2013/2O14 - Kultur i Troms

kulturitroms.no

2013/2O14 - Kultur i Troms

2013/2o14

grunnSkolen i TromS

Kultuvrralaš sKuvlalávKa


ELEVEN I FOKUS

I årets program for Den kulturelle skolesekken (DKS) har vi flere produksjoner hvor elevmedvirkning

er et helt sentralt element i produksjonen. Eleven skal kunne nyte opplevelsen for opplevelsens skyld,

samtidig er det for Troms fylkeskommune svært viktig å se opplevelser i sammenheng med læring.

DKS programmet for skoleåret 2013/2014 har røtter i et mangfold av kulturer og fra ulike

tidsperioder. For Troms er den samiske og kvenske kulturarven en viktig del av skolesekken.

Det kulturelle tilbudet skal omfavne alle elever slik at barn og unge får lik mulighet til å delta

uavhengig av økonomisk, religiøs, sosial eller etnisk bakgrunn. Dette er også viktig ovenfor de som

av ulike årsaker krever mer tilrettelegging for å kunne delta og medvirke i aktivitetene.

Gjennom DKS møter den enkelte elev alle kunst- og kulturuttrykk. Dette er en unik mulighet til å

gjøre seg kjent med de ulike uttrykkene, samtidig som opplevelsene gir rom for refleksjon,

erfaring, læring og engasjement.

DKS byr her på et nytt og rikholdig program som vi håper vil falle i smak. Lykke til med det nye

skoleåret!

Mariam Rapp

fylkesråd for kultur og helse

Troms fylkeskommune


DEN KULtUrELLE SKOLESEKKEN 2013-2014

Den kulturelle skolesekken skal være en naturlig del av det

lokale arbeidet med kunst- og kulturformidling for barn og

unge. For å lykkes med dette er man avhengig av at

kommunene og den enkelte skole ønsker å være en aktiv part

sammen med Troms fylkeskommune.

Kulturskolene, Ungdommens kulturmønstring,

folkebibliotekene, regionmuseene, den kommunale

kinoen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er alle

selvsagte samarbeidsparter i arbeidet med kunst- og

kulturformidling for barn og unge. Den kulturelle

skolesekken skal bidra med profesjonell kunst- og kultur

på linje med de andre offentlige partene. Sammen skal

man sikre mangfold, og sørge for at alle barn og unge får

lik mulighet til å delta. Dette er særlig viktig ovenfor de

som av ulike årsaker trenger mer tilrettelegging for å

kunne delta og medvirke i aktivitetene.

NettsideN for deN kulturelle

skolesekkeN i troms

Kommunekontaktene og skolene skal bruke nettsiden

www.kulturitroms.no i forberedelsen av DKS-besøk.

Turnéplaner og mer utfyllende informasjon finner man på

nettsiden.

søkbare midler

Enkelte kommuner har ønske om å lage egne

produksjoner som involverer både elever og profesjonelle

aktører. Kommunene kan søke Kultur i Troms om midler

til slike produksjoner. Midlene skal åpne for å realisere

ekstraordinære, nyskapende produksjoner, der kultur

og skole samarbeider. Ordningen er beskrevet på

www.kulturitroms.no.

fagaNsvarlige og programrådet

For å sikre kvaliteten på innmeldte produksjoner er det

tilknyttet en fagansvarlig person til hvert av de ulike

kunstuttrykkene og til kulturarv. De fagansvarlige velger ut

aktuelle produksjoner for endelig behandling i

programrådet. Programrådet består av fylkeskultursjef,

fylkesråd for kultur, samt representanter fra kommuner og

videregående skoler.

Nettverksmøte i troms

Det årlige nettverksmøtet og regionmøtene er sentrale

møteplasser for Den kulturelle skolesekken.

Kommunekontaktene og Kultur i Troms må sammen

utvikle dette til relevante arenaer.

NasjoNale mål for deN kulturelle

skolesekkeN

- Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle

elever i skolen får et profesjonelt kulturtilbud.

- Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at

elever i skolen lettere skal få tilgang til og gjøre seg

kjent med og utvikle forståelse for kunst og

kulturuttrykk av alle slag.

- Den kulturelle skolesekken skal bidra til en helhetlig

innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i

realiseringen av skolens læringsmål.

målsettiNg for deN kulturelle

skolesekkeN i troms

I tillegg til nasjonale mål, skal man i Troms ivareta

hensynet til regional identitet, herunder sikre tilgang på

samisk kunst- og kulturuttrykk, og vektlegge mangfold

knyttet til nordområdene.

NasjoNal Nettside for deN kulturelle

skolesekkeN

Vi anbefaler alle som arbeider med Den kulturelle

skolesekken om å benytte den nasjonale nettsiden

www.denkulturelleskolesekken.no.

Vi ser frem til videre samarbeid, og ønsker dere et godt

og kulturrikt skoleår!

Kjell Arthur Helmersen - Kultur i Troms - leder

Marianne Linløkken - DKS-koordinator grunnskolen


BESKrIVELSE AV PrOGrAMOrDNINGEN

fast program

Dette skoleåret har vi følgende på det faste programmet:

1.- 10. trinn: Musikk

1.- 7. trinn: Scenekunst

8. trinn: Visuell kunst

9. trinn: Litteratur

bestilliNgstilbud

Kommunene kan i tillegg til det faste programmet, også

bestille produksjoner. Kultur i Troms organiserer

bestillingsturneene og fakturerer kommunene for en

egenandel i etterkant. Kommunekontaktene må i møte med

sine skoler velge ut produksjoner og sende samlet bestilling

til Kultur i Troms. Prisliste finnes på www.kulturitroms.no.

orgaNisert bestilliNgstilbud

For de kommunene som har valgt å la Kultur i Troms

administrere bestillingstilbudet mot et redusert DKStilskudd,

vil det tilbys ett kostnadsfritt skolebesøk for ett

klassetrinn basert på bestillingstilbudet.

Bestillingstilbudene er merket.

aNbefalte filmer

Vi har fire anbefalte barne- og ungdomsfilmer på

programmet. Det er kommunene og skolene som selv må

organisere filmvisningen. Det kan de gjøre ved å

samarbeide med den kommunale kinoen eller

bygdekinoen, eller ved selv å skaffe DVD fra distributør.

Filmene kan også ses fra www.filmrommet.no.

Filmvisninger i klasseromsituasjon trenger ikke

rettighetsklarering. Ved visning i en aula med to eller flere

klasser må det innhentes tillatelse fra rettighetshaver.

Les mer på www.kulturitroms.no.

kulturarv

Det er et mål at kommunene skal kunne bestille

kulturarvtilbud til minst ett klassetrinn fra sitt

regionmuseum. I katalogen og på nettsiden er museene

presentert med kontaktinformasjon, og kommunene må

selv gjøre avtale med museet. Det gjerlder enten man skal

benytte produksjonene fra katalogen eller ønsker andre

tilbud.

Kommunene kan kontakte museer også utenfor sin region.

Vi nevner spesielt Tromsø Museum og Perspektivet

Museum, som begge har et stort spekter av

formidlingstilbud og utstillinger. I tillegg har Kultur i Troms i

år tre turnerende kulturarvproduksjoner på

bestillingstilbudet.

kuNst- og kulturiNstitusjoNer

Det er flere av de regionale institusjonene som tilbyr

produksjoner eller som tar i mot skoleklasser på besøk.

Kontaktinformasjon til institusjonene finnes på

www.kulturitroms.no.

grafisk design/prod: Hipp Hurra! aS - www.hipphurra.as

forsidefoto: Sami Pertt ilä

FILM 6

LITTERaTUR 12

ScEnEKUnST 16

VISUELL KUnST 20

MUSIKK 26

KULTURaRV 34


6

FOTO: nORSK FILMInSTITUTT

FILM


LILLE Frø

FILMVISnInG I REGI aV SKOLEn

regi og maNus haNNe larseN

produseNt origiNalfilm as

målgruppe 1. - 4. triNN

varighet 16 miN

areNa skoleN eller kiNo

distribusjoN Nfi

Lille frø (6 år) har veldig viktige foreldre. De er så viktige at de må være borte nesten hele tida.

Men det gjør ingenting, syns Lille frø. For når foreldrene er borte så skjer det beste i verden. Det

beste i verden - det er bestemor...

Filmen Lille frø er en hyllest til fantasien og historiefortelleren. Dette er en prisbelønnet film som

får de varmeste anbefalinger. Hanne Larsen kjenner vi fra filmen Varde, som gikk til topps i den

største og viktigste filmfestivalen for kortfilmer i Palm Springs i california i 2008.

nFI selger dvd-en. Kontakt kundeservice 22474500 eller bestill denne via

mona.borgerud@nfi.no. Filmen er klarert for bruk i Den kulturelle skolesekken.

Filmen kan også streames fra www.filmrommet.no.

7


8

FOTO: SIRI naTVIK

PIxILLASjON

FILMVISnInG OG VERKSTED

produseNt dks akershus, mats grorud

målgruppe 2. - 3. triNN

varighet 4 x 45 miN, 1 pr dag

aNtall elever 25

areNa 2 klasserom

Pixillasjon er en animasjonsteknikk som kan få mennesker til

å gå gjennom vegger, fly, skli baklengs oppover bakker og

gjøre alle mulige urealistiske ting. Det er en enkel bildeteknikk

med mennesker som modeller. Bilde for bilde dokumenterer

ørsmå bevegelser. I stedet for å flytte på figurer, flytter

mennesker seg. I løpet av dagen lager elevene en

overraskende og komisk animasjonsfilm sammen med en

profesjonell animatør. Pixillasjon passer særlig for de minste

elevene, som gjennom grovmotorisk aktivitet lærer om

hvordan ett og ett bilde kan bli en morsom film - og at film er

gøy!

animatør Mats Grorud er formidler.

FOTO: GRy ELISaBETH MORTEnSEn

EAGLE BOy

FILMVISnInG OG KURS

produseNt gemfilm

målgruppe 4. - 6. triNN

varighet 90 miN, 2 pr dag

aNtall elever 25

areNa klasserom

Sage er åtte år og bor i Montana. Han har sommerferie og

liker best å svømme i elva, fiske, danse og leke med

kompiser. Men plutselig får han en sjokkerende nyhet: Han

skal flytte til nord-norge - helt på andre siden av planeten!

Han begynner på skole i Tromsø, men oppdager raskt at han

er annerledes. Veldig annerledes. Han er eneste gutt med

langt hår og fletter, og han skjønner ikke et ord norsk. Men

viktigst av alt; han er en ekte indianer, akkurat som på film!

Etter filmvisningen får elevene innblikk i hvordan man lager

dokumentarfilm. caset som brukes er en høyst relevant film

om en gutt som flytter fra Flatheadreservatet i USa til Tromsø.

Regissør Gry Elisabeth Mortensen er formidler.

MUNch ANIMErt

FILMVISnInG OG VERKSTED

produseNt siv NordsveeN

målgruppe 8. - 10. triNN

varighet 5 skoletimer

aNtall elever 30

areNa 2 klasserom

Tenk om bildene til Edvard Munch begynte å leve. Hva ville de

ha funnet på? Ville Pikene på broen ha hoppet tau? Ville

Vampyren heller tatt seg en brødskive? alt kan skje med unge

animatører bak spakene.

animasjonsverkstedet Munch animert tar utgangspunkt i

Edvard Munchs kunst, og gjenskaper bildene hans under

filmkamera – med elevenes egne tegninger og historier.

Elevene lærer om prosessen med å lage en animasjonsfilm:

fra idé og manus, til design og animering, og blir samtidig

nærmere kjent med Edvard Munchs liv og virke.

animatør Siv nordsveen er formidler.

