kultur - Under Dusken

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2006 NR. 16 92. ÅRGANG 21. NOVEMBER 2006 - 15. JANUAR 2007 

På skattejakt i 

Samfundets arkiver 

side 38

LEDER 

å fortjene sine fordeler 

Det kommer sjelden oppsiktsvekkende ytringer 

under studentpolitiske møter i Trondheim. De 

fleste studentpolitikere er enig om det aller 

meste. Men under valget av nye styremedlemmer 

i SiT slapp kandidaten Tone Torgersen 

det nærmeste man kommer en bombe i denne 

sammenhengen. 

Hun mener at Samskipnaden bør konkurranseutsettes, 

dersom det er til det beste for 

studentene. Det er det selvsagt ikke, skal vi tro 

SiT-styreleder Sindre Balas. Det beste for studentene 

er at kafeene, kioskene og bokhandlene til 

SiT får fortsette uten konkurranse. 

Det eneste problemet med denne påstanden 

er at studentene ikke tror på den. SiT er landets 

desidert rikeste samskipnad, men studentene 

føler ikke at det kommer dem til gode. Derfor 

ser de med vantro på prisene i Tapir-kiosken – 

forlengst omdøpt til Pirat – stiger ytterligere, og 

at en porsjon vassen storkjøkkenmat fra kantinene 

(som SiT insisterer på å kalle kafeer) nå 

koster 45 kroner. 

SiT har ikke bare mange penger. De har også 

monopol, og de slipper å betale husleie for områdene 

de beslaglegger på campus. Alt skulle ligge 

til rette for et bedre tilbud enn det samskipnaden 

leverer i dag. Studentsamskipnaden i Trondheim 

har hatt monopol på tilbudet sitt i lang tid uten å 

klare å rettferdiggjøre at de ikke skal ha konkurranse. 

Da er det naturlig å gi dem det. 

Men i dette tilfellet er ikke konkurranse et reelt 

alternativ. Slik situasjonen er i dag, før samlingen 

av HiSTs campuser, ville vært svært urettferdig å 

la en komersiell aktør overta bare de mest attraktive 

markedene, Dragvoll og Gløshaugen. Og en 

aktør med øyne for profitt vil neppe være interessert 

i å overta ulønnsomme butikker på små 

campus. 

Men det finnes andre muligheter til å senke 

prisene. At SiT velger dårlige innkjøpsavtaler 

heller enn å drive under et kjedenavn, er uforståelig. 

De klarer heller ikke å forklare studentene 

hvorfor økte matpriser må finansiere ombygging 

av kantinene, når SiT har virksomheter 

som har som eneste formål å tjene inn penger 

til studentvelferd. 

Alle bedrifter har innkjøpskostnader, lønns- 

og pensjonsutgifter. I tillegg har de husleieutgifter 

og konkurrenter. Det er på tide at SiT slutter å ta 

fordelene sine for gitt, og begynner å drive på en 

måte som forsvarer særbehandlingen de får. 

*** 

Under Duskens 2006-redaksjon takker med 

dette for seg. Vi ønsker å takke våre lesere for 

følget, og ønske dere alle lykke til med eksamen 

og en riktig god jul. Neste nummer kommer 16. 

januar 2007. 

INNHOLD 

8 

30 54 

NYHET 

8 EkspErtEr i tEam slaktEs 

11 dEn nyE studEntlEdErEn 

14 fikk nok av vElfErdstingEt 

16 bunnpris på campus? 

kryssild i colombia 

4 gammEl visdom blir som 

ny 

REPORTASJE 

6 dårlig finanssystEm 

rammEr sykE studEntEr 

30 portrEttEt: arkitEkt pEr 

knudsEn 

34 tidsfordriv i EksamEnstida 

38 uovErsiktligE 

samfundsskattEr 

43 uærligE følElsEr 

KULTUR 

49 fEstivalEns navn Er 

pstErEo 

50 fEilslått kulturbudsjEtt? 

54 usikkEr musikkutdanning 

6 fra porno til homEr 

simpson 

64 anmEldElsEr

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 

TELEFON 

73 53 18 13 

TELEFAX 

73 89 96 71 

E-POST 

ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

NETTADRESSE 

www.underdusken.no 

KONTORTID 

Hverdager 9-16 

på Samfundet 

Godkjent kvalitet med brister 

kommEntar 

Helle WenSberg Holte 

nyhetsjournalist 

Troen på at NTNU har satt seg overdrevent optimistiske mål 

har bitt seg fast i meg. Det har også følelsen av at jeg faktisk 

var dum den dagen jeg valgte å studere noe annet enn tekniske 

fag ved NTNU. Dette har gjort meg gjennomgående bedrøvet 

det siste halve året. Derfor føltes det oppsiktsvekkende da 

Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) 

forrige uke kunne rapportere at universitetet nå har lyktes. 

En evaluering av kvalitetssikringssystemet for utdanning 

ved NTNU, konkluderte med anbefaling om godkjenning 

fra NOKUTs styre. 

Ifølge NOKUTs rapport har et kvalitetssikringssystem som 

formål å sikre at utdanningen holder høy kvalitet og utvikler 

seg mot videre forbedringer. På papiret tilfredstiller NTNU 

dette minstekravet. At systemet ikke fungerer tilstrekkelig 

i praksis, blir imidlertid presisert i rapporten; blant annet 

varierer kvalitetsstrukturen mellom fakultetene. «Fag med 

relativt store studentkull blir ikke alltid like godt fulgt opp». 

Ikke overraskende trekker NOKUT frem SVT og HF som de 

to studentrike fakultetene som nok en gang havner i bakevja, 

denne gang hva kvalitetssikring av fag angår. 

Det var altså dumt å velge humanistiske og samfunnsvitenskapelige 

fag. Også NOKUT påpeker at det står dårligere 

til på de ikke-tekniske fakultetene. 

NTNU har imidlertid, ifølge NOKUT, et velfungerende 

system for å håndtere klager vedrørende utdanningskvalitet 

Illustrasjon: Arne Skeie 

på emner og studieprogram. Dersom klagene er alvorlige, 

vil dybdeevalueringer iverksettes. 

Men studentene må bøte for dybdeevalueringene ved SVT 

og HF: Det virker vel så ofte som de fører til nedlegging 

av emner, om ikke fagretninger, som videre kvalitetssikring 

av dem. Argumentene om trange økonomiske kår på 

fakultetsnivå florerer. Kvalitetsforbedringer av emner, fag 

og studieprogram blir også ofre for prioriteringer. Derfor 

taper SVT og HF, foruten ved det faglige, også i det økonomiske 

løp. 

Resultatet er et avvik fra NTNUs overordnede mål om et 

bredt faglig tilbud; en fraværende sikring av kvalitet. Likevel 

kunne NOKUT anbefale en godkjenning. 

Godkjenningen er uforståelig. Hvordan kunne kvalitetssikringssystemet 

godkjennes, når det tilsynelatende er 

ufullstendig? Rapportskrivernes mandat er å slå ned på 

nettopp dette – så hvorfor? NTNU får lov til å unnskylde 

seg med at systemet skal bli bra – bare de får brukt et par tiår 

på å implementere det. Dette er ikke tilstrekkelig. Dagens 

studenter fortjener et like solid kvalitetssikringssystem som 

fremtidens. Det er uheldig at to studiekulturer som har det 

med å tape, atter en gang må tåle å bli tilsidesatt. Kvalitetssikring 

av fag kan ikke sees isolert fra systemet som skal sikre 

kvalitet. Studier er studentenes hverdagsforetagende. Fra et 

slikt ståsted blir det først faglig kvalitet som spiller en rolle 

for studentenes syn på kvalitetssikringssystemet. 

Avstanden mellom studentene og de styrendes oppfatning 

av studiehverdagen blir for stor. Studenter opplever 

ikke nødvendigvis at kvalititetssikringssystemet fungerer slik 

det står beskrevet i et styringsdokument – i alle fall ikke de 

studentene som står nederst på rangstigen.UD 

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

ellen Synnøve Viseth, tlf.: 41 04 18 56 

GJENGSJEF 

therese Marie tande, tlf.: 95 82 56 09 

NYHETSREDAKTØR 

bjørn romestrand, tlf.: 90 98 88 57 

REPORTASJEREDAKTØR 

eline buvarp Aardal, tlf.: 99 29 84 88 

KULTURREDAKTØR 

Pål Vikesland, tlf.: 99 27 09 51 

FOTOREDAKTØR 

Magnus b. Willumsen, tlf.: 98 62 63 31 

ANNONSEANSVARLIG 

trygve langeland Haugen, tlf.: 41 90 67 13 

GRAFISK ANSVARLIG 

Maren Fredbo 

ØKONOMIANSVARLIG 

Andreas D. landmark 

DATAANSVARLIG 

Anders båtstrand 

JOURNALISTER 

Aleksander Johansen, Anders Framstad, Andreas 

runesson, Arve rosland, Anna Marie Skipnes, 

birgitte ramm, Carl Alfred Dahl, eva-therese 

grøttum, Hannah gitmark, Helle Wensberg 

Holte, Ingrid Kristine Aspli, Johan Ketil Skodje, 

Jonas Paulsen, Kristine V. Størkersen, Magnus 

b. Drabløs, Mari Holteberg Vold, Marit Kristine 

Vea, Marte borhaug, Merete Skogrand, Morten 

S. Smedsrud, ole omejer, Pål Aastad, Sigurd 

Kvammen, Sivert Frøseth rossing, trygve larsen 

Morset og Victoria Uwonkunda 

FOTOGRAFER 

Audun reinaas, erlend Dahlhaug Paxal, Marte 

lohne, Stina Å. grolid, therese M. tande, Mari 

Vold, Mona ranum Østbråthen og Pål Sandnes 

ILLUSTRATØRER 

Arne Skeie, niclas Damerell og ole Chr. 

gulbrandsen 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Cathrine Virik olsen (n), trygve Steien (r), 

gunhild berg (k), Adrian Choong, Per Arne 

Svarstad og Anna Inga Haugtrø 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Ida Marie reinton, Jane rogstad Slette og nina 

bull eide 

DATA 

Asbjørn l. Johansen, Jan ove Øyen, Martin 

Solberg og tommy torgersen 

KORREKTUR 

Alf-tore bergsli, Ane teksum Isbrekken, birgitte 

berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare 

Stendal, Daniel Flathagen og erlend langeland 

Haugen 

OMSLAGSILLUSTRASJON 

Maren Fredbo og Anna Inga Haugtrø. Foto: 

Fotogjengen ved Studentersamfundet i 

trondheim 

TRYKK 

grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ 

for studenter, utgitt i trondheim av AS 

Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis 

på læresteder i trondheim med medlemsrett i 

Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut 

åtte ganger i semesteret. opplaget er 10 000. 

Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør 

på politisk grunnlag. redaktøren velger selv 

sin redaksjon. redaktøren plikter å arbeide i 

samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren 

er valgt på. 

3

4 

SIDEN SIST 

Dette har hendt 

8. november 

På et ekstraordinært styremøte ble 

Gunnar Bovim ansatt som administrerende 

direktør ved St. Olavs Hospital. 

Bovim har fungert i stillingen siden mars 

i år. Sidan da har sykehuset gjennomgått 

kraftige nedskjæringer. Bergenseren har 

tidligere vært dekan ved Det mediniske 

fakultet ved NTNU og var lenge favoritt 

til å bli NTNUs første ansatte rektor. 

10. november 

NOKUT, som i vår undersøkte kvalitetssikringssystemet 

av utdanningen ved 

NTNU, leverte sin endelige rapport. 

De konkluderer med at NTNUs kvalitetssikringssystem 

bør godkjennes (Les 

kommentar side 3 og artikkel side 19). 

Valget til Studentparlamentet ved HiST, 

som hadde pågått siden 1. november, 

ble avsluttet. Resultatene viste at drøye 

seks prosent av HiST-studentene hadde 

deltatt i valget (Les mer side 19). 

11. november 

Vebjørn Teigen Haugerud, markedsanalytiker 

ved Næringsforeningen i 

Trondheim (NiT), uttalte til Adresseavisen 

at Trondheim risikerer å tape i 

kampen om høyt utdannet arbeids- 

Kritiserer statsbudsjettet 

60 prosent av befolkningen mener årets statsbudsjett svekker 

forskning og høyere utdanning. Det skriver studentavisen i Oslo, 

Universitas. 

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Geir Ellingsen, mener 

kutt i bevilgningene er betenkelig når næringslivet har et stort 

behov for kompetanse. 

– Budsjettet er forferdelig dårlig pengemessig. Utdanning og 

forskning er de eneste store sektorene som får et kutt. Det er jo 

tverrpolitisk enighet om at forskning og høyere utdanning er noe 

av det viktigste vi gjør for framtiden, sier han. 

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth 

(SV), innrømmer overfor Universitas at det er en moderat svekkelse 

i budsjettet. Han fastholder imidlertid at det er snakk om et 

kortsiktig kutt.UD 

kraft. Nyutdannede teknologer fra 

NTNU er i dag attraktiv arbeidskraft, 

og bedrifter over hele landet kjemper 

om å tiltrekke seg dem. 

I et valgmøte på Studentersamfundet 

ble Ingse Grimsrud, Espen Steiro og 

Bjørn Romestrand valgt til redaktører 

i henholdsvis Studentradion, Student- 

TV og Under Dusken. Alle tre hadde 

bakgrunn fra sine respektive redaksjoner, 

og det stilte ingen motkandidater 

i de såkalte valgene. 

14. november 

Martin Sværen ble valgt til ny leder 

av Studenttinget NTNU. Sværen blir 

dermed NTNU-studentenes fremste 

representant i 2007. Han vant valget 

etter å ha fått 14 av 21 stemmer. 22åringen 

studerer til daglig matematikk 

ved NTNU Gløshaugen, men vil nå ta 

et års pause fra studiene for å fungere i 

sitt nye verv. (Les mer side 11). 

16. november 

Sjefsredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen 

gikk av etter 18 år i stillingen. Arne 

Blix vil fungere som konstituert sjefsredaktør, 

mens styret leter etter Flikkes 

permanente etterfølger. 

Fire tunge (og til dels kontroversielle) 

saker ble behandlet i et styremøte ved 

NTNU. Det nye strategidokumentet, 

som fastslår at NTNU skal ha som mål 

å bli internasjonalt fremragende innen 

2020, ble vedtatt. I saken om campusutvikling 

ved NTNU vedtok styret at 

«utvikling av en bygningsmasse som gir 

tilfredsstillende arbeids- og læringsmiljø 

for den utdanningsvirksomhet som 

NTNU har som måltall i dag», skal ha 

førsteprioritet. Styret bestemte også at 

det i framtiden skal stilles hardere krav 

til nye studieprogrammer. De må blant 

annet «forankres sterkere i NTNUs strategiske 

plan». Det kan også bli aktuelt 

å slanke eksisterende studieprogram. 

Styret vedtok også en relativt omfattende 

omorganisering av ledelsen ved 

universitetet. 

17. november 

Det ble klart at St. Olavs hospital, 

regionsykehuset i Trondheim, sprengte 

budsjettet med 59 millioner kroner i 

oktober. En prognose viste at sykehuset 

ligger an til et underskudd på 450 

millioner kroner i 2006. Administrerende 

direktør for St. Olavs hospital, 

Gunnar Bovim, kalte resultatene «ikke 

tilfredsstillende». Han sa i en pressemelding 

at omstillingsarbeidet går i 

riktig retning, men at tiltakene ikke 

Sure toner i Tromsø 

Studentavisen i Tromsø, Utropia, skriver at musikkstudentene 

i byen har ikke tilgang på den kompetansen de har krav på, 

og ikke blir tatt på alvor. Ifølge student Kjersti Kveli passer 

musikkonservatoriet bare for «anonyme, underkuede og 

uintresserte musikkstudenter». 

Kveli uttaler at hun tror den manglende kompetansen 

skyldes at de ansatte prioriterer egen ære og eget rykte framfor 

studentenes beste. 

– De lever i en illusjon om at de er guruer for sine studenter 

og kan tilby hva det en skal være. Men studenter er ikke interessert 

i illusjoner, hevder studenten. 

Prodekan Michael Strobelt stiller seg uforstående til 

kritikken og mener institusjonen ikke skiller seg ut i sammenlikning 

med andre musikkutdanninger i landet.UD 

har fått forventet effekt på driftsresultatet 

ennå. 

18. november 

Spesialenheten for politisaker uttalte 

til Adresseavisen at det er sannsynlig 

at politiet forårsaket dødsfallet til 

norsk-nigerianske Eugene Obiora 7. 

september. Obiora kom i slåsskamp 

med flere politimenn på Østbyen 

servicesenter. Politiet tok halsgrep 

på norsk-nigerianeren under pågripelsen, 

og la han i et bukleie som 

kan være dødelig. Selv om det er 

sannsynlig at pågripelsen forårsaket 

dødsfallet, er det ikke sikkert at politimennene 

gjorde noe straffbart. For 

at de skal bli tiltalt, må Spesialenheten 

bevise at politimennene i gjerningsøyeblikket 

visste, eller burde ha visst, at 

det de gjorde kunne være dødelig, og 

at gjerningene ikke skjedde i nødverge. 

Politimennene som etterforskes, er 

ikke under suspensjon.

Vil fjerne nattmaten 

å stenge byens døgnåpne 

kiosker klokken tre vil 

hindre bråk om nettene, 

hevder politiet i trondheim. 

TRONDHEIM BY 

TEKST: eVA-tHereSe grØttUM 

evatheg@underdusken.no 

FOTO: MAgnUS b. WIllUMSen 

– Før dro folk direkte hjem fra byen, 

nå forlenger de natten. Jeg vil ha folk 

hjem så raskt så mulig, for jo lenger de 

oppholder seg i byen, dess mer bråk blir 

det, sier politioverbetjent Arve Nordtvedt 

til Adresseavisen. 

Politiet mener alle døgnåpne kiosker 

og gatekjøkken bør stenge klokken tre om 

natten. På den måten mener det å få folk 

hjem fra byen på et tidligere tidspunkt. 

Forslaget har imidlertid provosert 

Næringsforeningen i Trondheim. 

– Om alle kommer ut fra utestedene 

- og ingen går på Burger King - hva tror 

Pen porsjon pensjon 

Et ferskt forslag skal sikre 

at studenter får pensjonspoeng 

for høyere utdanning. 

Studentenes Landsforbund (StL) og 

Norsk Studentunion (NSU) har overlevert 

Stortinget et forslag om å gi 

pensjonspoeng for fullførte studier. 

Modellen går ut på at studenter med 

fullført master- eller bachelorgrad får 

en pensjonsopptjening tilsvarende 2,5 

G (folketrygdens grunnbeløp). 

Bergen avhengig av studentene 

Studvest, studentavisen i Bergen, melder at byens studenter bidrar med 3 000 

årsverk gjennom deltidsarbeid. 

– Uten studentene hadde en del bransjer gått i stå. Den arbeidskraften studentene 

utgjør er kjempeviktig for Bergens næringsliv, sier Tommy Johansen i 

Arbeids- og velferdsforeningen (NAV). 

Studentenes innsats verdsettes spesielt i feriemånedene, hvor antallet årsverk 

stiger til omtrent 3 800. Også stadig utvidede åpningstider i butikker er mulig 

takket være studentene, som ifølge Studvest tar til takke med dårligere arbeidsvilkår 

og organiserer seg sjeldnere enn andre arbeidstakere. 

Studenter flest kjenner imidlertid ikke til at de utgjør en svært etterspurt 

arbeidskraft, og dette gjør at de lettere utnyttes. De typiske deltidsjobbene kan 

nå møte den samme utfordringen som resten av arbeidsmarkedet, nemlig økt 

press på grunn av arbeidsinnvandring.UD 

GÅ SULTEN: Politiet vil stenge nattmat-stedene i sentrum tidlig for å hindre bråk. 

du skjer da, spør Trygve Bragstad. 

Som næringspolitisk leder i Næringsforeningen 

har han ingen tro på at et 

slikt tiltak vil hjelpe mot volden. Snarere 

tror han folk har omfavnet tilbudet om 

For en student med fullført master 

tilsvarer dette til sammen 786 150 kroner 

fordelt på fem år. 

Innspillet fra studentorganisasjonene 

er et svar på regjeringens forslag 

til pensjonsordning som ble lagt fram 

tidligere i høst. 

Ifølge leder i NSU, Jens Maseng, blir 

studentene de store taperne i den nye 

pensjonsreformen. 

– Folk som velger å ta høyere utdanning 

kommer senere ut i arbeidslivet, og 

vil slite med å få samme opptjening som 

folk uten høyere utdannelse, sier han. 

varmmat de døgnåpne kiosker gir. 

Han er kritisk til at politiet kommer 

med et slikt utspill i media, og synes nå 

at politiet bør ha et møte med næringslivet 

om saken.UD 

Forhandlingene rundt pensjonsreformen 

er i sluttfasen etter at Stortinget 

besluttet å gå bort fra besteårsregelen. 

Denne innebar at det kun var de tjue 

årene med høyest inntekt som lå til 

grunn for pensjonberegningen. Med 

en overgang til alleårsregelen vil alle 

inntektsgivende år danne grunnlag for 

pensjonen. 

Maseng frykter at den nye pensjonsreformen 

kan gjøre det mindre attraktivt 

å ta høyere utdannelse, men har tro på at 

regjering og storting vil ta studentenes 

løsningsforslag på alvor.UD 

UD For 

75 År SIDen 

Hvorfor styret 

gikk 

blandt samfundets 

medlemmer 

hersker der åpenbart 

stor uklarhet 

med hensyn til 

hvad det resolusjonsforslag 

betyr 

som blev vedtatt på møtet 5/12, og 

særlig hvorfor styret ikke kunde akseptere 

det. (...) «Studentersamfundet i 

trondhjem henstiller til myndighetene 

å ta under fornyet overveielse utvisningen 

av Ivan Faludi. Hvis avgjørelsen 

kun skyldes formelle grunne anser vi 

det uriktig å nekte ham opholdstillatelse.» 

Det er forslagets andre del 

vi ikke kan akseptere. Samfundets 

standpunkt mot utvisningen er her 

gjort avhengig av at avgjørelsen «kun 

skyldes formelle grunne», d.v.s. k u n 

skyldes at hans pass er bortkommet. 

Hvad betyr dette? Det betyr at forsåvidt 

centralpasskontoret har hatt en 

eneste grunn utenom de manglende 

papirer, så har vi intet å innvende mot 

utvisningen. (...) Derfor er vi gått av, 

og samfundet får finne sig en ledelse 

som ikke skammer sig over dette 

standpunkt. 

25 År SIDen 

Under Dusken 

for UFFA 

– Vi er lei av å være 

passive konsumenter 

i et samfunn 

som dreper all 

tiltakslyst, sier 

okkupantene som 

mener de vil klare 

seg best på egen hånd, som mener de 

vil trives best hvis de får utfolde seg i fri 

aktivitet, uten styring ovenfra. okkupantene, 

som treffende betegner seg 

som «Ungdom for fri aktivitet», har 

med rette fått stor sympati. 

10 År SIDen 

Hemmeligholdt 

aksjeoppkjøp 

terje rød larsen 

har kjøpt seg inn 

i AS Mediastud, 

og vil framover 

eie åtti prosent av 

aksjene i Under 

Dusken. Planleggingsministeren sier 

til ntb at han ønsker å hemmeligholde 

oppkjøpet. Under Dusken ber derfor 

leserne om å ikke si det til noen. 

5

STUDIETILBUD 

TEKST: JonAS PAUlSen 

jonasp@underdusken.no 

FOTO: PÅl SAnDneS 


studentene vet ikke hva de 

går til og følges ikke opp av 

ntnu. 

– Vi fikk inntrykk av at vi ikke trengte 

bakgrunnskunnskaper til årsstudiet. I 

studieboka sto det at første semester 

besto av grunnleggende emner, forklarer 

studentene Anne Marthe Nymark og 

Siri Birkeland Solheim. 

De meldte seg opp til årsstudium i 

informatikk , men uten forkunnskaper. 

Senere viste det seg at et av fagene de 

måtte ta ved en feil var oppført som 

grunnemne i studiehåndboka. Emnet, 

Datamaskiner GK, var nemlig et videregående 

kurs, hvor det er anbefalt å 

ha bakgrunnskunnskaper i flere andre 

dataemner. 

– Vi ga beskjed slik at det ble 

rettet opp, men det var ikke noe mer 

som kunne gjøres for vår del. Vi fikk 

beskjeden «sånn er det bare», og en 

beklagelse, sier de to studentene. 

– Jeg valgte årsstudiet fordi jeg var 

usikker på om jeg ville ta en bachelorgrad. 

Informasjonen om studiet fant 

jeg via NTNUs nettsider, men det er 

ikke stort som står der om årsstudiet, 

sier Nymark. 

– Informasjonen er altfor dårlig. 

Det må da være en fordel for NTNU å 

informere best mulig på forhånd? spør 

Birkeland Solheim. 

mangler system 

Førstekonsulent Vegard Rønning ved 

Fakultet for informasjonsteknologi, 

matematikk og elektronikk (IME) på 

NTNU, kan fortelle at årsstudiene i lang 

tid har vært nedprioritert. 

– Til nå har det ikke vært noe system 

på årsstudiene. Det jobbes på IMEfakultetet 

med å strukturere dem på 

samme måte som bachelor- og masterprogrammene. 

Blant annet har vi latt 

årsstudiene inngå i en ferdig studieplan 

på lik linje med de andre studiene. 

Rønning mener dette sørger for at 

studenter som tar årsstudier kan få bedre 

oppfølging. Opptak til årsstudiene skal 

nå gå via Samordna opptak. 

– Fordelen med å kjøre alle studiene 

gjennom det samme systemet, er at det 

gir oss bedre mulighet for oppfølging. 

Man kan studere statistikk på opptak, 

poengproduksjon og gjennomføring 

slik at studiene kan følges opp på en 

NYHETER 

Årsstudiene nedprioriteres 

MISFORNØYDE: Anne Marte nymark og Siri birkeland Solheim mener de burde fått vite mer 

om hvilke forkunnskaper årsstudiet i informatikk krevde . 

god måte. 

Foreløpig finnes det bare statistikk 

på årsstudier ved Det historisk-filosofiske 

fakultet. Denne statistikken 

viser at gjennomføringen i henhold til 

avtalt utdanningsplan ligger nesten 20 

prosent lavere på årsstudiene enn ellers 

på NTNU. 

fakta 

ÅrSStUDIene PÅ ntnU 

et årsstudium er en strukturert 

emnegruppe på 60 studiepoeng 

med eget opptak. 

et årsstudium kan for eksempel 

inneholde en anbefalt emnegruppe 

som grunnlag for undervisning i 

skolen. 

Søknad til årsstudier går via 

Samordna opptak om høsten og 

direkte til ntnU om våren. 

Årsstudier tilbys i ulike studier på 

HF-fakultetet, SV-fakultetet, 

nt-fakultetet og IMe-fakultetet. 

I dag fremkommer emner i årsstudiene 

bare som enkeltfag på 

karakterutskriften. Det jobbes for 

å endre dette, slik at studenter 

med fullført årsstudium vil få 

vitnemål. 

Dette semesteret var det 640 registrerte 

studenter på ulike årsstudier 

på ntnU. 

Kilder: Studieforskriften for NTNU 

og Database for statistikk om 

høgre utdanning 

– godt nok informert 

Kontorsjef Bård Kjos ved Institutt 

for Informasjonsvitenskap mener at 

studenter må sette seg grundig inn i 

emnebeskrivelsene før de melder seg på 

studieprogram, også årsstudier. Når det 

gjelder årsstudiet i informatikk, synes 

han dessuten at det blir godt nok informert 

om dette i studiehåndboka. 

– Årsstudiet i informatikk er et servicetilbud 

for dem som ønsker å ta 60 

studiepoeng på ett år. Tilbudet er en 

fagpakke med minimale avhengighetsproblemer. 

Vi har aldri påstått at 

vi tilbyr en pakke uten avhengighetskrav, 

hevder han. 

– Men er årsstudiet dere tilbyr uegnet 

for folk uten bakgrunnskunnskaper i 

særskilte fag? 

– Vi mener det er fullt mulig å ta 

fagene som en årsenhet, og det er de 

emnene vi anbefaler å ta, sier Kjos.UD 

7

8 

NYHETER 

– Eksperter i team er blant 

universitetets dårligste fag 

ntnus hjertebarn er ikke 

like kjært for alle. 

EKSPERTER I TEAM 

TEKST: ole ØVergAArD oMeJer 

omejer@underdusken.no 

FOTO: erlenD DAlHAUg PAXAl 

– I virkeligheten har man problemer som 

det settes sammen et team for å løse. 

I Eksperter i team settes det sammen 

tilfeldige grupper som skal definere 

problemet selv. Det er feil vei å gå, sier 

Stig Berge. 

Han er landsbyleder ved Eksperter 

i team (EiT) og leder ved Institutt for 

marin teknikk. 

Faget innebærer at studenter søker 

seg til forskjellige «landsbyer», der de 

blir plassert tilfeldig på grupper med 

studenter som med annen fagbakgrunn. 

– Mye av problemet ligger i at gruppene 

blir så spredt faglig at ingen får 

noe utbytte. 

for mye prosess 

Berge mener EiT er en god tanke som 

blir dårlig gjennomført. 

– Studenter i dag er gode på gruppearbeid 

og konfliktløsning, etter å ha 

vært gjennom mye av dette i skolen. Det 

store fokuset på prosess og gruppearbeid 

hos EiT bygger på en gal virkelighetsforståelse. 

I EiT skal det skrives to rapporter, 

hvor prosessrapporten teller 40 prosent 

og fagrapporten teller 60 prosent. 

Berge mener fokuset på prosessen 

er altfor stort. Landsbyen han leder har 

derfor et teknologisk tema og fokus på 

det faglige innholdet. På den måten får 

både han og studentene større utbytte 

av EiT, hevder han. 

feid under teppet 

I 2005 kom en rapport fra NIFU-STEP 

om Eksperter i team, som gir Berge støtte 

til mange av meningene sine. 

– 50 prosent av studentene får ikke 

brukt faglige kunnskaper i EiT. Det er 

oppsiktsvekkende når vi snakker om 

studenter på masternivå. Rapporten 

peker også på mange «common-sense» 

landsbyer der det faglige begrenser seg 

til sunn fornuft. Slikt hører ikke hjemme 

på et universitet, sier Berge. 

Han fortsetter med å fortelle om 

hvordan rapporten ikke har blitt nevnt 

verken under forberedelsene til forrige 

semesters eller vårens EiT. 

– Vi kan si at rapporten er blitt feid 

inn under teppet. Ledelsen i EiT er ikke 

så flinke til å ta signaler. 

studentene misfornøyde 

Også studentene mener EiT har et stort 

forbedringspotensial. 

– Når et fag er obligatorisk for så 

mange bør vi kunne kreve mye tilbake, 

sier Trond Blesvik, tillitsvalgt fra Fakultet 

for informasjonsteknologi, matematikk 

og elektroteknikk. 

Han får støtte fra et knippe andre 

tillitsrepresentanter. De er alle enige om 

at faget har for dårlig kvalitet og liten 

faglig relevans. 

– Å få fjernet hele emnet er en utopi, så 

1. november 006 15. januar 007 

målet må være å heve kvaliteten på faget, 

sier Nils Smeland, studieprogramsrepresentant 

for bygg- og miljøteknikk. 

Han mener det burde bli strengere 

føringer for valg av landsby, slik at bare 

studenter med mulighet til å samarbeide 

godt om relevante oppgaver kommer 

sammen. 

Henrik Larsen fra Fakultet for ingeniørvitenskap 

og teknologi (IVT) er 

enig. 

– Skal man utrede et nybygg vil for 

eksempel to studenter med bakgrunn 

fra bygg og geologi ha stort utbytte av å 

jobbe sammen, mens en humaniorastudent 

kan være malplassert blant dem. 

lite relevant 

Slik faget fungerer i dag mener de at 

landsbyen man havner på har for mye 

å si for utbyttet man sitter igjen med. 

– Utbyttet fra EiT er ofte veldig tilfeldig. 

Man kan ha flaks og bli plassert i en bra 

landsby der oppgavene er gode og relevante, 

eller stikk motsatt, sier Larsen. 

IKKE bRA NOK: Stig berge mener eksperter i team kunne vært veldig mye bedre enn det er i dag. 

– Det brukes for mye tid i forhold 

til læringsutbyttet, sier Øyvind Aass fra 

IVT-fakultetet. 

De andre stemmer i denne påstanden, 

og sier studentene må få brukt kompetansen 

de har fra fagfeltet sitt. 

I dag må sivilingeniørstudentene ta 

ex.phil., et «ikke-teknisk emne» og et 

perspektivemne. Da mener representantene 

det blir for mye å ha enda et 

fag med lite teknisk innhold. 

– Mulighetene for å få brukt sin 

tekniske kompetanse i EiT er altfor liten. 

Med så lavt faglig utbytte burde faget 

talt som et «ikke-teknisk emne» eller et 

perspektivemne, sier Aass. 

Berge synes ikke emnene som skal gi 

studentene perspektiv fungerer. 

– De ikke-tekniske emnene, inkludert 

Eksperter i team, er noen av de 

dårligste fagene ved NTNU. Det er en 

klar tendens til at de mest obligatoriske 

emnene er de studentene får minst 

utbytte av. Hva slags strategi er det fra 

NTNU sin side?UD


Måtte konstruere konflikt 

SAMLEDE REPRESENTANTER: Fra venstre Johan røthe fra IØt, Øyvind Aass fra IVt, trond blesvik fra IMe, Henrik larsen fra IVt og nils 

Smeland fra bygg- og miljøteknikk. 

Er det ingen problemer 

med gruppa i Eit, byr det på 

vanskeligheter. 

– Vi hadde bare små konflikter i gruppa 

vår, men måtte blåse opp det som var for 

å få noe å skrive om, sier Kjell Idar Berle, 

student på petroleumsteknologi. 

Sammen med Roy Nalbant og Kristian 

Aunaas, som studerer bygg- og miljøteknikk, 

har han blandede erfaringer med 

EiT. 

Gruppen til Aunaas fikk vite at prosessdelen 

deres sørget for at de fikk karakteren 

B i stedet for A. 

– Det var et problem for oss at vi ikke 

hadde noen konflikt å skrive om. Vi måtte 

ta tre personlighetstester hver for å få noe 

innhold i det hele tatt, sier han. 

Oppgaven gruppa hans hadde var å 

lage en forretningsplan for et IT-firma. 

– Vi hadde en bra forrentningsplan, og 

bedriften vi skrev for vant 50 000 kroner 

til sitt videre arbeid. Jeg måtte lære meg 

en del økonomi, men fikk ikke bruk for 

Misforstått kritikk 

leder i Eit, bjørn sortland, 

mener kritikken bygger på 

forskjellige oppfatninger av 

hva Eit skal være. 

– Det faglige innholdet i EiT er det tverrfaglige 

samarbeidet. Det er selvfølgelig 

tungt å arbeide i en gruppe satt sammen 

av studenter med mange forskjellige 

bakgrunner, men det er en viktig erfaring, 

sier han. 

Påstanden om lavt faglig utbytte 

mener han går mot en undersøkelse 

EiT gjennomførte våren 2006. 

– I vår undersøkelse kommer det 

fram at studentenes utbytte har økt siden 

rapporten fra NIFU-STEP. 

Han sier EiT tok problemene på alvor 

og gjennomførte ulike tiltak. 

noe av min fagkunnskap. 

Nalbant lagde et brettspill med oldtidens 

Hellas som tema. 

– Grunnen til at jeg valgte som jeg 

gjorde var at jeg ville være sammen med 

studenter fra Dragvoll, og lære hvordan 

det var å samarbeide med dem. Det var 

interessant, men jeg brukte lite av mine 

fagkunnskaper. 

Berle var på en gruppe som jobbet 

med resirkulering av byggematerialer, 

og heller ikke han fikk bruk for noen av 

sine fagkunnskaper. 

– Vi har blitt flinkere til å fortelle 

studentene hva innholdet skal være. Vi 

har også et kontinuerlig fokus på opplæring 

av dem som underviser. 

Sortland går også sterkt mot påstanden 

om at gruppearbeid er noe studentene 

kan fra før. 

– De som kommer rett fra videregående 

har hatt mye gruppearbeid, men 

har hatt lite fokus på forståelse for hvilke 

fakta 

eKSPerter I teAM 

NYHETER 

obligatorisk fag på 7,5 studiepoeng 

for alle sivilingeniørstudenter 

fra 2001, samt masterstudenter 

i realfag ved nt-fakultetet og 

masterstudenter ved HF-fakultetet 

fra 2004. 

emnet er delt inn i rundt 70 «landsbyer» 

med egne temaer. Studentene 

oppgir i tilfeldig rekkefølge fem 

landsbyer de ønsker seg til, og blir 

plassert i en av disse. 

