Helsegevinst ved tidlig ultralyd? - Menneskeverd

menneskeverd.no

Helsegevinst ved tidlig ultralyd? - Menneskeverd

vern om livet

m e n n e skeve rd nr 1 2011

Fokus på muligheter

side 8-9

Valgte å gi datteren livet

side 4-5

Helsegevinst ved

tidlig ultralyd?

side 6-7

Ønsker flere funksjonshemmede på festivalene

side 12-13


2 leder nr 1 2011 | liv kjersti skjeggestad

VERN OM LIVET

Medlemsblad utgitt av Menneskeverd.

Nr 1, 2011

Opplag: 12 500

Generalsekretær og ansvarlig redaktør:

Liv Kjersti Skjeggestad

liv@menneskeverd.no

Redaktør:

Kristoffer Lie

kristoffer@menneskeverd.no

Redaksjonen/frilans:

Johannes Reindal

Adresse:

Storgaten 10 b, 0155 Oslo

22 34 09 00

post@menneskeverd.no

www.menneskeverd.no

Layout: Hilde Graatrud MacDesign

Forsidefoto: Crestock

Trykk: Østfold Trykkeri

Gaver til Menneskeverd:

3000.15.51228

Menneskeverds styre:

Svein Granerud, styreleder

Anne Karine Stautland

Ingrid Langen

Inger Lise Hansen

Yngve Davidsen

Veronica Hegertun

Tore Bjørsvik

Rådgivende utvalg:

Faglig etisk og økonomisk utvalg

Menneskeverd vil verne om livet fra

befruktning til en naturlig død. Organisasjonen

arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes

menneskeverd, aktiv livshjelp i

stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på

livet innen bioteknologisk forskning.

Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det

kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen

som begge sier at alle mennesker er like mye verdt.

Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett

og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen

ble gjennomført i april 2002.

Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om

Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/

intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds

meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og

kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds

stab.

Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens

regler for god presseskikk.

ISSN: 0333-158X

vern om livet nr 1 11

MILJØMERKET

241 Trykksak 796

ETIKK

ELLER

TEKNIKK?

Ja takk, begge deler, sier vi.

Det diskuteres for tiden om ultralyd i uke 12 skal tilbys

alle gravide. Gir denne undersøkelsen en helsegevinst

for noen, og hva er baksiden av denne medaljen? Denne debatten er viktig fordi det handler

om hva slags samfunn vi ønsker å ha. Utviklingen innen teknologien gir oss økt kunnskap,

også om barnet i mors mage. Nå ligger det i menneskets natur å ville vite, men økt kunnskap

gir oss også flere vanskelige valg.

Dagens ultralydundersøkelse i uke 18 blir forstått som omsorg for barnet i mors mage. Ny

og bedre teknologi gir oss mulighet til å oppdage tilstander hos barnet som vi kan gjøre noe

med, og det er bra. De fra fagmiljøet som ønsker tidlig ultralyd, argumenter med at dette

kan avdekke hjertefeil og gjøre det lettere å finne ut om eneggede tvillinger har felles morkake

eller ikke. Det vi ikke hører snakk om, er hvor mange barn som vil kunne reddes som

følge av denne undersøkelsen.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten slår fast at tidlig ultralyd er en dårlig markør

for å diagnostisere blant annet hjertefeil. Derimot til å lete etter foster med Downs syndrom

er denne metoden genial. Utviklingen viser at jo mer og tidligere vi leter, jo færre barn med

Downs syndrom får se dagens lys. Ferske tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 9 av 10

aborterer Downs syndrom når de får påvist dette i svangerskapet. Det er derfor helt feil

når Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hevder at norske kvinner fortsatt velger å bære

fram barn som feiler noe og at flere undersøkelser ikke har gitt økt aborttall. Assisterende

avdelingsdirektør ved Medisinsk Fødselsregister, Kari Klungsøyr, har uttalt til Aftenposten

at dersom man innfører screening med tidlig ultralyd av alle gravide, er det grunn til å tro at

det vil bli abortert flere barn med Downs syndrom enn det vil bli født. I tilbudet som gis fra

helsevesenet kan vordende foreldre, via en forventet rutine, bli pålagt å ta valg som egentlig

er umulige. Mange foreldre sier selv at det er et umenneskelig valg å velge liv eller død

for det barnet de bærer. Er jeg i stand til å bære mitt barns eventuelle byrder? Vil barnets liv

være verdt å leve?

Vi lar oss lett fascinere av ny teknologi, og de etiske refleksjonene blir ofte nedvurdert. Det

er våre politikere som er ansvarlige for å se sammenhenger og konsekvenser, og se helheten.

De skal så ta beslutninger som er til det beste for alle borgere i dette landet, også for de

kommende generasjoner. Hva skal vi legge til rette for, og hva skal vi bruke ressursene på?

Jeg vil gjerne tro vår statsminister når han sier han ønsker et inkluderende samfunn med

plass til alle. Utfordringen er hvordan dette kommer til uttrykk i praktisk politikk?

Liv Kjersti Skjeggestad

Generalsekretær


Menneskeverd(et)

og tidlig ultralyd

i nyhetsbildet

Bioteknologiloven er evaluert av Helsedirektoratet

på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet,

og den vil tidligst behandles av

Stortinget til høsten. I kjølvannet av dette har

debatten om hvorvidt staten skal tilby tidlig

ultralyd til landets gravide blusset opp. Arbeiderpartiet

og Fremskrittspartiet er begge for

dette. Kristelig Folkeparti og Høyre er imot.

Både Senterpartiet og SV har nylig hatt saken

oppe på sine landsmøter. Der ble det besluttet

å sende saken over til henholdsvis Sentralstyret

og Lands styret i partiene. Hva som kommer ut

av dette er uvisst. Nasjonalt råd for kvalitet og

prioritering i helsetjenesten behandlet saken på

sitt møte 11. april, men tar saken opp til videre

vurdering til høsten.

Debatten vedrørende tidlig ultralyd dreier

seg om hvorvidt alle gravide i dag skal få tilbu-

Debatten om hvorvidt alle gravide skal få tilbud om tidlig

ultralyd har siden i fjor høst pågått for fullt. Og inn i 2011

har debatten tatt mer og mer plass i mediene.

det om ultralyd i 12. uke fra det offentlige, betalt

gjennom skatteseddelen, i tillegg til den de får i

uke 18 i dag.

Det er uenighet i fagmiljøet om hvorvidt det

eksisterer noen form for helsegevinst ved å tilby

tidlig ultralyd til landets gravide. Metoden kan

brukes til å finne ut om tvillinger deler morkake,

noe som kan være svært alvorlig. Noen mener

også man kan finne flere hjertefeil så tidlig. Nasjonalt

kunnskapssenter for helsetjenesten slår

likevel fast i sine rapporter at tidlig ultralyd er

en dårlig markør for å diagnostisere blant annet

hjertefeil. De fleste funn så tidlig er uriktige (falske

positive) og må følges opp av nye undersøkelser.

De konkluderer med at metoden derimot

er glimrende hvis man vil finne kromosomavvik

aktuelt

som for eksempel Down syndrom. Danmark

innførte tidlig ultralyd til landets gravide i

2004, og året etter gikk antall barn født med

Down syndrom ned fra 61 til 32. Det er grunn

til å tro at noe lignende vil kunne skje i Norge.

