Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i ...
Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i ...
Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Registrering</strong> <strong>av</strong> <strong>historiske</strong> <strong>hager</strong> i <strong>Troms</strong> <strong>fylke</strong><br />
<strong>Sandeng</strong> <strong>kirkegård</strong> i Kåfjord kommune/Gáivuona suohkan<br />
Er huset registrert i SEFRAK:<br />
Reg.nr i SEFRAK:<br />
N<strong>av</strong>n: <strong>Sandeng</strong> <strong>kirkegård</strong><br />
Byggeår, hus: 1901<br />
Stilart, hus:<br />
Lokalbetegnelse:<br />
Er hagen registrert tidligere: Ja, gr<strong>av</strong>minnene <strong>av</strong> tre på felt A, B, C, D og E<br />
Når: 2008 <strong>av</strong> Nils Ole Dalvik<br />
Eier: Kåfjord kommune<br />
Adresse: Boks 74,<br />
9148 Olderdalen<br />
Bruker:<br />
Adresse:<br />
Kommunenummer: 1940<br />
Kommune:<br />
Kåfjord /<br />
Gáivuona suohkan<br />
G.nr.,b.nr. 29<br />
GAB-nr. 9, 10, 46 og 67<br />
Opprinnelig funksjon: Kirkegård Stedsn<strong>av</strong>n: <strong>Sandeng</strong>, Løkvoll Arealbrukskategori i kommuneplanen:<br />
Offentligformål<br />
Nåværende funksjon: Kirkegård Hagetype: Kirkegård Reguleringsformål: Kirkegård<br />
Foto:<br />
Fotograf: A. Iversen
Infromanter:<br />
Torbjørn Karlsen<br />
Olaf A. Nilsen<br />
Historikk:<br />
Fotoarkiv referanser: Gamle hageplaner:<br />
Kirkegården ble tatt i bruk i 1901 og besto da <strong>av</strong> feltene A, B, C og D, med klokketårnet i enden <strong>av</strong> hovedaksen.<br />
Kirkegården tilhørte Lyngen kommune frem til 1930-årene da Kåfjord kommune ble opprettet.<br />
Den fungerte som <strong>av</strong>lastnings<strong>kirkegård</strong> for hele Kåfjord i flere år. Det ligger et kapell 2 km lengre inn i<br />
Manndalen, men det er ingen kirke på stedet. Det er i løpet <strong>av</strong> 1940-tallet plantet furuskog vest for <strong>kirkegård</strong>en.<br />
Første utvidelse kom i 1930-årene og besto <strong>av</strong> felt E og F. I 1979 kom det en ny utvidelse på sørsiden.<br />
Dette arealet ble gitt i g<strong>av</strong>e fra en enke i 1966. Neste utvidelse kom i 1988 og ble kalt Sandbakken del II.<br />
Siste utvidelse fra år 2000 består <strong>av</strong> feltene L-S og er foreløpig ikke tatt i bruk.<br />
Kirkegården var tidligere omkranset <strong>av</strong> et hvitt tregjerde med vannrette bord som sto i om lag 50 år.<br />
Dagens tregjerde og port med vannrette bord er fra år 2000 og erstatter et nettinggjerde fra 1965. I 2003<br />
ble det på dugnad montert kors på <strong>kirkegård</strong>sportene. På slutten <strong>av</strong> 1970-tallet ble det satt opp belysning<br />
inne på <strong>kirkegård</strong>en.
