HV-bladet 0411 - Heimevernet

ladet 

HV 

nr. 4 2011 

Forsvarssjefen foreslår: 

MER TRENING 

FÆRRE SOLDATER forsvaret

GIHV - Generalmajor KrIstIn lund 

Forsvarssjefen vil ha mer trening 

den siste perioden har vært preget av Forsvarssjefens 

fagmilitære råd hvor forsvarssjefens ledergruppe 

skisserte hvordan Forsvaret bør utvikles i 

perioden 2013-2016. Forslaget danner grunnlag 

for en politisk prosess som skal ende opp i en ny 

langtidsplan for Forsvaret. 

For Heimevernet innebærer forslaget en betydelig 

økning i treningsnivået for områdestrukturen. 

Områdestrukturen skal gis trening minimum 

hvert andre år og befalet hvert år. dette er 

nødvendig! Forutsetningen for et fungerende 

heimevern med evne til innsats er at organisasjonen 

er godt trent. 

det nye treningsregimet gir oss en regelmessighet 

og en forutsigbarhet som gir oss en god 

evne til å løse oppdrag. 

For å finansiere denne kvalitetshevingen må 

strukturen reduseres. dagens ubalanse i forholdet 

mellom oppdrag og ressurser har medført at 

soldatene de siste årene ikke har fått nødvendig 

trening, og at materiellanskaffelser har stoppet 

opp. dette skyldes at strukturen koster mer enn 

hva budsjettet tillater. 

Statsbudsjettet som ble fremlagt i høst ga 

tydelige signaler om hvilke økonomiske rammer 

Forsvaret kan forvente de neste årene. Her 

fremkommer det at Heimevernet tildeles et årlig 

budsjett på 1,1 milliarder. 

Mitt oppdrag blir da å utvikle et heimevern med 

best mulig operativ evne for disse midlene. da 

vil Forsvaret og samfunnet være bedre tjent med 

2 HV-bladet // Desember 2011 

Generalinspektør for Heimevernet 

30.000 godt trente soldater med høy kvalitet og 

tidsriktig utstyr, enn 45.000 soldater uten tilstrekkelig 

trening. 

Jeg forstår konsekvensene kuttene får for våre 

dedikerte ansatte i avdelinger som er foreslått 

nedlagt eller flyttet. Jeg forstår også reaksjonene 

fra soldater og befal som nå får sine distriktshovedkvarterer 

lenger unna. Likevel er alternativet 

til reduksjonene langt mer alvorlige. det dårligste 

alternativet er en struktur og et budsjett på 

dagens nivå. da vil vi ikke lenger ha mulighet 

til fornying, og vi ender opp med et utrent og 

irrelevant heimevern. 

Jeg hører ofte fra dere i områdestrukturen at 

dere ønsker mer trening og nytt materiell. Nå 

har vi mulighet til å innfri disse ønskene, men da 

trenger jeg at dere slutter opp om den foreslåtte 

endringen og bidrar til at Heimevernet fornyes 

og forbedres. 

Forsvarssjefens forslag gir et HV som får trene på 

de oppdragene vi skal løse, et moderne HV med 

kvalitet som kan virke til samfunnets beste. 

Nå har julefreden senket seg over de fleste av 

oss. dette er en tid hvor vi skal ta vare på de 

rundt oss. Særlig går mine tanker til de mange 

heimevernssoldatene som tjener landet i viktig 

arbeid i internasjonale operasjoner langt hjemmefra 

denne julen. Takk for at dere stiller opp. 

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke alle 

for innsatsen i året som har gått. Jeg ønsker dere 

alle en riktig god jul og et godt nytt år. 

HV bladet 

Heimevernsbladet 

Postboks 800 

Postmottak 2617 lillehammer 

e-post: siv.brand@hvbladet.no 

tlf: 400 28 135 

ansVarlIG redaKtØr 

Flaggkommandør Ketil Olsen 

redaKtØr 

Siv Iren Brænd 

redaKsjonsKomIté 

Flaggkommandør Ketil Olsen 

Oberst Karl-Henrik Fossmann 

Oberst Stig Myrvang 

Oberstløytnant Nils Arne Skaret 

Generalsekretær Jørgen Roaldset 

Faste bIdraGsytere 

KommunIKasjonssjeF 

HV-staben 

Nils Arne Skaret 

PIo HV-staben 

Lars William Wroldsen 

InFoKonsulent 

HV-staben Vest 

Tore Ellingsen 

PIo HV-staben syd 

Rune Haarstad 

REdAKSJONEN 

PIo HV-staben nord 

Rolf Ytterstad 

VernePlIKtIG journalIst 

Jonas Sundquist 


Ola Lysberg 


Tord Tungesvik

s6 

Forsvarssjefens fagmilitære råd ble overgitt 

forsvarsministeren 24. november. Rådet 

legger frem hvordan Forsvaret mest effektivt 

skal utnytte de ressursene som bevilges 

fra Staten, og samtidig utføre sine oppdrag. 

s18 

Saniteten i Heimevernet er i vekst. Innsatsstyrkene 

har fått egne sanitetstropper, og 

leger på kontrakt. Resultatet blir er bedre 

fagmiljø og forsterket sanitetsberedskap. 

s30 

I høst har innsatsstyrke Grebe rekrutterte 

50 nye soldater. Menig Tomas Skaret 

Gustu er en av disse, og han var den 

yngste soldaten under øvelse Hedmarken. 

s36 

Det er mye aktivitet i og rundt fartøyene i 

Reineklassen, Olav Tryggvason og Magnus 

Lagabøte. Også ved kai. 

Innhold 

2 Leder 

4 På kryss og tvers 

6 Forsvarssjefens Fagmilitære råd 

9 FMR- HV 

12 Enquête 

16 Heimevernsområder svekkes 

18 Mer sanitet i HV 

19 Reell ulykke 

20 Gry Hege Melaas 

22 Realistisk øving 

24 hv.forsvaret.no 

25 Skuddiskkert heimevern 

26 HVs utdanning styrkes 

28 Lederskap i fokus 

29 Historien dokumenteres 

29 15 år på trykk 

30 Yngst på øvelse 

31 I fiendens rekker 

32 November soldatene 

34 HVST i Elverum 

35 Fokus på sikkerhet 

36 Trener også ved kai 

40 Områdesjefen har ordet 

41 Soldatrepresentant i Landsrådet 

42 Landsrådet 

44 HVST Drift 

46 HVST Plan 

46 Konkurranse 

47 Øvelse Kysten 

48 Tilbakeblikk 

49 Minneord 

50 Nytt og nyttig 

51 Kryssord 

Forsiden 

Øvelse Hedmarken 

Foto: Ola Lysberg 

Opplag 

53 000 

Annonsering 

For priser og betingelser ta kontakt på 

tlf: 22 41 60 41 

Trykk 

John Grieg AS - Bergen 

AnsvArlig 

Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og 

redaksjon: stabssjef for Heimevernsstaben. 

redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler 

og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til 

Hv-bladet sendes til: 

siv.brand@hvbladet.no 

Desember 2011 // HV-bladet 3

PÅ KRYSS & TVERS 

I HV-NORGE 

Seier i hard konkurranse 

I tøff konkurranse med 46 lag, ble soldatene fra innsatsstyrke 

Rype vinnere i «commandoraidet» Raid Cote D’Or som NATOS 

reserveoffisersforening (CIOR) arrangerte i Frankrike. 

Dette er andre året på rad at laget, som består 

av personell fra den tidligere 016-avdelingen 

i HV-12, vinner. Bakgrunnen for deltagelsen er 

at laget tidligere i høst vant Norwegian Recon 

Team Competition, det tidligere commandoraidet 

til NROF. 

Formålet med «commando raidet» Raid Cote 

D’Or er å bringe Natos reservebefal og soldater 

nærmere sammen. Tanken er at fredelig 

kappestrid skal føre til erfaringsutveksling og 

økt kjennskap til hverandre. 

HEDRET: Fra venstre major Magne Larsen 

(HV-staben HV14) og kaptein/områdesjef 

Geir Heggmo 

Hedersbevisning 

Major Magne Larsen og kaptein/områdesjef 

Geir Heggmo har over tid, og senest under 

Landsskytterstevnet 2011, gitt Det frivillige 

Skyttervesen store tjenester. 

Under ombudsmøtet for Salten skyttersamlag 

fikk de tildelt DFS takkediplom for 

fortjenstfullt virke. 

Lars Fossum 

Lars Fossum 

Commandoraidet var delt opp i to, en del 

på dagtid, og en del på nattestid. På dagen 

gikk det mest i enkeltmannsferdigheter, som 

sanitet, klatring og løsning av caser, men også 

et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget 

av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp 

som gikk ut på å ta seg usett gjennom et 

patruljert område, og gjennom hele løpet 

observere «fiendtlig aktivitet!». 

Rune Haarstad 

Rune Haarstad 

Dette er et omfattende kurs som går over to 

uker, og har fokus på jobben som lagfører i 

et geværlag. Kurset startet med å gi de som 

manglet Forsvarets førerbevis (”blålappen”) et 

feltvognkurs. Ellers ble det fokusert på grunn- 

VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan, 

Odd Magne Liaskar og Anders Stubban. 

NYTT BEFAL: Tommy Berg, Oddgeir Bue, Roger Duun, Yngve Flasnes, Kenny Mandal 

Grenne, Glenn Hervik, Eirik Kjøsnes, Andreas Landrø, Bernd Arne Müller, Alfred Olsen, 

Tommy Pettersen, Håvard Røstad, Kim Kristoffer Vikman Skjæveland, Vegard Solbue og 

Odd Arve Trefjord. 

15 nye lagførere til HV-12 

Hvert år utdanner heimevernets 11 distrikter et stort antall nye 

lagførere. Dette er kurs som arrangeres lokalt og gir soldatene 

kunnskap og erfaring om den viktige lagførerrollen. 

leggende stridsteknikk, trening i maktanvendelse, 

utvikling til strid, skytebanetjeneste og 

SIBO. 

Rune Haarstad 

La ned børsa – fylte bøssa 

Soldater og befal fra HV-01 tok en pause fra børsa og fylte 

bøssa til TV-aksjonen. 

Det manglet ikke på glade givere i grønt da 

TV-aksjonen gikk av stabelen søndag 23. 

oktober. For på Heistadmoen ble årets trening 

gjort unna av Mysen HV-område, Fredrikstad 

HV-område og stabselementet til Askim 

HV-område. Adm.off. Kjetil Søreng syntes 

det var for galt at de som var inne til trening 

ikke skulle få sjansen til å bidra til årets sak, 

Norsk Folkehjelps ryddearbeid av miner og 

klasebomber. 

- Det er et kjempeflott tiltak av HV. Jeg synes 

det er veldig allright at Forsvaret viser at de vil 

bidra til dette formålet. Og det er fint at solda- 

Seminaret ble arrangert 18. - 20. november 

av nærkampgruppen Bjørn West 

Salamander(BWS) i samarbeid med Sjøforsvarets 

idretts og treningssenter(SITS). Det 

deltok personell fra innsatsstyrke Bjørn West 

Salamander, Hæren, Sjøforsvaret, SITS, Garden 

og Marinens Jegervåpen/Kystjegerkommandoen. 

Øverste leder innen nærkamp 

i Norge, major Trond Mostue fra Hærens 

våpenskole, TRADOK manøver, deltok også 

under seminaret. 

Fenrik Jens Christian Andersen er høyest 

instruerende i nærkamp nivå to i Bergen, 

og han er driver av nærkampgruppen BWS. 

Han kan fortelle at seminaret ble en stor 

tene får muligheten til å gi penger, sa Knut 

Ole Aasland før han gikk rundt med bøssa 

inne i leiren. Aasland er innsamlingsansvarlig 

for TV-aksjonen i området rundt Heistadmoen 

utenfor Kongsberg. 

Øvingsleder fra HV-01, rittmester Anne-Helene 

Østby, synes det var et godt initiativ som 

kom på bordet under treningen. 

- Dette er en god sak, og det er et tema vi er 

opptatt av. Minerydding betyr beskyttelse av 

sivile, og det er jo nettopp det Heimevernet 

driver med, sa Østby. 

TRENBAR: Hovedintruktørene sersjant Rune Lind og Fenrik Jens Christian Andersen. 

Nærkampsseminar på Haakonsvern 

Seminar i nærkamp og Krav Maga ble arrangert på det nye treningssenteret 

på Haakonsvern. Dette er tredje gang seminaret 

arrangeres, men første gang på det nye treningssenteret. 

suksess. Det at seminaret ble arrangert på det 

nye treningssenteret løftet kvaliteten til nye 

høyder. 

- Dette er noe jeg har jobbet for i lengre tid, 

både for å kunne tilby mine egne soldater og 

utøvere bedre fasiliteter, men også for å få til 

et enda bedre samvirke mellom flere av de 

avdelingene som er plassert her i Bergen, sier 

Andersen. 

Om du vil lese mer om seminaret og 

Nærkampsgruppen kan du se hv.forsvaret.no 

4 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 5 

Ola Lysberg 

Ola Lysberg 

BØSSA: Øvingsleder Rittmesterm Anne- 

Helene Østby og Knut Ole Aasland 

Lt Tor Viskum 

Lt Tor Viskum 

Avtale mellom 

Forsvaret og NROF 

Torsdag 3. november signerte 

GIHV og presidenten for NROF 

avtalen som skal videreføre 

samarbeidet mellom Forsvaret 

og Norske Reserveoffisers 

Forbund. 

- NROF er en god støttespiller, og den nye 

samarbeidsavtalen vil opprettholde det 

gode forholdet. Denne avtalen er viktig 

på grunn av behovet for personell som 

kan bistå Heimevernet, og det er viktig for 

oss å opprettholde samarbeidet, forteller 

generalinspektøren for HV, generalmajor 

Kristin Lund. 

Den nye avtalen har noen endringer i 

forhold til den gamle. Hovedpunktene går 

på antall våpen, og hvor mye materiell HV 

skal støtte med. God kontroll på ammunisjon 

og utstyr er også en viktig del av avtalen. 

President i NROF, Sigurd Hellstrøm, er godt 

fornøyd. – Det er en veldig god mulighet for 

befal som ønsker å øve mer enn hva som er 

normalt. NROF kan tilby relevant innhold og 

mer tid til trening, i tillegg til HV- øvelsene. 

Jeg vil si at dette er en veldig god ordning, 

avslutter Hellstrøm.

FMR 

FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE UTVALG: F.v.: viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, generalmajor Kristin Lund, generalmajor Finn 

Kristian Hannestad, kontreadmiral Louise K. Dedichen, generalmajor John Maxwell Steineger, viseadmiral Jan Eirik Finseth, generalmajor 

Roar Sundseth, generalmajor Per Sverre Opedal, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, forsvarssjef general Harald Sunde, assisterende direktør 

Tom Rykken og generalmajor Trond R. Karlsen 

Forsvarssjefens fagmilitære råd 

Hva er FMR. For hver nye langtidsperiode 

(hvert fjerde år) legger forsvarssjefen(FSJ) 

frem et fagmilitært råd til forsvarsministeren. 

En arbeidsgruppe, bestående av representanter 

fra alle grenene i Forsvaret, vurderer 

Forsvaret i en helhet. De legger deretter frem 

et fagmilitært råd med anbefalinger om 

utviklingstiltak. Rådet legger frem hvordan 

Forsvaret mest effektivt skal utnytte de ressursene 

som bevilges fra Staten, og samtidig 

utføre sine oppdrag. 

Regjeringen bruker rådet som grunnlag for 

hva de velger å legge frem til Stortinget, som 

tar den endelige avgjørelsen om Forsvarets 

Økonomi er en viktig faktor i FMR 

Rådet skal sikre plass til militære kapasiteter 

som det er behov for i fremtiden, innenfor 

budsjettrammen. Lederne for virksomhetsområdene 

i Forsvaret er gitt økonomiske 

rammer som de må planlegge fremtidige drift 

og utvikling innenfor. Innenfor for eksempel 

fremtid. Stortinget vil vektlegge forhold ut 

over de rent fagmilitære, og følgelig kunne 

ta beslutning som går på tvers av det FSJ har 

anbefalt. 

Hvorfor har vi FMR. Det er et behov for å 

videreutvikle Forsvaret i en verden i stadig 

endring. Forsvaret ville stagnert om det ikke 

ble gjort forandringer i strukturen. Med en 

kontinuerlig modernisering vil alltid Forsvaret 

være kompetent til å utføre sine oppgaver. 

Forsvarssjefens fagmilitære råd er enkelt 

forklart: Hvilke endringer som forsvarssjefen 

anbefaler for å få et best mulig Forsvar med 

de ressursene han har fått bevilget. 

materiellanskaffelser skal man ha dekning 

for behov for eiendom, bygg og anlegg, 

personell og kompetanse innenfor virksomhetsområdets 

forventede årlige økonomiske 

ramme. I praksis betyr det at Forsvaret som organisasjon 

må ha like stort fokus på ansvarlig 

Tidsplan FMR. I september 2010 besluttet 

Regjeringen å starte arbeidet med en ny 

langtidsplan for forsvarssektoren. Med 

bakgrunn i dette fikk forsvarssjefen i oppgave 

å fremme ett fagmilitært råd. 

Fra februar til november 2011 ble det 

utarbeidet et grunnlag for det fagmilitære 

rådet og 24. november ble det lagt frem til 

forsvarsministeren. 

Fra desember 2011 og frem til februar/ 

mars 2012 blir langtidsplanen skrevet av 

regjeringen. De legger frem sin anbefaling 

til Stortinget våren 2012, hvor den endelige 

avgjørelsen blir tatt. 

drift, effektivisering og utfasing, som anskaffelser. 

FMR legger opp til en modernisering 

av Forsvaret som igjen skal skape grunnlag 

for å redusere antall militære baser. Dermed 

reduseres utgiftene til ledelse og drift av 

baser som har mindre operativ verdi. 

LUFTFORSVARET 

• Nye kampfly vil være en drivkraft i videreutviklingen 

av fremtidens luftmakt, herunder 

effektivisere Luftforsvarets basestruktur. 

• Det anbefales en enbasestruktur for F-35 

plassert på Ørlandet. Ørlandet er valgt 

med bakgrunn i gode øvingsforhold og et 

potensialet for å samle tilstøtende fagmiljøer 

innenfor samme baseområde. 

HÆREN 

• Hærens kvalitet og tilgjengelighet skal 

forbedres gjennom et større innslag av grenaderer, 

avdelingsbefal og vernepliktige med 

forlenget tjenestetid. 

SJØFORSVARET 

• Organisasjonen skal fokusere mot innfasing 

av nye fartøyer, helikopter og å oppgraderte 

undervannsbåter for etablering av maksimal 

operativ evne. 

• Kontroll- og varslingsstasjonene på Mågerø 

og Sørreisa foreslås nedlagt til fordel for en 

nyetablering i tilknytning til Reitan. 

• Maritim overvåkning foreslås videreført fra 

Andøya som i dag. Det samme gjør helikoptervirksomheten 

på Bardufoss og Luftforsvarets 

skoler på Kjevik og i Trondheim. 

• Grensevakten, Garden og Krigsskolen 

videreføres tilnærmet som i dag. Forsvarets 

kompetanser for logistikk videreføres på 

Sessvollmoen. 

• Sjøforsvaret vil videreføre sin virksomhet 

med fokus på Haakonsvern, Sortland, 

Ramsund og Trondenes. Rekruttutdanningen 

videreføres ved Madlamoen i Stavanger. 

• Virksomheten på Rygge reduseres til å 

omhandle helikopter, mens Gardermoen 

utnyttes i større grad enn i dag ved at flyavdelingen 

for elektronisk krigføring legges 

dit. Denne er i dag på Rygge. 

• Kystvakt- og redningshelikopter videreføres 

som i dag, men med tilførsel av nytt materiell. 

• Østerdalen og Troms blir Hærens fremtidige 

satsingsområder, med en bataljonsstridsgruppe 

i hvert område. Troms vil også være 

utgangspunktet for en brigadeledelse og 

støtteavdelinger. 

• Sjøforsvaret er ikke et fokusområdet i denne 

utredningen. 

6 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 7

FMR 

Høyteknologisk materiell i fokus 

Med nytt materiell som pansrede kjøretøy, 

fregatter, maritime helikoptre og F-35 blir det 

Vitale støttefunksjoner 

• Etterretning, logistikk, kommunikasjon og 

støttefunksjoner skal utvikles i forhold til 

innsatsforsvarets fremtidige behov. 

• Forsvarets sanitet skal støtte operasjoner 

hjemme og ute og levere selvstendige 

sanitetstjenester i operasjoner. Ut over dette 

skal felles sivilt-militære løsninger og sambruk 

av kompetanse og infrastruktur etterstrebes 

der dette er hensiktsmessig. 

