Lende'n i Storm og Striregn
Lende'n i Storm og Striregn
Lende'n i Storm og Striregn
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Lende'n</strong><br />
i <strong>Storm</strong> <strong>og</strong> <strong>Striregn</strong><br />
ved Gottfred Borghammer m.flere<br />
Utgitt ved 100 års jubileet<br />
1 1. oktober 1 982<br />
au
<strong>Lende'n</strong> i <strong>Storm</strong> <strong>og</strong> Stsregn
Gottfred Borghammer m.fl.:<br />
LENDE'N I STORM<br />
OG STRIREGN<br />
Redegjørelse for arbeidet med minnefondet <strong>og</strong> reisingen av<br />
skulpturen i «Gamle Stavanger»<br />
Fot<strong>og</strong>rafier, tegninger <strong>og</strong> ellers litt av hvert om samfunnsrefseren,<br />
ponnimannen, barnevennen <strong>og</strong> byoriginalen<br />
Utgitt i anledning av 100-års dagen for hans fødsel, 11. oktober 1982<br />
av Lars H. Lendes Minnefond
Opplag: 2500<br />
Omslagsbilder fra avdukingen av skulpturen: Ellingsen Foto.<br />
Jenten i sydvesten på ponnien er Lendes oldebarn, Mette.<br />
Lende i flosshatt er modellert av Hugo Wathne <strong>og</strong> bysten ble båret i prosesjonen,<br />
blomstersmykket av Unge Gartneres Forening.<br />
Copyright Lendes Minnefond<br />
ISBN 82-99.0919-1-8<br />
Trykt av Aske Trykkeri Vs<br />
Stavanger 1982
Forord<br />
Til 100 års jubileet for Lars H. Lendes fødsel, 11. oktober 1982, har<br />
undertegnede lenge hatt planer om å få utgitt en Lendebok nr. 2, under<br />
tittelen «FAGAMATØREN». Boken skulle bestå av to deler, den ene<br />
med et bredt utvalg av Lendes egne artikler i bladets forskjellige utgaver<br />
opp gjennom årene. Den andre delen skulle gi en fyldig utredning om<br />
arbeidet med å reise minnefondet <strong>og</strong> skulpturen <strong>og</strong> endel annet stoff som<br />
supplement til den første boken som kom i 1974.<br />
Et lokalt forlag stilte seg imøtekommende, <strong>og</strong> alt lå til rette for at det<br />
skulle bli en stor bok, pent utstyrt - en riktig minnebok. Prekære økono-<br />
miske vansker for bedriften som forlaget var en del av, gjorde imidlertid<br />
sitt til at den opprinnelige planen må legges på is. Dette gjelder Del I,<br />
som blir arkivert sammen med alt annet Lende-stoff som er samlet, enten<br />
det nå blir i Byarkivet, eller Statsarkivet. Vil noen i framtiden påta seg<br />
utgivelsen <strong>og</strong> f.eks. ved annonser <strong>og</strong> annen støtte sørge for at det dannes<br />
et forsvarlig grunnlag rent økonomisk, ville det være fint.<br />
Del I1 utgis som et bidrag til l00 års jubileet under tittelen:<br />
((<strong>Lende'n</strong> i storm <strong>og</strong> striregn».<br />
Blir opplaget utsolgt skulle det være realistisk å regne med et overskudd<br />
til Minnefondet. Hvis så skjer skyldes det ikke minst den velvilje <strong>og</strong><br />
generøsitet som er lagt for dagen av våre sponsorer, som er oppført på<br />
bokomslaget, <strong>og</strong> subskribentene som er tatt med under fortegnelsen over<br />
gratulantene i «Tabula gratulatoria)). En hjertelig takk til samtlige!<br />
Takken gjelder <strong>og</strong>så i høy grad Aske Trykkeri, som har vist stor imøte-<br />
kommenhet.
Boken om «LENDE'N» som ble utgitt i 1974 på Stabenfeldt Forlag, ga<br />
forhåpentlig et tilfredsstillende bilde av mannens liv <strong>og</strong> virksomhet. Men<br />
mye stoff måtte utelates, b1.a. artikler i «Fagamatøren», der han i årevis<br />
boltret seg som frittalende sjefredaktør <strong>og</strong> stoffabrikant. Heldigvis er<br />
atskillige av utgavene kommet til rette, men en stor del er nok dessverre<br />
tapt for bestandig. Trykkeriene forsømte sin plikt til å sende de ulike<br />
nummer til Universitetsbiblioteket, så heller ikke der er noe å hente.<br />
Skulle noen privatpersoner ha blader eller bilder liggende, vil det være<br />
gildt om de henvendte seg til f.eks. Byarkivet.<br />
I den første boken ble det gitt et par feilaktige opplysninger, som<br />
herved korrigeres. Lars H. Lendes mor het Johanne (jfr. side 1 I). Under<br />
teksten til familieportrettet har hun ved en inkurie fått navnet Oline, noe<br />
som altså er galt. Johanne Lende ble født 413 1858 <strong>og</strong> døde 1315 1939, er<br />
gravlagt på Eiganes gravlund. På side 82 er det fortalt at både moren <strong>og</strong><br />
stefaren, Torkel J. Lende, ble begravet fra Frelsesarm6ens lokale. Det<br />
faktiske forhold er at Johanne ble begravet fra «Zion», pinsemenighetens<br />
lokale, <strong>og</strong> hennes første mann, konditor Laurits Hovland, fra Frelsesar-<br />
meen. Hovland var nemlig aktivt med i «armeen», der han forøvrig traff<br />
sin Johanne. Hun var <strong>og</strong>så engasjert i kristelig virksomhet, <strong>og</strong> deltok på<br />
møter forskjellige steder, der hun ofte talte, eller avla vitnesbyrd, som det<br />
heter, b1.a. på «Imslandssalen» i St. Hansgaten, i «Arken» hos Emma<br />
Nielsen Øgreid, Kongsgaten 43, <strong>og</strong> i pinsemenigheten. Det var i sist-<br />
nevnte forsamling hun de senere årene hørte hjemme. Ellers var hun<br />
interessert i <strong>Storm</strong>-Monsens nattmisjonær-virksomhet. Min egen gamle<br />
mor kunne fortelle at hun husket fru Lendes forkynnelse på møter i de<br />
ulike «frie forsamlinger». Det var alltid gildt å høre hva hun hadde på<br />
hjertet når hun grep ordet. Uten tvil hadde Lars noe godt å slekte på!
Larr H. Lendes rette foreldre;<br />
Konditor Laurits Hovland <strong>og</strong> hu<br />
Johanne (senere gift med Torkel<br />
Lende).<br />
Lars som tenåring.<br />
Den gangen Lars H. Lende begynte å gjøre seg bemerket i 20-årene var<br />
jeg selv skolegutt. Men jeg fikk etterhvert sympati for den originale<br />
mannen, som jeg følte var besjelet av en god tankegang, et fint medmen-<br />
neskelig hjertelag <strong>og</strong> en brennende trang til å gjøre noe positivt for andre.<br />
Omkring 1930, etter å ha overvært en av hans hyppige seanser på Torget,<br />
gikk jeg hjem <strong>og</strong> skrev en artikkel som det nok var meningen å søke å få<br />
anbrakt i en av stavangeravisene. Ikke huskerjeg at den ble antatt i noen<br />
av dem, men «kladden» har jeg i det minste tatt vare på. I forbindelse<br />
med 100 års jubileet kan det gjerne være passende å offentliggjøre mine<br />
refleksjoner den gangen i de harde årene med den store arbeidsledigheten<br />
<strong>og</strong> de trøstesløse utsiktene for den oppvoksende slekt.
Lendes ide<br />
Alle tenkende mennesker av hvilken som helst samfundsklasse er vel<br />
enige om at tanken som ligger til grunn for herr Lendes årelange <strong>og</strong><br />
energiske arbeide med sin kjære «Fagamatør» er smukk, meget smukk.<br />
Noen mener nok at mannen har en liten krøll etsteds i hjernemekanis-<br />
men, <strong>og</strong> at påfunnene er latterlige. Men heldigvis er det bare de der slett<br />
ikke er menneskekjennere som tenker slik.<br />
Riktignok virker herr Lende en smule komisk når han f.eks. plasserer<br />
sig i en tønde høit oppe -jeg hadde nær sagt under himmelhvelvet, fekter<br />
med armene <strong>og</strong> med visse mellemrum tar sig en slurk av en svær<br />
melkemugge - eller han gir sig til å slå på en ambolt midt på Torvet,<br />
lager besynderlige flyvemaskinmodeller eller uttaler de rareste ting. Vel<br />
er det komisk, men allikevel, ser man nøiere på tingene, vil man oppdage<br />
at selv om Lende er så udugelig som vel mulig til å holde foredrag <strong>og</strong><br />
fremføre sin sak på en tradisjonell måte, <strong>og</strong> om hans «demonstrasjoner»<br />
kun er beregnet som opsiktsvekkende reklame, bør man forsøke å la det<br />
komiske fare, <strong>og</strong> heller prøve å finne kjernen i hans ide:<br />
I vår by - såvel som andre steder - går det en mengde ledige mennes-<br />
ker som på tross av de mest energiske anstrengelser ikke kan skaffe sig<br />
noe hederlig arbeide. Fryktelig er tilstanden for de gifte menn <strong>og</strong> deres<br />
familier - farlig for ungdommen . . . Den demoraliseres i stor grad - går<br />
<strong>og</strong> slenger i gatene - sitter rundt omkring i byens utkanter <strong>og</strong> spiller kort<br />
- begynner til slutt å spekulere på om det ikke vilde være det beste å gjøre<br />
en eller annen forbrydelse. For kommer de i fengsel, så får de både hus,<br />
mat, klær, arbeide, <strong>og</strong> hva gjør det så om de derved sværter sitt rykte, de<br />
lider ingen nød allikevel . . . Er man så «heldig» å slippe inn på Opstad -<br />
den berømte arbeidsanstalten -ja, da lever man jo omtrent som grever<br />
<strong>og</strong> baroner, har til <strong>og</strong> med timelønn.<br />
Joda, man har saktens stelt det fint for lovovertrederne! Men for de<br />
mange arbeidsvillige mennesker som ønsker å leve hederlig som sam-<br />
fundsgaunlige borgere, for dem finnes der ingen «arbeidsanstalt». Det er<br />
sårt, meget sårt, samtidig som det er tragikomisk.<br />
Nu, for å samle herr Lendes tanker til en: La oss få ett eller flere<br />
«Opstad'er» til - ikke beregnet for løsgjengere <strong>og</strong> forbrytere, men for den<br />
norske ungdommen som vil frem, som vil lære noe praktisk - enten det nu<br />
er jordbruk, håndverk, industri eller hvad man måtte interessere sig for.<br />
Lendes energi <strong>og</strong> handlekraft kombinert med økonomisk støtte vilde<br />
gjme underverker. D<strong>og</strong> er det handlekraft som i første rekke skal til.<br />
Talegaver har så mange andre!<br />
G. B.
4 H'<br />
Lars H. Lendes «reisebok» fra 1927:<br />
Med D/S «Austri» til Oslo for å søke om<br />
audiens hos Kong Haakon<br />
En tid etter Lendes død, 2911 1 1971, fikk jeg med familiens samtykke gå<br />
igjennom noen av hans skriftlige etterlatenskaper <strong>og</strong> plukke ut enkelte<br />
ting som kunne være av interesse. Det er ikke tvil om at mannen hadde<br />
lyst til å bruke blyanten <strong>og</strong> feste på papiret sine opplevelser, tanker <strong>og</strong><br />
ideer. Å være «amatørredaktør» <strong>og</strong> avisutgiver ga ham nok en tilfredsstil-<br />
lelse, selv om han hele tiden var klar over at det han presterte var såre<br />
ufullkomment. I hodet hans krydde det av mangt <strong>og</strong> mye som helst skulle<br />
føres videre til alt folket <strong>og</strong> settes ut i praktisk handling. Men det var bare<br />
så vanskelig å forme på papiret det han hadde på hjertet. Setningsbyg-<br />
ningen var ofte håpløst klosset <strong>og</strong> ordvalget begrenset. Ikke gjorde han<br />
seg «flid» heller, rablet bare ned i en fart det han ønsket å meddele sine<br />
lesere, eller ha til eget bruk. Slik tilfellet var med beretningen om Oslotu-<br />
ren i 1927, det året han fylte 45 år. Han kjøpte en stilebok til 20 øre <strong>og</strong><br />
skrev utenpå permen:<br />
&Q,<br />
: /?ZF ;-, &,L<br />
/-<br />
JcL-.*/, ,/FL<br />
'y L,<br />
/L$&-<br />
'""i,,, .&6-.1 ~~-/yl,qm<br />
i.'<br />
Det var den 10. september dette året han startet sin Osloreise. Sør-<br />
landsbanen var jo enda ikke kommet fram til Stavanger, så han måtte<br />
gjøre det som folk flest var henvist til, nemlig å ta DIS «Austri» langs<br />
kysten. Umiddelbart før avreisen holdt han et foredrag på Torget. «Her<br />
var det cirka 300 tilhørere,)) forteller han. «Jeg måtte selv oppta en<br />
kollekt til reisen, men det kom bare inn Kr. 7,54. Etterpå måtte jeg holde<br />
en avsluttende tale <strong>og</strong> takke for pengene <strong>og</strong> for meg.»<br />
Båten skulle ha gått kl. 19, men avgangen ble 31/z timer forsinket, kl.<br />
23.30. ((Avreisen fra byen føltes litt ensom for meg. Riktignok talte jeg<br />
med forskjellige stavangerfolk, men ikke noen av mine kjente eller min<br />
familie var møtt opp, så enhver må tenke seg min stilling.»<br />
Men han var likevel i godt humør. Det laget seg slik at han fikk et godt<br />
reisefølge med en østerriksk valsearbeider fra Stålverket på Jørpeland,<br />
han skulle tilbake til sitt fedreland. «Det var en meget grei kar <strong>og</strong> vi ble<br />
gode venner, ikke minst fordi vi jo var i familie på jernsiden!)) Mannens
navn var Emil Luschnig. De spiste sammen <strong>og</strong> radlet om alt mulig som lå<br />
innenfor deres felles interesseområde. Før avreisen fikk de seg kaffe. ((Jeg<br />
måtte betale 45 øre for en kopp, pluss 5 øre i drikkepenger. Jeg syntes det<br />
var dyrt, men da kaffen var meget god, var den nok verd prisen. Senere<br />
åpnet jeg matpakken, som var så alminnelig som den kunne være, nemlig<br />
2 brød, en mark smør <strong>og</strong> en mysost som var fire uker gammel, en hvitost,<br />
røkemakrell, 5 egg samt 6 wienerbrød fra «Alliance». Det var et herlig<br />
vær på sjøen <strong>og</strong> pent måneskinn. Etter å ha radlet på dekket med andre<br />
passasjerer gikk Lende tilkøys klokka halv to, sov godt til klokka åtte om<br />
morgenen. En time senere spiste han frokost sammen med østerrikeren,<br />
selv åt han med god appetitt, mens den utenlandske vennen ikke var<br />
særlig lysten p.g.a. sjøsyke. ((Humøret var meget bra fra min side,» heter<br />
det i referatet, til tross for min slunkne portemone, som ved avreisen ikke<br />
inneholdt mer enn Kr. 29,19, som altså var min hele beholdning.» Det<br />
må ha sett temmelig prekært ut, for alene billetten til Oslo kostct på den<br />
tiden Kr. 26,-. Lende var freidig <strong>og</strong> pruttet på prisen, med det resultat at<br />
han fikk reise for halv pris, Kr. 13,-, på 2. klasse. «Men den var meget<br />
bra. Vi var bare tre personer i lugaren, som lå helt akterut, <strong>og</strong> det skal jo<br />
være den fineste plassen.» Køyen kostct en krone.<br />
Middagen besto av lammefrikassk, med sviskegrøt. Den kostet Kr.<br />
1,80 pluss 20 øre i «drikks». Klokka var 15 da de kom til Kristiansand.<br />
Der lå «Kong Olav», <strong>og</strong> Lende måtte naturligvis bort <strong>og</strong> hilse på den <strong>og</strong><br />
de som var ombord.<br />
Til Oslo ankom båten kl. 11 formiddag, den tredje dagen, med andre<br />
ord 2 netter <strong>og</strong> en hel dag. asterrikeren <strong>og</strong> Lende skiltes ved Folkets Hus,<br />
da sistnevnte måtte ordne med et lokale der han kunne holde et møte. Da<br />
det ikke lyktes i Folkets Hus gikk han til Håndverkeren, men der var ikke<br />
ledig før torsdag, men det passet ikke. Sammen med sin utenlandske<br />
reisefelle gikk Lende tilbake til «Austri» om kvelden, for de hadde fått<br />
løfte om å få ligge ombord til neste dag. Det kostet bare en krone,<br />
inklussiv kaffe, <strong>og</strong> det var påkrevet å spare. De måtte forresten vente med<br />
å komme ombord, fordi «Austri» lå <strong>og</strong> losset ved siden av «Stavangerfjord»,<br />
<strong>og</strong> de våget ikke å entre ned-den lange tauleideren som hang langs<br />
skipssiden.<br />
Den følgende morgen bar det til statsråd Magelsen, men kunne ikke<br />
treffe ham før en time senere, nemlig klokka 12. Lende framla sine<br />
papirer <strong>og</strong> forklarte hva hans hensikt var - å f3 audiens hos Kongen.<br />
Magelsen anviste imidlertid stavangermannen til statsråd Darre Jensen.<br />
Her ble han meget godt mottatt. ((Statsråden var forekommende <strong>og</strong> liketil<br />
<strong>og</strong> lovet meg å ordne med audiensen på Slottet. Jeg fikk lov til å komme<br />
tilbake neste morgen kl. 10, men traff ham f~rst kl. 1 l.» I mellomtiden<br />
hadde Darre Jensen konferert med Kongens adjutant, <strong>og</strong> Lende fikk
I Oslo medjlosshatt <strong>og</strong> dokumentmappe<br />
beskjed om at han måtte henvende seg personlig hos sistnevnte for å<br />
forevise papirene <strong>og</strong> bli underrettet om når audiensen ville finne sted. Det<br />
gikk meget bra. Dette skjedde onsdag 1419. Dagen etter kl. 9.30 telefo-<br />
nerte Lende til adjutanten på Bygdøy, <strong>og</strong> fikk da ordre om å møte på<br />
Slottet kl. 11.15. «Det gikk over all forventning,)) lyder kommentaren i<br />
beretningen. «Min begeistring var så stor at jeg syntes det var viktig å<br />
ofre en krone på å sende et telegram til Stavanger for å fortelle om min<br />
audiens hos Kongen.))
CJensilige bemerkninger<br />
-- --_ ly-_<br />
l 1 P- -<br />
Tnxiiet = benpttes som sk~lle!rpn elter arireise, indie.it>,tq <strong>og</strong> tek*!. Tegnet t nrsliitlcr tel
I sin fortvilelse søkte Lende politiet om løyve til å arrangere et møte på<br />
Youngstorget. Førstebetjenten avslo søknaden, men henviste ham til<br />
Politimesteren, som lovte å se på saken <strong>og</strong> gi søkeren svar innen klokka<br />
14. Men stakkars Lende klarte ikke å komme tilbake i overensstemmelse<br />
med avtalen, rett <strong>og</strong> slett fordi han var på jakt etter noen penger til å<br />
dekke gjelden. Portemoneen var helt tom. Han søkte sin tilflukt hos<br />
stavangermannen, skipsreder Kloster. De pratet sammen i en halv time.<br />
((Kloster var meget interessert i min sak, <strong>og</strong> det resulterte i en gave på<br />
Kr. lo,-.»<br />
Hvordan det siden gikk under denne uken i Oslo i 1927 fortelles det<br />
ikke. Men den store begivenheten med audiensen, som siden resulterte i<br />
Kongens sjekk på Kr. 1 000,- må jo ha virket inspirerende <strong>og</strong> oppveid de<br />
mange skuffelsene som reiseboken har latt oss bli delaktig i. Idealistens<br />
vei er som oftest både knudret <strong>og</strong> tornefull. Men et halvt hundre år senere<br />
kan det utrolige skje at det blir reist en bronseskulptur under løvverket til<br />
noen eldgamle tre i en lund - - Lendelunden!<br />
Etter Heny Imslands mening burde Lars H. Lende ha konstruert sine egne sperial-oannski med uinddrevne<br />
roterende ~lindre, så ville han uere i stand til å foreta Oslo-reiser på en langt mer original <strong>og</strong><br />
oppsiktsvekkende måte enn som passasjer ombord i «Austri».
Hilsen fra Argentina<br />
I 1929 fikk Lende et brev fra ein «siddis» i Argentina. Her heter det b1.a.:<br />
Eg vil 'kje hefta deg formøje, Lende, du har vel travelt du, ialfall<br />
hadde du det då eg va hjemma, då va det ikje rå å få snakka me deg i<br />
to minuttar. Ja, du lure vel, men eg har snakka med deg et par gonger,<br />
så me e kje så ukjente, <strong>og</strong> forresten då eg va liden va eg å ein aen<br />
guttongje så uheldige <strong>og</strong> renna inn me ein slee rett jønå vinduene<br />
dokkers i verkstedet. Ja du vet kor du hadde verkstaen din? Det va ein<br />
ting eg ville spørra om, kossen e det me deg <strong>og</strong> issen,* dokker har jo<br />
ikje vært nettop någen fine venner, der e eg enig me deg, ja der e kje<br />
møje me e uenige i, men nå vil eg spørra deg om du vil vera me, så tar<br />
me både Egede <strong>og</strong> kameraten han Olsen me hagå å jorr så di jore i<br />
Finland. Der t<strong>og</strong> di heila kulå av bolsjevikane <strong>og</strong> sendte øve grensen.<br />
Hvis me jore det <strong>og</strong> på sama tiå t<strong>og</strong> adle vennene dis å potta i same<br />
kassen, då, ja då sko du se der blei andre tier i Citysen. E du kje enige?<br />
Ållreit Lende, du må ha det bra <strong>og</strong> leva så godt. Har du lyst ska eg<br />
skriva te deg sidan ein gong. Mange helsingar frå ein Strannagutt.<br />
* Av en eller annen grunn kom Lende på kant med den kjente postmester Egede-Nissen.<br />
En gang ble det et ganske kraftig opp+r på Postkontoret, slik at Egede-Nissen måtte<br />
tilkalle et par av sine medarbeidere for å få lempet rabulisten ut av huset. Årsaken til<br />
kontroversen skyldes kanskje at den «røde» kommunepolitikeren ikke har verdsatt Len-<br />
des virksomhet etter fortjeneste, <strong>og</strong> derfor har fått sitt «pass» behørig påskrevet.<br />
Det er sannsynligvis den samme episoden som Carl Jess forteller om i et leserinnlegg i<br />
Stavanger Aftenblad 1915 1982, der det b1.a. heter:<br />
«En gang i 1928 eller deromkring hadde Lende uten postmester Egede-Nissen <strong>og</strong><br />
politimester Kvalsunds tillatelse tatt oppstilling i postgården. Der talte han ung-<br />
dommens sak, om de unge <strong>og</strong> deres framtid. Han ble prompte arrestert av politiet <strong>og</strong><br />
puttet inn i Stavangerpolitiets nyinnkjøpte «maje». Lars Lendr tok det humørfylt.<br />
Da han satt i politibilen, ropte han: «Den har goc Sører, - kjør meg te Sandnes!»
