Håndbok i Lindrende behandling - Helse Nord

Håndbok i 

Lindrende 

behandling 

2003 

”Aldri skade, 

Av og til helbrede, 

Ofte lindre, 

Alltid trøste!” 

Kompetansesenteret for 

lindrende behandling i region nord 

Hippokrates

2 

Del 1. Innhold 

Lindrende behandling – når livskvalitet er fremste behandlingsmål ................................5 

Smerte ........................................................................................................................................................................7 

Smertebehandling: Basistrappen ............................................................................................................7 

Smertebehandling: Adjuvante midler og problemsmerte ..............................................................7 

Retningslinjer for konvertering mellom opioider (se også tabell)..............................................7 

Konverteringstabell for opioider ............................................................................................................10 

Flytskjema smertebehandling................................................................................................................12 

Bruk av smertepumpe ....................................................................................................................................13 

Kvalme og brekninger ....................................................................................................................................15 

Medikamentell behandling av kvalme................................................................................................16 

Flytskjema kvalmebehandling ..............................................................................................................17 

Obstipasjon og diaré ......................................................................................................................................18 

Munnproblemer, tørste og væskebehandling ..................................................................................19 

Kraftløshet (asteni) og kakeksi-syndromet ......................................................................................20 

Dyspnoe ..................................................................................................................................................................21 

Pleuravæske ........................................................................................................................................................22 

Hemoptyse ............................................................................................................................................................24 

Generelle behandlingsprinsipper..........................................................................................................24 

Hoste og hikke ....................................................................................................................................................25 

Hoste ..............................................................................................................................................................25 

Hikke ..............................................................................................................................................................25 

Depresjon og angst ........................................................................................................................................26 

Angst ..............................................................................................................................................................26 

Depresjon......................................................................................................................................................26 

Delir/forvirring ..................................................................................................................................................27 

Kramper ..................................................................................................................................................................28 

Ascites ....................................................................................................................................................................29 

Icterus ......................................................................................................................................................................30 

Neste side

Fistler ......................................................................................................................................................................31 

Mekanisk obstruksjon i GI-tractus: tarm og spiserør ................................................................32 

Urinveisobstruksjon ........................................................................................................................................34 

Nyresvikt ................................................................................................................................................................35 

Kløe ............................................................................................................................................................................36 

Ulcererende tumores ......................................................................................................................................37 

Lymfødem ..............................................................................................................................................................37 

Anemi og blødning ..........................................................................................................................................38 

Trombocyttopeni ................................................................................................................................................39 

Leucocyttopeni............................................................................................................................................39 

Hyperkalsemi ......................................................................................................................................................40 

Palliativ strålebehandling ............................................................................................................................41 

Terminalfasen – de siste 48 timene ......................................................................................................42 

Sedasjon i terminal fase ..............................................................................................................................45 

«Den vanskelige samtalen» ........................................................................................................................46 

Litteraturliste ......................................................................................................................................................48 

Nyttige internett-adresser ..........................................................................................................................49 

Trygde- og støtteordninger – etter søknad ......................................................................................50 

Ytelser fra Trygdekontoret......................................................................................................................51 

Ved dødsfall ................................................................................................................................................51 

Fylkeskommunen ......................................................................................................................................51 

Annen økonomisk støtte ........................................................................................................................51 

Medisinutgifter ved avansert kreft ........................................................................................................52 

Oversikt over ressurser i helseregion nord ....................................................................................53 

3

4 


Innledende ord ....................................................................................................................................................56 

1. Å miste og å sørge ....................................................................................................................................56 

Miste ..............................................................................................................................................................56 

2. Kommunikasjon som en del av lindrende behandling ..........................................................57 

Å våge å snakke om vanskelige ting ..................................................................................................57 

Å gå inn i samtalen ..................................................................................................................................58 

Den nådeløse ærlighet? Om åpenhet, håp og hjelpeløshet........................................................60 

3. Åndelige/eksistensielle behov ............................................................................................................61 

Fortellingen om livet ................................................................................................................................61 

Flere slag skyldfølelse ..............................................................................................................................61 

Symboler og ritualer ................................................................................................................................62 

Religioner og livssyn ................................................................................................................................62 

Prestens temaer ..........................................................................................................................................63 

Kirkens ritualer............................................................................................................................................63 

4. Ansvar og avtaler mellom spesialisthelsetjenesten 

og kommunehelsetjenesten ..................................................................................................................64 

Sykehusets ansvar og oppgaver ..........................................................................................................65 

Kommunens ansvar og oppgaver ........................................................................................................66 

Om forberedelse til utskrivning fra sykehuset................................................................................67 

Om ansvarsfordelingen............................................................................................................................67 

Helsepersonells rolle ved dødsfall i hjemmet..................................................................................69 

5. «Vanskelige spørsmål» ............................................................................................................................70 

6. Hospicesenger/enheter for lindrende behandling 

– tilbudet i Nord-Norge pr 31.12.02 ................................................................................................72 

Helse Nord ....................................................................................................................................................71 

Litteratur ................................................................................................................................................................72

Lindrende behandling 

- Når livskvalitet er fremste behandlingsmål. 

Kompetansesenteret ”Lindring i Nord” (LIN) gir 

med dette ut en oppdatert og utvidet utgave 

av Håndbok i lindrende behandling. Første del 

av håndboken er medisinsk faglig og omhand- 

ler symptomer og behandlingen av disse. 

Fortsettelsen orienterer om sorg og sorg- 

prosesser knyttet til alvorlig sykdom og død. 

Deretter følger en veiledning i kommunikasjon 

og åndelig/eksistensiell omsorg, og siste del 

tar opp samarbeidet mellom sykehuset og den 

lokale helsetjenesten. 

Håndbokens forskjellige deler kan leses uav- 

hengig av hverandre, og vårt håp er at boken 

som helhet skal gi en oversiktlig og kortfattet 

veiledning om de viktigste sider ved den 

lindrende behandling. 

Lindrende (palliativ) behandling innebærer 

kartlegging og lindring av symptomer og pla- 

ger som nedsetter eller ødelegger en pasients 

livskvalitet, samtidig som man verken har livs- 

forlengelse eller helbredelse som siktemål. 

Denne manualen omhandler først og fremst 

lindrende behandling ved avansert kreftsyk- 

dom, selv om arbeidsform, tankegang og tek- 

nikker også kan appliseres på andre kroniske, 

uhelbredelige eller dødelige sykdommer. 

Lindrende behandling representerer en stor 

utfordring. Mens kurativ medisin ofte er stan- 

dardisert og rimelig utvetydig, vil lindrende 

behandling kreve stor grad av individualise- 

ring. De enkelte symptomer løper i hverandre 

i uklare årsaks- og virkningsforhold, iverksatt 

behandling vil i seg selv kunne endre symp- 

tombildet og bidra med nye plager (bivirk- 

ninger) og det hele modifiseres, forsterkes og 

forvrenges av psykiske, sosiale, familiære, 

økonomiske og eksistensielle faktorer hos 

pasienten og de pårørende. For full forståelse 

av de prosesser som en alvorlig syk pasient 

gjennomlever, kreves ofte et tverrfaglig sam- 

arbeid slik at alle sider ved en pasients livs- 

situasjon blir belyst. 

Vellykket lindrende behandling krever: 

• Kunnskap om de tilgjengelige redskaper 

(medikamenter, teknikker). 

• Tilgang til redskapene. 

• Vilje og evne til å ta redskapene i bruk. 

• Innsikt i og korrekt fortolkning av 

pasientens totale symptombilde. 

• Evne og vilje til oppfølging og justering av 

behandlingen etter hvert som symptom- 

bildet endrer seg og sykdommen 

progredierer. 

Mens moderne kurativ behandling (kirurgisk, 

farmakologisk eller radioterapeutisk) inne- 

bærer en aggressiv tilnærming til problemene 

og klare målsetninger for virksomheten (hel- 

bredelse, livsforlengelse), er holdningen til 

lindrende behandling tradisjonelt sett atskillig 

mer defensiv og uklar. Det er imidlertid ingen 

grunn til at lindrende behandling skal ligge 

noe tilbake for kurativ medisin når det gjelder 

resultatorientering, offensiv tilnærming og 

klare definisjoner av mål. Selv om full symp- 

tomfrihet neppe kan garanteres i noe tilfelle, 

må det kunne garanteres at vår innsats for å 

oppnå symptomkontroll og akseptabel livs- 

kvalitet bedømt av pasienten selv er en konti- 

nuerlig prosess som helsevesenet faktisk er 

villig til å ta ansvaret for. 

Vi har valgt å ikke skrive referanser til hvert 

kapittel, men hovedkildene våre i utarbei- 

delsen av første kapittel er anført på side 48. 

Neste side 

5

6 

Vi takker for god hjelp fra kolleger ved 

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og 

Nordlandssykehuset ved utarbeidelsen av 

”spesialkapitler”. 

Bakerst i permen finnes en oversikt over res- 

surser i helseregion nord og hvor vi kan nåes. 

Innholdet i denne permen er også lagt ut på 

kreftavdelingen ved UNN’s hjemmeside 

http://www.kreft.unn.no og vil der oppdate- 

Tromsø, mars 2003. 

res regelmessig. Håndboken distribueres 

vederlagsfritt til relevant helsepersonell i 

Helseregion Nord, og fåes ved å kontakte 

”Lindring i Nord”, Kreftavdelingen, UNN. Boken 

er også tilgjengelig for andre interesserte mot 

betaling. Vi oppfordrer til aktivt bruk av 

boken, i praktisk arbeid og undervisning. 

Kopiering er tillatt, men vi anmoder da om at 

”Lindring i Nord” oppgis som referanse. 

Tone Nordøy Rune Svensen Bente Ervik 

Onkolog Gastrokirurg Kreftsykepleier 

Kreftavdelingen, UNN Harstad sykehus LIN, UNN 

Marjolijn Buitink Jens Boge Ronald Opdahl 

Kreftsykepleier Sykehusprest, UNN Lungelege 

LIN, Vefsn Lungeavdelingen, UNN

Smerte 

Smertebehandling er selve hjørnesteinen i 

lindrende behandling. Smerte er det symptom 

både pasient og pårørende frykter mest, og 

for ca. 70 % av alle pasienter med avansert 

kreft er smerte et problem. Ubehandlet smerte 

gir mange sekundær-problemer (kvalme, 

angst, depresjon, anorexi, søvnproblemer, 

kakeksi osv) og lykkes man ikke med smerte- 

behandlingen, vil de fleste problemer forbli 

uløst. Omvendt gjelder at dersom smertebe- 

handlingen er vellykket, vil mange andre pro- 

blemer selv finne sin naturlige løsning. Vær 

oppmerksom på at pasienter ofte unnlater å 

rapportere smerte. Det må derfor stilles mål- 

rettede spørsmål, og spørsmålene må ofte 

gjentas. 

Vellykket smertebehandling krever syste- 

matisk, tverrfaglig tilnærming både for diag- 

nostikk og behandling. Det anbefales å til- 

strebe kausal behandling etter forutgående 

utredning. Der-nest anbefales bruk av standar- 

disert ”smertetrapp” (se flyt-skjema) med opp- 

merksomheten rettet mot ”problemsmerte” og 

flittig bruk av adjuvante medikamenter og 

teknikker (anestesiologi, neurokirurgi, orto- 

pedi, kirurgi, intervensjonsradiologi). 

Strålebehandling skal alltid vurderes 

ved smertefulle skjelettmetastaser! 

Smertebehandling: 

Basistrappen 

Første trinn: Paracetamol tbl 0,5-1 g x 4 

eller NSAIDS. 

Evt. andre trinn: Paracetamol/NSAIDS + 

Kodein (Paralgin Forte) tbl 2 x 4. 

NB! Vurder å gå direkte fra trinn 1 til 3. Opioid 

mengden i 8 tabl. Paralgin Forte (PF) tilsvarer 

35-40 mg morfin. Gå til trinn 3 om pasienten 

har behov for mer enn 3-4 PF eller Nobligan 

om dagen. 

Tredje trinn: Paracetamol/NSAIDS + Opioid. 

• Sustained Release Opioid (SRO), startdose. 

– Dolcontin tbl 10-30 mg x 2, 

juster 30-50% daglig til effekt eller 

– Ketodur tbl 10-25 mg x 2, 

juster 30-50% daglig til effekt eller 

_ Oxycontin tbl 10 mg x 2, 

juster 30-50% daglig til effekt. 

Ved behov for annen administrasjonsmåte: 

• Fentanyl (Durogesic) depotplaster, 

startdose: 25 µg/h tilsvarer peroral morfin 

60-100 mg/24 t Ved morfin behov > 

40 mg/24 t kan dette plasteret benyttes. 

Det egner seg best ved en relativt stabil 

smertesituasjon da plasteret skiftes hvert 

3dje døgn. 

• Subcutan/intravenøs smerte-pumpe, 

se side 13. 

– Morfin 30-50 % av peroral døgndose 

infunderes pr døgn. 

– Evt. tilsett haloperidol (Haldol) 

1-5 mg/24 t (kvalme). 

Andre medikamenter som kan tilsettes 

pumpe, se side 13. 

NB! Husk, alltid laksantia ved bruk av opioider !!! 

”Rescue”-dose ved gjennombrudds- 

smerter: 

• Morfin tbl/ mikstur, Ketorax, Oxynorm 

tbl/ mikstur 1/6 - 1/10 av døgndose. 

Se tabell side 10. 

• Oral transmucosal fentanyl citrat (Actiq) 

fra doser 200 til 1600 mcg. 

Neste side 

7

8 

Adjuvante midler og 

problemsmerte 

I tillegg til vanlig analgetika, vurderes ved: 

Neurogene smerter: 

• Brennende: Amitriptylin (Sarotex) 

tbl 10-25 mg vesp, evt x 3. evt. 

Sarotex retard 25-75 mg vesp. 

Gradvis opptrapping av dosen! 

• Lynende: Karbamazepin (Tegretol) 

tbl 100 mg x 2, økes til 600 mg x 2, eller 

Gabapentin (Neurontin) tbl 400 mg x 3, 

økes til 1200 mg x 3. 

Gradvis opptrapping av dosen! 

• Dexamethason tbl 4 mg x 4 ved økt 

intracranielt trykk eller medullakompresjon. 

• Capsaicin (Zostrix) krem. 

Skjelettsmerter: 

Overvei alltid strålebehandling eller kirurgi. 

• NSAIDS, vurder evt. Cox-2 hemmere pga 

gunstigere bivirkningsprofil. 

• Dexamethason (Decadron, Fortecortin) 

tbl 4 mg x 3, deretter nedtrapping 

til vedlikeholdsdose. 

• Bisfosfonat (Zometa) infusjon 4 mg hver 

4de uke eller sjeldnere kan vurderes. 

Viscerale smerter: 

Overvei kirurgi, evt. coeliacus-blokade ved 

pancreas cancer. 

• Dexamethason (Decadron 4 mg x 2-3) eller 

metylprednisolon (Medrol 16 mg x 2-3) 

v/kapselspreng. 

Kolikksmerter: 

Overvei alltid mulighet for kirurgi. 

• Subcutan smertepumpe 

(se flytskjema side 12). 

NB! Vær oppmerksom på bivirkninger ved 

langtidsbruk av corticosteroider. Seponer ved 

manglende effekt, trapp ellers ned til laveste 

effektive dose. Unngå kombinasjon NSAIDS – 

corticosteroider. 

Neste side 

I situasjoner hvor man ikke kommer til 

mål med basistrappen: 

Vurder: Opioid-skift eller annen administra- 

sjonsform, eks. til sc/ iv smertepumpe. 

Metadon, fentanyl og andre type medika- 

menter som for eksempel ketamin (Ketalar) 

kan vurderes. 

Vurder invasive teknikker som: Epidural- 

kateter evt. spinal-anestesi. Nerveblokkader, 

for eksempel coeliacus-blokade ved pancreas- 

cancer. Chordotomi o.a. neurokirurgiske 

teknikker. 

NB! Kontakt smerteklinikk eller kreftavdeling. 

IKKJE GJE OPP!!! 

Retningslinjer for 

konvertering mellom opioider 

(se også tabell) 

Fra Dolcontin til Durogesic: Bruk tabell i 

felleskatalogen (noe konservativ) eller se 

tabell side 10-11. Sett på plaster når siste 

tablett tas. Dekk med hurtigvirkende morfin 

etter behov. Juster evt. plasterstyrken ved 

plaster nr 2 (3 døgn). 

Fra Durogesic til Dolcontin: Fjern plaster. 

Ta første Dolcontin tablett etter 6 timer (nedre 

tabell-dose). Dekk med hurtigvirkende ved 

behov. Juster Dolcontindosen etter 1-2 døgn. 

Fra Dolcontin til sc smertepumpe med 

morfin: Start pumpen senest 6-12 timer etter 

siste tablett. Reduser døgndosen til 1/2-1/3 

av po dose morfin. Bruk ekstrastøt ved behov 

eller annen hurtigvirkende morfin. Juster 

døgndosen i pumpen etter ca 12-24 timer, 

basert på forbruk. Bruk av smertepumpe, se 

side 13. 

Fra Durogesic til sc smertepumpe med 

morfin: Fjern plaster. Sett på pumpen senest 

etter 6 timer. Dosen finnes ved hjelp av tabell, 

subcutan morfindose = peroral morfindose 

dividert med 3. Start med 50 % dose av dette. 

Juster opp dosen i pumpen gradvis videre. Gi 

ekstradoser ved behov.

Fra sc smertepumpe med morfin til 

Durogesic: Sett på plaster. Styrke beregnes 

fra tabell, med basis i sc dose x 3. La pumpen 

gå på full dose i 4 timer. Reduser så til 50 %. 

Bare ekstrastøt etter 12 timer. Fjern pumpen 

etter 24 timer. Hurtigvirkende morfin ved 

behov. Juster plasterdosen etter 3 døgn. 

Fra sc smertepumpe med morfin til 

Dolcontin: Ta første tabl Dolcontin. Beregn 

dosen ved å gange sc dose med 2-3. Fjern 

pumpen etter 1 time. Gi hurtigvirkende morfin 

ved behov. Juster Dolcontindosen etter ca 24 

timer, basert på forbruk av hurtigvirkende 

morfin. 

Fra subcutan smertepumpe med morfin 

til intravenøst morfindrypp. Forhold: 1:1. 

NB! Ved bolusinfusjon omregning fra subcutan 

til intravenøs morfindose. Forhold 3:2. 

Fra Dolcontin til Oxycontin: Dolcontin- 

dosen divideres på to. 

9

10 

Kodein (+ paracetamol) 

Konverteringstabell for opioider 

MEDD (morfinekvivalente døgndoser) 0-260 mg 

Paralgin Forte tabl pr døgn. 2 4 8 

Neste side 

Morfin 

Dolcontin mg pr os pr døgn 10 20 40 50 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 

(delt på 2 doser) 

Rescue - mg Morfin pr os 5 5 10 10 10 15 15 20 20 20 25 30 30 30 35 

Morfin mg subcutant pr døgn 18 21 28 35 42 49 56 63 70 77 84 91 

Rescue - mg Morfin subcutant 2,5-5 2,5-5 5 5 5-10 5-10 5-10 5-10 10 10 10 11 11 

Ketobemidon 

Ketodur mg pr os pr døgn 

(delt på 2 doser) 20 40 50 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 

Rescue - mg Ketorax pr os 5 10 10 10 15 15 20 20 20 25 30 30 30 35 

Ketorax mg subcutant pr døgn 18 21 28 35 42 49 56 63 70 77 84 91 

Rescue - mg Ketorax subcutant 2,5-5 2,5-5 5 5 5-10 5-10 5-10 5-10 10 10 10 11 11 

Oxycodone 

Oxycontin mg pr os pr døgn 20 25 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 


Rescue - mg Oxynorm pr os 5 5 5 5 10 10 10 10 15 15 15 15 15 

Fentanyl 

Durogesic mcg/time 25 25 25 25 50 50 50 75 75 75 100 100 

Rescue - mcg Actiq transmuc (Titreres fra laveste styrke til effekt) 200 200 200 200 

Rescue-factor 1:6 1:6 1:6 1:6 1:6 1:6 1:6 1:6 1:7 1:7 1:7 1:7 1:8 1:8 1:8 

Omregningsfaktorer: Morfin:Ketobemidon = 1:1. Morfin:Oxycodon = 2:1. Morfin: Fra Peroral til subcutan 1:0,35.

NB!!! Vær oppmerksom på at konverteringstabellen er hensiktsmessig å bruke hos 

pasienter som står på opioid doser opptil 200-300 mg. Hos pasienter som kommer opp 

i høye doser og kanskje utvikler toleranse ovenfor et medikament, bør man ved opioid 

skift starte opp med en lavere dose (50-75%) enn konverteringstabellen tilsier. 

Morfin 

Dolcontin mg pr os pr døgn 280 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 800 900 1000 1100 


Rescue - mg Morfin pr os 35 35 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 90 100 110 

Morfin mg subcutant pr døgn 98 105 123 140 158 175 193 210 228 245 263 280 315 350 385 

Rescue - mg Morfin subcutant 12 12 12 14 16 18 19 21 23 25 26 28 32 35 39 

Ketobemidon 

Ketodur mg pr os pr døgn (delt på 2 doser) 280 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 800 900 1000 1100 

Rescue - mg Ketorax pr os 35 35 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 90 100 110 

Ketorax mg subcutant pr døgn 98 105 123 140 158 175 193 210 228 245 263 280 315 350 385 

Rescue - mg Ketorax subcutant 12 12 12 14 16 18 19 21 23 25 26 28 32 35 39 

Oxycodone 

Oxycontin mg pr os pr døgn 

(delt på 2 doser) 140 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 450 500 550 

Rescue - mg Oxynorm pr os 20 20 20 20 25 25 30 30 35 35 40 40 45 50 55 

Fentanyl 

Durogesic mcg pr time 100 125 125 150 150 175 175 200 200 225 225 250 275 300 325 

Rescue - mcg Actiq transmuc 200 200 200 200 200 200 200 200 200 200 200 400 400 400 400 

Rescue-factor 1:8 1:9 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 1:10 

Tabellen videreføres i høyere doser ved behov. Det finnes ingen øvre dosegrenser 

11

12 

Flytskjema smertebehandling 

(se s. 13)

Bruk av smertepumpe 

Smertepumpe brukes for å gi jevn subcutan 

tilførsel av medikamenter, for eksempel hos 

pasienter plaget med kvalme eller pasienter 

med nedsatt bevissthetsnivå. 