Klokketårnet har kvadratisk grunn og er bygget som en hvitmalt pyramide med liggende panel. I 1967 ble<br />
en utvidelse <strong>av</strong> klokketårnet behandlet <strong>av</strong> bygningsrådet. Dette tilbygget, som ble bygget på sørsiden <strong>av</strong><br />
klokketårnet for oppbevaring <strong>av</strong> redskaper og dynamitt, ble revet i 1996 i forbindelse med vedlikehold.<br />
Inntil det ble bygget driftsbygg ute på parkeringsplassen på 1990-tallet, ble tårnet også benyttet som pauserom<br />
for de som arbeidet på <strong>kirkegård</strong>en.<br />
Rundt 1970-tallet var vei og stier gruset med grus hentet i fjæra.<br />
Et notat hos kommunen fra befaring på <strong>Sandeng</strong> <strong>kirkegård</strong> juni 1989, lister opp en del tiltak som de<br />
ønsket å sette i verk. Dette gjalt felling <strong>av</strong> trær på felt A og tynning på resten <strong>av</strong> <strong>kirkegård</strong>en. På felt B<br />
skulle støtter på fire rekker flyttes ca 50 cm mot <strong>fylke</strong>sveien, mens de 5 resterende rekkene skulle være slik<br />
de var. Tregjerde rundt gr<strong>av</strong>er skulle fjernes, korsvei mot ny <strong>av</strong>deling skulle sås igjen og det skulle plasseres<br />
6 stk vannposter. Hva <strong>av</strong> dette som er gjort kommer ikke frem <strong>av</strong> noe dokument, men vannpostene er<br />
plassert, korsveien er sådd igjen, det er i dag lite trær på felt A sammenlignet med de øvrige feltene.<br />
Gjerdene rundt gr<strong>av</strong>ene ble fjernet og kastet på raskdungen. I nyere tid har det blitt satt opp kopier.<br />
Dette bildet er tatt etter 1936 og viser<br />
stakittet med sokkel. I bakgrunn sees<br />
gjerdet. (Foto ukjent. Fra kommunens<br />
arkiv)<br />
Sommeren 1996 ble det besluttet å ruste opp felt F med gr<strong>av</strong>er fra 1949-1974, som i dag ikke sees å høre<br />
til den gamle delen <strong>av</strong> <strong>kirkegård</strong>en. Alle gr<strong>av</strong>minnene ble midlertidig flyttet og det ble utført fresing,<br />
planering, tilsåing, samt justering <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>støttene slik at disse står på linjer og fikk helt nøyaktig øst-vest<br />
retning, noe som ikke stemte helt på den gamle <strong>kirkegård</strong>en. Dette ble oppfattet som vanlig vedlikehold<br />
som ikke trengte noe ekstra behandling. Det kan tenkes at dette feltet hadde vært mer lik dagens felt E.<br />
På felt A er det i 2007 satt opp et minnesmerke over <strong>av</strong>døde under gruvedrifta i Ankerlia som er begr<strong>av</strong>d på<br />
<strong>kirkegård</strong>en i tidsrommet 1902-1917.<br />
Opprinnelig stilart: Dagens stilart:<br />
Andre endringer:<br />
Beskrivelse <strong>av</strong> anlegget:<br />
Kirkegården ligger på et sandplatå ved Løkvoll i Manndalen, ca 400 meter i luftlinjer fra sjøen i nord. På<br />
nedsiden og øst for <strong>kirkegård</strong>en er det dyrket landbruksjord, mens det på vestsiden er et plantefelt med<br />
furu. Oversiden består <strong>av</strong> lyngmark. Adkomsten til <strong>kirkegård</strong>en er fra nordsiden. Den først inngangen<br />
fører inn til klokketårnet som står på den eldste delen <strong>av</strong> <strong>kirkegård</strong>en. Gjerdet er <strong>av</strong> liggende panel med<br />
skråskårede stolper. Det er tilsammen tre innganger. Portene er todelt, der det er påmontert en detalj i tre<br />
med et utfrest kors. Portstolpene har fått limt på en ekstra topp, som dessverre har løsnet og forsvunnet på<br />
flere <strong>av</strong> stolpene. Gjerdet og porter er oljet.<br />
Klokketårnet, som også fungerer som redskapsskjul, har kvadratisk grunnflate med liggende panel formet<br />
som en pyramide. Høyden er ca 4,5-5 m der grunnmuren er i naturstein. Tårnet er kledd med panel fra<br />
nyere tid og er hvitmalt med dør som vender ned mot inngangen på <strong>kirkegård</strong>en. I andre etasje er det luker<br />
mot nord og sør. På baksiden er det plassert benker, stoler og en skammel i tre.
