GLEDENS - trenerforeningen.net

FOTBALL treneren 

FOTO: DIGITALSPORT 

JEG OG DU 

i 4-5-1 med Smerud 

GLEDENS 

teater med Schjei 

KULT 

med kultur 

Offisielt organ for I samarbeid med 

NR. 3 • JUNI 2009 • 23. ÅRGANG

FOTBALL 

treneren 

Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med 

Norges Fotballforbund 23. årgang 

Styret i NFT 

Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. 

Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81 

Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no 

Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund 


Mobil: 906 12 942 • e-post: haavaag@gmail.com 

Tiltaksleder Rolf Magne Walstad, 

Lyn, Postboks 3928 US, 0805 Oslo Tlf. arb.: 67 10 15 81 

Mobil: 900 82 215 • e-post: rolf.magne@lyn.no • Faks: 23 00 51 91 

Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø 

Tlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70 

Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.no 

Styremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43, 

5145 Fyllingsdalen • Tlf . arb.: 918 57 079 • Mobil: 942 77 458 

e-post: rseth@broadpark.no 

1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A, 

2830 Raufoss • Tlf. priv.: 61 19 07 52 • Faks: 61 19 87 01 

Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 

2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim 

Tlf. 907 61 540 • Mobil: 907 61 540 • e-post: tore.gronning@rbk.no 

NFT administrasjon 

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen 

Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. 

Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 

org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no 

web: www.trenerforeningen.no 

Juridisk konsulent 

Advokatfirmaet Hjort DA. 

Kontaktperson: Frode Elgesem, partner 

Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo 

Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo 

Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 

Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.no 

Fotballtreneren 

Redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Redaksjonsutvalg: 

Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta 

Tlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01 

Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.no 

Øyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 Oslo 

Tlf. priv.: 22 65 86 28 • Mobil: 952 41 127 

e-post: oyvind.larsen@fotball.no 

Teddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

www.trenerforeningen.no 

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Nettredaktør Jan Otto Solberg 

Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø 


Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no 

Webmedarbeider Teddy Moen 

Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Produksjon og trykk Fotballtreneren 

Layout og trykk: 

DMT Kommunikasjon Alvdal as, 

Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 

e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no 

Opplag: 2.200 

SAMARBEIDSPARTNERE 

MEDLEM AV 

INNHOLD 

REDAKTØRENs 

s 7 

Studiereisen 2009 til Portugal 

s 8 - 9 

Fra Zambia til Real Madrid 

s 11 

Styrketrening for bedre spenst 

og hurtighet 

s 12 - 13 

Cupfinalesminaret flytter 

s 19 -21 

Jeg og du i 4-5-1 

s 22 – 23 

Fotball og kultur 

s 25 – 27 

Keepertrening 

s 30 

Drillos tankesmie 

Ivar Thoresen 

REDAKTØR 

innlegg 

Det har vært en begivenhetsrik fotball-vår: Landslagets 

VM-sjanser er så godt som blåst, finanskrisa har slått inn 

med full tyngde – med lønnskutt og konkurstrusler landet 

rundt og topptrenere som æreskjeller egne spillere for åpen 

mikrofon, samtidig som publikumstallene skyter. Men det er 

i motbakke det går oppover. Med den nye situasjonen står 

trenere på alle nivåer overfor nye og spennende utfordringer 

framover. 

Nedtur til inspirasjon 

Fokuset på spillerutvikling blir ikke mindre 

av den situasjonen vi har i norsk fotball 

nå. Heldigvis. 

Stadig flere roper enda høyere om en 

dreining av pengestrømmen. Mer til 

bredde, mer til spillerutvikling og økt 

fokus på økt trenerkompetansen i 

barnefotballen. 

Gode tanker som sikkert blir utdypet og 

konkretisert når det NFF-nedsatte Spillerutviklingsforum 

skal levere sin innstilling 

til forbundsstyret senere i år – med 

utgangspunkt i fire hovedpunkter som 

skal g jøre norsk fotball bedre: 

• Trenerutvikling for spillere 6-12 år 

• Spillerutvikling 13-16 år 

• Aldersbestemte landslag 15-21 år 

• Toppspillerutvikling 17-21 år. 

Temaet blir ikke mindre aktuelt etter at 

FIFA nettopp har fått viktig støtte for 

at deres 6+5-forslag ikke er i strid med 

EUs regelverk om fri flyt av arbeidskraft 

i EU-området. 

Det kan bety krav om at minst seks 

spillere i en klubbs startoppstilling må 

være spilleberettiget for landslaget i det 

landet klubben spiller. 

Med det bakteppet blir ikke egen spille- 

rutvikling mindre aktuelt. 

Slik kan nedtur på mange måter bli en 

skikkelig opptur for norsk fotball. Med 

spennende og forsterket fokus på 

kvaliteten i alt rekrutteringsarbeid, fra 

Kirkenes til Lindesnes. 

Og mens vi er på vei: Ikke glem den uorganiserte 

aktiviteten. Husk leken! 

FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 3

SIDEN 

sist 

Impulser for fotballtrenere 

– JET på Hamar 14. - 15. juli 2009 

Under årets Junior-Eliteturnering på Hamar inviterer Norsk 

Toppfotball til impulssamlinger tirsdag 14. juli og onsdag 15. 

juli. Følgende temaer vil bli belyst: 

- ”Hva kjennetegner verdens beste fotballspillere”? 

• Innleder; Geir Jordet fra Toppfotballsenteret 

- ”Hva kreves for å ta steget fra juniorlaget til Tippeligaen”? 

• Innleder; Nils Arne Eggen fra Rosenborg 

Målgruppen av trenere er de som leder egne lag under JET, 

men andre medlemmer av Norsk Fotball-Trenerforening er 

velkommen til å være med på samlingen. Nærmere tidspunkt 

og møtested vil bli lagt ut på NFT hjemmeside i slutten av 

juni. Disse må melde seg på hos NFTs administrasjon 

(Teddy Moen) på tlf: 918 85 123 

eller e-post: tedmoen@online.no innen torsdag 9. juli. 

Avslutningscuper for fotballag i 

Danmark høsten 2009 

NFT sin reisepartner Indre Østfold Reisebyrå, arrangerer en 

rekke avslutningscuper i Danmark høsten 2009. I oktober har 

man tilbud til damer senior, jenter 19/16/14 og for gutter 

19/16/15/14/13. Cupene går av stabelen i Skagen, Løkken, 

Sæby og Nørresundby. Hvis du ønsker å vite mer om de ulike 

pakketilbudene Indre Østfold reisebyrå har, gå inn på 

www.ior.no eller ta kontakt med Kai Heier på tlf; 69 84 71 00 

eller Lars-Erik Berge (lars-erik@ior.no ). 

LEDERENs 

Når man analyserer VM-kvalifiseringen 

nærmere, fikk det norske 

landslaget egentlig dårlig 

betalt ut fra spill og sjanser i de 

første kampene. Da Drillo overtok 

var oddsene til å nå sluttspillet 

ganske høye og vi var avhengige av 

seier mot Makedonia (eller Nederland). 

I dag vet vi resultatene 

og må konkludere med at vi ikke 

fortjener plass i VM-sluttspillet. 

Selv om jeg har stor respekt 

for Drillos klokkeklare tro på 

egen fotballfilosofi, ofte med 

belegg i vitenskapelig data g jennom 

statistisk materiale, er jeg 

overrasket over hans tilnærmet 

ukritisk tro på ”g jennombruddshissig” 

fotball. Det er vel neppe uenighet 

om å spille hurtig framover 

hvis muligheten er til stede og de 

fleste gode lagene er da også 

dyktige på kontringsspill. Men utgangspunktet 

er at betingelsene 

er til stede. 

Drillo mener tydeligvis at betingelsene 

er oftere til stede enn 

spillerne ser, eller at betingelsene 

ikke trenger å være spesielt 

gode. Det siste er problematisk 

og sannsynligvis lite effektivt, da 

kamper svært ofte avg jøres av 

spillerens evne til å tolke og utnytte 

situasjoner, avhengig av 

hvordan motstanderne opptrer 

og hvor rommene avgis. 

Jeg lar en beskrivelse av FC Barcelonas 

mål i Champions Leaugefinalen 

mot Manchester United 

illustrerer dette nærmere: 

corner 

Mange norske fotballentusiaster har møtt 

skuffelser den siste tida. Manchester United tapte 

Champions League-finalen og Norges sjanser til å 

nå VM-sluttspill er ute etter 0-2 mot Nederland. 

Gjennombruddshissig fotball? 

spille vegg og han kan avansere 

forbi førsteforsvareren og komme 

i enda bedre scoringsposisjon. 

Motstanderens forsvarsfirer 

komprimeres for å dekke det farligste 

området. 

Iniesta sender ballen på utsiden 

av motstanderens forsvarsfirer 

og Eto`o scorer forholdsvis enkelt. 

På jakt etter nye impulser 

og faglige utviklingstilbud i 2009? 

NFT vet at en rekke fotballmiljøer, utdanningsinstitusjoner 

og trenere/instruktører på ulike nivåer i norsk fotball er på 

jakt etter ytterligere impulser, kompetanse og stimulanse 

i sitt arbeid med å utvikle spillere og trenere. NFT ønsker 

Mål nr. 2 

Xavi mottar en klarering midt på 

motstanderens halvdel. Han får 

god tid til å fininnstille innlegget. 

Messi utnytter at stopperen 

må holde øye med ballen og drar 

seg bakover fra stopperen. Ballen 

slås med optimal presisjon og 

lille Messi styrer ballen inn med en 

kontrollert heading. 

Forsvarsfeil mener mange. Stopperen 

ble for opptatt av ballen og 

nå aktivt å tilby skreddersydde fagopplegg i inn- og utland. 

burde fulgt Messi. Kanskje, men 

Er du på jakt etter hjelp til å arrangere en studiereise til 

utlandet, lage en impulssamling i egen klubb eller tilby et 

trenerutviklingsprogram i egen klubb, ta kontakt med NFT 

sin administrasjon for ytterligere informasjon. Vi viser også 

til egen brosjyre for dette som også kan lastes ned på 

www.trenerforeningen.no eller fås ved henvendelse til NFTs 

administrasjon. 

det er ganske sikkert at Messi 

vil rykket mot første stang hvis 

stopperen ble med bakover i 

feltet. Det ville sannsynligvis vært 

bedre om motsatt back valgte 

å markere Messi, selv om første 

baklengsmålet kom nettopp pga. 

Husk å betale medlemskontingenten for 2009 

Alle medlemmer av NFT fikk i begynnelsen av januar tilsendt 

en faktura på medlemskontingenten for 2009. Fortsatt 

sterk komprimering. 

Selv om fastsatte samhandlingsregler 

til en viss grad kan lette 

er det en rekke medlemmer som ikke har g jort opp for 

og forenkle spillerens handlings- 

seg. 2. purring på kontingenten ble sendt ut fra kontoret i 

begynnelsen av juni. Det er helt avg jørende for foreningens 

daglige drift at medlemmene sørger for å betale inn 

kontingenten. Så g jør opp hvis du har fått en purring de 

siste ukene… 

valg, er kompleksiteten i spillet så 

stor at bare en begrenset grad 

av det som skjer i kampen kan 

programmeres på forhånd. Vi må 

utvikle spillere som er kampens 

Verv et medlem – motta gave fra NFT 

NFT har i dag nærmere 1700 medlemmer. Målsettingen er 

å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre 

medlemmer av NFT til å verve andre trenerkollegaer til 

foreningen. Vi sender en ”oppmerksomhet” (vervepremie) til 

Mål 1 

Messi slipper ballen med en 

ukomplisert 5-mesterspasnig til 

Iniesta. Pasningen er svak og på 

ledere når de har ballen og evner 

til veksle mellom å styre/la seg 

styre ut fra skiftende spillesituasjoner. 

de medlemmer som lykkes i å verve ett medlem (eller 5 eller tvers av banen, men innehar det 

10 nye medlemmer, jfr. egen annonse i dette bladet) til NFT. 

Send inn navn og adresse på medlemmet som er vervet til 

administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å 

påføre eget navn og adresse på innrapporteringen! 

viktigste: den treffer framoverstormende 

Iniesta ”i steget”, som 

raskt fører ballen videre. Han utnytter 

nølingen i motstanderens 

midtbaneledd og smetter ig jen- 

NFT-ambassadører 

Øivind Granerud, Svanevein 72, 9512 Alta 

Tlf. arb.: 78 45 02 13 • Mobil: 970 86 745 

e-post: oivind.granerud@hifm.no 

nom (ikke med spesiell teknisk 

briljans, men med perfekt tolkning 

av motstanderens posisjon og 

rekkekvidde). 

Petter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 Bergen 

Det er i dette øyeblikket han en- 

Tlf. arb.: 55 59 58 23 • priv.: 55 29 49 92 • Mobil: 932 80 575 

drer motstanderens tilsynela- 

e-post: petter-johan.pettersen@fotball.no 

tende kontroll til kritisk bered- 

Karl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 Haugesund 

skap. En angrepsspiller i en slik 

Tlf. arb.: 52 70 04 80 • priv.: 51 11 08 06 • Mobil: 906 12 942 

e-post: haavaag@gmail.com 

posisjon må oppfattes som en 

stor trussel for forsvarerne pga 

Hans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 Kongsberg 

sin nærhet og direkte kurs mot 

Steinar Høgtun 

Tlf. mobil: 908 58 083 • e-post: hanskristian.foerlie@oest.no 

målet. Han vil om få sekunder 

Øystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 Frogner 

LEDER NFT 

være på skuddhold, han kan 

Tlf. arb.: 61 41 40 30 • Mobil: 901 51 324 • e-post: oystein@syntec.no 

forsøke g jennombrudd med å 


SPENNENDE: På studiereisen skal vi besøke 

tidligere Manchester United-assistent, nå 

portugisisk landslagssjef, Carlos Queiros sin 

nye ”Manchester United fotballskole” i 

Lisboa. Her er Ole Gunnar Solskjær på besøk 

hos sin tidligere sjef samme sted. 

Foto: DIGITALSPORT 

KONTAKT: Luis B. Pimenta besøkte 

Cupfinaleseminaret i fjor. Nå hjelper han NFT 

med fagprogrammet for Studiereisen. 

Foto: IVAR THORESEN 

HJELPER: Jorge Castello besøkte Cupfinaleseminaret 

i fjor og presenterte spennende 

tanker om portugisisk fotball. Nå får vi ser 

nærmere på hvordan Castello og hans 

kolleger jobber. Foto: IVAR THORESEN 

Av Teddy Moen 

Reiseopplegget er presentert i en egen 

annonse på side 18, og NFT er i gang med 

å utarbeide detaljene i det faglige opplegget 

for turen. I denne prosessen har NFT 

nytt stor hjelp av Luis Pimenta – en av de 

portugisiske trenerne som var til stede 

som foreleser på fjorårets Cupfinaleseminar. 

Utreise vil være torsdag 26. november 

med retur mandag 30. november. Det vil 

være direkteflyvning fra Oslo til Lisboa. 

Sporting og Benfica 

– toppklubber i Europa 

Deltakerne vil bo på et sentrumsnært 

hotell i hovedstaden og ved hjelp av egen 

buss vil man ta seg rundt til de ulike klubbene 

man skal besøke under oppholdet. 

Under oppholdet vil deltakerne få innsyn i 

hvordan toppklubbene Sporting Lisboa og 

Benfica arbeider med talent- og spillerutvikling. 

Man vil få anledning til å observere 

trening og prate med trenere i klubben 

samt få muligheten til å studere klubbenes 

fantastiske fasiliteter nærmere. 

Besøk til trenerskolen 

Rio Maior 

I portugisisk fotball har man lange tradisjoner 

for et godt samarbeid mellom akademia 

og utvikling av fotballfaget og 

trenerrollen. Rio Maior (Higher Schools of 

Sports Sciences Rio Maior) har et meget 

bra renommé, og fortsatt er det tette 

bånd mellom det portugisiske fotballforbundet 

og utdanningsinstitusjonen. Målsettingen 

med et besøk til Rio Maior er 

å få nærmere innsikt i den portugisiske 

utdanningsmodellen. 

Toppkamp i ligaen 

Lørdag 28. november håper vi å få 

TEMA studiereisen 

Studiereisen 

går til spennende 

Portugal! 

Tradisjonen tro tilbyr NFT i samarbeid med reisepartner Indre 

Østfold Reisebyrå STUDIEREISE for medlemmer til utlandet etter 

sesongslutt. Studiereisen arrangeres fra torsdag 26.november 

til og med mandag 30.november (5 dager). Hensikten med reisen 

er å gi deltakerne på turen ny kunnskap og innsikt om spiller- og 

trenerutviklingen i portugisisk fotball. 

observert et av topplagene fra Lisboa i 

seriekamp. Det betyr et besøk til enten 

Sporting Lisboa eller Benfica. Begge klubber 

har fantastiske anlegg som ble benyttet 

under EURO i 2004. Studiereisen 2009 har 

allerede sikret seg kampbilletter til et slikt 

oppg jør, og kampen vil definitivt være et av 

de store høydepunktene på turen. 

