PDF-utgave

1/2005 

AlumniUMB 

www.umb.no/alumni 

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 

NLH 

NORGES 

LANDBRUKSHØGSKOLE 

UMB

Alumniforeningen UMB 

Forening for tidligere studenter ved UMB 

BLADET DU HOLDER I HENDENE ER GRATIS 

Du får Alumni UMB tilsendt gratis i posten hvis du er medlem i alumniforeningen 

og har lagt inn privatadressen din i databasen: www.umb.no/alumni. 

Andre som vil ha Alumni UMB tilsendt i posten, kan sende mail til knutwe@umb.no. 

Redaktør: Knut Werner Alsén [knutwe@umb.no] 

Designkonsept: Knut Werner Alsén [knutwe@umb.no] 

Framsidefoto: Håkon Sparre [hakon.sparre@umb.no] 

Kontaktperson for Alumniforeningen ved UMB: Jan Reiling [jan.reiling@umb.no] 


Ballonginstallasjon over storplenen. I regi av Yngvar Larsen. Foto: Håkon Sparre 

“UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling, og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for 

landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer” 

Entreprenørskap og innovasjon 

Regjeringen forventer at universitetsforskningen skal 

være et innovativt verktøy for Norges kunnskapsbaserte 

næringsliv, og har som målsetting at vi skal bli blant 

verdens mest nyskapende land. De to hovedsøylene 

for universitetenes aktivitet, utdanning og forskning, 

er gjennom nytt lovverk supplert med en tredje søyle: 

Næringsutvikling. Norges landbrukshøgskole bygde 

gjennom forskning og undervisning et solid nettverk 

mot landbrukssamvirket og store og små bedrifter i vår 

sektor. Denne plattformen skal UMB videreutvikle, og vi 

har i vår strategske plan for 2005 - 2008 sagt at: «UMB 

skal bidra aktivt til næringsutvikling, og videreutvikle det 

vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og 

andre biobaserte næringer». Ordene forplikter. 

Linjen fra de ansattes gode ideer til lønnsomme 

lisenser eller bedrifter, er lang og tornefull. Mange av 

ideene fra våre ansatte forblir på idéstadiet. Kanskje de 

ikke var gode nok? Eller realiseres de ikke på grunn av 

mangel på tid, mangel på kapital, mangel på entusiasme 

i miljøet rundt oppfinner, eller fordi de ikke blir kommunisert 

godt nok til etablert næringsliv? 

Kanskje skulle vi bruke alle dere som er med i 

Alumni-UMB mer aktivt. Dere representerer en stor 

kunnskapsbase, har gode kontakter i næringslivet, og har 

som gamle studenter innsikt i det arbeidet de ansatte på 

UMB gjør. 

Gjennom den nye lovgivningen har UMB fått anledning 

til å overta rettigheter til de oppfinnelser våre 

ansatte gjør. Forskningsavdelingen koordinerer arbeidet 

med å vurdere rettigheter og bestemme om UMB skal 

gå inn som eier i de intellektuelle rettighetene som kan 

gi opphav til lisenser, patenter eller bedriftsetableringer. 

De andre forskningsinstitusjonene på Campus har 

tilsvarende behov for å ta vare på og videreutvikle sine 

arbeidstakeres oppfinnelser. Etter en del fram og tilbake, 

arbeider vi nå for å få til et integrert samarbeid for alle 

Campus-institusjonene som skal profesjonalisere Ås-miljøets 

arbeid mot både nyfødte og veletablerte bedrifter. 

Et slikt samarbeid vil skape et felles kontaktpunkt for 

næringslivet i Ås-miljøet, som inkluderer både Bioparken 

og Biopolis. 

Vi utlyser nå, som dere kan lese om på side 16, en 

ny mastergrad i entreprenørskap og innovasjon med 

start til høsten. Gjennom dette programmet skal studenter 

med erfaring fra ingeniørfag og naturvitenskapelige 

fag få kompetanse i entreprenørskap og i oppstart av nye 

bedrifter. Vi sender også i år studenter til Gründerskolen 

ved Universitetet i Oslo. Studentene får anledning til å 

oppholde seg ved oppstartbedrifter i California, på USAs 

østkyst og i sørøst-Asia. 

La meg avslutte med en invitasjon til samspill med 

våre Alumni-gründere. Jeg er sikker på at det er mange 

NLH-kandidater som har erfaringer dere vil overbringe 

til dagens studenter, frustrasjoner, knep, gode råd og alt 

det andre som gir merverdi i arbeidet med å starte nye 

bedrifter. Ta kontakt med instituttleder Ole Gjølberg ved 

Institutt for økonomi og ressursforvaltning, dere som har 

gode ideer! 

Ha en nyskapende vår fra oss på Universitetet for 

miljø- og biovitenskap! 

Vennlig hilsen 

Knut Hove, rektor 

www.UMB.no/ilp 

2 3 

Knut Werner Alsén 

AlumniUMB 01/2005

NLH ble UMB 

Foto: Håkon Sparre 

Fra nyttår ble Norge landbrukshøgskole til Universitetet for miljø- og biovitenskap 

(UMB). - Med Universitetet for miljø- og biovitenskap blir det norske universitetsmiljøet 

mer mangfoldig, sa statsråd Kristin Clemet under markeringen. 

Fra vitenskapelig høgskole til universitet 

Norges sjette universitet 

- Det er naturlig at navnet på det nye universitetet favner 

dagens primærvirksomhet med landbruk, skogbruk og naturforvaltning, 

samtidig som det signaliserer at universitetets 

samfunnsoppdrag er bredere enn landbruk i tradisjonell forstand, 

sa utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. 

Hun og mat- og landbruksminister Lars Sponheim var 

hedersgjester på Ås under feiringen av Kongen i statråds 

beslutning den 10 desember. Da ble det bestemt at Norge 

skulle få sitt sjette universitet, og at navnet ble Universitetet 

for miljø- og biovitenskap. 

Lars Sponheim, som er tidligere UMB-student, var rørt 

under seremonien på Ås den 10. desember. 

– Dere har de facto vært et universitet ganske lenge, og 

jeg er glad for at vi kunne være her og dele denne dagen med 

dere. Kongen synes også det var greit at vi var på Ås i stedet 

for på Slottet på en slik dag, sa Sponheim. 

Det nye universitetet skal være en sentral aktør innen miljø- 

og biovitenskap. Studier og forskning ved universitetet rommer 

langt mer enn de tradisjonelle landbruksfagene. 

- Miljø, bioteknologi, økonomi, matvitenskap, arealbruk, 

arkitektur og bioproduksjon gjennom landbruk og akvakultur, 

er sentrale fagområder for universitetet, kommenterte Hove. 

www.UMB.no/ilp 

Fra NLH til UMB 

Historie fra 1859 

Den høiere Landbrugsskole paa Aas ble opprettet i 1859. Vel 

40 år senere, i 1897, vedtok Stortinget i lovs form omfattende 

endringer for skolen. Da ble Norges landbrukshøgskole 

etablert, og institusjonen fikk et særskilt ansvar for forskning 

og utdanning innen landbruksfeltet. Søknad om universitetsstatus 

ble sendt i 2003, og endelig bekreftelse ble gitt av 

Kongen i statsråd 10. desember 2004. 

Studie- og forskningsomfanget ved UMB har gradvis 

utviklet seg fra en ren yrkesutdanning i landbruk til den 

bredden universitetet har i dag. UMB tildeler årlig 30 – 60 

- Vi skal fortsatt være et universitet for hele Norge. Vi har doktorgrader, og er dermed på linje med Universitetet i 

over lengre tid utviklet oss til å bli et universitet med en so- Tromsø. I 2004 er det om lag 870 ansatte og 2 700 studenlid 

faglig bredde. Universitetsstatus er et kvalitetsstempel og 

samtidig en bekreftelse på den bredden vi faktisk representer 

på Ås. |Tekst: Gro Elden og Steinar Haugsvær 

4 

terer, sa rektor Knut Hove. 

Foto: Gro Elden 

5 


Universitetet for miljø- og biovitenskap 

- Gjenta etter meg: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Det er like godt å lære seg navnet 

med en gang, for nå er Norges landbrukshøgskole historie. 

146 år etter at den Den høiere Landbrugsskole 

paa Aas ble opprettet i 1859, og vel 

100 år etter at institusjonen ble Universitetet 

for miljø- og biovitenskap, og fikk et særskilt 

ansvar for forskning og utdanning innenfor 

landbruksfeltet. – Springer dere vekk fra 

dette ansvaret nå? 

– Nei, det kan jeg garantere for at vi ikke 

kommer til å gjøre. Det ansvaret videreføres 

hvert år gjennom bevilgningsbrevet fra departementet. 

Landbruk er, og skal fortsatt være, 

en svært viktig pilar i vår satsing videre. Men 

jeg er også sikker på at universitetsstatusen 

vil gi oss et enda sterkere kvalitetsstempel, 

og dessuten blir det enklere å rekruttere nye 

studenter til Ås, sier rektor Knut Hove ved 

UMB. 

Undervisning 

Studie- og forskningsomfanget ved UMB har 

gradvis utviklet seg fra en ren yrkesutdanning 

i landbruk til den bredden universitetet 

har i dag. De tildeler årlig fra 30 til 60 

doktorgrader, og er dermed på linje med 

Universitetet i Tromsø. Studier og forskning 

rommer nå langt mer enn de tradisjonelle 

landbruksfagene. 

– Dette har vi hatt problemer med å 

formidle ut til aktuelle søkere. Nå klarer vi 

det bedre, og jeg tror også navneskiftet byr 

på muligheter for landbruket til å presentere 

mer av den helheten som er knytta til 

næringa. Det er for få som kjenner til alle de 

Foto: Even Bratberg 

gode og nyttige verdiene som ligger i matproduksjon 

og landbruk, sier han. 

Vetererinær 

Hove er selv en gammel «traver» i husdyrmiljøet 

på UMB. Han er utdannet veterinær, men 

helt siden 1978 har han vært ansatt ved Institutt 

for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), de 

siste 17 årene som professor. Det var nok her det 

«storma» mest under navnedebatten, men Hove 

sier at han fremdeles kan bevege seg fritt, uten 

livvakter, også her. 

– Dette har gått relativt smertefritt. Jeg tror 

mange synes det var en passende anledning til å 

skifte navn nå, i forbindelse med at vi ble ett av 

Norges to nye universiteter 1. januar. 

Vi har fått et navn som krever litt øving, 

men vi er veldig godt fornøyd med at miljø og 

biovitenskap er med. Det nye universitetet skal 

være en sentral aktør innenfor disse områdene, 

og det inkluderer selvsagt bioproduksjon gjennom 

landbruk og akvakultur, matvitenskap og andre fag 

som økonomi, arealbruk, arkitektur og teknologi 

knyttet til miljø- og primærnæringer, forteller han, 

og legger til: Men vi har lange tradisjoner med å 

utdanne dyktige og motiverte landbrukskandidater, 

og dette skal vi fortsette med. I nærmeste 

framtid planlegger vi å tilby et bachelorstudium i 

agronomi. Dette blir en grunnleggende og allsidig 

utdanning innenfor landbruk. Vi tror at det er et 

behov for slike kandidater ute i markedet, blant 

annet i forsøksringene og i ulike bedrifter knytta 

til næringa. Landbruket i Norge holder et høyt 

faglig nivå, og det er mange dyktige gårdbrukere 

rundt om i landet vårt, som vi skal være med å gi 

faglig påfyll til. 

Undervisningsstrukturen ved universiteter 

og høgskoler er nå lagt opp i tråd med europeiske 

standarder. UMB tilbyr i dag tre-årige 

bachelorprogram og femårige masterprogram, 

i tillegg til flere kortere studier. Hove har tro 

på den nye kvalitetsreformen, og han mener at 

reformen gjør at studentene blir mer effektive og 

bruker mer tid på studiene. 

Næringslivskontor 

– Vi må som universitet, på en systematisk 

måte, ta ansvar for kvaliteten på både undervisning 

og forskning, og sikre at studentene lærer 

Fortsatt sterk satsing 

på landbruk 

det de skal lære. Ettertiden vil vise om vi klarer å 

leve opp til dette, sier han. UMB har også et eget 

næringslivskontor, og her skal forskere få hjelp 

og støtte til å realisere ideer som kan bli til noe 

mer. 

– Hensikten er å gi forskeren og institusjonen 

mulighet for å vurdere om en oppfinnelse 

eller et resultat bør patenteres, varemerkes eller 

mønsterbeskyttes. Dersom det er gjort en oppfinnelse, 

har vi en plikt til å bidra til at oppfinnelsen 

kommersialiseres. Dette kontoret er første 

hjelpeinstans. Etter denne førstehjelpen 

er det naturlig at Bioparken AS går videre med 

det forretningsmessige arbeidet. 

Dette er et svært spennende område, og vi 

Hva nå, som universitet, rektor? 

”Jeg tror navneskiftet byr på muligheter 

for landbruket til å presentere mer av den helheten 

som er knytta til næringa.” 

har også fått fram noen produkter som har fått mye oppmerksomhet, 

blant annet TimeTemp, som er en kvalitetsindikator 

for næringsmidler, forteller Hove. 

Det er imidlertid noen Knut Hove ikke klarer å lokke 

til Ås, selv om han er utdannet veterinær. På Adamstuen i 

Oslo ligger Norges veterinærhøgskole (NVH), med avdelinger 

i Tromsø og Sandnes, og de ønsker altså ikke å bli en 

del av UMB. Det er lenge siden dere sendte invitasjonen, 

hva er egentlig status for en eventuell sammenslåing? 

– Det er ingen tvil om at UMB og NVH kan oppnå 

store synergieffekter gjennom en samorganisering. Vi 

er veldig parallelle på mange områder, også med en del 

overlapping. NVH benytter mange av våre dyr til forsøk 

og undervisning i dag. Jeg er ikke i tvil om at den beste 

løsningen for framtida er en samorganisering av UMB og 

NVH. Det kan bli en internasjonal kraft i det biovitenskapelige 

miljøet i Norge, som har sin basis i planter, dyr, 

oppdrett, matfordeling og veterinærfag. Det foregår stadig 

en prosess rundt dette, og det kommer nå et forslag i 

revidert nasjonalbudsjett, som forhåpentligvis vil gi en 

avgjørelse i organisasjonsspørsmålet, forteller han. 

Rektor Hove har altså drevet landbruksforskning i 

mange år, men nå er han rektor på fjerde året, og denne 

jobben tar all tida. Det blir selvsagt ingen tid til forskning, 

men han har funnet metoder for avkopling som duger. Da 

er han på Oslofjorden – enten i båt eller i kajakk. 

– Garnfiske og kajakkpadling er virkelig god avkopling 

fra møter og papirarbeid. Forleden satte jeg til og med 

line, men fangsten var dårlig, bare to kvitinger. Men nå er 

det like før torsken siger inn fjorden, så da blir det moro, 

forteller han. 

Etter rektorjobben har han lyst til å bidra mer innenfor 

forskning, men da mer som en «forskningsonkel». 

– Jeg ser ikke for meg en ny forskningsperiode med 

aktiv publisering. Det finnes mange andre nyttige oppgaver 

i forskningssamfunnet, og her ønsker jeg å bidra. 

Gjerne som en mentor – som kan bidra med hjelp til 

doktorgradsstipendiater. 

Vi er et forskningsintensivt universitet, og vi har ambisjoner 

om å dele ut enda flere doktorgrader i framtida, 

forteller han. 

|Tekst Karl Erik Berge, journalist i Norsk Landbruk 


(Artikkelen ble første gang publisert i Norsk Landbruk nr. 2/05.) 

6 7 


Markedsføring med nytt navn 

Høy Høy studenttilfredshet 

student-tilfredshet 

UMB får høye skår på studentenes 

emneevalueringer.- Gode rutiner for 

kvalitetssikring av studietilbudet er 

en garanti for høy utdanningskvalitet 

og et stort konkurransefortrinn for 

universitetet, forteller studiedirektør 

Siri M. Løksa. 

Det er 14 ulike områder som er 

evaluert. Rapporten inngår i UMBs 

system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten 

(KSU), samtidig 

som den tilfredsstiller et statlig krav 

til høyere utdanningsinstitusjoner. 

- Vi kan vise til mange positive 

resultater, og lærere og studenter har 

mye å være stolte av når det gjelder 

studiekvalitet ved UMB, sier studiekvalitetsrådgiver 

Faye Benedict, som 

har koordinert arbeidet med rapporten. 

Studentenes totalvurdering er 

positiv for største delen av emnene. 

De er godt fornøyde med det faglige 

innholdet. Læringsutbyttet fra 

forelesningene er vurdert som gode, 

og studentene mener det psykososiale 

læringsmiljørt er bra. 

- Det finnes også forhold innenfor 

alle områder som kan forbedres, men 

hensikten med kvalitetssikring er jo 

først og fremst å oppdage svakheter 

og deretter å gjøre noe med dem. Nå 

har vi et ypperlig datagrunnlag for det 

videre arbeidet med studiekvalitet, 

sier Faye Benedict. 

Ifølge studiedirektøren er det 

god vilje ved UMB til å arbeide videre. 

- Fagmiljøene skal ha mye ros for å ha 

tatt tilbakemeldinger fra studentene 

på alvor. De har vist stor endringsvilje 

og har et økt fokus på kvalitet, sier 


Rapporten måler studieårene 

fra 2002-2004. En av de hyggelige 

endringene er at studentene nå leser 

jevnere gjennom undervisnings- 

perioden, helt i tråd med kvalitetsreformens 

intensjon. Svarprosenten i 

de frivillige studentevalueringene har 

vært over 60 prosent. 

Universitetet for miljø- og biovitenskap vekker interessen blant studiesøkende 

ungdom. 25 000 studieguider er distribuert og besøket på studiesidene på nett 

har økt med 90 prosent. – Vi er storfornøyd, sier studiedirektør Siri Margrethe 

Løksa. 

www.umb.no/studie 

Studiedirektør Siri Margrethe 

Løksa ved UMB er storfornøyd 

med responsen på det nye 

navnet og status- 

endringen. 

