Nyhet: It's learning misbrukes Reportasje ... - Under Dusken

Nyhet: It’s learning misbrukes 

Reportasje: Stemmehøsten 

Kultur: Populistisk teater 

Kjemisk 

krigføring 

studentavisa i Trondheim 10/2003 26. august - 9. september 2003 88. årgang

LEDER 

Digital trynefaktor 

NTNU har pålagt seg selv å ta i bruk et såkalt Learning 

management system for å administrere undervisning og 

læring elektronisk. Det uttalte målet var å ha et slikt system 

klart til bruk i 2003, og etter at programmet Coursekeeper 

tidligere ble forkastet, er det nå systemet It´s learning 

som blir prøvd ut på utvalgte fag. Faglærere kan ved hjelp 

av dette blant annet holde oversikt over studentenes 

læring og aktivitetsnivå. 

I utgangspunktet er det forbilledlig at NTNU i større 

grad går over til datastøttet læring. Dessverre har faglærere 

allerede nå gått i den mest åpenbare fella et slikt system 

fører med seg. 

Gjennom læringsprogrammet har faglærer mulighet 

til å finne ut hvem som har lest hvilke dokumenter, hvor 

lenge og når, og til og med hvor studentene har befunnet 

seg når de har lest dem. Ut fra dette kan studentene 

rangeres etter aktivitet. 

Etter det Under Dusken erfarer har faglærere ved to 

tilfeller frigitt informasjon vedrørende enkeltpersoner 

foran en hel forelesning. Dette er et drastisk brudd på 

taushetsplikten og en personlig krenkelse mot de 

studentene det gjelder. 

Man kan også stille spørsmålet om et slikt 

læringssystem i det hele tatt gir en pedagogisk fortjeneste. 

Alle lærer på forskjellige måter og i forskjellige tempo. 

Derfor kan en gradering av studentenes innsats gjennom 

et slikt program gi et feilaktig bilde av virkeligheten. 

Er det dette NTNU mener er oppfølging av studentene? 

Dette minner mer om overvåkning enn om kvalitetsreformens 

kongstanke. Det er soleklart at NTNU har gjort 

en tabbe når de først i etterpåklokskapens ånd gir 

retningslinjer for bruken av læringsprogrammet. I hvert 

fall når informasjonen brukes til regelrett uthenging av 

enkeltpersoner. 

Hegn om styrevervene 

Studenttinget stemte i forrige uke for at vervet som 

studentrepresentant i NTNUs styre skal være en 

deltidsjobb og at man skal sitte som representant i to år 

- dobbelt så lenge som under dagens ordning. Sistnevnte 

forslag er positivt fordi det vil føre til sterkere kontinuitet 

og sannsynligvis gjøre at representantene får mulighet 

til å jobbe mer langsiktig. 

Men å gjøre disse vervene til deltidsstillinger virker 

som et mindre gjennomtenkt forslag. Ikke bare fordi 

NTNU kan bli et særlovsselskap og at det i tilfelle vil 

hvile langt mer ansvar på disse vervene. Men også fordi 

det skurrer litt i forhold til den nye studiesituasjonen, 

hvor det å studere skal være en heltidsbeskjeftigelse. 

Representantene har til nå vært frikjøpt fra studiene, og 

vil nå måtte studere på deltid med begrenset støtte fra 

Lånekassen. Og det strider imot kvalitetsreformens ideal 

om idealstudenten som gjennomfører studiet på normert 

tid. 

To års verv er et velkomment forslag. Kanskje vil 

studenter snart få studiepoeng for slike og lignende verv. 

Men inntil ryssdalutvalget har kommet med sine 

konklusjoner, er forslaget om en 20 prosents stilling 

forhastet. 

NYHETER 

3 Det flasker seg for Fengselstomta 

4 Studenter henges ut 

9 30 prosent stryker i matte 

10 Semesterstart i ammetåka 

11 Fullstappet på psykologi 

15 Hedres den som hedres bør 

16 Framtida plasker i havet 

INNHOLD 10/2003 

7Skal styre fra lesesalen 

Studenttinget vil at studentrepresentantene i NTNU-styret 

skal studere ved siden av. Men kan du representere 20 000 

studenter i 20 prosents stilling? 

REPORTASJE 

23 Valgflesk på grillen 

28 Pølsemaker’n 

35 Fadderbarn på hel volley 

36 Militær maling 

40 Rabiat saksofonist 

40 Jomfruturen 

32 

Røkke servert med torsketunge 

Hvert år omtrent på denne tida lider hele Svartlamoen av 

akutt matkick. Og da er de sultne. Meget sultne. Men alle er 

velkomne på Eat the Rich-festivalen, til og med enøyde hunder. 

KULTUR 

44 Dugnad eller business? 

46 Martens United 

48 Tre’45 ganger 20 

49 Anmeldelser: Buddy og Ai Phoenix 

50 Anmeldelser: Prozac Nation og Trynefaktor 

50 Anmeldelse: Jaga Jazzist 

52 Bølgeblikk: Nettpublisering 

42 

Etterlyser tæl hos Trøndelag Teater 

Førsteamanuensis Svein Wadsø ved NTNU mener Trøndelag 

Teater er for populistiske. Holder det ikke med norsk dramatikk 

og trøndersk rockemusical?

studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

reportasjeredaktør 

kulturredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

redaksjonssekretær 

internettansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

Journalister 

sivilarbeider 

Karen Moe Møllerop 

Erlend Engh Brekke 

Gøril Forbord 

Anniken Eid Kjeserud 

Espen Nersveen 

Ragnhild Ask Torvik 

Karoline Flåm 

Lene Bertheussen 

Per Anda 

Nicolas Mendoza 

Marte Relling Uri 

Vegard Eide Dall 

Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Tommy Halvorsen, 

Jan-Are Hansen, Erlend Engh Brekke, Birger Emanuelsen, 

Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Michael 

Jones, Simen Rommetveit Halvorsen, Harald S. Klungtveit, 

Solveig Knudsen, Nita Steinung, Christian Skare Stendal, 

Eivind Biering Strand og Rannveig Windingstad. 

Fotografer 

Siv Solberg Dolmen, Silje K. Frantzen, Birger Jensen og Øyvind 

Nordahl Næss. 

Grafiske medarbeidere 

Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen og Erich 

M. de Vasconcelos. 

Tegnere 

Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter. 

Annonse og markedsføring 

Ragnhild Haugli Bråten og Kristin Lien. 

Data 

Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan 

Roald Haugland, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik 

Omslag 

Espen Nersveen (Foto) 

Erich M. de Vasconcelos (Grafisk utforming) 

Korrektur 

Håvard Hamnaberg, Einar Hallgren, Nicolas Mendoza og 

Marthe Holter Øynes. 

telefon 

telefax 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

73 89 96 71 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 

Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i 

Trondheim av AS Mediabrud. Under Dusken blir delt ut gratis 

på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studenter- 

samfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. 

Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger 

redaktøs på politisk grunnlag. Redaktøsen svelger selv sin 

redaksjon. Redaktøsen plikter å arbeide i samsvar med den 

redaksjonelle linje redaktøsen er valgt på. 

Ingen kommentar. 

NYHETER 

VIL BYGGE: På tomta bak Stundentersamfundet vil Samfundet og leder 

Margrethe Assev utvide tumleplassen for gjengene på bruket. Bygget forventes 

å koste mellom 15 og 20 millioner kroner. (Foto: Birger Jensen) 

Tenker mindre – får mer 

Studentersamfundet har 

bestemt seg for et mindre bygg 

på «Fengselstomta» enn 

opprinnelig planlagt. NTNU, 

HiST og SiT er alle positive til å 

bidra. 

AV CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 

I nesten 50 år har Studentersamfundet 

ønsket seg et nybygg på den såkalte 

«Fengselstomta». Høsten 1999 inngikk 

Samfundet og SiT en intensjonsavtale 

som skulle sikre et stort nybygg på 

tomta på hele 10 000 kvadratmeter. 

Kostnaden ble da anslått til rundt 200 

millioner kroner. Bygget skulle 

inneholde kontorlokaler for næringslivet, 

og viktigst for Samfundet, 1000 

kvadratmeter til møterom, øvingslokaler 

og tilholdssted for ISFiT og 

Student-TV. 

Utleiemarkedet har imidlertid vært 

tørt, og 1. juli i år gikk avtalen ut. Nå 

jobbes det for å få til et bygg som sikrer 

Samfundet rundt 1000 sårt tiltrengte 

kvadratmeter. Samtidig skal det være 

mulig å bygge på ved en senere 

anledning. 

Sju millioner i boks 

– Samfundet har et prekært 

plassbehov. De offentlige rommene er 

alle booket for møteaktivitet, 

arrangement og musikkøving daglig, 

sier leder av Samfundet, Margrethe 

Assev, som mener det nye bygget vil 

koste mellom 15 og 20 millioner 

kroner. 

Selv om Samfundet kan klare å 

skrape sammen en million på egen 

hånd, trenger studentene god hjelp for 

å få realisert prosjektet. Etter man har 

hatt et sonderingsmøte med NTNU, 

HiST og SiT, har NTNU allerede lovet 

å gå inn med rundt sju millioner 

kroner som ble øremerket studentsosiale 

tiltak etter salget av Studentbrygga. 

I tillegg har NTNU engasjert 

en arkitekt som skal levere et prosjekteringsforslag 

innen 15. september. 

Universitetsdirektør Vigdis Moe 

Skarstein tror Samfundet gjør klokt i 

å tenke i litt mindre baner foreløpig. 

– Nå ser det ut til å bli lettere å 

realisere, tror hun. 

SiT og HiST vil bidra 

Per Ivar Maudal, administrerende 

direktør i SiT, ser positivt på de 

foreløpige planene. 

– For meg virker planene relativt 

realistiske. Dessuten er det viktig at 

det er muligheter for å bygge på videre 

når det eventuelt skulle bli nødvendig, 

mener han. 

Selv om han ikke kan love noen 

midler enda, regner han med at SiT 

vil bidra enten i form av tilskudd, lån 

eller en kombinasjon. 

Rektor ved HiST, Torunn Klemp, 

vil gjerne se den ferdige totalpakken 

før hun vil love bort noen penger. 

Samtidig ser hun dette som en sak som 

angår HiST. 

– Vi setter stor pris på det 

Samfundet gjør for Trondheim som 

studieby, og vi vil jo gjerne at våre 

studenter skal være en del av 

Samfundet, sier hun. 

Planene om bygging på Fengselstomten 

vil bli lagt fram for Storsalen 

17.september.UD 

Nyheter 

3

Fritt fram for overvåking 

Programmet It’s learning gir 

faglæreren din mulighet til å 

følge med på hvordan du 

studerer. Den muligheten er 

allerede misbrukt. 

AV ERLEND ENGH BREKKE 

erlenden@underdusken.no 

For å nå kvalitetsreform-målet om 

tettere oppfølging av den enkelte 

student, har NTNU tatt i bruk 

programvaren It’s learning fra 

Bergen-selskapet IT solutions. 

Programmet lar faglærerne følge med 

på aktiviteten til studentene sine. 

Per i dag brukes programmet bare 

på enkelte fag og programmer, men 

tanken er at samtlige studenter på 

NTNU skal ta i bruk systemet i løpet 

av året. 

Uvelkommen høytlesing 

– Faglæreren vår begynte årets første 

forelesning med å lese opp navnet 

på alle i klassen, for så å fortelle høyt 

hvilke dokumenter hver og en hadde 

lest, når de hadde lest dem, hvor lang 

tid det hadde tatt og hvilken 

datamaskin de hadde benyttet, 

forteller studenter på et teknologifag 

som har tatt i bruk It’s learning. 

Studentene Under Dusken har 

snakket med vil ikke ha navnene sine 

på trykk, ettersom den ovennevnte 

faglæreren er den eneste som skal 

følge dem opp og bedømme 

innsatsen deres resten av semesteret. 

– Under enhver kritikk 

– Vi ble ganske så provoserte. Én ting 

er å forvente at studentene tar i bruk 

systemet før undervisningen i det 

hele tatt er i gang. Men å henge ut 

enkeltstudenter foran hele klassen, 

er under enhver kritikk. Er det dette 

man mener når man snakker om 

tettere oppfølging av studentene? 

En student som konfronterte den 

aktuelle faglæreren med dette, ble 

avvist med en raskt henvisning til It’s 

learning-systemet, som viste at 

studenten ikke hadde tatt i bruk 

systemet ennå. 

– Da svarte foreleseren at «dette 

gidder jeg ikke engang å svare deg 

på», forteller studenten til Under 

Dusken. 

Innsats på storskjerm 

Neste forelesning nøyde ikke 

faglæreren seg med papirutskrifter, 

4 Nyheter 

OVERSIKT: Fra hovedbildet til It’s learning har faglærerne enkel tilgang til detaljert 

informasjon om den enkelte student. (Illustrasjonsfoto: Birger Jensen) 

har den tiltro til NTNUs 

lærere at de ikke vil misbruke 

opplysninger om studentenes 

progresjon og aktivitet 

‘‘Vi 

men brakte opp It’s learningskjermbildet 

på lerretet i 

forelesningssalen. Deretter ble 

Prosjektleder for It’s learning, Kirsti Rye Ramberg 

studentene presentert for en liste 

som rangerte dem etter aktivitet og 

innsats. En rød linje sorterte 

studentene i to kategorier. 

– Vi fikk beskjed om at de som 

befant seg under den røde streken 

ikke hadde gjort det de skulle, og 

måtte skjerpe seg, forteller studenter 

som var til stede. 

De ble provosert over at 

medstudenter ble hengt ut foran 

klassekameratene, og tok kontakt 

med Studenttingsleder Åge 

Halvorsen. 

– Ikke intensjonen 

Det var en arbeidsgruppe organisert 

under Studenttinget ved NTNU (STi) 

som i vår anbefalte It’s learning som 

læringssystem, etter at det tidligere 

anvendte Coursekeeper-systemet

viste seg for amatørmessig 

konstruert til å kunne benyttes. 

– Det er ikke slik systemet er 

ment å brukes. Hadde alle 

faglærerne visst å oppføre seg, hadde 

vi slett ikke hatt noe problem, mener 

Halvorsen. 

– Dessverre gir It’s learning 

informasjon faglærerne lett kan 

misbruke. Nå har vi allerede sett det 

første eksemplet på nettopp det. 

Krever reprimande 

Tirsdag 19. august overleverte STi 

et brev om det nye læringssystemet 

til studiedirektør Jon Walstad. 

«Det er forekommet eksempler på 

at systemet ikke blir brukt slik 

Protesterer mot obligatorisk frivillighet 

Tar faget ditt i bruk It’s 

learning, må du også gjøre det. 

Om du vil ta eksamen, da. 

It’s learning-tjenesten er tilgjengelig 

fra Innsida, som til nå har vært det 

viktigste elektroniske møtepunktet 

mellom faglærere og studenter. Ved 

første gangs klikk på It’s learningkoblingen 

presenteres du for en 

rekke vilkår du må godkjenne for å 

kunne ta i bruk systemet. 

Hvem, hva, hvor 

Her må du samtykke til at 

informasjon om «tidspunkt for siste 

pålogging, antall pålogginger, 

tidspunkt for innlevering av 

oppgaver, resultat av tester 

gjennomført ved bruk av systemet, 

karakterer, fravær og eventuelle 

anmerkninger» gjøres tilgjengelig for 

NTNUs ansatte og samarbeidspartnere. 

Videre presiseres det at 

faglæreren din kan vurdere hvor 

godt du følger pensum ut fra «hvilke 

fakta it’s learning 

Dette kan faglærerne i fag du er 

oppmeldt i finne ut om deg: 

Personopplysninger: navn, adresse og 

telefonnummer 

Hvillke dokumenter du har lest i It’s 

learning-systemet. 

Når du har lest dokumentene 

Hvor lang tid du brukte 

Hvor lang tid du har tilbrakt i systemet 

IP-adressen du befant deg på når du 

benyttet systemet. Dette nummeret kan 

så knyttes til pc-en du benyttet til å 

logge deg på. 

hensikten var. Det er forekommet 

eksempler på at faglærere har hengt 

ut studenter som ikke har vært inne 

på læringssystemet. Og navngitt 

studenter som ikke har lest 

dokumentene som har vært lagt ut 

på «It’s learning» i full offentlighet. 

Det er ikke akseptabelt at 

faglærere oppfører seg på denne 

måten, og det er brudd på all form 

for pedagogikk og ikke minst 

folkeskikk og respekt for 

medmennesker» lyder det i brevet. 

Videre krever STi at den aktuelle 

faglæreren får en reprimande, og at 

fakultetene instruerer sine faglærere 

i hva som er akseptabel bruk av It’s 

learning.UD 

dokumenter som er lest og hvor 

lang tid som er benyttet på dette». 

– Jeg forstår ikke behovet for å 

overvåke studentene på denne 

måten. Jeg forstår at det er ønskelig 

med statistikk på hvor mange som 

leser dokumentene og hvor mye 

som leses. Men å knytte dette til den 

enkelte student, er høyst tvilsomt, 

synes Øystein Thorvaldsen. 

Han sitter i Utvalg for IKT og 

læring, underutvalget som i sin tid 

anbefalte bruk av It’s learning. 

– Under vår utredning var 

overvåkningsaspektet aldri noe 

tema, forteller Thorvaldsen. 

Torsdag 28. august skal utvalget 

diskutere denne problematikken på 

et møte med Prosjekt IKT og læring, 

som er ansvarlige for implementeringen 

av It’s learning på NTNU. 

Må godta klausulen 

På NTNUs interne elektroniske 

diskusjonsforum Fritt Forum reagerte 

mange på at formuleringene i 

– Faglærerne har taushetsplikt 

Studiedirektør Jon Walstad 

mener It’s learning kan 

misbrukes av faglærere, og 

vektlegger at faglærere har 

taushetsplikt om 

enkeltstudentene. 

Walstad mener det er opp til den 

enkelte faglærer å bruke It’s learning 

ansvarlig, på linje med ethvert annet 

verktøy som tas i bruk i undervisningen. 

– Studieavdelingens ansvar har 

vært å velge og levere It’s learningsystemet, 

og å lære opp fakultetene 

og faglærerne som i tur skal ta det 

i bruk. Derfra er det opp til det 

enkelte fakultetet å påse at faglærerne 

ikke bryter NTNUs reglement 

i undervisningen. 

Walstad minner om at faglærerne 

allerede har taushetsplikt om den 

enkelte students progresjon, og at 

dette ikke er informasjon som skal 

offentliggjøres. Han understreker at 

han uttaler seg på generelt grunnlag, 

og ønsker ikke å kommentere noen 

konkrete episoder av misbruk av 

læringssystemet, ei heller eventuelle 

reaksjoner på overtramp. 

– It’s learning er bare et verktøy 

NTNU har tatt i bruk, og som alle 

andre verktøy kan det misbrukes. 

VERKTØY: – It’s learning kan 

misbrukes på linje med ethvert annet 

verktøy, sier studiedirektør Jon Walstad. 

(Arkivfoto: Birger Jensen) 

klausulen. Etter at Universitetsavisa 

trykket en sak om klausulen, dukket 

en dag en rullegardinmeny opp i 

brukerklausulen, der du kunne velge 

at «ingen» skulle ha tilgang til 

personlig informasjon. I parentes 

bemerkes det dog at administratorer 

fortsatt vil ha tilgang til 

informasjonen. 

Anders Gjendemsjø er blant 

studentene som ikke satte pris på å 

måtte godta en slik klausul. Han 

henvendte seg direkte til 

studiedirektør Jon Walstad, som har 

det overordnede ansvaret for 

innføringen av It’s learning. 

Gjendemsjø spurte hva følgene ville 

bli dersom han ikke godtok 

klausulen. 

«Dersom emnet er obligatorisk 

og du ikke tar eksamen, får dette 

selvsagt konsekvenser. Skal du følge 

undervisningen i et emne som bruker 

læringsstøttesystemet, må du gi et 

samtykke som nevnt ovenfor» lyder 

svaret fra studiedirektøren.UD 

Om en faglærer ikke skjønner hvor 

grensen går for akseptabel bruk, er 

det en sak mellom faglæreren og 

vedkommendes fakultet, påpeker 

Walstad. 

Etter å ha mottatt brevet der STi 

med referanse til upassende bruk av 

It’s learning anmoder Studiedirektøren 

om «ta fatt i saken og 

finne en løsning øyeblikkelig», tok 

studiedirektøren opp saken på et 

møte med fakultetsdirektørene 

fredag 22. august. 

– Fakultetsdirektørene ble 

informert om hva som er akseptabel 

bruk av It’s learning.Vi må være 

oppmerksomme på at det kan brukes 

feil, avslutter Walstad.UD 


5

N Y H E T ! 

Europeiske Student 

- trygghet i studietiden 

Europeiske Student er en omfattende forsikring – du er trygg på studiestedet og når du er på 

reiser. Ved sykdom og ulykke er du nå forsikret 24 timer i døgnet. Forsikringen inneholder også 

bl.a. avbestilling, hjemtransport, studieavbrudd og innbo. 

Med Europeiske Student får du tilgang til et unikt nettverk. Vår egen alarmsentral hjelper deg 

hele døgnet og våre egne servicekontorer, Euro-Centers, som finnes over hele verden, yter assistanse 

der du er. I tillegg har vi internasjonale samarbeids-partnere, som for eksempel 

Sjømannskirken, som gir deg aktiv skadehjelp bl.a. gjennom studentprestene. 

Priseksempler - 6 mnd 

Norden Europa Verden 

kr 1.050,- kr 1.290,- kr 1.710,- 

www.europeiske.no tlf. (+47) 815 33 121 Europeiske Reiseforsikring er et datterselskap av

Studenter i Styret må også studere 

STRAMMER INN: Styrerepresentant Christine Strømhylden og STi-leder Åge Halvorsen 

mener representantene i NTNUs hovedorgan ikke har nok å gjøre. De vil gjøre vervet til 

en deltidsstilling. (Foto: Birger Jensen) 

– Ingen deltidsjobb 

Ansvaret som studentrepresentant 

i Styret er for 

stort til å ha som ekstrajobb, 

mener tidligere styrerepresentant 

Sindre Balas. 

På Studenttingets møte argumenterte 

han heftig for å utsette saken. 

– Det er en reell fare for at NTNU 

blir omgjort til et særlovsselskap. Da 

vil mer makt bli lagt til Styret på 

bekostning av de andre organene. Da 

vil et større ansvar hvile på 

studentrepresentantene i Styret. Det 

er viktig at de får god nok tid til å 

skjøtte vervet. Vi råder faktisk over 

2,3 milliarder kroner, sier Balas. 

– Mye arbeid 

– Ut fra mine beregninger har man 

som representant 46 reisedager i 

året. I tillegg til å sette seg inn i 

kompliserte saker skal man passe på 

at administrasjonen følger opp 

vedtakene som er gjort. Samtidig er 

det viktig å ha tid til å treffe folk og 

kommunisere med resten av 

studentdemokratiet, sier Balas og 

hevder at han selv ikke kunne klart 

å studere ved siden av i den perioden 

han satt i Styret. 

STORT ANSVAR: Jeg hadde ikke klart å 

studere ved siden av vervet som Styrerepresentant, 

sier Sindre Balas. 

(Arkivfoto: Haldor Gjernes) 

Forhastet vedtak 

Balas har ingen forståelse for 

Studenttingets reformiver. 

– Som i mange andre saker og 

organer fører representantenes ønske 

om å utrette noe i deres bindingstid 

til forhastede vedtak. Ryssdalutvalget 

som utreder organiseringen av 

universitetene i Norge skal være 

ferdig med sitt arbeid i september. 

Det hadde vært mer modent å vente 

til innstilingen fra dette utvalget 

legges fram, avslutter den tidligere 

studentrepresentanten.UD 

Hvis Studenttinget (STi) får 

det som de vil, må studentene 

som sitter i Styret på NTNU 

heretter studere ved siden av 

vervet. 

AV MARIT SCHOU HAUGER 

maritsch@underdusken.no 

Studenttinget stemte torsdag 21. 

august for å gjøre om vervet som 

studentrepresentant i NTNUs 

hovedorgan, Styret, til en deltidsjobb. 

De ønsker også å utvide 

bindingstiden til to år. I dag er vervet 

en heltidsjobb på ett år. 

Avgjørelsen ble tatt etter at 

Studenttinget nedsatte et utvalg i 

januar 2003 for å se på studentenes 

representasjon i Styret. 

For få oppgaver 

– Utvalget fant ut at de formelle 

arbeidsoppgavene til styrerepresentantene 

er for få til å rettferdiggjøre 

en heltidsstilling, sier dagens 

representant i Styret, Christine 

Strømhylden. Hun satt selv i utvalget 

som besto av tre tidligere styrerepresentanter, 

et STi-medlem og 

en representant fra Samskipnadens 

konsernstyre. 

– Med bare sju møter i året har 

representantene så mye ekstra tid at 

de ofte tar på seg oppgaver i andre 

organer. Dette kan føre dem inn i en 

uheldig rollekonflikt. Vi ønsket å 

klargjøre ansvarsområdet samtidig 

som vi ville vise at vi kan være 

kritisk til egen ressursbruk, sier 

Over 2800 universitetsansatte har 

skrevet under et opprop mot å endre 

organisasjonsformen til universitetene, 

melder Universitetsavisa. 