Hver av landsbyene er inndelt i 

undergrupper. Hver undergruppe 

består av fem studenter som selv 

definerer problemet de skal løse. 

Formålet med faget er at studenter 

med forskjellige fagbakgrunner 

skal komme sammen og være 

«eksperter» på hvert sitt område. 

Kilde: www.eit.ntnu.no 

De tre er delt i synet på prosessdelen. 

Berle mener prosessdelen er meningsløs, 

mens Nalbant på sin side sier at han hadde 

god nytte av å bli bevisst på sin egen rolle 

i gruppesammenheng. Han mener likevel 

at EiT kanskje er i meste laget. 

– Vi har ex.phil., teknologiledelse, et 

ikke-teknisk emne og perspektivemne. 

Det blir litt mange fag som ikke har noe 

med studiet ditt å gjøre. Det er nok en 

av grunnene til at EiT møtes med mange 

motforestillinger.UD 

prosesser som ligger bak denne typen 

samarbeid. 

Han innrømmer imidlertid at det kan 

være varierende kvalitet og utbytte i de 

forskjellige landsbyene. 

– Noen landsbyledere gjør ikke jobben 

sin, og bruker bare noen få timer på EiT. 

Andre igjen bruker flere hundre timer. 

Vi prøver å forbedre dette, men å styre 

professorer er som å gjete katter.UD 

9

STUDENTPOLITIKK 

TEKST: AnDerS PArK FrAMStAD 

framstad@underdusken.no 

FOTO: MArI VolD 


Avviser ny valgordning 

NY STI-LEDER: Martin Sværen (til høyre), ønsker å fortsette med den gamle valgordningen når han tar over som studenttingsleder. 

studentrådsvalget i bergen 

hadde dobbelt så stor 

oppslutning som studenttingsvalget 

i trondheim. 

påtroppende studenttingsleder 

martin sværen 

ønsker likevel ikke å kopiere 

bergensernes modell. 

Studenttingets like ved Universitetet i 

Bergen (UIB), NSU Bergen, engasjerte 

hele 19,8 prosent av studentene da de 

avholdt valg for 2007. Dette er nesten 

dobbelt så mange som ved tilsvarende 

valg i Trondheim. 

Nyvalgt studenttingsleder Martin 

Sværen varsler likevel ingen kursendring. 

– Man kan oppnå de samme resultatene 

med andre midler. Det er viktig 

at studentene vet hva de forskjellige 

kandidatene står for, men dette kan 

sikres gjennom strengere formelle krav 

til søkerne, sier Sværen. 

rødt eller blått i bergen 

I Bergen praktiseres det listevalg, 

der de forskjellige kandidatene 

stiller for politiske bolker, ikke ulikt 

politiske nasjonale valg. Eksempler 

på «partier» er «Sosialdemokratene», 

«Blå liste» og «Radikal liste». 

Nestleder Mari Helen Varøy ved 

NSU Bergen mener dette systemet er 

en grunn til at de har landets høyeste 

oppslutning ved valg til studentpolitiske 

organ. 

– Valget blir mer forutsigbart når 

man har klare alternativer å velge 

mellom. Studentene kan for eksempel 

ta stilling til om de ønsker rødt eller 

blått studentråd. 

ønsker ikke partipolitikk 

Avtroppende studenttingsleder 

Harris Utne mener at en praksis der 

de forskjellige studenttingsmedlemmene 

stiller på politisk grunnlag vil 

slå uheldig ut. 

– Vi har tidligere valgt ikke å benytte 

listevalg fordi vi ønsker å fokusere på 

den oppgaven vi skal gjøre, nemlig å 

fremme studentenes interesser vedrørende 

utdanning ved NTNU. Vi tar 

stilling til overordnede prinsipielle 

spørsmål som har med politikk å gjøre, 

men fra et studentsynspunkt. 

Varøy presiserer at listene ikke 

nødvendigvis må være basert på partipolitikk. 

– Det er mulig å stille på andre 

grunnlag. I år hadde vi en miljøliste 

som var partipolitisk uavhengig. 

Det blir sannsynligvis ikke snakk 

om listevalg når Sværen tar over som 

studenttingsleder. 

fakta 

NYHETER 

nY StUDenttIngSleDelSe 

Studenttinget er ntnU-studentenes 

høyeste politiske organ. 

Medlemmene velges på partipolitisk 

uavhengig grunnlag. 

Studenttingsmedlemmer for 2007 

ble valgt 27. oktober. 

Det ble avholdt ledervalg til det 

nye Studenttinget 14. november. 

Martin Sværen ble valgt som ny 

leder, og tiltrer 1. januar 2007. 

Den nye lederen, som studerer 

industriell matematikk på tredje 

året, har tidligere vært fakultetstillitsrepresentant 

på nt-fakultetet 

og medlem av Studenttinget. Han 

har også vært oppmann på ntnUIs 

andrelag i håndball. 

torun Hegre ble valgt til ny utdanningsansvarlig 

nestleder, og trond 

Sørgjerd som organisatorisk nestleder. 

Kilde: studenttinget.no 

– Det er viktig å fokusere på studentpolitiske 

saker heller enn politiske 

saker. Hvis Studenttingets politikk 

bærer preg av partipolitisk agenda, 

kan man miste tillit blant studentene 

og administrasjonen. Dessuten er det 

ikke riktig å sette kandidatene i bås, for 

de skal representere alle studentene. 

− ikke et demokratisk problem 

Sværen mener at den lave valgoppslutningen 

ved studenttingsvalg ved NTNU 

ikke er noe demokratisk problem. 

– Jeg er fornøyd med økningen i 

valgdeltakelsen (fra seks prosent i fjor, 

journ.anm.), selv om ti prosent ikke 

er bra nok. Men arbeidet med å skape 

blest om valget i år har vært bra, og alle 

bør ha visst om valget. Hvis studentene 

velger å ikke bruke stemmeretten 

sin, er det deres egen avgjørelse. Det 

er betenkelig, men de bør vite at om 

de ønsker at noe skal skje, må de være 

med. Hvis ikke, bestemmer noen for 

dem.UD 

11

1 

NYHETER 

Prokrastinerer du? 

EKSAMENSANGST: en av fem av disse studentene sliter med eksamensangst. Mange prøver å skjule at de henger etter med skolearbeidet. 

utsetter du eksamenslesing? 

trenger du utsatte 

frister til oppgaveinnlevering? 

prøver du å skjule at 

du ligger på etterskudd? 

da er du kanskje en 

prokrastinator. 

EKSAMEN 

TEKST: AnnA MArIe SKIPneS 

annamask@underdusken.no 


I USA er «prokrastinering» et kjent 

begrep. Det innebærer en tendens til å 

utsette ting, for eksempel eksamensforberedelser 

eller oppgaveinnleveringer. 

Begrepet er mindre kjent i Norge, men 

er et utbredt fenomen også her. 

Psykolog Ronald Grini mener nå 

at utdanningsinstitusjonene må bli 

bevisste på problemet. Han har en 

lang historie som studentpsykolog 

ved Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT), og tar fremdeles imot 

studenter etter henvisning fra Psykososial 

helsetjeneste på Moholt. 

– Prokrastinering er etter min 

mening et stort og til dels oversett 

problem innen høyere utdanning, 

som kan bidra til å forklare det store 

studentfrafallet, påpeker Grini. 

Han tror de som utsetter får et stadig 

større problem. Mange isolerer seg for 

å unngå å bli avslørt. Dersom de blir 

spurt, sier de at alt går bra og at de snart 

er ferdige med skolearbeidet. 

Mange velger også ikke å be om 

hjelp fra lærere og forelesere. 

– Studenten er redd for å bry 

læreren, for å komme med dumme 

spørsmål eller for å avsløre hvor lite 

han eller hun kan. Noen frykter at de 

rett og slett skal få beskjed om at de ikke 

passer til å studere og bør slutte. 

Én av fem sliter 

Eksamensangst er et av symptomene 

som faller inn under begrepet prokrastinering. 

Psykolog Grini anslår at 20 

prosent av alle studenter føler behov 

for psykisk hjelp på grunn av eksamensangst. 

– Angsten skyldes frykt for å ikke 

klare seg til eksamen, for å stryke eller 

få en dårlig karakter, sier han. 


nerver og oppkast 

– «Hvordan går det, Ina? Er du nervøs 

for eksamen i morgen?» spurte naboen 

min. Jeg løp vekk og kastet opp, forteller 

student Ina Henneli. 

Sammen med Judy Viken studerer 

Henneli til bachelorgrad i medievitenskap 

ved NTNU. Begge gruer seg 

til eksamen, men der Viken er litt 

smånervøs, sliter Henneli med voldsomme 

eksamensnerver. 

– Jeg har veldig eksamensangst. Den 

har kommet mer den siste uka, og jeg 

regner med at den bare blir verre fram 

mot eksamen, forteller hun. 

Henneli kan kjenne seg igjen 

i psykolog Grinis beskrivelser av 

prokrastinering. 

– Problemer på personlig plan har 

utløst angsten denne gangen. Det 

har gjort at jeg har utsatt lesingen. 

Jeg kommer liksom ikke i gang, sier 

hun. 

frykt for eksamenslokalet 

Frykt kan ramme hvem som helst og 

uten forvarsel, og kan være medfødt 

eller tillært. For mange kan møtet 

med eksamenslokalet være en utløsende 

faktor. 

Dette kjenner Judy Viken seg godt 

igjen i. 

– I eksamenslokalet er alt så formelt: 

Man må vise studentnummer, det er 

mye nerver i lufta, og alle er veldig 

stille. Marerittet er selvfølgelig når 

du selv ikke skjønner spørsmålene, 

og alle rundt deg begynner å skrive, 

sier hun. 

Hjemme-eksamen virker mindre 

avskrekkende, synes studenten. 

– Det er ikke så fælt når man er 

hjemme og kan ta alt i eget tempo. Har 

man en dårlig dag, tar man en pause. 

Det er verre når man skal ta eksamen 

på en gitt dag. Jeg blir så nervøs fordi 

vi ikke kan vite hva vi blir spurt om, 

forklarer hun. 

En viss dose av eksamensangst eller 

eksamensstress kan imidlertid virke 

positivt, beroliger Grini. 

– Det gjør at man tar seg sammen 

og skjerper seg, men når angsten eller 

stresset stiger over et visst nivå, blir 

den et problem. 

ingen skam å søke hjelp 

Psykologen tror at universiteter 

og høyskoler i seg selv utgjør en 

stressfaktor ved å stille store krav 

til eksamensresultater og karakterer. 

Eksamensresultater tjener som

fakta 

Dette er ProKrAStInerIng: 


Prokrastinering vil si å utsette 

eller unngå å gjøre noe som krever 

et resultat, og stress i forbindelse 

med dette. 

Følger av prokrastinering er økt 

stress, dårlig samvittighet og 

uro over den forsinkelsen som 

oppstår, og kjeft fra utenforstående 

fordi man ikke har utført sine 

ansvarsområder. 

Forskning viser at 70-90 prosent 

av studenter som tar høyere 

utdanning opplever prokrastinering 

relatert til å begynne eller 

avslutte oppgaver, eller eksamenslesing. 

portåpnere til videre utdannelse og 

yrkeskarriere. I tillegg fører press fra 

familie og venner til økt stressnivå for 

mange. 

– Mye står på spill når man skal 

opp til eksamen. Mange føler at hele 

framtida avhenger av prestasjonene de 

gjør. Er det da rart at angsten øker? 

spør Grini. 

Han påpeker at studenter bør være 

oppmerksomme når de henger seg opp 

Prokrastinering er en vanlig og 

ofte ubevisst mental strategi man 

benytter for å håndtere stress. 

Alle mennesker vil oppleve dette 

i større eller mindre grad. Det er 

først når det går ut over normale, 

daglige og sosiale funksjoner 

at det blir et problem. Kronisk 

prokrastinering kan være et tegn 

på en bakomliggende fysisk eller 

psykisk sykdom. 

Fysiske og psykiske kjennetegn 

ved prokrastinering kan 

være hjertebank, kaldsvetting, 

magetrøbbel, søvnproblemer og 

skjelvinger som følge av spenninger. 

Kilder: Wikipedia og Dan Hansson 

ved Universitetet i Uppsala. 

i negative tanker, og be om hjelp før 

situasjonen blir for vanskelig å håndtere. 

– Studenter som prokrastinerer, 

eller utsetter, kan ofte bli oppfattet som 

late eller umotiverte. Min erfaring er at 

de sliter og strever mer enn de fleste. 

De kommer bare ikke videre. Det beste 

rådet til studenter som utsetter, er å bite 

hodet av all skam og be om hjelp. De 

har alt å vinne og intet å tape.UD 

bE OM HJELP: Studenter må ikke være redde for å be om hjelp, sier psykolog ronald grini. 

Selvoppfyllende 

profetier 

– mange studenter sier til 

seg selv at de kommer til å 

stryke. da er det nettopp 

det som skjer, sier 

studieveileder reidar 

angell hansen ved ntnu. 

Angell Hansen er ansvarlig for eksamensmestringskursene 

som holdes i 

regi av Studentservice ved NTNU hvert 

semester. Kursene skal hjelpe studenter 

som sliter med frykt for eksamen. 

Deltakerne på kurset får vite hva 

frykt egentlig er, og hvordan de skal 

overkomme den. Uansett om frykten 

er medfødt eller tillært, blir deltakerne 

oppfordret til å jobbe med seg selv. 

negativ suggesjon 

– Man kan senke sitt eget stressnivå ved 

å bruke teknikker som påvirker underbevisstheten, 

forklarer Hansen. 

Han forteller at mange rammes av 

Angell Hansens 

eksamenstips 

Tenk positivt: La deg ikke rive med av 

negativ suggesjon. Tenk tanker som 

«dag for dag er jeg bedre til å slappe 

av» og «det jeg hadde panikk for før, 

takler jeg nå bedre og bedre». 

Visualisering: Se for deg hvordan 

eksamensdagen kommer til å forløpe. 

Lukk øynene og se for deg at alt går 

bra. 

Pusteteknikk: Pust dypt inn og rolig 

ut før en muntlig presentasjon. Si til 

seg selv: «Jeg kan dette, og det skal 

gå bra.» 

Cd-øvelser: Hør på en cd med rolig 

instrumentalmusikk hvis du ikke får 

sove om natta, eller om du vil ha et 

klart skille og nullstille deg før du 

begynner å studere et nytt emne. 

Start tidlig: Begynn forberedelsene 

flere måneder før eksamen, og les 

jevnt hele semesteret. 

Fokuser på oppgaven: Det viktigste er 

NYHETER 

negativ suggesjon. Deres frykt blir realisert 

fordi de selv tror på den. Da er det 

lett å havne i en ond sirkel. 

– Mange sier til seg selv at de ikke 

makter eksamen, og at de kommer til å 

stryke. Dersom de stryker, får de oppfylt 

sin egen profeti, og tenker: «Jeg strøk, 

akkurat som jeg tenkte.» 

Det viktigste av alt, mener Hansen, 

er derfor å være godt forberedt. 

– Man bør lese jevnt gjennom hele 

semesteret. Det gir grunnlag for et godt 

resultat. 

her kan du få hjelp 

Dersom du sliter med eksamensangst, 

men ikke fikk deltatt på mestringskurs, 

finnes det andre muligheter. Du kan ta 

kontakt med Studentservice på Dragvoll 

og Gløshaugen, eller med psykososial 

helsetjeneste på Moholt. 

Neste semester vil det igjen bli mulig 

for studenter ved både NTNU og HiST å 

melde seg på gratis eksamensmestringskurs 

i regi av Studentservice.UD 

din egen prestasjon, og ikke hvordan 

alle de andre gjør det. Fokuser derfor 

på oppgaven, og ikke på resultatet. 

Affirmasjon: Når du sitter på eksamen, 

les et mantra for deg selv: «Jeg gleder 

meg til eksamen, og det skal gå bra.» 

Jernteppe: Ta en «time-out». Gå ut en 

tur. Ikke vent på at eksamensvakta skal 

begynne og spørre deg om eksamen. 

Ta initiativ, og spør eksamensvakta om 

hvordan det var å leve på 1920-tallet 

eller noe liknende. Da får du tankene 

vekk fra eksamen, og når du kommer 

inn igjen, kan det hende skrivesperra 

er borte. 

Beregn god tid: Det er viktig at kroppen 

får signaler om å holde seg rolig på vei 

til eksamenslokalet. Ikke stå opp i siste 

liten. Ikke snakk med studiekamerater 

som spør om du har husket å lese ditt 

og datt. Ikke gå på blinkende grønn 

mann, men vent til det blir ny grønn 

mann. Ta deg god tid, vær forberedt 

og stol på egne prestasjoner. 

13

14 

NYHETER 

Trekker seg etter valgrot 

martin gustavsen var valgkontrollør 

da han stilte som 

kandidat til konsernstyrevalget 

i sit. rolleblandingen 

førte til at andreas istad tok 

sin hatt og gikk. 

KONSERNSTYREVALG 

TEKST: eVA-tHereSe grØttUM 



I forrige utgave av Under Dusken kunne 

du lese om gjennomføringen av Velferdstingets 

(VT) konsernstyrevalg ble utsatt 

for sterk kritikk. VT valgte å overkjøre 

Kontrollkomiteens (KK) anmodning om 

å utsette valget. KK er VTs kontrollorgan, 

og fungerer rådgivende ved gjennomføring 

av valg. 

Nå har det kommet fram at leder av KK, 

Martin Gustavsen, stilte til valget uten 

å informere de andre medlemmene i 

komiteen om dette. Omstendighetene 

rundt valget har gjort at en av de øvrige 

medlemmene, Andreas Istad, har sett seg 

nødt til å gå. 

dobbeltrolle 

Istad mener Gustavsen havnet i en problematisk 

dobbeltrolle da han stilte som 

konsernstyrekandidat og samtidig uttalte 

seg om den foreslåtte valgordningen. At 

han i tillegg lot være å informere KKs 

øvrige medlemmer om sine planer, 

forverret situasjonen. 

– Jeg fikk hakeslepp da jeg ved en tilfeldighet 

fikk høre om hans rolle. Det er å 

tøye reglementet veldig veldig langt. 

Istad vektlegger at Gustavsens uttalelser 

om valgreglementet er uheldig 

uansett av om han uttalte seg som privatperson 

eller KK-leder. 

At han nå har bestemt seg for å gå, 

begrunner han med at han i sum ikke kan 

stå inne for Velferdstingets prasis. 

– Det var mildt sagt uheldig at VT 

valgte å overkjøre KKs anbefaling i denne 

saken. I etterkant ble jeg sittende med en 

følelse av at dette var noe jeg ikke kunne 

stå inne for. 

– uttalte meg ikke som kkleder 

Gustavsen, som også ble valgt inn i 

konsernstyret, sier han orienterte om 

sin rolle i god tid i forkant av valget. 

– Jeg sa klart fra til ledelsen i Velferdstinget 

at jeg ikke kunne uttale meg i 

saken. 

TREKKER SEG: Andreas Istad mener endringer i Velferdstingets regelverk har svekket organet. etter massivt rot ved valget til Sits 

konsernstyre følte han at han ikke kunne stå inne for organets framferd. 

Han mener det var uten betydning 

at KKs medlemmer ikke fikk beskjed 

ettersom det ikke er de som godkjenner 

sakspapirene. 

Diskusjonen om hvilken valgordning 

som skulle benyttes gikk mens Gustavsen 

var tilstede, og han innrømmer han å ha 

kommet med innspill. 

– Jeg deltok tidvis i diskusjonen, men 

jeg påpekte hele tiden at jeg ikke kunne 

uttale meg som leder av KK.UD 

Strid om årets styrevalg: 

– Skammelig av Velferdstinget 

VALGROT: martin Gustavsen og Tone Torgersen ble valgt inn i samskipnadens konsernstyre under kontroversielle omstendigheter. 

Konsernstyreleder sindre Balas går hardt ut mot hvordan valget ble gjennomført. 

En av Velferdstingets (VT) 

viktigste oppgaver er valg av 

representanter til samskipnadens 

konsernstyre. Nå 

rettes krass kritikk mot 

gjennomføringen av valget 

2.november. 

SAMSKIPNADEN 

TEKST: Eva-ThErEsE GrøTTum 


FOTO: maGNus B. WILLumsEN 

Ifølge Velferdstingets eget valgreglement 

skal valget av styrerepresentanter 

foregå ved preferansevalg hvor velgerne 

skal avgi to stemmer hver, slik at de to 

kandidatene som får flest stemmer blir 

valgt. 

Velferdstinget valgte imidlertid å 

kjøre to separate valgrunder. Kontrollkomiteen 

(KK) underkjente derfor 

valget, og anbefalte Velferdstinget å 

utsette en ny votering. Men Velferdstinget 

valgte å åpne saken på nytt, på 

40 

NYHETER 7. - 20. november 2006 

tross av kontrollkomiteens anbefaling 

og det faktum at nesten alle kandidatene 

hadde forlatt møtet. 

– Ikke oppgaven verdig 

VT-representant Einar Winter-Larssen 

er sterkt uenig i avgjørelsen om å gjennomføre 

valget på nytt samme kveld. 

– Jeg stemte mot åpning av saken, 

og foreslo utsettelse etter at saken var 

åpnet på nytt. Det var allerede gjort store 

feil, og ettersom dette er Velferdstingets 

viktigste valg, synes jeg det ville vært 

mye bedre å utsette valget. 

Han mener sprikende resultat 

mellom første valgrunde og det senere 

preferansevalget kan tyde på både taktisk 

stemmegiving og intern drakamp. 

– Resultatet fra preferansevalget viser 

at Velferdstinget kanskje ikke er voksne 

nok for den oppgaven det er å stemme 

fram representanter til konsernstyret. 

Konsernstyreleder i Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT), Sindre Balas, 

er enig med Winter-Larssen. 

– Det jeg synes er forferdelig er ikke 

hvem Velferdstinget stemte på, men at 

de overså anbefalingen fra kontrollkomiteen 

om å utsette valget. KK er valgt 

av Velferdstinget for slike situasjoner, 

og all normal skikk tilsier at man skulle 

utsatt valget. Det er skammelig at de ikke 

tok hensyn til dette. 

Han tror teknikalitetene rundt valget 

godt kan ha påvirket valgresultatet. 

– Folk var slitne, og du trenger ikke 

kunne mye psykologi for å skjønne at 

omstendighetene påvirket valget. Det var 

to suverene kandidater i første runde, og 

det var ikke de samme som ble valgt. 

Gjennomgår regelverket på nytt 

Leder Eirik Sandaas i Velferdstinget 

forsvarer avgjørelsen: 

– Velferdstinget valgte å gjøre dette 

på en måte som var i henhold til reglementet. 

Det har de rett til å gjøre på tross 

av kontrollkomiteens anbefaling. 

Kandidatene som ikke ble valgt, forlot 

møtet før den nye voteringen. Sandaas 

ønsker ikke å spekulere i om det kan ha 

påvirket utfallet av valget. 

– Siden VT ikke åpnet for noen ny 

debatt før avstemningen, skal det ikke 

FAKTA 

KONsErNsTYrEvaLGET 

2. november valgte velferdstinget 

to nye studentrepresentanter til 

konsernstyret i samskipnaden i 

Trondheim (siT). 

Ifølge regelverket skulle valget 

gjennomføres som preferansevalg, 

men velferdstinget omgikk 

reglementet for å kunne velge en 

representant av hvert kjønn. 

Fem kandidater stilte til valget: 

martin Gustavsen, Elisabeth 

Ofstad, morten Graff, Ingrid 

ødegaard og Tone Torgersen. 

I første valgrunde ble det 

stemmelikhet mellom martin 

Gustavsen og Ingrid ødegaard. 

Etter omvalg mellom disse to vant 

Gustavsen. I andre valgrunde vant 

Tone Torgersen. 

mellom første og andre valgrunde 

reagerte kontrollkomiteen på at 

valget var i strid med reglementet, 

og underkjente valget etter 

møtepausen. 

Kontrollkomiteen anbefalte 

velferdstinget å utsette en ny 

votering, men etter en kort debatt 

stemte velferdstinget for å åpne for 

ny votering. På dette tidspunktet 

hadde imidlertid Elisabeth Ofstad, 

morten Graff og Ingrid ødegaard, 

samt to av velferdstingets 

representanter, forlatt møtet. 

Det ble gjennomført et 

preferansevalg hvor martin 

Gustavsen og Tone Torgersen vant. 

Kilder: Velferdstinget, 

kontrollkomiteen 

ha hatt noe å si at noen av kandidatene 

hadde forlatt møtet, tror lederen. 

Han vektlegger at regelverket nå må 

gjennomgås på nytt. 

– Vi må ta en gjennomgang av regelverket 

slik at det er i orden til neste valg. 

Vi og SiT ønsker at intensjonen om jevn 

kjønnsbalanse skal kunne oppfylles. 

Martin Gustavsen og Tone Torgersen 

ble valgt som nye studentrepresentanter 

til SiTs konsernstyre.UD 

Faksimile fra forrige utgave av Under Dusken. 


– VT opptrer useriøst 

Endringer i regelverket har svekket vts seriøsitet, mener 

andreas istad. 

For Istad var striden rundt konsernstyrevalget 

en bekreftelse på at endringer 

i VTs regelverk de siste årene har 

svekket organet. Men også andre regelendringer 

har svekkets VTs seriøsitet, 

hevder han. 

Blant annet behøver man ikke lenger 

voteres inn dersom man kommer for sent 

til en debatt. Slik er det mulig å stemme i 

en sak uten å kjenne debatten i forkant. 

– Denne endringen er min store sorg. 

Den forringer debatten som skal føre til 

viktige avgjørelser som får konsekvenser 

for studentene i Trondheim. Da kan man 

ikke falle for fristelsen å ta enkle snarveier. 

Man trenger et reglement som gjør saksgangen 

god og grundig heller en enkel, 

forklarer Istad. 

– Endringene har gjort at Velferdstinget 

har svekket seg selv. 

håper på innspill 

VT-leder Eirik Sandaas mener endringene 

i regelverket har vært nødvendige. 

– Endringene legger kanskje et større 

ansvar på medlemmene i VT, uten at jeg 

ser noen problemer med det. Men det er 

selvsagt alltid noen som vil være uenige. 

Sandaas håper Istad vil komme med 

innspill til forbedringer selv om han har 

trukket seg fra Kontrollkomiteen. 

– studentene bør bry seg 

Istad har forståelse for at studenter flest 

ikke engasjerer seg i debatten, men synes 

det er synd. 

– Velferdstinget er indirekte valgt av 

studentene for å forvalte deres velferd. Det 

er veldig uheldig at folk ikke bryr seg om 

et reglement ment å sikre at ting går rett 

for seg på deres vegne. 

Han mener konsernstyrevalget bør 

være en av de mest engasjerende sakene 

for studenter flest. 

– Hvem som velges inn i styret vil 

påvirke retningen samskipnaden velger. 

Det får direkte konsekvenser for studentenes 

hverdag.UD

16 

NYHETER 

Konkurranse på campus? 

tone torgersen er nyvalgt styremedlem i samskipnadens 

konsernstyre. hun åpner for konkurranseutsetting på 

campus, såfremt det er en bedre løsning for studentene 

enn dagens ordning. 

SAMSKIPNADEN 

TEKST: SIVert FrØSetH roSSIng 

sivertfr@underdusken.no 


– Det viktigste er å gi studenter et best 

mulig tilbud. Studentsamskipnaden i 

Trondheim (SiT) skal ikke drive forretninger 

på campus hvis andre kan gjøre 

det bedre. Finnes det aktører som kan 

gjøre studentenes forhold bedre, så ser 

jeg ingen grunn til ikke å gi dem muligheten. 

Torgersen poengterer likevel hvor 

viktig det er at alle studenter i Trondheim 

har et godt tilbud. 

– Hvis private aktører skal ta over 

driften, må de ta over hele pakka. De 

må altså tilby alt det SiT tilbyr i dag. 

Det kan nok være urealistisk. 

Styreleder i konsernstyret, Sindre 


NYVALGT: tone torgersen tiltrer stillingen som konsernstyrerepresentant i april neste år. Hun vil jobbe for å gi studentene et best mulig totaltilbud, og hvis det innebærer konkurranseutsetting 

av tjenester, er hun positiv til det. 

Balas, er imidlertid prinsipielt mot 

konkurranseutsetting. Han poengterer 

at Torgersen ikke tiltrer før i april neste 

år, og at hun derfor ikke har sett SiTsystemet 

fra innsiden. 

gratis husleie vil falle bort 

– Hvis vi skal tillate andre aktører 

på campus, må prinsippet om gratis 

husleie bort på grunn av EØS-regler om 

forskjellsbehandling, forklarer han. 

Dette vil nødvendigvis bety at stedene 

blir dyrere å drive. Mange av SiTs 

utsalgssteder er dessuten lokalisert på 

avdelinger med få studenter. Balas tror 

disse vil være lite attraktive for private 

aktører. 

– Skal man så konkurranseutsette de 

store, og overlate de små til seg selv? 

spør han. 

Styrelederen føler seg heller ikke 

sikker på at de store utsalgsstedene vil 

bli bedre for studentene under et privat 

regime. 

– Hvis private aktører skal betale 

arealpris for kaféområdene, vil de ikke 

betale for så store spiseområder som 

Dragvoll og Gløshaugen har i dag. 

Studentene vil da miste arealer som 

også brukes til skolearbeid. 

Driftssjef for storkioskene på Dragvoll 

og Gløshaugen, Bjørn Hammer, 

mener dette også gjelder for kioskdriften. 

Han tror ikke det eksisterer noen andre 

aktører som kan gi et bedre tilbud til 

studentene slik markedet er nå.UD


SENDER FORESPØRSEL: Velferdstingsleder eirik Sandaas mener at Sit bør vurdere å starte dagligvareforretning på campus. 

Åpner for kjedebutikker på campus 

velferdstinget (vt) ber sit 

undersøke muligheten for å 

endre tilbudet fra storkiosk 

til dagligvareforretning. 

Leder i Velferdstinget, Eirik Sandaas, 

mener kvalitetsreformen har bidratt til 

økt tilstedeværelse på campus. Studenter 

og ansatte har et økende behov for å 

Fjerner Bambus 

SiT Kafé har besluttet å avslutte driften 

av wok- og pizzarestauranten Bare 

Bambus på Dragvoll. Årsaken er lave 

salgstall. 

– Det er veldig lite lønnsomt for oss å 

ha en person stående der. Vi har derfor 

bestemt oss for å slå det eksisterende 

tilbudet sammen med utsalget på SiT 

Tellus, sier driftssjef Snorre Simonsen 

i SiT Kafé. 

Simonsen ser for seg flere årsaker 

til den dårlige omsetningen, og mener 

beliggenheten har mye å si. 

– Forklaringen kan ligge i at Bare 

Bambus oppfattes som bortgjemt, og 

at det er for tungvint å gå inn der for 

handle dagligvarer uten å måtte stoppe 

på vei hjem. 

– Dette gjelder spesielt på Dragvoll, 

hvor det ikke er alternativ til samskipnadens 

kiosk i nærheten, sier Sandaas. 

Det er ingen formelle hindringer i 

veien for at SiT kan drive franchisevirksomhet 

på campus. Dette har også blitt 

gjort tidligere, da SiT drev en avdeling 

av pizzakjeden Dolly Dimple’s på Gløshaugen. 

VT åpner derfor for at en av 

å handle. Stedet har også et begrenset 

antall plasser, tror han. 

SiT Kafé vil ikke vurdere andre 

muligheter innen varmmatutsalg på 

det samme området. 

– Vi startet med grill, og så ble det 

forsøkt med andre ting, blant annet wok 

og pizza. Uansett hva vi har prøvd, så 

har salget vært dårlig. 

Simonsen er ikke bekymret for økte 

plassproblemer når alt matutsalg skal 

foregå på Tellus. 

– Arealet vil stå åpent som før. Hvis 

noen henvender seg til oss om få sitteplasser 

vil vi anmode dem om å bruke 

bambus-området, forklarer han.UD 

byens kjedevirksomheter innen dagligvarer 

kan åpne en butikk på campus. 

Søndagsåpne butikker er også 

mangelvare for studenter som bor 

nært universitetsområdene. VT ber SiT 

vurdere om dette kan løses, for eksempel 

med inngang fra utsiden av universitetsbygningene. 

VT mener både etterspørsel og 

kundegrunnlag er stort nok til å åpne 

dagligvareforretninger.UD 

NYHETER 

3 på stripa 

1. Hva syns du om SiTs tilbud og priser 

på storkiosken og i kafeene? 

2. bør SiT konkurranseutsettes? 

Tina Kristiansen (21), 

kjemi 

1. Det er litt dyrt, men det går fint. 

2. Det må de gjerne gjøre for 

min del. 

Trygve Fitje (22), 

teknisk kybernetikk 

1. Jeg er fornøyd med de varene som 

er på tilbud, men de vanlige prisene 

er for høye. 

2. Det kunne jeg satt pris på. 

Solveig Haukvik (21), 

produkt-design. 

1. nei, overhodet ikke. Det er for dyrt, 

og utvalget er for usunt. 

2. Ja, absolutt. 

17

STUDENTPOLITIKK 

TEKST: VICtorIA UWonKUnDA 

uwonkund@underdusken.no 

FOTO: StInA Å. grolID 


Fra 1. til 10. november ble valget til 

Studentparlamentet (SP) avholdt på 

HiST. Drøyt seks prosent av studentmassen 

deltok. 

manglet kandidater 

Da valget ble avholdt, manglet det fire 

kandidater. Det har nå meldt seg fire 

personer til disse plassene, men SP 

mangler fortsatt kandidater til varaplassene 

i parlamentet. 

– Vi skal ha et suppleringsvalg så 

snart som mulig, men det er litt vanskelig 

å fastslå når. Vi vet ennå ikke hvor mange 

som stiller på nytt til de plassene som 

må fylles, og nye kandidater melder seg 

hele tiden, forklarer Bakos. 

samordnet studentdemokrati 

I et felles møte mellom ledelsen i SP, 

studentutvalgene, dekaner og rektoratet 

skal det diskuteres muligheter for 

å samordne og forbedre den studentpo- 

NYHETER 

HiST-demokratiet må samles 

nestleder i sp lene bakos 

vil samordne studentdemokratiet 

bedre etter 

at bare seks prosent av 

studentene deltok i årets 

valg. 

ØNSKER SAMLING: nestleder i Studentparlamentet, lene bakos, håper studentdemokratiet ved HiSt vil samordnes bedre i framtida. 

litiske strukturen ved høyskolen. 

– Det er et problem i dag at studentdemokratiet 

ved HiST er organisert 

veldig ulikt fra avdeling til avdeling, 

sier Bakos. 

Dette gjør at de forskjellige avdelingene 

gjennomfører valget på ulike måter. 

Mens noen i år har benyttet elektronisk 

valg, praktiserte andre avdelinger fortsatt 

urnevalg. 

Forsinka NTNU får godkjent 

ntnu får kritikk for å somle med kvalitetssikringssystemet 

for utdanning. nokut godkjenner systemet likevel. 

NTNU 

TEKST: bJØrn roMeStrAnD 

romestra@underdusken.no 

ein komité nedsett av nasjonalt organ 

for Kvalitet i Utdanningen (noKUt) har 

vurdert ntnUs system for kvalitetssikring. 

Komiteen konkluderer med at noKUt-styret 

bør godkjenne kvalitetsikringssystemet. 

leiar av komiteen, leiv K. Sydnes, forstår 

at det blir stilt spørsmål ved godkjenninga 

når kvalitetssikringssystemet til ntnU er 

«betydelig» forsinka. 

– Men det er viktig å hugse på at kvalitetssikring 

er ei verksemd som er under 

mest engasjement på tøh 

Det var likevel ved et tradisjonelt urnevalg 

at deltakelsen var klart høyest. Ved 

Trondheim økonomiske høgskole 

(TØH) var det nesten 20 prosentav 

studentene som avga stemme. 

– På TØH ble valget avholdt ved 

urnevalg under et allmøte der det også 

var valg til andre råd og utvalg, sier 

Bakos. 

stadig utvikling og som alltid kan bli betre. 

Verksemda ved ntnU er eit godt døme på 

dette, seier han. 

Komitéleiaren understrekjer også at 

ntnU ikkje kan slappe av fordi dei no får 

godkjent kvalitetssystemet sitt. 

– Det er ikkje slik at ntnU og dei andre 

utdanningsinstitusjonane som har blitt 

evaluert, no er ferdig med noKUt ein gong 

for alle. Institusjonane vil få nytt besøk 

om nokre år. 

Prorektor for utdanning og læringskva- 

– Dette resulterte i at TØH hadde den 

største valgdeltakelsen til SP-valget. 

På tross av stor variasjon i engasjement 

mellom HiST-avdelingene, er 

SP-leder Nora Ford fornøyd med årets 

valg: 

– Det er kjempepositivt at noen har 

meldt sin interesse, og vi ser fram til neste 

periode med nye, engasjerte medlemmer, 

kommenterer hun.UD 

litet ved ntnU, Julie Feilberg, meiner 

universitetet har gode grunnar for å 

vere seint ute. 

