"Bilder fra Bergen 1850-1905". Kompendium ... - Bergen kommune

46
Leker om vinteren
Om vinteren rant man på Krøbbe, som var en transportslede med sittebrett på tvers.
Krøbbene fantes i forskjellige størrelser, de største kunne ta 10 - 12 personer. Krøbben
ble styrt ved at personen som satt fremst sparket med foten. Tyngden gjorde at
krøbbene kunne sige over lange, flate strekninger. Krøbbeaking var en sport som også
ble drevet av voksne. I mars 1814 skriver Eidsvoldsmannen Fredrik Meltzer i sin
dagbok:
«I aften fra 8 - 10 på Engen og rendte på krybbe fra Kalmarengshjørnet til
Komediehuset. Mange damer var med. - Måneskinn. - Vi rendte også like til
min fars dør i Vaskerelven. Jeg så krybber som det satt opp til 10 - 12 personer på -
og de unge damer moret seg riktig godt. Kl. 10 kom politiet og gjorde ende på
denne karnevalsglede».
Ellers sto man på småski, som var firkantete stokker, litt lenger enn foten og med
opphøyet spiss. Småskiene ble surret fast til skoene med reimer, de hadde glatte jerneller
sinkbånd på undersiden, og egnet seg til å renne ned både bygater og akebakker,
på flatt underlag benyttet man en slags skøyteteknikk. De virkelige skiene, som kom
på 1880-tallet, fikk navnet langski. Skiløpingen, som først var en ren barnelek, fikk i
tiden rundt århundreskiftet et sterkere innslag av idrett og konkurranse. Det første
idrettslaget som drev med skiløping var Bergens Skilag fra 1892.
Skjeser (skøyter) var en populær vinterlek. Skjesene var trebunner ifelt et skarpt jern,
som ble festet til skoene med reimer og med en sterk skrue som ble skrudd opp i
skohælen. Den sikreste skøyteisen var på vann som Svartediket og Haukelandsvannet,
men man skjeset også på Store og Lille Lungegårdsvann, som fram til i 1928
hang sammen gjennom «Strømmen».
Buekorpsene
Buekorps er en gutteorganisasjon som i Bergen har tradisjoner tilbake til 1850-årene.
Idéen til buekorpsene er antakelig sprunget ut av 1800-tallets Borgervæpning, en sivil
milits som drev eksersis på Engen om søndagene, noe som var en av tidens store
folkeforlystelser. Buekorpsene har tatt i arv flere av Borgervæpningens formasjonsmønstre,
og til dels også organisasjonsmåten, med «kompanier», «peletonger» og
«fanegarde». På 1800-tallet fantes det lignende barnekorps i minst 12 norske byer, men
Bergen er det eneste stedet der tradisjonen har overlevd fram til i dag.