Angrer på studievalg 48 Kritiserer Samfundets ... - Under Dusken

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 10 94. ÅRGANG 26. AUGUST - 8. SEPTEMBER 

30 

8 

Angrer på studievalg 

48 Kritiserer Samfundets 

økonomistyring

Adresse: 

Elgesetergt. 1 

7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

Annonse: annonse@underdusken.no 

Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet 

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Marte Borhaug, tlf: 99 79 10 79 

DAGLIG LEDER 

Hege Lind, tlf: 97 50 94 99 

NYHETSREDAKTØR 

Stian Mathisen, tlf: 93 24 98 62 

REPORTASJEREDAKTØR 

Per Magnus Nordrum Riseng, 

tlf: 93 45 80 23 

KULTURREDAKTØR 

Morten Fiskvik, tlf: 45 21 31 78 

NETTREDAKTØR 

Anders Park Framstad, tlf: 41 46 48 75 

FOTOREDAKTØR 

Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: 90 88 94 39 

MARKEDSSJEF 

Simen Sørlie, tlf: 45 05 96 45 

GRAFISK ANSVARLIG 

Kristine Brun Ugstad tlf: 99 43 02 33 

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG 

Stian Mathisen, tlf: 93 24 98 62 

ØKONOMIANSVARLIG 

Harald Sigurdson 

MASKINIST 

Marvin Bredal Lillehaug 

JOURNALISTER 

Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, 

Hanne Strypet, Hege Lind, Karoline Salhus, Kristin 

Møller Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Anne 

Marit Haugland Grimsbo, Siri Lillevoll, Sindre 

Leganger, Rasmus Sandvoll Weschke og Sivert 

Rossing 

FOTOGRAFER 

Marius Nyheim Kristoffersen, Marte Lohne, Merete 

Skogran og Simen Maske 

ILLUSTRATØRER 

Asbjørn Hammervik Flø, Sveinung Sundfør 

Sivertsen, Niclas Damerell, Helene Mørk og Vegard 

Stolpnessæter 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Gina Maria Østmoe (nyhet) Kristine Brun Ugstad 

(reportasje), Marit Eline Christensen (kultur) og 

Ingrid Elise Kirknes 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Simen Paulsen 

DATAMEDARBEIDERE 

Håvard Aambø Fosstveit, Mari Jørstad og Vidar 

Tonaas Fauske. 

KORREKTUR 

Bjørn Grimsmo, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, 

Magnus Drabløs, Anders Båtstrand og Morten 

Smedsrud. 

OMSLAGSFOTO 

Sveinung Sunfør Sivertsen 

TRYKK 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, 

utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken 

blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med 

medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken 

kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 

000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør 

på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin 

redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar 

med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten 

for god presseskikk. De som føler seg 

urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. 

Nyhet 

7 fORSKNiNg 

NTNU-stipendiater publisert i 

Science 

8 STudiEvAlg 

Nær halvparten angrer på 

studievalg 

12 ARbEidSMARKEdET 

Oljeingeniører ut - 

samfunnsvitere inn 

40 

kultur 

46 KOMMENTAR 

Hvem er best egnet til å parre 

kultur og næring? 

48 STudENTER- 

SAMfuNdET 

Økonomihåndteringen på 

Samfundet kritiseres 

56 fESTivAffORNO? 

Vi besøkte Trodheims koseligste 

festival 

14 ARbEidSMiljø 

NTNU ignorerer sine egne 

17 liNjEfORENiNgER 

Kontroversielle opptaksprøver 

20 TRANSiT 

Universitetsreform i Frankrike 

58 fOTOviNNERNE 

Se vinnerbildene fra Under 

Duskens fotokonkurranse! 

reportasje 

30 filOSOfi i 

vRANgSTRupEN 

Noen elsker det, mange hater 

det 

34 pORTRETTET 

Are Holen 

59 RESSigøR i 

RiNgEN 

Håvard Bustnes om Blod & Ære 

62 ANMEldElSER 

Bob hund fikk lite spilletid på 

Pstereofestivalen 

38 KONgEfAddEREN 

Har Quak Norges beste fadderordning? 

40 Til SKOgS 

Tur-guide for fattige studenter 

44 TANKESpiNN 

Ideal-krigen 

17 

62

Leder: 

Kritikk mot NTNUs 

ledelse 

En ny evaluering av ledelsesstrukturen ved NTNU 

har avdekket store svakheter ved universitetets 

styringssystem. Toppledelsen selv er fornøyd. De 

ansatte opplever derimot at de ikke har innflytelse 

på viktige beslutninger, og at ledelsen ikke tar nok 

hensyn. Rapporten går så langt som å si at NTNU 

«mangler indre legitimitet». 

Med denne evalueringen har NTNU fått klar 

beskjed om at dagens system ikke er tilfredsstillende. 

Resultatene er svært problematiske, og 

strider mot den såkalte Stjernørapporten, som 

poengterer at ledelsesstrukturen skal «bidra til 

at institusjonens ansatte og studenter sikres 

deltakelse og at ledelsen har legitimitet». Dette 

prinsippet viser seg nå brutt. 

Som eneste universitet i Norge, har NTNU et 

system med ansettelse av rektor. Stjernørapportens 

vurdering er at valg av rektor sikrer legitimitet. 

Dermed kan det se ut som om ønsket om en mer 

effektiv og beslutningsdyktig organisasjon, som 

var intensjonen da omorganiaseringen ble gjennomført 

i 2005, har gått på bekostning av ledelsens 

legitimitet hos universitetsbefolkningen. Hva som 

skal veie tyngst er opp til styret ved NTNU. 

Nå er det viktig at universitetets ledelse håndterer 

resultatene på en konstruktiv måte. Styret 

ved NTNU skal behandle saken 12. september. Fram 

til da er det først og fremst nødvendig å la studentene 

komme til orde. Studentene har nemlig ikke 

blitt involvert i rapporten, til tross for lovnader 

om dette i forkant. 

Det viktigste er likevel at styret innser at 

det trengs store forbedringer for å heve dagens 

ledelsesstruktur til det optimale. Store meningsforskjeller 

mellom topp og bunn er ikke gunstig 

for et universitet. 

*** 

Problematiske tall 

Har du angret på studievalget ditt, er du ikke 

alene. Ferske undersøkelser viser at 43 prosent 

av studentene angrer på studievalget sitt. Det er 

overraskende høye tall, som både politikere og 

utdanningsinstitusjonene bør ta på alvor. 

Ikke alle treffer på første forsøk, og bytte av 

studium er ikke nødvendigvis problematisk. Men 

det er viktig å gi studentene tilstrekkelig vei- 

ledning og oppfølging ved studiestart. Målet må 

være å lede flest mulig i retning mot en meningsfull 

studiehverdag. 

Er fyll og bråk det eneste studentene tilfører Trondheim? 

Studentene bidrar 

til å gjøre byen 

enda bedre ved å 

tilføre den kulturelt 

mangfold. 

www.underdusken.no 

Samarbeid gjør byen bedre 

KOMMENTAR 

ANNE MARIT HAUGLAND GRIMSBO 

Nyhetsjournalist 

Den evige kranglinga mellom studentene og de 

fastboende i Trondheim begynner å gå på tomgang. 

I dette nummeret av Under Dusken kan 

man lese om Bjørn Eklo på Bakklandet, som har 

sett seg lei på at studentene drikker seg fulle og 

ødelegger. Han demonstrerer dette med en kasse 

ødelagte blomster. 

De fastboende mener studentene herjer i byen og 

gjør livet surt for de øvrige beboerne, 

mens de studerende innflytterne 

slår tilbake ved å frasi seg skylden. 

Men i stedet for å grave seg ned i en 

ukonstruktiv debatt, er det på tide å 

se på alt det positive de to partene 

tilfører hverandre. For Trondheim 

hadde ikke vært noenting uten 

verken studentene eller de fastboende. 

Det er forståelig at trondheimsbefolkningen 

reagerer på forsøpling og bråk, og det er fullt 

forståelig at det er traumatisk å få blomstene sine 

revet opp. At det under fadderukene i august kan 

oppleves som om byen nærmest blir tatt over, og 

at alle normer for normal folkeskikk oppheves, er 

beklagelig. Her må studentene forbedre seg radikalt. 

Man trenger ikke drikke åpenlyst på gata selv 

om man er på rebusløp og skal bli kjent med byen 

Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter 

og nye medstudenter. 

Men med noen enkle grep og en anelse forståelse 

fra begge parter vil dette gå bedre neste år. Det 

er positivt at et felles forum for samarbeid allerede 

er i gang, i form av Trondheim studentråd. 

Dette skal fungere som en kommunikasjonskanal 

mellom kommunen og studentene. Dette tiltaket 

er ennå i startfasen, og etter dårlig oppslutning 

blant studentene må flere engasjeres. Dette kan 

skje allerede neste år. 

For studentene er ikke slappe. Et godt eksempel 

på dette, er oppryddingsarbeidet som ble gjort på 

festningen etter den utagerende russefesten i mai. 

Her viste mange studenter enorm vilje til å gjøre opp 

for seg. Gjennom samarbeid flyttes fokus til alt det 

positive studentene tilfører byen 

og samtidig gjøre noe med problemene. 

For samspill skaper en by som 

er utrolig koselig, der det er lett for 

alle å føle seg hjemme. 

Studentene bidrar til å gjøre 

byen enda bedre ved å tilføre den 

kulturelt mangfold. Mange kjenner 

Trondheim på grunn av tre store, 

flotte, karakteristiske bygg: Nidarosdomen, 

Studentersamfundet og hovedbygningen 

på Gløshaugen. De to sistnevnte har Trondheim 

ene og alene på grunn av studentene. 

Uten sine 30 000 studenter hadde Trondheim 

vært en kjedelig by, og studentene er kommet for 

å bli. Derfor må vi få i gang en dialog og et samarbeid 

som gir resultater. Fokuset bør ikke være på 

ødelagte blomster ved Bakklandet. Dette dreier seg 

om viktigere ting. 

3

4 

NyHET 

DETTE HAR HENDT: 

NTNU stabil på 

Shanghai-rangering 

Det ble en plass blant de 200-300 beste 

universitetene i verden for NTNU på årets 

Academic Ranking of World Universities fra 

Shanghais Jiao Tong University. På Europalisten 

havnet de mellom 80. og 124. plass. 

Resultatene er de samme som i fjor. 

Universitetet i Oslo har derimot klatret 

på listen, og havnet i år på en 64. plass i 

verdenssammenheng og 17. plass i Europa. 

Det gjør dem til Norges høyest rangerte 

universitet. 

Shanghai-rangeringen måler blant 

annet faktorer som Fields-medaljer innen 

matematikk og Nobelpriser innen fysikk, 

kjemi, medisin og økonomi, artikler i 

Science og Nature og sitering av forskere. 

Tallene deles deretter på antall ansatte. 

På toppen av listen finner vi de tre amerikanske 

universitetene Harvard, Stanford 

og Berkely 

Endelig T-kort 

Det elektroniske billettsystemet, T-kortet, 

er endelig lansert. Kortet vil erstatte 

dagens måneds- og klippekort på alle 

kollektivselskap i Trøndelag. 

NTNU får millioner 

fra EU 

Den unge forskeren Ayumu Tashiro ved 

NTNUs Senter for hukommelsesbiologi 

får ca. én million euro over en periode på 

fem år for å drive forskning på hvilken rolle 

nyfødte nerveceller i voksne hjerner spiller 

for hukommelse og læring. 

Kunnskap om hvordan nyfødte nerveceller 

virker i en frisk hjerne vil gi grunnlag 

for å utvikle behandling for mange typer 

sykdommer i hjernen. Bevilgingen kommer 

fra det europeiske forskningsrådet ERC 

(European Research Council), og ligger 

under grunnforskningsprogrammet Ideas 

som er en del av EUs 7. rammeprogram. 

ØKER: NTNU mener sponsingen av Tour de France har vært med på å øke folks kjennskap 

til universitetet (foto: Patrick Down). 

– Høyt utdannede 

bør slippe å vaske 

De som gjennomfører høyere utdanning 

kan få en framtid uten husvask. Trenden 

er at høyt utdannede kjøper rengjøringstjenester. 

– Det er fullstendig meningsløst at folk 

med doktorgrad skal vaske huset sitt selv. 

Det er forskjell på det du har lyst til å gjøre, 

og det du må gjøre. Det er ikke så veldig 

mange som synes det er gøy å vaske eller 

male hus, sier BI-amanuensis Hans Mathias 

Thjømøe til Adresseavisen. 

NHO reagerer på 

Tora Aasland 

– Det er et faretruende signal når 

Hjalp Kvalitetsreformen? 

Det finnes ikke statistikk som sier noe om hvorvidt studenter 

produserer flere studiepoeng etter Kvalitetsreformen, skriver 

Studvest. 

– Vi vet at antall avlagte studiepoeng har økt de siste årene, 

men det finnes ikke gode nok tall om hvordan det var før reformen, 

sier forsker Per Olaf Aamodt ved NIFU STEP. 

Statistikken over hvor mange vekttall hver student avla per 

semester før Kvalitetsreformen er et gjennomsnittstall, og følger 

ikke individene. Det gjør det umulig å skille studenter som begynte 

å studere før, under og etter reformen fra hverandre. 

– Det er absolutt uheldig at det ikke finnes godt nok tallmateriale 

til å vite hvorvidt Kvalitetsreformen har oppnådd et av 

sine hovedmål, sier Fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, Christian 

Bjerke. 

forskningsminister Tora Aasland ber om 

hjelp fra universitetene for å få igjennom et 

anstendig forskningsbudsjett, sier direktør 

for næringspolitikk Petter Haas Brubakk i 

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 

til NTB. 

På et seminar ba Tora Aasland forskere 

ved norske universitet og høyskoler om 

hjelp til å vise at forskning er viktig. 

Bakgrunnen er at Aasland har fått penger 

til å hente inn det såkalte hvileskjæret, 

pausen i satsningen på forskere, som 

tidligere forskningsminister Øystein 

Djupedal innførte. Nå er det derimot klart 

at stortingsmeldingen om rekruttering av 

forskere ikke blir gjennomført. Aasland 

ba derfor forskere ta direkte kontakt med 

Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg for 

å be om penger. 

Petter Haas Brubakk tolker utspillet fra 

Aasland dithen at regjeringen nok en gang 

er innstilt på et hvileskjær. 

– I dag henger Norge etter når det gjelder 

laboratorier og når det gjelder å trekke til 

seg utenlandsk forskningskompetanse. 

Det vi har opplevd de siste tre årene er en 

visjonsløshet og en kortsiktighet som burde 

få oss til å skamme oss som nasjon,sier 

han. 

ROSA-prosjektet er 

evaluert 

ROSA-prosjektet tilbyr bolig og akutt 

bistand til antatte ofre for menneskehandel. 

Forskere ved NTNU Samfunnsforskning har 

nå evaluert prosjektet på oppdrag fra Justisdepartementet. 

Evalueringen peker på flere 

utfordringer knyttet til oppfølgingen av ofre 

for menneskehandel. Blant de viktigste 

er å sikre egnede boliger til brukerne av 

tilbudet. I tillegg fokuserer rapporten på 

viktigheten av å tydeliggjøre kommunenes 

ansvar for brukerne. Konklusjonen er at 

prosjektet bør videreføres. 

– Regjeringen er svært opptatt av å 

bekjempe menneskehandel, og ROSAprosjektet 

er en viktig del av dette arbeidet, 

sier justisminister Knut Storberget i en pres- 

semelding. 

NTNU fornøyd med 

Tour de Franceresultat 

Sommerens profileringskampanje på TV 2 

skulle øke folks kjennskap til navnet NTNU. 

Nå viser undersøkelser NTNU har gjennomført 

at 59 prosent nevner NTNU først når de 

blir bedt om å nevne et universitet i Norge. 

For fire år siden hadde NTNU en uhjulpet 

kjennskap på 25 prosent. 

– Selve kampanjen løftet det hele fra 50 

til 59 prosent. Så man ser en tydelig effekt 

av selve kampanjen, sier informasjonssjef 

Christian Fossen ved NTNU.UD 

Betalingsfrist med bismak 

Studenter som søker seg til både BI Stavanger og en høyskole eller et universitet 

risikerer å tape titusenvis av kroner, skriver studentavisa Hugin. 

Dette er fordi ulike institusjoner kan innrullere studenter fra ventelister 

til et stykke ut på høsten, mens BI Stavanger krever endelig svar om 

aksept av studieplass innen 25. august. Dermed risikerer studenter på 

venteliste et annet sted å måtte betale for et helt semester hos BI, som 

for øvrig ikke refunderer innbetalt studieavgift. 

– I den avtalen vi har med studentene står det at de må melde seg av 

hos oss senest en uke etter studiestart hvis de skal unngå å måtte betale 

studieavgift for ett semester, sier Bjørn Bugge, direktør ved BI Stavanger. 

Han benekter at praksisen blir endret. 

– Nei, vi kan ikke ha et system hvor vi gir et tilbud som aksepteres og 

som dermed automatisk belegger kapasitet hos oss, fordi vi påtar oss 

en god del kostnader. 

Flere kommer langveisfra 

Antallet internasjonale 

studenter ved NTNU 

har i år økt med over 30 

prosent. 

studentrekruttering 

TeKsT: KRisTin MØLLeR 

GABRieLsen 

krimga@underdusken.no 

FOTO: HARALD siGURDsOn 

I høst vil NTNU motta over 800 nye 

internasjonale studenter. Til sammenligning 

var det i fjor rundt 600. 

Det er hovedsakelig de internasjonale 

masterprogrammene som står 

for den store økningen, og i alt er nå 

mer enn 73 nasjoner representert 

ved NTNU. Seksjonssjef Hilde Skeie 

ved Internasjonal seksjon er strålende 

fornøyd. 

– Vi kan si at hele verden finnes 

på NTNU. Det er enormt bra, og vi er 

kjempeglade for det, forteller hun. 

Godt rykte 

Skeie tror økningen skyldes NTNUs 

gode navn og rykte i utlandet. 

– Det er jo en rekke fagmiljøer som 

har avtaler med universiteter i andre 

DOKTORgRADssTuDENTER: Imrana Shahzade (t.v.)og Muhammad Qasim (helt til 

høyre) fra Pakistan er to blant den internasjonale studentmassen på NTNU. Her med 

datteren Ameena og Imras mors Naseem. 

land, men vi har rykte på oss for å 

være et studentvennlig universitet. 

Når det gjelder mastergrader har vi 

for eksempel så mange søkere at vi 

ikke trenger flere, opplyser hun. 

I tillegg er Norge et av stadig færre 

land uten skolepenger. 

– Det er selvfølgelig en medvirkende 

årsak, men jeg velger å tro at 

det ikke er avgjørende, sier Skeie. 

Vil ha enda flere 

Ved NTNU er det snart så mange inter- 

Seksdobling i fusk 

nasjonale studenter som det kan være 

med tanke på boligsituasjon og infrastruktur. 

Alle årets nye studenter har 

fått bolig, men en fortsatt økning vil 

gi utfordringer. 

– Velferdstinget har vedtatt at 30 

prosent av studentboligene skal gå 

til internasjonale studenter, og det er 

vel der vi er i dag. Øker vi mer nå, må 

vi finne nye alternativer til losjering. 

Men når det er sagt, så vil ledelsen ved 

NTNU ha mange flere internasjonale 

studenter, sier Skeie.UD 

Antall studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) som ble tatt i fusk mellom januar og april i år 

er 17, mot bare fire i hele 2002, skriver Universitas. Etter Kvalitetsreformen i 2003 har antall 

fuskere steget kraftig, og har ligget på mellom 18 og 26 årlig. 

– Jeg tror det økte arbeidspresset som kom med kravet til progresjon i kvalitetsreformen kan 

gjøre at flere velger å ta snarveier, sier direktør i studieavdelingen ved UiO, Monica Bakken. 

Leder i Studentparlamentet, Heine Skipenes, mener juksing er noe som bør slås svært hardt 

ned på. 

– Jeg tror, for å være helt ærlig, at det ikke har blitt noe mindre fusk opp gjennom årene. 

Fusk er en stor uting og det er respektløst og uærlig overfor medstudenter og lærere, sier 

Skipenes. 

Monica Bakken er enig med Skipenes i at holdningene til juks blant folk kan ha endret seg 

med tiden. 

– Det er nok sånn at det i dagens samfunn er mer utbredt med juks enn hva det var tidligere, 

for eksempel gjennom at det er et større karrierejag og prestasjonspress enn tidligere, og at holdningene 

til å ta snarveier for å nå egne mål dermed har endret seg, sier studiedirektøren. 


UD FOR 

5 

75 åR siDen 

Studentersamfundet 

har videre et årlig 

budgett på henimot 

et halvt hundre tusen 

kroner, og de aller 

fleste av disse tusenlapper 

cirkulerer 

innenfor byen. Hvad 

er løsenet forresten? 

Øket forbruk? Studentersamfundet 

gjør sin plikt. Ja, såmen! 

Det er i grunnen ganske oplagt at Studentersamfundet 

ikke har vært denne by til noen 

byrde. Innlysende burde det være for noen hver, 

at det ikke er almisse vi ber om når vi fordrer oss 

fritatt fra skatt. 

25 åR siDen 

– Prostitusjon finner 

sted i Trondheim. Først 

og fremst må prosjektlederne 

følge opp det 

som allerede finnes 

av materialer om 

hvordan prostitusjon 

fungerer i bybildet. Fra 

kommunens uteseksjon, 

utekontakten, 

drosjesjåfører og journalister har det i mange 

år kommet opplysninger om Trondheims-prostitusjon. 

Bitte Kverum antok at det ville bli mye 

markarbeid om kveldene for prosjektlederne. 

10 åR siDen 

Natt til 18. september 

vil studentene i 

Trondheim ikke sove 

i sine senger, men 

tilbringe natten i 

auditorier og lesesaler. 

Dette skyldes 

ikke overdreven eksamenspanikk 

litt for 

tidlig i semesteret, 

men mangel på boliger. Aksjonen er kun en av 

flere i Trondheim i protest mot mangelen på 

gode og billige boliger for ungdom og studenter. 

Hovedslagordet vil være «vi bor oss i hjæl». 

Boligaksjonen lover alt fra demonstrasjoner til 

husokkupasjoner for å sette fokus på at unge 

mennesker bruker en uforholdsmessig høy andel 

av sin inntekt på bolig.

Muligheter 

Skanska har til enhver tid 500 pågående prosjekter i Norge. Vi er 

del av et globalt selskap, men like stolte av å være en lokal aktør. 

Som ansatt i Skanska får du mulighet til å ta del i begge deler. 

www.skanska.no 

Rotteforskning på hjernen 

Ved å la rotter løpe på et 

bånd har NTNU-forskere 

gjort seg internasjonalt 

bemerket, og funnet 

ny viten om hvordan 

stedsansen fungerer. 

Forskning 

TeKsT: sTiAn MATHisen 

stianmat@underdusken.no 

Ved Senter for hukommelsesbiologi 

ved NTNU har doktorgradsstipendiat 

Kirsten Kjelstrup forsket 

på rottehjerner. Prosjektet 

har blitt publisert i det anerkjente 

forsknings tidsskriftet Science. 

Forskeren har sett på såkalte stedceller, 

som er del av et kart i rottenes 

hjerne. Disse cellene forteller hele 

tiden rottene hvor de befinner seg 

på kartet. 

– Når man er innendørs, trenger 

man et fint kart i hjernen for å vite 

hvor alle ting i rommet er. Da benyttes 

de sted-cellene som har liten radius. 

Men når man er utendørs, trenger man 

et mye grovere kart for å orientere seg. 

Da benyttes kanskje sted-celler med 

større radius, forklarer Kjelstrup. 

En pølse i hjernen 

Sted-cellene befinner seg i en del av 

hjernen som kalles hippocampus. Den 

er formet som en pølse, og finnes i 

hjernen til både mennesker og rotter. 

Illustrasjon: Niclas Damerell 

Derfor kan forskningen også relateres 

til oss. Men vil det si at vi mennesker 

har et kart i hjernen som er mye større 

enn hos en rotte, siden mennesket er 

et mye større dyr? 

– Det er ikke sikkert mennesker har 

et større kart bare fordi vi er større enn 

rotter, men dette kan vi ikke si sikkert. 

I Norge forsker vi ikke på mennesker 

på denne måten, ettersom det er etisk 

tvilsomt, forklarer Kjelstrup. 

Lasermåler på 

laboratoriet 

Forskningsprosjektet ble gjennomført 

ved å måle hjerneaktiviteten til 

rottene mens de sprang på en 18 meter 

lang løpebane. 

– Ved å legge en 

sjokoladekjekssmule i enden av 

båndet, fikk vi rottene til å springe 


Illustrasjon: Niclas Damerell 

fram og tilbake, forteller Kjelstrup. 

Men det var ikke slik det foregikk 

da Kjelstrup og hennes kolleger, 

stipendiat Trygve Solstad og post doc. 

Vegard Brun startet prosjektet: 

– Til å begynne med lagde vi veldig 

små miljøer for rottene. Så eskalerte 

det hele, og vi endte opp med et 18 

meter langt løpebånd. Det tok opp 

all plassen vi hadde på laboratoriet, 

forteller Kjelstrup. 

Konstruksjonen av løpebanen sto 

forskerne selv for, med litt hjelp fra 

teknikere. 

– Vi hadde blant annet en lasermåler, 

av samme type som politiet 

bruker for å måle farten på biler, til 

å avgjøre hvor på båndet rotta befant 

seg, forteller Kjelstrup, som nå gjør 

seg klar til å skrive sin doktorgradsavhandling.UD 

7

8 

NyHET 

Nær halvparten 

angrer på 

studievalget 

• 43 prosent av studentene skulle ønske de studerte noe annet. 

• Over halvparten av alle arbeidsgivere mener studentene er for dårlig forberedt 

på arbeidslivet. 

studievalg 

TeKsT: Anne MARiT HAUGLAnD 

GRiMsBO 

grimsbo@underdusken.no 

FOTO: sARAH AFeeF 

– De som arbeider med veiledning 

hos oss, vil bekrefte at mange ønsker 

å bytte studier, opplyser seksjonssjef 

Anne Sølberg Ellingsen 

ved Studentservice NTNU. 

Ferske undersøkelser utført av 

henholdsvis bemanningsbyrået 

Kelly Services og TNS Gallup viser at 

43 prosent av studentene skulle ønske 

de studerte noe helt annet, og at halvparten 

av studentene ikke føler seg 

klar for arbeidslivet etter endt utdanning. 

Dette inntrykket har også 

arbeidsgiverne, som ønsker at flere 

utdanningsinstitusjoner tilbyr praksis 

i arbeidslivet som en del av studiet. 

– For mye moro 

– Grunnen til at så mange er misfornøyde 

med studiene, er at man ikke er 

bevisst nok på hva man søker. Mange 

har heller ikke satt seg ordentlig inn i 

faglige krav. Her må både studentene 

selv, rådgivere i den videregående 

skolen og vi bli flinkere, sier Sølberg 

Ellingsen. 

Seksjonssjefen hevder det er en 

tendens i samfunnet at alle skal ta 

høyere utdanning. Hva man studerer 

er ikke så farlig, så lenge man studerer 

noe. Mange vil leve studielivet lengst 

mulig, og ha mest mulig moro. 

– Selvfølgelig skal man ha det kjekt 

når man studerer, men samtidig bør 

nok mange legge større vekt på hva de 

liker og hva de faktisk vil jobbe med 

i framtiden, legger Sølberg Ellingsen 

til. 

– Vanskelig å informere 

– Vi prøver å gi korrekt informasjon 

om studiene våre. Vi har selvfølgelig 

ingen garanti for at studentene 

forstår hva fagene inneholder, men 

vår målsetting er at de skal ha et best 

mulig grunnlag for å ta et riktig valg, 

sier seksjonssjef Catharina Lindheim 

ved Seksjon for rekruttering og opptak 

ved NTNU. 

Hun mener det er vanskelig å gi 

dekkende informasjon om jobbmuligheter 

når det gjelder studier som 

gir mange arbeidsmuligheter. 

– Det er viktig at studentene også 

under studietiden søker å finne ut 

hvilke jobbmuligheter studiene gir, 

mener hun. 

Toppkarakterer styrer 

Direktør Suzette Paasche i 

Velferdsadministrasjonen ved 

Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT) trekker også fram at selv om man 

har toppkarakterer fra videregående 

skole, er det ikke sikkert faginteressen 

ligger blant studiene med de høyeste 

inntakskravene. 

– Det er mange som opplever 

forventningspress fra både venner, 

familie og seg selv, hvis man går ut 

fra videregående skole med toppkarakterer. 

Da velger de ofte studier 

med høye opptakskrav, som for 

eksempel medisin. Men det trenger 

ikke være det rette studiet for dem, 

sier Paasche. 

Kan føre til angst 

Resultatene fra de nye undersøkelsene 

bygger opp under funn fra SiTs 

helse- og trivselsundersøkelse blant 

studenter i Trondheim fra 2007. 

Her kommer det fram at 20 prosent 

av studentene har angst, og av disse 

oppgir 63 prosent at hovedgrunnen 

er at studiene oppleves som lite 

meningsfulle. 

– Vi ser med bekymring på disse 

resultatene, men man skal ikke sette 

likhetstegn mellom studentenes 

psykiske helse og deres studievalg, 

mener imidlertid Paasche. 

Hun forteller at SiT tar problemstillingen 

på alvor ved å ha et godt 

lavterskeltilbud for psykisk helse. 

Det innebærer blant annet at alle 

som trenger hjelp, får det forholdsvis 

raskt. I etterkant av undersøkelsen av 

studentenes helse og trivsel har det 

blitt nedsatt en arbeidsgruppe, som 

skal se nærmere på nye tiltak.UD 


VANsKELIg VALg: – Det er mer vanlig å bomme enn å treffe riktig studium på 

første forsøk i dag, mener sykepleierstudent Sara Johansen. 

Prøver og feiler 

– Det har nesten blitt 

vanligere å bomme 

på første forsøk, enn 

å treffe på valget av 

studier, mener sykepleierstudent. 

Sara Johansen hadde tenkt litt på 

sykepleierutdanning allerede på 

videregående, men begynte først 

nå i høst, etter å ha gjort andre 

ting i to år. 

I fjor gikk hun et semester 

på Dragvoll, og allerede etter to 

dager ved HiST merker hun store 

forskjeller mellom universitet og 

høyskole. 

Kun 1 av 3 

har full studieprogresjon 

... og 37 700 studenter 

avlegger ingen studiepoeng 

i det hele tatt. 