Allerede i dag vet vi at 9 av 10 aborterer når

de får påvist Downs i svangerskapet. Det viser

ferske tall fra Medisinsk Fødselsregister.

Professor i medisinsk etikk ved Universitetet

i Oslo, Jan Helge Solbakk skriver i et

debattinnlegg i Aftenposten 24. februar i år:

” Det vi i dag med sikkerhet kan si er at tidlig

ultralyd – på grunn av teknikkens usikkerhet

på dette tidspunkt – vil gi mange falske positive

svar. Det vil ha som konsekvens at flere

friske fostre vil bli fjernet.”

Menneskeverd var tidlig på banen i denne

debatten, og vi får mange henvendelser fra

media. Denne

vinteren har vi

vært i debatt i

Dagsnytt 18 i

Nrk, hatt innlegg

på trykk i

Aftenposten og VG, samt vært i radiodebatt

på Radio Norge, for å nevne noe.

Debatten omkring tidlig ultralyd fikk et

menneskelig ansikt da Marte Wexelsen Goksøyr,

en modig kvinne med Down syndrom,

troppet opp i Stortingets vandrehall og stilte

sine spørsmål om hun har livets rett til statsminister

Jens Stoltenberg. I etterkant av hennes

møte med statsministeren ble det høylydte

diskusjoner hvorvidt mennesker som Marte

skulle få tilgang til de folkevalgtes storstue.

Debatten omkring tidlig ultralyd er vanskelig

og handler om mange ting. Det handler om

menneskesyn og om vi skal ha rom for mennesker

som Marte i det norske samfunn. Det

håper vi norske politikere tar mer på alvor.

nr 1 11 vern om livet

3


4 Fosterdiagnostikk

Siri Fuglem Berg og Odd Gunnar Paulsen:

Valgte å gi

datteren livet

– Vi klarte ikke å bestemme dødsdagen for datteren vår, sier legeparet.

Evy Kristine ble diagnostisert med trisomi 18 på en fostervannsprøve

i uke 15. Abort var likevel aldri et alternativ.

Tekst Kristoffer Lie Foto Fotograf Kristine Hardeberg, www.studiokristine.no

Til tross for en meget alvorlig diagnose som

forbindes med død allerede i fosterlivet eller

tidlig utenfor mors liv, bestemte legene fra

Gjøvik seg for å gi sin ufødte datter en sjanse.

Trisomi 18 (Edwards syndrom) er en alvorlig

kromosomfeil som den norske legestanden i

dag regner som ”uforenlig med liv”. Likevel

fins det eksempler på barn som har levd i flere

år med denne sykdommen. De færreste barn

med trisomi 18 opplever å få feire sin 1-års

fødselsdag. Bare rundt 10 prosent av barn med

trisomi 18 blir mer enn ett år gamle.

Tøft. – Det var tøft å få vite at barnet vårt hadde

denne sykdommen. Samtidig var det aldri

et alternativ for oss å velge abort. Vi klarte ikke

å bestemme dødsdagen for datteren vår, sier

Siri Fuglem Berg og Odd Gunnar Paulsen fra

sitt hjem på Gjøvik.

Fuglem Berg takket ja til blodprøve i uke 12

og endelig fostervannsprøve i uke 15. Det var

på denne siste prøven at Evy Kristine, hennes

ufødte datter, fikk påvist trisomi 18.

vern om livet nr 1 11

– Jeg husket ikke hva trisomi 18 var, og var

heller ikke borte i dette på studiet. For meg

bar det derfor rett hjem hvor jeg googlet sykdommen.

På internett fant jeg en amerikansk

hjemmeside som har vært til stor hjelp. Historiene

til andre har hjulpet oss veldig, sier Siri.

De to foreldrene måtte samtidig som Siri

gikk gravid planlegge sin datters begravelse.

– Vi snakket med presten om muligheten

for en grav og en gravstein.

Vi fryktet at barnet kom

til å dø i magen, forteller

Siri alvorlig.

– Folk spurte meg om

jeg gledet meg til termin,

noe jeg ikke gjorde. Jeg

ønsket at svangerskapet skulle vare evig.

For da visste hun at barnet hadde det bra.

– Jeg var stoltere av magen enn noen gang.

Det var en spesiell og tapper jente der inne,

forteller Siri.

Født for tidlig. Evy Kristine ble født snaue to

Jeg var stoltere av magen

enn noen gang. Det var en

spesiell og tapper jente der

inne, forteller Siri.

uker før termin. 15. april 2010. 1989 gram og

45 cm lang. Hun hadde navlesnoren rundt

halsen da hun ble født, og jenta var mørkeblå

i ansiktet. Det var far, Odd Gunnar, som tok

seg av gjenopplivingen av Evy Kristine, noe

jordmora ikke tok initiativ til.

– ”Vil dere det da?” spurte jordmora. Vi

hadde mistet henne der og da hadde jeg

ikke tatt henne med ut og startet gjenopp-

living. Vi hadde diskutert

på forhånd med barnelegen

at vi ønsket dette.

Det er klart at det ligger

en vurdering fra helsevesenets

side om at disse

barna ikke er verdt å satse

på, sier Odd Gunnar oppgitt.

– Det er ubehagelig å vite, sier Siri.

Evy Kristine kom seg raskt etter førstehjelpen

og ble lagt på Siris bryst.

På Ullevål hadde Evy Kristine mange runder

med pustestans den tiden hun levde. Hun

ble gitt morfin for at hun skulle slappe mer av.


2 DØGN, 19 TIMER, 36

MINUTTER: – Tre dager

er uendelig mye mer

tid å bygge minner og

å bli kjent med det lille

barnet på, enn ingen

tid i det hele tatt. Flere

ville hatt det bedre med

å bære fram barnet, til

tross for alvorlige diagnoser.

Da slipper man å

lure på hva som hadde

skjedd om man hadde

valgt annerledes, noe

jeg vet plager mange

som har valgt abort,

forteller Siri.

God smertelindring. – For oss var det viktig at

hun ikke led den korte tiden hun var her. Og

det gjorde hun ikke, forklarer Odd Gunnar.

– Det er helt fantastisk å kjenne sitt barn

ligge på brystet. Enda sterkere er det når vi

visste at hun ikke kom til å leve så lenge, forteller

han.

– Vi var overlykkelige over endelig å ha

truffet veslejenta vår. Vi hadde fått høre stemmen

hennes.

De to foreldrene har i forbindelse med

datterens sykdom og bortgang opprettet en

egen hjemmeside. Her har de lagt ut informasjon

omkring sykdommen og mange

private bilder, både av Evy Kristine mens

hun var i live, og fra tiden før begravelsen.

Siri er fortsatt nesten daglig på graven til

sin lille datter.

– Tre dager, det er et helt liv det, smiler Siri.

– Hvem kan mene at hennes liv ikke er

verdt å leve? spør Odd Gunnar.

Respekt. – Hvordan mener dere helsevesenet

SAMMEN: Familien fikk tre dager

sammen med Evy Kristine før hun

døde 18. april i fjor. F.v.: Ingrid (7),

Guro (3), Odd Gunnar Paulsen (far),

Siri Fuglem Berg (mor), Evy Kristine

(3 dager) og Einar (10).

på en god måte kan møte gravide som bærer på

et sykt barn?

