Sosial ulikhet blant kvinner og menn født 1935-1950, Turid ... - Nova

Eldre flyktningers transnasjonale
følelses- og familiearbeid
Work in progress
Marith K. Gullbekk Markussen
Ph.d. student
Sosialforsk
HiOA

Sitat av «Warsan»
«Det beste ville vært å være sammen med
hele familien min, og at alle bodde på
samme sted. Men - i krigen flytter vi fra
hverandre»
Warsan, 70-årig kvinne fra Sør-Somalia, med barn og barnebarn
bosatt i åtte forskjellige land

Hva er særegent for flyktninger?
• Har ofte hatt en dramatisk flukt fra sitt
opprinnelsesland, siden denne sammenfaller med krig
og sosial uro
• På grunn av at de har måttet flykte på kort varsel, har
ofte ikke flukten vært planlagt lang tid i forkant
(op.cit.).
• I tillegg ofte ”menneskesmuglerne” som bestemmer
hvilket land flyktningene havner i,
• Familiemedlemmer blir derfor gjerne spredt i flere
ulike land.
• Mange flyktninger har nære familiemedlemmer som
lever i krigsområder, med den engstelse det medfører.

Forskningsspørsmål
• Hva består eldre flyktningers transnasjonale familieog
følelsesarbeid av? Dvs. hva gjør de for å
vedlikeholde familierelasjoner på tvers av
landegrenser og over lange perioder med
separasjon?
• Hvilke hindringer møter de i sine forsøk på å
vedlikeholde transnasjonale familierelasjoner?

Metode
• Studien baserer seg på kvalitative metoder, i
hovedsak individuelle dybdeintervju med somaliske
menn og kvinner fra 55-70 år som bor i Norge
• Data i denne presentasjonen bygger på intervjuer
med 10 informanter (vil totalt bli rundt 20-25
informanter)
• Intervju med nøkkelinformanter samt
ressurspersoner i det somaliske miljøet

Hvorfor fokusere på aldring og
tvungen migrasjon?
• Migrasjon and livsløp: et underforsket felt både empirisk
og teoretisk
• Innen sosialgerontologisk forskning er det lite fokus på
eldre med etniske minoritetsbakgrunn
• Innen migrasjonsforskning handler foreliggende studier
om alderdom og aldring i all hovedsak om frivillige
migranter (økonomiske migranter) og det finnes få
studier om eldre flyktninger.
• Aldring er et neglisjert tema innen migrasjonsforskning.

Den politiske situasjonen i Somalia
• Sør Somalia:
• Siden 1991, da Said Barres regime
sammen, har regionen lidd under en
klanbasert militskrigføring
• Er i dag et område uten statlig
styring, de politiske forholdene er
svært ustabile og lokale maktforhold
endrer seg raskt.
• Både humanitær og menneskerettslig
situasjon alvorlig
• En radikal islamististisk bevegelse, al
Shabaab, har vokst fram og tatt
kontroll over tidligere
myndighetskontrollerte områder
• Somaliland (nord):
• Mens borgerkrigen raste i Sør-
Somalia, begynte man i nord, i
Somaliland, å bygge opp landet
sitt. 18. mai 1991 erklærte
Somaliland seg som
selvstendig(Fangen 2008: 33).
• Den politiske situasjonen har
vært relativt stabil siden 1991,
men det er fortsatt store
ødeleggelser etter krigen.
• I 2005 ble det avholdt det første
demokratiske valg av parlament.

Klan og familiestruktur i Somalia
• Et klandelt samfunn, klantilhørighet definerer både sosial
lagdeling og kulturell identitet (Fangen 2008: 27).
• Et patriarkalsk samfunn: mannen anses som
familieoverhodet, og ættelinjen på farssiden er den
politiske kjernen i samfunnet.
• Hierarkisk samfunn: Eldre står over yngre på rangstigen,
og yngre menn skal for eksempel påta seg det tyngste
fysiske arbeidet, samtidig som de skal adlyde eldre
mannlige slektninger (Kapteijns 1999: 18, Fangen 2008:
29).

• Kjernefamilien utgjør grunnstammen i det somaliske
husholdet, men forståelsen av «familie» vil ofte inkludere et
større antall mennesker (Abdullahi 2001 i Boyle og Ali,
2009:54), siden hushold i Somalia består av storfamilier
• Når det snakkes om transnasjonale familierelasjoner her, vil
det imidlertid omhandle relasjoner med (det en etter vestlig
forståelse vil kalle) «nære familiemedlemmer», som barn,
barnebarn, foreldre, ektefelle og i noen tilfeller søsken, da det
er disse relasjonene informantene fokuserer på i størst grad.

Transnasjonale familier
• De eldre flyktningene er del av transnasjonale familier, dvs.
familier hvor medlemmer lever deler eller mesteparten av
tiden fysisk atskilt fra hverandre, men som likevel holder
sammen og prøver å hjelpe hverandre og skape en følelse av
familiesamhold på tvers av landegrenser (Bryceson and
Vuorela 2002: 3).
• Transnasjonale familier oppstår ved at migranter og de som
blir igjen i opprinnelseslandet danner symbolske og sosiale
bånd som blir vedlikeholdt gjennom utveksling av hjelp og
støtte mellom familiemedlemmene, og denne gjensidige
hjelpen underbygges av sterke normer om gjensidighet (Faist
2000:191, Bryceson og Vuorela 2002: 7).