Foto Knut Werner Alsén 

Nytt navn og status selger 

UMB 


Årets studieguide er skåret over samme lest som - Med nytt navn og universitetsstatus har nelse for mye av virksomheten ved universitetet, 

de to foregående år, men i år ble opplaget på vi opplevd en klar økning i responsen. Jeg er kan vi ikke belære hele Norge hva ordet egentlig 

25 000 ikke nok. 4 000 nye eksemplarer måtte strålende fornøyd med årets utdanningsmesser, står for. Miljø- og biovitenskap er også for sne- 

trykkes. - Dette er en lovende start for det nye sier Turid Guddingsmo Høen, som har ledet mesvert i forhold til vår studiebredde, men navnet 

universitetet. Vi dokumenterer nå en markant seturneen. 

gjør det lettere å komme i kontakt med ungdom, 

interesseøkning for vårt varierte studietilbud. - Det er studenter som gjør hovedjobben sier Westereng. 

Det avgjørende spørsmålet nå blir hvor mange med å møte publikum. De er glade i studiestedet - Tidligere tok mange seg en runde utenom 

som faktisk søker seg til universitetet ved fristen sitt, veldig engasjerte og flinke til å formidle, når de så navnet, og vi ble vant til å være frampå 

15. april, sier Siri Margrethe Løksa. 

sier hun, og legger til at medarbeiderne nå også i markedsføringen. I år har de stoppet og vil 

kurses og sertifiseres for denne viktige jobben. vite mer, mens spesielt de som er interessert i 

Messenytt 

Student og messedeltaker Cecilie Hegreberg biologi og bioteknologi snarere kommer løpende, 

Januar og februar har vært en interns periode for Westereng har også merket en klar forskjell med sier Westereng. |Tekst: Trond Solem 

markedsføringen av studietilbudet. Utdannings- det nye navnet. - Vi merker stor forskjell, sier 

messene er avsluttet, og UMB har deltatt på alle UMB-student Cecilie Hegreberg Westereng. 

8 Foto: Kjetil Finsrud 

de større messene. 

- Selv om landbruk er god og dekkende beteg- 

9 


Fredsprisvinner på besøk på UMB 

Inspirert og engasjert 

Fredsprivinner Wangari 

Maathai omkranset av 

rektor Knut Hove og adm. 

dir Einar Eriksen under sitt 

besøk på UMB. 

Foto Knut Werner Alsén 

Æresdoktor på 

UMB i 1997 

Wangari Maathai ble 

æresdoktor ved UMB i 1997. 

Hun er den første afrikanske 

kvinne som har mottatt 

Nobels fredspris. 

Prisen fikk hun for 

sin innsats for bærekraftig 

utvikling, demokrati og fred. 

Maathai er fram til fredsprisen 

mest kjent som stifteren 

av the Green Belt Movement 

som startet i 1977. Bevegelsen 

har som mål å bevisst- 

gjøre fattige om miljøvern. Det ble plantet trær for å hindre 

ørkenspredning, og dermed var de fattige med på å bedre 

sin egen livssituasjon. Siden den gang har 30 millioner 

trær blitt plantet i over 20 afrikanske land. Foredraget hun 

holdt på UMB i februar hadde tittelen «Nurturing Nature to 

Build a Culture of Peace». 

Selv om Maathai først i drosjen på vei ut til Ås 

ble klar over at hun skulle holde fordrag, gav hun 

alle oss som var til stede en glitrende forestilling 

om fredsbygging fundert på inspirasjon. 

Kenyaneren Maathai har kjempet for 

bærekraftighet i den økologiske forvaltningen, 

spesielt i Kenya. 

Biologen Maathai var inntil fredsprisen mest 

kjent som stifteren og drivkraften av organisasjonen 

«The Green Belt Movement». Hun har i lang 

tid vært bekymret for avskoging og jorderosjon 

som årsak til en reverserende utvikling, særlig 

for fattige kvinner på landsbygda. 

- Vi må se de tre pilarene bærekraftig utvikling, 

fred og demokrati i sammenheng, sa hun til 

de som møtte opp i festsalen. 

Regjeringsmedlemmet Maathai, som sitter i 

regjeringen i Kenya, mener at det er umulig å nå 

FNs millenniumsmål hvis vi ikke legger forholdene 

til rette for en bærekraftig utvikling på 

miljøsiden. 

Håkon Sparre 

Tiende februar ble det svært 

trangt om plassen i Festsalen. Da 

hold fredsprisvinner og æredoktor 

ved UMB, Wangari Maathai, 

en glitrende forelesning om 

ressursforvaltning knyttet til 

fredsarbeid. 

Biodiversiteten er ødelagt 

Professoren Maathai gav i sitt engsjerte foredrag 

flere eksempler på hva hun mener ansvarlig 

forvaltning av naturen betyr for den økonomiske 

utviklingen. 

- For seksti år siden ble skogen rundt Mount 

Kenya avskoget. For å bøte på dette plantet 

tømmerindustrien mengder med eukalyptustrær 

fordi de vokser fort, og gav hurtig profitt. 

Jeg blir ofte beskyldt for å bekymre meg unødvendig, 

det har kommet opp en skog. Men hva 

slags skog? De har erstattet en rik og viktig skog 

med det jeg vil kalle en «død» skog: Uten fuglesang, 

uten antiloper, uten elefanter. Død skog. 

I stedet for å ta hensyn det biologiske mangfoldet 

en skog skal ha, lot man tanken om hurtig 

profitt råde. 

- De har vært og er bekymret for forretningene 

sine, men jeg er bekymret for livet. 

Æresdoktoren Maathai beskrev hvordan 

snauhogsten i nærheten av fjellet brøt en god 

økologisk kjede: Lavere vanntilførsel, redusert 

“You are concerned about business. 

We are concerned about life.” 

vannkraftproduksjon, økning i stormskyll 

og oversvømte te- og kaffeplantasjer. 

Maathais arbeid går rett inn i UMBs 

kjerneområder, og en av tilhørerne var 

en stolt Roger Abrahamsen. Han hadde 

gleden av å gi henne tittelen æredoktor 

og norsk anerkjennelse allerede i 1997 

da han var rektor. 

Krig om ressurser 

Fredsprisvinneren Maathai har synliggjort 

en viktig dimensjon i fredsarbeid. 

- Hvis vi ser på alle krigene som 

utkjempes i verden, har de som regel 

sin årsak i kamp om knappe ressurser. 

Ansvarlighet i forvaltning av ressursene 

Wangari Maathai på UMB 

og en rettferdig fordeling av dem, er 

helt essensielt for å få til varig fred, var 

budskapet fra Maathai til de frammøtte. 

- Det er en sammenheng mellom 

miljø og fred. Fredsbygging er ikke noe 

som bare foregår på statsnivå, mellom 

supermakter og i FN; fredsbygging 

handler også om mellommenneskelige 

forhold, levekår og lokalsamfunn, sier 

instituttleder Ruth Haug ved Noragric, 

UMBs Institutt for internasjonale miljø- 

og utviklingsstudier. 

Inspirasjon 

Mennesket Maathai vokste opp og gikk på 

skole hos italienske benediktinernonner. 

Her lærte hun at kunnskapstilegnelse blir 

best når den knyttes til inspirasjon og 

engasjement. 

- Ha alltid et åpent sinn og hjerte, 

og la inspirasjon gir dere engasjement. 

Men grip den når den er der, ellers blir 

den borte, var rådet hun gav til lærere og 

studenter i salen. 

Humoristen Maathai viste spøkefullt 

til en omskriving av Bibelen for å belyse 

sin erfaring fra forholdet mellom mennesket 

og natur: - Hvis Gud hadde skapt 

mennesket på tirsdag, ville verden vært 

utryddet på onsdag. |Tekst Knut Werner 

Alsén 

www.umb.no/noragric 

10 11 


Fredsprisvinner på UMB 


Tidligere student 

Tydelig og miljøvennlig 

jeg miljøvernkonsulenter i kommune og fylke, 

gjerne utdannet fra UMB. Selv om jeg kommer 

fra en bedrift som tradisjonelt ikke forbindes 

med miljøvern, kommuniserer vi godt. Vi har 

samme ring på fingeren og snakker samme 

fagspråk. 

Vilde er på hjemmebane. Blant studenter 

og lærere, på UMB. Mange kommer innom 

”Etter at det den senere tiden har kommet flere 

unge fra UMB inn i Statkraft, har de andre ansatte endret 

synet på UMB som studiested” 

faglige kunnskapen vi har tilført bedriften. 

Statkraft har som alle andre bedrifter i 

Europa tatt miljøspørsmålet på alvor. Noen 

tiltak har kommet på grunn av myndighetskrav, 

andre er selvpålagt. Miljøvennlighet gir bedriftsfortrinn. 

Det handler om omdømme, men 

også om økonomiske gevinster med et tungt 

fokus på miljøforvaltning. Selskapet har 

www.statkraft.no 

Vilde Sørby 

Eriksen 

Adresse: Røyken 

Født: Oslo 

Sivilstatus: Samboer med 

Ås-kandidat 

Utdanning: Cand. agric. fra UMB i 2001, 

Naturforvaltning - vannressurs og GIS 

Jobb: Mai 2001-dd Miljørådgiver i Statkraft og fungerende 

leder for seksjonen. 

hvor Numedals-Laugens Brugseierforening er 

konsesjonær. Vi oppfatter dette som et positivt 

signal om at laks og vannkraft kan fungere godt 

sammen. 

Tidligere forskning knyttet til fisk og 

vannkraft blir av mange sett på som lite 

løsningsorientert. De senere årene har både 

forvaltning, regulanter og forskningsmiljøer i 

Statkraft på UMB 

- Jeg tenker slik: Når man har gått på UMB i fem år, må finner vi Vilde foran Statkraft sin stand. Her kan potensielle arbeidstakere 

12 

det jo være noen som har bruk for meg, sier Vilde og og arbeidsgivere møtes og samtales. Vilde er på speiding. Sammen med 

smiler. - Jeg sier til ungdommene som jeg møter her at to andre kolleger (begge utdannet på UMB) synliggjør de den miljø- 

det alltid er noen som har bruk for deg. Ikke bare faglig, vennlige siden av kraftselskapet. 

men også den typen du er. 

Vi står under hele intervjuet. Avbrutt hele tiden, av nysgjerrig 

Vi møttes tilfeldig på NIAESTEs næringslivsdag på UMB i studenter, gamle studievenner og lærere som stjeler til seg en 

mars. Sammen med de store, Tine, Yara, Statens Vegvesen, og annen klem. Han er en god venn av mine foreldre, sier hun 

etter at rektor Knut Hove har sikret seg en klem og noen ord 

med Vilde. 

- Vilde Sørby Eriksen kom direkte fra studier i natur- - Jeg vet at jeg fikk en flott og brukelig utdanning som 

naturforvalter på UMB, ikke minst fordi jeg kan kombiforvaltning 

til Statkraft. Hun tror selv hun fikk jobben 

nasjonen miljøfag med økonomi og kommunikasjon 

fordi at hun var tydelig på at hun duger til noe. 

mellom ulike mennesker - og så kan jeg skrive. Det 

lærte jeg under hovedfagsoppgaven, forteller hun. 

- Mye av min jobb går ut på å være 

troverdig. Jeg må kunne kommunisere med 

alt fra kraft-tradere på hovedkontoret til 

SP-ordførere i distriktene. Ofte møter 

og hilser på, og vil høre om jobbmuligheter i 

Statkraft. 

- Det kom ei jente forbi som spurte om 

det var bruk for henne i Statkraft. I løpet av 

samtalen fant jeg ut vi har bruk for at akkurat 

hennes fagkompetanse om kort tid. Jeg tror 

jammen hun søker seg sommerjobb, sier Vilde 

og smiler. 

Klinger godt 

UMB klinger godt hos Statkraft, forteller Vilde. 

- Etter at det den senere tiden har kommet 

flere unge fra UMB inn i Statkraft har de andre 

ansatte endret synet på UMB som studiested. 

- Man har nok tidligere hørt mest kubjeller, 

men de er nå overdøvet av den mer miljø- 

formulert sin visjon til et ønske om å være 

ledende i Europa innen miljøvennlig energi. 

- Jeg tror vi allerede er det, sier Vilde, som 

er en av seks ansatte i avdelingen for vassdrag 

og miljø. 

- Målet vårt med miljøegasjementet er å 

skape en vinn-vinn-situasjon, der både miljøet 

og de bedriftsøkonomiske bunnlinjene hos oss 

kommer styrket ut av det. Det er ikke alltid så 

enkelt, og ofte svært langsiktige prosesser. 

Statkraft påvirker til sammen 35 vassdrag med 

laks og sjøørret. Flere vassdrag påvirket av 

Statkrafts reguleringer, ble av Stortinget 

vinteren 2003 opprettet som nasjonale laksevassdrag. 

Dette gjelder Altaelva, Målselva, 

Surna, Rauma og Vikja, foruten Numedalslågen 

større grad fokusert på vassdrag der fisk og 

vannkraft fungerer bra sammen. Dette er viktig 

kunnskap for på sikt å forbedre både eksisterende 

og nye reguleringer. 

- Hva jeg skal bli når jeg blir stor? Fortsette å 

jobbe med kraft. 

- Kraftfôr? 

- Kanskje det? Mine foreldre har overtatt 

en gård i Enebakk. Kanskje jeg skal bli bondekone, 

sier Vilde og ler. 

- Men, akkurat nå er det veldig spennende 

å jobbe i et tverrfaglig miljø hvor jeg får brukt 

min studiekompetanse, i Statkraft. |Tekst og 

foto: Knut Werner Alsén 

13 


Ny mastergrad på UMB 

Vil kommersialisering av utmarksressursene gi attraktive 

arbeidsplasser for unge kvinner og være redningen for 

distrikts-Norge? Og hvilke følger vil dette få for naturmiljøet 

og lokalsamfunnene? Turistnæringen var i fjor 

verdt 77 milliarder kroner, og er økende. 

Det nye tverrfaglige masterstudiumet 

Utmarksbasert næringsutvikling på UMB 

gir studentene kompetanse på naturturisme, 

næringsutvikling og bruk og vern av 

utmarksressurser. 

- Ordkrigen i mediene den siste tiden 

der allemannsretten har blitt satt opp mot 

næringsutvikling i distriktene, viser at vi 

tilbyr en utdanning det er bruk for, sier 

rådgiver Stian Stensland i Utmarksbasert 

næringsutvikling ved UMB. 

Jegere har reagert på at prisen på jakt 

foreslås økt. De hevder at Norsk skogeeierforbunds 

medlemmer vil ta seg så godt 

betalt for jaktrettigheter at det ikke vil bli 

og selvfølgelig naturforvaltningsfag. 

- Å dra inn reiseliv på UMB og i 

masterstudiet har vært spesielt viktig, 

da reiselivet er ei raskt voksende 

næring, og viktig for sysselsetting og 

verdiskaping i distriktene. Bare i Norge 

er det samlede turistkonsumet 77 milliarder 

kroner. 

Særlig stort synes potensialet å 

være innenfor det natur- og kulturbaserte 

reiselivet, der veksten, ifølge 

World Tourism Organization, vil være 

tre ganger så stor som i den klassiske 

turistnæringen de nærmeste tiårene. 

- Samtidig er det klart for stadig 

Utmarksbasert 

næringsutvikling 

Først i Norge 

www.umb.no/ina 

Utmarksbasert næringsutvikling 

Jobbmuligheter 

Tverrfagligheten i studiet gir ulike jobbmuligheter 

innen næringsutvikling og naturforvaltning, innen 

privat og offentlig virksomhet: Eksempelvis næringsutvikling 

og naturbasert reiseliv for kommuner, fylker, 

statlige etater eller grunneierorganisasjoner. Studiet 

er egnet for egen næringsvirksomhet eller konsulentforetak 

med rådgivingstjenester. 

Studieinnhold 

Studiet kombinerer fag som sosiologi, arealplanlegging, 

økonomi, næringsutvikling og reiseliv med 

naturforvaltningsfag. Målet med studiet er å gi 

studentene en framtidsrettet og helhetlig tilnærming 

til naturressursforvaltningen og de muligheter, utfordringer 

og konflikter som ligger i en økt kommersiell 

bruk av utmarka. 

Studentene skal i løpet av studiet opparbeide 

seg ferdigheter innen gründervirksomhet, produktutvikling, 

markedsføring og salg av utmarksprodukter. 

Naturens tålegrenser står sentralt i studiet og vil 

være basis for studiets holdningsmål. 

Studentene får nær kontakt med næringslivsaktører 

gjennom prosjekt- og mastergradsoppgaver, på 

utferder og i forelesningene. 

Spesialiseringer 

• Fornybar energi: Studentene på denne spesialiseringen 

vil overveiende ta emner innen økonomi og 

energiproduksjon. Sentralt står fornybare energikilder 

som bioenergi, vind, sol og vannkraft. 

• Arealbruk: God kunnskap om eiendomsfag, planlovgivningen, 

lover og regler er viktig når det skal drives 

næringsutvikling i utmark. I denne spesialiseringen 

legges det spesielt vekt på disse problemstillingene, 

men du får også fordypning innen reiselivsfag. 

• Utmark og naturturisme: Sammenhengen mellom 

en god biologisk forvaltning av naturressursene og 

utnytting av disse gjennom reiselivsvirksomhet er 

hovedfokus i denne spesialiseringen. For å oppnå 

dette vil studentene få fordypning innen både naturforvaltning 

og reiselivsfag. 

mulig for dem å jakte lenger. Skogeierfor- flere at turistenes reisemønster og 

bundet hevder på sin side at det ligger en vaner også kan ha en stor innvirkning 

stor mulighet for verdiskapning i naturba- på ressursgrunnlaget og kulturen på 

sert reiseliv, men at jakta selvfølgelig ikke 

bare vil bli forbeholdt rikinger. 

Tverrfaglig studium 

Kommersialisering av utmarka er kjernespørsmålet 

i Utmarksbasert næringsutvikling. 

