Dikt - Tømrer og Byggfagforeningen

• Byggfagbladet på nett? side 5
• Det uslåelige akkordlaget side 6 • Unge og boliger II side 16
• Fag -og Svennebrev utdeling side 10
God Jul!
• Skanska vil vise muskler side 12
• Lærlingpatruljen side 17

LEDER
Tømrertariffens Framtid,
henger den i en
tynn tråd?
Leder: Ken Gordon Solfjell
På landskonferansen for tømrerfaget
september 2010 i Tromsø var
det Fellesforbundets nestleder
Anders Skattkjær som skulle svare
for strategien for å få til en ny
tømrertariff. Med tanke på alle
henvendelsene som har kommet fra
fagmiljøene på hva slags strategi
forbundets ledelse har, var det en
meget spent forsamling i Tromsø
denne lørdagen i september.
Anders åpnet talen med å sitere fra
redaktør og frifant Egil Mongstad
sitt innlegg i Byggfagbladet nr 1.
2010 som handlet om ”rævdilterne”
i Fellesforbundet. Anders lurte
på hvem dette kunne være,
forhandlingsutvalget, avdelingene,
medlemmene eller ledelsen i
forbundet? I tillegg ga Anders oss
en meget grundig gjennomgang
av forhandlingsprosedyrer og hvor
vanskelig BNL er å forhandle med.
(har vi hørt det før?) Jeg tror nok
at de som denne lørdagen hadde
forventninger om at det skulle bli
lagt fram en strategi fra forbundets
ledelse for hvordan ”presse” BNL for
å få til en ny tømrertariff ble meget
skuffet i Tromsø.
Om forbundets ledelse er
”rævdilterne” kan leserne få lov til
ISSN 1890-3452
2
å vurdere selv, men undertegnede
vil påstå at de ikke har en synlig
strategi og at det kan virke som om
de har en ”lua i hånda” holdning,
noe jeg f.eks hadde et klart inntrykk
av som medlem i det tekniske
forhandlingsutvalget tilbake på 90
tallet.
Da BNL den gang krevde å gå over
til tidtariffen med ”begrunnelse”
å skulle tilpasse tariffen til
anbudene (Norsk Standard 3420)
kom det ingen økonomiske krav fra
Forbundets ledelse.
Det var BNL som på ”død og
liv” ville ha en ny tariff og da
forhandlingene strandet var det BNL
som trua med å gå tilbake til den
gamle pristariffen. Undertegnede,
som hadde gode erfaringer med
pristariffen (Blåboka), så ikke det
som noen trussel og mente at det
var BNL som hadde alt å tape.
Ledelsen i forbundet var av for
meg uforståelige grunner ikke enig
i det. (Undertegnede ble nektet
protokolltilførsel i forhandlingene)
Videre i historien har vi sett
at BNL har gått i spissen for å
lage en egen Entreprenørtariff,
og etter at partene hadde brukt
masse krefter i utarbeidelsen av
Byggfagbladet utgis av Stiftelsen Byggfag
Redaktør:
Egil Mongstad
Adresse:
Grønland 12, 0188 Oslo - Telefon: 22 99 28 70 - Telefaks: 22 99 28 71
E-post: post@byggfag.org - web-adr.: www.byggfag.org
Åpningstider:
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30, 15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredag kl. 8.00 - 13.30
Redaksjonskomité:
Egil Mongstad (ansv. red.), Ken Gordon Solfjeld, Bård Sogge,
Pål Austad Solfjeld, Svein-Dagfinn Vestheim, Bjørn Larsen,
Mikal Olechnowicz, Thomas Rustestuen
Grafisk produksjon:
Gjerholm Design AS, Telefon: 23 15 70 00
Forsidefoto: Bård Sogge
entreprenørtariffen, nektet BNL å
godta resultatet og dermed bruken.
For at vi ikke sjøl skal være
medlem av ”rævdilterne” eller ”lua
i hånda” gjengen er vi nødt til å
ta tak i problemet sjøl. Tømrer og
Byggfagforeningen har blandt flere
tiltak sendt henvendelser til flere
brukemiljøer i Østlandsområdet.
Målet er å få til et samlet press
fra brukerne av tømrertariffen
slik at det vil bli vanskeligere
for BNL å fortsette trenering av
forhandlingene.
Da håper vi at ledelsen i forbundet
kan spille på lag med grunnplanet
i kampen for fortsatt bruk av
tømrertariffen.
Her kommer det kanskje noe
forbundet kan lære av fra
akkordlagenes erfaring med
forhandlinger der ingen hos
motparten kan ta avgjørelser?
Jeg siterer: Har ikke motparten
myndighet til å forhandle, krever
laget å forhandle med de som har
det lenger opp i systemet ellers blir
ikke jobben gjort.
God Jul Hilsen Ken
Styret i Tømrer og Byggfagforeningen:
Leder: Ken Gordon Solfjeld
Nestleder: Jan Åke Persson
Sekretær: Kristinn Sigurjonsson
Styremedlem: Per O. Grönlund
Styremedlem: Piotr Oklecinski
Styremedlem: Michal Olechnowicz
Styremedlem: Jukka Siikaluoma
Styremedlem: Roger Andersson
Styremedlem: Thomas Rustestuen
Studieleder: Ivar Dahl Hansen
Ungdomsleder: Christoffer Sørensen
1. vararepr.: Dirk Flick(1 år)
2. vararepr.: Svein D. Vestheim
3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld
4. vararepr.: Bård Sogge

Dikt
Diktet er valgt av
Tore Hokstad
Ukene flyr : )
Jeg utfordrer Eskil
Skjelvan til å sende
inn neste dikt.
Dikt
Mandag er min frihetsdag,
Tirsdag har jeg gode stunder,
Onsdag ser jeg meg omkring,
Torsdag går jeg rund og grunner,
Fredag gjør jeg hva jeg vil,
Lørdag stunder helgen til.
Snipp snapp snute,
Så er uka ute!
Av ukjent
23

fagforeningskamerater
MAMY DRUZY-
NE PILKI NOZNEJ
W ADECCO- SAMI
SWOI!
tekst: Piotr oklecinski
Dzieki oddolnej inicjatywie Ciesli Budowlanych(nie mylic z Szalunkowcami) i przy
niezwyklej zyczliwosci i hojnosci naszego pracodawcy (szczegolne podziekowania dla
Iwony Kilanowskiej- naszej Matki Chrestnej) udalo stworzyc sie druzyne pilki noznej
w Adecco. W okresie 11.10-03.11 uczestniczymy w rozgrywkach halowych(4+1).
Po pierwszej ”frycowej”porazce 0:6 wygralismy kolejne dwa mecze (5:2 i 3:2) i nadal
liczymy sie w walce o wyzsza dywizje.
Prawdopodobnie (nie mamy jeszcze odpowiedzi z Adecco) od kwietnia przystapimy
do rozgrywek ”na powietrzu” w siodemkach.
Od stycznia sprobujemy zorganizowac regularne treningi na hali, niestety
odplatnie(hojnosc Adecco ma swoje granice :-}). Jesli sa chetni, zeby pokopac w milej
atmosferze, zapraszamy
(kontakt Piotrek 98406973 - tylko pracownicy Adecco).
4

