Nr 5 / 2008 - Ergostart

ergostart.com

Nr 5 / 2008 - Ergostart

ISSN: 1890-5021 5 - 2008

hjelpemiddelmagasinet

Ergostart

Tema:

Sexualitet

«napp-ut»

Erling-plakat

-og ekstra Erlingstoff

Nytt produkt

for en tryggere hverdag

Er det en menneskerett å ha sex?

Hvilke muligheter har funksjonshemmede?


- for hjem, skole og institusjoner

- løftekapasitet inntil 125kg.

- enkel å betjene for en person

- hver overføring er lett

selv fra rullestol til gåstol/prekestol

- et mer verdig og sikkert løft

sololift er den eneste som løfter i den naturlige

sittende til stående posisjon

- lettere toalett tilgang

Support Station

- for hjem, skole og institusjoner

- verdig for brukeren ved påkledning

og skift av tøy

- praktisk for pårørende og betjening

- kan benyttes til direkte forflytning

ved toalettbesøk

Stort utvalg i ADL produkter

og fysikalskt treningsutstyr

Sjøhagen 3, 4016 Stavanger Tlf: 51 58 87 81 Fax: 51 87 80 20 http://www.ronda.no e-post: at@ronda.no

en

enklere

hverdag

BLINDES PRODUKTER SKIFTER NAVN

Vårt nye navn ADAPTOR AS betyr å tilpasse,

og gir en god forankring i våre kjerneområder

attføring og hjelpemidler for synshemmede. Vi

har fortsatt et spennede utvalg på mer enn tusen

hjelpemidler, som kan gjøre hverdagen enklere.

Sjekk nyhetene på www.hjelpemiddelkatalogen.no

www.adaptor.no | Tlf: 23 21 55 55


leder

Plutselig var den her igjen, vinteren. For mange er den sikkert like

overraskende som den er uvelkommen for mange andre. Sikkert er

det iallefall at den bringer med seg nye vanskeligheter også i år.

Mange av oss som er funksjonsfriske synes vinteren gjør alt så mye

mer tungvint; vi må skrape is av bilrutene når vi skal ut, vi må kle på

oss ekstra, vi må sørge for å bli kvitt snøen, mange må bære ved.

Skal vi kanskje stoppe opp og tenke litt på hvordan det kan være

for alle dem som ikke har mulighet til å utføre disse oppgavene?

Tenk deg hvordan det kan være å prøve å skrape is av frontruta på

bilen, sittende i rullestol. Eller å komme seg på butikken når ingen

har brøytet fortauet. Deres muligheter er i stor grad prisgitt vår vilje

eller evne til å inkludere dem ved å forbedre tilgjengeligheten.

Det kan imidlertid tenkes at mange heller velger å tilbringe disse

kalde dagene inne, og kanskje pleie sex og samliv. Vi har sex og samliv

som tema i dette magasinet. De fleste er klar over at seksualitet

er noe vi alle «har». I forskjellig grad, men felles for alle er at dette

er en naturlig del av våre liv.

Men igjen, ikke alle har like gode muligheter eller forutsetninger

for et vanlig og aktivt sexliv. Selv om kroppen kanskje setter begrensninger,

så er det i hjernen vår at disse driftene befinner seg, og

de er uavhengige av funksjonshemninger. Nå er ikke jeg noen ekspert

i verken seksualspørsmål eller medisin, men jeg kan tenke meg at

det kan være veldig tungt for den som har et levende sexliv i fantasien,

og ikke ha noen å oppleve det sammen med.

I dette nummeret vil du finne noen artikler som kanskje kan være

litt til hjelp. Det finnes mange mennesker der ute som har tilsvarende

problemer, men som har greid å snu situasjonen til egen fordel.

Det handler kanskje mye om trygghet, og det å våge. Kanskje det er

lett å si for meg, som på en måte står utenfor, men også for oss som

ikke har funksjonshemninger handler sex og samliv til syvende og

sist om trygghet.

18

22

6 10 14 20

Rune Simensen

Ansvarlig redaktør

Tlf. 918 27 317

Merete Bergan

Markedsansvarlig

Tlf. 911 01 625

Kate Paulsen

Deskmedarbeider

Tlf. 979 52 662

Laila Bakke-Larsen

Frilansjournalist

Tlf. 419 09 938

Hilde Osdal Stette

Frilansjournalist

Tlf. 470 29 850

Ola Schrøder Røyset

Fast skribent

Tlf. 975 81 993

6 Menneskerett å ha sex, av Kate Paulsen

9 Blind Erotikk, av Kate Paulsen

10 Sex og samliv, av Stina og Bjørn Terje

12 Fryser du, kilde KAO Rehab og Cypromed

14 Lei snø og is, av Merete Bergan

16 Vinteren er turtid, av Christine Arenås og Dag Ulven

17 Kommunikasjon - kognisjon og varsling, kilde www.nav.no

18 Støttebøylen Ergogrip, av Kate Paulsen

20 Anmelder «post i butikk», av Kate Paulsen

22 Erling, av Åshild Stolsmo Viken

27 Erling - tegneserien, av Åshild Stolsmo Viken

31 Konkurranse

32 På Hugget: Sterilisering, av advokat Thomas Myran

35 På talerstolen: Døve og hørselshemmede i trafikken, av Hilde-Jannecke Hellestvedt

36 Freestyle: 10-punktsservice, av Ola Schrøder Røyset

37 Godt jobbet, kilde Krabat

38 Intervju med advokat Thomas Myran, av Kate Paulsen

43 Falck Igel AS imponerer, kilde Falck Igel AS

45 Når utseendet ikke står i stil, av mamma Merete

46 Produktoversikt

Ansvarlig redaktør: innhold

Epost til Ergostart: mail@ergostart.com Utgiver:

Rune Simensen, rune@ergostart.com ISSN: 1890-5021 Solar Media AS, Mausetvegen 30,

Annonser: Trykk: Dalby Grafisk, Hamar 2380 Brumunddal

Merete Bergan, merete@ergostart.com Ergostart er ikke er ansvarlig for annonsenes innhold Epost: post@solarmedia.no

Layout/design: telefon 410 88 363

Rune Simensen

Nettportal: www.ergostart.no

43

32 47


EX

Er det en

menneskerett å ha sex?

Tekst: Kate Paulsen

Illustrasjon: Rune Simensen

Har funksjonshemmede sex?

Hvorfor er det så vanskelig for «funksjonsfriske»

mennesker å forstå at også

funksjonshemmede har ønske om et

aktivt seksualliv? Å ha et tilfredsstillende

seksualliv er like ønskelig for

funksjonshemmede som for funksjonsfriske

mennesker. Vi er alle født med

seksualitet integrert i oss. «Seksualitet er

en integrert del av ethvert menneskes

personlighet. Den er et basalt behov

og et aspekt av det å være menneske,

som ikke kan atskilles fra andre aspekter

i livet. Seksualitet har innflytelse på våre

tanker, følelser, handlinger og samhandlinger,

og dermed på vår mentale og

fysiske helse. Og da helse er en fundamental

menneskerett, så må også seksuell

helse være en basal menneskerett.»

(utdrag fra Seksualitet uanset handicap,

Socialministeriet, Danmark 2001) Da

er det naturlig å forvente at alle bør få

mulighet til å få utløp for seksualiteten

sin. Slik er det dessverre ikke.

Se hva som skjer i Danmark

Vi bor i Norge, og her er det lover og

regler som gjør det umulig for mange

funksjonshemmede å leve ut seksualiteten

sin. Vi trenger ikke å dra lenger

enn til Danmark for å se en helt annen

holdning til dette temaet. Ergostart har

snakket med seksualveileder Tor Martin

Mandrup-Møller, som er sexredaktør

på nettportalen handicapportalen.

dk i Danmark. Der skriver han om sex

og samliv, og svarer på spørsmål fra

leserne. I tillegg reiser han rundt og

holder foredrag om funksjonshemmede

og sex for helsepersonell, sosialskoler,

skoler med utdanning i sexologi, og

politikere. Han hjelper også funksjonshemmede

med å utvikle hjelpemidler

til deres spesielle handikap. Tor Martin

har cerebral parese, er rullestolbruker

og avhengig av hjelp til mye i livet sitt,

deriblant hjelp til tilrettelegging for å ha

sex. Fordi han som handikapet har følt

problemene på kroppen, og vet hvilke

problemer funksjonshemmede møter

i forbindelse med egen seksualitet,

har han laget to filmer som tar for seg

funksjonshemmedes situasjon når det

gjelder hjelp til å få sex.Den ene filmen

laget han som en eksamensoppgave

da han tok seksualveilederutdannelsen

på Egmonthøjskolen i Hou i Danmark

i 2005/2006, og den heter De mange

veje til kærlighed. Her får vi et innblikk i

hans situasjon som funksjonshemmet

i forhold til det å ha et seksualliv. Den

andre filmen heter Sex & Handicap, og

ble laget allerede i 2002 sammen med

Britt Hermansen, som lider av leddgikt.

Britt og Tor Martin deler sine erfaringer

og vanskeligheter de som funksjonshemmede

har med sex og seksualitet.

En aha-opplevelse

– Jeg laget filmene for at det skal bli

allment kjent at funksjonshemmede også

har et seksualliv. Vi er ikke en ensartet

gruppe mennesker, og vi har ulike behov

for tilrettelegging og hjelp. Målgruppen

for filmene er hovedsakelig helsepersonell

og politikere, men jeg er glad for at

også andre har nytte av filmene. De har

fungert som en aha-opplevelse for mange

mennesker, som har levd i den villfarelse at

funksjonshemmede ikke har sex, og heller

ikke har ønske om det. Responsen på

filmene har kun vært positiv. Det har blitt

en heftig diskusjon om hvor langt hjelpere

og øvrig helsepersonell vil/skal/kan gå

i forhold til sexhjelp.

«

Når det gjelder akkurat

dette, er det egentlig

ingen regler i Danmark,

kun en veiledning fra

Socialministeriet som

kom ut i 2001. Dette

opplysningsheftet, som

heter Seksualitet uanset

handicap, gjør det faktisk

ikke lettere for verken

funksjonshemmede eller

hjelperne. Så mye blir

avhengig av den enkelte

pedagogs eller leders

følelser og holdninger,

og gjør det til en grå og

vanskelig sone å arbeide

i. Noen mennesker har et åpent, forståelsesfullt

sinn og kan lettere sette seg inn

i de funksjonshemmede sin situasjon.

De strekker seg lengre når det gjelder

å gi hjelp til sex. Mens andre vegrer seg

for å yte hjelp, kanskje pga. manglende

informasjon og opplæring.

Sexhjelperordning, som i Nederland

Tor Martin har planer om å lage nye

filmer. Den ene skal handle om hvilke

utfordringer det ligger i det å være

bevegelseshemmet og ha en kjæreste

som også er det. Den andre filmen skal

handle om funksjonshemmedes bruk

av prostituerte, og om en mulig, framtidig

sexhjelperordning på like fot med

ordningen SAR i Nederland. (SAR: en

statlig støttet sexhjelperordning for funksjonshemmede).

Disse filmene er kun på

planleggingsstadiet foreløpig.

Oh!

Sex

er det beste

som er oppfunnet

Tor Martin i filmen Sex og handicap.

Mine prostituerte

– Sex er det beste som er oppfunnet!

Jeg har fått besøk av prostituerte i tolv

år. Det er faste prostituerte som kommer

hjem til meg og som får betaling

for sine tjenester fra min egen lomme.

Jeg kjenner dem godt, og vi møtes alltid

med klem og kyss og har hyggelige

samtaler. Så vi har et vennskap i tillegg

til det å ha sex. Jeg får mulighet til å

få orgasme, og får dermed også fred i

min sjel. Jeg får frigjort mye energi som

ellers er til plage. Noen ganger kan jeg

bli forelsket og få seksuelle følelser for

en hjelper som er rundt meg og nær

meg til enhver tid. Det kan være dumt

og pinlig både for hjelperen og meg.

Men da overfører jeg bare de følelsene

til min prostituerte og unngår dermed

problemer i forhold til hjelperen.

Vanskelige følelser får jeg også ut gjennom

musikken og tekstene mine.

(Tor Martin har utgitt en cd som heter

Livet sammen med andre musikere.)

Forelskelse og sex

– Jeg har blitt forelsket i og hatt forhold

til kjærester som også er sterkt hjelpetrengende,

slik som jeg. Men hvis

vi skal til sengs sammen, kan vi ikke

gjøre stort annet enn å ligge ved siden

av hverandre. Vi kan kanskje kysse litt

og hjelpe hverandre med å onanere,

men det er også alt. Hvis vi skal skifte

stilling eller ha samleie, trengs det hjelp

fra andre. Da er det alltid vanskelig for

Sterk

C500 gir deg alle muligheter. Sterk og

med justerbar fjæring tar den seg smidig

over hinder når du kjører ute eller inne.

Velger du S modellen får du også fart,

C500 S har toppfart på 10 km/t. Med

Corpussetet er den et godt

alternativ til bruk i bil.

Setealternativer –

Corpus

Vertical

MpsB

KB

Miniflex

Mer om modellene på

www.permobil.no

6 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 7

CHASSI

C500 CORPUS

Chassi

C500 MPSB


hjelperne å vite hvor langt de skal gå i sin hjelp. En hjelper stor da hun fikk en bråte svar av mange menn. Det var bare

følte at det var ubehagelig blant annet å sette kondom på å velge og vrake blant mennene, og hun har stor glede av

meg. Men uten hjelp og tilrettelegging blir det vanskelig besøkene deres. Noen menn tar gjerne en kopp kaffe først, og

for meg å ha et seksuelt forhold. Derfor har jeg en stund de prater litt, mens andre har hastverk og går rett på sak, fordi

nå valgt å ikke ha kjærester, og heller ha sex med prostitu­ de kun har et kvarter før de må hjem til konen. Hvis det går for

EXvar

erte. Sex er privat, og jeg ønsker egentlig ikke at en pleier

skal være til stede når jeg har sex. Jeg trenger bare hjelp til

å få av meg klærne og få kondomet på; resten går av seg

selv sammen med den prostituerte.

Gode venner gir meg kjærlighet

Tor Martin forteller at han har mange gode venner som gir

ham mye kjærlighet i hverdagen. De har fester sammen,

gir hverandre klemmer og kos, så han føler at han får

dekket alle sine behov. Kjærlighet og omsorg får han fra

venner, og sex får han fra sin prostituerte. Men en gang

i framtiden ønsker han å få en kjæreste, enten hun er

funksjonshemmet eller ikke, det spiller ingen rolle, bare

forholdet fungerer.

Britt

I filmen Sex & Handicap forteller Brit, som ble hardt rammet

av leddgikt som niåring, om at hun alltid har hatt et

aktivt seksualliv. Som voksen bestemte hun seg for at hun

selv måtte gjøre noe for å kunne ha et rikt seksualliv. Hun

satte inn en annonse i avisen hvor hun sa at hun var funksjonshemmet

og ønsket «kunder» for sex. Overraskelsen

FALLOFON

Fallalarm For

Inne- og utebruk

FALLOFONen registerer at du faller og blir liggende,

sender en SMS og ringer opp Lokatoren. Lokatoren

viser i et kart hvor du er og gir mulighet for toveis

kommunikasjon.

Kranveien 62 A, N-4950 RISØR, Tlf: 2212 1450

www.cognita.no

lang tid mellom hvert besøk, blir Britt gjerne sur og irritabel.

Sex er en viktig del av et fullverdig liv for henne. Når hun har

besøk av «en kunde», er hjelperen i et annet rom og hører på

radio eller ser på TV. Det synes hun er betryggende, selv om

hun aldri har opplevd noe ubehagelig sammen med en mann.

Hva skjer i Norge?

Etter å ha fått et innblikk i Tor Martin og Britts verden, vender vi

blikket hjem til Norge igjen for å se om det skjer noe positivt på

vår arena. Kanskje holdningene er i ferd med å endres her også?

På VG-nett har Anne Grete Storvik fra Dagens Medisin skrevet et

interessant innlegg 13/9-08. Her får vi høre om Grethe Rønvik som

arbeider som spesialist i klinisk sexologi på Nordlandssykehuset i

Bodø. I 20 år har hun jobbet med funksjonshemmede på avdeling

for voksenhabilitering, der hun lærer dem å bli kjent med sin egen

kropp og seksualitet. Hun veileder dem i saker som gjelder prevensjon,

seksualtekniske hjelpemidler, uakseptabel seksuell atferd og

onaniproblemer. Mange står i kø for å komme til hos henne, for

etter hvert har både personale og pårørende blitt oppmerksomme

på at funksjonshemmede må få ha et seksualliv. Men helsepersonell

trenger opplæring i å handskes med andres seksualitet. De har

sett mange eksempler på hvordan personale har unnlatt å legge til

rette for funksjonshemmedes seksualliv. Grunnen er ofte manglende

informasjon og opplæring.

Onani

Grethe Rønvik forteller – Noen hjelpere går nok så langt som å

hjelpe den funksjonshemmede med å onanere. De føler seg gjerne

presset til det og tenker at det ikke er så farlig, for de vasker jo vedkommende

likevel. Jeg synes ikke man skal onanere den funksjonshemmede;

de må lære å klare det selv. Å holde en vibrator helt til

personen får utløsning, synes ikke jeg det er riktig av hjelperen å

gjøre. Helsepersonell skal ikke gå imot egne prinsipper, men de har

plikt til å tolerere. For å kunne yte riktig hjelp må helsepersonell få

relevant utdanning.

Hallikparagrafen

Videre leser vi om meningene til Liv Jessen som er leder av

Kompetansesenter for prostitusjon (PRO-senteret) i Oslo. Hun

mener at det ikke er noen menneskerett å ha sex. Å ha sex med

andre er ikke noe man har rett til. Man kan ønske det, men det er

ikke en rettighet at man skal ha sex med andre, med mindre den

andre selv ønsker det. Hun vet at mange prostituerte kvinner selger

sex til funksjonshemmede menn.

– Når det gjelder forventning av helsepersonell i forbindelse

med tilrettelegging for sex for den funksjonshemmede, må

vi få en grundigere drøfting. Slik det er nå, vil for eksempel

det at en hjelper formidler kontakt med en prostituert for en

funksjonshemmet, rammes av hallikparagrafen i Straffeloven.

Så i tillegg til at det for mange hjelpere vil være etisk vanskelig

å kontakte prostituerte, vil det også være å bryte norsk lov, og

det kan man ikke pålegge noen. I så fall må man endre loven,

og det er jo mulig, sier Liv Jessen.

erotikk

Blind Erotikk

– erotikk på øret

Blind Erotikk frisker opp nordmenns fantasi, og fremmer kåthet og glede.

Tekst: Kate Paulsen

Foto: Blind Erotikk

Blind Erotikk var det første firmaet i Norge

som begynte å utgi erotiske noveller

på lydbok. Diana Johnsen og Elisabet

Israelsen startet firmaet i 2006, fordi de

så et stort behov for erotisk litteratur på

lydbok blant svaksynte og blinde. De er

selv svaksynte, og det er ofte vanskelig

for dem å lese glansede magasiner

med mange farger og spesiell layout,

som erotiske blader gjerne har. De fikk

den strålende ideen om å utgi erotiske

noveller innlest på lydbok, og satte

ideen ut i praksis. Det begynte i det små

hvor de utlyste til en skrivekonkurranse

i erotiske noveller. De fikk inn mye bra,

men også mye dårlig erotisk litteratur, fra

alt fra journalister til husmødre. De valgte

ut noen skikkelig gode, saftige, erotiske

noveller, som det virkelig var trøkk i. Så

trengte de innlesere av novellene, og

her plukket de ut noen gode innlesere i

forskjellig alder og av begge kjønn. Og så

var firmaet i gang.