Dette gjøres før Ryssdalutvalget har 

kommet med sin innstiling. 

Ryssdalutvalget ble i desember 

2002 oppnevnt for å utrede og 

komme med forslag til felles lovverk 

for høyere utdanning. Mange tror at 

utvalget vil foreslå å gjøre universitetene 

om til særlovsselskap. Det 

vil bety at staten løsner på tøylene 

og lar universitetet få større frihet til 

å bestemme over seg selv. En slik 

Styrerepresentanten. 

Hun tror også at det er fordelaktig 

å utvide bindingstiden til to år. 

– Styret vil i framtiden gå fra 

detaljstyring til å legge større linjer. 

For å få kontinutet i arbeidet er det 

viktig at studentene sitter i vervet 

over lengre tid, fortsetter Strømhylden 

og påpeker at de andre 

representantene i NTNU-styret i dag 

sitter for fire år om gangen. 

– I tiden 

Studenttingets leder Åge Halvorsen 

er godt fornøyd med Studenttingets 

avgjørelse. 

– Med dette viser vi at 

studentdemokratiet er med i tiden, 

at vi følger med på endringene i 

resten av universitetsstrukturen. 

NTNU har alltid vært i forkant, og 

det bør STi prøve å være også, sier 

Halvorsen, og tenker på universitetets 

ledelsesreform. 

Han ser også verdien av at 

ressurser frigjøres når studentrepresentantene 

går ned i lønn og 

fritas for enkelte arbeidsoppgaver. 

– Pengene kan gi representantene 

i STi muligheten til selv å ta hånd 

om flere av oppgavene i studentdemokratiet, 

mener Halvorsen. 

Endringsforslaget vil avgjøres av 

styret i begynnelsen av september. 

– Vi har fått signaler fra 

universitetsdirektøren om at de er 

positive til forslaget, og jeg regner 

med at Universitetsstyret vil vedta 

instillingen, sier Halvorsen.UD 

Kampanje mot endringer 

organisering åpner for nært 

samarbeid med næringslivet, og de 

ansatte på universitetene frykter for 

både arbeidsplasser og forskernes 

uavhengighet. 

Ryssdalutvalget skulle komme 

med en innstilling i begynnelsen av 

september, men har bedt om og fått 

innvilget en utsettelse til 23. 

september. 

– På grunn av intern uenighet vil 

utvalget legge fram en delt innstilling 

sier NTNU-professor Rigmor 

Austgulen til Universitetsavisa.UD 


7

NORGES BILLIGSTE TILBUD TIL STUDENTER 

M55 kr. 890,- 

inkl. mva (Veil. 2290,-) 

Eksklusivt tilbud for studenter. 

NB: INGEN BINDINGSTID! 

Ved tegning av nytt Chess abonnement 

i perioden 26. august – 9. september, gir vi 

deg som kunde en ekstra fordel. 

For å benytte deg av dette utrolige tilbudet 

må du komme innom butikken vår. 

Chess King 

Etableringsavgift: 299,- 

Årsavgift 960,- 

Ringepris 0,87* 

SMS 0,48 

** Chess King er en abonnementstype hvor du 

betaler inn hele årets fastavgift på forskudd. 

Olav Tryggvassons gt. 6 vis à vis Nova kino. • Tlf: 73 80 24 40 

Spar penger 

-Billigst på mobil 

Chess Connect 

- Tribånd 

- MMS 

- Java 

- Wap1.2.1 

- GPRS 

- Polyfoniske 

ringetoner 

- Adressebok 

(500) 

- Kamera 

(Tillegsutstyr) 

Etableringsavgift 299,- 

Pr. måned 9,- 

Ringepris 1,65* 

SMS 0,59 

* Pr. Min. Gjelder ikke utlandet og spesialnummer. 

Oppstartsavgift, kr. 0,59 

SALGSPERIODE 

KUN 14 DAGER! 

Perioden 26/9 – 9/9-03 

T12894-08-03 • www.creato.no

T12894-08-03 • www.creato.no 

Eksamensresultatene: 

Realfag stryker 

Svimlende 30 prosent stryker i 

matte. I arkitekturhistorie får 

derimot de fleste en god 

karakter. 

AV KAROLINE FLÅM OG JOHANNES DALENG 

ud@underdusken.no 

Statistikken over vårens eksamensresultater 

er klar. 

Mest skrekkinngytende er tallene 

for fagfeltet biokjemi, der det 

videregående emnet har en strykandel 

på horrible 48 prosent. Også 

i andre realfag, som statistikk, 

matematikk for økonomer, og 

programmeringsspråk stryker studentene 

i hopetall. Matte 2-eksamen 

sendte hele 350 studenter hjem med 

karakteren F. 

Men også Dragvoll-fag er å finne 

blant verstingene. I exfac-emnet 

kjønnsperspektiver på vår tid fikk 

hele 31 prosent av de oppmeldte 

dårligste karakter og faget generell 

psykologi har en strykandel på 21 

prosent. 

Lettere på Dragvoll 

Resultatene synes likevel å være 

noe penere for de såkalt «myke» 

fagene. Fagene pedagogikk, 

markedsføring og prosjektledelse, 

kan alle skilte med null i 

strykprosent. 

Også Ex.phil oppnår gode 

resultater. Ved vårens eksamensavlegging 

i modul 1 strøk en av ti 

studenter. Strykandelen for modul 

2 var på beskjedne 5 prosent. 

Best karaktersnitt har studenter 

av arkitekturens teori og historie. De 

67 eksaminerte har et snitt på 4,63, 

der tallet 5 tilsvarer karakteren A.UD 

Hadde jeg bare søkt tidlig... 

fakta høyest strykprosent 

biokjemi, videregående emne 

programmeringsspråk 

matte for økonomer 

statistikk 

kjønnsperspektiver på vår tid 

matte 2 

10 20 30 40 50 60 

fakta strykprosent for noen av de største fagene 

generell psykologi 

matte 3 

exphil mod1 

exphil mod2 

10 20 30 40 50 60 

Søk stipend og lån på www.lanekassen.no 

5% 

10% 

16% 

32% 

31% 

30% 

30% 

35% 

34% 

48% 

Grafisk framstilling: Einar Hallgren 


9

BORTKOMNE: Semesterstart og kvalitetsreform kan være en prøvelse for nye, 

så vel som gamle studenter. (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter) 

Forvirrede ferskinger 

Har du trengt hjelp fra veileder 

i høst? Du er ikke alene. 

AV NITA STEINUNG 

steinung@underdusken.no 

– Det er en del som er litt bortkomne, 

sier Vegard Sollie ved Studentservice 

på Gløshaugen, som kan forstå at folk 

blir forvirra. Han forteller om en del 

naive henvendelser. 

– Vi mottok en mail fra en student 

som hadde hørt om utdanningsplan. 

Hun hadde planlagt semesteret sitt, 

og hadde tenkt å lese gjennom 

pensum én gang. Spørsmålet hun 

stilte seg var om dette måtte 

godkjennes av en studieveileder, 

humrer Sollie, som samtidig legger 

vekt på at ingen spørsmål er for 


dumme, og at ingen må nøle med å 

ta kontakt. 

Lange køer 

De som hjelper bortkomne studenter 

har mye å henge fingrene i om dagen. 

Ved Studentservice på Dragvoll var 

det en student som besvimte i køen 

sist fredag. 

– Det er lange køer, og varmen tar 

på, sier Britt Appelbom. 

Hun forteller om køer på nesten 

en time, selv om det har bedret seg 

litt den siste uken. Noen studenter har 

imidlertid stått i disse køene, selv om 

de har vært ferdig med alt de må gjøre. 

– De vil forsikre seg om at de har 

gjort alt. «Er det ikke noe mer jeg skal 

gjøre?», spør de. «Kan jeg bare gå på 

forelesning nå?», ler Appelbom. 

Andre er ikke så opptatt av å få 

gjort alt til riktig tid, og Appelbom 

husker godt en som ifjor høst kom 

etter 15. september, og ville ordne alt 

som det da var for sent å ordne. 

– Jeg spurte om han var helt i 

ammetåka. «Ja, hvordan visste du 

det?» svarte studenten. 

Midt i fiskerimessa 

På Origosenteret kan Ane 

Hammervold Bjørsvik fortelle om 

mange koselige, men fortvilte folk 

som kommer innom. Enkelte dager 

har studieveilederne på Origo hatt 

over tusen henvendelser. Det som går 

igjen er spørsmål knyttet til det nye 

systemet. 

– Studenter som har kommet inn 

på åpne fag spør hva de skal studere, 

eller lurer på hva en utdanningsplan 

er, sier Hammervold Bjørsvik. 

Også studieveiledningen ved 

Fakultet for samfunnsvitenskap og 

teknologiledelse har merket 

pågangen. Førstekonsulent Kjersti 

Møller sier at de fleste spørsmålene 

dreier seg om utdanningsplan og 

fagvalg. Men også andre frustrasjoner 

får luftet seg hos studieveilederne på 

SVT fakultetet. En student var 

frustrert over den tidligere 

semesterstarten kvalitetsreformen har 

ført med seg, forteller Møller: 

– Det var innom en svært opprørt 

student som utbrøt at «Det er jo er 

midt i fiskerimessa!»UD

Studerer i kø 

Nok en gang sliter Psykologisk 

institutt med å få plass til alle 

studentene. 



Instituttet bommet totalt da de 

beregnet antall studenter som ville 

takke ja til studieplassene på 

grunnfag psykologi. Over 800 

studenter møtte opp på 

informasjonsmøtet forrige uke. 

Halvparten fikk ikke plass i 

forelesningslokalet, og måtte snu i 

døra og reise hjem. Instituttet har nå 

besluttet å kjøre doble forelesninger 

resten av året. 

Lange dager 

Eline Jarl Johnsen sitter oppgitt i 

kantina på Dragvoll. Hun har gått 

glipp av årets to første forelesninger 

i psykologi fordi hun ikke fikk plass 

i forelesningssalen. 

– I dag møtte jeg opp en halv time 

før på forelesningen, men fikk ikke 

plass nå heller. Jeg må derfor vente 

på skolen til ekstraforelesningen i 

kveld. Det blir lange dager med et 

slikt opplegg, sukker Eline. Hun 

TETT I TETT: En massiv økning av antall studenter skaper 

kaos på psykologi. (Foto: Øynind Nordahl Næss) 

møtte det samme problemet da hun 

tok deler av grunnfaget i fjor. 

– Da måtte vi ha forelesningene 

på Nova kino. Det føltes ganske 

halvveis å sitte uten pult, konstaterer 

hun og synes det er talentløst av 

ledelsen å gjøre den samme feilen på 

nytt i år. 

– Når psykologi først flyttes fra 

Lade til Dragvoll burde instituttet 

sørge for at det var plass til alle, sier 

Eline og legger til: 

– Jeg hadde ikke forventet å måtte 

kjempe til meg undervisning da jeg 

begynte på universitetet. 

Hovedoppgaven må vente 

Instituttet kommer ikke til å trekke 

inn flere lærere, da de som allerede 

underviser har jobbet spesielt med 

å utforme årets opplegg. For foreleser 

Sturle Danielsen Tvedt betyr 

avgjørelsen at hovedoppgaven må 

vente. Store studentall går ofte ut 

over oppfølgingen av den enkelte 

student. Det var derfor et riktig grep 

fra instituttets side å kjøre parallelle 

forelesninger. Mindre forsamlinger 

gjør at studentene i større grad tør 

å ta ordet, sier Danielsen Tvedt. 

MYE KAFFE, LITE LÆRDOM: Psykologistudent Eline Jarl Johnsen 

fikk ikke plass på dagens forelesning. (Foto: Øyvind Nordahl Næss) 

Han var intetanende om den 

massive studentboomen helt til 

ryktet begynte å svirre en uke før 

semesterstart. 

– Det virker litt rart at ledelsen på 

instituttet ikke klarte å beregne en 

så massiv økning, men samtidig vet 

jeg ikke hva slags informasjon de har 

hatt til rådighet, sier Danielsen Tvedt. 

Rekordmange studenter 

– Psykologi er et åpent studium og 

det er vanskelig å beregne hvor 

mange som møter opp, unnskylder 

leder av Psykologisk institutt, Hroar 

Klempe. 

I fjor var 700 meldt opp til 

eksamen i psykologi på NTNU. Under 

400 møtte opp ved semesterstart. I 

år fikk 960 tilbud, og nå kom hele 

800 håpefulle studenter.. 

– Grunnen til det massive 

oppmøtet i år er trolig at Oslo og 

Bergen har adgangsbegenset 

psykologistudiet, sier Klempe. 

–Vi hadde en liten mistanke om 

at antallet studenter ville øke, og 

søkte i vår om å få flere lokaler til 

disposisjon. Men det er kamp mellom 

fakultetene om lokalene. Det eneste 

lokalet i Trondheim som kan huse 

800 studenter er Olavshallen, og den 

er opptatt. 

– Hvorfor bygges det ikke lokaler 

dimensjonert for større studenttall? 

– Den avgjørelsen ligger hos 

universitetsdirektøren, og er av 

politisk karakter. Dragvoll vil trolig 

ikke bli bygget på mer ettersom det 

ligger en tanke bak om å samlokalisere 

universitetet, sier Klempe. 

Han forstår at kveldsforelesningene 

er mindre populære hos 

studentene. 

– Her har studenter og ledelse en 

utfordring. Vi må profilere aktiviteter 

som skaper et levende miljø på 

Dragvoll også om kvelden, oppforder 

Instituttlederen.UD 


11

Foto: Kimm Saatvedt 

Ikke all post bør gå via foreldrene dine 

Selv om du unngår de største blemmene i studietiden, får du 

sikkert post som du ikke vil at andre skal ha befatning med. 

Meld adresseendring på posten.no når du flytter, så kommer 

post til deg rett til deg.

Fem millioner til 

språkforskning 

Hvorfor Piirka snakker som Piirka og 

Ali som Ali? Det skal forskere ved 

NTNU finne ut. 

AV CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 

Lenge har folk ledd litt i det stille av hvordan 

ulike innvandrergrupperinger uttrykker seg 

på norsk. I det siste har det også blitt 

legitimt å spøke åpent rundt temaet, noe 

NRKs suksesserie «Borettslaget» er et godt 

eksempel på. Robert Stoltenbergs tolkninger 

av finske Piirka og Ali fra Pakistan har satt 

innvandreres norskuttale i søkelyset. 

Endringer i språket 

De siste tiårene har det norske språksamfunnet 

vært gjenstand for store 

endringer. 

– Norge er blitt et multikulturelt samfunn 

med mange titalls språkgrupperinger, sier 

Wim van Dommelen ved Institutt for språkog 

kommunikasjonsstudier til adressa.no. 

Våre nye landsmenn har ikke lært norsk 

på den naturlige måten. Nå skal språkforskerne 

finne ut hvorfor norskpakistanere 

snakker som de gjør, og hvordan morsmålet 

til utlendinger egentlig påvirker måten de 

snakker norsk på. 

Professorene van Dommelen, Tor Anders 

Åfarli og Brit Mæhlum skal i samarbeid med 

sine stipendiater kartlegge setningsmelodi, 

grammatikk og hvordan språket anvendes 

i sosial sammenheng. Meningen er å finne 

typiske avvik fra normal norsk blant folk 

med pakistansk, vietnamesisk, tyrkisk, 

tysk, fransk, slavisk og kinesisk bakgrunn. 

Fint med fransk 

Prosjektet skal også ta for seg hvordan 

nordmenn reagerer på de nye variantene av 

muntlig norsk. 

– Jeg vil tro at det oppfattes som 

sjarmerende når en kvinnestemme snakker 

norsk med fransk aksent, sier van 

Dommelen til adressa.no. 

– Andre aksenter kan kanskje oppfattes 

negativt. 

Prosjektet er et samarbeid mellom 

Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier 

og Institutt for nordistikk og 

litteraturvitenskap. Norges Forskningsråd 

har bevilget 5,4 millioner kroner til prosjektet 

som skal avle tre doktoravhandlinger.UD 

NYNORSK: Kulturell bakgrunn har mye å si for hvordan norsk brukes. Hvor mye 

skal forskere ved NTNU komme til bunns i. (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter) 

75 år siden 

25 år siden 

under dusken for 

Jeg har alltid lest Under 

Dusken med interesse og 

glede. Den hører med i 

billedet av studenterlivet i 

Trondhjem. Denne del av 

billedet er imidlertid efter 

min mening blitt formørket 

i det siste semesteret. (...) 

De redaksjonelle artikler 

er kjedelige. Red. spør efter 

gullhjelmen i samfundet, jeg spør efter gullkornet 

i UD. 

Derfor skrives dette. Redaksjonen bør vite at 

den ikke nyder noen høi anseelse. 

Den skyldes imidlertid takk for at den har vist 

hvor kjedelig UD blir om ti år, hvis den får lov til 

å redigere UD så lenge. 

Ærbødigst, Gunnar M. Backe 

Lydsjokk! 

Under Dusken avslører her 

og no Heimevernets nye 

hemmelege våpen: 

Lydsjokk. Dette kan vi gjera 

etter å ha observert Hans 

Rotmos Heimevernslag to 

gonger. Sist som kunstnerisk 

III på immatrikuleringsmøtet. 

Ein person med Rotmos erfaring skulle ha 

peiling på lyd og ulyd. Det høyrdes ikkje slik ut. 

Brølinga inn i mikrofonane førte til overstyring, 

og i tillegg kora dei uhyggeleg surt det meste av 

tida. Bassen var dundrande, og trekkspellet for 

kraftig. 

10 år siden 

OL på Dragvoll 

Ikke før AVH har flyttet 

inn i Dragvoll II, oppstår 

en akutt mangel på 

leseplasser. Mange hovedfagstudenter 

står uten 

plass og situasjonen på 

lavere grads studier er 

verre. For å løse dette 

plassproblem har høyskolen 

tatt kontakt med Lillehammer-OL. En hall 

med plass til over 600 leseplasserer er i søkelyset. 

(...) Herligheten vil koste ca. 5 millioner norske 

kroner, og kan neppe stå ferdig oppsatt til bruk 

på Dragvoll før høsten 1994. Takk for god 

planlegging og hurtig løsning av akutte problemer. 


13

Du har krav på pause (hvis du vil) 

Hvis du jobber mer enn 5 1/2 time per dag har du krav på pause. 

Har du full oversikt over hvilke rettigheter du har når du begynner i en jobb? 

Ikke alle tør å spørre om saker som lønn, pauser, oppsigelsestid, feriepenger eller arbeidsmiljø. 

Sjekk dine rettigheter og fordeler som studentmedlem på loungdom.no 

Så vet du hva du har krav på. 

Meld deg inn på loungdom.no eller ring 23 06 10 50 

supertanker foto: bård ek

supertanker foto: bård ek 

Lovord til Lorentzen 

Matematikkprofessor Lisa 

Lorentzen er tildelt pris for 

fremragende pedagogisk virke. 

AV KAROLINE FLÅM 

karolif@underdusken.no 

– Jeg ble selvfølgelig svært glad. 

Bare det å bli nominert var utrolig 

kjekt, ikke minst ettersom studenter 

selv er med i nomineringsprosessen, 

smiler Lorentzen, som mottok prisen 

på årets immatrikuleringsseremoni, 

i konkurranse med 10 andre nominerte. 

Lorentzen, som blant annet 

foreleser i studentenes første matematikkurs 

på Gløshaugen, er viden 

kjent for sin fagentusiasme og noe 

uortodokse undervisningsopplegg. 

Eksamensresultatene vitner imidlertid 

om at metodene har svart seg. 

– Jeg prøver å jobbe bevisst med 

det pedagogiske, både i undervisningen 

og i lærebokmateriell, sier 

hun. 

Prisen, som er stiftet og sponset 

av Sintef, er blitt utdelt årlig siden 

1986.UD 

fakta tidligere vinnere 

2002: Jostein Halgunset, institutt for 

laboratoriemedisin 

2001: Kolbjørn Hagen, institutt for kjemi 

2000: Hans Petter Hildre, institutt for 

maskinkonstruksjon og materialteknikk 

1999: Liv Arvesen, fakultet for arkitektur 

og billedkunst 

1998: Arvid Holme, institutt for 

datateknikk og informasjonsvitenskap 

1997: Terje Malvik, institutt for geologi 

og bergteknikk 

Lyst til å synge i kor? 

GJØR DET I NIDAROSDOMEN! 

Nidaros Domkor, Nidarosdomens Oratoriekor og 

domkantor Vivianne Johnsen Sydnes ønsker 

nye sangere velkommen til prøvesang! 

BESTE LÆRER’N I BYN: Lisa Lorentzen har mottatt hederspris for sin 

særegne undervisningsmetode (Arkivfoto: Silje K. Frantzen) 

Oratoriekoret har over 100 medlemmer og fremfører 

hvert år 2-3 større verk for kor, solister og orkester. 

Du bør kunne lese noter. Øver onsdager. 

Domkoret har 40 medlemmer. 

Koret synger både a cappella og med orkester. 

Du må kunne lese noter. Øver tirsdager. 

Herrestemmer oppfordres spesielt til å prøvesynge! 

For prøvesang, ta kontakt med domkantor Vivianne Johnsen Sydnes. 

Epost: vivianne.johnsen@nidarsodomen.no / mobil 95 14 72 93 

Litt for glad i alkohol? 

Hvis du har planer om å bli 

alkoholiker, eller skulle være så 

uheldig å ende opp som en, kan du 

som student puste lettet ut. En 

rapport fra Harvard Medical School 

viser at alkoholikere med høy 

utdanning har mye lavere risiko for 

tilbakefall enn de som slutter skolen 

etter videregående. Et forskerteam 

undersøkte 101 alkoholikere under et 

avvenningsprogram og registrerte 

hvordan de klarte seg i årene som 

fulgte. Resultatet var meget 

interessant. De med lav utdanning 

tok den første slurken tre ganger 

oftere enn de med høyere utdanning. 

Dette melder forskning.no, som 

konkluderer med: «Skal du bli 

alkoholiker, ser det altså ut til at det 

lønner seg å tilbringe noen år på 

skolebenken først, sånn for 

sikkerhets skyld.» 

Hamskifte for kantinene 

Å avtale et møte på en av 

universitetets kantiner er ikke 

nødvendigvis så enkelt lenger. Samskipnaden 

har nemlig forandret 

navnene i løpet av sommeren. Og 

ikke nok med det, flere av dem har 

akkurat samme navn. For nå heter 

kantinene enten Tellus, Campo eller 

Terra. Kantinene er navgitt etter 

størrelse. De største heter Tellus, 

de mellomstore heter Campo og de 

minste heter Terra. 

– Vi ønsker å vise studentene at 

det er SiT kafé som driver og eier 

kantinene. Kundeprofilsundersøkelsene 

våre viser nemlig at 

studentene har lite kjennskap til at 

det er vi som står bak kantinene, 

opplyser kafédirektør Kjell Erik 

Roness. 


15


forskning 

Først i stimen 

Skapninger mindre enn et knappenålshode skal sørge for mat på 

framtidens middagsbord. NTNU er ledende i forskningen på disse 

små, men svært så ettertraktede vannkrabatene: plankton. 



Ved Trondheimsfjorden jobber 

forskerne Olav Vadstein og Jan Ove 

Evjemo med to av prosjektene som 

kan bidra til å revolusjonere 

oppdrettsnæringen. 

Olav Vadsteins prosjekt går ut på 

å bruke plankton som fiskefôr. 

– I dag brukes fisk som fôr til 

oppdrettsfisken. Det er bedre å 

utnytte organismene som befinner 

seg nederst i næringskjeden til 

fiskemat. Vi fanger plankton med 

trål, tørker dem og maler dem til mel. 

Plankton smaker faktisk godt for 

mennesker også, forteller Vadstein. 

Prestisjeprosjektet går over fem 

år og har en budsjettramme på 15 

millioner. Både miljøkonsekvenser, 

fangsmetoder, behandling og 

sosioøkonmiske konsekvenser skal 

kartlegges. 

– Dette er et helt nytt konsept som 

kan føre havbruksnæringen 

betydelig framover, tror Vadstein. 

Mat til torskebabyer 

Mens oppdrettsnæringen drukner i 

frossen laks, tror Jan Ove Evjemo på 

oppdrett av torskeyngel. Det er 

imidlertid ikke lett å få de små 

krabatene til vokse seg opp til lekre 

fileter. Rent vann uten bakterier, 

riktig temperatur, og viktigst av alt: 

nøye sammensatt kosthold må til. 

– Mens lakseyngelen klarer seg på 

tørrfôr, vil torsken bare ha levende 

babymat. Dyreplankton – små, 

enbeinte, nesten gjennomsiktige 

skapninger – er favoritten, forteller 

Evjemo. Han prøver å finne riktig fôr 

til disse organismene, slik at de kan 

bli til et fullverdig måltid for 

torskeyngelen. 

Blå revolusjon 

I dag kommer bare én prosent av 

energien og fem prosent av 

proteinene vi konsumerer fra 

havmat. Skrapesyke og kugalskap, 

jorderosjon og befolkningseksplosjon 

gjør at forskerne setter sin lit til 

havet som fremtidens matskap. 

– Landbruket er utarmet og det 

blir stadig mindre mineraler i 

grønnsakene. Fisk kommer til å spille 

en viktigere rolle som kilde til 

mineraler, proteiner og flerumettede 

fettsyrer, sier Vadstein. 