På loffen til J ~ren i 1938.<br />
Lende forteller:<br />
Jeg <strong>og</strong> Per <strong>og</strong> Paal tok landeveien til Sandnes den 15. mai, hvor vi stoppet<br />
den 16. <strong>og</strong> 17. mai, som vi feiret der. Kongen med følge fikk vi hilse paa.<br />
Den 17. fikk barna kjøre <strong>og</strong> more sig med ponyene hele dagen. De sang<br />
saa disse <strong>og</strong> kunde føle at her ennu er næstekjærlighet i Norge, for det er<br />
kjærligheten som kan redde disse <strong>og</strong> ikke tvangen. Lad oss vise vaar tro<br />
av vaare gjerninger. Der kunde være meget aa skrive <strong>og</strong> tale om denne<br />
tvangsgreiaa, men jeg faar ha det tilgode.<br />
Og saa var endelig endemaalet Egersund naadd, <strong>og</strong> her stoppet jeg i<br />
tre dager <strong>og</strong> holdt et foredrag. Selvfølgelig blev hele byen i opløp, naar jeg<br />
kom. Alle barn skulde kjøre <strong>og</strong> være med. Ja, de e jille bodden i Eigarson,<br />
ja folkaa me.<br />
Ogsaa Egerøynaa fikk mitt besøk en dags tid, saa naa kjenne di<br />
Lenden <strong>og</strong> ponyane der <strong>og</strong>saa. Turen kan ikke maales i penger, men i<br />
hundreder av venner <strong>og</strong> barn.<br />
Hobbyklubb<br />
En gang i sekstiårene hadde Lende stor tro på at han skulle få ungdom-<br />
men med seg i sine bestrebelser for å få satt i gang et prosjekt der de unge<br />
selv skulle lede en HOBBYKLUBB. Han sendte i den anledning ut til en<br />
rekke personer dette rundskrivet:<br />
TIL ALLE GUTTER I STAVANGER<br />
Jeg vil nå samle alle gutter som har interesse av å arbeide med maskiner <strong>og</strong><br />
verktg i alle former, jern <strong>og</strong> tre. Jeg vil <strong>og</strong>så at de skal få arbeide med biler<br />
<strong>og</strong> motorer. Likeledes må det arbeides for at alle gutter får sin egen moped<br />
eller motorsykkel.<br />
Guttene skal selv Ta være med å styre <strong>og</strong> få sitt ansvar.<br />
Jeg vil overlevere til guttene en hel del verktøymaskiner som jeg har<br />
stående, på visse betingelser. Likeledes skal de få overta mitt blad «Fag-<br />
amatøren» som vil bli guttenes pengepresse for driften.<br />
Der er store oppgaver å sette i gang, med nye ideer <strong>og</strong> produksjonsmid-<br />
ler som kan skaffe arbeide for alle gutter som ikke har arbeide.<br />
Alle som er i arbeide <strong>og</strong> vil dyrke sin hobby kan her få være med <strong>og</strong><br />
hjelpe guttene <strong>og</strong> selv få bruke maskinene.<br />
Alle ordens <strong>og</strong> pålitelige gutter som vil fram skal hjelpes. Alle gutter<br />
må være med <strong>og</strong> hjelpe hverandre.<br />
Alle ungdommer som vil arbeide skal skaffes arbeide <strong>og</strong> hjelpes fram.<br />
Jeg innbyr dere for dette formål for deres interesse - gutter fra 15 til<br />
25 år.<br />
Guttene må selv være med å få sine kamerater <strong>og</strong> venner med seg. De<br />
bes fylle ut talongen.
Springende f#dselsdags-<br />
intervju med byens st~rste<br />
original.<br />
LARS H. LENDE er 70 år i dag <strong>og</strong><br />
feirer begirenheten i pakt med sine<br />
beste originale tradisjoner. Han holder<br />
foredrag om seg selv <strong>og</strong> sitt syn pa<br />
problemene med gratis adgang <strong>og</strong> gra-<br />
tis utlodning. Det er fprste gang vi h u<br />
hort om en slik form for utlodning,<br />
men den skal foregå pa den m%ten<br />
at folk får kjppe lodder uten B betale<br />
for dem <strong>og</strong> etterpå blir de heldige<br />
trukket ut. <strong>og</strong> Sår en fløtekake. Det<br />
blir altså en sjelden gebursdag <strong>og</strong> en<br />
70-års dag som antakelig er enestå-<br />
ende. Og det passer jo bra.<br />
Jo, <strong>Lende'n</strong> er original. Vel den<br />
stprste i byen gjennom mange Ar, <strong>og</strong><br />
utvilsomt suveren i sin klasse. Origi-<br />
ilalstemplet kan fgles som en tvilsom<br />
komplemang for andre, for Lende er<br />
det en heder. Han har lagt an p& å<br />
være rioe for seg selv <strong>og</strong> han forteller<br />
uten blusel, tvertimot med stolthet at<br />
han i en av sine mange utgaver -<br />
med halvskjegg <strong>og</strong> med halvhår - er<br />
avbildet i amerikanske avkr <strong>og</strong> til<br />
<strong>og</strong> nied er vist for alt folket på film.<br />
Ja det skal visstnok være sant at<br />
lians «maske* fra hine hårde skjegg-<br />
dager er sendt over Atlanteren <strong>og</strong> brukt<br />
på scenen over there.<br />
Og hvorfor all denne originalitet?<br />
- Jo, sier Lende. Mange har sagt<br />
te meg. Dii må kje g% sadden. Du<br />
m% oppfpra deg så andre folk. Kaffor<br />
sko eg de? Krrn legge merke te ein<br />
almindeligge mann? Eg huska då eg<br />
fyste gongen selde bladet mitt, «Fag-<br />
amatgiren)). Eg sto der med avisa i<br />
hånnå, cin å aen kjypte de, men eg<br />
vekte ikkje oppsikt. Så satte eg et<br />
blad i hatten å då fekk pibå ein aen<br />
lyd. Då s&g di meg. Sto eg kje i Oslo<br />
selde a snakte a preikte me in-<br />
skrepsjon pa ryggen a hår på halla<br />
håve skjegg på halla hag&. Der blei<br />
opplpb! De e reklamen s% gjØrr de.<br />
- Ilva var arsaken til den s~esielle<br />
skjegg-fasongen?<br />
-- Fra fyst av et veddemål. I 1934<br />
begynte eg n e heilskjegg 6 de va mei-<br />
ningå a gå s%dden et år. Men så<br />
klypte eg meg - ja litt på kver sia av<br />
h%ve 8, fjese % så gjekk eg der med<br />
&It p% hall åtta. Va eg kje hos sjelve<br />
Kongen i de utstyre.<br />
- Ja det var <strong>og</strong> en historie.<br />
.- Ein av di mange. De gjekk godt.<br />
Eg huska eg hadde nye overall, nye sko<br />
a inskrepsjon på ryggen der de sto:<br />
«Hjelp ungdommen i arbeido. De va<br />
i di vanskeligge &rå. Kongen va rek-<br />
tigt fjåge, han sa han kjende meg<br />
igjen å seinuc fekk eg 1000 kroner<br />
pr. sjekk. De gjekk 6e arbeie pa Le-<br />
daal. Eg hadde verkstad der, vett du.<br />
.- Du har holdt en del foredrag?<br />
- Å eg va svere ei tid. Både p%<br />
Torj% å a,ndre plasser. Et år va eg<br />
i Oslo å Bergen å heilt opp te Stein-<br />
kjer & holdt foredrag å selde bladet<br />
mitt. De gjekk sobanes. Eg t,ror beint<br />
fram de e n%ge av den gjillaste ti8<br />
eg har hatt.<br />
- Hvor er bladet blitt av?<br />
- Eg 1ia.r slutta de av. De e tri ar<br />
siden de kom ild. De va forresten synd,<br />
for de gjekk bra mod slutten, de svar-<br />
te seg beintfram. Men eg har kje hatt<br />
ti. Eg har hatt mange jern i ilden,<br />
eg kan kje komma gve alt.<br />
- Hadde du ikke en sykkel med<br />
vinger på <strong>og</strong>så?<br />
- Jo, jo, folk snakte mpje om den.<br />
Men sant a sei, de va kje meininga at<br />
den sko fyga. De va bare et eksperi-<br />
ment, akkorat så så mØje aent. NBge<br />
eg gjekk i gang me for a f% ungdom-<br />
men interesserte R aktive.<br />
Og her er vi kommet inn p% Lars<br />
H. Lende's ide, alfa <strong>og</strong> oniega i hans<br />
daglige strev: A hjelpe iingdommen<br />
fram.<br />
- De e for iingdommeti eg har g%tl<br />
rondt % gjort meg lpyen, de e for rien<br />
eg har holdt foredrag, lagt avis, kjypt<br />
ponniar, maskinar, satt i gang alt.<br />
- Eg tror eg kan sei, sier Lende,<br />
at eg har fatt fram iallfall 40 ung-<br />
dommar, guttar så eg har lert opp.<br />
Flerne av di e maskinistar i dag B<br />
mekanikaras. Eg h@re tidt Ila di. Eg
har mange venner, store <strong>og</strong> cm&. Ja<br />
eg har uvenner <strong>og</strong>, sjØlsagt. Men dette<br />
å hjelpa uilgdommen, hjelpa amaQrane<br />
så di får biuga ideane sine, de<br />
har vore mitt m%l % motto. Ungdommen<br />
ska kje g% på gada.. . .<br />
- Det gjØr den heller ikke n% vel.. . .<br />
- Nei, di har de goat p& mange<br />
mådar, me skolar å sosiale tiltak å<br />
sånn, men amatgrane s% sidde inne<br />
me idear får kje sleppa te så di sko.<br />
Di må udvikla interessene sine. Derfor<br />
har eg blant annet kjypt ein rnotorbåd<br />
- Samfunnsbåden -- hette den,<br />
å de e meiningå at interesserte gutkar<br />
skal fB potla me den, lån 'an l;e turar<br />
å ha det gildt, men samtidigt lera<br />
xiåge? Derfor e eg me å arbeide p&<br />
ein bil - ein folkev<strong>og</strong>n - s% ein amatar<br />
har lagt. JØnå eksperimenter ska<br />
de gjedna ble riåge.<br />
Ponniane? Ongane e ellevidle. Onpar<br />
e interesserte i dyr å bilar, kaffor<br />
ska eg kje hjelpa di te oppleva de di<br />
drømme om - a i% ri på ein ponni.<br />
Ja, de e bare et eksempel. Uagdommen<br />
ma fa, eksperimentera, prØva seg<br />
fram. Me skal hjelpa eiri så har cin<br />
hobby - di har ideane. Di skive så<br />
fint i avisene nå folk e dpe at «han<br />
var ei1 fliilk mann med mange idt,er<br />
<strong>og</strong> at han kanskje var etlet ti]. noe annet<br />
enn han bles. De e for seint d%,<br />
me må la di sleppa te meris di leve.<br />
Sånn snakker <strong>Lende'n</strong> ved 70-års<br />
leitet. Han har mye å se tilbake på,<br />
av strev <strong>og</strong> sut <strong>og</strong> 18tt <strong>og</strong> kanskje<br />
skjedord <strong>og</strong>. Der har hendt mye på<br />
disse årene, fra han i seks Ars alderen<br />
kom fra Haugesund til Stavanger, <strong>og</strong><br />
ville bli snekker.<br />
- Snikker ja, de va de eg ville ble.<br />
Eg prØvde ei stonn, men så blei eg leie<br />
å s% blei de mekanikken. Eg va forskjellige<br />
plasser te eg begynde for meg<br />
sjØl i 1904 samen med stefar min. Me<br />
bygde verksted i 1908 å hadde ei stonn<br />
20-30 manri i arbeid. Men itte forrige<br />
krig gjekk de Øvestyr. Ja, ja.<br />
---<br />
Ute i gården i Broringata står kjerrene<br />
til ponniene. Lende har laget<br />
dem selv. I et; hus tvers over har han<br />
verksted, maskiner <strong>og</strong> verktØy ellers,<br />
<strong>og</strong> ponniene Sonja <strong>og</strong> Laila. Hail har<br />
mye å henge fingrene i <strong>og</strong> er voldsomt<br />
interessert, i alt, utenom politikk.<br />
- Politikk eg? Nei. Se ude i verå.<br />
Sådden går de i politikken.<br />
Han er en sprek 70-%ring, ingen tvil<br />
om det. God helse har han alltid hatt<br />
<strong>og</strong> godt humØr.<br />
- Hvis de treffe at eg e i dårligt<br />
humØr, går eg bare ud å treffe ein<br />
sa ler - s% går de Øve. De å f% fram<br />
smile, f% folk te le har eg alltid hatt<br />
te mål. A gjØrra andre glae.<br />
- Et Ønske p% 70 års *geil?<br />
- At folk ville forstå mine idear.<br />
- Du kommer vel til å tape penger<br />
p& gebursdagen, andre får gaver, du<br />
gir bort flGtekaker?<br />
- Pengar! De e de versta eg vett.<br />
Eg e så galer, på di pengane att. Eg<br />
seie alltid. Du kan kje ta di me deg<br />
i gravå. E kje de sant?<br />
- --<br />
livorvidt Lenden's store fgdselsdags-<br />
gnskc blir oppfylt skal være usagt,<br />
men det er nok mange sm% <strong>og</strong> store<br />
venner som tenker med glede på ham<br />
i dag. Og et annet mindre gnske i<br />
anledning dagen kari vi gjerne bringe<br />
videre fra byens største original:<br />
- Sei at folk ska komma. P harra<br />
pa meg i dag, eg har kje manuskript<br />
fi sånt nage fint, men bare for te<br />
gjgrr meg den er&. . . .<br />
Lasse,
Lendes uerksted i Andabakken.<br />
(Foto: Gunnar Wareberg 1975).<br />
1 1956 skrev signaturen SVEIP i Stavanger Aftenblad nedenstående fornyelige<br />
artikkel:<br />
Lenden drar nordover i sitt 74. år, med<br />
Grete som har Gtt gild kjerre<br />
Noe nytt, det er vitsen sier Lars H. Lende som ennå bobler av nye planer<br />
<strong>og</strong> gode ideer.<br />
- Kor komme du i fra? Du har kanskje kjørt med ponniane? Lars H.<br />
Lende begynner sjøl intervjuet - på dørstokken.<br />
Han bor i et slikt lite hus som autoritetene kjekler om det er pent eller<br />
helst bør rives ned. -Her e'kje så imponerandes stuer, sier Lende til<br />
unnskyldning, <strong>og</strong> glemmer helt at det er på seletøyet storfolk skal kjen-<br />
nes. Han takserer oss med et kvikt øyekast i skrå vinkel over brilleglasset.<br />
Ikke alle sytti-åringer har et så kvast blikk, men så er de heller ikke<br />
fag-amatører <strong>og</strong> drar landet rundt i ponnikjerre, sommerstid. Nå er det<br />
vinter <strong>og</strong> han har skjeggtuster like lange som det snauklipte håret.
Noe nytt<br />
- Skal du ha funkis-frisyre i år?<br />
Lende ved gatedtven til sitt hjem. Brmngt. 6<br />
(Ellingsen Foto)<br />
- Det er for gammelt. Må finne på noe nytt. Det er vitsen.<br />
- Hvor går turen i år?<br />
-Jeg hadde tenkt meg nordover, tidligere har jeg bare vært til Innhe-<br />
rad. Nå vil jeg lenger. Jeg hadde tenkt å ta en god tur på et par måneder.<br />
Så sant eg leve <strong>og</strong> har helså.<br />
- Hvor gammel. . . .<br />
- . . .jeg vil helst ikke vite av at jeg er gammel.<br />
Lenden smiler blygt over spisestuebordet <strong>og</strong> drar på det. men han går<br />
altså i sitt 74 år . . .<br />
Optimisten<br />
- Hva er oppskriften på å holde seg så sprek?<br />
- Se lyst <strong>og</strong> optimistisk på livet, <strong>og</strong> finne på noe nytt.<br />
- Har du noen flere nyhcter på lur?<br />
-Jeg arbeider med å skaffe motorbåter til guttane. Men det er vanske-<br />
lig å finne de rette, han rister på sitt gråsprengte hode. I fjor haust satte<br />
jeg ti gutter i gang med en båt.<br />
Så senderjeg verktøy til gutter på landet <strong>og</strong> jeg vil gjerne gi en ponni til<br />
barnehjemmene.
- Dette koster mange penger?<br />
- Det blir mye offer, vet du. Bladet mitt skaffer litt penger, «Fag-<br />
Amatøren)) - du har vel sett det? Hvis det kunne nå fram i hele R<strong>og</strong>aland<br />
ville det bli midler til å skape store ting.<br />
Lende har planlagt en ny utgave av avisen, som blir trykket i 10 000<br />
eksemplarer. Den skal komme i april måned, <strong>og</strong> blir syttende årgang.<br />
Hjulpet i vei<br />
Han leker <strong>og</strong>så i tankene med det som har vært.<br />
-Jeg har hjulpet mange i vei, sier han med alvorlig ansikt. Mange<br />
seiler som maskinister i fine uniformer <strong>og</strong> er store menn i dag. De<br />
arbeidet i verkstedet mitt på Ledaal i den vanskelige mellomkrigstiden.<br />
50 gutter har jeg hjulpet fram.<br />
Plutselig legger han hodet på skeive, <strong>og</strong> borer blikket på skrå over<br />
brillene:<br />
- Vil du se ponniane?<br />
Huset med det rare i<br />
Han snuser inn solen <strong>og</strong> luften på trammen i Brønngaten 6, <strong>og</strong> hører på<br />
snøen som drypper bort.<br />
- Det er vårlig.<br />
Rynkene i fjeset flommer over av reiselyst under en loslitt skinnlue.<br />
Den var sikkert brun for lenge siden.<br />
En guttunge har dukket opp som troll av eske utenfor uthuset med det<br />
rare i, like i nabolaget. Forlegent sparker han i snøen <strong>og</strong> nærmer seg<br />
forsiktig.<br />
- Få komma inn, Lende - -?<br />
-Ja.<br />
Ivan Malde lyser opp: - Me har vært på Museet med skolen, Lende.<br />
- Åja, du ser eg har ein fremmande mann med i dag.<br />
Døren går opp <strong>og</strong> inn til et rom med ubeskrivelig masse rart i. Noen<br />
sier det er rot - men for gutter i alle aldre er det likt gull.<br />
Ponniane<br />
Prins dukker opp ved en dreiebenk. Men det er Grete vi skal hilse på. En<br />
kullsvart pusling av en hest, som slett ikke vantrives, selv om kameraten<br />
Hans har flyttet til Bakkeba Hun har selskap med Prins, Laila, Lende <strong>og</strong><br />
alle ungene, Grete. Ponniene Tulla <strong>og</strong> Sonja er til utlån på landet.<br />
Blant alle skattene på loftet - som er nesten utilgjengelig med sin<br />
smape trappelem - står en flunkende ny kjerre. Gild <strong>og</strong> rød i fargen.<br />
Doningen er nettopp ferdig. Grete skal ha den på Nord-Norge-turen om<br />
noen måneder.
Ellevilt<br />
- De ska' ble ellevidle ungane, sier Lende <strong>og</strong> veier skjekene i hånden. Så<br />
spytter han som en lama - eg e helste bare syge sjøl for å se korleis hu tar<br />
seg ut. Eg ska te byen på lørdag <strong>og</strong> prøve 'na. Kanskje blir det på fredag.<br />
Det ramler i loftstrappen. Et geitehode dukker fram i halvmørket.<br />
- Kom Maja, kom Maja, lokker Lenden.<br />
Men Maja er for sjenert <strong>og</strong> forsvinner nedenunder så lenge. Hun skal<br />
<strong>og</strong>så f"a kjerre <strong>og</strong> blir kanskje med på eventyrferden i sommer. Ungene<br />
langs kysten vil juble når Lars H. Lende kommer i sin flotte habitt <strong>og</strong><br />
inviterer på kjøretur. Der på stedet er Lenden's navn på alle lepper den<br />
dagen.<br />
Hvorfor?<br />
- Men hva er meningen med det arbeidet du driver?<br />
Dørgende stillhet. Ivan glor forskrekket så øynene nesten triller ut av<br />
hodet. En vemmelig følelse. Som om du nettopp har spurt Walt Disney<br />
hvorfor han lager tegnefilm når vi har Marilyn Monroe.<br />
-Barna må fa noe å interessere seg for, sier Lende - han har funnet noe<br />
inkjevetta å stelle med på kjerren. - De må lære å behandle dyr, Ta<br />
komme i kontakt med naturen. Vi må gjøre noe for barna.<br />
På Revheim var det en som kjøpte traktor <strong>og</strong> solgte gardshesten.<br />
Ungene ble syke av lengsel. De måtte ha seg en ponni.<br />
Det går den veien. Det blir en fin forretning med ponniene når jeg bare<br />
kommer i gang.<br />
Lende i Ådlanssnauet. Ponnystallen i trehuset
Arbeidet<br />
Så arbeider jeg for at guttene skal få motorbåter, <strong>og</strong> jeg har mange andre<br />
gilde planer.<br />
Politikerne sier de vil legge «forholdene til retten. Jeg vil gi ungdom-<br />
men det i hendene <strong>og</strong> si: Nå står det til deg å klare resten.<br />
Det er det å arbeide, vet du. Lenden sender et nytt kvast skråblikk,<br />
stikker nevene i lommen <strong>og</strong> heiser buksene med en voldsom manøver.<br />
Ivan ser beundrende på hvor flott han spytter.<br />
- Når jeg bare kommer ordentlig i gang, hvis jeg lever, vil jeg låne<br />
ponnier ut til barnehagene. Har du sett en barnehage på tur?<br />
Jeg så det her om dagen. Alle barna var bundet sammen med tau i en<br />
lang rekke.<br />
Det er jo latterlig! Tenk om de hadde hatt en ponni? Så kunne de tatt<br />
7-8 unger i kjerren på en gang.<br />
Vi prater om likt <strong>og</strong> ulikt, mens Ivan <strong>og</strong> Maja roter hver med sitt. Han<br />
har sine egne mål på livet, Lende - ser det fra en ganske spesiell vinkel.<br />
-Kristiansand er en fin ponniby, for der er så flatt. Bare synd der er så<br />
få ponnier.<br />
Vi prater om saker <strong>og</strong> ting som Lenden har vært borte i gjennom sitt<br />
forunderlige liv. Han hadde en hel flokk unger etter seg i Skudenes en<br />
gang, fordi han gikk i verste sølen med støvlene i nevne.<br />
- Eg e'kje galen må dokker tro, de' e' bare styvlane så e' for små, sa<br />
Lenden.<br />
Sengsasjon<br />
Den historien sto ellers i «Molboposten», det hensovnede Stavanger-<br />
organ som hadde så mange delikatesser i sine spalter, ikke minst fra<br />
Lende's meritter. Her sto han avbildet en gang sammen med Theodor<br />
Dahl <strong>og</strong> Jos. Jensen, som innbydere til ((Miskjendte geniers fagforening».<br />
Og så var det vannsykkelen. Lende hadde konstruert en flott sykket for<br />
det våte element, utstyrt med griseblærer om hjulene, fly-vinger <strong>og</strong> norsk<br />
flagg akter. I Banevigen fikk sykkelen stabelavløping. Lende hadde på<br />
seg grønn <strong>og</strong> blåstripet badedrakt. Han steg på sykkelen, tok rennefart,<br />
satte utfor - <strong>og</strong> gikk til bunns som en stein.<br />
- Me må laga litt sengsasjon i byen!<br />
Hos Kongen var Lenden <strong>og</strong>så i audiens. Senere fikk han 1 000 kronger<br />
til arbeidet sitt blant ungdommen. Etter kongebesøket ble Lenden forøv-<br />
rig arrestert fordi han talte i Studenterlunden men det er en helt annen<br />
historie.<br />
-Jeg har mange ideer, sier Lende i døren til huset med alt det rare i.<br />
Det er mange måter å gjøre det på, <strong>og</strong> det er mange oppgaver som<br />
trenger forståelse. Men det er ikke så greitt, når en mann skal skape alt<br />
alene, vet du.