Kun plass til 40 deltakere 

NFT har valgt å innføre et tak på 40 deltakere 

totalt på årets Studiereise. Vi ber 

derfor interessenter om å ta kontakt 

med NFT-administrasjonen for ytterligere 

informasjon og påmelding til turen. Dette 

blir en unik anledning til å stifte bekjentskap 

med en av verdens ledende fotballnasjoner, 

Portugal! 

Se egen annonse i Fotballtreneren for 

ytterligere informasjon om turopplegget. 


EduSport – mer enn 

JET-TURNERINGEN: Her er laget som deltok på Jet-turneringen i 2006 

Foreldreløse fra gata i Zambia til U20 VM og senere prøvespill i Real Madrid. Hvordan kan en liten 

frivillig organisasjon stå bak en slik utvikling? Dette er historien om EduSport som blant annet 

kombinerer HIV/AIDS forebyggende arbeid og utvikling av fotballtalenter. 

Av Geir Torstveit 

U20 VM i Canada 

Vi kunne ikke tro våre egne øyne. Zambia 

hadde etter mange års fotballtørke endelig 

kvalifisert seg for et VM-sluttspill. 

Åpningskampen for U20 VM i 2007 i Canada 

gikk mot Jordan og 4 av de 11 i start oppstillingen 

var våre gutter. Rodger, Fwayo, 

William og Justin er fra bydelen Kalingalinga 

i Lusaka. Utfordringene i denne bydelen 

er store. Mange barn er foreldreløse og 

det er ingen selvfølge at man hver dag kan 

spise seg mett. Som 12-åringer ble gutta 

engasjert i Edusport, og nå representerte 

de Zambia i VM i fotball. Motstandere var 

kjente fotballnasjoner som Spania og Uruguay, 

i tillegg til ikke fullt så renommerte 

Jordan. En stor bragd var det å kvalifisere 

seg til et VM-sluttspill, noe helt annet er 

hva som blir prestert når fløyta går og 

man møter nasjoner som historisk sett 

har prestert meget bra og som legger 

enorme ressurser inn i både forberedelser 

og deltakelse. Det viste seg i ettertid at 

vi var unødig nervøse på både lagets og 

våre egen gutters vegne. Uruguay ble slått 

2-0, det ble uavg jort 1-1 mot Jordan og et 

knepent tap 1-2 for Spania. Zambia kvalifiserte 

seg for første gang til mellomspill- 

et og et ”lokaloppg jør” mot Nigeria ventet. 

Kampen vippet, og det kunne objektivt 

sett vippet begge veier. Det endte med et 

knepent 2-1 tap og eventyret var over. Det 

var likevel ingen som deppet. Ingen hadde 

på forhånd drømt om dette. Laget hadde 

representerte nasjonen på en fantastisk 

måte. Zambia var ig jen på fotballkartet, og 

våre fire spillere fikk virkelig vist seg frem, 

blant annet ved å være målscorere på 4 av 

5 av Zambias mål. Vi, dvs EduSport, hadde 

flere ganger satt oss høye mål og til dels 

nådd flere av dem, men dette var uten tvil 

en av de største suksesser så langt. 

Kicking Aids Out 

EduSport, Education through Sport, er 

en frivillig organisasjon lokalisert i Zambia. 

Organisasjonen ble startet i 1997 i studietiden 

ved Norges idrettshøgskole. Oscar 

Mwaanga, oppvokst i Zambia, og undertegnede 

hadde felles interesse og erfaringer 

med konseptet idrett og bistand. Tankene 

som den gang opptok oss var ideen om 

at idrett kombinert med den katastrofale 

AIDS-epidemien kunne gi resultater med 

tanke på forebyggende arbeid blant barn 

og unge. Det første verktøyet som ble 

utviklet var såkalte ”movement games” . 

Enkelt forklart er dette kjente barneleker 

der elementer fra HIV/ AIDS informasjon 

er koblet til lek og idrett. Et eksempel er 

en stafett der man løper etter pinner og 

vinner er laget som staver AIDS først. I 

etterkant brukes noen få setninger for å 

forklare ordet for de unge. I et land hvor 

alle har mistet et nært familiemedlem eller 

kjenner noen som har gått bort på grunn 

av AIDS, og hvor forekomst av HIV har 

passert 20% er mangel på kunnskap om 

epidemien en av de største utfordringene. 

Mor og far snakker verken om sex eller HIV/ 

AIDS til sine barn. Hvordan skal den oppvoksende 

generasjon da kunne beskytte 

seg? Det finnes et stort antall organisasjoner 

som jobber med kunnskapsmangelen. 

EduSport har altså kombinert informasjonsformidlingen 

med lek og idrett. Movement 

Games utviklet seg gradvis til det nå 

verdensomfattende programmet ”Kicking 

Aids Out”, som har blitt fotballens HIV/AIDS 

program. Bare i Zambia var det i 2007 mer 

enn 40 000 unge involvert i EduSport og 

Kicking Aids Out – leker. Unikt for EduSport 

er at vi innførte såkalt ”peer coaching” der 

en tenåring får sponset skolegang mot at 

han/ hun leker ”movement games” med yngre 

barn. På denne måten får tenåringene 

utdannelse og de yngre får informasjon om 

HIV/AIDS. Gutta fra EduSport på landslaget 

har fått sponset sin skolegang nettopp 

på denne måten. 

8 FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2009

et fotballakademi! 

Norway Cup, Gothia Cup 

og Jet-turneringen 

Hvor er så linken fra HIV/AIDS forebyggende 

arbeid til U20 VM i Canada? For å promotere 

Kicking Aids Out programmet ble 

EduSport invitert til å delta på Norway Cup 

og Gothia Cup med både gutte- og jentelag. 

Jentelaget er en historie for seg, der 

stammen på dagens damelandslag i Zambia 

består av spillere fra EduSport. EduSport 

har utviklet et eget jenteprogram som 

heter Go Sisters. Guttelaget deltok for 

første gang som småguttelag på Norway 

Cup. Resultatene var ok, vi kvalifiserte oss 

til sluttspillet, men ble tidlig slått ut. Laget 

ble flere år på rad invitert til turneringene 

og Coach Dickson, i Zambia, greide å holde 

g jengen samlet. Det store g jennombruddet 

kom i 2005 i Gothia Cup da laget vant 

klasse B18. Sommeren 2006 ble laget invitert 

til Jet turneringen på Hamar. Laget 

g jorde det også der bra, Rodger Kola ble 

toppscorer i turneringen med 6 mål. 

Real Madrid 

I etterkant av Jet-turneringen økte oppmerksomheten 

rundt våre spillere og vi var 

på ingen måte forberedt på hva som nå 

ventet. Agenter og klubber var i perioder 

ukentlig på telefonen og både Rogder og 

Fwayo ble blant annet invitert på prøvespill 

til selveste Real Madrid. Det var opplagt 

at gutta hadde gode muligheter til å 

få proffkontrakter. På kort tid måtte vi 

bestemme oss for hvordan vi skulle løse 

denne utfordringen , da vi som bistandsor- 

4 av 11: 4 av de 11 som spilte for Zambia mot Jordan i U20 VM har sin bakgrunn i EduSport. Bak fra venstre 

- Jacob Banda, Justine Zulu, Dennis Banda, Emmanuel Mayuka, Rodgers Kola. Foran fra venstre; Joseph 

Zimba, William Njobvu, Fwayo Tembo, Richard Phiri, Goodson Kachinga and Sebastian Mwansa. 

ganisasjon ikke kunne selge fotballspillere. 

Et av alternativene var å gi vekk gutta 

gratis, et annet å forsøke via klubbdrift 

å skaffe midler til fremtidig bistandsarbeid. 

Det siste ble løsningen. Vi registrerte 

dermed klubben EduSport FC som nå 

spiller i 2. divisjon i Zambia. Overskuddet av 

klubbdriften skal brukes til å fortsette det 

svært viktige arbeidet med å forebygge utbredelsen 

av HIV/ AIDS blant barn og unge 

i Zambia. På kort tid har vi blitt klubben 

som har eksportert flest spillere i Zambia. 

Fwayo spiller nå fast på et av Afrikas beste 

lag Etoile de Sahel fra Tunis. Laget spilte 

forøvrige VM sluttspill for klubblag i 2007. 

Rodger har signert med Helsingborg og er 

for tiden leid ut til Golden Arrows fra Sør 

Afrika. Justin spiller i toppserien for Hapoel 

Be’er Sheva i Irsrael. 

Veien videre 

Edusport FC har ingen ”rik onkel” som 

sponsor og vi overlever i dag ved salg 

og utleie av spillere. Infrastrukturen er 

elendig, vi leier et ”jorde” hvor vi trener 

og spiller hjemmekamper. I mangel på 

klubbhus foregår undervisning utendørs 

under frodige trær gir beskyttelse mot sol 

og regn. Til tross for kummerlige forhold 

har vi likevel oppnådd meget gode resultater. 

Coach Dickson har vist at han kan 

identifisere fremtidige stjerner og utvikle 

dem til meget gode spillere. Vi vet han vil 

g jøre det ig jen. En av våre yngste gutter 

ble i denne sesong nominert i klassen årets 

nykommer. Sportslig sett har det vært en 

utfordring å miste våre beste spillere, men 

vi står på ingen måte ribbet tilbake. Vi opplever 

nå en kø av unge talenter som vil spille 

for EduSport FC, av den enkle grunn at de 

ser at flere av våre gutter har fått sine 

proffdrømmer oppfylt. 

I tillegg til det rent fotballfaglige mener 

vi at vi har en klubb som tar vare på hele 

mennesket og ikke bare fotballspilleren. 

Det er et fåtall av spillerne i klubben som 

vil kunne leve av fotball i fremtiden. Via 

vårt lag får imidlertid gutta mulighet til å 

gå på skole samtidig som de kan dyrke sitt 

talent. I tillegg tar de på seg meningsfulle 

oppgaver ved å være HIV/AIDS instruktører 

for yngre gutter og jenter. Ingen vet hva 

fremtiden bringer, spesielt ikke i fotballbransjen. 

Det kan være ekstremt kort tid 

mellom suksess og fiasko. En ting er sikkert. 

Dersom de gode fotballresultatene 

skulle utebli så vet vi at vi via skoleringsprogrammet 

i EduSport gir barn og unge 

muligheter de ellers aldri ville fått. 


Arbeidet omhandler et styrketreningsforsøk 

med prepubertale og pubertale 

mannlige fotballspillere i alderen 14 – 16 år. 

Hensikten var å bedre bevegelseshurtighet 

og vertikal spenst hos spillerne. 

Problemstilling 

Vil systematisk styrketrening en gang pr. 

uke i 8 uker, i tillegg til ordinær fotballtrening 

fire ganger i uka, forbedre deltakernes 

spenst og hurtighet? 

Underproblemstillinger: 

Er styrketrening en gang i uka tilstrekkelig 

til målbar framgang? 

Kan det være andre årsaker til eventuell 

forandring fra pretest til posttest enn 

styrketrening? 

Er det slik at de som løper fortest også 

hopper høyest? 

Kan det påvises skader som følge av 

styrketreningen i dette forsøket? 

Testing 

Det ble foretatt pre- og posttesting av 

vertikal spenst og 40m sprintløp hos ei 

forsøksgruppe (n = 9) og ei tilsvarende 

kontrollgruppe (n=9) etter 8 uker (opprinnelig 

besto gruppene av 25 og 24 spillere, 

men bare 9 fra hver gruppe deltok i samtlige 

tester). 

Kontrollgruppa trente ikke styrke. 

Løpshurtighet ble testet i form av 40m 

sprintløp med flying start 2m og elektronisk 

tidtaking. Løpetestene foregikk på 

kunstgress. 

Best av to forsøk ble g jort tellende. 

Spenst ble testet innendørs ved ”Squat 

jump” på ”Bosco-matte”, med sats og landing 

på matta (hopp rett opp fra huksittende 

med 90 grader i kneleddet, hendene 

i ”hoftefest” og ca. en fot avstand mellom 

føttene). Vertikal hopphøyde beregnes ved 

denne metoden etter svevtid i lufta. Det 

beste av to forsøk ble g jort tellende. 

TEMA 

Styrketrening – intervensjon 

Styrketreninga ble utført en gang i uka 

i åtte uker i tillegg til den vanlige fotballtreninga. 

Hver økt besto av 8 øvelser. Det 

ble brukt vektstenger med skiver i tre av 

fire øvelser for strekkmuskulaturen i beina. 

De resterende fire øvelsene fokuserte på 

kjernemuskulatur og hamstrings. 

Resultater 

Alle de 9 spillerne i forsøksgruppa fikk signifikant 

framgang på 40m sprint. 

Gjennomsnittlig forbedring for gruppa 

var fra 5,82 til 5,66 sek. (m = 0,16 sek., p < 

0,001). 

I vertikal spenst hadde forsøksgruppa en 

g jennomsnittlig framgang på 0,3 cm, fra 

32,7 til 33,0 cm (ikke signifikant). 

Kontrollgruppa hadde også signifikant 

forbedring i hurtighet fra 5,86 til 5,77 sek. 

(m = 0,09 sek.; p < 0,05), men viste tilbakegang 

i spenst fra 31,5 til 31,0 cm. (m = - 

0,5cm, ikke signifikant). 

Det ble funnet moderat sammenheng 

mellom bevegelseshurtighet og spenst i 

begge grupper (forsøksgruppa r = - 0,22) 

og (kontrollgruppa r = - 0,39). 

Change in sprint performance after eight 

weeks (n=9). 

styrke, spenst og hurtighet 

Hurtigere og spenstigere 

med styrketrening 

Av Peter Mykleset 

Høgskolen i Hedmark. 

Avd. Helse og idrettsfag, Institutt for idrettsfag 

Virkninger av styrketrening på spenst og 

hurtighet hos en gruppe mannlige fotballspillere 

i alderen 14-16 år 

Her presenterer Peter Mykleset resultatene av sin undersøkelse 

på effekten av styrketrening for spenst og hurtighet hos unge 

mannlige fotballspillere. 

Change in jump performance after eight 

weeks (n=9) (In the control group n=8 

because an outliner is rejected). 

Konklusjoner/tolkninger 

Systematisk dynamisk submaksimal styrketrening 

en gang i uka i åtte uker har bedret 

både spillernes hurtighet og spenst. Siden 

kontrollgruppa også hadde framgang i 

hurtighet uten å trene styrke, er det nærliggende 

å anta at fysisk vekst (høydetilvekst 

m = 2 cm; vektøkning m = 0,9 kg) og 

kjønnsmodning (anabole hormoner ikke 

målt), var medvirkende årsaker til forbedringen 

i begge gruppene. 

Styrketrening en gang i uka synes utilstrekkelig 

til å gi stor framgang. Systematisk 

spesialdesigned styrketrening to til 

tre ganger i uka anbefales for ytterligere 

økning. 

Men, hvis hensikten er framgang i fotballferdighet, 

bør tiden brukt på ren styrketrening 

i forhold til trening med ball vurderes 

grundig. 

Det ble funnet moderat samsvar mellom 

hurtighet og spenst i gruppene (r = - 0,22) 

og (r = - 0,39); noe høyere i kontrollgruppa 

enn i forsøksgruppa. 

Det ble ikke registrert skader i forbindelse 

med styrketreninga. 

Peter Mykleset 

Født 1951 

Allmennlærer, adjunkt med musikk og 

kroppsøving. Høgskolelektor med Hovedfag 

i Idrett; fotball. D-trener Norges Fotballforbund, 

Diplomtrener Norges Idrettsforbund. 

Han arbeider nå ved Høgskolen i Hedmark, 

avdeling for helse og idrett. Forfatteren 

er en allsidig formidler og underviser i 

idrettsfag, kroppsøving og fysisk fostring. 

Han er dessuten kjent for omfattende 

trenervirksomhet; de siste ti årene hovedsakelig 

som trener for barn og unge. 


Cupfinaleseminaret flyt 

HIT: Thon Hotell Ullevaal åpner bare dager før årets Cupfinaleseminar. 

Det samme g jør UBCs nye konferansesal. Her vil årets Cupfinaleseminar 

bli g jennomført. 