Ikke bare for svaksynte

Markedsansvarlig Elisabet Israelsen

forteller: – Smaken er som baken; den er

delt, så vi har noveller for enhver smak.

Men her er flest noveller for heteroseksuelle.

Kundene våre er alle mulige mennesker

som liker å høre en god erotisk

historie. De kan være svaksynte eller

blinde, eller ha andre funksjonshemninger

som gjør at det er lettere for dem å

lytte enn å lese. Kanskje de har problemer

med å holde et magasin med

hendene, kanskje de er dyslektiske... Det

er mange grunner til at man foretrekker

lydbok. Lydbøker er jo blitt mer og mer

Gründerne av Blind Erotikk, Elisabeth Israelsen (t.v)

og Diana Johnsen

populære blant alle nå; mange foretrekker

å høre novellen istedenfor å lese

den. Man trenger verken være svaksynt

eller dyslektisk for å velge lydbok.

Også på nett

En cd med ni, ti dampende erotiske

noveller koster 149 kroner. Utvalget

er stort, og man kan velge mellom

mange forskjellige CD’er. Man går inn

på hjemmesiden til Blind Erotikk,

www.blinderotikk.no, og bestiller der.

CD’ene kan også kjøpes på noen

utsalgssteder i Oslo (Blindes Produkter

AS), Trondheim, Kongsberg og

Tønsberg. Det er også mulig å laste

ned forskjellige erotiske noveller som

lydfil i MP3-format, og betale via

mobiltelefon. Da koster én novelle

30 kroner.

Et bi-prosjekt

I dag består firmaet av tre ansatte, men

selv om de gjør det bra innen «erotikk

på øret», har alle andre jobber ved siden

av. De hjelper blant annet skrivelystne

mennesker med å få utgitt diktene,

novellene og romanene sine.

– Mange flere burde få en sjanse til å

få publisert det de har skrevet, avslutter

Elisabet Israelsen, slik at flere får gleden

av å lese eller lytte til god litteratur,

enten det er skildring av vakre landskap

eller pirrende erotikk. Vi driver Licentia

Forlag, og Blind Erotikk er i ferd med å

bli et prosjekt innenfor Licentia Forlag.

8 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 9


Sex og samliv

Han er lam fra livet og ned, hun er funksjonsfrisk.

Tekst: Stina/Bjørn Terje

Foto: illustrasjonsfoto (afhunta)

Vi er et samboerpar i 20-årene, som

har vært sammen noen år. Vi møtte

hverandre i ganske ung alder - litt over

et år etter ulykken, så vi har hatt god tid

på å bli kjent med hverandre. Kjæresten

min har en ryggmargsskade (TH7) , som

gjør at han er lam, og uten hudfølelse fra

brystkassen og ned.

Et forhold med en rullestolbruker var

noe helt nytt for meg. Det var mange

forskjellige tanker og følelser om hvordan

sexlivet vårt ville bli. Han var veldig redd

for at han ikke skulle klare å stimulere meg

bra nok, at jeg ikke skulle synes at det

var godt nok, og at jeg skulle bli skuffet.

Derfor tok vi oss god tid med å bli kjent

med hverandre, og åpne oss for hverandre

og snakke mye om forskjellige sexaktiviteter

vi begge kunne like. Det er viktig

å lære å kjenne hverandre, og kunne stole

på partneren og vise tillit til hverandre.

Det fungerer for oss

Vi lurte begge på hvordan vi kunne

få et bedre sexliv ved bruk av diverse

hjelpemidler, derfor tok vi kontakt med

seksuallege ved Sunnaas Sykehus. Der

fikk vi mye informasjon om forskjellige

hjelpemidler vi kunne bruke i sexlivet

vårt, bl.a. ble vi anbefalt LEVITRA som er

en form for Viagra som gjør det lettere å

få ereksjon, og gjør det lettere å fullføre

et «normalt» samleie.

Senere fikk vi tilbud om PENILE

VIBRATOR, som er en vibrator som

stimulerer kjønnet og gjør det lettere å få

utløsning, som på grunn av ryggmargsskaden

ikke er like enkelt. Dette er også

et veldig godt hjelpemiddel for par som

vil ha barn, og har lyst til å prøve å få det

til selv på den vanlige måten, før de går

til en lege for hjelp. Disse to tilbudene

Stina og Bjørn Terje ser ikke problemer, tross deres forskjeller. Det viktigste er å bli godt kjent

med hverandre. (Illustrasjonsfoto)

har fungert veldig bra for oss. Det er forskjellig fra person til

person hvordan de ulike hjelpemidlene fungerer.

Flaut?

Det finnes også mye annet som kan hjelpe i sexlivet, blant

annet penispumpe og penisring som gjør at ereksjonen

holder lenger under samleie. Hjelpemidler som kan hjelpe

til å stimulere den funksjonsfriske personen, og gjøre samleiet

mer interessant kan også være aktuelt for mange. Det

er mange som synes at det kan være flaut å kjøpe sexleketøy,

men det kan faktisk hjelpe med å piffe opp sexlivet.

Det er jo forskjellig fra person til person, og det har

hjulpet oss litt, men vi synes vi har et ganske bra sexliv både

med og uten sexleketøy.

Når man har redusert hudfølelse, så er det mange andre

steder på kroppen som kan gi opphisselse; for eksempel

at man leker litt med partnerens hals, øre og bryst, som vi

synes fungerer veldig godt i vårt sexliv.

Bli kjent

I begynnelsen av vårt forhold var vi begge veldig usikre på

hverandre pga. at det var ganske nytt for oss begge, og det

var uvant for samboeren min å ikke kunne ha samleie slik

han var vant med før ulykken. Derfor tok vi oss god tid til å

utforske hverandre, og prøvde å få mest mulig nytelse med

hverandre. Det tok ikke lang tid før vi ble mer sikre på hverandre

og våget å eksperimentere mer, noe som forbedret

sexlivet vårt mye. Ved å eksperimentere litt, og bli kjent med

hverandres kropper, kan man få et veldig godt sexliv, selv

om, som i vårt tilfelle, den ene parten er lam fra livet og ned.

Vi har fått ganske mange spørsmål av venner og bekjente

om hvordan vårt sexliv er. Jeg vil si at vårt sexliv er som alle

andres, og jeg tør nesten å si at jeg får mer nytelse nå enn

det jeg gjorde før. Men det kan også være det at vi stoler

ganske mye på hverandre, og tør å utforske nye metoder.

Ingen skam

Jeg vil si at det er ingen skam å spørre en ekspert om hjelp,

snakke med partneren om forskjellige hjelpemidler som

du tror vil forbedre sexlivet og kanskje forbedre din egen

selvtillit. Det er heller ingen skam å dra og kjøpe forskjellig

sexleketøy. Det er en helt normal ting, sex er helt normalt,

uansett hvilken måte du vil gjøre det på.

Men det viktigste er å være åpne og ærlige, og gi hverandre

trygghet. Det har i hvert fall vi god erfaring med.

Tre gode valg...

C-serien gir deg muligheter. I C-serien er det dine

behov som styrer.Trenger du en enkel løsning eller

trenger du litt mer? Velg trygt ut fra akkurat din

situasjon. Uansett modell kan du være sikker på

å få den ytelse og sikkerhet som kreves av en

bra kombistol.

C300 – En økonomisk løsning. Liten og smidig

tar den deg fram både ute og inne. Leveres

med CS-sete. (I Norge fra 2007)

C400 – En fleksibel løsning. Et bra alternativ

for deg som vil ha et kombichassis med en

større mulighet for valg av seter. Leveres med

flere av våre setealternativ: Corpus, MPS B,

KB,Vertical, Miniflex.

C500 – En komplett løsning. Kraftfull og med

justerbar fjæring tar den seg smidig over

hinder ved utendørsbruk. Med S-modellen får

du en hastighet på 10km/h. Samtlige av våre

setealternativ; Corpus, MPS B, KB,Vertical og

Miniflex kan velges.

www.permobil.no

10 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 11

C300

C400

C500


Fryser du?

Vinteren er her, og for mange betyr dette begrensede muligheter for

aktivitet og deltakelse. Varmehjelpemidler kan være til stor hjelp når

både hender og føtter føles som istapper.

Kilde: Cypromed/KAO Rehab

Hva er varmehjelpemidler?

Personlige varmehjelpemidler omfatter

hovedsakelig artikler som såler,

sokker, hansker, votter og lignende

med innebygget varme. Det leveres

også produkter for oppvarming av

andre kroppsdeler spesialtilpasset

brukerens behov.

Hvordan fungerer de.

Oppvarming skjer ved tilkopling til

oppladbare batterier som festes på

håndledd / ankel , eller som bæres

i en belteveske. Varmen reguleres

enten med en termostat eller med en

varmeregulator, der brukeren selv kan

regulere temperaturen.

Hvem er varmehjelpemidler for?

Varmeproduktene er beregnet for personer

med kuldefornemmelser, nedsatt

blodsirkulasjon, eller som av andre medisinske

årsaker ikke kan opprettholde

varmen på naturlig måte.

Hvordan søker jeg

Personer med diagnoser som diabetes,

revmatisme/gikt, polio, CP, sirkulasjons-

og bindevevsforstyrrelser, eller som har

fått gjort kirurgiske inngrep, amputasjoner

og lignende, kan gjennom lege,

ergoterapeut eller fysioterapeut søke

om varmehjelpemidler fra sin lokale

hjelpemiddelsentral. Produktet dekkes

i sin helhet av folketrygden, og det er

ingen egenandel.

Tips ved søknad

Legeerklæring:

Ved søknad må det ligge ved en

legeerklæring fra din fastlege eller

spesialist. Dette gjelder også hvis

?

Hvilket navn bør nyvinningen få

Helt nytt varmeprodukt med en «selvlukkende åpning» og integrert batteri

i produktet. Joysticken skal plasseres inn i den selvlukkende åpningen og

brukeren har kontakt og kontroll over joysticken med sin bare/nakne hånd.

Dessuten funger produktet som et vanlig varmehjelpemiddel uten tommel.

De 3 beste forslagene blir premiert.

1. premie: gavekort 500 kr

2. premie: gavekort 300 kr

3. premie: gavekort 100 kr

varmehjelpemidlene søkes på gjennom

et ortopedisk verksted.

Størrelse:

Ta omriss av hånd eller fot, slik at du får

riktig størrelse. Ofte har leverandørene

av varmehjelpemidler egne måleskjema

som legges ved søknaden til

hjelpemiddelsentralen.

Behov:

Undersøk med terapeut eller leverandør

hva en standard varmepakke

inneholder. Tenk over hvilke situasjoner

i det daglige varmehjelpemidlene

skal brukes, og hvor lang brukstid du

trenger på batteriene. Det kan være

lurt å søke på ekstra batterier og lader.

Les mer om varmehjelpemidler på

www.ergostart.no

Nå kan brukeren kjøre sin

elektriske rullestol trygt og

sikkert uten tykke votter/

hansker om vinteren.

Konkurranse

Send ditt forslag til kontakt@kaorehab.no og bli en av de heldige vinnerne

KAO rehab

- produkter som varmer

Postboks 195, 2851 Lena

Tlf: 61 16 28 90

Mobil: 97 01 11 55

FRYSER DU?

Ønsker du å bli kvitt problemet med kalde hender og føtter, har vi løsningen for deg.

Varmehjelpemidler fra KAO rehab

KAO rehab har utviklet tekniske hjelpemidler som tilfører varme inn i et tynt sterkt nettingstoff der varmetråden,

batteriet og termostaten er integrert i nettinghjelpemidlet. Alt som en enhet! Nettinghjelpemidlene passer inn i

forskjellige typer av hansker, votter og sokker. Nettinghjelpemidlene føres inn i valgfrie produkter som brukeren

selv kan velge etter smak, modell, farge, behov, aktivitet og årstid.

Hansker/Votter Strømper Såler Varmepute, sete

og rygg

..Her er innerhansken med det lille 46 grams

batteriet som vant den store brukertesten av

varmehjelpemidler arrangert av Hjelpemiddelmagasinet

Ergostart

Se side 18 i Hjelpemiddelmagasinets

Februarnummer 2008,eller les testen på

Cypromeds nettsider www.cypromed.no

For mer info se: www.kaorehab.no

Faks: 61 16 15 32

E-mail: kontakt@kaorehab.no

Spesialtilpasninger Prefabrikkerte

produkter

Markedsledende varmehjelpemidler !

TOPP DESIGN - ERGONOMISK TILPASSET

....Nå er Cypromeds varmeinnerhansker

blitt enda bedre!

Disse hanskene leveres nå med forlenget mansjett

som gir mulighet til å velge enten 46 grams - eller det

”store” 95 grams Li-Ion batteriet.

Dette batteriet mer enn dobler driftstiden pr.

opplading. Plasseringen av batteriet kommer ikke

lenger i konflikt med bevegelsen i håndleddet, og

innmonteringen av varmetrådene er også ergonomisk

optimalisert. Bruk dine egne votter eller hansker

utenpå disse

...se også våre øvrige varmehjelpemidler

for hender og føtter på www.cypromed.no

Be om produktkatalog og nærmere opplysninger !

Cypromed AS, Vikavegen 17, 2312 Ottestad. Tlf: 62 57 44 33 Fax: 62 57 44 34 E-mail: service@cypromed.no www.cypromed.no

12 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 13


Lei snø og is?

Nå er endelig løsningen kommet til Norge. En smart, enkel

løsning som vil gjøre dagene enklere for mange.

Tekst: Merete Bergan

Foto: isfritt.no

Hvor mange har ikke sklidd ned en isete

trapp eller rampe? Eller klamret seg

til vegger og annet for å komme opp

innkjørsel, skråninger eller trapper…..

Nå trenger man ikke det lenger, for nå

er Isfritt-mattene kommet.

Isfritt er verdensledende på produksjon

av varmematter til utendørs bruk.

Produktene er effektive og praktiske når

du vil eliminere samlinger av snø og is

utendørs.

Godt alternativ

Snø- og issmeltingsmatter er et alternativ

til mer tradisjonell type snø-

og isfjerning, som snømåking, salting

og bruk av kjemikalier. Til forskjell fra de

mer tradisjonelle metodene, så krever

Isfritt-produktene ingen tunge løft. De

beskytter flatene mot kjemikalier og

salter, og smelter fortløpende is og snø,

slik at de aktuelle områdene holder seg

snøfrie og trygge. Man slipper vonde

skuldre og rygger.

Enkel i bruk

Matten er ikke kostnadskrevende som

mange andre alternativer som finnes

på markedet, som varmekabler og

annet snøsmeltingsutstyr. Man trenger

ikke fagpersoner for å installere dette,

og man kan enkelt selv benytte seg av

dette. Det eneste man må ha tilgjengelig

er et strømuttak. Ønsker man å ha

en matte som er lenger enn 6 meter,

trenger man flere uttak. Hver matte

har en makslengde på 6 meter. Dette

er fordi strømstyrken blir for svak hvis

matten er lengre, og man vil ikke få ønsket

effekt på den siste biten av matten.

Mattene har god holbarhet, slik at de

kan ligge ute hele vinteren. Den er

enkel å pakke sammen når man ikke

trenger den mer.

Rimelig i bruk

Kostnaden ved å bruke en Isfritt-matte

er avhengig av størrelsen på matten.

Gjennomsnittlig så koster hver matte ca

90 øre i timen å bruke. Hvis man antar

at matten er tilkoblet/i bruk mellom 4-6

timer per dag med snø, så vil kostnaden

per dag ligge på mellom 3,50 til 5,20

kroner. Dette er en liten pris å betale for å

spare sin helse og sikre tilgjengeligheten.

Dette er et produkt som allerede har

fått kjemperespons fra både brukere og

andre. Leverandøren jobber nå med å få

dette produktet gjennom til NAV og alle

hjelpemiddelsentraler i Norge.

Det er mange som mener Isfri-matten

vil være med på å gjøre at fremkommeligheten

vil bli bedre, og personer som

ellers er litt reservert for å gå ut av døren

pga. snø og is kan faktisk få en tryggere

hverdag.

I den nye diskrimineringsloven står

det en del om at funksjonshemmede,

og da spesielt rullestolbrukere skal få

bedre fremkommelighet. Så lenge vi bor

i Norge og vinteren gjerne er full av snø

og is, er det ikke alltid like lett å komme

inn mange steder pga. glatte trapper

og ramper. Slike matter på trapper og

ramper rundt på alle offentlige bygg

ville gjort hverdagen bedre for mange.

Mange tenker ikke på hvordan det vil være å ikke

mestre ting selv. Hva det vil si å ikke kunne komme

seg ut i bilen selv, eller hente posten selv osv. Når et

menneske mister denne muligheten, gjør det også

noe med et menneske. Man mister følelsen av å

mestre sin egen hverdag og frihetsfølelsen ved å være

et menneske, forsvinner. Man blir avhengig av hjelp

til de daglige tingene som vi andre ofte tar som en

selvfølge. For mange kan tilrettelegging ved hjelp av

en enkel matte, snu en negativ situasjon til en positiv. Å

selv kunne komme seg ut etter posten gir en følelse av

mestring som kan være viktig for den enkelte

Det handler imidlertid ikke bare om følelse av

mestring. Hvor mange er det ikke som knekker lårhalsen

og annet hver vinter? Det er ikke få. Med Isfrittmatten

kan man faktisk unngå en del av skadene.

Mange av disse uhellene skjer i trapper, på ramper, og

rett utenfor døren hjemme, på butikken eller andre

steder hvor mennesker må ferdes.

Man kan se utallige bruksområder for dette produktet.

Jeg har selv en datter som er funksjonshemmet,

og jeg har venner med barn med ulike hindringer

i hverdagen. Jeg har sett rullestoler komme

sidelengs nedover rampene, uten mulighet til å få

stoppe. Slik ting er både ubehagelig og skremmende.

Med en isfri rampe kan slikt unngås.

Løsningen er enkel. Gjør dagen tryggere for både deg

selv og andre, rull ut en matte og sett i kontakten.

Til venstre: matten kan også benyttes på trappetrinn.

Til høyre: matten holder ramper og trapper og andre områder

effektivt fritt for snø og is.

Vinteren er like om hjørnet

Klar for tur?

Kontakt Handicare

for informasjon

om pulker for

funksjonshemmede

Tlf: 03250

www.handicare.no

Ergostart_05_08_november_Fjellpulken.indd 1 27.10.2008 12:14:18

14 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 15


Vinteren er turtid

Tekst/foto: Dag Ulven, Fjellpulken og

Christine Arenås, Handicare

Endelig er ventetiden snart over og

vinteren her igjen. Vi har allerede begynt

å småprate over gjerdet med naboen

og diskutere om snøen er her til jul, om

den kommer i dryss eller metervis om

gangen og om den holder til påske.

Ja, nå er vi jo flinke til å prate om været

uansett anledning, men vinteren er noe

ekstra for de fleste.

For oss nordmenn er vinteren en årstid

de fleste av oss ser fram til og som vi

benytter oss av i forbindelse med fritid

og aktiviteter. Store og små er ute og

nyter snøen og alle de gleder den gir oss

- enten man går på ski, står på ski, aker,

sitter i pulk eller hva det enn måtte være.