Evjemo tror også forbrukerne 

snart vil bytte kjøtt mot fisk. 

– Det viser seg at fisken 

inneholder fettsyrene DHA og EPA 

som er viktige for utviklingen av 

sentralnervesystemet. Mange påstår 

at man faktisk blir mer intelligent 

hvis man spiser feit fisk enn hvis 

man spiser kjøtt, sier Evjemo. 

Lite fisk igjen 

Store forhåpninger til tross, i dag 

ligger fiskerinæringen nede. Alle de 

store fiskebestandene er overbeskattet 

og forskerne er bekymret. 

– Vi kan ikke fiske mer enn det 

vil allerede gjør. For å utnytte de 

marine ressursene i ytterligere grad 

må vi enten begynne å spise dyr 

lengre ned på næringskjeden, som 

skjell, eller drive fiskeoppdrett, sier 

Vadstein. 

Oppdrett er også svaret på hva 

Norge skal leve av når oljeeventyret 

er over. 

– Torsk har et enormt markedspotensiale. 

Det er nesten bare i her

i Norge man kan produsere den. 

Langs danskekysten er vannkvaliteten 

for dårlig og lenger sørover 

i Europa er det for varmt. Torsken 

kommer nok til å bli et viktig 

nisjeprodukt for oss i framtiden, tror 

Evjemo. 

NTNU best i Europa 

I begynnelsen av august ble verdens 

største oppdrettsmesse, Aqua-Nor 

2003, arrangert i Trondheim. I 

tilknytning til messen inviterte også 

FNs mat- og landbruksorganisasjon 

(FAO) og European Aquaculture 

Society (EAS) forskere og 

næringslivsledere til konferanse om 

havbrukets fremtid. Valget av 

Trondheim som vertsby var ikke 

tilfeldig. Rent vann, unikt utstyr, 

mulighet for tverrfagelig samarbeid, 

samt sterkt faglig personell gjør 

NTNUs forskningsmiljø til et av de 

beste i Europa på akvakultur. EU har 

HAVETS RIDDERE: Marinbiologene Olav Vadstein og Jan Ove Evjemo 

forsker på å fostre opp fisk. Det kan redde norsk næringsliv og bedre 

verdens matvaresituasjon. (Foto: Silje K. Frantzen) 

annerkjent NTNU som hovedstasjon 

for marin forskning og står bak en 

betydelig del av midlene prosjektene 

råder over. NTNU har svart med å 

peke ut marin og maritim forskning 

som ett av sine fem viktigste 

satsningsområder. 

Store ord, lite penger 

Skal man høre på festtalene satser 

også norske styresmakter stort på å 

fremme oppdrettsnæringen. I 

realiteten har beviligningene til 

havforskning vært på god vei ned. 

– Det settes av mindre penger til 

marin forskning nå enn for 15 år 

siden. På søttitallet hadde vi store 

nasjonale programmer med gode 

nettverk mellom forskningsmiljøene. 

I dag har disse smuldret opp i mangel 

på finansiell støtte, forteller Vadstein. 

Både han og Evjemo begynner å bli 

lei av å skrive søknader om økonomisk 

støtte.UD 


17

Anne Charlotte Torvatn forsvarte i 

sommer sin doktorgradsavhandling 

til graden dr. art. ved Institutt for 

språk og kommunikasjonsstudier 

ved NTNU. Avhandlingen har 

tittelen «Tekststrukturens 

innvirkning på leseforståelsen - en 

studie av fire læreboktekster for 

ungdomstrinnet og sju elevers lesing 

av dem». I forarbeidet til 

doktorgraden har hun fulgt en 

8.klasse i norskundervisningen i 

skoleåret 1999/2000, og sett på om 

det er noen sammenheng mellom 

hva de forstår og ikke forstår, og 

hvordan tekstene i læreboka er 

strukturert. 

– Hvorfor fattet du interesse for 

å forske på nettopp forståelsen av 

lærebøker? 

– Da jeg startet på nordisk 

hovedfag i 1994, ble jeg med på et 

prosjekt ved Senter for etterutdanning, 

Allforsk, i Trondheim. 

Prosjektet ble gjennomført på 

oppdrag for Nasjonalt læremiddelsenter, 

og omhandlet såkalte 

fellesspråklige lærebøker. Ettersom 

det er dyrt å trykke opp bøker 

parallelt på både bokmål og nynorsk, 

kom ideen med fellespråklige lærebøker. 

Dette var lærebøker der 

halvparten av fagstoffet var på 

bokmål og halvparten på nynorsk. 

18 Debatt 

betenkningstid 

I Under Duskens spalte Betenkningstid, snakker vi med 

Anne Charlotte Torvatn, førsteamanuensis ved 

Høgskolen i Hedmark. Hun har doktorgrad i anvendt 

språkvitenskap. 

Læring til besvær 

Vår oppgave var å se om målform 

virket inn på forståelsen. Det gjorde 

den ikke, men målformen virket 

sterkt inn på holdningene. Det som 

derimot interesserte meg mest, var 

at elevene forsto ganske lite av det 

som sto i bøkene deres, uansett 

målform. Jeg begynte da å interessere 

meg for hva elever egentlig får 

ut av å lese lærebøker. 

– Hva går avhandlingen din ut 

på? 

– Jeg har forsøkt å se om det er 

en sammenheng mellom hvordan 

tekster er strukturert, og hva elever 

‘‘ 

får ut av disse tekstene. Jeg har 

analysert tekstene ved hjelp av såkalt 

RST-analyse (Rhetorical Structure 

Theory), som sier noe om hvilke 

opplysninger i en tekst som støtter 

opp om hverandre. Ut i fra disse 

analysene har jeg gjort en vurdering 

av hva jeg tror elever vil kunne 

forstå lett, og hva som vil være 

vanskeligere. 

Videre har jeg sett på elevers 

forståelse i praksis, det vil si 

forståelse av læreboka de hadde i 

norsk. Jeg valgte ut noen få elever 

som jeg intervjuet spesielt. Det viste 

seg at mine hypoteser om forståelse 

i stor grad stemte. Elevene forstår 

mer av informasjonen som er 

underbygd i RST-strukturen i teksten, 

altså den informasjonen som er 

understøttet med eksempler eller 

lignende, enn den informasjonen 

som ikke er det. 

– Hva mener du er hovedtrekkene 

ved konklusjonen din? 

– For det første at RST-analyse er 

et nyttig verktøy for å si noe om 

forståelse. For det andre at elevene 

generelt sett ser ut til å forstå lite av 

læreboktekstene sine. Begge disse 

konklusjonene gjelder imidlertid et 

lite materiale, og andre må finne ut 

om det gjelder for større elevgrupper 

også. 

Norske lærebøker i dag inneholder altfor 

mye informasjon på altfor liten plass 

– Hvordan har avhandlingen 

blitt mottatt? 

– Det har vært stor interesse for 

avhandlingen, både fra forlags-, 

forsknings- og skolefolk. Alle de 50 

trykte eksemplarene av avhandlingen 

forsvant før disputasen, noe 

som sier noe om interessen. Dette er 

et emne som angår mange. 

– Hvordan vil du karakterisere 

norske lærebøker i grunnskolen i 

dag? 

– De inneholder altfor mye 

informasjon på altfor liten plass. 

Skal elevene skjønne et poeng, må 

det underbygges med forklaringer, 

utdypinger, begrunnelser, eksempler 

og lignende. De elevene skal lære må 

settes i sammenheng i teksten. 

– Kan de konklusjonene du kom 

frem til overføres til kunnskapen 

om lærebøker på høgskole- og 

universitetsnivå? 

– Jeg har ikke studert lærebøker 

på dette nivået, men min intuitive 

oppfatning, både som mangeårig 

student og som høgskolelærer, er at 

disse bøkene er like informasjonstette 

som grunnskolen sine. 

– Hva er neste skritt i din 

forskning om lærebøker og 

lesbarhet? 

– Å gjøre en kvantitativ stuide 

som tester resultatene mine. Det å 

studere elektroniske lærebøker er 

også interessant. Det har jeg så vidt 

startet på nå. 

– Er det ellers noe du mener bør 

fremheves? 

– Lærebøker angår mange 

mennesker. Bare i grunnskolen og 

den videregående skolen går det 815 

000 elever. Så kommer alle 

universitets- og høgskolestudentene 

i tillegg. Lærebøker er dessuten den 

økonomiske ryggraden til forlagene. 

Ingen norske forlag kan leve av sin 

skjønnlitterære avdeling, alle er 

avhengig av inntektene fra lærebøkene. 

Men dette snakkes det lite 

om. 

Av Anniken K. Eid Kjeserud og 

Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)

Debatt 

19

22 Debatt 

leserbrev 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev 

til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å 

forkorte og redigere. Kun signerte leserbrev vil bli trykket. 

Leve kvalitetsreformen! 

Nå orker jeg ikke mer klaging omkring 

kvalitetsreformen. Det trengs fokusering 

på de fordelene reformen gir oss. Den 

kommet for å bli, nå er den her, så det 

vi må gjøre er å se mulighetene - ikke 

vanskelighetene. 

Slik jeg ser det er en av de største 

fordelene at alle har rett til å reise ut å 

ta en del av graden sin i utlandet. 

Institusjonen er pliktig til å legge til rette 

for faglig innpassing og studentene skal 

vite på forhånd at utenlandsoppholdet 

kan inngå i graden. Internasjonaliseringen 

er også et kraftig argument mot 

«samlebåndsstudenten. Jeg påstår at 

dersom mange reiser ut til forskjellige 

deler av verden kommer man tilbake 

med nye impulser og perspektiver, både 

faglig og personlig. Judith Gjøen, Norges 

eneste migrasjonspsykolog, sier: «Det 

er uante ressurser i studentenes 

utenlandserfaring som ikke utnyttes i 

dag. Nordmenn uten utenlandserfaring 

trenger desperat interkulturell kompetanse». 

Et annet veldig viktig punkt i reformen 

er at det ikke lenger er den ene dagen i 

desember, der snørra renner, du har litt 

feber og du sov dårlig natta før pga 

eksamensnerver, som teller. Nå skal du 

bli vurdert gjennom hele semesteret. 

Dermed får du anledning til å ha en dårlig 

dag, fordi du vil få sjansen i en annen 

innlevering. At sensor er dritt lei når hun 

kommer til besvarelse 68 nede i bunken 

vil heller ikke være din eneste bane, når 

det du har brukt resten av semesteret ditt 

også blir en del av den totale vurderingen. 

Vi har nemlig et mål på NTNU om at det 

skal brukes så mange varierte 

læringsformer som mulig. Dermed får vi 

flere og alternative undervisnings og 

vurderingsformer som vil gi et bedre 

bilde av hva vi kan etter vår tid på 

universitetet. 

I Under Dusken 09/2003 leser jeg i 

en faktaboks om kvalitetsreformen at 

«tettere oppfølging betyr flere 

innleveringer og prosjektoppgaver, og 

man ønsker med dette å gjeninnføre 

begrepet om fulltidsstudenten. Dette 

kan føre til at de frivillige organisasjonene 

vil lide». Hva med å si at med tettere 

oppfølging vil flere stå på eksamen og 

man slipper å ta igjen det tapte en annen 

gang og man kan nyte sommeren fullt og 

helt? Universitetsavisa skrev den 11.08.03 

«Nesten 4000 møtte opp til 

immatrikulering mandag. Det var så 

mange at ikke alle som ville inn, fikk 

plass. Er det kvalitetsreformens skyld?» 

Eller kan tilfellet være at flere nye 

studenter rett og slett hadde lyst til å dra 

på immatrikuleringen? Det er oppslag 

som dette som provoserer meg, man 

setter reformen i et negativt lys ved å gi 

den egenskaper den ikke har. 

At Margrete Assev, Kristian Wright 

Kristoffersen og Sæba Bajoghli er 

bekymret for byens studentengasjement 

i sist Under Dusken gir jeg dem delvis rett 

i. Det blir nok litt vanskeligere å ta på seg 

tunge verv som leder av Samfundet i 

fremtiden. Derfor har vi i Studenttinget 

jobbet sammen med dem om en ordning 

som gir studenter med tunge verv studiepoeng 

for innsatsen. Men det er ikke 

denne diskusjonen som skal sette 

premissene for om kvalitetsreformen er 

god eller ikke. Dessuten er engasjementet 

i Trondheim så brennende at en 

kvalitetsreform neppe klarer å slukke 

det. 

Derfor avlyser jeg nå all klaging og 

syting. Det er mye bra med reformen som 

vi som studenter bør glede oss til å være 

med på. Gled deg over at du ikke lenger 

bare lærer gjennom kjedelig forelesninger 

og at du har rett til å studere i Chile (om 

det er den hemmelige drømmen din). 

Benytt deg av reformen! 

Ingrid Ertshus Mathisen 

Fagpolitisk nestleder Studenttinget 

Tomme nyheter 

Som trofaste lesere av Under Dusken 

er vi vant til mye, og at høstens 

første nummer er noe tynt kommer 

ikke akkurat som en bombe. Men ett 

sted må grensa gå! Flere av nyhetsakene 

i nevnte nummer har ingenting 

i en avis å gjøre. Vi nevner i fleng: 

«Ny NSU-leder» ble faktisk valgt 

i midten av vårsemesteret. At han 

tiltrådte 1. juli var lite overraskende, 

og saken kan vel ikke lenger defineres 

som en nyhet. 

At UDs redaksjon ikke har fått 

med seg navnet til arbeidsutvalgets 

medlem fra NTNU er pussig. For 

senere bruk gjør vi redaksjonen 

oppmerksom på at hun heter Anette 

Cronholm Pettersen og er sågar 

nestleder i organisasjonen. 

«Ny konsernsjef i Samskipnaden». 

Stem mot borgelig rasisme 

Media, politikere og politiet hauset 

på forsommeren opp et hysteri om 

«innvandrerkriminalitet», i 

kjølvannet av alvorlige lovbrudd 

begått av asylsøkere. I panikken har 

det ene forslaget overgått det andre 

i ekstremitet. «Nærmest daglig er vi 

vitne til kriminelle handlinger begått 

av Bondeviks ’flyktninger’» sa Frps 

Per Sandberg. «En urovekkende 

kriminalitetsutvikling» sa statsminister 

Bondevik. «Nå oversvømmes 

vi av asylsøkere» sa Carl 

I. Hagen. «Vi uttransporterer faktisk 

flere enn mange andre land» 

forsvarte Erna Solberg seg. Aviser og 

TV fulgte opp med skremselsoppslag 

om at Norge var et fristed for 

mordere kamuflert som asylsøkere. 

En meningsmåling gjort midt under 

den mest omfattende mediedekningen 

i slutten av juni viste at 

66 prosent av de spurte hadde blitt 

mer negativ til innvandrere etter all 

omtalen. Men tall UDI har fått fra 

politiet og asylmottakene viser et 

annet bilde: 1 prosent av de 16 000 

asylsøkerne i norske mottak var 

mistenkt for eller hadde begått 

kriminelle handlinger i fjor. 

Carl I. Hagen har varslet at partiet 

En nyhet i UD bør være mer enn 

saksing fra en pressemelding og 

gamle sanger om igjen. Et bilde er 

heller ikke å forakte. 

«Flere vil ha master». «Nei, sier du 

det?». Tror redaksjonen kanskje at 

«en markant økning i antallet mastersøkende 

studenter» har sammenheng 

med at det ikke lenger finnes 

hovedfagssøkende studenter? Vi 

undres, med et smil om munnen, og 

savner presisjon. 

Som avslutning vil vi på peke at 

HiST, en høyskole med cirka 8000 

studenter, ikke hadde et opptak i 

høst på vel 5000, men derimot 2872. 

Vi gleder oss til neste nummer. 

Ivar Munch Clausen 

og Kristin Holmgren 

igjen vil føre valgkamp mot 

innvandrere. For regjeringa er det en 

overordna målsetning å stenge 

grensene. Politikerne forverrer 

boforholdene for asylsøkere, kjøper 

skremselsoppslag i østeuropeiske 

TV-kanaler, kutter norskundervisninga 

og vil effektivisere utkastelsene. 

De ser med beundring på det 

internasjonale ryktet Danmark har 

opparbeidet seg, selv om tiltakene 

kommer på kant med menneskerettighetene 

og internasjonale konvensjoner. 

«Det skal ikke være 

attraktivt å reise til Norge», sa Erna 

Solberg i fjor sommer. En politikk 

som stilltiende blir akseptert av Ap. 

Blant partiene på Stortinget er 

diskusjonen nå snarere hvilke 

asylsøkere som skal interneres i 

egne leire, enn om internering er 

akseptabelt i det hele tatt. Rasismen 

vil bare splitte folk mer, og det i en 

tid der folk trenger å stå sammen mot 

industriell nedleggelse, økt 

konkurranse på arbeidsmarkedet og 

en massiv privatisering av offentlig 

sektor. 

Erling Morkemo 

Internasjonale Sosialister

eportasje 

I disse dager krøller og kaster velgerene 

åleglatte ansikter i hopetall på bålet. 

Tiden er inne for å grille valgflesket. 

▲

Den store frierfer 

Fram til 15. september kryr det av beilere på Nordre. Også på dagtid. 

Men disse er bare på jakt etter stemmen din. 

– POLITIKK ER ET NARRESPILL. Et narrespill, 

sier jeg dere! 

Den oppgitte studenten skuer ut over Nordre. 

Med fingeren høyt hevet forsøker han å overdøve 

politikernes profetier med all sin stemmekraft. 

Men forgjeves. Det er solskinn, det er lørdag, og 

verden vil bedras. Valgkampen er over oss. 

Høyres Studenterforbund i Trondheim (HSFT) 

vet å dra nytte av folkemengden. De har plassert 

seg helt øverst i paradegaten. Blåballongene er 

blåst opp, mintdropsene fint plassert ved siden 

av flygeblad og brosjyrer. Og så sjokolademyntene, 

da. Med Høyres logo og valgspråk 

sirlig trykket på sølvpapiret: «Mer igjen for 

fakta kom deg til valglokalet 

Valgdagen er 15. september. Valglokalene stenger kl 

2000, før hadde mange kommuner åpent til kl 2100. 

Stemmesedlene skal ikke legges i en konvolutt, men 

stemples av stemmestyret før de legges i urnen. 

På Trondheim folkebibliotek og alle filialene kan du 

forhåndstemme til alle kommuner i Norge fram til fredag 

12. september. 

Du har bare stemmerett i den kommunen du er 

folkeregistrert i. Hvis du ikke er folkeregistrert i 

Trondheim, vil du ved forhåndsstemmingen få tildelt liste 

bare med partinavnene. Partivalg markeres med et kryss. 

Hvis du ønsker å kumulere noen må du ta med lister fra 

hjemkommunen din selv. 

For å stemme holder det at du tar med deg gyldig 

legitimasjon. Ikke alle kommuner sender ut valgkort. 

27. august kan du forhåndsstemme på Gløshaugen og 

Dragvoll fra klokken 0900 til 1400. 

28. august kan du forhåndsstemme ved HiST ved å møte 

opp på studentekspedisjonene på studiestedet fra 

klokken 0900 til 1400. 

fakta ny valglov 

Du har ikke lenger mulighet til å stryke folk fra listene. 

Du kan fremdeles kumulere. Kumulere vil si at du gir 

noen en ekstra stemme. Kumulere gjør du på to måter. 

Du kan føre et kryss i margen på den personen du vil 

kumulere på den listen du stemmer på. Hvis du vil gi 

noen som ikke står på listen din en ekstra stemme, fører 

du navnet opp nederst på listen. 

Krav til antall kandidater på listen er redusert. Før måtte 

man ha like mange på listen som det var representanter i 

kommunestyret, nå holder det med syv stykker. 

24 Reportasje 

pengene». Valgløftene skal serveres med sukker 

på. 

– Men har Jan Petersen så blå øyne? Dette 

bildet må da virkelig være manipulert? 

En noe skeptisk forbipasserende ser undrende 

på partibrosjyren. Stian Gårdsvoll, niendeplass 

på Høyres valgliste, svarer med colgatesmil og 

snakker diplomatisk om fototeknikker og 

lyssetting. Om det ikke er overbevisende vekker 

i alle fall Jan Petersens bambiblå øyne 

oppmerksomhet. Kanskje til og med tillit. De kan 

sin valgkamp, Høyre. 

‘‘ 

Satser dere på 

væpna revolusjon 

ennå, eller? 

Tilfeldig forbipasserende 

ved RVs stand 

I RETNING TRONDHEIM TORG skal Rød 

Valgallianse sette opp sin valgbod. 

– Vi satser hardt på at det alltid skal stå folk 

i bua, sier Nora Wit. 

Hun står på tolvteplass på RVs liste. 

– I tillegg må det se pent ut. Vi skal ha bord, 

stoler, blomster, plakater, valgmateriell og flagg, 

fortsetter hun. 

RV har ingen nøye planlagt valgkampstrategi. 

Medlemmer og ildsjeler kommer selv med gode 

forslag til hvordan de skal få velgernes 

oppmerksomhet. 

– Jeg tror jeg har noen planter hjemme som 

jeg kan ta med. Vi kan ikke ha noen bitte små 

blomster, det må vises! Hva med solsikker? Eller 

rognebær! Jeg tror jeg så noen på Byneset. 

Kanskje jeg skulle tatt meg en sykkeltur? 

Dermed pyntes boden med rognebærtre og 

røde flagg. 

– Flagget burde ha vært strøket, kommenterer 

Nora. 

Men så fester de flagget i rognebærtreet, og 

da synes det ikke så godt at en omgang med 

strykejernet hadde vært på sin plass. 

VALGKAMP ER HARD JOBBING og lange kvelder. 

Tidligere studentpolitiker Erling Paulsen leder 

valgkampen for Høyre. Nå kommer han tuslende 

inn på en av byens kafeer med sekk på ryggen. 

Stresskofferten og blåskjorta er ingen steder å se. 

Ikke en gang en liten høyrebutton har 

valgkamplederen for Trondheim Høyre spandert 

på seg. Han forteller at det viktigste for Høyre er 

bruken av mediene. 

– Vi kjører en annonse i Adresseavisen hver 

dag, der vi presenterer dagens Frank, uttdyper han. 

«Frank» er Frank Jensen, Høyres ordførerkandidat. 

Paulsen satser sterkt på redaksjonell dekning i 

byens aviser, og driver frenetisk skriving av 

leserinnlegg. En ukjent mengde plakater og løpesedler 

har de også trykket opp. Og så skal de på stand, ymse 

steder rundt omkring i Trondheimsdistriktet og hver 

eneste dag på toppen av Nordre gate. På den måten 

skal de snakke med folk. Mange folk. 

d

den 

Uansett er det viktigste med valgkampen å få 

folk til å stemme, derom levner Høyres 

valgkampleder ingen tvil. Han vil ha 

klagesangmassen og slappfiskene til å lette på 

baken og dra seg mot valglokalene 15. september. 

– SAMME HVA FOLK STEMMER, bare de gjør det, 

smiler Paulsen. 

Akkurat det er Anne Grete Haugan fra RV helt 

enig i. I tillegg til å fylle tredjeplass på RV-lista, 

er hun partiets valgkampleder. 

– Det blir så trist hvis vi ikke får god 

valgdeltagelse. Det er synd at man ikke bruker 

den innflytelsen man faktisk har i et demokrati, 

slår Haugan fast. 

RVs viktigste våpen er engasjerte medlemmer 

som er villige til å stå på. Med 225 000 kroner 

I BUA: RV satser hardt på at det alltid skal stå folk 

i valgbua. Anne Grete Haugland tar første vakt. 

mindre til rådighet enn Trondheim Høyre må det 

nesten bli sånn. 

– For at vi skal få et ålreit resultat, må 

sympatisørene våre være ambassadører for RV og 

prate med sin bekjentskapskrets og formidle vårt 

budskap, forteller Anne Grete Haugan. 

– WHAT THE FUCK? HØYRE? Hva tar du meg for? 

Prydglosene gir gjenklang under Dragvolls 

høye tak. Bak tykke dreads rynkes det på nesen, 

og partibrosjyren rives filler i ren demonstrasjon. 

Høyregutta har tatt turen til Dragvoll for å 

misjonere sitt budskap. Utstyret er det ikke noe 

å si på. 

– Vi satte av fredagskvelden. Snekret, saget og 

malte. Det er overraskende mye dugnadsånd 

blant oss høyrefolk. 

▲ 

Tre kjappe 

De 12 partiene som stiller liste i Trondheim fikk 

svare på tre helt enkle spørsmål. 

1) Hvor stort budsjett har dere? 

2) Hva er deres viktigste valgkampvåpen? 

3) Hvilket resultat ville fått dere til å hoppe i 

taket og arrangere tredagers fest på nordre 

med jordbær og sjampanje? 

Arbeiderpartiet: valgkampsekretær 

Monica Volden Sivertsen 

1) 300 000-350.000 

2) Direkte kontakt med folk er i fokus. Vi har 

valgboden som er åpen hele tida, husbesøk, 

samråd, arbeidsplassbesøk, barnehageaksjoner 

og bussen «Rita på hjul» som kjører 

rundt i byen. 

3) Vi vil bli det største partiet, og stille med 

ordfører. 

Demokratene: leder Svein Otto Nilsen 

1) Vi har 0 kroner i budsjett. Ingen sponsorer, ingen 

offentlig støtte, alt kommer fra egen lomme. Men vi 

skal visst få en valgbod temmelig billig. 