Av Teddy Moen 

Det blir vemodig å forlate Norges 

Idrettshøgskole etter 21 sammenhengende 

seminarer (det aller første gikk på 

Linne Hotell i 1987). Utdanningsinstitusjonen 

har på alle måter bidratt til å bygge 

seminaret renommé g jennom utnyttelse 

av skolens fagpersonell, studenter og 

funksjonelle fasiliteter. Men fordi man ønsker 

å øke antallet deltakere, samtidig som 

man ønsker å etablere en hel ”studieuke” i 

norsk fotball, var man på vei til å vokse ut av 

lokalene ved Sognsvann. Ledelsen ved NIH 

innså også dette, og har støttet styrets 

beslutning om å flytte arrangementet til 

Ullevaal Stadion. NIH vil fortsatt være en 

viktig samarbeidsarbeidspartner på Cupfinaleseminaret. 

Sammen med Norges Fotballforbund 

og Norsk Toppfotball er ambisjonen 

fortsatt å skape en større, dypere og 

morsommere møteplass for vitebeg jærlige 

og nysg jerrige fotballtrenere fra hele 

landet. 

Ullevaal Business Class 

– fotballens eget selskap 

Ullevaal Business Class (UBC) er et aksjeselskap 

heleid av Norges Fotballforbund 

som tilbyr av landets største kurs- og 

konferansesenter, med 43 møterom. Man 

tilbyr en rekke VIP-konsepter knyttet til 

relasjonsbygging mellom idrett og næringsliv. 

På landskamper og Cupfinalen serverer 

UBC over 2000 personer. 1. november 2009 

åpnes UBC-salen. Konferansesalen blir på 

totalt 660 kvadratmeter og blir utstyrt 

med det beste av lys, lyd og AV-teknikk. 

Mellom konferansesenteret og nye Thon 

Hotel Ullvaal Stadion vil man kunne bevege 

seg tørrskodd. I den nyoppussende restauranten 

inne på selve Ullevaal Stadion 

vil det være sitteplasser for 450 g jester. 

I kjelleren under Berg-banen (vis-a-vis hotellet) 

vil det være parkeringsplass for 600 

biler. Tilgangen til både buss, T-bane og 

flybuss er enkel fra stadion. Utfordringen 

i området vil være knyttet til trenerpraksis 

under seminaret. Berg-banen vil være islagt 

i denne perioden, men med noen logistikkmessige 

tilpasninger vil det være mulig 

å benytte NIH (inne og ute) samt Valhall 

Arena (innendørs) på Valle. 

Rigging for fremtiden 

NFT ønsker å ha en sentral plass i arbeidet 

med å utvikle alle målgrupper av 

trenere i norsk fotball. Dette går g jennom 

et langsiktig og forpliktende samarbeid 

med de øvrige organisasjonene som 

har et utviklingsansvar i norsk fotball. Det 

er helt avg jørende for å utvikle Cupfinaleseminaret 

inn i fremtiden at Norges Fotballforbund, 

Norsk Toppfotball og Norges 

Idrettshøgskole er med og støtter opp 

om arrangementet. På den måten har man 

tyngde nok til å g jenskape suksessen med 

Cupfinaleseminaret også i årene som kommer. 

Det vil være et løft for NFT å flytte arrangementet 

til Ullevaal Stadion, og styret 

i foreningen er overbevist om at gevinsten 

ved dette vil være stor fremover. Gjennom 

å være i topp, moderne konferansefasiliteter 

vegg-i-vegg med nasjonalarenaen, 

vil man ha alle forutsetninger for 

tilfredsstille fotballtrenere på alle nivåer. 

Dessuten vil nærheten til selve cupfinalene 

bli enda større og seminaret vil bli enda 

mer synlig for norsk fotball. 

Beholder malen fra 

fjorårets seminar 

Fjorårets seminar ble en suksess med utvidelse 

av en dag for yrkestrenerne i toppfotballen 

(torsdagen), ytterligere spissing av 

fagbudskapet (”dybdeløpene”) samt vekting 

på å skape en hyggelig ramme rundt 

det hele (underholdning). Bak dette sto et 

team av idealister med Pål Arne Johansen 

og Leif Gunnar Smerud i spissen. Dette 

året vil det være en ny organisasjon som 

Etter 21 år flytter Cupfinaleseminaret fra 

Norges Idrettshøgskole (1988-2008) til Ullevaal 

stadion og Ullevaal Business Class (UBC). Etter 

fjorårets suksess med rekorddeltakelse, innså 

man at utvidelsesmulighetene på NIH ville være 

en begrensende faktor i arbeidet med å videreutvikle 

seminaret. 1. november åpner UBC et nytt 

konferansesenter som kan ta imot 750 deltakere, 

sam-tidig som Thon Hotel Ullevaal Stadion vil stå 

klart med 144 rom. Dette er fasiliteter som vil 

bidra til å gi deltakerne på Cupfinalseminaret fra 

5. - 8.november glimrende forhold i ekte fotballomgivelser. 

overtar stafettpinnen; 

• Fra NFT, Rolf Magne Walstad og Teddy 

Moen 

• Fra NIH, Sigurd Dalen 

• Fra utviklingsavdelingen i NFF, Dag 

Riisnæs, Øyvind Larsen, Jan Erik 

Stinessen og Jan Roar Saltvik 

• Fra Norsk Toppfotball, Jo Bergsvand, 

Espen Olafsen og Dag Opjordsmoen 

(”Toppfotballsenteret”) 

Det er stor enighet om at man ønsker å 

videreutvikle strukturen og rammene basert 

på malen som fungerte i 2008. Man 

beholder torsdagen for yrkestrenerne i 

toppfotballen, men utvider tilbudet til en ny 

målgruppe her, de fysiske trenerne. Fredag 

og lørdag vil man utvide fra seks til sju dybdeløp 

hvor LEDELSE vil komme til som nytt 

temaområde. Tilbakemeldingene fra 2008 

var at flere deltakere savnet mer praksis 

på feltet. Dette vil bli lagt inn, og man 

arbeider for å kunne g jennomføre denne 

delen innendørs i Valhall Arena. 

Faget i sentrum 

I disse dager arbeides det med å finne faglige 

problemstillinger og fagpersoner fra 

inn- og utland som kan bidra på høstens 

seminar. Gruppen fra ”Toppfotballsenteret” 

har påtatt seg ansvaret med å se 

på innholdet knyttet til torsdagen (og inngangen 

til fredag) samt mulighetene for å 

få på plass en internasjonal trenerprofil. 

Utviklingsavdelingen i NFF vil arbeide ut 

nødvendige skisser for innholdet fredag og 

lørdag. Målet er å få på plass et spennende 

faginnhold som vil appellere til medlemmer 

av NFT og andre trenere i norsk fotball. 

Dette sammen med flyttingen til Ullevaal 

Stadion, håper vi g jør at spenningen rundt 

årets Cupfinaleseminar vil tilta. Vi er også 

overbevist om at media vil ”oppdage” seminaret 

på en ny måte, samarbeidspartnere 

vil se nye muligheter for å profilere sine 

produkter og tjenester samtidig som deltakerne 

på seminaret vil kunne ytterligere 

kunne føle at de er en del av Norsk Fotball. 

Football coming home! 


TEMA cupfinaleseminaret 

ter til Ullevaal stadion 

DE BESTE: Stabæks juniorer har fått møte 

Chivas og flere av verdens topplag i sin 

klasse under Copa Chivas i Mexico. 

Foto: DIGITALSPORT 

Formell etterutdanning 

tidligere år, filmklipp fra forelesninger og ”Cupfinaleshow” som etter all sannsyn- 

praksissekvenser etc. 

lighet vil gå av stabelen i Operaen fredag 

allerede i 2009? 

Vi ønsker også å styre påmeldingene via 6. november. Og tradisjonen tro vil forenin- 

På sikt ønsker Trenerforeningen sam- 

nettet (mer info om dette i egen kolonne), gen invitere til Cupfinalemiddag lørdag 7. 

men med NFF, NTF og NIH gradvis å utvide 

og ved å tidlig tilby problemstillingene in- november. 

seminaret, både når det g jelder varighet 

nenfor hvert fagområde, håper vi å kunne - Ser vi deg på Ullevaal Stadion i novem- 

og antall deltakere totalt. Dette g jør at vi 

skape debatt allerede før seminaret. Hvert ber? 

vil g jøre uka før Cupfinalen til ”Den Store 

fagområde vil ha en øvre begrensning på 

Studieuka” i norsk fotball! UBC har de nød- 

antall deltakere, og påmeldingen vil foregå For ytterligere informasjon og oppdatervendige 

fasiliteter til å tilby dette. Allerede 

etter ”først til mølla”-prinsippet, så det inger, se www.cupfinaleseminaret.no 

dette året håper NFF å kunne gi seminaret 

g jelder å bestemme seg tidlig for hvilket 

status som en av de to formelle etterut- 

dybdeløp man ønsker å følge. De ulike dybdanningsarenaene 

i norsk fotball (Forbunddeløpene 

vil bli presentert og oppdatert av Påmelding til 

strenersamlingen vil være den andre). Det 

en dyktig representant på området under- 

betyr at man må innom disse to arenaene i 

Cupfinaleseminaret 2009 

veis denne høsten. 

årene som kommer for å opprettholde sin 

kan allerede nå g jøres til Sigurd Dalen 

trenerlisens. 

Morsommere 

ved Norges Idrettshøgskole. 

Den gode og åpne atmosfæren i forbin- Gå ikke glipp av muligheten for å delta 

Oppdateringer på nettsiden delse med Cupfinaleseminaret har vært på tidenes Cupfinaleseminar i nye 

Invitasjon til det 23. Cupfinaleseminaret vil 

en viktig faktor for at seminaret i dag står omgivelser på Ullevaal Stadion. 

bli sendt ut i september til alle medlemmer 

høyt i norske treneres bevissthet. Vi tror Telefon; 23 26 20 24 

av NFT sammen med fagbladet ”Success 

denne siden vil bli forsterket ytterligere e-post; sigurd.dalen@nih.no 

in Soccer”. Programmet vil også bli lagt ut 

ved å være på Ullevaal Stadion. Her vil man 

på nettet. Nettsiden www.cupfinalesem- 

ha tilgang på både restaurant, fotball-pub Nærmere opplysninger om program, 

inaret.no, (lansert i 2008) vil tilby oppdat- 

og cafeer, og avstanden til Oslo sentrum priser og arrangement vil foreligge på 

eringer på program og arrangement. Her 

vil bli redusert. Sammen med NFF og NTF nett og i egen invitasjon som sendes 

vil man også finne en rekke fagartikler, ar- 

planlegges det også i disse dager et eget NFT-medlemmer i løpet av september. 

tikler fra 2008 seminaret, rapporter fra 

Trenerklubben.no 

Utvikling av et lojalitetskonsept for foreldretrenere i barnefotballen 

Styret i NFT besluttet i sitt møte i april å iversette prosjektet Trenerklubben.no. Målet med 

prosjektet er å utarbeide et lojalitetskonsept hvor man ønsker å knytte til seg ”foreldretrenerne” 

i norsk fotball som medlem i en egen, skreddersydd klubb for målgruppen. Med dette signaliserer 

Trenerforeningen at man ønsker å arbeide mer målrettet med å knytte til seg en enda større del 

av landets ca. 15-20.000 frivillige/foreldretrenere. 

Av Teddy Moen 

• NFT ønsker å være en interesseorgani- 

sasjon for alle målgrupper av trenere i 

norsk fotball 

• NFT ønsker å bli mer synlig i norsk 

fotball 

• NFT ønsker flere medlemmer til 

foreningen (viktigste inntektskilden) 

• NFT ønsker i samarbeid med NFF, NTF 

og NIH å være en premissleverandør 

av informasjon og kunnskap til trenere i 

norsk fotball 

• NFT ønsker å sette et spesielt fokus 

på arbeidet med å utvikle kvalitet i 

arbeidet blant barn og ungdom 

NFT har i dag ca. 1700 medlemmer av et 

potensial på ca. 5000 trenere. Dette er 

trenere/instruktører som ikke defineres i 

gruppen av foreldre/frivillige trenere. 

Vurdering 

Ut over denne gruppen er det minst 

15.000-20.000 andre trenere. Denne 

gruppen av frivillige eller foreldre assosierer 

seg i mindre grad med NFT og våre 

tilbud. Derfor er de heller ikke en primær 

målgruppe for ordinært medlemskap i 

Trenerforeningen. 

For å møte denne utfordringen har styret 

i NFT definert behovet for å utvikle en 

ny KLUBB eller lojalitetsprogram for den 

gruppen – ved siden av den ordinære 

”klubben”/felleskapet NFT er for trenere i 

norsk fotball (interesseorganisasjonen). 

Strategi 

En slik KLUBB skal bygges opp rundt en 

egen internettportal/side under domenet 

www.trenerklubben.no. Trenerklubben.no 

skal bygges opp som en egen merkevare 

og markedsføres på ulike måter ut i fotballmiljøene. 

Tilgangen på nettsiden vil delvis ligge åpen 

med informasjon om tilbudet (samt noe 

fagstoff og verktøy) og deretter basere 

seg på en passordtilgang for medlemmer. 

På hjemmesiden til Trenerklubben.no vil det 

bygges opp en rekke tjenestetilbud som vil 

bli utviklet av en egen redaksjonskomite. 

Innholdet vil blir forsøkt skreddersydd for 

målgruppen. Det vil være en vekselvirkning 

mellom artikler, kommentarer, film, 

tale/lyd, debattforum, Q &A, linker, bilder 

og tilbud om varer og tjenester. Vi ønsker 

ei levende side som foreldretrenere kan 

assosiere seg med! 

Det vil være en årlig avgift (kontingent) 

for å være tilknyttet Trenerklubben.no. 

Styret i NFT har antydet at avgiften bør 

ligge på ca. 250-300 kr pr. år. Ordinære 

medlemmer av NFT vil få anledning til GRA- 

TIS å bli en del av Trenerklubben.no, som er 

merverdi til medlemskapet i foreningen. 


BEGGE DELER: Stabæks seriemestere i 2008 

var både g jennombruddshissige og gode 

pasningsspillere, ikke minst på grunn av ballsikre 

spillere som Alanzinho. Foto: DIGITALSPORT 

Angrepsspill kan deles i tre 

ulike typer: 

• Dødball 

• Overgangsspill 

• Angrep mot etablert forsvar 

I denne artikkelen skriver 

Dag Riisnæs, ansvarlig for 

trenerutdanningen i Fotballforbundet 

spesielt om de to 

siste punktene. 

Av Dag Riisnæs 

Ansvarlig trenerutdanning, NFF 

Jeg tar her utgangspunkt i de to sistnevnte, 

og behovet for muligens å utvide 

med en ekstra angrepstype. 

Om angrepsspill 

Gjennombruddshissig 

v Possession 

Ofte hører jeg at det lønner seg å være 

g jennombruddshissig. Andre snakker om 

å holde ballen mer i laget (possession), 

for så å slå til når sjansen byr seg. Den 

diskusjonen blir g jerne polariserende. De 

aller fleste gode lag er absolutt g jennombruddshissige, 

når det er hensiktsmessig. 

Samtidig har de et godt pasningsspill og 

en god bevegelse i laget som g jør at de 

kan variere spillet ut fra hva som lønner 

seg der og da. Stabæk 2008 er et norsk 

eksempel på et lag som behersket dette 

meget godt. Hvis det var mye bakrom, ble 

det utnyttet til fulle. Var det større sjanse 

for å lykkes ved å tre inn i mellomrom, 

ble det valgt. Slik Stabæk spiller, kan det 

g jøres mot en ”hengende spiss”, men også 

på innoverkanter, der backen så blir breddeholder 

høyt i banen i neste fase. Stabæk 

spilte både langpasninger og via midten. De 

var også flinke til å vende spillet og på å 

utnytte ledig rom motsatt. 

Poenget er at gode lag bruker de rommene 

som oppstår der og da. Og mye avhenger 

av hvordan motstanderen opptrer, av hvor 

de avgir rom. 

Det må en trener vurdere når det g jelder 

valg av kampstrategi og underveis i 

kampen. 

Drillo og hans Tankesmie snakker om g jenn 

ombruddshissighet/”framoverfotball”. Jeg 

er helt enig i at vi alltid må ha som mål å 

komme oss framover. Det er ingen vits i å 

spille på tvers eller bakover hvis det finnes 

rom og muligheter lenger fram. Mye kommer 

an på hva motstander tillater. Det kan 

imidlertid være nyanser i forhold til hvilke 

virkemidler en skal bruke for å komme seg 

framover, og hvor fort den ballen nødvendigvis 

må framover. 


Jeg er tilhenger av å spille korte pasninger 

og ha god bevegelse i laget, hvis det er 

hensiktsmessig og risikoen er lav. Samtidig 

oppstår mange situasjoner der det er mest 

hensiktsmessig med lengre pasninger. Da 

er det liten tvil om hva vi bør g jøre. 

I Norge må vi utvikle spillere som har flere 

strenger å spille på, og som behersker 

flere spillfaser. Som velger de rette løsningene 

og som klarer å utføre dem. 