Det er det første av sitt slag i Norge, 

og studiet etableres som følge av de samfunnsmessige 

og politiske endringene vedrørende 

bruk av natur og utmark. Studiet 

inkluderer fag som sosiologi, arealplanlegging, 

økonomi, næringsutvikling, reiseliv 

de stedene som «besøkes», sier Stian 

Stensland, rådgiver i Utmarksbasert 

næringsutvikling ved UMB. 

Potensielle konflikter 

Når bruken av norsk natur endres, vil det 

også oppstå konflikter og utfordringer 

som må løses. Er allemannsretten en 

hindring for næringsutvikling, og vil fri 

ferdsel være svaret når alle turistene finner 

veien til sårbar natur i Norge? Er det 

slik at jakt og fiske først og fremst skal 

være et billig gode for de som bor på bygda, eller 

skal det i større grad gjøres reiselivsnæring ut av 

det med servering, overnatting og guiding slik at 

det også gir flere tiltrengte kvinnearbeidsplasser 

i bygde-Norge? Potensialet for økte inntekter 

fra småskala vasskraftutbygging i utmarka er 

betydelig, men i hvilket omfang ønsker samfunnet 

dette, og skal småskala vannkraft være tillatt 

i vernede vassdrag? 

Interessegrupper positive 

Det nye masterstudiet vil ta for seg muligheter, 

utfordringer, konflikter og flaskehalser når 

utmarka skal utnyttes kommersielt i en langt 

større grad. 

– Det er veldig bra at et slikt studie kommer 

nå, sier Cesilie Aurbakken i faggruppe 

Ressursforvaltning, Norges Bondelag. 

– Med de endringene vi nå ser i landbruket, 

er det ingen tvil om at det trengs kreative, framtidsrettede 

folk i distriktene med kompetanse 

på hvordan naturressursene kan brukes i blant 

annet reiselivssammenheng. 

Også miljøorganisasjonene har synspunkter 

på at turisme og naturforvaltning nå ses i 

sammenheng. 

- Turistnæringen og den enkelte besøkende 

har et stort ansvar for ikke å ødelegge naturen. 

Å bygge opp kompetanse på dette fagfeltet i 

Norge ser vi i WWF på som viktig, sier Stefan 

Norris, fagsjef i WWFs Internasjonale Arktisprogram. 

|Tekst Gro Elden 

Les mer: http://www.umb.no/ina 

Utenlandsopphold 

Vi oppmuntrer våre studenter til å ta et semester i 

utlandet. 

Opptakskrav 

Bachelorgrad med minimum 20 studiepoeng i økologi 

eller økologisk/biologisk rettede emner. Programmet 

er under utvikling. Opptakskravet kan derfor bli 

endret i løpet av våren 2005. 

14 15 


Entreprenørskap og innovasjon 

skal som hovedregel gjennomføres som en 

del av studiet. Deltaking på Gründerskolen 

innebærer et tre måneders opphold ved en teknologibedrift 

i Singapore. Dette er en integrert 

del av studiet. 

- Hvorfor studere entreprenørskap og 

innovasjon? 

- Kandidater med gode kvalifikasjoner 

innen dette området vil stille foran i jobbkøen. 

Evnen til å håndtere nye utfordringer, skape 

nye produkter, vurdere og analyser muligheter 

og ikke minst omsette nye idéer til lønnsomme 

produkter, blir vektlagt i stadig sterkere grad. 

Mange har idéer og planer om å starte egne 

virksomheter, sier Hansen. 

I løpet av studiet lærer studentene i 

hovedsak hvordan en forretningsgründer eller 

en virksomhet arbeider med å kommersialisere 

ideer. Denne prosessen pågår under veiledning 

av erfarne mentorer som er knyttet til UMB. 

Hvor er de kritiske punktene vedr. kommersialisering? 

- De mest kritiske punktene ved kommersialisering 

er å kunne se hvilke idéer som 

egner seg for kommersialisering. Mange gode 

Mastergrad i entreprenørskap og innovasjon 

Målet med mastergraden er å utdanne kandidater 

som kan bidra med kommersialisering av 

egne og andres ideer og produkter. Innovasjon 

og kommersialisering er en kompleks prosess 

med mange nye og utfordrende arbeidsområder 

- og mange jobbmuligheter, både innen 

privat og offentlig sektor: Oppstartselskap, 

investeringsselskap, utviklingsavdelinger 

i bedrifter og offentlige institusjoner som 

arbeider med entreprenørskap og innovasjon 

etterspør denne kompetansen. Også den nye 

universitetsloven krever denne kunnskapen 

fast stasjonert i Akademia. 

- Arbeidet med masteren kom i gang fordi 

Det nye masterprogrammet i innovasjon og entreprenørskap 

ved UMB skal gjøre studenter med bakgrunn i ingeniørfag og 

naturvitenskapelige fag sterke innen entreprenørskap og kommersialisering. 

vi vet at nyskapning for de fleste virksomheter 

i både privat og offentlig sektor er en viktig forutsetning 

for suksess. UMB har fagmiljøer som har 

arbeidet med entreprenørskap og innovasjon i 

en årrekke. Det har vært viktig at universitetets 

kompetanse på dette området kommer utdanningssøkende 

og næringslivet til gode gjennom 

et mastergradsprogram. Dette forteller Svein 

Kolstad Hansen, som er leder for den nye mastergraden. 

Det nye studieprogrammet, som administreres 

av Institutt for økonomi og ressursforvaltning, 

kombinerer teoretisk kunnskap om sentrale 

økonomiske og administrative fag med praktiske 

prosjekter, bedriftsbesøk og nettverksbygging. 

Studentene får tett oppfølging og kan dra 

nytte av det totale studietilbudet og forskningsmiljøet 

ved UMB. Et opphold på Gründerskolen 

forretningsideer har blitt mislykket fordi man 

ikke hadde den tilstrekkelige kompetansen til å 

vurdere, analysere og iverksette. Mange mindre 

gode forretningsidéer har blitt satt ut i livet 

fordi man ikke har vært kritiske nok på et tidlig 

tidspunkt i arbeidet, forteller Hansen 

Gjennom studiet opparbeider studentene 

et nettverk innen teknologiske miljøer, finansinstitusjoner, 

forskning og utvikling med tanke 

på egen og andres gründervirksomhet. 

- Hvilke lærerkrefter skal brukes, og hva 

slags erfaring har de med dette? 

- Mastergradstudentene vil møte lærekrefter, 

veiledere og mentorer fra UMB så vel 

som fra det praktiske liv. Universitetet har 

kontakt med mange eksterne ressurspersoner 

med personlig erfaring som gründere. Disse 

vil bidra til studiet i samarbeid med krefter fra 

UMB, forteller en engasjert Ole Gjølberg, som 

er instituttleder ved IØR. 

-Hva betyr en slik master for instituttet og 

UMB? 

- For Institutt for økonomi og ressursforvaltning 

er det viktig å etablere kontakter 

med de teknologiske og naturvitenskapelige 

Opptakskrav: 

For å bli tatt opp på programmet kreves minimum 

3 års studier (180 studiepoeng) innen teknologiske 

og/eller naturvitenskapelige fag. I tillegg 

tas det opp noen studenter med minimum 3 års 

studier (180 poeng) innen økonomisk-administrative 

fag. Det tas sikte på å ta opp mellom 15 og 25 

studenter. De som tas opp forutsettes å arbeide 

tett sammen som en ”klasse” gjennom størstedelen 

av programmet. Søkerne bes om å skrive ett 

en siders motivasjonsbrev der de forklarer hvorfor 

de søker studiet. Det vil bli gjennomført intervju 

før opptak. 

www.umb.no/akvakultur 

miljøene ved UMB. Vi skal være økonomer som 

kommuniserer med naturvitenskapsfolk. Slik 

kommunikasjon vil utvikles når vi økonomer 

får informasjon om produktideer fra disse 

miljøene ved UMB. 

Studieinnhold 

Programmet tilsvarer 120 studiepoeng hvor 30 

av studiepoengene er en avsluttende masteroppgave. 

I arbeidet med å finne og kommersialisere 

forretningsideer vil studentene kunne samarbeide 

med og dra nytte av kompetansen i hele 

det biologiske og tekniske forskningsmiljøet 

ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. 

Arbeidsformer 

Studentene må være innstilt på å arbeide 

utradisjonelt. Det legges blant annet mindre 

vekt på forelesninger og tradisjonelle eksamener 

enn hva man ofte er vant med fra tidligere 

studier. 

|Tekst og foto: Knut Werner Alsén 

Ny mastergrad 

Masteroppgaven 

Siste del av masterstudiet er satt av til et selvstendig 

arbeid, en mastergradsoppgave på 30 

studiepoeng. Denne oppgaven tar utgangspunkt 

i en eller flere konkrete problemstillinger knyttet 

til fagfeltene studenten har spesialisert seg 

innenfor. Oppgaven skal gi studenten trening i å 

gjennomføre analyser og diskusjoner på et høyt 

faglig nivå, og vise modning og forståelse for 

fagområdet. Oppgavene kan gjerne gjennomføres 

som teamarbeid. 

Les mer: www.umb.no/ior/okonomistudier/m_ei1.html 

16 17 


Forskning og innovasjon 

Bioteknologi fra Ås 

til topps på Oslo Børs 

Det lille ukjente bioteknologifirmaet DiaGenic fra Ås-miljøet fikk alle finanskommentatorene 

til å skrive da bedriften ble vinner på Oslo Børs en onsdag morgen i mars. Årsaken var at me- 

toden DiaGenic hadde utviklet for å diagnostisere brystkreft ved hjelp av blodprøver, kunne 

brukes av andre medisinske miljø. Radiumhospitalet hadde talt. Verdien på aksjene økte med 

om lag 300 prosent da dette ble kjent. 

Mandag stod DiaGenic-kursen i 2,75 kroner, 

torsdag kostet aksjene åtte kroner - en kursoppgang 

på rundt 300 prosent. Selskapet er i 

dag verdt om lag 270 millioner. 

- Vi har jobbet svært målbevisst med 

dette konseptet. Nå har vi nådd en milepæl. Vi 

har vist gjennom tester og prototypen at denne 

plattformen er god og kan brukes av andre 

medisinske miljø, sier adm.dir. og forskningssjef 

Anders Lönneborg. 

– Vi har fått en ekstern bekreftelse på at 

DiaGenics metode for diagnostisering av brystkreft 

fungerer på kommersiell plattform. For 

oss er dette en merkedag, var styreformann 

Håkon Sæterøy i DiaGenic sine kommentarer 

til Finansavisen. 

- Neste fase er å videreføre og opprette 

kontakt med ulike industripartnere, slik at vi 

kan utvikle denne prototypen videre. Potensialet 

i denne teknologien er å oppdage kreft 

på et tidligere stadium. Snart vil blodprøve bli 

et komplement til mammografi, i fremtiden vil 


blodprøver kanskje overta mammografien helt. 

Det gir jo nye muligheter for medisinen, sier 

Lönneborg. 

Selskapet vil gjennomføre en emisjon i 

løpet av 2005, fortrinnsvis etter oppnåing av 

milepæler innen forskning eller i forbindelse 

med avtale med partner for produktplattform. 

Emisjonen vil være nødvendig for å sikre arbeidskapital 

frem til selskapet oppnår positiv 

kontantstrøm fra driften. DiaGenics forretningsmodell 

innebærer at de første vesent- 

lige inntekter forventes å genereres i form av 

betalinger fra kommersielle aktører når avtaler 

inngås. 

Universitetetsmiljøet i Ås 

Universitetet for miljø- og biovitenskap har 

levert det statistiske dataarbeidet til DiaGenic. 

- Det er veldig spennende og artig å være 

med på dette. Vi har en del andre prosjekt, men 

dette har et voldsomt trykk og er en ny verden 

for oss, sier professor Are Aastveit ved Institutt 

for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. 

Sammen med Solve Sæbø og Trygve Almøy 

gjør instituttet de multivariable analysene 

tilgjengelige for blant annet Rikshospitalet og 

DiaGenic. Dette brukerstyrte prosjektet er finansiert 

gjennom Forskningsrådets satsinger på 

funksjonell genomforskning (FUGE). Funksjonell 

genomforskning benytter ny teknologi for 

å finne ut hvilken funksjon de enkelte genene 

og proteinene har, og hvordan de virker inn på 

hverandre. 

- Spesielt har samarbeidet med Rikshospitalet 

åpnet en del nye dører for oss, ikke minst 

internasjonalt, forteller Aastveit. 

- Det er jo også veldig artig at de som har 

satt dette i gang har sin bakgrunn fra UMB og 

Skogforsk. 

Anders Lönneborg var forskningssjef ved 

Skogforsk i Ås da han fikk en god idé sammen 

med doktorgradsstipendiaten Praveen Sharma, 

som nå er direktør for teknologi og produktutvikling 

i DiaGenic. De to skogforskerne oppdaget 

at sykdomstilstander i én del av treet kunne 

påvises ved å kartlegge genaktiviteten i helt 

andre deler av treet, og forsto fort at prinsippet 

kunne overføres til mennesker. De tok patent 

for å beskytte ideen. 

Bioparken AS i Ås var en viktig støttespiller under 

patenteringen og etableringen av selskapet 

i 1997/98. Daværende direktør for nyskaping, 

John Brungot, valgte umiddelbart å satse på 

idèen til tross for langt tidsperspektiv og meget 

høy risiko. 

DiaGenic 

Det lille bioteknologiselskapet på ni ansatte 

er ukjent blant folk flest, og en nykommer på 

børsen. DiaGenic ble børsnotert i fjor høst. 

DiaGenic har patentert en diagnosemetode som 

gjør at forskjellige sykdommer kan oppdages 

på et tidligere tidspunkt. Selskapet har utviklet 

en blodprøveteknologi som kan brukes til å 

diagnostisere en lang rekke sykdommer, skrev 

nettstedet forskning.no om DiaGenic i september 

i fjor. - Vi satser på sykdommer det ikke 

finnes presise diagnoser for i dag, og som det 

Børsrakett fra Ås 

er viktig å diagnostisere tidlig for å komme fort 

i gang med behandlingen, fortalte selskapets 

adm.dir. og forskningssjef Anders Lönneborg til 

nettstedet. 

Brystkreft tilfredsstiller begge disse kriteriene, 

i tillegg til at mammografien som i dag 

brukes til å avsløre brystkreft kan oppleves som 

ubehagelig. 

Nå gjenstår planleggingen med å utvikle 

og lansere tester som kan avsløre for eksempel 

andre kreftformer. 

- De nåværende diagnosemetodene med 

mammografi, ultralyd og biokjemiske vevstester 

er ikke tilstrekkelig presise, og innebærer blant 

annet at om lag ti prosent av krefttilfellene ikke 

blir oppdaget. Derfor er det viktig å utvikle en 

mer presis test, forteller en optimistisk Lönneborg. 

|Tekst Knut Werner Alsén 

www.diagenic.no 

«Snart vil blodprøve bli et 

komplement til mammografi, 

i fremtiden vil blodprøver 

kanskje overta mammografien 

DiaGenics teknologi kartlegger aktiviteten både hos 

de genene som finnes normalt i blodets celler, og hos 

de genene som måtte bli tilført under spesifikke sykdomsprosesser. 

Det ligger som regel mer enn ett gen 

bak en sykdom, og derfor har bedriften utviklet en 

teknologi som ser på et stort antall gener samtidig. 

Utviklingen av DiaGenictesten for brystkreft begynte 

med at bedriftens forskere kartla hvilke gener 

som vanligvis har endret sin aktivitet hos en pasient i 

tidlige faser av sykdommen. 

Forskerne identifiserte et begrenset antall gener 

som til sammen gav en treffsikker profil og plasserte 

DNA-sekvenser fra hvert av disse genene i hvert sitt 

felt på en liten brikke. Et aktivt gen vil alltid bli kopiert 

i cellekjernen og gi opphav til en kopi i form av en 

mRNA-streng. 

En sykdomstilstand vil derfor gi opphav til et 

karakteristisk sett av mRNA-molekyler. DiaGenic 

isolerer disse mRNA-molekylene fra blodprøver og 

konverterer dem til vanlig DNA igjen. 

Deretter eksponeres DNA-blandingen på den 

forhåndsmerkede brikken med DNA-sekvenser. 

DNA-molekylene fra blodprøven vil nå binde seg 

til de DNA-molekylene på brikken som gjenspeiler 

det samme genet, og deretter er det en smal sak 

å undersøke hvilke punkter som har fått et treff. 

DiaGenic bruker foreløpig radioaktive markører for å 

markere treffene, men arbeider med å utvikle andre 

påvisningsmetoder. 

Kilde: forskning.no 

18 19 

helt» 

DiaGenic 


UMB og USA 

Universitetet for miljø- og biovitenskap går nå aktivt inn 

for å skape et langsiktig forsknings- og undervisningssamarbeid 

med University of Minnesota. Fagområdene 

dekker mattrygghet, bioenergi og biobaserte produkter. 

- Målsettingen med initiativet, eller det 

såkalte Minnesota-prosjektet, er å skape 

langsiktige samarbeidsformer mellom 

Norge og USA, slik at det gir merverdi for 

forskning, undervisning og norsk næringsliv. 

Derfor bygges det opp, ikke bare ett, 

men en gruppe av prosjekter for å sikre 

at den samlede aktiviteten mellom disse 

landene får et tilstrekkelig fundament å 

leve på i fremtiden, sier forskningsdirektør 

ved UMB, Odd Jarle Skjelhaugen. 

Samarbeid og utveksling 

Gjennomføringen av Minnesota-prosjektet 

på tvers av de to kontinentene. I tillegg 

skal Minnesota-prosjektet arrangere årlige 

konferanser. 

Felles faglige utfordringer 

Samarbeidet mellom University of Minnesota 

og Universitetet for miljø- og 

biovitenskap ble første gang drøftet under 

en konferanse i Minneapolis i juni 2003. 

Resultatet var en oversikt over felles faglige 

utfordringer og prioriteringer og en 

skisse til samarbeidsform. I 2004 ble en 

rekke konkrete prosjektideer utviklet. Prosjektene 

ble presentert på et arbeidssemi- 

På tvers i Amerika 

Foto: Knut Werner Alsén 

Strategi for økt FoU- og teknologisamarbeid 

www.umb.no/forskning 

Mattrygghet 

1. Genomic studies of pathogenic bacteria related to 

food safety and animal and human health. 

