Kald fusjon

More documents

Recommendations

Info

Femte hjul på vogna Alt er klappet og klart for at Stavanger kan få Norges femte universitet. Våre eksisterende universiteter er delte i synet på om det er en god nyhet. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no – Universitetsstatusen blir et løft som betyr mye både for høyskolen og for regionen generelt, sier påtroppende rektor Ivar Langen ved Høyskolen i Stavanger (HiS). Før sommeren kommer, skal han søke departementet om å få bli rektor ved Universitetet i Stavanger. – I dag blir jo ikke høyskoler behandlet på lik linje med universiteter, selv om vi er like gode. Det er klart at det er begrenset hvor mange universiteter Norge har behov for, men vi har jo ikke ambisjoner om å bli like vidtfavnende som de fire eksisterende universitetene. Når det er sagt, er det viktig med litt konkurranse. Vi mener vi er konkurransedykige på våre doktorgradsfelt, selv om vi er mindre enn for eksempel NTNU, tror Langen. Lunken velkomst Universitetsrektor i Oslo, Arild Underdal, er derimot blant skeptikerne. – Det er i og for seg bare å gratulere. Men jeg ser to problemer med utviklingen. Ved oppgradering fra høyskole til universitet må forskningen opprustes. Dette krever penger. Det er fare for at høyskolene får nytt navn og ny status, men ikke særlig mye mer. Eventuelt blir midlene jevnt over uttynnet. Hovedstadsrektoren er også redd for at høyskolene skal miste noe av funksjonen de har i dag. – Dette kan gå på bekostning av mer praktisk rettede profesjonsutdanninger, som ikke nødvendigvis blir bedre av økt teoretisering. Tidligere krevdes politisk vedtak for å etablere et universitet. Nå er det bare å slenge inn en søknad. Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) krever fire doktorgradsutdanninger og et stabilt forskermiljø før de deler ut universitetstittelen. Internasjonal tendens – Bevares, hadde jeg vært i skoene til HiS' høyskolerektor, ville jeg nok gjort nøyaktig det samme, medgir rektor ved universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen. – Men skal ikke begrepet «universitet» gi assosiasjoner til bredde, mangfold og universalitet? – Jo, men ta for eksempel landbrukshøyskolen. Den er forholdsvis spesialisert, med doktorgrader i markblomster, små dyr og gud vet hva. Likevel 4 Nyheter AMBISJONER: Ivar Langen ser fram til den dagen han blir rektor på Universitetet i Stavanger. Allerede neste år kan Norges femte universitet være et faktum. (Foto: Lars Kristian Aalgaard/Hugin) kaller tilsvarende institusjoner i andre land seg for universitet. Tendensen er med andre ord ikke særnorsk. Tromsøs universitetsrektor Jarle Aarbakken er unntaket som stiller seg positiv til utviklingen, og håper nykommerne kan bidra til å heve norsk forskning. – Kongeriket Norge må komme seg opp fra middelmådigheten. Forskningen vår ligger på et skammelig lavt nivå. Norge produserer og publiserer mindre, og vi blir sitert mindre enn andre land. Så kan vi altså enten velge å skjerme de fire eksisterende universitetene, eller vi kan invitere andre inn på banen. Jeg tror sistnevnte er veien å gå, sier Aarbakken. – Alle kan kalle seg universitet – Hvis alle høyskolene setter som førsteprioritet å skaffe seg fire doktorgradsutdanninger, da er det noe feil i dynamikken. Helt feil. Som absurd ytterpunkt kan en jo se for seg høyskoler som søker med én doktorgrad i høyrehåndskirurgi og én i venstrehåndskirurgi, humrer NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge. Han synes debatten har tatt gal retning. – Selve navnefokuset er en avsporing. For min del kan de alle kalle seg universitet. Hiis Hauge understreker