Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

Historisk prisfall. 

Torsken på bunn! 

Side 11

Kortere vei 

fra fiskebank til minibank 

Oppgjøret disponibelt 

på konto enda raskere! 

Bestill Råfisklagkortet! 

rafisklaget.no | 77 66 01 00

Stolt 

forvalter 

AKER SEAFOODS ENDRER 

NAVN TIL HAVFISK 

Som et av de eldste rederiene i Aker Seafoods, 

har Havfi sk tradisjonsrike røtter tilbake til 1953. 

Nå endrer Aker Seafoods navn til nettopp Havfi sk 

og med dette videreføres en arv fra et av våre 

mange foregangsrederier innen norsk trålfi ske. 

Havfi sk skal kjennetegnes ved å være en stolt 

forvalter, både av fi sken i havet, vårt mannskap 

og våre fartøy. 

Bli kjent med oss på www.havfi sk.no 

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 

HAVNEVIK 

BILDE: SCANPIX 

3

Velkommen til 

LOFOTEN 

4 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013


5

Store feilmarginer 

Vi snakker ikke om 8-ere og 9-ere. Ofte 

treffer ikke engang havforskerne skiva. 

Å måle fiskebestander er ingen eksakt 

vitens kap, særlig ikke kolmule. Side 52 

Litt mye ønsketenkning 

FHL har lagt frem en rapport om 

villfisknæringen i 2025. Den bærer litt 

for mye preg av ønsketenkning. Men 

måtte det gå slik FHL spår? Side 69 

Fortsatt fisk for Findus 

Findus er størst på kjøl og frys i Norden. 

I Norge er markedsan delen 40 

prosent. Og fisken betyr fortsatt mye. 

Side 77 

6 


Tørrfiskkongen på Røst 

Han liker sikkert ikke overskriften, men den er rett for det. Geir Børre Johansen er 

stor aksjonær i bedrifter som står for over 40 prosent av tørrfiskproduksjonen på øya. 

Og han leder selskaper som tjener penger. De siste 10 årene har Røst Sjømat AS en 

resultatgrad på nesten 12 prosent. Side 34 

AV INNHOLD ELLERS 

Torskeprisene stuper 

Siden juni i fjor har førstehåndsprisen på 

torsk falt med 35 prosent. Det er mer enn 

eksportprisene på alle viktige torskeprodukter. 

Side 11 

Språkelig ugress 

Øystein Sandøy er en sann mester med 

pennen. Men så er han også mer enn 

normalt opptatt av det norske språket. 

Øystein har Per Egil Hegge som sin store 

helt. Side 23 

Ekstremfisk 

Sjømatnæringen har opplevd ekstremt 

prisfall på sine viktigste fiskearter — laks 

og torsk. Kolbjørn Giskeødegård er mest 

overrasket over prisfallet på laks. Side 27 

Betal speditøren 

Speditører har «utvidet tilbakeholdsrett». 

Derfor lønner det seg alltid å ha betalt 

gamle regninger før du overlater et nytt 

fiskeparti til din faste speditør. Side 31 

NASF en stor suksess 

Erik Hempel oppsummerer North Atlantic 

Seafood Forum. Enkelte feilskjær til tross 

var det en meget vellykket konferanse. 

Kom pakte Bergen egner seg utmerket 

som konferanseby. Side 59 

Mer penger til markedsføring 

Petur Bjarnason er ikke i tvil. Både 

Norge og Island må bruke mer penger på 

markedsføring av torsk. Det hjelper ikke 

at torsken er den beste matfisken som 

finnes, om kundene ikke vet det. Side 65 

Mer struktur 

Ingen har strukturert mer enn de pelagiske 

trålerne. Likevel er lønnsomheten 

for dårlig. Derfor ønsker rederne høyere 

kvotetak, konstaterer Harald Østensjø. 

Side 83 

Skipsteknisk i medvind 

Det bygges i utlandet, men designen 

er norsk. Skipsteknisk AS i Ålesund går 

så det griner. Nå skal selskapet også 

designe «Dr. Fridtjof Nansen». Side 86 

Vei i vellinga 

Ferjefri E39 og skipstunnel ved Stad. Hva 

mer kan vi egentlig forlange? spør en 

imponert Hans Morten Sundnes. Side 91 

Rømming og FoU 

«Fisk og Forskning» er i sin helhet viet 

tiltak og utfordringer knyttet til rømming 

av laks. Det er mange som gjerne vil ha 

et ord med i laget. Side 100 

Torvanger vrs. Dahl 

Bodø mot Tromsø — Nergård mot Hansen 

Dahl. Hvordan det gikk kan du som 

vanlig lese helt bakerst i bladet. Birger 

H. Dahl var ikke vond å be da han ble 

utfordret av Tommy Torvanger. Side 115 

Les også 

månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s 

blå og Smånytt fra fiskerinæringen, som 

du finner fra side 95. Vi har som vanlig 

Kåre Høylands spalte om nye fiskebåter 

og «På Tampen fra Prov ence». Sjekk 

også annonseregisteret på side 114.

”MÅNEDENS GULLFISK” 

Månedens gullfisk går til noe 

så sjelden som en ny statssekretær 

som er tørr bak øra. 

Hugo Bjørnstad brukte ikke lang tid på 

å komme i sving som stats sekretær 

i Fiskeri- og kystdepartementet. 

Forgjengeren, den betydelig yngre 

Sandnes-kvinnen Kristine Gramstad, 

brukte på sin side ikke lang tid 

på legge posten bak seg, avslutte 

læretiden og jumpe videre til Marine 

Harvest. Hun skal ha lykke til, men det 

er i grunnen triveligere å gi gullfisk til 

REDAKTØR 

Cand. oecon. 

Thorvald 

Tande jr. 

ANNONSER 

Cand. oecon. 

Thorvald 

Tande Sr. 

ANNONSER 

Kristin 

A. Tande 

en som faktisk har tatt 

i en fisk før han blir talerør 

for regjeringens 

fiskeripoli tikk. 

Femtini år gamle 

Bjørnstad kommer fra 

stillingen som rektor 

ved Aust-Lofoten 

videregående skole 

i Svolvær. Men han 

har også vært fisker, 

han har i mange år 

vært Ap-politiker og 

i tolv av dem endog 

ordfører i Vågan. 

Det betyr at han ikke 

bare har tatt i en 

fisk, men også ment noe om den. Han 

var sterk motstander av Henningsværboksen 

og kjempet mot — og kanskje 

ned — forslaget om å verne Austnesfjorden. 

Under forrige valgkamp tok han 

til ordet for at båter under 12 meter får 

fiske fritt etter torsk. Mer kontroversielt 

er at han har frontet kravet om å kreve 

kon sekvensutredning av oljevirksomhet 

utenfor Lofoten og Vesterålen. «Oljemann 

uten sans for fiskeri», var en av ventileringene 

vi sporet opp i kommentarfeltene 

på nettet, før en annen nett-kommentator 

opplyste at mannen har «pessa på saillt 

hav». 

Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS 

Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 

E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no 

Utkommer med 12 nummer pr. år. 

Årsabonnement kr. 1.985,- 

ANNONSER 

Elisabeth 

Sjøberg Yri 

ABONNEMENT 

/JOURNALIST 

Therese Marie 

Tande 

SEKRETÆR 

Helene 

Tande Håland 

LAYOUT 

Torbjørn 

Rasmussen 

Bjørnstad tiltrådte 

fredag 1. mars. Alleredemandagen 

etter åpnet 

han sjømatkonferansen 

North 

Atlantic 

Seafood 

Forum. I 

samme 

slengen 

benyttet 

han anledningen 

til å 

besøke Ewos sitt 

fôrskip, «Arctic Fjord», som lå ved kai i 

Bergen. Den tidligere skreifis keren skal jo 

jobbe for hele næringen. Budskapet på 

NASF-taler stolen var for så vidt gjenkjennelig 

og med lite kant: 

«Verdens befolkning vokser, og behovet 

for mat øker. Produksjonen av sjømat 

vil spille en viktig rolle i å løse utfordringene 

knyttet til global matsikkerhet», var 

essensen. Vi tror Bjørnstad har mer å si. 

Det meste han sier og gjør de kommende 

månedene vil uansett gå inn som en del 

av Arbeiderpartiets valgkamp. Dersom 

denne ikke lykkes, vil han sitte adskillig 

kortere enn Gramstad. 

JOURNALIST 

Hans Morten 

Sundnes 

Tlf. 70 05 20 32 

E-mail: 

hans.morten.sundnes@tussa.com 

ANNONSER og 

BÅTOMTALER 

Kåre Høyland 

Tlf. 92 22 54 58 

E-mail: 

hoyland5@hotmail.com 


orsk fiskerinæri 

Trykk: 

Merkur Trykk AS 

Prisen på torsk 

har nådd historisk 

lave nivåer. 

Les omtalen på 

nf-blå side 11 

7

• leder • 

MAKE PEOPLE 

BELIEVE! 

JUSTIN BIEBER HAR BESØKT Norge. 66.000 elleville jenter 

fylte Telenor Arena tre kvelder på rad. På tusenvis av ungpikebryst 

kunne vi lese «I’m a Belieber». Knapt noen av dem har 

sannsynlig¬vis hørt «I’m a believer» med The Monkees, den 

store hiten i 1966 som gjorde David Jones minst like populær 

som Paul McCartney og John Lennon — og som skapte et 

tenårings-hysteri helt på høyde med det vi nylig opplevde i 

Telenor Arena. 

Beliebers er sterke i troen. De står til Dovre faller og viker 

ikke en tomme. De tror ikke — de vet! Og det er denne grenseløse 

overbevisningen sjømatnæringens talsmenn må ta lærdom 

av, og overføre til politikere og opinion. Under North Atlantic 

Seafood Forum i Bergen i begynnelsen av mars spurte Jostein 

Refsnes forsamlingen hva som er det aller viktigste sjømatnæringen 

kan gjøre i dag dersom man skal klare å utløse det 

enorme vekstpoten¬sialet. Ingen hadde gode svar på direkten. 

Mange begynte å snakke om hvor viktig det er å sette forbrukerne 

i sentrum. Og det er selvfølgelig et poeng. Næringer med 

vekstambisjoner må lytte nøye til kundene. Å neglisjere markedskreftene 

er aldri lurt. Enkelte nevnte økt satsing på forskning, 

produktutvikling og markedsføring. Også det naturligvis viktig. 

Vi har grunnet endel på spørsmålet til Refsnes, og har etter 

hvert kommet til at svaret må være «make people belive». 

Klarer vi ikke å få næringen selv, myndighetene og ikke minst 

politi¬kerne til virkelig å tro at det er mulig å mangedoble omsetningen 

i marin sektor i løpet av de neste tiårene, kommer det i 

alle fall ikke til å skje. 

Jostein Refsnes er av samme oppfatning. Vekst må tuftes på 

vilje, og uten tro ingen vilje. Norsk sjømatnæring trenger sine 

«believ¬ers» — politikere og næringsutøvere med den overbevisningen, 

innsikten og handlekraften som må til for å ta av. 

SÅ KAN MAN SPØRRE OM de ikke er her for lengst. 

Svaret på det spørsmålet er dessverre nei. Spør samtlige 

politi¬kere på Løvebakken om norsk sjømatnærings fremtid, og 

alle vil si at den har et stort vekstpotensiale. Men ingen vil se 

deg rett i øynene og hevde med overbevisning at sjømatnæringen 

om noen tiår vil overta den verdiskapende rollen oljeindustrien 

har i dag. 

Joda. Vi har også lest de mange flotte rapportene som viser 

at marin sektor kan omsette for både 400 og 500 milliarder 

kroner pr. år innen 2050. Men vi har ikke sett nok av den entusiasmen 

og pågangsviljen som må til på Løvebakken og i de 

politiske partiene dersom dette ikke bare skal bli fine ord på et 

papir. 

I slutten av mars var Jens Stoltenberg på årsmøtet til FHL i 

Ålesund for å promotere den nye stortingsmeldingen om Norge 

som verdens fremste sjømatnasjon. Han gjorde en strålende 

figur og snakket varmt og med innlevelse om sjømatnæringens 

Redaktør Thorvald Tande jr. 

lyse fremtidsutsikter. Men tror Jens egentlig på det han sier, 

og — hvilket er minst like viktig — er han villig til å ta de grepene 

som må til for å løfte sjømatnæringen frem som vårt neste 

«oljeeventyr»? 

Vi er i beste fall i tvil. Det er ikke mer enn et drøyt år siden 

Stoltenberg var på NTNU i Trondheim for å åpne Norwegian 

Brain Centre. Der ble han spurt om hva Norge skal leve av 

den dagen oljen og gassen tar slutt. Da svarte han slik, ifølge 

avisreferatene: 

«Det har jeg overhode ingen peiling på. Og de menneskene 

som sier noe om dette i dag, bør man egentlig ikke stole på. De 

får godt betalt for mye sludder.» 

Nå skal man alltid være forsiktig med å stole på aviser. Men 

om dette fortsatt er holdningen til landets fremste folkevalgte, 

har sjømatnæringens folk en stor jobb foran seg. Den som ikke 

tror det er mulig, vil også nøle med å ta de grepene som må til. 

STORTINGSMELDINGEN «VERDENS fremste sjømatnasjon» 

er alt nevnt. Det er et optimistisk dokument som også signaliserer 

vilje til å sette handling bak ord. Det er nesten ikke grenser 

for alt det positive regjeringen nå skal jobbe for. Men i et valgår 

sitter alltid honnørordene løst. Pengene også. Gjennom Nasjonal 

Trans¬portplan har f.eks. de rød-grønne lovet å bruke over 

500 mil¬liarder kroner de neste 10 årene, blant annet på ferjefri 

E39 og skipstunnel ved Stad — to tiltak som vil bety mye for 

sjømatnær¬ingen. 

Kanskje er vi for negative. Lisbeth Berg-Hansen vil klaske 

den nye stortingsmeldingen i bordet og påstå at det aldeles ikke 

skorter på de som tror. Vi vil si som Jostein Refsnes at det aller 

viktigste i dag er å få samtlige representanter på Stortin¬get 

hellig overbevist om at sjømatnæringen kan overta den dagen 

oljen og gassen tar slutt. Vi vil ha 169 «sjømat-believers». Først 

når den jobben er gjort, kan vi håpe på de rammebetingel¬sene 

som trengs og den offentlige drahjelpen som også må til for å 

skape et virkelig «sjømateventyr» de neste 40 årene. 

Make people believe! 


9

Perkins 

Perkins ® 

Driftssikkerhet samt rimelig pris 

på motor og reservedeler gjør 

Perkins til en god investering. 

Fremtidsmotorer for yrkesbruk: 

M92 ........................................ 82 ahk 2400 o/min 

M130C ................................127 ahk 2600 o/min 

M185C ....................................182 ahk 2100 o/min 

M215C ....................................202 ahk 2500 o/min 

Aggregatmotorer: 

- 415GM ............................ 10,5 kWe v/1500 o/min 

- 422GM ............................ 16,0 kWe v/1500 o/min 

- 422TGM .......................... 22,0 kWe v/1500 o/min 

- 44GM .............................. 38,0 kWe v/1500 o/min 

- 44TGM ............................ 51,0 kWe v/1500 o/min 

- 44TWGM ......................... 65,0 kWe v/1500 o/min 

- 6TG2AM .......................... 85,0 kWe v/1500 o/min 

Spør oss om Perkins 

- du vil ikke angre 

SANDNES 

Beta Marine AS tlf: 92 86 65 01 

RØYKSUND 

Røksund 

Mek. Verksted tlf. 52 83 66 43 

BERGEN 

Marine & 

Industrisalg AS tlf. 55 33 66 88 

MÅLØY 

Johansen Slip & 

Mek Verksted AS tlf. 57 85 29 20 

KRISTIANSUND 

Jemar Norpower AS tlf. 71 56 64 30 

TRONDHEIM 

A/S Industri og 

Marine Diesel tlf. 73 51 10 05 

RØRVIK 

Namdal Maritime AS tlf. 74 39 17 80 

SANDNESSJØEN 

Jarle Jacobsen Slip 

og Mek Verksted A/S tlf. 75 04 72 23 

mob.91316378 

BODØ 

Kr. Eilertsen AS tlf. 75 50 40 00 

LØDINGEN 

Lødingen 

Mekaniske AS tlf. 76 93 30 40 

SVOLVÆR 

E Steffensen 

Dieselservice AS tlf. 76 07 09 52 

MYRE 

Finn Åge Klo tlf. 76 13 23 00 

TROMSØ 

JH Motor Nord AS tlf. 77 61 05 10 

HAMMERFEST 

Båt og Motor AS tlf. 78 40 77 50

Torskeprisene 

stuper 

At torskeprisene hopper opp 

og ned er ikke nytt. Noen 

ganger går det bare oppover, 

som fra 2003 til 2007. Da steg 

førstehåndsprisen med smått 

fantastiske 50 prosent. Så slo 

finanskrisen inn, og i løpet 

av et par år var hele gevinsten 

forsvunnet. I 2010 fikk 

endog fiskerne mindre betalt 

for torsken enn i 2003. I 2011 

gikk det litt oppover igjen, før 

det på nytt begynte å bikke 

gal vei. Nedturen startet i fjor 

sommer. Som det fremgår 

av Figur 1 på neste side har 

førstehåndsprisen på torsk 

falt sammenhengende hver 

måned siden juli 2012 — dvs. 

fra en snittpris på 10,80 kroner 

pr. kilo rund vekt til en snittpris 

på 7,29 kroner i mars 2013. Vi 

• nf's blå • 

Eksportprisen på alle torskeprodukter har falt jevnt og trutt de siste 

månedene. Litt merkelig er det dog, at mens prisen på fersk torskefilet 

har falt med over 24 prosent, har prisen på den fryste fileten av torsk 

bare falt med 3,3 prosent. 

snakker om et prisfall på over 

30 prosent i løpet av trekvart 

år. 

Ikke rart fiskerne er frustrerte 

— og forbannet! 

To åpenbare forklaringer 

skiller seg ut. For det første 

den voldsomme økningen 

i tilbudet av torsk, for det 

andre den økonomiske krisen 

som herjer i mange av våre 

beste torskemarkeder. Loven 

om tilbud og etterspørsel er 

enkel, og minst like sterk som 

kjønnsdriften. Når kundene på 

toppen sliter med betalingsevnen, 

og bankene struper kreditten, 

behøver man ikke være 

rakettforsker for å skjønne at 

prisene må ned. 

Mye har vært sagt og skrevet 

etter prisforhandlingene i 

desember i fjor, der Råfisklaget 

gikk med på et kraftig kutt 

i minsteprisene. Figur 1 viser 

at det var nødvendig å gjøre 

noe drastisk. Markedsprisene 

på alle viktige torskeprodukter 

har nemlig også falt det 

siste halve året. Figur 1 kan 

muligens se noe rotete ut ved 

første øyekast. Men det den 

viser er prisutviklingen måned 

for måned for rund torsk på 

førstehånd, samt for de 8 

viktigste eksportproduktene av 

torsk. I 2012 sto disse for 96,1 

prosent av den totale eksportverdien 

av torsk. Pr. mars i år 

står de for 96,0 prosent. 

For å kunne sammenligne 

prisutviklingen og se hvilke 

produkter som har falt mest i 

pris, har vi i figuren satt alle 

priser i juni 2012 lik 100. I 

forhold til dette var prisene i 

mars 2013 og det prosentvise 

prisfallet som følger: 

PRODUKTER OG LØSNINGER 

o a o o ano a o o 

www.accon.no 


11

Så vil noen sikkert spørre: 

Hvorfor starte akkurat i juni 

2012? Forklaringen er enkel. 

Fredag 8. juni i fjor offentliggjorde 

ICES sin anbefaling 

om den sterke kvoteøkningen 

på torsk i 2013, og spekulasjonene 

begynte umiddelbart 

å gå om hvordan dette ville 

påvirke prisene. I ettertid ble 

det hevdet at markedet reagerte 

nesten spontant med å 

sende prisene nedover. Som 

vi ser av figur 1 er ikke det helt 

korrekt. Så sent som i oktober 

2012 var eksportprisen for 

12 



Mars Prisfall 

Førstehåndsprisen på torsk .....: 68,2 31,8% 

Fersk torsk ...............................: 67,4 32,6% 

Fryst torsk ................................: 74,0 26,0% 

Fersk filet .................................: 75,8 24,2% 

Fryst filet ..................................: 96,7 3,3% 

Klippfisk torsk ..........................: 74,2 25,8% 

Lofotrundfisk ............................: 87,2 12,8% 

Torsk rotskjær ..........................: 78,5 21,5% 

Saltet torsk...............................: 79,8 20,2% 

fersk torsk fortsatt på samme 

nivå som i juni. Dessuten 

vil det alltid være etterslep i 

prisene på bearbeidede produkter. 

Som figuren viser holdt 

eksportprisene på klippfisk, 

lofotrundfisk, fryst filet og 

saltfisk av torsk seg godt oppe 

gjennom hele 2012. Her har 

nesten hele prisfallet kommet i 

første kvartal i år. 

Mange fiskere vil naturligvis 

reagere over figur 1. Den 

viser jo at førstehåndsprisen 

på torsk har falt mer enn 

eksportprisene på de ferdige 

produktene. Litt grovt snakker 

vi om 8-10 prosent mer. Et naturlig 

spørsmål tvinger seg da 

frem: Ble minsteprisene satt 

for lavt i desember? Svaret 

på dette spørsmålet er svært 

komplisert, og kan ikke leses 

ut av vår figur. Og det kan i 

alle fall ikke leses ut fra artikkelen 

«FiskeribladetFiskaren» 

hadde for noen uker siden, der 

man bare så på førstehåndsprisene 

i Råfisklagets distrikter, 

og heller ikke hadde med 

store produktgrupper som 

saltfisk, klippfisk og tørrfisk. 

For det første sier ikke 

eksporttallene noe om produktmiks. 

Ser vi f.eks. på 

tallene for fryst filet, har det 

tilsynelatende ikke vært noe 

særlig prisfall i det hele tatt 

fra juni i fjor til mars i år. Men 

noe av dette skyldes åpenbart 

endringer i produktsammensetningen. 

Prisutviklingen for 

blokkfilet av torsk viser et prisfall 

fra juni 2012 til mars i år på 

15 prosent. For fryste fileter 

ellers er prisfallet 10 prosent. 

Hvorvidt minsteprisene 

burde vært høyere henger 

selvfølgelig også sammen 

med kostnadsutviklingen på 

sjø og land. Den har vi ingen 

tall for. Vi vet heller ikke i 

hvilken grad produsentene 

har bygget opp lager for ikke å 

måtte selge til skampriser. 

nf’s blå nøyer seg derfor 

med å konstatere at markedsprisene 

for de ferdige 

produktene ikke har falt like 

mye som førstehåndsprisen 

fra i fjor sommer til mars i år. 

Så overlater vi til salgslagene 

og kjøperne å finne ut av om 

dette bør tilsi endringer i minsteprisene. 

Under prisdrøftelsene tirsdag 

16. april var det foreløpige 

svaret nei. Torskeprisen ble 

videreført. 

Hektisk dag 

Fredag 22. mars var en hektisk 

dag for alle som er opptatt 

av sjømatnæringen. Da slapp 

Fiskeri- og kystdepartementet 

både den nye stortingsmeldingen 

«Verdens fremste 

Figuren viser prisutviklingen for de viktigste eksportproduktene av torsk måned for måned siden juni 2012, og den tilsvarende utviklingen for 

førstehåndsprisen av torsk i Norge, regnet rund vekt. Alle priser i juni 2012 er satt lik 100.

Ifølge formålsparagrafen til den nye fiskesalgslagsloven skal loven 

bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av 

fiskeressursene. Vi vil tro at meningene kan sprike ganske mye langs 

kysten om hva som er «samfunnsøkonomisk lønnsomt». Her et flott 

motiv fra Ingøy i Finnmark. 

sjømatnasjon», odelstingsproposisjonen 

om ny Råfisklov og 

proposisjonen om endringer 

i akvakulturloven. Det var all 

ketchupen som kom samtidig. 

Stortingsmeldingen skal 

vi komme grundig tilbake til i 

neste utgave av «Norsk Fiskerinæring». 

Den har vi også 

vært innom på lederplass i 

dette nummeret. Hovedkonklusjonen 

synes å være at 

meldingen blir positivt mottatt. 

Endringene i akvakulturloven 

går primært ut på å bidra til 

et mer miljøvennlig oppdrett. 

Sikkert vel og bra, men ikke 

akkurat billig for næringens 

utøvere. 

Forslaget til ny Fiskesalgslagslov 

druknet nok mye i den 

store oppmerksomheten rundt 

stortingsmeldingen. At de 

rød-grønne valgte å «avlive» 

det symboltunge navnet 

«Råfiskloven», kan vi forstå. 

Alt som bidrar til å forenkle 

stammespråket i næringen er 

bra. Navnet «Råfiskloven» sier 

jo ikke folk flest noe som helst. 

Hvorvidt Ola og Kari blir så 

mye klokere av «Fiskesalgslagsloven» 

er en annen sak. 

Men nå er vi i alle fall kvitt et 

navn som helt alene får næringens 

utøvere til å begynne 

å spa skyttergraver. Å kalle en 

«Fiskesalgslagslov» fiskernes 

grunnlov høres ikke helt godt 

ut i våre ører. 

Ikke uventet valgte de 

rød-grønne å følge fiskerrepresentantene 

i Midtun-utvalget, 

som for et par år siden 

utredet behovet for endringer 

i Råfiskloven. Det betyr at 

salgslagene fortsatt har siste 

ord i prisforhandlingene, selv 

om den nye loven pålegger 

partene å gjennomføre mekling 

dersom de ikke kommer 

til enighet. Vi skjønner godt at 

FHL er skuffet. I forholdet mellom 

kjøpere og selgere skal i 

prinsippet alt foregå som før. 

Dog vil vi nevne to viktige 

endringer. For det første har 

Fiskesalgslagsloven fått en 

formålsparagraf. Her heter det 

i paragraf 1: 

«Formålet med lova er å 

medverke til ei berekraftig og 

samfunnsøkonomisk lønsam 

forvaltning av viltlevande 

marine ressursar ved å leggje 

til rette for gode rammer for 

førstehandsomsetning og ved 

å sikre dokumentasjon av ressursuttaket». 

Vi merker oss spesielt den 

siste delen av paragrafen. 

Her fastslår myndighetene 

salgslagenes viktige rolle 

som kontrollorganer. Det er 

også grunn til å merke seg at 

Fiskesalgslagsloven skal bidra 

Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1 

Leveres med 

ultralyd sveiser 

- Sveiser uten varme 

- Kun 0,8 sek. pr. stropp 

- Godkjent for IP 56 krav 

Våre kunder er våre beste referanser: 

‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner) 

‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin) 

‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner) 

‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin) 

TA KONTAKT I DAG 

Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no 


® 

13

til en «samfunnsøkonomisk 

lønsam forvaltning» av fisken 

i havet. Hva som ligger i begrepet 

«samfunnsøkonomisk 

lønsam» gir i høyeste grad 

grobunn for diskusjon. Fra 

kjøpersiden kan man f.eks. 

argumentere med at dette 

forutsetter en prispolitikk som 

gir lønnsomme og konkurransedyktige 

bedrifter på land 

med økonomisk evne til både 

å drive produktutvikling og 

markedsføring. 

For det andre er det kommet 

inn en ny paragraf som 

beskriver nærmere formålet 

med minsteprisene. I paragraf 

11 heter det: 

«Formålet med minstepris 

er å få til en rimeleg fordeling 

mellom fiskar og industri av 

inntekt frå marknaden». 

En meget interessant formulering. 

I proposisjonen erkjenner 

departementet at det 

14 



kan tenkes at fiskersiden og 

industrien er uenige om hva 

som er en «rimelig fordeling». 

Vår påstand er at dette vil 

være situasjonen hver eneste 

gang partene er uenige. I så 

fall må man ta utgangspunkt i 

Målsettingen med minstepriser er å få til en rimelig fordeling mellom 

industri og fiskere av inntektene fra markedene. Hva dette innebærer 

i praksis er det garantert ulike meninger om mellom partene. Her fra 

Brødrene Sperre AS på Ellingsøy. (Foto: Therese Tande) 

en «objektiv vurdering av forholdene», 

konstaterer departementet. 

Det er altså ikke opp 

til salgslagene alene å avgjøre 

hva som er rimelig. Et naturlig 

spørsmål trenger seg da 

frem: Hva om meklingsmannen, 

som jo forutsetningsvis 

skal være den objektive part, 

mener at den minsteprisen 

salgslaget ønsker å sette ikke 

gir en «rimeleg fordeling mellom 

fiskar og industri»? Må 

laget da bøye unna? 

Kanskje ekspedisjonssjef 

Magnor Nerheim kan ta seg 

tid til å utdype denne problemstillingen 

for våre lesere? 

Strålende Jens 

Først skulle han ikke komme 

— så kom han likevel. Vi 

snakker om Jens Stoltenberg 

og årsmøtet til FHL i Ålesund. 

I all hast ble det ryddet plass 

i programmet, og torsdag 21. 

mars presis kl. 09.10 entret 

Statsministeren talerstolen i 

storsalen på Parken. 

Bakgrunnen for besøket var 

sannsynligvis tredelt. For det 

første skulle Jens promotere 

den nye stortingsmeldingen om 

Norge som verdens fremste 

sjømatnasjon, for det andre 

skulle han støtte opp om Lisbeth 

Berg-Hansen som fiskeriminister 

også etter valget i høst 

Uten mat og drikke duger helten 

ikke! Det gjelder også for en 

statsminister. Mellom slagene 

under en hektisk Ålesund-tur er 

det viktig å få i seg føde. Og så 

må selvfølgelig alle inngående 

meldinger på mobilen sjekkes. 

(Foto: Therese Tande) 

og for det tredje passet det 

bra å være på Nordvestlandet 

samtidig med at nyheten om 1 

milliard kroner til skipstunnelen 

ved Stad ble sluppet. Besøket 

kunne også kombineres med 

en svipptur innom Brødrene 

Sperre AS på Ellingsøya. 

nf’s blå skal stemme blått 

i høst. Men hadde vi vært det 

minste i tvil er det godt mulig 

Jens hadde fått oss til å skifte 

mening. For å si det rett ut; 

Statsministeren gjorde en 

overbevisende innsats. Den 

skal han ha! Vi satt i alle fall 

igjen med en klar følelse av at 

Jens både er opptatt av norsk 

sjømatnæring og at han kan 

mye om den. Ikke rart Lisbeth 

strålte som en sol! 

Den beste 

Strand-dagen 

Først i Ålesund. 

«Dagen i dag skal bli vår 

beste dag», synger Erik Bye i 

sin nyfolkekjære sang. Og det 

var det sikkert mange i Strand


15

Fiskeriselskap og Strandfamilien 

som tenkte da gudmor 

Astrid Strand sto klar under 

mars-sola og foran flunkende 

«Havbryn» med champagneflasken 

i hånden. Her blir det heller 

ikke noe halvhjertet jentekast så 

trykkflasken spretter tilbake og 

blir hengende. Gudmor Astrid 

kaster resolutt nedover, slik at 

seremoniflasken får en stram 

bue og klasker hardt og skummende 

mot det svarte skroget. 

Alt er perfekt — fra trålvinsjer, 

platefrys og sonar til snøkrabben, 

hjortefileten og artisten 

under middagen. 

Selve arrangementet er så 

finstilt at man kan ane at det er 

en kvinnehånd på roret øverst 

på broa. Ved siden av gudmor 

Astrid var dette selvfølgelig 

Solveig Strands dag. Den daglige 

lederen i Strand Fiskerisel- 

16 



Mange ville gjerne se nye «Havbryn» da den lå 

ved kai i Ålesund. Champagne-flasken knuste 

på første forsøket. (Foto: HMS) 

skap har hentet hjem den 

første i rekken av avanserte 

frysetrålere fra det tyrkiske 

Tersan-verftet, og står bak 

den første dåpen av nytt 

havfiskefartøy i Ålesund på 

lenge, lenge. Vi snakker også 

om den første frysetråleren 

med fabrikk for både fiskemel 

og fiskeolje. Uten at vi kan 

glemme en smilende Olav 

Strand på alle dekk og helt 

Optimar har designet og levert den komplette fabrikken på 

Prestfjord, vi takker Rederi og verft for tilliten. 

Optimar ønsker rederi og mannskap 

lykke til med den nye båten. 

Optimar Giske as, 6050 Valderøy optimar.no 

spesielle aluminiumsbilder i 

lugarer og bysse som også 

forteller om fartøyene, folkene 

og fisket som har vært før. 

Sola holdt også ut, helt til den 

sank rød og trett bak tuppen

på Godøya. Etter at det også 

ble champagne til å drikke, var 

det egentlig bare en ting som 

opprettholdt en viss uro blant 

festlyden på Rica Parken. 

Molde skulle sesongdebutere 

mot Viking i Stavanger. Midt 

i aspargesen og snøkrabben 

summet det svakt mellom 

noen av bordene, og til slutt 

meldte toastmaster Oddbjørn 

Skarbøvik det også offentlig. 

Molde hadde tapt. 

Og derpå? 

Stikkordene for nye 

«Havbryn» er bygging i Tyrkia 

og dåp i Ålesund, men også 

at det ikke er filetmaskiner i 

fabrikken. Dette er et valg rederiet 

har tatt. Er det så ugjenkallelig? 

Kan tidene skifte slik 

at det i løpet av «Havbryn»s 

forventet lange levetid kan 

bli formålstjenlig å installere 

filetlinjer likevel? Og vil de i så 

fall få lov til det? 

Spørsmålene gjør det 

naturlig å skue litt bakover i 

tid. Fjerde juli 1962 var det 

også sjøsetting i Ålesund. 

Norges første fabrikktråler 

— F/Tr «Longva» — gikk av 

stabelen. Den hadde rett til 

å produsere, filetere og fryse 

fisken ombord. Bruker vi grove 

tall og tenker i tiårsperioder, 

kan vi skissere perioden etter 

«Longva» slik: Fra 1965 til 

1985 bygde vi opp en fabrikktrålerflåte 

til noe over tyve 

fartøy. Fra 1985 til 1995 var 

de fleste av disse fartøyene i 

aktivt fiske. Mellom 1995 og 

2005 ble flåten strukturert, og 

følgelig kraftig redusert i antall. 

Og etter 2005 begynte man å 

tenke i litt andre baner enn det 

John Longva hadde gjort tidlig 

på 1960-tallet. Konkurransen 

og etterspørselen fra Kina ga 

rundfrysing bedre økonomi 

enn filetering. Volstad-rederiet 

var det første til å røske filetmaskinene 

ut av fabrikken. Av 

de stolte nybyggene som er i 

ferd med å fornye trålerflåten 

i dag, er det bare «Andenes» 

som får beholde dem. 

Dette har altså vært bildet 

de siste årene. Men bare 

fremtiden kan fortelle om rundfryst 

gir best økonomi rundt 

svingene vi ennå ikke ser. Vil 

I januar falt forholdet mellom Reidar Nilsen og Robert Hansen 

under frysepunktet da Fiskarlagets leder begynte å blande seg opp 

i prisfastsettelsen av torsk. Her fra årsmøtet i Råfisklaget i 2012, da 

de to organisasjonslederne fortsatt var på talefot. Skjønt så veldig 

hjertevarmt var det åpenbart ikke da heller. (Foto: Therese Tande) 

det så være fritt frem for «Havstrand» 

og de andre rederiene 

å ombestemme seg, og dytte 

filetanleggene på plass igjen 

dersom tidene endres? 

«Den problemstillingen 

har vi ikke satt på dagsorden, 

melder ekspedisjonssjef Vidar 

Landmark. Slik verden ser ut 

i dag kan altså filetmaskinene 

komme på plass igjen. Men 

kan fabrikkskiprederne ta det 

for gitt? Det er mer tvilsomt. I 

utkastet til nytt partiprogram 

for Arbeiderpartiet kan vi nemlig 

lese at partiet vil «stå fast 

ved at det ikke tillates å installere 

fabrikkanlegg i fartøy som 

ikke allerede har slikt anlegg». 

nf’s blå tror de som satser 

på filetfri ferd bør ta høyde for 

at det kan bli vanskelig å snu. 

Skjønt ikke i neste Stortingsperiode, 

selvfølgelig. Da skal 

jo Høyre og Erna Solberg sitte 

ved roret. Uansett hvor overbevisende 

Jens Stoltenberg 

kan være. 

Caspersen og 

Ingebrigtsen 

To tunge poster skal snart besettes. 

Fredag 31. mai takker 

Robert Hansen av som Råfisklagsformann. 

Ryktene forteller 

at han har jobbet knallhardt for 

å få Johnny Caspersen som 

sin arvtaker, selv om han har 

bakgrunn fra havfiskeflåten 

og representerer Fiskebåt i 

Råfisklags-styret. Det skal i 

alle fall ikke være noen fra 

Nordland som overtar. Robert 

Hansen har kort sagt dårlige 

erfaringer med folk fra den 

kanten av landet. Rolf Gunnar 

Kristoffersen er leder av valgkomiteen, 

sier at komiteen har 

truffet sitt valg og at «det gikk i 

grunnen veldig greit». Vi tipper 

man landet på nevnte Caspersen. 

Så vil tiden vise om det 

kommer benkeforslag. 

Fredag 15. november 

takker Reidar Nilsen av som 

formann i Norges Fiskarlag. Vi 

har tidligere satt våre penger 

på Kjell Ingebrigtsen som arvtaker, 

og holder fast ved det. 

Fra Sør-Norge er 2. nestleder 

August Fjeldskår visstnok 

fortsatt en aktuell kandidat, 

dog ikke for Fiskebåt. Og 

da blir det for vanskelig for 

Fjeldskår å vinne frem. 1. 

nestleder Jonny Berfjord ville 

i våre øyne være en strålende 

kandidat, men han er innstilt 

på å fortsette som nestleder. 

Dessuten går det en grense 

for hvor tunge posisjoner Fiskebåt 

kan få. Om Caspersen 

blir styreleder i Råfisklaget, blir 

det neppe fiskebåtreder Jonny 

Berfjord som overtar som 

fiskarlagsleder. Hordalendingen 

Kåre Heggebø, styreleder 

i Vest-Norges Fiskarlag, blir 

nevnt av enkelte som en 

aktuell kandidat. nf’s blå tror 

ikke det blir han — av ulike 

grunner. 

Månedens 

morsomme 


17

Komplisert 

verden 

Skipperen ombord i tråleren 

«Skaidi» fikk trålsekken full og 

valgte å slippe ut litt fisk før 

han trakk trålposen ombord. 

Dermed reddet han det meste 

av fangsten. Han ble likevel 

politianmeldt. Skipperen 

ombord i tråleren «Langenes» 

havnet i samme situasjon, og 

hadde lært. Han bestemte 

seg for å trekke trålen ombord 

uten å slippe ut fisk. Det 

endte med at den revnet, og 

at all fisken forsvant. Nå blir 

sannsynligvis også han politianmeldt. 

Hva skal en stakkars trålskipper 

nå gjøre om ulykken 

først er ute? 

Da mobilen røk 

For litt siden dumpet en artig 

og svært leseverdig bok inn på 

pulten. «Jakten på det sølvblanke 

gullet» er historien om 

Osland Havbruk AS, og utkom 

i forbindelse med selskapets 

50-års jubileum. Da skjønner 

alle at vi snakker om en av 

de virkelige pionerbedriftene 

18 



i norsk oppdrettsnæring, som 

i dag ledes av tredjegenerasjon 

Erik Osland. Det var 

bestefaren Erling som startet 

det hele tidlig på 60-tallet i den 

lille bygda Bjordal i Høyanger 

kommune på sørsiden av 

Sognefjorden. Gjennom vel 

160 godt illustrerte sider følger 

vi oppturer og nedturer for 

bedriften. Alt i alt dominerer 

oppturene, noe som også 

forklarer at Osland Havbruk i 

dag fremstår som en særdeles 

levedyktig, lønnsom og fremfor 

alt fremtidsrettet bedrift. Vi 

anbefaler alle som er intressert 

i norsk havbruk og i særdeleshet 

hva som kreves for å 

klare seg i en svært syklisk og 

risikofylt næring, å skaffe seg 

et eksemplar av boken. Det 

Vi anbefaler alle som er opptatt av norsk fiskeoppdrett å ringe 

57710102 og bestille jubileumsboken om Osland Havbruk AS. Det er 

en uhyre interessant og artig bok om Osland Havbruk og 50 år med 

fiskeoppdrett i Høyland kommune. Under Aqua Nor i 2007 kunne 

daglig leder Erik Osland motta prisen for «Årets kvalitetsbedrift». 

(Foto: Thv jr.) 

smarteste er sikkert å ringe 

selskapet direkte på telefon 57 

71 01 02. 

Her skal vi hente en liten 

historie fra boken: 

2. desember 2002 fikk Erik 

Osland beskjed om at selskapet 

hadde fått en ny konsesjon. 

Problemet var bare at den kostet 

5 millioner kroner, penger 

Osland Havbruk ikke hadde. 

Det var tøffe tider i norsk oppdrett 

på den tiden. Erik Osland 

fikk bare 12 dager å betale 

på, og banken ville ikke bidrar 

med hele summen. Jakten på 

finansiering førte til HAVdyrkerne 

— et nettverksamarbeid 

bedriften var tilknyttet. Her fikk 

Erik løfte om et lån på to millioner. 

Fristen for konsesjonskjøpet 

var i ferd med å løpe ut, 

og noen timer før deadline sto 

han på kaia hjemme på Osland 

og ringte daglig leder Odd Johannesen 

i HAVdyrkerne for å 

få bekreftet at lånet var i orden 

og pengene overført: «Nei, det 

gikk ikke.....» innledet Johannesen 

på lakonisk nynorsk. 

Mer rakk han ikke å si. Erik 

reagerte instinktivt på budskapet, 

og slenge den nye mobilen 

i veggen på driftsbygningen 

så tusen biter for i alle retninger. 

Mange av dem forsvant 

mellom bryggeplankene og 

ned i Sognefjordens mørke 

dyp. Da Johannesen til slutt 

fikk kontakt med Erik igjen, 

kunne han avsløre at han bare 

hadde forsøkt å spøke. Alt var 

i sin skjønneste orden. Den 

nye konsesjonen i 2002 kostet 

altså både 5 millioner og en ny 

mobiltelefon! 

«Havskjer» ble bygget i 2000 og 

måler tett på 68 meter. I 2012 fisket 

båten for 60 millioner kroner. Til 

sammen fisket rederiet Veibust 

Fiskeriselskap AS for tett på 100 

millioner. (Foto: Rune Kvamme) 

Tett på 100 for 

Veibust 

Og helt til slutt. 

Rett skal alltid være rett. I 

forrige nummer av bladet hadde 

vi en liste over de 30 største 

fiskebåtrederiene i Norge, 

rangert etter brutto fangstverdi. 

Her hadde vi dessverre glemt 

Veibust Fiskeriselskap AS i 

Ålesund. Det samme skjedde 

i 2010 og 2011, og nå har 

redaktøren lovet reder Henning 

Veibust en kasse god rødvin 

om vi glemmer det igjen. 

Den kassen kan han se 

langt etter! 

Veibust Fiskeriselskap AS 

eier Havskjer AS med ringnotsnurperen 

«Havskjer», som 

i 2012 fisket for 60 millioner 

kroner, samt Havstål AS med 

ringnotsnurperen «Havstål», 

som fisket for 38 millioner. Til 

sammen hadde altså selskapet 

en brutto fangstverdi på 98 

millioner kroner i 2012, hvilket 

gir en 20. plass på listen over 

Norges største fiskebåtrederier. 