2) Å gjøre kanditatene bedre kjent. 

3) Det beste hadde selvfølgelig vært å bli større enn 

FrP, hvor jeg selv har vært med i 20 år. Men vi er 

beskjedne og har bena på jorda. To, kanskje tre 

representanter i bystyret er ikke urimelig å håpe på. 

Fremskrittspartiet: formann Tord Lien 

1) 95 000 

2) Generell dekning i media. Det beste ville 

være å få jevnlig publisitet slik som Høyre har 

kjøpt seg, men det koster for mye for oss. 

3) At Trondheim ikke får en sosialistisk 

ordfører. Vi håper på 15 prosent oppslutning. 

Reportasje 

25

Høyre: valgkampleder Erling Paulsen 

1) 300 000 

2) Dektning i media er alfa og omega for oss 

og for alle som ønsker oppmerksomhet. 

3) Frank Jenssen som ordfører og et borgerlig 

flertall i bystyret holder i massevis for at vi 

skal ta oss en helvetes fest. 

Kristelig Folkeparti: 

leder Terje Fjellvær 

1) 90 000 

2) Vi har valgbua, hvor det alltid skal stå folk 

som kan svare på spørsmål om KrFs politikk. 

Videre har vi valgkampbrosjyren og 

annonsering for ulike arrangement. 

3) At vi får inn flere representanter enn idag, 

det vil si fem eller flere. 

Miljøpartiet De Grønne: 

valgkampleder Jan Borre Vindheim 

1) 60 000 

2) Vi satser på jungeltelegrafen og mediene. 

3) Tre eller flere i bystyret ville gjort oss svært, 

svært fornøyde. 

Norges Kommunistiske Parti: 

sekretær Steinar Strandheim 

1) 25 000 for hele Midt-Norge, det vil si Nord- 

Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. 

2) Den veldig godt besøkt internettsiden vår, 

leserbrevskriving og så deler vi ut partiavisa ukentlig. 

3) Det er å vise at vi eksisterer, og at vi kommer til å 

eksistere til tross for femti års hets og trakassering. I 

tillegg ville det jo være hygelig om vi fikk inn et mandat. 


MARX VS. LENIN: – Han Marx er jo kul, synes Linda 

Forsvik. Hun er listekandidat for RV. 

Stian Gårdsvoll ser med stolthet på sitt 

åndsverk. En skinnende, nymalt høyrevegg. 

– Logoen er tegnet for frihånd. 

De samtykker andektig, alle som en. 

– Ja, det er vakkert. Ganske enkelt vakkert. 

Responsen blant dragvollstudentene er 

imidlertid varierende. Enkelte svarer høflig «nei 

takk» eller skygger forsiktig unna. 

– Andre skjeller oss huden full, sukker Gårdsvoll. 

Men han gir seg ikke av den grunn. Det er for 

mye som står på spill, for mye planlegging som 

ligger bak. Som forhåndskumulert til niende plass 

på Høyres valgliste, har Gårdsvoll drevet 

strategiarbeid i lange tider nå. Lagt timevis ned 

i tekstskrivning, tatt uendelig mange telefoner til 

lokale og nasjonale media. Påtrykket «Med hjertet 

på høyre side» lyser i hvit skrift over brystet. 

– Jeg har jobbet mellom ti og førti timer i uken 

med dette. Helt siden april. Så det koster sitt. 

UNGE KANDIDATER ER GODT REPRESENTERT 

både på Høyres og RVs lister. Men ifølge Anders 

Todal Jenssen, professor i statsvitenskap ved 

NTNU, er ungdom mindre aktive i politikken enn 

den øvrige befolkningen. 

– Blant ungdom fra 18 til 30 år er valgdeltagelsen 

omlag 20 prosent lavere enn det den 

er i årsklassen med høyest valgdeltakelse. Sånn 

har det vært lenge og slik vil det trolig fortsette 

å være, sier Todal Jensen. 

Han mener grunnen er at unge ikke har 

kommet inn i samfunnsborgerrollene. Politikk 

angår dem ikke i så stor grad. Men med jobb blir 

skattepolitikk interessant, og med hus blir 

utlånsrenten avgjørende. 

– Etter hus følger gjerne barn, og da blir 

barnehagespørsmål viktig, også får man gamle 

foreldre, og ja. – du skjønner, sier Todal Jensen. 

Før den tid 

stemmer unge ut 

fra ideologi. SV, 

Høyre og Venstre 

kommer i så 

måte bedre ut av 

det enn for 

eksempel 

Senterpartiet og 

Arbeiderpartiet 

gjør blant ungdom. 

– Når ungdom engasjerer seg er de mest 

opptatt av de store spørsmålene, som krig og fred, 

naturvern og likestilling, forklarer Todal Jensen. 

I bakgrunnen høres toner fra gårsdagens 

folkemøte i Bergen. Enkelte mener skolepolitikken 

til Kristin Halvorsen smaker litt av Kristin Clemet. 

Stoltenberg bedyrer at han ikke har smakt på noen 

av dem. Jensemanns glade latter høres fra Todal 

Jensens pc. 

– Nei, vi må få av dette her. Så dere 

programmet? Nytt historisk lavmål i valgsendinger. 

– SATSER DERE PÅ VÆPNA REVOLUSJON ennå, 

eller? 

Noen unggutter har latt seg rive med i RVs 

valgkampanje 

– Ja, folk bør ta makta sjøl. Og en del av det 

er å ta makta over 

våpnene, slik at de 

ikke kan brukes mot 

oss, forklarer Tom 

the fuck? Høyre? 

Hva tar du meg for? 

‘‘What 

Tilfeldig forbipasserende 

ved Høyres stand 

Dahle, som står på 

stand denne dagen. 

– Men det er jo 

akkurat som Bush! 

Han ville ta Irak 

sånn at ikke 

våpnene deres kunne brukes mot oss! 

Argumentet overbeviser ikke i RV-bua. Gutta må 

gi tapt, og mumler i det de forsvinner nedover gata: 

– Hvor er FrP-boden, egentlig? 

HØYREGUTTA PÅ DRAGVOLL begynner å bli 

slitne nå. Det er begrenset hvor mye drittkasting 

en kan tåle uten å la det gå ut over et en gang så

friskt og freidig mot. En representant fra 

studentgruppa som har stand ved siden av byr 

fram en skål med smågodt og omsorg. 

– Bytte sjokolade mot valgflesk? spør han 

medfølende. 

– Vi selger ikke valgflesk. 

– Ikke det? 

Den barmhjertige ser bekymret ut når han leser 

brosjyrene. Etter noen avsnitt forsvinner han 

stillferdig tilbake til sitt og sine. 

– Han så uansett ikke ut som noen potensiell 

Høyre-velger, konstaterer HSFTs møteleder, Jan 

Åge Kiran. 

– Jasså? Fordommene har sitt hjem også i 

Høyres hus? 

– Neida. 

Forhåndskumulerte Gårdsvoll er på plass for 

å ro det hele i land. 

– Men det er jo ingen tvil om at man med klær 

og image sender ut signaler, i noen tilfeller også 

om politisk ståsted. Vi rekrutterer for eksempel 

få mennesker med Palestina-skjerf rundt halsen. 

T-skjorter med Ché Guevara ser du heller ikke 

mye av i Høyres rekker. 

Stian Gårdsvoll sukker. 

– Men, men, man kan ikke vinne alles hjerter. 

Av Nita Steinung , 

Karoline Flåm, Gøril Forbord 

og Øyvind Nordahl Næss (foto) 

ØNSKER SEG BMW: – Det hadde vel tatt seg 

bedre ut på bildet, unnskylder gutta fra Høyre. 

Foreløpig får Mazdaen duge. 

PÅ BORTEBANE? Stian Gårdsvoll (t.h.) og Magnus 

Ulseth (t.v.) misjonerer høyrebudskapet blant 

dragvollstudenter. 

FØLGER MED: Professor i statsvitenskap Anders Todal 

Jenssen går valgkampen i sømmene. 

Pensjonistpartiet: 

valgkampleder Gerda Rekstad 

1) 30 000 

2) Vi skal snakke med folk og bruke mediene 

der vi kommer til. 

3) Fire representanter inn i bystyret er håpet, 

fem er drømmen. 

Rød Valgallianse: 

valgkampleder Anne Grete Haugan 

1) 75 000 

2) Engasjerte medlemmer som tar i et tak. 

3) Fem stykker i kommunestyret vil resultere i 

høy jubel, men det er mye hard jobbing unna. 

Senterpartiet: 

valgkampleder Anna Karin Aarvik 

1) 75 000, men det har sprukket på grunn av 

en kjempefin, men dyr, kinoreklame, så nå må 

vi ut på tiggerrunde. 

2) Valgbua, temadagene vi skal arrangere der, 

og kinoreklamen. Hvis vi får tre kandidater inn 

i bystyret blir gleden stor. 

3) Hvis vi får tre kandidater inn i bystyret blir 

gleden stor. 

Sosialistisk venstreparti: 

leder Torbjørn Modig 

1) 150 000 

2) Vi bruker valgbua og mediedekning for å få 

budskapet vårt kjent. 

3) Hvis vi blir kvitt det borgerlige flertallet. 

Venstre: 

valgkampleder Fredrik Carstens 

1) 120 000 

2) At vi blir det største sentrumspartiet. 

3) Å stå på stand, dele ut valgmateriell og 

kinoreklamen. 


27

En mann for sine hatter 

Fra nyttår skal Knut Solberg mate deg, holde deg i form, skaffe deg pensum, 

få deg i seng – og fly deg hjem til mor så snart eksamen er overstått. 

28 Portrett 

portrettet 

Knut Solberg 

Konsernsjef i SiT fra 2004 

51 år 

VI HAR SNAKKET I OMTRENT EN TIME idet 

Knut Solberg, mannen som fra 1. januar skal bli 

administrerende direktør i Studentsamskipnaden 

i Trondheim, henter fram et innrammet bilde fra 

skrivebordsskuffen. På bildet sitter han i en 

togvogn mellom New York og Washington DC. 

Slipset på bildet tilsier tidlig nittitall, og fra under 

den nå hensvunne trønderbarten gliser Solberg 

entusiastisk. Hodet er dekket til nesetippen av en 

overdimensjonert uniformslue. 

– Det har seg sånn at jeg har en viss fetisj for 

hatter, skjønner du. Under en studietur i statene 

tok jeg toget en kald vinterkveld og fikk øye på 

denne lua på hodet til en svær brande av en 

konduktør. Da var jeg simpelthen nødt til å spørre 

om han var interessert i å selge lua 

si. 

Knut Solberg vet å drive 

forretning. Han fikk etterhvert 

overtalt konduktøren, og forlot 

toget 55 dollar fattigere. Men en 

historie rikere. 

– Det finnes næringslivsledere 

som nærmest sover med slips på 

pyjamasen. Det er ikke helt meg, 

forsikrer Knut Solberg. Der og da 

virker han overbevisende. 

PÅ VÅRPARTEN I ÅR meldte den sittende SiTdirektøren 

at han som kontrakten tilsa hadde til 

hensikt å kaste inn håndklet. Samtidig startet 

jakten på en verdig avløser. Valget falt på Knut 

Solberg. 

Enn så lenge er han imidlertid administrerende 

direktør i Gilde Bøndernes Salgslag, den 

midtnorske delen av slakterisamvirket du kjenner 

fra frysedisken. 

– Egentlig var jeg slett ikke på utkikk etter noen 

ny jobb. Men jeg så nå en dag denne annonsen, 

da, og syntes det så ut som en interessant stilling. 

Så jeg ringte og forhørte meg. Firmaet som var 

hyret for å velge ut kandidater ringte tilbake 

neste dag. Jeg var interessant, sa de. 

Dette var i april. Ansettelsesprosessen skulle 

komme til å vare i tre måneder, inntil Knut 

Solberg 30. juli sa opp stillingen i Gilde. Han skulle 

bli trondheimsstudentenes mann. Din mann. 

SOM STUDENT I TRONDHEIM er du nemlig 

medeier i SiT. Du og omlag 27 000 andre. 

– De siste ukene er det mange som har spurt 

meg hvordan jeg tror det vil bli å få et tusentalls 

studenter som arbeidsgiver. Men vet du, jeg må 

være ærlig med deg. Jeg forstår ikke spørsmålet. 

Jeg er ikke redd for jobbe for studentene - snarere 

tvertimot. 

– Venner av deg beskriver deg som en stor gutt 

tror ikke det er så veldig stor 

forskjell på det å jobbe med 

bønder og det å jobbe med 

studenter 

‘‘Jeg 

som aldri ble helt voksen. 

– Kanskje det. Jeg er ihvertfall trondheimsgutt 

og lokalpatriot, og vet hva studentene betyr for 

kulturen, for miljøet og for næringslivet her i byen. 

Studentene er livsviktige for Trondheim, derfor 

må vi gjøre hva vi kan for at de trives her. Hvis 

ikke velger de bort Trondheim til fordel for andre 

studiesteder, tror Solberg. 

– Det er her SiT kommer inn i bildet. Jeg tror 

man må jobbe mer fokusert for å gjøre SiT bedre 

kjent i Trondheim og omegn. Da er det viktig å 

gi alle menneskene som til daglig jobber i 

organisasjonen en stolthet over og eierskapsfølelese 

til SiT. Det vil ha en smitteeffekt, mener 

mannen de Gilde-ansatte megetsigende omtaler 

bare som Knuter’n. 

– Du sier konsekvent «SiT»? 

– Ja. Vil du at kundene skal huske navnet ditt, 

gjør du det så enkelt som mulig. «Samskipnaden» 

har noe tungt og gammelmodig over seg. «SiT» 

derimot, er lett å huske, og lett å uttale. 

HISTORIEN OM KNUT SOLBERG begynner på 

Tyholt, et steinkast unna Gildes kontorer på 

Tunga. Etter å ha mottatt artium fra Strinda 

videregående skole og fullført verneplikten, ble 

det økonomiske studier på Trondheim 

Økonomiske Høyskole, TØH. Deretter gikk turen 

til Bergen for videre studier for den unge 

økonomspiren. Venner fra den tida 

forteller at han var en lesehest, og 

fullførte Handelshøyskolen på ett 

år under normert tid. 

– Knut er en spontan fyr som 

tar ting på sparket, forteller en 

studiekamerat fra den gang da. 

Sånn som på nyttårsaften. Da 

pleier Knut Solberg og venner å 

stase seg opp i fjonge kostymer, 

uniformer og sminke. Og så var det 

jo dette med hattene, da. 

– Jeg har en ganske ålreit 

samling på loftet. Elegante damehatter, flosshatter 

– og som nevnt, uniformsluer. Så spaserer vi 

utspjåket rundt i nabolaget og synger for full hals. 

Det blir litt av et spetakkel, forteller Solberg. 

– Det blir jo sånn at når du jobber så mye som 

jeg gjør, så er det viktig med ordentlig kvalitetstid 

når du treffer vennene dine. Da er det fint å kunne 

avreagere skikkelig. Til helgen skal jeg for 

eksempel på kanotur til Røros med noen 

kamerater, fortsetter han. 

«Treningsnarkoman» er et ord som går igjen 

om du ber folk karakterisere Knut Solberg. 

– Ser du idrettshallen der borte? 

Solberg peker gjennom kontorvinduet, over 

▲

Tungaveien og på en uformelig bygningsmasse som godt kan tenkes å være 

nettopp dét. En idrettshall, altså. 

– Der pleide jeg å trene da jeg var ung. Friidrett gikk det mest i. Det var 

jo en utendørs idrettsbane her da, da, men her var det altså jeg pleide å 

løpe. Så det er jo litt morsomt at jeg endte opp i et kontor på motsatt side 

av veien. 

– JEG TROR IKKE DET ER så veldig stor forskjell på det å jobbe med 

bønder og det å jobbe med studenter, mener Solberg. 

Dét er en påstand som krever utdyping. 

– SiT og Gilde er begge eierdrevne organisasjoner. Det er eiernes 

organer som sitter med makten og legger retningslinjer og setter seg mål. 

Som administrerende direktør er oppgaven min å følge disse retningslinjene 

og strekke med mot målene på en økonomisk forsvarlig måte. 

– Betyr det økt satsing på studentvelferd, eller mer vinningsfokusert 

forretningsdrift fra SiTs side? 

– På det spørsmålet har jeg et enkelt svar. I enhver organisasjon 

definerer eierne mål, og den administrative ledelsens oppgave er å sørge 

for at disse målene går hånd i hånd med et solid økonomisk fundament. 

Det er dumt å bruke opp alle pengene du har. 

Solberg har oppdatert seg på sin nye arbeidsplass. 

– I dag er SiT en veldrevet organisasjon med et godt økonomisk 

fundament. Man har bygget opp en bedriftskultur som er fokusert på å innfri 

finnes 

næringslivsledere som 

nærmest sover med slips 

på pyjamasen. 

‘‘Det 

studentenes krav. Og her ligger en stor utfordring. For studentene stiller 

jo stadig nye krav til produktene og tjenestene de tilbys. Her kan ingen ha 

monopol; SiT må som alle andre være på hugget om ikke studentene skal 

velge oss bort. 

DA SOLBERG KOM TIL GILDE som administrerende direktør for tolv 

år siden, lurte mange på hva i alle dager en bedriftstenker som Solberg hadde 

å tilføre den tradisjonsrike bedriften. 

– Jeg var økonom og ikke agronom. Bygutt og ikke fra landet. Og jeg 

var ikke fra Nord-Trøndelag. 

Tre faktorer som talte imot valget av Solberg, mente mange den gang. 

– Men for meg var det nettopp dét som var rosinen i pølsa. Jeg liker å 

gjøre helt nye ting. Det kjedeligste jeg kan tenke meg, må være å gå fra en 

stilling til en annen innen én og samme bransje. Da er det langt mer 

spennende å få anvende erfaringen din i helt nye omgivelser. Noe tar du 

med deg, men mye må også læres. Det er viktig å være ydmyk i forhold til 

den nye rollen, den gang som nå. 

– Forgjengeren din (Per Ivar Maudal, journ.anm.) ble sittende 20 år som 

administrerende direktør. Blir du sittende like lenge? 

– Du, jeg går ikke inn i en jobb som dette for å slutte. Jeg går inn i den 

for å gjøre en jobb. Og det gleder jeg med til. 

Av Erlend Engh Brekke 

og Silje K. Frantzen(foto) 

Storbyweekend i høst 

Prisene gjelder fly t/r + 2n hotell. 

Madrid fra kr. 2.741,- * 

London fra kr. 2.526,- 

Roma fra kr. 2.904,- 

New York fra kr. 4.206,- 

Budapest fra kr. 2.594,- 

Brussel fra kr. 3.236,- 

Praha fra kr. 2.394,- * 

Prisene gjelder fra Oslo inkl. skatter og avg. pr. 1/8-03. Hotell gjelder pr. pers. i 

dobbeltrom. *Rom med delt bad. Prisene er for ungdom under 26 år og studenter 

under 33 år og vi tar forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. 

Best. omkost. kommer itillegg. 

Call Center: 026 33 

Trondheim: Jomfrugata 1 

NTNU, Gløshaugen 

www.kilroytravels.com 

Gratis Studentuke 

Studentuke fra 1-8.september. Er du student er du 

hjertlig velkommen til å trene gratis på 3T hele 

uken. Tilbudet er helt uforpliktende. 

• 6 senter i Trondheim 

• 300 timer gruppetrening 

Visiting friends? 

Just call them and say: 

I´m coming! 

• Fri squash 

• Fri svømming 

SQUASH • AEROBIC • SVØMMING • SPINN • KONDISJON • STYRKE • SIRKEL • YOGA 

• 3T-Rosten 72 888 777 • 3T-Leangen 980 72 000 • 3T-Midtby’n 73 87 44 70 

• 3T-Orkdal 72 48 11 33 • 3T-Pirbadet 980 58 000 • 3T-Sluppen 932 46 850 • 3T-Saupstad 72 58 01 50

Student og A-menneske? 

Det kan lønne seg… 

248,- 

Trondheim - Oslo eller Oslo – Trondheim 

Husk, 50% studentrabatt på andre NSB tog! 

Rabatten gjelder på alle NSB tog med grønne avganger og plasser. Gjelder ikke 

for NSB tog på Jærbanen, Trønderbanen og innen Stor-Oslo lokaltrafikk. 

For nærmere betingelser se www.nsb.no eller spør oss. 

Velkommen 

ombord. 

Tilbudet over gjelder for studenter 

fra 20.august til 15. desember 2003, 

hver mandag til fredag morgen. 

Avgangstid fra Trondheim kl. 06.30 

og fra Oslo S kl. 07.19. 

Spesialbilletten kjøpes på NSB 

Kundesenter, eller på stasjonen. 

Den kan ikke kjøpes på www.nsb.no. 

www.nsb.no 

NSB Kundesenter 

815 00 888 

NSB

Fandens 

festmåltid 

Eat the Rich på Svartlamoen er 

en festival for de alternative, går 

myten. Til helvete med den. 

EN GUTT SOM HETER SUE: I 

melankoliens monarki er misantropen 

konge. 


FARLIG FLUDIUM #1: 

Ta ladegrep, legg an ... 

ET BAND SOM HETER TRUST ELLER PREST spiller 

løpe- og hvilenoter over en høy F-skala. De er 

litt setsige, men det høres pent ut. Vi skulle gjerne 

blitt, men verden er så stor, og båten så liten. 

Opp og fram, min ganger! Mellom bygninger med 

påtagelig aura og spirituell glans går vi og prøver 

å se ut som om vi hører hjemme. Og det gjør vi. 

For på festivaler er alle opprørere grå. 

Vi er på vei ut av det fraværende opprøret og 

inn i den skitne revolusjonen; fra Eat the Rich 

til Scum of the Slum - motfestivalen for de som 

synes ETR har gått kommers ved å få småunger 

til å selge pølser og småkaker. 

– KOM OG FÅ KARSK, GUTTER, skriker en 

mohawk-klippet moromann. 

Når avskummet fra slummen samles for 

vennskapelig utveksling av springskaller og 

kroppsvæsker i en avkrok av en avkrok, serverer 

man karsk. Selvsagt. 

Det står et band på scenen her, de er midt i 

en stemmepause på lengde med en Pink Floydintro. 

Gudene vet hva som driver dem. Gitarene 

brukes likevel ikke til annet enn å voldta jackkablene 

med kakafonisk djevelskap. Tonedøve 

elefanter på harpe ville sendt meg ut i bane rundt 

kong Foni etter en time med dette. Jeg venter bare 

på at snuten skal sparke inn en eller annen dør 

og slepe bandet med til Haag. Men ingen fra den 

utøvende makt dukker opp. Kanskje like greit da 

FARLIG FLUDIUM #2: ... ild! 

det tevles i offentlig drikking. De har en form for 

«understanding» har jeg forstått: purken og 

pøblene. 

Men hva skuer mitt øye? En gammel jubb av 

en opprører drar med seg kameraten sin ut på 

den lille asfaltflekken foran scenen. Kameraten 

sitter i rullestol. Rock'n'roll noterer jeg, men 

stryker det. For opplagt. Selv for den lamme blir 

det for mye, han reiser seg og går. Alene på 

asfaltmanesjen står en altfor full gammel mann 

med en tom rullestol i hendene. 

– Bilde, sier jeg skarpt, men vennlig. Fotografen 

som ville blitt registrert i et topografisk kart over 

Nederland, vugger avgårde. 

Dårlig trekk: En viktig samfunnskritiker viser 

sin avsky mot kapitalismens jerngrep ved å spytte 

på det dyre kameraet hans. Herre Jemini! Vi blir 

forbannet begge to, skaller ham ned og stikker 

tilbake til den ordentlige festivalen. Eller vi gikk 

egentlig bare. Men det andre høres tøffere ut. 

VI VIL PÅ EN ORDENTLIG KONSERT hvor folk er 

hyggelige og kvinners bryst er store til å hvile på. 

Jeg har sett meg ut A boy named Sue. Fotografen 

har sett seg ut ei jente som viste seg å hete Kirsten. 

– Vi er A boy named Sue. 

Sue, eller Stig Sandbakk om du vil, er en smule 

tørrvittig, men sender fine lyder ut gjennom PAanlegget 

og geleider oss gjennom vakre låter. 

Vakre låter på Eat The Rich. Den så jeg ikke 

komme. 

«Silence is the quest», synger han i «Talking 

without rest», en låt om mennesker som aldri kan 

holde kjeft. Og livet etterligner kunsten, som alltid. 

Bak meg står det ei høne og skravler ustanselig 

om de flotte («men dyre») nye skoene hun kjøpte 

i dag. Jeg får lyst til å skalle henne ned, men slår 

det fra meg. En liten rakkerunge prøver å presse 

på meg en muffin til ti spenn, og jeg vurderer 

han også. Litt liten for springskalle, men jeg kan 

sparke ben på ham etterpå. Jeg tegner et lite 

portrett av ham i blokka. 

VI SITTER VED ENDEN AV JERNBANESPORET og 

snakker om Tom McRae, Stig og jeg. Og tror du 

min santen ikke Stig skal gi ut EP også? I oktober, 

tror han, på uavhengig plateselskap og greier. 

– Og da er det bare deg? 