Aftenposten melder at bare 34 prosent 

av alle studenter i Norge tok 

60 studiepoeng eller mer i løpet av 

studieåret 2006/07. Studentene på 

fagområdene helse- og sosialfag og 

idrett er de mest aktive poengsankerne. 

Generelt tar de yngste studentene 

flest poeng. 

– På Dragvoll gjorde jeg omtrent 

som jeg ville, og ingen sjekket om jeg 

faktisk var på skolen. På HiST har vi 

mye obligatorisk undervisning og 

gruppearbeid, som gjør at man får 

et mer personlig forhold til lærere 

og medstudenter. Det er rett og slett 

lettere å følge med på undervisningen, 

og dessuten legger folk merke til om 

du er borte eller ikke, sier hun. 

I faddergruppa hennes på HiST er 

det omtrent ingen som kommer rett 

fra videregående skole. De aller fleste 

har studert eller gjort noe annet før 

de startet på HiST. 

Hun angrer imidlertid ikke på året 

ved universitetet. 

– Jeg måtte sanke noen poeng for 

å komme inn på HiST. Dessuten er 

det gøy å ha prøvd litt andre ting, 

sier hun. UD 

Tall fra SSB viser også at 37 700 av 

studentene ikke avla studiepoeng i 

det hele tatt. 

– Mange studenter er registrert 

uten å ha planer om fulltidsstudier. 

Noen studenter skal kanskje bare ta 

opp igjen noen fag, eller bare reise litt, 

sier seksjonssjef Catharina Lindheim 

ved Seksjon for rekruttering og opptak 

ved NTNU. 

Hun mener dette kan være noe av 

grunnen til resultatene i denne undersøkelsen. 

UD 

9

10 

NyHET 

– Fadderuka er 

forfyllet 

Tidligere leder Bjørn Eklo i Bakklandet Velforening 

føler han må si ifra om studenters ramponering av 

Bakklandet. 

Fadderuka 

TeKsT: siRi LiLLeVOLL 

sirili@underdusken.no 

FOTO: MARiUs nYHeiM 

KRisTOFFeRsen 

– Først vil jeg si at jeg ikke hater 

studentene som kommer til byen. 

Jeg synes bare at utviklinga har gått 

feil vei, at det blir verre for hvert år 

som går. En gang la jeg ungene på 

badet fordi de ble så skremt av bråket 

utenfor, forteller Eklo. 

Han forteller om kvelder fylt av 

høy musikk og mye bråk. 

– Mange studenter mister rett og 

slett kontrollen. Bakklandet er en 

særegen bydel, og det er trist å se at 

den blir ødelagt på denne måten av 

ramponering, hyling, bråk og fyll. 

Eklo mener fadderordninga og 

faddere burde finne på andre aktiviteter 

enn bare å drikke seg full hver 

dag i to uker. 

– Fadderordninga er et fantastisk 

mottaksapparat for nye studenter, 

men når fokuset bare er på å drikke 

seg full, er det noe riv ruskende galt, 

mener han 

Fra HiST immatrikuleres det bortimot 

2500 nye og forventningsfulle 

Fadderleder Kamilla Tørlen ved 

NTNU Dragvoll forteller at fadderutvalget 

i år har valgt å ha fokus på 

forsøpling. I den forbindelse har man 

hatt møter med kommunen, Trondheim 

Bydrift, politi og brannvesen 

for å sørge for at man holder byen 

ren. 

studenter som blir guidet gjennom de 

to første ukene av semesterstart. Fra 

immatrikuleringen på NTNU kommer 

det 6700 nye studenter. 

Fadderordningen på HiST, Quak, er 

opptatt av å ikke ha et alkoholpress 

i forbindelse med avviklingen av 

semesterstart, og det avholdes mange 

alkoholfrie arrangementer. 

– Vi jobber hele året fram til neste 

års studiestart med fadderne. Kursing 

er en viktig del av opplegget. Vi deltar 

for eksempel på russeminar med SiT 

og oppfordrer alle faddere til å være 

føre var, sier nestleder Liss-Merete 

Stavdal i Quak. 

Dette synes Eklo er positivt. 

– Som sagt, det finnes mange bra 

studenter der ute. Jeg synes bare at 

man ikke burde miste kontrollen, 

slik jeg har vært vitne til i det siste, 

sier han. 

Fadderleder Kamilla Tørlen ved 

NTNU Dragvoll kan fortelle at de 

også deltar ved SiTs kurs om alkohol 

og alkoholpress. 

– Vi avvikler en hel del rusfrie 

arrangementer i forbindelse med 

fadderuka. For eksempel arrangeres 

vollyballturnering, utflukter 

til Pirbadet, kino, bowling på Dora 

og quiz, sier hun. UD 

Fokus på forsøpling 

– Ved alle arrangementer som 

fadderutvalget er ansvarlige for, har 

vi gitt våre faddere søppelsekker og 

oppfordret alle til å rydde etter seg. 

Alle har gjort en kjempeinnsats og vi 

har fått positive tilbakemeldinger fra 

alle instanser vi har vært i kontakt 

med, avslutter hun.UD 

FOKusENDRINg: – Fadderordningen er et fantastisk mottaksapparat for nye studenter, 

men fokuset på fyll må vekk, mener Bjørn Eklo. 

Vi har fjernet gebyrene. Med FRI får du tjenestene du bruker ofte, helt gratis. 

Du betaler kun 250 kroner i året for Visakortet. 

Les mer om FRI og hva du får til null kroner på smn.no.

12 13 

NyHET 

Hard framtid for oljeingeniører 

En ny rapport fra Statistisk 

sentralbyrå (SSB) 

varsler at antall sivilingeniører 

i oljebransjen 

vil synke med to tredeler 

innen 2025. 

Økonomi 

TeKsT: BJØRn GRiMsMO 

AnDeRs PARK FRAMsTAD 

ud@underdusken.no 

FOTO: sVeinUnG sUnDFØR 

siVeRTsen 

Andelen av landets sivilingeniører 

som jobber i oljeindustrien i 2025 

kommer til å være en tredel av hva 

den var i 2004. Dette er et av resultatene 

fra SSB-rapporten Tilbud og 

etterspørsel etter arbeidskraft etter 

utdanning 1986-2025. 

Den ble publisert 13. august. Her 

gjør SSB framskrivninger om hvilke 

utdanninger og yrkesgrupper som 

kommer til å bli mest etterspurt de 

neste 27 årene. 

Motstridende resultater 

Stine Aspli studerer petroleumsteknikk 

på NTNU. Hun blir ikke urolig av 

de ferske forskningsresultatene. 

– Nei, det kan jeg jo ikke bli. Jeg 

har jo valgt som jeg har gjort fordi 

jeg tror det varer, sier hun. 

Hun poengterer at det stadig 

kommer nye undersøkelser, med 

tildels motstridende resultater. 

– Om fem år kan det jo hende 

at man finner et nytt kjempefelt. 

Arbeidsmarkedet i oljebransjen er 

vel som i alle bransjer, mye opp og 

ned, sier hun. 

Ettertraktede studenter 

Aspli startet på universitetet med 

både geologi og petroleumsteknikk, 

men skal snart spesialisere seg for 

oljeindustrien. 

– Man merker på bedriftspresen- 

IKKE uROLIg: På tross av rapporten er ikke Stine Aspli bekymret for petroleumsteknikk-studentenes framtidsutsikter. 

tasjoner hvor det er størst mulighet 

for å få jobb, og dessuten hvor det 

virker spennende å jobbe. 

Hun forteller at studentene 

på hennes linje er ettertraktede i 

markedet. 

– Det er en del som får betalt 

mastergradene sine, eller som gjør 

avtaler om fast arbeid etter sommerjobber 

før det siste studieåret. Det er 

heldigvis lenge til 2025, sier hun. 

Noen overraskelser 

Roger Bjørnstad er forskningsleder 

for Gruppe for makroøkonomi 

ved SSB, og er en av forfatterne av 

rapporten. 

– Er det noen resultater i denne 

rapporten som har overrasket dere? 

– De fleste funnene gikk i den 

retningen vi hadde regnet med, men 

det var også noen overraskelser. For 

eksempel at det var så godt samsvar 

mellom tilbud og etterspørsel i mange 

av framskrivningene. 

– Kommer dere til å følge opp med 

liknende undersøkelser i fremtiden? 

– Ja, det er ganske sikkert. SSB 

har gjennomført slike undersøkelser 

flere ganger før. Vi har dessuten fått 

midler fra Kunnskapsdepartementet 

til å forbedre modellgrunnlaget, og 

kommer til å gjøre nye beregninger 

om et par år.UD 


:;;A 

:;:< 

– Helt 

H0319!()! 

feil 

B,('&1-C(3!0D! H0319!()! 

B,('&1-C(3!0D! 

men etter min tekniske utfordringer, blant annet 

2(,-#1,#3)-9 

D*,1-+*'.,('&1+*, 2(,-#1,#3)-9 

D*,1-+*'.,('&1+*, 

oppfatning er knyttet til 

+C*3*-+*, 

=!F +C*3*-+*, innsig av vann i oljebrøn- 

:!F 

det M(,-D0, feil, sier nene. 

:!F I$C*9!()! 

=!F I$C*9!()! 

M(,-D0, 

)0--&+D#33#3) 

Jon Kleppe. :!F 

– De fleste feltene )0--&+D#33#3) er inne i en lett 

=!F 

A!F 

Han er leder fase, der det bare er 5!Få 

pumpe oljen 

Professor Jon Kleppe 

",03-.(,++C*3*-+*,! 

",03-.(,++C*3*-+*,! 

for Institutt for petroleumsteknologi rett opp, men behovet for innsats fra 

#33*3$03'ved 

NTNU mener olje- og #33*3$03'- anvendt geofysikk ved NTNU. ingeniører vil øke i tiden framover, 

=!F 

– :!F Oljeproduksjonen vil selvsagt tror Kleppe. 

utvinning vil kreve 

gå ned, men det er slik at jo senere Roger Bjørnstad K0,*L03'*$ ved SSB kjenner 

flere sivilingeniører i 

=!F 

K0,*L03'*$ i produksjonsfasen man er, jo mer til argumentet. 

framtiden, ikke færre. innsats =!F kreves i oljeutvinningen, – Jeg mener våre beregninger tar 

sier Kleppe. 

I22*3+$#)!-*1+(, 

I22*3+$#)!-*1+(, 

Han forteller at flere av de tidlige 

J33*3!.,#D0+! 

– Jeg vet A:!F 

A:!F 

ikke hva Statistisk sentral- gigantene, som Statfjord og Gull- 

+C*3*-+*.,('&1-C(3 

byrå bygger konklusjonen sin på, faks, nå er i en fase hvor det er store 

=:!F 

! 

! 

hensyn til dette, sier han. 

Bjørnstad etterlyser mer presise 

J33*3!.,#D0+! 

data for argumentet før det er mulig å 

+C*3*-+*.,('&1-C(3 

si om det strider mot rapporten.UD 

=2?.%.&$,"1.%0"5.50$5-@,,./0.&34%-./5&67&,8%",#.%9&)**:&4#&)*);& 

rapporten Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986 -2025, Statistisk sentralbyrå. 

Ifølge rapporten fra Statistisk sentralbyrå 

vil høyt utdannede arbeidstakere 

i større grad tilhøre samfunnsrelaterte 

fag og vitenskapsgrener. For 

samfunnsvitenskap og humaniora 

vil prosentandelene i 2025 ligge på 

henholdsvis 1,3 og 1,0, mot 0,8 og 0,7 

i år. 

– Hvilken utvikling er det som ligger 

til grunn for et økt behov for samfunnsvitere? 

– Det er to grunner. Det ene er den 

generelle utviklingen i samfunnet. 

Arbeidsgivere har stadig større 

behov for ansatte med høyere formell 

kompetanse, og der finner vi også 

samfunnsvitere, forklarer Roger 

Bjørnstad i SSB. 

– En annen grunn er sterk vekst i 

offentlig sektor, som er en stor arbeidsgiver 

for samfunnsviterne.UD 

!

14 

NyHET 

MIN sTuDIETID 

Ordfører i TrOndheim 

Rita Ottervik 

Forberedende og 

sosialøkonomi 

grunnfag på AVH, 

nå NTNU. Studiene 

ble aldri fullført. 

hvorfor valgte du akkurat disse 

studiene? 

Jeg var veldig engasjert i det som foregikk 

rundt meg i samfunnet og i store 

sammenhenger. Sosialøkonomi var 

et studium som tok opp disse sammmenhengene 

og passet godt med mitt 

samfunnsengasjement. Jeg fikk dessverre 

aldri fullført studiene. Politikken 

kom i veien, og jeg prioriterte den. 

hvordan var du som student? 

Jeg var lite flittig. Jeg var mye mer 

interessert og opptatt med praktisk 

politikk. Jeg jobbet også ved siden 

av studiene. 

hva er ditt beste studieminne? 

Det må være en De Lillos-konsert på 

Samfundet. Det er fryktelig lenge siden, 

en eller annen gang på åttitallet, men 

likevel må det være mitt beste minne. 

Jeg var veldig sosial på Samfundet. Jeg 

satt også i arbeidsutvalget i Studenttinget 

og var styremedlem og styreleder 

i Studentsamskipnaden. 

hva er ditt verste studieminne? 

Hm. Skal vi se. Jeg klarer nesten ikke 

å komme på noen dårlige minner. Det 

jeg kan huske var at jeg ikke var glad i 

sene kveldsforelesninger. 

har du en morsom historie fra 

studietiden? 

Hehe. Vet ikke om jeg har lyst til å 

legge ut om de aller mest rølpete 

festene. Men jeg husker at en gang 

hadde vi nachspiel hos meg. En svært 

pertentlig ung mann fra datidas Unge 

Høyre sluknet før festen var over. Neste 

morgen våknet han med et forskremt 

og forvirret ansiktsuttrykk og lurte 

fælt på hva som hadde skjedd. Veldig 

morsomt for oss. 

har du noen råd til dagens 

studenter? 

Skaff deg et sosialt nettverk i form av 

gode venner. Det å studere er utfordrende 

og krever motivasjon. Gode 

venner kan få en til å slappe av og 

tenke på andre ting innimellom. Det 

er viktig. 

Av Rasmus Sandvoll Weschke 

TOPPTuNg: Sentraladministrasjonen ved NTNU tar for mange av ressursene (illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen). 

NTNU mangler 

legitimitet innad 

Universitetet får kritikk i en fersk evaluering: Ledelsen tar ikke nok 

hensyn til de ansatte. 

arbeidsmiljØ 



Som det eneste universitetet i Norge 

gikk NTNU fra valgt til ansatt ledelse 

i 2005. En fersk undersøkelse har 

evaluert hvordan denne endringen 

har påvirket universitetet. 

Et av problemene mange av de 

5000 ansatte opplever med den 

nåværende styringsmodellen er at 

avstanden mellom topp og bunn ved 

universitetet er for stor. De ansatte 

føler de har for liten innflytelse på 

viktige beslutninger, blant annet 

fordi de ikke lenger får delta på viktige 

beslutningsarenaer. 

Ansatte blir ikke hørt 

Organisasjonen oppleves også 

som «topptung», med en stor 

sentraladministrasjon som tar for 

mye av ressursene. Grunnenhetene 

i organisasjonen, der produksjonen 

foregår, opplever å ikke bli hørt. 

«NTNU mangler indre legitimitet» 

står det i rapporten, og det nevnes 

at de ansatte føler ledelsen tar 

større hensyn til samfunnet og 

myndighetene, enn til de som er 

ansatt i organisasjonen. 

Det konkluderes med at 

endringene som har blitt gjort ved å 

innføre en enhetlig ledelse har ført 

til en styrking av organisasjonens 

beslutningsdyktighet og effektivitet, 

og at det særlig virker som om 

toppledelsen er fornøyd med denne 

styringsmodellen. Til tross for dette 

melder undersøkelsen at den rådende 

modellen legger mindre vekt på at alle 

ansatte skal ha innflytelse over måten 

NTNU styres på. 

Lojalitetskonflikt hos 

mellomledelsen 

Ved at den øverste ledelsen ansettes, 

mens lederne på instituttnivå velges, 

brytes hovedmodellen. Dette fører, 

ifølge rapporten fra Rokkansenteret, 

til at lederne på instituttnivå opplever 

en vanskelig lojalitetskonflikt. De vet 

rett og slett ikke om de skal orientere 

seg mot ledelsen på nivåene over, eller 

mot de ansatte som de er valgt av. 

Motstanden mot å innføre ansatt 

ledelse også på 

instituttnivå er 

stor. Det blir framhevet 

som svært 

viktig at ledere på 

dette nivået både 

har kompetanse 

som ledere og 

relevant fagkompetanse 

for den 

enheten hun eller 

han skal lede. 

Flere av informantene 

i 

undersøkelsen nevner sammenslåing 

av institutt og overføring av oppgaver 

mellom institutt og fakultet som en 

prosess som både har vært, og fremdeles 

er en utfordring. 

– Styret skal bestemme hvordan vi 

skal følge opp denne saken på styremøte 

12. september. Før det kan vi 

ikke kommentere saken, sier direktør 

Trond Singsaas ved Stab for Organisasjon 

og informasjon ved NTNU. 

– Uten hensyn til 

studentene 

Leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget 

er skuffet over at studentene 

ikke har blitt hørt når rapporten har 

blitt utarbeidet. 

– Styret ba om at studentene skulle 

involveres når rapporten ble bestilt, 

men det har ikke skjedd, sier hun. 

Nymoen legger til at studenttinget 

er for den nåværende ledelsesmodellen. 

– Vi mener ansatt rektor er å foretrekke, 

siden man må ta høyde for at 

personen har kvalifikasjonene som 

kreves, blant annet innen ledelse og 

økonomi, sier hun.UD

16 

NyHET 

Kostnadstaket til Kunnskapsdepartementet kan sette 

en stopper for miljøprofilen til Berg studentby. 

studentbolig 

TeKsT: KRisTin MØLLeR 

GABRieLsen 

krimga@underdusken.no 

– Innholdet i konseptet Berg studentby 

vet vi ikke akkurat nå. Vi 

er i forhandlinger med Skanska, 

innrømmer eiendomssjef Bård Kåre 

Flem i SiT Eiendom. 

Årsaken er at SiT sliter med å 

komme under kostnadstaket satt 

av Kunnskapsdepartementet (KD). 

Hvis ikke byggekostnadene kommer 

under 600 000 kroner per boligenhet, 

ryker statsstøtten. 

Den opprinnelig ideen var at Berg 

studentby skulle ha energi og miljø 

i fokus. Det innebar blant annet et 

redusert energiforbruk i forhold til 

dagens miljøkrav. I tillegg ønsket SiT 

bruk av vannbåren varme i stedet 

for elektrisitet til romoppvarming, 

ventilasjon og varmt tappevann. 

Ifølge Flem er målet til SiT at driftskostnadene 

for studentene blir så 

lave som mulig. 

– Det innebærer at investeringene 

må øke. Men kostnadsrammen er 

stram. Så da må vi spørre oss selv: 

Hva kan vi miste? 

Anbefaler 

energisparing 

Anders Haug Larsen, klimarådgiver 

i Naturvernforbundet og ansvarlig 

for Klimakutt.no, synes det er synd 

hvis SiT forhindres fra å bygge 

studentboliger med miljøprofil. 

– Energisparing er det beste 

miljøtiltaket vi kan gjøre. Hver eneste 

kilowattime spart legger mindre press 

på miljøfiendtlige energikilder, og 

hindrer utslipp fra forurensende 

energikilder både i Norge og i utlandet, 

forteller han. 

At KD skal være så firkantede, har 

Larsen ingen forståelse for. Han håper 

de vil se på saken på nytt. 

– Investeringskostnadene vil være 

høyere, men det spares inn i et lengre 

perspektiv. Studentboliger bør således 

være både lønnsomt og godt egnet 

for å gjennomføre slike tiltak, og da 

er det enda verre at det forhindres, 

mener han. 

SiT kan ikke vente 

Bård Kåre Flem poengterer at miljøprofilen 

er viktig for SiT. 

– Vi ønsker jo å være miljøpådrivere. 

Filosofien er at de som skal bo 

på Berg skal få økt miljøbevissthet, 

sier han. 

Nå spørs det om SiT blir liggende 

foran eller bak i løypa. 

– Den type bolig vi ønsker å bygge 

blir kanskje standard om fem til ti år, 

påpeker han. 

Kostnadstaket er ifølge KD satt for 

å sikre billig leie for studentene. 

– Vi ønsker ikke å bygge dyrere enn 

vi må. Vi er klar over vårt ansvar som 

førende på markedet i forhold til det 

private leiemarkedet, forteller han. 

Prosjektleder Marianne Auran 

Ertsaas i SiT Eiendom tror ikke på 

noen kontrabeskjed fra KD. 

– Sånt vil ikke endre seg over 

natten. Vi har ikke tid til å vente, vi 

har et prosjekt som skal bli ferdig, 

sier hun.UD 

usIKKERT: Arkitekturen er fastlagt for nye Berg studentby, men et planlagt lavere energiforbruk kan stå på spill 

(tegning: Svein Skibnes Arkitektkontor). 

Departementet er urokkelig 

Fungerende ekspedisjonssjef 

Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet 

avviser at kostnadstaket 

er til hinder for miljøboliger. 

Larsen mener kostnadstaket er viktig 

for å legge press på SiT til å være så 

kostnadseffektive som mulig. 

– Entreprenøren må vite at det 

finnes en øvre grense, ellers bygger 

de så dyrt de vil, sier han. 

At kostnadstaket er for lavt i 

forhold til investeringene som kreves 

for å bygge mer miljøvennlig, avviser 

han. 

– Det SiT har sagt til oss er at de skal 

greie å holde byggekostnadene under 

kostnadstaket, sier Larsen. 

– Men da må noe ofres fra de 

opprinnelige planene? 

– Det er ikke det de har sagt til oss. 

Uansett bør SiT ta saken med oss før 

de går ut i media, mener han. 

– Det er allerede varslet en revidering 

av miljøkrav til bolighus, og 

regjeringen ønsker at lavenergihus 

blir standard. Nå kan kostnadstaket 

komme i veien for at dette gjennomføres 

på Berg. Er ikke det uheldig? 

– Jeg kan ikke uttale meg på vegne 

av regjeringen. Det SiT har sagt til oss, 

er at de opprinnelige planene skal 

gjennomføres innenfor kostnadsrammene, 

fastholder Larsen.UD 


EVALuERINg: Byggstudentene ved NTNU viser fram sine konstruksjoner i forbindelse med opptaket til linjeforeningen 

H. M. Aarhønen. Dette er en av linjeforeningene som går for en snillere versjon av opptaksprøvene. 

– Har tatt bort det som var for fælt 

Linjeforeningen Mannhullet får kritikk for sine 

opptaksritualer. Andre forsøker å være mer 

konstruktive. 

linjeForeninger 



FOTO: siMen MAsKe 

– Vi vil ikke skremme de nye, det 

synes jeg bare er dumt. Det er kult 

med ritualer, men det er bedre å 

ha ritualer som skaper en fellesskapsfølelse 

enn å ha opptaksprøver 

folk er redd for, og gruer 

seg til, sier leder Aksel Jan Verne 

Vestby i Delta, linjeforeningen 

for realfagstudiet i matematikk 

og fysikk ved NTNU. 

I fjor skapte flere linjeforeninger 

debatt etter at Student-TV hadde 

en reportasje om opptaksprøvene 

ved Mannhullet, linjeforeningen 

for studentene ved Marin Teknikk. 

Opptaksprøvene Student-TV 

rapporterte om gikk blant annet 

ut på at de vordende medlemmene 

måtte krype gjennom et rør med 

fiskeslo, og drikke industritran og 

eddik. 

De har nå sett seg nødt til å endre 

sine opptaksprøver. 

– Vi har tatt bort noe av det vi 

synes var for fælt. Men jeg vil ikke 

si noe om hva, eller når, opptaksprøvene 

finner sted forteller leder 

Asbjørn Hansen i Mannhullet. 

Han mener alt som blir skrevet 

om opptaksprøvene deres i media 

er negativt, og er derfor redd for å 

uttale seg. 

– Bør profilere seg 

annerledes 

Også leder Anne Karine Nymoen i 

Studenttinget ved NTNU mener at 

opptaksprøvene gir negativ publisitet 

rundt linjeforeningene. 

– Siden opptaksprøvene til 

linjeforeningene dekkes i media, 

ender de opp med å bli det eneste 

utenforstående får høre om dem. 

Linjeforeningene gjør mye positivt, 

men det kommer ikke fram. De bør 

bli flinkere til å profilere seg så folk 

ikke bare får høre om det de gjør én 

gang i året, sier hun. 

Lørdag 23. august hadde H. M. 

Aarhønen, linjeforeningen for 

studentene ved Bygg- og miljøteknikk 

ved NTNU, sine opptaksprøver. De 

forsøker å gjøre noe mer konstruktivt, 

og lot de ferske studentene viste sine 

frem sine byggverk i Nordre gate. 

– Opptaksprøvene våre er basert 

på gruppearbeid, og består ikke av 

noe som er ekkelt eller flaut. Man 

lærer å jobbe med folk, og det skaper 

samhold blant studentene, sier leder 

Thomas Sandene i H. M. Aarhønen. 

– Hørte rykter om 

drukning 

Konsulent Marianne Kjølås ved 

Institutt for Marin Teknikk synes 

opptaksprøvene til Mannhullet er 

en fin tradisjon, men forteller at 

de kan skremme enkelte personer. 

63-åringen gjenomgikk selv opptaksprøven 

for fem år siden. 

– Grunnen til det var at noen fedre 

var bekymret for å la døtrene sine 

være med, og jeg ville vise at det ikke 

var farlig. De hadde hørt rykter om 

folk som hadde druknet, forteller 

hun.UD 

17

KAMPANJETILBUD PÅ 

MOBILT 

BREDBÅND 

Bare plugg det lille modemet i pc-en og du er 

koblet til internett via mobilt bredbånd. 

1,- 

NetCom USB-modem 

inkl mva 

Gir fri bruk hele helgen og fra 17.00 til 08.00 på hverdager, 

i Norge. Minste totalpris 12 mnd 1 189,-. 

Bestill på tlf 05050, netcom.no eller hos 

Inkludert NetCom 

Connect Fritid 

til kun 99,- per mnd. 


Tvunget til å leie tross ventelister 

SiT har 1400 studenter 

på venteliste. Hanne 

Hongset måtte likevel 

finne ny leietaker på 

egenhånd da hun ville si 

opp studenthybelen sin. 

bolig 

TeKsT: siRi LiLLeVOLL 

sirili@underdusken.no 

FOTO: siMen MAsKe 

– Jeg trodde de bare kunne gi den 

videre til noen andre på ventelisten, 

forteller hun. Jeg ble forklart at 

det ikke var særlig stor pågang på 

disse hyblene på Nedre Elvehavn. 

Det er litt rart, for studenter på 

venteliste vil jo uansett takke ja til 

et sted å bo, mener hun. 

Hybelen hun sa opp, var ny og fin, 

med god standard. 

– Det er ganske merkelig at man 

holder seg så firkanta til reglene at 

man ikke kan tilby andre studenter 

en ledig hybel, spesielt når så mange 

studenter står uten en plass å bo 

akkurat ved studiestart, sier hun. 

Kontrakten sier klart fra at det 

gjelder en hybel med tre måneders 

oppsigelse. Da Hongset prøvde å 

varsling 

TeKsT: AnDeRs PARK FRAMsTAD 

framstad@underdusken.no 

sKuFFET: Hanne Hongset synes reglene tar overhånd hos SiT. 

Kraftig kritikk etter varslingssak 

En NTNU-avdeling 

er i hardt vær etter at 

universitetets egen 

utredningskomité har 

avdekket trakassering og 

overvåkning av ansatte. 

snakke med SiT fikk hun beskjed om at 

de måtte holde seg til kontrakten. 

– Hun er jo ikke unik og det er jo 

alltid en hel del som velger å avslutte 

Komiteens rapport beskriver, ifølge 

Universitetsavisa, episoder som 

grenser til trakassering og utfrysning 

ved Regionsenter for barn og 

unges psykiske helse (RBUP), som 

er underlagt det Medisinske fakultetet 

på NTNU. 

Utredningsarbeidet ble iverksatt 

etter at fem daværende ansatte slo 

alarm i desember i fjor. Komiteen 

har kommet fram til at varslingsgrunnlaget 

var reelt, med hjemmel 

i Arbeidsmiljøloven. Varslingen 

skal også være gjennomført på en 

kontraktene sine. For oss i SiT er 

det alltid best at man holder seg til 

kontrakten og det som står der. Ellers 

ville det medføre mye ekstraarbeid 

forsvarlig måte. 

Siden 2006 skal det ved RBUP 

ha vært for lav terskel for kritikk. 

En av varslerne skal ha blitt utsatt 

for «spesiell overvåkning», uten at 

personen selv var klar over det, og 

andre ansatte som har klaget, har blitt 

utsatt for «mønster av sanksjoner». 

Granskningen har, i tillegg til flere 

tilfeller av trakassering og utfrysning, 

avdekket et tilfelle der et forsøk på 

konstruktiv kritikk ble møtt med reaksjoner 

gruppen beskriver som «ute av 

proporsjoner». 

for vår del. Vi har over 3000 husleiekontrakter 

å holde styr på, forklarer 

Leder Synnøve Hammer Våbenø ved 

SiT Bolig.UD 

Tre av varslerne skal ha blitt flyttet 

ut av sine kontorer, et grep komiteen 

mener ble brukt som sanksjon. En av 

varslerne ble avskåret fra kontakt 

med sine kolleger. I rapporten brukes 

uttrykket «direkte klanderverdig». 

– Fakultetet vil nå gjennomføre en 

grundig behandling av rapporten og 

en prosess som skal ivareta de ansatte 

og enheten. I den grad rapporten 

viser at fakultetet kan ha gjort ting 

bedre, vil vi selvsagt lære av dette, 

sier dekan Stig Arild Slørdahl til 

Universitetsavisa. UD 

19

20 

transit / Fokus på utdanning utenFor norge 

PROTEsTERER: Franske studenter 

protesterer mot universitetsreformen 

som på sikt kan føre til at universitetene 

kan kreve skolepenger (foto: AFP/Francois 

Guillot). 

