2012.12.28 "Slottsprakten" D2 - Dronninga landskap

dronninga.landskap.com

2012.12.28 "Slottsprakten" D2 - Dronninga landskap

hage

8 | d2 | fredag 28. desember 2012

SlottS-

prakten

Dronning Sonja skal få sving på Slottsparken.

Hun drømmer om engelsk romantikk, moderne

skulpturer og skøyteis på Kongespeilet.

Slottsparken

Slottsparken forvaltes som

fredet etter Kulturminneloven.

Kongen og Dronningen i samråd

med Riksantikvaren bestemmer

varige endringer i parken.

Finansiering av parken foregår

gjennom Stortingets bevilgninger

til Slottet.

Slottsparken er Oslos eneste

sentrale park, og ble åpnet for

publikum av kong Oscar I i 1847.

Dronningparken, kongefamiliens

promenadepark, er åpen

for publikum i sommerhalvåret.

Slottsgartneriet er det siste

gartneriet igjen i Norge som besitter

alle fagområder innen parkdrift.

Slottsgartner Tor Smaaland

er den niende slottsgartner.

Kilde: Perspektivplan for Slottsparken,

Slottsgartneriet, Det

Kongelige Hoff, 2012

« frihet. Et lønnetre ruver foran

paret som nyter sommeren ved Kongespeilet

i Slottsparken. Den 170

år gamle parken er inspirert av frihetstanken

i den franske revolusjon.

Mennesket var fritt. Naturen var

mektig og fikk utfolde seg. Landskapsparken

er anlagt etter romantikkens

estetiske idealer.

TEKST MARGRETHE GEELMUYDEN Foto NILS VIK

– DET VAR GANSKE overveldende, særlig med tanke på

hvor mye parken betyr for folk som bor i Oslo, sier dronning

Sonja, hun har akkurat kommet ut i Slottsgården

fra kongeparets private inngang på Slottets bakside.

Nå husker Dronningen tilbake til da hun og kong

Harald flyttet inn her, og fikk ansvaret med å forvalte

Slottsparken.

Kong Olav hadde mildt sagt vært forsiktig med oppgraderinger.

– Parken trengte en oppstramming, sier Dronningen,

hun har et blomstret sjal rundt en himmelblå jakke.

Det er kaldt, vinteren er i anmarsj. I hjørnet av gården

skjelver et stort, gyldent ginkgotre.

– En gave fra en thailandsk konge, forteller hun.

Da kongeparet overtok, for over 20 år siden nå, var

Slottsparken mest kjent som marked for sex og narkotika

– et sted mange unngikk etter mørkets frembrudd.

Gartnerne startet dagen med å plukke sprøytespisser,

og parken fremsto som dunklere og tettere

enn i dag. Likevel var hovedstadens eneste sentrale

park flittig brukt til rekreasjon.

– Det var et stort ansvar å legge til rette slik at folk

kunne nyte parken sommer og vinter, sier Dronningen.

Parken ble strammet opp, buskas og trær ble trimmet

og ryddet slik at parken fremsto lysere og tryggere.

Nå står slottsgartneriet overfor nye utfordringer.

Klimaendringer, mer regn og vind og økende forurensning

tærer på vegetasjonen.

– Da parken ble anlagt, bodde det 20.000–30.000

mennesker i Oslo. Nå nærmer vi oss en million brukere.

Vi må ta forbehold og ruste opp, sier dronning Sonja.

EN ROMANTISK PARK. Takket være landets monarker

har hovedstaden en sentral park som har vært

åpen for publikum i 170 år. Den grønne lungen ble etablert

omkring 1840 som en park rundt slottet til den

norsk-svenske kongen Carl Johan. På den tiden lå Slottet

i utkanten av byen. Bakenfor var bare bondelandet,

og kongen ville at parken skulle strekke seg helt

til Bygdøy. Men Stortinget var gjerrige på bevilgninger

til svenskekongens slott. Den første slottsbevilgning i

1824 rakk så vidt til grunnarbeidet, og til å sprenge en

vei gjennom de to knausene ned mot byen.