– ntnU er ein stor organisasjon med 

mange fag og ulike læringskulturar. 

Dermed tek det tid å innføre eit felles 

system for kvalitetssikring av utdanningane, 

seier ho. 

noKUt rosar ntnU for å vere dyktige 

til å involvere studentar i kvalitetssikringsarbeid 

på alle nivå ved 

universitetet.UD 

19

0 

NYHETER 

Skjebnetime for HiST 

mykje tyder på at hist vil 

tilsetje sin neste rektor. 

studentane jublar, medan 

dei tilsette fortviler. 

HIST 




Då studentar og tilsette ved Høgskolen 

i Sør-Trøndelag (HiST) troppa opp for 

å røyste ved rektorvalet ved skulen i 

2003, kan det ha vore for siste gong. På 

neste møte 22. november skal nemleg 

styret ved HiST avgjere om neste rektor 

skal utpeikast ved val eller tilsetjing. 

Tilrådinga frå administrasjonen er 

klar: Rektor bør tilsetjast, og ordninga 

med val bør avskaffast. 

fryktar økonomirektor 

Dermed går administrasjonen mot det 

eintydige rådet frå fagforeiningane 

ved HiST. Dei ønskjer å vidareføre 

ordninga med valt rektor. 

Forskarforbundet er ei av desse 

fagforeiningane. Dei meiner at ein 

valt rektor har større legitimitet i 

organisasjonen, og at ei slik ordning 

er demokratisk og forankra i akademiske 

verdiar. 

Leiar av Forskarforbundet ved 

HiST, Knut Ole Lysø, fryktar at ein 

tilsetjingsprosess kan ende med at 

HiST får ein ekstern rektor som 

tenkjer meir på økonomi enn fagleg 

VANSKELIG VEGVAL: HiSt skal snart avgjere om skolen skal tilsetje eller velje rektor. 

utvikling. 

– Det er viktig at rektor har ein fagleg 

profil og har bakgrunn frå utdanning 

og høgskolesektoren, seier han. 

Lysø meiner at rektorposisjonen 

har blitt stadig meir utadretta dei 

siste åra. 

– Rektorrollen blir på mange måtar 

meir som ein utanriksminister enn ein 

innanriksminister. Slik det er i dag, 

fokuserast det for lite innover i organisasjonen 

og på fagleg utvikling av 

høgskolen. Denne utviklinga kan bli 

enda meir markant med ein tilsett 

rektor. 


ønskjer tilsett rektor 

Studentane ved HiST meiner det 

motsette av dei tilsette. 

– Den einaste fornuftige løysinga 

er å tilsetje rektor, seier nestleiar ved 

Studentparlamentet ved HiST (SP), 

Lene Bakos. 

SP er særleg kritisk til at rektor med 

dagens modell er både dagleg leiar og 

styreleiar. 

– Ei av dei viktigaste oppgåvene til 

styret er å føre tilsyn med administra- 

sjonen. Då er det veldig merkeleg at 

styreleiar og leiar av administrasjonen 

er same person, meiner Bakos. 

Ho har sjølv sete i høgskolestyret 

og synest at dette til tider har vore ei 

selsam oppleving. 

– Titt og ofte var sakene som kom til 

styret allereie opplesne og vedtekne. 

Bakos meiner difor at ei ordning 

med tilsett rektor er meir demokratisk 

enn val, fordi makta til styret 

blir større. Fleirtalet av styret er i dag 

samansett av valte representantar for 

studentar og tilsette.UD


Regelglipp ga problemer 

VANT LIKEVEL: Jentene på ntnUIs elitelag i volleyball gikk av med seieren i cupens kvartfinalen på tross av at oslo Volley toppet laget. 

(Arkivfoto: Birger Jensen). 

oslo volley hadde to lag 

i kvartfinalene i cupen. 

ntnui gløshaugen trakk 

andrelaget, men på grunn av 

regeltull visste de ikke hvilke 

spillere de skulle møte. 

SPORT 

TEKST: SIVert FrØSetH roSSIng 

sivertfr@underdusken.no 

Oslo Volleys andrelag kom seg til kvartfinalen. 

Samtidig gikk førstelaget til 

kvartfinalen på walk-over. Slik kunne 

førstelagsspillerne spille på andrelaget 

mot NTNUI Gløshaugen, fordi de ikke 

var registrert på førstelagets spillerlister 

for cupsesongen. 

sendte førstelaget 

Dette ble et problem for trondheimsjentene, 

fordi Oslo Volley mente NTNUI 

var lettere motstand enn Koll, som var 

motstander i den andre kvartfinalekampen. 

Man antok derfor at Oslo Volley 

ville sikre minst én semifinaleplass ved å 

sende de beste spillerne til Trondheim og 

kampen mot NTNUI. 

– Vi visste ikke hvilke spillere vi skulle 

møte, og dette gjorde forberedelsene våre 

vanskelige. Normalt legger vi opp treningene 

etter motstanderlag og spillertyper, 

forteller Gløshaugen-trener John Arne 

Vestnor. 

Antakelsene var riktige, og Oslo 

Volleys andrelag besto plutselig av førstesekseren 

fra elitelaget. John Arne Vestnor 

levner liten tvil om hvem som har skylden 

for regeltullet. 

– som et russestyre 

– Man kan diskutere om det er moralsk 

riktig av Oslo Volley å utnytte dette, men 

det er volleyballforbundet som må lastes, 

sier han. 

– Dette er litt typisk for forbundet. De 

er veldig flinke til å kreve profesjonalitet 

fra klubbene, men oppfører seg som et 

russestyre selv. 

går for gull 

Oslo Volleys spekulasjoner resulterte i at 

begge deres lag røk ut. NTNUI vant 3-1, 

og er nå klare for semifinale i cupen. 

– Vi skal slå Koll i semifinalen, og 

komme oss til finalen, avslutter Vestnor 

selvsikkert.UD 

Hjerteklubb igjen 

ntnui vant sin klasse i 

konkurransen «klubben i 

mitt hjerte» for andre år 

på rad. 

Med en margin på drøyt 600 stemmer 

vant ntnUI i klassen «Student- og 

bedriftsidrettslag», og innkasserer 

derfor treningsutstyr til en verdi av 50 

000 kroner. 

– Vi er fornøyde med at vi vinner i år 

igjen, sier ntnUI-leder einar tommelstad. 

Han har klare planer for hva premiepengene 

skal brukes til. 

– Det blir nok mye som i fjor. Premien 

er valgfritt utstyr fra Adidas, og vi velger 

derfor typiske kjerneprodukter som 

fotballer og håndballer. Dette er utstyr 

UD retter 

NYHETER 

I saken som omhandlet konsernstyrevalget 

til Studentsamskipnaden 

i trondheim i forrige nummer av 

Under Dusken, kom vi til å skrive at 

alle kandidatene med unntak av dem 

som ble valgt hadde forlatt møtet da 

saken ble åpnet på nytt. Dette stemmer 

ikke. elisabeth ofstad, som ble valgt 

som vararepresentant, var til stede. 

I forrige utgave av Under Dusken stod 

det at HiSt planlegger å samlokalisere 

seg på gløshaugen. Det riktige er at 

høgskolen planlegger å samle virksomheten 

i området rundt Kalvskinnet, 

elgseter gate og Øya. 

I nyhetsoppsummeringen i forrige 

utgave av Under Dusken stod det at 

en tidligere vinner av ISFits fredspris 

hadde blitt drept. Selv om prisen overrekkes 

under ISFit-festivalen, deles den 

ut på vegne av alle norske studenter. 

Den kalles derfor Studentenes fredspris, 

og ikke ISFits fredspris. 

Under Dusken beklager alle feilene. 

vi kjøper uansett, og på den måten sparer 

vi utgifter. 

Premiepengene kommer altså alle 

gruppene i ntnUI til gode, fordi de 

pengene som i utgangspunktet ble 

budsjettert til slikt utstyr kan brukes til 

andre ting. 

ntnUI fikk nesten dobbelt så 

mange stemmer som oslostudentenes 

Idrettsklubb, som ble nest beste studentidrettslag. 

«Klubben i mitt hjerte» er et samarbeid 

mellom norges Idrettsforbund og 

olympiske Komite, norsk tipping, P4 og 

Dagbladet. Konkurransen blir arrangert 

for å styrke fellesskapet i norsk idrett. 

I stemmeperioden kan man stemme en 

gang per døgn. 

– Jeg har stemt hver dag, og det 

tror jeg mange andre også har, forteller 

tommelstad.UD 

1

TRANSIT 

Ein livsfarleg kamp 

i colombia risikerer 

studentane å bøte med livet 

dersom dei engasjerer seg i 

studentpolitikk. 

INTERNASJONAL UTDANNING 



Natt til 4. oktober steig Julián Hurtado 

Castillo ut av drosjen som hadde 

ført han til heimen hans i Las Granjas-distriktet 

i byen Cali, vest i Colombia. 

Idet han skulle gå inn døra 

kom to sicarios, leigemordarar, og 

skaut han i hovudet. Dei to mordarane 

– ein mann og ei kvinne – kom 

til fots, men brukte ein bil i flukta. 

Drosjesjåføren som hadde bragt 

Castillo heim, frakta han til sjukehuset 

i Carlos Carmona. Derifrå vart 

fakta 

ColoMbIA 

Med 46 millionar innbyggjarar er 

Colombia det tredje største landet i 

latin-Amerika i innbyggjartal. 

Medan mange land i Sør-Amerika 

har fått venstre-radikale 

regjeringar, har colombianarane 

valt den meir høgrevridde 

liberalaren Alvaro Uribe. Dette har 

gjort landet til ein viktig alliert av 

USA. 

Uribe vert sett på som ein 

standhaftig og arbeidssam person, 

og har makta å redusere valden i 

Colombia. 

Men sjølv om valden er redusert, er 

landet eit av dei farlegaste i verda 

å opphalde seg i. Uribe har fått 

kritikk for å vere for snill med dei 

paramilitære i forhandlingane om 

avvæpning. 

Studentpolitikarar er blant 

han frakta til universitetssjukehuset 

i Valle. Neste morgon erklærte 

doktorane han død. Seksten dagar 

seinare kom meldinga om at Milton 

Troyano Sanchez var drepen. 

Castillo og Sanchez hadde minst 

to ting felles. Begge var studentar 

og medlemmar av Fellesorganisasjonen 

for studentrørsla i Colombia 

(ACEU). Og begge var kjende kritikarar 

av styresmaktene. 

Då Ana Paola Romeros mottok 

Studentanes fredspris for ACEU under 

ISFiT-festivalen i februar 2005, anslo 

ho at 47 studentar hadde blitt drepne 

dei to siste åra. 

Chilenske Juan Manuel Torris 

Aguilar studerer ved NTNU. Han er 

også fredspriskoordinator i ISFiT har 

god kontakt med fredsprisvinnarane i 

ACEU. Han meiner det er risikabelt å 

vere engasjert student i Colombia. 

– Dersom du engasjerer deg i 

studentpolitikk, kan universitetet finne 

på å forby deg å studere vidare. Då må 

Colombia 

Peru 

Venezuela 

brasil 

gruppene som blir forfulgt av dei 

paramilitære grupperingane. 

to av medlemmane i ACeU, 

Fellesorganisasjonen for 

studentrørsla i Colombia, har blitt 

drepne dei siste to månadane. 

ACeU vann Studentanes fredspris 

i 2005. Prisen vart delt ut under 

ISFit. 


du finne ein ny stad å studere, men dette 

er ikkje alltid den nye lærestaden anerkjenner 

utdanning frå andre stader, 

seier Aguilar. 

Han er også kritisk til privatiseringsreformene 

av høgare utdanning som 

Uribe gjennomfører. 

– Desse reformene gjer det vanskelegare 

å få utdanna heile folket. 

Privatisering fører med seg skulepengar, 

og då vert høgare utdanning 

berre for dei rike. 

Eit delt land 

Som mange andre land i Latin-Amerika, 

er det eit stort sosialt skilje mellom den 

rike overklassa av spansk opphav og 

den store underklassa av fattige colombianarar, 

som ofte er etterkomarar av 

indianarar eller slavar. Dette skiljet 

vert også avspegla i det politiske landsskapet. 

Den store gruppa fattige – 14 prosent 

av innbyggjarane er underernærte – har 

danna grunnlaget for venstreradikale 

opprørar. Denne rørsla er i hovudsak 

sett saman av to grupperingar, Farc 

(Colombias revolusjonære hær) og 

ELN (Colombias frigjeringshær). 

På den andre sida av den politiske 

skalaen finn ein paramilitære 

grupper. Desse har opphav i borgarvern 

som landeigarar oppretta for å 

verne eigedommane sine mot opprørarar. 

Dei paramilitære gruppene har 

etterkvart blitt mektige og sterke på 

grunn av inntekter frå narkotikatrafikk 

og har støttespelarar både i politiet og 

hæren. Den mektigaste gruppa er AUC 

(Colombias sameinte forsvarshær). 

Fordi den colombianske staten er 

svak, hamnar folket i krysselden. I 

2004 uttalte FNs høgkommisær for 

flyktningar at den største humanitære 

krisa på den vestlege halvkula 

var i Colombia. 3000 personar døyr 

på grunn av konflikta kvart år, og landet 

har verdsrekord i kidnappingar. Kvart 

år vert 1900 personar kidnappa. Dei 

med ein høg profil i samfunnet er 

særleg utsette, som til dømes politisk 

aktive, menneskerettsførekjemparar, 

fagforeiningsrepresentantar – og 

studentar. 

FARLEG ENGASJEMENT: Colombianske studentar 

Ein kontroversiell president 

I mai 2002 vann Alvaro Uribe presidentvalet 

i Colombia. Statistikken 

viser at han har gjort ein god jobb som 

landets overhovud. Talet på arrestasjonar 

av paramilitære og terroristar 

har auka med 133 prosent. Meir enn 

4700 paramilitære har demobilisert, 

talet på mord sank med 22 prosent 

frå 2002 til 2003 og talet på kidnappingar 

med 27 prosent. Men tala er 

framleis høge. 

Uribe gjorde nok til å sikre seg gjenvalg 

med god margin i haust. Men 

presidenten har også kritikarar. I vår

ʻʻ 

avslørte colombianske media at sjefen 

for tryggingstenesta i landet hadde 

samarbeidd med dei paramilitære styrkene 

for å myrde fagforeiningsleiarar 

og hindre operasjonar mot narkotikahandel. 

Dette gav vatn på mølla for dei 

som hevdar at banda mellom presidenten 

og dei paramilitære er tettare 

enn Uribe vil vedkjenne seg. 

Statsleiaren har generelt fått mykje 

kritikk for avtalene han har gjort med 

paramilitære organisasjonar. Desse 

organisasjonane står ansvarleg for alt 

frå massedrap til kidnappingar. Like 

fullt har regjeringa under Uribe inngått 

www.underdusken.no TRANSIT 

Dersom du engasjerer deg i studentpolitikk, kan 

universitetet finne på å forby deg å studere vidare. 

Juan Manuel Torris Aguilar, fredspriskoordinator i ISFiT 

reagerer på at dei ikkje kan engasjere seg utan å risikere livet. Her protesterer dei etter dei to siste drapa på ACeU-medlemmar. (Foto: Scanpix) 

avtalar med dei om frivillig desarmering 

mot at dei får milde eller ingen 

straffer for brotsverka sine. 

Regjeringa meiner at politikken 

er ein suksess fordi den har ført til 

ein reduksjon i valden, men menneskerettsgrupper 

ser med uro på at 

presidenten let drapsmenn og narkotikabaronar 

gå fri. 

Uribe vert også sett på som ein 

høgreliberaler. Regjeringa hans er 

kanskje den mest USA-vennlege i 

Latin-Amerika, og han gjennomført 

ei relativt omfattande privatisering 

av høgare utdanning i Colombia. 

Den politiske ståstaden hans fører til 

at grupper som ACEU – som i stor grad 

er samansett av sosialistar og kommunistar 

– ser på han med skepsis. 

ACEU engasjerer seg mot ei utviklinga 

med stadig meir privatisering av 

høgare utdanning, men for ein høg 

pris. Maryenis Galván Potes i ACEU 

oppsummerer kampviljen til dei colombianske 

studentane slik: 

– Vi forskansar oss bak våre bøker, 

vi trur på kampen om ideane og vi fortsett 

kampen ståande, for som det heiter: 

«for våre døde, ikkje eit minutts stillheit, 

men eit heilt liv i kamp».UD 

notert 

Forbyr bleket hår 

Japanske universiteter mobiliserer mot 

stadig dårligere oppførsel blant landets 

studenter. nå har det godt så langt at 

studentene blir tilbudt penger for å la 

være å bleke håret og kvitte seg med 

piercinger, skriver den engelske avisen 

the guardian. 

Akita Keizaihoka-universitetet 

har innført et forbud mot «uvanlige» 

frisyrer og hårfarger, samt kroppspiercinger 

som «kan gjøre andre folk 

ukomfortable». 

Universitetet vil straffe studenter 

som trosser reglene, men vil også tilby 

10 000 yen (500 kroner) for å oppfordre 

dem til å rette seg etter dem. 

Fikk elektrosjokk 

Da en student ved University of California 

nektet å vise legitimasjon, ga 

politiet ham elektrosjokk. Det skriver 

dagbladet.no. 

Studentens advokat sier at 

studenten vil saksøke politiet for det 

han mener er et brutalt maktovergrep 

og en urettmessig pågripelse. 

Studenten, Mostafa tabatabainejad, 

ble sjokkert da politiet kom 

for å sjekke legitimasjon. Idet han ble 

eskortert ut av biblioteket på universitet 

begynte han å rope og skrike for å 

få oppmerksomhet fra de andre studentene. 

Da de andre studentene begynte 

å flokke seg rundt ham, ga politiet ham 

elektrosjokk. 

tabatabainejad mener at han ble 

plukket ut av politiet fordi han er av 

iransk avstamning. 

Kidnapping i Irak 

50 ansatte og besøkende ved et 

statlig forskningsinstitutt i bagdad, 

ble kidnapppet av bevæpnende menn 

forkledd i irakiske politiuniformer. Det 

skriver nettstedet Seven days. 

Utdanningsministeren i Irak, Abed 

theyab, har beordret at alle universitetene 

stenges til sikkerheten er 

forbedret. 

– Jeg er ikke beredt til å se at flere 

professorer blir drept, sier han. 

Skjebnen til de kidnappede er fortsatt 

uviss. 

3

4 

bETENKNINGSTID 

min studiEtid 

bENT SOFUS TRANØY 

Førsteamanuensis i offentlig politikk 

ved Uio. 

Vinner av brageprisen for boka 

Samfunnets makt over sinnene. 

Hvorfor valgte du den studieretningen 

du valgte? 

Jeg hadde jo en interesse for samfunnsproblemer 

og økonomisk politikk. Jeg 

ønsket å forstå hvilke krefter som lå bak 

de endringene som skjedde i samfunnet 

vårt. 

Var du en flittig student? 

nei. Aktiv, men ikke flittig. Jeg tror den 

norske skolen gjør det lett for flinke 

elever, jeg opplevde i alle fall det. Slik 

utviklet jeg veldig dårlige arbeidsvaner 

som jeg tok med meg til studiene. 

Hva er ditt beste minne fra tiden? 

Faglig kan jeg framheve tiden i london 

hvor jeg tok en master i politisk 

økonomi. Hovedfagsoppgaven min der 

var et vendepunkt for meg. Jeg skrev 

om metodene i faget og om alle problemene 

jeg opplevde med dem. Det viste 

seg at mange mente jeg hadde rett, og 

slik fikk jeg snudd mange års frustrasjon 

over til noe positivt – ikke ulikt 

den nye boken min. Her tar jeg også 

ut frustrasjonen min over gjeldende 

samfunnsøkonomiske ideer. 

Hva med det verste minnet? 

Å ligge våken om natten med hjertebank 

fordi jeg ikke klarte å sjonglere 

studier, studentavis, studiepolitikk og 

kjærlighetsliv. Jeg fikk uregelmessig 

hjerterytme og trodde jeg skulle dø. 

Har du noen gode råd til dagens 

studenter? 

Ja, jobb med arbeidsvaner, og bli flinkere 

til planlegging. Se for deg uka og 

ha klart for deg hva som skal gjøres, 

ikke la fredagen bare plutselig komme 

over deg. 

Noe mer du vil si? 

et tips til gløshaugens unge lovende: 

Ingeniørene må våkne og forsvare sine 

verdier i samfunnet, ikke la siviløkonomene 

dominere debatten. 

Av Trygve Larsen Morset 

TOR MARTIN MØLLER 

nylig disputert for avhandlingen 

Sømmelighetsbegrepet i Ciceros 

De officiis – mellom filosofisk, 

sosial og rettslig normativitet. 

Mild romersk renessanse 

Etter avlagt doktoravhandling ønsker tor martin møller 

seg en relansering av den romerske filosofen ciceros etikk. 

han mener framtidens ledere har mye å lære av den gamle 

romeren. 

FILOSOFI 

TEKST: AnDreAS rUneSSon 

runesson@underdusken.no 

ILLUSTRASJON: Arne SKeIe 

Først og fremst, hvem var denne Cicero? 

Eller sier du kanskje «Kikero»? 

De sa vel det i eldre tider, kanskje, 

men jeg kaller ham Cicero. Han var en 

romer av ridderslekt som oppnådde å bli 

konsul i en alder av bare 42 år, som var 

minstealderen. Han karret til seg den 

mest ærefulle karriere som var mulig, og 

var tydelig stolt av det selv. Han skrev 

nemlig atskillige hyllestdikt til seg selv. 

Blant annet av den grunn ble han ansett 

for å være litt av en pompøs type. 

Også av sine samtidige? 

Ja, også av dem. Men han oppnådde 

mye, og det i kraft av sin dyktighet. 

Uten politiske slektsbånd til senatet 

eller aristokratiet, hadde han ikke det 

beste utgangspunktet. Derfor ble hans 

karriere lagt merke til når han som 

konsul ble en av Romerrikets to ledere. 

Cicero levde under Cæsars frammarsj, 

og ble til slutt drept av sistnevntes etterfølger, 

Marcus Antonius. 

Hvorfor vil du relansere Om pliktene? 

Først og fremst er jeg glad for at boken er 

relansert i Bokklubbens kulturbibliotek 

(«Tidenes 100 viktigste bøker», journ. 

anm.). Årsaken er nok dels historisk 

og dels økt aktualitet. Den historiske 

årsaken er at dette verket er et av de mest 

innflytelsesrike moralfilosofiske verker 

i vestlig idéhistorie. For eksempel har 

British Library 91 utgaver av Om plik- 


tene. Ti oversettelser er fra før år 1600, 

mens de bare har ni utgaver og ingen 

oversettelser av Platons Staten. At det 

finnes langt flere tekstutgaver av Cicero 

viser styrkeforholdet i innflytelsen på 

den jevne leser. Cicero er altså ikke noe 

å kimse av. 

Hva med den mer aktuelle årsaken? 

Det går på at man ser Cicero i tråd med 

flere av dagens idealer, og sånn sett er 

han viktigere enn både Platon og Aristoteles. 

Mens jeg ser Machiavelli i kontrast 

til nåtiden, står Cicero mer i samsvar 

med denne. 

Cicero skrev boken for dem som 

ville bli politikere i datidens Rom. 

Han snakker om rette og gale måter 

å oppnå politisk lederskap på. Hvilke 

gale måter nevner han? 

Det store eksempelet han bruker 

er Cæsars framgangsmåte, som var 

basert på militærmakt. Slik hard makt 

må nødvendigvis gå galt, ifølge Cicero. 

Beviset er at Cæsar blir myrdet. Som 

Cicero sier: «Frykt er en dårlig vakt i 

lengden, mens velvilje er til å stole på 

til evig tid.» 

Ciceros mål er åpenbart å gjeninnføre 

republikken. Du føler ikke hans politiske 

mål ødelegger litt for etikken han 

fremmer? 

Han forsvarte republikkens eksistens, 

ja. Cæsar hadde blitt en enehersker 

i Romerriket, og det var ikke dette 

Cicero så for seg som idealstaten. Jeg 

synes eksempelet Cæsar støtter opp 

om poenget til Cicero. Han vektlegger 

viktigheten av å ta hensyn til hvorvidt 

omgivelsene kan slutte seg til framtoningen 

man har. Jeg føler at hans kamp 

for republikken går hånd i hånd med det 

etiske budskapet han presenterer. 

Må dagens lesere tolke boken mye for 

å kunne «putte den inn» i 2006? 

Nei, ikke spesielt. Den er komprimert og 

full av gode råd som taler direkte til folk. 

Nettopp derfor er den en klassiker. Han 

har såpass mange gode spissformuleringer 

og en enkel og klar oppbygning at 

han ikke «mister» mange underveis. 

Hva mener Cicero når han snakker 

om «det offentliges moral»? 

Greske filosofer hadde individet og dets 

karakter i sentrum, det man gjerne kan 

kalle moralpsykologi. Cicero har en 

langt mer samfunnsorientert og retorisk 

tilnærming. Han uttrykker etikken 

mer praktisk enn teoretisk, gjennom den 

enkle og slagferdige måten han presenterer 

den på. Ifølge Cicero er det å bruke 

Platons argumenter i en diskusjon politisk 

selvmord. Også stoikernes etikk får 

gjennomgå. Den «passer for de med en 

brennende ambisjon om å tie stille». 

Om pliktene var sentral helt fra før 

middelalderen. Hvorfor forsvant den

fra fokus? Er latinundervisningens 

nedgang den eneste årsaken? 

Vel, på den ene side har den egentlig 

aldri forsvunnet. På mange måter har 

Ciceros reaksjon på idealistisk filosofi 

blitt den seirende filosofi i samfunnet i 

dag. Her kan Anton Martin Schweigaard 

nevnes. Han baserte sin rettsfilosofi i 

stor grad på Ciceros tekster i Om pliktenes 

tredje bok, der han satte ham opp 

mot den kantianske rettsforståelsen. 

Denne har blitt den rådende rettsfilosofien. 

I akademiske kretser har Cicero 

i perioder blitt ansett for å være en filosofisk 

lettvekter, og her forsvant han 

litt fra fokuset. 

Og det med latinen går mer på det at 

massene har mistet verktøyet for å 

kunne studere Cicero? 

www.underdusken.no bETENKNINGSTID 

Ja, det stemmer. 

Men var det egentlig Cicero som skrev 

denne boken? Han spilte vel mye på 

skriftene fra grekeren Panaitios? 

Det er korrekt. Cicero tar stoisk etikk 

og gjør den lettfattelig for folk flest. Et 

av hans prosjekter var å gjøre grekernes 

skrifter mer tilgjengelige for hans eget 

folk. Og det skulle gjøres i en svært veltalende 

form. Spørsmålet er om ikke noen 

av de psykologiske elementene forsvinner 

litt. Det åpner jeg for i avhandlingen min. 

Cicero legger til rette for en langt mer 

samfunnsbevisst forståelse. Bedriftene 

har et samfunnsansvar, og det kan det 

virke som de begynner å bli oppmerksomme 

på. Vi har jo blant annet fått 

begreper som Corporate Social Responsibility 

– CSR. Dette handler om at det 

er i en bedrifts egeninteresse å opptre 

slik at man blir akseptert på et moralsk 

grunnlag. 

Er ikke dette veldig kynisk? 

Jeg synes ikke det nødvendigvis er kynisk 

å ville bli likt. Det er mer realistisk og 

sympatisk. Men Cicero legger heller ikke 

skjul på dette aspektet i hovedtesen sin. 

En viktig hensikt med moralen er å støtte 

seg selv. 

Du har satt spørsmålstegn ved lederes 

tendens til å se til Machiavelli og hans 

«Fyrsten». Representerer Machiavelli 

og Cicero to fundamentalt forskjellige 

forbilder eller kan de forenes? 

Jeg tror ikke de kan forenes, i alle fall 

ikke på dette med frykt, som jeg var inne 

på tidligere. For Cicero er det å herske 

gjennom frykt alltid uklokt i det lange 

løp. For Machiavelli, derimot, er det 

et grep man godt kan ty til hvis anledningen 

byr seg. Mange hevder at Cicero 

er idealistisk og Machiavelli realistisk. 

Jeg vil heller si at Cicero er den realistiske. 

Det de har til felles er at de begge 

inngår i en moralfilosofisk skrifttradisjon 

som gir råd til de ledende. Sånn 

sett kan man høste frukter av å studere 

begge verker. 

Du jobber selv i forvaltningen nå. Det 

blir pur spekulasjon, selvsagt, men tror 

du noen i regjeringen har lest boken? 

Jeg antar at man finner et og annet 

Bokklubb-medlem i de kretser, ja. 

Det var diplomatisk sagt. 

Ja.UD 

5

26 

REPORTASJE

TEKST: CARL ALFRED DAHL OG SIGURD KVAMMEN 

Syk på deltid 

sykemeldt er det samme som ikke 

sykemeldt. Det finnes ingen mellomting 

–Delvis 

i dagens finansieringssystem. 

Det sier leder Jens Maseng i Norsk Studentunion 

(NSU). Han er bekymret for at delvis syke studenter 

ikke tas hensyn til. 

– Dette er en ugunstig situasjon. Muligheten til å 

studere bør ikke begrenses fordi man er syk på deltid, 

sier Maseng. 

HELL I UHELL. Student Åse Våg Aaknes kunne fort fått 

erfart systemets mangler. Gjennom hele oppveksten 

spilte hun fiolin. Etter en hard opptaksprøve begynte 

Våg Aaknes i fjor høst på Musikkonservatoriet i Trondheim. 

Nå er dette en del av NTNU, og kalles I nstitutt 

for musikk. Øving på fiolinen opptok plutselig en enda 

større rolle i livet hennes. Til tross for mange år på 

Musikkskolen, har Våg Aaknes aldri lært om kroppens 

reaksjoner på den ensidige og statiske belastningen 

fiolinspilling medfører. Hun hadde ikke studert lenge 

før den smertefulle lærdommen meldte seg. All spillingen 

resulterte i en muskulær senebetennelse rundt 

albuene og delvis i håndleddene. 

– Det er omtrent en vedtatt sannhet at mange 

musikkstudenter får slike plager, slik de fleste regner 

med en influensa i ny og ne, sier Våg Aaknes. 

Hun forteller at veldig mange av hennes medstudenter, 

både nåværende og tidligere, er eller har vært 

syke. Typiske plager er leddsmerter, nerver som 

kommer i klem, låste ryggrader og nakker, og betennelser. 

Noen sliter i over et år av gangen. 

– Det var en hard påkjenning, også for psyken og 

motivasjonen. Jeg hadde vondt stort sett hele tiden, 

og kunne ikke utføre vanlige gjøremål som oppvask 

og matlaging. Verst av alt var at jeg ikke kunne gjøre 

det utdanningen dreier seg om, nemlig å øve. Fiolinen 

lå omtrent urørt, sier hun. 

Heldigvis kunne Våg Aaknes følge de teoretiske 

fagene som normalt. Den praktiske eksamenen var til 

alt hell ikke før i vårsemesteret. Dermed kunne hun 

konsentrere seg ekstra mye om teorifagene i sykeperioden, 

og fikk tid til å hente inn den tapte øvingen på 

våren. Skulle hun først få betente albuer og håndledd, 

kom skaden på et gunstig tidspunkt. Våg Aaknes er 

sjeleglad for at hun besto eksamen. Med strykkarakter 

hadde lånet vokst, selv om betennelsen var skyldig i 

fraværet. 

INTET VALG. Lånekassens regler sier at man må være 

100 prosent sykemeldt for å få sykestipend. Da gjøres 

lånet om til stipend, selv om eksamen ikke blir bestått. 

De som klarer å ta noen av eksamenene kan derimot 

ikke forvente økonomisk rekonvalesens. Deltidssykemeldingen 

vi kjenner fra arbeidslivet eksisterer ikke 

for studenter, som i følge Kvalitetsreformen skal ha 

studiene som sin fulltidsbeskjeftigelse. 

– Dermed faller man mellom to stoler, og blir ofte 

forsinket i studiet. Ettersom eksamener da må tas på 

nytt, blir studielånet større, sier Våg Aaknes. 

Hun får støtte fra Katrine Elida Aaland, leder i 

Studentenes Landsforbund. Hun mener det er problematisk 

at studenter ikke kan ta ut aktiv sykemelding, 

og etterlyser en utredning fra Lånekassen. 

– Vi kan faktisk bli syke i deler av studiet. Ingen kan 

velge å være 100 prosent syke hvis man ikke er det, selv 

om det kanskje er lettere økonomisk, sier hun. 

I VERSTE FALL. Tenk at du spiser på deg en matforgift- 

[MANGLENDE FINANSORDNINGER] 

REPORTASJE 

Alle bør holde seg friske i studietiden. Blir du syk, bør du bli virkelig syk. Men bli for all del ikke ufør. 

IkkE SIkRET: Delvis 

sykemelding gir ingen 

støtte fra Lånekassen. 

I tillegg risikerer 

de fleste studenter 

å ende opp som 

minstepensjonister 

hvis de blir utsatt for 

en alvorlig ulykke eller 

sykdom. (Foto:Mona 

Ranum Østbråthen) 

VæR FRISk: – Dagens 

system er veldig 

kravstort. Ikke bli 

syk eller skadet, sier 

Jens Maseng leder i 

NSU. (Foto: Magnus B. 

Willumsen) 

ning på ferie i utlandet. Det viser seg å være vanskelig 

å bli kvitt infeksjonen, og omfattende magetrøbbel blir 

en del av gjennomsnittsuken. Tilbake på geologiutdanningen 

innser du raskt at du ikke klarer å ta alle 

eksamener. Magesmertene kommer uregelmessig og 

uten noe som helst forvarsel. De mange ekskursjonene 

i skog og mark er spesielt vanskelig å delta på. Legen 

din mener du ikke kvalifiserer til full sykemelding, og 

du har uansett ikke lyst til å bli mer enn maksimalt ett 

år forsinket i studiet. Da er det ingen hjelp å få. 

Wenche Merli er informasjonssjef i Lånekassen. 

Hun bekrefter at studenter ikke kan være deltidssykemeldte. 

– Studenter som er 100 prosent studieuføre får gjort 

om deler av lånet sitt til stipend. Det er en del forutsetninger 

som spiller inn for at ordningen gjelder, som 

krav om dokumentasjon fra lege om at studenten er 

studieufør, og at studenten må ha vært frisk ved semesterstart. 

Syke studenter som klarer å følge deler av 

undervisningen dekkes ikke, sier hun. 

Du vil heller bruke et år ekstra, og være fornøyd 

med karakterene, framfor å fullføre på normert tid med 

27

28 

REPORTASJE 

dårlige resultater. Derfor velger du ut noen eksamener, 

og satser på et «oppsamlingsår» når sykdommen har 

forsvunnet. Det viser seg å gå nesten tre år før du blir 

kvitt plagene. 

– I slike tilfeller gjelder regelen om at man kan henge 

to semester bak uten at stipendet går over til lån. I denne 

ordningen kreves det ikke noen årsaksforklaring på 

hvorfor studenten ligger etter, sier Merli. 

Av de 180 studiepoengene dine medstudenter sanker 

på de tre årene, ender du opp med 97,5. Dermed gikk 

tre semestre tapt på grunn av det vonde magebesværet. 

Du har ingen sparepenger å leve av, og må jobbe ved 

siden av studiet. Det tar deg halvannet år å ta igjen 

det tapte. 

– Hva skjer med folk som blir hengende mer enn ett 

år etter på grunn av sykdom? 

– Lånekassen skal finansiere studier. Da må vi ha 

et krav om at studenten studerer. De som ikke fullfører 

på normert tid, vil sitte igjen med et større lån 

som en konsekvens av forsinkelsen. Noen kommer 

dårlig ut fra denne ordningen, men det er ikke sikkert 

SkADE: Om ulykken er ute risikerer du at studielånet skyter 

i været. (Foto:Mona Ranum Østbråthen) 

[MANGLENDE FINANSORDNINGER] 

Lånekassen er den riktige institusjonen for langtidssykemeldte. 

Det blir heller en sak for trygdesystemet, 

sier Merli. 

En slik forsinkelse betyr med andre ord mer lån, 

ettersom du ikke klarer å jobbe inn de manglende studiepoengene 

på normert tid. 

SYk AV REFORM. I følge Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT) sin helse- og trivselsundersøkelse fra 2004 

mener de fleste studenter at de har god eller svært 

god helse. 

– Rundt 90 prosent opplever sin helse som god. 

Situasjonen er mer problematisk for de med fysiske 

og psykiske plager. Tallene viser at denne gruppens 

studietilværelse har blitt betydelig vanskeligere etter 

Kvalitetsreformens krav om stadig studieprogresjon og 

oppgaveinnleveringer, sier Suzette Paasche, velferdsdirektør 

i SiT. 