Byggfagbladet
på nett?
ARTIKKEL
R F
&
Redaktør og Frifant
Egil Mongstad
’Evig eies kun det tapte’, har Henrik Ibsen latt en av sine romanpersoner
uttale. Vittige tunger har oversatt dette til ’evig eies
kun det teipte’.
Grafisk bilde av den nye websida
I disse digitale tider er det blitt slik
at det som ikke er på nett, eksisterer
ikke for en stor del av befolkningen.
Mange har en stor del av
sine venner og sin sosiale omgang
lagret i en PC. Hvor denne utviklingen
ender, er ikke jeg i stand til å
spå noe som helst om.
Men dette handler om ’Byggfagbladet’
i papirutgave.
Stiftelsen Byggfag har produsert og
trykket dette bladet kostnadsfritt
for Tømrer og Byggfagforeningen i
noen år. Det gjorde Stiftelsen fordi
oppgraderingen av Byggfagbladet
var et nybrottsarbeid, og et stort
løft for en ’liten’ forening. Det har
hele tiden ligget i avtalen mellom
de to organisasjonene at dette var
en tidsbegrenset ordning.
I dag vurderer styret i Stiftelsen
Byggfag å avslutte avtalen om
utgivelse av Byggfagbladet, fordi
det ikke lengre kan betraktes som
et ’nybrottsarbeid’. Men dette gjelder
bare papirutgaven. Stiftelsen
Byggfag har satt i gang en storsilt
ombygging av nettsiden
www.byggfag.org, inkludert et digitalt
’Byggfagblad’ og et ’Sanghefte’
på nett, som vi har meldt tidligere
i Byggfagbladet. Vi håper at dette
vil være tilfredsstillende for alle de
som er bekvem med å orientere seg
på internet.
Felles blad ’Bygningsarbeidern’?
Samtidig er det forhandlinger
på gang mellom Oslo Bygningsarbeiderforening
og Tømrer og
Byggfagforeningen om å få til et
samarbeide om felles utgivelse av
’Bygningsarbeidern’, - det som i
dag er avisa til Oslo Bygningsarbeiderforening,
men som sendes ut til
flere bygningsarbeidermiljøer. (Se
brev fra styret i TBF på annet sted
i bladet).
Vi håper at dette blir en realitet og
at resultatet blir tilfredsstillende for
de som setter pris på å få et papirblad
hjem i postkassa, eller utdelt i
spisebrakka.
’Forandring fryder’ heter et annet
munnhell, men det er ikke alltid
sant, sa ’reven da han ble flådd’.
Men hvis både Stiftelsen Byggfag
og Tømrer og Byggfagforeningen
får til det de ønsker, sammen med
våre samarbeidspartnere, så tror
jeg at denne forandringen kan
komme til å fryde.
I hvert fall fryde alle dem som har
lært seg til å like forandringer!
5

ARTIKKEL
Det uslåelige
akkordlaget!
- Kurs og skolering for akkordlag
AV: egil Mongstad
Bakgrunn
Gjennom en årrekke har TBF
arbeidet for å styrke forbindelsen
mellom foreningens medlemmer og
foreningens ledelse og administrasjon.
Vi viser her til: Kampanjen
’Ut til medlemmene – Faggrupper’
Rapporten ’Et bedre og billigere
tilbud’, utarbeidet av Tellef Hansen
Og vårt arbeide med ’Organizing
Union’.
Gjennom rapporten ’Fagstoltet –
Sjåvinisme eller kilde til fagorganisering’,
utarbeidet av Bitten Nordrik
fikk vi klare tilbakemeldinger om at
medlemmene følte at det var stor
avstand mellom seg og de ulike
ledelsesnivåene i fagbevegelsen.
Verken fagforeninger eller klubber
er godt kjent i medlemsmassen, -
altfor få vet hva de driver med.
Det har hele tiden vært en ambisjon
for TBF å gjøre medlemmene
til en sjølstendig og aktiv faktor.
Det er ikke noe ønske om å lage
en strømlinjeformet ovenfra og
ned-organisasjon. Dette er karakterisert
gjennom foreningens slagord:
”Hjelp til selvhjelp”. Foreningen
ønsker å være et støtteapparat for
de som ønsker å gjøre noe for
eget-, og felles beste.
6
Hvordan ser apparatet ut?
Hvis vi skal ha ambisjoner om å
endre på maktforhold og kommunikasjon,
så må vi se hvilke virkemidler
vi har.
Foreningen har ikke kapasitet til
å drive organisasjonsarbeid, men
kan gjøre mye mer når det gjelder
agitasjon. Dette gjelder og Målekontoret
Byggfag. Her trengs det
samordning og planmessig arbeid.
Klubbene synes heller ikke å
kunne være svært effektive apparater
for å aktivisere medlemmene.
”Foreningen ønsker
å være et støtteapparat
for de som ønsker
å gjøre noe for eget,
og felles beste”
Allikevel må det være mulig å vri
klubbenes aktivitet noe fra å være
bundet opp i prosjekter initiert av
bedriftsledelsen, til å bli agitatorer
og organisatorer på egne byggeplasser.
Klubbstyrene må og i større grad
se seg sjøl som representanter for
helheten, les: fagforeningene. I dag
kan det synes som om klubbene
bryr seg for lite om den daglige
virksomheten ute på byggeplassene,
selv om det også gjøres mye
bra tillitsarbeid.
Faggruppene i de fleste bedrifter
er svakt organisert. Her ligger
et stort potensial for å fremme
viktige saker innenfor områder der
medlemmene har kompetanse og
ekspertise; nemlig faget sitt og arbeidssituasjonen
knyttet til dette.
Akkordlagene Har fått ’drive med
sitt’ i altfor stor grad. De forholder
seg stort sett til Målekontoret og
i noen grad til klubben. De fleste
akkordlag, med noen hederlige
unntak, kan synes å være altfor lite
opptatt av fagforeningspolitikk. Det
er en gammel kultur som sier: ”la
de tillitsvalgte drive med sitt, .- vi
er opptatt av å tjene penger”.
Tiltak?
Jeg tror vi må gjøre noe på alle de
nivåene jeg har beskrevet. Men det
som synes å være et spennende
nøkkelpunkt, er å gjøre noe for å
styrke kunnskapsnivået i akkordlagene.
Ikke kunnskap om fjerntliggende
og abstrakt fagforeningspolitikk,
men fagforeningspolitikk
i form av lønns- og arbeidsvilkår i
akkordlagsvarianten.
Pilotkurs
Vi har fått midler av Fellesforbundet
til å lage en pilot på et
skoleringsopplegg for akkordlag.
Det tenker vi å gjennomføre innen
utgangen av året.
Tellef Hansen fra Kunnskapssenteret,
De Facto, vil bistå under kurset.
Dette pilotprosjektet er tenkt å
bestå av erfarne deltakere i
akkordlag og baser.