– Nøytral veiledning er nok en utopi.

Uansett bør det vises respekt for hva foreldrene

mener er det beste for barnet. Det må

imidlertid foreligge en nasjonal standard for

oppfølging, med tverrfaglig oppfølging, med

tilbud om kontakt med psykolog, sosionom

eller prest, alt etter ønsker og behov. I tillegg

er det viktig at man ikke blir behandlet dårligere

pga en kjent diagnose. I vårt tilfelle fikk

vi ikke overvåkning av barnet under fødsel,

slik som ellers er standard opplegg. Ei heller

hadde de tenkt å gi babyen pustehjelp i

starten dersom det var behov for det, slik en

gjør med normale barn. Vi opplevde å måtte

diskutere oss til det mest basale av behandling,

som sondenæring og oksygen etter behov,

sier Siri.

På det viset følte foreldrene til Evy Kristine

at deres datter ble diskriminert på grunnlag av

sin funksjonshemning. De var likevel inneforstått

med, og enige i, at hun ikke skulle leg-

Fosterdiagnostikk

MED MOR OG FAR: – Vi var overlykkelige over endelig å ha

truffet veslejenta vår. Vi hadde fått høre stemmen hennes,

forteller Siri Fuglem Berg og Odd Gunnar Paulsen.

ges på respirator eller utsettes for smertefull

behandling, men behandling som kunne gi

henne et bedre liv den tiden hun hadde.

– Tre dager er uendelig mye mer tid å bygge

minner og å bli kjent med det lille barnet på,

enn ingen tid i det hele tatt. Flere ville hatt

det bedre med å bære fram barnet, til tross for

alvorlige diagnoser. Da slipper man å lure på

hva som hadde skjedd om man hadde valgt

annerledes, noe jeg vet plager mange som har

valgt abort, forteller Siri.

3 dager. Storfamilien på seks er igjen blitt

fem etter Evy Kristines bortgang. Men hun

vil aldri bli glemt. Hennes levetid her på

jorden ble 2 døgn, 19 timer og 36 minutter.

Hun sovnet stille inn på mammas bryst

søndag 18. april 2010 kl.16.50.

Og en ting er hvertfall helt sikkert: Odd

Gunnar og Siri ville ikke vært tiden med Evy

Kristine foruten. De hadde valgt på samme

måte hvis de måtte ta valget om liv eller død

for sitt barn på nytt.

nr 1 11 vern om livet

5


6 Duell

1 og 2 Tidlig ultralyd er fortsatt en

usikker metode når det gjelder å påvise sykdom

og utviklingsavvik, inkludert hjertefeil. Det

innebærer at det vil bli mange flere falske

positive tester enn ved ultralyd senere i svangerskapet.

Det vil gjøre at noen gravide vil velge å ta

abort selv om fosteret altså ikke er affisert, fordi

ultralydtesten har gitt dem feil opplysninger. Nå

skal det legges til at tidlig ultralyd kan kombineres

med andre tester som fostervannsprøver for å

sikre at det man tror man har påvist, stemmer. Da

må man imidlertid ikke glemme at slike prøver

som f. eks morkakeprøve er et invasivt inngrep

som øker sannsynligheten for spontanabort som

følge av inngrepet. Et sted mellom 0,5–1,3 prosent

av disse prøvene vil resultere i spontanaborter.

Derfor vet vi med stor sikkerhet i dag fire ting hva

angår tidlig ultralyd:

a) Tidlig ultralyd vil i sum føre til at flere liv blir

avsluttet enn tilfellet er i dag, inkludert friske

fostre.

b) Fordi tidlig ultralyd har vist seg ganske treffsikker

når det gjelder Downs syndrom, vil flere

fostre med dette syndrom bli abortert enn tilfelle

er i dag.

c) Som beregnet av professor Bjørn Hofmann

i en artikkel i Aftenposten nylig, vil morkakeprøver

og jakten på fostre med Downs syndrom

føre til spontanabort av ca. 20 friske fostre for å

forhindre 51 fostre med Downs syndrom, det vil si

ca. 0,4 friske fostre for å oppdage (og unngå) ett

barn med Downs syndrom.

d) Sist, men ikke minst, fordi tidlig ultralyd vil ut-

vern om livet nr 1 11

Jan Helge Solbakk,

cand. med, cand. theol, Dr. philos

Professor i medisinsk etikk,

Senter for medisinsk etikk,

Det medisinske fakultet, UiO

Foto: Øystein Franck-Nielsen, Vårt Land

Ultralyds

sette mange gravide kvinner for falske positive

tester, vil slik diagnostikk i tillegg selvsagt øke

angstnivået hos mange av kvinnene. Av disse

grunner mener jeg det ikke finnes dokumenterbare

fordeler ved tidlig ultralyddiagnostikk,

dersom man ikke er av den oppfatning at det

norske samfunn ville bli et bedre samfunn å

leve i dersom man kunne unngå at kvinner

satte barn med Downs syndrom til verden.

3 og 4 Et samfunns kvalitet tror jeg

best kan måles gjennom å se på hvordan de

svakeste og mest sårbare i enn befolkning

behandles. Jeg tror ikke et samfunn uten våre

”små søsken” blir et bedre samfunn å leve i

– for noen. Tvert i mot tror jeg det vil føre til et

enda hårdere samfunn, hvor forakten for

svakhet får enda større livsrom.

5 Jeg har ikke regnet på det, men det er

ingen tvil om at tidlig ultralyd vil føre til at flere

titalls helsekroner vil kastes bort på diagnostikk

hvis eneste sikre resultat vil være at

mange friske fostre vil gå tapt i jakten på å

rense samfunnet for fostre med Downs

syndrom. Det er et regnskap som verken

medisinsk, økonomisk eller moralsk burde

være forsvarbart i et samfunn som i sin

biolovgivning har nedfelt at man skal tilstrebe

et samfunn hvor det er plass til alle.

Spørsmål

1 Hva er fordelene med å tilby tidlig

ultralyd til alle gravide?

2 Kunnskapssenteret sier i sin rapport

at det vil være en høy grad av falske positive

funn av hjertefeil på barn ved ultralyd i uke 12.

Dette øker angstnivået hos gravide, og selv i

tilfeller der dette avkreftes senere, er angsten

høyere i resten av svangerskapet. Er det

forsvarlig å tilby denne undersøkelsen når

resultatene er så usikre?

3 Tidlig ultralyd med leting etter økt

nakkefold er en god markør for å finne

kromosomfeil. Etter at helsemyndighetene i

Danmark innførte tidlig ultralyd i 2004, fødes

det nesten ikke barn med Down syndrom i Danmark.

Ser du noen utfordringer i dette?

4 Professor i gynekologi og overlege

ved Oslo universitetssykehus, Ullevål,

Brit-Ingjerd Nesheim, sa i en debatt på

Dagsnytt 18 1.februar i år at det vil bli abortert

flere barn med Down syndrom hvis man

innfører såkalt screening i uke 12. Hvilke tanker

gjør du deg omkring dette?