Den som gir seg til å sysle med fenomenet Lende vil uvilkårlig bli slått av<br />
hans aldri sviktende innsatsvilje <strong>og</strong> oppfinnsomhet for å fremme sin store<br />
samfunnssak. Alle mulige slags planer <strong>og</strong> påfunn klekket han ut i sitt<br />
hode <strong>og</strong> strevde for å få satt ut i livet.<br />
En av planene var å anskaffe en stor landeiendom sør for Stavanger,<br />
der ungdommen skulle drive sin allsidige virksomhet, en slags «Guttenes<br />
by». Han kom i det minste så langt at han formet lovene <strong>og</strong> ga eiendom-<br />
men navn. «SORGEN FRI» skulle den hete. Hvor eiendommen han<br />
hadde i tankene lå i R<strong>og</strong>aland, kan ikke sies, men utkastet til kjøpekon-<br />
trakt hadde fått denne ordlyden:<br />
Denne eiendom kjøpes i Kristi navn <strong>og</strong> på<br />
Bibelens grunn for mitt arbeid for ungdom <strong>og</strong> barn.<br />
Eiendommen <strong>og</strong> Institusjonen skal omfatte<br />
Stavanger <strong>og</strong> R<strong>og</strong>aland fylke, hvorfor den<br />
tilhører Fylket, som har eiendomsretten.<br />
Lars H. Lende står som kjøper <strong>og</strong> den<br />
administrerende . . . .<br />
Lover<br />
for Institusjonen eller Arbeidskolonien Sorgenfri<br />
1. Institusjonens formål er å opplære <strong>og</strong> fremhjelpe arbeidsledige gutter<br />
fra 15 til 25 år.<br />
2. Guttene inntages i Institusjonen ved å forelegge attester fra politi eller<br />
lensmann samt 2 kjente menn.<br />
3. Guttene vil bli undervist i de fag <strong>og</strong> arbeid som forefaller av dyktige<br />
menn som leder <strong>og</strong> underviser dem.<br />
4. Guttene skal forplikte seg til å være minst 3 måneder uten lønn. Etter<br />
den tid vil det gis dem arbeider som de kan utføre med akkordsystem<br />
som vil passe etter deres alder <strong>og</strong> kyndighet.<br />
5. Guttene skal få slippe til etter som evner <strong>og</strong> interesse tillater det, med<br />
det forefallende maskineri <strong>og</strong> verktøy-<br />
6. Guttene skal få være med i ledelse <strong>og</strong> styre <strong>og</strong> ha ansvar, så at deres<br />
interesse <strong>og</strong> evner skjerpes <strong>og</strong> får en hurtigere utvikling.
Med Lenden på Løvebakken<br />
Av MAG<br />
Mitt første møte med Lars H. Lende var en adventssøndag jeg sammen<br />
med mor <strong>og</strong> far var ute for å se på juleutstillingen. Det var førjeg begynte<br />
på skolen - likevel står denne søndagen friskt i minnet. For på Nytorget<br />
traff vi en merkelig mann som far kjente. Han gikk i overall <strong>og</strong> hadde<br />
nisselue på hodet. Rundt ham vrimlet det med barn. Denne merkelige<br />
nissen, som var så ulik alle de nikkende nissene jeg hadde sett i butikkvin-<br />
duene, hadde to geiter med seg, to geiter som dro på en kjerre. Og ungene<br />
rundt skrek <strong>og</strong> ropte: - Nå e det min tur te å sidda oppi! Lende, Lende, få<br />
sidda oppi.<br />
-Ja, ja, ta det roligt. Adle ska få kjøra seg.<br />
Han fikk øye på far, lo tindrende <strong>og</strong> ropte: - Det e alt for lide me to<br />
jeider å ei kjerra. 100 sko eg hatt!<br />
Selvsagt fikk <strong>og</strong>så jeg min kjøretur, <strong>og</strong> idet han satte meg oppi kjerra,<br />
sa han til far: - Kjøb ei skikkelige julajeid te ongen din. Bere julapresang<br />
enn ved<strong>og</strong>ge dyr finnes ikkje! Det året ønsket jeg meg en geit til jul. . .<br />
Lars H. Lende hadde gjort et uutslettelig inntrykk på meg.<br />
Siden skulle jeg møte Lars H. Lende mang en gang opp gjennom<br />
årene, vi ble på nikk, vi ble kjente med hverandre. Minnene om barne-<br />
vennen <strong>og</strong> idealisten Lende er mange <strong>og</strong> kjære. Likevel, det jeg husker<br />
best fra mitt møte med Lende, skriver seg fra Oslo en gang i 50-årene.<br />
<strong>Lende'n</strong> hadde en av sine store dager på Løvebakken foran Stortinget.<br />
Hundrevis av mennesker kranset ham, der han sto på en kasse <strong>og</strong> solgte<br />
«Fagamatøren», alt mens han slynget ut sine sannheter mot stortingsrep-<br />
resentantene etter hvert som dr var på vei inn til tingets sal. Publikum lo<br />
<strong>og</strong> klappet i hendene hver gang han kommenterte de forskjellige repre-<br />
sentantene. Selv statsminister Gerhardsen fikk sin bekomst. ~Landsfade-<br />
ren» stanset opp for å høre på ham, <strong>og</strong> Lende var ikke sen om å si hva<br />
han mente.<br />
- Nei, se der har me jo statsministeren: Der e'kje møje igjen av<br />
sosialisten i deg, der du står i syndagsklær å ser sluge ud. Visse te du e ein<br />
sanne sosialist, så Ta på deg overhal å still deg mc sia av meg å kjemp for<br />
barn å ongdom. Du har glømd sixpencehuå jemma siden du kom inn i<br />
huse bag meg. Kom opp på kassen å slå av ein prat me meg viss du tåre.<br />
Einar Gerhardsen ristet på hodet.<br />
- Ta å gje han ei avis, så han har någe å fundera på mens han gafle i<br />
seg goe smørbrø så me betale for an. En velvillig gutt tok en «Fagamatør»<br />
<strong>og</strong> ga statsministeren, som leende tok imot den <strong>og</strong> forsvant.
En stund etterpå:<br />
- Jøje meg, der har me ein ekta R<strong>og</strong>alandsbonde! Ramndal, kom<br />
nærmare, så eg Tar ta deg i hånnå!<br />
Stortingsmann Lars Ramndal var sporty, han gikk fram til sin gamle<br />
venn Lende, <strong>og</strong> ga ham et kraftig håndtrykk.<br />
- Eg har bare ett råd te deg. Kutt ut heila stortinge, kjøb deg et sneis<br />
me ponnyar <strong>og</strong> reis hjem te garen din på Mosterøynå. Al di opp å je di te<br />
ongane i Ryfylke - då fyssta jørr du ein innsats for samfonne!<br />
Ramndal lo, snakket noen ord med Lende, fikk avisen <strong>og</strong> forsvant.<br />
-Han e sjebelege den maen der, eg kjenn'an jemmanfra, sa Lende til<br />
folkemengden.<br />
Og slik fikk de sitt pass påskrevet, den ene etter den andre. Til slutt<br />
kunngjorde - han at han var blitt tørr i halsen.<br />
- Eg tar ein pause nå, kom tebage om et par timar, så ska dokker få<br />
hsrra flærne sannhedar, sa han <strong>og</strong> pakket sammen.<br />
Da først gjorde jeg meg tilkjenne . . . <strong>og</strong> da ble det omfavnelse <strong>og</strong><br />
håndtrykk. - Di har gått av å hørra sanningå, di så brese seg på Stortinge,<br />
e du'kje enige? Etter mange overtalelser fikk jeg ham med meg inn<br />
på selveste Grand kafe til smørbrød <strong>og</strong> kaffe. Jeg var litt engstelig om han<br />
slapp inn i overall <strong>og</strong> sixpence, ubarbert <strong>og</strong> mer lurvet i klærne enn de er,<br />
de som går på Grand. Men det gikk. Portieren slapp oss inn. Også<br />
kelneren kjente ham fra før, <strong>og</strong> slo av en lenger prat med ham, fikk avisen<br />
<strong>og</strong> takket. Et par timer senere sto Lars H. Lende på Løvebakken <strong>og</strong> fikk<br />
fritt spillerom med sine «sannheter» om dem som styrte landet.
Stytta te ei stytta<br />
av Ajax Tegn.: Henry Imsland<br />
Hu Johanna <strong>og</strong> 'an Broremann e' litt opptadde av denne styttå te<br />
Lenden. De likte både han <strong>og</strong> ponniane hans. Desuden va 'an løyen, <strong>og</strong><br />
det e' någe ongar sedde pris på.<br />
- Koss e' det? spørt 'an Broremann ein dag. - Kem e' det egentligt så<br />
bestemme kem så ska få stytter her på jorå.<br />
Spørsmåle kom litt bardus på na Johanna, men itte å ha klydd seg litt<br />
på leggen, sån at fantasien begynte å virka, sa'u at det va Bestyraren.<br />
Han der oppe så treffe sånne avgjørelser. - Harr nå her, sa'u, - hvis sagen<br />
verkeligt interessere deg, ska eg fortella deg koss det foregår, men då må<br />
du kje avbryda meg, for då går det i baddel for meg. Dette e' vanskeligt<br />
forstår du.<br />
Han Broremann forsto det <strong>og</strong> tidde.<br />
- I himmelen, begynt' u Johanna, - har de greia på alt. Når det gjelde<br />
Stavanger e' det 'an Anders, sjømaen så raportere te Bestyraren. Og'an<br />
Anders e' ei pliktoppfyllanes sjel. Når an ikkje e' opptadde med å pussa<br />
stjerner elle å torka støv av månen, sidd'an i den goe øyrelapps-skyå si <strong>og</strong><br />
holde et aua med byen. Alt ser'an. Ingen ting e' forlide. Alt hørr'an. Ja<br />
sjøl ein gode tanke når øyra hans. Folk sko bare veda kor korte ti' det tar<br />
for ein tanke å nå opp te himmelen.
Ein dag merk'an seg at någen har fått den ideen å reisa et minnes-<br />
merke øve Lenden. Han Anders <strong>og</strong> Lenden e' goe venner. De snakke<br />
same dialekten <strong>og</strong> Lenden e' ubegripeligt goe å ty te, hvis perleporten e'<br />
gått i vranglås elle ei slokkte stjerna må skiftas ud med ei nye. Han e' ein<br />
fiksikus Lenden. Det sama va' 'an på jorå, <strong>og</strong> han Anders har ingen ting<br />
imod ideen om å gje 'an ei stytta. Heilt sikker e' 'an aligavel ikje. Derfor<br />
oppsøg'an Bestyraren for å forelegga sagen for Han. Bestyraren har det<br />
litt travelt akkorat då. Han sidde med den stora b<strong>og</strong>å framføre seg <strong>og</strong> e'<br />
opptadde med å sletta ud sia itte sia med synder. Enkelte tettskrevne blar<br />
riv'an ud <strong>og</strong> plokke de i tusen bedar <strong>og</strong> drysse de ner øve jorå. Folk trur<br />
det e' snø, når de komme dalanes. Så kvide e' de.<br />
- Nå? sei'an <strong>og</strong> slår b<strong>og</strong>å igjen med et tilgivanes lide klask.<br />
- Ka gjelde det idag?<br />
- Det gjelde Lenden, sei'an Anders. - Någen nere på jorå har fått den<br />
ideen å gje 'an et minnesmerke.<br />
- Forkjen'an det? Bestyraren legge den stora b<strong>og</strong>å fra seg på ei sky så e'<br />
så stødige at 'u tåle trykke.<br />
- Han gjorde møje godt, sei'an Anders. - Han va gla i bådden <strong>og</strong> han<br />
lod de få kjøra med ponniar så 'an sjøl hadde betalt. Desuden ga 'an<br />
ongdommen verkty <strong>og</strong> satte de i sving med nyttige ting.<br />
- Det va' pent gjort, seie Bestyraren. - Eg har forresten lagt merke te<br />
'an. Han virke litt masitte ennå, men det jabne seg vel itte kvert. Bare la<br />
'an få et minnesmerke. Du veid du har follmakt te å stytta ein kver goe<br />
tanke så når opp te himmelen. Ein aen ting e' om Stavanger har plass te<br />
flærne minnesmerker. Byen e' jo så fodle av bilar <strong>og</strong> parkometer <strong>og</strong><br />
oljepalasser at det snart ikkje e' plass te eiri smørblomst.<br />
- Plass sko det vel alltid ble rå med, sei'an Anders. - Det e' kje det så<br />
gjørr meg betenkte.<br />
- Ka e' det då? Bestyraren kasta et blikk ud i himmelen <strong>og</strong> smile litt av<br />
Lenden, så kom trekkanes med ei sky pikkfodle av småenglar. Han blåse i<br />
ein trompet av gull, <strong>og</strong> det e'kje godt å sei kem så har det kjekkast, han<br />
sjøl elle småenglane så seie hypp te skyå.<br />
- Det e' gjedna stygt å sei det. Han Anders bødde håve, - men på jorå<br />
blei Lenden ansidde for å vera litt av ein klovn.<br />
- Ingen e'kloven for Vår Herre. Bestyraren fekk det strenga udtrykke<br />
så 'an ellers bare får når folk forsage å trenga seg inn i himmelen med et<br />
flyttelass av jordiske ting <strong>og</strong> forlange ei spesielle sky te henga ordenar <strong>og</strong><br />
medaljer <strong>og</strong> aent hennesløysa på.<br />
- Ingen e' klovn for Vår Herre, gjent<strong>og</strong> 'an. - Det e' ånnå det komme<br />
an på. E' ånnå ydmyge, e' menneske stort, <strong>og</strong> det stora forkjene alltid et<br />
minnesmerke.<br />
- Så e' det i orden då? Han Anders smilte.
- Heilt i orden, sa Bestyraren.<br />
- Bare finn ein sjikkelige plass for monumente, <strong>og</strong> sei te han så fekk<br />
ideen, at det ikkje må komma så mange stytter i Stavanger at folk får<br />
forståelsen av at det eviga live e' å ble støypte i bronse.<br />
- Heilt i orden. Han Anders trykkte Bestyraren i hånnå.<br />
- Nå tenk 'eg Lenden ska ble glae.<br />
Bestyraren smilte lunt. - Eg e'kje så sikker på det, sa 'an. - Men hvis<br />
det kan gjørra andre gla, så kaffor ikkje.
Lende-stubber<br />
Ved Sigurd Rygh<br />
Kongegaven. Da Lars Lende søkte Kongen om støtte til arbeidet ble<br />
borgermester Middelthon avesket en uttalelse. Han skrev noe såsom «at<br />
her i Stavanger har vi ikke mange forlystelser, herre konge . . . men vi har<br />
Lars Lende . . .»<br />
Og Kongegaven var sikret.<br />
Mopedsqerner. - Eg lige så godt damer på moped, erklærte Lars Lende.<br />
Derfor ska Stavangers unge damer få kjangs til å tjene seg en moped. De<br />
utvalgte får en moped gratis hvis de klarer å selge 1000 «Fagamatøren».<br />
Alder mydlå IS20 år -jenter som vil någe!<br />
Hatteholdere. I forsamlingslokaler 0.1. har mannfolk det vanskelig med å få<br />
anbragt hattene sine. Lende <strong>og</strong> hans amatører leverte holdere av bøyd<br />
stiv ståltråd til å feste under stoler <strong>og</strong> benker. I Filmteatret ble prøver<br />
montert <strong>og</strong> fikk en meget god omtale.<br />
Billigsalg. I tidens løp hadde det hopet seg opp store lagre av gamle<br />
«Fagamatøren». Lageret ble porsjonert med 3 stk. i hvite papirposer <strong>og</strong><br />
falbudt på strøket for 1 krone posen. De som betalte med en ti-kroner fikk<br />
vekslepengene tilbake i langsom kino med et bønnligt blikk <strong>og</strong> denne<br />
kommentaren: «Hu e' så lidå kronå nå!» - Og så møttes en gjerne på<br />
halveien.<br />
Teol<strong>og</strong>i. Lars Lende (resignert): Der står ein plass i Bibelen, at ingen bler<br />
profet i Stavanger!»<br />
Læregutten: Nei, der står ikkje någe om Stavanger i Bibelen, men . . .<br />
Lende: Ka står der då?<br />
Læregutten: Der står at ingen bler profet i sitt eget land!<br />
Lende: Ja, e 'kje det omtrent det sama?<br />
En av guttene som var ute <strong>og</strong> kjørte med en av Lendes ponnier ble stanset<br />
av et par vennlige damer som klappet dyret <strong>og</strong> pratet en hel del om det.<br />
«Men du må si til Lende at han ikke må fore ponnien så meget, for da<br />
. ..<br />
blir han altfor fet!» formante den ene av damene.<br />
«Hø!» blåste gutten. «For de' fyssta e' de' ikkje någen han, <strong>og</strong> for de'<br />
andra så ska hu ha ongar!~
Lars H. Lende<br />
Av Gunnar M. Roalkvam<br />
Di sa du va ein løyen mann,<br />
men du hadde mest forstand,<br />
for i alt det løgna du gjor,<br />
va der alvor i budskabe ditt.<br />
Samfunnets støtter, di måtte le<br />
av alt det løgna du stelte te,<br />
men di ville ikkje se<br />
alvore i budskabe ditt.<br />
Om kjerlighed agiterte du mest,<br />
an va 'kje te brug te helg <strong>og</strong> fest,<br />
det va så ubehageligt sant,<br />
alvore i budskabe ditt.<br />
Adle di små, di kom i flokk,<br />
av legen din fekk di aldri nok,<br />
di blei for glae te forstå<br />
alvore i budskabe ditt.<br />
Arbeid måtte ongdommen få,<br />
adle må ha någe å bygga på,<br />
meiningsfyllt arbeid te adle,<br />
va alvore i budskabe ditt.<br />
Ka samfunn behandle ongdommen sånn?<br />
Uden arbeid går menneske te bånn,<br />
her e oppgaver nok,<br />
va alvore i budskabe ditt.<br />
Du talte di små <strong>og</strong> fattiges sag,<br />
du måtte kjempa så mange slag,<br />
for ingenting får me gratis,<br />
va alvore i budskabe ditt.<br />
Du 6 dse, men me huske deg nå,<br />
serligt det løgna så du fant på,<br />
men la me aldri glømma<br />
alvore i budskabe ditt.
Lenden va adle sin<br />
Av Per Inge Torkelsen<br />
Lørdags formiddag har eg alltid gått te byn for å handla. Då e der alltid<br />
møje folk i byen, å då e alltid folk i godt humør. Skjønt humøret har det<br />
gjerna gått litt nerøve med i de siste årå. Me har myssta den stysste<br />
gledes-spredaren vår. Me treffe ikkje Lenden i byn lenger.<br />
Lørdags formiddag i elleve-tiå. Når du kom fra Torjå, å slentra oppøve<br />
mod Provstebakken. Viss du såg ein hau med folk, å hørrte møje lått å<br />
hyling, -ja då visste du at Lenden va der. Lenden fekk aldrig gå aleina i<br />
byen, å ikkje vill'an gå aleina heller. Han opptrådte i allslags merkelige<br />
klær, å hadde med seg <strong>og</strong> på seg de merkverdigste medaljar, dingeldan-<br />
gel, instrumenter å oppfinnelsar. Du visste aldrig kossen Lenden såg ud<br />
på håret akkorat denne lørdagen, eller om'ari hadde heilskjegg, halv-<br />
skjegg eller kvartskjegg. Du visste heller ikkje ka han kom te å finna på, -<br />
men ein ting visste du: Det kom te å ble løye, - både for ongane å de<br />
voksne. Foreldrene holdt ongane på skuldrane for at de sko se bere, å de<br />
heldige ongane holdt Lenden i hånnå. De aller heldigaste satt på ein av<br />
ponniane hans, eller oppi kjerrå.<br />
Det va umuligt å vera sure når du traff Lenden, <strong>og</strong> du kjyppte et<br />
femten år gammalt «Fagamatøren» av han, - sjøl om du hadde fira lige<br />
blader liggande hjemma fra før av.<br />
Lenden va ein klovn så der sto respekt av. Lenden va ikkje ein politikar<br />
så bare snakkte. Han va ein mann så brokte heila livet sitt på å gjørr ein<br />
skikkelige å målretta innsats for ongane, - å han klarte det. Mange fekk<br />
seg ein bra utdannelse Pjønå Lenden, å mange fekk ei kosastond å ei<br />
meiningsfylde fritid gjønå Lenden.<br />
Det e allerede mange år siden Lenden gjekk fra osser, å det e hondre år<br />
siden 'an blei fydde. Ligavel komme Lenden aldrig te å dø. Mange av<br />
osser tenke ennå på Lenden, -å mange av osser har ein liden Lende i seg.<br />
De ideane <strong>og</strong> tankane så Lenden sto for e merr aktuelle enn någen gang<br />
før, <strong>og</strong> me får håba at flerne Lender snart springe ud <strong>og</strong> tør stå fram . . .