”Akkordlaget”: Ivar Dahl Hansen, Vidar Hafslund, Karl Løvstuhagen, Tom Egil Paulsen, Pål Austad Solfjeld, Påø-Richard Larsen og
Ken Gordon Solfjeld
Det tas høyde for følgende opplegg:
To kvelder i Grønland 12, med
kartlegging og innspill utenfra
(anslagsvis 17.00 til 20.00). Her går
vi gjennom problemstillingene som
deltakerne synes er viktig å konsentrere
seg om.
En minihelg (fredag til lørdag) på
Bæk) der selve utformingen av
kurset gjennomgås, gruppearbeider
m.m.
Fredagen tenker vi å få noen ressurspersoner
til å se på opplegget
utenfra, og tilføre oss litt ekstra
kompetanse.
Lørdagen oppsummerer vi opplegget
og tar beslutninger om hvilke
skoleringstiltak som er nødvendig
og mulig.
Prosjektet avsluttes med at deltakerne
inviteres til en gjennomgang
av det skriftlige materialet som skal
utarbeides, altså et ferdig kursopplegg
for akkordlag (Før jul, - eller på
nyåret).
Hva kan kursopplegget
tenkes å inneholde?
Ja, dette skal jo deltakerne i pilotprosjektet
avgjøre, men fra min
side har jeg tenkt i to bolker:
Et akkordlagskurs som kan kjøres i
en bedrift eller på tvers av bedrif-
tene, i ett fag eller i flere fag, i ett
område eller på landsbasis. Det sier
seg selv at det her kan tenkes å involvere
flere foreninger og kanskje
også forbundet.
En ’shoppingliste’ over mindre
omfangsrike skoleringstilbud som
akkordlagene kan bestille; alt fra
et par timers kurs, til en weekendsamling.
Å få akkordlagene til å
tenke at de skal skolere seg, for å
bli bedre til tjene penger uten å
slite ut folk, burde bli en svært sentral
fagforeningsoppgave for TBF
(og for andre fagforeninger).
Avslutning
Det er grunn til å slå fast at kunnskapen
i mange akkordlag er stor,
og at det er denne som skoleringsopplegget
må bygge på.
Samtidig må vi være klar over at
noen akkordlag sliter tungt, og
mangler metoder for å komme seg
ut av fastlåste konfliktsituasjoner.
Det er og grunn til å hevde at
behovet for skolering utenfra øker,
etter hvert som byggene blir mer
kompliserte og tempoet øker.
De områdene som kanskje peker
seg ut er:
• Ledelse
• Konfliktløsning
• Personalbehandling
• Logistikk
ARTIKKEL
for ikke å glemme selve akkordsystemet
og utviklingen av dette!
Hvis vi er heldige og dyktige med
dette opplegget tror jeg at vi kan
klare å gjøre noen viktige saker
samtidig:
• Bedre inntjeningen for en viktig
del av medlemsmassen
• Lette arbeidssituasjonen og
minske konfliktnivået
• Styrke fagforeningen ved at den
blir et mer tydelig redskap også
for akkordlagenes daglige arbeid
– ikke bare tariffkurs.
Så ligger det en utfordring i å gjøre
dette på en slik måte at det og kan
blir en styrke for de som ikke har
mulighet for å jobbe akkord.
Foreningen skal selvsagt også være
redskap for alle medlemmer!
7

REPOrTASJE
Fag- og Svennebrevutdeling
i Rådhuset - 16. november 2010
tekst: egil Mongstad Bilder: Bård sogge
Oslo har kanskje den mest stilfulle seremonien ved utdeling av fag- og svennebrev. Byen
åpner sin storstue, Rådhuset, og som oftest er det fylt til trengsel ved denne seremonien. I
overkant av 1100 mennesker overvar den høytidelige stunden for de nyslåtte fagarbeidere
og svenner.
Som vekselvis leder og nestleder for Yrkesopplæringsnemnda i Oslo i snart 20 år, har det
vært mitt privilegium å overrekke disse kompetansebevisene til de nyutdannede. I Oslo er
det slik at LO- (jeg) og NHO-representanten veksler på å lede yrkesopplæringsnemnda, og
derved også utdelingen av fag- og svennebrev.
Som oftest stiller byens ordfører (Fabian Stang) opp og holder en tale fordeltakerne. Utdanningsetaten
i Oslo Kommune står som dyktig arrangør for dette flotte arrangementet.
Utdanningsdirektør Astrid Søgnen holder
hovedtalen til svenner og fagarbeidere
Svenner på rekke og rad tar imot velfortjent applaus
8
Nyutdannede svenner sammen med oldermann
Flott musikk

Egil Mongstad deler ut Yrkesopplæringsnemndas
’Fagprøvemedalje’
Musikkelever fra Manglerud Vg. sk. leverte underholdningen
Svenneprøvemedljen deles ut av Oslo
Håndverks- og Industriforening
En tømrer mellom ordfører og utdanningsdirektør
REPORTASJE
En ny svenn hilser på oldermannen
Fagarbeidere på rekke og rad – uten oldermann men like fagstolte som svennene
89

Diverse
10
Den eldste bygningsarbeiderklubben
har blitt 30 år.
I og med at jeg sjøl jobbet i Ragnar Evensen da Klubben ble dannet i 1980, blir det ekstra spesielt
å kunne gratulere med 30 år. Det er vel ikke tvil om at klubben som ble dannet i Ragnar
Evensen og som fortsatte å eksistere etter oppkjøp av AF Gruppen har vært med og påvirket
mye av utviklingen av fagforeningsarbeidet i Oslo området. Selv om de fleste av de som var
med og dannet klubben er borte, har det kommet nye krefter til og det tyder på en fortsatt
god aktivitet blant våre medlemmer i AF som også vil kunne påvirke fagforeningsarbeidet i
fremtiden.
På vegne av Tømrer og Byggfagforeningen gratulerer jeg Bygningsarbeiderklubben i AF
Byggfornyelse og AF Bygg Oslo med de 30.
Gapskratten
Hvordan lære ungdom grammatikk:
Et adjektiv er alle ord du kan sette ”drit-” foran.
Dritfin. Dritstygg. Dritbra.
Et substantiv er et ord du kan sette”-jævel” bak.
Kattjævel. Lærerjævel.
Et verb (her må vi inn med kraftig språkbruk) er et ord
du kan sette ”inn i helvete” bak. Klø inn i helvete.
Kjefte inn i helvete. Så nå har vi en dritbra måte å få
ungjævlene til å lære noe inn i helvete med grammatikk.

Skanska i
vinden
tekst OG FOtO: egil Mongstad
Tømrer og Byggfagforeningen har i en årrekke vært bekymret
for den økende graden av innleie på byggeplassene
til de store entreprenørene. Foreningen har hattsom
målsetting å arbeide for størst mulig grad av faste
ansettelser og dette har vært synliggjort i flere år gjennom
foreningens 1. mai-paroler (”Nei til innleie – ansett folk”).
Når ryktene begynner å gå om at Skanska tenker å utvide
virksomheten sin betydelig, ja noen snakker om dobling,
så er det selvsagt interessant for Byggfagbladet å finne ut
hvordan bedriften har tenkt å løse bemanningen når de
ekspanderer. Vi har derfor intervjuet administrerende
direktør i Skanska Norge AS, Petter Eiken om utviklingen
i firmaet.
BASEN – EN LEDER
BLANT LIKEMENN
tekst: egil Mongstad
Det er vel en tidligere fagforeningsleders
lodd i livet å bekymre seg
over konsekvensene av de tiltakene
som direktørene treffer. Så også
med intervjuet med Petter Eiken i
Skanska Norge AS. Nå har ikke Petter
Eiken noe spesielt dårlig rykte
på seg, - han har i tidligere tider
vist stor handlekraft for å bedre
seriøsiteten i bransjen.
Men skeptikeren meg ser litt på to
utsagn i intervjuet med Eiken;
- Basen må slutte å være tillits-
valgt, han må bli leder
- Formannsstillingen skal bort og
erstattes med en
’produksjonsleder’
Med forbehold for hva disse utsagnene
kan bety i praksis, vil jeg
gjerne komme med noen kommentarer
til disse problemstillingene.
1. Ta ikke basen ut av akkordlaget!
Basens stilling er under
stadig vurdering, og i praksis blir
den forskjellig fra byggeplass til
byggeplass. Men det er noe som
ligger fast; Han er fagmann i yrket
til det laget han leder og han er
lønnet i henhold til den akkorden
som akkordlaget oppnår. Det er i
denne posisjonen; som leder blant
likemenn ,at basen kan oppnå den
autoritet som trengs for å lede
produksjonen innenfor sitt fagfelt.
Selv om basen nok kan trenge mer
lederskolering, så må etter min
oppfatning dette ligg fast.
kommentar
2. Basen har aldri vært tillitsvalgt i
Hovedavtalens forstand. Men basen
har oppgaver i henhold til Fellesoverenskomstens
§4 der han har
anleggsledelsen som motpart. Både
under forhandling av akkordseddel
og under gjennomføringen av byggeprosessen
er basen akkordlagets
forhandler opp i mot byggeplassledelsen.
Disse to realitetene er selvsagt ikke
til hinder for at Skanska og andre
bedrifter utnytter den kompetansen
som de erfarne basene representerer,
men da må man ta hensyn til
noen grunnleggende skillelinjer.
Gjør man det, ønsker vi Petter
Eiken og Skanska lykke til i forbedringsprosessen!
10 11