Omsetningen i 2011 var 

vesentlig større, men da lå 

det også inne salgsgevinsten 

av en båt. Veibust Fiskeriselskap 

AS er heleid av Henning 

Tangen Veibust. I tillegg eier 

selskapet eiendom og andeler i 

eiendommer og offshore-båter.

APRIL 

Fisk- og Havbrukskalender 

Man 29.-30. april Årsmøte i Fiskarlaget Vest Se: fiskarlaget.no 

MAI 

Tors 2.-3. mai Årsmøte i Pelagisk Forening, Radisson Blu Hotel Norge, Bergen Se: pelagisk.net 

Tors 2.-3. mai Årsmøte i SUROFI, Rica Parken Hotel, Ålesund Se: surofi.no 

Fre 3.-4. mai Hardangerfjord seminaret, Øystese i Hardanger Se: njff.no 

Tirs 7. mai Cermaqs bærekraftseminar, Litteraturhuset i Oslo Se: cermaq.no 

Fre 10.-11. mai Skipper Expo International Aberdeen, Skottland Se: skipperexpo.net 

Tirs 14. mai Industrikonferansen 2013, Radisson Blu Plaza, Oslo se: norskindustri.no 

Ons 15.-16. mai Årsmøte i Norges Sildesalgslag, Solstrand Hotel, Os Se: sildelaget.no 

Ons 22.-23. mai Årsmøte i Sogn og Fjordane Fiskarlag Se: fiskarlaget.no 

Man 27.-28. mai Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no 

Ons 29.-30. mai Årsmøte i Norges Råfisklag, 75-års jubileum, Tromsø Se: rafisklaget.no 

JUNI 

Man 3.-4. juni Midt-Norsk Fiskerikonferanse, Kristiansund Se: rafisklaget.no 

Tirs 4.-6. juni Trondheim CCS Conference (TCCS-7), Trondheim Se: sintef.no/arrangementer 

Tirs 4.-7. juni Nor-Shipping, Oslo Se: nor-shipping.no 

Man 14.-15. juni Årsmøte i Fiskarlaget Nord Se: fiskarlaget.no 

Ons 19.-20. juni Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge Se: fiskarlaget.no 

AUGUST 

Tirs 13.-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim Se: nor-fishing.no 

Tors 15. aug Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Solstrand Hotel, Os Se: fiskebat.no 

SEPTEMBER 

Tirs 10.-12. sept Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland Se: imr.no 

Søn 22.-24. sept Marine Ingredients Conference, MIC2013, Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo Se: fhf.no 

Man 23.-27. sept ICES Anuual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island Se: ices.dk 

Tors 26.-27. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag Se: fiskarlaget.no 

OKTOBER 

Tirs 1.-3. okt Conxemar, Vigo, Spain Se: conxemar.com 

Tirs 8.-9. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no 

Ons 9.-11. okt DanFish International, Aalborg, Danmark Se: danfish.com 

Ons 23.-24.okt Transport og Logistikk Konferansen 2013, Clarion Hotel, Gardermoen Se: norskindustri.no 

Fre 25.-26. okt Skipper Expo International Bristol, England Se: skipperexpo.net 

NOVEMBER 

Man 25.-29 nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag i løpet av uke 48 Se: fiskarlaget.no 

Tirs 5.-6. nov Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund Se: kontali.no 

Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no 

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 19

• Brev fra leserne • 

Kritikk som skyter 

over mål 

I en artikkel om makrellsaken med tittelen «Norsk selvmål» i forrige 

nummer av «Norsk Fiskerinæring», kommer Oli Samro med 

påstander som ikke treffer, og som ikke bør stå uimotsagt. Påstandene 

gjelder makrellavtalen mellom EU og Norge, kyststatsforhandlingene 

og makrellens sonetilhørighet. 

Samro påstår at makrellavtalen med EU var et gedigent selvmål. 

Senere i artikkelen sier han at makrellens sonetilhørighet til 

Norge er begrenset. Begge deler kan ikke være riktig. Dersom 

hans hypotese om at det er lite makrell i norsk økonomisk sone 

skulle være riktig, er vel avtalen fra 2010 heller et blinkskudd. 

Innholdet i Norge-EU-avtalen 

Heldigvis er det mye makrell i norsk sone. Men det betyr 

nødven digvis ikke at den nåværende avtalen med EU er dårlig. 

Den gir stabilitet og forutsigbarhet for begge parter. La oss imidlertid 

først se nærmere på hva avtalen fra 2010 om forvaltningen 

av makrellen mellom Norge og EU, faktisk innebærer. 

Avtalen, som strekker seg frem til 2020, bestemmer forholdet 

mellom Norge og EUs eierandeler av makrellen. I avtalen gis 

Norge 31,35 prosent og EU 68,65 prosent — altså et forhold på 

1 til 2,19. Avtalen fastsetter dermed «kostnadsdelingen» mellom 

Norge og EU når nye parter skal inkluderes i en ny, utvidet 

kyststat savtale. Med det menes at eierforholdet mellom Norge 

og EU skal tilsvare 1 til 2,19 — uavhengig av hvor store andeler 

av totalk voten Norge og EU til slutt ender opp med. 

Det er ikke riktig at det i avtalen blir sagt hvor mye makrell 

som skal settes av til de andre partene, Færøyene og Island, 

når en ny kyststatsavtale skal sluttes. Avtalen sier heller ingenting 

om at Norge og EU har avtalt å beholde 90 prosent 

av bestanden frem til 2020, slik Oli Samro påstår. Avtalen har 

ingen brodd mot verken Færøyene eller Island, og regulerer 

utelukkende forholdet mellom Norge og EU. Tanken da avtalen 

ble undertegnet, var å finne en snarlig løsning med de andre 

kyststatene — ikke å skyve Færøyene og Island ut i kulden. 

Ann-Kristin Westberg har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen 

i makrellforhandlingene, og var sentral da Norge og EU inngikk den 

bilaterale makrellavtalen i 2010. Hun avviser kritikken fra Oli Samro. 


20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 

Norge og EU har kranglet med Island og Færøyene siden 2009 om 

fordelingen av makrellen i Nordøst-Atlanteren. I forrige nummer av 

«Norsk Fiskerinæring» hevdet Oli Samro at Norge og EU har skjøvet 

de to øystatene ut i kulden. Det er selvfølgelig norske myndigheter dypt 

uenige i. 

Sammenlignet med tidligere fordeling mellom Norge og EU 

represen terte forøvrig den nye avtalen en forbedring for Norge, 

fordi vi fikk fjernet den såkalte «sørlige komponenten» som ga 

EU 5 pros ent ekstra makrell i tillegg til den formelle fordelingen. 

Samro spekulerer i at Norge har sikret EU rettigheter til NVGsild 

i bytte mot en god makrellavtale. Det er heller ikke riktig. Det 

ble ikke gjort noen slik kobling mellom makrell og NVG-sild. EUs 

andel av totalt anbefalt kvote (TAC) for NVG-sild, er et resultat 

av forhandlinger mellom de fem kyststatene, inkludert Færøyene. 

Forøvrig har Færøyene nå sagt opp fempartsavtalen om 

sild uten å legge frem noe konkret krav om ny andel eller dokumentasjon 

som kan begrunne et slikt krav. 

Sonetilhørighet 

Sonetilhørighet beskriver en fiskebestands utbredelse i et lands 

farvann gjennom hele året. Samro sier i sin artikkel at den 

nåværende sonetilhørigheten til makrell plasserer Færøyene og 

Island midt i smørøyet. Dette er neppe tilfellet. De nye vitenskapelige 

undersøkelsene viser at begge land fremdeles befinner 

seg et sted i utkanten. En del av makrellbestanden svømmer 

utvil somt innom Færøyene og Islands soner i noen sommermåneder, 

men besøket gir likevel bare en begrenset sonetilhørighet. 

Sommertok tet for 2012 indikerer at 14,7 prosent av makrellen 

(biomassen) oppholdt seg i færøysk sone i perioden mellom 

juli og august. Dersom vi lar tvilen komme Færøyene til gode, 

og antar at makre llen befinner seg i Færøyenes farvann i et slikt 

omfang i hele 4 måneder, gir dette Færøyene en sonetilhørighet 

på årsbasis på rundt 5 prosent. 

Til sammenligning anslo det samme toktet at rundt 40 

prosent av makrellen (biomasse) var i norske farvann i samme 

periode. I tillegg har Norge gjennomført vitenskapelige undersøkelser 

for de andre kvartalene som også viser betydelig utbredelse 

av makrell i norske farvann. Det er derfor på ingen måte 

grunnlag for å hevde at den norske sonetilhørigheten til makrell 

er begrenset, slik det gjøres i artikkelen.

Disse talleksemplene gir ikke et nøyaktig og entydig svar på 

hvor forhandlingsløsningen skal ligge. De indikerer likevel den 

reelle utbredelsen av makrell, og dermed hvilke nivåer som er 

rimelige å ta utgangspunkt i. Tallene illustrerer også at Færøyene 

og Island i flere år har gitt seg selv kvoter som ligger langt 

over det nivået sonetilhørigheten gir rom for. Færøyene har 

nesten like stor makrellkvote som Norge — og det er vanskelig 

å se noen biologisk begrunnelse for dette uttaket. 

Forhandlingssituasjon 

Jeg mener at Norge og EUs tilbud til Færøyene og Island har 

vært gode sett i forhold til deres sonetilhørighet til makrellen. 

Forøvrig er det ikke bare uenighet om eierandeler som er 

årsaken til at vi ikke har nådd frem til en avtale. Både Færøyene 

og Island krever begge utstrakt adgang til å fiske sine kvoter i 

Norge og EUs farvann. Det har bidratt til å forvanske situasjonen. 

Dersom Samro skulle ha rett i at det er lite makrell i norske 

farvann, er det merkelig at færøysk side legger så stor vekt på 

behovet for å kunne fiske i NØS. 

Det er utvilsomt en krevende øvelse å komme frem til en 

ny for deling når en bestand endrer vandringsmønster. Samro 

antyder at Færøyene har blitt herset med av Norge og EU. På 

en måte sitter Færøyene og Island med gode forhandlingskort 

på hånden. De kan ved å tillate et nærmest fritt fiske i den relativt 

korte period en makrellen befinner seg i deres soner, være i 

stand til å fange vesentlig mer makrell enn deres sonetilhørighet 

— og dermed re ttmessige andel — tilsier. Norge og EU kunne 

selvfølgelig ha benyttet seg av samme strategi, og fisket langt 

mer makrell enn Island og Færøyene. Men det ville ha vært helt 

ødeleggende for bestanden, og ikke minst vært i strid med god 

forvaltningsskikk. 

Parter som ikke tar slike hensyn, kan imidlertid forsyne seg 

med en uforholdsmessig stor del av kaken. På kort sikt gir kanskje 

en slik strategi mye fisk, men på lenger sikt er det også nyttig 

å opprettholde gode forhold til naboland og bidra til ryddige 

forhold i internasjonalt samarbeid om fiskeriforvaltning. 

Det er for tidlig å bedømme hvorvidt makrellavtalen fra 2010 

er en god avtale for Norge eller et rent «selvmål», slik Oli Samro 

mener. Foreløpig ser det i alle fall ut som om den har vært nyttig 

for begge parter. Avtalen skal revideres i 2015. Forhåpen tligvis 

har vi da en full kyststatsavtale på plass. 

mvh Ann-Kristin Westberg 

Norsk forhandlingsleder 

for makrellforhandlingene 

Tror ikke på ICES 

Makrellstriden handler kort og godt om at det er for lite makrell til 

alle. Striden dreier seg selvfølelig om penger — mange penger. 

Og alle vil ha mer enn de kan få. Norge har alliert seg med EU 

for å sikre seg så stor andel av totalkaka som mulig. Historien 

vil vise om dette samarbeidet er et norsk selvmål. På kort sikt 

var det kanskje smart, men ikke om vi ser over de nærmeste 

bakketoppene. 

Island og Færøyene aksepterer ikke den historiske fordelingsnøkkelen 

for makrell, og kan heller ikke godta skamtilbudet 

fra Norge og EU. Rett nok har verken Island eller Færøyene 

vi tenskapelige motargumenter til de ICES-beregningene som 

EU og Norge hele tiden viser til. Men både Island og Færøyene 

er sterkt kritiske til ICES’s vurderinger. Landene kan heller ikke 

aksep tere provokasjonen fra EU og Norge om å bygge opp et 

eget vitenskapelige datagrunnlag, blant annet om hvor makrellen 

har sitt viktigste spiskammer. Vitenskapelige beviser og 

historiske dataserier tar som kjent mange år å etablere. Makrellen 

har for lengst endret sitt vandringsmønster. 

I dag er det ICES som bestemmer kakens størrelse. ICES 

mener at det kan fiskes 542.000 tonn makrell i 2013 av en 

Makrellen er en viktig økonomisk ressurs for den pelagiske flåten. Det gjelder ikke minst for båter som danske «Gitte Hen ning». 

Ressurssituasjonen for den pelagiske flåten i Danmark er ikke spesielt oppløftende for tiden, og gjør det ekstra nødvendig å fiske makrell. (Foto: 

Rune Kvamme) 


21

• Brev fra leserne • 

nordatlantisk bestand som 

ferdes fra ekvator i sør til 

Barentshavet i nord, og fra 

det europeiske kontinentet 

i øst hele den lange veien 

til Grønland i vest. EU 

og Norge forholder seg 

ukritisk til ICES’s metoder og estimater. Med EU som partner er 

det utenkelig at Norge vil stille kritiske spørsmål til rådgivningen. 

Det gjelder både beregningsmetodene og datagrunnlaget. I en 

kommende artikkel vil jeg derfor behandle ICES og instituttets 

manglende trover dighet. 

Avtalen mellom EU og Norge 

Makrellavtalen mellom EU og Norge skaper tre problemer i 

forbin delse med å finne frem til en løsning på makrellstriden. 

For det første gjelder det fordelingsnøkkelen mellom Norge 

og EU på 1 til 2,19. Denne ble i 2010 fastlåst i ti år. Ikke bare 

har de to partene avtalt hvordan de skal dele makrellkvoten 

seg i mellom, men også hvordan de i balanse skal gi fra seg 

kvoteandel er til andre. Alt som kan låses ble låst! Dermed er EU 

og Norge reelt sett ikke selvstendige deltakere i forhandlingene. 

De opptrer som en blokk. Til Ann-Kristin Westberg vil jeg kort si 

at jeg aldri har påstått at EU og Norge skal beholde 90 prosent 

av TAC-en. 

For det andre eksisterer det i EU’s fiskeriforvaltning ingen 

nødvendig frihetsgrad og smidighet til å forhandle. Det skyldes 

den tungrodde interne beslutningsprosessen med mange 

stakeholders og medlemsland. Interessemotsetningene mellom 

landene, mellom fiskerne og industrien og mellom miljøorgani- 


Oli Samro mener 

makrelllavtalen mellom 

Norge og EU er problematisk 

på mange måter. 

Problemets kjerne er 

at verken Norge eller 

EU ønsker å endre 

fordelingsnøkkelen fra 

70-tallet, hevder han. 

(Foto: T. Rasmussen) 

Færøyene og Island stoler ikke lenger på ICES, og har heller ingen 

stor tiltro til det som kommer fra Havforskningsinstituttet i Bergen, 

konstaterer Oli Samro. Bak disse vinduene er man alt for servile til det 

som skjer i ICES. (Foto: Thv jr.) 

Makrellavtalen mellom Norge og EU ble svært ille mottatt i det 

politiske miljøet på Island og Færøyene, skriver Oli Samro. I 

Landsstyrebygningen i Torshavn oppfatter man avtalen som en stor 

provokasjon. 

sasjonene er nesten uten grenser. Alle skal høres og tas med 

i beslutningsprosessen. Miljøorganisasjonene er de sterkeste 

partene. Det er urealistisk å tro de vil endre holdning. 

For det tredje er det som alt nevnt utenkelig at EU og Norge 

sammen tør eller ønsker å gå i mot ICES beregning av makrellbestandens 

størrelse og utbredelse. 

Uten andre muligheter, vil EU og Norge derfor gjøre alt som 

står i deres makt for å fastholde ICES’s historiske vurdering 

av makrellens utbredelse og vandringsmønster. Norge og EU 

ønsker ikke å endre fordelingsnøkkelen fra 70-tallet. Det er 

problemets kjerne! 

Norge-EU blokken 

Westberg skriver: «Tanken da avtalen ble undertegnet, var å 

finne en snarlig løsning med de andre kyststatene — ikke å 

skyve Færøyene og Island ut i kulden.» 

Kan det sies tydeligere. Dette er jo nettopp problemet. At 

EU og Norge, som er de store og sterke, først går sammen i en 

blokk, for deretter å forhandle med de andre. Kanskje et smart 

trekk av Norge, men en diplomatisk tabbe. Signalet er jo ikke til 

å mis forstå: I denne saken står Norge sammen med EU — mot 

Island og Færøyene. 

Om ingen allerede har fortalt det til Westberg, kan jeg forsikre 

at hele det politiske miljøet på Færøyene og Island oppfatter 

avtalen mellom EU og Norge som en stor provokasjon. Den 

utløste både vrede og mottrykk! Det er naivt — eller arrogant 

— å tro at Færøyene og Island ville reagere annerledes enn de 

har gjort. 

Norske forhandlere er kjent for å være smarte, sterke, 

dominer ende og ikke minst kloke. Makrellavtalen med EU fra 

2010 må nok derfor mest sannsynlig være en taktisk manøvre 

fra Westberg og hennes team. Men den har jeg foreløpig ikke 

klart å gjennomskue, og følgelig heller ikke forstått. 

De politiske lederne i alle land ønsker en rask avtale om 

makre llen. Men så lenge EU og Norge opptrer som en ukritisk 

blokk til ICES metoder og vurderinger, er det vanskelig å se 

noen snarlig løsning på konflikten. Makrellavtalen mellom EU 

og Norge skal revideres i 2015. Etter min mening er det ytterst 

tvilsomt om det er en full kyststatsavtale på plass innen den tid. 

mvh Oli Samro

Øystein Sandøy 

Det språklige ugresset 

MIN STORE HELT I norsk presse 

er «Aftenposten»s grand old man, 

Per Egil Hegge. Det er en fryd å 

lese det han skriver, enten det er 

bøker eller artikler. Hans enorme 

kunnskaper om alt og allt ing, hans 

stringente, levende og korrekte 

språk, samt tidvis litt underfundige 

uttrykksform, gjør hver eneste 

setning til en leser opplevelse. Der 

i gården tillates ikke slurv med noe 

av det mest essensielle vi mennesker 

er utrustet med; språket, 

og evnen til å kommunisere med 

hverandre i skrift og tale. I sin faste 

spalte «Språket vårt» i «Aftenposten» 

øser han av sine kunnskaper, 

og presterer det mesterstykket å 

gjøre selv norsk grammatikk interessant. 

Med sitt omfattende forfatterskap, 

og lange fartstid innen 

jour nalistikken har Hegge meget 

bestemte meninger om hvordan 

språket skal brukes og kommunikasjonen 

foregå. Hans kjepphest er 

at personer hvis levebrød henger 

på utstrakt bruk av det skrevne og 

uttalte ord, ikke kan tillate seg å 

fuske med selve verktøyet. Motargumenter 

som «ærre så nøye a» 

blir behørig slått til jorden, dissekert 

og fortjenestefullt latterliggjort. 

Han fortalte en gang i et intervju 

at da han kom til Oslo som student, 

måtte hans inntrønderdialekt 

legges i møllpose inntil videre. 

Grunnen var ganske enkelt at folk 

hadde vanskeligheter med å forstå 

ham, og da var jo hele vitsen borte. 

Poenget med muntlig og skriftlig 

kommunikasjon mellom mennesker 

er faktisk noe så banalt som 

gjensidig utveksling og forståelse 

av informasjon. 

En annen favoritt blant norske 

pressefolk er kommentatoren Sjur 

Holsen i «Bergens Tidende». I den 

senere tid har han i flere kommentarer 

og artikler gått til frontalangrep 

på det viruset som mer og 

Per Egil Hegge begynte som journalist i «Trønder-Avisa» i 1959. Fra 1962 

til han ble pensjonist i 2005 jobbet han i «Aftenposten». En periode var han 

redaktør for A-magasinet. Han var også utenrikskorrespondent flere perioder, 

både i Moskva, London og Washington. Hegge er en språkets mester og den store 

helten til Øystein Sandøy. 

mer infiserer det norske språket. 

Det springer ut fra det som kalles 

«new public management», og er 

kort sagt et meningsløst virvar av 

hjelpeløst sammensatte ord. Det 

kalles også Grete Faremo’sk; oppkalt 

etter selve yppersteprestinnen 

av intet sigende svada. I etterdønningene 

av 22. juli 2011 har hun 

som justisminister fått rik anledning 

til å demonstrere sitt nyerver vede 

vokabular. Hadde ikke bakgrunnen 

vært så himmelropende tragisk, 

ville det ha kalt på et litt oppgitt 

flir. Ord som «sektorovergripende 

utfordringer», «styringsdialog», 

«optimal strukturfunksjon» og «reformimplementering» 

har florert, og 

etterlatt et utrivelig inntrykk av ulne 

bortforklaringer og manglende vilje 

og evne til å sette de reelle problemene 

under lupen, og faktisk gjøre 

noe håndgripelig med dem. 

Sjur Holsen uttrykker det slik: 

«Et samfunnsstyre som gjør 

elever til enheter, skolebøker til 

analoge læringsplattformer og pa- 

sienter på venteliste til bio masse, 

setter samfunnet på kollisjonskurs 

med seg selv, og fratar oss muligheten 

til å konfrontere — og løse 

— selv de mest åpenbare problemer.» 

DENNE SPRÅKSMITTEN GRIPER 

om seg med urovekkende fart, 

anført av personer innen politikk, 

forvaltning, tilsynsvirksomhet og 

nær ingslivet, både offentlig og 

privat. En stillingsannonse kan arte 

seg som et ubegripelig kaudervelsk 

skrevet i fylla når det gjeld er 

kvalifikasjoner vedkommende bør 

ha, og hva jobben går ut på. Et 

tilfeldig eksempel: «Avhengig av 

en kostnadseffektiv innovas jon 

maksimeres resultatene i relasjon 

til implementeringen». 

Tenk om Abraham Lincoln hadde 

uttrykt seg slik under den amerikanske 

borgerkrigen, eller Winston 

Churchill på samme tåpelige vis 


23


under The Battle of Britain. Da tar 

jeg et rimelig stort veddemål på at 

verden i dag hadde sett annerledes 

ut, med nega tivt fortegn, og 

at disse to gigantene hadde vært 

plassert i den gjengse, gemene 

hop i verdenspolitikken. Deres presise 

språk, ordforråd og talegaver 

identifiserte dem rett og slett som 

de fremragende statsmenn de var. 

Hva om Franklin D. Roosevelt i sin 

første innsettelsestale ikke hadde 

sagt «det eneste vi har å frykte, 

er frykten selv», men noe i retning 

Plasserer man Grete Faremo foran 

noen mikrofoner kan det gå riktig ille. 

Hun er ikke akkurat noen språkets 

mester, for å utrykke oss forsiktig. 

Øystein Sandøy er rystet over hvordan 

Faremo kan formulere seg.

av «den emosjonelt betingede 

suksessfaktor i forhold til dagens 

utfordringsbilde, er fraværet av et 

utstrakt situasjonsbeskrivende, 

holdningsdestruer ende urovekkelsesmønster». 

Denne høvdingen 

blant høvdinger hadde ikke engang 

blitt gjenvalgt. 

JEG ER FØDT OG OPPVOKST i 

et kyst- og fiskerisamfunn, og blant 

heltene våre var de som kunne 

kombinere vilje og handlekraft 

med evnen til å uttrykke seg klart, 

konsist og humoristisk. De trengte 

ikke nødvendigvis å være ekvilibristiske 

skribenter, noe mange av 

dem heller ikke var. Det som hevet 

dem over mengden var evnen til å 

bruke språket i fulle farger på en 

slik måte at man aldri var i tvil om 

hva de mente, og hva de sa. 

Klassisk i så måte var fiskerhøvdingen 

Nikolai Myklebust. Man 

skulle være rimelig tungnem for 

ikke å forstå hva Nikolai hadde 

på hjertet, selv om det skriftlige 

nok ville gitt Per Egil Hegge en 

del å rette på. Nikolai skrev som 

han snakket; rett fra lever, nyrer 

og hjerte og ferdig med det! Hvis 

mottakerne ikke skjønte meningen, 

var det deres problem. Foreldrene 

mine beæret ham med en gave til 

60-årsdagen, og fikk et flott takkekort 

tilbake med bilde av Nikolai 

iført sitt varemerke kasjettluen, og 

følgende tekst: «Hjartans tak fyrr 

hellsingi eg fek till fødselsdagen 

minn!» Det må sies å være langt 

unna både Grete Faremo og Per 

Egil Hegge, men sistnevnte hadde 

i Nikolais tilfelle humrende sett stort 

på ortografien, og berømmet ham 

for hans bramfrie taleførhet. 

Nikolai hadde også sin egen 

måte å adressere øvrighetspersoner 

på. Tidlig på 80-tallet var han i 

møte med daværende fiskeriminister 

Thor Listau angående statlig 

oppkjøp av et større tørrfisk lager. 

Det begynte fint med «Ærede herr 

fiskeriminister Listau», og sluttet 

med «jamen høyr no her, du guten 

min». Det er neppe etter boken 

hva angår korrekte tiltaleformer, 

men Listau var ingen selvhøytidelig 

svadaleverandør, og han og 

Nikolai fant hverandre i fullkommen 

forståelse. 

Forståelse er ikke ordet når dette 

verbale og skriftlige ugresset skal 

beskrives. En ting er at folk lager 

det ubegripeligste sammensurium 

av selv de enkleste setninger. 

Det er ille nok, men nesten enda 

verre er det at betrodde, antatte 

ressurspersoner står for åpen 

mikrofon og regelrett dummer 

seg ut. Språkføringen deres er 

keiserens manglende klær, og 

jeg fatter ikke at de ikke skjønner 

det. Tror de virkelig at vi lar 

oss dupere av uttryk ksmåter som 

hører hjemme i en årsmøtetale i 

Dyslektikerforbundet, for ikke å 

si Dusteforbundet? Spar oss! Det 

skulle tatt seg ut om skipperen 

på en hvilken som helst fiskebåt 

hadde instruert man nskapet sitt 

ved hjelp av uttrykk som «styringsdialog», 

«han dlingskompetanse» 

og «praksisnettverk». Det hadde 

Abraham Lincoln og Winston Churchill (bildet) er eksempler på statsmenn som 

kunne snakke slik at alle umiddelbart forsto. Det var enkelt, rett på sak og uhyre 

slagkraftig. Symbolikk-bruken var også slik at alle forsto den. 

antagelig resultert i en runddans 

som begynte med hånlatter, og 

endte med mytteri. Direkte, forståelig 

tale er en ufravikelig del av den 

autoritet en skipper, en formann, en 

direktør eller en statsråd trenger, 

like mye som en fisk trenger vann. I 

ethvert samfunn og virksomhet må 

det finnes et minimum av tillit og 

respekt mellom de styrende, og de 

som blir styrt. 

Vi styrker vår operasjon 

i Nord Atlanteren! 

Mer info på www.eimskip.no 


Øystein Sandøy 

er skipper og 

medeier 

i linebåten 

M/S "Sjøvær". 

Han er bosatt 

ved Måløy. 

25


Fallskjermhopperne raser opp og ned i lufta under Ekstremsportve ko på Voss. Omtrent på samme ekstreme måte har prisene på torsk og 

laks hoppet opp og ned de siste 10-15 årene. At torsken var ierer i pris er naturlig. At laksen gjør det er et lite paradoks, skriver Kolbjørn 

Giskeødegård. 

Ekstremfisk 

Høsten 2008 satt noen kreative kolleger 

fra Nordeas fiskeriavdel ing i Bergen 

sammen med FishPool og klekte ut et 

seminar med tema «ekstrem». Bakgrunnen 

var naturlig nok hendelsene høsten 

2008, der verden var på randen av 

finansielt kollaps og tilsynelatende store 

og solide amerikanske investeringsbanker 

gikk konkurs eller måtte reddes av 

myndighetene. Også innen sjømatsektoren 

hadde man en ekstremfølelse. 

Torskeprisene sviktet etter 11 år med 

mer eller mindre sammenhengende 

stigning. Kombinasjon av kvoteøkning 

og sammenbruddet i etterspørselen etter 

kostbar sjømat var stik kord for dette. 

I Chile kollapset hele laksenæringen 

etter store og altomfattende sykdomsutbrudd, 

noe som medførte at slaktekvantumet 

falt med 65 prosent de to påfølgende 

årene. 

På denne bakgrunn var det naturlig 

å sette opp et seminar med nettopp 

det ekstreme som tittel, og inspirert av 

Ekstremsportveko på Voss kalte vi arrangementet 

Ekstremfiskveko. Til og med 

uka var ekstrem i det den kun strakte 

seg over to dager. Men hvorfor dvele ved 

et fire år gammelt arrangement? Hva er 

relevansen for dagens sjømatnæring? 

Jo, mer enn man tilsynelatende skulle 

tro, antakelig. 

Ekstreme svingninger I 

Torskesektoren har de siste årene hatt 

betydelige svingninger både i priser og 

tilgjengelighet. Går vi tilbake til perioden 

1992-1997 var næringen preget av en 

overskuddssituasjon med større tilbudsvekst 

enn markedsvekst. Resultatet ble et 

betydelig prisfall og fem år med depresjon. 

«Torsken er blitt devaluert» var 

uttrykket mange brukte. Situasjonen ble 

drevet frem av økte torskekvoter og store 

mengder russisk pollack som gikk fra 

innen landsk konsum i Sovjet-tiden til det 

internasjonale markedet, med katastrofal 

priseffekt på hvitfisk generelt. 

Fra 1997 til 2008 beveget hvitfisknæringen 

seg fra en overskud dssituasjon 

til ny knapphet på torsk. I 1998-99 ble 

kvotene i Barentshavet kuttet betydelig, 

og prisene i markedet begynte å stige 


27


markant. Selv om man opplevde tilbakeslag 

underveis — særlig i 2002-03 

med sterk norsk krone og lavkonjunktur 

i Europa, viste perioden en nærmest 

kontinuerlig vekst i torskeprisene. Markedet 

kunne tilsynelatende ikke få nok torsk. 

Fra 1997 til 2008 steg eksportprisen på 

rundfryst torsk med hele 155 prosent. 

Baksiden av medaljen var imidlertid nettopp 

følelsen av at marke det aldri kunne 

få nok torsk, og at fisken nærmest solgte 

seg selv. Kjernemarkeder i Nord-Europa 

og rundt Middelhavet ble forsynt, mens 

mer perifere markeder ble nedprioritert, 

simpelthen fordi man hadde mer enn nok 

med å forsyne hovedmarkedene. 

I 2008 snudde markedet brutalt ved 

en kombinasjon av økte kvoter, økt tilbud 

av oppdrettstorsk og at markedet for 

høyt betalende sjømatprodukter knakk 

sammen i kjølvannet av finanskrisen. 

Siden toppen i 2007 har prisen på rundfryst 

torsk falt med nesten 50 prosent. 

Eksportprisen på rundfryst torsk har hittil 

i år ligget i overkant av 14 kroner pr. kilo. 

Dette er lavt sammenlignet med toppnivået 

i 2007 på rundt 26 kroner. Det er likevel 

betydelig høyere enn de 10 kronene som 

ble betalt i 1995/96, selv om dette er målt 

i nominelle kroner. 

Jeg vil ikke spekulere på om bunnen 

er nådd, men i så fall er det rimelig sannsynlig 

at det kommer en prisoppgang i de

kommende årene. Torskekvotene er etter 

all sannsynlighet på sitt høyeste i 2013, 

og erfaringsmessig er en perioden med 

lave priser ut mot konsumentene en viktig 

bidragsyter til økt forbruk av torsk. Får vi 

en kombinasjon av økt etterspørsel og 

lavere kvoter, vil dette også bidra til å dra 

prisene oppover. 

«It’s hope in a hanging snore» skal 

visstnok en av våre kjente rallykjørere 

ha uttalt, og dette gjelder i høyeste grad 

også for torsken. Det er ikke produktet 

det er noe galt med, tvert imot. Personlig 

mener jeg at vi har noe av verdens beste 

sjømat i en god torsk, og dette reflekteres 

også i prisen når man har stabile kvoter 

over tid. Bare som en lek med tall: Dersom 

dagens prisnivå markerer bunnen, 

og vi får en like sterk prisoppgang som i 

peri oden 1997-98, ville neste topp være 

en pris på 33 kroner. Så er selvfølgelig 

spørsmålet om dette er ønskelig, eller om 

både fis kere, produsenter og ikke minst 

markedet er mer tjent med mer stabile 

priser over tid. 

Vi selger oppdrettslaks til 150 ulike 

markeder, til alle kunde grupper og i stadig 

større mengder. Laksen har funnet de mest 

fantasifulle anvendelser. Likevel forventer 

ikke Kolbjørn Giskeødegård å motta noen 

Nobelpris for spådommen om at de store 

svingningene i lakseprisene vil fortsette. 

Ekstreme svingninger II 

I løpet av 18 måneder, fra høsten 2011 og 

ut 2012, økte det glob ale utbudet av laks 

med 500.000 tonn, dvs. med ca. 35 prosent. 

Denne perioden ble innledet med 

et brutalt prisfall. Fra påske til september 

2011 falt lakseprisene fra 45 til 18 kroner 

pr. kilo. Leveringssikkerhet og stabil 

slakting året rundt kunne altså ikke hindre 

ekstreme svingninger. 

Den stramme tilbudssituasjonen i 

perioden 2009 til 2011 ga et prisnivå stort 

sett gjennom hele perioden på 35 kroner 

Fra 2008 til 2010 falt snittprisen på 

Lofotrundfisk fra 155 til 115 kroner pr. kilo, 

eller med 25 prosent. I 2011 og 2012 tok 

tørrfiskprisen seg litt opp igjen, for så å falle 

med 13,6 prosent de tre første månedene i 

2013. 

eller høyere. Som for torsken snek det seg 

nok inn en følelse av at laksen «solgte seg 

selv». Problemet med dårlig tilgjengelighet 

og høye priser var imidlertid at massemarkeder 

som billigbutikker og 1-2 stjerners 

hoteller etter hvert byttet ut laksen med 

hvitfisk og annen sjømat. Laksen var i ferd 

med å havne i samme fella som torsken. 

Da tilførselen sommeren 2011 igjen 

begynte å øke betydelig både fra Norge og 

Storbritannia, var dette mer enn nok til at 

bunnen falt ut av laksemarkedet. Prisfallet 

var et faktum. Tilførselen av torsk er 

sesongmessig, og kan i tillegg svinge 

betydelig ved at kvotene dobler eller 

halverer seg i løpet av en femårsperiode. 

At torskeprisene varierer sterkt er derfor 

naturlig. Derimot er det et lite paradoks 

at lakseprisene, med en mer husdyraktig 

struktur og stabilitet, faktisk kan ha større 

volatilitet i prisdannelsen enn torsk. Ambisjonen 

til Marine Harvest, Lerøy, SalMar 

og de andre store lakseprodusentene er å 

ha en stabil og lønnsom næring over tid. 

Lønnsomheten har de siste ti årene vært 

tilfredsstillende — og i mange år endog 

særdeles god. Men sta biliteten lar vente 

på seg. Selv om prisene for øyeblikket er 

høye og antakelig vil forbli det i et år eller 

to fremover, har vi nesten garantert ikke 

sett den siste priskollapsen eller den siste 

raske og sterke prisøkningen på laks. 

Fremdeles går ca. 80 prosent av volumet 

i spotmarkedet, og det er sterk vilje til å 

bruke enhver mulighet til vekst. Basert på 

dette får jeg neppe noen Nobelpris for å 

påstå at vi vil ha sterkt svingende laksepriser 

også de neste ti årene. 


29

Vi tilbyr et stort utvalg av kar, 

kasser, paller og beholdere 


Kontakt oss på tlf. 64 80 29 00 

www.strombergs-plast.no

Betal speditøren! 

Av advokat Trond Svinø 

FISKERI- OG oppdrettsnæringen 

er en av landets største eksportnæringer 

både målt i verdi og 

antall containere som sendes ut 

av landet. En betydelig andel av 

eksporten skjer ved bruk av speditører. 

Speditørene skiller seg ut fra 

transportørene ved at de ikke bare 

sørger for selve transporten, men 

også forestår tilknyttede tjenester 

som oppbevaring, pakking, kontakt 

mot offentlige myndigheter og 

bistand med eksportdokumentasjon. 

Spedisjonsoppdragenes innhold 

kan variere fra last til last og kunde 

til kunde, men som utgangspunkt 

besørger man at varene blir klargjort 

for forsendelse, herunder at 

fisken losses, lagres og lastes opp i 

containere. Videre slutter speditøren 

avtale og står for kontakten med 

transportøren, som tar på seg selve 

transpor toppdraget. Speditøren vil 

også kunne håndtere kontakt med 

myn digheter, herunder havnevesen, 

tollmyndigheter og helsemyndigheter 

lokalt og internasjonalt, og legger 

på vegne av oppdragsgiver ofte ut 

for slike kostnader. Blant de største 

speditørene innen for fisk er Eimskip 

CTG, Kuehne Nagel og Tyrholm & 

Farstad. 

Det de færreste av kundene til 

speditørene er oppmerksomme på, 

er at speditørenes standardvilkår 

inneholder en særegen bestemmelse 

som gir speditørene en «utvidet 

tilbakeholdsrett». Dette innebær er 

at speditøren kan ta beslag i gods 

under transport dersom kunden ikke 

har gjort opp for tidligere spedisjonsoppdrag. 

Speditørens utvidede tilbakeholdsrett 

ble slått fast av Høyesterett 

i Speditørdommen i 1973. Retten 

har likevel vært omstridt i juridisk 

teori. Advokat Odd Magne Gjerde 

og undertegnede har nylig bistått en 

speditør hvor speditørens oppdragsgiver, 

en fiskeeksportør og senere 

fiskeeksportørens konkursbo, 

bestred tilbakeholdsretten. Høyesterett 

behandlet saken tidligere i år, 

og i motsetning til lagmannsretten 

slo landets øverste domstol igjen 

fast at speditørene har en utvidet 

tilbakeholdsrett. 

Vi vil i denne artikkelen belyse 

hva man må være oppmerksom på 

og hvordan problemer kan unngås. 

Speditørenes 

alminnelige 

bestemmelser 

Nordisk Speditørforbunds alminnelige 

bestemmelser (NSAB) har 

i snart hundre år vært brukt som 

Lov og rett 

Et spedisjonsfirma kan også benevnes som en transportkoordinator, eller mer 

moderne — som en logistikk-koordinator. Speditøren avtaler med kunden og står 

for kontakten med transportøren, som tar på seg selve transportoppdraget. Det 

er viktig å være klar over at den utvidede tilbakeholdsretten ikke gjelder de rene 

transportørene, som f.eks. rederier, flyselskaper og biltrans portører. 

standardvilkår mellom speditør og 

ordregiverne. Siste utgave kom i år 

2000, og standardvilkårene er kjent 

som NSAB 2000. 

Standardvilkårene et utviklet i 

samarbeid mellom bransjeorgani- 

Trond Svinø er advokat ved 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DAs kontor i Ålesund. 

Han arbeider hovedsakelig 

med arbeidsrett og prosedyre, 

samt generell rådgivning 

overfor næringslivet. Steenstrup 

Stordrange har et dedikert team 

av advokater med lang erfaring fra 

fiskeri og havbruk. Med kontorer i 

Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, 

Tønsberg og Oslo er Steenstrup Stordrange beredt til 

å bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Steenstrup 

Stordrange er fast advokat for Norske Sjømatbedrifters 

Landsforening. Firmaet har bloggen Fiskejuss.no. 

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 2 - 2013 31

sasjonene til speditører og ordregivere 

i de nordiske land — bortsett 

fra Island. NSAB er dermed 

likelydende på tvers av landegrensene 

i Norge, Sverige, Danmark og 

Finland. De fleste speditører viser 

til NSAB 2000 i forbindelse med 

inngåelse av spedisjonsavtaler. Det 

kreves derimot ikke at kunden har 


Frakt av smolt og slaktefisk skjer med brønnbåter og involverer i svært liten grad speditører. Et brønnbåtselskap har 

følgelig ingen tilbakeholdsrett overfor ubetalte regninger fra tidligere oppdrag for kunden. Det er en særegen rett som kun 

gjelder for speditørene. 

aksep tert avtalen. Ei heller kreves 

det at speditøren uttrykkelig har 

vist til standardavtalen. Høyesterett 

har i «Spedisjonsdommen» lagt til 

grunn at en fraktkontrakt «i mangel 

av annen avtale anses inngått på 

bransjens vanlige vilkår», noe som 

også stad festes av Høyesterett i 

2013-dommen. 

Speditørens 

tilbakeholdsrett 

Det følger av ulovfestede regler at 

en kreditor vil kunne holde tilbake 

en formuesgjenstand som tilhører 

en annen som sikkerhet for et 

pengekrav. 

NSAB 2000, paragraf 14 oppstil-

ler derimot en særegen rett som 

gjelder mellom speditører og deres 

oppdragsgivere. Etter sitt innhold 

kreves det ikke at det er sammenheng 

mellom besittelsen og kravet 

for at tilbakeholdsretten kan gjøres 

gjeldende. 

Dette innebærer at speditøren 

vil kunne nekte å utlevere gods 

som er omfattet av spedisjonsoppdraget, 

før utestående gjeld tilknyttet 

alle tidligere oppdrag er betalt. 

Det meste av transporten av fisk 

ut av Norge går med båt og bil. 

Noe går med jernbane og en liten 

andel med fly. En betydelig del av 

denne transporten blir tilrettelagt 

av speditørene. 

Bestemmelsen fungerer som et 

effektivt inkassomiddel for speditørene 

for å fremtvinge betaling fra 

oppdragsgivere, som ellers risikerer 

å få problemer med sine kunder 

om leveranser uteblir. Fakturaene 

fra speditørene er dermed ikke de 

man bør legge nederst i bunken 

ved likviditet sutfordringer. 

Kostbart 

eksportsamarbeid 

Et større, om enn noe mindre praktisk 

problem oppstår i de til feller 

hvor den som eier fisken ikke er 

speditørens oppdragsgiv er. Dette 

vil kunne være tilfellet dersom det 

samarbeides på selgersiden slik 

at produktene som sendes eies av 

flere ulike aktører, men hvor kun 

en av selgerne står som oppdragsgiver 

overfor speditøren. I visse 

tilfeller er det også uklart hvem 

som juridisk sett eier produktet som 

selges — produsenten eller mellommannen. 

Undertegnede har nylig vært 

borti et slikt forhold. Situasjonen var 

her at en fiskemegler/fiskeselger 

plasserte en ordre hos en speditør. 

Fisken ble levert direkte hos 

speditøren fra to ulike leverandører. 

Før utsendelse ble speditøren 

oppmerksom på at oppdragsgiveren 

hadde flere ubetalte regninger, og 

gjorde gjel dende sin tilbakeholdsrett 

etter NSAB paragraf 14. Samtidig 

hevdet leverandørene at det var de 

som var reelle eiere av fiske partiet, 

og at tilbakeholdsretten dermed 

var urettmessig. Speditøren avviste 

dette, solgte etter hvert fisken og 

fikk dekning for sitt utestående. 

