseprisene vil fortsette.

Ekstreme svingninger II

I løpet av 18 måneder, fra høsten 2011 og

ut 2012, økte det glob ale utbudet av laks

med 500.000 tonn, dvs. med ca. 35 prosent.

Denne perioden ble innledet med

et brutalt prisfall. Fra ske til september

2011 falt lakseprisene fra 45 til 18 kroner

pr. kilo. Leveringssikkerhet og stabil

slakting året rundt kunne altså ikke hindre

ekstreme svingninger.

Den stramme tilbudssituasjonen i

perioden 2009 til 2011 ga et prisnivå stort

sett gjennom hele perioden 35 kroner

Fra 2008 til 2010 falt snittprisen

Lofotrundfisk fra 155 til 115 kroner pr. kilo,

eller med 25 prosent. I 2011 og 2012 tok

tørrfiskprisen seg litt opp igjen, for så å falle

med 13,6 prosent de tre første månedene i

2013.

eller høyere. Som for torsken snek det seg

nok inn en følelse av at laksen «solgte seg

selv». Problemet med dårlig tilgjengelighet

og høye priser var imidlertid at massemarkeder

som billigbutikker og 1-2 stjerners

hoteller etter hvert byttet ut laksen med

hvitfisk og annen sjømat. Laksen var i ferd

med å havne i samme fella som torsken.

Da tilførselen sommeren 2011 igjen

begynte å øke betydelig både fra Norge og

Storbritannia, var dette mer enn nok til at

bunnen falt ut av laksemarkedet. Prisfallet

var et faktum. Tilførselen av torsk er

sesongmessig, og kan i tillegg svinge

betydelig ved at kvotene dobler eller

halverer seg i løpet av en femårsperiode.

At torskeprisene varierer sterkt er derfor

naturlig. Derimot er det et lite paradoks

at lakseprisene, med en mer husdyraktig

struktur og stabilitet, faktisk kan ha større

volatilitet i prisdannelsen enn torsk. Ambisjonen

til Marine Harvest, Lerøy, SalMar

og de andre store lakseprodusentene er å

ha en stabil og lønnsom næring over tid.

Lønnsomheten har de siste ti årene vært

tilfredsstillende — og i mange år endog

særdeles god. Men sta biliteten lar vente

seg. Selv om prisene for øyeblikket er

høye og antakelig vil forbli det i et år eller

to fremover, har vi nesten garantert ikke

sett den siste priskollapsen eller den siste

raske og sterke prisøkningen laks.

Fremdeles går ca. 80 prosent av volumet

i spotmarkedet, og det er sterk vilje til å

bruke enhver mulighet til vekst. Basert

dette får jeg neppe noen Nobelpris for å

stå at vi vil ha sterkt svingende laksepriser

også de neste ti årene.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

29


Vi tilbyr et stort utvalg av kar,

kasser, paller og beholdere

30 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Kontakt oss tlf. 64 80 29 00

www.strombergs-plast.no


Betal speditøren!

Av advokat Trond Svinø

FISKERI- OG oppdrettsnæringen

er en av landets største eksportnæringer

både målt i verdi og

antall containere som sendes ut

av landet. En betydelig andel av

eksporten skjer ved bruk av speditører.

Speditørene skiller seg ut fra

transportørene ved at de ikke bare

sørger for selve transporten, men

også forestår tilknyttede tjenester

som oppbevaring, pakking, kontakt

mot offentlige myndigheter og

bistand med eksportdokumentasjon.

Spedisjonsoppdragenes innhold

kan variere fra last til last og kunde

til kunde, men som utgangspunkt

besørger man at varene blir klargjort

for forsendelse, herunder at

fisken losses, lagres og lastes opp i

containere. Videre slutter speditøren

avtale og står for kontakten med

transportøren, som tar seg selve

transpor toppdraget. Speditøren vil

også kunne håndtere kontakt med

myn digheter, herunder havnevesen,

tollmyndigheter og helsemyndigheter

lokalt og internasjonalt, og legger

vegne av oppdragsgiver ofte ut

for slike kostnader. Blant de største

speditørene innen for fisk er Eimskip

CTG, Kuehne Nagel og Tyrholm &

Farstad.

Det de færreste av kundene til

speditørene er oppmerksomme ,

er at speditørenes standardvilkår

inneholder en særegen bestemmelse

som gir speditørene en «utvidet

tilbakeholdsrett». Dette innebær er

at speditøren kan ta beslag i gods

under transport dersom kunden ikke

har gjort opp for tidligere spedisjonsoppdrag.

Speditørens utvidede tilbakeholdsrett

ble slått fast av Høyesterett

i Speditørdommen i 1973. Retten

har likevel vært omstridt i juridisk

teori. Advokat Odd Magne Gjerde

og undertegnede har nylig bistått en

speditør hvor speditørens oppdragsgiver,

en fiskeeksportør og senere

fiskeeksportørens konkursbo,

bestred tilbakeholdsretten. Høyesterett

behandlet saken tidligere i år,

og i motsetning til lagmannsretten

slo landets øverste domstol igjen

fast at speditørene har en utvidet

tilbakeholdsrett.

Vi vil i denne artikkelen belyse

hva man må være oppmerksom

og hvordan problemer kan unngås.

Speditørenes

alminnelige

bestemmelser

Nordisk Speditørforbunds alminnelige

bestemmelser (NSAB) har

i snart hundre år vært brukt som

Lov og rett

Et spedisjonsfirma kan også benevnes som en transportkoordinator, eller mer

moderne — som en logistikk-koordinator. Speditøren avtaler med kunden og står

for kontakten med transportøren, som tar seg selve transportoppdraget. Det

er viktig å være klar over at den utvidede tilbakeholdsretten ikke gjelder de rene

transportørene, som f.eks. rederier, flyselskaper og biltrans portører.

standardvilkår mellom speditør og

ordregiverne. Siste utgave kom i år

2000, og standardvilkårene er kjent

som NSAB 2000.

Standardvilkårene et utviklet i

samarbeid mellom bransjeorgani-

Trond Svinø er advokat ved

Advokatfirmaet Steenstrup

Stordrange DAs kontor i Ålesund.

Han arbeider hovedsakelig

med arbeidsrett og prosedyre,

samt generell rådgivning

overfor næringslivet. Steenstrup

Stordrange har et dedikert team

av advokater med lang erfaring fra

fiskeri og havbruk. Med kontorer i

Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen,

Tønsberg og Oslo er Steenstrup Stordrange beredt til

å bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Steenstrup

Stordrange er fast advokat for Norske Sjømatbedrifters

Landsforening. Firmaet har bloggen Fiskejuss.no.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 2 - 2013 31


sasjonene til speditører og ordregivere

i de nordiske land — bortsett

fra Island. NSAB er dermed

likelydende tvers av landegrensene

i Norge, Sverige, Danmark og

Finland. De fleste speditører viser

til NSAB 2000 i forbindelse med

inngåelse av spedisjonsavtaler. Det

kreves derimot ikke at kunden har

32 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Frakt av smolt og slaktefisk skjer med brønnbåter og involverer i svært liten grad speditører. Et brønnbåtselskap har

følgelig ingen tilbakeholdsrett overfor ubetalte regninger fra tidligere oppdrag for kunden. Det er en særegen rett som kun

gjelder for speditørene.

aksep tert avtalen. Ei heller kreves

det at speditøren uttrykkelig har

vist til standardavtalen. Høyesterett

har i «Spedisjonsdommen» lagt til

grunn at en fraktkontrakt «i mangel

av annen avtale anses inngått

bransjens vanlige vilkår», noe som

også stad festes av Høyesterett i

2013-dommen.

Speditørens

tilbakeholdsrett

Det følger av ulovfestede regler at

en kreditor vil kunne holde tilbake

en formuesgjenstand som tilhører

en annen som sikkerhet for et

pengekrav.

NSAB 2000, paragraf 14 oppstil-


ler derimot en særegen rett som

gjelder mellom speditører og deres

oppdragsgivere. Etter sitt innhold

kreves det ikke at det er sammenheng

mellom besittelsen og kravet

for at tilbakeholdsretten kan gjøres

gjeldende.

Dette innebærer at speditøren

vil kunne nekte å utlevere gods

som er omfattet av spedisjonsoppdraget,

før utestående gjeld tilknyttet

alle tidligere oppdrag er betalt.

Det meste av transporten av fisk

ut av Norge går med båt og bil.

Noe går med jernbane og en liten

andel med fly. En betydelig del av

denne transporten blir tilrettelagt

av speditørene.

Bestemmelsen fungerer som et

effektivt inkassomiddel for speditørene

for å fremtvinge betaling fra

oppdragsgivere, som ellers risikerer

å få problemer med sine kunder

om leveranser uteblir. Fakturaene

fra speditørene er dermed ikke de

man bør legge nederst i bunken

ved likviditet sutfordringer.

Kostbart

eksportsamarbeid

Et større, om enn noe mindre praktisk

problem oppstår i de til feller

hvor den som eier fisken ikke er

speditørens oppdragsgiv er. Dette

vil kunne være tilfellet dersom det

samarbeides selgersiden slik

at produktene som sendes eies av

flere ulike aktører, men hvor kun

en av selgerne står som oppdragsgiver

overfor speditøren. I visse

tilfeller er det også uklart hvem

som juridisk sett eier produktet som

selges — produsenten eller mellommannen.

Undertegnede har nylig vært

borti et slikt forhold. Situasjonen var

her at en fiskemegler/fiskeselger

plasserte en ordre hos en speditør.

Fisken ble levert direkte hos

speditøren fra to ulike leverandører.

Før utsendelse ble speditøren

oppmerksom at oppdragsgiveren

hadde flere ubetalte regninger, og

gjorde gjel dende sin tilbakeholdsrett

etter NSAB paragraf 14. Samtidig

hevdet leverandørene at det var de

som var reelle eiere av fiske partiet,

og at tilbakeholdsretten dermed

var urettmessig. Speditøren avviste

dette, solgte etter hvert fisken og

fikk dekning for sitt utestående.

Så lenge speditøren ikke har

grunn til å tro at det ikke er oppdragsgiver

som er eier av oppdragspartiet,

vil en speditør som er

i god tro etter vår oppfatning kunne

ta dekning i partiet etter NSAB

paragraf 14. Dette innebærer at

reell eier av fisken gjennom en slik

ordning tar risikoen for at oppdragsgiver

ikke har utestående hos

speditøren. Det kan bli kostbart.

Tilbakeholdsrettens

begrensninger

Speditørenes utvidede tilbakeholdsrett

vil ikke kunne gjøres gjeldende

i alle tilfeller. For det første

må det være tale om et «varig og

sammenhengende» kontraktsforhold.

I dette ligger et krav om at

det må være et slikt samarbeid

mellom partene at speditøren har

en berettiget forventning om å få

nye oppdrag i fremtiden. Høyesterett

var enig i at dette ikke krever

at det foreligger rammeavtaler eller

eksklusive avtaler mellom partene.

For det andre vil tilbakeholdsretten

ikke kunne gjøres gjeldende

dersom speditøren gjennom sin

handlemåte bevisst har posisjonert

seg for et tilbakehold. Dette kan

f.eks. tenkes ved at speditøren vet

at kunden har dårlig økonomi, og

derfor gir tilbud frakter under

markedspris for å sikre seg gods

for å gjøre tilbakeholds retten gjeldende

i.

Oppsummert

Vær oppmerksom at speditører,

uten at det må foreligge særlig

avtale eller vedtakelse, har en tilbakeholdsrett

i gods som er under

deres kontroll. Denne retten gjelder

for kundens totale utestående,

ikke bare for det aktuelle partiet.

Forutsetningen er at det foreligger

et fast kontraktsforhold. Unntak fra

tilbake holdsretten må eventuelt

avtales særskilt, og bør nedfelles

skriftlig. Er ikke dette avtalt,

har man sjelden annet valg enn å

betale speditøren.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

33


34 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Geir Børre Johansen er gift og har tvillinger 23 år. Han er utdannet fiskeriøkonom og har jobbet

i fiskeindustrien Røst siden 1990. Sammen med moren og broren driver han en omfattende

forretningsvirksomhet. Tørrfisken er ryggraden. (Foto: Jan Erik Wessel)


månedens intervju

Geir Børre

Johansen

De siste hunDre årene

har havnivået økt med 17 cm.

Fns klimapanel forventer at

det vil stige med ytterligere en

halvmeter innen 2100. Og det

kan gå enda verre. enkelte

snakker om en økning nærmere

en meter, om det meste

av isen Grønland skulle

smelte. i så fall vil så mye som

80 prosent av Marshalløyene

forsvinne, og nærmere 18

prosent av Bangladesh havner

også under vann. Millioner av

mennesker vil tvinges flukt.

For «fjellandet» norge betyr

en meter i økt havnivå relativt

lite. selv røstlandet — den

største av øyene røst,

der det høyeste punktet bare

ligger 11 meter over havet,

vil man forhåpentligvis klare

seg bra. skjønt nå vil ikke det

spille noen stor rolle verken for

månedens intervjuobjekt eller

redaktøren i «norsk Fiskerinæring».

Om hundre år er vi

begge historie.

røst er som alle vet den ytterste

og sørligste kommunen

i Lofoten, og består av 365

øyer. røstlandet er den største.

Her bor også flesteparten

av de knapt 600 innbyggerne.

Aller leve i realiteten ved og av

havet, og det er tørrfisken som

teller mest.

Det gjør den også for

Geir Børre Johansen, som

sammen med sin mor irene

og broren tore ivar, driver en

omfattende forretningsvirksomhet

som både omfatter

mottak og produksjon av fisk,

hotell drift, dagligvarehandel

og eiendomsutvikling. i løpet

av de siste 10­15 årene har

Johansen­familien etablert

seg som en av de aller største

aktørene i norsk tørrfisknæring.

i fjor sto familiens hel­ og

deleide selskaper for ca. 40

prosent av tørrfiskproduksjonen

røst. summerer vi

omsetningen i de selskapene

familien har store eierinteresser

i, passerte vi i fjor ca. 160

millioner kroner. Mye eies

gjennom holdingselskapet

Johansens næringspark As,

der mor og to sønner eier en

tredjedel hver. noe eier de

direkte.

Geir BØrre JOhAnsen

BLe født røst 5. januar

1965, forøvrig samme dag

som norsk Designsentrum

ble åpnet i Oslo. etter ungdomsskolen

jobbet han et års

tid som fisker ombord i kystbåten

«Geir tore», som var eid

av faren. tor Johansen hadde

flyttet fra Lødingen til Røst

først 1960­tallet, og drevet

egen fiskebåt siden 1972.

i 1982 reiste månedens

intervjuobjekt til Bodø for å

ta videre gående. Deretter

studerte han først fiskeriøkonomi

i tre år ved nordland

distriktshøgskole, og deretter

halvannet år revisjon.

— Jeg har alltid vært glad

i tall og regnskaper. egentlig

hadde jeg ingen planer om å

jobbe i fiskerinæringen, men

da kona ble gravid i 1990

bestemte vi oss for å flytte

hjem til røst. hun kom også

derfra. Far hadde startet med

lakseoppdrett i 1984, og jeg

begynte sammen med han. en

periode jobbet jeg også hos

hjalmar ekrem As med regnskap.

De siste 20 årene har

jeg jobbet i famil ieselskapene.

Jeg er styreleder og daglig leder

i Johansens næringspark

AS, og styreleder i flesteparten

av de selskapene vi er

involvert i, blant annet røst

sjømat As, Arctic taste As,

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

35


36 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Familien Johansen Røst. Foran mor og hotelldirektør Irene, bak

sønnene Geir Børre til venstre og Tore Ivar. Sammen eier og driver de

både fiskemottak og hotell den lille øya lengst vest i Lofoten. (Foto:

Jan Erik Wessel)

As Glea, røst Bryggehotell

As, Bodø næringsinvest As

og helnessund holding As,

forteller Geir Børre.

På fritiden — i den grad en

travel fiskeindustrileder har

fritid — liker han å synge i kor,

nærmere bestem røst Blandakor.

han er også generelt

sportsinteressert, og spilte

aktivt fotball i mange år. han

er styremedlem i markedsgruppen

for konvensjonelle

pro dukter i norges sjømatråd

og i faggruppen for det samme

i Fis keri­ og havbruksnæringens

forskningsfond (FhF).

Månedens inter vjuobjekt har,

som leserne skjønner, ikke

vanskelig med å få tiden til å

gå.

innledningsvis lurte vi

hva han anser som sine sterkeste

sider som bedriftsleder i

sjømatnæringen.

— si det? Det må vel

være at jeg er arbeidsom, har

en relevant utdanning og er

reflektert og tilpasningsdyktig.

særlig det siste er viktig i vår

bransje.

— Hva liker du best å

drive med, og hva er ikke

like moro?

— Jeg tror de fleste som

produserer fisk liker aller best

å gjøre lønnsomme salg. Å ha

gode samtaler med medarbei­

dere og kolleger er også artig.

Jeg jobber dessuten mye for å

fange opp alle viktige detaljer

i driften. Det er en forutsetning

for å kunne ta riktige beslutninger.

Fysisk hardt arbeid

i den mest hektiske vintersesongen

er vel det jeg liker

minst.

Geir Børre Johansen har

jobbet tett sammen med sin

fire år yngre bror Tore Ivar

siden 1990. De er også likestilt

eiersiden i alt de har.

Brødrene utgjør en åpenbart

suksessfull duo.

— Vi utfyller hverandre

bra. tore er den optimistiske

driveren som «pusher»

produksjonen. samtidig er

han litt roligere enn meg i de

mest hektiske situasjonene.

i sesongen er han ikke

kon toret i det hele tatt. Jeg

er mer pessimist, og stresser

i mange tilfeller uten at det

strengt tatt er nødvendig. Jeg

har hove dansvaret for budsjetter,

regnskaper og økonomisk

rammeverk, og for eksporten.

Tore selger ferskfisken

innlandet, og har den daglige

kontakten med disse kundene.

— Din mor er også med

eiersiden. Hvilken rolle

har hun?

— Mor deltar ikke i den

daglige driften av røst sjømat


As, men er en viktig støttespiller

og rådgiver. hun lager i

tillegg to varme måltider til alle

ansatte under vintersesongen.

Maten blir servert i røst Bryggehotell

As, som hun eier og

driver. hun startet serveringsstedet

stefanie i et gammelt

forsamlingshus røst alt i

1987, og var faktisk den første

som fikk sjenkeløyve øya.

Da far døde i en tragisk ulykke

i 1998 — han fikk et kar med

oppdrettslaks over seg da han

var ute med en arbeidsbåt og

falt sjøen — bestemte vi

oss for å trappe ned. Ambisjonene

var relativt begrenset, for

å si det slik. Vi solgte stefanie

og trakk oss ut av oppdrett.

Det skal jeg komme tilbake til.

Salget av de to matfiskkonsesjonene

røst ga imidlertid

en pen ge vinst, og noen av

pengene brukte vi til å bygge

et helt nytt hotell. Det sto

ferdig 8. mai i 2000, og ble en

flott arbeids plass både for mor

og hennes to svigerdøtre. Mor

blir snart 69 år og har planer

om å trappe ned. skjønt det er

jo ikke så enkelt i familiebedrifter,

sier Geir Børre Johansen,

som også har en politisk karriere

bak seg.

— Fra 1996 til 2000 var jeg

medlem av styret i nordland

Arbei derparti. Jeg har også

tre perioder bak meg i kommunestyret

røst, hvorav

to som medlem av formannsskapet.

Arbeiderpartiet har

alltid vært aktiv i kommunen,

og arrangert mange fine

julebord og arrangementer for

ungdommen. Det var nok mye

av årsaken til at jeg kom med

i partiet. samtidig vokste jeg

opp i en fiskerfamilie med til

dels «trange» kår. Vi ble tidlig

gjort oppmerksom at Arbeiderpartiet

var garantisten for

et godt liv basert offen tlig

tilrettelegging av alle primærbehov.

etter hvert er nok dette

blitt litt mer nyansert, men

fremdeles står Arbeiderpartiet

meg nærmest, ikke minst i

synet å utvikle et rettferdig

sam funn.

— Hva med partiets fiskeripolitikk?

— Den er svært lite forutsigbar.

Men dette området

er jo ingen av de andre partiene

et hakk bedre. Langtidsplanleggingen

er uhyre svak.

Det verste som har skjedd

røst og kysten forøvrig er

svein Ludvigsens strukturpolitikk

i fiskeflåten. Vi er likevel

gode venner, og jeg har sagt

det til han mange ganger.

i 2012 BLe Det tAtt PÅ land

tett 16.700 tonn fisk

røst til en førstehåndsverdi

av 178 millioner kroner. Det

var det tredje høyeste kvantumet

siden årtusenskiftet. Av

dette var 14.300 tonn torsk,

1.300 tonn sei og bare 331

tonn hyse. Øya har 62 hovedyrkefiskere

og nesten like

mange fartøyer i merkeregisteret,

dvs. 59. Da skjønner

alle at vi snakker om mange

sjarker. 39 av båtene er under

11 meter, bare 3 over 15.

Dette flyfotoet av Røst ble tatt for 5-6 år siden. Som vi ser er det nesten helt flatt. De mange fiskebrukene klorer seg fast hver sine små holmer.

I kommunen er det 365 øyer. I fjor ble det landet ca. 16.600 tonn fisk Røst til en førstehåndsverdi 178 millioner kroner. Av dette sto torsken

for over 85 prosent av kvantumet og tett 90 prosent av verdien. (Foto: Jan Erik Wes sel)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 37


flekking og fjerning av nakkeblod

Integrert forvask

og børste!

l Hver fisk blir målt

l Forhånds-definerte

program

l System for

nakkerensing

l Skånsom

behandling

l Enkle og fleksible

justeringsmuligheter

l God kapasitet

l Stabil drift

l Fullt ut elektronisk styrt

l Delt prosessone

og styringssone

l Hygienisk design

l Storfiskmaskin eller

standardmaskin

Hovedkontor i Ålesund

BAADER NORGE AS

Vasstrandv. 71

Boks 8019

6022 Ålesund

38 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

BAADER 541

Tlf.: 70 16 98 20

Fax: 70 16 98 21

E-post:

baader@baader.no

www.baader.com

Ferskfisk, saltfisk og tørrfisk er

de viktigste produktene. sett

i forhold til størrelsen er fiskeindustrien

omfattende. røst

har følgende fiskeribedrifter

i alfabetisk rekkefølge: Arctic

taste As, As Glea, John

Greger As, Jangaard røst

As, A Johansen As, Prestholmen

Biprodukter As, røst

Fiskeindustri As, røst sjømat

As, røst trandamperi As og

ultima thule As.

— i tillegg har vi tre hoteller,

fire kafeer, en stor Jokerbutikk

med et bredt vareutvalg

og endel servicebedrifter

knyttet opp mot flåten, forteller

månedens intervjuobjekt.

— Dessverre har vi ingen

oppdrettsrelaterte bedrifter.

Den historien tok slutt rundt

årtusenskiftet. i 1983 søkte

far lakse konsesjon sammen

med endel andre familiemedlemmer.

Den fikk de året etter,

og røst Laksefarm As så

dagens lys. Med den tidens

teknologi var det gode forutsetninger

for å drive oppdrett

røst. Gunstige lokaliteter,

perfekt vanntemperatur, null

lakselus og optimale vekstforhold.

Far drev anlegget

helt frem til sin død i 1998,

tidvis med god lønnsomhet.

Da det andre oppdrettsanlegget

røst gikk konkurs i

1991, kjøpte han konsesjonen

for den bokførte verdien av

fôrlageret — 250.000 kroner!

i april 2000 solgte vi røst

Laksefarm til sisomar As i

sørfold med en klausul om at

anlegget skulle ligge røst.

Mor var ikke så interessert i at

vi skulle ut med båt i all slags

vær. Salget ga en fin startkapital

for å utvikle alt det andre

vi drev med. Fire uker senere

solgte sisomar selskapet

videre til Fjord seafood, som

ganske raskt flyttet konsesjonen

fra røst. Det kan jeg i og


for seg forstå. Med dagens

måte å drive , egner ikke

røst seg for oppdrett. Det er

alt for grunt rundt øyene —

ingen steder dypere enn 14

meter.

i 1999 begynte vi også oppdrett

av kveite og etter hvert

litt torsk i tysfjord sammen

med sigurd rydland. Da det

ble utlyst to laksekonsesjoner

i Musken med spesielle

samevilkår, allierte vi oss med

Kjell Lorentsen og søkte.

Vi fikk de to konsesjonene,

men ble ganske raskt uenige

med de øvrige aksjonærene

om hvordan selskapet skulle

drives. i 2007 ble det besluttet

å selge konses jonene

til ellingsen­konsernet

skrova. Det markerte slutten

vårt engasjement i oppdrett,

forteller månedens intervjuobjekt

— et engasjement

som alt i alt skapte mye av det

økonomiske funda mentet for

Røst Sjømat AS produserte i fjor

vel 200 tonn tørrfisk. I alt omsatte

bedriften for 61,5 millioner

kroner og leverte et resul tat før

skatt ca. 6,6 millioner. Se

forøvrig tabellen nederst side

43. (Foto: Jan Erik Wessel)

den virksomheten Johansenfamilien

driver i dag.

— Oppdrettsvirksomheten

har også vært viktig for

vår måte å tenke , ikke

minst når det gjelder å drive

kostnadseffektivt. På dette

området er det ikke mange

som slår oss i Lofoten i dag.

i lakseperioden ble vi også

kjent med mange eksportører,

som vi har hatt glede av siden.

I dag selger vi mye ferskfisk

gjennom nordic Group. tørrfisken

selger vi selv. Vi prøver

å holde oss til faste kunder, og

tror det lønner seg over tid.

Geir Børre

Johansen:

Oppriktig talt

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?

— At jeg er arbeidssom, ambisiøs og alvorlig, men også

leken.

— Hva er din dårligste egenskap?

— Kanskje at jeg er veldig utålmodig.

— Og din beste?

— At jeg er løsningsorientert.

— Hva gjør deg skikkelig sint?

— urettferdighet, svak moral og ansvarsfraskrivelse.

— Hva gjør deg glad?

— Gode samtaler og at ungene skikker seg.

— Hva liker du å gjøre i fritiden?

— reise, lese gode bøker, synge i kor og spille old­boys

fot ball.

— Favorittrett?

— Boknafisk.

— Hvilken bok leste du sist?

— historien om Oslo fra 1021 frem til i dag.

— Favorittmusikk?

— Dire straits, hellbillies og De Derre.

— Hva ser du helst TV?

— Fotball fra Premier League og fredagskvelden nrK.

— Velg deg et annet yrke?

— turistguide.

— Hva mener du om fiskeripressen?

— Den er stort sett meget bra.

— Hvem var ditt ungdoms ideal?

— Fotballspilleren Gordon hill Manchester united.

— Har du et livsmotto?

— nei.

— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?

— Min far og John Pedersen, tidligere disponent As Glea.

— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?

— God tid om morgenen og potetgull med paprika hver

fredag kveld.

— Hva liker du minst å gjøre?

— rutinearbeid og kontering av fakturaer.

— Hva får du mest kjeft for hjemmebane?

— Jeg får ikke så mye kjeft, selv om jeg deltar lite i huslige

sysler. Jeg har to offisielle oppgaver: sette juletrefoten

og steke kromkaker.

— Hva gjør du om 5 år?

— Det samme som i dag, men forhåpentligvis med mindre

ansvar.

— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for?

— ikke min greie. Det måtte være for barns rettigheter.

— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med

uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?

— hatt fokus gode og stabile rammevilkår for næringen.

— Om du fikk 100 millioner kroner som du kunne

investere i norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort?

— Bygget et klippfisktørkeri Røst.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 39


Røst Sjømat AS

R. Trandamperi AS

Querini AS

Roll Com AS

Ultima Thule AS

Tore Ivar

Johansen

8%

100%

6,6%

14,3%

65%

33,3%

i 15 År VAr Det ALtsÅ oppdrettslaksen

som dominerte.

De siste 15 årene har hvitfisken

tatt all oppmerksomhet.

— røst sjømat As ble

etablert i 1998, like før min

far omkom, forteller Geir

Børre Johansen. — uken

før han døde var vi Ballstad

og forhandlet om kjøp

av Jentofts anlegg røst.

Det ble naturlig nok stopp

i denne prosessen en kort

periode, men forhandlingene

ble gjenopptatt i begynnelsen

av desember 1998. Vi kjøpte

anlegget for 5,8 millioner

kroner, og startet umiddelbart

med å rive og utbedre.

Irene

Johansen

84%

40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Tore Ivar

Johansen

50%

33,3%

6,6%

14,3%

7,1%

10%

Røst Bryggehotell AS

Irene

Johansen

Geir Børre

Johansen

Johansens Næringspark AS

50%

Arctic Taste AS

AS Glea

Lilleglea AS

R. Trandamperi AS

Querini AS

Tørrfisk fra

Lofoten AS

Lofoten Stockfish

Comp AS

8%

67%

Geir Børre

Johansen

Bygningsmassen var knapt

verdt noe som helst. Verdien

lå i tomten og den gunstige

lokaliseringen røst. Vi

holdt i hele jula, delvis

som en form for sorgterapi.

Den første driftsdagen til røst

sjømat As var 1. mars 1999.

siden har vi investert ca. 70

millioner kroner i anlegget. Det

er bygd et produksjonsanlegg

ca. 3.000 kvadratmeter, vi

har klimaan legg for tørrfisk og

flere sløyelinjer og flekkelinjer.

Det er også bygd en god del

kaier for den vanligvis store

fremmedflåten.

i 2006 gikk vi inn i steigen

sjømat As etter konkursen i

33,3%

50%

33,3%

Helnessund Holding AS Prestholmen

Biprodukter AS

100%

Steigen Sjømat AS

Tore Ivar

Johansen

100%

50%

33,3%

Brødrene Aasjord. Vi hadde

kjent familien i mange år, og

ville gjerne hjelpe til. Det har

dessuten vist seg å være en

god investering. i dag eier vi

halparten av steigen sjømat.

selskapet driver primært produksjon

og salg av ferskfisk

og saltfisk. Vi har videre etablert

selskapet Arctic taste

As, som importerer og selger

poser med tørrfisk­snacks

fra island. Også det skjedde

i 2006.

eierskapet i As Glea

røst kom til litt samme

måten som i steigen sjømat.

Selskapet fikk økonomiske

problemer, og de gamle eier­

Steinar

Pedersen

33,3%

49%

Bodø Boliginvest AS

Myre Havneutvikling AS

Norlit AS

Geir Børre

Johansen

33,3%

ne ville selge seg ut. Dette ble

et voldsomt omstillingsprosjekt,

men også denne investeringen

kaster nå av seg,

sier Geir Børre Johansen. De

senere årene har As Glea

omsatt for 60­70 mil lioner

kroner, og gitt et pent pluss.

Johansens næringspark As

eier en tredjedel av selskapet.

i regi av Lilleglea As driver

også familien Johansen den

eneste butikken røst. De

senere årene har omsetningen

i Joker­forretningen ligget

rundt 30 millioner kroner, og

virksomheten har gitt et pent

overskudd.

i dag har røst sjømat


I vinter har det veltet land torsk Røst. Den rekordstore torskekvoten har virkelig satt mottaksanleggene prøve. Måne dens intervjuobjekt

regner likevel ikke med at det blir produsert så mye mer tørrfisk enn i fjor. Han håper i alle fall ikke det. Her en hektisk marsdag hos Røst Sjømat.

(Foto: Jan Erik Wessel)

As 27 ansatte i sesongen,

likt fordelt nordmenn og

litauere, samt et par tyskere

som har jobbet røst i 8

år. resten av året er det 10

ansatte. Den gamle delen av

mottaket har to sløyelinjer og

kontorer i 2. etasje. Den nye

delen med to kjølerom, ble

bygget i 2001. her foregår

produksjon av saltfisk og filet,

sperring av tørrfisk og rogn­

salting. Fer skpakkeavdelingen

og klimaanlegget for tørrfisk

sto ferdig i 2011. et normalt

driftsår starter tidlig i januar

med kjøp av sei til salting.

Fra første uke i februar frem

til midten av april handler alt

om torsken. halvparten går

til henging, resten til fersk

anvendelse eller salting. Fra

midten av april til slutten av

mai dreier det meste seg om

Røst Bryggehotell ble åpnet

i 2000. I sesongen er det

selvfølgelig fullt belegg. På

årsbasis omsetter hotellet for

knapt 4 millioner kroner. (Foto:

Jan Erik Wessel)

hvitlange og hyse. Fra slutten

av mai til langt ut høsten

er mottaket stengt. Da tas

tørrfisken inn, sorteres og pakkes.

i fjor startet man for første

gang med mottak av krabbe

som et prøveprosjekt. Det var

vellykket, og vil bli gjentatt i år,

forteller vårt intervjuobjekt.

som det fremgår av tabell 1

side 43 var omsetningen i

røst sjømat i 2012 noe lavere

enn tidligere år. resultatet var

tilfredstillende, men også det

gikk litt ned fra 2010 og 2011.

Sterk krone, svakere saltfiskmarked

og en viss nedgang

i tørrfiskprisen senhøsten

må ta skylden, mener månedens

intervjuobjekt. Men

røst sjømat As er uansett en

særdeles veldrevet butikk. ser

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 41


42 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013


Det er tørrfisken som teller. Ikke bare har Røst svært gode naturlige betingelser for tørking av fisk — best i Lofoten, men de siste 10-15 årene

har øya også ligget helt perfekt lokalisert i forhold til torskeinnsiget. Det kommer mer fisk land enn de lokale brukene er i stand til å ta unna.

(Foto: Jan Erik Wessel)

vi de siste 10 årene under ett,

har selskapet levert et overskudd

før skatt 72 millioner

kroner, hvilket gir en resultatgrad

hele 11,9 pros ent. Vi

tror ikke mange tradisjonelle

fiskeindustribedrifter har gjort

det bedre. holder vi oss til de

siste fire årene, altså fra 2009

til 2013, var resultatgraden

14,5 prosent. slå den! Av

overskuddet siden 2003 har

bare 7 millioner gått til utbytte

og konserntilskudd. Vi snakker

altså om eiere som pløyer

det aller meste av gevinsten

tilbake i selskapet. Det vitner

om en langsiktig tankegang.