Frankrike vil ha færre studenter 

Professor frykter universit etsreform kan føre til beinhard klassedeling. 

transit 



FOTO: sVeinUnG sUnDFØR 

siVeRTsen 

En universitetsreform skyller 

over Frankrike. For første gang 

siden landets første universitet 

ble opprettet i Paris tidlig på 

1200-tallet, får franske universiteter 

nå selvstyre. Dette kan åpne for at 

universitetene, som til nå har vært 

gratis, kan begynne å ta skolepenger. 

20 av landets universiteter har 

allerede blitt autonome, mens de 

resterende 62 snart følger etter. 

Baptiste Hamon er fra Frankrike 

og har nettopp startet på sitt andre år 

som student i Trondheim. Han frykter 

høyere utdanning i framtiden ikke 

lenger vil være gratis. 

– Jeg håper det vil fortsette å være 

gratis, men universitetsreformen kan 

komme til å endre dette, sier han. 

– Dyrt for studenter 

Professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen 

ved Institutt for kultur- og 

språkvitenskap ved Universitetet i 

Stavanger forstår franskmannens 

bange anelser. 

– Det kan fort bli dyrere for franske 

studenter. Jeg tror ikke regjeringen 

har noe mot at utdanning skal koste 

studentene penger, forteller han. 

Kvalsvik Nicolaysen er rask til å 

kommentere bivirkningene av en 

slik endring: 

– Dette vil føre til en beinhard klassedeling. 

Begynner man å ta betalt for 

utdanning, vil det umiddelbart føre 

til segregering. Dessuten vil det gi 

problemer med hensyn til den franske 

grunnloven. Om franske studenter 

skal måtte betale i dyre dommer for 

å studere, må det gå noen runder i 

rettsaparatet først, sier han. 

Professoren forteller at Frankrike 

ikke er et billig land å bo i. 

– De store franske byene er blant de 

dyreste i verden, og franske lønninger 

ligger under de norske med en tredjedel 

. Det er fryktelig vanskelig å være 

arbeidende student i Frankrike. 

Og studentene må arbeide, ellers må 

de ta opp private lån. Noe tilsvarende 

Lånekassen finnes ikke i Frankrike. 

Kun et fåtall kan få stipend. 

Stappfulle forelesninger 

Baptiste Hamon forteller at det ved 

offentlige universitet ikke finnes 

noen grense for hvor mange studenter 

som kommer inn. Det er heller ingen 

opptakskrav, annet enn fullført 

videregående opplæring. 

– Dersom det ikke blir plass til 

alle studentene i forelesningssalen 

leier de bare inn en ekstra foreleser, 

forteller han. 

På grunn av at det ikke finnes noen 

grenser for hvor mange studenter 

universitene kan ta opp mener 

franske myndigheter at for mange 

ender opp med å studere uten mål 

og mening. Det er stor akademisk 

arbeidsledighet i Frankrike, samtidig 

som det utdannes for få ingeniører. 

Fakta 

FRANkRikE 

64 470 000 innbyggere. 

1 400 000 studenter ved offentlige 

universitet. 

Kvalsvik Nicolaysen forteller at 

regjeringen vil legge en føring på 

hvilke typer studier universitene skal 

tilby, ved å bestemme hvor mange 

plasser som skal finansieres innen 

hvert fagområde. 

– Universitetene skal nå gi skikkelig 

studieveiledning for å styre 

studentene. Dette har tidligere bare 

doktorgradsstudenter fått. Men 

dette fører jo også til at den enkelte 

student mister selvstendigheten, 

mener han. 

– Det er vel og bra å si at studenten 

er fri, som tilfellet har vært til nå, men 

da tar jo på den annen side ingen seg 

av dem. Med den nye reformen er det 

meningen at hver enkelt student skal 

hjelpes med veiledning gjennom 

utdanningen, så det blir mindre frafall 

enn det har vært de siste årene. 

Frykter 

amerikanisering 

Kvalsvik Nicolaysen tror franske 

studenter er delt i sitt syn på 

reformen. 

– Det er mulig man kan vente seg 

protester fra studenter, men det er 

også studenter som ønsker reformen 

velkommen, sier han. 

Baptiste Hamon bekrefter dette, 

og han tror reformen kan vise seg å 

være en lønnsom endring, men han 

90 000 studenter slutter hvert år 

uten å ha gjennomført utdanningen. 

52 prosent av franske førsteårsstudenter 

fullfører ikke sitt første år 

med høyere utdanning. 

Utdanning ved offentlige universiteter 

er gratis. 

Frankrike har 82 offentlige universiteter. 


BEKYMRET: Student Baptiste Hamon frykter universitetsreformen i hjemlandet kan 

føre til at noen universitet blir økonomisk lidende. 

har visse innvendinger mot den. 

– Mange i Frankrike frykter at det 

franske utdanningssystemet skal 

bli for likt det amerikanske, men 

det er ikke jeg så bekymret for, sier 

utvekslingsstudenten. 

Det han derimot er bekymret for 

er at mindre universiteter kan bli 

lidende fordi de ikke får nok økonomisk 

støtte. 

– Mange frykter at de store 

universitetene vil ende opp med 

alle pengene, og at de mindre 

institusjonene vil lide økonomisk. 

Dessuten frykter mange at 

ingeniørene vil få alle pengene, 

mens forskere innen felt som 

samfunnsvitenskap og litteraturvitenskap 

ender opp uten noen 

penger, siden forskningen de gjør, 

ikke er like attraktiv for næringslivet, 

forteller han.UD 

Storbritannia 

Spania 

Nederland 

Belgia 

Frankrike 

Tyskland 

Sveits 

Italia 

21

22 

DAGSORDEN/ FAKTA OG MeninGeR OM eT AKTUeLT TeMA 

i n t e r v j u m e d 

Da g Bj ø r g e 

Dr. Scient. i 

meteorologi ved 

Universitetet i Oslo. 

Med ensemblet nord for Stadt 

Værvarslere har blitt veldig flinke til å si hvor usikkert 

været blir, melder meteorolog Dag Bjørge. 

TeksT: BJØRN GRIMSMO. illusTrasjOn: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ 

– Hvilke er de viktigste endringene i 

meteorologien de siste ti årene? 

– På ti år har det skjedd mye, 

spesielt med tanke på regnekraft. 

Det har blitt mulig for oss å kjøre 

bedre modeller, blant annet med 

finere oppløsning. Det som er nytt 

er at vi kjører såkalte «ensemblemodeller», 

altså en rekke sammensatte 

modeller i stedet for bare én. Ensemblemodeller 

tillater oss å si noe om 

usikkerheten i varselet. Noe annet 

som har forandret seg, er hvordan 

vi formidler budskapet til publikum, 

hvordan det blir publisert. Værvarsel 

på internett er noe som har kommet 

de siste årene, og det har blitt populært. 

– Har meteorologien blitt mer pålitelig 

på denne tiden? 

– Ja, faget er i stadig utvikling. 

På ti år har det skjedd såpass mye 

at der man før kunne gi et brukbart 

varsel for tre døgn, kan man nå melde 

fem døgn framover. Dessuten, som 

jeg sa, har vi blitt i bedre stand til 

å si litt om sikkerheten i varselet. 

Men noen ganger er det lettere å 

forutsi enn andre; det avhenger av 

blant annet værsituasjonen der du 

er. Hvis du for eksempel sitter midt 

i et stabilt høyttrykksområde, kan 

du spå været rimelig sikkert ti dager 

framover, mens andre dager er det 

veldig usikkert. Temperaturvarsler 

to døgn fram er ofte veldig presise. 

Hvor godt varselet er, avhenger av 

hvordan du definerer «godt». Du kan 

for eksempel si ganske sikkert at det 

blir bygevær, men ikke at du får en 

byge rett i trynet der du er. 

– Kan du i korte trekk si hvordan et 

værvarsel blir til? 

– Varselet bygger på en observert 

utgangstilstand. Det blir tatt 

veldig mange observasjoner, de 

fleste fra bakken. Andre observasjoner 

baserer seg på oppsendelser av 

sonde i ballong, som gir veldig presise 

målinger av temperatur, fuktighet og 

vind. Så er det satelitter, som måler 

stråling, og utleder data fra det. Satelittene 

gir viktig informasjon, særlig 

over havområder der dekningen 

ellers er dårlig. Disse observasjonsmåtene 

fungerer i et samspill. Hos 

oss ved Meteorologisk institutt gjør 

vi prognoser fire ganger i døgnet. 

Hver prognose er basert på målinger, 

og har den forrige prognosen som 

utgangspunkt. Deretter regner vi 

oss tre døgn fram i tid. Varselet skal 

presenteres, enten direkte på nett, 

eller bearbeidet til et tekstvarsel slik 

vi kjenner fra tv og radio. Til slutt 

sammenlikner vi varselet med observasjoner 

i ettertid, for å se hvor godt 

vi traff. 

– Er meteorologi en presis vitenskap? 

– Værsystemer er ikke 

deterministiske. Når du regner deg 

fram til en prognose, har du aldri 

noen helt presis nåtidsobservasjon. 

Men metodene vi bruker nå er mye 

bedre enn dem vi hadde før, og særlig 

ensemble-teknikken gir oss nye 

muligheter. Selve vitenskapen er også 

godt utviklet. Vi har en god forståelse 

av de fysiske fenomenene. 

– Er det mange aktører som driver med 

værvarsling? 

– Ja, det er en del. Storm weather 

center og Meteorologisk intitutt 

driver egne modeller og prognoser. Vi 

har imidlertid en veldig åpen policy: 

De data vi samler inn og beregner gir 

vi bort til de som vil bruke dem, så 

det er en litt spesiell konkurransesituasjon. 

De modellene vi bruker, 

bruker vi i samarbeid med andre 

institusjoner. 

– Hvorfor trengs det flere aktører? 

– Som jeg sa er det en spesiell 

konkurransesituasjon. Det er veldig 

mange rundt om i verden som kjører 

ulike modeller, og når man skal videreutvikle 

varslingsmetodene, så er 

det alltid nyttig å ha flere som driver 

på forskjellige måter. Dessuten er det 

en del kommersielle brukere som 

trenger spesialvarsler, for eksempel 

de som skal slepe på plass en oljerigg, 

eller måke og salte veiene. 

– Får meteorologer mange henvendelser 

fra folk flest? 

– Ja, det er mange henvendelser 

i forbindelse med yr.no. Så er det 

mange som er interessert i været her 

til lands; det er mange fantaster som 

gjør observasjoner og har meninger. 

Jeg har hørt en historie fra England: 

De hadde tatt vekk værvarselet fra 

én bestemt fyrstasjon i huttiheita fra 

radioen. Da fikk de flere hundre reaksjoner 

fra folk som var så vant med å 

høre om det ene fyret at de ikke tålte 

at det ble tatt bort.UD 


23

www.hydro.com/trainees 

Hydro is a global aluminium company employing 24,000 people in 40 countries, with activities throughout 

the entire value chain – from renewable energy to end products for building and transport applications. 

Hydro trainee 

program 2009 

Apply now! 

Infinite ideas 

in aluminium 

7205_0 Salgsjobb 

på kveldstid 

If utvider i Trondheim og oppretter et nytt kundesenter 

for betjening av privatkunder om ettermiddagen og 

kvelden. Vi søker resultatorienterte studenter med "guts", 

som liker å jobbe mot tøffe mål og bli premiert etter resultater. 

Arbeidsoppgavene vil være betjening av våre eksisterende 

kunder på telefon. Hver eneste kunde er viktig for If, og 

din jobb vil være å sørge for at alle våre kunder har den 

beste forsikringsløsningen. 

Tror du dette er noe for deg? Da ringer salgsleder 

Johan Nordbøe på telefon 92863008 eller e-post 

johan.nordboe@if.no 

If er Nordens ledende skadeforsikringsselskap med 3,6 millioner kunder og 6 400 

ansatte. Vi tilbyr våre kunder – både privatpersoner og bedrifter – gode forsikringsløsninger 

og service av høy kvalitet. Som spesialister på skadeforsikringer hjelper 

vi også til å forebygge skader og ulykker. Med vår kunnskap og engasjement bidrar 

vi til å skape et tryggere samfunn og en sikrere hverdag for våre kunder. Som 

IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) er vi opptatt av mangfold og oppfordrer 

kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, funksjonshemning, 

kulturell eller etnisk bakgrunn. 

HIGH SCORE: 1690 SCORE: 240 LIVES: 

Studenter kan trene gratis på alle 3T-Treningssenter fra 8.-14. sept. 

Helt uten forpliktelser. 16 års aldersgrense. 

3T har et godt studenttilbud for deg som vil fortsette.

26 MENINGER 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. 


Meninger 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg 

til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer 

og replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder 

oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør 

oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige 

på UDs hjemmesider. 

Innlegg og kronikk kan sendes til: 

meninger@underdusken.no. 

FrIst: torsDag 4. sEPtEMBEr 

Kostbart klimaproblem 

KLIMADEBATT 

sigurd Vildåsen 

Tekna studentutvalg 

På lederplass i Dagens Næringsliv 

3. juni omtales vi i Tekna, Teknisk- 

miljøvitenskapelig forening, som 

miljøingeniørene. Studentutvalget 

oppfatter dette som svært gledelig. 

Dagens studenter er morgendagens 

teknologer, og de vil utgjøre en vital 

ressurs i arbeidet med klimautfordringene. 

Dette innebærer også et 

langsiktig moralsk ansvar, som unge 

miljøingeniører må være beredt til å 

ta. 

Klimadebatten preges av usikkerhet 

som må være et signal om 

behovet for en føre-var-tankegang. 

Blant annet Stern-rapporten peker på 

de svært høye kostnadene forbundet 

med en passiv og usikker framgangsmåte. 

Langsiktighet i teknologiske 

investeringsspørsmål er essensielt. I 

det tradisjonelle markedssystemet er 

det imidlertid kortsiktige økonomiske 

gevinster som har stått i fokus. Ofte 

strider dette mot en bærekraftig utvikling. 

Dette er også et hovedargument 

som Stern bruker for å underbygge sin 

påstand om at klimaproblematikken 

er den største markedssvikten vi har 

opplevd. 

Likevel er markedet et viktig 

verktøy i arbeidet med effektive 

virkemidler. Særlig må det være et 

langsiktig mål at klimakostnadene 

naturlig skal gjenspeiles i prisingen 

av produkter og tjenester. Her ser vi 

framveksten av karbonavgifter og 

kvoter. Vista Analyse har i en fersk 

rapport på oppdrag av Tekna, drøftet 

denne problematikken, og de poengterer 

at det også vil være nødvendig 

med midlertidige og supplerende 

STIAN MATHISEN 

Kronikk- og debattansvarlig 

DYRE ENDRINGER: Sir Nicholas Stern og Tony Blair legger fram sin rapport som sier at klimaendringene kan komme til å koste 

verdenssamfunnet 43,7 billioner kroner. Teknas Studentutvalg mener rapporten gir grunnlag for en føre-var-tankegang i forhold til 

klimadebatten. 

tiltak. Offentlig støtte til miljøvennlig 

energi og forskning og utvikling vil 

være eksempler på slike ordninger. 

Markedsmekanismene trenger altså 

litt starthjelp for å fungere optimalt. 

Med det langsiktige perspektivet 

i fokus ønsker vi også å komme med 

en oppfordring til næringslivet. Kostnadseffektiv 

teknologi reflekterer en 

vinn-vinn situasjon som det tidligst 

mulig bør høstes frukter av. Dessuten 

vil satsing på en helhetlig klimastrategi 

gi konkurranse- og omstillingsfordeler 

med tanke på fremtidig nasjonal og 

internasjonal lovgivning og en miljøbevisst 

kundemasse. Ikke minst ser 

vi at kampen om den rette kompetansen, 

med all sannsynlighet vil 

prege bedriftenes situasjon i det 

framvoksende markedet for miljøteknologi. 

Undersøkelser viser at tilgang 

på rett arbeidskraft kan utgjøre en 

større fremtidig kostnad enn høyere 

energipriser. 

Av den grunn har vi som teknologistudenter 

en stor påvirkningskraft 

i utviklingen av det nye næringslivet. 

Ved valg av kommende arbeidsgiver 

må derfor bedriftens langsiktige 

klimamål og generelle samfunnsansvar 

være et naturlig og viktig 

kriterium. Dette gjenspeiler også et 

klart etisk ansvar som vi som framtidig 

arbeidskraft innehar. I tillegg 

vil en kritisk vurdering av næringslivets 

representanter være med på å 

frigjøre de rette ressursene. Råvarer og 

all form for kapital må benyttes der 

de skaper de beste resultatene. Vi som 

unge miljøingeniører vil være viktige 

brikker i utviklingen av det bærekraftige 

samfunnet. 

Nynorsken har ikkje 

skulda 

SPRÅKSTRID 

Kristin Fridtun 

Leiar av Studentmållaget i Nidaros 

Studentmållaget i Nidaros 

kjem her med eit svar på 

innlegget «Oppgåver på båe 

målformer?» (Under Dusken, 

nr. 9, 2008) skrive av Alex 

Hansen. Me kjenner godt til 

den stoda norske forskarar 

og universitetstilsette er i og 

treng ikkje noka innføring i 

henne. Norsk fagterminologi 

er mange stader komen 

i bakevja, og ved høgare 

utdanningsinstitusjonar 

er engelsken eit røynleg 

trugsmål for det norske 

språket. Det er likevel ikkje so 

at me vil fjerna engelsken frå 

NTNU eller hindra forskarar 

STUDENTBOLIGER 

Marit Flinder Johannesen 

Leder av Velferdstinget 

anne Karine Nymoen 

Leder av Studenttinget NTNU 

Pia Helen Bjørsvik 

Leder av Studentparlamentet HiST 

Johanne rimul 

Leder av Studentrådet DMMH 

Studenter over hele landet 

står i disse dager sammen 

om å kreve at den rød-grønne 

regjeringen innfrir løftene 

fra Soria Moria-erklæringen 

og bevilger midler 

til 1000 nye studentboliger i 

neste års statsbudsjett. 

Under 15 prosent av 

studentene i Trondheim bor 

i studentboliger. Ser man 

bort fra de internasjonale 

studentene, som er garantert 

studentbolig når de kommer, 

og studentar 

frå å nytta nye 

fagtermar og vera 

del av eit internasjonalt 

forskingsmiljø. Langt derifrå. 

Men å gje nynorsken skulda 

for at engelsken togar seg 

inn på norske universitet 

– ja, det er heilt utan rot i 

røynda! 

På grunn av den norske 

målstoda har Noreg fleire 

målmedvitne folk enn 

mange andre land. Dei to 

skriftspråka eller mållova i 

seg sjølv kan ikkje gjera den 

norske motstanden veikare. 

Det er språkbrukarane som 

har ansvar for språket sitt og 

bruken av det. Undersøkingar 

viser at bokmålsbrukarar går 

lettare over til engelsk enn 

nynorskfolk. Me kjenner 

til masterstudentar som 

på liv og daude skal skriva 

oppgåva si på engelsk, endå 

dei knappast meistrar språket. 

Nynorskingar strir ofte for 

målet sitt og tek det ikkje for 

ei sjølvfylgje. Det skulle vel 

tala beint imot påstanden 

om at nynorsken har skulda 

for engelskflaumen? Og kvar 

kjem det ifrå at norsk er eit 

«utydelig» språk?! 

NTNU er eit universitet 

med studentar frå heile verda, 

men det er òg eit universitet 

med studentar frå heile 

Noreg. Mange studentar 

Studentene krever 1000 

nye studentboliger! 

er tallet enda lavere. Den 

lave dekningsgraden på 

studentboligene fører til 

ville tilstander på det private 

leiemarkedet og presser 

husleieprisene i været. Helse- 

og trivselsundersøkelsen 

som ble gjennomført blant 

Trondheims studenter i 

2007, viste at studentenes 

økonomiske sårbarhet har 

økt siden 2004. 37 prosent 

av de som har svart på 

undersøkelsen, har opplevd 

problemer med å betale 

løpende regninger, og 54 

prosent oppgir at de ville 

hatt problemer med å betale 

en uforutsett regning på 5000 

kroner. 

Å bygge studentboliger 

bidrar til å sikre studentenes 

økonomiske situasjon, ikke 

bare for de som er så heldige 

å få bo i studentboligene, 

men også for de som leier 

privat. Med god tilgang 

på studentboliger blir 

ikke presset i det private 

markedet like stort. Dermed 

virker studentboligene 

prisdempende på hele 

utleiemarkedet, noe som 

kommer alle studenter til 

gode. 

På Norsk Studentunions 

landsting i april uttalte 

statsråd Tora Aasland, 

minister for forskning og 

høyere utdanning, at hun er 

studentenes minister. Med 

den rød-grønne regjeringens 

siste statsbudsjett før valget 

har hun sjansen til å bevise 

at hun er det. Vi vil se 

bevilgninger til 1000 nye 

studentboliger i neste års 

statsbudsjett! 

og tilsette kjem dimed frå 

nynorske kjerneområde 

og har hatt nynorsk som 

hovudmål sidan fyrste dag 

på skulen. Det handlar ikkje 

om å «foretrekke» nynorsk, 

men å ha nynorsk som det 

primære skriftmålet sitt. Er 

det meir «naturlig» for dei å 

nytta bokmål enn det er for 

bokmålsbrukarar å nytta 

nynorsk? NTNU er ein statleg 

institusjon, og det forpliktar. 

So lenge ein student kan registrera 

seg som nynorskbrukar på 

studweb eller andre stader, so er 

det ventande at oppgåvene kjem i 

rett målform. 

Me tykkjer NTNU skal gje 

eksamensoppgåvene på 

norsk so langt det rekk, men 

sjølvsagt lyt ein gjera unnatak 

no og då. Det er meir å vinna 

enn å tapa på å setja om 

(sume) fagomgrep til norsk. 

Still krav til 

foreleserne! 

STUDENT- 

KVALITET 

anne Karine Nymoen 

Leder av Studenttinget NTNU 

NTNU har utviklet mange 

gode verktøy for å forbedre 

og kvalitetssikre undervisningen.Kvalitetssikringssystemet, 

med 

fokus på referansegrupper 

og tilbakemeldinger 

fra studentene, er et slikt 

verktøy. Et annet er elektroniske 

læringssystemer, 

hvor NTNU har valgt it’s 

learning som sitt system. 

Verken referansegruppesystemet 

eller it’s learning 

fungerer i dag etter 

hensikten. Studieavdelingen 

må ta ansvar for å gi 

opplæring til de studen- 

Å nytta fagord er ikkje det 

same som å forstå dei, og 

målet er vel auka kunnskap? 

Studentmållaget i Nidaros 

har laga og sel ordlister med 

fagomgrep frå ymse fag, og 

studentane som har arbeidt 

med å omsetja frå engelsk 

til norsk har utan tvil fått eit 

godt tak på terminologien og 

dimed heile faget sitt. 

Det verste med stoda på 

NTNU er at nokre tilsette 

brukar tid og krefter på å 

setja seg godt inn i mållova 

og finna ut korleis dei kan 

smyga seg unna føresegnene, 

til dømes ved å gje oppgåvene 

som vedlegg. Det er visstnok 

lovleg å gjera det som kostar 

minst møde og ignorera 

nynorsken. So lenge ein 

student kan registrera seg som 

nynorskbrukar på studweb 

eller andre stader, so er det 

ventande at oppgåvene kjem 

i rett målform. NTNU tykkjest 

ikkje bry seg om dette. Denne 

likesæla til lova vil me til livs. 

Eit universitet kan ikkje lata 

slik åtferd halda fram år etter 

år. 

tene som sitter i referansegruppene, 

slik at utbyttet 

for både faglærer og studenter 

blir størst mulig. 

Studenttinget stiller 

krav om at foreleserne våre 

faktisk benytter seg av disse 

verktøyene og at det skal få 

konsekvenser dersom de 

ikke gjør det. Rapportene 

fra referansegruppene skal 

følges opp. 

De ansatte må pålegges å 

bruke it’s learning og de skal 

få opplæring i å bruke det. 

27 

Send inn leserbrev til 

meninger@underdusken.no

28 

KRONIKK 29 

Teknologene inn i klimadebatten 

Verden går til helvete 

mens ingeniører og tenkniske 

problemløsere står 

på sidelinjen. Nå er det 

på tide at teknologene 

får fakta på bordet, sier 

kronikkfgofatteren. 

KRONIKK 

Jo Ekeland roald 

Sivilingeniør i industriell design og konsulent i 

Geelmuyden Kiese 

Mens verden går til helvete, står 

de fleste ingeniører og tekniske 

problemløsere passivt på sidelinjen. 

Miljøsaken er overtatt av halvstuderte 

røvere og romantiske drømmere. Nå 

er det på tide å få fakta på bordet. 

Hvor er teknologene når man trenger 

dem? 

Studiestart er tiden for fromme 

ønsker og oppfordringer, tilbud og 

forventninger til landets studenter. 

Det finnes knapt grenser for friskt 

pågangsmot og høye ambisjoner, 

enten man er en fersk førsteklassing 

eller en garvet masterstudent. 

Forventningen om at fremtiden vil 

bringe noe godt, og at det er lenge til 

eksamen, er nærmest en del av den 

norske folkesjelen. Vi lærte ikke da vi 

fisket havet tomt for sild, og vi lærer 

ikke når vi nå tapper Nordsjøen tom 

for hydrokarboner. 

Vi er teknologioptimister. Troen på 

at nye menneskeskapte innretninger 

skal bidra til å redde både oss og 

fremtidens generasjoner er behagelig. 

og langt bedre enn alternativet. Vi 

setter vår lit til at noen skal finne en 

løsning på knipen vi selv har satt oss i, 

men lar oss gjerne rive med i debatter 

og roper høyt om kvoter, biodrivstoff 

og atomkraft basert på thorium. 

Mens klimaproblematikk tidligere 

var noe som kun engasjerte 

meteorologer, botanikere og lokale 

blekkulfer, har miljøengasjement 

blitt allment. Det er mange som kan 

lite om mye innen klima- og miljøforskningen, 

men få som kan uttale 

seg med virkelig tyngde. Mens 

økonomer og samfunnsvitere raskt 

griper til pennen eller ringer en journalist 

for å få frem sine synspunkter 

eller presentere luftige løsningsforslag, 

er det langt mellom de klare 

stemmene fra teknologifeltet. Uten 

formidlingsevne og vilje til åpenhet, 

HYDROGENBIL: Kronikkforfatteren trekker fram teamet fra NTNU som kapret annenplassen i Shell Eco Marathon-konkurransen 

som en modell for hvordan framtidens teknologer må profilere seg. 

fremstår teknologene som lite samarbeidsvillige. 

Er det slik at de forsøker 

å forbeholde seg retten til å si: «Hva 

var det vi sa?» 

Slik har aktivister, samfunnsvitere, 

journalister, økonomer og 

politikere tatt eierskapet 

til miljøproblematikken, 

mens realistene og teknologene 

står tilbake som 

ensporede spesialister 

uten evne til å se sammenhenger 

eller presentere 

helhetlige løsninger. Dersom vi 

skal ha en god samfunnsdebatt om 

miljø og utvikling, må teknologene 

bidra med kunnskap om hva som er 

mulig og hvordan. Realistene må ta 

ansvar for å opplyse beslutningstakere 

og opinionsdannere for å få en 

fruktbar debatt. 

Tiden er inne for tverrfaglighet, 

samarbeid og åpenhet. God forretningsdrift 

kan ikke lenger handle om 

profittmaksimering. Det må handle 

om profittoptimalisering. De beste 

løsningene skapes ikke av teknologer 

eller økonomer alene, men ved samarbeid 

mellom ulike faggrupper som 

evner å belyse komplekse problem- 

stillinger fra flere sider samtidig. Det 

bør være unødvendig å understreke 

at nettopp tverrfagligheten og den 

høye teknisk-naturvitenskapelige 

fagkompetansen i trondheims miljøet 

Mens klimaproblematikk tidligere var 

noe som kun engasjerte meteorologer, 

botanikere og lokale blekkulfer, har 

miljøengasjementet blitt allment. 

er langt mer verdifull enn noe sykkelstevnesponsorat 

noensinne kan kjøpe 

i reklameverdi. 

Det teknologitunge og tverrfaglige 

miljøet ved NTNU og Sintef har til nå 

bidratt til å styrke og profesjonalisere 

en trøndersk entreprenørkultur. Fra 

å være et universitet som har masseprodusert 

teknisk spisskompetanse 

for eksport til Oslo, Bergen eller 

Stavanger, er Trondheim nå i ferd med 

å bygge en kultur for å kommersialisere 

innovasjon. Vårens hydrogenbil 

er et godt eksempel: Et tverrfaglig 

team støttet av finansielle muskler og 

drevet av kommersiell teft, klatret til 

andreplass i den internasjonale Shell 

Eco Marathon-konkurransen. Teamet 

har hatt et usedvanlig profesjonelt og 

åpent forhold til omverdenen og til 

media. Uten samarbeid og åpenhet 

hadde dette prosjektet neppe blitt en 

like stor suksess. 

Teknologene var med på 

å kjøre dette samfunnet i 

grøften. Nå er det på tide å 

ta tilbake helhetsperspektivet 

og optimalisere ikke 

bare for ett produkt eller 

én installasjon, men for en 

bærekraftig utvikling. Derfor trenger 

vi teknologer som ikke bare kan regne 

og tegne, men også samarbeide, skrive 

og fortelle historier. 

Fremtidens utfordringer handler 

ikke bare om å få regnskapene til å 

gå opp eller hjulene til å gå rundt. Det 

handler om å saumfare alle muligheter, 

om å snu hver eneste stein, i 

jakten på de beste løsningene. Nå er 

tiden inne. Det er på tide å snakke 

sammen. 

Send inn kronikkforslag til 

meninger@underdusken.no 

Reportasje 

30 

34 

40 

44 


Hvert år hjelpes tre tusen 

andunger ut av redet takket 

være det som muligens er 

Norges beste fadderordning. 

Tusen hjertelig 

Quak! 

38 

Påtvungen kunnskap 

Hva i all verden har Platon og Aristoteles å gjøre med 

bygging av oljeplatformer? 

Ikke bare-bare, Are 

Psykologi og psykiater Are Holen er ikke redd for noe. 

Kanskje er det derfor han flys inn til tsunamier og 

terrorangrep 

Ut på tur uten at lommeboken blir sur 

Trøndelags friskeste luft er helt gratis, og ikke er det dyrt å 

komme seg dit heller 

Valget kveler 

I jungelen av idealer kan det være vanskelig å finne veien

30 

REPORTASJE / AKTUALITET 

Filosofisk forfall 

Studentene stønner, og professorene raser. Denne høsten skal 

ex.phil. opp til eksamen. 

tEKst: PER MAGNUS NORDRUM RISENG , MARTE BORHAUG OG MERETE SKOGRAND Foto: MERETE SKOGRAND, SIMEN MASKE OG SVEINUNG SUNDFøR SIVERTSEN 

ILLUstrasJoN: ASBJøRN HAMMERVIK FLø 

– Det er et totalt ubrukelig fag. Det kan være litt gøy, men i forhold 

til byggfag er det totalt ubrukelig. Det ender bare med at alle skriver 

av hverandres oppgaver. 