Medikamentene må kunne administreres sub- 

cutant, dvs. ikke gi lokal irritasjon, og medi- 

kamentene må ikke forårsake utfellinger. Av 

smertestillende brukes vanligvis morfin, men 

fentanyl, ketobemidon og metadon kan også 

gis subcutant. Av kvalmestillende brukes ofte 

haloperidol (Haldol) i små doser, evnt. meto- 

klopramid (Afipran), ondansetron (Zofran) 

eller levopromazin (Nozinan). Ved behov for 

anticholinerge medikamenter kan butylskopo- 

lamin (Buscopan) eller scopolamin tilsettes. 

Octreotide (Sandostatin) kan hvis behov også 

tilsettes pumpen. 

Ved blanding med Haldol anbefales morfin 

uten konserveringsmiddel pga. fare for utfel- 

linger. Bruk minst mulig volum av Morfin (dvs. 

bruk sterk konsentrasjon av Morfin dersom 

høye doser). 

Eksempler på medikamentdosering i 

s.c. smertepumpe: 

• Analgetika: Morfin 30 – 50 % av peroral 

døgndose (konverteres etter tabell). 

• Antiemetica: Haloperidol 1 - 5 mg/ 

24 timer og/eller ondansetron 8 mg. 

• Spasmolytica: Butylscopolamin 

60 – 100 mg/24 timer eller scopolamin 

0,8 – 2,4 mg/24 timer. 

• Prokinetica: Metoclopramid 20 – 60 mg 

(seponer hvis kolikksmerter øker). 

• Antisekretoriske midler: Octreotid 0,3 mg. 

Vedr. smertepumper er det flere modeller å 

velge mellom, her presenteres en av de mest 

brukte i dag. Prinsippene for bruk av medika- 

menter er imidlertid de samme uavhengig av 

type pumpe. 

”SMERTEPUMPE”, Syringe Driver Type MS 

26. , batteridrevet , til subcutan bruk 

Medikamentene gis via en BUTTERFLY med for- 

lengingsslange som settes subcutant. 

Butterfly-skift foretas minst hver 3. dag, oftere 

hvis infiltrat eller inflammasjon. Innstikkssted 

dekkes med OP-SITE og inspiseres daglig. For 

å hindre at pumpen slår seg av under bruk, 

har den ingen stopp- knapp. Når sprøyten er 

tom eller at pumpen stopper av andre grunner, 

vil den alarmere. Pumpen må ikke senkes i 

vann, kun tørkes av. Når pasienten skal 

dusje/bade må derfor pumpen fjernes eller 

pakkes godt inn i plastpose. 

Medikamentet doseres i mg, men pumpa inn- 

stilles etter antall millimeter pr.døgn. 

Trekk opp ønsket mengde morfin/ medika- 

mentblanding , og merk sprøyta med hva den 

inneholder. Sprøyten holdes mot ”mm-scale” 

på pumpa og innholdet måles fra første strek 

og bak til stemplet. Still inn antall mm på “rate 

setting”. 

Ved infusjonstid på et 

døgn innstilles pum- 

pen på det antall mm 

som sprøyta inneholder. Ved infusjonstid på 2 

døgn blir dette tallet halvert. 

Ved store doser er det av og til nødvendig å 

bytte sprøyta hver 12.time. 

Sprøyter på 2, 5 ,10 og 20 ml kan brukes på pumpa. 

Neste side 

13

14 

Ved butterflyskift fylles og måles sprøyta som 

over, og antall mm stilles inn på ”rate setting”. 

Deretter fylles butterfly-slangen med morfin/ 

medikamentblandingen, slangen tar ca 1 ml. 

Pumpa vil nå gå inn før det har gått 24 timer. 

NB! Ved endring av sprøytestørrelse eller 

endret dosering, må ”rate setting " innstilles 

på nytt i henhold til det nye mm-tallet. 

Ekstradoser 

Hvis pasienter trenger ekstra smertestillende, 

kan en ved å trykke på knappen 

«start/boost» tilføre 0,23 mm ekstra av medi- 

kamentet / blandingen. 

Hvis knappen holdes nede vil pumpen i inntil 

9 sek. avgi mellom 4-10 doser, hver på 

0,23 mm. Det høres en suselyd for hver dose. 

Slipp knappen når pasienten har fått det 

ønskede antall ekstradoser. ( Pumpa stopper 

etter 9 sek. uansett) 

Hvor stor dose medikament pasienten får i et 

ekstra støt avhenger av sprøytestørrelse 

og konsentrasjonen på medikamentet. 

Eksempel på ekstradoser 

En pasient får 40 mg morfin/døgn. Vi må 

velge sprøytestørrelse og morfinkonsentra- 

sjon. 

Morfin 10 mg/ml i 5 ml sprøyte = 4 ml = 30 

mm 40 mg x 0,23 mm : 33 mm = 0,3 mg 

pr.støt 


mm 40 mg x 0,23 mm : 9 mm = 1,0 mg 

pr.støt 


mm 40 mg x 0,23 mm : 14 mm = 0,65 mg 

pr.støt 

Økning av dosen på smertepumpen uten 

å skifte sprøyte 

Antall mm som pumpa står på x Ny dose(mg) 

Gammel dose (mg) = 

Antall mm som pumpa skal skrus opp til. 

Formel for ny dose når pumpa går inn på 

mindre enn 24 timer 

(hvilket betyr at pasienten tar en del ekstra 

støt og derfor trenger å øke døgndosen) 

Gammel dose (mg) x 24 (timer ) 

Tid gammel dose gikk inn på = Ny dose (mg)

Kvalme og brekninger 

Kvalme er utbredt både som primær-symptom 

og som bivirkning. Kvalme kan være vanskelig 

å behandle. Om mulig bør årsaken til kvalmen 

påvises og behandles direkte. Symptomatisk 

Årsaker/diagnostiske Tiltak Se side 

overveielser 

Analgetica (opioider) Antiemetica, evt skift opioid 8 

Andre medikamenter Skift/seponer om mulig 

Smerter Optimaliser 7 

smertebehandling 

Angst 26 

Økt intracranielt trykk Cortico-steroider 

(tumor/metastaser) (se under) 

Metabolske forstyrrelser Korriger om mulig 

(økt Ca), organsvikt 

Tarmobstruksjon Kirurgisk vurdering 32 

Obstipasjon Korriger 18 

Ulcus pepticum H2-blokade 

Autonom dysfunksjon Prokinetica 

Vestibularis-dysfunksjon Antihistamin 

Anorexi/ Corticosteroider/ 20 

kakeksi megestrolacetat 

behandling krever ofte kombinasjoner av flere 

medikamenter. Vedlagte flytskjema kan danne 

mønster for opptrappingsplan og diagnostiske 

overveielser vedrørende kvalme. 

Neste side 

15

16 

Medikamentell behandling 

av kvalme 

Hvilke medikamenter som bør benyttes, til hvil- 

ken tid og i hvilken rekkefølge, avhenger av 

symptombildet og om pasienten har andre pla- 

ger som medikamentet evt. kan virke gunstig 

på. Bivirkningsprofilen må også vurderes nøye. 

Prokinetica: Ikke ved obstruksjon! 

• Metoclopramid (Afipran) tbl/supp/iv 

10-20 mg x 4. Kan tilsettes sc. smertepumpe. 

• Cisaprid (Prepulsid) tbl/mixt 10-20 mg x 3. 

Dopamin antagonister med sentral virkning: 

• Haloperidol (Haldol) tbl.1- 4 mg x 1-2, 

evt. 1-5 mg/24t i sc. smertepumpe. 

• Klorpromazin (Largactil) tbl/im 25 mg x 1-3. 

• Levopromazin (Nozinan) tabl/sc 5-25 mg 

x 2-3. Kan tilsettes sc. smertepumpe. 

Metoklopramid er også en dopaminantago- 

nist, men har i tillegg virkning perifert i GI 

tractus. 

Antihistaminer: Nyttig ved bevegelses- 

relatert kvalme. • Cyklizin (Marzine) tbl 1 x 3. 

Anticholinergica: Nyttig om pasienten feks. i 

tillegg er plaget med surkling fra luftveier 

• Scopoderm plaster. Plasser bak øret, skiftes 

hvert 3dje døgn. Evnt. tilsett scopolamin i sub- 

cutan smertepumpe (0,8 – 2,4 mg pr. 24 timer) 

Anxiolytika: Ved betinget kvalme og angst. 

• Diazepam (Vival, Stesolid) tbl/supp 5 mg x 3. 

Corticosteroider: Nyttig ved anorexi/kachexi. 

Forsøkes ved plagsom senkvalme etter cyt-kurer. 

• Dexametason (Decadron tbl/im/iv 4 mg 

x 2-3) eller Medrol 16 mg x 2-3. 

5-HT 3 -receptor-antagonister: Primært ved 

stråle-og cytostatika-indusert kvalme, men om 

ikke andre medikamenter hjelper, kan dette 

også forsøkes i andre situasjoner. 

• Ondansetron (Zofran) tbl, supp, iv 4-8 mg 

x 1-2. Kan tilsettes sc. smertepumpe. 

• Tropisetron (Navoban) tbl, iv 5 mg x 1-2. 

• Granisetron (Kytril) iv 3 mg x 1-3. 

Sekresjonshemmere: Ved inoperabel 

obstruksjon/pseudo-obstruksjon. 

• Octreotid (Sandostatin) sc 50-100 mcg x 2, 

evt. Sandostatin LAR hvis effekt. 

Ved inoperabel obstruksjon: Vurder subcu- 

tan/iv smerte/kvalme-pumpe, se side 32.

Flytskjema kvalmebehandling 

Anxiolytica med sentral antiemetisk 

effekt: 

tbl/iv/supp 4-8 mg x 1-2 

17

18 

Obstipasjon og diaré 

Obstipasjon er en alvorlig, av og til livstru- 

ende komplikasjon (fare for colon-perforasjon) 

ved langtkommen kreft og rammer ca 50 % av 

alle kreftpasienter. Tilstanden forårsakes dels 

av primær-sykdommen, dels av behandlingen 

og dels av metabolske forstyrrelser relatert til 

redusert allmenntilstand. I tillegg til generelle 

råd om kosthold, væsketilførsel og aktivitet 

skal obstipasjon forebygges aggressivt. Når 

den er manifest, skal den behandles om nød- 

vendig i sykehus. Vær spesielt oppmerksom 

på obstipasjons-diaré, som ofte feiltolkes som 

og behandles som diaré. Diaré er sjeldnere 

(bortsett fra obstipasjons-diaré), men repre- 

senterer et betydelig livskvalitets-problem for 

de som rammes. 

Obstipasjon: Årsaker/ Tiltak Se side 

diagnostiske overveielser 

Medikament-assosiert Laxantia forebyggende 15 

(analgetica!) 

Dehydrering/elektrolytt- Korriger 

forstyrrelser 

Manglende fødeinntak, Korriger om mulig 

lite fiber 

Hyperkalsemi 40 

Depresjon 26 

Immobilisering Mobiliser om mulig 

Obstruksjon av tarm Kirurgisk vurdering 32 

Tarmatoni/pseudo-obstruksjon 

Obstipasjon: Forebyggende behandling 

(alltid ved opioid medikasjon). 

Det er oftest nødvendig å kombinere mykgjørende 

og peristatltikkfremmende medikamenter. 

• Duphalac (Lactulose) mikstur 10-30 ml x 

2-3 + evt. 

• Natriumpikosulfat (Laxoberal) dråper 15-20 

x 1-3 + evt. 

• Bisakodyl (Toilax) tabl 1-4 vesp + evt. tiltak 

nevnt under. 

• Ved atonisk tarm Cisaprid (Prepulsid) 

10-20 mg x 3. Prucaloprid virker mer 

selektivt på colon, dette er uregistrert. 

Obstipasjon: Terapeutisk ved manifest 

obstipasjon: 

• Fortsett forebyggende regime. 

• Oljeklyx, repetert (3-4/dag) 

evt 1-2 liter klyster/dag. 

• Pico-Salax 2-3 posjonsposer/dag. 

• I vanskelige tilfeller kan natriumdihydrogen 

fosfadihydrat (Phosforal) eller polyetyleng- 

lykol (Laxabon) som brukes til tarmtøm- 

ming vurderes. NB! Gastrokirurgiske og 

medisinske avdelinger har ofte gode råd for 

denne problemstillingen! 

• Ileostomi hvis behandlingsrefraktær 

obstipasjon. 

Diaré: Årsaker/ Tiltak Se side 


Medikament-assosiert Seponer/skift om mulig 

Stråleenteritt Salicylat/NSAID 

Obstruksjon av tarm Kirurgisk vurdering 32 

pga tumor 

Obstruksjon av tarm Laxantia/tømning 18 

pga obstipasjon 

Malabsorpsjon Medisinsk vurdering 

Intercurrent sykdom* Causal behandling 

Diettetisk Korriger 

(fiber, krydder, alkohol) 

* diabetes mellitus, hyperthyreose, IBD, IBS. 

Diaré, behandlingsforslag: 

• Kostregulering. 

• Vurder væskebehandling. 

• Loperamid (Imodium) tbl/mikstur 

2 - 4 mg x 2 - 4 etter effekt. 

• Opiumsdråper 10 - 30 x 2. 

• Fordøyelsesenzymer (Pancreon, Pancrease) 

tbl 2 x 3 ved pancreasinsuffisiens. 

• Colestyramin (Questran) 4 g x 3 - 4 ved 

gallesyremalabsorpsjon. 

• ASA/NSAIDS ved akutt stråleenteritt.

Munnproblemer, tørste 

og væskebehandling 

Tørste og munntørrhet (xerostomi) angis som 

problem hos over halvparten av pasientene 

med avansert kreft. Dehydrering (pga redu- 

sert væskeinntak, diaré, feber, brekninger, 

svelgvansker), nedsatt spytt-sekresjon 

(medikamentbivirkning, sialoadenitt), muco- 

sitt (etter kjemoterapi eller stråle-behandling), 

angst/depresjon, infeksjoner med virus, 

bakterier og spesielt sopp spiller alle en viktig 

rolle her. 

Mens nøyaktig munnstell er avgjørende for 

xerostomi-problemet, krever dehydrering en 

nyansert tilnærming. Intravenøs infusjon vil i 

enkelte situasjoner gi god lindring, men opp- 

væsking gir også økt sekret-dannelse i luft- 

veiene med dyspnoe som resultat. Videre er 

terminale pasienter som regel inkontinente for 

urin, og infusjon gir økt diurese, og dermed 

økt urin-lekkasje. Infusjon skal kun gis dersom 

det antas å bedre pasientens livskvalitet, ellers 

bør godt munnstell tilstrebes hos alle pasien- 

ter med avansert kreft. 

Forebyggende xerostomi-behandling 

• Munnskyllevæske Klorhexidin 0,1 %. 

• Caries-profylakse Alkaliserende Fluor 

tyggegummi med Xylitol. 

• Kunstig spytt eller mest brukt er 

hyppige små slurker med vann. 

• Glycerol pensling. 

• Linfrøekstrakt ved nattlig munntørrhet. 

• Slimløsende midler, Acetylcystein 

brusetabletter. 

Behandling av infeksjoner 

• Sopp: 

– Ketokonazol (Fungoral) tbl 200 mg 

x 1 i én uke etter symptomfrihet. 

– Fluconazol (Diflucan) tabl 50-100 mg x 1 

eller 

– Nystatin (Mycostatin) mikstur 1 ml x 4 

• Bakterier: 

– Metronidazol (Flagyl) tbl 400 mg x 3 ved 

anaerob infeksjon. 

– Tetracyklin-skylling 250 mg x 3 

• Virus: 

(kapselinnhold i 10 ml vann). 

– Acyklovir (Zovirax) tbl 200 mg x 

5 i 5 dager. 

Behandling av stråle- eller cystostatica- 

reaksjon (Düsseldorf-behandling) 

500 ml sterilt vann + Natron 6 g (1/2 ss) + 24 

ml Mycostatin + 30 ml Hibitane blandes og 

brukes til ”gurgling” flere ganger daglig. 

Spyttes ut. Holdbar 1 uke. 

Ved smerter og sårhet i munnhulen: 

Suge på frosne bær. Skyll med en blanding av 

Xylocain viscøs, paracetamol mikstur og krem- 

fløte. 

19

20 

Kraftløshet (asteni) og 

kakeksi-syndromet 

Kraftløshet (asteni) innebærer alvorlig trett- 

hetsfølelse utløst av ordinær eller minimal 

aktivitet, ledsaget av en ubehagelig følelse av 

generell svakhet. Kraftløshet-asteni er det van- 

ligste symptom ved avansert kreft og oppstår 

hos 85 % av pasientene. 

Kakeksi-syndromet innebærer progredierende 

vekttap, lipolyse, tap av visceral og muskulær 

proteinmasse samt uttalt anorexi. Slike vekt- 

tap er assosiert med økt dødelighet og kom- 

plikasjons-rate knyttet til kirurgi, strålebe- 

handling og kjemoterapi. Det antas at primær 

kakeksi skyldes metabolske forstyrrelser, i 

hovedsak lipolyse og proteintap mediert av 

Interleukin-6 (IL-6), Tumor Nekrose Factor 

(TNF) og tumor-produkter som ”lipolytisk hor- 

mon”. Aggressiv enteral eller parenteral ernæ- 

ring har sterkt begrenset virkning ved primær 

kakeksi. 

Ved sekundær kakekxi påvises en underlig- 

gende årsak til vekttapet, som for eksempel 

obstruksjon i GI tractus, malabsorbsjon, ube- 

handlet smerte, kvalme, angst/depresjon. I en 

slik situasjon der vekttapet skyldes mang- 

lende fødeinntak fremfor metabolske forstyr- 

relser kan man oppnå gevinst ved ernæring. 

Kakeksi og kraftløshet/asteni opptrer ofte 

sammen, men kan også forekomme hver for 

seg. Kakeksi uten kraftløshet sees typisk ved 

anorexia nervosa, mens kraftløshet/asteni 

uten kakeksi kan forekomme ved lymfomer og 

brystkreft. 

Medikamentell behandling av kakeksi: 

• Dexametason (Decadron) tbl 4 mg x 2, evt. 

Prednisolon 20-30 mg x 1. Vurderes ved 

kort forventet levetid. 

• Megestrolacetat (Megace) tabl el. mixtur 

160-480 mg x 1 (ved lengre forventet 

levetid) 

Kakeksi: Årsaker/ Tiltak Se side 


Manglende fødeinntak (Par)enteral ernæring 32 

(mekanisk obstruksjon) 

Ubehandlet smerte Optimaliser 7 

Depresjon og angst 26 

Kronisk kvalme 15 

Organsvikt Korriger om mulig 

Metabolsk (IL-6, TNF-alfa, LH) Se under 

Kraftløshet (asteni): Tiltak Se side 

Årsaker/diagnostiske 

overveielser 

Kakeksi Se over 

Væske-elektrolyttforstyrrelser Korriger 

Ubehandlet smerte Optimaliser 7 

Kronisk infeksjon Sanér om mulig 

Angst/depresjon/ 

søvnvansker 26 

Hypoxi 21 

Anemi 38 

Metabolske forstyrrelser/ Korriger om mulig 

organsvikt 

Kjemoterapi og strålebehandling 

Paraneoplastisk syndrom 

• Omega-3-fettsyrer (reduserer IL-6) 

NB! Om ikke behandlingen har effekt innen 

én til to uker, seponer medikamentene.

Dyspnoe 

Dyspnoe rammer over halvparten av alle kreft- 

pasienter i de siste leveuker. 

Det er et svært ubehagelig symptom med 

følelsen av for lite luft, betydelig angst og uro. 

Også pårørende og pleiere kan oppleve symp- 

tomet som skremmende. 

Dyspnoe er et sammensatt symptom hvor det 

ikke alltid er samsvar mellom objektive funn 

og pasientens følelse av å få for lite luft. 

Objektive funn kan påvises ved klinisk under- 

søkelse, blodgass-/saturasjonsmåling og rønt- 

gen. 

Målet med behandlingen er å lindre pasientens 

symptomer. For å oppnå dette kan det være 

nødvendig å korrigere objektive funn, slik som 

tapping av pleuravæske. Det kan for eksempel 

også være indikasjon for behandling av pneu- 

moni selv hos terminale pasienter, hvis 

behandlingen medfører symptomlindring. 

Stridor er en spesiell type respirasjonsbesvær 

som er karakterisert ved hvesende inspirasjon 

forårsaket av obstruksjon i larynx eller hoved- 

bronkier. I tillegg til klinisk påvisning kan sen- 

tral luftvegsobstruksjon påvises ved spirome- 

tri, røntgenundersøkelser og bronkoskopi. 

Årsaker er endotrakeal/bronkial svulstvekst, 

tumorkompresjon utenfra eller recurrenskade 

som følge av tumorinnvekst. Behandling med 

dexametason 4mg x 4 kan ha god effekt. 

Strålebehandling og endobronkial terapi med 

laser/stent er aktuelle behandlingsformer. 

Likeledes kan ØNH-lege utføre kirurgisk late- 

ralisering av stemmebånd hvis recurrenspare- 

se er årsaken. 

Årsaker/ Se side 


Kreftsykdommen i seg selv Evt tumorrettet behandling 

Følgetilstand av behandling; 

Post-kirugi, strålefibrose, 

bleomycin etc. 

Pleuraeffusjon Se side 22 

Anemi Se side 38, korriger 

Pneumoni Evt antibiotika 

Lungeemboli Vurdere antikoagulasjon 

(obs! hemoptyse) 

Hjertesvikt Korrigere 

Obstruktiv lungesykdom Behandling/bronkolytika 

Angst/psykisk stress Se side 26 

Muskelsvakhet/asteni Se side 20 

Generelle behandlingsprinsipper 

for dyspnoe/stridor 

Vurder tumorrettet behandling: 

Kjemoterapi, stråling, intrabronkiell behand- 

ling; (laser, elektrokauterisering, brachyterapi, 

stenting). 

Omsorg og trygghet formidles pasient, 

pårørende og personell 

Informasjon, gunstig sengeleie, åpent vindu – 

vifte, pusteteknikk og avslappingsøvelser. 

Surstofftilførsel etter behov 

Dyspnoe – lindrende medikamentell 

behandling 

• Opioider (Dolcontin tbl, Morfin mikstur, 

inj/inf.) 10-20 mg x 2, betydelig høyere 

doser kan være nødvendig. 