Det er sOM sAGt tOrsKen

det meste dreier seg

om. i fjor kjøpte røst sjømat

ca. 2.550 tonn torsk, 450 tonn

sei, 135 tonn hyse og 100

tonn hvitlange.

— egenproduksjonen av

tørrfisk var 205 tonn. I tillegg

kjøpte vi ca. 50 tonn fra andre

Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Røst Sjømat AS i tusen kroner, 2003-2012

produsenter. hovedmarkedet

er Italia. Vi selger også saltfisk

til Portugal og all lange til

Canada. Salt fiskproduksjonen

endte ca. 475 tonn. i 2012

solgte vi 420 tonn isoporpakket

ferskfisk innlandet, primært

skrei, lever, rogn, tunger

og filet. Prognosene for 2013

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Omsetning : 30.889 50.756 51.217 68.278 65.288 78.140 57.866 70.203 72.110 61.574

Driftsresultat : 2.702 7.475 6.295 10.980 6.309 8.134 3.833 8.950 9.115 5.856

resultat før skatt : 1.805 7.647 6.021 10.590 7.939 – 1.448 10.373 12.074 8.939 6.556

sum aktiva : 19.064 22.142 23.911 37.972 32.967 35.542 31.648 41.875 50.676 53.112

egenkapital : 4.448 8.425 12.581 20.145 22.702 9.702 19.968 26.538 32.081 39.026

utbytte/konsernbidrag : 500 1.500 0 0 617 3.367 0 977 280 *

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 43


Det aller meste av tørrfisken blir selvsagt eksportert til Ital ia, der mye av fisken bløtes opp i egne bløterier

som dette. Tørrfisken fra Røst er spesielt ettertraktet, sier Geir Børre Johansen. (Foto: Jan Erik Wessel)

ser dystre ut. Det er pris press

i alle markeder. Den rekordstore

torskekvoten gjør at kundene

ikke trenger å stresse

for å skaffe fisk. Den vil være

tilgjengelig store deler av året.

Den fortsatt svake økonomien

i sør­europa, lavere kreditforsikringer

kunder og ikke

minst rekordsterk kronekurs,

gjør det svært utfordrende å

være fiske handler akkurat i

øyeblikket.

— Hva kan du si om

2013?

— råstoffkjøpet vil bli omtrent

som i fjor, med unntak av

seien. Der har vi allerede passert

450 tonn. Å lage budsjetter

i vår bransje er umulig. ikke tør

jeg s om resultatet heller.

Det eneste vi kan konkurrere

er kostnadsdisiplin. heldigvis

har vi et viktig fortrinn

røst ved at vi kan henge

fisken tidlig vinteren. Dette

gir vanligvis et bedre utbytte,

og fisk som spe sielt Napoli og

sicilia foretrekker.

— Hva er det smarteste

dere har gjort?

— Å starte med oppdrett i

1983. salget av oppdrettsvirksomheten

røst i 2000 ga

44 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

oss som nevnt en solid økonomisk

plattform for å investere i

den konvensjonelle driften.

— Og det dummeste?

— Mye det samme. At vi

solgte de to laksekonsesjonene

i tysfjord i 2007. Jeg må

vel bare innrømme at jeg ikke

forutså det enorme potensialet

til norsk laks.

— Hva er de sterkeste

sidene til Røst Sjømat?

— utvilsomt den store

fleksibiliteten. I sesongen

«dreier» vi produksjonen opptil

flere ganger pr. dag fra saltfisk

til tørrfisk, ferskfisk eller filet alt

etter «dagsetterspørselen». i

tillegg har vi stabile og sterke

kunder i italia som kjøper

store deler av produksjonen

forholdsvis tidlig året når

tørrfisken er «tung». Jo lenger

den ligger lager, jo mer vekt

mister den.

— På hvilke områder må

dere bli bedre?

— Vi kan bli bedre alt.

Men kanskje først og fremst

markedsarbeid og langsiktig

tekning.

— Dere har tjent penger

alle år, unntatt i 2008. Hva

skjedde?

— Driftsresultatet var omtrent

som normalt. Men som mange

andre hadde vi et stygt tap

valuta. høsten 2008 spekulerte

vi hardt i sveitserfranc og euro.

Det slo helt feil. Kronekursen

ble svekket med 20 prosent

fra september til årsskiftet, og

ga oss et bokført tap over

10 millioner kroner. heldigvis

hadde vi økonomi til å holde

våre posisjoner, og mesteparten

av tapet ble utlignet

i 2009. etter å ha drevet med

valuta siden 1994, og bare

med oppturer, trodde vi at vi

var verdensmestere. så feil går

det altså an å ta! i realiteten

kunne vi jo ingen ting om hvordan

valutamarkedet fungerer

og om hvilke sterke krefter som

styrer. Forhåpentligvis er det

lenge til neste gang vi går

en tilsvarende smell, sier Geir

Børre Joahnsen.

Vi PLeier Å sPØrre

bedriftsledere hva som er

kunsten å tjene penger det

de gjør. resultatene til røst

sjømat forteller at Johansen­

familien behersker denne

kunsten ganske bra.

— Først og fremst er vi

avhengige av en god og stabil

arbeids stokk. Dernest må vi

ha mange arbeidere i sesongen,

slik at hvert eneste kilo

fisk kan bli utnyttet til det som

gir best bidrag. Det er ikke så

nøye med hvor mange ansatte

man har i de 6 ukene produksjonen

går for fullt. Derimot

er det svært avgjørende at

man ikke har for mange folk

jobb i de resterende 46

ukene.

Lave finanskostnader er alltid

en fordel. Likeså raskt salg.

Vi anser all fisk som ferskvare,

også saltfisken og tørrfisken.

Jo fortere den kommer seg fra

røst, jo bedre, sier månedens

inter vjuobjekt.

i 2007 ble det innledet et

samarbeid mellom Jangaardkonsernet

i Ålesund og

fiskekjøperne Røst. Det fikk

navnet Røst Saltfisk Compagnie

As, og alle var med

eiersiden. i dag har selskapet

skiftet navn til Jangaard røst

As, og samarbeidet er avsluttet.

— Hvorfor ble Røst Saltfisk

Compagnie etablert, og

hva skjedde?

— selskapet ble stiftet for

å ta hånd om all den fisken

som tradisjonelt ble sendt

fra røst til andre produsenter.

tanken var å produsere

alt selv. Fordelene var jo

åpenbare, med kort transportavstand,

enkel logistikk

og dyktig lokal arbeidskraft.

Men samarbeidet gikk ikke

som forventet. Kanskje var

vi for naive. høye råstoffkostnader

de første årene

og finanskrisen i 2008 og

2009 førte selskapet store

tap. Det ble nødvendig med

en emis jon, og ingen av de

lokale eierne ville være med.

Men vi fikk absolutt tilbudet

og muligheten.

— Hvilke tanker og

forventninger har du om fiskeriåret

2013 for bedriftene

Røst?

— som alt nevnt har jeg

begrenset tro inneværende

år. høye kvoter kombinert


med svak soliditet i søreuropa

og et dårlig 2012 for

mange klippfiskprodusenter,

gjør at kjøpevegringen nærmest

er total. importørene er

så nervøse at de snart pisser

i buksene. Årets kvoteøkning

torsk var etter min mening

ren galskap. Forskerne

foreslo 940.000 tonn, og det

var mer enn nok. Likevel ble

den satt til over 1 million tonn.

utrolig! 1.000 tonn mer torsk

tilsvarer 20 ekstra vogntog

med klippfisk. 250.000 tonn

utgjør med andre ord 5.000

billaster! De fleste burde

skjønt at tiden ikke var inne

for en slik økning.

Tørrfiskmarkedet er begrenset.

eksporten til italia er

stabil og til dels nedadgående.

Dette er et nisjemarked man

ikke kan «teppebombe» med

fisk. Omsetningssystemet er

også konservativt. Konsumentene

merker liten eller

ingen nedgang i pris selv om

førstehåndsprisen i norge

faller. importørene og bløterne

stikker av med hele prisgevinsten.

Andre negative faktorer

er generelt økte kostnader —

med unntak av råstoffet, sterk

kronekurs og store lagre av

tørrfisk fra 2012 i Italia. Ikke

mye å glede seg over, med

andre ord.

Det som kan redde 2013

for fiskeindustrien Røst er

god tørrfiskkvalitet. Positive

faktorer er tidlig henging. her

ute har vi jo mindre risiko for

frost enn i resten av Lofoten.

— Hvor mye tørrfisk ble

det produsert Røst i

2012?

— Ca. 1.150 tonn, dvs.

7.000 tonn rund torsk. Vår andel

var ca. 485 tonn, gjennom

røst sjømat As og As Glea.

Jeg regner med at årets kvantum

vil bli omtrent det samme.

ingen røst produserer mer

Det er om å gjøre og utnytte plassen best mulig. Fra luften er

tørrfiskhjellene Røst et imponerende skue. Og svært spesielt for

besøkende som ikke vet hvordan tørrfisken produseres. (Foto: Jan Erik

Wessel)

enn vi forventer at kundene

kan ta i mot.

— Hvilken prisutvikling

forventer du tørrfisken i

2013?

— Råfisken har falt vel

4 kroner pr. kilo. Det alene

tilsvarer et prisfall for tørrfisken

17­18 kroner. Jeg

forventer et sterkt prispress

i italia dersom totalkvantumet

blir for høyt. Vi bør ikke

I vintersesongen syder og koker det Røst. Fremmedflåten er stor og har ingen tid å kaste bort. Allerede kl. fem om morgenen er båtene vei

ut. Det er kort vei til feltet og mange som gjerne vil tidlig inn for å levere. (Foto: Jan Erik Wessel)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 45


Ny generasjon

elektrobedøver

• Digital justering av spenning.

• Motorstyrt kompensasjon.

• Høg spenning.

• Kort eksponeringstid.

• Egen modell for bruk

ombord i båt.

SeaSide AS, 6201 Stranda

www.stansas.no

46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

produsere mer enn 2.700­

2.800 tonn for dette markedet.

i realiteten kan vi styre dette

selv dersom vi har disiplin.

Men dessverre er vi våre

egne verste konkurrenter. Vi

har ulike kostnadsstrukturer,

og det er en illusjon å tro at vi

klarer å styre produksjonen.

Dersom det blir frost og mye

dårlig kvalitet trenger ikke

tørrfiskprisen å falle så mye.

Det eneste som synes rimelig

sikkert er at industrien ikke

tjener penger ferskfisk,

saltfisk og filet i 2013. Da bør

vi i alle fall sørge for å gjøre

det tørrfisken.

— Sover du dårlig om

nettene?

— nei, vi avgrenser mottaket

til de båtene som er lojale

mot oss. Vi skal ikke produsere

for mye. realøkonomien

i italia er dessuten ganske

bra. Folk kjøper tørrfisk. Det er

staten som sliter. Bankvesenet

er heller ikke så solid som det

bør være, og har svært høye

utlånsrenter. Det rammer våre

kunder. et annet moment

er faktisk at importørene og

produksjonsindustrien i italia

ikke ønsker økt konsum av

tørrfisk. Da må de investere

i større anlegg, og det vil de

ikke. Det er selvfølgelig ekstra

ille i år med høye kvoter og

Det er vakkert Røst når

sola synker ned i havet lengst

i vest.

lave priser. Vi evner ikke å

utnytte situasjonen til å utvide

markedet.

— Hva ser du som hovedutfordringene

for Røst

Sjømat 2-5 års sikt?

— Å produsere overskuddsråstoffet

selv, slik

at sesongen kan bli mer

forutsigbar. i dag sender vi

mye rund fisk sørover for

klip pfiskproduksjon. Mitt

største ønske er en langsiktig

leveringsav tale for klippfisk,

slik at vi kan leietørke fisken

selv. Det har vi forsøkt noen år

med blandet hell.

— Hvilken strategi har

dere for virksomheten i

dette tidspers pektivet?

— Å være en ledende aktør

i tørrfisknæringen. Vi har et

årlig avkastningskrav 10

prosent. Målsettingen er å

være en stabil arbeidsgiver, og

ikke minst en sikker kjøper fra

lojale kystbåt er. Det skal også

være moro! Det er det ikke i

2013.

— Er Røst Sjømat AS

medlem av FHL?

— nei, vi er tilknyttet norske

sjømatbedrifters Landsforening

(nsL). FhL gjør stort

sett en god jobb. Likevel føler

jeg at vi passer best som medlem

i nsL. Vi blir hørt og våre

innspill tas alvorlig.


Fra slutten av mai stenger

fiskemottaket til Røst Sjømat.

Da går det meste av tiden med

til å hente inn, sortere og pakke

tørrfis ken. Ikke minst sorteringen

er en uhyre viktig jobb. (Foto:

Jan Erik Wessel)

sOM AKtiV KOMMune­ og

tidligere fylkespolitiker for

Arbeiderpar tiet er Geir Børre

Johansen selvsagt opptatt av

næringens ramme betingelser.

Formueskatten står høyt oppe

listen over det han misliker.

— Den er en belastning for

all småindustri. Aktive eiere

må ta utbytte for å betale

formueskatt, og alle år gir ikke

økonomisk rom for dette. etter

min mening bør det snarest

innføres et skatteamnesti for

planlagte investeringer, innleder

han, og fortsetter:

— Den største usikkerheten

for fiskeindustrien er de store

kvoteendringene fra år til år.

industrien har en lei tendens til

å overinvestere når kvoteutsiktene

er gode. Ved dramatisk

nedgang blir man så avhengig

av strukturering og oppkjøp for

å redusere produksjonskapasiteten.

Jeg godtar at det må

være slik, men i dag burde det

være mulig å gi gode kvoteråd

f.eks. 5 års sikt. Det hadde

hjulpet mye.

Markedsmessig hadde det

vært en fordel med norsk

eu­medlemsskap. selv om

handelsbarrierene er lave for

fisk, merker vi tollsat sene,

spesielt klippfisk.

— Bør Norge bli medlem

av EU?

— Jeg tilhørte den lille minoriteten

røst som stemte

ja i 1994. i dag er jeg mer

skeptisk.

— Om du hadde diktatorisk

makt; hvilke rammevil-

kår hadde du først og fremst

endret ?

— Det vi sliter aller mest

med i mange små kystsamfunn

er mangel rekruttering

til fiskeryrket. Etter at strukturordningene

kom plass, har

mange solgt seg ut og det blir

stadig færre små kystfartøy.

For hver båt som struktureres

inn i et annet fartøy, forsvinner

det fiskere og innbyggere. Om

jeg var diktator ville jeg økt antall

rekrutteringskvoter drama­

tisk, spesielt i nær ingssvake

kommuner. Bindingstiden for

videresalg skulle være minst

15 år.

— Mange ledende talsmenn

for sjømatnæringen

er svært kritiske til fiskeriforvaltningen.

En av hovedankepunktene

er at forvaltningen

svært ofte bidrar til å

mistenkeliggjøre næringens

utøvere. Er du enig i denne

kritikken?

— Dessverre ja. Fiskeri­

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 47


forvaltningen er rigid og ofte

kompro missløs. Det er ikke tvil

om at mange utenforstående

tror vi tar raske snarveier.

Min oppfatning er at de aller

fleste næringsaktører opptrer

korrekt og innenfor regelverket.

når det avdekkes juks

blir likevel ofte hele næringen

stigmatisert. Det er ikke bra

for omdømmet. Med de nye

og strenge forslagene til straff,

mener jeg også at overtredelsene

sjelden står i forhold til

straffen.

— Bør strukturordningene

i kystflåten utvides til

også å gjelde fartøygruppen

under 11 meter?

— Det burde fremgå av det

jeg alt har sagt. Jeg er sterkt i

mot strukturering av fartøy under

11 meter. Dette vil føre til

ytter ligere fraflytting. De flotte

kvoteutsiktene gjør det dessuten

meningsløst å strukturere

sjarkflåten i dag.

— Bør det etableres en

ordning med tvungen megling

dersom par tene ikke

blir enige i prisforhandlingene

førstehånd?

— Nei. I de fleste tilfeller

blir vi jo enige basert

markeds forhold og sunn

fornuft. Jeg kan ikke se at

tvungen megling er veien å

gå. Da vil begge forhandlingsparter

gi fra seg ansvaret til en

meglingsinstans, som jeg vil

tro har liten erfaring basert

de faktiske forholdene.

— Trenger vi en Råfisklov?

— Ja, mer enn noen gang.

Fiskerne er stolte av loven, og

det må vi ta alvor. enkelte

nyanser kan muligens justeres,

men hoved prinsippene

må stå fast.

siDen Vinterens tOrsKePriser

ble fastsatt av

Råfisklaget i desem ber 2012,

har det vært voldsomt mye

kritikk fra fiskerhold. Fra kjøpersiden

har det vært nesten

helt stille. Vi spurte månedens

intervjuobjekt om kjøperne

hadde større grunn til å være

fornøyd enn fiskerne.

48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Snittalderen norske fiskere er dessverre høy. Månedens inter vjuobjekt er bekymret for rekrutteringen til

yrket, og mener myndighetene må tildele langt flere rekrutteringskvoter. De bør ha en bindingstid minst

15 år. (Foto: Jan Erik Wessel)


— Overhode ikke. i dag tjener

ingen penger. Jeg forstår

godt at fiskerne er forbannet.

Personlig mener jeg at torskekvoten

burde vært lavere,

og dermed minsteprisen litt

høyere. Det er mye psykologi i

markedet. Kjøperne ute vet utmerket

godt at det er nok fisk

tilgjengelig i hele 2013 både

fra norge og russland. De

fiskekjøperne som lever side

om side med fiskerne forstår

at ingen er tjent med dagens

priser. Dog må det sies at

fiskerne uansett er garantert

oppgjør innen 14 dager.

industrien ligger ennå med

forholdsvis store lagre fra i fjor

vinter, og kjøper i dag med

stor usikkerhet om avsetning

og betaling i andre halvår. Det

er mulig at dette ikke er noen

trøst for fiskerne, men for teller

i alle fall at de ikke er alene

om å lide. Selv om fisken

nesten er gratis, diskuterer vi

priser tiøringen så bustene

fyker med våre kunder.

— I hvilken grad har det

vært betalt overpris så langt

i seson gen?

— Meg bekjent svært lite.

Produsenter som kun har

råstoffbehov noen få uker

til henging, betaler gjerne

overpris. Men disse har intet

ansvar for flåten resten av

året.

— Det har vært uenighet

om innføringen av en utvidet

garan tiordning i 2013.

Noen mener denne virker

konkurransevridende. Hva

mener du?

— helt enig. Garantiordningen

er jeg kraftig imot.

Den er til de grader konkurransevridende.

Berdifter med

god soliditet trenger ikke

denne ordningen. De kan låne

penger i banken. Ordningen

favoriserer med andre ord

bedrifter som ikke har vært så

heldige med sine resultater.

Det er en sniksubsidiering. i

tillegg mener jeg ordningen

er negativ for markedet. Den

fører bare til at det blir kjøpt

mer fisk som det ikke er avtalt

salg for.

— Mange fiskere hevder

at kvalitet ikke lønner seg;

at de som kommer land

med den beste fisken ikke

får betalt for den jobben de

har gjort. Stemmer det?

— Kvalitet lønner seg for

omdømmet og yrkesstoltheten

til fis kerne. Jeg kan garantere

at fiskere som er kjent for god

kvalitet lettere får leveranse

i vanskelige år enn de som

ikke er like flinke. Men dette er

I vintersesongen blir det ofte lange dager kontoret. Da holder Geir

Børre Johansen seg Røst. Han deltar selvsagt også i produksjonen

når det er som mest å gjøre. (Foto: Jan Erik Wessel)

et komplisert spørsmål. Ofte

er snørefisk best utblødd, og

foretrekkes følgelig til filet og

ferskvarepro duksjon. når det

gjelder henging, er det slik at

stor sekunda betales bedre

enn små prima tørrfisk. Som

kjent er garnfisk som regel

større enn snørefisk, og kan gi

bedre lønnsomhet. Men svaret

ditt spørsmål er likevel

enkelt: Ja, vi er for dårlige til å

differensiere pris etter kvalitet.

Og dette er fiskekjøpernes

ansvar.

— Har kvaliteten de

fiskeproduktene vi eksporterer

gått ned de siste 10-15

årene?

— Tørrfiskkvaliteten har i

alle fall gjort det. Det har med

flere forhold å gjøre. Fisk full

av sild og lodde blir ofte dårlig.

naturen har også vært lunefull

med tidlig vår og milde vintre.

Videre har økende kvoter

virket kvaliteten negativt.

stort sett synes jeg likevel at

råstoffet holder bra kvalitet.

— Hva vil du si om den

jobben Mattilsynet gjør

overfor fiskein dustrien

Røst? Er du blant dem som

lengter tilbake til systemet

med Fiskeridirektoratets

Kontrollverk?

— For å svare det siste

først. Ja! Mattilsynet gjør den

Geir Børre Johansen er ingen

stor struktur-tilhenger. Struktur

under 11 meter er han veldig

sterkt imot. At båter som f.eks.

«Sommarøyværing» nå kan

strukturere 4+2 er derimot greit.

(Foto: Rune Kvamme)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 49


Økonomi-deler AS har et stort

utvalg av hydraulikk

Bestilling: 69 10 23 00

Netthandel: www.okonomi-deler.no

Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum

50 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

— Vi må snu alle steiner for å

finne alternativ næringsvirksomhet

i Nord-Norge. Derfor er

jeg tilhenger av at man gjør en

kon sekvensutredning for olje- og

gassutvinning utenfor Lofoten

og Vesterålen, sier Geir Børre

Johansen. (Foto: Rune Kvamme)

jobben de har mandat til. Men

mandatet er feil. Kontrollen av

fisken kaikanten er overlatt

til kjøperne, noe som i mange

tilfeller ikke fungerer. Vi må få

tilbake en upartisk kvalitetskontroll.

Jeg vil gjerne at Fiskeridirektoratet

kommer mer

banen. her er mange av

de ansatte fiskeriutdannet, og

har en fin og ikke­belærende

fremtoning.

— Bør Deltakerloven

endres slik at også fiskeindustribedrifter

kan eie

fiskebåter?

— nei. Fiskeindustrien bør

verken få eie fiskefartøyer

eller kvoter. Det vil ta bort sjarmen

ved fiskeryrket og stoltheten

over å disponere egne

I fjor høst gjorde Røst Sjømat et prøveprosjekt med mottak av krabber.

Det var såpass vellykket at bedriften gjør et nytt forsøk i høst. Kanskje

kan taskekrabbene bli et nytt bein å stå for bedriften? (Foto: Thv jr)


ettigheter som fisker. Det er

som regel lurt at skomakeren

blir ved sin lest.

— Hvor fornøyd er du

med den jobben Norges sjømatråd

gjør? Bør eksportavgiften

økes?

— sjømatrådet er en unik

oppfinnelse. Ingen andre

fiskerinasjon er har et tilsvarende

organ. Kompetansen i

rådet er høy, og dialogen med

industrien har blitt vesentlig

forbedret de siste årene.

Jeg tillater meg dog å spørre

hvorfor Opplysningskontorene

for andre produkter er offentlig

finansiert, mens fiskerinæringen

må bære alle kostnader

ved sjømatrådet selv. inntil

videre bør eksportavgiften

være dagens nivå.

— Det kan virke som

om tørrfiskeksportørene

i Lofoten har vondt for å

samarbeide i markedet. Hva

kommer dette av?

— Bransjen består av

idealister og gründere. Vi er

vant til å bestemme i eget hus,

og har ikke klart å samarbeide

om salget. Lofoten stockfish

Company AS gjorde et

hederlig forsøk, men røst

sjømat ønsket å stå utenfor

av ulike grunner.

— Hva mener du om

den jobben Fiskeri- og

havbruksnæringens forskningsfond

gjør?

— Den er aldeles utmerket.

Utallige prosjekter er finansiert

av FhF, noe som også har

vært samlende for næringen.

Mange har samarbeidet om

prosjekter. Det har også resultert

i annet samar beid.

— Bør avgiften til fondet

økes?

Norges sjømatråd gjør en strålende jobb, mener månedens intervjuobjekt.

Han ønsker likevel ikke en økning av eksportavgiften. Her

demonstrerer «sjømatambassadør» Marit Bjørgen sine kokkeferdigheter

foran et kobbel av linser og TV-kamera. (Foto: Norges

sjømatråd)

— nei, ikke foreløpig.

— Bør det gjennomføres

en konsekvensanalyse

av olje- og gass-utvinning

utenfor Lofoten og Vesterålen?

— Ja. Jeg er av den oppfatning

at alle steiner bør snus

for å finne alternativ til eksisterende

næringer i nord­norge.

— Tror du det blir oljeboring

i disse områdene i løpet

av de neste 15 årene?

— Det er jeg rimelig sikker

. Det er allerede åpnet for

boring helgeland, og en

oljekatastrofe der vil bli like

alvorlig i sørvestkuling som

boring lenger nord. i 20 år har

vi levd med russiske oljetankere

som passerer røst. hvis

en av disse skulle havarere

like utenfor øya, vil det utgjøre

en større trussel mot natur og

fiskebestander enn å åpne for

oljeboring. Jeg sier ikke at jeg

er for eller imot olje­ og gassutvinning,

men peker bare

farene med dagens aktiviteter,

avslutter Geir Børre Johansen.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 51


Å beregne hvor mye fisk som

svømmer i havet er ingen eksakt

vi tenskap, og kommer heller aldri

til å bli det. Vi må forvente en

viss usikkerhet. Spørsmålet er

imidlertid om feilmarginene er

større enn vi bør være villige til å

akseptere? Og i så fall; hva gjør

vi da?

52 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

i MAnGe År VAr «nOrsK

Fiskerinæring» blant de

skarpeste kriti kerne av

havforskningen. Vi mente at

bestandsestimater og årsklasseberegninger

var alt

for usikre, og at de rådene

forskerne kom med i beste fall

fortjente karakteristikken kvalifisert

gjetning. Metodene var

rett og slett ikke gode nok, og

sannsyn ligvis heller ikke den

fangststatistikken forskerne

var avhengige av.

Det var ikke vanskelig å

skaffe ammunisjon til denne

kritikken. Det var bare å legge

de årlige ressursrapportene

ved siden av hverandre, og

konstatere de store endringene

fra den ene året til det

neste. i rettferdighetens navn

skal sies at også havforskningsinstituttet

innrømmet

at rådene var beheftet med

usikkerhet, og i ettertid er det

grunn til å berømme forskere

som Odd nakken, tore Jakobsen

og Arvid hylen for den

måten de taklet kritikken .

så kom «føre­var»­prinsippet.

Kort sagt; all usikkerhet

og tvil skulle komme fisken til

gode. Fra tidlig 1990­tallet

ble det å peke feilmarginer

og usikkerhet det samme som

å gi miljøvernere enda mer

skyts, og forvaltningsapparatet

ekstra grunn til å vise måtehold

i kvotefastsettelsene. På

første halvdel av 1990­tallet

hadde vi også en relativt gunstig

kvoteutvikling for mange

vik tige bestander, og mye av

fokuset havforskningen

forsvant.

Mens «norsk Fiskerinæring»

fra midten av 1970­tallet

til godt ut 1990­tallet hadde

artikler om havforskning og

bestandsbereg ninger i omtrent


hvert eneste nummer, har vi

de siste 15­20 årene skrevet

relativt lite om den usik­

Tabellene leses slik: I dag mener

ICES at torskebestanden i 2011

målte 3.635 tusen tonn. Se nest

øverst i kolonnen helt til venstre

i tabell 1. I 2011 mente de

at den var 2.507 tusen tonn.

Se tallet ved siden av. I 2011

undervurderte dermed forskerne

tors kebestanden med 45 prosent.

Tilsvarende sammenligninger

er gjort for alle år og for de seks

bestandene torsk, hyse, sei,

makrell, sild og kolmule.

Havforskningen ikke god nok:

ALT FOR STORE

FEILMARGINER

Tabell 1: Bestandsanslag for torsk, hyse og sei nord for 62. i tusen

tonn. 1994-2012. Dagens estimater og estimatene som ble

gitt i hvert enkelt år. Differanse i prosent.

Torsk Hyse Sei

I dag Året Diff. I dag Året Diff. I dag Året Diff.

2012: 3.658 733 734

2011: 3.635 2.507 45,0% 1.051 1.022 2,8% 745 711 4,8%

2010: 3.538 2.613 35,4% 1.210 1.264 0,4% 830 795 4,4%

2009: 3.314 2.619 26,5% 1.209 1.085 11,4% 789 798 1,1%

2008: 2.701 2.235 20,9% 920 903 1,9% 830 1.135 26,9%

2007: 1.986 1.701 16,8% 631 686 8,0% 889 1.185 25,0%

2006: 1.586 1.462 8,5% 458 483 5,2% 935 1.309 28,6%

2005: 1.607 1.443 11,4% 516 571 9,6% 1.061 1.005 5,6%

2004: 1.603 1.583 1,3% 481 355 35,5% 958 929 3,1%

2003: 1.631 1.758 7,2% 498 357 39,5% 957 1.021 6,3%

2002: 1.552 1.593 2,6% 455 308 47,7% 1.026 909 12,9%

2001: 1.380 1.260 9,5% 368 242 52,1% 911 798 14,2%

2000: 1.104 1.043 5,8% 260 163 59,5% 835 695 20,1%

1999: 1.102 1.119 1,5% 269 209 28,7% 796 646 23,2%

1998: 1.231 1.297 5,1% 264 250 5,6% 754 544 38,6%

1997: 1.533 1.845 16,9% 362 433 16,4% 714 492 45,1%

1996: 1.690 2.041 17,2% 493 548 10,0% 724 573 26,4%

1995: 1.809 2.431 25,6% 552 914 39,6% 714 556 28,4%

1994: 2.149 2.406 10,7% 563 461 22,1% 593 596 0,5%

Tabell 2: Bestandsanslag for makrell, nvg-sild og kolmule i tusen

tonn. 1994-2012. Dagens estimater og estimatene som ble

gitt i hvert enkelt år. Differanse i prosent.

Makrell Sild Kolmule

I dag Året Diff. I dag Året Diff. I dag Året Diff.

2012: 3.742 6.825 6.132

2011: 4.131 3.938 4,9% 7.788 8.688 10,4% 4.833 2.941 64,3%

2010: 3.937 3.971 0,1% 9.551 10.286 7,1% 3.929 2.650 48,3%

2009: 4.238 3.989 6,2% 11.302 14.402 21,5% 3.559 2.341 52,0%

2008: 3.915 3.324 17,8% 12.208 14.528 16,0% 4.511 5.687 20,7%

2007: 3.749 3.482 7,7% 12.429 14.899 16,6% 6.004 4.918 22,1%

2006: 3.378 2.916 15,8% 13.076 15.601 16,2% 7.945 7.015 13,3%

2005: 3.011 3.088 2,5% 12.115 15.306 20,8% 8.606 8.049 6,9%

2004: 2.582 2.771 6,8% 11.591 10.411 11,3% 10.692 8.145 31,3%

2003: 2.738 3.692 25,8% 9.554 8.794 8,6% 12.079 8.979 34,5%

2002: 2.534 4.508 43,8% 7.862 7.595 3,5% 10.049 8.454 18,9%

2001: 2.825 4.400 35,8% 7.369 5.885 25,2% 9.066 9.324 2,8%

2000: 2.901 5.266 44,9% 8.741 7.986 9,5% 7.378 4.393 67,9%

1999: 3.117 5.195 40,0% 9.338 9.092 2,7% 7.415 5.354 38,5%

1998: 3.066 4.732 35,2% 8.186 11.858 31,0% 6.990 5.175 35,1%

1997: 3.233 3.143 2,9% 9.319 14.684 36,5% 5.510 4.521 21,9%

1996: 3.127 3.324 5,9% 9.425 11.151 15,5% 3.749 3.748 0,0%

1995: 3.339 3.392 0,2% 9.335 9.663 3,4% 3.338 4.035 17,3%

1994: 3.190 3.520 9,4% 8.530 7.746 10,1% 3.352 3.736 10.3%

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

53


kerheten som knytter seg til

kvoterådene, og de feilmarginene

som fortsatt eksisterer.

Bestandsberegninger har aldri

vært, er ikke og kommer heller

aldri til å bli eksakt vitenskap.

Litt spøkefullt har vi sagt, at så

lenge man ikke klarer å telle

54 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

hvor mange sjøpattedyr som

svømmer rundt i havet — dyr

flere tonn som atttil må

opp for å puste med jevne

mellomrom, kan vi ikke forvente

at vi klarer å telle antall

fisk. Det har vi til de grader fått

bekref tet i de aller seneste år

når det gjelder norsk­arktisk

torsk, eller det forskerne i dag

kaller nordøstatlantisk torsk.

i løpet av et par år har iCes

nesten fordoblet sitt anslag for

total bestanden, noe som har

ført til en rekordstor økning i

torskekvo tene. tilsvarende har

Tore Nepstad overtok som

havforskningsdirektør i 2004,

og har altså ledet instituttet i

snart 10 år. Dette bildet ble tatt i

2008. Vi forventer at Fiskeri- og

kystdepartementet kommer med

en grundig kommentar til denne

artik kelen i neste nummer av

bladet. (Foto: Thv jr.)

man foretatt en kraftig oppjustering

av kolmulebestanden,

og hvor mye makrell som

svømmer i våre havom råder

i dag hersker det enorm usikkerhet

og uenighet om blant

forskerne.

i Denne ArtiKKeLen har vi

tatt opp en tradisjon fra 1970­

og 1980­tallet, nemlig å sjekke

hvordan bestandsestimatene

har endret seg over tid. hva

mente forskerne før, hva sier

de i dag? Vi har tatt for oss de

seks bestandene som betyr

mest økonomisk for norge,

nemlig torsk, hyse og sei nord

for 62, samt nvg­sild, makrell

og kolmule. til sammen sto

disse artene for nærmere 80


Figurene leses slik:

I hver figur er det to kurver. Den ene kurven viser bestandsut viklingen slik ICES vurderer den i dag, den andre hvordan de aktuelt

mente bestanden var hvert enkelt år. Når differansen mellom kurvene er farget blått betyr det at forskerne overvurderte bestanden

det aktuelle året, når den er farget rødt betyr det at de undervur derte bestanden i forhold til det de mener i dag.