– Da er det bare meg. Vi har et prosjekt på 

gang, vil prøve å utvide lydbildet med blant

ELSKEDE KJØTER: I 

de blindes rike er den 

enøyde mann konge. 

Enøyde bikkjer er bare 

skummelt 

SMÅ 

GRYTER 

HAR OGSÅ 

ØRER: 

Veslepjokken 

vet ikke mye 

om musikk, 

men vet hva 

han liker 

annet cello. Men i første omgang er det meg alene. 

– Mm 

Gitarklimpreren forteller videre om bandet, om 

drømmene, om at dette er første gang han spiller 

i Trondheim - han liker seg her, gjør han. 

– Skal du ikke si at trondheimsjentene er de 

søteste i verden, slik de store gutta alltid gjør? 

– Jeg har samboer, parerer Stig Sandbakk raskt 

og gjør det klart at jeg stilte et litt dumt spørsmål. 

Da tror jeg at jeg har det jeg trenger, sier jeg 

rutinert, og vi trasker som Butch Cassidy og The 

Sundance Kid over jernbaneskinnene opp mot 

festivalområdet igjen. Det er fortsatt musikk som 

jakter på mennesker rundt hushjørner. Det er 

fortsatt pulsslag på Svartlamoen, og det vil det 

være i mange timer framover. Selv er vi på vei 

hjemover. 

Jeg titter meg rundt; fornøyde mennesker 

med sko på, musikk som trenger seg gjennom 

tøy som er hengt ut til tørk og sola som skinner 

gjennom ei lita glippe i skylaget. Det er mot 

normalt her nede. Til vanlig ville hasjtåka stanset 

himmelens øye før den nådde oss. Men det er 

kanskje bare enda en myte. 

Til helvete med den også. 

Av Birger Emanuelsen 

og Espen Nersveen (Foto) 


33

Smash Test Dummies 

De er unge. De er ferske. De er 

prøvekaniner for tidenes største 

universitets- og høyskolereform. 

Forrige helg gav nykommerne 

beng i studiene, og spilte 

volleyball i stedet. 

DEN ÅRLIGE FADDERCUPEN i volleyball er en av 

de få alkoholfrie syslene under Fadderuken. 

– Det er det som er den gode ideen. Litt 

alternativ moro, smiler Hanne Pedersen ved 

Fadderutvalget på NTNU. 

Selv om ideen med moro uten pappabrus er 

aldri så god, tror Hanne at enkelte av ferskingene 

følte at noe manglet. 

– Jeg tror nok de skulle ønske at det var litt 

øl her, ler hun. 

19 LAG OG NESTEN 150 nyankomne studenter 

stilte til dyst under årets turnering, og 

arrangementet ble gjennomført bortimot 

knirkefritt. 

– Det eneste var noen tidsfrister som ikke ble 

overholdt, forteller hun. 

I 1999 gikk arrangementet av stabelen for første 

gang, men da kun for ferske Ex.phil.-studenter. 

Året etter åpnet man opp for alle, og nå er 

turneringen en tradisjon god som noen. Til tross 

for at alle er hjertelig velkomne, var det helst 

Dragvollstudentene som viste fram sine sportslige 

evner denne gangen. 

– Linjeforeningene på Gløshaugen er flinke til 

å arrangere ting på egen hånd, sier Pedersen. 

IDRETT, ELLER KANSKJE IDRETTSGLEDE, stod i 

høysetet under turneringen. Stort engasjement 

blant både spillere og publikum førte ikke 

nødvendigvis til lekre oppspill og knusende 

smasher. Det førte imidlertid til en rekke komiske 

situasjoner. Plasser en jente på halvannen meter 

opp mot en gutt på to, og se om hun klarer å 

blokke. Enkelte ble såpass ivrige at de endte i 

nettet med viltre sprell gang på gang. 

LILLFRID SAKSHAUG og Siri Handelsby sørget for 

turneringens mest profesjonelle heiagjeng. 

Cheerleaderne hoppet og spratt, jublet og heiet, 

mens de viftet med sine hjemmelagde dusker. 

– Vi kjøpte femti poser på Rimi. Akkurat nok 

til fire dusker, forteller Sakshaug ivrig. 

Hun synes ikke det er det minste kjipt å stå 

på sidelinjen mens de andre spiller. 

– Dette er mye kulere enn å spille selv. Vi 

motiverer spillerne våre, og distraherer de andre, 

sier hun. 

DEN FERSKE PSYKOLOGISTUDENTEN Kristoffer 

Ustad har nettopp flyttet til Trondheim fra Oslo. 

I idrettsbygget på Dragvoll står han og heier fram 

jentene sine. 

– Jeg var på en gruppe som røk ut tidlig, smiler 

han. 

Muligens var det mangelen på øl som sørget 

for fadesen. Turneringen ble i hvert fall noe 

KAMP OM BALLEN: Faddercupvolleyball er ikke som 

annen volleyball. 

amputert for Kristoffer sin del, det sørget de strikte 

ølutsalgsreglene for. 

– Jeg rakk ikke den siste kampen fordi jeg 

måtte ut og kjøpe øl, ler han. 

Av Christian Skare Stendal 

og Birger Jensen (foto) 


35

Ikke våpen, men markør. 

Ikke kule, men ball. 

Ikke vold, men gøy. 

Ikke krig, 

men 

paint 

ball 

– VI HAR SETT MYE bra paintball her i dag, sier 

Frode Laukus, nestleder i NTNUI Paintball. 

Sammen med HiST Paintball arrangerte de 

nybegynnerturneringen i paintball som ble 

avholdt i Dødens dal torsdag 21. august. Laukus 

er arrangementsansvarlig. 

16 lag med fem spillere på hvert lag, deriblant 

et lag fra Under Dusken, konkurrerer på en 

tillaget paintballbane, med oppblåsbare hindre, 

eller skjulesteder om du vil. Der har du det 

essensielle innen paintball: Det er viktig å 

skjule seg. Blir du truffet, unnskyld; markert, 

er du død, unnskyld; eliminert. Står du såpass 

skjult at motstanderen ikke kan se deg, blir du 

heller ikke markert. På den annen side vil du 

heller ikke kunne markere motstanderen. I 

hvert fall ikke på en avgrenset bane lik den i 

Dødens dal. 

Paintball er krigen du ikke omtaler som krig. 

Man vil på en måte avkrigifisere hele bøtteballetten, 

og helst få det til å virke så lite brutalt 

som mulig. Samtidig er det endel regler det er 

viktig å overholde. Dersom du bryter dem kan 

du, om ikke få pryl og deng, så i hvert fall bli 

kastet ut av hele turneringen. Når en av Under 

Duskens egne klarer å fyre av et skudd, eller en 

ball om du vil, før spillet er satt i gang, får hele 

laget et blikk som ikke dreper, men sier et strengt 

«nå får dere ikke flere sjanser, folkens». Men spille 

fikk vi likevel. 


LUFTKRIG: 

I et heroisk forsøk på å rydde 

veien klar for sine medsoldater 

flyr krigeren med dødsforakt 

mot sine fiender. 

Ikke ulikt hauken. 

Foran oss er det oppblåsbare 

firkanter, trekanter og sirkler. 

Vi vet ikke mye om geometri, 

sånn rent bortsett fra at en god 

trekant er bedre enn en ond 

sirkel, så vi velger alle på slump. 

Det andre laget har tydeligvis sett seg ut de mest 

beskyttende luftputene, så kulene våre slår inn i 

myk plastikk; deres inn i myk hud dekket av tynn 

tekstil. Det svir. Ikke som når en bie biter deg i 

halsen, men som når en idiotisk kamerat har skrelt 

bladene av en sevjekvist og lar denne smelle lett 

over den bare ryggen din. 

TO MENN ER NEDE. Vi ser dem pile som kujoner 

tilbake til det beskyttende nettet som politikere 

fra valgløfter. De legger ned våpnene og med det 

håpet om å seire. Om ikke kjempen til høyre 

foretar seg noe, ser det svart ut. 

– Jeg er truffet, klynker det 

fra høyre. Ikke uventet har en 

av malingkulene funnet veien 

mot den enorme kroppen hans. 

Tre ute. De andre er fortsatt 

alle mann alle, og kulene suser 

som ølglass på 3B. Vi må opp og fram, vi må 

kjempe til siste kule. Flagget foran oss er den 

hellige gral. Men vi ter oss som de griske tyskerne, 

og det blir gjort kort prosess: To kuler i låret og 

en i maska senere ligger vi alle fem og kaster 

forbannelser og besvergelser mot det andre laget 

og verden i sin helhet. 

– Vi tar dem neste gang, sier lagkapteinen. 

Men det gjør vi selvsagt ikke. Krige kan vi 

ikke, men pennen er mektigere enn sverdet, 

sinnet tåler flere hugg enn de kjøttbekledde 

lemmer og lår. Vi lader karabinene med giftige 

spørsmål.

– DET ER FØRSTE GANG jeg prøver paintball. 

innrømmer Torjus Selvén Kallerud. 

Torjus mener det hele minner om militæret, 

selv om han har fått klar beskjed om at paintball 

ikke har noe med hærens gufne grønne å gjøre. 

Han forteller om en uheldig start. 

«Dør jeg hvis de skyter meg med en kule?» var 

det sjebnesvangre spørsmålet. Dette ble ikke tatt 

nådig opp hos de høye herrer, og han fikk en 

overhøvling kun en sersjant kan overgå. Ikke 

militæret, my ass. 

Sporten er definitivt ikke for sarte sjeler med 

skvetne hjertekamre. 

– Jeg fikk et adrenalinkick, innrømmer Torjus, 

sigen og svett. 

– Man blir jo sliten selv om man knapt løper 

mer enn 20 meter, pruster han, uten blygsel for 

sin åpenbart noe skrale kondisjon. 

LAUKUS I NTNUI Paintball håper at arrangementet 

fører til en kraftig økning i medlemstallet. Mye tyder 

i hvert fall på at sporten falt i god jord hos de fleste. 

Flere oppsøkte arrangørene innimellom kampene 

og forhørte seg om gruppen. Laukus smiler. Ikke 

helt ulikt en spekkhogger. Eller et lemen. 

– Vi er jo her for å vise frem sporten, og for å 

vise at NTNU Paintball er her. 

Og for å se kjeledressbekledde pyser bli beskutt 

med harde, runde kuler, burde han legge til. 

NTNU Paintball ble dannet for ett år siden, og 

har 20-25 medlemmer. 

Foreløpig har de ikke fått tildelt noe fast 

tilholdssted fra Trondheim kommune, og bruker 

dermed å løpe rundt på et ikke avgrenset område. 

Ikke ulikt dyrene i skogen. Elgene, for eksempel. 

Dette er ikke noen idéell løsning for noen av 

partene, får man vite. Ueffent for et ekorn å få 

smake malingskake, forstås. 

– Vi er i dialog med kommunen med tanke på 

å få et område, men det er ikke så lett, forteller 

han. 

SKYTING ELLER MARKERING, kule eller ball, død 

eller eliminert. Ikke alltid så lett å forholde seg 

til. Krig er liksom krig. Uansett om man dør eller 

ikke. For selv om man ikke snakker høyt om det, 

kretser sporten nakent og lekent omkring denne 

siste maksime: Ta en gjeng med skrotinger og la 

dem løpe rundt som rabiate røyskatter. Gi dem 

litt tid til å gjemme seg, skyt deretter kuler fylt 

med maling etter dem. For å drepe, må vite. Det 

er det det handler om. Og felleskap, selvsagt. Det 

er litt som i den gamle morsomheten: Meld deg 

inn i et paintball-lag; treff nye venner. 

Eller ekornet, selvsagt. 

Av Christian Skare Stendal, 

Birger Emanuelsen og Espen Nersveen (foto) 


37

– DET ER FØRSTE GANG jeg prøver paintball. 

innrømmer Torjus Selvén Kallerud. 

Torjus mener det hele minner om militæret, 

selv om han har fått klar beskjed om at paintball 

ikke har noe med hærens gufne grønne å gjøre. 

Han forteller om en uheldig start. 

«Dør jeg hvis de skyter meg med en kule?» var 

det sjebnesvangre spørsmålet. Dette ble ikke tatt 

nådig opp hos de høye herrer, og han fikk en 

overhøvling kun en sersjant kan overgå. Ikke 

militæret, my ass. 

Sporten er definitivt ikke for sarte sjeler med 

skvetne hjertekamre. 

– Jeg fikk et adrenalinkick, innrømmer Torjus, 

sigen og svett. 

– Man blir jo sliten selv om man knapt løper 

mer enn 20 meter, pruster han, uten blygsel for 

sin åpenbart noe skrale kondisjon. 

LAUKUS I NTNUI Paintball håper at arrangementet 

fører til en kraftig økning i medlemstallet. Mye tyder 

i hvert fall på at sporten falt i god jord hos de fleste. 

Flere oppsøkte arrangørene innimellom kampene 

og forhørte seg om gruppen. Laukus smiler. Ikke 

helt ulikt en spekkhogger. Eller et lemen. 

– Vi er jo her for å vise frem sporten, og for å 

vise at NTNU Paintball er her. 

Og for å se kjeledressbekledde pyser bli beskutt 

med harde, runde kuler, burde han legge til. 

NTNU Paintball ble dannet for ett år siden, og 

har 20-25 medlemmer. 

Foreløpig har de ikke fått tildelt noe fast 

tilholdssted fra Trondheim kommune, og bruker 

dermed å løpe rundt på et ikke avgrenset område. 

Ikke ulikt dyrene i skogen. Elgene, for eksempel. 

Dette er ikke noen idéell løsning for noen av 

partene, får man vite. Ueffent for et ekorn å få 

smake malingskake, forstås. 

– Vi er i dialog med kommunen med tanke på 

å få et område, men det er ikke så lett, forteller 

han. 

SKYTING ELLER MARKERING, kule eller ball, død 

eller eliminert. Ikke alltid så lett å forholde seg 

til. Krig er liksom krig. Uansett om man dør eller 

ikke. For selv om man ikke snakker høyt om det, 

kretser sporten nakent og lekent omkring denne 

siste maksime: Ta en gjeng med skrotinger og la 

dem løpe rundt som rabiate røyskatter. Gi dem 

litt tid til å gjemme seg, skyt deretter kuler fylt 

med maling etter dem. For å drepe, må vite. Det 

er det det handler om. Og felleskap, selvsagt. Det 

er litt som i den gamle morsomheten: Meld deg 

inn i et paintball-lag; treff nye venner. 

Eller ekornet, selvsagt. 

Av Christian Skare Stendal, 

Birger Emanuelsen og Espen Nersveen (foto) 


37

min studietid 

Navn: John Pål Inderberg 

Stilling: Saksofonist og 

førsteamanuensis 

Alder: 53 år 

Utdannelse: Mellomfag i musikk 

ved musikkvitenskapelig institutt, 

mellomfag i tysk på Dragvoll, 

pedagogikk grunnfag, og livets 

harde skole som musiker. 

– Hvordan var studietida? 

– Min situasjon var at jeg jobbet som freelance 

musiker samtidig som jeg studerte. Jeg turnerte 

mye, fordi jeg var med i fem, seks band samtidig, 

i tillegg til at jeg jobbet i NRK. Men jeg greide å 

fullføre studiene på normert tid ved å jobbe natt 

og dag. 

– Såpass, ja. 

– Også «jobbet» jeg mye på Musikerlåfte på 

Studentersamfundet, på fredagskveldene var 

det der jeg var. Det hendte faktisk at jeg ikke var 

ute av Samfundet før mandag morgen. Hehe. Men 

det var jo en slags praksis det også. Jeg gjorde 

alt fra å vaske Musikerloftet til å instruere 

storband, og etterpå var det å jamme på Knaus 

eller bare sitte i baren. 

– Hva var det verste med studiene? 

– Jeg hadde det stort sett veldig bra. Vi hadde 

stor påvirkning på utformingen av studiene og 

ble oppfordret til å være kritiske. Fagkritikk var 

en daglig forberedelse for oss. 

– Hva er de beste minnene? 

– Da jeg møtte professor Hampus Huldt 

Nystrøm. Han var klassisk skolert og hadde 

klassisk piano som hovedinstrument, jeg visste 

jo at han ikke var inne i jazzmusikken. Derfor var 

det uventet da han møtte meg med respekt, 

åpenhet og ydmykhet overfor mitt musikalske 

ståsted. Dette var en opplevelse i studietida som 

var viktig for meg. På den tida fantes det ikke 

jazzutdanning i Norge, det å møte folk med et 

slikt vidsyn var veldig spesielt. 

– Tror du det er annerledes å være 

student i dag? 

– Det er iallefall annerledes å studere utøvende 

jazzmusikk i dag. Nå har vi et tilrettelagt studium 

for den utøvende aktiviteten, man har mulighet 

til å studere i fire år og ta en mastergrad etterpå. 

Tidligere måtte man gjøre det meste på egen 

hånd. 

– Har du noen tips til dagens studenter? 

– Vær kritisk til lærerne, det er vel det beste tipset. 

Jeg savner kritiske studenter som kan formulere 

seg på en god og konstruktiv måte. 

Av Vegard Eide Dall 

NYE STUDENTER ER SMÅ vesener; med nye 

ryggsekker og mammas formaninger friskt i 

minne. Ved begynnelsen av hvert semester 

kjennetegnes de av oppgitte skuldertrekk og 

nervøse rykninger på sin vandring etter 

opplysende informasjon fra motstridende kilder 

innen NTNUs informasjonsapparat. 

Andre mer velbefarne studenter gjenkjennes 

ved at de har glemt mammas formaninger, og har 

en opparbeidet forkjærlighet for Dahls bryggerier. 

Dessuten har de ikke lenger sekk på ryggen, men 

veske over skulderen. Foreløpig er den tom også. 

Det er da vitterlig lenge til eksamen. 

Veteranene i det høyere utdanningssystem 

står fnisende og tilbakelent langs veggene og 

stirrer på de hjelpeløse stakkarene som flakker 

rundt i gangene på hvileløs vandring etter 

forsvunne auditorier der orienteringsmøter de 

aldri får kommet seg på blir holdt. Ondskapsfull 

fryd er et av kjennetegnene for de mer erfarne, 

men også ektefølt omsorg i det de sender en modig 

nyankommer som tør spørre om veien ut i feil 

retning, til feil bygg og definitivt feil auditorium. 

KJENNSKAP TIL STUDENTTILVÆRELSENS 

hemmelige kodekser blir etter en stund avslørt. Det 

kommer for en dag at det ikke er særlig mange av 

disse. Glem derimot ikke de ulike studiesteders 

særegenheter, og skillet mellom Gløshaugen og 

Dragvoll. Lær deg hvor goretexen og palestinaskjerfene 

hører hjemme, vær engasjert og delta, for 

deretter å gli gjennom studietiden som i en bobbane 

fra OL på Lillehammer. Det vil si – sosialt sett. 

Studiemessig skal det noe mer til. Mattepensum 

på høyde med Tolkiens samlede verker kan virke 

uoverkommelig selv for den beste. Det kan virke 

som intet mindre enn et lite mirakel at opptil flere 

kommer seg gjennom de tidlige stadier av 

studietiden uten varige mén. Og Bondevik som 

kuttet i midlene til psykisk helse blant studenter. 

Den mannen kan umulig ha vært førsteårsstudent. 

ET ANNET SPØRSMÅL MAN kan stille seg er 

hvorfor i all verden man egentlig velger å studere 

i Nidaros og det som aldri ble Europas tverrfaglige 

sentrum som ambisjonsnivået tilsa i 1996? 

Hvordan undertegnede havnet i Barteby er 

fremdeles en gåte. Med en tvilsom dame fra 

trøndelagstraktene som sløydlærer på barneskolen 

har min skepsis mot trøndere vært stor. Var det 

en ting jeg ikke tålte var det trøndere, trønderdialekten 

og ellers alt som geografisk sett lå 

mellom Møre og Nordland. Trøndere var 

blekksprut 

Vi kåserer så blekket spruter. 

Studentforværelse 

Kjære nyankomne student. Frykt ikke. Studenttilværelsen er veien til 

sannheten om livet. 

innesluttede, og hadde en forkjærlighet for 

skinnvesten, tennissokker og mokkasiner med 

frynser. Dessuten hadde de bart. Det var rett og 

slett ingen måte de kunne vinne på. 

Men den gang ei. Noen ganger må selv elefanter 

glemme og krype til korset. En dag i august 2000, 

på vei fra Værnes og inn mot Bartenes sentrum 

måtte jeg innrømme for meg selv at det ikke så 

fullt så ille ut. Alle mine fordommer kom til kort 

der jeg satt på flybussen med sommerfugler i 

magen. Da jeg året etter valgte å gjøre innflytter 

av meg var det fortsatt ikke noe å utsette på byen 

som sådan. Trøndere er hyggelige folk, og selv 

om foruroligende mange av det andre kjønn 

sverger til sin skinnvest, kan jeg nå strekke meg 

til å kalle dette en del av byens sjarm. 

VÆRET ER ET ANNET eksempel på den omtalte 

sjarmen. Byens evige kombinasjon av regn, is og 

sneslaps, med tilhørende allværsjakker, vrengte 

paraplyer og våte joggesko er ikke til å komme 

forbi. Men som sagt: Ting blir bedre med tiden, 

både studenttilværelser og tidlige traumer blir 

bleke skygger i lys av nye erfaringer. 

Det slo meg her forleden da jeg satt sammen 

med vennene mine og tittet på ny-immatrikulerte 

og vel inndrukkede førstiser. Flørting på høyt nivå 

var kveldens tema for de heldige. For de andres 

del, og spesielt dere i joggedress som hadde bord 

ved siden av oss, vil jeg bare si; sjelden har jeg 

vel hatt så lyst til å legge armene rundt noen og 

fortelle dem at dette ordner seg. For det gjør det 

faktisk. Det er ikke uten grunn at den tekniske 

høyborgen er Norges største samlingssted for 

tjukke brilleglass og synonymt med nerdenes 

hevn. 

JEG ER VETERAN. Som erfaren student går jeg som 

mine likesinnede med veske, engsasjerer meg mer 

enn godt er og bidrar til Dahls svimlende 

årsomsetning i fullstendig forglemmelse av min 

mors formaninger. Erfarne vekttallssamlere holder 

til i huset med det rare i. Finner veien til 

orienteringsmøtene ved semesterstart slik at de 

vet hvor de skal gå når de husker å gå på 

forelesning. Mye moro og nye forelskelser skal 

møtes og oppleves før eksamen nærmer seg. Og 

det gjør den. 

Men fortvil ikke kjære nykommer, for eksamen 

går bra og studenttilværelsen blir fin. Etter en stund. 

Av Solveig Knudsen 

og Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)

42 Kultur 

KULTUR 

Folkelig bredde på smal line 

Trøndelag Teater satser på norsk og trøndersk. Men er det godt nok? 

FOR ET SMALERE TEATER: – Trøndelag Teater driver med publikumsfrieri uten mangfold, mener førsteamanuensis Svein Gladsø ved NTNU. 

– Som et stort byteater synes jeg Trøndelag Teater 

burde ha en bredere profil, selv om de har hatt 

suksess med å kjøre ny norsk dramatikk. 

Svein Gladsø er førsteamanuensis ved Institutt 

for kunst- og medievitenskap. Han mener 

Trøndelag Teater (TT) driver for mye med 

publikumsfrieri. 

Det nærmer seg sesongstart for TT og 

alternative lillebror Teaterhuset Avant Garden 

(TAG). Stikkordene for TTs program er norsk og 

trøndersk. TAG vil igjen presentere ny scenekunst 

fra ulike steder på kloden. 

Rosinen i trønderpølsa 

– Teatersjefen har i hele sin periode vist et ønske 

om å bruke det trønderske, sier Sissel Grønlie, 

informasjonsmedarbeider ved TT. Hun utdyper: 

– Det er mange gode krefter rundt om i Midt- 

Norge og dette vil vi vise på teatret. 

Gladsø, derimot, er mer skeptisk til TTs satsing 

på trønderpatriotisme. 

– Hva synes du om at TT prøver å ta i bruk 

lokale krefter i størst mulig grad? 

– De gjør det fordi det har vært en publikumssuksess. 

Ta for eksempel forestillingen Purpur og 

gull hvor Bjarne Brøndbo og Åge Aleksandersen 

bidrar. I programmet står det at den er rosinen i 

pølsa. Jeg synes dette blir noe populistisk, mener 

Gladsø. 

Smalt samarbeid 

Byens to teatre har tidligere samarbeidet, og i vår 

var resultatet fullt hus under forestillingen Übung. 

I høst går de sammen om å presentere scenekunstneren 

Charlotte Engelkes. 

– Er det ikke bra med samarbeid på tvers av 

teatergrensene? 

– Så lenge det påvirker Trøndelag Teater er det 

fruktbart, mener Gladsø som tidligere har sittet i 

styret i TAG. 

– Men faren er at de vil bruke Avant Garden

som et kreativt alibi mens de selv setter opp kassasuksesser 

på Hovedscenen. 

Silje Engenes er kunstnerisk leder på TAG. Hun 

ser først og fremst på samarbeidet som en vinnvinn-situasjon 

for begge teatrene. Hun beskriver 

kontakten mellom teatrene som meget positiv og 

berikende, og trekker fram at de er to vidt forskjellige 

institusjoner. 

– TT skal ha litt honnør for å ha satset på ny 

norsk dramatikk, mener Engenes. 

– De har brede forestillinger, men har samtidig 

våget å prøve noe nytt. 

