Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

Det aller meste av tørrfisken blir selvsagt eksportert til Ital ia, der mye av fisken bløtes opp i egne bløterier
som dette. Tørrfisken fra Røst er spesielt ettertraktet, sier Geir Børre Johansen. (Foto: Jan Erik Wessel)
ser dystre ut. Det er pris press
i alle markeder. Den rekordstore
torskekvoten gjør at kundene
ikke trenger å stresse
for å skaffe fisk. Den vil være
tilgjengelig store deler av året.
Den fortsatt svake økonomien
i sør­europa, lavere kreditforsikringer
på kunder og ikke
minst rekordsterk kronekurs,
gjør det svært utfordrende å
være fiske handler akkurat i
øyeblikket.
— Hva kan du si om
2013?
— råstoffkjøpet vil bli omtrent
som i fjor, med unntak av
seien. Der har vi allerede passert
450 tonn. Å lage budsjetter
i vår bransje er umulig. ikke tør
jeg spå om resultatet heller.
Det eneste vi kan konkurrere
på er kostnadsdisiplin. heldigvis
har vi et viktig fortrinn
på røst ved at vi kan henge
fisken tidlig på vinteren. Dette
gir vanligvis et bedre utbytte,
og fisk som spe sielt Napoli og
sicilia foretrekker.
— Hva er det smarteste
dere har gjort?
— Å starte med oppdrett i
1983. salget av oppdrettsvirksomheten
på røst i 2000 ga
44 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
oss som nevnt en solid økonomisk
plattform for å investere i
den konvensjonelle driften.
— Og det dummeste?
— Mye det samme. At vi
solgte de to laksekonsesjonene
i tysfjord i 2007. Jeg må
vel bare innrømme at jeg ikke
forutså det enorme potensialet
til norsk laks.
— Hva er de sterkeste
sidene til Røst Sjømat?
— utvilsomt den store
fleksibiliteten. I sesongen
«dreier» vi produksjonen opptil
flere ganger pr. dag fra saltfisk
til tørrfisk, ferskfisk eller filet alt
etter «dagsetterspørselen». i
tillegg har vi stabile og sterke
kunder i italia som kjøper
store deler av produksjonen
forholdsvis tidlig på året når
tørrfisken er «tung». Jo lenger
den ligger på lager, jo mer vekt
mister den.
— På hvilke områder må
dere bli bedre?
— Vi kan bli bedre på alt.
Men kanskje først og fremst på
markedsarbeid og langsiktig
tekning.
— Dere har tjent penger
alle år, unntatt i 2008. Hva
skjedde?
— Driftsresultatet var omtrent
som normalt. Men som mange
andre hadde vi et stygt tap på
valuta. høsten 2008 spekulerte
vi hardt i sveitserfranc og euro.
Det slo helt feil. Kronekursen
ble svekket med 20 prosent
fra september til årsskiftet, og
ga oss et bokført tap på over
10 millioner kroner. heldigvis
hadde vi økonomi til å holde
på våre posisjoner, og mesteparten
av tapet ble utlignet
i 2009. etter å ha drevet med
valuta siden 1994, og bare
med oppturer, trodde vi at vi
var verdensmestere. så feil går
det altså an å ta! i realiteten
kunne vi jo ingen ting om hvordan
valutamarkedet fungerer
og om hvilke sterke krefter som
styrer. Forhåpentligvis er det
lenge til neste gang vi går på
en tilsvarende smell, sier Geir
Børre Joahnsen.
Vi PLeier Å sPØrre
bedriftsledere hva som er
kunsten å tjene penger på det
de gjør. resultatene til røst
sjømat forteller at Johansen­
familien behersker denne
kunsten ganske bra.
— Først og fremst er vi
avhengige av en god og stabil
arbeids stokk. Dernest må vi
ha mange arbeidere i sesongen,
slik at hvert eneste kilo
fisk kan bli utnyttet til det som
gir best bidrag. Det er ikke så
nøye med hvor mange ansatte
man har i de 6 ukene produksjonen
pågår for fullt. Derimot
er det svært avgjørende at
man ikke har for mange folk
på jobb i de resterende 46
ukene.
Lave finanskostnader er alltid
en fordel. Likeså raskt salg.
Vi anser all fisk som ferskvare,
også saltfisken og tørrfisken.
Jo fortere den kommer seg fra
røst, jo bedre, sier månedens
inter vjuobjekt.
i 2007 ble det innledet et
samarbeid mellom Jangaardkonsernet
i Ålesund og
fiskekjøperne på Røst. Det fikk
navnet Røst Saltfisk Compagnie
As, og alle var med på
eiersiden. i dag har selskapet
skiftet navn til Jangaard røst
As, og samarbeidet er avsluttet.
— Hvorfor ble Røst Saltfisk
Compagnie etablert, og
hva skjedde?
— selskapet ble stiftet for
å ta hånd om all den fisken
som tradisjonelt ble sendt
fra røst til andre produsenter.
tanken var å produsere
alt selv. Fordelene var jo
åpenbare, med kort transportavstand,
enkel logistikk
og dyktig lokal arbeidskraft.
Men samarbeidet gikk ikke
som forventet. Kanskje var
vi for naive. høye råstoffkostnader
de første årene
og finanskrisen i 2008 og
2009 påførte selskapet store
tap. Det ble nødvendig med
en emis jon, og ingen av de
lokale eierne ville være med.
Men vi fikk absolutt tilbudet
og muligheten.
— Hvilke tanker og
forventninger har du om fiskeriåret
2013 for bedriftene
på Røst?
— som alt nevnt har jeg
begrenset tro på inneværende
år. høye kvoter kombinert