At det likevel ble en vakker park, skyldtes ikke

minst den første slottsgartner Martin Mortensen,

som hadde jobbet i Kongens hage i København. Han

var påvirket av datidens moter, empiren og roman-

fredag 28. desember 2012 | d2 | 9


Foto: R. Aakvik/Oslo Museum

SlottSprakten

(1) Gamle dager. Den romantiske landskapsparken anlagt av den første slottsgartner Martin Mortensen, foreviget i Joachim Frich maleri fra 1853. Trærne er ennå unge. Et springvann skyter i været,

trolig fra dammen som nå kalles Kongespeilet. (2) Store planer. Den tredje slottsgartner, Josef Oscar Nickelsen, foreslo å ruste opp parken med 1920-tallets formelle beplanting samt vannfall og stenbelegg

på Slottsplassen. Kun formelle bed utenfor slottets sørfasade, og en stauderabatt ned mot Drammensveien ble realisert. Midtaksen fra Slottet og nordover skiller Slottsparken fra Dronningparken.

tikken. Rene linjer og søyler var i vinden, som på

Slottet. Mortensen plantet stramme alleer på forsiden

ifølge slottsarkitektens planer. Men resten av parken

ble anlagt inspirert av romantikken og den franske

revolusjon: Mennesket var fritt, naturen fikk utfolde

seg, her kom trær og dammer og snirklete stier.

Da kong Oscar I åpnet Slottsparken for allmuen i

1847, hadde slottsgartner Mortensen plantet to tusen

jevngamle trær fra en planteskole i Danmark. Tusen

av trærne står fortsatt.

– Dermed har vi en gammel park. hvor også trærne

må fornyes. Vi har lenge visst at vi ville få et problem,

sier den nåværende – og niende – slottsgartner Tor

Smaaland.

1824 ◆ Stortinget bevilger

penger til bygging

av et slott til Karl Johan.

Pengene holder knapt

nok til grunnmur.

1838 ◆ Slottsarkitekt Hans

Ditlev Franciscus (Frants)

von Linstow legger frem

en plan for slottsparken.

Den danske gartneren

10 | d2 | fredag 28. desember 2012

Martin Mortensen planter

doble alleer foran Slottet.

1841 ◆ 2000 trær fra Danmark

plantes i Slottsparken.

1847 ◆ Parken

åpnes for publikum.

1849 ◆ Martin Mortensen

blir den første slottsgartner.

1 2

BÆREKRAFTIG MANGFOLD. Nå har samtlige trær i

Slottsparken fått et nummerskilt, og blir registrert i

et dataprogram.

– Et tysk dataprogram, presiserer slottsgartner

Smaaland.

Kartlegging av trærne er en del av en plan med et

tidsperspektiv på 180 år.

– At vi omsider har fått en perspektivplan, er faktisk

litt tilfeldig, forteller Dronningen.

Ved et besøk hos den kanadiske generalguvernør

i Ottawa i 2010, fikk hun en omvisning i parken av

en engelsk gartner, som blant annet hadde jobbet

for Eric Clapton. Han stakk en parkplan i hånden på

dronning Sonja.

Historiske hendelser i parken

1850-tallet

Mortensen anlegger et

digert, rundt bed midt

på Slottsplassen.

1860-tallet

Slottsparken blir langsomt

en romantisk park med

dammer, broer, blomsterbed

og svingete ganger.

Dronningparken med for-

skjellige trær får hagekunst

med eksotiske planter.

1900-tallet

Kraftig forenkling av den engang

kunstferdige parken.

1938 ◆ Slottsplassen asfalteres,

noe som senere fører

til at grusen på plassen

stadig renner ned i byen.

– Jeg tenkte at dette må være en veldig god idé, å ha

en plan for Slottsparken, forteller Dronningen.

Hun satte Smaaland i gang med å lage en tilsvarende

plan.

– Hva liker Dronningen best med planen?

– Det at det er en plan. En plan som er nedfelt i et

dokument. Med et langt tidsperspektiv. Vi må ha en

struktur på fremtiden også.

