Hamar Olympiske Amfiteater - Gjøvik Olympiske Fjellhall

H a m a r O l y m p i a h a l l
Hamar eren av de mest tradisjonsri-
ke byer for hurtigløp i Nord-Europa,
og det var derfor naturlig å legge
Olympiahallen hit.
I desember 1989 vedtok LOOC
arenaplassering for Hamar
Olympiahall. Hallen skulle plasseres
i Åkersvika, ca. 1 km fra Hamar sentrum og 60 km fra Lille-
hammer. Tomten var i utgangspunktet et omstridt område,
delvis fordi den lå inntil et internasjonalt fredet fuglereservat.
Men via en samarbeidsavtale med naturvernorganisasjonene,
kom man frem til en løsning som alle kunne godta.
Byggetillatelse ble gitt under følgende forutsetninger:
f Utfyllingstomten og hallen skulle trekkes 50 meter lenger
unna reservatgrensen enn det som var tenkt.
f Det skulle bygges to tårn for observasjon av fuglelivet.
f Økonomisk støtte blant annet for å flytte en tømmerterminal
og kompensere for redusert tomteareal i kommunen.
I april 1990 vedtok Stortinget arenaplassering og statlig til-
skudd. I november 1990 ble arrangørene og miljøvernorganisa-
sjonene enige om kompromissforslaget.
Hamar Olympiske Anlegg AS eier hallen. Hamar kommune
fikk tilført midler for å bygge anlegget. Det ble inngått tre
avtaler mellom LOOC og Hamar kommune.
1. Prosjektlederavtalen:
Prosjekt-/byggeledelsen skulle bestå av LOOC-ansatte.
2. Forretningsføreravtalen:
LOOC skulle ha forretningsføreransvaret.
3. Disposisjonsrettsavtalen:
LOOC hadde disposisjonsrett for å gjennomføre test- og OL-
programmet mot dekning av driftsutgifter.
Kommunen skulle bygge og drive anlegget i henhold til et
angitt romprogram for de tilførte midler.
Risiko for kostnadssprekk ble tillagt kommunen.
For å gjennomføre dette ble bygge- og driftsselskapet Hamar
Olympiske Anlegg AS stiftet, der Hamar kommune og LOOC
var aksjonærer.

P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g
Prosjektet ble satt ut på totalentreprisekonkurranse i tre faser:
1. Prekvalifisering, første fase, seks grupper fikk delta.
2. Pris/prosjektkonkurranse, annen fase, tre grupper.
3. Pris/prosjektkonkurranse, forhandlinger frem til kontrakt.
For å redusere driftskostnadene valgte kommunen å bygge ny
brannstasjon inntil bygget. Under lekene ble brannstasjonens
areal benyttet som pressesenter.
T e k n i s k e d a t a
Hallen er tegnet av arkitektene Niels Torp AS og Biong og
Biong AS. Den er riksanlegg for bandy og hurtigløp på skøyter.
Anlegget har verdens lengste limtredrager på 100 meter spenn.
Hallens samlede volum utgjør 400 000 m 3 med et samlet areal
på25 000 m 2.
Kuldeanlegget har ammoniakk i teknisk rom med saltlake i
plastrør i selve betongplaten. Istemperatur fra minus 5,5 til
6,5 0 C. Ventilasjonsanlegget har diffus innblåsning nede ved
isen og avtrekk oppe. En kulvert rundt hele banen fungerer som
tilluftskanal. Hallen har fire ventilasjonsrom med en totalkapasi-
tet på ca. 300 000 m 3 pr. time. Anlegget har flere muligheter som
avfukting, varming/kjøling, omluftskjøring og friskluftsinntak.
Oppvarmingen av anlegget blir gjort med vannbårent anlegg, der
varmen vesentlig er gjenvunnet fra kuldeanlegget. Lysanlegget
gir min. 1400 lux med god jevnhet (min. 0,5).
Hamar Olympiahall kan ta 10 600 personer på tribuner, derav
2000 sitteplasser. Under lekene var 250 VIP-, 250 presse- og 100
kommentatorplasser.
Hurtigløpsbanen er på 400 meter med en svingradius på 25,5
meter på indre bane. Alle banebreddene er fire meter. Adkomst
til konkurransebane går via en kulvert til indre bane.
E t t e r b r u k
I etterbruksammenheng har Hamar Olympiahall mange mulig-
h e t e r . Hallen har allerede vært benyttet til fotball, sykling, fri-
idrett, curling, motorsport, langrenn, messer og bandy.
I 1993 ble det arrangert tre verdensmesterskap.Det ene var
en del av sykkel-VM med 50 deltakernasjoner. Åpningsshowet
ble direktesendt i TV med et publikum på 11 500 i salen.
I tillegg til dette har hallen vist sin før-/etterbruksverdi ved
alle turistbesøk. Ca. 300 000 turister har besøkt hallen i tillegg
til publikum og utøvere under lekene og andre arrangementer.
I 1993 gikk begge hallene på Hamar økonomisk i balanse for
eieren; Olympiahallen med ca. NOK 1,5 millioner i overskudd
og Amfiteateret med tilsvarende underskudd. Eieren har ikke
finansieringskostnader fordi anleggene i praksis ble gitt av
s t a t e n .
Ca. NOK 4 millioner av inntektene er renter fra fond.

