29.07.2013 Views

SERES II-prosjektet - Brønnøysundregistrene

SERES II-prosjektet - Brønnøysundregistrene

SERES II-prosjektet - Brønnøysundregistrene

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>SERES</strong> <strong>II</strong>-<strong>prosjektet</strong><br />

<strong>SERES</strong> - Semantikkregisteret for elektronisk samhandling – skal tilby verktøy og metoder for<br />

definisjon og bruk av metadata (data om data) som omfatter semantiske definisjoner<br />

(meningsinnhold) og informasjonsstrukturer for data som skal utveksles/brukes elektronisk<br />

med og innen offentlig sektor, dvs. mellom offentlige institusjoner, mellom det offentlige og<br />

privatpersoner, og mellom det offentlige og kommersielle/ideelle virksomheter.<br />

<strong>SERES</strong> er forventet å bidra til å realisere og forbedre/effektivisere en rekke av de pålagte oppgaver<br />

som <strong>Brønnøysundregistrene</strong> har, men kan også bidra tilsvarende for hele offentlig sektor. <strong>SERES</strong> <strong>II</strong><strong>prosjektet</strong><br />

ble startet høsten 2007. Prosjektet er en oppfølger til <strong>Brønnøysundregistrene</strong>s TORprosjekt<br />

som utviklet den opprinnelige <strong>SERES</strong>-løsningen. Årsaken til reorganiseringen og<br />

refokuseringen i <strong>SERES</strong> <strong>II</strong>-<strong>prosjektet</strong> var bl.a. funn knyttet til skalering og ytelser i foreslått løsning<br />

og behovet for å spisse arbeidet med henblikk på eksisterende produksjoner i Altinn. Løsningen som<br />

utvikles har beholdt navnet <strong>SERES</strong>. Det påpekes imidlertid at resultater og erfaringer fra TOR<strong>prosjektet</strong><br />

har vært viktige innspill i <strong>SERES</strong> <strong>II</strong>-arbeidet.<br />

<strong>SERES</strong> <strong>II</strong>-<strong>prosjektet</strong>s hovedformål er å bidra til å gjeninnsette nødvendig funksjonalitet og<br />

modernisere metadataforvaltningen som del av Oppgaveregister-operasjonen, som også inkluderer<br />

metadataleveranser i form av meldingsspesifikasjoner (XSDer) til Altinn for Skattedirektoratet<br />

(SKD). I gjennomføringen av dette arbeidet var det også nødvendig å forstå relevante<br />

problemstillinger knyttet til samordning, samarbeide og samhandling, og gjennom dette finne en<br />

plass og en forankring i det utredningsarbeidet som pågår rundt norsk eForvaltning og samhandling.<br />

En prioritert oppgave i <strong>SERES</strong> <strong>II</strong> har derfor vært å søke tillit og forankring internt i<br />

<strong>Brønnøysundregistrene</strong> og ellers i offentlig sektor. Prosjektet har vært synlig på ulike arenaer som<br />

seminarer, fagforum, samt på offentlige og eksterne prosjektarenaer. Det har vært dialog med ulike<br />

offentlige aktører – for eksempel SKD som er en viktig samarbeidspartner for<br />

<strong>Brønnøysundregistrene</strong>. Krav fra SKD var den direkte foranledning til valg av prosjektfokus i<br />

<strong>SERES</strong>-arbeidet, se punkt 1 i opplistingen under.<br />

Følgende figur gir et svært overordnet, men viktig, bilde av de ulike funksjonsområdene for <strong>SERES</strong>,<br />

og de omgivelser man ønsker at <strong>SERES</strong> skal spille på lag med. Det er repositoryløsningen som er<br />

kjernen i løsningen – med ulike klientverktøy rundt, herunder modelleringsverktøyene. Detaljer om<br />

hvilke eller hvor mange verktøy eller programvarekomponenter som skal løse de ulike<br />

