hvalposten 2-11v1

More documents

Recommendations

Info

For bare stumpene Arven fra de hvite seil og det svarte kull Sjømannsuttrykk i norsk dagligtale Smakebiter fra boken av Jon Winge Vel i havn og på rett kjøl Prøvelsene var ikke over når skuta var vel i havn. Blodslitet fortsatte, selv om sjømannen nå gikk ”dagmann” og derfor kunne sove om natten. Skuta havnet altså der hun skulle, og det første som da måtte skje var, den gang som nå, at skuta skulle ha praktika. «Queebeck» - det gule flagget - ble heist som tegn på at hun ønsket besøk av tollere og helsepersonell etc. for å klarere anløpet. Dersom det for eksempel var smittsom sykdom om bord, noe som ikke var uvanlig, fikk skuta karantene og måtte bli liggende på reden, altså til ankers utenfor havna, til alt var under kontroll. Fortøyningens enkle, men viktige kunst Vel i havn, ble døgnets rutinemessige vakter brutt, og mannskapet gikk inn i en ny arbeidssituasjon med dagarbeid og søvn hele natten, bare avbrutt av ankervakt. Men det var langt fra bestandig at en skute kunne gå rett til kai. Mange steder måtte hun gå til ankers på reden og ligge på svai, kanskje måneder, i påvente av tur for å komme til å losse. Når skuta kom til kai, ble hun forsvarlig fortøyd. Da ble trossene belagt, altså satt fast på pullerter om bord. På land ble de gjort fast til kraftige påler, ringer eller pullerter som var godt forankret i kai eller brygge. Det kunne også være aktuelt å strekke lange spring til ringer eller påler lenger 6 Johan Bennetter: Ved en norsk havn
unna. Da måtte kanskje trossa strekkes ut med en av småbåtene om bord, og det sier seg selv at den etter hvert ble ganske tungrodd med en lang og tung trosse på slep. Det var viktig å legge skuta slik at riggen ikke støtte mot noe når skuta slingret. En skikkelig sjau I enkelte havner kom det et gjeng med sjauere om bord for å ta seg av lossingen, men det hendte like ofte at mannskapet selv sto for lossingen. På den måten sparte rederne penger. Uansett ble det rigget til diverse heiseanordninger, spill og taljer som gav utveksling og gjorde hivingen lettere. Med en seksskåren talje kunne en mann teoretisk hive (løfte) seks ganger sin egen vekt. Det motsatte av å hive er å låre eller å fire. Det var ofte rasjonelt å rigge til et spill - egentlig et vindespill – som man kunne hive lasten opp med. Det kunne for eksempel være kurver med kull som ble fylt nede i rommet. Han som ledet arbeidet, ropte «hiv ohoi» eller «hal i og dra» når hiven skulle gå. Han kunne også stanse hiven med «hold an» eller «vast hiven!» Det siste betød at hiven ikke bare skulle stoppes, men settes fast. Det engelske stop and haul er blitt til «stopp en halv» på landjorden. Å hale er det samme som å dra, men gjerne oppover, og å stoppe i dette tilfellet betyr å holde igjen mellom hvert tak for å hindre at hiven raser ut igjen. Det finnes språkfolk som hevder at «stop» betyr at man skal stå stille mens en haler, i motsetning til «go and haul», men det holder neppe stikk. Å stikke betyr også for eksempel at en skute forlater kai og går til sjøs - stikker til sjøs. Det brukes, i omtrent samme betydning i en rekke andre sammenhenger også; å stikke ut på ankerkjettingen, stikke ut revet, stikke ut kursen, at skipet stikker dypt, for å bare å nevne noen. For at spillet ikke skulle rase ut, ble en pal - en liten kloss sluppet inn i tannkransen på trommelen. Da var hiven sikret ved at spillet sto pal. Større skuter fikk etter hvert spill som ble drevet med damp, men ofte ville skipperen spare rederiet for utgiften ved å brenne kull for å drive dampspillet, så mannskapet fikk slite ved sveiv eller gangspill. Enkelte steder ble det brukt eselvandringer til å drive spillene, og da det kom en dampmaskin om bord for å drive dem mekanisk, ble denne kalt donkeymaskin, kjelen donkeykjele og kjelepasseren donkeymann - en ny yrkesgruppe på sjøen og forløperen til fyrbøteren og maskinisten. Stimspill (dampspillvinsj) måtte rutinemessig blåses av for å bli kvitt kondensvann, men dette uttrykket ble også brukt når fløyta signaliserte utskei. Å komme i heisen er imidlertid noe annet. Det er nemlig en avstraffelsesmetode hvor man fikk en stropp om livet for å bli heist opp i riggen, gjeme under nokken på storseilråen - sikkert til ubehag, men vesentlig til spott og spe. Mannemuskler var gratis så lenge mannskapet trakk hyre (lønn) likevel, men 7
Page 1 and 2: HVALPOSTEN MEDLEMSBLAD FOR 21. årg
Page 3 and 4: Tur til Tyskland Hvalfangerklubben
Page 5: ikke mer til, men noen blir også,
Page 9 and 10: Hvalfangerkoner og barn forteller H
Page 11 and 12: Kvinnene var ofte mer omtenksomme i
Page 13 and 14: Vestfoldminne Av Per Thoresen Lege
Page 15 and 16: ikkmeter bak ryggfinnen, på oppsid
Page 17 and 18: jækla grov, masse fett og flesk. M
Page 19 and 20: storm. Stil med drikkingen. Det var
Page 21 and 22: Gudstro og kristenliv på hvalfangs
Page 23 and 24: Humorhjørnet Godt kjent En jaktesk

hvalposten 2-11v1

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?