Tabell 1: Totalbestanden av norsk arktisk torsk i tusen

tonn. 1994-2011

Tabell 2: Totalbestanden av norsk arktisk hyse i tusen

tonn. 1994-2011

prosent av førstehåndsverdien

i 2012.

Fremgangsmåten er

enkel. i tabellene 1 og 2 har

vi for hvert fiskeslag satt opp

utviklingen i totalbestanden i

tonn siden 1994, slik havforskerne

i dag mener at den har

vært. så har vi gått tilbake til

forskningsrapportene for hvert

enkelt år og sjekket hva de

faktisk sa den gangen. til slutt

har vi regnet ut differansen i

prosent mellom de to estimatene.

For å ta et eksempel. som

det fremgår av tabell 1 mener

havfors kerne i dag at totalbestanden

av torsk i 1994 var

2.149 tusen tonn — se helt

nederst i kolonnen til venstre,

med andre ord litt over 2,1

millioner tonn. Den gangen,

altså i 1994, mente de at det

svømte såvidt over 2,4 millioner

tonn nordøstatlantisk torsk

i havet. i og med at «fasiten»

til enhver tid må være det forskerne

mener i øyeblikket, kan

vi altså konstatere at torskebestanden

i 1994 ble overestimert

med 9,4 prosent. Det

svømte mindre fisk i havet enn

forskerne trodde. tilsvarende

har vi gjort for hvert eneste år

siden 1994, og for alle de seks

bestandene.

tro oss; det har vært mye

jobb. tallene for hvert år har vi

hentet fra iCess arbeidsgrupper.

For torsk, hyse og sei er

det relativt greit, der alle tall

finnes i de årlige rapportene

fra «Arctic Fisheries Working

Group» (AFWG). rett nok varierer

ta bell­nummereringen,

men blar man bare lenge nok

kommer man til slutt frem.

For makrell, sild, og kolmule

er det verre. siden 2008 har

bestandsberegningene for

disse artene vært presentert

i årsrapportene fra «Working

Group on Widely Distributed

stocks» (WGWiDe). Før det

fant vi makrelltallene i rapportene

fra «Work ing Group

on the Assessment of Macke­

Tabell 3: Totalbestanden av norsk arktisk sei i tusen

tonn. 1994-2011

Tabell 4: Totalbestanden av norsk arktisk makrell i tusen

tonn. 1994-2011

Tabell 5: Totalbestanden av norsk arktisk sild i tusen

tonn. 1994-2011

Tabell 6: Totalbestanden av norsk arktisk kolmule i tusen

tonn. 1994-2011

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

55


el, horse Mackerel, sardine

and Anchovy» (WGMhsA),

og tallene for sild og kolmule

i rappor tene fra «Working

Group on northern Pelagic

and Blue Whiting Fiskeries»

(WGnPBW). Går vi tilbake til

1990­tallet var det andre navn

gruppene. For å gjøre det

enda verre skifter tabellene

stadig navn og nummer. Forhåpentligvis

har vi klart å bla

oss frem til de rette og sammenlignbare

tabellene hvert

år, men vi utelukker ikke at vi

enkelte år kan ha gjort feil.

noen år har forskerne overvurdert

bestandene, andre år

undervur dert. For å få frem

forskjellene har vi også laget

en grafisk fremstilling for hver

bestand. Se figurene 1 til 6. I

hver figur har vi lagt inn to kurver.

Den ene viser bestandsutviklingen

slik forskerne i dag

mener at den har vært. Den

andre kurven viser bestandsstørrelsene

slik de ble vurdert

hvert enkelt år. Kurvene bygger

altså de samme tallene

som i tabellene 1 og 2.

Vi vet ikke hva som er

verst — at man overvurderer

eller under vurderer bestander.

Miljøvernere og forskere vil

sikkert hevde at det er verre

å overvurdere bestander,

og dermed risikere å sette

kvotene for høyt. Det man ikke

fisker ett år, kan man jo teoretisk

fiske de følgende årene.

Alt i alt tror vi likevel at næ­

56 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

ringens aktører vil si at det er

verst å undervurdere bestander.

en fugl i hånden er bedre

enn ti taket. Derfor har vi i

de seks figurene markert med

rødt de årene forskerne undervurderte

bestandene, og med

blått de årene bestandene ble

overvurdert. For ordens skyld;

begge deler er selvfølgelig like

beklagelig.

VeD Å stuDere De tO

tabellene og de seks figurene

får man et godt bilde av hvilke

feilmarginer havforskningen

opererer med. Det første vi

legger merke til er at det er

store feilmarginer for alle bestander.

i 2011 undervurderte

forskerne torskebestanden

med 45 prosent. i 2000 ble

hysebestanden undervurdert

med nesten 60 prosent, mens

seibestanden tre år tidligere

ble undervurdert med 45 prosent.

Disse årene ble åpenbart

kvotene satt alt for lavt. Det

har også gått andre veien. i

1995 overvurderte for skerne

torskebestanden med 26

prosent, i 1995 hysebestanden

med 40 prosent og i 2007

seibestanden med tett 30

prosent. store avvik, med andre

ord. Det samme gjelder de

pelagiske bestandene. På det

meste snakker vi om feilmarginer

nesten 70 prosent.

Om vi tar for oss tidsepoker,

ser vi at forskerne har slitt

mye med torsken de siste 3­4

årene. Bestanden har vært

kraftig under vurdert. Like etter

midten av 1990­tallet hadde

man motsatt problem. Da

ble bestanden overvurdert i

flere år. Se figur 1. De største

avvikene for hysebestanden

hadde vi rundt og like etter

årtusenskiftet. De senere

årene virker det som om man

har hatt rimelig god kontroll

hysa (figur 2). De største

avvikene for seibestanden var

tampen av 90­tallet og fra

La oss inderlig håpe at ikke

ICES om noen år kommer til

at tors kebestanden var kraftig

overvurdert i 2012 og 2013. En

slik feil vurdering ville nemlig ha

kostet norske fiskere usedvanlig

dyrt.

2006 til 2008. Det fremgår av

figur 3.

Fra 2000 til 2003 ble makrellbestanden

kraftig overvurdert.

siden har det vært

relativt små avvik, men skal vi

tro forskere som Jens Christian

Holst har ICES nå i flere

år undervurdert bestand en

kraftig. Om dette stemmer får

vi forhåpentligvis vite i løpet

av et par år. sildebestanden

ble overvurdert i hele perioden

2005 til 2010. Det samme var

tilfellet tampen av 1990­tallet.

Se figur 5. Kolmula er kanskje

den bestanden forskerne

har slitt mest med. Den ble tildels

kraftig undervurdert i hele

perioden fra 1997 til 2007,

altså over en 10­års periode.

Dessverre synes det som om

forskerne har hatt minst like

store problemer med å beregne

denne bestanden siden

2009. Se figur 6.

sÅ tiL tO interessAnte

spørsmål: Kan vi stole

forskerne og skal vi følge de

Som det fremgår med all tydelighet av figur 6, har ICES stort sett

undervurdert kolmulebestanden sammenhengende siden 1994. Vi vet

ikke årsaken. I 2000 «bommet» forskerne med nesten 70 prosent, i

2011 med nesten 65 prosent. Her fra et sild- og kolmu letokt med «G.

O. Sars» i Norskehavet i 2004. Det året ble bestand en beregnet til vel

8,1 millioner tonn. I dag mener ICES at det svømte over 10,6 millioner

tonn kolmule i havet i 2004. (Foto: HI)


Havforskerne bruker penger

mange marginale arter, som

f.eks. kråkeboller. Kanskje bør de

konsentrere seg mer om å forske

de bestandene som virkelig

betyr noe økonomisk. — Jeg vet

ikke, men tillater meg å spørre,

sier Reidar Nilsen.

rådene som kommer? svaret

det første er nei, det

andre «har vi noe valg?».

Det var store avvik 70­ og

80­tallet, der er store avvik i

dag. når forskerne så sent

som i 2011 kunne bomme

med nesten 50 prosent den

bestanden de har fulgt aller

tettest og brukt mest penger

gjennom årtier, sier det seg

selv at vi ikke kan ta det de

kommer med som god torsk.

samme år bommet de med 65

prosent kolmula!

teller vi for alle seks bestander

og for hele perioden

1994 til 2011 har forskerne

undervurdert bestandsstørrelsene

60 ganger, overvurdert

dem 48. Dette fordeler seg

slik:

under Over

torsk .................: 10 8

hyse .................: 11 7

sei ....................: 12 6

Makrell ..............: 6 12

sild....................: 7 11

Kolmule.............: 14 4

sum ..................: 60 48

sjansen er altså 55 prosent

for at havforskerne undervurderer

en bestand, 45 prosent

for at de overvurderer den. Avviket

er dessu ten større når de

undervurderer enn overvurderer

bestander. Gjennomsnittlig

avvik når de undervurderer

bestander har vært 22 prosent

i perioden 1994 til 2011. Gjennomsnittlig

avvik når de overvurderer

er bare 16 prosent.

Om vi aksepterer en feilmargin

pluss/minus 15 prosent

i et bestandsestimat, har

forskerne en «aksept­score»

48 prosent. i 52 prosent

av beregningene siden 1994

har feilmarginen vært over 15

prosent.

Og for å leke enda litt mer

med tall: Om vi summerer

feilmargi nene for de seks

bestandene i hvert enkelt

år, skiller 2000 seg ut som

det klart verste. Da bommet

forskerne med hele 35 prosent

i gjennomsnitt for de seks

bestandene. i 2008 var avviket

25 prosent i snitt, og så sent

som i 2011 22 prosent.

selv om vi ikke kan stole

havforskerne, har i realiteten

forvaltere og politikere intet

valg. hvem andre kan levere

bedre og mer troverdige tall?

Dessverre ingen. Det denne

lille og langt fra vitenskapelige

gjennomgangen derfor

har vist, er at det må bevilges

mer penger til å forske våre

kommersielt viktigste bestander.

Vi kan kort og godt ikke

leve med en havforskning som

opererer med så store feilmarginer.

en AV DeM sOM er Mest

opptatt av norsk havforskning,

og av at de rådene som kommer

fra iCes og hi i Bergen er

til å stole , er fiskarlagsformann

reidar nilsen. han har

lest denne artikkelen og svarer

følgende når vi spør om han

er overrasket over de store

avvikene:

— Både og. Vi vet jo at

forskerne ofte tar feil, og at

usikker heten er stor. Men at

man enkelte år kan bomme

nesten 70 prosent er i overkant

av det jeg trodde.

— informerer havforskerne

godt nok om feilmarginene?

— nei, det synes jeg ikke.

under årsmøtet i Fiskebåt i

Oslo i februar i år spurte jeg

ledelsen ved havforskningsinstituttet

om det er pengemangel

som gjør at de tar så mye

feil. svaret var litt tvetydig.

Reidar Nilsen har vært en kritiker av norsk havforskning gjennom

mange år. Som oss har han ment at feilmarginene er for store. Men

selv Reidar ble overrasket da han fikk se de tabellene vi oversendte for

en kommentar. (Foto: Norges Fiskarlag)

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

57


Om det står penger, må

de være mye klarere i tale. er

det andre forhold, må de også

fortelle om det. Vi kan ikke

leve med slike feilmarginer.

investeringsbeslutningene

i flåten blir jo helt feil, og da

blir vi aldri verdens fremste

sjømatnasjon.

— næringen har klart seg

rimelig bra de siste 15­20

årene selv med mange skivebom.

— Ja, og det forteller meg

at vi sannsynligvis hadde klart

oss uten havforskere i det hele

tatt. Fisket stopper jo av seg

selv grunn av dårlig lønnsomhet

lenge før bestander

blir utryddet, slik miljøvernorganisasjonene

frykter. Kanskje

trenger havforsk ningen

impulser fra andre miljøer for

å klare og tenke i nye og mer

riktige baner.

Foto: Per Eide Studio

58 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

18.06.2012

— hvilke konsekvenser

bør de store feilmarginene få?

er det noen andre måter å

fastsette kvoter ?

— egentlig ikke. Politikerne

og forvalterne har ikke så mye

annet å forholde seg til enn

det iCes og hi kommer med.

nettopp derfor er dette så

alvorlig.

— FrP har i flere år foreslått

å opprette et teknisk

beregning sutvalg for å

fastsette kvoter. er det en vei

å gå?

— Det tror jeg ikke. Også

et slikt utvalg vil jo bli helt

avhen gig av innspill fra havforskerne.

— er løsningen mer penger

til iCes og hi?

— Jeg håper virkelig det. i

så fall er det jo mulig å gjøre

noe med problemet, sier reidar

nilsen.

Forskningsdirektør Reidar

Torsen innrømmer at det er store

feil marginer, eller endringer i

kvoteberegningene fra år til år.

Men dette er ikke noe vi forsøker

å holde skjult, verken i ICES eller

HI, skriver han. Og det har vi da

heller aldri stått. Vi mener bare

at forskerne burde ha informert

bedre om hvor store avvikene

faktisk er. (Foto: Thv jr.)

hVA sier sÅ havforskningsinstituttet?

Jo, fra forskningsdirektør

reidar toresen har vi fått

følgende relativt nøkterne

skriftlige kommentar. Vi gjengir

den i sin helhet:

«Havforskningsinstituttet

bygger sine estimater over

bestandsstørrelsene de

vitenskapelige prosessene i

ICES. Det er rett at det er forholdsvis

store avvik i beregnet

størrelse av bestandene over

tid. Arbeidsgruppene i ICES

beregner selv lig nende oversikter

over slike avvik hvert

møte, og avvikene — som vi

kaller retrospektivt mønster

— publiseres i rapportene fra

ICES. Dette er altså ikke noe

Havforskningsinstituttet eller

ICES prøver å skjule. Avvikene

viser hvor komplisert det er

å få full oversikt over mengden

fisk i havet. Avvikene er

jevnt for delt mellom over­ og

underestimater, men trendene

i beregningene våre er stort

sett riktige.

Årsaken til avvikene varierer

fra bestand til bestand, og er

avhengig av kvaliteten data

som inngår i beregningsmodellene.

Årsakene til at datagrunnlaget

ikke alltid er fullgodt kan

være mangelfull fiskeristatistikk,

mangelfull prøvetaking

fra fiskeri ene eller mangelfull

dekning av en bestand under

mengdemåling. For noen

bestander er noen årsaker mer

fremtredende enn andre. Det

er slik at jo lengre tid som går,

jo sikrere blir beregnin gene

av hver enkelt årsklasse. Det

er fordi årsklassene da har

opptrådt lenge i fiskeriene, og

vi får en bedre og bedre ide

om hvor mye fisk som faktisk

har vært i havet — alt det som

er fisket + det som har dødd

en naturlig død. Den nyeste

bestand sberegningen vi har

av de årsklassene som det for

tiden fiskes er faktisk mest

usikker, særlig for årsklassene

som er unge eller som det ikke

har vært høstet så lenge .

Havforskningsinstituttet

jobber med å forbedre disse

forholdene, og for å få avvikene

ned lavere nivå. Når

det gjelder fang ststatistikken

er det lite vi kan gjøre. Når

det gjelder de andre faktorene

arbeides det kontinuerlig

med forbedring. Instituttet

er for tiden i ferd med å få

plass overvåkingsstrategier

for de ulike bestandene.

Disse strategiene vil hjelpe

oss til å få mengdemål med

bedre kvalitet, og dermed gi

bestandsberegninger som er

mer konsistente. Men det hele

henger at det avsettes nok

ressurser til at den planlagte

overvåkingen kan etableres og

gjennomføres.»

Vi hadde oppriktig talt forventet

en noe mer dyptpløyende

analyse fra hi. Vår artikkel

går tross alt rett til kjernen

hva kvo teråd er avhengig av.

På den annen side; hva annet

kan egentlig forskningsdirektør

reidar toresen si?

NetKem Notimpregnering

I 1985 ble Netwax NI 3 lansert som Norges første vannbaserte notimpregnering,

dengang under navnet Netrex AF. Netwax NI 3 har etterhvert fått følge av

flere produkter som Netwax T4 Anti-bite og Netwax NI Gold

Netwax NI 3

Fortsatt topp etter mer enn 25 år

markedet. Norges mest solgte

notimpregnering i flere år.

Netwax T4 Anti-bite

Patentert spesialimpregnering for

torskeoppdrett. Patent nr. 320869

Netwax NI Gold

Seneste generasjon notimpregnering

og vår beste impregnering noensinne.

Gir optimal beskyttelse.

Forhandlere: Frøya Havbruksservice AS - Hestnes Offshore & Aquaservice AS - Mørenot Vevang AS

Helnessund Bøteri AS - Hepsø Notservice AS - Mørenot Aquaculture AS - Mørenot Hammerfest AS - Mørenot Karmsund AS

Mørenot Øksningan AS - NOFI Oppdrettservice AS - Selstad AS, Måløy - Selstad, avd. LNT (Svolvær) - Selstad, avd. Solund

Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no


Om noen lurte effekten av å flytte North Atlantic Seafood Forum fra Oslo til Bergen, kan Erik Hempel forsikre at den var nesten bare positiv.

Årets NASF trakk over 600 deltakere, og bare godord om Bergen som konferanseby. For egen del har vi nå kåret byen mellom de syv fjell til

Norges fiskerihovedstad. En av årsakene, dog langt fra den viktigste, er at byen nå også er sete for Norges største fiskerikonferanse. (Foto:

NASF)

North Atlantic Seafood Forum

nOrth AtLAntiC seAFOOD FOruM,

som ble avholdt i Bergen fra 5. til 7. mars,

ble som forventet en stor suksess. Over

650 deltagere fra 43 land hadde møtt

frem, og ble godt tatt vare av Bergens

myndigheter og forretningsstand i løpet

av de tre dagene arrange mentet varte.

Programmet var i år mer omfattende enn

tidligere, blant annet med god hjelp fra

Verdens matvareorganisasjon, FAO.

ifølge arrangøren fant hele 650 personer

veien til radisson Blu royal hotel i

løpet av konferansen, og det må betegnes

som meget bra. Den internasjonale

deltagelsen var spesielt imponerende.

Men vi savnet en del norske deltagere.

Blant annet fant vi ingen fra norges Fiskarlag,

og flere av de andre organisasjonene

glimret også med sitt fravær.

to aspekter ved deltagerne imponerte:

for det første, og som alt nevnt, at de var

meget bredt sammensatt internasjonalt,

for det andre at de var representanter for

et meget høyt nivå innen sine organisa­

sjoner. I den offisielle deltakerlisten var

ikke mindre enn 18 prosent toppsjefer,

adm. direktører eller styreformenn. Mellomledelse

var også godt representert.

NASF var denne gangen flyttet «hjem

til Bergen». tatt i betraktn ing at arrangementet

aldri tidligere har funnet sted

i Bergen, fant vi denne standen noe

underlig. Det må ha sin årsak i at primus

motor, Jørgen Lund, opprinnelig kommer

fra byen. Men det var uansett et godt

valg. Lillestrøm som konferansested har

vi aldri forstått, og Oslo kan til tider bli litt

for stor for slike arrangementer. Bergen er

en mer kompakt by, og så vel kommunale

myndigheter som forretningsstanden i

byen satte tydelig pris at arrangementet

ble lagt dit.

Konferansehotellet, radisson Blu

royal, fungerte rimelig bra, men ordningen

med to vestibyler — en hver

side av hovedsalen, fungerte dårlig for

de utstillerne som hadde betalt for å

vise seg frem. Flere ga uttrykk for at de

følte seg oversett av delta gerne, som i

hovedsak valgte inngangen direkte fra

resepsjonsom rådet, mens de fleste utstillerne

var plassert den andre siden av

hovedsalen.

som hotell har radisson Blu royal

mye å rette , spesielt restaurantsiden.

Menyen er meget begrenset, maten

av dårlig kvalitet og prisene høye, og for

de deltagerne som bodde hotellet virker

det nesten utrolig at et internasjonalt

hotell som dette ikke tilbyr room service i

det hele tatt. Men frokosten var bra.

Rotete program

når man tar for seg nAsFs trykte program

— og for den saks skyld også

hjemmesiden deres, kreves det en meget

stor porsjon oppfin nsomhet for å finne

ut hva som foregår når. Programmet er

rotete og forvirrende presentert, og man

lurer hva slags logikk som ligger bak.

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

59


Men etter hvert finner man jo ut av det.

Vår mening er at en enkel, kronologisk

presentasjon av programmet ville vært en

styrke og til stor hjelp for deltagerne.

når det gjelder programmets innhold,

var dette rikholdig, meget interessant og

60 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

preget av kjente foredragsholdere fra hele

verden.

til selve åpningen var det annonsert

at fiskeri­ og kystminister Lisbeth Berg­

Hansen og sjefen for FAOs fiskeri­ og

oppdrettsav deling Arni Mathiesen skulle

FAO sentral i NASF 2013

VerDens MAtVAreOrGAnisAsJOn

FAO satte sitt preg årets north Atlantic

seafood Forum (nAsF). ikke mindre

enn tre sesjoner var styrt av eller hadde

betydelige bidrag fra FAO. toppledelsen i

FAO avdeling for fiskeri og oppdrett var til

stede under hele konferansen.

«norsk Fiskerinæring» tok en prat med

sjefen for fiskeri­ og oppdrettsavdelingen,

islendingen Arni M. Mathiesen. Det første

vi gjerne ville ha svar er hvorfor FAO

har engasjert seg så sterkt i nAsF.

— For det første fordi FAO har et behov

for å være i dialog med privat sektor

innen fiskeri og oppdrett. NASF bringer

sammen en rekke personer fra høyt nivå

innen bransjen, og for oss er derfor denne

konferansen et utmerket forum for å treffe

mange interes sante mennesker, engasjere

oss i uformelle samtaler og lytte til

hva næringen har å si.

For det andre gir konferansen oss en

mulighet til å hente inn industriledere og

toppbyråkrater fra en rekke utviklingsland,

slik at de kan delta sammen med kolleger

fra vestlige industri land. spesielt er det

viktig at aktører fra Afrika er med. Deltagelsen

i nAsF gir dem muligheten til å

utvide sitt nettverk, lære om markeder og

hvordan man gjør forretninger i europa

og andre industrialiserte land, Kanskje

kan de også knytte viktige forbin delser

for senere forretninger.

For det tredje vil FAO ved enhver

anledning fremføre sitt budskap om

nødvendigheten av at fiskeri og oppdrett

drives ansvarlig. Vi etablerte vår «Code

of Conduct for responsible Fisheries» i

1995, og har nå fulgt opp med tilsvarende

retningslinjer for ansvarlig oppdrett. Vi har

et ansvar for å sørge for at fiskeriene blir

drevet bærekraftig, og vi mener at nAsF

er et godt forum å fremføre dette budskapet

i.

et meget godt eksempel ansvarlig

fiskeriforvaltning er det samarbeidet som

Nederlenderen Guus Pastoor har de siste 5-6

årene være chairman for NASF. Pastoor er

styreleder for European Federation of Processors,

Importers and Exporters i Brüssel,

og styreleder for Dutch Fish Federation.

(Foto: Thv jr.)

holde foredrag. Lisbeth uteble og sendte

sin nye statssekretær hugo Bjørnstad.

han gjorde et meget godt inntrykk den

internasjonale forsamlingen.

et stort problem er imidlertid at det

kjøres parallelle sesjoner, slik at man

nødvendigvis må gå glipp av viktige presentasjoner.

selv ble vi offer for dette alle

dager, og det er ergerlig. Det hjelper lite

at presentasjonene ble gjort tilgjengelig

nett for deltagerne ganske raskt etter

konferansen.

Marine Innovation Day

Det enkeltseminaret som ble gjenstand

for størst oppmerksomhet, var nok

MareLifes seminar «Marine innovation

Day», som i år var viet innovasjon innen

oppdrett. Pådriver og MareLife­gründer

Øystein Lie var godt fornøyd med interessen

rundt seminaret. Ca. 220 personer

hadde meldt seg . MareLife sto også

bak utdelingen av tre priser: Best invention

(vinner: Oxysolutions), Best inno vation

har eksistert mellom norge og russland

i mange år, og som nå viser fremragende

resultater, f.eks. ved gjenop pbyggingen

av torskestammen i Barentshavet. et

annet eksempel er den meget ansvarlige

forvaltningen som namibia har drevet helt

siden uavhengigheten i 1990.

— Hva synes du om årets konferanse?

— Vi er meget godt fornøyde. Deltakelsen

var jo rekordstor. Dessuten synes

jeg Bergen fungerer meget bra som

konferanseby. Den er kompakt nok til at

arrangementet synes, og det har vært

lett å komme i personlig kontakt med

en rekke representanter for næringen

og myndighetene. Dessuten ser det ut

til at det er flere deltagere høyt nivå

fra bedriftene, myndighetene og de ulike

organisasjonene.

hva gjelder programmet, synes jeg vi

fikk svært gode presentas joner i seminaret

om Global Fisheries Management


(vinner: novartis) og Best solution (vinner:

hortimare holland). Presentasjonene

fra seminaret ble lagt ut MareLife’s

hjemmeside www.marelife.org bare noen

dager etter seminaret, og er tilgjengelige

for alle, ikke bare deltagerne konferansen.

FAOs rolle

Det som i spesiell grad har bidratt til en

bredere internasjonal deltagelse nAsF

de siste to årene, er uten tvil at Verdens

matvareorganisasjon (FAO) har vært

med­arrangør og kommet med betydelige

innspill til programmet. i år var FAO

delaktig i tre vesentlig programposter:

Seminaret «Global fisheries management

and policy», et Afrika­seminar og presentasjonen

av det nye nansen­programmet

sammen med havforskningsinstituttet. i

tillegg ga foredragsholdere fra FAO verdifulle

og interessante presentas joner

de ulike markedsseminarene for pelagisk

fisk og hvit fisk. FAO’s Assistant Director

Arni M. Mathiesen er født i Reykjavik i 1958.

Han er utdannet veterinær, og var adm.

direktør for oppdrettsselskapet Faxalax

Island tampen av 80-tallet. Fra 1999 til

2005 var Mathiesen fiskeriminister Island,

og i den vanskelige perioden 2005-2009

finansminister. Han tiltrådte stillingen som

Assistant Director General for Fisheries and

Aquaculture i FAO i 2010, og var en meget

aktiv deltaker årets NASF.

and Policy. Der fikk vi også en interessant

diskusjon om de lange utviklingslinjene,

og ikke minst om betydningen av

fiskeriene i forhold til matvaresikkerhet.

ett aspekt ved dette, som FAO og norge

har samarbeidet om i flere år, er hvordan

internasjonal handel kan bidra til matva­

for Fisheries and Aquaculture, islendingen

Arni Mathiesen, holdt dessuten

åpningsforedraget i plenum.

FAOs fiskeriforvaltningsseminar trakk

mange tilhørere, men som Johan Williams

i Fiskeri­ og kystdepartementet

kommenterte: «Det er betenkelig at flere

har tatt plass i salen ved siden av for å

høre om lakseprisene i neste uke, enn de

som er fiskerifor valtningsseminaret for

å høre om en hel verdens fremtid.»

FAO­seminaret ga de lange linjer og

store perspektiver frem tiden, og førte

dessuten til en interessant debatt blant

de fremmøtte. uten tvil et meget positivt

tillegg til nAsF!

Seminaret om bærekraftig fiskeriforvaltning

hadde en rekke gode foredragsholdere.

ikke minst engasjerende var

Johan Williams. Bærekraftig fiske er en

av de aller mest sentrale problemstillingene

for FAO, og FAOs fiskerikomite

(COFi) vil nå for første gang fokusere

betydningen av bærekraftig fiskeriforvaltning

i lys av matvaresikkerhet i sitt neste

møte i 2014.

Markedsseminarene

sesjonene om markedet for laks,

hvitfisk og pelagisk fisk var som

vanlig populære. Dessverre gikk

resikkerhet. Disse temaene står sentralt i

FAOs arbeid, og FAOs fiskerikomite COFI

tar dette opp til diskusjon ved sine møter

hvert annet år.

Jeg tror det er viktig for matvaresikkerheten

at man øker tilg jengeligheten

Johan Williams er en svært engasjerende

og til byråkrat å være, svært direkte

foredragsholder. Johan er styreleder for

COFI, FAOs fiskerikomite. (Foto: Therese

Tande)

flere av dem parallelt, slik at man ikke

hadde mulighet for å få med seg alt.

Det såkalte retail­seminaret åpnet

sterkt med en meget god pre sentasjon

ved Jonathan Banks, tidligere ansatt i

A.C. nielsen, nå frittstående konsulent.

Vi fikk også innsikt i tenkningen hos noen

av de ledende matvarekjedene i europa,

Det som kommer fra de mange talerstolene under NASF er selvfølgelig interessant. Men vel så

nyttig er anledningen til sosial kontakt og til å bli kjent med kolleger, kunder og nøkkelpersoner

innen forvaltning og næringsliv, understreker Arni M. Mathiesen. (Foto: NASF)

av fisk, både gjennom økt lokal produksjon

og økt handel. når produksjonen

øker, øker også behovet for transport og

logistikk, og forholdene for internasjonal

handel bedres.

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

61


som Marks & spencer, COOP, og norgesGruppen.

som vanlig var lakseseminaret godt

besøkt. i laksebransjen for venter man

en fortsatt, om enn lavere vekst i etterspørsel

og produksjon i 2013 enn

tidligere år. Produksjonen forventes å

vokse med 2 prosent globalt, men av de

Wavemaster förflåter med ekstra

høy standard.

62 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

viktigste produksjonslan dene er det bare

Chile som regner med økt produksjon i

2013. Man venter imidlertid at tilførselen

vil overgå etterspørselen fra 2013 av.

Prisene vil bli lave, og konsumet vil derfor

fortsette å stige.

I hvitfiskseminaret snakket mange om

den voldsomme økningen i torskekvoten

AKVA group er ledende leverandør av teknologi

og service til den globale akvakulturindustrien

AKVA group tilbyr et bredt produktspekter

til landbasert oppdrett.

Polarcirkel plast merder- designet

for ekstreme værforhold.

Polarcirkel arbeidsbåter - fleksible,

tøffe og nesten vedlikeholdsfrie.

AKVA group er aktiv i alle markeder med kontorer i Norge,

Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada, Vietnam, Australia

og Tyrkia. AKVA group er en unik partner som kan tilby alt

fra enkle komponenter til komplette installasjoner og service

til både landbaserte og merdbaserte akvakultur prosjekter.

Selskapet har sterke og velkjente merkenavn innen oppdrett

og produktlinjen spenner fra forflåter, stål- og plast merder,

foringssystem, nøter, nett vaskerer, undervannslys, sensorikk,

www.akvagroup.com

Wavemaster stål merder - en ideell

plattform for fiskeoppdrett.

Avanserte video- og sensorikk

systemer gir deg full oversikt.

EN av de mest interessante delene av NASF —

retail-seminaret— ble ledet av Leendert den

Hollander, daglig leder for Young’s Seafood

Limited siden mars 2011. Det er alltid nyttig

å høre hvordan de store dagligvarekjedene i

Europa tenker om sjømat. (Foto: Thv jr.)

i Barentshavet. Den blir noe mindre viktig

hvis man ser de globale kvotene for

torsk. Likevel vil markedet preges av økt

tilførsel og fallende priser. tilførselen av

Alaska pol lock vil også øke noe, men i

den delen av bransjen var man mer opptatt

av hva som vil skje hvis det russiske

pollock­fisket blir MSC­sertifisert. De

store lagrene av surimi i Japan var også

en grunn til bekymring i pollock­industrien.

Man så dessuten tilførselen av

oppdretts­hvitfisk som tilapia, pangasius,

cat fish, seabass og seabream. Det forventes

at produksjonen av pangasius vil

gå ned i 2013, likeså at tilapia­industrien

vil slite. Dermed blir villfanget hvitfisk den

viktigste kilden til hvitfisk i 2013.

Stadig mer til konsum

Markedet for pelagisk fisk er mer sammensatt,

og her kommer vurderinger av

behovet for fiskemel og fiskeolje sterkt

Akvasmart CCS - et gjennomprøvd

og ekstra stabilt fôringssystem.

Smarte programvare-løsninger gir

optimal kontroll over produksjonen.

miljøsensorer, produksjons- og prosesskontroll systemer, arbeidsbåter,

resirkulerings systemer til PE rør etc.

Å være en samarbeidspartner til AKVA group gjør kunden i stand til

å prioritere den daglige driften og øke fortjenesten, mens en litelig

partner tar seg av de teknologiske løsningene. AKVA group kan tilby

dyktige fagfolk, riktig teknologi og den rette

kompetansen som skal til for å for å

oppnå optimale resultater.


inn i bildet. samtidig har man et mer

sammensatt konsumentmarked, med

stor etterspørsel i Øst­europa og voksende

etterspørsel i sør­Amerika. Mens

hvitfiskindustrien sliter med økt tilførsel,

sliter pelagisk sektor med overkapasitet.

Dessuten har bestandene av sild

og makrell utviklet seg ganske forskjellig

de siste årene. i 2013 er kvotene for

nVG­sild kraftig redusert, mens kvoten

for nordsjøsild er økt marginalt. For

makrell og lodde er det redu serte kvoter i

2013. sildeprisene er relativt høye, mens

makre llprisene er for nedadgående.

ett aspekt ved pelagisk sektor, er

at pelagisk fisk over de siste tiårene i

stadig økende grad har gått til menneskekonsum,

mens mye av denne fisken

tidligere gikk til oppmaling. Pelagisk fisk

har derfor fått en mer betydelig rolle i

matvaresikkerhets­sam menheng.

Bærekraft­seminaret hadde også en

rekke gode foredrag, inkludert åpningsforedraget

ved FAOs Dr. Lahsen Ababouch.