Ifølge planen skal utfordringer i parken helst løses

med naturens egne metoder etter verdiene «mangfoldig,

bærekraftig og verdig».

Allerede i sommer kunne man se resultater. For

første gang har parken fått viltvoksende enger – de

drikker mer vann og summer av biologisk mangfold.

1940 ◆ Nazistene

inntar Slottet under

okkupasjonen.

1975 ◆ Kong Olav avviser

å få en brolagt slottsplass

som folkegave.

1991 ◆ Kong Harald og

dronning Sonja overtar

ansvaret for parken.

Sonja er første dronning

på slottet på 53 år.

2001 ◆ Slottsgården

etableres med hekker

og formelle bed.

2012 ◆ Ny perspektivplan

for parken foreligger.

Kilde: Mette Eggen: «En folkelig

kongepark» Utemiljø, 1991

Foto: Josef Oscar Nickelsen

Sammen for parken. Dronning Sonja og slottsgartner Tor Smaaland skal få sving på Slottsparken. En 180-årsplan er klar og fornying

er i full gang. Fremtidens Slottspark skal være bærekraftig, mangfoldig og verdig. – Vi må ha struktur på fremtiden også, sier dronning Sonja.

fredag 28. desember 2012 | d2 | 11


SlottSprakten

12 | d2 | fredag 28. desember 2012

4

1

5

2

6

3

At man kan glede seg over planter som er stelt, og

er riktig plassert. At parken er skikkelig, fri for bøss,

og fremstår slik at man har lyst til å være i det grønne.

At noe lever og blomstrer hele tiden. Det er en kunst

Plan for Slottsparken

I 2010 tok Dronning Sonja initiativ

til en plan for restaurering

av Slottsparken.

Planens tidsperspektiv er på

cirka 200 år og er utarbeidet i

samråd med Riksantikvaren.

Slottsparken skal bli mer robust

for å tåle mer regn, folk og

forurensing.

Driften skal være «bærekraftig,

mangfoldig og verdig».

Trærne i Slottsparken, som

ble plantet rundt 1840, fornyes

gradvis for å sikre en trebestand

med variert alder om 200 år.

Dronningparken forskjønnes

til fordums blomsterprakt,

fra flere historiske epoker.

Slottsplassen rustes opp for å

hindre at grus renner ned i byen.

Alleene foran Slottet fornyes.

Kilde: Perspektivplan for Slottsparken,

Slottsgartneriet, Det

kongelige hoff, 2012

(1) Gull. Lønnetre i høstskrud ved

Kongespeilet, dammen oppkalt etter

en læreskrift i høvelig fremferd

fra 1200-tallet, myntet på Magnus

Lagabøtes sønner og folk flest.

(2) Knippeplanting. Et flerstammet

almetre lener seg over

dammen i Dronningparken. I romantikken

ble flere små trær plantet

i samme hull for å lage trekroner.

(3) Lur. Noen tulipaner lurte seg

unna parkforenklingen på 1900-tallet,

og blomstrer nå under en lilla syrin.

(4) Pip. En klatrehortensia klyver

på en kastanje mot en av parkens

cirka 30 fuglekasser.

(5) Endelig. Almetreet har fått

vårskrud. Dammen har fått vann.

(6) gangbuer. Gangveiene ble

restaurert rundt 2004. Gressflater

med slyngede grusganger var en del

av romantikkens estetikk.

dronning sonja

Gartnerne slipper å klippe plener overalt, noe som

sparer drivstoff, støy og arbeid. Siden folk intuitivt lar

være å tråkke i det høye gresset, slipper man gretne

skilt som sier «stopp» der hvor ingen skal tråkke.

– Mennesker er det vakreste vi har i parken. Du kjefter

ikke på publikum, sier Smaaland, som skal fortsette

å klippe gresset der hvor folk kan gå og sitte.

Blomstrende busker i randsonen skal stanse svevestøv

fra trafikken og hindre innsig av bakkenært ozon

– som i verste fall kveler vegetasjon.

Opprusting av Slottsplassen er et hovedpunkt i perskeptivplanen.