Så lenge speditøren ikke har 

grunn til å tro at det ikke er oppdragsgiver 

som er eier av oppdragspartiet, 

vil en speditør som er 

i god tro etter vår oppfatning kunne 

ta dekning i partiet etter NSAB 

paragraf 14. Dette innebærer at 

reell eier av fisken gjennom en slik 

ordning tar risikoen for at oppdragsgiver 

ikke har utestående hos 

speditøren. Det kan bli kostbart. 

Tilbakeholdsrettens 

begrensninger 

Speditørenes utvidede tilbakeholdsrett 

vil ikke kunne gjøres gjeldende 

i alle tilfeller. For det første 

må det være tale om et «varig og 

sammenhengende» kontraktsforhold. 

I dette ligger et krav om at 

det må være et slikt samarbeid 

mellom partene at speditøren har 

en berettiget forventning om å få 

nye oppdrag i fremtiden. Høyesterett 

var enig i at dette ikke krever 

at det foreligger rammeavtaler eller 

eksklusive avtaler mellom partene. 

For det andre vil tilbakeholdsretten 

ikke kunne gjøres gjeldende 

dersom speditøren gjennom sin 

handlemåte bevisst har posisjonert 

seg for et tilbakehold. Dette kan 

f.eks. tenkes ved at speditøren vet 

at kunden har dårlig økonomi, og 

derfor gir tilbud på frakter under 

markedspris for å sikre seg gods 

for å gjøre tilbakeholds retten gjeldende 

i. 

Oppsummert 

Vær oppmerksom på at speditører, 

uten at det må foreligge særlig 

avtale eller vedtakelse, har en tilbakeholdsrett 

i gods som er under 

deres kontroll. Denne retten gjelder 

for kundens totale utestående, 

ikke bare for det aktuelle partiet. 

Forutsetningen er at det foreligger 

et fast kontraktsforhold. Unntak fra 

tilbake holdsretten må eventuelt 

avtales særskilt, og bør nedfelles 

skriftlig. Er ikke dette avtalt, 

har man sjelden annet valg enn å 

betale speditøren. 


33


Geir Børre Johansen er gift og har tvillinger på 23 år. Han er utdannet fiskeriøkonom og har jobbet 

i fiskeindustrien på Røst siden 1990. Sammen med moren og broren driver han en omfattende 

forretningsvirksomhet. Tørrfisken er ryggraden. (Foto: Jan Erik Wessel)

månedens intervju 

Geir Børre 

Johansen 

De siste hunDre årene 

har havnivået økt med 17 cm. 

Fns klimapanel forventer at 

det vil stige med ytterligere en 

halvmeter innen 2100. Og det 

kan gå enda verre. enkelte 

snakker om en økning på nærmere 

en meter, om det meste 

av isen på Grønland skulle 

smelte. i så fall vil så mye som 

80 prosent av Marshalløyene 

forsvinne, og nærmere 18 

prosent av Bangladesh havner 

også under vann. Millioner av 

mennesker vil tvinges på flukt. 

For «fjellandet» norge betyr 

en meter i økt havnivå relativt 

lite. selv på røstlandet — den 

største av øyene på røst, 

der det høyeste punktet bare 

ligger 11 meter over havet, 

vil man forhåpentligvis klare 

seg bra. skjønt nå vil ikke det 

spille noen stor rolle verken for 

månedens intervjuobjekt eller 

redaktøren i «norsk Fiskerinæring». 

Om hundre år er vi 

begge historie. 

røst er som alle vet den ytterste 

og sørligste kommunen 

i Lofoten, og består av 365 

øyer. røstlandet er den største. 

Her bor også flesteparten 

av de knapt 600 innbyggerne. 

Aller leve i realiteten ved og av 

havet, og det er tørrfisken som 

teller mest. 

Det gjør den også for 

Geir Børre Johansen, som 

sammen med sin mor irene 

og broren tore ivar, driver en 

omfattende forretningsvirksomhet 

som både omfatter 

mottak og produksjon av fisk, 

hotell drift, dagligvarehandel 

og eiendomsutvikling. i løpet 

av de siste 1015 årene har 

Johansenfamilien etablert 

seg som en av de aller største 

aktørene i norsk tørrfisknæring. 

i fjor sto familiens hel og 

deleide selskaper for ca. 40 

prosent av tørrfiskproduksjonen 

på røst. summerer vi 

omsetningen i de selskapene 

familien har store eierinteresser 

i, passerte vi i fjor ca. 160 

millioner kroner. Mye eies 

gjennom holdingselskapet 

Johansens næringspark As, 

der mor og to sønner eier en 

tredjedel hver. noe eier de 

direkte. 

Geir BØrre JOhAnsen 

BLe født på røst 5. januar 

1965, forøvrig samme dag 

som norsk Designsentrum 

ble åpnet i Oslo. etter ungdomsskolen 

jobbet han et års 

tid som fisker ombord i kystbåten 

«Geir tore», som var eid 

av faren. tor Johansen hadde 

flyttet fra Lødingen til Røst 

først på 1960tallet, og drevet 

egen fiskebåt siden 1972. 

i 1982 reiste månedens 

intervjuobjekt til Bodø for å 

ta videre gående. Deretter 

studerte han først fiskeriøkonomi 

i tre år ved nordland 

distriktshøgskole, og deretter 

halvannet år revisjon. 

— Jeg har alltid vært glad 

i tall og regnskaper. egentlig 

hadde jeg ingen planer om å 

jobbe i fiskerinæringen, men 

da kona ble gravid i 1990 

bestemte vi oss for å flytte 

hjem til røst. hun kom også 

derfra. Far hadde startet med 

lakseoppdrett i 1984, og jeg 

begynte sammen med han. en 

periode jobbet jeg også hos 

hjalmar ekrem As med regnskap. 

De siste 20 årene har 

jeg jobbet i famil ieselskapene. 

Jeg er styreleder og daglig leder 

i Johansens næringspark 

AS, og styreleder i flesteparten 

av de selskapene vi er 

involvert i, blant annet røst 

sjømat As, Arctic taste As, 


35


Familien Johansen på Røst. Foran mor og hotelldirektør Irene, bak 

sønnene Geir Børre til venstre og Tore Ivar. Sammen eier og driver de 

både fiskemottak og hotell på den lille øya lengst vest i Lofoten. (Foto: 

Jan Erik Wessel) 

As Glea, røst Bryggehotell 

As, Bodø næringsinvest As 

og helnessund holding As, 

forteller Geir Børre. 

På fritiden — i den grad en 

travel fiskeindustrileder har 

fritid — liker han å synge i kor, 

nærmere bestem røst Blandakor. 

han er også generelt 

sportsinteressert, og spilte 

aktivt fotball i mange år. han 

er styremedlem i markedsgruppen 

for konvensjonelle 

pro dukter i norges sjømatråd 

og i faggruppen for det samme 

i Fis keri og havbruksnæringens 

forskningsfond (FhF). 

Månedens inter vjuobjekt har, 

som leserne skjønner, ikke 

vanskelig med å få tiden til å 

gå. 

innledningsvis lurte vi på 

hva han anser som sine sterkeste 

sider som bedriftsleder i 

sjømatnæringen. 

— si det? Det må vel 

være at jeg er arbeidsom, har 

en relevant utdanning og er 

reflektert og tilpasningsdyktig. 

særlig det siste er viktig i vår 

bransje. 

— Hva liker du best å 

drive med, og hva er ikke 

like moro? 

— Jeg tror de fleste som 

produserer fisk liker aller best 

å gjøre lønnsomme salg. Å ha 

gode samtaler med medarbei 

dere og kolleger er også artig. 

Jeg jobber dessuten mye for å 

fange opp alle viktige detaljer 

i driften. Det er en forutsetning 

for å kunne ta riktige beslutninger. 

Fysisk hardt arbeid 

i den mest hektiske vintersesongen 

er vel det jeg liker 

minst. 

Geir Børre Johansen har 

jobbet tett sammen med sin 

fire år yngre bror Tore Ivar 

siden 1990. De er også likestilt 

på eiersiden i alt de har. 

Brødrene utgjør en åpenbart 

suksessfull duo. 

— Vi utfyller hverandre 

bra. tore er den optimistiske 

pådriveren som «pusher» 

produksjonen. samtidig er 

han litt roligere enn meg i de 

mest hektiske situasjonene. 

i sesongen er han ikke på 

kon toret i det hele tatt. Jeg 

er mer pessimist, og stresser 

i mange tilfeller uten at det 

strengt tatt er nødvendig. Jeg 

har hove dansvaret for budsjetter, 

regnskaper og økonomisk 

rammeverk, og for eksporten. 

Tore selger ferskfisken på 

innlandet, og har den daglige 

kontakten med disse kundene. 

— Din mor er også med 

på eiersiden. Hvilken rolle 

har hun? 

— Mor deltar ikke i den 

daglige driften av røst sjømat

As, men er en viktig støttespiller 

og rådgiver. hun lager i 

tillegg to varme måltider til alle 

ansatte under vintersesongen. 

Maten blir servert i røst Bryggehotell 

As, som hun eier og 

driver. hun startet serveringsstedet 

stefanie i et gammelt 

forsamlingshus på røst alt i 

1987, og var faktisk den første 

som fikk sjenkeløyve på øya. 

Da far døde i en tragisk ulykke 

i 1998 — han fikk et kar med 

oppdrettslaks over seg da han 

var ute med en arbeidsbåt og 

falt på sjøen — bestemte vi 

oss for å trappe ned. Ambisjonene 

var relativt begrenset, for 

å si det slik. Vi solgte stefanie 

og trakk oss ut av oppdrett. 

Det skal jeg komme tilbake til. 

Salget av de to matfiskkonsesjonene 

på røst ga imidlertid 

en pen ge vinst, og noen av 

pengene brukte vi til å bygge 

et helt nytt hotell. Det sto 

ferdig 8. mai i 2000, og ble en 

flott arbeids plass både for mor 

og hennes to svigerdøtre. Mor 

blir snart 69 år og har planer 

om å trappe ned. skjønt det er 

jo ikke så enkelt i familiebedrifter, 

sier Geir Børre Johansen, 

som også har en politisk karriere 

bak seg. 

— Fra 1996 til 2000 var jeg 

medlem av styret i nordland 

Arbei derparti. Jeg har også 

tre perioder bak meg i kommunestyret 

på røst, hvorav 

to som medlem av formannsskapet. 

Arbeiderpartiet har 

alltid vært aktiv i kommunen, 

og arrangert mange fine 

julebord og arrangementer for 

ungdommen. Det var nok mye 

av årsaken til at jeg kom med 

i partiet. samtidig vokste jeg 

opp i en fiskerfamilie med til 

dels «trange» kår. Vi ble tidlig 

gjort oppmerksom på at Arbeiderpartiet 

var garantisten for 

et godt liv basert på offen tlig 

tilrettelegging av alle primærbehov. 

etter hvert er nok dette 

blitt litt mer nyansert, men 

fremdeles står Arbeiderpartiet 

meg nærmest, ikke minst i 

synet på å utvikle et rettferdig 

sam funn. 

— Hva med partiets fiskeripolitikk? 

— Den er svært lite forutsigbar. 

Men på dette området 

er jo ingen av de andre partiene 

et hakk bedre. Langtidsplanleggingen 

er uhyre svak. 

Det verste som har skjedd 

røst og kysten forøvrig er 

svein Ludvigsens strukturpolitikk 

i fiskeflåten. Vi er likevel 

gode venner, og jeg har sagt 

det til han mange ganger. 

i 2012 BLe Det tAtt PÅ land 

tett på 16.700 tonn fisk på 

røst til en førstehåndsverdi 

av 178 millioner kroner. Det 

var det tredje høyeste kvantumet 

siden årtusenskiftet. Av 

dette var 14.300 tonn torsk, 

1.300 tonn sei og bare 331 

tonn hyse. Øya har 62 hovedyrkefiskere 

og nesten like 

mange fartøyer i merkeregisteret, 

dvs. 59. Da skjønner 

alle at vi snakker om mange 

sjarker. 39 av båtene er under 

11 meter, bare 3 over 15. 

Dette flyfotoet av Røst ble tatt for 5-6 år siden. Som vi ser er det nesten helt flatt. De mange fiskebrukene klorer seg fast på hver sine små holmer. 

I kommunen er det 365 øyer. I fjor ble det landet ca. 16.600 tonn fisk på Røst til en førstehåndsverdi på 178 millioner kroner. Av dette sto torsken 

for over 85 prosent av kvantumet og tett på 90 prosent av verdien. (Foto: Jan Erik Wes sel) 


flekking og fjerning av nakkeblod 

Integrert forvask 

og børste! 

l Hver fisk blir målt 

l Forhånds-definerte 

program 

l System for 

nakkerensing 

l Skånsom 

behandling 

l Enkle og fleksible 

justeringsmuligheter 

l God kapasitet 

l Stabil drift 

l Fullt ut elektronisk styrt 

l Delt prosessone 

og styringssone 

l Hygienisk design 

l Storfiskmaskin eller 

standardmaskin 

Hovedkontor i Ålesund 

BAADER NORGE AS 

Vasstrandv. 71 

Boks 8019 

6022 Ålesund 


BAADER 541 

Tlf.: 70 16 98 20 

Fax: 70 16 98 21 

E-post: 

baader@baader.no 

www.baader.com 

Ferskfisk, saltfisk og tørrfisk er 

de viktigste produktene. sett 

i forhold til størrelsen er fiskeindustrien 

omfattende. røst 

har følgende fiskeribedrifter 

i alfabetisk rekkefølge: Arctic 

taste As, As Glea, John 

Greger As, Jangaard røst 

As, A Johansen As, Prestholmen 

Biprodukter As, røst 

Fiskeindustri As, røst sjømat 

As, røst trandamperi As og 

ultima thule As. 

— i tillegg har vi tre hoteller, 

fire kafeer, en stor Jokerbutikk 

med et bredt vareutvalg 

og endel servicebedrifter 

knyttet opp mot flåten, forteller 

månedens intervjuobjekt. 

— Dessverre har vi ingen 

oppdrettsrelaterte bedrifter. 

Den historien tok slutt rundt 

årtusenskiftet. i 1983 søkte 

far lakse konsesjon sammen 

med endel andre familiemedlemmer. 

Den fikk de året etter, 

og røst Laksefarm As så 

dagens lys. Med den tidens 

teknologi var det gode forutsetninger 

for å drive oppdrett 

på røst. Gunstige lokaliteter, 

perfekt vanntemperatur, null 

lakselus og optimale vekstforhold. 

Far drev anlegget 

helt frem til sin død i 1998, 

tidvis med god lønnsomhet. 

Da det andre oppdrettsanlegget 

på røst gikk konkurs i 

1991, kjøpte han konsesjonen 

for den bokførte verdien av 

fôrlageret — 250.000 kroner! 

i april 2000 solgte vi røst 

Laksefarm til sisomar As i 

sørfold med en klausul om at 

anlegget skulle ligge på røst. 

Mor var ikke så interessert i at 

vi skulle ut med båt i all slags 

vær. Salget ga en fin startkapital 

for å utvikle alt det andre 

vi drev med. Fire uker senere 

solgte sisomar selskapet 

videre til Fjord seafood, som 

ganske raskt flyttet konsesjonen 

fra røst. Det kan jeg i og

for seg forstå. Med dagens 

måte å drive på, egner ikke 

røst seg for oppdrett. Det er 

alt for grunt rundt øyene — 

ingen steder dypere enn 14 

meter. 

i 1999 begynte vi også oppdrett 

av kveite og etter hvert 

litt torsk i tysfjord sammen 

med sigurd rydland. Da det 

ble utlyst to laksekonsesjoner 

i Musken med spesielle 

samevilkår, allierte vi oss med 

Kjell Lorentsen og søkte. 

Vi fikk de to konsesjonene, 

men ble ganske raskt uenige 

med de øvrige aksjonærene 

om hvordan selskapet skulle 

drives. i 2007 ble det besluttet 

å selge konses jonene 

til ellingsenkonsernet på 

skrova. Det markerte slutten 

på vårt engasjement i oppdrett, 

forteller månedens intervjuobjekt 

— et engasjement 

som alt i alt skapte mye av det 

økonomiske funda mentet for 

Røst Sjømat AS produserte i fjor 

vel 200 tonn tørrfisk. I alt omsatte 

bedriften for 61,5 millioner 

kroner og leverte et resul tat før 

skatt på ca. 6,6 millioner. Se 

forøvrig tabellen nederst på side 

43. (Foto: Jan Erik Wessel) 

den virksomheten Johansenfamilien 

driver i dag. 

— Oppdrettsvirksomheten 

har også vært viktig for 

vår måte å tenke på, ikke 

minst når det gjelder å drive 

kostnadseffektivt. På dette 

området er det ikke mange 

som slår oss i Lofoten i dag. 

i lakseperioden ble vi også 

kjent med mange eksportører, 

som vi har hatt glede av siden. 

I dag selger vi mye ferskfisk 

gjennom nordic Group. tørrfisken 

selger vi selv. Vi prøver 

å holde oss til faste kunder, og 

tror det lønner seg over tid. 

Geir Børre 

Johansen: 

Oppriktig talt 

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? 

— At jeg er arbeidssom, ambisiøs og alvorlig, men også 

leken. 

— Hva er din dårligste egenskap? 

— Kanskje at jeg er veldig utålmodig. 

— Og din beste? 

— At jeg er løsningsorientert. 

— Hva gjør deg skikkelig sint? 

— urettferdighet, svak moral og ansvarsfraskrivelse. 

— Hva gjør deg glad? 

— Gode samtaler og at ungene skikker seg. 

— Hva liker du å gjøre i fritiden? 

— reise, lese gode bøker, synge i kor og spille oldboys 

fot ball. 

— Favorittrett? 

— Boknafisk. 

— Hvilken bok leste du sist? 

— historien om Oslo fra 1021 frem til i dag. 

— Favorittmusikk? 

— Dire straits, hellbillies og De Derre. 

— Hva ser du helst på TV? 

— Fotball fra Premier League og fredagskvelden på nrK. 

— Velg deg et annet yrke? 

— turistguide. 

— Hva mener du om fiskeripressen? 

— Den er stort sett meget bra. 

— Hvem var ditt ungdoms ideal? 

— Fotballspilleren Gordon hill på Manchester united. 

— Har du et livsmotto? 

— nei. 

— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke? 

— Min far og John Pedersen, tidligere disponent på As Glea. 

— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten? 

— God tid om morgenen og potetgull med paprika hver 

fredag kveld. 

— Hva liker du minst å gjøre? 

— rutinearbeid og kontering av fakturaer. 

— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane? 

— Jeg får ikke så mye kjeft, selv om jeg deltar lite i huslige 

sysler. Jeg har to offisielle oppgaver: sette på juletrefoten 

og steke kromkaker. 

— Hva gjør du om 5 år? 

— Det samme som i dag, men forhåpentligvis med mindre 

ansvar. 

— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for? 

— ikke min greie. Det måtte være for barns rettigheter. 

— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med 

uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort? 

— hatt fokus på gode og stabile rammevilkår for næringen. 

— Om du fikk 100 millioner kroner som du kunne 

investere i norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort? 

— Bygget et klippfisktørkeri på Røst. 


Røst Sjømat AS 

R. Trandamperi AS 

Querini AS 

Roll Com AS 

Ultima Thule AS 

Tore Ivar 

Johansen 

8% 

100% 

6,6% 

14,3% 

65% 

33,3% 

i 15 År VAr Det ALtsÅ oppdrettslaksen 

som dominerte. 

De siste 15 årene har hvitfisken 

tatt all oppmerksomhet. 

— røst sjømat As ble 

etablert i 1998, like før min 

far omkom, forteller Geir 

Børre Johansen. — uken 

før han døde var vi på Ballstad 

og forhandlet om kjøp 

av Jentofts anlegg på røst. 

Det ble naturlig nok stopp 

i denne prosessen en kort 

periode, men forhandlingene 

ble gjenopptatt i begynnelsen 

av desember 1998. Vi kjøpte 

anlegget for 5,8 millioner 

kroner, og startet umiddelbart 

med å rive og utbedre. 

Irene 

Johansen 

84% 


Tore Ivar 

Johansen 

50% 

33,3% 

6,6% 

14,3% 

7,1% 

10% 

Røst Bryggehotell AS 

Irene 

Johansen 

Geir Børre 

Johansen 

Johansens Næringspark AS 

50% 

Arctic Taste AS 

AS Glea 

Lilleglea AS 

R. Trandamperi AS 

Querini AS 

Tørrfisk fra 

Lofoten AS 

Lofoten Stockfish 

Comp AS 

8% 

67% 

Geir Børre 

Johansen 

Bygningsmassen var knapt 

verdt noe som helst. Verdien 

lå i tomten og den gunstige 

lokaliseringen på røst. Vi 

holdt på i hele jula, delvis 

som en form for sorgterapi. 

Den første driftsdagen til røst 

sjømat As var 1. mars 1999. 

siden har vi investert ca. 70 

millioner kroner i anlegget. Det 

er bygd et produksjonsanlegg 

på ca. 3.000 kvadratmeter, vi 

har klimaan legg for tørrfisk og 

flere sløyelinjer og flekkelinjer. 

Det er også bygd en god del 

kaier for den vanligvis store 

fremmedflåten. 

i 2006 gikk vi inn i steigen 

sjømat As etter konkursen i 

33,3% 

50% 

33,3% 

Helnessund Holding AS Prestholmen 

Biprodukter AS 

100% 

Steigen Sjømat AS 

Tore Ivar 

Johansen 

100% 

50% 

33,3% 

Brødrene Aasjord. Vi hadde 

kjent familien i mange år, og 

ville gjerne hjelpe til. Det har 

dessuten vist seg å være en 

god investering. i dag eier vi 

halparten av steigen sjømat. 

selskapet driver primært produksjon 

og salg av ferskfisk 

og saltfisk. Vi har videre etablert 

selskapet Arctic taste 

As, som importerer og selger 

poser med tørrfisksnacks 

fra island. Også det skjedde 

i 2006. 

eierskapet i As Glea på 

røst kom til litt på samme 

måten som i steigen sjømat. 

Selskapet fikk økonomiske 

problemer, og de gamle eier 

Steinar 

Pedersen 

33,3% 

49% 

Bodø Boliginvest AS 

Myre Havneutvikling AS 

Norlit AS 

Geir Børre 

Johansen 

33,3% 

ne ville selge seg ut. Dette ble 

et voldsomt omstillingsprosjekt, 

men også denne investeringen 

kaster nå av seg, 

sier Geir Børre Johansen. De 

senere årene har As Glea 

omsatt for 6070 mil lioner 

kroner, og gitt et pent pluss. 

Johansens næringspark As 

eier en tredjedel av selskapet. 

i regi av Lilleglea As driver 

også familien Johansen den 

eneste butikken på røst. De 

senere årene har omsetningen 

i Jokerforretningen ligget på 

rundt 30 millioner kroner, og 

virksomheten har gitt et pent 

overskudd. 

i dag har røst sjømat

I vinter har det veltet på land torsk på Røst. Den rekordstore torskekvoten har virkelig satt mottaksanleggene på prøve. Måne dens intervjuobjekt 

regner likevel ikke med at det blir produsert så mye mer tørrfisk enn i fjor. Han håper i alle fall ikke det. Her en hektisk marsdag hos Røst Sjømat. 

(Foto: Jan Erik Wessel) 

As 27 ansatte i sesongen, 

likt fordelt på nordmenn og 

litauere, samt et par tyskere 

som har jobbet på røst i 8 

år. resten av året er det 10 

ansatte. Den gamle delen av 

mottaket har to sløyelinjer og 

kontorer i 2. etasje. Den nye 

delen med to kjølerom, ble 

bygget i 2001. her foregår 

produksjon av saltfisk og filet, 

sperring av tørrfisk og rogn 

salting. Fer skpakkeavdelingen 

og klimaanlegget for tørrfisk 

sto ferdig i 2011. et normalt 

driftsår starter tidlig i januar 

med kjøp av sei til salting. 

Fra første uke i februar frem 

til midten av april handler alt 

om torsken. halvparten går 

til henging, resten til fersk 

anvendelse eller salting. Fra 

midten av april til slutten av 

mai dreier det meste seg om 

Røst Bryggehotell ble åpnet 

i 2000. I sesongen er det 

selvfølgelig fullt belegg. På 

årsbasis omsetter hotellet for 

knapt 4 millioner kroner. (Foto: 


hvitlange og hyse. Fra slutten 

av mai til langt ut på høsten 

er mottaket stengt. Da tas 

tørrfisken inn, sorteres og pakkes. 

i fjor startet man for første 

gang med mottak av krabbe 

som et prøveprosjekt. Det var 

vellykket, og vil bli gjentatt i år, 

forteller vårt intervjuobjekt. 

som det fremgår av tabell 1 

på side 43 var omsetningen i 

røst sjømat i 2012 noe lavere 

enn tidligere år. resultatet var 

tilfredstillende, men også det 

gikk litt ned fra 2010 og 2011. 

Sterk krone, svakere saltfiskmarked 

og en viss nedgang 

i tørrfiskprisen på senhøsten 

må ta skylden, mener månedens 

intervjuobjekt. Men 

røst sjømat As er uansett en 

særdeles veldrevet butikk. ser 


42 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 2013

Det er tørrfisken som teller. Ikke bare har Røst svært gode naturlige betingelser for tørking av fisk — best i Lofoten, men de siste 10-15 årene 

har øya også ligget helt perfekt lokalisert i forhold til torskeinnsiget. Det kommer mer fisk på land enn de lokale brukene er i stand til å ta unna. 

(Foto: Jan Erik Wessel) 

vi de siste 10 årene under ett, 

har selskapet levert et overskudd 

før skatt på 72 millioner 

kroner, hvilket gir en resultatgrad 

på hele 11,9 pros ent. Vi 

tror ikke mange tradisjonelle 

fiskeindustribedrifter har gjort 

det bedre. holder vi oss til de 

siste fire årene, altså fra 2009 

til 2013, var resultatgraden 

14,5 prosent. slå den! Av 

overskuddet siden 2003 har 

bare 7 millioner gått til utbytte 

og konserntilskudd. Vi snakker 

altså om eiere som pløyer 

det aller meste av gevinsten 

tilbake i selskapet. Det vitner 

om en langsiktig tankegang. 

Det er sOM sAGt tOrsKen 

det meste dreier seg 

om. i fjor kjøpte røst sjømat 

ca. 2.550 tonn torsk, 450 tonn 

sei, 135 tonn hyse og 100 

tonn hvitlange. 

— egenproduksjonen av 

tørrfisk var 205 tonn. I tillegg 

kjøpte vi ca. 50 tonn fra andre 

Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Røst Sjømat AS i tusen kroner, 2003-2012 

produsenter. hovedmarkedet 

er Italia. Vi selger også saltfisk 

til Portugal og all lange til 

Canada. Salt fiskproduksjonen 

endte på ca. 475 tonn. i 2012 

solgte vi 420 tonn isoporpakket 

ferskfisk på innlandet, primært 

skrei, lever, rogn, tunger 

og filet. Prognosene for 2013 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Omsetning : 30.889 50.756 51.217 68.278 65.288 78.140 57.866 70.203 72.110 61.574 

Driftsresultat : 2.702 7.475 6.295 10.980 6.309 8.134 3.833 8.950 9.115 5.856 

resultat før skatt : 1.805 7.647 6.021 10.590 7.939 – 1.448 10.373 12.074 8.939 6.556 

sum aktiva : 19.064 22.142 23.911 37.972 32.967 35.542 31.648 41.875 50.676 53.112 

egenkapital : 4.448 8.425 12.581 20.145 22.702 9.702 19.968 26.538 32.081 39.026 

utbytte/konsernbidrag : 500 1.500 0 0 617 3.367 0 977 280 * 


Det aller meste av tørrfisken blir selvsagt eksportert til Ital ia, der mye av fisken bløtes opp i egne bløterier 

som dette. Tørrfisken fra Røst er spesielt ettertraktet, sier Geir Børre Johansen. (Foto: Jan Erik Wessel) 

ser dystre ut. Det er pris press 

i alle markeder. Den rekordstore 

torskekvoten gjør at kundene 

ikke trenger å stresse 

for å skaffe fisk. Den vil være 

tilgjengelig store deler av året. 

Den fortsatt svake økonomien 

i søreuropa, lavere kreditforsikringer 

på kunder og ikke 

minst rekordsterk kronekurs, 

gjør det svært utfordrende å 

være fiske handler akkurat i 

øyeblikket. 

— Hva kan du si om 

2013? 

— råstoffkjøpet vil bli omtrent 

som i fjor, med unntak av 

seien. Der har vi allerede passert 

450 tonn. Å lage budsjetter 

i vår bransje er umulig. ikke tør 

jeg spå om resultatet heller. 

Det eneste vi kan konkurrere 

på er kostnadsdisiplin. heldigvis 

har vi et viktig fortrinn 

på røst ved at vi kan henge 

fisken tidlig på vinteren. Dette 

gir vanligvis et bedre utbytte, 

og fisk som spe sielt Napoli og 

sicilia foretrekker. 

— Hva er det smarteste 

dere har gjort? 

— Å starte med oppdrett i 

1983. salget av oppdrettsvirksomheten 

på røst i 2000 ga 


oss som nevnt en solid økonomisk 

plattform for å investere i 

den konvensjonelle driften. 

— Og det dummeste? 

— Mye det samme. At vi 

solgte de to laksekonsesjonene 

i tysfjord i 2007. Jeg må 

vel bare innrømme at jeg ikke 

forutså det enorme potensialet 

til norsk laks. 

— Hva er de sterkeste 

sidene til Røst Sjømat? 

— utvilsomt den store 

fleksibiliteten. I sesongen 

«dreier» vi produksjonen opptil 

flere ganger pr. dag fra saltfisk 

til tørrfisk, ferskfisk eller filet alt 

etter «dagsetterspørselen». i 

tillegg har vi stabile og sterke 

kunder i italia som kjøper 

store deler av produksjonen 

forholdsvis tidlig på året når 

tørrfisken er «tung». Jo lenger 

den ligger på lager, jo mer vekt 

mister den. 

— På hvilke områder må 

dere bli bedre? 

— Vi kan bli bedre på alt. 

Men kanskje først og fremst på 

markedsarbeid og langsiktig 

tekning. 

— Dere har tjent penger 

alle år, unntatt i 2008. Hva 

skjedde? 

— Driftsresultatet var omtrent 

som normalt. Men som mange 

andre hadde vi et stygt tap på 

valuta. høsten 2008 spekulerte 

vi hardt i sveitserfranc og euro. 

Det slo helt feil. Kronekursen 

ble svekket med 20 prosent 

fra september til årsskiftet, og 

ga oss et bokført tap på over 

10 millioner kroner. heldigvis 

hadde vi økonomi til å holde 

på våre posisjoner, og mesteparten 

av tapet ble utlignet 

i 2009. etter å ha drevet med 

valuta siden 1994, og bare 

med oppturer, trodde vi at vi 

var verdensmestere. så feil går 

det altså an å ta! i realiteten 

kunne vi jo ingen ting om hvordan 

valutamarkedet fungerer 

og om hvilke sterke krefter som 

styrer. Forhåpentligvis er det 

lenge til neste gang vi går på 

en tilsvarende smell, sier Geir 

Børre Joahnsen. 

Vi PLeier Å sPØrre 

bedriftsledere hva som er 

kunsten å tjene penger på det 

de gjør. resultatene til røst 

sjømat forteller at Johansen 

familien behersker denne 

kunsten ganske bra. 

— Først og fremst er vi 

avhengige av en god og stabil 

arbeids stokk. Dernest må vi 

ha mange arbeidere i sesongen, 

slik at hvert eneste kilo 

fisk kan bli utnyttet til det som 

gir best bidrag. Det er ikke så 

nøye med hvor mange ansatte 

man har i de 6 ukene produksjonen 

pågår for fullt. Derimot 

er det svært avgjørende at 

man ikke har for mange folk 

på jobb i de resterende 46 

ukene. 

Lave finanskostnader er alltid 

en fordel. Likeså raskt salg. 

Vi anser all fisk som ferskvare, 

også saltfisken og tørrfisken. 

Jo fortere den kommer seg fra 

røst, jo bedre, sier månedens 

inter vjuobjekt. 

i 2007 ble det innledet et 

samarbeid mellom Jangaardkonsernet 

i Ålesund og 

fiskekjøperne på Røst. Det fikk 

navnet Røst Saltfisk Compagnie 

As, og alle var med på 

eiersiden. i dag har selskapet 

skiftet navn til Jangaard røst 

As, og samarbeidet er avsluttet. 

— Hvorfor ble Røst Saltfisk 

Compagnie etablert, og 

hva skjedde? 

— selskapet ble stiftet for 

å ta hånd om all den fisken 

som tradisjonelt ble sendt 

fra røst til andre produsenter. 

tanken var å produsere 

alt selv. Fordelene var jo 

åpenbare, med kort transportavstand, 

enkel logistikk 

og dyktig lokal arbeidskraft. 

Men samarbeidet gikk ikke 

som forventet. Kanskje var 

vi for naive. høye råstoffkostnader 

de første årene 

og finanskrisen i 2008 og 

2009 påførte selskapet store 

tap. Det ble nødvendig med 

en emis jon, og ingen av de 

lokale eierne ville være med. 

Men vi fikk absolutt tilbudet 

og muligheten. 

— Hvilke tanker og 

forventninger har du om fiskeriåret 

2013 for bedriftene 

på Røst? 

— som alt nevnt har jeg 

begrenset tro på inneværende 

år. høye kvoter kombinert

med svak soliditet i søreuropa 

og et dårlig 2012 for 

mange klippfiskprodusenter, 

gjør at kjøpevegringen nærmest 

er total. importørene er 

så nervøse at de snart pisser 

i buksene. Årets kvoteøkning 

på torsk var etter min mening 

ren galskap. Forskerne 

foreslo 940.000 tonn, og det 

var mer enn nok. Likevel ble 

den satt til over 1 million tonn. 

utrolig! 1.000 tonn mer torsk 

tilsvarer 20 ekstra vogntog 

med klippfisk. 250.000 tonn 

utgjør med andre ord 5.000 

billaster! De fleste burde 

skjønt at tiden ikke var inne 

for en slik økning. 

Tørrfiskmarkedet er begrenset. 

eksporten til italia er 

stabil og til dels nedadgående. 

Dette er et nisjemarked man 

ikke kan «teppebombe» med 

fisk. Omsetningssystemet er 

også konservativt. Konsumentene 

merker liten eller 

ingen nedgang i pris selv om 

førstehåndsprisen i norge 

faller. importørene og bløterne 

stikker av med hele prisgevinsten. 

Andre negative faktorer 

er generelt økte kostnader — 

med unntak av råstoffet, sterk 

kronekurs og store lagre av 

tørrfisk fra 2012 i Italia. Ikke 

mye å glede seg over, med 

andre ord. 

Det som kan redde 2013 

for fiskeindustrien på Røst er 

god tørrfiskkvalitet. Positive 

faktorer er tidlig henging. her 

ute har vi jo mindre risiko for 

frost enn i resten av Lofoten. 

— Hvor mye tørrfisk ble 

det produsert på Røst i 

2012? 

— Ca. 1.150 tonn, dvs. 

7.000 tonn rund torsk. Vår andel 

var ca. 485 tonn, gjennom 

røst sjømat As og As Glea. 

Jeg regner med at årets kvantum 

vil bli omtrent det samme. 

ingen på røst produserer mer 

Det er om å gjøre og utnytte plassen best mulig. Fra luften er 

tørrfiskhjellene på Røst et imponerende skue. Og svært spesielt for 

besøkende som ikke vet hvordan tørrfisken produseres. (Foto: Jan Erik 

Wessel) 

enn vi forventer at kundene 

kan ta i mot. 

— Hvilken prisutvikling 

forventer du på tørrfisken i 

2013? 

— Råfisken har falt vel 

4 kroner pr. kilo. Det alene 

tilsvarer et prisfall for tørrfisken 

på 1718 kroner. Jeg 

forventer et sterkt prispress 

i italia dersom totalkvantumet 

blir for høyt. Vi bør ikke 

I vintersesongen syder og koker det på Røst. Fremmedflåten er stor og har ingen tid å kaste bort. Allerede kl. fem om morgenen er båtene på vei 

ut. Det er kort vei til feltet og mange som gjerne vil tidlig inn for å levere. (Foto: Jan Erik Wessel) 


Ny generasjon 

elektrobedøver 

• Digital justering av spenning. 

• Motorstyrt kompensasjon. 

• Høg spenning. 

• Kort eksponeringstid. 

• Egen modell for bruk 

ombord i båt. 

SeaSide AS, 6201 Stranda 

www.stansas.no 


produsere mer enn 2.700 

2.800 tonn for dette markedet. 

i realiteten kan vi styre dette 

selv dersom vi har disiplin. 

Men dessverre er vi våre 

egne verste konkurrenter. Vi 

har ulike kostnadsstrukturer, 

og det er en illusjon å tro at vi 

klarer å styre produksjonen. 

Dersom det blir frost og mye 

dårlig kvalitet trenger ikke 

tørrfiskprisen å falle så mye. 

Det eneste som synes rimelig 

sikkert er at industrien ikke 

tjener penger på ferskfisk, 

saltfisk og filet i 2013. Da bør 

vi i alle fall sørge for å gjøre 

det på tørrfisken. 

— Sover du dårlig om 

nettene? 

— nei, vi avgrenser mottaket 

til de båtene som er lojale 

mot oss. Vi skal ikke produsere 

for mye. realøkonomien 

i italia er dessuten ganske 

bra. Folk kjøper tørrfisk. Det er 

staten som sliter. Bankvesenet 

er heller ikke så solid som det 

bør være, og har svært høye 

utlånsrenter. Det rammer våre 

kunder. et annet moment 

er faktisk at importørene og 

produksjonsindustrien i italia 

ikke ønsker økt konsum av 

tørrfisk. Da må de investere 

i større anlegg, og det vil de 

ikke. Det er selvfølgelig ekstra 

ille i år med høye kvoter og 

Det er vakkert på Røst når 

sola synker ned i havet lengst 

i vest. 

lave priser. Vi evner ikke å 

utnytte situasjonen til å utvide 

markedet. 

— Hva ser du som hovedutfordringene 

for Røst 

Sjømat på 2-5 års sikt? 

— Å produsere overskuddsråstoffet 

selv, slik 

at sesongen kan bli mer 

forutsigbar. i dag sender vi 

mye rund fisk sørover for 

klip pfiskproduksjon. Mitt 

største ønske er en langsiktig 

leveringsav tale for klippfisk, 

slik at vi kan leietørke fisken 

selv. Det har vi forsøkt noen år 

med blandet hell. 

— Hvilken strategi har 

dere for virksomheten i 

dette tidspers pektivet? 

— Å være en ledende aktør 

i tørrfisknæringen. Vi har et 

årlig avkastningskrav på 10 

prosent. Målsettingen er å 

være en stabil arbeidsgiver, og 

ikke minst en sikker kjøper fra 

lojale kystbåt er. Det skal også 

være moro! Det er det ikke i 

2013. 

— Er Røst Sjømat AS 

medlem av FHL? 

— nei, vi er tilknyttet norske 

sjømatbedrifters Landsforening 

(nsL). FhL gjør stort 

sett en god jobb. Likevel føler 

jeg at vi passer best som medlem 

i nsL. Vi blir hørt og våre 

innspill tas alvorlig.

Fra slutten av mai stenger 

fiskemottaket til Røst Sjømat. 

Da går det meste av tiden med 

til å hente inn, sortere og pakke 

tørrfis ken. Ikke minst sorteringen 

er en uhyre viktig jobb. (Foto: 


sOM AKtiV KOMMune og 

tidligere fylkespolitiker for 

Arbeiderpar tiet er Geir Børre 

Johansen selvsagt opptatt av 

næringens ramme betingelser. 

Formueskatten står høyt oppe 

på listen over det han misliker. 

— Den er en belastning for 

all småindustri. Aktive eiere 

må ta utbytte for å betale 

formueskatt, og alle år gir ikke 

økonomisk rom for dette. etter 

min mening bør det snarest 

innføres et skatteamnesti for 

planlagte investeringer, innleder 

han, og fortsetter: 

— Den største usikkerheten 

for fiskeindustrien er de store 

kvoteendringene fra år til år. 

industrien har en lei tendens til 

å overinvestere når kvoteutsiktene 

er gode. Ved dramatisk 

nedgang blir man så avhengig 

av strukturering og oppkjøp for 

å redusere produksjonskapasiteten. 

Jeg godtar at det må 

være slik, men i dag burde det 

være mulig å gi gode kvoteråd 

på f.eks. 5 års sikt. Det hadde 

hjulpet mye. 

Markedsmessig hadde det 

vært en fordel med norsk 

eumedlemsskap. selv om 

handelsbarrierene er lave for 

fisk, merker vi tollsat sene, 

spesielt på klippfisk. 

— Bør Norge bli medlem 

av EU? 

— Jeg tilhørte den lille minoriteten 

på røst som stemte 

ja i 1994. i dag er jeg mer 

skeptisk. 

— Om du hadde diktatorisk 

makt; hvilke rammevil- 

kår hadde du først og fremst 

endret på? 

— Det vi sliter aller mest 

med i mange små kystsamfunn 

er mangel på rekruttering 

til fiskeryrket. Etter at strukturordningene 

kom på plass, har 

mange solgt seg ut og det blir 

stadig færre små kystfartøy. 

For hver båt som struktureres 

inn i et annet fartøy, forsvinner 

det fiskere og innbyggere. Om 

jeg var diktator ville jeg økt antall 

rekrutteringskvoter drama 

tisk, spesielt i nær ingssvake 

kommuner. Bindingstiden for 

videresalg skulle være minst 

15 år. 

— Mange ledende talsmenn 

for sjømatnæringen 

er svært kritiske til fiskeriforvaltningen. 

En av hovedankepunktene 

er at forvaltningen 

svært ofte bidrar til å 

mistenkeliggjøre næringens 

utøvere. Er du enig i denne 

kritikken? 

— Dessverre ja. Fiskeri 


forvaltningen er rigid og ofte 

kompro missløs. Det er ikke tvil 

om at mange utenforstående 

tror vi tar raske snarveier. 

Min oppfatning er at de aller 

fleste næringsaktører opptrer 

korrekt og innenfor regelverket. 

når det avdekkes juks 

blir likevel ofte hele næringen 

stigmatisert. Det er ikke bra 

for omdømmet. Med de nye 

og strenge forslagene til straff, 

mener jeg også at overtredelsene 

sjelden står i forhold til 

straffen. 

— Bør strukturordningene 

i kystflåten utvides til 

også å gjelde fartøygruppen 

under 11 meter? 

— Det burde fremgå av det 

jeg alt har sagt. Jeg er sterkt i 

mot strukturering av fartøy under 

11 meter. Dette vil føre til 

ytter ligere fraflytting. De flotte 

kvoteutsiktene gjør det dessuten 

meningsløst å strukturere 

sjarkflåten i dag. 

— Bør det etableres en 

ordning med tvungen megling 

dersom par tene ikke 

blir enige i prisforhandlingene 

på førstehånd? 

— Nei. I de fleste tilfeller 

blir vi jo enige basert på 

markeds forhold og sunn 

fornuft. Jeg kan ikke se at 

tvungen megling er veien å 

gå. Da vil begge forhandlingsparter 

gi fra seg ansvaret til en 

meglingsinstans, som jeg vil 

tro har liten erfaring basert på 

de faktiske forholdene. 

— Trenger vi en Råfisklov? 

— Ja, mer enn noen gang. 