Margrethe Ollendorf er ikke nådig i sin dom av NTNUs mest kontroversielle 

fag. Hun går sitt andre år på Bygg- og miljøteknikk, og er ikke 

alene om kritikken. En uhøytidelig spørrerunde blant NTNUs andreårsstudenter 

viser raskt hvor landet ligger: 

«Faget er kjekt å høre om, men det har jo ikke noe med vårt fag 

å gjøre.» 

«Det føles unødvendig, men så er det fort 

gjort å bli ferdig med også.» 

«Det er greit å ha et fag som er slapt, men 

jeg føler ikke jeg har bruk for det.» 

«Det faget har jeg ikke noe til overs for! 

Jeg var i første time, og etter det var jeg ikke 

med på noe før eksamen.» 

MOTSTAND MED TRADISJONER. 

Det er i det hele tatt få kjærlighetserklæringer å spore når spørsmålet 

om examen philosophicum kommer opp blant Trondheims studerende. 

Så har daheller ikke ex.phil. vært noen kjærlighetshistorie. Allerede på 

30-tallet uttrykte landets da eneste professor i filosofi, Anathon Aall, 

et ønske om å gjøre det slutt. Han ønsket å fjerne filosofi fra Forberedende 

prøver. Pensum burde kun omfatte «det som har fruktbar 

sammenheng med det levende liv og med de naturlige vilkår for den 

oppvoksende slekt», mente Aall. 

Men ex.phil. ble han ikke kvitt. Det seiglivede faget lever videre, 

til tross for at hylekoret av studenter kan høres som et evigvarende 

ekko av Aalls innsigelser i ethvert glissent auditorium med ex.phil. på 

timeplanen. Og da må det være på sin plass å spørre hvorfor. Hvorfor i 

all verden må fremtidens ingeniører og statsvitere høre om Sokrates’ 

dialoger og Kants kategoriske imperativ? 

FAGLIG VANDALISME. En som ikke nøler med å svare på 

det spørsmålet er Bengt Hagvet. Professoren i statsvitenskap ved 

Universitetet i Oslo satte i fjor vinter i gang en debatt om ex.phils 

tilstand, med en engasjert i kronikk i Aftenposten. På spørsmål 

om hva vi skal med ex.phil., blir det fort klart at engasjementet 

hans ikke bare er på papiret. Ordene marsjerer ut av ham i et 

rasende tempo. 

– Ex.phil. dreier seg 

om grunnleggende filosofiske 

spørsmål, som 

«Hva er moral? Hva 

er dannelse? Hva er 

sannhet? Hva er kunnskap?». 

Dette er spørsmål 

som enhver student må 

konfrontere seg med. Og 

skjønner man ikke det, kan man begynne å studere et annet sted 

enn universitetet! 

I sin kronikk er Hagtvet særlig kritisk til kvalitetsreformen 

fra 2003 hvor den fireårige cand.mag.-graden ble redusert med 

ett år, og skiftet navn til bachelorgrad. Samtidig ble også størrelsen 

på ex.phil. redusert. Hagtvet er ikke nevnverdig positiv til 

noen av endringene. 

– At man har funnet seg i dette kuttet er for meg et mysterium. 

Man må mobilisere for at ex.phil. igjen skal bli slik det var. 

Faget må utvides til et halvt år igjen, og da må selvfølgelig også 

fireårs-graden tilbake. At den ble redusert slik den ble, er ren 

faglig vandalisme, utbryter han. 

Hagtvet trekker frem Bergen som en av de bedre ex.phil.-insti- 

Dette er spørsmål enhver student må 

innfinne seg med. Og skjønner man 

ikke det, kan man begynne å studere 

et annet sted! 

Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved UiO 

tusjonene, men mener ex.phil.-faget generelt er i særdeles 

dårlig stand, og legger til: 

– Særlig gjelder dette ved tekniske fagskoler som 

NTNU. 

DEN TENKENDE PROFESSOREN. Magne Dybvig 

er professor i filosofi ved NTNU. Han ønsker ikke å starte 

noen ny debatt med Hagtvet, men vedgår at den trønderske 

ex.phil-varianten. har sett bedre dager. 

– Det er klart; nåværende pensum er en vesentlig 

innskrenkning i forhold til det som var. Man kunne gjerne 

gått tilbake til den gamle modellen, sier Dybvig. 

Gjennom vinduet ved skrivebordet i tredje etasje på 

Dragvoll har filosofen og professoren full oversikt over det 

kunnskapshungrige folkehavet av studenter, der det skyller 

over Gata fra auditorium til auditorium. Han er klar på hvorfor 

alle studenter bør ha det upopulære faget. 

– Ex.phil. er ment å gi grunnleggende innsikt i bakgrunnen 

for vitenskap. Det er en innføring i det grunnleggende ved 

kunnskap, forklarer Dybvig. 

De fleste som studerer ved Dragvoll og Gløshaugen 

har lest Dybvigs ord. Og har de ikke gjort det ennå, vil de 

sannsynligvis gjøre det. I 2000 skrev professoren, sammen 

med sønnen Dagfinn som også er filosof, «Det Tenkende 

Mennesket» – boka som nå er obligatorisk pensum for 

ex.phil. ved NTNU, 

– Bakgrunnen for boken var reformen i 1996. Den første 

boken kom i 2000. Det kom et nytt opplag med noen rettelser 

i 2002, men egentlig ble vi først fornøyd med boken etter 

en revisjon i 2003, humrer han. 

Reformen i ’96 fant sted i forbindelse med opprettelsen 

av NTNU. En egen komité var nedsatt for å utforme pensum 

til den nye utgaven av ex.phil. Over ti år etter har faget 

endret seg lite, og Dybvig innser at det kan være på tide 

med en forandring. 

Fakta 

– Vi var tidlig ute med reformen i 1996, men 

nå er vi kanskje litt sent ute med å revidere. Det er 

betimelig med en evaluering nå. 

FILOSOFIEN OPP TIL EKSAMEN. Og 

evaluering skal det bli. Denne høsten settes det ned 

et utvalg som skal evaulere dagens ex.phil.-ordning 

ved NTNU. Saken ble tatt opp på et av Studenttingets 

(Sti) møter i fjor vår, og i vedtaket het det 

at «Studenttinget oppfordrer rektor til å nedsette 

et utvalg som går igjennom ex.phil.-emnets form 

og innhold». 

Leder for STi, Anne Karine Nymoen, sier at en 

evaluering av ex.phil. har vært et viktig tema for 

organets medlemmer. 

– Dette er en sak som har engasjert medlemmene 

mye, og det er godt å se at den bærer frukter. 

Det er mange tanker i forslaget som kan gjøre faget 

bedre. Vi ønsker blant annet å linke det mer mot 

de ulike fagene. Målet er at studentene skal føle 

at det er et relevant fag. 

Hvordan fungerer faget ved NTNU i dag? 

– Hvis du spør ti ulike studenter er jeg sikker på 

at du får ti ulike svar. For mange er det nok en god 

start på studiene, mens andre føler det som en plikt. 

Da blir det sjelden lystbetont, sier Nymoen. 

Studenttingets leder har håp om at effekten 

av evalueringen vil merkes av studentene allerede neste 

høst. 

– Evalueringen blir antagelig ferdig til jul. Deretter er 

det en lang prosess med høringer og slikt. Så får vi kanskje 

se noen resultater til neste høst. 

NTNU...7,5 POENG! Sammenlignet med ex.philordninger 

ved de seks andre universitetene i Norge, er det 


SOM FORFattER SÅ SØNN: Magne Dybvig 

har sammen med sønnen Dagfinn skrevet boken Det tenkende 

mennesket. 

ikke vanskelig å se at olavsbyen skiller seg ut. Det mest åpenbare 

er at ex.phil. ved NTNU er det eneste med kun 7,5 poeng 

– i motsetning til de vanlige ti hos søskenbarna i andre landsdeler. 

Dette kan gjøre det komplisert for NTNU-studenter 

som bytter universitet etter første semester. En undersøkelse 

Under Dusken har gjort viser likevel at de fleste universitetene 

godkjenner NTNUs magre 7,5 poeng. Men har du planer 

om å fortsette din akademiske karriere ved Universitetet i 

31

32 33 

REPORTASJE / AKTUALITET 

FILOSOFIEN tELLER: God ex.phil.-karakter 

teller positivt for jobbsøkere hos Hilda Haugen og 

Schibsted 

Stavanger (UiS), må du belage deg på et gjensyn med 

dine (u)venner fra filosofiens verden. 

– De som kommer hit med 7,5 poengs ex.phil. 

mangler gjerne etikk-biten. De får da tilbud om å følge 

etikk-biten i pensum, før de skriver en oppgave som 

de får «godkjent» eller «ikke godkjent» på, sier Jon 

Vegard Hugaas, førsteamanuensis ved Det samfunnsfaglige 

fakultet (SF) på UiS. 

Stavanger-akademikerne skiller seg også ut ved at 

de har to helt ulike ex.phil.-forløp ved SF og Det humanistiske 

fakultet. 

– UiS er profesjonsrettet universitet, og studentene 

har et praktisk anliggende. Vi må synliggøre relevansen, 

og prøver å vinkle dette inn mot institutter for å gjøre 

det interessant. Jeg tror dette er noe som vil komme 

mer og mer, sier Hugaas. 

NÅR RYKTET GÅR. Men det er ikke nødvendigvis 

utelukkende heldig hvis de ulike universitetene utvikler 

mer og mer individuelle former for ex.phil., knyttet opp 

mot ulike fagretninger. Det mener lederen for Studentenes 

Landsforbund, øistein Svelle. 

EXAMEN PHILISOPHICUM 

1675 

Arne Næss ansettes som 

professor i filosofi ved UiO. 

Han går umiddelbart i gang 

med å forberede en radikal 

reform av de daværende 

Forberedende prøver. 

1930-tallet 

Anathon Aall, på den tiden 

landets eneste professor 

i filosofi, ønsker filosofi 

fjernet fra Forberedende 

prøver. Han mener tiden 

er kommet for den nye 

vitenskap, fortrinnsvis av 

naturvitenskapelig art. 

– Når man gjør ex.phil. mer relevant for de ulike 

studieretningene kommer det fort i konflikt med universaliteten 

i faget. Det burde være en høy terskel for å ikke 

godkjenne ex.phil fra et universitet til et annet. 

Han mener ex.phil. er et fag studentene absolutt 

burde ha, men skjønner at det kan oppleves som men 

ingsløst. 

– Hvis man skal ex.phil. må man sørge for at det 

oppleves relevant. Studentene får fort høre om ting som 

ikke fungerer ved et universitet. Slike rykter oppstår fort, 

og nye studenter får det med seg ganske kjapt. Det er en 

stor jobb å snu det inntrykket, mener Svelle. 

DÅRLIG MED GOD KARAKTER? Et av ryktene 

som har oppstått er at ingen bedrifter bryr seg om 

ex.phil.-karakteren når de vurderer jobbsøknader. Det 

har til og med versert rykter om det motsatte; firmaer 

på bedriftspresentasjoner som slengbemerker at de 

med høyere karakter enn c i ex.phil, ikke har prioriteringene 

i orden. 

Ingen av ryktene har rot i virkeligheten – i hvert fall 

ikke om du søker jobb hos Hulda Haugen. Hun er Management 

Trainee-ansvarlig i Schibsted, og er stadig i kontakt 

med studenter og nyutdannede som søker en traineestilling 

i mediekonsernet. 

– Nei, det teller alltid positivt med en god ex.phil.karakter 

hos oss, sier Haugen. 

Hun mener ex.phil. gir en god base for videre studier 

og ser verdien av at det kommer tidlig i studieløpet. 

– Ex.phil. er et viktig emne, fordi det gir perspektiv 

og bredde. Jeg mener det er en fin start på studiene, 

da det gir blikk ut av programmet man er tatt opp på. 

Ex.phil. trener en i å reflektere og sette spørsmålstegn 

ved ulike problemer, og det er relevant både i arbeidslivet 

og hverdagen generelt, forteller Haugen. 

– Og det er nettopp dette som er viktig! Det som betyr 

noe for oss ved en ansettelse, er at man har utviklet kritisk 

sans og evne til å reflektere. Man må være i stand til å se 

og forstå ulike strukturer, og det essensielle er om man 

kan trekke ut viktig informasjon fra en større sammenheng, 

og på grunnlag av den dra konklusjoner. 

ønsker man å arbeide innen Norges største mediekonsern, 

bør man altså ta filosofihistorien på alvor, men det 

gis også rom for å ha en dårlig dag på eksamen. 

– Vi i Schibsted nistirrer ikke på ex.phil.-karakteren 

ved en ansettelse, fordi den er en del av en større 

sammenheng. Det faktum at man har studert og utviklet 

kritisk sans, er viktigere enn hva man har studert, 

forklarer hun engasjert. 

1813 

Universitetet i Oslo 

starter opp undervisning. 

Ex.phil. er blant fagene på 

timeplanen til universitets 

syv professorer og 17 

studenter. 

1939 

Examen Philisoficum 

starter som et allmenndannende 

forberedende 

fag ved universitetet i 

København. 

FILOSOFISK PARADOKS. Dermed blir hun 

sistemann i et samstemt kor av filosofer, professorer, 

studentledere og trainee-ansvarlige, som alle mener at 

det utskjelte faget har noe for seg. Og da er det kanskje 

ikke innholdet, men formen det er noe galt med. Et 

mulig svar får vi når filosofene ved NTNU får sin sensur 

på nyåret. 

Men uansett hva slags tiltak som settes i gang med 

ex.phil. neste høst: til syvende og sist er det holdningen til 

studentene som bestemmer om de får noe ut av undervisningen. 

Førsteamanuensis Hugaas ved UiS har filosofert 

over denne problemstillingen, og han har kommet fram 

til en slags catch-22 for ex.phil. 

– I den ideelle verden skulle studentene hatt ex.phil. 

to ganger: En gang først og en gang etterpå. Paradokset 

er at du må ha det først, men det er først i etterkant du 

skjønner verdien av det.UD 

VURDERER: Anne Karine Nymoen og resten av 

Studenttinget har sørget for at ex.phil.tas opp til 

vurdering 

1941 

Næss gir ut «En del elementære 

logiske emner», 

som inneholder øvelser 

i tolkning, presisering 

og praktisk argumentasjon. 

Boken regnes som en 

klassiker, og er pensum i 

Forberedende landet rundt 

fram til 1983. 

Ex.phil. ved Norges universiteter 

Norges Teknisk-Naturfaglige 

Universitet 

Universitetet i 

Stavanger (HF)* 


Stavanger (SF)* 

Universitetet for 

Miljø- og 

Biovitenskap i Ås 


Agder 


Oslo 

Universitetet i Bergen 

Universitetet i Tromsø 

1996 

Forberedende deles opp 

i to deler – ex.phil. og 

ex.fac. Sistnevnte får 

argumentasjonsdel og 

pensum avhengig av 

studieretning. Samme 

året får Trondheim sitt 

eget universitet, NTNU, 

og en revidert utgave av 

ex.phil blir obligatorisk 

for alle studenter ved 

universitetet. 

Antall studiepoeng 

7,5 poeng 

10 poeng 

10 poeng 

10 poeng 

2000 

Første utgave av «Det tenkende 

mennesket» kommer 

ut. Boken er laget spesielt 

med tanke på pensum ved 

NTNU. 

Studieform 

Tre oppgaver hvorav to må være godkjente for 

å kunne gå opp til eksamen. Fire timer skriftlig 

eksamen. 

Todelt. En skriftlig oppgave med en muntlig eksamen 

som tar utgangspunkt i oppgaven. De to teller 

50/50. 

To muligheter: 1. Vanlig modell med forelesninger 

og skriftlig eksamen. 2. Seminar-modell med to 

timer obligatorisk semniar i 

uka og hjemmeeksamen. 

To muligheter: 1. Valgfrie forelesninger med skriftlig 

eksamen til slutt. 2. Seminarmodell med to emnedeler, 

alfa og beta. Ni forelesninger og ni seminarer 

i hvert emne, hvor karakter bedømmes på bakgrunn 

av to oppgaver. 

2003 

Professor Bernt Hagtvet 

og andre akademikere 

går i protesterende 

fakkeltog til ingen 

nytte: Kvalitetsreformen 

reduserer størrelsen på 

ex.fac og ex.phil., slik at 

de ikke lenger utgjør ett 

semester til sammen. Det 

blir også valgfritt å ta 

fagene i første semester. 

Hvordan det gjøres dersom en 

med 7,5 poengs ex.phil starter 

på universitet 

Alle andre ex.phil. 

godkjennes 

Må gjøre noe ekstra for å få 

godkjent, som oftest er dette å 

ta enten den skriftlige eller 

muntlige oppgaven. 

Får tilbud om å følge etikk-delen av 

pensum, og skrive en godkjent/ikke 

godkjent-oppgave om temaet. 

Godkjenner NTNU. 

Januar, 2007 

I en Aftenposten-kronikk 

konkluderer Hagtvet 

med at ex.phil. «ligger i 

ruiner». Det er starten på 

en lang debatt om fagets 

tilstand. 

Strykprosent 

høst ´07 

12% 

32% 

Under 10% 


Gjennomsnittkarakter 

høst ´07 

To muligheter: 1. Normalt forløp med forelesninger 

og skriftlig 3 1/2 times eksamen. 2. Seminar-modell Godkjenner de fleste andre, 

10 poeng som baserer seg på oppgaveinnlevering og flervalgs- 

men studenter 

13% 

C 

tester. Ingen avsluttende eksamen, kun vurdering på 

bakgrunn av arbeidet underveis. 

må sende søknad. 

10 poeng 

Flervalgsprøver underveis. Må få den bestått for å 

kunne ta skriftlig hjemmeoppgave som blir karakterbedømt. 

Godtar alt. 4% 

C 

10 poeng 

To muligheter: 1. Vanlig forelesning og 4-timers 

skriftlig eksamen. 2. Seminarmodell med flervalgsprøve 

etter under-visning. Man må få bestått forå 

kunne skrive semesteroppgve, og karakter gis på 

semesteroppgave. 

Godtar alt. 6% 

C 

10 poeng 

To timer generell forelesning i uka, i tillegg til 

fire timer seminarer rettet mot ulike fagområder. 

Vurdering består av en muntlig oppgave og en hjemmeoppgave 

der begge må være godkjent for at en 

skal oppnå bestått karakter. 

August, 2008 

NTNU setter ned et utvalg 

som skal evaluere skolens 

ex.phil.-ordning. Om alt 

går etter planen vil utvalgets 

konklusjoner være 

klart til jul. 

C 

B 

Uvisst 

6% C 

Godkjenne r alt. 16% D 

* Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SF) i Stavanger har utviklet hvert sitt forløp for ex.phil.UD

34 REPORTASJE / PORTRETTET: ARE HOLEN 

www.underdusken.no 35 

Avbalanserte 

Are 

Bygningen 

var full av 

blodflekker 

og kjøtt, og deler 

fra bussen. 

Han var til stede etter terrorangrepene i New York og London, 

i Thailand etter tsunamien og i Kobe etter jordskjelvet. Godt at 

krisepsykiater Are Holen har funnet sin indre harmoni. 

tEKst: CHRISTIAN ERIKSEN Foto: MARIUS NyHEIM KRISTOFFERSEN 

Inne i stua, ved siden av flygelet, står Are Holen (63) og 

småprater om de religiøse skriftene i bokhylla, om den 

minimale tv-tittingen – Detektimen – og om at han kanskje 

burde ha spilt mer piano. Han snakker lavt og rolig, og er 

avslappet. Han gjør ingen brå bevegelser, gestikulerer bare lett 

med hendene. Vi forstår at mannen jobber med mennesker. 

I løpet av sine 63 år har han opplevd mer enn de fleste. 

Han forteller om psykiatriske pasienter han har hatt. Om stillheten 

i USAs mest intense og sydende by, etter at tårnene 

raste sammen. Om synene etter bombene i London. Alt dette 

skal vi komme tilbake til. 

Et PaR DaGER tidligere besøker vi Medisinsk-teknisk 

forskningssenter på St. Olavs Hospital, hvor Are har fortalt 

at han har kontor. Noenlunde tidsnok finner vi fram til riktig 

korridor i riktig etasje. En hyggelig dame kan fortelle oss at 

prodekanen er på vei. 

I mellomtiden leter vi opp kontoret, som vi har sett for oss 

som stort og romslig, med en massiv skrivepult og en sjeselong, 

en typisk psykologbenk. Noe skuffet må vi 

innse at selv en prodekanus må innfinne seg 

med åtte kvadratmeter og et par hyller. 

– Hei gutter, jeg er Are, sier en smilende 

og sommerbrun mann som kommer 

spaserende, ulastelig antrukket i blå cordfløyelsjakke, 

hvit skjorte og et sprakende, 

gult slips. 

Den slepne østlandsdialekten plasserer 

ham umiddelbart i Oslo vest, noe 

han senere avkrefter (han er fra Høybråten). Men det er ikke 

vanskelig å se for seg Are som en av Lars Saabye Christensens 

gjengangere på Skillebekk eller Frogner, som Paul eller 

Ringo, men den for det meste blanke skallen peker mer mot 

Herman. Vi rusler etter ham bortover gangen og inn på pauseværelset. 

– Hvor vil dere ha meg? 

DEt kaN GODt sies med en gang: Are er en mann med 

mange jern i ilden. Dette uttrykket har gjennom mange år med 

ukritisk bruk blitt til en klisje, en typisk frase som brukes for å 

omtale tobarnsmoren som har full jobb, er med i foreldreutvalget 

og alltid stiller opp med boller på loppemarkedet. 

Men er det noen det kan brukes riktig om, så er det psykologen 

og psykiateren, forskeren og språkfantasten, filosofen 

og meditasjonssenterlederen Are Holen. 

Han forteller om stillingen som prodekanus, jobben 

på fakultetet og medisinstudiet, og samtalen penser etter 

hvert over på utdanning. Som øverste ansvarlige for legeutdanningen 

på undervisningssiden er dét noe han tenker 

mye på. 

– Jeg er opptatt av å gjøre studiet bedre og sørge for at 

nye ting kommer på plass. Det er alltid noe å ta tak i. Jeg 

underviser også, relativt mye i forhold til hva funksjonen 

egentlig krever av meg. Men det er både fordi jeg liker å 

undervise og fordi jeg dekker et område som ikke mange 

andre gjør, forklarer han. 

Dette fagområdet er såkalte atferdsmedisinske fag, som 

er en slags kombinasjonen av psykiatri og normalpsykologi. 

For Are passer det perfekt – han utdannet seg først 

til psykolog, men begynte på legestudiet samme år som 

han tok embetseksamenen i psykologi. 

– Hvorfor gjorde du det? 

– Jeg følte ikke at psykologiutdanningen var fyllestgjørende 

nok for meg. Det var en del pasientutfordringer 

som jeg ikke mestret. For eksempel hadde jeg en pasient 

som manipulerte meg trill rundt med sine kroppslige symptomer. 

Delvis var det kroppslige plager, mens noe var ting 

hun brukte som motstand mot å jobbe med seg selv. Da 

tenkte jeg: «Nei, jeg trenger noe mer.» 

Det ble legestudium i tillegg, med en femårig spesialisering 

i psykiatri. Men det virker ikke som han synes 16 

års utdanning er spesielt. 

– Det var kanskje en lav terskel i familien for å gjøre det. 

Mine tre eldre brødre er alle sivilingeniører, to av dem er 

leger i tillegg og tredjemann tok doktorgrad og hadde et 

professorat i USA. Problemet for meg var studielån, den 

gang var det behovsprøvd, og jeg fikk det ikke til tross for 

at jeg ikke fikk støtte hjemmefra. Da jeg begynte på medisin 

var det ikke behovsprøvd lenger, men da hadde jeg jo allerede 

en utdanning, forteller han og humrer. 

Derfor måtte han jobbe: først som vikarlærer i skolen, 

senere fikk han fulltidsstilling som psykolog ved et 

sykehus. 

– I en toårsperiode var jeg i full jobb på et psykiatrisk 

sykehus samtidig med studiene, og så sliten har jeg aldri 

vært i hele mitt liv. Da hadde jeg følelsen av at jeg brant 

lyset i begge ender. 

kaNSkJE VaR DEt da han virkelig fikk bruk for 

hobbyen han har hatt hele sitt voksne liv. Som 16-åring 

leste han seg opp på meditasjon og avspenningsteknikker,

36 

REPORTASJE / PORTRETTET: ARE HOLEN 

og dro til India som 21-åring. Da han kom hjem grunnla 

han meditasjonsorganisasjonen Acem, som etter hvert har 

bredt om seg og nå finnes i alle verdensdeler. 

– Jeg ser på meditasjon som en teknikk, en metode 

som er kulturuavhengig, og som kan transformeres over 

til en annen kultur uten å miste det som er vesentlig ved 

den, forklarer Are. 

Selv mediterer han morgen og kveld, for å kvitte seg 

med det som har tynget ham i løpet av dagen. 

– Og jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det for meg. Jeg 

opplever at det fornyer det kroppslige, samtidig som jeg 

synes det berører en eksistensiell og psykologisk dimensjon 

ved hverdagen. Det er berikende, sier han. 

– Samtidig gjør meditasjonen det lettere å konsentrere 

seg; den tar bort en del ting som distraherer og hindrer 

at sinnet vandrer. Det er mental utholdenhet, forklarer 

han. 

– Dette høres ut som noe for studenter? 

– Læring er hardt uansett hva du gjør. Men det er mange 

som sier at de holder koken lenger med meditasjon. 

DET ER HJEMME i stua Are liker å slappe av. Nå får 

han ikke helt fred – fotografen skal ha bildene sine. Innimellom 

blitsingen forteller Are om spesialiseringen innen 

stress og krise- og katastrofestudier. Doktoravhandlingen 

skrev han om overlevende fra Aleksander Kielland-ulykken 

i 1980. Nå blir han kalt ut ved større hendelser verden 

over. 

– Jeg ble bedt om å komme til New york like etter angrepene, 

og fikk ansvar for en gruppe på 80 personer som 

var sterkt eksponert da tårnene raste sammen, forteller 

han. 

– Hvordan opplevde du det å være i New York på det tidspunktet? 

Are blir alvorlig. 

– Det var spesielt, veldig spesielt. Byen som var så 

kokende og full av liv – stille. Om kveldene var det ingen i 

gatene, ingenting som holdt åpent, det var 

bare stille, forteller han. 

Han forteller om en by og en nasjon i krise. 

Da han tok taxi hjem en kveld, var det militærvakter 

ved broene og tunnelene. De vanligvis 

så høyrøstede amerikanerne var urolige. De 

hvisket bare til hverandre. 

– Jeg hadde samtaler med berørte fra 

klokken ni om morgenen til sju om kvelden. 

Blant annet jobbet jeg med to personer 

som hadde mistet ektefellene, som jobbet i 

tårnene. Selv jobbet de i byens sjette høyeste 

bygning, og hadde stått og sett på tårnene 

rase sammen. 

– Det var sterkt. 

Noen år senere var han til stede på en 

konferanse for psykiatere i London da det 

smalt på nytt. 

– Jeg sto og så på bygningen til den 

engelske legeforeningen, som var malt i en 

slags off-white farge. På gata like ved hadde 

den ene bussen sprengtes, og bygningen var 

nå full av blodflekker og kjøtt, og deler fra 

bussen. Det var som om noen hadde kastet 

kjøttfarse oppover veggen, forteller Are. 

Han er plutselig utenfor sitt vanligvis 

avbalanserte jeg. 

– Hvem er det som kan gjøre noe sånt ut 

fra en idé om en bedre verden? 

– Hva gjorde dette med deg? 

– Man blir glad for at man lever. Jeg fikk 

en ny respekt for livet. Samtidig blir man 

klarere på sine standpunkter, at det finnes 

en del ting som man er sterkt imot, og bør 

være kompromissløs overfor. 

ENGASJERT ER ETT av ordene Are Holen vil beskrive 

seg selv som. Han mener det er et sterkt engasjement 

som ligger bak arbeidet som krisepsykiater. 

– Det er sterke livsskjebner man møter etter en slik 

hendelse, og det er en svært åpenbar miljøfaktor, en 

ytre faktor som griper inn i folks liv. Vi har lenge vært 

opptatt av barndommens påvirkning på et menneskes 

utvikling, men her er det mulig å følge en populasjon 

i det voksne liv etter én spesifikk hendelse, forklarer 

han. 

I tillegg sier han at han er sosial, godlynt og glad 

i å tenke. 

– Jeg er fascinert av filosofisk klartenkthet. Ikke 

som intellektuell øvelse, men som det å se perspektiver 

i ting. Jeg er ikke så opptatt av typisk bokfilosofi, 

mer det som er knyttet til livsutfoldelse og eksistens, 

forklarer han. 

– Finnes det noe du er redd for? 

– Nei. 

Psykologen ser på meg, venter på neste spørsmål. 

Akkurat da klarer jeg ikke å unngå å tenke at han nå 

sitter og analyserer meg: fremtoningen min, mine 

stadig skiftende sittestillinger og spørsmålene jeg 

stiller. Selv sitter han dønn i ro. Kommunikasjonsforskningen 

fra Stanford ser ut til å ha gjort ham til 

mester over egen kropp. 

Jeg spør om hva drømmeyrket hans som barn var. 

Han begynner å fortelle om en ung Are som ville bli 

gartner. 

– Da jeg var riktig liten syntes jeg det var morsomt 

med planter og vekster. Jeg sådde frø inne, og plantet 

ut om våren, og det var kjempespennende å komme 

hjem fra ferie og se hvor frodig det hadde blitt. Jeg 

dyrket både sukkererter og salat, kruspersille og 

gulrøtter. Solsikker var ennå ikke kommet til konge- 

riket, smiler han. 

UTE PÅ TRAPPEN hjemme står det skåler med bringebær 

og moreller. Are forklarer at det er fruen som har 

vært ute og plukket. Selv liker han også å tilbringe tid 

utendørs. Men hobbyer har han ikke tid til. 

– Meditasjon er egentlig hobbyen min. Men de få ledige 

stundene jeg har bruker jeg til å repetere det lille av hindi 

jeg kunne fra den tiden jeg var i India i ’67. Men det var bare 

sånt jeg plukket opp, så det ble litt sånn kjøkkenhindi. 