FOTO: SIV nORDSVEEn


FrA IDé tIL FErDIG FILM

VERKSTED

produseNt filmveksthuset tvibit

målgruppe 8. - 10. triNN

varighet 1 - 4 dager

aNtall elever 30

areNa klasserom

Gjennom et verksted i filmproduksjon lager elevene sin egen kortfilm. På verkstedet undervises

det i grunnleggende dramaturgi og utvikling av egen filmidé, enkle foto- og lydprinsipper,

opptak, og til slutt redigering i det profesjonelle redigeringsprogrammet Final cut Pro. Elevene

deles inn i grupper og jobber sammen mot et felles mål om ferdigstillelse av filmen. De må

fordele oppgaver i gruppa: Hvem skal være regissør, fotograf, innspillingsleder og skuespillere?

På slutten av verkstedet er det verdenspremiere på dagens ferdige filmer. Etter kurset får

skolen en minnepenn med elevenes filmer. Skolen kan selv velge om de vil ha høytidelig

kortfilm-visning for hele skolen, eller bare vise den for de involverte klassene.

FOTO: TVIBIT

FOTO: nEwS On REqUEST

SKALLAMANN

FiLMviSning i regi Av SKoLen

regi og maNus maria bock

produseNt fiksjoNsfilmforsyNiNga as

målgruppe 9. - 10. triNN

varighet 12 miN

areNa skoleN eller kiNo

distribusjoN Nfi

Skallamann er en film om en ung manns kamp for kjærlighet og aksept, løst i en livlig

musikalform. Det handler om å tørre å være seg selv og friheten til å elske hvem du vil. En film

om forbudt og hemningsløs kjærlighet – hvor man risikerer å miste alt fordi man går på tvers av

den aksepterte moral. Musikalen Skallamann var i 2011 norges desidert mest populære og

mest eksporterte kortfilm. Den prisbelønte produksjonen ble vist på 38 internasjonale

filmfestivaler verden rundt og den ble vist på fjernsyn i en rekke europeiske land. Filmen har

hittil vunnet ni internasjonale priser.

Skolen må selv bestille DVD. Filmen kan også streames fra www.filmrommet.no

9


10

FOTO: aRTHaUS

ArIEttAS hEMMELIGE VErDEN

FILMVISnInG I REGI aV SKOLEn

maNus hayao miyazaki

produseNt studio ghibli

målgruppe 3. - 7. triNN

varighet 94 miN

areNa skoleN eller kiNo

distribusjoN arthaus

animasjonsfilmen Ariettas hemmelige verden er basert på Mary Nortons bok Lånerne og forteller

historien om bittelille arietta som sammen med sine like små foreldre bor under gulvet i en

eldre kvinnes hus med tilhørende vakker og magisk hage. alt de eier, fra mat og gjenstander til

strøm og redskaper, lages av ting som de har lånt fra den gamle. ariettas foreldre har alltid

fortalt henne at dersom man oppdages av et menneske så må man flytte. Men så kommer

kvinnens hjertesyke barnebarn Johs for å bo der en periode. En dag oppdager gutten arietta og

dermed begynner et vennskap å spire.

Filmregissør, animatør, manusforfatter og tegneserieskaper Hayao Miyazaki er blitt omtalt som

en blanding av Walt Disney, Steven Spielberg og Orson Welles, kombinert med en touch av

Claude Monet i hans overdådige landskaper og Roald Dahl for sin slu, sofistikert forståelse av

barn. Han regnes som den fremste animatøren i dag.

Studieark lastes ned fra www.kulturitroms.no. Skolen må selv bestille DVD.

FOTO: FILMBInSF nORGE aS


DE tøFFEStE GUttA

FILMVISnInG I REGI aV SKOLEn

regi christiaN lo

produseNt filmbiN as

målgruppe 5. - 7. triNN

varighet 74 miN

areNa kiNo

distribusjoN sf Norge

Filmen De tøffeste gutta handler om 11 år gamle Modulf som blir dyppet i do og må bade i

søledammer. Og det syns han er helt greit - da slipper jo de andre å bli mobbet. Systemet er

enkelt, og Modulf takler det. Så begynner Lise i klassen. Hun bryr seg og skaper kaos i rekkene

- og plutselig er det hun som står midt i orkanen og må reddes. De tøffeste gutta er en folkelig

og varm barnefilm om temaet mobbing. Christian Lo kjenner vi blant annet fra den prisbelønte

filmen Bestevenner.

Filmen har premiere august 2013. Kan vises på kino, DVD kommer senere.

Studieark lastes ned fra www.kulturitroms.no

11


12

ILLUSTRaSJOn: ExIL DESIGn

litteratur


jEG Så ALt. EN rOMAN OM FrANcIScO GOyA

FORFaTTERMøTE

produseNt kirsti blom

målgruppe 9. triNN

varighet 45 miNutter

aNtall elever 30

areNa klasserom

Den spanske maleren Francisco Goya levde i en omveltende tid. Han erfarte det opplyste

eneveldet, opplysningstiden, inkvisisjonen, den franske revolusjon, okkupasjon og

frigjøringskrig. Han ble forfulgt og til sist måtte han rømme landet, over 80 år gammel.

Francisco Goya var en sannhetssøker. Han ble det moderne maleriets far og snakker direkte til

oss i dag gjennom bildene sine. Ingen har beskrevet krigens redsler slik som ham eller

portrettert kvinner med tilsvarende psykologisk innsikt.

Forfattermøtet gir en innføring i prosessen å skrive en historisk roman, med rike illustrasjoner

av Goyas egne malerier.

Vi kjenner Kirsti Blom særlig godt fra den kritikerroste polarserien som hun har turnert med i Troms.

nå møter vi henne med boken Jeg så alt. En roman om Francisco Goya (Oktober forlag 2013).

FOTO: SVaLBaRD MUSEUM

POLArhELtINNEr

- hEFtIGE KVINNEr

MED rIM I VIPPENE

MUnTLIGE FORTELLInGER

produseNt sigri saNdberg meløy

målgruppe 8. - 10. triNN

varighet 45 miN

aNtall elever 60

areNa klasserom

Dette er fortellinger om røffe damer som har

markert seg i polare strøk de siste 100 år. Du

får blant andre høre om wanny som skjøt

isbjørn på Svalbard, Ellen som fødte alene i en

fangsthytte og cecilie som krysset hele

antarktis med ren muskelkraft. Historiene er

hentet fra boka Polarheltinner (Gyldendal,

2012). I jubileumsåret for kvinnelig

stemmerett bør foregangskvinner på alle felt

diskuteres og vises fram. Og dette er både

kvinnehistorie, polarhistorie og kulturhistorie.

Journalist og forfatter Sigri Sandberg Meløy har

som mål å gi ungdom en forståelse av

kvinnens plass i vår ellers maskuline

polarhistorie. Hun vil også diskutere

heltebegrepet med elevene og samtidig bidra

til å gi innsikt i disse kvinnenes kjærlighet til

sterk og sårbar natur.

13


14

ILLUSTRaSJOn: ÅSHILD IRGEnS

DEtEKtIV SMArtBArt

OG SABOtASjEN På BADEt

FORFaTTERMøTE

produseNt sigrid merethe haNsseN

målgruppe 3. - 5. triNN

varighet 35 miN

aNtall elever 40

areNa klasserom

De tre søsknene Sigvart, Esmeralda og Hagbart har lenge

gledet seg til skoleferien og lange, late dager uten plikter

av noe slag. Men det går ikke helt slik de hadde tenkt.

Faren deres, Kyrre Korneliussen, er grundig lei alt rotet i

huset, og en morgen setter han i gang Operasjon Husvask.

alle barna får arbeidsoppgaver, og det liker de ikke. Særlig

synes de to eldste barna, Sigvart og Esmeralda, at det er

urettferdig. For hvem er det som smuler med knekkebrød

på tv-rommet? Og hvem glemmer alltid å henge klærne

opp etter seg? Og hvem var det egentlig som mista

vaskebøtta fra det øverste trinnet under forrige husvask?

Den yngste i søskenflokken får ofte skylda for alle uhell i

huset. Og når noen prøver å sabotere Operasjon Husvask,

peker derfor alle spor i retning av Hagbart. Dette er

opplagt en sak for Detektiv Smartbart!

ILLUSTRaSJOn: STÅLE ÅDLanD

DøDENS SKOLE

FORFaTTERMøTE

produseNt jaN tore NoreNg

målgruppe 5. - 7. triNN

varighet 45 miN

aNtall elever 30

areNa klasserom

Det er noe mystisk som foregår på skolen til Rikard. Han

finner spor fra fortiden overalt, og flere av lærerne

oppfører seg merkelig. En tidlig morgen er Rikard helt

alene på skolen og havner midt i en rekke av grufulle

hendelser. Er det et spøkelse som hjemsøker skolen, eller

går det en blodtørstig morder omkring? Eller er

Sopphaugen skoles mørke hemmelighet noe mye verre?

Forfattermøtet innledes med en presentasjon av

forfatteren Jan Tore Noreng. Elevene får se en “teaser”video

og forfatteren leser fra boka Dødens skole.

ILLUSTRaTøR: ÅSHILD KanSTaD JOHnSEn

å SAMLE, SOrtErE

OG SEttE I SyStEM

FORFaTTERMøTE

produseNt åshild kaNstad johNseN

målgruppe 1. - 2. triNN

varighet 90 miN

aNtall elever 25

areNa bok og -kulturbuss

Boka Kubbe lager museum handler om å samle, sortere,

kategorisere og det å lage et museum. Forfattermøtet

innledes med opplesning fra boka. Deretter snakker

forfatteren om det å samle og sortere: Hvorfor gjør vi det?

Hvordan gjør vi det? Så må klassen bli enige om et felles

tema: En farge, en gjenstand, osv. Hver elev finner én ting

hver, de fotograferer og bildene vises på storskjerm. Det

blir altså en klassesamling som blir fotografert og

dokumentert.


ILLUSTRaSJOn: KÅRE MaRTEnS, HanDVERK

DEN SOMMErEN

PAPPA BLE hOMO

FORFaTTERMøTE

produseNt eNdre luNd erikseN

målgruppe 9. triNN

varighet 45 miNutter

aNtall elever 80

areNa auditorium/klasserom

Dette er en fortelling om en campingferie

som ikke går helt etter planen. Vi møter

arvidsjaur og pappaen hans, som har oppført

seg merkelig siden mamma stakk av med sin

litt for personlige trener. Og nå tilbringer de

sommerferien i en gammel campingvogn på

et dødt sted langt ute på landet. Den eneste

noenlunde jevnaldrende der er Indiane, som

egler seg innpå arvidsjaur fra første stund.

Enda verre er det at hun har en pappa som

går veldig mye i bar overkropp og er veldig

homo. Og han kommer veldig mye på besøk

til pappa.

I tillegg til Den sommeren pappa ble homo

(aschehoug 2012) vil forfatteren også ta for

seg boka Super (2009).

Endre Lund Eriksen har høstet en rekke

priser for bøkene om Pitbull-Terje. nå er han

belønnet med Teskjekjerringprisen for sitt

forfatterskap.

DrøMMEjEGErEN

FORFaTTERMøTE

produseNt jaN tore NoreNg

målgruppe 9. triNN

varighet 90 miNutter

aNtall elever 30

areNa klasserom

Krigereleven Evo er 14 år og skal forsvare

moristammen og landsbyen mot det

landsbyrådet sier er deres bitreste fiender:

skogsboerne. Evos søstre er drømmefangere,

en viktig oppgave – for bare drømmene kan

vise vei og fortelle hva som har skjedd i

fortiden og hva stammen skal gjøre i

fremtiden. Men det er de eldste i rådet som

tolker drømmene og bestemmer hva de betyr.

Utenfor landsbyen står Makinatårnet og

vokter en hemmelighet ingen kjenner. En dag

får Evos søstre noen skremmende drømmer,

og Evo finner en mystisk gjenstand ved tårnet.

Stammens mektige ledere gir ikke slipp på

makten så lett, og Evo og søstrene hans

svever i livsfare.

Fra tidligere kjenner vi Jan Tore Noreng fra

Dødens skole. I tillegg til boka Drømmejegeren

(Gyldendal 2013) vil forfatteren også snakke

om «fantastisk» litteratur generelt og science

fiction-sjangeren spesielt.

ILLUSTRaSJOn: HEnRIK KOITzScH

hVEM Er SAMENE?