Det at man er bevegelseshemmet

bør på ingen måte legge begrensninger

for å ta del i vinterlige aktiviteter, med

mindre det er andre faktorer med i

bildet. Noen har mulighet for å gå og

stå på ski ved egen hjelp, andre med

litt assistanse, mens noen trenger mer

tilpassende hjelpemidler.

Fjellpulkens pulkvettregler:

Gjennom flere tiår har Fjellpulken sett

hvor viktig det er for barn å komme

seg ut i naturen i ung alder. Å komme

seg ut er akkurat like viktig om man har

et barn med en funksjonshemming.

Derfor kan det være en god investering

å skaffe seg en pulk til sitt barn så tidlig

som mulig. De barna som tidlig har

kjent gledene ved å være ut i lek og

aktivitet tar som oftest med seg dette

videre og får glede av disse verdiene

også senere i livet.

Før alle dere med pulk, og de av

dere som har planer om å skaffe det,

går i gang med en ny og forhåpentligvis

fin vinter så ønsker vi å minne om

følgende: Selv om pulk er en fin og

trygg måte å bevege seg ute på er det

noen ting man skal huske – spesielt

med små barn i pulken.

1. Barn under 6 måneder bør ikke tas med i pulk.

2. Barn bør ikke tas med i pulk når temperaturen er under – 10 ºC. NB! Husk at i kombinasjon med vind forverres

kuldens effekt betraktelig og at det er kaldest nede ved bakken.

3. Barnets helsetilstand skal være normalt god.

4. Pulkens bevegelser kan gi barnet en form for sjøsyke. Godt tilsyn med barnet er viktig. Start ikke turen rett

etter at barnet har spist.

5. Gå over og kontroller pulken hver gang før bruk.

6. Kontroller at sikkerhetsbelter har passe stramt. Armene skal være fri men beskyttet av pulktrekket.

7. Funksjonshemmede barn har ofte individuelle seteløsninger for å oppnå en egnet sittestilling. Pass på at barnet

sitter trygt og godt. Ved usikkerhet rundt egnet sittestilling i pulken, kontakt lokal ergo- eller fysioterapeut.

8. Bruk babypose eller tilsvarende. Barnet skal ha det godt og varmt, men heller ikke for varmt. La barnet

komme opp i blant.

9. Selv om vindskjermen gir beskyttelse mot sollys så anbefales bruk av solbriller og solkrem.

10. Vis respekt for været og egen kapasitet. Legg ikke ut på for lange turer.

11. Kjør ikke fortere enn at du full kontroll over pulken. Fornuftig bruk gir fine turer for hele familien.

NAV

Nyttig

Kommunikasjon,

kognisjon og varsling

fra

Her følger en kort omtale av hjelpemiddelområdene

kommunikasjon, tale, kognisjon og varsling.

Kilde: www.nav.no

Publisert: 01.02.08

Kommunikasjons- og

talehjelpemidler

Ordert kommunikasjon kommer fra det

latinske ordet communicare som betyr

«gjøre felles».

Den vanligste definisjonen på

kommunikasjon er at «noen sender et

budskap som andre oppfatter».

Det finnes mange typer hjelpemidler

for kommunikasjon og tale. Felles for

disse hjelpemidlene er at de krever en

grundig utredning av brukeren både

kognitivt og motorisk før hjelpemiddel

velges. Utredningen bør bl.a.

inneholde informasjon om hvorvidt

brukeren forstår tekst, symboler eller

bilder, om hjelpemidlet kan betjenes

med standard tastatur eller om det skal

bryterstyres og om hvilke situasjoner

hjelpemiddelet skal benyttes i.

Hjelpemidler for kommunikasjon og

tale kan være

- enkle pekebøker,

- symbolspråk eller bilder,

- elektroniske kommunikasjonstavler

med symboler eller bilder,

- enkle talemaskiner med digitalisert

(innlest) tale,

- små skrivemaskiner evt. med syntetisk

tale (maskinen sier det som skrives),

- databaserte, programmerbare

talehjelpemidler med digitalisert eller

syntetisk tale.

Alle hjelpemidler for kommunikasjon

og tale til varig utlån skal anskaffes av

HMS, som også kan bistå med

utprøving og veiledning underveis.

Kognitive hjelpemidler

Med kognisjon menes den grunnleggende

evnen hjernen har til å behandle,

lagre, hente fram og bearbeide

informasjon til å løse problem.

Kognitive hjelpemidler vil i hovedsak

være aktuelle for personer med

psykisk utviklingshemming, ervervede

hjerneskader eller aldersdemens.

Felles for personer med kognitive

handikap er manglende evne til orientering

om tid, rom, kvalitet, kvantitet

og årsak/virkning, samt at de ofte

trenger lang utprøvingstid for å finne

hensiktsmessige hjelpemidler.

Kognitive hjelpemidler forenkler,

forklarer, sorterer og informerer, og

kan bl.a. være

- dags- og ukeplaner,

- hjelpemidler for forståelse av tid,

varselklokker,

- hjelpemidler for betjening av telefon,

kassettspillere og andre elektriske

apparater,

- hjelpemidler for matlaging og innkjøp,

- hjelpemidler for organisering og

strukturering av aktiviteter (f.eks.ADL).

Noen av disse hjelpemidlene kan

kjøpes fra forhandlere, andre må spesiallages

til den enkelte person.

Målet med hjelpemidlene er å

gjøre brukeren i stand til å fungere mer

selvstendig, ha oversikt, planlegge og

kommunisere ut fra egne evner og

forutsetninger.

Alle kognitive hjelpemidler til varig

utlån skal anskaffes av HMS som kan

bistå med utprøving og veiledning

underveis.

Hjelpemidler for varsling

Hjelpemidler for varsling, f.eks. epilepsialarm,

fallalarm og vandreralarm

anskaffes etter individuell vurdering.

Denne hjelpemiddelgruppen krever

spesiell etisk omtanke. Hvis bruk av disse

hjelpemidlene medfører overvåking eller

begrensing i brukers handlefrihet må

mål for bruk av tiltaket og beskrivelse

av alternative løsninger som er utprøvd

komme klart frem i søknaden.

Den 01.01.99 trådte sosialtjenestelovens

§ 6A i kraft. Denne regulerer

bruken av tvang og makt overfor psykisk

utviklingshemmede. Kontakt hjelpemiddelsentralen

eller Habiliteringstjenesten

for voksne for veiledning på saksgang.

Trygghetsalarmer som varsler til alarmsentral

finansieres ikke av Folketrygden.

Dette er et kommunalt ansvar.

Det er kun de enkleste varslingshjelpemidlene

som står omtalt på de

følgende sider. Hjelpemiddelsentralen

kan bistå med veiledning i bruk av disse,

og kan i tillegg gi informasjon om varslingshjelpemidler

som ikke står omtalt i

lagervarekatalogen.

16 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 17


NYTT PRODUKT

Støttebøylen Ergogrip

– gjør hverdagen enklere

Tekst: Kate Paulsen

Foto: Kate Paulsen/Aase Rokne

Hold fast!

Et nytt og nyttig ergonomisk hjelpemiddel

er oppfunnet og kommet på

markedet, og flere institusjoner har

allerede skaffet seg det:

ERGOGRIP – en støttebøyle for vasker!

Denne bøylen kan settes på den

vasken man allerede bruker, og da

har man noe å holde seg fast i ved

egenpleie og stell. Det er en enkel

og genial løsning på et problem som

mange funksjonshemmede, syke og

eldre har hver dag, nemlig å ha noe

trygt å holde seg fast i når de steller

seg selv, eller blir stelt av pleier ved

vasken.

Utviklerne

Bøylen er utviklet av to fysioterapeuter,

Aase Rokne og Bibba Benum, i

samarbeid med designere og ingeniører

i Thelma, og brukere og pleiere

på sykehjem i Bergen og Trondheim.

Det startet med et ergonomiprosjekt

i Bergen kommune

i 2003, hvor

det ble sett på

hva som kunne

lette arbeidet for

pleiere. I prosjektet

kom det fram

ønske fra pleiere

om en støttebøyle

rundt vaskene som

kunne lette stell og

stimulere beboere

til aktivitet. Det ble

først laget én type

bøyle og siden

flere for å tilpasse

til de ulike vaskene

på sykehjemmene.

Øvsttunheimen Sykehjem

På Øvsttunheimen Sykehjem i Bergen

har noen beboere fått påmontert

Ergogrip støttebøyler på vaskene

sine. Og flere skal det bli, for dette er

populært både hos beboerne og

pleiepersonalet. Alle beboerne

har enerom og eget bad, og på

gruppe fem møter vi en fornøyd

og blid beboer, Elsa Josefine

Salbu, som har støttebøyle på

vasken sin. Hun forteller at hun

går dårlig, men ved hjelp av

rullator kommer hun seg bort til

vasken og griper så fatt i støttebøylen

og holder seg fast ved

vasken. Slik føler hun seg trygg og

Beboer og bruker Elsa Josefine Salbu

er fornøyd med tryggheten bøylen gir

henne.

Ergogrip er tilpasset flere typer vasker.

er ikke redd for å falle. Det er enklere

å stelle seg når hun har noe trygt å

holde fast i. Elsa sier at hun alltid har

vært opptatt av å holde seg slank og

i form og klare mest mulig selv, og støttebøylen

gjør henne mer selvhjulpen.

Fysioterapeuten forsikret henne om at

bøylen tåler 200 kg, så hun behøver

ikke være redd for at den skal løsne.

Hun er glad for at hun ble valgt ut til å

få støttebøyle på vasken.

Hva synes personalet?

Gretha Pettersen er sykepleier og

gruppeleder på gruppe fem, pleieavdelingen

der Elsa bor på Øvsttunheimen

Sykehjem. Sammen med spesialhjelpepleier

i eldreomsorg og forflytningsveileder,

Yvonne Endresen, har hun jobbet

mange år på sykehjemmet og sett

hvilke forbedringer som har kommet

etter hvert. Hun forteller at de fikk presentert

støttebøylene av fysioterapeut

Over: spesialhjelpepleier/forflytningsveileder Yvonne

Endresen (venstre) og sykepleier Gretha Pettersen mener

bøylen bør være standard på alle rom.

Høyre: beboer Margot har god hjelp av bøylen.

Aase Rokne, som i et pilotprosjekt

fikk testet ut bøylene hos dem. De så

fort at bøylene var utmerket for noen

beboere, men at de ikke passet for alle.

Da de skulle velge hvilke beboere som

skulle få Ergogrip støttebøyle, så de på

behovet til den enkelte beboer. Men

hun mener at det bør være slike bøyler

på alle rommene, for til tider er det nyttig

for de fleste, og man kan ikke bytte

rom hele tiden, ettersom helsetilstanden

og behovet til beboeren forandrer

seg. Det å kunne reise seg opp fra

rullestolen ved å gripe fatt i bøylen, er

noe som gjør stellet lettere, både for

beboeren og pleiepersonalet.

– Vasken kan være glatt å holde i,

sier Yvonne, og derfor er det tryggere å

holde i bøylen. Bøylen er også grei for

dem som ikke kan stå, for de kan bøye

seg fram mens de sitter i rullestolen og

gripe fatt i bøylen, slik at pleieren kommer

til og kan vaske eller ordne klær på

ryggen. Da føler de også at de er med

og hjelper til selv; i tillegg får de brukt

egne muskler.

Billig investering

Alle nye institusjoner for bevegelseshemmede

bør ha slike støttebøyler

på alle vaskene, mener Gretha. De er

til stor hjelp og er ikke i veien for dem

som ikke trenger å holde seg i dem. På

deres avdeling får de ikke flere støttebøyler

i denne omgang, men en av

beboerne er så begeistret for hjelpemiddelet,

at hun er villig til å betale

selv for å få det montert på vasken sin.

Hun ser på det som en billig investering

med stor nytteverdi for en mer

selvhjulpen hverdag.

Lettere stell

Yvonne sier at ofte må de være to pleiere

for å stelle en beboer, ja i enkelte

tilfeller tre pleiere, men med støttebøylen

på vasken, er det nok med en

pleier. Stellet går lettere og fortere, og

beboeren behøver ikke lene seg tungt

på pleieren for å få støtte. Bøylen gir

trygghet og stimulerer til mer egenaktivitet.

Det eneste negative er gjerne at

enkelte beboere klamrer seg til bøylen

og ikke vil slippe.

– Allerede etter tre dager uten

belastning av beina, inntreffer osteoporose,

nedbryting av beinmassen. Jo

lenger en person kan klare å reise seg

opp og stå på beina, jo lenger vil han

være selvhjulpen. Det er utrolig viktig

å opprettholde denne funksjonen så

lenge som mulig, og Ergogrip støttebøyle

på vasken hjelper til med det,

avslutter Gretha.

I Trondheim

På en boenhet for ungdom med

psykisk utviklingshemning i Trondheim

snakker vi med vernepleier Siv Skivik.

Hun forteller at èn av deres beboere

har fått montert en Ergogrip støttebøyle

på vasken sin. Han går selv og står

selv med støtte, og med støttebøylen

står han trygt ved vasken. På den måten

går stellet mye lettere; og en annen

stor fordel er at vasken ikke rives løs og

faller ned, fordi han lener seg på den.

Det skjedde av og til tidligere. Takket

være initiativ fra moren hans som

hadde hørt om denne støttebøylen,

gikk de til anskaffelse av den, og de er

veldig fornøyde.

I private hjem

Ergogrip støttebøyle for vask fungerer

like bra hjemme på ditt eget bad. Den

passer de aller fleste vasker på 56 cm

fra Gustavsberg, Porsgrund og Ifø.

Den er testet og godkjent av Sintef

Byggforsk. Den må monteres av rørlegger

og festes på samme måte som

vasken i veggens bærende struktur.

Hos NAV Hjelpemidler er den registrert

som støttehåndtak reg.nr.18180601 og

kan søkes om via skjema for hjelpemidler/varig

utlån.

Les mer på www.ergogrip.no

18 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 19


Anmelder post i butikk

– Jeg ble så glad da jeg fikk rullestolen for fem måneder siden,

for nå kan jeg komme meg ut. Men å hente pakke på

posten, er umulig. Jeg føler meg tråkket på.

Tekst: Kate Paulsen

Foto: Stein Sivertsen

I BT 31.oktober sto det om Stein Sivertsen

som er forbannet over forskjellsbehandlingen

til post i butikk i Sparbutikken i

Fylkesbygget i Bergen. Han har store problemer

med å komme seg inn i butikken,

til tross for at det er rullestolrampe utenfor.

Døråpningen er fryktelig smal, og han må

bruke alle sine krefter på å få opp døren.

Han klarer så vidt å styre rullestolen med

den ene hånden, mens han holder døren

åpen med den andre. Som oftest må han

ha hjelp av andre kunder for å komme

seg inn i eller ut av butikken. Han føler

seg trakassert, fordi han ikke har tilgang til

postkontoret på lik linje med andre. Derfor

melder han post i butikk til politiet.

Intensjonen da post i butikk ble etablert,

var at alle tjenester skulle være tilgjengelige

for alle.

– Posten synder mot rullestolbrukerne;

de har ansvar for å velge steder som

er tilrettelagt for alle, sier Lars Ødegård,

generalsekretær i Handikapforbundet.

1.januar 2009 kommer den nye diskriminerings-

og tilgjengelighetsloven.

Da blir det nok mer fokus på tilgjengelighet.

Stein Sivertsen kjenner ikke så

mye til den loven, sier han til Ergostart,

men han synes det er hakkende gale

at mange nordmenn tror vi lever i et

sivilisert samfunn.

– Jeg er ikke blant de rullestolbrukerne

som har det verst; det er mange

funksjonshemmede som har større

problemer enn meg med å ta seg

fram. Vi må fokusere på hindringene i

samfunnet vårt, slik at folk blir oppmerksomme

på hva funksjonshemmede

må finne seg i.

Denne hinderløypa må Stein forsere om han vil hente pakkene sine i “Post i butikk” hos

Sparbutikken i Fylkesbygget i Bergen. Døren innenfor er 80 cm bred.

Her er brevet som Stein Sivertsen sendte til Posten, Hordaland Fylkeskommune,

Bergen kommune, Spar Norge, Norges Handikapforbund og BT:

Post i butikk

I Agnes Mowinckelsgate 5 ligger en post i butikk. I strøket der postkontoret

ligger, bor mange eldre mennesker, og i 2001 var 38 omsorgsboliger

innflytningsklare. Dette nybygget ligger om lag hundre meter fra butikken.

Som det kanskje går frem av de vedlagte bildene, er det vanskelig

å tenke seg at mange rullestolbrukere har klart å komme seg inn i dette

postkontoret på egen hånd.

Vennlig hilsen

Stein Sivertsen

Ergostart oppmoder leserne til å komme med

sine erfaringer. Hvordan er det der du bor?

Midt-Norsk Hjelpemiddelmesse 2009

Dette er en av Norges største hjelpemiddelmesser, med ca. 50 utstillere. Utstillerne omfavner de fleste leverandører

innen bevegelse, syn og hørsel, og i tillegg har vi nå fått med rehab.senter, bandagister, data/kommunikasjons- leverandører,

leketøy, bekledning, husbanken m.m.

Dette er en god mulighet til å gjøre seg oppdatert på nyheter og aktuelle produkter innen tekniske hjelpemidler og

biltilpasning.

NAV er også en del av messa, og de stiller med representanter fra de tre midt-norske fylkene på en stand. Dette er en

messe for brukere innen alle kategorier, pårørende, helsepersonell og ellers andre interesserte, der de kan komme og se,

samt prøve hjelpemidler, og stille spørsmål til NAV.

Vi samarbeider også med NHF Midt- Norge og FFO om en del frivillige organisasjoner som kommer til å stå på stand, i

tillegg til at Idrettskretsen i Sør- Trøndelag stiller med en aktivitetshall vis á vis messehallen. Her blir det muligheter for å

prøve ulike handikapidretter, samt at det blir arrangert en rullestolcup den ene dagen mellom to bandylag.

Det er gratis parkering og inngang.

Messa finner sted i Trondheim Spektrum, hall D, den 29. og 30. april 2009.

Gå inn på www.mn-hjelpemiddelmesse.no for ytterligere informasjon

Strikk sjal fra

Garnlunden !

550 g Alpakkagarn og oppskrift nr 305 til Skifer

sjal kr 475,- + porto kr 58,-. Send bestilling til

tove@garnlunden.no eller Garnlunden v/Tove Utstumo,

Myra, 4848 Arendal, eller ring tlf. 481 06 186. Se flere

modeller på www.garnlunden.no eller ring for brosjyre.

Be om vår nye

produktkatalog

2008/2009

Mini Crosser125T

• Spesielt produsert for Nordisk klima og terreng • Sterk og god fremkommelighet

• Ideel for handleturen • Lett og manøvrere i nærmiljøet • Scootersete har en

suveren komfort • Svingbart sete, lett og komme ut og inn • Store hjul

• mennesket i sentrum

www.medema.no - tlf: 815 32 400

Vi hjelper deg til

en fortsatt

aktiv hverdag!