funksjonsområdene er bevisst utelatt.<br />

Modellvalidering<br />

Tjeneste & Analyse<br />

Konfigurasjoner ,<br />

Endringer , Versjoner<br />

<strong>SERES</strong> Funksjonsområder<br />

Modellering &<br />

Modeller<br />

Repository<br />

Metadata<br />

Sikkerhet<br />

XSD<br />

Generator<br />

OMGIVELSER<br />

ALTINN<br />

OPPGAVEREGISTERET<br />

OVERVÅKNING,<br />

Begreper<br />

OFFENTLIGE<br />

ETATER<br />

KOMMUNAL<br />

SEKTOR<br />

BEDRIFTER, PRIVATE<br />

<strong>SERES</strong> <strong>II</strong> KLIENTER


<strong>SERES</strong> <strong>II</strong>-<strong>prosjektet</strong> har gjennomført en rekke aktiviteter i ulike delprosjekter. Her er en kort<br />

presentasjon av fire av de viktigste:<br />

1. Metadatafangst fra Oppgaveregisteret (OR) og produksjon av metadataløsninger for Altinn;<br />

Metadatafangst fra Oppgaveregisterets (OR) meldingsspesifikasjoner. Disse<br />

meldingsspesifikasjonene foreligger på XML-form som XSD-er (heretter kalt ORxsd-er).<br />

Følgende figur som illustrerer prosjektgjennomføringsplanen, forklares ikke i detalj i dette<br />

dokumentet.<br />

<strong>SERES</strong>-<strong>II</strong>: XSD<br />

ORxsd<br />

Informasjonsmodell<br />

Kjernemodell<br />

ORetat<br />

Domenemodeller<br />

XSD-dokument<br />

Generator<br />

ORxsd<br />

XForms<br />

<strong>SERES</strong>-<strong>II</strong>: meldings<br />

XMI<br />

OR-skjemaobjekt<br />

(XML)<br />

Meldingsmodeller<br />

OR - metadata & andre<br />

Transformasjon<br />

ORxsd<br />

Transformasjon<br />

XMI<br />

<strong>SERES</strong> <strong>II</strong> Fase 1:<br />

ALTINN I<br />

Forenklet figurforklaring: Figuren viser hvordan man ved å tolke eksisterende ORxsd-er og<br />

oversette (transformere) innholdet i den til en <strong>SERES</strong> informasjonsmodell via XML 1 - baserte<br />

meldingsformater. Oversettelsesreglene er definert ved bruk av hyllevareverktøy og åpne XMLbaserte<br />

W3C-standarder som XML, XSD 2 , XSLT 3 og UML 4 s XMI 5 . I den resulterende <strong>SERES</strong>informasjonsmodellen<br />

legges det vekt på å frikople data- og presentasjonsrelaterte deler av ORxsdene<br />

slik at man får et godt og mer strukturert utgangspunkt for å videreutvikle, forbedre og ikke<br />

minst gjenbruke deler av informasjonsmodellen. Det har vært viktig å sikre at det ikke er tap av<br />

informasjon i noen steg i denne prosessen. Selv om det for noen virker overflødig, har det derfor<br />

vært viktig å regenerere ORxsd-er både når man har oversatt ORxsd-en til et ORskjemaobjekt<br />

(internrepresentasjon) og videre til en informasjonsmodell.<br />

2. Kravinnhenting for <strong>SERES</strong> <strong>II</strong>-løsning; Det har vært gjennomført en omfattende og systematisk<br />

runde med innsamling, behandling og detaljering av krav. Arbeidet har i hovedsak fokusert på<br />

bruksrelaterte og funksjonelle aspekter ved løsningen. Dette arbeidet har resultert i to<br />

kravspesifikasjoner: en for <strong>SERES</strong> <strong>II</strong> verktøyportefølje og en for <strong>SERES</strong> repositoryløsning.<br />

Arbeide med kravene for øvrige løsninger pågår kontinuerlig.<br />

1 XML – eXtensible Markup Language<br />

2 XSD – XML Schema Definition<br />

3 XSLT - Extensible Stylesheet Language Transformations<br />

4 UML – Unified Modeling Language<br />

5 XMI – XML Metadata Interchange


3. Konseptskisse for <strong>SERES</strong> <strong>II</strong>-løsningen 6 : Det har vært gjennomført en faglig utredning som har<br />

resultert i en konseptskisse for modelleringsarbeidet i <strong>SERES</strong> og <strong>SERES</strong> som løsning. I tillegg<br />

gir dokumentet en oversikt og analyse av problemområdet samordning, samarbeide og<br />

samhandling. Hovedelementer i konseptet er:<br />

a. Introduksjon av nav-eike-prinsipp for å bidra til å redusere antall<br />

integrasjonspunkter, hvor eikene knytter hver av aktørene mot et felles nav.<br />