To tredjedeler av trondheimsstudentene er utenbys 

fra. Hun oppfordrer alle til å skaffe seg fastlege i byen. 

– Alle har rett på offentlig helsetjeneste uansett hvor 

man bor. Da er det nødvendig å ha en fastlege å dra 

til. Det viktigste man gjør ved konstatert sykdom, er å 

snakke med en studieveileder og synliggjøre problemet 

sitt, sier Paasche. 

Hun er også opptatt av at studentene bruker de tilbudene 

som finnes, både gjennom SiT og ved lærestedet. 

Hun viser blant annet til Psykososial helsetjeneste, som 

er et lavterskeltilbud fra SiT. Et annet tilbud er SiTRåd, 

som satser på individuelI veiledning, mestringskurs 

og sorggrupper. 

Velferdsdirektøren tror det er viktig å finne en 

balanse i studiet for å unngå skader. 

– Vi vet at prestasjonskravene kan være høye, spesielt 

hvis man opplever en periode med sykemelding. Ved 

å planlegge studiet godt kan man fordele arbeidet over 

hele semesteret og unngå typiske belastningsskader. 

Å sitte foran en pc i fjorten dager er sykdomsframkal- 

FAKTA 

UFØRHET 

Studenter over 26 år uten pensjonspoeng får 112 

788 kroner i uføretrygd (minstepensjon). 

Blir du ufør før fylte 26 år, gjelder egne regler for 

«ung og ufør». Da blir uførepensjonen omtrent 151 

000 kroner. 

En uførekapitalforsikring gir en engangsutbetaling 

på én million kroner. Den koster i underkant av 200 

kroner i måneden for en student under 30 år. 

Kilde: Dine Penger 

lende. Ikke bare for studenter, men for oss alle. 

TØFF TID. Anne Sølberg Ellingsen er seksjonsleder ved 

NTNUs studentservice. De hjelper studenter som 

«Vi vet at prestasjonskravene kan være høye, spesielt 

hvis man opplever en periode med sykemelding.» 

har en funksjonshemming, og som sliter i studiesituasjonen. 

– Det er vel som i samfunnet ellers. Flere og flere gir 

uttrykk for plager med sosial angst, depresjon, isolasjon 

og prestasjonsangst. Dette er plager som kan 

forverre studiesituasjonen. Vi har også erfaring med 

at studenter med funksjonsnedsettelse generelt sett 

har fått det vanskeligere etter Kvalitetsreformen på 

grunn av økte krav til produksjon. Samtidig gir Kvalitetsreformen 

større mulighet for tilrettelagt eksamen, 

så den har ikke virket ensidig negativ, sier Sølberg 

Ellingsen. 

I følge NSU-leder Maseng forventet skaperne av 

reformen at økte krav til innsats kunne få utslag i 

psykiske plager for studentene. Derfor skulle heltidsstudenten 

sikres, og det psykiske helsetilbudet fra 

samskipnadene styrkes. NSU støtter reformen, men 

er i følge Maseng skuffet over at de foreslåtte tiltakene 

ikke følges opp. 

– Mange utfordringer er fortsatt ikke tatt tak i. Vi vet 

at minst halvparten av alle studenter ikke er heltidsstudenter, 

men har jobb ved siden av studiene. Meningen 

var at man skulle slippe å jobbe, slik at man lettere kunne 

takle de høye kravene til progresjon, sier han. 

Maseng viser til at sjansen for å pådra seg psykiske 

plager er størst nettopp i studietiden. 

– Det er en tøff tid, for å si det enkelt. Dessverre 

har den ikke blitt enklere med Kvalitetsreformen, sier 

han oppgitt. 

Kristin Clemet var utdanningsminister da reformen 

ble vedtatt og iverksatt i 2003. Hun mener den ivaretar 

studenter som blir syke. 

– Kravet til progresjon var nytt, men vi la også inn 

en god tidsmargin til å gjennomføre dette, hvis man 

FAKTA 

LåNEKASSEN 

Suzette Paasche, 

velferdsdirektør i SiT 

Man får sykestipend kun ved 100 prosent 

sykemelding. 

Ved delvis sykemelding får man ingenting. Man kan 

derimot ta opp eksamen innen to semestre uten at 

stipendet går over til lån. 

Lånekassen gjør om studielån til sykestipend for 

inntil fire og en halv måned når studenten er syk i 

mer enn fjorten dager. 

Kilde: Lånekassen

av ulike årsaker skulle bli forsinket. Dessuten legger 

den også opp til at studiestedet skal legge best mulig 

til rette for hver enkelt student, sier Clemet. 

SOM MINSTEPENSJONIST? Tilrettelegging til tross: Som 

student med alvorlig magebesvær må du snu på kronen 

både en og to ganger. En svak kontrakt i deltidsjobben 

din sikrer deg heller ikke lønn under sykefraværet. 

– Dagens finansieringssystem er veldig kravstort. 

Ikke bli syk eller skadet! Blir du det, må du likevel klare 

å jobbe ved siden av å studere. Reglene forteller oss at 

det å være student er en bigeskjeft, selv om det samme 

systemet vil at dette skal være din arbeidsplass. Slik 

det er nå, får studiene en begrenset rolle i hverdagen 

din. Uten 100 prosent sykemelding har du ingen av de 

rettighetene en arbeidstaker har, sier Maseng. 

Et eksempel er manglende forsikringsordninger. 

Vanlige arbeidstakere omfattes av yrkesskadeforsikringen, 

som er obligatorisk for alle arbeidsgivere. Dette 

betyr at ansatte er sikret i tilfelle skader og sykdom i 

arbeidstiden. 

– Studenter er ikke sikret i det hele tatt. Hvis du 

med manglende 

ʻʻDette deltidssykemelding vil jeg 

ta opp i Lånekassens neste 

styremøte 

Jens Maseng, 

leder i Norsk Studentunion 

skader deg på lærestedet uten at en faglig ansatt ser 

det, kan du i verste fall ende opp som minstepensjonist, 

sier NSU-lederen. 

Kari Rognes er tilsynsleder i Arbeidstilsynet Midt- 

Norge. Hun påpeker at studentene er sikret av enkelte 

bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Det gjelder bare i en 

såkalt undervisningssituasjon hvor det utføres praktisk 

opplæring og arbeidet foregår under forhold som kan 

innebære fare for liv og helse. For eksempel i et laboratorium. 

Loven gjelder altså praktisk opplæring, og 

dekker ikke studentenes totale studiesituasjon, blant 

annet fordi mange også leser og øver mye hjemme. 

LØNNSHOPP SOM UFØR. Lov om universiteter og høyskoler 

fra 2002 styrker studentenes rettigheter, men da i 

form av krav til skolebygg og forhold på selve institusjonen. 

Studentenes psykiske arbeidsmiljø er også 

dekket her. Et resultat av denne loven er Læringsmiljøutvalgene, 

LMU, et utvalg som skal opprettes på det 

enkelte lærested for å forbedre studentenes arbeidsmiljø. 

Arbeidsmiljøloven sier i tillegg at skolen skal 

gi opplæring slik at det praktiske arbeidet utføres på 

en sikker måte. 

I tillegg til mangelen på yrkesskadeforsikring er 

kun et fåtall av studentene uføreforsikret. 

– 86 prosent av studentene har ikke uføreforsikring. 

Den er dyr, og de fleste forstår nok ikke alvoret, 

sier Maseng. 

NSU skrev nylig under en samarbeidsavtale med 

et selskap som megler forsikringer for sine kunder. 

Planen er å forhandle fram en pakke, bestående av 

forsikringer for uførhet, reise, innbo og skader. 

– Studenter som blir uføre må leve resten av livet 

med en inntekt på omtrent 112 000 kroner. Selv om 

det er et «lønnshopp» på cirka 30 000 kroner sammenlignet 

med studiestøtten, er dette for lite å leve av. Derfor 

ønsker vi at flere skal være uføreforsikret. 

Han presiserer at dette tilbudet i første omgang skal 

dekke minimumskravet til den store studentmassen. 

Samtidig synes Maseng det er trist at en interesseorganisasjon 

må ta ansvaret for studentenes sikkerhet. 

– Dette med manglende deltidssykemelding vil jeg 

REPORTASJE 

SPILLER IGJEN: – Verst av alt var at jeg ikke kunne øve. Fiolinen lå omtrent urørt, sier åse Våg Aaknes. (Foto: Magnus B. Willumsen) 

ta opp i Lånekassens neste styremøte, lover Maseng. 

Inntil videre bør du passe på å enten bli fulltidssykemeldt, 

eller velge tidspunkt for sykdommen med omhu. 

Unødig og ufortjent mye gjeld kan fort bli bieffekten, 

med mindre du har flaks med timing og omfang. 

Fiolinist Åse Våg Aaknes deler Masengs bekymring, 

selv om hun foreløpig ikke har blitt verken forsinket 

eller ufør av betennelsen. Bank i bordet. 

– Jeg var heldig som ble syk en god stund før 

eksamen, og dermed klarte ståkarakter. Andre er 

kanskje ikke like heldige, sier hun.UD 

29

Hun er dronningen av 

ild og luft. Sirkusartist 

Julie Grønnesby Heir 

har en energi som 

virker uslokkelig. Men 

av og til må også hun 

sove. 

TEkST: INGRID KRISTINE ASpELI FOTO: AUDUN REINAAS 

Det er seinsommaren 1962, og torsdagskveld 

på Samfundet. Nede i Bodegaen møter han 

ei jente. Han heiter Per Knudsen, og kom 

til Trondheim i dag. Han skal bli student no. Dei 

havnar på dansegolvet. Han er nøgd med erobringa. 

Etter eit par dansar utbryt ho plutseleg: «æ e så 

klar». 

– Eg fekk heilt hakeslepp. Ho var jo eigentleg lei av 

å danse med meg veit du, men du kan jo forestille deg 

kva eg trudde ho sa. Eg hugsar eg tenkte «Å dæven, 

korleis er dei derre trønderdamene?» 

PER kNUDSEN HØYRDE TIL fyrste generasjon av folk frå 

arbeidarklassen som fekk innpass på NTH. 

– Det var større skilnad på klassar den gongen. 

Vi som kom frå landsbygda, vi var «underdogs» til 

å begynne med. Lærarane sa «Dykk skjønar jo ikkje 

bæret. Det vert aldri arkitektar av dykk». Ein kamerat 

av meg stakk, for han orka rett og slett ikkje å vere der. 

Som bygdegut følte han seg så jævleg hetsa av bykulturen. 

Eg vil ikkje bruke namn, men i dag er han ein 

særs kjend biletkunstnar. 

Per gjekk ut i 1967. 40 år seinare kan han le sist 

og som best han kan. Per har fått det slik som han vil. 

I dag er Per Knudsen Arkitektkontor størst i Trondheim, 

med Olavshallen, Royal Garden, Pirbadet, og 

NTNU Dragvoll på merittlista. 

EIN LITEN MANN ved eit stort bord. Bak han ruvar ein 

irrgrønn skiljevegg, som markerer at vi no er i privatavdelinga 

på arkitektkontoret. På den andre sida av 

veggen ligg ei anna verd, ein annan natur – det opne 

kontorlandskapet. Menneske bak kvar si borg av papir, 

framom flate skjermar, der animerte hus og heimar 

tek form og farge. Alle i same skuta, der Knudsen sjølv 

har vore kaptein i snart 40 år. Mykje har forandra seg 

med tida. 

– Vi har aldri hatt så mykje papir før. Alle sa at 

vi skulle få eit elektronisk samfunn, i staden har vi 

fått ein skog av papir. Vi spyr ut papir heile dagen. 

Spyr og spyr. 

Det vert for mykje byråkrati og teori for han. 

– Arkitektar som utdannast i dag er ikkje så praktisk 

orienterte som før. Dei har aldri tatt i ein hammar 

eller ein sag, og veit mykje mindre om korleis det er 

å stå ute og vere handverkar ein sur vinterdag, enn vi 

visste. Men alt vi teiknar skal byggast, og det er ikkje 

det same å teikne ein bygning på ei datamaskin som 

å setje den opp. 

Per Knudsen kaller det gammalmannsnakk, men 

meiner det likevel. Tida er ute om tre til fire år. Då 

PORTRETTET 

Med blanke ark 

og fargestiftar til 

Dette er historia om bygdeguten som reiste frå eit småbruk på 

Hedmarken til Trondheim, for å teikne Babylon. 

rundar han 67. 

– Då skal ingen kunne spørje etter meg. Då skal eg 

berre gjere det eg har lyst til. 

Ein arbeidsdag passerer gjerne tolv timar. Når han 

går heim, er papirrullen med under arma. Og ein ny 

bygning tek form i hovudet. 

– Eg har lært litt med åra, og kan teikne eit hus på 

ein kveld. Men fyrst går eg og tenkjer på det, i fleire 

dagar. 

Så møter blekket papiret. Lag på lag med matpapir. 

Arbeidsplassen hans er prega av teikningar av skøytebane 

på Brattøra og ny havn ved Pirbadet. 

– Eg arbeider med OL i Trondheim i 2018. Det er 

litt seint for meg, men artig å sjå om vi kan få det. 

Han viser oss lokalet, med bilete og montasjar 

av kjende trondheimsbygg. Men vi vil sjå dei på 

ordentleg. 

– Skal eg køyre eller, spør han. 

Vi tek plass i hans Citröen. Han passerer politihuset, 

som kontoret har teikna. Rattet sleppast. Han 

gestikulerer med begge hendene. 

«DENNE DØRA SkAL ALLTID VERE LÅST» står det på plakaten. 

Per tek i handtaket og døra inn til Pirbadet går opp. Inn 

til vatn og damp, alt tenkt ut av team Knudsen. 

– Vi vann på idéen om glas ut mot fjorden. Vi ville 

at ein skulle ligge her og føle seg i eitt med sjøen. 

Han skuar utover badande menneske, peikar og 

forklarer. Spørsmålet melder seg. 

– Korleis er det å besøke bygg, og vite at det er du 

PER KNUDSEN 

Født og oppvokst på Stange i Hedmark. 

Ferdig utdanna arkitekt ved NTH i 1967. 

Gift og busett i ein halvsirkel av glas i 

Innherredsvegen. Har to døtre, og eit barnebarn. 

Har sett stort preg på bybiletet, ved at han har 

teikna ein stor andel av byggeprosjekta i Trondheim 

i nyare tid. 

Starta per Knudsen arkitektkontor saman med tre 

andre i 1979. I dag er det største arkitektkontoret i 

Trondheim, med 31 tilsette. 

Eit utval trondheimsbygg på merittlista: NTNU 

Dragvoll, Royal Garden hotell, Elektrobygget på 

Gløshaugen, Medisinsk Teknisk Forskningssenter, 

Statoil-bygget på Rotvoll, pirbadet, pirsenteret, 

Olavshallen og politihuset. 

31

32 

PORTRETTET 

sjølv som har teikna dette? 

– Av og til har eg mine vemodige augeblinkar, som 

kan vere gode, men óg vonde. Du ser så mykje feil, 

ting du kunne ha gjort betre. Eg tenker «pokker ta, 

det irriterer meg». Her inne skulle det eigentleg ligge 

eit fjell du kunne gå inn i der ved helsebassenget. Det 

forsvann med pengane. 

UTANFOR PIRBADET er det tid for å rangere og vurdere. 

Kva er best og verst i Trondheim? 

Han meiner domkyrkja slår alt. Dragvoll må få vere 

med blant topp tre. Og han synes Nedre Elvehavnutbygginga 

var veldig vellukka. 

– Solsiden er eit veldig fint område. Det einaste 

som er trist er at det er kjemisk fritt for born der. Vi 

er i ferd med å utvikle ein kultur der det er for dyrt å 

bu for barnefamiliar, med lite tilrettelegging skal ein 

åtteåring skal leike veldig dressert der. 

Av moderne arkitektar har han stor sans for 

Herman Krag, som opererte på 60- og 70-talet. Han 

laga Siemens-bygget på Sluppen, Kunstindustrimuseet 

og Bunnprisbygget i Munkegata. Knudsen er fascinert 

over sistnemnte. 

– Det er eit utruleg avansert hus for den tida. Sjå 

på den fasaden, med plater og glas utanfor vindauga. 

Det er nesten styggpent. 

– Meiner du verkeleg at Bunnprisbygget er på topp 3lista 

over fine bygg 

i Trondheim? 

Han dreg på 

det. 

– Du kan seie 

at Bunnpris tek 

bunnprisen hos 

han, men Krag var ein veldig god arkitekt. 

Temaet skiftar til verstinglista. Han sukkar. Rynkene 

i panna vert djupare. 

– Det er så mykje fæle hus at det er nesten til å grine 

over. Ta deg ein tur opp til City Syd-området og sjå på 

det griseriet som byggast der. Heilt forferdeleg. Det er 

så kortsiktig arkitektur: «Det gjorde eg i dag, det passa 

meg i dag, ferdig med det.» 

Han ristar på hovudet, og geleidar oss vidare. Per 

vil fortsette praten over ein lunsj i neste sjølvteikna 

bygg, Pirsenteret. 

– Kva har dykk lyst på? Eg kan spandere. 

SOM GUTUNGE VOkS HAN OPP på eit småbruk på Stange. 

Her gikk han med hammar og sag, i hælane på far sin 

som var byggmeister. 

– Eg plar å seie at eg er odelsgut, men garden var 

ikkje større enn femten mål. Kvinnfolka synes det 

høres bra ut. I alle fall heilt til du vert gjennomskua, 

humrar han. 

Ei mil unna låg Hamar. Der gjekk han på gymnaset. 

Han trong gode karakterar for å kome vidare, og det 

fekk han. 

– Eg hugsar eg var jævleg flink i norsk. Eigentleg 

likte eg matte og fysikk betre, men fekk blant anna 

S i nynorsk etter at eg skreiv ein veldig artig stil om 

heimbygda mi. 

Han pratar med karbonadesmørbrød i munnen, 

mens han ser utover Trondheimsfjorden gjennom 

store vindauge i kantina på Pirsenteret. Ein gong i 

blant snik han inn ein slurk melk mellom punktum 

og stor bokstav. Forteljinga held fram. Han har kome 

til studietida. 

HAN SMILER I SkJEGGET OG MIMRAR. Om jenta i Bode- 

gaen. Om turar til Prinsen hotell for å drikke espresso 

i bistroen, samt toner frå Miles Davids og andre 

legender som «Gud veit kva dei heitte» på jazzklubb 

på Astoria, der Byhaven ligg i dag. Studielånet vart 

inkassert på Edda radiofabrikk. For han måtte ha 

stereoradio, og platespelar. Var det ikkje jazz, var 

det Rolling Stones. Men mest var det blanke ark og 

fargestiftar. 

– Alle var vi seriøse studentar, vi hadde ikkje råd 

til å vere noko anna. Allereie då var det lange dagar. 

Vi var på teiknesalen til åtte-nitida. 

Heime på Stange var han ein annan. Då dreiv Per 

med sport. Han gjekk på skøyter og satt på sykkelsetet. 

Trondheim - Stange var inga avstand når han 

tråkka avgarde. Men sport kunne ikkje foreinast med 

studietilvera. Etter nokre år på teiknesalen, måtte 

skøytene vike. Dei passa ikkje med imaget. 

– Etter tre-fire år fekk eg meg pipe, for då byrja eg 

å bli intellektuell. Kunne ikkje drive med sport då. Det 

var jo 60-åra og opprør, ein skulle vere «gæren». 

HAN VART I TRONDHEIM. I 1972 byrja han hos Henning 

Larsen Arkitektkontor, og her vart han med på sitt fyrste 

store prosjekt – Dragvoll. Få år etter starta han for seg 

sjølv, og var med I ei gruppe på fire arkitektar som laga 

Royal Garden hotell. Det vart glastak der òg. 

– Når vi skulle bygge Royal Garden hadde vi Dragvoll 

å vise til. På 

deg ein tur opp til City Syd-området 

ʻʻTa og sjå på det griseriet som byggast der. 

Heilt forferdelig. 

elektrobygget på 

Gløshaugen gjekk 

eg òg vidare på det 

med glas. 

Sistnemnte er 

det bygget han er 

mest nøgd med. 

– Eg er litt irritert for at folk ikkje skjønar at det 

er det finaste bygget eg har teikna, men det er altså 

det mest intelligente bygget eg har laga. Fine bygg må 

vere intelligente. 

Trondheim vart glasbyen på 80-talet. Folk valfarta 

frå Japan og heile Europa for å sjå på dette. Det var 

starten på ein ny bølgje med glasoverdekking. Det gjekk 

godt for Per Knudsen og hans teiknarar gjennom heile 

dette tiåret. Så kom knekken, på byrjinga av 90-talet. 

Då var det stopp i all byggeaktivitet, og «heile marknaden 

gjekk i dass». 

I dag er det imidlertid høgt tempo og temperatur 

i papirlandskapet. 

– No er det ekstremt travelt på grunn av renta, som 

aldri har vore så låg så lenge eg har levd. Vi kunne gjort 

mykje meir enn vi gjer no. Vi klarer ikkje å skaffe folk 

eller rydde plass. Vi orkar ikkje ta på oss meir. 

kAPTEIN kNUDSEN FÅR VANSkAR med å svare på kva som 

er hans sterke side som leiar. 

– Det vi har teke på oss, det har vi fått gjort. Det er 

nok ein styrke eg har. Eg byrjar ikkje å pisse på meg 

fordi om vi har dårleg tid. Slik kan eg utstråle mykje 

sikkerheit, konkluderer han, og legg til: 

– Men når eg kjem 14 dagar før, og seier «dette holdt 

ikkje likevel, vi må byrje på nytt», då er det nok ikkje 

mange som vil seie at eg er ein god leiar. 

Bransjen har fått kritikk. Mange arkitektstudentar 

føler seg ikkje inkludert blant travarane i Trondheim. 

Per tek seg ikkje særleg nær av dette. 

– Veldig mange studentar har mange artige idéar for 

korleis ein kan utforme eit bygg. Men dei treng hjelp for å 

gjere det i verkelegheita. Å leggje til rette for at studentar 

skal vere med i konkrete prosjekt er ikkje så lett.UD

27. oktober. 

Konserten ble 

brått utsatt, og det 

gikk flere uker før 

bandet inntok Storsalen. 

Hvorfor ble 

konserten utsatt? 

Samfundet 

11 

fredag 

30 mål i sin landslagskarriere, og 

24 

medium blir laget av en redaksjon på 

16 

deLillos 

skulle holde 

konsert på 

var svært begavet når det kom 

til frispark. Målet som fikk mest 

oppmerksomhet kom i 1986, da 

Maradona scoret et mye omstridt 

mål mot England. Selv hevdet 

han at det var “Guds hånd” som 

styrte ballen i mål. Ni år senere, 

i 2005, innrømte han at han slo 

ballen i mål med hånden. Skal 

det bli herlig med juleferie? 

omtrent 50 medarbeidere som jobber på 37 

kvadratmeter. Av mange tilhengere er blant 

annet Jon Gelius en av mediets største 

fan. Hva er navnet på mediet, og hvor ofte 

kommer det ut? 

Trondheimsstudentenes beste student- 

18. 

august 5gikk den 

første storsalkonserten 

dette 

semesteret av 

stabelen. Hvem 

spilte? 

Hvor 

17 

hvilken HiSTavdeling 

nekter 

studentene 

plent å flytte 

avdelingen til 

Gløshaugen? 

Diego Maradona ble født 30. 

oktober, i herrens år 1960. Han 

er et av de største fotballidolene 

gjennom tidene, han scoret over 

På 

22 

I tillegg 4til 

Trondheim har 

Sør-Trøndelag en 

by til. Hva heter 

den? 

16. september 

14 

10 

stort er NTNUs 

årlige budsjett? 

var en viktig 

medie-dag i 

Trondheim. Hva 

skjedde? 

Hvem er det 

egentlig som 

bestemmer om 

NTNU skal ha en 

eller to hovedcampuser 

i 

framtiden? 

UDs adventsquiz 

1. Rick's Cafe - 2. Sju (ark/billed, ing&tek, IME, HF, NT, Med, SVT) - 3. Snaustrinda Spelemannslag 

- 4. Brekstad (Bystatus 8.okt 2005) - 5. The Ark - 6. Rotvoll - 7. Byens astronomer - 8. Torbjørn 

Digernes og per-Ivar Maudal - 9. Leder Edina Ringdal - 10. Stortinget - 11. Lars Lillo Stenberg hadde 

fått blindtarmbetennelse - 12. Dragvollportalen og Dragvollkortet - 13. Tre prosent - 14. Adressa gikk 

over til tabloid-format - 15. 75 000 meter - 16. Under Dusken - 17. Cirka 3,7 milliarder kroner - 18. 

Seksuelt utroskap - 19. NTNU hadde ikke nok penger, og de tvilte på at departementet ville steppe 

inn med ekstra midler - 20. Hvor mange steder på Samfundet kan du få kjøpt øl? - 21. Nina og Stine - 

22. Trondheim Økonomiske Høgskole - 23. SiT Storkiosk - 24. JA! 

Hvor 

20 

Hvor 

mange 2fakultet 

finnes ved 

NTNU? 

I 

romjula 

2002 var det 

storbrann i 

Trondheim 

sentrum. 

Et populært 

1utested 

ble rammet 

av brannen. 

Nå åpner det 

igjen. Hva 

heter utestedet 

som i løpet av 

nær framtid 

kaster seg inn 

i kampen om 

byens mange 

festløver? 

Hvilken form for 

18 

Hvilken yrkesgruppe 

7rammes 

hardest av lysforrurensninga 

i 

Trondheim? 

utroskap synes 

menn er verst? 

mange steder på 

Samfundet kan 

du få kjøpt øl? 

tider har fått 

sarte sjeler til 

å sette kaffen, 

fruktteen eller 

ølen i vrangstrupen? 

blir samlet i 

området rundt 

Gløshaugen. 

Hvorfor vedtok 

styret likevel 

å videreføre 

dagens 

tocampusmodell? 

ningene på 

Dragvoll som 

lover studentene 

et bedre 

faglig og sosialt 

tilbud, og hva 

var tilbudet 

denne organisasjonen 

kom 

med i høst? 

Hva heter de 

to jentene som 

i følge Under 

Duskens Kulturkalender 

er fast 

inventar på Café 

3B, og som til 

21 

Et flertall i 

NTNU-styret 

mener at det 

ville være 

best om virksomheten 

til 

19 

universitetet 

Hvem 9er det 

runde røde 

Studentersamfundet 

i 

Trondhjems ansikt 

utad? 

Hvor 

13 

stor prosent av 

BNP skal gå til 

forskning innen 

2010? 

Hva heter 

paraplyorganisasjonen 

som 

blant annet 

består av 

representanter 

12 

fra linjefore- 

Hvem dro på 

Fårikålfestival 

3 

uten å finne kål? 

23 

Hvem er dyrere 

enn 7-Eleven på 

dagligvarer? 

15 

Hvor 

mange hyllemeter 

bøker har 

NTNUs bibliotek 

til sammen? 

Hvor 

ligger lærerhøgskolen 

i 

Trondheim? 

6 

Hva 8heter rektor 

og universitetsdirektør 

ved 

NTNU?

Ny byggprESaNgEN 

Melodi: Julepresangen) 

Det er et lite utvalg og de strever dagen lang 

De tenker på no’spennende som snart skal bli presang 

Nå er det bare tegninger, men gjett hva det skal bli 

Et nybygg slik som vi vil ha med muligheter i 

Det vil vi sikkert ha 

Da blir vi sikkert gla’ 

Og at det er et nyttig bygg kan ingen komme fra 

Men først skal det bli lettere å få inn mat og vann 

og da må kronprinsesseveien senkes lite grann 

men ettersom de tegner,slår det ned som en komet 

et nei fra høye herrer grunnet trafikksikkerhet 

Det vil de ikke ha 

Da blir de ikke gla’ 

Men at det er et påbud kan de ikke komme fra 

Men bygget blir jo vel og bra, bevare dere vel 

Så er det bare penger som de ikke kan få tel 

Forpliktelsene pakkes inn og gjett hva vi skal få 

Et drama mellom Samfundet og ”nye NTH” 

Det vil vi gjerne ha 

Da blir vi veldig gla’ 

For at det er ein nyhetssak kan ingen komme fra

Under Dusken ønsker alle en god jul! Under Dusken ønsker alle en god jul! 

Under Dusken ønsker alle en god jul! Under Dusken ønsker alle en god jul!

«TIDENES MORGEN»: Overskudd fra UKEne, støtte fra pengelotterier og innsamlinger virkeliggjorde studentenes drøm om et 

eget storslagent hus. Etter en arkitektkonkurranse vant prosjektet «Merry-go-round», som var tydelig inspirert av studentenes 

gamle tilholdssted Circus. 23. november 1927 la kronprins Olav ned grunnsteinen til det nye bygget. 1. oktober 1929 var han og 

kronprinsesse Märta tilbake for å være med på åpninga.(Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondheim) 

38 

et er tidlig lørdagskveld. 

Året er 1929, og over 

den smale jernbanebroa 

over Nidelva vandrer et 

gledens tog. En parade av 

studenter, professorer og 

andre akademikere. Glade, 

men samtidig preget av 

høytidelighet. Det er en stor 

dag for studentbyen. For første gang skal det røde runde 

Stundentersamfundet inntas. Med brask og bram. Det 

lenge etterlengtede fristedet ruver majestetisk på den 

andre siden av elva. Huset er klart til å ta imot feststemte 

og tørste studenter. 

Bare en time tidligere ble historiens siste samfundsmøte 

satt i den gamle bygningen kalt Cirkus. Bygningen 

har fungert som møtested for byens akademikere i 

17 år. Kanskje regner det litt i Trondheim. Dråpene 

nner veien gjennom taket på det falleferdige runde 

huset like ved Prinsen kino. Salen er fullsatt av sivilingeniørstudenter, 

professorer, ho damer og kongelige. 

Plutselig reiser alle seg, og i samlet tropp vender de 

ansiktene mot ei ny tid. 

Fremst i toget går Hans Majestet Kronprins Olav, 

Studentersamfundets høye beskytter. For to år siden 

la han ned grunnsteinen for det som skulle bli den 

viktigste arenaen for politiske debatter og festligheter 

for Trondheims studenter og befolkning forøvrig. 

Vel inne i den etter hvert sagnomsuste Storsalen 

banker to medlemmer av Samfundets Interne Teater to 

sceneplanker fra Cirkusscenen ned i den nye scenen. Så 

fortsetter samfundsmøtet. Historien kan begynne. 

EN GANG VAR STUDENTERSAMFUNDET et sted der byens 

prominente ingeniørstudenter kunne restituere etter 

en lang dag på NTH. De kunne spise, drikke, røke 

sigar og spille biljard i vakkert utsmykkede salonger. 

I Storsalen holdt man opphetede debatter og fattet 

politiske vedtak. Deler av nederste etasje var satt av 

til leiligheter for geskje sformannen og vaktmesteren. 

Tjenestepikene bodde på lo et. Jentene var kjærkomne 

i et ellers mannsdominert miljø. Helt fram til 1960tallet 

var Samfundet en ren herreklubb. 

– Andelen av jenter på NTH var minimal, forteller 

Truls Gjestland. 

Han var sivilingeniørstudent på 1960-tallet, og leder 

av Samfundet våren 1968. Gjestland forteller gjerne om 

det gode studentliv i Trondheim både på første og andre 

halvdel av det 20. århundre. De eldste historiene har 

han hørt av sin far, som også var sivilingeniør. Andre 

har han lest og hørt gjenfortalt – eller opplevd selv. 

– Det ble arrangert klubba ener annenhver onsdag.

[Samfundets skatter] REPORTASJE 

Verdifulle minner 

fra svunnen tid 

Studentersamfundet har samlet kulturskatter i 

nesten 100 år. Men hvordan ta vare på minnene? 

Denne kvelden hadde tjenestepikene fri. Egentlig var 

det bare medlemmer av Samfundet som kk komme 

inn på arrangementene, men Klubbstyret, som sto 

for dansekveldene, visste råd. «Ærede frøken. De er 

herved invitert på Klubba en», sto det på små lapper 

som ble trykket opp og gitt til tjenestepikene, forteller 

Gjestland. 

Når i tillegg jentene fra sykepleierskolen, som bodde 

på søsterhjem like ved Samfundet, hadde stående invitasjon 

til dansetilstelningene, ble det visst liv. 

Gjestland minnes den tiden studentene i Trondheim 

måtte forholde seg til vertskapet de bodde hos, gjerne 

på Singsaker. Da måtte studentene liste seg forbi stua 

for å komme til rommet sitt innerst i gangen. Et rom 

der det ikke var tillatt å gjøre stort. Studentersamfundet 

ble fristedet der studentene kunne slå seg løs. 

– Studietida er vel den tida hvor hormonene beveger 

seg mest. I denne livsfasen har man visse behov. Disse 

behovene ble tilfredsstilt på Samfundet. Antageligvis 

i mye større grad enn hva de blir i dag, humrer Gjestland. 

DET KOSTET OMTRENT 700 000 kroner å bygge det røde 

runde. Omsatt til dagens kurs tilsvarer det omtrent 17,7 

millioner kroner. Da huset sto ferdig var det ikke mer 

penger å ta av. Innredning måtte likevel til, og gode 

råd var dyre. Redningen ble linjeforeningene på NTH. 

De hadde god kontakt med næringslivet og industrien, 

som kunne være med å støtte Samfundet med 

økonomiske midler. Aarhønerommet var skjenket av 

TYSKE SPOR: Under krigen 

dekorerte okkupantene Samfundet 

med motiv fra tyske skjenkesteder. 

Fortsatt fi nnes levninger av enkelte 

«Bierstuber». (Foto: Mari Vold) 

linjeforeningen på byggfag. Amerikaguttas rom var 

sponset av ferdigutdannede sivilingeniører som hadde 

utvandret til Amerika, og Praktrommet var innredet 

av velgjørende Singsakerfruer. 

I dag er alt inventar fra salongene borte. Likevel 

nnes rester etter svunne tider. Et gammelt vindu er 

nå et rundt speil, restene av kjøkkenheisen har blitt 

en hylle. Det nnes tak- og veggmalerier, og tegn etter 

det som en gang var trapper og dører. Ellers er alt 

ʻʻVi 

vet ikke en gang hva som 

fi nnes på dette lille kontoret, 

hvordan i all verden skal 

gjengene på Huset vite hva 

de har på sine kontor? 

Anna Mulder, 

medlem av Arkivet på Samfundet 

borte. Unntaket er talerstolen, laget av en tømmerstokk 

som lå i gjørma på tomta før byggestart. Stokken var 

også materiale for et sigarskrin som ble gitt til kronprins 

Olav, og en trebolle som ble gitt i bryllupsgave 

til Harald og Sonja. 

HESTEINSPIRERT: Trappetrinnavstanden i Ryttergangen er lagt 

med så lang avstand at selv hester kan gå opp trappa uten store 

problem. Kanskje var det det som inspirerte tyskerne som hadde 

ponnier og arrangerte sirkusforestillinger i Storsalen.(Foto: 

Mari Vold) 

TEKST: ELINE BUVARP AARDAL OG ELLEN SYNNØVE VISETH 

FRA CIRKUS ER LITE BEVART, men arkivet har bilder fra 

innvielsen i 1912 og avslutningen i 1929. Også UKErevyer 

som var oppført på Cirkus er dokumentert, og 

man har tegninger over fasade og innvendig utseende. 

Samfundets arkivar Leif Kristiansen forteller at mye 

gikk tapt allerede høsten 1910. 

– I jubileumsboka fra 1920 står det at Edgar Schieldrop 

var både styreformann, styre og løpegutt; alt i 

egen person. Ikke mye ble skrevet ned. 

Man vet heller ikke mye om hvordan Samfundet 

var under krigen. 

– Vi vet at tyskerne hadde ponnier og holdt sirkus i 

Storsalen, for det første studentene gjorde etter krigen 

var å bære ut sagmugg og ponnimøkk. Tyskerne hadde 

også malt vegger og innredet tyske «bierstuber», og 

disse nnes det fortsatt rester av. Okkupantene hadde 

også lmvisninger, men dessverre ble tyskernes kinomaskin 

kastet fordi noen ikke visste hva det var. Det 

er et typisk problem når det gjelder å bevare kulturminner 

fra dette huset. Studentene er bare på Samfundet 

en viss tid, og etterkommerne vet ikke hva som har 

verdi. Dessuten er den historiske bevisstheten ganske 

ny, så før i tiden kastet man mye med god samvittighet, 

forklarer Leif. 