Angrep mot 

”delvis etablert forsvar” 

I løpet av en fotballkamp har et lag g jennomsnittlig 

180 angrep. Av disse 180 er som 

regel et mindretall gylne overgangsmuligheter. 

De gylne mulighetene som oppstår, 

må laget ta for enhver pris. Det er alltid 

lettest å score mål hvis motstanderen 

er i ubalanse. En del angrep starter også 

helt bakfra, og motstanderlaget har alle 

spillerne på rett side av ball. Det er definitivt 

angrep mot etablert forsvar. 

I Norge er det mange som øver mye på 

frispilling i bakre ledd når det trenes angrepsspill. 

Effekten av det kan diskuteres, 

i hvert fall mot relativt høyt press. I tillegg 

jobber alle med å utvikle overgangsspillet, 

og de fleste også med hva vi g jør på siste 

tredjedel av banen. 

Mange angrep starter imidlertid etter ballerobring 

pluss - minus midten av banen. 

Mange av disse er ikke klare overgangsmuligheter, 

og det er heller ikke angrep som 

begynner bakfra. Jeg kaller dem ”angrep 

mot delvis etablert forsvar”. Motstander 

er for så vidt i numerisk og posisjonell balanse, 

men ikke med 11 mann. Det kan absolutt 

diskuteres om det er rett å kalle dette 

en overgang, noe som g jerne g jøres. 

En studie jeg g jorde fra Champions League 

for noen år siden, viste at det scores og 

skapes forbausende mye g jennom denne 

type angrep. Og det var tydelig at mange 

lag hadde en klar strategi. Her var bruk av 

mellomrom, innoverkanter og vending av 

spill på høye backer sentralt. Tendensen 

synes sterkere for hvert år som går. Jeg 

synes riktignok jeg ser framgang på dette 

i Tippeligaen i 2009, men kanskje bør vi øve 

mer på denne angrepstypen? På ballførers 

valg, på de andres bevegelser. 

Oppsummert 

Håper artikkelen bringer litt klarhet i den 

polariserende debatten om g jennombruddshissighet 

v possession-orientert. 

Det er sjelden enten eller, men avhenger 

mer av romforhold og type angrep. I tillegg 

har jeg introdusert en fjerde angrepstype, 

som kanskje ikke prioriteres nok. 

Angrepsspill dreier seg til syvende og sist 

om å ha nok ferdighet hos ballfører og god 

nok bevegelse hos de øvrige, slik at laget 

behersker den situasjonen som dukker opp 

der og da. Ut fra visse retningslinjer. Det 

må en trener utvikle over tid, og det må 

jobbes med kontinuerlig. 

Til slutt nevner jeg hva som g jerne kjennetegner 

et godt fotballag: 

• Spillerne har god fotballferdighet 

(valg/utførelse) 

• Det er gode relasjoner mellom spillere 

i nærheten av hverandre 

• Laget har god struktur (retningslinjer 

for hvordan laget skal opptre) 

Trener II 

I juni tar NFF sentralt ut deltakere til 

årets sju Trener II-kurs. Det er plass til 

24 deltakere på hvert kurs. Fem kurs 

g jennomføres i høst, mens Larvik og 

Stavanger tjuvstarter i august. Kursene 

er av en ukes varighet + skriftlig oppgave 

som leveres senere. 

Trener III 

Til årets Trener III-kurs var det hele 102 

søkere. 32 stykker ble tatt ut av NFFs 

Topptrenerkomite, og er dermed klare 

for samlinger i juni, september/oktober 

og februar. I tillegg skal alle levere 

en omfattende skriftlig oppgave innen 

1.februar, samt at de får oppfølging av en 

veileder i forbindelse med kampforberedende 

trening og g jennomføring av kamp 

med eget lag. 

22.-27. juni g jennomføres første del i 

Porsgrunn. Nytt i år er at kurset ikke er 

en del av NFFs talentleir, men at det benyttes 

objekter fra juniorlagene til Odd 

og Pors, samt kretslagsspillere på nivå 

rett under spillerne på talentleiren. Den 

første kursuka er spillerutviklingsrelatert, 

med mye praksis på treningsfeltet. 

Her må trenerne planlegge og g jennomføre 

økter hvor det skal coaches på både 

valg og utførelse, ut fra et tema, og fra 

momenter knyttet til tema. Det er sentralt 

at du får fram ”de rette bildene” i 

treningssituasjon, og at du behersker å 

veilede der og da, både faglig og pedagogisk. 

Andre temaer i Porsgrunn er blant 

annet læring og formidling, treneren som 

leder, fysisk trening og spilleranalyse. 

Trener IV 

13 nye trenere vil ha Europas høyeste 

trenerutdanning når de er ferdige i september. 

Før den tid skal de g jennom en 

samling 15.-20. juni i Halmstad og en 

samling i september knyttet til Norge 

NFF 

informerer 

Trenerkurs i sommer 

Her er en oversikt over sommerens trenerkurs fra NFF. 

Av Dag Riisnæs 

• Laget evner å utnytte kampdimensjonen 

(forholde seg til motstander, utnytte 

muligheter/rom, valg av kampstrategi, 

justeringer underveis) 

• God fysikk (hurtighet, utholdenhet, 

styrke, bevegelighet), g jerne ut fra 

roller 

• God psyke 

– Makedonia. I Halmstad blir det blant 

annet observasjon av EM-sluttspill U21, 

med diskusjoner knyttet til kampene. I 

september blir hovedtemaer kampanalyse, 

spillerutvikling og fysisk trening. Ca 

50 trenere vil da inneha Trener IV (UEFA 

PRO-lisens) i Norge. NFF har for øvrig gitt 

12 nye trenere tilbud om dette kurset, 

med oppstart november 2009. Fra neste 

år må en ha dette kurset for å praktisere 

som hovedtrener i Tippeligaen. 

Deltakerliste 

Trener III 2009/2010: 

• Martin Andresen 

• Vidar Gundersen 

• Raymond Mikkelsen 

• Tor Trondsen 

• Joakim Klæboe 

• Nils Lexerød 

• Tore Andre Dahlum 

• Tor Martin Hegrenes 

• Arve Seland 

• Svein Fjælberg 

• Jostein Grindhaug 

• Cato Andre Hansen 

• Trond Schjølberg 

• Erik Fuglestad 

• Stein Arve Lone 

• Tom Mangersnes 

• Petter Rudi 

• Svein Slinning 

• Morten Pedersen 

• Ståle Stensaas 

• Kjetil Fosse 

• Geir Håvard Hjelde 

• Tommy Hansen 

• Svein Inge Haagenrud 

• Øyvind Eide 

• Geir Frigård 

• Harald Fjelberg 

• Kai Holt 

• Brede Halvorsen 

• Lasse Jørn Fredriksen 

• Kenneth Karlsen 

• Håkon Grøttland 


For Reidar Schjei er fot 

Av Ivar Thoresen 

Vi treffer ham i klubblokalene til Elverum 

Fotball i Rolfshallen, ved bredden av Glomma, 

dagen etter at Reidar med stoisk ro 

og sedvanlig kontroll har g jennomført 

årets første turnering for et hundretalls 

unge fotballspillende gutter og jenter på 

Elverum Stadion. 

Reidar Schjei møter forberedt. Som han 

alltid g jør. Han skal fortelle om sitt gledens 

teater, forklare begrepet og tilnærme seg 

spillet og trenerrollen fra en innfallsvinkel 

som gir grunn til ettertanke. 

Vekstvilkår 

– Det handler om gode vekstvilkår, sier 

Reidar Schjei, som nå bruker det meste av 

sin våkne tid på å utvikle Elverum Fotball – i 

bredden, for å legge til rette slik at noen 

kan nå toppen. Ubetalt og frivillig, så klart. 

– Visjonen, opplevelsen, drømmen, fellesskap 

og identitet er sentralt. Ros og takknemlighet 

det samme. Vi som trenere skal 

være frispilleren, mener nord-trønderen 

som startet sin trenerkarriere omtrent 

samtidig som Nils Arne Eggen, og som etter 

et omflakkende liv i Forsvarets tjeneste 

har slått rot i Elverum. 

Drømmesamfunnet 

Han billedlegger budskapet sitt med et 

fargesprakende bilde med mye oransje fra 

åpningen av Color Line stadion i Ålesund.– 

Det kom 10.500 mennesker. Til en ganske 

ubetydelig kamp mot Tromsdalen. Midt 

HJEMMEBANE: Her på Elverum stadion føler Reidar Schjei seg hjemme – som 

trener og tilrettelegger for stor og bred aktivitet. Foto: ANDERS BRONKEN 

Han har vært fotballtrener siden 1972 og dedikert til breddefotballen i over 13.000 dager. Han har 

trent ni klubber i Norge, utdannet flere enn 600 trenere og vært en del av Norsk Fotball-Trenerforening 

siden oppstarten. For Reidar Schjei er fotballen et Gledens teater. 

i fellesferien. Hva er det som driver dem? 

Det handler om opplevelse og følelsen av 

fellesskap, mener Reidar Schjei. 

– Her er fotballen viktig. Vi er på vei fra 

informasjonssamfunnet til drømmesamfunnet. 

Vi er snart mett på informasjon 

g jennom alle ulike kanaler. Opplevelsen blir 

viktigere. Og drømmen og visjonen. Noe å 

strekke seg etter. Noe å drømme om. Tenk 

deg hvilken følelse det er når det går i oppfyllelse. 

Som da gullet ”kom hem” til Brann 

og Bergen etter 44 år. 

Lever ut drømmen 

– Fotball er kontraster, mener Reidar 

Schjei. 

– Veien mellom Gledens teater og sorgens 

teater er kort. Du kan være så glad at 

tårene triller og så trist at du gråter med 

fotballen. I dette bildet er fotball mer enn 

bare fotball. Vi har et behov for å identifisere 

oss med noe. Vi forankrer en visjon 

og et mål. Vi lager oss bilder og får levd ut 

drømmen g jennom fotballen, sier Reidar og 

putter spillet inn i en samfunnsmessig kontekst 

som er større og mer betydningsfull 

enn 11 mot 11 mot to mål. 

Sjøl var han så nær å få oppfylt drømmen 

om en cupfinale på Ullevaal som en tapt 

semifinale med Steinkjer i 1970. 

– Jeg lovte meg sjøl at jeg aldri skulle på 

Cupfinalen om jeg ikke spilte sjøl. Det løftet 

har jeg holdt. 

Opp og fram 

Reidar Schjei ble trener omtrent samtidig 

som Nils Arne Eggen. 

– Og Nils bruker å si humoristisk: ”Der 

stopper en hver sammenligning”, smiler 

Reidar. 

For mens Nils Arnes spor gikk til toppfotballen 

og nasjonal og internasjonal suksess 

med Rosenborg, har Reidar Schjei alltid 

vært i breddefotballen. Og han er der fortsatt. 

Vital, aktiv og inspirerende. 

– Det g jelder å være mulighetsorientert og 

ha framtidsfokus, forklarer han og drar en 

av mange gode trønderhistorier han alltid 

har på lager: 

– I Trøndelag er vi visjonær før vi tar den 

første karsken. Etter den tredje ser vi oss 

bare bakover. Det er dumt, for aldri har 

fortida forsvunnet fortere bak oss og aldri 

har framtida kommet raskere mot oss enn 

den g jør i dagens samfunn. 

Alltid kompetanse 

Reidar Schjei ble forbundstrener allerede i 

1984. Siden har han fortsatt å suge til seg 

impulser og kompetanse. Fordi han mener 

det er avg jørende for fotballtrenere på 

alle nivåer. 

– Du må aldri glemme å fornye deg. Fylle 

på med kompetanse. Hele tida oppdatere 

deg. Reise på studieturer, delta på Cupfinaleseminarer 

og i det hele tatt være ute i 

fotballfamilien. 

– Gledens teater er også en kjempemessig 

læringsarena, understreker Reidar Schjei. 

Han har vært på alle Forbundstrenersamlinger 

siden 1984 og kan ikke få fullrost 

fellesskapet, de gode opplevelsene og utvekslingen 

av erfaringene med gode kolleger 

og det faktum at noe av det viktigste du 

lærer under marsjen faktisk er at mye av 

det du allerede g jør er både riktig og bra. 


TEMA forbundstrenersamlingen 

ball et Gledens teater 

FOR SOLKSJÆR: Reidar Schjei er stolt medlem av Ole Gunnar Solskjærs 

Scooligangsteam av Unicef-ambassadører. Foto: IVAR THORESEN 

Reidar Schjei 

60 år, født i Steinkjer 

Fotballbakgrunn: 

SI&FK Steinkjer (1965-1972) 

Deby A-lag 1966 (etter 6 sesonger og 3 beinbrudd 

var den aktive perioden over) 

Fikk med meg semifinale i cupen mot Lyn i 

1970 med publikumrekord på Guldbergaunet 

13997) 

Trenerutdanning: 

Norges Friidrettsforbund (Trener I) 

Norges Skiforbund (Trener II /NIH) 

Norges Fotballforbund (Trener III/1984) 

Norges Idrettsforbund/Olympiatoppen 

(Topptrener 2002) 

Trenerprakis: (Breddetrener) 

Startet som trener i 1972 for Verdal, deretter 

har det blitt engasjement i 9 klubber 

(trener/sportslig leder fra nivå 2- 4) i Finnmark 

Troms, Nordland, Trøndelag, Østlandet: 

Et engasjement på heltid, 1986 Harstad 

Grunn: Forsvarets beordringssystem. 

Engasjert innen 4 fotballkretser: (spiller/ 

trener/utdanningskomiteer, ansvar kretslag 

og lignende) 

Sør Østerdal FK 

Indre Østland Fotballkrets 

Lofoten og Vesterålen FK 

Troms ? Hålogaland FK 

Nærmer meg raskt 60 trenerkurs: med 10 i 

snitt vil det si at jeg har vært med å utdannet 

over 600 trenere rundt omkring i Norge: 

De siste 7 årene har jeg vært kursansvarlig/ 

instruktør ved NFF Trener II kurset bare det 

utg jør 168 kommende Topptrenere(Mons Ivar 

Mjelde, Bjørn Johansen, Lars Bohinen, Petter 

Belsvik, Andre Bergdølmo, Monica Knudsen, 

Bente Nordby og ikke minst Ole Gunnar Solskjær 

for å nevne noen av de kjente) 

Realistisk 

Et annet råd han har til dagens fotballtrenere 

er å ha realisme i sitt arbeid. 

– Du kan aldri treffe et mål du ikke ser, 

sier Reidar Schjei. 

– Visjonen må brytes ned til personlige 

og konkrete arbeidsmål som er godt 

forankret, individuelt og i organisasjonen. 

Og det må være et tydelig og klart bilde 

på retningen du ønsker å gå. Som trener 

er du veiviseren. 

kommer inn på sitt aller mest sentrale 

begrep: Frispillet. 

– Frispillet velger vi når hensikten er å 

fortsette leken så lenge vi har glede av 

det. Jeg er en typisk frispiller. En breddetrener 

som legger til rette for frispillet 

– at flest mulig kan ha mest mulig glede 

av fotballen lengst mulig. 

– Og utgangspunktet for det er ros og 

anerkjennelse. Alt viser at det er lurt. 

Vi må skape selvtillit og mestring. Vi må 

sørge for at alle blir sett. Det er dette 

Det lekende mennesket 

som er drivkraften i Gledens teater. 

– Uansett må leken være utgangspunktet, 

mener Reidar Schjei. 

Solskjær-venn 

– Vi må dyrke det lekende mennesket, der På veien har Reidar Schjei blitt både en 

opplevelsene og følelsene får ha en sen- god bekjent og beundrer av Ole Gunnar 

tral plass. Det motiverer til handlinger Solskjær, etter at han hadde ham som 

og holdningsendringer. Engasjement elev på trener II-kurs på Raufoss. 

er bra og viktig, men det forsvarer ikke – Han har alle de viktige egenskapene Trenerforeningen: 

ufordragelighet, understreker trener- som skal til for å lykkes som trener i Var med på oppstarten og spesielt nevne 

veteranen og advarer mot å forvandle gledens teater, han er jo allerede i The første utgave av Fotballtreneren sammen 

fotballen til fryktens teater der fordom- Theatre of Dreams. Til tross for det han med Arnfinn Inng jerd (traff ig jen han i helga 

mer og hat får vokse fram under dekke har oppnådd har han stor respekt og yd- på over 20 år) 

av engasjement. 

mykhet for både rollen og omgivelsene. 

– Ufordragelighet er henge ut medmenn- Han ser bare framover, og kommer alltid Forbundtsrenersamlingen: 

esker i det offentlige rom, jeg har kjent for å lære. 