P r o v i s o r i e r
Under lekene ble det utenfor eta-
blert provisorier som telt og brak-
ker:
f Akkreditering: 35 m 2 brakke
f Billettsalg/informasjon: 20 m 2
brakke
f Politivakt, tre stykker: 15 m 2
brakke
f Pressebyrå: 200 m 2 brakke
f CBS-kontor: 100 m 2 brakke
f NHK-kontor: 30 m 2 brakke
f ORTO-kontor/møterom: 100 m 2 brakke
f Kopieringsrom: 40 m 2 brakke
f Førstehjelp til publikum: 20 m 2 brakke
f VIP: 75 m 2 telt
f Presse: 75 m 2 telt samt brannstasjonen på 500 m 2
(ble provisorisk innredet til pressesenter og kafeteria)
f Lager/frysecontainere: 7stk.
f Salgstelt: 3 stk.
f Toaletter utvendig: 25 stk.
Det ble bygd nytt permanent inngangsparti og vestibyle. Under
vinterlekene ble dette provisorisk oppdelt og brukt til transport-
kontor med sjåførrom på 60 m 2 , fotoservicerom på 30 m 2
og pressebyråer på 200 m 2 .

H a m a r O l y m p i s k e A m f i t e a t e r
Da det ble besluttet at kunstløp- og
kortbanekonkurransene under le-
kene skulle legges til Hamar, startet
planleggingen av Hamar Olympiske
Amfiteater. I desember 1989 ble are-
naplasseringen vedtatt i LOOC. I
april 1990 ble plasseringen og det
statlige tilskuddet vedtatt i Stortinget, og i august 1991 inngikk
HOA, Lillehammer-OL ’94 og Hamar kommune en prosjektav-
tale. Hamar Olympiske Amfiteater ligger sentralt i Hamar og
60 km sør for Lillehammer sentrum. Hallen er en flerbrukshall
og eies av Hamar Olympiske Anlegg AS (HOA). Den var ferdig-
stilt 25. november 1992. Isarealet er på 60 x 30 meter, og anleg-
get har sitteplass til 6000 tilskuere.
Prosjektet ble finansiert og organisert som Hamar
Olympiahall ved at Hamar kommune fikk tilført midler for å
bygge anlegget. Tre avtaler ble inngått mellom LOOC og Hamar
k o m m u n e :
1. Prosjektlederavtalen:
Prosjekt-/byggeledelsen skulle bestå av LOOC-ansatte.
2. Forretningsføreravtalen:
LOOC skulle ha forretningsansvaret.
3. Disposisjonsrettsavtalen:
LOOC hadde disposisjonsrett til å gjennomføre test- og
olympisk program mot dekning av driftsutgifter. Kommunen
skulle bygge og drive anlegget i henhold til gitte premisser.
Risikoen for kostnadssprekk ble tillagt kommunen.
Deretter ble bygge- og driftsselskapet Hamar Olympiske
Anlegg AS stiftet, med Hamar kommune og LOOC som aksjo-
nærer.
Etter fullført bygging ble alle aksjer overført til HOA.
Hamar Olympiske Amfiteater kostet NOK 83,3 millioner.
Det statlige tilskuddet var på NOK 65 millioner
P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g
Prosjektet ble gjennomført som en totalentreprisekonkurranse,
i prinsippet på samme måte som Hamar Olympiahall. Arkitek-
tene var Ola Moure, HRTB og Ketil Hovde, Hovde AS.