GEAt SáMIt LEAt?

FORFaTTERMøTE/GIRJEČÁLLIGÁVnnaDEaPMI

produseNt sigbjørN skådeN

målgruppe 5. - 7. triNN

varighet 90 miN

aNtall elever 30

areNa klasserom

Hvem er samene? er et opplegg for mellomtrinnet presentert av den samiske forfatteren

Sigbjørn Skåden. Opplegget er bygget rundt Skådens faktabarnebok Sámit/Samer, gitt ut på

to språk som en del av cappelen Damms leseløveserie.

Dette forfatterbesøket er delt opp i tre. Første del er en presentasjon av stoffet i boka Samer.

Elevene får en gjennomgang av samisk historie og ei innføring i dagens samiske samfunnsliv.

Foredraget illustreres med bilder fra boka. andre del er et minikurs i nordsamisk, hvor

elevene får lære noen praktiske ord og fraser, slik at de har sjansen til å føre en liten samtale

på samisk. Tredje del er en språklek hvor elevene får mulighet til benytte språkkunnskapen

de har fått. Det vil være en fordel om elevene har lært litt om samer før besøket. Opplegget vil

kunne tilpasses i forhold til elevenes kunnskapsnivå. Sigbjørn Skåden snakker og skriver

nordsamisk og norsk. Han har tidligere gitt ut flere bøker for voksne, Sámit/Samer er hans

første barnebok.

Geat sámit leat? lea sámi girječálli Sigbjørn Skådena oahppofádda gaskkadási ohppiide.

Oahppofátta vuođđu lea Skådena diehtománnágirji Sámit/Samer, almmuhuvvon guovtti

gillii oassin Cappelen Damm lohkanledjonráiddus. Girječálligávnnadeapmi lea

juhkkojuvvon golmma oassái. Vuosttas oassi lea Sámit- girjji sisdoallu. Oahppit besset

oahpásnuvvat sámi historjái ja gullat otná servodateallima birra. Logaldaladettiin girjji

govat geavahuvvojit. Nuppi oassi lea davvisámegielkurssaš, gonnes oahppit besset

oahppat muhtin sániid ja frásaid, nuvt ahte máhttet basládje gulahallat sámegillii.

Goalmmát oassi lea giellastullan gonnes oahppit besset geavahit easka oahppan

giellamáhtu. Lea ovdamunni jos oahppit leat oahppan vehá sámiid birra ovdalgihtii.

Oahppofáddafálaldat muddejuvvo ohppiid ovdamáhtu mielde.

Sigbjørn Skåden hoallá ja čállá davvisámegillii ja dárogillii. Sus leat ovdal boahtán

ollesolmmošgirjjit. Sámit/Samer lea su vuosttas mánnágirji.

15


16

SKAL VI?

- TO KLOVnER OM MaKT OG aVMaKT

produseNt rimfrost teatereNsemble

målgruppe 4. - 7. triNN

varighet 45 miN

aNtall elever 100

areNa kulturhus/gymsal

Skal vi? baserer seg på stykket En liten idiot av Lars Vik. Vik skrev denne enakteren inspirert av

Samuel Becketts teaterstykke Vente på Godot, og som i Becketts tekst vet ikke publikum hvor

karakterene kommer fra og hvor de skal.

Rimfrost Teaterensemble har tatt enakteren lenger inn i klovnens univers og gitt karakterene et

Russisk gibberischspråk. Gjennom språklige barrierer tvinges publikum til å lese maktspillet

gjennom annet enn ord. Skal vi? er et tragikomisk klovnestykke om vennskap, musikk, makt og

avmakt. Hvor mye skal noen få lov til å bestemme før det blir urettferdig? Er det viktigst å være

best, eller å like det man gjør?

Kunstnerisk ansvarlig Rimfrost Teaterensemble ved Kristine Myhre Tunheim.


Scenekunst

FOTO: SanDRa EDwaRDS

17


18

FOTO: aSKER BUDSTIKKE

KOKKAtAStrOFA

cOMEDIa DEL aRTE /nySIRKUS

produseNt teater okolo

målgruppe 1. - 7. triNN

varighet 45 miN + 10 miN samtale

aNtall elever 150

areNa kulturhus/gymsal

Den russiske kokka nista Komunista liker disiplin. Med sitt omreisende kjøkken reiser hun rundt

med lærlingen Ivanov for å holde foredrag om det gode, sunne, russiske måltidet. Ivanov er

svært glad i frihet og kreativt kaos, og har forkjærlighet for rock´n roll. På kjøkkenet vil han leke

med tyngdekraften, men kokka foretrekker strikte grønnsakskast rett opp i gryta! nista gjør alt

hun kan for å få Ivanov til å holde orden, men Ivanov er mer leken enn god kjøkkenskikk tilsier.

Magi, sjonglering og dans er hovedingredienser i denne nysirkusforestillingen.

Forestillingen er et samarbeid mellom Teater Okolo og regissør og komiker Adrian Schvarzstein.

Kunstnerisk ansvarlig Darina Cizkova og Morten Uglebjerg Norli.

norsk Scenekunstbruks repertoar.

FOTO: TROnD-aTLE FaRESTVEIT

OVEr StOKK OG StEIN

TEaTER

produseNt koNstellasjoNeN

målgruppe 1. - 4. triNN

varighet 40 miN

aNtall elever 150

areNa kulturhus/gymsal

I teaterstykket Over stokk og stein møter vi Kronkelmonkene som bor i en stor jordhaug.

Jordhaugens yrende liv byr på mange spennende overraskelser, og vi blir med dem inn i deres

verden fylt av rytmer, lek og nytelse av livets goder. De lever sammen i fred og idyll og deler på

det jordhaugen har å by på. Men så en dag skjer noe uventet og Kronkelmonkene får

utfordringer som setter samarbeidet på prøve. Hvem eier hva og hva eies av hvem? Kan alt

deles og hvordan deler man egentlig likt?

Konsept og regi: Konstellasjonen.

Kostymedesign og scenografi Jenny Hilmo Teig.


FOTO: MaRIELL EMILIE LInD-HanSEn

BAKErIEt

DanS

produseNt katma

målgruppe 1. - 7. triNN

varighet 32 miN

aNtall elever 100

areNa kulturhus/gymsal

«På en øde øy i havet står et lite bakeri

I bakeriets varme indre bor tre bakerinner

Tre mestre i kunsten å bake brød og kake

det eneste de venter på rett nå

Er de som skal få kjøpe og få smake».

En vakker, sår, poetisk forestilling som viser hva som kan skje når vi har vært alene lenge, veldig lenge. En

forestilling om det ødelagte – det som ikke alltid virker inni oss.

Konsept, manus, regi: Katrine M. E. Strøm. Komponist: Håvard Lund.

Katma presenterer Bakeriet i samarbeid med Figurteateret i Nordland. norsk Scenekunstbruks repertoar.

FOTO: aRKHanGELSK DUKKETEaTER

thE LIttLE rAccOON

DUKKETEaTER

produseNt arkhaNgelsk dukketeater

målgruppe 1. - 4. triNN

varighet 40 miN

aNtall elever 150

areNa kulturhus

Lille Raccoon er en veslevoksen og nysgjerrig ung skapning. Han er veldig

opptatt av å undersøke verdenen utenfor hjemmet, men der lurer mange

farer. Det er mye som kan skremme en liten vaskebjørn, og da er det godt å

springe hjem til mor! Men lille Raccoon er også modig, og hans tapperhet,

for ikke å nevne hans ukuelige gode humør, redder dagen hver gang.

The Little Raccoon er bygget på barneboken med samme navn av Lilian

Moore. Dette er en fin forestilling for de minste, en historie som handler om

å være modig selv om man er liten. Forestillingen spilles på russisk, men er

tilrettelagt slik at handlingen vil være mulig å følge for alle.

19


20

FOTO: anITa JaKOBSEn

visuell kunst


FjærLEtt FArGEN

rABBEL LyDBILDE

VERKSTED

produseNt aNita jakobseN

målgruppe tilrettelagt alle triNN

varighet 4 x 45 miN

aNtall elever 15 eller 25

areNa klasserom med vaNN og vask

Fjærlett, Fargen, Rabbel og Lydbilde er fire produksjoner som

hver for seg, eller satt sammen, blir et tilpasset kunstnerisk

tilbud, skreddersydd i dialog mellom formidleren og skolen.

Elevene arbeider med tegning, maling og sanseopplevelser.

Dette er et verksted med god atmosfære og tid til hverandre.

Stikkord er kommunikasjon og selvsagt visuelle, fargerike

uttrykk. Tilbudet passer godt i klasser der elevene kan ha

glede og utbytte av mer tilrettelagt aktivitet, da legger vi opp

til maks 15 elever. Billedkunstner Anita Jakobsen er formidler.

21


22

FOTO: JOnaS ROMan caDEna

MEKSIKANSK MASKErEISE

VERKSTED

produseNt joNas romaN cadeNa

målgruppe 1. - 10. triNN

varighet 180 miN

aNtall elever 30

areNa skoleN

Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I denne

produksjonen vil elevene bli bedre kjent med dette store

kulturlandet og de eldgamle maya- og aztekerkulturene. Her

brukes maskene fortsatt til rituelle handlinger - og fest og

moro. Den meksikanske billedkunstneren Jonas Roman

Cadena vil gi elevene en spennende introduksjon til alt dette,

før de får lage sine egne masker. Elevene får også se

forunderlige objekter og naturlige farger laget av alt fra

blomster til insekter, og lære meksikanske

dekorasjonsteknikker. Med på reisen er multimusikeren

Federico Pena, som også spiller opp til maskedans. Han har

dessuten med seg mange rare instrumenter – fra geiteklover

til fløyter og regnstokker – som kan prøves. Kroppen vil også

brukes som rytmeboks!

FOTO: JOnaS ROMan caDEna

MUSIKALSK PAPIrKUNSt/

FANtAStISKE FABELDyr

VERKSTED

produseNt joNas romaN cadeNa

målgruppe 1. - 10. triNN

varighet 180 miN

aNtall elever 30

areNa skoleN

Man kan lage de mest fantastiske skulpturer og figurer av

papp og papir! I Mexico er cartonería-teknikken en egen

kunstretning med lange tradisjoner. Blant annet kan man lage

alebrijes, fargesprakende fabeldyr. I denne produksjonen,

med den meksikanske billedkunstneren Jonas Roman

Cadena, får elevene lage flotte, drageinspirerte alebrijes.

Underveis lærer de grunnteknikker og får en innføring i form,

farge og spesielle dekorasjonsteknikker basert på den

mexikanske urbefolkningens sanselige symbol- og

fargeunivers, med røtter i naturen. argentinske Federico Pena

sørger for det musikalske akkompagnementet underveis, og

vil ha med seg mange rare latinamerikanske instrumenter

som elevene også kan prøve!

DU(KK) OG MEG

– Et DUKKEtEAtEr

VERKSTED

produseNt sør-troms museum

målgruppe 1. - 10. triNN

varighet 2 skoledager

aNtall elever 20 elever

areNa trastad samliNger

Med utgangspunkt i Outsider art-kunsten i Trastad

Samlingers galleri tilbys produksjonen Du(kk) og meg – et

dukketeater. Elever med tilretteleggingsbehov og deres

medelever får uttrykke seg med både visuell kunst og teater

gjennom produksjon av dukketeater. De vil også få innblikk i

begrepet Outsider art og Trastad Samlingers virksomhet.

Første dag deltar eleven/elevene med tilretteleggingsbehov

sammen med en voksen fra skolen. Påfølgende dag kommer

også de andre elevene fra klassen.

Dersom det mer enn 20 elever i klassen må antall avklares

med Trastad Samlinger.

FOTO: TRaSTaD SaMLInGER


MED BLUES I PALEttEN

VERKSTED

produseNt sveiN-arild berNtseN

målgruppe 8. - 10. triNN

varighet 1 dag

aNtall elever 60 elever

areNa rom med tilgaNg til vaNN og vask

Med blues i paletten er et kunstprosjekt med musikk som

brobygger og som kilde til samspill. Mottoet er: «La elevene

bli inspirert til å lage sin egen kunst gjennom blå musikk og

veiledning fra glødende formidlere!»