5 Er det rett prioritering av staten å

bruke helsekroner på tidlig ultralyd til alle

når gevinsten er så usikker?


duellen

- mellom professor i medisinsk etikk Jan Helge

Solbakk og professor dr.med. Sturla Eik-Nes.

1 Grunnlaget for veke 12 ultralyd er dels at

biletkvaliteten har blitt betre over år, dels at ny

medisinsk kunnskap har kome fram.

Fordelane for foster er:

Tvillingar: I veke 12 kan ein skilje mellom tvillingar

med felles morkake og dei med separat

morkake. Tvillingar med felles morkake har

auka risiko på fleire vis. Femten prosent

utviklar tvilling-transfusjons-syndrom, ein

alvorleg sjukdom med høg døds- og sjukdomsrate.

Ein har i dag høve til å behandle

desse tilstandane, og det er sett i verk nasjonale

program med utanlandsbehandling i

Hamburg.

Hjartefeil: Å finne hjartefeil er noko av det

vanskelegaste i fostermedisinen, vi finn berre

rundt 60 %. Det er kunnskapsbasert at det er

viktig å finne flest mogleg hjartefeil for å kunne

overvake gjennom graviditet og overføre foster

med visse hjartefeil for fødsel til Rikshospitalet.

Slike rutinar har eksistert sidan 1990. Vi

finn fleire feil ved veke 18-undersøkinga og

i tida etter, enn i veke 12, men funn i veke 12

vert addert til funn seinare, og totalt sett vert

oppdagingsraten då høgare.

Fosteralder: Ved undersøking i veke 12 får ein

alder på foster og kan ved seinare undersøking

i veke 18 fange opp dei med tidleg vekstproblematikk

og overvake dei på høveleg vis vidare.

Fordelane for mor: Diagnostikk av dødelege

utviklingsavvik:

Slike avvik oppdagar ein i aukande grad i veke

12. Dei er ikkje etisk kontroversielle. Mor kan

då i ro og mak tenkje seg om og ev. avslutte

graviditeten ved ein relativt enkel medisinsk

Sturla Eik-Nes

Professor dr.med.

og seksjonsoverlege,

Nasjonalt senter for fostermedisin,

St.Olavs Hospital, Trondheim

Foto: Privat

abort i veke 12 – 13 i staden for ein minifødsel

veke 18 – 20.

2 Kunnskapssenteret har framstilt

diagnostikk av hjartefeil hos foster på eit vis

ingen fostermedisinar i verda praktiserer.

Nakkeoppklaring markerer for mange tilstandar

og er eit verdefullt tilskot til diagnostisk hjelp for

fostermedisinarar. Kunnskapssenteret framstiller

nakkeoppklaring som ein test som om det

einaste ein kan oppdage er hjartefeil, og har ikkje

fosteret hjartefeil, er testen falsk positiv. Dette har

ført til at fleire har kome med gale framstillingar

om korleis ein diagnostiserer hjartefeil i veke 12

og kva for konsekvensar det har.

3 Påstanden i spørsmålet er gal. Ein

innførte veke 12 ultralyd pluss hormonprøvar av

mor som kombinert opplegg i Danmark i 2005.

Det har blitt påstått at det utelukkande hadde til

føremål å diagnostisere Down syndrom.

Opplegget har ført til at det er fødd færre enn før

med Down syndrom, men sidan innføringa er det

likevel fødd omlag 30 foster med Down syndrom

kvart år og trenden er stabil. Ein er langt frå å

“utrydde Down syndrom” i Danmark, noko som

det vert hevda at ein gjer.

4 I Noreg er det snakk om å innføre veke 12

ultralyd utan blodprøve. Det vil føre til at færre med

Down syndrom vil bli diagnostisert i Noreg enn i

Danmark. Det er også grunn til å tru at haldningane

Duell

til å avbryte svangerskap der det føreligg Down

syndrom er meir konservative i Noreg enn i

Danmark. Likevel er det grunn til å tru at aborttala

av Down syndrom i Noreg vil auke noko.

Frå fostermedisinsk hald blir det galt å setje

diagnose av tvillingar og hjartefeil opp mot

Down syndrom. Kvifor skal mødrer i dag miste

tvillingar med ein forferdeleg sjukdom av di

ein hindrar tvillingane med felles morkake å

bli oppdaga i tide for å overvake dei – med den

grunngjeving at den teknikken som oppdagar

tvillingane, også oppdagar Down syndrom. Det

er viktig å minne om at etter diagnose av Down

syndrom er det kvinner som basert på norsk

lov ber om svangerskapsavbrot.

5 Kunnskapssenteret hevdar at gevinsten er

liten. Kunnskapssenteret har mellom anna ikkje

fått med seg dei siste 20 års utvikling innan

tvillingdiagnostikk og behandling. Det er underleg

sett i relasjon til at dei mellom anna har til oppgåve

å informere stortingspolitikarar. Vidare har dei

misforstått korleis ein diagnostiserer hjartefeil.

Begge feiltolkingar understrekar at Kunnskapssenteret

ikkje har sett seg inn i korleis fostermedisinarar

arbeider, heller ikkje har dei lytta til fostermedisinarar.

I dag vert det utført ultralyd tidleg i

graviditeten på om lag 60 % av dei gravide i regi av

den offentleg finansierte svangerskapsomsorg. Ein

har den same problemstillinga no omkring veke 12

ultralyd som ein hadde i 1985 omkring veke 18

ultralyd med uorganisert bruk av ultralyd. Det er få

helsekroner som skal supplerast, og gevinsten er

stor for mange.

nr 1 11 vern om livet

7


8 Beitostølen Helsesportsenter

I over 40 år har

Beitostølen Helsesportsenter

arbeidet for å

bedre funksjonshemmedes

livskvalitet. De er årets

vinner av Livsvernprisen.

BEDRE SELVFØLELSE: – Oppholdet her

gjør noe positivt med selvfølelsen, forteller

mamma Kari Værnes Fiske.

Her sammen med datteren Eirin (9).

Etter opphold på BHSS har

barna til Kari Værnes Fiske (43)

opplevd betydelig forbedring av

sin helsetilstand. De har alle en

lettgradelig form for CP.

vern om livet nr 1 11

Med fokus på

muligheter

fremfor begrensninger

Tekst og foto Kristoffer Lie

Det hele må kunne sies å være en eventyrhistorie.

Da Erling Stordahl flyttet til Beitostølen

i 1953 var der bare vidder og storslått natur.

Han ble Beitostølens første fastboende.

Grunnleggeren. Beitostølen Helsesportsenter

(BHSS) ligger idyllisk til ca. 850 meter over

havet med unike turmuligheter og friluftsliv.

Her, for over 40 år siden, bestemte grunnlegger

Erling Stordahl at det skulle bygges

et Helsesportsenter for funksjonshemmede.

Han ønsket at mennesker med ulike utfordringer

skulle se muligheter fremfor begrensninger.

Selv om de levde med et handikap, så

skulle de lære seg å mestre fysiske utfordringer.

I dag har BHSS 100 ansatte fordelt på 77

årsverk. Tusenvis av mennesker har vært innom

senteret siden det åpnet, og mange har vært der

flere ganger. Filosofien til BHSS er at man skal

se muligheter fremfor begrensninger til tross

for store eller små funksjonsnedsettelser.