Fokus denne gangen var hvordan man

kan øke verdiskapningen i bærekraftige

fiskerier, og FAO var spesielt opptatt av

matvaresikkerhet. I tillegg fikk vi innsikt

i hvordan ulike aktører i bransjen,

som f.eks. McDonalds, Metro Group og

Birds eye iglo Group, sikrer at de benytter

råvarer fra bærekraftige fiskerier og

Lars Liabø ble presentert som

havbruksnæringens profet, og

den karakteristikken synes vi er

svært treffende. Som vanlig var

lakseseminaret NASF svært godt

besøkt, skriver Erik Hempel. (Foto:

Therese Tande)

oppdrett.

Fortsatt lav kvinneandel

De som var til stede nAsF 2012 i Oslo

vil huske at det var tilløp til «kvinneopprør».

to kvinnelige deltagere protesterte

mot den svært lave kvinneandelen blant

foredragsholderne. til tross for dette opprøret

var ikke situasjonen særlig bedre i år.

Riktignok var det invitert noen flere kvinnelige

foredragsholdere til Bergen, men

kvinneandelen var fremdeles uhyre lav.

Fra et pressesynspunkt vakte det

atskillig oppmerksomhet at nAsF hadde

inngått en eksklusivitetsavtale med intra­

Fish. Andre en gelskspråklige nett­medier

var stengt ute fra årets konferanse. Dette

synes vi er meget betenkelig. Det ble gitt

forskjellige forklaringer, men i hovedsak

syntes det å koke ned til at man ikke likte

intraFish’ sin konkurrent undercurrent

news, og deres redaktør tom seaman

— forøvrig en tidligere ansatt i intraFish.

eller kanskje rettere: at intraFish ikke likte

seaman?

uansett var dette en uklok beslutning

av nAsF. Andre medier kan lett føle at

hvis man ikke skriver udelt fordelaktig om

nAsF eller er i konkurranse med intar­

Fish, så risikerer man å bli utestengt. Det

ble også fra arrangørens hold hevdet at

nAsF var et «privat arrangement». Det

er bare sludder, ettersom enhver som var

villig til å betale den svært høye deltageravgiften

hadde adgang til konferansen.

Svak økonomi

Med over 600 deltagere i et relativt enkelt

arrangement og med utallige sponsorer,

kunne man kanskje regne med at nAsF

er en lukrativ forretning. Mye tyder dessverre

at det slett ikke er det. nAsFs

regnskap for 2012 viste underskudd, og

skal vi tolke utsagn fra arrangøren rett,

tyder mye at heller ikke nAsF 2013

går med overskudd. Derfor sender vi en

spesiell takk til Pareto securities, som

dekker underskuddet.

Pareto Securities AS har gått tungt inn eiersiden i NASF, og Pareto-seminaret med

presentasjoner av de store fiskeriselskapene er et must for alle som ønsker å følge med. Marine

Harvest-boss Alf-Helge Aarskog var selvfølgelig til stede for å presentere verdens største

havbruksselskap. (Foto: Thv jr.)

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

63


Feilmarginene er alt for store.

Det kan ikke verdens beste sjømatnasjon

leve med. noe må gjøres!

se artikkelen side 52

TEIGENES AS

M/tr. «teigenes»

TEIGEBRIS AS

M/tr. «sjøbris»

6092 eggesbønes ­ telf.: 70 08 12 50

SÆVIKSON AS

M/tr. «sævikson»

Postboks 280

6099 Fosnåvåg

telefon: 41 51 58 07

PR HOPMARK ANS

«Fiskebank»

«Fiskebank 1»

TRAAL AS

4280 skudeneshavn

64 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

HERØYFJORD AS

M/tr. «herøyfjord»

6090 Fosnavåg

telefon: 91 86 13 50

HAVSNURP AS

M/tr. «havsnurp»

6475 MiDsunD

telefon: 21 03 82 55/71 27 99 39

Veibust

Fiskeriselskap AS

«havstål» «havskjær»

TROLAND

HAVFISKE AS

5384 torangsvåg


Hva gjør vi med torsken?

Torskekrigene mot Tyskland og Storbritannia 1950- og 1960-tallet tvang Island til å søke andre markeder for torsken sin enn det europeiske.

Svaret ble selvfølgelig USA.

Da jeg kom til Norge for å studere fiskerifag

ved Norges fisker ihøgskole midten

av 1970­tallet, var noe av det første jeg la

merke til at eksport av fiskeprodukter fra

norge til usA var langt mindre enn fra island

til usA. norske produsenter og eksportører

la i det hele tatt mye mindre vekt

usA­markedet enn markedene i

europa. Det overrasket meg mye. Jeg

var nemlig oppvokst med at usA var det

desidert mest attraktive sjømatmarke det

i verden. Der betalte man mer for fisken

enn noen andre sted er. samtidig krevde

også amerikanerne den aller beste

kvaliteten — noe vi island mente vi

var de beste til å imøtekomme. Vår store

eksport til usA ble tatt som et bevis

nettopp dette. Men realiteten var selvfølgelig

litt mere komplisert enn som så.

Hvorfor Amerika?

La meg innledningsvis forklare hvorfor

fiskerinæringen Island alltid har hatt

sterk fokus usA. hovedårsaken er

rett og slett at vi ble tvunget til det. Da

vi kjempet som mest innbitt for å utvide

den islandske fiskerigrensen — en «krig»

som i realiteten varte helt fra 1948 til etableringen

av 200 mils økonomiske soner

1. januar 1977 — var tyskland og særlig

storbritannia våre hovedmotstandere. i

1952 innførte regjeringen i storbritannia

embargo islandske fiskeprodukter,

altså importforbud. Den gangen var dette

vårt viktigste marked, noe som til de grader

markerte alvoret i situasjonen. Men

som så ofte før, ble problem et løst en

tilfredsstillende måte. Islandsk fiskeindustri

etablerte to store fabrikker i usA

for å tilvirke islandske råvarer, og disse

ble etterhvert mektige selskaper med stor

betydning for fiskerinæringen Island.

samtidig åpnet det seg et godt marked

for islandske fiskeprodukter i Sovjetunionen.

Dette hadde selvfølgelig en storpolitisk

forklaring. russerne ønsket ikke

at island skulle bli for avhengig av det

amerikanske markedet.

summa summarum åpnet altså

torskekrigen med storbritannia et stort

marked for islandske sjømatprodukter av

høy kvalitet i usA, og et annet marked

for fiskeprodukter av litt dårligere kvalitet

i ussr. For alle oss som vokste opp i

fiskerinæringen 50­ og 60­tallet var

det ingen tvil om at det mest ettertraktede

marked var usA. Derfor syntes vi

litt synd norge, som ikke klarte seg så

godt «over dammen»!

Strategisk tabbe

La meg gjøre en lang historie kort. usA

har i mange tiår vært det desidert viktigste

markedet for hvitfisk fra Island. Og

torsken har selvsagt vært det dominerende

fiskeslaget. Slik er det også i dag.

Torsk er fortsatt den fisken som betyr

mest for island, og er best. Problemet

er bare at det ikke lenger er så mange

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

65


På 80-tallet gikk mye av denne fisken til godt betalende kunde grupper i USA. I 1989 importerte

USA 155.000 tonn torskeprodukter fra Island. Siden har det gått feil vei. I 2012 var importen

av torsk fra Island bare 29.000 tonn.

ameri kanere som vet det. De siste årene

har utrolig nok eksportverdien av fisk fra

island vært høyere til nigeria enn til usA.

hvilken posisjon har så torsken i usA

i dag?

i 1989 kjøpte usA 155.000 tonn av

ulike torskeprodukter fra island. i fjor var

dette kvantumet redusert til 29.000 tonn.

Av dette var i tillegg halvparten dobbelfryst

torsk fra Kina, med opprinnelse

island. Disse opplysingene kommer fra

Magnus Gustafs son, som i mange år

ledet Coldwater seafood inc., en av de

to islandske fiskeribedriftene som ble

etablert i usA.

66 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

ifølge Gustafsson er mye av forklaringen

denne utviklingen strategiske valg.

Frem til slutten av 80­tallet ble Frankrike,

Tyskland og flere andre markeder i

europa forsynt med torsk fra norge. På

grunn av kraftige kutt i torskekvotene i

Barentshavet tampen av 80­tallet, gikk

prisen torskeblokk kraftig opp. islandske

produsenter lot seg friste av denne

utviklingen, og la om produksjonen til

torskeblokker for europa i stedet for å

satse vanlige kartonger med 5 punds

torskefilet til USA. Store kjøpere av torsk

i usA måtte dermed skaffe seg råstoff

en annen måte. Alaska Pollok ble raskt et

populært substitutt. Da produsentene og

eksportørene island noen år senere

igjen ønsket å satse eksport av torsk

til usA, var det ikke lenger vilje til å

betale for den. senere har også andre

billige fis kearter entret markedet, som

f.eks. tilapia og pangasius.

i ettertid er det fristende å si at det var

den kortsiktige tankegangen i markedsføringen

av torsk som ble avgjørende.

Kansk je var det også noe som ville ha

skjedd uansett. i alle fall er situasjonen

forandret. i dag står de islandske produsentene

overfor helt nye utfordringer i

markedsføringen av torsk.

Mer penger til

markedsføring

hvilken lærdom kan vi så trekke av

denne historien?

Gjorde vi noe galt; noe vi burde ha

gjort annerledes? Jeg vet ikke. sannsynligvis

er svaret ja. Men det jeg vet er, at

selv om mange i norge tror at de jobber

langt mer seriøst i markedene enn de

fleste andre, er ikke det riktig. Jeg tør

stå at både norske og islandske fiskeeksportører

oppfører seg relativt primitivt

i sitt salgsarbeid, og ofte mindre seriøst

enn selgere i andre bransjer.

under vinter­OL i 1994 var jeg

Lillehammer. Da mente mange av mine

norske kolleger at bøndene i norge var

langt flinkere enn fiskerinæringens folk til

å utnytte denne verdensbegivenheten til

å reklamere for sin virksomhet. Jeg husker

ingen tall. Men at landbruket investerte

vesentlig mer penger i tilknytning til

OL for å markedsføre sine produkter enn

fiskerinæringen, er i alle fall sikkert. Også

dette er i mine øyne et eksempel at

man kan bli mye bedre.

Norsk sjømatråd gjør en flott innsats.

Men fortsatt kan og bør man gjøre mye

mer. en gang ble markedssjefen i Coca

Cola spurt om hvorfor selskapet bruker

så mye penger for å reklamere for et

produkt som alle i verden kjenner. han

svarte: «Det er et like dumt spørsmål

som å spørre en flyver et jetfly hvorfor

han bruker så mye brennstoff, når flyet

likevel går så fort».

Av alle de produktgrupper som selges

i verden er det matvarer som bruker

minst ressurser markedsføring og Pr.

Og av alle matvar er er det fiskeprodukter

som bruker minst reklame. Det kan

være naturlige og fornuftige årsaker til

dette. Men mest sannsyn lig er det en stor

tabbe.

Lenge var fiskeindustrien Island


styrt sentralt. De mange små foredlingsbedriftene

hadde samlet seg i tre store

salgslag, som stort sett tok hånd både

om produktutvikling og markedsføring.

De siste 10­15 årene har dette endret

seg. Bedriftene er blitt større og salgslagene

mindre viktige, selv om de fortsatt

spiller en rolle i den internasjonale markedsføringen.

store bedrifter kan jobbe

egenhånd i markedet, og den

måten også skaffe seg mer førstehåndsinformasjon

om trender og etterspørsel.

Jeg er temmelig sikker at utviklingen

vil gå enda mer i retning av stordrift og

mer individuell tynge i markedet. Bedriftene

vil kort sagt bli mer profesjonelle

tilbake til torsken.

Jeg er som alt nevnt ikke i tvil om at

Petur Bjarnason er ikke spesielt

imponert over markedsinnsatsen til norsk

sjømatnæring — verken i dag eller før.

Utrolig nok var det norske bønder som fikk

mest ut av et såpass internasjonalt preget

arrangement som Lillehammer-OL. Det sier

ganske mye.

vi kan tilby den beste matfisken. Om den

er fryst, saltet eller tørket spiller ingen

rolle. Men dette er til liten nytte om de

som skal kjøpe torsken ikke vet det. Og

her snakker jeg både om konsumentene

og innkjøpssjefene i de store dagligvarekjedene.

Det er ingen tvil om at torsken

sliter med å bli anerkjent, en situasjon

ingen ønsker å være i. Det betyr bare at

kundene velger billigere alternativer.

De landene som i årene fremover må

selge og markedsføre større kvanta torsk

enn normalt, står overfor store utfordringer.

Det gjelder ikke minst norge. Kanskje

må vi nå erkjenne at det er behov for

langt større ressurser til markedsføring.

Vi må overbe vise konsumentene om at

atlantisk torsk er et bedre valg enn noe

annet. Den er en ren fornøyelse å spise,

ja nærmest en opple velse! Fremfor alt

må vi huske at folk ikke spiser vår

torsk bare fordi de er sultne.

Hele tiden å løpe etter den siste krona er ikke nødvendigvis den beste strategien. Det fikk torskenæringen Island smertelig erfare da man

prøvde å vinne tilbake tidligere markedsandeler i USA.

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

67


Feilmarginene er alt for store.

Det kan ikke verdens beste sjømatnasjon

leve med. noe må gjøres!

se artikkelen side 52

68 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013


Sjømat 2025 — Villfisk

Paneldeltakerne måtte svare om de er enige eller uenige med de antagelsene arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025 — Villfisk» har lagt til grunn

for utviklingen i villfisknæringen de neste 12-13 årene. Det gjorde de ved å vise frem plakater med «Ja» eller «Nei». (Foto: Kristin Tande)

Mye kan gjøres bedre i norsk villfisknæring. Det jobber næring og

myndigheter med hver eneste dag. At næringens aktører er utålmodige

og vil ha raske endringer det som ikke fungerer godt nok,

er forståelig. Men om vi skal oppsummere den nye FHL­rapporten

om villfisknæringen i 2025, må nok konklusjonen bli at den er litt

for mye preget av ønsketenkning. Vi håper utviklingen vil gå så

raskt som rapporten legger opp til — og i samme retning. Men vi

tror det dessverre ikke!

Det er vanskelig å s, særlig om fremtiden.

Likevel står folk nærmest i kø for å

fortelle hvordan sjømatnæringen vil utvikle

seg de neste ti­årene. Optimismen er

grenseløs. Den ene rapporten etter den

andre beskriver hvilken strålende fremtid

vi går i møte. enkelte mener marin sektor

innen midten av inneværende århundre

vil omsette for over 500 milliarder kroner

pr. år. Det tilsvarer omtrent eksportverdien

av olje og gass i 2012.

«Befatt deg aldri med sdommer», sa

seniorredaktøren en gang. «sr du galt

er det ingen som glemmer det. sr du

riktig, er det ingen som husker det.» han

burde vite hva han snakker om. Allerede

tidlig 1980­tallet hevdet han at den

dagen produksjo nen av oppdrettslaks

passerte landingene av torsk, ville lakseprisen

være lavere enn torskeprisen. i

15­20 år ble han stadig minnet om denne

standen. Da han omsider fikk rett —

det gjør man jo som regel før eller senere

— var det ingen som husket den.

i Fiskeri­ og havbruksnæringens landsforening

(FhL) er man svært opptatt av å

fortelle om det enorme vekstpotensialet i

sjømatnær ingen. noe annet skulle bare

mangle. Både sjø og land ønsker jo

FhL­medlemmene å utvikle sine bedrifter.

I fjor manifisterte dette seg i en rapport

om norsk havbruk frem mot 2025. her

var hovedkonklusjonen at produksjonen

av oppdrettslaks kan økes til 2,7 millioner

tonn årsbasis i løpet av de neste

12­13 årene. Vel og merke om politikerne

legger til rette for det.

i begynnelsen av mars i år kom en ny

fremtidsrapport fra FhL, denne gangen

om vekstpotensialet i den tradisjonelle

delen av næringen frem mot

2025. Arbeidsgruppen bak rapporten,

som besto av Gunnar Domstein, inger

Marie sperre, thomas Farstad, Jostein

refsnes, Arnt Ove hoddevik, Magnar

Pedersen og Bjørn ronald Olsen — alle

erfarne industrifolk — konkluderte med

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

69


Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025 — Villfisk» har bestått av Gunnar Domstein fra Norway Pelagic ASA, Bjørn Ronald Olsen fra Storbukt

Fiskeindustri AS, Arnt Ove Hoddevik fra Welcon AS, Inger Marie Sperre fra Brødrene Sperre AS, Thomas Farstad fra Norway Seafoods Group

AS, Magnar Pedersen fra Nergård AS (i dag Nofima) og Jostein Refsnes fra Nordlaks Produkter AS, her regnet fra ven stre.

at omsetningsver dien i «villfisknæringen»

minst vil øke med 20 prosent. Gruppen

avholdt seg — sannsynligvis klokelig

— fra å gi et konkret tall for hvor stor

omsetningen vil bli i 2025. Men studerer

vi de antagelsene gruppen har gjort om

hvordan næringen vil utvikle seg, er det

ingen ting å utsette optimismen.

Rapporten «Sjømat 2025 — Villfisk»

er naturlig nok preget av dem som har

skrevet den. hvor mye som er ønsketenkning

og hvor mye arbeidsgruppen faktisk

tror vil skje, er vanskelig å si. For egen

del vil vi hevde at gruppen har litt for store

forventninger, både til de fiskeripolitiske,

markedsmessige og strukturelle endringene

innen 2025. Vi snakker tross alt ikke

om hundre år inn i fremtiden, men om

12. i dag er det kortere frem til 2025 enn

tilbake til 2000. tiden løper i ekspressfart.

unDer ÅrsMØtet i FhL i Ålesund rett

før ske var det satt av en liten formiddag

til å diskutere «villfiskrapporten». Redaktøren

i «norsk Fiskerinæring» var hentet inn

som ordstyrer, og i panelet deltok fiskebåtreder

Per Magne eggesbø, skipper og

reder rolf Gunnar Kristoffersen, nergårdsjef

tommy torvanger og terje Kjølsøy,

adm. direktør i Aalesundfisk.

i og med at trykksverten i rapporten

knapt var tørr, hadde ord styrer plukket ut

og systematisert de viktigste forutsetningene

arbeidsgruppen har lagt til grunn

for den utviklingen de forvent er frem mot

2025. Disse forutsetningene — eller antagelsene

— ble organisert i fem bolker,

som dannet utgangspunktet for debat ten.

Paneldeltakerne ble bedt om å si seg

enige eller uenige i de 33 punktene. Også

tilhørerne i salen fikk delta. I motsetning

til panelet, som måtte svare enig eller

uenig, fikk salen litt større spillerom. Her

måtte man krysse av en skala fra 1

til 6, der 1 markerte «helt enig» og seks

«helt uenig» i de antagel sen arbeidsgruppen

la til grunn. På de neste sidene har

vi gjen gitt arbeidsgruppens antagelser og

de svarene som kom fra panel et, samt

70 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

gjennomsnittet av svarene fra salen. Jo

lavere gjennoms nittsscore, jo mer enig er

salen med arbeidsgruppen.

Vi OVerLAter tiL Leserne å studere

svarene. her skal vi kort gi noen egne

synspunkter til hver bolk.

Bolk 1: Generelle trender

De fem antagelsene i Bolk 1 må sies å

være relativt ukontrover sielle. Det fremkommer

også av svarene fra panel og

sal. De fleste sier seg enige i at verdensbefolkningen

vil øke, at urba niseringen

i norge fortsetter og at vi også i 2025 vil

ha en oljebasert økonomi. At helse og

sunnhet vil være en megatrend i etterspørselen

etter matvarer mener samtlige

i panelet. enkelte av de som var til stedet

i salen er ikke like overbeviste. i 2025 vil

forbrukerne ta helse og sunnhet som en

selvfølge.

statistisk sentralbyrå sr en reallønnsvekst

mellom halvannen og to

prosent hvert år frem til 2025. Det betyr

en samlet reallønnsvekst mellom 20

og 30 prosent. Mange bedriftsledere vil si

at det er skremmende mye.

Bolk 2: Fiskeriforvaltning

etter vår mening legger arbeidsgruppen

til grunn en veldig posi tiv utvikling forvaltningssiden.

Kanskje for positiv? eus

fiskeripolitikk kan ikke akkurat sies å ha

vært en suksess til nå, men mye tyder

at man er i ferd med å få orden sysakene.

Forhåpentligvis vil det gi grunnlag

for økt uttak av fisk fra Nordsjøen, noe

som også vil komme norsk sjømatnæring

til gode.

For egen del er vi usikre om norske

myndigheter vil åpne for et fiske trofisknivå,

i første rekke etter krill og raudtå­

Mange ville gjerne høre hva paneldeltakerne

hadde å si. Som vi ser av salens svar de

neste sidene var tilhørere og paneldeltakere

stort sett av samme oppfatning om det meste.

(Foto: Therese Tande)

te. Det er en skepsis vi deler med mange.

Vi er også usikre om redskapsvalget i

flåten blir så mye friere i 2025 enn i dag.

i den nye stortingsmeldingen om norge

som verdens fremste sjømat nasjon tar

jo regjeringen tvert om til ordet for mer

spesialiser ing i flåteleddet.

Arbeidsgruppen legger videre til grunn

at det er etablert et eget Fiskeritilsyn i

2025 med alt ansvar for tilsyn og kontroll,

og at FhL og norges Fiskarlag har

fusjonert. Vi tror ikke noen av delene.

Det gjør heller ikke majoriteten av de som

var til stede i Ålesund. Antagelsen om en

organisatorisk samling mellom flåte og

industri er faktisk den av arbeidsgruppens

sdommer folk har minst tro .

Bolk 3: Fiskeripolitikk

et hovedstikkord for den utviklingen

arbeidsgruppen legger til grunn dette

området frem mot 2025 er en generell

liberaliser ing av fiskeripolitikken. Ordninger

som virker konkurransevri dende


Fiskeridirektør Liv Holmefjord fulgte nøye

med fra første benk. Arbeidsgruppen legger

til grunn at det er etablert et eget Fis keritilsyn

i 2025, og at Fiskeridirektoratet kun har

forvaltning soppgaver. Hun noterte seg sikkert

med interesse at både panel deltakerne og salen

var svært i tvil om dette. (Foto: Therese Tande)

mellom næringer vil bli avviklet. særreguleringer

og fis keripolitiske rammebetingelser

vil ta sikte å fremme lønnsom het

og konkurransekraft, ikke distriktspolitiske

målsettinger.

som en konsekvens av dette antar arbeidsgruppen

at førstehånds prisene vil bli

fastsatt som i et normalt marked, at Råfisklovens

primære oppgave vil være å sikre

god ressursrapportering til myndighetene

og at eierskapet til salgslagene vil bli delt

mellom industri og flåte. Gruppen antar

også at dagens seks salgslag vil fusjonere

til ett. Deltakerloven blir opphevet, fiskekvotene

fristilt fra fartøyene og det vil være

helt fri strukturtilpasn ing i flåteleddet.

Mye av dette er i våre øyne ønskedrømmer,

og dessverre lite realistisk.

hadde tidshorisonten vært 2050 kunne vi

muligens nikket samtykkende. Vår skepsis

deles i stor grad av dem som satt i salen.

Fri strukturtilpasning og fristilte kvoter

blir ansett som lite aktuelt om 12­13 år.

For egen del tror vi likevel at det er

innført en skatt re ssursrenten i 2025.

Det tror også Per Magne eggesbø og

tommy torvanger.

Bolk 4: Markedsutvikling

som nevnt har arbeidsgruppen en svært

positiv holdning til markedsutviklingen.

Norsk villfisk vil befeste sin posisjon i EU,

og kommer også til å få en stor utvikling

i sterkt voksende økonomier som Brasil,

russland, india og Kina. hvor all denne

fisken skal komme fra, sier arbeidsgruppen

lite om. Landingene av villfisk i Norge

antas jo ikke å øke i nevneverdig grad

frem mot 2025.

Hvordan noen kan tro at norsk villfisk

i løpet av drøyt 10 år vil opparbeide seg

samme internasjonale merkevarestatus

som «norwe gian salmon», er over vår

fatteevne. Det er en av de antagelsene vi

tror aller minst .

Bolk 5: Industriutvikling

Denne bolken skal mange måter

oppsummere effektene av de andre fire.

Dersom det går slik arbeidsgruppen legger

til grunn med generelle trender, forvaltning,

fiskeripolitikk og markeder, vil vi

få en lønnsom, konkurransedyktig og ikke

minst attraktiv norsk fiskeindustri å jobbe i

om 10­12 år, med store og handlekraftige

aktører som både har muskler til å drive

omfattende produktutvik ling og satse

skikkelig markedsføring.

Det høres nesten for godt ut til å være

sant.

For egen del må vi bare innrømme at

også flere av punktene fra 28 til 33 fremstår

mer som ønsketenkning enn realiteter.

er det virkelig mulig at norge i løpet

av noen få år vil bli et fore trukket land å

lokalisere foredlingsbedrifter i? Vi tror det

ikke. Men nå er vi sikkert irriterende pessimistiske.

Av arbeidsgruppens 33 antagelser

er «norsk Fiskerinæring» bare enig i

53 prosent. terje Kjølsøy er enig i 58

prosent, tommy torvanger i 60 prosent,

Per Magne eggesbø i 66 prosent og

rolf G. Kristoffersen i 70 prosent. salen

er mer enig enn uenig i 67 prosent av

antagelsene. Alle er ganske sikkert enige

i hovedkonk lusjonen, nemlig at omsetningen

i denne delen av sjømatnæringen vil

øke betydelig frem mot 2025.

På de neste sidene følger antagelser

og svar.

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

71


Abeidsgruppens

antagelser:

Del 1: Generelle trender

1) Befolkningsveksten i verden vil fortsette

frem mot 2025.

2) en stadig større andel av befolkningen

i norge vil bo i byer og tettbygde strøk, og

en stadig større andel av innbyggerne har

høyere utdanning.

3) i 2025 vil norge fortsatt ha en oljebasert

økonomi. Dette gjør at bare lite

arbeidsintensive næringer med svært høy

avkastning overlever.

4) Lønnsveksten i norge frem til 2025 vil

være mellom 4,0 og 4,7 prosent pr. år.

Med en konsumprisvekst rundt 2,5

prosent tilsvarer dette en årlig reallønnsvekst

mellom 1½ og 2 prosent. Dette

bygger anslag fra statistisk sentralbyrå.

5) helse og sunnhet er megatrender i

2025.

Del 2: Forvaltning

6) Fiskeriforvaltningen globalt er bedret i

2025, spesielt rundt nordsjøbassenget.

Dette gir grunnlag for et større uttak av

villfisk i 2025.

7) innen 2025 lykkes eu i arbeidet med

å gjenoppbygge sentrale fiskebestander.

Det er innført forbud mot utkast av fisk i

eu. rundt nordsjøbassenget bringes det

til land mer råstoff, også til glede for norsk

fiskeindustri.

8) i 2025 vil norge fortsatt ha en verdensledende

fiskeriforvaltning.

9) De norske havområdene er rene i

2025, og sikrer god tilgang marine

ressurser.

10) Frem mot 2025 etableres det flerbestands­

og økosystembaserte forvaltningsmodeller

som gir et større uttak av

marine ressurser nedover i verdikjeden.

Det åpnes for fiske trofisknivå. Forvaltningsmodellene

gjør at det blir mindre

endringer i totalkvotene fra år til år.

11) i 2025 har norge bygd opp en sterk

kompetanse veterinære spørsmål og

norge har opparbeidet en udiskutabel

anerkjennelse som global autoritet innen

villfiskforvaltning.

72 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

Per Magne

eggesbø

tommy

torvanger

rolf G.

Kristoffersen

terje

Kjølsøy

thorvald

tande jr.

Gjennomsnitt

i salen

skala fra

1 til 6

1=helt enig

6=helt uenig

salen

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 1,27

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 1,27

ENIG/ ENIG ENIG ENIG ENIG 2,23

UENIG

ENIG UENIG ENIG ENIG ENIG 2,50

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 1,55

UENIG ENIG ENIG UENIG ENIG 2,68

UENIG UENIG UENIG UENIG ENIG 3,09

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 1,86

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 2,50

ENIG UENIG ENIG UENIG UENIG 3,00

ENIG UENIG ENIG ENIG ENIG 2,59


Abeidsgruppens

antagelser:

12) i 2025 utnytter norsk sjømatindustri

alle marine ressurser som tas ut av havet

en mer optimal måte enn i dag.

13) Reguleringene av fisket vil være mer

dynamiske i 2025, og styrt etter bedriftenes

etterspørsel etter råvarer. Vi vil ha et

friere redskapsvalg i fisket og et langt tettere

samarbeid mellom flåte og industri.

14) i 2025 er det etablert et Fiskeritilsyn

som har alt ansvar for tilsyn og kontroll

av sjømatnæringen. Fiskeridirektoratet er

kun tillagt forvaltningsoppgaver.

15) innen 2025 er FhL og norges Fiskarlag

slått sammen i en organisasjon,

tilsluttet nhO.

Del 3: Fiskeripolitikk

16) Ordninger som virker konkurransevridende

mellom sjømatnæringen og andre

norske næringer harmoniseres eller avvikles

frem mot 2025. Dette gjelder blant

annet nettolønnsordningen.

17) I 2025 er det politiske fokuset fiskerinæringen

endret slik at rammevilkårene

i større grad søker å fremme konkurransekraft

og ikke distriktspolitiske mål.

særreguleringer og særlover vurderes

ut fra om de bidrar til å øke konkurransekraften

og lønnsomheten i næringen,

ikke ut fra distriktspolitiske effekter.

18) Det består en Råfisklov i 2025, men

primært for å sikre god ressursrapportering

til myndighetene.

19) Det vil bare være ett salgslag for hele

kysten og for alle arter i 2025. Dette vil

fremstå som en ryddig og god markedsplass.

20) eierskapet til salgslaget er nøytralt.

Både fiskersiden og landsiden er inne

eiersiden. Prisene fisk i førstehånd

fastsettes som i et normalt marked gjennom

tilbud og etterspørsel, og minstepriser

fastsettes bare unntaksvis.

21) Deltakerloven er fjernet i 2025. hvem

som helst kan eie fiskefartøy.

22) Fiskekvotene er fristilt fra fartøyene.

eierne velger selv hvordan høstingen skal

foregå.

Per Magne

eggesbø

tommy

torvanger

rolf G.

Kristoffersen

terje

Kjølsøy

thorvald

tande jr.

Gjennomsnitt

i salen

skala fra

1 til 6

1=helt enig

6=helt uenig

salen

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 1,86

ENIG ENIG ENIG UENIG UENIG 3,05

ENIG UENIG ENIG UENIG UENIG 3,00

UENIG UENIG UENIG UENIG UENIG 5,00

UENIG UENIG ENIG ENIG UENIG 3,82

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG/ 3,09

UENIG

ENIG ENIG UENIG –– UENIG 3,00

UENIG ENIG UENIG UENIG UENIG 3,77

ENIG ENIG UENIG UENIG UENIG 4,31

ENIG UENIG UENIG UENIG ENIG 3,77

UENIG UENIG UENIG UENIG UENIG 4,82

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

73


Abeidsgruppens

antagelser:

23) Det er innført helt fri strukturtilpasning

i fiskeflåten.

24) Lønnsomheten i flåteleddet er så god

at myndighetene har innført skatt ressursrenten.

Del 4: Markedsutvikling

25) norge har befestet sin posisjon som

hovedleverandør av villfisk til EU, og det

er friere handel av sjømat til unionen.

26) Norske villfiskprodukter får en stor

utvikling i de nye økonomiene Brasil,

russland, india og Kina.

27) I 2025 vil norsk villfisk ha opparbeidet

en internasjonal merkevarestatus

samme måte som «norwegian salmon»

har i dag.

Del 5: Industriutvikling

28) i 2025 har man lyktes med å utvikle

lønnsomme fiskeindustribedrifter, og man

har bevart en betydelig sjømatindustri i

norge. Bare unntaksvis legges produksjon

av halvfabrikata av sjømat til andre

land. sluttilvirkning vil i stor grad skje i de

ulike markedene.

29) i 2025 vil norge være et foretrukket

land å lokalisere foredlingsbedrifter i,

ettersom vi har kommet langt i strukturering,

automatisering, rasjonalisering og

internasjonal arbeidsdeling, og ved at vi

ligger nær ressursene.

30) Frem mot 2025 etableres det sterke

norske selskaper som med integrasjon

og solid økonomi er i stand til å utvikle

markeder, bygge nye markeder og utvikle

norske merkevarer.

31) i 2025 er det plass en betydelig

og lønnsom marin ingrediensindustri i

norge. Alt restråstoff blir brakt til land og

utnyttet.

32) I 2025 er flere av sjømatbedriftene i

norge samlokaliserte i næringsklynger i

regionale sentra.

33) i 2025 vil norge være et foretrukket

land å lokalisere bedrifter i, som produserer

varer og tjenester til sjømatnæringen.

74 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

Per Magne

eggesbø

tommy

torvanger

rolf G.

Kristoffersen

terje

Kjølsøy

thorvald

tande jr.

Gjennomsnitt

i salen

skala fra

1 til 6

1=helt enig

6=helt uenig

salen

UENIG UENIG UENIG UENIG UENIG 4,64

ENIG ENIG UENIG UENIG ENIG 3,36

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 2,27

UENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 2,55

UENIG ENIG ENIG UENIG UENIG 3,00

UENIG ENIG ENIG ENIG UENIG 3,38

UENIG UENIG ENIG ENIG UENIG 3,57

ENIG ENIG ENIG UENIG UENIG 2,67

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 2,33

ENIG UENIG UENIG ENIG ENIG 2,57

ENIG UENIG ENIG ENIG UENIG 3,48


Specialists in containerized reefer

transport to/from overseas destinations.

Agent in Norway for

GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo

Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: giske@giske.com

Back offi ce: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund

Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: giske@giske.com

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

75

FiskeribladetFiskaren


Feilmarginene er alt for store.

Det kan ikke verdens beste sjømatnasjon

leve med. noe må gjøres!

se artikkelen side 52

76 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013


Fortsatt fisk for

4 minutter i mikroen eller en halvtime i stekeovnen. Klipp opp, og middagen er klar! «Fisk i en fei» er den nye produktserien til Findus i Norge,

og tar utgangspunkt i følgende enkle realitet: Mange synes det er vanskelig å tilberede fisken. Det tar for mye tid også. (Foto: Findus Norge)

Et kjent navn er gull verdt når

kundene skal plukke i frysedisken.

