Da kunstnerne kom til Frysja (PDF) - Kulturetaten
Da kunstnerne kom til Frysja (PDF) - Kulturetaten
Da kunstnerne kom til Frysja (PDF) - Kulturetaten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Da</strong> <strong>kunstnerne</strong><br />
<strong>kom</strong> <strong>til</strong> <strong>Frysja</strong>
Foto: Morten M. Løberg<br />
<strong>Da</strong> <strong>kunstnerne</strong>
<strong>kom</strong> <strong>til</strong> <strong>Frysja</strong><br />
Av Hilde Mæhlum<br />
De fleste synes nok at <strong>Frysja</strong> Senter er en<br />
idyll selv om omgivelsene naturligvis bærer<br />
et preg av at det er en arbeidsplass og ikke<br />
en del av et grøntareal. Her arbeider per<br />
idag 60 kunstnere. Bygningene de holder<br />
<strong>til</strong> i er de gamle fabrikkbygningene <strong>til</strong><br />
O. Mustad og søn som for en stor del ble<br />
bygget rundt 1840 og som i dag ser ut som<br />
om de har <strong>til</strong>passet seg naturen.<br />
Det var på ingen måte innlysende at<br />
området skulle bli som det er i dag. <strong>Da</strong><br />
Mustad fabrikker flyttet produksjonen<br />
<strong>til</strong> Lysaker, ble de gamle bygningene<br />
stående tomme noen år, før området<br />
Kunstner Karen Klim<br />
Foto <strong>til</strong> venstre:<br />
Kunstner ulla mari<br />
BrantenBerg i glasshytta<br />
Foto: Nina Reistad
Foto: Morten M. Løberg<br />
Kunstner Jon gundersen<br />
utsmyKning på vaterland, oslo
le solgt <strong>til</strong> Aftenposten/Schibsted. De<br />
nye eierene planla å bygge en 90 meter<br />
(!) høg administasjonsbygning omgitt av<br />
trykkerihaller som ville dekke hele tomta.<br />
Der skulle produksjonen av Aftenposten og<br />
VG foregå, og derfra skulle avisene kjøres<br />
ut - på dagtid som på natterstid.<br />
Det ble imidlertid ikke slik, for i et bystyre-<br />
vedtak av 17. september 1970 vedtok Oslo<br />
<strong>kom</strong>mune å benytte sin forkjøpsrett. Hele<br />
området med hele bygningsmassen kostet<br />
<strong>kom</strong>munen fire millioner kroner. Forut for<br />
dette bystyrevedtaket lå det mye strid,<br />
og mye intenst arbeid og lobbyvirksomhet<br />
fra en gjeng unge entusiaster som ikke<br />
eide nåla i veggen. Dette var virkelig ekte<br />
sekstiåttere.<br />
Fra graFiKKverKstedet<br />
Foto: Anne Olaisen
KunsthåndverKmarKed<br />
i oslo med Kunstnere<br />
Fra FrysJa<br />
Foto: Morten M. Løberg<br />
En gammel kraftstasjon – kraftstasjonen<br />
på <strong>Frysja</strong><br />
Det startet med kraftstasjonen. I dag<br />
fungerer den som ungdomsklubb, men den<br />
gangen var det en nokså forfallen bygning,<br />
som brukseier Løvenskiold leide ut som<br />
lager <strong>til</strong> et limfi rma. I februar 1968 sendte<br />
trioen Freddy Wang, Arvid Saastad og Hilde<br />
Mæhlum et brev <strong>til</strong> Løvenskiold der de ba<br />
om å få leie kraftstasjonen <strong>til</strong> kunstformål.<br />
Dette ordnet seg smått om senn, limfi rmaet<br />
fi kk oppsigelse <strong>til</strong> 1. mai 1969, og den 16. mai<br />
samme året tok ungdommen over.<br />
Et utvalg av entusiastene<br />
I løpet av året s om hadde gått hadde gruppa<br />
vokst. Planer og drømmer blenedtegnet<br />
og sendt Løvenskiold. Entusiasmen hos<br />
de unge smittet over på ham også! Så da
vi endelig fi kk leiekontrakt (kr. 5000 i året) på kraftstasjonen, var det stor<br />
lengsel etter å <strong>kom</strong>me i gang. Materialerskaffet vi oss ved å rive brakkene<br />
på Brekke sagbruk der Gustav A. Ring seinere bygget, og vi samlet stabler<br />
av gamle vindusruter for å ha glass <strong>til</strong> alle de 208 (!) smårutene som ble
Foto: Morten M. Løberg<br />
skåret <strong>til</strong> og kittet inn. Det ble bygget et skikkelig galleri med gulv-materialer<br />
fra byantikvaren, taket ble lagt om og pipe ble bygget. En klebersteinspeis<br />
ble kjøpt og demontert på Nordstrand, og fraktet <strong>til</strong> <strong>Frysja</strong> i 72 biter. Vi innredet<br />
uts<strong>til</strong>lingsgalleri og utsalgs-rom for brukskunst - som kunsthåndverk het<br />
den gangen. Peisrommet i tårnet ble stue, møterom, kjøkken og gjesterom,<br />
mens topprommet var kontor og hvile/soverom når arbeidsdagene ble<br />
for lange.<br />
Startkapitalen <strong>kom</strong> fra Spareskillingsbanken, der Albert Nordengen var<br />
direktør og ga et lån på 20.000 kroner. Det er ikke bare på grunn av dette<br />
lånet at Albert Nordengen blir husket med glede og takknemlighet av alle<br />
frysjapionerene. Det ble som sagt mange av dem etterhvert. De <strong>kom</strong> fra alle<br />
kanter av landet, ja <strong>til</strong> og med fra USA og Færøyane.