– Det finnes ingenting lignende i andre land

som kan sammenlignes med det vi har her, sier

Det er ikke første gangen Kari Værnes Fiske

fra Malvik i Sør-Trøndelag er på Beitostølen.

Her har hun vært flere ganger som ledsager

for sine tre barn. Nå er hun her med sitt yngste

barn, Eirin på 9 år. Eirin har CP, cerebral

parese, i likhet med sine to storebrødre på 13

og 16 år. De er alle mildt angrepet av sykdommen,

og for det utrente øye vil ikke den vanlige

mann i gata se at de har diagnosen.

SITSKI: Å kjøre sitski ned slalåmbakkene på Beitostølen

er en del av treningen. Kjell Christian Hamar (t.v.), direktør

Rolf Stalenget ved Beitostølen Helsesportsenter

(midten) og bruker Luis Gran.

Inge Morisbak, som har vært ansatt på BHSS siden

oppstarten for over 40 år siden. Han er leder for

forsknings- og utdanningsavdelingen ved senteret.

Lære mestring. Et opphold på BHSS skal gi

livskvalitet, og mennesker skal lære seg å mestre

sin hverdag med de funksjonshindringene de

har. Hit kommer mennesker med både kroniske

og forbigående funksjonsnedsettelser, i alle aldersgrupper.

– Hovedmålsettingen med å være her er at

den enkelte skal lære noe en kan ha nytte av når

en kommer hjem. Hvis ikke oppholdet fører til

økt aktivitet og deltakelse i dagliglivet, har det

langt på vei vært mislykket. For å nå målsettingen

legger vi opp til individuelle aktivitetsopplegg

for brukerne, sier Morisbak.

Treningsfasilitetene er så gode at også de mer

profesjonelle idrettsprofilene våre har benyttet

BHSS ved enkelte anledninger.

– Håndballandslaget for kvinner har også

hatt treninger her, forteller han.

En viktig del av filosofien til BHSS er å ta i

Opplever en betydelig forbedring etter opphold på

– Selv om de har god funksjon, så løper de

ikke like fort som andre barn. Oppholdet her

gjør noe med selvfølelsen. Det å være sammen

med andre med funksjonshemming gjør noe

med deg. Det er positivt. De opplever at de

er gode på det de får til. De tør å prøve noe.

For eksempel har sønnen min på 16 begynt å

klatre. Det gjorde han ikke før. Dette skyldes

oppholdet på BHSS, mener Fiske.


uk naturen som rekreasjon og trening for alle

som velger å komme til Beitostølen.

Lystbetont trening. – Vi er veldig opptatt av å

være ute i naturen. De fleste av våre brukere er

ferdig rehabilitert. Men mange blir funksjonsføre

med den skaden de har etter å ha vært her.

Vi ønsker at de skal lære seg lystbetont trening.

Det er viktig for å kunne fungere bedre

i hverdagen, mener Morisbak. På senteret har

de masse spesialutstyr som er tilpasset brukerne.

Alt fra sitski, sykler med hånddrevne pedaler, til

spesiallagde kjelker som er tilpasset.

– I samarbeid med hjelpemiddelsentralen i

Oppland og produsenter av utstyr har vi det aller

meste av det som i dag finnes av tilgjengelig spesialutstyr.

Slik kan vi demonstrere, drive utprøving

og opplæring, samt bidra til anskaffelse av tilpasset

utstyr om det kreves for økt aktivitet. Men vi er

samtidig bevisste på at vi ofte ikke trenger spesialutstyr

for å få til god trening, sier Morisbak.

Til enhver tid er det ca 60 brukere ved senteret,

BHSS

Hun er meget positiv til det Helsesportsenteret

driver med. – Det beste er å se hvordan

ungene vokser. I tillegg så får man individuell

oppfølging som er meget bra. Det klart at man

får en toppform mens man er her i treningsperioden,

og de tar med seg ting de lærer her. Det er

lettere å få dem med seg ut i fysisk aktivitet etter

et slikt opphold. Dørstokkmila har blitt kortere

etter at vi har kommet hjem, sier Fiske.

og senteret utvider i disse dager, hovedsakelig for

å kunne ta i mot flere funksjonshemmede barn.

Utbygging. Direktør Rolf Stalenget viser stolt

frem den nye bygningsmassen selv om den ennå

ikke er helt ferdig. To nye bygninger skal oppføres

som til sammen skal innholde spisesal og kjøkken,

16 tilpassede brukerrom og parkeringskjeller hvor

man kan kjøre rett inn med spesialtilpassede biler

for bevegelseshemmede. I tillegg inneholder bygningene

kontorer som skal brukes til konsultasjoner

med brukerne og andre lokaler som er til for

administrative oppgaver for staben ved senteret.

– Prosjektet har en kostnadsramme på

65 millioner kroner. Vi lever litt fra hånd til

munn her, men med denne utvidelsen satser vi

virkelig, forteller Stalenget.

Målet til Helsesportsenteret er at flere skal

få muligheten til å komme til Beitostølen og

bli inspirert til å se muligheter i egen hverdag.

Begrensningene sitter oftest i hodet.

Beitostølen Helsesportsenter

FAKTA

Beitostølen Helsesportsenter

Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) er

en helseinstitusjon som har rehabilitering

av barn, unge og voksne med forbigående

og kroniske funksjonsnedsettelser

som arbeidsområde og fagfelt. Senteret

ble grunnlagt av Erling Stordahl og åpnet

i 1970. Det offentlige dekker oppholdet for

hver bruker.

BHSS gir årlig tilbud til ca 700 brukere på

fra 2-4 ukers opphold. Deres fokus er tilpasset

fysisk aktivitet – fulgt opp med veiledning

og støtte rettet mot den enkelte.

Hensikten er å stimulere til fysisk, sosial

og kulturell aktivitet og deltakelse. Dette

gjøres i samarbeid med et medisinsk og

pedagogisk fagmiljø. Helsesportsenteret

legger vekt på å ta i bruk naturen i sin behandling

av brukerne.

BHSS har i tillegg utviklet ”Lokalmiljømodellen”.

Her samarbeider senteret med en

kommune eller habiliteringstjeneste og

tar imot brukere til felles opphold på Beitostølen.

Målet er at dette skal skape ekstra

ringvirkninger slik at brukeren etter et

opphold på Beitostølen kan få støtte i sitt

lokalsamfunn for å fortsette med fysisk

aktivitet og få mestringsopplevelser der.

Som ledd i Lokalmiljømodellen arrangeres

det kurs for pårørende og fagpersoner

knyttet til opphold for brukere av senterets

rehabiliteringstjenester.

Årlig tar Helsesportsenteret imot ca 250

studenter fra høgskoler og universiteter til

2-3 ukers studiepraksis. De fleste er studenter

i idrettsfag, men også i fysioterapi

og andre helsefag. Senteret har videre

spesialistutdanning for leger og turnuskandidater

i fysioterapi.

I tillegg tilbyr senteret en rekke praktiskrettede

kurs for brukerne sine. Forsknings-

og utviklingsarbeidet (FoU) er i

det hele tatt en stor og viktig del av BHSS

sitt arbeid. Målet er at FoU-aktiviteten skal

bidra til å fremme aktiv deltakelse i et livsløpsperspektiv.