Anlegget ble bygd helt inntil den eksisterende
hallen for derved å få felles utnyttelse av tekniske
anlegg, garderober osv. Plasstøpte betongtribu-
ner ga fin amfivirkning.
Innvendig panel ble impregnert med brannhem-
mende væske.
T e k n i s k e d a t a
Hallen har en samlet lengde på 95m, bredde på
75m og høyde på 22m. Det største takspennet er
på 70m. Samlet areal utgjør 11 000 m 2 , med en
grunnflate på 7000 m 2 . Hamar Olympiske
Amfiteater har 6000 sitteplasser, av disse var 330
VIP-, 60 kommentator- og 20 presseplasser.
P r o v i s o r i e r
Under lekene ble det etablert bygningsprovisorier av brakker,
samt gjort bruk av en barnehage som ligger inntil hallen
Akkreditering.........................................................46 m 2 brakke
Billettsalg/informasjon..........................................33 m 2 brakke
Presse/byråer .....................................................670 m 2 brakker
(samt en barnehage)
Politivakt................................................................58 m 2 brakke
Transport...............................................................67 m 2 brakke
Førstehjelp, publikum...........................................22 m 2 brakke
FT2-FT3...................................................................48 m 2 brakke
TF1..........................................................................23 m 2 brakke
NHK........................................................................22 m 2 brakke
CBS.......................................................................117 m 2 brakke
Lagercontainere.................................................................4 stk.
Toaletter utvendig...........................................................18 stk.
M i l j ø h e n s y n
Hamar Olympiske Amfiteater har
samlokalisering med en tidligere
ishall, for derved å kunne utnytte fel-
les tekniske anlegg, garderober,
kafeteria,
osv.
Den er diskret plassert i terrenget.
Følgende miljøtiltak ble også truffet:
f Saltlake som kuldemedium
f Varmegjenvinning
f Bruk av treverk
f Diverse enøk-tiltak, blant annet
energisparende takplater
E t t e r b r u k
Sammen med den tidligere hallen er Hamar Olympiske Amfi-
teater en fleksibel flerbrukshall. Foruten å være hjemmearena
for Storhamar ishockeylag, er hallen velegnet til håndballkam-
per, kunstløp, kortbaneløp, konserter, messer og kongresser.

G j ø v i k O l y m p i s k e F j e l l h a l l
Gjøvik Olympiske Fjellhall ligger
midt i sentrum av Gjøvik, 45 km sør
for Lillehammer og 120 km nord for
Oslo. Hallen er plassert 120 meter
inn i Norges eldste grunnfjell under
Hovdetoppen med 25 til 55 meter
fjelloverdekning.
Hallen eies av Gjøvik Olympiske Anlegg (GOA) (Gjøvik kom-
mune 70 % og Lillehammer Utvikling 30 %) og er tegnet av Moe-
Levorsen Arkitekter MNAL AS.
P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g
Planlegging, prosjektering og utbygging ble gjennomført av
ledende norsk ekspertise innenfor bergteknologi og bygge-
teknikk.
I desember 1989 vedtok LOOC tilskudd til ishallen, og i april
1990 vedtok Stortinget statlige tilskudd. I oktober 1990 inngikk
Gjøvik kommune og LOOC avtaler om eier- og driftsstruktur,
og i januar 1991 vedtok Gjøvik kommunestyre å bygge hallen i
fjell.
Byggearbeidene startet 1. april 1991, og hallen sto ferdig i
april 1993. I løpet av åtte måneder ble 140 000 m 3 fast fjell, tilsva-
rende 29 000 lastebillass løsmasse, sprengt og kjørt ut av hallen.
Massen ble brukt til å opparbeide ny småbåthavn, strand-
promenade og parkeringsplass ved Mjøsa samt til vei og andre
utbyggingsformål.
Hallen kostet totalt NOK 134,6 millioner med en statlig
bevilgning på NOK 88,5 millioner.
Under lekene var hallen ishockeyarena med en tilskuer-
kapasitet på 5300 sitteplasser.
Det er lagt opp til variert etterbruk både for idretts- og kul-
turaktiviteter. I tillegg til ishockey kan hallen også benyttes til
innendørs fotball, håndball, basket, volleyball, tennis og minia-
tyrskyting. Hallen er knyttet sammen med en eksisterende
svømmehall som også ligger i fjell. Hallens gode akustiske
egenskaper gjør den velegnet for alle typer konserter. Hallen
er også tilrettelagt som arena for messer, utstillinger osv.