Sammenknytninger kan skje på flere nivåer. For eksempel kan navet være kilde for<br />

felles definisjoner, tilby oversettertjenester for distribusjon fra datakilde til<br />

abonnenter (eikene representerer da transformasjonsrutinene), orkestrere<br />

funksjonelle tjenester som er tilbudt av ulike aktører, tilby tjenesterepository for<br />

automatiserte tjenester (for eksempel web services) hvor ulike aktører kan registrere<br />

tjenester, og tjenestebrukere kan finne aktuelle tjenester eller ev. dokumentere<br />

behov/krav til nye tjenester, utstede digital id og sertifikater.<br />

b. Et sett med ulike, relaterte informasjonsmodeller på ulike abstraksjonsnivåer<br />

(begreper, begrepsstrukturer og meldingsstrukturer) for ulike formål og for ulike<br />

modelleiere (domene- og kjernemodeller).<br />

c. Transformasjonsprinsipper for oversettelse mellom domenemeldinger via<br />

kjernemelding.<br />

d. Prinsipp for unike identifikatorer som er tolkbare både for menneske- og maskin.<br />

4. Kompetanseoppbygging; Det har vært viktig for <strong>prosjektet</strong> å bygge opp kompetansen i den<br />

innledende fasen. Dette har vært gjort gjennom deltakelse på interne/eksterne seminarer, kurs,<br />

gjennom deltakelse i prosjektaktiviteter og med støtte og veiledning av arkitektur- og<br />

modellekspertgruppe (AEG og MEG). Deltagelse i Semicolon-<strong>prosjektet</strong> har også vært en<br />

prioritert oppgave. Det har også vært viktig å utnytte synergien med andre prosjekter. Parallelt<br />

med <strong>SERES</strong> <strong>II</strong>-<strong>prosjektet</strong>, har <strong>Brønnøysundregistrene</strong> gjennomført et modelleringsprosjekt med<br />

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) som oppdragsgiver. I <strong>prosjektet</strong> skulle metadata<br />

relatert til KOR-/KOSTRA-skjemaer modelleres. Dette <strong>prosjektet</strong> har hatt nyttige<br />

synergieffekter med <strong>SERES</strong>-<strong>prosjektet</strong> både i forhold til kompetanseoppbygging relatert til<br />

modellering og utarbeidelse av modelleringsprinsipper og mønster («patterns») for å understøtte<br />

modelleringen. Som en felles ressurs mellom prosjektene ble det etablert en <strong>SERES</strong>wiki med<br />

mye relevant informasjon som felles vokabular, retningslinjer, modelleringspatterns m.m.<br />

Motivasjon for semantikk i samhandling<br />

Det foregår elektronisk samhandling innen og med offentlig sektor i dag. Omfanget av slik<br />

samhandling er begrenset. Årsaken til denne begrensningen er sammensatt; slik som manglende<br />

kunnskap om lokalisering av data, manglende kunnskap om eksistensen av data, manglende<br />

tilgjengeliggjøring av data, ikke minst manglende systemstøtte for lesing av dataene. Det fleste<br />

datautvekslinger skjer mellom parvise aktører. Typisk mottas store datamengder i såkalte «batch»filer.<br />

Dataene importeres så og lagres på annen form i datamottakers systemer, og i flere tilfeller<br />

holdes kopidataene hos datamottaker à jour uten at kvalitetsforbedringer/ endringer tilbakeføres til<br />

dataansvarlig enhet. I noen tilfeller får mottager for mye data - i andre tilfeller ufullstendige data. I<br />

tillegg er det direkte kostnader knyttet til bruken av grunndata. For eksempel,<br />

<strong>Brønnøysundregistrene</strong> betaler årlig et større beløp (ca. kr.1 400 000) for å motta ukentlige data fra<br />