Deltatt på samtlige g jennomførte siden 

personer som har tatt livet seg for slikt, Respekten er nok g jensidig, for Reidar 1984 (som gledesspreder tror jeg) 

dette er uakseptabelt i mitt Gledens Schjei ble spesielt invitert til Ole Gunnar For øvrig er alle kompetanserettta tiltak 

teater. 

Solskjærs testemonial på Old Trafford og utrolig viktig for å opprettholde komp: Cup- 

– Fair play er sentralt, og det lekende nord-trønderen er blitt et selvskrevent finaleseminar, studieturer, ulike trenerforum, 

mennesket, slik filosofen Arne Næss har medlem av Solskjærs Scooligansteam av impulstiltak osv 

beskrevet det – at skapende virksomhet Unicef-ambassadører. 

og lek betyr mye for en harmonisk pers- Solskjær er ikke den eneste som har Hederspriser: 

onlighetsutvikling. Det burde være oppdaget Schjei og hans filosofi med Indre Østland FK Hederspris 2009 

obligatorisk for alle fotballtrenere å utgangspunkt i Gledens teater. Både Elverum Fotball Hederspris 2008 

lese det Arne Næss har skrevet, mener innen idretten og i næringslivet er han Men den aller største er selvsagt alle de 

Schjei. 

mye brukt som foredragsholder rundt gode fotballvenner jeg har i hele Norge og 

temaet. 

som jeg på denne måten vil sende en hjerte- 

Frispillet 

lig hilsen til. Det er jo umulig å få treffe alle 

– Unger lever uavbrutt i glede, inspira- 

sammen ig jen selv om det skjer svært ofte 

sjon og glød. Det varer livet ut om vi lar 

og da blir det en fantastisk mimring med 

dem få lov, fortsetter Reidar Schjei og 

gode historier som jeg helt sikkert kunne 

skrive bok om. 


Portugal 

INvITaSJON TIL 

NFT 

– STUDIEREISE 

26. - 30. NOvEmbER 

2009 

NFT og samarbeidspartner på 

reisesiden Indre Østfold Reisebyrå 

AS innviterer medlemmer 

i NFT på en 5-dagers studie- 

reise i november. Dette er sjuende 

året NFT arrangerer Studiereise 

for medlemmer og andre 

fotballtrenere (England 2002 

og 2003, Frankrike 2004, Spania 

2005, Tyskland 2006 og Holland 

2007). Portugal er en av Europas 

mest spennende fotballnasjoner. 

Deres evne til å utvikle spillere 

med individuelle ferdigheter og 

hurtighet er solid dokumentert 

g jennom mange år. Hva er det 

som g jør at en liten nasjon som 

Portugal kan lykkes med å utvikle 

så mange talentfulle spillere – Bli 

med på Studiereisen, og kanskje 

finner vi svaret? 

Reiserute: Fra torsdag 26. november – mandag 30. november 

(5 dagers fagopplegg) 

• Utreise fra Gardermoen torsdag kl. 15.10 den 26. november 2009. 

Vi flyr til direkte til Lisboa og lander lokal tid kl.18.20 

Retur fra Lisboa på formiddagen mandag 30. november kl. 09.15 

med ankomst Oslo kl. 14.25 

• Felles utreise og retur for alle fra/til Gardemoen. Tilslutning 

til/fra Gardemoen må besørges og bekostes av hver enkelt 

Tema: ”UTVIKLINGSARBEID I PORTUGISISK FOTBALL” 

Bosted: 3-stjerners hotell i Lisboa 

Program: • Besøk på fotballakademiet til toppklubben Sporting Lisboa 

• Besøk på fotballakademiet til toppklubben Benfica 

• Besøk til Rio Maior – stedet hvor trenere blir utdannet 

• Besøk på Manchester United Soccer Schools Lisbon 

(”Football by Carlos Queiroz”) 

• Fotballkamp LIVE – Toppdivisjonen 

I tillegg til dette programmet vil det også bli lagt inn annet 

faglig program fra NFTs side. Et endelig program for studiereisen 

vil være klart i begynnelsen av november 2009 

Pris: Kr 7.495,- pr. person som inkluderer: 

Flyreise Oslo – Lisboa t/r, flyskatter og avgifter, buss flyplass 

– hotell t/r, 4 netter på 3 – stjerners hotell i Lisboa med frokost, 

middag ankomstdagen, faglig program og transport i forbindelse 

med dette. 

Tillegg: 

• Enkeltrom 4 netter, kr.1600,- totalt 

• Måltider ut over frokoster og middag på ankomstdagen 

• Billett og transport til kamp 

Frist: 

NFT/IØR har plass til 40 deltakere på årets attraktive studiereise. 

Det blir trangt om plassene så ”Først til mølla” g jelder.” 

Betaling: 

Ved påmelding sender NFT ut bekreftelse og faktura på depositum 

på kr 2.000,- pr. person. Dette blir fratrukket sluttfakturaen som 

forfaller 15.oktober. Depositumet refunderes ikke ved avbestilling. 

Påmelding til: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. 

Påmelding skjer skriftlig der dere oppgir navn, adresse, tlf. 

og eventuell fax, e-post samt antall. 

E-post: tedmoen@online.no kan også brukes

Påståelige påstander og poeng 

Vårt prinsipielle mål som trenere er endring 

(herunder faller endring som bidrar 

til at noe blir mer stabilt.) Fagkunnskap 

peker oss i hvilken retning vi skal endre 

mot. Fagkunnskapen er imidlertid lite verdt 

i et praktisk yrke som vårt uten formidlingsevne 

– vi må evne å få folk til å se hvor vi 

ønsker å bevege oss. Vi lærer både om fag 

og formidling i trenerutdannelsen vår. Vi 

lærer imidlertid lite om at dette foregår 

i en relasjon som har avg jørende betydning. 

For lite. Et av mine hovedpoeng i oppgaven 

er at kvaliteten på relasjonen man 

formidler fagkunnskapen i, vil ha effekt på 

hvor mye endring man klarer å skape. Endringspotensialet 

avhenger av kvaliteten 

på relasjonen. 

Rasjonalet bak dette er at det er forskjell 

på erkjenne og forstå noe isolert og i en 

god relasjon. Et eksempel; ”Jeg må begynne 

å omstille hurtigere etter at vi har 

mistet ballen”. Mange erkjenner dette for 

seg selv uten at det egentlig fører til så 

mye endring. Min påstand er at dersom 

de erkjenner/forstår dette sammen med 

noen som betyr mye for dem, en respektert 

trener, et eldre forbilde, en ”betydningsfull 

annen”, så får erkjennelsen større 

effekt. 

Gjennom årene har jeg forsøkt å finne svar 

på spørsmålet; hva er det de beste ”g jør”? 

Hva har jeg funnet? Jo, både at det g jøres 

en del normalt og en del spesielt. Det finnes 

selvsagt mye normalt som g jøres – det er 

derfor det kalles normalt. Og det g jøres 

en god spesielt, særegent i ulike miljø. Men 

faktisk var det så mange spesielle faktorer 

fra miljø til miljø, at en spesiell faktor ikke 

lengre ikke kan brukes som forklaringsmodell. 

For når alt blir like gyldig, så blir det 

likegyldig. 

I noen sammhenger lar vi oss frustrere 

over at vi ikke finner svaret, når det egentlige 

problemet er at spørsmålet er feil. 

Problemet mitt i jakten på å forstå hvorfor 

de beste er best er at spørsmålet 

om hva de ”g jør” er feil. Jeg vet selvsagt 

at det ikke finnes èn magisk faktor som 

forklarer hvorfor Eggen, Drillo, Mourinho, 

Ferguson, Wenger m.fl lykkes. Men likevel 

var (og er) det en forførende tanke som 

skaper et veldig forenklet verdensbilde. Å 

tenke utenfor ramma, krever noen andre 

spørsmål. Spørsmål som ikke nødvendigvis 

handler om verken fag eller metodikk. Men 

som likefullt handler om endring: ”Hvordan 

endring skapes?”, er et spørsmål vi sjeldent 

stiller i fotballtrenerverden. 

I oppgaven undersøkes dette spørsmålet 

med bakgrunn i forskning, og relasjonens 

kvalitet viser seg å ha en sentral plass. Det 

er viktig å ha selvkontroll nok til å gi de(n) 

andre plassen de(n) trenger. Begrepet 

mentalisering, som (forenklet) kan defineres 

som å se seg selv utenifra og andre 

innenfra (Skårderud) er nyttig i denne sammenheng. 

Et lite obs; mentaliseringsevnen 

reduseres når det ”koker”, så det er lurt å 

ha is i magen. 

TEMA 

trener III 

Jeg og Du i 4-5-1 

Om relasjoner, mentalisering og det å få det beste ut av folk 

Av Leif Gunnar Smerud 

Oppgaven jeg har fått fra Fotballtreneren er å sammenfatte 

Trener III oppgaven min på en ”side eller to”. En utfordrende oppgave, 

fordi 1) poeng uten argumenter og nyanser lett blir stående 

som påståelige påstander og 2) jeg er student på siste året, midi i 

eksamenstida og er derfor passe lei av å skrive tørre tekster. Resultatet 

er en prestentasjon av påståelige hovedpoeng med noe 

argumentasjon, og et rimende løsskudd fra hofta. Heldigvis er 

”Fotballtreneren” uten noe karakterpress. God sommer! 

De gamle grekerne hadde noen tanker om 

endring og om ledelse og de sammenfattet 

dette i ledelsesskolen ”Protreptikken”. En 

god leder skulle etter deres oppfatning 

spørre om mennesket, ikke bare rollen. De 

vektla anerkjennelse av mennesker, og face 

to face ledelse. Oppfordringen gikk på å 

søke spørsmål, paradokser, stemninger og 

følelser. Ansiktet, blikket og stemmen var 

sentrale elementer i god ledelse. På den 

måten fikk en nyttigg jort seg metoder og 

fag. Programmet søkte å skape refleksiv 

bevissthet; refleksjon rundt lederen selv 

og ens egne grunnholdninger. En bevissthet 

som vil kunne føre til økt endring hos 

de man leder, fordi man bedre er i stand til 

å skape kontakt på et nivå som fører til økt 

endringspotensiale. 

Oppgaven min kan ses som et argument 

for at det relasjonelle aspektet i trenerg 

jerningen er et viktig tillegg til det 

tradisjonelle fokuset på fagkompetanse 

og metodikk. En styrking av trenerens 

relasjonskompetanse; ferdigheter, evner, 

kunnskaper og holdninger som etablerer, 

utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner 

mellom mennesker (Spurkeland), vil 

bidra til å forsterke trenerens mulighet for 

å påvirke lag og individer i den retning han 

som fagekspert anser som riktig for å oppnå 

ønskede resultater. Noen er ”heldige” 

og har med seg en strålende relasjonell 

bagasje fra tidlige år, men for mange andre 

som klør seg i hodet over hvorfor vi ikke får 

det beste ut av spillere eller lag, tross at 

de tilsynelatende g jør alt riktig, vil kanskje 

løsningen ligge i å bli bedre i det relasjonelle. 


Rimende løsskudd 

Hva er det de beste trenerne g jør? 

Svaret jeg søkte bak dør etter dør. 

Det tok meg en god stund og to før, 

Jeg oppdaget at dette spørsmålet tilhører Se og Hør 

Dypere vi må søke og høyere vi må se 

Nyansene må frem, ja noe mer må te 

Enn tredve sekunders svar på hvem som er best 

Vi må se bak tippeligaens selvhyllende fest 

Hva er så målet for yrkesgruppen vår 

Hvorfor holder vi på år etter år? 

Endring er trenerens prinsipielle mål 

Uten endring blir det stillstand og kål 

La oss enes om dette enkle poeng 

At uten endring må trenerne gå ensomt i seng 

Fagkunnskap og riktig retning er ikke alt 

Metodikken for å komme dit tilhører som pepper til salt 

Men er det ikke mer knyttet til endring enn disse to 

Kan vi like godt sette oss på dassen og glo 

På øvelsesbeskrivelser og andre skrevne ord 

Fra herrene Eggen, Ferguson, Wenger og Mourinho 

Det var der jeg satt når ideen kom 

Om hva det kanskje egentlig handler om 

To be or not to be sa Shakspeare og sto 

Med det plutselig i trenerens sko 

For hvordan kan det ha seg at èn kan si 

Noe i en bisetning som treffer midt i 

Og får deg til å gå hjem og streve hardt 

Mens en annen sier det samme i ord 

Uten at det egentlig forandrer det spor 

To be and how to be er de omskrevne ord 

Som jeg skriver om i 4-5-1 og 4-4-2 

Relasjonen mellom trener og spiller og kvaliteten på den 

Kan ha avg jørende effekt på om du taper med èn eller vinner 

med fem 

Hypotesen er dristig og kompleksiteten stor 

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare med ord 

Men spør deg nå selv om effekten er lik 

På om du ordet får fra en som er kjent for tillit eller svik 

Relasjonen mellom jeg og du 

– hva er det med den som er avg jørende mon tru 

Er det måten du lytter, prater eller glor 

Er det følelsen av at vi begge står på samme jord 

Er det at det er plass til meg 

Er det noe i måten du sier; Hei på deg! 

Er det at du ikke bryr deg om jeg ligner på Pål eller Per 

Eller at du tåler og står ut med de manglene du ser 

Kanskje er det alle og kanskje er det fler 

La oss gå analytisk til verks og se hva som skjer 

Vi fødes og søker vår kjære mor 

I relasjonen med henne skal vi lære oss mer enn ord 

Har du lagt merke til hvor lik dine foreldre du er 

Når du løper, hilser, hoster eller ler 

Ikke er det tilfeldig – nei langt derifra 

Tilknytningsmønstret vårt sier mye om hvor vi kommer fra 

Vi lærer det i oppveksten og lagrer det som 

Vi lagrer å sykle og ta i hånd 

Jeg lærte å hilse, smile og bukke blidt 

Tydelig si navnet mitt, men hva skjer med ditt 

I glemmeboka det går, der jeg høflig står 

Og dette skjer gang på gang og år etter år 

Idrettspsykologen vil si, at dette er fordi 

Det er tanken det handler om - det er den vi må forbi 

Tanken er det styrende for hva vi g jør 

Hva vi føler og hva vi bør 

Men tenk deg nå om en gang eller tre 

Er det ikke noe mer som ska te 

Mang en gang jeg har visst godt om hvordan jeg tar i hånd 

Uten å fått endret verken bånd eller ånd 

Nei noe mer trengs for å forklare at 

Jeg aldri klarer å huske hva den andre sier når han løfter sin hatt 

Et perspektiv på mennesket som åpner opp 

For at man sammen med andre er stjerne eller flopp 

En relasjon oppstår når den èn ser, tenker, føler eller g jer 

Påvirker den en annen ser 

Tenker, føler eller g jer 

Men det er bare om man med relasjonelle teorier ser 

Nils Arne har sagt at det viktig er 

Å ikke gå seg vill i freudianske klær 

Holde det enkelt, ufarlig og klart 

Så skal det på enhver spiller bli fart 


TEMA 

trener III 

fra slakk hofte 

Enig jeg med Nils har vært 

Men også med Einstein Albert 

Som sier at alt så enkelt som mulig skal g jøres 

Uten at det enklere enn det i pennen skal føres 

Vi som trenere må i vår diskusjon 

Bruke andre ord enn med Carew John 

Utfordringen for oss er å skille de to 

Ivrig kompleks og faglig diskusjon, fra enkel pedagogisk 

strategi og ro 

For mennesket er komplekst om man går i dybden 

Og kobler man dem sammen får man sannelig byrden 

Med å skille mellom Jeg og Du, Ditt og Ditt 

Og det er her jeg kommer med mitt relasjonelle snitt 

Ekspertene sier at forskjellen er stor 

På om man i møtet med den andre opplever å få eie sine ord 

Harkets gamle grekere sa noe av det samme 

på gammel gresk jord 

Deres lederutdannelse kan søkes på google under følgende 

fremmedord 

Protreptikken 

Platon, Sokrates, Aristoteles & co 

Var verken opptatt av hvordan man satt eller sto 

Men at man dypt inn i elevens øyne og hjerte måtte glo 

For sakte å få flyttet deres meninger og tro 

Bakenfor spiller og inni person 

Finner vi alle en med en far og en mor 

Finn mennesket sa de gamle, grav dypt i deg selv 

Der finnes kontakten som kan flytte fjell 

Hvor er vi på vei nå tenker du i Norge i 09 

Alt jeg kan si er at vi sakte er på gli 

Mot det relasjonelle og endringens ånd 

De to går sammen hånd i hånd 

Det spiller liten rolle om året er 09 eller 10 

Vi kommer ifølge ekspertene ingen vei som ledere uten empati 

Mentalisering fremstår umiddelbart som et vanskelig begrep 

Det er egentlig kun empati med litt til på slep 

Se deg selv utenfra og din spiller fra innsiden 

Så vil du snart oppdage med tiden 

At endringen vil skje på et dypere plan 

Enn at personen tilfeldigvis har da`n 

Hva handler dette om, disse underlige rader 

Jo at fotballtreneren som så ofte føler han vader 

hva angår psykologien og det å få det beste ut av folk 

en dag skal slippe å måtte bruke tolk 

Med fokusert arbeid på mer enn 4-3-3 

Vil treneren få økt endringssuksess 

Relasjonskompetansen må økes, og det er ikke lett 

Men når man merker det lykkes er det utrolig fett 

Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og evner 

som vedlikeholder,etablerer utvikler og ordner 

Er Spurkelands bud for den moderne leder 

Som tør både å være svak og si klart hva han mener 

Mange vil nå tro at jeg mener vi skal kose 

Med motgang, regelbrudd, likegyldighet og sukkertøypose 

Dette er den største feilen man g jør 

Når man leser om relasjonene og hva jeg mener man bør 

Tydelighet er målet min venn 

Ikke å hele tiden dele ut en klem 

eller for den saks skyld 

ei heller å være slem 

Som trenere er vi fagmenn og formidlere få 

målet er endring og det er dit vi må nå 

La det derfor her usagt stå 

Om det spiller noen rolle hvem som sier så; 

Ha øye for relasjonen både utenfor og på 

Ikke bli lurt til bare inn i individet gå 

Hva bidrar du med selv, har du tenkt på det 

Eller driver du fortsatt å fyker urolig av sted 

Om involvering vi lærer og hel – del – hel 

Hva med hvordan vi kjenner oss selv 

De som lykkes er så langt fra perfekt 

For selvsagt har også de affekt 

Forskjellen er bare at de seg selv forstår 

Som regel etter mange år 

Med respons, refleksjon, møter og sår 

Og at de sjelden når fram om de alene går 

Å få det beste ut av folk er egentlig lett 

Bare man holder kontroll over seg selv og bruker litt vett 

Jeg henviser de som misliker dikt og savner begrunnelser og 

(større) logiske sammenhenger til selve oppgaven. 