Prosjektleder: Ingolf Nes 

2. Functional genomics to advance animal health. 

Prosjektleder: Sigbjørn Lien 

3. Mycotoxin prevention in cereal crops by enhanced 

host plant resistance. 

Prosjektleder: Åsmund Bjørnstad 

er lagt opp med flere ulike samarbeids- nar i Norge i august, der også næringslivet 

Bioenergi 

4. Developing and testing airborne LiDAR-based 

og utvekslingsformer: Felles internasjo- deltok. Resultatet ble en portefølje på seks 

sampling procedures for regional forest biomass and 

nale vitenskapelige artikler, forsknings- prosjekter prioritert av universitetene i 

carbon estimation. 

termin med utenlandsopphold, samt 

tilsettinger av post. doc.-stillinger står 

sentralt på ønskelisten. 

begge land. Arbeidet med å skaffe finansiering 

til prosjektene ble deretter satt i 

gang. 

en oppfølging av de initiativer som ble tatt på arbeidsseminaret 

på Staur forsøksgård ved Hamar 

i august 2004. Søknaden omfatter 6 prosjekter 

”Målsettingen med initiativet, eller det såkalte Minnesotaprosjektet, 

er å skape langsiktige samarbeidsformer mellom 

Prosjektleder: Erik Næsset 

5. Bioenergy based on forest and agriculture resources 

– ecological, technical and economic potential 

- Det er også viktig å knytte til seg 

gode PhD-stipendiater, som får felles 

opplæring og komplementære forskningsoppgaver. 

Et sentralt virkemiddel i 

undervisningen er utveksling av mastergradsstudenter, 

sier Skjelhaugen. 

Det vurderes å opprette en professorstilling 

som skal samordne prosjektet, 

samt fungere som lim i samarbeidet 

Landbruks- og matdepartementet var 

initiativtaker til både konferansen i 2003 

og arbeidsseminaret i 2004. Departementet 

ønsker at dette bilaterale samarbeidet 

realiseres i 2005, og at det blir en langsiktig 

satsing. 

UMB sendte en søknaden til Forskningsrådet 

i begynnelsen av mars om 

første del av finansieringen. Søknaden er 

og et oppfølgingsseminar i USA i 2005. Hovedsamarbeidspartner 

er University of Minnesota, 

men også andre FoU-miljøer i USA og Canada er 

involvert i enkeltprosjektene. 

Septemberkonferanse 

26.-27. september 2005 skal det arrangeres 

en konferanse om Minnesota-samarbeidet i 

Norge og USA, slik at det gir merverdi for forskning, 

undervisning og norsk næringsliv.” 

Minneapolis. Da skal prosjektene og prosjekt- forsker- og studentutvekslingen. Amerikanske 

resultatene så langt presenteres. En viktig del og norske næringslivsbedrifter skal inviteres til 

av seminaret blir å gjennomgå og bygge opp å delta på konferansen, forteller Skjelhaugen. 

en langsiktig finansiering av prosjektene og |Tekst: Knut Werner Alsén 

in Norway and Minnesota with emphasis on carbon 

sequestration impacts and rural value added. 

Prosjektleder: Birger Solberg 

Bioenergi og bioprodukter 

6. Liquefaction of biomass for biofuel production. 

Prosjektleder: Petter Heyerdahl 

20 21 

Foto: University of Minnesota 

UMB ønsker å bidra til 

langsiktige samarbeidsformer 

mellom 

Norge og USA, sier 

forskningsdirektør Odd 

Jarle Skjelhaugen, som 

er leder for Minnesotaprosjektet. 

Foto Håkon 

Sparre 

Minnesota samarbeid 


Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) 

- Tenk deg at du må teste ut et produkt under klimatiske 

forhold i Sudan, på Borneo, Grønland og i Lofoten. Men 

før du bestiller dyre flybilletter, er det lurt å ta kontakt 

med Stein Valsø og hans stab ved Senter for klimaregulert 

planteforskning (SKP). De kan nemlig simulere hvilken 

som helst klimasone på kloden, ved hjelp av kanskje 

verdens beste klimareguleringsanlegg. 

- Mange forskere fra både inn- og utland 

blir våte i øynene når de kommer inn i anlegget 

vårt. «Slikt skulle vi hatt hos oss», er 

kommentarene. Og jeg har faktisk begynt 

å tro at vi faktisk er svært gode internasjonalt. 

Kanskje de beste, sier avdelingsdirektør 

ved SKP, Stein Valsø og ler. 

Poenget med Klimasenteret på Ås er 

å gi forskning og næringsliv mulighet til å 

undersøke hvordan ulike objekter oppfører 

seg under hvilket som helst klimaforhold. 

Ved hjelp av oppvarming, ventilasjon, 

luftfuktighet, belysning, tilførsel av Co², 

skygge- og energigardiner, daglengderegulering, 

vanning, dosering av gjødselvann og 

avanserte datastyrte anleggsfasiliteter 

har SKP vært helt sentral i den moderne 

biologiske forskningen på Ås. Og alle klimadata 

blir logget og levert på CD. 

- Trenger du en skikkelig god drivhuseffekt, 

lager vi det! Ikke nok med det: I sitt 

fryselaboratorium tilbyr SKP forskning og 

næringsliv langtidslagring av objekter ned 

til 80 minusgrader under streng overvåkningslogistikk 

24 timer i døgnet. 

- Ingen som deltar i vakttjeneste hos 

oss kan bo lenger fra anleggene enn en kjøretur 

på 20 minutter, sier klimadirektøren. 

- «Målsettingen til SKP er å være Norges 

ledende senter innen klimaregulerte 

anlegg og tjenester til biologisk forskning 

og undervisning. I dette ligger også at SKP 

har som mål å bli den foretrukne samarbeidspartner 

for så mange brukermiljøer 

som mulig», står det å lese i årsmeldingen 

til SKP. 

- Mange forbinder SKP med bare 

planteforskning, men det er feil. Vi leverer 

kontrollerte klimaforhold, kundene leverer 

produktene. Jeg bruker å si: Si meg hva 

slags klimasenario du trenger, og la oss 

prøve å simulere det! Jeg har en dyktig 

stab som kan skreddersy og tilpasser det 

kunden spør etter. 

- Kanskje det er noe feil med navnet? 

Planteforskning? - Kanskje, det er i allefall 

begrensende. 

Klodens klimasoner i miniatyr 

Selv om vi har hovedfokus på grunnleggende 

og anvendt biologisk forskning og 

høyere utdanning, kan vi og vil vi kjøre 

forsøk rettet mot næringsmiddelindustrien, 

akvakulturnæringen og klimaforskningen. 

I prinsippet kan vi trekke inn hvilket som 

helst produkt og simulere klima. Plass har 

vi, og vi har landets fremste ekspertise på 

skreddersøm av forskningsanlegg av denne 

typen, i alle størrelser, sier Valsø, og tar 

meg med ned i kjelleren for å se på de nye 

klimaregulerte vekstkamrene som er bygget 

opp av personell på SKP. 

På vei gjennom regulerbare sluser 

med blinkede signallys, inn i en 

trykkregulert avdeling med mindre dører som 

gir fornemmelse av en blanding av storkjøkken 

og romskip. Alt i hvitt og bygget etter 

myndighetenes krav til f eks sikkerhet innen 

forskning på transgene planter og arbeider 

med farlige skadegjørere innen plantesykdommer 

og skadedyr. 

- Her kan jeg altså leie en kubikk klimasone 

fra Afrika, Sørøst-Asia eller for den saks 

skyld; et stykke jordbruksområde og klima fra 

Stange. Hvis jeg trenger et par kalde som- 

Drivhuseffekt på Ås 

merkvelder fra Tana, kan jeg kanskje bruke de 

to dørene til høyre? Det som jeg tror er fantasi, 

er hverdag på SKP. - Kan dere levere store 

frostnetter fra Svalbard? 

- Ikke her, men det lager vi i fryslaboratoriebygningen 

rett bak oss. Vi tror at vi i fremtiden 

vil oppleve at SKP vil bli mer brukt til 

simulering innen klimaforskningen, sier Valsø. 

Forskning med bruk av klimaregulering 

stiller nye krav til SKPs tjenester. SKP tar mål 

av seg å til være et nasjonalt viktig bidrag 

slik at forskningen og industrien får tilgang til 

oppdaterte teknologiske løsninger så tidlig som 

mulig. 

- SKP har hatt og har en viktig rolle i produksjonen 

av master- og doktorgradsstudenter 

som må gjennomføre forsøk i slike forsøksanlegg. 

Våre anlegg øker studentenes muligheter 

for avanserte forsøk og dermed kvaliteten på 

hovedfagsoppgavene og avhandlingene, sier 

Stein Valsø og viser meg alle detaljene. 

www.umb.no/skp 

SKP er et moderne servicesenter med datastyrte 

spesialanlegg for forsøksvirksomhet med behov 

for styring av klimaparametre. SKP er det eneste 

servicesenteret i sitt slag i Norge, og har et 

kvalitetssikret driftsapparat betjent av ansatte 

med høy kompetanse innen drift og utvikling av 

klimaregulerte forskningsanlegg. 

Anleggstyper 

300 små og store klimaregulerte enheter med 

tilhørende servicefasiliteter: 

• Veksthusanlegg med elektronisk styring av 

klimaet (oppvarming, ventilasjon, luftfuktighet, 

belysning, tilførsel av CO², skygge- og energigardiner, 

daglengderegulering, vanning, dosering av 

gjødselvann) 

• Kimaregulerte vekstrom for celle- og vevskulturaktiviteter 

• Klimaregulerte vekstrom med dagslys og 

kunstlys 

• Klimaregulerte kjølerom med styrt befuktning og 

kontrollert atmosfære (CA-lager, CA-kabinetter) 

• Spesialkabinetter for forskning på strekningsvekst 

hos planter 

• Datastyrte frysekabinetter og andre spesialrom 

for fryseforsøk 

• Frysebokser - 80°C 

• Plantecellelaboratorium, et felleslaboratorium 

for ulike forskningsaktiviteter innen celle/vevskultur, 

genteknologi med mer. Laboratoriet har 

bioreaktorrom, elektroforeserom, og diverse 

sterilrom. Eget laboratorium for mikroinjeksjon 

ligger i tilknytning til felleslaboratoriet. 

• Isolatanlegg for arbeider med farlige skadegjørere 

og transgene planter med lav biologisk 

inneslutning sikkerhetsnivå S4 og S3. Totalt 26 

datastyrte vekstkabinetter med muligheter mange 

parametre fordelt på fire enheter i tilknytning 

til laboratorium og andre servicerom. Anleggene 

har nødvendige celler med ulikt undertrykk, totalfiltrering 

og rensing av utgående luft og vann. 

• Auditorium og møterom 

Kompetanse 

• kuldeteknikk 

• elektronikk/prosesstyring 

• varme-vann-ventilasjon 

• elektroteknikk 

• utvikling av utstyr og bygging av klimaregulerte 

enheter til ulike formål. 

• rådgivning 

|Tekst og foto: Knut Werner Alsén AlumniUMB 01/2005 

22 23 

SKP

Akvakultur UMB 

Populær oppdrettsfisk til UMB 

Havets kylling 

Tilapia er en tropisk ferskvannsfisk, opprinnelig 

fra Afrika, men mesteparten av oppdrettet 

skjer i Sørøst-Asia. Det er en mager hvitfisk 

som har en kyllingaktig konsistens. Smaken 

er nøytral og derfor er det lett å servere den 

sammen med ulike typer sauser og andre 

smakstilsetninger i forskjellige retter. 

I USA begynte man å importere tilapia 

først og fremst på grunn av etterspørsel fra 

ulike etniske grupper. Etter hvert ble restaurantene 

interessert og nå importeres den til vanlig 

til en kilo på seks måneder. Til sammenligning 

krever laks to år på å bli like stor. Og mens laks 

må ha marint fôr, som nå er i ferd med å bli 

en mangelvare, er tilapia altetende. Den kan 

leve av alger, eller en slags bakteriesuppe, og 

trenger da bare varme og lys for å trives. 

Et annet pluss er at tilapia-oppdrett er 

svært miljøvennlig. Vannet resirkuleres og det 

betyr at skadelig utslipp er lik null. 

- Skal man tenke visjonært, er det naturlig 

å se for seg tilapia som svaret på kommende 

generasjoners behov for proteiner. Man skal 

www.umb.no/akvakultur 

fiskeanlegget som vi bygger opp, vil tilapia få 

en egen avdeling, fortsetter Lekang. 

- Vi ser også stort forskningspotensiale 

i tilapia, sier Gjøen, som har ansvaret for 

utvikling av fem avlsprogrammer på tilapia i 

Filippinene og i Equador - et arbeid han startet 

da han jobbet i det norske firmaet Genomar, 

som lenge har vært interessert i tilapia. 

- En del av den kunnskapen vi har på UMB 

kan overføres til tilapia. Fisken har en bakteriekultur 

i magesekken som den bruker til å 

fordøye fôret, og vi har mye kunnskap om 

Avlsprogrammer på tilapia 

>>> 1 Tilapia er en ukjent fisk for oss i Norge, men i verdens- Men de færreste vet kanskje at den aktuelle fisken trolig var tilapia, eller 

sammenheng er den stor og den oppdrettsfisken som Petersfisken som den kalles i Israel. 

konsum. Den markedsføres ofte i helsekost- lete lenge etter en så lite ressurskrevende drøvtyggere. - I tillegg skjer det mye forskning 

øker mest i produksjon. Dessuten vokser den fort og Lignelsen fra bibelhistorien er kanskje ikke så langt fra virkeligheten, 

sammenheng, dessuten gjør nøytral smak og produksjon, sier Gjøen. 

knyttet til utvikling av alternative fôrkilder her 

spiser lite. Universitetet for miljø- og biovitenskap er først for tilapia er en fisk som vokser utrolig raskt og som daglig metter 

lite bein fisken populær blant barn. 

på Ås, ikke minst ved Aquaculture Protein Cen- 

ute i Norge med å forske på den populære fisken. 

tusener av fattige. 

Internasjonalt akvakultursenter tre (APC). Cigene er et annet forskningssenter 

Mirakelet der Jesus velsigner to fisker og fem brød slik at Oppdrett av tilapia øker kraftig i verdensmålestokk, og bare i USA 

Fremtidens oppdrettsfisk 

UMB er i dag den eneste forskningsinstitusjo- på Ås som vil dra nytte av tilapia gjennom sin 

det er nok til å mette fem tusen mennesker, har vi hørt om. har importen økt med 20 prosent de siste årene. 

En viktig faktor som bidrar til økende popularinen i Norge som har tilapia, og forskerne me- forskning på integrert genetikk. 

- Vi regner med at interessen for denne fisken vil øke også 

tet er de lave produksjonskostnadene. Tilapia ner dette er et viktig ledd i å internasjonalisere - Vi ønsker også å sette i gang forskning 

Tilapia er en ukjent fisk for oss i Norge, men i verdenssammenheng 

er den stor og den oppdrettsfisken som øker 

i Europa, sier Hans Magnus Gjøen, som er professor i avl 

og genetikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 

(UMB). 

produseres stort sett i lavkostland, den vokser 

utrolig raskt og krever lite fôr. Produksjonskostnadene 

kan derfor komme ned mot en halv 

akvakultursatsingen ved universitetet. 

- Vi er først og fremst opptatt av å bruke 

tilapia som et ledd i å internasjonalisere vår 

rundt produksjonsteknikk og miljø knyttet til 

oppdrett av tilapia, sier Hans Magnus Gjøen. 

|Tekst: Aase Vallevik Hjukse 

mest i produksjon. Dessuten vokser den fort og spiser lite. 

- Vi ønsker å videreutvikle og internasjonalisere vår 

satsing på akvakultur, både når det gjelder forskning 

dollar per kilo. 

Ferdig tilapiafilet selges for 2,5 dollar 

undervisning innen akvakultur, sier førsteamanuensis 

Odd-Ivar Lekang ved UMB. 

Universitetet for miljø- og biovitenskap er først ute i Norge 

med å forske på den populære fisken. 

og undervisning. Internasjonalt er tilapia stor og vi 

må ha kunnskap om den, fortsetter Gjøen. 

Siden i sommer har det derfor svømt filippinsk 

per kilo, noe som er litt høyere enn prisen på 

laksefilet. Det betyr at fisken er rimelig i produksjon, 

samtidig som produsenten får godt 

- Vi har mange utenlandske studenter, og 

det er bra hvis de kan studere en oppdrettsfisk 

som er viktig i deres hjemland. Dessuten er 

tilapia omkring i fiskelaboratoriet ved UMB 

betalt. 

tilapia spesielt godt egnet til undervisning på 

24 

på Ås. 

Tilapia kan under optimale forhold vokse grunn av korte generasjonsintervaller. I det nye 

25 


Etter- og viderutdanning på UMB 

Senter for etter- og videreutdanning har fått ansvaret for å gjennomføre et større etter- 

utdanningsprogram som skal heve kompetansen for landbruksforvaltningen hos fylkesmennene 

i Telemark, Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold. Målsettingen med kursene er å gjøre 

forvaltningen på alle nivå bedre i stand til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak og ny næringspolitikk 

i regionene. 

- Dette er et strategisk viktig prosjekt for 

UMB, fordi det handler om viktige endringer 

i landbruksforvaltningen, sier SEVU-leder, 

Berit Nereng. 

- Vårt mål for programmet er å stimulere 

til robust og effektiv forvaltning ved å 

gi ny kunnskap, nytt verktøy, nye nettverk 

og ny inspirasjon og entusiasme. Vi vil bidra 

til å definere roller, metoder og prosesser 

som er viktige forutsetninger for gjennomføring 

av oppgavene i den kommunale 

forvaltningen, forteller Nereng. 