• Forsvarets logistikkorganisasjon skal forbedre 

evne til å anskaffe, forvalte og vedlikeholde 

Personell i toppklasse 

FMR fremmer behovet for et bredt spekter av 

personell fra vernepliktige, vervede, ledere, 

forskere, og sivilt ansatte. Forsvaret vil derfor 

få et utvidet behov for å kombinere militære 

og sivile utdanningsløp i fremtiden. Det 

må tilstrebes variasjon i kompetanse, alder, 

Ledelse 

• Den fremtidige strukturbredden i Forsvaret 

avgjøres i stor grad av organisasjonens egen 

evne til å finne økonomisk inndekning 

gjennom mer effektiv drift og organisering. 

• God ledelse er avgjørende for denne 

måloppnåelsen. I dette skal kommunikasjon 

av mål, retning og forventninger til resultat 

nyttes for å motivere og skape engasjement. 

• Ledelsesfilosofien skal være intensjonsbasert 

og bygge på et solid etisk fundament. 

• Det sentrale i militær ledelse skal fremdeles 

være evnen til utøvelse av kommando og 

kontroll over militære styrker. Innføringen 

norske Forsvaret blant de aller mest moderne 

og best utstyrte i Europa. Det skal sikre norske 

materiell. Det skal også gjennomføres 

betydelige tiltak for å fornye og forbedre 

forsyningstjenesten. I dette ligger også 

ambisjonen om en forbedret materiell- og 

forsyningsberedskap. 

• Forsvarets informasjonsinfrastruktur skal 

understøtte nettverksbaserte operasjonsformer 

og bidra til vesentlige forbedringer 

innenfor operabilitet, fleksibilitet, reaksjonsevne, 

mobilitet og deployerbarhet. 

• Norges sivile og militære utenlandset- 

sosial og geografisk bakgrunn samt etnisk og 

religiøs tilknytning. 

Veteraner skal ivaretas bedre både i forhold 

til deres erfaringer og kompetanse fra 

operasjoner, men også etter endt tjeneste. 

Avdelingsbefalsordningen skal revurderes for 

av NBF øker kravene til god kommando og 

kontroll. Forsvaret skal derfor videreutvikle 

denne evnen gjennom utdanning og trening 

av enkeltpersoner og staber og modernisering 

av infrastruktur. 

• Forsvarets operative virksomhet ledes av 

sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. 

FOH skal ha en nøkkelrolle innen utøvelsen av 

kommando og kontroll. I dette ligger ansvaret 

for døgnkontinuerlig oppbygging og 

vedlikehold av situasjonsbilde, planlegging 

og ledelse av operasjoner samt evaluering av 

oppnådde effekter og resultater. 

Det skal etableres en permanent kadre for et 

nasjonalt logistisk ledelseselement som skal 

interesser, også som del av en forsvarsallianse. 

terretning støtter både sivile og militære 

etater med informasjon og analyser. Norske 

nærområder, teknologisk utvikling, globalisering, 

klimaendringer, ressursknapphet, 

regimeendringer og radikale ikke-statlige 

aktører nevnes som eksempler på fremtidsutfordringer 

for organisasjonen. 

• For å møte bredden av fremtidens utfordringer 

skal etterretningstjenesten tilstrebe 

å tilegne seg riktig teknologi og en tilpasset 

organisasjon. 

å imøtekomme Forsvarets behov. Herunder å 

løse utfordringer knyttet til tilfeldig avgang og 

lav gjennomsnittsalder. 

Det skal bli mulig med livslang tjeneste for 

avdelingsbefal gjennom yrkestilsetting. 

utøve taktisk kommando og logistikkressurser 

under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. 

Hovedkvarteret skal videreutvikles for 

å understøtte NATOs fremtidige kommandostruktur. 

• Forsvarets høgskole skal være kompetanseorganisasjon 

og ledende innen kunnskapsbasert 

planlegging og ledelse av militære 

operasjoner. 

• Forsvarets strategiske ledelse – bestående 

av Forsvarsdepartement og Forsvarstaben – 

anses hensiktsmessig organisert. 

Enheter underlagt sjefen for Forsvarsstaben 

videreføres på dagens nivå. 

FMR-Heimevernet 

Hva vil FMR si for HV? 

Forsvarssjefen anbefaler et strukturkutt i 

Heimevernet, i den hensikt å tilby organis- 

asjonen mer relevant trening. I dag er Heimevernet 

på 11 distrikter og 45.000 personell, 

hvorav 5000 er i innsatsstyrken. 

Rammer og innretning 

• Heimevernet skal fortsatt utgjøre den landsdekkende 

territorielle delen av Forsvaret med 

hovedoppgaver knyttet til vakthold og sikring 

av sivile og militære objekter. 

• Heimevernet skal fremdeles bestå av land- 

sjø- og luftheimevern, og inneha et bredt 

Det årlige budsjettnivået for HV er vurdert 

til å være på 1.1 milliard i fremtiden. Dette 

danner grunnlaget for en bærekraftig struktur 

på inntil sju distrikter og 30.000 personell. Av 

disse anbefales inntil 3000 i innsatsstyrkene 

og inntil 27.000 i områdestrukturen. 

spekter av kapasiteter tilpasset oppdrag og 

støttebehov. 

• Organisasjonen skal være en sentral 

bidragsyter i det sivil-militære samarbeidet, 

både ved sin desentraliserte struktur og i sin 

nærhet til og kontakt med sivile myndigheter. 

Ressursene som blir tildelt Heimevernet skal 

gå til å videreutvikle en struktur som er vel 

organisert og trent i henhold til sine primæroppdrag. 

• Ordningen med frivillige HV-soldater til 

støtte for forsvarsgrenenes deltagelse i 

operasjoner i utlandet videreføres. 

• Det samme gjelder Heimevernets 

ungdomsorganisasjon. 


FMR 

Distriktsstab, skole og kompetansesenter 

Distriktsstabene skal planlegge og lede 

Heimevernets virksomhet i fred, krise og krig. 

I dette inngår både styrkeproduksjon og 

operativ virksomhet. 

• Operativ virksomhet ivaretas på vegne av 

sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. 

I dette inngår blandt annet ansvaret for siviltmilitært 

samarbeid på regionalt nivå. 

• Distriktsstabene organiseres som operative 

staber med oppgavetilpasset bemanning 

og inngår i utøvelsen av sitt operative ansvar 

som en del av den nasjonale kommandostrukturen. 

•Distriktsstabene ved HV-02, 03, 07, 08, 12, 16 

Heimevernets skole- og kompetanse senter på 

Dombås anbefales flyttet til Terningmoen på 

Elverum. 

Utdannings- og kompetanse senteret for 

sjøheimevernet videreføres på Haakonsvern. 

i Region 3 (nord-vestlandet 

og Midt-norge) videreføres 

distriktsstaben ved Hv-12 på 

værnes. staben overtar 

territorielt ansvar og 

styrkeproduksjons ansvaret 

fra distrikts stab Hv-11 på 

setnesmoen ved Åndalsnes, 

som anbefales nedlagt. 

i Region 2 (sør- og vestlandet) videre føres 

distriktsstabene som i dag, med Hv-08 i 

vatneleiren i sandnes og Hv-09 på 

Bergenhus festning i Bergen. 

og 17 anbefales videreført. Distriktsstabene 

ved HV-01, 05, 11 og 14 foreslås nedlagt. 

• Nedleggelse av fire distrikter og en styrking 

av de resterende sju er beregnet til å gi en 

årlig driftsinnsparing på cirka ti millioner 

kroner og en positiv nåverdi på cirka 150 

millioner i et 20-årsperspektiv. I dette er ikke 

EBA-tiltak (eiendom, bygg og anlegg) regnet 

inn. 

• HVSKS foreslås flyttet til Terningmoen for 

intern synergi med Heimevernsstaben og 

Hærens våpenskole. Flyttingen er beregnet 

til å gi en årlig innsparing på to millioner 

kroner og har en negativ nåverdi på cirka 70 

Heimevernets befals utdanning på 

Porsangmoen videreføres. 

Fartøyene av reine-klassen videreføres i 

sjøheimevernet for å støtte utdanning og 

logistikk til sjøheimevernet. 

millioner kroner i et 20-årsåperspektiv. Tiltaket 

krever en EBA-investering på cirka 120 

millioner kroner. 

• Befalsutdanningen anbefales videreført på 

Porsangermoen. 

• Sjøheimevernskommandoen i Bergen i 

nnrettes mot funksjonen som kompetansesenter 

og oppsettende enhet. Operativ 

ledelse av Sjøheimevernets innsatsstyrker og 

områder foreslås overtatt av distriktene. 

• Reine-klassen vidreføres for å bidra til 

styrkeproduksjon, materiellforsyning ogforvaltning. 

i Region 4 (nord-norge) videreføres 

distriktsstabene for Hv-16 i Bjerkvik 

og for Hv-17 på Porsangmoen i 

Porsanger. Hv-16 overtar territorielt 

ansvar og styrkeproduksjonsansvar 

fra distrikts staben Hv-14 på Drevjamoen 

ved Mosjøen, som anbefales 

nedlagt. 

Heimevernets befalsutdanning på 

Porsangmoen videreføres. 

i Region 1 (Østlandet) videreføres distriktsstaber 

ved Hv-02 i Oslo og Hv-03 på Heistad-moen ved 

Kongsberg. stabene overtar territorielt ansvar 

og styrkeproduksjonsansvar fra distriktsstaben 

ved Hv-01 på rygge og fra distriktsstaben ved 

Hv-05 på Terningmoen på Elverum, som begge 

anbefales lagt ned. 

avvikles 

videreføres 

Kart levert av Forsvarets 

militærgeografiske tjeneste 

Trening og innsats 

Strukturreduksjonen skal bidra til at det stilles 

mer ressurser til disposisjon til trening og 

øving. 

Områdestrukturen skal tilbys et økt antall 

Områdestrukturen 

• Områdestrukturen utgjør fundamentet i 

Heimevernets operative kapasitet. 

• Områdestrukturen skal videreutvikles gjennom 

å tildeles beredskapsoppdrag knyttet til 

et eller flere objekter i sitt distrikt. 

• Disse oppdragene skal være dimensjo- 

Innsatsstyrkene 

• Innsatsstyrkene skal representere en høyere 

grad av tilgjengelighet, fleksibilitet og mobilitet 

enn områdestrukturen. Innsatstyrkene 

skal kunne møte behov områdestrukturen 

ikke kan dekke. Den skal kunne løse et 

bredere spekter av oppgaver, samt forsterke 

Kilde: Forsvarssjefens fagmilitære råd 

dager trening og som et minimum trene 

hvert annet år. Organisasjonen skal være 

tilgjengelig på kort varsel med soldater som 

har god lokalkunnskap. 

nerende for hvordan området organiseres, 

utrustes og trenes. 

• Tydeliggjøringen av de operative oppdragene 

skal også styrke den lokale tilknytningen, 

og dermed også det sivilt-militære 

samarbeidet på lokalt og regionalt plan. 

områdestrukturen ved behov. 

• Innsatsstyrkene skal fremdeles rekrutteres 

blant frivillige i Heimevernet. 

• Det anbefales åtte innsatsstyrker i Landheimevernet 

og fire i Sjøheimevernet. Ved 

HV-03, HV-09, HV-12 og HV-16 foreslås det 

Områdestrukturen skal ta del i alt fra å støtte 

det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser 

til å løse rene militære stridsoppdrag. 

• Områdestrukturen skal videreutvikles med 

utgangspunkt i befolknings-/rekrutteringsgrunnlag 

og prioriterte operative oppdrag. 

• Styrkene organiseres i taktiske enheter og 

ledelseselementer gis forbedret mobilitet. 

samlokaliserte innsatsstyrker fra Land- og 

Sjøheimevernet. 

• Reduksjonene skal bidra til en videreutvikling 

og forbedring av utrustning, trening 

og øving. 


FMR 

Folk i HV om FMR 

Spørsmål: 

1. Hvordan vil forsvarssjefens fagmilitære råd påvirker deg og din HV-hverdag? 

2. Hva synes du om begrunnelsen for at Heimevernet skal reduseres? 

3. Tror du at vi får et bedre heimevern av forslaget? 

4. Hva er styrken med forsvarssjefens fagmilitære råd? 

5. Hva er svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd? 

1. Mest sannsynlig så vil min hverdag endres 

totalt hvis dette tas til følge. Resultat: Nedleggelse 

og ingen HV-hverdag. Noe som vil være 

meget negativt for områdets engasjerte befal 

og mannskaper, samt gi redusert reaksjonsevne 

i forhold til mitt ansvarsområde. 

2. Denne begrunnelsen ble benyttet under 

forrige kutt, med samme formål. Men 

resultatet ble heller ikke da som forventet. 

Hva får dem til å tro at det samme ikke vil skje 

denne gangen også. 

1. Slik anbefalingen ligger i dag vil HV-02 få et 

større ansvarsområde og flere ansatte. Dette 

innebærer for meg som sjef et større kontrollspenn 

og et bredere ledelsesansvar. 

2. Jeg erkjenner at økonomien er slik den er 

og det er derfor riktig at man reduserer HV sin 

struktur. 

3. Ut fra slik vi har hatt det siste årene mener 

jeg at vi får et bedre HV ved å redusere strukturen 

og frigjøre midler til trening. Et HV 

med det treningsnivå vi har hatt i 2009-2010 

3. Hvis forutsetningen vedrørende økonomi 

holder som lovet, så vil et heimevern som 

trener oftere og mer nødvendigvis bli bedre. 

Viser ellers til svaret i spørsmål 2. 

4. Forsvarssjefen har klart med dette utvalget 

å komme raskere frem til et beslutningsgrunnlag. 

Hvorvidt hurtighet kommer foran 

kvalitet er et spørsmål. 

5. Som områdesjef er jeg ikke tatt med i vurderingene, 

og i min verden vil ikke forslagene 

for HV region 1 Østlandet, med reduksjon 

skaper ikke et troverdig HV. Vi vet også at for 

både 2011 og 2012 er det foretatt reduksjoner 

på andre områder (oppkledning, Reineklassen, 

kurs etc) for å gi trening til områdestrukturen. 

4. Styrken i det fagmilitære rådet er at FSJ 

klart tilkjenner hva vi får til og hva vi ikke får til, 

og hvilke konsekvenser dette innebærer. 

5. Svakheten i det fagmilitære råd er at det 

synes å mangle en tilstrekkelig operativ 

vurdering. Jeg frykter at det lokale politiske 

på 2 av 4 HV distriktsstaber, kunne la seg 

gjennomføre med den tiltenkte løsning. 

Spesielt med tanke på koordinering, rekruttering, 

utholdenhet, styrkeproduksjon og 

reaksjonsevne. Denne metoden gir dårligere 

forankring med de berørte parter. 

Kaptein Gunnar Solberg, 

områdesjef/ Østfold URS, HV-01 

nivå alltid vil bruke lokale hensyn med tanke 

på lokalisering av Forsvaret. Jeg mener at 

rådet ikke i tilstrekkelig grad vil være i stand 

til å møte argumentene med klare operative 

vurderinger og konsekvenser. 

Oberst Stein Erik Lauglo, 

distriktssjef, HV-02 

1. Slik som forslaget ligger nå så er HV-01 

og Polar Bear VI nedlagt, så vi går en usikker 

fremtid i møte. Dette påvirker selvfølgelig 

arbeidsplassen. For oss fast ansatte så er det 

en stor grad av usikkerhet for fremtiden. 

2/3. Det er mulig at HV sparer penger eller 

“frigjør ressurser” ved nedleggelsene, men jeg 

tror ikke HV blir bedre. Kontrollspennet for de 

distriktene og I-kommandoene som blir igjen 

er enormt, spesielt på Østlandet. 

Å trene lokalt vil i seg selv bli en utfordring da 

HV har avviklet de fleste HV-hus, og avtaler 

med lokale skytebaner. Jeg frykter at med 

færre distrikter vil evnen til å følge opp og 

1. Som yrkesoffiser er jeg vant til å være i 

omstilling. Dette påvirker ikke yrkesoffiserene 

i så stor grad, men prosessen viser seg nok en 

gang å være veldig feil. Jeg møter områdesjefer 

og HV-soldater i HV-05 som tror de 

skal legges ned, for det har de lest i avisen. 

Jeg skulle ønske Forsvaret for en gangs skyld 

kunne føre en ryddig, åpen og inkluderende 

dialog. 

Når det er sagt så vil man merke at stabskraften 

går markant ned om forslaget til 

Forsvarssjefen går gjennom. Det forundrer 

meg i dag at Heimevernet klarer å ha såpass 

mange gode, oppegående avdelinger med 

den stabskraften som er i dag. En ytterligere 

svekkelse undrer meg stort. 

2. Det virker søkt og lite moderne i den tiden 

vi lever i. Jeg vil si at det er et større behov 

1. For Heimevernet og meg betyr dette en ny 

omstilling. Det er viktig at dette planlegges 

godt og at det gjøres gode forberedelser som 

inkluderer ansatte og tillitsvalgte. 

2. Det kan synes som om det primært er 

økonomi som er lagt til grunn for størrelsen 

på Heimevernet. Jeg savner en operativ 

forankring og vurdering av hvor stort Heimevernet 

skal være basert på operative behov 

og oppgaver. 

3. Ja, forutsatt at det nye Heimevernet 

kvalitetssikre treningene bli mindre, og vi vil 

være tilbake i det gamle HV-mønstret. 

Jeg er spent på om mannskaper fra Polar Bear 

VI og Grebe melder overføring til HV-02 og 

HV-03. Vi på Østlandet er relativt bortskjemt 

når det gjelder avstand til oppsetningssted, og 

det er tross alt frivillig å være med i I-stryken. 

En annen ting, politikerne har laget mye støy 

rundt nedleggelsen av 016-troppene, men det 

de nå bør bekymre seg om er at det blir lagt 

ned to innsatsstyrker på sentrale Østlandet. 

Der har man avdelinger som kan utgjøre en 

forskjell, og som var klare og trent til å bidra i 

sikring den 22/7. 

for Heimevernet i dag enn det var under den 

kalde krigen. Jeg er svært skeptisk til at vi i et 

land som Norge setter oss selv i en situasjon 

uten å ha soldater til å reagere på bakken. Da 

tenker jeg på samfunnet i dag som har grobunn 

for terrorsime, økonomiske uroligheter 

og stor arbeidsledighet. 

3. Det å legge ned distriktsstaber gjør at 

kontrollspennet for de som er igjen vil øke 

betraktelig. Kontrollspennet er et problem i 

dag også. Hvordan skal Norge kunne sette 

inn sine små styrker på rett sted til rett tid om 

detaljkontrollen på lokalt nivå blir for liten? 

For Heimevernet er også kvantitet et stikkord. 

4. Forsvaret må alltid mene noe om hva Forsvaret 

ønsker å prioritere og hvordan tildelte 

midler skal bli brukt. Strukturen i Forsvaret er 

“fullfinansieres” og at Heimevernet får fylt 

oppsettingen med personell og materiell. 

Ikke minst må trening av hele strukturen gjennomføres. 

Jeg tror samtidig at reduksjonen 

som er foreslått på innsatsstyrkene medfører 

at Heimevernet mister handlefrihet og evne 

til hurtig innsats. 

4. FMR legger vekt på helhet for Forsvaret og 

er meget tydelig på hvilke tiltak og endringer 

som skal gjøres for å få et best mulig Forsvar. 

5. Det synes som om det ikke er godt nok 

4. Jeg har ikke satt meg godt nok inn helheten 

i FMR til å uttale meg om styrken, men 

det kan se ut til at generalene står samlet om 

sitt forslag. 

5. Som tidligere når Forsvaret har kommet 

med slike langtidsforslag så holder planen til 

politikerne begynner å plukke de fra hverandre, 

og alle lokale omkamper starter. 

Rittmester Anne-Helene Østby, 

NK i innsatsstyrke Polar Bear, HV-01 

for stor, og derfor er det positivt at FMR setter 

fokus på antall baser. Dette er en arv etter 

Sverre Diesen sin tid som forsvarssjef. 

5. Dette er prøvd før. Forsvarets problem er at 

man ikke får lagt ned det man vil, strukturen 

er rett og slett for stor i forhold til forsvarsbudsjettet. 

Det er penger å spare spesielt i 

Luftforsvaret, det er ikke i Heimevernet de 

store pengene ligger. For meg virker det som 

Forsvaret nå prøver seg på ostehøvelprinsippet, 

dette har tradisjonelt vært stortingets 

jobb. 

Kaptein Roar Solberg, 

NK Innsatsstyrke Grebe, HV-05 

forankret i Forsvaret, som muligens betyr en 

rekke omkamper og ikke minst at Forsvarets 

ansatte ikke er lojale mot FMR. 

Jeg håper vi nå kan slutte rekkene og at FMR 

ikke blir for mye endret i den kommende 

politiske prosess. Det vil etter min mening 

ikke gavne Forsvaret. 

