Klikk her for å laste ned fagartikkelen fra kapittel 3 - Skretting
Klikk her for å laste ned fagartikkelen fra kapittel 3 - Skretting
Klikk her for å laste ned fagartikkelen fra kapittel 3 - Skretting
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Biomassekontroll<br />
kontroll med biomassen er en <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> riktig utfôring<br />
og maksimal utnyttelse av fôrressursene.<br />
Det brukes flere <strong>for</strong>skjellige fôrtyper, der fôrinnholdet<br />
er tilpasset fiskens behov og vekstutvikling, smittepress i<br />
omr<strong>å</strong>det og <strong>å</strong>rstid. Det er viktig <strong>å</strong> kontrollere om tilveksten<br />
har svart til <strong>for</strong>ventningene, og om utnyttelsen av fôret har<br />
vært som <strong>for</strong>ventet. For <strong>å</strong> klare dette m<strong>å</strong> vi ha kontroll med<br />
antall fisk i noten, <strong>for</strong>bruk av fôr og gjennomsnittsvekten til<br />
fisken.<br />
Antall fisk kontrolleres med nøyaktig antall utsatt fisk<br />
og nøyaktig registrering av dødelighet underveis. Det helt<br />
eksakte antallet f<strong>å</strong>r vi aldri før hele biomassen er slaktet<br />
ut. Noen oppdrettere reduserer antallet med 2 til 3 prosent<br />
direkte ved utsett, <strong>for</strong>di det da som regel er økt dødelighet.<br />
Grunnen til dette kan være stress relatert til transport.<br />
Størrelsen p<strong>å</strong> posten uregistrert svinn sier noe om hvor<br />
god kontroll vi har hatt underveis i produksjonen.<br />
I tillegg kan det være problem med at fisken har vært syk<br />
(stor spredning i vekt) og spredning i vekt av utsatt smolt.<br />
Dette gjør at det kan være vanskelig <strong>å</strong> beregne vekt/<br />
størrelses <strong>for</strong>deling i noten.<br />
Eksempel p<strong>å</strong> feil biomasse kan være at det ofte er rett<br />
tonnasje i noten, men antallet fisk er feil. Dette viser at<br />
vekstpotensialet til fisken er større enn vi tror. Feil fiskevekt<br />
ved slakting medfører prisreduksjon til selger.<br />
Biomasse kontroll er meget viktig <strong>for</strong> <strong>å</strong> kunne utnytte MTB<br />
p<strong>å</strong> lokaliteten. Like viktig er det <strong>å</strong> vite biommasse ved<br />
medisinering, rapporter til myndigheter etc.<br />
3.1 kontrollveiing av fisk<br />
Den største ut<strong>for</strong>dringene n<strong>å</strong>r vi veier fisk er hvordan vi skal<br />
f<strong>å</strong> et representativt utvalg. Fisken st<strong>å</strong>r ofte i sjikt i sjøen og det kan<br />
være vanskelig <strong>å</strong> vite hvor mange fisk vi skal veie og hvor ofte.<br />
For <strong>å</strong> nærme oss m<strong>å</strong>let, vil vi <strong>her</strong> komme inn p<strong>å</strong> noen<br />
metoder som kan hjelpe oss.<br />
3.1.2 arkimedes,<br />
kun brukt P<strong>å</strong> liten fisk<br />
Her brukes en beholder med stigerør p<strong>å</strong> utsiden som<br />
registrerer endring i volum. Fyll vann i beholderen til<br />
vannet er p<strong>å</strong> nullpunktet p<strong>å</strong> stigerøret.<br />
Etter hvert som vi teller fisk inn i beholderen stiger vannet<br />
(volumet), noe som kan avleses p<strong>å</strong> stigerøret. Tar en s<strong>å</strong><br />
volum økningen i vannsøylen og deler p<strong>å</strong> antall fisk f<strong>å</strong>r en<br />
snittvekt. Denne metoden bør kun brukes p<strong>å</strong> liten fisk, opptil<br />
5600 gram. N<strong>å</strong>r vi teller manuelt kan det samtidig være lurt <strong>å</strong><br />
registrere hvor mange fisk som er ”spiker” og <strong>for</strong>eta en lusetelling.<br />
For <strong>å</strong> f<strong>å</strong> tak i fisken og f<strong>å</strong> et noenlunde representativt utvalg,<br />