Programmet er en nyskaping og et 

resultat av dialog og samarbeid mellom 

kommuner, fylkesmenn og Landbruks- og 

matdepartementet. Tilbudet vil tilføre 

nødvendig ny kompetanse om målstyring og 

effektivitet i forvaltningen av de økonomiske 

og juridiske virkemidlene i en ny og 

regionalisert landbrukspolitikk, og SEVU 

har altså fått ansvaret for gjennomførin- 

gen av kursopplegget. Tilbudet gis som en 

konsekvens av de store omstillingene som 

har skjedd og vil skje i landbruket, og som 

blir gjennomført av Landbruks- og matdepartementet 

i “Landbruk Pluss”. Kursene går 

i mars og april. 

Øke ferdigheter 

Målgruppene er landbruksforvaltningen i 

kommunene, og medarbeidere i Innovasjon 

Norges distriktskontorer. 

De generelle læringsmålene ved programmet 

er å heve kompetansenivået ved 

å gi deltakerne innblikk i rammevilkår som 

påvirker mulighetene for næringsvirksomhet 

i distriktene. Kurset gir kunnskap om 

metoder som kan benyttes til å gi flere og 

mer lønnsomme og bærekraftige etableringer 

og virksomheter i regionene. Deltakerne 

skal få ferdigheter og handlingskompetanse 

som veileder, prosessleder og partnere i 

nettverk, herunder aktivt bruk av IKT. 

Påvirke 

Kurset legger også opp til å påvirke holdninger 

til endringsarbeid ved å utvikle deltakernes 

evne til å forstå nødvendigheten 

av og konsekvensene av at kommunene og 

regionene får mer kontroll med og mer 

Kompetanseheving for 

landbruksforvaltningen 

ansvar for arbeidet med lokal utvikling og 

verdiskaping. Det er også viktig å medvirke 

til at bygdeperspektivet og samhandling 

med andre næringer og interessegrupper 

får utvikle seg integrert med et landbruksperspektiv. 

|Tekst: Knut Werner Alsén 

Etter- og videre- 

utdanningskurs 

www.umb.no/sevu 

FORVALTNINGSRETT OG ALMINNELIG 

RETTSLÆRE 

10 studiepoeng 

Tid: 1. samling: 10. – 12. mai 2005 

2. samling: 29. august – 2. september 2005 

Sted: Ski 

Påmeldingsfrist: 22. mars 2005 

DIGITAL PRESENTASJONSTEKNIKK 

I ARKITEKTUR OG LANDSKAPS- 

ARKITEKTUR 

Tid: 18. – 20. mai 2005 

Sted: Universitetet for miljø- og biovitenskap 

Påmeldingsfrist: 1. april 2005 

PRAKTISK GIS-ANALYSE 

5 studiepoeng 

Tid: 23. – 27. mai 2005 

Sted: Universitetet for miljø- og biovitenskap 


UNIVERSELL UTFORMING 

5 studiepoeng 

Tid: Modul 1: 30. mai – 2. juni 2005, Barcelona 

Modul 2: 26. – 29. september 2005, Ski 


TINGSRETT FOR LANDMÅLERE 

30 studiepoeng 

Tid: August 2005 – november 2006 

6 samlinger á 3 dager 

Sted: Hamar, Gjøvik og Lillehammer 

Påmeldingsfrist: 17. juni 2005 

BIOTEKNOLOGI FOR LÆRERE 

Tid: To dager, før skolestart i august 2005 

Sted: Universitetet for miljø- og biovitenskapr 

Påmeldingsfrist: 10. juni 2005 

DIPLOMUTDANNING I KJØTTFAG 

Tid: 1. samling: 24. - 26. mai 2005 

2. samling: september 2005 

3. samling: januar 2006 

4. samling: mars 2006 

Sted: Fagsenterets kurslokaler på Løren 

og på Matforsk, Ås 


Mer informasjon: www.umb.no/sevu 

Telefon 64 96 50 05 

26 Vindrue dyrket på ÅS. Foto: Håkon Sparre 

27 


Verdens fysikkår 2005 

- Det er imidlertid ikke tilfeldig at mange melder seg på. Først nå kjenner vi nemlig detaljene 

i hjernen godt nok til å kunne lage gode matematiske modeller. 

- Matematisk modellering av natur har alltid vært fysikernes store styrke, sier Einevoll. 

På Universitetet for miljø- og biovitenskap jobber Einevoll sammen med informatikeren 

Hans Ekkehard Plesser og matematikeren John Wyller. Programmet heter Beregningsorientert 

Nevrovitenskap. Ett av prosjektene de jobber med er en matematisk modellering 

av hvordan øynene og hjernen arbeider sammen. 

De ser hvordan signalene går inn i øyet, blir tatt imot på netthinnen og sendt via et senter 

vi kaller LGN til hjernebarken. LGN er den delen av thalamus, en samling av nerveceller i 

mellomhjernen, som behandler synsinntrykk. 

Hjernebarken er delt inn i seks forskjellige lag. Ett av lagene mottar synsinntrykket, et 

annet sender signaler tilbake. 

- Jeg synes jo det er det største spranget. Det er mange ting 

vi ikke forstår om naturen, men akkurat det at jeg føler jeg kan sitte inne i 

hodet mitt og liksom se ut på verden og ha en følelse av hvem jeg er, er 

mer enn bare vanskelig å forstå. Det er mystisk. 

Det er fysikkprofessor Gaute T. Einevoll ved Universitetet for miljø- 

og biovitenskap som sitter inne i akkurat dette hodet. 

Han bruker sin bakgrunn fra fysikk og matematikk for å forske på 

hjernen, og kanskje begynne å nærme seg bevissthetens mysterium. 

- Men hva har egentlig en fysiker å gjøre i hjerneforskning? 

Dette har så langt vært biologenes, psykologenes og medi- 

sinernes domene. 

- Det stemmer for så vidt. Fysikere og matematikere har 

ikke deltatt så mye i hjerneforskning tidligere, sier Einevoll. 

- Det pussige er at det kanskje sendes flere 

signaler tilbake til LGN enn det som sendes 

inn. I alle fall er det langt flere koblinger som går 

den veien, forteller Einevoll. 

Her ser vi hvordan synsinntrykk treffer netthinnen 

bak i øyet før det sendes videre gjennom thalamus 

til hjernebarken på baksiden av hodet. Merkelig nok 

er det færre koblinger til å sende synsinntrykkene til 

hjernebarken, enn det er koblinger fra hjernebarken og 

tilbake i synsbanen. 

- Dette er oppsiktsvekkende og viser at vårt syn er svært 

forskjellig fra et kamera som bare passivt tar imot. Vårt 

syn er veldig aktivt, vi ser ut på verden med forventninger, 

forventninger som påvirker hvordan hjernen styrer inntaket av 

synsinntrykk. 

Bevissthetens mysterium 

Fysikkprofessor Gaute 

Einevoll er en av flere 

fysikere som har begynt 

med hjerneforskning. Men 

tross tverrfaglig innsats forblir 

det et like stort mysterium 

at helt vanlige atomer 

klarer å bli bevisst seg selv. 

Professor Gaute T. Einevoll er mediekontakt for Fysikkår år 2005. 

Foto: Håkon Sparre og Paul Cooklin. Montasje Knut Werner Alsén 

Hjernen overlegen datamaskinen 

Maskinvaren i en datamaskin jobber på en mye høyere 

frekvens enn våre hjerner, men hjernen er likevel fullstendig 

overlegen dagens maskiner i for eksempel gjenkjenning av 

gjenstander eller personer. 

- Hjernen organiserer arbeidet mye smartere enn noen datamaskin, 

sier Einevoll. 

- Vi håper å lære av dette for å forbedre maskiners evne til å se. 

Kanskje vi en dag også kan hjelpe mennesker med dårlig syn, 

men frem dit er det langt. 

Sammen er vi sterke 

Så er vi tilbake ved bevisstheten. Hjernen kan tenke - men hvordan? 

De enkelte bestanddelene i hjernen - atomene - er jo akkurat som i 

resten av kroppen, og cellene de bygger opp består av samme stoff og 

deler som alle andre celler. 

- Det er sammen cellene utfører et mirakel, sier Einevoll. 

Helheten av hjerneceller blir altså noe mer enn delene. 

- Ja, men det er selvsagt. En bil består av mange deler. Den kan ikke kjøre 

uten at svært mange av delene er på plass. Enkeltdelene kan ikke kjøre. 

- Det samme prinsippet gjelder for egenskapen “temperatur”. Temperatur 

eksisterer kun når det er mange atomer til stede. Ett atom har ingen temperatur, 

temperatur er et mål på bevegelsene til alle atomene sammen. 

- Tilsvarende skjer det noe kvalitativt nytt når hjernecellene kommer 

sammen. Vi forstår ganske mye av de enkelte hjernecellene, men 

hvordan de sammen kan føre til at vi kan få bevissthet om oss 

selv, der ser vi ikke engang konturene av et svar. 

Forstår ikke nettverket 

- Det har kommet nye og viktige metoder inn i hjerneforskning. 

Nå kan forskere skru av og på genkodede proteiner hos mus, 

og dermed studere effekten av bestemte endringer i deres 

nerveceller. 

- En annen viktig utvikling er at det er kommet en rekke 

nye metoder for avbildning av hjerneaktivitet på mennesker, 

for eksempel magnetisk resonans avbildning (MR), 

magnetfeltmålinger (MEG) eller positron-emisjons tomografi 

(PET). 

Forskerne kan se hvordan den enkelte nervecelle i 

hjernen har forbindelser til andre enkeltceller, men 

nettverket som sådant - mellom mange millioner celler 

- er lite forstått. 

Langt igjen 

- Det er her vi fysikere og matematikere kan bidra 

med våre modeller, for eksempel av nettverkene, 

sier Einevoll. 

www.ubm.no/imt 

- Vi vet at hjernen deler oppgavene mellom ulike hjernedeler. 

Én hjernedel driver med språkbehandling, én annen behandler 

synsinntrykk. 

Vi vet imidlertid ikke hvordan alt sys sammen til en helhet. 

Og at helheten kan være seg selv bevisst, synes like mystisk som 

det må ha gjort for folk i middelalderen. |Tekst: Harald Aastorp, 

journalist i forskning.no 

Følg med i pressen framover. Professor Gaute T. Einevoll er 

mediekontakt for Fysikkår år 2005. 

Les mer: http://arken.umb.no/~gautei/ 

28 29 


Les mer på www.umb.no/imt 


Omstilling i Ukraina 

Ukraina har fått nytt styre, men vil fortsatt dras mellom øst og vest. - Omstillingen fra kommando-økonomi til 

markedsøkonomi har vært meget smertefull for landet, sier professor Lars Sjøflot fra Noragric. Han ledet UMBs 

Øst-Europa-satsing fra begynnelsen av 1990. 

Fra forhandlinger i Ukraina. Foto: Lars Sjøflot 

Inflasjonen ødela 

Lars Sjøflot ble leder for det kombinerte forsknings-og 

forretningsprosjektet, som for øvrig 

ble gjenstand for flere oppslag i Dagsrevyen og 

ellers mye presse. 

- Jeg har alltid likt praktisk rettede prosjekter, 

og her ble privat næringsliv kombinert med 

forskning og kompetanseheving, hele veien fra 

gårdsbruk til butikk, sier han. 

På sine 27 besøk til statsbruket Vojkovskij 

ni mil øst for Kiev, opplevde Sjøflot mye som 

var forskjellig fra Norge. Folk hadde ikke tillit 

hverken til det nye lovverket eller politikerne, 

og grunnholdningene til forretningsmessig drift 

og samarbeid var helt andre. Verre å håndtere 

Jordene i Europas nest største land er flater som 

fortaper seg i horisonten, og den svarte jorda 

gir et av verdens best vilkår for matproduksjon. 

Ukraina var Sovjetunionens spisskammers, 

men like fullt var behovet for jordbruksreformer 

enormt da unionen gikk i oppløsning. En forretningsmann 

fra Bergen og fagmiljøene ved UMB 

så sammen mulighetene, og norske myndigheter 

gikk inn med millionbeløp. ”Agroventure Ukraina” 

så dagens lys. 

- Jeg var der under kuppet i 1990 da Ukraina 

løsrev seg, og det var en spent situasjon den gangen 

også. En følte seg til stede der verdenshistorie 

ble skrevet, sier Sjøflot. 

Pressedekningen av begivenhetene fikk en 

ekstra spiss i Norge da UMB-professoren lånte 

bort bilder til Dagsrevyen. På dem ble avtaler 

inngått over en skål, og dermed ble de raskt til 

”vodka-bilder” i norske medier. 

Agroventure Ukraina 

var imidlertid en inflasjon som kom helt ut av 

kontroll, og dermed betalings-udyktige ukrainske 

partnere samt en infrastruktur som ikke 

fungerte. Agroventure Ukraina ble avsluttet i 

1994. 

Over til Baltikum 

En samarbeidsavtale med landbruksuniversitetet 

Bela Serkva var inngått, som blant annet 

innebar feltundersøkelser for UMB-studenter i 

Ukraina og ukrainske studenter til UMB. 

- Dette samarbeidet var i rask og positiv 

utvikling da norske myndigheter dro inn 

finansieringen og i stedet rettet blikket mot 

Baltikum. Det er dessverre litt typisk for norske 

myndigheter å spre ressursene tynt og å hoppe 

fra det ene til det andre, sier professor Per Ove 

Røkholt ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning 

(IØR). 

- Samarbeid på tvers av så ulike kulturer 

krever tillit, som det krever tid å bygge. Agroventure 

hadde trengt vesentlig mer tid for å bli 

til noe, tiden inntil da hadde i hovedsak gått til 

tillitsbygging, sier Røkholt. 

På Baltikum har IØR siden 1998/99 hatt 

mange og store engasjementer, som å levere 

undervisning og veiledning til Latvia Agricultural 

University. Nå skal det følges opp med 

studentutveksling, forskningssamarbeid og 

lærerutveksling med Riga International School 

”Jeg har alltid likt praktisk rettede prosjekter, og her ble 

privat næringsliv kombinert med forskning 

og kompetanseheving, hele veien fra gårdsbruk til butikk” 

www.ubm.no/noragric 

of Economics and Business Adminstration (RISEBA), en 

av de beste business-skolene på Baltikum. 

Ukrainas mektige friere 

Ukraina har lidd mye. På 1700-tallet delte Russland og 

Polen landet mellom seg, og under Sovjets jernhæl gikk 

eksempelvis 2/3 av landbruksproduktene til storebror. 

Hver fjerde innbygger skal ha omkommet under andre 

verdenskrig og attpåtil havnet mange ukrainere, spesielt 

blant bøndene, senere i Stalins fangeleire. 

Heller ikke selvstendigheten har vært enkel. Til tross 

for et stigende BNP de siste årene produserer landbruket 

fortsatt mindre enn i Sovjet-tiden. De drøyt 48 millioner 

innbyggerne sliter med dype splittelser, korrupsjon og 

mafia, og lever på mange måter fortsatt i et lukket land. 

USA og Russland er konkurrerende interessenter i landets 

skjebne, og selv om ”vest-kandidaten” nå vant presidentvalget, 

er storebror i øst neppe innstilt på å miste grepet 

verken over Ukrainas store ressurser eller de vitale isfrie 

havnene i sør. 

En siste tur 

Lars Sjøflot er fortsatt opptatt av Ukrainas skjebne og har 

spent fulgt den politiske situasjonen i det som nylig var 

Europas mest glemte nasjon. 

- De ønsker en ny sterk leder ser det ut for, men jeg 

synes det er positivt at folket har reist seg og tatt ansvar 

på den måten vi har sett – det skulle de også ha gjort 

Europas glemte nasjon 

lenge før, mener han. 

Sjøflot blir nå pensjonist og oppsummerer sin tid 

som leder for det som het Øst-Europa-kontoret på UMB. 

En ny tur til Ukraina står også på programmet, og den ser 

ut til å falle i mars med den russisktalende førsteamanuensis 

Halvard Baugerød som reisefølge. 

- Vi skal besøke våre gamle partnere og se på dagens 

forhold. Det er av interesse med en etterevaluering som 

blant annet kan se på om det er muligheter og behov for 

kontakt i framtiden, avslutter Lars Sjøflot. |Tekst: Trond 

Solem |Foto: Håkon Sparre 

30 31 


Gjesteartikkel 

Utsiktene til å spare penger er den viktigste årsaken til å gjennomføre energisparende tiltak i norske hjem, viser 

en ny mastergradsoppgave fra Universitetet for miljø- og biovitenskap. Samtidig viser studien at informasjon 

om global oppvarming og effektene av energiforbruk kan endre energibruken i hjemmet i fremtiden. 

Energiforbruket i norske husholdninger er 

økende, selv om forbruket per person i Norge 

allerede er et av de høyeste i verden. Mulighetene 

for videre utbygging av vannkraft i Norge 

er begrenset. Import av kullkraft og bygging 

av gasskraftverk er aktuelle alternativer for å 

dekke etterspørselen etter kraft i Norge i dag. 

På denne måten fører energiforbruket i 

norske hjem til utslipp av klimagasser. Et av 

alternativene til import av forurensende kraft 

og bygging av forurensende kraftverk i Norge, 

er å redusere energiforbruket i norske husholdninger. 

Spørreundersøkelse 

Resultatene fra studien er basert på en spørreundersøkelse 

som ble gjennomført i mars 

2004 blant 100 tilfeldig valgte husholdninger 

i Hedmark fylke, fordelt på to bykommuner og 

tre landkommuner. 

Av de 100 som ble intervjuet, hadde 95 

Foto: Cicero 

gjennomført ett eller flere tiltak (sparedusj, 

varmepumpe, isolering, skifte/forbedre vinduer 

og dører, tetting av vinduer og dører, tidsregulering 

av innetemperatur, lav innetemperatur 

og ikke varme opp alle rom om vinteren), for å 

redusere energiforbruket. Intervjuobjektene ble 

delt inn i fire grupper ut ifra hvor mye de vektla 

henholdsvis å spare penger, å ikke sløse med 

ressurser og hensyn til miljøet som motivasjon 

for tiltakene. 

Motivet for energisparing 

En gruppe på 15 personer reduserte energiforbruket 

sitt kun for å spare penger. Denne 

gruppen vektla utelukkende den økonomiske 

gevinsten de selv fikk ved å redusere energiforbruket 

sitt. En annen gruppe (17 personer) 

vektla å ikke sløse med ressurser like mye som 

å spare penger. For denne gruppen kan det se 

ut som om nøkternhet er en viktig verdi uten at 

det er begrunnet i miljøhensyn. 

