29.07.2013 Views

Untitled - Tomo Trading

Untitled - Tomo Trading

Untitled - Tomo Trading

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Fra avstand så det ut som om festningen svevde som en luftspeiling,<br />

noen meter over bakken.<br />

Men den var festet til bakken, til en jord som var både skrinn og<br />

mager, og de som dyrket markene fikk nesten ikke et utkomme. Landet<br />

i riket som ble kalt Ragnareid hadde aldri vært det man kan kalle for<br />

frodig.<br />

De tre mennene fortsatte å smyge seg frem langs muren, inntil de<br />

stanset. Der var det hugget noen små fester inn i muren og en lengre<br />

oppe var en og annen stein lirket løs. De små festene var akkurat nok<br />

til at en kunne få tak, og å feste et grep.<br />

De skulle over muren, og de hadde hatt hjelp innenfra.<br />

Miriam, hustru til Kong Reit og dronning over Ragnareid, hadde<br />

våknet, bedt en av damene ta seg av barnet og så hadde hun begynt å<br />

stelle seg selv.<br />

Miriam likte denne tiden på døgnet, og spesielt de dagene da solen<br />

brøt frem over fjellene og lyste opp slettelandet rundt festningen.<br />

Det var fargespillet som fascinerte henne. Måten lyset beveget seg<br />

sakte fremover og fortærte skyggene.<br />

Dette var en slik dag.<br />

Miriam gikk ut, og var på vei ned i slåttsgården for å se til sin datter<br />

- Eldgjær.<br />

Med det samme hun kom ut på den øverste trappesatsen visste hun<br />

at noe ikke var som det burde være.<br />

- Eldgjær, ropte hun forsiktig, nærmest som en refleks.<br />

Hun var blitt urolig.<br />

- Hvor er hun? tenkte Miriam.<br />

Barnet, Eldgjær, pleide å leke ute på slåttsgården på denne tid på<br />

døgnet. Miriam fant det best å se etter.<br />

Utenfor festningen hadde de tre mennene rykket enda nærmere og<br />

nå stilte to av dem seg opp ved foten av muren.<br />

- Kom igjen! hvisket den ene.<br />

Stemmen var lav og hes og druknet i tåkedisen. Den bli likevel hørt<br />

og mennene reagerte momentant. Med innøvd presisjon og tok to av<br />

dem hverandre i armene, laget en stol. Karl fra Reivik tok sprangfart<br />

satte foten i stolen og hev seg oppetter muren. De andre løftet armene<br />

og fulgte bevegelsen. Dermed fikk de løftet ham opp over hodene sine,<br />

så høyt de bare kunne.<br />

Karl fra Reivik hadde festet blikket på to punkter ett godt stykke<br />

oppe på muren. Idet han ble løftet opp, strakte han seg og klarte å kile<br />

6

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!