at dette er hans personlige mening, ikke NTNUs offentlige standpunkt. – Begrepet universitet innebærer uansett ikke lenger hva det en gang gjorde. Vi har norgesuniversitet, folkeuniversitet, og på internett hagler det med tilbud om doktorgrader uten reelt innhold. Studenter er i dag selv nødt til å skille ut hva som er kvalitet. NTNU-rektoren ønsker HiS lykke til som universitet, men tror ikke vestlendingene vil kunne nå opp til Trondheims faglige nivå. – Vi teller for eksempel omlag 250 årsverk bare på fagfeltet gass. En slik bredde kan ikke HiS matche. – Flere betyr ikke bedre – Fører ikke konkurransen med seg en uheldig fragmentering av ressurser og miljø? – Det må man jo spørre seg om. Høyskolene bør velge hva de vil satse på, og tenke gjennom sine forskningsambisjoner i et nasjonalt og globalt perspektiv. Alle kan ikke gjøre alt, da blir ingenting gjort godt nok, fortsetter Hiis Hauge. – Betyr flere universiteter mer forskning? – Jeg er redd den totale innsatsen er uavhengig av antall institusjoner. Flere forskere krever økte ressurser, og ikke minst krever det talenter. Sistnevnte er det ikke uendelig mange av. Og så skal jo talentene helst blomstre i et miljø med en viss faglig bredde og tyngde. Her kommer altså høyskoleproblematikken inn, avslutter NTNU-rektoren.UD
FAKTA NYE UNIVERSITETER Som et ledd i kvalitetsreformen ble Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) opprettet i fjor. NOKUT vurderer om høyskolene oppfyller kravene for å bli universitet. For å oppnå universitetsstatus kreves blant annet en stabil forskerutdanning, samt fire doktorgrader, hvorav to skal ha regional tilknytning. Høyskolene i Agder, Bodø og Stavanger har lenge hatt ambisjoner om å få universitetsstatus. Høyskolen i Stavanger er allerede formelt godkjent, og kan dermed søke departementet om å få universitetsstatus. Landbrukshøgskolen i Ås håper på en omdøping til «Norges biovitenskapelige universitet» allerede i løpet av noen måneder. Videre går høyskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik med tanker om et «innlandsuniversitet». Universiteter på hvert nes Stavanger er ikke den eneste byen som ivrer for å øke statusen på høyskolen sin. Om få år kan Norge ha dobbelt så mange universiteter som i dag. AV ERLEND ENGH BREKKE erlenden@underdusken.no De fire universitetene vi har i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i dag, er alle politisk vedtatt. På forsommeren i fjor vedtok imidlertid Stortinget å åpne for flere universiteter. Flere høyskoler er nå på hugget, for om du kan kalle deg universitet i stedet for høyskole, vanker lovnader om penger og prestisje. Avdelingsdirektør Rolf Larsen ved universitets- og høyskoleavdelingen ved Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) forteller at det ikke ligger noen politiske hindringer i veien for de aktuelle høyskolene. Fritt fram – Hvor mange universiteter bør vi egentlig ha i Norge før det er nok? – Fra politisk hold er det ønskelig at alle høyskolene som oppfyller NOKUTkravene, skal kunne få universitetsstatus dersom de ønsker det. Likevel, disse institusjonene bør jo tilby andre ting enn FAKTA FORSKNINGSMIDLER Etter mye ståhei har Stortinget vedtatt å øke summen av penger som brukes på forskning i Norge til snittnivået i landene i OECD (Organsasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Norge kommer i dag dårlig ut på denne statistikken. Vedtaket innebærer en økning på 10 milliarder kroner innen 2005. 