Svein-Arild Berntsen, kunstpedagog og musiker og Steinar

Steffensen, musiker og kulturskolelærer skal gi elever og

lærere nye kunstopplevelser gjennom musikk og kreative

kunstuttrykk. Formidlingen starter med inspirasjonsstund og

blueskonsert. Deretter blir det stasjonsarbeid rundt temaet

KUnST & BLUES. Elevene skal lage sin egen ”blå” kunst, og

hva med å lage en ”blues-rap” sammen? Mot slutten av

skoledagen blir det utstilling og konsert med elevene.

FOTO: SVEIn-aRILD BERnTSEn

GALLErI NOrDNOrGE

UTSTILLInG MED FORMIDLER

produseNt galleri NordNorge

målgruppe 1. - 10. triNN

varighet 45 miN

aNtall elever 24 eller 12

areNa galleri NordNorge

Vi befinner oss i en verden av kunst hvor alt er mulig! Dette

sier Roanne O’Donnell, intendant ved Galleri nordnorge.

Galleri nordnorge tilbyr gjennom året internasjonale

utstillinger innenfor alle sjangrer. Her kan samtidskunst

oppleves, lyttes til, reflekteres over og nytes. Kunst er

relevant for alle, og relevanser til den finnes i alle fag – fra

matematikk og vitenskap til historie og geografi. Galleriet

skreddersyr omvisninger og kreative workshops slik at

elevene får gode møter med kunsten.

Galleri nordnorge er lokalisert i Harstad.

FOTO: KaLLE SannER OG DanIEL RyBaKKEn

tryKKVErKStED

produseNt sør-troms museum

målgruppe 5. - 7. triNN

varighet 240 miN

aNtall elever 12

areNa trastad samliNger

I galleriet på Trastad Samlinger, er det utstilt kunst i mange

forskjellige teknikker, deriblant linoleumstrykk. Trykkverkstedet

gir en innføring i enkel trykk-teknikk og grafisk kunst.

Elevene skal selv bestemme motiv, bruke redskaper for å

skjære det ut i linoleumsplaten, påføre trykksverte før de

trykker sitt eget bilde og får se resultatet – en spennende

prosess der alle får sitt eget produkt! De blir også kjent med

kunsten i galleriet, spesielt den grafiske kunsten som er

utstilt der. De vil også få et møte med begrepet Outsider art

og Trastad Samlingers virksomhet.

Trastad Samlinger er lokalisert på Borkenes, Kvæfjord Kommune.

FOTO: TRaSTaD SaMLInGER

23


24

FOTO: SHwan DLER qaRaDaKI

SALtE KySS

KUnSTnERMøTE

produseNt shwaN dler Qaradaki

målgruppe 8. triNN

varighet 45 miN

aNtall elever 30

areNa auditorium

Kunstvideoen Salte kyss, er en “digital bildehistoriefortelling”, som i løpet av 20 min. gir

sterke inntrykk fra faser i billedkunstneren Shwan Dler Qaradaki liv; fra hans lykkelige

barndom i Suleimania, til den første Gulfkrigen, hans flukt fra hjemmet som tenåring til det

komplekse og vanskelige livet som flyktning på leting etter et trygt sted. Qaradaki er et vitne

som forteller om historiske hendelser. Hans kunstnerskap dreier seg om eksistensielle

forhold som frihet, identitet og tilhørighet. Man blir berørt fordi man skjønner litt mer av hva

det vil si å være på flukt, og glad fordi han gjennom sitt arbeid bekrefter at kunst kan flytte

fjell ved å stille spørsmål ved fordommer. Hans stemme kritiserer ikke og stiller heller ikke

store krav til tilskueren. Med et stort hjerte og humor, og ikke minst den store smerten ved

ikke å høre til, får vi et veldig personlig og unikt innblikk i et menneskes liv. Shwan Dler

Qaradaki er selv formidler.

FOTO: SIV MOa LønnInG

GEOMEtrISA Art

KUnSTnERMøTE

produseNt siv moa løNNiNg

målgruppe 8. triNN

varighet 120 miN

aNtall elever 30

areNa galleri NordNorge

Geometrisa art inviterer elevene til aktive kunstopplevelser i galleriet. Utgangspunktet for

formidlingen er Siv Moa Lønnings separatutstilling. Hennes oljemalerier, akvareller, digitale

billedvisning og installasjoner søker på sitt vis å synliggjøre musikalske harmoniers figurering

og fargespill. Elevene vil bli ønsket velkommen til kunstneriske aktiviteter og inspirert til å

oppøve sine sanser og dele sine inntrykk. Det kunstneriske uttrykks- og opplevelsestilbudet vil

omfatte en visuell “lek” med lyd, symmetri og fargelære, og gi rom for uventede og

overraskende innslag.

Målet er å tilrettelegge for inspirerende og berikende kunstneriske opplevelser som kan vekke

nysgjerrighet og glede hos elevene. Billedkunstner Siv Moa Lønning er formidler.


FOTO: ÅSLaUG KROKann BERG

Er VI hEr ENNå?

LEAt GO MII hAIN DáPPE?

FILM, VIDEO OG LyDaRBEID/FILBMa, VIDEO Ja JIETnaBaRGU

produseNt helle storvik m flere

målgruppe 8. triNN

varighet 90 miN

aNtall elever 30

areNa klasserom

“Ikke før jeg var over 30 år ble jeg klar over at jeg hadde samiske aner og at det samme gjelder for

en fjerdedel av befolkningen i Vesterålen. Mellom mine besteforeldres generasjon og min, ble dette

faktum visket ut av folks bevissthet: Det som hadde vært det alle visste, men ingen snakket om. Jeg

undrer på hva dette underliggende og usagte har gjort med våre foreldre og med oss? Vi har møtt

folk og samlet deres historier som presenteres i en dokumentarisk film. Med utgangspunkt i filmen,

et videoverk og et lydarbeid, åpner vi for samtale og refleksjon rundt denne historien.”

Helle Storvik

Er vi her ennå? er et kunstprosjekt av Helle Storvik, Mari Boine, Rune Johansen og Åslaug Krokann Berg.

“Easka go ledjen badjel 30 jagi bessen diehtit ahte mus leat sámi máddarat ja ahte ¼

Viestterállasa olbmuin leat seammá dilis. Mu boaresvánhenbuolvva ja iežan buolvva gaskal

dat duohtavuohtadiehtu sihkkojuvvui olbmuid dihtomielalašvuođain: Dat mii lei leamaš dat

maid juohkehaš diđii,muhto man birra ii aktage jietnadan. Imaštalan goktes dat čiegus ja

jietnajávohis diehtu lea váikkuhan min vánhemiidda ja midjiide? Mii leat gávnnadan olbmuiguin

ja vuorkán sin vásihusaid mat muitaluvvojit diehtofilmmas. Filmmain, videobuktagiin ja

jietnabargguin vuođđun mii bovdet ságastallamiidda ja jurddástallamiidda dan muitalusa birra.”

Helle Storvik

Leat go mii hain dáppe? lea Helle Storvik, Mari Boine, Rune Johansen ja Åslaug Krokann

Berg dáiddabuvtta. Čađahuvvo Davvinorgga Dáiddaguovddážiin ovttas.

FOTO: PEDER aUnE, DET KOnGELIGE HOFFS FOTOaRKIV

KONGE UtEN KrONE

UTSTILLInG OG wORKSHOP

produseNt NasjoNalmuseet for kuNst, arkitektur og desigN

målgruppe 8. triNN

varighet 3 x 45 miN

aNtall elever 30

areNa utstilliNgsrom

Denne utstillingen gir elevene et unikt innblikk i en liten del av Slottets fotosamlinger.

Fotografiene illustrerer det norske monarkiets posisjon og utvikling, men sier også mye om vårt

samfunns visuelle kultur og om utviklingen fra analogt fotografi til den digitale tidsalder. Krone,

septer, sverd og hermelinskåpe er tydelige kjennetegn som tradisjonelt assosieres med de

kongelige, men i et fotografi fra 1906 ser vi for siste gang et norsk kongepar iført slike

attributter. Hvordan portretteres kongen etter dette, uten kronen – hans fremste kjennemerke?

Hvordan kommuniseres hans makt og posisjon når selve symbolet på monarkiet er borte?

Formidleren presenterer et utvalg av Slottets offisielle fotografier, og elevene får en øvelse i

billedtolkning der de skal gjøre praktiske fotooppgaver som de presenterer for klassen på

slutten av dagen.

Gjennomføres i samarbaid med Nasjonalmuseet.

25


26

FOTO: anDREaS ULVO

musikk


MUSIKK På tVErS

utøvere

heNrik saNd dagfiNrud gitar og vokal

beNedikte kruse vokal

NiNa mortvedt vokal

målgruppe 8. - 10. klasse

idé/opplegg utøvere i samarbeid med vest-agder fylkeskommuNe

Musikk på tvers er en musikalsk forestilling av og med de selvutnevnte sjangerekspertene Nina,

Benedikte og Henrik. De tre sangerne hevder å ha funnet nøkkelen til hva som kjennetegner

de forskjellige musikksjangrene! De forsøker å bevise dette ved å fremføre musikk i riktige og

”gale” sjangre. Dermed, med en selvutviklet vitenskapelig metode, kan de forvandle musikk!

Med lek, humor og stor faglig innsikt, plukker de fra hverandre musikksjangre som pop, jazz,

folkemusikk, country og klassisk, for så å sette dem sammen på nye måter. Så, hvordan låter

Justin Biebers «Baby» når sjanger-ekspertene har gått løs på den?

Rikskonsertene står for tildelingen av midlene til skolekonsertene, og sammen med Troms

fylkeskommune forvalter de musikkproduksjonene i Den kulturelle skolesekken.

Følgende gjelder for alle skolekonsertene:

Varighet: 40 min.

arena: Skolen eller annet egnet lokale.

Maks antall elever: 1.–7. klasse: 150

8.–10. klasse: 200

Hold deg oppdatert på www.kulturitroms.no for detaljert informasjon om tilbudet som kommer

til din skole.

27


28

ILLUSTRaSJOn: FRED THIE, VORMGEVERS

MIStEr EtIENNE

IN cONcErt

utøver etieNNe borgers

sanger, komponist og skuespiller

målgruppe 1. - 7. klasse

utøver i samarbeid med paolo

idé/opplegg martiNi, studium actoris og

kultur i troms

Møt orkesterdirigenten Mister E som synes at et levende

orkester er for slitsomt. Han vil ha total kontroll på sine

musikere! Derfor har han kommet opp med en genial løsning,

i følge han selv: han bytter ut levende musikere med

høyttalere.

alt går bra helt til høyttalerne plutselig blir lunete og nekter å

spille. ...de oppfører seg nesten lik, ja lik mennesker!!?

Vår stakkars dirigent prøver desperat å få igjen kontrollen

under de mange surrealistiske og humoristiske situasjonene

som oppstår.

Et fornøyelig show med vakker musikk og en liten porsjon

med slapstic.

FOTO: KJETIL SøRBOTTEn

MADAME KryStALL

åse krystad sopran

utøvere johN kristiaN karlseN tenor

sveiNar aase piano

målgruppe 1. - 7. klasse

utøvere i samarbeid med musikk i

idé/opplegg NordlaNd og sceNeiNstruktørordNiNga

i NordlaNd

Den eksentriske operasangerinnen Madame Krystall ønsker

seg en mann med sangstemme og hund! Hun er så fast

bestemt på at denne kombinasjonen er den eneste hun vil ha,

at hun ikke klarer å bli forelsket i noen. Etter å ha vært

arbeidsledig i lang tid, har hun endelig fått et oppdrag: hun

skal ut på verdensturné! Det eneste problemet er at

oppdragsgiverne har bestemt at hun må ha med seg en tenor

som hun kan synge duetter med, ellers får hun ikke dra.

Mange har prøvd seg, men ingen faller i smak hos den kresne

damen.