20 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 21

R


Tegneserien om den lille funksjonshemma gutten

Erling er en liten gutt som er funksjonshemmet og som sitter i rullestol. Det er ikke

alt som er like lett når man sitter i rullestol, noe som Erling erfarer støtt og stadig. I

tillegg har han ofte uflaks og er enormt klønete, men Erling prøver hele tiden å være

optimistisk, og se det positive i enhver situasjon. Han er veldig selvironisk og tar det

meste han kommer ut for med et smil.

Intensjonen med tegneserien er å kunne vise andre mennesker de problemer

og utfordringer en som sitter i rullestol har i hverdagen. Erlings utfordringer blir vist

ved hjelp av humor; og kanskje satt litt på spissen, men enkelte vil kanskje kjenne

seg igjen i noen av situasjonene han kommer ut for. Andre igjen vil kanskje øke sin

forståelse for mennesker rundt seg som er funksjonshemmet.

Når man sitter i rullestol er det klart man kommer utfor

hindringer man er ikke alltid er forbredt på. I Erlingspillet

har Erling fått for stor fart på rullestolen sin ned en

bakke og kræsjet. Dette har medført at Erling blir slått ut

og begynner å se stjerner. Er det virkelighet eller er det

slaget i hodet som har fått Erling til å hallusinere? Ikke

godt å si, men ihvertfall havner Erling ute i verdensrommet,

nærmere bestemt melkeveien. Her må han samle

sammen alle melketennene sine, som han har mistet

i kræsjet. Men det er ikke helt farefritt, og han trenger

din hjelp! Her møter han flyvende kujur med farlig

melkesyre, både vandrende og flygende mars-svin, sure

tannstein og andre uhumskheter. Men Erling er ikke

helt ufarlig selv. Heldigivis for han, så sluntret han unna

tannpussen denne dagen, og raper uggen magesyre på

de ekle skapningene han møter på. Spillet kan du prøve

på www.funkiserling.no.

Erling har fått egen hjemmeside som bare må sjekkes ut! Her kan du lese gamle tegneseriestriper

av Erling og se hvilke situasjoner han har kommet ut for. Han har blant

annet vært med i norske talenter, og prøvd seg som stand-up-komiker! Det er vel

verdt en kikk for å se hvordan det gikk. Det vil jevnlig bli lagt ut nye striper etterhvert

som Erling opplever nye ting.

Erling har også en egen gjestebok, hvor alle som vil kan legge inn hilsninger til

Erling, eller eventuelle spørsmål om de har. Erling vil svare på alle spørsmålene og

hilsningene så godt han kan. Det er også lov å komme med forslag til hvilke eventyr

Erling bør ut på. Kanskje har du selv erfaringer du kan fortelle om, som kan bli

illustrert igjennom Erling? Da går det an å sende mail til erling@funkiserling.no. Erling

tegnes og forfattes av Åshild S. Viken, og vil du sende mail til henne, kan det sendes

til aashild@funkiserling.no.

Hvis du liker Erling, kan du på websiden gå innom webshoppen og kjøpe

Erlingartikler. Du får Erling-t-skjorter i ulike farger og med ulike bilder av Erling på.

Det er også muligheter for å kjøpe plakater, kort og nøkkelringer.

www.funkiserling.no

Ergostart 5 - 2008 23


Fritak for piggdekkavgiften

I de mest trafikkerte områdene av landet må man betale gebyr for å

kjøre med piggdekk. Biler som har parkeringstillatelse for forflytningshemmede

er fritatt for denne avgiften.

Kilde: www.nhf.no

Publisert: 07.11.2008

Gebyrfritak

Nå kommer den kalde, gode tida da noen av oss har mest lyst til

å holde oss innendørs. Av og til må vi imidlertid ut. Noen ganger

ut på glatte veier. I de største byene må man betale gebyr for

bruk av piggdekk. Biler som har parkeringsbevis for forflytningshemmede

er imidlertid fritatt for å betale piggdekkavgiften.

Husk at parkeringsbeviset alltid skal være plassert godt synlig

bak frontruten.

Utdrag fra Forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr.

§ 1. Virkeområde

Denne forskrift gjelder bruk av bil jf. forskrift 4. oktober 1994 nr.

918 (kjøretøyforskriften) § 2-2 med piggdekk i nærmere fastsatt

område (gebyrsone) jf. § 3, på veg skiltet med offentlig trafikkskilt.

Denne forskrift gjelder ikke bruk av følgende biler:

1. Bil som i følge opplysninger i vognkortet er godkjent som

utrykningskjøretøy.

Bare blåbær

Tekst/foto: Cognita

Reidun bor «midt i smørøyet» som hun

sier. En av hennes store hobbyer er å

plukke bær. Rett utenfor stuevinduet

har hun tilgang til «Edens hage» der

hun høster både blåbær, tyttebær,

bringebær og multer.

Da Reidun var 14 år fikk hun sitt

første anfall. Reidun fikk diagnosen epilepsi.

Etter dette har hun brukt medisiner.

De holdt henne i «sjakk» og førte

til at hun kunne leve et normalt aktivt

liv med jobb, skole og fritidsaktiviteter

2.

3.

sammen med mann og barn.

Etter 25 år fikk Reidun plutselig et

anfall igjen. Dette var et stort tilbakeskritt

for henne. Muligheten til å gå ut

på egenhånd eller ta en tur i bilen med

barnebarna ble borte. Hun turte ikke å

gå ut alene. Familien var også bekymret.

Følelsen av å mase og måtte bry

andre hver gang hun skulle ut av døra,

gjorde det ikke enklere for henne.

– Familien har alltid stilt opp og er

svært positive til å hjelpe meg, men

det ikke så gøy å bry andre for hver

minste ting man skal gjøre. De har jobb

og unger, og det er ikke alltid så lett å

4.

5.

Annen bil i politiets tjeneste.

Bil hvor fører eller passasjer medbringer parkeringsbevis

for forflytningshemmede, jf. forskrift 15. mars 1994

nr. 222 om parkering for forflytningshemmede. Ved

parkering skal parkeringsbevis alltid være plassert godt

synlig bak frontruten.

Bil som har montert synlig innretning slik som plog,

strøredskap e.l., og er under oppdrag i forbindelse

med brøyting, salting eller strøing.

Bil med kjennemerke med gule tegn på blå bunn.

Tillatt med flere pigger

Når det gjelder piggdekk, er det også slik at det er en begrensning

på antall pigger det er lov å ha pr. hjul, avhengig

av hjuldimensjonen. Biler som har parkeringstillatelse for

forflytningshemmede har lov til å bruke dekk med litt

flere pigger enn andre – konkret inntil 150 pigger pr. hjul,

uansett hjuldimensjon.

Vil du vite mer så gå til denne adressen: http://www.lovdata.

no/for/sf/sd/td-19990507-0437-0.html#1http://

Kjøretøyforskriften inneholder alle detaljene!

få tiden til å strekke til.

Usikkerheten og redselen for at

noe skulle skje uten å få hjelp var stor.

Reidun følte at friheten og muligheten

for å klare ting på egenhånd ble

vanskelig.

Så fikk Reidun kontakt med ergoterapeuten

i kommunen og ble tipset om

en fallalarm som kunne brukes både

inne og ute. Dette var midt i blinken for

henne.

I dag bruker Reidun en Cognita

FalloFon. FalloFonen kan hun ha med

seg overalt hvor hun er, selv midt i

skogen på tyttebærtur. Den varsler

Unge er minst tolerante

NOVAs analyser av holdningsspørsmål stilt i MMI-undersøkelsen

Norsk Monitor viser at det er unge mennesker som er minst tolerante

overfor funksjonshemmede.

Tekst: Hanne Cecilie Hougen

Kilde: www.dok.no, 13.11.08

Spørsmål om holdninger

Forsker Elin Borg ved Norsk institutt

for forskning og oppvekst, velferd og

aldring (NOVA) har analysert holdningsspørsmål

fra MMIs (nå Synovate) Norsk

Monitor-undersøkelser i perioden 1999

til 2005.

Borg har sett på tre spørsmål som

skal måle folks holdninger til funksjonshemmede.

De som var med i undersøkelsen

ble bedt om å si seg helt enig,

delvis enig, delvis uenig eller helt uenig

i de følgende tre påstandene:

• Fysisk funksjonshemmede kvinner

(for eksempel rullestolbrukere) er

like godt egnet til å fylle morsrollen

som andre kvinner.

Reidun har fått tilbake sin frihet til å ferdes i sin

«Edens hage» uten alt for store bekymringer.

automatisk mannen hennes med en SMS melding

hvis hun blir liggende ved et anfall. Han

får beskjed om hvor hun er og kan komme og

hjelpe henne.

– Det er som natt og dag, sier Reidun. Alle

i samme situasjon som meg bør få tak i en

slik alarm, Det er nesten som i gamle dager

da jeg var frisk. Nå har jeg fått friheten tilbake

og kan plukke bær på egenhånd. Både jeg og

familien min føler oss trygge. Midt oppi det

hele sier Reidun:

– Jeg er tross alt heldig. Det finnes langt

verre situasjoner å være i hvor det verken

finnes hjelp eller hjelpemidler som på en så

enkel måte kan løse et problem.

• Funksjonshemmede som vil drive

idrett, bør tilpasse seg den vanlige

idretten.

• Idretten må finne seg i å endre

sine tilbud slik at de også passer

for funksjonshemmede.

Nedslående resultater.

Det mest oppsiktsvekkende resultatet

fra undersøkelsen er at det er

de yngste, unge mellom 15 og 24 år,

som er minst tolerante. Ellers så viser

analysene at personer som er tilfredse

med egen tilværelse, personer som har

positive holdninger til innvandrere og

kvinner har de mest positive holdningene

til funksjonshemmede.

Av analysene går det også

fram at det i perioden 1999 - 2005 har

skjedde svært små endring i folks holdninger

overfor funksjonshemmede.

Borg oppsummerer resultatene fra

undersøkelsen slik:

– Oppsummert var ikke resultatene

særlig oppløftende. I en periode

med økt politisk satsing på å bedre

situasjonen for funksjonshemmede

viser resultatene at holdningene til

funksjonshemmede har holdt seg

relativt stabile i perioden. Om noe,

har folk heller blitt mer negativt

innstilt til funksjonshemmede, enn

omvendt. Hvis det er slik at holdninger

til funksjonshemmede er med på å

opprettholde forskjellene mellom

funksjonshemmede og befolkningen

forøvrig, kan det altså tyde på at utviklingen

ikke går riktig vei i forhold til de

overordnede politiske målene om full

deltagelse og likestilling for alle (NOVA

notat 4/08, Holdninger til funksjonshemmede

i Norge 1999-2005 s. 7).

24 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 25


Speedy-Duo2 sykkelfront

Speedy-Duo 2 sykkelfront, manuelt drevet modell med

elektrisk hjelpemotor, har kraftig motor, stor batteri-

kapasitet og batterier som er enkle å bytte!

Speedy sykkelfronter festes med hurtigkobling foran på din rullestol og tar

deg dit du vil. Når fremme frigjør du stolen med et enkelt grep og bruker

den slik du pleier! Speedy har stort utvalg, manuelt og elektrisk drevne.

Agenter og

forhandlere

søkes i noen

fylker.

Akersbakken 12

0172 Oslo

Tlf. 23 32 75 00

www.speedy.de

F U N K T E C H

SPESIALISTER I FREMKOMMELIGHET

Funktech AS Tlf. 2252 5989 / 9202 8380

Ørakerstien 35 Fax 9217 1375

0284 Oslo www.funktech.no/ post@funktech.no

Trygdebil til belastning

Vi kunne på TV2s nettsider forleden lese om Chris-Arne Olsen

som i 2001 fikk innvilget trygdebil fra NAV, en Mercedes Vito.

Det ville gi Chris-Arne muligheten til å oppnå sine mål på en

noenlunde verdig måte.

Det er ikke lenger noen hemmelighet at nettopp disse biltypene

er belemret med mye feil og mangler, som resulterer i

hyppige verkstedbesøk.

Chris-Arne har selv brukt 124.000 kroner på reparasjoner, i

tillegg til to dekkskift årlig som følge av feil i støtdempere.

At denne situasjonen gjør hverdagen vanskelig er helt

klart. Når bilen står på verksted må han finne andre måter

å transportere seg på, og kanskje gå glipp av sosiale eller

utdanningsmessige arrangementer.

Han har søkt NAV om ny bil, men dette er helt uaktuelt.

11-årsregelen er ufravikelig. NAV tok i 2006 initiativet til en

kartlegging av problemene med disse bilene, og det resulterte

i at ca. 10 av over 1000 Vito-eiere fikk ny bil.

Generalsekretær Lars Ødegård i NHF sier at det må brukes

skjønn i saker der jussen ikke strekker til, og når praksisen

er i strid med folketrygdlovens formålsparagraf, så er det

grunnlag for å bruke skjønn.

når briller

ikke er nok!

Bestill gratis produktkatalog på www.bojo.no eller på telefon.

26 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 27


Oval Consult - 2008

Infrarød sauna

“Invester i helse!”

Infrarød sauna er sunt!

Et opphold i saunaen har en rekke svært

gode helse effekter. Jevnlig bruk av IR

sauna er dokumentert godt for stive

ledd og muskler i tillegg til bedret blodsirkulasjon.

En herlig pause i saunaen

kan føre til vekttap. Kroppen kvitter seg

med en rekke avfallstoffer gjennom bruk

av sauna, det gir en sunnere kropp. Sist

men ikke minst, et stille opphold i saunaen

er en svært behagelig opplevelse

- både for kropp og sjel!

* Kun 20 min monteringstid

* Ikke behov for elektriker/rørlegger

* Lavt strømforbruk

* Leveres komplett

* 5 minutters oppvarmingstid

* Kan plasseres i alle rom

* Nå også utendørs modeller

Norges ledende leverandør av IR sauna

Bestseller!

Lunolett

fra Øytex

Bestill gratis katalog! Tlf 56 33 22 33 / SMS 404 97 300 E-post: info@saunahouse.no

Praktiske klær for

barn og voksne med

funksjons hemming.

Tåler kulde, vind

og nedbør!

ØYTEX AS, 6917 BATALDEN

Telefon 57 74 55 20

Telefaks 57 74 54 77

post@oytex.no www.øytex.no

Unik

klima avtale

Les mer om

Sauna House

klima avtale på

saunahouse.no

Over 40

modeller!

Emfit EpilEpsialarm

epilepsialarm som representerer en ny form for detektering og varsling

av epileptiske anfall.

Ved hjelp av en sensor som monteres i sengen kan alarmen registrere:




hyppige bevegelser, f.eks. kramper

at brukeren har stått opp / falt ut av sengen

hyperventilering

Alarmen har ingen vektbegrensninger; dette gjør at den kan brukes til

både barn og voksne.

Emfit epilepsialarm fås i 2 utgaver; for viderekobling til ulike

alarmanlegg eller med innebygget GSM-sender for varsling over

mobilnettet.

øvrEbø rEhabilitEring as

hjElpEmidlEr for EldrE og funksjonshEmmEdE

tElEfon: 32 24 42 50 – tElEfAx: 32 24 42 51

E-poSt: firMApoSt@oVrEbo.no

wEb: www.oVrEbo.no

KONKURRANSE

Vi har plukket frem noen spørsmål fra magasinet,

andre fra verden omkring oss.

Send inn ditt svar du også, og delta i trekningen om

kule premier.

?

?

?

?

?

5 raske

1

Hvordan lyder pulkvettregel nr 5?

2

Hva er NOMO 1.0?

3

Hva heter redaktøren i magasinet?

4

Hvor mange dager er det i et år?

5

Hvor mange timer er det i et år?

SIDEN

Hvordan delta:

Send inn dine svar, navn, adresse og telefonnummer til mail@ergostart.com.

Merk eposten med konkurranse. Trekning vil være 25. januar, og navn på

vinnerne vil komme med i neste utgave.

Svarfrist 20. jan. 09

Sjekk posten,

snart kommer premiene!

Premier:

1 premie: gavekort på kr. 500 på ditt nærmeste kjøpesenter.

2 premie: tøff Erling t-skjorte

Vi trekker i tillegg 5 vinnere som mottar 2 stk. Flaxlodd hver.

Vinnere fra forrige nummer:

1. premie: Roger, 15 år, fra Knarvik

2. premie: Silje, 22 år, fra Ålesund

30 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 31


Sterilisering et etisk-psykologisk og juridisk dilemma

På hugget:

informasjon og rettigheter

Sterilisering er et vanskelig tema, enten

man er funksjonsfrisk eller har en (til

dels) alvorlig sykdom. Dette avspeiles

av at man for å få lov til å sterilisere seg

selv, må fremsette det som kalles en

«Begjæring om sterilisering». Det er nok

ikke tilfeldig at dette er valgt gjort i formalistiske

og nesten ærbødige former.

«Sterilisering er den desidert sikreste

prevensjonsmetoden, men også den

mest drastiske. I utgangspunktet er

dette permanent prevensjon. Det vil

si at det er vanskelig, i noen tilfeller

umulig å gjøre det om. Med andre ord:

hvis du velger å sterilisere deg, bør du

være 100 % sikker på at du ikke vil ha

barn, verken nå eller senere. Det er et

valg for livet.»

Kilde: lommelegen.no

Hvordan stiller det da seg, i de tilfeller

hvor man har med psykisk utviklingshemmede

eller andre alvorlig syke å

gjøre? Hvor personen det gjelder ikke

selv er i stand til å ta dette valget?

All sterilisering i Norge reguleres av

Steriliseringsloven, hvor hovedregelen

i § 2 er at personer bosatt i landet og

som har fylt 25 år kan steriliseres når han

selv begjærer det. Til dette er det tatt

inn et unntak, hvor dette ikke gjelder

personer som har en alvorlig sinnslidelse

eller er psykisk utviklingshemmet eller

psykisk svekket.

For disse personene er det en egen

regel i § 3:

32 Ergostart 5 - 2008

§ 3. (spesielle vilkår for sterilisering etter

særskilt tillatelse).

Person som har bosted her i landet,

men som for øvrig ikke fyller vilkårene

i § 2, kan etter søknad gis tillatelse til

sterilisering, jfr. §§ 4-6, når (4)

a) svangerskap og fødsel for kvinne

som søker kan føre til betydelig fare for

hennes liv eller for hennes fysiske eller

psykiske helse,

b) omsorg for barn kan sette søkeren i

en særlig vanskelig livssituasjon,

c) det på grunn av arveanlegg hos søkeren

er betydelig fare for at barn i tilfelle

kan få alvorlig sykdom eller lyte,

d) søkeren på grunn av sinnslidelse eller

psykisk utviklingshemming eller svekkelse

i tilfelle ikke vil kunne dra tilfredsstillende

omsorg for barn.

Sterilisering av person under 18 år må

ikke tillates med mindre det foreligger

særlig tungtveiende grunner for det.

For psykisk utviklingshemmede og/

eller andre med alvorlig sykdom, er det

hovedsakelig alternativene c) og d) som

er aktuelle.

Det er også viktig å merke seg at det

er enda strengere vilkår om vedkommende

er under 18 år.

Hvordan skal man da gå frem om man

er forelder/verge til et barn med såpass

alvorlig sykdom at et av alternativene i

§ 3 er aktuelle? Og hva kreves?

De tilfeller hvor personen selv ønsker

Advokat Thomas Myran skriver for Ergostarts

lesere om problemstillinger innenfor trygdesystemet

og forvaltningen.

det, enten begrunnet i egen sykdom

eller andre årsaker, er det nokså enkelt.

