NRLU - Universitets- og høyskolerådet - UHR

Innspill fra Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU)
til stortingsmelding om forskning
Dette dokumentet er et vedlegg til innspill fra Universitets- og høgskolerådet
LÆRERUTDANNINGENES BIDRAG TIL
KUNNSKAPSPRODUKSJONEN
De senere årene har det vært satset på økt forskningsaktivitet innenfor lærerutdanning.
Eksempler på slike satsinger er Praksis-FoU, PRAKUT og NAFOL. Det er et sterkt behov for
kunnskap om hva som er god lærerutdanning. Spørsmål om relevans, innhold og organisering
er gjennomgående i internasjonal lærerutdanning, og behovet for styrket kunnskap om dette er
ikke særnorsk. Det er derfor grunn til å tro at en norsk forskningssatsing på lærerutdanning
bør kunne ses som et bidrag til internasjonal kunnskapsproduksjon.
Forskningsprogrammer
Siden 2005 har departementet, gjennom Norges Forskningsråd, gjennomført en betydelig
satsing for å styrke FoU-kompetansen i norsk lærerutdanning. Denne utviklingen har vært helt
nødvendig for å kvalitetssikre en forskningsbasert lærerutdanning, i tråd med regjeringens
intensjoner. Gjennom NFR-programmet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og
lærerutdanning PRAKSISFOU (2005-2010) har lærerutdanningsinstitusjonene vært
prioriterte søkere, i samarbeid med skole-/barnehageeiere. Dette har resultert i 32
forskningsprosjekter som i betydelig grad har styrket FoU-kompetansen i institusjonene, og
samtidig bidratt med omfattende ny kunnskap som på bred basis er kommunisert med
brukergruppene. Det pågående NFR-programmet PRAKUT (2010-2014) er en videreføring
av denne satsingen. Det er nødvendig med fortsatt satsing på forskning i og på
lærerutdanningene. For å sikre at innsatsen settes inn der behovet er størst, mener vi det bør
satses på programforskning innen prioriterte områder. For vårt vedkommende vil det være
viktig med fortsatt satsing på praksisrettet forskning.
For å følge opp den praksisnære FoU-satsingen i lærerutdanningsinstitusjonene bør
departementet fra 2014 initiere et nytt fire/femårig forskningsprogram i NFR, hvor miljøer
som driver lærerutdanning er prioriterte søkere. Større nettverksprosjekter som inkluderer
organisert forskeropplæring bør prioriteres, og linjen med obligatorisk samarbeid mellom
forskningsmiljø og brukere (skole-/barnehageeiere) bør videreutvikles. Komparative studier
med internasjonalt perspektiv bør også etterspørres, både for å utvikle forskernettverk på tvers
av landegrensene og for å bedre forståelsen av lærerutdanningens internasjonale karakter.

Tematisk tilnærming
Ungdommens maktutredning (NOU 2011:20) oppvurderer den norske skolen som
demokratiforberedende arena og etterlyser et eget demokratifag i den norske skolen. I den
forbindelse synes det å være behov for forskning som både sammenstiller evalueringer av
tilsvarende fag i land vi kan sammenligne oss med, og som kritisk analyserer og evaluerer
eventuelle mål, innhold og metoder for et slikt fag i lys av demokratiutfordringer i et samfunn
i endring. Et kunnskapsintensivt og tekstbasert samfunn i rask endring tilsier at det er behov
for forskningsbasert kunnskap om utfordringer relatert til nye typer kunnskapspraksiser i og
utenfor arbeidslivet. Hvordan kan man tenke lærerprofesjonalitet i framtidens samfunn?
Hvilke kunnskapspraksiser bør lærerutdanningene kvalifisere for?
Utredningen Rett til Læring (NOU 2009:17/18) utfordrer utdanningsområdene med hensyn til
utvikling av rettighetsperspektiver, til forskjell fra mer tradisjonelle behovsperspektiver. En
konsekvens kan være at opplæringen ikke organiseres ut fra forestillinger om normaleleven
eller en majoritetskultur. I stedet vil vi kunne se en utvikling mot individbaserte modeller for
opplæring og læring med fokus på autonomi og styrking av subjektiv dømmekraft.
Spørsmålet om hvordan vi samtidig bygger inn kollektive og samfunnsbyggende perspektiver
blir desto mer viktig. Forskning og utvikling i et rettighetsperspektiv er derfor et strategisk
viktig område å arbeide med.
I tillegg til programstyrt utdanningsforskning, foreslår vi at det innføres fri prosjektstøtte til
utdanningsforskning – også innen høgskolesektoren og lærerutdanningene. Dette både for å
sikre en bred kunnskapsbase, men også for å bidra til å sikre teoriutvikling og et faglig og
metodisk mangfold.
NRLU vil også legge vekt på forskning på elevers og læreres læring i et velferdssamfunn. Det
er viktig å utvikle barnehagen og skolen, både som en læringsarena og interessant
arbeidsplass. Barnehage- og skolebaserte vurderingsmetoder og autonomi i et
aksjonsforskningsperspektiv kan være en måte å gjøre dette på: Elevers og læreres rett til
læring henger slik nøye sammen og utgjør et viktig framtidig kunnskaps- og
forskningsområde. Dette perspektivet viser behov for økt oppmerksomhet mot humanistiske
aspekter i utdanningene, og ikke bare samfunnsvitenskapelige.
Spørsmålet om danning i høyere utdanning har i flere år vært gjort til gjenstand for
undersøkelser i utvalg og publikasjoner. Lærerutdanningen bør i større grad og på en
tydeligere og mer selvstendig måte engasjere seg i dette spørsmålet. Utfordringen er å
artikulere den særlige formen for danning som skjer i lærerutdanningen.
Lærerutdanningen bør i større grad engasjere seg i spørsmålet om kunstfagenes
danningspotensial, fordi kunstfagene, i kraft av sine uttrykksformer, har et særlig potensial for
å forme/danne studenten i læreutdanningen, elevene i skolen og barna i barnehagen. Hvis for
eksempel kunst- og håndverksfagene i barnehage- og skole bygges ned, risikerer vi å miste
forskningsbasering av disse fagene, som har sin kunnskapsbase i lærerutdanningene.
Side 2 av 5