Kilder: www.bhss.no, Rolf Stalenget og Inge Morisbak

PÅ BEITOSTØLEN: Eirin har en lettgradelig form

for cerebral parese og er på Beitostølen Helsesportsenter

for opptrening og fellesskap.

nr 1 11 vern om livet

9


10 Livsvernprisen

Beitostølen Helsesportsenter fikk overrakt

Livsvernprisen

– Det var en stor ære å bli spurt om å dele ut prisen, sa en fornøyd

idrettspresident og prisutdeler Tove Paule i sin tale til Beitostølen

Helsesportsenter mandag 7. februar.

vern om livet nr 1 11

Tekst Kristoffer Lie Foto Marion Haslien

I underkant av 100 personer hadde funnet

veien til Hotel Bristol i Oslo for å overvære

overrekkelsen av Livsvernprisen 2011. Prisvinner

Beitostølen Helsesportsenter fikk

prisen på grunn av sitt fokus på menneskets

potensial, uavhengig av funksjonsevne,

gjennom 40 år.

Idrettspresidenten la vekt på i sin tale at

idrettsgleden må stå i sentrum – også for

funksjonshemmede.

Kulturdepartementet. Politisk rådgiver i

Kulturdepartementet, Roger Solheim, kom

med en hilsen til prisvinneren. Han trakk

fram flere kvaliteter vedrørende Beitostølen

Helsesportsenter.

– Vi bør alle være pådrivere for å fremme

et inkluderende samfunn. Det bidrar Beitostølen

Helsesportsenter til. Det er samtidig

viktige karakteristikker som Beitostølen representerer

ved at de ser muligheter fremfor

begrensninger, sa Solheim.

Til stede var også stortingsrepresentant

Tove Linnea Brandvik (Ap) som er Norges

første faste møtende stortingsrepresentant i

rullestol, i tillegg til at hun har hatt fire opphold

på Beitostølen Helsesportsenter.

DIPLOMET: F.v.: Direktør ved Beitostølen Helsesportsenter,

Rolf Stalenget, generalsekretær i

Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad og prisutdeler

og idrettspresident Tove Paule.


Får tilbake håpet. – Jeg gikk fra å være funksjonsfrisk

til å være funksjonshemmet. Det

var veldig trøblete. Når jeg kom til Beitostølen

Helsesportsenter, var fokuset et annet

enn på skaden min. Her var fokuset: Hva

kan vi få til nå? I denne perioden turte jeg

ikke lenger å stole på kroppen min. Man

mister kontrollen. Beitostølen Helsesportsenter

gir deg tilbake håpet og motet. Det

er ingen begrensning på hva vi kan, bare vi

ikke mister håpet og motet, sa Brandvik.

Rolf Stalenget, direktør på Beitostølen

Helsesportsenter, sa i sin tale at kvaliteten til

Helsesportsenteret står og faller med hvordan

de møter enkeltmennesker.

– Vi skal tilrettelegge det videre arbeidet i

Erling Stordahls ånd. Prisen er en stor inspirasjon

til å fortsette dette arbeidet, sa Stalenget.

Opptur. Anne Ottestad, kontaktperson i

allidrettsgruppa ”Opptur”, presenterte deres

tilbud til bevegelseshemmede barn og unge i

Bærum kommune. Opptur er tilknyttet Fossum

IF og så dagens lys etter at en gruppe

bevegelseshemmede barn i bærumsskolene

fikk muligheten til sammen å dra på et opphold

på Beitostølen Helsesportsenter høsten

2003. Dette ble en del av den såkalte ”Lokalmiljømodellen”

hvor oppholdet på Beitostølen

skal inspirere til fysisk aktivitet som igjen

overføres til lokalmiljøet. Derfor er det et poeng

at de som er med på dette tilbudet kom-

MANGE FREMMØTTE:

Mange hadde møtt

fram for å overvære

overrekkelsen av Livsvernprisen

2011.

SANG: Maria Solheim sang

under prisutdelingen på

Hotel Bristol i Oslo.

mer fra samme kommune eller habiliteringstjeneste

slik at de kan dra nytte av hverandre

også etter et opphold på Helsesportsenteret.

I tillegg ønsket Norges idrettshøgskole å

hedre sin nære venn og samarbeidspartner

gjennom mange år.

Helsesportsenteret og Idrettshøgskolen

har hatt et nært samarbeid helt siden oppstarten,

og hvert år har Idrettshøgskolen

studenter som har praksis på Beitostølen

Helsesportsenter.

– Vi ser fram til videre samarbeid med

dere, sa Sigmund Loland, rektor ved Idrettshøgskolen,

i sin hilsen.

Musikalske innslag under utdelingen sto

Maria Solheim for. På sin unike og følsomme

måte avsluttet hun sin opptreden med

låta Lady of my life.

Livsvernprisen

GRUPPEBILDE: F.v.: Sigmund Loland, rektor

Norges idrettshøgskole, Rolf Stalenget, direktør

Beitostølen Helsesportsenter, Liv Kjersti

Skjeggestad, generalsekretær Menneskeverd,

Idrettspresident Tove Paule, Roger Solheim,

politisk rådgiver Kulturdepartementet, Tove

Linnea Brandvik, stortingsrepresentant (Ap),

Gro Lundby, ordfører Øystre Slidre kommune,

Inge Marisbak, mangeårig ansatt på Beitostølen

Helsesportsenter, Anne Ottestad, foreldrekontakt

i Fossum IF og Hanne Langeland fra habiliteringstjenesten

Buskerud.

nr 1 11 vern om livet

11


12 Sommerfestivaler

Ønsker

flere funksjonshemmede

på festivalene

Hvordan legger de store barne- og ungdomsfestivalene

til rette for mennesker med funksjonshemminger

og ekstra behov for tilpasning?

Ganske bra, viser det seg.

Tekst Johannes Reindal Foto Magnus Hvalvik (KRIK)

Sommeren er tiden for et ras av festivaler

og stevner i regi av kristne organisasjoner og

menigheter. Mange tusen mennesker vil dra

med seg telt, campinvogner, bibler og grill for

å nyte sommeren i fellesskap med andre. Men

det er ikke alle som like lett kan komme seg

rundt på et stevneområde i skjærgården eller

ta del i fysiske sommeraktiviteter. Dette har

mange av arrangørene tenkt igjennom.

Egen gruppe. KRIK (Kristen

idrettskontakt) arrangerer leirer

og festivaler året rundt. Her

er sport og fysisk aktivitet i

fokus, og organisasjonens arrangementer

er utrolig populære.

Festivalene, ikke minst de

store om sommeren, blir fullbooket

i løpet av noen timer.

Arena er KRIKs største

sommerleir og blir arrangert på Dvergsnestangen

utenfor Kristiansand fra 9. til 14. august.

Allerede i brosjyren ser man at arrangørene

ønsker å inkludere deltagere med behov

for ekstra tilrettelegging. Dette er det under-

vern om livet nr 1 11

Mange tusen mennesker

drar med seg

telt, campinvogner,

bibler og grill for å

nyte sommeren i

fellesskap med andre.

gruppen ParaKRIK som står bak, noe de har

gjort siden midten av 1990-tallet.

– Vi har ansvar for å tilrettelegge for funksjonshemmede

på alle KRIKs arrangementer,

sier leder Eivind Lillåsen.