bør en bruke en orkastnot (avkastnot) som er minst <strong>å</strong>tte meter<br />
dyp. Da er det gode muligheter til <strong>å</strong> f<strong>å</strong> et representativt utvalg<br />
av fisk. Før en drar inn nota er det lurt <strong>å</strong> fôre fisken litt slik at<br />
flest mulig st<strong>å</strong>r høyt i sjøen. N<strong>å</strong>r fisken er <strong>for</strong>trengt i avkastnota<br />
kan vi dra en h<strong>å</strong>v gjennom fiskestimen. En bør ta to til tre<br />
orkast per not per gang, totalt 300500 fisk. Er det stort antall<br />
fisk i nota m<strong>å</strong> antallet veid fisk økes <strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> s<strong>å</strong> korrekt<br />
snittvekt som mulig.<br />
Fôring i dybden 2009 15
3.1.3 manuell veiing,<br />
brukt P<strong>å</strong> større fisk<br />
Her senkes en ”glip”/stor h<strong>å</strong>v p<strong>å</strong> minst to meter i diameter<br />
noen meter <strong>ned</strong> i ene kanten av nota, <strong>for</strong> s<strong>å</strong> <strong>å</strong> bli dradd opp<br />
gjennom fiskestimen. Her bør antallet være over 100 fisk.<br />
Dette kan gjøres samtidig som en har lusetelling.<br />
En annen metode er <strong>å</strong> henge en stor h<strong>å</strong>v i kanten p<strong>å</strong><br />
oppdrettsb<strong>å</strong>ten <strong>for</strong> s<strong>å</strong> <strong>å</strong> fire den <strong>ned</strong> i sjøen mens det fôres.<br />
Her bør vi vente 10 til 15 minutter før vi hever h<strong>å</strong>ven, og<br />
veie minst 200 fisk.<br />
Det er mange som sulter fisken litt i <strong>for</strong>kant, slik at den<br />
blir lett <strong>å</strong> fôre opp til overflaten. Dette gjør at vi f<strong>å</strong>r et<br />
mer representativt utvalg av fisk med i h<strong>å</strong>ven.<br />
Fisken blir s<strong>å</strong> bedøvet, m<strong>å</strong>lt og veid. Jo oftere en veier,<br />
jo mer nøyaktig blir estimatet av biomassen. Det er ogs<strong>å</strong><br />
mulig <strong>å</strong> veie fisken i store stamper uten bedøvelse.<br />
Null<strong>å</strong>ring blir som regel ikke veid før utp<strong>å</strong> v<strong>å</strong>ren, veiing<br />
vinterstid er ikke bra p<strong>å</strong> grunn av kulde og risptap.<br />
3.1.4 <strong>for</strong>deler og ulemPer<br />
Fordeler:<br />
• Metodene gir en god oversikt over hvordan smoltutsettet<br />
ser ut, antall pinner.<br />
• Man f<strong>å</strong>r om ønsket telt lus.<br />
Ulemper:<br />
• Operasjonen er arbeidskrevende. M<strong>å</strong> være minst minst<br />
to personer, og man m<strong>å</strong> ha b<strong>å</strong>t med krane eller nokk.<br />
• Fisk som ikke er bedøvd spreller mye, og det kan<br />
<strong>for</strong>svinne en god del vann. Det gir unøyaktig veiing.<br />
• Antallet og utvalget av fisk blir relativt lite.<br />
• Veiemetoden varierer mellom bulkveiing og individveiing.<br />
3.2 biomassem<strong>å</strong>lere<br />
Det er i hovedsak to typer m<strong>å</strong>lere:<br />
• Biomassem<strong>å</strong>ler som tar tredimensjonale bilder.<br />
• Biomasseramme som bruker en in<strong>fra</strong>rød lysstr<strong>å</strong>le<br />
til <strong>å</strong> beregne størrelsen p<strong>å</strong> fisken.<br />
16 Fôring i dybden 2009<br />
Det er mange eksempler p<strong>å</strong> at oppdrettere oppn<strong>å</strong>r meget<br />
stor grad av nøyaktighet med <strong>å</strong> bruke rammer underveis i<br />
produksjonssyklusen. Det kan virke som nøyaktigheten blir<br />
best der interessen er stor.<br />
Rammen plasseres der fisken st<strong>å</strong>r tettest. M<strong>å</strong>lingene bør tas<br />