Regjeringen 1 har understreket at det ikke er grunn til at de praktiske og estetiske fagene skal
tape terreng verken i dagens eller framtidas barnehage og skole.
NRLU ser det som viktig at endringene i lærerutdanning følges opp av forskning. Det gjelder
spesielt det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap, men også selve inndelingen i to
utdanningsforløp i grunnskolelærerutdanningen, og deres egenart. Disse endringene, sammen
med innføring av mentorordning, kan ha potensial i seg til å imøtegå det som vi i dag
oppfatter som et problem vedrørende overgangen mellom utdanning og yrke. En
bacheloroppgave, og ikke minst en masteroppgave, vil både kunne vektlegge og utvikle
studentenes evne til i den kommende yrkesutøvelsen å forstå og anvende forskning på en
annen, og bedre, måte enn tidligere. I beste fall vil det skje en endring fra metodeorientering
(instrumentalisme) mot en undersøkende holdning (både hos studenter og elever). Mer enn en
bacheloroppgave vil en masteroppgave kunne utstyre studentene med kompetanse og
kvalifikasjoner som gjør dem ekstra rustet til å overvåke og utvikle egen praksis analytisk.
Pedagogisk entreprenørskap er også en viktig forskningsutfordring. Det er avgjørende å oppdage
og utvikle nye innfallsvinkler og nye måter å samarbeide med barnehagebarna/elevene på. Målet er
til enhver tid å gi elever muligheten til å skape og å delta i aktiviteter som styrker autonomi i
læringsprosesser.
LÆRERUTDANNINGENES ROLLE I ET VELFUNGERENDE
FORSKNINGSSYSTEM
De siste årene har det foregått en formidabel kompetanseheving ved landets lærerutdanninger,
knyttet både til utøvende forskning og organisering og administrasjon av forskning.
Lærerutdanningsinstitusjonene er godt i stand til å administrere forskning i og for
lærerutdanning.
I 2010 opprettet departementet, gjennom Norges forskningsråd, en nasjonal forskerskole
innrettet mot tilsatte i lærerutdanning, NAFOL. Fram til 2018 vil NAFOL ha fulgt 80 ph.d.kandidater
gjennom sine doktorgradsløp, og i betydelig grad ha bidratt til kompetanseheving
av det faglige personalet i lærerutdanningsinstitusjonene. I tillegg bidrar NFRs
forskningsprogrammer med et betydelig antall ph.d-stipend til tilsatte i disse institusjonene.
Når det gjelder ph.d.-stipendiatene ved de ulike lærerutdanningene, ser vi nå at
lærerutdanningene i økende omfang selv tar hånd om stipendiatenes vitenskapsteoretiske
skolering gjennom egne ph.d.-studier. At lærerutdanningen selv i større grad tar hånd om
doktorandens vitenskapelige forankring, vil kunne selvstendiggjøre og kvalifisere
utdanningene i møtet med andre forskningsinstitusjoner. Med innføring av et femårig
mastergradsforløp vil lærerutdanningen i større grad rekruttere ph.d.-stipendiater fra egne
rekker.
1 Se for eksempel Aaslands budskap på Samspel‐konferansen i november 2011:
http://allmenningen.hib.no/organisasjonen/aktuelt/nyhetsarkiv/2011/statsraden‐stotter‐samspel‐2011‐
Side 3 av 5

Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) gir både anledning for høgskolene å konkurrere om
forskningsmidler på egne premisser og muligheter for å vektlegge de aspektene ved
lærerutdanningen som ikke er prioriter i andre forskningssatsinger (som PRAKUT og
Utdanning 2020). NRLU vil ta til orde for en ytterligere satsing på SHP rettet mot
lærerutdanning fordi det er viktig å styrke og ta høyde for egenarten til lærerutdanningen ved
høgskolene. Dette vil også gi høgskoleansatte bedre forskningsvilkår. Det er grunn til å tro at
forskningsmidler øremerket høgskolene gir større rom og anledning til også å styrke
grunnforskningen. I dag synes hovedtyngden av forskningen på høgskolene å være anvendt
og praksisnær forskning. NRLU mener det er aktuelt å styrke praksisnær forskning i et
grunnforskningsperspektiv.
Et velfungerende forskningssystem forutsetter at ulike stillingskategorier er tilgjengelige og i
bruk. Det er bare i liten grad etablert systematiske ordninger for å gi ferdigdisputerte i
lærerutdanningene mulighet til videre kvalifisering gjennom post-dok.-ordninger. For
ytterligere å styrke et velfungerende forskningssystem, bør departementet bidra med
målrettede midler til postdoktorkvalifisering for ferdigdisputerte. Dette bør skje gjennom et
eget postdoktorprogram for lærerutdanningene, med klare krav til internasjonalisering
gjennom nettverksaktivitet.
NRLU ser nødvendigheten av at det utvikles gode kulturer for forskning ved de ulike
lærerutdanningsinstitusjonene, for eksempel gjennom strategiske forskningsprogrammer og
mindre forskergrupper. Vi vil også fremme forslag om å opprette forskerutdanning med
nærhet til og deltakelse fra barnehage og skole. Det er gode grunner for å følge opp punkt
3.2.5. Forskningsbasering og FoU i NRLUs rapport ”En helhetlig tilnærming til
lærerutdanning”, om at Kunnskapsdepartementet lyser ut midler til prosjekter innenfor
lærerutdanning knyttet til studentaktiv forskning, praksisinvolvering i FoU og
opplæringsansvarlige i bedrifter.
NASJONAL ARBEIDSDELING I EN INTERNASJONAL
KONTEKST
I Norge er det krav om forskning for alle som gir lærerutdanning. Det er enkelte som mener at
forskningsressurser må konsentreres på universiteter. Det vil være å gå mange skritt tilbake.
Vi vil hevde at mangel på forskning i lærerutdanningene har vært en svøpe for utdanningene.
Sterkere krav om forskning gir utviklingspotensial. Dette kan generaliseres slik at det kommer
sterkt fram at det må være forskning knyttet til undervisningsstillinger, uansett stillingsnivå.
Kunnskapstriangelet styrker dette, men innebærer økte grunnbevilgninger.
Vi ønsker åpne, innovative og sikre samfunn. Lærerutdanningene mot barnehage og skole må
være med på å kvalifisere for og bidra til dette. Forskningsutviklingen i lærerutdanning bør
derfor ta sikte på å skape kunnskapsautonomi gjennom et gjensidig utfordrende teori/praksis-
initiativ/
Side 4 av 5

forhold. God og komplementær samhandling mellom UH-institusjoner og praksisfelt, der det
også satses på forskning, utvikling og innovasjon, er en forutsetning for dette.
For at lærerutdanningene skal kunne bidra til en nasjonal kunnskapsproduksjon, må vi sikre at
midlene settes inn der det er kunnskap om det nasjonale behovet, og infrastruktur til å fordele
dem slik at de reelt bidrar til en nasjonal kunnskapsproduksjon. Dette kan man bidra til ved å
kanalisere forskningsmidler til studiesteder med doktorgradsprogrammer. For å kvalifisere til
toppnivå internasjonalt, er det behov for flere post-dok.-stillinger.
Når det gjelder internasjonalt samarbeid, er det nødvendig med en fortsatt satsing på og
tilrettelegging for økt student- og forskermobilitet. Norsk lærerutdanning kan med fordel
utvikle sin forskerkompetanse i nær kontakt og samarbeid med internasjonale (utover
nordiske) forskningsmiljøer. For eksempel kan det legges til rette for komparative studier.
NRLU mener at økt internasjonal publisering fra ansatte i lærerutdanning, vil være et viktig
ledd i kompetansehevingen. Slike krav kan bare stilles hvis utdanningsinstitusjonene legger til
rette for forskning (forskergrupper, mulighet for konsentrert FOU-tid, egne
forskningsavdelinger).
I EU finnes muligheter for forskningsopphold utenlands, som benyttes for lite av norske
lærerutdannere. Ett av problemene her er at det er vanskelig for lærerutdannere å få midler i
konkurranse med andre faggrupper, som for eksempel realfagene.
Side 5 av 5