Eventuelt kreves samtykke fra verge hvis

slik finnes.

Vanskeligere er det i de tilfeller hvor

personen selv på ingen måte aner rekkevidden

av valget, og hvor det er vergen

som vil få gjennomført et slikt inngrep.

Bakgrunnen for disse reglene som

muliggjør sterilisering også av personer

som vanskelig kan oppnå full forståelse

av inngrepet og dets konsekvenser,

er de manglende muligheter som

personer med manglende situasjonsforståelse

eller stor svikt i forstandsevnene

har til å kunne ivareta den

daglige omsorgen for barn. Formålet

med reglene er derfor lett å forsvare,

men likevel har regelverket møtt en del

«motstand» opp gjennom årene.

De søknader som fremsettes, enten

av verge, eller av personer under 25

år hvor det søkes på spesielt grunnlag

jfr. § 3, skal søknaden behandles av

Steriliseringsnemnden. Denne nemnden

av sinnslidende, psykisk utviklingshemmede

eller psykisk svekkede personer

vil da vurdere alle forhold ved søknaden,

og kan blant annet vektlegge søkers

diagnose og prognose, eventuelle andre

relevante lidelser og utdyping av søkers

funksjonsnivå (herunder omsorgsevne

og egenomsorg).

Det skal i tillegg vurderes om annen

prevensjonsbruk vært vurdert/prøvd. På

akkurat dette tema er det fremmet en

god del sterke meninger, hvor det nå

tas til orde for at utviklingen på prevensjonsfronten

har utviklet seg veldig

siden loven kom til i 1977, slik at nesten

alle kan behandles med prevensjonsmidler

i stedet for sterilisering.

Alle forhold taler for at det skal mye til

før man for godkjent sterilisering av personer

med alvorlige sinnslidelser, psykisk

utviklingshemming og/eller personer

med psykiske svekkelser.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

og dermed dette fylkets steriliseringsnemnd

behandler ca. 20% av alle saker

om dette i Norge. De mottar kun noen

få søknader i året, hvor det de siste

årene har vært behandlet mellom 4

og 6 stykker. Noen få siles av før de behandles,

da det er klart at vilkårene ikke

er oppfylte. Hva dette skyldes, er nok

noe sammensatt. Mye skyldes nok at

fastlegene rundt omkring kjenner godt

til hvor strengt det er, samtidig som at

det er en høy terskel for foreldre/verger

å gå i gang med en slik prosess.

Det kreves blant annet at alle andre,

alternative tiltak skal være utprøvd eller

vurdert. Slik mulighetene er i dag, med

spiral, sprøyter/p-sprøyter og andre

medikamentelle muligheter, vil de fleste

som er i omsorgsboliger eller andre

nære oppfølgingstiltak kunne følges

opp på den måten.

Et annet forhold som ofte er avgjørende,

er vedkommendes samtykkekompetanse

– altså i hvor stor grad er

vedkommende selv i stand til å vurdere

dette selvstendig og forstå hva det er

snakk om. I slike vurderinger er lege,

spesialister og andre sakkyndige, samt

PPT viktige bidragsytere.

Steriliseringsnemnda, som består

av 3 meget kompetente leger, oftest

spesialister i gynekologi, vil da vurdere

hvert enkelt tilfelle konkret. I følge

På hugget:

informasjon og rettigheter

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, så

får de fleste av de 4-6 som rent faktisk

behandles, medhold i sine søknader.

Hvis man da, i samråd med vedkommendes

lege, kommer frem til at det

kan søkes om sterilisering, skal denne

søknaden rettes til Fylkesmannen der du

bor, og dette gjøres av legen.

Jfr. § 4 (3), så kan vergen fremsette

søknad på vegne av person som har

en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk

utviklingshemming eller psykisk svekkelse

at vedkommende ikke har evne

til selv å ta standpunkt til inngrepet og

helbredelse eller vesentlig bedring ikke

kan påregnes. Dette alternativet dekker

bare de alvorligste tilfeller, og tilfeller der

hvor samtykkekompetansen mangler.

For de andre tilfeller, vil hovedregelen

Ergostart 5 - 2008 33


!

Hvis du velger å sterilisere deg, bør du

være 100 % sikker på at du ikke vil ha

barn, verken nå eller senere. Det er et

valg for livet.

På hugget:

informasjon og rettigheter

være at vedkommende selv søker, men

at vergen skal samtykke, § 4 (1) og (2).

Så kan man spørre seg – hvorfor er det

så strengt?

Norge har, som mange andre land i vår

vestlige verden, en meget mørk fortid

når det gjelder sterilisering av det som

da ble kalt åndssvake. Frem til 1977 ble

det faktisk tvangssterilisert et stort antall

personer, mot deres vilje. Inngrepene er

blant annet kalt tvangskastrering.

Selv om Norge fikk ny lov i 1977, er

34 Ergostart 5 - 2008

ELEKTRON

OPTIKK AS

ordningen med «tvangssterilisering»

videreført, jfr. det jeg over sier om

Steriliseringslovens § 3 og § 4.

Jeg skal ikke begi meg inn på noen

steriliseringsdebatt, til det er jeg ikke

kompetent.

Jeg velger heller å trekke mine

konklusjoner i samsvar med de formålsbetraktninger

som er gjort i forbindelse

med denne lovens bestemmelser, og

som et resymé av de artikler, samtaler

og andre kilder jeg har vært igjennom

for å skrive denne artikkelen.

MagniLink X Reader High Definition

- Hjelper deg å fokusere på detaljene

23 24 59 00 info@lvi.no www.lvi.no

Min oppfatning er at systemet

fungerer slik det er ment å fungere. Det

finnes i dag, som Siri Haavie sier det i sin

artikkel om norsk steriliseringshistorie i

Samtiden nr. 4 i 2002: «I dag lever vi i et

prevensjonssupermarked», slik at de som

slipper gjennom Steriliseringsnemndas

nåløye, er den lille prosenten som ikke

kan hjelpes på annen måte.

Men misforstå meg ikke: De som er

såpass alvorlig syke at de rent faktisk

har behov for å få gjennomført et slikt

inngrep, de skal få det. Og det får de.

Døve og hørselshemmede

i trafikken

Det bør vel være på tide at syklistene lærer seg trafikkreglene,

for reglene gjelder vel for dem også på lik linje med andre trafikanter.

I Bergen jobbes det mye med

Bybanen, og dette er en mare for både

gående, syklister, og bilister. Men det

er spesielt ille for oss som er døve, eller

hørselshemmede, som skal ut og gå. Vi

tør snart ikke å bevege oss ut.

Min opplevelse hendte da jeg skulle

gå fra Danmarksplass til byen, på den

gamle Nygårdsbroen. Her er det både

trangt, smalt, og humpete underlag, og

utrolig mange både gående og syklende

som skal til og fra byen. Jeg mener at vi

alle må vise og ta hensyn til hverandre.

Som døv hørte jeg ikke hva som

skjedde, før en syklist plutselig stod foran

meg og kjeftet. Personen hadde det

meget travelt, det var tydelig. Syklisten

hadde ringt med klokken, men jeg som

er døv, hørte ikke dette. Jeg følte selv jeg

holdt meg godt inntil siden. Syklisten

som stod foran meg begynte å si en hel

masse ting og viste meg så fingeren.

Jeg kunne bare se munnen bevege

seg selv om jeg

prøvde å forklare

at jeg var DØV og

ikke kunne høre

hva som ble sagt.

Her fikk jeg ikke

komme til orde.

Syklisten var sur

og bare forsvant.

Hva slags holdning

er dette? Er

det slik at når vi døve og hørselshemmede

skal ut og gå, så må vi kle oss

med en stor plakat hengende bak på

ryggen som forteller at vi er døve?

HALLO, vi hører ikke!

Dette skulle da være helt unødvendig.

Trygg trafikk har følgende regler for

sykling på fortau:

«Fortau (samt gågate og gatetun) er

først og fremst for de gående. Det er

tillatt å sykle på fortauet når gangtrafikken

er liten, og syklingen ikke medfører

fare eller er til hinder for gående.

Passering av gående må skje med god

avstand og i tilnærmet gangfart. Du har

ikke anledning til å bruke sykkelbjelle

for å be de gående slippe deg fram.»

Syklisten som kjeftet på meg brøt minst

to av disse reglene.

Det å være døv, eller hørselshemmet,

vises ikke på samme måte som hvis

man sitter i en rullestol.

Jeg tror det er et fåtall som vet at

På talerstolen:

På hugget:

informasjon lesernes og rettigheter bidrag

det finnes lover og regler for syklister.

Dessverre er det et fåtall som bruker

dem. Sykkelreglene burde ha kommet

inn i skoleundervisningen. Hva om

politiet hadde reist rundt på skolene og

informert litt. Mediene bør bli flinkere

med å skrive om disse sykkelreglene

som finnes. Det oppfordres hele tiden

til at en skal sykle, men da bør vel de

som sykler også vite om disse lovene

og reglene som gjelder for dem.

En har full forståelse for frustrasjonen

til syklistene i Bergen, da det er lite som

er tilrettelagt på grunn av Bybanen og

alt gravearbeidet. Men fram til dette

skal bli bedre, må vi vise hensyn til

hverandre. Bruke sunn fornuft, både

gående, syklende og bilister. Selvsagt

finnes det unntak her også. Det finnes

syklister som viser hensyn, og tusen

takk til alle dem.

Til alle dere andre syklister som ikke

holder reglene. Det kan faktisks finnes

en grunn for at vi ikke hopper til side

når dere kommer i stor fart og ringer

med klokken. Det kan kanskje være

at vi er døve eller hørselshemmet, og

hører ikke at dere kommer bak oss.

Tenk litt på dette når dere haster forbi

oss neste gang dere er ute og sykler.

Med vennlig hilsen en som liker å gå.

Hilde – Jannecke Hellestvedt

Bergen 5.okt.2008

Ergostart 5 - 2008 35


Har du en jobbinstruks der du arbeider? En som forteller hva du skal gjøre

og hva dine oppgaver er? Står det noe om hvordan du skal gjøre dem?

Hvilket innhold du selv skal legge i det du gjør? Det burde det ha gjort.

10-punktsservice

Freestyle:

ungdommens arena

Hjemme hos meg er det flere som jobber.

Noen er ansatt i kommunen. Den

har sin egen serviceerklæring overfor

slike som meg, som altså er brukeren.

Den forteller blant annet om åpningstider

og hva jeg kan forvente meg

av tjenesten. Men etter min mening

mangler det noe i denne servicen. Den

har for mye fokus på hva som tilbys, i

stedet for hva som ønskes.

Den litt vanskelige individuelle tilpasningen.

En bil kan få utført service på et bilverksted.

Men har du spesielle behov bør du

kontakte merkeverkstedet. Mitt «merke»

har ikke noe eget servicested spesielt for

meg. Det skjønner jeg. Men jeg har et

ønske om å bli spurt om hvordan jeg vil

ha det, og ikke bare bli fortalt hvordan

jeg får det.

Derfor har jeg laget det jeg kaller den

omvendte serviceerklæringen.

10 punkter fra meg til den som jobber,

der alle er like viktige.

Den omvendte serviceerklæringen:

Ola Schrøder Røyset har førstehånds

kjennskap til hvordan det er å være ungdom

og bundet til rullestol

1. Spør meg om hvordan jeg vil ha det.

2. Snakk med meg, ikke bare til meg. (Og snakk for all del ikke om meg).

3. Hva kan du gjøre for at jeg skal ha det bedre?

4. Og hva kan jeg gjøre for at du i din jobb skal ha det bedre?

5. Vi kan gjerne sette opp våre egne «kjøreregler» som kan justeres etter behov.

6. Vær fleksibel og raus, det gjelder begge veier.

7. Behandle meg med respekt for den personen jeg er, ikke bare hvilken diagnose jeg har.

8. Jeg er først og fremst en ungdom. Husk det!

9. Alle gjør feil. Også jeg, og du. Åpenhet er viktig.

10. Bruk godt humør som virkemiddel når «ting» skjærer seg. For det gjør det.

Godt jobbet

Det er med stor stolthet og glede Krabat har mottatt 2 designpriser i

forbindelse med utstillingen Rehacare 2008 i Düsseldorf.

Krabat jockey, som er en barnestol for funksjonshemmede

barn, ble tildelt utmerkelsen BEST DESIGN. Designet er ved

Formel Industridesign, Oslo.

Krabat pilot, som er et krabbehjelpemiddel for funksjonshemmede

barn, ble tildelt utmerkelsen GOOD DESIGN.

Krabat pilot fikk også utmerkelsen «Merket for god

design» av Norsk Designråd i vår. Også her er designet ved

Formel Industridesign i Oslo.

Overrekkelsesseremonien vil bli gjennomført første dag

av messen.

Krabat ser på disse prisene som en bekreftelse og

anerkjennelse på utvikling av funksjonelle produkter og

som et viktig ledd i å få produktene distribuert ut i verden.

Se mer på www.krabat.no

Rehacare er en av de største utstillingsmessene i verden

for hjelpemidler til funksjonshemmede, med 96 utstillere

fra 67 land.

Messen besøkes årlig av ca 50.000 brukere/fagpersoner/samarbeidspartnere

fra hele verden. I år foregikk

messen fra 15-18 oktober.

Se mer på www.rehacare.de

Ergostart gleder seg med Krabat og tror at denne typen

utmerkelser, foruten å ha stor verdi for produsent/utvikler,

også har positive konsekvenser for norske hjelpemiddelprodusenter

og norsk industri og industridesign

generelt sett.

Til venstre: Krabat jockey, designet av Formel Industridesign, fikk

utmerkelsen «BEST DESIGN»

Under: Krabat pilot, designet av Formel Industridesign, fikk utmerkelsen

«GOOD DESIGN» og tidligere i vår Merket for god design.

36 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 37


Intervju

Advokat Thomas Myran

Hjelpemiddelmagasinet Ergostart

og våre lesere har hatt gleden av

advokat Thomas Myrans informerende

artikler i magasinet.

Tekst: Kate Paulsen

Rettssikkerheten til funksjonshemmede

er viktig

– Det begynte egentlig med at jeg

guidet noen personer i foreningen

Foreldrehjelpen. Når det gjelder sykdom,

hører folk mye forskjellig. Den ene sier

at man må gjøre slik og slik, for å få det

du har rett på; en annen sier det stikk

motsatte. Og jeg jobbet med syke

barn i et spesialprosjekt for NAV på

regionkontoret for hjelpestønad, og så

store forskjeller i behandlingsapparatet,

i forhold til Nav og ikke minst i forhold

til resultat. Jeg jobbet der i et års tid, da

ble prosjektet lagt ned, fordi det rett og

slett var for vellykket.

Hvis du for eksempel har en sønn

med ADHD, så sammenligner du gjerne

hans situasjon med en annen med

samme diagnose, som også mottar

støtte, og finner ut at det er stor forskjell

på hva dere får. Du får gjerne sats to,

mens den andre får sats fire. I følge regelverket

får du egentlig det du har krav

på, men etter å ha hørt hva den andre

får, bruker du masse tid og ressurser på

å få det samme, selv om du ikke har rett

på det. Det er den andre som får feil

beløp, fordi en saksbehandler sitter og

strør rundt seg med stønader i hytt og

pine. Dette så jeg mye av da jeg jobbet

i NAV. Jeg er opptatt av rettssikkerheten

til de funksjonshemmede, og derfor

vil jeg gjerne bidra med opplysning til

dem som trenger det. Jeg arrangerer

kurs og holder foredrag. I tillegg skriver

jeg artikler i noen magasin og aviser.

Thomas ser langt på meg da jeg lurer

på om det finnes noen privat grunn til

at han engasjerer seg i saker som gjelder

funksjonshemmede. Man tror gjerne at

et slikt engasjement har en nærliggende

årsak, men nei…..

– Det er ingen i mitt liv som er

årsak til at jeg interesserer meg for de

funksjonshemmedes sak. Jeg har to

friske barn, og det er heldigvis ingen av

mine nærmeste som er funksjonshemmet.

Men jeg har blitt kjent med mange

funksjonshemmede barn på treffene

gjennom Foreldrehjelpen, for eksempel

på Gautefall. Og mine barn synes det

er veldig kjekt å være med, og de får

en forståelse av hvordan det er å ha

en funksjonshemning når de får være

sammen med disse barna, og det har

de ikke vondt av. Vi har fått mange nye

venner på disse hyggelige samlingene,

forteller Thomas.

Stor forskjell på sakene til

funksjonshemmede

– Hva er forskjellen på når funksjonsfriske

og funksjonshemmede skal ha hjelp

innen rettssystemet?

– Det er stor forskjell på dem, men

den største forskjellen er mellom de

funksjonshemmede. Hvis du triller med

deg et barn i rullestol inn på NAV, så får

du det du har krav på, men hvis du tar

med deg et barn som har en psykiatrisk

diagnose og som ser «frisk» ut, så er

det ikke sikkert du får det du har krav

på. Barnet kan ha den tyngste ADHD

diagnosen, eller Tourettes syndrom,

eller hva som helst, men når det sitter

sammen med mamma og pappa og

saksbehandleren på møtet, så oppfører

det seg pent, sier ingenting og virker

helt «normal». Da tenker saksbehandleren

«Hva er problemet her?» Da får du

Vi oppsøker ham på kontoret

hans i Lillestrøm for å finne ut av

hans engasjement for funksjonshemmede.

gjerne ingenting. Men hvis du kommer

inn med permobil, behøver du ikke bevise

noe som helst for saksbehandleren;

da er saken grei med en gang.. Dette

er viktig for meg, derfor synes jeg at

jeg må informere folk om hvilken jobb

de må gjøre i forkant. Veldig mange

angriper situasjonen sin på feil måte, de

vet ikke hva de skal søke på, og de vet

ikke hvordan de skal søke, og de har fått

dårlig veiledning fra NAV.

Da blir det feil fra begynnelsen, og det

går et halvt år. Så får du avslag og døren

midt i trynet, og allerede da er det mange

som gir opp og ikke orker mer. Det er

viktig å gjøre jobben godt fra begynnelsen,

for brannslukking er tungt. Her føler

jeg at det er viktig å skrive i blant annet

hjelpemiddelmagasinet Ergostart, slik

at folk gjør ting rett fra begynnelsen av.

Det sparer mye ekstraarbeid, forsinkelser

og frustrasjoner, sier han.

Offentlige kontorer har

veiledningsplikt

– Hvorfor er det så vanskelig å få opplyst

om alle sine rettigheter når man får

et funksjonshemmet barn? Hvorfor

må hvert eneste foreldrepar stå i den

samme kampen for barnet sitt?

Thomas forklarer hvordan «Systemet»

fungerer.

– Teknisk er systemet der for deg.

Offentlige organer har veiledningsplikt,

men det er opp til deg å skaffe deg

informasjonen eller veiledningen. Hvis

du får et barn som er autistisk, må du selv

oppsøke det rette kontoret og spørre

om hva du har rett på. Da skal de veilede

deg. Men du må lese og informere

deg selv. Enhver situasjon er unik, hvert

eneste barn er spesielt, og å lage et

Det gjør vondt å skrive stygt om egne barn, men det

! må til hvis man skal få det man har rett på. Da hjelper

det ikke å pynte på sannheten i søknaden.

informasjonssystem som skal være

generelt og gjelde alle, vil være fryktelig

vanskelig. Hver enkelt forelder vet best

hvordan barnet fungerer hjemme i hverdagen,

derfor er det utrolig viktig at dette

kommer fram i søknaden, at man ikke

pynter på sannheten, men sier det slik

det er. Mange foreldre føler at de snakker

stygt om barnet sitt på den måten, men

dette er tvingende nødvendig for å få

den hjelpen du har krav på.