Fiskerne er stolte av loven, og 

det må vi ta på alvor. enkelte 

nyanser kan muligens justeres, 

men hoved prinsippene 

må stå fast. 

siDen Vinterens tOrsKePriser 

ble fastsatt av 

Råfisklaget i desem ber 2012, 

har det vært voldsomt mye 

kritikk fra fiskerhold. Fra kjøpersiden 

har det vært nesten 

helt stille. Vi spurte månedens 

intervjuobjekt om kjøperne 

hadde større grunn til å være 

fornøyd enn fiskerne. 


Snittalderen på norske fiskere er dessverre høy. Månedens inter vjuobjekt er bekymret for rekrutteringen til 

yrket, og mener myndighetene må tildele langt flere rekrutteringskvoter. De bør ha en bindingstid på minst 

15 år. (Foto: Jan Erik Wessel)

— Overhode ikke. i dag tjener 

ingen penger. Jeg forstår 

godt at fiskerne er forbannet. 

Personlig mener jeg at torskekvoten 

burde vært lavere, 

og dermed minsteprisen litt 

høyere. Det er mye psykologi i 

markedet. Kjøperne ute vet utmerket 

godt at det er nok fisk 

tilgjengelig i hele 2013 både 

fra norge og russland. De 

fiskekjøperne som lever side 

om side med fiskerne forstår 

at ingen er tjent med dagens 

priser. Dog må det sies at 

fiskerne uansett er garantert 

oppgjør innen 14 dager. 

industrien ligger ennå med 

forholdsvis store lagre fra i fjor 

vinter, og kjøper i dag med 

stor usikkerhet om avsetning 

og betaling i andre halvår. Det 

er mulig at dette ikke er noen 

trøst for fiskerne, men for teller 

i alle fall at de ikke er alene 

om å lide. Selv om fisken 

nesten er gratis, diskuterer vi 

priser på tiøringen så bustene 

fyker med våre kunder. 

— I hvilken grad har det 

vært betalt overpris så langt 

i seson gen? 

— Meg bekjent svært lite. 

Produsenter som kun har 

råstoffbehov noen få uker 

til henging, betaler gjerne 

overpris. Men disse har intet 

ansvar for flåten resten av 

året. 

— Det har vært uenighet 

om innføringen av en utvidet 

garan tiordning i 2013. 

Noen mener denne virker 

konkurransevridende. Hva 

mener du? 

— helt enig. Garantiordningen 

er jeg kraftig imot. 

Den er til de grader konkurransevridende. 

Berdifter med 

god soliditet trenger ikke 

denne ordningen. De kan låne 

penger i banken. Ordningen 

favoriserer med andre ord 

bedrifter som ikke har vært så 

heldige med sine resultater. 

Det er en sniksubsidiering. i 

tillegg mener jeg ordningen 

er negativ for markedet. Den 

fører bare til at det blir kjøpt 

mer fisk som det ikke er avtalt 

salg for. 

— Mange fiskere hevder 

at kvalitet ikke lønner seg; 

at de som kommer på land 

med den beste fisken ikke 

får betalt for den jobben de 

har gjort. Stemmer det? 

— Kvalitet lønner seg for 

omdømmet og yrkesstoltheten 

til fis kerne. Jeg kan garantere 

at fiskere som er kjent for god 

kvalitet lettere får leveranse 

i vanskelige år enn de som 

ikke er like flinke. Men dette er 

I vintersesongen blir det ofte lange dager på kontoret. Da holder Geir 

Børre Johansen seg på Røst. Han deltar selvsagt også i produksjonen 

når det er som mest å gjøre. (Foto: Jan Erik Wessel) 

et komplisert spørsmål. Ofte 

er snørefisk best utblødd, og 

foretrekkes følgelig til filet og 

ferskvarepro duksjon. når det 

gjelder henging, er det slik at 

stor sekunda betales bedre 

enn små prima tørrfisk. Som 

kjent er garnfisk som regel 

større enn snørefisk, og kan gi 

bedre lønnsomhet. Men svaret 

på ditt spørsmål er likevel 

enkelt: Ja, vi er for dårlige til å 

differensiere pris etter kvalitet. 

Og dette er fiskekjøpernes 

ansvar. 

— Har kvaliteten på de 

fiskeproduktene vi eksporterer 

gått ned de siste 10-15 

årene? 

— Tørrfiskkvaliteten har i 

alle fall gjort det. Det har med 

flere forhold å gjøre. Fisk full 

av sild og lodde blir ofte dårlig. 

naturen har også vært lunefull 

med tidlig vår og milde vintre. 

Videre har økende kvoter 

påvirket kvaliteten negativt. 

stort sett synes jeg likevel at 

råstoffet holder bra kvalitet. 

— Hva vil du si om den 

jobben Mattilsynet gjør 

overfor fiskein dustrien på 

Røst? Er du blant dem som 

lengter tilbake til systemet 

med Fiskeridirektoratets 

Kontrollverk? 

— For å svare på det siste 

først. Ja! Mattilsynet gjør den 

Geir Børre Johansen er ingen 

stor struktur-tilhenger. Struktur 

under 11 meter er han veldig 

sterkt imot. At båter som f.eks. 

«Sommarøyværing» nå kan 

strukturere 4+2 er derimot greit. 

(Foto: Rune Kvamme) 


Økonomi-deler AS har et stort 

utvalg av hydraulikk 

Bestilling: 69 10 23 00 

Netthandel: www.okonomi-deler.no 

Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum 


— Vi må snu alle steiner for å 

finne alternativ næringsvirksomhet 

i Nord-Norge. Derfor er 

jeg tilhenger av at man gjør en 

kon sekvensutredning for olje- og 

gassutvinning utenfor Lofoten 

og Vesterålen, sier Geir Børre 

Johansen. (Foto: Rune Kvamme) 

jobben de har mandat til. Men 

mandatet er feil. Kontrollen av 

fisken på kaikanten er overlatt 

til kjøperne, noe som i mange 

tilfeller ikke fungerer. Vi må få 

tilbake en upartisk kvalitetskontroll. 

Jeg vil gjerne at Fiskeridirektoratet 

kommer mer 

på banen. her er mange av 

de ansatte fiskeriutdannet, og 

har en fin og ikkebelærende 

fremtoning. 

— Bør Deltakerloven 

endres slik at også fiskeindustribedrifter 

kan eie 

fiskebåter? 

— nei. Fiskeindustrien bør 

verken få eie fiskefartøyer 

eller kvoter. Det vil ta bort sjarmen 

ved fiskeryrket og stoltheten 

over å disponere egne 

I fjor høst gjorde Røst Sjømat et prøveprosjekt med mottak av krabber. 

Det var såpass vellykket at bedriften gjør et nytt forsøk i høst. Kanskje 

kan taskekrabbene bli et nytt bein å stå på for bedriften? (Foto: Thv jr)

ettigheter som fisker. Det er 

som regel lurt at skomakeren 

blir ved sin lest. 

— Hvor fornøyd er du 

med den jobben Norges sjømatråd 

gjør? Bør eksportavgiften 

økes? 

— sjømatrådet er en unik 

oppfinnelse. Ingen andre 

fiskerinasjon er har et tilsvarende 

organ. Kompetansen i 

rådet er høy, og dialogen med 

industrien har blitt vesentlig 

forbedret de siste årene. 

Jeg tillater meg dog å spørre 

hvorfor Opplysningskontorene 

for andre produkter er offentlig 

finansiert, mens fiskerinæringen 

må bære alle kostnader 

ved sjømatrådet selv. inntil 

videre bør eksportavgiften 

være på dagens nivå. 

— Det kan virke som 

om tørrfiskeksportørene 

i Lofoten har vondt for å 

samarbeide i markedet. Hva 

kommer dette av? 

— Bransjen består av 

idealister og gründere. Vi er 

vant til å bestemme i eget hus, 

og har ikke klart å samarbeide 

om salget. Lofoten stockfish 

Company AS gjorde et 

hederlig forsøk, men røst 

sjømat ønsket å stå utenfor 

av ulike grunner. 

— Hva mener du om 

den jobben Fiskeri- og 

havbruksnæringens forskningsfond 

gjør? 

— Den er aldeles utmerket. 

Utallige prosjekter er finansiert 

av FhF, noe som også har 

vært samlende for næringen. 

Mange har samarbeidet om 

prosjekter. Det har også resultert 

i annet samar beid. 

— Bør avgiften til fondet 

økes? 

Norges sjømatråd gjør en strålende jobb, mener månedens intervjuobjekt. 

Han ønsker likevel ikke en økning av eksportavgiften. Her 

demonstrerer «sjømatambassadør» Marit Bjørgen sine kokkeferdigheter 

foran et kobbel av linser og TV-kamera. (Foto: Norges 

sjømatråd) 

— nei, ikke foreløpig. 

— Bør det gjennomføres 

en konsekvensanalyse 

av olje- og gass-utvinning 

utenfor Lofoten og Vesterålen? 

— Ja. Jeg er av den oppfatning 

at alle steiner bør snus 

for å finne alternativ til eksisterende 

næringer i nordnorge. 

— Tror du det blir oljeboring 

i disse områdene i løpet 

av de neste 15 årene? 

— Det er jeg rimelig sikker 

på. Det er allerede åpnet for 

boring på helgeland, og en 

oljekatastrofe der vil bli like 

alvorlig i sørvestkuling som 

boring lenger nord. i 20 år har 

vi levd med russiske oljetankere 

som passerer røst. hvis 

en av disse skulle havarere 

like utenfor øya, vil det utgjøre 

en større trussel mot natur og 

fiskebestander enn å åpne for 

oljeboring. Jeg sier ikke at jeg 

er for eller imot olje og gassutvinning, 

men påpeker bare 

farene med dagens aktiviteter, 

avslutter Geir Børre Johansen. 


Å beregne hvor mye fisk som 

svømmer i havet er ingen eksakt 

vi tenskap, og kommer heller aldri 

til å bli det. Vi må forvente en 

viss usikkerhet. Spørsmålet er 

imidlertid om feilmarginene er 

større enn vi bør være villige til å 

akseptere? Og i så fall; hva gjør 

vi da? 

52 "norsk Fiskerinæring" nr. 3 2013 

i MAnGe År VAr «nOrsK 

Fiskerinæring» blant de 

skarpeste kriti kerne av 

havforskningen. Vi mente at 

bestandsestimater og årsklasseberegninger 

var alt 

for usikre, og at de rådene 

forskerne kom med i beste fall 

fortjente karakteristikken kvalifisert 

gjetning. Metodene var 

rett og slett ikke gode nok, og 

sannsyn ligvis heller ikke den 

fangststatistikken forskerne 

var avhengige av. 

Det var ikke vanskelig å 

skaffe ammunisjon til denne 

kritikken. Det var bare å legge 

de årlige ressursrapportene 

ved siden av hverandre, og 

konstatere de store endringene 

fra den ene året til det 

neste. i rettferdighetens navn 

skal sies at også havforskningsinstituttet 

innrømmet 

at rådene var beheftet med 

usikkerhet, og i ettertid er det 

grunn til å berømme forskere 

som Odd nakken, tore Jakobsen 

og Arvid hylen for den 

måten de taklet kritikken på. 

så kom «førevar»prinsippet. 

Kort sagt; all usikkerhet 

og tvil skulle komme fisken til 

gode. Fra tidlig på 1990tallet 

ble det å påpeke feilmarginer 

og usikkerhet det samme som 

å gi miljøvernere enda mer 

skyts, og forvaltningsapparatet 

ekstra grunn til å vise måtehold 

i kvotefastsettelsene. På 

første halvdel av 1990tallet 

hadde vi også en relativt gunstig 

kvoteutvikling for mange 

vik tige bestander, og mye av 

fokuset på havforskningen 

forsvant. 

Mens «norsk Fiskerinæring» 

fra midten av 1970tallet 

til godt ut på 1990tallet hadde 

artikler om havforskning og 

bestandsbereg ninger i omtrent

hvert eneste nummer, har vi 

de siste 1520 årene skrevet 

relativt lite om den usik 

Tabellene leses slik: I dag mener 

ICES at torskebestanden i 2011 

målte 3.635 tusen tonn. Se nest 

øverst i kolonnen helt til venstre 

i tabell 1. I 2011 mente de 

at den var 2.507 tusen tonn. 

Se tallet ved siden av. I 2011 

undervurderte dermed forskerne 

tors kebestanden med 45 prosent. 

Tilsvarende sammenligninger 

er gjort for alle år og for de seks 

bestandene torsk, hyse, sei, 

makrell, sild og kolmule. 

Havforskningen ikke god nok: 

ALT FOR STORE 

FEILMARGINER 

Tabell 1: Bestandsanslag for torsk, hyse og sei nord for 62. i tusen 

tonn. 1994-2012. Dagens estimater og estimatene som ble 

gitt i hvert enkelt år. Differanse i prosent. 

Torsk Hyse Sei 

I dag Året Diff. I dag Året Diff. I dag Året Diff. 

2012: 3.658 733 734 

2011: 3.635 2.507 45,0% 1.051 1.022 2,8% 745 711 4,8% 

2010: 3.538 2.613 35,4% 1.210 1.264 0,4% 830 795 4,4% 

2009: 3.314 2.619 26,5% 1.209 1.085 11,4% 789 798 1,1% 

2008: 2.701 2.235 20,9% 920 903 1,9% 830 1.135 26,9% 

2007: 1.986 1.701 16,8% 631 686 8,0% 889 1.185 25,0% 

2006: 1.586 1.462 8,5% 458 483 5,2% 935 1.309 28,6% 

2005: 1.607 1.443 11,4% 516 571 9,6% 1.061 1.005 5,6% 

2004: 1.603 1.583 1,3% 481 355 35,5% 958 929 3,1% 

2003: 1.631 1.758 7,2% 498 357 39,5% 957 1.021 6,3% 

2002: 1.552 1.593 2,6% 455 308 47,7% 1.026 909 12,9% 

2001: 1.380 1.260 9,5% 368 242 52,1% 911 798 14,2% 

2000: 1.104 1.043 5,8% 260 163 59,5% 835 695 20,1% 

1999: 1.102 1.119 1,5% 269 209 28,7% 796 646 23,2% 

1998: 1.231 1.297 5,1% 264 250 5,6% 754 544 38,6% 

1997: 1.533 1.845 16,9% 362 433 16,4% 714 492 45,1% 

1996: 1.690 2.041 17,2% 493 548 10,0% 724 573 26,4% 

1995: 1.809 2.431 25,6% 552 914 39,6% 714 556 28,4% 

1994: 2.149 2.406 10,7% 563 461 22,1% 593 596 0,5% 

Tabell 2: Bestandsanslag for makrell, nvg-sild og kolmule i tusen 

tonn. 1994-2012. Dagens estimater og estimatene som ble 

gitt i hvert enkelt år. Differanse i prosent. 

Makrell Sild Kolmule 

I dag Året Diff. I dag Året Diff. I dag Året Diff. 

2012: 3.742 6.825 6.132 

2011: 4.131 3.938 4,9% 7.788 8.688 10,4% 4.833 2.941 64,3% 

2010: 3.937 3.971 0,1% 9.551 10.286 7,1% 3.929 2.650 48,3% 

2009: 4.238 3.989 6,2% 11.302 14.402 21,5% 3.559 2.341 52,0% 

2008: 3.915 3.324 17,8% 12.208 14.528 16,0% 4.511 5.687 20,7% 

2007: 3.749 3.482 7,7% 12.429 14.899 16,6% 6.004 4.918 22,1% 

2006: 3.378 2.916 15,8% 13.076 15.601 16,2% 7.945 7.015 13,3% 

2005: 3.011 3.088 2,5% 12.115 15.306 20,8% 8.606 8.049 6,9% 

2004: 2.582 2.771 6,8% 11.591 10.411 11,3% 10.692 8.145 31,3% 

2003: 2.738 3.692 25,8% 9.554 8.794 8,6% 12.079 8.979 34,5% 

2002: 2.534 4.508 43,8% 7.862 7.595 3,5% 10.049 8.454 18,9% 

2001: 2.825 4.400 35,8% 7.369 5.885 25,2% 9.066 9.324 2,8% 

2000: 2.901 5.266 44,9% 8.741 7.986 9,5% 7.378 4.393 67,9% 

1999: 3.117 5.195 40,0% 9.338 9.092 2,7% 7.415 5.354 38,5% 

1998: 3.066 4.732 35,2% 8.186 11.858 31,0% 6.990 5.175 35,1% 

1997: 3.233 3.143 2,9% 9.319 14.684 36,5% 5.510 4.521 21,9% 

1996: 3.127 3.324 5,9% 9.425 11.151 15,5% 3.749 3.748 0,0% 

1995: 3.339 3.392 0,2% 9.335 9.663 3,4% 3.338 4.035 17,3% 

1994: 3.190 3.520 9,4% 8.530 7.746 10,1% 3.352 3.736 10.3% 

"norsk Fiskerinæring" nr. 3 2013 

53

kerheten som knytter seg til 

kvoterådene, og de feilmarginene 

som fortsatt eksisterer. 

Bestandsberegninger har aldri 

vært, er ikke og kommer heller 

aldri til å bli eksakt vitenskap. 

Litt spøkefullt har vi sagt, at så 

lenge man ikke klarer å telle 


hvor mange sjøpattedyr som 

svømmer rundt i havet — dyr 

på flere tonn som attpåtil må 

opp for å puste med jevne 

mellomrom, kan vi ikke forvente 

at vi klarer å telle antall 

fisk. Det har vi til de grader fått 

bekref tet i de aller seneste år 

når det gjelder norskarktisk 

torsk, eller det forskerne i dag 

kaller nordøstatlantisk torsk. 

i løpet av et par år har iCes 

nesten fordoblet sitt anslag for 

total bestanden, noe som har 

ført til en rekordstor økning i 

torskekvo tene. tilsvarende har 

Tore Nepstad overtok som 

havforskningsdirektør i 2004, 

og har altså ledet instituttet i 

snart 10 år. Dette bildet ble tatt i 

2008. Vi forventer at Fiskeri- og 

kystdepartementet kommer med 

en grundig kommentar til denne 

artik kelen i neste nummer av 

bladet. (Foto: Thv jr.) 

man foretatt en kraftig oppjustering 

av kolmulebestanden, 

og hvor mye makrell som 

svømmer i våre havom råder 

i dag hersker det enorm usikkerhet 

og uenighet om blant 

forskerne. 

i Denne ArtiKKeLen har vi 

tatt opp en tradisjon fra 1970 

og 1980tallet, nemlig å sjekke 

hvordan bestandsestimatene 

har endret seg over tid. hva 

mente forskerne før, hva sier 

de i dag? Vi har tatt for oss de 

seks bestandene som betyr 

mest økonomisk for norge, 

nemlig torsk, hyse og sei nord 

for 62, samt nvgsild, makrell 

og kolmule. til sammen sto 

disse artene for nærmere 80

Figurene leses slik: 

I hver figur er det to kurver. Den ene kurven viser bestandsut viklingen slik ICES vurderer den i dag, den andre hvordan de aktuelt 

mente bestanden var hvert enkelt år. Når differansen mellom kurvene er farget blått betyr det at forskerne overvurderte bestanden 

det aktuelle året, når den er farget rødt betyr det at de undervur derte bestanden i forhold til det de mener i dag. 

Tabell 1: Totalbestanden av norsk arktisk torsk i tusen 

tonn. 1994-2011 

Tabell 2: Totalbestanden av norsk arktisk hyse i tusen 

tonn. 1994-2011 

prosent av førstehåndsverdien 

i 2012. 

Fremgangsmåten er 

enkel. i tabellene 1 og 2 har 

vi for hvert fiskeslag satt opp 

utviklingen i totalbestanden i 

tonn siden 1994, slik havforskerne 

i dag mener at den har 

vært. så har vi gått tilbake til 

forskningsrapportene for hvert 

enkelt år og sjekket hva de 

faktisk sa den gangen. til slutt 

har vi regnet ut differansen i 

prosent mellom de to estimatene. 

For å ta et eksempel. som 

det fremgår av tabell 1 mener 

havfors kerne i dag at totalbestanden 

av torsk i 1994 var 

2.149 tusen tonn — se helt 

nederst i kolonnen til venstre, 

med andre ord litt over 2,1 

millioner tonn. Den gangen, 

altså i 1994, mente de at det 

svømte såvidt over 2,4 millioner 

tonn nordøstatlantisk torsk 

i havet. i og med at «fasiten» 

til enhver tid må være det forskerne 

mener i øyeblikket, kan 

vi altså konstatere at torskebestanden 

i 1994 ble overestimert 

med 9,4 prosent. Det 

svømte mindre fisk i havet enn 

forskerne trodde. tilsvarende 

har vi gjort for hvert eneste år 

siden 1994, og for alle de seks 

bestandene. 

tro oss; det har vært mye 

jobb. tallene for hvert år har vi 

hentet fra iCess arbeidsgrupper. 

For torsk, hyse og sei er 

det relativt greit, der alle tall 

finnes i de årlige rapportene 

fra «Arctic Fisheries Working 

Group» (AFWG). rett nok varierer 

ta bellnummereringen, 

men blar man bare lenge nok 

kommer man til slutt frem. 

For makrell, sild, og kolmule 

er det verre. siden 2008 har 

bestandsberegningene for 

disse artene vært presentert 

i årsrapportene fra «Working 

Group on Widely Distributed 

stocks» (WGWiDe). Før det 

fant vi makrelltallene i rapportene 

fra «Work ing Group 

on the Assessment of Macke 

Tabell 3: Totalbestanden av norsk arktisk sei i tusen 

tonn. 1994-2011 

Tabell 4: Totalbestanden av norsk arktisk makrell i tusen 

tonn. 1994-2011 

Tabell 5: Totalbestanden av norsk arktisk sild i tusen 

tonn. 1994-2011 

Tabell 6: Totalbestanden av norsk arktisk kolmule i tusen 

tonn. 1994-2011 


55

el, horse Mackerel, sardine 

and Anchovy» (WGMhsA), 

og tallene for sild og kolmule 

i rappor tene fra «Working 

Group on northern Pelagic 

and Blue Whiting Fiskeries» 

(WGnPBW). Går vi tilbake til 

1990tallet var det andre navn 

på gruppene. For å gjøre det 

enda verre skifter tabellene 

stadig navn og nummer. Forhåpentligvis 

har vi klart å bla 

oss frem til de rette og sammenlignbare 

tabellene hvert 

år, men vi utelukker ikke at vi 

enkelte år kan ha gjort feil. 

noen år har forskerne overvurdert 

bestandene, andre år 

undervur dert. For å få frem 

forskjellene har vi også laget 

en grafisk fremstilling for hver 

bestand. Se figurene 1 til 6. I 

hver figur har vi lagt inn to kurver. 

Den ene viser bestandsutviklingen 

slik forskerne i dag 

mener at den har vært. Den 

andre kurven viser bestandsstørrelsene 

slik de ble vurdert 

hvert enkelt år. Kurvene bygger 

altså på de samme tallene 

som i tabellene 1 og 2. 

Vi vet ikke hva som er 

verst — at man overvurderer 

eller under vurderer bestander. 

Miljøvernere og forskere vil 

sikkert hevde at det er verre 

å overvurdere bestander, 

og dermed risikere å sette 

kvotene for høyt. Det man ikke 

fisker ett år, kan man jo teoretisk 

fiske de påfølgende årene. 

Alt i alt tror vi likevel at næ 


ringens aktører vil si at det er 

verst å undervurdere bestander. 

en fugl i hånden er bedre 

enn ti på taket. Derfor har vi i 

de seks figurene markert med 

rødt de årene forskerne undervurderte 

bestandene, og med 

blått de årene bestandene ble 

overvurdert. For ordens skyld; 

begge deler er selvfølgelig like 

beklagelig. 

VeD Å stuDere De tO 

tabellene og de seks figurene 

får man et godt bilde av hvilke 

feilmarginer havforskningen 

opererer med. Det første vi 

legger merke til er at det er 

store feilmarginer for alle bestander. 

i 2011 undervurderte 

forskerne torskebestanden 

med 45 prosent. i 2000 ble 

hysebestanden undervurdert 

med nesten 60 prosent, mens 

seibestanden tre år tidligere 

ble undervurdert med 45 prosent. 

Disse årene ble åpenbart 

kvotene satt alt for lavt. Det 

har også gått andre veien. i 

1995 overvurderte for skerne 

torskebestanden med 26 

prosent, i 1995 hysebestanden 

med 40 prosent og i 2007 

seibestanden med tett på 30 

prosent. store avvik, med andre 

ord. Det samme gjelder de 

pelagiske bestandene. På det 

meste snakker vi om feilmarginer 

på nesten 70 prosent. 

Om vi tar for oss tidsepoker, 

ser vi at forskerne har slitt 

mye med torsken de siste 34 

årene. Bestanden har vært 

kraftig under vurdert. Like etter 

midten av 1990tallet hadde 

man motsatt problem. Da 

ble bestanden overvurdert i 

flere år. Se figur 1. De største 

avvikene for hysebestanden 

hadde vi rundt og like etter 

årtusenskiftet. De senere 

årene virker det som om man 

har hatt rimelig god kontroll 

på hysa (figur 2). De største 

avvikene for seibestanden var 

på tampen av 90tallet og fra 

La oss inderlig håpe at ikke 

ICES om noen år kommer til 

at tors kebestanden var kraftig 

overvurdert i 2012 og 2013. En 

slik feil vurdering ville nemlig ha 

kostet norske fiskere usedvanlig 

dyrt. 

2006 til 2008. Det fremgår av 

figur 3. 

Fra 2000 til 2003 ble makrellbestanden 

kraftig overvurdert. 

siden har det vært 

relativt små avvik, men skal vi 

tro forskere som Jens Christian 

Holst har ICES nå i flere 

år undervurdert bestand en 

kraftig. Om dette stemmer får 

vi forhåpentligvis vite i løpet 

av et par år. sildebestanden 

ble overvurdert i hele perioden 

2005 til 2010. Det samme var 

tilfellet på tampen av 1990tallet. 

Se figur 5. Kolmula er kanskje 

den bestanden forskerne 

har slitt mest med. Den ble tildels 

kraftig undervurdert i hele 

perioden fra 1997 til 2007, 

altså over en 10års periode. 

Dessverre synes det som om 

forskerne har hatt minst like 

store problemer med å beregne 

denne bestanden siden 

2009. Se figur 6. 

sÅ tiL tO interessAnte 

spørsmål: Kan vi stole på 

forskerne og skal vi følge de 

Som det fremgår med all tydelighet av figur 6, har ICES stort sett 

undervurdert kolmulebestanden sammenhengende siden 1994. Vi vet 

ikke årsaken. I 2000 «bommet» forskerne med nesten 70 prosent, i 

2011 med nesten 65 prosent. Her fra et sild- og kolmu letokt med «G. 

O. Sars» i Norskehavet i 2004. Det året ble bestand en beregnet til vel 

8,1 millioner tonn. I dag mener ICES at det svømte over 10,6 millioner 

tonn kolmule i havet i 2004. (Foto: HI)

Havforskerne bruker penger 

på mange marginale arter, som 

f.eks. kråkeboller. Kanskje bør de 

konsentrere seg mer om å forske 

på de bestandene som virkelig 

betyr noe økonomisk. — Jeg vet 

ikke, men tillater meg å spørre, 

sier Reidar Nilsen. 

rådene som kommer? svaret 

på det første er nei, på det 

andre «har vi noe valg?». 

Det var store avvik på 70 og 

80tallet, der er store avvik i 

dag. når forskerne så sent 

som i 2011 kunne bomme 

med nesten 50 prosent på den 

bestanden de har fulgt aller 

tettest og brukt mest penger 

på gjennom årtier, sier det seg 

selv at vi ikke kan ta det de 

kommer med som god torsk. 

samme år bommet de med 65 

prosent på kolmula! 

teller vi for alle seks bestander 

og for hele perioden 

1994 til 2011 har forskerne 

undervurdert bestandsstørrelsene 

60 ganger, overvurdert 

dem 48. Dette fordeler seg 

slik: 

under Over 

torsk .................: 10 8 

hyse .................: 11 7 

sei ....................: 12 6 

Makrell ..............: 6 12 

sild....................: 7 11 

Kolmule.............: 14 4 

sum ..................: 60 48 

sjansen er altså 55 prosent 

for at havforskerne undervurderer 

en bestand, 45 prosent 

for at de overvurderer den. Avviket 

er dessu ten større når de 

undervurderer enn overvurderer 

bestander. Gjennomsnittlig 

avvik når de undervurderer 

bestander har vært 22 prosent 

i perioden 1994 til 2011. Gjennomsnittlig 

avvik når de overvurderer 

er bare 16 prosent. 

Om vi aksepterer en feilmargin 

på pluss/minus 15 prosent 

i et bestandsestimat, har 

forskerne en «akseptscore» 

på 48 prosent. i 52 prosent 

av beregningene siden 1994 

har feilmarginen vært over 15 

prosent. 

Og for å leke enda litt mer 

med tall: Om vi summerer 

feilmargi nene for de seks 

bestandene i hvert enkelt 

år, skiller 2000 seg ut som 

det klart verste. Da bommet 

forskerne med hele 35 prosent 

i gjennomsnitt for de seks 

bestandene. i 2008 var avviket 

25 prosent i snitt, og så sent 

som i 2011 22 prosent. 

selv om vi ikke kan stole på 

havforskerne, har i realiteten 

forvaltere og politikere intet 

valg. hvem andre kan levere 

bedre og mer troverdige tall? 

Dessverre ingen. Det denne 

lille og langt fra vitenskapelige 

gjennomgangen derfor 

har vist, er at det må bevilges 

mer penger til å forske på våre 

kommersielt viktigste bestander. 

Vi kan kort og godt ikke 

leve med en havforskning som 

opererer med så store feilmarginer. 

en AV DeM sOM er Mest 

opptatt av norsk havforskning, 

og av at de rådene som kommer 

fra iCes og hi i Bergen er 

til å stole på, er fiskarlagsformann 

reidar nilsen. han har 

lest denne artikkelen og svarer 

følgende når vi spør om han 

er overrasket over de store 

avvikene: 

— Både og. Vi vet jo at 

forskerne ofte tar feil, og at 

usikker heten er stor. Men at 

man enkelte år kan bomme 

nesten 70 prosent er i overkant 

av det jeg trodde. 

— informerer havforskerne 

godt nok om feilmarginene? 

— nei, det synes jeg ikke. 

under årsmøtet i Fiskebåt i 

Oslo i februar i år spurte jeg 

ledelsen ved havforskningsinstituttet 

om det er pengemangel 

som gjør at de tar så mye 

feil. svaret var litt tvetydig. 

Reidar Nilsen har vært en kritiker av norsk havforskning gjennom 

mange år. Som oss har han ment at feilmarginene er for store. Men 

selv Reidar ble overrasket da han fikk se de tabellene vi oversendte for 

en kommentar. (Foto: Norges Fiskarlag) 


57

Om det står på penger, må 

de være mye klarere i tale. er 

det andre forhold, må de også 

fortelle om det. Vi kan ikke 

leve med slike feilmarginer. 

investeringsbeslutningene 

i flåten blir jo helt feil, og da 

blir vi aldri verdens fremste 

sjømatnasjon. 

— næringen har klart seg 

rimelig bra de siste 1520 

årene selv med mange skivebom. 

— Ja, og det forteller meg 

at vi sannsynligvis hadde klart 

oss uten havforskere i det hele 

tatt. Fisket stopper jo av seg 

selv på grunn av dårlig lønnsomhet 

lenge før bestander 

blir utryddet, slik miljøvernorganisasjonene 

frykter. Kanskje 

trenger havforsk ningen 

impulser fra andre miljøer for 

å klare og tenke i nye og mer 

riktige baner. 

Foto: Per Eide Studio 


18.06.2012 

— hvilke konsekvenser 

bør de store feilmarginene få? 

er det noen andre måter å 

fastsette kvoter på? 

— egentlig ikke. Politikerne 

og forvalterne har ikke så mye 

annet å forholde seg til enn 

det iCes og hi kommer med. 

nettopp derfor er dette så 

alvorlig. 

— FrP har i flere år foreslått 

å opprette et teknisk 

beregning sutvalg for å 

fastsette kvoter. er det en vei 

å gå? 

— Det tror jeg ikke. Også 

et slikt utvalg vil jo bli helt 

avhen gig av innspill fra havforskerne. 

— er løsningen mer penger 

til iCes og hi? 

— Jeg håper virkelig det. i 

så fall er det jo mulig å gjøre 

noe med problemet, sier reidar 

nilsen. 

Forskningsdirektør Reidar 

Torsen innrømmer at det er store 

feil marginer, eller endringer i 

kvoteberegningene fra år til år. 

Men dette er ikke noe vi forsøker 

å holde skjult, verken i ICES eller 

HI, skriver han. Og det har vi da 

heller aldri påstått. Vi mener bare 

at forskerne burde ha informert 

bedre om hvor store avvikene 

faktisk er. (Foto: Thv jr.) 

hVA sier sÅ havforskningsinstituttet? 

Jo, fra forskningsdirektør 

reidar toresen har vi fått 

følgende relativt nøkterne 

skriftlige kommentar. Vi gjengir 

den i sin helhet: 

«Havforskningsinstituttet 

bygger sine estimater over 

bestandsstørrelsene på de 

vitenskapelige prosessene i 

ICES. Det er rett at det er forholdsvis 

store avvik i beregnet 

størrelse av bestandene over 

tid. Arbeidsgruppene i ICES 

beregner selv lig nende oversikter 

over slike avvik på hvert 

møte, og avvikene — som vi 

kaller retrospektivt mønster 

— publiseres i rapportene fra 

ICES. Dette er altså ikke noe 

Havforskningsinstituttet eller 

ICES prøver å skjule. Avvikene 

viser hvor komplisert det er 

å få full oversikt over mengden 

fisk i havet. Avvikene er 

jevnt for delt mellom over og 

underestimater, men trendene 

i beregningene våre er stort 

sett riktige. 

Årsaken til avvikene varierer 

fra bestand til bestand, og er 

avhengig av kvaliteten på data 

som inngår i beregningsmodellene. 

Årsakene til at datagrunnlaget 

ikke alltid er fullgodt kan 

være mangelfull fiskeristatistikk, 

mangelfull prøvetaking 

fra fiskeri ene eller mangelfull 

dekning av en bestand under 

mengdemåling. For noen 

bestander er noen årsaker mer 

fremtredende enn andre. Det 

er slik at jo lengre tid som går, 

jo sikrere blir beregnin gene 

av hver enkelt årsklasse. Det 

er fordi årsklassene da har 

opptrådt lenge i fiskeriene, og 

vi får en bedre og bedre ide 

om hvor mye fisk som faktisk 

har vært i havet — alt det som 

er fisket + det som har dødd 

en naturlig død. Den nyeste 

bestand sberegningen vi har 

av de årsklassene som det for 

tiden fiskes på er faktisk mest 

usikker, særlig for årsklassene 

som er unge eller som det ikke 

har vært høstet så lenge på. 

Havforskningsinstituttet 

jobber med å forbedre disse 

forholdene, og for å få avvikene 

ned på lavere nivå. Når 

det gjelder fang ststatistikken 

er det lite vi kan gjøre. Når 

det gjelder de andre faktorene 

arbeides det kontinuerlig 

med forbedring. Instituttet 

er for tiden i ferd med å få 

på plass overvåkingsstrategier 

for de ulike bestandene. 

Disse strategiene vil hjelpe 

oss til å få mengdemål med 

bedre kvalitet, og dermed gi 

bestandsberegninger som er 

mer konsistente. Men det hele 

henger på at det avsettes nok 

ressurser til at den planlagte 

overvåkingen kan etableres og 

gjennomføres.» 

Vi hadde oppriktig talt forventet 

en noe mer dyptpløyende 

analyse fra hi. Vår artikkel 

går tross alt rett til kjernen på 

hva kvo teråd er avhengig av. 

På den annen side; hva annet 

kan egentlig forskningsdirektør 

reidar toresen si? 

NetKem Notimpregnering 

I 1985 ble Netwax NI 3 lansert som Norges første vannbaserte notimpregnering, 

dengang under navnet Netrex AF. Netwax NI 3 har etterhvert fått følge av 

flere produkter som Netwax T4 Anti-bite og Netwax NI Gold 

Netwax NI 3 

Fortsatt på topp etter mer enn 25 år 

på markedet. Norges mest solgte 

notimpregnering i flere år. 

Netwax T4 Anti-bite 

Patentert spesialimpregnering for 

torskeoppdrett. Patent nr. 320869 

Netwax NI Gold 

Seneste generasjon notimpregnering 

og vår beste impregnering noensinne. 

Gir optimal beskyttelse. 

Forhandlere: Frøya Havbruksservice AS - Hestnes Offshore & Aquaservice AS - Mørenot Vevang AS 

Helnessund Bøteri AS - Hepsø Notservice AS - Mørenot Aquaculture AS - Mørenot Hammerfest AS - Mørenot Karmsund AS 

Mørenot Øksningan AS - NOFI Oppdrettservice AS - Selstad AS, Måløy - Selstad, avd. LNT (Svolvær) - Selstad, avd. Solund 

Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no

Om noen lurte på effekten av å flytte North Atlantic Seafood Forum fra Oslo til Bergen, kan Erik Hempel forsikre at den var nesten bare positiv. 

Årets NASF trakk over 600 deltakere, og bare godord om Bergen som konferanseby. For egen del har vi nå kåret byen mellom de syv fjell til 

Norges fiskerihovedstad. En av årsakene, dog langt fra den viktigste, er at byen nå også er sete for Norges største fiskerikonferanse. (Foto: 

NASF) 

North Atlantic Seafood Forum 

nOrth AtLAntiC seAFOOD FOruM, 

som ble avholdt i Bergen fra 5. til 7. mars, 

ble som forventet en stor suksess. Over 

650 deltagere fra 43 land hadde møtt 

frem, og ble godt tatt vare på av Bergens 

myndigheter og forretningsstand i løpet 

av de tre dagene arrange mentet varte. 

Programmet var i år mer omfattende enn 

tidligere, blant annet med god hjelp fra 

Verdens matvareorganisasjon, FAO. 

ifølge arrangøren fant hele 650 personer 

veien til radisson Blu royal hotel i 

løpet av konferansen, og det må betegnes 

som meget bra. Den internasjonale 

deltagelsen var spesielt imponerende. 

Men vi savnet en del norske deltagere. 

Blant annet fant vi ingen fra norges Fiskarlag, 

og flere av de andre organisasjonene 

glimret også med sitt fravær. 

to aspekter ved deltagerne imponerte: 

for det første, og som alt nevnt, at de var 

meget bredt sammensatt internasjonalt, 

for det andre at de var representanter for 

et meget høyt nivå innen sine organisa 

sjoner. I den offisielle deltakerlisten var 

ikke mindre enn 18 prosent toppsjefer, 

adm. direktører eller styreformenn. Mellomledelse 

var også godt representert. 

NASF var denne gangen flyttet «hjem 

til Bergen». tatt i betraktn ing at arrangementet 

aldri tidligere har funnet sted 

i Bergen, fant vi denne påstanden noe 

underlig. Det må ha sin årsak i at primus 

motor, Jørgen Lund, opprinnelig kommer 

fra byen. Men det var uansett et godt 

valg. Lillestrøm som konferansested har 

vi aldri forstått, og Oslo kan til tider bli litt 

for stor for slike arrangementer. Bergen er 

en mer kompakt by, og så vel kommunale 

myndigheter som forretningsstanden i 

byen satte tydelig pris på at arrangementet 

ble lagt dit. 

Konferansehotellet, radisson Blu 

royal, fungerte rimelig bra, men ordningen 

med to vestibyler — en på hver 

side av hovedsalen, fungerte dårlig for 

de utstillerne som hadde betalt for å 

vise seg frem. Flere ga uttrykk for at de 

følte seg oversett av delta gerne, som i 

hovedsak valgte inngangen direkte fra 

resepsjonsom rådet, mens de fleste utstillerne 

var plassert på den andre siden av 

hovedsalen. 

som hotell har radisson Blu royal 

mye å rette på, spesielt på restaurantsiden. 

Menyen er meget begrenset, maten 

av dårlig kvalitet og prisene høye, og for 

de deltagerne som bodde på hotellet virker 

det nesten utrolig at et internasjonalt 

hotell som dette ikke tilbyr room service i 

det hele tatt. Men frokosten var bra. 

Rotete program 

når man tar for seg nAsFs trykte program 

— og for den saks skyld også 

hjemmesiden deres, kreves det en meget 

stor porsjon oppfin nsomhet for å finne 

ut hva som foregår når. Programmet er 

rotete og forvirrende presentert, og man 

lurer på hva slags logikk som ligger bak. 


59

Men etter hvert finner man jo ut av det. 

Vår mening er at en enkel, kronologisk 

presentasjon av programmet ville vært en 

styrke og til stor hjelp for deltagerne. 

når det gjelder programmets innhold, 

var dette rikholdig, meget interessant og 


preget av kjente foredragsholdere fra hele 

verden. 

til selve åpningen var det annonsert 

at fiskeri og kystminister Lisbeth Berg 

Hansen og sjefen for FAOs fiskeri og 

oppdrettsav deling Arni Mathiesen skulle 

FAO sentral i NASF 2013 

VerDens MAtVAreOrGAnisAsJOn 

FAO satte sitt preg på årets north Atlantic 

seafood Forum (nAsF). ikke mindre 

enn tre sesjoner var styrt av eller hadde 

betydelige bidrag fra FAO. toppledelsen i 

FAO avdeling for fiskeri og oppdrett var til 

stede under hele konferansen. 

«norsk Fiskerinæring» tok en prat med 

sjefen for fiskeri og oppdrettsavdelingen, 

islendingen Arni M. Mathiesen. Det første 

vi gjerne ville ha svar på er hvorfor FAO 

har engasjert seg så sterkt i nAsF. 

— For det første fordi FAO har et behov 

for å være i dialog med privat sektor 

innen fiskeri og oppdrett. NASF bringer 

sammen en rekke personer fra høyt nivå 

innen bransjen, og for oss er derfor denne 

konferansen et utmerket forum for å treffe 

mange interes sante mennesker, engasjere 

oss i uformelle samtaler og lytte til 

hva næringen har å si. 

For det andre gir konferansen oss en 

mulighet til å hente inn industriledere og 

toppbyråkrater fra en rekke utviklingsland, 

slik at de kan delta sammen med kolleger 

fra vestlige industri land. spesielt er det 

viktig at aktører fra Afrika er med. Deltagelsen 

i nAsF gir dem muligheten til å 

utvide sitt nettverk, lære om markeder og 

hvordan man gjør forretninger i europa 

og andre industrialiserte land, Kanskje 

kan de også knytte viktige forbin delser 

for senere forretninger. 

For det tredje vil FAO ved enhver 

anledning fremføre sitt budskap om 

nødvendigheten av at fiskeri og oppdrett 

drives ansvarlig. Vi etablerte vår «Code 

of Conduct for responsible Fisheries» i 

1995, og har nå fulgt opp med tilsvarende 

retningslinjer for ansvarlig oppdrett. Vi har 

et ansvar for å sørge for at fiskeriene blir 

drevet bærekraftig, og vi mener at nAsF 

er et godt forum å fremføre dette budskapet 

i. 

et meget godt eksempel på ansvarlig 

fiskeriforvaltning er det samarbeidet som 

Nederlenderen Guus Pastoor har de siste 5-6 

årene være chairman for NASF. Pastoor er 

styreleder for European Federation of Processors, 

Importers and Exporters i Brüssel, 

og styreleder for Dutch Fish Federation. 


holde foredrag. Lisbeth uteble og sendte 

sin nye statssekretær hugo Bjørnstad. 

han gjorde et meget godt inntrykk på den 

internasjonale forsamlingen. 

et stort problem er imidlertid at det 

kjøres parallelle sesjoner, slik at man 

nødvendigvis må gå glipp av viktige presentasjoner. 

selv ble vi offer for dette alle 

dager, og det er ergerlig. Det hjelper lite 

at presentasjonene ble gjort tilgjengelig 

på nett for deltagerne ganske raskt etter 

konferansen. 