• Oksygen fra 2 l/min opptil det som er 

nødvendig for å oppnå lindring. Ikke vær 

redd for høye doser ved akutte forverringer. 

Ved carcinomatose både i lungevev og 

pleura, ved vena cava superior syndrom: 

• Dexametason (Decadron, Fortecortin) 

tbl 4 mg x 4, med evt. nedtrapping. 

Neste side 

21

22 

Ved angst som hoved - eller delkompo- 

nent 

• Diazepam (Vival, Stesolid) eller oxazepam 

(Sobril). 

• Midazolam (Dormicum). Kan benyttes hvis 

parenteral adm. er nødvendig. Start med 

små doser, 1 – 4 mg subcutant/24 timer i 

pumpe. Øk dosen ved behov. 

• Klorpromazin (Largactil) 10 – 25 mg x 3 – 4. 

Ved obstruktiv dyspnoe 

• Atrovent 0,25-0,5 mg og Ventolin 2,5-5mg 

blandes, inhaleres på forstøver. Ved bruk av 

vegguttak bruk 6 l/min med luft/surstoff. 

Evaluer effekten. 

• Dexametason (Decadron, Fortecortin) 

tbl 4 mg x 4, med evt. nedtrapping. 

Pleuravæske 

Pleuravæske forårsaker først og fremst dysp- 

noe, men kan også gi sirkulatorisk påvirkning 

ved store mengder og overtrykk. Påvises 

radiologisk med rtg thorax/CT-thorax og ved 

ultralyd. Ultralyd vil også kunne påvise om 

væsken er fritt flytende eller organisert med 

flere små hulrom. Diagnostisk tapping er 

viktig for å avklare årsak. De hyppigste år- 

saker ved terminal sykdom er malign effusjon, 

infeksjon med empyem og hjertesvikt. 

Pleuratapping 

Pleuratapping med tradisjonelt pleuratappe- 

sett gir god og rask symptomlindring. 

Bruk gjerne ultralyd som veiledning. Tapp ikke 

mer enn 1500 ml hver gang, mindre hvis 

pasienten føler ubehag. Gjenta evt. neste dag. 

Pleuradrenasje med dren 

Hvis pleuravæsken reproduseres raskt eller 

man ikke klarer å tappe ut tilfredsstillende 

Neste side 

Ved sekretstagnasjon 

• Acetylcystein (Mucomyst) brusetabletter 

eller inhalasjon på forstøver inntil 3 ggr dgl. 

Enkelte pasienter kan bli obstruktive. Evt 

forbehandling med bronkolytika. 

Ved mye sliming (”dødsralling”) 

• Morfin Skopolamin sc 0,5 – 1 ml gis sc/im. 

Evt. bruk glycopyrron (Robinul) eller 

Atropin 

• 0,3 – 0,6 mg sc im. Gjentaes ved behov. Kan 

også tilsettes smertepumpe. 

med vanlig tapping, er innlegging av pleura- 

dren aktuelt. 

• Tradisjonelle dren. Evt. med sug. 

• Pig-tail kateter eller tilsvarende. 

Helst UL-veiledet for optimal plassering. 

Pasienten kan evt. reise hjem med dren. 

Evt. porsjonsvise passive tappinger. 

Pleurodese 

Ved stor produksjon og hvor man ved drenbe- 

handling lykkes i å tømme pleurasekken og få 

lungen i vegg, kan sclerosering med f.eks. 

Bleomycin være et godt alternativ. Instillering 

av Novantrone kan også være aktuelt, spesielt 

ved metastaserende brystkreft og lymfomer. 

Ved malign pleuraeffusjon med lokulamenter 

og hvor man ikke lykkes i å få ut signifikante 

mengder væske, bør man vurdere instillering 

av streptokinase intrapleuralt.

Sclerosering av pleura ved maligne 

effusjoner 

• Flere forskjellige stoffer kan benyttes for 

sklerosering av effusjoner hvor det er påvist 

maligne celler i pleuravæsken. Ved lunge 

seksjonen på UNN har vi størst erfaring 

med bruk av Bleomycin. Erfaringene er gode. 

• Prosedyre: 

– Thoraxdren innlegges på vanlig måte. 

Min 16 Ch. 

– Pleurahulen tømmes for væske. 

Maksimum 1,5 liter før drenet klemmes 

av og resten tappes posjonsvis ca. 500 ml 

med 1-2 timers mellomrom. Sug (10 cm 

vann) tilkobles når spontan drenasje opp- 

hører. Sklerosering bør ikke gjennom- 

føres før pleurahulen er tom og væske- 

produksjonen er < 100 ml/12 timer. 

– Paracetamol 500 mg gis umiddelbart før 

innstillering og etter 2 timer for å 

unngå feber og frostanfall (bivirkning av 

Bleomycin). 

– Pleura anesteseres med 10 ml Xylocain 

(20mg/ml) som injiseres gjennom 

thoraxdrenet like før Bleomycin. 

– Bleomycin 60000IE (45000IE hos pas. 

> 75 år) blandes i 100ml 0,9 % NaCl i 

minibag og innstilleres gjennom 

thoraxdrenet. Flere alternative koblinger 

finnes. Væsken klemmes inn over kort tid. 

– Thoraxdrenet avklemmes i 6 timer. 

Pasienten snur seg/flyttes i forskjellige 

stillinger for å fordele medikamentet i 

pleurahulen. 

– Drenet åpnes og sug tilkobles over natten. 

• Ved sclerosering av ikke-malign pleuraeff- 

sjon benyttes for eksempel mepakrinklorid. 

Cytostatisk behandling ved malign pleu- 

raeffusjon 

• Ved maligne effusjoner kan også benyttes 

cytostatisk behandling med Novantrone 

(mitoxantron). Spesielt virksomt ved 

mammaecancer og lymfomer. 

• Prosedyre: 

– Dren innlegges og thoraxhulen tømmes 

som ved bruk av Bleomycin. 

– Novantrone 30 mg i 50 ml 0,9 % NaCl 

installeres gjennom thoraxdrenet. 

Drenet kan fjernes umiddelbart. 

23

24 

Hemoptyse 

Hemoptyse kan være et svært skremmende 

symptom avhengig av mengde blod som kom- 

mer opp. Lungekreft er den hyppigste årsak 

til massiv hemoptyse (>200ml/24 timer). 

Andre årsaker til hemoptyse er infeksjoner, 

lungeemboli og alvorlig hjertesvikt. 

Det er viktig å avklare om årsaken/utgangs- 

punktet for blødningen er i luftveiene eller 

øvre luftveier/GI-tractus. Behandling er 

avhengig av årsak og prognose. 

Massive blødninger må håndteres raskt og 

korrekt selv om pasienten ikke skal gjenoppli- 

ves. Pasienter som blør massivt fra svulster i 

lungene skal sjelden behandles aktivt mot 

svulsten. Forsøk å avklare graden av tiltak i 

forkant. Svært mange av blødningene kan for- 

utses. 

Generelle behandlingsprinsipper 

• Skape trygghet og redusere angst/frykt selv 

i situasjoner som kan oppleves svært ube- 

hagelig både for pasient, pårørende og 

personell. 

• Kamufler blod. Bruk for eksempel røde eller 

grønne håndklær. 

• Legg pasienten på den siden som blør. 

På svulstsiden. 

Store blødninger 

Hos pasienter som skal gjenopplives: 

• Etabler intravenøs tilgang. 

• Transfusjon. 

• Bronkoskopiske prosedyrer; 

elektrokoagulering/laserbehandling. 

• Åpen kirurgi. 

Hos pasienter som ikke skal gjenopplives: 

• Intravenøse opioider (>1/6 av døgndosen) 

og benzodizepiner, 5-10 mg. Gi tilstrekkelig 

store doser. I tillegg scopolamin 

0,2-0,6 mg sc. 

Små/mindre blødninger 

• Cyklokapron 1-1.5 g x 4-6 po eller 

5 ml x 2 iv. 

• Vurdere strålebehandling. 

• Bronkoskopiske prosedyrer. 

• Vurdere seponering av eventuelle 

antikoagulatia (acetylsalisylsyre, Marevan).

Hoste og hikke 

Hoste 

Hoste er en normal mekanisme som beskytter 

luftveiene og lungene ved å fjerne slim og 

fremmedlegemer fra larynx, trakea og bron- 

kier. Den er under frivillig og ufrivillig kontroll. 

Patologisk hoste er vanlig ved malign sykdom 

i luftvegene. 

Vurdere hva som er årsaken til hosten. For 

eksempel infeksjon eller tumorvekst inn i luft- 

vegene. Behandle underliggende årsak om 

mulig. Prøv å skille mellom produktiv- og tørr- 

hoste mht valg av terapi. 

Generelle råd: 

Varm, fuktig luft. Rikelig væsketilførsel. Hoste- 

teknikk for slimmobilisering. 

Slimløsende medikamenter: 

Mucomyst. Brusetabletter eller inhalasjon på 

forstøver. 

NB! Kan gi bronkospasme hos enkelte 

pasienter. 

• Inhalasjon av fysiologisk saltvann på 

forstøver. 

Hostestillende: 

• Kodein tbl 25mg; 1-2 tbl inntil x 4. 

Obs! Kodeinmengden i en tabl. 

Paralgin forte er 30mg. 

• Cosylan mikstur (etylmorfin) 5-20 ml 

ved behov. 

• Hydrokon tbl 5-10 mg inntil x 4. 

Rekvireres på registreringsfritak. 

• Morfin mikstur i økende doser fra 5-15 mg. 

Lokalbedøvende: 

Det kan i spesielt vanskelige tilfeller for- 

søkes med inhalasjon av Marcain (bupivacain). 

Benytt opp til 5ml av 0,25 % løsning hver 8. 

time. Obs! Pasienten må ikke spise/drikke den 

nærmeste timen etter inhalasjon pga bedø- 

velse i svelget. Kan også gi bronkospasme hos 

enkelte pasienter. 

Hikke 

Når generelle råd ikke hjelper: 

1. Klorpromazin (Largactil) 25 mg x 3 po, 

eventuelt im/iv for rask effekt. 

Evt. Haldol 2-10 mg/ døgn, evt. 

metoklopramid 20-100 mg /døgn. 

2. Lidokain viskøs 5-10 mg po. 

3. Baclofen (Baklofen) 5-10 mg po x 3. 

4. Hos døende pasienter med behandlings- 

resistent hoste, midazolam sc. 

25

26 

Depresjon og angst 

Angst og depresjon preger sykdomsforløpet i 

perioder hos flere av pasientene med kreft. 

Det er viktig å skille mellom det som er 

normale psykiske reaksjoner og det som er 

psykiatriske tilstander. 

Psykiske plager kan være reaksjon på sosiale, 

familiære, økonomiske, åndelige og eksisten- 

sielle problemer og bekymringer, men de kan 

også være et resultat av smerter, kvalme, 

dyspnoe, kakeksi osv. Medikamentell behand- 

ling er ikke det primære, men kan være et 

nyttig supplement. En grundig, tverrfaglig 

vurdering av situasjonen kombinert med 

etableringen av et behandlingsapparat som 

skaper trygghet og kontinuitet overfor pasient 

og pårørende vil i de fleste tilfeller være vikti- 

gere enn medikamentell behandling. 

Tverrfaglighet innebærer bruk av f.eks sosio- 

nom, psykolog, prest eller pedagog i tillegg til 

ansvarlig lege og sykepleier. 


overveielser 

Smerter 7 

Kvalme/brekninger 15 

Asteni/kakeksi 20 

Dyspnoe 21 

Angst 

– Oxazepam (Sobril), Diazepam (Valium, 

Vival, Stesolid) evt kombinert med 

– Klorpromazin (Largactil) tbl 10-50 mg x 3-4 

– Midazolam (Dormicum) i smertepumpe 

kan vurderes ved uttalt angst 

i terminalfasen. 

– Levomepromazine (Nozinan) po/sc/im 

5 – 25 mg x 3. 

Depresjon 

Velg antidepressiva ut ifra bivirkningsprofil 

slik at pasientens allerede eksisterende plager 

ikke forverres. Begynn med lav dose, ca halv- 

parten av normaldosering og titrer nøye ut 

nødvendig vedlikeholdsdose. 

– Mianserin (Tolvon) har i tillegg angst- 

dempende og sederende virkning. 

– SSRI, fluvoksamin (Fevarin) eller 

paroxetin (Seroxat) er velegnet ved 

depresjon og visse typer angst hvor 

sedering er uønsket. Kan forverre et 

kvalmeproblem

Delir/forvirring 

Delir og forvirringstilstander er et av de hyp- 

pigste neuropsykiatriske symptomer hos pasi- 

enter med avansert kreft, og de aller fleste 

befinner seg i delirøs tilstand når de dør. Til 

tross for dette er delir underdiagnostisert. 

Delir innebærer kognitiv svikt, fluktuerende 

bevissthetsnivå, forandringer i søvnsyklus, 

psykomotorisk uro, hallusinasjoner, vrang- 

forestillinger og andre persepsjons-forstyr- 

relser. Om mulig, korriger underliggende 

årsak (se under). Dersom det ikke er riktig 

med videre utredning, for eksempel pasienter 

i terminalfasen (side 42), velg symptomatisk 

behandling. 


overveielser 

Medikament-bivirkninger Juster eller skift 8 

(opiater) 

Infeksjoner Sanér 

Dehydrering/ Korriger 19 

elektrolyttforstyrrelser 

Hjernemetastaser/ Stråling, steroider 

hjernetumor 

Behandlingsrelatert 

(cytostatica, stråling) 

Metabolsk/organsvikt Korriger om mulig 21 og 40 

(calsium, hypoxi) 

Paraneoplastisk syndrom 

Det er alltid viktig med rådgivning og samtaler 

med pasient, pårørende og pleiepersonell for å 

forklare hva som skjer. 

Lindrende behandling: 

– Haloperidol (Haldol) iv/im 5-10 mg til 

effekt. Vedlikehold tbl 5-10 mg x 2. 

– Levomepromazine (Nozinan) 

im 25-50 mg x 3. 

Vedlikehold tbl 5-25 mg x 3. 

– Diazepam (Stesolid, Vival) iv/rectalt/ 

supp 5-10 mg. 

– Midazolam (Dormicum) sc-infusjon på 

”smertepumpe”. 

27

28 

Kramper 

Kramper kan forekomme hos pasienter med 

primære eller sekundære hjernetumores. 

Uremi og hypoxiske tilstander kan også utløse 

kramper. 

Øyeblikkelige tiltak: 

Diazepam (Stesolid, Vival): Voksne: 10-25 mg 

iv eller rectalt (ca. 5mg/min). Ved behov gjen- 

tas samme dose én eller flere ganger med 15- 

30 min mellomrom. NB! Kontroll av respirasjon 

og BT! 

Ved vedvarende kramper > 20-30 minut- 

ter tross diazepam: 

Gi Fenytoin (Epinat) (50 mg/ml), 25-50 mg 

/minutt opptil 20 mg/kg. NB! Gies i grovkali- 

bret kanyle pga vevsirritasjon. Behandlingen 

kombineres med diazepam inntil effekt av 

fenytoin. Hvis ikke tilstanden er under kontroll 

ca. 20 min etter avsluttet fenytoin infusjon, 

vurder intubering. 

NB! Hvis det dreier seg om pasienter med 

framskreden kreftsykdom er dette ofte ikke 

aktuelt! 

Dersom årsaken til krampene er økt intrakra- 

nielt trykk: 

Dexametason (Decadron) 10-20 mg iv, etter- 

fulgt av Decadron 4 mg x 4 po.

Ascites 

Ascites inntreffer oftest ved ovarialcancer, der- 

nest ved ventrikkel-, colon- og pancreas-can- 

cer og sjeldnere ved uterus/corpuscancer, 

brystkreft, lungekreft og lymfom. Ascites kan 

skyldes okklusjon av diafragmale lymfebaner, 

økt karpermeabilitet i tumor eller peritoneum, 

og/eller forhøyet trykk i leversinusoider. 

Asymptomatisk ascites skal ikke behandles! 

Terapi-plan 

• Diuretika: Ved lette til moderate plager: 

Spironolacton 100 mg x 1 po. Økes hvert 

3.- 5. døgn med 50-100 mg inntil maxdose 

450 mg pr døgn. Fra spironolactondose på 

200 mg legges til Furosemid 40-80 mg pr 

døgn. 

• Tapping + diuretika: Ved uttalte sympto- 

mer vil tapping gi rask lindring. Diuretika 

(po) gies for å redusere reproduksjonen. 

Tapping foretas i venstre fossa iliacae 

(høyre hvis tumor i venstre side) etter lokal- 

anestesi i hud og fascie. Aspirer til fri 

ascites-flyt. Tapping kan gjøres med 

Cystofix-sett, la i så fall kateteret ligge i 2-3 

dager, tapp 2-3 liter av gangen og la stå 

avstengt mellom tappingene. 

• Kun tapping: Ved uttalte symptomer, kort 

forventet levetid, hypotensjon eller andre 

kontraindikasjoner mot diuretika. Cystofix, 

grov venflon, pleuratappesett osv. 

• Shunt: Denver eller LeVeen-shunt er aktuelt 

ved lang beregnet levetid (> 6 måneder), 

dvs. enkelte tilfeller av ovarialcancer, bryst 

kreft eller lymfom (ikke GI-cancer) og celle- 

fattig ascites. Aktuelle kandidater bør fore- 

legges UNN, avd. for gastroenterologisk 

kirurgi. 

29

30 

Icterus 

Icterus inntreffer av og til sent i forløpet av de 

fleste cancerformer. I terminalfasen skyldes 

Icterus som regel leversvikt forårsaket av 

metabolske forstyrrelser eller utbredt lever- 

metastasering. Behandlingen er konservativt 

symptomlindrende. Forventet levetid er kort. 

Tidligere i forløpet forekommer oftere choles- 

tatisk icterus, forårsaket av gallegangs- 

obstruksjon i papillenivå, i ductus choledo- 

chus og leverhilus eller i de intra-hepatiske 

galleganger i større eller mindre deler av leve- 

ren. Obstruksjonen skyldes ekstern kompre- 

sjon eller infiltrasjon fra voksende primær- 

tumor eller metastaser omkring drenerende 

gallegang. Tilstanden ledsages gjerne av 

koagulasjonsforstyrrelser på grunn av nedsatt 

syntese av K-vitaminavhengige koagulasjons- 

faktorer, recidiverende cholangitter og evt. 

nyresvikt (hepatorenalt syndrom). Ved bereg- 

net levetid utover få uker bør avlastning til- 

strebes samtidig som cholangitt og koagulo- 

pati behandles aggressivt. 

Metoder for avlastning: 

• Åpen biliodigestiv anastomose 

(hepaticojejunostomi, choledocho-duode- 

nostomi) ved dilatert ductus choledochus 

og distal obstruksjon. Metoden foretrekkes 

dersom det foreligger øvrige operasjons- 

trengende tilstander i buken (tarmobstruk- 

sjon, ventrikkel-retensjon) eller der nonin- 

vasive teknikker ikke er tilgjengelige. 

• Endoscopisk, retrograd stenting (ERCP 

evt. med papillotomi). Foretas ved medisin- 

ske og kirurgiske avdelinger. 

• Percutan transhepatisk drenasje (PTC) 

ved dilatert intrahepatisk galletre og 

utilgjengelig nedre galletre. Kan av og til 

etterfølges av antegrad, intern stenting. 

Gjøres ved røntgenavdelingene på UNN og 

NSS.

Fistler 

Fistler defineres som en unaturlig forbindelse 

mellom to overflater. Ved avansert kreft fore- 

kommer fistler relatert til gastrointestinaltrac- 

tus, ØNH, genitalia og urinveier. Problemet er 

sjeldent, men utgjør et betydelig problem når 

det forekommer. Håndtering av fistler er nor- 

malt en spesialistoppgave. Kirurgi, radioterapi 

eller kjemoterapi alene, eller i kombinasjon 

må vurderes avhengig av pasientens tilstand 

og forventet levetid. Lindrende behandling i 

form av hudpleie, sårstell og symptomkontroll 

vil måtte ivaretas lokalt. 

Momenter i fistel-håndtering: 

• Enterocutane fistler behandles alltid 

ekspekterende i fravær av distal obstruk- 

sjon (lavtrykksfistler). Høyproduktive fistler 

kan dempes med octreotid (Sandostatin) 

50-100 mcg x 3 sc. 

• Vær oppmerksom på væske/elektrolytt- 

forstyrrelser, som kan bli betydelige og 

vanskelige å korrigere. 

• Tarmhvile og total parenteral ernæring bør 

overveies. 

• Høytrykksfistler (distal obstruksjon) vil 

ikke tilhele. Avhengig av pasientens tilstand 

bør kirurgisk korreksjon tilstrebes (resek- 

sjon av fistel med stenose og anastomose). 

• Colo/rectovesicale fistler gir intraktable 

urinveisinfeksjoner og bør korrigeres kirur- 

gisk, helst ved reseksjon og lukning, ellers 

med avlastende stomi. 

• Rectovaginale fistler gir faecalin- 

kontinens og sårhet. Kontrolleres med 

avlastende stomi. 

• Vesicovaginale fistler korrigeres om 

mulig. Hvis ikke kan percutan pyelostomi 

være et alternativ. 

Dersom kirurgi/ stråling/ kjemoterapi ikke 

er mulig, blir utfordringen å lindre pasientens 

plager i mest mulig grad, gjennom nitid sår- 

pleie, bruk av barrierekrem ol, spesielt tilpas- 

sede bandasjeløsninger med stomiplater, 

poser og hyppig skift. Tarminnhold gir alvorlig 

macerasjon av hud. 

Ressurser i fistelhåndtering: Kirurger (gas- 

tro - urologi) ved Universitetssykehuset Nord- 

Norge, Nordlandssykehuset Bodø samt syke- 

husene i Harstad, Rana, Sandnessjøen og 

Mosjøen (2003). Gyn-onkologisk avdeling 

UNN, ØNH avd. i Tromsø og Bodø. 

31

32 

Mekanisk obstruksjon i 

GI-tractus: Tarm og spiserør 

Tarmobstruksjon er ikke vanlig ved avansert 

kreft og inntreffer hos ca 3 %. Det er imidlertid 

en overhyppighet ved colorectal cancer (15- 

20%) og ovarial cancer (25-40%). Det er verd å 

merke seg at strangulasjonsrisikoen ved 

malign tarmobstruksjon er lav (under 4 %). 