Det er mindre fordelaktig

når media har funnet noe å

plukke . Den internasjonale

matkjempen Findus opplevde

uro i høst, og hest i vinter. Noe

av dette virket også inn

Findus Norge. Vi syntes tiden

var inne til å snakke fisk med

matvaregiganten, men også om

hvordan man tar seg videre

etter slike skjelv. Det norske

Findus­folket er alt ute med

nye fiskeproduktserier, og startet

produksjon hos Nordlaks i

mars.

Findus i norge og europa har fått mer

oppmerksomhet enn ønsket til nå i 2013.

Vi lar trøblete lasagne og hestevitser hvile

til fordel for å se nærmere hva sjømatleverandøren

Findus har i ermet. Litt

tilbakeskuing hører også med.

Fisk i en fei

Viraken i vår har dokumentert at det å ha

et navn i folks bevis sthet også kan være

en belastning når skandaleoppslagene og

nyhetsinnslagene først begynner å rulle.

De færreste aktørene i norsk sjømatnæringen

er i en slik posisjon, men Findus

tar ans varet for å bringe maten helt frem

til forbruker, og har et navn godt og

vond. Mest godt.

De færreste av dagens Findus­kunder

vet at navnet er en gammel forkortelse

for FruktinDustri, et svensk selskap

som ble kjøpt opp av Freia/Marabou

etter krigen, og samtidig gikk over til

å produsere dypfryste varer. Da man

overtok hammerfest Fiskeindus tri og

Filetfabrikk, kom Findus også i gang

med produksjon av frosne fiskefileter. Alt

dette begynner å bli fortid, men fiskeproduktene

sammen med grønnsaker

skaper fremdeles den viktigste delen

av omsetningen. Omtrent samtidig med

at uønsket hest preget nyhetsbildet,

var Findus norge ute med en helt ny

produktserie, «Fisk i en fei». her forenes

mikrobølgeovnens kjapphet med

ryg gfiletenes status og store biter. En

god del mer raffinert enn de klassiske

fiskepinnene, men ifølge adm. direktør

Atle Farmen omtrent like enkel å lage.

— Hvordan har dere jobbet med

«Fisk i en fei»?

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

77


— Findus tar utgangspunkt i forbrukernes

behov når vi jobber med innovasjoner.

innsikten bak «Fisk i en fei» er enkel.

Mange synes det er vanskelig å tilberede

torsk med godt resultat. De fleste lager

også det samme tilbehøret hver gang,

og etterlyser inspir asjon. i innovasjonsarbeidet

jobber vi tverrfaglig for å ta frem

78 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

et best mulig produkt. Det betyr at vi har

kokker, matteknologer, emballasjespesialister

og markedseksperter, som sammen

jobber for et optimalt resultat.

— Er det mer spennende gang?

— Absolutt. Vi jobber kontinuerlig for å

skape vekst i markedet gjennom nylanseringer.

Vi ønsker å inspirere forbrukere til

Findus Norge AS har hovedkontor i Asker og

fabrikker Hedrum ved Larvik, i Tønsberg,

Lier og Hardanger. Her produseres en stor del

av de Findus-produktene som selges i Norge.

Findus Norge har i dag ca. 400 ansatte, og

omsetter for ca. 1,3 milliarder kroner

årsbasis. Her fabrikken i Larvik, fødebyen til

adm. direktør i Findus Norge, Atle Farmen.

å spise fisk minst tre ganger i uken. I dag

er gjennomsnittet under to ganger i uken,

og det vil vi gjerne virke i riktig retning,

svarer Farmen.

Eierne der ute

De som sitter toppen i merkevarebedrifter

som Findus har gjerne et litt annet

karriereløp enn de som har posisjon tidligere

i verdikjeden. så også Atle Farmen.

42­åringen hadde ti år i den internasjonale

matvare­ og sjokoladegiganten Mars

før han kom til Findus for ett og et halvt år

siden. tobarnsfaren i Asker har også seks

år i Coca Cola bak seg, og synes neppe

det er uvant å jobbe i et internasjonalt

merkevareselskap. uansett vurderer han

det å være del av internasjonale Findus

som bra.

— Det er utelukkende positivt å være

en del av et større inter nasjonalt kompetanse­

og fagmiljø. Produkter som

utvikles i norge blir gjort tilgjengelige for

et internasjonalt marked, og vi får tilgang

til gode produkter fra våre søsterselskap,

sier sjefen for Findus norge. Finduskunder

flest følger neppe med hvor

Findus har søsterselskaper og hvem som

er hovedaksjonær. svært lenge var det

nestle, men etter 2000 har eierforholdene

vært noe mer i drift. Mot slutten av et

krevende fjorår for Findus Group kom en

investeringsgruppe ledet av investeringsselskapet

tri pointe inn.

— Hva særpreger dagens eierskap i

Findus Gruppen?

— tripointe har kontakten inn mot

Findus Gruppen vegne av eierne, og

har lang erfaring med industribygging

Findus-direktør Farmen liker det sikkert ikke,

men vi falt for denne artige illustrasjonen

Twitter. Hesteskandalen var ingen hyggelig

opplevelse for Findus. Men litt humor skader

aldri.


innen nærings middelindustrien. styrelederen

har også solid erfaring innen fryst

mat som CeO for McCain Foods, svarer

Farmen. i noen land er det Findus­selskaper

utenom denne eierkonstellasjonen,

men Findus Group er banen i de

nordiske landene, storbritannia, spania

og Frankrike.

— Er det forskjeller sjømatmarkedene

i de landene Findus er aktiv?

— ser man bestselger­listen over

fiskeprodukter i f.eks Norden er det få like

produkter. I Norge selger man fiskegrateng

med torsk og makaroni, i sverige er

det fiskegrateng med Alaska pollock og

potetmos. Likhetene finner man først og

fremst innen ren fisk og panerte produkter,

svarer Farmen. selv er han fra Larvik,

der Findus har fabrikk, men bor i Asker,

der Findus har hovedkontor.

Gratinert suksess

innsatsen i Larvik blir også synliggjort når

vi spør Farmen om hvilket fiskeprodukt

som topper salgsstatistikken til Findus

norge.

— «God Gammeldags Fiskegrateng»

er vårt mest suksessfulle fiske produktet.

Det har vært markedet i over 30 år,

og er totalt sett det største produktet

innen fryst fisk med et salg nesten

90 millioner kroner i butikk pr. år og ca.

Findus Group har organisert sin virksomhet i regionale enheter. I Norden er Findus et

etablert varemerke for fryst kvalitetsmat av grønnsaker og fisk. I Norge er «God Gammeldags

Fiskegrateng» Findus’ hovedprodukt. Siden februar i år omfatter denne serien også supper.

(Foto: Findus Norge)

1.400 tonn. i februar relanserte vi «God

Gammeldags» til å omfatte en hel serie

med fiskeprodukter — både gratenger og

supper. serien skal bestå av produkter

som er laget gode, gammeldagse norske

oppskrifter med smakfulle kvalitetsrå­

varer. Dette er kjerneproduktene for vår

fabrikk i Larvik.

Vi har også mange andre suksessprodukter

i porteføljen, som f.eks. Gourmet

torskefilet, Fish & Crisp og våre klassiske

fiske pinner.

Med ca. 9 milliarder kroner i omsetning i Norden, er Findus Nordic den ledende aktøren innen frysemarkedet. Findus har en markedsandel i

Norge 40 prosent og i Sverige 30 prosent. Findus Group konsernet er også ledende i Storbritannia med 40 prosent av markedet for fryst

og kjølt fisk og skalldyr, samt det raskest voksende varemerket i Frankrike. Her fra en reklamekam panje i Sverige for fryste fiskepinner. (Foto:

Findus)

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

79


KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG

KJEMIKALIER TIL FISKERINÆRINGEN

Over 30 års erfaring i markedet gjør at vi kjenner utfordringene i fiskerinæringen.

Derfor er vi opptatt av å bygge tette kunderelasjoner. Derfor leverer våre sertifiserte

inspektører solid fagkompetanse. Derfor sørger vi for effektiv logistikk med lokale

lager i Fosnavåg og Trondheim. For kjemikalier har vi også lager i Tromsø.

Trenger du informasjon eller rådgivning innen maling eller systemer for vask

og desinfeksjon? Kontakt oss tlf 700 81250 eller WWW.WESTING.NO

80 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013


— Har arbeidet til Sjømatrådet noen

betydning for dere?

— For Findus er sjømatrådet en

kilde til informasjon, særlig om det som

foregår innenfor laksenæringen. sjømatrådets

funksjon er primært å promotere

norsk fisk i utlandet og vi har inntrykk av

at de gjør en god jobb, svarer Findussjefen

i norge.

Nordlaks og sei

Findus norden har en bred innkjøpsstrategi

for sjømat, og produ serer der kvalitet,

leveringssikkerhet og kapasitet samsvarer

med kravene de stiller. i dag produseres

ferdigvarer og kjøpes rås toff til

foredling i følgende land: norge, sverige,

Danmark, Færøyene, island, uK, holland,

Frankrike, russland og Kina.

— Kan du nevne noen av råvareavtalene?

— Vi har etablert et nytt spennende

samarbeid med nordlaks i stokmarknes

for produksjon av våre merkevarer. Det

topp moderne produksjonsanlegget til

nordlaks vil fremover levere all Findus

laks og Findus ørret til det norske markedet.

Produksjonen star tet opp i mars, og

vi har tro fortsatt suksess og økning i

salget av disse produktene.

— Det er sunt med konkurranse,

mener Findus-sjefen i Norge. — Vi

ønsker å samarbeide med alle de store

dagligvarekjedene, uavhengig av hvilken

struktur de har, sier han. Det gjelder

selvfølgelig også REMA 1000, der dette bildet

er hentet fra.

Findus Norge AS har inngått avtale med

Nordlaks-konsernet, som heretter skal

produsere all Findus-laks og -ørret til det

norske markedet. Her fra fabrikken til

Nordlaks i Stokmarknes. (Foto: Nordlaks)

— Hva mener du om kvaliteten

norsk fisk?

— Den er bra. Det går stadig lenger

mellom reklamasjonene, noe vi tar som et

tegn en bedre forståelse om hvordan

fisken skal håndteres. Fortsatt er det et

potensial til forbedring, men sett over tid

har ting endret seg positivt.

— Har dere registrert endringer i

etterspørsel etter sei?

— seien er elsket av mange nordmenn.

Men omsetningen av sei i frysediskene

er likevel liten sammenlignet med

laks og torsk. sei har hatt en svak positiv

utvikling i volum de siste tre årene, mens

torsk har vokst med hele 11 prosent det

siste året. torsk er dobbelt så stor i volum

som sei innenfor filetmarkedet. I tillegg

er torsk også en populær sort innenfor

panert fisk.

nordmenn er generelt tradisjonelle når

det gjelder valg av fisk. Laks, torsk, sei og

ørret står for størstedelen av markedet.

Findus arbeider hele tiden for å skape

mangfold og utvalg innen fryst fisk. Sist ut

var lanseringen av kolje og Alaska pollock

i februar 2013, forteller direktøren i Asker.

Hva lærte man i vår?

en toppsjef i Findus norge bør følge med

fisk, men enda mer hvordan han

skal nå frem til og vinne sluttbrukerne.

— Betyr det noe for dere at Norges-

gruppen ønsker samarbeidsav tale med

ICA?

— Som leverandør av fisk ønsker man

alltid flest mulig aktører i dagligvaremarkedet.

Findus ønsker et tett samarbeid

med alle, uavhengig av struktur.

— Det snakkes ofte om maktfordelingen

mellom grossist- og bu tikkkjedene

og de store merkevareleverandørene.

Hva er din op pfatning av

denne?

— At det generelt er en god og sunn

konkurranse i norge, svarer Farmen.

Blesten rundt hestekjøtt, sporing og mangelfulle

deklar asjoner kunne han sikkert

klart seg uten. Det er likevel naturlig å

spørre om hans versjon. Farmen forholder

seg til Findus norge:

— i norge sto lasagne for 0,2 prosent

av vår omsetning, og er nå fjernet

fra det norske markedet. Dette var det

eneste produktet med storfekjøtt Findus

norge hadde i sortimentet som ikke var

produsert enten i norge eller sverige.

At enkelte jukser med hestekjøtt er en

meget alvorlig bransjesak, og det ble

dokument forfalskning og avtalebrudd fra

en underleverandør. Det går derfor nå

søksmål mot denne leverandøren.

— Slike hendelser får gjerne følger

— og gir læring. Hvilke andre grep gjør

dere i etterkant?

— i disse dager DnA­tester Findus alt

kjøtt som ikke er fra norge. Vi har selvfølgelig

hatt en gjennomgang for ytterligere

å forsterke våre sikkerhetsrutiner. Vi

aksepterer kun ett ledd mellom slakteri og

produksjon. Kun irland og Brasil er godkjent

utenom norge/sverige som leverandører

av storfekjøtt. i disse landene får vi

levert fra helintegrerte leverandører med

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

81


kontroll direkte til gårdene. Alle våre leverandører

må være reviderte og godkjente

i henhold til BrC standarden. i tillegg gjør

Findus kvartalsvis sporingsoppfølging

av samtlige leverandører, svarer Atle

Farmen og legger til:

— Innen fisk har vi svært gode sporingssystemer,

som f.eks. fangstsertifikat.

For vår fisk godtar vi også kun et ledd

mellom fisker og produsent. Saken har

vært en belastning for alle 430 ansatte

i Findus norge, og for våre fabrikker i

Larvik, tønsberg, Lier og hardanger, som

arbeider kontinuerlig for å levere kvalitetsprodukter

til det norske markedet, sier

Atle Farmen. enda godt Findus også har

hatt fisk å by .

Det har sine åpenbare fordeler å være del

av en stor internasjon al matvareprodusent.

Findus har aktiviteter i de fleste verdenshjørner.

Her et fint bilde fra Cape Town i

fjor, tatt i forbindelse med introduksjonen av

Findus’ dypfryste produkter i Sør-Afrika.

82 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013


Trålfisket i Nordsjøen

«Håflu» er en av de gamle Nordsjøtrålerne. Den er eid av Magne og Finn Magnus Alvestad og hører hjemme i Bokn i Rogaland. Båten måler

vel 30 meter, og ble bygget i 1978. Den har rekekonsesjon, pelagisk tråltillatelse, loddetrålkonsesjon, nvg-trålkonsesjon og makrelltrål-tillatelse.

(Foto: Rune Kvamme)

Å FisKe MeD trÅL er uomtvistelig

meget effektivt. Det innebærer imidlertid

en del utfordringer, blant annet fangst av

andre arter enn man egentlig er ute etter

— såkalt bifangst, ønsket eller uønsket

og sogar ulovlig. Dette har alle som fisker

opplevd. slipper man ut et snøre for å få

torsk kroken, kan det like gjerne bite

en sei eller lyr. til tross for all verdens

måle instrumenter er det nesten umulig å

få bare den arten man fisker etter. Også

med trål vil det alltid bli bifangst. Men

alt skal bringes til lands og registreres i

fangstdagboka. slik er det bare.

Slik har det også vært for trålfiskerne

helt siden man startet de første forsøkene

med dette redskapet rundt forrige

århundreskif tet. Allerede i 1898 prøvde

norske fiskere seg med reketråling. Det

tok til i Oslofjorden, etter at professor

Johan hjort hadde vist store mengder

reker i fjorden. Reketrålfisket bredde seg

til rogaland, og i 1908 ble det til sammen

fisket 400 tonn reker strekningen

fra Oslo til haugeund. etter 1918 økte

reketrålak tiviteten, og i 1935 fisket man

hele 3.387 tonn reker. nærmere 500 norske

fiskere drev med reketrål.

tråling etter sild og makrell var det

andre som først begynte med. i 1901

forsøkte franskmennene å fiske makrell

med trål i den engelske kanal. Det gikk

visstnok riktig bra, og i 1906 var britene i

gang med trålfiske både i Irskesjøen og

nordsjøen. Det var etter sild. De franske

fiskerne fulgte

opp, og snart var

også svenskene

i gang i skagerrak.

i 1909 ble

britene de første

med sildetråling

i nordsjøen,

og snart fulgte

fiskere fra andre

nasjoner etter,

«Ingen flåtegruppe har strukturert

mer de siste 10 årene. Dette har

vært helt nødvendig for å redde

lønnsomheten. Men ennå er ikke

inntjeningen god nok. Derfor ønsker

de aller fleste pelagiske trålrederiene

å øke basiskvote-taket for å

kunne strukturere mer. Det er deres

tur nå!»

blant annet fra Tyskland. På fiskeres vis

ble trålfisket mer og mer effektivt. Redskap,

båter og metoder ble kontinuerlig

utviklet. I 1934 ble det faktisk fisket

102.452 tonn sild med trål i nordsjøen

— alt tatt med bunntrål. til tross for en

del forsøk fikk man ikke til å fiske med

pelagisk trål den gang. Den kom et

senere tidspunkt.

Industritrålerne kommer

Selv om de pelagiske fiskeriene dominerte,

mente mange at det også måtte være

mulig å fiske torsk og andre hvitfiskarter

med trål. Men utviklingen ble hindret

av små fartøy med motorer som ikke

var kraftige nok til å dra trålen gjennom

vannet. Vestlendingene

forsøkte

seg likevel, og noe

fisk fikk de jo. Men

den økonomiske

suksessen uteble.

I flere tiår var det

derfor trålfis ket etter

sild, makrell og

etter hvert brisling

som dominerte, og

som skjøt fart i skagerrak og Kattegat da

andre verdenskrig tok slutt.

Norske fiskere begynte ikke med sildetråling

i nordsjøen før i 1946. De baserte

seg det svenske og danske kolleger

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

83


«Havstål» er en av de 11 kombibåtene i fiskeflåten, dvs. i fartøygruppen med både

ringnotkonsesjon og pelagisk tråltilla telse. Båten måler tett 60 meter og er hjemmehørende i

Åle sund. I år kan «Havstål» fiske 1.400 tonn brisling i EU-sonen, 2.770 tonn kolmule, 860 tonn

lodde, 632 tonn makrell, 1.837 tonn nvg-sild, 400 tonn sei og 1.402 tonn sild i Nordsjøen og

Skager ak. (Foto: Rune Kvamme)

hadde utviklet av redskap og metoder.

spesielt partråling, som jo er en form for

flytetrål eller pelagisk trål om man vil, var

populært og effektivt.

Dermed var sildeeventyret i nordsjøen

i gang. Det varte helt til sildebestanden

kollapset mot slutten av 1960­tallet. Også

makre llbestanden fikk seg en knekk.

naturlige biologiske svingninger i rekrutteringen

kombinert med et svært effektivt

not­ og trålfiske fra veldig mange fartøy,

bidro til å redusere bestandene. innfø­

84 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

ringen av kraftblokka må selvfølgelig ta

noe av skylden for kollapsen, men også

naturen var i stor grad med å bevirke

det som skjedde.

Da silden og til dels også makrellen

forsvant, ble sildefisket stoppet. Mange

Vestlandet la derfor om til tråling i

nordsjøen etter tobis, øyel og kolmule,

med bifangster av hvitfisk, spe sielt sei.

særlig gjaldt dette båter fra sør­Vestlandet.

Det såkalte industritrålfisket fikk sitt

store oppsving, noe silde mel­ og sildolje­

fabrikkene nøt godt av. råstoffet fra dette

fisket ble etterhvert også svært viktig for

fiskefôr­industrien som begynte å bli stor i

norge 1980­tallet.

Å bruke sild og makrell til fiskefôr falt

gradvis bort. Konsuman vendelse ga langt

bedre priser. sildemelfabrikkene måtte

derfor basere sin produksjon tobis, øyel

og kolmule, samt avskjær fra øvrige

fiskerier.

Det blir kamp!

ingen trær vokser inn i himmelen. Fra

1970 gjorde oljeindustrien mye for å stikke

kjepper i hjulene for trålfisket i Nordsjøen.

Oljeselskapene annekterte store

havområder med rike fiskefelt, og satte

i gang med seismiske undersøkelser,

oljeboring og ol jeutvinning, samt legging

av svære transportrør. Alt til hinder for

gjennomføringen av fisket. Sammen med

utrolige mengder av dumpet søppel og

skrot, gjorde oljeindustrien hva den kunne

for å vanskeliggjøre trålfisket.

Fiskerne, med sør­norges trålerlag og

dets mangeårige styreleder Lars B. Larssen

i spissen, kjempet en innbitt kamp for

å få oljeindustrien og myndighetene til å

forstå at hensynet til fisken og fiskerne

måtte komme foran alt. De hadde tross


Harald Østensjø blir rett og slett forbannet

når Jens Stoltenberg og Helga Pedersen

snakker om den problemfrie sameksistensen

mellom olje og fisk i Nordsjøen. Det er i beste

fall historiefor falskning. (Foto: AP)

alt vært der i uminnelige tider. samtidig

tvang utviklingen fiskerne til å tenke nytt.

De lette seg frem til nye fiskefelter. Heldigvis

kom silden og makrellen tilbake og

berget flåtens inntekter.

smått om senn bedret forholdene

seg noe mellom petroleumsnæringen og

fiskerne. Men vi opplever fremdeles at

oljeindustrien ikke helt ut forstår at de må

ta hensyn til fisken og fiskerne i sin iver

etter å hente opp mest mulig gass og olje

kortest mulig tid. Jens stoltenbergs og

helga Pedersens uttalelser om en problemfri

«sameksistens» i nordsjøen i over

40 år mellom petroleums næringen og

fiskerne er derfor nesten utrolig å høre for

alle som kjenner historien og historiene.

Det er nesten så man blir for bannet. Og i

dag bruker politikerne samme argument

for å åpne opp for petroleumsnæringen

i Lofoten og Vesterålen. Profittjaget i

oljeindustrien er ekstremt høyt, solid

oppmuntret av regjeringen stoltenberg.

Fiskerne er vikende front. De har trolig

tapt kampen forhånd. Men la det ikke

herske noen tvil om at det blir kamp!

Kvotetaket må økes

som om ikke oljeindustriens fremmarsj er

nok, har naturverninter essene — forøvrig

godt støttet av norske myndigheter — funnet

ut at tråling er fysjom, fysjom. spesielt

industritråling med småmasket trål. tobis

og øyel skal først og fremst være mat

for annen fisk. Videre hevdes det med

tyngde at industritråling dreper yngel. som

et resultat av dette har disse tidligere rike

fiskeriene vært til dels stengt i flere år. De

er strengt regulert både i tid og omfang.

Det gjelder spesielt tobisfisket. Videre er

store havområder i nordsjøen avsperret

for bruk av trål, og det er innført strenge

begrensninger med hensyn til bi fangst.

Fiskerne har innsett at de ikke kan

holde som før. De har fått utviklet nye

typer redskap, og samarbeider tett med

utstyrslever andørene og myndighetene.

Sør­Norges Trålerlag fikk faktisk en miljøpris

av Fiskeridirektoratet for utviklingen

av en skillerist til bruk i industritrålfisket når

fartøyene ikke er utstyrt for å ta vare

bifangst av hvitfisk. Resultatet av de senere

års innstramminger i industritrålfisket

er til å leve med, selv om skepsisen blant

mange fiskere er der fremdeles. Til det

er å si at alternativet nok hadde vært null

fiske, om ikke fiskerne hadde samarbeidet

med myndighetene.

i dag består den norske pelagiske

trålflåten av 34 relativt mod erne fartøy,

hvorav 20 er rene pelagiske trålere, 3

nordsjøtrålere og 11 kombinerte ringnotbåter/trålere.

Antallet pelagiske trålere før

enhetskvoteordningen kom i 2002, var ca.

175. Gjennom bruk av aktivitetskravet ble

dette redusert til ca. 80 ved innføringen av

enhetskvoteordningen. De siste 11 årene

har med andre ord struktureringen vært

ca. 50 fartøy, eller over 60 prosent. ingen

annen flåtegruppe har hatt en tilsvarende

struk tureringsgrad. Den har likevel vært

helt nødvendig for å få redde lønnsomheten

i flåtegruppen.

ennå er ikke inntjeningen god nok til at

flåtegruppen kan skifte ut til mer moderne,

effektive og miljøvennlige fartøy.

Flåtegrup pen har mange fiskeslag å fiske

, men de enkelte gruppekvotene er ikke

store nok og det høye antallet fiskeslag

medfører også økte driftskostnader. Derfor

er de aller fleste av de pelagiske trålrederiene

interesserte i å øke basiskvote­taket

for å kunne strukturere enda mer. Dette er

spesielt viktig å få til før man eventuelt slår

seg sammen med ringnotgruppen, som

har omtrent samme driftsmønsteret med

unntak av tobis og øyel. Den pelagiske

trålflåten føler i dag turen er kommet

til å få bedre struk turordninger etter at

linefiskerne i fjor fikk sin ordning forbe dret.

Arbeidet med å fremme en velbegrunnet

sak overfor myndighe tene må derfor

igangsettes umiddelbart.

Ingen flåtegruppe har strukturert mer enn den

pelagiske trålflåten. Bømlo-båten «Shannon»

er et av mange fartøyer som er «struk turert»

bort. Det skjedde i 2010, da båten ble solgt

til Karmøy og kvotene fordelt «Leik» og

«Cetus» (Foto: Rune Kvamme)

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 ­ 2013

85


Fiskefartøy flytter

teknologifronten

Dersom du ser en moderne, smekker og velutstyrt

fiskebåt gli forbi, må du være en kjenner for å se

at Skipsteknisk AS står bak linjer og løsninger.

Men du kan regne med at designen er norsk. Selv

om båten bygges i Baltikum eller Tyrkia, følger

norske tegninger og ingeniører med. Og ifølge

Inge Bertil Straume i Skipsteknisk gir kombinasjonen

norske fiskebåtredere og norsk design

fartøy som ligger helt i teknologifronten havet.

Champagnen smeller mot

«Havbryn». Vi er Strandrederienes

kai i Ålesund, der

det tyrkiske flagget kaia er

heist like høyt som det norske.

Den svartmalte Strand-skuta

er den første i en lang rekke

av fryse- og fabrikktrålere som

kjører for egen maskin fra Tyr-

86 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

kia. Når vi passerer utstyrsparken

ombord ser vi fremdeles

skilt og utstansing med kjente,

norske navn, men ikke bare.

Kun en ting kan vi ta for gitt:

Designet er norsk.

I tilfellet «Havbryn» og de

fleste av fiskebåtene som

leveres fra tyrkiske Tersan, er

tegninger og beregninger gjort

noen hundre kaimeter innenfor

hekken «Havbryn». Skipsteknisk

AS holder hus meierikaia,

rett under Ålesunds

fjellstue og er norsk så det

holder. Ålesund-selskapet er

heller ikke del av noen gruppe,

slik mange av konkurrentene.

— Skipteknisk AS er et

uavhengig firma. Tradisjonelt

er det også frittstående

skipskonsulenter som har vært

styrende. Men de siste årene

har ulike konstellasjoner kjøpt

aksjer i konsulentfirmaet, sier

Inge Bertil Straume, som er

salgssjef for fiskerifartøy i

Skipsteknisk. Konkurrentene

hans er i dag deler av grupperinger

som Rolls-Royce Marin,

Wärtsilä, STX og Ulstein,

mens man må lete svært

lenge etter uavhengige konkurrenter

i samme størrelse.

Den posisjonen lever Straume

og kollegene utmerket med.

— Å finansiere nybygg i

dag er svært krevende, med

strenge kapitalkrav. De som

er i stand til å løfte et prosjekt

gjennom en kredittkomite og

frem til bygging, vil ha alle

muligheter åpne. I et slikt opplegg

er vi veldig komfortable

med situasjonen. Vi skal ikke

selge motorer eller skipsverftskapasitet,

bare en best mulig

teknisk og økonomisk løsning.

— Men det gir vel også

fordeler å være et lag?

— I tider med selgers

marked, kan det være et pluss

å tilby en totalpakke. Dersom

det er mangelfull kapasitet i

ulike ledd, kan man sikre slik

Inge Bertil Straume er salgssjef

for fiskefartøy hos Skipsteknisk

AS. (Foto: Hans Morten Sundnes)

kapasitet. Men vi har klart oss

bra i slike markeder også, og

er lykkelig som selvstendig,

sier Straume.

Fisk, forskning

og olje

Som de fleste av konkurrentene

begynte også Skipsteknisk

med fisk. Det var i 1976, og de

to første var de stolte snurperne

«Leinebjørn» og «Kings

Cross», etterfulgt av den første

«Altair» til Shetland. Siden

har teamet i Ålesund utviklet

to nye marked sområder: Offshore

og forskning. Omtrent

samtidig med at dette leses,

overleveres det avanserte og

allsidige havforskningsfartøyet

«Cabo de Hornos» i Chile. Og

aller siste jobb for Skipsteknisk

er Havforskningsinstituttets

«Dr. Fritjof Nansen» — et


forskningsfartøy til 450 millioner

kroner. Designet koster

30 millioner.

Skipsteknisk fikk oppdraget

i mars, og selv om man kan

vise frem fine tegninger av hvit

båt i bølger, er man absolutt

i startgro pen, også bemanningsmessig.

— Vi begynner gjerne med

noen få ingeniører. Så baller

det seg opp mot 10-15

stykker, før det sitter igjen

noen få til slutt. Underveis skal

stål, maskin, elektro og stabilitet

plass, forklarer Straume.

Vi har møte i fjerde etasje,

men ak tiviteten i Skipsteknisk

foregår også i etasjen under.

Der jobber blant annet staben

som har ansvar for stabilitet.

I dag har i tillegg Ytterstad

Fiskeriselskap sin mann

egen kontorplass i forbindelse

med byggingen av nye «M.

Ytterstad».

— Finnes det programva-

rer som tar vare helheten?

— Å ja. I disse dager

innfører vi et helt nytt system

fra Sie mens. Det heter NX

og er et 3D-utviklingsverktøy

der man også kan tillegge

mekaniske egenskaper det

man tegner. Man kan se ulike

typer belastninger i modellen,

og det er ganske nytt innen

Cad-design. Før har man

måttet dele opp i flere systemer,

forklarer Skipsteknisks

salgssjef for fiskeri. Ansvaret

for forskningsfartøyene har

Hans Ove Holmøy, som også

er adm. direktør. Uansett er

det for tidlig å si noe mer om

det siste store nappet hos

Havforskningsinstituttet.

— Det som er spesielt med

disse forskningsfartøyene,

og som få får til, er at de skal

imøtekomme den særlige

støystandarden som ICES har

fastsatt. Hele frekvensområdet

Å designe skip kan være en meget lukrativ virksomhet. De senere årene

har Skipsteknisk AS i Ålesund hatt en resultatgrad over 40 prosent.

Omsetningen har rett nok variert mye — fra litt over 50 millioner til

over 150 millioner kroner. Men det kan man leve med når bunnlinjen

lyser sterk og mørkeblå. Her gjøres nye «Havbryn» klar for den

lange turen hjem til Norge fra byggeverf tet i Tyrkia. Til venstre nye

«Volstad», som kommer til Norge senere i år.

må ligge under et gitt nivå,

noe som er umulig å klare for

vanlige fiskebåter. Alt som

kan avgi vibrasjoner må ut.

Girboks går ikke. I stedet får

man et dieselelektrisk anlegg

fremme i båten, omgitt av

gummiputer som tar i mot

vibrasjoner i alle retninger.

Strømmen fra dette anleg get

likerettes over i to store, stille

og saktegående motorer som

går rett propellen. Støyprofilen

blir som en atomubåt,

og både kostnadene og plassbruken

gjør dette utelukket

en fiske båt, sier 55-åringen.

Fiskebåter

fører an

Forskningsfartøyet «Dr. Fritjof

Nansen» blir noe helt annet

enn «Havbryn», «Andenesfisk»

og «Volstad». Samtidig

er det mer som er felles

for disse fire enn for de tre

fiskebåtene og fartøyene som

Skipsteknisk ga form til i 1979.

Mye av utviklingen siden har

alle brukergrupper hatt glede

av.

— Hvem driver maritim

teknologi og løsninger

fremover? Er det offshore,

militære, forskningsfartøy

eller andre?

— Stikkordet er utviklingen

av spesialiserte fartøytyper,

som er det vi jobber med.

Havgående fiskefartøy, forskningsfartøy

og en del offshorefartøy

er blant de meste

spesialiserte som finnes i

verden. Vi henter inspirasjon

fra hverandre, og fiskebåten

er ingen sinke i så måte. Det

er veldig mye som utvikles

først et fiskefartøy. Den

første baugpropellen var lagd

for å dytte en fiskebåt rundt

under notfisket. Den finnes i

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

87


Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en prislapp ca. 450 millioner kroner

og befinner seg foreløpig bare tegnebrettet. Men designen skal

Skipsteknisk ta seg av. (Ill. Skipsteknisk)

ADVOKATFIRMAET

STEENSTRUP STORDRANGE

SJØMATNÆRINGENS

KOMPETANSEPARTNER

WWW.STEENSTRUP.NO

Sjekk vår blogg:

www.fiskejuss.no

OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ

88 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 1 13.03.2013 15:14:32

Den første «Altaire» ble levert

til Shetland alt slutten av

70-tallet. Siden har Skipsteknisk

stått for designen av Altairebåtene,

også den som ble bygget i

2004 (bildet).

dag alt fra mari nefartøyer til

cabincruisere, svarer Straume.

Han mener slik nytenking

mange måter er naturlig for

fiskere og fiskebåtre dere.

— Det ligger litt i fiskets

natur. Man skal ut å finne nye

muligheter. Innen shipping

blir det mer «according to

class and standard», med en

mer pragmatisk tilnærming til

teknologi. Det er alltid noe nytt

en fiskebåt, sier Straume i

Skipsteknisk.

— Blir modelltankene

overflødige med så avansert

programvare?

— Nei. Vi har alltid basert

våre prognoser linjemodeller.

Modellkjøringen forteller

oss om vi er rett vei eller

ikke. Det blir det ikke noen forandring

om vi får en «bedre

kalkula tor». Vi bruker mye modelltanker.