LIKEVEL ER DET MYE som fortsatt nnes. I løpet av årenes 

gang har det blitt tegnet, fotografert, lmet og gjort 

opptak av begivenheter på Samfundet. Men hvor all 

dokumentasjonen nnes, og om den i det hele tatt 

eksisterer, er det ingen som vet. Noen anstrenger seg 

FORNEMT BESØK: Det første offi sielle bildet av daværede Kronprins Harald 

og Sonja Haraldsen ble tatt på Samfundet. Den gang hadde Fotogjengen 

enerett til fotoarbeid på Samfundet, og kunne knipse i vei inne på Huset, 

mens andre pressekorps pent måtte vente utenfor. (Foto: Fotogjengen ved 

Studentersamfundet i Trondheim) 

39

REPORTASJE [Samfundets skatter] 

mer enn andre for å nne de mange skattene. 

– Det er egentlig et salig kaos her, og utrolig vanskelig 

å få oversikt over hva som egentlig nnes. 

Det er medlem Anna Mulder av Arkivet på 

Samfundet som litt oppgitt forklarer situasjonen. På 

et knøttlite rom like ved Storsalen er veggene dekket av 

bøker, esker og bilder. I det ene hjørnet står to brannskap. 

Her blir de viktigste dokumentene oppbevart. 

– Vi vet ikke en gang hva som nnes på dette lille 

kontoret, hvordan i all verden skal gjengene på Huset 

vite hva de har på sine kontor? Det er en stadig gjennomtrekk 

av medlemmer. Det gjør det vanskelig. 

Mulder er egentlig skeptisk til oppbevaringen av 

de historiske dokumentene her. Det er stor brannfare 

på Samfundet, og ingen vet hvor sikkert brannskapet 

egentlig er. Argumentet for å ha et arkiv på Samfundet 

er tilgjengelighet. 

– Her vet folk hvor de kan nne dem, sier 

Mulder. 

Resten av Studentersamfundets arkiv ligger på Dora. 

Der har arkivarene kontroll. Ellers er mye uklart. 

– Forsterkerkomiteen har et omfattende lydarkiv 

som inneholder 3-4000 timer med lyd. De eldste 

båndene er fra 1930- og 40-tallet. Nå skal vi gå i gang 

med å digitalisere disse rullene. Forhåpentligvis får vi 

hjelp fra Sintef, som har både utstyret og kompetansen 

som skal til for et slikt prosjekt. 

INGEN VET HVA som er på lydbåndene Det verserer 

rykter om at Samfundet har en innspilt hilsen fra 

Winston Churchill i forbindelse med krigens slutt. 

Trolig nnes også endel konsertopptak av historisk 

UTDATERT TEKNOLOGI: Mye 

må digitaliseres og tas vare 

på mens det ennå fi ns utstyr 

til å gjøre det. For noe kan det 

allerede være for sent. (Foto: 

Mari Vold) 

ʻʻ 

NEDGRAVD: I møteprotokollen fra april 1940 er ordene «Krig og okkupasjon» notert i 

margen det eneste som tilsier at Norge er overtatt av nazistene. Referatet avsluttes med 

«Efter møtet åpnet nachspielet». Senere måtte styret grave ned møteprotokollen på 

hemmelig sted og fl ykte til Sverige. (Foto: Mari Vold) 

40 

Studentersamfundet som institusjon har 

desverre verken hukommelse eller samvittighet 

interesse. Sjeldne opptak av Radka Tone , syttitallsopptak 

av Ole Paus og muligens lyden av Sex Pistols 

som spiller i Storsalen. 

Det man vet sikkert, er at Lillebjørn Nilsen ble 

veldig overrasket da opptak av en av hans første 

konserter dukket opp på Samfundet. NRK hadde 

klart kunststykket å slette mastertapene, og Forsterkerkomiteen 

kunne diske opp med en ny kopi. Og her 

er problemets kjerne hva lyd angår: Mange av opptakene 

ble nemlig gjort uten artistenes samtykke, og av 

og til også mot deres vilje. Dette skaper problemer 

for ettertiden. 

– Statsarkivet i Mo i Rana har fattet interesse for 

opptakene, men krever rettighetene til dem. Men de 

har vi ikke en gang selv, så dette er vanskelig. Først 100 

år etter musikerens død kan de o entliggjøres. Mange 

av opptakene ble gjort på 70-tallet, og det er en stund 

igjen til de er frigjorte, forklarer Mulder. 

Det er heller ikke bare lett å ta vare på levende bilder. 

Ansvarlig redaktør Sigbjørn Lund Olsen forteller om 

Student-TVs utfordringer. 

– Vi har 1500 opptak som vi ikke vet hva er. Det 

er ingen vits for Arkivet å få en mengde opptak med 

ukjent innhold. Nå har vi ikke lenger gamle nok spillere 

til å nne ut hva som er på dem. Det er et økonomisk 

spørsmål for oss. Vi har ikke pengene som skal til. 

Men tiltak må til før båndene blir ødelagt. 

OGSÅ FOTOGJENGEN KJEMPER en kamp mot tiden. De lagrer 

sine eldste negativer i arkivet på Gløshaugen. Blant 

NTNUs ansettelsespapirer og diplomoppgaver nnes 

massevis av materiale som dokumenterer hendelser 

Truls Gjestland, Samfundetekspert 

AVISMINNER: I en åpen kasse i hjørnet av arkivet, fant vi bildeplater brukt til trykking av 

tidlige utgaver av Under Dusken. Hver plate sirlig pakket inn i avispapir fra resultatet, så 

man ser hvilken original som er inni. (Foto: Mari Vold) 

fra Samfundets oppstandelse til nyere tid. 

– Vi har virkelig ikke peiling på hva vi har her. 

Gjengsjef Ellen So e Iversen i Fotogjengen kaster et 

blikk mot hyllemetrene i arkivet på Gløshaugen. Her 

står album med negativ på rekke og rad. Ved første 

øyekast ser det ut som at det er relativt god orden over 

sakene. En sliten pappeske helt nederst i den ene hylla 

inneholder et sammensurium av gamle lmruller, og 

røper at førsteinntrykket trolig ikke er i samsvar med 

realiteten. 

– Målet vårt er å få en oversikt over hvilke bilder 

vi har. I 2008 fyller Fotogjengen 50 år. Til da håper vi 

å ha merket alt vi har av materiale. 

Fotogjengen vil også gjerne se på de lmene som 

nnes i arkivet, men kan ikke uten videre sette igang 

med kartleggingen. 

– Filmene er så gamle at de sannsynligvis ødelegges 

samtidig som vi ser på dem. Derfor er det viktig at 

de digitaliseres. Dette krever utstyr som vi ikke har, 

sier Iversen. 

Iversen er glad for at de har sitt lager på Gløshaugen. 

– Det er mye sikrere å lagre ting her, hvor det 

er mindre risiko for brannskader. Rommet skal være 

støvfritt, det er bra for bildene, sier Iversen, og drar 

en nger langs hyllene. 

– Så godt som støvfritt, presiserer hun. 

For å nå sitt mål innen 2008 har Fotogjengen nå tatt 

opp en ekstra person som skal ha ansvaret for arkivet. 

Men Iversen ser for seg at oppgaven er vanskelig. 

– Vi tar nye bilder hele tiden, og har vår fulle 

hyre med å arkivere dem vi tar i løpet av semes-

teret, forteller Iversen. 

TANKEN PÅ HVOR MYE UREGISTRERT materiale som nnes, 

engasjerer byantikvar Gunnar Houen. 

– Her må man passe på! Mye kan mistes på kort 

tid, advarer han. 

– Sett i gang med nok folk og ressurser for å få 

alt digitalisert. Dette vil gjøre ting mer tilgjengelig og 

frigjøre sårt tiltrengt areal på Huset. Men kast ikke de 

gamle båndene. Bevar alt på Dora, ber Houen. 

Han oppfordrer Samfundet til å reise en søknad 

til et kulturfond. 

– Det vil bli en godt begrunnet søknad og gode 

muligheter for å få støtte. Samfundet er et viktig, karakteristisk 

kulturminne. Det er et praktfullt anlegg og 

en unik bygning som vitner om hvilke ambisjoner og 

kre er som ble mobilisert hos studentene som satte 

igang byggingen av sitt eget hus. Ingen som kjenner 

miljøet ønsker at noe skal kastes, så kanskje også 

opphavet NTNU kan hjelpe? 

I 2010 HAR HELE utdannings-Trondheim jubileum. Vitenskapsmuseet 

er 250 år, Samfundet feirer sine 100, NTH 

kan skryte av like mange, og Sintef runder 15 år. Innen 

da ønsker man å ha alt materiale systematisert. Film, 

bilder og lyd skal digitaliseres, resten skal plasseres 

på Dora. Når alt blir digitalt vil folk få tilgjengelighet 

til materialet, og originalene blir spart. I dag er mye 

vanskelig tilgjengelig. 

– Idet du leverer inn noe til arkivering, mister 

du den daglige tilgjengeligheten til det. Vern versus 

tilgjengelighet er et vanskelig tema. Vi har snakket om 

muligheten til å få vist fram noe i montere på Huset, 

men siden Samfundet nå er et utested er det litt risikabelt, 

sier arkivar Kristiansen. 

BYANTIKVAR HOUEN kan fortelle at man ved årtusenski et 

lot en unik mulighet til å kombinere vern og tilgjengelighet 

glippe mellom ngrene på seg. 

– Det dukket opp en privatperson som eide en stor 

samling av radioapparater, grammofoner og jukeboxer. 

Radioene var fra gamle Edda Radiofabrikk, som lå over 

gata for Samfundet hvor det nå er 7-Eleven. Bygget 

var til salgs og samleren ville kjøpe det sammen med 

kommunen. I tillegg var planen å få med NRK og gjengene 

på Studentersamfundet for å lage et museum 

hvor det kunne vises lmopptak, spilles lydbånd og 

lages arrangementer. Vi kunne fått til så mye nt. Vi 

kunne hatt ballroomdans hvor jukeboxen kunne spilt 

50-tallsmusikk, sukker Houen nostalgisk. 

Men kre ene klarte ikke å forene seg. I stedet 

kjøpte Rema-Reitan bygget for å lage kiosk. Resten 

av bygget leies ut som hybler. Forferdelig trist, mener 

Houen. 

Det er lenge siden Kronprins Olav la ned grunnsteinen 

til Samfundet. Årene går fort, og kanskje vil 

noen en gang i framtida se verdien av å se, lese og 

høre om hvordan livet og kulturen på Samfundet var 

i 2006. En gang på 90-tallet sluttet man imidlertid å 

protokollføre møter som ble holdt på Huset. Derfor 

må det tiltak til for å bevare historien. Truls Gjestland 

oppsummerer problemet i få ord: 

– Studentersamfundet som institusjon har dessverre 

verken hukommelse eller samvittighet.UD 

[Samfundets skatter] REPORTASJE 

UTEN OVERBLIKK: Fotogjengen har overhodet ikke oversikt over hvilke motiver som skjuler seg i de over 100 000 negativene de har. Leder Ellen Sofi e Iversen sier de skal prøve å få 

oversikt innen gjengens 50-årsjubileum i 2008. (Foto: Magnus B. Willumsen) 

SAMFUNDETENTUSIAST: Tormod Gjestland har fått 

Samfundets historie inn med morsmelka. Nå er han en av 

dem som håper å få oversikt over de dokumeter, bilder, 

fi lmer og lydfi ler som fi nnes i Samfundets arkiv. 

(Foto: Mari Vold) 

41

Ja, så må dere huske at det skal 

være ramme rundt annonsene da. 

0,5 tjukk.

TEkST: MERETE SKOGRAND ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULDBRANDSEN 

Latterlig dilemma 

Snart er det jul, og jeg skal hjem og ljuge. 

Jeg tok meg plutselig i å sitte og le av noe jeg ikke 

fant morsomt over hodet. Likevel rullet latteren ut 

som om situasjonen var den festligste i hele verden. 

Jeg ljugde-lo, men jeg gjorde det ikke med vilje. 

Det skjedde hjemme på helgetur. Ei barndoms- 

venninne skulle feire bursdagen sin, og hyggelig som 

jeg er tok jeg turen til Østlandet. Der oppdaget jeg at 

ikke bare alderen hadde forandret seg. 

Bursdagsbarnet og jeg har kjent hverandre hele livet. 

Vi har opplevd mye sammen. Lekt, snakket, danset, 

trent, festet og ledd. Vi har hatt det mye moro og fyrt 

av mang en latter. Mang en oppriktig latter som har fått 

tårer til å trille og kinn til å stivne i klovneuttrykk. 

Sånn var det ikke for en måned siden. 

Vitser og utsagn som var ment morsomt fra min 

venninnes side, opplevde jeg helt annerledes. Men 

selv om jeg fant det utrolig lite morsomt slo høfligheten 

inn, og jeg begynte å le. Situasjonen tilsa at jeg 

skulle det, derfor produserte jeg en liksomlatter. Det 

knøt seg inni meg. Jeg følte meg uærlig. Jeg følte jeg 

ljugde. Både overfor meg selv og venninna mi. Jeg 

ljugde for å være høflig. Det opprørte meg da. Det 

opprører meg nå. 

JEG SETTER PRIS PÅ at mennesker er ærlige og hyggelige, 

og er selv oppdratt til å være det. Jeg liker å tro at jeg 

er det også, men hvor hyggelig er det egentlig å le av 

noe man finner dørgende kjedelig? 

Når jeg stiller meg selv dette spørsmålet får jeg til 

svar at det ikke er spesielt pent. Det er uærlig. Samtidig 

syns jeg det er lite fint å ikke le da det opplagt er ment 

festlig fra den andres part. Det er ikke hyggelig. 

Dilemmaet er et faktum. 

SNART ER DET JUL, og jeg skal hjem. Det gleder jeg meg 

til. Samtidig gruer jeg meg. 

«Du skal ikke lyve», heter det. Spesielt ikke i jula, 

sier mange. Jula er hellig. Problemet er at jeg vet jeg 

kommer til å ljuge-le spesielt mye nettopp i jula. Til 

fortidens klassekamerater, til barndommens venner, 

TANkESPINN 

til tanter i midtlivskrise og onkler med en forferdelig 

sans for slibrig humor. Med ribba i halsen og poteten 

på gaffelen kommer jeg til å trykke ut en slags latter 

fordi de rundt meg forventer det. Mens en falsk glede 

kommer til syne i ansiktet, vil følelsen av uærlighet 

dunke i brystet. Jeg vil føle meg dum som ljuge-ler, 

samtidig vil mine medmennesker synes jeg er teit om 

jeg ikke er med på leken. 

JEG VIL IkkE VæRE DEN SURE slektningen som er for sær 

til å le av rorbu-vitser. Jeg vil ikke slutte å henge med 

gamle kjente fordi tida har gjort oss forskjellige. Jeg vil 

ikke sitte alene på julaften fordi jeg synes jeg selv er teit 

som ler av ting jeg ikke finner morsomme. 

Jeg vil være ærlig, men samtidig vil jeg være hyggelig, 

sosial og blid. Jeg vil ha det morsomt, og jeg vil le. 

Derfor velger jeg å underkaste meg. Jeg skal gå mot 

mine egne innsigelser. Jeg skal ta på klovnesmilet. Jeg 

skal ljuge-le. 

Det er tross alt jul. 

43

44 

MENINGER 

Meninger 

Vårt utspill er et argument for Grimstad 

og andre som er interessert i en 

positiv byutvikling. Vi regner med at 

kommunaldirektøren tar utgangspunkt i 

borgernes og byens interesser. Det er vel 

dem han jobber for? Vi søker nettopp 

å sette fokus på politikernes og dermed 

kommunens manglende muligheter til å 

styre utviklingen slik at den gir gode rom 

til byens og regionens borgere. 

Hvis Grimstad mener at lovverket i 

dag hindrer oss i å få en ønsket utvikling 

må det da være viktig å få fokus på 

dette? Det blir da uforståelig for oss at 

han beskriver dagens situasjon som en 

naturtilstand som man ikke kan eller 

børe forandre. En mystisk påstand: 

«Solsiden svekker ikke varisjonen, men 

bidrar til en forandring av mangfoldet. 

Og det er en svært naturlig utvikling i 

alle byer». At Solsiden bidrar til mangfold 

er han selvfølgelig i sin fulle rett til å 

mene, men å hevde at dette er en naturlig 

prosess er å påstå at det er noe almengyldig, 

noe positivt og noe gudegitt som 

vi ikke bør forandre på. Som argument 

for at denne utviklingen er naturlig og 

derfor må gjennomføres på samme måte 

her viser han til at denne utviklingen kan 

ses i mange andre land. Ja, Grimstad 

det er nettopp det overveldende antall 

eksempler fra både utland og innland 

som er vår bakgrunn for å rope varsko. 

Vi har sett hvordan denne utviklingen 

tapper steder for egenart og bidrar til 

økt segregering av byens områder og 

innbyggere. Dette ikke er snakk om 

bidrag til mangfold, men snarere en 

utvisking av et naturlig mangfold. 

Vi er skeptiske til at Grimstad 

beskriver utviklinga som naturlig, 

det er ikke noe naturlig ved den. Den 

trenden vi ser nå representerer en ideologi 

på samme måte som modernismen 

gjorde. Den gangen var det en sosialistisk 

tankegang, nå er det nyliberalismen 

som er verdigrunnlaget. I dag er det på 

mange måter tabubelagt å ha en aktiv 

politisk holdning. Man ser eksempler på 

hvordan ideologi presenteres som noe 

naturlig som ikke kan bli sagt i mot i 

stedet for å være en politsk holdning man 

kan være uenige om. Vi setter derfor 

stor pris på Heidi Bergslis opplysende 

innspill (også i siste nummer av UD) 

hvor hun poengterer at denne nyliberalismen 

representeres, overraskende 

nok, på begge sider av det politiske 

spekteret. 

Grimstad peker videre i sin 

kommentar på at vi overser gode 

eksempler i byens utvikling. De gode 

eksemplene er påminnelser om at våre 

fysiske omgivelser er viktige og påvirker 

oss, men er ikke noe argument for å ti 

stille om en problematisk utvikling av 

nye områder. Eksempelet han trekker 

frem er dessuten et objekt i en allerede 

fastlagt bystruktur og er derfor 

ikke en relevant referanse i forhold til 

de områdene vi diskuterer. Her er det 

snakk om en dypere og mer grunnleggende 

transformasjon. Byen blir større 

og vil i fremtiden ikke kun represen- 

ANDREAS RUNESSON 

Kronikk og debattansvarlig 

Grimstads misforståtte determinisme 

kRITISERER kOMMUNALMINISTEREN: Håkon Grimstad undergraver debatten om byutviklingen.,menerinssenderne (Arkivfoto: Erlend D. Paxal) 

BYUTVIKLING 

Mette Svensen og Trine Kvaal Leren, 

arkitektstudenter 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg 

til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker 

begrenses til 1800 tegn. 

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte 

innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil 

være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Innlegg og kronikk kan sendes til: 

meninger@underdusken.no 

Frist: Torsdag 11. januar 2007 

ters av den tradisjonelle Midtbyen. Det 

holder derfor ikke å putte nutte med 

det vi kjenner fra før, her vi må se på 

mulighetene for de nye utviklingsområdene 

for å skape nye gode eksempler 

å vise til. 

Vi mener at Grimstad undergraver 

vårt forsøk på å generere bredere deltagelse 

og forandring i byutviklingen. Han 

støtter den generelle holdningen om at 

man bare må akseptere ting som de er, at 

det er bortkastet energi å bry seg. Dette 

er en holdning som fører til demokratisk 

slapphet i befolkningen! Vi kan 

forstå at enkelte aktører motsetter seg 

vårt utspill, men vi er overrasket over at 

Håkon Grimstad er en av dem. 

Det vil skje en videre utvikling av 

byen Trondheim. Den kommer uansett 

hva vi vil. Vi ønsker ikke å peke tilbake, 

det vi er opptatt av er å skape et engasjement 

i denne utviklingen slik at den 

kan bli en gode for alle. Vi ønsker at 

befolkningen skal se tilbake på vår tids 

bytransformasjon som en utvikling 

mange tok del i og påvirket.

Brød eller sirkus; å 

skape alternativer 

I kommentarartikkelen «Brød 

og sirkus» i Under Dusken 

#15/2006 skriver Eva-Therese 

Grøttum om det nylig gjennomførte 

studenttingsvalget, 

hvor hun blant annet kritiserer 

jubelen over den fordoblede 

valgoppslutningen og det ensidige 

fokuset på sammenheng 

mellom valgoppslutning og 

blesting. Som nyvalgt representant 

i studenttinget kan jeg 

med sikkerhet si at det bidro 

til å gjøre meg oppmerksomhet 

på valget, oppslutningsøkningen 

tyder på at det var flere. 

Grøttums hovedkritikk går til 

kandidatene som stilte, som 

hun mener var politisk svake og 

utydelige. Deler av problemet 

ligger helt klart i vanskeligheten 

med å sette seg inn i alle aktuelle 

studentpolitiske saker for 

de som ikke tidligere har deltatt 

i det studentpolitiske maskineriet. 

Grøttum peker i tillegg på 

at det ikke stilles noen krav til 

kandidatene, verken fra det 

studentpolitiske systemet eller 

kandidatene selv. 

Det er et grunnleggende 

demokratisk prinsipp at 

velgerne er klar over hva hver 

enkelt kandidat mener og 

forskjellen mellom kandidatene, 

både fordi det skal være 

mulig for velgerne å plukke ut 

en kandidat fremfor en annen, 

og fordi det skal være mulig å 

følge opp kandidaten ut fra 

programmet han/hun er valgt 

inn på. Enkel demokratiteori 

sier dessuten at valgoppslutningen 

aldri blir spesiell høy når 

det ikke spiller noen rolle for 

utfallet hva man stemmer på. 

Hver stemme må ha et potensial 

til å dreie utfallet, og forskjellen 

på et resultat fremfor et annet 

må ha konsekvenser for den 

enkelte velger. Fjorårets samlokaliseringssak 

hadde potensial 

til å bli en slik sak, men ble det 

ikke fordi samtlige kandidater 

enten ikke markerte standpunkt 

eller ikke skilte seg fra de andre. 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 

TELEFON 

73 53 18 13 

TELEFAX 

73 89 96 71 

Faksimile fra Under Dusken nr. 15, 2006 

Et problem er at studentene ikke 

vet at det er valg ved deres eget 

politiske organ, et annet er at 

det tilsynelatende ikke er noen 

forskjeller mellom kandidatene. 

Slik får man et demokrati 

hvor valgoppslutningen er lav 

og mange stemmer fordi de 

kjenner en eller flere av kandidatene. 

Jeg tror politiske lister 

ved valg kunne bidratt med å 

både tydeliggjøre forskjeller 

mellom kandidatene og knytte 

lojalitetsbånd mellom representanter 

og velgere. Dette er 

poenger professor i statsvitenskap 

Anders Todal Jenssen 

påpekte i Under Dusken 

for omtrent et år siden (UD 

#15/2005). Dette systemet praktiseres 

i dag både i Bergen og 

Oslo. I diskusjonen om politiske 

lister henviser tilhengerne 

av dagens valgsystem til at det 

ikke er spesielt høyere valgdeltagelse 

der enn her. Om 

E-POST 

ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

NETTADRESSE 


KONTORTID 

Hverdager 9-16 

på Samfundet 

STUDENTPOLITIKK REDAKSJON EKSAMEN 

Mest brød og sirkus 

KOMMENTAR 

EVA-THERESE GRØTTUM 

Nyhetsjournalist 

– Vi går mot et brakvalg takket være alle kandidatene. Nå blir 

det gøy å stemme, uttalte leder i valgstyret til Studenttinget, 

Christian Melby Bjørn, i forrige utgave av Under Dusken. 

Han siktet selvsagt til at det i år for første gang var reelt 

valg ved alle fakulteter. Det var dobbelt så mange kandidater 

som studenttingsplasser, og det burde gjort det gøy å stemme, 

eller i hvert fall engasjerende. 

Dette burde også stilt strengere krav til kandidatene, 

ettersom det ble konkurranse om plassene. 

Men det ble ikke stilt noen krav – kandidatene behøvde 

ikke engang å oppgi hva de sto for til velgerne sine. 

Samtidig prøvde valgstyret å mane studentene til engasjement 

gjennom mantraet «Mener du noe om utdanning, eller 

går du der som et lemen?». 10,4 prosent av studentene mente 

nok til å avgi en stemme. Derimot virket det som om kandidatene 

var de som tok valget minst seriøst. 

«Kommer fra Oslo, men hater ikke alle andre av den grunn» 

og «Vi studenter ønsker ikke at idiotiske regelverk skal bli tred 

nedover hodene våre på usakelig grunnlag som; ”det er mye 

enklere hvis vi erner konten”. Dette ønsker jeg dermed å 

hindre» var argumenter for å bli valgt inn i studentpolitikken. 

Andre kandidater agget sin sak med minimal påkledning. 

Og atter andre oppga ikke noen form for synspunkt eller 

manifest i det hele tatt. 

Hvorfor ble det ikke stilt noen form for krav til kandidatene? 

Det er ille nok at langt de færreste representantene som 

blir valgt knapt kan regnes som demokratisk valgte representanter. 

Skal de være demokratisk valgt forutsetter det at 

studentene enten på forhånd vet hvilke planer representantene 

har, eller at de som velges inn kan stilles til ansvar for sine 

handlinger i etterkant. Men kandidatene oppgir ikke hvilke 

saker de ønsker å jobbe med, og de færreste stiller til gjenvalg. 

Studentene vet ikke hva de kan forvente av representantene 

sine når kandidatene verken har tidligere erfaring eller framtidige 

planer å vise til. På et slikt grunnlag er det vanskelig 

for velgerne å avgi sin stemme. Ikke minst er det forståelig 

at de avstår fra å gjøre det. 

Hvis det er manglende kvalitetskrav til kandidatene som 

gjør at det er konkurranse om plassene, vil Studenttinget grave 

sin egen grav. Ingen vil ta dem seriøst dersom de ikke viser at 

de gjør det selv. Det er tydeligvis stort for valgstyret at de i år 

har fått til et reelt valg. Men det er ikke noe å være stolt av at 

de har latt kvantiteten gå på bekostning av kvaliteten. 

Jeg unnskylder ikke det dårlige engasjementet NTNUs 

studenter viser ved studenttingsvalg. Studenttinget er et viktig 

organ. Man bør kunne forvente at studenter engasjerer seg i 

noe som tross alt handler om deres egne rettigheter. Og rett 

skal være rett: Valgstyret klarte med sin lemenkampanje å øke 

valgoppslutningen fra orårets lavmål på seks prosent. 

Men at det var studenters rettigheter det handlet om var 

vanskelig å se. Kanskje burde valgstyret konsentrert seg litt 

mer om å informere om valget og representantenes politiske 

ståsted, og litt mindre om å jogge rundt som kosedyr. For 

femten prosent valgoppslutning ble det ikke i år heller, og 

det er jammen ikke rart. 

lister så ikke øker valgoppsluttningen 

vil man likevel få 

positive effekter ved at studenttingsrepresentantenes 

forhold 

til velgerne blir tydeligere enn 

hva de er nå og at det skapes 

en politisk kontinuitet ved at 

listene fungerer som politiske 

verksteder hvor ny politikk 

skapes og sakskunnskap 

overleveres fra gamle til nye 

representanter. For velgerne 

vil det også bli langt lettere å 

følge med i studentpolitikken 

over tid. Jeg tror lister har potesiale 

til å over tid skape større 

oppmerksomhet om studentpolitikk 

blant byens studenter, 

og øke valgdeltagelsen i det 

minste et par prosentpoeng over 

dagens nivå. Det er ingen politikk 

uten kontroverser og det er 

ingen kontroverser uten klare 

alternativer. La oss tydeliggjøre 

dette, også i studentpolitikken 

i Trondheim. 

Legge ned 

konten?! 

Anders Berget, HiST student Anders Berget, HiST student 

Illustrasjon: Arne Skeie 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Ellen Synnøve Viseth, tlf.: 41 04 18 56 

GJENGSJEF 

Therese Marie Tande, tlf.: 95 82 56 09 

NYHETSREDAKTØR 

Bjørn Romestrand, tlf.: 90 98 88 57 

Hvorfor er kontinuasjonseksamen 

så viktig for 

sivilingeniørstudentene, og 

hvorfor må den avholdes i 

august? 

NTNU har satt ned en 

arbeidsgruppe for å se på 

konteordningen. Problemstillingene 

som er blitt lagt 

frem i forkant av arbeidet 

er: 

• Faglærere har konferanser 

og ferieavvikling i midten 

av august og tidspunktet gir 

knappe marginer for eksamenskontoret. 

• Automatisk oppmelding; 

Mange som ikke møter. 

• Studenter leverer blankt for 

å få konte. 

• Mange stryker også på 

konten. 

Sivilingeniørstudentene 

innser at ordningen med 

kontuniasjonseksamen er 

kostbar. Vi forstår også at 

en spesialordning for oss 

3 

er noe som kan oppleves 

som urettferdig for resten 

av studentene. Vi mener 

derfor det er viktig åse på 

den opprinnelige årsaken til 

ordningen: Å gi flest mulig 

studenter mulighet til normal 

progresjon i studiene. 

Legger man opp til å fjerne 

kontinuasjonseksamen går 

dette ut over de ordinære 

emnene. En kan risikere at 

noen får 7-8 emner i semesterene 

i de første tunge årene. 

Å ha mer enn normert studiebelastning 

har for den jevne 

sivilingeniørstudent vist seg 

å ikke være optimalt med 

hensyn til resultatene. 

Hver gang man diskuterer 

konteordningen kommer det 

opp påstander som at studentene 

jobber for lite, koker 

øvinger, dropper forelesninger, 

stryker med vilje og 

klager om de står. Sivilingeniørstudentene 

har jo jevnt 

REPORTASJEREDAKTØR 

Eline Buvarp Aardal, tlf.: 99 29 84 88 

KULTURREDAKTØR 

Pål Vikesland, tlf.: 99 27 09 51 

FOTOREDAKTØR 

Magnus B. Willumsen, tlf.: 98 62 63 31 

ANNONSEANSVARLIG 

Trygve Langeland Haugen, tlf.: 41 90 67 13 

GRAFISK ANSVARLIG 

Maren Fredbo 

ØKONOMIANSVARLIG 

Andreas D. Landmark 

DATAANSVARLIG 

Anders Båtstrand 

JOURNALISTER 

Aleksander Johansen, Anders Framstad, Andreas 

Runesson, Arve Rosland, Anna Marie Skipnes, 

Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Eva-Therese 

Grøttum, Hannah Gitmark, Helle Wensberg 

Holte, Ingrid Kristine Aspli, Johan Ketil Skodje, 

Jonas Paulsen, Kristine V. Størkersen, Magnus 

B. Drabløs, Mari Holteberg Vold, Marit Kristine 

Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Morten 

S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sigurd 

Kvammen, Sivert Frøseth Rossing, Trygve Larsen 

Morset og Victoria Uwonkunda 

FOTOGRAFER 

Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus 

B. Willumsen, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, 

Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum 

Østbråthen og Pål Sandnes 

ILLUSTRATØRER 

Arne Skeie, Niclas Damerell og Ole Chr. 

Gulbrandsen 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Per Arne Svarstad (n), Gunhild Berg (r), 

Adrian Choong (k), Anna-Inga Haugtrø, 

Trygve Steien og Cathrine Virik Olsen 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette, Nina Bull 

Eide og Erik Hersleth 

DATA 

Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen og Martin 

Solberg 

KORREKTUR 

Alf-Tore Bergsli, Ane Teksum Isbrekken, Birgitte 

Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare 

Stendal, Daniel Flathagen og Erlend Langeland 

Haugen 

OMSLAGSFOTO 

Audun Reinaas 

TRYKK 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ 

for studenter, utgitt i Trondheim av AS 

Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis 

på læresteder i Trondheim med medlemsrett i 

Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut 

åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. 

Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør 

på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv 

sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i 

samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren 

er valgt på. 

MENINGER 

over vært noen av de beste i 

klassen opp i gjennom skolegangen, 

hvorfor får de så mye 

dårligere moral når de starter 

på NTNU? 

Hvor godt fungerer dagens 

læringsopplegg? Det er en 

kjensgjerning at den beste 

måten å lære matte på er å 

regne oppgaver. Spørsmålet er 

hvordan man får studentene 

til å gjøre dette. Ved tvang, 

eller ved tilrettelegging? Fire 

øvingsinnleveringer i uka, i 

tillegg til en midtsemester, 

oppmuntrer mer til å skrive 

av løsningsforslag enn til 

å jobbe produktivt. Mange 

opplever at det blir liten eller 

ingen tid til fordypning og 

reflektering før man kommer 

til eksamensukene. Da er det 

ofte for sent. 

Feil tidspunkt og knapt 

med tid blir brukt som argumenter 

for å endre dagens 

konteperiode. Vi mener at 

det finnes gode løsninger på 

det meste her. Med hensyn til 

bortreiste faglærere så bør det 

være fullt mulig å få kvalifisert 

fagpersonell (vit.ass. e.l.) som 

stedfortreder. Det bør også 

være mulig å legge opp til en 

ordning der det blir laget to 

sett med eksamensoppgaver 

i et emne, slik at man trekker 

om hvilket som skal brukes 

ved ordinær og hvilket som 

skal brukes ved kont. Ved å 

fastsette kontedatoene når 

man vedtar studieplanene, 

slipper man mye av ekstraarbeidet 

som nå er lagt til 

sommeren. Og med dagens 

internettilgang er det nesten 

pinlig at et teknisk universitet 

ikke har et eget system så man 

må melde seg opp også for å 

få konte. 

Så lenge studiet er lagt 

opp slik det er i dag, skal det 

godt gjøres å bli sivilingeniør 

uten å ha kontet. Istedenfor å 

endre tidsrommet eller legge 

ned ordningen bør NTNU 

heller se på årsakene til at 

studentene faktisk stryker. 

45

46 

MENINGER 

klatrende andunger i jungelen 

IMMATRIKULERINGEN 

Anders Berget, HiST student 

Jeg har i løpet av høsten sett de nye 

ferske studentene komme strømmende 

innover HiSTs lokaler på Leangen. En 

røys av instanser og studentorganisasjoner 

ønsker å presentere sitt budskap 

til disse studentene, og det oppstår 

gjerne rare bilder når de forskjellige 

aktørene ikke samarbeider i særlig 

grad om hvilket image de ønsker å 

presentere for de nye studentene. De 

tre store – HiST, Quak og SiT, burde 

hvertfall ha nytte av å samordne sine 

reklamekampanjer. 

HiST har i år pusset opp fasaden 

på sine nettsider med ei jente som 

klatrer oppover en skyskraper og slagordet 

«HiST - så høyt du vil». Dette 

bildet gir meg assosiasjoner til spenning, 

handlekraft, mot og å tørre å 

gå nye veier. Klatringen utenpå et 

høyhus kan kanskje også minne om 

den filmen som gikk på kino med den 

store gorillaen. 

Den strake motsetningen til 

dette,må være bildet fadderordningen 

Quak formidler til de nye studentene. 

Trondheim blir beskrevet som en 

andedam, der nyankomne «andunger» 

står uten noen å svømme rundt med. 

Fadderordningen skal derfor være en 

«erstatningsandemor» (her tar det helt 

av) som skal gi dem en ny søskenflokk 

av andunger. 

Til sist i brorskapet har vi SiT, 

som presenterer Trondheim som en 

«jungel av tilbud», der «jungelmappa» 

fra SiT skal vise vei gjennom lianer og 

forbi skumle løver. Kanskje dukker 

det også opp en tapir? «Jungelboka» 

ble solgt ved kafeens utsalgssteder, og 

spesiell «tigerkaffe» er på tilbud. 

Studentene blir altså mottatt som 

ambisiøse og høytflyvende klatrere, 

forsvarsløse andunger og jungelutforskere 

på samme tid. Når disse bildene 

blandes blir det fort komisk. For all 

del, jeg er fornøyd med tilbudet fra 

både HiST, SiT og Quak isolert sett. 

Men jeg tror det kunne blitt litt mindre 

forvirrende for en ny student ved at de 

store instansene samordnet presentasjonen 

av sitt tilbud. 

Ex.philpensum er skadelig! 

EXAMEN PHILOSOPHICUM 

Eiving Berstad, student ved NTNU 

Den eurosentriske vinklingen av 

pensumet i ex.phil bidrar til økt fremmedgjøring 

av hvordan mennesker 

fra resten av verden tenker, og bygger 

oppunder Rudyard Kipling sitat: «Øst 

er øst, og vest er vest, og aldri skal de 

to møtes». 

Filosofien har historie fra alle 

verdenshjørner, men pensumet i ex.phil 

på universitetene og høyskolene i Norge 

dreier seg kun om europeiske filosofer. 

Uten unntak. Historisk fakultet ved 

Universitetet i Bergen hevder at «Studiet 

skal gi studentene en innføring i sentrale, 

allmenne grunnlagsproblemer i den 

vestlige tenkning». 

Tiltalen er at den eurosentriske 

vinklingen bidrar til en sterk utelatelse 

av utenomeuropeisk filosofi, som 

er minst like sterkt representert blant 

tenkere verden over i dag, som den europeiske. 