– TT og TAG har forskjellig kjernepublikum. 

TAGs oppgave er å være alternative. TT er nødt 

til å favne bredere og må gjøre en annen type 

avveielser. 

– Har ikke TT som byens mest profilerte teater 

en plikt til å presentere smalere forestillinger? 

– Jo, det er jeg enig i. Som et institusjonsteater 

med statsstøtte har de mulighet til å tilby et mer 

variert program. 

Vandrende teater 

Storsatsingen på TT denne høsten er 24 mislykte 

nordmenn, «Norgeshistoriens mest overraskende 

teateropplevelse», som det står i programmet. 

Tragedie og lapskaus 

Denne høsten kan teatervankere trøstespise i salen. 

Trøndelag Teater har lagt fram programmet for 

hele det kommende året og dette har et påfallende 

lokalt særpreg. Med unntak av Dario Fos Vi 

betale itj! er alle de planlagte oppføringene norske. 

Det blir skikkelig trøndersk helaften over nyttår. 

Da går Bjarne Brøndbo fra DDE på scenen med 

musikalen Purpur og gull. Sangtekster og musikk 

er skrevet av Åge Aleksandersen. 

Av de ni forestillingene oppført i programmet 

er det fire urpremierer. Den første av dem er 

nyskapningen 24 mislykte nordmenn hvor publikum 

blant annet vil få oppleve musikalen Gro, 

scener fra Et dukkehjem, ballroomdancing. Og få 

servert lapskus i pausen. 

TT og TAG skal også samarbeide om å sette 

opp et stykke på studioscenen. Svenske Charlotte 

Engelkes skal fremføre Frøken Julie av August 

Strindberg. I hennes versjon er tragedien gjort om 

til musikal. 

På Teaterhuset Avant Garden vil vi denne 

– Forestillingen er et vandreteater, forteller 

Grønlie ved TT. 

– Publikum blir delt opp i grupper og får en 

skuespiller som guide. Så skal de gå rundt på 

teatret hvor det skjer ting både på scenene og i 

gangene. 

Dette er første gang et slikt prosjekt blir 

gjennomført på et institusjonsteater i Norge. 

Gladsø mener det er positivt at TT prøver å følge 

trender, og forteller at vandreteater har vært mye 

brukt utenfor institusjonsteatrene. 

– 24 mislykte nordmenn er formmessig 

spennende. Ellers har TT hatt en tendens til å bruke 

mye trøndersk stoff i sin satsing på ny norsk 

dramatikk, og en del av dette har hatt en lokalkoloritt 

på grensen til det klisjemessige. Og det 

lokale har i liten grad bidratt til formmessig 

utvikling. 

– Jeg er spent på 24 mislykte nordmenn, sier 

Avant Gardensjefen om høstens program på TT. 

– Men ellers er jeg ikke sikker på om jeg ville 

gjort de samme valgene. 

Av Rannveig Windingstad og 

Birger Jensen (foto) 

høsten få mulighet til å se teater fra Canada, Belgia, 

Storbritannia og Tyskland, i tillegg til norske 

stykker. 

– Vi ønsket å få en høst med mangfold innen 

den frie scenekunst, sier Silje Engenes, kunstnerisk 

leder på Teaterhuset Avant Garden. 

Som vanlig vil bidragene variere i uttrykksform 

slik at teatergjengerne kan få med seg teater, dans, 

performance og tverrkunstneriske prosjekter. Det 

vil også være et tilbud for barn med forestillinger 

av blant annet Sagliocco Ensemble, Dukkehuset 

Teater og Barske Glæder. 

TAG arrangerer for andre gang festival for 

uetablert scenekunst. Her har kunstnere mulighet 

til å vise seg fram for et publikum og knytte 

kontakter. 

– Vi vil gjerne vise hva som skjer i byen 

akkurat nå og oppfordrer folk til å melde seg på, 

sier Engenes. 

Av Rannveig Windingstad 

kulturleder 

Våg å satse 

smalt 

I dette nummeret av Under Dusken går Svein Gladsø 

krasst ut mot repertoaret til Trøndelag Teater. 

Gladsø er førsteamanuensis ved Institutt for kunst 

og medievitenskap og burde i så måte være 

kompentent til å uttale seg om byens teatertilbud. 

Førsteamanuensisen mener Trøndelag Teater blir 

for populistisk i sitt program og at teaterinstitusjonen 

burde vise bredde nok til å våge å være smal. 

Det er berettiget kritikk Gladsø framsetter. 

Trøndelag Teater burde som byens ledende teater 

kjenne sitt ansvar. Det er faktisk lov til å forvente 

såpass av et regionteater på Trøndelag Teaters 

størrelse. Ære være norske dramatikere og 

trønderockemusikaler. Men det blir for snevert å 

skulle basere et helt repertoar kun på dette. 

Trøndelag Teater har vist at de har teft nok til å ta 

inn interessante gjestespill. Men spilletiden på disse 

er ofte svært knappe. Det trengs lenger tid enn et 

par dager å kvitte seg med gamle vaner og omfavne 

nye impulser. Men er Trøndelag Teater villige til å 

satse både bredt og smalt? 

I vår uttalte Trøndelag Teater til Under Dusken 

at de ønsket å fjerne den gamle myten om at teater 

bare er for de fine og dannede. De ville gjøre teateret 

mer folkelig. En prisverdig målsetning, men det er 

ingenting som tilsier at å være folkelig ikke er det 

samme som å våge å tenke nytt. Bredde kan bety 

så mangt, men det åpner uansett for å inkludere, 

ikke utelukke. 

Teatersjef Catrine Telle uttalte i samme sak at 

det ikke nytter å være for smal samtidig som man 

opprettholder et tilbud som fenger hele byen. Og 

at de ikke gidder å smiske for publikum. Spørsmålet 

er om det ikke er vel så smiskete kun å tilby publikum 

norske stykker og trøndermusikaler. 

Det blir dog for lettvint å skyve alt ansvaret 

over på Trøndelag Teater alene. I stedet burde man 

sette kreftene innpå å utvide byens teaterlandskap. 

Det er uheldig at en by på størrelse med Trondheim 

ikke har et mer variert nettverk av teaterscener. 

Teaterhuset Avant Garden og Trøndelag Teater 

kan ikke i lengden være alene om å bære hoveddelen 

av byens scenekultur. Både Bergen og Oslo har flere 

scener som både innbyr til sunn konkurranse, 

samtidig som de utfyller hverandre. Slik heves de 

enkelte byenes samlede teaternivå, et eksempel 

Trondheim burde følge.

Sjeler i brann 

Veita Scene har vore daud og 

gravlagd i tre år. Arven derimot, 

er i full blom. 

Sommaren 2000. Den landskjente Veita Scene 

trekk sine siste drag av trøndersk luft. Att står ei 

gruppe ildsjeler som ofra blod, svette og tårer for 

det som tidlegare vart kalt «krybba for trønderrocken.» 

Sommaren 2003. Eit trøndersk rockemiljø i full 

blom. Både Veitavetaranar og nye ildsjeler har lagt 

grunnlaget for ei fullgod satsing. Fleire nye krybber 

er i drift i byen. 

Trøndersk idealisme 

Nokre av krybbene husar ein del av idealistane 

som før var med i arbeidet rundt Veita Scene. Dei 

har ført med seg både glød og idear. Ei av krybbene 

er Ungdom for fri aktivitet (UFFA). 

– Etter at Veita forsvann har nok me teke over 

ein del av klientellet som før gjekk der, forklarar 

Thomas Ryjord, som er medlem av bookinggruppa 

til UFFA. 

– UFFA er hundre prosent idealistisk og er 

basert på frivillig arbeid med politisk drivkraft. 

Dei pengane me tjener på billettsal går rett ut igjen 

til vedlikehald, utstyr og til kost, losji og reise for 

banda. 

– At arbeidet er frivillig gjer diverre at me ikkje 

kan ha mange konsertar. Dei som jobbar her har 

ikkje tid til å stelle i stand konsertar fleire gongar 

i veka. 

«Nye» Veita Scene 

Blæst ser endeleg ut til å ha funne sin plass. 

Dagleg leiar ved Blæst, Trude Midtgård, trur 

dei går ein særs spanande vinter i møte. 

–Sjølv meiner eg at Veita Scene med si skjebne 

har lært oss ein god del. No har me ope kvar dag, 

utepils om sommaren og eit generelt breiare 

tilbod. Trondheim Konsertsceneforening har teke 

over drifta av baren. Og pengane me tener går til 

kjøp av nytt utstyr, hyring av band. Og leige av 

fagfolk. Å ha såpass bra lys og lydanlegg koster 

óg ein god del. Samstundes som alle er idealistar 

her på Blæst, er me så heldige å ha ein investor 

i ryggen. 

Lars Olufsen er ein av dei gamle travarane ved 

Veita Scene. Han ser seg einig i lærdommane Blæst 

har teke. 

– Ei av svakheitene ved Veita Scene var at det 

ikkje var noko drift utanom arrangementa. 

Konsertane var alt som heldt liv i scenen. Det som 

eg trur er ein av styrkane til Blæst er nettopp at 

dei har mulegheit til sal av utepils og andre 

inntekskjelder enn berre frå konsertane. 

Av den grunn meiner han av Blæst har eit stort 

potensiale. Vidare utdjuper han: 

– Slik kan dei spare opp pengar som kan 

44 Kultur 

ARVEN ETTER VEITA: Thomas Ryjord er bookingansvarlig i UFFA, en av de få scenene i byen som er drevet på pur dugnad. 

brukast på arrangement seinare. Eg trur Blæst er 

det næraste ein kjem ei vidareføring av det som 

skjedde ved Veita Scene. 

Dragkamp om publikum 

Dei siste åra har talet på scener i byen auka 

dramatisk. Dette burde tilseie at kampen om 

publikum sin gunst skulle ha tilspissa seg. Trude 

Midgård ser likevel ikkje det som eit stort problem 

– Eg trur ikkje det er for mange om beinet her 

i Trondheim. Under Bylarm såg me eit god døme 

på det. Det var jo omtrent stappfullt overalt i byen. 

Det er ikkje publikum det skoftar på, problemet 

er å få i stand eit godt nok tilbod. 

Thomas Ryjord ser heller ingen problem for 

UFFA med alle dei nye scenene. 

– Satsinga vår er utelukkande på nye, ukjende 

band. Av den grunn merkar me ikkje konkurransen 

frå alle dei nye scenane i byen som spelar meir 

etablerte band. 

Rockestigen tar form 

Trude Midtgård meiner Trondheim er ein by for 

alt frå dei små til dei store. 

– Ein måte å sjå det på er som om me er eit 

steg på vegen til toppen. UFFA er blant dei fyrste 

stega i stigen, vegen går så vidare om oss og andre 

scener i byen, for til slutt å ende opp i til dømes 

Storsalen. Ein godt variert veg, avsluttar Midtgård. 

Av Leif Haraldson Aksnes og 

Espen Nersveen (foto)

Frå hamp til Ramp 

Gamle draumar, økologiske varer og ein ny kafé. 

Tonje Skårsmoen er med i gjengen bak nysatsinga 

på Svartlamon. Det sagnomsuste området er ikkje 

lenger berre ein plass for rockeband, no har dei 

fått ein flunkande ny kafé. Kvifor blei Ramp 

starta opp? 

– I utgangspunktet var me åtte stykk som lenge 

hadde gått med ein draum om å starte opp med 

noko eige. Kjensla var difor god når han endeleg 

gjekk i oppfylling. Dei fleste her har tidlegare jobba 

på kaféar eller pubar, så erfaringa er det ikkje noko 

å seie på, seier Skårsmoen. 

– Kva kan de tilby som er unikt for Ramp? 

– Søndagar skal me ha filmkveld med gratis 

inngong. Planen vår er å køyre ein del konsertar, 

men sidan me er plassert i bustadhus, set det sine 

grenser. Folk ville nok byrja å klage dersom det 

vart for mykje høg musikk. 

Ubrukt potensiale 

– Kvifor åpnar de kafé akkurat på Svartlamon? 

– Området har eit potensiale for alternativ 

kultur og næring. Me har gått i bresjen for det 

som me ser som starten på ei utvikling av 

Svartlamon. Her skal me ha ope kvar dag med 

servering av mat og drikke og sjølvsagt med 

pubstemning om kvelden, forklarer initiativtakaren, 

og utdjuper: 

– Me ville halde på med noko i nærmiljøet vårt. 

Kaféen er derimot ikkje utelukkande for Svartlamonittar. 

Me håper jo at andre vil ta turen 

TV-Trøndelag glemte 

Student-TV 

– Det har vært en feil internt i TV-Trøndelag, noe 

som førte til at vår sending ble glemt, og aldri vist, 

forteller Ove Raudajoki, redaktør i Student-TV. 

Han og hans medarbeidere hadde laget klar 

en jomfrusending og blæstet om denne for 

studentene. Planen var at den skulle sendes 

søndag 14. august. Glippen i TV-Trøndelag førte 

til at semesterstarten ble utsatt en hel uke, for 

Student-TVs del. Og deres seere. Det er ikke 

avklart om Student-TV vil få noen form for 

kompensasjon av TV-Trøndelag. 

Men det er mulig at trofaste seere fortsatt kan 

få med seg det som var tiltenkt å være førstesendingen. 

innom. Mange er jo nyfikne på kva som går tøre 

seg her på Svartlamon. 

Gammelidealistar 

– Er det muleg å drive ein slik kafé berre på 

dugnadsånd? 

– Det vert ofte lange dagar, men det er snarare 

gleda over å gjere det enn pengane me tenkjer 

på. I tillegg ynskjer me å fronte økologiske og 

rettferdige produkt. Heile fire av oss er tidlegare 

Veitafolk, fem har vore aktive på UFFA. Opplegget 

vårt er ikkje eitt hundre prosent idealisme, men 

det er likevel ikkje noko me vert rike av. Me håper 

på å få hjula til å gå rundt og tjene nok pengar 

til husleige og livets opphald. 

Billeg start 

– Korleis har Ramp komme til verda? 

– Lokalet er pussa opp ein heil del, for det meste 

av oss som jobbar her. Møblar har vorte kjøpt 

brukt eller funne. Ein heil del av interiøret vårt 

kjem frå Fretex. Så samanlikna med andre kafèar 

og pubar i Trondheim har me brukt svært lite 

pengar. Interiør og dekorasjon vart bestemt av ein 

god ven av oss. Dersom alle åtte initiativtakarane 

skulle ha komme med innspel ville kaféen blitt 

eit einaste virvar, ler Tonje Skårsmoen. Så er det 

berre å vente og sjå om kafèn lever opp til namnet 

sitt. 

Av Leif Haraldson Aksnes 

– Det er satt i sammen en ny sending som vil 

komme på lufta nå på søndag, lover Raudajoki. 

Men det er alt han kan love: 

– Om førstesendingen som skulle vært ute 

forrige søndag vil bli vist, er enda ikke avklart 

med TV-Trøndelag. 

TV-Trøndelag på sin side beklager det hele, og 

betegner det som en lei episode. Men på deres 

nettsider står det fortsatt Student-TV i sendeplanen 

over søndag den 14 august. Heller ikke Student- 

TV har gått ut på sine nettsider for å forklare 

hvorfor de ikke var på lufta når de skulle. Men 

det er kanskje like greit å la det hele passere stille 

forbi. Og håpe at det hele var en engangsglipp. 

litt på siden 

Avantgarde 

Hamsun 

Det hadde vært konsert på det lokale diskoteket. 

Diskogamlingene i Boney M hadde tatt turen over 

kjølen og forvillet seg inn i granskauen. Blitt tildelt 

de gjeveste rommene på et folketomt hotell og 

sikkert nok holdt en middelmådig konsert. Et fåfengt 

og krampaktig forsøk på å grave fram noe som 

kunne minne om glitter og rytmisk livsglede hos et 

publikum marinert i brennevin og tungsinn. 

Og i en bil ved inngangen sitter to unge menn 

og venter. Venter på en kompis, ei dame, mer 

brennevin, hva vet jeg? 

Det er da det skjer, opptakten til det man fortsatt 

omtaler som distriktets beste one-liner. Kanskje det 

mest lyriske i fylket siden Skjæraasen, kimen til det 

grisgrendtes avant-garde. 

Ut døra til det omtalte diskotek, straks innhyllet 

i et teppe av frostrøyk, svever ingen ringere enn 

diskodronning og Boney M-vokalist Liz Mitchell. Som 

bergtatt av øyeblikkets magi, den jamaicanske 

skjønnheten eller bare lammet av promille skjønner 

synkront to nedsnødde hoder at det må handles. 

Den kjappeste får rullet ned vinduet, henter pust, 

koker sammen de engelske ordene som ligger fremst 

i hjernebarken og brøler nærmest i affekt: 

- I`m the best drummer in town. I can drum your 

ass! 

Hvor søkt det enn måtte høres ut, er det noe 

Hamsunsk over dette. Lik den mildt sagt ordknappe 

Isak i Markens Grøde, som ved synet av sin Inger 

mister språket og sørger situasjonens utløsning 

gjennom å løfte småbrukets hest over hodet. 

Og det hviler noe komisk, men samtidig noe 

sårt over en sådan maskulin avreagering. 

Situasjonene hvor kjeften er fylt med slim, de rette 

ordene ikke eksisterer og stillheten er like velkommen 

som kreften. 

Jeg løfter herved glasset for de ordknappe, for 

de som ikke får språket til å strekke til, de uten 

sitatene, historiene og de befriende referansene. For 

de som forløser gjennom kropp og kraft. 

Siknissen

United forever 

Noen elsker fotball. Noen elsker 

film. Norsk film er i skuddet og 

målet står åpent. 

Fotball og kjærlighet er temaer som interesserer 

et stort antall mennesker på kloden. Blant disse 

er filmregissør Magnus Martens. Hans debutfilm 

United er en romantisk komedie i et fotballmiljø 

på ytterste Vestlandet, og går i spissen for en 

rekordstor strøm av norske filmer denne høsten. 

Noe har skjedd med norsk film og norske kinogjengere. 

Plutselig er «Den er jo norsk», et 

argument for, og ikke mot å se en film på kino. 

– Hva har skjedd? Er norsk film på moten? 

– For det første kommer det mange filmer, 

svarer Martens, 

– Og de fleste av disse er laget av yngre folk 

som er mer sjangerbevisste. Et eksempel på dette 

er Villmark, som er en typisk skrekkfilm. Slike 

rene sjangerfilmer har tidligere ikke vært så 

vanlige i norsk film. Det gjør det lettere for folk 

å velge når de går på kino. Om de har lyst til å 

se en lett romantisk komedie er det det samme 

om den er norsk eller ikke. 

– Så veien til popularitet er altså å følge en 

oppskrift fra Hollywood? 

– Nei, det er viktig å beholde det norske 

særpreget. Folk i dag har jo vokst opp med videospiller, 

så man blir jo påvirket av amerikansk film. 

Men samtidig er man farget av sin norske bakgrunn 

og det man har opplevd selv. 

Martens mener at norsk film tradisjonelt har 

hatt et formanende preg som har tatt fokus bort 

fra fortellingen. 

– Det er blitt bedre nå, med mer fokus på 

historien. I norske filmer har jeg ofte følt at det 

var en viftende pekefinger med et tema som 

skulle trekkes ned over hodet på folk. 

Freaks and geeks på bygda 

På Magnus Martens filmatiske rulleblad står den 

prisvinnende novellefilmen Eddie Stargazer som 

kom for et par år siden, samt «RV-episoden» i Folk 

flest bor i Kina som gikk på norske kinoer i fjor. 

Hans spillefilmdebut er en romantisk komedie. 

En sjanger som får mange til å tenke chick-flick, 

røde roser, våte kleenex og Meg Ryan. 

– Romantisk komedie er jo en utskjelt sjanger. 

Hvorfor valgte du nettopp denne? 

– Den er veldig rett på sak. Jeg er veldig glad 

i lette filmer og elsker å se romantiske ting. Den 

romantiske komedien handler om enkel kjærlighet 

og har enkle løsninger. 

– En ideell virkelighetsflukt altså? 

– Ja, det er jo det. Det er det vel mye film som 

er. 

United handler om Kåre som har to mål i livet. 

Å bli proffspiller for Manchester United og å gifte 

seg med verdens fineste dame, Anna. 

46 Kultur 

‘ 

– Det er mange menn rundt 

omkring som drømmer om å bli 

fotballproffer 

– Jeg tror det er en film mange kan identifisere 

seg med. Det er mange menn rundt omkring som 

drømmer om å bli fotballproffer. Et av filmens 

budskap er at noen kanskje bør innse litt tidligere 

at det ikke kommer til å skje, sier Martens. 

Martens mener han ikke har noen klare forbilder 

blant andre regissører eller filmklassikere. 

Inspirasjonen henter han ikke fra filmverdenen, 

men fra sin egen barndom. 

– Ideer kommer til meg helt uten påvirkning 

fra omverdenen. Jeg fyller så ut med personer og 

situasjoner som er inspirert av egne opplevelser. 

Mange av karakterene i filmen er hentet fra 

barndommen min. Det var mange rare fotballpersonligheter 

i lokalmiljøet. Så jeg tenkte at det 

sikkert er slik flere steder. 

Fra teater til T V 

Som mange norske filmskapere idag har Martens 

bakgrunn fra reklamefilmer og musikkvideoer. 

Han har også jobbet i NRK med programmene 

Åpen post, Melonas og U. 

– Kan man leve godt av å lage norsk film? 

– Jeg tror ikke det er mulig å leve bare av å 

ROMANTISK: Kjærlighet i rød og hvit drakt løper snart over et kinolerret nær deg. 

lage spillefilm, er det nøkterne svaret. 

– Mange med meg lever av å lage reklame og 

lignende. Så får man heller spare opp til å lage 

ordentlig film. 

– Tror du det faktum at mange filmskapere idag 

jobber i reklamebransjen påvirker uttrykket i norsk 

film? 

– Det har ikke påvirket min film så mye tror 

jeg. Jeg har ikke vært så opptatt av det visuelle i 

filmen. Det er kanskje typisk for en nervøs 

debutant. Men min stil kommer alltid til å være 

enkel. Det er kanskje avhengig av hvilken sjanger 

regissøren jobber med, mener Martens. 

Norsk film har lenge vært anklaget for å være 

for teatralsk og ha tydelig preg av at skuespillerne 

er utdannet på Teaterhøgskolen. Det har vært 

mange dramatiske fakter og stemme med mye 

utpust. I det siste har det derimot vært en tendens 

til at TV-folk dukker opp på og bak filmlerretet. I 

United kan vi blant annet se Håvard Lilleheie kjent 

fra U og Harald Eia fra blant annet Åpen Post. 

– Er det å hente folk fra TV veien å gå? 

– Ja, absolutt. I Norge så har vi ikke så mange 

store skuespillere som kan trekke publikum til

filmen. Men TV i Norge står sterkt. Det gjelder å 

tenke litt annerledes. 

Martens mener bestemt at bakgrunn fra Teaterhøgskolen 

ikke er nødvendig for å gjøre en god 

jobb som skuespiller. 

– Da jeg skulle finne folk til filmen prøvde jeg 

mange fra teater, men kicka ikke på noen. På film 

er TV-folk like store skuespillere som de med 

skuespillerutdannelse. Også er det selvfølgelig 

lettere å jobbe med folk man kjenner fra før. 

– Det kommer en bølge med norske filmer nå. 

Tror du det er en trend? 

Göran Persson fikk adressert krass politisk kritikk 

i hiphop-låta «Ett brev» av den svenske rapperen 

Timbuktu. Den svenske statsministeren svarte for 

ikke lenge siden med samme mynt. Det er i 

Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbunds 

organisasjonsavis «Frihet» den svenske statsministeren 

får spalteplass til å utfolde seg som rimsmed 

og politisk leder: 

«För att du ska kunna greppa kontexten har 

jag bett en medarbetare att skriva om texten / Det 

kanske rimmar bättre med din takt och dina 

toner / När jag skriver själv blir det gärna alltför 

likt propositioner» 

Med selvironi og humor en viss pilletriller burde 

misunne herfra til Romsdal, svarer Persson med 

takt og tone - på flere plan. Alle spørsmålene og 

anklagene fremsatt i Timbuktus kontroversielle 

tekst blir behandlet og besvart, og det er deilig 

befriende å lese en politker tale folkets språk. 

Teksten er kjemisk renset for tvetydige retoriske 

krumspring, og Persson unngår fellen det er å 

akseptere alt Timbuktu sier for god fisk: 

«Herr statsminister - ni måste ju vara medveten 

- att / den ondskefulle presidenten av USA / skiter 

i du o jag / han e Ku Klux Klans / barnbarnsbarn», 

spyttet Timbuktu i retning statsministeren. 

«Du rappar om den ‘ondskefulle presidenten 

av USA’ / Herr Timbuktu, här måste du dig 

besinna / I grunden är ingen ond, varken man 

– Det er ikke en bølge. En bølge går opp og så 

ned igjen. Jeg tror det kommer til å vare. Det har 

skjedd et generasjonsskifte i norsk film. Vi lager 

ikke filmer for oss selv, men for at folk skal se 

dem. Så lenge vi ikke er egoistiske tror jeg det vil 

gå bra. 

– Hva gjør du hvis filmen din flopper? 

– Uff. Da blir jeg veldig lei meg. 