– Når det regner, ser plassen ut som et kart, sier

Dronning Sonja, og sikter til elver av grus som renner

fra Slottsplassen ned mot Karl Johan.

Grus på åtte graders helling fungerer så dårlig at

Oslo kommune nå har bedt Staten spandere en bedre

plass. Inntil det skjer, tetter grusen Universitetets rørsystem

og knaser under skoene helt bort til Stortinget.

Den må stadig samles, fraktes opp og strøs ut på nytt.

– Det er et sisyfosarbeid, sukker Dronning Sonja.

– Det er aldri stopp.

LEVER OG BLOMSTRER. Mer blomster skal det også

bli. Til våren kan publikum nyte Norges lengste staudebed

langs Parkveien. Og inngangspartiene skal forskjønnes,

slik at folk straks føler gleden og ansvaret

ved å være i en park. Det passer bra med Dronningens

ønske om hva parken skal være:

– En god lunge, en park til adspredelse og glede som

brukes med respekt for at den er et rom der det vokser

og gror. Det er fint at folk sitter overalt og nyter parken,

sier hun og smiler.

– Hva setter Dronningen selv mest pris på ved parken?

– Ja, si det? At den ser velstelt ut. At man kan glede

seg over planter som er stelt, og er riktig plassert. At

parken er skikkelig, fri for bøss, og fremstår slik at

man har lyst til å være i det grønne. At noe lever og

blomstrer hele tiden. Det er en kunst. Vi har mange

dyktige gartnere!

– Uten Sonja og Smaaland hadde ikke parken blitt

satt istand med samme kvalitet som den blir nå, sier

professor i landskapsarkitektur Rainer Stange.

– Hagekunstens historie viser at når ting klaffer,

så er det fordi mange gode krefter møtes og spiller

sammen. Slottet er et av de få steder som har parkvesen

igjen i Norge. Kompetansen hos gartnerne er

fredag 28. desember 2012 | d2 | 13


SlottSprakten

14 | d2 | fredag 28. desember 2012

Vinterpark. Slottsparken er dekket av snø. Under VM på ski i 2011 tråkket gartnerne skiløyper i parken til glede for lokale barnehager. Nå håper dronning Sonja at at kommunen vil lage preparerte barneløyper. Trærne Trærne er alle 170 år år gamle.

fredag 28. desember 2012 | d2 | 15


SlottSprakten

16 | d2 | fredag 28. desember 2012

Så kan man gå på ski. Det har jeg gjort selv, en

gang. Vi traff på noen japanere, de trodde ikke sine

egne øyne, selv om de ikke visste at det var meg

Allédebatten

Et hovedpunkt i den nye perspektivplanen

for Slottsparken

er å erstatte alleene foran Slottet.

Beslutningen har vakt protester

hos blant andre biologer,

gartnere og trepleiere.

Disse anbefaler å hugge ett

og ett sykt tre til alleen er så glissen

at den må skiftes ut. De advarer

mot å skifte alle på en gang.

Slottsgartner Tor Smaaland

forsvarer beslutningen om

å erstatte alleene med at trærne

i alleen ikke først og fremst er

enkeltindivider, men en arkitektonisk

helhet som må behandles

som en enhet. Han får støtte av

Riksantikvaren.

Kongeparet og slottsgartneren

antyder nå at saken vil bero.

Slottsgartner Smaaland antyder

at det kan ta ti til tolv år før tiltaket

gjennomføres.

« FIRE årstider. Slottsparken

har en sjeldent stor samling av

gamle trær. 1000 trær av de 2000

som ble plantet for 170 år siden, står

fortsatt. I romantikken var man fascinert

av variasjoner i trærnes farger,

bladform og kroneform. Man

plantet naturlige arter, og tok vare

på mutasjoner som ga annerledes

utseende trær, som hengebjørk, kulelønn

og søyleeik. Disse ble dyrket

frem ved poding. I parken vokser

blant annet alm, ask, lind, bjørk,

eik, lønn, lerk, furu, kirsebær, kastanje,

valnøtt. Der er trær i hengeform,

som den kjente hengebjørken

i Dronningparken. Blodbøk og

sølvlønn gir fargekontrast til det

grønne. Trærne stelles av slottsgartneriets

arborist.

dronning sonja

høy, og kunstinteressen hos Dronningen er høy.

