Lillehammer - Norsk Bridgefestival

bridgefestival.no

Lillehammer - Norsk Bridgefestival

6 NORSK BRIDGEFESTIVAL 2008

Per Nordland – sjefen sjøl

For et par år siden traff vi Per Nordland igjen ved starten av Bridgefestivalen på

Lillehammer. Som gamle kjente, fikk han et klapp på skuldra med spørsmål om

hvordan det sto til. «Lett oppkava», preget av «aill oppgava» hadde han knapt

tid til noen prat, men hastet raskt videre.

Tekst/foto: Aksel Napstad

Neste dag møttes vi igjen, og nå var

det skribenten som fikk en klaps

på skuldra, med beskjed om at

«nu gikk alt så meget bedre!» For han ja,

mens undertegnede måtte spille første

sesjon med skuldra sånn halvvegs ute av

ledd!

Per Nordland. Som mangeårig kjent og

aktet turneringsleder, er navnet ytterligere

aktualisert, ved at han har gått inn

med ei utvidet rolle som festivalsjef under

Bridgefestivalen 2008. Derfor ble det

naturlig å ta et intervju med denne karen,

som til de grader har markert seg i norsk

bridgemiljø gjennom en årrekke, som

dommer, administrator (sågar formann i

tre forskjellige kretser gjennom tidene)

og som spiller.

Per er født 15. august 1944 i Skatval (nå

Stjørdal), på en gard ved navn Nordland.

Som eldste sønn var framtida allerede spikret,

odelsgutten på en middels trøndersk

gard skulle sjølsagt bli bonde! Der

var 7-8 kyr, 2-3 hester, sauer, griser og

høns, og slik ble nok interessen for dyr

vekket, om enn på et litt mer akademisk

vis. Så odelsgutten ble dyrlege, mens en

yngre bror overtok garden, visstnok en

lykkelig løsning for begge.

I 1970 fikk han sin autorisasjon og fant

vegen tilbake til bygda som stordyrpraktiker.

For øvrig har han praktisert på Eide,

Nordmøre, Lierne i Nord-Trøndelag,

Skaun i Sør-Trøndelag og så i Selbu. Han

er fortsatt dyrlege, men «parkerte»

praksisbilen i 1994. Fra en relativt omflakkende

tilværelse gikk han til NRF, seinere

døpt Geno som konsulent, deretter stasjonsveterinær

på Hallsteingård, med faglig

hovedvekt på avl. Og akkurat på det

området har han tydeligvis kompetanse,

for sammen med Astrid (gift i 1966) har

han tre voksne barn og hele sju barnebarn!

I dag bærer han den relativt alderstyngede

tittelen seniorkonsulent, hvilket indikerer

at pensjonen nærmer seg…..

Utvidet rolle som festivalsjef hva innebærer

det ?

– Det betyr at jeg er med i planstaben til

Jan Petter Svendsen fram til festivalen, og

så er jeg sjef mens vi er på Lillehammer.

Når stiftet du første gang bekjentskap med

bridge? Spiller du sjøl, i klubb?

– Jeg begynte å spille bridge i studietida

ved Norges Veterinærhøgskole. Mange

studenter hadde samme interessen, og de

fleste pauser fra lesesalen ble behørig

benyttet. Den første klubben var Eide BK

på Nordmøre, så ble det Nordli BK i Lierne,

deretter Heimdal, Munken og i dag

Selbu Bridgeklubb. Jeg minnes at i Lierne,

der jeg deltok i det meste, var både

Var det noen som lurte på hvem som var sjefen?

folk og dyr inneforstått med at på klubbkveldene,

da måtte alt annet vike…

Og Nordland er altså ingen spillende

novise, for i år rykket laget hans opp i 2.

divisjon, seriemesterskapet!

Hva fikk deg til å begynne som turneringsleder?

Hvor lenge har du fungert som

sådan og hvilken type/grad autorisasjon

har du?

– Eide Bridgeklubb sleit med å arrangere

sin Eide Cup. Jeg tenkte at det gikk vel an

å prøve seg som turneringsleder, så jeg

skred til verket med stort pågangsmot og

lite kunnskap. Det ble sjølsagt enkelte

tvilsomme domsavsigelser i starten, men

det gikk. Dette var antakeligvis i 1972.

Men jeg skjønte jo raskt at dømminga

burde være mer i tråd med lovboka, så

jeg begynte å studere den.

