- Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
- Page 6 and 7: Innholdsfortegnelse. Oversikt over
- Page 8 and 9: 2 medlem av fjøsregnskapslag. Vide
- Page 10 and 11: 4 sammen antall bruk efter Jordbruk
- Page 12 and 13: 6 feste sig ved disse procentene. S
- Page 14 and 15: Ostf old Akershus Hedmark Opland Bu
- Page 16 and 17: Tabell g. Fylker 1 0 Beitet 11935 i
- Page 18 and 19: Tabell h. Dyreslag Hester: 12 Heref
- Page 20 and 21: Tabell j. Fylker Beregnet årsfor t
- Page 22 and 23: Østfold 1 Akershus Vestfold j Busk
- Page 24 and 25: Tabell m. Dyreslag Beregnet årsfó
- Page 26 and 27: Tabell p. Fylker Østfold Akershus
- Page 28 and 29: 22 Agder til og med Møre og Romsda
- Page 30 and 31: Tabell q (forts.). Fogderier Sogn o
- Page 32 and 33: Tabell r. Naturlige jordbruksområd
- Page 34 and 35: 28 hvor det voksne storfe får bare
- Page 36 and 37: 30 telse av høstbeitet, idet beiti
- Page 38 and 39: C. Sauer. Husdyr på vinterbeite 19
- Page 40 and 41: 34 og for en ganske ubetydelig del
- Page 42 and 43: 36 februar, det er da koldere og me
- Page 44 and 45: 38 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
- Page 46 and 47: 40 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
- Page 48 and 49: 42 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
- Page 50 and 51: 1 867 60 5,8 649,7 585,7 64,0 3 853
- Page 52 and 53: 46 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
- Page 54 and 55:
48 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
- Page 56 and 57:
50 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
- Page 58 and 59:
Hester over under 3år 3år A. Rike
- Page 60 and 61:
54 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
- Page 62 and 63:
56 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
- Page 64 and 65:
5 8 Tabell 2 (forts.). Beiteföret
- Page 66 and 67:
Distriktsvis oversikt over beitefor
- Page 68 and 69:
62 brukes halmhakkelse, høj og kra
- Page 70 and 71:
64 På mange gårder stod kyrne inn
- Page 72 and 73:
66 15 til 20 kg daglig melkeydelse.
- Page 74 and 75:
68 For seterflyttinga om våren, be
- Page 76 and 77:
70 II. Kulturbeite, anlagt i utmark
- Page 78 and 79:
72 man undertiden at dyrene ikke re
- Page 80 and 81:
74 denne verdi er st or nok for den
- Page 82 and 83:
76 5. Bare beste sommertiden en gan
- Page 84 and 85:
78 Jeg vil bare nevne de store myrs
- Page 86 and 87:
80 nyttes til f. eks. sauhavn og un
- Page 88 and 89:
82 Særlig i Nore og Uvdal har man
- Page 90 and 91:
84 På Byråets spørsmål om beite
- Page 92 and 93:
86 Landbruksskolebestyrer M. Kringl
- Page 94 and 95:
88 og ryddet i marken for h bolde b
- Page 96 and 97:
90 I forbindelse med dette spørsm
- Page 98 and 99:
92 Heimehagane var ringe, kyrne mj
- Page 100 and 101:
94 til å ha nok kulturbeite i hjem
- Page 102 and 103:
96 Fjellbeitet hev fyrst og fremst
- Page 104 and 105:
98 slepte ut so tidleg om våren at
- Page 106 and 107:
100 I de ytre fjordbygder er de nat
- Page 108 and 109:
102 foranstaltninger som vilde bidr
- Page 110 and 111:
1 04 Landbruksskolebestyrer N. Puks
- Page 112 and 113:
106 Der bør snarest mulig settes e
- Page 114 and 115:
108 utstrekning å beite på dyrket
- Page 116 and 117:
110 og geit var på det nærmeste o
- Page 118 and 119:
112 2. Tilbakegangen i utnyttelse a
- Page 120 and 121:
114 i god hevd. Disse bidrag bør s
- Page 122 and 123:
116 muligens undtatt Alta herred, h
- Page 124 and 125:
Hovedtrekk av beitebrukets utviklin
- Page 126 and 127:
120 på tverrtigl. Jo lengere feet
- Page 128 and 129:
122 borte. Seterbrukets avkastning
- Page 130 and 131:
124 dende og ddatredyktip. Lev.vekt
- Page 132 and 133:
126 en tredjedel av sommeren hengik
- Page 134 and 135:
128 sauer i eldre tider har vært v
- Page 136 and 137:
130 som ikke melket, utjagdes om vi
- Page 138 and 139:
132 og en tid hadde gått på håbe
- Page 140 and 141:
134 Det var dog avgjørende hindrin
- Page 142 and 143:
136 fôring var kommet i full stand
- Page 144 and 145:
138 holier vi om slikt salg til det
- Page 146 and 147:
140 de var til andre årstider, sa
- Page 148 and 149:
142 av økningen i husdyrtallet. Di
- Page 150 and 151:
144 rike egne; men seterløkkene so
- Page 152 and 153:
146 delvis de bestrebelser som det
- Page 154 and 155:
148 land var slike arealer i sin ah
- Page 156 and 157:
150 gammeldagse seterbruk; de har m
- Page 158 and 159:
152 indre bygder av tilsvarende bes
- Page 160 and 161:
154 På Sørlandet og Vestlandet be
- Page 162 and 163:
156 hin tid var høstingspreget det
- Page 164 and 165:
1665 1723 1835 1845 1855 1865 1875
- Page 166 and 167:
160 Biri og Snertingdal var stillin
- Page 168 and 169:
162 innmar k. Beitene var oftest me
- Page 170 and 171:
164 Av den samlede husdyrstyrke i b
- Page 172 and 173:
166 Er det nødvendig å velge et b
- Page 174 and 175:
168 henseende relativt gunstig stil
- Page 176 and 177:
Skjema B. 170 Skjønnsmessige opgav
- Page 178 and 179:
net Statistiske Centralbyrå. 172 I
- Page 180 and 181:
174 Ved ansettelsen av fôrforbruke
- Page 182 and 183:
176 tingens uheldige innflydelse? F
- Page 184 and 185:
178 Toutes les données sont spéci
- Page 186:
Det Statistiske Centralbyr5, har de