– Vi arrangerer ikke egne festivaler, men

ønsker at funksjonshemmede skal være integrert

i de leirene vi allerede arrangerer. Vi

ønsker å strekke oss langt for å legge til rette,

vi vil se muligheter – ikke begrensninger.

Mangler deltagere. Flere

funksjonshemmede som har

vært med på leirene er blitt

med som ledere i KRIK-miljøet.

Disse er gode forbilder og

godt integrert i ledergruppa,

forteller Lillåsen. Den største

utfordingen til ParaKRIK er å

få nok deltagere.

– Vi har masse instruktører som vil stille

opp i en masse forskjellige idretter. Men vi

mangler deltagere. På de store leirene har

vi hatt opp imot seks personer med spesiell

tilrettelegging, sier Lillåsen, som altså ønsker

seg flere. Han oppfordrer folk til å gå

inn på nettsiden og ta kontakt.

– Vi ser det som veldig positivt, for hele

miljøet og festivalen, å ha med alle typer

mennesker. Også de som trenger spesiell tilrettelegging

for å ta del i fysisk aktivitet.

Bestilt rapport. En annen stor ungdomsfestival

er Skjærgårds Music & Mission Festival,

populært kalt Skjærgårds. Festivalen er Nord-

Europas største kristne musikkfestival, de hadde

30-års jubileum i fjor og har de siste årene

utvidet konseptet til å bli mer en leir med arrangementer

hele uken på Risøya utenfor Tvedestrand.

Årets festival går av stabelen 5. til 10.

juli, med artister som Leeland, Monokadet og

Classic Petra på programmet. Med beliggenhet

i sørlandsk skjærgård, med knatter, knauser og

bakker, vil man kanskje tro at fremkommelighet

er en utfordring. Festivalsjef Jarle Storebø

har gjort en del tiltak og bestilt en rapport.

– Vi har engasjert en funksjonshemmet som

skal teste ut festivalen for å finne de kritiske

punktene. Denne rapporten er dessverre ikke


ferdig til årets festival, men kommer så raskt

som mulig. Vi har en del funksjonshemmede

som er på Skjærgårds. Til disse har vi en egen

rampe foran scenen, slik at de blir hevet over

det vanlige publikum og dermed får med seg

det som skjer på scenen, sier Storebø. Han sier

de prøver å legge til rette for den enkelte som

best de kan, de utsteder ledsagerbevis og har fått

asfaltert noe av veien på Risøy. Mye regn, kombinert

med masse mennesker, gjør ofte gjørme

til en utfordring. Derfor har standgata, hvor

alle organisasjonene og spisestedene holder telt,

blitt gruslagt for bedre fremkommelighet.

– Så søla er ikke så stort problem lenger.

Men rapporten vil gi oss svar på hvor vi videre

skal forbedre oss, sier Storebø.

Kun norske talere. U-festivalen er den store

sommerfestivalen for ungdom i pinsebevegelsen.

Fra 14. til 17. juli samles de på Hedmarktoppen

for å være sammen om Guds ord,

aktiviteter og sommer.

Festivalleder Christoffer Nyborg sier de

ikke har noen nedskrevet strategi for hvordan

legge til rette for funksjonshemmede, men at

de retter seg etter tilbakemeldinger.

– Vi har blant annet fått beskjed om at det

har vært vanskelig med oversettelsene fra talerne.

Derfor har vi i år kun norske talere. Lokalene

vi bruker er gunstig utformet, slik at det

skal gå greit for rullestolbrukere å komme seg

rundt, sier han. Nyborg har ikke oversikt over

hvor mange som hvert år har behov for tilrettelegging

på leirene.

– Men vi bør nok legge opp til at disse kan

henvende seg i informasjonen og få den hjelpen

de trenger, sier han.

Jubilant. For ungdom tilknyttet Det Norske

Misjonsselskap (NMS) er det Tenmisjonsfestivalen

som gjelder. I år feirer festivalen 30

år, og fra 1. til 6. august samles opp imot 500

ungdommer på Åpta leirsted ikke langt fra

Farsund. Også de har tenkt gjennom hvordan

funksjonshemmede skal kunne være med.

– En av våre ledere sitter i rullestol, så for oss

har refleksjonen rundt mennesker med spesielle

behov vært med lenge, sier arrangementskonsulent

i NMS-U, Dorrit Vignes Isachsen.

– Åpta er et leirsted som er tilrettelagt for

Sommerfestivaler

FAKTA

KRIK (Kristen idrettskontakt) arrangerer

leir er og festivaler året rundt. Her er sport

og fysisk aktivitet i fokus, og organisasjonens

arrangementer er godt besøkte.

CHRISC-LØP: Bjarte

Øen og Håvard Heines

har et utmerket samarbeid

på CHRISC-løpet

under ARENA 2008.

funksjonshemmede, og hvert år er opptil fem

deltagere med spesielle behov med på leiren,

forteller hun.

Menneskeverd. UL er NLM Ung (Norsk Luthersk

Misjonssamband) og Imf Ung (Indremisjonsforbundet)

sin sommerfestival, og arrangementet

går av stabelen i Kongeparken fra 2. til 6.

august. For UL ble bevisstheten rundt funksjonshemmede

og spesiell tilpasning for alvor satt på

dagsorden ved festivalen i 2005, forteller leder i

NLM Ung, Hans Kristian Skaar.

– Da var tema på festivalen «Hva er da et

menneske?» Vi hadde seminar om menneskeverd

og om mennesket skapt i Guds bilde. Vi

har en egen koordinator for de med spesielle

behov, han hjelper til med personlig tilrettelegging.

Det være seg autisme eller rullestolbrukere.

Fagpersoner har gått over festivalområdet og

hjulpet til med å gjøre det best mulig tilgjengelig,

sier han.

Tema relatert til menneskeverd er også ofte med

i taler og seminarer, uten at det i skrivende stund

er helt klart om det blir noe slikt på årets festival.

Årets hovedtema på UL er «Sannhet».

nr 1 11 vern om livet

13


14 Menneskeverd

Intervju med

avgått styreleder

Asle Dingstad

Etter 6 år som styrele

der i Menneskeverd

gikk Asle Dingstad

(bildet) av ved

årsmøtet i april i år.

Vi benyttet anledningen

til å stille ham

noen spørsmål.

Navn*:

Adresse*: Mobil:

Postnummer*: Poststed*: Telefon*:

E-post:

1) Hva er du mest fornøyd

med som Menneskeverd

har fått til gjennom de

seks årene du har sittet

som styreleder?

Menneskeverd er blitt en

betydelig og kvalifisert

stemme i livsverndebatten

som folk legger merke til.

Den faglige tilnærmingen

og positive agendaen har

etter min mening også

skapt større forståelse

for Menneskeverds kjerneverdier.

Det har også

skjedd en alliansebygging

i forhold til grupper og

bevegelser som viser at

det er mulig å samle bred

støtte i enkeltsaker til

tross for ulik tro og ideologi.

Vi kan ikke vise til

konkrete ”seire” i forhold

til lovverk og politiske

beslutninger, men vi tror

det er mulig å påvirke

holdninger som både på

kort og lang sikt kan redde

og verne menneskeliv.

2) Hvorfor trenger vi en

livsvernorganisasjon

som Menneskeverd i

den norske samfunnsdebatten?