Dermed er det sjelden indikasjon for akutt, liv- 

reddende kirurgi. Sykdomsforløpet er som 

regel snikende over mange uker, med gode 

perioder vekslende med dårlige. Symptom- 

bildet preges av tre distinkte symptomkomp- 

lekser: Konstante magesmerter, kolikksmerter 

og kvalme/brekninger. 

En avstengt tarm er enten obstruert, ”pseudo- 

obstruert” eller en kombinasjon av de to. 

Obstruksjon skyldes mekanisk avstengning av 

et tarmsegment på grunn av voksende svulst- 

vev eller godartede infiltrater forårsaket av 

adheranser, betennelse eller ischemi. Pseudo- 

obstruksjon skyldes manglende eller nedsatt 

peristaltikk. Det er mange årsaker til pseudo- 

obstruksjon: 

• Infiltrerende vekst av kreftceller i krøs, 

tarmvegg eller nerve-plexa. 

• Metabolske forstyrrelser (frigjøring av 

cytokiner og neurohormonale peptider 

direkte fra tumorvev, aktivering av sentrale 

kvalmereseptorer, hypokalemi, 

hyperkalsemi, hypothyreose) 

• Annet (inflammatorisk ødem, opiat- 

bivirkning, obstipasjon, permanent 

svekkelse av glatt muskulatur gjennom 

uttretting, overvekst av candida albicans.) 

Dersom pasienten har antatt levetid 

utover noen få uker, bør kirurgi overveies. 

Målsetningen med kirurgi er å gjenopprette 

kontinuitet gjennom GI-tractus uten å påføre 

pasienten et uforholdsmessig stort operativt 

traume. Det er viktig å huske at disse pasien- 

Neste side 

tene er høyrisikopasienter med en rekke nega- 

tive prognostiske faktorer (høy alder, nedsatt 

allmenntilstand, dårlig ernæring). Tilstede- 

værelse av ascites, carcinomatose, tidligere 

bestrålt tarm, høye tynntarmsobstruksjoner 

og multiple obstruksjoner er alle negative fak- 

torer som vil trekke i retning av konservativ 

behandling. Det er viktig at pasienten er grun- 

dig informert på forhånd om at kirurgisk inn- 

grep ikke garanterer bedring av situasjonen, 

samtidig med at inngrepet er forbundet med 

betydelig risiko (mortalitet 12-33%), kort for- 

ventet levetid (få måneder) og høy risiko for 

fisteldannelse (10-15%). 

Dersom tilstanden er ledd i en terminal- 

fase, skal behandlingen være konservativ. 

Ventrikkelsonde er både ubehagelig og risi- 

kabelt (aspirasjonsfare) og frarådes brukt. Er 

det nødvendig å avlaste ventrikkelen på grunn 

av store retensjonsvolum anbefales PEG - per- 

kutan gastrostomi. De subjektive plager for- 

bundet med terminal tarmobstruksjon kan 

som regel effektivt lindres med hjelp av en 

”ileus”-pumpe der følgende medikamenter 

blandes i én og samme subkutane pumpe. 

Doseringsforslagene gjelder døgndoser. 

Ileus-pumpe: 

• Analgetika: Morfin eller ketobemidon 

(konverteres etter tabell) 

• Spasmolytica: Butylscopolamin 

60 – 100 mg/24 timer eller scopolamin 

0,8 – 2,4 mg/24 timer. 

• Antiemetica: Haloperidol 2,5 - 5 mg/ 

24 timer og/eller ondansetron 8 mg 

• Prokinetica: Metoclopramid 20 – 60 mg 

(seponer hvis kolikksmerter øker) 

• Antisekretoriske midler: Octreotid 0,3 mg 

• Dexamethason 8 mg iv eller sc pr døgn 

i separat pumpe kan gi ytterligere effekt.

Stenting 

Obstruerende svulster i øsofagus utgjør 

et spesialtilfelle. Dersom tilstanden ikke er 

radikalt operabel, kan kontinuitet gjenoppret- 

tes ved hjelp av stenting. Det plasseres da et 

selvekspanderende rør av spunnet metalltråd 

forbi stenosen, evt etter forutgående ballong- 

dilatasjon eller laser-reduksjon. Stenten vil 

vanligvis tillate fri passasje av flytende føde 

og til en viss grad fast føde. Effekten er best 

ved hovedsakelig eksofyttisk voksende svul- 

ster, mindre bra ved ekstern kompresjon av 

øsofagus. Foreligger øsofagus-perforasjon i 

tumornivå med fistel til mediastinum og pleu- 

ra, kan det benyttes en ”coated” stent, dvs en 

stent med tett belegg i plastmateriale som 

både sikrer passasje og forsegler perforasjo- 

nen. 

Obstruksjon av colon kan enkelte ganger 

behandles med endoscopisk anleggelse av 

stent. 

33

34 

Urinveisobstruksjon 

Urinveisobstruksjon er spesielt hyppig ved 

gynekologiske og urologiske kreftformer, men 

forekommer også ved colorectal kreft og 

andre kreftformer med tumor-masser i bekke- 

net og på bakre bukvegg. Vanligvis krever alle 

slike obstruksjoner avlastning. Unntaket er 

ikke-symptomgivende, ensidig ureteravklem- 

ning hos en pasient med kort beregnet levetid, 

hvor det aksepteres at man lar den affiserte 

nyren gå til grunne. Også hos en pasient med 

kort forventet levetid må pasienten heller ikke 

nødvendigvis utsettes for unødige inngrep 

hvis en fredelig ”uremi død” er i ferd med å 

inntre, og dette er i overensstemmelse med 

pasientens ønske. 

Obstruksjon av urethra: Det foretrekkes 

suprapubisk kateter framfor Foley-kateter. Ved 

lang forventet levetid (> ett år) vurderes per- 

manent kirurgisk deviasjon, f eks med ileum- 

blære. Cystostomi foretas kun unntaksvis. 

Obstruksjon av ureter: Valg av avlastnings- 

teknikk vurderes opp mot tilstand og prognose: 

• Ureterkateter kan benyttes hos terminale 

pasienter med forventet levetid < 1-2 uker. 

Ureterkateteret har den fordelen at det kan 

skylles, men er en dårlig løsning på sikt. 

• Dobbel-J-stent foretrekkes i de fleste til- 

feller. For å unngå hyppig stentskifte, kan 

man benytte en såkalt tumor-stent, en 

dobbel-J med ekstern plasthylse som ikke 

så lett går tett. 

• Percutan nefrostomi dersom ureter ikke 

er intuberbar nedenfra. Nefrostomikateteret 

føres ut i flanken og gir et ikke ubetydelig 

ubehag for pasienten. Det har også tendens 

til dislokasjon. I enkelte tilfeller kan nefros- 

tomien senere konverteres til intern stent 

med antegrad teknikk. Gjøres på røntgen- 

avdelingene ved sentral- og regionsykehus. 

• Operativ urindeviasjon skal vurderes 

ved lengre forventet levetid. Det må her tas 

i betraktning at deviasjonen krever en 

større laparotomi som representerer både 

en risiko og et betydelig ubehag for 

pasienten. Rekonvalesenstiden etter 

anleggelse av ileumblære er på minst tre 

måneder, noe som kan være et uakseptabelt 

tidsforbruk for en pasient med kort gjen- 

værende levetid. Permanent urostomi med 

ileumblære foretrekkes ved forventet leve- 

tid over ett år. Ved kortere levetid, men ikke 

under 2-3 måneder kan det bli aktuelt med 

en ureterocutaneostomi. Fordelen ved dette 

inngrepet er at det er enklere og forbundet 

med mindre risiko. Ulempen er at stomien 

nesten alltid strikturerer i hudnivå etter 

noen måneder. Disse pasientene må derfor 

følges nøye og eventuelt revideres før de 

utvikler ny obstruksjon.

Nyresvikt 

Nyresvikt (uremi) er å oppfatte som et synd- 

rom der alle organfunksjoner påvirkes. De 

vanligste symptomer og problemer vil være 

følgende: 

• Almensymptomer: Slapphet, nedsatt fysisk 

yteevne, nedsatt konsentrasjonsevne og 

økt søvnbehov. Anorexi, kvalme/brekninger 

(se side 15), diaré (se side 18) og kløe 

(se side 36). 

• Overvæsking, elektrolytt forstyrrelser og 

syre-base forstyrrelser på grunn av nedsatt 

evne til å skille ut væske og elektrolytter. 

Restriksjoner på drikkemengde og saltinn- 

tak er sjelden aktuelt hos terminale kreft- 

pasienter. 

• Anemi, korrigeres ved behov. Transfunder, 

evt. erytropoietin (Eprex), i spesielle situa- 

sjoner, se s.38. 

• Mange medikamenter elimineres renalt. 

Tilpass dosering. 

• Livsforlengende behandling med dialyse 

vil i regelen ikke være indisert i denne situa- 

sjonen. Imidlertid er ikke malign sykdom 

noen absolutt kontraindikasjon mot livsfor- 

lengende dialysebehandling. Dette må sees 

i lys av grunnsykdommen, forventede 

leveutsikter og livskvalitet. 

35

36 

Kløe 

Årsaker: Tørr hud, uremi, galleveis-obstruk- 

sjon, allergi (obs! medikamenter). Kreft-syk- 

dommen kan i seg selv gi kløe (lymfom). 

Behandling: Spesifikk ved kjent årsak, for 

eksempel galledrenasje ved obstruksjon, 

ellers symptomatisk. 

Lokal behandling: 

• Tørr hud: Oljebad, karbamidholdig fuktig- 

hetskrem og lignende. 

• Kløedempende: (Utelukk bakterielle 

infeksjoner). Hvitvask, kaliumpermanganat 

omslag, eosin pensling. Reduser rom- og 

sengetemperatur. Avkjølende lokal 

behandling. 

Systemisk behandling: 

• Antihistaminer 

• Steroider: Lokale eller perorale steroider har 

sjelden effekt mot universell kløe. Brukes 

kun når betennelsesinfiltrat kan registreres 

i huden. 

• Tricykliske antidepressiva (uspesifikk kløe- 

dempende effekt) 

• Neuroleptika, for eksempel levomeproma- 

zin (Nozinan) 5 mg x 1-3 po. Økende 

kveldsdose om nødvendig. 

• Hydroxyzin (Atarax) 

Uremisk kløe: Kjennetegnes av at medika- 

menter har liten effekt. Lysbehandling kan 

være virksomt. 

Kløe ved gallestase: Vurder galledrenasje, 

evt. cholestyramin (Questran) pulver.

Ulcererende tumores 

Om mulig palliativ kirurgi, strålebehandling 

eller annen tumorrettet behandling. Ellers 

generell sårbehandling. 

Rene sår: Behandles tørt når de er reaksjons- 

løse i sårkanten eller overfladiske. Over- 

fladiske sår kan være svært smertefulle. 

Okklusjonsbehandling er da ofte smertelin- 

drende. Prøv for eksempel Duoderm plate 

(tykk), Intracite gel og Allewyn plate eller 

Mepitel. Arterielle sår kan kun behandles 

effektivt med kirurgi. Venøse sår/staseulcera- 

sjoner trenger kompresjonsbandasje - Zink- 

salve strømpe med koban bind. Lymfedrenasje 

ved fysioterapeut bør vurderes. 

Infiserte sår: Ta dyrkning. Behandles etter 

stedets retningslinjer, for eksempel med for- 

tynnet kaliumpermanganat (KMnO4 0,5 %), 

pensling eller omslag (desinfiserer og virker 

anti-inflammatorisk). Hydrogenperoxyd 3 % 

oppløsning (renser) og kompresser. Infiserte 

sår er som regel kolonisert med gule stafylo- 

kokker. Vurder behandling med kloxacillin 

(Ekvacillin), dikloxacillin (Diclocil) eller erytro- 

mycin. 

Lymfødem 

Sees i overekstremiteter spesielt hos kvinner 

som er operert for brystkreft og i underekstre- 

miteter og genitalia hos pasienter som har fått 

utført lymfeglandeltoilett i bekkenet. Ellers 

sees dette hos pasienter med glandelmetasta- 

sering i bekkenregionen. 

Ved oppvekst av pseudomonas aeruginosa: 

Alsol eller Cystosol løsning 1-2 ganger daglig. 

Sjenerende lukt: Applikasjon av 2% løsning 

av klindamycin (Dalacin), injeksjonsvæske 150 

mg/ml fortynnes 1:10 med 0.9% NaCl. Om 

ikke dette hjelper, forsøk metronidazol (Flagyl) 

400 mg x 3 po. 

Ved vaginal utflod: Jodoform pulver i vagina 

(kontakt gynekologisk onkologisk avd. UNN). 

Blødende sårflater. Gas fuktet i adrenalin 

1:1000 (1 ml 0,1 mg/ml adrenalin fortynnes i 

100 ml 0,9 % NaCl ) reduserer kapillærblød- 

ning. 

Tiltak: Elevasjon, elastiske strømper. 

Fysioterapi (”lymfedrenasje”), massasje, pulsa- 

tor-behandling. 

Diuretika kan forsøkes, men har sjelden effekt. 

Evnt. corticosteroider i høye doser for en 

kortere periode. Seponer hvis ikke effekt. 

37

38 

Anemi og blødning 

Retningslinjene for behandling av en pasient 

som får palliativ behandling skiller seg vanlig- 

vis klart fra behandlingsstrategien for en pasi- 

ent hvor muligheten for kurasjon er til stede. 

Ved kurative behandlingsopplegg følges ofte 

en avdelings standardrutiner for transfusjoner, 

mens man i en palliativ situasjon må tilpasse 

behandlingsopplegget den enkelte pasient. 

Disse retningslinjene gjelder for pasi- 

enter med langtkommen kreftsykdom 

hvor muligheten for kurasjon ikke er til 

stede. 

Symptomer ved anemi: Økt trøttbarhet, 

dyspnoe, anorexi, hodepine, forvirring. 

Diagnostiser bakenforliggende årsak og 

behandle den om mulig. Kronisk (sekundær) 

anemi, blødning og benmargssvikt (enten pga. 

tumorinfiltrasjon eller aplasi) er de vanligste 

årsaker til anemi hos disse pasientene. 

Tiltak: 

Erytrocytt-transfusjoner tilpasset pasientens 

behov og funksjonsnivå. En ubesværet, senge- 

liggende pasient med Hb på 8,0 trenger ikke 

nødvendigvis å transfunderes, mens en pasi- 

ent som er trøtt og sliten kanskje profitere på 

å ha Hb >10,0. Bruk skjønn! 

Erytropoetin (Eprex). Ved behov for svært 

hyppige transfusjoner og i spesielle situa- 

sjoner for eksempel. pas. som er Jehovas 

vitne, kan dette være et nyttig supplement. 

Blødning (ikke forårsaket av trombocyttope- 

ni/pati). Mindre blødninger, f. eks. menorr- 

hagi, epistaxis, hemoptyse, blødning fra urin- 

blære kan i en del tilfelle reduseres effektivt 

ved bruk av fibrinolyse-hemmer: Cyclokapron 

1-1,5 g x 4-6 po. eller 5 ml x 2 iv. 

Strålebehandling eller kirurgi bør vurderes. Se 

side 41.

Trombocyttopeni 

Symptomer: Blødning. 

Årsak: Benmargssvikt, splenomegali, medika- 

mentindusert, med flere. 

Tiltak: Avhengig av årsak. Tumorrettet 

behandling om mulig. Seponer om mulig 

medikamenter som kan gi lave trombocytt- 

tall. Forsøk evt. høye corticosteroider for en 

begrenset periode. Trombocyttransfusjoner, se 

under 

Hos pasienter med lengre forventet leve- 

tid gjelder følgende retningslinjer ved 

UNN for transfusjon til hematologiske 

pasienter: 

• Ved trombocytt-tall < 10 gis trombocytt- 

transfusjon i følgende situasjoner: 

• Ved mindre, ferske blødninger i hud eller 

neseblødning. 

• Feber > 38 grader axillært som kan settes i 

forbindelse med infeksjon. 

• Medikamenter som kan svekke 

platefunksjonen. 

• Ved kjent blødningsfokus (ulcus-sykdom). 

• Ved nyresvikt (urinstoff > 22 mmol/l). 

Enkelte ganger ved DIC og dokumenterte 

koagulasjonseffekterdoser. 

Hos pasienter med langtkommen kreft- 

sykdom hvor muligheten for kurasjon 

ikke er til stede: 

• Trombocytt-transfusjoner: Som en hoved- 

regel bør trombocytter kun gies ved blød- 

ning. Ved lang avstand til sykehus bør 

rutiner for blodprøvetaking, enighet om 

transfusjonsgrense (ex. 5 ≥ trombocytter) 

og evt. forsending av trombocytter avtales 

på forhånd med ansvarlig sykehusavdeling 

og blodbank, i samråd med pasientens 

primærlege. 

Hos terminale pasienter: 

• Vil man ofte avstå fra transfusjon med 

mindre pasienten har sjenerende 

blødninger, for eksempel stadig siving av 

blod fra nese/ munnhule. Blødning er en 

ikke uvanlig dødsårsak hos pasienter med 

leukemi eller annen sykdom med 

benmargsinfitrasjon. 

Leucocyttopeni 

Granulocytt stimulerende faktor - GCSF 

(Neupogen) brukes sjelden eller aldri i en 

palliativ setting. Profylaktisk antibiotika 

brukes heller ikke rutinemessig. 

39

40 

Hyperkalsemi 

Det hyppigste paraneoplastiske syndromet. 

Ca. 10 % av hospitaliserte kreftpasienter ram- 

mes av denne potensielt livstruende tilstan- 

den. 

Symptomer: Ofte diffuse og til forveksling lik 

plager mange kreftpasienter har (kvalme, bre- 

kninger, obstipasjon, anorexi). Etter hvert 

utvikles konsentrasjonsvansker, tretthet og 

asteni stigende til en demenslignende tilstand. 

Pasienten kan i løpet av kort tid utvikle et kli- 

nisk bilde med terminalt preg. Ved uttalt 

hyperkalsemi utvikles polyuri, dehydrering og 

økt risiko for cardiovaskulær mortalitet. 

Årsaker: Patologisk nedbrytning av bein 

gjennom økt osteoklastvirksomhet er den van- 

ligst årsak hos kreftpasienter, dvs solide tumo- 

res med skjelett- metatstaser eller maligne 

hematologiske sykdommer. ”Humoral hyper- 

calsemi” kan forårsakes av solide, maligne 

svulster (uten skjelettmetastaser) med PTH-lig- 

nende effekter 

Tiltak: Behandlingsindikasjon foreligger ved 

totalt serum Ca+ > 3.0 mmol/l (husk korrek- 

sjon for albumin) eller fritt, ionisert Ca+ > 1,6 

mmol/l. Ved total serum Ca+ > 3,2 mmol/l 

(ionisert Ca+ > 1,75 mmol/l) foreligger risiko 

for hyperkalsemisk krise. 

• 1A: Rehydrering med 3-4 l isotont saltvann 

med samtidig korreksjon av elektrolytt for- 

styrrelsene evt supplert med forsiktig 

dosert loop-diuretikum om ikke tilstrekkelig 

diurese. Tilstreb diurese over 3 liter pr døgn. 

Ta hensyn til pasientens cardiale status. 

• 1B: Start om mulig tumor-rettet behandling. 

• 2A: Bisfosfonater, gitt parenteralt etter 

korreksjon av væskedeficit. Zoledronsyre 

(Zometa) 4 mg oppløst i 50 ml 0,9 % NaCl 

eller glukose, gies som iv. infusjon over 15 

minutter. Om ikke dette er tilgjengelig velg 

evt. pamidronat (Aredia) 60-90 mg iv i 500 

ml 0,9 % NaCl som kontinuerlig infusjon 

over timer eller clodronat (Bonefos/Ostac) 

3-600 mg iv som daglig infusjon i 3-4 

dager. 

• 2B: Ved alvorlig symptomgivende hyper- 

calsemi og/eller ved nedsatt nyrefunksjon: 

Calcitonin (Miacalsic) 400-600 IE som iv 

infusjon over 6 timer. Effekten er raskt inn- 

settende, men forbigående. Kan gjentas de 

første dagene. Behandlingen kommer i 

tillegg til væskebehandling. 

Med mindre grunnlidelsen kan behandles, 

vil det hos de fleste være behov for vedlike- 

holdsbehandling med bisfosfonater, enten i 

form av peroral clodronat behandling eller 

som zoledronsyre (Zometa) infusjoner hver 3- 

4 uke.

Palliativ 

strålebehandling 

Målet for palliativ strålebehandling er å 

kunne lindre plagsomme symptomer uten for 

mye bivirkninger, og uten å ta for mye av pasi- 

entens tid. 

NB! Pasientens forventede levetid må vurderes 

når han/hun søkes til strålebehandling. 

Vurder strålebehandling ved: 

Smertefulle skjelettmetastaser. Dette er 

en enkel behandling og gir vanligvis lite 

bivirkninger. God effekt på skjelettsmerter 

oppnås hos 70-90 % av pasientene 1-2 uker 

etter avsluttet behandling. Det er ofte tilstrek- 

kelig med en strålebehandling, men behand- 

lingen kan ta fra 1-10 dager. 

Ved frakturfare, alene eller i tillegg til kirurgi. 

I prinsippet bør alle pasienter med 

smertefulle skjelettmetastaser henvises 

til strålebehandling! 

Kompresjon av medulla spinalis: Ved 

begynnende nevrologiske utfall, gi høydose 

steroider, dexametason 20 mg iv. Send pasien- 

ten direkte til nevrokirurgisk eller onkologisk 

avdeling med mulighet for strålebehandling. 

Tiden er avgjørende for utfallet av behandling- 

en. Pareser av over 24 timers varighet forblir 

ofte permanente. 

Symptomer fra luftveier: God symptoma- 

tisk effekt på hemoptyse, obstruksjon, hoste, 

brystsmerter, vena cava superior syndrom. 

Vanlig fraksjonering er 8,5 Gy x 1 x 2, evt. 2.5 

Gy x 15, dvs. tar fra 2 -15 dager. 

Obstruksjon av øsofagus: 

Strålebehandling lindrer dysfagi hos 70-90 % 

av pasientene. For 30-50% varer denne effek- 

ten ut pasientens levetid. 