Den siste kandidaten er sjarkfiskeren Jussi Gjedda, som, etter

å ha funnet ut at han er oppkalt etter to store svenske tenorer,

gjerne vil begynne å synge opera. Og til alles forbauselse,

synger den støvlekledde, fiskeluktende fyren helt fantastisk!

Men Jussi får ikke til å synge duett med Madame Krystall,

eller får han?

FOTO: RIKSKOnSERTEnE

FANt

utøvere

uNNi løvlid vokal

georg reiss klarinett

vegar vårdal fele

målgruppe 1. - 7. klasse

idé/opplegg morteN breNNe, produseNt

for rikskoNserteNe

Som hunden ved samme navn, har disse tre musikerne

snust rundt på jakt etter musikalske skatter. De har funnet

mange fine folkemelodier, kjente og mindre kjente

barnesanger, og gravd rundt i andre musikalske kilder fra

militærmusikk til jazz.

Unni, Georg og Vegar har alle turnert mye for

Rikskonsertenes skolekonserter i andre sammenhenger.

når de nå har kommet sammen, kan vi vente oss

spennende og morsomme konserter. I samarbeid med

barna vil de stadig finne på nye musikalske krumspring

underveis.


LUFt OG KjærLIGhEt

utøver lars aNdreas haug

tuba, ventiltrombone, trompet og tenorsaksofon

målgruppe 1. - 7. klasse

idé/opplegg utøver i samarbeid med buskerud fylkeskommuNe

Stakkars Kalle Trompet er lei seg. Han liker den smekre Siri Trombone, men hun vil være

kjæreste med den rampete, bråkjekke Saksofon Kjekkasen. Hva skal han gjøre? Kalles

bestevenn, Tuba Lars, setter i gang for å hjelpe sin venn. Går det bra til slutt? Luft og kjærlighet

er en morsom forestilling (med fantastisk musikk!) som tuba-virtuos Lars Andreas Haug laget i

2005 og siden da har spilt over 1000 ganger i rikskonsertsammenheng.

Lars Andreas har turnert over hele verden med sin tuba. Fra ørkenen i Siwa, via new Delhi og

Tokyo til de fleste land i Europa. Lars Andreas driver La BanD i tillegg til å spille i mange andre

band. Han har revolusjonert måten å spille tuba på, blant annet ved bruk av sang og overtoner i

tubaen, men også med hans solistiske- og groove-egenskaper. I 2012 vant han

spellemannprisen sammen med Ragnhild Furebottens «Never On A Sunday», og er nå aktuell

med sin tredje soloplate, «Conrairo», som er belønnet med terningkast 6 og supre kritikker.

FOTO: LaRS OPSTaD, RIKSKOnSERTEnE

VrANG

tuva færdeN hardingfele, fele, vokal

utøvere joN hjellum brodal hardingfele, fele, vokal

maja gravermoeN toreseN hardingfele, fele, vokal

målgruppe 1. - 7. klasse

idé/opplegg utøvere i samarbeid med hallgeir frydeNluNd ved rikskoNserteNe

Trioen Vrang er sprunget ut av folkemusikkmiljøet rundt Bærum spellemannslag. De henter stoff

og inspirasjon fra flere tradisjonsområder rundt om i landet, og fra tradisjonsmusikk i ulike deler

av verden.

- Med tradisjonsmusikken som utgangspunkt søker vi derfor en ny tilnærming til trioformatet,

der vi både trekker inn elementer fra ulike musikalske sjangre, som jazz og bluegrass, og der vi

trekker inn litteratur og andre former for scenisk kunst, slik som dans og drama. Vårt mål er å

knytte dette sammen med fremførelsen av musikken på en måte som gir publikum interessante

og berikende opplevelser på flere plan, forteller de selv.

Vrang har i løpet av de siste årene opptrådt på flere festivaler, bl.a. Osafestivalen og

Vinterfestivalen på Rauland, og trioen gikk helt til topps i Åpen klasse, landskappleik 2011. De

har alle studert ved norges musikkhøgskole.

FOTO: annE-LI EnGSTöM

29


30

FOTO: SaMI PERTTILä

FANtASIAtANGO

utøvere

johaNNa juhola trekkspill

roope aarNio gitar, vokal

kimmo aNtikaiNeN lyddesign,

elektronikk

målgruppe 8.– 10. klasse

idé/opplegg utøverNe i samarbeid med morteN

breNNe ved rikskoNserteNe

Johanna Juhola Trio er en gruppe som spiller musikk som er

dansevennlig og utadvendt i det ene øyeblikket, og

melankolsk og sørgmodig i det neste. Musikken er komponert

av Johanna Juhola, og hennes instrument, trekkspillet

(akkordeon), står i sentrum. alle melodiene er instrumentale,

og finsk tango ligger som inspirasjon bak storparten av

musikken. Gitaristen Roope spiller alt fra basslinjer, loops,

effekter og rytmeelementer og er et ”helt orkester i seg selv”.

Tredjemann i gruppa er lydmann og vil også delta musikalsk

med mange effekter som kler Juholas musikk. Trioen har

utgitt flere album og cd-en Fantasiatango har høstet gode

kritikker i mange land.

ILLUSTRaSJOn: OLa BREMnES

NOrDLANDS trOMPEt

ola bremNes vokal, gitar,

fortelling og manus

utøvere petter marius guNderseN trompet,

tangenter og effekter

joN eirik boska perkusjon

og elektronikk

målgruppe 8. - 10. klasse

idé/opplegg

utøvere i samarbeid

med kultur i troms

nordlands Trompet er en konsert om livet og sangene til

havmannen i norsk litteratur: Petter Dass. Han levde

nordpå, ved «verdens ende» i solkongens tid, for mer enn 300

år siden. Der skrev han mesterverket Nordlands Trompet, av

mange kalt nord-norges første rappe-tekst. Boka ble trykket i

1739, og trykkes fremdeles i nye opplag! Sangene til Petter ble

i sin tid enormt populære over hele landet. Fremdeles er salmen

«Herre Gud, ditt dyre navn og ære» en av de desidert mest

kjente sangene i norsk historie. Hva var det med denne morske

mannen? Hvorfor er han så viktig i norsk og nordnorsk

kultur? Hvorfor går det så mange historier om ham? Hva er

sant, og hva er helt vilt? Og hva er egentlig Nordlands Trompet?

Ola Bremnes drar sanger og historier over en lav sko sammen

med to dyktige kollegaer. Velkommen til en frodig stund, eller

for å si det med herr Petter selv: «Vær hilset».

FOTO: OLE DyRE HESLEDaLEn

SKáIDI

utøvere iNga juuso vokal

steiNar rakNes kontrabass, vokal

målgruppe 8. – 10. klasse

idé/opplegg

utøverNe i samarbeid

med kultur i troms

Gruppen Skáidi, med musikerne Inga Juuso og Steinar

Raknes, er Kultur i Troms’ største eksportvare. Med sitt unike

uttrykk er de etterspurt av arrangører fra hele verden. De lar

seg vanskelig putte i bås, og beveger seg innenfor ulike

sjangre som for eksempel jazz, joik, folkrock og world-music.

Uten andre instrumenter enn bass og vokal maner de fram et

rått og jordnært uttrykk hvor stemningene spenner fra

lavmælte lyriske øyeblikk til de fandenivoldsk energiske.

Musikken er vakker, nedstrippet, melodiøs og rytmisk,

samtidig som lydbildet er spontant og lekent. Både Inga og

Steinar beholder sine svært individuelle utrykk. Samtidig

oppstår det et tett samspill som gir en musikkopplevelse man

ikke finner maken til.

Inga Juuso feiret i fjor 40 år som artist og har utmerket seg

som en av de aller viktigste bærerne av den samiske

musikk-kulturen. Man kan vanskelig forestille seg det

samiske musikklandskapet uten Ingas påvirkning.


FOTO: LaRS OPSTaD, RIKSKOnSERTEnE

cAPtAIN crEDIBLE

utøver daNiel lacey-mcdermott

selvlagede elektroniske duppeditter

målgruppe 8. - 10. klasse

idé/opplegg utøver i samarbeid med

kultur i troms

Live showene til Captain Credible har blitt omtalt som noe av

det mest spesielle og interessante som har skjedd i

musikk-norge de siste årene. Daniel Lacey-McDermott har

selv laget alt av instrumenter, og spiller rollefiguren Captain

Credible, en usannsynlig og energisk type som fabulerer om

verdensrommet.

På scenen har Captain Credible med seg diverse hjemmelagde

bokser, en nintendo 8-bit og dukker som spiller på trommer

med spisepinner. Pakket godt inn i absurd humor leverer

Captain Credible et unikt og temmelig hysterisk live-show der

musikken er innovativ og umulig å sette i bås. Han vakte stor

oppsikt under by:Larm 2009 og har siden spilt i bl.a. Belgia,

Danmark, Sverige og Italia. I 2012 slapp han sin andre EP

«Mountain Cloud Boy».

FOTO: RIKSKOnSERTEnE

tIMBUKtU & DAMN

jasoN «timbuktu» diakité sang

svaNte lodéN gitar, perkusjon,

sang

måNs merNsteN tangenter, sang

utøvere

erik hjärpe tangenter, trekkspill,

bass, sang

måNs block trommer,

perkusjon, sang

målgruppe 8.– 10. klasse

utøverNe i samarbeid med mats

idé/opplegg

perssoN ved rikskoNserteNe

Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, har i over ti år

vært en av Skandinavias største rapartister. I norge har

hans glede og lidenskap for å opptre, kombinert med en

god del reiselyst, brakt ham og bandet Damn! på gjentatte

skolekonsertturneer med Rikskonsertene. De har besøkt

store deler av norges land, fra Kirkenes i nord til

Kristiansand i sør. artisten bak kritikerroste album som

Alla Vil Till Himmelen Men Ingen Vill Dö og

Oberoendeframkallande kom med følgende utsagn da han

ble forelagt ideen om å spille for norske skoleelever:

- Jag tycker rent spontant att det låter skitfett!

Timbuktu er en ordkunstner, samfunnskritiker og liveartist i

ett. nå er Timbuktu og bandet klare for å spre sine positive

vibber til barn og unge i Troms! De kommer til å levere et

hardtsvingende show, som med sin unike blanding av

hip-hop, reggae, world Music, balkanutsvevninger, afrohints

og latinounderdelinger, alltid skaper glede og begeistring i

solid radius rundt konsertene sine.

31


32

LEADBELLy

utøvere daNiel erikseN gitar og sang

stig sjøstrøm slagverk

målgruppe 8. - 10. klasse

idé/opplegg utøvere i samarbeid med telemark fylkeskommuNe

I denne konserten får vi presentert den amerikanske folk/blues-artisten Huddie Leadbelly

Ledbetter sin livshistorie og mye av hans allsidige repertoar. Moderne artister har gjort mange

av Leadbellys låter veldig populære, men få er klar over at de stammer fra denne

afroamerikanske trubaduren. noen eksempler på kjente sanger er My girl med Nirvana, House

of the rising sun med The Animals, «Gallows pole» med Led Zeppelin og «Alberta» med Eric

Clapton, listen er lang.

Leadbelly har en interessant livshistorie. Han ble idømt to lange fengselsstraffer for drap, men

klarte begge gangene å spille seg fri ved å skrive sjarmerende sanger direkte til guvernørene i

statene han satt i. Leadbelly ble en viktig inspirasjon for mange store låtskrivere og musikere,

og er senere blitt regnet som en av de viktigste personlighetene innen amerikansk

musikkhistorie.

FOTO: KETIL HaRDy

FOTO: LaRS OPSTaD, RIKSKOnSERTEnE

FUNK tUB

utøvere

ole a. børud vokal

aNdre berg el-gitar

per erik tørfoss trommer

eNdre h.hallre el-bass

målgruppe 8. - 10. klasse

idé/opplegg utøverNe i samarbeid med rikskoNserteNe

Med funkye gitarer, bass og trommer som ingredienser vil bandet Funk tub skape liv når de

kommer på besøk. Skolens utvalgte dansere vil også få muligheten til å vise seg frem gjennom

en egen dans laget til en av bandets låter.