– Saker som kommer i media er jo ofte

om dem som møter veggen og kjemper

mot det rigide systemet?

– Ja, men for all del, påpeker han, NAV

gjør mye riktig også, det må vi huske

på. Men dessverre ser vi ofte at man får

dårligere resultat enn det man skulle

ha hatt, fordi man blander sammen det

man søker på.. Når man har et sykt barn,

søker man gjerne på både grunn- og

hjelpestønad, og hvilke opplysninger skal

inn på hvilken blankett? Søknaden blir

ikke fylt ut detaljert nok. Og rundt om

i de forskjellige kommunene sitter det

saksbehandlere som ikke har god nok

erfaring i behandling av slike søknader,

ganske enkelt fordi de bare har noen

håndfull saker i året i sin kommune. De

gir gjerne litt stønad, og du blir fornøyd,

fordi du får i hvert fall litt. Men når du

kommer på kurs, og får høre hva du

egentlig har rett på, får du bakoversveis.

Lang behandlingstid

Thomas sier at det verste å søke om er bil.

– Det kan være en omstendelig

prosess. Det er et vanskelig juridisk tema,

og det er så mye rart å ta hensyn til. I

tillegg er det veldig lang behandlingstid.

Folk ringer gjerne til ham og beklager

seg over at ting tar så lang tid, men det er

det ingenting å gjøre noe med. Folk vet

ikke hva som skjer med søknaden deres

på trygdekontoret, den ligger jo ikke i ro

i seks måneder. Man skal ha uttalelser fra

Thomas Myran trenger

ingen påskudd

for å kunne kjempe

for funksjonshemmedes

rettigheter

lege, og gjerne ergoterapeut. Legen har

seks ukers svarfrist på å sende legeerklæring;

og etter den tid kan NAV purre på

legen, så purrer man igjen etter åtte uker,

og sender et varsel etter tolv uker. Så

først etter tre måneder kommer det altså

varsel fra fylkeslegen til legen. Alle leger

har alt for mye å gjøre, og det hender

aldri at en lege svarer før fristen på seks

uker er gått ut. Med mange leger er det

slik at gjentatte purringer er regelen og

ikke unntaket; de sender kun legeerklæring

når de absolutt må. De har pasienter

hele dagen og skyver kontorarbeidet

foran seg, så først når de får kniven på

strupen, gjør de papirarbeidet de må.

Hvis de hadde hatt en diktafon og snakket

inn med en gang, og fått en sekretær

til å skrive det ned, og så signert, ville

problemet vært løst.

Mange tilfeller av trafikkskader

og yrkesskader

Jeg lurer på hvilke typer saker Thomas

jobber med, og om han noen ganger

gjør gratisarbeid.

– I tillegg til det som jeg hovedsakelig

jobber med, nemlig den store bolken

«fast eiendom», og småsaker som testamentskriving

og lignende, har jeg mange

trygdesaker, personskader, trafikkskader

eller yrkesskader, og disse har jo allerede

38 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 39


NAV i ryggen, i tillegg til forsikringsselskapet.

Det er mange tilfeller av trafikkskader

og yrkesskader, og her er det ofte forsikringsselskapet

som betaler. Ellers skjer

det i noen tilfeller at jeg ikke fakturerer for

arbeidet, fordi det er så tydelig at saksbehandler

har sovet i timen, og at bruker vil

få kravet sitt igjennom. Ved klagesaker er

det ofte fri rettshjelp. Hvis du for eksempel

har et sykt barn med autisme og ikke

får utbetalt barneforsikring, så dekker

innboforsikringen din rettshjelpen.

– Hvordan er det med saker der man

saksøker sykehus for feilbehandling?

– Da er det pasientskadeerstatning.

Man må kunne påvise en beviselig, objektiv

behandlingssvikt, hvis man ikke kan det,

så får man ingen erstatning fra sykehuset.

Ved for eksempel oksygenmangel under

fødselen, blir resultatet gjerne cerebral

parese eller autisme. Og som foreldre kan

man gjerne i ettertid påstå at keisersnittet

skulle blitt utført dagen før, istedenfor

den aktuelle dagen, da hadde barnet blitt

friskt. Men hvis det ikke var noen opplagt

grunn til å ta keisersnitt tidligere enn den

aktuelle dagen, kommer man ingen vei.

Alle skjønner i etterkant at det skulle vært

gjort, men ingenting tilsa det i forkant.

– Hva brenner du for når det gjelder

funksjonshemmede?

– Rettssikkerheten deres. Det sitter

mange hyggelige og kompetente

personer i NAV, men NAV lider under

mangel på juridisk kompetanse, de

mangler jurister. Det er en grunn til at man

trenger jurister, for lovverket er vanskelig.

Saksbehandlingen blir for forskjellig rundt

omkring, og det går ut over rettssikkerheten

til brukeren.

Folk med samme diagnose bør få

tilnærmet lik hjelp på tilnærmet lik fremgangsmåte.

Har man diagnose x, så bør

det forventes at saksbehandlingen er lik

og resultatet er likt enten man bor i Askim

eller Loddefjord. Det gjøres mange feil,

den enkelte bruker er prisgitt den enkelte

saksbehandler. Jeg hadde fått sparken fra

jobben, hvis jeg hadde gjort tilsvarende

tabber.

– Kan du fortelle om en sak der du

virkelig føler at du lyktes?

Thomas smiler og forteller med glede.

– Det var en dame som hadde slitt med

NAV i tolv år. Hun hadde vært kasteball

i systemet i årevis. Da hun flyttet til min

kommune, fikk jeg med henne å gjøre.

Det var sannsynligvis en feil uttalelse fra

en lege for mange år siden som var årsak

til at hun ikke gikk gjennom nåløyet og

fikk hjelp hos saksbehandler. Da vi fikk

ordnet opp i det, fikk hun hjelp og tilbakebetaling

for et par år, så da sendte hun

meg en stor bukett blomster som takk

for hjelpen. Da ble jeg også glad for å se

at det nytter å kjempe. At jeg har tygget

på utallige slike saker da jeg jobbet i NAV

systemet, gir meg god ballast nå.

Jeg gir aldri opp

– Er det en sak som du ergrer deg over,

som du ikke har fått igjennom?

– Det er det jeg sitter med nå. Jeg har

nettopp fått dokumenter i en sak som

jeg ba om i mai. Jeg har purret fire ganger,

men bare fått en mengde bortforklaringer

og unnskyldninger. Jeg har rett på å lese

alle dokumenter i saker.

Jeg gir aldri opp. Overgrep mot privatpersoner

skal ikke det offentlige gjøre. Når

de gjør formelle feil, må de rette opp i det.

Total inkompetanse irriterer meg.

Vi kan kanskje få inntrykk av at mange

saksbehandlere i NAV har den innstillingen

at de vil gjøre sitt ytterste for at

folk ikke skal få de pengene de har krav

på, at de nesten tar det som en personlig

gjerning å hindre at akkurat du skal få

penger. Jeg forstår godt at det blir slik, for

det finnes noen få som utnytter tillitssystemet.

Systemet gjør det mulig å lure

til seg penger man ikke har rett på. Det

finnes folk som klarer å lure til seg store

beløp, fordi de gir feil opplysninger til

NAV. Et eksempel er hun sigøynerdamen

som oppga mange flere barn enn det

hun egentlig hadde, og med forskjellige

diagnoser. På den måten fikk hun store

beløp utbetalt hver måned. Når slikt skjer,

blir de ansatte i NAV full av skepsis ved

behandling av nye saker.

– Har du noen forhåpninger om positive

endringer i NAV?

– Nei, det har jeg ikke; systemet er for

stort, og jeg vil heller bruke ressurser på

det jeg ser hjelper, for eksempel å rette

opp i feil som NAV gjør. Nå omorganiserer

de igjen, alle saksbehandlerne blir flyttet

til et sted. Da er de ikke nær brukerne i

distriktet, og det er uheldig.

Redd for barnevernet

Det gjør vondt å skrive stygt om egne

barn, men det må til. Thomas forteller om

reaksjoner foreldre får når de må skrive

sannheten i søknaden. «Jeg kan ikke

skrive dette, for da kommer barnevernet.

Jeg kan ikke skrive at jeg hver kveld må

tviholde på barnet mitt i sengen hans,

for ellers ramponerer han hele rommet».

Foreldre med utagerende barn

som gjerne må holde barnet sitt med

tvang, tør ikke skrive det av redsel for at

barnevernet skal ta fra dem barnet. Men

for å få riktig hjelp, må de faktisk våge

å skrive sannheten i søknaden. De aller

verste fakta må på bordet. Hvis du gjør

ting «penere og snillere» enn de er, blir du

misfornøyd med vedtaket og resultatet

du må leve med.

– Det viktigste for meg er å få gitt riktig

informasjon til folk, slik at de får det de har

rett på. I noen saker er det da nødvendig

med sakkyndig bistand. Når det gjelder

personskade, som trafikkskade og yrkesskade,

bør du ha en advokat som hjelper

deg. Det er så enormt mye å holde greie

på. Jeg tilbyr meg å holde billige kurs for

forskjellige forbund og organisasjoner, for

eksempel Pårørendeforeningen for psykiatriske

pasienter og ADHD-foreningen.

Det kommer alt fra 15 til 60 personer på

disse kursene. Jeg gjør dem bevisst på

hvilke plikter og rettigheter de har. Jeg får

gode tilbakemeldinger fra mange om at

de har fått hjelp. Man står mye sterkere

overfor NAV når man har kunnskap om

saken sin.

Utslitte foreldre

Som avslutning vil Thomas trekke fram

noe som ofte skjer i familier med syke

barn.

– Vi ser ofte at familier sliter seg ut når

de har et sykt barn. Det er en tragedie å få

et sykt barn, og det er noe som vil påvirke

deg for resten av livet ditt. Det er viktig at

man tenker at man skal gjøre det beste

ut av det; det er for mange som graver

seg ned og blir deprimert. Da er det en

voldsom belastning hvis man i tillegg må

kjempe mot systemet for å få det man

har krav på. I slike tilfeller synes jeg det er

riktig å oppsøke advokat eller en annen

kvalifisert person som kan gi hjelp, slik at

de unngår å slite seg ut. De blir deprimert

og utslitt av kampen. Man må tørre å si

«Jeg makter ikke mer, vær så snill og hjelp

meg». Ta tak i problemet og gjør noe med

situasjonen.

Man må aldri gi opp hvis man vet at

man har rett. På den annen side må

man være bevisst på å ikke bruke ressurser

der man ikke kan oppnå noe.

40 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 41


Varmt, sunt og deilig..

Wellness Stones

Fot SPA

Intensive

dybdemassasje

med infrarød varme

Bestilles fra Uno Vita ANS

www.unovita.no

e-post salg@unovita.no

Privat SPA

med velvære steiner.

NAV

Nyttig

1.0 NOMO

Et verktøy til å måle nytte

av forflytningshjelpemidler

fra

Kilde: www.nav.no

Publisert: 03.10.08

Verktøyet er gratis og kalles NOMO 1.0 (Nordic Mobility

Related Outcome Evaluation of Assistive Device

Intervention). Det kan brukes av alle som ønsker å måle

nytten ved bruk av forflytningshjelpemidler i oppfølgingen

av enkeltbrukere, såvel som i evalueringen av grupper av

hjelpemiddelbrukere. Verktøyet krever ingen spesiell utdannelse,

men det er en fordel at intervjueren er vant til å foreta

intervjuer.

Opplegget

Kort fortalt går opplegget ut på at man stiller en del spørsmål

i det en person trenger et nytt forflytningshjelpemiddel.

Spørsmålene handler om aktivitetsrelatert deltakelse og er

tuftet på ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming

og helse, utarbeidet av WHO). Hjelpemidlet

blir så tatt i bruk, og etter 4-6 måneder stilles spørsmålene

på nytt. Forskjellen mellom første- og annen gangsintervjuene

gir et uttrykk for nytte av hjelpemidlene.

Utvikling og testing

Verktøyet er utviklet i samarbeid med deltakere fra hjelpemiddelorganisasjonene

i alle de fem nordiske landene. Lunds

Universitet har hatt det faglige ansvaret for utviklingen av

NOMO 1.0.

Det er en stor styrke at testene har fått et tilstrekkelig stort

datagrunnlag, og fordi det finnes et felles nordisk verktøy

på fem språk tilpasset de fem kulturer. NOMO 1.0 vil derfor

kunne benyttes til sammenligning av hjelpemiddelformidlingssystemer,

gjennomføring av felles nordiske prosjekter

etc.

På http://www.nav.no/95380.cms finner du lenker til brukermanual

og skjemaer. I tillegg finner du en artikkel om NOMO

1.0 som har vært publisert i Journal of Rehabilitation Medicine.

Falck Igel imponerer

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, som under

en rundtur på Sørlandet var innom Falck Igels hovedkontor i Risør

den 3/11, innrømmet at hun ble imponert. Ikke bare av Falck Igel AS'

produkter, MEMO og ROLLtalk, men også det faktum at

Microsofts Bill Gates på video skrøt av ROLLtalk.

Tekst: Rune Simensen/Falck Igel AS

Kilde/foto: Aust Agder Blad/ Falck Igel AS

Bakgrunnen for at Statsråden ønsket

å besøke Falck Igel var produktet

MEMO; «dette (MEMO) synes som et

godt eksempel på hvordan universell

utforming og IKT kan muliggjøre økt

deltakelse og inkludering i arbeids- og

samfunnsliv, noe Statsråden er meget

opptatt av som en del av IKT-politikken.»

Etter gjennomgangen av både MEMO,

ROLLtalk samt informasjon om enkelte

av de andre produktene, bl.a en enkel

fjernkontroll, uttalte Statsråden at hun

var meget imponert.

Heidi Grande Røys (t.v) ga uttrykk for begeistring

over Falck Igel AS' innovasjoner innen

kommunikasjon og kognisjon,

til glede for Falck Igel AS' administrerende

direktør Nina Andresen

Driftsleder Bjørn Arntzen kunne fortelle

at MEMO er utviklet i prosess med

brukermedvirkning, i samarbeid med

fagmiljø i flere land og programmet

IT FUNK i Norges Forskningsråd.

MEMO letter hverdagen for mange

ulike brukergrupper som har utfordringer

med å planlegge og strukturere

hverdagen sin, eller har hukommelsesvansker.

Dette kan f.eks. gjelde personer

med utviklingshemming, autisme,

ervervet hjerneskade, demens eller

psykiske lidelser.

ROLLtalks mange muligheter ble

presentert av utviklingsleder Øystein

Johnsen, og Heidi Grande Røys lot seg

begeistre over hjelpemidlets muligheter

til å bygge bro over kommunikasjonsbarrierene

mellom funksjonshemmede

og funksjonsfriske. Man kan, via ett og

samme hjelpemiddel, kommunisere via

lyd, Bliss-systemet, SMS og epost, samt

surfe på internett. At det i tillegg er

både enkelt å bruke og har et attraktivt

utseende, gjorde at statsråden istemte:

«dette er bra».

42 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 43


Kort & godt

Har du et hjertesukk, noe du vil

fortelle, eller vil du bare si hei?

Send inn din tekst og evt. bilder til oss, og vi trykker det på denne siden.

La oss lære Bergen tegn!

Stort sett er det ikke noe problem for

oss døve å prøve å kommunisere med

butikkpersonale og andre hørende i

byen, bare vi prøver å gjøre oss forstått

ved å skrive på lapper, på mobiltelefonens

display, eller vi prøver å lese på

munnen deres. Men av og til skulle

vi ønske at noen kunne litt tegn. Når

vi vil kjøpe for eksempel klær, en TV,

PC eller et kjøleskap, har vi jo noen

spørsmål. Det hadde vært fint om

1 2 3 4 5 6

7 8 9

10 11

12 13

14 15 16

17 18

19

20

personalet kunne noe tegnspråk, for

eksempel: «Jeg vil anbefale at du velger

den brune fargen» i klesbutikken, «dette

TV-apparatet har ikke PIP-funksjon», eller

«vi er utsolgt» i elektronikkbutikken.

Setninger som: «Den varen du vil ha,

finnes i butikken rundt hjørnet», hadde

også vært nyttig. Du må ikke tro at vi

forlanger at du skal lære et komplett

norsk tegnspråk, men tegn til noen av

de norske ordene hadde vært bra. Da

har vi muligheten til å oppfatte deg.

Kanskje du blir mer og mer interessert

Vannrett:

1: Årstid

5: Pengeenhet

7: Dessert

8: Jentenavn

10: Frelser

12: Like

13: Ordne

14: Guttenavn

17: Inntekt

19: Bor på Grønland

20: Vokaler

og får lyst til å lære vårt språk etter

hvert? Vi trenger flere tolker! Kan ikke

politikerne i Bergen i disse budsjett-tider

sette av litt penger til en storskjerm på

Torgallmenningen? Der kan kommunen

tilby alle kurs der folk kan lære tegn til de

ordene vi bruker i hverdagen? Hva med

å sette Norgesrekord i antall kursdeltakere?

Det ville bli skikkelig moro, også for

oss døve! Kanskje vil du – etter å ha lært

deg tegnene – tørre å komme til meg

og si med tegn: «Hei, hva heter du?»

Lena Mei, 16 år

Loddrett:

1: Der bor englene

2: Kjøkkenredskap

4: Øy syd for Australia

5: Elter

6: Være sint

9: Tallord

11: Maskara

15: Ikke fast

16: I mobilen har vi .......kort

18: Garn

Navn: ......................................................................

Adresse: ...................................................................

Poststed/nr: .............................................................

Fyll inn navn og adresse, og send hele kupongen

med riktig løsning til:

Solar Media AS, boks 217, 2381 Brumunddal

1 vinner får et gavekort på kr. 500 hos Expert

Når utseendet ikke står i stil

Min datter har ganske mye plager.

Hun har diagnosene Rubinstein Taybi

syndrom, autisme, hyperkinetisk og

psykisk utviklingshemming. Det er mye

som plager henne. Men hvis man ikke

kjenner til RTS vil man ikke se dette, eller

merke det på henne før man er blitt

kjent med henne.

Hun ser ut som en liten prinsesse

som smiler fra øre til øre. En skjønn liten

dukke. Hun er liten for alderen men

det er det få som tenker over. Hun kan

snakke veldig bra når hun er konsentrert,

og til tider svært overbevisende.

Hun kan virke som hun er langt fremme

for alderen og at hun funger svært godt

men hun skjønner ofte ikke alt hva hun

selv sier. Det er mye tillærte ferdigheter.

Hun har en god hukommelse og lærer

seg fort at i slike tilfeller sier vi slik eller

sånn, og funker det så bruker hun det

igjen. Men hva det innebærer skjønner

hun svært lite av.

Dette gjør ofte hverdagen vanskelig.

Når vi møter folk forventer de så utrolig

mye mer av henne enn hun skjønner.