Lende drnedalier <strong>og</strong>jlo~s etc. i gaten utenfor Dornkirkcn. Foto: Egil Erikson, S.A<br />
3 5
aponnygutten te' Lenden»<br />
Utallige er nok de som kunne kalles «Lendes ponnygutter)), men noen av<br />
dem var særlig aktive <strong>og</strong> hadde en viktigere posisjon <strong>og</strong> nød Lendes<br />
spesielle tillit. Han måtte ha nære medarbeidere som var til å stole på. De<br />
var stallmestre med ansvar. En av dem var Nils Arne Leikvold, som i dag<br />
er ansatt i Parkvesenet. Han kaltes i oppveksten for «Ponnygutten te<br />
Lenden», <strong>og</strong> hadde sikkert ikke noe imot tittelen.<br />
Jeg avla nylig et besøk i hans vakre hjem i Møllegaten, der han bor<br />
sammen med kone <strong>og</strong> barn, for å prate litt om «gamle dager».<br />
Nils begynte å oppsøke L,ende <strong>og</strong> ((menasjeriet)) hans i Andabakken da<br />
han var i 6-7 års alderen, i likhet med alle andre «ongane i gadå». Lenge<br />
var Ivan Malde stallmester, men da han sluttet overtok Nils jobben. Han<br />
fikk være med på flere reiser, var et par ganger i Haugesund <strong>og</strong> Bergen,<br />
<strong>og</strong> på Askøy. De hadde ponnier med <strong>og</strong> sjefen solgte «Fagamatøren». I<br />
Bergen overnattet guttene på Slakthusets høyloft. De måtte være inne før<br />
klokka 21, for da ble det sloppet løs en vakthund i gården. Lende selv<br />
bodde på et pensjonat i nærheten. Kosten var morgen <strong>og</strong> kveld grovt<br />
brød <strong>og</strong> sirup, <strong>og</strong> til middag kjøttkaker. På Nattruten sov både Lende <strong>og</strong><br />
ledsagerne på høydotter i lasterommet, sammen med ponniene. I 1960<br />
reiste Nils alene til Kopervik for å hente en ponni som tilhørte en gutt<br />
som hadde mistet den ene foten på grunn av et vådeskudd. «Dette er min<br />
ponnyguttn hadde Lende skrevet på en papirlapp <strong>og</strong> den gjaldt som<br />
fribillett både på båten <strong>og</strong> rutebussen, noe som forteller om den godviljen<br />
Lende hadde i distriktet. Da de var i Bergen i 1961 kom det en eldre<br />
mann bort til ham <strong>og</strong> stakk en femhundrekroneseddel i hånden hans<br />
mens han sto på Torvalmenningen <strong>og</strong> spilte på trompeten sin. Mannen<br />
hadde nok lest i avisene at Lende nettopp hadde vært på Askøy <strong>og</strong> gitt et<br />
par ponnier til barnehjem der. Forresten bar de en plakat der det sto at<br />
de skulle samle penger for å kunne forære flere ponnier til barnehjem, noe<br />
som i mange år lå den utrettelige idealisten sterkt på hjertet.<br />
Senere reiste Nils Leikvold til Nedstrand for å ta Landbruksskolen. Da<br />
hendte det iblant at han fikk brev fra Lende, der denne hadde nsyd seg<br />
med å sette sitt navn der frimerket skulle stå. Det ble godtatt av Postver-<br />
ket. Ja, det hendte end<strong>og</strong> at det kom pakker med «Fagamatøren» uten<br />
annen frankering enn avsenderens signatur. Bladene skulle deles ut gratis<br />
til elevene.<br />
Nils minnes <strong>og</strong>så de 2 lastebilene Lende kjøpte, den ene en gammel<br />
E-verksbil med dobbelt førerhus. Far til Nils skulle kjerre den hjem fra<br />
Tananger. Den stoppet før Hafrsfjordsbroen <strong>og</strong> senere på den andre<br />
siden av fjorden, men de fikk fikset motoren så pass at de kunne komme<br />
til Stavanger. Bedre gikk det ikke med den ande lastebilen, enda det ble
sagt at den hadde nyborret motor.<br />
Disse to gamle lastebilene ble brukt når Lende med ledsagere <strong>og</strong><br />
firbente venner skulle sørover i distriktet. Først <strong>og</strong> fremst gjaldt det besøk<br />
på Bakkebø <strong>og</strong> når de deltok på Jærdagen på Bryne. Her hadde de<br />
oppvisning tre dager. De overnattet i en løe <strong>og</strong> ble bevertet i matteltet.<br />
Ellers gikk det på standardkosten: Grovt brød <strong>og</strong> sirup, melk <strong>og</strong><br />
«Kokola», som Lende kalte denne leskedrikken.<br />
Nedenfor ser vi en idyllisk situasjon utenfor stallen i Ådlandssmauet i<br />
1962. Ponnygutten)), Nils Arne Leikvold ytterst til høyre. Lende i strikke-<br />
lue, har i hånden en godbit som han er i ferd med å gi ponnyen. Den vesle<br />
tassen i midten har en pose med brødbiter som er tiltenkt de firbente<br />
vennene.
«Ponnyavlens far i Norge»<br />
I «Våre Hesters Årsrevy 1977)) er en hel side viet Lars H. Lende. Det er<br />
stambokføreren i Norsk Ponnyavlsforening (stiftet 1970), fylkesagronom<br />
Thv. Indrebø, Telemark, som lovpriser Lende for hans innsats i sam-<br />
funnslivet. Artikkelforfatteren skriver b1.a.:<br />
«Idealisten Lars H. Lende i Stavanger, med sine sterke sosiale, religi-<br />
øse <strong>og</strong> originale interesser, brukte eit heilt liv på å hjelpe <strong>og</strong> glede alle<br />
små <strong>og</strong> svake som hadde det vanskeleg. Ponniane var nokre av hans store<br />
medhjelparar. Langt hår <strong>og</strong> skjegg, med originale påfund, tenke- <strong>og</strong><br />
talemåter, gjorde han særmerkt for si tid . . .»<br />
Bemerkelsesverdig er det når Indrebø hevder følgende:<br />
«Norsk Ponnihistorie starta Lende då han i 1950 - 1960-åra var over i<br />
Skottland <strong>og</strong> kjøpte dyr. I alt 40 ponniar kjøpte han inn, <strong>og</strong> gav både<br />
nokre føl <strong>og</strong> vaksne dyr gratis til sosiale institusjonar. I siste importen<br />
hadde han løyve på 12 dyr. Eit føl kom til på båten «Leda» <strong>og</strong> fekk same<br />
namnet. Det kom såleis 13 dyr til Norge, <strong>og</strong> det heldt på å bli fengsel for<br />
ulovleg import av eit ekstra dyr! Han gav ut «Ponnybladet» <strong>og</strong> reiste i<br />
store delar av landet med ponniane for å glede horn, ungdom <strong>og</strong> vaksne.<br />
Han ofra seg alltid for andre, sjølv om han sleit med dårleg økonomi.<br />
Han danna ponniklubbar, noko som i dag er svært aktuelt.))<br />
I artikkelen blir Lende betegnet som ((ponniavlens far i Norge)). Det er<br />
sannelig <strong>og</strong>så et viktig poeng å ta med når skulpturen nå er blitt til<br />
virkelighet!<br />
Den 27110-75 kunne Stavanger Aftenblad på første side bringe et<br />
fot<strong>og</strong>rafi av en ponny som ble ført ut av et fly, <strong>og</strong> med følgende tekst:<br />
Et av Bergen Air Transport sine fly kom lørdag til Sola med en litt<br />
uvanlig last. Flyet kom fra Shetland med 56 ponnier som ble sendt videre<br />
med bil til bonde Per Helgen på Ulefoss. (deg overtok interessen for<br />
ponnier fra Lars H. Lende i Stavanger. . . . I alt har jeg tatt inn 250<br />
shetlandsponnier . . .n
Den nye «Lenden» på Varhaug <strong>og</strong><br />
Det har vært gledelig å legge merke til at Lendes innsats ikke blir glemt<br />
av hestekjære mennesker. På Varhaug bor det en mann som heter<br />
Tonning Hansen. Han gløder når han snakker om ungdommen, <strong>og</strong> blir<br />
betegnet som Jærens svar på Lenden. Konfrontert med sammenligningen<br />
slår han fort fast at Lende var forut for sin tid. «Vi skulle hatt flere voksne<br />
som Lenden,» uttaler Tonning til Stavanger Aftenblads reporter. «Han<br />
gjorde en meget god jobb. Når han sa «hver unge sin ponni», så traff han<br />
spikeren på hodet. Når ungdommen har noe å stelle med, er de positive.<br />
Det er her vi voksne må hjelpe til. All ungdom er bra ungdom - bare de<br />
blir tatt på den rette måten. Vi må hjelpe dem så de blir engasjert. Det er<br />
lettere for de voksne å få til noe, vinne gehør hos en bonde eller i en<br />
kommune. Etterpå kan ungdommen selv komme inn for å overta. Her på<br />
Varhaug har det gått svært godt.» Han mener at det ikke skal sys puter<br />
under armcne på de unge, de trenger bare litt hjelp til å komme i gang.<br />
Tonning Hansen fikk i begynnelsen av 1982 6 nye ponnier i stallen i<br />
tillegg til de 13 hestene som sto der fra før. Han dro til Danmark <strong>og</strong><br />
kjøpte ponniene for at <strong>og</strong>så de små skulle få noe å leke seg med. Han får<br />
ikke en øre i støtte, <strong>og</strong> ridningen på senteret hans er gratis. Han har skapt<br />
et fantasirike for barn <strong>og</strong> ungdom på den nedlagte trevarefabrikken. I<br />
tillegg til hestene har han over 50 dverghøns, to finker <strong>og</strong> tre sauer, som<br />
de unge Tar lære å kjenne. «Her har vi det alle tiders. Når barna trives,<br />
trives <strong>og</strong>så jeg. Alt er basert på at de unge gjør jobben. De kommer hver<br />
dag etter skolen for å ta det nødvendige stellet. Mottoet er ytelse for<br />
nytelse, <strong>og</strong> det fungerer godt,» forklarer Tonning Hansen.<br />
En bedre arvtaker kunne ikke Lende ha fått, han hadde jublet av glede<br />
hvis hari hadde Ett opplevd dette. På hans vegne uttrykker vi en hjertelig<br />
takk til Tonning Hansen <strong>og</strong> hans medarbeidere!<br />
Det andre oppmuntrende vi fikk oppleve i mai 1982 var det storstilte<br />
«Lenderittet» som ble avviklet i strålende sol. Den lange kortesjen startet<br />
på Strandkaien, med musikkorps <strong>og</strong> tale av byens ordfører. Det deltok 42<br />
hester, de fleste med fullastede karjoler - for det meste med funksjons-<br />
hemmede barn <strong>og</strong> ungdommer. Gustav H. Rege, Tore Nærland <strong>og</strong> Sigve<br />
Lauvås var blant de fremste arrangørene. Ferden gikk sarover - etappe-<br />
vis - til det endelige målet: Egersund.<br />
Jo, såmenn - Lendes «ånd» lever - <strong>og</strong> vil fortsette med det - selv om<br />
det etterhvert som årene går vil bli færre <strong>og</strong> færre som personlig har hatt<br />
den lykken å oppleve denne eiendommelige idealisten i levende live.
Til Lars H. Lende<br />
Au rektor Jon Auklend<br />
Kven var det vel som ikkje kjende<br />
ein filosof på gate, torg <strong>og</strong> kai,<br />
mekanikus, kåsør Lars Lende,<br />
om sume mulla mut «good by».<br />
Som Sokrates han skrøytte «pratet»<br />
med han som heldt seg sjølv for klok,<br />
men vreid han tom på open gate,<br />
<strong>og</strong> let han att som åndstom bok.<br />
Lars Lende kappa skjegg <strong>og</strong> håret<br />
til helvtar for ein livside,<br />
så brokut bar han bukselåret<br />
at dårar grein i spott <strong>og</strong> spe.<br />
På Lende verkar politikken<br />
abstrakt med åndlaust mas <strong>og</strong> kiv;<br />
men hand <strong>og</strong> ånd i mekanikken<br />
gav dygd <strong>og</strong> dåd i strid <strong>og</strong> liv.<br />
Han l<strong>og</strong>a opp i folkemøte<br />
<strong>og</strong> bles til mots ein låt i lur<br />
når rett <strong>og</strong> sanning reivst or røtet<br />
av trongsyn, slår <strong>og</strong> lås til bur.<br />
Når ungdom utan meisla styrke<br />
med straumen dreiv i latmannsliv,<br />
i verkstad, mana han til yrke<br />
med avlar, hamrar, hjul <strong>og</strong> sviv.<br />
Han beitte båt i strid med straumen,<br />
i kvilestunder skreiv han blad,<br />
der tolka altruisten draumen,<br />
<strong>og</strong> baud han fram til sjølvhjelp glad.<br />
Med snautt av sylv <strong>og</strong> gull i beltet<br />
han kom til slottet, såg <strong>og</strong> vann<br />
i spragla bunad utan skjelte,<br />
kong Haakon gav av gjevmild hand.
Så mang ein mann vil minnast Lende<br />
med takk for m<strong>og</strong>na sådde fro,<br />
då han til arbeid guten vende<br />
i samfunnsånd med levebrsd.<br />
Han henta hestar heim frå Shetland<br />
til glade born i ponnisal,<br />
frå frendar vest i norrønt ættland<br />
til gåve eller kjøp <strong>og</strong> sal.<br />
Sekunder veks til dag i timar<br />
før siste korn or glaset renn,<br />
<strong>og</strong> klokka helg i Domen kimar<br />
for ein apostel, ungdomsven.<br />
No er han burte, heidersmannen,<br />
men lite nemnd i skrift på prent,<br />
gjev ikkje minnet kverv med sanden,<br />
men reis til takk eit monument!<br />
Ingen påskjønnelse i levende live<br />
Jeg finner at De skal være kjent med at jeg i 1970 sendte et innlegg til<br />
leserspalten, som nedenstående kopi viser, men avisen tok det ikke inn,<br />
av hvilken grunn vet jeg den dag i dag ikke. Den gangen var han<br />
fremdeles i live <strong>og</strong> hadde derfor kunnet glede seg over den varme <strong>og</strong><br />
takknemlighet som strømmet imot ham.<br />
Mitt innlegg hadde denne ordlyden:<br />
Jeg erindrer Lars H. Lende fra de vanskelige 30-årene, hvorledes han<br />
da strevet med å holde ungdom på et verksted forat disse ikke bare skulle<br />
gå virkeløse på gaten. Senere hans arbeid med ponnier, som nok var en<br />
opplevelse for alle barn <strong>og</strong> unge som fikk delta under hans oppsikt. Hans<br />
«klovne»-tilværelse for å vekke oppsikt <strong>og</strong> derved fremme salget av<br />
«Fagamatøren».<br />
Var det ikke på tide at Lende fikk en virkelig utmerkelse for sitt<br />
samfunnsgagnlige virke i et langt tidsrom? Først <strong>og</strong> fremst var han vel<br />
verd en «Siddispris» like meget som andre, men <strong>og</strong>så en offentlig fortje-<br />
nestemedalje burde være på sin plass.<br />
Lende var liten av vekst, men stor i ånd.<br />
Med vennlig hilsen<br />
Jacob J. K. S0mme
(Jeg kan takke Lende<br />
for det jeg er blitt idag!»<br />
Under innsamlingsarbeidet til skulpturen er vår ulønnede finansekspert<br />
kommet i kontakt med en rekke forretningsfolk av alle kategorier. Nitti<br />
prosent av de spurte må betegnes som absolutt positive, det har s<strong>og</strong>ar<br />
hendt at noen har spilt «fornærmet» fordi de ikke er blitt oppringt<br />
tidligere. En av bedriftseierne skiller seg ut på den måten at han rent<br />
spontant uttrykte seg slik:<br />
«Ja, det er klart at jeg vil være med på dette. Det er Lende jeg kan<br />
takke for at jeg er blitt det jeg er i dag!» Og så fortalte han en solskinns-<br />
historie så rørende, at vi ikke vil unnlate å la leserne få kjennskap til den:<br />
Som ganske ung kom mannen til Stavanger, fra et sted i distriktet, med<br />
to tomme hender, men med brennende hug til å komme i gang med noe<br />
som han hadde slik interesse av, innen mekanikerbransjen. Gikk til et<br />
verksted <strong>og</strong> spurte on1 å få låne en motor, eller maskin for å utføre et eller<br />
annet arbeid. Nei, det kunne han ikke få, var det avvisende svaret.<br />
Tilfeldigbis sto Lars H. Lende inne på verkstedet <strong>og</strong> hørte samtalen.<br />
Han sa spontant til den unge landsgutten:<br />
«Du kan bare komme til meg, så skal du få låne både motor <strong>og</strong><br />
maskiner. Og jeg skal hjelpe deg så godt jeg kan. Uten betaling!»<br />
Slik gikk det til at den ungdommen fikk en start som dannet grunnlaget<br />
for hans senere utvikling. Nå er mannen forlengst vel etablert <strong>og</strong> har<br />
mange mennesker ansatt i sine bedrifter.<br />
Lende med 5 au «mekanikerl
Ikke så få andre tilårskomne mennesker kan fortelle at de har hatt<br />
kontakt med Lars H. Lende for mange år siden, <strong>og</strong> de har mye positivt å<br />
berette. En maskinsjef uttrykte seg slik:<br />
«Jeg hadde aldri vært i denne stillingen i dag, hvis jeg ikke hatt fått<br />
min første opplæring hos Lende. Han penset meg inn på det rette<br />
sporet.»<br />
I Amerika sitter det i fremtredende stillinger en rekke nordmenn som<br />
selv mener at de skylder Lende stor takk for at han i vanskelige oppvekst-<br />
år tok seg av dem <strong>og</strong> ga dem innsikt i praktisk mekanisk arbeid.<br />
Da nedgangstiden kom etter den første verdenskrigen ble det <strong>og</strong>så<br />
vanskelig for Lende å drive sitt mekaniske verksted. Han betraktet seg<br />
som «konkurs». Men da Handels- <strong>og</strong> Industribanken gjennomgikk hans<br />
regnskaper fant de ut at han aldeles ikke var konkurs. Men et faktum er<br />
det jo, at han måtte opphøre med sin virksomhet, som ikke var så ganske<br />
ubetydelig. Lende hadde imidlertid ikke til hensikt å gi opp om vanskene<br />
syntes aldri så store. Den 12. oktober 1923 skriver Stavanger Aftenblad:<br />
har god klang i den stavangerske verksteds-industri. Gamle Torkel J.<br />
Lende var et opfinder-geni, som gjorde den stavangerske hermetikkin-<br />
dustri de største tjenester ved en række opfindelser av stor praktisk <strong>og</strong><br />
okonomisk værdi.<br />
Lars H. Lende har fortsatt i samme spor <strong>og</strong> har ved sin praktiske<br />
aevne løst mange problemer i verkstedernes <strong>og</strong> bedrifternes daglige<br />
drift. Ved tidernes ugunst er Lende sat ut av sin maskin- <strong>og</strong> redskaps-<br />
fabrik, men som et avertissement forleden viste, har han nu utsikt til<br />
at faa fabrikken tilbake paa rimelige vilkaar. Han trænger støtte til<br />
dette formaal, <strong>og</strong> vi vil gjerne minde hans venner <strong>og</strong> kunder om dette,<br />
da han fremdeles er fuldt arbeidsivrig <strong>og</strong> arbeidsdygtig til at fortsætte<br />
produksjonen av praktiske, greie maskiner <strong>og</strong> redskaper.<br />
Når Lende holdt sine «foredrag» var det ikke sjelden at han brukte litt<br />
feilaktige ord, som oppmerksomme tilhørere hadde moro av å notere seg.<br />
I samband med byjubileet i 1975 var direktør i Norges Rederforbund,<br />
Johan Seland, Oslo, en av dem som fikk i oppdrag å skrive en hilsen i<br />
Stavanger Aftenblad. Seland starter sin artikkel slik:
En gang i 1920-årene uttalte en språkforsker at stavangersk var den<br />
fineste dialekt i Norge. Lars H. Lende tok dette til seg, <strong>og</strong> sa: «Når<br />
stavangersk e' de' finaste språge i lanne', må eg vera ein av di finaste<br />
mennene i larme'.)) Han var da <strong>og</strong>så virkelig en språklig nyskaper. Jeg<br />
husker at han i et foredrag på Torget om «Då eg va' hos Kongenn, uttalte<br />
om Haakon VI1 at «han va' så enkel <strong>og</strong> primative». Oppfatning om<br />
stavangersk, ganske visst i en mer sleben versjon enn Lendes, kom for<br />
noen år siden til uttrykk i ((Lillehammer Tilskuer». Det var fra Stavanger<br />
blitt sendt et radiopr<strong>og</strong>ram som ble meget rost i avisen, <strong>og</strong> omtalen<br />
sluttet slik: «Og så språket! Stavangersk må være det språk englene<br />
bruker om søndagenn.<br />
Lendeminner<br />
Av det omfattende stoffet som ble brukt i den 16-sidige ekstrautgaven av<br />
«FAGAMATDREN» som ble utgitt i 1976 tas med en del her i boken, <strong>og</strong><br />
begynner med diverse ~ttalelser av folk som kjente Lende:<br />
Agent Leif Malthus som i 1981 fylte 85 år, har fulgt Lende <strong>og</strong> hans<br />
«meritter» fra han startet, så å si. Det var den kjente fabrikkeieren <strong>og</strong><br />
eventyreren Thor Egeland som fikk arrangert de første offentlige møter<br />
med Lende som trekkplaster, mener Malthus. Egeland <strong>og</strong> Lende var<br />
gode «kompisser» <strong>og</strong> spaserte ofte sammen, begge med stokker. Mens<br />
den f~rste var elegant kledd, gikk Lende i arbeidsklær under frakken.<br />
Malthus mener at Egeland fikk Lende fram i lyset, han samlet inn penger<br />
til sin venn for å finansiere møtene, som til å begynne med samlet mye<br />
folk. Lende var med på å forbedre <strong>og</strong> reparere hermetikkmaskinene for<br />
Egeland, som b1.a. startet A/S Kippers i Lervik. De guttene som Lende<br />
tok seg av <strong>og</strong> ga opplæring hadde alltid bedre muligheter for å få seg<br />
arbeid.<br />
Husker godt en gang for flere år siden. Jeg reiste med Jernbanen til Oslo,<br />
Lende satt i samme v<strong>og</strong>nen <strong>og</strong> pratet med noen passasjerer fra andre<br />
landsdeler. De trodde nok til å begynne med at han var en «raring», men<br />
etterhvert forsto de at det var en forstandig <strong>og</strong> erfaren mann de hadde<br />
med å gjøre.