Det gamle urspråket sanskrit leste han også. 

– Men det har jeg helt glemt, sier han og ler. 

Det er da enda godt at det finnes noe denne mannen 

ikke har full kontroll over.UD 

ARE HOLEN 

Født i 1945, oppvokst på Høybråten utenfor 

Lillestrøm. 

Gift med Turid Berg-Nielsen, og har to 

sønner. 

Utdannet psykolog og lege med spesialisering 

i psykiatri. 

Innehar stillingen som prodekanus ved medisinsk 

fakultet. Han har øverste ansvar for 

medisinutdanningen. 

Grunnla meditasjonsorganisasjonen Acem, og 

er fortsatt involvert i driften. 

STØRST UTVALG PÅ PC! 

8,9” 

Acer Aspire One A110L 

Mobilitet, utsøkt design, en innovativ og komplett softwareløsning. 

Intel Atom N270 og 512MB minne. 

14,1” 

Prisgunstig basis-modell for internett og 

tekstbehandling. Godt utstyrt med 2 GB 

minne, 250GB Harddisk og AMD dobbel- 

kjerne prosessor 

Eller 383,- i 36 mnd.* 

Kredittkjøpspris: 13 788,- 

8 995,- 

HP Pavilion dv4-1080 

God ytelse, lav vekt og innebygget 3G! 

3GB minne, 250GB HDD og Core 2 Duo 

Toshiba Satellite L300D-11A 

Eller 298,- i 24 mnd.* 


4 995,- 

Eller 314,- i 12 mnd.* 


2 995,- 

15,4” 

Acer Aspire 5920G 

Årets bestselger! Kraftig Core 2 Duo T5550 prosessor, 320GB 

harddisk, Blu-ray spiller og Radeon 3470 grafikk! 

Eller 298,- i 24 mnd.* 


4 995,- 

Samsung 32” LCD-TV 

Stor HD-Klar LCD-TV med stilig design, 

kontrast på 7500:1 og 2 x HDMi innganger 

Ekte eksperter 

15,4” 

Eller 268,- i 36 mnd.* 


5 995,- 

595,- 

Verbatim 500GB harddisk 

Velegnet til arkivering og backup - 

kobles enkelt til USB porten på PC-en! 

Velkommen nye studenter! 

Med mer en 40 forskjellige PC-er på lager til 

skolestart tør vi kalle oss Trondheims største 

databutikk! Du finner oss på Mercursenteret 

midt i byen og i Nardoveien 16b, et steinkast 

unna Gløshaugen. 

Vi har også et eget teknisk verksted og kan 

hjelpe deg med aller meste utfordringer 

knyttet til PC og data. 

Hør med oss først når du skal handle PC! 

Ekte eksperter!

38 REPORTASJE 

39 

De kvakksalvede 

tEKst: ANNE MARTE HAUGLAND GRIMSBO OG KRISTIN MøLLER GABRIELSEN 

Foto: MARIUS NyHEIM KRISTOFFERSEN 

Hverdagen for en fersk student kan være lik den skumle 

andedammen for en nyklekket andunge. Vi hang oss i 

stjerten på Quak. 

Det er mandag kveld, og første dag av Quak. To 

festlige uker har akkurat startet. Under Duskens 

utskremte befinner seg på Bakklandet, blant 

faddere og fadderbarn fra avdeling for mat-teknologi ved 

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Vi skal følge fadder Heidi 

og hennes andunger gjennom ulike sprell for å se hvor bra 

Quak egentlig er. 

Første hinder på veien åpenbarer seg ganske raskt. Det er 

fullt hus, men faddergruppa til Heidi har ikke dukket opp. 

– Litt kjipt, konstaterer hun. 

Oppmerksomheten vår trekkes istedet mot kjøkkenkroken, 

hvor en gjeng faddere skravler høylytt. Alle er iført 

signalgule t-skjorter. Fadder Benedicte forteller at de har 

fått to t-skjorter hver. 

– Jeg har styla begge. Én til hverdags på skolen og én til 

StEMNING:Heftige rytmer på 

Selskapssidenpå Studentersamfundet under 

Quaks immaktrikuleringsfest. 

festlig bruk på kveldstid, sier 

hun, og ler fornøyd. 

Inn døra strømmer det 

stadig folk, og stemningen 

vokser like raskt som mugg 

på en ost uten kjøleskap. 

Heidi overbringer gode 

nyheter. 

HOPPSaSa: Sekkeløp ved Erkebispegården var én av postene under rebusløpet 

– Fadderbarna mine har 

kommet. I hvert fall tre av fire, stråler hun. 

QUAK BLE TIL DA Morten Graff i 2002 skrev hovedoppgave 

om hvordan han ville lage et fadderopplegg 

for HiST. Resultatet ble en eventyrlig fadderuke som nå 

omfatter alle nye studenter ved HiST, Dronning Mauds 

Minne Høgskole, Norges Kreative Fagskole og Norges 

Merkantile Fagskole. Navnet bygger på metaforen om 

den lille andungen som forlater det kjente og trygge for 

å studere i den store andedammen Trondheim. I 

2006 vant de læringsmiljøprisen ved Høgskolen 

i Sør-Trøndelag. 

– ALLE OPP PÅ KRAKKAN og klapp, 

skriker fadder Benedicte. 

– Men dæm kan itj stå på krakkan, da dett 

dæm jo ned, advarer en annen kollega, men blir 

fort nedstemt. 

Alle kaster seg opp på stoler, sofaer og 

krakker. Deretter følger litt lett armgymnastikk 

og stemmeøvelser. 

– Lett applaus! Juuubel! Lett applaus! 

Juuubel! Wohuuu, roper fadder Heidi. 

Det er godt å se at fadderne passer på at 

andungene har det bra innimellom skravling 

og drikking. Dette burde gjøre susen for både 

stemning og alkoholsirkulasjon. 

Fadderunge Espen er spent på fortsettelsen. 

– Jeg gleder meg mest til vinkurset, og selvfølgelig 

til immatrikuleringsfesten i kveld, sier han 

fornøyd, og nipper til rødvin i pappbeger. 

SIDEN STARTEN I 2005 har Quak stadig 

blitt større. Ifølge tidligere ledere har de ambisjoner 

om å være Norges beste fadderuke. I år har 

de klart å rekruttere over 700 frivillige til å ta imot 

3000 nye studenter. Det betyr at de har hundre 

prosent dekning på faddere. Til sammenligning 

har Dragvoll 260 faddere på 2700 studenter. 

Heidi ble fadder fordi hun hadde det så artig 

som fadderbarn i fjor. 

– Jeg har tenkt å være fadder neste år også, 

sier hun. 

MERkEVaRE: Quak er eneste fadderuke i Norge med status som 

Fra kjøkkenkroken kommer nok et latterbrøl. Én organisasjon. 

fadder er i ferd med å tre et kondom på hodet, 

mens en annen har fått på seg en kledelig froskehatt. 

På stua kommer det shots på bordet. Nå skal 

siste innsats gjøres før Samfundet venter. 

DET HAR BLITT onsdag ettermiddag. 

Rebusløpet som skal gjøre fadderungene kjent i 

byen venter. Blant mange fargerike t-skjorter på 

marinen finner vi de selvlysende gule. Gjengen er 

noe redusert i dag. Kun én av Heidis fadderunger 

har møtt opp. Totalt er det fem fadderunger og to 

faddere som er klare til innsats. Første oppgave er 

å klekke ut et fengende gruppenavn. Navnet blir 

Staphylococcus aureus. Navnet «gule bakterier» 

passer godt både til t-skjortefarge og fagområde. 

Stemningen i gjengen er noe laber. Er folk 

slitne allerede tredje dagen? Fadderne tar tak. 

Under rebusløpet nytter det faktisk ikke å være 

sliten. De skal innom i alt ni poster med forskjellige 

aktiviteter. 

– Vi må på Rema og kjøpe øl, fastslår en 

fadder. 

Og øl blir det, som elegant åpnes midt på 

torget. Der finner vi også de andre posten på 

programmet. En frivillig må melde seg til å få fire 

epler opp fra ei bøtte med vann. En av jentene 

melder seg. 

– Hvordan skal jeg gjøre det her da, spør 

hun. 

– I fjor var det en som stakk hele hodet oppi 

for å tømme bøtta for vann, informerer en av 

fadderne på posten. 

Vår jente har tydeligvis ikke tenkt å satse liv og 

GULE BaktERIER: Disse gulgrønne spredte kun godt humør. 


sjel, ei heller mascara, på oppgaven. Eneste hane i 

flokken, Mats, må stille opp. Han tar sats, og stuper 

ned i bøtta. Etter heftig kamp og masse vannsprut, 

hives det ene eplet etter det andre ut av bøtta. 

Til tross for god innsats fra det mannlige 

innslaget, er resten av faddergruppa tydelig preget 

av Under Duskens nærvær. Derfor forlater vi andungene 

en liten stund. Kanskje er det mer futt og fart 

litt senere? 

VI MØTER DEM IGJEN ved programmets 

nest siste post. Den består av en boks cola og en 

kokosbolle. Hvem vil prøve? Ingen melder seg. 

– Kom igjen da, dere var mye flinkere når de 

ikke var der, skriker den ene fadderen med klar 

henvisning til oss. 

Mats tar ansvar og styrter boksen med cola og 

følger på med en en seig kokosbolle. Fotografen 

står parat i tilfelle det skulle oppstå et plutselig 

anfall av kvalme. Men det kommer ikke noe skummende 

ut av kjeften til Mats. 

– Jeg føler meg faktisk mye bedre nå enn jeg 

gjorde i sted, sier han fornøyd, og fyller likegodt 

på med litt øl. 

Vi registrerer til vår skuffelse at det var lite skandaler 

å hente i kveldens rebusløp, og forlater gruppa 

for denne gang. 

SISTE GANG VI oppsøker Quak er idrettsdagen 

på festningen, arrangert av idrettslaget HiSSI. 

Fadder Heidi er på plass, men resten av faddergruppa 

vår glimrer med sitt fravær. Vi benytter 

anledningen til å slå av en prat med Quak-leder 

Carina Rømme og hennes undersåtter. 

– Er dere fornøyde med første uke av Quak så 

langt? 

– Det har ikke gått helt på skinner, men stort 

sett har det gått bra, sier Carina. 

Quak-oppleggets store styrke er godt sammensatte 

faddergrupper og et variert program. 

– Vi ringer opp samtlige fadderunger en uke i 

forveien. På den måten kan vi i hvert fall prøve å 

plassere dem i grupper etter alder og interesser, 

forteller nestleder Liss Merete Stavdahl. 

Tidligere har de holdt det gående i tre uker, men 

i år er opplegget redusert til to eksklusive uker med 

alt fra rebusløp, vinkurs og museumssightseeing, 

til idrettsdagen som i dag fyller festningsområdet 

med liv, røre og baller på avveie. 

– Vi har ikke fokus på festing og alkohol. Det er 

kun én post i programmet som inneholder ordet 

«fest». Utover det oppfordrer vi ikke til drikking, 

opplyser Carina. 

De er begge enige om at planlegging er nøkkelen 

til en god fadderuke. 

– Quak-lederen blir valgt i september, og hovedstyret 

starter med planlegging av Quak allerede i 

oktober, forteller Liss Merete. 

SÅ HVA BLIR konklusjonen? Er Quak Norges 

beste fadderopplegg? Ambisiøse og velorganiserte 

er de i alle fall. 

– Vi er fornøyde med opplegget. Hadde bare 

fadderbarna møtt opp, hadde dette blitt kjempebra, 

sier en av fadderne. 

Svaret må derfor bli at når det gjelder sosiale 

aktiviteter, er man avhengig av innsatsvilje fra 

deltakerne. Og i så måte stiller Quak likt med alle 

andre fadderopplegg. UD

40 

REPORTASJE 

Et sunnere uteliv 

Når studiestartens fest og fjas er over, forelesningene i gang og storstipendet 

ikke lenger er så stort, da er det tid for å tenke alternativ helgekos. 

tEKst: MARIT ELINE CHRISTENSEN Foto: SIMEN MASKE 

En fredag morgen forlater vi byens larm og regnvåte asfalt, på 

leting etter duggfrisk lyng, friske bær og hyttekos. Med nøkkel 

fra Trondhjem turistforening setter vi oss 

på bussen med kurs mot Græslihytta øst for 

Selbu. To og en halv time senere er bebyggelsen 

blitt adskillig mer spredt, lufta 

lettere og turlysten desto større. Bussjåføren 

stopper ved veikanten i et vidt dalføre 

og peker på skiltet som viser vei mot hytta. «Jeg kjører tilbake 

kvart over fire», roper han idet vi går ut døra. 

MED NYSGJERRIGHET legger vi ivei langs en noe gjengrodd 

skogsbilvei. Merkinga er ikke til å misforstå – staurer signert med 

røde «T»-er viser vei. Etter førti minutter med lett stigning, flater 

det ut til et lyngkledd platå. Vi befinner oss like under tregrensa, 

og hytta ligger rett foran oss. Når vi tar fasilitetene nærmere i 

øyesyn, finner vi både et velfylt vedskjul, eget hunderom, presentabel 

utedo og proviantrom. 

Selve hytta er ei lita og 

trivelig trehytte med smårutede 

vinduer, som ifølge 

turistforeningas hjemmesider 

har sengeplass til 

tolv. Vi klarer riktignok ikke 

å finne flere enn ti. Våte sokker får plass oppunder taket, og vi 

rigger oss til i sofaen med en kopp te. Langt borte er studier og 

byhverdagen; nå er vi klare for et sunt uteliv. 

Det er kjempelett å komme seg ut på 

tur i nærheten av Trondheim. 

Sivert Eliassen, koiesjef i Koiestyret 

MED kURS: Turmulighetene er mange i området rundt Trondheim. 

– STADIG FLERE UNGE mennesker bruker hyttene våre 

for å komme seg ut på tur. Det er vi selvsagt utrolig glade for, sier 

Eva Austvik, tur- og kursansvarlig i 

Trondhjem turistforening. 

Hun forteller at studenter særlig 

bruker de selvbetjente hyttene, altså 

hytter som Græslihytta. Disse er de 

billigste å besøke, og ofte har de færre 

sengeplasser enn de betjente. 

– I disse miljøtider virker det som 

en trend å reise på tur i nærmiljøet, 

og ikke nødvendigvis jorda rundt. 

Fjellet ligger jo der hele tida og 

man kan også ta med seg telt, sier 

Austvik. 

Hun forteller at Græslihytta er 

et fint utgangspunkt for å gå i flere 

dager fra hytte til hytte. Fordi det 

tar mindre enn en time å gå opp, 

kan man for eksempel starte helgeturen 

her fredag kveld. Lørdag 

morgen kan man gå videre i retning 

Schulzhytta, en hytte som er betjent 

i høysesongen. Denne distansen er 

en fin dagsmarsj, og tar om lag seks 

timer. Søndag morgen kan man gå 

en ny dagsmarsj på seks timer, ned til 

Flora, hvor man kan hoppe på bussen 

tilbake til Trondheim. 

MULIGHETENE ER MANGE 

her i Sylan. Hvis man er en skikkelig 

friskus, og vil gå i flere dager, kan 

man gå videre til Prestøyhytta og 

Kvitfjellhytta. Herfra kan man gå 

ned til Vinsmyra, hvor bussen igjen 

kan plukke deg opp. 

– Dette er et høyfjellsområde, med noe spredt skog. Det 

skal visst være mye multe her. Hvis man kjøper fiskekort, 

er det også fine fiskemuligheter. Løypenettet strekker seg 

også over på svensk side, men vær obs på at det er dyrere 

å ferdes på de svenske hyttene, råder Austvik. 

Hun legger til at Trollheimen og Dovrefjell også er 

mulig å nå med kollektivtransport, for eksempel med tog 

til Oppdal og Kongsvoll. Fra Kongsvoll kan man gå til toppen 

av Snøhetta (2286 m.o.h.). 

– Snøhetta er et kjempepopulært mål. Det er visst stas 

med topper på over 2000 meter, sier Austvik. 

– DET ER KJEMPELETT å komme seg ut på tur i 

nærheten av Trondheim. Mange innbiller seg at det skal 

SkattEJakt: Om høsten er det helt ok å være på bærtur. 

PÅ GJENGRODDE StIER: Skogsbilveien opp til Græslihytta har ikke blitt trimmet på en stund. 

så mye til, mener Sivert Eliassen, koiesjef i Koiestyret Gløshaugen. 

– Men det er faktisk ikke verre enn at man kan ta med 

seg en presenning og dra ut i Bymarka, skyter informasjonsansvarlig 

Anders Gylland inn. 

Studentidrettens hytter, koiene, er et alternativt husly 

for de som vil komme seg ut i skog og fjell. Spredt rundt i 

Trøndelag finnes i overkant av tjue koier som kan reserveres 

for en billig penge. Foruten Agdeneskoia, som ligger ved 

sjøen, ligger de fleste hyttene i skogen eller i tregrensa. 

– Mange av koiene kan nås med rutebussene som går 

i retning Tydal, Kristiansund, Røros eller Oslo. Ei gangtid 

på én til tre timer må man normalt beregne, forteller 

Gylland. 

Han forteller at det ikke er 

merkede stier til koiene, men at 

detaljerte beskrivelser finnes på 

nett og i den nye koieboka. Han 

understreker viktigheten av å 

beherske kart og kompass. 

– I EN DEL OMRÅDER ligger 

koiene så nært hverandre at man 

kan gå fra koie til koie, forteller 

Gylland. 

Han anbefaler blant annet 

Brungmarka, som ligger like sør for 

Trondheim. Da starter man turen 

med en førti minutters busstur 

fra Trondheim til Brøttem. Denne 

bussen går flere ganger i timen, 

også i helgene. Fra Brøttem er det 

omlag 15 kilometer inn til Nicokoia, 

ei koie med åtte sengeplasser. 

Neste dag kan man fortsette turen 


mot Lynhøgen, som har rom for fire. 

– Etappen mellom Nicokoia og Lynhøgen er en kjempefin 

dagstur. Distansen er på cirka 13 kilometer, og det 

GENERELLE TURTIPS 

Ha alltid med kart og kompass, uansett grad av 

merking. 

Se deg rundt med jevne mellomrom. Tåka kan legge 

seg raskt og tett, og da gjelder det å ta ut kurs før 

den gjør det. 

Jakt- og fiskekort kan ofte kjøpes på lokale 

bensinstasjoner eller hos grunneiere. Husk å sjekke 

på forhånd. 

Ta hensyn til dyr og fugl, særlig i parrings- og 

hekketid. 

Meld fra om planlagt rute før du legger ut på tur. 

Skriv eventuelle endringer inn i hyttebøker. 

Ta med ikke-brennbart søppel hjem. 

Pakk lett, men vær rustet mot uvær og kulde, selv 

på korte turer. 

(Kilder: Den norske turistforening, fjellvettreglene, 

www.ousland.no) 

41

42 

REPORTASJE 

er et lett terreng, med åpent landskap og fin utsikt. Dette 

området er fantastisk på ski om vinteren. Om høsten bør 

man følge godt med på kartet for å navigere utenom myrområdene, 

forteller Gylland. 

Dagen etter kan man avslutte turen ved å gå elleve kilometer 

tilbake til Brøttem. 

For jakt og fiske nevner Gylland Iglbu, ei koie som man 

når fra tettstedet Soknedal, omlag syv mil sør for Trondheim. 

I UMIDDELBAR NÆRHET til Trondheim sentrum 

TRONDHEIM 

NICO 

LYNHØGEN 

SELBU 

FLORA 

ligger Studenterhytta. Dette er et 

alternativ for de som vil komme 

seg raskt ut på tur. Hit kan man 

komme seg med vanlig rutebuss 

eller Gråkallbanen. På tirsdager 

og i helgene serveres det måltider, 

men studenter kan besøke hytta når 

som helst. 

– I ukedagene brukes hytta mest 

som utgangspunkt for treningsturer 

på sykkel, til fots eller på ski. Folk 

kommer gjerne hit og dusjer og tar 

badstu etterpå, forteller Elisabeth 

Wærnes i styret ved Studenterhytta. 

I helgene går det ifølge henne 

mye i brettspill og peiskos. 

– Man kan komme hit som en 

gjeng, men det er også mange som 

tar turen alene. Det er lett å bli kjent 

med folk her, sier hun. 

TILBAKE PÅ GRÆSLI- 

HYTTA har vi tømt noen kopper 

te, og snører nå på oss de fuktige 

skoene igjen. Vi står på trappa og ser 

hvordan sola bryter gjennom det lette skydekket. Den speiler 

seg i regndråpene i lyngen foran oss. Og der, i lyngen to 

meter fra trappa, får vi øye på årets første blåbærfangst. 

Vi slipper oss ned på alle fire, våte bukseknær får være 

våte bukseknær – her skal det nytes fra naturens spisskammer. 

Mørkeblå om munnen tar vi fatt på hjemturen. Vi konkluderer 

med at man verken trenger bil, tykk lommebok eller 

et hav av tid for å komme seg ut på tur i området rundt 

Trondheim. Dessuten kan den etterlengtede skatten ligge 

gjemt i lyngen like foran deg.UD 

KVITFJELLHYTTA 

PRESTØYHYTTA 

GRÆSLI 

SCHULZHYTTA 

GRÆSLIHYTTA 

Hytter 

TURISTFORENINGSHYTTENE 

Flere hytter og løypenett er tilgjengelige med 

kollektivtransport. Løypenettene er merket med 

staurer eller varder, som regel med røde T-er eller 

prikker på. Sjekk om ruta er vinterstaket før du 

legger ut på vinterstid. Minst én i reisefølget må 

være medlem av Den norske turistforening. Nøkkel 

lånes på Trondhjem Turistforenings kontor. Er 

man flere enn ti stykker som planlegger hyttebesøk, 

må man melde fra på forhånd. 

Pris for overnatting: 90 - 150 kroner (på selvbetjente 

hytter for aldersgruppa 19-26 år). 

+ God tilgjengelighet med kollektivtransport 

+ Tydelig merking 

– Ingen studentmoderasjon etter fylte 27 år 

– Dyrt på betjente hytter i sesong 

KOIENE 

Flere hytter kan nås med kollektivtransport. Minst 

én i reisefølget må være medlem av NTNUI eller 

Hyttas venner. Reservasjon foregår på bokhandelen 

på Gløshaugen og Dragvoll hver onsdag morgen. Her 

hentes også nøkkel.Det er ikke alle koiene det er lov 

til å jakte eller fiske fra. Sjekk dette på forhånd. Du 

må selv ta med forbruksvarer som parafin, rødsprit, 

dopapir og stearinlys. 

Pris for overnatting: 20-50 kroner. 

+ Svært billig 

+ Føles mer uberørt fordi det ikke er merking 

– Kan være utfordrende å finne fram 

STUDENTERHYTTA 

Nås med vanlig bybuss, rute 10 i retning Skistua. Fra 

busstoppet er det fem minutters gange langs skiltet 

skogsvei. Kan også nås med trikk til Lian. Hytta er et 

fint utgangspunkt for turer i bymarka, for eksempel til 

Geitfjellet eller Gråkallen. Tirsdag kveld og i helgene 

er det matservering. Man må ringe på forhånd for 

å melde seg på. Ellers er hytta åpen for besøk alle 

dager. Mandager er det rundvask, og fredager leies 

hytta ofte ut til festarrangementer, så disse dagene 

kan det være greit å unngå. 

Pris for overnatting: 30 kroner. 

+ Minimale utstyrskrav 

+ Fra byen til hytta på under en time 

– Byfølelsen slipper ikke helt taket 

– Stor hytte, gir ikke den primitive hyttefølelsen 

vil DU lage festival? 

- kreativ? 

- skrivekløe? 

- engasjert? 

- skapende? 

- ansvarsbevisst? 

- programmeringsivrig? 

- musikkinteressert? 

- samarbeidsvillig? 

- økonomisk sans? 

- motivert? 

- oppdatert? 

- nysgjerrig? 

- nytenkende? 

- godt humør? 

- kunstnerisk? 

- reflektert? 

- lyttende? 

- lærelysten? 

- åpen? 

- leken? 

- selvstendig? 

- språkmektig? 

- strukturert? 

- omsorgsfull? 

Prosjekt 

PR 

Administrasjon 

søk på www.isfit.org innen 1.september 

Informasjonsmøte 

26.august kl.16:00 

på Samfundet 

IT 

Kultur 

Økonomi Tema

44 

REPORTASJE / TANKESPINN 

Idealenes mareritt 

Hva er viktig i livet ditt? 

tEKst: HANNE STRyPET ILLUstrasJoN: ASBJøRN HAMMERVIK FLø 

Lørdag morgen. Marianne våkner opp. Strekker på 

kroppen mens hun ligger i senga og lytter til bilene 

som suser forbi utenfor vinduet. 

HVA HAR DU LYST til å gjøre i dag, Marianne, 

spør hun seg selv. Før Marianne rekker å tenke noe mer 

over spørsmålet, hører hun en ivrig stemme borte ved 

skolesekken foreslå: 

– Du kan dra på lesesalen. Være flittig student. Sitte 

der noen timer slik at du er godt forberedt til forelesning 

mandag morgen. 

– Ta deg en bytur. Svi av litt penger, og fyll kommoden 

opp med noen nye topper, sier en annen stemme 

innsmigrende. 

– Eller dra på kafé med noen av vennene dine. Så kan 

dere legge planer for en skikkelig fyllekule i kveld. Det er 

kafé og fest som er det ideelle studenterliv! 

Påstanden kommer som et friskt pust fra hjørnet bak 

døra. 

– Nei, du bør bruke lørdagen på en skikkelig tur i marka. 

En trikketur opp til Lian, og noen timer i skogen, vil gjøre 

deg godt, kommer det fra en fuglekvitrende stemme ved 

vinduet. 

MARIANNE REKKER IKKE Å summe seg før hun 

hører kravet fra gymbagen under senga: 

– Bruk dagen til en skikkelig intervall-økt. Det er lenge 

siden sist. 

Den unge studenten ser seg forskrekket rundt i rommet. 

Hvor kommer alle disse stemmene fra? 

– Vi vet hva du tenker, sier alle stemmene i kor. 

Nå er de blitt forvandlet til et hånlig, ekkelt bråkekor: 

– Vi er livets idealer. Du må høre på oss, men bare én 

om gangen. Den sterkeste av oss vinner. 

FOR DET ER JO SLIK. Overalt hvor man går møter 

man dem: idealene om hvordan man bør leve livet, enten 

til det fulle, med piker, vin og sang, eller sunt og sprekt. 

Hvilke idealer vi ønsker å lytte til sier også mye om hvem 

vi er. Mariannes valg for hva hun skal bruke fridagen 

sin til, blir dermed et vanskelig og tøft valg med store 

konsekvenser. 

UNDER FROKOSTEN er Marianne i villrede om 

hvem av idealene hun skal lytte til. Hun strekker seg etter 

boksen med sjokopålegg, og skvetter til da hamburgerryggen 

hyler. 

– Jeg er sunnest, jeg 

er sunnest! Velg meg, 

velg meg! 

– Men jeg er billigst, 

kommer det lavmælt fra 

det brune sukkerpålegget, 

som håper at det å appellere til studentens tomme lommebok 

vil gjøre at han går seirende ut av slaget. 

«Jaja», tenker Marianne, som ikke ønsker å velge side 

akkurat nå. Dermed blir det brødskive med sjokopålegg 

under og hamburgerrygg på toppen. 

KLOKKA ER 14.17, og Marianne har fortsatt ikke 

bestemt seg for hva hun skal bedrive dagen med. Hittil 

har hun bare soset rundt uten mål og mening. Det er så 

vanskelig å velge. Hun går ut for å hente posten, da setningen 

«Planlegg livet ditt mer!» treffer henne i hodet. I neste 

sekund sneier «Vær mer spontan!» over hodet hennes. Hun 

snur seg rundt og kikker opp i lufta. Den er full av idealer 

som svever rundt. Noen av dem virrer meningsløst rundt, 

mens andre har tatt styrtfart ned mot bakken for å prøve 

å treffe henne. 

PLUTSELIG FÅR HUN øye på noen hun stiftet 

bekjentskap med tidligere på dagen. «Tren mer!» kommer 

mot henne i stor fart. Hun snur seg panisk rundt, og ser 

«Gå på kafe!» ha retning mot henne. Den sneier så vidt 

borti albuen hennes, før «Gå på kafé!» krasjer inn i «Tren 

mer!». Det blir et enormt lysglimt, et høyt smell, og så er 

de begge blitt tilintetgjort. Dermed var det problemet ute 

av verden. Løst fiffig, med en finte til siden, og Marianne 

kan nå leve livet akkurat slik hun selv vil.

Ikke alle liker hvordan Samfundet 

drifter denne bygården 

47 Mediemisère 

Arbeideravisa kan visstnok takke seg selv 

52 

Kultur 54 Kraftløse kunsthistorikere 

48 

Skeiv september 

Homouka byr på herrekveld med Pirum 

Kunstner savner engasjement fra kunststudentene 

Kontroversiell kult 

Hvorfor vil russere forby emo-kulturen? 


48

46 

kultur / kulturkommentar 47 


Regjeringen spiller brudemarsj for 

kultur og næring. I Kreative Trøndelag 

er det langt fra bryllup. 

KULTURKOMMENTAR 

MARTE BORHAUG 

Ansvarlig redaktør 

Nylig ropte den ferske næringsministeren Sylvia 

Brustad et høylydt «hurra» for designmiljøet i landet. 

Nå vil hun trekke design fram i innovasjonsmeldingen 

som kommer denne høsten. Det er visst ikke lenger 

«fy-fy» å snakke om kultur og næringsliv i samme 

setning. Kulturnæring har tvert imot blitt et populært 

mantra, både i nærings- og kulturpolitikken. 

En stortingsmelding om temaet ble lagt fram i 2005, 

og i fjor la regjeringen fram en felles handlingsplan for 

kultur og næring. Kulturbedrifter er innovative, sies det. 

Med kulturinkubatorparker, synergieffekter og andre 

lange og flotte ord, skal Norge feire det nye forholdet 

mellom kultur og næring i et storstilt bryllup. 

Bevegelsen har også spredt seg hit til barteland. I 

sitt innspill til stortingsmeldingen skrev Nord- og Sør- 

Trøndelag fylkeskommune at de ønsket at Trøndelag 

skulle få tildelt rollen som pilotregion, «den mest krea- 

tive regionen i Europa». 