Røttene til funk kommer fra rhythm & blues- og soulmusikk, og på slutten av 1960-tallet ble

funk utviklet som en særegen urban afroamerikansk musikkform i USa, der James Brown var

en av de viktigste artistene. Under slagord som Dr. Funkensteins ”free your mind – and your

ass will follow...”, skapte svarte musikere en ellevill og rytmisk utfordrende sciencefictionkultur,

med kostymer, dans og sceneshow. Funk som musikkform har inspirert mange

artister opp gjennom årene innen alt fra rock og moderne R&B til hiphop!

De fire allsidige musikerne i Funk tub elsker denne musikken og har spilt den live og

på plate i mange år. Bandet kommer til å utfordre publikum til både å synge med og danse, og har

som mål at nettopp deres skole skal få en solid dose med funk-energi, glede og fest!


ILLUSTRaSJOn: EMIL BEKKEVOLD

DINOSAUS

heidi solheim gitar, ukulele

og vokal

utøvere espeN jakobseN elektrisk gitar

og vokal

åsmuNd w.erikssoN elektrisk

bass og vokal

målgruppe 1. - 7. klasse

idé/opplegg

utøvere i samarbeid

med kultur i troms

Dinosaus vil så gjerne være Galaksens største rockeband,

men etter hvert skjønner de at det å være i et rockeband ikke

bare handler om å spille rock og det å være kjendis. På en

humoristisk, men også ettertenksom måte tas publikum med

inn i Dinosaus rockestjerneverden hvor man vil lære å kjenne

bandmedlemmene gjennom sangtekster og forskjellige

situasjoner som oppstår underveis.

Bandet består av 3 musikere hentet fra bluesrock bandet

Pristine fra Tromsø.

Dinosaus fremfører originale låter med nordnorske tekster,

tilsatt en god porsjon humor og innrammet av et røft og rocka

lydbilde. Det vil bli elektrisk blues, rock og popmusikk på

veien mot å bli Galaksens største rockeband.

La det bli lyd! La det bli gitar! La det bli rock!”

(fritt oversatt fra ac/Dc - Let There Be Rock)

FOTO: ROBERTO nyBLIn

KLANGBEIN

utøvere morteN eNgebretseN klarinett

ole jørN myklebust trompet

målgruppe 1.– 7. klasse

idé/opplegg

utøveraNe i samarbeid med

rikskoNserteNe

Målet med konserten er å inspirere og utvide publikum sitt syn

på musikk, gjennom å fortelle historiar med bruk av musikalske

og visuelle element. Kvardagslege hendingar og kjensler vert

viste gjennom musikken.

Dei to venene Ole Jørn og Morten spelar improvisert musikk på

forskjellige blåseinstrument, og tar publikum med på ei

oppdagingsferd i ulike stemningar. Stikkord for konserten er

variasjon og dynamikk, og musikarane leikar seg med både

kjende og ukjende tema. Publikum får ikkje sitte stille, men vert

involvert og skal også få dirigere delar av konserten - utan at

utøvarane kjem til å seie noko. Kva skjer om musikarane ikkje

reagerer på tilrop, men berre på rørsler?

MUStAFAS KIOSK

utøver lars bremNes

saNg, gitar, saksofoN og muNNspill

målgruppe 1. - 7. klasse

idé/opplegg utøver i samarbeid med

kultur i troms

Mustafas kiosk er en samling elleville og rare vers for barn

og voksne. Visesanger og låtskriver Lars Bremnes har laget

musikk til diktene, og presenterer Jakob Martin

Strids spennende og ganske absurde univers. Vi får blant

annet møte frosker som raner banker og rampete sokker

som lever sitt eget liv. Kontrastene er store, fra drømmende

underhavsunivers til gravemaskiner og feite pappaer.

Visningen av forfatterens egne

illustrasjoner forsterker stemningen og humoren i låtene.

Diktsamlingen Mustafas kiosk er oversatt og gjendiktet av

Erlend Loe.

«alis far har herlig bustebart og knipser og er streit. Min er

skallet som et eplekart, til gjengjeld er han feit.»

(Mustafas kiosk)

ILLUSTRaSJOn: JaKOB MaRTIn STRID OG FORLaGET POLITISK REVy

33


34

FOTO: VIRGInIE SURDEJ

kulturarv


FISK+FILM

FILMVISnInG OG VERKSTED

produseNt aaslaug vaa

målgruppe 5. - 7. triNN

varighet 90 miN

aNtall elever 30

areNa klasserom

Rorbuas metamorfose – en levende museumskatalog (2010) er

en film som formidler fiskerihistorie. Den er produsert i Lofoten,

og er resultatet av et samspill mellom fire forhenværende

fiskere, et nærmest fraflyttet fiskevær – Kvalnes på yttersida av

Lofoten i Vestvågøy kommune - og et internasjonalt filmteam. I

filmen møter du de fire fiskerne som befinner seg i ei rorbu som

har stått uberørt siden det sist gang var aktivitet der, i 1963.

Eierne forlot bua med Melangen i smørpapiret og rester av

brøddeig i bollen, tranmaling i hermetikkbokser og lineklaven

hengende i veggen. Rorbuas eksteriør og interiør, og det rike

materialet er spor etter tidligere fiskerikultur. Disse tingene gir

de fire fiskerne liv til i filmen.

Et av redskapene som presenteres er kavl. Ei glasskule som

tidligere ble brukt for å få garnet til å flyte. I etterkant av

filmvisningen skal elevene lære å lage kavlhue: å lage et nett

rundt glasskula slik at den lar seg feste i garnet.

Produksjonen gjennomføres i samarbeid med Midt-Troms

Museum.

tEtt INNtIL

LAhKALAGA

UTSTILLInG/ÁJÁHUS

produseNt

samtidsmuseet seNter

for Nordlige folk

målgruppe 8. - 10. triNN

varighet 45 miN

aNtall elever 30

areNa skoleN

Tradisjonelle metoder for å bære barn praktiseres fortsatt i

mange kulturer i verden, og spesielt blant urfolk.

Bæremetodene som er levende i dag er basert på urgamle

kunnskaper, men settes sjelden i fokus i utstillinger og

publikasjoner. Utstillingen Lahkalaga / Tett inntil er en

dokumentasjon av hvordan barn i ulike kulturer i verden er

blitt, og fortsatt blir båret. Bæreteknikkene i seg selv, deres

egenart og hvordan de brukes, formidles gjennom plakater

med bilder og tekst. Digitale bildeskjermer viser teknikkene

med å ta på seg bæretøyet. Utstillingen er ment som en

helhetlig opplevelse, der elevene har mulighet til å prøve ut de

forskjellige metodene.

Árbevirolaš mánnáguoddinvuogit ellet hain má ga máilbmi

kultuvrrain, erenoamážit álgoálbmogiid luhtte. Otná

guoddinvugiid vuođđu lea árbevirolaš máhttu don doložis,

muhto lea hui hárve ahte dat čalmmustuhttojuvvo

čájáhusain ja čállagiin. Lahkalaga/Tett inntil- čájáhus

vuoseha goktes máilmmi iešguđet kultuvrraid mánážat leat

guddojuvvon ja hain guddojuvvojit. Mánnáguoddinreaiddut

ja -vuogit, daid iešvuođat ja geavahanvejolašvuođat

čilgejuvvojit tekstejuvvon govvaplakáhtain. Digitála távvaliin

oidno goktes coggat guoddinreaidduid. Čájáhusa jurdda lea

addit gehččiide ollislaš vásihusa dainna ahte oahppit

besset geahččaladdat iešguđet vugiid.

35


36

NOrD-trOMS MUSEUM

LynGEn, STORFJORD, KÅFJORD,

SKJERVøy, nORDREISa OG KVænanGEn

Bjørklysvingen 13, 9152 Sørkjosen

Tlf: 975 58 330

kontor@ntrm.no

www.ntrm.no

MIDt-trOMS MUSEUM

BaLSFJORD, BaRDU, BERG, DyRøy, LEnVIK,

MÅLSELV, SøRREISa, TORSKEn OG TRanøy

9326 Bardufoss - Tlf: 47 92 40 81

post@mtmu.no

www.mtmu.no

Sør-trOMS MUSEUM

SaLanGEn, LaVanGEn, IBESTaD,

SKÅnLanD, KVæFJORD OG HaRSTaD

Sør-Troms Museum - avdeling Regionmuseet og avdeling

Trondenes Historiske Senter

Trondenesveien 122, 9404 Harstad - Tlf: 77 01 83 80

post@stmu.no, booking@stmu.no

www.stmu.no

DAVVI áLBMOGIID

GUOVDDAš

SENtEr FOr NOrDLIGE

FOLK

SaMTIDSMUSEET FOR nORDLIGE FOLK

DaVI ÁLBMOGIID DÁLÁžIID MUSEa

Tlf: 473 70 934 / 901 44 555

9144 Manndalen, Kåfjord

kjellaug@nordligefolk.no

www.senterfornordligefolk.no

VárDOBáIKI MUSEUM

VárDOBáIKKI MUSEA

8536 Evenes/ Evenášši

Tlf: 76 98 50 27/95 74 95 21

unn-kristin@vardobaiki.no

www.vardobaiki.no

trOMSø MUSEUM

– UNIVErSItEtSMUSEEt

Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Lars Tørings vei 10, 9037 Tromsø

Tlf: 77 64 50 00, 77 64 65 53 (museumslærer)

undervisning@tmu.uit.no

www.uit.no/tmu

PErSPEKtIVEt

MUSEUM

Storgata 95, 9008 Tromsø

Tlf: 77 60 19 10

formidling@perspektivet.no

www.perspektivet.no


NOrDNOrSK VItENSENtEr

Hansine Hansens veg 17, 9019 Tromsø

Tlf: 77 62 09 45

post@nordnorsk.vitensenter.no

www.nordnorsk.vitensenter.no

37


38

VIKINGtID

På trONDENES

produseNt sør-troms museum

målgruppe 5. - 7. triNN

areNa

troNdeNes historiske

seNter

asbjørn vokste opp som høvdingesønn på

Trondenes, og var bare 18 år gammel da

faren døde. Han arvet den store gården, og

ble høvding på Trondenes etter sin far. På

grunn av kongens forbud mot å føre korn til

Hålogaland dro asbjørn i 1022 med en

byrding han eide til Sola for å kjøpe korn hos

onkelen sin, Rygekongen Erling Skjalgson.

På tur hjem ble han overmannet av Tore Sel,

kongens mann på avaldsnes, som tok fra

han last og seil. Året etter dro asbjørn med

langskipet sitt og 90 mann for å ta hevn.

Gjennom fortellingen om asbjørn Selsbane

tar vi elevene med inn i vikingtid på

Trondenes. Formidlingen skjer i

hovedutstillinga og ved å gå kulturstien. Der

fortelles det om gårdshaugen ved kirka og

naust-tuftene i altevågen. Elevene får prøve

spill som Hnfatafl og kubbespill. De skal

også bli kjent med datidens

håndverkstradisjoner.

FOTO: GEIR GaBRIELSEn, SøR-TROMS MUSEUM

hArStAD UNDEr

2. VErDENSKrIG

produseNt sør-troms museum

målgruppe 8. - 10. triNN

areNa

troNdeNes historiske

seNter

Museet ønsker å gi elevene innblikk i

dagliglivet under krigen, og i

menneskeskjebner knyttet til vår nære

krigshistorie. Elevene får møte et tidsvitne

som gjennom sitt foredrag forteller om

selvopplevde hendelser fra krigen. Etter

krigens slutt ble flyktninger fra Finnmark

innkvartert i den tyske militærleiren ved

Laugen som da sto tom. Elevene tas med på

vandring i dette området. Vi viser filmen Vi er

her for å dø. Denne filmen av Knut Erik

Jensen er basert på dagboka til den russiske

krigsfangen Konstantin Severdintsev som

døde i fangeleiren på Trondenes. Elevene

skal også besøke hovedutstillinga og får et

foredrag med bilder knyttet til hendelser i

Harstad og omegn under krigen, blant annet

bombinga av Kilbotn i 1945.