46<br />
Tegning av B. J. Hurum 1935
Det uar kjekt å få holde Lende i hånden<br />
48<br />
Foto: Egil Erikson, S.A.
Senere ble det til at Lende <strong>og</strong> jeg ble sittende igjen alene, <strong>og</strong> vi pratet<br />
da sammen i flere timer, slik at jeg fikk godt kjennskap til det han strevet<br />
med <strong>og</strong> hadde satt som mål for livet sitt, <strong>og</strong> jeg må tilstå at jeg nærmest<br />
var forbauset over hvilket sundt syn han hadde på mange ting. Vi hadde<br />
virkelig en gild <strong>og</strong> givende samtale på den jernbanereisen!<br />
Sevald Simonsen<br />
(lektor)<br />
Lokalhistorikeren Gunnar Wareberg kunne fortelle en «spion-historie))<br />
fra den første verdenskrigen:<br />
I et hus ikke langt fra Stavanger havn la en merke til at det en mørk<br />
natt blinket uavlatelig fra et vindu. A-ha, dette var mystisk! Uten tvil<br />
måtte det være en spion som drev sin skumle virksomhet. Huset ble peilet<br />
inn <strong>og</strong> en representant for overvåkingstjenesten, eller noe i den retning,<br />
banket på. Ut kom Lars H. Lende i egen person, iført «bol» som ikke gikk<br />
lenger enn til nav!en. Det var nemlig i hans bolig den hemmelige «signaliseringen~<br />
foregikk.<br />
Mysteriet med blinkingen ble imidlertid snart oppklart: Det elektriske<br />
anlegget var overbelastet, så lyset «vippet». Lende var aldeles uskyldig.<br />
Jeg har kjent Lende i mangfoldige år. Det hendte jeg oppsøkte ham på<br />
hans verksted for å Ta utført ett eller annet mekanisk arbeid. Når jeg<br />
skulle betale, pleide han å si: «Se nå fysst om du blir fornødde med det».<br />
For Lende var det ikke først <strong>og</strong> fremst å tjene penger, men å kunne gjøre<br />
andre «ei beina», for å si det på en lokalpreget sjargong.<br />
Hjalmar Hoel<br />
Barnevernssekretæren i R<strong>og</strong>aland, Marthin Tsnnessen, forteller at han en<br />
gang for lenge siden, i Nygaten passerte Lende, som var ute på strøket for<br />
å selge «Fagamatøren».<br />
«Ska' de ikkje vera et blad?» spurte Lende.<br />
«Beklage, men eg har simpelthen ikkje pengar nok for øyeblikket, -<br />
ska' inn i ein butikk <strong>og</strong> handla, <strong>og</strong> då vett eg ikkje om eg vil ha någe te'<br />
overs,», svarte Tønnessen <strong>og</strong> skynte seg videre. Men så hørte han Lende<br />
rope etter ham:<br />
«Viss du vil, kan du godt få någen kroner av meg!» Det var slett ikke<br />
sagt på noen ironisk måte. Lende mente det av et oppriktig hjerte.<br />
Dersom Tønnessen trenge økonomisk hjelp, så sto han rede.<br />
«Den episoden i Nygaten glemmer jeg aldri,» sier Marthin Tønnessen.<br />
«jeg var både flau <strong>og</strong> beskjemmet.»
Lars Lende va' ein allsidige mann. Han fekk allslags maskinar te å sviva.<br />
Han ville hjelpa ungdommen te å hjelpa seg sjøl <strong>og</strong> viljen va' uden<br />
grenser i de hare treddeve-årå.<br />
Han gjekk te Konge <strong>og</strong> Storting: «Herr President! Herr President! Kan<br />
Lars Lende fra Stavanger få ordet i 5 minyttar?))<br />
Han hadde ein tydelige tekst-udtale: Kongen forsto 'an.<br />
Det var et forvede show den dagen då Lende kom med 20 Shetlandsponnyar.<br />
Sjøl hadde han tatt på seg skotteskjørt <strong>og</strong> -hua. «Dessvarre!<br />
Dessvarre!)) ropte han ned til folkemassen på Storekaien <strong>og</strong> til presså så<br />
va' møtte fram. «Dessvarre e' ponnyane gått rett te Marøynå i karantene.<br />
Men når de e' ferige - der, kan dokker møda fram me foddergrafiabbaratene<br />
dokkersn<br />
Jo, Lenden va' ein allsidige mann!<br />
Og adle forsto 'an. I Engeland <strong>og</strong>.<br />
For han snakkte et primativt stavangerskt.<br />
S. Rygh<br />
@v. kemner)<br />
Til å begynne med betraktet jeg som så mange andre, Lende for å være<br />
en halvskrulling. Men etterhvert som jeg lærte ham å kjenne, gikk det jo<br />
opp for meg at han Pjorde mye godt <strong>og</strong> fornuftig. Jeg fikk stor respekt for<br />
ham <strong>og</strong> hans virksomhet. Som journalist skrev jeg om Lende rett som det<br />
var. Minnes b1.a. Ponnystallen på Mariero. Her krydde det av unger som<br />
gledet seg sammen med alle dyrene. Men Lende holdt god kustus på<br />
dem, syntes jeg. Han hadde en viktig funksjon i en tid da samfunnet ikke<br />
tok seg så mye av barna <strong>og</strong> de unge.<br />
Jeg glemmer ikke en søndag da Lende var ute med ponniene sine <strong>og</strong><br />
min datter plent ville sitte i kjerren.<br />
Vi havnet til slutt i en helt annen bydel enn vi egentlig skulle, men vi<br />
kunne jo ikke ha hjerte til å nekte den lille jenta fornøyelsen av å kjøre<br />
med Lendev<strong>og</strong>na.<br />
Hans Thostensen<br />
(kj~pmann)<br />
Det er lenge siden dette hendte, men det vil seint gå i gløymeboka. Per,<br />
eine guten vår, var ikkje å finna nokon stad. Det blei leita <strong>og</strong> spurt <strong>og</strong><br />
ringt etter han, men ingen hadde sett han her på Bryne. Han måtte vera<br />
ute på bygda. Me var både redde <strong>og</strong> forarga. Langt utpå ettermiddagen<br />
kom ein glad gut ropande til mor si: ((Gildaste dagen i mitt liv! Eg he vore<br />
med <strong>Lende'n</strong> <strong>og</strong> ponniane <strong>og</strong> selt Fagamatøren!»<br />
Han slapp nok skjenn den gongen, for mora kunne då ikkje øydeleggja<br />
den lukkelegaste dagen i hans liv.<br />
Ola Barkved<br />
(lerer)<br />
50
Jeg kjente Lende godt. Det hendte han ba meg komme for å fot<strong>og</strong>rafere<br />
de syklene han skulle lodde ut blant selgerne av «Fagamatøren». En gang<br />
sto det oppstillet minst 10 flunkende nye sykler som skulle fordeles blant<br />
de heldige.<br />
Skal jeg si det kort <strong>og</strong> fyndig, så var Lende saltet i grauten. Nå er det<br />
for mye graut <strong>og</strong> for lite salt!<br />
Marthon A. H~iland<br />
Ifot<strong>og</strong>raJ<br />
Mannequin for en id6<br />
I forbindelse med Lendes andre audiens hos Kong Haakon i 1935 fant en<br />
kjent publisist i avisen Tidens Tegn emne til en liten filosofisk betrakt-<br />
ning over mennesker som iklær seg martyrdrakt, <strong>og</strong> mener at Lende er et<br />
offer for en dypere drift i tiden. Han vil være mannequin for en ide. Vel er<br />
han den eneste som har valgt komikkens martyrdrakt, men dypere sett<br />
atskiller den seg ikke så meget fra de andre martyrdrakter i vår tid.<br />
Straks etter at Lende hadde hatt sin første audiens hos Kongen 15/9<br />
1927 arrangerte han naturligvis ef offentlig mnte i Understøttelsen. Det<br />
strømmet til så mange mennesker at han måtte holde nye møter. En eldre<br />
stavangermann som nettopp var hjemkommet fra et opphold i Amerika,<br />
forteller at han aldri i sitt liv har deltatt i et så ustyrtelig morsomt møte,<br />
han hadde ledd så mye at han til sine tider holdt på å miste pusten, <strong>og</strong> det<br />
samme var tilfelle med de andre i forsamlingen.<br />
Lende var både humorist <strong>og</strong> alvorsmann - en kombinasjon som ikke er<br />
så ualminnelig -, <strong>og</strong> han var klar over at han ved å slå på de «lettlige»<br />
strengene best kunne oppnå å samle folk <strong>og</strong> få dem interessert i sin<br />
virksomhet for barna <strong>og</strong> ungdommen.<br />
Alvoret preget ham nok mest i de siste leveårene. Den haye alderen <strong>og</strong> de<br />
skavankene som gjerne melder seg da, gjorde det problematisk for ham å<br />
utfolde seg som «taler». Men han ville ikke la seg knekke. Like før han ble<br />
innlagt på sykehuset, fikk han malt en stor plakat <strong>og</strong> stavret seg ned til<br />
Domkirkeplassen, der han sto stille <strong>og</strong> holdt plakaten foran seg. Det<br />
gjaldt en oppfordring til publikum som passerte om å yte bidrag til de<br />
hungersrammede folkegruppene i Afrika, som han <strong>og</strong>så hadde omsorg<br />
for. Han ble helt utmattet ved å stå slik, var segneferdig, så han ikke<br />
klarte å gå hjem, men måtte finne seg i å bli sendt dit med drosjebil.<br />
Til siste slutt var det medmenneskene som lå ham på hjertet!
Årelangt arbeid for skulpturen<br />
Som antydet i den første Lende-boker, var tanken om å få laget er1<br />
skulptur av «Mannen med ponnienn ikke av ny datum. Allerede før<br />
krigsutbruddet i 1940 tok jeg til å leke med tanken. En gang billedh<strong>og</strong>ger<br />
Erik Haugland var oppom i et annet ærend, nevnte jeg ideen for ham.<br />
Det lot til at <strong>og</strong>så han hadde tenkt på noe i samme retning. Men en<br />
skulptur er ingen billig affære, <strong>og</strong> en billedh<strong>og</strong>ger må jo vite at det<br />
økonomiske grunnlaget er til stede, <strong>og</strong> sist, men ikke minst, at arbeidet vil<br />
kunne regne med myndighetenes velsignelse <strong>og</strong> bli plassert på et offentlig<br />
sted. Etter at saken til slutt ble brakt i havn, skal jeg betro mine lesere at<br />
prosessen var atskillig vanskeligere enn en blåøyd entusiast hadde kalku-<br />
lert med.<br />
Etter radiopr<strong>og</strong>rammet i 197 1 <strong>og</strong> utgivelsen av Lendebi<strong>og</strong>rafien i 1974<br />
bestemte jeg meg for å sette alt inn på å få realisere planen om skulpturen<br />
<strong>og</strong> minnefondet. Jeg var optimistisk nok til å regne med at den ville vinne<br />
gjenklang hos så mange stavangere at det <strong>og</strong>så måtte vzre mulig å sanile<br />
den kapitalen som skulle til. Selv manglet jeg den ncrdvendige dristighet<br />
til å vandre på tiggergang til mine mer eller mindre formuende bysbarn,<br />
<strong>og</strong> frivillig lot de neppe gi seg til kjenne. En appell i boken resulterte ikke i<br />
mer enn noen få hundre kroner på den nyopprettede bankkontoen. Noe<br />
mere håndgripelig måtte derfor gjøres for å få fart i innsamlingen. På det<br />
tidspunkt hadde jeg mitt kontor vegg i vegg med Martin Raastad i<br />
Bergelandsgaten, <strong>og</strong> så vidt jeg forsto hadde han forståelse for mine<br />
bestrebelser, samtidig som han nok hadde litt medynk med meg fordi jeg<br />
lot til å sti nokså alene om prosjektet. Han sa seg i hvertfall villig til,<br />
sammen med meg, å danne en interimkomite. Dermed begynte snøballen<br />
så smått å rulle. Skjebnen ville at den skulle komme til å rulle i over fem<br />
år!<br />
Byens befolkning fikk for alvor vite om planene den dagen Stavanger<br />
Aftenblad <strong>og</strong> R<strong>og</strong>alands Avis anmeldte Lendeboken. Med overskrift over<br />
fire spalter skrev redaktør Harald Riis i sistnevnte avis 151 1 1 1974 :
,-P -""""-l-'-", -,-, -,-,-.m,m -,-,-,H" ,-,-,-,-,-,-.-,-,-,-,-r -,-.<br />
Minnesmerke over "Lenden"? i<br />
i<br />
i I Gotfred Borghammer foreslår skulptur j<br />
<strong>og</strong> minnefond <strong>og</strong> gir ut Lendobi<strong>og</strong>rafi i<br />
1 i<br />
Gottfred Borghammer har<br />
i alltid vært interesrert i barne-<br />
i vennen <strong>og</strong> «samfunnsrefseren,,<br />
Lars H. Lende <strong>og</strong> 'iar<br />
samlet en god del stoff om<br />
i ham. Na har han nyttet dette ' til a lage en bok om «Lendenn<br />
<strong>og</strong> boken er utgitt i Stabenieldts<br />
serie «Sma hefter fra ! Stavanger <strong>og</strong> R<strong>og</strong>aland*.<br />
Borghammer forteller Isst <strong>og</strong> ! fast om Lende, om hans<br />
mange pafunn for A vekke ! oppmerksomhet. ikke fmst <strong>og</strong><br />
hnmst for sin person. men for ! de ,deer <strong>og</strong> tiltak han brant for<br />
q <strong>og</strong> som i ett <strong>og</strong> alt dreide se ( om ungdommens kar <strong>og</strong><br />
md~gheter Selv om Borg-<br />
$ hammer kanskje kan gi noe<br />
langt , sin beundring, er det<br />
sikkert nok at Lars H. Lende<br />
i pa mange miter hadde blikk<br />
fm oroblemer or ideer. som<br />
( feni har vannet Frem i senere<br />
med et utkast o~ en modell i<br />
IIIU~I~OT~IJI sum hill u!
Blant steder hvor skulpturen kan plasseres, nevnes:<br />
1) Arneageren, foran Filmteateret, 2) Bankplassen, 3) I den avsper-<br />
rede, trafikkfrie blindgaten ved Romsøebygget, 4) Plassen ved<br />
MyhregårdenIIdungården, eller 5) i trekanten utenfor Oltedal utsalg i<br />
ØstervågINygaten, der benkene er plassert. Ellers vil jo skulpturen<br />
kunne flyttes når det måtte være ønskelig, bare ikke vekk fra sentrum, der<br />
den utvilsomt vil bli et kjært trekk i bybildet, <strong>og</strong>så for turistene.<br />
@~*40e--888~~~~~<br />
8<br />
R<br />
c M 051<br />
LENDE-SKULPTUREN<br />
I STAVANGER<br />
U'fJlYTTE:<br />
i>;\~~D~ivi>i.<br />
Kr 100.00<br />
Hundi* Kroiiel-<br />
Cled~n o1 cr D i pre rrir~ri
Finansieringen:<br />
Alle r<strong>og</strong>alendinger bør få anledning til å yte sin skjerv til formålet ved<br />
små eller store bidrag <strong>og</strong> ved spesielle tiltak som komiteen måtte sette i<br />
verk. Men rimeligvis må vi håpe på større firmaers <strong>og</strong> bankers medvirkning.<br />
Som forslagsstiller er jeg personlig innstilt på å garantere for et<br />
beløp på Kr. 10 000,-.<br />
Det vil vel være rimelig å anta ut Stavailger kommune vil yte et<br />
betydelig bidrag, ved en eventuell ekstrabevilgning, <strong>og</strong> at <strong>og</strong>så Statens<br />
Kulturråd yter siri skjerv til formålet.<br />
Så snart som mulig b ~ det r velges et styrc hr fondet, <strong>og</strong> Formannskapet<br />
allmodes om å utnevne et par representanter, hvis forslaget vckkcr<br />
den interesse vi håper på.<br />
For å kunne sette arbeidet i gana liar Martin Raastad <strong>og</strong> underskrevne<br />
dannet en interimskomite, inntil det ansvarlige styrc kan konstitueres.<br />
Statsautorisert revisor Ågc G. Andersen har påtatt seg rcvisjonsarbeidet.<br />
Med hilsen<br />
For 1,ars H. Lendcs Minnefond's interimskomite<br />
G'otlJTed Borghammer<br />
Tiden ruslel <strong>og</strong> gikk, uten ai det kom noe svar på brevet. Ved henvendelse til<br />
formannskapssekreieren, kunne han meddele al saken var på ((sig» innen administrasjonen.<br />
Det daverende skulpturutvalgel hadde behandlet saken, <strong>og</strong> ett av dets medlemmer<br />
hadde end<strong>og</strong> laget en skissejo r eventuell plassering på en bergknaus i Tide
Finansieringsplanen ble drmftet, likeledes stedet for plasseringen. I det fmlgende mmte<br />
gjorde en vedtak om å utgi et spesialnummer om ctFagamat0ren)), både for å gj0re<br />
publikum kjent med arbeidet <strong>og</strong> som en viktig inntektskilde. flessuten ble det vedtatt å<br />
trykke en serie «aksjer» i ualmrene Kr. 100,-, 50,- <strong>og</strong> lo,-, <strong>og</strong> s0ke om bidrag fra de<br />
forskjellige organisasjoner, blant disse <strong>og</strong>så fagfioreningene.<br />
((FAGAMAT0REN)) uten Lende som utgiver.<br />
For første gang i historien ble det utgitt et seksten-sidig ekstranummer av<br />
Lendes kjælebarn «Fagamatøren» uten pionerens aktive medvirkning.<br />
Selv påtok jeg meg oppgaven som gjesteredaktør, <strong>og</strong> som andre uløiite<br />
spesialleverandører av «stoff» var: Ajax, Lasse, Hasiv <strong>og</strong> Mag. Byens<br />
ordfører, Arne Rettedal skrev <strong>og</strong>så på første side en hilsen. Flere av byens<br />
borgere hadde innlegg under fellestittelen «Tatt på sparket», dessuten<br />
ble det brukt artikler av August Mauritzen, Øystein Parmann, Sigurd<br />
,Jakobsen m. flere. Noen prøver av Lendes egen produksjon manglet<br />
heller ikke. Forretningsmannen <strong>og</strong> styrets varaformann, Martin Raastad,<br />
hadde ansvaret for økoriomien <strong>og</strong> annonsene. På forhånd ble det sendt ut<br />
et halvt tusen rundskrive til byens <strong>og</strong> distriktets bedrifter <strong>og</strong> personlige<br />
næringsdrivende, med denne teksten:<br />
i<br />
i »i»,gs .+II~TP Ragnhild Tliorinq Arve Lriii?iz. lMagnr ,Veei ik<strong>og</strong> Lrrl Veey<br />
De skal selge<br />
Fagamatsren<br />
mu i dag ei .mgaiimtrre!ii til<br />
balys i Stavanger. Srnid~ics <strong>og</strong> dislnktet<br />
1 Stavangei har 40 iiiigdoiiuiier<br />
i Yligliii@ris KFTJM Laft<br />
~>x ~ r a g ,eise nviren ~a byen. <strong>og</strong><br />
ne skal ,orge fm averc iiLst\l-L iiik<br />
.i! dr ikke bLii vni:bkrligr 6 aw<br />
I*
«Til alle Lende-venner!<br />
Som du sikkert har sett i avisene er det nå besluttet å lage en gild<br />
leke-skulptur som skal fremstille barnevennen Lars H. Lende med ponny<br />
<strong>og</strong> kjerre. Billedh<strong>og</strong>ger Hugo Wathne har fått i oppdrag å skape kunst-<br />
verket, som vi er overbevist om vil bli et populært innslag i bybildet. Ikke<br />
minst barna vil nok sette pris på å Ta ride på ponnyen <strong>og</strong> sitte i kjerren,<br />
slik de gjorde det da Lende selv levde <strong>og</strong> kjørte omkring med dem i<br />
gatene. Han skal stå der i bronse <strong>og</strong> minne oss alle om å leve etter<br />
mottoet: «Den største glede en kan ha, det er å gjpløre andre glad». Eller<br />
som Lende selv stadig sa: «Her er sedejord nok, bare vi hadde kjærlighet<br />
nok!»<br />
Det er styrets ønske at skulpturen skal bekostes av byens <strong>og</strong> distriktets<br />
befolkning, med små <strong>og</strong> store gaver. Men det trenges mange penger, så vi<br />
må i stor utstrekning gjøre regning med støtte av de næringsdrivende. Vi<br />
vil b1.a. utgi et 18-sidig sp$sialnummer av «Fagamatøren», <strong>og</strong> håper at<br />
alle vil støtte tiltaket med annonser.<br />
Dessuten vil vi selge såkalte «aksjebrev» i flere valører. Her håper vi at<br />
flest mulig foreninger av alle kategorier, idrettsklubber, fagforeninger,<br />
ungdomslag, privatpersoner <strong>og</strong> forretninger vil hjelpe til med omset-<br />
ningen.<br />
Bestillinger på annonser <strong>og</strong> aksjebrev kan skje til sekretariatet <strong>og</strong> alle<br />
styrets medlemmer. Gaver <strong>og</strong> annen form for støtte mottas med takk.<br />
Vi håper at interessen for tiltaket gir seg spontane uttrykk hos alle som<br />
mottar dette brevet, <strong>og</strong> befolkningen for øvrig.<br />
Ver med på ((siddisgaven)) til Lendes Minnefond!<br />
Med vennlig hilsen<br />
STYRET<br />