REPOrTASJE
SKANSKA VIL VISE MUSKLER
- Intervju med Petter Eiken,
Adm.dir. Skanska Norge AS
tekst OG FOtO: egil Mongstad
Bladet ’Byggeindustrien’ nr 15
2010 har flere intervjuer med
ledere i byggebransjen som bekymrer
seg over rekrutteringen
til byggebransjen. Er det grunn
til bekymring, Petter Eiken?
Ja, det er grunn til bekymring når
innslaget av ’gjestearbeidere’ blir så
stort som det noen ganger blir nå.
Internasjonalt er det flere eksempler
på at byggebransjen er dominert av
utenlandske arbeidere, og av at disse
står nederst på rangstien.
Dette må vi unngå
Vi må verne om den respekten som
de ulike yrkene i byggebransjen
rettmessig skal ha, og da må vi
forhindre at byggebransjen utvikler
seg til en arena for mennesker som
ikke får jobb andre steder.
Dessuten har vi som bedrift i byggebransjen
et sosialt ansvar for
mennsekeverderdet til alle de menneskene
som bygger landet.
Men dette kan jo lett bli bare ord,
når tilgangen på billig, utenlandsk
arbeidskraft er så stor som i dag?
Ja, men det er viktig å ikke være for
kortsiktig. I dag er det rikelig tilgang
på polsk arbeidskraft, men dette blir
ikke en permanent tilstand. Allerede
nå ser vi at lønnsøkningen i Polen er
større enn i Norge. Polske arbeidere
som for en del år siden tjente 10 kr. i
timen, kan nå tjene 80 kr., i hvert fall i
de store byene.
Dette kan bety at tilgangen på polsk
arbeidskraft fort kan bli redusert. Og
hvor skal vi da hente arbeidskraft fra?
Det kan dessuten bli stilt spørsmål
ved seriøsiteten i branjen.
Allmenngjøringsinstituttet har vel
bidratt til å forhindre de verste
12
utslageen av sosial dumping i
bransjen?
Ja, jeg er for allmenngjøringen!
Man kan jo alltids diskutere nivået,
i dag ligger det vel rundt 150 kroner
(?), men det er OK at det finnes en
grense.
Dessuten synes jeg at den nye loven
om Solidaransvar er bra. Jeg synes at
det er en mangel at den ikke tar med
seg ansvaret til byggherrene, men
allikevel er det en nødvendig bestemmelse
slik som utviklingen har vært.
Men byggherrer er så mangt, det
kan jo være en enekltperson eller
en amilie som skal bygge seg enebolig?
Ja, det kan jo være et problem, men
med dagens situasjon så slipper
kommunene for billig unna! Disse
kontraherer en stor mengde oppdrag,
men mangler den nødvendige kompetanse
og ryddighet som skal til for
å sikre seriøsitet i kontraktsforhold.
Statsbygg har blitt en svært kompetent
byggherre, men kommunene er
dårlige på dette. Legg merke til hvor
en mann som Harald Langemyhr får
jobb.
Her stopper intervjueren opp og
mimrer litt om sine erfaringer med
den etter hvert så berømte Frank
Murud, mannen med ’teflonsamvittighet’,
som etter noen tvilsomme
konkurser på begynnelsen av 90-tallet
endte opp på begge sider av
bordet i Oslo Kommunes byggevirksomet,
og som foret sine bankkonti
med 80 millioner av skattebetalernes
penger. Vi mimrer og litt om da FF
Region Oslo var konsulenter for Skolesjefenskontor
(nåværende Undervisningsbygg).
Ledelsen gjorde forsøk
på å rydde opp i useriøse forhold,
men klarte i liten grad å gjennomføre
det ute på byggeplassene.
Fra ord til handling?
Du er jo blitt kjent som en ’handlingens
mann’, Petter Eiken. Hvordan
skal dere sikre gjennomføring av
alle de fine målsetningene som
dere vedtar?
Vi starter en utdanning i hele Skanska,
alle som er i produksjonen skal
gjennomføre et program som vi kaller
for GNIST. Dette innebærer et basiskurs
i produksjonsledelse for alle, og
en spesialisering innenfor de områdene
der de enkelte skal arbeide.
Vi er jo i stadig større grad blitt en
bedrift med en kultur, i Norge, men
også internasjonalt, og vi vil øke vår
kompetanse gjennom denne internskoleringen.
På akkordlagskurset til Tømrer og
Byggfagforeningen snakker fagarbeiderne
om at ”det er bare vi som
kan produktivitet, byggeledelsen
forstår ikke hva det dreier seg om”.
Det kan i noen tilfeller være noe i
dette. Mange prosjektledere har jo
kun akademisk ballast. De har jo ikke
lenger pålagt praksistid i utdanningen
sin. I tillegg er det stadig færre
som rekrutteres fra primærnæringene,
og har derfor relativt liten praktisk
arbeidserfaring
Vi kommer nok til å omorganisere
byggeplassene våre en god del. Formannsstillingen
forsvinner. Vi legger
opp til tre ledelsesnivåer på byggeplassen;
- prosjektleder,
- prosjekteringsleder og
- produksjonsleder
Vi mener jo at lagbasen må være en
leder og ikke en tillitsmann for laget,