Hun er ni år men fungerer på nivået

med en på fire. Man må bruke enkle ord

---------------------------------------------------------------------------

og korte setninger. Hun

!

hører og dårlig og i perioder

hører hun nesten

ingenting. Når folk prater

til henne er det ikke alltid

de får svar, det kommer

an på dagsform og situasjon. Mange

oppfatter henne som uoppdragen og

veldig frekk. Hun er sta og egen, påståelig,

og gir seg ikke. I noen situasjoner er

det jo en god egenskap, men i hverdagen

gir det også store utfordringer.

Hun blir fort sliten og har problemer

med feilstillinger i foten, og en hofte

som sklir ut. Så når vi skal gå langt eller til

byen sitter hun i rullestol. Det er vanskelig

for mange å forstå, for hun går veldig

bra, og det synes ikke at hun har smerter

i beinet og fort blir sliten. Mange ser rart

på meg når hun hopper inn og ut av

rullestolen når vi for eksempel er i byen.

Ofte tenker jeg at det ville vært så

mye lettere for både henne og meg

om det lyste lang vei at hun har en

funksjonshemming. Da ville ikke folk

forventet så mye av henne og hun ville

bli møtt på det nivået hun er. Mange

hadde nok ikke satt så høye krav til

Mange oppfatter henne som

uoppdragen og frekk

henne. Hun vil klare alt og ofte ser man

ikke hvor mye det sliter henne før hun er

hjemme i trygge omgivelser. Hun bruker

mye energi på å tilpasse seg og å være

sosial på skolen, og ellers når vi er ute

på noe. Når vi kommer hjem etterpå er

hun sliten og klarer ikke ta seg sammen.

Da blir hun sint og ganske vanskelig å

ha med å gjøre. Men dette er det ingen

som ser. Det er få som skjønner hva jeg

sier når jeg forteller at jeg ofte sliter på

ettermiddagene og i helger og ferier.

For alle andre ser en blid liten prinsesse

som er utrolig samarbeidsvillig.

Mamma Merete

44 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 45


Produktoversikt Produktoversikt

ADL-hjelpemidler

ADL Produkter AS

Tlf: 64 98 50 20

salg@adl.no

www.adl.no

Produkter: diverse adlhjelpemidler

Adaptor AS

Tlf: 23 21 55 55

hjelpemidler@adaptor.no

www.adaptor.no

Produkter: kniv- og

skjærehjelpemidler

Enklere Liv AS

Tlf: 23 14 20 80

post@enklereliv.no

www.enklereliv.no

Produkter: diverse adlhjelpemidler

Bad- og toalettutstyr

ADL Produkter AS

Tlf: 64 98 50 20

salg@adl.no

www.adl.no

Produkter: diverse bad og

toalett

Astec AS

Tlf: 22 72 23 55

post@astec.no

www.astec.no

Produkter: servantløsninger

og stellebord

Bardum AS

Tlf: 64 91 80 60

a@bardum.no

www.bardum.no

Produkter: dusj- og

toalettstol, stellebord,

badesete

eBo – Rehab AS

Tlf: 62 51 99 85

post@ebo-interior.no

www.ebo-interior.no

Produkter: bad og

s tell eb o rd

Etac AS

Tlf: 69 27 59 80

hovedkontor@etac.no

www.etac.no

Produkter: diverse adlhjelpemidler

Fredly Produkter AS

Tlf: 63 98 28 88

post@fredly.net

www.fredly.net

Produkter: personlig hygiene,

småhjelpemidler

Funksjonsprodukter

Tlf: 64 93 24 29

funkprod@online.no

www.funkprod.no

Produkter: adl-genser,

krykkebånd, underarmspute

Ergogrip

Tlf:56 30 66 99

ergogrip@ergogrip.no

www.ergogrip.org

Produkter: støttebøyle for

vask, for vask og

aktivisering

Fredly Produkter AS

Tlf: 63 98 28 88

post@fredly.net

www.fredly.net

Produkter: toalett, baderom,

toalett- og dusjstoler

Funksjonsutstyr AS

Tlf: 23 38 00 00

firmapost@funksjonsutstyr.no

www.funksjonsutstyr.no

Produkter: bad og interiør

Granberg Interiør AS

Tlf: 22 69 16 90

even.olsen@granberginterior.no

www.granberg-interior.no

Produkter: bad og interiør

HML AS

Tlf: 63 87 05 80

firmapost@hml.no

www.hml.no

Produkter: stokk- og

krykke holder, støttehåndtak

Picomed AS

Tlf: 37 11 99 50

firmapost@picomed.no

www.picomed.no

Produkter: spise- og

drikke hjelpemidler

Robotarm

Tlf: 33 45 16 66

post@robotarm.no

www.robotarm.no

Produkter: kompenserer

for tapt arm- og håndfunksjon

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: badekar, badeløfter,

stellebord, dusj- og

toalettstol

Hjelpemiddelspesialisten

AS

Tlf: 66 81 60 70

firmapost@hm-spes.no

www.hm-spes.no

Produkter: dusj og toalett

HML AS

Tlf: 63 87 05 80

firmapost@hml.no

www.hml.no

Produkter: dusjrom og

sengedusj

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: bad/hygiene,

dusjvogner og stellebord

Rolf Davidsen

Helseagenturer AS

Tlf: 52 84 45 00

post@rdh.as

www.helseagenturer.no

Produkter: krykker, gripestang

og diverse

Romedic Norway AS

Tlf: 56 39 32 50

norway@romedic.com

www.romedic.no

Produkter: liggende/sittende/stående

forflytning

Ronda

Tlf: 51 58 87 81

at@ronda.no

www.ronda.no

Produkter: diverse adlhjelpemidler

Romedic Norway AS

Tlf: 56 39 32 50

norway@romedic.com

www.romedic.no

Produkter: liggende/sittende/stående

forflytning

Ronda

Tlf: 51 58 87 81

at@ronda.no

www.ronda.no

Produkter: toalett og

badestol

SG Helse AS

Tlf: 69 27 40 94

post@sghelse.no

www.sghelse.no

Produkter: dusj- og

toalettstol, støttehåndtak,

krakk

Solett

Tlf: 91 87 87 06

post@solett.net

www.solett.net

Produkter: sittebadekar,

hev/senk badekar,

dusjsystem

SG Helse AS

Tlf: 69 27 40 94

post@sghelse.no

www.sghelse.no

Produkter: terapilys, gripestenger,

kjøkkenredskap

Tergeo AS

Tlf: 22 35 47 07

post@tergeo.no

www.tergeo.no

Produkter: BioBidet

bidetseter

Varodd AS

Tlf: 38 14 48 00

rehab@varodd.no

www.varodd.no

Produkter: dusj- og

toalettstol, dusjkrakk,

elektrisk toalettforhøyer,

støttehåndtak

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

post@ovrebo.no

www.ovrebo.no

Produkter: badeputer,

Svan Bidette, Svan

balance, armlen, dusjkabin,

toalettløfter, dusj- og

toalettstoler, xxl-dusj- og

toalettstoler

Bardum AS

Tlf: 64 91 80 60

a@bardum.no

www.bardum.no

Produkter: bilseter

Bardum AS

Tlf: 64 91 80 60

a@bardum.no

www.bardum.no

Produkter: terapistol og

hvilestol

Ergopluss

Tlf: 38 39 57 00

salg@ergopluss.no

www.ergopluss.no

Produkter: Highriser løfte-

og hvilestoler

Fredly Produkter AS

Tlf: 63 98 28 88

post@fredly.net

www.fredly.net

Produkter: kombi- og

spesialstoler, lesebord

Activium AS

Tlf: 66 98 65 00

post@activium.no

www.activium.no

Produkter: lese- og skrivehjelpemidler

Bojo AS

Tlf: 23 32 75 00

post@bojo.no

www.bojo.no

Produkter: løsninger for

synshemmede

Cognita AS

Tlf: 22 12 14 50

info@cognita.no

www.cognita.no

Produkter: diverse datahjelpemidler

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: bilutstyr, spesialtilpasning

og innredning

av biler

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: oppreisningsstoler,

arbeidsstoler,

arbeidsbord

HealthTec Pro AS

Tlf: 63 01 12 92

adm@healthtecpro.com

www.healthtecpro.com

Produkter: massasjeenheter

Dagligdata AS

Tlf: 35 51 94 00

firmapost@dagligdata.no

www.dagligdata.no

Produkter: Hjelpemidler for

språkdokumentasjon og

alternativ kommunikasjon

Den Lille Hjelpern

Tlf: 90 96 18 42

geir@denlillehjelpern.no

www.denlillehjelpern.no

Produkter: pc-stativ for

å benytte pc i liggende

stilling

Hjelpemiddelspesialisten

AS

Tlf: 66 81 60 70

firmapost@hm-spes.no

www.hm-spes.no

Produkter: barnebilseter

Hjelpemiddelspesialisten

AS

Tlf: 66 81 60 70

firmapost@hm-spes.no

www.hm-spes.no

Produkter: barne- og

arbeidstoler, sittesystemer

HML AS

Tlf: 63 87 05 80

firmapost@hml.no

www.hml.no

Produkter: underarmstøttebord,

spise- og

aktivitetsbord

Enklere Liv AS

Tlf: 23 14 20 80

post@enklereliv.no

www.enklereliv.no

Produkter: diverse datahjelpemidler

Falck Igel AS

Tlf: 23 28 94 00

post@falckigel.no

www.falckigel.no

Produkter: diverse datahjelpemidler

Gewa AS

Tlf: 66 99 60 00

salg@gewa.no

www.gewa.no

Produkter: datahjelpemidler

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: biltilpasning

og bilseter

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: løfte- og

hvilestoler

Molift AS

Tlf: 40 00 10 04

info@molift.com

www.molift.com

Produkter: Jacsy oppreisningsstoler

Bilombygging og bilutstyr

Krabat AS

Tlf: 66 77 73 00

fb@krabat.no

www.krabat.no

Produkt: Krabat Jockey

aktiv barnestol

Handy Tech Norge AS

Tlf: 23 25 30 90

post@handytech.no

www.handytech.no

Produkter: datahjelpemidler

for synshemmede

Mikrodaisy AS

Tlf: 32 17 14 00

post@mikrodaisy.no

www.mikrodaisy.no

Produkter: diverse datahjelpemidler

Picomed AS

Tlf: 37 11 99 50

firmapost@picomed.no

www.picomed.no

Produkter: omgivelseskontroll

Bord og stoler

Varodd AS

Tlf: 38 14 48 00

rehab@varodd.no

www.varodd.no

Produkter: Jenx Gamma

sittesystem, marihøne og

hjørnesete

Datahjelpemidler

Tobii Technology

Norge

Tlf: 55 55 10 60

sales.no@tobii.com

www.tobii.no

Produkter: alternativ betjening

av datamaskinen

Vestfold Audio AS

Tlf: 55 55 10 60

gisledimmen@tobii.com

www.vestfoldaudio.no

Produkter: varsling, lydsystemer,

telefoni

46 Ergostart 5 - 2008 Ergostart 5 - 2008 47


Produktoversikt Produktoversikt

Fysioterapi- og trenings utstyr

ADL Produkter AS

Tlf: 64 98 50 20

salg@adl.no

www.adl.no

Produkter: fysioterapi- og

treningsutstyr

Bamseprodukter

Tlf: 69 30 01 05

info@bamseprodukter.no

www.bamseprodukter.no

Produkter: fysioterapiprodukter

for barn og

voksne

Heis og ramper

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: kjøreskinner,

rullestolheis og -ramper

Hørselshjelpemidler

Audioconsult AS

Tlf: 23 16 79 90

post@audioconsult.no

www.audioconsult.no

Produkter: hørselstekniske

hjelpemidler

AUDIOPLUS AS

Tlf: 72 40 30 00

jorid.lokken@audioplus.no

www.audioplus.no

Produkter: servicebag,

høreapparat, kurs

AurisMed AS

Tlf: 33 42 72 50

aurismed@aurismed.no

www.aurismed.no

Produkter: hørsel, tinnitus,

tilbehør, hjelpemidler

!

Etac AS

Tlf: 69 27 59 80

hovedkontor@etac.no

www.etac.no

Fysiopartner AS

Tlf: 23 05 11 60

post@fysiopartner.no

www.fysiopartner.no

Produkter: Størst på fysioterapi

& treningsutstyr

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: kjøreramper

Beltone Norge AS

Tlf: 22 47 31 30

info@beltone.no

www.beltone.no

Produkter: høreapparater

Bergen

Hørselinstitutt AS

Tlf: 55 36 43 00

post@bhi.nu

www.b-h-i.no

Produkter: hørselsmåling,

tilpasning

Bybroen

Hørselshjelp AS

Tlf: 73 50 50 62

ove.knudsen@aleris.no

www.bybroen.net

Produkter: hørseltesting,

tilpasning

Klubben AS

Tlf: 62 95 06 10

info@klubben.no

www.klubben.no

Produkter: terapi, rehabilitering

og treningsutstyr

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: behandlingsbenker

Rull en Rampe

Tlf: 97 17 73 48

mette@rullenrampe.no

www.rullenrampe.no

Produkter: ramper

Commidt AS

Tlf: 74 02 00 00

post@commidt.com

www.horsel.no

Produkter: telefoniløsninger

for hørselshemmede

Falck Igel AS

Tlf: 23 28 94 00

post@falckigel.no

www.falckigel.no

Produkter: diverse hørselshjelpemidler

Gewa AS

Tlf: 66 99 60 00

salg@gewa.no

www.gewa.no

Produkter: høreapparat

med mer

Ronda

Tlf: 51 58 87 81

at@ronda.no

www.ronda.no

Produkter: fysioterapi- og

treningsutstyr

ThyssenKrupp

Monolift AS

Tlf: 23 17 37 00

monolift@thyssenkrupp.no

www.tkes.se

Produkter: heiser bevegelseshemmede

GN ReSound AS

Tlf: 22 47 75 30

info@gnresound.no

www.gnresound.no

Produkter: høreapparater

og audiologisk måleutstyr

Hansen Teknikk & Co

Tlf: 23 16 79 90

post@hantek.no

www.hantek.no

Produkter: spesialsenter

for ørepropper

Medus AS

Tlf: 61 32 90 50

medus@medus.no

www.medus.no

Produkter: høreapparater,

støypropper, hørselsvern

Ønsker du grafiske tjenester for trykk eller web: ta kontakt med Sigve Kommedal

på telefon: 411 77 953 eller epost: post@solarmedia.no

SG Helse AS

Tlf: 69 27 40 94

post@sghelse.no

www.sghelse.no

Produkter: treningsmatter,

pøller og puter

Isfritt AS

Tlf: 40 40 24 04

post@isfritt.no

www.isfritt.no

Produkt: matter til ramper,

trapper og annet, som

holder det snø/isfritt

Namsos

Audiosenter AS

Tlf: 74 27 35 33

post@namsos-

audiosenter.no

www.namsos-

audiosenter.no

Produkter: batterier, filtre,

teknisk utstyr

Vestfold Audio AS

Tlf: 33 47 33 47

vestfoldaudio@online.no

www.vestfoldaudio.no

Produkter: varsling, lydsystemer,

telefoni

Astec AS

Tlf: 22 72 23 55

post@astec.no

www.astec.no

Produkter: servantløsninger,

kjøkken, tilrettlagte

og elektrisk hev- og

senkbare kjøkken

eBo – Rehab AS

Tlf: 62 51 99 85

post@ebo-interior.no

www.ebo-interior.no

Produkter: kjøkken og

interiør

Aktiv Hjelpemidler

Tlf: 67 90 22 29

geirr@aktiv-hjelpemidler.no

www.aktiv-hjelpemidler.no

Produkter: kjøreposer

Bardum AS

Tlf: 64 91 80 60

a@bardum.no

www.bardum.no

Produkter: duntøy,

stolposer, varmepose og

sovepose

Cypromed AS

Tlf: 62 57 44 33

service@cypromed.no

www.cypromed.no

Produkter: varmehjelpemidler

Enklere Liv AS

Tlf: 23 14 20 80

post@enklereliv.no

www.enklereliv.no

Produkter: helsesokker

!