Noen få svarte pr. brev, men Raastad satte seg til telefonen <strong>og</strong> tok i flere<br />
dager kontakt med de tilskrevne. De aller fleste var positive <strong>og</strong> tegnet seg<br />
for annonser, noen for Kr. 1.000,- andre for Kr. 500,- <strong>og</strong> nedover. Alt i alt<br />
ble det tegnet 232 annonser for Kr. 113.500,-.<br />
Styremedlem Sverre Heskestad påtok seg å lede gatesalget. En rekke<br />
medlemmer i Stavanger Kristelige Ungdomsforening meldte seg til tje-<br />
neste, <strong>og</strong> salget gikk strykende.<br />
Ekstrautgavens lederartikkel hadde denne ordlyden:
«Fagamatørenn -<br />
uten Lende som amatsrredaktør<br />
Dette skulle du ha vært vitne til, kjære<br />
Lars! Håper du sitter på et mykt, behagelig<br />
stolsete oppe på en hvit, vakker<br />
sky ute i himmelrommet <strong>og</strong> kan<br />
kikke ned på oss stavangere som for<br />
øyeblikket er i full sving med å stelle<br />
med sakene. dine. Du ville ha gledet deg, skulle vi anta. Tenk, en fersk ny<br />
utgave av ditt kjælebarn, «Fagamatøren», ser dagens lys så lenge etterat<br />
du motvillig hadde satt sluttstrek for det siste nummeret. Du ville jo så<br />
gjerne at andre skulle hjelpe deg med bladct, skrive i det, få det distribuert<br />
ut blant alt iolket, som på det viset kunne få kjennskap til det arbeidet du<br />
ofret deg for <strong>og</strong> aldri ble trett av å drive.<br />
Bladet blir naturligvis ikke helt likt dine egne utgaver, men ikkc så<br />
langt fra heller. Vi har for en stor del tatt med et utvalg av dine egne<br />
artikler, men andre kolleger har uten å blunke sagt seg villige til å være<br />
«spaltister», for å vise deg sin takknemlighet.<br />
Hensikten med vår nye utgave av bladet er å propagandere for «Lendes<br />
Minnefond». Annonsene skal bringe penger i kassen. Overskuddet<br />
skal i f rstc rekke gå til den skulpturen vi har besluttet å reise i Stavanger,<br />
men får vi inn mere - <strong>og</strong> det håper vi virkelig - så skal avkastningen<br />
av fondet brukes til barne- <strong>og</strong> ungdomsformål.<br />
DU ville nok ha smilt i skjegget, Lars, på en slik måte som bare du<br />
kuiine smile. Og du ville ha felt mange tårer, - særlig den siste tiden du<br />
hadde virkefeltet ditt her nede på jorderiket haddc du lett for å bli<br />
beveget når tankene dine dreide seg om dine hjertesaker, <strong>og</strong> du samtidig<br />
følte at din tid snart var ute, slik at du ikke fikk fortsette. Du var en<br />
foregangsmann, Lende, en ulønnet ungdomsarbeider som var drevet av<br />
indre krefter til å gjøre ditt samfunnsarbeid - om du for det meste måtte<br />
stå alene, fordi ingen andre hadde «giddå», eller ikke våget å følge i dine<br />
fotefar. Men du var uredd, hadde ikke noe av de hemningene som vi<br />
andre er belemret med.<br />
Vel, kjære lesere, her presenterer vi altså vår ekstrautgave av Lendes<br />
«Fagamatøren». Når dere har lest bladet, håper vi at det vil stimulere<br />
lysten til å støtte arbeidet for å få minnefondet så stort at det virkelig<br />
monner.<br />
Heia, Lende!<br />
Heia, alle vennene dine!<br />
Hilsen<br />
60 Reserve-redaktflren
Hillsen fra<br />
ordfører Re ttedal:<br />
Lars H Lende skal få sin<br />
minneskulptur reist ;<br />
Stavanger. Stavanger bys<br />
befolkning som kjente<br />
Lars H. Lende fra hans<br />
virke 1 byen, vil hilse det-<br />
te initiativ med glede.<br />
Den unge generasjon,<br />
som nå vokser opp, skal<br />
ved den lekeskulplur som<br />
skal reises over barneven-<br />
nen <strong>og</strong> ungdomsvennen<br />
Lars t1 Lende, bli kjent<br />
med denne Sr:iv-<br />
angerinannen som på sin<br />
spesielle måte titførte et<br />
verdifullt arbeid for barn<br />
<strong>og</strong> s ing dom<br />
Stavanger by er styret<br />
for Lars Il Lendes Min-<br />
nefond takknemlig for<br />
den oppgave styret har<br />
tatt på seg for å få reali-<br />
sert tanken om et varig<br />
minne i form av en leke-<br />
skulptur, som viser det<br />
mest typiske ved Lars 11.<br />
Lende. Kommunen vil<br />
viere behjelpelig med å<br />
finne den mest høvelige<br />
pl;iss for plassering av<br />
skulpturen.<br />
Lars H. Lende var først<br />
<strong>og</strong> fremst barnevennen <strong>og</strong><br />
ungdomsvennen. Han var<br />
en foregangamenn når det<br />
Gilde reaksjoner<br />
gjaldt ungdomsarbeidet I<br />
de vanskelige tidene så<br />
han faren I et ungdom<br />
gikk nrbci
«Laurdag 4/12 var eg ein tur i Stavanger, <strong>og</strong> fekk der kjøpa «Fagamatørens<br />
ekstrautgaven. Det var mest som Lars Lende var levande att.<br />
Bladet har eg lese så det er mest berre fillene att av det. På side 13 har de<br />
ei lysing om salg av aksjer, dette var eit godt påfund. Eg har fire soner,<br />
dei to eldste er fødde i Stavanger, desse ville eg gjerne gjeva ei aksje kvar<br />
til jolegåve. Eg ville <strong>og</strong> gjerne fått fem eksepl. av bladet. Legg ved skjekk<br />
Kr. 225,- til dekning av 4 aksjer 5 Kr. 50,- <strong>og</strong> fem «Fagamatøren».<br />
Helsing Sverre Bleie (sign.) »<br />
Det andre brevet var fra en jernbanemann, Victor Moen, bosatt på<br />
Hamar:<br />
. . . Jeg kjøpte for et år siden et par eksemplarer av boken om «Len-<br />
de'n», som jeg leverte videre til et par damer, opprinnelig fra Stavanger,<br />
nå bosatt på Hamar. Jeg vedlegger Kr. 120,- <strong>og</strong> vil gjerne få en aksje i<br />
skulpturen <strong>og</strong> den nye boken «Fagamatøren» når den er ferdig, <strong>og</strong> ellers<br />
så mange eksemplarer av bladet som pengene tillater.<br />
Tror du forresten det finnes et menneske i landet som mere fortjener en<br />
støtte enn <strong>Lende'n</strong>?<br />
Hjertelig hilsen<br />
Victor Moen.))<br />
Det skal heller ikke legges skjul på at vi <strong>og</strong>så ble lurt av en bedrager. En<br />
mann i Haugesund ringte oss opp <strong>og</strong> sa han var en god venn <strong>og</strong> beundrer<br />
av Lende. Han ville gjerne hjelpe oss i arbeidet. Rørt over denne edle<br />
mannens interesse sendte vi med ilpost en stor bunke med aviser <strong>og</strong><br />
aksjer for et ganske betydelig beløp. Til tross for mange purringer hørte<br />
vi ikke noe fra mannen, <strong>og</strong> måtte til slutt sende politianmeldelse på ham.<br />
Men det førte heller ikke til noe. Som en styrelse var det da en annen<br />
haugesunder meldte seg til tjeneste, nemlig den pålitelige Olav Risanger,<br />
som solgte både blader <strong>og</strong> askjer, uten å ville ha noen provisjon. Han<br />
deltok senere under avdukingen.<br />
Av stor betydning var det at de to største stavangeravisene så sterkt<br />
støttet oss i våre bestrebelser. Uten at vi hadde bedt om det bevilget<br />
Stavanger Aftenblad kr. 2.000,-, <strong>og</strong> stilte spalteplass til rådvelde. Redak-<br />
tør Jon Arnøy skrev tre «ledere», den første 9110-76 med denne ordlyden:
<strong>Lende'n</strong><br />
.>r,: Lars H. Lende fortelles det så. mangt at<br />
lirt au;ine skrives ei1 bok om ham. Det er gjort<br />
Gotifred Borghamnier er forfatter~n.<br />
NAr det er tatt iiiitiativ til <strong>og</strong>si % reise Lars<br />
Ei Lrnde ei. varig minne i form av en skulptur,<br />
vil dctte vekke glede hos mangestavangere. Tu-<br />
sener pi tusener har gode minner fra Lars H.<br />
Leiide.<br />
Han ville vEre en samfunnsrefser, <strong>og</strong> han var<br />
e:1 godviljens inann <strong>og</strong> en gledesspreder. Som<br />
sanifunrisrefser fikk han velegentlig aldri snert<br />
I Siti svspe, slik at den sved. Kanskje traff den<br />
heller ikke alltid. Derfor blir Lars H. Lende<br />
stieride i byhistorien først <strong>og</strong> ireinst som en<br />
mann av godhet. Det skjedde som den gjøgler<br />
han rar. men enda dypere stikker de minner<br />
!?\Dr odh het <strong>og</strong> glrde gar hand i h%nd med hans<br />
selvoppofrcnde hjelpsomhet, fsrst <strong>og</strong> fremst<br />
o, erlor barn <strong>og</strong> ungdom.<br />
Lars H. Lende sto bentralt i stavangernes be-<br />
vissthet, belv orri hail var utenfor de etablerte<br />
sirkler. Iian skapte seg en plass i byens historie<br />
1itt.n selv i ha tanke for egen plassering, Han<br />
ligrri iiatiirlig til blant dem byens folk gjerne<br />
\#I! biiske <strong>og</strong> hedre ved at han f%r sitt miiines-<br />
!nerke iiorui avenskulptur som kan glede unge<br />
o~ eldre lenge etter at Lars H. Leridr selv er<br />
borte fra byens gater.<br />
Foruten «lukkede» møter i IOGT <strong>og</strong> på Brannvaktcn biet Lendc-<br />
innsamlingen, ble det arrangert to offentlige tilstelninger, den ene i<br />
Bethania, den andre i Filmteateret. På grunn av gratis lokaler <strong>og</strong> uhono-<br />
rerte medvirkende, ble nettoen omlag ett tusen kroner hver plass. I<br />
Betania talte b1.a. varaordfører Halvor Hjertvik.<br />
På begge tilstelningene ble det foretatt avstemning om hvorvidt Lende<br />
skulle ha flosshatt eller sixpenslue på hodet. Flertallet stemte for «luen»,<br />
noe som <strong>og</strong>så Aftenbladets redaktør ga uttrykk for i sin «leder» nr. 2:<br />
~Sixpencen<br />
Lenden bør ha sixpence. Vel var det nok så at han for sakens skyld<br />
kunne iføre seg både pyjamas <strong>og</strong> floss, men det er ikke sirkusfiguren<br />
Lende byen skal hedre. Det er mekanikeren, barnevennen, dyreven-<br />
nen, siddisen Lende, den smålåtne arbeidsmannen som hadde en id6<br />
om å gi etterslekten varige verdier.<br />
Selv ikke verdiene var av det slaget som iføres flosshatt! Det var<br />
kjærlighet til de jordnære gleder som rommes i en verktøytang eller en<br />
hestemule. Derfor må Lende-monumentet Ta sixpence - <strong>og</strong> det må få<br />
det velbrukte arbeidsantrekket som <strong>og</strong>så var Lendes særtrekk. Dette<br />
skal ikke vzre monument over en byens stasfigur eller en jagler, men<br />
over en arbeidsmann med et varmt hjerte.))
Fra seilskutetid til Lende-skulptur-<br />
Stor underholdningskveld<br />
i {UBETHANIAD Vaisenhusgt. 39<br />
I KVELD KL. 19.30<br />
Shantykoret - medlemmer<br />
av Stavanger Sjsmannsfor-<br />
ening ass. av Walter Lassen<br />
m/trekksplll.<br />
Solosang: Gunnar Sandvold<br />
akk. av Jostein Alvang.<br />
Hilsen fra Stavanger kom-<br />
mune:<br />
Varaordfører Halvor Hjertvik<br />
PROGRAM:<br />
Brsdrene Ringha synger<br />
Stavanger-viser til eget akk.<br />
Lende intervjues (arkivopp-<br />
tak)<br />
Billedh<strong>og</strong>ger i-lugo Wathne<br />
viser fram utkastene tll<br />
skulpturen.<br />
Gottfred Borghammer leser<br />
Stavanger-dikt av Reinhold<br />
Nicholay <strong>og</strong> Gunnar Salve-<br />
sen.<br />
Musikkorpset gjalla ar horn,, spiller fra kl. 19.00<br />
Skal Lende ha floss? Hvor skai skulpturen stS<br />
Si DIN mening - stemmeseddel vjinngangen<br />
Pr<strong>og</strong>ramleder: Martin Raastad<br />
Frivillig entre: Kjøp av aksjer i Skulpturen <strong>og</strong> i<br />
« Fagamatøren »<br />
Vel møtt! Vaer ute i god tid! Vi venter sprengfullt hu3<br />
ARRANGØR: LARS H. LENDES MINNEFOND<br />
Å gå i detaljer når det gjelder forhåndsarbeidet med å få realisere<br />
drømmen om Lende-skulpturen, vil ikke la seg gjøre i en bok som denne.<br />
Møter, konferariser, brever <strong>og</strong> avisartikler har vært så omfattende <strong>og</strong><br />
tidkrevende at G ville orke å lese en mere utførlig beretning. Framtidens<br />
lokalhistorikere vil ha matrriale nok å fordype scg i ved å pløye gjennom<br />
alt arkivstoff vedrørende fenomenet Lars H. Lende, som i tidens fylde vil<br />
bli overlevert til byarkivet.
Til alt hell har jeg selv kunnet disponere min tid så pass fritt at jeg i<br />
lange perioder har kunnet vie denne saken større oppmerksomhet enn det<br />
for de fleste ville være mulig. Men det har likevel ikke være noe «offer»,<br />
fordi jeg nærmest falte oppgaven som et «kall».<br />
Plasseringen<br />
Som allerede nevnt ble det lansert atskillige steder der det kunne bli tale<br />
om å plassere skulpturen når den en gang ble ferdig. I tillegg til disse<br />
foreslo Byantikvaren et område nede ved Strandkaien.<br />
Men så hendte det ved nyttårsskiftet 1977178 at jeg plutselig fikk en<br />
ide, som jeg syntes var så genial at jeg ville gå inn for den med liv <strong>og</strong> sjel -<br />
i håp om at alle gode krefter ville stå meg bi. Den 10. januar skrev jeg<br />
følgende artikkel i Stavanger Aftenblad:<br />
Lenden ~<br />
«Lende-Lundenn<br />
Folk i byen <strong>og</strong> distriktet stiller stadig spørsmålet om hvor Lende-<br />
skulpturen skal plasseres når den blir ferdig fra kunstnerens hånd <strong>og</strong><br />
fra støperiet. Den endelige plasseringen er det ennå ikke gjort noe<br />
offisielt vedtak om, men det har jo vært tale om forskjellige steder. Nå<br />
har jeg selv et enda bedre forslag, som jeg foretrekker å gå inn for <strong>og</strong><br />
som jeg skal røpe allerede før jeg har rukket å forelegge det for<br />
fondsstyret.<br />
I triangelen som ennå står igjen av den gamle sirkustomten i Lars<br />
Hertervigs gate, vis A vis EPA-bygget, er det planlagt et lite intimt<br />
parkanlegg. Der står det fra gammelt av en del store trær, <strong>og</strong> når det<br />
blir ryddet opp blant disse <strong>og</strong> terrenget blir planert <strong>og</strong> parkrnessig<br />
utformet, vil det kunne danne grunnlaget for et ideelt sted for det<br />
påtenkte kunstverket. Her kommer Lende i et kjært <strong>og</strong> kjent strak ved<br />
inngangen til den tradisjonsrike Øvre Straen, der han hadde sin<br />
vandring i alle år.<br />
Navnet på parken bør da bli «LENDE-LUNDEN». Her vil publi-<br />
kum kunne sitte på benkene <strong>og</strong> nyte synet av de små som i framtiden<br />
vil fryde seg i lag med den populære barnevennen <strong>og</strong> ponnien med<br />
føllet <strong>og</strong> kjerren.<br />
Idet jeg herved tillater meg å lansere forslaget i avisens spalter, ber<br />
jeg om at de bestemmende kommunale myndigheter - heri inkludert<br />
parksjefen - vil se på det med positiv velvilje.<br />
5
Opprinnelig hadde vi satt oss som mål å få skulpturen ferdig <strong>og</strong> avduket i<br />
1978 men det skulle bli en mere langdryg historie enn vi hadde forutsett.<br />
Den økonomiske rammen ble <strong>og</strong>så sprengt, ikke minst fordi støpearbeidet<br />
først kunne foretas det året prisforskriftene ble opphevet, nemlig i 1980.<br />
Heldigvis hadde vi fått en bevilgning på Kr. 50.000,- fra Statens Kultur-<br />
råd, <strong>og</strong> vi hadde Ett tilsagn om støtte <strong>og</strong>så fra Bertha Berg f. Randulffs<br />
Legat, som i sin tid ble opprettet med tanke på skulpturell utsmykning i<br />
Stavanger by. Dette velsignede legate øket sitt opprinnelige bidrag til den<br />
nette sum av Kr. 100.000,-. Av det innsamlede «Lendefondet» ble gitt<br />
Kr. 112.000,-, Kunstnerhonorar <strong>og</strong> støpearbeid, transport etc. beløper<br />
seg således til i alt Kr. 262.000,-. Opparbeidelsen av parken blir bekostet<br />
av kommunen.<br />
Den store dagen<br />
I tiden 2. - 5. oktober 1980 skulle det arrangeres de såkalte ((Hermetik-<br />
karbeiderdagene» i Stavanger, opprinnelig tenkt samtidig med innvielsen<br />
av det nye hermctikkmuseet i Øvre Strandgate. Primus motor for disse<br />
«dagene» var Olaf' A. Eielsen, som <strong>og</strong>så var sekretzr i Lendefondets<br />
styre. Han mente at vi burde foreta avdukingen av skulpturen en av<br />
dagene, nemlig lørdag 4. oktober, <strong>og</strong> det ble da <strong>og</strong>så vedtatt.<br />
Vi ønsket å markere begivenheten med pomp <strong>og</strong> prakt, lage en riktig<br />
17.mai-stemning i byens sentrum. Alt ble lagt opp til det. Et festlig<br />
oppt<strong>og</strong> skulle starte fra Strandkaien med musikk <strong>og</strong> vaiende flagg. Innby-<br />
delser ble sendt til alle tenkelige autoriteter. Brannvesenet sørget for<br />
oppsetting av flaggstenger, parketatens folk satte opp nye fine benker,<br />
etter at de i tiden forut hadde arbeidet på spreng for å E anlagt gangveier<br />
<strong>og</strong> planert jorden omkring sa pass at alle kunne få et inntrykk av hvordan<br />
det hele vil se ut når det en gang blir gjort ferdig med blomsterrabbater<br />
<strong>og</strong> grassplener. I den eldgamle høye muren bak området var det laget en<br />
stor åpning, slik at den gamle bydelen så å si blir trukket inn i parken. Alt<br />
lå vel til rette for en virkelig «minnerik dag». Til vår store sorg opprant<br />
den imidlertid med storm <strong>og</strong> regn. Det regnet slik at de skrånende gater<br />
nærmest lignet på elver i vårløsningen. Helst kunne vi hatt lyst til å<br />
utsette hele avdukingen til en annen dag. Men som det heter: «the show<br />
must go on» etter planen. Så noenlunne, da. Annonsen som ble rykket<br />
inn i avisene dagen før fortalte om hva som skulle foregå. Den så slik ut:<br />
På foregående side: Billedhugger Hugo<br />
Wathne i arbeidmedskulpturen.<br />
Foto: Egtl Ertkron S. A.
68<br />
' HIPPHURRA!<br />
Syttende-mai stemning<br />
i Stavanger<br />
LENDE-SKULPTUREN I<br />
avdukes i morgen, I~rdag<br />
4/10 1<br />
Kl. 09.45: Kampen skolemusikkorps pll Smndkaien<br />
Kl. 10.00: Oppt<strong>og</strong>et<br />
går opp Kongsgårdbakken, Haakon Vll's gt.,<br />
D. Strandgt. til Lendelunden v1 EPA med føl-<br />
gende innslag:<br />
«Vekteren» viser vei. Unge gartneres blomster-<br />
smykkede Lendebyste. Hester <strong>og</strong> Ponnier. Trille<br />
med tre repr. for Lendefondet.<br />
Brannbil m l barn.<br />
Kl. 10.30: Avdukingsheytidelighet:<br />
Musikk v/ Kampen skolekorps. Kommuneopp-<br />
nevnt styremedlem Olaf A. Eielsen ønsker vel-<br />
kommen. Solosang: Gunnar Sandvold. Lende-<br />
visen fremføres av operasangerne Sandvold <strong>og</strong><br />
Borghammer. Martin Raastad redegjør for arbei-<br />
det med skulpturen. Lendes egne kommen-<br />
tarer. Avdukingstale: Gottfred Borghammer.<br />
Lendes oldebarn, Mette, avduker <strong>og</strong> ordfører<br />
Ame Rettedal mottar kunstverket på byens veg-<br />
ne. Blomsteroverrekking, korte hilsener <strong>og</strong> felles-<br />
sang. Ponniridning for barna.