I tillegg til Marintek

i Trond heim har vi i hvert fall

tre tanker vi bruker rundt om i

Europa. Dette bidrar også til å

gi oss ulike perspektiver.

— Dere tar i bruk ny

programvare. Innen leteteknologi

er også utstyr og

programvare blitt stadig mer

avansert. Har dere nytte av

denne utviklingen?

— Ikke direkte. Men det

er interessant at man nå har

kommersia lisert de nye multibeam-ekkoloddene,

som først

ble tatt i bruk i havforskningen.

Disse kan gi tre tredimensjonale

bilder eller «video», som

viser hva som skjer når det

fanges en stim. Lettere identifisering

av biomassen og av

hvilken belastning man får

systemet. Jo mer samspill det

er mellom oss og havforskningen,

jo bedre, er konklusjonen

meierikaia.

Losplikt og

tanklimits

Ulike krav fra myndighetene

har vært med å virke ut-

formingen av norske fiskebåter.

Disse spiller ikke like stor rolle

som før, men Straume mener

likevel ikke at myndighetskravene

har sluppet taket enda.

— Både og. Det er to

forskjellige verdener i dag. På

ringnot har vi i praksis et frislepp

størrelse, med 4.000

kubikk RSW-kapasitet som

grense. Dette er rikelig ut fra

kvotegrunnlaget i overskuelig

fremtid. Når det gjelder frysetrål,

er bildet litt annerledes.

Nå arbeider Fiskebåt og andre

aktivt med å få Stor tinget til å

øke lasteromsbegrensningen,

som i dag er 1.500 kubikkmeter,

svarer Straume og

utdyper:

— I den nye frysetrålerserien

vi bygger, ønsker alle

palleter ingssystem. Dette ikke

minst for å sikre arbeidet i

lasterommene. Det har jo vært

flere dødsulykker. Men slike

systemer tar plass, og stuingsfaktoren

faller med 17-18

prosent. For å få med like mye

fisk til land, må man altså opp

i volum. Vi ønsker en økning til

2.500 kubikk, noe som kan gi

rom for videre automatisering.

— Hva med losplikten?

Nye «Havbryn» endte like

under 70-meters grensen

for å slippe los. Påvirker

losplikten form og lengde

nye, norske fiskebåter?

— Forleden måned ble det

bestemt at losplikten blir utsatt

inntil videre, og det er mange

grunner til det. Losene sliter jo

med å få lost det de bør lose,

mens det er de samme lokale

skip perne som skal seile båtene

hver gang. De fleste av

frysetrålerne blir også over 70

meter, mens «Havbryn» og

«Havstrand» blir like under.

— Du nevner serien med

frysetrålere og de to nybyggene

til Strand-rederiene.

Hvor like er disse båtene

egentlig?

— Strand-fartøyene

«Havbryn» og «Havstrand» er

ganske like, og det nærmeste

du kommer søsterskip. Men

også de er forskjellige. Av de

fem båtene fra Tersan-verftet

i Tyrkia har Strand-båtene design

ST 116, de tre andre ST

116L. Alle blir uansett veldig

forskjellige i forhold til hver-


Nye «Havbryn» måler tett 70 meter. Plassen er utnyttet til siste kvadratcentimeter, selv om det kanskje ikke ser slik ut dette bildet. I

øyeblikket jobbes det aktivt i næringen for å øke lasteromskapasiteten til torsketrålerne fra 1.500 til 2.500 kubikk. (Foto: HMS)

andre. «Atlantic Viking» og

«Volstad» er i utgangspunktet

like, men velger ulikt utstyr.

Den ene har hydrauliske

vinsjer, den andre elektriske.

Dette gir også andre romløsninger,

stålet blir brukt annerledes

og dimensjoner ingen blir

annerledes. «Andenesfisk»

er den eneste filettråleren og

skiller seg klart ut med tanke

innredning og utstyr, svarer

Straume. Han og resten av

Skipsteknisk-staben står også

bak frysetråleren «Hopen»,

der skroget er under bygging i

Romania og utrustningen skal

foregå hos STX Langsten.

Dette blir en ST 117.

— «Hopen» får en mye

større bunkerskapasitet, med

en helt annen tanktilpasning

for å møte de strenge Marpolkravene,

sier Straume. Han

forteller at det aller meste

av utstyret er bestemt når et

prosjekt blir bekjentgjort. Valg

av utstyr bestemmer hvordan

stålet formes og skjæres til.

Det er ikke snakk om å lete

etter ledig plass der man kan

bolte fast en sak man valgte

tampen.

— Det virker som om

rederens valg og ønsker

bestemmer svært mye. Har

de ulike skipsdesignselskapene

likevel sin egen

signatur?

— Absolutt. Vi ser om det

Skipsteknisk AS sto for designen

til dagens «Volstad» og fikk

også oppdraget å designe den

nye «Volstad», som bygges ved

Ter san-verftet i Tyrkia. Inge

Bertil Straume viser gjerne frem

modellen av den nye båten, som

kommer til Norge i 2014.

(Foto: HMS)

er en Skipsteknisk-båt som glir

forbi. Selv om man spesialtilpasser

hvert enkelt skip, får

man en signa tur — noen egne

linjer. Men man må nok være

kjenner for å se det.

Kvalitet i

kommunikasjonen

Inge Bertil Straume har

utvilsomt ervervet seg det

meste av denne «kjenner-

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

89


kunnskapen» etter at han gikk

ut av teknisk skole i Åle sund

slutten av 1970-tallet. De

fleste av årene siden har

han jobbet med prosjektledelse,

prosjektering og salg,

utstyrslever anser og design av

ulike fiskefartøy. Jobben har

også brakt ham ut sjøen

flere ganger.

— Å komme ut havet

kan være viktig for å forstå

praktiske utfordringer og

problemer, og for å skjønne

hvordan man skal utvikle nye

konsepter, sier ingeniøren,

som har hatt opp til tre ukers

tørner inklusive fiske og lossing.

— Hva ville du lagt vekt

om du skulle valgt verft

til eget fartøy?

— Man må i hvert fall aldri

legge følelser i stålet. Dette

dreier seg om kvalitet og pris.

Gå aldri til et verft du ikke føler

kan gi deg den kvaliteten du er

ute etter. Prisen er også viktig.

Den danner grunnlaget for om

prosjektet er levedyktig eller

ikke. Man må ha blå tall under

streken for i det hele tatt å

komme i gang.

90 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

— Påvirker det måten du

jobber når et tyrkisk

verft som Tersan skal bygge

båten?

— Vi er vant til verft i Norge,

men har erfaring med verft

både i Nord- og Sør-Amerika,

Asia, Kina og Tyrkia. Uansett

er vi rimelig selektive hvilke

verft vi jobber med. Det må

være kvalitet i kommunikasjonen,

for å si det slik. Og den

trenger man tid til å utvikle.

Vi blir en måte teknisk avdeling

til verf tet under byggeprosessen.

Det er samarbeid

og samspill hele veien, svarer

Straume i Ålesunds-bedriften

som nå har opprettet eget

kontor i Istanbul.

— Vi har 16-17 ingeniører

der nede. Det er veldig nyttig.

Disse brukes nå både det

nye Ytterstad-prosjektet og

en serie seismikk support-

Skipsteknisk AS holder hus i

Meierigården i Ålesund, rett

under Aksla og fjellstua.

(Foto: HMS)

"Andenesfisk" bygges for AS

Andenes Havfiskeselskap ved

Tersan-verftet i Tyrkia. Den skal

leveres i august 2013.

båter som også bygges der

nede, sier Straume. Han

synes likevel ikke bare om at

så mye av denne aktiviteten

skjer utaskjærs.

— Det er litt sårt. Vi ønsker

jo at det blir bygd flere fiskebåter

i Norge. Nærheten til

lokale verft er viktig. Vi har

mange nybygg ved norske

verft, men ingen fiskebåter akkurat

i øyeblik ket. Kvaliteten er

veldig god i Norge og nærhet

til kunden en kjempefordel.

Prisen er det man sliter med,

sier Straume. Han ser likevel

et håp.

— En interessant løsning

for norske verft er de

finansieringsmu lighetene

GIEK gir. Vi har stor gang

fra utenlandske redere som

helst ønsker å bygge i Norge.

GIEK-systemet har gjort norsk

verftsnæring veldig konkurransedyktig.

— Vi hører hele tiden om

forbedringer og ikke minst

nye og bedre skrogformer

som sparer energi. Er vi ikke

snart i mål dette området?

—Da skulle også den

perfekte PC-en være laget for

lengst! Nei, dette er en kontinuerlig

utvikling. Kunnskapen

om skrog er veldig stor i dag.

Men uansett er spørsmålet for

alle arkitekter som prosjekterer

ting, enten det er båter

eller hus: Hva er behovet?

Hva blir driftsprofilen, og hvilke

krav og ønsker må imøtekommes?

Derfor blir et skrog et

kompromiss mellom de ulike

sakene som vektes inn i et

prosjekt. Men kunnskapene

om motstand i sjø og hvordan

man skal trygge arbeidsplassene

er helt klart bedre i dag

enn for noen år siden, avslutter

Inge Bertil Straume i

Ålesund.


Vei i vellinga

VI ER JO I SAMME BÅT, laksen,

klippfisken, fôret, filetmaskinreparatørene,

fiskekassene, saltet og

jeg. Alt går bra så lenge vi holder

oss i ro. Men hvis vi bare holder oss

i ro går det til slutt dårlig. Så vi må

ut veien eller kaste loss eller ta

av, og det går aldri bra. For egen del

ble det til slutt haiking mellom Buavåg

og Haugesund, da jeg med mitt

sørsunnmørske ut gangspunkt skulle

prøve kunststykket å kombinere et

besøk hos Bømlo-bedriften Eidesvik

Havfiske og sildeby-selskapet

Caiano. Kjører man egen bil langs

vestlandskysten, vil kombinasjonen

ukurante ferjetider og mindre ru

veibane innebære livsfare 40-50

prosent av turene. For langveisfarende

fisk er vel den eneste trøsten

at den allerede er død.

Vest for Besseggen, Folgefonn,

tjukk l og Lesjaskogsvatn er Norge

vått, vertikalt og vindfullt. Det gjelder

i minst like stor grad sjøen. Skal

man frem blir det tungt uansett, ikke

minst om man har et Stadland å

runde. Likevel har altså et sterkt og

konkur ransedyktig næringsliv klynget

seg sammen i denne regionen.

Litt trass får man fôr, merder,

vaksiner, sløyelinjer og saltsekker

plass, fisken ombord, land

og spredt til hele verden. Natur,

tradisjon og tiltak gir konkurransefortrinn.

Avstand og uveisomhet gir

ulempe. Man har ingen garanti for

at det holder i lengden, og slett ikke

transportløsninger dimensjonert for

nevne verdig vekst. En broåpning

og et tunnelgjennomslag i ny og ne

har ikke riktig monnet, selv om hyttebilistene

langs E 18 synes disse

utbedringene blir for hyppige og

spandable.

Skipstunnel gjennom Stad

har vært en annen type prosjekt.

Trans portmåten, dimensjonene

og motivasjonen har vært annerledes.

De brutale vær-, sjø- og

seilingsforholdene utenfor Stad er

Hans Morten Sundnes

Terningen er kastet. Myndighetene har gitt tilsagn om 1 milliard kroner til

skipstunnelen ved Stad, og selv om pengene ennå ikke står bok er det få som

tror at prosjektet blir skrinlagt. Kostnadsmessig er Stad-tunnelen uansett som en

peanøtt å regne i forhold til en ferjefri E39.

utgangs punktet, og tryggheten for

sjøfarende begrunnelse nummer

en. Fis karlaget og LO med sine

sjømenn har vært viktige drivere.

I tillegg til at tunnelen blir en attraksjon

i seg selv, kommer selvfølgelig

tidsbesparelsen for både fiskebåt-,

gods- og passas jertrafikk, noe som

vil bidra til å styrke næringslivet i

regio nen og samfunnsøkonomien.

Et viktig argument for stortunnelen

er at den kan bidra til å flytte

transport fra land til sjø, og dermed

redusere utslipp til miljøet.

SLIK SETT ER DET MULIG å skape

en motsetning mellom satsing

vestlandskystveiene og satsing

hull gjennom Stad. Dette kom

også for dagen etter at Stoltenberg

& co. hadde slått det første slaget

samferdselstortromma. 7. mars

gjorde man kjent at regjeringen gikk

inn for å bruke 150 milliarder kroner

å gjøre E39 mellom Trondheim

og Kristiansand ferjefri i løpet av

de neste 20 årene. Dette var mer

enn nok til et høylydt «tjo!» fra vestlands-ordførerne

og til like ektefølte

stønn fra Naturvernfor bundet.

Lederen for Transportøkonomisk

institutt, Lasse Fridstrøm, benyttet

anledningen til å si at et slikt

«skipsfritt» veistrekk samtidig gjorde

skipstunnelen overflødig.

«I første omgang vil den vegen

bety at store deler av kystfarten blir

utkonkurrert. Det aller meste vil gå

veg, med unntak av dei tunge

bulkvarene som stein og grus», sa

instituttsjefen til NRK Sogn og Fjordane

etter den rød-grønne lekkasjen.

I samme åndedrag kunne han

tilføye at det å bygge både ferjefri

vei og Stad-fri kystvei ville være

dårlig politisk samordning. Han fikk

svar tiltale, først fra ordføreren

i Selje og deretter årsmøtet

til Fiskeri- og havbruksnæringens

landsforening i Ålesund et par uker

etter. Det var nok noen i salen

som lurte om Statsministeren

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

91


Det var neppe tilfeldig at Jens Stoltenberg tok turen til Ålesund akkurat da nyheten sprakk om 1

milliard kroner til Stad-tunnelen. Lisbeth Berg-Hansen var uansett storfornøyd! (Foto: Therese Tande)

virkelig hadde tatt veien til Ålesund

for å hjelpe Lisbeth Berg-Hansen

med å presentere Sjømatmeldingen.

Så kom det neste slaget

stortromma: Regjeringen lover en

milliard kroner til skipstunnel.

Værgudene skal vite hva slags

politisk dragkamp, diskusjoner,

hestehandel og valgkampstrategi

som lå bak. Vogntoget med lekkede

gladsaker som rullet gjennom

våren ga en sterk minning om

at det er valg til høsten, samt en

liten følelse av uvirkelighet. Den

kortsiktige stemmegevinsten ved å

lansere sjøtunnel-planene den

helblå sunnmørskysten vil uansett

bli begrenset. Det ble likevel en

markeringssak, noe Måløy-avisen

«Fjordenes Tidende» tok kornet

da de lanserte årets aprilspøk:

Nasjonal Transport plan foreslår å

døpe om Stad Skipstunnel til Stoltenbergportalen!

ETTER AT STØVET HAR LAGT

seg, sitter man igjen med mange

spørsmål. Det mest opplagte er

om man klarer å holde det man har

lovet gjennom skiftende regjeringer.

Uansett er det interessant å tenke

gjennom den samlede virkningen

av skipstunnel og ny kys tvei. Og

selvfølgelig hvilken betydningen

disse satsingene får for næringen.

92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Klarer man også å vri den østovergående

sjømat transporten mot sør,

langs kysten? Flyttes tyngde fra øst

mot vest?

Samtalene jeg har hatt med folk

bekrefter forskjellige foruta nelser:

Så store grep får følger for sjømatnæringen.

Folk fast grunn et

stykke unna Stad og Kråkenes fyr

har størst forventning er til ny vei. I

kommuner som Vågsøy, Selje, Vanylven

og Bremang er ser man helt

klart annerledes det. «Her snakker

vi lite om E39, mye om skipstunnel»,

konstaterer Rune Olav Stave

i den tra disjonsrike foredlingsbedriften

Per Stave AS Stadlandet.

Det er til å forstå. I tillegg til å åpne

en ny dør mot verden og skaffe seg

en enestående turistattraksjon, gir

selve byggingen noe av samme

boomen som f.eks. etableringen av

en oljebase eller et ilandføringsanlegg

for gass. Det er vel i alle tilfeller

oljen som gjør dette mulig, selv om

man har regnestykker som viser at

begge satsingene går i pluss sikt.

Å vri flyten av fersk laks mot sør

er likevel noe annet, noe direktør

for industri i Fiskeri- og havbruksnæringens

landsforen ing, Geir Ove

Ystmark, bekrefter.

— NHO og våre medlemsbedrifter

Vestlandet har vært opptatt

av å få til Kystriksveien og løsninger

som kan gi alternative eks portveier.

Men dette forutsetter at vi får gode

utskipingsløsninger. Hvis ikke vil

effekten av et nytt veisamband

reduseres betydelig, sier Ystmark,

og peker at båt så langt ikke har

vært den store suksessen for å få

fersk sjømat frem i tide. Når det gjelder

frosne, salte og andre lagringsdyktige

sjømatprodukter ser han definitivt

et alternativ i sjøtranspor ten.

For ferske varer er man avhengig

av at flyten ikke stopper opp og at

samlet tid ikke forlenges.

— For det første trenger man å

komme seg fort inn til et godsknutepunkt.

Dernest må godsknutepunktene

være effektive omlasting.

Og så må man ha rask sjøtransport

videre, som ikke blir virket

særlig av bølger, mener Ystmark

og legger til: — Det vi har sett så

langt, er at flere varer kobles mot

jernbane. Da er vel Sørvestlandet

mindre i blinken. Men kortere tur fra

Sogn og Fjordane til Bergen kan jo

også være en mulighet.

KOMMUNIKASJONSSJEF EINAR

Spurkeland i DB Schenker utfyller

bildet og supplerer med sitt syn.

Transport- og logistikkselskapet er

ett av dem som frakter mest sjømat

ut av Norge i dag. Og en svært

trofast ferjekunde:

— Generelt er ferje et hinder for

godstrafikken. En av grunnene er

begrensningene transport av

Geir Ove Ystmark er direktør for

industri i Fiskeri- og havbruksnæringens

landsforening. Han

konstaterer at effekten av gode

veiforbindelser reduseres betydelig

dersom man ikke får til gode

utskipingsløsninger fra Norge. (Foto:

FHL)


farlig gods som gjør at laste biler

ofte må stå igjen og vente siden

det er grenser for hvor mange biler

man kan ha ombord. Undersjøiske

tunneler er heller ikke uproblematisk.

Drøbaktunnelen ble bygget for

at lastebiler skulle slippe å kjøre

gjennom Oslo, men ble så bratt at

den i dag er stengt for lastebiler. Det

beste er en sikker og god fjordkryssing

uten stopp, sier Spurkeland

og fortsetter:

— Ferje med tilhørende ventetid

blir særlig problematisk når man

må tilpasse seg strammere transporttider.

«Just in time» blir stadig

vanligere. Mister man en ferje,

kommer man lett skjevt ut, og det er

ingenting som haster så mye som

en død fisk. Flatt, rett og ferjefritt

er det optimale, sier Schenkers

kommunikas jonssjef, og legger til

at det er får steder i Norge dette er

mulig.

— E6 mot Sverige og nye E18

mot Sørlandet begynner å nærme

seg, men de som driver i fiskeindustrien

og kystindustrien har et elendig

veinett inn mot hovedveinettet. I

dag er heller ikke hovedveinettet

noe å skryte av, sier Spurkeland

som lurer om veiforhold og

jernbaner med enkeltspor skyldes

at samferdselspo litikerne har sovet

i timen. Han har i hvert fall et poeng

når han spør hvordan den formidable

veksten det legges opp til i Sjømatmeldingen

skal transporteres.

I denne sammenhengen var vi

mest interessert i å høre hvordan

Spurkeland og Schenker ser muligheten

for å bruke båt til hele eller

deler av transporten fra vestlandsprodusentene.

— Det er mulig, men utfordringen

er å skape et rutetilbud til passet

markedsbehovet. Hittil har det vært

vanskelig å få frek vens, litelighet

og volum som gjør at det blir me-

ning i å kjøre til en havn for omlasting.

Så må man ha et tilsvarende

system nede i Europa. Slakteriene

er i denne sammenhengen for små

til at det gir mening med en båt som

går langs kysten og laster opp. Det

må fylles et enormt volum for at

det skal lønne seg. Da trenger vi

et velfungerende knutepunkt, som

vi har med jernbanen i Nar vik, sier

Spurkeland. Han nevner også hviletidsbestemmelsene

som kan være

interessante å ha i bakhodet når

man tenker samferdsel og logistikk.

Dagens krav er 45 minutters hviletid

etter 4 timer bak rattet. Slik sett

kunne man fabulere om en strategisk

plas sering av knutepunkter for

omlasting som ligger under 4 timer

ferjefri kjøring fra de største slakteriene.

Og i hvert fall ikke mer en 9

timer. Men dersom man får en glatt

og fin vei fra Trond heim til Kristiansand,

er det vel like spennende å få

en stor og velfungerende utskipingsterminal

lenger sør som også kan ta

seg av gods til og fra Østlandet.

ER SÅ SKIPSTUNNELEN UTE av

bildet?

For sjømatnæringen definitivt

ikke. For eksempel skal laksen

ha fôr, og fôrfraktebåtene vil helt

sikkert være blant dem som har

nytte av en slik gjennomskjæring.

Når jeg spør Roger Halsebakk i

Sølvtrans, levner han ingen tvil om

at det også vil seile levende fisk

gjennom tunnelen, og at hull i Stad

helt klart sees som et gode for

En ferjefri E 39 er kostnadsberegnet til ca. 150 milliarder kron er. Da blir også

dette ferjeleiet historie, nemlig Festøya like sør for Ålesund.

brønnbåtaktørene i regionen. En

skikkelig rask eks pressbåt mellom

Trondheim og Stavanger vil gi nye,

store mu ligheter for mange grupper,

selv om den bare skulle få med folk

og stykkgods. Historien har vist at

det er vanskelig å sjalte ut bilene,

men historien har også vist at det

er de smarte løsnin gene og ikke

brukernes preferanser som blir utslagsgivende.

Visjonene peker mot

en fremtid der Norge skal produsere

og eks portere så mye sjømat at vi

kan få bruk for alle hull og brospenn

vi greier å vedta, finansiere og gjennomføre

- vest mot øst, nord mot

sør, sjø og land.

Slike valgmuligheter hadde virkelig

passet meg også.

— Også for brønnbåtselskapene

vil en skipstunnel ved Stad være et

stort gode, mener Roger Halsebakk i

Sølvtrans. Her «Ronja Pioneer» vei

inn til Måløy i ruskevær i august 2010.

Hans

Morten

Sundnes

har jobbet

i "Norsk

Fiskerinæring"

som

journalist

siden

1997.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

93


Feilmarginene er alt for store.

Det kan ikke verdens beste sjømatnasjon

leve med. Noe må gjøres!

Se artikkelen side 52

94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013


Finnmark

Lervik Seafood AS

Hvalrossveien 12, 9600 Hammerfest i

Hammerfest kommune, er meldt oppløst

til Foretaksregisteret. Tommy Bergeton

Nilsen, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 20/3-2013

Kystfiskern AS

9620 Kvalsund i Kvalsund kommune, er

slettet i Foretaksregister et.

Brønnøysund februar 2013

Troms

Reiervikfisk SA

er etablert som samvirkeforetak i Tromsø

kommune, med adresse Sjursnesvegen

1508, 9030 Sjursnes i Tromsø kommune.

Selskapet skal drive Reiervik kai, herunder

mottak av fisk. John Arvin Jensen,

Styrmannsvegen 6 B, 9014 Tromsø, er

styreleder og Hartvik Ove Åsli er tilsatt

som daglig leder.

Brønnøysund 12/2-2013

Skaland Fiskeprodukter DA

c/o Verner Pettersen, 9385 Skaland i

Berg kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund mars 2013

Nordland

Kvarøy Fiskeoppdrett AS

8743 Indre Kvarøy i Lurøy kommune, har

besluttet å innfusjonere Larssen Seafood

AS, med samme adresse.

Brønnøysund 9/3-2013

Styreleder Rolf G. Kristoffersen i

Kristoffersen Fiskebåt AS Myre i Øksnes

kommune har besluttet å innfusjonere

Sandvikdalen AS i selskapet. (Foto: Kristin

Tande)

Kristoffersen Fiskebåt AS

Øvre Dalv. 11, 8430 Myre i Øksnes kommune,

har besluttet å in nfusjonere Sandvikdalen

AS, med samme adresse.

Brønnøysund 9/3-2013

Polarfisk

v/ Oddvar Pettersen, 8187 Jektvik i

Rødøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Det samme er Sverre Larsen

Fisketilvirkning 8312 Henningsvær i

Vågan kommune og Gullfisk AS, Sigerfjordveien

401, 8406 Sortland i Sortland

kommune.

Brønnøysund februar og mars 2013

Nord-Trøndelag

Folla Seafood AS

7818 Lund i Nærøy kommune, er meldt

oppløst til Foretaksregister et. Per Nervik,

Molovegen 13, 7714 Steinkjer, er leder for

avvik lingsstyret.

Brønnøysund 16/3-2013,

Fish Invest AS

7740 Steinsdalen i Osen kommune,

smånytt

fra sjømatnæringen

er meldt oppløst til Foretaksre gisteret.

Helge Aksel Svee, Kolbeingjerdet, 6475

Midsund, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 11/2-2013

Møre og Romsdal

Fiskeekspressen

er stiftet i Ålesund kommune, med

adresse Sorenskriver Bulls gate 13, 6002

Ålesund. Selskapet skal drive kjøp og

salg av fisk og skalldyr. Tron Einar Enoksen,

Repslagergata 8, 6003 Ålesund,

er styreleder og Fredrik Olav Friberg er

tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 2/3-2013

Global Egersund AS

skal drive mottak, produksjon og salg av

pelagiske fiskeslag. Forretningsadressen

er Keiser Wilhelms gate 26, 6003 Ålesund

i Ålesund kommune. Aksjekapitalen

er 50.000 kroner. Geir Robin Hoddevik,

Skåtalia 19, 6010 Ålesund, er enestyre

og daglig leder.

Brønnøysund 20/3-2013

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

95


Geir Robin Hoddevik har sluttet i Norway

Pelagic ASA. Sammen med broren Jan Otto

har han nettopp startet selskapet Global

Egersund AS i Ålesund, som skal drive

produksjon og salg av pelagisk fisk. (Foto:

Norway Pelagic)

Møre Settefisk AS

er etablert i Sandøy kommune, med

adresse 6487 Harøy. Selskapet skal drive

oppdrett av yngel og smolt, og aksjekapitalen

er 30.000 kroner. Bård Sindre

Skarshaug, 6487 Harøy, er enestyre og

daglig leder.

Brønnøysund 6/3-2013

Pandalus Invest AS

er stiftet i Ørskog kommune, med adresse

c/o Knut Helge Vestre, Skarbøfeltet, 6240

Ørskog. Selskapet skal investere i aksjer.

Knut Helge Vestre er enestyre og daglig

leder.

Brønnøysund 14/2-2013

Oskar Hoff AS

6057 Ellingsøy i Ålesund kommune, er

slettet i Foretaksregisteret etter fusjon

med Brødrene Sperre AS, med adresse

Sperre, 6057 Ellingsøy.

Brønnøysund 20/2-2013

Kråkebollen AS

6060 Hareid i Hareid kommune, er slettet

i Foretaksregisteret. Det samme gjelder

Tobias 28 Admiral

96 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Arctic Oysters AS, 6387 Vågstranda i

Rauma kommune og Moltufisk DA, 6076

Moltustranda i Herøy kommune.

Brønnøysund februar og mars 2013

Sogn og Fjordane

Frost Seafood AS

er etablert i Gaular kommune, med

adresse 6973 Sande i Sunnfjord. Selskapet

skal drive kjøp og salg av fisk og sjømat,

og aksjeka pitalen er 45.000 kroner.

Vidar Varlid, Otervegen 6, 6973 Sande i

Sunnfjord, er styreleder.

Brønnøysund 18/3-2013

K Strømmen Lakseoppdrett AS

er stiftet i Bremanger kommune, med

adresse 6734 Rugsund. Selska pet skal

drive utklekking, oppdrett, videreforedling

og omsetning av fisk, og aksjekapitalen

er 30.000 kroner. Kurt Andre Strømmen,

Ivahavet, 6718 Deknepollen, er enestyre.

Sven-Jørgen Strømmen er tilsatt som

daglig leder.

Brønnøysund 19/2-2013

Sulefisk AS

er etablert i Solund kommune, med

adresse 6924 Hardbakke. Selska pet skal

drive matproduksjon med oppdrett av

akvatiske arter. Aksjekapitalen er 30.000

kroner, og Sveinung Andreas Johannes

Kråkås, 6924 Hardbakke, er styreleder.

Jostein Bjarte Kråkås er tilsatt som daglig

leder.

Brønnøysund 9/2-2013

Selje Marin Farm AS

6740 Selje i Selje kommune, er slettet i

Foretaksregisteret. Det samme gjelder

Nekkøy Fisk AS, med adresse Hestenesgate

4, 6900 Florø i Flora kommune

og Vadheim Skjell AS, med adresse

Vadheim Næringspark, 6996 Vadheim i

Høyanger kommune.

Brønnøysund februar og mars 2013

Hordaland

Sunnhordland Havbruksring SA

er stiftet som et samvirkeforetak i Bømlo

kommune, med adresse c/o Erik Fylkes-

K. Strømmen Lakseoppdrett AS ligger i Rugsund i Sogn og Fjordane. Selskapet driver oppdrett,

foredling og omsetning av fisk. Her fra en av lokalitetene i Rugsund. (Foto: Thv jr.)

Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver!

Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens behov.

Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men mulighet for

god fart.

Lengde: 850 cm Motor: 220-400 hk

Bredde: 320 cm Fart: 27 knop m/340hk

Dypgående: 110 cm

Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim

tlf 56169079 fax 56169303

www.tobias.no


nes, Fylkesnes 305, 5430 Bremnes. Selskapet

skal bidra til å profilere havbruksnæringen

i Sunhordland. Erik Fyl kesnes

er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 23/2-2013

Marine Harvest Fish Feed AS

er etablert i Bergen kommune, med

adresse Sandviksbodene 78 A, 5035 Bergen.

Selskapet skal drive produksjon og

salg av fiskefôr. Aksjekapitalen er 100.000

kroner. Alf-Helge Aarskog, Dalemarka 79,

5918 Frekhaug, er styreleder og Michael

John Watts er tilsatt som daglig leder.

Med dette tar Marine Harvest ASA opp

kampen mot de tre store fôrgigantene i

Norge.

Brønnøysund 25/2-2013

Vestskjell

v/ Bård Olav Hareide, Nordgardsvegen

99, 5236 Rådal i Bergen kommune, er

slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund februar 2013

Ask Dambruk AS

Nordre Lid, 5307 Ask i Askøy kommune,

har nedsatt aksjekapitalen fra 12 millioner

til 1 million kroner. Nedsettelsesbeløpet

skal betales tilbake til aksjonærene, det

vil primært si Inga og Marta Havnelid,

med tett 5 millioner kroner hver.

Brønnøysund 13/3-2013

Fløyfisk AS

Sagstadvika 9 B, 5243 Fana i Bergen

kommune, har nedsatt aksjeka pitalen fra

100.000 til 30.000 kroner. Nedsettelsesbeløpet

skal betales tilbake til aksjonærene.

Brønnøysund 9/3-2013

Rode Vis International AS

5640 Eikelandsosen i Fusa kommune,

har besluttet å innfusjonere Holmefjord

Lakseprodukter AS, med samme

adresse.

Brønnøysund 9/3-2013

smånytt

fra sjømatnæringen

Hvasser Fisk og Delikatesse AS tok i mot fisk Hvasser i Tjøme kommune. Nå er selskapet

slettet i Foretaksregisteret etter konkurs.

Vest-Agder

Nybrygga AS

Bryggegata 1, 4514 Mandal i Mandal

kommune, har besluttet å in nfusjonere

Lista Fiskemottak AS, med adresse

Havneveien 31, 4563 Borhaug i Farsund

kommune.

Brønnøysund 9/3-2013

Vestfold

Hvasser Fisk og Delikatesse AS

Fynveien 1, 3148 Hvasser i Tjøme kommune,

er slettet i Foretaks registeret etter

konkurs.

Brønnøysund februar 2013

Oslo

Arctic Seafood Industries AS

er stiftet i Oslo kommune, med adresse

c/o Oslo Mynthandel, Inkognitogata

33, 0256 Oslo. Selskapet skal utvikle

forretnings konsepter, tilby konsulenttjenester

og drive eksport og salg av varer.

Aksjekapitalen er 108.000 kroner og

Gunnar Foss, Hamresan den Terasse 29,

4656 Hamresanden, er enestyre.

Brønnøysund 14/2-2013

Alf-Helge Aarskog og Marine Harvest

ASA har tatt opp kampen mot sine egne

fôrleverandører. Hvordan det går vil bare

fremtiden vise. (Foto: Thv jr.)

Aker Bioassist AS

er etablert i Oslo kommune, med adresse

Fjordalleen 16, 0250 Oslo. Selskapet

skal utvikle marine råstoffer til høyverdige

produkter for mennesker, herunder

drive videreforedling av krill og annen

fangst, deltagelse i internasjonal handel

og industri innen områdene farmasi,

funksjonell mat, naturlige ingredienser og

kosttilskudd. Selskapet skal også drive

forskning og utvikling av farmasøytiske

produkter basert krill. Aksjekapitalen

er 30.000 kroner og Håvard Thøgersen,

Haralds Vei 4, 0576 Oslo, er enestyre.

Brønnøysund 25/2-2013

Bencofish Marketing

er opprettet i Oslo kommune, med

adresse Åslandhellinga 293 B, 1274

Oslo. Selskapet skal drive marketing av

fiskeprodukter. Bernard Ifeanyi Echem,

Åslandhellinga 293 B, 1274 Oslo, er innehaver.

Brønnøysund 18/3-2013

Lieds Fisk

Københavngt. 19 B, 0566 Oslo i Oslo

kommune, er slettet i Fore taksregisteret.