Kirkegården består <strong>av</strong> flere utvidelser som tydelig viser to forskellige prinsipper for vegetasjonsbruk.<br />
Den eldste delen, inkludert felt E, har et skogspreg som skiller seg klart fra resten <strong>av</strong> <strong>kirkegård</strong>en som har<br />
en mer tradisjonell beplantning i form <strong>av</strong> gressplen. Felt A er det feltet med færrest synlige gr<strong>av</strong>minner<br />
og minst vegetasjon. Felt B og D er vanskelig å skille fra hverandre med forholdsvis mye vegetasjon og<br />
fremstår som et felt, der ingen opparbeidet sti er synlig. Det har i 2005 blitt lagt en gr<strong>av</strong> midt i forlengelsen<br />
<strong>av</strong> stien på motsatt side <strong>av</strong> veien. Felt C og F har middels mengde vegetasjon. Mengden <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>minner<br />
varierer på feltene og en del er skiftet ut eller plassert i ettertid. En del <strong>av</strong> disse har ikke blitt plassert på<br />
rett sted, da det kommer tydelig frem enten ved hjelp <strong>av</strong> den gamle beplantningen som har kommet bak,<br />
forsenkning etter jorden har satt seg, og utakt med resten <strong>av</strong> rekken. Enkelte gr<strong>av</strong>minner kan virke som<br />
de er flyttet litt pga trær som kommer i konflikt med gr<strong>av</strong>minnet. På felt B har noen gr<strong>av</strong>minner nærmest<br />
klokketårnet blitt flyttet slik at det går an å passere, og på andre siden på Felt A står gr<strong>av</strong>minner helt inntil<br />
veien slik at det er helt tydelig at veien går over gr<strong>av</strong>en. De tre veiene inn på <strong>kirkegård</strong>en er brede, mens<br />
stien på tvers bærer preg <strong>av</strong> tråkk. Inne på selve feltene er det flere stier som har blitt til på grunn <strong>av</strong> tråkk<br />
og går på kryss og tvers. Disse har blitt til der det ikke står noen gr<strong>av</strong>minner. Denne delen <strong>av</strong> <strong>kirkegård</strong>en<br />
er dekket <strong>av</strong> lyngmark, med bjørk, gran, furu, selje og rogn. Det har kommet opp en god del nye planter<br />
både <strong>av</strong> bjørk og rogn opp til 2 m i størrelse som følge <strong>av</strong> manglende vedlikehold.<br />
Det har oppstått en del høydeforskjeller som følge <strong>av</strong> manglende påfyll <strong>av</strong> jord når kisten i gr<strong>av</strong>en har<br />
gitt etter og jorden har komprimert seg. I enkelte områder er denne høydeforskjellen temmelig stor, og<br />
det dannes tydelige høyderygger som går parallelt med gr<strong>av</strong>ene. Denne høydeforskjellen kan være opp til<br />
40cm og er tydligst på felt C.<br />
Her vises<br />
prinsippet for<br />
høyderyggene.<br />
Høyde-<br />
forskjellen<br />
varierte opp til<br />
40 cm enkelte<br />
steder.
Gr<strong>av</strong>minner - trær<br />
Gr<strong>av</strong>minnene er varierte, fra trekors, støpjernkors, steinmonumenter til sementmonumenter og trær. Deler<br />
<strong>av</strong> gr<strong>av</strong>ene har i dag ikke gr<strong>av</strong>minner, men det kan ha stått flere tidlige som er råtnet opp pga manglende<br />
vedlikehold. I forbindelse med et restaureringsprosjekt i regi <strong>av</strong> Sametinget er flere tregr<strong>av</strong>minner samlet<br />
inn for restaurering. Flere <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>ene skal aldri ha hatt tradisjonelle gr<strong>av</strong>minner og noen har i stede fått<br />
plantet et tre på gr<strong>av</strong>en. Alderen på trærne varierer noe, men mange har rett størrelse til å stamme fra den<br />
tiden da det aktuelle feltet ble tatt i bruk. To rogner, en på hver side <strong>av</strong> klokketårnet, er store og er tydelig<br />
plassert. Det finnes store graner og furuer som ikke kan være naturlig siden disse sortene ikke fantes i<br />
området da de må ha vært plantet. 14 stubber er i dag synlige på felt A-E, men det er nok felt langt flere<br />
trær opp gjennom tiden. Ut fra gr<strong>av</strong>rekkene kan man se forhøyninger i lyngen, som er kompakte og har en<br />