Blødning: Hematuri, hematemese, vaginal- 

blødning. 

Hjernemetastaser: Vanlige symptomer er 

hodepine, svimmelhet, kvalme. Dexametason 

(Decadron, Fortecortin) kan hos mange ha god 

effekt. Forventet levetid varierer fra 1-2 mnd. 

til 2-3 år (median=10 mnd) avhengig av pri- 

mærdiagnose og sykdomsutbredelse. 50-60 % 

vil ha nytte av strålebehandling. Vanlig frak- 

sjonering er 3 Gy x 10 (2 ukers behandling) 

Lokaliserte bløtdelsmetastaser som gir 

plager, for eksempel glandelmetastaser som 

komprimerer plexus brachialis. 

41

42 

Terminalfasen 

- de siste 48 timene 

Det er ikke alltid lett å forutsi om en pasient er 

døende, men hos pasienter med langtkommet 

kreftsykdom, kan nær forestående død ofte 

forventes. 

Hva kjennetegner terminale pasienter? 

• Pasienten er ytterst svak. 

• Er sengeliggende. 

• Er i lengre perioder knapt kontaktbar. 

• Er mer eller mindre orientert for tid. 

• Er tiltagende desinteressert i mat og drikke. 

• Finner det vanskelig å svelge medikamenter. 

Hva dør kreftpasientene av? 

• Infeksjoner. 

• Tromboemboliske komplikasjoner, 

blødninger. 

• Organsvikt: nyre, lever, lunge, 

benmarg, CNS. 

• Metabolske forstyrrelser: 

Hypercalsemi, uremi. 

• Kakeksi 

• M.fl. 

Sir William Osler, 1900: 

”I have careful recorded about 500 deathbeds, 

studied particularly with reference to the 

modes of death and the sensations of the 

dying. The latter alone concerns us here. 

Ninety suffered bodily pain or distress of one 

sort or another, eleven showed mental appre- 

hension, two positive terror, one expressed spi- 

ritual exaltation, one bitter remorse. The great 

majority gave no signs one way or the other; 

like their birth, their death was sleep and for- 

getting”… 

Neste side 

Hovedprinsipper vedr. behandling og 

pleie de siste 48 timer: 

• Fortsett med aktiv symptomlindring. 

• Unngå unødvendige intervensjoner og 

undersøkelser. 

• Revurder både medikamenter og 

symptomer jevnlig, for eksempel bør 

bodtrykks-behandling og lignende, 

seponeres. Ha nødvendige medikamenter 

tilgjengelig i tilfelle en akutt situasjon, 

se under. 

• Støtt pasient, pårørende og pleiere. 

Informer om hva som skjer. 

Ernæring/væskebehandling i terminalfa- 

sen: 

Anorexi og tap av interesse for mat er vanlig 

hos pasienter i terminalfasen. Spesielt for 

pårørende og oss som behandlere kan det 

være vanskelig å akseptere. 

”Han spiser ikke, derfor dør han” er en vanlig 

oppfatning. Forsøk å få pårørende til å forstå 

at det som egentlig skjer er ”Han er i ferd med 

å dø, derfor spiser han ikke”. Ingen studier har 

klart å vise økt overlevelse hos pasienter som 

ernæres aktivt i terminalfasen av sykdommen. 

Dette vil hos de fleste kun gi økte plager. 

Tørste og munntørrhet er symptomer forbun- 

det med dehydrering i terminalfasen. Dette 

lindres best ved peroral væsketilførsel og godt 

munnstell. Intravenøs væsketilførsel kan i 

livets sluttfase forverre dyspnoe og kvalme/ 

oppkast og gi økt urinproduksjon med lekka- 

sjeproblemer. Hos en forvirret pasient, mulig 

pga opioid bivirkning, vil derimot rehydrering 

være fornuftig å forsøke.

Som hovedregel trenger imidlertid de fleste 

pasienter ikke iv-væske i terminalfasen. 

Symptomkontroll: 

Smertebehandling – bruker pasienten smer- 

testillende, skal denne kontinueres selv om 

pasienten ikke lenger er ved bevissthet. Årsa- 

ken til pasientens smerte er fremdeles til 

stede, og ubehandlet smerte kan være en av 

årsakene til uro og forvirring hos pasienten. 

Virker derimot pasienten overdosert på opioi- 

der, bør dosen reduseres. 

Peroral administrering av medikamenter vil 

være umulig for mange i denne situasjonen og 

subkutan administrering i form av smerte- 

pumpe er ofte et godt alternativ (for omreg- 

ning fra peroral til subkutan morfin adminis- 

trering, (se side 8-10). Stikkpiller eller intrave- 

nøst morfin-drypp er også alternative adminis- 

trasjonsformer. 

En retrospektiv undersøkelse gjort av pasien- 

ter som allerede sto på opioider, viste at i de 

siste 48 timer ble opioid dosen redusert hos 

13 %, økt hos 44 % mens den forble uendret 

hos 43 % (Lichter I, 1990). 

Terminal dyspnoe – ofte multifaktoriell 

årsak. På dette tidspunkt vil symptomatisk lin- 

dring av lufthunger være målet. Kan det gjøres 

noe med tilgrunnliggende årsak, skal dette all- 

tid vurderes. En ikke uvanlig problemstilling i 

denne situasjonen, er bruk eller ikke bruk av 

antibiotika ved pneumoni. Dette må vurderes 

individuelt i hvert enkelt tilfelle. 

Morfin er et nyttig medikament mot dyspnoe. 

Dosen titreres opp på samme vis som ved 

smertebehandling. Dosen økes mens respira- 

sjonsfrekvensen går rolig ned. Hos en pasient 

som allerede står på morfin, gies en behovs- 

dose mot dyspnoe som er litt større enn 

behovsdosen for smerte, dvs. litt over 1/6 av 

døgndosen morfin, po, sc eller iv. 

Dyspnoe er ofte ledsaget av angst. 

Pusteøvelser, frisk luft (åpent vindu, evt. vifte), 

en kald, god hånd kan være viktige tiltak. I til- 

legg er det ofte nødvendig med angstdem- 

pende medikamenter, for eksempel diazepam, 

levomepromazin eller midazolam. Ved respira- 

torisk panikkanfall, be pasienten puste rolig 

og dypt og gi raskt-virkende anxiolytika. Ha 

mulighet for intravenøs tilgang. 

I terminalfasen vil det ofte bli opphopning av 

sekret i bronkier og alveoler. Pasienten er for 

svak til å hoste og svelge. Dette kan gi såkalt 

”dødsralling”. Forklar dette til pårørende. 

Sekretproduksjonen kan reduseres med anti- 

cholinergika, f eks glykopyrron (Robinul) 0.2- 

0.4 mg sc ved behov, scopolamin 0.2-0.6 mg 

sc ved behov eller butylscopolamin 

(Buscopan) 20 mg sc ved behov. 

Medikamentene kan tilsettes i sc-smertepum- 

pe (Scopolamin 0.8-2.4 mg/døgn, Buscopan 

40-100 mg). Atropin kan også benyttes. 

Uro og forvirring (delir), se side 27. Delir er 

svært vanlig i terminalfasen, opptil 70-85 % av 

pasientene rapportert i flere undersøkelser 

(Massie M,1983, Bruera 1987). Undersøkelser 

har vist at 6-30 % av døende pasienter er ved 

bevissthet helt til de dør eller like før, mens 8- 

34 % er ubevisst i over 24 timer. 

Årsaker til uro og konfusjon i terminalfasen 

• Medikamenter, - opioider, corticosteroider, 

scopolamin, neuroleptika. 

• Fysiske plager, - ubehandlet smerte, full 

blære, infeksjon, organsvikt, cerebrale 

årsaker. 

• Metabolske forstyrrelser (-calsium, hypoxi, 

med mer). 

• Angst og uro (”terminal anguish”). 

• Alkohol. 

Neste side 

43

44 

Tiltak: 

• Symptomatisk behandling. Korriger under- 

liggende årsak om mulig. Rehydrering og 

reduksjon av opiat-dosen er ofte virksomt. 

• Pasientvennlig miljø, pasienten bør i minst 

mulig grad utsettes for opplevelse og 

behandling som kan forsterke eller opprett- 

holde forvirringen. Ha kjente personer, for 

eksempel familiemedlemmer tilstede om 

mulig. 

• Ved agitasjon eller ubehagelige, 

skremmende hallusinasjoner kan sympto- 

matisk behandling i form av for eksempel 

haloperidol (Haldol) eller midazolam 

(Dormicum) være aktuelt hver for seg eller i 

kombinasjon. Levomepromazin (Nozinan) 

kan være et nyttig medikament ved behov 

for sedering. 

Nyttige medikamenter: 

• Haloperidol (Haldol) 2.5- 4 mg po/sc/iv, 

gjenta etter en time, vurder effekten. Gies 

3-4 x daglig. Evt. tilsett 5-10 mg/døgn på 

smertepumpe. 

• Midazolam (Dormicum) på smertepumpe. 

Start med små doser 1-4 mg/24 timer 

subcutant og øk til effekt. 

• Levomepromazin (Nozinan), po/im/iv, kan 

tilsettes smertepumpe. 

”Terminale katastrofer” 

I spesielt vanskelige situasjoner i terminalfa- 

sen er det ekstra viktig med riktig og rask 

respons fra vår side. Dette er av uvurderlig 

betydning både for pasient og pårørende. Det 

vil kunne påvirke videre sorgarbeid, og også 

få betydning for oss selv og våre medarbeide- 

res videre profesjonelle liv. 

• Kvelning (stridor) – se side 21. Ha morfin, 

diazepam, O2 tilgjengelig. 

• Kramper - se side 28. 

• Blødning - se side 38. 

• Smerter - se side 7. 

• Forvirring – se side 27. 

En del av disse situasjonene kan forventes. 

Om pårørende og pasient også på forhånd er 

informert og vet hva som kan gjøres for å 

avhjelpe en slik situasjon, vil dette kunne 

avhjelpe frykt. 

For eksempel, tidligere hemoptyse vil kunne 

gi blødning, stor tumor ved de sentrale luft- 

veier kan føre til kvelning, tidligere hyperkal- 

semi vil kunne tilsi konfusjon, osv. 

Noe av dette kan forhindres. F.eks. en terminal 

pasient med hjernetumor som slutter med cor- 

tico-steroider kan få kramper med mindre anti- 

epileptisk behandling kontinueres. Dette kan 

forhindres ved å gi pasienten fast diazepam 

supp. 

De fleste situasjonene er imidlertid irrever- 

sible. Sykepleier må ha nødvendige medika- 

menter for hånden i slike akutt situasjoner, 

uten å måtte vente på at lege skal komme til. 

Sprøyter med opptrukket morfin (minst 1/6 av 

døgndosen) og diazepam 5-10 mg må kunne 

brukes når det trengs.

Sedasjon i terminal fase 

Sedasjon i terminal fase har til hensikt å redu- 

sere pasientens bevissthetsnivå ved hjelp av 

intravenøst tilførte medikamenter i livets slutt- 

fase for å redusere sterke vedvarende smerter 

og lidelse. Behandlingen bør ta sikte på å ha 

en beroligende eller døsende effekt på pasien- 

ten uten at denne gjøres bevisstløs. I enkelte 

tilfeller kan det imidlertid forsvares å gi 

behandling som medfører fullstendig bevisst- 

hetstap dersom nødvendig smertelindring 

ikke kan oppnås på annen måte og alt annet er 

prøvd. 

Følgende retningslinjer er anbefalt fra 

Helsetilsynet august 2000. For grundig inn- 

føring i problemstillingen vises til hørings- 

uttalelse fra legeforeningens råd for legeetikk 

vedr. ”Lindrende sedering til døende” 2001. 

Forutsetninger for terminal sedering: 

• Det foreligger langt fremskreden 

kreftsykdom. 

• Forventet levetid er kort, ikke over en uke. 

• Det foreligger sterke, vedvarende smerter 

eller andre symptomer. 

• Symptomene er behandlingsrefraktære. 

• Pasienten må ha gitt sitt samtykke til 

behandlingen. 

• Samtykke krever informasjon om: 

– Tilstanden. 

– Prognosen. 

– At smertene vil vedvare. 

– At standard smertelindring ikke 

forventes å ha nødvendig effekt. 

– Hva terminal sedering innebærer. 

• Pårørende kan trekkes inn i prosessen 

dersom pasienten samtykker til dette. 

Ved terminal sedering skal: 

• Det skal være tilgang til tverrfaglighet i 

beslutningsprosessen. 

• Beslutningsprosessen skal være 

veldokumentert i pasientens journal. 

• Pasienten skal ha legetilsyn med 

dokumentasjon minst én gang daglig. 

• Behandlingen skal vurderes løpende og evt 

endres eller avbrytes. 

45

46 

”Den vanskelige 

samtalen” 

Utarbeidet av overlege Oluf Herlofsen, Medisinsk avdeling, Kristiansund 24.11.99 

Kommunikasjon med pasienter og pårørende i 

livskrise er vanskelig, men ufattelig viktig. 

Det hjelper lite hvilken kvalitet vi legger i den 

rent medisinske håndtering hvis ”innpakning- 

en” oppfattes feil. 

I et arbeid hvor så mye av vår egen personlig- 

het, verbale uttrykksform og kroppsspråk 

blottlegges, finnes ingen klart definert mal på 

den optimale samtale. 

Det kan imidlertid være klargjørende med en 

del kjøreregler. I en oppjaget hverdag betyr 

kanskje ikke detaljene så svært mye for oss, 

men til gjengjeld enormt for dem vi skal for- 

midle budskapet til. Det ”terapeutiske vindu” 

mellom suksess og fiasko, misnøye og til- 

fredshet, kan være frustrerende og over- 

raskende smalt. For kanskje å kunne gjøre 

stien bredere, har jeg utarbeidet en mal for 

”den vanskelige samtalen”, som i alle fall kan 

danne grunnlaget for en best mulig samtale- 

situasjon. 

Dette er på ingen måte noen sjekkliste, og for 

all del ikke legg den foran dere på bordet når 

samtalen starter ! 

Generelt 

Informasjonen til pasienter med nyoppdaget 

alvorlig sykdom med usikker eller dårlig prog- 

nose stiller store krav til oss som helseperso- 

nell. Det er vanskelig både å gi og motta slik 

informasjon, og vi formidler i en av livets mest 

sårbare og følsomme situasjoner. Vår evne til 

å overlevere budskapet og inngå i dialog 

legger grunnlaget for samarbeidet mellom 

behandler og pasient/pårørende i det videre 

forløpet. I dette såes også spiren til tillit. Alt 

videre samarbeid forutsetter tillit. Under 

utredning av malign sykdom: 

Tåkelegg aldri overfor pasient at vi holder 

muligheten for en malign sykdom åpen. 

Neste side 

Uttal deg aldri skråsikkert om tilstedeværelse 

av kreftsykdom på sviktende grunnlag. Helst 

må histologisk/cytologisk bekreftelse foreligge. 

Ansvaret 

Ansvaret påhviler legen som har hatt hovedan- 

svaret under utredningen. Overlates aldri til 

fagperson som ikke er tilstrekkelig oppdatert 

på detaljene i utredningen. Informant må i 

denne situasjonen aldri møte pasienten for før- 

ste gang. Det samme gjelder sykepleier, som 

alltid skal være til stede. MØT FORBEREDT ! 

Rammen 

Flersengsrom og korridor er uegnet. Om mulig 

unngå visittinformasjon. Ta pasient og pårø- 

rende med til et skjermet sted, tilstreb ”de 

rette omgivelser”. Det er alltid fordelaktig at 

pårørende er til stede, forutsatt at pasienten 

ønsker det. Unngå unødige forstyrrelser; svar 

ikke på callinger fortløpende. Gi heller beskjed 

til sentralbord og poliklinikk/sengepost i for- 

kant om at du ønsker skjerming i aktuelt tids- 

rom. Evnt. overlat vaktcalling midlertidig til 

andre. Sykepleier, helst den som kjenner pasi- 

enten best, skal være til stede. 

Innledningen 

Innled aldri med hovedbudskapet. Start aldri 

før alle har satt seg til rette. Gi aldri inntrykk 

av at du har det travelt. Innled gjerne med litt 

avvæpnende spørsmål som ”hvordan går 

det?”, ”var undersøkelsen i dag ubehagelig?”, 

”er du fortsatt kvalm?”, ”har du fortsatt 

vondt?”, eller lignende. Fokuser blikket på 

dem du taler til, snakk rolig, vær vennlig og 

vis varme. Vis gjerne et vennlig smil, berøring 

kan hjelpe. Vis at du har følelse og forståelse 

for den vanskelige situasjonen.

Innholdet 

Snakk ikke sammenhengende, men legg inn 

pauser så informasjonen gradvis kan synke inn. 

Unngå mest mulig bruk av fagterminologi. 

Snakk enkelt og lett forståelig. Gjenta hoved- 

budskapet flere ganger i.l.a. samtalen. Still også 

spørsmål som forsikrer om at hovedbudskapet 

er oppfattet. Gå likevel alltid ut ifra at kun brok- 

ker av den første informasjonen oppfattes. 

Er behandlingsstrategien lagt, forklares denne 

i korte trekk. Unngå for mye detaljer første 

gang. Dette gjelder også for mye fokus på kom- 

plikasjoner/bivirkninger/risiko ved behandling- 

en. Bygg ikke inn for mange eventualiteter, legg 

heller detaljene til en oppfølgende samtale. 

Behandlingsmålet må om mulig defineres. Det 

er mulighetene for behandling og utsiktene for 

helbredelse/overlevelse som først og fremst 

opptar pasienten i denne fasen. 

La pasienten og pårørende få tid til å vise sine 

følelser. Vi må ha et profesjonelt forhold til 

reaksjoner rettet mot oss som helsepersonell. 

Vi har en viktig containerfunksjon for reaksjo- 

ner som aggresjon, sinne og forbitrelse. Gå ikke 

i forsvarsposisjon ! Forklar at reaksjonene er 

normale. Gi aldri uttrykk for at du er enig i at 

”primærlegen reagerte for sent”. Gi heller ikke 

uttrykk for det motsatte. Vær nøytral. Dette kan 

heller gripes fatt i senere. 

Fokuser mer på hva vi kan gjøre for pasienten 

enn hva vi ikke kan gjøre. Mange negative mel- 

dinger kan av og til med fordel fordeles på flere 

samtaler. Lytt til pasientens spørsmål og reak- 

sjoner. Dette vil ofte etterlate et inntrykk av 

hvordan ”informasjonen må doseres”. Gi aldri 

grobunn for ubegrunnet/urealistisk håp, men gi 

rom også for de positive momenter/ faktorer. Å 

frarøve pasienten ethvert håp og livsmot er dår- 

lig palliasjon, men realismen må ligge i bunnen. 

Denne balansegangen er vanskelig og trenger 

trening. 

Begå aldri det overtramp å meddele at ”vi kan 

dessverre ikke gjøre noe for deg”. Selv i de van- 

skeligste og mest håpløse situasjoner må vi 

fokusere på at vi alltid kan ”gjøre noe”. Vi kan 

behandle kvalme, smerter, angst, vise nærhet 

og tilstedeværelse, omsorg, forståelse og med- 

menneskelighet. 

Hvor lenge kan jeg leve ? 

Husk at median overlevelse har statistisk gyl- 

dighet i vitenskapelige materialer, men du vet 

oftest ikke på hvilken side av og hvor langt fra 

mediantallet din aktuelle pasient befinner seg. 

ANGI ALDRI EN MAKSIMALTID ! I fall gi relativt 

romslige tidsrammer. Husk imidlertid at forven- 

tet meget kort levetid bør formidles på en til- 

børlig måte, slik at pasienten kan få muligheter 

for å tilrettelegge praktiske forhold. Det kan 

dreie seg om økonomi, personlige/familiære 

konflikter, ekteskapsinngåelse, testamente osv. 

Oppfølgingen 

Er pasienten inneliggende, sørg for at syke- 

pleier følger opp informasjonsamtalen senere 

samme dag. Pasienten må ikke bli overlatt til 

seg selv uten mulighet for å kunne spørre eller 

gi uttrykk for sin fortvilelse og sorg. 

Informeres pasienten ved poliklinikk, må syke- 

pleier være tilgjengelig for pasienten også 

etter legesamtale. Evnt. ring opp pasienten 

senere samme dag eller senest derpåfølgende 

dag. Sørg for at pasienten ikke bare har mulig- 

het for, men oppfordres til åpen kontakt med 

sykepleier og lege ved poliklinikk. 

DET ER DÅRLIG HÅNDVERK Å TILBY FØRSTE 

KONTROLLOPPFØLGING ETTER TRE MÅNEDER 

UTEN AT MULIGHETEN FOR INTERMEDIÆR 

KONTAKT ER SIKRET. 

Kun bruddstykker av den første informasjonen 

absorberes. Informasjonen må gjentaes. La det 

aldri gå mer enn en dag eller to før en oppføl- 

gingssamtale finner sted. Kartlegg først hvor 

mye som er oppfattet. Grip fatt i uklarhetene. 

Oppfølgingsansvar 

Det må muntlig og skriftlig fremgå hvem som 

er ansvarlig for pasientbehandlingen. Dette 

ansvaret må være begrenset til færrest mulig 

fagpersoner. 

Dokumentasjon 

Det må dokumenteres i sykepleierdokumenta- 

sjon og journal hvilken informasjon som er 

gitt. Det er meget viktig at denne informasjo- 

nen også framgår i dokumentene som går 

videre til primærhelsetjenesten; epikrise, kom- 

munikasjonsmappe/hjemmejournal og syke- 

pleiersammenfatning. 

47

48 

Litteraturliste 

Doyle, Hanks, MacDonald (1997): Oxford 

Textbook in Palliative Medicine, 

Oxford Univ. Press, 

Kaasa, Stein (red.) (1998): Palliativ behand- 

ling og pleie. Nordisk lærebok, Gyldendal. 

Lefor, Alan T. (1996): Surgical problems 

affecting the patient with cancer – 

interdiciplinary management. Lippincott- 

Raven. 

Cytostatika- medikamentell kreftbehand- 

ling, 6.utgave, (1999): Utgitt av institutt 

farmakoterapi og Den Norske kreftforening. 

http://www.farmakoterapi.org 

Eriksen, Jørgen, Sjøgren Per, Jensen Niels- 

Henrik (2000): Praktisk klinisk smerte- 

behandling. Smerter ved cancer og lang- 

varige/ kroniske non-maligne tilstander. 