Brønnøysund februar 2013

Østfold

Breiflabben Fisk og Skalldyr

Klokkegårdveien 31, 1711 Sarpsborg i

Sarpsborg kommune, er slet tet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund mars 2013

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

97


Nybygg til Fredvang

Søndag 3. mars ble 50-fotingen «Vibeke Cathrin» døpt

Fredvang i Lofoten. Det var reder Martin Solhaug som fikk

levert den nye aluminiumsbåten fra Moen Marin i Kolvereid.

Båten er bygget for å drive fiske med line og garn, og da

«Norsk Fiskerinæring» fikk kontakt med rederen var han i

Lofoten sin tredje tur.

— Nå bærer det ut feltet for å ta kvotene 250 tonn

torsk, 300 tonn hyse, 100 tonn sei, 15 tonn blåkveite og 3-4

tonn kon gekrabbe. I tillegg kan vi ro Øst-Finnmark 4-5

uker i et fritt fiske, hvis vi ikke fyller ordinære kvoter, forteller

en engas jert reder.

Alt har fungert bra, og Solhaug er storveis fornøyd med

nybygget. Men det er han ikke med dagens fiskepriser, som

skal forsvare den store investeringen. Heldigvis var det ikke

vanskelig å få solgt gamlebåten, som ble bygget av Holte og

Sønner i 1987. Det kom godt med for å betale regningen

13 millioner kroner for nybåten.

I samarbeid med Marin Design har Martin Solhaug stått

for utvik lingen av «Vibeke Cathrin». Han har lagt stor vekt

komforten for mannskapet. Lugarene er plassert så langt bak

i skroget som mulig for at mannskapet skal få mest mulig ro

i stampesjø. — Etter 25 år sjøen vet jeg hvor i båten det

er minst bevegelse når det blåser. Mitt ønske med nybåten

var derfor å legge rorhus og mannskapsfunksjoner der båten

har minst utslag i dårlig vær, sier Solhaug. Den nye designen

med endret arrangement og rorhuset trukket akter har da

også vakt en del oppmerksomhet i fiskerk retser.

«Vibeke Cathrin» er blitt en rommelig og komfortabel båt.

Det er lagt inn varme i dørken både i bysse, messe og rorhus.

Båten er utstyrt med fire lugarer, med til sammen seks

98 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

M/S «Vibeke Cathrin»

Verft ........................................................: Moen Marin

Lengde....................................................: 14,99 meter

Bredde ....................................................: 6,30 meter

Materiale .................................................: Aluminium

Hovedmotor ............................................: Deutz

Gir/Propell...............................................: Finnøy

Dekksutstyr .............................................: Lorentzen

Sløyemaskin ...........................................: Kronborg

Kran ........................................................: Meydam

«Vibeke Cathrin» måler tett 15 meter og kostet ca. 13

million er kroner. I bakgrunnen byggeverftet Moen Marin.


av Kåre Høyland

køyeplasser. Det er flatskjerm lugarene, to messer og en

velutstyrt bysse, samt to toaletter og dusj. Alt tenkelig moderne

utstyr er montert både dekk og i rorhuset. — Samtidig

har vi fått stor og god dek ksplass med den nye designen,

understreker rederen.

Martin Solhaug var lenge i tvil om han skulle bygge båten i

Polen, men kom frem til at det var ikke så mye å hente. Viktig

var også sikkerheten og nærkontakten med verftet. Valget falt

Moen Marin, og det angrer han ikke .

Hos Moen Marin har de tre ordrer båter i samme størrelse

som skal ferdigstilles innen sommeren 2014. Ifølge

salgsjef Ole Arnt Angelsen hersket det i fjor høst en svak

optimisme i næringen, men denne er blitt mer avdempet etter

at fiskeprisene falt. De lave prisene medfører et inntektstap

for fiskerne, som igjen virker etterspørselen etter nye båter.

Heldigvis har Moen Marin flere bein å stå . Verftet bygger

også arbeidsbåter til oppdrettsnæringen, og driver med

vedlikehold og service.

M/Tr. «Havbryn» ferdigstilt i Tyrkia

Fredag 15. mars kunne Strand Fiskeriselskap AS i Ålesund

døpe M/Tr. «Havbryn», bygget og utrustet ved det tyrkiske

verftet Tersan. Under en knallblå, skyfri himmel smalt champagnen

mot skutesiden, og gudmor Astrid Strand ønsket båt

og mannskap hell og lykke alle hav. Etter den høytidelige

dåpsseremonien, ble gjestene tatt med ombord for omvisning.

Det er lagt stor vekt komfort og trivsel blant mannskap,

fra lugarer og fellesareal til fabrikk og tråldekk.

«Norsk Fiskerinæring» var i fjor høst omvisning hos

Tersan-verftet utenfor Istanbul, som har tatt seg å bygge

fem fryse trålere for norske fiskebåtrederi. Alt startet med

linebåten «Frøyanes» til Ervik Havfiske, den første fiskebåten

bygget ved Tersan. Det har vært en lang prosess for rederiet.

Nybygget beskrives som en ny generasjon miljøvennlig

og driftssikker hekktråler, der miljø og optimale skroglinjer

har stått i fokus. Fartøyet er blitt svært effektivt både som

bunn- og flytetråler, og får en miljøvennlig hybrid maskinløsning

gjennom en kombinas jon av ordinær dieselmekanisk

og dieselelektrisk fremdrift. Dette sørger for lavere

drivstofforbruk og mindre støy ombord.

«Havbryn» blir den første frysetråleren med fabrikk

både for fiskemel og fiskeolje. Det betyr at all fangst blir utnyttet,

enten som hodekappet rundfryst eller som biprodukt

til produksjon av fiskemel og fiskeolje.

Gode priser fiskemel over lengre tid, samt ønsket om

å ta vare hele fisken, har gjort kompakte fiskemelanlegg

meget aktuelle større fiskebåter. Fiskemelanlegget

«Havbryn» og «Hav strand» er designet og levert av Fjell

Technology AS Straume Sotra. Fjell Technology

er mange måter fortsettelsen av Stord Bartz, som var

verdensledende slike anlegg helt tilbake 1960-tallet.

Fjell Technology har overtatt tradisjonen og ikke minst

videreutviklet konseptet.

Fabrikken og det hydrauliske systemet ombord er konstruert,

levert og montert av Optimar. Når fisken er frosset,

går den i et automatisk system for transport av ferdig pakkede

kartonger og blokker fra fabrikkdekket til fryseriet. Fabrikken

er svært enkel å betjene.

M/Tr «Havbryn»

nye fartøyer

fra norske verft

Verft ...................................................: Tersan Shipyard

Lengde...............................................: 69,9 meter

Bredde ...............................................: 15,4 meter

Pris ....................................................: Ca. 215 millioner

Design ...............................................: Skipsteknisk

Hovedmotor .......................................: Wärtsilä

Vinsjer ................................................: Rolls Royce

Fabrikk ...............................................: Optimar

Fiskemel ............................................: Fjell Technology

Fryseri ................................................: Teknotherm

Elektronikk .........................................: Furuno

Kraner ................................................: Cargotech

Forsikring ...........................................: Møretrygd

Nye «Havbryn» måler 69,9 meter og går akkurat klar av

losplikten. Prislappen lyder ca. 215 millioner kroner. Det

koster flesk å bygge havgående fiskebåter. (Foto: HMS)

Fra dåpen i Ålesund fredag 15. mars. Foran fra venstre reder

Solveig Strand, Sakir Erdogan, direktør ved Tersan-verftet,

gudmor Astrid Strand og styreformann ved Tersan, Nurettin

Paksu. (Foto: HMS)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

99


Du bør ikke bruke lang

tid å skjønne at denne

utgaven av «Fisk og Forskning»

handler om rømming

av oppdrettslaks. Her skal

det dreie seg om konsekvenser

og tiltak. Ambisjonen

var å gå inn alle

aspekter ved rømming, og

kontakte folk med posisjon

og kunnskap om dette. Vi

snakker både om forskning,

utvikling og politikk.

Etter lurer vi mest

hvem som ikke har meninger,

kunnskap og mandat

dette feltet. Å snakke

med alle, er i hvert fall umulig.

Dersom oppdrettslaks

stikker av, ser det ut til at

de fleste mellom Lindesnes

og Nordkapp er berørt. Aller

først oppdretterne selvfølgelig.

På den andre siden

av stryket har vi elveeierne,

laksefiskerne og miljøorganisasjonene

— alle med

taleføre, engasjerte folk.

Direktoratet for naturforvaltning

(DN) forvalter

villaksen, har nedsatt Vitenskaplig

råd for lakseforvaltning

(VRL) og går oftest til

forskere fra Norsk institutt

for naturforskning og Norsk

institutt for vannforskning

for å bli klok. Før årsskiftet

kom VRL ut med en

statusrapport for villaksen,

mens direktoratet nylig har

lagt frem «Kvalitetsnorm for

Villaks».

Fiskeridirektoratet har

100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

ansvaret for norsk lakseoppdrett,

og bruker aller

helst forskning fra Havforskningsinstituttet

(HI) og Veterinærinstituttet

som basis.

HI har sammen med Veterinærinstituttet

fått i oppdrag

å foreslå grenseverdier for

innslag av oppdrettsfisk

i elvene og tamgener i

villaksbestand ene. Nofima

driver også betydelig

forskning feltet, og både

Fiskeri- og havbruksnæringens

forskningsfond og

Forskningsrådet prioriterer

forskning som kan belyse

rømmingsproblemet. Det

hele er koblet stormløpene

som gjøres innen

genetisk forskning.

Vi er ikke ferdige, men

setter foreløpig strek mens

vi minner om alle forkningsrapportene,

oversiktene og

diverse utvalg. Vi er nesten

glade for at det ikke er nevneverdig

mange oppdaterte

politikere å spørre.

Det virker like krevende

å ha kontroll aktører,

meninger, fakta, rapporter

og utvalg dette feltet

som å ha kustus denne

hoppende fisken. Det er

fristende å rope opp om

forenkling og færre stemmeberettigede.

Men denne

virkeligheten er kompleks.

Det er ingen annen vei enn

å holde sin plass i båten,

bringe flere fakta om bord

og fremme sitt syn.

Rømming og

virkelighet

Rømming av oppdrettslaks er en større sak i

Norge enn rømming av forbrytere. Vi har stilt en

rekke spørsmål: Hvilke konsekvenser får rømming?

Hvor går grensen for hvor mye fisk vi kan

ha flukt i elvene, og innslaget av tamme

gener hos laks som skal være vill? Hvordan kan

man hindre at laksen stikker av og forhin dre

uheldige følger hvis den likevel har fløyet? Vi fikk

svar alle — unntatt ett.

Rømming betyr inntektstap for

det aktuelle oppdrettselskapet,

høyere forsikring og svekket

omdømme for hele næringen.

Hovedfo kuset i det følgende er

imidlertid følgene for miljøet.

For noen naturglade er det

nok at tamfisken faktisk er


å finne i den ville naturen.

Andre vil hevde at laks er

laks. De fleste vil være enige

om at rømt fisk gir økt risiko

for spredning av sykdom og

kamp om føde, samt kamp

om gytegroper og videreføring

av arvest off. Det siste kan

føre til varige endringer av

de genetiske egenskapene

til villaksen. De fleste ser

slik innkrysning som den mest

alvorlige trusselen, samtidig

som det er et av de mest

kompliserte og kontroversielle

problemområdene.

Forutsetningen for genetiske

trussel er at den rømte

laksen tar seg opp i elvene.

I «Norsk Fiskerinæring» nr.

8/2011 skrev vi om rømlingslaksens

mange sprell i det fri.

Konklusjonen var at alder og

livsstadium ved rømmingstidspunktet

var avgjørende

både for overlevelse og såkalt

hjemvandring til elv. Vi konstaterte

også at de aller fleste

går dukken før de rekker å

gjøre stor ugagn. Likevel er de

mange nok til at de fleste, om

ikke alle, lakseelvene våre har

fått besøk av «huslaks».

— På slutten av 1980-tallet

fant vi mye rømt oppdrettslaks

i stamfisket vårt, sier seniorrådgiver

Heidi Hansen i Direktoratet

for naturforvaltning.

Resultatet ble en overvåkning

av laksen i sjø og elver som

ble startet opp rundt 1989, og

som nå gjøres i samarbeid

med Fiskeridirektoratet. I den

siste rapporten fra Vitenskapelig

råd for lakseforvaltning

går det frem at innslaget av

rømt oppdrettslaks jevnt over

har ligget 6-9 prosent.

Heidi Hansen er seniorrådgiver

i Direktoratet for naturforvalt-

n ing (DN). Selv om hun ser

veldig alvorlig ut dette bildet,

mener hun næringen har gjort en

kjempeinnsats mot rømming de

senere årene. (Foto: DN)

Fisk og

Forskning

Kort sagt; det er dette det dreier

seg om. Rømt oppdrettslaks

er en trussel mot de ville

laksebestandene, noe ingen

ansvarlige norske politikere kan

overse eller ignorere. Elvelaksen

har sterke medspillere,

og åpen konfrontasjon vil

oppdrettsnæringen bare tape i

det lange løp. Følgelig; enten må

man begrense antall rømte laks

til et minimum eller finne metoder

som gjør at laks rømmen ikke

utgjør noen miljøtrussel.

Høstfisket like før gyting har

vist nivåer mellom 11 og 18

pros ent.

Forskerne ved Norsk institutt

for naturforskning (NINA),

som koordinerer dette arbeidet,

forklarer forskjellen med

at oppdret tsfisken helst går

senere opp i elvene enn villfisken.

Høstfiske prosenten har

ellers gått tydelig ned siden

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

101


Ingen har glede av laks som

rømmer, aller minst oppdretterne,

som taper mye penger. I 2012 ble

det bare rapportert 38.000 rømte

laks, det laveste antallet siden

Fiskeridirektoratet begynte å føre

rømmings-statistikk.

1998. Etter resul tatene i 2011

kunne man imidlertid stusse

over tydelig nedgang sør for

Stad, og en omtrent like tydelig

oppgang prosentandel rømt

laks nord for Stad.

NINAs modell

At oppdrettslaksen tar seg

opp i elvene, betyr imidlertid

ikke at den klarer å formere

seg og får avkom som kan

føre tamme gener videre. Å

beregne status etter gyting

basert rømmingstall, er en

øvelse for svært viderekomne.

I Norge har NINA-forskerne

102 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Kjetil Hindar og Ola Diserud

arbeidet mest med dette. De

har blant annet basert seg

NINAs forsøk med egne utsett

og nitid overvåking i egen

gytearena i Rogaland — og

tilsvarende forsøk over to

laksegenerasjoner i Irland.

— Vi tar med alle rømmingstallene

for en bestand

gjennom årenes løp. Så

baserer vi oss at den rømte

laksen har samme overlevelses-

og gytesuksess som i

disse eksperimentene. Ut fra

dette har vi lagd en gjennomsnitts-suksess

for en rømt

oppdrettslaks og avkommet

deres i naturen — og avkommet

dens igjen. Dette har vært

ansett som nok informasjon

til å modellere skjebnen til en

bestand som mottar oppdrettslaks.

Det er en naiv øvelse,

men bedre enn ikke å ha noe,

sier forsker Hindar. Modellberegningene

lå til grunn for

en kartlegging av tilstanden i

99 norske lak seelver. Kartet

hadde åtte punkter for elver

med kritisk andel rømt fisk, og

betydelig flere i risikosonen.

Særlig Hordaland og Troms

var utsatt.

HIs prøver

Disse sårbarhetsberegningene

har de siste årene også vært

en rettesnor for forvaltningen.

I fjor fikk vi et slags korrektiv

basert prøver av 3.049 fisk

fra 21 bestander i perioden

1970-2010. Her fant man

faktisk genetisk endring, men

virkningen var mindre enn

forskerne forventet, og svært

ulik i ulike bestander. Prosjektet

ble ledet av Kevin Glover ved

Havforskningsinstitut tet. Hans

første melding er at denne forskningen

er vanvittig komplisert.

— I og med at oppdrettslaks

og villaks er så nært

beslektet, kan det være utrolig

vanskelig å vise innslag fra

oppdrettsfisk i genene. At vi

ikke har funnet forandringer,

trenger ikke bety at det ikke

har skjedd. Samtidig er det

grunnlag for å si at det har

skjedd mindre innkrysning enn

det modellene til Hindar og

Diserud tilsier. Tamlaksen har

hatt dårlig suksess i elvene,

og første skanse ser ut til å

være gyting. Dersom det er

en elv med robust bestand og

mye vill gytefisk, blir det stor

konkurranse, og da får antageligvis

både oppdrettslaksen

og dens yngel en tøff jobb,

sier Glover. På samme måte

tror man at det blir lettere å

gjøre suksess i elver med lite

annen fisk. Hindar NINA

synes sin side det var lite

overraskende at det var betydelig

forskjell mellom elvene.

— Så synes jeg noen har

vært litt raske til å konkludere

med at dette skiller seg så

mye fra våre modelleringer,

som neppe kan forventes å


være perfekte for alle elver.

Vi har fremdeles en felles

utfordring i å forstå hvorfor 20

prosent rømt fisk etter later seg

genetiske spor noen steder og

andre steder ikke. Så langt har

vi en ide om at en tett bestand

står sterkere, men ikke alle

forsøkene underbygger dette,

sier Hindar.

Gener rømmen

Hva innebærer så et slikt

genetisk tamlaks-spor?

I regjeringens strategiplan

for miljø og havbruk fra 2009

oppgir man som et hovedmål

at havbruk ikke skal bidra til

«varige en dringer i de genetiske

egenskapene til villfiskbestandene.»

Kevin Glover jobber ved

Havforskningsinstituttet og har

ledet et prosjekt for å avdekke

eventuell genetisk virkning

fra oppdret tslaks villaks. Det

er en svært vanskelig oppgave.

(Foto: HI)

Hva ligger det så i en slik

endring?

Rutinerte sportsfiskere og

eksperter må ty til skjellprøver

for å være sikre hva de

har å gjøre med. Den norske

oppdrettslaksen er jo både

laks og norsk, har det samme

stoffskiftet, det samme utseende

og stort sett også den

samme smaken. Dessuten er

ikke naturen statisk, med såkalt

feilvandring som en del av

totalbil det. I sjømatnæringen

møter man noe av kritikken

og skandaleop pslagene med

å peke at oppdrettslaksen

har de samme forfedrene

som villaksen, og at det ennå

bare har gått 10 generasjoner

siden man begynte med styrt

utvelgelse for å få en laks som

var bedre tilpasset oppdrett og

Fisk og

Forskning

salg. Forskningsinstitusjonen

Nofima ga for to år siden ut

en rapport som gikk gjennom

det man visste om samrøre

mellom vill og tam laks. Gjennomgangen

var omfattende.

Budskapet som nådde frem til

offentligheten var at fokuset

rømt laks var overdrevet

i forhold til andre trusler mot

villak sen, og at vi ikke kjenner

til at rømt fisk har virket

villfis kens egenskaper og

variasjon.

Den siste rapporten til

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

har en litt annen

tilnærming. Her er NINA i

førersetet. «Oppdret tslaksen

blir gjennom kunstig og

naturlig seleksjon i oppdretts-anleggene

mer og mer

genetisk forskjellig fra laks i

naturen, og er dessuten basert

laks fra ikke-stedegne

stammer. Erfar inger med

utsettinger av ikke-stedegne

og kultiverte bestander av laksefisk

viser at konsekvensene

for den lokale bestanden alltid

er negative i de tilfellene en effekt

kan vises», ifølge Hindar

med flere så langt tilbake

som i 1991. «Dette tyder at

villfisken er lokalt tilpasset, og

at vi reduserer disse

tilpasningene og bestandenes

produktivitet når vi introduserer

ikke-stedegen fisk.»

heter det i 2012-rapporten.

Miljøet Havforskningsinstituttet

kan kanskje sies

å represen tere et mellomståsted.

— Her er vi vel litt mer

pragmatiske: Naturen kan

rydde opp noe selv. Men til

slutt kan vi nå et punkt der

naturen ikke klarer det, sier

Kevin Glover ved HI.

— Forsøk viser at rømt

laks blant annet har lavere

Selv om rømt oppdrettslaks ofte

går kroken, er det selvfølgelig

den ville utgaven elvefiskerne

helst vil ha. Til nå har man

ingen vitenskapelige bevis

biologiske forandringer i

villaksbestander som følge av

innkrysning av oppdrettslaks,

ifølge Havforskningsinstituttet.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

103


Erik Sterud er fagsjef i Norske Lakseelver, og følgelig en av de ivrigste

forkjemperne for villaksen. (Foto: Norske Lakseelver)

biologisk produktivitet, lavere

tilbakevandring fra havet og

at hybrider presterer noe

midt i mellom. Derimot har vi

ingen vitenskapelige bevis

biologiske forandringer i en

villaksbestand som følge av

innkrysning av oppdrettslaks.

Men dette er absolutt ikke det

samme som at det ikke har

funnet sted. Saken er fryktelig

kom plisert, og det er først nå

vi begynner å forstå omfanget

av in nkrysning. I løpet av de

neste fem-seks årene vet vi

mer, sier HI-forskeren.

Resultatet av denne forskningen

er Kjell Maroni i FHF

spent .

— Vi vet ennå lite om de

biologiske endringene over

tid. Betyr det noe ute i elva?

Er det negativt eller positivt for

villaksen at det blir noen krysninger?

Dette har vi sett for

104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

lite , mener Maroni. Tanken

at innkrysning kan være

positivt, synes likevel Glover

man skal glemme.

— I beste fall klarer naturen

å rydde opp. I verste fall blir

det katastrofale biologiske

konsekvenser for bestandene

som rammes, noe vi ikke vil se

før om flere generasjoner. Har

vi fått disse genene inn, får vi

de ikke ut igjen.

Det siste punktet tillegges

ikke uventet avgjørende vekt

av fagsjef Erik Sterud i Norske

Lakseelver.

— Hovedpoenget er at

innkrysning har skjedd og at

dette er ir reversible endringer.

Det er vanskelig å lage en ulv

hvis du bare har schæfere,

sier Sterud.

Er grensen

funnet?

Ut fra hele denne sammensatte

virkeligheten prøver man

i dag å fastsette grenseverdier

for hva man kan akseptere av

fremmede innslag i elvene og

havet. Dette blir selvfølgelig

også diskus jonstema, men

Forskere ved Havforskningsinstituttet

og Veterinærinsti tuttet

vil innføre grønt, gult og rødt lys

for genetisk virking. Dersom

over 10 prosent av den unge

villfisken er virket gene tisk,

skal det lyse gult og innføres

tiltak. Dersom mer enn 25 prosent

er genetisk virket skal det lyse

rødt.

til en viss grad har man klart

å samordne ressur sene og

synspunktene i NINA og HI,

noe som også fremgår av

HI-rapporten «Risikovurdering

norsk fiskeoppdrett 2012».

Det ene settet med grenseverdier

går såkalt «årsprosent

rømt oppdrettslaks».

Er innblandingen under 1

prosent, vurderer man risikoen

til null. Er den mellom en og

fire prosent, snakker man om

liten effekt eller risiko. Fire

til ti prosent betyr moderat

risiko, mens det blinker rødt

når prosenten går over ti. De

samme grensene finner vi i Direktoratet

for naturforvaltnings

fremlegg til kvalitetsnorm

for villaksen. I forslagene til

Kjetil Hindar er forsker ved

Norsk institutt for naturforskning

(NINA), og har jobbet mye med

å måle hvor mye oppdrettslaks

som faktisk tar seg opp i norske

lakseelver, og hvilke konsekvenser

dette får. (Foto: NINA)


målemetode som Havforskningsinstituttet

har utarbeidet

sammen med Veterinærinstituttet,

omtales disse verdiene

som en «varslingsindikator»

med tanke at innkrysning

kan skje. I tillegg kommer

en «verifiser ingsindikator»

som skal prøve å anslå den

genetiske virkningen fra

oppdrettslaksen. Her har man

ikke kommet like langt, og

her er kanskje enigheten ikke

riktig så stor.

— Dersom rømt oppdrettslaks

ikke skal føre til genetiske

en dringer i villaksen, bør ikke

en eneste av gytefiskene i

naturen ha oppdrettsgener.

Null fisk skal være avkom av

rømt oppdret tslaks. Så satte

vi en grense tre prosent

for ungfisk i elv, i forventning

om at disse vil bli luket ut, sier

Hindar. Han synes det er en

skummel øvelse å sette en slik

prosentgrense.

— Du inviterer en måte

forvaltningen til å styre mot

noe ingen vil ha. Jeg synes

det er flott at oppdretterne sier

de har nullvisjon for rømming.

Når det gjelder genetisk

virkning bestandene,

er den eneste grensen vi er

sikre at vi kan for svare, null

virkning, sier Hindar, som

heller ikke mener ande len feilvandring

mellom elvene tilsier

en annen grense.

— Feilvandringen går

begge veier. Innkrysning fra

oppdrettslaks går bare en vei,

sier NINA-forskeren.

HI-kollegene mener Hindar

og NINA-folkets nullmål blir

strengt, ja nærmest dogmatisk.

I en egen rapport om

emnet gir forskere fra Havforsknings-

og Veterinærinstituttet

uttrykk for at det er vanskelig

å estimere økologiske kostnader

ned mot null prosent

innslag, at grenseverdien er

vanskelig å håndheve grunnet

usik kerhet i målemetoden og

at en grenseverdi ned mot null

prosent kan innebære at alle

laksevassdrag er virket slik

at den gir mindre verdi med

tanke å iverksette tiltak.

Det ligger vel i kortene at

Aina Valland er direktør for miljø i FHL, og er kritisk til rapportene

fra HI og Veterinærinstituttet om genetisk virkning av villaksen. Hun

mener det er tilnærmet ukjent i hvilken grad oppdrettslaks faktisk har

krysset seg inn i de ville bestandene. (Foto: Therese Tande)

konklusjonen til HI og Veterinærinstituttet

er noe mindre

håndgripelig. At man vil måle

ulike sett genmarkører, er

man ikke i tvil om. Så vil man

prioritere måling ungfisk

(parr) og foreslår gult lys og

behov for tiltak dersom mer

enn 10 prosent av fisken er

genetisk virket, og rødt lys

med utvidede tiltak ved mer

enn 25 prosent. Imidlertid ønsker

denne for skningsgruppen

å videreutvikle og kvalitetssikre

målingsmetodene før man

går videre.

Begge forslagene til grenseverdi

er utvilsomt godt kjent

av direktør Jens Christian

Holm i Kyst- og havbruksavdelingen

i Fiskeridirektoratet.

— I diskusjonen om grenseverdier

har vi støttet oss

Havforsk ningsinstituttets

vurderinger. Men det er viktig

å understreke at grenseverdier

ikke kan være hogd i stein.

Dette fordi ny kunnskap sikkert

vil endre faggrunnlaget,

noe som igjen kan utløse en

plikt til å endre grenseverdiene.

Og da forutsetter jeg at

gren severdiene innebærer

reelle forpliktelser både for

næring og forvaltning til å

gjennomføre tiltak, svarer

Holm, som forventer at spørsmålet

belyses i Sjømatmeldingen.

Aina Valland i FHL mener

også rapporten fra HI/Veterinærinstituttet

er mangelfull. I

et brev til Miljøverndepartementet

kritiserer hun mange

av konklus jonene og premissene

og sammenfatter:

«Dette betyr at rapporten

Fisk og

Forskning

fastslår at rømming av laks i

dag utgjør en trussel mot den

genetiske integriteten til de

ville laksepopulasjonene, selv

om andel rømt laks i elv er

svært usik ker og basert en

overvåking som bare går

i et fåtall elver uten kvalitetssikret

og standardisert metodikk.

Det er tilnærmet ukjent i

hvilken grad rømt oppdrettslaks

faktisk har krysset seg inn

i de ville bestandene. Konsekvensene

lokal tilpasning,

produksjonsevne og levedyktighet

er uavklarte. Man

kjenner ikke sammenhengen

mellom antall/andel rømt laks

i ulike lakseelver og visbar

genetisk endring. Man kjenner

heller ikke til hvilke genetiske

endringer som eventuelt har

effekt villaksens bestandsutvikling.

Det er så langt

begrenset kunnskap om relativ

«fitness» for hybrider, og det

er begrenset kunnskap om

hvor store effekter en viss

andel hybrider har», skriver

FHL-direktøren.

— FHL er av den oppfatning

at det er alt for tidlig

nåværende tidspunkt

å fastsette indikatorer for

genetisk virkning, og derfor

heller ikke grunnlag for å

konkludere hensiktsmessige

grenseverdier som skal

utløse adekvate tiltak. Det er

også for tidlig å konkludere

kvalitetsnormer for villaks

dette punktet, sier Valland til

«Norsk Fiskerinæring». Sjømatmeldingen

omtaler slike

grenseverdier, men viser til at

slike verdier er under høring i

forbindelse med kvalitetsnormen

for villaks.

Tiltak mot

rømming

38.000 rømte laks i 2012 er

det laveste tallet som er målt i

Fiskeridirektoratets statistikk.

Det er over 300.000 færre enn

året før. Den kraftige nedgangen

kan tyde at medisinen

så langt har hjulpet.

— Vi er veldig rett vei,

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

105


sier Aina Valland i FHL. Knut

Sterud i Norske Lakseelver

jubler ikke fullt så høyt.

— En svale gjør ingen sommer.

Det kan jo være et tegn

frem gang, men la oss ikke

glemme at det var oppgang

både i 2009, 2010 og 2011.

Dessuten rømte det en god

del regnbueørret i fjor, sier

Sterud, som likevel er med

at man er bedre enn de

tidligere årene. Seniorrådgiver

i Direktoratet for naturforvaltning

mener man er mye

bedre.

— Det er fremdeles for mye

rømt fisk i vassdragene, men

næringen har gjort en kjempeinnsats.

Når du ser den

enorme mengden fisk som

står i merdene langs sjøen, er

det jo veldig lite som rømmer

i dag sammenlignet med hva

som stakk av 1980-tallet.

Men samtidig er det årlig

bare ca. 500.000 villaks som

kommer inn til kysten. Det

er like mye som kan stå i en

stormerd. Da kan en rømming

få store konsekvenser.

Etter Nytek

Også de som jobbet med å

innføre Nytek-forskriften vil

nok imøtegå Sterud og mene

at det er en forskjell 2012

og årene før 2006 da forskriften

trådte i kraft. Den var i

106 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

vesentlig grad basert Norsk

Standard 9415, som var utferdiget

nettopp for å redusere

rømmingsrisiko.

— Standarden og Nytekforskriften

gir nye og innskjerpede

krav. Det har vært jobbet

mye med å møte disse, og

produsere utstyr som tåler

kreftene som er lokalitetene,

sier Aina Valland i FHL.

— Standarden og forskriften

ga høyere og definerte

krav til utstyr som reduserer

risikoen ved anvendelse av

teknologi eller sammensetning

av teknologier som ikke

holder mål. Resultatet har

vært en generell teknologisk

nivåhevning og mindre rom

for til feldigheter som kan ha

negative utfall, supplerer adm.

direktør Trond Williksen i Aqua

Group. Kjell Maroni i Fiskeri-

og hav bruksnæringens

forskningsfond legger seg

samme linje.

— Da man begynte arbeidet

med standard og forskrift,

oppdaget man at det var mye

man ikke visste om hvordan

krefter i sjøen og vinden

virket anleggene. Og at

myke, fleksible oppdrettskonstruksjoner

var fundamentalt

annerledes enn oljeinstal-

Godt utstyr er viktig. Vel så viktig

er det å unngå menneskelig svikt.

Derfor har FHL satset mye

kursing av næringens utøvere.

lasjoner. Det ble nødvendig

med beregningsmodeller,

modelltesting og måling i felt,

mye med SINTEF i førersetet.

Før kunne man ha betydelige

rømminger som følge av at

en ankerline røk eller et anker

løsnet. Slikt skjer ikke nå, sier

Maroni.

Mer enn stål

og not

Mye spalteplass tilfaller ny teknologi,

nytt utstyr og spørsmål

om lukket anlegg eller ikke.

Valland mener arbeidet med

den menneskelige faktoren

veier svært tungt i forhold til

det rent utstyrsmessige. FHL

kjører kurs i rømmingssikring

Nytek-forskriften og andre tiltak

har ført til en kraftig forbe dring

av utstyr og driftsrutiner, og skal

ha mye av æren for den gledelige

utviklingen i antall rømt laks

det siste året. Her et flott motiv

fra Midt-Norsk Havbruk, en av

de største oppdret tsaktørene i

Trøndelag. (Foto: Midt-Norsk

Havbruk)

der både kun nskapsmiljøer,

forvaltning og bedrifter med

erfaringer bidrar.

I år har vi allerede hatt kurs

i Tromsø og Alta med 150

deltagere til sammen. Neste

kurs blir i Stokmarknes, og

siden blir det Vestlandet. Dette

er etterspurt, sier Valland, og

fortsetter:

— Her får man ny kunnskap

om hva som er farefulle

operasjoner, om det nyeste i

regelverket og det som er

gang og om hvilke erfaringer

næringen har gjort seg. På

den måten kan man gå gjennom

faktiske hendelser.

— Hvordan veier du den

menneskelige faktoren mot

utstyrsbiten?

— Dette henger nøye

sammen. Jo bedre og enklere

man klarer å lage utstyret, jo

mindre blir faren for menneskelige

feil. Før var hovedfokuset

det tekniske. Nå har

man gjennom de nye tekniske

kravene kommet videre med

mange av utfordringene. Da

kommer andre faktorer enda

tydeligere frem, som menneskelig

svikt, svarer Valland.


— Begge deler teller. Kun i

et samspill oppnår man en

løsning. En eksakt vekting er

vanskelig, er det fyndige svaret

fra Willik sen. I Fiskeri- og

havbruksnæringens forskningsfond

deler man dette

synet og bestemte seg i fjor

for å satse det toårige prosjektet

«Menneskelige faktorer

og rømming fra lakseoppdrettsanlegg».

Det startet opp før

årsskiftet. Prosjektkostnaden

er 3,6 millioner kroner. Kjell

Maroni tror satsingen er høyst

beret tiget.