Major Gaute Gunnarskog, 

sjef istyrke Bjørn West Salamander, HV-09 


FMR 

Spørsmål: 

1. Hvordan vil forsvarssjefens fagmilitære råd påvirker deg og din HV-hverdag? 

2. Hva synes du om begrunnelsen for at Heimevernet skal reduseres? 

3. Tror du at vi får et bedre heimevern av forslaget? 

4. Hva er styrken med forsvarssjefens fagmilitære råd? 

5. Hva er svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd? 

1. Det skaper frustrasjon og uro på arbeidsplassen, 

og i heimen for øvrig, når 

distriktets fremtid ikke avgjøres i Stortinget før 

til våren. Jeg vil, om valgte løsning besluttes, 

søke stillinger i andre grener i Forsvaret på 

grunn av den økte reisebelastningen. 

2. Den er underbygget på et alt for tynt 

grunnlag, da forslaget skal gi en betydelig 

økning i treningsnivået for hele strukturen. 

Dette ble også fremmet på siste omstilling. 

Hvordan kan den foreslåtte løsningen 

øke reaksjonsevnen og utholdenheten, når 

den reduseres fra 45.000 til 30.000 samtidig 

som man øker avstanden til den operative 

ledelsen og treningssentrene? 

1. Håper på flere øvelser på oss i områdestrukturen. 

Vi ser ikke så mye av det som 

skjer i Forsvaret og kun de bruddstykkene 

som kommer gjennom media. Vi er soldater 

og vi gjør det vi blir bedt om! 

2. Hvilken begrunnelse? Jeg tror ikke jeg har 

sett en begrunnelse. Jeg er generelt opptatt 

av at det tar lengre tid å bygg opp enn å rive 

ned. Hva skjer om noen år dersom behovet 

for et Heimevern blir større? Hva om vi får en 

virkelig stor krise å håndtere? 

1. Hvis Drevjamoen legges ned som distriktsstab, 

vil vi få lang vei til distriktsledelsen 

og øvingsanlegg. Det blir nok vanskelig for 

ny distriktsstab å opprettholde den samme 

oppfølgingen av områdene og områdestabene 

med tanke på trening og utdanning av 

mannskaper. 

2. Begrunnelsen med økte ressurser til 

trening og øving i Heimevernet vil kun gjelde 

for de syv utvalgte distrikter og innsatsstyrker. 

3. Nei. Hovedtyngden av styrkestrukturen og 

ledelseselementene blir sentralisert rundt de 

største byene. Vi går fra et desentralisert HV 

til et sentralisert HV, lokalkjennskapen som er 

HVs sterke side bortfaller i distriktene. 

4. Intensjonen er god, men om 

måloppnåelsen er mulig med tanke på økt 

evne til å yte assistanse ved kriser, konflikter 

og katastrofer er vel heller usikker. Styrken er 

at treningsnivået får en betydelig økning for 

hele den gjenværende strukturen. Ønsket 

om å investere og oppgradere materiellet er 

positivt. 

3. Det blir en vurdering av kvalitet og kvanitet. 

Håper at mer trening gir økt kvalitet og 

kontinuitet på områdene. Politikerne må jo ha 

dette som en ønsket utvikling. Flate budsjetter 

gir nedbygging av HV. 

4. Fokus på best mulig bruk av tildele midler, 

virker som om det har vært en bred prosess 

som ser på akkurat dette. 

5. Savner faglige vurderinger opp mot 

økonomi. Hvor er de militærfaglige betrakt- 

Økt evne til innsats lokalt vil da kun gjelde for 

de områdene der Heimevernet er lokalisert. 

3. Med forslaget mister vi den nærheten vi 

har i dag til distriktsstaben som er avgjørende 

for at områdene i Heimevernet skal fungere 

og være operative. 

Det vil i Heimevernet bli vanskelig å opprettholde 

områdene med mannskaper. 

5. Sivilt-militært samarbeid er en faktor som 

ikke må undervurderes. Dette er av vesentlig 

betydning for opprettholdelse av troverdighet 

og forsvarsvilje. Å sentralisere og 

distansere dette arbeidet vil helt klart virke 

mot sin hensikt. Det er ikke en tilfredsstillende 

løsning at mannskaper og befal i Heimevernet 

skal administreres fra en ledelse som sitter 

åtte til ti timer unna. 

Major Ørjan Skoglund, 

G-6 , HV-11 

ningene for at vi klarer oss med 30 000 HVsoldater? 

Virker som om det kun dreier seg 

om budsjetter. 

Løytnant Øystein Iversen, 

Gaula HV-område, HV-12 

4. En økonomisk gevinst for forsvarsbudsjettet. 

5. Svakheten med forsvarssjefens fagmilitære 

råd er den militære 

tilstedeværelsen lokalt 

og i nordområdene. 

Fenrik Grete Alstad, 

NK i Saltfjellet HV-område, HV-14. 

1. Hvordan den endelige områdestrukturen 

kommer til å bli blir spennende å se, og jeg 

ser at anbefalingen underbygger etableringen 

av et kadrekonsept (befalstrening) også 

på områdenivå i fremtidens Heimevern. Å ivareta 

avdelingens befal, mannskaper og kollektive 

erfaring og kunnskap på en god måte 

kommer til å bli en enda større utfordring. Jeg 

tror også at det blir vanskeligere å rekruttere 

til sentrale befalsstillinger. 

2. Begrunnelsen er relevant og gjennomtenkt, 

og reflekterer en ordning som vi 

allerede har sett starten på i vårt distrikt. Jeg 

mener forslaget er betydelig bedre enn at 

1. Ettersom jeg er sjef for et 1 til 1 område 

er jeg helt sikker på at dette vil påvirke min 

avdeling i positiv retning. Årsaken til dette 

er at vi som avdeling får en garanti for årlig 

trening. Dette er særdeles viktig. 

2. Jeg har alltid vært en tilhenger av kvalitet 

fremfor kvantitet. Hvis dagens økonomiske 

rammer ikke gir rom for å trene mer en 30000 

soldater hvert år, så er jeg for en reduksjon. 

Skal vi fremstå som en troverdig militær 

avdeling er det et minimum at vi for trene 

hvert år. 

1. Konsekvensen av FMR, skulle den bli 

vedtatt, vil ha en meget negativ innvirkning 

på Sjøheimevernet (SHV). Dette går spesielt 

på den foreslåtte endringen i strukturen for 

styrkeproduksjon og de operative 

kommandoforhold. Behovet for sjømilitær 

forståelse i ledelsen samt krav om 

koordinering med fagmyndigheter underlagt 

Generalinspektøren for Sjøforsvaret, er 

så omfattende at det vanskelig kan la seg 

overføre til flere distrikter. Således må det 

arbeides med en løsning hvor de fagmilitære 

aspektene for sjørelatert tjeneste ivaretas 

både innen styrkeproduksjon, men også 

hvordan de maritime kapasiteter best kan 

benyttes og stilles til rådighet for de operative 

myndighetene. 

distriktenes pengepott smøres tynt ut over 

hele organisasjonen uten å klare å øke den 

operative evnen. 

3. At den enkelte avdeling dimensjoneres, 

utrustes og trenes i henhold til en gitt ambisjon 

tror jeg kommer til å resultere i et bedre 

Heimevern på sikt. 

4. Styrken ligger vel i dokumentet selv; anbefalingen 

fra FSJ er et sterkt signal til forsvarsgrenene 

- og samfunnet forøvrig - om hvilken 

retning den militære ledelsen i landet ønsker 

at Forsvaret skal ha i årene som kommer. 

3. Ja, trening hvert år og tilførsel av “nyere 

materiell” skaper motivasjon, gode verdier 

og holdninger. Skal vi være i stand til å løse 

de oppdrag vi er tildelt, samt fremstå som en 

troverdig ressurs både militært og sivilt må vi 

trene hvert år. 

4. Bedre kvalitet i alle ledd, dette baserer jeg 

på årlig trening for befal og mannskaper. 

5. Med et antall på 30 000 HV-soldater 

snakker vi ikke lengre om lokal forankring. De 

geografiske ansvarsområdene blir større, noe 

som vil medføre visse utfordringer. Stikkord 

2. Det er en gang slik at statsbudsjett bestemmer 

omfang. At FSJ er tvunget til å foreslå kutt 

i organisasjonen for å kunne gi et kvalitativt 

forsvar innenfor rammen, er beklagelig men 

nødvendig. 

3. Nei. Selv om fokus på færre vil gi økt 

kompetanse på de gjenværende, vil dessverre 

dette medføre at HV mister utholdenhet og 

opparbeidet kompetanse. Selv dagens styrke 

er ikke tilfredsstillende for å løse dagens 

oppgaver. For SHV sin del, har FMR så store 

konsekvenser både innen fagmiljøet og 

organisasjonen som helhet, at det nåværende 

forlaget frarådes på det sterkeste. 

5. Svakheten med FSJs anbefaling, slik jeg 

tolker den, er at den gir for mange anbefalinger 

som fremstår som åpenbart økonomisk 

motivert. Det kommer en tid da vi blir nødt 

til å innse at et relevant nasjonalt forsvar 

ikke kan opprettholdes på sparebluss, og 

jeg hadde håpet at den tiden var kommet 

allerede nå. 

Tom Benjaminsen, 

områdesjef HV-16211 

her er K2 (kommando og kontroll), samband, 

utrykningstid, støtte til det sivile samfunn eks. 

paragraf 13 oppdrag. På generelt grunnlag 

kan disse utfordringene bare kompenseres 

med årlig trening og tildeling av mer materiell. 

Tor Magne Langø, 

sjef Snøhvit HV-område 17202, HV-17 

4. En evaluering av Forsvaret er nødvendig. 

Det er et selvsagt forhold i enhver organisasjon 

som bør utbedres og effektiviseres, 

dog mener jeg at konklusjonen i FMR er noe 

drastisk. 

5. Svakheten er dessverre at konklusjonen 

for SHV sin del, ikke virker til å være særlig 

«fagmilitært». Den unisone reaksjonen i SHV 

OPL/K understreker dette. 

Kpt/lt Jens Ch Mikkelsen, 

sjef Indre Oslofjord SHV-Område 


SANITET: sanitetsbefalene sørger for at soldatene sitter igjen med best mulig utbytte av opplæringen. 

Heimevernsområder svekkes 

I uke 41 var soldater fra Heimevernsdistrikt 16, 

Harstadområde, innkalt til øvelse. Det var tre år siden 

sist, og oppmøte viser til et faktum som bekymrer mange 

i HV: Antall HV-soldater er i ferd med å minimaliseres. 

Det er tirsdag morgen, en fuktig oktoberdag 

like utenfor Harstad. Befalet ved området 

16206 forbereder seg på å ta imot innkalte 

soldater i Trondenes leir. 109 soldater har 

mottatt innkallingen, 76 har møtt opp; ingen 

nye ansikter er heller å se. Det er kaptein 

Terje Thomsen som er sjef for området – han 

tjener i Heimevernet på vanlig vis; én ukentlig 

innkalling i året og en del administrasjon og 

kursing året rundt. Sivilt er han ansatt som 

førstelektor ved Høgskolen i Harstad. 

- Et ønskelig antall soldater i området er 

170, sier Thomsen. Altså ligger området 

nesten hundre soldater etter det ønskelige 

målet. Det er også flere som permitteres på 

oppmøtet – de aller fleste etter legebesøk, så 

antall deltakende ligger på rundt 70. 

- Den største årsaken til det svekkede oppmøte 

er at vi ikke får tilført nye soldater. Det er 

færre som gjennomfører førstegangs- 

tjenesten, og da er det også færre som blir 

overført til HV. Dette er et stort problem 

for avdelingens videre utvikling, forklarer 

Thomsen. 

Kommer ikke videre 

- En annen vanskelighet er at det blir bevilget 

svært lite midler til øvelse, fortsetter kapteinen. 

– Dette fører til at det går lang tid mellom 

hver innkalling, og nå er det hele tre år siden 

sist vi øvde mannskapene. Følgene blir at 

ferdighetene hos soldatene sitter dårligere, 

og undervisningen må dermed fokusere på 

repetisjon og terping av gamle kunnskaper, 

heller enn videreutvikling av soldatene. Sånn 

blir de heller ikke bedre, forklarer områdesjefen. 

Tre år siden sist 

Personelloffiseren i området, fenrik Martin 

Andreassen, følger også med på utviklingen 

med kritiske øyne. Som følge av for lite etterfylling 

av nye soldater, kan han raskt peke 

ut flere svekkende faktorer. 

- At det er dårlig oppslutning av soldater fører 

først og fremst til at området blir mindre, 

forteller Andreasen. 

– Det blir færre som deltar, og dette påvirker 

Heimevernets evne til å løse oppdrag. Det er 

hele tre år siden noen nye ble rekruttert til 

oss, og at det ikke kommer nye soldater betyr 

også at gjennomsnittsalderen på deltagerne 

øker. Alle har blitt tre år eldre siden sist 

innkalling. Mange går etter hvert av for aldersgrensen, 

og om en tilføring av nye soldater 

ikke finner sted, er det ikke folk igjen til å delta 

på øvelser, sier han. 

Vanskelig å være borte 

- En annen grunn til at det ikke er flere 

deltagende, er at det er mange som ikke 

har mulighet til å tjenestegjøre i HV, forteller 

Andreasen. 

– Flere sliter med helsa, og dette er også en 

grunn til at det ble et lavere oppmøte. For 

enkelte er det vanskelig å være borte fra 

jobb. Mange i Harstad jobber i småbedrifter 

som er avhengig av å ha folk tilstede for at 

bedriften skal gå rundt. Å bli innkalt for å delta 

på øvelse kan fort bli økonomisk ugunstig 

for bedriften, sier personelloffiseren (totalt 

fikk fire stykker innvilget permisjon grunnet 

forhold knyttet til arbeid. Journ. anm.). 


Ola Lysberg 

AG3: skyting er en viktig del av soldatlivet, derfor ble en hel dag dedikert til skytebanetjeneste. soldatene fikk prøve seg på Ag3, 

Mg3 og skarpskyttermerket. 

ØVELSE: Menig Ole Johan steinås, fenrik Bjørg Johnsen og sersjant Per-Harald simonsen. 

Tre på øvelse 

Menig Ole Johan Steinås deltok på øvelsen. 

- Jeg syns det er kjipt når innkallingen kommer, 

og jeg må dra på øvelse. Når jeg møter 

de andre soldatene skjer det likevel en positiv 

forandring som gjør det hele helt greit. Vi 

finner motivasjon i hverandre og gjør det 

beste ut av øvelsen. For ellers er det ingen 

vits å være her, konkluderer han med. 

Fenrik Bjørg Johnsen er et av befalene som 

ser viktigheten i god motivasjon. 

- Vi er klar over problemet med manglende 

motivasjon hos mange. Det tar vi tak i når 

de kommer, og jeg ser det hjelper, de blir 

fort innstilt i rett øvelsemodus. Hadde vi hatt 

øvelser årlig, hadde vi ikke hatt problemet 

med at livet i Forsvaret blir fjernt for soldatene. 

Det igjen hadde ført til økt motivasjon 

og kompetanse, mener Johansen. 

I HV er det mange soldater som får stillinger 

som kler den sivile utdanning de har. Dette 

gjelder blant annet sersjant Per-Harald 

Simonsen. Til daglig jobber han som sykepleier, 

og på øvelser underviser han i sanitet. 

- Jeg syns det er bra at Heimevernet utnytter 

min sivile kompetanse som sykepleier. Sanitet 

har jeg holdt på med lenge og soldatene 

nyter godt av det. Min stilling gjør det lett for 

meg å fortelle om reelle situasjoner. Da blir 

det enklere å forstå viktigheten i det jeg lærer 

bort. Det er ikke bare til fordel for Heimevernet, 

men samfunnet da soldatene blir mer 

samfunnsnyttig, sier Simonsen.. 


Ola Lysberg 

Jonas Sundquist

MOBIL HJELPEPLASS: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten i HV har også en viktig 

funksjon i den skarpe beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden, FMS). 

Mer sanitet i HV 

Saniteten i Heimevernet er i vekst. Alle innsatsstyrkene 

har fått egne sanitetstropper, og leger på kontrakt. 

Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitetsberedskap 

under øvelser og operasjoner. 

Noen av innsatsstyrkene hadde allerede en 

sanitetstropp, men det har nå vært en solid 

økning i form av syv nye tropper. Totalt kan 

Heimevernet nå stille med 25 sanitetstropper. 

I tillegg er nye kurs og nytt materiell på vei 

inn. 

Tilhørighet og godt miljø 

– For oss som brenner for faget har dette 

vært en god periode, sier stabsoffiser 

sanitet i HV, kaptein Geir Ove Malvik. 

Sanitetspersonellet har ofte følt en 

manglende tilhørighet, der de har vært 

plassert i både stabstropper og i trentropper. 

Med egne sanitetstropper, nytilførte leger, 

nye kurs og nytt materiell, samt kapasiteter 

som mobil hjelpeplass, tror kaptein Malvik at 

sanitetstjenesten i HV blir en ressurs som vil 

bli lagt merke til, og trekke til seg enda flere 

ressurspersoner. 

– Heimevernet har stor pågang av 

dyktige folk innen sanitetsfeltet, og flere 

av sanitetstroppene har folk på ”venteliste”, 

forteller Malvik, og legger til, - innsatsstyrkene 

trener realistisk og har svært gode miljøer 

innen faget, dette trekker til seg de rette 

folkene. 

Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin 

Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og 

robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet. 

Det er også et NATO-krav at det skal være en 

sanitetsressurs av denne størrelsen i øvende 

avdelinger, som innsatsstyrkene i HV. 

Nytt materiell, nye kurs 

Heimevernets skole og kompetansesenter har 

startet flere nye kurs, som hjelpeplasskurs og 

troppsjef sanitet. I tillegg sendes folk til kurs 

i krigskirurgi og til Sverige for kurs innen drift 

av sanitet-OPS (PEC), som kan sammenlignes 

med en militær AMK (alarmsentral) som skal 

håndtere alle sanitetscaser, og ha oversikt 

over egne ressurser i operasjonsområdet 

Mobile hjelpeplasser er på plass i alle innsatsstyrkene. 

– Akkurat nå er pleiemottaksmoduler 

på vei inn. Noe som gir oss muligheten til 

å beholde soldater til mer langvarig behandling, 

og isolering av de med smittefare. Men 

det er fortsatt rom for forbedringer, mener 

kaptein Malvik. 

– Det som enda ikke er kommet på plass, 

og som er viktig for oss er ambulanser til alle 

innsatsstyrkene. 

Godt miljø og realistisk trening 

Sanitetstroppen i innsatsstyrke Rype er fullt 

oppsatt med flere på kandidater på venteliste. 

– Mye på grunn av kameratrekruttering av 

dyktige fagfolk fra avdelingene på St. Olavs 

Hospital, forteller troppssjefen, kaptein Geir 

Gulbrandsen. 

– Vi har få som slutter fordi sanitetstjenesten 

blir verdsatt og brukt og fordi vi har ett godt 

miljø i troppen. 

Innsatskommandoene i HV er bevisste 

på å bruke sanitetstroppene til å støtte 

innsatstroppene i deres oppdragsløsning. 

Det vektlegges derfor mye grønn tjeneste i 

troppene. 

– Både ambulansene og hjelpeplassen 

er ute og støtter troppene, og må kunne 

enkeltmannsdisipliner og felttjeneste på lik 

linje med innsats- og jegertroppene, forteller 

Gulbrandsen. 

– Vi har valgt å vektlegge førstehjelp i strid, 

og har tilpasset de amerikanske TCCCprinsippene 

til bruk i Heimevernet. Med 

stridsvest, våpen og lys- og lyddisiplin øker 

utfordringene. 

– Opplevelsen blir noe annet for deltagerne 

når de må ut i mørket og trene på patrulje 

hvor de får skadde, forklarer troppsjefen. 

Troppen har også evakueringsdukker som kan 

sminkes og ligge ute i skogen uansett vær. 

– Dette gir oss flere realistiske oppdrag 

å trene på. Utfordringen framover i 

Heimevernet er å bruke sanitetsressursene 

korrekt både med tanke på oppdrag og 

utdanning. 

Reell ulykke 

Ulykken fant sted 30 meter unna der 

soldatene fra innsatsstyrke Rype trente, 

og førte til at sanitetstroppen i ettertid 

bestemte seg for å gjennomføre kurs i 

skadestedsledelse. Korporal Trond Sverre 

Grudt tok ledelsen ved ulykken, og 

forteller at ulykken viste viktigheten av 

skadestedsledelse, noe kurset poengterer. 

Livreddende førstehjelp 

Soldatene fra innsatsstyrke Rype startet 

med livreddende førstehjelp og hadde 

kontroll på skadestedet til politiet kom. De 

fem mennene som satt i ulykkesbilen ble 

sendt til sykehus med bruddskader. 