Munksgaard 4.utgave. 

Wall, Patric D. and Melzach, Ronald (1999). 

Textbook of Pain. Churchill Livingstone. 

Twycross and Lack (1987): Control of 

Alimentary Symptoms in Far Advanced 

Cancer. Churchill Livingstone. 

Kaasa, Stein, Høst, Herman, Wist, Erik (1992): 

Palliativ strålebehandling. 

Universitetsforlaget 

Ottesen, Stig og Kaasa, Stein (1997): 

Kreft og Fordøyelsesplager, DNK. 

Statens legemiddelverk, redaktør William 

Bredal. Terapianbefaling: Palliativ 

behandling på sykehus og i hjemmet., 

publikasjon 2001:02, januar 2001, 

http://www.legemiddelverket. 

no/terapi/publiserte_terapi.htm

Nyttige 

Internett-adresser 

http://www.hospicecare.com 

The International Association for Hospice and 

Palliative care (IAHPC). 

En svært nyttig adresse ! Her er blant annet 

oversikt over alle tidsskrifter i palliativ medi- 

sin, undervisningsopplegg m.m. 

http://www.eapcnet.org 

European Association for Palliative Care 

http://www.palliativmed.org/ 

Norsk forening for palliativ medisin. 

http://www.palliativ.org/ 

Norsk palliativ forening. 

http://www.haukeland.no/utsiden/avdeling- 

er/enkeltavd/index.asp?avdID=47&sub- 

mit1=OK Kompetansesenteret for lindrende 

behandling, Haukeland sykehus. 

http://www.talaria.org/ A hypermedia 

Assistant for cancer pain management. 

http://www.cma.ca/cmaj/vol-158/issue- 

13/1717.htm. “Management of specific symp- 

tom complexes in patients receiving palliative 

care” Eduardo Bruera, MD; Catherine M. 

Neumann, MSc CMAJ 1998;158:1717-26 

http://www.hospice-spc-council.org.uk/infor- 

mat.ion/abcofpc.htm 

“ABC in palliative care” BMJ 1997-98. 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/PubMed/ 

Generell søkeadresse. 

http://www.medisin.ntnu.no/ims/kreft/SLB/ 

Seksjon lindrende behandling, St. Olavs 

Hospital, Trondheim. 

http://www.kreft.no 

Den Norske Kreftforening 

http://cme.utoronto.ca/endoflife 

Undervisningsprogram i behandling, pleie og 

omsorg ved livets slutt. 

http://www.mailbase.a.uk/lists Meldingsbase 

og diskusjonsforum på internett. 

http://sfpm.org Svensk Förening för Palliativ 

Medicin. 

http://www.bmj.com/cgi/collection/palliati- 

ve/medicine Tilgang til artikler om palliasjon 

fra British Medical Journal 

http://www.edc.org/lastacts Amerikansk 

organisasjon for bedre omsorg ved livets slutt. 

http://www.hospiceinformation.co.uk 

Informasjon om hospice og palliativ medisin i 

Storbritannia. 

www.pain.com/ 

www.dundee.ac.uk/meded/help/welcome.htm 

Helpful Essential Links to Palliative care (HELP) 

49

50 

Trygde- og støtteord- 

ninger - etter søknad 

For fullstendige opplysninger henviser vi til 

sosionom og/eller nettsider www.trygdeeta- 

ten.no, www.lovdata.no/rsk/rtv, www.kreft.no 

som har trygdelink. Endringer i lovverket vil 

først finnes oppdatert på disse nettsidene. 

Ytelser fra trygdekontoret 

• Frikort: Når egenandelene oppført i egen- 

andelskortet (til legehjelp, psykologhjelp, 

viktige legemidler, medisinsk utstyr, 

røntgenundersøkelser, lab-prøver og tran- 

sport) overskrider et bestemt beløp 

(pr. 2002 = kr. 1.350.- pr. år) utstedes frikort 

som gir fritak for egenandeler. 

• Sykepenger: Til pasienter med inntekt 

tilstås sykepenger i inntil 250 dager gradert 

fra 20 til 100% mot sykmelding. Deretter 

rehabiliteringspenger (20-100%) i 52 uker. 

Til pasienter uten inntekt kan etter 52 ukers 

medisinsk uførhet ytes rehabiliteringspenger. 

• Omsorgspenger: "Sykmelding" inntil 20 

dager til hver av foreldrene (40 til enslige) i 

forbindelse med barns sykdom (< 17 år). 

• Yrkesrettet attføring: Bedriftsintern 

omplassering, opplæring, utdanning osv. 

• Uførepensjon: Kan ytes ved varig sykdom 

når rettigheter til syke- og rehabiliterings- 

penger er oppbrukt. Graderes 50-100%. 

• Grunnstønad (ytelser for ekstra- 

utgifter forårsaket av varig sykdom): 

Til medisinsk begrunnet behov for tran- 

sport, proteser, bandasjer, diettutgifter, 

klesslitasje og telefon. Behovsprøvd ytes 

det fra kr 523.- til kr 2.616 pr måned 

(2001-satser). 

Neste side 

• Hjelpestønad: Hjelpestønad ytes bare i 

forbindelse med privat hjelp, enten egen 

familie eller andre private, til tilsyn og /eller 

pleie, ordinært kr. 936 pr. måned. Forhøyet 

hjelpestønad ytes bare til barn/(personer 

under 18 år) - opp til kr. 5618 pr. måned 

(2000-satser). 

• Reisegodtgjørelse til pårørende: Ved 

medisinsk behov dekkes fullt ut dersom 

pårørende er ledsager og pasienten ikke har 

medisinsk ledsager i tillegg. 

• Oppholdsutgifter til pårørende: Dersom 

pårørende er ledsager og vil oppholde seg 

på behandlingsstedet under innleggelsen 

kan trygdekontoret dekke kr. 148 for kost 

og kr. 255 for losji (mot kvittering) 

begrenset oppad tilsvarende prisen på en 

reise tur-retur. 

• Medisinutgifter: Se side 52. 

• Tannbehandling: Dekkes fullt ut ved 

autolog beinmargstransplantasjon og kan 

dekkes ved kreft i munnhule. Kan delvis 

dekkes ved skader etter cellegiftbehandling 

og stråling mot spyttkjertler (egenandel). 

• Brystprotese: Dekkes fullt ut (én protese 

pluss én reserve) forutsatt godkjent 

leverandør. 

• Parykk: Dekkes inntil kr 4250 pr år (2001). 

Under 18 år dekkes 2 parykker hvert år, 

ingen øvre prisgrense. 

• Fysikalsk behandling: Full dekning i inn- 

til 6 måneder etter lymfeknutetoilette. Full 

dekning med inntil 40 behandlinger pr år, i 

tillegg ytterligere 40 behandlinger ved 

alvorlig lymfødem.

• Poliklinisk strålebehandling: Pasienten 

kan få dekket hjemreiser i helgene. Dersom 

hjemreise ikke er medisinsk tilrådelig, og 

pasienten har barn under 14 år hjemme, 

kan ytelsen overføres til pårørende. 

• Pleiepenger (alvorlig syke barn): Kan 

ytes fra 1. dag ved opphold i institusjon og 

etter utskrivelse dersom det foreligger 

behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. 

Varigheten begrenses kun av barnets behov 

knyttet til behandling og rehabilitering. 

Begge foreldrene kan gis pleiepenger 

v/institusjonsopphold. 

• Pleiepenger (terminal pleie): Kan ytes 

for én pårørende av gangen i inntil 20 dager 

til sammen ved terminal pleie i hjemmet. 

Knyttet til pasient. 

Søknad til Pleie- og omsorgstjenesten. 

Omsorgslønn: Kan ytes etter søknad dersom 

en pårørende utfører et "særlig tyngende", 

nødvendig omsorgsarbeid som ellers ville ha 

medført rett til kommunale omsorgstjenester. 

Omsorgslønn sees i sammenheng med andre 

kommunale hjelpeordninger (hjemmehjelp, 

hjemmesykepleie, avlastning/støttekontakt, 

andre dagtilbud). 

Ved dødsfall 

• Gravferdsstønad: Kr 4.000.-(etter søknad 

behovsprøvd tilleggsytelse inntil 8.000.-) 

• Båretransport: Egenandel kr 800.- forutsatt 

transport over 20 km 

• Etterlattepensjon: Evt. etterlattepensjon 

reguleres i forhold til egen inntekt eller 

pensjon. 

• Overgangsstønad: Ved manglende 

pensjonsretter, ansvar for felles barn under 

18 år eller dersom den etterlatte er ute av 

stand til egenforsørgelse kan det søkes om 

dette. 

Fylkeskommunen 

Smerte- og andre infusjonspumper: 

Anskaffelse av pumpe, kjøp og utlån, dekkes 

av fylkeskommunen og organiseres gjennom 

"Hjelpemiddelsentralene". 

Annen økonomisk støtte 

Skoleelever og studenter: Anbefales å ta 

kontakt med sosialtjenesten på studiestedet. 

Studenter og skoleelever dekkes i liten grad av 

lovverket og hvert tilfelle må behandles indi- 

viduelt. Midlertidig avbrudd av studiet, 

omgjøring av studielån til stipend, stønad 

gjennom Kreftforeningen og Studentsam- 

skipnaden kombinert med sosial hjelp, særfra- 

drag i foreldrenes selvangivelse og lignende er 

aktuelle løsninger. 

• Den Norske Kreftforening: Behovsprøvd 

ytelse til dekning av alle utgifter som er en 

direkte konsekvens av sykdommen og som 

ikke dekkes av andre offentlige støtte- 

ordninger. Eget søknadsskjema som fåes 

hos Den Norske Kreftforening www.kreft.no 

• Arbeidsgiver: Det er ofte mulig å søke 

stønad gjennom arbeidsgivers 

forsikringsordninger. 

• Husbanken: Bostøtte, lån og tilskudd 

51

52 

Medisinutgifter ved 

avansert kreft 

Betegnelse Produkt Resept Hjemmel Pasientbetaling Anmerkning 

Blå resept Cytostatica, antidoter, Blå § 9 pkt 9 Egenandel Kfr. blåresept-listen 

hormoner, antihormoner, i Felleskatalogen 

cortison, allopurinol, 

Midler ved malabsorbsjon § 9 pkt 29 Etter tarmkirurgi 

Midler ved immunsvikt Blå § 9 p 38 Intet 

Forenklet Laxantia, antiemetica, Hvit/ § 5-22 Intet Langtkommen og 

oppgjør sedativa, antitussiva, A-resept kfr. § 9 uhelbredelig fase. 

hypnotica, analgetica pkt 9 Skriv hjemmel 

på resepten 

Full refusjon Forbruksmateriell til Hvit § 5-22 Full Dekkes av RTV. 

smertepumpe 

RTV’s bidrags- Jern og vitaminer Hvit § 5-22 Full RTV yter bidrag 

ordning 

RTV’s indika- Androcur, BCG- Blå § 10,2 kfr. Egenandel Forhåndsgaranti 

sjonsliste vaksine, Bonefos, § 9 pkt 9 

(”Grønne Cytostatica, Epodyl, 

ark”) EPO, Hemato-poietisk 

vekstfaktor, Interferon, 

Karbakolin, Miacalcic, 

Mukomyst/ Bronkyl, 

Ostac, Sandostatin, 

Vogalene 

Hormon- Østrogener Hvit § 5-22 Full RTV yter bidrag 

substitusjon (systemiske) (terapeutisk 

kastrasjon) 

Ulcus-midler Syresekresjonshemmer, Blå § 10,2 kfr. Egenandel Forhåndsgaranti 

cytoprotectiva osv § 9 pkt 9 

Parenteral TPN-løsninger Blå § 10,2 kfr. Egenandel Forhåndsgaranti 

ernæring § 9 pkt 9 

Forbruksmateriell Hvit § 5-22 Full RTV yter bidrag 

Peroral Dietetisk næring Blå § 10-2 kfr. Egenandel Forhåndsgaranti, 

tilførsel av § 9 pkt 9 spesialistsøknad 

føde hindret Forbruksmateriell Hvit § 5-22 Full Dekkes av RTV 

Peroral Dietetisk næring, Hvit § 5-22 Full RTV yter bidrag 

tilførsel av forbruksmateriell 

føde hindret 

Fistler, Forbruksmateriell Blå § 3 pkt 1 Egenandel Kfr RTV’s liste. 

stomier, og 3 Andre produkter: 

inkontinens Forhåndsgaranti 

Kreft-, ligge- Forbruksmateriell Hvit § 5-22 Full RTV yter bidrag 

og leggsår

Oversikt over ressurser 

i Helseregion Nord 

Telefon E-mail 

Universitetssykehuset Nord-Norge HF 776 26000 

• Kompetansesenteret for lindrende behandling, 

Kreftavdelingen, Universitetssykehuset 

Nord-Norge HF, 9038 Tromsø 

776 26074 klb@unn.no 

– Overlege Tone Nordøy (onkolog), 

kreftavd.,UNN 776 26000 tone.nordoy@unn.no 

– Kreftsykepleier Marjolijn Buitink, Vefsn 751 71825 marjolin@frisurf.no 

– Kreftsykepleier Bente Ervik, UNN 776 69144 bente.ervik@unn.no 

– Kreftsykepleier Inger Dagsvold, UNN 776 69278 inger.dagsvold@unn.no 

– Sekretær Elin Vestgård Five, UNN 776 26074 elin.vestgard.five@unn.no 

– Sykehusprest Jens Boge, UNN 776 26000 jens.boge@unn.no 

• Kreftavdelingen 

• Anestesiavdelingen ved overlege 

776 26000 

Olav Sivertsen og overlege Just Thoner 

• Gyn-onkologisk avdeling 

776 26000 

ved overlege Anna Himmelmann 776 26000 

• Øre-Nese-Hals avdelingen 776 26000 

• Barneavdelingen 776 26000 

• Smerteklinikken 776 26000 

Sykehus NB! Alle sykehus har kreftsykepleiere! 

Nordlandssykehuset Bodø 

– Jørgen Hansen, overlege 

755 34000 

ved anestesiavd. og smerteklin. 755 34000 

– Marit Jordhøy, onkolog 755 34000 

Hålogalandssykehuset HF Harstad 770 15000 

– Rune Svensen, overlege sveru@2i.net 

Helgelandssykehuset Rana 751 25100 

Helgelandssykehuset Mosjøen 751 15100 

Hålogalandssykehuset Narvik 769 68000 

Helgelandssykehuset HF Sandnessjøen 750 65100 

Nordlandssykehuset Lofoten 760 60100 

Hålogalandssykehuset HF Stokmarknes 754 24000 

Hammerfest sykehus 784 21000 

Kirkenes Sykehus 

Seksjon lindrende behandling, 

789 73000 

St. Olavs Hospital HF, Trondheim 

Kommuneleger 

738 68000 kreft@stolav.no 

• Aart Huurnik aart.hu@online.no 

• Ellen Pedersen, kommunelege i Øksnes. 761 19000/ 

913 05690 

• Line Brinch, kommunelege i Alta 784 55464 

• Anne Hensrud, kommunelege i Bardu anne.hensrud@ism.uit.no 

• Eldrid Liljedal, kommunelege i Målselv eldrid.liljedal@c2i.net 

53

54 

Kreftsykepleiere i kommuner pr. 24.03.2003. 

I noen kommuner er kreftsykepleierne ansatt 

i deltid- eller engasjementstillinger for kortere tid. 

Finnmark: 

Telefon E-mail 

Alta kommune, 9500 Alta 784 55402 

Porsanger kommune, 9712 Lakselv 784 60001 

Vadsø kommune, 9800 Vadsø 789 42500 

Troms: 

Kåfjord kommune, 9147 Birtavarre 777 19300 

Nordreisa kommune, 9151 Storslett 777 70700 

Tromsø kommune, 9008 Tromsø 776 04000 

Nordland: 

Bodø kommune, 8008 Bodø 755 55000 

Fauske kommune, 8200 Fauske 756 00600 

Rana kommune, 8601 Mo i Rana 751 45000 

Saltdal kommune, 8250 Rognan 756 82231 

Steigen kommune, 8283 Leinesfjord 757 78800 

Vefsn kommune, 8656 Mosjøen 751 01000 

Øksnes kommune, 8439 Myre 761 85000 

Stiftelsen Termik, Vefsn frivillighetssentral, 751 01746/ 

Postboks 132, 8651 Mosjøen 751 01745 info@TERMIK-Vefsn.no 

Parken Bo- og Servicesenter (hospice) 751 01500 

Torolfsgate 7, 8656 Mosjøen 

Norilco, Norsk Forening for Stomi- og 225 93000 norilco@kreft.no 

Reservoaropererte, postboks 5327, Majorstua, 

(Fr. Nansensv. 12), 0304 Oslo 

Distriktsavd. Nordland v/Bjørnar Brubakk, Mosjøen 751 86827 

Distriktsavd. Troms v/ Kirsten Fjellstad, Stakkvik 777 47222 

Distriktsavd. Finnmark v/ Anna M. Solli, Alta 784 31348 

Den Norske Kreftforening, 

Kompetansesenter for kreftomsorg 

Nordland: Postboks 667, (Sandgt 3), 755 48440 elk@kreft.no 

8001 Bodø 

Troms: Grønnegt 80, 9008 Tromsø 776 85310 aase.ronnild@kreft.no 

Finnmark: Postboks 1342, (Løkkev. 53), 784 44760 mes@kreft.no 

9505 Alta 

Foreningen for brystkreftopererte, 225 93132 ffb@kreft.no 

postboks 5327, Majorstua, 0304 Oslo


Innledende ord ....................................................................................................................................................56 

1. Å miste og å sørge ....................................................................................................................................56 

Miste ..............................................................................................................................................................56 

2. Kommunikasjon som en del av lindrende behandling ..........................................................57 

Å våge å snakke om vanskelige ting ..................................................................................................57 

Å gå inn i samtalen ..................................................................................................................................58 

Den nådeløse ærlighet? Om åpenhet, håp og hjelpeløshet........................................................60 

3. Åndelige/eksistensielle behov ............................................................................................................61 

Fortellingen om livet ................................................................................................................................61 

Flere slag skyldfølelse ..............................................................................................................................61 

Symboler og ritualer ................................................................................................................................62 

Religioner og livssyn ................................................................................................................................62 

Prestens temaer ..........................................................................................................................................63 

Kirkens ritualer............................................................................................................................................63 

4. Ansvar og avtaler mellom spesialisthelsetjenesten 

og kommunehelsetjenesten ..................................................................................................................64 

Sykehusets ansvar og oppgaver ..........................................................................................................65 

Kommunens ansvar og oppgaver ........................................................................................................66 

Om forberedelse til utskrivning fra sykehuset................................................................................67 

Om ansvarsfordelingen............................................................................................................................67 

Helsepersonells rolle ved dødsfall i hjemmet..................................................................................69 

5. «Vanskelige spørsmål» ............................................................................................................................70 

6. Hospicesenger/enheter for lindrende behandling 

– tilbudet i Nord-Norge pr 31.12.02 ................................................................................................72 

Helse Nord ....................................................................................................................................................71 

Litteratur ................................................................................................................................................................72 

55

56 

Innledende ord 

”When it’s no longer possible to cure, it is our 

duty to care” 

(Cicely Saunders) 

Å leve med alvorlig sykdom kan oppleves 

uoversiktlig for pasient og pårørende. Når 

lindring er målet, vil en ikke kunne fjerne syk- 

dommen. En vil heller ikke ha som mål å for- 

”Både den som skal dø og de nære pårørende 

gjennomlever tapsprosesser som har store 

konsekvenser for den enkelte… De fleste 

trenger mye støtte gjennom angsten og sor- 

gen. Barn som pårørende må vies ekstra opp- 

merksomhet. Symboler, ritualer og ulike kul- 

turers normer kan være av stor betydning for 

sorgarbeidet” (NOU 1999:2 Livshjelp s.35) 

Miste 

Selv om en vet at livet går mot slutten er det 

vanskelig å forberede seg på døden. Tiden 

fram mot døden er for pasient og pårørende 

preget av en endret livssituasjon hvor mange 

av de tingene man til vanlig tar for gitt ”mis- 

tes”. Dette gir grobunn for mange tanker om 

livet og døden, og gir behov for å sørge over 

de forandringer som skjer, og det en står over- 

for. Stilt overfor døden kan en oppleve å miste 

kontroll over egen framtid, egen kropp og 

egen fortelling (Ervik 2002). 

lenge livet. Men helsetjenesten må på best 

mulig måte lindre pasientens plager, og hjelpe 

pasienten til å leve med situasjonen. God lin- 

dring vil ofte være at vi som helsepersonell er 

i forkant av vanskeligheter og utfordringer 

som kan oppstå. I omsorgen for døende hand- 

ler det både om hjelp til å sette ord på ting og 

hjelp med mer praktiske forhold. 

1. Å miste og å sørge 

Neste side 

Heidi Tuft sier det slik: 

”Jeg har ikke så stor angst for selv døden 

som for tiden før. Det langsomme tap av 

mellommenneskelige forhold, tap av 

kroppslig utseende og funksjoner, tap av 

selvkontroll. Å bli ”levende død” står for 

meg som den største frykt.” 

Hun uttrykker noe av det mange opplever som 

sentralt, nemlig at det å leve helt til en dør. 

Dette betyr ikke at vi ikke skal snakke om 

døden, men for oss som helsepersonell er det 

viktig å formidle at vi vil hjelpe den enkelte å 

holde fast i den de er hele veien fram, og at 

hver enkelt er viktig for oss. Som Cicely 

Saunders uttrykker det: 

”Du angår oss fordi du er, du angår oss inn- 

til ditt siste øyeblikk av ditt liv, og vi vil gjøre 

alt for å hjelpe deg til å dø fredfullt, men 

også leve til du dør”

Sorg 

Etter hvert som tapene går opp for pasienten, 

kommer sorgen. 

Tidligere var man tilbøyelig til å forstå sorg- 

prosessen som klart avgrensede faser som for- 

nektelse, sjokk, akseptering. Nyere teorier går 

ut på at fornektelse og akseptering, håp og 

håpløshet, makt og avmakt er til stede hele 

tiden og at personene pendler mellom disse 

motsetningene. 