Det første verkstedet som <strong>kom</strong> der var et<br />
keramikkverksted med Anne Hansen, Hilde<br />
Mæhlum og Arne Åse som første brukere,<br />
deretter <strong>kom</strong> Lillan Magnus og så selveste<br />
Lisbeth Dæhlin.<br />
Entusiasmen <strong>til</strong> de unge menneskene<br />
ved fossen var smittsom: Ved den første<br />
uts<strong>til</strong>lingen i den ombygde kraftstasjonen<br />
som nå hadde fått navnet <strong>Frysja</strong> Bruk, var<br />
Harald Kihle hoveduts<strong>til</strong>ler. Han <strong>kom</strong> ut av<br />
hiet og hadde sin første uts<strong>til</strong>ling i Oslo på<br />
nesten 20 år!<br />
Elva ryddes<br />
<strong>Frysja</strong><strong>kunstnerne</strong> måtte naturligvis ha en<br />
organisjasjonsform som kunne skape <strong>til</strong>lit<br />
hos myndighetene, og de organiserte seg<br />
som en stiftelse. Professordr. juris Torstein<br />
Kunstner Karen Klim<br />
Foto: Nina Reistad
Fra FrysJa BruK på 1800 tallet
Eckhoff ble formann i styret og Freddy Wang<br />
ble driftsleder. Den mest aktive kjernen på<br />
20, 30 personer møtte mye velvilje i deler<br />
av byråkratiet og de politisk valgte i Oslo<br />
<strong>kom</strong>mune. Mange strakk seg langt for at<br />
vi skulle lykkes. Avisene skrev gjerne, og<br />
vi var <strong>til</strong> og med på <strong>Da</strong>gsrevyen i en tid da<br />
det ikke var vanlig med kulturstoff der. Unge<br />
Kunstneres Samfunn hadde observatør-<br />
status på allmannamøtene våre, og vi var <strong>til</strong><br />
gjensidig inspirasjon for hverandre.<br />
Ettersom vi hadde blitt så mange, begynte<br />
stiftelsen og se oppover elva etter mer plass.<br />
Der lå Mustads fabrikker tomme. Dette<br />
ble da starten på kampen mot Schibsted-<br />
konsernet. Et problem for kunstnerene var<br />
at området ikke sto særlig høyt i kurs hos<br />
lokalbefolkningen. Fabrikkbygningene var<br />
falleferdige, elva var full av skrot, og selv om<br />
S<strong>til</strong>la var en populær badeplass var det kloakk<br />
Løberg<br />
M.<br />
Fra KunsthåndverKmarKed<br />
i oslo med Kunstnere<br />
Fra FrysJa Foto:Morten
Foto: Morten M. Løberg<br />
raKuBrenning av KeramiKK<br />
som <strong>kom</strong> ut i elva. Som salig Arbeiderbladet<br />
skrev i 1971: “Deler av elva må ha tjent som<br />
søppelfylling. Et og annet jernskjelett har<br />
fremdeles ei hånd over vannet. Rusk og<br />
rask er det både langs breddene og ivannet.<br />
Synketømmer må bort, biler og andre<br />
vrak, oljefat osv. må fjernes.” De gamle<br />
arbeiderboligene med sine utedoer ble av<br />
og <strong>til</strong> omtalt som «Korea» og det var mange<br />
som mente at hele området var modent for<br />
en fullstendig sanering.<br />
Kommunalt kunstnersenter<br />
I romjula 1969 sto Rune Brynestad sentralt<br />
i det kollektive arbeidet med å bygge en<br />
modell som illustrerte hvilke konsekvenser<br />
Aftenpostens planer ville få for hele<br />
Kjelsåsområdet. Lokalbefolkningen <strong>kom</strong><br />
etterhvert på stiftelsens side. Etter det<br />
knappe bystyrevedtaket der <strong>kom</strong>munen
ukte sin forkjøpsrett slik at området<br />
skulle bli kunstsenter, fi kk stiftelsen <strong>Frysja</strong><br />