størrelse som indikerer at dette nok en gang i tiden har vært en stubbe som har råtnet og blitt overvokst <strong>av</strong><br />
lyng.<br />
Tre foran gr<strong>av</strong>minne på felt E.<br />
Størrelsen på furua passer til tidspunktet<br />
for gr<strong>av</strong>legging.<br />
Beplantning på gr<strong>av</strong>ene<br />
Gr<strong>av</strong>rekker på felt C der bjørkenes plassering i forhold til<br />
gr<strong>av</strong>rekkene er tydelig. Disse står ikke i forbindelse med<br />
gr<strong>av</strong>minne.<br />
Selv om mange <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>ene har beplantning <strong>av</strong> sommerblomster som er typisk for i dag, kan man flere<br />
steder se rester etter tidligere beplantning både i og rundt dagens bed. Enkelte gr<strong>av</strong>er har fått stå urørt i<br />
mange år og her står det gjerne ryllik, fuglevikke, kløver og einer. En l<strong>av</strong> krypende einer er plassert foran<br />
gr<strong>av</strong>monumentet, men også der dette ikke finnes. Eineren kan ha spredd seg, men er helt tydelig plantet<br />
på flere <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>ene. Selv der det ikke er gr<strong>av</strong>minne kan man ved hjelp <strong>av</strong> orientering <strong>av</strong> andre gr<strong>av</strong>er se<br />
spesielle stauder stå der gr<strong>av</strong>minnet en gang har vært. Hvilke stauder, som befinner seg på de ulike feltene,<br />
går i hovedsak igjen. Felt A har ikke vikke eller skogstorkeneb. Felt B og E her flest slag, der det også<br />
finnes rosebusker og spirea busk. Det er rester etter syrin på felt E. Enkelte stauder er mer usikkert om har<br />
spredd seg fra gr<strong>av</strong>er. Kompostdungen <strong>av</strong>slører at reinfann har vært mye brukt og denne planten finner man<br />
igjen på alle feltene. Det var også jonsokblomst og en stor tue med ryllik.
Ryllik, l<strong>av</strong> einer, kløver og fuglevikke har vært mye brukt. Det er noe usikkert om geiterams har vært<br />
plantet eller om den har kommet til på grunn <strong>av</strong> jord som har blitt liggende åpen. Enkelte <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>ene har en<br />
spesiell tydelig plantebruk der disse plantene kommer tydelig frem. Ved to lokaliteter var det plantet teibær.<br />
Noen gr<strong>av</strong>er var dekket <strong>av</strong> krypvier. Enkelte hadde også plantet skogstorkenebb og jonsokblomst.<br />
Av nyere dato var det ved en gr<strong>av</strong> plantet marikåpe. Noen gr<strong>av</strong>er hadde små rosebusker. Dagens<br />
beplantning består i stor gr<strong>av</strong> <strong>av</strong> sommerblomster, men også noen stauder som valmue, primula og<br />
marikåpe.<br />
Denne l<strong>av</strong>e, krypende eineren som går igjen på<br />
hele <strong>kirkegård</strong>en er tydelig plassert på rekke på<br />
felt E.<br />
Vikken vokser rundt gr<strong>av</strong>minnet og er ikke å<br />
finne utenfor <strong>kirkegård</strong>sgjerdet med unntak <strong>av</strong><br />
komposthaugen.<br />
Reinfann vokste på mange gr<strong>av</strong>er I utkanten <strong>av</strong> bed eller rundt gr<strong>av</strong>minnet fantes<br />
det flere plasser ryllik
Store kløvertuer var plantet på flere gr<strong>av</strong>er og<br />
var ikke å finne andre steder på <strong>kirkegård</strong>en.<br />
På felt B var det plantet teigbær, noe som bare<br />
fantes en plass på felt A der det var få gr<strong>av</strong>minner<br />
å fastslå lokalisering <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>er.<br />
Denne gr<strong>av</strong>en er beplantet med skogstorkenebb,<br />
reinfann og ryllik som hadde sprett seg ut over<br />
hele gr<strong>av</strong>en.<br />
Dette er tydelig tegn på at gr<strong>av</strong>minnet er<br />
flyttet eller det har kommet til i ettertid. Skogstorkenebb,<br />
reinfann og en rosebusk vokser<br />
på baksiden <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>minnet. Dette kunne også<br />
kontrolleres ved hjelp <strong>av</strong> den øvrige rekken og<br />
jordkomprimeringen.