p<strong>å</strong> to dyp, <strong>for</strong> eksempel fire og <strong>å</strong>tte meter. N<strong>å</strong>r det er kaldt i<br />
sjøen, bør rammen st<strong>å</strong> dypere.<br />
En lyssensor lager et bilde av fisken som svømmer gjennom<br />
rammen, og en registrering blir gjort av lengde, høyde og<br />
bredde. Desto jevnere fiskevekt det er i noten, desto færre<br />
fisk m<strong>å</strong> være med i veiingen, men det bør være <strong>fra</strong> 500 til<br />
1500 fisk. For <strong>å</strong> f<strong>å</strong> s<strong>å</strong> riktig registrering som mulig bør ikke<br />
rammen st<strong>å</strong> i noten lenger enn et par døgn, men dette er<br />
avhengig av fisketettheten<br />
Nøyaktigheten kan komme tett opptil 100 prosent, men<br />
en kyndig bruker og god oppfølging er viktig. N<strong>å</strong>r veiingen<br />
er ferdig vil en i tillegg f<strong>å</strong> grafer som viser vekt<strong>for</strong>deling<br />
i noten.<br />
Dette kan være med p<strong>å</strong> <strong>å</strong> bestemme om ”Shetlandsrist”<br />
kan være p<strong>å</strong> sin plass <strong>for</strong> et slakteuttak.<br />
3.2.2 <strong>for</strong>deler og ulemPer<br />
Fordeler:<br />
• Krever lite arbeid, lettvint <strong>å</strong> utføre.<br />
• Kan gjøres kontinuerlig.<br />
• Kan hjelpe til at vi fôrer rettere, og at vi kan være sikrere<br />
p<strong>å</strong> at de <strong>for</strong>skjellige fôr yter det de skal.<br />
• God kontroll av fiskens tilvekst.<br />
• Nøyaktigere vekt<strong>for</strong>deling i noten, som igjen kan<br />
være med p<strong>å</strong> <strong>å</strong> bestemme slaktetidspunkt, justering<br />
av vekstplan, sortering etc.<br />
Uansett hvor gode veiemetoder vi bruker er det alltid lurt<br />
<strong>å</strong> sammenholde biomasse mot utfôring. Bruk av flere<br />
parametre gir et riktigere bilde.<br />
Ulemper:<br />
Det er ikke noen spesielle ulemper knyttet til biomassem<strong>å</strong>lere,<br />
men det kan til tider være vanskelig <strong>å</strong> f<strong>å</strong> fisk til <strong>å</strong> g<strong>å</strong> gjennom
ammen. Det kan der<strong>for</strong> være lurt <strong>å</strong> ha en ”fuskeramme” i<br />
noten slik at fisken er vant til at det er noe i sjøen. Er rammen<br />
i bruk p<strong>å</strong> flere lokaliteter skal den desinfiseres før bruk.<br />
3.3. sortering/sPlitting<br />
For tiden <strong>for</strong>eg<strong>å</strong>r det lite sortering av fisk, men Shetlandsrist<br />
er en metode som <strong>for</strong>tsatt brukes. Grunnen kan være at den<br />
er ansett som sk<strong>å</strong>nsom <strong>for</strong> fisken. Metoden gir likevel flere<br />
sultedager, og dette g<strong>å</strong>r ut over tilveksten i gode vekstperioder<br />
3.3.1 erfaring med<br />
bruk av shetlandsrist<br />
Ved første sortering er det ca. 130.000 fisk i noten med<br />
snittvekt p<strong>å</strong> 4,3 kg. Da f<strong>å</strong>r de ut ca. 130 tonn fisk p<strong>å</strong> 5,1 kg.<br />
Erfaringen viser at metoden er vanskeligere <strong>å</strong> bruke i ringer<br />
enn i firkantbur. Enkelte oppdrettere har ogs<strong>å</strong> erfaring med<br />
at de f<strong>å</strong>r jevnere fisk i ringer enn i firkantbur, dette kan ha<br />
med at sturere har vansker med <strong>å</strong> finne en krok <strong>å</strong> st<strong>å</strong> i.<br />
Shetlandsrist stresser fisken lite, men enkelte oppdrettere<br />
ser litt økt dødelighet i noten etter bruk. Metoden er ogs<strong>å</strong><br />
gunstig n<strong>å</strong>r det gjelder <strong>å</strong> f<strong>å</strong> ut kjønnsmoden fisk. Det samme<br />
gjelder syk fisk, som alltid g<strong>å</strong>r høyt i sjøen.<br />
Bruk av Shetlandsrist gir flere sultedager enn om noten<br />
blir slaktet i løpet av noen dager.<br />