Å ikke sløse med ressurser kan ha to 

betydninger. Den første betydningen er å ikke 

sløse med personlige knappe ressurser, mens 

den andre betydningen går på å spare samfunnets 

naturressurser til fordel for andre i dagens 

samfunn eller for kommende generasjoner. 

Flere av kommentarene underveis i intervjuene 

tydet på at det er det individuelle aspektet ved 

ressurssløsing som her ble lagt vekt på. Både 

for gruppen hvor økonomisk motivasjon var 

av betydning for gjennomføringen av energisparende 

tiltak, og gruppen hvor økonomisk 

motivasjon og sløsing ble vektlagt likt, ser det 

derfor ut som egeninteresse blir vektlagt høyere 

enn omtanken for samfunnet. Ingen av 

Varmere i stua, 

varmere på kloden 

gruppene vektla miljøhensyn mer enn de andre 

årsakene. I den tredje og største gruppen (44 

personer) ble imidlertid miljø tillagt like mye 

vekt som penger og sløsing. Den siste gruppen, 

bestående av 19 personer, oppgir at alle de 

oppgitte årsakene var uviktige. Det ser dermed 

ut som om den største motivasjonsfaktoren for 

å gjennomføre energisparende tiltak har vært 

egeninteresse. 

Energibruk og moralhensyn 

Selv om dagens energibruk synes å være motivert 

av egeninteresse, viser studien at for en 

stor andel av utvalget, kan andre argumenter 

spille en rolle for energiforbruk i fremtiden. 

Over 60 prosent sier at de på bakgrunn av 

ny informasjon om menneskers påvirkning på 

global oppvarming vil redusere energiforbruket 

sitt. Dette viser at over halvparten av utvalget 

er villige til å ta til seg ny informasjon om 

effektene av energiforbruk, og på bakgrunn av 

denne informasjonen revurdere energiforbruket 

sitt. 

Det er også over 60 prosent som vil redusere 

energiforbruket sitt dersom en stor andel 

av den norske befolkningen reduserer forbruket 

sitt. Når det gjelder begrunnelsen for å redusere 

forbruket dersom andre aktører reduserer 

forbruket sitt, oppgir 16 personer i utvalget at 

årsaken er at det føles moralsk riktig. 

Siden de begrunner reduksjonen med at 

det føles moralsk riktig, tyder det på at det 

dreier seg om et etisk spørsmål for disse menneskene. 

Denne gruppen oppgir at de i denne 

situasjonen sannsynligvis vil legge bånd på 

egen atferd av moralske hensyn. 35 personer i 

utvalget sier de sannsynligvis vil redusere energiforbruket 

sitt dersom andre gjør det, fordi det 

vil gi en eventuell positiv miljøeffekt dersom 

mange bidrar. 

Først når mange reduserer energiforbruket 

sitt, vil det eventuelt ha en positiv effekt på 

miljøet, og først da er det interessant for denne 

gruppen å redusere forbruket sitt. I tillegg er 

det 13 personer som oppgir at moralske hensyn 

og den positive miljøeffekten dersom mange 

bidrar, er like viktig for at de sannsynligvis vil 

redusere forbruket dersom andre reduserer 

forbruket sitt. 

”Det er mulighet for at energiforbrukere selv tar ansvar 

for å redusere sitt bidrag til den global oppvarmingen 

gjennom endring i egen energiatferd” 

www.cicero.no 

Kunnskap og holdninger 

Studien ønsket også å få svar på om det er sammenheng 

mellom kunnskap og holdninger med hensyn til global 

oppvarming på den ene siden og energiatferd på den andre. 

Modellen som ble brukt kunne ikke vise en slik sammenheng. 

Derimot viste det seg at villigheten til å endre 

energiatferd var avhengig av boligtype, inntekt, hvor alvorlig 

global oppvarming oppfattes og sannsynligheten av 

å redusere energiforbruk med ny kunnskap om effektene 

av global oppvarming. Boligtype viste størst påvirkning 

på villigheten til å endre atferd. Dette kan reflektere at de 

som bor i enebolig og rekkehus, har større energiutgifter 

og dermed mulighet til å spare mer penger ved reduksjon 

i energiforbruket. I tillegg kan det reflektere at denne 

gruppen mennesker har flere praktiske muligheter til å 

redusere energiforbruket sitt. Mennesker med høy inntekt 

hadde lavere villighet til å endre atferd, hvilket viser at de 

som har råd kan velge å la være å endre atferd. Villigheten 

til å endre energiatferd påvirkes altså av hvor alvorlig 

global oppvarming oppfattes og sannsynligheten for å 

redusere energiforbruk med ny kunnskap om effektene 

av global oppvarming. Undersøkelsen viser at noen vil 

oppleve et større ansvar i forhold til å redusere energiforbruket 

dersom effektene oppleves som mer alvorlige. 

Denne studien antyder at holdninger til og kunnskap 

om miljø generelt og global oppvarming spesielt, ikke er 

utslagsgivende for dagens energibruk. Derimot antydes 

det at det kan være mulig å utløse energisparing ved å 

Klimaforskning 

informere om effektene av energiforbruk og andre 

aktørers energibruk. Dersom myndighetene benytter gode 

argumenter og jobber med å øke kunnskapen og holdninger 

rundt effektene av energiforbruk, er det mulighet 

for at energiforbrukere selv tar ansvar for å redusere sitt 

bidrag til den globale oppvarmingen gjennom endring i 

egen energiatferd. 

|Tekst: Av Karen Evelyn Hauge ved Forskningsassistent ved CICERO 

(Senter for klimaforskninger), en stiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. 

Artikkelen er tidligere publisert i CICERONE (1-005). 

www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=3425 

Kilde: Hauge, Karen Evelyn (2004). ”Varmere i stua, varmere på kloden. 

En studie av energiforbrukeres holdninger til global oppvarming” 

Masteroppgave, Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved UMB. 

32 33 


Fra forskningen 

International water leaders 

Priser og utmerkelser 

Norske hesteraser er utrydningstruet 

Tsunami og strømningsteori 

www.umb.no/forskning 

Bjørn Olav Rosseland 

Professor Bjørn Olav 

Rosseland, Institutt for 

naturforvaltning/Institutt for 

plante- og miljøvitenskap, 

vant Fiskeri- og Havbruksnæringens 

Landsforening (FHL) sin formidlingspris 

for 2004. 

Bal Ram Singh 

Professor Bal Ram Singh, Institutt 

for plante- og miljøvitenskap, 

har fått utmerkelsen 

”Fellow Award for 2004” av 

American Society of Agronomy. Det er 

den høyeste ære som gis til en forsker fra 

denne foreningen. 

Birger Solberg 

Professor Birger Solberg, 

Institutt for naturforvaltning, 

er utnevnt til æresdoktor 

ved University of Joensuu i 

Finland. 

Knut Hove 

Rektor Knut Hove har mottatt 

Bernardo O’Higgins-orden av 

den chilenske stat. Dette er 

den høyeste utmerkelsen den 

chilenske regjering tildeler en ikke-chilensk 

statsborger. 

Egil Øyjord 

Professor emeritus Egil 

Øyjord ble utnevnt til æresdoktor 

ved St. Petersburg 

State Agrarian University, 

Russland. 

Ola Syrstad 

Professor emeritus Ola Syrstad 

fikk Kongens fortjenestemedalje 

i sølv. 

Dølehest og nordlandshest er norske hesteraser 

som begge står på listen over utrydningstruede 

arter. Fordi det er såpass få hester igjen 

av disse rasene, fører det også til mye innavl, 

men dette problemet går det an å gjøre noe 

med, mener forskere ved Universitetet for 

miljø- og biovitenskap (UMB). 

- Innavlsprosenten er oppe i 12 prosent 

både hos dølehest og nordlandshest (lyngshest), 

og det er høyt, sier stipendiat Hanne 

Fjerdingby Olsen ved UMB. 

Konsekvenser av innavl kan være både 

redusert fruktbarhet og opphopning av sykdommer 

og defekter i populasjonen. Olsen har 

fulgt stamtavlene til disse to hesterasene tilbake 

til henholdsvis 1846 (dølehest) og 1906 

(nordlandshest/lyngshest), for å finne ut mer 

om slektskap og innavl hos disse hesterasene. 

Redusert genetisk variasjon 

I dag finnes det om lag 2 500 nordlandshester, 

og det fødes 100-150 føll hvert år. Av dølehest 

er det rundt 3 000 registrerte individer. 

Dette er små populasjoner, og de står på 

listen over utrydningstruede arter hos Food 

and Agricultural Organisation (FAO). Både historikk 

og beregninger viser at det bare er noen 

få hester som er opphav til de eksisterende 

nordlandshestene og dølehestene. 

Rasene har passert noen flaskehalser 

gjennom historien, som for eksempel et- 

dagens populasjon. 

- Det er også drevet såkalt ”matadoravl” 

der noen få hingster, eller linjer av hingster, 

har gjort seg bemerket, og er gjengangere 

i stamtavlene. Dette er grunnlaget for den 

innavlsutviklingen vi har sett fram til i dag, 

og våre beregninger indikerer at begge raser 

nå har betydelig redusert genetisk variasjon. 

Derfor må det videre avlsarbeidet planlegges 

nøye, sier Olsen. Det er mulig å bedre situasjonen 

ved hjelp av avlsprogrammer, slik at den 

genetiske variasjonen sikres. 

- Det aller viktigste vi kan gjøre, dersom 

vi ønsker å bevare dølehesten og nordlandshesten, 

er å øke antallet hester, samt å drive 

langsiktig forvaltning. For å få til dette må 

interessen for rasene opprettholdes, og da bør 

man finne ut mer om hva disse hesterasene 

egner seg til. Hvis ingen vil drive med dølehest 

eller nordlandshest, kan ikke et avlsprogram 

redde disse rasene. 

- Vi bør ikke forvente rask avlsutvikling, 

siden vi ønsker en god balanse mellom 

innavlsutvikling og genetisk framgang. Det er 

viktig å rette fokus på bruksegenskaper hos 

hestene når man planlegger avlsprogrammene. 

Dette arbeidet er påbegynt og Norsk Hestesenter 

(NHS), som har det overordnede forvaltningsansvaret 

for de norske hesterasene, er 

motivert til å ta i bruk resultatene fra dette 

arbeidet, sier Olsen. 

- Det å være mer bevisst på hva hestene 

kan brukes til, og ta hensyn til det i avlsarbeidet, 

vil styrke det økonomiske grunnlaget 

for hesterasene. Raseorganisasjonene må i 

samarbeid med Norsk Hestesenter finne fram 

til fornuftige bruksområder, hvor det er plass 

til disse rasene uten at de blir kvalt av konkurransen 

fra utenlandske, mer spesialiserte 

raser, sier Fjerdingby Olsen. |Tekst: Aase Vallevik 

Hjukse | Foto: Håkon Sparre 

De grusomme 

konsekvensene 

av 

bølgene i det 

indiske hav 

skyldes ikke 

bare kraften i 

jordskjelvet eller 

mangelfull 

Professor i fysikk, Peder Tyvand. varsling. 

Foto: Trond Solem 

Vi er heldige i 

Norge, for Nordsjøen er spesiell. - Ytterkanten 

av sokkelen vil reflektere tilbake så mye av 

bølgeenergien at en stor havgående tsumani 

aldri kan bli farlig i Norge, sier professor i 

fysikk, Peder Tyvand ved IMT, som har strømningsteori 

som spesialfelt. 

Typer av havbølger 

Bølger på åpent hav kan deles inn i fire 

kategorier: - Vanlige havbølger dannet av 

vind inkluderer alt fra godværsdønninger til 

100-årsbølgen. Tidevann, som skyldes månens 

gravitasjon, er rett og slett så lange bølger 

med så lang svingetid (tid for gjentakelse) at 

de oppfattes som en statisk vannstand som 

går opp og ned. Stormflo skapes ved at undertrykket 

(lavtrykket) i et stormsenter løfter opp 

havoverflaten. Samtidig med flo sjø kan den 

forårsake overforsvømmelser langs kysten. 

- Tsunamier er bølger forårsaket av 

masseforflytninger på havbunnen. Med en 

bølgelengde på flere mil og svingetid på noen 

minutter, merkes den knapt nok ute på havet, 

sier Tyvand. 

Tsunamien er havets farligste bølge, og 

dannes av ulike mekanismer. - Vi har undersjøiske 

vulkanutbrudd eller jordskjelv, som ved 

Sumatra. Undersjøiske skred, kan flytte masse 

fra ett sted til et annet på havbunnen og kan 

forekomme i skråningen utenfor den norske 

kontinentalsokkelen. Likeledes er ras fra bratte 

fjellformasjoner kjent fra norske innsjøer og 

i havet. Disse kan i verste fall danne kratere i 

havet, som så raskt fylles igjen med den følge 

at tsunamibølger dannes. I begynnelsen av 

forrige århundre sørget et meteornedslag i 

Sibir for å flate ut 2 000 (!) kvadratkilometer 

barskog. 

- Denne meteoren ville vært mye farligere 

om den traff havet og skapte en tsumani, 

hevder Tyvand. Det var ikke den horisontale 

forskyvningen av havbunnen på 20 meter som 

forårsaket tsumanien i det indiske hav. Det 

var havbunnen som løftet seg inntil fem meter 

sør-øst for forkastningssprekken, og så sank 

den tre meter litt lenger sør-øst. 

En såkalt hevningsbølge satte i vei mot 

Sri Lanka, mens Sumatra og Thailand faktisk 

fikk et forvarsel da ”senkningsbølgen” i deres 

retning førte til at havet først trakk seg tilbake. 

- Den totale tsumanien - summen av 

mange ringbølger - er retningsavhengig. Sri 

Lanka ligger nesten vinkelrett på forkastningssprekken 

skjelvet kom i fra og fikk derfor 

unngjelde hardt. 

Bengalbukten ligger i sprekkens lengderetning, 

og i den retningen inngikk hevnings-og 

senkningsbølgene i en negativ interferens som 

reduserte dem betydelig, forklarer bølge-matematikeren. 

Bangladesh kan prise seg lykkelig over 

dette, med sin tett befolkede og flate kystlinje. 

Burma er bedre rustet fordi deres kyst er brattere. 

Med vår lange kystlinje er det ikke unaturlig 

at det forskes en del på tsunamier i Norge. 

Den konsentrer seg naturlig nok om bølger 

som følge av de nevnte undersjøiske skred og 

skred fra bratte fjell. Professor Bjørn Gjevik 

ved UiO har bygd opp tsunamiforskningen i 

Norge siden 1980, og Peder Tyvand bidrar til 

feltet ved å beskrive matematisk den tidlige 

bølgedannelsen på havflaten som resultat av 

jorskjelvdeformasjoner på havbunnen. |Tekst: 

Trond Solem |Foto: 

Dr. gradsstudenter 

Det er for tiden ca 

250 studenter som 


arbeider seg frem mot 

en dr.scient grad eller PhD-grad ved UMB. 

Oversikt over Dr. scient/PhD disputaser ved 

Universitetet for miljø- og biovitenskap i 

2005 finnes på nettsiden. www.umb.no/index.php?avd=50 

IØR-Bulletinen 

Ved å abonnere på den 

elektronske utgaven av 

IØR- Bulletinen kan du 

holde deg oppdatert 

på hva som rører seg 

på Institutt for økonomi og ressursforvaltning 

(IØR). Her er noen av temaene fra februarutgaven: 

Forskning ved norske universiteter og 

høgskoler, Ny publiseringsrekord for IØR, IØR 

i media, Gjesteforelesninger ved IØR 

Les mer på og tegn gratis abonnement på 

www.umb.no/ior/bulletinen/ 

Småskalaprodusenter 

Institutt for kjemi, bioteknologi 

og matvitenskap 

(IKBM) har mange 

oppdrag for småskalaprodusenter, 

og tilbyr kurs 

– enten på instituttet 

eller hos produsenten, 

rådgiving, forsøkproduksjon. 

I pilotanlegget testes 

resepter, utprøverprosessendringer 

og bidrag 

til produktutvikling, samt 

analyser av råvarer eller 

produkter. I verkstedet har de jobbet med 

utvikling av egnet produksjonsutstyr tilpasset 

ter andre verdenskrig hvor det bare var en 

fjorder. 

småskalaprodusenter. 

håndfull igjen av nordlandshestene. Det er 

En fjerde kategori er astronomiske katas- 

Les mer: www.umb.no/imbm 

34 

disse hestene som danner utgangspunktet for 

trofer - nedslag av asteroider og meteorstein 

35 

Even Bratberg 

Håkon Sparre 


Fra undervisningen 


Fem Tsunami-stipend 

Under universitetets 

faglige 

markering av 

tsunamikatastrofen 

lanserte rektor 

Knut Hove fem 

tsunamistipend 

til de 2-årige 

engelskspråkligemasterpro- 


grammer. 

Disse er øremerket personer fra land som 

er rammet av flodbølgen, og stipendene 

utgjør 8 000 kroner i måneden og dekker 

også reisekostnader og feltarbeid. Den 

totale verdien på satsingen er 1,2 millioner 

kroner. Malen for stipendet er NORADs 

fellowship-program. 

Kunnskap 

- Enhver må yte ut ifra sin egenart. 

Å la unge mennesker studere ved vårt 

miljø- og biovitenskapelige universitet, er 

vårt svar på denne utfordringen. Å satse 

på kunnskap innen natur og biologi er et 

godt, konkret og langsiktig bidrag i forhold 

til de utfordringene områdene står overfor, 

sa rektor Knut Hove under markeringen. 

- Hvert år må vi si nei til mange 

kvalifiserte internasjonale søkere, derfor 

er det en glede at vi nå kan øke opptaket 

av studenter fra Sørøst-Asia. 

Søkelys 

- Med fagdagen ønsket vi å gi publikum 

anledning til å reflektere litt dypere 

over UMBs mulighet til å bidra ved store 

katastrofer. Ved å sette søkelyset på temaet 

tsunami, viser vi respekt og medfølelse 

med alle dem som er rammet av dette, sa 

Hove. 