Dagens globale fusjon krever at vi 

i høyere grad kan forstå hva mennesker 

fra andre verdensdeler tenker, og ikke 

bare fokusere på oss selv. Ved innføring 

i asiatisk filosofihistorie, som har røtter 

tilbake til flere tusen år før Kristus, kan 

vi finne grunnlaget for en demokratisk 

tenkning i et mye mer omfattende verk, 

enn det Aristoteles presenterte i «Politikken» 

tusener av år senere. 

Exphil består av to deler; ex.phil I - 

Filosofi- og vitenskapshistorie, og ex.phil 

II - Etikk. Det er særlig ex.phil II, som 

omhandler etikk, som det er spesielt 

viktig å ikke bli for sneversynt på. Vi 

nordmenn kjefter hele tiden på utlendinger 

som ikke forstår seg på norsk 

skikk og bruk. Vel, vi forstår ikke noe 

mer av deres etikk. Å bare få innføring 

i vesteuropeisk filosofihistorie kan 

SiT forsvarer prisen på dagens middag 

med tapsprosjekter, høye pensjonskostnader 

og usubsidiert drift. Tapsprosjekter 

taler for seg selv. Høye pensjonskostnader 

ble presentert i Under Dusken 

som blant annet innebefatter 1,1 mill. 

kr i året til tidligere konsernsjef Per Ivar 

Maudal. Usubsidiert drift? Jeg anbefaler 

SiT å heve blikket utover Perleporten og 

ta inn over seg kostnadene bedrifter har 

skape en rekke fordommer mot andre 

kulturer, noe som kan gi uheldige utfall. 

Slike fordommer er noe utdanningssystemet 

i Norge burde bidra til å motvirke, 

ikke bygge opp under. 

NTNUs beskrivelse av ex.phil lyder 

som følger; «Emnet har som hovedmål 

å gi et overblikk over de mest grunnleggende 

forutsetninger for debatter 

omkring kultur, samfunn, vitenskap og 

teknologi». Hvordan kan det gjøre det når 

det bare er sentrert mot vår egen kultur, 

og vårt eget samfunn? Olav Gundersen, 

førsteamanuensis ved Exphil-senteret 

på NTNU, sier det er en kontinuerlig 

drakamp mellom hva som skal stå i 

pensum fra år til år, og at det varierer 

mye med tid og sted. Han tror også at 

grunnen til at resten av verden har blitt 

utelatt er fordi det ikke finnes særlig mye 

skriftlig dokumentasjon fra hva filosofene 

har tenkt oppgjennom tidene, noe 

som gjør det vanskelig å studere (Det er 

også grunnen til at vi ikke lærer noe om 

britisk filosofi, men heller fokuserer på 

gresk- og sentraleuropeisk filosofihistorie). 

I tillegg kategoriserer han ikke 

østens filosofi (eks. Buddhismen) som 

filosofi, men som religion, og det har 

da ikke noe med ex.phil å gjøre, siden 

ex.phil i stor grad er naturvitenskaplig 

historie. Men den andre halvdelen av 

faget omhandler etikk! Og i svært mange 

tilfeller så springer etikken ut fra nettopp 

religionen, og derfor er østens filosofi 

aktuelt for et fag som skal omhandle 

etikkhistorie. 

Min påstand er at ex.phil er et viktig 

fag som bør fortsette å være obligatorisk, 

men pensumet bør revideres til å 

omhandle noe mer enn det vi ser rundt 

oss hver dag. ex.phil har et stort potensial 

til å bli et meget viktig og lærerikt 

fag, men virkningen av det i dag er mer 

destruktivt enn konstruktivt. 

Matpriser og pensjoner 

SITS PRISNIVÅ 

Torkild L. k. Stene, student ved NTNU 

til lokaler, strøm og utstyr. Vi reiser oss 

i stående ovasjon over at dere kjøper inn 

potetene selv. SiT har 1,3 milliard i egenkapital. 

Uten mat og drikke duger helten 

ikke. Middag på skolen er nødvendig for 

gode resultater og SiTs mest målbare 

bidrag til studentene! 

Send inn kronikkforslag på 

meninger@underdusken.no

Studentenes stemme 

Studenttinget NTNU er en 

organisasjon med en todelt 

oppgave, skriver kronikkforfatteren. 

KRONIKK 

Harris Utne 

Studenttingsleder NTNU 2006 

Da nærmer det seg eksamensperiode 

og året går mot slutten. For studentdemokratiet 

betyr det at en gjeng 

studentpolitikere pensjonerer seg og 

at andre tar over. Hvert år legges det 

ned en formidabel innsats for å ivareta 

interessene til studentene ved NTNU, 

men gjør vi noe fra eller til? 

Studenttinget, som jeg representerer, 

er en organisasjon med en todelt 

oppgave. For det første skal vi se til at 

studentenes rettigheter ivaretas, for 

eksempel retten til å bli hørt når beslutninger 

skal tas og at NTNU følger lover 

og regler. For det andre har vi en politisk 

del, å ta stilling til en del prinsipielle 

spørsmål på vegne av alle studentene 

ved NTNU. 

I året som har gått har jeg og Arbeidsutvalget 

jeg har ledet lagt vekt på to ting: 

1. Ta opp viktige og relevante saker. 2. 

Ha det gøy! Det betyr enkelt og greit at vi 

skal ta tak i det som gjør oss relevant for 

studentene, samtidig skal vi legge til rette 

for at de som er en del av studentdemokratiet 

også trives med det de holder på 

med. Dette betyr for eksempel at vi har 

valgt å ikke bruke mer tid enn nødvendig 

på hvordan vi organiserer oss selv men 

heller jobbe ut ifra de rammene vi har 

og gjøre en forskjell. 

Så hvilke saker har vi tatt tak i? Gjentaksregelen 

har vært tatt opp i Under 

Dusken tidligere. I vår tok vi opp spørsmålet 

om krav om 4 i matematikk fra 

videregående for opptak til sivilingeniørutdanningen. 

Departementet sa 

nei i vinter, nå har de snudd og NTNU 

får muligheten til å stille dette kravet, 

helt i tråd med vedtaket fra Studenttinget. 

Når det gjelder utveksling har 

vi klart og tydelig sagt ifra at vi ikke er 

fornøyd slik det er i dag, og vi er med i 

prosessen videre med å få gjort noe med 

det. Eksperter i Team er en annen ting vi 

har tatt tak. Innspill fra studentene ved 

fakultetene og Studentrådene blir tatt 

med i utviklingen i emnet videre. 

Den største saken vi har jobba med er 

VED ÅRSLUTT: Studenttinget harjobbet med litt avhvert i året som har gått. 

sannsynligvis campusutvikling. NTNU 

jobber videre med utgangspunkt i de 

campusene vi har i dag, det er viktigere 

enn noen gang at studentenes behov for 

læringsarealer og velferd er med i planleggingen 

videre. Vi kjenner alle til den 

prekære mangelen på Dragvoll. Samtidig 

finnes det mange andre viktige behov 

som bør dekkes for å gi et fremragende 

studietilbud. 

Noen kjenner kanskje til emnet 

Ledelse i praksis, et spesialemne utviklet 

i samarbeid mellom de største frivillige 

studentorganisasjonene i Trondheim og 

NTNU. Drakampen om å få dette til har 

vært lang, og det er ganske klart at uten 

involvering fra Studenttinget hadde ikke 

emnet eksistert i dag. En siste ting som 

vi jobber med akkurat nå er nytt regelverk 

for opptak til høyere utdanning. 

Eksempler på spørsmål her er hva generell 

studiekompetanse skal være og om 

en skal ha tilleggspoeng for militæret 

og folkehøyskoler. 

Når det gjelder forholdet til media 

og til omverden tror jeg Studenttinget 

har mye å lære av store studentorganisasjoner 

som ISFiT og UKA. Det er ikke 

gitt i dag at en får formidla det en holder 

på med, det krever et bevisst forhold til 

nettopp dette. Studentmedia skriver om 

det vi driver med kun når det er relevant, 

og slik skal det være. Studentmedia 

er også viktige for å sette fokus på saker 

NTNU burde gjort noe med, en veldig 

viktig funksjon for oss som jobber med 

studentpolitikk. 

Det er enkelte som hevder at det å ha 

politiske lister er en god måte å organisere 

studentdemokratiet på. Mitt svar på 

det når det gjelder NTNU er at vi er valgt 

for å fremme studentenes interesser, 

ikke politiske standpunkt. En del av de 

standpunktene vi tar er på et nivå som 

gjør at du gjerne kan kalle dem politiske 

ettersom vi operer på et overordnet nivå 

som representanter for alle studentene 

ved NTNU, men det å koble det direkte 

til det politiske systemet blir feil spør du 

meg. Det er mulig en slik organisering 

vil bringe kontroverser ut i offentlighet, 

men konflikter av den typen i studentdemokratiet 

er ikke noe som tjener de 

som velger oss. 

Det betyr ikke at formidling skal gå 

på bekostning av gjennomslagskraft 

KRONIKK 

ved universitet. Det jobbes utrolig bra 

rundt omkring, særlig vil jeg fremheve 

innsatsen tillitsvalgte på fakultetene 

legger ned. Ved å jobbe målbevisst med 

det som er viktig og ha et profesjonelt 

forhold til omverden vil en på sikt kunne 

få fram det en holder på med enda bedre, 

både via media og jungeltelegrafen. 

Til slutt vil jeg nevne at vi nettopp 

har fått rapporten fra NOKUTs gjennomgang 

av kvalitetssikringen ved 

NTNU. NOKUT er et statlig organ og 

står for Norsk organ for kvalitet i utdanningen. 

Der blir studentengasjementet 

og studentrepresentasjonen ved NTNU 

tatt fram som noe veldig positivt. Det 

betyr at måten en inkluderer studentene 

ved NTNU stort sett fungerer bra. 

Samtidig peker de på noen elementer 

som NTNU må forbedre. Det blir en 

utfordring å ta tak i dette både for neste 

års Studentting og for NTNU. 

Med dette ønsker jeg å takke for meg 

og Studenttinget 2006. De som skal 

representere dere NTNU-studenter til 

neste år er allerede valgt. Og alt tyder 

på at de kommer til å gjøre en formidabel 

jobb. 

47

48 

KULTUR 

Kultur Snøen 

Brennpunkt Bergen 

PÅL VIKESLAND 

Kulturredaktør 

KOMMENTAR 

Ved hjelp av en underskriftskampanje 

unngikk studentavisa Studvest i Bergen å bli 

redusert til en, etter eget utsagn, ufarlig og 

ukritisk skoleavis. Skrekkscenariet hadde 

naturlig nok en økonomisk bakgrunn. 

Over 400 personer skrev under på et elektronisk 

opprop hvor Studvests redaktører 

sikret seg fortsatt lønn, også i mer jordnære 

omgivelser enn himmelen. 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal 

kuttet over en million kroner i potten til 

studentbarnehagene i Bergen i statsbudsjettet. 

Velferdstinget valgte å kompensere 

barnehagetapet med 400 000 kroner. 245 

000 av disse blir kuttet i bevilgningene til 

Studvest. Det innebærer kutt på nesten 

20 prosent fra avisas budsjett for 2007. 

Det opprinnelige kutteforslaget var på 

40 prosent. 

Studvest reagerer med rette på Velferdstingets 

arrogante framgangsmåte. Å ikke 

inkludere studentavisas ledelse i prosessen, 

når det skal fattes avgjørelser som rammer 

den så dramatisk, er uholdbart og verdt 

en underskriftskampanje. 

Men når gemyttene har roet seg, er det 

mulig å se konturene av en ryddigere rollefordeling 

mellom politiker og medieaktør 

i hansastaden. 

Studentpolitikere og studentmedier 

skal i utgangspunktet vokte hverandre. 

Da er det uheldig at den ene parten ved 

et pennestrøk kan innskrenke den andres 

makt og innflytelse. 

Velferdstinget er utgiver av Studvest, 

dog uten noe redaksjonelt ansvar. Studvest 

mottar årlig 1,5 millioner kroner i støtte fra 

Velferdstinget. Denne summen benyttes 

blant annet til å lønne ansvarlig redaktør, 

samt underredaktører og daglig leder. I 

praksis innebærer dette at Velferdstinget 

er arbeidsgiver, og Studvests redaktører 

arbeidstakere. Det er ikke en heldig 

kobling. 

Takhøyden er riktignok stor i Bergen. 

Studvest biter rett som det er hånden 

som mater dem. Deres krasse kritikk på 

Illustrasjon: Niclas Damerell 

lederplass i kjølvannet av Velferdstingets 

avgjørelse viser nettopp det. 

Studvests redaktører gjør en utmerket 

jobb, og leverer et kvalitetsprodukt hver 

uke. Likevel spørs det om ikke avisa 

i framtida gjør lurt i å friste sin ledelse 

med andre goder enn økonomiske. For 

når dens avhengighet av Velferdsttinget 

tydeliggjøres så klart kan Studvest få et 

troverdighetsproblem. 

Det er vanskelig å løsrive seg helt, men 

å løsne på bindingene kan bidra til at Studvest 

i framtida kan framstå som en mer 

slagkraftig aktør i Bergens studentmiljø. 

For det er selvsagt mulig å ta avgjørelser 

om innhold og utforming også uten 

drøye 150 000 kroner i lønn i året. Og tar 

en ansvarlig redaktør, som tar på seg et 

årsengasjement, mindre ansvar for presseetiske 

avgjørelser dersom denne ikke får 

lønn? Neppe. 

Skulle valget også i framtida stå mellom 

studentbarnehager eller lønn til redaktørene 

i byens studentavis, gir prioriteringen 

seg selv. Da må Studvests ledelse klare seg 

uten lønn. Det kan være like greit. 

LITT PÅ SIDEN 

Julenøtter, sa du? 

Testikkelmarsipan 

faller. Dansende ned mot 

en ensom planet sender Vårherre 

frosne dråper av ren uskyld. Noen av 

dem treffer oss i pannen og smelter 

raskt. Resten fanges lydløst av jorden. 

Deilig kalde, friske fnugg virvles opp 

på trinn i trapper av den siste høstvinden. 

Under melisen ligger vann 

som har frosset over natten. Etter 

fallet kjenner du den jævlige smaken 

av mandel og blod i kjeften. Sammen 

med den første snøen, sent i oktober, 

kommer julemarsipanen. 

– Mitt navn er A-Joe, og jeg er mot 

prematur adventstid. 

La meg uttrykke meg fryktelig 

enkelt, slik at poenget med teksten 

kommer krystallklart fram. Alle som 

kjøper julesnop før 1. desember er på 

min shit-list. Det samme gjelder samtlige 

som, Gud forby, måtte tro at det er 

greit å henge opp julepynt før de har 

tatt juleferie fra jobb og/eller skole. 

Det heter seg at julen varer helt til 

påske. Det gjør den ikke. Det er ren og 

skjær løgn. Men at den varer fra medio 

oktober; se, det er en påstand ingen 

kan nekte for. Dessverre. 

Jeg har lyst til å kle en kjepp i piggtråd 

og trylle den opp i rektumet til alle 

butikkeiere som nekter å ha et snev 

av respekt for at november ikke er 

adventstid. Deretter har jeg lyst å bade 

dem i kokende smult, partere dem med 

en sløv hundekjeks og selge innvollene 

deres på svartebørsen til skumle 

russere. Jeg merker også at jeg blir 

fryktelig positiv til trafficking og gruppevoldtekt 

av kjøpesenter-julenisser 

som setter barna på fanget og deler 

ut fjorårets twist og fortsatt grønne 

mandariner. Ha dere til helvete vekk 

fra min jule-illusjon. Alle som én. 

Matt. 18, 21-22: Da gikk Peter til 

ham og spurte: «Herre, hvor mange 

ganger skal min bror kunne synde 

mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så 

mange som sju?» «Ikke sju ganger,» 

svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti 

ganger sju!» 

Slik står det skrevet i boken. Jeg 

velger likevel å gi faen. Julen er stjålet. 

Sann mine ord: Tilgivelse får dere aldri 

i eders jordlige liv! 

Julegrisen

KULTUR 

Sammen er de Pstereo 

Pedrock er historie, men 

bakmennene skal i august 

neste år starte en ny festival 

i Trondheim. Dens navn er 

Pstereo. 

FESTIVAL 

TEKST: PÅL VIKESLAND 

vikeslan@underdusken.no 

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL 

I april ble det klart at årets Pedrockarrangement 

i august ville bli avlyst. 

Årsaken var at DumDum Boys skulle 

holde konsert på torget samme helg 

som Pedrock skulle avholdes. Da ble 

det vanskelig for de idealistiske pedagogikkstudentene, 

med festivalsjef Frode 

Halvorsen i spissen, å drive sitt arrangement 

videre. 

Men i stedet for å gråte over spilt 

festivalmelk, kastet Halvorsen seg rundt. 

Sammen med Trondheim kommunes 

citymanager Eileen Brandsegg, begynte 

han å kartlegge hvorvidt det var behov 

for en ny og større festival i Trondheim. 

Behovet var der. Og i ruinene 

etter Pedrocks undergang, tok en ny plan 

form. Fra 24. til 26. august arrangereres 

den nye festivalen for første gang. 

– Trondheim trenger dette 

Og navnet er altså hentet fra et av norsk 

rocks klassiske rockealbum: Pstereo av 

DumDum Boys. Beliggenheten må 

kunne sies å være av typen sentral, 

nemlig Torvet. 

– I og med festivalens litt spesielle 

fødsel, følte vi at det var et passende 

navn. Dette er i tillegg en hyllest til 

DumDum Boys, et av Trondheims og 

Norges viktigste band gjennom historien, 

sier en fornøyd festivalsjef Frode 

Halvorsen. 

– Er det lov å spekulere i om DumDum 

Boys kommer til å åpne Pstereo 24. 

august? 

– Ja, det er selvfølgelig lov å spekulere. 

På nåværende tidspunkt utelukker 

vi ingenting, sier en hemmelighetsfull 

Halvorsen. 

Citymanager Eileen Brandsegg 

utdyper: 

– Det som er viktig, er at vi skal skape 

INVITERER TIL FESTIVAL: Kim Aasli, Eileen Brandsegg og Frode Halvorsen inviterer til festival på Torvet i august. 

en festival med sjel. Et eventuelt overskudd 

skal gå til å kunne arrangere en 

enda bedre festival i 2008. For Trondheim 

trenger et arrangement som 

dette. 

Med seg på laget har de fått Kim 

Aasli. Han har lang erfaring fra byens 

konsertliv, blant annet som festivalsjef for 

Tjuvstartfestivalen og bookingansvarlig 

på Blæst. Nå er han bookingansvarlig 

også for Pstereo. 

Behagelig budsjett 

Og Aasli har planene klare. Pstereo skal 

være en festival hvor både musikalske 

tungvektere fra inn- og utland og byens 

unge, lovende musikkspirer skal få lov 

til å boltre seg. 

– Bortsett fra Øya, Quart og Storås 

er jo alt kliss likt i festivalnorge. Vi skal 

representere noe nytt og annerledes. Vi 

har god dialog med flere større byråer 

om større artister, samtidig skal vi videreføre 

det beste fra Pedrock med tanke 

på artistoppfølging. 

Selv om Pstereo 2007 er et pilotprosjekt, 

er ambisjonsnivået høyt allerede 

fra første forsøk. 

Aasli karakteriserer budsjettet som 

«behagelig». 

– Men dere er ikke redde for at folk skal 

være festivalmette når vi skriver slutten 

av august? 

– Nei, ikke i det hele tatt. Beliggenheten 

gjør jo også at dette blir en 

annerledes festival hvor publikum kan 

rusle hjem når de er fornøyde. 

Eileen Brandsegg er enig. 

– Dette er heller ikke en festival som 

kommer på slutten av sommeren. Det 

er en festival som gir byens innbyggere 

en god start på høsten, tror hun. 

Ønsker bidrag fra studenter 

Selv om Frode Halvorsen nå har byttet ut 

idealistiske studenter med profesjonelle 

medarbeidere, har trondheimsstudentene 

fremdeles en sentral rolle i Pstereos 

profil. Tidspunktet, rett etter semesterstart, 

er således ikke tilfeldig valgt. 

– Ja, studentene er i høyeste grad en 

viktig målgruppe for oss, selv om dette 

først og fremst er en festival for alle byens 

innbyggere. Det var nok en del som 

følte at Pedrock bare var pedagogikkstudentenes 

festival, sier han. 

Og proklamerer: 

– Dersom studenter, det være seg 

arkitektstudenter, kunststudenter eller 

andre, mener de kan bidra til at Pstereo 

blir en knallsuksess, er alle som vil hjertelig 

velkomne til å bidra.UD 

FAKTA 

PSTEREO 

I høst skulle Pedrock arrangeres for 

fjerde gang, men festivalledelsen 

så seg nødt til å avlyse festivalen 

etter at det ble kjent at DumDum 

Boys skulle holde konsert på torget 

den ene av festivalens to kvelder. 

I kjølvannet av nedleggelsen ble 

det lagt planer for opprettelsen av 

en ny festival i Trondheim. 

Pedrock solgte på det meste 6000 

billetter. Til Pstereo 2007 håper 

arrangøren å selge minst 8000 

billetter til de to utendørsdagene 

fredag og lørdag. Arrangørene 

skal også gå i dialog med byens 

mange utesteder, for å kunne ha 

et klubbkonsept etter klokken 

23, noe lignende Øya-festivalens 

arrangement. 

Pstereo arrangeres for første gang 

24.-26. august 2007. 

49

LOKer vekk grasrota 

Det er tid for store ord og dobbeltmoral 

når Stortinget vil at 2008 skal være et 

markeringsår for kulturelt mangfold. 

Kultur- og kirkeminister Trond Giske 

ønsker å framstå som mangfoldighetens 

apostel, med lovord om større 

bredde og variasjon. Paradoksalt nok 

fjernes nærmere 6 millioner kroner i 

støtte til mindre kulturarrangementer, 

og Giske risikerer å markere et år der 

mangfoldigheten mangler. 

Baklandet skydsstationsfestival 

er et av mange mindre kulturtiltak 

som risikerer å stå på bar bakke når 

LOK-midlene forsvinner. Ansvaret for 

slike arrangementer legges istedet på 

kommunalt nivå, noe Giske rettferdiggjør 

ved å vise til kulturløftets økte 

bevilgninger til kommunene. Det er 

lov for en kulturminister å ha visjoner, 

men her tegnes et naivt og urealistisk 

drømmebilde av kommuner som står 

på tærne etter å prioritere trekkspillkonserter 

framfor økte vikartjenester 

i skolen. 

Å gi ansvaret til kommunene er 

ikke utelukkende negativt. Nærheten 

mellom kommunen og lokale arrangementer 

kan gi det kulturelle mangfoldet 

økt kontinuitet, og større muligheter 

for individuell oppfølging og forbedring. 

Flere kommuner stiller seg 

også positive til Giskes forslag, inkludert 

Trondheim og Bergen. 

Likevel mangler forslaget både 

forutsigbarhet og gjennomslagskraft. 

Giske kan ikke trylle, og ferske tall fra 

Musikernes fellesorganisasjon viser 

dessverre at bare hver fjerde kommune 

kommer til å gi mer penger til kultur 

neste år. Bred kulturell kompetanse 

er mangelvare i mange kommuner, og 

det er som oftest budsjettposten «frie 

midler til kultur» som ryker først dersom 

kommunens økonomi skranter. 

En fast støtteordning som LOKmidlene 

er derimot uavhengig av 

økonomiske og politiske variasjoner 

i kommunenorge. Det er ikke sikkert 

at den rød-grønne regjeringens store 

bevilgninger til kommunene vil følges 

opp av fremtidige regjeringer. Bredden 

i kulturnorge bør sikres på en mer 

forutsigbar måte enn det abra kadabra- 

Giskes forslag legger til rette for. 

50 

KULTUR 

KOMMENTAR 

MARTE BORHAUG 

Kulturjournalist 

Kutter støtten til lok 

Kulturminister Trond Giske vil fjerne Kulturrådets støtte til 

lokale musikkarrangement. Det kan bety kroken på døra for 

opptil 474 arrangement i 2007. 

KULTURBUDSJETT 

TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS 

mdrablos@underdusken.no 

FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN 

– Uten disse midlene må vi nok finne på 

noe annet, sier festivalsjef Anne Fossen 

for Baklandet skydsstationsfestival. 

Festivalen, som til vanlig arrangeres 

den siste uka i mai, har fått støtte i fem 

av de seks årene den har eksistert, og 

da i en størrelse mellom 15 000 og 20 

000 kroner. Når totalbudsjettet ligger på 

rundt 60 000, mener Fossen at det sier 

seg selv at festivalen ikke kan gå som 

normalt neste år. 

– Bare det å ha en lydmann og 

lydanlegg i en uke tar jo til vanlig halve 

budsjettet. 

Festivalsjefen har problemer med å 

forstå hvorfor ordningen nå skal legges 

ned. 

– Det har vært veldig enkelt å søke 

om midler fra denne ordningen. Jeg 

skjønner ikke hvorfor de skal legge ned 

noe som fungerer så godt. 

Hun er også skeptisk til at kommunen 

nå skal ta over ansvaret for å støtte de 

lokale arrangementene. 

– Jeg tror pengene kommer til å 

forsvinne i det store bildet, sier en 

oppgitt festivalsjef. 

Kontroversielt forslag 

På nettsiden www.ballade.no har det i 

de siste ukene pågått en heftig debatt 

rundt forslaget om å avvikle Kulturrådets 

LOK-ordning , en ordning som i år har 

gitt en økonomisk støtte på 5,3 millioner 

kroner til 474 forskjellige arrangement 

på lokalt nivå rundt om i landet. Neste 

års midler blir i stedet overført til Rikskonsertene, 

samtidig som kulturminister 

Trond Giske overlater støtteordningen 

til kommunene. 

– Lokale musikktiltak er et åpenbart 

lokalt ansvar, sentrale utvalg har ikke 

den nærheten som trengs for å sitte og 

avgjøre om man skal støtte en konsert 

i Telemark på torsdag eller Flekkefjord 

på lørdag. Det ville være en fornærmelse 

mot den lokale kulturen, som i de aller 

fleste tilfeller også får støtte fra lokalsamfunnet. 

Vi trenger ikke det ekstra 

byråkratiet det medfører å skulle bevilge 

fra to steder til de samme formålene, 

uttaler Giske til Ballade. 

På sin plass 

Nå raser store deler av kulturnorge 

mot Trond Giske. Et av de store ankepunktene 

mot kommunal fordeling av 

midlene, er mangel på en bred kulturell 

kompetanse i de forskjellige kommunene. 

Kommunaldirektør Gerhard 

Dalen for kultur i Trondheim, er på 

ingen måte redd for dette. 

– Det er jo svært tungvint at de skal 

sitte i Oslo å fordele penger til små 

prosjekter i distriktene. 

Han synes derimot at det er beklagelig 

at dette forslaget kommer så sent. 

– Vi har allerede fordelt midlene for 

2007, og det ble ikke tatt høyde for dette 

forslaget, forteller komunaldirektøren 

og legger til at det fortsatt er mulig å 

søke om midler fra kommunen fram til 

1. desember. 

Dalen opplyser om at kommunen 

hvert år mottar søknader med en samlet 

sum på mellom seks og sju millioner. 

– Av disse søknadene innvilger vi 

litt over to millioner kroner, forteller 

Dalen. 

Utover at 2007 kan se ut til å bli trangt 

rent økonomisk, mener Dalen at det er 

på sin plass at kommunene skal fordele 

støtten til lokale arrangement. Kommunaldirektøren 

kommer til å bruke det 

nye ansvaret som argument for å øke 

budsjettposten for 2008. 

Må lete etter sponsorer 

Direktør Peter Andreas Kjeldsberg for 

Ringve Museum, beklager at LOKmidlene 

nå forsvinner. 

– Vi har nytt godt av denne ordningen 

i flere år. Konserter er en viktig del av vår 

formidling, forteller Kjeldsberg. 

Nå må Ringve gå andre steder og 

spørre om midler. 

– Nå må vi ut og lete etter sponsorer, 

og de er det ikke mange av. Samtidig 

blir vi stadig flere om beinet, påpeker 

direktøren. 

SISTE VERS: Baklandet skydsstationsfestival vil nepp 

Han frykter at midlene vil drukne 

i det store sluket nå som kommunene 

skal stå for fordelingen. 

– Kommunene vil nok prioritere 

de lokale aktørene og artistene framfor 

nasjonale og internasjonale, som vi

ale konserter 

e kunne gjennomføres i samme format i 2007 om kulturminister Trond Giske får det som han vil. 

gjerne vil benytte oss av. Jeg tror kanskje 

dette spesielt kommer til å bli resultatet 

i mindre kommuner. 

Museumsdirektøren mener dagens 

ordning langt på vei er å foretrekke. 

– Selvsagt er det mer arbeid å skrive 

to søknader enn å skrive én, men den 

jobben er ikke større enn at vi tar den, 

sier han og legger til at det kan være en 

fordel at saksbehandlere med forskjellige 

syn på kultur kan ta stilling til slike 

søknader.UD 

Støtter forslaget 

I sitt debattinnlegg på ballade.no 

kommer Norsk musikkråd ved styreleder 

Terje Adde med støtte til forslaget 

om å legge ned LOK-ordningen, men 

kommer også med forslag til hvordan 

midlene bedre kan fordeles. 

Adde mener forslaget om å flytte 

penger fra Norsk kulturråd til Rikskonsertene 

ikke nødvendigvis gir det 

resultatet som Trond Giske ønsker. Han 

påpeker at lokale konsertarrangører har 

gitt signaler om at de store og tunge 

Organisasjonen Dans for voksne stiller 

seg sterkt kritisk til forslaget fra Giske. I 

debattinnlegget på ballade.no, antyder 

Harald Fetveit en svanesang for organisasjonen 

som i fjor arrangerte 74 

konserter og tre filmkvelder. 

Med frafallet av LOK, ny bemanning 

i Fond for utøvende kunstnere (FFUK) 

og små muligheter hos Fond for lyd og 

bilde (FFLB), frykter Fetveit at Dans 

for voksne simpelthen kommer til å 

produksjonene til Rikskonsertene er 

dårlig tilpasset de mindre konsertarrangørene. 

Det er derfor grunn til å frykte 

at pengene ikke kommer ut til aktivitet 

i kommunene, verken fra Rikskonsertene 

eller som nye friske penger fra den 

enkelte kommune. 

Derfor foreslår Adde at Norsk 

musikkråd kan fordele et statlig tilskudd 

til lokale arrangører, slik at kommunene 

får tid til å omstille seg før budsjettene 

for 2008 fastsettes.UD 

Mister 80 prosent 

Vil beholde 

småpengene 

Som musikalsk vert og organisator for 

en av landets mest aktive folkemusikkscener, 

Columbi Egg i Bergen, beskriver 

Gabriel Fliflet fremtiden som usikker i 

et åpent brev til Stortingets familie- og 

kulturkomité. Columbi Egg er et møtested 

for et mangfold av etnisk, akustisk 

musikk både fra Norge og utlandet, og 

hvert år opptrer 30-35 ulike grupper og 

solister. Cirka 40 prosent av deres offentlige 

støtte har kommet fra LOK-midlene 

KULTUR 

måtte pakke snippesken. Han påpeker 

at støtten fra LOK utgjør 80-90 prosent 

av organisasjonens budsjett. 

Fetveit tror Dans for voksne faller 

mellom alle stoler siden det er en 

konsertserie som ikke er sjangertro og 

henvender seg til folk i flere forskjellige 

aldersgrupper. At den i tillegg til dette 

opptrer der kommunal kulturpolitikk er 

mer fraværende enn tilstede, ser han på 

som problematisk.UD 

(45 000 kr. i 2005), en sum som nesten 

matches av kommunen. Fliflet påpeker 

at Bergen kommune har vært flinke til 

å støtte opp rundt kulturen, men han 

har liten tro på at de kommer til å doble 

støtten bare fordi Giske med et knips 

ber dem om dette. 

Fiflet oppfordrer til å utforske en 

tredje utvei, og ber departementet om 

å få beholde det han beskriver som 

småpenger i nasjonal skala.UD 

51

KULTUR 

– Studentene er ikke syndebukkene 

DRØMMEBILDET: Slik vil politiet at Trondheims gater skal se ut.(Foto: Pål Sandnes) 

Økende voldsbruk i Midtbyens lysløyper har gitt politiet 

hodebry. Overbetjent Arve Nordtvedt tror ikke byens 

studenter er de største bråkebøttene. 

UTELIV 

TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN 

aleksjo@underdusken.no 

FOTO: PÅL SANDNES OG TRYGVE L. MORSET 

– Vi har ikke tatt en evaluering av 

bakgrunnen til de menneskene vi er i 

kontakt med på nattetid, men det fi nnes 

ingen grunn til å henge ut studentene 

som sorte får i saken, sier overbetjent 

Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon, 

men legger til: 

– På den andre siden er det jo naturlig 

at studenter også havner i klammeri. 

Trondheim er tross alt en studentby. 

Overbetjenten ser alvorlig på den 

økende voldsbruken i byens natteliv. Nå 

ønsker han å intensivere samarbeidet 

med kommunen og restaurantnæringen 

for å få bukt med trenden før den eskalerer. 

Utveksling av informasjon 

Signe Selven er leder for bevilgnings- og 

kontrollutvalget i Trondheim. Hun har 

tatt imot politiets invitasjon til tettere 

samarbeid med åpne armer. 

– Vi har allerede vært i tett dialog 

med politiet, og vi har blitt enige om 

å være fl inkere til å utveksle informasjon. 

De skjenkekontrollørene vi har ute 

i byens gater har som oppgave å passe 

på at restaurantene gjør jobben sin i 

henhold til skjenkeloven. Derfra og ut 

må politiet ta tråden, sier Selven. 

Hun mener nemlig det er en klar 

sammenheng mellom alkoholinntak 

og voldelig oppførsel. 

– Når alle ramler ut av utestedene 

klokken halv fi re på natten, blir det 

fryktelig mange i gatene. Blant annet i 

taxikøer vet vi at folk med høy promille 

er mer troende til å være voldelig enn 

andre, sier Selven, og legger til: 

– Hvis både politiet, restaurantnæringen 

og vi er påpasselige med egne 

rutiner samtidig som vi har en tett dialog, 

tror jeg det vil skape en bedring i situasjonen. 

Åpne øyne og ører 

Arve Nordtvedt ser monn i å kurse 

ordensvaktene rundt om på byens 

skjenkesteder. Først og fremst i forebyggende 

arbeid, men selvfølgelig også i 

konfl iktløsning. Han mener det er viktig 

at restaurantnæringen innser viktigheten 

av å ha kompetente mennesker 

i arbeid. 

– Vi anmoder bransjen om å ta ansvar 

for at de som har oppgaven med å holde 

ro og orden er så godt trente som mulig. 

Dette fordi folks lynne i beruset tilstand 

oft e kan forandre seg spontant. Ting 

skjer fort, og vaktene bør hele tiden 

være et skritt foran. 

Preventive holdninger 

Nordtvedt framhever også viktigheten 

av å synliggjøre seg overfor bråkmakere 

som et ledd i prosessen. 

– Vi ønsker å ha en nulltoleranse 

overfor off entlig drikking, overstadig 

beruselse og urinering, sier han, og 

trekker i likhet med Selven en klar 

sammenheng mellom promille og 

voldelig adferd. 

Tre på gata 

1: Politiet hevder at vold forbundet med helgefylla er et økende problem. Er du enig? 

2: Hender det at du føler deg utrygg på eller på vei hjem fra fest? 

Videre forteller han at politiet har 

gjort en del enkle endringer for lettere å 

komme bråkmakerne i forkjøpet. 

– Erfaringsmessig oppstår problemene 

i størst grad når festen skal 

Idun G. Finnangen (21) – energi og miljø 

1: Absolutt ikke. Selv kommer jeg fra bygda, og har sett 

folk som har fått grundig juling. Slike episoder har jeg 

ikke opplevd under min tid i Trondheim. Litt knuffi ng og 

drittslenging forekommer selvfølgelig. 

2: Nei, på ingen måte. 

Stian Holmås (21) – datateknikk 

1: Jeg er ikke av dem som oppholder meg i sentrum i 

helgene. Samfundet er et helt ypperlig alternativ, og der 

har jeg inntrykk av at det går ganske pent for seg. Jeg tror 

kanskje voldskulturen er mer utbredt på attenårssteder hvor 

studenter ikke er de hyppigste besøkende. 

2: Jeg har aldri opplevd folk som har oppført seg truende 

overfor meg. Kanskje har det at jeg er såpass røslig litt å si. 

Kari Anne Tveitaskog (20) – marinteknikk 

1: Jeg har aldri vært vitne til slagsmål eller håndgemeng i 

sentrumsgatene. Nå er kanskje ikke jeg av dem som er mest 

ute på byen, men jeg har aldri tenkt på det som et problem. 