Kort og godt fordi det er

ingen annen organisasjon

som så tydelig taler for og

arbeider for menneskelivets

uendelige verdi fra

unnfangelsen av og til en

naturlig og verdig død. Vi

ønsker å være en stemme

for det ufødte livet, for

den som er annerledes

og ”utryddelsestruet”,

og for den som trenger

trygghet og støtte i den

siste livsfasen. Gjennom

utdeling av Livsvernsprisen,

seminarer og foredrag

setter vi fokus på etiske

Få større innsikt –

Prøv Vårt Land i 2 måneder, for 199 kroner!

(40% rabatt)

Som medlem i menneskeverd har du tatt et standpunkt når det gjelder

verdispørsmål mange synes det er vanskelig å ta stilling til. Avisen Vårt

Land ønsker å være en avis som formidler nyheter på en måte som

utfordrer våre lesere til å bruke både hodet og hjertet i de mange

vanskelige debattene. Vi tror at vårt blikk på de store spørsmålene i

samfunnet, kan være med på å stimulere de som leser Vårt Land.

Ja, jeg ønsker å bestille Vårt Land i 2 mnd for kun kr 199,- (40% rabatt)

Fødselsdato:

* Denne informasjonen må fylles ut for å kunne motta tilbudet. Tilbudet gjelder ikke dersom du har vært Vårt Land-abonnent de siste 3 mnd.

Ja, Vårt Land kan lagre mine kundeopplysninger som grunnlag for informasjon

og interessante tilbud også etter at kundeforholdet eventuelt opphører.

spørsmål som ligger under

og bestemmer politikk

og lovverk som truer

menneskeverdet. Vi tror

ikke at vi er de eneste som

gjør dette, men vi tror vi

kan bidra til å samle gode

krefter til vern om livet.

3) Hva er det viktigste

Menneskeverd som

organisasjon kan gjøre,

rent konkret?

Menneskeverds arbeidsmåte

er ikke aksjonsrettet,

og vi er heller ikke

en hjelpeorganisasjon

som driver diakonalt eller

sosialt arbeid. Vi ønsker

å påvirke og endre

holdninger som igjen kan

utløse slikt engasjement.

For å ta abortspørsmålet:

Vi har aldri kompromisset

i synet på abort.

Abortloven er en u-lov

Vi rapporterer ikke kun det som skjedde i går, men ser det som vår

oppgave å fortelle hvilke konsekvenser gårsdagens hendelser har for

fremtiden. Hva betyr utviklingen, hva ligger bak hendelsene – hvorfor

skjer det som skjer? Som medlem i menneskeverd får du nå en unik

mulighet til å få en større innsikt, refleksjon over verden og samfunnet

som omgir oss, og en mulighet til å bli litt klokere – sammen med oss.

BRUK BLOKKBOKSTAVER

og en konstant trussel

mot menneskeverdet.

Samtidig vet vi at vi ikke

kan endre loven alene.

Men det gjør ikke motstanden

mindre viktig,

men den må kanaliseres

ikke minst gjennom

informasjonsarbeid og

holdningsendringer. De

siste årene har vi fått en

ny abortdebatt som er

dratt i gang fra uventet

hold. Slike initiativ må

vi støtte og hjelpe fram.

I den senere debatten

om ultralyd har vi også

fått innspill fra faglig

hold som bekrefter og

støtter vår bekymring for

et samfunn som sorterer

sine borgere ut fra funksjonelle

og samfunnsøkonomiske

kriterier. Her må

vi være kompromissløse

på de svakestes side.

1VE2M11

4) Hvilke tips vil du gi

til vedkommende som

overtar som styreleder

etter deg?

Ta vare på de ansatte,

bidra til et godt samarbeidsklima,

gled deg

til styremøtene, bevar

humøret og vær deg selv!

5) Hva skal du bedrive

tiden med nå, nå som du

ikke skal være styreleder

i Menneske verd?

Ingen som kjenner meg

er bekymret for at det

skal bli for mye såkalt

fritid! Jeg er fortsatt i

full jobb som forlegger.

Forhåpentligvis får jeg

litt mer tid til å være

prest i Den nordiskkatolske

kirke. Det er et

livslangt kall.

SVARSENDING 1203

0090 OSLO


Motta viktig informasjon fra

Send oss din e-postadresse i dag! Send

den til post@menneskeverd.no

Du vil motta:

• invitasjoner til arrangementer

• link til årets digitale Vern om Livet-utgave

Meld fra om du også vil motta nyhetsbrev

fra Menneskeverd.

På grunn av kutt i budsjettet kommer det

dessverre bare ut to utgaver av Vern om Livet

på papir i år. Men vi planlegger å legge ut en

digitalutgave på våre hjemmesider

www.menneskeverd.no etter sommeren.

I sommer kan du møte oss

på stand følgende steder:

Mariaholm, Spydeberg, 27.-29.mai

Årsmøte i Aust-Agder lag

av Menneskeverd

Aust-Agder lag av Menneskeverd

arrangerer årsmøte

mandag 23. mai kl. 1900

hos Solveig Ørum i Solheimveien 11

på Hisøy. Vi samles i lysthuset.

Det blir enkel servering.

Det Norske Misjonsselskap (GF), Kristiansand, 29. juni-3. juli

Skjærgårds Music & Mission Festival på Risøya, 5.-10. juli

Sommer Oase 2011 Fredrikstad, 13.-16. juli

Korsvei, Seljord, 20. -21. juli

Indremisjonsforbundet (GF), Bildøy Bibelskole, Bergen, 28.-31. juli

UL i Kongeparken, Ålgård, 2.-6. august

Alle medlemmer er hjertelig velkomne!

Ta vår quiz og vinn en TREK-sykkel til en verdi av 7990 kroner.

quiz

Menneskeverd

15


▪▪


▪▪▪

▪▪

▪▪▪

▪▪

▪▪▪

▪▪

▪▪▪

▪▪

▪ ▪ ▪

▪▪

▪▪▪

▪ ▪

▪▪▪

▪▪

▪▪▪

▪ ▪

Enkelt å

bli medlem:

Send

MVERD

til 2160

(300,-)

Sykkelen er levert av

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men

returneres med opplysning om ny adresse til:

Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo

2011

nye medlemmer i 2011

Verv et nytt medlem og bli med i trekningen av en TREK-sykkel til en verdi av

7990 kroner. For hver person du verver får du ett lodd, så alle har en sjanse til å

vinne. Trekningen blir foretatt før jul.

Med flere medlemmer i ryggen får Menneskeverd

større innflytelse og en tryggere økonomi.

Som medlem støtter du arbeidet for å verne om

menneskeverdet fra befruktning til en naturlig død.

Hjelp Menneskeverd til å bli en enda mer kraftfull stemme for livet!

Verv

og vinn

en TREKsykkel

Vi jobber for:

▪ Å redusere antall aborter gjennom informasjon,

støtteordninger og økt bevissthet om fosterets verdi

▪ Lik og rettferdig beskyttelse av menneskelivet,

uavhengig av egenskaper og sykdom

▪ Verdighet ved livets slutt og aktiv livshjelp i stedet

for dødshjelp

menneskeverd.no

More magazines by this user
Similar magazines