FOTO: EIER SøR TROMS MUSEUM

StEINALDErEN

produseNt sør-troms museum

målgruppe 1. - 4. triNN

areNa

troNdeNes historiske

seNter

Elevene skal besøke museets hovedutstilling.

Der skal de skal få innblikk i vår lokale

steinalderhistorie, og de tas med inn i fortellinger

fra denne tida. alle elevene får holde

steinalderredskaper slik at de kan få en følelse

av hvordan redskapene ble brukt. Dagen

innledes med en arkeologisk quiz.

FOTO: RETTIGHETER SøR-TROMS MUSEUM

hIStO-tryKK

produseNt sør-troms museum

målgruppe 8. - 10. triNN

areNa trastad samliNger

Elevene skal gjennom et kort forarbeid på

skolen bli litt kjent med Trastad sin historie

og hva Trastad Samlinger er. når de kommer

til Trastad Samlinger blir elevene møtt med

en quiz-runde i museet. Utstillingen her

forteller historien til Paviljong 7, og for å

besvare quizen må elevene gå gjennom

museet. Ut fra dette oppsummeres

utstillingen, meningen med dette er å vise

lokal historie og å skape en refleksjon rundt

tilbudet til funksjonshemmede.

For å vise og konkretisere et av tilbudene de

tidligere beboerne på Trastad hadde,

avsluttes dagen med at elevene selv får

trykke på tekstil i trykkeverkstedet. Elevene

har da anledning til å trykke med egne,

egnede ting som de har med seg. nesten alt

kan brukes til å trykke med, bare fantasien

setter en stopper.

FOTO: aSTRID ScHanKE HUSVIK


MII

UTSTILLInG

produseNt seNter for Nordlige folk

målgruppe 1. - 10. triNN

areNa samtidsmuseet for Nordlige folk

I denne utstillingen vil eleven få innblikk i regional sjøsamisk kultur og historie for området nord-Troms og nordlige Midt-Troms.

I utstillingen vil eleven få lære om politiske hendelser, næringsgrunnlaget i området samt duodji og religion som har vært viktig for

utformingen av den sjøsamiske identiteten i dag. Utstillingen krever at eleven er interaktiv i ulike seksjoner av utstillingen, med store

berørelsesskjermer som inneholder alt fra filmsnutter til interaktive spill. Eleven får også prøve å veve på en manndalsgrene som er i

utstillingen, samt leke med temaet identitet ved hjelp av ulike rekvisitter. Integrert i utstillingen er visuelle elementer av lokale

kunstnere som har tatt for seg temaet sjøsamisk identitet. Disse kunstverkene er åpne for tolkninger av den besøkende. Vi har lagt

opp til at elevene skal komme ut av utstillingen med ny kunnskap, nye tanker og spørsmål knyttet til de temaer vi presenterer.

Dán čájáhusas oahppi oahppagoahtá Nuorta Romssa- ja Gaskka Romssa- guovlluid mearrasámi kultuvrra ja historjjá.

Čájáhusa bokte oahppi beassá oahppat politihkalaš dáhpáhusaid birra, guovllu ealáhusvuođuid birra ja maiddái duoji ja oskku

birra mii lea váikkuhan otnáš iešdovdohuksemii. Čájáhus gáibida ahte oahppi oasálasttidettiin vástida duos das čájáhusas

guoskkehettiin šearpmaid mat sisttisdollet filbmabinnáid rájes gitta interaktiivalaš spealaid rádjái. Oahppi beassá nai geahččalit

gođđit ránu mii lea čájáhusas, ja maiddái stoahkat identitehtafáttain máŋggalágán gaskaomiiguin. Čájáhusa siste leat visuála

binnát gos báikkálaš dáiddárat leat váldán ovdan fátta mearrasámi identitehta. Geahččit besset dulkot dáid dáidagiid. Min

mihttomearri lea ahte oahppi guođđá čájáhusa ođđa máhtuin, ođđa jurdagiiguin ja fáddaguoskevaš gažaldagaiguin.

FOTO: øRJan BERTELSEn

FOTO: MIDT-TROMS MUSEUM

LIVEtS tråD

FORMIDLInG OG VERKSTED

produseNt midt-troms museum

målgruppe 5. triNN

areNa på turNé i kommuNeNe

Det ligger mye informasjon om vår historie og identitet i

tekstiler som er blitt brukt gjennom tidene. I produksjonen

Livets tråd skal museet ta for seg tekstilen som uttrykk for

den tid, det sted og det samfunn den er skapt i. Elevene skal

få mer kunnskap om, og innsikt i, områder innenfor

tekstilhistorie og fagets forgreninger til kunst- og

kulturhistorie. De skal også få forståelse for sammenhengen

mellom praktisk arbeid og tekstilhistorie. Det velges ut

perioder fra historien fra oldtid til vår egen samtid.

Elevene skal sette sammen ”utstillingen” Livets tråd med

tekstillapper lagd med forskjellige teknikker, tråd, garn og

lignende, og de skal arbeide med én eller flere teknikker.

Livets tråd gjennomføres i samarbeid med Målselv Husflidslag.

39


40

hANDELSStEDEt MAUrSUND ANNO 1853

produseNt Nord-troms museum

målgruppe 9. - 10. triNN

areNa maursuNd gård, skjervøy

«Året er 1853 og våren er kommet til Maursund. På fjorden ligger jekta nordstjerna lastet og klar til å

frakte varer til Tromsø. nede i naustet egner drengene lina ferdig, og klargjør båtene. Det er snart på

tide å ta fatt på turen til Finnmark for å fiske. Folk på gården er begynt å snakke om bryllup, men det

er bare et lite problem: andelsmannen har ikke fridd til brura enda.»

Dette er et rollespill som gjør elevene delaktige i historien som formidles. Det er en nyskapende

formidlingsform som lar deltakerne engasjere seg og aktivt forme måten historien kommer til

uttrykk. Hver elev får sin egen rolle å spille, fra tjenestejente og dreng til ”nessekonge” og prest.

Elevene får en spennende mulighet til å leve seg inn hvordan dagliglivet, og et par ikke helt så

dagligdagse hendelser, utspilte seg for 150 år siden i nord-Troms.

FOTO: nORD-TROMS MUSEUM

POLArhELtENES LærEMEStrE

FORMIDLInG, SaMTaLE, PRaKTISKE øVInGER

produseNt tromsø museum

målgruppe 10. triNN

areNa m/s polstjerNa

Fridtjof Nansen og Roald Amundsen satte norge på kartet med polare oppdagelser og

erobringer. Hva skilte dem fra andre polfarere? Det handlet mye om hvem polarheltene hentet

lærdom fra.

Nansen møtte inuitter på Grønland. Han forsto at han måtte kle seg og lage mat som dem, padle

kajakk og kjøre hund. nordnorske ishavsskippere ga Nansen råd om konstruksjonen av Fram.

Amundsen kjøpte Gjøa i Tromsø, og mannskap fra ishavsmiljøene var med på de store norske

polarekspedisjonene.

Har du snow-how? Lær å overleve i arktis slik oppdagerne gjorde.

Ta kontakt for avtale om besøk.

FOTO: aRKIVET, TROMSø MUSEUM


FOTO: aRKIVET, TROMSø MUSEUM

«hVEM VAr FørSt?»

“GEAt LEDjE VUOSttAžIN?”

BILDER, FORMIDLInG, ETISKE SaMTaLER

GOVaT, GaSKKUSTEaPMI, ETIHKaLaŠ HOaLLaMaT

produseNt tromsø museum

målgruppe 8. - 10. triNN

areNa tromsø museum

Spørsmålet «hvem var først» er fremherskende i dagens

samfunnsdebatt i nord-norge. Det er en arv fra

sosialdarwinismens rasediskusjon på slutten av 1800-tallet.

Helt frem til midten av 1980-tallet var forståelsen av etniske

relasjoner i forhistorien generelt, og forholdet mellom samer

og ikke-samer spesielt lite påaktet. Utstillingen Samisk eller

norsk? på Tromsø Museum formidler de nyeste

forskningsresultater om nordnorsk forhistorie med et blikk på

etnisitet. Gir det mening å spørre hvem var først?

Elevene skal reflektere over temaet identitet og etnisitet i

nord-norge. Det vil bli lagt vekt på å formidle problemene ved

å hekte etniske merkelapper på et forhistorisk arkeologisk

materiale. Ta kontakt for avtale om besøk.

Jearaldat “geat ledje vuosttažin” lea mearrideaddji otná

servodatdigaštallamis Davvi-Norggas. Lea 1800 loahpageaži

sosiáldarwinistalaš nálledigaštallamiid bázahus. Gitta 1980

gaskamuddui ovdahistorjjálaš etnihkalaš gaskavuođaid

oppalaččat, ja sámiid ja dážaid gaskavuođa eareliiggánit, lei

unnán beroštuvvon. Sámi vai dáža?- čájáhus Romssa Museas

gaskkusta ođđaseamos dutkanbohtosiid davvinorggalaš

ovdahistorjjá birra etnisitehta hárrái. Lea go vivur jearrat geat

vuosttažin ledje?

Oahppit besset jurddástallat Davvi-Norgga identitehta ja

etnisitehta birra. Gaskkusteami jurddástallanhástalusat

deattuhuvvojit dakko bokte ahte etnihkalaš merkemat

biddjojuvvojit ovdahistorjjálaš arkeologalaš dávviriidda. Váldde

oktavuođa ja lihtut finahanáiggi.

41


42

FOTO: nORDnORSK VITEnSEnTER

EN hIMMEL

FULL AV StjErNEr

FORMIDLInG

produseNt NordNorsk viteNseNter

målgruppe 3. - 7. triNN

varighet 45 - 60 miN

aNtall elever 40

areNa gymsal e.l.

Dette skoleåret kommer Nordnorsk Vitensenter på besøk med

sitt nye, mobile planetarium. Besøket starter med at elevene

får se filmen To små glassbiter, som handler om teleskopets

historie og hva man kan se på himmelen med teleskop. Etter

filmen presenteres elevene for utvalgte stjernebilder, og får se

hvordan stjernebildene ligger i forhold til hverandre. De skal

bli kjent med både norrøne og samiske stjernebilder.

FOTO: nORDnORSK VITEnSEnTER

NOrDNOrSK VItENSENtEr

Hansine Hansens veg 17, 9019 Tromsø

Tlf: 77 62 09 45

post@nordnorsk.vitensenter.no

www.nordnorsk.vitensenter.no

VISjON: “MED StjErNEr I øyNENE”

I engasjert diskusjon, vandrer vi smilende ut av Nordnorsk vitensenter - mette på opplevelser, men sultne på mer kunnskap. Dette

er et sted som gjør oss alle til små barn, med et brennende ønske om å forstå den mangfoldige verden rundt oss; en glød som blir

sterkere for hvert besøk.

hVOrFOr DEt? hVOrFOr DEt? hVOrFOr DEt?

nordnorsk vitensenter har som mål å være et møtested der barn og unge kan utforske matematikk, naturvitenskap og teknologi

gjennom egenaktivitet og i aktivt fellesskap med andre. Senteret har også tilbud til Den kulturelle skolesekken, dette er

produksjonener som i tillegg har en kunst- eller kulturbasert tilknytning. nordnorsk Vitensenter tar i mot skoleklasser fra hele

landsdelen, og de reiser på turné – enkelte ganger med et mobilt planetarium.

Ta kontakt for avtale.


BOK- OG KULtUrBUSSEN I Sør-trOMS

Bok- og kulturbussen eies av Troms fylkeskommune. Organisatorisk er den tilsluttet Kultur i

Troms og lokalisert i Harstad. Faglig er den tilknyttet Troms fylkesbibliotek. Bok- og

kulturbussen er en mobil bibliotek- og formidlingstjeneste for både norsk og samisk historie,

språk, kunst og kultur. Den benyttes som kulturformidler innenfor litteratur, visuell kunst,

musikk og kulturarv. Primært er tilbudet til barn og unge i grunnskolen, men også barnehager og

voksne benytter seg av tilbudene.