2: Det har vel hendt at jeg har sett meg litt bakover på vei 

hjem fra fest, men skikkelig utrygg har jeg aldri følt meg. 

Man hører jo skrekkhistorier om ran og overgrep. 

avsluttes. Derfor øker vi beredskapen i 

de mest folketunge områdene av byen 

i tidsrommet mellom klokken 02 og 04. 

For oss er det minst like viktig å være 

synlige som det er å være utøvende.UD 

53

54 

KULTUR 

Instituttleder: 

– Full undervisning til våren 

Ledelsen ved Institutt for musikk er uenige om hva som blir 

utfallet for musikkundervisningen i vårsemesteret. 

MUSIKK 

TEKST: ANNA MARIE SKIPNES 

annamask@underdusken.no 

FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN 

I august kunne Under Dusken fortelle om 

studentene ved Musikkonservatoriet, som 

fikk kuttet undervisningstilbudet høsten 

2006 på grunn av økonomisk rot. 

Delt oppfatning 

Ledelsen ved Institutt for musikk kan 

ikke med klarhet si hva som kommer 

til å skje våren 2007. Informasjonen til 

studentene har vært uklar og mangelfull, 

og instituttledelsen er også uenige 

innad om hvor og hvordan undervisningen 

har blitt kuttet. 

Instituttleder Magnar Breivik og 

kontorsjef Erik Hagtun ved Institutt 

for Musikk er likevel enige om at 

dagens situasjon er uheldig, men de to 

har forskjellige oppfatninger av beslutningene 

som har blitt tatt, og hvilke 

konsekvenser de kommer til å få. 

– Vi jobber for full undervisning til 

våren, og planen for vårsemesteret er lagt 

slik at vi ikke skal korte ned på undervisningstilbudet, 

sier Breivik. 

Kontorsjef Erik Hagtun hevder at 

det allerede er bestemt at vårsemesteret, 

som høstsemesteret, kommer til 

å bli forkortet med to uker. 

– Vi ønsker ikke å ha det sånn neste 

år, men for våren er undervisningen allerede 

lagt, sier Hagtun. 

Fullt semester krever penger 

Det historisk-filosofiske fakultet sitter 

i budsjettforhandlinger for våren 2007. 

Et vårsemester uten undervisningskutt 

krever at Institutt for musikk får tildelt 

flere penger etter den interne fakultetsforhandlingen. 

Det var pengemangelen 

hos HF-fakultetet som i utgangspunktet 

ga et to ukers semesterkutt. 

– Vi har sagt klart ifra om at dette bare 

kunne skje én gang, men vi er uansett 

avhengige av den pengesekken fakultetet 

får fra NTNU sentralt til videre fordeling 

mellom instituttene. Personlig synes jeg 

det er vanskelig, sier Breivik. 

Kontorsjef Hagtun håper på bedre 

tider, men tar høyde for at det ikke 

nødvendigvis kommer så mange flere 

penger fra HF-fakultetet til vårsemesteret. 

– Det er ikke en særlig bra situasjon. 

I 2007 får vi nye penger, men jeg er 

bekymret for hvordan det skal gå. Signalene 

er at dette ikke skal gjenta seg, men 

det er ikke sikkert at vi får flere penger 

neste år. Vi får telle penger i mai, sier 

han. 

Rotete undervisningskutt 

Studentene har ikke oversikt over kuttene 

som har blitt utført, og vet ikke hvilken 

undervisning de har gått glipp av. 

– Lærerne kutter litt her og litt der, så 

vi har ingen oversikt over hva vi mister, 

sier student Kjetil Skaugen ved faget 

utøvende musikk. 

Ledelsen gir forskjellige forklaringer 

på hvordan to ukers undervisning har 

blitt tatt vekk. 

– Kuttet i undervisningen har gått 

på reduksjon i bruken av midlertidige 

lærere. Det har blitt mindre direkte 

kontakt mellom elev og lærer, sier 

kontorsjef Hagtun. 

Instituttleder Breivik hevder lærerne 

selv har bestemt hvor undervisningen 

skal kuttes. 

– Det har vært opp til hver enkelt 

lærer hvor de har kuttet i forhold til 

det samlede undervisningsopplegget, 

sier leder Magnar Breivik ved Institutt 

for musikk.UD 

OPPGITTE: Studentene Tora Stølan Ness (t.v.), Åse Våg Aaknes og Kjetil Skaugen (piano) mistet to 

Jazza protest 

Studenter ved Musikkonservatoriet holder konsert for å 

markere motstand mot kuttede undervisningsmidler. 

For å vise sin frustrasjon, og i håp 

om at noe skal bli gjort, arrangerer 

omlag 40 studenter ved Musikkkonservatoriet 

i Trondheim en 

demonstrasjonskonsert. 

– Vi spiller opp til konsert for å vise 

hva vi holder på med. Vi skal underholde 

med blant annet tango, jazz, klassisk og 

folkemusikk, sier student Kjetil Skaugen 

ved utøvende musikk. 

Initiativet blir godt mottatt av 

instituttledelsen, som støtter studentenes 

protester mot kutt i undervisningen. 

Instituttledelsen kommer ikke 

– At studentene markerer seg på denne 

måten, synes jeg er fint, og jeg håper det 

kan ha en effekt. Denne konserten er en 

fin og konstruktiv måte å gjøre det på, 

sier leder Magnar Breivik ved Institutt 

for musikk ved NTNU. 

– Det er bra at studentene sier ifra. 

Kontorsjefen: 

– Undervi 

Vi kan ikke godta at midlene blir kuttet 

sånn, sier kontorsjef Erik Hagtun ved 

Institutt for musikk. 

Ledelsen har lagt merke til konserten, 

men verken Breivik eller Hagtun finner 

tid til å delta på arrangementet. 

– Det er synd at de ikke kommer, men 

det er ikke dem vi først og fremst har 

som målgruppe. Vi har invitert styret i 

NTNU, og de som har makt til å fordele 

pengene. Vi håper selvfølgelig også at det 

kommer mange studenter og andre som 

måtte være interesserte. Konserten er 

gratis og åpen for alle, sier Aaknes. 

Konserten holdes 22. november i Gløshaugens 

auditorium EL5 kl. 19.00.UD

sningskutt til våren 

uker av undervisningen dette semesteret. De vil nå markere sin misnøye ved å holde konsert. 

FAKTA 

MUSIKKUTDANNING 

HVALER UTEN FORELDRE 

Semesteret for bachelor i utøvende 

musikk har blitt kuttet fra 13 til 11 

uker høsten 2006. 

NTNUs inntektsfordelingsmodell 

(IFM) gir grunnlaget for fordeling 

av midler. Departementet tildeler 

midler til NTNU basert på avlagte 

studiepoeng. 

Institutt for musikks utøvende 

musikkutdanning har ikke blitt delt 

opp i høyere og lavere grad, og har 

dermed fått færre midler enn de 

trenger til et fullt semester. 

Basistildelingen til 

bachelorstudentene i utøvende musikk 

2006 er redusert med 54 prosent 

sammenlignet med 2005. 

Modellen vil ikke bli revidert før 

2007, og feilen vil derfor også ligge 

til grunn for bevilgningene ved neste 

budsjettforhandling. 

Institutt for musikk håper Det 

historisk-filosofiske fakultet i sin 

budsjettildeling skal fordele interne 

midler slik at et annet institutt tar 

kuttene før feilen er utbedret. 

Det historisk-filosofiske fakultet bruker 

NTNUs inntektsfordelingsmodell for å 

finne ut hvor mye penger de skal be om 

til fordeling blant sine institutter. Selv 

om fakultetet har fått mer penger enn i 

fjor, har Institutt for musikk fått så lite 

at de har sett seg nødt til å kutte høstsemesteret 

med to ukers undervisning. 

Mer til våren 

– Hele HF-fakultetet har fått en større 

sum enn i fjor, men det er fremdeles for 

lite i forhold til det vi ønsker å bruke, 

forklarer dekan Kathrine Skretting ved 

HF-fakultetet. 

Situasjonen som har ført til undervisningskutt 

hos Institutt for musikk skal de 

forsøke å rette opp. Fakultetet er inne i 

interne budsjettforhandlinger, og dekan 

Skretting må finne noen andre som kan 

ta pengekuttet Institutt for musikk tok 

dette semesteret. 

– Budsjettprioriteringene er ikke 

klare ennå, men blir det forhåpentligvis 

i løpet av denne måneden. Vi har sagt 

at vi må styrke budsjettet til Institutt for 

KULTUR 

Forfordelte musikere 

Inntektsfordelingsmodellen skal revideres neste år. Da skal 

musikkstudentenes situasjon under lupen. 

Jason Molina til ISFiT 

ISFiT lekker tre artister fra neste års kulturprogram. 

ISFiT 


aleksjo@underdusken.no 

Selv om det endelige programmet for 

neste års internasjonale studentfestval 

i Trondheim (ISFiT) ikke slippes før 

29. januar, setter nå pr-ansvarlig Tore 

N. Mårstøl døren litt på gløtt og gir en 

smakebit på et program som etter sigende 

skal inneholde noe for enhver smak. Det 

bærer også de tre artistene som i første 

omgang blir offentliggjort preg av. 

– Nils Petter Molvær kommer. Han tar 

med seg Jan Bang, DJ Strangefruit, Eivind 

Aarseth og Rune Arnesen, og skal bruke 

Storsalen til musikalsk utfoldelse, sier 

Mårstøl stolt. 

musikk, sier hun. 

Pengesekk med ukjent innhold 

Når vårbudsjettet for HF-fakultetet 

foreligger i løpet av desember, skal Institutt 

for musikk tildeles mer enn i høst, 

men ikke nødvendigvis så mye som de 

trenger. 

– Fordelingen av pengene for neste 

år er ikke bestemt ennå, men Institutt 

for musikk skal få flere midler. De 

vil få en sekk med penger de distribuerer 

selv, men jeg kan ikke love at det 

er nøyaktig de millionene de har spurt 

om, sier Skretting. 

Inntektsfordelingsmodellen skal 

brukes også neste år, men da kommer 

den i et nytt format. Likevel skal HFfakultetet 

rette spesiell oppmerksomhet 

mot Institutt for musikk. 

– Inntektsmodellen vil bli revidert 

til neste år, og da kommer vi til å se 

spesielt på musikkutdanningen. Det er 

anerkjent at de kommer ufordelaktig ut 

i den modellen som brukes nå, avslutter 

dekanen.UD 

I tillegg til Molvær, har ISFiT greid 

å få tak i den amerikanske singer/ 

songwriteren Jason Molina, med fortid 

fra Songs: Ohia og Magnolia Electric 

Co. Samt norske DinoSau. 

– Molina er en mann verdens musikkpresse 

har trykket til sitt bryst, men som 

ikke har det store navnet i Norge ennå. 

DinoSau er et band vi har kjempetro på. 

Det blir spennende å se disse to artistene 

på Samfundets mindre scener, 

sier Mårstøl. 

Han lover priser i sann samfundetånd, 

i tillegg til stor bredde i ISFiTs 

kulturprogram. 

– ISFiT er et non-profit prosjekt. Da 

sier det seg selv at vi ikke kommer til å 

sende billettprisene til himmels, slår 

Mårstøl fast.UD 

55

56 

KULTUR 

Samlet kunstkompetanse 

Etter endt utdanning ved Kunstakademiet i Trondheim forlater de fleste byen. Hva gjør du her? er et samarbeidsprosjekt 

mellom tolv nyutdannede kunstnere som velger å bli. 

KUNST 

TEKST: HANNAH GITMARK 

gitmark@underdusken.no 

FOTO: PÅL SANDNES 

– Det finnes ingen steder å etablere seg 

som nyutdannet kunstner i Trondheim, 

forteller styreleder Ann-Cathrin Hertling 

i atelierfelleskapet Marienborg. 

Hun forklarer at det er svært få muligheter 

til å få innpass på kunstmarkedet 

i Trondheim, og at steder som Lademoen 

Kunstnerverksteder kun tar inn 

én avgangsstudent fra Kunstakademiet 

i Trondheim (KiT) hvert år. 

– Ved å etablere et sted som Marienborg 

håper vi å kunne skape muligheter 

for flere nyutdannede, sier styremedlem 

Karianne Stensland i Marienborg. 

Ønsker debatt 

De nyutdannede kunstnerne bak atelierfellesskapet 

håper å kunne være med 

på å skape et mer pulserende kunstmiljø 

i Trondheim. 

– Hvem har ansvaret for at Trondheim 

skal være attraktivt for unge 

kunstnere? 

FAKTA 

HVALER KUNSTNERFELLESSKAP 

UTEN FORELDRE 

Atelierfellesskapet Marienborg 

er et samarbeid mellom tolv 

nyutdannede kunstnere som har 

etablert seg i Trondheim. 

Ideen bak samarbeidet er å skape 

en større arena for samtidskunst i 

Trondheim. 

Atelierfellesskapet er aktuelle med 

prosjektet Hva gjør du her? som 

varer fra 6. til 10. desember. 

Prosjektet har som mål å presentere 

ung samtidskunst, og samtidig 

skape diskusjon om kunstkritikk. 

Studenter ved masterprogrammet 

i kunsthistorie er invitert inn i 

samarbeidet. 

I dagene prosjektet pågår, vil det 

være ulike kunstprosjekt i byen 

og på Marienborgs prosjektrom, 

inviterte gjester vil holde innlegg i 

diskusjoner omkring samtidskunst, 

og det vil være rom for debatt. 

TROSSER TRENDEN: Disse nyutdannede kunstnerne skaper nytt håp for ung samtidskunst i Trondheim. Fra venstre: Ann-Cathrin Hertling, 

Vigdis Haugtrø, Karianne Stensland, Maja Nilsen, Per Kristian Nygård og Kjersti Berg. 

– Kommunen har ansvar for å legge 

til rette for og gi støtte til byens unge og 

uetablerte kunstnere, mener Stensland. 

Hun synes likevel også at de selv, som 

nettopp unge og nyutdannede, sitter på 

en del ansvar. 

– Det som får folk opptatt av kunst er 

debatten rundt den, og den er nærmest 

ikke-eksisterende i Trondheim. Vi vil 

opprette en arena for kunstkritikk ved 

å gjøre samtidskunsten synlig i byen, 

Takker Marienborg 

– Kunstnerfellesskapet er uvurderlig for byens utvikling av et kunstfaglig miljø, mener 

rådgiver Kjersti Lerseth. 

Rådgiver Kjersti Lerseth i Trondheim 

kommune, har ansvar for den visuelle 

kunsten i byen. Hun forteller at flere 

billedkunstnere har valgt å bli i byen 

etter endt utdanning den siste tiden, og 

ser en klar sammenheng med etableringen 

av Marienborg. 

– Gjennom å skape et atelierfellesskap 

som Marienborg, har de unge kunstnerne 

også skapt nye muligheter for 

forklarer Hertling. 

– Vil engasjere 

Hva gjør du her? er navnet på atelierfellesskapet 

Marienborgs kommende 

prosjekt, og er et uttrykk for reaksjonene 

kunstnerne har møtt etter at de 

valgte å bli i Trondheim. 

– Byens innbyggere er ikke vant til å 

forholde seg til samtidskunst, og det er 

det vi vil gjøre noe med, sier styremedlem 

andre unge og uetablerte, forteller hun, 

og fortsetter: 

– Energien de unge representerer 

i etableringsfasen er av stor verdi for 

Trondheim i utviklingen av et kunstfaglig 

miljø. 

Lerseth mener ansvaret for nettopp 

dette kunstfaglige miljøet må deles av 

flere aktører. 

– De offentlige institusjonene, 

Vigdis Haugtrø i Marienborg. 

– Det er et modig valg å forsøke å 

etablere seg et sted hvor det tilsynelatende 

er et snevert miljø for samtidskunst? 

– Mange spør hvorfor vi velger å bli. 

Grunnen er at vi ser Trondheim som en 

by i utvikling. Dette skaper en unik situasjon 

for oss, hvor vi selv kan være med 

å skape og utvikle en scene for samtidskunsten, 

sier styreleder Ann-Cathrin 

Hertling.UD 

kommune, fylkeskommune og stat må 

ta ansvar primært innenfor rammene 

av sine støtteordninger, og bidra til at 

kunstnerne lettere kan overleve etter 

endt utdanning, sier hun. 

– I tillegg har Trondheims ulike 

kunstinstitusjoner ansvar for å gjøre 

samtidskunsten spennende for byens 

befolkning gjennom for eksempel variasjon 

i utstillinger, avslutter hun.UD

Kunst utan 

utstillingsplass 

Avgangselevane ved Kunstakademiet fortviler. Under eit 

halvt år før masterutstillinga opnar, er det usikkert kvar 

denne skal haldast. 

KUNST 

TEKST: JOHAN KJETIL SKODJE 

skodje@underdusken.no 

FOTO: MONA RANUM ØSTBRÅTHEN 

Gry Schønberg Brenne og Trond 

Nicholas Perry er sisteårsstudentar ved 

Kunstakademiet i Trondheim (KiT), 

og slett ikkje nøgde med situasjonen. 

Brenne kan fortelle at lokala til vanleg 

er klare eit år i førevegen. 

– Masterutstillinga har tradisjonelt 

vore på Trondheim Kunstmuseum, men 

i samband med utstillinga i år fekk vi 

signal om at det ikkje kom til å bli slik 

våren 2007. Det er KiT som er ansvarlege 

for å skaffe atelierplass, og vi synest det er 

rart at opplegget enno ikkje er klart. 

– Vi har hatt kontakt med tilsette i 

KiT, men har ikkje fått klare svar. Den 

siste tida verkar det som situasjonen har 

stått heilt stille. Dei tilsette har sjølve 

kunstnarbakgrunn, så dei bør vite at 

stoda ikkje er god nok slik ho er i dag. 

Usikker situasjon 

Brenne meiner vidare at arbeidet med 

å finne lokale ikkje har vore tilfredsstillande. 

FAKTA 

HVALER MASTERUTSTILLING UTEN FORELDRE PÅ KiT 

Masterutstillinga blir halden 

kvart år, der avgangselevane på 

masterstudiet ved Kunstakademiet 

i Trondheim syner fram dei siste 

verka sine. 

I fleire tiår har denne utstillinga 

halde hus i Trondheim 

kunstmuseum, men kunstmuseet 

har ikkje plass til denne utstillinga 

i 2007. 

KiT har ikkje greidd å skaffe andre 

lokale. Studentane får kortare 

førebuingstid, og risikerer at 

utstillinga blir delt opp og spreidd 

rundt i byen. 

– Arbeidet med å finne lokale starta 

ikkje før i haust, og det er for seint når ein 

veit kor lang tid i forvegen det er normalt 

å planlegge i denne bransjen. 

Begge dei to kunststudentane fryktar 

at uvissa kan få faglege følgjer. Brenne 

vonar KiT finn lokale snart. 

– Den usikre situasjonen får oss til å 

føle at vi må ta ansvaret sjølve, sidan det 

faktisk er oss denne uvissa går ut over. 

Vi er tvungne til å arbeide veldig ope, og 

det er vanskeleg å starte planlegginga av 

det siste viktige verket allereie no. 

Trond Nicholas Perry forklarer 

vidare at omgjevnadane kan ha noko 

å seie for arbeidsgangen. 

– Vi jobbar ofte med stadsorienterte 

verk, og situasjonen gjer at det 

kan bli vanskeleg å kome i gang med 

den kreative prosessen. Særleg innan 

ikkje-biletleg kunst bør ein ta omgjevnadane 

med i planlegginga, som til 

dømes kan vere bunden av proporsjonane 

og lyssettinga i rommet. Det blir 

i det heile vanskeleg å førestelle verka 

våre i hovudet. 

Tek sjølvkritikk 

Christel Sverre er masterkoordinator ved 

kunstakademiet, og ansvarleg for lokale 

til utstillinga. Ho er samd i kritikken, 

men viser også til at lokale til dette 

formålet er vanskelege å finne. 

– Det er klart at vi må ta sjølvkritikk 

i denne saka. Det går alltid an å gjere 

ting betre enn kva vi har gjort. Men eg 

vil også leggje vekt på at dei rette lokala 

ikkje er enkle å få tak i. Vi jobbar hardt 

med saka, men har altså ikkje lokale 

klare per idag. 

– Eg har eit mål om at lokala skal vere 

klare i midten av desember. Eg skjønar 

veldig godt studentane sitt problem og 

at dei er frustrerte, men dersom saka 

løyser seg innan desember burde førebuingstida 

vere akseptabel. 

Christel Sverre er framleis på utkikk 

etter ein god stad å halde utstillinga, og 

vil gjerne ha hjelp frå publikum. 

Vil ha eitt lokale 

– Vi er ute etter eit stort lokale med 

den rette infrastrukturen til å stille ut 

kunst. Slike lokale er det ikkje mange 

av i Trondheim. I tillegg bør det vere 

så sentralt som mogleg. Eit alternativ 

er å dele opp utstillinga i fleire lokale, 

slik at kvar student blir plassert på kvar 

sin stad rundt om i byen. Men helst vil 

KULTUR 

SØKJANDE: Avgangselevar ved Kunstakademiet leitar etter etter utstillingslokale. 

vi ha ei samla utstilling. 

Kunststudentane Brenne og Perry 

kjenner til planane om å spreie utstillinga 

til ulike stader i byen, men Perry 

er ikkje sikker på om ei slik løysing vil 

vere den beste. 

– Det er klart at det kan vere ein interessant 

situasjon at vi stiller ut på ulike 

stader i byen samstundes, men som sagt 

veit vi førebels ingenting. Dessutan vil 

jo publikum måtte gå byvandring for å 

få med seg heile utstillinga, og slik vil vi 

nok miste mange besøkande.UD 

57

– De etablerte 

bremser utviklingen 

FILM 

TEKST: MARTE BORHAUG 

martebo@underdusken.no 

ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL 

– Hva har du fokusert på i doktorgraden din? 

– Jeg ser på konsekvensene digitaliseringen har på 

fi lm, både estetisk og produksjonsmessig. Som utgangspunkt 

har jeg brukt to fi lmer produsert med digital 

teknologi, Pelle Politibil og Villmark, for å se konsekvensene 

i en reell setting. 

– Jøss, det var jo interessante valg, må jeg si. 

– Ja, jeg vet det. 

– Filmproduksjonen digitaliseres ved at den analoge 

fi lmen i stadig større grad erstattes av digitale formater. 

Hva skiller de nye formatene fra den gode gamle fi lmrullen? 

– Nå brukes det i hovedsak to digitale formater i 

fi lmbransjen, standard Digital Video (DV), og High 

Defi nition (HD). DV er det formatet vanlige folk har 

på videokameraer hjemme. Det har vesentlig lavere 

bildekvalitet enn analog fi lm, både når det gjelder farger 

og kontraster. Til gjengjeld er det enklere og billigere i 

bruk. HD har bedre kvalitet enn DV, og brukes særlig 

i fi lmer med mange digitale eff ekter. Det har noe dårligere 

oppløsning enn analog fi lm, men det er så lite at 

publikum ikke ser forskjell. 

– Hvor mye er de nye formatene brukt i dagens fi lmproduksjon? 

– I et internasjonalt perspektiv blir de nye formatene 

forholdsvis lite brukt. I Norge har man derimot 

vært ganske tidlig ute, for en gangs skyld. Filmer som 

Mors Elling, Bare Bea og Lange Flate Ballær er spilt inn 

på HD. Eksempler på DV-fi lmer er Villmark, United 

og Svidd Neger. Det er derimot ikke sagt at analog 

fi lm har forsvunnet i Norge, både Uro og Fritt vilt er 

spilt inn analogt. 

– Formatene er altså i bruk, men hvordan er stemningen 

i fi lmbransjen for den nye teknologien? 

– Den er ikke utelukkende positiv. I Hollywood har 

de virkelig satt seg på bakbeina. De har brukt analog 

fi lm i hundre år, og har fullstendig forkastet DV. HDformatet 

brukes også sjeldent. En av få pådrivere er 

George Lucas, som brukte HD i de to siste Star Wars- 

fi lmene. Da brukte han mindre kjente fi lmfotografer 

som hadde noe erfaring med HD. Jeg tror tradisjonelle 

fotografer mest av alt er redde for å feile. Analog fi lm 

er de gode på, og de tør ikke satse på den nye 

teknologien. De modige går derimot en lys 

tid i møte. Med tid vil den analoge fi lmen 

forsvinne uansett, og vi kommer til å 

se en økende grad av fi lmatiseringer 

med HD. De med erfaring og kunnskap 

om digitale formater vil dermed 

ha store fordeler. Man kan nesten ane et 

lite generasjonsskift e, når de nye i bransjen 

tør, mens de etablerte tviholder 

på fortidens format 

– På hvilken måte kan 

DV-formatet føre til en 

demokratisering? 

– DV-formatet betyr 

lettere kamera, mindre 

teknisk rigg og mindre 

team. Dermed kan spillefi 

lmer gjøres både raskere 

og billigere enn ved analog 

fi lm, noe som gjør at det kan 

produseres fl ere fi lmer av uetablerte 

fi lmskapere og studioer. Dette er nok også en 

årsak til at disse formatene slår igjennom i land der 

det er dyrt å lage fi lm. Her ser man en faktisk eff ekt 

på budsjettet. I Hollywood vil det utgjøre minimalt 

sammenlignet med enorme skuespillerlønninger. 

– Hvilke estetiske konsekvenser får digitaliseringen 

for fi lmen? 

– Jeg mener å se at fi lm og tv nærmer seg hverandre, 

både visuelt og dramaturgisk. Tv-selskap 

KULTUR 

Til tross for Star Wars og Villmark: Det er ikke bare fryd og gammen når ny 

teknologi erobrer fi lmbransjen. Cand. philol. Frode Nesbø Nordås har skrevet 

doktorgrad om digital fi lm i Norge. 

satser i dag på tyngre dramaserier, som generelt sett 

har fått et voldsomt statusløft akkurat nå. Det virker 

endelig som om folk er lei av reality-serier. Filmen har 

derimot fått mer serietenkning. Star Wars er med seks 

fi lmer nesten en fi lmsåpe. Matrix og Elling er andre 

eksempler. DV-produksjoner nærmer seg mest, med 

håndholdt kamera og mørkere bilder, som skaper en 

røff dokumentarlignende stil. Tilsammen fører dette 

til at begrepet «spillefi lm» utfordres og utvides, selv 

om dette riktignok vil skje over tid.UD 

59

Fikk haik av filmsenter 

TOMMEL OPP: Espen Aarsvold og Matias Nordahl Carlsen haiket seg til Kina. Slikt blir det filmstøtte av. (Foto: Privat) 

Erlend Loe har plukket ut 13 

filmer som skal dele på 1,6 

millioner kroner. En av de 

utvalgte er Haiketur til Kina. 

FILM 

TEKST: TRYGVE LARSEN MORSET 

trygvelm@underdusken.no 

Sivilingeniørstudent Espen Aarsvold 

og journaliststudent Matias Nordahl 

Carlsen bestemte seg i fjor vår for å haike 

til Kina. Det resulterte i 90 timer med 

filmopptak. Disse skal nå kokes ned til 50 

minutter og sendes på TV 2, mye takket 

være Midtnorsk filmsenter. 

– Denne støtten har vært helt essensiell 

for oss. Det viser seg nemlig at det 

å lage film er mye dyrere enn vi trodde, 

forklarer Aarsvold. 

Nytt produksjonsselskap 

Filmmakerne fikk 155 000 kroner 

for å sikre den siste delen av produksjonen, 

og de kommer godt med, for 

pengene fra TV 2 er alt brukt opp. Selv 

om produksjonen er kommet langt, er 

det mye igjen. 1. desember skal filmen 

være ferdigklippet, og da begynner det 

kostbare og langtekkelige etterarbeidet, 

men med disse siste kronene regner de 

med å komme i mål, to år etter at de to 

kom seg nesten gratis til Kina. 

De to haikerne er begge filmkyndige, 

men har valgt å ikke klippe filmen selv. I 

stedet har de gitt produksjonen til Kristian 

Karlsen og Heidi Sandberg fra det 

nyoppstartede Ekkofilm. 

Ekkofilm har også mottatt utviklingsstøtte 

til filmprosjektet Balansegang, noe 

som kan sikre selskapets videre drift. 

Karlsen og Sandberg etablerte 

Ekkofilm sammen med Fredrik Hygen 

Gudesen i høst. De tre er uteksaminert 

fra film- og fjernsynsvitenskap 

ved Høgskolen i Lillehammer. Og de 

håper nå at flere følger i deres fotspor 

og flytter til Trondheim. 

– Vi håper folk kommer flyttende 

etter fra Lillehammer. Det har ikke vært 

så mange muligheter for dem utenfor 

Oslo, men nå håper vi på å skape arbeidsplasser 

her, forklarer Karlsen. 

Spent filmleder 

Leder Solvor Amdal for Midtnorsk 

filmsenter håper Ekkofilm får fotfeste 

i bransjen og tror de kan komme med 

mye spennende i framtida. 

– Dette selskapet kan bidra med mye 

til trøndersk filmproduksjon i tida som 

kommer, mener hun. 

Amdal avviser derimot at det var 

utsikten til et nytt trøndersk filmselskap 

som var bakgrunnen for støtten 

til Ekkofilm. 

– De som får støtte blir valgt ut fra 

hvem som har det beste prosjektet, 

men det er klart det blir tatt hensyn til 

gjennomførbarhet også, sier hun.UD 

FAKTA 

FILMSTØTTE 

Midtnorsk filmsenter fikk inn 

43 søknader fra forskjellige 

filmprosjekt. De 13 filmene som 

kom gjennom nåløyet har et samlet 

budsjett på 9,9 millioner kroner. 

Elleve av filmene er 

dokumentarfilmer, én er kortfilm og 

én er animasjonsfilm. 

Når det gjelder andelen kvinner 

og menn i nøkkelposisjonene 

produsent, regissør og manusforfatter 

i prosjektene som mottar 

tilskudd fra Midtnorsk filmsenter 

i denne runden, utgjør kvinner 32 

prosent og menn 68 prosent. 

I den totale søknadsbunken 

var kjønnsfordelingen i 

nøkkelposisjonene 26 prosent 

kvinner og 74 prosent menn. 

MIN ANBEFALING 

KULTUR 

HVALER UTEN FORELDRE MORTEN SKIPENES 

SMEDSRUD 

25 år 

Påtroppende 

kulturredaktør i 

Under Dusken. 

Aldri har uttrykket «å hoppe etter 

Wirkola» vært mer passende. 

Musikk 

– Mine gamle kjepphester Bob Dylan 

og Neil Young kommer jeg aldri bort 

fra, og godt er det. Vil trekke fram 

førstnevntes Blonde on Blonde, Blood 

on the Tracks, og Street Legal, og 

sistnevntes Everbody Knows This Is 

Nowhere, Rust Never Sleeps, og Ragged 

Glory. Nyere ting som har fått det til å 

svikte i knærne er Interpol, Magnolia 

Electric Co., Kings of Leon, My Morning 

Jacket og det usigna vise-punkbandet 

The Invisible Man Quartet. 

– Ja da, det greier seg nå, Smedsrud. 

Bok 

– Her er det mye å ta av, men jeg har 

pleid å si at Dharma Bums av Jack 

Kerouac er den beste boka jeg har 

lest, og det står jeg for. Av norske 

forfattere er Dag Solstad en soleklar 

favoritt, og spesielt Roman 1987. 

Film 

– Emir Kusturicas Underground er 

filmkunst på sitt ypperste, og i seg selv 

en rettferdiggjørelse av filmmediet. 

Eposet er lystig og mørkt, morsomt og 

tragisk på en gang. 

Teater 

– Samuel Beckett er min absolutte 

favorittdramatiker. Måten han 

formidler tilværelsens meningsløshet 

gjennom absurde tablåer og dialoger 

er uovertruffen. Endgame er en 

høydare. 

Tv-serie 

– HBO er en gullgruve. Sopranos, 

Carnivàle og Deadwood er så bra at 

man glemmer det er tv. Sopranos er så 

bra at det skrives masteroppgave om 

serien. 

– Jøss, sier du det, ja. Det blir nok en 

knall oppgave! 

Billedkunst 

– Ikke min sterke side, men Salvador 

Dalí er nok kunstneren jeg har satt 

størst pris på. 

Komiker 

– Fascinasjonen for Bård Tufte 

Johansen og Harald Eia henger 

igjen fra ungdomsåra, da Åpen Post 

nøysommelig ble tatt opp på VHS og 

sett igjen og igjen. Liker best den 

absurde humoren deres, som Lille 

Lørdag, Åpen Post og ikke minst Tazte 

Priv var eksponenter for. 

Av Pål Vikesland 

61

KULTURTEGN 

Teknologiens sk 

Skitne triks og alliansebygging. Porno og tegneserier. Tysk ip-telefoni og nord-trøndersk 

aluminiumsbeslag. Dette er ingredienser i kampen om den neste medieformatstandarden. 

MEDIEFORMATER 

TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD 

mortes@underdusken.no 

ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL 

I verdens aller beste og mest underholdende 

populærkulturleksikon, nemlig 

tegneserien The Simpsons, spiller de 

forgangne videoformatene betamax og 

62 

laserdisc en heller tvilsom rolle. Det er 

et jævlig dårlig tegn hver gang Homer 

Simpson omfavner noe som helst, og 

spesielt teknologi. Uten unntak er 

nemlig formatene The Simpsons 

bruker enten 

allerede utdaterte, 

eller 

på vei 

til å bli 

d e t . 

Lenge etter Betamax hadde kommet til 

kort i kampen mot VHS fortsatte den 

gule familien i Springfield å leie sin 

hjemmeunderholdning på Beta Barn. 

Og det var ikke før DVD hadde tatt 

over nesten hele markedet til VHS at 

The Simpsons gikk over til sistnevnte 

format. Dette tegner dårlig for DVD som 

har blitt The Simpsons foretrukne format 

de siste sesongene av serien. Inntil det 

har The Simpsons brukt henholdsvis 

betamax, laserdisc og VHS. Trenger 

jeg å si noe mer? 

Allianser og nettverk 

Tydeligvis. Kampen mellom ulike 

formidlingsmedium er aktualisert 

gjennom spørsmålet om hva som 

skal bli den nye standarden for videoavspilling. 

I dette basketaket finner 

vi mange gamle ringrever som Sony, 

Panasonic, Toshiba og Maxell. Sony 

og Panasonic har utviklet den såkalte 

Blue-Ray-teknologien som gjør at én 

plate kan lagre omtrent 50 gigabyte. 

Hovedkonkurrenten 

i formatkrigen er Toshibas 

HD DVD (High Definition 

DVD), som har mange 

fellestrekk med motstanderen 

Blue-Ray, og 

kan romme 

omtrent 45 gigabyte med informasjon. 

Forskjellene er som dere skjønner små, 

og som forbruker har det lite å si hva som 

blir den nye standarden. Det viktigste er 

å unngå laserdisc-fella – og kjøpe den 

riktige spilleren. 

Førstelektor Gisle Hannemyr ved 

Universitetet i Oslo har flere eksempler 

på hvordan medieformatkamper 

har blitt utkjempet, og hvilke som ble 

vinnere og tapere. 

– Laserdiscens undergang er et klassisk 

tilfelle. Den klarte ikke å konkurrere 

ut VHS og senere DVD fordi det fantes 

altfor få titler tilgjengelig for at det skulle 

være interessant for folk flest å kjøpe 

spilleren. Slik utkjempes alle formatkriger 

av denne typen. Det handler om 

allianser og nettverkseffekter, og ikke 

så mye om kvaliteten på formatet som 

går seirende ut. 

Ja, hvor ble det av laserdiscen? 

Hvorfor ble laserdiscspilleren som sto 

plassert i stua di på begynnelsen av nittitallet 

nesten aldri brukt, annet enn til et 

par flaue karaokefester som foreldrene 

dine holdt? Til tross for dens ubrukelighet 

ble det ble brukt tusenvis av kroner 

på en spiller det kun ble utgitt en håndfull 

titler til, hvorav dine foreldre bare 

hadde fire. Men der sto den likevel, og 

støvet ned. 

Tidligere maktkamper 

Eneste trøsten for laserdiscen er 

at den deler skjebne med bøttevis 

av andre formater som nå ligger 

på teknologihistoriens stadig 

voksende skraphaug. Betamax, 

minidisk, laserdisc og 8-track hadde 

alle sin kortvarige storhetstid i sine 

respektive tiår, men skaperne måtte 

etter hvert kaste årene på havet og la 

pengestrømmen føre dem til Bermudatriangelet; 

og siden har ingen sett dem. 

Nå er det DVD-formatet som ligger 

tynt an.

aphaug 

Kroneksempelet på mediakampen 

ble utkjempet mellom 

videoformatene Betamax 

og kjente og kjære VHS på 

slutten av søttitallet. Og det 

var Betamax som fikk føle 

markedskreftenes lunefulle 

vrede. Krigen mellom Betamax 

og den velkjente VHS – som vi alle 

vet gikk seirende ut av kampen – er 

regnet som en klassiker på hvordan 

markedsaktørene kan skvise ut et 

format til fordel for et annet uten 

at vinneren nødvendigvis er 

den beste. 