Det mangler ikke på vilje. Gjeldende fylkesplan 

for Trøndelag 2005 - 2008 understreker behovet for 

«kreativitet, kunst og kultur som bidrag til utvikling og 

verdiskaping». Trondheim kommune har både team 

for næringsutvikling og kultur, regional strategi for 

kulturnæringer og kulturbaserte næringer, og Trøndelag 

jobber under mottoet «Kreative Trøndelag, her 

alt e mulig – uansett». 

Men hvor er resultatene? I 

stedet for å være innovative, 

virker det som kommunen 

leker visjonær, for så å håpe at 

alle glemmer det som ikke blir 

noe av. 

Et godt eksempel fra Trondheim 

er prosjektet IdéCultCity 

fra 2004. Visjonen var en 

inkubator for den kreative industrien i Trondheim. 

IdéCultCity skulle hjelpe kulturbedrifter med kompetanse, 

nettverk og lokaler i en startfase, og dermed bidra 

til å skape et sterkere kreativt næringsliv i byen. I Under 

Dusken nr. 14 i 2005 avviste prosjektleder Birger Elvestad 

at prosjektet var lagt på hylla, og sa at «Det er håp 

om at vi skal ha noe fysisk å vise til i løpet av 2006». 

I dag, tre år senere, har det skjedd fint lite for IdéCult- 

City. Ingenting, faktisk. Det eneste som ligger ute på 

kommunens nettsider er rapportene fra oppstarten. 

I stedet for å være 

innovative, virker det 

som kommunen leker 

visjonær 

Illustrasjon: Sveinung Sundfør Sivertsen 

Kommunen har brukt tid, penger og 

ressurser på et prosjekt som ikke ble noe 

av og sitter nå igjen med et enormt forklaringsproblem. 

Det finnes suksesshistorier. Under 

Dusken skrev for noen år siden om designbedriften 

Kadabra, startet opp av studenter på Teknisk Design 

ved NTNU. De fem gründerne slo seg fram på egen 

hånd, uten å være en del av inkubatorparker eller regionale 

strategier, og etablerte en levedyktig bedrift med 

flere priser innen produktdesign bak seg. Problemet 

er altså ikke at det foregår samarbeid mellom kultur 

og næringsliv. Spørsmålet er snarere hvem som bør ha 

ansvaret for organiseringen av ekteskapet. 

Her i Trondheim er det fristende 

å be kommunen om å holde seg langt 

unna bryllupet. Et offentlig tvangsekteskap 

står i fare for skilsmisse lenge før 

partene har lovet evig troskap. Det er 

viktigere at det offentlige kan legge til 

rett og stille midler til disposisjon, mens 

man kanskje bør la kreative bedrifter 

løse det hele selv. 

Og midler bør ikke være et problem. I Norge er 

kulturnæringens del av sysselsetting og BNP over 

dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk, og mer 

enn tre ganger så stor som fiske. Kulturnæringene er 

økonomiske vekstnæringer, og utgjør i gjennomsnittet 

3 prosent av BNP. Det er penger i kultur, og kultur kan 

også hjelpe næringslivet. Når staten bruker enorme 

summer på en underskuddsnæring som jordbruket, 

skulle det bare mangle at man også investerte konkret 

i en næring som faktisk er verdiskapende. 

Tirsdag 19. august la Arbeideravisa ned pennen for 

andre gang på fire måneder. – Uunngåelig, mener 

medieforskere tilknyttet NTNU. 

TEKST: KAROLINE SALHUS 

ksalhus@underdusken.no 

Det er ikke mye som har gått Arbeideravisas 

vei siden den første relanseringen 

i begynnelsen av januar. Heller ikke ny 

redaktør og ny redaksjonell stab klarte å 

redde den ideologiske avisens forsøk på 

å etablere seg som nummer to i Trondheim. 

Utkonkurrert fra alle 

kanter 

– Sammenlignet med Adressa evner ikke 

Arbeideravisa å drive gravende journalistikk 

på samme måte, da de har en 

gjennomgående mangel på konkurransedyktige 

ressurser. I verste fall framstår 

avisen som et lite kritisk medlemsorgan 

for LO, forklarer Eiri Elvestad. 

Hun er tidligere stipendiat ved Institutt 

for sosiologi- og statsvitenskap, og 

nå avisforsker ved Høyskolen i Vestfold. 

Elvestad tror avisens muligheter ved 

en eventuell tredje relansering ligger i å 

fange en nisje som Adressa ikke fanger, 

men da må den journalistiske kvaliteten 

heves. 

– Morgenbladet og Klassekampen 

har klart det Arbeideravisa ikke har 

Hyllet tullerestaurant 

Vintidsskriftet Wine Spectator har gått på 

limpinnen, ved å rose en italiensk restaurant 

som ikke eksisterer, melder NTB. 

Bladet skal ha skamrost både meny 

og vinkart til luksusrestauranten Osteria 

L’Intrepido i Milano. Restauranten er dog 

diktet opp av vinskribenten Robin Goldstein, 

som ville avsløre hvor tåpelige Wine Spectators 

restaurantomtaler er. 

klart. På mange måter fanger disse 

to potensielle lesere av Arbeideravisa 

som heller velger dem fordi de rett og 

slett er bedre, forklarer hun. 

Setter ikke dagsorden 

Førsteamanuensis i mediesosiologi 

med Instituttet for sosiologi og statsvitenskap, 

Torill Aalberg, mener på 

samme måte som Elvestad at det er en 

gjennomgående mangel på ressurser 

som stadig feller Arbeideravisa. 

– Avisen har ikke klart å gjøre 

seg kjent og dermed sette dagsorden, 

mener hun, og påpeker at 

markedsføring er alfa og omega i et 

profesjonalisert mediemarked. 

– Potensielle nummer to-aviser 

opplever ofte en negativ opplagsspiral, 

da næringslivet naturlig nok vil velge 

å annonsere i nummer èn-avisen, sier 

hun. 

– Finnes det et grunnlag for Arbeideravisa 

i Trondheim? 

– Ja, men det vil kreve samarbeid 

med proffe medeiere. Mediemarkedet 

av i dag er til de grader profesjonalisert, 

ikke bare på innhold. Mediemarkedet 

er big business, avslutter Aalberg. 

Det ser med andre ord mørkt ut for 

Arbeideravisa, som har en rekke grunnleggende 

problemer som må løses før 

en eventuell tredje relansering, skal vi 

tro de to forskerne. 

– Det er ekstremt vanskelig å etablere 

For å lure tidsskriftet opprettet han en 

falsk nettside med en falsk meny, i tillegg 

til å sende inn gebyret på drøyt 1300 kroner 

som tidsskriftet krever for å ta restauranter 

opp til vurdering. 

Wine Spectator hevder å ha gjort «en betydelig 

innsats for å verifisere fakta», blant 

annet ved gjentatte ganger å ringe restauranten 

– riktig nok uten å få svar. 

nye aviser i dag. Leserne vil ikke ha 

dårlige kopier, sier Eiri Elvestad. 

Under Dusken har ikke lyktes å få 

en kommentar fra ledelsen i Arbeideravisa.UD 

Nominert til Ibsenprisen 

Trondheims-forfatter Tale Næss er nominert 

til Ibsenprisen 2008 for skuespillet Det 

tredje stadiet. 

- Ibsenprisen er den eneste prisen som 

deles ut til dramatikere, og for oss i bransjen 

henger den høyt, sier Næss til Adresseavisen. 

Stykket hun er nominert for var en del 

(Faksimile fra Arberideravisa Nr. 28, 

torsdag 14. august 2008) 

av prosjektet Trondheim Open, som gikk i to 

runder på Trøndelag Teater i fjor. 

Næss er uten tvil i godt selskap, da de to 

andre nominerte er Edvard Hoem og Gyrid 

Axe Øvsteng.

48 

kultur www.underdusken.no 

kommentar 

daVid BaCH 

Kulturjournalist 

Ufornuftig 

utleie 

Er du medlem av Studentersamfundet 

i Trondheim, har du betalt 350 

kroner for ett års medlemsskap, 

eventuelt 700 kroner for tre, eller 

til slutt 1 000 for fem. Pengene går 

selvsagt til driften av Samfundet, slik 

at den frivillig baserte bedriften og 

institusjonen skal gå rundt. 

Det er ikke noen hemmelighet at 

Samfundet ikke går særlig bra økonomisk 

for tiden. Det siste året har blant 

annet ølprisene for medlemmer derfor 

gått fra 34 kroner til 39 kroner, og fra 

46 til 51 for ikke-medlemmer. Å regne 

på hvor mange femmere dette tilsvarer 

på ett år er nok umulig, men det er ikke 

tvil om at vi til slutt snakker om en betydelig 

mengde penger. 

Det spørs om Samfundets nesten ti 

tusen medlemmer like gladelig hadde 

akseptert denne femmeren om alle var 

klar over hva som foregår i Klostergata 

35. En bygård og et hybelkompleks der 

tredve personer, av ti tusen like, bor 

og lever til en nærmest symbolsk liten 

pris. 

Et nybygg på Fengselstomta ovenfor 

det runde røde hadde gagnet mange, 

men har likevel blitt utsatt i flere tiår. 

Som reklamesjef for UKA-07 sier, kunne 

et salg av Klostergata 35 og et UKEoverskudd 

alene ha finansiert et slikt 

bygg. Et bygg Storsalen og Finansstyret 

har vedtatt at man vil ha. Likevel velger 

man altså å drive et hybelhus på en 

særdeles lite økonomisk måte, i favør 

tredve utvalgte medlemmer. 

Det er på høy tid at bygården i Klostergata 

35 brukes for det den burde 

vært, men absolutt ikke er: en inntektskilde 

for Samfundet. I en tid da driften 

av Samfundet resulterer i økonomiske 

problemer, er det direkte ufornuftig å 

ikke tjene penger der man kan. Derfor 

bør Samfundet ved Finansstyret umiddelbart 

begynne å tenke økonomisk, 

leie ut hyblene til en markedsrepresentativ 

pris, eller rett og slett selge 

bygget. Et annet bygg vil nemlig 

bety mer for flertallet av Samfundets 

medlemmer. 

Kritiserer Samfundets utleieordning 

Bygården Klostergata 35 eies av Studentersamfundet, 

og leies ut til langt under markedspris. 

StuDenter- 

SamFunDet 

TEKST: SIVERT ROSSING OG 

MORTEN FISKVIK 


FOTO: SVEINUNG SUNDFØR 

SIVERTSEN 

Økonomisjef Eivind Berge Hofland i 

UKA-07 mener at Samfundet i praksis 

betaler beboerne i Klostergata 35 ved å 

ha så lave utleiepriser. 

– Leieprisene i bygården ligger vel 

mellom 1000 og 2000 kroner under 

markedspris, så reelt sett får beboerne 

betalt, gjennom husleie, et sted mellom 

12 000 og 24 000 kroner i året. 

Noen av Samfundets medlemmer får 

dermed betaling, mens de aller fleste 

ikke får det, sier han. 

Skal gå i null 

Bygården Berge Hofland snakker om 

er Klostergata 35 på Øya, som er et 

botilbud til Samfundets ansatte, sivilarbeidere 

og frivillige. Da Samfundets 

regnskap for fjoråret ble behandlet på 

generalforsamlingen i april, forsvarte 

leder Nils Kobberstad i Finansstyret 

ordningen, og informerte om at 

dagens praksis er at de 30 boenhetene 

i Klostergata 35 skal gå i null. 

Flere sentrale personer Under 

Dusken har vært i kontakt med er 

misfornøyde med praksisen, og viser 

til Samfundets egen formålsparagraf, 

som sier at «Studentersamfundet 

skal drives på et forretningsmessig 

grunnlag». 

– Formålsparagrafen er noe 

Finansstyret må ta med seg også i 

dette tilfellet. Alt i alt må vi til enhver 

tid tenke på hva som er til det beste 

for alle medlemmene våre, sier Marie 

Stølen, som er leder av Samfundet. 

– Uholdbar praksis 

Terje Herrem var leder av Finansstyret 

da bygget ble kjøpt i 1964. Han opplyser 

at bygården ble kjøpt for å erstatte boenhetene 

til forretningsfører og vaktmester, 

da disse ble fjernet under ombyggingen 

av Samfundet samme år. Herrem blir 

overrasket når Under Dusken forteller 

om dagens praksis. 

– Det er helt uholdbart å drive sånt til 

utleie. Samfundet må utnytte sitt økonomiske 

potensial, og kan ikke drive sosial 

utleievirksomhet, sier han 

– Hvorfor tror du det har blitt slik? 

– Det er vel ingen som har tatt tak i 

utviklingen, sier Herrem. 

Heller ikke på slutten av åttitallet 

var slik utleie vanli. Samfundet-veteran 

Truls Gjestland satt i Finansstyret fra 

1986 til 1992. 

– Den gang jeg satt i Finansstyret, var 

innstillingen den at Klostergata 35 skulle 

drives på forretningsmessig basis, uten 

noen form for subsidiering. Det skulle 

være reell inntjening, sier han. 

Gjestland mener Studentersamfundet 

i utgangspunktet ikke skal drive 

et hybelhus, da man ikke har mulighet 

til å dekke hele medlemsmassen. 

– Leien bør uansett gjenspeile hva 

man må betale for tilsvarende steder, slik 

at man ikke bor altfor billig, sier han. 

Leieøkning på 0,9 

prosent 

Tall Under Dusken har fått tak i viser 

at Samfundet får inn leieinttekter fra 

bygården på omtrent 60 000 kroner per 

måned. Dette utgjør et gjennomsnitt på 

2000 kroner per leietaker i måneden. 

I mars i år ble husleien økt med 0,9 

prosent. Ifølge varselet om husleieøkning 

skal dette tilsvare konsumprisindeksen 

i 2007. 

Under Dusken kjenner til at hyblene 

har en ganske ordinær standard. Mange 

av rommene er relativt slitte, men 

samtidig er de ganske store. 

I bygårdens innstruks står det at den 

skal gi et godt botilbud til personer som 

jobber ved Studentersamfundet. Argumentet 

er at viktige personer skal bo i 

umiddelbar nærhet, slik at de kan bidra 

så mye som mulig. UD 

– Ikke årsak til økonomiske problemer 

Finansstyrets leder Nils Kobberstad 

forteller at Samfundet eier bygården i 

Klostergata 35 av to årsaker. Den ene 

er at man skal ha kapitalreserver i form 

av et bygg, og den andre er at personene 

som bor der skal kunne bidra på 

huset. 

– Intensjonen er at det kun er aktive 

funksjonærer som jobber mye, og som 

blir tilkalt på kort tid, som skal ha borett 

i Klostergata 35. Hvis det viser seg at det 

ikke er det, må vi se på det, sier han. 

Kobberstad er enig i at man helt 

sikkert kunne tjent mer penger på 

Klostergata 35. Samtidig sier han at det 

ikke har vært et tema å ha kommersiell 

drift av bygget, så lenge man ikke taper 

penger på det. 

Finansstyret ønsker ikke å ta initiativ 

til å endre systemet slik det er i dag, men 

Kobberstad forteller at de blir nødt til 

å se på saken hvis det er et klart ønske 

fra Samfundets medlemmer. 

Han forteller at Samfundet som 

frivillig organisasjon har råd til å ikke 

oppføre seg som en vanlig bedrift, og 

understreker samtidig at hvis flere tjente 

kroner fører til tap i frivillig engasjement, 

så har institusjonen et problem. 

– Har Samfundet råd til å ikke tjene 

pengene de kunne ha tjent? 

– Det er vanskelig å svare på det 

spørsmålet. Uansett er det den underliggende 

driften av Samfundet som er 

årsak til økonomiske problemer, ikke 

driften av Klostergata 35. Jeg tror ikke 

større inntjening i bygården i Klostergata 

er løsningen på at man tjener for lite 

på driften på Samfundet, sier han. UD 

omstridt: Bygården Klostergata 35 ligger svært sentralt til på Øya . 

KLOSTERGATA 35 

Klostergata 35 på Øya er en bygård som 

eies av Studentersamfundet. 

Bygården har 30 hybler, fordelt på åtte 

leiligheter i fire etasjer. 

Total areal på disse fire etasjene er på 

1060 kvm, noe som gir et gjennomsnittlig 

hybelareal på 35,3 kvm. 

Personer som har borett i bygården 

i følgende prioriterte rekkefølge: 

Ansatte, sivilarbeidere, funksjonærer, 

gjengmedlemmer, og andre 

aktive ved og medlemmer av Studentersamfundet. 

Leieprisene fastsettes av Finansstyret. 

Kilder: Finansstyret ved Studentersamfundet 

og Trondheim kommune. 

fortsettelse neste side >> 

49

50 

kultur 

>> fortsettelse Klostergata 35 

GLemt: Drømmen om et nybygg på Fengselstomta lever. 

– En byrde for Samfundet 

Nøkkelpersoner i UKA-07 mener et eventuelt salg eller mer effektiv drift av Klostergata 35 

kunne fått fart i planene om et nybygg på Fengselstomta. 

StuDenter- 

SamFunDet 

TEKST: SIVERT ROSSING OG 

MORTEN FISKVIK 


FOTO: SVEINUNG SUNDFØR 

SIVERTSEN 

Ole-Christen Enger, reklamesjef for 

UKA-07 mener bygården Klostergata 

35 er en byrde for Samfundet. Da 

underskuddsregnskapet for 2007 ble 

behandlet på Studentersamfundets generalforsamling 

i slutten av april kom 

han med sterk kritikk av økonomistyringen. 

– Det er slapp økonomihåndtering 

på Samfundet, og Klostergata 35 er et 

klassisk eksempel på hvordan man over 

lang tid går glipp av store inntekter. En 

ting er at man ikke tjener så mye som 

man kan, en annen er signaleffekten til 

medlemmene om forretningsdriften. Det 

finnes så mange spennende prosjekter 

som Samfundet hadde hatt mulighet til 

å utvikle, om man bare tør å ta ordentlige 

avgjørelser, sier Enger. 

Foreslår salg til SiT 

Studentersamfundet har i over 30 år planlagt 

et nybygg like ved dagens bygning. 

Enger mener at Klostergata 35 kunne spilt 

en rolle i dette spørsmålet. Han peker på 

at bygården har en fantastisk beliggenhet, 

og tror Samfundet enkelt kunne fått til en 

avtale med for eksempel Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT). 

– Skal Samfundet være en hybelutleier, 

eller skal man satse framover? Man 

kunne solgt bygården til Samskipnaden, 

og flyttet penger til Fengselstomta. Da har 

man plutselig mulighet til å regulere på 

egen hånd. Dette synes jeg er muligheter 

som bør undersøkes, sier han. 

Tidligere leder for fengselstomtprosjektet, 

Håvard Hamnaberg, er enig med 

Enger, og synes det er en spennende tanke 

å finansiere et nybygg med salg av Klostergata 

35. 

– Bygården er uansett underlig bruk 

av Studentersamfundets midler. Det er 

vel nettopp dette som må kunne kalles 

sovende kapital, sier han. 

– Poenget er ikke nødvendigvis å skape 

en pengemaskin, men for eksempel gi SiT 

driftsrett eller selge gården til SiT, påpeker 

Enger. 

Han viser til at både Storsalen og 

Finansstyret har vedtatt at man vil ha et 

nybygg på Fengselstomta, og mener et nytt 

bygg der må være et bedre alternativ enn 

en sliten bygård. 

– Det er jo synd hvis pengene til 

Samfundet må gå til oppussing av Klostergata 

35 på bekostning av for eksempel 

kulturprogrammet. Om man heller solgte 

bygården til SiT, kunne salget i tillegg til 

et UKE-overskudd rett og slett finansiert 

et nybygg. 

Godt rustet mot Crash 

– Mangler 

beslutningsvilje 

– Studentersamfundet bør i hvert fall være 

klar over hvilke valg man tar. Akkurat nå 

virker det som om man ikke har noen 

plan, men bare lar det ture og gå, sier Ole- 

Christen Enger. 

Økonomisjef for UKA-07, 

Eivind Berge Hofland, deler 

Engers oppfatning om at 

Studentersamfundet må 

se på saken i et strategisk 

perspektiv. 

– Man er i en presset økonomisk 

situasjon, i tillegg vil man 

gå videre med planene om et nybygg. 

Studentersamfundet har en god finansieringskilde 

i Klostergata 35, så det er rart 

å disponere slik som man gjør nå. Forretningsmessig 

er leiemarkedet veldig godt 

nå, og derfor burde man øke husleien opp 

mot markedspris og bruke bygården som 

finansieringskilde, sier han. 

Berge Hofland mener Studentersamfundet 

må bruke Klostergata 35 som et 

strategisk element. 

– Jeg tror et samarbeid med SiT om 

større prosjekter ville kunne videreutvikle 

Samfundet. Det vil være mye bedre enn 

å bare gi noen få en kjempefordel, Men 

det virker ikke som det er noen vilje til å 

gjøre en beslutning. 

Finansstyrets leder Nils Kobberstad 

forteller at det har blitt diskutert om 

Samfundet burde flytte sine kapitalreserver 

inn i et annet bygg. 

– Å bruke penger fra Klostergata 35 til 

å få opp bygget på fengselstomta er ikke en 

dårlig idé, sier Kobberstad, som samtidig 

understreker at det er andre forhold som 

må avklares før det i det hele tatt kan bli 

aktuelt å bygge noe der.UD

52 

52 kultur 

min anBefaLinG 

fredrik saroea 

Datarock 

MUSIKK 

Gå inn på Myspace-siden til Yap 

Records. Der finner du en haug av de 

ferskeste norske artistene. 

BOK 

Dance dance dance av Haruki Murakami. 

Dette er den beste boka hans, og jeg 

liker tittelen 

POESI 

Vemund Solheim Ådland. Han er en 

spennende røst innen norsk poesi. 

FILM 

Ah, må jeg si Revenge of the nerds? 

Curtis Armstrong gjør en av sine 

sterkeste rolleprestasjoner i denne 

filmen. 

TV-SERIE 

Young ones er den beste serien noensinne. 

Den er helt fullstendig sinnsyk, 

så drøy, og noe av det mest absurde 

noensinne. Dessuten har den gode 

gjesteband, og er så progressiv at man 

skulle tro den var fra fremtiden. 

TEATER 

Endgame av Beckett er supert. Jeg 

savner den kalde krigen kraftig. Det 

er nesten litt deilig at Russland har 

gått inn i Georgia. Selve skuespillet 

ble jo skrevet før den kalde krigen, 

men, men. 

TEGNESERIE 

Moebius er verdens beste tegneserieskaper, 

og best er hans Til stjernene. 

Dette er ikke et Datarock-svar, men 

han har tatt verden utenfor et helt 

annet sted. 

KOMIKER 

Lenny Bruce. Jeg tror han har vært 

inspirasjonskilden til mange av de 

spennende komikerne som kom etter 

ham. Det er jevnt mellom ham og Andy 

Kaufman. 

Av Anders Park Framstad 

Skeiv september 

Mellom 6. og 13. september arrangeres Homouka i Trøndelag for ellevte gang. 

Festivalen vil både informere og underholde. 

FeStIVal 

TEKST: PIA FARSTAD ERIKSEN 

piakarol@underdusken.no 

FOTO: MARTE LOHNE 

– Hensikten med Homouka er å fokusere 

på å bedre livs- og levevilkårene 

for lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle, 

forteller Homoukas festivalsjef 

Sverre Ohlgren. 

Gjennom fester, konserter og 

kulturinnslag, samt faglige foredrag og 

diskusjoner, skal Homouka lage en åpen 

og inkluderende folkefest for alle. 

– Vi ønsker å skape åpenhet, og 

det vil vi gjøre ved å gi informasjon. 

Man får aksept ved å spre kunnskap. 

Dette kan redusere trakasseringen og 

volden mot homofile, som det fremdeles 

finnes litt av, både i det offentlige og 

det private rom. Derfor setter vi fokus 

på skeive i samfunnet og i arbeidslivet, 

sier Ohlgren. 

Homser på eldrehjem? 

Homouka arrangerer blant annet en 

fagdag for skolene i byen. Hit kommer 

Kim Friele for å fortelle sin livshistorie 

og snakke om det å være homo før 1972, 

da homoseksualitet var kriminalisert i 

Norge. 

Friele skal også delta på temakvelden 

9. september, der det blant annet skal 

være debatt med ordfører Rita Ottervik. 

Temaet som tas opp her er hvordan eldre 

homofile skal bli behandlet når de skal 

på gamlehjem. 

- Vi spør hvor det blir av de gamle 

homsene, og hva de gjør i den situasjonen 

de er i. Skal de bli plassert på 

egne avdelinger, eller blir de nødt til å gå 

tilbake i skapet igjen, spør Ohlgren. 

«Herrekveld» med 

Pirum 

I tillegg til faglige foredrag og diskusjoner, 

tilbyr Homouka et variert kulturprogram, 

men festivalsjefen forteller at 

ikke alle detaljene er på plass. Flere av 

artistene som er spikret, er tilknyttet 

Studentersamfundet. Blant annet skal 

inkLUderer: Festivalsjef Sverre Ohlgren ønsker å skape åpenhet med Homouka. 

Strindens Promenade Orchester delta i 

festivalparaden, og bandet Leisure Suit 

Lovers spiller på åpningsfesten. 

– Det er naturlig å inkludere studentene 

og Samfundet i programmet vårt, 

siden det er en del studenter som tilhører 

det skeive miljøet i byen, forteller 

Ohlgren. 

Mot slutten av festivalen skal det i 

tillegg arrangeres såkalt «herrekveld» 

med studentkoret Pirum. 

– For å være helt ærlig så vet jeg ikke 

mer om arrangementet enn at vi skal 

synge noen sanger, men det høres jo 

riktig trivelig ut, sier Pirum-sjef Magnus 

Henriksen. 

– Vi har ikke opptrådd på Homouka 

tidligere, men gleder oss selvfølgelig til 

å være med på «herrekveld» i år, forsikrer 

han. 

Leisure Suit Lovers har, i likhet 

med Strindens, erfaring fra tidligere 

Homouker. 

– Vi spilte der i fjor, og det var kjempegøy. 

Homouka har et veldig bra og 

profesjonelt opplegg, så hele arrangementet 

deres er veldig trivelig, forteller 

Martin Fjellseth, som er trommeslager 

i bandet. 

Det er Landsforeningen for lesbisk og 

homofil frigjøring Trøndelag og Skeiv 

ungdom Trondheim som står i regi for 

festivalen, som i sin helhet er basert på 

frivillighet. UD

54 

kultur 

Kritiserer kunststudenter 

Kunstner Per Formo etterlyser aktive studenter i 

Trondheims kunstmiljø. 

– De har ikke tid, mener førsteamanuensis 

Ingebjørg Seip. 

kunSt 

TEKST: SINDRE LEGANGER 

sindrele@underdusken.no 


– Det er mystisk at studentene ikke deltar. 

Det er ingenting vi heller vil enn å ha 

flere aktører i miljøet vårt, sukker Per 

Formo. 

Som en av Trondheims rutinerte 

kunstnere har han god oversikt over 

byens kunstlandskap. Ifølge ham er de 

mange kunststudentene nærmest fraværende 

i Trondheims kunstmiljø, til tross 

for at NTNU tilbyr et eget masterprogram 

som utdanner kunstkritikere. Nå 

ønsker Formo at studentene begynner 

å gjøre mer ut av seg. 

Arkitekter med ansvar 

– Det finnes arbeidsmuligheter og utfordringer 

her i byen, og det er et enormt 

behov for kritikk av Trondheim som 

kunstby. Da nytter det ikke å bare sitte 

på Dragvoll, mener Formo. 

Det er ikke bare studentenes teoriinnsats 

Formo er misfornøyd med. 

Under fjorårets kunstprosjekt Generator 

forsøkte han å verve kunststudenter til 

å ta del i et prosjekt sammen med den 

kjente kunstneren Tadashi Kawamata. 

Ifølge Formo var det ingen som stilte 

opp. Istedet tok arkitektstudenter på 

seg jobben. 

– Det var overraskende. Tadashi 

Kawamata er en internasjonal størrelse, 

og det finnes folk som reiser langt for å 

få mulighet til å jobbe med ham. Den 

Duskenpris Kim Larsen bak røykekampanje 


Tidligere journalist i Under Dusken, og nå 

journalist i Dagbladet, Simen V. Gonsholt 

(28), ble nylig tildelt Hestenesprisen 

under Filmfestivalen i Haugesund for god 

portrettjournalistikk. 

Prisen deles hvert år ut til en ung 

journalist som har utmerket seg innenfor 

sjangrene kultur, film eller portrett. 

typen kunsthendelser må det jo være 

ypperlig å bruke i studiet. 

Han tror noe av grunnen til den 

manglende aktiviteten kan være at 

studentene ikke tør å kaste seg ut i et 

ukjent kunstnermiljø. 

– Det er bare hive seg ut i det, uten å 

være redd for å bli avvist. Man trenger 

ikke å vente til man er ferdig med å 

studere før man tar tak i verden rundt 

seg. En liten ytring er veldig mye bedre 

enn ingen i det hele tatt. 

– Ikke noe mål å være 

synlig 

Ingebjørg Seip er ansvarlig for emnene 

estetikk og kunstkritikk ved masterprogrammet 

for kunstkritikk og 

kulturformidling ved NTNU. Hun 

mener Formo forventer for mye av travle 

studenter. 

– Det er jo klart de kan gjøre mer ut av 

seg, men de skal jo først og fremst studere. 

Det er begrenset hvor mye tid man har 

til, for eksempel, å skrive aviskronikker 

mens man går et masterprogram. Jeg tror 

det er viktig å gi dem tid til å komme i 

gang før de absolutt skal synes så godt 

i miljøet. Sånn sett er det ikke noe mål 

for oss at studentene skal være kjempesynlige 

i studietiden. 

Likevel er Seit enig i at det kan være 

mye å hente i et samarbeid mellom utdanningen 

og byens kunstmiljø. 

– Vi er veldig interessert i å få et tettere 

samarbeid, og vi oppfordrer studenter 

til å delta på det som skjer i Trondheim. 

Likevel er det viktigste for oss at de blir 

dyktige og kunnskapsrike etter endt 

utdanning. Vi gir dem tid, og tenker 

langsiktig, konkluderer hun. UD 

Danmarks evige trubadur fronter en røykekampanje 

som trekker paralleller mellom 

landets røykelov og Nazi-Tyskland, skriver 

Berlingske Tidende. 

Danske kulturpersonligheter har valgt 

å «feire» ettårsdagen for røykeloven med 

kampanjen «Gesundheit macht frei». 