Fôring i dybden 2009 17
3.3.2 sortering<br />
I Sør-Norge er det <strong>for</strong> tiden lite sortering med b<strong>å</strong>t og sorteringsmaskin,<br />
mens en lenger nord i landet bruker brønnb<strong>å</strong>ter til<br />
sortering. Her g<strong>å</strong>r ofte sm<strong>å</strong>sorteringen i rommet p<strong>å</strong> b<strong>å</strong>ten<br />
(fisken kan da avluses under god kontroll), mens storfisken<br />
g<strong>å</strong>r ut i noten. Ved en slik metode f<strong>å</strong>r vi en meget nøyaktig<br />
oversikt over fiskeantallet.<br />
3.3.3 sPlitting<br />
Her deler en noten i to etter beste evne. I etterkant av<br />
splitting av en gruppe fisk, m<strong>å</strong> en bruke utfôret mengde<br />
fôr til <strong>å</strong> justere seg inn p<strong>å</strong> hvor mye fisk som er i hver not.<br />
Fôrer en etter appetitt med kamera, vil fisken f<strong>å</strong> den maten<br />
18 Fôring i dybden 2009<br />
den skal ha, uansett om <strong>for</strong>delingen er litt skeiv, men ofte<br />
er det slik at snittvekten blir høyest i noten som har lavest<br />
antall fisk.<br />
3.3.4 <strong>for</strong>deler/ulemPer:<br />
Sortering er med p<strong>å</strong> <strong>å</strong> øke nøyaktigheten p<strong>å</strong> antall og snittvekt<br />
av fisken. All h<strong>å</strong>ndtering av fisk er stressende, og kan<br />
gi økt dødelighet i etterkant av arbeidsoperasjonen. Dette<br />
kan i verste fall kan gi sykdomsutbrudd.<br />
Sortering n<strong>å</strong>r det er varmt i sjøen er lite gunstig, det samme<br />
gjelder n<strong>å</strong>r det er kaldt. Fisken kan f<strong>å</strong> s<strong>å</strong>rskader, og disse<br />
leges d<strong>å</strong>rlig n<strong>å</strong>r temperaturen er under 8 grader.<br />
Nøyaktigheten p<strong>å</strong> størrelses<strong>for</strong>delingen øker dess flinkere en har vært med <strong>å</strong> veie fisken underveis, kombinert med dødfisktelling og justering mot<br />
fôr<strong>for</strong>bruk. Noen tar et prøveslakt p<strong>å</strong> 20 til 50 tonn <strong>for</strong> <strong>å</strong> se p<strong>å</strong> <strong>for</strong>deling. Bruk av sorteringsrist kan <strong>for</strong>kludre dette bildet noe.
3.4 sulting før slakt<br />
Sulting er p<strong>å</strong>krevd av flere grunner. Fiskens mage og tarmkanaler<br />
skal tømmes <strong>for</strong> fôr og aktiviteten til <strong>for</strong>døyelsesenzymene<br />
skal begrenses slik at holdbarheten til fisken øker.<br />
Under sulting avtar vekten noe, men de første seks til ti<br />
dagene er det stort sett mindre fôr i tarmen som st<strong>å</strong>r <strong>for</strong><br />
reduksjonen. Ved sulting over lengre tid vil det tære p<strong>å</strong> innvollsfett<br />
og buklist. Fettinnhold i muskel p<strong>å</strong>virkes ubetydelig<br />
under sulting. Sulting over lengre tid er der<strong>for</strong> en d<strong>å</strong>rlig<br />
metode <strong>for</strong> <strong>å</strong> produsere en magrere fisk.<br />
Sulting utover <strong>å</strong>tte til ti dager g<strong>å</strong>r p<strong>å</strong> bekostning av reell fiskevekt.<br />
Sulting utover <strong>å</strong>tte til ti dager g<strong>å</strong>r p<strong>å</strong> bekostning av reell<br />
fiskevekt, hvor mye kan diskuteres.<br />
• Sulting har vist seg <strong>å</strong> gi bedre farge i buken p<strong>å</strong> fisken.<br />
• Virker lite inn p<strong>å</strong> kfaktor.<br />
• For f<strong>å</strong> sultedager kan gi d<strong>å</strong>rligere tekstur, bløt fisk,<br />
som igjen gir reklamasjoner.<br />
• Antall sultedager er viktigere enn døgngrader.<br />
• Legg inn effekt av <strong>for</strong>døyelig energi.<br />
Fôring i dybden 2009 19
Change language