– Det var veldig tilfeldig og heldig for 

de involverte at vi var der med godt 

utdannede folk. Vi hadde kontroll på 

situasjonen, og at en av oss tok ansvaret 

som skadestedsleder tror jeg spilte en stor 

rolle for det gode resultatet, sier Grudt. 

Relevant for befal 

Grudt var også med som deltaker på 

skadestedsledelses-kurset, sammen med 

troppssjefer, befal og vanlige soldater fra 

innsatsstyrken. Kursleder løytnant Geir 

Gulbrandsen forteller at kurset er veldig 

relevant for befal, og at det er viktigst for 

dem å trene på skadestedsledelse. 

– Det er alltid en sjanse for å møte på slike 

ulykker når man trener ute der folk ferdes, 

slik som Heimevernet gjør, og da er det 

ofte befalet soldatene vil snu seg til på et 

skadested, sier Gulbrandsen. 


Rune Haarstad 

Rune Haarstad 

Under en øvelse var heimevernssoldater de første 

på stedet etter en bilulykke. Erfaringene resulterte i 

eget kurs i skadestedsledelse. 

SKADESTEDSLEDER: Soldatene delte seg i en gruppe markører og en gruppe behandlere. 

Behandlerne bestemte seg i mellom om hvem som skulle være skadestedsleder. 

Ola Lysberg

Ut av komfortsonen 

– Som voksenpersoner oppholder vi oss hovedsaklig i trygge og kjente miljøer. Jeg 

tror de fleste kan ha nytte av å sette seg i en situasjon hvor man må ut av komfortsonen 

i blant, sier lege og soldat Gry Hege Melaas i Heimevernets innsatsstyrke Rype. 

For ett år siden var dette kun en tanke. Nå har 

hun vært ute av komfortsonen flere ganger 

på veien til å bli soldat og militærlege i Heimevernet. 

Kommandorop og forkortelser 

Hennes første møte med Heimevernet var 

under vinterøvelsen i Haltdalen i fjor. – Det 

var en stor overgang fra varme og komfortable 

omgivelser hvor jeg vanligvis utfører min 

jobb, sier Gry Hege Melaas. 

– I tillegg til de åpenbare temperaturforskjellene 

var det som å komme inn i et ukjent univers 

der det aller meste var fremmed for meg, 

forteller hun. – Bare det å kle seg i uniform på 

korrekt måte. Få oversikt over alt utstyret og 

ikke minst våpen var unektelig en utfordring 

for en som ikke har vært i befatning med 

dette tidligere, smiler hun. 

– Så kan du plusse på det uforståelige 

militære språket i form av kommando-rop, 

hyppig bruk av forkortelser og akronymer 

jeg aldri hadde hørt før. Så læringskurven har 

vært bratt! 

Et knapt år senere har hun kommet et langt 

stykke på veien til å bli soldat. Det hele startet 

med et ønske om å utfordre seg selv på nye 

områder. 

– Gjennom en kollega, som også jobber som 

lege i Forsvaret, ble jeg introdusert for tanken 

om å tjenestegjøre i Forsvaret. Dette skapte 

en nysgjerrighet og interesse som ledet meg 

inn i Heimevernets innsatsstyrker 

Soldatfaget 

Alle som tilhører Heimevernets innsatsstyrker 

må ha grunnleggende soldatferdigheter på 

plass. Siden Gry Hege ikke har førstegangstjeneste 

var det først noe uklart om hun 

kunne tjenestegjøre i I-styrken, og hvordan 

dette skulle legges opp. Det ble etter hvert 

laget en egen utdanningsplan, med blant 

annet leksjoner i grunnleggende soldatferdigheter 

i henhold til kravene for Grunnleggende 

Soldat Utdanning (GSU), selvstudium, 

samt et grunnkurs i ledelse. I tillegg har hun 

gjennomført de vanlige opptakstester for 


– Det var så absolutt et overveldende første 

møte. Da det er sagt så vil jeg fremheve 

måten jeg ble tatt imot av sanitetstroppen, de 

har vært enestående, smiler hun og legger til, 

- De har vist stor forståelse for min manglende 

militære erfaring og stor vilje til å forklare, 

veilede og undervise meg underveis. 

Hun er takknemmelig for å ha en solid, 

kunnskapsrik og behjelpelig gruppe med 

personer rundt seg på veien til å beherske soldatrollen. 

Det å utfordre seg på denne måten 

handler om å bli kjent med egne grenser og å 

få et forhold til egen mestringsevne og styrke. 

– Mitt møte med grønn tjeneste har hatt en 

slik funksjon. Det har gitt meg en rik erfaring 

når det gjelder både kunnskap, ferdigheter, 

og teamarbeid. Det å sprenge egne grenser 

har bidratt til en personlig utvikling som jeg 

kan integrere i hverdagen, både på jobb og i 

privat sammenheng, poengterer hun. 

Lært mye 

Det er utvilsomt en synergieffekt mellom rollene 

som sivil lege, og militærlege mener den 

nye legen i innsatsstyrke Rype. 

– Øvelsene i sanitetstroppen har lært meg 

mye som jeg kan anvende sivilt. Særlig med 

tanke på den praktiske tilnærmingen til 

prehospital behandling. Med min legebakgrunn 

har jeg en medisinskfaglig kompetanse 

som styrker min evne til å møte medisinske 

utfordringer under militærtjeneste. 

I tillegg til legejobben er Gry Hege treningsinstruktør. 

Der får hun også bruk for erfaringene 

fra sitt møte med I-styrken, gjennom psykologien 

i det å motivere andre til å prestere. 

- Det handler om testing av egne grenser 

under trening. Særlig ved høyintensitetsøkter 

som intervalltrening. Det er min oppgave å 

motivere kundene til å bli bevisst på at det 

finnes et stort residuallager av krefter, når 

man egentlig tror det er tomt og grensen er 

nådd. Når man lykkes med å formidle budskapet, 

og får kundene til å erfare dette er det en 

givende og tilfredsstillende opplevelse å være 

motivator. 

– Man må ut av komfortsonen for å gjøre seg 

denne erfaringen, og det unner jeg de fleste 

å få prøve. 

Velkommen 

Hege forteller om mange humoristiske 

episoder i forbindelse med sin inntreden i 

«grønt». 

– Det er nok ingen overdrivelse å påstå at 

jeg har bidratt til opptil flere episoder av en 

viss underholdningsverdi, smiler hun. Nå skal 

det også sies at flere av gutta i troppen har 

hatt stor glede av å bedrive vranglære. For å 

teste hvor langt de kunne gå i å villede meg 

under begrunnelsen «dette er Forsvarets 

reglement». Jeg har ledd og lært mye av disse 

situasjonene, og tar det hele som et uttrykk 

for omfavnelse, som et «velkommen». 

Selv er hun trygg på at ydmykhet for egen 

uvitenhet, og det å vise respekt for et ukjent 

system ikke er det samme som naivitet, selv 

om det lett kan forveksles. 

– Og jeg har mine metoder for revansj! 

Rune Haarstad 

Rune Haarstad 

SOLDAT OG LEGE: Alle HVs innsatsstyrker har nå leger på kontrakt. Gry Hege Melaas gikk en noe uvanlig vei for å tjenestegjøre i Forsvaret. 


FULL ACTION: Soldatene må passe på fiender, seg selv, markørene og sine egne ører. Her smeller det. 

Mer realisme 

Innsatsstyrke Rype har valgt å fokusere på førstehjelp i 

strid. Kuler, krutt og jukseblod skal gi mer realistisk 

trening enn klasseromsundervisning. 

Heimevernet har prioritert sanitet «nivå to» 

utdanning på alle innsatstyrkene. Dette kurset 

skiller seg fra vanlige nivå to kurs. 

Fokus på strid 

Innsatsstyrke Rype fokuserer på førstehjelp i 

strid, og har tilpasset de amerikanske TCCC 

(tactical combat casualty care)-prinsippene til 

bruk i HV. 

Korporal Trond Sverre Grudt kan fortelle at 

dette kurset er bygd på stridsreelle caser hvor 

deltakerne alltid har på grunnutrustning, 

våpen og sårsminke. Kurset foregår mest ute 

Det var ikke mangel på gode ord fra stabssjef 

og flaggkommandør Ketil Olsen, da han 

takket major Hans Arentz Waaler for en lang 

innsats i Forsvaret. Avskjeden ble markert 

under stabsmøtet mandag 07.11.11, og 

stabslegen fikk GIHVs crest som takk. Olsen 

poengterte at Waaler har utvist bred kompetanse 

og dyktighet i sitt fagfelt, og at han aldri 

var redd for å «bringe saker fram på bordet.» 

Slik har han vært med å forme Heimevernet 

og inneholder lite klasseromsundervisning. 

- Vi har en mal vi må forholde oss til på sanitet 

nivå to, men vi har bygd ut selve kurset. Vi 

legger mye vekt på «care under fire», altså 

behandling mens soldatene blir skutt på. 

Soldaten skal føle på kroppen hvor vanskelig 

og stressende det faktisk er i en krigssituasjon, 

sier Grudt. 

Anbefales 

Grudt anbefaler denne kursvarianten for 

resten av Forsvaret. Han forteller at soldatene 

ikke forventet et slikt kurs, og at kurslederne 

Takket for innsatsen 

Major Hans Arentz Waaler, stabslege i Heimevernet, 

har tjent Forsvaret siden 1972. I år har han «falt for 

aldersgrensen», som ble markert med en uformell tale 

fra stabssjefen i HVST. 

til hva det er i dag, og særlig saniteten har fått 

en markant kvalitetsheving. 

Waaler selv virket svært takknemlig for den 

varme rosen fra stabssjefen. Riktignok uttrykte 

han at det ikke var synd på han, da han også 

hadde en jobb som psykiater ved siden av 

Forsvaret, og nå fikk mer tid til sitt sivile liv. 

Han har rukket å være innom både Luft- 

forsvaret i Bardufoss og på Værnes, i 

Afghanistan og Sudan, og avsluttet nå 

vemodig sin karriere i Heimevernet. 

har fått gode tilbakemeldinger i etterkant. 

- Vi fokuserer sterkt på den taktiske biten 

av sanitet og ferdighetsnivået på enkeltmannsdisipliner. 

Vi bruker taktiske caser, 

gjerne med store traumer fordi det er i skikkelig 

trening lærdommen ligger. Det skaper 

også god motivasjon, avslutter Grudt. 

Sersjant Atle Egge var en av deltakerne på 

kurset. Han har vært gjennom flere sanitetskurs 

tidligere. 

- Dette er det beste kurset så langt. Vi har mer 

praksis enn andre kurs og mindre undervisning 

i klasserom. Det er noe vi definitivt får mye 

mer ut av. Drill er gull, konkluderer Egge. 

Ola Lysberg 

Ola Lysberg 

AVTAKKET Stabssjef Ketil Olsen takker 

Hans Arentz Waaler for lang og tro tjeneste i 

Heimevernet. 


Tord Tungesvik 


Ekstranett til Heimevernet 

1. januar 2012 er Heimevernets nettsider klare til 

disposisjon. Sidene vil på sikt tjene et dobbelt formål, 

både som informasjonskilde og kommunikasjonsplattform. 

Lars Kroken har det siste halvåret vært fungerende 

webmaster i Heimevernsstaben, og har 

jobbet aktivt med å få nettstedet hv.forsvaret. 

no (hv ekstranett) på beina. Riktignok har 

dette vært et pågående prosjekt de siste to 

årene, men i januar vil den endelige relanseringen 

finne sted. 

Enkel informasjon 

- Hensiktet er å knytte HV-soldaten tettere 

opp mot organisasjonen de arbeider for, 

sier Kroken. Han understreker også at siden 

vil ligne på Forsvarets eget hovedområde, 

men vil være rettet mot Heimevernet. På 

HV-sidene vil en enkelt kunne finne frem til 

fakta om HVs organisasjon; alt fra informasjon 

om det enkelte HV-området, til Heimevernets 

støttefond, så vel som HV som helhet. Her vil 

også informasjon om øvelser bli tilgjengelig 

for soldatene; alt for å bevisstgjøre og knytte 

tettere bånd mellom soldatene og Heimevernet. 

- Vi ønsker at nettområdet skal fungere som 

indremedisin for HV, og dette er en enkel 

måte for soldatene å holde seg oppdaterte på 

hva som foregår i organisasjonen, sier Kroken. 

–Det finnes så mange enkle løsninger over 

nettet at det skulle bare mangle at Heimevernet 

ikke følger med. Sidene vil jevnlig oppdateres 

med nyhetssaker av intern interesse 

for HVsoldatene, og vil informere om hva som 

foregår i Heimevernet. 

Todelt 

Visjonen bak webområdet er allikevel 

todelt. Internettsiden er innledningsvis en 


informasjonsplattform, men på sikt har den 

også en helt konkret kommunikativ hensikt. 

Internettsiden åpner etter hvert for mulighet 

til kontakt mellom administrasjonen og den 

enkelte HV-soldaten, og slik vil organisasjonen 

bli tettere knyttet sammen. Det blir lettere for 

administrasjonen å ha oversikt over soldatene, 

og det blir lettere for soldatene å ha kontakt 

med sin områdesjef. 

Bedre informasjon 

Det er oberstløytnant Nils Arne Skaret som 

har det overordnede ansvaret for at arbeidet 

med hjemmesiden går sin rette gang. Han 

forteller at siden blir svært nyttig for fremtidig 

kommunikasjon med soldatene, og innrømmer 

at tidligere metoder å informere soldatene 

på ofte har vært dårlige og mangelfulle. 

- Enkelte av soldatene har kun mottatt informasjon 

I form av innkalling til årlig trening. 

En lav øvingsfrekvens har dermed bidratt 

til et informasjonsvakuum. Det arbeides nå 

med å få informasjon om de enkelte øvelsene 

tilgjengelig for hver enkelt soldat over nett. 

Slik blir det lettere å korrespondere i en travel 

hverdag. Skaret konkretiserer riktignok at slik 

informasjon på sikt vil foregå på lukkede internettområder, 

og kun en innloggingsmekanisme 

vil gi tilgang. Slik får soldatene kun tak i 

informasjon som angår deres egen tjeneste. 

Mer oppdatert 

I tillegg til at soldatene kan sjekke hva som 

angår dem og deres tjeneste på en mer 

ryddig måte, vil også områdesjefen eller 

troppssjefen kunne kontakte sine soldater via 

e-post eller SMS. 

- Forhåpentligvis kan vi også gjennomføre en 

elektronisk innkalling til øvelse via innloggingsfunksjonen. 

Dette vil spare HV for mye 

administrasjon. 

- Vi ønsker å skape en bedre kontakt med soldatene, 

forteller Skaret videre. – HV-soldaten 

har en travel hverdag og vi må legge forholdene 

til rette med tidlig og korrekt informasjon 

om de aktiviteter som planlegges. Videre 

håper han også at systemet skal støtte soldatens 

kontakt med eget befal i området. 

Større enn forventet 

Prosessen med å få siden i gang har vart i 

bortimot to år, og et midlertidig utkast har 

ligget på nettet siden i våres. Riktignok har 

denne siden stadig vært under utvikling, og 

den endelige lanseringen finner sted ved 

åpningen av det nye året. Webmaster Kroken 

understreker at det er beklagelig at siden har 

ligget tilgjengelig uten særlig mye reell informasjon 

i såpass lang tid, og innrømmer at 

dette skyldes at prosjektet har vist seg å være 

mer omfattende enn først antatt. 

- Prosessen har tatt lengre tid en forventet, 

men vi holder fast ved at siden kommer til å 

stå klar ved åpningen av det nye året, avslutter 

Kroken. 

Sjekk ut: http://hv.forsvaret.no 



BEDRE BESKYTTELSE: Det er mulig å feste skuddsikre keramikkplater 

på vestene, som også kan beskytte hals og skuldre. 

RISIKOVURDERING: Vestene er tyngre enn de vanlige 

stridsvestene, og vil bare bli brukt under spesielt farlige situasjoner. 

Skuddsikkert heimevern 

Høsten 2012 får HV 4500 

skuddsikre vester til 

soldater på oppdrag. 

Heimevernet møtte mye kritikk da det ble 

klart at flere soldater stilte uten skuddsikre 

vester da de sikret sentrale bygg i Oslo etter 

22. juli. Riktignok var et nytt innkjøp av vester 

allerede planlagt, men ikke på plass. Høsten 

2012 vil vestene endelig være klare til bruk. 

Aldri uten vest 

I anskaffelsen av vestene har Sjur Glenjen 

vært prosjektleder. - Heimevernet har aldri 

vært uten vester, men den mest moderne 

løsningen har ikke vært tilgjengelig før nå. 

Valget sto mellom å oppgradere de gamle 

vestene, eller å kjøpe nye. De gamle vestene 

har en begrenset levetid, og ved å kjøpe nye 

vester, har vi utstyr som holder i 10 til 15 år til, 

forteller Glenjen. 

Mollesystem 

De nye vestene er basert på et mollesystem, 

likt som de nåværende stridsvestene. Det 

betyr at det er mulig å feste lommer utenpå 

vesten, som gjør det mulig å bringe med seg 

alt fra magasiner til sanitetskit. Skuddsikre 

keramikkplater vil være mulig å feste på 

innsiden, formet slik at de best mulig beskytter 

vitale organener hvis en soldat blir skutt. I 

tillegg beskyttes hals og skuldre. 

- Vesten må brukes ut i fra en risikovurdering, 

forteller Glenjen. Soldatene som får mulighet 

til å bruke de skuddsikre vestene vil også 

kunne bruke de ordinære stridsvestene. Den 

skuddsikre vesten blir dermed et tilbud en 

kan bruke når det er absolutt nødvendig. 

Spesialstørrelser 

De nye vestene kommer i to forskjellige 

modeller, normal - og spesialstørrelse, som 

er ment å passe forskjellige figurer. Den 

normale vesten, M/07 versjon 3, vil komme 

i fire størrelser, som igjen forekommer i kort 

og lang. Spesialstørrelsen, M/07-F1 lages i ti 

SPESIALTILPASSET: Major Per Erik Bjerkås og menig Jonas 

Sundquist med de nye skuddsikre vestene til Heimevernet. 

størrelser, og dekker alle utenfor måltabellen. 

Dette skaper muligheter for bedre komfort og 

mobilitet, da flere soldater vil få vester som er 

godt egnet for deres egen kroppsfassong. 

- Slik er vesten bedre tilpasset de som ikke har 

en helt “gjennomsnittlig figur”, opplyser Glenjen. 

- Her er Norge litt i front, ingen andre land 

har spesialtilpassede vester, legger han til. 

Vesten kommer i den nye feltfargen, BK-93, 

som ligner beige, og er standardfarge for 

alle nye vester i produksjon. Fordi fargen er 

like kamuflerende i skogsomgivelser som i 

ørkenen. 

Vestene vil være klare mot høsten 2012, og 

kommer i et opplag på rundt 4500. De er 

beregnet for soldater i skarpe oppdrag, og er 

ikke utstyr som vil bli anvendt på vanlige øvelser 

uten videre. 




UTDANNER TROPPSJEFER: Heimevernets skole – og kompetansesenter har den siste tiden fokusert sterkt på utdanning av troppsførere. 

Heimevernets utdanning styrkes 

- Utdanning er selve ryggraden i Heimvernet, påstår 

skolesjef Magne Steiner Malmo ved Heimevernets 

skole – og kompetansesenter. Nå ønsker han å 

fortsette å levere kvalitet. 

- 2011 har vært et godt år for Heimevernets 

våpenskole, kan skolesjef og oberstløytnant 

Malmo bekrefte tilfreds. -Vi har utdannet 1200 

befal, og hatt et svært godt oppmøte på hele 

93 prosent. Malmo understreker at æren for 

dette hviler på et tett samarbeid mellom 

utdanningsplanleggerne ved skolen og de 

forskjellige distriktene. Slik har HV-befal med 

riktig kompetanse fått plass ved våre mange 

kurs. Heimevernets skole – og kompetansesenter 

(HVSKS) er lokalisert på Dombås, og 

driver både utdannings – og uviklingsarbeid 

som Heimevernets operative våpenskole. 

Skolesjefen selv er godt fornøyd med året 

som har gått, og ser fremover til videre 

progresjon i 2012. – Målet for neste år er å 

utdanne 1300 soldater, understreker oberstløytnanten. 

For året har han en klar visjon; 

å fortsette å levere kvalitet til Heimevernet 

med fokus på styrket troppeførerutdanning, 

som er selve kjernen i organisasjonen. Noe av 

utdanningen vil bli styrket, og det vil bli lagt 

vekt på nivellert standpunkt og noe økt vekt 


på praksis. I tillegg er det stor forventning til 

en del av de 40 prosjektene som HVSKS har 

en sentral rolle i. 