Vietnam. Foto: Florian Klingel, GTZ 

NYTT: Utviklingsstudier 

:3-årig Bachelor 

Studieprogram som gir innsikt i en verden 

med økende konkurranse om verdifulle og 

knappe ressurser. 

Utviklingsstudier tar sikte på å gi studentene 

kunnskap om hvordan disse knappe 

ressursene fører til fattigdom, konflikter og 

hvilke handlinger som kreves for å endre 

dagens situasjon. Videre får man i løpet av 

studiet oppleve en annen del av verden hvor 

man får førstehånderfaring i utviklingsproblematikk. 

Bachelorutdanningen gir kandidatene 

jobbmuligheter innen norsk og internasjonalt 

organisasjonsliv, annet bistandsrelatert arbeid 

og i skoleverket (krever pedagogisk tilleggsutdanning). 

Utdanningen gir et godt grunnlag for 

opptak til høyere masterstudier i og utenfor 

Norge. 

Man kan søke opptak til de tre mastergradsprogrammene 

Development studies 

– poverty, environment and collective action, 

Management of natural resources and sustainable 

agriculture og Agroecology som gis ved 


Utviklingsstudier er tverrfaglige studier, 

og akademisk dybde vil derfor oppnås 

gjennom innsikt i ulike og ofte overlappende 

fagområder. Studiet søker å utvikle basiskunnskap 

innen flere disipliner (økologi, vann- og 

jordproblematikk, landskapsplanlegging, økonomi, 

sosialantropologi og andre samfunnsfag), 

for så å anvende dem tverrfaglig i forhold 

til konkrete problemer. 

For å kunne utvikle nødvendig innsikt i 

behandling og fremføring av data og informasjon, 

vil det også tilbys kurs i matematikk, 

statistikk og metode. Deler av undervisningen 

vil foregå på engelsk. Du får stor valgfrihet 

til å velge emner som passer dine interesser 

innenfor områder som: 

• ressurstilgang og konflikter 

• biodiversitet, klima og konvensjoner 

• fattigdom, bistand og økonomi 

Opptakskrav: Generell studiekompetanse. 

Studiepoeng: 180 studiepoeng. (Bachelor). 

95 studiepoeng tas gjennom et semester ved 

Makerere University i Uganda. 

NYTT: Industriell økonomi. 

:5-årig master/sivilingeniør. 

Studieprogram gir en etterspurt kompetanse, 

ved å kombinere teknologi og økonomi, som 

igjen vil bidra til at norske bedrifter kan bli 

mer innovative og konkurransedyktige. 

Studiet handler om design, produktutvikling 

og bedriftsetablering, energiteknologi, 

administrasjon og ledelse. Man lærer hvordan 

norske bedrifter kan bli mer innovative og 

konkurransedyktige. Den enkelte kandidat får 

innsikt i hvordan man kan etablere sitt eget 

foretak. 

Ved å gjennomføre dette studiet får man 

både en god ingeniørfaglig bakgrunn og en 

universitetsutdannelse i økonomi. Avhengig 

av hvilke spesialiseringer man ønsker å velge 

i studiet, vil man kunne fylle lederstillinger i 

mindre foretak og avdelinger, og ulike typer 

mellomlederstillinger i mellomstore og større 

bedrifter. 

Studiet krever generell studiekompetanse 

+ 3MX+2FY. 300 studiepoeng. 5-årig master. 

Sivilingeniør. Kombinasjonsmulighetene gir 

muligheter til å få en ”skreddersydd” utdanningsprofil 

som er best mulig tilpasset det 

arbeidsmarked og yrkesvalget man er mest 

interessert i. Studiet avsluttes med en mastergradsoppgave, 

masteroppgaven vanligvis i 

samarbeid med en eller flere næringslivspartnere. 

NYTT: Ett-årig grunnstudium 

Dette studiet kan gi spesiell kometanse i realfag 

for å tilfredsstille opptakskravet til UMB. 

Studiet består av 10 studiepoeng Examen 

Philosophicum, 20 - 30 studiepoeng realfag 

og 20 - 30 studiepoeng samfunnsfag, totalt 

60 studiepoeng. (I tillegg gis det forkurs eller 

kveldsundervisning innen fagene matematikk, 

fysikk og kjemi for de som trenger det. Dette 

gir ikke studiepong.) 

Gjennomført og bestått ettårig grunnstudium 

kvalifiserer for videre studier, også de 

som krever spesialkompetanse i realfag. På 

UMB vil du påfølgende studieår være garantert 

plass på bachelorprogrammet i naturvitenskapelige 

fag. Dersom man ønsker det, kan man 

søke overgang til andre studieprogram ved 

UMB, forutsatt at det er ledig kapasitet ved 

studieprogrammet. 

Opptakskrav er generell studiekompetanse. 

Man kan få godkjent hele eller deler av 

det ettårige grunnstudiet som en del av andre 

studieprogram ved UMB. 

NYTT: Entreprenørskap og 

innovasjon: Toårig master 

Det nye masterprogrammet i innovasjon og 

entreprenørskap ved UMB skal gjøre studenter 

med bakgrunn i ingeniørfag og naturvitenskapelige 

fag sterke innen entreprenørskap og 

kommersialisering. Les mer om dette masterprogrammet 

på side 18. 

NYTT: Applied aquaculture 

:Toårig master 

Dette er et studieprogram innen akvakultur for 

de som vil fordype seg innen fagene fiskeavl, 

fiskeernæring og produksjonsteknikk. 

Man studerer de obligatoriske emnene 

innen fiskeavl, akvakulturernæring, spesialkurs 

i akvakultur og planlegging og design 

av akvakulturanlegg (totalt 35 stp). Samtidig 

velger man emner innen avl, ernæring, teknikk 

og miljø, produktkvalitet samt en rekke andre 

aktuelle fag. 

Studieprogrammet gir tverrfaglig styrke 

eller spesialisering i ett fagområde som du er 

spesielt interessert i. Forelesningene blir holdt 

på engelsk, noe som gjør at man er godt rustet 

til det internasjonale jobbmarkedet. Innleide 

lærere fra Akvaforsk benyttes. 

Bachelorgrad med 180 stp. De 180 stp 

skal inneholde minimum: Matematikk 10 

stp, kjemi/fysikk 10 stp, statistikk 10 stp, og 

biologiske fag 60 stp. Studenter som ikke har 

bachelorgrad i akvakultur fra UMB, skal ha individuell 

studieplan som sikrer forkunnskaper 

til de obligatoriske emner på masternivå. 

120 studiepoeng. Akvakulturstudiet gir kandidatene 

en utrolig valgfrihet fordi man kan 

velge fag selv underveis i studieløpet. 

NYTT: Tropical Ecology and 

Management of Natural 

Resources :Toårig master 

Masterstudiet tilbyr dybdekunnskap om 

tropisk økologi og forvaltning. Du lærer 

hvordan du kan anvende denne kunnskapen i 

forvaltningen av noen av de mest artsrike og 

fantastiske naturområdene i verden. Du får 

muligheten til å gjennomføre feltarbeid og 

oppleve de flotte naturområdene i Afrika, Asia 

eller Latin-Amerika. 

Studiet gir et godt grunnlag også for 

naturforvaltning i Norge. I Norge eller i Europa 

vil du kvalifisere deg til å jobbe med økologi 

og naturforvaltning. Du vil ha de beste muligheter 

til å søke jobber i Afrika, Asia og Latin- 

Amerika innen forvaltning av verneområder og 

arter, i konsulentfirmaer eller organisasjoner. 

Studentene får: 

• God forståelse av grunnprinsippene innen 

økologi og tropisk økologi. 

• Dybdekunnskap om arters tilpasninger og 

gjensidig påvirkning i ulike økosystemer. 

• Kjennskap til ulike feltmetoder, strategier 

for forvaltning og miljøpolitikk. 

• God innsikt i hvordan menneskelig aktivitet 

påvirker og forvalter økosystemene. 

Opptakskravene er bachelorgrad innen naturvitenskapelige 

fag (biologi, økologi, landbruks- 

eller miljørelaterte fag). 120 studiepoeng. 2 år. 


STUDENTSEMINAR: 

Yrkesmuligheter og 

kompetanse 

100 studenter ved Instituttet for naturforvaltning 

møtte opp da instituttet holdt studentseminar 

med fokus på jobbmuligheter 

og erfaringer fra arbeidslivet. “Dette var 

veldig bra, og må gjentas”, var konklusjonen 

fra deltakerne. 

Les mer om seminaret på 

www.umb.no/?viewID=8238 

DORTE FRA DANMARK: 

Beste skogbruksstudent 

I hovedfagsoppgaven 

har Dorte 

Klarskov Reksten, 

som nå arbeider 

på Teknologisk 

institutt, undersøkt 

bebyggelsen 

på husmannsplassen 

Nedre Gupu 

i Vestmarka i 


Bærum. Husene 

er trolig fra 

1850-årene og Dorte har sett på historie, 

byggeteknikk og soppskader. Dette er 

nødvendige undersøkelser for en eventuell 

rehabilitering av husmannsplassen. 

De siste 13 årene har UMB delt ut en 

bestemannspris til kandidater ved INA. I 

år vant en kvinne for første gang. Det var 

i 1990 at UMB fikk et legat - Hartmann 

Bollerøds legat - for å premiere den skogbruksstudenten 

som får best hovedfagskarakter. 

Prisen består av diplom og en symbolsk 

sum på 2000 kroner; her er det først 

og fremst æren som teller! (AB) 

Les mer på www.umb.no/?viewID=7255 

36 37 


Det skjer på UMB 

Månedens planter 

Institutt for plante- og 

miljøvitenskap (IPM) 

presenterer hver måned 

en bestemt plante. 

Hvitkornell. Foto: Oddvin Reisæter På IPMs nettside kan 

du se oversikt over plantene som er presentert 

de siste årene. 

Les mer på www.umb.no/ipm 

Optimum UMB 

Optimum UMB er 

foreningen for økonomistudentene 

ved 

Universitetet for miljø- 

Foto: Håkon Sparre og biovitenskap. 

Foreningen skal være studentenes første 

steg mot drømmejobben! Det betyr å 

arbeide for å bedre studentenes studiehverdag, 

både faglig og sosialt, og å legge 

forholdene til rette for en best mulig 

overgang til arbeidslivet. 

Les mer på www.umb.no/optimum 

Universitetsbiblioteket 

Universitetsbiblioteket 

for UMB yter 

bibliotek- og dokumentasjonstjenester 


primært til forskere og 

studenter ved UMB. Det fungerer også som 

et nasjonalt ansvarsbibliotek for landbruk 

og er deltaker i The AGRIS/CARIS Network 

under FAO. UMBs samlinger er registrert 

i BIBSYS som er en felles database for 

universitets- og høgskolesektoren i Norge. 

Les mer på www.umb.no/biblioteket 

Karriereveiledning Studentens InformasjonsTorg 

har i samarbeid 

med Follo Futura 

tilbudt sine 

studenter kurs 

i karrierevalg 

og jobbsøking 

siden våren 

2004. Målet 

med kurset er 

å få studenten til å se sine egne ressurser, 

og over samtalen svever ”de store spørsmål”: 

Hvem er jeg, hva kan jeg og hva vil jeg? Vi 

arbeider mer konkret med disse spørsmålene 

gjennom bevisstgjøring av egen kompetanse 

og hvordan denne passer inn i arbeidslivet. 

Hva kan studenten som fagperson og 

akademiker tilføre en bedrift eller organisasjon 

som medarbeider? I overgangen mellom 

universitetsliv og arbeidsliv kan det ofte være 

vanskelig å se sin studietid som ”yrkespraksis”. 

Vi gir studentene verktøy til å arbeide 

med egen refleksjon omkring både ønsker, 

muligheter og kompetanse. I vår veiledning 

er dialogen og prosessen/kunnskapsdelingen 

mellom student og veileder avgjørende. 

Etter fulgt kurs har studentene mulighet for å 

sende inn utkast til søknader og CV for kommentarer 

og gjennomlesning av veilederne 

tilknyttet jobbsøkerkurset. 

Så langt har omlag 200 studenter deltatt 

på kursene og de melder tilbake at spesielt 

bevisstgjøringen av egen kompetanse er 

kjempe-nyttig i søknadsprosessen. |Tekst: SiT 

Næringslivsdag 

Universitetet for miljø- og 

biovitenskap vil til høsten 

arrangere en felles næringslivsdag. 

Arbeidet er en del av UMBs 


bestrebelser på å styrke sine 

samarbeidsrelasjoner med 

samfunns- og arbeidsliv. Næringslivsdagen er 

ment som en gylden mulighet for arbeidsgi- 

vere til rekruttering av og profilering overfor 

kandidater med en bred, solid og fremtidsrettet 

kompetanse. 

Ledende bedrifter og virksomheter fra 

et bredt utvalg bransjer og sektorer vil være 

representert. Dagen vil gi våre studenter 

mulighet for kanskje å møte sin fremtidige 

arbeidsgiver og ikke minst være en viktig kilde 

til å orientere seg på arbeidsmarkedet. Vi 

forventer at næringslivsdagen blir en spennende 

og fruktbar møteplass for arbeidsliv og 

universitetsmiljø. 

Vi ønsker samtidig å informere næringslivet 

om de nye studietilbudene ved UMB. 

|Tekst: SiT 

Energi og hund 

Blodprøvetaking 

Foto: Even Bergseng 

Jakt- og sportshunder 

er langdistanseløpere 

som forbruker 

mye energi 

gjennom flere 

timers løping 

hver dag og 

gjerne over flere 

dager. Ved IHA 

undersøkes det 

hvor mye energi 

en hund forbruker 

under ulike løpsbetingelser. Fuglehunder har 

vært brukt i forsøkene og energiforbruket blir 

målt under praktisk vinterjakt, løping i springer 

med sykkel og løping på tredemølle. 

Resultatene skal gi grunnlag for å gi en 

optimal sammensetning av fôrets energikonsentrasjon 

og energifordeling mellom hovednæringsstoffene. 

En vet at hunder er i stand 

til å utnytte fett som energikilde på en effektiv 

måte under løping, mens f. eks. mennesker 

trenger karbohydrater som hovedenergikilde. 

Metoden som brukes for å måle energiforbruket 

har vært ved hjelp av markører som 

injiseres i hundene i små mengder før treningen 

starter. Disse markørene, som er isotoper 

av hydrogen (deuterium 2H) og oksygen (18O) 

vil blande seg med vannet i kroppen og vil bli 

skilt ut sammen med det. Dette gir mulighet 

for å måle karbondioksid-produksjonen som 

er et indirekte mål på energimengden som 

forbrukes. Isotopene vil elimineres fra kroppen 

i takt med energiforbruket. Ved å ta ut prøver 

av plasma etter injisering av isotopene og 

etter avsluttet løping noen dager senere, kan 

utskillingen bestemmes og energiforbruket beregnes. 

Metoden gir også mulighet for å måle 

vannomsetningen hos hunden slik at en kan 

beregne vannbehovet hos hunden. Vannbehovet 

hos hunder er stort under fysisk trening og 

det er viktig å sørge for nok vann. Behovet er 

større ved høye temperaturer, men selv under 

vintertrening ser man at hunder spiser snø 

mens de løper. 

Ved fri løping har hundene vært utstyrt 

med GPSer som med relativt stor nøyaktighet 

kan måle hvor langt hundene har løpt i horisontalplanet. 

GPSene, som bare veier 80 g, blir 

plassert i små lommer på dekkenet. Foreløpige 

resultater viser at fuglehunder under vinterjakt 

løper fra 6-12 km pr. time avhengig av hundens 

jaktlyst, terrengets topografi og snøforhold. 

Hensikten med å sammenligne energiforbruk 

ved fri løping og løping under mer kontrollerte 

forhold som f. eks. på tredemølle, er å få 

et bilde av om GPS målingene gir det samme 

resultat pr løpt distanse. Under friløping kan 

energiforbruket være høyere enn distansen 

tilsier ved GPS-målinger, siden hunden kan ha 

fysisk aktivitet uten at det blir registrert som 

bevegelse. Dessuten vil naturligvis utetemperatur 

og snøforhold påvirke energiforbruket i 

tillegg til løpt distanse. 

Foreløpige resultater fra vinterjakt viser at 

energiforbruket pr. dag med tre timers løping, 

økte to til tre ganger avhengig av løpt distanse. 

Hunden som løpt lengst, omkring 30 km i 

løpet av de tre timene, økte energiforbruket fra 

3300 kJ pr. dag ved normal aktivitet til 8800 

kJ pr dag. For å dekke energibehovet uten å 

miste kroppsvekt, er det derfor sannsynlig at 

det vil være fordelaktig med et fôr med høy 

energikonsentrasjon. Et vanlig hundefôr (tørrfôr) 

inneholder omkring 12 000 kJ pr. kg. Hunden 

veide 14 kg og den må spise omkring 0,75 

kg tørt, eller omkring 2 kg våt, av et slikt fôr for 

å dekke energibehovet. Det kan være problemtisk 

å få i seg så store mengder tilsvarende 5 

% av kroppsvekt som tørt fôr, eller omkring 14 

% av kroppsvekt som våtfôr. Et mer energirikt 

fôr med høyere fettinnhold (24 000 kJ/kg ) vil 

lettere tilfredstille energibehovet siden fôr- 

mengden da blir halvert. 