Det eneste som nå er igjen 

av Betamax-merkevaren er et 

tysk teleselskap med ip-telefoni 

som hovedfokus, som har adoptert 

merkenavnet, uanfektet 

av dets tragiske skjebne. Og 

Sony virker likegyldig til at deres 

en gang høyteknologiske flaggskips 

navn nå står på døren til et lite tysk 

teleselskap i Köln. Om noen få år 

står det kanskje Digital Versitile 

Disc på den gulfalmede veggen 

til en enebolig i en grisgrendt 

småbygd langs E6 i Nord-Trøndelag, der 

en lokal aluminiumsbeslagfabrikant har 

sitt tilsynelatende provisoriske utsalg. 

Men hvem vet? Det er nemlig vanskelig 

å forutsi hvilken av de to hovedkonkurrentene, 

Blue-Ray og HD DVD, som 

vinner, og derfor også om DVD-navnet 

blir å regne med i årene som kommer, 

eller om det blir rolig lagt ned i historiens 

myke støv. 

En skitten skapelse 

Grunnen til at du som barneskoleelev 

kunne se Lady og Landstrykeren 

og Herbiefilmene på VHS etter skolen, 

var at din enslige onkel allerede hadde 

kjøpt vovede filmer til egen forlystelse i 

samme format. VHS har nemlig en snuskete 

historie, og pornobransjen skal ha 

mye av æren for at 

formatet ble rådende 

på åtti- og begynnelsen av 

nittitallet. 

Førstelektor Gisle Hannemyr 

forklarer hvorfor dette skjedde. 

– JVC, som hadde utviklet VHS, fikk 

pornoindustrien til å utgi filmene sine 

i dette formatet, og skapte dermed en 

kundekrets. Dette gjorde det lettere å 

utvide til også andre typer film, til tross 

for at Betamax var det teknisk overlegne 

formatet. Dette viser at det ikke er kvaliteten 

på produktet som avgjør hvilken 

teknologi som blir standard, men heller 

hvilke allianser 

aktørene inngår, sier han. 

Det forlengst begravde formatet 

Betamax har blitt opphavet til en egen 

rettsteknisk term, nemlig «The Betamax 

Defense». Bakgrunnen er en rettsak 

mellom Sony og Walt Disney på slutten 

av søttitallet. Søksmålet var rettet mot 

Betamax' opptaksfunksjon, som Disneykonsernet 

fryktet ville ødelegge for 

KULTURTEGN 

I denne spalten ser vi på 

nye trender og fenomener 

innenfor kulturens verden. 

filmindustrien. 

Sony og Betamax vant, og 

siden har saken og begrepet blitt 

brukt som presedens og forsvar 

for alt fra cd-brennere til fildelingstjenester. 

«The Betamax 

Defense» bør ikke forveksles med 

«The Chewbacca Defense» gjort kjent av 

animasjonsserien South Park.UD 

63

64 

ANMELDELSER 

KONSERT 

120 Days på Storås 16. 

november 

Herlig arrogant 

PLATE STUDENTRADIOALBUMET 

Complicated View av 

Deleted Waveform 

Gatherings 

Big Dipper records 

Lost in production 

TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS 

For en gangs skyld har den norske hypen 

innfridd. 120 Days er akkurat så utsøkt 

som alle vil ha det til. I løpet av denne 

anmeldelsen skal jeg prøve å få deg til 

å skjønne hvorfor, og det uten å nevne 

musikken. 

Storås er en fin tilvekst til Trondheims 

musikkscener, og har gjort en formidabel 

jobb med booking denne høsten. 

«Dåkker e Trondheim. Vi e 120 Days. 

Vi skal få det godt i lag» proklamerer 

Ådne Meisfjord, vokalist og frontmann, 

til et utsolgt Storås. En bitteliten scene er 

fylt med så mange ledninger og analoge 

synther som det er plass til – og litt ekstra. 

En time seinere får ikke Meisfjord lov 

til å gå av scenen, han blir bokstavelig 

talt løftet opp igjen. 

Bandet fra Kristiansund har aldri vært 

spesielt beskjedne, gjerne poengtert med 

uttalelser som «Bakkekontakt e ikkje 

heilt vår greie» og tidligere opptredener 

i kjole. Kjolene er borte, men bakkekontakten 

er fremdeles fraværende. De er 

fire mann på scenen, og bassisten Jonas 

Dahl er den eneste som ikke skrur på 

knotter eller trakterer tangenter. Gitar 

brukes på én eneste låt. 

Meisfjord bemerker herlig arrogant 

fra scenen at publikum er slappe, 

uten at det på noen måte gjør ham eller 

resten av bandet mindre aktive. «Vi har 

oppfunnet et nytt konsept som heter 

dansemusikk» påstås det fra scenen. 

Og når trondheimspublikummet som 

vanlig står traust uten å bevege på seg, 

hopper Meisfjord ned i mengden og viser 

hvordan det skal gjøres. 

På et punkt i konserten dukker det 

opp en full flaske whisky på scenen. 

Snaue to minutter seinere er flasken 

tom, fordelt 50-50. Halvparten til Meisfjord 

og halvparten til resten av bandet 

og publikum. Ikke lenge etter, ligger 

Meisfjord, i bar overkropp, på ryggen, 

flytende oppå publikum. Helt uten 

bakkekontakt. 

Vi var vitne til intimkonsert med 120 

Days, den nye whiskyen. 

Øyvind Holm har lang fartstid i Trondheims 

musikkmiljø, mest kjent som 

frontmann i bandet Dipsomaniacs, og 

i fjor ga han ut en plate under eget navn. 

Nå har han tatt med seg backingbandet 

sitt og dannet et nytt band under navnet 

Deleted Waveform Gatherings. Resultatet 

er plata Complicated View. 

Holm har skrevet alle låter på denne 

utgivelsen, og noen inspirasjonskilder er 

klarere enn andre. Åpningslåta «Morgue 

Itch» stjeler fra Norman Greenbaums 

«Spirit in the Sky». Tankene går til sent 

sekstitalls poprock og mest av alt lukter 

det The Beatles av dette, både av melodi 

og av vokal. En annen referanse er Stereophonics' 

konseptalbum om syttitallet, 

You Gotta Go There To Come Back, når 

Holm synger på sitt mest nasale. 

Innimellom finner man originale 

ideer også. Det er lagt på små finurlige 

effekter på flere av låtene, som rennende 

vann på «Walk On Glass», og låta «Ways 

Around It» overrasker positivt med et 

nesten hiphop-aktig komp og frekt fløyteriff. 

Den skiller seg markant fra resten 

av plata, som befinner seg trygt i The 

Beatles-land. 

Det som skuffer med denne utgivelsen 

er at bandet gjemmer seg bak 

The Beatles-inspirasjon og en irriterende 

skranglete produksjon, som Holm har 

uttalt er inspirert av band som Sonic 

Youth og Pavement, uten at disse referansene 

er å finne i det rent musikalske. 

For Holm beviser at han er i samme 

klasse som Frank Hammersland (Pogo 

Pops og Popium) når det kommer til å 

lage gode melodiøse poplåter – låter som 

fortjener et renere og klarere lydbilde. 

Deleted Waveform Gatherings har laget 

en plate bestående av tolv melodiøse 

poplåter stjålet fra slutten av sekstitallet 

og tidlig syttitall, badet i dårlig soveromsproduksjon. 

Neste gang håper jeg Øyvind 

Holm velger å se forbi sine egne inspirasjonskilder. 

Ys av Johanna Newsom 

Drag City records 

En østrogen Trubadurix 


Joanna Newsoms andre plate er i disse 

dager å finne i butikkhyllene. Den unge 

harpetraktøren fra San Francisco, som 

må sies å være en av psyc-folksjangerens 

moderne pionerer, har brukt to 

og et halvt år på å lage en oppfølger til 

debuten The Milk-Eyed Mender. Det er 

på langt nær lenge nok. 

De umiddelbare tankerekkene vedrørende 

Newsoms nye såkalte mesterverk, 

Ys, går raskt til Kate Bush på lykkepiller 

og Ane Brun i champagnefylla. 

Vokalen er i overkant framtredende og 

irriterende søt, ikke ulik First Price sin 

husholdningssaft, som har et sukkernivå 

på 850 gram hvit gift per liter 

væske. Den skjærer, svir, brenner og 

er et konstant irritasjonsmoment. Det 

ødelegger veldig. 

Fordi: Dersom Joanna hadde valgt 

å holde sin munn lukket i intervall på 

mer enn fem sekunder, er jeg sikker på 

at et par av låtene hadde blitt rett så 

koselige. Instrumenteringen er nemlig 

ganske bra. Fyldige, nærmest symfoniske 

strykerkomposisjoner gir filmatiske 

stemningsendringer. Det fungerer 

godt. På sistesporet «Cosmia» beveger 

hun seg i grenselandet mot Björk, uten 

at det blir mer enn en grei kopi. Den sju 

minutter lange serenaden blir likevel det 

jeg ønsker å trekke fram som platens 

desidert beste kutt. 

Jeg vil våge å påstå at det finnes en 

del særegne damer man har mer igjen 

for å bli kjent med på bekostning av 

Joanna Newsom. Lisa Hannigan, Tori 

Amos, Heather Nova og Nina Simone er 

også jenter som har et særeget uttrykk i 

musikken sin. Dersom du ikke kjenner 

dem fra før, anbefaler jeg et besøk til 

deres fantastisk musikalske univers lenge 

før du tar for deg Joanna Newsom. 

Jeg forbinder harpespill med englekor. 

Den illusjonen radbrekker Joanna 

Newsom på det groveste. 

TV-SERIE 

TEKST: ARVE ROSLAND 

Det gode liv på STV 

lørdager klokka 10.30 

Anmeldelsen er basert på 

de to første episodene. 

Pent, men kjedelig 

Humorserien Det gode liv er utvilsomt 

det peneste fiksjonsprogrammet Student-TV 

har laget. Det slår sine forgjengere 

ned i støvlene både hva bilder, 

klipping, grafikk og lyd angår. Til 

tross for dette er humoren ujevn, og de 

store høydepunktene uteblir. 

Programmet består av en rekke innslag 

som forsøker å fange inn temaet i tittelen. 

Mellom innslagene gjør Fredrik Winsnes 

en troverdig rolle som malplassert, The 

Office-inspirert programledervikar. Selv 

om ideen er god, makter ikke Winsnes å 

skape de skikkelig pinlige øyeblikkene, 

og parodien blir til tider dratt til det kjedsommelige. 

I god STV-ånd har etterligninger 

av kjente reklamefilmer og tv-serier en 

sentral rolle i programmet. Hvorfor er 

for meg uforståelig. Innslagene tjener 

ikke til annet enn å fylle programflaten, 

og de eneste som opplever dem som 

morsomme er trolig de som laget dem. 

Langt heldigere er redaksjonen 

med det satiriske nyhetsmagasinet 

«Uaktuelt». Chris Veløys rolle som 

myndig nyhetsanker er så overbevisende 

at Pål T. Jørgensen burde frykte 

for jobben sin. Eksempelvis er harselaset 

rundt medias terrorvinkling til de 

grader tatt på kornet, men også her dras 

de gode poengene for langt. 

Jeg innrømmer at jeg er en av dem 

som setter stor pris på skikkelig underbuksehumor. 

På sitt beste er dette enkel 

underholdning som duker for spontane 

latterutbrudd. Samtidig erkjenner jeg at 

det også innenfor denne sjangeren finnes 

en nedre grense. I god amatør-tv-ånd 

flesker STV til med både tiss, bæsj og 

promp, men værmeldere som runker 

pekestokken er såpass langt under den 

nedre grensa at det hele blir flaut og i 

overkant pubertalt. 

Det gode liv er godt produsert, og jeg 

humrer tidvis høflig med. Selv om det 

er langt mellom høydepunktene, får jeg 

likevel lyst til å gi programmet en ny 

sjanse neste uke.

BOK 

Over streken 

Anders Giæver (red.) 

Vega Forlag AS 

TEKST: SIGURD KVAMMEN 

kvammen@underdusken.no 

ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE 

Frihetstegneren 

Denne boken 

viser at det er mange 

grunner til å gå over streken. 

Avistegningen representerer et 

tradisjonsrikt stykke norsk pressehistorie. 

Samtidig er den aktuell, både på 

grunn av fjorårets debatt rundt Muhammedkarikaturene, 

og fordi Dagbladets Finn Graff 

nylig ble frikjent av Pressens Faglige Utvalg (PFU) 

etter en klage fra den israelske ambassadøren. Dette 

var første gang en avistegner ble klaget inn for utvalget, 

men medlemmene var enstemmige i sitt syn på at Graffs 

karikaturtegning av Israels statsminister Ehud Olmert som 

nazikommandant ikke var i strid med god presseskikk. 

«Satiren må kunne både såre og krenke», sa PFU-leder Odd 

Isungset etter avgjørelsen. 

Over streken presenterer 67 tegninger fra tolv av våre viktigste 

tegnere, blant andre ovennevnte Graff, VGs Morten M og Roar Hagen, 

og Inge Grødum som jobber for Aftenposten. I tillegg er det interessant 

å bli kjent med andre og mer ukjente kunstnere, som leverer sine bidrag 

til regionaviser og mindre opplagsrike utgivelser. Hver karikatur er ledsaget 

av en tekst hvor tegneren forteller om tanken bak motivet, og reaksjonene i 

etterkant. Sammenlagt gir boka nok luft til et raskt dykk under de siste tretti års 

politiske vannflate i Norge. Man går ikke dypt, men dypt nok til å se at bunnen 

er kupert og grumset. Spesielt fornøyelig er Roar Hagens satire over Thorbjørn 

Jaglands overtakelse av statsministerrollen i 1996, hvor det ikke levnes noen tvil 

om hvem som blir mor under den politiske jomfrufødselen. Boka gir også historisk 

valuta, ved å gløtte inn i kaldkrigproblematikken, Midtøsten-konflikten, og nittitallets 

franske atomprøvesprengninger i Stillehavet. Marvin Hallerakers karikatur 

av Jacques Chiraq stadfester virkelig at presidenters femtiårskriser kan få langt mer 

alvorlige konsekvenser enn andres. Et annet høydepunkt er Graffs tegning av Sovjetunionens 

generalsekretær Leonid Bresjnev som hund, akkompagnert av en historie 

om hvordan han ble invitert til den sovjetiske ambassaden. Etter god mat og masse 

drikke kom føringsoffiser Titov med budskapet sitt: «Kan du ikke være så snill å tegne 

Bresjnev litt penere?» 

Anders Giæver åpner boka med å påpeke at journalister og redaktører alltid må ta hensyn til 

formålsparagraf, norsk lov og pressens etiske regelverk, og dermed står i en mer bundet posisjon 

enn tegneren. Journalisten skal søke sannheten. Avistegneren visualiserer sin subjektive oppfatning 

ved å utvide, overdrive, og snu den opp ned. Tegneren er den eneste som kan motsi sin egen 

redaktør på lederplass, og har den frieste stillingen i norsk presse i dag. Samtidig skapes et 

dilemma over hva som bør tegnes, og hva som bør unngås for ikke å krenke mennesker og folkegrupper. 

Roar Hagen illustrerer problemet på side 59: «Man er da høflig», sier tegneren, mens 

han kapper av seg hånda. 

Over streken anbefales fordi den presenterer en intelligent, 

nødvendig og morsom del av norsk pressehistorie. 

Men mest fordi avistegningen forsvarer ytringsfriheten, 

i et samfunn der rommet for offentlig debatt 

stadig innsnevres. 

ANMELDELSER 

65

Spitposten 

Nr.16, 2006 9 ¾.årgang 

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott 

Veggavisa registrerer... 

..at årets vinner av ISFiTs fredspris er 

Leif 

...at avtroppende STV-autokrat Sigbjørn 

Lund Olsens tre på topp favorittretter er 

hvalkjøtt, selkjøtt og selspekk 

...at når han får noe annet, responderer 

han med: «Æ bli så oppgitt!» 

...at når han neste år får ansvaret for 

STVs nanser, så får han nok andre ting 

å bli oppgitt over 

...at Spitpost-redaksjonen har drevet 

for mye prokrastinering før denne registreringsrunden 

...at leserne av dette rælet etter hvert vil 

få tanker i retning pro-kastrering 

... at en nylig utført undersøkelse har 

funnet ut at «22 av 100 mener Internett 

gir en kokain-lignende rus» 

...at Spitpostens sni e-avdeling sier 

seg sterkt uenig, og lurer på hvordan det 

har gått ubemerket hen at over én million 

nordmenn har prøvd kokain 

...at vi som trodde vi var så eksklusive 

...at skoleavisa i Klæbu kla a til og 

kom Under Dusten i forkjøpet på ekslusivt 

intervju med Djupedal 

...at det sier litt om prioriteringene. 

Bondeknøler foran høyskolerte, skulle 

tro det var Pirum som spikra timeplanene 

i Kunnskapsdepartementet 

...at apropos spikring, spitposten har 

adoptert d-gjengen som sin nye favorittgjeng, 

KiSS rykker ned tiltross for 

kakebestikkelser 

...at ingenting kan slå hoyte&toyte 

jenter i snekkerbukser med powertools! 

...at det igjen er det maskuline kjønnet 

som overtar i Studentavisa Mudder 

Pjusten. Vi forventer retusjerte bilder av 

studentpamper, über alles 

...at det er en selvmotsigelse i ett ord 

...at tanta på heimdals residente sexolog, 

Miss Mohn (tog du an?), nå stiller på liste 

for FrP 

...at if you can’t beat them, join them. 

Hvis man ikke får mer sex i politikken, 

hvorfor ikke få mer politikk i sexen? 

...at samtidig sliter dagbablets residente 

sexolog, Miss Spitznooooogle, med slibrige 

brev i posten. Irony... it’s just like goldy 

and bronzy, but in iron. 

...at «I´ve been chewin´ on this 

brownie» SP 

Kunnskapsnissen 

Julen nærmer seg. Mine kollegaer i KrF 

beklager at denne salige høytidsstunden, 

i stedet for å bli en rolig tid for re eksjon 

over liv og religion, har blitt en kommersiell 

fest som fører til enda mer stress og 

mas for vårt utslitte proletariat. 

Det er ingen KrF-ere i Kunnskapsdepartementet, 

og slettes ikke i departementets 

ledelse! Men, også de kan prate fornu til 

tider, og jeg kaster meg gjerne, med min 

intellektuelle tyngde, inn i debatten. 

Paradokset de skisserer minner meg 

nemlig på noe som skjedde på Wennbergs 

trykkeri, der jeg jobbet før jeg bestemte 

meg for å gjøre karriere innen politikken. 

Trykkeribransjen krever ikke bare mye 

kunnskap, men også en stor arbeidsinnsats. 

Man kan ikke tillate seg mange 

pustepauser i løpet av en arbeidsdag. På 

starten av 70-tallet derimot, ski et man 

teknologi, fra litogra sk trykk til o settrykk. 

Dette håpte man skulle redusere 

arbeidspresset på arbeiderne. Ny teknologi, 

sies det, er o e arbeidsbesparende. 

På trykkerikonferanser blir jeg stadig 

minnet på hvor heldig jeg er som gjorde 

mitt inntog i bransjen etter o settrykket 

kom. Men akkurat som med julen, ser man 

at det som skal gjøre livet lettere i stedet 

gjør det mer komplisert. 

Javisst, o set-teknologien er fantastisk. 

Men den stiller også store krav. Trykkerne 

må sette seg inn i mye. Man kan ikke bruke 

bly lenger, man må sette seg inn i bruken av 

4-farge trykkmaskiner og rotasjonspresser. 

Man må lære seg bruk av fargescannere 

og drive setteri/repro-arbeid. 

Og da spør man seg jo, var det ikke 

likevel enklere da man hadde fotdrevne 

digelpresser? Jo, men tidene forandrer 

seg. Mens julen var enklere tidligere, og 

fullkommen dersom vi kk nellik-appelsiner 

og sjokolade fra Amerika, krever vi i 

dagens komplekse samfunn Super Mario 

og Game Boy i innpakningspapir for at 

høytiden skal bli komplett. 

Trykkeribransjen forandrer seg hele 

tiden – på godt og vondt. Og slik er livet 

forøvrig også. God jul! 

I adventstiden renner folk 

inn og ut av kjøpesentrene, 

som julenissen i kjerringa. 

Som ho sa, brura. 

Banan-Aid skal redde frukten 

Bananens kjønnsløshet 

og sterilitet truer dens 

eksistens. Nå setter megastjernene 

i Rednex igang en 

hjelpeaksjon. 

Bananen DU spiser er et klonet produkt. 

Nye banantrær (BT) framska es ved å 

stikke greiner fra andre banantrær ned i 

jorda, og vente til fruktens svar på Dolly 

dukker opp. Dette skaper null genetisk 

variasjon, og gjør alle verdens BT ekstremt 

sårbare for sykdom. 

– Manglende genetisk mangfold gjør 

populasjonen sårbar overfor sykdommer 

og sopp, forklarer vaktmester Ole Johansen 

FØR F NÅ 

ved biologisk institutt på NTNU. 

Han forteller videre at det kjempes 

en hard og desperat kamp mot soppen 

Sigatoka fungus rundt om på verdens 

bananplantasjer. 

Enorme forskningsummer må til for 

å nne nye og kjønnsmodne bananer. 

Hvordan skal dette gå? 

Redningen er her 

– Jag har vorit jettefan av hela banankonseptet 

sedan jag var barn, sier bananelsker 

og olinist i Rednex, «Jay Lee.» 

Han og resten av den svenske fantomgruppen 

har som mål å samle den 

skandinaviske musikkeliten til dyst under 

slagordet: «Hold soppen undan den gula 

snoppen.» SP 

Fronter ny webmail 

I kjølvannet av kritikken mot NTNUs 

nye nettsider, har PIM valgt å gå til 

lokale kre er når den nye ordningen 

med webmail trer i kra . Resultatet er en 

frekk Biengaloi Tsui som posterboy for de 

TIL FORVEKSLING LIKE: Fra venstre: Banan 

Pedersen, Banan Andersen, Banan Hansen 

og Banan Jensen. 

personlige e-postene. Tsui mener det er på 

sin plass at NTNUs webmail nå kommer 

i en friskere pro l. 

– Endelig har det blitt litt mer sexy å lese 

mail, sier den ferske pixel-modellen. SP 

PS: Julen er såklart tiden for julekort. 

Det mest spennede med dette fenomenet er 

kanskje muligheten til å jobbe med farger 

utover den vanlige CMYK-en. Julekort 

trykkes o e i 4+1 farger, der den siste 

fargen vanligvis er gull eller sølv. Disse 

fargene preges gjerne i kortet. 

Og når vi snakker om preging; innen 

pregemaskiner er det Baier Maschinenbau 

som gjelder. Pregeprosessen (som vel er 

kjent for de este, men jeg gjengir den 

kort for ordens skyld) starter med at det 

støpes et mottrykk i metall. Dette trykkes 

pneumatisk på det gitte mediet under 

en temperatur mellom 30 og 70 grader, 

avhengig av mediet. 

Dersom du virkelig vil gjøre stas på 

mottakerne av dine julekort, bør du 

oppsøke Hohjem trykkeri i Namsos. De er 

de beste i Norge på preging. De bruker rett 

nok ikke Baier-maskiner, men maskiner 

fra produsenten Kluge, som er nesten 

like bra. Dersom preging skal ha farge 

(for eksempel gull eller sølv) på seg, så 

bør du være ute i god tid, for dette må 

legges via en lm etter selve pregingen. 

Dette er en møysommelig og langtekkelig 

prosess. Det sies at dette er arbeid for den 

tålmodige, men det er den perfekte måte 

å koble av fra julemaset på. SP 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng):

Vekas sogning 

100: Leif Juster 

99: Bangaluui Sju 

98: Ole Henrik Magga 

97: ... 

I vår presentasjon av 100 sogningar 

som har komme seg opp 

og fram her i verda, er me denne 

gangen framme ved 97 plass! 

Vekas sogning er nyvalt redaktør i 

Under Dusken, Bjørn Romestrand. 

– Gratulerer med stillinga som redaktør, 

Romestrand! 

– Jau, takk. Eg har ikkje kjent ei slik 

gleda sidan eg vandra på Jostedalsbreen i 

sommar. 

– Ja, kor viktig trur du oppveksten din i 

Sogn har vore for utforminga av din identitet? 

– Den har vore særs viktig. Sylta hennar 

mor hjalp meg gjennom mange tunge 

stunder. Det var spesielt tungt etter at eg 

hadde vore på Fåsshæugadn då Sogndal 

tapte. Då var eg alltid eitrande forbanna! 

Men du, journalistaspira, vil du ha litt bringebærsa 

frå Lerum? 

– Jau takk, sa er gode greier. Hava du 

noko kjukling til den sa a? 

– Ja, det er klart. Ein ekta sogning veit då 

å handtera gjester. Som ho sa brura. 

NESTE VEKE: Mulla Krekar SP 

Mislykket 

sekstitallsretro 

ANMELDELSE 

Love av The Beatles. Capitol. 

Liverpool-gruppa e Beatles har sett sitt 

snitt til å gi ut albumet Love, en relativt 

fyldig langspiller med 26 spor. Kanskje 

albumtittelen ikke er tilfeldig. Love var 

jo en av de mest kjente rockegruppene på 

sekstitallet, og e Beatles later unektelig 

til å være inspirert av musikken fra dette 

tiåret. De kaster seg på retro-bølgen. 

Gruppa kan sammenlignes med andre 

popband fra Storbritannia, som Oasis og 

Blur, men kvalitetsmessig når de dessverre 

ikke opp. 

Gjennom historien er det mange guttunger 

som ønsker å bli rockestjerner, men 

gjengen i e Beatles får nok ikke oppleve 

denne drømmen. Til det er det for mye på 

denne skiva som ikke holder mål. Låter som 

«Glass Onion» og «Gnik Nus» har potensial, 

men de kommer dessverre i skyggen 

av en rekke uinspirerte kutt, som «A Day in 

the Life», «Lucy in the Sky with Diamonds» 

og «Strawberry Fields Forever». 

I tillegg til at musikken er middelmådig, 

får du raskt følelsen av å ha hørt dette tusen 

ganger før. e Beatles har, for å si det mildt, 

neppe noe å bidra med i musikkhistorien. 

Gode venner av gruppemedlemmene bør 

nok vennlig, men bestemt, råde dem til å 

satse på en annen levevei. De blir neppe 

verken rike eller berømte av å satse på en 

karriere innen musikken. SP 

Vi har endelig lyktes med å møte gutta 

bak mannskoret Pirum på hjemmebane. 

Fem medlemmer ble lokket med 

øl og sjokolade, og veltet inn i Spitpostens 

lokaler. Gutta stiller uten sine vante 

ellkostymer. Endelig skal vi se hva som 

preger menneskene bak Pirum-fanen. 

Teorien tilsier at de er en gjeng med 

bedrukkene, stormannsgale romperyttere. 

– Vi hater dere fordi dere gir oss 

sjokolade som smaker snus. 

En av dem åpner den verbale krigen. 

To andre har begynt å krangle om de 

leskende substanser. De skal nemlig 

ikke ha øl tappet i Bergen. En av SPs 

utsendte ser splittelsen som en mulighet 

til å spørre om det opplagte. 

– Er dere homo le? 

– Vi setter veldig pris på det maskuline. 

Men det blir lite med sex. 

Unnvikende svar. 

Bare as 

Vi innser at homoseksualiteten ikke 

vil bli innrømmet. En av hjemmelagets 

slitere ønsker mer substans i svarene. 

Studerer de virkelig bare for å få Lånekassens 

gunst? 

– Tolv av tyve medlemmer strøk 

Six-pack praten 

En bekreftet teori 

HOMOKORET PIRUM: Er de ikke domme? 

Spitposten inviterte erkefi enden til duell. 

i matte 4 et semester. Det er Pirumrekorden. 

– Så dere er dumme? 

– Nei, vi er fulle. 

Pirum ler av egne humoristiske 

krumspring. Spitpostens ansatte ser på 

hverandre. Dette må være de kjipeste 

intervjuobjektene noen sinne. 

Øl slenges opp. De har fem ulike måter 

å jekke dem. Et bilde av pirumittene som 

personer begynner å danne seg. Adjektiver 

som tullinger og idioter høres passende ut. 

Vi gir dem imidlertid en sjanse til. Vil tilbyr 

dem muligheten til å sjarmere oss med en 

sang. Sangstrupene er fuktet, og synge, det 

kan de. Sangens innhold, derimot, er ikke 

av den sjokkerende sorten. Den handler 

nemlig om alkohol. 

– Hvorfor hater dere Under Dusken? 

– Det eneste som var bra med UD var at 

man kunne sende inn sms og si meninga si. 

Jeg brukte til og med å få ting på trykk. Det 

gjør jeg aldri på «Svisj», sier en av dem. 

«Svisj» er tydeligvis et populært 

stikkord. Debatten settes i gang. Én mener 

Norge rundt-utgaven er den beste. Andre 

er uenig. Spitposten river seg i håret. Man 

skulle tro en gruppe med så pro lerte 

trondheimsbaserte sangere hadde mer 

respekt for andres tid. 

Graguttene forteller 

– Fortell en damehistorie, og bevis eders 

heteroseksualitet! 

De ser på hverandre. 

– Jeg har et jævla bra triks. Jeg plukker 

opp damer, og kjører til Granåsen for.. 

Han blir avbrutt. Resten av historien er 

kon densiell. Sidemannen forteller imidlertid 

hvor lista ligger. 

– Fett e fett, samme korr de sett. 

Det blir påstått at damekoret Candiss 

er sikkerstikket. Jøss. Gutta har utvida 

vår liste over godt beskrivende adjektiv. 

I tillegg til tullinger og idioter presser ordet 

ufordragelig seg på. 

– Er det noen som har hatt sex med 

alle i Candiss? 

– Ja, men han har slutta. Mission 

complete lizm. 

Klokka tikker seint. En av Spitpostens 

medarbeidere tar til orde for å sende Pirum 

ut av lokalene. Resten er enige. Det drøyer 

imidlertid ut. Først skal alle, kvinnelige 

som mannlige, sjekkes opp. SP 

Tekst: PR-sjefen & friends. 

Foto: CAMera

eturadresse 

Under Dusken 

postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalenderen 

Adventstid og eksamenstid. Samfundet stenger, og alt er elendighet 

tenker du kanskje, men fortvil ei! Resten av kulturtrondheim 

holder koken, og Samfundet åpner døra på gløtt hver torsdag fram 

til 14. desember. 

Onsdag 22. november 

Samfundet: Cafè Nordsør slår til med årets siste møte; 

Water, a human right? 

Credo: Bladed holder konsert, de starter klokka 2230 og 

duoen lover dristige blodferske toner. 

Dokkhuset: Surnadals egne Famntak gjester Dokkhuset 

med sitt Leirfivelland klokka 2100. Og skal vi tro arrangørene 

så kan «leirfivelen, eller hestehoven, bli et trassig lite 

smil i en ellers mørk årstid» 

Torsdag 23. november 

Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester satser stort, og 

skal tolke store russiske komponister i kveld. 

Samfundet: Bodegaen er åpen for dans og fyll, som hver 

torsdag. 

Fredag 24. november 

Blæst: The Bloody Hollies, omtalt som «bandet som drar 

skinnet av pølsa» finner veien til selveste rosinen i Trondheims 

utelivspølse denne fredagen. 

UFFA: Ungdomshusets jubileum jubler videre, i kveld med 

Victimised og Hevn. I tillegg lover anarkistene overraskelser, 

så dette blir spennende. 

Dokkhuset: Den modernistiske trioen POING skal rokke 

i dansefoten din fra klokka 1930 

Lørdag 25. november 

Too far gone satser hardt denne kvelden, og skal spille 

både på Rosendal og Rock City, sistnevnte scene deler de 

forøvrig med The Skulls og Fremmed Rase. 

UFFA: 25 år med okkupasjon feires med bandene La Fraction, 

Premier League, Within Range og War of Destruction. 

Møt opp tidlig om du har håp om å slippe inn. 

INDIEPOP: The Ladybug Transistor spilte i klubben fredag 17. november (Foto: Magnus B. Drabløs) 

Olavshalllen: Plutselig skal Thomas Dybdahl skal fylle 

Trondheims konsertsal med sin nakne røst. 

Søndag 26. november 

Olavshallen: S. Brennhaug og The Real Thing skal opp på 

scenen og trulte klokka 1900. 

Mandag 27. november 

Credo: Eldbjørg Raknes’ Tingeling inntar plassen, og det 

kan du og gjøre, helt gratis. 

Tirsdag 28. november 

Cinemateket: Lev Kulidzanovs Forbrytelse og straff projekteres 

på hvitt lerret fra klokka 1830. 

Cafè 3b: Nina og Stine forbereder seg til jula ved å spise seg 

snydens på mozartkuler, noe som ender i en eter-lignende 

rus som ikke avtar før kulene triller i retur. Duoen er fornøyde 

med kvelden og tar seg en velfortjent juleferie. 

Onsdag 29. november 

Dokkhuset: Urpremiere på kvartetten Grenager/ Duch/ 

Habbestad/ Tafjord klokka 1830, før TrondheimSolistene 

og Bol tar over scenen klokka 2100. 

Cherrox: Trappeplassen holder plateslippkonsert for trondheimsbandet 

Koil klokka 2000. 

Torsdag 30. november 

Brukbar: Asbjørn Jazztrio spiller opp klokka 2130. 

Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester byr opp til dans, 

men arrangørene kaster nok ut alle som ikke klarer sitte 

stille. Dagens toner er uansett nasjonale og universielle, fra 

henholdsvis Grovens Hjalarljod og Tsjaikovskijs fjerde. 

Storås: Amerikanske Cunnin Lynguists gjester byens ferske 

utested klokka 2100. 

Fredag 1. desember 

Samfundet: Kom i julestemning med Tim Burtons Et 

førjulsmareritt og gamle Disney-klassikere. Forestillingen 

begynner klokka 2000, møt opp og kjenn at desemberfølelsen 

varmen i kropp og sjel. 

Dokkhuset: MZN3, trioen som blir beskrevet som tre av de 

sterkeste stemmene i den skandinaviske jazz- og improvisasjonsscenen 

tar Dokkhuset med storm klokka 2200. 

Lørdag 2. desember 

Blæst: Improkompaniet Ramp sørger for at latteren sitter 

løst i lokalet fra klokka 1900. 

Rock City: Dust N’ Bones hyller Guns N’ Roses fra klokka 

2100. 

Nidarosdomen: Domkoret inviterer til adventskonsert i 

tempelet deres klokka 2200. 

Three Lions: Tottenham spiller borte mot det middelmådige 

franske laget Arsenal. Det blir selvfølgelig plankekjøring. 

Robbie Keane holder lekestue med William Gallas, og Spurs 

vinner 4-0. Etter kampen blir Arsenal-manager Arsene 

Wenger furten og bestemmer seg for å boikotte pressen 

til neste gang laget hans vinner. Det blir med andre ord 

tyst fra den kanten en stund. 

Onsdag 6. desember 

Dokkhuset: Samtidsjazz står på plakaten når Maria Kannegaard 

Trio med Iain Ballamy inntar huset ved kaia. 


Dokkhusets beboere inviterer til julekonsert og lover «en 

ny tradisjon med mange overraskelser» 

Lørdag 9. desember 

Olavshallen: Dagfinn Lyngbø skal fylle hallen med latter 

når han drar i gang forestillingen Ka e vitsen? 

Dokkhuset: Trondheim Jazzforum byr på julens musikalske 

budskap på en måte som skal være både humoristisk og 

respektfull. Er dette mulig? Møt opp og finn ut. 

Søndag 10. desember 

Dokkhuset: Ny Musikk Trondheim feirer jula på en utradisjonell 

måte også i år, triste juletekster akkompagnert 

av ulike former av samtidsmusikk spys utover publikum 

fra klokka 2000. 

Torsdag 14. - Lørdag 16. desember 

Are og Odins juleshow går i Storsalen på Samfundet klokka 

2100 hver kveld. 


Blæst: Det er klappet og klart for Tribute To Rock på Solsidens 

oase. Kom i julestemning med denne tradisjonsrike 

festen. 

Tirsdag 16. januar 

Under Dusken nr. 1 - 2007 kommer ut. Blanke ark og fargestifter 

er oppskriften, resultatet blir å finne rundt om hvor 

trondheimsstudentene ferdes. Opp og hopp! 

Dersom du vil tipse Under Dusken om et kulturarrangement 

neste år, send det til kulturkal@underdusken.no, men 

før torsdag 11. januar. Men nå snakker vi nester år.

kultur - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?