På felt E <strong>av</strong>slører reinfann at det mangler et<br />
gr<strong>av</strong>minne.<br />
Den eldste delen <strong>av</strong> <strong>kirkegård</strong>en har en spesiell plantebruk og opplevelsen og forståelsen supleres med et<br />
rikt utvalg gr<strong>av</strong>minner. Det er ikke bare de gamle tregr<strong>av</strong>minnene som er <strong>av</strong> betydning, men gr<strong>av</strong>minner i<br />
form <strong>av</strong> stein og sement som er lokalt tilvirket har høy kulturhistorisk verdi. Det bør bli foretatt registrering<br />
<strong>av</strong> disse, da de er utsatt for modernisering <strong>av</strong> nye gr<strong>av</strong>erte plater eller utskiftning i sin helhet. Hvis en stor<br />
andel <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>minnene blir skiftet vil helhetsverdien <strong>av</strong> anlegget bli redusert. Gr<strong>av</strong>er som har liten grad <strong>av</strong><br />
skjøtsel har beholdt mest <strong>av</strong> den gamle beplantningen. På gr<strong>av</strong>er med nyere blomsterbed er det likevel en<br />
del <strong>av</strong> den gamle beplantningen i utkanten og bak gr<strong>av</strong>steinen. Disse plantene oppfordres til å få stå.<br />
Når det gjelder skjøtsel bør det vurderes nøye om og hvilke trær som skal felles. Enkel <strong>av</strong> disse kan være<br />
over 100 år og dermed være automatisk fredede samiske kulturminner. Oppretting <strong>av</strong> gr<strong>av</strong>rekker bør ikke<br />
bli foretatt, men heller en oppretting <strong>av</strong> selve gr<strong>av</strong>monumentene som heller forover pga komprimeringen<br />
<strong>av</strong> jord.
Viktige elementer:<br />
Gr<strong>av</strong>minnene<br />
Lyngmark<br />
Trær<br />
Trær:<br />
Betula pubescense - bjørk<br />
Pinus sylvestris - furu<br />
Sorbus aucuparia - rogn<br />
Salix caprea - selje<br />
Picea abies - gran<br />
Befaring, n<strong>av</strong>n: Anette Iversen<br />
Dato: 6, 8,9,10 juli 2009<br />
Andre tilstedeværende<br />
Befaring med fagperson, n<strong>av</strong>n<br />
Befarinsreferanse<br />
Vegetasjonens tilstand: Middels<br />
Vedlikehold: Dårlig<br />
Busker:<br />
Rosa sp. - buskroser<br />
Spirea<br />
Salix bebbiana? - finnmarksvier,<br />
krypende vier<br />
Juniperus communis - krypeiner<br />
Pinus mugo - buskfuru, to ulike<br />
Salix myrsinifolia - svartvier<br />
Syringa - syrin<br />
Eksempler på sommerblomster:<br />
begonia<br />
fløyelsblomst<br />
stemor<br />
margeritter<br />
lobelia<br />
georginer<br />
fuksia<br />
plastblomster<br />
Detaljer:<br />
Stauder:<br />
Vaccinium vitis-idaea - tyttebær<br />
Empetrum nigrum ssp. nigrum -<br />
krekkling<br />
Chamaeperidymenum suecicum-<br />
skrubbær<br />
Vaccinium myrtillus - blåbær<br />
Vaccinium uliginosum -<br />
blokkebær<br />
Rumex acetosa ssp. acetosa -<br />
syregress<br />
Chamerion angustifolium -<br />
geiterams<br />
Taraxacum - løvetann<br />
Ranunculus - smørblomst<br />
Silene dioica - jonsokblomst<br />
Tannacetum vulgare - reinfann<br />
Equisetum pratense - engsnelle<br />
Vicia cracca - fuglevikke<br />
Trifolium hybridum - alsikekløver<br />
Solidago virgaurea - gullris<br />
Achillea millefolium - ryllik<br />
Trientalis euopaea - skogstjerne<br />
Bistorta vivipara - harerug<br />
Rubus saxatilis - teiebær<br />
Geranium sylvaticum - skogstorkenebb<br />
Primula sp. - primula<br />
Pap<strong>av</strong>er nudicaule - valmue<br />
Trollius europaeus - ballblom<br />
Festuca rubra - rød svingel<br />
Andre opplysninger<br />
Dato<br />
Vernevurdering:<br />
Høy
Change language