4 av disse milliardene er tenkt å skulle dekkes av det offentlige, 6 milliarder av næringslivet. Universitetene mottar i dag betraktelig mer forskningsmidler enn høyskolene. Nå er de bekymret for at det skal bli for mange om beinet. de universitetene vi har i dag gjør. De må spesialisere seg på det de er gode på. I Stavanger for eksempel, som er den mest aktuelle kandidaten på dette tidspunktet, er de jo gode på blant annet petroleumsteknologi. Og de ligger jo egnet til for det. Dermed bør de fokusere på det, mener Larsen. Trenger penger Dagens fire universiteter får hver tildelt betraktelig mer forskningsmidler enn hva høyskolene får. Om flere høyskoler skal kunne kalle seg universitet, må ett av tre skje. Enten må forskningsposten på dagens nasjonalbudsjett fordeles i mindre porsjoner til flere institusjoner. Ellers må man øke den totale summen som gis til forskning over statsbudsjettet. En tredje og mer kontroversiell løsning er å la næringslivet finansiere mer av forskningen. Utfallet blir trolig en blanding av disse tre. – Stortinget har vedtatt at Norge skal bruke like mange offentlige kroner på forskning som gjennomsnittet av landene i OECD. Det innebærer en økning på 10 milliarder kroner fram mot 2005, forteller Larsen. OECD-snittet er på rundt 2,2 prosent av BNP. I 2001 brukte Norge i overkant av 24 Forskning, % av brutto nasjonalprodukt 5 4 3 2 1 0 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU). Uansett om du måler kroner per hode, eller som prosent av brutto nasjonalprodukt, er Norge dårligst i Skandinavia. Norge på jumboplass – Dette er ikke noe særlig å være stolt av, mener generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet. – Det er positivt at UFD erklærer at Norge skal ligge på OECD-nivå når det gjelder FoU. Men det viktigste er selvfølgelig at ordene følges opp i praksis under budsjettforhandlingene, fortsetter Kjenndalen. Hun legger til at EU allerede har vedtatt å øke FoU-andelen av BNP til 3 prosent innen 2010, så Norge har ennå noe å strekke seg etter. Til forskjell fra andre rike land finansieres lite av forskningen i Norge av det private. I 2001 bidro offentlig og privat sektor med omtrent halvparten hver. – Vi ser gjerne at privat sektor bidrar mer. Men når private midler ikke strekker til, må det offentlige ta ansvar. Man må forstå at langsiktig kompetanseutvikling ikke er noen utgift. Det er en investering for framtida, mener Kjenndalen.UD Sverige Finland Island Danmark Norge Kilde: forskning.no, tall fra 2001. (Grafikk: Ingunn K. Forfang) Nyheter 5
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3: Under Dusken studentavisen i Trondh
Page 7 and 8: Rektorkandidater med visjoner 6. ma
Page 9 and 10: STÅKARAKTER=STIPEND: Fra nå av er
Page 11 and 12: SKIPPERTAK: -Huff, det er helt forf
Page 13 and 14: - Det beste styret noensinne Når M
Page 15 and 16: UTDANNINGSKUNDER?: Kjell Magne Bond
Page 17 and 18: leserbrev Engasjert, provosert elle
Page 19 and 20: Tvangsekteskapet Våren 2003 glemme
Page 21 and 22: IKKE AKKURAT DRAGVOLLRADDISER: Det
Page 23 and 24: frie fagene. Walstad mener derimot
Page 25 and 26: Den Gode Nabo, Bakklandet Pris: 49,
Page 27 and 28: K 10 9 MENDOZA, NICOLAS Q maskinans
Page 30 and 31: 22 AV 24 SEKSERE på vitnemålet vi
Page 32: min studietid blekksprut Navn: Sigu
Page 35 and 36: kulturleder Ny vår for Samfundet E
Page 37 and 38: Forventningene var skyhøye da PedR
Page 39 and 40: TAKE OFF: Det blir mildt sagt surre
Page 41 and 42: Tapir Uttrykk Flammeslukere og mage
Page 43 and 44: ansjen. Hva med å gi ut teasere, s
Page 45 and 46: Sacre bleu, du må dø Ingen ny Apo
Page 47 and 48: Brød, sex og sirkus kommentar Birg
Page 49 and 50: STOR INNFLYTELSE: Svart musikk i da
Page 51 and 52: le y ? ar m ...har teke over Spitpo

Kald fusjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?