Marine Innovation Day 

Det enkeltseminaret som ble gjenstand 

for størst oppmerksomhet, var nok 

MareLifes seminar «Marine innovation 

Day», som i år var viet innovasjon innen 

oppdrett. Pådriver og MareLifegründer 

Øystein Lie var godt fornøyd med interessen 

rundt seminaret. Ca. 220 personer 

hadde meldt seg på. MareLife sto også 

bak utdelingen av tre priser: Best invention 

(vinner: Oxysolutions), Best inno vation 

har eksistert mellom norge og russland 

i mange år, og som nå viser fremragende 

resultater, f.eks. ved gjenop pbyggingen 

av torskestammen i Barentshavet. et 

annet eksempel er den meget ansvarlige 

forvaltningen som namibia har drevet helt 

siden uavhengigheten i 1990. 

— Hva synes du om årets konferanse? 

— Vi er meget godt fornøyde. Deltakelsen 

var jo rekordstor. Dessuten synes 

jeg Bergen fungerer meget bra som 

konferanseby. Den er kompakt nok til at 

arrangementet synes, og det har vært 

lett å komme i personlig kontakt med 

en rekke representanter for næringen 

og myndighetene. Dessuten ser det ut 

til at det er flere deltagere på høyt nivå 

fra bedriftene, myndighetene og de ulike 

organisasjonene. 

hva gjelder programmet, synes jeg vi 

fikk svært gode presentas joner i seminaret 

om Global Fisheries Management

(vinner: novartis) og Best solution (vinner: 

hortimare holland). Presentasjonene 

fra seminaret ble lagt ut på MareLife’s 

hjemmeside www.marelife.org bare noen 

dager etter seminaret, og er tilgjengelige 

for alle, ikke bare deltagerne på konferansen. 

FAOs rolle 

Det som i spesiell grad har bidratt til en 

bredere internasjonal deltagelse på nAsF 

de siste to årene, er uten tvil at Verdens 

matvareorganisasjon (FAO) har vært 

medarrangør og kommet med betydelige 

innspill til programmet. i år var FAO 

delaktig i tre vesentlig programposter: 

Seminaret «Global fisheries management 

and policy», et Afrikaseminar og presentasjonen 

av det nye nansenprogrammet 

sammen med havforskningsinstituttet. i 

tillegg ga foredragsholdere fra FAO verdifulle 

og interessante presentas joner på 

de ulike markedsseminarene for pelagisk 

fisk og hvit fisk. FAO’s Assistant Director 

Arni M. Mathiesen er født i Reykjavik i 1958. 

Han er utdannet veterinær, og var adm. 

direktør for oppdrettsselskapet Faxalax på 

Island på tampen av 80-tallet. Fra 1999 til 

2005 var Mathiesen fiskeriminister på Island, 

og i den vanskelige perioden 2005-2009 

finansminister. Han tiltrådte stillingen som 

Assistant Director General for Fisheries and 

Aquaculture i FAO i 2010, og var en meget 

aktiv deltaker på årets NASF. 

and Policy. Der fikk vi også en interessant 

diskusjon om de lange utviklingslinjene, 

og ikke minst om betydningen av 

fiskeriene i forhold til matvaresikkerhet. 

ett aspekt ved dette, som FAO og norge 

har samarbeidet om i flere år, er hvordan 

internasjonal handel kan bidra til matva 

for Fisheries and Aquaculture, islendingen 

Arni Mathiesen, holdt dessuten 

åpningsforedraget i plenum. 

FAOs fiskeriforvaltningsseminar trakk 

mange tilhørere, men som Johan Williams 

i Fiskeri og kystdepartementet 

kommenterte: «Det er betenkelig at flere 

har tatt plass i salen ved siden av for å 

høre om lakseprisene i neste uke, enn de 

som er på fiskerifor valtningsseminaret for 

å høre om en hel verdens fremtid.» 

FAOseminaret ga de lange linjer og 

store perspektiver på frem tiden, og førte 

dessuten til en interessant debatt blant 

de fremmøtte. uten tvil et meget positivt 

tillegg til nAsF! 

Seminaret om bærekraftig fiskeriforvaltning 

hadde en rekke gode foredragsholdere. 

ikke minst engasjerende var 

Johan Williams. Bærekraftig fiske er en 

av de aller mest sentrale problemstillingene 

for FAO, og FAOs fiskerikomite 

(COFi) vil nå for første gang fokusere på 

betydningen av bærekraftig fiskeriforvaltning 

i lys av matvaresikkerhet i sitt neste 

møte i 2014. 

Markedsseminarene 

sesjonene om markedet for laks, 

hvitfisk og pelagisk fisk var som 

vanlig populære. Dessverre gikk 

resikkerhet. Disse temaene står sentralt i 

FAOs arbeid, og FAOs fiskerikomite COFI 

tar dette opp til diskusjon ved sine møter 

hvert annet år. 

Jeg tror det er viktig for matvaresikkerheten 

at man øker tilg jengeligheten 

Johan Williams er en svært engasjerende 

og til byråkrat å være, svært direkte 

foredragsholder. Johan er styreleder for 

COFI, FAOs fiskerikomite. (Foto: Therese 

Tande) 

flere av dem parallelt, slik at man ikke 

hadde mulighet for å få med seg alt. 

Det såkalte retailseminaret åpnet 

sterkt med en meget god pre sentasjon 

ved Jonathan Banks, tidligere ansatt i 

A.C. nielsen, nå frittstående konsulent. 

Vi fikk også innsikt i tenkningen hos noen 

av de ledende matvarekjedene i europa, 

Det som kommer fra de mange talerstolene under NASF er selvfølgelig interessant. Men vel så 

nyttig er anledningen til sosial kontakt og til å bli kjent med kolleger, kunder og nøkkelpersoner 

innen forvaltning og næringsliv, understreker Arni M. Mathiesen. (Foto: NASF) 

av fisk, både gjennom økt lokal produksjon 

og økt handel. når produksjonen 

øker, øker også behovet for transport og 

logistikk, og forholdene for internasjonal 

handel bedres. 


61

som Marks & spencer, COOP, og norgesGruppen. 

som vanlig var lakseseminaret godt 

besøkt. i laksebransjen for venter man 

en fortsatt, om enn lavere vekst i etterspørsel 

og produksjon i 2013 enn 

tidligere år. Produksjonen forventes å 

vokse med 2 prosent globalt, men av de 

Wavemaster förflåter med ekstra 

høy standard. 


viktigste produksjonslan dene er det bare 

Chile som regner med økt produksjon i 

2013. Man venter imidlertid at tilførselen 

vil overgå etterspørselen fra 2013 av. 

Prisene vil bli lave, og konsumet vil derfor 

fortsette å stige. 

I hvitfiskseminaret snakket mange om 

den voldsomme økningen i torskekvoten 

AKVA group er ledende leverandør av teknologi 

og service til den globale akvakulturindustrien 

AKVA group tilbyr et bredt produktspekter 

til landbasert oppdrett. 

Polarcirkel plast merder- designet 

for ekstreme værforhold. 

Polarcirkel arbeidsbåter - fleksible, 

tøffe og nesten vedlikeholdsfrie. 

AKVA group er aktiv i alle markeder med kontorer i Norge, 

Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada, Vietnam, Australia 

og Tyrkia. AKVA group er en unik partner som kan tilby alt 

fra enkle komponenter til komplette installasjoner og service 

til både landbaserte og merdbaserte akvakultur prosjekter. 

Selskapet har sterke og velkjente merkenavn innen oppdrett 

og produktlinjen spenner fra forflåter, stål- og plast merder, 

foringssystem, nøter, nett vaskerer, undervannslys, sensorikk, 

www.akvagroup.com 

Wavemaster stål merder - en ideell 

plattform for fiskeoppdrett. 

Avanserte video- og sensorikk 

systemer gir deg full oversikt. 

EN av de mest interessante delene av NASF — 

retail-seminaret— ble ledet av Leendert den 

Hollander, daglig leder for Young’s Seafood 

Limited siden mars 2011. Det er alltid nyttig 

å høre hvordan de store dagligvarekjedene i 

Europa tenker om sjømat. (Foto: Thv jr.) 

i Barentshavet. Den blir noe mindre viktig 

hvis man ser på de globale kvotene for 

torsk. Likevel vil markedet preges av økt 

tilførsel og fallende priser. tilførselen av 

Alaska pol lock vil også øke noe, men i 

den delen av bransjen var man mer opptatt 

av hva som vil skje hvis det russiske 

pollockfisket blir MSCsertifisert. De 

store lagrene av surimi i Japan var også 

en grunn til bekymring i pollockindustrien. 

Man så dessuten på tilførselen av 

oppdrettshvitfisk som tilapia, pangasius, 

cat fish, seabass og seabream. Det forventes 

at produksjonen av pangasius vil 

gå ned i 2013, likeså at tilapiaindustrien 

vil slite. Dermed blir villfanget hvitfisk den 

viktigste kilden til hvitfisk i 2013. 

Stadig mer til konsum 

Markedet for pelagisk fisk er mer sammensatt, 

og her kommer vurderinger av 

behovet for fiskemel og fiskeolje sterkt 

Akvasmart CCS - et gjennomprøvd 

og ekstra stabilt fôringssystem. 

Smarte programvare-løsninger gir 

optimal kontroll over produksjonen. 

miljøsensorer, produksjons- og prosesskontroll systemer, arbeidsbåter, 

resirkulerings systemer til PE rør etc. 

Å være en samarbeidspartner til AKVA group gjør kunden i stand til 

å prioritere den daglige driften og øke fortjenesten, mens en pålitelig 

partner tar seg av de teknologiske løsningene. AKVA group kan tilby 

dyktige fagfolk, riktig teknologi og den rette 

kompetansen som skal til for å for å 

oppnå optimale resultater.

inn i bildet. samtidig har man et mer 

sammensatt konsumentmarked, med 

stor etterspørsel i Østeuropa og voksende 

etterspørsel i sørAmerika. Mens 

hvitfiskindustrien sliter med økt tilførsel, 

sliter pelagisk sektor med overkapasitet. 

Dessuten har bestandene av sild 

og makrell utviklet seg ganske forskjellig 

de siste årene. i 2013 er kvotene for 

nVGsild kraftig redusert, mens kvoten 

for nordsjøsild er økt marginalt. For 

makrell og lodde er det redu serte kvoter i 

2013. sildeprisene er relativt høye, mens 

makre llprisene er for nedadgående. 

ett aspekt ved pelagisk sektor, er 

at pelagisk fisk over de siste tiårene i 

stadig økende grad har gått til menneskekonsum, 

mens mye av denne fisken 

tidligere gikk til oppmaling. Pelagisk fisk 

har derfor fått en mer betydelig rolle i 

matvaresikkerhetssam menheng. 

Bærekraftseminaret hadde også en 

rekke gode foredrag, inkludert åpningsforedraget 

ved FAOs Dr. Lahsen Ababouch. 

Fokus denne gangen var hvordan man 

kan øke verdiskapningen i bærekraftige 

fiskerier, og FAO var spesielt opptatt av 

matvaresikkerhet. I tillegg fikk vi innsikt 

i hvordan ulike aktører i bransjen, 

som f.eks. McDonalds, Metro Group og 

Birds eye iglo Group, sikrer at de benytter 

råvarer fra bærekraftige fiskerier og 

Lars Liabø ble presentert som 

havbruksnæringens profet, og 

den karakteristikken synes vi er 

svært treffende. Som vanlig var 

lakseseminaret på NASF svært godt 

besøkt, skriver Erik Hempel. (Foto: 

Therese Tande) 

oppdrett. 

Fortsatt lav kvinneandel 

De som var til stede på nAsF 2012 i Oslo 

vil huske at det var tilløp til «kvinneopprør». 

to kvinnelige deltagere protesterte 

mot den svært lave kvinneandelen blant 

foredragsholderne. til tross for dette opprøret 

var ikke situasjonen særlig bedre i år. 

Riktignok var det invitert noen flere kvinnelige 

foredragsholdere til Bergen, men 

kvinneandelen var fremdeles uhyre lav. 

Fra et pressesynspunkt vakte det 

atskillig oppmerksomhet at nAsF hadde 

inngått en eksklusivitetsavtale med intra 

Fish. Andre en gelskspråklige nettmedier 

var stengt ute fra årets konferanse. Dette 

synes vi er meget betenkelig. Det ble gitt 

forskjellige forklaringer, men i hovedsak 

syntes det å koke ned til at man ikke likte 

intraFish’ sin konkurrent undercurrent 

news, og deres redaktør tom seaman 

— forøvrig en tidligere ansatt i intraFish. 

eller kanskje rettere: at intraFish ikke likte 

seaman? 

uansett var dette en uklok beslutning 

av nAsF. Andre medier kan lett føle at 

hvis man ikke skriver udelt fordelaktig om 

nAsF eller er i konkurranse med intar 

Fish, så risikerer man å bli utestengt. Det 

ble også fra arrangørens hold hevdet at 

nAsF var et «privat arrangement». Det 

er bare sludder, ettersom enhver som var 

villig til å betale den svært høye deltageravgiften 

hadde adgang til konferansen. 

Svak økonomi 

Med over 600 deltagere i et relativt enkelt 

arrangement og med utallige sponsorer, 

kunne man kanskje regne med at nAsF 

er en lukrativ forretning. Mye tyder dessverre 

på at det slett ikke er det. nAsFs 

regnskap for 2012 viste underskudd, og 

skal vi tolke utsagn fra arrangøren rett, 

tyder mye på at heller ikke nAsF 2013 

går med overskudd. Derfor sender vi en 

spesiell takk til Pareto securities, som 

dekker underskuddet. 

Pareto Securities AS har gått tungt inn på eiersiden i NASF, og Pareto-seminaret med 

presentasjoner av de store fiskeriselskapene er et must for alle som ønsker å følge med. Marine 

Harvest-boss Alf-Helge Aarskog var selvfølgelig til stede for å presentere verdens største 

havbruksselskap. (Foto: Thv jr.) 


63

Feilmarginene er alt for store. 

Det kan ikke verdens beste sjømatnasjon 

leve med. noe må gjøres! 

se artikkelen på side 52 

TEIGENES AS 

M/tr. «teigenes» 

TEIGEBRIS AS 

M/tr. «sjøbris» 

6092 eggesbønes telf.: 70 08 12 50 

SÆVIKSON AS 

M/tr. «sævikson» 

Postboks 280 

6099 Fosnåvåg 

telefon: 41 51 58 07 

PR HOPMARK ANS 

«Fiskebank» 

«Fiskebank 1» 

TRAAL AS 

4280 skudeneshavn 


HERØYFJORD AS 

M/tr. «herøyfjord» 

6090 Fosnavåg 

telefon: 91 86 13 50 

HAVSNURP AS 

M/tr. «havsnurp» 

6475 MiDsunD 

telefon: 21 03 82 55/71 27 99 39 

Veibust 

Fiskeriselskap AS 

«havstål» «havskjær» 

TROLAND 

HAVFISKE AS 

5384 torangsvåg

Hva gjør vi med torsken? 

Torskekrigene mot Tyskland og Storbritannia på 1950- og 1960-tallet tvang Island til å søke andre markeder for torsken sin enn det europeiske. 

Svaret ble selvfølgelig USA. 

Da jeg kom til Norge for å studere fiskerifag 

ved Norges fisker ihøgskole på midten 

av 1970tallet, var noe av det første jeg la 

merke til at eksport av fiskeprodukter fra 

norge til usA var langt mindre enn fra island 

til usA. norske produsenter og eksportører 

la i det hele tatt mye mindre vekt 

på usAmarkedet enn på markedene i 

europa. Det overrasket meg mye. Jeg 

var nemlig oppvokst med at usA var det 

desidert mest attraktive sjømatmarke det 

i verden. Der betalte man mer for fisken 

enn noen andre sted er. samtidig krevde 

også amerikanerne den aller beste 

kvaliteten — noe vi på island mente vi 

var de beste til å imøtekomme. Vår store 

eksport til usA ble tatt som et bevis på 

nettopp dette. Men realiteten var selvfølgelig 

litt mere komplisert enn som så. 

Hvorfor Amerika? 

La meg innledningsvis forklare hvorfor 

fiskerinæringen på Island alltid har hatt 

sterk fokus på usA. hovedårsaken er 

rett og slett at vi ble tvunget til det. Da 

vi kjempet som mest innbitt for å utvide 

den islandske fiskerigrensen — en «krig» 

som i realiteten varte helt fra 1948 til etableringen 

av 200 mils økonomiske soner 

1. januar 1977 — var tyskland og særlig 

storbritannia våre hovedmotstandere. i 

1952 innførte regjeringen i storbritannia 

embargo på islandske fiskeprodukter, 

altså importforbud. Den gangen var dette 

vårt viktigste marked, noe som til de grader 

markerte alvoret i situasjonen. Men 

som så ofte før, ble problem et løst på en 

tilfredsstillende måte. Islandsk fiskeindustri 

etablerte to store fabrikker i usA 

for å tilvirke islandske råvarer, og disse 

ble etterhvert mektige selskaper med stor 

betydning for fiskerinæringen på Island. 

samtidig åpnet det seg et godt marked 

for islandske fiskeprodukter i Sovjetunionen. 

Dette hadde selvfølgelig en storpolitisk 

forklaring. russerne ønsket ikke 

at island skulle bli for avhengig av det 

amerikanske markedet. 

summa summarum åpnet altså 

torskekrigen med storbritannia et stort 

marked for islandske sjømatprodukter av 

høy kvalitet i usA, og et annet marked 

for fiskeprodukter av litt dårligere kvalitet 

i ussr. For alle oss som vokste opp i 

fiskerinæringen på 50 og 60tallet var 

det ingen tvil om at det mest ettertraktede 

marked var usA. Derfor syntes vi 

litt synd på norge, som ikke klarte seg så 

godt «over dammen»! 

Strategisk tabbe 

La meg gjøre en lang historie kort. usA 

har i mange tiår vært det desidert viktigste 

markedet for hvitfisk fra Island. Og 

torsken har selvsagt vært det dominerende 

fiskeslaget. Slik er det også i dag. 

Torsk er fortsatt den fisken som betyr 

mest for island, og er best. Problemet 

er bare at det ikke lenger er så mange 


65

På 80-tallet gikk mye av denne fisken til godt betalende kunde grupper i USA. I 1989 importerte 

USA 155.000 tonn torskeprodukter fra Island. Siden har det gått feil vei. I 2012 var importen 

av torsk fra Island bare 29.000 tonn. 

ameri kanere som vet det. De siste årene 

har utrolig nok eksportverdien av fisk fra 

island vært høyere til nigeria enn til usA. 

hvilken posisjon har så torsken i usA 

i dag? 

i 1989 kjøpte usA 155.000 tonn av 

ulike torskeprodukter fra island. i fjor var 

dette kvantumet redusert til 29.000 tonn. 

Av dette var i tillegg halvparten dobbelfryst 

torsk fra Kina, med opprinnelse 

island. Disse opplysingene kommer fra 

Magnus Gustafs son, som i mange år 

ledet Coldwater seafood inc., en av de 

to islandske fiskeribedriftene som ble 

etablert i usA. 


ifølge Gustafsson er mye av forklaringen 

på denne utviklingen strategiske valg. 

Frem til slutten av 80tallet ble Frankrike, 

Tyskland og flere andre markeder i 

europa forsynt med torsk fra norge. På 

grunn av kraftige kutt i torskekvotene i 

Barentshavet på tampen av 80tallet, gikk 

prisen på torskeblokk kraftig opp. islandske 

produsenter lot seg friste av denne 

utviklingen, og la om produksjonen til 

torskeblokker for europa i stedet for å 

satse på vanlige kartonger med 5 punds 

torskefilet til USA. Store kjøpere av torsk 

i usA måtte dermed skaffe seg råstoff på 

en annen måte. Alaska Pollok ble raskt et 

populært substitutt. Da produsentene og 

eksportørene på island noen år senere 

igjen ønsket å satse på eksport av torsk 

til usA, var det ikke lenger vilje til å 

betale for den. senere har også andre 

billige fis kearter entret markedet, som 

f.eks. tilapia og pangasius. 

i ettertid er det fristende å si at det var 

den kortsiktige tankegangen i markedsføringen 

av torsk som ble avgjørende. 

Kansk je var det også noe som ville ha 

skjedd uansett. i alle fall er situasjonen 

forandret. i dag står de islandske produsentene 

overfor helt nye utfordringer i 

markedsføringen av torsk. 

Mer penger til 

markedsføring 

hvilken lærdom kan vi så trekke av 

denne historien? 

Gjorde vi noe galt; noe vi burde ha 

gjort annerledes? Jeg vet ikke. sannsynligvis 

er svaret ja. Men det jeg vet er, at 

selv om mange i norge tror at de jobber 

langt mer seriøst i markedene enn de 

fleste andre, er ikke det riktig. Jeg tør 

påstå at både norske og islandske fiskeeksportører 

oppfører seg relativt primitivt 

i sitt salgsarbeid, og ofte mindre seriøst 

enn selgere i andre bransjer. 

under vinterOL i 1994 var jeg på 

Lillehammer. Da mente mange av mine 

norske kolleger at bøndene i norge var 

langt flinkere enn fiskerinæringens folk til 

å utnytte denne verdensbegivenheten til 

å reklamere for sin virksomhet. Jeg husker 

ingen tall. Men at landbruket investerte 

vesentlig mer penger i tilknytning til 

OL for å markedsføre sine produkter enn 

fiskerinæringen, er i alle fall sikkert. Også 

dette er i mine øyne et eksempel på at 

man kan bli mye bedre. 

Norsk sjømatråd gjør en flott innsats. 

Men fortsatt kan og bør man gjøre mye 

mer. en gang ble markedssjefen i Coca 

Cola spurt om hvorfor selskapet bruker 

så mye penger for å reklamere for et 

produkt som alle i verden kjenner. han 

svarte: «Det er et like dumt spørsmål 

som å spørre en flyver på et jetfly hvorfor 

han bruker så mye brennstoff, når flyet 

likevel går så fort». 

Av alle de produktgrupper som selges 

i verden er det matvarer som bruker 

minst ressurser på markedsføring og Pr. 

Og av alle matvar er er det fiskeprodukter 

som bruker minst på reklame. Det kan 

være naturlige og fornuftige årsaker til 

dette. Men mest sannsyn lig er det en stor 

tabbe. 

Lenge var fiskeindustrien på Island

styrt sentralt. De mange små foredlingsbedriftene 

hadde samlet seg i tre store 

salgslag, som stort sett tok hånd både 

om produktutvikling og markedsføring. 

De siste 1015 årene har dette endret 

seg. Bedriftene er blitt større og salgslagene 

mindre viktige, selv om de fortsatt 

spiller en rolle i den internasjonale markedsføringen. 

store bedrifter kan jobbe 

på egenhånd i markedet, og på den 

måten også skaffe seg mer førstehåndsinformasjon 

om trender og etterspørsel. 

Jeg er temmelig sikker på at utviklingen 

vil gå enda mer i retning av stordrift og 

mer individuell tynge i markedet. Bedriftene 

vil kort sagt bli mer profesjonelle 

tilbake til torsken. 

Jeg er som alt nevnt ikke i tvil om at 

Petur Bjarnason er ikke spesielt 

imponert over markedsinnsatsen til norsk 

sjømatnæring — verken i dag eller før. 

Utrolig nok var det norske bønder som fikk 

mest ut av et såpass internasjonalt preget 

arrangement som Lillehammer-OL. Det sier 

ganske mye. 

vi kan tilby den beste matfisken. Om den 

er fryst, saltet eller tørket spiller ingen 

rolle. Men dette er til liten nytte om de 

som skal kjøpe torsken ikke vet det. Og 

her snakker jeg både om konsumentene 

og innkjøpssjefene i de store dagligvarekjedene. 

Det er ingen tvil om at torsken 

sliter med å bli anerkjent, en situasjon 

ingen ønsker å være i. Det betyr bare at 

kundene velger billigere alternativer. 

De landene som i årene fremover må 

selge og markedsføre større kvanta torsk 

enn normalt, står overfor store utfordringer. 

Det gjelder ikke minst norge. Kanskje 

må vi nå erkjenne at det er behov for 

langt større ressurser til markedsføring. 

Vi må overbe vise konsumentene om at 

atlantisk torsk er et bedre valg enn noe 

annet. Den er en ren fornøyelse å spise, 

ja nærmest en opple velse! Fremfor alt 

må vi huske på at folk ikke spiser vår 

torsk bare fordi de er sultne. 

Hele tiden å løpe etter den siste krona er ikke nødvendigvis den beste strategien. Det fikk torskenæringen på Island smertelig erfare da man 

prøvde å vinne tilbake tidligere markedsandeler i USA. 


67






Sjømat 2025 — Villfisk 

Paneldeltakerne måtte svare på om de er enige eller uenige med de antagelsene arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025 — Villfisk» har lagt til grunn 

for utviklingen i villfisknæringen de neste 12-13 årene. Det gjorde de ved å vise frem plakater med «Ja» eller «Nei». (Foto: Kristin Tande) 

Mye kan gjøres bedre i norsk villfisknæring. Det jobber næring og 

myndigheter med hver eneste dag. At næringens aktører er utålmodige 

og vil ha raske endringer på det som ikke fungerer godt nok, 

er forståelig. Men om vi skal oppsummere den nye FHLrapporten 

om villfisknæringen i 2025, må nok konklusjonen bli at den er litt 

for mye preget av ønsketenkning. Vi håper utviklingen vil gå så 

raskt som rapporten legger opp til — og i samme retning. Men vi 

tror det dessverre ikke! 

Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. 

Likevel står folk nærmest i kø for å 

fortelle hvordan sjømatnæringen vil utvikle 

seg de neste tiårene. Optimismen er 

grenseløs. Den ene rapporten etter den 

andre beskriver hvilken strålende fremtid 

vi går i møte. enkelte mener marin sektor 

innen midten av inneværende århundre 

vil omsette for over 500 milliarder kroner 

pr. år. Det tilsvarer omtrent eksportverdien 

av olje og gass i 2012. 

«Befatt deg aldri med spådommer», sa 

seniorredaktøren en gang. «spår du galt 

er det ingen som glemmer det. spår du 

riktig, er det ingen som husker det.» han 

burde vite hva han snakker om. Allerede 

tidlig på 1980tallet hevdet han at den 

dagen produksjo nen av oppdrettslaks 

passerte landingene av torsk, ville lakseprisen 

være lavere enn torskeprisen. i 

1520 år ble han stadig minnet om denne 

påstanden. Da han omsider fikk rett — 

det gjør man jo som regel før eller senere 

— var det ingen som husket den. 

i Fiskeri og havbruksnæringens landsforening 

(FhL) er man svært opptatt av å 

fortelle om det enorme vekstpotensialet i 

sjømatnær ingen. noe annet skulle bare 

mangle. Både på sjø og land ønsker jo 

FhLmedlemmene å utvikle sine bedrifter. 

I fjor manifisterte dette seg i en rapport 

om norsk havbruk frem mot 2025. her 

var hovedkonklusjonen at produksjonen 

av oppdrettslaks kan økes til 2,7 millioner 

tonn på årsbasis i løpet av de neste 

1213 årene. Vel og merke om politikerne 

legger til rette for det. 

i begynnelsen av mars i år kom en ny 

fremtidsrapport fra FhL, denne gangen 

om vekstpotensialet i den tradisjonelle 

delen av næringen frem mot 

2025. Arbeidsgruppen bak rapporten, 

som besto av Gunnar Domstein, inger 

Marie sperre, thomas Farstad, Jostein 

refsnes, Arnt Ove hoddevik, Magnar 

Pedersen og Bjørn ronald Olsen — alle 

erfarne industrifolk — konkluderte med 


69

Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025 — Villfisk» har bestått av Gunnar Domstein fra Norway Pelagic ASA, Bjørn Ronald Olsen fra Storbukt 

Fiskeindustri AS, Arnt Ove Hoddevik fra Welcon AS, Inger Marie Sperre fra Brødrene Sperre AS, Thomas Farstad fra Norway Seafoods Group 

AS, Magnar Pedersen fra Nergård AS (i dag Nofima) og Jostein Refsnes fra Nordlaks Produkter AS, her regnet fra ven stre. 

at omsetningsver dien i «villfisknæringen» 

minst vil øke med 20 prosent. Gruppen 

avholdt seg — sannsynligvis klokelig 

— fra å gi et konkret tall for hvor stor 

omsetningen vil bli i 2025. Men studerer 

vi de antagelsene gruppen har gjort om 

hvordan næringen vil utvikle seg, er det 

ingen ting å utsette på optimismen. 

Rapporten «Sjømat 2025 — Villfisk» 

er naturlig nok preget av dem som har 

skrevet den. hvor mye som er ønsketenkning 

og hvor mye arbeidsgruppen faktisk 

tror vil skje, er vanskelig å si. For egen 

del vil vi hevde at gruppen har litt for store 

forventninger, både til de fiskeripolitiske, 

markedsmessige og strukturelle endringene 

innen 2025. Vi snakker tross alt ikke 

om hundre år inn i fremtiden, men om 

12. i dag er det kortere frem til 2025 enn 

tilbake til 2000. tiden løper i ekspressfart. 

unDer ÅrsMØtet i FhL i Ålesund rett 

før påske var det satt av en liten formiddag 

til å diskutere «villfiskrapporten». Redaktøren 

i «norsk Fiskerinæring» var hentet inn 

som ordstyrer, og i panelet deltok fiskebåtreder 

Per Magne eggesbø, skipper og 

reder rolf Gunnar Kristoffersen, nergårdsjef 

tommy torvanger og terje Kjølsøy, 

adm. direktør i Aalesundfisk. 

i og med at trykksverten i rapporten 

knapt var tørr, hadde ord styrer plukket ut 

og systematisert de viktigste forutsetningene 

arbeidsgruppen har lagt til grunn 

for den utviklingen de forvent er frem mot 

2025. Disse forutsetningene — eller antagelsene 

— ble organisert i fem bolker, 

som dannet utgangspunktet for debat ten. 

Paneldeltakerne ble bedt om å si seg 

enige eller uenige i de 33 punktene. Også 

tilhørerne i salen fikk delta. I motsetning 

til panelet, som måtte svare enig eller 

uenig, fikk salen litt større spillerom. Her 

måtte man krysse av på en skala fra 1 

til 6, der 1 markerte «helt enig» og seks 

«helt uenig» i de antagel sen arbeidsgruppen 

la til grunn. På de neste sidene har 

vi gjen gitt arbeidsgruppens antagelser og 

de svarene som kom fra panel et, samt 


gjennomsnittet av svarene fra salen. Jo 

lavere gjennoms nittsscore, jo mer enig er 

salen med arbeidsgruppen. 

Vi OVerLAter tiL Leserne å studere 

svarene. her skal vi kort gi noen egne 

synspunkter til hver bolk. 

Bolk 1: Generelle trender 

De fem antagelsene i Bolk 1 må sies å 

være relativt ukontrover sielle. Det fremkommer 

også av svarene fra panel og 

sal. De fleste sier seg enige i at verdensbefolkningen 

vil øke, at urba niseringen 

i norge fortsetter og at vi også i 2025 vil 

ha en oljebasert økonomi. At helse og 

sunnhet vil være en megatrend i etterspørselen 

etter matvarer mener samtlige 

i panelet. enkelte av de som var til stedet 

i salen er ikke like overbeviste. i 2025 vil 

forbrukerne ta helse og sunnhet som en 

selvfølge. 

statistisk sentralbyrå spår en reallønnsvekst 

på mellom halvannen og to 

prosent hvert år frem til 2025. Det betyr 

en samlet reallønnsvekst på mellom 20 

og 30 prosent. Mange bedriftsledere vil si 

at det er skremmende mye. 

Bolk 2: Fiskeriforvaltning 

etter vår mening legger arbeidsgruppen 

til grunn en veldig posi tiv utvikling på forvaltningssiden. 

Kanskje for positiv? eus 

fiskeripolitikk kan ikke akkurat sies å ha 

vært en suksess til nå, men mye tyder på 

at man er i ferd med å få orden på sysakene. 

Forhåpentligvis vil det gi grunnlag 

for økt uttak av fisk fra Nordsjøen, noe 

som også vil komme norsk sjømatnæring 

til gode. 

For egen del er vi usikre på om norske 

myndigheter vil åpne for et fiske på trofisknivå, 

i første rekke etter krill og raudtå 

Mange ville gjerne høre hva paneldeltakerne 

hadde å si. Som vi ser av salens svar på de 

neste sidene var tilhørere og paneldeltakere 

stort sett av samme oppfatning om det meste. 

(Foto: Therese Tande) 

te. Det er en skepsis vi deler med mange. 

Vi er også usikre på om redskapsvalget i 

flåten blir så mye friere i 2025 enn i dag. 

i den nye stortingsmeldingen om norge 

som verdens fremste sjømat nasjon tar 

jo regjeringen tvert om til ordet for mer 

spesialiser ing i flåteleddet. 

Arbeidsgruppen legger videre til grunn 

at det er etablert et eget Fiskeritilsyn i 

2025 med alt ansvar for tilsyn og kontroll, 

og at FhL og norges Fiskarlag har 

fusjonert. Vi tror ikke på noen av delene. 

Det gjør heller ikke majoriteten av de som 

var til stede i Ålesund. Antagelsen om en 

organisatorisk samling mellom flåte og 

industri er faktisk den av arbeidsgruppens 

spådommer folk har minst tro på. 

Bolk 3: Fiskeripolitikk 

et hovedstikkord for den utviklingen 

arbeidsgruppen legger til grunn på dette 

området frem mot 2025 er en generell 

liberaliser ing av fiskeripolitikken. Ordninger 

som virker konkurransevri dende

Fiskeridirektør Liv Holmefjord fulgte nøye 

med fra første benk. Arbeidsgruppen legger 

til grunn at det er etablert et eget Fis keritilsyn 

i 2025, og at Fiskeridirektoratet kun har 

forvaltning soppgaver. Hun noterte seg sikkert 

med interesse at både panel deltakerne og salen 

var svært i tvil om dette. (Foto: Therese Tande) 

mellom næringer vil bli avviklet. særreguleringer 

og fis keripolitiske rammebetingelser 

vil ta sikte på å fremme lønnsom het 

og konkurransekraft, ikke distriktspolitiske 

målsettinger. 

som en konsekvens av dette antar arbeidsgruppen 

at førstehånds prisene vil bli 

fastsatt som i et normalt marked, at Råfisklovens 

primære oppgave vil være å sikre 

god ressursrapportering til myndighetene 

og at eierskapet til salgslagene vil bli delt 

mellom industri og flåte. Gruppen antar 

også at dagens seks salgslag vil fusjonere 

til ett. Deltakerloven blir opphevet, fiskekvotene 

fristilt fra fartøyene og det vil være 

helt fri strukturtilpasn ing i flåteleddet. 

Mye av dette er i våre øyne ønskedrømmer, 

og dessverre lite realistisk. 

hadde tidshorisonten vært 2050 kunne vi 

muligens nikket samtykkende. Vår skepsis 

deles i stor grad av dem som satt i salen. 

Fri strukturtilpasning og fristilte kvoter 

blir ansett som lite aktuelt om 1213 år. 

For egen del tror vi likevel at det er 

innført en skatt på re ssursrenten i 2025. 

Det tror også Per Magne eggesbø og 

tommy torvanger. 

Bolk 4: Markedsutvikling 

som nevnt har arbeidsgruppen en svært 

positiv holdning til markedsutviklingen. 

Norsk villfisk vil befeste sin posisjon i EU, 

og kommer også til å få en stor utvikling 

i sterkt voksende økonomier som Brasil, 

russland, india og Kina. hvor all denne 

fisken skal komme fra, sier arbeidsgruppen 

lite om. Landingene av villfisk i Norge 

antas jo ikke å øke i nevneverdig grad 

frem mot 2025. 

Hvordan noen kan tro at norsk villfisk 

i løpet av drøyt 10 år vil opparbeide seg 

samme internasjonale merkevarestatus 

som «norwe gian salmon», er over vår 

fatteevne. Det er en av de antagelsene vi 

tror aller minst på. 

Bolk 5: Industriutvikling 

Denne bolken skal på mange måter 

oppsummere effektene av de andre fire. 

Dersom det går slik arbeidsgruppen legger 

til grunn med generelle trender, forvaltning, 

fiskeripolitikk og markeder, vil vi 

få en lønnsom, konkurransedyktig og ikke 

minst attraktiv norsk fiskeindustri å jobbe i 

om 1012 år, med store og handlekraftige 

aktører som både har muskler til å drive 

omfattende produktutvik ling og satse 

skikkelig på markedsføring. 

Det høres nesten for godt ut til å være 

sant. 

For egen del må vi bare innrømme at 

også flere av punktene fra 28 til 33 fremstår 

mer som ønsketenkning enn realiteter. 

er det virkelig mulig at norge i løpet 

av noen få år vil bli et fore trukket land å 

lokalisere foredlingsbedrifter i? Vi tror det 

ikke. Men nå er vi sikkert irriterende pessimistiske. 

Av arbeidsgruppens 33 antagelser 

er «norsk Fiskerinæring» bare enig i 

53 prosent. terje Kjølsøy er enig i 58 

prosent, tommy torvanger i 60 prosent, 

Per Magne eggesbø i 66 prosent og 

rolf G. Kristoffersen i 70 prosent. salen 

er mer enig enn uenig i 67 prosent av 

antagelsene. Alle er ganske sikkert enige 

i hovedkonk lusjonen, nemlig at omsetningen 

i denne delen av sjømatnæringen vil 

øke betydelig frem mot 2025. 

På de neste sidene følger antagelser 

og svar. 


71

Abeidsgruppens 

antagelser: 

Del 1: Generelle trender 

1) Befolkningsveksten i verden vil fortsette 

frem mot 2025. 

2) en stadig større andel av befolkningen 

i norge vil bo i byer og tettbygde strøk, og 

en stadig større andel av innbyggerne har 

høyere utdanning. 

3) i 2025 vil norge fortsatt ha en oljebasert 

økonomi. Dette gjør at bare lite 

arbeidsintensive næringer med svært høy 

avkastning overlever. 

4) Lønnsveksten i norge frem til 2025 vil 

være mellom 4,0 og 4,7 prosent pr. år. 

Med en konsumprisvekst på rundt 2,5 

prosent tilsvarer dette en årlig reallønnsvekst 

på mellom 1½ og 2 prosent. Dette 

bygger på anslag fra statistisk sentralbyrå. 

5) helse og sunnhet er megatrender i 

2025. 

Del 2: Forvaltning 

6) Fiskeriforvaltningen globalt er bedret i 

2025, spesielt rundt nordsjøbassenget. 

Dette gir grunnlag for et større uttak av 

villfisk i 2025. 

7) innen 2025 lykkes eu i arbeidet med 

å gjenoppbygge sentrale fiskebestander. 

Det er innført forbud mot utkast av fisk i 

eu. rundt nordsjøbassenget bringes det 

til land mer råstoff, også til glede for norsk 

fiskeindustri. 

8) i 2025 vil norge fortsatt ha en verdensledende 

fiskeriforvaltning. 

9) De norske havområdene er rene i 

2025, og sikrer god tilgang på marine 

ressurser. 

10) Frem mot 2025 etableres det flerbestands 

og økosystembaserte forvaltningsmodeller 

som gir et større uttak av 

marine ressurser nedover i verdikjeden. 

Det åpnes for fiske på trofisknivå. Forvaltningsmodellene 

gjør at det blir mindre 

endringer i totalkvotene fra år til år. 

11) i 2025 har norge bygd opp en sterk 

kompetanse på veterinære spørsmål og 

norge har opparbeidet en udiskutabel 

anerkjennelse som global autoritet innen 

villfiskforvaltning. 


Per Magne 

eggesbø 

tommy 

torvanger 

rolf G. 

Kristoffersen 

terje 

Kjølsøy 

thorvald 

tande jr. 

Gjennomsnitt 

i salen på 

skala fra 

1 til 6 

1=helt enig 

6=helt uenig 

salen 

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 1,27 


ENIG/ ENIG ENIG ENIG ENIG 2,23 

UENIG 

ENIG UENIG ENIG ENIG ENIG 2,50 


UENIG ENIG ENIG UENIG ENIG 2,68 

UENIG UENIG UENIG UENIG ENIG 3,09 



ENIG UENIG ENIG UENIG UENIG 3,00 

ENIG UENIG ENIG ENIG ENIG 2,59


antagelser: 

12) i 2025 utnytter norsk sjømatindustri 

alle marine ressurser som tas ut av havet 

på en mer optimal måte enn i dag. 

13) Reguleringene av fisket vil være mer 

dynamiske i 2025, og styrt etter bedriftenes 

etterspørsel etter råvarer. Vi vil ha et 

friere redskapsvalg i fisket og et langt tettere 

samarbeid mellom flåte og industri. 

14) i 2025 er det etablert et Fiskeritilsyn 

som har alt ansvar for tilsyn og kontroll 

av sjømatnæringen. Fiskeridirektoratet er 

kun tillagt forvaltningsoppgaver. 

15) innen 2025 er FhL og norges Fiskarlag 

slått sammen i en organisasjon, 

tilsluttet nhO. 

Del 3: Fiskeripolitikk 

16) Ordninger som virker konkurransevridende 

mellom sjømatnæringen og andre 

norske næringer harmoniseres eller avvikles 

frem mot 2025. Dette gjelder blant 

annet nettolønnsordningen. 

17) I 2025 er det politiske fokuset på fiskerinæringen 

endret slik at rammevilkårene 

i større grad søker å fremme konkurransekraft 

og ikke distriktspolitiske mål. 

særreguleringer og særlover vurderes 

ut fra om de bidrar til å øke konkurransekraften 

og lønnsomheten i næringen, 

ikke ut fra distriktspolitiske effekter. 

18) Det består en Råfisklov i 2025, men 

primært for å sikre god ressursrapportering 

til myndighetene. 

19) Det vil bare være ett salgslag for hele 

kysten og for alle arter i 2025. Dette vil 

fremstå som en ryddig og god markedsplass. 

20) eierskapet til salgslaget er nøytralt. 

Både fiskersiden og landsiden er inne på 

eiersiden. Prisene på fisk i førstehånd 

fastsettes som i et normalt marked gjennom 

tilbud og etterspørsel, og minstepriser 

fastsettes bare unntaksvis. 

21) Deltakerloven er fjernet i 2025. hvem 

som helst kan eie fiskefartøy. 

22) Fiskekvotene er fristilt fra fartøyene. 

eierne velger selv hvordan høstingen skal 

foregå. 

Per Magne 

eggesbø 

tommy 

torvanger 

rolf G. 

Kristoffersen 

terje 

Kjølsøy 

thorvald 

tande jr. 

Gjennomsnitt 


skala fra 

1 til 6 

1=helt enig 

6=helt uenig 

salen 


ENIG ENIG ENIG UENIG UENIG 3,05 

ENIG UENIG ENIG UENIG UENIG 3,00 

UENIG UENIG UENIG UENIG UENIG 5,00 

UENIG UENIG ENIG ENIG UENIG 3,82 

ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG/ 3,09 

UENIG 

ENIG ENIG UENIG –– UENIG 3,00 

UENIG ENIG UENIG UENIG UENIG 3,77 

ENIG ENIG UENIG UENIG UENIG 4,31 

ENIG UENIG UENIG UENIG ENIG 3,77 



73


antagelser: 

23) Det er innført helt fri strukturtilpasning 

i fiskeflåten. 