Brukskunstsenter ansvaret for utbyggningen.<br />
De fi kk ansvaret for et stort område med<br />
fi re store forfalne fabrikkbygninger på<br />
<strong>til</strong>sammen 2000 kvadratmeter grunnfl ate.<br />
Kunstner<br />
marianne valKner ingeBerg<br />
KeramisK Figur<br />
Foto: Morten M. Løberg
Foto: Nina Reistad<br />
Det viste seg at dette ble en for stor og vanskelig oppgave for <strong>kunstnerne</strong>.<br />
Det hele endte med at Oslo <strong>kom</strong>mune overtok området igjen i januar 1972,<br />
og gav det navnet <strong>Frysja</strong> Senter. <strong>Da</strong> var opprydningen av elva unnagjort, og<br />
arbeidet og planleggingen av området så godt i gang at det ikke lenger var<br />
noe spørsmål hva de gamle fabrikkbygningene skulle brukes <strong>til</strong>.<br />
I ettertid er det nesten rart å tenke på at det ikke gikk liv eller i det minste<br />
lemmer under arbeidet. Sikkerhetsnett og verneutstyr var sett på som<br />
unødvendig av de frivillige arbeiderene, men all den tid det var ungdom “<br />
i sin beste alder” med reaksjonsevnen på topp, <strong>kom</strong> de seg ut av alle
kritiske situasjoner. Siste del av ombyggingen<br />
var ferdig i 1983, med Gro Jessens teks<strong>til</strong>-<br />
verksted. På denne tiden var mer enn<br />
60 verk steder utleid <strong>til</strong> billedkunstnere og<br />
kunsthåndverkere på <strong>Frysja</strong>.<br />
<strong>Frysja</strong> var det opprinnelige navnet på<br />
Akerselva og det var de mulighetene elva<br />
ga som gjorde at Oslo-området utviklet seg<br />
<strong>til</strong> et viktig industristed, med blant annet O.<br />
Mustad & Søns produksjon av spiker, som<br />
måtte <strong>til</strong> for å bygge landet. Nå er Oslo gått<br />
inn i noe vi kan kalle en etterindustriell epoke.<br />
Det er <strong>til</strong>freds<strong>til</strong>lende å tenke på at de gamle<br />
fabrikkbygningene som ligger der som et<br />
minne fra en forgangen tid, nå rommer<br />
aktiviteter som på sin måte er nødvendige<br />
for at landet vårt skal utvikle seg som en<br />
kulturnasjon. <strong>Da</strong>gens produkter fra <strong>Frysja</strong> er<br />
uten tvil langt mer synlige og stort sett mer<br />
varige enn spiker. ■<br />
Kunstner<br />
lisBeth dÆhlin<br />
KeramisK KruKKe<br />
Foto: Morten M. Løberg
“Menneskene ved fossen” (1971).<br />
En film om etableringen av <strong>Frysja</strong><br />
kunstnersenter.<br />
Produsert av <strong>Frysja</strong> Film<br />
Foto: Per Hauge<br />
Filmen er produsert med støtte<br />
fra Oslo <strong>kom</strong>mune. Produksjon av<br />
DVD er støttet av Norsk kulturfond,<br />
Kultur- og kontorbygg Oslo KF og<br />
<strong>Frysja</strong> kunstnersenter.<br />
Prosjektet med frems<strong>til</strong>ling av<br />
albumet; <strong>Da</strong> <strong>kunstnerne</strong> <strong>kom</strong><br />
<strong>til</strong> <strong>Frysja</strong> er et samarbeid med<br />
Kultur- og kontorbygg Oslo KF<br />
og kontaktutvalget på <strong>Frysja</strong><br />
kunstnersenter i 2005.<br />
Kultur- og kontorbygg<br />
Oslo KF<br />
anne.olaisen@kby.oslo.<strong>kom</strong>mune.no<br />
Foto for- og bakside: Nina Reistad<br />
Layout og produksjon: www.tempi.no
Change language