Nyere synspunkter på sorgprosessen åpner 

også for større aksept av at mennesker er for- 

skjellige og har ulike reaksjonsmønstre. Noen 

sier det så sterkt at ethvert menneske sørger på 

den måten som er best for vedkommende. Det 

kan være likeverdig om sorgen forløper som: 

1. Bevegelse over tid fra høy til lav intensitet. 

2. Aldri noen intensitet. 

3. Vedvarende høy intensitet. 

(Juul Busch 2001). 

Bevare livskvalitet gjennom sorgprosessen 

For helsepersonell er det overordnede mål at 

pasienten skal 

- Bevare sin selvfølelse. 

- Mestre sine utfordringer. 

Den sørgende kan være bevisst på valg som 

fremmer livskvaliteten. For eksempel: 

- Bevare nære relasjoner. 

- Være aktiv. 

- Så langt mulig bevare kontroll over eget liv. 

2. Kommunikasjon 

som en del av lindrende behandling 

”Det er ikke fordi det er vanskelig at vi ikke 

våger, men fordi vi ikke våger at det er van- 

skelig” (Seneca) 

Å våge å snakke om 

vanskelige ting 

En alvorlig syk pasient har begrenset levetid, 

uten at det er mulig å si hvor lang tiden er. 

Helsepersonell kan bidra til at den siste tiden 

brukes til å avklare viktige ting, og at pasien- 

ten selv kan være med å bestemme det som 

angår han /henne selv. Dette er ikke bestandig 

like lett og det krever mot fra helsepersonell å 

gå inn i en situasjon der en hele tiden må vur- 

dere og tilpasse den informasjon som er pas- 

sende for den enkelte. 

Er pasienten klar over sin situasjon? 

Selv om mange alvorlig syke er forberedt på at 

døden kommer, kan vi ikke ta det for gitt. Ved 

å tørre å gå inn i en samtale om pasientens 

situasjon og eventuelt døden, hjelper en ofte 

pasienten til å sette ord på bekymringer eller 

tanker om det som ligger foran. Som regel har 

disse samtalene en sterkt personlig karakter, 

og kan synliggjøre problemer som pasienten 

strever med, både av eksistensiell og praktisk 

karakter. 

Hvor ønsker pasienten å dø? 

Det er naturlig å ha tanker om hvor en vil til- 

bringe sine siste dager. Når det er klart at for- 

ventet levetid er kort, er det naturlig at vi spør 

pasienten om hvor han vil være. Så kan vi søke 

Neste side 

57

58 

å legge til rette for at det gjennomføres så 

langt som mulig. Siden tiltakene krever plan- 

legging, må man søke å avklare dette på et tid- 

lig tidspunkt. 

Å gjøre de pårørende delaktig i pasien- 

tens ønske 

Ikke sjelden opplever vi at kommunikasjonen 

mellom pasient og pårørende ikke kommer i 

gang eller stopper opp fordi den ene part 

mener at den andre ikke ville tåle å høre de 

faktiske forhold. Da kan vi prøve å hjelpe, for 

eksempel ved å foreslå at det ordnes en felles 

samtale med legen eller sykepleier. I en slik 

samtale kan helsepersonellet få frem pasien- 

tens ønske mens pårørende er tilstede. Å få 

samme informasjon og å få muligheten til å 

spørre om ting en lurer på, mens den andre 

hører, kan bidra til at pasient og pårørende 

begynner å snakke med hverandre om de van- 

skelige tingene. 

Pårørende som ressurs og deres behov 

De pårørende er av stor betydning for den 

omsorgen pasienten mottar. Når de kan og vil 

ta del i pleien er det en viktig ressurs for alle 

parter. Men det må også respekteres om de 

ikke ønsker å delta. 

Pårørende har behov for å bli sett, få avløsning 

og støtte. I hvert enkelt tilfelle er det viktig å 

få frem hvilken oppgaver de kan tenkes å ha, 

og hvor stort ansvar de klarer. 

Pårørende kan i slike situasjoner få vanlig syk- 

melding eller pleiepenger som ytes for 20 

dager per pasient. Legen skal i stedet for diag- 

nosen påføre paragrafen for pleiepenger i fol- 

ketrygden §2-12. 

Å gå inn i samtalen 

Eksperten som gir råd eller hjelperen 

som lytter 

I omsorgsarbeid og psykoterapi er det vunnet 

mye kunnskap om samtalens teknikk og kunst 

i gjennom lang tid. Den profesjonelle samtale 

skiller seg fra den vennskapelige og sosiale 

Neste side 

konversasjon fordi deltakerne har ulike roller, 

som hjelper og hjelpesøkende. 

I noen sammenhenger består den profe- 

sjonelle samtale av at en ekspert gir råd eller 

formidler kunnskap til den hjelpsøkende. 

Andre ganger er det den hjelpsøkende som 

står i fokus med sine opplevelser og følelser 

som han søker å bearbeide. Da blir hjelperen 

mer et medfølende og deltagende med- 

menneske. Samtidig er hjelperen deltaker og 

aktiv i samtalen. Også hjelperen skal bringe 

noe av seg selv inn i dialogen. Pasienten og 

hans behov og dagsorden skal prege sam- 

talen, men vanligvis kreves mer av hjelperen 

enn bare å lytte og nikke. 

Åpne spørsmål 

- Hvordan har du det? 

- Hva føler du? 

- Kan du fortelle mer om dette? 

er eksempler på åpne spørsmål. Ikke minst i 

den første fase er de et nyttig redskap til å la 

den andre sette ord på sitt ved hjelp av åpne 

spørsmål og unngå ja/nei spørsmål. 

Speiling 

Speiling kan være så enkelt som å gjenta 

utsagnet pasienten er kommet med. Et utsagn 

kan være et fortettet uttrykk for mange 

følelser, og hvis utsagnet gjentas og holdes 

fast, kan det åpne for en samtale om det som 

er viktig i øyeblikket. 

Aktiv lytting 

Aktiv lytting innebærer å stille spørsmål til 

utdypning eller klargjøring av det som alle- 

rede er sagt. Hjelperen prøver å forstå det som 

er sagt, og ved spørsmål kan han hjelpe fram 

en større tydelighet. Dette kan hjelpe den 

andre til å sortere sine egne tanker. 

- Er det slik at du må gjøre alt selv hjemme? 

- Føler du at N har sviktet deg? 

- Er det slik at du biter det i deg når noen 

sårer deg? 

- Har arbeidet vært det som hjalp deg til å 

legge vekk de vonde tingene?

Spørsmålene kan også være utfordrende. 

Hjelperen vil ha nytte av sin kunnskap, men- 

neskekjennskap, livserfaring, sine følelser og 

sin evne til innlevelse. Derimot bør man ikke 

tillegge den andre part motiver eller følelser 

som vedkommende ikke vedstår seg. 

Hjelperen er ikke ekspert eller menneske- 

kjenner i den forstand at han kan gjennom- 

skue den andres indre for så ukritisk å 

konfrontere vedkommende med det. 

Kierkegaard har sagt kloke ord det å være 

hjelper: 

”For .. at kunde hjælpe en Anden, maa jeg 

forstaa mere end han – men dog først og 

fremmest forstaa det HAN forstaar. Naar 

jeg ikke gør det, da hjælper min Merviden 

ham slet ikke. 

..at hjælpe er Villighed til, indtil videre at 

finde sig i at have Uret naar du ikke for- 

staar det din Næste forstaar” 

Meningsfylt respons 

(Kierkegaard 1991 s. 96-97). 

En god respons hjelper den andre til å utdype 

sitt eget og få en bedre forståelse og oversikt 

over det. Hjelperen må lære å bruke sin fag- 

kunnskap, sin menneskekunnskap og sin egen 

personlighet på en hensiktsmessig måte. 

Samtale er ikke bare en teknikk, men et 

levende samspill mellom personer. Når hjelpe- 

ren går inn i dette på en ærlig måte, gir han 

verdi og verdighet til den hjelpsøkende. 

Noen eksempler på responderende utsagn: 

- Dette var trist/godt å høre. 

- Du ser trist/sint/glad ut. 

- Dette høres vanskelig ut. 

- Du har gjennomgått en tung tid. 

- Det måtte være godt for deg å oppleve. 

- Jeg ser heller ingen mening i dette. 

- Det er godt å se at du fortsetter å kjempe. 

God respons er et tydelig, enkelt og ærlig bud- 

skap, som hjelperen altså må stå inne for. Det 

er nyttig om responsen har direkte adresse til 

den andre part og hans situasjon, fremfor å si 

noe generelt. 

For eksempel er det bedre å si ”Du har 

gjennomgått en tung tid” enn ”Noen får mye å 

bære”. Responsen bør ha sammenheng med 

det som den hjelpsøkende har brakt inn i sam- 

talen. 

Dramatiske utsagn fra den hjelpsøkende 

Noen ganger kommer den hjelpsøkende med 

utprøvende, mer eller mindre vage utsagn 

som sammenfatter en dramatisk situasjon. 

Slike utsagn kan tilkjennegi at vedkommende 

er åpen for å snakke direkte om vanskelige 

ting. 

- Nå går det bare en vei. 

- Dette går ikke særlig bra. 

- Tror du dette går bra? 

- Jeg ligger her og tar opp plassen for dem 

som trenger den bedre. 

- Jeg er bare i veien. 

Noen ganger må hjelperen kanskje glatte over 

disse utsagnene, men dermed har man avvist 

den invitten som ligger i dem. Hvis hjelperen 

responderer på dem, kan det åpne opp for en 

viktig samtale. En slik respons kan være å 

gjenta utsagnet som spørsmål, med andre ord 

å speile det: 

- Du sier at det går bare en vei? 

- Du sier at du er redd for å dø? 

Dermed gis mulighet til en direkte samtale 

som krever ærlighet av hjelperen, men som 

også kan føre den andres prosess videre. Det 

er viktig at hjelperen er mentalt forberedt på 

den slags ærlighet. 

Overglattende, generaliserende utsagn 

Nedenfor gis noen eksempler på generelle 

utsagn og anskuelser. Slike kan flytte fokus 

bort fra den hjelpsøkendes situasjon. Det er 

ikke så heldig at hjelperen fører inn slike 

utsagn. Imidlertid vil den hjelpsøkende selv 

ofte bringe dem inn når hans egen lidelse er 

sett. 

- Alle får jo sitt å bære. 

- Dagene er talte. 

Neste side 

59

60 

- Det er en mening med alt. 

- Det er noen som har det verre. 

Virkningen av slike utsagn, enten de kommer 

fra hjelperen eller pasienten, er at de flytter 

blikket fra den konkrete og nære situasjon 

over på noe generelt og fjernere. Pasienten 

kan ha behov for å gå inn i og ut av sin smerte, 

og generelle utsagn (f.eks at noen har det 

verre enn jeg) er signal om at han går ut av 

dem. 

Hjelperen behøver ikke alltid ta stilling til 

meninger og anskuelser som fremsettes. 

Hjelperen må kunne respondere at noe er 

tro/håp som den andre bygger på, uten å si 

hvilken stilling han selv tar til det. Men i blant 

vil det være naturlig at hjelperen svarer på 

spørsmålet om hva han selv tror. 

Den nådeløse ærlighet? 

Om åpenhet, håp og hjelpeløshet 

Idealet om åpenhet 

Den som er i stand til å snakke åpent om sin 

situasjon, har et godt redskap til å mestre den. 

Samtidig er atmosfæren mindre anspent når 

ting kan sies ut. Ikke minst gjelder dette ved 

alvorlig sykdom og forestående død. Det er 

legens oppgave å formidle en sannferdig 

informasjon om den medisinske situasjon. De 

øvrige yrkesgrupper kan på forskjellig måte 

være med og følge opp den videre psykiske og 

sosiale prosess. 

Prosessen mot åpenhet og erkjennelse kan for 

noen være vanskelig, ja umulig. Alt etter hvor- 

dan vedkommende har lært seg å forholde seg 

til vanskelige ting gjennom livet, er det utvik- 

let uskrevne normer for hva som kan snakkes 

om og hvordan. Selv om hjelperen tror at 

åpenhet generelt er av det gode, må han 

respektere at forskjellige mennesker har for- 

skjellige måter å mestre livet på. Iblant må 

man være vitne til en tilsynelatende utstrakt 

grad av fornektelse. 

I disse prosessene må man regne med ambi- 

valens både hos pasienter, pårørende og hel- 

sepersonellet. Begge parter kan mistolke den 

andres signaler, eller føle seg selv mistolket. 

Hjelperen må derfor utvise toleranse for at sig- 

naler kan være utydelige, tvetydige og attpåtil 

blir man kanskje bebreidet for å ha misfor- 

stått. 

Det er nyttig å være oppmerksom på faktorer 

som kjønn, språk, kultur og deres betydning 

for kommunikasjonen. 

Å holde ut hjelpeløsheten 

Det er krevende for både pasient og hjelper å 

forholde seg til det man ikke kan gjøre noe 

med. Hjelperen kan bli fristet til å flytte fokus 

bort fra det vanskeligste problemet og snakke 

om noe som går bra, eller for eksempel finne 

ut at man skal ta en ny prøve. Hovedregelen er 

at man skal søke å følge pasientens behov. 

Hvis pasienten vil se hjelpeløsheten i øynene, 

er det godt for han at hjelperen kan se på den 

sammen med ham. Når pasienten så vil flytte 

fokus, skal hjelperen respektere også det. 

Håpet 

Det er ofte understreket at man ikke må ta 

håpet fra en pasient. Samtidig har pasienten 

krav på å få en realistisk informasjon om sin 

situasjon. Iblant kan dette oppleves som ufor- 

likelige motsetninger. 

Det kan tenkes at en pasient knytter alt sitt håp 

til å bli frisk av en livstruende sykdom, i strid 

med alle prognoser. En annen, som tar inn over 

seg sin situasjon, kan knytte håpet til å kunne 

snakke åpent om det med sin familie, til å leve 

et bestemt antall dager eller uker, til å få dø 

hjemme eller lignende. Det man håper å 

oppnå, kan forandre seg i løpet av prosessen. 

Sykdommen i seg selv sender mange signaler 

til den syke, og disse signalene formidler ofte 

mer enn ord hva sykdommen innebærer. 

Selv om situasjonen er erkjent på en realistisk 

måte, kan det være godt å få informasjon om 

hva man selv kan gjøre og hvilke muligheter 

som fortsatt er til stede. Håpet kan knyttes til 

noe som ennå er viktig i livet. For noen vil 

håpet også knyttes til et liv etter døden.

3. Åndelige/ 

eksistensielle behov 

Vi bruker ordene åndelig eller eksistensiell 

omsorg i en allmenn og omfattende mening, 

om det som gjelder ethvert menneske. Det 

åndelige eller eksistensielle kan derfor være 

forskjellig fra det ene menneske til det andre. 

Helsearbeideren kan være en som hjelper den 

enkelte til å tydeliggjøre sitt ståsted i den situ- 

asjon man befinner seg. 

Til daglig forbinder mange det åndelige med 

det religiøse, slik at åndelige behov i første 

rekke tillegges religiøst engasjerte mennesker. 

Vi bruker ordet i en videre mening. For oss er 

åndelige behov noe allmennmenneskelig. For 

å understreke det allmenne, foretrekker noen 

å kalle det eksistensielle behov og eksisten- 

siell omsorg. Vi bruker ordene åndelig og 

eksistensiell om hverandre, uten å skille 

skarpt mellom dem. 

Det åndelige er den forankring et menneske 

finner for livet sitt, de verdier man tror på, den 

virkelighetsoppfatning man bygger på og den 

livsholdning som preger en. Disse komponen- 

tene kan være stabile over lange perioder, men 

i en krise blir de satt på prøve og kan bli 

bekreftet, modifisert eller forkastet. En slik 

prosess kan ta tid og krefter og følges av uro 

og angst. 

Vår selvforståelse, som vi i praksis bygger vårt 

liv og vår mening på, er dessuten nært knyttet 

til hvilket bilde vi har av kroppen, om den er 

vakker nok, om den er frisk, om vi kan utføre 

våre elementære funksjoner. Sykdom truer 

nettopp dette fordi den truer kroppen. 

Åndelige eller eksistensielle behov i forbin- 

delse med sykdom er dermed ofte knyttet til 

at sykdommen truer eller forandrer basis for 

selvforståelsen, nemlig at kroppen er som den 

er og kan utføre sine funksjoner. 

Åndelige behov, slik helsearbeideren møter 

dem, vil ofte ha preg av at den andre opplever 

forandring, kaos og usikkerhet, og omsorgen 

kan da ha preg av krisehjelp. Samtidig er det i 

kriser at dype holdninger preges og forandres. 

Derfor er det viktig at den som gjennomlever 

dette, får mulighet til å kommunisere det med 

et forstående medmenneske. 

Fortellingen om livet 

En pasient vil ofte fortelle om sitt liv. Denne 

fortellingen kan bevisst eller ubevisst være et 

forsøk på å oppsummere livet. Man gjør klart 

for seg hva som er igjen etter en, hvilken 

betydning og mening livet har hatt. 

”Før et menneske dør vil han/hun forsøke å 

legge igjen det vesentligste av seg selv hos 

dem som følger…Ansikt til ansikt med 

døden speiles det som har hatt betydning i 

livet.” (NOU 1999:2 Livshjelp s.35) 

Denne fortellingen kan også komme hos en 

pasient som tilsynelatende fornekter sin syk- 

dom. Gjennom fortellingen kan vedkommende 

få mulighet til å fullføre sitt livs prosjekt, få 

bekreftet sin betydning og plass i livet, og der- 

med kunne legge livet fra seg når tiden er 

inne. Fortellingen om livet kan inneholde både 

gledelige og triste ting. Noen ganger blir skyld 

et tema i fortellingen. 

Flere slag skyldfølelse 

Helsearbeideren må noen ganger ta stilling til 

det som oppleves som skyld, og søke å 

avklare det. Et menneske med sterk skyld- 

følelse, berettiget eller uberettiget, kan ha stor 

hjelp av å snakke om den med et medmen- 

neske som ikke bortforklarer den, men som 

kan hjelpe til å nyansere og avklare den. 

Neste side 

61

62 

Hvis noen føler skyld for noe som klart er urett 

og vedkommende har ansvar for, er det riktig 

at dette holdes fast. Neste spørsmål kan være 

om vedkommende vil bære dette ansvaret og 

eventuelt ”tilgi seg selv” eller søke en gud- 

dommelig tilgivelse. 

Den som opplever sykdom eller annen ulykke 

vil ofte føle det som en straff, enten for kon- 

krete ting i fortiden eller fordi man er som 

man er. Så forsterkes en generell følelse av 

uverdighet, litenhet, skam og skyld. 

- Jeg fikk kreft fordi jeg røyker. 

Her kan man kanskje si at å røyke betyr å øke 

en risiko, men det er ikke det samme som en 

nødvendig årsak. Det er vel i sak det samme 

som helseopplysningen har sagt hele tiden. 

- Jeg fikk kreft fordi gud måtte straffe meg 

Her angis ingen annen årsak enn personen 

selv. Tema er her kanskje vedkommendes syn 

på seg selv og sin følelse av uverdighet. 

Kanskje koblet med et strengt gudsbilde. 

- Det blir så mye ekstra for mine nærmeste når 

jeg er syk. 

Her er det kanskje behov for en samtale med 

de pårørende for å bekrefte eller avkrefte. 

Noen mennesker synes ikke å føle skyld for 

egen del, men påtaler gjerne andres feil. Ikke 

sjelden vil de anklage hjelperne. Enten de 

andre hjelperne eller vedkommende som 

snakker med dem. I slike tilfeller kan hjelperen 

få skyldfølelse og kjenne seg maktesløs. Da er 

det nyttig å søke veiledning for å ikke bli over- 

mannet av disse følelsene. 

Symboler og ritualer 

I alle kulturer er menneskers liv knyttet til 

symboler og ritualer. Symboler og ritualer fin- 

nes på alle livsområder og vi bruker dem til å 

uttrykke vårt liv og skape rammer for det. 

Ritualer brukes ved viktige overganger og for- 

andringer i livet, fødsel, pubertet, ekteskaps- 

inngåelse og død. 

Overgangsritualet framstiller i dramaform en 

forandring som skal skje eller er skjedd, og 

bidrar til å fortolke den. Ritualet kan engasjere 

Neste side 

både kropp, følelser og forstand. Det bidrar til 

at et menneske oppfatter og gjennomlever 

overgangen med en større del av seg selv. 

Ritualene er med og gir trygghet i en situasjon 

med forandring. 

Ritualer brukes ikke bare ved høytidelige 

anledninger. Også dagliglivet preges av dem, 

og de uttrykker alle slags følelser, fra sorg og 

alvor til lystighet og løssluppenhet. 

Ritualer skapes fra flere kilder, både religiøse 

og ikke-religiøse. Menneskene vi møter har 

forskjellige ønsker og tradisjoner i forbindelse 

med sykdom og død. Noen vanlige ritualer og 

symboler er 

- Pynte med blomster og lys og andre 

symboleffekter. 

- Bilder fra livet eller av nærstående 

mennesker. 

- Presten tilkalles når man tror døden 

nærmer seg. 

- Kirkelige handlinger som dåp og gravferd. 

Religioner og livssyn 

I Norge er kristendommen referanse for mange 

mennesker. Noen kaller seg personlig kristne, 

og mange flere sier at de har sin barnetro. 

Mange forteller at de ber Fader Vår hver dag, 

og mange finner det naturlig at presten skal 

besøke den døende og be en bønn for han. 

Presten kan dermed, på godt og vondt, bli en 

budbærer om døden. Man venter med å til- 

kalle presten fordi man ubevisst er redd for at 

det skal fremkalle døden eller skremme 

pasienten. Men hvis presten først er der og ber 

bønnen, kan det på sin side hjelpe på den 

vanskelige erkjennelsesprosessen. 

Mennesker som tilhører andre religioner eller 

er humanetikere, ønsker gjerne på tilsvarende 

vis å få kontakt med en representant for sitt 

livssyn. Ved avslutningen av livet ønsker man 

å bekrefte dype tilhørigheter, det være seg 

tro/livssyn, relasjoner til familie og venner, 

verdier og livsoppgave.

Prestens temaer 

Spørsmålene om mening, skyld, gud, liv og 

død blir gjerne tatt opp med presten. Dette 

skjer trolig i alle religioner, men i det følgende 

begrenser vi oss til en norsk folkekirkelig 

sammenheng. Temaet angis ofte ved spontane 

utsagn som uttrykker det vanskelige i situa- 

sjonen. 