T e k n i s k e d a t a
Ved utformingen har vi lagt vekt på å utnyttet fjellets egne
kvaliteter. Kontraster i romopplevelse og belysning har vært et
viktig og bærende element. All materialbruk tilfredsstiller de
strengeste krav til brannsikkerhet.
Under byggingen av Gjøvik Olympiske Fjellhall ble Norges
ledende ekspertise innenfor en rekke fagfelt benyttet, spesielt
innenfor
f Bergmekanikk og ingeniørgeologi
f Energi og klimakontroll
f Personsikkerhet ved brann
Under planleggingen og utbyggingen ble det gjennomført en
rekke bergmekaniske målinger, evaluering av sikringsmetoder,
geofysiske målinger og numeriske analyser. Ny teknologi ble
utviklet og utprøvet. Det ble fulgt strenge retningslinjer for rys-
telser ved sprengningen.
Det ble også utviklet beregningsverktøy for varmeakkumule-
ring, effekt- og energibehov for haller i berg.
Hallen er verdens største publikumshall i fjell med plass til
5800 mennesker. Det frie spennet er på 61 meter, lengden på
91 meter, og høyden er på 24 meter. Grunnflaten er 7 000 m 2 ,
det samlede arealet utgjør 15 000 m 2 , og hallen har et volum på
140 000 m 3 .
Tre hovedrømningsveier fører ut av hallen. I tillegg er det
rømningsvei gjennom svømmehallen som ligger ved siden av.
Den store vestibylen som omslutter hele anlegget, sikrer
kontrollert rømning fra hele arenaen.
M i l j ø h e n s y n
Plasseringen av Gjøvik Olympiske Fjellhall tok hensyn til
miljøet:
f Hallen opptar ikke verdifull byggegrunn
f Den bryter ikke med byens og landskapets naturlige
målestokk
f Plassering nær sentrum gir lave reisekostnader
f Samlokalisering med svømmehall og Televerkets anlegg
Energiforbruket blir redusert fordi hallen ligger inne i fjellet
med stabil temperatur og kontrollert infiltrasjon av uteluft.
Medregnet en rekke ENØK-tiltak som er innarbeidet i pro-
sjektet, blir driftsutgiftene svært lave sammenlignet med en
konvensjonell ishall. For å holde effektiv kontroll med energi-
forbruket er det montert et avansert driftskontrollanlegg.
F o r s k n i n g
Det er utført et omfattende forskningsprosjekt innenfor feltene
bergmekanikk, brannsikkerhet, ventilasjon, energiøkonomise-
ring og psykologiske aspekter (publikumsatferd), ved plan-
legging og utbygging av hallen. Forskningsprogrammet gir
viktig dokumentasjon ved senere eksport av teknologien som
ble benyttet ved utbyggingen.

S t a m p e s l e t t a – h o v e d a r e n a f o r s e i e r s s e r e m o n i e r
Stampesletta ble valgt som hoved-
arena for seiersseremonier på grunn
av kapasitet og avstand til Lilleham-
mer sentrum.
Her foregikk alle seiersseremo-
nier, med unntak av ishockey,
kunstløp, kortbaneløp
og hurtigløp skøyter. Disse ble avviklet i hen-
holdsvis Håkons Hall, Hamar Olympiske
Amfiteater og Olympiahallen på Hamar.
Arenaen ble utformet ved bevisst å bruke land-
skapsrommets lengdeakse, mellom lysskulpturen
i nord og jordvollen i syd.
I tillegg til å oppfylle fjernsynets krav ble det
lagt vekt på å tilrettelegge arenaen slik at seremo-
niene skulle bli en minnerik opplevelse for både
medaljevinnere og publikum. Norsk tradisjon var
avgjørende når vi valgte kulisser og seierspall av
is og snø, med lys ubehandlet furu på scenegulv
som det kontrastskapende element.
Ispallen fra Jostedalsbreen ble gjenstand for internasjonal
oppmerksomhet. Med disse særpregede omgivelsene og
publikumsbesøk opp til 25-30 000 greide vi å skape en unik
ramme rundt medaljeutdelingen.