24) Lønnsomheten i flåteleddet er så god 

at myndighetene har innført skatt på ressursrenten. 

Del 4: Markedsutvikling 

25) norge har befestet sin posisjon som 

hovedleverandør av villfisk til EU, og det 

er friere handel av sjømat til unionen. 

26) Norske villfiskprodukter får en stor 

utvikling i de nye økonomiene Brasil, 

russland, india og Kina. 

27) I 2025 vil norsk villfisk ha opparbeidet 

en internasjonal merkevarestatus på 

samme måte som «norwegian salmon» 

har i dag. 

Del 5: Industriutvikling 

28) i 2025 har man lyktes med å utvikle 

lønnsomme fiskeindustribedrifter, og man 

har bevart en betydelig sjømatindustri i 

norge. Bare unntaksvis legges produksjon 

av halvfabrikata av sjømat til andre 

land. sluttilvirkning vil i stor grad skje i de 

ulike markedene. 

29) i 2025 vil norge være et foretrukket 

land å lokalisere foredlingsbedrifter i, 

ettersom vi har kommet langt i strukturering, 

automatisering, rasjonalisering og 

internasjonal arbeidsdeling, og ved at vi 

ligger nær ressursene. 

30) Frem mot 2025 etableres det sterke 

norske selskaper som med integrasjon 

og solid økonomi er i stand til å utvikle 

markeder, bygge nye markeder og utvikle 

norske merkevarer. 

31) i 2025 er det på plass en betydelig 

og lønnsom marin ingrediensindustri i 

norge. Alt restråstoff blir brakt til land og 

utnyttet. 

32) I 2025 er flere av sjømatbedriftene i 

norge samlokaliserte i næringsklynger i 

regionale sentra. 

33) i 2025 vil norge være et foretrukket 

land å lokalisere bedrifter i, som produserer 

varer og tjenester til sjømatnæringen. 


Per Magne 

eggesbø 

tommy 

torvanger 

rolf G. 

Kristoffersen 

terje 

Kjølsøy 

thorvald 

tande jr. 

Gjennomsnitt 


skala fra 

1 til 6 

1=helt enig 

6=helt uenig 

salen 


ENIG ENIG UENIG UENIG ENIG 3,36 


UENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 2,55 

UENIG ENIG ENIG UENIG UENIG 3,00 

UENIG ENIG ENIG ENIG UENIG 3,38 

UENIG UENIG ENIG ENIG UENIG 3,57 

ENIG ENIG ENIG UENIG UENIG 2,67 


ENIG UENIG UENIG ENIG ENIG 2,57 

ENIG UENIG ENIG ENIG UENIG 3,48

Specialists in containerized reefer 

transport to/from overseas destinations. 

Agent in Norway for 

GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo 

Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: giske@giske.com 

Back offi ce: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund 

Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: giske@giske.com 


75 

FiskeribladetFiskaren






Fortsatt fisk for 

4 minutter i mikroen eller en halvtime i stekeovnen. Klipp opp, og middagen er klar! «Fisk i en fei» er den nye produktserien til Findus i Norge, 

og tar utgangspunkt i følgende enkle realitet: Mange synes det er vanskelig å tilberede fisken. Det tar for mye tid også. (Foto: Findus Norge) 

Et kjent navn er gull verdt når 

kundene skal plukke i frysedisken. 

Det er mindre fordelaktig 

når media har funnet noe å 

plukke på. Den internasjonale 

matkjempen Findus opplevde 

uro i høst, og hest i vinter. Noe 

av dette virket også inn på 

Findus Norge. Vi syntes tiden 

var inne til å snakke fisk med 

matvaregiganten, men også om 

hvordan man tar seg videre 

etter slike skjelv. Det norske 

Findusfolket er alt ute med 

nye fiskeproduktserier, og startet 

produksjon hos Nordlaks i 

mars. 

Findus i norge og europa har fått mer 

oppmerksomhet enn ønsket til nå i 2013. 

Vi lar trøblete lasagne og hestevitser hvile 

til fordel for å se nærmere på hva sjømatleverandøren 

Findus har i ermet. Litt 

tilbakeskuing hører også med. 

Fisk i en fei 

Viraken i vår har dokumentert at det å ha 

et navn i folks bevis sthet også kan være 

en belastning når skandaleoppslagene og 

nyhetsinnslagene først begynner å rulle. 

De færreste aktørene i norsk sjømatnæringen 

er i en slik posisjon, men Findus 

tar ans varet for å bringe maten helt frem 

til forbruker, og har et navn på godt og 

vond. Mest på godt. 

De færreste av dagens Finduskunder 

vet at navnet er en gammel forkortelse 

for FruktinDustri, et svensk selskap 

som ble kjøpt opp av Freia/Marabou 

etter krigen, og samtidig gikk over til 

å produsere dypfryste varer. Da man 

overtok hammerfest Fiskeindus tri og 

Filetfabrikk, kom Findus også i gang 

med produksjon av frosne fiskefileter. Alt 

dette begynner å bli fortid, men fiskeproduktene 

sammen med grønnsaker 

skaper fremdeles den viktigste delen 

av omsetningen. Omtrent samtidig med 

at uønsket hest preget nyhetsbildet, 

var Findus norge ute med en helt ny 

produktserie, «Fisk i en fei». her forenes 

mikrobølgeovnens kjapphet med 

ryg gfiletenes status og store biter. En 

god del mer raffinert enn de klassiske 

fiskepinnene, men ifølge adm. direktør 

Atle Farmen omtrent like enkel å lage. 

— Hvordan har dere jobbet med 

«Fisk i en fei»? 


77

— Findus tar utgangspunkt i forbrukernes 

behov når vi jobber med innovasjoner. 

innsikten bak «Fisk i en fei» er enkel. 

Mange synes det er vanskelig å tilberede 

torsk med godt resultat. De fleste lager 

også det samme tilbehøret hver gang, 

og etterlyser inspir asjon. i innovasjonsarbeidet 

jobber vi tverrfaglig for å ta frem 


et best mulig produkt. Det betyr at vi har 

kokker, matteknologer, emballasjespesialister 

og markedseksperter, som sammen 

jobber for et optimalt resultat. 

— Er det mer spennende på gang? 

— Absolutt. Vi jobber kontinuerlig for å 

skape vekst i markedet gjennom nylanseringer. 

Vi ønsker å inspirere forbrukere til 

Findus Norge AS har hovedkontor i Asker og 

fabrikker på Hedrum ved Larvik, i Tønsberg, 

Lier og Hardanger. Her produseres en stor del 

av de Findus-produktene som selges i Norge. 

Findus Norge har i dag ca. 400 ansatte, og 

omsetter for ca. 1,3 milliarder kroner på 

årsbasis. Her fabrikken i Larvik, fødebyen til 

adm. direktør i Findus Norge, Atle Farmen. 

å spise fisk minst tre ganger i uken. I dag 

er gjennomsnittet under to ganger i uken, 

og det vil vi gjerne påvirke i riktig retning, 

svarer Farmen. 

Eierne der ute 

De som sitter på toppen i merkevarebedrifter 

som Findus har gjerne et litt annet 

karriereløp enn de som har posisjon tidligere 

i verdikjeden. så også Atle Farmen. 

42åringen hadde ti år i den internasjonale 

matvare og sjokoladegiganten Mars 

før han kom til Findus for ett og et halvt år 

siden. tobarnsfaren i Asker har også seks 

år i Coca Cola bak seg, og synes neppe 

det er uvant å jobbe i et internasjonalt 

merkevareselskap. uansett vurderer han 

det å være del av internasjonale Findus 

som bra. 

— Det er utelukkende positivt å være 

en del av et større inter nasjonalt kompetanse 

og fagmiljø. Produkter som 

utvikles i norge blir gjort tilgjengelige for 

et internasjonalt marked, og vi får tilgang 

til gode produkter fra våre søsterselskap, 

sier sjefen for Findus norge. Finduskunder 

flest følger neppe med på hvor 

Findus har søsterselskaper og hvem som 

er hovedaksjonær. svært lenge var det 

nestle, men etter 2000 har eierforholdene 

vært noe mer i drift. Mot slutten av et 

krevende fjorår for Findus Group kom en 

investeringsgruppe ledet av investeringsselskapet 

tri pointe inn. 

— Hva særpreger dagens eierskap i 

Findus Gruppen? 

— tripointe har kontakten inn mot 

Findus Gruppen på vegne av eierne, og 

har lang erfaring med industribygging 

Findus-direktør Farmen liker det sikkert ikke, 

men vi falt for denne artige illustrasjonen på 

Twitter. Hesteskandalen var ingen hyggelig 

opplevelse for Findus. Men litt humor skader 

aldri.

innen nærings middelindustrien. styrelederen 

har også solid erfaring innen fryst 

mat som CeO for McCain Foods, svarer 

Farmen. i noen land er det Findusselskaper 

utenom denne eierkonstellasjonen, 

men Findus Group er på banen i de 

nordiske landene, storbritannia, spania 

og Frankrike. 

— Er det forskjeller på sjømatmarkedene 

i de landene Findus er aktiv? 

— ser man på bestselgerlisten over 

fiskeprodukter i f.eks Norden er det få like 

produkter. I Norge selger man fiskegrateng 

med torsk og makaroni, i sverige er 

det fiskegrateng med Alaska pollock og 

potetmos. Likhetene finner man først og 

fremst innen ren fisk og panerte produkter, 

svarer Farmen. selv er han fra Larvik, 

der Findus har fabrikk, men bor i Asker, 

der Findus har hovedkontor. 

Gratinert suksess 

innsatsen i Larvik blir også synliggjort når 

vi spør Farmen om hvilket fiskeprodukt 

som topper salgsstatistikken til Findus 

norge. 

— «God Gammeldags Fiskegrateng» 

er vårt mest suksessfulle fiske produktet. 

Det har vært på markedet i over 30 år, 

og er totalt sett det største produktet 

innen fryst fisk med et salg på nesten 

90 millioner kroner i butikk pr. år og ca. 

Findus Group har organisert sin virksomhet i regionale enheter. I Norden er Findus et 

etablert varemerke for fryst kvalitetsmat av grønnsaker og fisk. I Norge er «God Gammeldags 

Fiskegrateng» Findus’ hovedprodukt. Siden februar i år omfatter denne serien også supper. 

(Foto: Findus Norge) 

1.400 tonn. i februar relanserte vi «God 

Gammeldags» til å omfatte en hel serie 

med fiskeprodukter — både gratenger og 

supper. serien skal bestå av produkter 

som er laget på gode, gammeldagse norske 

oppskrifter med smakfulle kvalitetsrå 

varer. Dette er kjerneproduktene for vår 

fabrikk i Larvik. 

Vi har også mange andre suksessprodukter 

i porteføljen, som f.eks. Gourmet 

torskefilet, Fish & Crisp og våre klassiske 

fiske pinner. 

Med ca. 9 milliarder kroner i omsetning i Norden, er Findus Nordic den ledende aktøren innen frysemarkedet. Findus har en markedsandel i 

Norge på 40 prosent og i Sverige på 30 prosent. Findus Group konsernet er også ledende i Storbritannia med 40 prosent av markedet for fryst 

og kjølt fisk og skalldyr, samt det raskest voksende varemerket i Frankrike. Her fra en reklamekam panje i Sverige for fryste fiskepinner. (Foto: 

Findus) 


79

KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG 

KJEMIKALIER TIL FISKERINÆRINGEN 

Over 30 års erfaring i markedet gjør at vi kjenner utfordringene i fiskerinæringen. 

Derfor er vi opptatt av å bygge tette kunderelasjoner. Derfor leverer våre sertifiserte 

inspektører solid fagkompetanse. Derfor sørger vi for effektiv logistikk med lokale 

lager i Fosnavåg og Trondheim. For kjemikalier har vi også lager i Tromsø. 

Trenger du informasjon eller rådgivning innen maling eller systemer for vask 

og desinfeksjon? Kontakt oss på tlf 700 81250 eller WWW.WESTING.NO 


— Har arbeidet til Sjømatrådet noen 

betydning for dere? 

— For Findus er sjømatrådet en 

kilde til informasjon, særlig om det som 

foregår innenfor laksenæringen. sjømatrådets 

funksjon er primært å promotere 

norsk fisk i utlandet og vi har inntrykk av 

at de gjør en god jobb, svarer Findussjefen 

i norge. 

Nordlaks og sei 

Findus norden har en bred innkjøpsstrategi 

for sjømat, og produ serer der kvalitet, 

leveringssikkerhet og kapasitet samsvarer 

med kravene de stiller. i dag produseres 

ferdigvarer og kjøpes rås toff til 

foredling i følgende land: norge, sverige, 

Danmark, Færøyene, island, uK, holland, 

Frankrike, russland og Kina. 

— Kan du nevne noen av råvareavtalene? 

— Vi har etablert et nytt spennende 

samarbeid med nordlaks i stokmarknes 

for produksjon av våre merkevarer. Det 

topp moderne produksjonsanlegget til 

nordlaks vil fremover levere all Findus 

laks og Findus ørret til det norske markedet. 

Produksjonen star tet opp i mars, og 

vi har tro på fortsatt suksess og økning i 

salget av disse produktene. 

— Det er sunt med konkurranse, 

mener Findus-sjefen i Norge. — Vi 

ønsker å samarbeide med alle de store 

dagligvarekjedene, uavhengig av hvilken 

struktur de har, sier han. Det gjelder 

selvfølgelig også REMA 1000, der dette bildet 

er hentet fra. 

Findus Norge AS har inngått avtale med 

Nordlaks-konsernet, som heretter skal 

produsere all Findus-laks og -ørret til det 

norske markedet. Her fra fabrikken til 

Nordlaks i Stokmarknes. (Foto: Nordlaks) 

— Hva mener du om kvaliteten på 

norsk fisk? 

— Den er bra. Det går stadig lenger 

mellom reklamasjonene, noe vi tar som et 

tegn på en bedre forståelse om hvordan 

fisken skal håndteres. Fortsatt er det et 

potensial til forbedring, men sett over tid 

har ting endret seg positivt. 

— Har dere registrert endringer i 

etterspørsel etter sei? 

— seien er elsket av mange nordmenn. 

Men omsetningen av sei i frysediskene 

er likevel liten sammenlignet med 

laks og torsk. sei har hatt en svak positiv 

utvikling i volum de siste tre årene, mens 

torsk har vokst med hele 11 prosent det 

siste året. torsk er dobbelt så stor i volum 

som sei innenfor filetmarkedet. I tillegg 

er torsk også en populær sort innenfor 

panert fisk. 

nordmenn er generelt tradisjonelle når 

det gjelder valg av fisk. Laks, torsk, sei og 

ørret står for størstedelen av markedet. 

Findus arbeider hele tiden for å skape 

mangfold og utvalg innen fryst fisk. Sist ut 

var lanseringen av kolje og Alaska pollock 

i februar 2013, forteller direktøren i Asker. 

Hva lærte man i vår? 

en toppsjef i Findus norge bør følge med 

på fisk, men enda mer på hvordan han 

skal nå frem til og vinne sluttbrukerne. 

— Betyr det noe for dere at Norges- 

gruppen ønsker samarbeidsav tale med 

ICA? 

— Som leverandør av fisk ønsker man 

alltid flest mulig aktører i dagligvaremarkedet. 

Findus ønsker et tett samarbeid 

med alle, uavhengig av struktur. 

— Det snakkes ofte om maktfordelingen 

mellom grossist- og bu tikkkjedene 

og de store merkevareleverandørene. 

Hva er din op pfatning av 

denne? 

— At det generelt er en god og sunn 

konkurranse i norge, svarer Farmen. 

Blesten rundt hestekjøtt, sporing og mangelfulle 

deklar asjoner kunne han sikkert 

klart seg uten. Det er likevel naturlig å 

spørre om hans versjon. Farmen forholder 

seg til Findus norge: 

— i norge sto lasagne for 0,2 prosent 

av vår omsetning, og er nå fjernet 

fra det norske markedet. Dette var det 

eneste produktet med storfekjøtt Findus 

norge hadde i sortimentet som ikke var 

produsert enten i norge eller sverige. 

At enkelte jukser med hestekjøtt er en 

meget alvorlig bransjesak, og det ble 

dokument forfalskning og avtalebrudd fra 

en underleverandør. Det pågår derfor nå 

søksmål mot denne leverandøren. 

— Slike hendelser får gjerne følger 

— og gir læring. Hvilke andre grep gjør 

dere i etterkant? 

— i disse dager DnAtester Findus alt 

kjøtt som ikke er fra norge. Vi har selvfølgelig 

hatt en gjennomgang for ytterligere 

å forsterke våre sikkerhetsrutiner. Vi 

aksepterer kun ett ledd mellom slakteri og 

produksjon. Kun irland og Brasil er godkjent 

utenom norge/sverige som leverandører 

av storfekjøtt. i disse landene får vi 

levert fra helintegrerte leverandører med 


81

kontroll direkte til gårdene. Alle våre leverandører 

må være reviderte og godkjente 

i henhold til BrC standarden. i tillegg gjør 

Findus kvartalsvis sporingsoppfølging 

av samtlige leverandører, svarer Atle 

Farmen og legger til: 

— Innen fisk har vi svært gode sporingssystemer, 

som f.eks. fangstsertifikat. 

For vår fisk godtar vi også kun et ledd 

mellom fisker og produsent. Saken har 

vært en belastning for alle 430 ansatte 

i Findus norge, og for våre fabrikker i 

Larvik, tønsberg, Lier og hardanger, som 

arbeider kontinuerlig for å levere kvalitetsprodukter 

til det norske markedet, sier 

Atle Farmen. enda godt Findus også har 

hatt fisk å by på. 

Det har sine åpenbare fordeler å være del 

av en stor internasjon al matvareprodusent. 

Findus har aktiviteter i de fleste verdenshjørner. 

Her et fint bilde fra Cape Town i 

fjor, tatt i forbindelse med introduksjonen av 

Findus’ dypfryste produkter i Sør-Afrika. 


Trålfisket i Nordsjøen 

«Håflu» er en av de gamle Nordsjøtrålerne. Den er eid av Magne og Finn Magnus Alvestad og hører hjemme i Bokn i Rogaland. Båten måler 

vel 30 meter, og ble bygget i 1978. Den har rekekonsesjon, pelagisk tråltillatelse, loddetrålkonsesjon, nvg-trålkonsesjon og makrelltrål-tillatelse. 

(Foto: Rune Kvamme) 

Å FisKe MeD trÅL er uomtvistelig 

meget effektivt. Det innebærer imidlertid 

en del utfordringer, blant annet fangst av 

andre arter enn man egentlig er ute etter 

— såkalt bifangst, ønsket eller uønsket 

og sogar ulovlig. Dette har alle som fisker 

opplevd. slipper man ut et snøre for å få 

torsk på kroken, kan det like gjerne bite 

på en sei eller lyr. til tross for all verdens 

måle instrumenter er det nesten umulig å 

få bare den arten man fisker etter. Også 

med trål vil det alltid bli bifangst. Men 

alt skal bringes til lands og registreres i 

fangstdagboka. slik er det bare. 

Slik har det også vært for trålfiskerne 

helt siden man startet de første forsøkene 

med dette redskapet rundt forrige 

århundreskif tet. Allerede i 1898 prøvde 

norske fiskere seg med reketråling. Det 

tok til i Oslofjorden, etter at professor 

Johan hjort hadde påvist store mengder 

reker i fjorden. Reketrålfisket bredde seg 

til rogaland, og i 1908 ble det til sammen 

fisket 400 tonn reker på strekningen 

fra Oslo til haugeund. etter 1918 økte 

reketrålak tiviteten, og i 1935 fisket man 

hele 3.387 tonn reker. nærmere 500 norske 

fiskere drev med reketrål. 

tråling etter sild og makrell var det 

andre som først begynte med. i 1901 

forsøkte franskmennene å fiske makrell 

med trål i den engelske kanal. Det gikk 

visstnok riktig bra, og i 1906 var britene i 

gang med trålfiske både i Irskesjøen og 

nordsjøen. Det var etter sild. De franske 

fiskerne fulgte 

opp, og snart var 

også svenskene 

i gang i skagerrak. 

i 1909 ble 

britene de første 

med sildetråling 

i nordsjøen, 

og snart fulgte 

fiskere fra andre 

nasjoner etter, 

«Ingen flåtegruppe har strukturert 

mer de siste 10 årene. Dette har 

vært helt nødvendig for å redde 

lønnsomheten. Men ennå er ikke 

inntjeningen god nok. Derfor ønsker 

de aller fleste pelagiske trålrederiene 

å øke basiskvote-taket for å 

kunne strukturere mer. Det er deres 

tur nå!» 

blant annet fra Tyskland. På fiskeres vis 

ble trålfisket mer og mer effektivt. Redskap, 

båter og metoder ble kontinuerlig 

utviklet. I 1934 ble det faktisk fisket 

102.452 tonn sild med trål i nordsjøen 

— alt tatt med bunntrål. til tross for en 

del forsøk fikk man ikke til å fiske med 

pelagisk trål den gang. Den kom på et 

senere tidspunkt. 

Industritrålerne kommer 

Selv om de pelagiske fiskeriene dominerte, 

mente mange at det også måtte være 

mulig å fiske torsk og andre hvitfiskarter 

med trål. Men utviklingen ble hindret 

av små fartøy med motorer som ikke 

var kraftige nok til å dra trålen gjennom 

vannet. Vestlendingene 

forsøkte 

seg likevel, og noe 

fisk fikk de jo. Men 

den økonomiske 

suksessen uteble. 

I flere tiår var det 

derfor trålfis ket etter 

sild, makrell og 

etter hvert brisling 

som dominerte, og 

som skjøt fart i skagerrak og Kattegat da 

andre verdenskrig tok slutt. 

Norske fiskere begynte ikke med sildetråling 

i nordsjøen før i 1946. De baserte 

seg på det svenske og danske kolleger 


83

«Havstål» er en av de 11 kombibåtene i fiskeflåten, dvs. i fartøygruppen med både 

ringnotkonsesjon og pelagisk tråltilla telse. Båten måler tett på 60 meter og er hjemmehørende i 

Åle sund. I år kan «Havstål» fiske 1.400 tonn brisling i EU-sonen, 2.770 tonn kolmule, 860 tonn 

lodde, 632 tonn makrell, 1.837 tonn nvg-sild, 400 tonn sei og 1.402 tonn sild i Nordsjøen og 

Skager ak. (Foto: Rune Kvamme) 

hadde utviklet av redskap og metoder. 

spesielt partråling, som jo er en form for 

flytetrål eller pelagisk trål om man vil, var 

populært og effektivt. 

Dermed var sildeeventyret i nordsjøen 

i gang. Det varte helt til sildebestanden 

kollapset mot slutten av 1960tallet. Også 

makre llbestanden fikk seg en knekk. 

naturlige biologiske svingninger i rekrutteringen 

kombinert med et svært effektivt 

not og trålfiske fra veldig mange fartøy, 

bidro til å redusere bestandene. innfø 


ringen av kraftblokka må selvfølgelig ta 

noe av skylden for kollapsen, men også 

naturen var i stor grad med på å bevirke 

det som skjedde. 

Da silden og til dels også makrellen 

forsvant, ble sildefisket stoppet. Mange 

på Vestlandet la derfor om til tråling i 

nordsjøen etter tobis, øyepål og kolmule, 

med bifangster av hvitfisk, spe sielt sei. 

særlig gjaldt dette båter fra sørVestlandet. 

Det såkalte industritrålfisket fikk sitt 

store oppsving, noe silde mel og sildolje 

fabrikkene nøt godt av. råstoffet fra dette 

fisket ble etterhvert også svært viktig for 

fiskefôrindustrien som begynte å bli stor i 

norge på 1980tallet. 

Å bruke sild og makrell til fiskefôr falt 

gradvis bort. Konsuman vendelse ga langt 

bedre priser. sildemelfabrikkene måtte 

derfor basere sin produksjon på tobis, øyepål 

og kolmule, samt avskjær fra øvrige 

fiskerier. 

Det blir kamp! 

ingen trær vokser inn i himmelen. Fra 

1970 gjorde oljeindustrien mye for å stikke 

kjepper i hjulene for trålfisket i Nordsjøen. 

Oljeselskapene annekterte store 

havområder med rike fiskefelt, og satte 

i gang med seismiske undersøkelser, 

oljeboring og ol jeutvinning, samt legging 

av svære transportrør. Alt til hinder for 

gjennomføringen av fisket. Sammen med 

utrolige mengder av dumpet søppel og 

skrot, gjorde oljeindustrien hva den kunne 

for å vanskeliggjøre trålfisket. 

Fiskerne, med sørnorges trålerlag og 

dets mangeårige styreleder Lars B. Larssen 

i spissen, kjempet en innbitt kamp for 

å få oljeindustrien og myndighetene til å 

forstå at hensynet til fisken og fiskerne 

måtte komme foran alt. De hadde tross

Harald Østensjø blir rett og slett forbannet 

når Jens Stoltenberg og Helga Pedersen 

snakker om den problemfrie sameksistensen 

mellom olje og fisk i Nordsjøen. Det er i beste 

fall historiefor falskning. (Foto: AP) 

alt vært der i uminnelige tider. samtidig 

tvang utviklingen fiskerne til å tenke nytt. 

De lette seg frem til nye fiskefelter. Heldigvis 

kom silden og makrellen tilbake og 

berget flåtens inntekter. 

smått om senn bedret forholdene 

seg noe mellom petroleumsnæringen og 

fiskerne. Men vi opplever fremdeles at 

oljeindustrien ikke helt ut forstår at de må 

ta hensyn til fisken og fiskerne i sin iver 

etter å hente opp mest mulig gass og olje 

på kortest mulig tid. Jens stoltenbergs og 

helga Pedersens uttalelser om en problemfri 

«sameksistens» i nordsjøen i over 

40 år mellom petroleums næringen og 

fiskerne er derfor nesten utrolig å høre for 

alle som kjenner historien og historiene. 

Det er nesten så man blir for bannet. Og i 

dag bruker politikerne samme argument 

for å åpne opp for petroleumsnæringen 

i Lofoten og Vesterålen. Profittjaget i 

oljeindustrien er ekstremt høyt, solid 

oppmuntret av regjeringen stoltenberg. 

Fiskerne er på vikende front. De har trolig 

tapt kampen på forhånd. Men la det ikke 

herske noen tvil om at det blir kamp! 

Kvotetaket må økes 

som om ikke oljeindustriens fremmarsj er 

nok, har naturverninter essene — forøvrig 

godt støttet av norske myndigheter — funnet 

ut at tråling er fysjom, fysjom. spesielt 

industritråling med småmasket trål. tobis 

og øyepål skal først og fremst være mat 

for annen fisk. Videre hevdes det med 

tyngde at industritråling dreper yngel. som 

et resultat av dette har disse tidligere rike 

fiskeriene vært til dels stengt i flere år. De 

er strengt regulert både i tid og omfang. 

Det gjelder spesielt tobisfisket. Videre er 

store havområder i nordsjøen avsperret 

for bruk av trål, og det er innført strenge 

begrensninger med hensyn til bi fangst. 

Fiskerne har innsett at de ikke kan 

holde på som før. De har fått utviklet nye 

typer redskap, og samarbeider tett med 

utstyrslever andørene og myndighetene. 

SørNorges Trålerlag fikk faktisk en miljøpris 

av Fiskeridirektoratet for utviklingen 

av en skillerist til bruk i industritrålfisket når 

fartøyene ikke er utstyrt for å ta vare på 

bifangst av hvitfisk. Resultatet av de senere 

års innstramminger i industritrålfisket 

er til å leve med, selv om skepsisen blant 

mange fiskere er der fremdeles. Til det 

er å si at alternativet nok hadde vært null 

fiske, om ikke fiskerne hadde samarbeidet 

med myndighetene. 

i dag består den norske pelagiske 

trålflåten av 34 relativt mod erne fartøy, 

hvorav 20 er rene pelagiske trålere, 3 

nordsjøtrålere og 11 kombinerte ringnotbåter/trålere. 

Antallet pelagiske trålere før 

enhetskvoteordningen kom i 2002, var ca. 

175. Gjennom bruk av aktivitetskravet ble 

dette redusert til ca. 80 ved innføringen av 

enhetskvoteordningen. De siste 11 årene 

har med andre ord struktureringen vært på 

ca. 50 fartøy, eller over 60 prosent. ingen 

annen flåtegruppe har hatt en tilsvarende 

struk tureringsgrad. Den har likevel vært 

helt nødvendig for å få redde lønnsomheten 

i flåtegruppen. 

ennå er ikke inntjeningen god nok til at 

flåtegruppen kan skifte ut til mer moderne, 

effektive og miljøvennlige fartøy. 

Flåtegrup pen har mange fiskeslag å fiske 

på, men de enkelte gruppekvotene er ikke 

store nok og det høye antallet fiskeslag 

medfører også økte driftskostnader. Derfor 

er de aller fleste av de pelagiske trålrederiene 

interesserte i å øke basiskvotetaket 

for å kunne strukturere enda mer. Dette er 

spesielt viktig å få til før man eventuelt slår 

seg sammen med ringnotgruppen, som 

har omtrent samme driftsmønsteret med 

unntak av tobis og øyepål. Den pelagiske 

trålflåten føler i dag turen er kommet 

til å få bedre struk turordninger etter at 

linefiskerne i fjor fikk sin ordning forbe dret. 

Arbeidet med å fremme en velbegrunnet 

sak overfor myndighe tene må derfor 

igangsettes umiddelbart. 

Ingen flåtegruppe har strukturert mer enn den 

pelagiske trålflåten. Bømlo-båten «Shannon» 

er et av mange fartøyer som er «struk turert» 

bort. Det skjedde i 2010, da båten ble solgt 

til Karmøy og kvotene fordelt på «Leik» og 

«Cetus» (Foto: Rune Kvamme) 


85

Fiskefartøy flytter 

teknologifronten 

Dersom du ser en moderne, smekker og velutstyrt 

fiskebåt gli forbi, må du være en kjenner for å se 

at Skipsteknisk AS står bak linjer og løsninger. 

Men du kan regne med at designen er norsk. Selv 

om båten bygges i Baltikum eller Tyrkia, følger 

norske tegninger og ingeniører med. Og ifølge 

Inge Bertil Straume i Skipsteknisk gir kombinasjonen 

norske fiskebåtredere og norsk design 

fartøy som ligger helt i teknologifronten på havet. 

Champagnen smeller mot 

«Havbryn». Vi er på Strandrederienes 

kai i Ålesund, der 

det tyrkiske flagget på kaia er 

heist like høyt som det norske. 

Den svartmalte Strand-skuta 

er den første i en lang rekke 

av fryse- og fabrikktrålere som 

kjører for egen maskin fra Tyr- 


kia. Når vi passerer utstyrsparken 

ombord ser vi fremdeles 

skilt og utstansing med kjente, 

norske navn, men ikke bare. 

Kun en ting kan vi ta for gitt: 

Designet er norsk. 

I tilfellet «Havbryn» og de 

fleste av fiskebåtene som 

leveres fra tyrkiske Tersan, er 

tegninger og beregninger gjort 

noen hundre kaimeter innenfor 

hekken på «Havbryn». Skipsteknisk 

AS holder hus på meierikaia, 

rett under Ålesunds 

fjellstue og er norsk så det 

holder. Ålesund-selskapet er 

heller ikke del av noen gruppe, 

slik mange av konkurrentene. 

— Skipteknisk AS er et 

uavhengig firma. Tradisjonelt 

er det også frittstående 

skipskonsulenter som har vært 

styrende. Men de siste årene 

har ulike konstellasjoner kjøpt 

aksjer i konsulentfirmaet, sier 

Inge Bertil Straume, som er 

salgssjef for fiskerifartøy i 

Skipsteknisk. Konkurrentene 

hans er i dag deler av grupperinger 

som Rolls-Royce Marin, 

Wärtsilä, STX og Ulstein, 

mens man må lete svært 

lenge etter uavhengige konkurrenter 

i samme størrelse. 

Den posisjonen lever Straume 

og kollegene utmerket med. 

— Å finansiere nybygg i 

dag er svært krevende, med 

strenge kapitalkrav. De som 

er i stand til å løfte et prosjekt 

gjennom en kredittkomite og 

frem til bygging, vil ha alle 

muligheter åpne. I et slikt opplegg 

er vi veldig komfortable 

med situasjonen. Vi skal ikke 

selge motorer eller skipsverftskapasitet, 

bare en best mulig 

teknisk og økonomisk løsning. 

— Men det gir vel også 

fordeler å være på et lag? 

— I tider med selgers 

marked, kan det være et pluss 

å tilby en totalpakke. Dersom 

det er mangelfull kapasitet i 

ulike ledd, kan man sikre slik 

Inge Bertil Straume er salgssjef 

for fiskefartøy hos Skipsteknisk 

AS. (Foto: Hans Morten Sundnes) 

kapasitet. Men vi har klart oss 

bra i slike markeder også, og 

er lykkelig som selvstendig, 

sier Straume. 

Fisk, forskning 

og olje 

Som de fleste av konkurrentene 

begynte også Skipsteknisk 

med fisk. Det var i 1976, og de 

to første var de stolte snurperne 

«Leinebjørn» og «Kings 

Cross», etterfulgt av den første 

«Altair» til Shetland. Siden 

har teamet i Ålesund utviklet 

to nye marked sområder: Offshore 

og forskning. Omtrent 

samtidig med at dette leses, 

overleveres det avanserte og 

allsidige havforskningsfartøyet 

«Cabo de Hornos» i Chile. Og 

aller siste jobb for Skipsteknisk 

er Havforskningsinstituttets 

«Dr. Fritjof Nansen» — et

forskningsfartøy til 450 millioner 

kroner. Designet koster 

30 millioner. 

Skipsteknisk fikk oppdraget 

i mars, og selv om man kan 

vise frem fine tegninger av hvit 

båt i bølger, er man absolutt 

i startgro pen, også bemanningsmessig. 

— Vi begynner gjerne med 

noen få ingeniører. Så baller 

det på seg opp mot 10-15 

stykker, før det sitter igjen 

noen få til slutt. Underveis skal 

stål, maskin, elektro og stabilitet 

på plass, forklarer Straume. 

Vi har møte i fjerde etasje, 

men ak tiviteten i Skipsteknisk 

foregår også i etasjen under. 

Der jobber blant annet staben 

som har ansvar for stabilitet. 

I dag har i tillegg Ytterstad 

Fiskeriselskap sin mann på 

egen kontorplass i forbindelse 

med byggingen av nye «M. 

Ytterstad». 

— Finnes det programva- 

rer som tar vare på helheten? 

— Å ja. I disse dager 

innfører vi et helt nytt system 

fra Sie mens. Det heter NX 

og er et 3D-utviklingsverktøy 

der man også kan tillegge 

mekaniske egenskaper på det 

man tegner. Man kan se ulike 

typer belastninger i modellen, 

og det er ganske nytt innen 

Cad-design. Før har man 

måttet dele opp i flere systemer, 

forklarer Skipsteknisks 

salgssjef for fiskeri. Ansvaret 

for forskningsfartøyene har 

Hans Ove Holmøy, som også 

er adm. direktør. Uansett er 

det for tidlig å si noe mer om 

det siste store nappet hos 

Havforskningsinstituttet. 

— Det som er spesielt med 

disse forskningsfartøyene, 

og som få får til, er at de skal 

imøtekomme den særlige 

støystandarden som ICES har 

fastsatt. Hele frekvensområdet 

Å designe skip kan være en meget lukrativ virksomhet. De senere årene 

har Skipsteknisk AS i Ålesund hatt en resultatgrad på over 40 prosent. 

Omsetningen har rett nok variert mye — fra litt over 50 millioner til 

over 150 millioner kroner. Men det kan man leve med når bunnlinjen 

lyser sterk og mørkeblå. Her gjøres nye «Havbryn» klar for den 

lange turen hjem til Norge fra byggeverf tet i Tyrkia. Til venstre nye 

«Volstad», som kommer til Norge senere i år. 

må ligge under et gitt nivå, 

noe som er umulig å klare for 

vanlige fiskebåter. Alt som 

kan avgi vibrasjoner må ut. 

Girboks går ikke. I stedet får 

man et dieselelektrisk anlegg 

fremme i båten, omgitt av 

gummiputer som tar i mot 

vibrasjoner i alle retninger. 

Strømmen fra dette anleg get 

likerettes over i to store, stille 

og saktegående motorer som 

går rett på propellen. Støyprofilen 

blir som på en atomubåt, 

og både kostnadene og plassbruken 

gjør dette utelukket på 

en fiske båt, sier 55-åringen. 

Fiskebåter 

fører an 

Forskningsfartøyet «Dr. Fritjof 

Nansen» blir noe helt annet 

enn «Havbryn», «Andenesfisk» 

og «Volstad». Samtidig 

er det mer som er felles 

for disse fire enn for de tre 

fiskebåtene og fartøyene som 

Skipsteknisk ga form til i 1979. 

Mye av utviklingen siden har 

alle brukergrupper hatt glede 

av. 

— Hvem driver maritim 

teknologi og løsninger 

fremover? Er det offshore, 

militære, forskningsfartøy 

eller andre? 

— Stikkordet er utviklingen 

av spesialiserte fartøytyper, 

som er det vi jobber med. 

Havgående fiskefartøy, forskningsfartøy 

og en del offshorefartøy 

er blant de meste 

spesialiserte som finnes i 

verden. Vi henter inspirasjon 

fra hverandre, og fiskebåten 

er ingen sinke i så måte. Det 

er veldig mye som utvikles 

først på et fiskefartøy. Den 

første baugpropellen var lagd 

for å dytte en fiskebåt rundt 

under notfisket. Den finnes i 


87

Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en prislapp på ca. 450 millioner kroner 

og befinner seg foreløpig bare på tegnebrettet. Men designen skal 

Skipsteknisk ta seg av. (Ill. Skipsteknisk) 

ADVOKATFIRMAET 

STEENSTRUP STORDRANGE 

SJØMATNÆRINGENS 

KOMPETANSEPARTNER 

WWW.STEENSTRUP.NO 

Sjekk vår blogg: 

www.fiskejuss.no 

OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ 


Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 1 13.03.2013 15:14:32 

Den første «Altaire» ble levert 

til Shetland alt på slutten av 

70-tallet. Siden har Skipsteknisk 

stått for designen av Altairebåtene, 

også den som ble bygget i 

2004 (bildet). 

dag på alt fra mari nefartøyer til 

cabincruisere, svarer Straume. 

Han mener slik nytenking på 

mange måter er naturlig for 

fiskere og fiskebåtre dere. 

— Det ligger litt i fiskets 

natur. Man skal ut å finne nye 

muligheter. Innen shipping 

blir det mer «according to 

class and standard», med en 

mer pragmatisk tilnærming til 

teknologi. Det er alltid noe nytt 

på en fiskebåt, sier Straume i 

Skipsteknisk. 

— Blir modelltankene 

overflødige med så avansert 

programvare? 

— Nei. Vi har alltid basert 

våre prognoser på linjemodeller. 

Modellkjøringen forteller 

oss om vi er på rett vei eller 

ikke. Det blir det ikke noen forandring 

på om vi får en «bedre 

kalkula tor». Vi bruker mye modelltanker. 

I tillegg til Marintek 

i Trond heim har vi i hvert fall 

tre tanker vi bruker rundt om i 

Europa. Dette bidrar også til å 

gi oss ulike perspektiver. 

— Dere tar i bruk ny 

programvare. Innen leteteknologi 

er også utstyr og 

programvare blitt stadig mer 

avansert. Har dere nytte av 

denne utviklingen? 

— Ikke direkte. Men det 

er interessant at man nå har 

kommersia lisert de nye multibeam-ekkoloddene, 

som først 

ble tatt i bruk i havforskningen. 

Disse kan gi tre tredimensjonale 

bilder eller «video», som 

viser hva som skjer når det 

fanges en stim. Lettere identifisering 

av biomassen og av 

hvilken belastning man får på 

systemet. Jo mer samspill det 

er mellom oss og havforskningen, 

jo bedre, er konklusjonen 

på meierikaia. 

Losplikt og 

tanklimits 

Ulike krav fra myndighetene 

har vært med på å påvirke ut- 

formingen av norske fiskebåter. 

Disse spiller ikke like stor rolle 

som før, men Straume mener 

likevel ikke at myndighetskravene 

har sluppet taket enda. 

— Både og. Det er to 

forskjellige verdener i dag. På 

ringnot har vi i praksis et frislepp 

på størrelse, med 4.000 

kubikk RSW-kapasitet som 

grense. Dette er rikelig ut fra 

kvotegrunnlaget i overskuelig 

fremtid. Når det gjelder frysetrål, 

er bildet litt annerledes. 

Nå arbeider Fiskebåt og andre 

aktivt med å få Stor tinget til å 

øke lasteromsbegrensningen, 

som i dag er på 1.500 kubikkmeter, 

svarer Straume og 

utdyper: 

— I den nye frysetrålerserien 

vi bygger, ønsker alle 

palleter ingssystem. Dette ikke 

minst for å sikre arbeidet i 

lasterommene. Det har jo vært 

flere dødsulykker. Men slike 

systemer tar plass, og stuingsfaktoren 

faller med 17-18 

prosent. For å få med like mye 

fisk til land, må man altså opp 

i volum. Vi ønsker en økning til 

2.500 kubikk, noe som kan gi 

rom for videre automatisering. 

— Hva med losplikten? 

Nye «Havbryn» endte like 

under 70-meters grensen 

for å slippe los. Påvirker 

losplikten form og lengde på 

nye, norske fiskebåter? 

— Forleden måned ble det 

bestemt at losplikten blir utsatt 

inntil videre, og det er mange 

grunner til det. Losene sliter jo 

med å få lost det de bør lose, 

mens det er de samme lokale 

skip perne som skal seile båtene 

hver gang. De fleste av 

frysetrålerne blir også over 70 

meter, mens «Havbryn» og 

«Havstrand» blir like under. 

— Du nevner serien med 

frysetrålere og de to nybyggene 

til Strand-rederiene. 

Hvor like er disse båtene 

egentlig? 

— Strand-fartøyene 

«Havbryn» og «Havstrand» er 

ganske like, og det nærmeste 

du kommer søsterskip. Men 

også de er forskjellige. Av de 

fem båtene fra Tersan-verftet 

i Tyrkia har Strand-båtene design 

ST 116, de tre andre ST 

116L. Alle blir uansett veldig 

forskjellige i forhold til hver-

Nye «Havbryn» måler tett på 70 meter. Plassen er utnyttet til siste kvadratcentimeter, selv om det kanskje ikke ser slik ut på dette bildet. I 

øyeblikket jobbes det aktivt i næringen for å øke lasteromskapasiteten til torsketrålerne fra 1.500 til 2.500 kubikk. (Foto: HMS) 

andre. «Atlantic Viking» og 

«Volstad» er i utgangspunktet 

like, men velger ulikt utstyr. 

Den ene har hydrauliske 

vinsjer, den andre elektriske. 

Dette gir også andre romløsninger, 

stålet blir brukt annerledes 

og dimensjoner ingen blir 

annerledes. «Andenesfisk» 

er den eneste filettråleren og 

skiller seg klart ut med tanke 

på innredning og utstyr, svarer 

Straume. Han og resten av 

Skipsteknisk-staben står også 

bak frysetråleren «Hopen», 

der skroget er under bygging i 

Romania og utrustningen skal 

foregå hos STX på Langsten. 