FOTBALLtreneren - nr. 4 3 - 2008 2009 21

STERK KULTUR: Barcelona har en sterk kultur og er trofast mot den. 

Denne sesongen har det gitt dem tre titler – serie- og cupgull i 

Spania og seier i Champions League. Foto: DIGITALSPORT 

Kultur 

Har miljø, kultur og fotballfilosofi betydning for utvikling av spillere og hvordan ulike fotballag framstår 

i kamp? Er det en årsak til at danske fotballspillere virker mer komfortable med ballen i beina 

enn norske? Hvordan skiller den spanske tilnærningen til fotball seg fra den norske? Er spillerne 

produkter av seg selv, eller har det noe med hvilken fotballkultur de har tilhørt? 

Av Anders Jacobsen 

Fagansvarlig for klubbutvikling i Breddeavdelingen, 

NFF 

Kultur kan defineres ulikt. Kulturbegrepet 

stereotypiserer mennesker og organisa-sjoner. 

Kultur gir merkelapper som er 

van-skelig å bli kvitt. Drillo-fotball er ikke 

bare langpasninger og brasiliansk fotball 

er ikke alltid leken og underholdende. Kanskje 

er det viktigste i denne sammenheng å 

reflektere over at kulturene blir definert 

via hva som har foregått i fortid. Kultur er 

noe som er felles for en gruppe mennesker 

innen en eller annen form for geografisk begrensning, 

europeer, skandinav, nordmann, 

oslogutt og VIF-spiller for å nevene noen. 

Når man snakker om ulike fotballkulturer er 

det en forståelse for hva som har skjedd i 

fortida som er med på å prege hvordan vi 

oppfatter hva vi kan vente i framtida. Noen 

tror at det er umulig for afrikanske land 

å vinne fotball-VM fordi de ikke er taktisk 

gode nok. Dette er en generalisering av et 

helt kontinent. På samme måte stereoetypiserer 

vi andre fotballkulturer, man kan 

snakke om europeisk fotball, søreuropeisk, 

øst-blokk-fotball, skandinavisk fotball. Slik 

kan man også karaktereiser norsk fotball 

og ig jen de ulike norske fotballklubbene. 

Hva dette ”noe” er, som er felles for en 

gruppe mennesker, er det som skiller kulturer 

og dermed også fotballkulturer og 

fotballklubber fra hverandre. Dette ”felles 

noe” blir da den avg jørende faktoren som 

skal til for å skape den kulturen som anses 

ønskelig for klubbkulturen. 

Kulturens betydning 

- Hva er det som g jør Barcelona 

til Barcelona? 

I Rosenborg har man vært opptatt av kultur 

og kulturbærere eller kulturelle overbringere. 

Rosenborg anså under Nils Arne 

Eggen sin ”reg jeringstid” kontinuitet som 

en avg jørende suksessfaktor innefor sin 

kultur. De senere årene, etter Nils Arne 

Eggen, har kontinuiteten vært mindre 

tydelig i forhold til hvordan laget skal framstå 

i kamp. 

Hvordan vi oppfatter og forstår kultur, 

kulturbegrepet og kulturs betydning for 

utvikling og identitetsdannelse er en diskusjon 

som fotballen kanskje ikke har vært 

opptatt av i stor nok grad. Etter at Barcelona 

var en klasse bedre enn Manchester 

United i Champions League-finalen har omsider 

tabloidavisene skrevet litt om kultur. 

Hva er det som g jør Barcelona til Barcelo- 

na? I en slik sammenheng kan spillestil defineres 

som en kulturell verdi, spørsmålet 

blir hvilke verdier man ønsker at skal være 

viktige for alle i en klubb. 

Fotballkultur 

avg jørende for Barcelona? 

For Barcelona dreier kultur seg i stor 

grad om identitet. Hvordan skal spillet se 

ut, hvilken formasjon og med hvilke ferdigheter/spillere? 

Historie: 

Hvordan Barcelona framstår i kamp i dag 

startet med hollenderne og Ajax trener 

Marinus Michels. Han kom til Barcelona 

i 1971 og mye av filosofien er hentet fra 

den tiden og videreført av hans elev Johan 

Cruyff. For øvrig en skole Rosenborg og 

Nils Arne Eggen også hentet mye inspirasjon 

fra. De var eksponenter for Totalfotballen. 

Plassbytter i kamp er mye av filosofien 

i Totalfotballen. Sees den i dag? Til en 

viss grad. Backer er ikke alltid backer, Dani 

Alves kan opptre like mye ving og de tre i 

angrepsrekka bytter av og til plass under 

kamp. Det er tydeligere rollefordeling i dag 

enn på 70-tallet, men det er fremdeles stor 

bevegelse og rotering, men uten at det i 

kampen foretas permanente plassbytter. 


TEMA fotballkultur 

– spiller det noen rolle? 

Spillet: 

Innholdet i spill og formasjon er mye likt. 

4-3-3 g jelder fortsatt for Barcelona og 

er en formasjon som er opplest og vedtatt 

siden 70-tallet. Spesielt med hollandske 

trenere har denne formasjonen blitt 

fulgt. Viktig for ansettelse av trenere at 

de har samme filosofi som klubben. I selve 

spillet har Barcelonas tanker vært like 

siden Michels dager. Vinne rom. Barcelonas 

pasningsspill går ut på å føre, bestemme 

og utnytte rom som oppstår ved hjelp av 

et hurtig spill, for det meste langs bakken. 

(Gjerne på en vannet Camp Nou.) De skal 

mestre å spille mot lag som ligger etablert/ 

lavt. Johan Cruyffs uttalelse er kjent: ”Fotball 

er kamp om rom”. 

I dag kalles det Tikki Takka, som best oversettes 

med bevegelig og hurtig pasningsspill. 

I denne filosofien ligger også viktigheten 

av tålmodighet for når rom skal utnyttes 

og når g jennombruddet skal komme. Det 

ventes g jerne på den ”rette” muligheten. 

Gjenvinning er også sentralt, men først og 

fremst for å oppnå lengre angrep, ikke nødvendigvis 

for direkte g jennombrudd. Motstanderens 

bevegelser blir dårligere både 

defensivt og offensivt jo lenger Barcelona 

har balltempo og kontrollerer kampen. 

Ferdigheter: 

Barcelona vil g jerne dyrke fram egne 

produkter g jennom sitt fotballakademi 

La Masia som ble stiftet 1979. Dette for 

å styrke den katalanske identiteten, dyrke 

gitte ferdigheter og forme spillerne selv. 

I finalen mot Manchester United var syv 

mann fra La Masia! Spillerne begynner tidlig 

i 4-3-3 og litt av inspirasjonen går også her 

tilbake til Ajax sitt fotballakademi. 

I Barcelona jobber man etter prinsippet 

TIPS. 

• Teknikk 

• Innsikt 

• Personlighet 

• Speed. 

Tre av dem ansees som trenbare, mens 

personligheten, eller egen g jennomføringskraft 

avg jør om spillerne har holdningene 

og mentaliteten som skal til for å bli en god 

spiller. 

Konklusjon: 

Barcelona jobber systematisk med å utvikle 

gode nok individuelle ferdigheter som 

settes inn i Barcelona sitt system eller 

spillestil. Det er dette som avg jør utfallet 

av et godt Barcelona. Akkurat nå besitter 

Barcelona en veldig god årgang. Det har 

ikke alltid vært slik. Spillere som kommer 

opp har ikke alltid vært like gode som Xavi 

og Iniesta. Spillerkjøpene må også treffe 

og det har det ikke alltid g jort. 

Det viktigste å merke seg er at kulturen 

og filosofien ligger fast. I Barcelona er man 

trofaste mot filosofien fordi klubbene mener 

det er den som kan bringe laget lengst. 

I Barcelona sine øyne er dette i høyeste 

grad resultatorientert.. 

Den norske fotballkulturen 

Mange i det norske fotballmiljøet har 

giftet seg med forestillingen om at norske 

fotballspillere aldri kan komme seg opp på 

det samme ferdighetsnivået som de beste 

spillerne i internasjonal fotball. Dette er en 

statisk forståelse av kultur – altså at det vi 

beskriver alltid vil være slik. Norsk fotball vil 

ikke forandre seg i forhold til ferdigheter, 

med den konsekvens at treneren i toppfotballen 

blir veldig opptatt av det kollektive 

(struktur), det fysiske samt å fokusere 

mye på risiko. Konklusjonene blir da den at 

”de andre” er så gode at vi ikke kan miste 

ballen, og vi er så dårlige individuelt defensivt 

i 1:1 situasjoner, at vi må alltid må ha 

ekstremt god balanse i laget både posisjonelt 

og numerisk. 

Den, etter mitt skjønn, store forskjellen på 

Barcelona ”den norske fotballen” er ønsket 

om å styre kamper uansett. Dette g jennomsyrer 

kulturen. Med å styre kamper 

ligger også ønsket om å beherske og kunne 

angripe mot etablert motsander. 

Det er mulig at det kan oppstå ”nye fotballidentiteter” 

som som er uavhengig av 

den generelle norske fotballklubben og 

spilleren. 

Globalisering kan forsterke betydningene 

av det norske. Kollektivitet, soneforsvar, 

lite risiko og ekstrem g jennombruddshissighet, 

men påvirkningen fra internasjonal 

fotball kan bidra til et sterkere fokus på 

utvikling av ferdigheter med tanke på et 

mer variert angrepsspill også mot etablert 

motstander. Skal man la seg inspirere og 

lære av Barcelona, eller skal man ikke? 

Lederstyrt klubb med spillestil 

som bærende kulturelt element 

I en lederstyrt klubb kan man velge kultur. 

Man kan nedfelle verdier og målsetninger 

som trenere og spillerne skal forsøke å etterleve 

og nå. Dette også i forhold til hvilke 

ferdigheter som verdsettes og hva slags 

oppførsel man anser som positivt. 

Spillestilen bør bli noe som er felles for 

alle innenfor laget og klubbens kultur. Da 

kan det ikke være slik at et trenerstyrt lag 

får en kultur i forhold til spillestil som ikke 

harmonerer med klubbens. Treneren blir 

ansatt for å jobbe etter klubbens retningslinjer 

for fair play, ferdigheter og hvordan 

laget skal framstå i kamp. I Barcelona 

skifter man ikke spillestil fordi man har 

dårlig start på sesongen eller ikke vinner 

trofeer på 2 -3 år. I Norge skifter mange 

klubber ”filosofi” eller kultur i forhold til 

hvordan laget skal spille nærmest hele 

tiden. Kan det gi utvikling? 

På dette området tror jeg mange klubber 

har mye å lære av Barcelona. Det vil 

styrke identiteten til klubbene. Man vil få 

”noe” som er felles, som alle er opptatt av 

og identifiserer seg med. Dette kontra at 

hvordan laget (A-laget) framstår i kamp er 

noe man ønsker å ta avstand fra og ikke 

ønsker å identifisere seg med. 

Dette ”felles noe” blir da den avg jørende 

faktoren som skal til for å skape den kulturen 

som anses ønskelig for organisasjonen 

eller klubbkulturen. Et noe man som 

i ekteskapet skal leve med i gode og onde 

dager. Man kan definere kultur som ”Kultur 

er det som g jør kommunikasjon mulig.” 

I en lett omskrevet variant blir fotballkultur 

det som g jør det mulig å spille sammen. 

Er man enig om at noe er farlig, risikofyllt 

vil man fylles med uro. Kan det hende det er 

derfor danskene er roligere med ballen selv 

i tidsnød. Fordi det i kulturen ikke blir ropt 

”varsko her”! 

Vil det være hensiktsmessig for norske 

fotballklubber å lære av Barcelona. Å finne 

noe som de har felles. Noe som kjennetegner 

alle fra jenter 90 til A-laget i forhold til 

hvordan man spiller fotball. 

I disse finanskrisetider vil en tilnærning 

til utvikling kontra kjøp tvinge seg fram 

for toppklubbene. Men for alle klubber, 

fra 9 divisjon til Tippeligaen, vil det være 

gevinster både sosialt og utviklingsmessig 

g jennom å være trofaste mot kulturen. 

Hva dette ”noe” skal være vil det herske 

fotballfaglig uenighet om. Men at spillestil 

som verdi kan være en suksessfaktor er 

dagens Barcelona et strålende eksempel 

på, mens Rosenborg kanskje er det beste 

norske eksemplet i forhold til å være opptatt 

av kultur som premiss for utvikling og 

resultat. Høydepunktet for denne ”kulturen” 

må være seieren mot AC Milan som 

sendte Rosenborg til kvartfinalen i Mesterligaen 

på bekostning av italienerne i 1996. 

Hele ni av elleve spillere i førsteoppstillingen 

denne kvelden var innfødte trøndere: 

Jamtfall, Kvarme, Hjelde, Hoftun, Stensaas, 

Strand, Brattbakk, Heggem, Iversen. 

Dette er oppfordring til å ta konsekvensen 

av at det svinger i fotball – og at det må 

man leve med – uten å rive ned det man 

forsøker å bygge. 

Dette er en oppfordring til langsiktighet. 

Dette er en oppfordring til å ha ”noe” felles. 

Dette er en oppfordring til å være tålmodige. 

Dette er en oppfordring til å være en 

del av noe større en deg selv. Dette er en 

oppfordring til utvikling. Dette er en utfordring 

til å dyrke ferdighetene. Dette 

er en oppfordring til å bli opptatt av fotballkultur 

i din klubb! 

Kan Rosenborg hevde seg i Champions 

League med i hovedsak trøndere på laget, 

og kan Barcelona utvikle verdens beste 

lag(?) via sitt eget akademi må det ligge 

muligheter i alle klubber. 

Lykke til! 



TEMA keepertrening 

Vellykket fagsamling for keepertrenere! 

Keepertrenerne i Tippeligaen, Adeccoligaen og Toppserien var den 12. mai samlet til keeperseminar 

på Toppidrettsenteret i Oslo. Av totalt ca 45 inviterte keepertrenere møtte ca 30. De aller fleste 

keepertrenerne fra Tippeligaen var på plass, mens deltakelsen fra Adeccoligaen var noe svakere. 

Mest skuffende var det imidlertid at klubbene i Toppserien i stor grad manglet på seminaret. 

Av Jan Erik Stinessen 

Fagansvarlig keeperutvikling NFF 

De 30 deltakerne fikk godt utbytte av seminaret, 

som er blitt en fast vårsamling for keepertrenerne 

på de øverste nivåene i norsk fotball. Programmet 

var denne gangen satt sammen etter 

innspill fra keepertrenerne selv: 

1. Velkommen og innledning Ved fagansvarlig 

for keeperutvikling i NFF, Jan Erik Stinessen. 

Her ble det etter en kort innledning 

informert om kommende tiltak og om planene 

for den nye kursstigen for keepertrenere 

(omtalt i forrige nummer av Fotballtreneren). 