Aktiv høst 

- 2011 har vært et 

nokså aktiv år, forteller 

utdanningsplanlegger 

Guttorm Bentdal. Han, 

i likhet med skolesjef 

Malmo, er også godt 

fornøyd. – Men trykket 

har allikevel hvilt 

på det siste halvåret, 

fortsetter han. Omtrent 

60 prosent av kursene 

ble gjennomført etter 

sommeren – HVSKS 

fikk her inn mer penger 

langt ut i året. Det 

gjorde at skolen fikk 

midler til å øke levealderen 

på noen kurs, og 

iverksette nye. 

Fornøyd: Skolesjef oberstløytnant Magne 

Steiner Malmo er tilfreds med skolens 

prestasjoner det siste året. Nå ser han frem til 

nye utfordringer. 

Trenger sjefer 

Både skolesjef Malmo og utdanningsplanlegger 

Bentdal kan opplyse 

om at det har vært 

og vil fortsette å være 

en prioritert troppsførerutdanning 

ved 

skolen. - Det siste året 

har vi prioritert troppsførerkurs, 

bekrefter 

Bentdal. – Grunnen 

til dette er at satsen 

i områdestrukturen 

øker, og da blir det 

større etterspørsel etter 

befal som kan lede 

dem. Han understreker 

videre at å utdanne 

troppsførere øker 

kvaliteten på treningene, 

og at i enkelte 

distrikt er det mangel 

på ledere. 

– Dette er riktignok 

ikke kritisk, legger han til. 

Skolesjefen selv påpeker at dette også vil 

vedvare i året som kommer: -Til nyåret vil det 

bli en enda høyere produksjon, og selv om 

skolen vil ivareta mange av de kjente kursene, 

vil mange av disse også forsterkes og forlenges, 

konkretiserer Malmo. 

Fornuftig pengebruk 

Utdanningsplanleggeren innrømmer at 

grunnen til det produktive året har vært en 

fornuftig omsetting av midlene HVSKS har 

fått. – Det er ingen tvil om at HV stiller sterkere 

etter dette året, og befalsutdanning er 

nødvendig for at organisasjonen skal fungere, 

understreker han. 



«Samskandia» 

knytter bånd 

I 2008 ble det opparbeidet en formell samarbeidsavtale 

mellom Norge, Sverige og Danmark. Avtalen, 

som først tillot utvekslingselever mellom landene, 

skal nå utvides. 

NYE IMPULSER: Det skandinaviske samarbeidet vil gi soldatene bedre innsikt og nye 

impulser. 

- Først var utvekslingen et tilbud om ekstrautdanning, 

opplyser Bentdal. HVSKS har i 

lengre tid vært en del av prosjektet, og har 

hatt flere utveklingselever både fra Sverige 

og Danmark. Dette for å skape motivasjon 

og styrke Heimevernet i alle de tre landene.– 

I utgangspunktet tok man først et 

kurs i Norge, før man utdypet seg i omtrent 

det samme kurset i Sverige eller Danmark, 

klargjør han. Først i 2010 ble kursene likestilt. 

Det ble da mulig å få enkelte kurs godkjent 

i andre land, som en del av grunnutdanningen. 

Fra å med 2012 skal avtalen utvides ytterligere. 

Da skal enkelte kurs, bestående av 

flere nivåer, fordeles utover de forskjellige 

landene. Slik vil alle kursdeltakere få ta del i 

utvekslingen. Bentdal er svært positiv over 

utviklingen. 

- Avtalen vil bli mer forpliktende, kan skolesjef 

Magne Steiner Malmo understreket. I 

tillegg til å drive en felles troppssjefsutdanning 

vil de nemlig også drive med utveksling 

av instruktører. Håpet er å gi befalet 

bredere innsyn i hvordan Heimevernet 

fungerer også utenfor riksgrensen, og å 

skape ny impulser. 

- Et HV-befal som har medvirket i dette, vil få 

en styrket kompetanse, understreker Bentdal 

ytterligere. – Å få se andre heimevern 

bringer med seg bedre innsyn, og man kan 

forholde seg til andre tankesett. Han mener 

også at disse kursene øker motivasjonen. – 

Alle soldatene jeg har snakket med har vært 

udelt positive, avslutter han fornøyd. 




I tillegg til de militærfaglige kunnskapene 

som stridsteknikk, skyting og disiplin skal 

elevene ved Heimevernets befalsskole (HVBS) 

i tillegg lære å utføre godt lederskap. De 

aller fleste som noen gang har jobbet, både 

sivilt eller militært, kjenner verdien av godt 

lederskap. Dette kommer ikke av seg selv. 

Gjennom hele skoleperioden blir elevene utdannet 

innen ledelse. Hver elev får med jevne 

mellomrom prøvd seg i lederrollen, enten 

som lagfører eller gjennom andre aktiviteter 

som krever ledelse. 

Lederskapsseminar 

Å utdanne seg som leder er en lang prosess 

som krever at den enkelte selv forstår hvordan 

man fremstår som leder, og hvordan eget 

lederskap og fremtoning påvirker undergitte 

og kollegaer. En viktig del av denne prosessen 

er å få tilbakemelding på eget lederskap, 

både hva man gjør bra og hva som kan gjøres 

bedre. Dette er hva lederskapsseminaret setter 

i fokus. Øvelsen gir den enkelte elev mulighet 

til å få tilbakemelding fra resten av laget. 

Tilbakemeldingene fokuserer på lederrolle, 

lederegenskaper, selvforståelse, mestring og 

holdninger. Dette er de fem fokusområdene 

som ligger til grunn for vurdering av den enkeltes 

lederskap. Tilbakemeldingene kan nok 

noen ganger oppleves som en utfordring, ettersom 

andre kan oppleve deg litt annerledes 

enn det du hadde forventet. 

Øvelsen er ikke bare en utfordring i å motta, 

men også det å kunne gi gode, konstruktive 

tilbakemeldinger. Elevene skal ikke bare gjøre 

dette verbalt, men hver og en skal også få 

en skriftlig uttalelse. Dette er god lærdom 

da man senere i befalsyrket svært ofte må gi 

medarbeidere og kollegaer tilbakemeldinger 

i hverdagen. 

Takt og tone 

I tillegg til å ha fokus på lederskap har HVBS 

lagt inn undervisning i «takt og tone». Seminaret 

avsluttes med en avdelingsmiddag som 

elevene skal forberede og gjennomføre. Alt 

fra invitasjoner og kjøreplaner, til toastmasterjobb 

og underholdningen, er det elevene selv 

som står for. Elevene gjennomførte dette på 

en meget bra måte, og det satt heller ingen 


Heimevernets befalsskole 

Lederskap i fokus 

En befalsutdanning legger stor vekt på lederskap. For 

elevene ved Heimevernets befalsskole var det i uke 42 

klart for «Lederskapsseminar». En øvelse som var ganske 

så annerledes enn knappetelt, sovepose og feltrasjoner. 

ETIKETTE: Klart for høytidelig middag. 

demper på stemningen, verken hos elevene 

eller befalet, da elevene parodierte befalet. 

Det er helt klart at det finnes en revystjerne 

eller to i dette kullet. 

Etter lederskapsseminaret går tiden fort mot 

jul og uteksaminasjon. Det går altså raskt mot 

slutten av tiden som befalselev før en etter- 

lengtet juleferie kan benyttes for å lade opp 

batteriene til nye utfordringer som venter i 

praksisperioden etter nyttår. 

Lt. René Normann Skistad 

Befalselev Bjørn Opstad 

Historien dokumenteres 

I begynnelsen av 2012 står boken «Historien om Oslo 

og Akershus Heimevernsdistrikt 02» klar i bokhyllene. 

Boken, som er på cirka 300 sider, gjengir en 

rikt illustrert historie om HV-02. - Hensikten 

med boken er å dokumentere historien til 

Oslodistriktet, forteller forfatter og oberst 

Arne Olav Hagtvedt. – HV-02 er Norges 

største Heimevernsdistrikt, og drøyt 90 000 

soldater har vært gjennom rullene. Alle disse 

har pårørende og familier, så mange mennesker 

er påvirket av denne historien. En litt 

mindre og enklere bok ble gitt ut under HVs 

40-årsjubileum, men opplaget var begrenset 

og til internt bruk i HV. Nå er historien samlet i 

en enhet, og til alles eie. 

Hagtvedt forteller at han håper mange vil 

kjenne seg igjen, men også at de finner boken 

lærerik og nyttig. Mye av arbeidet baserer 

seg på tidligere og nåværende soldaters 

gjengivelse av livet i HV, men verket forteller 

også om distriktets organisasjon og utvikling 

gjennom alle disse årene – alt fra nikkers og 

egne støvler til dagens utstyr. 

15 år på trykk 

Det er kaptein Trond Setså som har ansvaret 

for det nye bokprosjektet, som skal illustrere 

HVs historie mellom 1997 og 2011. 

- Jeg finner prosjektet både interessant 

og spennende, men det følger også med 

en del utfordringer, opplyser Setså. Han er 

interessert i historien, og har bred kunnskap 

om Forsvarets utvikling. – Det er HV etter 

kvalitetsreformen i 1997 som er interessant 

for dette prosjektet. Her har organisasjonen 

- Soldatene i Heimevernet er vernepliktige, 

så for mange er deltakelsen alt annet enn 

frivillig. Et av målene er å gjengi HV på godt 

og vondt, slik at leserne kan kjenne seg igjen i 

historien, understreker Hagtvedt. 

– Vi prøver å få med mye, alt fra HV-ungdommen 

og musikkorpset til samarbeid med andre 

militære og sivile enheter. Boken skildrer 

en historisk utvikling i Heimevernet, og prøver 

å gi svar på ikke bare hva, men også hvorfor. 

Slik håper vi å beskrive årsaken til at Heimevernet 

har blitt den organisasjonen den er i 

dag, avslutter Hagtvedt. 

Har DU stoff du mener burde være med i 

boka? Ta kontakt med Arne O. Hagtvedt på 

e-post snarest (ahagtvedt@yahoo.no). 



Heimevernet har følt på store forandringer de siste 

femten årene. Nå skal historien dokumenteres. 

fått oppleve store omprioriteringer, påpeker 

kapteinen. 

Boken vil romme en detaljert innføring i de 

mangfoldige reformene som har funnet sted, 

men vil også inneholde både bilder og artige 

historier som HV-soldater selv har opplevd. 

Ønsker du å bidra med relevante historier, 

artige opplevelser eller private bilder til 

prosjektet? Heimevernet oppfordrer alle, 

Historien om HVUV 

Heimevernets kraftsenter på 

Værnes var arbeidsplassen for 

mange i perioden 2002 - 2009. 

Nå foreligger denne historien 

som et hefte. 

Dette heftet gir et historisk tilbakeblikk på 

HVUV. Innledningsvis beskrives prosessen 

rundt opprettelsen av avdelingen. 

Hoveddelen av heftet har fokus på befals- og 

mannskapsutdanning, spesielt knyttet opp 

mot “kvalitetsreformen". Det er også skrevet 

HISTORIKER: Oberst Arne O. Hagtvedt er 

forfatter av boken ”Historien om Oslo og 

Akershus Heimevernsdistrikt 02” 

både deltakende og pensjonerte soldater, til å 

sende inn bidrag til prosjektleder Trond Setså. 

Kontakt: tsetsa@mil.no 

om de spesielle begivenhetene ved HVUV 

gjennom disse årene. 

Heftet vil bli trykket opp og distribuert til alle 

HV sine avdelinger. 


URBANT: Grebe trener i Hamar sentrum 

Yngst på øvelse Hedmarken 

- Jeg begynte i Grebe samme dag som øvelse Hedmarken 

startet. Det var en heftig start som ny sambandsmann 

i innsatsstaben. Utfordringene sto i kø og læringskurven 

var bratt. På kun fire dager lærte jeg utrolig 

mye, forteller Tomas Skaret Gustu (20). 

SAMBAND :Mening Thomas Gustu konsulterer med troppssjef løytnant Ståle Størdal. 

I høst har innsatsstyrke Grebe rekrutterte 50 

nye soldater. Mening Tomas Skaret Gustu er 

en av disse, og han var den yngste soldaten 

under øvelse Hedmarken. 

Hvorfor meldte du deg inn i innsatsstyrke 

Grebe? 

På grunn av interessen jeg har for Forsvaret. 

Under førstegangstjenesten var jeg administrasjonsassistent 

i Kampeskadronen (KESK), 

og allerede da sendte jeg søknad til Grebe. 

Hvordan var det å være ny i innsatsstyrken 

og være med på din første HV-øvelse? 

Selv om jeg kom rett fra førstegangstjenesten 

følte jeg meg litt som en nybegynner, og jeg 

lærte utrolig mye på de fire dagene øvelsen 


varte. I Grebe møtte jeg et profesjonelt miljø 

hvor soldater og befal innehar høy militær 

kompetanse. Jeg merket også at mannskapet 

brakte med seg god erfaring fra det sivile liv. I 

tillegg har jeg fått innblikk i et nytt miljø med 

mange hyggelige mennesker, og litt andre 

systemer og rutiner i forhold til hvordan det 

var i KESK. 

Hvordan vil du beskrive øvelse Hedmarken? 

Oppdragene dreide seg om de oppgavene 

Heimevernet har. Det var objektsikring, 

overvåkning og kontroll og pågripelse. I 

tillegg til Grebe, så deltok også Opplandske 

utryknings-område, og vi samarbeidet 

med politiet. Løten HV-området stilte med 

særdeles gode markører. Situasjoner oppstod 

hele tiden og vi måtte løse de underveis i 

oppdraget. Øvelsen var intensiv og bra. 

Hva syntes du om at store deler av øvelsen 

foregikk midt i Hamar sentrum? 

For min del var det et helt nytt scenario. 

Forskjellen mellom trening i en SIBO (strid 

i bebygd område) landsby og øvelse i en 

trafikkert og befolket by er stor. Dette bød på 

utfordringer. Vi som er soldater må være 

ekstra på vakt siden man i liten grad ser 

forskjell på hvem som er ”terrorist” og sivilist 

i gata. Personell som forskanser seg i et 

bolighus var relativt nytt for meg, og det var 

veldig spennende å se hvordan situasjoner 

som dette ble løst. 

Kan du fortelle om noen av casene du var 

med på? 

Den første situasjonen jeg var med på var ved 

Statens Hus. Mens vaktskiftet langsomt pågikk 

mellom troppene, oppdaget flere av vaktene 

våre mistenkelige biler og personer. Vi fant 

ut at de hadde tilholdssted bare et steinkast 

unna oss. Vi fattet fort mistanke ettersom det 

ble sett både våpen, paramilitære personer 

og ellers stor aktivitet ved dette huset. Vi 

startet isolering av huset med observasjonsstøtte 

fra skarpskyttertroppen. Like før noen 

av innsatslagene gikk til aksjon mot huset 

oppsto det en demonstrasjon. Dette var 

tilhengere av de som skulle pågripes. Disse 

ble raskt fjernet og straks gikk to av lagene til 

aksjon mot huset. Flere ble pågrepet og brakt 

i sikkerhet. 

På Løten foretok tre av troppene en koordinert 

aksjon på tre forskjellige steder. Vi 

opplevde en relativt aggressiv situasjon hvor 

det ble løsnet skudd. Jeg ble imponert over 

måten troppen løste dette. Ettersom jeg er 

sambandsmann i staben var det min oppgave 

og løpe hakk i hæl på troppssjefen. Med 

sambandet på ryggen var jeg et bindeledd 

mellom troppen og Grebe-kommandoen 

som hadde tilholdssted på Åker gård i Hamar. 

En annen spennende case var situasjonen i 

SIBO landsbyen på Terningmoen hvor fienden 

var godt befestet. Utrykningsområdet slo en 

sikring rundt hele området, skarpskyttere dekket 

fra utkantene og inn i landsbyen, mens 

innsatsstyrken skulle gå til aksjon hus for hus. 

Her var det massiv ild fra begge kanter mens 

innsatslagene gjorde taktiske forflytninger 

gjennom hele landsbyen. Selv satt jeg som 

et tent lys i bakgrunnen hvor jeg fikk et lite 

innblikk i hvordan troppssjefene vurderte 

situasjonen fortløpende, og hvordan de la nye 

slagplaner underveis for lagene sine. Dette 

var svært interessant. 

Hva var positivt med øvelsen? 

Det var positivt å se hvordan Grebe fungerer, 

hvor seriøst og motiverte soldatene og 

befalet tar tjenesten i Grebe, og ikke minst 

møte de nye kollegaene jeg skal jobbe med 

i innsatsstyrken. Det var nok spesielt lærerikt 

å være med i et urbant oppdrag med mange 

soldater og mye spennende aktivitet. 



√ FAKTA 

Når: Uke 43 

Hvor: Hamar, Løten og Terningmoen 

Hvem: cirka 500 soldater fra både 

innsatsstyrke Grebe og Opplandske 

utrykningsområde. Løten HV-område 

stilte som markører 

Under øvelsen trente HV-05 på Heimevernets 

hovedoppgave, å beskytte mennesker 

og viktige samfunnsfunksjoner. 

Sikring av Statens Hus i Hamar sentrum 

og Vernepliktsverket på Storhamar sto 

derfor sentralt under øvelsen. 

DEMONSTRASJON: At Løten HV-område spilte mot innsatsstyrke Grebe og Opplandske 

utrykningsområde bidro til økt realitet, og gjorde øvelsen mindre kunstig fordi soldatene 

ikke kjente hverandre fra før. 

I «fiendens» rekker 

- Markører er viktig for reell trening. Det er ingen 

vits å ha soldater på vakt som ikke gjør annet enn å 

stirre i et tre, uttaler sjef for Løten HV-område Bjørn 

Kåre Forbord. 

Kaptein Forbord er engasjert, og når han ser 

en mulighet griper han den. Slik ble det til 

at han frivillig meldte på Løten HV-område 

til markørtjeneste under øvelse Hedmarken. 

- Jeg er veldig positiv til markørtjeneste. Når 

vi får markører mot oss på øvelse blir det 

lettere for mine soldater å se helheten fordi 

de har vært markører selv. Markørtjeneste 

er en veldig god måte for soldatene å lære 

på. I tillegg får vi flere befal som hjelper til 

på soldattreningen, da de ikke trengs ute 

på markørtjenesten, sier kaptein Forbord. 

Soldatene ble delt i to grupper, der den ene 

fungerte som markører, mens resten trente 

på soldatdisipliner. Etter to dager byttet 

gruppene. 

Demonstrasjoner, forskansing i hus, 

slåsskamper og hissig diskusjoner var noen 

av utfordringene soldatene måtte bryne 

seg på. - Markørrollen var en spennende 

erfaring. Det ga oss ny innsikt i hvordan en 

HV-soldat bør opptre mot rasende sivilister, 

ettersom vi selv opplevde hva som trigget 

og hva som virket dempende, forteller soldatene 

Øyvind Johnsen, Stian Sebuøygard, 

Morten Midtlien, Jon Magne Sjøend og 

Christian Sandberg. Gjennom markørrollen 

fikk de også se hvordan alle ledd i troppene 

de spilte mot fungerte. Slik satt markørene 

igjen med fornyet og konkret militær 

lærdom. 




SKYTEBANEN: Kruttrøyken ligger tett over skytterbanen i det fine novemberværet. 

November-SOLdater 

Mandag 14. november troppet 113 soldater opp til 

øvelse på Heistadmoen, ulykkestallet tretten hadde 

ingen påvirkning på værgudene denne gangen. 

Heistadmoen strålte i vakker vintersol. 

PATRULJELØP: November-solen strålte hele 

øvelsen, her ser vi lag 3 fra tropp 1 under det 

avsluttende patruljeløpet. 


ALT ER LOV: I krig og fred er alt lov, her googles det intenst på en av postene under 

patruljeløpet. 

AVMELDING: Områdesjef kaptein Øystein Skottyr holder øvelsens første oppstilling. TRAVEL: Adm.off. Stian Størsth er en kar 

med mange gjøremål. 

KALDT: Med elleve minus på stokken kom 

forsvarets nye baclava til stor nytte. 

Heistadmoen er en av de utvalgte leirene 

som det satses på. Her trener både befalselever, 

gardister og HV-soldater. Et tegn på at 

leieren blir mer brukt, er den gode maten 

kantinepersonellet disket opp med under de 

fire dagene HV-soldatene trente her. 

HV03-211 

Nedre Telemark HV-distrikt er en av avdelingene 

som har hatt flest øvelser. Distriktet 

har også vært med på reelle oppdrag som 

flommen i Kongsberg i 2007 og grunnstøtin- 

STAB: Personelloffiser Knut Henning Buen, 

en mann å stole på. 

LÆRERIKT: Soldatene får prøve seg på filmskytterbanen. Etter endt scenario gikk man igjennom 

den realistiske øvelsen. Tilbakemeldingene her var at dette var svært lærerikt. 

gen til skipet «Full City» utenfor Langesund. 

– Selv om mange av soldatene var på ferie 

i utlandet, ringte mange og meldte seg til 

tjeneste, uttaler kaptein Øystein Skottmyr, 

som har vært områdesjef i 20 år og ikke har 

noen planer om gi seg enda. 