Funksjonsutstyr AS

Tlf: 23 38 00 00

firmapost@funksjonsutstyr.no

www.funksjonsutstyr.no

Produkter: kjøkken og

interiør

Funksjonsprodukter

Tlf: 64 93 24 29

funkprod@online.no

www.funkprod.no

Produkter: fotpose, forkle

og adl-genser

Hjelpemiddelspesialisten

AS

Tlf: 66 81 60 70

firmapost@hm-spes.no

www.hm-spes.no

Produkter: regncape &

kjørepose

KAO rehab

Tlf: 61 16 28 90

kontakt@kaorehab.no

www.kaorehab.no

Produkter: varmehjelpemidler

Krabat AS

Tlf: 66 77 73 00

fb@krabat.no

www.krabat.no

Produkter: sikleskjerf

Granberg Interiør AS

Tlf: 22 69 16 90

even.olsen@granberginterior.no

www.granberg-interior.no

Produkter: kjøkken og

interiør

Rolf Davidsen

Helseagenturer AS

Tlf: 52 84 45 00

post@rdh.as

www.helseagenturer.no

Produkter: kjørepose og

regncape

Minitech AS

Tlf: 62 57 78 00

mail@minitech.no

www.minitech.no

Produkter: varmehjelpemidler

SG Helse AS

Tlf: 69 27 40 94

post@sghelse.no

www.sghelse.no

Produkter: regncape og

kjøreposer

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: elektrisk og

manuelt hev- og senkbart

kjøkken

Spesialtilpasset kjøkken

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

post@ovrebo.no

www.ovrebo.no

Produkter: regulerbare

rammer for benker og

skap

Klær og varmehjelpemidler

Trendy & Handy

Tlf: +45 22 4449 33

info@trendyandhandy.dk

www.shop.trendyandhandy.dk

Produkter: nettbutikk klær

funksjonshemmede

Varodd AS

Tlf: 38 14 48 00

rehab@varodd.no

www.varodd.no

Produkter: Daro kjøreposer

og regnslag

Ønsker du oppføring i produktoversikten: ta kontakt med Merete Bergan

på telefon: 911 01 625 eller epost: merete@ergostart.com

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

post@ovrebo.no

www.ovrebo.no

Produkter: Cabicares

tørklær og smekker, Meds

body

Øytex AS

Tlf: 57 74 55 20

post@oytex.no

www.oytex.no

Produkter: ytterklær, kjøreposer

og regntøy


Produktoversikt Produktoversikt

Kommunikasjon, kognisjon og varsling

Blindes Produkter AS

Tlf: 23 21 55 55

hjelpemidler@blindesprodukter.no

www.hjelpemiddel-

katalogen.no

Produkter: kommunikasjon

og varsling synshemmede

Cognita AS

Tlf: 22 12 14 50

info@cognita.no

www.cognita.no

Produkter: kommunikasjon,

kognisjon og varsling

Dagligdata AS

Tlf: 35 51 94 00

firmapost@dagligdata.no

www.dagligdata.no

Produkter: Hjelpemidler for

språkdokumentasjon og

alternativ kommunikasjon

Enklere Liv AS

Tlf: 23 14 20 80

post@enklereliv.no

www.enklereliv.no

Produkter: diverse kommunikasjons

hjelpemidler

Falck Igel AS

Tlf: 23 28 94 00

post@falckigel.no

www.falckigel.no

Produkter: kommunikasjon,

kognisjon og varsling

Lek, stimulering og sanserom

Amajo AS

Tlf: 67 07 43 40

amajo-as@nokab.no

www.amajo.no

Produkter: sanserom,

kommunikasjon, brukerstyring

Bamseprodukter

Tlf: 69 30 01 05

info@bamseprodukter.no

www.bamseprodukter.no

Produkter: barnefysioterapi

Løfte- og vendehjelpe midler

Arcus Vita AS

Tlf: 53 75 77 50

post@arcus-vita.no

www.arcus-vita.no

Produkter: glidelaken,

vendelaken, støttebelter

m. m

eBo – Rehab AS

Tlf: 62 51 99 85

post@ebo-interior.no

www.ebo-interior.no

Produkter: takmonterte

og mobile personløftere

Fredly Produkter AS

Tlf: 63 98 28 88

post@fredly.net

www.fredly.net

Produkter: personløftere,

seil og vester

Funksjonsprodukter

Tlf: 64 93 24 29

funkprod@online.no

www.funkprod.no

Produkter: forflytnings-

og sklilaken

Gewa AS

Tlf: 66 99 60 00

Epost: salg@gewa.no

Internet: www.gewa.no

Produkter: talehjelpemidler

Mikrodaisy AS

Tlf: 32 17 14 00

post@mikrodaisy.no

www.mikrodaisy.no

Produkter: kommunikasjonshjelpemidler

Adaptor AS

Tlf: 23 21 55 55

hjelpemidler@adaptor.no

www.adaptor.no

Produkter: lek og stimulering

synshemmede

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: personløftere,

oppreisningsstøtte,

dreieskive

Hjelpemiddelspesialisten

AS

Tlf: 66 81 60 70

firmapost@hm-spes.no

www.hm-spes.no

Produkter: vest, bryst- og

hoftebelte

Picomed AS

Tlf: 37 11 99 50

firmapost@picomed.no

www.picomed.no

Produkter: omgivelseskontroll

Tobii Technology

Norge

Tlf: 55 55 10 60

sales.no@tobii.com

www.tobii.no

Produkter: effektive kommunikasjonshjelpemidler

Klubben AS

Tlf: 62 95 06 10

info@klubben.no

www.klubben.no

Produkter: snozelen, vannterapi,

sansestimulering

Molift AS

Tlf: 40 00 10 04

info@molift.com

www.molift.com

Produkter: personløftere

og transfersystem

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: personløftere

Vestfold Audio AS

Tlf: 33 47 33 47

vestfoldaudio@online.no

www.vestfoldaudio.no

Produkter: varsling, lydsystemer,

telefoni

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

Epost: post@ovrebo.no

Internet: www.ovrebo.no

Produkter: Epilepsi-,

seng-, dør- og stolalarm,

komfyrbrytere

Ronda

Tlf: 51 58 87 81

at@ronda.no

www.ronda.no

Produkter: sansestimulering

og balanse trening

Rolf Davidsen

Helseagenturer AS

Tlf: 52 84 45 00

post@rdh.as

www.helseagenturer.no

Produkter: løfte og vendeprodukter

Romedic Norway AS

Tlf: 56 39 32 50

norway@romedic.com

www.romedic.no

Produkter: liggende/

sittende/ stående forflytning

Sunrise Medical AS

Tlf: 66 96 38 00

post@sunrisemedical.no

www.sunrisemedical.no

Produkter: mobile og takmonterte

personløftere

Cognita AS

tlf: 22 12 14 50

info@cognita.no

www.cognita.no

Produkter: omgivelseskontroll

Aktiv Hjelpemidler

Tlf: 67 90 22 29

geirr@aktiv-hjelpemidler.no

www.aktiv-hjelpemidler.no

Produkter: sport og fritid,

rullestoler

Alu Rehab AS

Tlf: 51 78 62 20

post@alurehab.com

www.alurehab.no

Produkter: manuelle

rullestoler

Ergopluss AS

Tlf: 38395700

salg@ergopluss.no

www.ergopluss.no

Produkter: Stratus elektriske

scootere

!

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

post@ovrebo.no

www.ovrebo.no

Produkter: EliGlide, dreietårn,

forflytningsbelte,

antisklimatte

Falck Igel AS

Tlf: 23 28 94 00

post@falckigel.no

Internet: www.falckigel.no

Produkter: omgivelseskontroll

Fredly Produkter AS

Tlf: 63 98 28 88

post@fredly.net

www.fredly.net

Produkter: manuelle rullestoler,

transport

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: elektriske og

manuelle rullestoler

Handinor AS

Tlf: 63 88 72 40

post@handinor.no

www.handinor.no

Produkter: manuelle

komfortrullestoler

Gewa AS

Tlf: 66 99 60 00

salg@gewa.no

www.gewa.no

Produkter: sendere, mottakere,

IR-bryter, kontroll

og dørautomatikk

Ladac Products AS

Tlf: 63 00 20 00

info@ladac.no

www.ladac.no

Produkter: batteriladere til

rullestoler

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: elektriske &

manuelle rullestoler

Molift AS

Tlf: 40 00 10 04

info@molift.com

www.molift.com

Produkter: Panthera

rullestoler

Picomed AS

Tlf: 37 11 99 50

firmapost@picomed.no

Internet: www.picomed.no

Produkter: omgivelseskontroll

Omgivelseskontroll

Vestfold Audio AS

Tlf: 33 47 33 47

vestfoldaudio@online.no

www.vestfoldaudio.no

Produkter: lydsystemer,

telefoni

Elektriske og manuelle rullestoler

Permobil AS

Tlf: 48 12 90 00

firmapost@permobil.no

www.permobil.no

Produkter: størst på

elektriske rullestoler

SG Helse AS

Tlf: 69 27 40 94

post@sghelse.no

www.sghelse.no

Produkter: manuelle

rullestoler og transportrullestoler

Sunrise Medical AS

Tlf: 66 96 38 00

post@sunrisemedical.no

www.sunrisemedical.no

Produkter: elektriske og

manuelle rullestoler

Ønsker du oppføring i produktoversikten: ta kontakt med Merete Bergan

på telefon: 911 01 625 eller epost: merete@ergostart.com

Varodd AS

Tlf: 38 14 48 00

rehab@varodd.no

www.varodd.no

Produkter: el. rullestolene

Roltec, Kameleon, Easy

Travel og TA Indoor

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

post@ovrebo.no

www.ovrebo.no

Produkter: rullestolgarasje,

xxl manuell rullestol


Produktoversikt

Seng og soverom

Bardum AS

Tlf: 64 91 80 60

a@bardum.no

www.bardum.no

Produkter: barneseng,

reiseseng og madrasser

Adaptor AS

Tlf: 23 21 55 55

hjelpemidler@adaptor.no

www.adaptor.no

Produkter: sovemaske,

putehøyttaler, lesestativ

Enklere Liv AS

Tlf: 23 14 20 80

post@enklereliv.no

www.enklereliv.no

Produkter: diverse soveromsprodukter

Sport og fritid

Sitski Norway

Tlf: 97 11 18 80

sitski_norway@hotmail.com

www.sitski.no

Produkter: sommer- og

vinteraktiviteter

Bardum AS

Tlf: 64 91 80 60

a@bardum.no

www.bardum.no

Produkter: pulk, kjelke, skilator,

akebrett, alpinutstyr

!

Ergopluss AS

Tlf: 38 39 57 00

salg@ergopluss.no

www.ergopluss.no

Produkter: Contur overmadrass

og sittepute

Fredly Produkter AS

Tlf: 63 98 28 88

post@fredly.net

www.fredly.net

Produkter: madrasser,

senger, sengetilbehør

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: senger for

hjem, sykehjem og

sykehus, nattbord

HML AS

Tlf: 63 87 05 80

firmapost@hml.no

www.hml.no

Produkter: reiseseng

Funktech AS

Tlf: 22 52 59 89

post@funktech.no

www.funktech.no

Produkter: sommeraktiviteter

Aktiv Hjelpemidler

Tlf: 67 90 22 29

geirr@aktiv-hjelpemidler.no

www.aktiv-hjelpemidler.no

Produkter: sommer- og

vinteraktiviteter

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: madrasser og

puter

Molift AS

Tlf: 40 00 10 04

info@molift.com

www.molift.com

Produkter: senger,

madrasser, nattbord,

lesebord

Romedic Norway AS

Tlf: 56 39 32 50

norway@romedic.com

www.romedic.no

Produkter: liggende/sittende/stående

forflytning

SG Helse AS

Tlf: 69 27 40 94

post@sghelse.no

www.sghelse.no

Produkter: madrasser,

overmadrasser, puter

Handinor AS

Tlf: 63 88 72 40

post@handinor.no

www.handinor.no

Produkter: hockeykjelke,

skipiggekjelke, krykkeski,

pulk

Hjelpemiddelspesialisten

AS

Tlf: 66 81 60 70

firmapost@hm-spes.no

www.hm-spes.no

Produkter: snowracer,

akebrett, skilator

Sunrise Medical AS

Tlf: 66 96 38 00

post@sunrisemedical.no

www.sunrisemedical.no

Produkter: puter, madrasser,

overmadrasser

Tempur Norge AS

Tlf: 22 40 49 60

firmapost@tempur.no

www.tempur.no

Produkter: madrasser,

overmadrasser, puter

Varodd AS

Tlf: 38 14 48 00

rehab@varodd.no

www.varodd.no

Produkter: Opus pleieseng,

barneseng og

sengebunn

Klubben AS

Tlf: 62 95 06 10

info@klubben.no

www.klubben.no

Produkter: trening, stimulering,

lek og sport

Ønsker du å abonnere på Ergostart: ta kontakt med Merete Bergan

på telefon: 911 01 625 eller epost: merete@ergostart.com

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

post@ovrebo.no

www.ovrebo.no

Produkter: Arcona barneseng,

Cabicares reiseseng,

xxl-pleieseng

Wima Produkter AS

Tlf: 71 51 42 84

wima@wima.no

www.wima.no

Produkter: trykkavlastende

liggeunderlag

Sunrise Medical AS

Tlf: 66 96 38 00

post@sunrisemedical.no

www.sunrisemedical.no

Produkter: sport og fritidssykler

Wima Produkter AS

Tlf: 71 51 42 84

wima@wima.no

www.wima.no

Produkter: nakke/skuldre,

kne/hofte, spissfot

Bardum AS

Tlf: 64 91 80 60

a@bardum.no

www.bardum.no

Produkter: ståstativ,

ståbord, gangstativ og

skyvevogn

EO Funktion AS

Tlf: 35 50 51 20

info@eof.no

www.eof.no

Produkter: NF Walker

Fredly Produkter AS

Tlf: 63 98 28 88

post@fredly.net

www.fredly.net

Produkter: krykker, gårammer,

rullatorer

Aktiv Hjelpemidler

Tlf: 67 90 22 29

geirr@aktiv-hjelpemidler.no

www.aktiv-hjelpemidler.no

Produkter: sykler med og

uten hjelpemotor

Alu Rehab AS

Tlf: 51 78 62 20

post@alurehab.com

www.alurehab.no

Produkter: Aktiv 2- og 3

hjulssykler og tandem

Bardum AS

Tlf: 64 91 80 60

a@bardum.no

www.bardum.no

Produkter: sykler, barnevogner

og terrengvogner

Ronda

Tlf: 51 58 87 81

at@ronda.no

www.ronda.no

Produkter:

Håndleddsortoser,

bekken belte, støtteputer

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: gåstativ, ståstativ

og krykker

Handinor AS

Tlf: 63 88 72 40

post@handinor.no

www.handinor.no

Produkter: skilator

Hjelpemiddelspesialisten

AS

Tlf: 66 81 60 70

firmapost@hm-spes.no

www.hm-spes.no

Produkter: Atlas ståstativer

Funktech AS

Tlf: 22 52 59 89

post@funktech.no

www.funktech.no

Produkter: sykler

Handicare AS

Tlf: 03250

post@handicare.no

www.handicare.no

Produkter: sykler med og

uten hjelpemotor, joggervogn

Handinor AS

Tlf: 63 88 72 40

post@handinor.no

www.handinor.no

Produkter: sykkeltilhenger

HML AS

Tlf: 63 87 05 80

firmapost@hml.no

www.hml.no

Produkter: ståstativ, skilator

og diverse tilbehør

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: ståstativer og

ganghjelpemidler

Romedic Norway AS

Tlf: 56 39 32 50

norway@romedic.com

www.romedic.no

Produkter: oppreisning og

stående forflytning

Hjelpemiddelspesialisten

AS

Tlf: 66 81 60 70

firmapost@hm-spes.no

www.hm-spes.no

Produkter: sykler og

barnevogner

Krabat AS

Tlf: 66 77 73 00

fb@krabat.no

www.krabat.no

Produkter: Krabat triobike,

sykkel og barnevogn

Medema Norge AS

Tlf: 67 06 49 00

www.medema.no

Produkter: sykler, vogner

og joggervogner

Produktoversikt

Støtte, ortoser og kompresjon

Ronda

Tlf: 51 58 87 81

at@ronda.no

www.ronda.no

Produkter: dynamic standing,

pacer gait trainer

SG Helse AS

Tlf: 69 27 40 94

post@sghelse.no

www.sghelse.no

Produkter: rullator, krykker,

stokker, gåstativ

Stå- og gåhjelpemidler

Varodd AS

Tlf: 38 14 48 00

rehab@varodd.no

www.varodd.no

Produkter: rullator, ståstativ,

gåbord

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

post@ovrebo.no

www.ovrebo.no

Produkter: krykker, xxlrollator,

xxl-gårammer,

xxl-krykker, xxl-stokker

Sykler, barnevogner og joggervogner

Molift AS

Tlf: 40 00 10 04

info@molift.com

www.molift.com

Produkter: joggere, tvilling-

og sportsvogn

Sitski Norway

Tlf: 97 11 18 80

sitski_norway@hotmail.com

www.sitski.no

Produkter: armsykler

Sunrise Medical AS

Tlf: 66 96 38 00

post@sunrisemedical.no

www.sunrisemedical.no

Produkter: sykler for barn

og voksne

Varodd AS

Tlf: 38 14 48 00

rehab@varodd.no

www.varodd.no

Produkter: Skeppshult

sykler til store og små


Produktoversikt

Synshjelpemidler

Activium AS

Tlf: 66 98 65 00

post@activium.no

www.activium.no

Produkter: lese- og

skrivehjelpemidler

Adaptor AS

Tlf: 23 21 55 55

hjelpemidler@adaptor.no

www.adaptor.no

Produkter: produkter for

syns hemmede

Bojo AS

Tlf: 23 32 75 00

post@bojo.no

www.bojo.no

Produkter: Daisy, skjermleser,

leseprogram,

lesemaskin

Enklere Liv AS

Tlf: 23 14 20 80

post@enklereliv.no

www.enklereliv.no

Produkter: diverse synshjelpemidler

Peg, sondenæring og knapp

Meda AS

Tlf: 66 75 33 00

info@osl.meda.se

www.mic-key.no

Produkter: Mic - Key og

spesialsonder

Ortopediske verksteder

Aktiv Ortopedi AS

Tlf: 77 60 00 22

info@aktivortopedi.no

www.aktivortopedi.no

Atterås

Ortopediteknikk AS

Tlf: 55 27 11 00

post@atteraas.no

www.atteraas.no

Buskerud Teknisk

Ortopedi AS

Tlf: 32 80 93 93

post@bto.no

www.bto.no

!

Rolf Davidsen

Helseagenturer AS

Tlf: 52 84 45 00

post@rdh.as

www.helseagenturer.no

Produkter: sondeernæring

Drammen

Ortopediske

Institutt AS

Tlf: 32 83 04 15

doi@doi.no

www.doi.no

Drevelin AS

Tlf: 55 20 64 60

rolf@drevelin.no

www.drevelin.no

Nordland Ortopediske

Verksted AS

Tlf: 75 50 74 20

post@nov.as

www.nov.as

Falck Igel AS

Tlf: 23 28 94 00

post@falckigel.no

www.falckigel.no

Produkter: diverse synshjelpemidler

Gewa AS

Tlf: 66 99 60 00

salg@gewa.no

www.gewa.no

Produkter: synshjelpemidler

Nord – Norges

Ortopediske Verksted

AS

Tlf: 77 60 08 10

post@nnov.no

www.nnov.no

Norsk Teknisk

Ortopedi AS

Tlf: 62 57 44 44

nto@ortonor.no

www.ortonor.no

OCH Ortopedi AS

Tlf: 23 28 82 00

www.och.no

Handytech Norge AS

Tlf: 23 25 30 90

post@handytech.no

www.handytech.no

Produkter: datatekniske

hjelpemidler for synshemmede

MultiOptikk AS

Tlf: 22 65 50 70

post@multioptikk.no

www.multioptikk.no

Produkter: optiske hjelpemidler

Ortopediservice AS

Tlf: 38 10 58 20

post@ortopediservice.no

www.ortopediservice.no

Teknomed AS

Tlf: 33 45 45 33

info@teknomed.no

www.teknomed.no

Ønsker du grafiske tjenester for trykk eller web: ta kontakt med Sigve Kommedal

på telefon: 411 77 953 eller epost: post@solarmedia.no

ProVista

Tlf: 37 05 86 86

mail@provista.no

www.provista.no

Produkter: hjelpemidler

for synshemmede,

synstester

SynSupport AS

Tlf: 63 82 57 00

info@synsupport.no

www.synsupport.no

Produkter: IDEA lese tv,

brett, bord, programmer

Trøndelag

Ortopediske Verksted

( TOV AS )

Tlf: 73 86 88 32

post@tov.no

www.tov.no

Adaptor AS

Tlf: 23 21 55 55

hjelpemidler@adaptor.no

www.adaptor.no

Produkter: varslingshjelpemidler

synshemmede

Cognita AS

Tlf: 22 12 14 50

info@cognita.no

www.cognital.no

Produkter: varslingshjelpemidler

Enklere Liv AS

Tlf: 23 14 20 80

post@enklereliv.no

www.enklereliv.no

Produkter: varslingshjelpemidler

Falck Igel AS

Tlf: 22 02 11 90

post@falckigel.no

www.falckigel.no

Produkter: varslingshjelpemidler

Gewa AS

Tlf: 66 99 60 00

salg@gewa.no

www.gewa.no

Produkter: epilepsialarm,

fallalarm, smykke og

armbåndsender

Produktoversikt

Vestfold Audio AS

Tlf: 33 47 33 47

vestfoldaudio@online.no

www.vestfoldaudio.no

Produkter: varsling, lydsystemer,

telefoni

Varsling og overvåkning

Øvrebø

Rehabilitering AS

Tlf: 32 24 42 50

post@ovrebo.no

www.ovrebo.no

Produkter: epilepsi, seng,

dør og stolalarm


Lamper fra ProVista

Kombinasjonen av godt lys og forstørring gir den beste løsningen på krevende

synsoppgaver. Våre lupelamper fra Daylight gir et naturlig lys, kraftigere lysstyrke

og et større synsfelt i lupen enn de fleste andre sammenlignbare lupelamper.

Vårt mål er å være det naturlig valg for optikere som ønsker å tilby kundene sine

synshjelpemidler. ProVista tilbyr kompetanse og produkter innen dette området.

Produktene omfatter luper, lupelamper, digitalluper, kikkerter, kikkertbriller og

filterbriller.

Se vår webside: www.provista.no

Provista spesialoptikk / Tromøyveien 24 / 4841 Arendal / Tel: + 47 37 05 86 86 / Fax: + 47 37 05 86 87

svaksynte

blinde

optikk

belysning

synstester

opplæring

data

forskning

More magazines by this user
Similar magazines