Dette er et lykketreff i historien.

DEBATT OM TRÆR. På ett punkt har perspektivplanen

skapt brudulje. De majestetiske trærne i alleene foran

Slottet er foreslått skiftet ut – alle sammen. Lesebrevene

har vært mange. For hva er Slottsparken uten de

store, gamle aleene? Eller som en osloborger skrev i et

debattinnlegg i Aftenposten Aften: «Hva slags ynkelige

urbane skapninger er vi egentlig blitt, når vi kutter ned

trær fordi vi ikke stoler på naturens konstruksjoner?»

Beslutningen har også sendt et gys langt inn biologenes,

trepleiernes og gartnernes rekker.

– Når et tre har et livspotensial på 200–400 år, hvorfor

ta det når det er 170? spør trepleier Andreas Løvold.

Han er en av flere som protesterer mot planen. Han

anbefaler å skifte ett og ett tre.

– Arboristene, ære være dem, og parkforvalterne ser

saken fra ulikt perspektiv. Arboristen vil betrakte ett

tre i sin tid. Parkforvalteren må betrakte helheten i

all tid. En allé må være enhetlig, sier Smaaland.

– Tar du bort 25 prosent av trærne i en allé, vil vinden

få større fart og true resten.

Smaaland får støtte av slottsansvarlig Ulf Holmene

hos Riksantikvaren:

– Faglig er vi på linje med slottsgartneren i denne

saken. Men de enkelte beslutninger er det Det kongelige

hoff som tar.

– Hva tenker Dronningen om debatten rundt alleene?

– Alle blir gamle. Og disse trærne blir gamle på en

gang. De er plantet samtidig i 1838. Så skjer det jo på

likt at de forfaller, og etterhvert faller ned. Det er det

samme problemet i hele Europa.

– Noe må gjøres, så får vi se når det skal gjøres, sier

Dronningen og antyder at ting kan ta tid.

Slottsgartneren sier at beslutningen om utskifting

ikke er endelig fattet, men at trærne bør skiftes ut i et

ti-tolv års persepktiv.

ENGLAND. – Er dammene tømt? spør dronning Sonja

og kaster et blikk ned i Slottsparken.

Kongespeilet som uken før var fylt av vann er nå

tom, og fontenen er borte.

– Det er nesten litt synd. Det hadde vært fint å gå på

skøyter der, smiler Dronningen, og går rund Slottets

sydvestre hjørne.

fredag 28. desember 2012 | d2 | 17


SlottSprakten

(1) Isdammen. I dammen mot Wergelandsveien ble is skåret ut til byens bryggerier og Slottes kjeller. Staudebedet rundt er fra 2006. Nederst vokser vannkjære planter som sverdliljer, ballblom, japansk

iris, og nøkketunge. (1) HøstFarger. At vannet er klart og uten alger skyldes et triks lånt fra fiskeoppdrettsindustrien. Flytende vannkanoner punkterer celler i algene og dreper dem.

– Her er så bart langs veggen, sier Dronningen, og

peker på Slottets sørvegg.

– Jeg gleder meg til taket blir ferdig, og vi kan sette

ut versailleskasser igjen.

Dronningen har ikke alltid vært interessert i park

og hage.

– Interessen kom da jeg giftet meg og flyttet til

Skaugum. Når du får ansvar for noe, vil du at det skal

se pent ut, forteller hun.

Etterhvert kom ønsket om kunnskap.

– Jeg har en engelsk venninne som er garden designer,

Valerie Aisher. Vi reiste rundt i England med bil

og besøkte mange steder og hager. Hennes mann, Robin

Aisher, er en god seilervenn av min mann.

Dronningen foretok tre studiereiser til England

18 | d2 | fredag 28. desember 2012

1 2

mellom 1996 og 2000, og besøkte tilsammen 15 av

Englands mest spektakulære hager.