Generator-forfattere: Fra venstre Per Formo, Anja Johansen, Kristin Mandt Heim og Solveig Lønmo. 

Nyutdannede med bok 

Som nyutdannede kunsthistorikere fikk 

Solveig Lønmo, Anja Johansen og Kristin 

Mandt Heim muligheten til å lage bok om 

fjorårets Generator-prosjekt. 

– For oss var det viktig å bli en del av 

miljøet i studietiden, mener de tre. 

De har allerede merket behovet for 

kunstkritikere i Trondheim. Etter kun å 

ha skrevet én kritikk, tok byens kunstmiljø 

imot dem med åpne armer. Da kunstner 

Per Formo skulle dokumentere fjorårets 

kunstprosjekt Generator i en bok, tok han 

derfor kontakt med de unge kunsthistorikerne. 

Nå ligger boken klar. 

«Vi vil forklare, at systemet er begyndt 

at bruge totalitære metoder, og derfor er 

sammenligningen på sin plads. Rygeforbudet 

og en masse andre love og paragraffer 

er udemokratiske, fordi man fjerner den 

personlige frihed», sier avsenderne, som 

kaller seg Det dårlige Selskab. 

– For oss var det veldig viktig å begynne 

i studietiden. Vi gikk på utstillinger og viste 

interesse for miljøet, så vi ble fort kjent 

med folk. Generator-boka var en utrolig 

lærerik og god mulighet for oss, mener 

Lønmo. 

– Kunsten ut av galleriet 

Boka tar for seg fjorårets store kunstprosjekt 

Generator, hvor ni kunstnere i 

løpet av fire måneder, gjorde ni forskjellige 

inngrep i Trondheim sentrum. Tanken 

var å tilby kunst der folk er. 

Administrerende direktør Arne 

Rolighed i organisasjonen Kræftens 

Bekæmpelse sier til berlingske.dk at han 

finner kampanjen usmakelig og påpeker 

samtidig at «Kim Larsen har lov til at både 

ryge, drikke, spise og gå i hundene.» 

– Det har vært en dreining i kunsten 

for å komme ut av galleriet. Generatorprosjektet 

var stort og ambisiøst, og det 

er gledelig at vi nå har greid å bevare det 

for ettertiden, sier Formo. 

I fjor oppdaget kanskje mange med 

undring trehytter i parken bak Vår Frues 

Kirke, eller at Rosenborg-supportere under 

en fotballkamp plutselig heiste et enormt 

banner med skriften «Begivenhet». Disse 

var bare noen av inngrepene under Generator-prosjektet. 

– Vi håper boken og prosjektet kan 

være med på å gjøre kunst mer tilgjengelig 

for folk. Kanskje kan den også bli en 

del av pensum ved kunststudiene, smiler 

Mandt Heim. UD 

8000 besøkte Pstereo 

Om lag 8000 mennesker betalte seg inn på 

Pstereofestivalen, skriver Adressa.no 

Festivalen nådde ikke målet på 10.000 

solgte billetter, men festivalledelsen er 

likevel godt fornøyd, selv om det ennå er for 

tidlig å si om det vil bli plusstall i boka. 

– Vi ønsker å senke terskelen for å 

bruke arkitekter til byggeprosjekter. 

Hos oss kan folk komme i kontakt 

med studenter med arkitekturfaglig 

kompetanse, sier Martin Bergsmark 

Vodde, en av studentene som deltar 

i prosjektet. 

Arkitekthjelpen startet 11. august, 

og er først og fremst et tilbud til privatpersoner 

og ideelle organisasjoner. I 

prosjektets base på Bytorget sitter 

femten masterstudenter ved arkitekt 

på NTNU for å hjelpe alle som ønsker 

råd og vink i byggeprosjekter. 

Positiv respons 

Så langt har folk fått hjelp til alt fra 

driftsbygninger på gårder, til hytter og 

garasjer, og arkitektstudentene forteller 

om positive tilbakemeldinger og oppfylte 

timer. 

– Vi har fått mailer fra de som har 

vært i kontakt med oss, der de har skrevet 

at de har blitt veldig inspirert etter å ha 

vært i møte med oss. Flere har også hørt 

på våre anbefalinger, og blitt inspirert til 

å oppsøke relevante referanseprosjekter, 

sier Bergsmark Vodde. 

Begrenser jobbangsten 

Arkitekthjelpen tilbyr kundene idé- og 

konseptutvikling på byggeprosjekter, 

og tar også små grafiske oppdrag som 

fotografering, visuelle presentasjoner og 

modellbygging. 

Målet med prosjektet er også å gi 



HJeLPsomme arkitekter: Fra venstre Martin B. Vodde, kommunalråd Geir Waage, Solvår Nyhavn, Jarle Mjåtveit 

og dekan Tore Haugen. (Foto: Kenneth Stoltz/ Arkitekturhjelpen) 

Arkitekter til disposisjon 

Tre arkitektstudenter ved 

NTNU har startet prosjektet 

Arkitekthjelpen. 

arkItektur 

TEKST: PIA FARSTAD ERIKSEN 

piakarol@underdusken.no 

– Det er første gang vi arrangerer her, 

det har løpt på en del kostnader den siste 

uken, sier festivalsjef Frode Halvorsen. 

Pstereofestivalen håper på å få arrangere 

festival på Marinen også neste år. 

studentene praktisk erfaring før de går ut 

i arbeidslivet. Her får studentene jobbet 

med oppgaver som ligger tett opp til det 

de møter i jobbsammenheng. 

– Mange synes at overgangen fra det å 

studere ved NTNU til det å gå ut i jobb, 

kan være tøff. Arkitekthjelpen er en god 

erfaring å ha med seg, sier Bergsmark 

Vodde. 

Ser på turisthytter 

Arkitekthjelpen håper å få etablert seg 

som selskap i løpet av neste år. Som en 

del av Arkitekthjelpen har det også blitt 

startet en prosjekteringsgruppe, som i 

framtiden vil bli et arkitektkontor drevet 

av studenter. Den skiller seg fra rådgivingstjenesten 

ved at de tar betalte 

oppdrag. 

Denne gruppen har allerede begynt 

på et oppdrag for Den norske turistforeningen, 

der de blant annet skal lage 

idéprosjekter til foreningens framtidige 

hytteutbygginger. UD 

Fortsatt stup i musikksalget 

Salget av musikk i Norge sank med 36 

prosent i juli, sammenlignet med samme 

måned i fjor, skriver Dagens Næringsliv. 

Salget av nedlastet musikk øker, mens 

cd-salget synker. Hittil i år er det solgt cd-er 

og musikk-dvd-er til en samlet verdi av 256 

millioner kroner, mens det er lastet ned 

musikk for 30 millioner. 

Den totale nedgangen i musikksalget 

er på åtte prosent så langt i år.

56 56 

kultur kulturrePortaSJe 

– Kun for kosens skyld 

Det ble forbrødring 

i vaffelens tegn da 

Festivaffelen ble arrangert 

for andre år på rad. 

FeStIVal 

TEKST: SINDRE LEGANGER 

sindrele@underdusken.no 

FOTO: SARAH AFEEF 

På den vanligvis folketomme Tyholt sletta 

står det nå et ukjent syn. To små telt er 

satt opp i det ene hjørnet, og rundt virrer 

mennesker som alle har én ting til felles: 

De er her for å få seg en vaffel. Det er 

lørdag 16. august, og solen skinner fra 

en skyfri himmel. I dag settes vaffelen 

i høysetet. 

– Opphøyd form for mat 

Det er full aktivitet rundt vaffeljernet når 

vi ankommer festivalen. Køen begynner 

å bli lang, men jenta som steiker rister 

beklagende på hodet. Jernet må steikes 

inn først, så publikum vender slukørede 

tilbake til teppene på plenen. Humøret 

er likevel fortsatt på topp, og mens de 

mislykkede vaffelhjertene snappes av en 

vilter bande småbarn, senker det seg en 

avslappet og koselig stemning over festivalområdet. 

Studentene Aleksander Østgaard og 

Marius Gabriel Nærum står bak festivalen, 

som i år arrangeres for andre gang. 

Med 7000 kroner i støtte fra Frifond er 

det blitt investert i et ordentlig musikkanlegg. 

Seks band skal gjeste scenen; ny 

norsk dramatikk skal fremføres; og en 

liten kunstutstilling kan beskues. Likevel 

understreker arrangørene at dette ikke er 

noen kulturfestival. 

– Det blir feil å kalle det en musikk- 

eller matfestival. Vaffelen er den 

opphøyde formen for mat. Den nytes 

ikke for næringen, men kun for kosens 

skyld. Derfor er dette festivalen som setter 

vaffelen i sentrum. Rett og slett en vaffelfestival, 

forteller de. 

Aldri vaffel før 

opptreden 

Første post på programmet er steikingen 

av Norges raskeste vaffel. Til stor jubel fra 

de drøyt seksti frammøtte, fyller Østgaard 

et vaffeljern med røre og slenger igjen 

lokket. Om det settes ny norgesrekord 

eller ikke forblir uvisst, for programmet 

ruller kjapt videre. 

Duoen Perry & Magnus entrer scenen. 

festiVaffeL: Trondheims desidert koseligste festival arrangeres på Tyholtsletta. 

Følsomt covrer de Damien Rice, og det 

bygger godt opp under den rolige stemningen 

på sletta. Sjefen for neste års 

UKA-festival, Torgeir Bryge Ødegården, 

skal senere opptre med egenprodusert 

materiale, men nå ligger han langflat i 

gresset og bare nyter festivallivet. 

– Det er en veldig koselig og avslappet 

stemning her. Om vi hadde greid å få med 

oss noe av den samme rolige følelsen til 

UKA, tror jeg det hadde vært bra 

På spørsmål om han har fått smakt 

festivalretten ennå, rister han energisk 

på hodet. 

– Jeg spiser aldri vaffel før jeg opptrer, 

men etterpå skal jeg fråtse. 

Smører bandene 

Det kommer stadig nye mennesker, og 

det deles ut klemmer i øst og vest. Det er 

tydelig at glede og inkludering er i fokus 

på Festivaffelen. Her er det ingen som 

må stå utenfor – arrangementet er helt 

gratis. Vaffel og kaffe koster dog en tier, 

men om man tar til takke med en som 

er litt brent i kanten og ikke egner seg 

for salg, kan man slippe billig unna også 

her. Aleksander forteller at de ikke har 

planer om å gjøre store penger på arrangementet. 

– Et eventuelt overskudd overføres 

til neste års festival. Bandene krever 

heldigvis ikke annen betaling enn en 

vaffel hver. Det bør forresten kanskje 

heller kalles smøring enn betaling – de 


lages jo i smørefett. 

Marius legger til: 

– Det vi er opptatt av, er å gi, så får 

folk ta hva de vil. Her prøver vi å framheve 

kos og forbrødring. En vaffel består 

av fem hjerter, og man spiser ikke alle 

alene, slår han fast. 

Omsider er også vaffelsalget i gang, og 

folk strømmer til vaffeljernene. Man kan 

velge mellom flere typer røre, alle med 

hver sin særegne smak. Under Duskens 

utsendte tar en tradisjonell vaffel med 

hjemmelaget blåbærsyltetøy. Smaken var 

det verdt å vente på. Og mens den lille 

festivalen går sin gang, kan vi konkludere 

med at Festivaffelen egentlig er 

nettopp som en vaffel – man nyter den 

ikke for innholdet, men mest for kosens 

skyld. UD 

UNDERHOLDT 99,- pr mnd* 

Som student kan du abonnere på Adresseavisen for kun 99.- kroner i måneden 

– og bli oppdatert, engasjert, provosert og underholdt seks dager i uka. 

Send kodeord student til 07200 for å bestille studentabonnement. 

*Prisen gjelder kun for studenter, og forutsetter betaling med AvtaleGiro. Ved annen betalingsmåte koster studentabonnementet 124,- pr mnd. Ordinær abonnementspris er 230,- pr mnd. 

TIBE T Foto: Kimm Saatvedt

58 kultur 

kulturInterVJuet 

59 

VANT: Vinnerbildet illustrerer den 

vanskelige bosituasjonen for nye 

studenter i Trondheim. (Foto: Eivind 

Bentzen Sand) 

FERSKINGER: Første skoledag på musikkteknologi 

på NTNU. (Foto: Erlend Bolstad) 

PÅ FLYTTEFOT: Alternative flyttemetoder 

tas i bruk. (Foto: Ellen Sofie Iversen) 

– Deilig å vinne 

Vinnerne av Under Duskens fotokonkurranse er kåret. 

Eivind Bentzen Sand stakk av med førstepremien på kr 5000,- fra SiT Tapir. 

TEKST: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN 

– Det er kjekt å ikke måtte tenke på å 

kjøpe bøker selv, sier vinneren til Under 

Dusken. 

Bentzen Sand, som er førsteårsstudent 

ved produktutvikling og produksjon, 

ble tipset om fotokonkurransen av en 

kamerat, og kom raskt på ideen til vinnerbildet. 

– Tanken bak bildet var at veldig 

mange studenter mangler et sted å bo 

ved semesterstart, men det er satt litt på 

spissen, sier han. 

– Jeg synes det var treffende å få med 

navnet på puben, «Den Gode Nabo». 

Han er selv uten et sted å bo for 

øyeblikket, og har måttet overnatte på 

sofaen til en kamerat. 

– Vil du delta i framtidige konkurranser 

i Under Dusken? 

– Må satse på det, ler han. 

Flere vinnere 

2 - 6. plass ble premiert med to pass hver til 

Pstereo-festivalen. Vinnerne av festivalpass 

er: Caroline Weseth, Selma Stoltz, Ellen 

Sofie Iversen, Karen Aursand og Erlend 

Bolstad. 

Under Dusken gratulerer! 

HØST: - Jeg er inspirert av at vi som allerede er studenter ved NTNU, og som ikke har fadderuke, 

har utsatt studiestart, og kan nyte late feriedager med kos i hagen, forteller Caroline Weseth. 

(Foto: Caroline Weseth) 

CANDISS: ... og likemann. (Foto: Karen 

Aursand) 

FINVÆR: Grilling på festningen. (Foto: 

Selma Stoltz) 

HÅVard BUstnes 

Alder: 34 

Bakgrunn: Har studert historie og film 

på Dragvoll, fjernsynsregi på Lillehammer 

og vært med i Student-TV. Har 

lang erfaring med forskjellige filmproduksjoner. 

Bor i Trondheim. 

Aktuell som: Regissør for kinoaktuelle 

Blod & Ære, som nylig vant Amandaprisen 

for beste dokumentarfilm. 

Anbefaler i høst: Løp og se Blod & 

Ære på kino. Dokumentarfilmer har en 

tendens til å bli tatt av ganske fort, så 

det er nå eller aldri. 

BLOD & ÆRE 

Dokumentarfilm som følger Ole 

Klemetsen og familien gjennom 

oppturer og nedturer i karrieren. 

«Blod & Ære er et velkomment gjensyn 

med sirkus Klemetsen», skrev vår 

anmelder i forrige utgave. 

Filmen vant nylig Amanda-prisen for 

beste dokumentarfilm. 

Han skulle bli fjernsynsreporter, men taklet ikke å stå 

foran kamera. Det angrer ikke Håvard Bustnes på nå. 

TEKST: SINDRE LEGANGER sindrele@underdusken.no 

– Jeg ble så stiv og tilgjort, og greide 

ikke oppføre meg naturlig. Jeg fant 

fort ut at det var bak kamera jeg 

trivdes best. 

Håvard Bustnes forteller om da han 

som 18-åring begynte å jobbe i Student-TV. 

Det var sånn han først kom 

i kontakt med film- og tv-bransjen, og 

siden har han ikke sett seg tilbake. Han 

begynte på fjernsynsregistudier på 

filmskolen ved Lillehammer, før han 

returnerte til NTNU for et hovedfag i 

praktisk film. Det ble han aldri ferdig 

med. 

– Det var da arbeidslivet tok meg. 

Jeg startet film- og webdesignselskapet 

Klapp Media, og fikk kontor på 

Gløshaugen. Der satt jeg og tenkte ut 

ideer og planla filmer. Det har vel blitt 

et titalls filmer gjennom årene, men 

dette er den første produksjonen som 

blir satt opp på kino. 

Ikke peiling på boksing 

Ideen til Blod & Ære ble han tipset om 

under fjorårets Kosmorama. Familien 

Klemetsen satt visstnok på store 

mengder filmopptak fra Oles karriere. 

Likevel var han først skeptisk. 

– Jeg har jo ikke peiling på boksing, 

så tanken på at jeg skulle lage en boksefilm 

virket håpløs. Likevel var det noe 

som tiltalte meg med prosjektet. I dag er 

Team Klemetsen et omreisende musikk- 

orkester, men likevel er det mange som 

frykter dem. Jeg ville finne ut hvorfor. 

Etter hvert som jeg ble kjent med familien 

og deres historie, forsto jeg at boksingen 

bare kom til å fungere som en ramme. 

Filmen handler egentlig om forholdet 

mellom far og sønn. 

Gruet seg uten grunn 

Det var en nervøs Bustnes som i fjor møtte 

opp på døren hos familien Klemetsen. 

Han skulle bo der i tre dager, bli kjent 

med Ole og faren «Big John», samt se over 

familiens gamle filmmateriale. 

– Jeg gruet meg fælt, men det viste 

seg fort at dét hadde jeg ikke noen grunn 

til. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og 

det var en sånn fantastisk varme i det 

hjemmet. John er en så unorsk og karismatisk 

historieforteller. Jeg forsto hvor 

lett det kan være å dømme folk på feil 

grunnlag. Det synes jeg var interessant. 

Det var først da Bustnes fikk se alle 

filmrullene familien hadde liggende han 


(PRESSEFOTO: Merete Haseth) 

forsto at han hadde funnet en skatt. 

Filmene inneholdt alt – bryllupet til 

foreldrene, Oles første boksekamp og 

nærbilder av at han får sydd overleppen 

sin. 

– Jeg fikk et kick, og tenkte at dette 

var helt fantastisk. Jeg forsto hvor kjærlig 

familien holdt sammen gjennom alt. 

Derfor var det et paradoks at faren, som 

elsker sin sønn, presset ham til å møte 

verdens farligste slåsskjemper i ringen. 

Sånn sett er ikke filmen noe hyllende 

glansbilde, men det er det som gjør det 

hele så menneskelig, og at man blir glad 

i dem. 

Knockout i Haugesund 

Under Den norske filmfestivalen i 

Haugesund slo Blod & Ære knockout 

på de andre kandidatene, og gikk av med 

den prestisjetunge Amanda-prisen for 

beste dokumentar. Klemetsen-familien 

spilte «We are the Champions» på scenen 

under utdelingen, og har siden tiltrukket 

seg media som magneter. Bustnes har 

for det meste fått stå i fred. 

– Det var veldig artig å vinne, men 

dokumentar er jo filmbransjens stesøster. 

Jeg har ikke merket noen større forskjell 

etter å ha blitt en prisvinner. Det som har 

vært best er når folk har klappet og ledd 

under filmen. Det er for all del fint med 

en pris, men det viktigste er at folk får 

en god opplevelse i kinosalen.UD

60 

kultur/ KULTURTEGN 


Hvorfor er lang pannelugg og et dystert åsyn den beste oppskriften på å bli banket opp i Mexico City? 

SuBkultur 

TEKST: BJØRN GRIMSMO 

bjorngri@underdusken.no 

ILL.: HELENE ENGENESS MØRK 

Det finnes mange kontroversielle 

subkulturer. Og mange har fått vinger 

med globaliseringen, og slått rot rundt 

omkring i verden. Men tilfellet for den 

såkalte emo-stilen er såpass forunderlig 

at det er verdt en nærmere titt. 

Emo er først og fremst vanskelig å 

definere klart. Begrepet har dog sin 

opprinnelse i en musikksjanger med 

avstamning fra punk-rocken: Med 

komplekst gitarspill og personlige, 

intime tekster som dyrker genuinitet, 

ble emo-rocken stadig viktigere utover 

80- og 90-tallet. Selve ordet kommer av 

«emotional hardcore», og emosjonell 

er nettopp et stikkord for hva stilen blir 

assosiert med. 

Hårtjafser og hornbriller 

Selv om den reelle betydningen av 

emo uunngåelig har svevet ut i det blå, 

gjennom utallige internettdiskusjoner 

og medieoppslag, er motestilen grundig 

stereotypifisert: En emo ikler seg trang 

dongeribukse og t-skjorte, stor beltespenne 

og slitte, svarte sko. Dessuten 

har han eller hun farget håret svart, 

og med en stor pannelugg som dekker 

minst ett øye. Store, svarte hornbriller 

hører gjerne med. Karaktertrekk inkluderer 

følsomhet, engstelighet, sjenanse 

og innadvendthet. 

Men stereotypiene begrenser seg 

ikke til rent nøytrale beskrivelser. De 

siste årene har en sterk tendens til 

forakt for emoer, ekte såvel som forestilte, 

vokst fram, særlig på internett. Den 

uttrykte emosjonaliteten knyttes opp mot 

homofili, overdreven sentimentalitet, 

selvskading og selvmordstanker. 

Den britiske avisen Daily Mail advarte 

nylig bekymrede foreldre om «emokulten», 

som «romantiserer døden», og 

blir gitt skylden for at en 13 år gammel 

jente tok livet sitt. Men til dags dato har 

ingen uttrykk for emo-fiendtlige følelser 

vist seg sterkere enn de har i Mexico. 

Reaksjonære 

regelryttere 

I en by som rangeres blant verdens 

største, skulle en tro det var rom for 

individuelle uttrykk. Men meksikanske 

emoer oppdaget tidlig i vår at noen hadde 

svært sterke meninger om dem. Det var 

regelrett lynsjestemning da hundrevis 

av ungdommer, til slagord som «drep 

emo’ene!», gikk til angrep på et fåtall 

svarthårede tenåringer i slutten av 

mars. Liknende angrep skjedde i byen 

Queretaro, og da hadde agitasjon mot 

emo’er allerede versert på internett og 

TV i dagevis. 

Ifølge Time Magazine bestod kjernen 

av angriperne av andre subkulturelle 

musikkfans, selv om de fleste bare var 

alminnelig arbeiderklasseungdom. 

– Utsidere blir banket opp fordi de 

ikke er en del av folden, fordi de ikke 

er entydige og ikke oppfører seg som 

vanlige folk, sier sosialantropolog Martin 

Thomassen ved NTNU. 

Han forklarer at mange mennesker 

bruker mye tid på å lære seg samfun- 

nets uskrevne regler. De føler seg truet 

når enkelte, slik som emo’er, prøver å 

definere sin identitet utenfor mainstream-kulturen, 

og skiller seg ut. 

Ergerlig emaskulasjon 

– Dette er jo ikke noe nytt fenomen. 

Pønkerne i London på syttitallet ble jo 

også banket opp. De utfordret koder for 

hvordan man skulle kle seg, for hvordan 

musikk skulle være, og hvordan man 

skulle snakke, sier Thomassen. 

Men antropologen forklarer at denne 

saken også har en annen side. Blant de 

viktigste grunnene til angrepene er at 

unge emo-gutter lar håret gro, og kler 

seg lite mandig. 

– I Mexico er det viktig med klare 

forskjeller mellom menn og kvinner. 

Emoer, som ofte kan ha en androgyn 

stil, er en trussel mot dette. Dessuten 

er det en sterk machokultur i Mexico, 

påpeker han. 

Forbudte frisyrer 

Men Mexico er langt fra det eneste landet 

hvor emoer opplever sterke sanksjoner 

mot stilen sin. På den andre siden av 

kloden er det mange som er minst like 

opptatte av trusselen som ligger i hornbriller 

og t-skjorter med bandnavn. Her 

dreier det seg imidlertid om aktører 

atskillig lenger opp i maktpyramiden 

enn mobben på gata. 

I juni holdt Dumaen, den russiske 

nasjonalforsamlingen, en høring om 

en lov som skulle begrense visse «farlige 

tenåringstrender», skriver The Guardian. 

Blant trendene, som innbefattet 

både gothere og snauskaller, kunne 

man også finne emoene. Politikerne som 

fremmet lovforslaget håper på å få loven, 


som blant annet forbyr emo-moter på 

skoler og offentlige bygninger, gjennom 

innen året er omme. 

– Denne saken er sannsynligvis ikke 

så seksualisert som den i Mexico, men 

handler kanskje mer om en stat som 

sliter med å holde orden, sier Martin 

Thomassen. 

– Det har aldri vært høyt under taket 

i Russland, heller ikke etter Sovjetunionens 

fall. Da ble hele denne store 

enheten brutt opp i mange enkeltdeler, 

som nå er nødt til å skape tydelig intern 

enhet, og som må holde utsideren på en 

armlengdes avstand. 

Maktens marionetter 

Saken handler også om bruk av symboler 

som kan assosieres med lidelse og død, 

som russiske myndigheter strever med 

å holde under kontroll i landet med 

verdens tredje høyeste selvmordsrate. 

Særlig anklagen om glorifisering av selvmordet 

er sentral i begrunnelsen for å 

inkludere emoer i lovforslaget. 

– Dét er en fin måte å få utsiderne 

inn i folden på: å anklage dem for å 

være en trussel mot samfunnet. Og det 

å begå selvmord, å si nei til seg selv, er 

jo også å si nei til samfunnet, forklarer 

Thomassen 

Det er ikke lett å være emo. Som om 

ikke det er nok å forholde seg til egne, 

tungsindige holdningsnormer, såvel som 

harselas på internett, ligger både stat og 

pøbel i hælene deres. 

– Mobben, eller pøbelen, som jeg 

vil kalle dem, er folket selv. De ønsker 

å renske opp fordi identiteten deres er 

truet, men ofte er det nettopp regjeringsmaktens 

ærend de løper, avslutter 

antropologen.UD 

61

62 kultur / anmelDelSer 


Bikkjeslagsmål 

KONSERT 

BOB HUND - ELVEScENEN, PSTEREOFESTIVALEN, 22. AUGUST 

TEKST: MORTEN FISKVIK mortenfi@underdusken.no FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN 

Det er ikke smått med forventninger 

som melder seg når Skandinavias beste 

liveband de siste femten årene endelig 

bestemmer seg for å gjøre comeback. 

Svenskene ble booket til fem festivaljobber 

i sommer, og det må virkelig 

kategoriseres som et mirakel at Trondheim 

skulle få en av disse musikalske 

perlene i gave. De som i løpet av bandets 

fem år med konsertsabbat eventuelt 

hadde glemt hva slags fyrverkeri bob 

hund er, fikk tilbake hukommelsen, 

enten de ville det eller ikke, på Pstereofestivalen. 

Kvart på elleve presis åpnet fredagens 

siste konsert på Elvescenen med den 

suggerende «Fantastiskt», som i tillegg 

til en ypperlig «Tinnitus i hjärtat» var 

de eneste to nye/ukjente/uutgitte låtene 

i en ellers mildt sagt publikumsvennlig 

setliste. Her strømmet det på med hits 

som «Nu är det vel revolution på gång?», 

«Skall du hänga med? Nä!!» og «Dansa 

efter min pipa». Konserten fikk likevel 

ikke sin virkelige forløsning før «Ett fall 

& en lösning» – deres strålende versjon 

av Pere Ubus hit «Final Solution» fra 

1976 – slo mot bandets trønderske fanskare. 

Bandets samlede repertoar er uansett 

såpass sterkt at det ville nesten vært likegyldig 

hva de spilte, så lenge de gjør 

det med sin særegne intensitet. Det 

var da heller aldri orkesteret selv som 

innskrenket konsertens potensiale, men 

arrangøren. Pstereo har lagt opp til et 

stramt program, og så snart et band 

går av på en scene, går ett nytt på en 

annen. Både fredag og lørdag spilte åtte 

artister i løpet av seks timer på de to 

største scenene på Marinen, for å være 

ferdig til slaget tolv. Det er neppe festivalen 

selv som har bestemt at det skal 

være stille etter midnatt, men det må 

likevel kunne legges til rette for at etterlengtede 

konserter varer lengre enn 75 

minutter. 

Bob hund gjorde dog naturligvis det 

meste ut av sin tilmålte tid, og tok seg 

også tid til en «kort» versjon av fylleeposet 

«Det skulle vara lätt för mig att 

säga att jag inte hittar hem, men det gör 

jag; tror jag», som vanligvis klokker inn 

på ni minutter. Til sammen spilte de 

rundt regnet femten låter, samtlige med 

minneverdig innlevelse. Vokalist Tomas 

Öberg er i så måte en begivenhet i seg 

selv som er verdt billettpengene, med sin 

herlig respektløse oppførsel på scenen. 

Han slåss og leker med mikrofon, monitorer, 

mikrofonstativ, stoler, bandet og 

ikke minst publikum, og det er ikke uten 

grunn at han synger «Vad är det nu då? 

Jag skriker hur mycket jag vill». 

Christian Gabel vikarierte godt bak 

trommesettet, bassist Mats Hellquist er 

og blir en solid saltstøtte, mens de to 

gitaristene krangler ufrivillig om tidvis 

oppmerksomhet. Sett bort fra Öbergs 

kontinuerlige krumspring sto keyboardist 

Jonas Jonasson for det visuelle, da 

han for anledningen stilte opp med 

mohawk og snurrebart. Sistnevnte var 

for øvrig av såpass ellevill karakter at 

han antageligvis gjorde samtlige tilstedeværende 

konstabler fra Trondheim 

politikammer relativt misunnelige. 

Etter en times tid gikk svenskene av 

scenen for å kjapt komme tilbake for 

et kvarters «encore», hvor en kjeftende 

«Det där det nya som skulle vara så bra» 

var det definitive høydepunkt. Det var 

da publikum endelig begynte å svette, 

skrike og skåle i samspill med musikerne, 

og det for første gang i løpet av 

konserten faktisk var noenlunde trangt 

å stå foran Elvescenen. Alt lå til rette for 

en sjeldenhet av en magisk musikkopplevelse 

som med sikkerhet kunne vart 

i nok en time. Bare så synd at akkurat 

da var det hele over. 

Bob hund leverte full pakke som alltid, 

men det er en ren tragedie at et slikt 

konsertcomeback ikke varte lengre enn 

en time og et kvarter. 