Hva er følelses- og familiearbeid?
• Følelsesarbeid innen familier innebærer å lytte, gi støtte og
anerkjennelse og vise empati med andre familiemedlemmers
følelser (Erickson 2005: 339; Jones 2004:510).
• “The main ‘skill’ required of family members is (...) to forge,
deepen, and repair family relationships… (this) calls for
noticing, acknowledging, and empathizing with the feelings of
family members, patching up quarrels and, and soothing hurt
feelings (Hochschild 1997:89).
• Familiearbeid: de praktiske aktivitetene som utføres for å
opprettholde relasjonene i et familienettverk (Olwig 2007)

Hva består de eldres følelses- og
familiearbeid av?
• Alle de eldre som har familie i Somalia yter ulike
grader av emosjonell og praktisk støtte til
gjenværende familie.
• Telefonsamtaler sentrale for å opprettholde kontakt!
Særlig for de eldre i utvalget er analfabeter
(utelukker brev og mailkontakt, etc).
• Case: Mohammad: ‘long-distance fathering’: Har tre
tenåringssønner i Sør-Somalia som har ringer to
ganger i uka. Har sendt barna penger til å kjøpe
mobiltelefoner slik at de lettere kan holde
kontakten.

Pengeoverføringer
• De eldres familiearbeid kan innebære bl.a.
pengeoverføringer til familie, returbesøk, forsøk på
oppnå visum eller innreisetillatelse for
familiemedlemmer og planlegging ifht dette.
• Alle av de eldre med familie i Somalia sender penger
jevnlig til gjenværende familie.
• Pengeoverføringer setter de eldre i en sårbar
økonomisk situasjon, siden alle kun har en form for
offentlig stønad som inntektskilde

CASE
• Mohammad: er syk og lever på sosialstønad, men sender likevel tre
sønner i Somalia 100 dollar i måneder hver siden de ikke har andre
inntektskilder: ”Noen ganger trenger jeg en medisin, men jeg sender
penger til dem i stedet. Jeg kan ikke kjøpe medisin når barna mine vil
komme til å sulte!”
• Safia: hennes familie i Somaliland helt avhengige av pengene hun sender.
Hun har hatt offentlige stønader som eneste inntektskilde i de tjue årene
hun har bodd i Norge, og har hele tiden jevnlig sendt penger til datteren
og hennes familie. Datterens ektemann er syk og arbeidsufør, og derfor
blir Safias pengeoverføringer svært viktig for familiens velferd.
• Hodan: har vært aleneforsørger med ansvaret for 8 barn og hatt offentlige
ytelser som eneste inntektskilde, men har sendt moren penger
regelmessig i alle de år hun har bodd i Norge: ”Ja, jeg måtte gjøre det
[sende penger], hvis ikke ville moren min dødd av sult.”

Familiegjenforening
• Fysisk samvær med familiemedlemmer i Somalia kan
ev. oppnås gjennom familiegjenforening i vertslandet
• Besøksvisum: visum for 3 mnd
• Eller innvilget søknad om
familieinnvandringstillatelse.

Returbesøk
• Returbesøk til Somalia en mulighet til å
opprettholde familierelasjoner (forutsatt
at det er blitt fred igjen i regionen
flyktningene kommer fra)

Hindringer på systemnivå for
returbesøk
• Krig i opprinnelsesregion umuliggjøre retubesøk (som i Sør-
Somalia)
• Restriktive regler ifht. å oppnå familiegjenforening og
besøksvisum (både på nasjonalt og supra-nasjonalt nivå -
felles europeiske visumregler).
• Somalia: visumpliktig land. Har ingen stat som kan utstede
pass, får derfor ikke visum.
• Sosialpolitiske hindringer: ved noen type trygdeytelser er det
ikke lov for mottaker å reise ut av landet uten at stønadens
stanses (for eksempel ved sosialhjelp,
arbeidsavklaringspenger og dagpenger).

Hindringer for returbesøk på
individnivå
• Dårlig helse: flere har svak helse, kan vanskeliggjøre en lang
og krevende reise
• Manglende økonomisk kapital: returbesøk koster mye penger,
sett i betraktning at de fleste kun har offentlige stønader som
inntektskilde
• Usikker bosituasjon: de fleste er leietakere og frykter å miste
boligen om de oppholder seg i utlandet en lengre periode
• Forsørgeransvar: ved visse ytelser stanses pengene ved
utenlandsreise. De eldre i dette utvalg har offentlige stønader
som eneste inntekt og de fleste forsørger flere enn seg selv og
har et særlig ansvar for økonomisk forsørgelse av familie i
Somalia.

Foreløpige funn
• Hindringer på individ- og systemnivå samspiller og gjør det praktisk
vanskelig å oppnå fysisk samvær med familiemedlemmer
• Er interne variasjoner mellom ulike grupper av flyktninger avhengig av
politisk situasjon i opprinnelsesregionen i forhold til mulighet for
returbesøk og mulighet til å leve transnsjonalt, delvis i Norge og delvis i
Somalia avhengig av politisk situasjon
• Eldre fra områder som stadig er politisk urolige har små muligheter til å
besøke opprinnelsesland og familie der
• Disse lever også i konstant engstelse for familiemedlemmers sikkerhet,
noe som påvirker deres hverdag i diaspora i stor grad
• : VIKTIG å ha et transnasjonalt perspektiv for å kunne forstå eldre
flyktningers familierelajsoner