Øvelsen 

– Årets trening er en ordinær repetisjonsøvelse 

der ferdighetene til enkeltmann og 

lagene står i fokus, forteller Skottmyr i et 

hektisk, men muntert møte med områdesta- 

ben. Soldatene skal øves i samband, sanitet, 

orientering, skyte- og vaktpost-ferdigheter. 

Øvelsen avsluttet med patruljeløp torsdag, 

der ukens leksjoner skulle prøves. 

Bilder forteller mer enn 1000 ord, her presenterer 

vi noen av mannskapene, stemningene 

og hendelsene under øvelsen. 

Per Stian Johnsen 

Per Stian Johnsen 

STAB2: Kontoret til personelloffiser Knut Henning Buen ble «nntatt» av områdets økonomi 

avdeling. Fra venstre ser vi påtroppende økonomi assistent Kjetil Sjetne, økonomi assistent 

Rune Tollnes, Knut Henning Buen og assisterende assistent Ronny Jørstad. 


MARSJ: Flyttingen fra Oslo til Terningmoen fant sted 12. desember, hvor staben ble ønsket velkommen av både GIHV og Generalmajoren i 

Hæren (GIH). 

HVST i Elverum 

Høsten 2010 ble det bestemt av Heimevernsstaben 

(HVST) skulle flyttes ut av Oslo. I midten av desember 

var de på plass i Elverum. 

12. desember marsjerte HVST inn i Terningmoen 

leir, like utenfor Elverum sentrum. Flyttingen 

er en del av ideen om et desentralisert 

forsvar, hvor også Hæren, Sjø- og Luftforsvaret 

har flyttet ut av hovedstaden. 

God kompetanse 

Stabssjef i HVST, flaggkommandør Ketil Olsen, 

er blant de som har deltatt i flytteprosessen. 

– Jeg har sett frem mot flyttingen, og tror 

tiden i Elverum blir spennende, sier Olsen. 

– Flere i staben pendlet fra mjøsområdet da vi 

holdt til i Oslo, og disse har endelig kommet 

hjem. 

Nå er flaggkommandøren selv ukependler, 

og han er ikke alene; 23 av 30 ansatte har sagt 

seg villige til å pendle til Elverum, noe flaggkommandøren 

er godt fornøyd med. 

– Slik beholder vi mye god kompetanse, 

og vi har også fått tilført mye nytt, lokalt og 

kompetent personell. Staben består i dag av 

45 ansatte, forteller han. 


- Vi ønsker å skape et kraftsenter for Heimevernet 

i Elverum, og av den grunn har generalinspektøren 

i HV (GIHV), generalmajor Kristin 

Lund, foreslått å flytte HV-skolen på Dombås 

til samme område, fortsetter stabssjefen. 

Han understreker at når skolen er nærmere 

Østerdsalen garnison, vil det skapes gode 

synergier mellom HV-stab, skole og utviklingsavdelinger. 

– Her må riktignok en del på 

plass, innrømmer Olsen. 

Moderne lokale 

Det er oberstløytnant Terje Kristoffersen som 

har hatt det formelle flytteansvaret i HVstaben. 

– Det har først og fremst innebåret problemer 

i tilknytning til fasiliteter som kontor og 

bosted til pendlerne, forteller han. 

– Dette medførte at vi måtte se på hvor 

mange som skulle jobbe fast i staben, og 

hvor mange av disse som kunne pendle. 

Videre har en vurdering av byggene i leiren 

blitt gjennomført. Konklusjonen ble at staben 

heller skulle få nye lokaler heller enn å bruke 

allerede eksisterende, sier oberstløytnanten. 

Her kan Kristoffersen fornøyd konstatere at 

HV-staben vil få benytte topp moderne 

kontorlokaler i tiden fremover. 

Marsjerte inn i leiren 

På innflytningsdagen marsjerte HV-staben 

sammen med GIHV inn i Terningmoen leir 

i samlet tropp. Der ble de blant annet møtt 

av ordføreren i Elverum og generalinspektøren 

i Hæren (GIH), som sto for den offisielle 

overrekkelsen av stabens nye lokaler. GIHV 

selv uttrykte at hun satte pris på å få staben 

ut i distriktet, og at hun så frem til å bidra i 

Østerdal garnison. 

HVSTs adresse i Elverum: 

Besøksadresse: 

HVST 

Terningmoen 

2411 Elverum 

Postadresse: 


Postboks 800 

Postmotak 2617 Lillehammer 


Heimevernet 

Fokus på sikkerhet 

I høst har 26 representanter 

fra Heimevernet 

blitt kurset i sikker 

ammunisjonsforvaltning 

på Forsvarets Ammunisjon 

– og EOD skole (FAES) ved 

Sessvollmoen. 

- Hensikten med kurset er å opplyse om 

rutiner, regelverk og de rammene som 

allerede er satt. I tillegg til å heve kompetanse 

og holdninger knyttet til forvaltning av 

ammunisjon, påpeker Heimevernets 

sikkerhetsinspektør, oberstløytnant Trond 

Albert Fure. Han legger til: - Ulykken utenfor i 

Harstad i juni, hvor skarp – og øvings- 

ammunisjon ble sammenblandet, har 

blitt konstatert som et engangstilfelle, 

og er ingen gjennomgående 

trend. Allikevel ønsker 

vi å understreke at vi tar slike 

sikkerhetsbrudd alvorlig, og det 

har dannet grunnlaget for kurset. 

Deltakermassen var spredt fra nytilsatte, til 

Vi i 

Vi i Equipnor vil 

gjerne få takke for et 

godt samarbeid i året 

som har vært og ønsker 

dere alle en riktig god 

jul og godt nyttår! 

Equipnor 

vil gjerne 

få takke 

www.equipnor.no 

PRAKSIS: Under den praktiske delen av kurset inspiserte elevene et ammunisjonslager 

de som har jobbet med ammunisjonshåndtering 

i over 20 år. For mange var det derfor 

mye repetisjon, for andre var det mye nytt . 

Instruktørenes kompetanse på 

ammunisjonsforvaltning var på et 

meget høyt nivå. Etter endt kurs var 

likevel tilbakemeldingene fra 

deltakerne at kurset burde ha 

vært mer vinklet mot Heimevernet. 

Det var ønskelig med 

mer praksis og mindre teori, i tillegg 

til flere oppgaver og diskusjon rundt 

nødvendig rutiner i HV. 

Rittmester Geir Haakon Svendsen var en av 

HV-01 sine representanter på kurset. 

- Jeg tror aldri det har vært kurs i ammunisjonsforvaltning 

tidligere, så det er på mange 

måter hensiktsmessig og det har vært greit å 

få en skikkelig innføring i rutinene. Likevel er 

det en del av oss som kan det meste fra før, 

og som til enhver tid har utvist god sikkerhet, 

konstaterer Svendsen. 


Ola Lysberg 

Norges Lotteforening 

Er du en vanlig selvbevisst kvinne over 16 år? 

Hva får du? 

Hva gir det deg? 

Nysgjerrig? 

Spør oss 

Mail:nlf@lottene.no 

Jenter som tør 

- vil - kan 

www.lottene.no 


TIL KAI: Olav Tryggvason en like effektiv plattform på kjøl og til kai. BRO: Lars Ellingsen til venstre er svært fornøyd med det nye fartøyet. 

Effektivt kailigge 

Sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason ligger til kai i 

Harstad midt under en øvelse. Der skal den faktisk ligge 

en god del. 

– Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef for SHVgruppe 

Nord-Norge. Har HV kjøpt katta i 

sekken når de nye, dyre og store fartøyene 

ligger mye ved kai? 

– Nei, på ingen måte. Det er faktisk veldig 

mye aktivitet i og rundt fartøyene. Også 

ved kai. Begge våre fartøy i Reineklassen, 

Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte, er 

flytende klasserom. Besetningen er ved 

behov instruktører for de som er inne og øver. 

Slik som denne uken (uke 45, red. anm) når 

Nord-Troms SHV-område er inne til trening i 

Harstad. Mye av det vi driver med er teoriopplæring 

og prosedyretrening. Det gjøres like 

godt ved kai som ute på sjøen. 

– Hvilke fag snakker vi om da? 

– Besetningen om bord kan det meste som et 

SHV-område skal trenes i. Er det et fagområde 

områdebefalet ikke dekker, så vet besetningen 

som regel det som trengs å vite, og stiller 

som instruktører. Teori som for mange fast 

ansatte offiserer er selvfølgeligheter, vil ikke 

være det for personell i et SHV-område som 

ikke har trent på flere år. Vi bruker for eksempel 

mye tid på fag som samband, sanitet, 


sjømannskap, bildeoppbygging, og kanskje 

ikke minst maritim maktanvendelse, både i 

teori og praksis. 

– Kan du utdype dette? 

– La oss si at vi trener på å bygge opp et 

sjøbilde. Altså skaper oss en oversikt over hva 

som befinner seg på havet i et gitt område. 

Da må vi ha ut en del sensorer. For eksempel 

patruljer til lands og båter til vanns, som 

observerer og melder hva de ser inn til en 

kommandoplass. I dette tilfellet kommandoplassen 

ombord i Olav Tryggvason. De som 

sitter i fartøyet og tar i mot meldingene kan 

like gjerne gjøre dette ved kai, hvor som helst 

langs kysten. Klasserommet og kommandoplassen 

tar vi nemlig med oss uansett hvor vi 

er. Vi slipper da leieutgifter til noe bygningsmasse 

som vi hadde før, sier Ellingsen. 

– SHV har fremdeles tilgang til et stort antall 

rekvirerte sivile fartøyer i en beredskapssituasjon, 

selv om dette antallet er kraftig 

redusert de siste ti årene. Hvem er det som 

skal bemanne disse skøytene, fraktbåtene 

og lignende fartøyer? 

– Det er primært besetninger tilhørende SHVområdene 

som skal om bord i de rekvirerte 

båtene og bemanne disse. Hvert område 

har fire fartøysbesetninger av varierende 

størrelse, avhengig av hvilken fartøystype de 

skal bemanne. Disse besetningene trenes på 

for eksempel Olav Tryggvason for å kunne 

betjene et av de sivile fartøyene. De øver da 

på å løse militære oppdrag, som for eksempel 

vaktoppdrag for objekter med sjøside, styrkebeskyttelse 

av allierte fartøy, overvåking av et 

havområde innaskjærs og i gitte tilfeller kontroll 

av utenlandsk sivil skipstrafikk. I tillegg 

kommer mer detaljert trening i å betjene 

våpen, samband og det å rapportere korrekt. 

De fleste av de sivile fartøyene rekvireres 

med navigatør og teknisk personell om bord. 

Dermed er det ikke så stort behov for at besetningene 

tilhørende SHV-områdene trener 

navigasjon på Reine-klassen, og fartøyene kan 

da i deler av en treningsperiode benyttes like 

godt ved å ligge til kai. 

– Er det andre deler av områdestrukturen 

som trener på Reine-klassen? 

– Ja. Operasjonsstaben i områdene skal trenes 

i både å planlegge og å lede militære operasjoner. 

Dette kan vi gjøre på en god måte 

ved å benytte det store operasjonsrommet 

på Reineklassen, og også her kan den faste 

besetningen bidra som instruktører. I tillegg 

får også områdenes ”visitasjonslag” mye av 

sin trening og undervisning ut fra Reineklassen. 

Visitasjonslagene er de som skal kunne 

gå om bord i utenlandske sivile fartøyer for å 

kontrollere disse på vegne av norske myndigheter, 

på samme måte som Kystvakten gjør 

til daglig i fredstid. 

– Men Reineklassen skal jo ikke bare ligge 

ved kai. Hva gjør fartøyet når det er ute på 

havet? 

– En hel del. Mye av seilingen foregår når 

skipene seiler fra øvelse til øvelse. Olav Tryggvason 

har base i Ramsund i Nordland, og 

skal primært operere mellom Kirkenes og 

Trondheim. Det sier seg selv at det tar litt tid 

å bevege seg over slike distanser. Fartøyene 

fungerer også selv som sensorer i bildeoppbygging 

ved øving og trening. Altså ved 

å observere og rapportere trafikk inn til en 

kommandoplass. Reineklassen vil også bli 

benyttet til å overvåke, beskytte, vokte og 

kontrollere, på lik linje med de rekvirerte fartøyene 

og flerbruksfartøyene. Alt fartøyspersonell 

som skal trenes, både i I- og F-styrke, 

kan i tillegg få noe av sin våpenopplæring- og 

trening om bord på Reineklassen mens disse 

seiler. 

– Hva med innsatsstyrkene til SHV under 

øvelser. Bruker de Reine-klassen? 

– Ja visst, men for dem er fartøyene i større 

grad et kommandoplassfartøy hvor sjefen 

og hans stab leder operasjoner fra, enn et 

klasserom. Det er et meget godt verktøy for 

kommunikasjon, kontroll og ledelse, men 

også, blant annet, et målfartøy/objekt for 

trening for bordingstroppene tilhørende 


Rolf K. Ytterstad 

Rolf K. Ytterstad 

Første gang 

på Gram 

Sjøheimevernskommandoen 

deltok for første gang på 

øvelse Gram. 

For første gang har Sjøheimevernskommandoen 

deltatt på Forsvarets operative 

hovedkvarters årlige kommandostab- 

øvelse, øvelse Gram. 

- Sjøheimevernskommandoen er med 

på denne øvelsen fordi vi har behov for å 

trene våre oppgaver som en taktisk kommando, 

og for å vise vår relevans overfor 

hovedkvarteret, sier kommandørkaptein 

Svein Jarle Jacobsen, sjef for Sjøheimevernskommandoen. 

Trener taktisk 

Det er rollen som taktisk kommando som 

er i fokus på øvelsen. Staben er organisert 

i en såkalt ”N-struktur”, fra N1 til N9, der 

oppgaver som operasjoner, personell, 

samband og planlegging er tildelt hver 

sin rolle i strukturen. Hovedutfordringen 

er å disponere Sjøheimevernets styrker i 

forhold til de ordrene staben mottar fra 

hovedkvarteret etter hvert som øvelsesscenarioet 

utvikler seg. 

- Sjøheimevernets styrker opererer langs 

hele kysten, men vi klarer ikke å dekke 

alle mulige behov og oppgaver på en 

gang, sier Jacobsen. 

I krise og krig 

I de to ukene øvelsen har pågått har 

Forsvarets operative hovedkvarter ledet 

styrkene i krig mot Rohanske styrker. Det 

fiktive landet, sammen med terrororganisasjonen 

Balrogen, har laget problemer 

for Forsvaret i stor skala. Tidlig i uken ble 

Finnmark innvadert. 

Jacobsen mener at Sjøheimevernet har 

en klar definert rolle om det skulle bryte 

ut en slik krig. 

- I krise og krig er objektsikring for å 

støtte landheimevernet viktig, men også 

å støtte marinens operasjoner og FOHs 

behov for å kontrollere kystsonen, sier 

Jacobsen. 

øvelse Gram er en simulert kommandostabøvelse 

der man øver på såkalt 

kommando og kontroll. Ingen reelle 

fartøy, fly eller soldater er i sving. Alle styrkebevegelser 

og våpenengasjementer 

simuleres av et dataprogram. 

Vegard Oen Hatten 


Forsvarets mediesenter Ref. 0728 


DET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGE 

FINNES IKKE HER OPPE 

Våpen kan ikke alene forsvare et land. Det norske forsvar er 

summen av de verdier, holdninger og prinsipper som bor i 

hver enkelt av oss. Og forsvarets styrke kan måles i vår vilje 

til å stå opp for dem. 

Vi er et land rikt på naturressurser, og vi har mye å forsvare 

både til lands og til havs. Men et lands grenser finnes ikke 

bare på et kart, de finnes inne i hver enkelt av oss. 

Den største rikdommen vi har, er den vi ofte tar for gitt: Vår 

rett til å tro, mene og si det vi vil. Denne friheten forsvarer vi 

som enkeltindivider hver dag, ofte uten å tenke på det. Og 

når vi gjør det, er vi også med på å forsvare de verdiene som 

dette landet er bygget på. 

MEN HER INNE 

I dag består Forsvaret av om lag 17.000 ansatte, 10.000 

vernepliktige og 45.000 heimevernssoldater. Dette er 

en nasjonal beredskap som verner om mennesker, 

naturressurs er og infrastruktur. 

Kravene til å bli en del av Forsvaret vil i årene som kommer 

bli store. Nye tider bringer med seg nye trusler, og Forsvaret 

skal bestå av mennesker som kan håndtere dem. Den 

viktigst e egenskapen vil fortsatt være den som overgår alle 

typer våpen: Evnen til å bruke hodet. 

Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, les mer om 

utdannin g og jobbmuligheter på forsvaret.no 


Områdesjefen har ordet 

Ørsta og Volda HV-område 11211 er eit HV-område med 

motiverte, innsatsvillige og dyktige mannskap. 

Området har sitt utspring i Ørsta og Volda 

Kommune på Sunnmøre med henholdsvis 

10400 og 8700 innbyggjarar. Ein områdestab, 

stabstropp og tre overvåking og kontrolltropper 

utgjer styrken. Det har i alle år vore ei 

klar målsetjing å ha utdanna personell i alle 

stillingar i krigsoppsetjingsplanen (KOP). 

Rett person på rett plass er ei utfordring som 

er viktig for å løyse dei oppdrag vi skal vere i 

stand til å løyse. Det er derfor viktig at områdesjefen 

kjenner sine soldater, snakkar med 

dei og motiverar dei til si oppgåve i organisasjonen. 

Områdesjefen har ei stor oppgåve i å 

motivere sitt mannskap til å ta kurs som krevst 

i den enkelte stilling. Distriktet, HV-11, og HVskulen 

på Dombås, arrangerar kurs med svært 

Oddbjørn Aam 

Områdesjef 11211. 


høg kvalitet. Mannskapa som kjem heim etter 

slike kurs, har utan unntak meldt tilbake at dei 

har heva sin kompetanse både militært og 

sivilt gjennom denne utdanninga. 

Det har dessverre blitt mindre trening for 

Heimevernet dei siste åra. Trening kvart år, 

som tidligare var regelen, er no avvikla. Dette 

har ikkje landet råd til. Dette har vore grunnlaget 

for at mannskapa opprettheld motivering 

og evne til å løyse oppdrag. Vårt område har 

trent annankvart år siste åra, 2008, 2010 og vi 

håper på trening i 2012. Vi har ein svært god 

frammøteprosent på treningane, utsetjing 

av årets trening er unntaket for dei fleste. 

Dette kjem og av det gode kameratskapet i 

området, og ikkje minst av den 

gode jobben mine medbefal 

gjer i planlegging og utføring 

av treningane. Mannskapa føler 

at treningane er meiningsfullte. 

Eg er svært bekymra over 

forsvarssjefens framlegg til 

framtidig heimevern i dette 

landet. 

Ein reduksjon frå 45.000 til 

30.000 mannskap, vil etter mi 

meining klart svekke vår beredeskap. Det vil 

vere mykje lengre avstand frå der HV-mannskapa 

bur og til dit dei skal løyse oppdrag, og 

i tillegg færre mannskap å setje inn. Områda 

vil bli færre og mykje større, og dei vil verte 

leia av personell som sit langt unna, med 

mindre lokalkunnskap, og ikkje har høve 

til den nære kontakten med den enkelte. 

Dårligere leiing og støtte av HV-områda med 

resultat, dårligare beredskap. 

Heimevernet er ein svært viktig del av det 

norske forsvaret og har si organisering og 

forankring m.a. på følgende grunnlag: 

• eiga lov og forskrift lokal forankring. 

• god kjennskap til oppdragsområda. 

• svært rask mobilisering kontakt og hjelp til 

det sivile samfunn ved behov. 

Heimevernet skal være tilgjengelig på kort 

varsel, og soldater med god 

lokalkjennskap skal kunne ta 

del i alt fra å støtte det sivile 

samfunn ved katastrofer og 

større hendelser, til å løyse reine 

militære stridsoppdrag. 

Eg er redd for at mykje av dette 

vil bli vanskeleg, bortimot umogeleg, 

med det framlegg som 

no skal til politisk handsaming. 

Eg set min lit til at politikarane 

vil gå imot framlegget og behalde det heimevernet 

vi har i dag. 

Verner – Virker - Vokter 

I neste nummer 

av HV bladet håper 

jeg å kunne presentere 

en formell struktur for 

tillitsvalgte i Heimevernet. 

Helt siden Heimevernet 

ble opprettet har soldater, 

valgt av soldater, fungert som tillitsvalgte. 

Dagens forskrift til Heimevernsloven 

knytter imidlertid rollen til 

Soldatrepresentant 

I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG 

Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. 

Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. 

christian@advokat.bergen.no 

områdeutvalget, enten som leder, nestleder, 

medlem eller sekretær. På siste møte i Landsrådet 

for Heimevernet tok soldatrepresentantene 

til orde for at rollen som tillitsvalgt i 

Heimevernet må bli tydeligere. GIHV vil lytte 

til innspill i forhold til beskrivelse av oppgaver 

og i forhold til struktur med tanke på best 

mulig samhandling med Heimevernet på 

rette nivå. 

ILLUSTRASJONSFOTO: HV-område klar for årets trening i Vatneleiren. 

Soldatrepresentant nyttårsforsetter 

Vi er på full fart inn i det nye året. Det er 

fremdeles viktige saker som angår soldatene i 

Heimevernet som fremdeles er uløste: 

Lønn under trening; Følgende siteres fra 

gjeldende langtidsplan for Forsvaret, St.prp. 

nr. 48 (2007-2008): 

«Forsvarsdepartementet vil i perioden vurdere 

behovet for endring av økonomisk kompensasjon 

for mannskaper inne til HV- og repetisjonsøvelser». 

Regjeringen er ellers stolt over å ha innfridd 

alle løfter i langtidsplanen. Det skulle tilsi at 

vurderingen foreligger om ikke alt for lenge. 

Jeg venter i spenning. 

Kurs for tillitsvalgte: Kunnskap om rettigheter 

og plikter er avgjørende for å kunne 

Struktur for tillitsvalgte i Heimevernet? 

fungere som representant for medsoldater. 

Kurset har ligget på is i flere år. Det er fremdeles 

verken ferdigstilt eller implementert i 

treningsplaner. Dette forventer jeg at endres 

med virkning fra 2012. 

Bonus for innsatsstyrker: Beslutningen 

om å utsette beslutningen om avviklingen 

av bonusordningen kom brått på de fleste. 

Det ligger i kortene at det vil komme en ny 

beslutning om avvikling, videreføring eller 

endring av bonusordningen. Bonusordningen 

er verdifull for de fleste som har meldt seg 

frivillig til tjeneste i innsatsstyrken. Jeg håper 

og tror at den kommende beslutningen i 

større grad tar med seg innspill fra de 

innstatstyrker som denne beslutningen angår. 

Navneendring 

Den observante leser har merket seg at 

denne spalten har endret navn med virkning 

fra forrige nummer. «Tillitsvalgte på trykk» 

kommer forhåpentligvis tilbake fra neste 

nummer i form av korte aktuelle innlegg fra 

Heimevernsdistriktenes soldatrepresentanter 

i Landsrådet. Dette blir en god måte å presentere 

soldatrepresentantene på, og ikke minst 

til å sette fokus på saker som er aktuelle i de 

ulike distriktene. 

Refselser i Heimevernet: Treningsnivået for 

2011 har vært økende sett i forhold til tidligere 

år. Til neste år ligger kravet til trening på 

minst 50 % av områdestrukturen. Forsvarlig 

saksbehandlingen innenfor disiplinær myndighetsutøvelse 

er viktig. Det stilles krav om 

likebehandling av like saker i Heimevernet. 

Det må også stilles krav til at områdeutvalgene 

involveres i alle saker om refselser slik som 

forskriften til heimevernsloven legger opp 

til. Jeg håper at jeg i løpet av det kommende 

året kan melde tilbake at sentrale retningslinjer 

er besluttet basert på en prosess som 

også har involvert valgte representanter for 

soldatene. 


Landsrådets uttalelse september 2011 


- leverer trygghet over hele landet 

Heimevernet er i dag en kompetent og kostnadseffektiv 

militær organisasjon basert på verneplikt, men er helt 

avhengig av å bli gitt nødvendige rammevilkår for å 

beholde denne kvaliteten. 

Landsrådet for Heimevernet mener den langsiktige 

satsingen på et landsdekkende kvalitetsreformert 

Heimevern, slik det framgår av 

stortingsproposisjon (St.prt) 48 (2007/2008), 

må videreføres. 

Status 

Heimevernet har fått tildelt lokalt territoriellt 

ansvar for landområdene. Forutsetningene for 

å oppfylle denne oppgaven er et relevant og 

godt trent heimevern. Som er godt utrustet, 

har evne til å reagere raskt og er tilstedeværende 

over hele landet. Til tross for ambisjonene 

i St.prp. 48 har Heimevernets oppgaver i 

denne langtidsperioden ikke vært tilstrekkelig 

finansiert. Dette har gått ut over trening av 

styrkene i perioden. 

Det var svært positivt at Heimevernet fikk 

bevilget i overkant av 40 millioner kroner i 

Revidert nasjonalbudsjett. Gjennom disse 

midlene har Heimevernet økt gjennomført 

trening fra 38 % til 45 % av mannskapene i 

inneværende år og kledd opp cirka 1000 nye 

HV-soldater. Heimevernet viser dermed god 

evne til å oppfylle Stortingets målsettinger 

og på en effektiv måte omsette midlene til 

handling. 

Budsjett 2012 

Det er fortsatt et gap mellom pålagte 

oppgaver og tildelte ressurser i Heimevernet. 

Heller ikke budsjettet for 2012 gir rom for å nå 

målsettingene i langtidsplanen. 

En av de alvorligste konsekvensene er at stans 

i tilførsel og oppkledning av personell vil gi 

negative effekter for Heimevernet i 2012 og 

påfølgende år. Dette vil gi Heimevernet et 

etterslep som er umulig å ta igjen innenfor 

de ordinære rammene. Landsrådet vil også 

trekke fram at midler til kurs og kompetanseheving 

er redusert til et meget lavt nivå både 

for 2011 og 2012. Dette gjør at HV ikke klarer 

å stanse nedgangen i befal og spesialister 

i styrkestrukturen. Landsrådet er bekymret 

for konsekvensene av at det ikke blir tilført 

tilstrekkelig nytt personell for å kompensere 


for det naturlige frafallet. Dette vil medføre en 

faktisk styrkereduksjon. Heimevernets fartøyer 

i Reineklassen er nylig anskaffet for å fylle en 

logistikkfunksjon og fungere som klasserom 

ved øving av mannskaper. Det er meget 

dårlig utnyttelse av denne nye kapasiteten 

at Reineklassen også i 2012 får et begrenset 

antall seilingsdøgn. 

Landsrådet mener at summen av budsjettiltakene 

og overordnede føringer for 2012 vil gi 

HV en redusert evne, og grunnlaget for kvalitetsreformen 

forlates. Heimevernet må derfor 

tilføres nødvendige budsjettmidler for å 

fullføre målsetningene i langtidsplanen om et 

landsdekkende, kvalitetsreformert heimevern. 

Innsatsstyrkene må trenes årlig. Det samme 

må minimum 68 % av områdestrukturen for å 

gi HV en tilstrekkelig reaksjonsevne. 

Ny langtidsplan for Forsvaret 

Etter terroraksjonene 22.7.2011 er alle deler av 

samfunnet i ferd med å ta opp til ny vurdering 

hvordan sikkerhet og beredskap faktisk fungerer 

og om det er satt av nok ressurser til gjennomføring 

av disse nødvendige oppgavene. 

Dette må også være et viktig bakteppe for ny 

langtidsplan for Forvaret som skal framlegges 

våren 2012, og for Heimevernets ansvar og 

oppgaver i forhold til samfunnssikkerhet. 

Heimevernets evne til å yte bistand i akutte 

krisesituasjoner er ikke ansett som en dimensjonerende 

oppgave. Det vil si at disse 

oppgavene løser Heimevernet på vegne av 

Forsvaret innenfor dagens organisasjon, uten 

å få midler som spesielt ivaretar samfunnssikkerhetsarbeidet. 

Landsrådet er kjent med at Generalinspektøren 

for Heimevernet har fått i oppdrag av 

Forsvarssjefen å utrede hvilket Heimevern 

hun kan få til innenfor en ramme av 1.1 milliard 

kroner. Denne rammen er ikke blitt endret 

etter 22. juli, og Landsrådet er sterkt bekymret 

for at arbeidet med beredskap nok en gang 

blir en salderingspost og en «venstrehåndsoppgave» 

sett fra Forsvarssjefens side. 

Landsrådet vil sterkt anbefale at HVs støtte til 

det sivile samfunnet også blir en dimensjonerende 

oppgave og at nåværende prinsipp 

endres i ny langtidsplan for Forsvaret. Det må 

settes klare mål for Heimevernets bidrag til 

samfunnssikkerhetsarbeidet og kontakten 

med det sivile samfunnet (såkalt sivil-militært 

samarbeid), samtidig som framtidige budsjetter 

må ta høyde for dette. 

Distriktsstrukturen 

Landsrådet mener det er en stor fare for at 

Forsvarssjefen vil foreslå en reduksjon av antall 

HV-distrikter i ny langtidsplan, siden rammen 

på 1,1 milliard ikke gir rom for både dagens 

struktur og trening av 50 % av områdestyrkene. 

Landsrådet er enig i at en ikke former 

framtidas Heimevern gjennom å bruke “ostehøvel”, 

men faktisk må gjøre reelle prioriteringer 

for å skape en balanse mellom produksjon 

og struktur i Heimevernet. Landsrådet 

vil imidlertid sterkt fraråde en større nedskalering 

av distrikts- og områdestrukturen for å 

oppfylle Forsvarssjefens budsjettretningslinjer. 

Konsekvensene av et nedskalert Heimevern 

vil bli at “det lokale fotavtrykket” ikke opprettholdes, 

med langt færre HV-distrikter og 

en betydelig mindre HV-styrke. Evnen til å 

ivareta det territorielle ansvaret vil bli vesentlig 

redusert, noe som vil få konsekvenser for 

hele landets forsvarsevne og tryggheten i 

samfunnet. Ikke minst vil det gå ut over det 

sivil-militære samarbeidet som samfunnssikkerhet 

og beredskap. 

Landsrådet vil understreke at HV må ha en 

reaksjonstid som er i tråd med samfunnets 

forventninger. I så måte må det stilles spørsmålstegn 

ved om en reaksjonstid på sju dager 

for områdestyrkene er relevant i dagens 

samfunn. Det er sterkt ønskelig at ny langtidsplan 

tar høyde for en kortere reaksjonstid. 

VERNER VOKTER VIRKER: Landsrådet for Heimevernet var samlet på Heistadmoen 9. -10. september. 

Trening og materiell 

St. meld 48 (2007/2008) forutsetter en årlig 

øving på minimum 50 prosent av områdestyrkene. 

Landsrådet forutsetter at dette 

ambisjonsnivået videreføres i ny langtidsplan 

med tilstrekkelig finansiering. 

Måltallet på 50 prosent trening er et gjennomsnittstall. 

Det må være innenfor GIHVs 

ansvarsområde å sette delmål for denne 

treningen og gjennomføre den på en måte 

som gir størst mulig effektivitet for HV og 

ivaretar HVs reaksjonsevne. Det gjelder både 

hvilke kategorier som skal trenes, når og på 

hvilken måte. 

Dersom det ved inngangen til en ny langtidsplan 

vil være et større etterslep på oppkledning 

av mannskapene og manglende avdelingsmateriell, 

vil det være undergravende for 

HV s mulighet til å oppfylle sine framtidige 

mål. Landsrådet forutsetter at HV settes i 

stand til å løse sine framtidige oppgaver, både 

med materiell og nødvendig støttestruktur. 

Oppsummering 

Heimevernet har gjentatte ganger vist at 

det er i stand til å produsere og levere den 

tryggheten samfunnet forventer. Landsrådet 

mener at det er en grunnleggende forutsetning 

at framtidige rammevilkår må gi rom 

for reelt å ivareta lokalt territorielt ansvar for 

landområdene og støtte det sivile samfunnet, 

både når det gjelder budsjett 2012 og ikke 

minst i ny langtidsplan. Også støtten til det 

sivile samfunnet må bli dimensjonerende for 


Heimevernets distriktsstruktur er en forutsetning 

for å ivareta Forsvarets lokale fotavtrykk 

og det sivil-militære samarbeidet. Dagens 

struktur med 11 distrikter gir grunnlag for 

trygghet i hele landet. Landsrådet vil advare 

sterkt mot å rive ned denne grunnmuren av 

sikkerhet og beredskap. Alle deler av landet 

må ha rett til denne tryggheten. 

Med vennlig hilsen 

Gerd Kristiansen 

Landsrådsleder 

Landsrådsmøte 

Fra 9. til 10. september var Landsrådet 

for Heimevernet samlet på 

Heistadmoen i Kongsberg. 

Her ble forsvarssjefens fagmilitære råd, 

Forsvaret i 2012 og Heimevernets plass 

i samfunnet diskutert. 

Generalinspektøren for Heimevernet, 

Kristin Lund, og representanter fra 

HV-distriktene, samt Landsrådet var 

til stede. Leder for Landsrådet Gerd 

Kristiansen ønsket velkommen. GIHV, 

samt sjef for HV-03, Vidar Dahl, talte 

til rådet. Siste dag holdt statssekretær 

Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet 

et innlegg rundt HVs posisjon 

og oppgave i samfunnet i fremtiden. 

Under møtet var det stort engasjement, 

og mange meninger om fremtiden til 



DRI 

FT 

Sjef driftavdelingen 


Drift av Heimevernet i 2012 

Heimevernet ble i 2011 tilført 40 millioner 

kroner i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Dette 

for å øke årlig trening av områdestrukturen, 

samt oppkledning av nytilført personell med 

personlig utrustning og bekledning (PBU). 

Det konkrete resultatet av disse midlene er årlig 

trening av 28 HV-områder og oppkledning 

av cirka 850 soldater. I sum vil i overkant av 45 

prosent av områdestrukturen gjennomføre 

årlig trening i 2011. 

Den positive trenden i trening og øving av 

områdestrukturen fortsetter også i virksomhetsåret 

2012, som er det siste året i inneværende 

langtidsplan (LTP 09 - 12) for Forsvaret. 

I forslaget til stortingsproposisjon for budsjettåret 

2012 er Heimevernets planramme på 

1109 millioner kroner. 

Innenfor denne planrammen er rom for å 

gjennomføre følgende hovedoppdrag og 

aktiviteter: 

• Årlig trening for minimum 50 prosent av 

HV-områdene, med prioritet til de områdene 

som ikke har vært øvet i langtidsperioden. Det 

er i budsjettsammenheng planlagt med fire 

tjenestegjørende dager for mannskaper og 


Driftsavdeligens hovedoppgaver er: 

• Virksomhetsplanlegging, virksomhetsstyring 

• Drifting og planlegging av eiendom, bygg og anlegg (EBA) 

• Organisasjonsforvaltning 

• Personellforvaltning 

• Kontinuerlig forbedring og rapportering 

• Intern drift av Heimevernsstaben 

Økt trening av områdestrukturen står sentralt for HV i 

2012. Kurs og befalstrening vil da bli redusert. 

seks tjenestegjørende dager for befal. 

Det er verd å merke seg at regjeringen legger 

opp til at minimum 50 prosent av områdestrukturen 

skal øves årlig fra og med 2012, 

slik at hele områdestrukturen trenes over en 

toårsperiode. 

• I 2013 planlegger Heimevernet å trene den 

andre halvdelen av HV-områdene. 

Generalinspektøren for Heimevernet har på 

bakgrunn av dette forholdet pålagt distrikter/ 

kommando å gjennomføre befalstrening i 

2012 med de områdene som skal gjennomføre 

årlig trening i 2013. 

• Innsatsstyrkene skal videreføres på samme 

nivå som i 2011. Unntaket er de innsatsstyrkene 

som har en personelloppfylling på under 

75 prosent. Disse styrkene har fått i oppdrag å 

rekruttere personell inntil 75 prosent oppfyllingsgrad. 

Innsatsyrkene skal i snitt trene 15 

tjenestegjørende dager for mannskaper og 

20 tjenestegjørende dager for befal. Region 

1, 2 og 3 skal sette sammen hver sin innsatsstyrke 

på cirka 250 soldater for deltakelse på 

øvelse Cold Response 2012. Disse styrkene 

vil gjennomføre en strategisk forflytning til 

øvingsområde i Troms. 

• Det gjennomføres fire regionsøvelser. Disse 

er øvelse Mjøsa ved HV-05, øvelse Bjørgvin 

ved HV-09, øvelse Mørejarl ved HV-11 og 

øvelse Jerv ved HV-17. Generalinspektøren for 

Heimevernet planlegger med at alle distriktsstaber 

og SHV-kommando skal delta på 

stabsøvelse GRAM i 2012. 

Det er innefor planrammen marginalt med 

midler for gjennomføring av kurs og kompetanseheving 

på lokalt og regionalt nivå. Disse 

aktivitetene må planlegges som risikoaktiviteter 

i 2012. Generalinspektøren for Heimevernet 

har imidlertid besluttet å prioritere midler 

til Heimevernets skole og kompetansesenter 

(HVSKS) slik at kursaktivitetene videreføres på 

2011 nivå. 

Heimevernet har for 2012 fokus på økt trening 

av områdestrukturen. For å få til denne 

prioriteringen er det en rekke områder som 

redusert eller kuttet for å komme innenfor 

budsjettrammen, spesielt kurs og kompetanse 

på regionalt og lokalt nivå er redusert i 

2012. Det er med andre ord ikke samsvar mellom 

summen av oppdrag og planrammen. 

Heimevernsstaben ønsker alle HV-venner et 

godt trenings- og øvingsår i 2012. 


Sjef Driftsavdelingen 

Kvitteringsfornyelse av våpen 

– et nødvendig onde? 

I løpet av 2010 og deler av 2011 har mannskap og befal 

i Heimevernet blitt tilskrevet for å gjennomføre 

kvitteringsfornyelse av personlig utleverte våpen. 

Deler av strukturen har re-kvittert ved personlig 

fremmøte i forbindelse med årlig trening. 

Prosessen har vært omfattende og tidkrevende, 

og det har kanskje med rette blitt reist en 

del spørsmål rundt nødvendigheten av en slik 

prosess. For å kunne besvare det spørsmålet 

er det viktig at man sier litt om bakgrunnen 

for prosessen. 

Forsvaret har etter politiske beslutninger 

startet med innføringen av et felles integrert 

forvaltningssystem som skal understøtte 

Forsvarets virksomhet. Denne prosessen 

gjennomføres stegvis ved at det innføres 

forskjellige forvaltningsmoduler til forskjellig 

tid. Heimevernet implementerer de samme 

modulene som Forsvaret for øvrig, og har 

blant annet gjennomført en kontroll av de 

stamdata som ligger i systemet. I denne sammenheng 

er stamdata samsvar mellom fysisk 

utleverte våpen og registerte data i forvaltningssystemet 

på person og våpennummer. 

Stamdata ble konvertert inn fra de gamle 

regnskapssystemene som Heimevernet benyttet. 

Gjennom den pågående prosessen ble 

det avdekket at feil fra de gamle systemene 

også ble konvertert inn. Således var det særdeles 

viktig for Forsvaret og Heimevernet å få 

avdekket den riktige status per våpennummer, 

samt å sørge for at stamdata mot person 

ble oppdatert. Den eneste rette metoden for 

å avdekke riktig status var derfor å kontakte 

alle i Heimevernet. 

Når status nå er avdekket og stamdata oppdatert 

er det nærliggende å spørre om hvordan 

Forsvaret/Heimevernet skal opprettholde 

riktig status for fremtiden. Her er det kravene 

i forvaltningsbestemmelsene som må legges 

til grunn. Rent generelt er våpen, sammen 

med øvrig bekledning og utrustning som er 

disponert mot en person, et personlig ansvar. 

Ansvaret for at materiellet blir oppbevart og 

forvaltet riktig tilligger personen uavhengig 

om kvitteringsfornyelse er gjennomført 

eller ikke. Det er derfor Forsvarets behov for 

regnskapsmessig kontroll som er styrende 

for hvordan Heimevernet må forholde seg 

vedrørende kvitteringsfornyelser. På lik linje 

som at Staten avkrever en selvangivelse innen 

godtgjørelser og fradrag, avkrever Forsvaret 

en bekreftelse på at stamdata stemmer. 

Spørsmålet om nødvendigheten av kvitteringsfornyelse 

er da besvart. Det er nødvendig 

å gjennomføre kvitteringsfornyelse for å 

få bekreftet at stamdata (våpen mot person) 

stemmer. 

Denne bekreftelsen gjennomføres ved at 

personellet gjennomfører kvitteringsfornyelse 

ved fremmøte til årlig trening, eller ved 

at tilsendte blankett returneres ferdig utfylt. 

Man kan også med rett hevde at vi i 2011 

bør kunne gjennomføre denne bekreftelsen 

elektronisk, enten ved å gå inn via «Min Id» 

eller andre elektroniske løsninger, men en slik 

løsning er i skrivende stund ikke på plass. 

For å summere opp, Heimevernet må på 

regulær basis bekrefte at stamdata stemmer. 

Måten Heimevernet har besluttet å gjennomføre 

dette på er å gjennomføre kvitteringsfornyelse 

av alle utleverte våpen, enten gjennom 

personlig fremmøte på trening eller ved at 

personellet returnerer en kvitteringsfornyelse. 