Styrets uarafonann Raastad <strong>og</strong> formann Borghammer på uei til avdukingen. I u<strong>og</strong>nen sitter <strong>og</strong>så<br />
sekretdren OlafA. Eielsen, men han er ikke kommet medpå bildet. Speilbildet i asfalten viser hvor sterkt<br />
re,fnudret var.<br />
Barna i brannbilen, som ausluttet kortesjene, var godt kledd i rengudret.<br />
Foto: Svein Johnsen
Gustau Reges ponnier <strong>og</strong> hester med ledsagere satte sitt preg på dagen. Regnt0y <strong>og</strong> paraplyer gjorde det<br />
samme.<br />
Foto: Ellingsen
Vekteren viser uei . . . Foto: Ellingsen<br />
((God dag, god dag, Idendemannen!» Foto: Svein, Johnsen
Med branninspektør Torolf Halvorsen, iført den røde vekterunifor-<br />
men, i spissen som veiviser, kom så Kampen skolekorps, speidernes<br />
flaggborg, unge gartneres blomsterprydde Lendebyste, hestekarjol <strong>og</strong> en<br />
rekke ponnier, til slutt brannbilen fullastet av små barn med «Fagamat@-<br />
ren» - luer på hodet, alle våte som kråker (heldigvis bare utenpå, fordi<br />
foreldrene hadde sørget for godt regntøy).<br />
Etter en feiende marsj, spilt av korpset, ønsket Olaf A. Eielsen forsam-<br />
lingen (som var forbausende stor trass i fuktigheten) velkommen. Opera-<br />
sangeren Gunnar Sandvold sang «Solefallssangen», hvoretter varafor-<br />
mannen i styret, Martin Raastad redegjorde for arbeidet med skulpturen.<br />
Han begynte sin tale slik:<br />
«Bryssel har sin Manicken piis», Hamburg sin «Kumbel», Bergen sin<br />
«tjuagutt» - <strong>og</strong> nå får Stavanger sin «Lende». Hvorfor reiser vi denne<br />
skulpturen? Og hvorfor har så mange mennesker i byen <strong>og</strong> distriktet<br />
støttet opp om arbeidet? Jo, fordi Lende appellerte til det beste i oss:<br />
Nestekjærligheten, som vi synes er vel verd å ta vare på - ikke minst av<br />
hensyn til kommende generasjoner. I en tid da materialismen synes å<br />
være kommet i høysetet, kan vi ha bruk for å minnes de nære ting <strong>og</strong><br />
dvele litt med livets mening. Lende appellerte til smilet i hverdagen - det<br />
er <strong>og</strong>så noe vi med takk vil minnes, men han minnet oss i like sterk grad<br />
om alvoret. Hvor mange av oss, som har noen år på nakken, husker ikke<br />
med glede når Lende kom over Torget med nystriglede ponnier <strong>og</strong> en<br />
flokk unger etter seg. Gikk du nærmere <strong>og</strong> opplevde det tillitsforholdet<br />
det var mellom han <strong>og</strong> barna - da var det ikke fritt for at du fikk en tåre i<br />
øyekroken. Det er opplevelser som mange stavangerfolk har hatt <strong>og</strong> som<br />
vil huskes med glede.»<br />
(Her fulgte et ressum6 over det arbeidet som er utført, fra «fanebære-<br />
ren» slo til lyd for ideenn <strong>og</strong> til skulpturen nå står ferdig under det grønne<br />
dekket som skjuler kunstverket. Dette avsnittet av talen utelates her,<br />
fordi det vesentlige allerede er omtalt i beretningen foran). Raastad<br />
nevnte i slutten av sin tale:<br />
- Vi vil gjerne sende en hilsen <strong>og</strong> takk til alle som har hjulpet oss, slik<br />
at «drømmen» er blitt en realitet: Stavanger kommune som har gitt oss<br />
denne fine plassen, kulturstyret, parkvesenet <strong>og</strong> andre innen administra-<br />
sjonen for samarbeidet, avisene for den støtten de har gitt, <strong>og</strong> sist, men<br />
ikke minst, alle som har ytt store <strong>og</strong> små bidrag. Endelig tar vi med i<br />
takken alle dem som hjalp Lende mens han selv gikk levende iblant oss.<br />
Når kommunen til våren opparbeider denne parken, vil vi få en ny<br />
perle i vår kjære by - inngangen til «Gamle Stavanger», der Lende hadde<br />
sitt virkeområde. Taleren berørte <strong>og</strong>så «minnefondet», <strong>og</strong> ba folk om<br />
fortsatt å gi sin støtte til dette ved å kjøpe «aksjer».<br />
Etter Raastads tale framførte Gunnar Sandvold <strong>og</strong> Borghammer i
fellesskap sistnevntes «for anledningen forfatteden Lende-vise. I det høl-<br />
jende - <strong>og</strong> uinspirerende - regnværet var det godt at visen ikke hadde<br />
førti vers, men bare ett - nemlig dette:<br />
(Mel.: «Mot i brystet)))<br />
Me den kjende<br />
Lars H. Lende<br />
pjedna vil få era.<br />
Siden han e' døe nå, de' passe bra!<br />
Denne ma'en<br />
ska' på Straen,<br />
midt iblant oss vcra.<br />
Han så mange visdomsord te' folke' sa<br />
Gamle Lenden sjøl,<br />
kjerra, ponny, føl<br />
ska' i Lendelundcn trygt få stå.<br />
Bådnå vil,<br />
med leg <strong>og</strong> smil,<br />
så fin ein atmosfcre<br />
skaba der, - <strong>og</strong> mange lykkestunder få.<br />
Borghammer <strong>og</strong> Sandvold synger Lendevisen. Foto: Ellin,ysen
Seremonimesteren, Olaf A. Eielren, har ordet. Martin Raastad taler.<br />
Foto: Ellznpsen<br />
Ordferer Arne Rettedal overtar .skulpturen på byens uegne. Til hyre: Direktmen i Norrk Kulturråd<br />
Asmund Ojedal.<br />
7 4
Tiden var så kommet til avdukingstalen, som det nok var naturlig at<br />
«fanebæreren» skulle holde:<br />
«Borte er han, men slett ikke glemt!<br />
Store skarer stavangerske siddiser<br />
har ham fortsatt i erindringen gjemt:<br />
LENDEN<br />
- originalenes ubegripelige,<br />
fantastiske representant, -<br />
den jordnære, kjempende idealisten,<br />
som hadde så stor en sak å gjøre en innsats for,<br />
<strong>og</strong> som ingen menneskelig makt kunne klare å stanse,<br />
få ut av balanse,<br />
få til å tie, være stille,<br />
hvis det var det noen ville . . .<br />
Vi ser ham så tydelig for oss, i solid fottøy vandre på Strandgatens<br />
eldgamle, knudrete brolegging - til os fra sitt hjem i Brønngaten, i<br />
«Gamle Stavanger)), <strong>og</strong> til rønnen i Adlandssmauet, med verktøyet,<br />
maskinene, raben <strong>og</strong> resursene, <strong>og</strong> ponnystallen - for all del - der barna i<br />
hopetall sprang ham jublende i møte, for å leve i hans velsignede nærhet,<br />
bli mettet med «winabrødskalker», holde dem fast i neven, fornemme den<br />
gode ånden, få klappe de små hestene, ride på ryggene deres, eller sitte<br />
trygt <strong>og</strong> godt i en av kjerrene, leve i en lykkelig eventyrverden.<br />
Fint for de små som fikk kjende<br />
«feen» personlig - Lars Lende!<br />
Vi minnes ham på Torget, «Funkismannen» med vannmuggen, når<br />
han samlet byens innvånere til møter, holdt foredrag for oss, talte med<br />
munn <strong>og</strong> gestikulerende armer, sa sine smilende tilhørere sannhetsord de<br />
burde legge seg på hjertet . . .<br />
Han trodde på det han forkynte. Liv <strong>og</strong> Iære var for ham slik det skulle<br />
være! I ordene hans var det glød, når appellen lød: GLED BARNA!<br />
HJELP DE UNGE til å få et meningsfylt liv, nyttig arbeid, et sundt<br />
tidsfordriv! La dem få Iære å bruke verktøy <strong>og</strong> maskiner, ikke stå uvirk-<br />
somme p% gatchjørnene <strong>og</strong> bli offer for det som er til skade for dem selv,<br />
hjemmene <strong>og</strong> samfunnet. Erlige, pålitelige, arbeidsglade skulle de livet<br />
leve, i troskap streve, være med å skape det idealsamfunnet vi alle ville ha<br />
fordel av å ho i - <strong>og</strong> kunne bo i, «bare vi, bare vi hadde kjzrlighet nok».<br />
Det bjørnsonske sitatet Lende gjorde til sitt <strong>og</strong> stadig brukte når han talte<br />
til folket, søkte å tolke sine ideer <strong>og</strong> intensjoner, appellerte til de beste,
men gjerne svært latente instinktene inne i våre hjerter. - Vi hørte<br />
-<br />
saktens ordene, noen generøse tilhørere klappet i hendene, som kvittering<br />
<strong>og</strong> oppmuntring. En <strong>og</strong> annen klappet ham <strong>og</strong>så på skulderen <strong>og</strong> sa at<br />
han var flink, en prima mann, med edle tanker <strong>og</strong> gode gjerninger. . .<br />
Komplimenter er billig vare, - koster lite å strø dem omkring seg. Skjønt<br />
velment ros er langt bedre enn iskald taushet! Men hva hjalp egentlig<br />
våre klappsalver, våre skulderklapp, våre anerkjennende ord? Den prak-<br />
tiske støtten ble det lite av. Og det var den han ønsket <strong>og</strong> trengte mest av<br />
alt. Vi var i realiteten lunkne tilhører, som til nød likte å ha en bajas<br />
mellom oss - til å flire av, en godslig, gemenslig barnevenn å beskue, -<br />
det skapte liv i sentrumsgatene, var «smilet i hverdagen» <strong>og</strong> toppin på<br />
kransekaken ved spesielle anledninger. LENDEN med flosshatten <strong>og</strong><br />
v<strong>og</strong>nmannssjaketten med gullstriper, i oppt<strong>og</strong>et - syttende mai, eller når<br />
penger skulle innsamles til Røde Kors, «Redd barna» eller andre fortref-<br />
felige formål.<br />
I sannhet en popularr skikkelse - elsket <strong>og</strong> avholdt i vide kretser.<br />
Kanskje uglesett av en eller annen småskåren, humørløs grinebiter.<br />
Byoriginalencs ukronte keiser, som dc flcstc onsket skulle Icvc lenge i<br />
landet, - når han bare ikke kostet noe. Til alt hell gjorde han ikke det!<br />
Han var en såre billig fornøyelse for den enkelte borger, selv for dem som<br />
i ny <strong>og</strong> ne ofret en krone på «Fagamatoren», avisen med det eiendom-<br />
melige lesestoffet. Rimelig i drift var han <strong>og</strong>så for kommunen <strong>og</strong> Staten,<br />
som jo har mer cnn nok med å yte millionbeløp på de kostbare fornøyel-<br />
sene . . . På en dag som denne skal det ikke være stukket under stol, at<br />
Lende i et halvt århundre <strong>og</strong> vel så det, fungerte som en energisk<br />
«fritidslrder» for barn <strong>og</strong> ungdom - på heltid - ulønnet, utakket, uten<br />
feriepenger, overtidsgodtgjøring <strong>og</strong> streikerett!
Nå står han da atter her, LENDEN I LENDELUNDEN! Idealisten vi<br />
aldri skal glemme. Mdnnen som nådde lenger i medrnenneskelighct <strong>og</strong><br />
uselviskhet enn den gemene hop. Ponniene <strong>og</strong> kjerren er med. Levende<br />
barn skal i tiden som kommer leke på dette stedet <strong>og</strong> skape liv <strong>og</strong><br />
lystighet. Ingen vil fryde seg mer enn Lende i sin himmel . . .<br />
I en materialistisk tid, da det virker som om alle krever all, i et<br />
ulykksalig <strong>og</strong> selvopptatt jag - uten noensinne å bli tilfredse <strong>og</strong> glade,<br />
skal denne skulpturen i bronse, som av symbolske <strong>og</strong> praktiske grunner<br />
er plassert på jordplanet <strong>og</strong> ikke på en høy sokkel, minne nåtidens <strong>og</strong><br />
framtidens mennesker om livets egentlige mening <strong>og</strong> mål . . .<br />
Fylt av innerlig takknemlighet, ærbødighet <strong>og</strong> glede avduker vi hermed<br />
minnesmerket over en av vår bys betydningsfulle sønner, Lars Hovland<br />
Lende, født 11. oktober atten-åtti-to, d0d 29. november nittcn-sytti-en,<br />
89 år gammel.<br />
Når Lendes eget oldebarn, Mette, har trukket duken til side, overlater<br />
vi kunstverket - lekeskulpturen - i Stavanger Kommunes varetekt, ved<br />
herr Ordfareren.))
Mette gjorde som det var avtalt, <strong>og</strong> der sto den nystøpte bronseskulp-<br />
turen avslørt i all sin herlighet - til beskuelse <strong>og</strong> benyttelse.<br />
Ordfører Arne Rettedal grep så ordet <strong>og</strong> holdt følgende tale:<br />
«Jeg vil på byens vegne få takke komiteen <strong>og</strong> alle dem som har vært<br />
delaktig i at dette monument er reist. Jeg tror nok at den som ville ha blitt<br />
mest forbauset over at det ble reist et monument over ham, ville ha vært<br />
Lende selv. Jeg tror ikke at det var dette han tilsiktet i sitt liv. Men<br />
kanskje lå han gjennom sitt virke betydelig foran sin tid. For han hadde<br />
sett vilken kald verden barna var i ferd med å gå inn i, <strong>og</strong> det var den han<br />
søkte å gjøre varmere. Og kanskje hadde han andre tanker enn dem vi<br />
som den gang var barn så han hadde.<br />
Dette monument som nå er reist, vil Stavanger by ta vare på. Det vil<br />
minne befolkningen om en tid som var, om ideer som gjennom en manns<br />
originale virke er blitt på mange måter vår tids virkelighet.<br />
Jeg vil slutte med atter en gang å si takk til dem som har vært med på å<br />
gjøre dette mulig.»<br />
Umiddelbart etter overrakte Martin Raastad blomster til billedh<strong>og</strong>ger<br />
Hugo Frank Wathne <strong>og</strong> en representant for Lendes familie, videre til<br />
direktør Aasmund Oftedal i Norsk Kulturråd <strong>og</strong> Stein Kalvig, som<br />
representant for Bertha Berg F. Randullfs legat.<br />
Før Olaf A. Eielsen avsluttet høytideligheten, uttalte han følgende,<br />
rettet til barna - <strong>og</strong> på «ekta stavangerskn:<br />
«Denne skulpturen e' dåkkers. Det e' den dåkker ska' bruga, det e' den<br />
dåkker ska' lega me' - <strong>og</strong> ikkje vera redde for å komma bort te'.»<br />
Ikke lot barna seg be to ganger. Fra første stund strømmet de til for å<br />
«prøvekjøre» ponnien, føllet <strong>og</strong> kjerren. Noen klatret <strong>og</strong>så opp på skuld-<br />
rene til bronsemannen <strong>og</strong> slynget armene sine rundt halsen hans. Det var<br />
i sannhet rørende å være vitne til. Når benkene senere kommer på plass<br />
<strong>og</strong> blomstene smiler til unge <strong>og</strong> gamle, vil selv den mest sorgtunge sjel her<br />
i Lende-lunden kunne oppleve en snev av lykkekjensle <strong>og</strong> bli varm om<br />
hjerterøttene. Lykkelige Stavanger, som har fått en «godhetens <strong>og</strong> neste-<br />
kjærlighetens oase) midt i sentrum!<br />
Reporteren fra R<strong>og</strong>alands Avis skrev i sitt referat b1.a. følgende:<br />
«Straks etter avdukingen var skulpturen i full bruk. Av småunger. I løpet<br />
av helgen har jeg passert Lendelunden fire ganger <strong>og</strong> hver eneste gang<br />
har barna kravlet rundt på skulpturen. Sittet på ponniene <strong>og</strong> oppe i<br />
kjerra. Det må være et godt bevis på at Lars H. Lende har fått akkurat<br />
det minnesmerket han fortjener. Andre skulpturer av byens avdøde store<br />
menn vekker såvisst ikke småbarns spontane interesse. Og da min egen<br />
datter på vel fire år så skulpturen <strong>og</strong> på sitt spørsmål om hvem Lende<br />
var, fikk forklart at han var,en snill mann som hadde ponnier <strong>og</strong> små
kjerrer som ungene fikk sitte i, ropte hun med en gang: «Eg vil bli me'<br />
han. . .» Nåvel, det får verken hun eller andre av hennes generasjon<br />
anledning til. Men bronseskulpturen i Lendelunden vil for all ettertid<br />
ganske levende fortelle hvem Lars H. Lense var <strong>og</strong> hva hans livsverk<br />
besto i.»<br />
Selv om det for oss som frivillig hadde kastet oss inn i arbeidet for å få<br />
reist denne unike skulpturen <strong>og</strong> som hadde yjort alt for at avdukingen<br />
skulle foregå i verdige <strong>og</strong> ikke minst festlige former, var det jo deprime-<br />
rende å oppleve at det ugjestmilde været skulle gjøre sitt ytterste for å<br />
legge en så stor demper på arrangementet. Men en frue som bor i<br />
nærheten av Lende <strong>og</strong> kjente ham meget godt, hadde følgende kom-<br />
mentar:<br />
«Lende måtte i hele sitt liv leve i storm <strong>og</strong> striregn, så uværet på<br />
«dagen» var svært symbolsk.»<br />
Det skal sterk rygg til å bære tunge byrder, heter det i ordtaket. Den<br />
personen vi har ønsket å hedre, hadde i det minste en ubøyelig vilje-<br />
styrke. Det var som om uværet herdet ham. Han «sto på» til siste stund.<br />
Døden alene var hans overmann - som den er det for oss alle!
Konsentrert regnskap<br />
for Lars H . Lendes Minnefond pr . 3 115 1981<br />
Inntekter:<br />
Annonseinntekter ~Fagamatørcn~ ckstrautgave . . Kr . 1 13 350,.<br />
Berta Berg f . Randulff s Legat .................l. 100 000,.<br />
Norsk Kulturråd ............................t. 50 000..<br />
Arrangementer i Filmtcatret <strong>og</strong> Bethania ........l. 2 049..<br />
Stavanger Sparekasse ........................ " 5 000..<br />
Hetland Sparebank ...........................t 3 000..<br />
Stavanger Aftenblad .......................... 2 000..<br />
Stavangerlosjene 1.O.G.T .................... " 1 100..<br />
Stavanger Snemandsforening .................... 1 000..<br />
Stavanger Faglige Samorganisasjon ............ " 1 000..<br />
R<strong>og</strong>aland Fiskesalslag .......................... 750..<br />
R<strong>og</strong>aland Bygdeungdomslag ..................lt 500..<br />
Stavanger Speiderguttavdeling ................. 500..<br />
NITO ...................................... 500..<br />
Maskinistforeningen ........................... 300..<br />
Agentenes Forening .........................t. 250..<br />
Sanitetsforeningen ............................t 200..<br />
Søndagsskoleforeningen ........................ 100..<br />
12 fagforeninger <strong>og</strong> 1 1 andre foreninger ..........t<br />
Pengegaver fra enkeltpersoner<br />
4 910..<br />
<strong>og</strong> salg av aksjer <strong>og</strong> aviser ....................t<br />
Renteinntekter pr . 3 1/5-81 .................... "<br />
23 043..<br />
24 847..<br />
Kr . 334 399..
Utgifter:<br />
Billedh<strong>og</strong>ger: Honorar <strong>og</strong> egne utgifter .......... Kr. 148 332,-<br />
Metallstøperiet ............................. " 1 15 200,-<br />
Samlede utgifter skulpturen ................... " 263 532,-<br />
Trykningsutgifter: «Fagamatøren», aksjer,<br />
brevark, notaer <strong>og</strong> konvolutter ................. " 13 582,-<br />
Annonseutgifter ............................. " 1 315,-<br />
Diverse utgifter, b1.a. porto ................... " 737,-<br />
Innestående Postgiro <strong>og</strong> Bankloverskudd.. ...... " 55 233,-<br />
Kr. 334 399,-<br />
Gottfred Borghammer G. Gowart Olsen Sverre Heskestad<br />
Martin Raastad hovedkasserer Stig Rostrup<br />
Sverre Berg Landsnes Revidert av: Olaf A. Eielsen<br />
Åge G. Andersen (sign.)<br />
statsaut. revisor<br />
Det bør presiseres at verken revisor eller noen av styremedlemmene har<br />
hatt personlige pekuniære fordeler av det arbeidet som er utført. Også<br />
når det gjelder denne jubileumsboken er alt arbeid gjort uten noen form<br />
for godtgj0relse.<br />
Regnskapet for boka <strong>og</strong> arrangementene i forbindelse med 100 års<br />
jubileet vil selvsagt ikke kunne foreligge før et stykke ut i 1983. Statsauto-<br />
risert revisor Åge G. Andersen har piitatt seg revisjonen <strong>og</strong>så for dette.<br />
Alle som er oppført som gratulanter under ((Tabula Gratulatorian har<br />
sen for den er stor. At mange vi nok kunne ha ventet ville gitt livstegn fra<br />
seg, både enkeltpersoner, naeringsdrivende <strong>og</strong> foreninger av ulike slag,<br />
glimrer med sitt fravær, oppveies langt på vei av de gledelige positive<br />
utslagene.<br />
Alle som er oppført som gratulanter under «Tabula Gratulatrian har<br />
tegnet seg for minst 10 bøker hver. Av dem vi må få lov til å gi en ekstra<br />
blomst i knapphullet er Sky-sing v/Runde Anderson i Ynglingen, som<br />
har forhåndsbestilt, for videresalg, 300 eksemplarer, 1. Madla Speider-<br />
gruppe 100, Auglend skolekorps 100, R<strong>og</strong>aland Fiskesalslag 55, Lendes<br />
arvtager på Jæren, Tonning Hansen, 40.<br />
Men samtlige son1 står oppført i fortegnelsen <strong>og</strong> de som senere kjøper<br />
mindre kvanta skal vite at vi setter stor pris på den moralske støtten de<br />
har gitt oss, i tillegg til den økonomiske. Vårt håp <strong>og</strong> innderlige ønske er<br />
at fondets avkastning i årene som kommer vil bli til glede <strong>og</strong> hjelp for<br />
barn <strong>og</strong> ungdom, slik Lende selv ville ha ønsket det.
Forslaget om å reise et monu-<br />
ment over Lars Lende fikk<br />
mange stavangere til å gå inn for<br />
tanken. Leif Amund Maeland<br />
sendte 1811 2 1974 Stavanger<br />
Aftenblad dette diktet om forslaget:<br />
Sånn ska' du stå, Lars:<br />
I ei typisk'e Stavangergada<br />
med ongar, geider <strong>og</strong> ponniar i øyene dine.<br />
Du må ha plasticsaxofonen din på brystet,<br />
mens du slår ud med hendene dine,<br />
<strong>og</strong> blikket ditt s~g'e ner mod gadå<br />
der så di små e' å finna.<br />
Du slår altså ud med hendene dine<br />
(på hendene skal der vera smøringsolja<br />
-svarte <strong>og</strong> glatt'e olja),<br />
seiande i dybe rørelse<br />
(eå kinnå dine må me kunna se tårer):<br />
«A Herre min Gud, kor eg elsk'e di små'e!»<br />
Sånn ska' du stå, Lars.<br />
Og du må vera i dine siste år,<br />
for det e' som ein Ånden <strong>og</strong> Hånden sin patriark du vil bli huska.<br />
Sledne ansiktstrekk, furer av lærdom <strong>og</strong> kjærlighed.<br />
Lenden.<br />
Sånn ska' du stå, Lars.