Folkeregisteret. Andre etater betaler tilsvarende beløp. Samlet fører disse forholdene til redusert<br />

datakvalitet, noe som igjen fører til redusert saksbehandlingskvalitet. Ulike utfordringer relatert til<br />

håndtering av data i det offentlige har derfor store konsekvenser for effektivitet, kvalitet og kostnad.<br />

Siden data representerer en kjerneverdi i offentlig saksbehandling, må målet være å fjerne alle<br />

elementer som direkte hindrer en videre utvidelse av offentlig samhandling.<br />

6 «Konseptskisse for <strong>SERES</strong>», v. 1.0, <strong>Brønnøysundregistrene</strong>, 11.6.2008


Læren om meningsinnhold av enkeltord og sammenstilte ord i setninger kalles semantikk.<br />

Semantikken brukes som grunnlag for kategorisering og strukturering av informasjon. En<br />

informasjonsmodell er en strukturbeskrivelse av ulike typer ting/fenomener/objekter innenfor et<br />

valgt interessefelt og med en etablert semantikk. Informasjonsmodellen defineres ved bruk av et<br />

beskrivelsesspråk som kan være tekstlig, grafisk eller en kombinasjon av disse. Uttrykkskraften i<br />

språket varierer, og noen språk er spesielt utformet for en gitt bruk og derfor spesielt velegnet for<br />

dette. En informasjonsmodell kan også beskrive hvordan ting oppfører seg i bruk, og eventuelt<br />

hvordan tingene implementeres og presenteres på maskiner.<br />

Når to eller flere mennesker eller maskiner samhandler, utveksler de informasjon. For å lykkes i en<br />

slik informasjonsutveksling er det fundamentalt at partene har den samme forståelse av hva<br />

informasjonen betyr. Metadata brukes for å sikre at to samhandlende aktører (menneske/menneske,<br />

menneske/maskin eller maskin/maskin) har lik forståelse av det de samhandler om. Uten kjente<br />

definisjoner og oppfatninger av hva informasjonen betyr og brukes til, kan man ikke være sikker på<br />

riktig fortolkning av den. Dermed reduseres informasjonskvaliteten, selv om informasjonen i seg selv<br />

er riktig. Dette medfører gale beslutninger!<br />

I et samhandlingsperspektiv skilles det mellom følgende problemområder: organisatorisk, semantisk<br />

og teknisk interoperabilitet, hvor «Semantisk interoperabilitet» omfatter evne til samhandling basert<br />

på felles forståelse av prosesser, tjenester og presentasjon – i tillegg til lik forståelse av<br />

informasjon/data. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) sier i FAOS-rapporten 7 at<br />

felles metadatadefinisjoner for grunndata er et godt eksempel på tiltak for å etablere felles forståelse<br />

av data.<br />

For å tilby full interoperabilitet i elektronisk samhandling kreves mer enn å legge et stort datasett på<br />

en fil, tilgjengeliggjøre datasettet for de som måtte være interessert i innholdet, og tolke, oversette og<br />

kopiere innholdet lokalt. Når dataene inneholder feil rettes de oftest lokalt uten at rettelsen meddeles<br />

dataforvalter. Hvorfor kan man ikke hente akkurat de dataene man trenger når man trenger dem,<br />

samt tilbakemelde feil/mangler på en enkel og effektiv måte når man oppdager dem? Vrimmelen av<br />

lokale kopier av informasjon som ikke er innbyrdes «synkronisert» medfører at ukorrekte og<br />

foreldede data blir brukt i stor utstrekning. Dette er til stor ulempe for alle parter. En døgnåpen<br />

offentlig forvaltning forutsetter at informasjonen flyter effektivt mellom etater og brukere. Det er<br />

dessverre få av dagens løsninger som oppfyller slike krav.<br />

Tenkt eksempel: I forbindelse med en ulykke ringes det inn til en alarmsentral og det oppgis adresse,<br />

skadeomfang etc. Informasjonen videreformidles til ambulansen. Uheldigvis har det oppgitte<br />

gatenavnet endret seg nylig og kartgrunnlaget som brukes for navigering er ikke oppdatert med<br />

forandringen. Ambulansen finner ikke umiddelbart ut hvor de skal dra og livsviktig tid går tapt.<br />

<strong>SERES</strong> er til for elektronisk samhandling i offentlig sektor<br />

<strong>SERES</strong> er uavhengig av teknologivalg for samhandlingsløsningen, men<br />

skal tilby metoder og verktøy for å definere innhold og struktur på<br />

dataflyten i samhandlingen – uavhengig av om dataene f.eks. utveksles i<br />

en tjenesteorientert løsning, batchfilorientert løsning eller dataene leveres<br />

elektronisk på en CD. <strong>SERES</strong> bidrar til å høyne kvaliteten i<br />

samhandlingen ved å understøtte etableringen og bruken av metadata, og<br />

gjennom gradvis bedring av datakvaliteten som et resultat av en<br />

systematisk gjennomgang av de metadata som inngår i dagens<br />

rapporteringsløsninger.<br />

7 FAOS= Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor<br />

<strong>SERES</strong><br />

Begrepsdefinisjoner<br />

<strong>SERES</strong> meldingsspesifikasjoner<br />

(f.eks. <strong>SERES</strong> XSD)<br />

Til bruk i f.eks.:<br />

•Funksjonelle tjenestegrensesnitt<br />

• eBlanketter<br />

•eDialoger/eProsesser<br />

•dataleveranser som batchfil,<br />

på CD e.lign.


Ideen er at når en aktør tilgjengeliggjør elektroniske data for andre, skal denne være utformet på en<br />

standard måte i henhold til en meldingsspesifikasjon, og med forklarende metadata som del av<br />

dataene. En slik samling av data kalles som regel en melding, for eksempel melding som et XMLdokument.<br />

Metadataene må være beskrevet et sted hvor alle som utvikler og vedlikeholder<br />

datasystemer for å sende informasjon eller motta informasjon, kan hente de detaljene de trenger.<br />

<strong>SERES</strong> tilbyr støtte for å utvikle meldingsspesifikasjonene i sin løsning. Beskrivelsene er laget som<br />

informasjonsmodeller. Disse er laget for ulike formål og på ulike abstraksjonsnivåer avhengig av<br />

hva de skal beskrive; dvs. om de beskriver a) begreper og sammenhenger mellom dem, b) generelle<br />

og gjenbrukbare informasjonsstrukturer for domener og kjernen, eller c) om de beskriver konkret<br />

datainnhold og struktur på elektroniske dokumenter.<br />

Når det gjelder c), støttes for tiden XML-baserte meldingsspesifikasjoner i form av XSDdokumenter.<br />

Både XML og XSD er basert på åpne W3C 8 -standarder. Om fremtidige behov skulle<br />

tilsi at flere notasjoner/ standarder skal støttes så er løsningen utvidbar slik at en ny generator for<br />

disse kan inkluderes. Dette gjøres ved at det defineres et generelt grensesnitt som alle generatorer<br />

støtter, men hvor resultatet (output) er i henhold til valgt språk (XML Schema eller andre) (jf.<br />

adapter pattern).<br />

Neste figur viser ulike XSD-er som definerer lovlige struktur for meldinger som kan sendes til eller<br />

mottas fra aktørers systemer via såkalte funksjonelle tjenestegrensesnitt i en tjenesteorientert<br />

arkitektur.<br />

Ulike XSDer for ulike<br />

datautvekslinger<br />

XSD-er<br />

for elektronisk<br />

samhandling<br />

Samvirkende tjenester<br />

Melding inn<br />

Funksjonell tjeneste 1<br />

Melding ut<br />

Melding inn<br />

Funksjonell tjeneste 2<br />

Melding ut<br />

Merk at når en funksjonell tjenestes ut-melding ikke «matcher» neste tjenestes inn-melding, må<br />

bruker definere hvordan oversettelsen mellom ut- og inn-meldingene skal gjøres. Forskjellene kan<br />

gjelde hvilke begreper (termer) som er brukt, datastrukturer og formater på dataverdiene. <strong>SERES</strong><br />

skal tilby støtte for å definere slike oversettelsesregler via en kjernebeskrivelse, jf. nav-eikeprinsippet.<br />

Slike modeller kan for eksempel utarbeides i samsvar med Object Management Groups<br />

(OMGs) standard Common Warehouse Metamodel (CWM).<br />

8 W3C – World Wide Web Consortium, www.w3c.org

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!