– Det var helt bevisste studieturer. Det var hagen til

Rosemary Verey, Highgrove, Hatfield House ... Det

var engelske landskap, bølgende sletter med lange

perspektiver. Men også det konstruerte franske. Det

var veldig morsomt. Vi var så heldige å bli invitert til

Lord og Lady Carrington, sier Dronningen.

Hagen til Thatchers tidligere utenriksminister og

generalsekretær i Nato, Lord Carrington, er ifølge

Dronningen en oase av overraskende hagerom, roser,

skulpturer, riddersporer og lavendel.

– Carrington fortalte at han ikke hadde råd til tradisjonell

kunst, så han satset på moderne skulpturer,

forteller Dronningen.

Er moderne skulpturer noe Dronningen kunne

tenke seg her i parken?

– Ja, for all del! Jeg har fått en på Bygdøy, da, av Nico

Wideberg, sier hun fornøyd.

– Og så var vi på Chatsworth House, hos Lord og

Lady Devonshire. En fantastisk park, blikket glir ut

og inn av horisonten. Helt praktfullt! Den ene hagen

etter den andre, dammer og fontener, det sildret og

sprutet overalt, det var helt utrolig.

skiPARKEN. Snart vil også andre få nyte godt av

Dronningens engelske inspirasjoner. Dronningparken,

som bare er åpen i sommerhalvåret, er adskilt

fra Slottsparken med et gjerde. Nå skal den forskjønnes

tilbake til fordums blomsterprakt.

(3) Nytt fra Mauds tid. Utenfor Slottets søndre fløy, har dronning Sonja fått plantet formelle kjegler av barlind inspirert av anlegget som lå her i dronning

Mauds tid på 1920-tallet. De stramme bedene er en vakker kontrast til den frie landskapsparken, og flørter med søyleeiken i bakgrunnen.

På slutten av 1800-tallet var Dronningparken en romantisk

oase med slyngende grusganger, eksotiske

bed, broer, dammer og trekroner i alle farger og former.

Utover 1900-tallet ble den forenklet. Romantikkens

snirklerier gikk av moten. På 1930-tallet kom

funksjonalismen, og en gressbakke med et par bjerketrær

gjorde susen. Dessuten ble arbeidskraften dyrere.

– Her har vi åpnet opp. Det var så tett, sier Dronningen

og peker mot den buede beplantingen som delvis

skjermer utsynet mot Dronningparken.

Innimellom buskene skimtes bygningene i Henrik

Ibsens gate.

– Nå kan øyet vandre. Dessuten synes Slottet bedre

fra parken og gaten, sier Dronningen fornøyd og går

inn i Dronningparken.

3

– Her blir det blomster! Dronningen peker nedover

lang stien.

– En engelsk stauderabatt?

– Akkurat! Hvis ressursene tillater det, da!

Dronningen fyker av sted i høyt tempo. Trekronene

er gyldne og luften forfriskende. Hun trekker pusten

dypt.

– Det lukter råtnende løv.

– Nylig var jeg med den finske presidentfruen på

Litteraturhuset. Etterpå vandret vi hjem, gjennom

Slottsparken, det var skjønt, jeg er så glad i å gå. Vi

gikk bortom statuen av dronning Maud ...

– Og så kan man gå på ski. Det har jeg gjort selv,

en gang. Vi traff på noen japanere, de trodde ikke

sine egne øyne, selv om de ikke visste at det var meg.

Det var morsomt! Kanskje jeg burde prøve igjen, sier

Dronningen og ler.

Dronning Sonja passerer den gamle lindealleen

som førte opp til sommerstedet Sommerro, som lå her

før Slottet ble bygget.

– Det er de eldste trærne i parken, forteller Dronningen,

og stanser ved det gule lysthuset.

– Her har barnebarna vært på besøk med barnehagene

sine. De fikk Solo og boller, sier Hennes Majestet

Dronningen.

– Det er hyggelig om vi kan få skiløyper for de lokale

barnehagene til vinteren.

Hun tygger litt på det og skotter bort på slottsgartneren.

– En vinterpark? D2

fredag 28. desember 2012 | d2 | 19

Similar magazines