Heimevernet ber om forståelse for valg 

av metode og anmoder alle om å returnere 

tilsendte blanketter så fort som mulig. 

Major Gunnar Laugen 


PLA 

N 

Sjef planavdelingen 

Oberst Karl-Henrik Fossmann 

Beredskapsarbeid i Heimevernet 

Heimevernets beredskap er regulert gjennom klartider gitt av 

Forsvarsdepartementet (FD). Innen den angitte klartiden skal 

avdelingene ha møtt, fått sin utrustning og de skal være trent 

for de oppdragene de skal være i stand til å løse. 

Avdelingene skal være i stand til å yte bistand 

til sivile myndigheter på svært kort varsel 

uten våpen. Dette kan omfatte leteaksjoner, 

ulykker, naturkatastrofer og lignende. Slik 

bistand er imidlertid ikke styrende for hvordan 

Heimevernet organiseres og gjennomfører 

trening. 

Ved akutte kriser i samfunnet, kan det også 

være behov for væpnede styrker på kortere 

varsel enn klartidene tar høyde for. I slike situasjoner 

påligger det militære sjefer å støtte 

samfunnet for med den kapasitet hun/han er 

i stand til å etablere. 22. juli 2011 ble deler av 

Heimevernet stilt overfor dette kravet. Erfaringene 

viser at HV-soldatene stiller tjenestevillig 

opp på svært kort varsel når dette kreves. 

Samtidig ble evnen til å sette opp militære 

avdelinger hurtig og uten forvarsel, satt på 

prøve. Her viser erfaringene at det innenfor 

enkelte områder finnes forbedringspotensial. 

Våre øverste militære myndigheter har for en 

god stund tilbake tatt initiativ til å se på ulike 

GIHV for en dag 

Nå har DU en gylden mulighet til å ta 

del i ledelsen av Norges største militære 

organisasjon. 

Finner DU alle fem generalmajordistinksjonene 

gjemt i bladet kan DU 

bli trukket ut til å få et unikt innblikk i 

generalinspektøren for Heimevernet, 

Kristin Lunds hverdag. DU tar over 

ledelsen, og får bli med på en 

spennende dag som GIHV. 

Send inn postkort, eller mail inn 

svarene, og DU kan vinne denne 


Plan- og strukturutviklingsavdeligens hovedoppgaver er: 

• Utarbeide GIHVs policy, prioriteringer og føringer, utdanning, trening og øving. 

• Bidra med innspill til Forsvarets overordnede dokumenter og planverk. 

• Forestå Heimevernets langtidsplanlegging og strukturutvikling. 

• Forestå strategisk planlegging og prosjektering av eiendom, bygg og anlegg og materiellanskaffelser. 

• Kartlegge behov for evaluering og analyse av Heimevernets avdelinger og kapasiteter. 

• Forstå samabeidet med forsvarsgrener og deres planleggings- og utviklingsmiljø. 

forhold knyttet til beredskap. Hendelsene 22. 

juli gjør imidlertid at dette arbeidet har blitt 

tillagt ytterligere vekt. 

Planverk for styrkeoppbygging 

Evnen til å sette opp avdelinger innenfor 

gitte klartider bygger på en rekke forhold: 

Eksempelvis personellets tilgjengelighet, 

avdelingens treningsstandard og ikke minst 

tilgjengelighet på materiell og forsyninger. 

HV-distriktene og SHV-kommandoen har sin 

hovedplan for styrkeoppbygging (HSO) som 

beskriver og regulerer styrkeoppbyggingen. 

HSO danner igjen grunnlag for enhetsplaner 

for styrkeoppbygging (ESO). Den beskriver og 

regulerer oppsetningen og treningen av det 

enkelte HV-området og den enkelte I-styrke 

i landet. 

Generalinspektøren for Heimevernet har 

iverksatt revisjon av planverket for styrkeoppbygging. 

Heimevernets overordnede HSO 

vil komme ut i revidert utgave for 2012. For 

avdelingene i heimevernet vil dette innebære 

eksklusive opplevelsen. 

Skriv på postkort eller mail på hvilke 

sider du fant generalmajor-distinksjonene, 

og delta i konkurransen om å 

bli GIHV for en dag! 

Mail svar til: 

desken@hvbladet.no 

eller send svar til: 

HV-Bladet 


Postboks 393 

2403 Elverum 

nye og betydelig mer konkrete forutsetninger 

for planverket enn tidligere. 

Beredskapskontroll 

Temaet beredskap omfatter ikke bare 

styrkeoppbygging. Heimevernet har også 

planer for handling ved akutte situasjoner 

som krever våpenbruk, altså mer krevende 

oppdrag enn støtte til sivile myndigheter ved 

ulykker og naturkatastrofer. 

Heimevernet skal gå gjennom rutiner for 

regelmessig gjennomgang av alle forhold 

knyttet til beredskap. Denne beredskapskontrollen 

vil omfatte planverket knyttet til 

handling ved akutte situasjoner og planverket 

for ordinær styrkeoppbygging. 

Fokus vil være på forhold som påvirker evnen 

til å stille i henhold til gjeldende klartider, og 

på evnen til å håndtere uforutsette 

situasjoner. Samtlige HV-distrikt vil i løpet av 

2012 bli kontrollert. 

Oberstløytnant Stein Sanner, Sjef 

materiell- og strukturutviklingsseksjon 

FINN OG VINN! 

? 

Øvelse Kysten 

I uke 47 arrangerte HV-14 øvelse Kysten. Innsatsstyrke 

Heron hadde høyt fokus på støtte til politi under terror 

og krisesituasjoner, og å overta sikring av viktige samfunnsfunksjoner. 

- Heron er ute i feltet og øver på opptreden 

på vaktpost. De sikrer også objekter, har 

oppklaring av områder og overvåker fienden. 

Samtidig er det mye å gjøre for oss her ved 

basen på Drevjamoen, sier distriktssjef oberstløytnant 

Tor Edvald Aal. 

Nestkommanderende i distriktet, stabssjef 

major Magne Larsen, opplyser at hensikten 

med øvelsen er å bidra til videreutvikling 

av operativ forståelse. Trene samarbeids- 

og koordineringslinjer mellom distriktet 

og eksterne samarbeidspartnere. Militære 

avdelinger skal spesielt øve på kommando og 

kontroll, planprosesser, samarbeidsrutiner og 

engasjementsregler. 

- Øvelsen dreier seg i hovedsak om samarbeid 

med politiet. Vi kjører også et samarbeid med 

havnefogden angående sikring av havnen, 

samt oljevernsbasen, sier Sjef i Heron, major 

Svein Richard Rogne, og legger til at øvelsen 

var etterspurt av både politiet og havnevesenet. 

- Vi har utdannet en egen gruppe markører, 

de kalles figuranter. Med gode markører blir 

det bedre øving. Figurantene opptrer som om 

casen skulle vært på en filmskytebane, hvor 

soldatene som står vakt virkelig får prøvd seg 

på maktanvendelse, sier Aal. 

Tilfeldig samarbeid 

Samtidig som HV-14 arrangerte 

øvelse Kysten var årest største 

militære øvelse i Norge, Flotex- 

Silver, allerede godt igang. 

Dette var noe begge parter 

utnyttet og øvelsene ble i noen 

grad kombinert. 

Det var de Nederlandske amfibiestyrkene 

ved øvelse Flotex-Silver som fant veien inn til 

Helgelandskysten der HV-14 hadde sin egen 

øvelse. 

Ikke planlagt 

Distriktssjef i HV-14 oberstløytnant Tor Edvard 

Aal forteller at øvelsene ikke var samkjørt, 

men når de går felles i tid og sted er det 

en enkel måte å samarbeide på uten store 

forberedelser. 

- Parallelt med vår øvelse kjører Forsvarets 

operative hovedkvarter (FOH) øvelse Flotex- 

Silver, som er en maritim øvelse med Nato 

avdelinger. Nederlenderne øver på landgangsoperasjoner. 

Vi kombinerer i noen grad 

sanitetsstøtte, militærpoliti(MP) oppdrag og 

markørapparat tilknyttet landgangsoperasjoner. 

Det er en god opptrapping mot øvelse 

Cold Respons, sier Aal. 

Brukes som «fiende» 

- Vi bruker Nederlenderne som et spill der 

de er fienden. Vi observerer og følger med 

- Dette er en forberedende øvelse til Cold 

Respons i slutten av mars, sier Aal. – Øvelse 

Kysten har gått bra, men det er jo ingen vits å 

trene hvis alt går etter planen. Et aggregat ble 

slått ut og det oppsto noen småproblemer 

vi måtte håndtere, men det ligger jo trening i 

det også. Vi har fått noen nye soldater i Heron 

som det er godt å få integrert i styrken før 

Cold Respons, avslutter Rogne. 

√ FAKTA ØVELSE KYSTEN: 

Øvelse Kysten fant sted på Helgeland, og 

strakte seg mellom Mo i Rana, Drevjamoen 

leir ved Mo sjøen og Sandnessjøen. 

Deltagerne var innsatsstyrke Heron og 

distriktsstaben med mobiliseringstillegg. 

Totalt deltok cirka 170 befal og mannskaper 

fra HV-14 på øvelsen. 

på hva de gjør. Vi støtter dem også med et 

skarpt sanitetslag. Selv om de er i Heron er 

de ikke med på vår øvelse, men passer på om 

noe skulle gå galt på Flotex-Silver, sier sjef 

i innsatsstyrke Heron, major Svein Richard 

Rogne. 

Ola Lysberg 

Ola Lysberg 


TILBAKEBLIKK 

50 

Nr. 3 mars 1961 

(HV 12 sikret Norge) 

Gull i patrulje-VM 

Det ble igjen HV 12 – denne 

gangen med en etnedøl i spissen 

– som sikret Norge gull i patrulje- 

VM. Mesterskapet ble avviklet i 

Andermatt i Sveits siste søndag 

i februar, og Norges 1.-patrulje 

som besto av fenrik Mikkjel Thon, 

H. M. Kongens Garde, korporal 

Årstein Berg og soldatene Olav 

Storli og Rolf Gaustad, alle fra 

HV 12, Sør-Trønderlag, vant en 

overlegen seier – og forsvarte 

med glans Stokken-patruljens 

mesterskap fra Saalfelden i fjor. 

Etter et velberegnet løp og med 

fullt hus på skytebanen, kom vår 

vinnerpatrulje inn godt og vel 2 

½ minutt for Sveriges 1. patrulje, 


som tok 2. plass bare 4 sekunder 

foran Sveits II. Sveitserne som 

hadde startnummer foran både 

svenskene og nordmennene, 

gjorde en ypperlig innsats da de 

klarte å sikre seg bronse – til tross 

for et skibrekk som kostet dem 

minst 1 minutt. 

Norges 2.-patrulje, med fenrik Ingvar 

Bøe som fører, ble nr. 8, og vår 

reservepatrulje, som ble ledet av 

oberstløytnant Gunnar Giljarhus, 

hadde en sluttid som ville ha gitt 

dem 10.-plassen. Det deltok 18 

patruljer fra 8 nasjoner. 

25 

Nr. 10 Oktober 1986 

Lesernes spalte 

– Militær nekting 

Denne gangen kreves det rett 

til situasjonsbestemt nekting. På 

sett og vis er det ikke så vanskelig 

å innrømme dette kravet. Særlig 

for de vernepliktige må det være 

litt av et tankekors, kanskje en dag 

å måtte dele grop med én som 

egentlig er en militærnekter. Han 

vil neppe være den mest ønskelige 

våpenfelle. Da er det bedre å slippe 

å ha dem i avdelingen. 

Men skal verneplikten uthules 

ytterligere, så er det sannelig på 

Til minne om Erik Gjems-Onstad 

Motstandsmann under krigen og tidligere kaptein i 

Heimevernet, Erik Gjems-Onstad, døde 18. november 

2011, 89 år gammel. 

Gjems-Onstad var høyt dekorert for sin innsats under 

andre verdenskrig, med blant annet ST. Olavsmedaljen 

med ekegren og den britiske MBE, i tillegg 

til Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. 

Erik Gjems-Onstad dro til England i 1941. Der ble han 

med i britisk Special Forces, Norwegian Independent 

Company (senere kalt Kompani Linge). Han ble 

sersjant i 1943, og fenrik i 1944. Gjems-Onstad ble 

beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organisasjonen 

LARK som organiserte hjemmestyrkene i 

Trøndelag. Erik Gjems-Onstad ble etter hvert leder av 

organisasjonen, og dermed sjef for Milorg i Trøndelag. 

Han var også med å starte DURHAM i 1944, en 

gruppe som drev med psykologisk krigføring mot 

tyske soldater. Mot krigens slutt deltok og ledet han 

flere sabotasjeaksjoner, spesielt rettet mot jernbanestrekninger 

som ble benyttet av tyske tropper. 

Gjems-Onstad var etter krigen høyesterettsadvokat 

og stortingspolitiker. Han regnes også som grunlegger 

av ”Den store styrkeprøven”, sykkelrittet mellom 

Trondheim og Oslo, hvor han deltok flere ganger selv. 

Erik Gjems-Onstads bisettelse fant sted i Asker kapell 

6. desember 2011. 

tide at det gjøres noe med den 

motsvarende borgerrett: De som 

krever seg strøket fra de militære 

ruller, bør derfor samtidig strykes 

fra valgmanntallet. Og de bør 

være utestengt fra stemmeretten 

så lenge som de normalt skulle 

ha stått i mobiliseringsoppgjøret, 

de vil si til de er 35 år. 

MINNEORD 

Orlogskaptein Espen Wold, operasjonsoffiser (G-3/7) 

i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 (HV-08), 

gikk brått og uventet bort søndag 4. desember 2011 

bare 47 år gammel. Han etterlater seg kone og et 

barn. 

Han begynte i Sjøforsvaret i 1983 som kadett ved 

Sjøkrigsskolen i Bergen. 

Etter uteksaminering i 1987 og frem til år 2000 gjennomførte 

Espen sjøtjeneste, både i norske og internasjonale 

farvann, hovedsaklig i fregattvåpenet. Han 

avsluttet sin sjøtjeneste som nestkommanderende 

om bord på fregatten KNM 

Narvik. 

Espen hadde i denne perioden innehatt 

stillinger som batterioffiser, navigasjonsoffiser, 

våpenoffiser og operasjonsoffiser. 

Han har også tjenestegjort som 

skipssjef på KNM Hessa, og i en periode 

ved sjøforsvarets skoler ved KNM Tordenskjold 

på Haakonsvern. 

I 2000 startet Espen sin tjeneste ved Nato hoved- 

kvarteret på Jåttå i Stavanger. Han tjenestegjorde i 

flere stillinger ved Sjøoperasjonssentret i FKS også 

etter omorganiseringen til FOHK på JÅTTÅ. 

I 2005 kom Espen til Kristiansand hvor han få år 

tidligere hadde bosatt seg. Han tjenestegjorde som 

etterretningsoffiser (G-2) i Agder heimevernsdistrikt 

07 (HV-07) frem til sammenslåingen av Agder og 

Rogaland heimevernsdistrikter sommeren 2009. 

Han måtte pendle, nå til Vatneleiren i det nye HV-08, 

hvor han var frem til sin død 4. desember. 

Han har en rekke kurs og videreutdanning i Norge 

og utlandet i løpet av sin tjenestetid, blant annet 

Sjøforsvarets stabsskole I, nasjonalt logistikkurs, 

navigasjonskurs på Canadian Fleet Force School og 

videregående taktikk og våpenkurs fra Søværnets 

taktikkskole i Danmark. 

Espen glemte aldri at han var sjøoffiser og han har 

delt mange opplevelser og morsomme historier fra 

sin sjøtjeneste med oss. 

Rolf C. Wold 

Oberst 

Sjef Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 

Espen har vært en meget markert og dyktig offiser 

med stor arbeidskapasitet. 

Ingen som har møtt Espen vil glemme ham for hans 

ærlighet og meningers mot. 

Sjelden har vi møtt et menneske med et slik 

engasjement og interesser, aktiv i foreningslivet som 

tillitsvalgt i Befales fellesorganisasjon og medlem 

i Kristiansand militærforening. Han engasjerte seg 

også i en rekke sivile aktiviteter, senest for Tall Ship 

Race, i 2011 i Stavanger. 

Hans deltakelse og omsorg for våre 

områdetreninger og positive samvirke 

med sivile myndigheter vil bli husket til 

beste for Forsvaret. Espens meget gode 

egenskaper som stabsoffiser har også 

betydd mye for HV-08. 

Espen hadde en fantasisk evne til å ta 

initiativ og gjennomføre aktiviteter for 

sine kolleger. Han var viktig i arbeidet med å bygge 

organisasjonskultur og samhold i distriktsstaben, og 

som formann i Messestyret tok han initiativ til mange 

humørfylte aktiviteter. 

Espen tok raskt initiativ blant sine pendlerkolleger fra 

Kristiansand i Vatneleiren. Han var selvskrevet til å bli 

husfar, Chef og organisator for kontingenten i kvarter- 

tømmerhyttene i leiren. 

Espen elsket å være aktiv og stortrivdes med alle 

mulighetene som lå i livet. Pendlerlivet ga utfordringer 

i det å være fysisk til stede i familien, men Espen var 

alltid til stede selv om han var borte flere dager i uken. 

De mange kolleger og venner i Forsvaret gjennom 

snart 28 år vil huske Espen som en meget dyktig 

offiser og god kollega. Vi savner han dypt! 

Våre tanker og medfølelse går til hans kone Kari og 

sønn Erik! 

Orlogskaptein Espen Wold ble bisatt torsdag 15. 

desember i Oddernes kirke i Kristiansand. 


Nytt og nyttig 

Gadgets – vinteren 

Vinterens 

Toe Warmer 

Når vinteren nærmer seg, er ingenting mer bekvemt enn varme føtter 

på feltøvelse. Med de unike tåvarmerne fra Coleman kan du enkelt 

holde et komfortabelt miljø for tærne i felt; bare tre omslaget over sokken! 

Disse er tilgjengelig på coleman.com 

Yaktrax Traction Device 

Lei av vinterens glatte føre? Yaktrax Traction Device er enkle og håndterbare 

isbrodder som raskt og diskré festes under skosålen, og gjør 

det lett å ferdes på vinteren uten å snuble. Aldri mer blir de iskledde 

og slumfulle turene et problem igjen. Utstyret kan kjøpes på 

yaktrax.com, hvor de er tilgjengelige i flere varianter. 


Heatseat 

Denne stolen holder deg varm i skogen med varmelementer både i 

stol og rygg. Heatseat er veldig lett og brettes enkelt sammen til en 

liten handybag. Stolen har tre varmeinnstillinger og en batterilevetid 

på tre - fem timer. Stolen har også lomme til mobil, lommebok, mp3spiller 

og andre ”luksuriteter” du tar med deg ut. Du får kjøpt den på 

www.theseatheater.com. 

SaberCut 

Trenger du å rydde skog effektivt? Da kan du gjøre det med stil ved å 

bruke SaberCut. Sagen er håndoperert og bladene kutter og rydder 

i begge retningene. Bladene er selvrensende for en rask og smidig 

skogsrydding. Du får kjøpt den på www.ultimatesurvival.com.

Heimevernsbladet gratulerer 

Blant mange riktige løsninger på 

x-ordet ble det plukket ut en vinner: 

Hans Erik Sandberg 

Premie på vei i posten. 

HV-bladet gratulerer! 

Navn: 

Adresse: 

Poststed: 

Løsningen sendes innen 15. januar til: 

Terningmoen, postboks 393, 2304 Elverum(merk: «kryssord») 

I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter. 

Løsning x-ord 

forrige nummer

Skjer det noe i HV-Norge? 

Kontakt oss! 

Kommunikasjonssjef 

Nils Arne Skaret: 48168010 

nskaret@mil.no 

HV-blad redaktør 

Siv Iren Brænd: 40028135 

siv.brand@hvbladet.no 

Redaksjonen 

desken@hvbladet.no 

www.facebook.com/Heimevernet 

les også våre nettsider: 

hv.forsvaret.no 

B-Blad 

Returadresse: 

HeimeVeRNBladeT 

acTioNceNTeR 

2975 VaNg i ValdReS 

Nord 

Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510 

rytterstad@mil.no 

Syd 

Rune Haarstad: 95254010 

rhaarstad@mil.no 

FlyTTe? 

Meld ny adresse til Folkeregisteret. 

Skal du flytte ut av ditt distrikt? 

Husk: Innlevering av våpen og 

ammunisjon før avreise! 

Vest 

Tore Ellingsen: 92837981 

brolt@mac.com HVST 

Lars Wroldsen: 98427111 

lawroldsen@mil.no

HV-bladet 0411 - Heimevernet - Forsvaret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

HV-bladet 0411 - Heimevernet - Forsvaret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?