— Skal man f.eks. skifte

en not er dette en omfattende

operasjon som krever forberedende

møter, enighet om

hvem som gjør hva og hvem

som kan sette foten ned om

noe skjer. Om noe skjer må

man også ha en plan B. Har

man jobbet lenge, begynner

batteriene å gå ut, og det er

lettere å fatte en feil beslutning

eller å misop pfatte en beskjed.

Det er svært mange forhold

inne i bildet, sier Maroni.

Tanken som teller

Men utvikling av utstyr er

selvfølgelig ikke til å komme

utenom, selv om man har

Nytek-forskrift. Et av de beste

hjelpemidlene i dag er en tank

i Trondheim.

— Næringen har tatt initiativ

til testing av utstyr i Marinteks

havmiljøtank, der det er mulig

å simulere ekstreme værforhold,

sier Valland.

— Testingen i den avanserte

tanken har allerede vært

nyttig. Selv med alt vi vet i

dag, kan det skje overraskelser.

For et år siden hadde

man et rømmingstilfelle etter

en spesiell kombinasjon av

unormal vindretning og flo

Lukkede anlegg er definitivt ingen

lys ide, mener Aina Valland. Det

vil bli alt for kostbart og kreve

voldsomt mye areal. Slike anlegg

er heller ikke rømmingssikre, om

noen tror det.

sjø. Da fikk et knippe oppdrettere

og utstyrsleverandører i

Midt-Norge hivd seg rundt og

lagd en modellmerd som ble

testet i havmiljøtanken. Det la

grunnlaget for modifiseringer,

sier Maroni, som kan legge til

at det er svært krevende å få

kilt inn modelltanktid innimellom

forsøkene til oljeaktørene.

Lukket løsning?

Settefiskprodusentene har

selvfølgelig andre typer utfordringer

enn de som fôrer opp

matfisken. Der har blant annet

montering av sil i avløp gjort

stort utslag.

Både forskrifter og utstyr

så langt har vært knyttet til dagens

grunnteknologi og merdløsninger

i sjø. Problematikken

rundt rømming har, som

problemene med lakselus,

også blitt koblet til omfattende,

om ikke helt nye måter å drive

oppdrett .

— Dagens lakseoppdrett er

Fisk og

Forskning

sårbart, med noen tynne trådmasker

som det eneste skillet

mot miljøet rundt, sier Sterud,

uten å gå nærmere inn hva

han vil ha i stedet. Valland vet

bestemt hva hun ikke vil ha.

— Å flytte havbruksnæringen

land, er utopi. Det har

vi verken arealer eller økonomi

til. Mindre deler av produksjonen

i lukkede anlegg,

kan være en mulighet. Hele

havbruksnæringen i lukkede

anlegg blir ikke økonomisk

lønnsomt. Som høykostland

må vi ut nytte de fortrinnene vi

har. Lukkede anlegg er heller

ikke rømmingssikkert. Senker

du en plastpose med vann i

sjøen, er det store krefter som

virker den. For en liten not,

der vannet strømmer gjennom,

blir virkningen betydelig

mindre, poengterer hun.

Tiltak etter

rømming

Når laksen først er ute, er

uhellet ute. Forskning gjenfangst

tilsier at dette bør skje

umiddelbart. Senere blir det

krevende, med mindre man

snakker om direkte utfisking

i bestemte elver. På det siste

Alt i mai 2011 var representanter fra Etne elveeigarlag, Etne JFF

og Havforskningsinstituttet befaring i Etneelva sammen med

seniorforsker Joseph Merz fra California. Hensikten med befarin gen

var å finne den best egnede plasseringen for en fangstfelle. Fiskefellen

har som hensikt å stoppe fisk fra å vandre opp slik at oppdrettsfisk kan

sorteres ut og avlives, mens villfisken får passere.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

107


Fjell Technology

-innovatør innen kompakte fiskemelanlegg.

Verdensledende i mer enn 50 år.

- A PART OF FJELL TECHNOLOGY GROUP

108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

Fjell Technology AS

Smålonane 5, Postboks 404

N-5343 Straume

Tlf.: +47 56 31 26 00

E-post: sales@fjelltg.com

www.fjelltechnology.com

GRATULERER

Wärtsilä gratulerer rederi og verft med M/Tr ”Havbryn”.

Vi takker for oppdraget med å levere motor, gir, propell og

kontrollsystem, og ønsker skip og mannskap lykke til!

Wärtsilä Norway

N-5420 Rubbestadneset,

Tlf. +47 53 42 25 00, Fax: +47 53 42 25 01

Wärtsilä Ship Design Norway

N-5419 Fitjar,

Tlf. +47 53 45 70 00,

Fax: +47 53 45 70 01

Fjell Technology 19.03.2013

punktet har næringen selv

imidlertid gjort formålstjen lige

grep. Som en del av Miljøløftet

i 2011 etablerte man det treårige

Miljøfondet, som hittil har

bevilget 14,3 millioner kroner

til å fiske ut rømt laks i 60

vassdrag.

— De rapportene vi har fått

inn, viser betydelig redusert

in nslag av rømt laks i elvene.

Det er veldig gledelig, og våre

un dersøkelser er mye mer

omfattende og langvarig enn

de forvaltnin gen baserer sine

tall . Sammen med de nye

rømmingstallene viser dette

at arbeidet næringen har satt

i gang mot rømming gir ef fekt,

sier Aina Valland i FHL. Organisasjonen

har også et eget

rømmingsutvalg som ledes av

Tarald Sivertsen med velkjent

iver og iherdighet.

I Hordaland er man etter

en lang og seig forhistorie nå

klar for å bygge fangstfelle

i Etne-elva. Det nasjonale

laksevassdraget har lenge slitt

med store mengder oppdrettslaks

som må fiskes ut

av det lokale elveeierlaget.

Nå kommer fangstfelle etter

ameri kansk modell med et

gjerde som strekkes tvers

over elva og leder fisken inn i

kamre for «passkontroll». Havforskningsinstituttets

forsker

Øystein Skaala er blant dem

som har hengt med i dette

prosjektet. Oppdrettsaktørene

i regionen betaler det meste

av etableringskostnaden

1,2 millioner kroner. Regningen

for den årlige driften deles

likt mellom Havbruksnæringens

miljøfond og offentlige

etater. Det blir et spennende

år for Etne, men det er få som

tror dette kan bli gjengs i alle

norske lakseelver.

Det sterile håpet

Å utstyre all laks med en

trykkampull — eller selvmordsbombe

— som avliver

den etter rømming, avvises

av de fleste som urealis tisk.

Sterilisering er kanskje det

mest omdiskuterte grepet

for tiden. Kjetil Hindar i Nina

mener steril oppdrettslaks må

komme. Det kan eliminere risikoen

for uønsket genblanding.

Det forhin drer likevel ikke at

lakserømlingene kan smitte

villaksen, for styrre den og ta

plass og næring. Kjell Maroni

peker at både europeisk

Kjell Maroni jobber som fagsjef for havbruk i FHL med ansvar for

FoU. Han mener at næringen ennå ikke er klar til å satse steril

laks. Men det kan endre seg om ikke lenge. (Foto: Thv jr.)


Fisk og

Forskning

Alle som drar opp en oppdrettslaks fra elva skal raskt få sjekket fra hvilket anlegg den kommer. Det er i alle fall målet til FHL, som i dette ønsket

er helt linje med Norske Lakseelver.

regnbueørret, østers og steinfrie

druer er sterile med tre

kromosompar (triploide). Han

mener at man ennå ikke er

klar for sterilisering av laksen.

— Til nå har vi erfart

økte problemer med skjev

skjelettutvik ling, katarakt

øynene og noe dårligere

vekst. Et EU-prosjekt som ble

avsluttet for et års tid siden,

viste at triploid laks tålte

kombinasjonen høy temperatur

og lavt oksygennivå dårligere

enn annen laks, forteller

FHF-fagsjefen. Han viser til et

pros jekt som går Matre

og som tar tak i disse problemene

gjennom fôrjustering og

andre tiltak.

— Det ser lovende ut, sier

Maroni.

På sporet

Sporing av rømt oppdrettslaks

er neste mulige våpen.

Næringens egne ambisjoner

dette feltet går tydelig frem

av Miljøløftet som FHL presen-

terte i slutten av mai 2011. Her

heter det:

«FHL ønsker en ordning

som skiller rømt oppdrettslaks

fra villaks i elv og som sporer

rømt fisk tilbake til ansvarlig

bedrift. Det igangsettes en

utredning om det er mulig å

identifisere all fisk som settes

ut i sjøanlegg fra og med

2012. Målet med slik identifisering

skal være å skille rømt

oppdrettslaks fra villaks

en enkel måte. I tillegg krever

systemet at man kan spore

rømt fisk tilbake til ansvarlig

bedrift slik at bedriften kan ta

ansvar for utfisking av egen

rømt fisk gyteplasser.»

Her er FHL og Norske Lakseelver

helt linje, selv om

Erik Ster ud peker at man

ikke har klart fristen. Gjennom

en sammensatt forskningsinnsats,

som ledes av Nofima og

betales av FHF, begyn ner man

likevel å få sirklet inn de aktuelle

kandidatene. Første trinn

er å kunne skille rømt laks fra

vill slik at man umiddel bart ser

hva man har med å gjøre.

— Vi kom frem til tre

aktuelle metoder. Ytre fysiske

merker ønsket vi ikke. Selvlysende

silikonmerker lagt

under skinnet var en god og

skånsom kandidat, men det

viste seg at for mange av

merkene detter av med tiden.

Denne prosessen er dessuten

vanske lig å automatisere. Tatovering

i form av et frysemerke

er ikke godt nok lesbart for

legfolk. Fettfinneklipping ser

ut til å være det beste. Såret

leges fort, og fettfinnen vokser

ikke ut igjen, sier Maroni, som

lover en snarlig rapport med

endelig svar dette. Så langt

har departementet signalisert

at de ikke vil legge klipping

av fettfinnen grunn av

kostnadene.

Neste fase blir sporing,

som krever andre metoder.

Kodet stål merke i snuten er en

tilgjengelig metode, men trolig

ikke en nasjonal vinner.

— Det er jo kul umulig å se

om en fisk i elva har et slikt

merke i snuten, sier Maroni,

som har mer tro å prikke

ut bestemte genmarkører ved

analyse av fiskeskjellprøver.

Da tilføres ikke fisken noe som

helst.

— På dette området har

man i dag et helt annet verktøy

for sporing enn for bare

kort tid siden. Nå kan man

med stor nøyak tighet spore

fisken tilbake, sier fagsjefen.

Det gjør det ikke bare mulig å

«avsløre synderen», men er

også et redskap som kan brukes

til overvåking og sporing

i markedet. Resultatene vil

foreligge før eller etter årsskiftet.

I tillegg arbeider man

med metoder som innebærer

at oppdretterne tilfører små

mengder spor bare stoffer i

rogna, fôret eller gjennom

vaksiner.

Rom for vekst?

Diskusjonene om grenseverdier

— eller miljøindikatorer

— for rømt laks og innslag

av tamme gener dreier seg i

utgangspunktet om når det blir

nødvendig å sette inn ekstra

tiltak. Samtidig har næringen

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

109


etterspurt slike verdier for å

ha noe konkret å forholde seg

til. Rømmingsproblemet er et

av argumentene mot videre

vekst og nye konsesjoner. Kan

man dokumentere at Norges

havbruk ligger riktig side av

grensen, kan det også gi grunnlag

for å gå videre.

Denne tanken lever fremdeles,

men må kanskje sies

110 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

å ligge is i og med at FHL

mener grunnlaget for å fastsette

slike indikatorer ikke er

der ennå. Men spørsmålet om

vekst er miljømessig forsvar lig

eller ikke, er fortsatt hyperaktuelt.

Rapporten «Verdiskaping

basert produktive hav

i 2050» har tro en mangedobling

av dagens lakseproduksjon,

og har 5 millioner

Mange mener at oppdrettsnæringen

må utvikle helt

nye driftsmetod er dersom

produksjonen skal mangedobles

frem mot midten av inne værende

århundre.

tonn oppdrettslaks- og ørret

med i regnestykket for 2050.

Heidi Hansen i Direktoratet for

naturforvaltning er skeptisk.

— Sett fra «villaksståstedet»

er virkningen

mange av de ville laksestammene

allerede i største

laget. Vi ser ikke bort i fra at

næringen kan vokse. Men

om det skal skje med dagens

tek nologi, klarer man ikke å

ivareta villaksen godt nok. I så

fall må man finne driftsformer

som gir bedre kontroll, sier

Hansen. Aina Valland mener

rett og slett at fem millioner

tonn både kan være oppnåelig

og forsvarlig.

— Vi har økt produksjonen

betydelig de senere årene,

samtidig som vi kan legge

frem de laveste rømmingstallene

noen gang. Historien

viser altså at det er mulig, sier

miljødirektøren. Jens Christian

Holm mener det blir galt å

vurdere enkeltfaktorer hver for

seg i forhold til spørsmålet om

volumvekst.

— For den enkelte laks

eller bestand er det den

samlede virk ningen over

generasjoner som blir utslagsgivende.

Når det er sagt, har

jeg ikke historisk grunnlag

for å hevde at det er positiv

sammenheng mellom hvor

mye laks vi produserer og

risikoen for genetisk virkning.

Snarere viser denne

relasjonen at vi siden 1989 har

hatt en kraftig vekst i produksjonsvolumet

samti dig som

innslaget av rømt fisk gyteplassene

har gått ned, sier

Holm. Han har også merket

seg at produksjonen ikke bare

vokser som et resultat av nye

tillatelser, men i høyeste grad

som følge av effektivisering

innenfor eksisterende kapasitet.

Oppdretterne er blitt mer

profesjonelle.

— Dette, selvsagt med

utgangspunkt i alle myndighetslagte

krav, er nok

den viktigste årsaken til den

positive utviklingen. Samtidig

må perioden med genetisk

virkning et uakseptabelt

nivå, gjøres så kort som mulig.

Det er gjerne i forhold til de

uakseptable nivåene fremtidig

volumvekst må diskuteres.

Jeg er en grunnleggende

optimist ut fra erfaringene med

oppdrettsnæringens innovasjonshastighet.

Men det er

viktig at vi makter — spesielt

i gode tider — å fokusere

innovasjoner det som også

er kol lektivt fornuftig. Klarer

næringen og myndighetene å

gjøre dette, vil norsk fiskeoppdrett

fortsette i et stadig bedre

spor.

Hva om skaden

alt har skjedd?

Dersom den systematiske kultiveringen

av lakseelvene for

lengst har forstyrret arvematerialet

i de ville bestandene,

er kanskje oppmerksomheten

rundt rømming av merdlaks

overdrevet? I det minste

kunne oppmerksomheten fordeles

litt. Det mener Jan Arne

Brekke og Even Søfteland

som har prøvd å kartlegge

følgene av kultivering. Ikke

alle er enige.

«Kva laks er det som

eigentleg sym rundt i elvane

våre», heter en rapport fra det

vesle rådgivningsselskapet

CapMare i Bergen. Forfatterne

Jan Arne Brekke og Even

Søfteland har ønsket å se

nærmere laksen som ble

flyttet mellom og til elver

1960- og 1970-tallet.

«Kvar gong me har spurd

kjente elveeigarar om saka,

og bedt om å få litt meir

informasjon, har saka rent ut

i sanden. For mange er det

gamalt nytt at det har vore sett

ut fisk av framand avstamming

i elvane. For oss var det

viktig å forsøke å kartleggje

omfanget, og om mogeleg sjå


kva innverknad dette kan ha

hatt både lokalt og regionalt»,

skriver forfatterne i forordet.

De legger ikke skjul at

det har vært vanskelig å skaffe

infor masjon, men gjennom

søk i arkivene og samtaler

med grunneiere, fiskere og

eldre fiskeoppdrettere Vestlandet

fant de likevel grunnlag

for å konkludere slik:

«Denne rapporten dokumenterer

at det har vore seld

ca. 1,8 mil lionar lakseindivid

av ukjent opphav til ulike elvar

i Hardanger og Sunnhordland.

Samstundes synleggjer den

eit betydeleg sal av ikkje stadeigen

rogn og ikkje stadeigne

lakseindivid til eit stort tal

sentrale lakseelvar i Sogn og

Fjordane.»

Brekke og Søfteland mener

de bare har vært borti toppen

av isf jellet og at «få om nokre

elvar i Hardanger, Sunnhordland

og Sogn og Fjordane kan

hevda at dei berre har laks av

stadeige opphav.» Rapporten

avdekker at det har blitt flyttet

egg og fisk fra stamfiskanlegg

for villfisk til stamfiskanlegg

for kommersiell produksjon

(oppdrett), og fra det siste

til elver blant annet i Sogn

og Fjordane. Rapporten har

også avdekket at det har blitt

hentet egg fra Island, klekt i

Hardanger for utsett i Suldalslågen

i Rogaland. I tillegg

gir CapMare-duoen uttrykk for

at andre ønsker å dysse dette

ned. «Staten Noreg har relativt

god kontroll sine arkiv, men

ikkje alle ynskjer at me skal

få fatt i data», hevdes det i

rapporten. Søfteland gir ett

eksempel til «Norsk Fiskerinæring».

— Da vi i fjor tok kontakt

med Direktoratet for

naturforvaltn ing, svarte de

skriftlig at vi måtte henvende

oss til Fylkesman nen vedrørende

utsettdata fra Hardangerfjorden.

Vi har ennå ikke

fått svar fra Fylkesmannen,

sier Søfteland. Han mener de

offen tlige arkivene blir så gode

som de offentlige etatene gjør

dem.

Dersom kultiveringsarbeidet

allerede har ødelagt arv,

variasjon og lokal tilpasning,

kan det sette dagens rømmingsproblematikk

i et annet

lys. Men de som forsker

eller engasjerer, mener det er

Fisk og

Forskning

Even Søfteland (bildet) har vært med å bygge opp SalmoBreed,

og har laget en rapport sammen med Jan Arne Brekke om hva slags

laks som egentlig svømmer rundt i norske elver. Ikke alle liker svaret.

(Foto: Thv jr.)

CapMares funn som må settes

i perspektiv — og at gamle

synder ikke unnskylder nye.

Jens Christian Holm

er direktør for Kyst- og

havbruksavdelingen i

Fiskeridirektoratet. Han

konstaterer at man hittil

ikke har klart å vise en

positiv sammenheng mellom

hvor mye laks vi produserer

og risikoen for genetisk

virkning av villaksen.

(Foto: Thv jr.)

Gjør mye ut

av lite

Prosjektleder Atle Kambestad

ved avdeling for artsforvaltning

hos DN stiller spørsmål

ved det faglige grunnlaget for

konklusjonene.

— Rapporten er interessant

ved at forfatterne har gravd

frem nye opplysninger. Det er

mye kuriøst i funnene, og jeg

ser ingen grunn til å tvile

tallene. Men når de brukes til

å argumentere for at laksestammene

allerede er ødelagt,

bærer det galt av sted, sier

Kambestad og utdyper:

— Omfanget som presenteres

i rapporten som stort,

er egentlig lite. Det gjøres et

poeng av at det er satt ut mer

yngel i Har dangerfjorden enn

produksjonspotensialet for

smolt fra disse elvene. Det høres

ille ut. Men i naturen er det

alltid slik at bare en liten del av

yngelen vokser opp. Sammenligner

man med yngelmengden

i elvene, blir dette tallet

uhyre lite; ned mot en prosent.

I noen elver er det snakk

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

111


om noen få prosent. Da blir

konklusjonen om at det er satt

ut mer fisk enn elvene produserer,

helt feil. Et lite omfang

presenteres som stort, sier

Atle Kam bestad. Kevin Glover

Havforskningsinstituttet

synes heller ikke CapMarerapporten

endrer noe.

— Jeg synes den var dårlig

vitenskapelig begrunnet. Og

man kan uansett ikke bruke

gamle synder til å bortforklare

dagens trussel fra en

oppdrettslaks som vokser tre

ganger fortere enn villaks, sier

genetikeren i Bergen. Erik Sterud

i Norske Lakseelver mener

heller ikke CapMare-rapporten

snur opp ned ting.

— Det har sikkert vært gjort

masse tabber opp gjennom

historien. Man tok gjerne den

største og flotteste laksen, og

hadde ingen sperre for å låne

fra naboelvene. Men nå vet

112 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

I gamle dager ble det gjort mye

rart for å styrke elvebestandene

av laks. Den yngelen som

ble satt ut kunne like gjerne

komme fra et oppdrettsanlegg

som fra naboelva. At enkelte

villaksbestander kan ha genetiske

spor fra oppdrettslaks er

følgelig ikke det minste rart, og

nødvendigvis ikke et resultat av

rømming.

vi bedre, og alt dette er i ferd

med å endres. Også begrepet

«fiskeforsterkning stiltak» er

vei ut. Nå snakker man bare

om nødhjelp.

Mer lager

Even Søfteland er enig i at

gamle synder ikke er noen

unnskyldn ing for nye, men

synes likevel ikke kritikken

treffer.

— Gamle synder ser ut til å

være glemt, og tas ikke med

i dagens regnestykker. Det er

uheldig og gir et misvisende

inntrykk. Vi har gått gjennom

x antall forskningsrapporter,

I Hardangerfjorden er det satt ut mer yngel enn det totale pro duksjonspotensialet for smolt i elvene rundt

fjorden. Men det er ikke så ille som det høres ut, mener Atle Kambestad i Direktora tet for naturforvaltning

(DN).

og det er inter essant å se

hvordan forskere tilsynelatende

hopper bukk over de

gamle syndene, samtidig som

de bagatelliserer eller tilpasser

fakta. For øvrig gir ikke gamle

synder penger i kassen, og

det har forskerne skjønt for

lenge siden, sier Søfteland.

Selv må han regnes som en

del av næringen. Han har vært

med å bygge opp SalmoBreed,

og er styreformann i

Polarfeed Sales og styremedlem

i Alsaker Fjordbruk. Han

mener det er feil å bagatellisere

tallene de har lagt frem.

— Tallene vi har hentet fra

Bømlo er unike. Det er rett

og slett ingen som har tatt

seg bryet med å sette dem

sammen. Vi kunne passert 2

millioner yngel bare fra Bømlo,

men var usikker ca. 233.000

smolt med tanke hvilket år

de var levert ut. At de var solgt,

og hvor kom tydelig frem, men

ikke hvilket år, sier Søfteland.

Nå føler han seg slett ikke

trygg at kultiverings syndene

er et tilbakelagt stadium.

— Vi kommer med en

oppdatert rapport når vi får

fatt i resten av dataene. Om

vi får det. Samtidig kommer vi

med en rapport om fisketider,

stenging av elver og mangel

konsistens. Noe som

minner litt om konsekvens og

uansvarlighet. Vi har mer

lager, avslutter Even Søfteland

i CapMare.

«Fisk og Forskning» avslutter

her.


tampen

fra Provence

Rotekoppene!!

Norske politikere og fiskeriforvaltere

slår seg hele tiden

brystet, og hevder at Norge

er verdens beste forvalter av

fiske bestander. Det er en sannhet

med modifikasjoner, selv

om fiske bestandene i norske

farvann er i god forfatning.

Å forvalte bestandene godt,

handler ikke bare om å fastsette

fornuftige kvoter. Det handler

også om å gjøre bestandene

om til størst mulig økonomiske

verdier etter hvert som de blir

fisket, brakt land og solgt i

markedet.

Forskningsstiftelsen Nofima i

Tromsø har slått alarm. Kvaliteten

den norske fisken er for

dårlig. Bare i saltfiskmarkedet

kan salgsverdien bli 100-150

millioner høyere dersom fiskerne

og bedriftene land gjør en

bedre jobb, hevder forskerne.

Jeg tror de har rett. Mye tyder

nemlig at mange fiskere er

rotekopper. De bryr seg ikke

særlig om hva slags produkter

de bringer land. Uansett får

de jo samme prisen, takket være

et antikvarisk prissystem som

ikke gir noen ekstrafortjeneste

til dem som gjør en god jobb

med fisken. Det sosialistiske

prissystemet, kombinert med

fiskere som ikke orker den

viktigste delen av jobben, nemlig

å bevare kvaliteten — vil sikt

sende Norge hodet ut av flere

viktige markeder.

Bor man i et høykostland er

det to læresetninger fiskerne bør

notere seg bak øret:

1. Du kan godt være dyr, men

da må du være best.

2. Vil du selge billig, er det

bare å fortsette å være dårlig.

Man skulle tro at norske

fiskere, som er kostet en viss

grun nutdanning, burde greie å

forstå dette. Min kunnskap om

hvordan fisket foregår er begrenset.

Det innrømmer jeg uten å

blunke. Men en sak lærte jeg

av min fiskegale onkel. Fisken

skal bløgges og tappes for blod.

Glemte jeg det, vanket en saftig

dose kjeft. Men dette er visst

ikke like selvsagt for dagens

fiskere. Forleden kom jeg over

en debatt nettet, der nettopp

behovet for bløgging var tema

blant en del fiskere. Jeg skjønner

rett og slett ikke hvordan en

slik diskusjon kan foregå i 2013.

Jeg er ubeskjeden nok til å

hevde at jeg har betydelig mer

kun nskap om den andre enden

av verdikjeden, altså sluttmarkedet.

Det er der forbrukerne

bestemmer hva de skal kjøpe.

De fleste handler mest med

øynene. Det som ser fint ut, er

pent innpakket og godt merket,

havner oftest i handlevognen.

Hvitfisk som er misfarget, rød

eller mørk i kjøttet blir liggende

i disken. Så kjøper vi også litt

med nesen. Tar vi opp et produkt

som ikke lukter friskt og godt,

velger vi det bort. Sammenhengen

er altså enkel. Når fiskerne

skriker om dårlige priser, er dette

sluttresultatet av latskap og eget

rot ombord i båtene.

Jeg er glad i sjømat. Som

oftest legger jeg oppdrettslaks i

handlekurven, og det er jeg langt

fra alene om i Frankrike. Den

norske laksen er og ser delikat

ut. Den relativt unge oppdrettsnæringen

har en helt annen

og mye, mye bedre kvalitetsstandard

enn villfisknæringen,

som har holdt det gående i tusen

år. Nå er det selvsagt også

noen i den tradisjonelle delen

av sjømatnæring nen som gjør

en god jobb. Problemet er bare

at de ikke får et øre mer enn de

som gjør en dårlig jobb. I mine

øyne et helt meningsløst system

i handel med varer.

Uansett bør det være mulig

for norske fiskere å passe bedre

den aller viktigste biten av

verdiskapingen, uten å måtte

bli minnet om det hele tiden.

Kunnskapen om hvordan man

skaper kvali tetsprodukter må da

være kjent for alle som har fått

den eksklu sive retten til å fiske.

Oppskriften er enkel og tilgjengelig.

Ingen kan gjemme seg

bort bak sjarken, og si at de ikke

vet eller ikke visste.

De som ikke forstår eller

vil forholde seg til noen enkle

lære setninger om kvalitet, bør

kanskje miste retten til å fiske.

Fiskerinasjonen Norge har nemlig

ikke råd til å ha alt for mange

rotekopper med laget.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

113


114

Annonseregister

Side Firma

11 Accon AS

42 Addcon Nordic AS

62 AKVA group ASA

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

4 Andreassen Værøy AS, Br.

26 Aqualine AS

4 Astrup Lofoten AS

38 Baader Norge AS

110 Båtsfjord Sentralfryselager AS

32 Domstein ASA

24 Eimship - CTG AS

4 Ellingsen Seafood AS

108 Fjell Technology AS.

84 Frydenbø Power AS

76 Giske AS

26 Gundersen AS

36 Halstensen AS, K.

3 Havfisk ASA

Prefabrikkerte

elementbygg i betong

er økonomisk og

miljøvennlig

Å prefabrikkere betyr enkelt sagt å

flytte produksjon fra byggeplass til fast

industri; vi flytter din byggeplass til våre

fabrikklokaler, en industrialisering som

gir mange fordeler:

• Standardisering og modultenkning.

• Optimal produksjon uavhengig

av vær og vind.

• Vesentlig kortere byggetid og hurtigere

inntjeningsstart.

• Lavere kostnader mht finans, tradisjonelle

vinter tillegg, rigg og drift.

• Betydelig mindre avfallshåndtering og

renere byggeplass.

• Økt sikkerhet og tryggere byggeprosess.

Betong er også et miljøvennlig byggemateriale

med gode egenskaper mht

lagring av energi.

Les mer om termikk og miljø

www.ocem.no

Side Firma

28 IMC Diving AS

4 Jensen AS, Benjamin

4 Larsen, Johan B.

24 Lorentzen Hydraulikk AS

98 Moen Marin AS

58 Net Kem AS

82 Nordea Bank Norge ASA

50 Nordic Supply Systems AS

2 Norges Råfisklag

84 Norway Royal Salmon ASA

16 Optimar AS

114 Overhalla Cementvare AS

13 Pall Pack AS

54 Panelbygg AS

4 Røst Sjømat AS

95 SalMar ASA

30 Saltimport AS

Side Firma

11 Scanvacc AS

46 Sea Side AS

78 Sinkaberg Hansen AS

42 Slipen Mekaniske AS

116 Sparebank 1. Nord-Norge

88 Stenstrup Stordrange

30 Strømberg Plast AS

8 Telemar AS

15 Tersan Skipsverft

96 Tobias Plastindustri AS

102 Tobøfisk AS

66 Ulsund AS, Ivan

90 Unik Filtersystem AS

10 Universal Diesel AS

28 Vågen Seafood AS

80 Westing AS

108 Wârtsilâ AS

50 Økonomi-deler AS

PRODUKSJONSBYGG TIL

FISKEINDUSTRIEN

© TBB AS

7863 Overhalla

Tlf. 74 28 06 00

Fax 74 28 06 01

E-post: ocem@ocem.no

www.ocem.no

FREMTIDENS BYGGEPLASS

© TBB AS


Dahl vrs. Torvanger

— Hva med Birger H. Dahl, svarte Tommy Torvanger da vi ba han foreslå

en utfordrer. — Jeg stiller, var den lynraske responsen fra ringnotrederen i

Bodø. — Før Tommy overtok som Nergård-sjef var det jo jeg som var sjefens

hans! Dermed er det duket for et nord-norsk oppgjør mellom Tromsø

og Bodø, og mellom to duellanter som kjenner hverandre godt. Birger H.

Dahl (63) er disponent og korresponderende reder i Hansen Dahl Fiskeri

AS, som driver snurperne «Senior» og «Kvannøy» — i fjor 15. plassen

listen over Norges største fiskebåtrederier rangert etter fangstverdi.

Begge kom godt ut. Halvveis hadde bodøværingen en knapp ledelse,

men den røk spørsmål 7. Da begge bommet det siste spørsmålet,

kunne vi enda en gang notere uavgjort. En svært pirkete dommer hadde

muligens gitt seieren til Torvanger, men vi lot nåde gå for rett og ga også

Dahl et halvt poeng spørsmålet om hvor mange aktører som eier de

vel 900 ordinære matfiskkonsesjonene for laks og ørret. Her var jo mye

av poenget å vite at antallet er nesten skremmende lavt.

Dermed blir det omkamp i neste nummer. I Duellen er ingen like gode.

En er best. Hvem det er av Torvanger og Dahl får vi forhåpentligvis vite i

midten av mai.

Birger H. Dahl Tommy Torvanger

1. Hugo Bjørnstad. 1 – 1 1. Han heter Hugo Bjørnstad.

2. North Atlantic Seafood Forum. 1 – 1 2. North Atlantic Seafood Forum.

3. Verdens fremste sjømatnasjon. 1 – 1 3. Verdens fremste sjømatnasjon.

4. Tipper 925.000 kvadratkm.. 1 – 0 4. Aner ikke. 600.000 kvadratkilometer?

5. Det var Gunnar Domstein. 1 – 1 5. Gunnar Domstein.

6. Tipper 65 aktører. 1/2 – 1/2 6. Prøver meg med 100 aktører.

7. Tja. Prøver med 75 prosent? 0 – 1 7. Tror det er vel 60 prosent.

8. Marine Harvest ASA. 1 – 1 8. Marine Harvest ASA.

9. Staten, ved FKD. 1 – 1 9. Staten, ved Fiskeri- og kystdepartementet.

10. Verdien falt med 25 prosent. 0 – 0 10. Omtrent den samme som i fjor.

Sum 7 1/2 – 7 1/2

Spørsmål 1:

Hvem har overtatt som statssekretær

i Fiskeri- og kystdepartementet?

Spørsmål 2:

I fiskerisammenheng; hva er NASF

forkortelsen for?

Spørsmål 3:

Rett før ske kom en lenge etterlengtet

Stortings melding fra FKD.

Hva heter den?

Spørsmål 4:

Norges fastlandsareal er 324.000

kvadratkilometer. Hvor stor er Norges

økonomiske sone?

Spørsmål 5:

Hvem ble nylig gjenvalgt som styreleder

i FHL?

Spørsmål 6:

Det er i dag tildelt 932 ordinære tillatelser

for matfiskoppdrett av laks

og ørret. Hvor mange ulike aktører

eier disse?

Spørsmål 7:

I 2011 ble det brukt ca. 3,2 milliarder

kroner marin FoU i Norge.

Hvor mye av dette var offentlig

finansiert?

Spørsmål 8:

Hvilket av de store oppdrettsselskapene

starter i 2014 egen

fôrproduksjon?

Spørsmål 9:

Hvem eier Norges sjømatråd AS?

Spørsmål 10:

Fra januar til mars 2012 eksporterte

vi sjømat for 1.288 millioner kroner

til Hellas, Portugal, Spania og Italia.

Hva var eksportverdien fra januar til

mars 2013?

Svar: 1. Hugo Bjørnstad. 2. North Atlantic Seafood Forum. 3. Verdens fremste sjømatnasjon. 4. Ca. 970.000

kvadratkilometer. 5. Gunnar Domstein. 6. 89 aktører. 7. Ca. 64 prosent. 8. Marine Harvest ASA. 9. Staten ved

Fiskeri­ og kystdepartementet. 10. 1.462 milliarder kroner (+13,5%).

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013

DuELLEN

115


Returadresse:

Norsk Fiskerinæring AS

Boks 244 - 2071 Råholt

More magazines by this user
Similar magazines