Av Rannveig Windingstad og 

Espen Nersveen (foto) 

Årets viktigste rap-battle 

kommentar 

Birger Emanuelsen 

eller kvinna! / Jag har träffat Bush och det var 

intressant / Men våra åsikter skiljer sig ofta 

markant», svarer Persson bestemt. 

Det er med en beundringsverdig respekt og 

innsikt både Timbuktu og Persson har utformet sine 

tekster. Selvfølgelig er det slik at den unge garde i 

sin helhet ville sendt Timbuktu videre til neste 

runde, men det er viktig ikke å kimse av ærligheten 

og oppriktigheten det svenske politikeroverhodet 

legger til grunn. Og det er viktig ikke å kimse av 

at de politiske kanalene fra nå av har fått enda et 

skudd på stammen. At de unges stemme kan 

penetrere både salgslister og regjeringslokaler er nok 

et bevis på at det ennå er håp for samfunnskritiske 

artister. 

Ekstra deilig er det at dette skjer i hiphopgenren. 

Perssons respekt for artisten viser at det 

fortsatt er håp for en av grunntankene i hiphop; 

opprøret. I et Europa som har konsumert denne 

viktige vaktbikkja som kommersielt 

salgsmateriale, men glemt å ta med seg den 

politiske funksjonen, trenger vi slike påminnelser. 

Og på MTV snurrer fortsatt Timbuktus «Ett brev». 

Klyp meg i armen; det er mulig verden er på vei 

ned den riktige gata. 

Så da får vi håpe det er mer enn publikumstekke 

som ligger i Perssons avsluttende og oppfordrende 

linjer: 

«Jag tänker ta mitt ansvar och du får ta ditt / 

Jag snackar med dem jag känner och ser / Men 

jag når inte alla / tillsammans når vi fler / Därför 

måste du fortsätta spela och sjunga / Jag tar de 

gamla / du tar de unga.» 

Nå er altså lista lagt. 15 september er det 

kommunevalg. Hiphop-miljøet i Trondheim har 

herved fått overlevert en viktig utfordring. 

min anbefaling 

Navn: Gunnar Staalesen 

Alder: 55 

E r: For tida igong med ei ny 

Varg Veum-bok som er planlagt 

å komme ut i 2004 

FILM 

Ein av dei beste filmane eg har sett som apellerte 

til meg, var Den fabelaktige Amélie frå Montmartre. 

Den utnyttar fordelane film har i høve 

til andre sjangrar. 

MUSIKK 

Her vil eg anbefale Ben Webster. Det er jazzmusikk 

av høgaste kvalitet og er ypperleg til 

avslapping. 

B O K 

Det eg pleier å svare når eg får det spørsmålet 

er Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García 

Marquez. Boka er noko absolutt alle bør unne 

seg. Det er fantastisk lesing. 

TEATER 

Det er jo ein såpass levande kunstart at det er 

vanskeleg å anbefale noko som ikkje lenger 

vert spelt. Men eg vil generelt anbefale ny 

norsk dramatikk, utan å nemne namn. 

BILETKUNST 

Der må eg innrømme at eg er relativt gamaldags 

og konservativ. Oddvar Torsheim sine maleri er 

kunst etter min smak. Han maler frodig og 

overdådig sunnfjordskunst. 

TV-PROGRAM 

Eg ser ein god del på Sopranos. Det er ein 

drivende godt laga serie, med interessante 

karakterar og god handling. 

TEIKNESERIE 

Som så mange andre les eg Pondus for tida. Eit 

høgst uorginalt svar kan hende, men eg må jo 

vere ærleg. 

Av Leif Haraldson Aksnes

Tre’45 fyller 20 på Blæst 

Musikkmagnaten i Kongens gate har funnet tonen 

med menneskemagneten Solsiden. Slikt blir det 

søt musikk av. 

DUKET FOR JUBILEUM: Kristin Falck og Tre’45 feirer seg selv med både nye og gamle 

talenter på Blæst. 

I begynnelsen av september blir det folkefest i Trondheim. Musikkmagnaten 

Tre´45 i Kongens gate feirer 20 årsjubileum, og skal vi tro ryktene blir 

festivitasen minneverdig. 

De har derfor bedt både gamle og nye kunder om «bursdagsgaver» for å 

arrangere en slags festival på Blæst. Festivalen vil gå over fem dager, de fire 

første med innslag fra forskjellige band og artister, og den femte med DJ’er. 

Det er ikke kun kjendiser som skal hylle bursdagsbarnet. Publikum vil 

også få muligheten til å høre fire uetablerte band, som skal konkurrere 

om et jubileumsstipend på 25.000 kroner. Vinnerne får i tillegg en hel dag 

i et lydstudio. 

En håndsrekning 

– I tillegg til at vi skal ha aktiviteter i butikken, har vi lyst til å mønstre 

musikkmiljøet som vi har blitt en del av her i byen, sier daglig leder på 

Tre’45 Kristin Falck. 

– Du kan si at vi og de etablerte artistene gir en håndsrekning til de 

mindre kjente bandene, sier Falck. 

Vinnerne kåres av en fagjury, og publikum får selvfølgelig mulighet 

til å stemme fram det bandet de synes leverer den beste prestasjonen. 

Sen fødsel 

– Ideen til festivalen fikk vi litt i seneste laget, vi begynte å jobbe med 

dette i juni. Men artistene har vært utrolig sporty og svart ja på kort varsel, 

sier Falck. 

Hun vil ikke trekke fram noen navn, men garanterer at mange av de som 

spiller er etablerte artister. Falck presiserer at det ikke er hele konserter det 

er snakk om, men innslag fra artistene som en bursdagsgave til butikken. 

– Ingen har spesielt lyst til å være headlinere siden de har konserter 

kort tid etterpå. Det er om å gjøre at ingen skal komme i konflikt med sine 

managere og plateselskaper, poengterer Falck. 

Savner Veita 

Hun forteller at valget av scene var enkelt. 

– Det ble Blæst, fordi de jobber seriøst for å få til en livescene i Trondheim. 

Hun mener det er bra det endelig kommer et alternativ til Veita Scene, 

som ble nedlagt etter mye om og men sommeren 2000. 

– Det går ikke an å ha en såpass stor by uten en skikkelig livescene, 

avslutter hun. 

Av Vegard Eide Dall og 

Silje K. Frantzen (foto) 

Anmeldelser 

48 

meditasjon 

stressmestring, energi og indre styrke 

Acem-meditasjon gir deg god avspenning, større energi, bedre konsentrasjonsevne og større toleranse for 

stress. Det vil gi deg muligheter til å møte utfordringer i samliv og studier/jobb på en mer positiv måte . 

Det ligger omfattende erfaring bak metoden. Den er utviklet i Norden gjennom 30 år i et miljø med 

flere leger og psykologer. 

Vil du vite mer? Ring Acem på 23 11 87 00, eller se vårt nettsted: www.acem.no 

Åpent orienterende foredrag, og etter en kort pause, første møte på begynnerkurs: 

Torsdag 28.08, kl 19.00 Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1 

Onsdag 17.09, kl 19.00 Brodtkorps vei 2, Ila 

Tirsdag 14.10, kl 19.00 Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1 

Torsdag 13.11, kl 19.00 Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1 

Påmelding til Folkeuniversitetet tlf. 73 89 08 60 

Kursavgift kr. 950 for heltidsstudenter under 30 år (for andre kr. 1.650) 

Provosert? Irritert? 

Engasjert? 

Send epost til 

tips@underdusken.no 

eller besøk vår nettutgave på 


Tips oss!

anmeldelser 

Riktig så trivelig 

Søt og varm film om søte og varme 

mennesker. Og ikke så mye mer enn 

det. 

Buddy er andre film ut i rekken av norske 

satsninger på det store hvite lerretet denne høsten. 

Forgjengeren Play fikk sin del av ris i pressen, mye 

på grunn av at teaterskolestudentenes lille realityprosjekt 

ble nettopp. Ja, for teatralsk. Masete 

håndholdt kamera og anmassende skuespill, var 

dommen. Og åpningsscenen i Buddy bar ikke 

akkurat løfte om det motsatte. 

Å få den digitale teknologien brettet ut på et 

gedigent lerrett, til alt overmål observert fra andre 

rad, kan være en prøvelse. Takk og lov ble det 

med introen. Resten av filmen er langt mer 

behagelig i tempoet. Den tar seg tid til å gi oss 

om ikke akkurat et dypere psykologisk portrett 

av hver og en av karakterene, så i alle fall et gløtt 

bak fasaden. Buddy er blitt en riktig så trivelig 

liten sak, attpåtil med tiltalende innhold. 

Selve historien er lett gjenkjennelig. Vi blir 

introdusert for den filminteresserte kjekkasen 

med en litt for pen og ordentlig kjæreste. Han 

bruker fritiden på å filme den frivole kompisens 

stunt, mest for egen moro. De to deler leilighet 

Vingestukket Føniks 

Svak plate fra ambisiøst band. 

I`ve been gone – Letter one er bergensbaserte Ai 

Phoenixs fjerde studioalbum. Bandet låter noe 

røffere i kantene, litt stødigere enn tidligere, men 

befinner seg innenfor de samme referanserammene 

det har arbeidet siden førstealbumet Film 

fra 1998. Ai Phoenix slipper med I`ve been gone 

– Letter one, en samling florlette låter tufta på 

feelgood og kanonisert popharmoni. For å trekke 

en sammenligning; til tider minner dette om Yo 

La Tengo, med en forkjærlighet for det lavmælte 

og lyttevennlige. Phoenixs lydbilde grenser 

imidlertid sterkere opp mot det noe upolerte og 

skranglete, en form for nedstrippet countryestetikk, 

hvor kanskje Will Oldhams alter ego 

Bonnie `Prince` Billy er den mest opplagte 

referansen. Ai Phoenixs prosjekt virker altså som 

et forsøk på å plassere den gode popmelodien inn 

i et musikalsk univers hvor perfeksjon og 

detaljnivå når et minimum. En god plan, kan det 

virke som. Men Ai Phoenix er ikke i nærheten av 

å inneha verken Yo La Tengos meloditeft og 

harmoniske treffsikkerhet, eller Oldhams sårhet 

og nærmest magiske evne til å la valgspråket ”less 

med en litt stakkarslig mammagutt. 

Så blir stuntsnuttene til kameratgjengen 

oppdaget. Berømmelse kommer inn i bildet og æren 

og samholdet settes på spill. Bland inn karrierebevisste 

Kristiansandsberter og forpliktelsessky 

Stavangerbeibs (er det noe i vannet der nede?) og 

du har et kjærleiksdilemma også. 

Persongalleriet et lite og forholdsvis overkommelig. 

Vi møter en håndfull nye norske fjes, 

som alle har gjort seg bemerket innenfor televisjonen 

eller filmmediet. Nicolai Cleve Broch, 

kjent fra blant annet Lekestue, Aksel Hennie fra 

Jonny Vang og Pia Tjelte fra Mongoland. Felles 

for disse er at de alle er rimelig ubesudlet. Ære 

være Bjørn Sundquist og alle de andre godt 

representerte skuespillerne. Men noen ganger er 

det befriende å se en film uten at dere dukker opp 

i en eller annen kuriøs birolle. 

Norsk film har hatt en tendens til å havne i èn 

av to leire. Enten som en heller billig blåkopi av 

andre lands sjangerfilmer. Eller så går man til den 

andre enden av skalaen. Som et kunstnerisk alibi 

som svært få ser poenget i eller med. 

Men nå var det Buddy vi snakket om. Og 

akkurat Buddy klarer det disse andre filmene ikke 

er i nærheten av. Den er et friskt pust i den traurige 

massen av nesten-filmer. Den er verken særlig 

original eller genial på noe som helst vis. Men den 

is more” være mer enn et verdiløst fynd-uttrykk. 

Naturlig følger det at en kombinasjon av disse står 

utenfor Phoenix` rekkevidde. 

Resultatet er en plate preget av lett tilbaketrukket 

og ironisk distanse. Et forsøk på lek og 

en tilsynelatende uskyldig, nesten bent fram naiv 

tilnærming til låtmaterialet. Poenget er at Ai 

Phoenix ikke overbeviser om at sin holdning til 

den musikalske uttrykksformen er særlig ektefølt. 

Bandet fjerner seg fra eget låtmateriale, og enda 

verre, fra fremførelsen av det. Noen vil kalle det 

befriende upretensiøst. Snarere er dette et ufullført 

musikalsk prosjekt. 

Ai Phoenix gir imidlertid stikkordet for den 

påfølgende konklusjonen bort gratis idet de tostemt 

topper låta «Autobahn» med omkvedet; «This is 

mediocrity». Ikke vet jeg om linja er ironisk eller 

snarere inneholder et snev av en dypt savnet 

selvinnsikt; for middelmådig er hva dette er. 

Ironiens dekadanse er uhyre krevende, likedan 

naivitet som skal fungere som noe mer enn lek 

for lekens assosiative krafts skyld. Derimot er få 

ting enklere enn å krype bak disse i den hensikt 

å skape mening ut av noe som er mer eller mindre 

intetsigende. Ai Phoenix faller med I`ve been gone 

- Letter one i fella for å bruke begge virkemiddel 

Film/ Buddy, regi Morten Tyldum (Norge, 2003) 

er ektefølt. Og den varmer. Perfekt på en litt sliten 

søndag. En film som gir deg smil om munnen, uten 

at du behøver å ha dårlig samvittighet for det 

etterpå. Buddy er befriende upretensiøs, og rett og 

slett likandes. Mer av det, takk. 

Av Anniken K. Eid Kjeserud 

Cd/ I`ve been gone – Letter one av 

Ai Phoenix (Racing Junior) 

mer som tilsynelatende meningsbærende dekkraft 

enn som godt håndterte musikalske virkemidler. 

Kort og godt en nærmest hjelpeløs famling etter 

musikalsk mening som følge av en for lettvint 

tilnærming til sjanger og stil. 

Av Simen Rommetveit Halvorsen 

Anmeldelser 

foto: filmweb.no 

49

Når hjernen er alene 

En nedstigning i depresjonens 

verden. Gradvis, så plutselig. 

Prozac Nation er en grå reise gjennom et mentalt 

landskap. Ikke grå som i kjedelig, men som 

formørket, forvirrende og fortvilende. Filmen er 

bygd på Elizabeth Wurtzels selvbiografi ved 

samme navn. Boka ble en bestselger til tross for 

det dystre temaet. En begavet Harvardstudent som 

lider av dyp depresjon og desperat prøver å holde 

livet på skinnene. 

Filmen starter når Elizabeth forlater sin mors 

hjem i New York for å studere ved Harvard. I 

begynnelen synes alt å gå bra. Den tidligere så 

innesluttede jenta får en bestevenninne og oppnår 

stor popularitet hos det motsatte kjønn. Hun 

skriver musikkanmeldelser for universitetsavisa, 

og musikkmagasinet Rolling Stone blir interessert 

i henne. Så begynner grunnen å vakle under 

Elizabeths ustø føtter. Hun blir manisk, så 

deperimert og klarer ikke lenger å skrive. Alt sklir 

ut, tilsynelatende uten grunn. Man begynner å se 

bunnen. Gradvis, så plutselig. 

Erik Skjoldbjærg tegner et sterkt bilde av 

depresjonens usminkede ansikt. Alt fra det 

vinterbleke landskapet i Boston til de mørke 

Politikk uten stikk 

Torgrim Eggen kritiserer 

sosialdemokratiet, men uten å 

overraske. 

Over 535 sider oppsummerer Torgrim Eggen 

stoda i Norges politiske verden. Både politikere, 

journalister og programledere på TV får sitt pass 

påskrevet. I Trynefaktoren er statsministeren 

døende av kreft. Livet ebber ut mens tallene i 

meningsmålingene synker. Det gjelder å finne den 

rette etterfølgeren som kan redde partiets plass i 

regjeringsbygget. Det er tre kandidater og det 

politiske spillet kan begynne. Leseren får et intimt 

innblikk i hva som skjer blant annet på statsministerens 

kontor og i tabloidenes redaksjonslokaler. 

Man møter sleipe lobbyister, forfyllede 

journalister, kyniske partiledere og politikere som 

selger seg til næringslivet, samt mange skitne triks 

og mengder med valgflesk. 

Formmessig er Trynefaktoren verken særlig 

nyskapende eller spennende. Det er god gammeldags 

norsk realisme som rår. Det mest påfallende 

ved språket i boka er mengden slangord som ikke 

har vært in siden George Michael var hetero. På 

den annen side er Eggen flink til å strø om seg 

med navn på eksklusive dyre sigarer og viner. Det 

er uklart om dette skyldes hans vilje til å vise 

politikerklassens dekadense eller hans uvilje til 

50 Anmeldelser 

ringene rundt Elizabeths øyne skaper en trøstesløs 

stemning som fremhever temaet. Skjoldbjærg 

bruker bevisst det visuelle til å hjelpe publikum 

å se verden fra Elizabeths vinkel. Omgivelsene 

er fargeløse, menneskemengdene rundt blir uklare 

og hodet spinner rundt og rundt. Filmen blir 

brutal fordi den ikke nøler med å vise den 

deprimertes egoisme og hensynsløhet ovenfor 

omgivelsene. Velmenende familie og venner får 

gjennomgå og vettskremte kjærester flykter fra 

denne mørke intensiteten. Å fremstille en psykisk 

tilstand på film er alltid en utfordring. Skjoldbjærg 

har valgt å benytte seg av voice-over gjennom hele 

filmen for at vi skal få et innblikk i Elizabeths 

tanker, noe som fungerer veldig bra. At man som 

tilskuer skal få sympati for en så ekstrem 

hovedperson er avhengig av at man til en viss grad 

klarer å identifisere seg med henne. På dette 

punktet kan nok publikum bli svært delt. 

Når filmen nå har premiere på norske kinoer 

er det etter to års venting. Skjoldbjærg fikk mange 

tilbud fra Hollywood etter at hans debutfilm 

Insomnia vakte stor oppsikt. Valget falt på Prozac 

Nation. Filmen ble siden kjøpt av distribusjonsselskapet 

Miramax etter flere runder med andre 

selskap. Siden har Miramax hatt den liggende på 

is, og har enda ikke sluppet den i USA. Det er 

fortsatt uvisst hvorfor. Kanskje den blir for 

å kvitte seg med rollen som dandy medieposør. 

Eggen har gitt de politiske partiene og mediene 

som blir omtalt nye navn, men beskrivelsene er 

likevel treffende nok til at leseren skjønner hvem 

det er snakk om. Som et oversiktbilde over dagens 

politiske situasjon er Trynefaktoren skarp og klar. 

Eggen sparker oppover hele veien og viser at den 

mye omtale politikerforrakten kanskje ikke er 

ubegrunnet. Likevel blir det litt kjedelig, rett og slett 

fordi han ikke sier noe nytt. Det er neppe noe i boka 

som enhver som har lest landets aviser med et kritisk 

øye de siste 5- 10 årene ikke har tenkt før. Slik 

bommer Eggen, siden det nok nettopp er denne 

gruppen som vil være interessert i å lese boka. Litt 

tamt blir det også når Eggen nøyer seg med å 

konstantere status quo uten å ha noen nye visjoner 

for kongeriket Norge. Boka graver seg ned i den 

samme kvikksanden den sier sosialdemokratiet 

har kjørt seg fast i, og det er ikke et rep i sikte. 

Trynefaktoren er en bra bok for de som vil 

oppdatere seg på tilstanden til det norske 

demokratiet og/eller få bekreftet sine fordommer 

om politikere og tabloidjournalister. Dette holder 

likevel ikke som motivasjon for å komme seg 

gjennom denne mursteinen. Poengene Eggen vil 

fram til er tydelige når man er halvveis og man lurer 

litt på hvorfor man skal lese den siste halvdelen. 

Morsomst blir det nok for de som kjenner miljøene 

som blir beskrevet. Etter Trynefaktorens utgivelse 

vil det nok bli mye humring og knurring i Akersgata 

Film/ Prozac Nation, regi Erik 

Skjoldbjærg (USA 2001) 

foto: filmweb.no 

nedtrykkende for det amerikanske publikum, 

eller kanskje legemiddelselskapene er redde for 

dårlig reklame. Ryktene om at filmen var for dårlig 

kan på det sterkeste avkreftes. Vi får håpe at det 

norske publikum har sterkere mage enn Miramax. 

Man får aldri noe klart svar på hva som er 

årsaken til Elizabeths depresjon. Utover i filmen 

blir en usikker barndom med et dårlig forhold til 

både far og mor avdekket. Men det blir aldri satt 

likhetstegn mellom dette og sykdommens opphav. 

Filmen har heller ingen klassisk happy ending. 

Depresjon er ingen sykdom med en enkel løsning. 

Prozac blir en del av svaret. Den andre delen er 

viljen til å fortsette. 

Av Rannveig Windingstad 

Bok/ Trynefaktoren av Torgrim Eggen 

(Cappelen 2003) 

og i Stortingskorridorene. Men kanskje ikke så 

mange andre steder. 

Av Rannveig Windingstad

OPPVISNING I MUSIKALSK KVALITET: Nok en imponerende aften med jazzotronika fra Jaga Jazzizt. 

Kollektiv spilleglede 

Overlegen demonstrasjon i 

musikalsk kåtskap og presisjon. 

Det er en dårlig skjult hemmelighet at Jaga Jazzist 

er Norges beste band. Dessuten er bandet så 

medieprofilerte og trendy at det grenser mot 

utrendy å skulle kommentere det. Med sin unike 

blanding av jazz og elektronika er de virkelig 

enerådende og enestående, noe ikke minst bandets 

status i verdensmetropolene er en bekreftelse på. 

Men det er ikke en status som er opplagt. 

Besetningen alene burde være nok til å skremme 

publikum til å holde seg hjemme. Trompet, 

trombone, bassklarinett, tuba, rhodes, vibrafon 

og et lass med elektronikk er bare noe av det 

gjengen trakterer. Og det er vel ikke alt som 

strengt tatt kan sies å være favorittinstrumentene 

til den generasjonen Jaga treffer. 

Det er derfor desto mer gledelig at Jaga Jazzist 

lørdag kveld nok en gang klarte å fylle Storsalen 

på Studentersamfundet. Bandets publikum er 

imponerende trofaste, dette til tross for referanserammer 

som grenser mot det obskure og sterkt 

subkulturelle. At Jaga er så elsket til tross for en 

musikk blottlagt for catchy refreng og uten en 

frontfigur som ikon eller blikkfang, sier det meste 

om bandets bunnsolide musikalske kvaliteter. 

Jaga Jazzist er inkarnasjonen av ekstrem 

popkulturell kvalitet, og framstår nærmest som et 

ti mann sterkt demonstrasjonsorkester i musikalsk 

kåtskap og presisjon. Mest imponerende, og kanskje 

det beste signalet på Jagas musikalske kvalitet, er 

hvordan kompleksiteten fra studioutgivelser gjengis 

live. Fra lekmannens ståsted kan bandets oppskrift 

langt på vei framstå som det å legge lag på lag med 

lyd. Detaljnivået avslører hvordan et stort antall 

instrumenter hele veien virker fristilt, samtidig som 

deres opplagte rolle er å underbygge en helhet. Med 

ti mann på laget sier det seg selv at komposisjonsmulighetene 

er store, og her er Jagas referanser til 

jazz på sitt mest tydelige. 

Selv om den instrumentale spisskompetansen 

så absolutt er tilstede, faller ikke bandet for 

fristelsen til å la soloer og stikk gå foran en 

samvittighetsfull rendyrkelse av selve låta. Et 

glitrende eksempel på bandets fine følelse for 

kollektivitet. Jaga Jazzist er dynamiske til det 

ekstreme og behersker alt fra det ømme og 

lavmælte til pur råskap i volum og intensitet. 

Jaga Jazzist er kanskje det beste eksemplet vi 

har her til lands på at veien til musikk-karriere 

Konsert/ Jaga Jazzist, 

Storsalen 23. august 

ikke må gå gjennom «She’s so high» eller for den 

saks skyld, blåkopi av rockedinosaurer. Den noe 

mer tungvinte veien er å våge å skape sitt eget 

musikalske univers. Ha tro på nybrøyting og 

egne kvaliteter. All honnør til Jaga for at de tør 

å gjøre nettopp det. 

Av Simen Rommetveit Halvorsen 

og Espen Nersveen (foto) 

Anmeldelser 

51

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører 

seg innen samtidens kunst- og kulturfenomener. 

52 Kultur 

bølgeblikk 

Vips: en forfatter er født 

Tiden da en forfatter var en solitær soldat utstyrt med pennesverdet og en 

sjelegave er forbi. Nå holder det med et modem og nok venner. 

Den interaktive tidsalder har besvangret og presset 

ut mot en skrikerunge: skriveforum for 

forfatterspirer. Verdensveven kryr av små og 

store digitale tumleplasser hvor skrivende 

mennesker kan få vist frem vurdert tekstene sine. 

Det er et mylder av dikt, noveller, romanutdrag 

og annen prosa en får tilgang til ved å snuble 

tilfeldig rundt i internettets irrganger, derom 

hersker liten tvil. Men det er to bikkjer som alltid 

prøver å rive hverandre i filler: kvalitet og kvantitet. 

De rimer, men har sjelden mer med hverandre å 

gjøre, sier myten. 