Administrerende direktør i Skanska Norge Petter Eiken
og han må i større grad samarbeide
med ledelsen.
Ellers så ser vi to hovedforutsetninger
for å bli bedre på produktivitet;
1. Involvering og
2. Hvordan man styrer selve
prosessen.
Ofte er det grupper som kommer for
sent inn i prosessen og problemene
forplanter seg til hele bygget. Vi må
få bukt med ’den norske skippertaksmentaliteten’
og få bedre styring av
byggeprosessen.
Men hvordan skal dere måle
produktiviteten?
Vi har jo noen ’bench marks’, noen
sammenligninger som vi kan gjøre i
egen organisasjon. I Norden har vi eksempler
på byggetid for boligblokker
som varierer mellom 9 og 20 måneder.
Vi måler jo og totalkostnader og ser
at Midt-Norge kommer godt ut, mens
Oslo-området har større problemer.
Gjennom kunnskapsøkning skal vi
bedre situasjonen vår.
Dere begynner jo å få god del
erfaring med denne ’Entreprenørtariffen
som etter hvert er videreutviklet
og omdøpt til ’Skanskatariffen’.
Hvordan er erfaringene?
Vi har fortsatt for dårllig kommunikasjon,
og det igjen fører til at vi ikke får
tømrertariffen til å virke godt nok.
Skanskatariffen er ikke helt ferdig
ennå, - noen poster slår dårlig ut.
Og så får vi noen ganger opphetete
diskusjoner og konflikter, i stedet for
konstruktive forslag til endring av
tariffen. Vi håper på å bedre dette, -
vi har laget en ny kommunikasjonsplan
for Oslo, - men fortsatt er mye
ugjort. Men Skanskatariffen er jo
enklere å bruke, selv om vi trenger å
øke kunnskapen om dette akkordsystemet,
særlig på ledersiden.
Og så er ryktene begynt å gå om
at Skanska skal utvide produksjonsvolumet
sitt vesentlig, hvorstor
økning snakker vi om?
Jeg vil ikke gå ut med noen tall ennå,
men, ja, det stemmer at vi nå er blitt
en så konsolidert organisasjon at vi
ser for oss en større rolle i det norske
markedet. Før var vi en mer desentralisert
organisasjon, der distriktene
i stor grad kunne gjøre som de ville.
Nå er vi mer integrert på landsbasis,
og også på konsernivå.
Vi mener selv at vi har kompetanse til
å spille en enda større rolle i det norske
bygge- og anleggsmarkedet.
Skal dere satse på innleid arbeidskraft
da, ettersom tilgangen på
norske bygningsarbeidere ikke er
den aller beste?
Nei vi satser hovedsakelig på å bygge
opp vår egen organisasjon gjennom
egenbemanning. Vi tror det er en
forutsetning for fremtidig suksess.
Det kommer jo ikke til å finnes ’nok’
polakker. Vi må bruke vår norske kultur
til å skape produktivitet. Samarbeidet
med de tillitsvalgte er vesentlig bedre,
så vi er optimister på egne vegne.
REPORTASJE
Det har jo vært mange som søker seg
til Skanska, utfordringen kan være å
beholde de ansatte over mange år.
Så vi satser på å behandle våre ansatte
slik at vi kan beholde dem lengre.
Målet må være at f. eks. tømrerne
kan bli pensjonister i fullt arbeid i
Skanska. I dag blir de fleste tømrere
borte fra yrket sitt før de er 60. Vi må
nok bytte til. 90-gipsplater og luke ut
en del arbeidsoperasjoner som gjør at
folk får slitasje og belastningsskader.
Er du så optimistisk som du høres
ut som, Petter Eiken?
Ja, dersom vi tar samfunnsansvar,
så kan vi se flere nye muligheter.
Byggefirmaene må jo i fremtiden ta et
større energiansvar, og det betyr økt
fokus på områder som ’passivhus’ og
oppgradering av eksisterende bygg
for å spare energi.
Her er det en fremtid for de selskapene
som viser en ansvarlig holdning.
Helt til slutt, Petter Eiken, har du
en oppfordring til medlemmene i
Tømrer og Byggfagforeningen og
andre bygningsarbeidere?
Ja, at det er utrolig hva en enkelt
person kan skape av forandring, - hvis
han eller hun vil. Det er bare å melde
seg på med gode ideer!
Og så vil jeg gjerne oppfordre alle om
å hjelpe sine ledere til å bli bedre. Det
er en årsak til at de gjør som de gjør.
12 13

Sigurd spekulerer
«Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du
er» pleide modern å si av og til hvis hun trodde jeg
vanket blandt de jeg helst burde holde meg unna.
Hun skulle bare visst. Jeg hadde bare bra venner, nesten
ihvertfall! Jeg skjønner jo bekymringen. Frykten for
det ukjente er ofte skremmende. Ja det skaper til og
med konflikter.
Ta fremmede kulturer for eksempel. Hvor langt må jeg
dra før jeg kommer dit? Ja du tenker kanskje på Tøyengata
eller nærmeste naboen? Nei opprinnelseslandet
mener du kanskje.
Ei jente fra Pakistan ble spurt hvor hun kom fra. «Oslo»
var svaret. «Nei hvor kommer du egentlig fra?» «Oppsal!»
«Ja vel, jeg skjønner.» Så eksotisk det er der, midt
mellom Østmarka og Østensjøvannet.
Javel så var hun ikke «pakistansk» likevel men norsk.
Men det er noe med røttene da. De er der likevel, på
godt og på vondt. Jeg er halvt indianer, eller Odøling
som de også kalles, og er stolt av det. Men hvis noen
spør sier jeg Oslo, eller Veitvet som jeg «egentlig» kommer
fra.
Nå er ikke det noe problem for meg, kanskje forde jeg
ikke får det litt slitsomme tilleggspørsmålet, «Nei hvor
kommer du egentlig fra?» Det er jo unntak for meg
også. Hvis jeg kommer fra påskefjellet eller «syden» må
jeg gjerne utdype hvor den ekstra brunfargen kommer
fra. Noen må betale i dyre dommer, og for noen er den
gratis.
Så er det det med disse sannhetene som stadig er i
forandring. Når jeg var ung var franskmenn noen ekle
fyrer som ikke brukte blinklys og prøvde seg på jentene
«våre» Vi kalte dem druetråkkere. Tanken på at de
14
”I dag synes
jeg franskmenn er
OK, de er jo
nesten naboer...”
hadde hatt tåfisen sin i rødvina vi ikke drakk var grunn
godnok til å velge Ringnes!
Jeg kunne dratt fram mange utrykk som beskrev alt
fra de som bodde nord for Sinsenkrysset, til dem som
bodde på «gærne sia ta ælva», men da blir jeg vel stempla!
I dag synes jeg franskmenn er OK, de er jo nesten
naboer . . .
Jeg har etterhvert blitt kjent med en rekke gode arbeidskamerater
med opprinnelse fra så vel Oslo som
resten av verden. Jeg har ikke et vondt kallenavn på
noen av dem. Det blir så unaturlig å bruke det, -
heldigvis!
Men det er flere sannheter som lider. Kostholdsekspertene
blir aldri enige, og hvis det skulle roe seg
litt dukker det opp en Fedon Lindberg eller en annen
kverulant som «banner i kjærka» Det som har vært fy
eller nei mat er plutselig lovlig, ja kanskje til og med
sundt. Til og med sjokolade er blitt sundt nå. Ja da må
det riktignok være av den mørke sorten. Jo vondere
desto sunnere, så løp og kjøp før nye sannheter dukker
opp og ødelegger.
Hva med himmelrommet? Det er da vel ikke noe rom?
Men sannhetene om det der oppe eller skal jeg si
rundt oss forandrer seg hele tiden. Men en ting tror jeg
på, og det er julenissen.
Så mange ganger som jeg har sett han både på TV og
i virkligheten. Det kan da bare ikke være tull . . .
SÅ GOD JUL TIL DERE OGSÅ !

Visste du at...
AV: Per aUrland
A ordningen
Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales en godtgjørelse
for uke- dag- time eller akkordlønnede arbeidere
som ikke er i ordinært arbeid på nedenfor nevnte
dager.
Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag,
Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag
når disse dager faller på en ukedag som etter fast
arbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.
Gjelder også for 1. og 17. mai
Godtgjørelsen
For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen
benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode;
for de øvrige helligdager samt 1. og 17. mai benyttes
foregående 4. kvartal.
Godtgjørelsen utbetales for det antall timer som ville
vært ordinær arbeidstid på vedkommende dag.
Opptjeningsregler
Rett til godtgjørelse har arbeider som har hatt sammenhengende
ansettelse ved samme bedrift i minst 30
dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når
arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder
denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken
som en enhet og de 2 helligdager i julen sammen med
nyttårsdag som en enhet. For 1. og 17. mai gjelder
reglene i § 3, i Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947.
Tapsregler
Retten til godtgjørelse tapes hvis arbeideren er fraværende
både virkedagen før og virkedagen etter helligdagen.
Retten tapes ikke hvis det er avtalt fri på disse
dagene med arbeidsgivers samtykke. Husk å få avtalen
skriftlig fra person som har bedriftens fullmakter til å
avtale fridager.
Dette var ett lite utdrag av teksten i bilag 9, hele
teksten finner du Overenskomsten for byggfag.
Ønsker alle leserne en god jule og nyttårshelg.
PA.
14 15

Unge og boliger II
Dette temaet har vakt en viss interesse og derfor skriver
jeg litt mer om saken.
AV: kristinn sigUrjonsson
Noen lurer på eventuelle betingelser
for lavere kostnad til unge/
førstegangskjøpende uten særlig
kapital. Det er flere måter å løse
problemstillingen på. En kan for eksempel
sette en tidsramme over år
som er låst, det vil si at du må sitte
med boligen i den tidsrammen som
er oppgitt for å få opprettholde de
gunstige betingelsene.
Hva med behovet for kommende
generasjoner? Noen vil kanskje
foreslå at den gunstige avtalen
videreføres til nestemann med tilsvarende
behov. Dette er ikke ment
som noen fasit, alternativene og
mulighetene er ingen stopper for
grunnprinsippene. Grunnprinsippet
er å skaffe boliger til unge til en
rimelig pris. Som jeg nevnte i første
innlegg er det myndighetene som
sitter med ansvaret og nøkkelen til
å løse dette problemet. Initiativet
bør komme derfra i samråd med
16
byggenæringen. Uten å snakke
med ekspertene, det vil si de som
bygger boligene, får vi ingen løsning.
Sintef lager nå mere løsninger
rundt boligbygging ut i fra miljøhensyn
som fordyrer byggeprosessen
betraktelig. Jeg vet ikke om 25
cm isolasjonsvegg og overdimensjonerte
løsninger er miljøvennlig.
”Det virker på meg
som EU er en instans
som virker som en
sovepute for
medlemslandene”
En må huske på energi/forurensning
som bidrar i denne prosessen.
Noen helhet med beregninger
har jeg ikke sett bortsett fra tall
om sparing (u-verdi) av strøm per
bolig. Regnskapet er misvisende i
så måte. Bevar skogen men bruk
mer til boliger henger ikke helt på
greip for å sette det på spissen. En
annen ting er stadig endring av
regelverk, byggemetoder og krav
til diverse rundt boligbygging som
fordyrer prosessene i stadig mer
grad. Forutsigbarhet og forutsetninger
som er gunstige for forbrukeren
må være nøkkelen her.
Eneste måten å få ned tomtekostnader
på i pressede områder er å
åpne nye områder for boligbygging.
Også her sitter myndighetene med
ansvaret. En må få i stand bedre
samarbeidsformer og dialog med
byggenæringen om disse temaene
og ikke bare pålegg i større og større
grad. En annen konsekvens av
stadige endringer er at boligene får
flere feil og mangler. Bolig er den
største investeringen for folk flest,
derfor ønsker vi gode boliger men
da må betingelsene være bedre fra
myndighetene ellers blir prisen skyhøy
uansett. En kan ikke pålegge
uendelige krav og garantier i stadig
lengre tider uten at det fører til at
useriøse aktører i større grad prøver
seg på kortsiktige gevinster.
Jeg synes det er merkelig at debatt
rundt boligsituasjon mot de eldre
er mer oppe til debatt enn bolig for
de yngre. Vi bør sette mer fokus
mot den yngre generasjon og deres
boligsituasjon.
Et annet tema jeg har lyst til å ta
opp i denne artikkelen er vikarbyrådirektivet
fra EU som Norge i disse
tider driver og går gjennom. Norge
har for første gang vurdert å legge
ned veto mot et direktiv fra EU,
det gjelder alkoholreklame på TV.
Forstå det den som vil, det er rett
og slett latterlig tatt i betraktning
alle viktige saker som tidligere har
kommet fra EU. Hva med å legge
ned veto mot vikarbyrådirektivet.
Hva med å respektere at folket i
landet har stemt mot medlemskap
i EU? Hva med å bruke veto-rett i
større grad. Det virker på meg som
EU er en instans som virker som en
sovepute for medlemslandene.
Begrepet ”kjerringa mot strømmen”
er den som er nyskapende og bidrar
til videreutvikling i samfunnet.

Lærlingpatrulje
på besøk
AV: christoffer sørensen
Uke 46 var det klart for en ny runde
med høstpatrulje. Da reiser vi
rundt på byggeplasser for å snakke
om hvordan lærlingene har det på
jobb. Eksempler: ansettelsesforhold,
arbeidsforhold, og det at dere trives
på jobb.
Det er viktig at både firma du jobber
for og opplæringskontoret gir
deg en god oppfølging, slik at du
kommer deg igjennom læreplanen.
Da vi var ute og besøkte byggeplassene
var det meste på stell,
men det var enkelte plasser der
lærlingene ikke hadde hatt noe som
helst kontakt med opplæringskontoret,
og ikke hadde skrevet noen
kontrakt med dem. Og så hadde vi
et tilfelle hos en helt fersk lærling
InNlegg
som følte at han bare var til bry!
Kollegene syntes ikke han produserte
raskt nok og gnei det inn at
de jobbet akkord.
Vi hadde mest fokus på de store
entreprenørene. Vi snakket noe
om å prøve å ha mer fokus på de
mellomstore entreprenørene i neste
omgang. De var ikke like lett å
finne, men Bård skulle se på det til
neste runde, til våren.
16 17

INNLEGG
TøMRER OG
BYGGFAGFORENINGEN:
- Billigere og bedre?
Redaktør og Frifant; Egil Mongstad hadde i siste nr (3) av
Byggfagbladet et innlegg om blant annet streikestøtte i de
ulike Byggfagforeningene i Oslo. Under siste streik, kom
dette opp. pga reaksjoner fra medlemmer ute som tok det
for ”gitt” at ekstra streikebidrag utenom forbundets støtte,
var det samme uansett hvilken forening man tilhørte.
AV: svein dagfinn vestheiM
Undertegnede, nå fungerende Klubbleder
i Veidekke Distrikt Oslo, fikk
en del tilbakemeldinger fra medlemmer
i TBF mens streiken gikk
sin gang. Forrige klubbleder Morten
Andre Rønningen mottok også
en del ”skyllebøtter” rundt dette
med streikestøtta, derfor ble det
gjort en henvendelse fra Rønningen
under streikens gang. Man kan
diskutere årsaken til reaksjonene
som var der og da. Informasjonen
rundt dette med ekstra streikebidrag
var muligens ikke bra nok fra
verken Tømrer og Byggfag eller
Oslo Bygningsarbeiderforening; om
ulikheten i bidragene og bakgrunnen
for dette. Dette burde vel vært
gjort i forkant.
Undertegnede fremmet selv et
forslag for mange år siden på et
Årsmøte i Tømrer og Snekkernes
Fagforening om ”Streikefond” Hvis
jeg erindrer rett, så var økning av
kontingenten et spørsmål den gangen
også. Forslaget ble nedstemt.
Jeg tok en spørrerunde ute på et
18
Gunnar Østbu Henrik Ekelund
av våre prosjekter, Westerdal Skole,
ved Vulkan Maridalsveien. Tømrerlaget
der består av 12 stk med
Gunnar Østbu som Bas.
Helt isolert sett, med bakgrunn
for kostnader og økonomi sier
bla. Gunnar Østbu at ut fra lavere
målegebyr, og lavere kontingent så
er det naturlig med lavere streikestøtte
enn for eksempel den Oslo
Bygningsarbeiderforening har. Hvis
vi da trekker dette over flere år, og
tariffperiodene, og sansynligheten
for streik, betaler vi mindre en
medlemmer av Oslo Bygningsarbeiderforening,
hvis det skal være et
tema.
Henrik Ekelund i Tømrerlaget sier
at vedtaket om mindre kontingent
og målegebyr tilsier mindre lokal
streikestøtte.
Sammenslåingsprosessen støtter
han fullt ut. Tross alt er vi på samme
arbeidsplass, og tror det kan
bedre på samholdet og solidariteten.
Det rent driftsmessige av den
”nye foreninga” må kunne løses,
jmfr Målekontor, og admnistrasjon.
Gunnar østbu:
Når det gjelder sammenslåingsforhandlingene
med Oslo Bygningsarbeiderforening,
så er Østbu noe
delt på dette. Det er en del uklarheter
rundt dette med Målekontoret,

og hvordan dette skal drives ved
en eventuell ”ny forening”.
Hva skal vi konkludere med som
avslutning her? Dette var tross
alt bare noen av Veidekkes medlemmer
i Oslo, som hadde noen
synspunkter rundt streikestøtta.
Igjen er det viktig å se litt i dybden
hvorfor ting blir vedtatt.
Utgangspunktet for TBF er at foreninga
skal drive mest mulig rasjonelt
og rimelig for medlemmene. Lavere
kontingent og målegebyr er jo noe
som tilbys. Service fra forening og
målekontor er og skal være den
samme uansett. Det er vil bli en
relativt ”slank”administrasjon framover
på kontoret på Grønland.
Dette er en av de mange punkter
som var aktuelle da sammenslåingsprosessen
ble dratt i gang
forrige sommer.
Samtidig er det viktig med rekrutteringa
framover. Styret prøver å dra i
INNLEGG
gang ”fadderordning” der
to styremedlemmer skal ha ansvaret
for en bedrift. Hjelpe til å få
dratt i gang tillitsvalgte for avtaleverket,
akkordarbeid. De tillitsvalgte
i de respektive bedriftene
må gjøre jobben sjøl. Mange starter
på nullpunktet, og det kan virke
overveldende for mange.
Hjelp og bistand kan hjelpe de å
komme over den første kneika.
Antall lærlinger som jobber i våre
medlemsbedrifter i Oslo Akershus
område pr 1. desember 2010
AV: ken gordon solfjeld
Tallene er basert på de klubbledere/tillitsvalgte vi har fått svar fra.
AF Bygg Oslo: 90 Handverkere. Tømmer 1 stk. Mur 1 stk. Betong 2 stk.
AF Byggfornyelse: 48 Handverkere. Tømmer 1 stk.
Alliero Entr.AS: 190 Handverkere. Tømmer 2 stk. Mur 2 stk. Mal 1 stk. Rør 1stk.
Bunde Bygg AS: 80 Handverkere. Tømmer 1 stk.
PEAB: 92 Handverkere. Tømmer 4 stk. Betong 3 stk.
Veidekke Oslo 175 Handverkere. Tømmer 7 stk. Mur 2 stk. Betong 8 stk.
Veidekke Byggf.: 11 Handverkere.
Skanska ASA: 165 Handverkere. Tømmer 9 stk. Betong 4 stk.
Selvaagbygg: 150 Handverkere. Tømmer 6 stk. Betong 4 stk. Grunn 1 stk
Skutle AS 64 Handverkere. Tømmer 4 Stk. Betong 1 stk.
NCC: 90 Handverkere. Tømmer 2 stk. Betong 3 stk.
Moderne Byggf.: 70 Handverkere. Tømmer 7 stk.
Stensrud Vedlikeh. 10 Handverkere.
Icopal Tak: 40 Handverkere. 1 taktekker.
Hesselberg Tak: 28 Handverkere.
I forrige nr av Fagblad hadde vi oversikt over de lærlingene som ble tatt in i 2010, og her er oversikten
over antallet lærlinger bedriftene har totalt.
Grunnen til at vi ville se på antallet i 2010 var at vi hadde mistanke om at det ble tatt in færre lærlinger
pga ”finanskrisa”. Når vi ser på totalbilde kan det derimot virke som om det dårlige inntak av
lærlinger har pågått i flere år. De fleste av bedriftene opplyser at de har målsetning om at lærlinger
skal utgjøre 10% av total handverkere. De av dere lesere som vil regne kan se at det er veldig få som
klarer den målsetningen.
Forøvrig synes undertegnede at målsetningen på 10% er for lav, og skal bransjen takle utfordringen
med for lite inntak av lærlinger over flere år, utfordrer jeg ledere og tillitsvalgte i våre medlemsbedrifter
om å øke målsetningen til minst 15%.
Tar dere utfordringen?
Vi står på Hilsen Ken
18 19

OPPSLAGSTAVLA
20
God Jul til alle!
85 år
Oskar Gulbrandsen
17.02.26
Arve Monsrud
24.03.26
Magnar Sandnes
17.03.26
80 år
Reidar Mørkhagen
19.01.31
Bjørn Olafsen
23.03.31
75 år
Arild Ragnar Bech
24.03.36
John Næss
14.02.36
Bror Ström
06.01.36
70 år
Lars Gregersen
26.03.41
Åge Inge Olsen
22.02.41
STYREMøTER 2. HALVÅR 2010
Torsdag 12. aug
Torsdag 2. sept
Torsdag 23. sept
Torsdag 14. okt
Torsdag 4. nov
Torsdag 25. nov
Torsdag 16. des
1/2 ÅRSMøTE TORSDAG 21. OKTOBER
65 år
Bjarne Evensen
29.01.46
Jan Henrik Johnsen
17.01.46
Bruno Nieboga
06.02.46
Ole Solem
18.02.46
60 år
Kent Ekdahl
29.01.51
Poul H. Jensen
13.03.51
Hans Logren
29.03.51
50 år
Gerhard Engdahl
03.03.61
MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT
Arvid Bråthen - 03.06.28 – 06.10.10
Leif Johnny Hansen - 25.02.26 – 24.08.10
Hans Jørgen Hansen - 30.12.21 - 03.09.10
Einar Smestad - 22.01.14 – 19.08.10
Leif Guttorm Sandeng - 03.04.23 – 01.10.10

Juleepistel
Gledelig Jul
Dagens forskere kommer med bud;
Jula er mye eldre enn Gud!
Og mye, mye eldre enn hans sønn
Ja til og med eldre enn grana så grønn!
Hos noen vekker det ubehag
at Jesus var født på en helt annen dag
Det eneste vi med sikkerhet vet
Er at oldtidens jul var ganske fet
Svineribba var med fra starten
Og skum fra ølet prydet barten
Til de som var samlet i kulde og frost
Og fråtset litt i næringsrik kost
I håp om at avlinger ville bli rike
Når sola kom og mørket fikk vike
De feiret sin jul på hedningers vis
Med sjølbrygga øl og med sjølavla gris
Sik er den blitt, den beste jula jeg vet
Litt mat og litt drikke og mye ettertenksomhet
Egil
INNLEGG
20 21