- Det er noe jeg blir straffet for. 

- Det er meningsløst. 

- Det er urettferdig. 

- Nå skulle jeg bli pensjonist og kona og jeg 

gjøre det vi selv hadde lyst til. 

- Nå når jeg virkelig trenger Guds hjelp er 

han blitt borte for meg. 

- Jeg opplever at Gud er hos meg og hjelper 

meg selv om det bare går nedover. 

- Jeg tror fullt og fast at Gud vil helbrede meg 

selv om legen sier at det ikke er noe håp. 

Alle disse avspeiler følelser eller opplevelser, 

dels slike som sprenger den horisont og for- 

ståelse vedkommende hittil har levd under. 

Noen prester vil kanskje forsøke å gå inn på 

den kognitive siden og finne bekreftelse eller 

avkreftelse i Bibelen. Andre vil fokusere på 

opplevelsen og la pasienten utdype den. Det 

gir pasienten mulighet til å tydeliggjøre sin 

opplevelse av sin gud. 

I en krise er det kanskje viktigst å gi rom for å 

uttrykke følelser og opplevelser. En tanke- 

messig bearbeidelse og fortolkning kommer 

gjerne i en senere fase. 

Kirkens ritualer 

- Jeg vil ta imot nattverden og få tilgivelse for 

min synd. 

- Jeg vil at du skal be for meg. 

- Vi vil ha presten hit fordi det går bare en vei. 

Her er det spørsmål etter kirkens ritualer, og 

de taler for seg selv til pasienten. Det kan 

virke som ritualet i seg selv formidler trygg- 

het, mer enn det kognitive innhold i ordene 

som brukes. Ikke minst framfor døden synes 

ritualene Fader Vår og velsignelsen å gi trygg- 

het til mange, både pårørende og pasienter. 

Bønnen, både her og ellers, gir rom for over- 

givelse, og overgivelsen kan innebære at man 

tar inn over seg sin situasjon og dermed får 

bedre mulighet til å forholde seg til den. 

Jeg er utrygg framfor døden 

- Redd for at det skal bli smerter. 

- Usikker på om jeg blir tatt imot på den 

andre siden. 

Her er det ett spørsmål om god nok smerte- 

lindring, et annet om å møte pasienten på en 

personlig usikkerhet. I siste tilfelle kan det 

være godt med en deltagende samtale som 

utforsker utryggheten nærmere. Noe kognitivt 

svar på den finnes neppe, men for noen vil de 

rituelle bekreftelser og tilsagn være med og 

bygge opp tryggheten. 

Hermann Hesse har i sin roman Siddhartha gitt 

en vakker beskrivelse på en åndelig hjelper: 

Se, jeg er ingen lærd mann, jeg forstår meg 

ikke på å tale, jeg forstår meg heller ikke på 

å tenke. Jeg forstår bare å lytte og være 

from, ellers har jeg intet lært. Kunne jeg si 

det og lære det fra meg, ville jeg kanskje 

være en vismann, men slik det nå er, er jeg 

bare en fergemann, og det er min oppgave 

å sette mennesker over denne elven. Jeg har 

satt over mange, tusener, og for dem alle 

har elven min ikke vært annet enn en hin- 

dring på reisen. De reiste for å tjene penger 

og gjøre forretninger, de reiste til brylluper 

og valfartssteder, og alltid var elven i veien 

for dem, og fergemannen var der for å 

bringe dem raskt over hindringen. Men 

noen av de mange tusen, noen ganske få, 

fire eller fem, for dem opphørte elven å 

være en hindring på veien, de hørte dens 

stemme, de lyttet til den, og elven ble hellig 

for dem, slik den er blitt det for meg. » 

(Hesse 1989 s. 97) 

63

64 

4. Ansvar og avtaler 

mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten 

I dette kapitlet vil vi ta opp spørsmål knyttet 

til samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten 

og kommunehelsetjenesten når pasienten 

ønsker å tilbringe deler eller hele den siste 

tiden hjemme. Vi vil kort omtale deler av lov- 

verket som er aktuelt i denne situasjonen, og 

også kommentere noen områder som er viktig 

å ha tenkt gjennom for at samarbeidet skal 

fungere så bra mulig. 

I følge Kommunehelsetjenesteloven § 2-1. 

(Rett til helsehjelp) ”…har enhver rett til nød- 

vendig helsehjelp i den kommune der han eller 

hun bor eller midlertidig oppholder seg. 

Helsetjenesten skal gi den som søker eller 

trenger helsehjelp de opplysninger vedkom- 

mende trenger for å ivareta sin rett, og se til 

at det ikke påføres unødig utgift, tap, tidsspille 

eller uleilighet” 

Kommunen skal altså tilby pasient og 

pårørende den hjelpen de trenger for å kunne 

være hjemme når de ønsker det. Før pasienten 

reiser bør sykehuset og kommunehelse- 

tjenesten sette opp en oversikt over pasient 

og pårørende sine behov og hvordan disse 

kan imøtekommes. 

Flytskjemaet på de neste sidene viser hvordan 

denne prosessen kan gå.

Sykehusets ansvar og oppgaver 

65

66 

Kommunens ansvar og oppgaver

Om forberedelse 

til utskrivning fra 

sykehuset 

Før pasienten kan reise hjem, må det være en 

felles planlegging mellom sykehuset og kom- 

munehelsetjenesten. 

I sykehuset 

- Planlegge utskriving til kommunehelse- 

tjenesten i god tid. Kartlegge hvilke tilbud 

finnes i kommunen, er nødvendig personell 

involvert (kreftsykepleier, fastlege, 

sosionom, fysioterapeut osv.). 

- Møte på sykehus hvor en avklarer 

pasientens og pårørendes ønsker og behov. 

- Utforme skriftlige avtaler om ansvars- 

fordeling. Skriftlig søknad om hjemme- 

-sykepleie må utformes og underskrives av 

pasienten selv (enten i sykehus eller når 

pasienten er kommet hjem jfr. 

Forvaltningsloven). Individuell plan kan 

utarbeides på sykehuset i samarbeid med 

representanter fra hjemmesykepleien. 

- Sykehuset har ansvar for opplæring i 

spesielle prosedyrer når det er nødvendig, 

jfr. sykehusloven §2. 

I kommunehelsetjenesten 

- Delta på sykehusets planleggingsmøte om 

mulig, ellers brukes telefon. 

- Avklare ansvarsfordeling mellom fastlege, 

vakthavende lege og hjemmesykepleien. 

- Kartlegge behov for opplæring ved 

spesielle prosedyrer og eventuelle 

hjelpemidler. 

- Individuell plan i samarbeid med sykehuset. 

Om individuell plan 

De nye helselovene stiller krav til utarbeidelse 

av individuell plan for pasienter som har 

behov for langvarige og koordinerte helse- 

tjenester. Dette er beskrevet i Forskrift om 

individuelle planer, fastsatt av Sosial- og 

helsedepartementet 8. juni 2001 (med hjem- 

mel i lov 19. november 1982 nr 66 om helse- 

tjenesten i kommunene § 6-2 a, lov 2. juli 

1999 nr 61 om spesialisthelsetjenesten mm § 

2-6 og lov 2. juli 1999 nr 62 om etablering og 

gjennomføring av psykisk helsevern § 4-1, jf. 

kgl. res. av 3. november 2000 nr. 1097). 

Forskriften finnes på internettadressen 

http://odin.dep.no/hd/norsk/regelverk/lover 

/030061-200032/index-dok000-b-n-a.html 

I § 2 beskrives formålet med den individuelle 

planen 

a) - å bidra til at pasienten får et helhetlig, 

koordinert og individuelt tilpasset tjeneste- 

tilbud, herunder å sikre at det til en hver tid 

er en tjenesteyter som har ansvaret for 

oppfølgingen av pasienten, 

b) - å kartlegge pasientens mål, ressurser og 

behov for tjenester på ulike områder, samt 

å vurdere og koordinere tiltak som kan 

bidra til å dekke pasientens bistandsbehov, 

c) - å styrke samhandlingen mellom tjeneste- 

yter og pasient og eventuelt pårørende, og 

mellom tjenesteytere og etater innen et for- 

valtningsnivå eller på tvers av forvaltnings- 

nivåene. 

Om ansvarsfordelingen 

Kommunene har det økonomiske og praktiske 

ansvar for daglig tilsyn med og pleie av pasi- 

entene. Sykehuset har ansvar for den nødven- 

dige opplæring av pasienter, pårørende og 

pleiepersonale, og skal sørge for at det bygges 

opp et kontaktnett mellom sykehus og første- 

linjetjenesten. Nødvendig oppfølging av lege- 

spesialister er også sykehusets ansvar. 

Medisinsk ansvar når pasienten er hjemme 

Når en pasient blir utskrevet fra sykehuset til 

kommunehelsetjenesten har fastlegen det 

medisinske ansvaret. Skal det fungere godt er 

svært viktig at fastlegen kontaktes ved utreise 

og evt. under sykdomsforløpet. Pasienten kan 

også oppfordres av sykehuslegen til å holde 

kontakt med fastlegen i hjemmeperioder 

under behandling. 

67

68 

I praksis vet vi at det ofte ikke fungerer på 

denne måten, for eksempel hvis fastlegen ikke 

har hatt kontakt med pasienten etter at pasi- 

enten ble henvist til videre utredning. Som 

regel er det sykehuslegen pasientene har kon- 

takt med også i hjemmesituasjonen, og i noen 

tilfeller er det også naturlig at sykehuslegene 

er det faste holdepunktet. 

Informasjon til fastlege 

Dersom fastlegen overtar ansvaret, må 

hun/han få informasjon om pasienten så tidlig 

som mulig. Det kan skje over telefon, skriftlig 

eller ved møte på sykehuset. Foreløpig epi- 

krise må sendes samme dag som pasienten 

reiser hjem, og endelig epikrise så snart som 

mulig. 

Hjemmebesøk fra sykehuslege 

I 1999 ble det etablert en takst for lindrende 

behandling i pasientens eget hjem. Dette inne- 

bærer at helsepersonell fra sykehuset kan 

komme hjem til pasienten. Det kan fåes refu- 

sjon fra post poliklinisk virksomhet (post 67 

andre tilskudd i Stort.prp nr 1 2002). 

Hjelpemidler 

Hjelpemidler sparer pasientens krefter som 

han/hun trenger til andre viktige oppgaver. 

Samtidig tydeliggjør hjelpemidlene at kroppen 

reduseres. Vi ser derfor at pasienten gjerne vil 

vente med å ta dem i bruk. Ofte er det en pro- 

sess som tar tid. Prosessen bør starte allerede 

på sykehuset, og være en del av utskrivings- 

prosedyren. Som nevnt ovenfor har sykehuset 

ansvar for opplæring i bruk av teknisk utstyr. 

Bestilling av hjelpemidler 

For å få hjelpemidlene tidlig på plass bør 

søknaden sendes fra sykehuset. 

- Alle med treårig helse-/sosialutdanning kan 

øke om hjelpemidler på fastsatt skjema, 

RTV blankett nr. 5.16. 

- Fylket har hjelpemiddelsentral, søknader blir 

behandlet der og vedtak meddelt søkeren. 

Alle hjelpemidler ved livets slutt (varig syk- 

dom, lyte og skade) behandles vanligvis som 

hastesak i hjelpemiddelsentralen, bortsett fra 

behandlingshjelpemidler ved lungesykdom 

som O 2 og inhalasjoner. Disse skal etter nye 

retningslinjer fra 01.01.03 administreres ved 

sykehusene. 

De fleste kommuner har et lite lager av hjel- 

pemidler, og låner ut enkle hjelpemidler som 

toalettforhøyer og dusjstol. Når det gjelder 

større ting, for eksempel seng og løfte- og hvi- 

lestol, kan det skje gjennom hastesak ved hjel- 

pemiddel-sentralen. 

Hjemmejournal 

I mange kommuner brukes såkalt hjemme- 

journal. Den inneholder praktiske opplysning- 

er til bruk for pasient, pårørende og hjemme- 

tjeneste. Den kan utformes på ulike måter, og 

følger pasienten ved eventuell innleggelse. 

Eksempel på opplysninger i hjemmejournalen: 

- Viktige telefonnumre. 

- Rutinebeskrivelser. 

- Avtale med fastlegen om tilgjengelighet. 

- Bruk av medikamenter (for eksempel avtale 

med fastlege om krisemedisin). 

- Avtaler med andre 

(for eksempel fysioterapeuten). 

- Eventuell avtale om åpen innleggelse. 

Ved innføring av individuell plan må hjemme- 

journalen tilpasses. 

Åpen innleggelse 

Avtale om åpen innleggelse er vanlig praksis 

mellom sykehus og kommuner. Den skal 

knyttes til medisinske indikasjoner. Sosiale 

problemstillinger må søkes løst i kommunen. 

Det kan være å sette inn mer ressurser, 

avlasting for pårørende osv. 

Målet for den lindrende behandling er at 

pasienten skal tilbringe siste tiden der han 

føler seg trygg. Det kan for noen være på 

sykehus, for andre hjemme eller på sykehjem. 

Mye bruk av åpen innleggelse kan tyde på at 

man ikke har fått til kontinuiteten og dermed 

tryggheten i kommunehelsetjenesten. Werge- 

land Sørbye sier det slik:

”Når medisinene gradvis er kuttet ut og det 

blir gitt god lindrende behandling bør det 

også sies i klartekst at her er det ingen ting 

å vinne ved en reinnleggelse. Like fullt kan 

pasientene legges inn med blålys” 

(Wergeland Sørbye 1997). 

Helsepersonells rolle ved 

dødsfall i hjemmet 

Informasjon og tiltak overfor pårørende 

- Vurdere om det er behov for mer hjelp og 

avlastning den siste tiden. 

- Pårørende må vite hvem de kan ringe til den 

siste tiden og etter at pasienten er død (kan 

stå i hjemmejournal). 

- Tegn på at døden er nært forestående 

(se ovenfor del 1, side 56). 

- Pårørende bes notere dødstidspunkt der 

som hjemmesykepleien ikke er tilstede. 

- Pårørende som ønsker det, kan selv delta i 

stellet av den døde. 

- Drøfte hvordan de pårørende vil ta avskjed 

med den døde. 

- Være oppmerksom på lokale ritualer, for 

eksempel la den døde ligge hjemme/synge 

den døde ut av hjemmet. 

- Være oppmerksom på barnas og de unges 

behov. 

Intern planlegging i hjemmetjenesten 

- Følge utarbeidede rutiner for hjemmedød. 

- Lage en vaktplan som sikrer kontinuitet for 

den enkelte pasient. 

- Tilkalle legen for å bekrefte at pasienten 

er død. 

- Tilby samtale for etterlatte 

(Det er utarbeidet maler/materiale for dette 

ulike steder i regionen bl.a. i Bodø, Rana og 

ved UNN). 

- Tverrfaglig evaluering når prosessen er over. 

- Eventuelt tilby veiledning til de involverte 

(helsepersonell og andre) i ettertid. 

69

70 

5. ”Vanskelige 

spørsmål” 

Som helsepersonell stilles vi overfor spørsmål 

og vanskelige problemstillinger som ofte ikke 

finnes noe klart svar på. I det følgende nevner 

vi noen typiske eksempler. 

Hvor lenge har jeg igjen å leve? 

Når dette alvorlige spørsmålet stilles, kan det 

være riktig å formidle noe av den medisinske 

erfaring. Den må gis med nødvendig for- 

behold, som også gir rom for håpet. Når 

pasient og pårørende er bevisst at livet går 

mot slutten, utfordres man til å ta fatt i vesent- 

lige temaer, knyttet til eget og pårørendes liv, 

og dessuten til videre behandling (Husebø og 

Husebø 2001). (Se ”Den vanskelige samtalen”, 

legens tema). 

Spørsmålet om ”hvor lenge” kan være fler- 

tydig, det kan være et spørsmål om hvor lang 

tiden er, men det kan også være en invitt til å 

snakke om hvordan den siste tiden kan bli. 

Alternativ/supplerende behandling? 

Mange pasienter bruker eller ønsker å forsøke 

alternativ behandling i tillegg til den skole- 

medisinske. Helsetilsynet har i rundskriv 

datert 30.okt. 1995 til alle sykehusavdelinger 

slått fast at pasienter kan benytte supplerende 

behandling mens de ligger på sykehuset, 

såfremt dette ikke er i veien for den ordinære 

behandling. Avdelingsoverlegen har det ende- 

lige ord i hvert enkelt tilfelle. I hjemmet tar 

enhver avgjørelsen selv. 

Fagfeltet alternativ medisin er i stadig utvik- 

ling, og det er en utfordring for helsepersonell 

å skaffe seg kunnskap om den. Situasjonen til- 

sier at man bør være tilbakeholden med å gi 

sterke anbefalinger for eller mot slik behand- 

ling. For noen kan alternativ behandling inne- 

bære et håp. 

For utfyllende opplysninger se Odelstings- 

proposjon nr. 27 (2002-2003) om alternativ 

behandling som finnes på 

http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/otprp/042 

001-050013/index-dok000-b-n-a.html 

Når pasienten ikke ønsker helsehjelp/ 

livsforlengende behandling 

Pasienten kan bestemme at han/hun ikke 

ønsker å holdes i live ved kunstige midler. 

Dette må i tilfelle skrives ned og underskrives 

av pasienten (f.eks. i Landsforeningen mitt 

Livstestamente). 

Lov om pasientrettigheter § 4-9 hjemler rett til 

å nekte helsehjelp i særlige situasjoner (f.eks. 

blod eller blodprodukter eller nekte å avbryte 

pågående sultestreik). 

”En døende pasient har rett til å motsette seg 

livsforlengende behandling. Er en døende pasi- 

ent ute av stand til å formidle et behandlings- 

ønske, skal helsepersonell unnlate å gi helse- 

hjelp dersom pasientens nærmeste pårørende 

tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helseperso- 

nellet etter en selvstendig vurdering finner at 

dette også er pasientens ønske og at ønsket 

bør respekteres. 

Helsepersonell må forsikre seg om at pasient 

som nevnt i første og annet ledd er myndig, og 

at vedkommende er gitt tilfredsstillende infor- 

masjon og har forstått konsekvensene for 

egen helse ved behandlingsnekt.”

6. Hospicesenger/enheter 

for lindrende behandling 

– tilbudet i Nord-Norge pr. 31.12.02 

Helse Nord 

Etablerte 

Enhet for lindrende behandling, 

Kreftavdelingen, boks 13 

Universitetssykehuset Nord-Norge HF 

9038 Tromsø 

Tlf: 776 26000 

4 senger i Kreftavdelingen 

Korttidsavdelingen ved Lenvik helsesenter 

Lenvik Helsesenter 

9300 Finnsnes 

Tlf: 778 71300 

3 senger 

Parken Bo- og servicesenter 

Omsorgsavdelingen 

Torolfsgate 

8656 Mosjøen 

Tlf: 751 01512 

7 senger 

Planlagte/under planlegging 

Flere steder er det ønske om å etablere 

enheter eller senger for lindrende behandling; 

Helgelandssykehuset HF 

Avdeling Mo i Rana 

8607 Mo i Rana 

Tlf. 751 25100 

Ellas Minne, Bo- og Rehabiliteringssenter 

Prestjordv. 2 

8530 Bjerkvik 

Tlf. 769 13130 

Vadsø helsesenter, 

Postboks 614, 

9811 Vadsø 

Tlf. 789 51691 

Nordlandssykehuset HF, Bodø 

8092 Bodø 

Tlf 755 34000 

71

72 

Litteratur 

Den følgende litteratur er enten direkte 

henvist til eller brukt som bakgrunnskunnskap 

i Håndboken del 2. 

Busch, Chr Juul (2001): Creating a healing 

story Innovations in End-of-Life Care - an 

international journal and online forum of lea- 

ders in end-of-life care MAY-JUNE, Vol. 3, No. 

3 (finnes på http://www2.edc.org/lastacts/) 

Damgaard, I. H. Nørrelykke (2000): 

Den personlige samtale En introduktion. 

Hans Reitzels Forlag 

Ervik, B. (2002): Å lengte etter hverdagen - 

om opplevelsen av å få brystkreft og 

veien tilbake til hverdagen 

Hovedfagsoppgave, ISV, UiTø. 

Falk, B. (1989): Å være der du er - samtale 

med kriserammede. Fagbokforlaget. 

Hesse, H. (1989): Siddhartha: en indisk 

diktning Gyldendal, Oslo. 

Husebø S. og B. Husebø (2001): De siste 

dager og timer – behandling, pleie og 

omsorg ved livets slutt MEDLEX Norsk 

Helseinformasjon, Oslo 

Kierkegaard, S. (1991): Synspunkt på min 

Forfatter-Virksomhed Samlede Værker Bd 

18. København 

Kaasa, S. (red) (1998): Palliativ behandling 

og pleie. Nordisk lærebok. Gyldendal 

Oslo 

Landsforeningen mitt Livstestamente, 

Midtstugrenda 45, 0391 Oslo 

NOU (1999:2): Livshjelp. Behandling, 

pleie og omsorg for uhelbredelig syke 

og døende Oslo 

Reitan, A.M. og T. Schjølberg red. (2000): 

Kreftsykepleie. Akribe Forlag as 

Stifoss-Hanssen, H. og K. Kallenberg (1998): 

Livssyn og helse. Ad Notam Gyldendal 

Tolstoi L. (1976): Ivan Iljits’ død Gyldendal 

lille bibliotek, Oslo 

Verdikommisjonen (2001): Verdier ved 

livets slutt – en antologi. 

Vold, E. (2000): ”Omsorg for døende, deres 

pårørende og hjelperne” Kompendium utgies 

av Nordlandssykehuset HF, Bodø. 

Wergeland Sørbye, L. (1997): Hjemmedød - 

en utfordring til kommunehelsetjenesten: hva 

karakteriserer kommuner med høy og med 

lav andel kreftpasienter som dør hjemme? 

Diakonhjemmets høgskolesenter, 

Forskningsavdelingen. 

Sitatene fra Lucius Annaneus Seneca, 

Cicely Sauders og Heidi Tuft har vi 

dessverre ikke funnet henvisningene til.

Notater: 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

73

74 

Notater: 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................

Notater: 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

................................................................................................................................................................................................ 

75

Kompetansesenteret for 

lindrende behandling i region nord 

LUNDBLADMEDIAAS

Håndbok i Lindrende behandling - Helse Nord

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?