Dette blir en ST 117. 

— «Hopen» får en mye 

større bunkerskapasitet, med 

en helt annen tanktilpasning 

for å møte de strenge Marpolkravene, 

sier Straume. Han 

forteller at det aller meste 

av utstyret er bestemt når et 

prosjekt blir bekjentgjort. Valg 

av utstyr bestemmer hvordan 

stålet formes og skjæres til. 

Det er ikke snakk om å lete 

etter ledig plass der man kan 

bolte fast en sak man valgte 

på tampen. 

— Det virker som om 

rederens valg og ønsker 

bestemmer svært mye. Har 

de ulike skipsdesignselskapene 

likevel sin egen 

signatur? 

— Absolutt. Vi ser om det 

Skipsteknisk AS sto for designen 

til dagens «Volstad» og fikk 

også oppdraget å designe den 

nye «Volstad», som bygges ved 

Ter san-verftet i Tyrkia. Inge 

Bertil Straume viser gjerne frem 

modellen av den nye båten, som 

kommer til Norge i 2014. 

(Foto: HMS) 

er en Skipsteknisk-båt som glir 

forbi. Selv om man spesialtilpasser 

hvert enkelt skip, får 

man en signa tur — noen egne 

linjer. Men man må nok være 

kjenner for å se det. 

Kvalitet i 

kommunikasjonen 

Inge Bertil Straume har 

utvilsomt ervervet seg det 

meste av denne «kjenner- 


89

kunnskapen» etter at han gikk 

ut av teknisk skole i Åle sund 

på slutten av 1970-tallet. De 

fleste av årene siden har 

han jobbet med prosjektledelse, 

prosjektering og salg, 

utstyrslever anser og design av 

ulike fiskefartøy. Jobben har 

også brakt ham ut på sjøen 

flere ganger. 

— Å komme ut på havet 

kan være viktig for å forstå 

praktiske utfordringer og 

problemer, og for å skjønne 

hvordan man skal utvikle nye 

konsepter, sier ingeniøren, 

som har hatt opp til tre ukers 

tørner inklusive fiske og lossing. 

— Hva ville du lagt vekt 

på om du skulle valgt verft 

til eget fartøy? 

— Man må i hvert fall aldri 

legge følelser i stålet. Dette 

dreier seg om kvalitet og pris. 

Gå aldri til et verft du ikke føler 

kan gi deg den kvaliteten du er 

ute etter. Prisen er også viktig. 

Den danner grunnlaget for om 

prosjektet er levedyktig eller 

ikke. Man må ha blå tall under 

streken for i det hele tatt å 

komme i gang. 


— Påvirker det måten du 

jobber på når et tyrkisk 

verft som Tersan skal bygge 

båten? 

— Vi er vant til verft i Norge, 

men har erfaring med verft 

både i Nord- og Sør-Amerika, 

Asia, Kina og Tyrkia. Uansett 

er vi rimelig selektive på hvilke 

verft vi jobber med. Det må 

være kvalitet i kommunikasjonen, 

for å si det slik. Og den 

trenger man tid til å utvikle. 

Vi blir på en måte teknisk avdeling 

til verf tet under byggeprosessen. 

Det er samarbeid 

og samspill hele veien, svarer 

Straume i Ålesunds-bedriften 

som nå har opprettet eget 

kontor i Istanbul. 

— Vi har 16-17 ingeniører 

der nede. Det er veldig nyttig. 

Disse brukes nå både på det 

nye Ytterstad-prosjektet og 

på en serie seismikk support- 

Skipsteknisk AS holder hus i 

Meierigården i Ålesund, rett 

under Aksla og fjellstua. 

(Foto: HMS) 

"Andenesfisk" bygges for AS 

Andenes Havfiskeselskap ved 

Tersan-verftet i Tyrkia. Den skal 

leveres i august 2013. 

båter som også bygges der 

nede, sier Straume. Han 

synes likevel ikke bare om at 

så mye av denne aktiviteten 

skjer utaskjærs. 

— Det er litt sårt. Vi ønsker 

jo at det blir bygd flere fiskebåter 

i Norge. Nærheten til 

lokale verft er viktig. Vi har 

mange nybygg ved norske 

verft, men ingen fiskebåter akkurat 

i øyeblik ket. Kvaliteten er 

veldig god i Norge og nærhet 

til kunden en kjempefordel. 

Prisen er det man sliter med, 

sier Straume. Han ser likevel 

et håp. 

— En interessant løsning 

for norske verft er de 

finansieringsmu lighetene 

GIEK gir. Vi har stor pågang 

fra utenlandske redere som 

helst ønsker å bygge i Norge. 

GIEK-systemet har gjort norsk 

verftsnæring veldig konkurransedyktig. 

— Vi hører hele tiden om 

forbedringer og ikke minst 

nye og bedre skrogformer 

som sparer energi. Er vi ikke 

snart i mål på dette området? 

—Da skulle også den 

perfekte PC-en være laget for 

lengst! Nei, dette er en kontinuerlig 

utvikling. Kunnskapen 

om skrog er veldig stor i dag. 

Men uansett er spørsmålet for 

alle arkitekter som prosjekterer 

ting, enten det er båter 

eller hus: Hva er behovet? 

Hva blir driftsprofilen, og hvilke 

krav og ønsker må imøtekommes? 

Derfor blir et skrog et 

kompromiss mellom de ulike 

sakene som vektes inn i et 

prosjekt. Men kunnskapene 

om motstand i sjø og hvordan 

man skal trygge arbeidsplassene 

er helt klart bedre i dag 

enn for noen år siden, avslutter 

Inge Bertil Straume i 

Ålesund.

Vei i vellinga 

VI ER JO I SAMME BÅT, laksen, 

klippfisken, fôret, filetmaskinreparatørene, 

fiskekassene, saltet og 

jeg. Alt går bra så lenge vi holder 

oss i ro. Men hvis vi bare holder oss 

i ro går det til slutt dårlig. Så vi må 

ut på veien eller kaste loss eller ta 

av, og det går aldri bra. For egen del 

ble det til slutt haiking mellom Buavåg 

og Haugesund, da jeg med mitt 

sørsunnmørske ut gangspunkt skulle 

prøve kunststykket å kombinere et 

besøk hos Bømlo-bedriften Eidesvik 

Havfiske og sildeby-selskapet 

Caiano. Kjører man egen bil langs 

vestlandskysten, vil kombinasjonen 

ukurante ferjetider og mindre ru 

veibane innebære livsfare på 40-50 

prosent av turene. For langveisfarende 

fisk er vel den eneste trøsten 

at den allerede er død. 

Vest for Besseggen, Folgefonn, 

tjukk l og Lesjaskogsvatn er Norge 

vått, vertikalt og vindfullt. Det gjelder 

i minst like stor grad på sjøen. Skal 

man frem blir det tungt uansett, ikke 

minst om man har et Stadland å 

runde. Likevel har altså et sterkt og 

konkur ransedyktig næringsliv klynget 

seg sammen i denne regionen. 

Litt på trass får man fôr, merder, 

vaksiner, sløyelinjer og saltsekker 

på plass, fisken ombord, på land 

og spredt til hele verden. Natur, 

tradisjon og tiltak gir konkurransefortrinn. 

Avstand og uveisomhet gir 

ulempe. Man har ingen garanti for 

at det holder i lengden, og slett ikke 

transportløsninger dimensjonert for 

nevne verdig vekst. En broåpning 

og et tunnelgjennomslag i ny og ne 

har ikke riktig monnet, selv om hyttebilistene 

langs E 18 synes disse 

utbedringene blir for hyppige og 

spandable. 

Skipstunnel gjennom Stad 

har vært en annen type prosjekt. 

Trans portmåten, dimensjonene 

og motivasjonen har vært annerledes. 

De brutale vær-, sjø- og 

seilingsforholdene utenfor Stad er 

Hans Morten Sundnes 

Terningen er kastet. Myndighetene har gitt tilsagn om 1 milliard kroner til 

skipstunnelen ved Stad, og selv om pengene ennå ikke står på bok er det få som 

tror at prosjektet blir skrinlagt. Kostnadsmessig er Stad-tunnelen uansett som en 

peanøtt å regne i forhold til en ferjefri E39. 

utgangs punktet, og tryggheten for 

sjøfarende begrunnelse nummer 

en. Fis karlaget og LO med sine 

sjømenn har vært viktige pådrivere. 

I tillegg til at tunnelen blir en attraksjon 

i seg selv, kommer selvfølgelig 

tidsbesparelsen for både fiskebåt-, 

gods- og passas jertrafikk, noe som 

vil bidra til å styrke næringslivet i 

regio nen og samfunnsøkonomien. 

Et viktig argument for stortunnelen 

er at den kan bidra til å flytte 

transport fra land til sjø, og dermed 

redusere utslipp til miljøet. 

SLIK SETT ER DET MULIG å skape 

en motsetning mellom satsing 

på vestlandskystveiene og satsing 

på hull gjennom Stad. Dette kom 

også for dagen etter at Stoltenberg 

& co. hadde slått det første slaget 

på samferdselstortromma. 7. mars 

gjorde man kjent at regjeringen gikk 

inn for å bruke 150 milliarder kroner 

på å gjøre E39 mellom Trondheim 

og Kristiansand ferjefri i løpet av 

de neste 20 årene. Dette var mer 

enn nok til et høylydt «tjo!» fra vestlands-ordførerne 

og til like ektefølte 

stønn fra Naturvernfor bundet. 

Lederen for Transportøkonomisk 

institutt, Lasse Fridstrøm, benyttet 

anledningen til å si at et slikt 

«skipsfritt» veistrekk samtidig gjorde 

skipstunnelen overflødig. 

«I første omgang vil den vegen 

bety at store deler av kystfarten blir 

utkonkurrert. Det aller meste vil gå 

på veg, med unntak av dei tunge 

bulkvarene som stein og grus», sa 

instituttsjefen til NRK Sogn og Fjordane 

etter den rød-grønne lekkasjen. 

I samme åndedrag kunne han 

tilføye at det å bygge både ferjefri 

vei og Stad-fri kystvei ville være 

dårlig politisk samordning. Han fikk 

svar på tiltale, først fra ordføreren 

i Selje og deretter på årsmøtet 

til Fiskeri- og havbruksnæringens 

landsforening i Ålesund et par uker 

etterpå. Det var nok noen i salen 

som lurte på om Statsministeren 


91

Det var neppe tilfeldig at Jens Stoltenberg tok turen til Ålesund akkurat da nyheten sprakk om 1 

milliard kroner til Stad-tunnelen. Lisbeth Berg-Hansen var uansett storfornøyd! (Foto: Therese Tande) 

virkelig hadde tatt veien til Ålesund 

for å hjelpe Lisbeth Berg-Hansen 

med å presentere Sjømatmeldingen. 

Så kom det neste slaget på 

stortromma: Regjeringen lover en 

milliard kroner til skipstunnel. 

Værgudene skal vite hva slags 

politisk dragkamp, diskusjoner, 

hestehandel og valgkampstrategi 

som lå bak. Vogntoget med lekkede 

gladsaker som rullet gjennom 

våren ga en sterk påminning om 

at det er valg til høsten, samt en 

liten følelse av uvirkelighet. Den 

kortsiktige stemmegevinsten ved å 

lansere sjøtunnel-planene på den 

helblå sunnmørskysten vil uansett 

bli begrenset. Det ble likevel en 

markeringssak, noe Måløy-avisen 

«Fjordenes Tidende» tok på kornet 

da de lanserte årets aprilspøk: 

Nasjonal Transport plan foreslår å 

døpe om Stad Skipstunnel til Stoltenbergportalen! 

ETTER AT STØVET HAR LAGT 

seg, sitter man igjen med mange 

spørsmål. Det mest opplagte er 

om man klarer å holde det man har 

lovet gjennom skiftende regjeringer. 

Uansett er det interessant å tenke 

gjennom den samlede virkningen 

av skipstunnel og ny kys tvei. Og 

selvfølgelig hvilken betydningen 

disse satsingene får for næringen. 


Klarer man også å vri den østovergående 

sjømat transporten mot sør, 

langs kysten? Flyttes tyngde fra øst 

mot vest? 

Samtalene jeg har hatt med folk 

bekrefter forskjellige foruta nelser: 

Så store grep får følger for sjømatnæringen. 

Folk på fast grunn et 

stykke unna Stad og Kråkenes fyr 

har størst forventning er til ny vei. I 

kommuner som Vågsøy, Selje, Vanylven 

og Bremang er ser man helt 

klart annerledes på det. «Her snakker 

vi lite om E39, mye om skipstunnel», 

konstaterer Rune Olav Stave 

i den tra disjonsrike foredlingsbedriften 

Per Stave AS på Stadlandet. 

Det er til å forstå. I tillegg til å åpne 

en ny dør mot verden og skaffe seg 

en enestående turistattraksjon, gir 

selve byggingen noe av samme 

boomen som f.eks. etableringen av 

en oljebase eller et ilandføringsanlegg 

for gass. Det er vel i alle tilfeller 

oljen som gjør dette mulig, selv om 

man har regnestykker som viser at 

begge satsingene går i pluss på sikt. 

Å vri flyten av fersk laks mot sør 

er likevel noe annet, noe direktør 

for industri i Fiskeri- og havbruksnæringens 

landsforen ing, Geir Ove 

Ystmark, bekrefter. 

— NHO og våre medlemsbedrifter 

på Vestlandet har vært opptatt 

av å få til Kystriksveien og løsninger 

som kan gi alternative eks portveier. 

Men dette forutsetter at vi får gode 

utskipingsløsninger. Hvis ikke vil 

effekten av et nytt veisamband 

reduseres betydelig, sier Ystmark, 

og påpeker at båt så langt ikke har 

vært den store suksessen for å få 

fersk sjømat frem i tide. Når det gjelder 

frosne, salte og andre lagringsdyktige 

sjømatprodukter ser han definitivt 

et alternativ i sjøtranspor ten. 

For ferske varer er man avhengig 

av at flyten ikke stopper opp og at 

samlet tid ikke forlenges. 

— For det første trenger man å 

komme seg fort inn til et godsknutepunkt. 

Dernest må godsknutepunktene 

være effektive på omlasting. 

Og så må man ha rask sjøtransport 

videre, som ikke blir påvirket 

særlig av bølger, mener Ystmark 

og legger til: — Det vi har sett så 

langt, er at flere varer kobles mot 

jernbane. Da er vel Sørvestlandet 

mindre i blinken. Men kortere tur fra 

Sogn og Fjordane til Bergen kan jo 

også være en mulighet. 

KOMMUNIKASJONSSJEF EINAR 

Spurkeland i DB Schenker utfyller 

bildet og supplerer med sitt syn. 

Transport- og logistikkselskapet er 

ett av dem som frakter mest sjømat 

ut av Norge i dag. Og en svært 

trofast ferjekunde: 

— Generelt er ferje et hinder for 

godstrafikken. En av grunnene er 

begrensningene på transport av 

Geir Ove Ystmark er direktør for 

industri i Fiskeri- og havbruksnæringens 

landsforening. Han 

konstaterer at effekten av gode 

veiforbindelser reduseres betydelig 

dersom man ikke får til gode 

utskipingsløsninger fra Norge. (Foto: 

FHL)

farlig gods som gjør at laste biler 

ofte må stå igjen og vente siden 

det er grenser for hvor mange biler 

man kan ha ombord. Undersjøiske 

tunneler er heller ikke uproblematisk. 

Drøbaktunnelen ble bygget for 

at lastebiler skulle slippe å kjøre 

gjennom Oslo, men ble så bratt at 

den i dag er stengt for lastebiler. Det 

beste er en sikker og god fjordkryssing 

uten stopp, sier Spurkeland 

og fortsetter: 

— Ferje med tilhørende ventetid 

blir særlig problematisk når man 

må tilpasse seg strammere transporttider. 

«Just in time» blir stadig 

vanligere. Mister man en ferje, 

kommer man lett skjevt ut, og det er 

ingenting som haster så mye som 

en død fisk. Flatt, rett og ferjefritt 

er det optimale, sier Schenkers 

kommunikas jonssjef, og legger til 

at det er får steder i Norge dette er 

mulig. 

— E6 mot Sverige og nye E18 

mot Sørlandet begynner å nærme 

seg, men de som driver i fiskeindustrien 

og kystindustrien har et elendig 

veinett inn mot hovedveinettet. I 

dag er heller ikke hovedveinettet 

noe å skryte av, sier Spurkeland 

som lurer på om veiforhold og 

jernbaner med enkeltspor skyldes 

at samferdselspo litikerne har sovet 

i timen. Han har i hvert fall et poeng 

når han spør hvordan den formidable 

veksten det legges opp til i Sjømatmeldingen 

skal transporteres. 

I denne sammenhengen var vi 

mest interessert i å høre hvordan 

Spurkeland og Schenker ser på muligheten 

for å bruke båt til hele eller 

deler av transporten fra vestlandsprodusentene. 

— Det er mulig, men utfordringen 

er å skape et rutetilbud til passet 

markedsbehovet. Hittil har det vært 

vanskelig å få frek vens, pålitelighet 

og volum som gjør at det blir me- 

ning i å kjøre til en havn for omlasting. 

Så må man ha et tilsvarende 

system nede i Europa. Slakteriene 

er i denne sammenhengen for små 

til at det gir mening med en båt som 

går langs kysten og laster opp. Det 

må fylles et enormt volum for at 

det skal lønne seg. Da trenger vi 

et velfungerende knutepunkt, som 

vi har med jernbanen i Nar vik, sier 

Spurkeland. Han nevner også hviletidsbestemmelsene 

som kan være 

interessante å ha i bakhodet når 

man tenker samferdsel og logistikk. 

Dagens krav er 45 minutters hviletid 

etter 4 timer bak rattet. Slik sett 

kunne man fabulere om en strategisk 

plas sering av knutepunkter for 

omlasting som ligger under 4 timer 

ferjefri kjøring fra de største slakteriene. 

Og i hvert fall ikke mer en 9 

timer. Men dersom man får en glatt 

og fin vei fra Trond heim til Kristiansand, 

er det vel like spennende å få 

en stor og velfungerende utskipingsterminal 

lenger sør som også kan ta 

seg av gods til og fra Østlandet. 

ER SÅ SKIPSTUNNELEN UTE av 

bildet? 

For sjømatnæringen definitivt 

ikke. For eksempel skal laksen 

ha fôr, og fôrfraktebåtene vil helt 

sikkert være blant dem som har 

nytte av en slik gjennomskjæring. 

Når jeg spør Roger Halsebakk i 

Sølvtrans, levner han ingen tvil om 

at det også vil seile levende fisk 

gjennom tunnelen, og at hull i Stad 

helt klart sees på som et gode for 

En ferjefri E 39 er kostnadsberegnet til ca. 150 milliarder kron er. Da blir også 

dette ferjeleiet historie, nemlig Festøya like sør for Ålesund. 

brønnbåtaktørene i regionen. En 

skikkelig rask eks pressbåt mellom 

Trondheim og Stavanger vil gi nye, 

store mu ligheter for mange grupper, 

selv om den bare skulle få med folk 

og stykkgods. Historien har vist at 

det er vanskelig å sjalte ut bilene, 

men historien har også vist at det 

er de smarte løsnin gene og ikke 

brukernes preferanser som blir utslagsgivende. 

Visjonene peker mot 

en fremtid der Norge skal produsere 

og eks portere så mye sjømat at vi 

kan få bruk for alle hull og brospenn 

vi greier å vedta, finansiere og gjennomføre 

- vest mot øst, nord mot 

sør, sjø og land. 

Slike valgmuligheter hadde virkelig 

passet meg også. 

— Også for brønnbåtselskapene 

vil en skipstunnel ved Stad være et 

stort gode, mener Roger Halsebakk i 

Sølvtrans. Her «Ronja Pioneer» på vei 

inn til Måløy i ruskevær i august 2010. 

Hans 

Morten 

Sundnes 

har jobbet 

i "Norsk 

Fiskerinæring" 

som 

journalist 

siden 

1997. 


93



leve med. Noe må gjøres! 

Se artikkelen på side 52 


Finnmark 

Lervik Seafood AS 

Hvalrossveien 12, 9600 Hammerfest i 

Hammerfest kommune, er meldt oppløst 

til Foretaksregisteret. Tommy Bergeton 

Nilsen, er leder for avviklingsstyret. 

Brønnøysund 20/3-2013 

Kystfiskern AS 

9620 Kvalsund i Kvalsund kommune, er 

slettet i Foretaksregister et. 

Brønnøysund februar 2013 

Troms 

Reiervikfisk SA 

er etablert som samvirkeforetak i Tromsø 

kommune, med adresse Sjursnesvegen 

1508, 9030 Sjursnes i Tromsø kommune. 

Selskapet skal drive Reiervik kai, herunder 

mottak av fisk. John Arvin Jensen, 

Styrmannsvegen 6 B, 9014 Tromsø, er 

styreleder og Hartvik Ove Åsli er tilsatt 

som daglig leder. 


Skaland Fiskeprodukter DA 

c/o Verner Pettersen, 9385 Skaland i 

Berg kommune, er slettet i Foretaksregisteret. 

Brønnøysund mars 2013 

Nordland 

Kvarøy Fiskeoppdrett AS 

8743 Indre Kvarøy i Lurøy kommune, har 

besluttet å innfusjonere Larssen Seafood 

AS, med samme adresse. 


Styreleder Rolf G. Kristoffersen i 

Kristoffersen Fiskebåt AS på Myre i Øksnes 

kommune har besluttet å innfusjonere 

Sandvikdalen AS i selskapet. (Foto: Kristin 

Tande) 

Kristoffersen Fiskebåt AS 

Øvre Dalv. 11, 8430 Myre i Øksnes kommune, 

har besluttet å in nfusjonere Sandvikdalen 

AS, med samme adresse. 


Polarfisk 

v/ Oddvar Pettersen, 8187 Jektvik i 

Rødøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret. 

Det samme er Sverre Larsen 

Fisketilvirkning 8312 Henningsvær i 

Vågan kommune og Gullfisk AS, Sigerfjordveien 

401, 8406 Sortland i Sortland 

kommune. 

Brønnøysund februar og mars 2013 

Nord-Trøndelag 

Folla Seafood AS 

7818 Lund i Nærøy kommune, er meldt 

oppløst til Foretaksregister et. Per Nervik, 

Molovegen 13, 7714 Steinkjer, er leder for 

avvik lingsstyret. 

Brønnøysund 16/3-2013, 

Fish Invest AS 

7740 Steinsdalen i Osen kommune, 

smånytt 

fra sjømatnæringen 

er meldt oppløst til Foretaksre gisteret. 

Helge Aksel Svee, Kolbeingjerdet, 6475 

Midsund, er leder for avviklingsstyret. 


Møre og Romsdal 

Fiskeekspressen 

er stiftet i Ålesund kommune, med 

adresse Sorenskriver Bulls gate 13, 6002 

Ålesund. Selskapet skal drive kjøp og 

salg av fisk og skalldyr. Tron Einar Enoksen, 

Repslagergata 8, 6003 Ålesund, 

er styreleder og Fredrik Olav Friberg er 

tilsatt som daglig leder. 


Global Egersund AS 

skal drive mottak, produksjon og salg av 

pelagiske fiskeslag. Forretningsadressen 

er Keiser Wilhelms gate 26, 6003 Ålesund 

i Ålesund kommune. Aksjekapitalen 

er 50.000 kroner. Geir Robin Hoddevik, 

Skåtalia 19, 6010 Ålesund, er enestyre 

og daglig leder. 



95

Geir Robin Hoddevik har sluttet i Norway 

Pelagic ASA. Sammen med broren Jan Otto 

har han nettopp startet selskapet Global 

Egersund AS i Ålesund, som skal drive 

produksjon og salg av pelagisk fisk. (Foto: 

Norway Pelagic) 

Møre Settefisk AS 

er etablert i Sandøy kommune, med 

adresse 6487 Harøy. Selskapet skal drive 

oppdrett av yngel og smolt, og aksjekapitalen 

er 30.000 kroner. Bård Sindre 

Skarshaug, 6487 Harøy, er enestyre og 

daglig leder. 


Pandalus Invest AS 

er stiftet i Ørskog kommune, med adresse 

c/o Knut Helge Vestre, Skarbøfeltet, 6240 

Ørskog. Selskapet skal investere i aksjer. 

Knut Helge Vestre er enestyre og daglig 

leder. 


Oskar Hoff AS 

6057 Ellingsøy i Ålesund kommune, er 

slettet i Foretaksregisteret etter fusjon 

med Brødrene Sperre AS, med adresse 

Sperre, 6057 Ellingsøy. 


Kråkebollen AS 

6060 Hareid i Hareid kommune, er slettet 

i Foretaksregisteret. Det samme gjelder 

Tobias 28 Admiral 


Arctic Oysters AS, 6387 Vågstranda i 

Rauma kommune og Moltufisk DA, 6076 

Moltustranda i Herøy kommune. 


Sogn og Fjordane 

Frost Seafood AS 

er etablert i Gaular kommune, med 

adresse 6973 Sande i Sunnfjord. Selskapet 

skal drive kjøp og salg av fisk og sjømat, 

og aksjeka pitalen er 45.000 kroner. 

Vidar Varlid, Otervegen 6, 6973 Sande i 

Sunnfjord, er styreleder. 


K Strømmen Lakseoppdrett AS 

er stiftet i Bremanger kommune, med 

adresse 6734 Rugsund. Selska pet skal 

drive utklekking, oppdrett, videreforedling 

og omsetning av fisk, og aksjekapitalen 

er 30.000 kroner. Kurt Andre Strømmen, 

Ivahavet, 6718 Deknepollen, er enestyre. 

Sven-Jørgen Strømmen er tilsatt som 

daglig leder. 


Sulefisk AS 

er etablert i Solund kommune, med 

adresse 6924 Hardbakke. Selska pet skal 

drive matproduksjon med oppdrett av 

akvatiske arter. Aksjekapitalen er 30.000 

kroner, og Sveinung Andreas Johannes 

Kråkås, 6924 Hardbakke, er styreleder. 

Jostein Bjarte Kråkås er tilsatt som daglig 

leder. 


Selje Marin Farm AS 

6740 Selje i Selje kommune, er slettet i 

Foretaksregisteret. Det samme gjelder 

Nekkøy Fisk AS, med adresse Hestenesgate 

4, 6900 Florø i Flora kommune 

og Vadheim Skjell AS, med adresse 

Vadheim Næringspark, 6996 Vadheim i 

Høyanger kommune. 


Hordaland 

Sunnhordland Havbruksring SA 

er stiftet som et samvirkeforetak i Bømlo 

kommune, med adresse c/o Erik Fylkes- 

K. Strømmen Lakseoppdrett AS ligger i Rugsund i Sogn og Fjordane. Selskapet driver oppdrett, 

foredling og omsetning av fisk. Her fra en av lokalitetene i Rugsund. (Foto: Thv jr.) 

Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver! 

Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens behov. 

Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men mulighet for 

god fart. 

Lengde: 850 cm Motor: 220-400 hk 

Bredde: 320 cm Fart: 27 knop m/340hk 

Dypgående: 110 cm 

Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim 

tlf 56169079 fax 56169303 

www.tobias.no

nes, Fylkesnes 305, 5430 Bremnes. Selskapet 

skal bidra til å profilere havbruksnæringen 

i Sunhordland. Erik Fyl kesnes 

er styreleder og daglig leder. 


Marine Harvest Fish Feed AS 

er etablert i Bergen kommune, med 

adresse Sandviksbodene 78 A, 5035 Bergen. 

Selskapet skal drive produksjon og 

salg av fiskefôr. Aksjekapitalen er 100.000 

kroner. Alf-Helge Aarskog, Dalemarka 79, 

5918 Frekhaug, er styreleder og Michael 

John Watts er tilsatt som daglig leder. 

Med dette tar Marine Harvest ASA opp 

kampen mot de tre store fôrgigantene i 

Norge. 


Vestskjell 

v/ Bård Olav Hareide, Nordgardsvegen 

99, 5236 Rådal i Bergen kommune, er 

slettet i Foretaksregisteret. 


Ask Dambruk AS 

Nordre Lid, 5307 Ask i Askøy kommune, 

har nedsatt aksjekapitalen fra 12 millioner 

til 1 million kroner. Nedsettelsesbeløpet 

skal betales tilbake til aksjonærene, det 

vil primært si Inga og Marta Havnelid, 

med tett på 5 millioner kroner hver. 


Fløyfisk AS 

Sagstadvika 9 B, 5243 Fana i Bergen 

kommune, har nedsatt aksjeka pitalen fra 

100.000 til 30.000 kroner. Nedsettelsesbeløpet 

skal betales tilbake til aksjonærene. 


Rode Vis International AS 

5640 Eikelandsosen i Fusa kommune, 

har besluttet å innfusjonere Holmefjord 

Lakseprodukter AS, med samme 

adresse. 


smånytt 

fra sjømatnæringen 

Hvasser Fisk og Delikatesse AS tok i mot fisk på Hvasser i Tjøme kommune. Nå er selskapet 

slettet i Foretaksregisteret etter konkurs. 

Vest-Agder 

Nybrygga AS 

Bryggegata 1, 4514 Mandal i Mandal 

kommune, har besluttet å in nfusjonere 

Lista Fiskemottak AS, med adresse 

Havneveien 31, 4563 Borhaug i Farsund 

kommune. 


Vestfold 

Hvasser Fisk og Delikatesse AS 

Fynveien 1, 3148 Hvasser i Tjøme kommune, 

er slettet i Foretaks registeret etter 

konkurs. 


Oslo 

Arctic Seafood Industries AS 

er stiftet i Oslo kommune, med adresse 

c/o Oslo Mynthandel, Inkognitogata 

33, 0256 Oslo. Selskapet skal utvikle 

forretnings konsepter, tilby konsulenttjenester 

og drive eksport og salg av varer. 

Aksjekapitalen er 108.000 kroner og 

Gunnar Foss, Hamresan den Terasse 29, 

4656 Hamresanden, er enestyre. 


Alf-Helge Aarskog og Marine Harvest 

ASA har tatt opp kampen mot sine egne 

fôrleverandører. Hvordan det går vil bare 

fremtiden vise. (Foto: Thv jr.) 

Aker Bioassist AS 

er etablert i Oslo kommune, med adresse 

Fjordalleen 16, 0250 Oslo. Selskapet 

skal utvikle marine råstoffer til høyverdige 

produkter for mennesker, herunder 

drive videreforedling av krill og annen 

fangst, deltagelse i internasjonal handel 

og industri innen områdene farmasi, 

funksjonell mat, naturlige ingredienser og 

kosttilskudd. Selskapet skal også drive 

forskning og utvikling av farmasøytiske 

produkter basert på krill. Aksjekapitalen 

er 30.000 kroner og Håvard Thøgersen, 

Haralds Vei 4, 0576 Oslo, er enestyre. 


Bencofish Marketing 

er opprettet i Oslo kommune, med 

adresse Åslandhellinga 293 B, 1274 

Oslo. Selskapet skal drive marketing av 

fiskeprodukter. Bernard Ifeanyi Echem, 

Åslandhellinga 293 B, 1274 Oslo, er innehaver. 


Lieds Fisk 

Københavngt. 19 B, 0566 Oslo i Oslo 

kommune, er slettet i Fore taksregisteret. 


Østfold 

Breiflabben Fisk og Skalldyr 

Klokkegårdveien 31, 1711 Sarpsborg i 

Sarpsborg kommune, er slet tet i Foretaksregisteret. 

Brønnøysund mars 2013 


97

Nybygg til Fredvang 

Søndag 3. mars ble 50-fotingen «Vibeke Cathrin» døpt på 

Fredvang i Lofoten. Det var reder Martin Solhaug som fikk 

levert den nye aluminiumsbåten fra Moen Marin i Kolvereid. 

Båten er bygget for å drive fiske med line og garn, og da 

«Norsk Fiskerinæring» fikk kontakt med rederen var han i 

Lofoten på sin tredje tur. 

— Nå bærer det ut på feltet for å ta kvotene på 250 tonn 

torsk, 300 tonn hyse, 100 tonn sei, 15 tonn blåkveite og 3-4 

tonn kon gekrabbe. I tillegg kan vi ro på Øst-Finnmark 4-5 

uker i et fritt fiske, hvis vi ikke fyller ordinære kvoter, forteller 

en engas jert reder. 

Alt har fungert bra, og Solhaug er storveis fornøyd med 

nybygget. Men det er han ikke med dagens fiskepriser, som 

skal forsvare den store investeringen. Heldigvis var det ikke 

vanskelig å få solgt gamlebåten, som ble bygget av Holte og 

Sønner i 1987. Det kom godt med for å betale regningen på 

13 millioner kroner for nybåten. 

I samarbeid med Marin Design har Martin Solhaug stått 

for utvik lingen av «Vibeke Cathrin». Han har lagt stor vekt på 

komforten for mannskapet. Lugarene er plassert så langt bak 

i skroget som mulig for at mannskapet skal få mest mulig ro 

i stampesjø. — Etter 25 år på sjøen vet jeg hvor i båten det 

er minst bevegelse når det blåser. Mitt ønske med nybåten 

var derfor å legge rorhus og mannskapsfunksjoner der båten 

har minst utslag i dårlig vær, sier Solhaug. Den nye designen 

med endret arrangement og rorhuset trukket akter har da 

også vakt en del oppmerksomhet i fiskerk retser. 

«Vibeke Cathrin» er blitt en rommelig og komfortabel båt. 

Det er lagt inn varme i dørken både i bysse, messe og rorhus. 

Båten er utstyrt med fire lugarer, med til sammen seks 


M/S «Vibeke Cathrin» 

Verft ........................................................: Moen Marin 

Lengde....................................................: 14,99 meter 

Bredde ....................................................: 6,30 meter 

Materiale .................................................: Aluminium 

Hovedmotor ............................................: Deutz 

Gir/Propell...............................................: Finnøy 

Dekksutstyr .............................................: Lorentzen 

Sløyemaskin ...........................................: Kronborg 

Kran ........................................................: Meydam 

«Vibeke Cathrin» måler tett på 15 meter og kostet ca. 13 

million er kroner. I bakgrunnen byggeverftet Moen Marin.

av Kåre Høyland 

køyeplasser. Det er flatskjerm på lugarene, to messer og en 

velutstyrt bysse, samt to toaletter og dusj. Alt tenkelig moderne 

utstyr er montert både på dekk og i rorhuset. — Samtidig 

har vi fått stor og god dek ksplass med den nye designen, 

understreker rederen. 

Martin Solhaug var lenge i tvil om han skulle bygge båten i 

Polen, men kom frem til at det var ikke så mye å hente. Viktig 

var også sikkerheten og nærkontakten med verftet. Valget falt 

på Moen Marin, og det angrer han ikke på. 

Hos Moen Marin har de tre ordrer på båter i samme størrelse 

som skal ferdigstilles innen sommeren 2014. Ifølge 

salgsjef Ole Arnt Angelsen hersket det i fjor høst en svak 

optimisme i næringen, men denne er blitt mer avdempet etter 

at fiskeprisene falt. De lave prisene medfører et inntektstap 

for fiskerne, som igjen påvirker etterspørselen etter nye båter. 

Heldigvis har Moen Marin flere bein å stå på. Verftet bygger 

også arbeidsbåter til oppdrettsnæringen, og driver med 

vedlikehold og service. 

M/Tr. «Havbryn» ferdigstilt i Tyrkia 

Fredag 15. mars kunne Strand Fiskeriselskap AS i Ålesund 

døpe M/Tr. «Havbryn», bygget og utrustet ved det tyrkiske 

verftet Tersan. Under en knallblå, skyfri himmel smalt champagnen 

mot skutesiden, og gudmor Astrid Strand ønsket båt 

og mannskap hell og lykke på alle hav. Etter den høytidelige 

dåpsseremonien, ble gjestene tatt med ombord for omvisning. 

Det er lagt stor vekt på komfort og trivsel blant mannskap, 

fra lugarer og fellesareal til fabrikk og tråldekk. 

«Norsk Fiskerinæring» var i fjor høst på omvisning hos 

Tersan-verftet utenfor Istanbul, som har påtatt seg å bygge 

fem fryse trålere for norske fiskebåtrederi. Alt startet med 

linebåten «Frøyanes» til Ervik Havfiske, den første fiskebåten 

bygget ved Tersan. Det har vært en lang prosess for rederiet. 

Nybygget beskrives som en ny generasjon miljøvennlig 

og driftssikker hekktråler, der miljø og optimale skroglinjer 

har stått i fokus. Fartøyet er blitt svært effektivt både som 

bunn- og flytetråler, og får en miljøvennlig hybrid maskinløsning 

gjennom en kombinas jon av ordinær dieselmekanisk 

og dieselelektrisk fremdrift. Dette sørger for lavere 

drivstofforbruk og mindre støy ombord. 

«Havbryn» blir den første frysetråleren med fabrikk 

både for fiskemel og fiskeolje. Det betyr at all fangst blir utnyttet, 

enten som hodekappet rundfryst eller som biprodukt 

til produksjon av fiskemel og fiskeolje. 

Gode priser på fiskemel over lengre tid, samt ønsket om 

å ta vare på hele fisken, har gjort kompakte fiskemelanlegg 

meget aktuelle på større fiskebåter. Fiskemelanlegget på 

«Havbryn» og «Hav strand» er designet og levert av Fjell 

Technology AS på Straume på Sotra. Fjell Technology 

er på mange måter fortsettelsen av Stord Bartz, som var 

verdensledende på slike anlegg helt tilbake på 1960-tallet. 

Fjell Technology har overtatt tradisjonen og ikke minst 

videreutviklet konseptet. 

Fabrikken og det hydrauliske systemet ombord er konstruert, 

levert og montert av Optimar. Når fisken er frosset, 

går den i et automatisk system for transport av ferdig pakkede 

kartonger og blokker fra fabrikkdekket til fryseriet. Fabrikken 

er svært enkel å betjene. 

M/Tr «Havbryn» 

nye fartøyer 

fra norske verft 

Verft ...................................................: Tersan Shipyard 

Lengde...............................................: 69,9 meter 

Bredde ...............................................: 15,4 meter 

Pris ....................................................: Ca. 215 millioner 

Design ...............................................: Skipsteknisk 

Hovedmotor .......................................: Wärtsilä 

Vinsjer ................................................: Rolls Royce 

Fabrikk ...............................................: Optimar 

Fiskemel ............................................: Fjell Technology 

Fryseri ................................................: Teknotherm 

Elektronikk .........................................: Furuno 

Kraner ................................................: Cargotech 

Forsikring ...........................................: Møretrygd 

Nye «Havbryn» måler 69,9 meter og går akkurat klar av 

losplikten. Prislappen lyder på ca. 215 millioner kroner. Det 

koster flesk å bygge havgående fiskebåter. (Foto: HMS) 

Fra dåpen i Ålesund fredag 15. mars. Foran fra venstre reder 

Solveig Strand, Sakir Erdogan, direktør ved Tersan-verftet, 

gudmor Astrid Strand og styreformann ved Tersan, Nurettin 

Paksu. (Foto: HMS) 


99

Du bør ikke bruke lang 

tid på å skjønne at denne 

utgaven av «Fisk og Forskning» 

handler om rømming 

av oppdrettslaks. Her skal 

det dreie seg om konsekvenser 

og tiltak. Ambisjonen 

var å gå inn på alle 

aspekter ved rømming, og 

kontakte folk med posisjon 

og kunnskap om dette. Vi 

snakker både om forskning, 

utvikling og politikk. 

Etterpå lurer vi mest på 

hvem som ikke har meninger, 

kunnskap og mandat 

på dette feltet. Å snakke 

med alle, er i hvert fall umulig. 

Dersom oppdrettslaks 

stikker av, ser det ut til at 

de fleste mellom Lindesnes 

og Nordkapp er berørt. Aller 

først oppdretterne selvfølgelig. 

På den andre siden 

av stryket har vi elveeierne, 

laksefiskerne og miljøorganisasjonene 

— alle med 

taleføre, engasjerte folk. 

Direktoratet for naturforvaltning 

(DN) forvalter 

villaksen, har nedsatt Vitenskaplig 

råd for lakseforvaltning 

(VRL) og går oftest til 

forskere fra Norsk institutt 

for naturforskning og Norsk 

institutt for vannforskning 

for å bli klok. Før årsskiftet 

kom VRL ut med en 

statusrapport for villaksen, 

mens direktoratet nylig har 

lagt frem «Kvalitetsnorm for 

Villaks». 

Fiskeridirektoratet har 


ansvaret for norsk lakseoppdrett, 

og bruker aller 

helst forskning fra Havforskningsinstituttet 

(HI) og Veterinærinstituttet 

som basis. 

HI har sammen med Veterinærinstituttet 

fått i oppdrag 

å foreslå grenseverdier for 

innslag av oppdrettsfisk 

i elvene og tamgener i 

villaksbestand ene. Nofima 

driver også betydelig 

forskning på feltet, og både 

Fiskeri- og havbruksnæringens 

forskningsfond og 

Forskningsrådet prioriterer 

forskning som kan belyse 

rømmingsproblemet. Det 

hele er koblet på stormløpene 

som gjøres innen 

genetisk forskning. 

Vi er ikke ferdige, men 

setter foreløpig strek mens 

vi minner om alle forkningsrapportene, 

oversiktene og 

diverse utvalg. Vi er nesten 

glade for at det ikke er nevneverdig 

mange oppdaterte 

politikere å spørre. 

Det virker like krevende 

å ha kontroll på aktører, 

meninger, fakta, rapporter 

og utvalg på dette feltet 

som å ha kustus på denne 

hoppende fisken. Det er 

fristende å rope opp om 

forenkling og færre stemmeberettigede. 

Men denne 

virkeligheten er kompleks. 

Det er ingen annen vei enn 

å holde sin plass i båten, 

bringe flere fakta om bord 

og fremme sitt syn. 

Rømming og 

virkelighet 

Rømming av oppdrettslaks er en større sak i 

Norge enn rømming av forbrytere. Vi har stilt en 

rekke spørsmål: Hvilke konsekvenser får rømming? 

Hvor går grensen for hvor mye fisk vi kan 

ha på flukt i elvene, og på innslaget av tamme 

gener hos laks som skal være vill? Hvordan kan 

man hindre at laksen stikker av og forhin dre 

uheldige følger hvis den likevel har fløyet? Vi fikk 

svar på alle — unntatt ett. 

Rømming betyr inntektstap for 

det aktuelle oppdrettselskapet, 

høyere forsikring og svekket 

omdømme for hele næringen. 

Hovedfo kuset i det følgende er 

imidlertid følgene for miljøet. 

For noen naturglade er det 

nok at tamfisken faktisk er

å finne i den ville naturen. 

Andre vil hevde at laks er 

laks. De fleste vil være enige 

om at rømt fisk gir økt risiko 

for spredning av sykdom og 

kamp om føde, samt kamp 

om gytegroper og videreføring 

av arvest off. Det siste kan 

føre til varige endringer av 

de genetiske egenskapene 

til villaksen. De fleste ser på 

slik innkrysning som den mest 

alvorlige trusselen, samtidig 

som det er et av de mest 

kompliserte og kontroversielle 

problemområdene. 

Forutsetningen for genetiske 

trussel er at den rømte 

laksen tar seg opp i elvene. 

I «Norsk Fiskerinæring» nr. 

8/2011 skrev vi om rømlingslaksens 

mange sprell i det fri. 

Konklusjonen var at alder og 

livsstadium ved rømmingstidspunktet 

var avgjørende 

både for overlevelse og såkalt 

hjemvandring til elv. Vi konstaterte 

også at de aller fleste 

går dukken før de rekker å 

gjøre stor ugagn. Likevel er de 

mange nok til at de fleste, om 

ikke alle, lakseelvene våre har 

fått besøk av «huslaks». 