Data omkring vannbehov og effekter av 

trening på fordøyelighet vil bli undersøkt i det 

videre arbeid i prosjektet. 

|Tekst: Øystein Ahlstrøm 

Universitetsfest 23. mai 

Mandag 23. mai skal vår nye universitetsstatus 

markeres med stor festdag. Det hele starter 

med passende taler og musikk i den ærverdige 

festsalen i Urbygningen, som ble reist forrige 

gang status endret seg. I 1897 fikk Den høiere 

landbruksskole paa Aas status som vitenskapelig 

høgskole, og navnet ble endret til Norges 

Landbrukshøiskole. Etter universitetsåpningen 

i festsalen skal Kronprins Haakon Magnus 

plante et nytt tuntre. Det gamle tuntreet er en 

parklind som ble plantet i 1864. Og etterpå er 

det middag for utvalgte gjester i økonomikantinen. 

|Tekst: Arntsein Bruaset 

Nye studentboliger 

Studentsamskipnaden i Ås planlegger å bygge 

160 boligenheter for studenter i eplehagen 

ved Pentagon, i 12 toetasjers hus. Utdannings- 

og forskningsdepartementet har for 2005 

bevilget penger til 73 enheter. Samskipnaden 

ønsker å bygge alt under ett, og er nå i dialog 

med universitetet og Studenttinget for å få til 

en forskuttering av kostnader. Hvis alt går som 

planlagt, kan spaden settes i jorda til høsten 

med en byggetid på ett år. |Tekst: Arnstein 

Bruaset 

www.umb.no 

Bli medlem, få 

Alumni gratis 

i Posten 

Kandidatringen til UMB. 


Alle tidligere kandidater og 

ansatte ved UMB som melder 

seg inn i Alumniforeningen, får 

Alumnimagasinet gratis i posten. 

Medlemskapet har ingen 

forpliktelser. 

Målsetningen med Alumni er å 

lage et nettverk mellom tidligere 

studenter og UMB. For at dette 

skal bli vellykket, er det viktig at 

så mange som mulig registrerer 

seg i databasen på www.umb. 

no/alumni 

• Tilbud vedr. etterutdanning, 

kurs og konferanser ved UMB 

• Potensielle gjesteforelesere 

• Karrieretjenesten ved UMB 

• Tilgang til stort nettverk 

• Nyheter fra UMB 

• Gratis magasin i posten 

(bare til de som oppgir adresse 

ved registrering) 

38 Fortsettelse neste side 

39 


Fra Det undervisningen 

skjer på UMB 


Framtidsbygda 2020 

Landskapsarkitekter og 

Grønn Avgang 

www.umb.no/bladet 


Høy studenttilfredshet 

• Bjarne Undheim, leder i Norges Bondelag 

• Solveig Horve, leder i Norsk Bonde og små- 

Park eller parkering? 

Også Ola Bettum grep tak i holdninger i 

REALFAGSPOENG: 

Studiene Økologi 

og naturforvaltning 

og 

Siv ing Miljø, 

kommer nasjonalt 

på topp 

når studentene 

anbefaler studieretning. 

Det 

viser årets Stud. 

mag.-undersø- 


kelse som ble 

presentert i Aftenposten i mars. 

Undersøkelsen i magasinet Stud.mag. 

presenteres årlig av de store regionsavisene. 

Undersøkelsen ble gjennomført i fjor 

høst, og bygger på en tilfredshetsundersøkelse 

blant drøyt 3 000 studenter over 

hele landet. Til sammen 72 ulike fag ved 

30 ulike læresteder er med i undersøkelsen. 

Resultatene fra Stud.mag.-undersøkelsen 

bekreftes av universitetets egne undersøkelser. 

Årlig utarbeides en årsrapport 

om UMBs studiekvalitet. 

- Også denne forteller om høy studenttilfredshet, 

opplyser studiedirektør 


Studentenes totalvurdering i UMBs 

egen rapport er positiv for 80-85 prosent 

av emnene. Videre er de også godt fornøyd 

med det faglige innholdet og bruken 

av praktiske eller anvendte eksempler. 

Læringsutbyttet fra forelesningene ble 

vurdert som godt i cirka 80 prosent av 

emnene. Rapporten forteller også om et 

gjennomgående godt psykososialt læringsmiljø 

med tett kontakt mellom studentene 

og mellom lærer og student 

Les mer : www.umb.no/?viewID=8541 


I anledningen Hundreårsmarkeringen for 

unionsoppløsningen ble det 31. mars presentert 

scenarier for framtidsbygda 2020 i Aud 

Max på Ås. Rogalandsforskning og Berrefjord 

Thomassen AS har etter oppdrag fra Landbruks- 

og matdepartementet og Mat og kulturlandskap 

2005 utarbeidet fire fortellinger om 

framtida. 

Det ble både presentasjon av scenarieprosjektet 

Framtidsbygda 2020, og en debatt 

hvor blant annet landbruks- og matminister 

Lars Sponheim og bondelagsleder Bjarne 

Undheim deltok. 

Presentasjonen og debatten ble lagt opp 

rundt de fire fortellingene om: Forstadsbygda 

Motvind, Anti-Jante og Agrobusiness. 

Programmet 

• Velkommen ved departementsråd Per Harald 

Grue i Landbruks- og matdepartementet og 

rektor Knut Hove ved Universitetet for miljøog 

biovitenskap 

• Presentasjon av scenarier for Framtidsbygda 

2020 ved Ole Berrefjord, Berrefjord & Thomassen 

AS, samt forskningsleder Einar Leknes, 

seniorforsker Kjersti Melberg, seniorforsker 

Svein Ingve Nødland og seniorforsker Arild 

Aurvåg Farsund fra Rogalandsforskning. 

• Framtidsbygda 2020, ved studenter på Universitetet 

for miljø- og biovitenskap 

• Framtidsbygda 2020, med kommentarer og 

debatt 

brukarlag 

• Karoline Daugstad, forskningsleder ved Norsk 

senter for bygdeforskning, Trondheim 

• Erling Dokk Holm, samfunnsforsker ved 

Arkitekthøyskolen, Oslo 

• Lisbeth Berg Hansen, leder i Fiskeri og havbruksnæringens 

Landsforening (FHL) 

• Ole Berrefjord, Berrefjord &Thomassen AS 

• Representanter fra Rogalandsforskning 

Debatten ble ledet av Arill Riise, informasjonsleder 

i Fiskebåtredernes Forbund. 

Vannkvalitet hos fisk 

Professor Bjørn 

Olav Rosseland 

ved INA, leder 

en stor undersøkelsen 

som 

ser på risikoen 

for at sykdom 

øker ved dårlig 

vannkvalitet. 

Vannkvaliteten 


blir dårlig når 

avfallsstoffer fra 

fisken hoper seg opp på grunn av lav vannutskiftning 

og at fisken står tett. 

Økt stress kan svekke fiskens helse. 

Eventuelle symptomer på stress og sykdom vil 

derfor bli registrert jevnlig. 

Målet er at ny kunnskap om sammenhengen 

mellom saltvannsinnblanding, ulike 

produksjonsforhold og sykdomsrisiko skal 

bidra til å bedre laksens helse, og redusere 

oppdretternes økonomiske tap. 

Det treårige prosjektet “Sjøvannsinnblanding 

i intensiv smoltproduksjon: effekter 

på helse, velferd og risiko for vintersår” er et 

samarbeid mellom UMB, Fiskeriforskning, Aquanet, 

NIVA, UiB og Marine Harvest. Prosjektet 

er finansiert av Norges Forskningsråd, Marine 

Harvest, Fiskeriforskning og Aquanet. 

Lakseyngel produseres i ferskvann, men 

ferskvann er ofte en knapp ressurs for opp- 

Ola Bettum ved ILP. Foto: Håkon Sparre 

En grønn avgang med avgangsstudentene i 

landskapsarkitektur ved UMB tok av fra Oslo 

Rådhus i begynnelsen av mars. 

- En foreløpig topp, sa professor Ola Bettum 

om årets utgave av avgangsutstillingen. 

- Dere har tatt hovedkurset inn i byens storstue, 

gratulerte Norske Landskapsarkitekters 

forening (NLA). 

I alt 34 avgangsstudenter i landskapsarkitektur 

hadde lagt seg i selen med å produsere 

utstillingen “Grønn avgang”i Rådhusgalleriet i 

Oslo Rådhus. 

- Mange tåler ikke at det ser pent ut her i 

verden, det er sikkert og visst at dere trengs, 

sa radiokåsør Øyvind Thorsen. 

Holde foredrag på diskotek 

NRK-mannen fortsatte med å klage over at det 

for tiden kun er vaktmestre som kan rydde og 

gjøre det pent rundt seg uten å bli sett rart på. 

Og hvor er de grønne løkkene, hvor det gikk an 

å være ”løkkelig”? 

- Før var det fuglesang i Oslo sentrum, nå 

henger fuglene med nebbet rundt på gatekjøkkener, 

sa Thorsen. 

Thorsen fant navnet på utstillingen lokkende, 

men ikke assosiasjonen til NSB. 

- ”Grønn avgang” – er det noe mer enn et 

godstog klokka 04.00? I dag er det ”roterne” 

som har overtaket, grønt er på vei ut. Dere må 

holde foredrag på et diskotek, illustrerte han 

med stort hell hos publikum. 

samfunnet som står i kontrast til landskapsarkitekt-verdier, 

selv om han fremhevet fagets 

grunnleggende optimisme. 

- Vær skeptiske hvis dere ser et skilt som 

viser til en park, det kan hende de bare ikke 

fikk plass til hele ordet (parkering!), sa professoren 

med bitende ironi. 

Han innrømmet at utstillingens tema 

rundt strandsoner, strandparker og vegetasjon 

kunne oppfattes litt paradoksalt med den hittil 

kaldeste vinteruka utenfor, men mente Oslo og 

Hamar burde ta imot forslagene fra studentene 

med takknemlighet. 

- Hamar har jo snudd ryggen til Mjøsa, og 

det er ikke mye tilgjengelig strandsone for folk 

rundt Oslo-fjorden. Professoren kastet blikket 

175 år tilbake til da adelen her i landet begynte 

å finne rekreasjon i strandparker gavnlig. 

Videre henviste han til 1930-årene, hvor 

rekreasjon med sjø og parker ble en viktig del 

av folkehelsen. 

- I dag er vi flere folk i tettsteder og byer, 

og vi har mer fritid enn den gangen. Det burde 

være mer å bruke strandsonen til enn en stadig 

voksende småbåtflåte, argumenterte han. 

Inn i Oslos storstue 

UMBs prorektor Anne Marte Tronsmo avsluttet 

talerlisten og åpnet utstillingen. Hun gratulerte 

det første LA-avgangskullet fra det flunkende 

nye universitetet, og poengterte at landskapsarkitekturen 

er den viktige forbindelseslinjen 

mellom naturfagene og samfunnsfagene på 


Anne Byrkjeland fra NLA gratulerte 

studentene med å ha brakt hovedkurset inn i 

Oslos storstue. Landskapsarkitektur er i vinden, 

men studentene har ikke hatt en bedagelig 

seiltur. 

- Dette er et identitetsskapende bygg og 

lokale, og siden mange passerer forbi tror vi 

mange vil komme og se utstillingen, sa studente 

Kristin Gjesdal og Christine Riiser Wist, 

som var kveldens konferansierer. |Tekst: Trond 

Solem 

Lett matte gir flere poeng 

De tenker smart, elevene 

som velger den 

letteste matematikken 

i andre og tredje videregående. 

De får flere 

Foto: Håkon Sparre poeng enn dem som tar 

den tyngste i bare ett år. 

To års fordypning i samme fag etter grunnkurset, 

gir fire ekstrapoeng. For å stimulere 

flere til å velge realfag, er det politisk 

bestemt at du får et halvt poeng ekstra for 

hvert år du tar realfag. 

Det besnærende er at de såkalte 

realfagspoengene ikke skiller mellom de 

vanskelige og de lettere kursene. Både 

de vanskelige (2MX + 3MX) og de lettere 

(2MZ og 3MZ) gir ett poeng ekstra for de to 

årene med matematikk. I tillegg kommer 

selvfølgelig de to fordypningspoengene. 

- Når det er slik, er det bare å velge 

smart. Dette er en systemfeil. Elevene 

bør ikke få like mange poeng for begge 

variantene, mener professor Ole Gjølberg 

ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. 

Han ledet arbeidet med å vurdere 

matematikk- og statistikkfagets plass 

i økonomisk-administrativ utdanning i 

Norge. Kilde: Bergens Tidene 

UMB-kandidat som ny sjef i 

Vestlandsforsking 

Agnes Landstad, som er sivilagronom 

fra UMB, har takka ja til stillinga som 

direktør i Vestlandsforsking. Landstad er 

i dag plan- og utviklingsdirektør i Helse 

Førde, skriv Firdaposten. Landstad kjem 

til Vestlandsforsking frå Helse Førde, der 

ho har vore plan- og utviklingsdirektør 

sidan helseføretaket vart etablert for vel 

tre år sidan. Før den tida arbeidde ho på 

helseavdelinga i fylkeskommunen, og var 

såleis ein av medarbeidarane som følgde 

sjukehusa over frå fylkeskommunal til 

40 

Utvalg av deltakere 

• Statsråd Lars Sponheim, Landbruks- og 

dretterne. Det er derfor svært vanlig å blande 

inn sjøvann, blant annet for å kunne øke 

41 

matdepartementet 

produksjonen av fisk. 


Studier ved UMB 

Akvakultur 

Husdyrfag 

Biologi 

Bioteknologi 

Bioinformatikk 

Kjemi 

Matematikk og statistikk 

Mikrobiologi 

Miljøfysikk 

Geomatikk 

Teknologi (siv.ing,) 

Miljø og naturressurser 

Plantevitenskap 

Skog, miljø og industri 

Økologi og naturforvaltning 

Matvitenskap 

Arealplanlegging 

Landskapsarkitektur 

Økonomi og næringsutvikling 

Utviklingsstudier 

Ulandsstudier 

5-årig lektorutdanning 

13 BACHELOR • 37 MASTER • 1000 YRKER 

STUDENTLIV 

2600 studenter 

130 utenlandske studenter 

54 prosent kvinner 

46 prosent menn 

30 min. fra Oslo 

Studier i utlandet 

FASILITETER: Studentsamfunn 

Konsert og teatersal 

Fotball og friidrettsanlegg 

Moderne idrettshall 

Innendørs klatrevegg 

Lysløype 

1,5 km fra nasjonalt roanlegg 

HYBELGARANTI: UMB skaffer alle første års studenter et sted å bo 

Student i Ås: Rikt studentmiljø 

Engasjerte studenter 

Lette å bli kjent 

70 lag og foreninger 

UKA I ÅS: ANNETHVERT ÅR 


Grønne blader “ser rødt” om våren 

Foto:: Knut Werner Alsén 

Nye grønne skudd på løvtrær kan av og til ha 

en rødlig farge. Den røde fargen fungerer som 

en slags solkrem som beskytter bladene mot for 

sterkt sollys tidlig på våren. For mye sol på feil 

tidspunkt kan nemlig føre til at treet forgiftes. 

I mars er trær og planter ennå i vinterdvale, men 

av og til kan vi få høye temperaturer og svært 

vårlige tilstander på denne tiden av året. Trærne 

har da en tendens til å tro at det er vår, og gjør 

seg klar til sommerhalvåret blant annet ved at 

knoppene brister. 

- Når temperaturen igjen synker ned til 

normalt nivå, og dette kombineres med sterk 

lysintensitet, kan vi se at de nye bladene har fått 

en rødlig farge. Det er fargestoffet karotenider og 

antocyanin som kommer fram i bladverket for å 

beskytte bladene mot for sterk sol, sier professor 

John Einset ved Universitetet for miljø- og 

biovitenskap. 

For sterkt sollys 

- Treet er nemlig ikke klar for å ta imot det sterke 

lyset fra sola ennå. Det klarer ganske enkelt ikke 

å omdanne lyset til næring slik det gjør i sommerhalvåret 

når fotosyntesen går for fullt. 

- Når treet ikke klarer å håndtere lyset, kan 

det skje at energien fra sola omdannes til stoffet 

hydrogenperioxid, som faktisk forgifter treet. 

Den røde fargen bidrar til å forhindre at denne 

forgiftningen skjer, sier Einset. 

- Vi har funnet i alt 24 gener som er knyttet 

til bladenes forsvarssystem ved ugunstig lystemperatur 

samspill. De fungerer som et slags 

forsvarssystem og er sterkest lokalisert i bladets 

nervesystem. Det er nervesystemet som er mest 

lysfølsomt og som har sterkest rødfarge, det vil si 

der “solfaktoren” er høyest. 

Ny kunnskap 

John Einset forsker på planter og trærs vekstsyklus 

og fascineres stadig av hvordan trær og 

planter lever og overlever. 

- Det som skjer når bladene på løvtrær blir 

røde om høsten og av og til også om våren er forholdsvis 

ny kunnskap. Forskerne har lenge vært 

klar over hva som skjer når bladene blir gule om 

høsten. Den gule fargen er der hele tiden, men 

blir først synlig når det grønne klorofyllet forsvinner. 

I de siste ti årene har man også funnet ut 

hva som skjer når bladene blir røde, og hvorfor, 

sier han. 

- Du kan godt sammenligne trær med oss 

mennesker; vi liker heller ikke uventede eller brå 

endringer. En viss forutsigbarhet er det beste 

også for trærne. Dersom våren kommer i februar, 

eller kulda setter inn for tidlig om høsten, får 

trærne problemer. 

Tidlig kulde skader trærne 

- En kuldeperiode tidlig i september, når fotosyntesen 

ennå er i full gang, kan skade treet så mye 

at det dør. Det beste er at temperaturen synker 

gradvis i takt med at dagene blir kortere og lyset 

mindre. Da vil treet sakte, men sikkert avvikle 

fotosyntesen og gjøre seg klar til vinterhalvåret. 

- På den måten får dessuten treet sikret seg 

at mest mulig næring blir værende i røttene og 

stammen. 

Det samme gjelder når våren nærmer seg. 

Det ideelle er en gradvis økning av temperaturen 

samtidig som at dagene blir lengre og lysintensiteten 

øker. 

- Den høsten vi hadde i fjor var ideell på den 

måten at vi fikk en jevn nedgang i temperaturen. 

Den høye gjennomsnittstemperaturen vi hadde 

i januar fulgt av en kuldeperiode, kan ha skadet 

trærne ved at vi har fått for tidlig knoppbryting, 

sier John Einset.| Tekst: Aase Vallevik Hjukse 

42 43 


NLH 

NORGES 

LANDBRUKSHØGSKOLE 

UMB 



Alumni-UMB 

Postboks 5003 

1432 Ås 




Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

PDF-utgave - UMB

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

PDF-utgave - UMB

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?