2. Geir Jordet, NIH og Toppfotballsenteret holdt 

så et foredrag om ”Keeperrollen og 

psykologi”. 

3. Etter lunsj var det tid for en praksissekvens 

der Frank Mathiesen, AaFK, viste hvordan han 

jobbet med sine keepere en utvalgt ukedag. 

4. Frank Mathiesen hadde også regien den 

siste delen av dagen der han g jennom video- 

presentasjon av ulike øvelser og situas- 

joner fra eget virke innledet til debatt 

om øvelsesutvalg, instruksjonsmomenter 

og coaching av keeperne i deløvelser og spill. 

Deltakerne tok Frank på ordet og deltok livlig 

i debatten. 

5. Frode Grodås om landslaget. 

Keeperrollen og psykologi 

Geir Jordet har lang erfaring fra fagfeltet fotball 

og psykologi, men som han selv sa, liten erfaring 

med keeperrollen knyttet opp mot dette. 

Likevel presenterte han mange sider ved dette 

som førte til både ettertanke og debatt. 

Han tok utgangspunkt i hva vi faktisk vet om 

dette. Det foreligger relativt mye forskning på 

området, men lite av dette dreier seg om keeperen. 

Her ligger det en klar utfordring for kommende 

Trener III- deltakere og mastergrads- 

studenter! 

Jordet startet så med et område han har forsket 

mye på, nemlig straffespark. Han pekte på 

noen keeperes spesielle opptreden i disse situasjonene. 

Alle vet at dette er en ”trygg” situasjon 

for keeperne der de har alt å vinne, og mange utnytter 

dette på ulike måter. Som eksempel trakk 

han fram van der Sars opptreden. Straffeskytterne 

misliker sterkt utradisjonell opptreden i 

slike situasjoner, og van der Saar utnytter dette 

ved alltid å sørge for at skytteren må vente på 

ham. De fleste av oss husker jo også Grobbelaars 

opptreden (og senere Dudek fra samme klubb). I 

denne forbindelse viste Jordet oss en oversikt 

over skytternes ”ventetid” på straffesparkene 

i CL-finalen sist. Chelsea-spillerne måtte vente 

mye lenger før de fikk skyte (på grunn av van der 

Sars ”psykologiske spill”) enn United-spillerne. 

Vi vet alle hvordan den straffekonkurransen 

endte. 

Etter disse innledende betraktningene dreide 

Jordet fokuset mot hvordan vi kan skape 

prestasjoner over tid, altså hvordan få fram de 

stabile prestasjonene. Han kom i den anledning 

med en påstand: 

– Mye tyder på at verdens beste 20-åringer i 

2015 har samlet opp 12.000 timer med kvalitetstrening. 

Om man da starter som 8-åring, tilsvarer dette 

1000 timer per år, 20 timer per uke og 3 timer 

per dag! Det kan høres enormt ut, men til 

sammenligning viste Jordet til undersøkelser 

som viser at unge i samme alder tilbringer 2 

timer og 50 minutter hver dag som tv-seere! 

De tre timene med trening er selvsagt ikke bare 

fotballtrening, men viktig at det er allsidig. Allsidig 

i form av at det er overførbare ferdigheter 

og kvaliteter, og at det utg jør en motivasjonsfaktor 

g jennom variasjon. Den store, italienske 

keeperen Buffon kan være et godt eksempel her. 

Han drev med masse idrett og begynte først ved 

13-års alder å være keeper. Fire år senere spilte 

han i Serie-A! 

SPENNENDE: Geir Jordet presenterte spennende 

tanker for keepertrenerne. 

Mye trening 

Jordet ledet oss så g jennom hva de beste i 

verden selv har sagt om dette i sine biografier. 

De la alle vekt på mye trening og sine egne 

psykiske ressurser. 

I tredje del av foredraget sitt gikk Jordet over 

til problematikken rundt feilene. Hva g jør vi når 

feilene kommer? 

Deltakerne ble her presentert for grove feil og 

misser fra forskjellige keepere, også Schmeichel 

(den eldre) og Erik Thorstvedt sammen 

med dagens keepere. Det mest interessante 

her var å se keepernes opptreden etterpå og 

medspillernes reaksjoner. I hvordan man agerer 

etter en feil, og i omgivelsenes måte å ”verne” om 

eller avvise keeperen, ligger det mye psykologi. 

Dette ble så innledningen til flere eksempler på 

hvordan de beste tenker og agerer. 

Scmeichel: ”Jeg blir ofte anklaget for å være 

arrogant. Men det er ikke en integrert del av 

min personlighet – i stedet en del av min kampstrategi.” 

Kahn: ”Jeg ser etter følelsen av spenning, press 

og utfordring. Jeg trenger press og jeg søker 

det konstant” 

Handler det da bare om ”Act confident – become 

confident”? Det virker som de beste takler press 

og stress på en annen måte enn andre. Flere av 

de beste keeperne reagerer på dette ved å være 

klare, tilfredse med situasjonen. 

Her ble et apropos slengt inn i diskusjonen; 

nemlig hvor bevisste er vi på begrepet ”Type” i 

denne henseende i talentidentifiseringen vår? 

Og hvordan kartlegger vi dette? Hvordan jobber 

vi for å forbedre dette? Denne diskusjonen får vi 

ta opp ig jen senere. 

Geir Jordet presenterte så ulike prosesser ”når 

det ikke går så greit”. Her tok han utgangspunkt 

i psykologien som fag med noe teori og det ga 

tilhørerne flere nye innfallsvinkler til hvordan 

jobbe med dette. Hvordan støtter vi hverandre 

når vi misser? Hva kan vi g jøre for å sørge for 

at det å misse ikke blir så farlig? Vil det føre til 

færre feil? 

Verden er jo slik at det er (mer) akseptert å 

misse en scoringsmulighet enn det er å ”bidra” til 

at motstanderen scorer. Her kom forsamlingen 

også inn på hvordan publikum, media og trenere 

(?) også hadde enormt fokus på feil. Deltakerne 

mente det var viktig med mer fokus på redningen, 

den gode inngripenen, mer enn fokuset på 

den ballen vi misser. 

Newton: Jeg har ikke feilet, men jeg fant ut ti 

tusen måter som ikke fungerte! 

(Sagt av oppfinneren da han utviklet glødelampen) 

Praksis 

Etter lunsj var det tid for praksisøkt ved Frank 

Mathiesen. Han presenterte hvordan han jobbet 

en vanlig onsdag i en normal ukesyklus hjemme 

i Aalesund. Her hadde han tre unge keepere 

som objekter, og de fikk en flott keeperøkt med 

mange gode aktiviteter ut fra temaet posisjonering 

og agering ved vinkelskudd. Frank vet hva 

han holder på med og ga alle de tilstedeværende 

et godt innblikk i hvordan han tenker og jobber 

med dette temaet. 

Tilbake til ”skolebenken” ig jen etter økta ble 

denne diskutert livlig, med innspill på alt fra 

øvelsesutvalg, momenter og metodikk. Frank 

fikk mye skryt for økta, og da han i tillegg hadde 

filmet samme økta med sine egne keepere 

hjemme, fikk vi et godt innblikk i hvordan dette 

også kunne anvendes på toppkeepere. 

For å kunne diskutere videre hvordan vi som 

keepertrenere kan jobbe med keeperne utover 

den isolerte keepertreningen i deler av treninga, 

hadde Frank også med seg noen klipp fra avslutningsøvelser 

og spillvarianter der han la opp 

til meningsytringer omkring hva instruere på, 

momenter og valg. Her ble det en god diskusjon 

omkring hvordan vi som keepertrenere kan fortsette 

keepertreningen inn mot resten av økta, 

og også rundt detaljer i posisjonering, forflytning, 

utførelse av ulike teknikker og opptreden 

av keeper generelt og sammen med laget. 

Frank hadde g jort en formidabel jobb med 

dette i forkant, og han presiserte at bruk av 

video i treningssammenheng, ja det hadde han 

fått mye ut av selv. Så der endte han sitt bidrag 

med en klar oppfordring om å bruke video mer i 

treningssammenheng også. 

Etter et seks timer langt seminar med mye bra 

innhold ble samlingen avsluttet ved at Frode 

Grodås presenterte utfordringene for landslaget 

i de kommende kampene, og da særlig 

de utfordringene keeperne står overfor med 

det fokuset som er rettet mot dem nå. Han var 

svært optimistisk på vegne av laget og var overbevist 

om at keeperne ville prestere bra. 


Ta keeperen på alvor! 

Keeperne står i dag overfor mange utfordringer. Det er stadig oppslag media med overskrifter som ”Klovner 

i kamp”, ”Keeperkrise” og andre lite hyggelige beskrivelser. Media har et poeng, da det har vært svært varierende 

prestasjoner fra keeperne på øverste nivå i norsk fotball denne våren. Det blir da en ny utfordring å 

finne løsninger som kan hindre at det blir en sannhet at norske keepere ikke duger. 

Av Jan Erik Stinessen 

Fagansvarlig keeperutvikling NFF 

Keeperrollen innebærer i dag så mye mer enn å 

stå i mål. Det er hele tiden nye utfordringer og 

stadig større krav til ferdigheter. Det g jør at vi 

bør stille noen sentrale spørsmål: 

• Hvordan utvikler vi nye, bedre keepere? 

• Trenger vi en annen metodikk eller annen type 

trening? 

• Hva bør vi trene mer på? 

Situasjonen er slik at i ungdomsfotballen er det 

mange keepere som ikke får noen oppfølging og 

påvirkning for å kunne utvikle seg til å bli gode 

keepere. De fleste klubber og lag innrømmer at 

de har mye å gå på når det g jelder å gi keeperne 

et godt tilbud. Dette g jelder i enda større grad 

jentefotballen enn guttefotballen, men samtidig 

er det flere klubber som tar tak i dette og g jør 

en formidabel jobb. Bildet er altså ikke helsvart! 

Jeg tror det er viktig å endre fokuset noe, slik 

at vi trener ”bedre”. I barne-og ungdomsårene 

er det viktig med generell basistrening med vekt 

på forflytning, bevegelse, hurtighet og koordinasjon 

og kroppskontroll g jennom lekbetont aktivitet. 

Dette er noe alle fotballspillere trenger, 

ikke bare keeperne. Vi må imidlertid sørge for at 

unge fotballspillere får mer av dette g jennom 

spill – og lekformer i fotball. 

Videre er det av stor betydning å starte med 

spesiell keeperopplæring med spesifikk keeperteknikk 

for de som er mest interessert i dette 

i 11-12-årsalderen, uten at man bør være ”bare 

keeper” enda. Unge spillere trenger å veksle 

mellom rollene. 

Hva trener vi på? 

I de klubbene der det drives spesiell keepertrening, 

er det som regel en keeperkyndig som tar 

seg av en gruppe keepere fra flere lag. Det er 

flott! Men hva trenes det på? I de aller fleste 

tilfellene er det kun utførelsen vi trener på, som 

fallteknikk, mottak og grep osv. Det er vel og bra, 

og vi må aldri slutte med det! Mitt anliggende er 

imidlertid at vi ofte glemmer resten! 

Ferdighetsbegrepet i fotball inneholder to hovedelementer, 

nemlig valg og utførelse. Det tilsier 

at vi må trene på begge deler. Gjør keeperne 

våre det? Når vi trener teknikken, er det vesentlig 

at den trenes isolert og med mange repetisjoner 

for å øve inn rett utførelse, men vi må også 

øve dette i et klima som ligner på det som skjer 

i kamp, altså mer funksjonelt. Da kommer også 

valget inn som en viktig faktor. 

I en utmerket artikkel av Håkon Grøttland i 

Fotballtreneren nr. 2 sammenligner han keeperferdigheten 

med det å bli en god bilfører. 

Vi må trene på start og stopp, klutsje og gire 

og svinge. Det g jør vi g jerne isolert på en øde 

parkeringsplass til å begynne med (for å tilegne 

oss grunnteknikken). Men man blir ikke noen god 

bilfører av dette alene! Vi må ut i trafikken for 

å øve dette i den rette sammenhengen. Det er 

først når det er trafikk rundt oss og mot oss 

og inntrykkene blir mange at vi virkelig finner 

ut om vi har basisferdighetene inne og kan anvende 

dem riktig og i rett situasjon og på rett 

tidspunkt. Det er øvingen ute i trafikken som gir 

oss ferdigheten. 

Slik er det jo også med keeperen. Vi må først 

øve isolert på de ulike teknikkene, og så øve dem 

”i trafikken”, i kamplike deløvelser og spillsituasjoner. 

Om vi ikke mestrer dette godt nok, må vi 

tilbake og øve i enklere og tryggere rammer før 

vi ig jen beveger oss ut i trafikken. 

Valg 

Trening på valgdelen av fotballferdigheten 

(keeperferdigheten) kan bare bli effektiv når 

utespillerne, som aktive med- og motspillere, 

er involvert. Evnen til å gripe inn korrekt i ulike 

situasjoner avhenger av mestringsgraden av de 

keeperspesifikke teknikkene, altså hvor godt vi 

utfører handlingen, sammen med selve valget 

om når, hvordan og hvorfor gripe inn, i tillegg til 

samarbeidet med medspillerne. 

I treningssituasjonen må disse aspektene ved 

treningen alltid sees i sammenheng. Isolert 

trening på teknikker fører ikke til gode keeperprestasjoner 

i seg selv. 

Det er evnen til å utnytte disse ferdighetene ved 

å velge rett teknikk og ta de rette beslutningene 

i spill- og kampsituasjoner som gir en skikkelig 

god keeper! 

Teknisk repertoar 

Å mestre de ulike teknikkene en keeper trenger 

er vesentlig. Det må fremdeles trenes mye på 

disse: 

• mottak og grep 

• fallteknikk 

• sats 

• forflytning og balanse 

• feltarbeid 

• boksing/fisting 

• sparkteknikk og annen distribusjon 

• teknikk i en mot en- situasjoner 

• pasningsspill 

Valg og samarbeid med laget 

Ferdighetsbegreper blir først komplett når valgene, 

beslutningene også tas med: 

• posisjonering: hvor stå når? 

• opptreden ved dødball: valg ut fra oppsatte 

rammer og avtaler 

• dirigering av forsvaret: med korte presise 

beskjeder. Hva, når, hvordan? 

• kontroll og dominans av straffeområdet, fange 

innlegg og g jennombruddspasninger: hvor stå, 

når starte, når stå, hvilke situasjoner, hvordan 

samarbeide? 

• (rask) angrepsoppbygging etter ballerobring: 

hvor, når, hvordan? 

• en mot en- situasjoner: når forlate målet, 

hvordan, posisjon? 

• dueller: hvilke skal keeper involvere seg i, hvilke 

ikke? 

Å sørge for at keepertreningen omfatter hele 

ferdighetsbegrepet, både valg og utførelse, er 

vesentlig, ikke bare for keeperen, men for hele 

laget. 

Kampanalyser har vist at keeperne blir satt ordentlig 

på prøve kanskje bare fem-seks ganger 

i løpet av en kamp. Men enhver slik prøve kan 

avg jøre hele kampen, og disse situasjonene er 

ofte fulgt av lange perioder der keeperen ikke 

er direkte involvert. Betyr det at keeperne er 

passive og arbeidsledige mesteparten av tiden? 

Absolutt ikke! 

Keeperen er aldri arbeidsledig eller passiv. Han 

må være konsentrert og klar til å gripe inn aktivt 

i spillet når som helst. Mange farlige situasjoner 

kan kveles i starten og forhindres av en aktiv og 

våken keeper. Keeperens oppgaver inkluderer 

også organisering og dirigering av forsvaret. I 

hvor stor grad veileder vi keeperne på dette og 

sørger for at de får trene på dette, utenom å 

”øve seg i kamp”? 

Øvingseksempler 

Videre i denne artikkelen presenterer jeg noen 

ideer til funksjonelle øvelser og spilløvelser 

der keeper trener på valg og samarbeid med 

utespillere. 

Merk at valg av teknikk også er vesentlig, dvs. 

at keeperen også får tatt i bruk den delen av 

ferdigheten som omhandler utførelse, men det 

trenes i et klima der de to delene av ferdighetsbegrepet 

trenes samtidig. Det betyr at i disse 

øvelsene trenes keeperferdighetene fullt ut – og 

ikke bare handlingen eller utførelsen. 

Oppfordringen blir uansett: Mer trening i kamplike 

øvelser som inkluderer med- og motspillere 

og kamplikt klima! 

Øving 1: 

Banestørrelse ca dobbel 16m, og frisoner på 

kantene. 

Hensikt: Keeper trenes i valg og utførelse ved 

innlegg og avslutninger, sammen med med- og 

motspillere. Kamplikt! 

Her spilles det i boksen med innleggssoner utenfor. 

