Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende ...

visit.johansen.net

Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende ...

Reklameseil som dekker

store deler av fasaden.

Foto fra Manchester,

England

Livet i gatene skapes blant annet ved et samspill mellom folkelivet og forretningenes eksponering

av interiør, vareutstilling og belysning. Vindusshopping er blitt et begrep, og kampen om oppmerksomhet

er stor. Når det gjelder virksomhetsskilt på fasade, har det vært flere eksempler på

gode løsninger med bruk av ”transparente” skilt i form av utskårne bokstaver og konturskårne

logoer med indirekte og direkte belysning, som viser varsomhet når det gjelder hensyntagen til

bygningens arkitektur og kvalitet. Store kjeder har gått fra lyskasser som dekker hele gesimsbåndet

til mindre og frittstående elementer som gjør at fasadenes detaljer fremstår tydeligere

enn før.

Det eksisterer fremdeles et stort behov for opprydding og forbedring. Virksomheter, oftest

matbutikker, med tildekkede vinduer i form av plakater og folier, gir et lukket inntrykk og gjør

gatebildet fattig. Høsten 2004 ble null-toleranseprosjektet for ulovlig reklame satt i gang. Store

ressurser ble brukt til å rydde opp i fire av byens gater: Storgata, Torggata, Bogstadveien og

Hegdehaugsveien. I dag kan vi se resultatet. Mengden av plateskilt, lyskasser, reklameflagg,

og plakater plassert uten hensyn til gatebildet og bygningens kvalitet, er blitt redusert. Flere

gårdeiere har gått aktivt inn for å lage en helhetlig skiltplan i forbindelse med oppussing av

fasadene. I enkelte tilfeller er det imidlertid satt opp nye skilt med dårlig tilpasning og kvalitet i

forbindelse med at nye virksomheter flytter inn. Da er det viktig at gårdeier kjenner sitt ansvar,

og kommunen har en oppgave å gi informasjon og tydelige retningslinjer.

I tillegg til virksomhetsskilting finnes det et stort spekter av reklame. Løsfotreklame eller

reklamebukker finnes i stort antall, i variert utforming og kvalitet, både utenfor den enkelte

virksomhet og som henvisning fra hovedgater til virksomheter i sidegatene. Reklamebukkene

representerer ofte en barriere for ulike trafikkantgrupper, men er et viktig uttrykksmiddel for

de stedlige virksomhetene.

Bannere benyttes i hovedsak temporært for å annonsere hendelser av ulik varighet. Hendelsene

kan være festivaler, utstillinger, teateroppsettinger for kulturlivet, eller jubileumsmarkeringer

for institusjoner og organisasjoner. Bannere benyttes ogfor sesongsalg og diverse salgskampanjer

for næringslivet. Bannere kan være et oppfriskende innslag i byen, men tendenser

til en inflasjon i bruk og variasjon i kvalitet, kan undergrave hensikten.

Takreklame med lys opptrer i en del steder i sentrumsområdene, for eksempel langs Stortingsgata.

Takreklame er sjelden aktuelt i trange gater, men etableres derimot mot åpnere gater og

plasser med lengre siktavstand. Et markant og verdsatt innslag av takreklame i sentrum er den

bevaringsverdige takreklame for Freia på Egertorget og tilsvarende langs Stortingsgata eller

mot Jernbanetorget. Noen bygninger har en arkitektur som gjør at takskilt virker mer skånsomt

enn fasadeskilt, for eksempel bygninger med hele fasader i glass. I noen industriområder, som

ved Nedre Furuset eller ved stasjonen ved Nedre Grorud, virker takskilt overeksponert og trenger

opprydding. På enkelte steder, der tidligere takreklame er fjernet, blir stativer stående og

virker skjemmende.

Skilt- og reklameplan for Oslo 25

Similar magazines