Dette var i »hine hårde dage», med slipper

i tre kopier og hånddublerte kort, en

god skole. Så etter hvert ble det kretsautorisasjon

og forbundsautorisasjon, og nå

er jeg på EBL’s liste over aktuelle turneringsledere.

Hvilke egenskaper kjennetegner etter din

oppfatning en god turneringsleder? Og hva

er i så måte dine beste egenskaper?

– John Holm i Namsos sa alltid at en turneringsleder

ikke skal høres! Det tror

også jeg er viktig.

(Nå vel, for egen del vil vi bemerke at herværende

turneringsleder så absolutt kan

høres, ……dersom det skulle være nødvendig!

Når Per står i Håkons Hall, sågar

uten mikrofon, får nok de fleste med seg

det som sies, ja! Det gir uvilkårlig assosiasjoner,

Nordlands trompet?!)

– Standardspørsmålet jeg ellers møtes

med er om jeg har kontroll? Det besvares

konsekvent med JA! Det er viktig at andre

tror at du greier jobben.

Jeg er - tror jeg – flink til å holde farten

oppe, og jeg er ganske stødig i lovene.

Viktigst er vel at jeg alltid dømmer slik

jeg mener det skal være ut fra lovboka,

uansett hvem saken gjelder – og jeg gjør

det uten sinne.

Mangel på sinne og evnen til meget

bestemt opptreden er for øvrig både mine

beste og dårligste egenskaper. Det hele

avhenger av situasjonen, er det et avvæpnende

smil eller resolutt utkastelse som

er tingen?

Hva er hovedformålet med bridgelovene?

– Det er å gjenopprette eventuell skade

som noen er påført, og det er å hindre

at noen med tvilsomme metoder skaffer

seg ekstra poenger.

Forståelse for loven, hvordan reagerer partene

når turneringsleder er blitt tilkalt?

Her spiller far sjøl! Fra klubbkveld i Selbu BK.

– Det avhenger ofte av tonen rundt bordet.

Av og til sitter nervene utenpå folk,

andre ganger er det bare hyggelig å kunne

bringe spillerne videre på rett spor.

Er det »likhet for loven»? Dømmes for

eksempel landslagsspillere like strengt som

en vanlig landeveistraver?

– Tja, likhet for loven er et vanskelig

begrep. Landslagsspilleren har mye større

kunnskap om og forståelse for spillet

enn landeveistraveren. Når landslagsspilleren

grukker, så veit vi at han både har

noe å tenke med og noe å tenke på. Når

«amatøren» grukker, kan det være at han

etter hvert har kommet i den situasjonen

at han har lite igjen å tenke med og egentlig

intet å tenke på! Likhet når det gjelder

å vurdere hva nølerens makker kan ha

utledet av grukken, det er slett ingen

enkel øvelse. Når det gjelder revoke derimot,

er avgjørelsene enklere.

Ser du tilfeller der spillere som er lovkyndige

faktisk drar nytte av at de kjenner bridgelovene

bedre enn sine motstandere?

– Egentlig ikke i særlig stort omfang,

men noen er sjølsagt flinkere enn andre

til å benytte seg av valgmulighetene som

lovene gir. Og slik må det bare bli, for

kunnskap er alltid et pre!

Hva med »skjulte» makkeravtaler som

aldri blir alertert?

– Vanskelig å avsløre. Oppdages helst når

begge spillerne gjør «noe rart» i samme

spill. Men dersom avtalene blir forklart

på forespørsel, så er det vel bare å betrakte

som glømte alerteringer.

Nordland er bevisst litt vag på dette området,

for alle veit at mange systemforklaringer

slett ikke er fullstendige. Men han

legger til at de nye lovene skjerper kravet

til å informere motparten om betydninger

av meldinger og spill….

Generelt, juks som problem i bridge?

– Jeg har aldri avslørt avtalt juks. Lange

ører på slutten av ei turnering forekommer

sjølsagt, men kan det egentlig kalles

juks?

Kan de relativt strenge bridgelovene skremme

folk vekk fra bridgen? Skal det dømmes

like strengt i klubben som i større turneringer,

for eksempel NM?

– Det tror jeg ikke. Alle bridgespillere er

inneforstått med at hobbyen vår må

gjennomføres etter visse regler. Og klubber

som »ikke bryr seg om lovene», har

Similar magazines