— På slutten av 1980-tallet 

fant vi mye rømt oppdrettslaks 

i stamfisket vårt, sier seniorrådgiver 

Heidi Hansen i Direktoratet 

for naturforvaltning. 

Resultatet ble en overvåkning 

av laksen i sjø og elver som 

ble startet opp rundt 1989, og 

som nå gjøres i samarbeid 

med Fiskeridirektoratet. I den 

siste rapporten fra Vitenskapelig 

råd for lakseforvaltning 

går det frem at innslaget av 

rømt oppdrettslaks jevnt over 

har ligget på 6-9 prosent. 

Heidi Hansen er seniorrådgiver 

i Direktoratet for naturforvalt- 

n ing (DN). Selv om hun ser 

veldig alvorlig ut på dette bildet, 

mener hun næringen har gjort en 

kjempeinnsats mot rømming de 

senere årene. (Foto: DN) 

Fisk og 

Forskning 

Kort sagt; det er dette det dreier 

seg om. Rømt oppdrettslaks 

er en trussel mot de ville 

laksebestandene, noe ingen 

ansvarlige norske politikere kan 

overse eller ignorere. Elvelaksen 

har sterke medspillere, 

og åpen konfrontasjon vil 

oppdrettsnæringen bare tape på i 

det lange løp. Følgelig; enten må 

man begrense antall rømte laks 

til et minimum eller finne metoder 

som gjør at laks på rømmen ikke 

utgjør noen miljøtrussel. 

Høstfisket like før gyting har 

vist nivåer mellom 11 og 18 

pros ent. 

Forskerne ved Norsk institutt 

for naturforskning (NINA), 

som koordinerer dette arbeidet, 

forklarer forskjellen med 

at oppdret tsfisken helst går 

senere opp i elvene enn villfisken. 

Høstfiske prosenten har 

ellers gått tydelig ned siden 


101

Ingen har glede av laks som 

rømmer, aller minst oppdretterne, 

som taper mye penger. I 2012 ble 

det bare rapportert 38.000 rømte 

laks, det laveste antallet siden 

Fiskeridirektoratet begynte å føre 

rømmings-statistikk. 

1998. Etter resul tatene i 2011 

kunne man imidlertid stusse 

over tydelig nedgang sør for 

Stad, og en omtrent like tydelig 

oppgang prosentandel rømt 

laks nord for Stad. 

NINAs modell 

At oppdrettslaksen tar seg 

opp i elvene, betyr imidlertid 

ikke at den klarer å formere 

seg og får avkom som kan 

føre tamme gener videre. Å 

beregne status etter gyting 

basert på rømmingstall, er en 

øvelse for svært viderekomne. 

I Norge har NINA-forskerne 


Kjetil Hindar og Ola Diserud 

arbeidet mest med dette. De 

har blant annet basert seg på 

NINAs forsøk med egne utsett 

og nitid overvåking i egen 

gytearena i Rogaland — og 

på tilsvarende forsøk over to 

laksegenerasjoner i Irland. 

— Vi tar med alle rømmingstallene 

for en bestand 

gjennom årenes løp. Så 

baserer vi oss på at den rømte 

laksen har samme overlevelses- 

og gytesuksess som i 

disse eksperimentene. Ut fra 

dette har vi lagd en gjennomsnitts-suksess 

for en rømt 

oppdrettslaks og avkommet 

deres i naturen — og avkommet 

dens igjen. Dette har vært 

ansett som nok informasjon 

til å modellere skjebnen til en 

bestand som mottar oppdrettslaks. 

Det er en naiv øvelse, 

men bedre enn ikke å ha noe, 

sier forsker Hindar. Modellberegningene 

lå til grunn for 

en kartlegging av tilstanden i 

99 norske lak seelver. Kartet 

hadde åtte punkter for elver 

med kritisk andel rømt fisk, og 

betydelig flere i risikosonen. 

Særlig Hordaland og Troms 

var utsatt. 

HIs prøver 

Disse sårbarhetsberegningene 

har de siste årene også vært 

en rettesnor for forvaltningen. 

I fjor fikk vi et slags korrektiv 

basert på prøver av 3.049 fisk 

fra 21 bestander i perioden 

1970-2010. Her fant man 

faktisk genetisk endring, men 

påvirkningen var mindre enn 

forskerne forventet, og svært 

ulik i ulike bestander. Prosjektet 

ble ledet av Kevin Glover ved 

Havforskningsinstitut tet. Hans 

første melding er at denne forskningen 

er vanvittig komplisert. 

— I og med at oppdrettslaks 

og villaks er så nært 

beslektet, kan det være utrolig 

vanskelig å påvise innslag fra 

oppdrettsfisk i genene. At vi 

ikke har funnet forandringer, 

trenger ikke bety at det ikke 

har skjedd. Samtidig er det 

grunnlag for å si at det har 

skjedd mindre innkrysning enn 

det modellene til Hindar og 

Diserud tilsier. Tamlaksen har 

hatt dårlig suksess i elvene, 

og første skanse ser ut til å 

være gyting. Dersom det er 

en elv med robust bestand og 

mye vill gytefisk, blir det stor 

konkurranse, og da får antageligvis 

både oppdrettslaksen 

og dens yngel en tøff jobb, 

sier Glover. På samme måte 

tror man at det blir lettere å 

gjøre suksess i elver med lite 

annen fisk. Hindar på NINA 

synes på sin side det var lite 

overraskende at det var betydelig 

forskjell mellom elvene. 

— Så synes jeg noen har 

vært litt raske til å konkludere 

med at dette skiller seg så 

mye fra våre modelleringer, 

som neppe kan forventes å

være perfekte for alle elver. 

Vi har fremdeles en felles 

utfordring i å forstå hvorfor 20 

prosent rømt fisk etter later seg 

genetiske spor noen steder og 

andre steder ikke. Så langt har 

vi en ide om at en tett bestand 

står sterkere, men ikke alle 

forsøkene underbygger dette, 

sier Hindar. 

Gener på rømmen 

Hva innebærer så et slikt 

genetisk tamlaks-spor? 

I regjeringens strategiplan 

for miljø og havbruk fra 2009 

oppgir man som et hovedmål 

at havbruk ikke skal bidra til 

«varige en dringer i de genetiske 

egenskapene til villfiskbestandene.» 

Kevin Glover jobber ved 

Havforskningsinstituttet og har 

ledet et prosjekt for å avdekke 

eventuell genetisk påvirkning 

fra oppdret tslaks på villaks. Det 

er en svært vanskelig oppgave. 

(Foto: HI) 

Hva ligger det så i en slik 

endring? 

Rutinerte sportsfiskere og 

eksperter må ty til skjellprøver 

for å være sikre på hva de 

har å gjøre med. Den norske 

oppdrettslaksen er jo både 

laks og norsk, har det samme 

stoffskiftet, det samme utseende 

og stort sett også den 

samme smaken. Dessuten er 

ikke naturen statisk, med såkalt 

feilvandring som en del av 

totalbil det. I sjømatnæringen 

møter man noe av kritikken 

og skandaleop pslagene med 

å påpeke at oppdrettslaksen 

har de samme forfedrene 

som villaksen, og at det ennå 

bare har gått 10 generasjoner 

siden man begynte med styrt 

utvelgelse for å få en laks som 

var bedre tilpasset oppdrett og 

Fisk og 

Forskning 

salg. Forskningsinstitusjonen 

Nofima ga for to år siden ut 

en rapport som gikk gjennom 

det man visste om samrøre 

mellom vill og tam laks. Gjennomgangen 

var omfattende. 

Budskapet som nådde frem til 

offentligheten var at fokuset 

på rømt laks var overdrevet 

i forhold til andre trusler mot 

villak sen, og at vi ikke kjenner 

til at rømt fisk har påvirket 

villfis kens egenskaper og 

variasjon. 

Den siste rapporten til 

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 

har en litt annen 

tilnærming. Her er NINA i 

førersetet. «Oppdret tslaksen 

blir gjennom kunstig og 

naturlig seleksjon i oppdretts-anleggene 

mer og mer 

genetisk forskjellig fra laks i 

naturen, og er dessuten basert 

på laks fra ikke-stedegne 

stammer. Erfar inger med 

utsettinger av ikke-stedegne 

og kultiverte bestander av laksefisk 

viser at konsekvensene 

for den lokale bestanden alltid 

er negative i de tilfellene en effekt 

kan påvises», ifølge Hindar 

med flere så langt tilbake 

som i 1991. «Dette tyder på at 

villfisken er lokalt tilpasset, og 

at vi reduserer disse 

tilpasningene og bestandenes 

produktivitet når vi introduserer 

ikke-stedegen fisk.» 

heter det i 2012-rapporten. 

Miljøet på Havforskningsinstituttet 

kan kanskje sies 

å represen tere et mellomståsted. 

— Her er vi vel litt mer 

pragmatiske: Naturen kan 

rydde opp noe selv. Men til 

slutt kan vi nå et punkt der 

naturen ikke klarer det, sier 

Kevin Glover ved HI. 

— Forsøk viser at rømt 

laks blant annet har lavere 

Selv om rømt oppdrettslaks ofte 

går på kroken, er det selvfølgelig 

den ville utgaven elvefiskerne 

helst vil ha. Til nå har man 

ingen vitenskapelige bevis 

på biologiske forandringer i 

villaksbestander som følge av 

innkrysning av oppdrettslaks, 

ifølge Havforskningsinstituttet. 


103

Erik Sterud er fagsjef i Norske Lakseelver, og følgelig en av de ivrigste 

forkjemperne for villaksen. (Foto: Norske Lakseelver) 

biologisk produktivitet, lavere 

tilbakevandring fra havet og 

at hybrider presterer noe 

midt i mellom. Derimot har vi 

ingen vitenskapelige bevis på 

biologiske forandringer i en 

villaksbestand som følge av 

innkrysning av oppdrettslaks. 

Men dette er absolutt ikke det 

samme som at det ikke har 

funnet sted. Saken er fryktelig 

kom plisert, og det er først nå 

vi begynner å forstå omfanget 

av in nkrysning. I løpet av de 

neste fem-seks årene vet vi 

mer, sier HI-forskeren. 

Resultatet av denne forskningen 

er Kjell Maroni i FHF 

spent på. 

— Vi vet ennå lite om de 

biologiske endringene over 

tid. Betyr det noe ute i elva? 

Er det negativt eller positivt for 

villaksen at det blir noen krysninger? 

Dette har vi sett for 


lite på, mener Maroni. Tanken 

på at innkrysning kan være 

positivt, synes likevel Glover 

man skal glemme. 

— I beste fall klarer naturen 

å rydde opp. I verste fall blir 

det katastrofale biologiske 

konsekvenser for bestandene 

som rammes, noe vi ikke vil se 

før om flere generasjoner. Har 

vi fått disse genene inn, får vi 

de ikke ut igjen. 

Det siste punktet tillegges 

ikke uventet avgjørende vekt 

av fagsjef Erik Sterud i Norske 

Lakseelver. 

— Hovedpoenget er at 

innkrysning har skjedd og at 

dette er ir reversible endringer. 

Det er vanskelig å lage en ulv 

hvis du bare har schæfere, 

sier Sterud. 

Er grensen 

funnet? 

Ut fra hele denne sammensatte 

virkeligheten prøver man 

i dag å fastsette grenseverdier 

for hva man kan akseptere av 

fremmede innslag i elvene og 

havet. Dette blir selvfølgelig 

også diskus jonstema, men 

Forskere ved Havforskningsinstituttet 

og Veterinærinsti tuttet 

vil innføre grønt, gult og rødt lys 

for genetisk påvirking. Dersom 

over 10 prosent av den unge 

villfisken er påvirket gene tisk, 

skal det lyse gult og innføres 

tiltak. Dersom mer enn 25 prosent 

er genetisk påvirket skal det lyse 

rødt. 

til en viss grad har man klart 

å samordne ressur sene og 

synspunktene i NINA og HI, 

noe som også fremgår av 

HI-rapporten «Risikovurdering 

norsk fiskeoppdrett 2012». 

Det ene settet med grenseverdier 

går på såkalt «årsprosent 

rømt oppdrettslaks». 

Er innblandingen under 1 

prosent, vurderer man risikoen 

til null. Er den mellom en og 

fire prosent, snakker man om 

liten effekt eller risiko. Fire 

til ti prosent betyr moderat 

risiko, mens det blinker rødt 

når prosenten går over ti. De 

samme grensene finner vi i Direktoratet 

for naturforvaltnings 

fremlegg til kvalitetsnorm 

for villaksen. I forslagene til 

Kjetil Hindar er forsker ved 

Norsk institutt for naturforskning 

(NINA), og har jobbet mye med 

å måle hvor mye oppdrettslaks 

som faktisk tar seg opp i norske 

lakseelver, og hvilke konsekvenser 

dette får. (Foto: NINA)

målemetode som Havforskningsinstituttet 

har utarbeidet 

sammen med Veterinærinstituttet, 

omtales disse verdiene 

som en «varslingsindikator» 

med tanke på at innkrysning 

kan skje. I tillegg kommer 

en «verifiser ingsindikator» 

som skal prøve å anslå den 

genetiske påvirkningen fra 

oppdrettslaksen. Her har man 

ikke kommet like langt, og 

her er kanskje enigheten ikke 

riktig så stor. 

— Dersom rømt oppdrettslaks 

ikke skal føre til genetiske 

en dringer i villaksen, bør ikke 

en eneste av gytefiskene i 

naturen ha oppdrettsgener. 

Null fisk skal være avkom av 

rømt oppdret tslaks. Så satte 

vi en grense på tre prosent 

for ungfisk i elv, i forventning 

om at disse vil bli luket ut, sier 

Hindar. Han synes det er en 

skummel øvelse å sette en slik 

prosentgrense. 

— Du inviterer på en måte 

forvaltningen til å styre mot 

noe ingen vil ha. Jeg synes 

det er flott at oppdretterne sier 

de har nullvisjon for rømming. 

Når det gjelder genetisk 

påvirkning på bestandene, 

er den eneste grensen vi er 

sikre på at vi kan for svare, null 

påvirkning, sier Hindar, som 

heller ikke mener ande len feilvandring 

mellom elvene tilsier 

en annen grense. 

— Feilvandringen går 

begge veier. Innkrysning fra 

oppdrettslaks går bare en vei, 

sier NINA-forskeren. 

HI-kollegene mener Hindar 

og NINA-folkets nullmål blir 

strengt, ja nærmest dogmatisk. 

I en egen rapport om 

emnet gir forskere fra Havforsknings- 

og Veterinærinstituttet 

uttrykk for at det er vanskelig 

å estimere økologiske kostnader 

ned mot null prosent 

innslag, at grenseverdien er 

vanskelig å håndheve grunnet 

usik kerhet i målemetoden og 

at en grenseverdi ned mot null 

prosent kan innebære at alle 

laksevassdrag er påvirket slik 

at den gir mindre verdi med 

tanke på å iverksette tiltak. 

Det ligger vel i kortene at 

Aina Valland er direktør for miljø i FHL, og er kritisk til rapportene 

fra HI og Veterinærinstituttet om genetisk påvirkning av villaksen. Hun 

mener det er tilnærmet ukjent i hvilken grad oppdrettslaks faktisk har 

krysset seg inn i de ville bestandene. (Foto: Therese Tande) 

konklusjonen til HI og Veterinærinstituttet 

er noe mindre 

håndgripelig. At man vil måle 

på ulike sett genmarkører, er 

man ikke i tvil om. Så vil man 

prioritere måling på ungfisk 

(parr) og foreslår gult lys og 

behov for tiltak dersom mer 

enn 10 prosent av fisken er 

genetisk påvirket, og rødt lys 

med utvidede tiltak ved mer 

enn 25 prosent. Imidlertid ønsker 

denne for skningsgruppen 

å videreutvikle og kvalitetssikre 

målingsmetodene før man 

går videre. 

Begge forslagene til grenseverdi 

er utvilsomt godt kjent 

av direktør Jens Christian 

Holm i Kyst- og havbruksavdelingen 

i Fiskeridirektoratet. 

— I diskusjonen om grenseverdier 

har vi støttet oss 

på Havforsk ningsinstituttets 

vurderinger. Men det er viktig 

å understreke at grenseverdier 

ikke kan være hogd i stein. 

Dette fordi ny kunnskap sikkert 

vil endre faggrunnlaget, 

noe som igjen kan utløse en 

plikt til å endre grenseverdiene. 

Og da forutsetter jeg at 

gren severdiene innebærer 

reelle forpliktelser både for 

næring og forvaltning til å 

gjennomføre tiltak, svarer 

Holm, som forventer at spørsmålet 

belyses i Sjømatmeldingen. 

Aina Valland i FHL mener 

også rapporten fra HI/Veterinærinstituttet 

er mangelfull. I 

et brev til Miljøverndepartementet 

kritiserer hun mange 

av konklus jonene og premissene 

og sammenfatter: 

«Dette betyr at rapporten 

Fisk og 

Forskning 

fastslår at rømming av laks i 

dag utgjør en trussel mot den 

genetiske integriteten til de 

ville laksepopulasjonene, selv 

om andel rømt laks i elv er 

svært usik ker og basert på en 

overvåking som bare pågår 

i et fåtall elver uten kvalitetssikret 

og standardisert metodikk. 

Det er tilnærmet ukjent i 

hvilken grad rømt oppdrettslaks 

faktisk har krysset seg inn 

i de ville bestandene. Konsekvensene 

på lokal tilpasning, 

produksjonsevne og levedyktighet 

er uavklarte. Man 

kjenner ikke sammenhengen 

mellom antall/andel rømt laks 

i ulike lakseelver og påvisbar 

genetisk endring. Man kjenner 

heller ikke til hvilke genetiske 

endringer som eventuelt har 

effekt på villaksens bestandsutvikling. 

Det er så langt 

begrenset kunnskap om relativ 

«fitness» for hybrider, og det 

er begrenset kunnskap om 

hvor store effekter en viss 

andel hybrider har», skriver 

FHL-direktøren. 

— FHL er av den oppfatning 

at det er alt for tidlig 

på nåværende tidspunkt 

å fastsette indikatorer for 

genetisk påvirkning, og derfor 

heller ikke grunnlag for å 

konkludere på hensiktsmessige 

grenseverdier som skal 

utløse adekvate tiltak. Det er 

også for tidlig å konkludere på 

kvalitetsnormer for villaks på 

dette punktet, sier Valland til 

«Norsk Fiskerinæring». Sjømatmeldingen 

omtaler slike 

grenseverdier, men viser til at 

slike verdier er under høring i 

forbindelse med kvalitetsnormen 

for villaks. 

Tiltak mot 

rømming 

38.000 rømte laks i 2012 er 

det laveste tallet som er målt i 

Fiskeridirektoratets statistikk. 

Det er over 300.000 færre enn 

året før. Den kraftige nedgangen 

kan tyde på at medisinen 

så langt har hjulpet. 

— Vi er veldig på rett vei, 


105

sier Aina Valland i FHL. Knut 

Sterud i Norske Lakseelver 

jubler ikke fullt så høyt. 

— En svale gjør ingen sommer. 

Det kan jo være et tegn 

på frem gang, men la oss ikke 

glemme at det var oppgang 

både i 2009, 2010 og 2011. 

Dessuten rømte det en god 

del regnbueørret i fjor, sier 

Sterud, som likevel er med 

på at man er bedre enn de 

tidligere årene. Seniorrådgiver 

i Direktoratet for naturforvaltning 

mener man er mye 

bedre. 

— Det er fremdeles for mye 

rømt fisk i vassdragene, men 

næringen har gjort en kjempeinnsats. 

Når du ser på den 

enorme mengden fisk som 

står i merdene langs sjøen, er 

det jo veldig lite som rømmer 

i dag sammenlignet med hva 

som stakk av på 1980-tallet. 

Men samtidig er det årlig 

bare ca. 500.000 villaks som 

kommer inn til kysten. Det 

er like mye som kan stå i en 

stormerd. Da kan en rømming 

få store konsekvenser. 

Etter Nytek 

Også de som jobbet med å 

innføre Nytek-forskriften vil 

nok imøtegå Sterud og mene 

at det er en forskjell på 2012 

og årene før 2006 da forskriften 

trådte i kraft. Den var i 


vesentlig grad basert på Norsk 

Standard 9415, som var utferdiget 

nettopp for å redusere 

rømmingsrisiko. 

— Standarden og Nytekforskriften 

gir nye og innskjerpede 

krav. Det har vært jobbet 

mye med å møte disse, og 

produsere utstyr som tåler 

kreftene som er på lokalitetene, 

sier Aina Valland i FHL. 

— Standarden og forskriften 

ga høyere og definerte 

krav til utstyr som reduserer 

risikoen ved anvendelse av 

teknologi eller sammensetning 

av teknologier som ikke 

holder mål. Resultatet har 

vært en generell teknologisk 

nivåhevning og mindre rom 

for til feldigheter som kan ha 

negative utfall, supplerer adm. 

direktør Trond Williksen i Aqua 

Group. Kjell Maroni i Fiskeri- 

og hav bruksnæringens 

forskningsfond legger seg på 

samme linje. 

— Da man begynte arbeidet 

med standard og forskrift, 

oppdaget man at det var mye 

man ikke visste om hvordan 

krefter i sjøen og vinden 

påvirket anleggene. Og at 

myke, fleksible oppdrettskonstruksjoner 

var fundamentalt 

annerledes enn oljeinstal- 

Godt utstyr er viktig. Vel så viktig 

er det å unngå menneskelig svikt. 

Derfor har FHL satset mye på 

kursing av næringens utøvere. 

lasjoner. Det ble nødvendig 

med beregningsmodeller, 

modelltesting og måling i felt, 

mye med SINTEF i førersetet. 

Før kunne man ha betydelige 

rømminger som følge av at 

en ankerline røk eller et anker 

løsnet. Slikt skjer ikke nå, sier 

Maroni. 

Mer enn stål 

og not 

Mye spalteplass tilfaller ny teknologi, 

nytt utstyr og spørsmål 

om lukket anlegg eller ikke. 

Valland mener arbeidet med 

den menneskelige faktoren 

veier svært tungt i forhold til 

det rent utstyrsmessige. FHL 

kjører kurs i rømmingssikring 

Nytek-forskriften og andre tiltak 

har ført til en kraftig forbe dring 

av utstyr og driftsrutiner, og skal 

ha mye av æren for den gledelige 

utviklingen i antall rømt laks 

det siste året. Her et flott motiv 

fra Midt-Norsk Havbruk, en av 

de største oppdret tsaktørene i 

Trøndelag. (Foto: Midt-Norsk 

Havbruk) 

der både kun nskapsmiljøer, 

forvaltning og bedrifter med 

erfaringer bidrar. 

I år har vi allerede hatt kurs 

i Tromsø og Alta med 150 

deltagere til sammen. Neste 

kurs blir i Stokmarknes, og 

siden blir det Vestlandet. Dette 

er etterspurt, sier Valland, og 

fortsetter: 

— Her får man ny kunnskap 

om hva som er farefulle 

operasjoner, om det nyeste i 

regelverket og det som er på 

gang og om hvilke erfaringer 

næringen har gjort seg. På 

den måten kan man gå gjennom 

faktiske hendelser. 

— Hvordan veier du den 

menneskelige faktoren mot 

utstyrsbiten? 

— Dette henger nøye 

sammen. Jo bedre og enklere 

man klarer å lage utstyret, jo 

mindre blir faren for menneskelige 

feil. Før var hovedfokuset 

på det tekniske. Nå har 

man gjennom de nye tekniske 

kravene kommet videre med 

mange av utfordringene. Da 

kommer andre faktorer enda 

tydeligere frem, som menneskelig 

svikt, svarer Valland.

— Begge deler teller. Kun i 

et samspill oppnår man en 

løsning. En eksakt vekting er 

vanskelig, er det fyndige svaret 

fra Willik sen. I Fiskeri- og 

havbruksnæringens forskningsfond 

deler man dette 

synet og bestemte seg i fjor 

for å satse på det toårige prosjektet 

«Menneskelige faktorer 

og rømming fra lakseoppdrettsanlegg». 

Det startet opp før 

årsskiftet. Prosjektkostnaden 

er 3,6 millioner kroner. Kjell 

Maroni tror satsingen er høyst 

beret tiget. 

— Skal man f.eks. skifte 

en not er dette en omfattende 

operasjon som krever forberedende 

møter, enighet om 

hvem som gjør hva og hvem 

som kan sette foten ned om 

noe skjer. Om noe skjer må 

man også ha en plan B. Har 

man jobbet lenge, begynner 

batteriene å gå ut, og det er 

lettere å fatte en feil beslutning 

eller å misop pfatte en beskjed. 

Det er svært mange forhold 

inne i bildet, sier Maroni. 

Tanken som teller 

Men utvikling av utstyr er 

selvfølgelig ikke til å komme 

utenom, selv om man har 

Nytek-forskrift. Et av de beste 

hjelpemidlene i dag er en tank 

i Trondheim. 

— Næringen har tatt initiativ 

til testing av utstyr i Marinteks 

havmiljøtank, der det er mulig 

å simulere ekstreme værforhold, 

sier Valland. 

— Testingen i den avanserte 

tanken har allerede vært 

nyttig. Selv med alt vi vet i 

dag, kan det skje overraskelser. 

For et år siden hadde 

man et rømmingstilfelle etter 

en spesiell kombinasjon av 

unormal vindretning og flo 

Lukkede anlegg er definitivt ingen 

lys ide, mener Aina Valland. Det 

vil bli alt for kostbart og kreve 

voldsomt mye areal. Slike anlegg 

er heller ikke rømmingssikre, om 

noen tror det. 

sjø. Da fikk et knippe oppdrettere 

og utstyrsleverandører i 

Midt-Norge hivd seg rundt og 

lagd en modellmerd som ble 

testet i havmiljøtanken. Det la 

grunnlaget for modifiseringer, 

sier Maroni, som kan legge til 

at det er svært krevende å få 

kilt inn modelltanktid innimellom 

forsøkene til oljeaktørene. 

Lukket løsning? 

Settefiskprodusentene har 

selvfølgelig andre typer utfordringer 

enn de som fôrer opp 

matfisken. Der har blant annet 

montering av sil i avløp gjort 

stort utslag. 

Både forskrifter og utstyr 

så langt har vært knyttet til dagens 

grunnteknologi og merdløsninger 

i sjø. Problematikken 

rundt rømming har, som 

problemene med lakselus, 

også blitt koblet til omfattende, 

om ikke helt nye måter å drive 

oppdrett på. 

— Dagens lakseoppdrett er 

Fisk og 

Forskning 

sårbart, med noen tynne trådmasker 

som det eneste skillet 

mot miljøet rundt, sier Sterud, 

uten å gå nærmere inn på hva 

han vil ha i stedet. Valland vet 

bestemt hva hun ikke vil ha. 

— Å flytte havbruksnæringen 

på land, er utopi. Det har 

vi verken arealer eller økonomi 

til. Mindre deler av produksjonen 

i lukkede anlegg, 

kan være en mulighet. Hele 

havbruksnæringen i lukkede 

anlegg blir ikke økonomisk 

lønnsomt. Som høykostland 

må vi ut nytte de fortrinnene vi 

har. Lukkede anlegg er heller 

ikke rømmingssikkert. Senker 

du en plastpose med vann i 

sjøen, er det store krefter som 

virker på den. For en liten not, 

der vannet strømmer gjennom, 

blir påvirkningen betydelig 

mindre, poengterer hun. 

Tiltak etter 

rømming 

Når laksen først er ute, er 

uhellet ute. Forskning på gjenfangst 

tilsier at dette bør skje 

umiddelbart. Senere blir det 

krevende, med mindre man 

snakker om direkte utfisking 

i bestemte elver. På det siste 

Alt i mai 2011 var representanter fra Etne elveeigarlag, Etne JFF 

og Havforskningsinstituttet på befaring i Etneelva sammen med 

seniorforsker Joseph Merz fra California. Hensikten med befarin gen 

var å finne den best egnede plasseringen for en fangstfelle. Fiskefellen 

har som hensikt å stoppe fisk fra å vandre opp slik at oppdrettsfisk kan 

sorteres ut og avlives, mens villfisken får passere. 


107

Fjell Technology 

-innovatør innen kompakte fiskemelanlegg. 

Verdensledende i mer enn 50 år. 

- A PART OF FJELL TECHNOLOGY GROUP 


Fjell Technology AS 

Smålonane 5, Postboks 404 

N-5343 Straume 

Tlf.: +47 56 31 26 00 

E-post: sales@fjelltg.com 

www.fjelltechnology.com 

GRATULERER 

Wärtsilä gratulerer rederi og verft med M/Tr ”Havbryn”. 

Vi takker for oppdraget med å levere motor, gir, propell og 

kontrollsystem, og ønsker skip og mannskap lykke til! 

Wärtsilä Norway 

N-5420 Rubbestadneset, 

Tlf. +47 53 42 25 00, Fax: +47 53 42 25 01 

Wärtsilä Ship Design Norway 

N-5419 Fitjar, 

Tlf. +47 53 45 70 00, 

Fax: +47 53 45 70 01 

Fjell Technology 19.03.2013 

punktet har næringen selv 

imidlertid gjort formålstjen lige 

grep. Som en del av Miljøløftet 

i 2011 etablerte man det treårige 

Miljøfondet, som hittil har 

bevilget 14,3 millioner kroner 

til å fiske ut rømt laks i 60 

vassdrag. 

— De rapportene vi har fått 

inn, viser betydelig redusert 

in nslag av rømt laks i elvene. 

Det er veldig gledelig, og våre 

un dersøkelser er mye mer 

omfattende og langvarig enn 

de forvaltnin gen baserer sine 

tall på. Sammen med de nye 

rømmingstallene viser dette 

at arbeidet næringen har satt 

i gang mot rømming gir ef fekt, 

sier Aina Valland i FHL. Organisasjonen 

har også et eget 

rømmingsutvalg som ledes av 

Tarald Sivertsen med velkjent 

iver og iherdighet. 

I Hordaland er man etter 

en lang og seig forhistorie nå 

klar for å bygge fangstfelle 

i Etne-elva. Det nasjonale 

laksevassdraget har lenge slitt 

med store mengder oppdrettslaks 

som må fiskes ut 

av det lokale elveeierlaget. 

Nå kommer fangstfelle etter 

ameri kansk modell med et 

gjerde som strekkes tvers 

over elva og leder fisken inn i 

kamre for «passkontroll». Havforskningsinstituttets 

forsker 

Øystein Skaala er blant dem 

som har hengt med i dette 

prosjektet. Oppdrettsaktørene 

i regionen betaler det meste 

av etableringskostnaden på 

1,2 millioner kroner. Regningen 

for den årlige driften deles 

likt mellom Havbruksnæringens 

miljøfond og offentlige 

etater. Det blir et spennende 

år for Etne, men det er få som 

tror dette kan bli gjengs i alle 

norske lakseelver. 

Det sterile håpet 

Å utstyre all laks med en 

trykkampull — eller selvmordsbombe 

— som avliver 

den etter rømming, avvises 

av de fleste som urealis tisk. 

Sterilisering er kanskje det 

mest omdiskuterte grepet 

for tiden. Kjetil Hindar i Nina 

mener steril oppdrettslaks må 

komme. Det kan eliminere risikoen 

for uønsket genblanding. 

Det forhin drer likevel ikke at 

lakserømlingene kan smitte 

villaksen, for styrre den og ta 

plass og næring. Kjell Maroni 

påpeker at både europeisk 

Kjell Maroni jobber som fagsjef for havbruk i FHL med ansvar for 

FoU. Han mener at næringen ennå ikke er klar til å satse på steril 

laks. Men det kan endre seg om ikke lenge. (Foto: Thv jr.)

Fisk og 

Forskning 

Alle som drar opp en oppdrettslaks fra elva skal raskt få sjekket fra hvilket anlegg den kommer. Det er i alle fall målet til FHL, som i dette ønsket 

er helt på linje med Norske Lakseelver. 

regnbueørret, østers og steinfrie 

druer er sterile med tre 

kromosompar (triploide). Han 

mener at man ennå ikke er 

klar for sterilisering av laksen. 

— Til nå har vi erfart 

økte problemer med skjev 

skjelettutvik ling, katarakt på 

øynene og noe dårligere 

vekst. Et EU-prosjekt som ble 

avsluttet for et års tid siden, 

påviste at triploid laks tålte 

kombinasjonen høy temperatur 

og lavt oksygennivå dårligere 

enn annen laks, forteller 

FHF-fagsjefen. Han viser til et 

pros jekt som pågår på Matre 

og som tar tak i disse problemene 

gjennom fôrjustering og 

andre tiltak. 

— Det ser lovende ut, sier 

Maroni. 

På sporet 

Sporing av rømt oppdrettslaks 

er neste mulige våpen. 

Næringens egne ambisjoner 

på dette feltet går tydelig frem 

av Miljøløftet som FHL presen- 

terte i slutten av mai 2011. Her 

heter det: 

«FHL ønsker en ordning 

som skiller rømt oppdrettslaks 

fra villaks i elv og som sporer 

rømt fisk tilbake til ansvarlig 

bedrift. Det igangsettes en 

utredning om det er mulig å 

identifisere all fisk som settes 

ut i sjøanlegg fra og med 

2012. Målet med slik identifisering 

skal være å skille rømt 

oppdrettslaks fra villaks på 

en enkel måte. I tillegg krever 

systemet at man kan spore 

rømt fisk tilbake til ansvarlig 

bedrift slik at bedriften kan ta 

ansvar for utfisking av egen 

rømt fisk på gyteplasser.» 

Her er FHL og Norske Lakseelver 

helt på linje, selv om 

Erik Ster ud påpeker at man 

ikke har klart fristen. Gjennom 

en sammensatt forskningsinnsats, 

som ledes av Nofima og 

betales av FHF, begyn ner man 

likevel å få sirklet inn de aktuelle 

kandidatene. Første trinn 

er å kunne skille rømt laks fra 

vill slik at man umiddel bart ser 

hva man har med å gjøre. 

— Vi kom frem til tre 

aktuelle metoder. Ytre fysiske 

merker ønsket vi ikke. Selvlysende 

silikonmerker lagt 

under skinnet var en god og 

skånsom kandidat, men det 

viste seg at for mange av 

merkene detter av med tiden. 

Denne prosessen er dessuten 

vanske lig å automatisere. Tatovering 

i form av et frysemerke 

er ikke godt nok lesbart for 

legfolk. Fettfinneklipping ser 

ut til å være det beste. Såret 

leges fort, og fettfinnen vokser 

ikke ut igjen, sier Maroni, som 

lover en snarlig rapport med 

endelig svar på dette. Så langt 

har departementet signalisert 

at de ikke vil pålegge klipping 

av fettfinnen på grunn av 

kostnadene. 

Neste fase blir sporing, 

som krever andre metoder. 

Kodet stål merke i snuten er en 

tilgjengelig metode, men trolig 

ikke en nasjonal vinner. 

— Det er jo kul umulig å se 

om en fisk i elva har et slikt 

merke i snuten, sier Maroni, 

som har mer tro på å prikke 

ut bestemte genmarkører ved 

analyse av fiskeskjellprøver. 

Da tilføres ikke fisken noe som 

helst. 

— På dette området har 

man i dag et helt annet verktøy 

for sporing enn for bare 

kort tid siden. Nå kan man 

med stor nøyak tighet spore 

fisken tilbake, sier fagsjefen. 

Det gjør det ikke bare mulig å 

«avsløre synderen», men er 

også et redskap som kan brukes 

til overvåking og sporing 

i markedet. Resultatene vil 

foreligge før eller etter årsskiftet. 

I tillegg arbeider man 

med metoder som innebærer 

at oppdretterne tilfører små 

mengder spor bare stoffer i 

rogna, fôret eller gjennom 

vaksiner. 

Rom for vekst? 

Diskusjonene om grenseverdier 

— eller miljøindikatorer 

— for rømt laks og innslag 

av tamme gener dreier seg i 

utgangspunktet om når det blir 

nødvendig å sette inn ekstra 

tiltak. Samtidig har næringen 


109

etterspurt slike verdier for å 

ha noe konkret å forholde seg 

til. Rømmingsproblemet er et 

av argumentene mot videre 

vekst og nye konsesjoner. Kan 

man dokumentere at Norges 

havbruk ligger på riktig side av 

grensen, kan det også gi grunnlag 

for å gå videre. 

Denne tanken lever fremdeles, 

men må kanskje sies 


å ligge på is i og med at FHL 

mener grunnlaget for å fastsette 

slike indikatorer ikke er 

der ennå. Men spørsmålet om 

vekst er miljømessig forsvar lig 

eller ikke, er fortsatt hyperaktuelt. 

Rapporten «Verdiskaping 

basert på produktive hav 

i 2050» har tro på en mangedobling 

av dagens lakseproduksjon, 

og har 5 millioner 

Mange mener at oppdrettsnæringen 

må utvikle helt 

nye driftsmetod er dersom 

produksjonen skal mangedobles 

frem mot midten av inne værende 

århundre. 

tonn oppdrettslaks- og ørret 

med i regnestykket for 2050. 

Heidi Hansen i Direktoratet for 

naturforvaltning er skeptisk. 

— Sett fra «villaksståstedet» 

er påvirkningen 

på mange av de ville laksestammene 

allerede i største 

laget. Vi ser ikke bort i fra at 

næringen kan vokse. Men 

om det skal skje med dagens 

tek nologi, klarer man ikke å 

ivareta villaksen godt nok. I så 

fall må man finne driftsformer 

som gir bedre kontroll, sier 

Hansen. Aina Valland mener 

rett og slett at fem millioner 

tonn både kan være oppnåelig 

og forsvarlig. 

— Vi har økt produksjonen 

betydelig de senere årene, 

samtidig som vi kan legge 

frem de laveste rømmingstallene 

noen gang. Historien 

viser altså at det er mulig, sier 

miljødirektøren. Jens Christian 

Holm mener det blir galt å 

vurdere enkeltfaktorer hver for 

seg i forhold til spørsmålet om 

volumvekst. 

— For den enkelte laks 

eller bestand er det den 

samlede påvirk ningen over 

generasjoner som blir utslagsgivende. 

Når det er sagt, har 

jeg ikke historisk grunnlag 

for å hevde at det er positiv 

sammenheng mellom hvor 

mye laks vi produserer og 

risikoen for genetisk påvirkning. 

Snarere viser denne 

relasjonen at vi siden 1989 har 

hatt en kraftig vekst i produksjonsvolumet 

samti dig som 

innslaget av rømt fisk på gyteplassene 

har gått ned, sier 

Holm. Han har også merket 

seg at produksjonen ikke bare 

vokser som et resultat av nye 

tillatelser, men i høyeste grad 

som følge av effektivisering 

innenfor eksisterende kapasitet. 

Oppdretterne er blitt mer 

profesjonelle. 

— Dette, selvsagt med 

utgangspunkt i alle myndighetspålagte 

krav, er nok 

den viktigste årsaken til den 

positive utviklingen. Samtidig 

må perioden med genetisk 

påvirkning på et uakseptabelt 

nivå, gjøres så kort som mulig. 

Det er gjerne i forhold til de 

uakseptable nivåene fremtidig 

volumvekst må diskuteres. 

Jeg er en grunnleggende 

optimist ut fra erfaringene med 

oppdrettsnæringens innovasjonshastighet. 

Men det er 

viktig at vi makter — spesielt 

i gode tider — å fokusere 

innovasjoner på det som også 

er kol lektivt fornuftig. Klarer 

næringen og myndighetene å 

gjøre dette, vil norsk fiskeoppdrett 

fortsette i et stadig bedre 

spor. 

Hva om skaden 

alt har skjedd? 

Dersom den systematiske kultiveringen 

av lakseelvene for 

lengst har forstyrret arvematerialet 

i de ville bestandene, 

er kanskje oppmerksomheten 

rundt rømming av merdlaks 

overdrevet? I det minste 

kunne oppmerksomheten fordeles 

litt. Det mener Jan Arne 

Brekke og Even Søfteland 

som har prøvd å kartlegge 

følgene av kultivering. Ikke 

alle er enige. 

«Kva laks er det som 

eigentleg sym rundt i elvane 

våre», heter en rapport fra det 

vesle rådgivningsselskapet 

CapMare i Bergen. Forfatterne 

Jan Arne Brekke og Even 

Søfteland har ønsket å se 

nærmere på laksen som ble 

flyttet mellom og til elver på 

1960- og 1970-tallet. 

«Kvar gong me har spurd 

kjente elveeigarar om saka, 

og bedt om å få litt meir 

informasjon, har saka rent ut 

i sanden. For mange er det 

gamalt nytt at det har vore sett 

ut fisk av framand avstamming 

i elvane. For oss var det 

viktig å forsøke å kartleggje 

omfanget, og om mogeleg sjå

kva innverknad dette kan ha 

hatt både lokalt og regionalt», 

skriver forfatterne i forordet. 

De legger ikke skjul på at 

det har vært vanskelig å skaffe 

infor masjon, men gjennom 

søk i arkivene og samtaler 

med grunneiere, fiskere og 

eldre fiskeoppdrettere på Vestlandet 

fant de likevel grunnlag 

for å konkludere slik: 

«Denne rapporten dokumenterer 

at det har vore seld 

ca. 1,8 mil lionar lakseindivid 

av ukjent opphav til ulike elvar 

i Hardanger og Sunnhordland. 

Samstundes synleggjer den 

eit betydeleg sal av ikkje stadeigen 

rogn og ikkje stadeigne 

lakseindivid til eit stort tal 

sentrale lakseelvar i Sogn og 

Fjordane.» 

Brekke og Søfteland mener 

de bare har vært borti toppen 

av isf jellet og at «få om nokre 

elvar i Hardanger, Sunnhordland 

og Sogn og Fjordane kan 

hevda at dei berre har laks av 

stadeige opphav.» Rapporten 

avdekker at det har blitt flyttet 

egg og fisk fra stamfiskanlegg 

for villfisk til stamfiskanlegg 

for kommersiell produksjon 

(oppdrett), og fra det siste 

til elver blant annet i Sogn 

og Fjordane. Rapporten har 

også avdekket at det har blitt 

hentet egg fra Island, klekt i 

Hardanger for utsett i Suldalslågen 

i Rogaland. I tillegg 

gir CapMare-duoen uttrykk for 

at andre ønsker å dysse dette 

ned. «Staten Noreg har relativt 

god kontroll på sine arkiv, men 

ikkje alle ynskjer at me skal 

få fatt i data», hevdes det i 

rapporten. Søfteland gir ett 

eksempel til «Norsk Fiskerinæring». 

— Da vi i fjor tok kontakt 

med Direktoratet for 

naturforvaltn ing, svarte de 

skriftlig at vi måtte henvende 

oss til Fylkesman nen vedrørende 

utsettdata fra Hardangerfjorden. 

Vi har ennå ikke 

fått svar fra Fylkesmannen, 

sier Søfteland. Han mener de 

offen tlige arkivene blir så gode 

som de offentlige etatene gjør 

dem. 

Dersom kultiveringsarbeidet 

allerede har ødelagt arv, 

variasjon og lokal tilpasning, 

kan det sette dagens rømmingsproblematikk 

i et annet 

lys. Men de som forsker på 

eller engasjerer, mener det er 

Fisk og 

Forskning 

Even Søfteland (bildet) har vært med på å bygge opp SalmoBreed, 

og har laget en rapport sammen med Jan Arne Brekke om hva slags 

laks som egentlig svømmer rundt i norske elver. Ikke alle liker svaret. 


CapMares funn som må settes

Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles