Kald fusjon

dusken.no

Kald fusjon

Under Dusken

studentavisa i Trondheim 08/2003

Kald fusjon

Nyhet: ISFiT – snarveien til Norge

Kultur: Kunsten å kjøpe kunst


Vitenskapskløften

I denne utgaven av Under Dusken kan du lese en historie som

startet i 1996, da Den allmennvitenskapelige høgskolen, Dragvoll,

og Norges Tekniske Høgskole, Gløshaugen, ble slått sammen

til NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU

skulle ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, men

samtidig være et breddeuniversitet med tverrfaglighet som

satsningsområde. Tanken var nydelig, men møtte motstand. Og

heller ikke i dag - syv år senere - er situasjonen rosenrød.

NTNUs hovedprofil er ikke noe negativt i seg selv. Man ønsker

jo å forene to fagtradisjoner til noe konstruktivt. Men NTNU

har problemer. Blant annet eksisterer det fortsatt fordommer

om lærestedene blant studentene i begge leire. Beskrivelser som

«allværsjakkestudentene» og «dragvollraddiser» går igjen. Utsagn

som «gløserne må leies i hånda gjennom studiet», «dragvollerne

får vekttall nesten gratis» er dagligdagse. Harmløs erting, sier

noen. Men kanskje vitner det heller om uvitenhet?

Flere og flere sivilingeniørstudenter velger å ta enkeltemner

på Dragvoll, og det er jo en trend i ekte tverrfaglig ånd.

Problemet er at de må avbryte sitt opprinnelige studieløp for å

bli bedre kjent med andre fagkulturer. Legger man opp til

samarbeid, må man også prøve å legge forholdene bedre til rette

for det. Hva med å innføre etikk eller filosofi som valgfrite emner

på Gløshaugen?

Ser man på historien, er skillet mellom naturvitenskap og

humaniora ikke noe nytt fenomen. Å kreve at NTNU skal klare

å oppheve dette skillet er urimelig. Men ledelsen bør vise

tydeligere at den forsøker. Rektor har besøkt Dragvoll fire

ganger dette semesteret. Det blir det ikke akkurat sterke bånd

av.

«Med sterke disipliner og faglig mangfold skal NTNU skape

forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og

teknologi», heter det i NTNUs hovedstrategi fram mot 2010. I

lys av denne er det kanskje lurt av NTNU å forkusere på

samspillet innad i sin egen institusjon før de bryner seg på livet

utenfor.

At «de frie fagene blir nedprioritert» er en myte. Men det er

trist at et helt fakultet blir utelatt fra Søkerhåndboka - årets

viktigste informasjonsdokument for alle universiteter og

høyskoler. Glippen skyldes sikkert menneskelig svikt, men bør

likevel være et tankekors for NTNU. Nå må de vise at de tar

betegnelsen «breddeuniversitet» på alvor.

Mer til forskningen

I 2002 brukte Norge 24,5 milliarder på forskning. Andelen av

private bevilgninger var på godt over tolv milliarder. Det betyr

at de private forskningsmidlene var større enn de offentlige for

første gang i norsk historie.

Under Dusken registrerer med glede at Stortinget har vedtatt

å øke de totale forskningsbevilgningene til OECD-snittet, eller

2,2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Den totale økningen skal

innen 2005 være på ti milliarder, og seks milliarder av disse

skal dekkes av næringslivet.

Det finnes imidlertid et svakt punkt i planene. Stortinget skal

stimulere til økt privat finansiering, men har absolutt ingen

garanti for disse midlene. Selv om det kanskje ikke lar seg gjøre

å legge en beredskapsplan, må Stortinget ta høyde for at

næringslivet kan svikte. Det er tross alt ikke mange av de store,

norske gigantbedriftene som kan skilte med skuddsikker

økonomi for tiden.

God sommer

LEDER

Under Dusken tar nå en velfortjent sommerferie fram til høstens

første nummer den 11. august. Vi ønsker alle våre lesere lykke

til med eksamen og god sommer.

Under Duskens datasystem er like vanntett som NTNUs. Rett

før vi sendte dette nummeret til trykkeriet, hacket noen seg inn

på systemet vårt og la inn et uautorisert billag i midtsidene. Vi

prøvde å fjerne det, men uten hell. Under Dusken fraskriver seg

alt ansvar for innholdet og beklager det inntrufne.

NYHETER

4 Universiteter opp som paddehatter

7 Alt klart for HiST-valg

11 Nerver i høyspenn

13 Nye fjes blant studenttoppene

14 Transit: Når utdanning blir butikk

16 Betenkningstid: Jenter kan også hacke

19 Tvangsekteskapet

26 Pokerfjesene

28 Gutten med gullkalosjene

32 Diverse studenter

32 Vårens vakreste stripptease

24

Fludium i det fri

Under Dusken tok på seg den kjedelige, strevsomme jobben å teste

utepilstilbudet i byen.

KULTUR

INNHOLD 08/2003

8Ingen vei tilbake

Blir du fremdeles forvirret når du hører ord som «bachelor»,

«studiekontrakt» og «mappeevaluering»? Ikke fortvil - gap opp.

Under Dusken gir deg kvalitetsreformen med teskje.

37 Snublende start for Ped’Rock

39 KiT på go’fot med tilskuerne

41 Baklandsfestivalen på gli

42 Bies orgasme

44 Anmeldelse: Deilige dager

45 Anmeldelse: Turboneger og Gaute Bie

46 Anmeldelse: St. Thomas

47 Kommentar: Brød, sex og sirkus

48 Bølgeblikk: Gudfaren

REPORTASJE

34

Kunst – til investering eller glede?

Glem usikre aksjemarkeder eller dårlige rentevilkår. Skal du virkelig

ha avsetning for sparepengene, er det kunst som gjelder. Nå kan du

få innføring i kunsten å kjøpe kunst.


Under Dusken

studentavisen i Trondheim siden 1914

ansvarlig redaktør

nyhetsredaktør

reportasjeredaktør

kulturredaktør

fotoansvarlig

grafisk ansvarlig

redaksjonssekretær

internettansvarlig

økonomiansvarlig

maskinansvarlig

annonseansvarlig

Karen Moe Møllerop

Harald Sjørøver Klungtveit

Gøril Babord

Anniken K. Eid Kjeserud

Eivind Yggeseth

Ragnhild Ask Torvik

Karoline Flåm

Lene Bertheussen

Per Anda

Nicolas Mendoza

Marte Relling Uri Geller

sivilarbeider Vegard Eide Dall

Journalister

Leif Ondskapens Aksnes, Lene Russebussen, Tommy Alvorsen,

Anale Hansen, Erlend den Frekke, Ingvild Jubel-Bruce, Birger,

den mannepelsen, Karoline.com, Marianne Knarkvik, Marit

Skaut Draugen, Michael dr Jones, Simen Dum og Teit Halvorsen,

Solveig Brudeseng, Nita-Glyserin, Christian Skårer Stenbra,

Eivind Blandevann, Rannveig Hvor er det du er fra?

Windingstad! og Samna C’ya.

Fotografer

Siv Solbærtoddy, Anders Jazz-bom-Bø, Ranveig Holder’n Stø,

Silje Influantzen, Birger-tendensen, Kristian Krogstad og Nesten

Marsvin.

Grafiske medarbeidere

Ingunn Ukristelig Omgang, Einar på den grønne Gren, Heidi

Tok Sjansen, Solveig Snickers og Twist og Erich Med Vaskedama.

Tegnere

Eir Med Husly, Vegard Stol på meg! og Ingvill Kom Heim.

Annonse og markedsføring

Ane Selger’en, Kristin Vrien, Janne Sprengles og Ragnhild

Braathens.

Data

Yo! handsome Darling, Andreas Skyhøi, Øystein Har du ein

Skigard (å jau du har nok ein, for alle har!), Jan Roald Svarstad

Haugland, Rogn I Nesa, Ingar Falt Slik og Magnar Svin.

Omslag

Eivind Styggekjekk (Sjørøverkaptein)

Ingunn K. Forfang (Grafisk utforming)

Korrektur

Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Birger Emanuelsen

og Erlend Trang I Baugen.

telefon 73 53 18 13

73 89 96 70

73 89 96 10

telefax

e-post

nettadresse

73 89 96 71

ud@underdusken.no

www.underdusken.no

adresse Under Dusken

Postboks 6855, Elgeseter

7433 Trondheim

kontortid

trykk

Hverdager 09-16

Grytting

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt

i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut

gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet.

Under Dusken kommer ut åtte ganger i

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet

velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger

selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar

med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

Når katten e’ vekke, bler de’ follt kaos!

NYHETER

SKUFFET: –ISFiT gir folk en sjanse, og så misbruker de den. Det er ikke dette vi har ISFiT for, sier

avtroppende leder Øystein Mørch. (Foto: Eivind Yggeseth)

Asylsøkere misbruker ISFiT

Flere utlendinger brukte i år ISFiT

som påskudd for å komme inn i

landet. Det kan skape store

problemer for den internasjonale

studentfestivalen framover.

AV HARALD S. KLUNGTVEIT

klungtve@underdusken.no

– Dette er kjempetrist. Nå blir det mye

vanskeligere for neste festival å få visum

til deltagerne. Det var tøft nok i år, da vi

jobbet knallhardt, sier leder Øystein Mørch

i ISFiT 2003.

Opptil fem «avhoppere»

Under Dusken har fått bekreftet at en

mannlig deltager på ISFiT 2003 fra Sierra

Leone har søkt asyl i Norge i etterkant. I

tillegg fikk «to til fire» andre utenlandske

statsborgere visum gjennom ISFiT, men

dukket aldri opp i Trondheim, ifølge

utenlandsseksjonen ved Sør-Trøndelag

politidistrikt. Disse personene oppholder

seg trolig fremdeles i Norge, eller har tatt

seg til andre europeiske land.

Mørch er skuffet, men mener ISFiT har

vært bevisst på problemet da de behandlet

deltagernes søknader.

– Men rutinene kan bli enda bedre. Det

er mulig vi kan gjøre noe med søknadsprosessen,

vedgår han.

Han tror også festivalen kan bli flinkere

til å gi en tydelig realitetsvurdering og

informasjon før deltagerne kommer, slik at

de «ikke får ideer».

– Var det aktuelt å utelukke spesielt

utsatte land eller begrense antall deltagere

fra noen områder?

– Absolutt ikke. ISFiTs grunntanke er

jo det helt motsatte – å inkludere og gi folk

en sjanse, sier Mørch, som understreker at

han snakker på egne vegne.

UDIs ansvar

Så mange som 60 potensielle ISFiTdeltagere

fikk i år avslag på visumsøknaden.

De var overveiende fra Afrika

og Øst-Europa. Likevel hadde altså flere

godkjente «deltagere» skjulte hensikter

med å reise til Norge.

Mørch påpeker at det er ambassadepersonell

og Utlendingsdirektoratet (UDI)

som er ansvarlige når en ISFiT-deltager får

visum.

– Vi skaffer til veie all informasjon om

deltagerne, for eksempel reiserutene til

Norge. Men vi har hele tiden en dialog med

Politiets sikkerhetstjeneste, som i likhet

med UDI får tilsendt lister med alle

deltagere, understreker han.

Den avtroppende ISFiT-lederen er

likevel ikke i tvil om at årets hendelser kan

få konsekvenser.

– Sånne ting vil helt sikkert spille inn på

UDIs risikovurdering, tror en skuffet Mørch.

– Vi gir folk en mulighet, så misbruker

de den. Det er ikke dette vi har ISFiT for.

Deltagerne skal reise hjem og bidra der med

erfaringer fra festivalen, avslutter han.

ISFiT 2003 hadde 400 deltagere fra 100

land og ble avholdt 8.-15. mars. Neste

festival er i 2005.UD

Svindlere prøver

seg igjen

Utspekulerte asylsøkere er ikke det eneste

problemet ISFiT har å stri med. I

begynnelsen av mars ga websiden

«www.isfir.org» seg ut for å være en internasjonal

studentfestival i Roma, som det

kostet 2500 kroner å melde seg på. ISFiT

klarte da å stoppe falsknerne, som benyttet

identiske tekster og slagord som den ekte

festivalen.

Nå har imidlertid websiden dukket opp

igjen, denne gangen på adressen

«www.isfir.com», sammen med en beskjed

der innehaverne frekt melder at «the

technical problems with our applicationserver

are solved now and we are online

again».

ISFiT (den ekte), som for lengst har

politianmeldt saken, oppfordrer folk til

ikke å la seg lure. Det er uvisst hvem som

står bak, og om noen har betalt penger til

den ikke-eksisterende organisasjonen.UD

Nyheter

3


Femte hjul på vogna

Alt er klappet og klart for at

Stavanger kan få Norges femte

universitet. Våre eksisterende

universiteter er delte i synet på

om det er en god nyhet.

AV KAROLINE FLÅM

karolif@underdusken.no

– Universitetsstatusen blir et løft som

betyr mye både for høyskolen og for

regionen generelt, sier påtroppende rektor

Ivar Langen ved Høyskolen i Stavanger

(HiS).

Før sommeren kommer, skal han

søke departementet om å få bli rektor ved

Universitetet i Stavanger.

– I dag blir jo ikke høyskoler behandlet

på lik linje med universiteter, selv om vi

er like gode. Det er klart at det er

begrenset hvor mange universiteter Norge

har behov for, men vi har jo ikke

ambisjoner om å bli like vidtfavnende

som de fire eksisterende universitetene.

Når det er sagt, er det viktig med litt

konkurranse. Vi mener vi er konkurransedykige

på våre doktorgradsfelt, selv om

vi er mindre enn for eksempel NTNU, tror

Langen.

Lunken velkomst

Universitetsrektor i Oslo, Arild Underdal,

er derimot blant skeptikerne.

– Det er i og for seg bare å gratulere.

Men jeg ser to problemer med

utviklingen. Ved oppgradering fra høyskole

til universitet må forskningen

opprustes. Dette krever penger. Det er

fare for at høyskolene får nytt navn og

ny status, men ikke særlig mye mer.

Eventuelt blir midlene jevnt over

uttynnet.

Hovedstadsrektoren er også redd for

at høyskolene skal miste noe av

funksjonen de har i dag.

– Dette kan gå på bekostning av mer

praktisk rettede profesjonsutdanninger,

som ikke nødvendigvis blir bedre av økt

teoretisering.

Tidligere krevdes politisk vedtak for å

etablere et universitet. Nå er det bare å

slenge inn en søknad. Norsk organ for

kvalitet i utdanningen (NOKUT) krever fire

doktorgradsutdanninger og et stabilt

forskermiljø før de deler ut universitetstittelen.

Internasjonal tendens

– Bevares, hadde jeg vært i skoene til HiS'

høyskolerektor, ville jeg nok gjort

nøyaktig det samme, medgir rektor ved

universitetet i Bergen, Kirsti Koch

Christensen.

– Men skal ikke begrepet «universitet»

gi assosiasjoner til bredde, mangfold og

universalitet?

– Jo, men ta for eksempel

landbrukshøyskolen. Den er forholdsvis

spesialisert, med doktorgrader i markblomster,

små dyr og gud vet hva. Likevel

4 Nyheter

AMBISJONER: Ivar Langen ser fram til den dagen han blir rektor på Universitetet i Stavanger. Allerede

neste år kan Norges femte universitet være et faktum. (Foto: Lars Kristian Aalgaard/Hugin)

kaller tilsvarende institusjoner i andre

land seg for universitet. Tendensen er

med andre ord ikke særnorsk.

Tromsøs universitetsrektor Jarle

Aarbakken er unntaket som stiller seg

positiv til utviklingen, og håper nykommerne

kan bidra til å heve norsk

forskning.

– Kongeriket Norge må komme seg

opp fra middelmådigheten. Forskningen

vår ligger på et skammelig lavt nivå.

Norge produserer og publiserer mindre,

og vi blir sitert mindre enn andre land.

Så kan vi altså enten velge å skjerme de

fire eksisterende universitetene, eller vi

kan invitere andre inn på banen. Jeg tror

sistnevnte er veien å gå, sier Aarbakken.

– Alle kan kalle seg universitet

– Hvis alle høyskolene setter som

førsteprioritet å skaffe seg fire doktorgradsutdanninger,

da er det noe feil i

dynamikken. Helt feil. Som absurd

ytterpunkt kan en jo se for seg høyskoler

som søker med én doktorgrad i høyrehåndskirurgi

og én i venstrehåndskirurgi,

humrer NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge.

Han synes debatten har tatt gal

retning.

– Selve navnefokuset er en avsporing.

For min del kan de alle kalle seg universitet.

Hiis Hauge understreker at dette er

hans personlige mening, ikke NTNUs

offentlige standpunkt.

– Begrepet universitet innebærer

uansett ikke lenger hva det en gang

gjorde. Vi har norgesuniversitet, folkeuniversitet,

og på internett hagler det med

tilbud om doktorgrader uten reelt

innhold. Studenter er i dag selv nødt til

å skille ut hva som er kvalitet.

NTNU-rektoren ønsker HiS lykke til

som universitet, men tror ikke

vestlendingene vil kunne nå opp til

Trondheims faglige nivå.

– Vi teller for eksempel omlag 250

årsverk bare på fagfeltet gass. En slik

bredde kan ikke HiS matche.

– Flere betyr ikke bedre

– Fører ikke konkurransen med seg en

uheldig fragmentering av ressurser og

miljø?

– Det må man jo spørre seg om.

Høyskolene bør velge hva de vil satse på,

og tenke gjennom sine forskningsambisjoner

i et nasjonalt og globalt

perspektiv. Alle kan ikke gjøre alt, da blir

ingenting gjort godt nok, fortsetter Hiis

Hauge.

– Betyr flere universiteter mer

forskning?

– Jeg er redd den totale innsatsen er

uavhengig av antall institusjoner. Flere

forskere krever økte ressurser, og ikke

minst krever det talenter. Sistnevnte er

det ikke uendelig mange av. Og så skal

jo talentene helst blomstre i et miljø med

en viss faglig bredde og tyngde. Her

kommer altså høyskoleproblematikken

inn, avslutter NTNU-rektoren.UD


FAKTA NYE UNIVERSITETER

Som et ledd i kvalitetsreformen ble Nasjonalt

organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

opprettet i fjor. NOKUT vurderer om høyskolene

oppfyller kravene for å bli universitet.

For å oppnå universitetsstatus kreves blant

annet en stabil forskerutdanning, samt fire

doktorgrader, hvorav to skal ha regional

tilknytning.

Høyskolene i Agder, Bodø og Stavanger har

lenge hatt ambisjoner om å få universitetsstatus.

Høyskolen i Stavanger er allerede formelt

godkjent, og kan dermed søke departementet om

å få universitetsstatus.

Landbrukshøgskolen i Ås håper på en omdøping

til «Norges biovitenskapelige universitet» allerede

i løpet av noen måneder. Videre går høyskolene i

Hedmark, Lillehammer og Gjøvik med tanker om

et «innlandsuniversitet».

Universiteter på hvert nes

Stavanger er ikke den eneste byen

som ivrer for å øke statusen på

høyskolen sin. Om få år kan

Norge ha dobbelt så mange

universiteter som i dag.

AV ERLEND ENGH BREKKE

erlenden@underdusken.no

De fire universitetene vi har i Oslo,

Bergen, Trondheim og Tromsø i dag, er

alle politisk vedtatt. På forsommeren i fjor

vedtok imidlertid Stortinget å åpne for

flere universiteter. Flere høyskoler er nå

på hugget, for om du kan kalle deg

universitet i stedet for høyskole, vanker

lovnader om penger og prestisje.

Avdelingsdirektør Rolf Larsen ved

universitets- og høyskoleavdelingen ved

Utdannings- og forskningsdepartementet

(UFD) forteller at det ikke ligger noen

politiske hindringer i veien for de aktuelle

høyskolene.

Fritt fram

– Hvor mange universiteter bør vi egentlig

ha i Norge før det er nok?

– Fra politisk hold er det ønskelig at

alle høyskolene som oppfyller NOKUTkravene,

skal kunne få universitetsstatus

dersom de ønsker det. Likevel, disse

institusjonene bør jo tilby andre ting enn

FAKTA FORSKNINGSMIDLER

Etter mye ståhei har Stortinget vedtatt å øke

summen av penger som brukes på forskning i

Norge til snittnivået i landene i OECD

(Organsasjonen for økonomisk samarbeid og

utvikling). Norge kommer i dag dårlig ut på denne

statistikken.

Vedtaket innebærer en økning på 10 milliarder

kroner innen 2005.

4 av disse milliardene er tenkt å skulle dekkes

av det offentlige, 6 milliarder av næringslivet.

Universitetene mottar i dag betraktelig mer

forskningsmidler enn høyskolene. Nå er de

bekymret for at det skal bli for mange om beinet.

de universitetene vi har i dag gjør. De må

spesialisere seg på det de er gode på. I

Stavanger for eksempel, som er den mest

aktuelle kandidaten på dette tidspunktet,

er de jo gode på blant annet petroleumsteknologi.

Og de ligger jo egnet til for det.

Dermed bør de fokusere på det, mener

Larsen.

Trenger penger

Dagens fire universiteter får hver tildelt

betraktelig mer forskningsmidler enn

hva høyskolene får. Om flere høyskoler

skal kunne kalle seg universitet, må ett

av tre skje.

Enten må forskningsposten på dagens

nasjonalbudsjett fordeles i mindre

porsjoner til flere institusjoner. Ellers

må man øke den totale summen som gis

til forskning over statsbudsjettet. En

tredje og mer kontroversiell løsning er å

la næringslivet finansiere mer av

forskningen.

Utfallet blir trolig en blanding av

disse tre.

– Stortinget har vedtatt at Norge skal

bruke like mange offentlige kroner på

forskning som gjennomsnittet av landene

i OECD. Det innebærer en økning på 10

milliarder kroner fram mot 2005, forteller

Larsen.

OECD-snittet er på rundt 2,2 prosent

av BNP.

I 2001 brukte Norge i overkant av 24

Forskning, % av brutto nasjonalprodukt

5

4

3

2

1

0

milliarder kroner på forskning og

utvikling (FoU). Uansett om du måler

kroner per hode, eller som prosent av

brutto nasjonalprodukt, er Norge dårligst

i Skandinavia.

Norge på jumboplass

– Dette er ikke noe særlig å være stolt av,

mener generalsekretær Kari Kjenndalen i

Forskerforbundet.

– Det er positivt at UFD erklærer at

Norge skal ligge på OECD-nivå når det

gjelder FoU. Men det viktigste er

selvfølgelig at ordene følges opp i praksis

under budsjettforhandlingene, fortsetter

Kjenndalen.

Hun legger til at EU allerede har

vedtatt å øke FoU-andelen av BNP til 3

prosent innen 2010, så Norge har ennå

noe å strekke seg etter.

Til forskjell fra andre rike land

finansieres lite av forskningen i Norge av

det private. I 2001 bidro offentlig og

privat sektor med omtrent halvparten

hver.

– Vi ser gjerne at privat sektor bidrar

mer. Men når private midler ikke strekker

til, må det offentlige ta ansvar. Man må

forstå at langsiktig kompetanseutvikling

ikke er noen utgift. Det er en investering

for framtida, mener Kjenndalen.UD

Sverige Finland Island Danmark Norge

Kilde: forskning.no, tall fra 2001.

(Grafikk: Ingunn K. Forfang)

Nyheter

5


Tapir Uttrykk/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug

Noen lever seg mer inn i hverdagen din enn

andre, og noen leverer bedre, mer troverdige

og sikre tjenester til studenter enn

andre. SiT er en ideell virksomhet som i over

femti år har spesialsert seg på å sikre

Det tok litt tid før Reidar

forstod verdien av ekte vare

studentene en god og trygg studiehverdag.

Vi tilbyr velferdsgoder, varer og tjenester

som er tilpasset dine behov, og ofte til en

lavere pris enn hva andre klarer. Boliger,

kaféer, fagbokhandler, lege, psykososial

helsetjeneste, barnehager og idrettstilbud

er noen av tjenestene vi tilbyr.

www.sit.no


Rektorkandidater med visjoner

6. mai er det rektorvalg på HiST.

Sittende rektor Torunn Klemp og

utfordrer Jon Sørgaard vil begge,

ikke helt uventet, jobbe mot en

bedre høyskole.

AV NITA STEINUNG

steinung@underdusken.no

Torunn Klemp har vært rektor på HiST

siden 2000. Hun ønsker å jobbe videre

med å synliggjøre HiST i Trøndelag.

– Det er ikke bra å bytte rektor hvert

tredje år, mener Klemp.

Sørgaard mener på sin side den

sittende høyskoleledelsen ikke har klart

å se hele organisasjonen. Han har en

visjon om at HiST skal få til at alle delene

i organisasjonen føler seg sett og hørt.

Utfordrer den sittende ledelsen

– Jeg opplever at vi har en høyskole i

splittelse, sier Sørgaard, og mener dette

betyr at det ligger et enormt potensial i

høyskolen som ikke er utløst.

Sørgaard er også opptatt av studiekvalitet.

Utfordreren mener arbeidet som

SYNLIG: Torunn Klemp vil profilere HiST

tydeligere utad. (Foto: Eivind Yggeseth)

gjøres gjennom Forsknings- og utviklingsarbeidet

(FOU) er viktig, men tror kvalitet

i utdanningen dreier seg om mer enn

dette begrepet.

– Personalpolitikk og kunnskapspolitikk

er erstattet med enkel parolepreget FOUpolitikk,

og det holder ikke, sier Sørgaard,

som også mener det er viktig for studiekvaliteten

å tydeliggjøre alternative

undervisningsmetoder knyttet til praksis,

holdningsskunnskap og etisk bevissthet.

Ønsker å fortsette

– Det er lite bevissthet om HiST.

Trondheimsstudenten er synonymt med

Hadde jeg bare søkt tidlig...

SAMLET: Jon Sørgaard vil utnytte HiSTs

potensial bedre. (Foto: Anders Aasbø)

NTNU-studenten hos mange, men da

glemmer man de åtte tusen høyskolestudentene

som representerer viktige

yrkesrettede utdanninger, sier Klemp.

Rektoren ønsker å fortsette med å

utvikle HiST som en viktig kompetanseinstitusjon

og utviklingsaktør i Trøndelag.

Hun ser på nærheten til yrkesfeltet som

høyskolens største fortrinn.

– Jeg ønsker å gjøre HiST mer synlig,

sier Klemp.

Tettere samarbeid med NTNU

Klemp mener HiST har en unik kompetanse

som NTNU bør være interessert i, og hun

ser for seg stadig tettere samarbeid i tida

framover.

– Kanskje er ikke tiden moden for

sammenslåing helt ennå, men på sikt vil

det være en naturlig utvikling, mener

Klemp. Hun mener fagmiljøene vil styrkes

av tettere samarbeid, og at man sammen

vil kunne utvikle Trøndelag som en tung

utdanningsregion.

– Konkurrentene er ikke i regionen,

men i Oslo, Bergen, Australia og England,

sier Klepp.

Sørgaard ser også for seg samarbeid

med NTNU, og at dette i fremtiden kan

resultere i tettere integrering.

– Dette er noe som må utvikles på sikt,

og vil ikke være noe mål for meg i denne

perioden, sier rektorkandidaten.UD

Søk stipend og lån på www.lanekassen.no

Nyheter

7


Guide til Kvalitetsreformen

Det er ikke lett å forstå hva

reformen i høyere utdanning

betyr i praksis, og informasjonen

fra de høye herrer og kvinner

fyller ikke akkurat opp

postkassene våre. Under Dusken

gir deg guiden – med teskje.

AV KAREN MOE MØLLEROP

mollerop@underdusken.no

Til høsten er det ingen bønn. Da blir du

pent nødt til å forholde deg til visjonene

i stortingsproposisjon 27 – «Kvalitetsreformen».

Master of disaster?

• «Cand.mag», «hovedfag» og

«sivilingeniører» er ut. Fra og med i høst

innføres bachelorgrad og mastergrad for

å ha de samme benevnelsene som i

utlandet. Samtidig blir studieløpene

kortere.

• Bachelorgraden er et treårig studieløp.

Du må ha tre innføringsemner på

tilsammen 22,5 studiepoeng, og en

fordypning i ett fag på minimum 80

poeng.

• Master får du etter fullført bachelor

pluss to år. Mastergraden og hovedfaget

er nesten likt oppbygd, men masteravhandlingen

er begrenset til maks 60

8 Nyheter

studiepoeng, det vil si ett år.

• På de tidligere «frie» fagene, der du

kunne sette sammen en cand.mag.-grad

nærmest av hva som helst, må du nå

følge et mer eller mindre fastlagt

studieprogram som du søker deg inn på.

Du binder deg ikke til mer enn

innføringsemnet samt å begynne på en

fordypning. Det finnes også helt fastlagte

bachelorprogram som er mer yrkesrettet

enn de friere programmene.

• I tillegg må du inngå en gjensidig

forpliktende utdanningsplan, en studiekontrakt

med lærestedet. Avtalen

forutsetter ikke at du har kommet inn på

ønsket studieløp. Du binder deg kun for

inneværende semester, og har mulighet

til å forandre fagkombinasjonen underveis

i utdannelsen din. Den er ingen

kontrakt i juridisk forstand, men er ment

som et redskap for å planlegge studiet.

Tar du kortere enkeltstudier eller er

deltidsstudent må du likevel inngå en slik

avtale. De eneste som slipper er

privatister.

• Unntak fra nye gradsbestemmelser:

Medisinstudiet, profesjonsstudiet i

psykologi, veterinærstudiet,

teologistudiet og konservatorietutdanningen

beholder eksisterende

lengde og grad. Det gjøres også unntak

for allmennlærerutdanningen, som

fortsatt skal være fireårig.

Eksamen og støttekontakter

Noe av det mest sentrale med reformen

er at du skal få tettere oppfølging. Du

skal ikke kunne slippe unna med et to

ukers skippertak på lesesalen før

eksamen – «heltidsstudenten» skal ikke

lenger være en tom frase.

• Kontinuerlig evaluering blir innført

som tillegg til eller erstatning for skriftlig

eksamen ved de fleste fag. Departementet

har latt det være opp til hvert enkelt

lærested å finne hensiktsmessige

vurderingsformer. Mappeevaluering er

en av disse formene. Men du må finne

deg i å være forsøkskanin - skolene har

ennå ikke kommet fram til faste

ordninger.

• Det legges opp til mer individuell

veiledning underveis i studiet.

Bokstaver gir poeng

Tall er ut.

• Vekttall erstattes med studiepoeng. Ett

vekttall blir til tre studiepoeng, det vil si

at et emne som tidligere var på fem

vekttall nå er på femten studiepoeng.

• Som du kanskje har merket får du ikke

lenger tallkarakterer, men bokstavene

A til F. A er best og F er stryk, og det

gis bare «hele» bokstaver. Tidligere tall-

UTVEKSLINGSSTUDENTEN: Med kvalitetsreformen blir det lettere å studere i utlandet.

(Alle illustrasjoner: Vegard Stolpnessæter)

prestasjoner blir på karakterutskrifter

og vitnemål konvertert til bokstaver,

etter tabeller som varierer mellom

studieretningene, spesielt mellom fag

på Gløshaugen og Dragvoll. Derfor kan

man nå si at en B på statsvitenskap er

like «bra» som en B på Matte 1.

Ut i verden

Internasjonalisering er ett av mantraene

i reformen, men detaljene er ennå uklare.

Det som er sikkert er at:

• Studentutvekslingen skal bli mye

større. «Studenter som ønsker det, skal

få mulighet til et opphold ved et lærested


STÅKARAKTER=STIPEND: Fra nå av er det ingen bønn: For å få full stipendandel må

du følge normert studieprogresjon.

Kortere ferier

For å kompensere for kortere studieløp

vil departementet blant annet forlenge

studieåret. Det betyr at:

• Studieåret utvides fra 27 til 34

undervisningsuker. I tillegg kommer

seks uker eksamenslesning.

• Studieåret begynner allerede 11. august

i 2003 og varer til 20. desember, mens

du må være på plass ved skolebenken 6.

januar i 2004.

Overgangsregler

Er du allerede midt inne i et «gammelt»

studieløp, kan det være lurt å sjekke

overgangsreglene.

• Har du cand.mag. eller tre års studier

med mellomfag i vår, kan du søke på et

masterstudium.

• Har du tre ulike grunnfag denne våren,

må du bygge ut ett av grunnfagene til

fordypning for å få en bachelor.

• Studenter som allerede har begynt på

i utlandet som en del av sin grad.

Utdanningsinstitusjonene må legge til

rette for faglig innpassing, og studentene

skal vite på forhånd at

utenlandsoppholdet kan inngå i graden»,

heter det fra departementet.

• Mer av undervisningen skal foregå på

engelsk.

• Du skal få et internasjonalt tillegg til

vitnemålet, et «Diploma Supplement».

• Det legges opp til bedre samarbeid med

utviklingsland.

• Det skal satses på økt utveksling av

ansatte.

Penger

• Siden høsten 2002 har Lånekassen gitt

månedlige utbetalinger, rundt den 15.

i hver måned. (Utenom juni og juli). Slik

vil det fortsatt være. Du får i gjennomsnitt

8 000 kroner per måned du studerer

hvis du får fullt lån og stipend. I praksis

får du imidlertid minst 16 000 den første

måneden og minst 6 000 hver måned

(avhengig av reisestipend) resten av

semesteret.

hovedfaget får fullføre dette.

• For å få de gamle gradene, må du

enten bli cand.mag. nå i vår eller være i

gang med hovedfaget. Du kan da mest

sannsynlig velge mellom gammel eller ny

grad.

Kilder: www.kvalitetsreformen.no,

www.ntnu.no, www.lanekassen.no

• Men du bør stå på eksamen. Full

stipendandel er 40 prosent av

utbetalingene. Når du får pengene på

konto er 25 prosent stipend. De

resterende 15 prosent blir konvertert til

stipend når et «fullt studium» er bestått,

det vil si 30 studiepoeng (er lik 10

vekttall) i semesteret. Skulle du være

uheldig, er det likevel mulig å få fullt

stipend ved å ta flere studiepoeng i et

senere semester slik at gjennomsnittet

blir 60 studiepoeng i året.

• Konverteringen foretas en gang i

semesteret etter at Lånekassen mottar

eksamensresultatene dine. I 2003 vil

konverteringen for eksamener bestått

høsten 2002 skje i mai. Da får du brev

fra Lånekassen som forteller hvor mye

som har blitt omgjort til stipend.

• Hvis du jobber ved siden av studiene,

kan du nå tjene 100 000 i løpet av et

kalenderår, i motsetning til 4500 kroner

i måneden i gjennomsnitt.

Vi har tatt utgangspunkt i flertallet av

studentene ved NTNU. Unntak og spesielle

regler kan gjelde for din situasjon.

Har du synspunkter eller spørsmål

om Kvalitetsreformen?

Ta kontakt med Under Dusken på

meninger@underdusken.no

Nyheter

9


student kveld

live musikk

tirsdager & onsdager

T U D E N T R A B A T T

fotballkamper billjard selskapslokaler S

20 års leg. plikt studentpriser åpent 21.00 til 02.00

På jakt etter

den rette

jobben?

Vi kan hjelpe deg.

Teknisk Ukeblad interaktive Stilling og CV-bank

10% student rabatt

Det er ikke alltid like

lett å finne hullet...

Velkommen til

TRONDHEIM

TANNHELSESENTER

Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: 73 53 45 45

ÅPNINGSTIDER:

Mandag - torsdag . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 20.00

Fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 15.30

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 10.00 - 14.00

Søndag - ved akutthjelp - . . . .ring 73 53 45 45

Ansvarlig tannlege

Sverre Schjetlein


SKIPPERTAK: –Huff, det er helt forferdelig, forteller Marit Årnes og Anne Røssevold om tilværelsen før

eksamen. (Foto: Eivind Yggeseth)

Hvor mange timer er det til du har neste

eksamen?

AV KAROLINE FLÅM

karolif@underdusken.no

– Angsten tok skikkelig tak i meg i går. Jeg klarte

ikke å legge meg, måtte bare fortsette å lese,

gjesper Anne Røssevold (25). Sammen med

Marit Årnes (19) har hun fire fysikkeksamener

foran seg. Stressfaktoren er høy på kollokvierommet.

– Nå gjelder det bare å komme gjennom

pensum, ler Årnes.

– Det ble skippertaksmetoden i år igjen. Å

jobbe jevnt og trutt går bare ikke, jeg er avhengig

av å bli presset for å lese, fortsetter Røssevold.

Jentene prøver imidlertid å ikke overdramatisere.

– For mange tipper det helt over. En kan for

eksempel få sykdomsreaksjoner etter eksamen.

I forkant har en ikke tid til å bli syk, sukker Årnes.

Kurs i eksamensmestring

17. mars avholdt NTNU gratis kurs i hvordan man

mestrer eksamensstress. Oppslutningen var større

enn forventet.

– Vi antok at cirka ti-tolv stykker ville melde

interesse, men selv med minimal markedsføring

mottok vi rundt tretti henvendelser, forteller Reidar

Angell Hansen som er førstekonsulent ved

Studieavdelingen.

– Dessverre ble vi nødt til å si nei til noen av

dem, beklager han.

På kurset lærte studentene å vri tankene i positiv

retning, blant annet ved hjelp av visualiseringsteknikker

som er velkjente innen behandling av

flyskrekk eller i forbindelse med idrettsprestasjoner.

Angell Hansen lover at tilsvarende kurs for

høstsemesteret er under planlegging.

Angst!

– Vi så jo at det var et udekket behov, medgir

han.

– Sunn konkurranse

Moderate mengder stress er imidlertid sunt, skal

vi tro psykologspesialist Bjørnar Engum ved

NTNU.

– Dette har vi mye dokumentasjon på. Hvor

grensen går før en mister kontrollen er imidlertid

individuell.

Ifølge psykologen er eksamenstiden

høysesong for skremsel og konkurranseteft.

– Massesuggesjon er vel et sterkt ord, men

at vi jager hverandre opp, er det ingen tvil om.

En skal prestere, ikke bare for egen del, men også

i forhold til medstudenter. For enkelte blir selve

konkurransen veldig viktig.

– Unngå fylla

Hva som er den beste taktikken for å oppnå

optimale resultater har vært diskutert også i

forbindelse med eliteidrett. Skal man for eksempel

avstå fra kontakt med ektefelle før viktige

konkurranser?

– Tidligere satset man gjerne på isolasjon og

totalt prestasjonsfokus, men nå er det vel generell

konsensus om at avkobling er gunstig, tror

Engum.

– Også i forkant av eksamener. Man skal ikke

sprenglese til siste slutt, men ta et avbrekk og

gjøre andre ting. Kanskje ikke akkurat gå på fylla,

men derimot noe som ikke reduserer

konsentrasjonsevnen.

Fysikkstudinene har også sine triks.

– Jeg unngår for eksempel å sette opp leseplan,

for da blir jeg bare deprimert, forteller Røssevold.

– Men vi har som regel bedre kontroll enn vi

tror. Og herregud, vi dør uansett ikke av å stryke,

trøster Årnes.

– Jo, det gjør vi, avslutter Røssevold.UD

75 år siden

25 år siden

under dusken for

Synger som svin

«Studentersangforeningen vil

la høre fra sig.

De som går aftentur på Bratøra

vil på visse aftener høre ville hyl

fra slaktehuset. Disse skriver

sig ikke fra at griseslakterne

arbeider overtid, men fra at

gutta – som alltid umiddelbart

foran opptreden – synger som

noen svin.

Opptredenen vil arrangeres i

nær fremtid som en intim studentersangaften i

Palmehaven. Hvorvidt og i hvilken utstrekning Ole

Peder denne gang – som ved fektesoiréen – vil agere

konferansier forlyder ennu intet.»

Tilbakeblikk på Dusken

«På tampen av året er det alltid

rimelig å ta et tilbakeblikk. Det

er tidligere gjort over studentpolitikken.

Dusken står følgelig

for tur. Det gledeligste først:

Sos Front vant Dusken for nok

et år. Og KUL fikk for første

gang i Samfundets historie

anledning til å markere seg

som en virkelig PROGRESIV

gruppering. Måtte en tilvekst

på opptil flere hundre prosent være dem forunt.

De oppgaver vi står overfor i året som kommer er flere

og mer varierte enn noen gang tidligere i Duskens

historie.

(...) At korte setninger med entydige ordvalg ikke alltid

er best, er dessverre ikke alltid riktig. Skal noe lengre

resonnementer med mange momenter presenteres vil

en noe lengre setningsbygning ofte være en fordel.

Språkbruk bør imidlertid være like presis.»

10 år siden

Wired

«Den vidunderlige nye

dataverdenen er her allerede,

og henger du ikke med,

risikerer du å være like avleggs

som bestemora di når den

digitale revolusjonen er

fullført. Kjappeste måten å bli

hip på er å lese det nye,

uavhengige magasinet Wired.

Digitalverdenen har hittil vært

nerdenes domene, men nå

vokser det fram en generasjon streetwise datafriker. En

slik entusiastgjeng står bak Wired. Her presenteres

teknologiske nyvinninger satt i perspektiv, og lærde,

trendbevisste mennesker skriver om hva nyvinningene

har å si for vært framtidige dagligliv. Presentasjonen er

en blanding av hyperkjapt småstoff, kjapt småstoff og

laaange, grundige artikler i beste amerikansk journalistikktradisjon.

Den mest interessante nyskapningen på magasinfronten

den senere tid, etter min mening.»

Nyheter

11


Under Dusken

studentavisa i Trondheim

Hypp på kino?

Hjelp oss å gjøre Under Dusken bedre!

Om du svarer på vår leserundersøkelse kan du bli en

av 15 heldige som får to kinobilletter.

www.underdusken.no

!

nyheter reportasje kultur tips oss


– Det beste styret noensinne

Når Margrethe Assev og resten av

det nye Samfundet-styret tiltrer

17. mai har de satt seg store mål.

AV CHRISTIAN SKARE STENDAL

skareste@underdusken.no

Assev er 22 år, studerer statsvitenskap

mellomfag, og vil som leder av Samfundet

få ansvar for samfundsmøtene, samt

være Samfundets ansikt utad. Hun

overtar som leder etter Håvard

Hamnaberg.

Det nye styret vil gjøre

samfundsmøtene mer engasjerende og

tilgjengelig for studentmassen.

– Visjonene er at vi skal skape debatter

som får folk til å føle at de har vært med

på noe viktig. Vi vil ha møter som

engasjerer mange, sier hun, og mener det

er viktig å få flere til å uttale seg under

møtene.

– Talerstolen kan være en barriére for

mange. Det er ofte de samme personene

som ytrer noe på hvert møte. Vi kan for

eksempel tenke oss å ha et studentpanel

Sæba Bajoghli (21) er valgt til å

lede Den internasjonale

studentfestivalen i Trondheim

(ISFiT) 2005. Hun har valgt

utdanning som tema for

festivalen.

AV ERLEND ENGH BREKKE

erlenden@underdusken.no

Det var Storsalen i Studentersamfundet

som mandag 28. april valgte Bajoghli til

å lede festivalen, med 122 av 200

stemmer. Tjueenåringen har tidligere

bakgrunn som redaktør i Under Dusken.

– Hvorfor ville du bli med i ISFiT?

– Konseptet til ISFiT appelerer veldig

som kan debattere på lik linje med

innlederne.

Programmet skal være spikret til

sommeren, og idémyldringen er allerede

godt i gang. Uten å ville lette for mye på

sløret bekrefter Assev noen av temaene

det ville være naturlig å ta opp til debatt

på Samfundet.

– Det er vel behørig med et møte som

omhandler kvalitetsreformen. USA og

FN er også aktuelle problemstillinger,

påpeker hun.

Livlige festmøter

Det vil imidlertid ikke bare være politiske

debatter som skal pryde høstprogrammet.

– Vi har lyst å ha litt flere og bedre

festmøter. Jeg føler at det forrige styret

ikke var flinke nok til å skille mellom

festmøter og vanlige debatter, sier Assev.

– Det er ønskelig at vi blir flinkere til

å benytte oss av den kompetansen som

finnes internt på huset. Ett scenario kan

være at vi ber Samfundets Interne Teater

lage et stykke der de involverer de som

sitter i salen, tror hun.

Kun drøye fire tusen av Trondheims

ISFiT 2005: Bajoghli tar roret

til meg. Festivalen gjør virkelig en

forskjell, og fører til konkrete resultater.

En av workshopene fra dette årets ISFiT

har bestemt seg for å møtes igjen på en

antikorrupsjonskonferanse i Seoul i mai.

De går med planer om å starte en egen

ungdomsorganisasjon som skal arbeide

mot korrupsjon. Det er bare ett eksempel

på hva som kan følge i kjølvannet av

festivalen.

– Men du har aldri selv vært med på

ISFiT?

– Nei. Men jeg har vært flue på veggen

i årets festival, og «vært med fra utsiden».

Jeg snakket med deltagere, og det var dét

som gjorde at jeg bestemte meg for å bli

med i neste runde. Avgjørelsen om å stille

til ledervalget kom etter hvert, etter mye

oppbacking fra venner og kjente.

27 000 studenter er medlemmer av det

røde runde, selv om besøkstallene i

realiteten er mye høyere, særlig når store

navn har konserter på huset.

– Det blir en utfordring å få folk til å

få øynene opp for fordelene ved å være

medlem. Da får man jo billigere konsertbilletter,

gratis inngang på huset utenom

temafestene, samt andre fordeler, sier

Assev, som både håper og tror at

medlemskortprosjektet vil bidra til dette.

– Dessuten er Samfundet Trondheims

Nye grep

Den internasjonale studentfestivalen i

Trondheim er blitt arrangert seks ganger

siden oppstarten i 1990. Bajoghli gikk til

valg blant annet på å skape større

kontinuitet mellom festivalene, og spre

budskapet om at festivalen faktisk bidrar

til mer enn ringdans, tomprat og knall

og fall i akebakken.

– To mål for meg er å gjøre festivalen

bedre kjent, både lokalt blant folk som

bor i Trondheim, og på internasjonal

basis. Derfor vil jeg lansere et tidsskrift

som kan komme ut her i Trondheim før

man tar opp funksjonærer til neste

festival, hvor folk kan lese om hva som

har kommet ut av tidligere festivaler,

forteller Bajoghli, som tror tidligere ISFiTbragder

kan virke motiverende for dem

UTDANNING: Nyvalgt ISFiT-leder Sæba Bajoghli vil ha utdanning som tema for festivalen i 2005. (Foto: Eivind Yggeseth)

NYTT STYRE: Fra venstre bak: Lars Aasbø, Jens Maseng, Beate Løwald Solberg, Håvard

Gram, Siri Øyslebø Sørensen. I forkant Runa Myklebust og Margrethe Assev. (Foto:

Kristian Krog)

viktigste kulturinstitusjon, hevder hun,

og legger til grunn mangfoldet i kulturtilbudet

studentenes eget hus fronter.

Så gjenstår det å se om det nye styret

evner å oppnå de målene det har satt seg.

– Vi skal bli det beste styret noensinne,

gjentar Margrethe Assev, som i likhet med

sin forgjenger har bakgrunn som journalist

i Under Dusken.UD

som skal i gang med å lage neste festival.

– I neste omgang kan man så lage et

engelskspråklig tidsskrift som kan

distribueres på universiteter verden over.

Det kan fungere som et bindeledd mellom

gamle og nye deltagere, og kan vise

verden potensialet som ligger i samtale

mellom ulike kulturer.

Nøkkelord: Utdanning

Én ting er den påtroppende lederen sikker

på. I 2005 skal festivalen handle om

utdanning.

– Foreldrene mine rakk akkurat å få

dokumentert utdannelsen sin før

universitetene måtte stenge etter

revolusjonen i Iran. For dem betyr

utdanning alt, og de har alltid vært opptatt

av at jeg ta utdanningen min på alvor,

sier Bajoghli.

Til daglig studerer hun sosialantropologi

og medievitenskap på Dragvoll.

– Utdanning er en grunnleggende

menneskerettighet. Likevel mangler en

milliard mennesker tilgang på utdanning.

Av dem er to tredeler kvinner, så dette

har et element av likestilling i seg, sier

Bajoghli.

Hun mener en holdningsendring må

til, og at ISFiT er et egnet forum for

nettopp dét. Men mye skal gjøres før den

tid. Heldigvis har hun ennå to år på seg.

– Det første jeg skal gjøre nå, er å

samle tankene. Og så gjelder det å stå på

eksamen, da. Jeg må jo tenke på min egen

utdanning også, ler Bajoghli.UD

Nyheter

13


14 Nyheter

transit

Når utdanning

blir butikk

GATS-avtalen er snart

ferdigforhandlet. Hva betyr det

for offentlig utdanning?

AV ERLEND ENGH BREKKE

erlenden@underdusken.no

– I VIETNAM OG INDONESIA kan du

utdanne deg gjennom australske

utdanningsselskaper. De etablerer et

lærested i en eller annen garasje og kaller

seg for eksempel «Oxford University of

Typing». Landene man pleide å kalle

tigerøkonomiene har omfattende og

velfungerende systemer for grunnskolering.

Suget etter høyere utdanning

er stort, og ungdommer og foreldrene

deres betaler store penger. Som regel

sitter de igjen med papirer som ikke er

verdt blekket de er skrevet med.

Det er internasjonalt ansvarlig

Ragnhild Hutchinson i Norsk studentunion

(NSU) som snakker. NSU er

bekymret over forholdene i land som

Vietnam og Indonesia, og vil ha kvalitetssikring

inn i GATS-avtalen.

I DISSE DAGER avslutter regjeringer

verden over forhandlingene om Generalavtalen

om tjenestehandel. Avtalen er

bedre kjent som GATS. Skjønt, godt kjent

er den vel ikke.

GATT-avtalen, forgjengeren til

Verdens handelsorganisasjon (WTO),

regulerte hovedsakelig varehandel. GATSavtalen

derimot, tar for seg handel med

tjenester over landegrensene. Dette er den

delen av verdensøkonomien som vokser

raskest. I 2001 eksporterte Norge tjenester

for 165 milliarder kroner – omtrent en

fjerdedel av oljefondet.

Avtalen dekker sektorer som telekommunikasjon,

finans og luftfart. Og

utdanning.

CAPE TOWN, 4. MARS 2003: Klokken er

litt over ni idet Sør-Afrikas utdanningsminister,

professor Kader Asmal, trår

opp på talerstolen i det sørafrikanske

parlamentet. Han taler til komiteen for

handel og industri.

– De uforutsette konsekvensene og

kostnadene ved å åpne opp det sørafrikanske

utdanningsmarkedet for

utenlandske aktører, kan ikke undervurderes.

Det kan få dramatiske konsekvenser

for Sør-Afrikas forsøk på å bygge

opp en ikke-diskrimerende høyere

utdanning, frykter Asmal

Han forteller om en utenlandsk

institusjon som slo seg ned i Sør-Afrika

og «skamløst henvendte seg til studenter

fra rike deler av samfunnet, særlig hvite

studenter som ellers ville dratt utenlands

for å studere». Utdanningsministeren er

bekymret for at innsatsen Sør-Afrika gjør

for å gi svarte og hvite – fattige og rike

– studenter lik tilgang til utdanning, skal

hemmes.

– Vi må tenke oss grundig om før vi

legger utdanningssektoren vår under

GATS-avtalen, advarer han.

GATS-forhandlingene foregår ved at

alle deltagerlandene opplyser hverandre

om hvilke sektorer de vil ha tilgang til i

hvilke land. Utdanningsministeren

forteller at fire land har søkt om tilgang

til det sør-afrikanske utdanningsmarkedet.

USA, New Zealand, Kenya. Og

Norge.

NESTE DAG, PÅ DEN ANDRE SIDEN AV

KLODEN: Utviklingsminister Hilde

Frafjord Johnson (KrF) står på talerstolen

under Stortingets spørretime. Avisskriverier

om hemmeligholdet rundt

GATS-forhandlingene har vekket uro hos

opposisjonen, og utviklingsministeren

blir spurt om hvilke krav Norge stiller til

utviklingsland under de pågående

forhandlingene.

– Fremme av handel og næringsutvikling

er en viktig del av den norske

utviklingspolitikken. Og flertallet av

WTOs medlemsland er utviklingsland.

Men Frafjord Johnson bedyrer at Norge

ikke har stilt «ordinære forhandlingskrav»

til noen u-land. Kader Asmals påstander

stemmer altså ikke. Snarere tvert om.

– Norge har bare invitert til kontakt

og samarbeid, hevder Frafjord Johnson.

Den følgende uken spør et sammensurium

av norske Attac-medlemmer,

venstreorienterte medier og akademikere

det uunngåelige spørsmålet: Hvem lyver?

– NORGE HAR KOMMET MED KRAV i land

og sektorer der norske næringsinteresser

står på spill. For eksempel er Telenor

sterkt inne i Bangladesh, så der vil Norge

ha tilgang til telekomsektoren. I Angola

er Statoil aktive, så der vil Norge ha

tilgang til energisektoren, forklarer

Hallgeir Opdal i Attacs lokallag ved NTNU

og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Et av Attacs mange mål er å trekke

utdanningssektoren ut av GATS-avtalen.

– Norge var tidlig ute med å

liberalisere utdanningssektoren. Dermed

har vi lite å tape ved å kreve liberalisering

også i andre land. For andre land står mer

på spill, mener Opdal.

Universitetene i Bergen og Oslo har


UTDANNINGSKUNDER?: Kjell Magne Bondevik og Hilde Frafjord Johnson ønskes velkommen til Sør-Afrika. Lite vet disse barna at den

norske utviklingsministeren er i forhandlinger om studieframtiden deres. (Foto: Erik Johansen/SCANPIX)

utvekslingsavtaler med læresteder i Sør-

Afrika. For norske studenter er Sør-Afrika

attraktivt for delstudier. Landet er

engelskspråklig, men samtidig mer

eksotisk enn Australia eller Canada;

tidsforskjellen er liten, og prisene lave.

TILBAKE I SØR-AFRIKA uttaler Kader

Asmal seg i avisa Business Day.

– Det ville vært bedre for Sør-Afrika

å ikke forplikte seg til å liberalisere mer

på dette stadiet. Vi har allerede sett

private sørafrikanske og utenlandske

utdanningstilbydere av tvilsom kvalitet.

Veksten av private tilbud kan ha store

virkninger på den høyere utdanningen,

tror han.

– Dette er et vanlig problem for land

uten tilstrekkelig utviklede lovverk som

regulerer utdanningssektoren. I land som

Norge har man allerede lovverk på plass

som fastslår hvilke vilkår som gjelder for

private utdanningsinstitusjoner. Utenlandske

tilbydere av utdanning må

forholde seg til Stortingets vedtak for å

få støtte, på lik linje med de nasjonale

tilbyderne, forklarer NSUs Ragnhild

Hutchinson.

NSU vedtok i mars i år å ha et

pragamatisk forhold til GATS-avtalen.

– GATS-avtalen er ikke noe vi er for

eller mot, og ikke jobber vi for å trekke

utdanning ut av avtalen heller. GATSavtalen

er her for å bli. Nå må vi forholde

oss til den.UD

FAKTA GATS

Navnet GATS står for General Agreement on

Trade in Services – Generalavtalen om handel i

tjenester.

Etablert i 1994 og tatt opp i Verdens

handelsorganisasjon (WTO) i 1995.

Avtalen skal regulere handel i tjenester over

landegrensene.

Internasjonal tjenestehandel er den raskest

voksende delen av verdensøkonomien.

Utdanning på tvers av landegrenser er en

raskt voksende sektor.

GATS-avtalen har vært under reforhandling

det siste året. Forhandlingene skal være ferdige i

2004, men ser allerede ut til å bli forsinket.

WTO-landene velger selv hvilke sektorer de

vil legge under GATS-avtalen.

Nyheter

15


16 Debatt

betenkningstid

Hege Nordli, dr. polit. Har hovedfag i sosiologi (1998) fra

NTNU og er høyskolekandidat (1993) fra Økonomisk College.

Arbeider for tiden som forsker ved NIFU (Norsk institutt for

studier av forskning og utdanning).

Nettet er for alle

– Hvordan har det seg at du ville skrive

denne avhandlingen?

– I utgangspunktet hadde jeg en

fascinasjon for hackere, herunder den

gruppen dataentusiaster som har en

genuin interesse for datamaskiner. Jeg

leste en del av litteraturen omkring

hacking, om miljøet og fulgte generelt

med på hva som beveget seg. Det slo meg

så at kvinner var ikke-eksisterende på det

området. Derfor bestemte jeg meg for å

sette «kvinne» foran «hacker» og rett og

slett se hva jeg kunne finne?

– Fant du mye?

– Tja, det kommer an på hvordan en

ser det. Det jeg aller først gjorde var å gå

bort fra hackerbegrepet og over til

betegnelsen «dataentusiast». Media og

folk flest forbinder hacker med

kriminalitet; det er et myteomspunnet og

negatvit ladet ord for de fleste. Selv gikk

jeg inn i arbeidet med den originale

betydningen av ordet; en som var svært

kunnskapsrik innenfor data. For hackere

er det slett ikke det primære målet å gjøre

en kriminell handling.

– Hvor mange er kvinner?

– I Norge i dag er det omkring 10-15

prosent. Det er i mine øyne en skev

fordeling. Avhandlingen er skrevet

utelukkende på informasjon hentet fra

landet vårt. Men det er ikke til å unngå å

nevne at både Nederland og Finland har

en langt større andel kvinner, og et mye

mer profesjonelt miljø. Økokrim hadde en

mørketallsundersøkelse som gikk på de

mer lyssky miljøene, og der viste det seg

også at forholdet var det samme; kvinner

utgjorde rundt 10-15 prosent også der.

Kvinner er i klart mindretall.

– Og dette er negativt?

– Selvsagt. Men likevel er det godt å

få bekreftet at det finnes kvinner som

engasjerer seg i disse miljøene. De fleste

antar at kvinner ikke er der i det hele tatt.

– Om vi snur problemstillingen,

hvorfor er det nesten bare menn?

– Det er vanskelig å si, men jeg tror

rett og slett det er det vestlige samfunn

som forventer at mannen skal være

opptatt av teknologi, og da det å ikke

beherske dette blir sett på som lite

maskulint. Det å være kvinne og ikke

interessert i data derimot, er feminint og

søtt, og taler ofte til kvinnens fordel.

– Har det alltid vært slik?

– Dette er nok noe vi har med oss fra

gammelt av; de vanlige kjønnsrollene

bekreftet enda en gang, så å si. Men jeg

tror det kommer til å skje en utjevning.

Hjemmedatamaskiner kommer oftere

som et verktøy for hele familien. Før var

det mer slik at gutten i huset fikk en

maskin. Han hadde sitt nettverk med

spillinteresserte venner, og sammen pleiet

de interessen for spill og datamaskiner

generelt. Jenter rundt 30 som jeg har

snakket med fant ingen likesinnede blant

sitt eget kjønn da de hadde samme

interessen i ungdommen. Dermed mistet

de muligheten til å ta del i et nettverk.

Det vil si; man hadde alternativet om å

henge sammen med guttenerdene på

skolen, men valget ble oftere å la være

å fortelle at en drev med data.

– Hva med disse første

hjemmedatamaskinene som rettet seg

eksplisitt mot husmødre –et verktøy for

å holde styr på hva du hadde i

fryseboksen?

– Det må vel avskrives som historisk

ironi. I nyere tid har jo spesielt IMac rettet

seg mot kvinner. Det var en datamaskin

som tok liten plass, var estetisk og

generelt meget brukervennlig. Kunden

kunne velge i rosa, signalgrønt og det som

var av pastellfarger. Macintosh gikk ikke

ut og sa dette bevisst, men analyserer

man dette, gir dette et klart signal om at

de ikke rettet seg mot det maskuline

markedet. De ville selge datamaskiner til

kvinner.

– Er dette negativt?

– Tja, det blir et todelt svar. Som

feminist må jeg si at det blir feil å innbille

seg at kvinner vil ha alt i rosa, og alt så

enkelt som mulig. Slike kampanjer

forsterker det synet på kvinner som er

noe av grunnen til den skjeve fordelingen.

Dette ligner på debatten om å lage egne

dataspill for jenter. Men det er klart at

det er positivt at kvinner blir mer bevisste

på datamaskiner. Om det har en positiv

effekt, kan jeg ikke prinsipielt være imot

dette.

– Målet helliger middelet?

– Det kan du si; hovedsaken er at man

oppnår en økt bevissthet.

– Var du feminist eller teknokrat da

du skrev oppgaven?

– Det var teknologien som fascinerte

meg. Og som jeg sa tidligere var det ikke

kjønn som egentlig var utgangspunktet.

Men da jeg ble obs på fraværet av kvinner

i miljøet, fokuserte jeg mer på den

kjønnspolitiske problemstillingen. Etter

hvert ble det vel mer og mer et feministisk

prosjekt.

– Feminist eller ikke, selv bruker du

betegnelsen «Irc-babes». Dette kan da

ikke bidra til å rette opp skjevheter?

– Det er ikke mitt begrep, men en

betegnelse som brukes i miljøet. Det er

helt klart et negativt og nedsettende ord

om jenter som bare reiser på lan-party

for å sjekke gutter og chatte. Paradokset

er at de er særs datakyndige, men de blir

likevel sett på som lite kunnskapsrike. De

har hva man kan kalle «feil» kunnskap.

De er glimrende på kommunikativt

verktøy, dessuten lager de avanserte

hjemmesider for å legge forholdene til

rette for kontakt med andre på nettet. Ircbabes

er bereiste i HTML-programmering,

samt andre programmeringsspråk som er

kompatible med weben, men dette gir

null «kred». Et lite paradoks er at det er

mer takknemlig å være flink til å spille

spill. Dette ser man direkte i miljøene,

og dessuten også på store lan-parties er

hjemmesidekonkurranser neglisjert i

forholdt til spillkonkurranser.Chatting

blir dessuten alltid omtalt som en

jentegreie.

– Jaha?

– Ja, du vet; å skravle er en typisk

feminin egenskap.

Av Birger Emanuelsen

og Eir M. Husby (illustrasjon)


leserbrev

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev på

maks 3500 tegn til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder

oss retten til å forkorte og redigere. Du finner flere innlegg på

www.underdusken.no

Høyre angriper

foreldrene

Utdanningsminister Kristin Clemet har

på Høyres landsmøte tenkt høyt om

Høyres nye skolehverdag. Statsråden

skal ha ros for at hun vil mye, men

forslaget om å fjerne hjemmelekser bør

hun glemme fortest mulig. Det er å gå

fullstendig feil veg. Samarbeidet mellom

hjem og skole må styrkes kraftig når det

skal taes nødvendige krafttak for å rette

opp forfallet i norsk skole. Fjernes

hjemmeleksene bygges samarbeidet ned.

Tester viser jo at samarbeid med hjemmet

gir svært god effekt på læringsresultatet.

Dessuten gir det feil signal til elevene;

de må jobbe mer og ikke mindre. Når

arbeidsinnsatsen økes må det også

inkludere lekser, og da må det samtidig

legges til rette for mer og bedre samarbeid

med elevens foreldre/foresatte.

Som forventet har høyrestatsrådens

forslag om leksefri skole fått helhjertet

støtte fra de to venstrepartiene Sosialistisk

Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er

jo disse to partiene som mer enn andre

har skylden for det læringsmessige

forfallet som nå preger norsk skole. Det

bør jo være et urovekkende tydelig signal

for en utdanningsminister fra Høyre når

forslag om leksefri får jublende mottagelse

fra læringssabotørene i Sosialistisk

Venstreparti og i Arbeiderpartiet. Er det

sammen med Sosialistisk Venstreparti og

Arbeiderpartiet at Høyre mener å kunne

redde norsk skole?

Norge er på skolebunnen i Europa.

Vi blir slått av land vi verken pleier eller

liker å sammenligne oss med når det

gjelder kunnskapene og læringsresultater.

Men samtidig har Norge omtrent

verdensrekord i ressursbruk på skole og

utdanning. Lekser og kunnskap er blitt

fy-ord. Elever som vil arbeide og får

gode resultater mobbes for sin iver og

sine resultater. For bare noen dager

siden advarte formannen i Bergen

lektorlag mot skoler som skryter av at

de ikke lenger gir elevene lekser. «Det

merkes godt når vi får disse elevene i

videregående skole» er lektorlederens

klare melding.

Derimot har jeg stor sans for den

andre hovedtanken til Clemet; nemlig en

utvidet skoledag. Her følger Høyre etter

god Frp-politikk. Frp vil redusere skoleløpet

fra 10 til 9 år i grunnskolen. Vi har

tre viktige pilarer å bygge en slik endring

på; ressursene til det 10. året beholdes

i skolen, skoledagen forlenges, arbeidsinnsatsen

økes og lærerne må gjennom

endret arbeidstidsordning bruke det

meste av tiden sin på skolen og i skolens

åpnings- og arbeidstid. Men økt arbeidsdag

og økt innsats på skolen må også

følges av økt arbeidsinnsats. Her har

norske elever mye å ta igjen sammenlignet

med elever i mange andre land.

Det viser jo også de bedrøvelige

resultatene i norsk skole tydelig frem.

Med Clemets og Høyres leksefrie skole

blir det et nytt skritt på vegen mot en

læringsfri skole der alle hygger seg enda

mer og enda flere lærer enda mindre.

Dette er gal veg å gå. Jeg oppfordrer

foreldre til å ta kraftig til motmæle mot

dette angrepet på elever og foreldre. Jeg

er glad for at også Foreldreutvalget for

grunnskolen stiller seg avvisende til

fjerning av hjemmelekser.

Arne Sortevik

Stortingsrepresentant for

Fremskrittspartiet,

fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og

forskningskomiteen

Debatt

17


En generasjon uten opprørstrang

I år er det 10 år siden studentopprøret

høsten 1993. Enkelte av dem som var

aktive ved dette studentopprøret vil nok

som jeg ha et behov for å drøfte sider ved

dette opprøret. For de fleste av dem som

sto sentralt i opprøret, spesielt i Bergen,

var dette et idologisk opprør mot den

politikken som Arbeiderpartiet ved

Statsråd Gudmund Hærnes førte, men for

studenter flest var dette et opprør for å

bedre sin egen situasjon.

Representanter fra de fleste politiske

miljø etterlyser behovet for mer

engasjement fra ungdommen, et nytt

ungdomsopprør, for samfunnet trenger

ungdom med det samme engasjement

som ungdomsgenerasjonen i 1968 viste.

Behovet for en engasjert ungdomsgenerasjon

er udiskutabelt, et friskt

korrektiv til samfunnet generelt og det

etablerte politiske politiske miljø spesielt

burde være en forutsetning for et

samfunn i utvikling. Men kan vi forvente

oss et nytt ungdomsopprør?

Vi kan konstatere at hukommelsen

blant mange er relativt god med tanke

på opprøret på syttitallet. Knapt noen

utover de mest sentrale studentaktivistene

husker studentopprøret i

1993. I 1993 demonstrerte nærmere 200

000 unge mot et effektivisert utdanningssystem

og en kostbar studiefinansiering.

Mer enn 15 000 elever og studenter

demonstrerte utenfor Stortinget.

De sentrale studentpolitikerne i 1993

hadde et idologisk innhold i opprøret,

men i ettertid må man innse at de

politiske undertonene var milevis fra

opprøret for 30 år siden. Mens opprørerne

i 1968 var opptatt av urett, krig og

materialisme var studentene i 1993

opptatt av egne lommebøker. For mens

den radikaliserte foreldregenerasjonen

hadde melket overskuddet av velferdssamfunnet,

ville 1993 generasjonen sikre

seg noe av det som måtte være igjen. Etter

68-opprøret har man ikke vært så nærme

et nytt ungdomsopprør som man var i

1993.

Etter en høst preget av taktfast

marsjering fikk studentene politisk flertall

for de fleste av sine krav. Representantene

fra Stortingets opposisjon stilte villig opp

på studentenes markeringer, der de

tilkjennega sin støtte til studentkravene.

For ungdomsgenerasjonen var dette et

utvetydig signal på at bredt engasjement

18 Debatt

gir politiske resultater. Den videre utvikling

kunne grovt skissert gått i to retninger:

1. Studentdemonstrasjonene innebar

en aktivisert og mer politisk bevisst

ungdomsgenerasjon som etter hvert også

ville utvide sitt politiske engasjement.

2. Etter å ha fått gjennomslag for sine

krav var det ikke lenger så mye å kjempe

for, og en kunne rette fokuset mot

studiene igjen. Det sistnevnte skjedde.

Hva var årsaken til at de unges

engasjement i '93 forsvant så snart

eksamen nærmet seg? Hvorfor virket

resultatene av opprøret denne høsten

passiviserende snarere enn som en

motivasjonsfaktor for å fortsette opprøret?

Årsakene til dette kan naturligvis

være mange, men det er vanskelig å se

bort fra at studentene tilsynelatene ikke

hadde andre mål enn å bedre sin egen

situasjon. På denne bakgrunn kan det

kanskje være usannsynlig å forvente et

nytt ungdomsopprør?

Dagens samfunn er langt mer liberalt

enn det samfunnet som man gjorde

opprør mot i 1968. I dag er vi vant med

og aksepterer en rekke forhold som i 1968

ville blitt karakterisert som et opprør. Et

opprør blir ofte til fordi det finnes sterke

interessemotsetninger og fordi man ikke

blir hørt av de som sitter med makten.

Det finnes i dag interessemotsetninger

mellom unge og de som sitter med

makten. Det finnes også interessemotsetninger

mellom de eldre og de som

sitter ved makten.

Det er nesten mer trolig at de eldre

vil gjøre opprør enn at de unge vil gjøre

opprør. De sentrale aktivistene i studentopprøret

for 30 år siden er nå i ferd med

å bli pensjonister, de har fått med seg alle

velferdsgodene og kan dette med å

aksjonere. Det er lite trolig at denne

gruppen vil godta å få en dårligere velferd

som pensjonister enn hva de hadde som

yrkesaktive.

Dagens boligmarked er hardt og det

stenger spesielt unge mennesker ute.

Man skulle tro at det var grunnlag for et

boligopprør i Norge. Men det vil vi nok

ikke få.

Dagens unge er i stor grad

konsumenter. I større grad enn tidligere

har vi funnet oss i rollen som passive

konsumenter av det samfunnet tilbyr oss

og vi har blitt slike konsumenter på flere

plan. På enkelte områder virker velferds-

samfunnet passiviserende, og uten å

kritisere velferdssamfunnet generelt, er

det legitimt å stille seg kritisk til et samfunn

der borgerne i økende grad hegner om sin

private sfære og forventer at andre tar seg

av fellesskapets interesse. Det var blant

annet dette som fikk tidligere statsminister

Gro Harlem Brundtland til i sin nyttårstale

i 1996 å etterlyse «den gode gamle nabokjærringa».

Det er ikke til å unngå å konkludere

med at individets rolle som deltakere

utenfor den private sfære er redusert. I

økende grad benytter vi oss av tilbud som

ikke krever gjenytelser, tilbud som er

uforpilktende og som gir oss den frihet

vi ønsker. Slikt sett har vi som

samfunnsborgere i større grad enn

tidligere funnet oss til rette i rollen som

passive konsumenter. Den beskrevne

konsumentrollen er nærmest uforenelig

med samfunnets behov for et ungt og

friskt korrektiv, og det er i dette

perspektivet utfordringene for den nye

generasjon ungdom virker åpenbar: Mens

68-generasjonen tok et oppgjør med

myndighetenes politikk, må 2003generasjonen

ta et oppgjør med sin egen

og samfunnets konsumentrolle.

Avslutningsvis er det viktig å ha med seg

at ansvaret for et slikt oppgjør ikke ligger

på ungdomsgenerasjonen alene, men

også på samfunnet generelt. Og når

fraværet av et ungdomsopprør diskuteres,

må en også se nærmere på hvilke

barrierer som er med på å hindre et

ungdommelig engasjement. Samfunnet

må gi rom for å ivareta de unges evne til

nytenkning, slik at ungdomsgenerasjonen

kan representere håpet om at vi i

fremtiden greier å løse de utfordringer

dagens samfunn ikke makter å løse. Det

er i dette perspektivet vi kan slå fast at

mens vi kan overleve uten et ungdomsopprør,

er vi avhengige av å bevare og

benytte oss av en frisk og nytenkende

ungdomsgenerasjon.

Christian Hellevang var i 1993-1995

tillitsvalgt i Norsk Studentunion, og i 1993

medlem av den sentrale aksjonskomiteen

(Komité i de utdanningssøkendes

kontaktutvalg). I dag er han blant annet

styreleder i Leieboerforeningen

(www.lbf.no).

Samfundet

og meining

Jo Eikeland Roald skriv i UD7 eit

lesarbrev som tek for seg den manglande

haldninga Studentersamfundet skal ha hatt

i høve krigen mot Irak. Det var ei stor glede

å lese innlegget, avdi det uttrykte klare

ønskjer om kva Studentersamfundet skal

vere. Eg er heilt einig med Roald, og håper

han bruker sitt engasjement for å føre

Samfundet i rett retning. Spesielt gjeld dette

mulegheitene for å få vedteke resolusjonar.

Men rett skal vere rett. Samfundet er, og

har vore, mot krigen mot Irak. Styret har all

muleg rett til å meine på vegner av

Samfundet, og har gjort det i dette

spørsmålet gjennom si tilslutning til

Fredsinitiativet. Eg har då også uttalt meg

til Under Dusken og Student-TV om dette.

Håvard Hamnaberg, leiar av

Studentersamfundet i Trondhjem


Tvangsekteskapet

Våren 2003 glemmer ledelsen et helt fakultet ut av søkerhåndboka. Er NTNU en

klippe eller et korthus?


FAKTA ARBEIDSMENGDE

Fag fra NTNU representert blant de 40 studiene med

størst arbeidsmengde i Norge

1. plass: Siv.ing. industrielløkonomi og

teknologiledelsek 40,8 timer per uke

3. plass: Sivilarkitekt 40 timer per uke

12. plass: Siv.ing. produktutvikling og produksjon 37,6

timer per uke

18. plass: Siv.ing. geofag og petroleumsteknologi 36,8

timer per uke

33.plass: Siv.ing. energi og miljø 35,6 timer per uke

40.plass: Informatikk 34,9 timer per uke

FAKTA NTNUS SATSINGSOMRÅDER

Marin og maritim forskning

NTNU har et nasjonalt ansvar for å opprettholde

konkrransedeyktighet innenfor offshore og havbruk

Medisinsk teknologi

NTNU vil at metodene for å f innblikk i kroppens tilstand

uten skalpell skal bli bedre, slik at det er mulig å stille mer

presise diagnoser og gi den mest optimale behandling og

medisinering for hver og en av oss

Energi og miljø

NTNU ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget for

bærekraftig produksjon og forbruk av energi. De jobber

med å løse dette gjennom fornybare energikilder og

energibærere

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

NTNU arbeider i samarbeid med industrien for å oppnå

gode resultater innenfor avansert og kreativ forskning og

tverrfaglige produkter

Materialer

NTNU har utviklet sterke faggrupper som dekker flere

typer materialer, også funksjonelle materialer. Disse er

nødvendig for miljøvennlig energiutnyttelse og

konvertering av naturgass til elektrisk kraft og kjemikaler

20 Reportasje

Kilde: Studentmagasinet mars 2003

– EN TYPISK GLØS-STUDENT?

Dragvollstudentene Guro og Kristin smiler.

– Han har vel fjellsko,vindjakke og briller.

Guro Busterud (21) og Kristin Eik-Nes (21) studerer

henholdsvis nordisk grunnfag og geografi mellomfag.

– De er nok mer fornuftige på Gløshaugen, vindjakke

er lurt selv om det ikke er så veldig pent, sier Busterud.


NTNU ble født i smerte

Eivind Hiis-Hauge, rektor

ved NTNU

På folkemunne karakteriserer utsagnet «Fra Goretex

til Fretex» forskjellen mellom Dragvoll og Gløshaugen.

For sju år siden var dette skillet ikke bare kulturelt, men

også formelt.

I 1996 ble Den allmennvitenskapelige høgskolen

(AVH) og Norges tekniske høgskole (NTH) slått sammen

under ett navn, NTNU.

– Da jeg hørte om NTNU-planene, var min første

reaksjon at dette var noe Stortinget hadde funnet på en

sen nattetime, sier rektor ved NTNU, Eivind Hiis Hauge.

Men ideen om NTNU var ikke resultatet av en

DIGGER DRAGVOLL: Petter

Aaslestad ønsker økt satsing på

humanoria

TAR SELKRITIKK: Studiedirektør

Jon Walstad har jobbet med saken

og lover at studiehåndboka neste

år skal inneholde alle NTNUs

studietilbud.

langdryg stortingsdag. Allerede i 1990 lanserte

daværende rektor ved NTH, Karsten Jakobsen, navnet

NTNU. Uten at noen hoppet i taket av begeistring. Fem

år senere tok utdanningsminister Gudmun Hernes

regien. Høgskolenivået skulle fjernes, og et felles navn

var nødvendig. Igjen dukket NTNU opp. Universitetet

i Trondheim skulle få en teknisk-naturvitenskapelig

hovedprofil.

DET ER 1. MAI, men Dragvoll sover ikke. Litt bortgjemt

i enden av en gang finner vi en NTNU-fri sone. Inne på

et kontor sitter en innbitt NTNU-motstander. Syv år etter

sammenslåingen er Jardar Eggesbø Abrahamsen

fremdeles like irritert på enkelte politikere. I 1996 var

han student ved AVH og reagerte på at politikerne påla

dem en teknisk-naturvitenskaplig profil. Han har vært

ved NTNU siden, blant annet som stipendiat i lingvistikk.

– Vi var allerede et universitet, sier Abrahamsen.

Han mener bestemt at pressedekningen led under at

det hele foregikk i Trondheim, og at det var derfor

Gudmund Hernes ikke visste at motstanden var stor. De

sterkeste røstene i Trondheim rådet. Studentene

demonstrerte og professorene streiket, men teknologiprofilen

var udiskutabel.

Saken har engasjert Abrahamsen så sterkt at han

skrev boka Dødsmesse over Universitetet i Trondheim.

I boka forteller han om mislykkede lobbyforsøk på

Stortinget, og at Arbeiderpartiet og SV ikke visste at

Universitetet i Trondhem var noe mer enn NTH.


IKKE AKKURAT DRAGVOLLRADDISER: Det er irriterende når gløshaugenstudenter

påstår at dragvollfag er enklere, slår Guro Busterud og Kristin Eik-Nes fast.

– NTNU BLE FØDT I SMERTE, sier rektor Eivind Hiis

Hauge.

Fra sjefsstolen forteller han at han stilte seg svært

positiv til sammenslåingen. I Trondheim var det en

høylytt kompetansestrid mellom de ulike fagmiljøene.

Man ønsket derfor å styrke fagmiljøet gjennom å samle


Vi fant ut at dragvollstudenter

har større problemer med å

komme seg opp om morgenen

Trond Andresen, amanuensis i kybernetikk

de motstridende partene. Store organisatoriske problemer

ved læreinstitusjonene i Trondheim trengte en drastisk

løsning.

– De fleste både på Dragvoll og Gløshaugen var imot

NTNU. Vi var kjent som et bikkjeslagsmål. Bestandig i

strid med oss selv. Men det er ingen tvil om at NTNU

står sterkere i dag, innrømmer Hiis Hauge.

Litt lenger bort på haugen, i elektroblokkene, forteller

Trond Andresen om NTNU med rynkede øyebryn.

Kybernetikkamanuensen slår fast at fusjonen ble presset

ned over hodet på de ansatte.

– Verken NTH eller AVH ønsket å bli en enhet.

Plakaten på veggen taler et tydelig språk; et bilde av

NTH-logoen med teksten «If it’s not broke – don’t fix

it».

– NTNU var et prosjekt for byråkratene i departementene,

og politikere som ville bygge et monument over

seg selv, sier Trond Andresen

Han er ikke alene om å savne det mange betrakter

som NTHs glansdager. I dag går et hundretalls personer

rundt med Andresens t-skjorte. Den viser NTH-logoen

som en strålende sol over NTNU-logoen, som drukner i

sjøen. Andresen er ikke i tvil om at fusjonen har skadet

Gløshaugens posisjon som Norges teknologiske sentrum.

– NTH var en gammel institusjon som nøt stor respekt.

Ennå er ikke NTNU innarbeidet som varemerke. Fortsatt

kan jeg snakke med folk i Oslo som ikke er sikre på hva

NTNU er.

Skjortedesigneren mener de gamle motsetningene

mellom Gløshaugen og Dragvoll fortsatt lever i beste

velgående.

– Det ser ut til at konflikten mellom humanistiske og

teknisk-naturvitenskapelige fag ikke bare er et

internasjonalt fenomen, men også kronisk og notorisk.

– STUDENTER PÅ GLØSHAUGEN går til og med fortere

enn de på Dragvoll, faktisk så mye som 43%, hevder

Fredrik Arnesen.

Han og Kristian Rasmussen fra tredje klasse på

Energi og miljø står hutrende utenfor Elbygget på

Gløshaugen. De har gått «vitenskapelig» til verks for,

som de sier, å underbygge alle fordommer som svirrer

i luften mellom Gløshaugen og Dragvoll.

– Det er jo noen som har blitt kraftig provosert, fniser

guttene.

– Les den med en god porsjon humor da, ber de i det

ovverrekkelsen av «dokumentet» finner sted.

Utstyrt med briller og notatblokker utførte guttene i

fjor høst den uhøytidlige undersøkelsen for Energi og

miljøs linjeforeningsavis.

– Vi fant ut at dragvollstudenter har større problemer

med å komme seg opp om morgenen, sier Arnesen med

synlig overbærenhet.

De to glødenede engasjerte gløs-studentene hevder

at de med forskningsmessig nøyaktighet har kommet fram

til at studentene på Gløshaugen tar oppgavene sine mer

alvorlig og at dragvollstudenter bare går rundt og smiler.

Undersøkelsen viser også at studentene drikker mer

kaffe på Dragvolls kaffestuer enn i Gløshaugens kantiner.

Guttene dokumenterte en større bruk av allværsjakker

på Gløshaugen. I sin konklusjon hevder de at det vitner

om gløsernes særegne evne til å kle seg etter trønderske

værforhold og høyere intelligensnivå.

ET AV HOVEDMÅLENE VED FUSJONEN var tverrfaglig

samarbeid mellom alle NTNUs fagdisipliner. Dekan

Petter Aaslestad ved Historisk-filosofisk fakultet, mener

man ikke har tatt konsekvensen av å være et

breddeuniversitet

– Etter sammenslåingen er det «business as usual»

som har preget dagsorden. Verken styret eller rektoratet

har gjort nok, sier han.

Reportasje

21


NTNU-FRI SONE: – Jeg reagerte på at politikerne påla

universitetet en teknisk-naturvitenskaplig profil, forteller

Jardar Eggesbø Abrahamsen.

Dekanen er en av de som har markert seg i utviklingen

av NTNU som tverrfaglig breddeuniversitet. Han mener

sivilingeniørutdanningen ved NTNU er for fastlagt og

statisk.

– Den gir ikke rom for deltakelse i et bredere fagfelt

og følger ikke opp visjonen om tverrfaglighet, begrunner

han.

Gløs-studentene Arnesen og Rasmussen er helt enige

med Aaselstads i dette. De har valgt å ta fag som

filosofi, samfunnsøkonomi og sosialantropologi ved

siden av siv.ing.-graden.


NTNU vil bli langt mer spennede og

attraktivt hvis vi har et sterkere

fokus på humaniora

– Problemet er at vi må ta et «friår» for å ta slike fag,

sukker Kristian.

De mener det er en økende trend at gløs-studenter

tar fag på Dragvoll.

– Men informasjonen om hvilke tilbud som eksisterer

er ikke god nok, sier Kristian.

De tekniske fagene på Gløshaugen er preget av

obligatorisk oppmøte og hyppige innleveringer, mens

dragvollstudentene må gjennom en eller to obligatoriske

semesteroppgaver i løpet av et semester.

Undersøkelsen Norsk Gallup og NIFU nylig gjorde

for landets største regionaviser, viser at blant de førti

fagene med størst arbeidsbelastning finner vi seks

NTNU-studier. Alle er profesjonsstudier på de tekniske

fag. I forhold til den evige debatten rundt forskjellig

arbeidsmengde har guttene et nyansert syn.

– Det spørs hvilket fag man tar, der som her på

Gløshaugen. Noen vekttall er enklere enn andre, mener

Fredrik.

22 Reportasje

Petter Aaslestad, dekan ved

Historisk-filosofisk fakultet

Dragvollstudentene Guro Busterud og Kristin Eik-Nes

er enige om at det er fordommer mellom de ulike

studiekulturene, men at ingen av dem stikker veldig

dypt. De synes det er irriterende når de møter siv.ing.studenter

som påstår at dragvollfag er lettere og krever

mindre jobbing.

– Folk mangler forståelse og kunnskap om hva de

forskjellige utdanningene innebærer. Men det er systemets

feil, hevder jentene.

VED NTNU PRØVER MAN Å LEGGE stor vekt på tverrfaglig

forskning og i den sammenheng vil man kombinere

prosjekter fra Gløshaugen, medisinstudiet og Dragvoll. Som

starthjelp har NTNU bevilget midler til forskningen. Hvert

av NTNUs fem tematiske satsningsområder får 7,5

millioner hver. Ingen av satsningsområdene inkluderer

humaniorafag.

Tverrfaglighetens forkjemper Aaslestad, er ikke helt

fornøyd med tingenes tilstand. Han forteller om Nokia

som valgte å flytte virksomheten sin fra Finland til

Danmark fordi de danske sivilingeniørene har større

tverrfaglig kompetanse.

– Hvorfor valgte de ikke å legge den hit til Trondheim?

spør Aaselstad retorisk.

– Vi skal være det store tverrfaglige sentrum. Vi har

all kompetansen samlet i en by med de beste forutsetninger.

Hvorfor ser ikke resten av Norden og Europa det slik?

Aaselstads høyeste ønske er at NTNUs styre skal ta

større ansvar for utviklingen av humaniora.

– NTNU vil bli langt mer spennede og attraktivt hvis

vi har et sterkere fokus på humaniora, mener Aaslestad.

AKKURAT DEN VISJONEN ga Søkerhåndboka 2003 ingen

grobunn for. Tidligere i vår skulle tusenvis av potensielle

NTNU-studenter bruke håndboka for å søke seg til høyere

utdanning. Men størsteparten av de åpne fagene ved SVT

og HF-fakultet var fraværende.

– Det var en katastrofe, slår Aaselstad fast.

Fagene manglet emnekoder og informasjon. Både i

listen over studier og lærerstedstabellene. Fag som historie,

psykologi, sosiologi og statsvitenskap var blant studiene

som hadde falt ut av håndboka. Det tok en hel måned

før feilen ble oppdaget. De som kritiserte glippen, ble

beskyldt for å hause opp bagateller og lage stor ståhei

for ingenting.

– Det var en stor feil som vil få store konsekvenser.

De berørte ved fakultetene har tatt denne saken svært

tungt, presiserer Aaselstad.

– Spørsmålet er om NTNU sentralt forsto hvor viktig

denne saken var for de berørte.

– DET VAR EN GLIPP, sier studiedirektør Jon Walstad

og lener seg tilbake i stolen.

– Det er ikke snakk om noe annet. Verken mer eller

mindre.

Tidligere i vår var tonen en annen. I årets femte

utgave av Under Dusken påsto Walstad at feilen ikke

var stor og at konsekvensene ville bli minimale.

Utsagnene sto i sterk kontrast til signalene som kom

fra institutt- og fakultetsnivå. Nå tenker Walstad seg lenge

omfør han svarer.

– Det er en lang historie, sier han og trekker pusten.

“ Studiedirektør

Det var en glipp

Jon Walstad om

Søkerhåndboka

– Gjennom overgangen til kvalitetsreformen og

innføringen av nye kategoriseringer og store endringer i

studieprogrammene, skjedde en feil, innrømmer han.

Dagen før fristen gikk ut ble avgjørelsen om de nye

studieprogrammene tatt av styret, NTNUs øverste organ.

– Vitner dette om dårlig planlegging fra styrets side?

– Nei. Jeg mener at bildet ikke er så enkelt. Styret

møtes kun et par ganger i semesteret. Dessuten ble

vedtak rundt de nye studieprogrammene som ble tatt

på fakultetsnivå heller ikke ferdig før dette møtet.

Walstad lover at rutiner nå har blitt gjennomgått og

at det i samarbeid med fakultetene har blitt gjort

endringer slik at dette aldri skal kunne skje igjen. I

etterkant av flausen ble det hvisket rundt hjørnene om

hvordan glippen reflekterete NTNUs holdninger til de


frie fagene. Walstad mener derimot at dette ikke har

noen ting med saken å gjøre.

– Årsakene til at dette ikke skjedde med et teknisk

fag, er kun at de ikke blir berørt i samme grad av den

nye reformen.

TIL TROSS FOR KULTURFORSKJELLER og svært delte

meninger da NTNU ble opprettet, er det mange som

mener at man nå er på vei i riktig retning. En ringerunde

til tilfeldig valgte instituttledere bekrefter dette.

Professor Anders Johnson, leder ved Institutt for

fysikk, synes at man har oppnådd mye, men at ikke

alle visjonene har blitt til virkelighet.

– Som følge av rasjonaliseringer har aktiviteten

minsket langt mer enn jeg trodde. Man har oppnådd

langt mindre bredde enn hva som var målet, utdyper

Johnson.

Alle de spurte synes det virker som NTNU-ledelsen

tar integreringen av fagmiljøene alvorlig, og at NTNU

har kommet en lang vei i å framstå som en enhet. De

innrømmer likevel at det gjenstår et stykke, men at det

ikke bare er opp til adminsitrasjonen å få dette til.

– Det er opp til de enkelte forskerne å skape

tverrfagligheten ved NTNU, sier Knut Schrøder, leder

for Institutt for kjemi.

Rektor Hiis Hauge synes også man har kommet langt

i å gjøre NTNU til et enhetlig universitet. Men han

understreker at et samlet universitet ikke trenger å være

synonymt med homogenitet.

– Det et er ikke en feil at vi har kulturforskjeller.

Derimot blir det feil hvis kulturene isolerer seg, sier

han.

Selv har NTNU-rektoren vært på Dragvoll hele fire

ganger dette semesteret.

– Det er alt for lite og absolutt noe jeg må skjerpe

meg på, innrømmer han. Før han legger til:

– Vi vil oppnå et samspill mellom kulturene.

gjennom at vi skal lære av hverandre.

Et riktig skritt i den retningen er kanskje å besøke

hverandre oftere.

Av Solveig Knudsen, Lene Bertheussen og

Rannveig Windingstad,

Eivind Yggeseth (foto) og Silje K. Frantzen (foto)

SJEFEN SJØL: - Vi var kjent som et

bikkjeslagsmål, sier rektor Eivind Hiis-

Hauge om NTH og AVH før

sammenslåingen.

TROND ANDRESEN: Fusjonen var

noe som ble presset ned over hodet

på de ansatte, mener amenuensis

Trond Andresen.

Reportasje

23


La humla suse

Utepilsen er verdens åttende underverk. Og jaggu kom den i år, også.

– VI HAR GÅTT OG DRØMT om utepils lenge, så nå var

det sannelig på tide, smiler Lise Bakke og Mari Rian

Hauger fra sine plasser i solsteiken på Solsiden.

Hauger er på besøk i hjembyen, og tar seg god tid

med utepilsen. Nå er tiden for å nyte. Lite er som en

duggfrisk øl i solen.

– Iskald pils i 30 grader er himmelen, men dette er

jammen ikke så aller verst det heller, forteller hun

overbevisende.

LANGS HELE SOLSIDEN sitter solunderernærte

mennesker øyensynlig som sild i tønne. Men det er kun

ved første øyenkast. For selv om det er folksomt, er her

langt fra fullt. Her er det plass til enda flere.

– Det er festlig å se på folkelivet, sier Bakke, og gløtter

ut mot promenaden.

Helst skulle jentene sett at de var på stranden, men

det får vente. Enn så lenge.

– Utepils er igrunn godt overalt, mener de to.

NYTELSE: Lise Bakke og Mari Rian Hauger trives i solen. –Dette har vi ventet

på lenge, smiler de to (foto: Eivind Yggeseth)

24 Reportasje

De kan imidlertid ikke dy seg for å gi et lite spark i

siden til de mange øloasene rundt om i Trondheim som

har gått bort fra den tradisjonelle halvliteren.

– 0,4-pilsen blir litt feil på en måte, synes de.

FØLGER DU NIDELVEN oppover mot Nidarosdomen

støter du på en lekter med utepilsservering. Den Gode

Nabo heter det der, og du vil finne våre venner, Humle

og Malt.

– Dette er livet. Ja, selve meningen med det,

filosoferer Malt, og ser seg rundt.

Det er mange blide ansikter rundt dem, noe som

indikerer at det er flere som er enige med ham.

– La oss se hva denne bartebyen har å by på av brygg,

utbryter Humle.

– La ølkranene sprute! gliser Malt.

Og bestiller to pils til.

Kriteriene

• Pris

• Beliggenhet

• Miljø

• Soltilfang

• Halvliter vs. 0,4 liter

• Klientell og folkeliv

Sånn ska’re gjøres!

Ølskum i barten og

sol i sinnet

En duggfrisk verdig

Trivelig i godt selskap

Om du må reparere, så

Abstinens er å foretrekke


Den Gode Nabo, Bakklandet

Pris: 49,-

(39,- om du har nabokort)

Man betaler vanligvis for beliggenhet når man skal

drikke utepils, men så er ikke tilfellet på Naboen. Selv

med en lekter sentralt plassert midt i smørøyet av både

solen og Nidelven, bølgeskvulp, fuglekvitter og

dombjeller, koster ikke pilsen skjorta.

– Det er viktig å få med at betjeningen er både

kunnskapsrik og hyggelig, skryter Malt.

– Dessuten har de tidenes ølutvalg, kommenterer

Humle, og smiler fårete over 0,7 liter indisk Cobra-øl

til 70-lappen.

Pluss for: Beliggenhet. Det nærmeste du kommer

naturen midtbys. Solrikt. Behagelig og kunnskapsrikt

personale. Stort ølutvalg. Avslappende miljø.

Minus for: Gravearbeid ved siden av lekteren.

Landgangen mellom restauranten og lekteren setter en

effektiv stopper for dem som er skrøpelig til beins. Risiko

for måkeangrep.

Blæst, Solsiden

Pris: 39,- (0,4 liter)

Blæst og Solsiden generelt er velegnet til nyfiken

speiding bak solbrillene. Stedet bader i sol hele dagen,

og selv om Solsiden er et travelt område, er det godt

med sitteplasser.

Pluss for: Haugevis med sol. Travel, men trivelig

stemning. Smørblidt personale. Ungt og fresht klientell.

Minus for: Øl i 0,4-format er en uting. Drøy pris

for en håndfull chilinøtter.

Ørens Kro, Solsiden

Pris: 56,-

Er du bedagelig anlagt og vil komme deg bort fra alt

stresset, er Ørens Kro en oase for deg. Et lite steinkast

fra Solsidens hektiske liv finner du et trivelig lite sted

i umiddelbar nærhet til Nidelven, solen, og en festlig

liten gressplen med alle mulighetene det innebærer.

Perfekt for datepils eller en øm tête-à-tête om du vil.

Pluss for: Trivelig beliggenhet. Et sted for ettertanke.

Solrikt.

Minus for: Dyr øl. Nesten litt søvnig atmosfære.

Lille Skansen, Ila

Pris: 58,-

Båter, måker og vind. Alt dette, og mer til, får du hvis

du tar deg tid til å spankulere ut til Lille Skansen. Og

sol, masser av sol. Er det sol på himmelen, er det sol

på Skansen.

– Dette er noe av det nærmeste jeg kommer

himmelen, filosoferer Humle mens han ser utover

Trondheimsfjorden over halvliteren med Hansa.

– Hvis himmelen er uten snertne damer så, grynter

Malt mens han lurer på om fruen i hjørnet er over eller

under 40 år.

Pluss for: Sol, sommer og sjøliv. Hyggelig personale.

Minus for: Dyreste pils i testen. Vindutsatt. Foreldet

klientell.

Choco Boco, Bakklandet

Pris: 39,-

Testens billigste utepils finner du i skyggen hos Choco

Boco. Her kan du nyte halvliteren mens du ser på

brostein, husvegger og damer med barnevogn.

– Hvis vi flytter det bordet helt bort til kanten kan

i hvert fall én av oss sitte i solen, smiler Malt

entusiastisk, vel vitende om at det blir han som får

solplassen.

Ikke fullt så fornøyd sitter Humle i skyggen, og lurer

på om han skal spørre personalet, som forøvrig bruker

lang tid på å rydde de få bordene som finnes, om han

kan få låne et teppe.

Pluss for: Billig. Tilbakelent atmosfære.

Minus for: Lite sol. Få sitteplasser. Kjedelig utsikt.

Brukbar, Trondheim Torg

Pris: 39,- (0,4 liter)

Fra tidlig morgen til sen ettermiddag kan du nyte

solen hos Brukbar. Malt er fornøyd med det yrende

folkelivet på fortauet foran dem. Samtidig sitter Humle

og surmuler nok en gang.

– Ringnes Pils, og attpåtil i et 0,4-glass er roten til

alt ondt, snerrer han.

– Dessuten virker det nesten litt anstrengt hipt her.

Likevel smelter han litt i dét hans framtidige kone

går forbi.

– Telle sneller? spør Malt.

Humle nikker.

Pluss for: Solrikt. Masse mennesker. Direktebuss

til og fra lesesalen.

Minus for: Tungt trafikkert. Ringnes pils. 0,4 er

fremdeles Gamle-Eriks verk.

GOD KOMBINASJON: Sommer, sol og pils i det

fri.Hva mer trenger man? (foto: Kristian Krog)

Mormors Stue, Midtbyen

Pris: 54,-/29,-

Mormors er et merkelig sted. Selv om det ligger i

skyggen, og midt mellom masser av hus, risikerer du

at hatten blåser av på en vindfull dag.

– Hadde bare pilsen kostet 29 kroner hele dagen,

kommenterer Malt, og ergrer seg over de to poengene

Mormors taper på prispolitikken.

– Ja, men nå er det nå engang sånn at utepilsen

skal nytes på dagtid, og ikke etter klokken seks,

kverulerer Humle.

– Ikke før midtsommers i hvert fall.

Pluss for: Sentralt. Billig etter 18.

Minus for: Solfattig. Lite spenstig utsikt.

Klaustrofobifølelse. Dyrt før 18.

King's Cross, Nordre

Pris: 52,-

– Er det ikke Nemi som sier at fotballpuber er flotte

for å samle alle neandertalerne på ett sted? spør Malt.

– Tosk, svarer Humle med et grynt. Han føler seg

hjemme nå.

Pluss for: Sentralt. Trivelig personale. Yrende

folkeliv på dagtid. Fotballsted.

Minus for: Dyrt. Lite sol. Få plasser. Fotballsted.

Av Humle og Malt

Reportasje

25


4

5

2

A

MØLLEROP, KAREN

ansvarlig redaktørA

AKSNES, LEIF

kulturjournalist4

GARVIK, MARIANNE

kulturjournalist5

KROG, KRISTIAN

fotograf2

26 Reportasje

A

7

4

9

KLUNGTVEIT, HARALD

nyhetsredaktørA

ASSEV, MARGRETHE

nyhetjournalist7

HALLGREN, EINAR

grafisk formgiver4

NERSVEEN, ESPEN

fotograf9

7

J

A

FORBORD, GØRIL

reportasjeredaktørA

BERTHEUSSEN, LENE

nyhetsjournalist og

7

internettansvarlig7

HALVORSEN, TOMMY

kulturjournalist7

NESSA, RONNIE

datamedarbeider

J

J

6

6

A

KJESERUD, ANNIKEN

kulturredaktørA

BRAATEN, RAGNHILD

annonsemedarbeider

HALVORSEN, SIMEN R.

kulturjournalist6

RAGNES, JANNE

markedsføring6

J

K

4

8

10

YGGESETH, EIVIND

fotoansvarligK

BREKKE, ERLEND

nyhetsjournalist og

korrekturansvarlig4

HAUGER, MARIT

nyhetsjournalist8

SALTVIK, INGAR

datamedarbeider10

K

5

10

2

ANDA, PER

økonomiansvarligK

BRUCE, INGVILD

nyhetsjournalist5

HAUGEN, ERLEND

korrekturleser

SOLBERG, BEATE

nyhetsjournalist2

TRONDHEIMS MOST WANTED

10


K

10

9

MENDOZA, NICOLAS

Q

maskinansvarligK

BØE, RANVEIG

fotografQ

HAUGLAND, JAN ROALD

datamedarbeider10

STEINUNG, NITA

nyhetsjournalist9

K

HANDEGARD, ØYSTEIN

dataansvarlig

8

8

3

DALL, VEGARD

HUSBY, EIR

K

sivilarbeider8

illustratør8

STENDAL, CHRISTIAN

nyhetsjournalist3

J

FREDHØI, ANDREAS

webansvarlig

8

9

6

3

DOLMEN, SIV

JENSEN, BIRGER

J

fotograf3

fotograf8

STOLPNESSÆTER, VEGARD

illustratør9

WINDINGSTAD, RANNVEIG

kulturjournalist6

Q

2

5

3

10

TORVIK, RAGNHILD

grafisk ansvarligQ

EMANUELSEN, BIRGER

kulturjournalist og kronikkog

debattansvarlig2

JOHANSEN, HEIDI

grafisk formgiver5

STRAND, EIVIND

kulturjournalist3

ZIA, SAMNA

nyhetsjournalist10

✂2

Q

4

6

5

FLÅM, KAROLINE

nyhetsjournalist og

VASCONCELOS, ERICH

grafisk formgiver4

3

redaksjonssekretærQ

FORFANG, INGUNN

grafisk formgiver og

annonseteknisk ansvarlig6

JONES, MICHAEL

kulturjournalist5

AASBØ, ANDERS

fotograf3

Q

9

J

7

URI, MARTE

annonseansvarlig

FRANTZEN, SILJE

fotograf9

KNUDSEN, SOLVEIG

nyhetsjournalistJ

Reportasje

Q

VIST, SOLVEIG

grafisk formgiver7

2 IKKE TIL STEDE

LIEN, KRISTIN

DALENG, JOHANNES

HANSEN, JAN-ARE

STEINSHEIM, INGVILL

SVEEN, MAGNAR

ELGESEM, ANE

27


28 Portrett

portrettet

Erling Paulsen

24 år

Europamester i business, diplomstudent og leder

av Trondheim Høyres valgkamp

Jakten på storhet

Hvis janteloven får gjelde, er Erling

Paulsen den første som blir dømt.

– DET SYNES JEG ER FAIR Å SI. Og det sier jeg også.

Erling Paulsen rynker brynene. De isblå øynene

smalner.

– Det er fair å si at hvis du har et mål som er viktig

for deg, er det direkte dumt å ikke gjøre ting slik at du

kan nå det målet.

Farlige ord å si for en gutt som har blitt beskyldt

for CV-rytteri. Men Erling er ikke den som mister

mæle av motforestillinger.

– Nei, altså, jeg har aldri tatt på meg noe fordi det

ville sett bra ut på CVen. Men jeg har heller aldri lagt

skjul på at en god CV er bra for framtidige muligheter.

Erling smiler og lar skarre-r-ene strømme. For

sørlendingen har ikke ligget på latsiden de fem årene

han har vært student i Trondheim. Etter å ha vært leder

av studentutvalget for sivilingeniørene, nestleder i

ISFiT, kollegierepresentant og styreleder i SiT TAPIR,


Jeg har aldri lagt skjul på at en god

CV er bra for fremtidige muligheter.

skriver han nå diplomoppgaven i Industriell økonomi

og teknologiledelse. Samtidig skriver han for

Adresseavisen og leder valgkampen til Trondheim

Høyre. For to uker siden vant han europamesterskapet

i business sammen med tre medstudenter. Det er til å

miste pusten av.

MEN ERLING PUSTER BARE ut etter dagens siste møte.

Siden det har gått tre møter siden siste matbit, har han

satt seg til bords med en brødskive. Mobilen ligger parat

på stuebordet og laptopen står klar i hjørnet av den

lille hybelen hans.

– Jeg liker å være med å påvirke. Det gir meg et

kick å få til ting, å mestre utfordringer, sier Erling.

Det glimter litt i det isblå. Et ørlite øyeblikk. Så

trekker han på skuldrene og gestikulerer tilfeldig med

høyrehånda.

– Hvis dere vil ha et eksempel, så er det en spennede

utfordring å lede valgkampanjen for Trondheim Høyre.

Erling har vært på Høyres landsmøte i helgen og er

sprengfull av propaganda. 24-åringen har stått foran

den erfarne politiske garde og talt om å kommunisere

med velgerne. Til begeistret applaus fra ringrevene. Etter

bare et halvannet år i partiet spår nesten hele

omgangskretsen ham en gnistrende politisk karriere.

Resten tror han blir næringslivssjef.

«SJEFSNERD» VAR MERKELAPPEN på ungdomsskolen.

Erling vokste opp i bibelbeltet i sør. Med en mor som

var leder av menighetsrådet, ble det en møblert

oppdragelse med søndagsskole i ti år. Lille Erling var

en mattefrelst pjokk med briller og høyvannsbukser.

Skolelyset som spilte fotball når de andre stod på

hjørnet og røyka.

– Jeg var nerd uten å vite om det, og levde helt i

min egen verden.

Mens de andre hadde fritime regnet han oppgaver,

stadig på jakt etter ekstraheftet i matte. Og han var

selvsagt forelsket i klassens peneste.

– Jeg reddet meg vel fra å bli totalt mobbeoffer ved

å være kaptein på fotballaget. Klassisk nerdehistorie

altså.

Erling rister på hodet og skjenker kaffe til seg selv.

Nå er det nye kriterier for å være vellykket.

PÅ VIDEREGÅENDE BLE BRILLENE byttet ut med

kontaktlinser. Elevrådsrommet ble nerdens borg, og

selvtilliten økte proposjonalt med oppmerksomheten.

Siden gikk det bare oppover. Selv om larven måtte

gjennom pubertale problemer før en sommerfugl kunne

fly til NTNU. 17 år gammel staset Erling seg opp til sin

første fest. Treretters middag endte på far og mors hvite

vegg-til-vegg teppe. Erling selv endte opp døddrukken

og ble dusjet til live av moren til en av kameratene.

– Skikkelig kjipt, ja. En skikkelig kjip opplevelse,

sier Erling og fester blikket på bordbenet.

Kan man ane litt rødskimmer under det lyse

kortklipte håret? Rødmer han litt eller er det bare lyset

fra dataskjermens pauseprogram? Nei, Erling Paulsen

er slett ikke typen som lar følelsene skinne gjennom.

Det er kun én eneste ting som vipper denne gutten av

pinnen.

– JEG BLIR SÅ RØRT AV FOTBALL. Da Norge slo Brasil

i 1998, rant virkelig tårene.

Sørlendingen er en selvskreven Start-fanatiker, og

dyrkingen av fotballinteressen har sære former.

Radioopptak fra alle Norges landskamper siden 1988

står nemlig sirlig merket og oppstilt i hylla på

gutterommet.

– Fotball er helt fantastisk. Det er helt herlig at det

dårligste laget kan vinne, at mirakelet kan skje.

Merkelige ord fra en gutt som ellers ikke overlater mye

til tilfeldighetens spill. Men Erling har brukt en uke av

sin dyrebare tid på å vinne PC-spillet Championship

Manager. Han bare måtte få tredjedivisjonslaget

Macclesfield oppover i divisjonene.

– Må du lykkes i alt du foretar deg?

– Jeg gjør alt ganske helhjerta. Før var jeg verre.

Da var det slik at alt jeg gjorde måtte være dritbra. Nå

har jeg blitt flinkere til å nedprioritere ting. Som skole.

90 prosent av forelesningene jeg har vært på var i første

klasse.


22 AV 24 SEKSERE på vitnemålet vitner om at skole har stått tett inntil Erlings

hjerte. Lokalavisene gjorde

han evig kjent som «Gutten med Gullpennen».

– 22 av 24 seksere?

– Tja, jo da, det var helt greit det, sier Erling blygt.

Men så ombestemmer han seg og blir tryggere i stemmen.

– Ja, jo, det var godt gjort, fastslår han. Jeg er flink til å lære meg teoretiske

ting. Men karakterer er ikke noe jeg prater om. Folk tar det lett som selvskryt.

– Har Janteloven hemmet «Gutten med Gullpennen»?

– Nei, der er jeg ganske unorsk. Jeg er ikke så opptatt av hva folk synes

om meg. Heller ikke at alle skal være enig i det jeg sier. Sier man det alle er

enig i, sier man bare det selvsagte. Da oppnår man ingenting. Slik sett har Høyres

politikk et klarere fokus på å fremme den enkeltes stemme.

Og med ett blir tiden igjen ofret til fordel for Høyres valgprogram. Erlings

setninger har ikke punktum. Argumentene kommer fortløpende. Men det er

faktisk noe denne gutten ikke kan.

– Jeg er definitivt ingen handyman. Jeg kan så vidt skifte dekk på bilen.

Også kan jeg ikke danse. Eller synge. Jeg ble bedt om å dempe meg i skolekoret,


Jeg var nerd uten å vite om det

altså. Erling blir ivrig og pøser på med argumenter.

– Nei, så dere skjønner. Jeg er ikke så flink. Jeg er absolutt ikke så flink.

MEN ERLING LYVER. Ifølge folk rundt ham er han veltalende, målbevisst,

strukturert, god til å bygge nettverk og utfordringskåt. Og utrolig flink med

tid.

– Jeg sløver nok ganske lite. Skulle noen ganger ønske jeg hadde en dag

hvor jeg ikke hadde noe å gjøre. Det er vel det største offeret.

– Er du redd for å gå glipp av mye moro?

–Absolutt ikke. Alle tror studentpolitikere er så kjedelige. Men det er mye

festing, mye som skjer. Jeg har fått mange gode venner i studentpolitikken,

ISFiT og Høyre. Jeg tror det er viktig at folk som jobber sammen også har det

gøy sammen. Blir litt glade i hverandre.

Framtidens prioriteringer er verre. Det er litt vanskeligere å skaffe seg familie

i næringslivet.

– Man ofrer litt hvis man skal satse fullt på en karriere. Det er umulig å

rekke alt. Målet mitt er å få en brukbar balanse på alt sammen.

En kort tankepause utspiller seg før konklusjonen er klar.

– Karriere, ja akkurat nå er vel karrieren førsteprioritet.

SKAL MAN OPP OG FRAM kan det også gå på bekostning av andres nedre

deler. Tærne altså. Erling var en av hovedmennene da NTNU meldte seg ut av

Norsk Studentunion. En stygg affære. En skitten kamp. Blant annet utga

utmeldingsforkjemperne seg for å være nysgjerrige studenter og oppholdt NSUs

promoteringsfolk på Stripa. «Kyniske drittsekker» ropte noen.

– Jeg er målbevisst og målrettet, men jeg vil ikke si at jeg er direkte stygg.

Jeg ville ikke likt å såre noen. Det er det ikke verdt, men jeg angrer ikke på

virkemidlene jeg brukte i NSU-kampen.

– Synes du det er verdt å bruke så mye tid og krefter på slike saker?

– Mange av de sakene man kjemper for er fillesaker. Men noen må engasjere

seg i de små problemene også, sier Erling.

Det er imidlertid ikke alt som ville fått studentens hjerte til å brenne i dag.

– En sak om sjenerende plinging i heisen vant kanskje et noe overdrevent

engasjement, men jeg blir veldig ivrig når jeg først kommer inn i ting, ler Erling.

– Ambisjoner, men hva med visjoner. Hva er drivkraften i dette karrierejaget?

– Jeg har vel ingen konkrete, store saker som jeg brenner etter å få gjort

noe med. Men jeg har ting jeg tror på. For eksempel å fremme individualitet,

troen på menneskets skaperevne.

Og med det heller samtalen, monologen om du vil, igjen tilbake til Høyres

ideologiske grunnlag. Argumentene kommer som perler på en snor. En lang

snor.

GUTTEN SOM TAR DE RETTE VEIVALGENE, som målbevisst og strukturert

hopper på nye utfordringer. Med talegaver som i hvert fall Jan Petersen må

misunne ham. Gutten som spås en glitrende framtid av alle rundt ham. Hvor

ønsker han selv å være om et par ti år?

– Jeg kunne godt tenke meg å bli statsråd, sier Erling.

– Ikke statsminister?

– Da må man nok jobbe i partisystemet i flere år. Jeg har lyst til å gjøre

karriere i næringslivet først. Det blir et veivalg man må ta.

Erling kikker på klokken. Halv åtte. Han skal snart avgårde igjen. Fra

nabohybelen lyder kjenningsmelodien fra Hotell Cæsar.

Statsminister eller næringslivstopp. Det er jo også et dilemma.

Av Marit Schou Hauger og Ranveig Holden Bøe (foto)

Legat for studier av industriarbeiderkultur

Norsk Industriarbeidermuseum vil for år 2002 dele ut inntil

60.000,- fra nevnte legat. Støtten blir gitt ut i form av ett eller to

stipend til private personer eller institusjoner.

Legatet skal støtte forskning i videste forstand av

industriarbeiderkultur, særlig i Tinn og Telemark, men også

utenfor fylkets grenser. Forskningen skal være særlig lovende eller

fremragende. Den kan være av akademisk art eller springe ut av

andre forskningstradisjoner.

Alle søknader innenfor legatets område vil bli vurdert. Blant de

innkomne søknader i 2003 vil imidlertid særlig følgende emner bli

prioritert:

1. Oppvekst i industrisamfunn med særlig fokus på ungdomstiden

og overgangsfasene fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen.

Sentrale momenter: Levekår, verdier og holdninger, sosiale

skillelinjer, sosiale mønstre, forskjeller mellom gutter og jenter.

2. Arbeideroppfinnsomhet. Oppfinnelser gjort av arbeidere.

Sentrale momenter er: Produktivitetsforbedrende oppfinnelser,

rutiner og arbeidsmåter. Adaptasjon av oppfinnelser og ideer på

industriarbeidsplassen, bedriftens syn på, bruk av holdninger til

arbeideroppfinnsomhet.

Oppfinnsomhet og virksomhet på arbeidsplassen ved siden, og på

tvers, av arbeidet. Bruk av kompetanse og utstyr for å løse private

behov.

3. Oppløsningen av de store industriarbeidsplasser. Forskning

som tar sikte på å belyse utviklingen i kjølvannet av nedlagt

industri og industriarbeidsplasser. Sentrale momenter: Politiske,

sosiale og helsemessige konsekvenser. Hvilken pris har det

«industrielle hamskiftet» hatt. Hvilke konsekvenser har slike

endringer hatt for oppvekstvilkåra i byen, bydelen, bygda eller

lokalsamfunnet. Hvilke endringer kan spores når en oppvoksende

generasjon opplever denne typen endringer i sitt lokalmiljø?

Legatstyret vil dele ut legatene innen utgangen av august.

Søknadsfrist 20. juni 2003. For ytterligere opplysninger kontakt

Åshild Marie Øverland 35 09 90 10.

Søknad med beskrivelse av planlagte,

pågående eller nylig avsluttede arbeider

innenfor legatets område sendes

sammen med prosjektbeskrivelse,

fremdriftsplan og budsjett til Norsk

Industriarbeidermuseum. Merk

konvolutten «Legatsøknad»

Norsk Industriarbeidermuseum


N Y H E T !

Europeiske Student

- trygghet i studietiden

Europeiske Student er en omfattende forsikring – du er trygg på studiestedet og når du er på

reiser. Ved sykdom og ulykke er du nå forsikret 24 timer i døgnet. Forsikringen inneholder også

bl.a. avbestilling, hjemtransport, studieavbrudd og innbo.

Med Europeiske Student får du tilgang til et unikt nettverk. Vår egen alarmsentral hjelper deg

hele døgnet og våre egne servicekontorer, Euro-Centers, som finnes over hele verden, yter assistanse

der du er. I tillegg har vi internasjonale samarbeids-partnere, som for eksempel

Sjømannskirken, som gir deg aktiv skadehjelp bl.a. gjennom studentprestene.

Priseksempler - 6 mnd

Norden Europa Verden

kr 1.050,- kr 1.290,- kr 1.710,-

www.europeiske.no tlf. (+47) 815 33 121 Europeiske Reiseforsikring er et datterselskap av


min studietid blekksprut

Navn: Sigurd Helseth

Stilling: 57 år

Alder: Forfatter

Utdannelse: Diverse studier på

Universitetet i Oslo.

– Hvordan var studietiden?

– Studietiden min var veldig fin. Sånn følelsesmessig

og eksistensielt kan nok studentlivet være vanskelig.

Foreldregenerasjonen sa bestandig at studietiden var

den beste tiden i livet, og jeg har lurt på hvorfor. Men

nå tenker jeg på studietiden på samme måte som jeg

tenker på barndommen, utelukkende med positive

tanker.

– Var du skoleflink, eller ble det mest fest og tull?

– Jeg studerte jevnt og trutt og oppnådde helt

gjennomsnittlige resultater. Mest sosialt aktiv var jeg

da jeg studerte fransk. Da satt jeg i fagutvalget, og var

med i en teatergruppe, uten å forsømme studiene. Men

jeg fikk forresten aldri tatt franskeksamen; jeg avbrøt

studiene da jeg debuterte som forfatter.

– Hvorfor valgte du akkurat de fagene?

– Det skyldtes utelukkende individuelle preferanser

og lyster. Det er typisk at når man begynner på et fag,

så tenker man at det ville vært lettere å forstå hvis man

hadde et annet fag, en frustrasjon over at man kan for

lite. Jeg har det fortsatt slik som forfatter, på en måte.

– Var det vanskelig å komme seg ut i arbeidslivet

etter endt utdanning?

– Da jeg begynte på universitetet hadde jeg jobbet som

kontorist i fem år, en tilværelse som var pyton. Jeg

avbrøt studiene da jeg debuterte som forfatter. Både

far og mor var da døde, og jeg hadde arvet nok til å

kjøpe meg en leilighet, og har siden bodd der og vært

forfatter på heltid.

– Når visste du hva du ville bli?

– Jeg gjennomgikk en intellektuell oppvåkning midt i

gymnastiden. Vi hadde et par lærere som var

provokativt dårlige, og som ergret meg slik at jeg ble

aktiv av den grunn. Men det var først da jeg havnet i

studiesituasjonen senere at skrivingen begynte å gi

resultater.

– Tror du det er annerledes å studere i dag?

– Når jeg ser på hva vi gjorde på gymnaset i forhold

til hva de gjør på videregående nå, er det nok flinkere

lærere og flere valgmuligheter. Elevene er dessuten mye

mer selvstendige. Vi var så beskjedne at vi omtrent sto

stille når vi kom inn i et rom, og ventet på lov før vi

snakket.

– Hva er de beste minnene?

– Litt kjærlighet, litt det sosiale livet.

– Har du noen tips til dagens studenter?

– Da må du nok ringe igjen om 300 år. Hehe. Nei da.

Man må være glad for det man får med seg, selv om

det ikke er så lett å se når man står midt oppe i

situasjonene. Som når du er forelsket, tenker du jo ikke

på at du er det, man er bare glad for å være det. Og

så må studentene sove godt og holde seg friske.

Av Vegard Eide Dall

Verden stripper for deg

Du har smaken av sommer i munnvikene nå. Øynene blendes av en vidunderlig, ny verden. Du er

yr og vill, og vrenger av deg Ulvang-sokkene. Våren er her, og bjeffer rabiat på hundespråket.

VÅREN ER SOM ET GIGANTISK VORSPIEL, en naturens

aperitif – en deilig forsmak på sommerlykken, med alle

sommerens ingredienser, som gjerne oppleves ekstra

intense, etter et mørkt halvår i drepende dvale. Våren

er forventninger. Alt du skal gjøre til sommeren: festivaler,

sommerjobb, få nye venner og slaraffenliv. Våren er latter,

gjenfødelse og urban støy.

Våren er gjørme og vårrengjøring, lusking gatelangs

og tilbud på reker. Våren er genseren over skulderen,

milde vindkast og lave rullende skyer. Den er lange dager

og lyse netter, sene kvelder i parken med musikk og pils

og tørr grus som knaser under labbene. Våren er verden

som kler seg naken og stripper for deg. Våren er selve

bakken under oss, som puster og snøfter med ny giv.

Våren er et vorspiel og vorspielet er ofte bedre enn selve

festen. Det gjelder å ikke drikke for mye, du må vise

måtehold, for ikke å bli lei når sommeren plutselig biter

deg i skrittet.

VÅREN ER BEGJÆR, BRUNST OG LIBIDO i et magnetisk

sug av vårkåthet. Denne velsignede årstiden gjør oss

ville og gale. På et mystisk vis blir vi penere enn det vi

er om vinteren: Det er nok noe med luften, denne

prikkende varmen som får blodet til å koke, som gjør oss

til vandrende kjønnsorganer. Om våren starter den

spennende jakten på en sommerkjæreste; en å dele disse

livsberusende øyeblikkene med. En å kysse, en å holde

rundt i den varme sommernatten, en som kjøper vannmelon

til deg og sier du er den beste – helt til høsten kommer

og magien blåser bort i de regnfulle stormkastene.

Våren er menneskelig forfengelighet satt i system. Den

er en nærmest panikkartet show-off-tid, med solbriller,

rollerblades, kule klær og solsvidd solariums-svor. Våren

er joggende menn med singlet, hårete brystkasse og

hodetelefoner. Det er nå vi høster fruktene av iherdig

innsats på SATS. Vi virvler rundt i sentrum som svimle

snurrebasser og bader oss i vår egen vellykkethet. Vi er

som tomme eggeskall med fin påskemaling. Og vi fraktes

rundt i importerte biler uten tak, med noen svulmende,

svimlende, stønnende, stormannsgale stereoanlegg. Slik

buldrer vi taktfullt rundt og rundt, i den samme løypa,

helt til vi er tomme for bensin og må taues vekk av Falken.

VÅREN ER OGSÅ DEN STREBERSKE oppløpssiden i det

akademiske maraton. Den er studenter som burde vært

inne og lest, men som heller ligger i gresset på et pledd

som slakteferdige griser og titter solbrisne på dem som

går forbi. Kanskje blar de i en bok av Kafka, det slår an,

og kanskje røyker de en sigarett. Men da må de huske å

slokke den, for gloen kan lett antenne det tørre gresset og

lage en vanvittig brann, som Trondheims brannkorps

tradisjon tro ikke greier å slukke.

VÅREN ER SANSENES TID, og spesielt luktesansen: Du

slikker i deg lukten av Trondheim, oppdager byen på nytt,

sanser svake vinddrag som stryker over bakken og bærer

med seg en regnbue av dufter som treffer neseborene dine,

og skjenker deg en rivende eim av råtten bæsj. Hundebæsj

er kanskje denne årstidens fremste varemerke; den dukker

opp overalt, klistret til asfalten, stygg og brun og slimete.

Og den lukter aldeles fryktelig. Våren er lykkelige hunder

med logrende haler; de slippes fra båndene og maser

hysterisk etter flisete pinner, som hele vinteren har vært

bolig for termitter og pissmaur, og etterpå kommer de og

slikker deg i ansiktet.

Våren er å hente fram sykkelen din, som gjerne er

punktert på begge hjulene, som mangler alt forskriftsmessig

utstyr, som har et kjede så rustent og sprøtt at det knekker

bare du tenker på det. Våren er å banne lenge – si stygge

og helt upassende ting fordi du ikke er stand til å reparere

noen ting.

Våren er gamle koner på alle fire langs husveggen i

frenetiske forsøk på å redde hageblomstene som drukner

i villniset av ugress. Våren er to gamle menn som møtes

på et skyggefullt gatehjørne og mimrer godslig om gamle

dager, mens vinden rufser dem i håret, og to nyforelskede

tenåringer rusler forbi, hånd i hånd, helt oppslukt av

hverandre, mens en sulten bie foretar en kontrollert

landing i vårens første hestehov ute på Munkholmen.

VÅREN ER FUGLER som arrangerer tennerskjærende

gratiskonserter utenfor vinduet ditt klokka seks om

morgenen. De har jo tross alt vært på lang ferie i Afrika,

og har mange gode historier å fortelle, men du skjønner

ingenting, og blir sint og frustrert, og har lyst til å slenge

en hammer på dem, men det går ikke, for vinduet er i

mellom, og nye ruter koster det hvite i øyet. Til slutt står

du bare opp og spiser en boks tunfisk – gjerne med

potetsalat og sylteagurk.

Enda verre er det med insektene. Våren er «Return Of

The Bugs». Store landeplager av sorte skyer, breddfulle

av flyvende mikroorganismer, velter inn i livene våre som

blodsugende flodbølger. Våren er mygg som kravler inn

i øret ditt og legger egg, som blir til larver, og flyr ut igjen

til høsten. Våren er vimsete edderkopper, slafsende

spyfluer, flørtende marihøner, balstyrige kamikaze-veps

med kjemiske stikkvåpen og enorme jordhumler som deiser

inn i øyet ditt når du sykler ned bratte bakker.

VÅREN ER TIDEN DA ALLE får et intenst behov for å fylle

munnen med avkjølende materie. Voksne menn flakser

rundt med is i skjegget, og de som er glade i øl, tråler byen

rundt etter ledige bord ved vannhullene. Uteserveringene

fremstår nesten som livbergende oaser, der grådige kameler

slukker tørsten og speider etter en make – dog til sviende

priser. Dette er tiden vi forlanger pent vær, og banner stygt

hvis de søte værdamer og værmenn melder noe annet.

Våren er ikke minst tiden framfor noen da livsglade

poeter og andre askeladder insipireres til å skrive tull som

dette.

Av Eivind Biering Strand og

Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)


Kunstmarkedet er sagt å få seg eit løft når aksjemarkednaden

er nede, og dette er kanskje tida for det

store kunstkuppet. For mens it-selskap slit, folk vert

sparka fortare enn du får sagt «rentekutt», kan nettopp

du no gjere det store kuppet. Eit billeg kunstverk kan

vere verd eit lite statsbudsjett om nokre år.

Dorith Schwarzer er intendant ved Trondheim

Kunstforening (TKF). Ho deler ut tips som kan gjere

folk til kunstgründarar, eller berre hjelpe dei til å gjere

eit kjøp som fell i smak.

– Kva for tips er det du kan gje dei vordande

kunstsamlarane?

– At dei fyrst og fremst må ta utgangspunkt i det

dei sjølv liker. Du må ta med kvifor du kjøper biletet i

reknestykket, altså om det er ei rein økonomisk

investering eller om du kjøper det til personleg bruk.

Sjølvsagt må ein også ta hensyn til økonomien og om

det er eit bilete ein ønsker å ha i sin heim over lenger

tid. Ein må også tenke på kvar biletet skal henge, i eit

stort rom, i eit lite rom, i eit rom ein ønsker å å slappe

av i og så videre, forklarer Schwarzer.

Kunst tilpassa den enkelte

– Korleis plukkar du ut kunst tilpassa ulike menneske?

– Eg viser fram arbeidet frå forskjellige kunstnarar

og får ei kjensle av kva kjøperen ønskjer seg. Ut frå

dette finn eg fram forslag til kunstkjøp.

– Finnes det då god og dårleg smak?

– Nei, det eg pleier å seie er at enten så har ein smak,

eller så har ein ikkje det. Ein kan sjå ved å studere heima

til folk om dei har eit bevisst forhold til korleis dei har

det rundt seg.

Eit tema diskutert i årevis er kva god kunst er.

Meiningane er mangfoldege, og fasiten usikker.

– Kva er det som gjer nettopp deg i stand til å seie

kva som er «god» kunst?

– Eg er ikkje noko meir egna enn andre, men det

eg ønska å oppnå med den vesle seansen me hadde på

TKF var å hjelpe forskjellige menneske med forskjellig

smak å finne noko som nettopp dei liker.

– Kva er, i følge deg, god kunst?

– Kunst er det som engasjerer, stimulerer og berører

meg, meiner Schwarzer.

Kunstnar på aksje- og kunstbørsen

Jon Arne Mogstad er professor, leiar av maleriavdelinga

og prodekan ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT).

Og han er ikkje ulik i si meining.

– For å gjere eit godt kjøp meiner eg i hovudsak du

må kjøpe noko du sjølv liker.

Men kva som er god kunst vil ikkje Mogstad gå

nærare inn på; det meiner han vert for komplisert.

– Men eit god kjøp treng ikkje koste ein formue.

Det er som ved eit aksjekjøp, der det alltid er ein kalkulert

risiko.

Slik fortel også Hans Richard Elgheim i Grev Wedels

Plass Auksjoner det. I eit intervju med Økonomisk

Rapport viser han til at ved eit aksjekjøp må du

bestemme deg for kva du har råd til å tape og ved eit

kunstkjøp må du vite kva du har råd til å ha på veggen.

34 Kultur

KULTUR

Kunsten å kjøpe kunst

No kan du lære å skilje kunsten frå kitschen.

Av store kunstsamlarar er Rolf Stenersen ein av dei

fremste her i Noreg. Han hadde suksess nettopp i

aksjebransjen, deretter fekk han råd til å kjøpe kunst

av leiande samtidskunstnarar. Av dei han kjøpte kunst

frå, var Edvard Munch blant dei mest kjende. Stenersen

skreiv óg seinare ein biografi om sin nære venn Munch,

kalla Edvard Munch: Nærbilete av eit geni.

Post-mortem berømmelse

– Finst det eksempel på kunstnarar som har økt veldig

i verdi?

– Det klassiske eksempelet er jo Van Gogh, eg trur

han berre solgte eit einaste bilete mens han levde og

det var til sin bror. Han vart jo kjent etter sin død. Av

dei norske kan ein jo nemna Edvard Munch, seier

Mogstad.

– Eit kunstkjøp kan bli eit bomkjøp, forklarer

Mogstad vidare.

– Kunstnaren treng nødvendigvis ikkje vere så kjent

om fem år. Det vil berre tida vise. I dei siste åra har

det og vorte ei større interesse for ung biledkunst

internasjonalt. KiT har mange flinke, unge kunstnarar

som er representative for norsk kunst, påpeiker

professoren.

Vordande kunstspire

Frå nettopp KiT kjem den framstormande unge

kunststudenten Marius Martinussen.

– Kva syntest du om eit slikt tilbud som TKF har?

– Det er jo så mange ulike kunstformer så det kan

nok vere bra å få eit tips om kva ein skal kjøpe. Du

kan jo få tilbud om eit bilete av Dalí som er blitt trykt

opp i tusen eksemplar. Då må du jo passe deg litt så

du ikkje vert lurt, forklarer unge Martinussen.

– Men eg håper det ikkje er slik at dei frarår kjøp

av kunst av unge folk. Eg håper folk som kjøper min

kunst, kjøper den fordi dei liker den og ikkje fordi dei

ser på den som ein økonomisk investering. Eit

kunststykke bør ikkje havne nede i ein mørk kjeller,

seier avgangstudenten.

Hans bilete er kjøpt blant anna av Trondheim

kommune, Norsk Kulturråd, ulike privatpersonar og

sjølvaste kronprinsen. Martinussen håper folk held

fram med å kjøpe kunst frå unge kunstnarar.

– Kjøper du eit bilete av ein ukjend kunstnar for tusen

kroner kan jo prisen stige til ein million eller du kan

eventuelt tape det heile.

– Kva meiner du er god kunst?

– God kunst er det som held i lengda, noko som

kan vere like aktuelt i dag som om hundre år. Men det

gjeld jo ikkje for alt, eit kunststykke om Irak-krigen kan

jo vere gløymt om nokre år. God kunst kan ikkje berre

bestå av eit lag, det må ha djupne, poengterer

Martinussen.

Så slik det ser ut, har kanskje ikkje studenten den

økonomien som trengs for å gjere det store kuppet,

hverken på aksje- eller kunsmarknaden.

Av Leif Haraldson Aksnes

og Kristian Krog (foto)

KUNST KAN VÆRE SÅ

MANGT: Kan hende nokon

av arbeida ved avgangsutstillinga

til KiT kan verte

framtidige investeringar?


kulturleder

Ny vår for

Samfundet

Et semester nærmer seg slutten. Det betyr at byen

trer inn i vårmodus og studentene inn i lesemodus.

Og studentenes eget hus går inn i hvilemodus.

Våren betyr også at det er på tide å oppsummere;

både semesteret i seg selv, men også styreperioden.

Under Håvard Hamnabergs ledelse har Styret for

Studentersamfundet tatt et skritt i politisk retning. Et

riktig og viktig valg, selv om kanskje ikke alle brukerne

av Huset stiller seg på samme side av den politiske

vektskålen som Hamnaberg. Poenget er ikke at Studentersamfundet

skal fremstå som et helhetlig politisk

maskineri. Poenget er at Studentersamfundet vil og

tør vise samfunnsengasjement og meningers mot.

Samfundsmøtene har, under det avtroppende

Styrets ledelse, speilet en imponerende bredde og

dybde hva gjelder temaer og debattvilje. Fra det

heller lettvinte og trivielle til det mer omfattende og

dyptpløyende. Fra møte om den kvinnelige orgasme

til møte om norske partiers politiske visjonen. Dette

er en trend vi håper og tror det påtroppende Styret

vil følge.

I første nummer av Under Dusken dette året skrev

vi om sviktende salg av medlemskort. Kun rundt

4200 av Trondheims drøye 27 000 studenter er

registert som medlemmer av Studentersamfundet.

Grunnene til det kan være mange, men Medlemskortprosjektet

bør nok også kikke i egne rekker for å

finne svarene. Det er fortsatt slik at en del av de som

kun frekventerer Studentersamfundet som konsertsted,

anser Huset for å være en intern tumleplass for

gjengmedlemmer og andre husfolk. Det er et lite

gunstig stempel å ha på seg.

Dessverre er det ikke slik at det er Samfundsmøtene

alene som lokker nye medlemmer og får det

økonomiske hjulet til å gå rundt. Studentersamfundet

trenger trekkplastre for å friste folk over Elgseterbrua.

Å legge til rette for at Studentersamfundet skal bli et

habilt utested som kan ta opp konkurransen med de

etablerte tilbudene midtbyen er en ting. Men rusbrus

og disco alene er ikke nok. Ikke wrock og spritservering

heller. Det må kraftigere lut til, i form av det folk vil

ha. Kall det brød og sirkus, kall det det publikumsfrieri.

Uansett hva man måtte mene om kommersialisme og

store navn; det er de som trekker folk til Huset. Og

dermed også sikrer inntekter til videre drift. Og nei;

det holder ikke å sette opp en dobbeltkonsert med

Big Bang eller la Kaizers bli husvarme i helsetrøya. Ikke

over et helt semester.

Våren har ikke bydd på de største overraskelsene

konsertmessig. Riktignok har et knippe spennende

lokale band sluppet til på Husets scener. Det er et

prisverdig initiativ. Men det har vært langt mellom de

minneverdige Storsalsopplevelsene. Paradoksalt nok

er det nettopp de økonomiske rammebetingelsene og

kapasiteten til Storsalen som setter stopper for de helt

store bandene.

Det røde runde hus lever som vanlig av inntektene

fra hver UKE. Mellom hver festival er det merkbart

dårligere tider, som igjen innebærer få store satsninger.

Det er en lite heldig situasjon i lengden. En av

målsetningene for det nye Styret bør være å gjøre

Studentersamfundet så attraktivt som mulig, også når

det ikke er UKE. Bare slik kan den økonomiske

hemskoen kastes.

Av Anniken K. Eid Kjeserud


Det finnes regler i krig. Røde Kors sier fra hvis de brytes. Røde Kors arbeider for å begrense

de menneskelige lidelser i krig. Sivile skal beskyttes. Krigsfanger skal behandles humant. Skadde skal

få humanitær hjelp. Sivile bygninger skal ikke angripes. Vil du vite mer? www.redcross.no

NEW DEAL RELASJON / FOTO: NICKI TWANG


Forventningene var skyhøye da PedRock-festivalen

gikk av stabelen for aller første gang 23.-25. april. Omgivelsene

på Rotvoll var rene skjærgården: Været var

strålende, ølet var kaldt og gratisbussene tøffet jevnt

og trutt til og fra åstedet. Og booking-gjengen hadde

gjort en formidabel jobb: Ephemera, Popium, Tennis

og Johndoe er band som normalt ville dratt fulle hus

på Samfundet. Men til lærerstudentenes egen festival

kom det nesten ingen.

- Treige trøndere

– Så mange bra band hadde fortjent et større publikum.

Jeg synes litt synd på dem, de som spilte så fint, sukker

Eirik Strømsø.

Lederen for PedRock ‘03 er skuffet, det legger han

ikke skjul på. De hadde ikke publikum i sin hule hånd,

lærerstudentene. På forhånd var hele 3000 billetter lagt

ut for salg på Billettservice.

– Hvor mange solgte dere?

– Hmm, begynner han.

– Vel?

– Bare ett hundre. Men, legger han til, det var 500-

700 betalende til sammen de to dagene, og de virket

storfornøyde. Desverre er publikums veier uransakelige,

det har vi fått erfare denne gangen.

– Hva skyldes publikumssvikten?

– Treige trøndere, fleiper han, men vurderer det

likevel slik at et lignende arrangement i Bergen ville

solgt ut på null komma niks.

– Det er litt kjelkete å si dette, men jeg tror det er

mer flokete å få med seg folk her. Vi erkjenner selvsagt

at Rotvoll ikke er like sentralt plassert som for eksempel

Samfundet. Og PedRock kom trolig litt på kollisjonskurs

med eksamensperioden for mange. Dessuten kunne vi

garantert jobbet mer med markedsføring av festivalen

og gjort mer strategisk mediearbeid, innrømmer Strømsø.

IKKE AKKURAT ROSKILDE: Det var godt med armslag

under PedRock’03. Men Johndoe gjorde sitt for å holde

stemningen og varmen oppe. Arrangørene skylder på

dårlig timing og treige trøndere.

Folketomt

paradis

Bandene var på plass, ølet var på plass.

Men hvor ble det av publikum?

Spredte godbiter

Underveis i festivalen var det flere som reagerte på

programoppsettet, som til forveksling lignet på resultatet

av en loddtrekning. Trondheimsbandet Johndoe var i

forkant markedsført som den store headlineren under

PedRock. Likevel ble de satt opp så tidlig som nummer

to på spillelista, det vil si klokken 19 på avslutningsdagen.

Mens det mer ukjente bandet Raggedy Matt fikk

æren av å avslutte det hele rundt midnatt, da

stemningen var størst.

– Er det ikke vanlig å spare godbitene til slutt?

– Jo, dette var et temmelig hett tema før festivalen,

med mange og lange diskusjoner. Jeg vil ikke gå inn

på interne avgjørelser. Men det var da mange bra band,

understreker Eirik Strømsø, som tross alt er godt

fornøyd med gjennomføringen og det endelige

resultatet.

– Jeg vil ikke skylde på noe eller noen. Vi suger

lærdom ut av dette og skaper verdens beste festival

neste år, erklærer han håpefullt.

Enormt potensial

PedRock ble født en foretaksom fagdag i fjor. En fridag

hvor lærerstudentene jobbet med å knytte til seg

eksterne foredragsholdere for å skape engasjement og

debatt, og for å sette lærerutdanningen på kartet.

Noen engasjerte sjeler lekte med tanken om å gjøre

dette større, med sang og spill og underholdning på

kveldstid for alle interesserte. Deretter ballet det på seg;

man fikk ideer og så muligheter. Det begynte å vokse

av seg selv. For å si det med leder Strømsøs ord:

– Rotvoll har et gedigent potensial. Det er jo Edens

Have her oppe; en perfekt location for festivaler. Vi

har et fabelaktig produkt i hendene våre. Det gjelder

å bygge videre på fundamentet som er lagt og

markedsføre det grundig. PedRock kan bli stort. Det

har livets rett, det er jeg overbevist om. Gi oss ti år.

Da har PedRock blitt en merkevare som er på alles

lepper.

– Hvor store kan dere bli?

– Only the sky is the limit, smiler festivalsjefen

Blide band og en ny vår

Lite oppmøte og kjølige aprilkvelder til tross, flere av

bandene som deltok var positive til arrangementet.

– Det var gøy, det var det. Det var gøy å spille konsert

på Rotvoll, strålte Jonas Skybakmoen, vokalist i

Johndoe, etter konserten.

Johndoe er for tiden et av Trondheims største

rockehåp. Det ambisiøse bandet kjørte fullt sett denne

aprilkvelden. Det inkluderte et knippe nye låter, som

forhåpentligvis blir å finne på den kommende langspilleren.

– Lyden satt som den skulle, og vi følte det hele

fløt fint avgårde. Og så virket det som om mange folk

kjente igjen sangene våre. De var med på notene, og

skapte liv og røre rundt scenen, forteller Skybakmoen,

som innrømmer at det var litt kaldt. Det var ikke helt

sommer, enda.

– Men det er ikke så lett å spille gitar med votter

heller, avslutter Johndoe-vokalisten.

Til neste år slipper kanskje Skybakmoen & co unna

de verste frostskadene. For i korridorene hviskes det

om å flytte hele PedRock til sensommeren, til starten

av semesteret. Da er det fortsatt varmt, du har nettopp

fått studielånet og det er lenge til eksamen.

Av Eivind Biering Strand

og Kristian Krog (foto)

Kultur

37


TrønderBanen

…hver time

Steinkjer-Lerkendal

TrønderBanen

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no

Lavere studielån?

Vi tilbyr: Ekstrajobb/vikar som bussjåfør.

Forpliktet kjøring minimum hver 3. helg fra ca. 20. aug.

som også gir deg frikort for buss i Trondheim.

Krav: Førerkort kl. D.

Kjøreseddel, evt. helse/vandel som tilsier at seddel blir gitt.

Opplæring: Start 11. juni med ca. 1 mnd. lønnet opplæring.

Søknadsfrist: 15. mai 2003.

Ta kontakt: Send søknad m/CV til firmapost@team-trafikk.no

eller Team Trafikk AS, Postboks 2912 Sluppen, 7438 Trondheim,

merk «søknad». Du kan også ringe oss på tlf 73 82 22 22.

www.team-trafikk.no

Vinn kinobilletter!

Ny minipille

Hvis du deltar i Under Duskens store

markedsundersøkelse, kan du bli blant 1 5

heldige vinnere som kan ta med deg en venn på

kino - helt gratis.

Besøk www.underdusken.no og følg anvisningene.

Du inviteres til å delta i et internasjonalt forskningsprosjekt for utprøving av en ny minipille.

Formålet med prosjektet er å utvikle en ny minipille som gir bedre blødningskontroll enn de gamle.

Studien varer i ca. 6 måneder hvor det inngår 4 kontroller hos lege. Godtgjørelse og merkostnader i form av

reiseutgifter, tap av arbeidstid, utgifter til bind/tampong etc. vil bli dekket.

Du kan delta i studien hvis du er i alderen 18-45 år og har regelmessige menstruasjonssykluser mellom 24 og

35 dager. Du kan også være med på prosjektet hvis du nå bruker p-piller/minipiller, men da må du slutte

med disse. Du må være villig til å bruke tilleggsprevensjon (kondomer) i studieperioden,

med mindre du eller din partner er sterilisert.

Studien er vurdert av Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Øst-Norge.

Kan du tenke deg å være med på prosjektet kan du kontakte oss på

tlf. 920 46 036 (send gjerne sms) eller på oddson@hotmail.com.

Dr. Kristjan Oddson er medisinsk ansvarlig for prosjektet ved Kvinnesenteret,

Idungården Legesenter i Trondheim.


TAKE OFF: Det blir mildt sagt surrealistisk når Mai Gunnes klipper av tårnene på Nidarosdomen

og lar dem sveve av sted. Videoinstallasjonen Postcards in orbit er en av godbitene du bør få med

deg under KiT-studentenes avgangsutstilling på Trondheim Kunstmuseum.

Sparker fra seg

Vårens KiT-studenter legger godfoten til i sin avgangsutstilling.

Og det er publikum de sikter på.

Tolv studenter, tolv kunstverk – ett lag. Good Foot er

tittelen på avgangsutstillingen til Kunstakademiet i

Trondheim (KiT). En av flere fotballreferanser, her til

Nils Arne Eggens boksuksess Godfoten. Samholdet er

nemlig sterkt og heftig blant KiTs avgangsstudenter.

De har funnet støtte i hverandre, og lært hvor viktig

det er å utnytte det hver enkelt kan best for å heve

kollektivet. Det har de lært av herr Eggen. Men der

stopper også flørtingen med fotballen, selv om de har

invitert fotballgudfaren til utstillingen på Trondheim

Kunstmuseum. Selvsagt.

For det er tilskuerne de vil til livs, de unge

kunstnerne. De vil åpne øynene våre for det å se verden

i bilder; det å bruke bilder og skape egne bilder.

Kurator Jennifer Allen forklarer nærmere:

– Det handler om å aktivisere seg, om å fjerne seg

fra den passiviserte tilskuerrollen. Fjerne seg fra ukritisk

og lettvint konsum av populærkultur. Det handler om

å flytte seg til et punkt hvor du selv aktivt skaper egne

bilder i en kreativ prosess. Å skape bilder selv kan

nemlig være en politisk handling. Det er å frigjøre seg.

Frigjøring

– Frigjøre seg?

– Javisst. Akkurat som marxistene frigjorde seg fra

kapitalismens diktatur eller sufragettenes kamp for

stemmerett, sier hun.

Tilskuerrollen har lenge vært et aktuelt tema. I boka

No Logo tar Naomi Klein et brutalt oppgjør med

multinasjonale selskaper, og logoene deres som

okkuperer det offentlige rom. Good Foot kan sees som

et varsku mot trenden til å se bilder som ren

informasjon.

– Bilder fra Hollywood, reklame og nyhetssendinger

har blitt en slags visuell forurensning. Du kan ikke

unngå dem, og de er vriene å glemme. Med denne

utstillingen inviterer vi folk til å se, tenke, komplettere

og vurdere det kunstneriske uttrykket som noe mer enn

seg selv, frister kurator Jennifer Allen.

Tårnkvinnen

De har laget mye rart, avgangsstudentene som har

okkupert hele andre etasjen på kunstmuseet. En salig

cocktail av malerier og fantasifulle videoinstallasjoner.

Alt fra Nike-logoen i vedkubbe-collage til værmeldingen

på svensk. Og Marius-genseren malt over et helt rom.

– Det er spennende ting på denne utsillingen,

bekrefter Randi Lian, direktør ved Trondheim

Kunstmuseum. – Og veldig høyt nivå, legger hun til.

I hvert fall noe utenom det hverdagslige. Presentasjonen

til Mai Hofstad Gunnes tar bokstavelig talt

helt av. Videoinstallasjonen Postcards in Orbit er

svevende saker. Se for deg et gigantisk postkort av

Nidarosdomen. Men plutselig løsner alle tårnene og

stiger mot himmelen. De forsvinner praktisk talt i

skyene. Og tilbake står den engang mektige domen

ribbet for tårn. Hva i all verden er det hun tenker på,

Mai Gunnes, den unge kunstneren som tillater seg å

leke med kirken?

– Hehe. Det startet med at jeg tenkte på noen tårn.

Eller egentlig startet det med at jeg har arbeidet med

arkitektur i forhold til natur, og så fikk jeg bare denne

merkelige tanken: Tenk om alle tårn en dag bare tok

av, akkurat som raketter? Jeg fikk en voldsom

frihetsfølelse bare av å tenke den tanken der. Så ble

det til at jeg gjennomførte ideen, forklarer hun stolt.

Potensial for provokasjon

Og det er ikke bare domen det gjelder. For Tyholttårnet

forsvinner også. Og stort sett alle tårn det er verdt å

snakke om i Norges største byer. De blir bare borte.

– Jeg bruker tårn fra Norge. Ikke Eiffeltårnet, som

folk bare kjenner igjen fra postkort. Det var mer

fascinerende å bruke tårn der folk har vært. Slik

kommer hendelsen nærmere inn på deg. Du kjenner

deg igjen. Det du tar for gitt blir rart og absurd. Det

hadde jammen vært litt gøy om folk lot seg provosere,

gliser Gunnes, som mest av alt ønsker seg at folk skal

se nytt potensial i byen sin.

– Installasjonen din er litt skummel. Du er ikke redd

for å skremme folk vekk fra Tyholttårnet? At de får angst

for at det skal lette, og fly avgårde på ordentlig?

– Hehe, nei nei, men det hadde vært kult å se hva

som hadde skjedd om det virkelig gjorde det, smiler

Gunnes lurt.

Av Eivind Biering Strand

og Ranveig Holden Bøe (foto)

litt på siden

Grisunger

forén eder

Foreldre er løgnere. Uten skam fôrer de små uvitende

ører med alskens nonsens, tullprat og bent fram grov

løgn. «Spis spinaten din, så blir du sterk» og «hvis du

spiser for mye godteri kan du slutte å vokse». Etter

hvert som vi blir eldre gjennomskuer vi selvsagt

mange av foreldregenerasjonens påfunn.

Men noen forestillinger har blitt så dypt innprentet

i oss at de er praktisk talt umulige å bli kvitt. En av

disse er såkalt bordskikk. Velduftende retter skal

inntas med rakere rygg enn en tinnsoldat, og bestikk

må behandles med den ypperste presisjon for ikke å

vekke misnøye. «Ikke skrap med kniven». «Ikke søl på

duken». Hvem kan vel ikke høre disse ordrene klart i

sitt indre, skarpe som geværsalver. Og i sær på de slitne

ettermiddager når man endelig får satt seg ned med

sin grandiosa eller nuddelsuppe etter lange timer på

lesesalen. Selv ikke da har vi tillatelse til å la hedonisten

i oss dukke fram og skape ny livsgnist ved å hive innpå

pizzaen i to jafs, helst med thousand island på.

Men en sen lørdagskveld innså jeg sannheten.

Årevis med indoktrinering rant av meg. Med fettet fra

pizzaen rennende nedover den ene hånden og ølflaska

i den andre innså jeg; mat er best når den er grisete.

Som selveste Woody Allen en gang sa, «Is sex dirty?

Only if it´s done right». Det samme kan trygt sies om

mat. Etter denne avsløringen ser jeg det som min plikt

å oppfordre alle til å bryte lenkene til bestikkskuffen.

Som selvoppnevnt talskvinne for Matgnafskernes

Forening presenterer jeg følgende manifest:

I Du skal slikke din tallerken ren for saus

I I Du skal kvitte deg med ditt bestikk

I I I Man kan ikke grise for mye med maten

I V Du skal aldri spise et måltid med under 5000

kalorier

V Du skal hate og forrakte alle gledesdrepere så som

Grethe Roede og Fedon Lindberg

V I Du skal aldri bruke serviett

VII Avlad aldri å legge beina på bordet og snakke med

mat i munnen

VIII Du skal aldri slanke deg

I X Du skal bli mett

Grisunger i alle land foren eder! Ta spisebordet

tilbake!

Butt-on babe


Sommertilbud!

Sykkelhjelm 95,-

Samsung Digimax 201

1.550,-

Vi har et godt utvalg av sykkelrekvisita

•2 millioner pixel

• 2X digital zoom

• Nærgrense 20 cm

• 8MB internminne

• Kan utvides med SD ram (Secure Digital)

•Veske

Tlf. 73 59 84 00 Fax. 73 59 84 95 www.tapir.no

Handle på Internett: gnist.no

Tapir Uttrykk


Tapir Uttrykk

Flammeslukere og

magedans på Bakklandet

I ekte dugnadsånd arrangeres

Baklandet Skydsstation-festival

for tredje år på rad.

Fra 21. til 25. mai blir det liv i gamle Bakklandsbygninger.

Da arrangeres Baklandet Skydsstation Festival

for tredje år på rad.

Skydsstationen er en liten kafé midt i hjertet av

Bakklandet. Hver søndag gjennom hele året holdes

konserter, diktopplesninger eller andre kunstneriske

innslag. For tre år siden begynte ideen om å utvide det

hele til en festival å spire blant gjengangerne på

Skydsstationen.

– Vi syntes at vi hadde et unikt miljø her, og ønsket

at flere skulle få smake på det, smiler musiker Jovan

Pavlovic.

Gatemarked og opera

Festivalen trer i gang med operadiva Halldis Berntsen

akkompagnert av pianist Trygve Brøske onsdag 21. mai.

Deretter går det slag i slag med kunstutstillinger, teater

og konserter av ymse slag.

Går det som arrangørene vil, skal området vrimle

av liv fra begynnelse til slutt. Gata stenges for biltrafikk

og åpnes for salgsboder, flammeslukere og magedansere.

Hovedmannen bak arrangementet, Frank Kjærstad,

åpner for at alle som vil kan komme med det de har å

bidra med.

– Har du en hobby eller noe du ønsker å selge, er

det bare til å møte opp, oppfordrer Kjærstad.

Noe for enhver smak

Tirsdag 6. mai legges det endelige programmet ut for

publikum, men allerede nå kan Kjærstad og Pavlovic

røpe kjente navn som skal opptre. Blant annet vil Are

KLAR FOR FESTIVAL PÅ TREDJE ÅRET: Jovan Pavlovic, Frank Kjærstad og Åsmund Flaten i

arrangementskomiteen kan by på alt fra opera til Odin under årets Baklandsfestival.

og Odin fra Petre trimme lattermusklene våre. Grethe

Nordberg vil gi oss utdrag fra Piaf-forestillingen og

sigøynerbandet Bengalo vil friste med heftige rytmer.

– Viser, pop, jazz og folketoner kommer til å prege

festivalen. Det hele vil ha et akustisk preg, men appellerer

til alle aldersgrupper, lover Pavlovic og Kjærstad.

Folkelig teater Pøbelrock

I forbindelse med utstillingskonseptet «LO i Trondheim

- en annen verden?» har LO Teater Trupp utviklet manus

og skapt en perfomanceforestilling under navnet «All

makt til folket». Forestillingen anvender eksperimentelt

teaterspråk og trekker veksler mot installasjonene som

inngår i utstillingskonseptet.

Per idag kan nok teaterarbeid innen Landsorganisasjonen

virke noe søkt. Faktum er at LO Teater

Trupp har latt seg inspirere av en nesten hundre år

gammel tradisjon i Arbeiderbevegelsen og LOs arbeid. Som

utgangspunkt for forestillingen står manus og

billedmateriale fra denne tiden. LO Teater Trupp har

dessuten hentet inspirasjon fra gamle arbeidersanger og

historier, samt gamle manuskript i Arbeiderbevegelsens

arkiv.

«All makt til folket» spilles på Nordenfjeldske

Kunstindustrimuseum 3., 24. og 25. mai samt hver onsdag

i mai måned. Forestillingen begynner klokka ett samtlige

dager.

Det er gratis inngang på alle arrangementer, men

hatten sendes rundt slik at folk kan gi sitt bidrag til at

festivalen også kan finne sted neste år.

Av Marianne Garvik

og Kristian Krog (foto)

UFFA-festivalen Pøbelrock går i år av stabelen for nittende

gang. Årets utgave vil vare tre dager til ende.

Festivalarrangørene har sørget for stor geografisk

spredning på sine festivaldeltakende band. Foruten norske

band deltar musikere fra Sverige, Italia, Brasil og USA.

Felles for alle er at de beveger seg langs populærmusikkens

føzzfylte akse. Det ligger kort sagt føringer for en tredagers

affære med knallhard banging og musikalsk aggressivitet.

Pøbelrock starter torsdag 15. mai med Los Fastidios

(Italia), Östermalm (Sverige) og Thunderbolt (Norge).

Fredag 16. mai fortsetter Os Replicantes (Brasil), Suburban

Kicks (Norge), The Terrible Mistakes (Sverige) og Upstrokes

(Norge). Det hele avsluttes i beste nasjonalånd lørdag 17.

mai med Severed Head of the State (USA), EoIpso (Norge),

Korrupte Oppkastere (Norge) og Going Under (Norge).

UFFA åpner dørene klokken åtte samtlige dager.

Kultur

41


Verdens lengste orgasme

Vi er den ironiske generasjonen. Vi drikker øl og tar droger på selve

påskeaften. Og nå har vi Gaute Bie til å tale vår sak.

Det er en kjærlighetsroman som leveres fra debutant

Gaute Bie (24). En gutt forelsker seg i en tysk jente.

Det spilles inn en plate til hennes ære, eller for å få

henne tilbake, om du vil. Hele bandet forelsker seg i

henne, og man diskuterer i ring. Det hele er ispedd en

søppelsekk dop, fingerpuling i åpen mark og et språk

som minner mer om SMS-skribbel enn litteratenes tale.

Resultatet ble Pure Popmusicbaby! som kommer ut på

Cappelen 13.mai.

«The new shit»

– Hvorfor?

– Dette er «the new shit, the new deal». Dette er

Abo Rasul (forfatter av The Cocka Hola Company,

journ.anm) uten det politiske. Jeg skriver utelukkende

om følelser, og ut i fra følelser. Å veie vendinger og

formuleringer til det kjedsommelige var ikke slik jeg

ville skrive boken; derfor ble manuskriptet forfattet på

tre uker. Jeg reiste mye omkring, satt på barer og

resturanter, drakk pils og skrev ned mitt liv. For hånd.

Jeg har ingen utdannelse utover videregående, og

livet etter skolen har bestått i reising, skriving og

ymse vikarbyråjobber. Men nå har jeg skrevet mitt liv;

med autensitet i det absolutte høysete.

– Så det ligger ikke et intellektuelt fundament i

bunnen og lurer?

– Hvor smart er en 24-åring? Hvor reflektert er man

på et slikt stadium i livet? Det er dette som er tonen i

boken, og da det hele er selvbiografisk, og med ekte

personer, ville dette rett og slett ikke være måten å gå

fram på. Men misforstå meg ikke; det er ikke slik at

boken er tilfeldig satt sammen.

«Reaksjonære jævler»

For bevissthet om sitt eget arbeid, såvel som resten av

litteratur-Norge, har han. Den mohawk-klippede

rabulisten. På spørsmål om han med romanen vil

komme med et bidrag i den nasjonale litteraturdebatten,

tenker han litt, røyker litt, og spytter litt. Oppover,

selvsagt.

– Norge er et land med utelukkende døve litteraturdebatter.

Sprenglærde mennesker diskuterer unødvendigheter,

kaster ting fram og tilbake og til slutt legger

Øystein Rottem det hele dødt i en kronikk i Dagbladet.

Jeg mener; begreper og historiske tendenser kan du

kaste på bålet for min del. Litteraturjuntaen er besatt

av gamle idioter som ikke skjønner at det er noe nytt

på gang. Min bok, for eksempel, vil nok bli offer for

denne vitenskaplige litteraturkritikken, men det får

skure og gå som det vil. Det vil alltid være kommunikasjonsproblemer

mellom generasjonene. Boken

min er full av aldersbestemte koder og uttrykk, rett og

slett måter å uttrykke seg på.

– Noen vil kanskje reagere på at du velger å benytte

en stor del engelske uttrykk, samt hva man må kalle

sms-språk?

– Jeg bruker også mye symboler, og med det vil

jeg utfordre rettskrivingen. Det nye «mobilspråket»

forringer ikke språket vårt, det utvikler det. Mennesker

som ser med argusøyne på dette, og roper «stopp» når

noe begynner å bevege seg, vil jeg betegne som

42 Kultur

reaksjonære jævler - de gamle fantastene kan med

enkelhet gi faen. De benytter en retorikk som stopper

utviklingen.

– Nasjonal identitet gjennom språk er altså ikke viktig

for deg?

– Vi går mot et nytt verdensspråk i symboler. Noe

i retning de gamle egypterne. Det sirkulære verdensbildet

skal ikke kimses av, må vite. Dessuten, uten å

virke pretensiøs, man må se dualiteten med kjærlighet

som verdensspråk. Det er tross alt den som ligger til

grunn for hele boken. Det er så enkelt som det: Jeg

var knust av kjærlighetssorg og skrev en bok.

Bonustracks og singel-hefter

Det er slik å forstå. Både Språkrådet og motstandere

av utenlandsk språkinnflytelse får på pukkelen. Og

Island, selvsagt. Et land som etter Gaute Bies oppfatning

har fjernet seg enda lengre fra virkeligheten med sin

perverse trang til å holde på sitt eget språk.

Men kritikken er ikke forbeholdt bare dem. Også

forlagsbransjen skal tildeles lyskespark.

– Først og fremst; forlagsbransjen er besatt av

mange idioter. Mitt eget forlag (Cappelen, journ. anm.)

er vel kanskje det eneste forlaget som tør satse på nye,

unge forfattere. Når sist oppdaget Aschehoug noen?

Når våget de sist å satse på et ukjent navn?


Litteraturjuntaen er besatt av gamle

idioter som ikke skjønner at det er

noe nytt på gang.

Og popalibiet kommer også til uttrykk i hvordan

han mener forlagsbransjen kan utvikle seg

– Man mangler baller og nye tanker, og slikt låser

diskusjonen. I mine øyne er det nyttig å se til musikk-


ansjen. Hva med å gi ut teasere, små hefter i forkant

av en bok? Singler, rett og slett. Selv skal jeg ha

bonustracks i pocket-utgaven av boken min. Kapitler

som ikke ble med i det første opplaget. Det mases hele

tiden om at man leser for lite. Da må man forstå at en

må trigge folk til å lese. Ikke presse på dem Hamsun

og Ibsen på ungdomsskolen, et tidspunkt hvor de

fleste ikke er motivert for denslags litteratur.

– Er ikke også den slags litteratur viktig å lese?

– Selvsagt! Det er veldig bra å lese Hamsun og Ibsen,

men du ødelegger leselysten om du tvinger det på

ungdomsskoleelever. Det er som med alt annet; en må

lære seg å krabbe før en kan gå, sykle eller danse vals.

Selv leste jeg Markens Grøde sent. For to år siden, da

jeg satt fast på grensen til Tyrkia i 40 timer. Men da

nøt jeg den også i fulle drag.

Den ironiske generasjonen

Og det å nyte står høyt oppe på listen til den unge

forfatteren. Skal man lese boken selvbiografisk, er det

vel ikke en eneste dag hvor hovedpersonen er edru

eller nykter. Men det er visst slik det har blitt, det er

visst slik vi er, ungdomsgenerasjonen.

– Vi skyver problemene foran oss. Se rundt deg nå;

for ikke lenge var det selveste påskeaften. Utestedet

her var fullsatt av svin som drakk, pulte og tok

narkotika. Håpet er borte. Vi er ødelagt. Dette gjenspeiler

seg i hvordan vi forholder oss til det kunstneriske i

verden; vi forbruker og kaster. Derfor vil jeg levere noe

man kan ha øyeblikkelig glede av. FRESH!LIVE!

EXCITEMENT! Det virker som om alle er hedonister i

disse dager.

– Så du er i likhet med Abo Rasul også misantrop?

– Jeg er ikke misantropisk, jeg er bare forbannet

på verden.

Av Birger Emanuelsen

og Eivind Yggeseth (foto)

MELANKOLIENS FRUKTER: – Jeg var

knust av kjærlighetssorg og skrev en bok,

sier forfatterdebutant Gaute Bie (24).

min anbefaling

Navn: Bjørn Sundquist

Alder: 55 år

Er: For tiden ikke med i en eneste

film

FILM

Her er jeg litt sær. Høyest av alle troner Andrej

Tarkovskijs Ivan Andrej Rublov. Den er vel å finne på

video om en leter litt. Og deretter har jeg en nyere

anbefaling, men det står stille i hodet mitt nå. Får ringe

deg tilbake senere.

(Pause.)

– Ja, hei igjen. Filmen var den finske Mannen uten

minne, en film som traff meg veldig. Jeg vil også

nevne storproduksjonen The Hours.

MUSIKK

Jazz er favorittsjangeren. Må vel trekke frem Under

Current med Bill Evans og Jim Hall. Herlig plate med

god piano- og gitarkomposisjon.

B O K

Ja, det må være en av de jeg nylig leste: Populærmusikk

fra Vittula av Mikael Niemi. En bok hvor jeg leser mye

av min egen oppvekst fra 60-tallet. En stor grad av

identifisering; det gjør ofte en god bok.

TEATER

Den absolutt beste teateropplevelsen går helt tilbake

til da jeg var 6 år gammel og så Espen Askeladd på

Hammerfest Kino. Den står som et meget godt minne

fra barndommen. Dessuten så jeg Kong Lear en gang

på 70-tallet, og også den står for meg som en av de

beste teaterminnene.

BILLEDKUNST

Her er det uten sammenligning van Gogh.

– Regner kanskje med du ikke har noen orginaler på

veggen?

Du har vel rett i den antakelsen. For tiden er jeg

såpass blakk at hadde jeg nå engang hatt det, ville jeg

ikke hatt det lenge. Eller kanskje ikke når det kommer

til van Gogh. Han treffer meg på et litt uforklarlig plan.

Det er noe med lys i all fortvilelsen. Men en undergraver

kunst om en hele tiden skal forklare det.

TV-PROGRAM

Nytt på Nytt er favoritten. Liker veldig godt samspillet

mellom Nærum og Almaas. Det er to meget artige fyrer

som lager humor med varme. Dessuten er det festlig

å få oppsummert mange av nyhetene gjennom deres

komiske brilleglass.

TEGNESERIE

Donald Duck, rett og slett. Foran alt annet. Carl Barks

er glimrende litteratur og god billedkunst. Donald

Duck, i Barks drakt, er den tegneserien jeg setter over

alt annet. Likevel er det på sin plass å trekke frem

Christopher Nielsens To trøtte typer. Den gjorde seg

godt på TV, og gjør seg godt som tegneserie.

Av Birger Emanuelsen


Mot slutten av sitt liv ble Samuel Beckett spurt om hva

han hadde funnet verdifullt ved livet. Svaret han ga

var «precious little». Det er ikke Winnie, hovedpersonen

i Deilige dager, enig i. «Det er så meget å være

takknemlig for. Det er en nådegave», er et av hennes

sedvanlige omkved. For selv om hun befinner seg i en

ørken, med sand opp til livet ute av stand til å kunne

flytte seg, er Winnie såre fornøyd. Hun har jo mannen

Willie, som holder til i et hull bak sanddynen hennes,

og som noen ganger kommer ut i solen. Han er

riktignok ikke pratsom; helst vil han sove eller lese

avisen, men så lenge Winnie vet at han er der, og hører

på pratet hennes, kjenner hun seg vel. For skravla går.

Om alt og ingenting. Mest ingenting. Noe må man jo

gjøre for å få tiden til å gå. Heldigvis har Winnie til

dette. Hun har vesken. I den befinner det seg alt en

44 Anmeldelser

anmeldelser

Absurd apati

Teater/ Deilige dager av Samuel Beckett.

Regi/scenografi: Eva Jørgensen. Teaterkjelleren på

Trøndelag Teater. Spilles fra 2. mai og ut måneden.

Livet går sin vante gang selv

om man sitter fast i sanden.

dame kan trenge. Tannbørste, neglefil, leppestift, speil,

forstørrelsesglass, antidepressiver og en pistol.

En forandring scenograf Eva Jørgensen har gjort i

denne oppsetningen er at Winnie ikke blir spilt av én,

men av fem kvinner. Dette fungerer svært godt og er

en imponerende prestasjon når man tar i betraktning

at Becketts dramaer inneholder svært så nitide

scenebeskrivelser. Ikke et host, ikke en gest er tilfeldig.

De fem hovedrolleinnehaverne lever sammen i perfekt

symbiose der de lirer av seg sine monologer.

Winnies verden er en verden uten liv, uten

forandring. Ett av temaene hun messer om, er hvordan

alt er uforanderlig. Og denne dagen er nok en deilig

dag lik alle de andre. Ingenting forandres. Tilsynelatende.

Når noe uventet skjer, som at parasollen

hennes plutselig tar fyr, blir Winnie forvirret. Dette har

da ikke skjedd før? Eller har det det? Kanskje det har

skjedd og hun har glemt det?

For det er ingen tvil om at visse ting forandres.

Hukommelsen svikter og synet blir dårligere. I annen

akt har sanden steget opp til halsen hennes. Willie er

verken å se eller høre. Har han forlatt henne? Er han

SAND OG ANDRE SANNHETER: Abstrakt

filosofi og Winnie ganger fem i Samuel

Becketts Deilige dager.

død? Eller kan hun bare ikke høre ham? Noen ganger

mimrer Winnie om deilige dager i fortiden. Men

hvilken dag var det? Hva var det som egentlig skjedde?

I Deilige dager går tiden og språket i oppløsning.

Utover i stykket blir Winnies monolog mer og mer

hakkete, oppstykket og repeterende. Deilige dager er

et stykke uten noen ordentlig begynnelse og uten

noen ordentlig slutt. Tolkningene av Beckett er mange

og varierende. Noen ser dramaene hans som

tragikomiske uttrykk for menneskets evne til å

opprettholde håp og skape seg en mening med livet,

uansett hvor fortvilet situasjonen er. Andre igjen vil

se dem som kommentarer til patetiske mennesker

som desperat klamrer seg til de mest banale ting, i et

forsøk på å fortrenge meningsløsheten i tilværelsen.

Uansett er det ingen tvil om at Beckett klarer å bringe

latteren fram i det absurde og tragiske. Det er en sol

som skinner på den skravlende Winnie, selv om det

kanskje er en sort sol.

Av Rannveig Windingstad

og Eir M. Husby (illustrasjon)


Sacre bleu, du må dø

Ingen ny Apocalypse Dudes,

men who cares?

Cd/ Scandinavian Leather av

Turbonegro (Burning Heart)

Fem år etter utgivelsen av norgeshistoriens feteste

album, Apocalypse Dudes, er de her igjen. Bassist og

sjefsideolog Happy-Tom var ute med sin forhåndsomtale

av Scandinavian Leather kort tid før utgivelsen,

og slengte likeså godt ut at bare trommesporene på den

nye plata ville få Apocalypse Dudes til å høres ut som

en usikker demo. Som om ikke fallhøyden er blitt stor

nok i løpet av de fem lange årene fansen har ventet

på noe nytt fra sine helter.

Men er det noe historien har lært oss, er det nettopp

at uansett fallhøyde lander Turbonegro alltid på beina.

Når de ikke lar seg stoppe av tungt heroinmisbruk og

påfølgende sammenbrudd, blir det å følge opp en

rockeplate bare barnemat i forhold. Og med Scandinavian

Leather lander de ikke bare på beina. De lander

fjellstøtt og framstår som et stolt og selvsikkert band,

En sosial vampyrs bekjennelser

Roman/ Pure Popmusicbaby! av

Gaute Bie (Cappelen forlag, 2003)

Bies bokdebut fortoner seg rent formmessig som en

tohundresiders tekstmelding, spekket som den er med

versaler, kontantkortortografi, verdensspråk og popreferanser.

Popsosiologer og HF-litterater ville sikkert

kalt språket «SMS-språk». Bie selv ville sikkert kalt det

continental. La gå, klemz og ;-) er det sparsommelig

med, ellers er språket mer inspirert av NRK2-chatten

enn av De fire store.

Som seg hør og bør.

Pure Popmusicbaby! er egentlig en highschoolfilm

i cellulose. Kamerater i kassebil, et ventende koneemne

i en fiktiv sørtysk by, en polsk fikser/årner og avsindige

mengder rusmidler. Bie låner sitt eget såvel som sine

venners navn til romankarakterene. Biografisk hevder

han selv, skjønt det er vanskelig å ta sannhetsgestalten

altfor alvorlig. I så fall har jeg tilbragt somrene mine

på feil sted de siste åra. Men for all del; man kan da

skryte på seg litt ekstra i SMS-ene hjem.

Bie med kompiser våkner etter et par dager på snurr

og oppdager at de har spilt inn plate. Plata viser seg å

rocke fullkomment, og gutta vender sine hvitrandede

neser mot kontinentet for å spille i New Paris – en sorgfri

studentby et sted mellom Hamburg og himmelen. Bare

på den måten kan Sofus G., også han presumptivt basert

på en reell skikkelse – vinne tilbake Kjærligheten,

En hyllest til piker og popmusikk, druknet i

oseaner av piller, gress og polske zloty.

inkarnert i blonde, vakre, uskyldsrene Maximiliana.

Resten er en road trip; solsteik på autobahn og unge,

livsbejaende mennesker. Litt sånn som den Vodafonereklamen

med Dandy Warhols-låta; solbrune mager og

ingen morgendag. Verre er det igrunn ikke.

Bandet The International Taste blir dannet, blir en

latterlig suksess over natta, kjærleiken blomstrer og salen

jubler. «Men blir ikke det bare en billig, obsternasig

glamorisering av droger og hedonisme?» bør du spørre

nå. «En se-hva-vi-driver-med-mens-du-snubler-rundtpå-Roskilde?»

Men niks, Pure Popmusicbaby! handler

om ting som bare er så bra. Altfor bra til å være sant.

For selvsagt går ting til helvete på rulleskøyter. Men

innen boka kommer så langt er det nettopp det du ønsker

høyest av alt. Du venter på det; etter den søte kløe er

den sure svie et velkomment avbrekk. Idyllen slår

sprekker, og utroskap og løgner pipler ut. Det niende

bud kjølhales både i sanntid og i stadige tilbakeblikk

til pubertetens nittitall.

Så handler det hele altså om hva som skjer når

vennskap og kjærlighet ikke lenger går hånd i hånd.

Og det slår deg at du hadde ventet deg noe mer;

formspråket er kanskje revolusjonerende, men det er

ikke historien Bie forteller.

Av Erlend Engh Brekke

revitaliserte og klare til å ta over verden.

Plata starter, som forgjengeren, med en instrumental-låt.

Men det er først med Wipe it ’til it bleeds

det virkelig starter. Et klassisk deathpunk anthem som

formelig skriker etter å slippes som singel. Turbonegro

setter som vanlig standarden tidlig, og denne gangen

er lista lagt høyt og luftig. Knut Schreiners produksjon

er glimrende, og hans gitarspill er om mulig enda bedre.

At mannen er Norges kuleste gitarist har han bevist

gang på gang, og han gjør det igjen her. Det er bare å

ta av seg seilerhatten.

Låtrekkefølgen på Scandinavian Leather er svært

bra komponert. Innimellom potensielle singelhits, som

allerede nevnte Wipe it ’til it bleeds, fantastiske Sell

your body (to the night) og den majestetiske

førstesingelen Fuck the world, finner man dødsfete

albumtracks som Drenched in blood og Locked down.

Bare på et par låter høres det ut som om Turbonegro

har gått litt tom for de gode allsang-refrengene som

preger de aller fleste låtene på skiva. Særlig

avslutningslåta Ride with us er noe slappere i fisken

enn resten.

Tekstene er som vanlig glitrende i all sin hedonistiske

prakt, men særlig åpningslinjen på Le Saboteur fortjener

heder og ære. Å åpne en sang på en ellers engelskspråklig

plate med ordene «Sacre bleu, du må dø» er

rett og slett genialt. Man leter etter enda en seilerhatt

å ta av seg.

Scandinavian Leather er ikke en like umiddelbar

klassiker som Apocalypse Dudes, men hva gjør vel det

når bandet leverer nok en storslått deathpunk-plate.

Om et helt ukjent norsk rockeband hadde gitt ut en

plate av samme kaliber, ville journalistene i Akersgata

danset nakne i gata og trillet seksere til den store

gullmedaljen. Så bra er den.

Turbonegro har for lengst vunnet undergrunnen,

men forrige gang bandet skulle ta resten av verden falt

vokalist Hank von Helvete av lasset og inn i

narkohelvetet. Nå, etter fire års dvale, har hertugens

alter ego Hans-Erik Husby jaget Hank ut av skapet igjen.

Og selv om Hans-Erik kanskje er blitt småreligiøs og

bestis med Dag Frøland, er Hank von Helvete fortsatt

den samme gamle djevelen. La erobringen begynne.

Av Michael Jones


Rett og

slett

koselig

Tørrlagt og tørrvittig

St.Thomas i storform

St.Thomas, eller Thomas Hansen som han egentlig

heter, er en mann de aller fleste har en mening om.

Mens enkelte elsker ham, er det andre som kritiserer

hans karakteristiske skeive engelskuttale og synes han

synger surt. Det hadde vært et interessant eksperiment

å gi ti St.Thomas-tvilere sjansen til å oppleve ham på

Blæst denne iskalde maikvelden. Jeg tør vedde ganske

mye på at minst fem av dem hadde gått hjem med et

endret syn på både mennesket Thomas Hansen og

artisten St.Thomas.

Fra å være en uberegnelig sceneartist som kunne

levere en strålende opptreden den ene kvelden, for så

å avbryte neste konsert halvveis i rent raseri, framstår

en tørrlagt St.Thomas anno 2003 bunnløst selvsikker

og trygg på seg selv. Han har nå tre meget solide

langspillere bak seg, så låtmaterialet er det ingenting

å si på. Dette vet vår gode venn Hansen, og han tar

seg råd til å spille sin aller største hit til nå, «A long,

long time» så tidlig som låt nummer to.

Men som sagt, også det øvrige låtmaterialet er

utrolig sterkt og selv om man kan høre ekko fra Neil

Young, Will Oldham og Elliot Smith, er låtene uten tvil

hans egne. For de som bare har et forhold til St.Thomas

gjennom allerede nevnte «A long, long time», tror

kanskje at han er en slags tøyseartist som bare lager

kosepop og danser med kosedyr i videoene sine. De

mange hjerteskjærende balladene mannen serverer vil

nok derfor komme som en positiv, og ikke minst

vakker overraskelse.

Artister som spiller en slik type singer-songwriter

musikk pleier ofte å være absolutt best på plate, men

St.Thomas har også de mer lystige og popete låtene

som sjarmerende pusterom (for eksempel hans siste

singel «Heroes making dinner»). I tillegg er han i

besittelse av en godslig sjarm som kommer fram i hans

bemerkninger mellom låtene. Han forteller tørrvittige

historier om forskjellige tema. Et sviende nederlag i

en fotballkamp mellom hans eget lag og Motorpsychogjengen.

Selvironiske bemerkninger om at han har

46 Anmeldelser

Konsert/ St. Thomas, Blæst 2. mai.

HELGENAKTIG: Ingen tårer eller knuste gitarer da St. Thomas vitjet Trondheim.

sluttet å drikke alkohol. Det er de gode låtene kombinert

med hans unike evne til å skape kontakt med publikum

som gjør ham til en glimrende liveattraksjon.

Da han var på Blæst i vinter, var det en mer

akustisk og nedstrippet utgave av St.Thomas trondheimspublikummet

fikk se. Og selv om det absolutt

var en høvelig konsert, var det at han hadde med seg

fullt band denne gangen selve prikken over i’en.

Bandet var tett, men likevel kledelig laidback og

småskranglete. St.Thomas og hans musikalske lekekamerater

overspilte aldri, og holdt seg til det som passer

Hansens låter best – det enkle.

Gutta ble klappet inn til ekstranummer av et etter

hvert svært entusiastisk og lydhørt publikum. Bandet

svarte med å spille en helt ny låt som mest sannsynlig

kommer til å bli singel fra St. Thomas neste plate. Hvis

denne smakebiten var en indikasjon på neste plates

standard, ser det nok ut til at eventuelle tvilere vil få

en ny sjanse til å bli omvendt. Og på neste konsert

stå smilende sammen med oss som allerede har sett

lyset.

Av Michael Jones

og Ranveig Holden Bøe (foto)


Brød, sex

og sirkus

kommentar

Birger Emanuelsen

«Jeg er for at kunstnere får Statens kunstnerlønn, slik

at de kan få fortsette å være kunstnere», skrev Gry

Jannicke Jarlum på sin private hjemmeside dagen etter

hun hadde mottatt et kunstnerstipend fra Kirke- og

kulturdepartementet på 30 000 kroner. Den selvtitulerte

Motherfucking Diva Queen har altså føyd seg

inn i rekken av norske kunstnere som blir statlig

verdsatt og subsidiert. Meningene om denne tildelingen,

og artisten isolert sett, er mange og sterke.

Dette er med andre ord en kvinne som pådrar seg en

hel del oppmerksomhet, for det meste negativ. Og da

er det kanskje passende med en sammenligning hun

selv kommer med på sine egne hjemmesider: «Det er

som med Se og Hør, ingen vil innrømme det, men alle

må se det.» Vel; alle stopper også opp når de ser en

bilulykke, eller en elg som har kjørt geviret inn i en

strømledning, men det er ingen som mener at de

fortjener statlig kunstnerstøtte av den grunn.

Å begi seg inn i et kullkast av en «hva er kunst»-

diskusjon er det ikke plass til. Jeg sitter heller ikke

med den faglige tyngden til å komme med

normsettende argument, verken den ene eller andre

veien. Men det er likevel verdt å stille seg spørsmålet

om hvorfor en artist som Gry Jannicke Jarlum har

mottatt 30 000 norske skattekroner i støtte til hennes

personlige, kunstneriske utfoldelse. Det har lenge vært

min oppfatning at staten deler ut penger til kunstnere

for å belønne en produksjon av høy kvalitet, men

med lav inntjeningsevne. Altså ikke-kommersielle

produksjoner som favner et marginalt publikum. At

Norge har en slik ordning applauderer jeg; men

ovasjon går over i frustrasjon hvis det er slik at

kommersielle salgsflopper skal belønnes med statlige

midler.

J-Diva sine nyeste plater og den mye omtalte

videoen «Sex me», er i mine øyne klart rettet mot et

kommersielt marked. Det at produksjonen har gått

så langt over i masseprostitusjon at de endog sper

på med en tv-serie (i likhet med blant andre S Club

7, Idol og Cape), burde også gi varsku om at pengene

denne gangen er levert i gale hender. Det at J-Diva

spiller så sterkt på markedsmiddelet sex, her i de fleste

fasettene som eksisterer i det lovlige Norge, burde også

sparke tankene i samme retning.

Det gikk en djevel i meg da jeg måtte iaktta lederen

for utdelingskomiteen Lars Klevstrand fortelle oss at

«J-Diva for tiden leverer svært godt komposisjonshåndverk

med klare røtter i soul og R’n’B». Såvidt meg

bekjent er fusjonen av disse to, rap inkludert, den

sjangeren som selger mest på verdensbasis. Det er også

den musikksjangeren som får udiskutabelt mest

oppmerksomhet i media. Det at publikum uteblir, samt

at et samlet pressekorps halshugger skivene offentlig,

er kanskje også en indikasjon på at komposisjonene

skranter i forhold til den satte standard.

Når da «Forskrift om statens stipend og garantiinntekter

for kunstnere» sier «ved tildeling av stipend

og garantiinntekt skal det bare legges vekt på

kunstnerisk aktivitet og kvalitet» mener jeg de har

STØNAD UTE AV KURS: «Det er verdt å stille spørsmål

når Gry Jannicke Jarlum mottar 30 000 skattekroner

i støtte til hennes personlige kunstneriske

utfoldelse» mener Under Duskens kommentator.

vanskjøttet sin oppgave. «Kunstnerisk aktivitet» er en

tom formulering, derfor må «kunstnerisk kvalitet»

forstås som det virkende vilkåret.

For all del; det er ikke salgsprosenten som skal

avvise hennes rett på gullpotten. Et geni måles ikke

i antall solgte plater. Men det måles heller ikke i antall

nakne kroppsdeler på mitt fjernsyn.


48 Kultur

bølgeblikk

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg

innen samtidens kunst- og kulturfenomener.

Gudfaren

Tidenes kanskje viktigste soulartist fylte 70 år 3. mai.

Dette er hans historie.

Jubilanten er selveste James Brown. Også kjent som «Soul

Brother Number One», «the Godfather of Soul», «the

Hardest Working Man in Show Business» og «Mr.

Dynamite». En mann av mange navn som vil bli stående

som en av de viktigste musikerne verden har fostret,

uavhengig av musikkgenre.

James Brown har kanskje aldri tilfanget seg den

samme populariteten og det samme musikalske ryktet

som Elvis Presley og The Beatles. Det kan kanskje heller

ikke sies at han har dominert hitlistene like mye som

Stevie Wonder eller The Rolling Stones. Men når det

gjelder musikalsk storhet – vedvarenhet, originalitet,

allsidighet og bred innflytelse – så rager han over dem

alle.

Forut for sin tid

Brown har vært imponerende produktiv som musiker.

Han har tryllet fram mer enn 85 album. Mange er

fantastiske og de fleste er verdt å høre. Av de 44 singlene

som var på Billboards Topp 40, var det dog bare to som

nådde høyere enn nummer fem.

Brown har lenge hevdet at hans musikk var forut

sin tid, og at det er kun historien som har bevist hans

genialitet som musiker. Hiphop-genren har stjålet flittig

fra hans katalog, og i hopetall har rappere pyntet sine

singler med James Brown-beats. Selv Michael Jacksons

bejublede «moonwalk» var kun en oppdatert utgave av

en James Brown-detalj han kalte «the camel walk»

Anne Danielsen har tatt sin doktorgrad i

musikkvitenskap i emnet funk-groovene til James Brown

og Parliament fra 1970-tallet. Danielsen har jobbet med

svart populærmusikk i hele sitt akademiske liv, og

mener James Brown har spilt en ekstremt viktig rolle.

– Han ble symbolet på at alle svarte kunne skape

seg et godt liv selv om man var fattig. Etter mordet på

Dr. Martin Luther King i 1968 ble han enda større og

viktigere som rollemodell. Dette til tross for at han var

politisk konservativ og støttet republikanerne i USA, sier

Danielsen på telefon fra Universitetet i Oslo.

Et nytt sound

James Brown kom med sin første plate i 1956. I perioden

før 1964 var soundet behagelig og glatt, der melodi og

lyd var den viktigste kraften. Men med låten «Out Of

Sight» forandret dette seg. All grynting, stønning,

skriking, smelling og hyling som før hadde ligget og spiret

i bakgrunnen, fikk nå slå ut i full blomst. Blues og

soulskribenten Robert Palmer har beskrevet denne

transformasjonen slik:

– Selve sangen ble det rytmiske elementet. Man skiftet

få, eller ingen akkorder, men hver låt hadde et stort snev

av rytmiske mellomspill og avbrytelser.

James Browns flittige bruk av improvisasjon på

scenen og i studio ble viktig. Slik viste han hvor viktig

og sentral jazzen var for hans kreativitet.

Brown fant også ut hvordan han kunne utnytte et

trommesett til det ytterste, og han ble en ekspert i å få

hele bandet til å jobbe rundt en spesiell groove, i stedet

for en melodi. Dette var en musikalsk revolusjon som

fortsatt har innvirkning på populærmusikken i dag.

Dr. funk Anne Danielsen utdyper:

– James Brown er utrolig rytmisk, og han kan bruke

språket på en spesiell måte. Han har en musikalisert

måte å bruke tekst på. Det vil si at han er en rytmisk

sterk og presis sanger, og det er veldig viktig for selve

grooven.

Danielsen mener derfor at den mest interessante

perioden i Browns karriere starter med plata Papa’s Got

A Brand New Bag fra 1965 og til litt ut på 70-tallet og

plata The Payback i 1973. For Danielsen er låtene «Cold

Sweat», «Papa’s Got A Brand New Bag», og «Sex

Machine» personlige favoritter.

Svart rollemodell

Med låta «Say It Loud (I’m Black and I’m Proud)», fikk

man et vendepunkt for svart musikk. Aldri før hadde

svart populærmusikk så eksplisitt reflektert den svarte

manns bitterhet overfor den hvite mann, og her ble det

gjort med en sint og blodtørstig funk.

Via James Browns musikk kunne folk endelig komme

i kontakt med sine primitive følelser. Det er dette som

alltid har vært formålet med all svart musikk. James ble

også et symbol på at de svarte kunne gjøre suksess i

det hvite Amerika, bare de prøvde hardt nok.

Selv de intellektuelle tok Brown til sitt bryst.

Sekstitallspoeten og aktivisten Larry Neal var en av dem.

– Vi begynte å høre på soulmusikk. Den store helten

for oss svarte poeter var James Brown. Alle mente at

James var en bra poet, og alle beundret ham og ønket

at de kunne gjøre akkurat det han gjorde. Hvis poeter

kunne gjøre det, ville de kunne ta over hele Amerika,

har Neal fortalt.

State Of The Art

James Brown fant opp funken og hans band the JBs

perfeksjonerte den. På scenen og på plate var Mr Brown

den udiskutable «Soul Brother Number One». James

Brown styrte the JBs med jernhånd, nærmest som en

militærtropp. Ofte ble en gammel sang opprinnelsen til

en ny. Man forandret bare teksten eller riffet og bandet

begynte å spille. Kombinasjonen av inspirasjon og

disiplin var bandets suksessoppskrift, og det unike

samarbeidet mellom bandmedlemmene resulterte i at

soundet hørtes like kompakt som en tromme.

– You had to think quick to keep up, har saksofonist

Maceo Parker fortalt når han skulle beskrive hvordan

det var å jobbe sammen med James Brown.

Bandets innflytelse på musikk verden over har vært

enorm. Afrikanske musikere som Fela Kuti og Manu

Dibango forandret sitt musikalske uttrykk etter at de fikk

høre James Brown på 70-tallet.

Anne Danielsen beskriver The JBs som «State of the

Art» og plasserer bandet i samme divisjon som andre

berømte husband på 60- og 70-tallet.

– The JBs var uten tvil like bra som The Funkbrothers

på Motown og Booker T And The MGs på Stax, fastslår

Danielsen.

Sviktende platesalg

Suksessen til storheter som Stevie Wonder, Marvin

Gaye og andre som brukte James Browns funkoppskrift

på 70-tallet, gjorde at the Godfather etterhvert mistet

grepet på publikum.

Musikalske trender som psykedelia og disco gjorde

at James Brown måtte være på hugget. Han jobbet derfor

knallhardt for å være like relevant som før; en

ukomfortabel situasjon for en som hadde vært selve

standarden for soulmusikk så lenge.

I perioden mellom 1971 og 1975 kunne man nesten

tro at James Brown var umenneskelig. Han avholdt fem

konserter på The Apollo Theatre, besøkte Afrika fire

ganger, turnerte i Europa og Japan to ganger hver og

han entret scenen for første gang i Sør-Amerika. I disse

årene fortsatte han å utgi den ene hit-singelen etter den

andre, men hans utstrakte narkotikamisbruk etter 1975

førte til hans fall som musiker. Det var først med

singelen «Living in America» fra Rocky IV på 80-tallet

at folk ble oppmerksom på at James Brown hadde lagd

musikk non stop fra slutten av 50-tallet.

På 80- og 90-tallet samplet rappere Brown-beats i

stort omfang, og ble mangemillionærer. Selv har James

Brown tatt avstand fra de negative sidene ved denne

rap-kulturen, og da spesielt tekstene i hiphop. Tekster

som blant annet er kvinnefiendtlige og som har en

tendens til å forherlige vold. Han har derfor de siste årene

nektet rappere å sample fra hans musikk. Brown mener

at musikkens manglende positive sider har ødelagt

selvtilliten blant svarte i ghettoen.

James Brown er ikke lenger så delaktig i den offentlige

debatt som han en gang var, og det er et stort tap for

en mann og et afroamerikansk folk som har gitt så mye

av seg selv. Anne Danielsen mener uansett at han har

hatt voldsom betydning, og da spesielt innenfor sitt felt

på 60- og 70-tallet.

– James beviste at man kunne lykkes i amerikansk

underholdningsindustri selv om man var svart. Dessuten


STOR INNFLYTELSE: Svart musikk i dag ville aldri vært den samme uten James Brown.

hadde han full kontroll over sin egen karriere, noe som

var et svært sjeldent fenomen på den tiden, avslutter

Danielsen.

Soul, funk, hiphop og jazz. James Brown har satt

sitt musikalske merke på de fleste genre. Selv i en alder

av 70 år er han en kreativ kraft å regne med. En ting er

sikkert, svart musikk ville aldri blitt den samme uten

«the Godfather of Soul».

Av Tommy J. Halvorsen

og Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)

Kilder:

William L. Van Deburg: «New Day in Babylon - The

Black Power Movement and American Culture, 1965-

1975»

Gerri Hirshey: «Nowhere to Run - The Story of Soul

Music»

Craig Werner: «A Change Is Gonna Come - Music, Race

and the Soul of America»

Peter Guralnick: «Sweet Soul Music - Rhythm and Blues

and the Southern Dream of Freedom»

Rickey Vincent: «Funk - the Music, the People and the

Rhythm of the One»

FAKTA JAMES BROWN

Født: Barnwell, Sør-Carolina, 1933. Oppvokst blant prostituerte

og gamblere.

Første utgivelse:

«Please, Please, Please», 1956

Viktige utgivelser:

«Out Of Sight», 1964

«Papa’s Got A Brand New Bag», 1965

«Live At The Apollo», Vol 1, 1963

«Live At The Apollo». Vol 2 [Deluxe Edition], 2001 [1968]

«The Payback», 1973

«James Brown’s Funky People», Pt. 1-2-3, 1986-1988-2000

«Foundations Of Funk: A Brand New Bag 1964-1969», 1996

«Make It Funky: The Big Payback 1971-1975», 1996

«Star Time», 4 cd-boks, 1991

Kultur

49


Spitposten

Nr. 4, 2003 6. årgang

registrerer

spit (frå lågtysk)

erting, krenking; spott

...at nå er det russefeiring, for faen.

...at Under Duskens «journalister» brukte pressekortet som

skalkeskjul for å s j e k k e s m å r i p s på russefest på

Samfundet.

...at ingen av dem fikk napp. Kveldens jakt viste seg som

en virkelig katastrofe da det viste seg...

...at nattens store begivenhet, oralsexshowet bak baren,

også hadde gått den våryre horden hus forbi.

...at kronikk- og kommentartidsskriftet Dagbladet melder

at russefeiringa egentlig handler om flatfyll og sex.

Spitposten reagerer med sjokk og vantro.

...at Spitposten allerede har testet et par russefester, og

funnet ut at småripset l e t t l a r s e g l o k k e hjem til

continentale og verdensvante studenter i tjueåra.

...at de søte og blåøyde jyplingene ikke tar ironien når

nevnte beleste studenter spør etter russekort.

...at russeknutene blant annet medfører ting som stort

alkoholinntak, lange våkeperioder og bading. Spitposten

regner med at kidza er tøffe nok til å prøve alt på en gang.

...at sist en gang en kortvokst immigrant ble valgt til ISFiTleder

gikk hele kalaset lukt på lopphavet, og e n

trønderpirat måtte ta over skuta.

...at alle studentene med lederverv i Trondheim i dag

har bakgrunn fra den feministpamfletten Oinner Koimmnist-

Doiskn.

...at Storsalen har det med å ikke lære av sine feil.

...at den samme gravalvorlige cv-rytter-losjen Under

Dusken liker å kalle seg «Norges eldste studentavis», men...

...at Universitetsbiblioteket på sin side utelukkende kaller

det for «et hefte». Spitposten hyller bibliotekar-Norge.

...at UNESCO slår fast at publikasjoner på mer enn 47

sider med rette kan titulere seg «bok». Bolsjevikene i Under

Snusken feirer ennå.

...at FpU har et noe finurlig forhold til fred, ifølge

hjemmesidene: «I tillegg fikk vi markert oss på fredsaksjonen

med en flott plakat av Saddam Hussein, gjennomhullet av

piler.» Blodtørsten er ingen bombe, i og med...

...at norske krigshissere ikke legger skjul på at de er

nettopp dét. Spitposten sakser fra revolverjournalistene

bak home.no.net/uspower: «Rundt klokken 03.30, torsdag

20.03.03, var endelig oppgjøret i gang.» Jiha(d)!

...at bibelbeltet, eller det mørke fastland, som det står

i sangen, har et normalt forhold til hunder. Det er

menighetsbladet Agderposten som melder dette.

...at ganjagutta bak hasjmarsjen var så travelt opptatt

med å invitere til møte på Samfundet at de glemte å spørre

Samfundet-ledelsen først.

...at Samfundet likevel danset etter b ø n n e b r ø r a s

vannpiper og tilbød dem å leie Storsalen for 10 000

kroner. De unge plantasjeeierne sa imidlertid neitusentakk,

fordi de fryktet at kontantene kunne gå til tobakksindustrien.

...at puffepappaene imidlertid tilbød seg å betale i form av

«økologisk dyrkede solsikkefrø og andre godsaker».

...at det hele uansett var særdeles sløvt tenkt av de unge

rødøyde, i og med...

...at det er røykeforbud i Storsalen.

...at Studenttinget har bestemt seg for å kalle en spade for

en spade: Under overskriften «Hva gjør Studenttinget?»

på hjemmesidene deres står det ikke et jævla ord.

...at Tom Ketil Krogstads iherdige innsats endelig har gjort

trønderne mer frisinnede når det gjelder sex. Forleden

dag var «dagens spørsmål» på nettsidene til lokalavisa på

Heimdal, Adresseavisen, følgende: «Er du interessert i

Märthas datter?»

...at sommer og sol, hasj og lynol! For faen.

Nr. 8, 2003 6. årgang

Perler fra politiloggen

Kl. 16.27: Melding om en and på Solsiden som har en fiskekrok

med snøre i munnen. Politiet henvender seg til Fuglevakta som

sier at de ikke kan gjøre noe og at anda antagelig vil lide en naturlig

død. Men politiet drar på andejakt til Solsiden. Men da hadde

fuglen fløyet – for ikke å si svømt. Borte er anda med fiskesnøret.

Kl. 18.18: Melding om svart minigris som går på et jorde på

Spongdal på Byneset. Politiet mottar meldingen, men prioriterer

ikke bruk av ressurser på minigrisen.

Kl. 19.28: En nabokrangel oppstår på Hoem. En person begynner

å fjerne jernbanesvillene naboen har i hagen. Politiet megler.

Kl. 00.26: Krakilsk dame på Samfundet biter en gjest og en dørvakt

så de må behandles ved St. Olavs hospital. Saken skal anmeldes.

Kl. 04.26: Melding om grevling utenfor Statoil i Innherredsveien.

Politiet rykker ut med hagle. Patruljen melder senere at grevlingen

er død.

Kl. 08.56: Melding om at en parkert bil i Ladeveien er påkjørt

og flyttet fem meter i løpet av natten. Saken skal anmeldes.

Dæven, sylte, dette er siste

gang jeg er kåt og galen på

fotballbanen, neste gang tar

jeg’a i halen!!

Spitposten

kondolerer

Artege Ali...

LESERBREV I AGDERPOSTEN

Tre tette fra de

uten badehette

tre i treet

Det spirer og gror i debatten

omkring vår alles kjære Maud

Angelica. Tre utskudd fra

Spitpoststammen klatret opp

på den grønne gren for å

intervjue mennesker med røtter

i Trondheim om hvordan de

likte kongehusets siste skudd på

stammen. Det var bred

treenighet om at avkommet av

Behns rogn og Marthas

eggstokk er en lite verdig

kandidat til trekronen.

Anne fra komtek måtte

medgi at hun synes sneipen var

søt; ikke akkurat falt ned fra

styggetreet, liksom. Navnet

derimot, kan du kaste på

granskauen. Der har

fruentimmeret støtte fra den

selvutnevnte kommunistrepublikaneren

Sissil.

Antiroyalisten mener på at navnet til den lille

knoppen er for internasjonalt. Litt for konstruert

og pretensiøst, på et vis. Hun gjør dessuten oss gutta

på skauen osp på at det egentlig ikke bryr henne

det gran. Men hun føler seg litt mellom barken og

veden på et vis. Knøttet er da søtt; en kan liksom

ikke være forbannet på en gåsunge. Selv om hun

er datterdatter av selveste skogens konge.

Kjæresteparet Magnus og Bente synes den lille

er altfor liten. Hun må bli større, er den felles

dommen.

Vi fikk det altså bekreftet, det norske folk lar det

skure og gå med avkommet. Vi tenker at alle gode

ting er tre, og klatrer ned og inn i virkeligheten. Bak

busken står det en kar og kaster egg. Femti i tallet.

Nei til innvandring

Nå må vi slutte å bruke alle pengene på innvandring. Alle

er kriminele!! Hvorfor ikke heller bruke pengene på ny

firefelts E-18 gjennom fylket for oss lovlydige nordmenn?

Hilsen Ragnar

Frp-velger og tidligere FMI medlem


le

y

?

ar

m

...har teke over Spitposten

Frå ein telefonbu i Midtbyen melder han følgande

hammnabergpreken:

- Det finnast ingen leiar utan Hammnaberget, og eg, Ali, er

hans profet.

Til dei fremfusne «journalistane» meldar han at krigen mot

kommunistane i Den Raude Dusk er vunne, og dei har tatt makta

i Under Duskeen.

- Sjølvsagt er Håvard Hammnaberg fortsatt ved makta i den

store Sal. Ja, faktisk er Margrethe Assev og hennar vantroe flokk

laushunder i ferd med å teke sine eigne nedrige liv utafor

Samfundets murar i denne augeblinken. Måtte lika deira brenne

lik marshmallows i vaffeljernet!

Og heilt til sist vil Ali fortelje ein (sjø)røvarhistorie:

- Ar(rgh!)i Behn er ikkje faren! Verda må få vite sanninga!

Insh'allah! Dessuten vinnar Brann serien i år! Banna behn.

Robert de Niro

– gudfar

Leidal Mide Solbelg

– ikke den skarpeste

kniven i skuffen

lookalikes

Presserunden

Per Ivar Maudal

– stormannsgal

Tommy Steine

– ditto

Satan uønsket i Florida (Dagbladet)

Cola-mødre får kjempebabyer (NTB)

– Ikke greit å være feit (Gjengangeren)

Piloter sparket etter striptease i cockpit (VG)

Mystisk måsedød i Troms (NRK Nordnytt)

Ledige revybilleter til salgs på Høylandet (Trønder-Avisa)

Sannheten om russefeiringa: Flatfyll og sex (Dagbladet)

Smuk pige stak 1. maj-gæst ned (bt.dk)

Norsk håndball-trøye på Saddams hode (VG)

KLM med fylle fly fra Trondheim Lufthavn Værnes (Pressemelding

fra KLM)

Ble alene med 500 drektige sauer (Stavanger Aftenblad)

Pulte i medvind (iMarkedet.no)

Fengslet fyllefant (Agderposten)

Muslimer krever at bilde av gris må vekk (Agderposten)

Ringte nødnummer ved hjelp av føttene (Radio 102)

Nesten ingen flagger 1. mai ...men vi er best på grill (Asker og Bærums

budstikke)

Små skoletyver stakk (Agderposten)

Spiste smultring – fikk sparken (Nettavisen)

Horebrud stakk av med bryllupsgave (Nettavisen)

Jobbet 81 timer i døgnet (Nettavisen)

Stas med glasmåling! (Fjuken)

Ynskjer tilskot til vatningsdam (Fjuken)

Meat Loaf har skrumpet (VG)

Bordellmutter får kursen op at stå (Berlingske Tidende)

Klodsmajor i retten igen (Berlingske Tidende)

Effenberg håner Brian: Jeg har lånt din bil – ikke knaldet din kone

(bt.dk)

Vred Viggo smadrer stol (bt.dk)

Porrinvasion i Bagdad (Aftonbladet)

Tisser heller i buksa enn å gå på do (Trønder-Avisa)

Mistenkte massasjeranere pågrepet på pub (NTB)

Brøt seg inn hos feil mann (Trønder-Avisa)

Veltet på sykkel (Agderposten)

Sjåfør ble frarøvet drosjen (Fædrelandsvennen)

Makrælen æ kommen! (Fædrelandsvennen)

Baby Behn på byen (Stavanger Aftenblad)

Kosmonauta* har kommet

six-pack

praten

– Slik setter dere på et kondom, gutter.

Den unge fristerinnen henvender

seg mot de to av oss som ser ut til å

få minst gevinst; musketeren og

grevlingen. Vi forventer oss en

oppvisning i erotisk eleganse, en

forestilling for løpske hormoner og

kåte, fuktige svarte hull - ja, de innenfor

irisen. Yppig og yndig ser vi henne,

opp-ned et eller annet sted i hodet,

bildet behandles, projiseres på

netthinnen. Hun skal plassere

preventivet over flaskehalsen med

leppene sine, de røde, unge, syndige

leppene sine. Skammens lepper. Det

brune glasset skal forsvinne dypt ned

i halsen hennes, hun skal sluke den,

skal hun. Men faen. Russen er ikke

hva de engang var.

Med to tømmerhuggernever

tvinger hun gummien nedover det

kalde glasset. Vi følger lemlestelsen.

Ordspillet er tilsiktet.

Men nok om det: Hva driver

russen med, ville vi vite.

– Slutt å plag den stakkars

ølflasken! Vi vil vite hva russen driver

med, forstår du?

– Ikke uten videre. Men, jo. Jeg

er feminist, skjønner du. Forstår en

hel del. Slik som for eksempel at den

plakaten de brukte for å trekke russ

nede på Sørlandet er helt ok.

LYKKE: Livet er ikke det

værste man har, om lidt er

Seksualundervisning og knuteregler. Sex i rundkjøringer.

Fyll, spetakkel og en rar latter. Dam di dam.

– Du synes ikke den er

kvinneundertrykkende? Litt, kanskje?

Det er da en truse avbildet på anklene

til en liten, brun gudinne.

– Den virker jo. Russen kommer.

Kanskje er den litt teit, jeg er jo

feminist, vet du, men den funker.

De ene av de to russejentene

trekker frem en tåteflaske med spiritus.

Om vi vil ha? Vi vil ha. Vi skåler og

hoier. Hoier.

– Hoi?

– Hoi!

– Jeg skal søke Under Dusken til

neste år. Har dere kontakter der?

Uten at vi merker det har hun

snudd intervjusituasjonen. Den ene

av oss som har vært på journalistseminar,

eller i det minste meldt seg

på et en gang, reagerer. Vi andre

gurgler humle og maler som katter.

– Klart vi har kontakter. Feminist

og klatremus? Høhø. (Ikke alle mestrer

denne litt mandige, gammelgrisaktige

latteren, og ender opp med en lyd som

jeg ikke helt klarer å beskrive. Litt som

livet, liksom. Det er for stort, for

uangripelig. Men litt som det huletrollet

i Ringenes Herre. Bare ikke så høyt.

Eller dypt.)

– Nei vet du hva, sier den

spinatluktende frøkenen. Noe slikt

vil jeg ikke være med på. Jeg er tross

alt feminist, ja, det sa jeg. Noen

klatremus er jeg ikke. Men jeg skal

kuppe redaksjonen til neste år. Mus

i fjellveggen eller ikke.

En av oss gjør henne oppmerksom

på betydningen av ordet klatremus,

og hun trekker litt på det, nå. Den

kommende redaktøsen. Men hun er

fortsatt ingen klatremus. Hun bare

angrer på det hun sa om fjellveggen.

TØRRTRENING: – For å få tilgang til

Spitpostens halvmeter med kjærlighet,

måtte den ene russen vise hva hun dugde

til. Det endte i fallosnekt.

Det ble liksom litt for dumt, nå.

Og svake for kvinner med

imaginære autoritetsstillinger som vi

er, sikler vi litt ned på gulvet. Det får

noen andre ta seg av.

– Har dere noen artige ting vi kan

trykke?

– Fest er fest, og det er bra.

– Så riktig, så riktig.

– Dette minner om en

hemningwaysk dialog, sier den av

jentene som prater lite.(Legg merke til

at det har skjedd noe rart med

kursiveringen.)

– Så riktig, så riktig. (Vi har den

feminine sol i de kritiske øynene.)

– Kan vi få mer øl?

– Ta til dere skjems. Det er noen

andre som betaler.

– Hvorfor noterer dere ikke?

– Vi noterer ikke på papiret, det

er riktig, og temmelig skarpt, observert.

Men vi noterer her inne, sier vi og

peker til hodet.

De to jentene nikker, de forstår.

Og den ene er feminist. Og den andre

sier lite. Plutselig faller noen ned

trappen, og under bordet står det

femti egg.

*Ordspillet går på motsetningen

mellom astronauter (NASAs

amerikanske bande) og

kosmonauter (USSR, baby - eller

russere. Russ, liksom). Dessuten

antyder vi at russen er noen naut.

Helt uten ryggdekning, selvsagt.

Vi snakker bare nedsettende for

å fremheve oss selv.

Allan Aal, Harry Kleng,

Raymond Rasch, Midgard Ormen

og Eskil Eskobar


eturadresse

Under Dusken

postboks 6855, Elgeseter

7433 TRONDHEIM

Kulturkalender

Upussa støvler på beina, karskflekker på skjorta og øresus i tre dager. Med andre ord:

det er atter duket for Pøbelrock på UFFA. For nittende gang, må vite.

Tirsdag 6. mai

Samfundet: Fotballkamp i Daglighallen klokka 2000. Real

Madrid grisebanker Juventus

Cinemateket: In The Mood For Love klokka 1830

Trøndelag Teater: Gjesteforestillingen Nansens Sønn av og

med Henrik Mestad. Regi: Morten Faldaas. Spilles til og med

10. mai

Trondheim Kunstmuseum:Good Foot; avgangsklassen

ved Kunstakademiet stiller ut frem til og med 1. juni

Fotoutstilling langs gjerdet ved branntomta i Nordre gate. Kjetil

Bendiksen stiller ut frem til og med 19. mai

Onsdag 7. mai

Samfundet: AC Milan rundspiller byrival Inter i Daglighallen

klokka 2000

Posepilten: Konsert med Godiva

Sake: Musikere fra Trøndertun folkehøyskole knekker til

klokka 2100

Trøndelag Teater: Gjesteforestillingen Trost i taklampa

av Alf Prøysen, fremført av elever fra Peder Morset

Folkehøgskole. Regi: Eli Sørensen. Spilles også 8. mai

Torsdag 8. mai

Sake: Peter Stokstad Band klokka 2100

Café 3B: Konsert med William Hut klokka 2300

Galleri KiT: Studentene ved Kunstakademiet viser sine

arbeid dette semesteret i gruppeutstillinger. Vernissage i

aften klokka 1900-2100

Fredag 9. mai

Kjeller'n: Konsert med Come Shine klokka 2100

S a m f u n d e t , P u b e n : Cabaret – en forestilling med

jentetrioen Femmes Fatales klokka 2100

Galleri Blunk: Vernissage klokka 2000 i forbindelse med

åpningen av Tomas Nygrens utstilling All The Times...

Utstillingen vises også lørdag 10. og søndag 11. mai.

Pia's Café: Chapter 11 spiller klokka 2230

Lørdag 10. mai

Samfundet: Vårsemesteret avsluttes med kammerkonsert

i Sangerhallen klokka 1500

Sake: Blueshelg

Blæst: Fatback Soundsystem

Coffee Annan: Konsert med Erik Jahrl klokka 1500

Olavshallen: Konsert med Finn Kalvik klokka 2030

Kjeller'n: Konsert med John Eberson New High Quartet

Rugby: Trondheim vs Stavanger

Søndag 11. mai

Samfundet: Arsenal flesker til og vinner Premier League.

Liverpool gir Chelsea pryl, deng og fire baklengs, og snapper

Champions League-plassen. Få med deg serieavslutninga i

Daglighallen klokka 1600

Pia's Kafe: Konsert med Chapter 11

P o s e p i l t e n : Misvær Ska Forening klokka 2200.

RotRockRanja spiller før og etter konserten

Mandag 12. mai

Posepilten: Konsert med The Cats of Tel Aviv og Pawel

Grabowski klokka 2200. Support: Karl Barx

Tirsdag 13. mai

Trøndelag Teater: Stand-Up Trondheim kjører «Endelig

Tirsdag» klokka 1900

Trøndelag Teater: Danseforestillingen Untitled Star av og

med Ella Christina Fiskum, Scenografi: Tomasz B. Ozdowski.

Spilles også 14. mai

Onsdag 14. mai

Posepilten: Reverend Lovejoy klokka 2200

Torsdag 15. mai

UFFA: Boots på beina, karskflekker på skjorta og øresus i

tre dager. Vårens vakreste eventyr, Pøbelrock, sparkes i gang

og varer i tre dager til ende. Få med deg Los Fastidios (Italia),

Thunderbolt (Oslo), Severed Head of State (USA), Upstrokes,

Korrupte oppkastere, Ôstermalm (Sverige), Os Replicanes

(Brasil), The Terrible Mistakes (Sverige), The Suburban Kicks

(Oslo) med flere

Coffee Annan: Konsert med Arabs In Aspics klokka 2000

Posepilten: Konsert med Jim Stärk klokka 2200

Fredag 16. mai

Sake: Konsert med Funk Fiktion klokka 2200

Blæst: Konsert med Mew klokka 2200

Kafé Larsen: Buenos Halai, Tuna Laguna og Nopia spiller

opp til dans

Lørdag 17. mai

Samfundet: Såfremt du ikke er spy-klein av for mye is, pølser

og brus så kan du stikke innom festmøtet i Storsalen klokka

1900. Festtaler er forfatteren Kjartan Fløgstad. Annbjørg Lien

Trio klemmer til klokka 2100. Samfundets omnipotente leder,

Håvard Hamnaberg, tar sin hatt og går. Kulturkalenderen sier

takk for alt Håvard, og hei, hei til den nye lederen Margrethe

Assev. Ei grepa jente, har vi blitt fortalt

Onsdag 21. mai

Posepilten: Konsert med The Mormones klokka 2200

Baklandet Skydsstation Festival arrangeres for tredje år på rad,

og som navnet tilsier i området rundt Baklandet Skydsstation.

Utstillinger, marked, bilfrie gater og konserter

Trøndelag Teater: Konsertforestillingen Rosalina med Brazz

Brothers, Benny Andersen og Povl Dissing. Spilles også 22. mai

www.underdusken.no

Torsdag 22. mai

Sake: Konsert med Hot Rod klokka 2200

Fredag 23. mai

Sake: Konsert med The Rooph klokka 2200

Galleri Blunk: Øystein Tømmerås stiller ut sitt monumentale

maleri Dekadenstruksjon frem til og med 25. mai

Lørdag 24. mai

UFFA: Konsert med Audiopain og Aura Noir

Blæst: Soultrain

Kjeller'n: Konsert med Subtrio klokka 2100

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum: All makt til folket

med LO Teater Trupp. Spilles også 25. mai.

Mandag 26. mai

Kjeller'n: Ex. Jazz 03. Eksamenskonsertene ved jazzlinja ved

NTNU klokka 2100

Onsdag 28. mai

Sake: Konsert med Made In Japan klokka 2200

Posepilten: Konsert med Miss D klokka 2200

Trøndelag Teater: Gjesteforestillingen Tilbake til Venus

med S-M-XL. Regi: Erik Ulfsby. Spilles til og med 14. juni

Torsdag 29. mai

Nidarøhallen: Konsert med Hank von Helvete, Happy-Tom

og de andre lekne homodenimdeathpønkguttene i Nazipenis

– heldigvis bedre kjent som Turboneger

Fredag 30. mai

Sake: Firedobbelt konsert med Vi Gruer Oss (punk), Chi

(hardcore), Theo (rock) og Revoleum (punkrock) klokka

2200

Blæst: Konsert Richard Thair (Red Snapper) klokka 2200

Galleri KiT: Utstillingen Fjortisfaen frem til og med 6. juni

Kulturkalenderen tar en velfortjent/ufortjent pause (stryk det

som ikke passer) til midten av august. Men forvil ikke – om

drøye to måneder kommer det en knakende kjekk kar i bil fra

National Car Rental til en campus nær deg og spør deg på

klingende Averøy-dialekt om du vil lese den rykende ferske

utgaven av Under Dusken nummer 9, 2003. Så vet du det.

God sommer.

H a r d u n o e p å h j e r t e t s o m d u v i l m e d d e l e

s t u d e r e n d e o g a n d r e a k a d e m i s k e l i v s f o r m e r i

Trondheim?

Send en mail til kulturkal@underdusken.no

More magazines by this user
Similar magazines