Framtidsplaner<br />
Etter avdukingen inviterte ordfører Rettedal på vegne av Stavanger<br />
kommune til lunsj på Hote1 Atlantic. Da ordføreren selv måtte reise til et<br />
møte i Kristiansand, fungerte formannen i Kulturstyret, byrettsdommer<br />
Olav T. Laake som vert. Det ble holdt en rekke taler av de impliserte<br />
personer: Aasmund Oftedal for Norsk Kulturråd, Stein Kalvig for Bertha<br />
Berg f. Randulffs legat, billedh<strong>og</strong>ger Hugo Wathne <strong>og</strong> Kåre Ingebrigt-<br />
sen, gift med Lendes barnebarn. Sistnevnte takket på familiens vegne for<br />
den ære som var vist svigerfaren. Selv avsluttet jeg - i egenskap av<br />
formann <strong>og</strong> «fanebærer» - med følgende tale:<br />
Det er vel slik både for mennesker <strong>og</strong> dyr, at det iblant kan viere<br />
velgjørende <strong>og</strong> sødmefylt å få høre noen lovord <strong>og</strong> bli klappet på hodet<br />
(Det er neimen ikke så ofte det forekommer, er det vel?) Men samtidig<br />
kan det unektelig være en smule pinlig å bli vist for megen oppmerk-<br />
somhet. - Tro meg, mine tilhørere, den gangen jeg fikk visjonen (for å<br />
bruke et noe presentiøst uttrykk) om å G skapt rn Lendeskulptur, var<br />
det lo ting jeg slett ikke hadde i tankene, for det første at jeg skulle<br />
høste noen laurbær som belønning, <strong>og</strong> for det andre, hvor langtekkelig<br />
<strong>og</strong> viderverdig et slikt foretagende skulle vise seg å bli. Men nå - etter<br />
denne årelange prosessen - kan vi vel si at underet er skjedd: Lende-<br />
skulpturen står der ferdig støpt på den beste <strong>og</strong> riktigste plassen i<br />
Stavanger by. Vi kan alle være hjertens glade.<br />
En eller annen filosof har sagt noe i retning av dette: Hvis du i løpet<br />
av ditt liv ikke har utrettet noe viktigere enn å plante et tre som har<br />
vist seg levedyktig, ja, da har du ikke selv levd helt til fånyttes. Fårjeg<br />
lov å si, at dersom jeg personlig ikke har utrettet noe annet positivt i<br />
mztt liv, enn å ha stått som forkjemper for det som vi i dag har feiret på<br />
den resterende delen av Kiellandstomten i Øvre Strandgaten, så føler<br />
jeg det i hvertfall selv som en indre tilfredsstillelse. Jeg glemmer heller<br />
ikke dem som har hjulpet meg på den møysommelige vandringen for å<br />
gjennomføre ideen. Her må jeg innskrenke meg til å nevne ett navn,<br />
nemlig Martin Raastad, nestformannen. Hans innsats har vært av den<br />
aller stnrste betydning, <strong>og</strong> jeg vil herved få si ham en hertelig takk. I<br />
den senere tid har det nesten gått på helsen løs. Men da vi i går<br />
ettermiddag tok hverandre i hendene <strong>og</strong> takket for samarbeidet, var vi<br />
likevel begge enig om at vi tross alt ikke ville ha gått glipp av denne<br />
tidsperioden. Selv har jeg aldri følt arbeidet som noe offer, <strong>og</strong> det tror<br />
jeg ikke Raastad eller de andre medarbeiderne har gjort.<br />
Takk til hver <strong>og</strong> en som har båret materialer til byggverket, om det<br />
så bare er en aldri så liten stein, eller spiker.
Nye skulpturer i «Lunden»<br />
Før vi sier takk <strong>og</strong> far vel, vil jeg gjerne føye noe til, <strong>og</strong> min vane tro, la<br />
en uventet bombe springe.<br />
Som vi har konstatert står nå vår alles kjære Lende trygt <strong>og</strong> godt<br />
under trærne - framstillet som den godslige ponnymannen. Men det<br />
er jo bare en side ved denne markante personligheten. Den siden som<br />
kanskje er vel så viktig, er ikke kommet med, nemlig hans innsats for å<br />
skape interesse blant ungdommen for verktøy <strong>og</strong> maskiner. Bli ikke<br />
forskrekket, mine tilhørere, men jeg har faktisk talt tenkt meg to<br />
tilleggsskulpturer i «lunden». Den ene skal forestille en smilende ung<br />
gutt som står et stykke vekke <strong>og</strong> løfter en skiftenøkkel i den ene hånden<br />
<strong>og</strong> holder et verktøyskrin <strong>og</strong> en tang i den andre.<br />
I trekanten foran de to første store trærne tenker jeg meg en skulp-<br />
tur som forestiller en jente <strong>og</strong> en gutt i 5-6 års alderen, på sprang mot<br />
<strong>Lende'n</strong>, son1 de har fått øye på, <strong>og</strong> vil skynde scg å komme i naerheten<br />
av. Eller en mor - gjerne bestemor - med et barn i hånden på ved mot<br />
Lende. Med andre ord minst to supplerende skulpturer, som vil gjøre<br />
parkanlegget enda mer interessant <strong>og</strong> tillokkende. Ideen synes jeg selv<br />
er så fasinerende, at jeg - i tillit til at byens befolkning vil mene det<br />
samme - håper dcn må bli realisert i nær framtid! Kan det stimulere<br />
interessen for tanken <strong>og</strong> gjennomføringen av den, skal jeg personlig<br />
garantere for de første Kr. 10 000,- til de foreslåtte skulpturene.<br />
To av elevene ved Grafisk<br />
formgiverlinje ved Bergeland<br />
videregående skole har på an-<br />
modning tegnet utkast til de<br />
forslåtte nye skulpturene i<br />
Lendelunden, henholdsvis<br />
((Læregutten med skiftenøkkel<br />
<strong>og</strong> verktsyskrin» <strong>og</strong> ((Beste-<br />
mor med barnebarn som vil<br />
bort til Lendemannen».<br />
De to averste tegningene på<br />
neste side er utfart av Tor<br />
Martin Åsland, de nederste<br />
av Lasse Skarbøvik.
Siddisklubben «Lenden»<br />
For å føre 1,endes «ånd» videre <strong>og</strong> avløse det sittende styre for mirinefon-<br />
det, foreslår jeg at det dannes en forening av unge <strong>og</strong> eldre stavangere<br />
(gjerne med adgang <strong>og</strong>så for interesserte utenbysboende).<br />
Som foreningens navn foreslås: ((Siddisklubben Lenden», eventuelt<br />
((Siddisklubben Lendes venner». Det regnes med dt en rekke personer vil<br />
sende ut en innbydelse med innkalling til almannamøte i sakens anled-<br />
ning.<br />
Dcnne klubben vil arrangere tre - fire møter i året <strong>og</strong> ta opp emner om<br />
byen. En gruppe eldre kan jo komme sammen <strong>og</strong> fortsette det arbeidet<br />
som Gunnar Wareberg <strong>og</strong> hans venner drev på med i årevis.<br />
Dessuten skal klubben velge styre for «Lendes Minnefond» <strong>og</strong> plan-<br />
legge de oppgavene dette fondet skal være med <strong>og</strong> løse i tiden som<br />
kommer. Mitt utkast til<br />
Vedtekter<br />
Ior<br />
Lars H. Lendes Minnefond<br />
4 l.<br />
Lars H. Lendes Minnefond ble opprcttct i 1976, på samme tid som<br />
arbeidet med skulpturen startet.<br />
$ 2.<br />
Fondets renteavkastning skal anvendes til formål innen barne- <strong>og</strong> ung-<br />
domssektoren, forstrinnsvis i Stavanger. Av det rentene kan brukes til,<br />
kan nevnes: Anskaffelse av overraskelser <strong>og</strong> premier til barn ved festlige<br />
anledninger, f.eks. i Lende-lunden på minnedager (1,endcs fødsels- eller<br />
dødsdag), tilskudd til barne- <strong>og</strong> ungdomsarrangcmenter innendørs, i<br />
visse tilfeller til påskjsnnclse til personer eller institusjoner 0.1. som har<br />
gjort en ekstra innsats for barn <strong>og</strong> ungdom.<br />
Dersom det i Lende-lunden blir oppsatt andre skulpturer, kan renter<br />
av fondet <strong>og</strong>så brukes til disse.<br />
0konomisk støtte kan <strong>og</strong>så ytes til spesiell litteratur som angår Leride<br />
<strong>og</strong> hans virksomhet.<br />
5 3.<br />
Inntil fondet har nådd en grunnkapital på Kr. 200.000,- skal '/&-del av<br />
renteavkastningen tillegges fondet.
B 4.<br />
Fondets midler anbringe på den mest betryggende måte <strong>og</strong> slik at det<br />
oppnås størst mulig utbytte. Er det mulig, bør midlcnr tas vare på av<br />
Legatforvalteren, <strong>og</strong> regnskapet revideres av kommilncrevisjonen.<br />
5 5.<br />
Styret for fondet består av 5 mcdlcmmer, som innen sin midte velger<br />
formann, varaformann, sekretær <strong>og</strong> kasserer.<br />
Hvis den foreslåtte «Siddisklubben Lenden)) blir stiftet, kan det være<br />
aktuelt at denne klubben på sine årsmøter velger styret for fondet. Ellers<br />
kan styret sammensettes av et kommuneoppnevnt medlem, eventuelt fra<br />
Ungdomsutvalget, de fire øvrige medlemmer kan komme fra f'.eks. en<br />
ungdomsorganisasjon (speiderne, KFUM e.l.), Izrerorganisasjonene,<br />
Samorganisas.jonen, Håndverk- <strong>og</strong> Industriforeningen eller andre<br />
sammenslutninger, slik en finner det mest naturlig.<br />
9 6.<br />
Dersom den foreslåtte «Siddisklubb» ikke skulle få cå stor tilslutning<br />
blant bycni befolkning at den kan bli levedyktig innen utqangcri av 1985,<br />
kan det komme på tale å la rn annen passende sammenslutning i Stavdn-<br />
ger ha ansvaret for at det blir valgt et styre for Minncfondct, etter de<br />
retningslinjer som er angitt i punkt 5. I nødsfall kan det bli aktuelt å<br />
overlate til ledelsen for det kommunale ungdomskontorct i samråd med<br />
Legatforvalteren å sørge for dt fondsstyrct blir valgt, da ierne med en<br />
funksjonstid på to år om gangen.<br />
Når planen om de nye skulpturene er fullført, den påbcgyntc Lende-<br />
filmen er ferdig produsert <strong>og</strong> klubben er kommet i gang, vil jeg ansc niin<br />
årelange aktive virksomhet med «Lende-sakcn» for avsluttet. Forhåpent-<br />
lig vil arbeidet da føres videre med entusiasme av nye, friske krcftcr, som<br />
her vil ha en inspirereilde oppgave å gå inn for.
I slutten av februar 1982 ble det sendt rundskriv til 25 personer i<br />
Stavanger med anmodning om å komme til et møte i St. Olavsgårdens<br />
kantine, for å drøfte det framtidige arbeid. Matet ble holdt 1. mars,<br />
dessverre i «vinterferien». Likevel kom det 11 av de innbudte, 3 andre<br />
meddelte skriftlig at de var bortreist, men var interessert i å delta i<br />
arbeidet. I <strong>og</strong> med at det gamle styret i Minnefondet anså sin oppgave for<br />
avsluttet etterat skulpturen var ferdig <strong>og</strong> overlevert Stavanger kommune,<br />
ble et nytt interimsstyre valgt. Det består av følgende: Jan Ivarson, Per<br />
Inge Torkelsen, Gunnar Roalkvam, Olaf A. Eielsen <strong>og</strong> Gottfred Borg-<br />
hammer. Disse skal påta seg arbeidet vedrørende 100 års jubileet <strong>og</strong><br />
dannelsen av den påtenkte nye foreningen eller klubben, <strong>og</strong> ha ansvaret<br />
for minnefondet. For sistnevnte bør det imidlertid velges eget styre.<br />
Smilende Lende. Foto: Ellingsen
Lendelunden<br />
I forbindelse med reisingen av skulpturen i Lars Hertervigsgaten høsten<br />
1980 ble det ved planleggingsavdelingen i parkvesenet utarbeidet et<br />
tiltalende utkast til det framtidige parkanlegget. Det skal ikke nektes for<br />
at vi i vår optimisme følte oss trygge på at parken skulle stå ferdig våren<br />
1981. Men ingenting skjedde dette året. Personlig prøvde jeg å minne<br />
rette vedkommende om ønsket fra svært mange av byens borgere. Et par<br />
ganger skjedde det i all gemytlighet i petitartikler i Stavanger Aftenblad.<br />
Dene ene, fra 24/11-81 lød slik:<br />
Ponnymaen i sorpå<br />
Kjere fålk, kossen tiå går! De' e alt møje øve ett år siden me avduga<br />
Lendeskulpturen. Eg trur han e komt så någenlunde i sitt «rette elle-<br />
ment», der han står - ikkje så mange skrittå fra der originalen budde <strong>og</strong><br />
hålt te' me' adle ongane <strong>og</strong> dyrå sine.<br />
Men f<strong>og</strong>lane ska veda at alt ennå ikkje på langt ner e så de' ska' vera<br />
itte planen. Same dagen så eg rabla ner denne epistelen på kladden va de'<br />
ei interesserte leserinne så på 5-siå beklagte seg øve forhållene i Lendc-<br />
lunnen (di snakke om «to sjeler <strong>og</strong> ein tanke!). Mangfaldige gonger har<br />
forresten stavangerfålk komt bårt te meg på gadå for å je udtrykk for kor<br />
leie di e fordeatte bronsekopien av den gamle koselige maen ska stå så å<br />
seia neri ei døyld, rett <strong>og</strong> slett ei sorpehåla, uden aen stafasje omkring seg<br />
enn di store trenå <strong>og</strong> den svarta mållå. Eg e så enige, så enige. Me så har<br />
potla me' denne skulpturen har heila åre' 1981 gått å venta på at han<br />
deranne Dølen i parketaten sko setta i gang me' å opparbcia parken<br />
sådden så di fine teiningane på planleggingskontore' anvise. Ront skulp-<br />
turen ska de' leggas hedler <strong>og</strong> settas opp benker kor kcm så vil (<strong>og</strong> kem vil<br />
ikkje det?) kan sidda <strong>og</strong> kosa seg når vere e fint <strong>og</strong> bådnå e lystne på å ri<br />
på ponnyanne elle sidda i den litla kjerrå, ja, te <strong>og</strong> me' klatra opp <strong>og</strong> legge<br />
armane sine ront halsen på den smilane barnevennen.<br />
I bedå må parkfolkå så grasfrø <strong>og</strong> planta fine blomster, enten de' e<br />
gavetulipaner fra Amsterdam, roser, nellikkar rlle tusenfryd fra di kjem-<br />
pesvere moderanes kommunale drivhuså ude me' Stokkavattene'. Konne<br />
de' ikkje i same slengen vera nyttigt <strong>og</strong> symbolsk å laga et spesielt bed<br />
me' «forglemmig-ei?»<br />
Videre oppijønå Lars Hertervigsgadå må di ordna me' muren <strong>og</strong><br />
skråningen på høyra siå - ikkje la det ligga der så ei uryddige rays heilt te<br />
år 2000. Ikkje begribe verken eg elle de andre borgerane i byen atte di så<br />
har makt <strong>og</strong> myndighed i oljehovedstaden vil vera bekjente av å la de' stå<br />
så uferikt - her mitt i sentrum. Ka slaks inntrykk må turistane Ta - eg tåre<br />
ikkje tenka tanken ud. De' måtte mcsten vera merr nødvendigt her enn
på di plassene på de' «vestra plattået)) der di ofre hondretusenvis av<br />
kroner te disse udspikkelerte agadetunån så skal jørra de' mest muligt<br />
problematisk for di så må forsera seg forbi i bil. Gott for oss så sleppe de'!<br />
I mai 1982 oppsøkte jeg et av medlemmene i Teknisk styre, minnet ham<br />
om 100 års jubileet i oktober <strong>og</strong> spurte om han ville fremme spørsmålet<br />
om fullføring av parkanlegget i fØrste møte.<br />
Det viser seg at planleggerne regner med at arbeidet vil komme på en<br />
halv million kroner. Dette virker jo for den uinnvidde temmelig dyrt. En<br />
skulle jo tro at mye måtte kunne bli utrettet for halvparten. Men vi får jo<br />
bare være glade for at cn hrr skal gå grundig til verks <strong>og</strong> få noe virkelig<br />
eksklusivt. Ja, for Formannskapet har tatt beslutningen. Det skjedde i<br />
møte den 24. juni. Her skal - uten kommentarer - gjengis det referatet<br />
som ble offentliggjort i Aftenbladet dagen etter.<br />
Lendelunden blir<br />
klar til hosten<br />
Helomvending <strong>og</strong> tilleggsbeviZgning på 3 00 000 kroner<br />
Lendelunden skal nå stå ferdig<br />
opparbeidet til Lende-jubileet i<br />
oktober. Til dette tilleggsbevilges<br />
300 000 kroner.<br />
Dette ble vedtatt i Stavanger<br />
formannskap i går til tross for at<br />
verken parksjefen, teknisk styre<br />
eller teknisk rådmann hadde<br />
funnet midler til dette.<br />
Parkvesenet sitt nyanleggs-<br />
budsjett er nemlig bare p% 1.5<br />
millioner kroner. Det er allerede<br />
vedtatt at 600 000 kroner skal gå<br />
til opparbeidelse av friarealer å<br />
felt E på Tjensvoll, <strong>og</strong> at 470 000<br />
kroner skal dekke opparbeidelse<br />
av utend~rsanleggene ved park-<br />
<strong>og</strong> idrettsvesenets verksted <strong>og</strong> la-<br />
gerbygg på Åsen. Da er der bare<br />
igjen rundt 645 000 kroner.<br />
Skal Lendelunden opparbei-<br />
des i år. hvor skal man da tapen-<br />
ger fra til andre høyt pnonterk<br />
300 000 kroner til dette arbeidet<br />
prosjekter? I Det var bare fem formann-<br />
- Parksjefen har satt opp en skapsmedlemmer som stemte<br />
liste med tolv pnonterte pro- imot dette Halvor HJertvik<br />
sjekt Her inngår blant annet le- (kr f ) Odd Arild Kvaløy (SP), Ole<br />
keplasser gangstier <strong>og</strong> ball- K Ihle (h). Thormod Thiis Vaa-<br />
løkker i gamle <strong>og</strong> nye boligomr8- land (h) <strong>og</strong> Ole Andrea Tomas-<br />
der gaard (h)<br />
Full opparbeidelse av Lende- Både Ylertvik <strong>og</strong> Kvalwy var<br />
parken vil komme på 500 000 redd for å tilleggsbevilge Det er<br />
kroner Var det da nktig la en farlig prabis i dagens wkonodette<br />
arbeidet gå foran de tolv 1 mlske situas~on. hevdet de<br />
andre prosjektene? B~0rg Hermansen (a) hadde<br />
Nei mente Tore Husebø (h) f0rSt foreslått å sette av 50 000 til<br />
Sigmund Olmes (a), Tordis NY- ~pparbeidelse av Lendelunden -<br />
strøm (h, <strong>og</strong> Toralf Eskedal Om vi ikke har råd til en full opp-<br />
(kr f ) som medlemmer i teknisk arbeidelse i år kan man i alle fall<br />
styre<br />
få pyntet opp litt for denne sum-<br />
I gårsdagens formannskap men. sa hun<br />
skiftet de mening <strong>og</strong> stemte sam- Men da Eskedal kom med sitt<br />
men med fl~rtallet for Eskedal forslag, gikk Arbeiderpartiet Og<br />
sitt forslag om å tilleggsbevilge ' Hamansen heller inn På det
Dugnad i Lendelunden<br />
Nesten alle ansatte på park-<br />
vesenet er gått sammen om en<br />
frivillig gratis innsats for at<br />
Lendelunden skal bli fin. Fordi<br />
budsjettet er så knapt at det<br />
ikke strekker til alt som må gjw<br />
res med lunden, har de ansatte<br />
fert seg p& lister <strong>og</strong> skal arbeide<br />
p% frioien framover. I tillegg<br />
til det som blir gjort på vanlig<br />
tid for lenn.<br />
Det er ingen ny kommunal<br />
praksis, men en spesiell hilsen<br />
fra de ansatte til minne om<br />
Lenden, som selv i sin tid tok<br />
sin fritid i bruk til andres beste.<br />
Jonas Friestad har truffet<br />
noen av Parkvesenets folk på<br />
plass: fra venstre Lars Viste,<br />
Svein Meling <strong>og</strong> Bjern Fredrik-<br />
sen.<br />
- StaUangerr@Afienblad - Tirsdag 7. september 1982<br />
Vi har all grunn til å gratulere byen oe; dens innbyggere med vedtaket i<br />
Formannskapet. En hjertelig takk til Park- <strong>og</strong> idrettsvescnets gruppe av<br />
Stavanger Kommunes Arbeiderforening, som så d si med 100 prosents<br />
oppslutning - cd. 75 mdnn, har deltatt i dette fdntastiskc dugnadsarbeid i<br />
sin fritid, utelukkende for å hedre Lendes minne!<br />
Arbeidet i lunden ble satt i gang i begynnelsen av september, <strong>og</strong> skal<br />
etter planen være avsluttet til Lendes fødselsdag 11. oktober.<br />
Men vi glør vil klokt i å regne med at parkanlegget først vil kunne<br />
presenteres i all sin prakt ut på vårparten 1983, når blomstrr <strong>og</strong> plener<br />
for alvor vil smile til alle som har lyst til å fryde seg ovcr det vakre i<br />
naturen . . .<br />
Jubilanten sjøl er iallfall på plass. Han strekker ut sin trauste arbeids-<br />
neve - ikke for å ta imot, men for å gi. Byens første <strong>og</strong> mest egenartede,<br />
selvbestaltede, ulønte fritidsleder for barna <strong>og</strong> ungdommen.<br />
Gratulerer med 100 års-dagen, Lars! Og hjertelig takk for innsatsen!
Stavanger Kommune<br />
ORGANISASJONER:<br />
Sky'Sing, ved Rune Anderson, Ynglingen<br />
1. Madla Speidergruppe<br />
Auglend Skolekorps<br />
N I T O's stavangeravdeling<br />
Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)<br />
Samorganisasjonen<br />
Losje
BOKHANDLERE:<br />
Bangs Bokhandel Als<br />
Erling Torgersen & Sønner<br />
Berge & Tjelflaat Als<br />
K. Opsanger<br />
Stavanger Antikvariat<br />
PRIVATPERSONER:<br />
Tonning Hansen, Varhaug<br />
Nils Arne Leikvold<br />
Mette <strong>og</strong> Odd Noreger<br />
Leif Malthus<br />
Gunnar Sandvold<br />
Einar Salomonsen<br />
Gottfred Borghammer<br />
Thorleif Karlsen<br />
Martin Raastad<br />
Per Inge Torkelsen<br />
Gunnar M. Roalkvam<br />
Gustav H. Rege, Sola<br />
Tordis <strong>og</strong> Jan Ivarson<br />
Sigurd Rygh<br />
Olav Risanger, Haugesund<br />
Marthin Tønnessen,<br />
Reidun Falkevik <strong>og</strong> Carl Lars Clementsen<br />
Kari <strong>og</strong> Duane Mills<br />
Ansatte ved Allservice Als<br />
Lulla Worsøe Eriksen, Bryne<br />
Johs. Melkevik<br />
Sverre Heskestad<br />
Gudmund Gowart-Olsen<br />
Ivan Malde<br />
Martin Knutsvik
Boken er utgitt med<br />
statte av:<br />
Stavanger Aftenblad<br />
Stavanger Sparekasse<br />
Hetland Sparebank<br />
Bergen Bank<br />
Bøndernes Bank<br />
Den norske Creditbank<br />
Kreditkassen<br />
Landsbanken<br />
R<strong>og</strong>alandsbanken<br />
EPA- nærmeste nabo til Lendelunden<br />
Aske Trykkeri Vis<br />
<strong>og</strong> gratulantene som er<br />
oppført under<br />