PENSJONISTENE
Pensjonistene
på båttur
tekst OG Bilde: odd sandaker
Det var 16 pensjonister som entret
bussen fra Finn Carlsen på Bussterminalen
i Oslo. Bussen tok oss
med til Sandefjord for å gå om
bord i båten som skulle seile oss
til Strömstad. Vel om bord gikk vi
til bords for et velsmakende måltid
mat. Om bord var det anledning
til å handle klær, mat og andre
godterier. I Strömstad ble det en
’busstopp’ med anledning til en tur
innom Systembolaget.
22
Ferden gikk videre til Nordby handlesenter.
Her var det anledning til
å fylle på med mer mat og masse
andre ting. Med tunge bører brakte
bussen oss hjem til Oslo.
Alle var enige om at vi hadde hatt
en fin tur i strålende vær, og ingen
store bølger på havet.
:Fagbladet før i tiden
For 20 år sida:
Byggebransjen på ledighetstoppen
Arbeidsløsheten i Oslo øker mer
enn arbeidsløsheten i hele landet.
Og i Oslo er byggebransjen
den bransjen der ledigheten øker
mest, ifølge fylkesarbeidskontoret
for Oslo og Akershus. Ledigheten
i byggebransjen har økt dobbelt
så mye fra høsten 1989 til høsten
1990 som ledigheten i byen som
helhet. At ledigheten i bygg var
høyere i juni enn i januar sier
sitt.
Signaturen KJS i Fagbladet nr.
4 – 1990
For 10 år sida:
Tre synspunkter fra meg:
1. Fagbevegelsen må styrke
sin rolle som samfunnspo-
litisk kraft. Det betyr å være
forkjemper for et bredt
engasjement som pådriver
på sosiale reformer, og
forsvarer for de ”svake” i
samfunnet.
2. I det kommende ”utdan-
ningssamfunnet” må
fagbevegelsen iva-
reta legitime
profesjonsinteresser, og
samtidig bidra til å forhindre
snever sjåvinisme.
3. Fremtidens fagbevegelse må
være ”billig”, ubyråkratisk og
løsningsorientert, og
arbeide nærmest mulig, og i
kontakt med grunnplanet.
Lederen i Fagbladet nr. 4 - 2000

I Historiens lys
Akkordsystemet under angrep
og utvikling AV: hallvard tjelMeland
Det sier seg sjøl at akkordsystemet ble satt under
press i og med denne rasjonaliseringa av byggebransjen.
Det var hele tida nye materialer som skulle prissettes.
Det kom nye produksjonsmetoder som gjorde at
hver arbeider produserte mer, og da forlangte sjølsagt
arbeidsgiverne reduksjoner. ”Man må være våken til
enhver tid”, sier Thor Becher når han tenker tilbake på
alle de nye ting Selvåg introduserte etter hvert. ”Det
var nesten ikke en uke etter at Selvågs byggemetoder
kom i sving, at vi ikke måtte møte opp borti Arbeidsgiverforeningen
for å få avgjort tvister på hva skal
prisen være på det, hva skal prisen være på det”. Disse
tvistene ble stor sett løst uten de helt store bruduljer,
men noen ganger kunne sinnene komme i kok.
Vinteren 1949/50 slo Tømrernes fagforening i bordet
overfor bygningsarbeidere i Sarpsborg som hadde
gått med på å arbeide under den akkordtariffen som
Tømrernes fagforening hadde oppnådd. Når arbeiderne
i Sarpsborg gikk med på å fravike Oslo-tariffen som
nå var blitt gjort gjeldende også i andre byer, kom det
seg av den rasjonaliseringsgevinst som lå i de såkalte
”Fossumhusa”. I første omgang hadde tillitsmenn i Forbundet
godkjent dette, men etter innsats blant annet
fra Tømrernes fagforening gjorde landsstyret det klart
at arbeiderne hadde å holde seg til gjeldende tariff. Et
annet eksempel på uttalt misnøye med den tekniske
revisjonen viste seg på et medlemsmøte i oktober
1960. 19 av de frammøtte 183 tømrerne hadde ordet og
uttalte sin misnøye med en nedskjæring av tariffene
på blokker med mer enn 20 leiligheter. Medlemsmøtet
vedtok en enstemmig protest mot dette som de mente
ville redusere fortjenesten ved blokk- og feltutbygging,
og det ble enstemmig fattet en protestresolusjon
til Forbundet der møtet ”forlanger at Forbundet ved
tariffrevisjonen i 1961 gjør alt for å rette på dette”. Den
tekniske revisjonen var jo ment å nettopp være teknisk,
men det ligger sjølsagt mye skjult tautrekking og
forhandlinger i disse justeringene, og av og til bryter
altså disse stridighetene opp til overflata.
Helt fra de første etterkrigsåra og fram til ca. 1970 var
det allment antatt at akkordarbeide var å foretrekke
framfor fastlønnsavtaler fordi prestasjonslønn økte
effektiviteten i produksjonen. Dette var gjengs tankegods
på begge sider av forhandlingsbordet. Partene i
arbeidslivet var enige om å bruke akkord over alt det
var mulig. Bygningsarbeiderne opplevde derimot at
deres akkordsystem ble satt under hard ild. Vi nevnte
at bolignøden på 40-tallet førte til hets mot bygningsarbeidernes
lønninger. Omkring 1950 var det akkordsystemet
som ble skyteskiva. I første omgang ble det
påstått at akkordsystemet i bygningsfaga bidro til at
lønningene kom for høgt, og i neste omgang gikk argumenta
på at den særlige utforminga av akkordsystemet
i denne bransjen svekket arbeidet med rasjonaliseringa.
I forbindelse med at sarpsborgarbeiderne måtte
gå tilbake på den lokale avtalen om arbeidet med Fossumhusa,
svingte Dagbladet riset over at ”bygningsarbeiderne
alene skal ha fordelen av det mer moderne
byggemateriellet”. Bygningsarbeiderne forsterket
bolignøden, og det måtte ”ikke tåles at en liten klasse
skal profitere i den grad”. Venstrepolitikeren Chr.
Oftedal kjørte fram lignende synspunkt i Stortinget i
1949. En offentlig komite som skulle undersøke hvorfor
byggekostnadene var blitt så høge (”Rinnankomiteen”)
konkluderte i en innstilling som forelå våren 1953 blant
annet med å foreslå offentlige målekontor, både for
å få bedre kontroll over lønnsutviklinga og fordi den
eksisterende ordning var lit smidig og hindret utvikling
av rasjonell drift.
22 23

Annonse
24
TIL DEG SOM ER FAGORGANISERT
returadresse:
stiftelsen Byggfag
grønland 12
0188 oslo
Fordeler i bank
og forsikring
BLAD
Lavere rente på lånet, bedre betingelser på sparepengene
dine og rabatt på forsikringene betyr tusenvis av sparte kroner.
I tillegg til disse fordelene får
du god rådgivning fra erfarne
og dyktige rådgivere.
Er det lenge siden du hadde
service på økonomien din?
Ring oss på tlf 07040
Din nærmeste bank finner du
på www.sparebank1.no/oslo
SpareBank 1 – en samarbeidspartner
for deg som er fagorganisert