Nettet er for alle 

I oktober 2001 ble domenenavnet forfatterne.net 

registrert. Med redaktør Glenn Johansen i baugen 

ble nettstedet skapt for å være et alternativt 

litterært nettsted for mannen i gata. Forfatterne.net 

skulle fylles av bokanmeldelser, intervjuer, 

meninger og tekster skrevet av forfatterspirer 

med tilgang til e-post. Nettstedet vokste seg stort, 

fikk inn mange bidrag og fant seg stående ved en 

korsvei: Skulle de fortsette å kvalitetssikre de 

publiserte tekstene, eller åpne slusene for Gud og 

hver eneste skrivende mann og kvinne? 

– I begynnelsen hadde leserne mulighet til å 

sende inn dikt og noveller, og vi plukket ut det 

vi ville publisere. Men nettstedet vokste ut av 

sandkassen. Vi fikk ikke tid til å bedømme alle 

de innsendte tekstene, og med dette fødtes 

forfatterforumet, forteller Glenn Johansen. 

Johansen og forfatterne.net er slett ikke de 

eneste som tilbyr de skrivende serverplass. Ei 

heller det eneste hvor lesende har mulighet til å 

kommentere det de vil. Og det er etter sigende 

mye godt å lese – både av prosa og kommentarer. 

Litt av grunnen tilskriver Johansen nettstedets 

todelte forum: 

– Vi har delt forumet i to. Ett er åpent for alle, 

og ett er adgangsbegrenset. De som ønsker betaler 

en årsavgift, og får tildelt en plass i det lukkede 

forumet. 

Johansen mener dette automatisk skaper en 

høyere kvalitet. 

– I det lukkede forumet er tilbakemeldingen 

god. I et lukket felleskap blir folk friere i talen, 

og gir mer seriøse og gjennomarbeidede 

tilbakemeldinger. En unngår de som kun er ute 

etter det sosiale fellesskapet. 

Fra lekegrind til skolegård 

Erik Skjævestad hadde ikke skrevet mye utenom 

skolesammenheng, før han i 2001 oppdaget 

Johansens nettforetak. Men unggutten på 19 år 

ble aktiv på forfatterne.net og har vært det siden 

den spede begynnelse. Nå sitter han som fersk 

student ved forfatterstudiet i Bø i Telemark. Og 

han er sikker i sin sak: 

– Jeg skrev lite utenom forumvirksomheten og 

tror ikke jeg ville hatt den samme utviklingen uten. 

Hadde jeg ikke hatt portalen ville jeg nok mer eller 

mindre stagnert, sier den unge håpefulle. 

Det å se andre tekster i uferdig drakt er etter 

Eriks utsagn noe av det som har utviklet ham mest. 

– Tekster som ikke er gjennomarbeidet for 

utgivelse er ofte bedre å lære av, for da ser en 

tydeligere ting en selv ville gjort annerledes, og 

i forumet har en mulighet til å fortelle skribenten 

akkurat det, sier Skjævestad. Glenn Johansen 

ligger i samme leiet. 

– Det er meget greit å få tilbakemeldinger og 

ikke minst å lese andres uferdige tekster. For å 

kunne trene øre og øye og virkelig utvikle tekstene 

sine og seg selv. Her har folk mye å hente, skal 

vi tro Johansen. Selv forlagene, mener han. 

Endringer i forlagsbransjen 

Han snakker om en endring i bransjen, hvor 

forlagene selv er ute på nettet for å «headhunte» 

forfattere. Johansen har selv gjort dette og knyttet 

til seg forfattere fra sitt eget nettsted. 

Et litterært verk er ikke en ensom sjeletale, det 

er et produkt: Litteratur kan veies og finnes for 

lett. Derfor spår Johansen at de små forlagene vil 

søke ut på nettet for å finne personer de kan knytte 

til seg, og allerede da se potensialet i, slik at de 

ikke ender opp som de store forlagene, hvor 25 

prosent av alle debutanter aldri gir ut noe igjen. 

fakta andre publiseringsmuligheter 

Noen av disse nettstedene har en åpen løsning, hvor alle som 

måtte ønske det kan publisere, mens noen baserer seg på at 

tekstene må antas før de legges ut. Det er heller ikke alle som 

har åpnet for kommentering av tekster. 

Grøndahl - www.grondahl.no 

Dikt.no - www.dikt.no 

Poeten - www.poeten.no 

Poesi - www.poesi.no 

Fortellinger - www.fortellinger.net 

Diktkammeret - www.dagbladet.no/kammeret/ 

Vinduet - www.vinduet.no/ 

Jung Forlag - www.jung.no 

Samtalen med Geir Gulliksen, redaktør i Oktober, 

bærer bud om noe annet. 

– Det har bredt seg en myte om at forlagene 

går rundt for å støvsuge alt som foregår av litterær 

virksomhet. Dette er ikke tilfelle, sier en oppgitt 

Gulliksen, som omtaler mye av Johansens 

uttalelser som kommersielt visvas. Redaktøren i 

Oktober foretrekker det tradisjonelle forholdet 

mellom forlag og forfatter: 

– Spådommene til Johansen høres ut som et 

mareritt, og blir det noen gang slik finner jeg meg 

noe annet å gjøre, sier han i oppgitt tone. 

Derimot spår han en lysende fremtid for 

nettstedene. Gulliksen mener de er flotte tiltak som 

på alle vis utvikler skrivelyst og evne hos forfattere 

som ennå ikke har blitt antatt. Men han har 

selvsagt et aber i ermet. 

– En skal ikke undervurdere den gamle måten 

å kommunisere på, avslutter Gulliksen. 

Av Birger Emanuelsen og 

Erich Vasconcelos (illustrasjon) 

MITT DIGITALE SKATTEKAMMER: Verdensveven er 

befolket av litterære nybyggere med stort markeringsog 

tilbakemeldingsbehov. Er dagens internettskribenter 

morgendagens forfattere?

Spitposten 

Nr. 10, 2003 6. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer: 

..at Mari «Høna» Midtstigen har egen fanside 

på NTNUs egen server. 

..at fyren som driver nettstedet er en ung 

gløsstudent ved navn Krogstad. 

..at som far, så sønn, men i motsetning til faren 

sitter unge herr Krogstad bare bak en brannmur. 

...at det er en bølge av godhet som brer seg over 

det ganske land. Først blir en bergenser som 

burde vært sendt til k j e v e o r t o p e d i 

a m b u l a n s e landsyndling, deretter får e n 

bartebefengt og halvfeit mokkasin lov til 

å boltre seg i smekre kvinns. Hva faen blir det 

neste? Kåre den styggeste Lano-ungen? 

...at s p e d b a r n e t s o m b l e b r u k t s o m 

slagvåpen i forrige uke i så fall er en god 

kandidat. 

...at pølsemaker, pølsemaker, hvor har du 

gjort av deg? Med påtroppende SiT-sjef Knut 

Solberg blir alt fort en farse. 

...at det sannsynligvis ikke er det siste 

pølsevevet fra den kanten. 

...at Håkan Hellström f o r s ø k t e å gjenta 

suksessen fra forrige konsert i Storsalen. 

...at Ivar Munch Clausen og Kristin Holmgren tar 

tak i det de mener er «tomme nyheter» i 

livsstils- og interiørmagasinet Under Dusken. 

...at det i grunn ikke er så rart med tomme 

nyheter, så ofte som «nyhetsjournalistene» i 

nevnte hefte drikker seg fulle. Da må 

nødvendigvis noe bli tomt. 

...at sendeplate is the new loud. Frisbee blir 

nemlig for harry og bondsk. 

...at en utenlandsk drosjesjåfør i Norges Taxi 

ifølge Gla´bladet, ble sint og kastet ut de to 

tøyseguttene som susset i baksetet i 

drosjen hans. – Jeg er da en god kristen, 

proklamerte han. Spitposten lurer på hva en 

dårlig kristen ville gjort. 

...at episoden forklarer hvorfor moroguttene i 

Under Mollusken-redaksjonen alltid må gg åå hjem 

fra fest. 

...at reaksjonen nok ville vært annerledes dersom 

det var to jenter som susset i stedet. Aner 

vi «Vil du værra me mæ hjæm i natt?» dure fra 

cd-spilleren? 

...at frihetspartiet Demokratene helt sikkert ville 

hatt nevnte drosjesjåfør på lista si. De bedyrer 

at de er innvandrervennlige fordi: –Vi har en 

innvandrer på lista, altså! 

...at partiet åpenbart synes at det er bedre med 

en gul i hånden enn ti på mottaket. 

...at neste versjon av programvaren I t ´ s 

learning what you did last summer vil gi 

nyttig informasjon om hvilken vei du henger 

dorullen, hvor ofte du skifter undertøy og hva 

du gjorde i dusjen før du møtte opp på 

forelesning. 

lookalikes 

Fragglene i Samfundetstyret. 

Styret i Fraggleberget 

Kosmonaut Kosmo Naut 

- Se, en fraggel! - Se, en palestiner! 

Pølsemaker Byggmaker 

Ikke akkurat årets viktigste 

rap-battle 

Den kontroversielle og krøllete Paul Watson har dyppa 

mikrofonen i petrolium og spytta flammende gloser mot 

sjefssløyer Steinar Bastesen. De to ser ikke øye til øye på sel- og 

hvalfangst, forstås. 

Låta «Seals in peace, not pieces» har rotert kraftig på fiskernes 

nødnett den siste tiden. Her er et utdrag 

My God and Jesus / ya need to take a recess 

not until i cut my hair or Hell freezes / 

l´ll see seals in peace / not pieces 

so when your ship goes down / you better be ready and when 

this shit goes down / 

I´ll be dancing on your grave like Rock Steady 

Pappa Bastesen svarer i ramsalt tone: 

Ka faen e det du vil si / ska du sprænge skuta mi? rima dine e 

flate og uspiselig / som halvkokt kli 

og æ ser gjerne at du sende ut en dementi / 

for / sæla hakke sjæla / æ finne lett akilleshæla 

æ har inga kvala med å hala opp ei bråte hvala / 

så haha dæ te hælvete bort fra heile diskusjonen for slik e 

situasjonen / at æ raga høyt på tronen / og æ sitte her på 

kanonen til æ dævve mæ sjøl 

kjæm du nærme skuta mi / 

sprut æ sperm på puta di/ 

å æ bruk dæ som dyptvanns-kjøl 

Vil du se hvordan det hele ender, pakk deg i prammen, ta med en 

VHF-stasjon og logg på Fæsknætt 200. Ta gjerne med 50 egg. 

UKULTUR 

hvvaaer deett m meedd d deenne m maannneenn?? 

ØRESUS: Daglig leder ved Tre456789 i et øyeblikks lykkelig 

uvitenhet, to sekunder før fotografen dæljer løs på 

cymbalene. 

Presserunden: 

Frp raser mot ekstreme samer (P4) 

Samer vil eie kyst-torsken (NRK Troms) 

Lulesamene får ukeavis (Journalisten) 

Liv i lavvoen (NRK Østlandsssendingen) 

Mer trøbbel for Joika (NRK Trøndelag) 

Ibiza er ut. Galdhøpiggen er in. (Dagbladet Fredag) 

Astrologi er tull og lureri (Adressa.no)

Den Gode 

T M 

Samtalen: 

Akt 1, 

hvori våre heltinner befinner seg lettere henslengt i 

horisontal posisjon i lädersåffan, med fludium og 

ostepop i fleng. En lampe står på bordet. 

Hun ene: – Har du hørt at det kommer en norsk 

variant av Ungkaren? 

Hun andre: – Tror du han kjekke fra forrige helg 

kommer? Han som jeg klina med på dassen på 3B? 

Hun ene: – Med en trønder, attpåtil. Herregud, kan 

du tenke deg noe verre? 

Hun andre: – Han fra Gløs. Eller Tønsberg. Husker 

du ham? 

Hun ene: – Max ettellerannet. Så pinlig. Skjønner ikke 

at de jentene gidder å la seg harve over av en sånn 

fyr. Og attpåtil på tv. 

Hun andre: – Fyren ga meg nummeret og greier. Lite 

desp, da. Som om jeg gadd å ringe. 

Hun ene: – Men det hadde vært litt kult, da. Med de 

datene og greier. Tror du det er for sent å melde seg 

på? 

Hun andre: – Men han var jo god til å kline da. Synes 

du jeg skal sende melding.? 

Akt 2, 

hvori våre heltinner befinner seg i lystig lag med flust 

med tøysevann og ungbukker for hende. Den ene 

stolen er litt høyere enn den andre. 

Hun ene: – Jag fes. 

Hun andre: – Har du sett at han der borte ved vinduet 

ligner litt på han derre i Idol? 

Hun ene: – Herregud, at det kan gå an å være så dårlig 

i magen. 

Hun andre: – Han lille mørke, vettu. Han nordfra. Hva 

var det nå han het igjen? 

Hun ene: – Skulle aldri klemt i meg den kebaben. Gi 

meg litt mere vin, gidder’u. 

Hun andre: – Det var noe bibelsk over det hele, men 

bare litt. David! Det var det! Han var jo så kjekk. 

Hun ene: – Har du noe sigg, eller? Må kamuflere litt. 

Hun andre: – Men kanskje litt ung, jaja. Tror du han 

der borte er hypp på et ligg? 

Akt 3, 

hvori våre heltinner dagen efterpå befinner seg i 

lettere redusert mental og korporal tilstand. 

I det fjerne: lyden av Frank Sinatras «I did it my 

way». Lukten av nyåpnet kafé. På veggen henger det 

et bilde litt på skakke. 

Hun ene: – Jeg tror det blir egg og bacon, gitt. 

Hun andre: – Jeg pulte i går, jeg. 

Hun ene: – Men det spiste jeg jo forsåvidt i går, også. 

Kanskje jeg heller burde gå for Sesam. 

Hun andre: – Men det var bare eksen, da - så det er 

ikke så farlig. Uffameg, hva er det jeg sier. 

Hun ene: – Ja, jeg tror det blir Sesampakke. 

Hun andre: – Jeg tror jeg må ta en telefon, jeg. 

GENSER UTEN GRENSER: – Ja, den kan faktisk brukes begge veier. Vil dere se? 

six-pack 

praten 

Hun er 22 år, modell, journalist i 

Gla’bla’ og figurerer på tv. 

Spitposten kalte henne inn på 

teppet. Tilfeldig? Neppe. 

– Sixpackintervju? Gjerne det, 

men jeg har jo ingen sixpack da, er 

hennes første reaksjon da Spitposten 

ringer for å få en «intervjuavtale». 

Sixpack eller ikke; Mari er 

smekker, hun. Etter å ha fortalt en 

fullsatt Storsal om sitt akk så 

perfekte liv, forteller hun intimt at 

hun er skrekkelig glad i øl. Så her 

blir det ikke snakk om å dele. 

– Er du i Trondheim alene? 

– Ja, jeg har ikke noe sted å 

sove i natt, hehe. 

– Jasså? Hø-hø. 

– Neida, jeg har toppsuiten på 

Britannia, dessuten har jeg type. 

På dette tidspunktet vurderer 

Spitpostredaksjonen å avslutte 

intervjuet, men fatter mot. 

Mari, du bedårer 

Marihøna begynte skribentkarrieren 

da hun som ung fotomodell 

tilbragte store deler av tenårene 

alene og forlatt på hotellrom 

rundt omkring i verden. 

– Jeg trodde jeg hadde skjønt 

alt. Om livet og sånn. Trodde jeg 

var jævlig smart og løste alle 

mulige verdensproblemer. Sånn 

som man gjør i fylla. Men nå er jeg 

ikke så skråsikker lenger. 

Løse verdensproblemer er ikke 

det eneste Mari liker å gjøre i fylla. 

Og om du trodde Spitposten besto 

Klatremusa 

Mari Midtstigen er läckeroliker og løste 

verdensproblemer allerede i ung alder. 

av en haug alkoholisert søppel, 

finnes det en redaksjon i Norge 

hvor alkoholen står høyere i setet: 

Natt&Dag. 

– Man drikker alltid før man 

gjør reportasjer der, fniser Mari 

kokett. 

Sjampanjeflaskene fra Dag&Natt 

skulle teste ulovlige badesteder i 

Oslo-regionen. Den opprinnelige 

journalisten sovnet på vorspielet og 

Mari tok saken i begge hender. 

Etter hvert ble de lei av å ta av og 

på seg. Litt sultne var de også. I 

tre-firetiden på natta spradet følget 

fra Tant&Fjas inn på 7-eleven på 

St.Hanshaugen toppløse. 

– Jeg hadde bare på meg en våt 

truse, kniser Mari. 

De kjøpte sjokolade for 150 

kroner og pølser med rekesalat, 

som forøvrig ble klint utover de 

struttende fordelene. Men de hadde 

ikke bare glemt å kle på seg, 

neimen hadde de ikke glemt 

penger også. Ekspeditøren var 

imidlertid grei, takket for showet 

og lot det gå. 

I våres hadde vår Mari lagt 

store planer. Hun skulle bli lege. 

– Jeg sendte inn søknad og alt, 

men glemte å ettersende sånne 

skjemaer. Skjemaer er et helvete. 

Skjønner ikke hvorfor de ikke har 

en database for sånne greier. 

For tiden studerer hun ex.phil. 

og figurerer i TV2s Sone2 som 

moteekspert og i Pullover på Petre 

der hun tanter og fjaser. 

Läckeroliker 

Men det er en ting hun ikke fjaser 

om, og det er lakris. At den blå 

Hubba Bubbaen ble tatt av 

markedet på tidlig nittitall, er 

sannsynligvis den mest traumatiske 

episoden i Maris liv. 

– Da jeg hørte at de skulle slutte 

å selge dem, kjøpte jeg en hel 

haug. Den siste pakken gjemte jeg i 

en skuff hos mormor. Lokete som 

jeg er, fant jeg den igjen i sommer. 

Smakte like godt fremdeles. 

Himmelsk. Nå har jeg gått over til 

lilla Läckerol. Spiser minst en 

pakke om dagen. 

– Har du noen gang spist så 

mye at den sjarmerende läckserende 

effekten har slått inn? 

– Nei. Men før spiste jeg dem 

en og en. Nå putter jeg hele pakken 

i munnen på en gang. 

– Tar du andre ting i munnen? 

– Jeg røyker litt da. I lystig lag. 

Men jeg er ikke avhengig. Blir 

liksom ikke det jeg. Jeg slutter ofte. 

Jeg kan gå i fjorten dager uten 

røyk, jeg. 

Hun fikler litt med mobilen. 

Den ser ut som en råtten haug, 

med flust av klistremerker av 

Barbie og Prins William. 

– Dette er faktisk den fjerde 

mobilen jeg har i sommer. Har 

mistet tre stykker. Den siste på 

Turbonegerkonsert på Øya. Jeg 

loker så fælt at jeg ikke kan ha 

lånekort på biblioteket. Inkassokrav 

blir så dyrt i lengden. 

– Det nærmer seg kommunevalg, 

har du tenkt på hva du skal 

stemme? 

– SV! Det er ingen andre 

alternativer hjemme i Otta. 

– Hva med FrP? 

– Haha, erru gæren? Men jeg 

danser fønk med Siv Jensen, da. 

Jeg har aldri pratet med henne . 

Men på tv prater hun jo i ett sett. 

Det finnes ingen av-knapp på 

henne. 

Spitpostredaksjonen fikk med 

ett noe å tenke på, så i neste 

Sixpackprat tester vi knappene til 

Siv Jensen. 

Av Grautvill, Alan Sprenghekke, 

El Mariachi, Steinhard og 

Due Metri (foto)

eturadresse 

Under Dusken 

postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Ni band på tre dager når Posepilten kjører i gang Tjuvstartfestival. 

Tre band på en kveld når Zone inviterer til Metal Marathon på Rosendal. 

Fett. 

Tirsdag 26. august 

ISAK: Drop In Flamenco 

Onsdag 27. august 

S a m f u n d e t : Kom og se Wolverhampton knuse 

Manchester United i Daglighallen 2100 

Kieglekroa: Visekveld klokka 2000 

Trondheim Filmklubb viser Miller’s Crossing klokka 

1830 på Rosendal 

Torsdag 28. august 

Samfundet: Scarface i Storsalen klokka 2000 

3 B: Konsert med The Kulta Beats 

UFFA: Konsert med De Stijl klokka 2200 

Fredag 29. august 

Samfundet: Mew spiller i Storsalen klokka 2200. På 

Knaus er det Ramones Tribute fra klokka 2359. Ta med 

lærjakke og tannbeskytter. På Selskapssiden er det 

adskillig roligere når Je Haugfos spinner skiver fra 2200 

Blæst: Konsert med Amundsen og support av Fuckface 

Olavshallen: Fikk du med deg filmen The Full Monty? 

Uansett, så har du mulighet til å få med deg den norske 

sceneversjonen I blanke messingen i dag og frem til 13. 

september 

Lørdag 30. august 

Samfundet: Klassisk Merseyside oppgjør mellom 

L’Pool og Everton klokka 1330. Samfundsmøtet i 

Storsalen går under headingen «Piratene blant oss» og 

starter klokka 1900. Etter møtet er det konsert med 

deLillos i Storsalen klokka 2200, Electronic Beach 

Orchestra på Selskapssiden klokka 2200 og 

dobbelkonsert på Knaus med Clown og Miksha ved 

midnatt 

Rosendal: Trippelkonsert med Perished, Pica Fierce 

og Sanctification. Metal så det holder med andre ord 

Sake: Konsert med Action Pilots, Big Muff 68 og 

Conjacks klokka 2200 

Søndag 31. august 

Samfundet: Manchester City vs. Arsenal i Daglighallen 

klokka 1700 

Trondheim Filmklubb viser La Strada klokka 1830 

og Blood Simple klokka 2100 på Rosendal 

Mandag 1. september 

Cinemateket viser Den gode, den onde og den 

grusomme klokka 2030 på Prinsen 

Tirsdag 2. september 

Samfundet: Få med deg Future Wars i Storsalen 

klokka 2000 

Cinemateket viser The Kid Stays in the Picture 

klokka 1630 og Chinatown klokka 1830 på Prinsen 

Onsdag 3. september 

Trondheim Filmklubb viser Hytta, Parents og Gull 

og grønne skoger klokka 1830 og Arizona Junior klokka 

2100 på Rosendal 

Torsdag 4. september 

Samfundet: Se Brasils hjerte i Storsalen klokka 2000 

O l a v s h a l l e n: Konsert med Trondheim 

Symfoniorkester klokka 1930 

Posepilten: Tjuvstartfestivalen 4.-6. september. I 

kveld spiller Torch, Retardos og Backstreet Girls 

Cinemateket viser The Kid Stays in the Picture 

klokka 1630 og Chinatown klokka 1830 på Prinsen 

Coffee Annan: Bad Message spiller og synger 

Fredag 5. september 

S a m f u n d e t: Ei rødhåra førkje ved navn Unni 

Willhelmsen gjør Storsalen klam klokka 2200. Bendik 

trakterer vinyl på Selskapssiden og på Knaus kan du 

se Born Electric klokka 2359 

P o s e p i l t e n: Tjuvstartfestivalen. I dag spiller 

Quintrophenia, Baby Woodrose og We 

Lørdag 6. september 

Samfundet: Samfundsmøtet med tittelen «Cure the 

norwegian stiffness» klokka 1900. Saybia spiller i 

Storsalen klokka 2200. På Selskapssiden kan du bevege 

bakdelen til Phunky Martin og Rune Gruv. Amulet 

lager lyd i Klubben klokka 2300. Godiva knekker til på 

Knaus ved midnatt 


Trondheim Spektrum: Konsert med Stage Dolls 

klokka 2000 

Frimurerlogen: Sugen på tættis? Ta deg en tur på 

Trondheim Tattoo Convention 

Posepilten: Tjuvstartfestivalen. I dag spiller vinneren 

av Blæstivalen, The Bamboo Kids og Cato Salsa 

Experience 

Cinemateket viser Riket klokka 1330 på Prinsen 

Søndag 7. september 

T r o n d h e i m S p e k t r u m: Afrikansk dansekurs i 

forbindelse med medisinstudentenes humanitæraksjon 

klokka 1200 

Trondheim Filmklubb viser Double Indemnity kl 

1830 og Barton Fink klokka 2100 på Rosendal 

Mandag 8. september 

3 B: Nina og Stine har gjemt seg inne i det mørke 

bakrommet. Klarer du å finne dem før kvelden er 

omme? 

Cinemateket viser Distant Voices, Still Lives klokka 

1630 og Tiden er ute klokka 1830 på Prinsen 

Tirsdag 9. september 

Samfundet: Ymse politikere kommer til Storsalen for 

å lyve ørene dine fulle - det er tid for valg med andre 

ord. Hele herligheta blir sendt på NRK. Ved midnatt 

kan du få med deg Kontiki på Knaus. 

Cinemateket viser Distant Voices, Still Lives klokka 

1630 og Tiden er ute klokka 1830 på Prinsen 

Pugg pensum - les Dusken. Nytt nummer av 

studentenes alleraller viktigste informasjonskilde 

kommer til et kvalitetsreformert lærested nær deg. Vi 

lar oss aldri undertrykke av makta ved universitetet. 

Aldri, hører du..aldri! 

Hvis du har noe du vil meddele 

studenter og/eller andre innfødte i 

Trondheim, så send en mail til 

kulturkal@underdusken.no innen 

torsdag 4. september.

Nyhet: It's learning misbrukes Reportasje ... - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?