Famlende kjærlighet 

SKURETFESTIVALEN 

SAMMEN - REGI: KATHRINE NEDREJORD - TABLÅ 

TEATER - TEATERHUSET AVANT GARDEN, 22. AUGUST 

TEKST: MARIT ELINE CHRISTENSEN maritec@underdusken.no 

FOTO: SARAH AFEEF 

Et knippe unge mennesker i byens teatermiljø, blant annet 

fra Drama og teater ved NTNU og Samfundets Interne 

Teater, har laget forestillinga Sammen. De har spleiset 

tekstene fra Jon Fosses Ein sommers dag, Draum om 

hausten og Vinter. Resultatet er femti minutters rapport 

fra tre kjærlighetsforhold, hvor seks mennesker framstilles 

som ensomme i tosomheten. 

Fosses tekster, lyriske og repeterende i formen, 

krever sin skuespiller og skuespillerinne. For at spennet 

i teksten skal komme til uttrykk, må nyanser og vendepunkt 

markeres tilstrekkelig – men ikke for mye. I hvilken 

grad Tablå teater lykkes med dette, varierer. Overspill 

i retning det teatralske forekommer nemlig titt og ofte 

i Sammen. 

Den dramaturgiske formen man har valgt, er simultan. 

Her utspiller tre scener seg på én og samme scene, og 

scenene har overlappende tematikk. Når man først har 

tatt et slikt simultangrep, hadde det vært spennende å 

gjøre mer ut av skjæringspunktet mellom de tre handlingsforløpene. 

Innimellom dekkes bakveggen av fotografier og sitater 

om kjærlighet. Slik understrekes den poetiske formen i 

Ensom på kjøkkenet 

SKURETFESTIVALEN 

LAVTRYKK - KRISTIN HOLAND OG REBEKKA 

NYSTADBAKK - KAFÉ SKURET, 21. AUGUST 

TEKST: HANNE STRYPET hanns@underdusken.no 


Stedet er Kafé Skuret ved Fosenkaia. På en intim scene 

danser, snakker, synger og spiller Kristin Holand for 

de rundt 15 tilskuerne. Scenen føles naken og kald. 

Den forestiller et kjøkken med to stoler, et lite kjøkkenbord, 

tre gammeldagse lamper og et vindu ut mot 

livet utenfor. I vinduet vises videofilm med scener ved 

og i havet, med fugler, maneter, sildestimer og rokker; 

skapninger som flyr, enten i luft eller vann. 

Lavtrykk handler om ensomhet og det å være alene, 

innesperret, på et kjøkken, og ikke tørre å gå ut, selv 

om det største ønsket her i livet er å være fri som 

fuglen eller fisken. Tør hun ta steget ut kjøkkendøra? 

En telefon som ringer, er et gjennomgående tema 

i Lavtrykk. Kvinnen tør ikke ta den, i frykt for ikke å ha 

noe å prate om. Dermed begynner hun å ramse opp 

alle mulig slags tema, store som små, hun kan snakke 

om. Kanskje kan hun snakke om det å være hjemme? 

Eller kanskje om det å reise til Finland? Eller i det 

minste om det å gå ut av kjøkkendøra? Frykten for å ta 

telefonen overvinnes til slutt. Hun har sprengt noen 

grenser. 

Lavtrykk er et dystert danseteater. Stemningen 

er preget av vemod og angst, og karakteren er redd 

og usikker. Hun ber stadig vekk om uvær, storm og 

orkan – vær som står i stil med hva som foregår inni 

henne. Kontrasten blir dermed stor og ironisk når hun 

innimellom setter i gang med en svensktoppinspirert 

Fosses dramatikk. Stort sett fungerer dette fint, men innimellom 

bryter humoristiske barnesitater for mye med den 

etablerte stemninga i stykket. 

Disse bruddene, hvor lyset senkes og sitater og fotografier 

får fokus, kunne blitt markert på en mer spennende 

måte. Her har man valgt den klassiske varianten, der skuespillerne 

trer ut av scenene sine og konfronterer publikum 

ved å se rett på dem. Når bruddet er over, hopper de inn 

i scenene igjen. Kanskje er det her man kunne forsøkt å 

utnytte spenninga mellom de ulike handlingsforløpene, 

tekst og foto. 

melodi mens hun spiller på en liten gitar og synger om at 

hun ønsker seg uvær. I dette øyeblikket skinner hun som 

en solstråle og livet hennes virker harmonisk. Dansen 

er preget av sprelske piruetter, hopp og krumspring. 

I neste øyeblikk er stemningen tilbake til det dystre 

lavtrykket, bevegelsene likeså. I unaturlige positurer 

og vridninger i kroppen, ligger kvinnen på gulvet, eller 

«kryper» opp og ned fra stolene. 

Dette er et typisk modernistisk teater der formen er 

like viktig som innholdet. Musikk og videoelementer 

utgjør fine innslag i tillegg til dansen, men det kunne 

«Kjærlighet er behovet for å gå utover seg selv» siteres 

Jean Baudrillard i forestillinga. Karakterene synes å ville, 

og ikke ville, nettopp dette. De vil være sammen, men de vil 

det ikke. Balansen i tosomheten virker vanskelig å finne. De 

er «alene sammen» som Fosse skriver så treffende i stykket 

Nokon kjem til å kome. De snakker forbi hverandre, som i 

toveis-monologer, for å sitere en bergensk spillemann. 

Tematikken er spennende og eksistensiell i Sammen, og 

her er mange punkter til gjenkjennelse. Tablå teater sliter 

likevel med noe overspill og manglende troverdighet. 

godt vært større fokus på videoen i bakgrunnen. Publikum 

kommer noen ganger i en konflikt om man skal ha 

øynene sine på vinduet med videoen eller om man skal 

følge kvinnens bevegelser. Stykket kunne også med 

fordel ha hatt enda større kontraster i sinnsstemning. 

Kristine Holand gjør en god jobb i Lavtrykk. Hun bruker 

hele seg selv, både kropp og stemme, for å fortelle om 

den ensomme kvinnen som lever i angst for å gå ut av 

kjøkkenet sitt.

64 kultur / anmelDelSer 

Et godt ekteskap 

STUDENTRADIOALBUMET 

MATES OF STATE - RE-ARRANGE US - BARSUK RECORDS 

TEKST: KAROLINE ROSSGÅRD SALHUS ksalhus@underdusken.no 

Ekteparet Kori Gardner og Jason Hammel 

danner den amerikanske duoen Mates of 

State. I mai kom deres siste bidrag til en 

diskografi bestående av et knippe ep-er og 

album; langspilleren Re-Arrange Us. 

Til tross for at Mates of State er en duo, 

er det lite som tyder på dét i det massive 

lydbildet. Fundamentet er ham på trommer 

og vokal, og henne på tangenter og vokal. 

Harmonerende, og tidvis dialogaktige, 

vokalpartier står sentralt sammen med 

kreativ rytmikk og piano. Med andre ord 

et stort og utfordrende lydbilde som plasserer 

seg i indiepop-landskapet. 

Platens beste spor er uten tvil åpningslåten 

«Get Better», en pianobasert 

alternativ poplåt med vokalharmonier 

og svulstig perkusjon. Selv om Mates of 

States musikk ikke er refrengbasert, klarer 

duoen likevel å få til en hit-følelse. De 

gjør det meste ut av et melodisk tema, 

og skaper ulike stemninger gjennom én 

Fare for overdose 

PLATE 

I en tid der en kan få inntrykk av at musikk 

umulig kan være kul med mindre den har 

sitt utgangspunkt i tamburiner, tøysko og 

mer eller mindre vellykket ansiktshår, er en 

gjeng superenergiske rockere i batikklær 

riktig så forfriskende. Ambisjonene er da 

også på plass. De to grunnleggerne av 

bandet, gitarist Magnus Børmark og bassist 

Mats Paulsen, ønsker å lage energisk 

musikk uten et eneste kjedelig parti. 

E.S.P består av fem låter, og det er 

ingen fare for å kjede seg gjennom noen 

av dem. Med åpningslåten «Molecyl» er 

det full fres fra første tone. Man skal være 

forsiktig med å sette 22s komposisjoner i 

bås, men progressiv poprock kan være en 

beskrivelse på den komplekse musikken 

som merkelig nok kan minne om både Jeff 

Buckley og The Mars Volta. 

Låtene er krevende med kompliserte 

musikalske og rytmiske tema som går på 

tvers av hverandre, men samtidig har 

og samme låt. 

Paradoksalt nok er dette både platens 

styrke og dens svakhet. På enkelte låter 

fungerer det utmerket, som på «Blue And 

Gold Print», en låt som kan minne om Rilo 

Kilys mest vellykkede låter, og «Help 

Help» med en riktig så spenstig veksling 

av rytmer mellom, i dette tilfellet, vers 

og refreng. 

Dessverre blir noen av låtene rett og 

slett litt kjedelige der de maler og maler 

på låtideer som ikke er gode nok. Heldigvis 

er de fleste av musikerekteparets komposisjoner 

vellykkede, og produksjonen en 

fryd, der en ved gjentatte lytt til stadighet 

legger merke til nye detaljer. 

Om rettferdigheten seirer, vil underdogen 

Re-Arrange Us seile opp som et 

synlig bidrag i den uendelige indiesjangeren. 

Dét fortjener en plate med overvekt 

av virkelig gode og engasjerende låter. 

Re-Arrange Us er en på alle måter gjennomført indiepop-plate med enkeltlåter 

av virkelig høy kvalitet. 

22 - E.S.P - 22SKIDOO RECORDS/MUSIKKOPERATØRENE 


låtene tydelige melodier, noe som gjør det 

mulig for bandet å sanke fans med ulike 

preferanser innen populærmusikk. Dessverre 

blir de mest massive delene av repertoaret 

for mye av det gode for den gjengse lytter. 

22 sliter lytteren ut med sine lag på lag av 

rytmer, tema og harmonerende toner. På 

«Algorythm» er dog denne balansen perfekt, 

og en kan ikke annet enn å bli revet med. 

Ep-ens nest siste låt, «Suomiese Twins», 

bøter på den øvrige overdosen og er en 

nydelig, svevende og kreativt arrangert låt 

som vokser for hver lytting. 

I arbeidet med sin første langspiller kan 

de fire talentfulle musikerne gjøre lurt i å 

prøve å høre på sin egen musikk med en viss 

distanse. Da vil de forhåpentligvis klare å 

plukke ut de energiske partiene fra de slitsomme, 

om det er det de vil. Noe sier meg 

dog at musikken er akkurat slik de ønsker 

at den skal være. 

E.S.P er et fem spor langt innfløkt fyrverkeri som vil fryde noen og slite ut 

andre. 

Rocker ikke alene 

INTERNETT 

www.rockheim.no/rockipedia 


Det fysiske museet Rockheim åpner ikke 

før nærmere jul, men allerede nå inviteres 

publikum inn i det ambisiøse prosjektet via 

internett. 19. august ble første smakebit 

lansert i form av en betaversjon av det 

interaktive pop- og rockleksikonet Rockipedia. 

Her skal man kunne finne fram til 

alle tenkelige populærmusikalske norske 

artister. 

Oppslagsverkets søketjeneste er 

basert rundt artist, album og plateselskap. 

Dette skal gjøre det rimelig enkelt å 

finne det man leter etter. Samtidig er sistnevnte 

kategori for søk et pluss som viser 

at hodene bak leksikonet ser lenger enn 

artisten i sin dekning av musikk-Norge. 

Men hvor søker man på betydningsfulle 

festivaler, gjennombrudd ved hjelp av 

Myspace, og artister som har vokst fram 

på fjernsyn? Her er det skuffende få alternative 

perspektiver fra et prosjekt som 

virkelig er ambisiøst i sin visjon for en 

annerledes dekning av vår populærmusikalske 

historie. 

Det ligger i navnet at brukerstyrte 

Wikipedia er en inspirasjonskilde, men 

foreløpig er det få som har benyttet seg 

av muligheten til å laste opp sin kunnskap 

og sine bidrag. Det gjør at kun under 

«biografi», en seksjon som ikke kan redigeres 

av publikum, finner en informasjon 

om sine musikkhelter. Dessverre er biografiene 

tidvis fraværende eller overflatiske og 

ikke oppdatert. Forhåpentligvis vil publikum 

hive seg rundt og pøse på med alternativ 

informasjon og virtuelle opplevelser i wikidelene. 

Nettsidens visuelle utforming er ikke noe 

å rope hurra for. Mest påfallende er det at 

det altfor ofte mangler bilde av både albumcover 

og artist. Blasse farger gir i tillegg 

et sidrumpet privat hjemmesidepreg, men 

mer irriterende er det at siden som helhet 

framstår uoversiktelig og tungvint å navigere 

seg rundt i. Rockipedia skal ha pluss for 

sine fancy tilleggstjenester, som coverflowen 

en kjenner fra Itunes, og en tiårs-basert 

jukebox. 

Alt i alt er det ingen tvil om at Norge 

trenger Rockipedia, et samlingssted for alt 

fra den røde gummibåten til Wenche Myhre 

til Hank von Helvetes ereksjon. Men så langt 

står ikke prosjektets ambisjoner i stil med 

dagens nettløsning. Forhåpentligvis vil 

dette bedres på sikt, så man gjennom et 

tastetrykk kan oppleve alle tenkelige musikalske 

skatter fra vår rike musikkhistorie. 

Pop- og rockleksikonet Rockipedia er 

en strålende idé som sårt trenger publikums 

bidrag om det skal utnytte sitt 

potensial. 

26. august - 9. september/ Tander, enkel, kul, ru 

Tirsdag 26. august 

Samfundet: Tirsdagsquiz i Edgar kl. 

19.00. 

Torsdag 28. august 

Samfundet: Endelig en konsert for byens 

hiphop-hoder. Legendariske Dipset og 

Juelz Santana tropper opp i Storsalen 

kl. 21.30 med saggy baggy jeans og en 

hel hurv norske hiphopere på slep: Jaa9 

& OnklP, Name og Sørsia Gerilja. 

Brukbar/supa: DJ Dhamen snurrer plater. 

Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester 

åpner høstsesongen kl. 19.30 

med Rakhmaninovs tredje klaverkonsert 

(solist: Boris Berezovsky) og Symphonie 

fantastique av Hector Berlioz. 

Storås: Dobbelkonsert med norske 

Dominic og amerikanske Ultra 

Dolphins. 

Fredag 29. august 

Samfundet: Musikkquiz i Edgar kl. 

20.00, to timer senere blander DJ 

Andreas Zoidberg begreper på Selskapssiden. 

Samtidig er det konsert med 

Vømlingan i Storsalen, der det aller 

beste av norsk samfunnssatire fra syttitallet 

presenteres. Ved midnatt blir det 

konsert med Det är jag som är döden 

på Knaus. 

Blæst: Konsert med Superfaun kl. 22.00. 

Svartlamon: Eat The Rich 2008 sparkes i 

gang med et møte om frihetlig arbeiderkamp 

i Glasshuset (gamle Strandveien 

Auto) kl. 17.30. Etterpå blir det mangemange 

konserter på både Verkstedscenen 

(Rehab Royale, Good Dancers, Scum 

Dela Norwege, Dog’n’sky og No Life 

Orchestra) og på Isak-scenen (The 

Prostitutes, Phy, TBA, Family Volt og 

Ella Guru). Konsertene varer fra kl. 18.30 

til kl. 23.30. 

Lørdag 30. august 

Svartlamon: Eat The Rich tar for seg 

veeeldig mye denne lørdagen, med 

virkelig noe for enhver smak: Strikkeaktivisme, 

teaterforestillinger for både 

barn og voksne, basseturnering, kooperativ 

drift, queer workshop, møte om 

overgrep mot dyr, introduksjon til fri 

programvare, og et veritabelt lass med 

konserter. Fra kl. 15.00 til 23.00 på 

Verkstedscenen: Bigton Gulch Orchestra, 

Geisha, 20 Bones, GODS m/Hardkor, 

Rifu, Skrømt, The Reilly Express og All 

Trouble. Fra kl. 16.00 til 23.30 på ISAKscenen: 

Dirty Toilets, Amish 82, Bolla & 

Lilleband, Nervøs!, Laserguys, Kill Keiko 

og Sally Suicide. 

Samfundet: Samfundsmøte kl. 19.00, Kina – 

Midtens rike tilbake i sentrum, med forfatter 

Torbjørn Færøvik og spaltist Cong Zhao 

som innledere. Etterpå spilles det plater 

av DJ Billy og Nevy og Ali Soulishhh på 

henholdsvis Klubben kl. 21.00 og Selskapssiden 

kl. 22.00. En halvtime senere hyler 

og vræler Rumble In Rhodos på Klubben, 

før Don’t Cry Wolf tar over Knaus when it’s 

idnight and the oon is up. 

Dokkhuset: Trøndelags største saksofonstjerne, 

Asmund Bjørken, fyller år og feires 

fra kl. 20.00 av sine musikkolleger fra en 

tilnærmet endeløs karriere. 

Blæst: DJ Moza leverer reggaeklassikere 

fra platespilleren fra kl. 23.00. 

Brukbar/Supa: Detboi [machines dont care 

– UK] & DJ Sponjerv. 

Husebyhallen: Det skakke værra mulig! 

Den vakre idrettshallen på Kolstad fylles i 

dag av Knutsen & Ludvigsen, med Motorpsykkel 

som backingband kl. 22.00. Tør vi 

håpe på ekstranummer med «Padde dø» i 

Husebybadet? 

Teaterhuset Avant Garden: Sesongåpning 

kl. 19.00 med svenske Stina Kajaso 

og hennes forestilling Knif. 

Søndag 31.august 

Samfundet: Storsalskino kl. 20.00: Wallace 

& Gromit in the Curse of the Were-Rabbit 

Storås: Standup med amerikaneren Doug 

Stanhope. 

Sverresborg folkemuseum: Kl. 18.00 er 

det siste sjanse til å få med seg Minda - 

piken på apoteket. 

Nyborg skole: Det andre offisielle norgesmesterskapet 

i konebæring arrangeres kl. 

14.45. Løypa, som skal løpes to ganger, er 

150 meter lang og har flere innlagte hindre. 

Hun som skal bæres må veie minst 50kg. 

Mandag 1. september 

Teaterhuset Avant Garden: Klokken 19.00 

hver mandag denne høsten arrangerer Avant 

Garden symposium. Ambisjonen er visstnok 

å være en «uformell arena for samtale og 

diskusjon, med variert og tverrkunstnerisk 

presentasjon av prosjekter». 

Bobby’s bar: Nina og Stine arrangerer sitt 

eget symposium med «ambisjoner om å være 

en uformell arena for ravfyll og usikker sex, 

med variert og vrangkunstnerisk presentasjon 

av relaterte stillinger». 

Tirsdag 2. september 

Dokkhuset: Countrysøstrene i The Lovell 

Sisters tar turen fra delstaten Georgia for 

å vise Trondheim hvorfor de kalles de nye 

Dixie Chicks kl. 20.00. 

Torsdag 4. september 

Dokkhuset: Fra kl. 21.00 er det duket for 

moderne jazz av kvartetten John Taylor, 

Atle Nymo, Palle Danielsson og Håkon 

Mjåset Johansen. 

Olavshallen: TSO byr på tysk-østerriksk 

smertelindring kl. 19.30. Adagio fra tiende 

symfoni, og Kindertotenlieder av Gustav 

Mahler (med baryton Johannes Weisser som 

solist), samt Schumanns andre symfoni. 

Fredag 5. september 

Samfundet: Konsert med den helsetrøyeglade 

Thom Hell i Klubben 22.30, og 

deretter Hypertext på Knaus ved midnatt. 

Dokkhuset: Ellevill konsert med Guety 

Group fra Elfenbenskysten og DJ Marcus. 

Blæst: Jørn Lande tropper opp med sitt 


Knutsen & Ludvigsen i Husebyhallen 

band som har det kompliserte navnet JORN. 

Senere på kvelden blir det platesnurring av 

Bröderna Härdrock. 

Lørdag 6. september 

Samfundet: Den nye lederens våte drøm blir 

i kveld realisert under festmøtet Ekstremsport 

- Hardere, fortere, høyere!. Basehopper 

og frikjører Espen Fadnes og elvepadler 

Benjamin Hjorth er innledere fra kl. 19.00. 

DJ Soul Shack Shakers snurrer plater. 

Dokkhuset: Trondheim Sinfonietta byr på 

barnekonsert kl. 14.00, basert på Inger 

Hagerups kjente vers Så rart. 

Blæst: Konsert med den franske og (som 

navnet tilsier) pling plong klin kokos elektroartisten 

Krazy Baldhead fra kl. 22.00. 

Søndag 7. september 

Samfundet: Dobbel storsalskino kl. 19.00: 

Death Proof og Planet Terror. 

Mandag 8. september 

Nattergalen: Jazzkonsert med trioen 

Bjarnar, Strøm og Østvang kl. 22.00. 

Tirsdag 9. september 

Samfundet: Konsert kl. 21.00 med verdens 

beste gitarist, Øystein Sunde. Blir det mot 

enhver formodning kjedelig, er det lov å lese 

dagens ferske utgave Under Dusken som 

ligger i et smijernsstativ nær deg. 

65 

30. 

(Foto: Scanpix)

Spitposten Nr.10, 2008 9 ¾.årgang 

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott 

tegneserie 

uteliv 

Spitdvergen 

Spitposten registrerer... 

...at meteorologen ønsket å snakke om 

«perturbert utgangstilstand» 

... at Spitposten ikke helt forstår hva dette 

betyr, men at vi skal rådføre oss med 

Pirum 

... at homokollektivet oppe under taket 

endelig har tatt seg en dusj 

... at de for en gangs skyld er gullende 

rene 

... at det må ha vært en gyllen dusj 

... (med skadefro glede) at Sverige ikke fikk 

noen gull i OL 

... at gule stafylokokker spres under fadderuka 

på HiST 

... at dette er en quakterie man vanligvis 

finner på gamlehjem 

... at fadderledelsen ved HiST ikke skjønner 

et quekk 

... at den evig NTH-lojale Spitposten anbefaler 

the-forces-that-be å iverksette tilquak 

mot smittefare 

... at en logisk begynnelse vil være at samtlige 

studenter på spillutdanningen får det 

obligatoriske masteremner om Quak Hunt 

og Quak Attack 

... at vi etter det forventer teppebombing 

og intensive quakettangrep mot samtlige 

HiST-campus 

... at deretter bør man reversere Quakkitetsreformen 

... at hva skjedde forresten egentlig med dette 

boligquakket? 

... at det bekymrer vel uansett ikke husleieunnasluntrerne 

i Klosterquakka 35 

... at Pstereo-festivalen ikke quakkurat la 

til rette for spesielt gode quakustiske opplevelser 

... at hvor ble det av Thomas Quack? 

... at nå var vi litt uquaklige 

... at nå er det på tide å quakke sammen denne 

«humoren» en gang for alle 

... at endelig har president Pervez Musharraf 

i Quakistan gått av 

... at Musharraf høres nesten ut som musgiraff 

... at musgiraff høres ut som et artig dyr, 

eventuelt ei jævla lang %#?$! 

... at quakk o ve, nå er vi der igjen 

... at det quakkiintellektuelle magasinet 

Under Dusken har vært på bærtur 

... at neste gang kan det være en fordel å ha 

med quak og kompass 

... at gruppen «Vi som må konte ex-phil» 

finnes på Facebook og har to medlemmer 

... at apropos Facebukkake, examen philosophicum 

on her face 

... at dobbeltapropos, vi gleder oss til herrekveld 

med Pirum under Homouka 

... at det gjør sikkert Pirum også 

... at da blir det ned med byxorna og fram 

med quakksalven 

... at vi er pojkarna som busar med pojkarnas 

små slusar 

... at quak, men nei takk. SP 


Knallhard Quak-kritikk 

QuakQuaraQuaQuaQua- 

QuaQuaQuak. 

NEBBETE: Quakstudentene har blitt utsatt for krass kritikk etter å ha endevendt byens gater nattestid 

Tidligere nestleder for Øvre Byåsen boligsameie, Bjarte Lunde Ranheim, er rasende på 

både fadderstyret og Quak. 

– Egentlig er jeg mot studenter. Men nå må 

virkelig disse Quak-menneskene virkelig 

ta seg sammen, sier den tidligere nestlederen 

til Spitposten. 

Nå har Ranheim, som for tiden virker som 

skolepatrulje ved de mest trafikkutsatte 

kryssene på Øvre Byåsen, fått nok. 

– Ikke bare bor vi i en oppoverbakke og 

må leve med konstante «pads», men vi 

har i tillegg et så kjedelig nabolag at selv 

Gerd-Livs livshistorie på lydbok blir en 

spennende avveksling. Hvor er alle de nye 

studentene? Hvor er festene? What’s up? 

spør han retorisk. 

Når Spitposten så informerer om at beboerne 

på Bakklandet må gjemme seg på 

badet for å unngå bråk, går han helt i 

fistel. 

– Men i hælvete. Jeg kan ligge i hengekøye 

på gårdsplassen uten å se en kjeft 

hele natten. Og de som kommer forbi 

er så andpustne at de knapt klarer et 

Spitdvergen kommenterer 

lite RAI-RAI. Nei, gi meg en Corona fra 

Montana, en rev fra Rwanda og ei kæbe 

fra Klæbu, så skal jeg vise dere hvordan 

Pirum festa i 1998, jaller han. 

Ranheim har nå lagt en plan for hvordan 

nabolaget hans skal greie å tiltrekke seg 

flere studenter. 

– Sameiet har besluttet å skrive 

«sentrumsnært» på alle leieannonsene 

på hybel.no. Det samme har de på Lademoen, 

Sverresborg og Tempe gjort, gliser 

han. SP 

(sånn som i Blabladet men uten poeng): 

Velferdstinget 

stemmer i 

Velferdsstaten vil som kjent 

ingen ende ta, og det vil 

ikke Velferdstinget heller. 

Nå lanserer VT en rekke 

tiltak for deg som har et 

eller annet problem med 

stemmen. 

STUDENTVELFERD 

Leder Siri Anethenne Smalfjord i 

Velferdstinget viser stolt frem sin nye 

handlingsplan for studenter med stemmesvikt. 

– Dtte har kjmpmnge ventt på, dt vt 

jg. Mnge stdnter sltr md stmmen, og dt 

r j nsten ingn som stmmer ved vlgne i 

stdntdmkrtiet, sier Smalfjord. 

– Det er litt vanskelig å forstå hva 

du sier selv? 

– Om du snkkr utdlig ellr jvla tdlig er 

helt irrlvnt. Vi hr et tlbud til lle, snøvler 

hun til Spitposten. 

– Er det mulig å gjøre resten av intervjuet 

skriftlig? Vi forstår ikke hva du 

sier. 

– J. 

Smalfjord overrekker handlingsplanen 

og peker på tilbudet hun tror 

vil bli aller mest populært: 

Har du et sterkt ønske om en 

overdrevet tydelig artikulasjon, 

men samtidig en sterkt gebrokken 

sunnmørsdialekt?Ring professor 

i elitistisk artikulasjon ved NTNU 

Synne T. Matrise, som nødvendigvis 

har spisskompetanse på området. Den 

anbefales også å lese Matrises faglitterære 

mesterverk Atrikulismen - en 

undertrykt eliteideologi. SP 

GOD STEMING: De nye HiST-studentene 

hadde det strålende på årets første 

fadderfest. SP 

Looksalikes 

Gikk på vann 

Pølsemann 

Hedersmann 

Excellent 

Doh! 

Sixpack-praten 

Vinnerne av den legendariske foto-Quakurransen 

FULL FART: Her går startskuddet for 

den årlige badeandpadlingen. SP 

ENDER FOR LIVET: Mange nye 

studenter opplever kjærlighet ved 

første quakk. SP 

BYGGER FREMTIDEN; Linjeforeningen 

for andvendt Quakitektur viser 

frem sin første semesteroppgave. SP

eturadresse 

Under Dusken 

Postboks 6855, elgeseter 

7433 trondheim 

ØYeBLIkk 

Bilder fra medarbeidere i Under Dusken 

Bertine 

Dette er mormor. Hun bor alene. 

Mormors soverom ligger i andre etasje. 

Trappen dit er lang og bratt, 

så hun går heller til butikken. 

Hun savner morfar, han var en flink snekker. 

Fotograf: Marius Nyheim Kristoffersen 

Baktanker 

Si det, si det 

En god venninne har omsider funnet den beste 

måten å få gjenoppleve alt av hennes turbulente 

følelsesliv fra ungdomstiden. Hvor går hun for 

nyte følelsen av all den skrekk, fryd og drama 

– og det er ikke rent lite – som følger naturlig 

av pubertetens emosjonelle berg-og-dal-bane? 

Løsningen er naturligvis Aftenpostens debattside 

for barn og ungdom mellom 13 og 19 år - Si 

;D. 

Med utstrakt bruk av blokkbokstaver, utropstegn, 

engelsk, smilefjes og bokstaven z, skrives 

det flammende leserinnlegg om alskens tema, fra 

internasjonal politikk til kjæresterier og dyrevern. 

De aller fleste signerer faktisk under med eget navn, 

men det figurerer naturligvis også en god del herlige 

pseudonymer, som Xgirl, -40 watt, Dramaqueen 

og KongCaya_93. 

Det finnes spesielt en rekke perler blant titlene 

på sommerens leserinnlegg i Si ;D. Her er bare et lite 

knippe av fra den store skattekisten: «Store pupper 

er ut!», «I min egen fantasy», «Sommersviket», 

«Jeg skylder på allergi», «Kaos på stranda» og «OL, 

hurra!!». Som man forstår er det står det mange 

og mye følelser på spill, og det er som sagt akkurat 

det som passer min venninne perfekt. 

Først og fremst insisterer hun alltid på å lese 

innleggene høyt, for å yte dem deres «intonale 

rettferdighet», som hun påpeker. Dette medfører 

et til tider ekstremt volum. Alle utropstegn, blokkbokstaver 

og smilefjes blir som sceneanvisninger 

i manuset til hennes uendelige pubertetsepos. 

Innlevelsen for både kropp og stemme er total, 

idet hun tviholder avisen og basunaktig resiterer 

setninger som dette: «Å herregud syntes du at han 

er digg, bitch ass, jeg trodde du likte Andreas eller 

no jeg, STAKKARS Andreas!». Ord, formuleringer, 

vendinger og kanskje navn hun ikke har hatt i sin 

munn siden egen pubertet. 

Den enorme innlevelsen, både fysisk og psykisk 

må vite, gjør henne fullstendig utslitt og utslått 

etter en gjennomlesing. Samtidig skimter jeg et 

selvtilfreds glimt i øynene hennes, idet hun legger 

fra seg avisen. Hun lener seg tilbake, lukker øynene 

og puster ut: «Herregud, så mye drama! Og hva 

handler det egentlig om?» Ja, si det. 

Behemoth

Angrer på studievalg 48 Kritiserer Samfundets ... - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?