Kjøreruta er tilpasset grunnskolenes årsplan. Tjenestene gis fast til fem kommuner i Sør-Troms.

Det samarbeides med lokale folkebibliotek og andre lokale og regionale kultur- og

formidlingsinstitusjoner. av den grunn kan det tidvis tilbys bibliotek- og kulturelle tjenester i

tilknytning til spesielle arrangementer eller andre begivenheter til andre kommuner i Troms.

Bok- og kulturbussen mottar tilskudd fra Sametinget, og har et samarbeid med Várdobáiki

samisk senter i Evenes kommune. Gjennom dette samarbeidet kan det også gis tilbud til nordre

nordland. Utfyllende informasjon om bokruta, bestilling og godkjenning av tilbud samt praktisk

gjennomføring av tilbudene, finnes på www.kulturitroms.no. Den enkelte skole må selv bekrefte

at det kulturelle tilbudet ønskes.

Kontaktperson: anne Gerd Lehn, Leder for Bok- og kulturbussen

Tlf. 77 78 86 62/ 95 27 66 56 - E-post: kulturbussen@tromsfylke.no

GIrjE- jA KULtUVrABUSSE

OArjE-rOMSSAS

Romssa fylkasuohkan oamasta Girje- ja kultuvrabusse. Kultuvra Romsa hálddaša dan, ja

dan hálddahusbáiki lea Havnegt 2s, Harstadas. Girje- ja kultuvrabusse lea jođi girjerájus ja

gaskkustanfálaldat sihke dáro ja sámi historjjá, giela, dáidaga ja kultuvrra várás. Busse

geavahuvvo kultuvrragaskkusteaddjin girjjálašvuođa, visuála dáidaga, musihka ja

kultuvraárbbi várás. Fálaldat lea vuosttažiin mánáide ja nuoraide vuođđoskovllás, muhto

mánáidgárddit ja ollesolbmot geavahit nai fálaldaga.

Gevrenáiggit čuvvot vuođđoskovllá jahkeplána. Girjerájusbálvalusat fállojuvvojit bistevaččat

viđa Oarje-Romssa suohkanii. Lea ovttasbargu guovllu báikkálaš girjerádjosiiguin ja kultuvra-

ja gaskkustanásahusaiguin. Danin fállojuvvojit muhtimin girjerájus- ja kultuvrabálvalusat mat

leat čadnojuvvon sierrá doaluide dahje lágidemiide iežá Romssa suohkaniin. Girje-ja

kultuvrabusse oažžu ruhtadoarjaga Sámedikkis, ja bargá ovttas Várdobáikki sámi guovddážiin

Evenášši suohkanis. Dan ovttasbarggu bokte sáhttá nai addojuvvot fálaldaga Nuortta-

Nordlánddas. Lassi dieđut girjegevrenruvttuid, di gojumiid ja fálaldagaid dohkkeheami ja

praktihkalaš čađaheami birra gávdnojit dás: www.kulturitroms.no Iešguđet skovlá verte ieš

duođaštit ahte háliida kultuvrafálaldagaid.

Oktavuoðaolmmos: Anne Gerd Lehn, Girje- ja kulturbussehoavda

Tlf. 77 78 86 62/ 95 27 66 56 - šleađgapoasta: kulturbussen@tromsfylke.no

FOTO: øIVInD aRVOLa

43


KOMMUNEKONtAKtEr

Her følger en oversikt over kommunekontakter i Troms. Kommunekontaktene er skoleeiers representant. De leder det lokale skolesekkarbeidet og kan kontaktes i saker som angår den

enkelte kommune. Kommunekontakten innkaller til møter mellom kultur- og skolesektor, og til årlige planleggingsmøter med skolene. Kommunekontakten er også den som følger opp

DKS-aktivitetene i samarbeid med skolene.

balsfjord kommune: Roy Hansen

roy.hansen@balsfjord.kommune.no - tlf.: 905 88 656

bardu kommune: Toril Skaflestad

toril.skaflestad@bardu.kommune.no - tlf.: 977 39 741

berg kommune: Ingrid Bjørkli Jansen

ingrid.jansen@berg.kommune.no - tlf.: 416 98 061

dyrøy kommune: May-Elin Hals

post@elvetun.net - tlf.: 996 25 323

gratangen kommune: ann-Sissel Myrlund

ann.sissel.myrlund@me.com - tlf.: 906 40 118

harstad kommune: Halvard Bakklund

halvard.bakklund@harstad.kommune.no - tlf.: 77 02 62 65

ibestad kommune: Dag Indresand

dag.indresand@ibestad.kommune.no - tlf.: 77 09 91 30

karlsøy kommune: John E. Stenberg

john.stenberg@karlsoy.kommune.no - tlf.: 77 74 60 06

Kvæfjord kommune

- kvæfjord en ren fornøyelse kommune: Marianne !

Vaskinn

marianne.vaskinn@borkenes.skole.no - tlf.: 77 02 32 10

kvænangen kommune: anne K. Bårdseth

anne.bardseth@kvanangen.kommune.no - tlf.: 993 19 665

gaivuona suohkan/ kåfjord kommune: Halvard Lyshaug

halvard.lyshaug@kafjord.kommune.no - tlf.: 77 71 92 34

lavangen kommune: Dagfinn antonsen

dagfinn.antonsen@lavangen.kommune.no - tlf.: 77 17 65 21

lenvik kommune: wenche Berg angell

wenche.berg.angell@lenvik.kommune.no - tlf.: 915 83 153

lyngen kommune: Bodil Larsen

bodil.larsen@lyngen.kommune.no - tlf.: 908 43 508

målselv kommune: asbjørg Utby

asbjorg.utby@malselv.kommune.no - tlf.: 934 68 856

Nordreisa kommune: Roger aronsen

roger.aronsen@nordreisa.kommune.no - tlf.: 916 08 427

salangen kommune: Jøran Glad Berthinussen

webmaster@salangen.kommune.no - tlf.: 77 17 20 32

skjervøy kommune: Bente Haugsnes

bente.haugsnes@skjervoy.kommune.no - tlf.: 995 92 579

skånland kommune: Vanja Elvenes

vanja.elvenes@skanland.kommune.no - tlf.: 77 08 95 10

storfjord kommune: Line Sørum

line.sorum@storfjord.kommune.no - tlf.: 982 89 092

svbalbard: Hans-Gunnar Skreslett

hans-gunnar.skreslett@lybskole.no - tlf.: 79 02 39 07

sørreisa kommune: aina Løhre

aina.lohre@sorreisa.kommune.no - tlf.: 992 04 624

torsken kommune: Kristian Kaurin

kristian.kaurin@torsken.kommune.no - tlf.: 77 87 30 04

tranøy kommune: Trond Eidissen

trond.eidissen@tranoy.kommune.no - tlf.: 976 10 884

tromsø kommune: Torbjørn Lunde Ingvaldsen

dks@tromso.kommune.no - tlf.: 77 79 05 75


SAMArBEIDSPArtNErE

SKoLeåreT 2013/2014

NASjONALE PArtEr rEGIONALE PArtEr ANDrE PArtEr

film&kino

Tlf: 22 47 45 00

tonje@kino.no - www.kino.no

litteraturbruket

Tlf: 21 09 57 10/92 20 66 56

knut@forfattersentrum.no - www.litteraturbruket.no

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Tlf: 21 98 20 00

info@nasjonalmuseet.no - www.nasjonalmuseet.no

Norsk kulturråd

Tlf. 21 04 58 00

post@kulturrad.no - www.kulturradet.no

Norsk scenekunstbruk

Tlf: 23 10 09 83

post@scenekunstbruket.no - www.scenekunstbruket.no

rikskonsertene

Tlf: 22 02 59 00

post@rikskonsertene.no - www.rikskonsertene.no

hålogaland teater

Tlf: 77 60 64 00

post@ht.tr.no - www.ht.tr.no

Nordnorsk kunstnersenter

Kontaktperson: Kristin Risan

Tlf: 76 06 67 70

kristin.risan@nnks.no – www.nnks.no

Norsk forfattersentrum avd. Nord-Norge

Kontaktperson: Ida Endestad

Tlf: 21 09 57 92

ida@forfattersentrum.no - www.forfattersentrum.no

sámediggi – sametinget

Tlf: 78 47 40 00

samediggi@samediggi.no - www.samediggi.no

troms fylkesbibliotek

Tlf: 77 78 82 15

fylkesbiblioteket@tromsfylke.no - www.tromsfylke.no

Nordnorsk vitensenter

Hansine Hansens veg 17, 9019 Tromsø

Tlf: 77 62 09 45

post@nordnorsk.vitensenter.no - www.nordnorsk.vitensenter.no

arkangelsk dukketeater

Tlf: 07 (8182) 204179

atk-mokeeva@yandex.ru - www.arhpuppet.ru


KONtAKtINFOrMASjON

ADMINIStrASjON

DEN KULtUrELLE SKOLESEKKEN

I trOMS

daglig leder kultur i troms

Kjell arthur Helmersen

kjell.helmersen@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 86 61/80 00

Mob: 938 33 488

koordinator grunnskolen

Marianne Linløkken

marianne.linlokken@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 86 56/80 00

Mob: 481 04 371

koordinator videregående skole

Helle Ramstad

helle.ramstad@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 86 59/80 00

Mob: 975 09 477

turnékonsulent og webredaktør

Mona aas Johansen

mona.aas.johansen@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 86 55/80 00

Mob: 414 14 234

turnékonsulent

Hanne Mikalsen

hanne.mikalsen@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 86 64/80 00

Mob: 975 44 807

skolekonsertprodusent

Grete Helene Madssen, produsent

grete.h.madssen@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 86 66/ 80 00

Mob: 992 51 910

KUNStFAGLIG ANSVArLIG

scenekunst, film og visuell kunst

Helle Ramstad, koordinator videregående skole

Troms fylkeskommune

helle.ramstad@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 86 59/ 80 00

litteratur

Susanne Baumgärtel, rådgiver

Troms fylkeskommune

susanne.baumgartel@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 82 19/ 80 00

kulturarv

Bente nordhagen, rådgiver

Troms fylkeskommune

bente.nordhagen@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 82 11/ 80 00

musikk

Kultur i Troms, Troms fylkeskommune

Grete Helene Madssen, skolekonsertprodusent

grete.h.madssen@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 86 66/ 80 00

Mob: 992 51 910

PrOGrAMråD

programrådsleder

Ellen østgård, fylkeskultursjef

ellen.ostgard@tromsfylke.no

Tlf: 77 78 82 24

fylkesråd for kultur og helse

Mariam Rapp

representanter fra kommuner:

wenche Berg angell, Lenvik kommune

Marianne Vaskinn, Kvæfjord kommune

representanter fra videregående skoler:

Jørgen ytreberg, Kongsbakken vgs

Kirsti Hansen-Krone, nordreisa vgs

folderen er utgitt av:

Kultur i Troms

Postboks 852, 9488 Harstad

besøksadresse:

Havnegt 2 - 9404 Harstad

Tlf: 77 78 86 65/ 80 00

kulturitroms@tromsfylke.no - www.kulturitroms.no

Kultur i Troms er en avdeling i kulturetaten,

Troms fylkeskommune

Postboks 6600 - 9296 Tromsø

Tlf: 77 78 80 00 - www.tromsfylke.no

LES MEr På NEtt!

Mer informasjon om turneer og produksjoner i Den

kulturelle skolesekken i Troms, finnes

på www.kulturitroms.no

øverst til venstre velger du skole fra

rullegardinmenyen og programmet for skolen vises

i skjermbildet. Her finner du dato, klokkeslett,

klassetrinn og arena. Klikk på produksjonstittel

for mer informasjon, på høyre side finner du praktisk

informasjon, linker til turnéplan,

for- og etterarbeid og tilbakemelding. nederst på

siden kan elevene skrive sine kommentarer.

More magazines by this user
Similar magazines