Lag X spiller 4 mot 3 eller 4 O’er. To spillere er 

i frisonene på siden av 16-meterlinjene. Lag O og 

Keeper 1 skal hindre mål. 

Øvelsen kan kjøres likt begge veier, eller med 

variasjonen at kontraangrep (O’ene i angrep) 

foregår ved at de må skyte fra egen 16-meterboks, 

før de passerer streken, eller ved g jennombrudd 

med føring eller pasning over streken. 

De skal da score på Keeper 2. 

26 FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2009 

X 

K1 

X X X 

X X 

X 

K2

(( 

X 

Øving 2: 

Banestørrelse ca 25 x 40 m. 

Hensikt: Keeper i samarbeid med forsvarere 

må stoppe nærskudd og opptre korrekt i tette 

situasjoner nært eget mål. Samarbeid med 

forsvarerne. 

Spill i 16-meteren 4 mot 2 + keeper. 

En spiller befinner seg i sonen utenfor og starter 

alle angrepene. Denne spiller pasning til en av 

X’ene i boksen som deretter spiller 4 mot 2 + 

keeper og forsøker å score. 

Variasjon: To ekstra spillere i frisoner som kan 

slå innlegg fritt. Keeperen får da næravslutninger 

fra boks og/eller innlegg. Trene på å velge 

stå/gå på innlegg eller avvente avslutning og 

samarbeid med forsvarerne i alle situasjoner. 

X 

X 

Øving 3: 

Banestørrelse ca. dobbel 16-meter(33x40). 

Hensikt: Opptreden ved distanseskudd. 

Her spilles det 4 mot 2 i en 16-meter. Avslutning 

fra egen banehalvdel. Ved avsluttet angrep 

starter spillet fra motsatt, med 4 mot 2 derfra 

( X’ene bytter side + to av O’ene over som forsvarere). 

X 

X 

K1 

X X 

X 

(2) 

X 

K 

X 

K 

K 

K 

(( 

Øving 4: 

Banestørrelse ca. 33x40(dobbel 16-meter). 

Hensikt: keeperens valg og utførelse ved 

distanse- og nærskudd og samarbeid med forsvarerne. 

Spill 5 mot 5 + keepere, to lag. Hvert lag har tre 

i egen 16-meter og to i fremre. Dermed spilles 

det 3 mot 2 på hver halvdel. X kan skyte fra egen 

halvdel eller spille en av X’ene på den andre siden. 

Etter avsluttet angrep, vendes angrepsretningen. 

X 

(1) 

X 

X 

X 

X 

X 

(( 

Øving 5: 

Ca 15 meter utenfor 16-meteren settes kjegler 

opp som vist på illustrasjonen. Avstand mellom 

kjeglene ca 3 meter. 

Hensikt: Keeperens opptreden ved g jennombruddspasninger 

og en mot en (under tidspress). 

Samarbeid med forsvarsspiller. 

Spiller X er angriper og slår pasning til trener(T) 

og løper rundt kjeglen foran seg. Da kan forsvarer 

O g jøre det samme, løpe rundt kjeglen foran 

seg. Skal presse X slik at tidsfaktoren blir viktig. 

Keeper velger å bryte pasningen i bakrommet 

eller avvente en mot en- situasjon. Samarbeidet 

med forsvarer når keeper forlater målet! T varierer 

pasningene både i lengde, hardhet, vinkel og 

høyde. 

Øving 6: 

Her spilles det på ca. halv bane. En ”offsidelinje” 

er markert litt utenfor 16-meteren. Spill 6-7 

mot 6 forsvarere. Antallet kan g jerne varieres. 

Hensikt: Keeperens posisjonering og opptreden 

ved g jennombruddspasninger. 

Lag O skal forsøke å spille seg inn i rommet bak 

offsidelinjen. Da avsluttes det alene med keeper. 

Eventuelt kan en forsvarsspiller bli med inn når 

pasningen har passert linja. 

K1 

Øving 7: 

Omtrent som øving 6, men her spilles begge 

veier. Offsidelinje ved midtstreken den ene veien 

og litt utenfor 16-meteren den andre veien (eller 

bruk strekene). Spill 6/7 mot 6/7 + keepere. 

Variasjon som over. 

NB! Det kan selvfølgelig også avsluttes fra 

distanse! Det betyr at keeper ikke kan jukse på 

posisjoneringen sin. 

TEMA keepertrening 

Øving 8: 

Banestørrelse litt mer enn dobbel 16-meter(ca. 

45x 40). Spill 6 mot 6 + keepere. Vanlig spill med 

offsideregel! Det gir mer kamplikt spill og kan gi 

bakrom for g jennombruddspasninger. 

(Ofte når vi spiller slik ”glemmer” vi offside?) 

Øving 9: 

Banestørrelse ca 60-65x 40 meter. 

Hensikt: keeperens pasningsspill øves og samarbeidet 

med utespillerne ved tilbakespill. 

Spill to lag (6-7 spillere på hvert) og to keepere. 

Keeperne er med det laget som har ball. 

Lag O her får ballen fra K1 og skal spille seg fram 

til K2. Han mottar tilbakespill fra O’ene og spiller 

en av dem ig jen. Lag O skal vende fra keeper til 

keeper. Når lag X vinner ballen, spiller de til fritt 

valgt keeper og forsøker å vende til den andre 

osv. Åltså handler dette om å holde ballen i laget. 

Ingen avslutninger. 

Øving 10: 

Nesten samme øvelse som Øving 9, men her også 

med avslutninger. Lag X spiller 6 mot 4 O’er. Lag 

X for eksempel to berøringer. Samme ide som i 

øving 9, altså holde ballen i laget og vende fra 

keeper til keeper. Når lag O vinner ball, har de 

fritt spill og kan angripe hvilket mål de vil, og ta 

med seg de to spillerne som står utenfor banen. 

Disse kan fritt gå med i angrepet. 

Variasjon: 4 spillere som venter utenfor, ved ballerobring 

og angrep blir det da 8 mot 6. 

FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2009 27 

K 

? 

K2 

K 

(( 

X 

X 

K 

X 

K 

K1 

K2 

K1 

X 

K2 

X 

X

min KEEPERØVELSE 

Landslagets og Lillestrøms keepertrener 

Frode Grodås følger opp 

utfordringen fra Stabæks keepertrener 

Pål Henning Albertsen 

og presenterer her sin favorittkeeperøvelse. 

Temaet er feltarbeid. 

Feltarbeid er noe av det vanskeligste vi g jør 

som keeper. Særlig unge keepere finner ofte 

denne delen vanskelig, men selv for rutinerte 

keepere er feltarbeid en utfordring. 

En ruvende keeper som dominerer luftrommet 

er noe som alle trenere drømmer om. 

Vurderinger og valg må g jøres i løpet av tiendeler. 

01 

K 

X X 

Kommunikasjon med forsvaret før innlegg er 

viktig for å understreke det keeper mener er 

viktig å hindre avslutning i mot. Mange keepere 

lager rutiner på hva som skal sies til ulike innleggssituasjoner. 

Type ball, underlag, vær, klima i felt der antall 

spillere, størrelse og tøffhet til forsvarende og 

angripende lag er avg jørende for om man skal 

gripe inn og med hvilken teknikk. 

Samtidig stilles store krav til posisjon og utgangstilling 

for at riktig valg blir tatt. 

Har keeper først tatt en beslutning er det ingen 

vei tilbake. Nå handler det om å gi tidlig beskjed 

at du kommer, sli at dine forsvarere kan hjelpe 

deg, ofte ved å «ta ut» angripende spillere, eller 

ta din plass i målet! Stemmebruk er superviktig, 

9 av 10 spisser trekker seg litt om ropet blir 

høyt nok. Dette må øves på trening. 

04 

T 

02 03 

Arbeidet med feltarbeid er bra å kombinere 

med andre deler av keeperspillet. 

Ulike skudd i forkant eller etterkant er supert, 

men igangsetting er det beste og det mest 

naturlige som forlengelse av en inngripen i 

feltet. 

Feltarbeid må trenes både med og uten motstand. 

TIPS: 

Unge keepere: Bli ikke frustrert om du finner 

høye baller vanskelig, men slutt aldri å øve. 

Gamle keepere: Minst to ganger i uken må 

feltarbeid trenes. Tren bevisst på det å ligge i 

forkant. Hva tenker de som skal score på meg! 

Dette vil føre til at du ligger skrittet foran! 

Jeg har valgt en øvelse høyt opp på funksjonalitets-skalaen. 

En god øvelse både for 

keeper, forsvar og angrepsspillere. 

Blå =Forsvar spillere Rød =Angrips spillere T =Trener eller annen keeper 

• 4 innleggsstasjoner, der trener bestemmer med å rope et nummer 

hvor innlegget skal komme fra. 

• Keeper, forsvarspillere og angrepsspillere må omstille raskt. 

At involverte er under tidsnød er en del av øvelsen. 

• Tett med innlegg i mellom 1½ til 3 minutter, litt avhengig av hvor tøff 

øvelsen skal være. 

• Keeper 3 til 5 ganger i målet avhengig av hvor tøff øvelsen skal være. 

• Konkurranse: Telle mål mellom ulike keeper, forsvarende og 

angripende par. 

• Vil man g jøre øvelsen mer funksjonell for keeper setter man opp et 

eller to mål ved midtstreken som keeper skal treffe med en inngripen 

der han/hun treffer i mål. 

Jeg utfordrer 

Håper øvelsen faller i smak og utfordrer Hamkams keepertrener 

Rolf Høgmo til å presentere sin beste øvelse i neste utgave av 

Fotballtreneren! 


Tankesmia 

– status og veien videre 

Torsdag 14.mai inviterte landslagssjef og initiativtaker til landets første tankesmie innen fotballkunnskap, 

Egil Drillo Olsen, til en presentasjon av filosofien han og en rekke andre sentrale fotballtrenere 

forfekter. I godt selskap med deler av norsk presse og en rekke trenere og ledere fra norsk 

toppfotball, fikk man en grundig fremstilling av bakgrunnen og hensikten med smias arbeid siden 

oppstarten høsten 2008. 

Av Teddy Moen 

President i Røde Kors, og fotballtrener 

Sven Mollekleiv, stod for innledningen. Han 

ga noen historiske betraktninger rundt 

dagens møtested. Auditorium D på Norges 

Idrettshøgskole var etter hans mening et 

naturlig sted for presentasjonen, all den 

tid en av Tankesmias hensikter nettopp har 

vært å utfordre forskningsmiljøene om å 

forske mer på problemstillinger som synes 

relevante i utvikling av en norsk spillestil. 

Deretter ga han Drillo ordet. 

Drillo sa at ideen med en tankesmie hadde 

han fått fra det politiske miljøet, hvor 

det finnes en rekke smier både på høyre- 

og venstresiden i norsk politikk. Det var 

etter et besøk på Lerkendal Stadion han 

bestemte seg for å ta et initiativ for å få 

satt i gang en prosess med å få vitalisert 

en debatt rundt spillestil og effektive variabler 

i fotball. Han ble nemlig kraftig provosert 

da det ble hevdet at Nils Arne Eggens 

ideer om RBK-stilen var ”gått ut på dato”. 

Han tok deretter kontakt med en rekke av 

de trenerne som han anså som representanter 

for den spillestilen han selv mener 

er overlegen andre måter å spille fotball 

på. Sammen med bl.a Trond Sollied, Nils 

Johan Semb, Ståle Solbakken, Knut Thorbjørn 

Eggen, Janne Jönsson ble de enige om 

målet med tankesmia: 

• Kartlegge suksesskriterier i noen av 

de norske lagene som har lyktes godt, og 

vurdere om disse kan/bør utvikles, til fortsatt 

glede for norsk fotball. 

I tillegg har Sven Mollekleiv (ordstyrer), 

Otto Ulseth (fulgt både landslag og RBK 

tett som journalist) og Kåre Ingebrigtsen 

deltatt i debatten. Norsk Toppfotball har 

støttet prosjektet både politisk og økonomisk 

og sportsdirektør i NTF Jo Bergsvand 

har også deltatt. 

Suksesskriterier 

Drillo presenterte følgende kriterier bak 

suksessen med landslagene og RBK på 

90-tallet samt Stabæk som seriemestre 

i 2008: 

• Fremoverrettet 

• Mer fremoverspill enn alle 

motstandere 

• I rom 

• Tempo/intensitet 

• Sammenhengende offensive og 

defensive bevegelser 

• Soneforsvaret 

• Norsk tradisjon 

• Teorien/inspirasjon fra England 

• Videreutviklet dette via svensk fotball 

(den svengelske modellen) 

Siden 1998 har Drillo fulgt med i norsk og 

internasjonal fotball. Hvordan ser han at 

disse kriteriene g jør seg g jeldende i dagens 

fotball: 

I forhold til soneforsvaret 

• Bakre ledd stort sett inntakt 

• Midtbaneleddet er i endring 

• Ser lite gode grunner til å endre 

prinsippene her 

• Ser mye ”grums” i dette leddet 

• Gjøres innrømmelser til markering 

• Høyt og lavt press – lite strukturert 

I forhold til fremdrift/g jennombruddshissighet 

• Helhjertet og konsekvent utnytte mot- 

standernes ubalanse som en viktig del 

av angrepsspillet. Dette g jelder også 

når motstandere laget har en lavere 

grad av ubalanse. 

• Den g jennombruddshissige fotballen/ 

framoverfotballen krever at trenere 

er seg bevisst betydningen av den, og lar 

stilen prege all trening. 

• Gjennombruddshissig fotball/framover- 

fortball etterspør stort sett de samme 

tekniske, taktiske, fysiske, sosiale og 

mentale ferdigheter som all annen 

fotball. 

• Skille mellom spillestil og individuelle 

ferdigheter. 

• Kontinuerlig søk av g jennombrudd? 

• Fysikk 

• Mentalitet 

Drillo ga uttrykk for følgende svakheter i 

Tippeligaen: 

• Uryddig defensiv organisering, særlig i 

midtbaneleddet 

• Mye svak og halvhjertet 1.f-organisering 

• Tempoet er lavt 

• For få overgangsangrep med kontrings 

faktor 

• Pasningsorientert fremfor fremdrift 

sorientering 

• For mange langpasninger 

• For lite dristig i angrepsspillet 

Posisjoner 

Norsk fotball kan innta ulike posisjoner når 

man ønsker å debattere utviklingen fremover: 

POSISJON 1 

Suksesskriteriene g jelder ikke i samme 

grad. Fotballen har endret seg og -90 

tall-ets fotball har gått ut på dato. Vi må 

lære av andre, og for å reprodusere tidlig- 

ere suksess må vi satse på individuelle 

ferdigheter. 

POSISJON 2 

Analysen som forklarer suksessen med 

soneforsvar og stor fremdrift holder ikke, 

og det er altfor enkelt. Suksessen skyltes 

mange og komplekse forhold, blant annet 

RBK-kultur og gode årganger. 

POSISJON 3 

Utviklingen av suksessfaktorene har stanset 

opp. Soneorienteringen i midtbaneleddet 

er vannet ut og framdriften er 

redusert til et nivå på linje med flere andre 

land. Dette er hovedårsaken til den resultatmessige 

tilbakegangen. 

Tankesmia har ønsket å innta posisjon 3 og 

arbeide ut fra en oppfatning om at ”tankegodset” 

fra 90-tallet fortsatt er ”levedyktig” 

og veien å gå om norsk fotball skal 

kunne heve sitt nivå. 

Veien videre 

– Toppfotballsenteret viderefører 

arbeidet til Tankesmia? 

Etter en presentasjon av diverse TV-klipp 

fra norsk og internasjonal fotball, ble det 

åpnet for spørsmål fra salen og debatt. En 

rekke interessante problemstillinger ble 

trukket opp, men verken tiden til rådighet 

eller forsamlingens sammensetning bidro 

til noe som kunne vært en dypere innsikt i 

arbeidet til Tankesmia. 

Direktør Nils Røine i Norsk Toppfotball avsluttet 

seansen med å takke Drillo og Co for 

deres viktige arbeid for å sette søkelys på 

viktige forhold rundt mulige forbedringer i 

norsk fotball. Norsk Toppfotball vil arbeide 

videre med funnene til Tankesmien og ser 

det som naturlig at dette legges til ”Toppfotballsenteret” 

når dette etableres i 

løpet av kort tid. 

Undertegnede er av den oppfatning at det 

aldri har vært mer viktig å sette av tid til 

forskning, undring og debatt knyttet til 

spillestil og ferdighetsutvikling av norsk 

fotball. Arbeidet med å meise ut en tydeligere 

nasjonal identitet knyttet til alle sider 

av hvordan det øves og spilles fotball på 

i Norge, er overmoden. På den måten har 

Tankesmia vært en viktig katalysator for 

en prosess Norge som fotballnasjon ikke 

kan vike unna.

GLEDENS - trenerforeningen.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?