Program og oversikt over posterpresentasjoner - Høgskolen i Bergen

Anne Kristine Wallace Turøy, førstelektor, musikkseksjonen
Lydfiler som redskap til å forbedre sangferdigheter
Ca. 10% av førskolelærerstudenter har problemer med å synge sanger korrekt. Forskning (Sloboda,
Wise & Peretz 2005) og egen undervisningserfaring antyder at de fleste kan utvikle sine
sangferdigheter. Mange studenter med sangvansker søker ikke veiledning i sin situasjon. Det er
derfor nødvendig å utvikle andre redskaper for sanglig utvikling.
Høsten 2011 la jeg ut lydfiler på it’s learning av alle gjennomgåtte sanger i musikkundervisningen på
FØU. Til musikkeksamen leverte studentene individuelle innspillinger av 10 sanger.
Eksamensinnspillingene antydet at lydfilene hadde vært mye brukt. Lydfiler er dermed et redskap
som har lav brukerterskel.
Eksamensinnspillingene danner det empiriske grunnlaget for mitt utviklingsarbeid. Gjennom analyse
av eksamensinnspillingene som fikk karakterene D og E våren 2012 kom jeg fram til kriterier for enkle
sanger og gjorde et utvalg av sanger som svarte til kriteriene. Sangene ble spilt inn med henholdsvis
kvinne- og mannsstemme og lagt ut på it’s learning til disposisjon for nye studenter høsten 2012.
41 av 55 studenter 2012/2013 har brukt lydfiler i sitt arbeid med sang. To eksamensinnspillinger fra
våren 2013 tyder på at øving til lydfiler kan utgjøre en vesentlig forskjell i forhold til å synge sanger
korrekt.
Silje Valde Onsrud, stipendiat
Hvordan kan kjønn konstrueres i ungdomsskoleelevers musisering? Presentasjon av et
doktorgradsprosjekt
I prosjektet har jeg undersøkt hvordan elever i ungdomsskolens musikkundervisning konstruerer
kjønn gjennom måter de musiserer på, gjennom hvordan de snakker om musisering og gjennom
hvordan læreren legger til rette for musisering. Jeg har observert fire undervisningspraksiser i to
urbane ungdomsskoler, hatt gruppeintervju og individuelle intervju med elever og individuelle
intervjuet med musikklærerne. Datamaterialet har blitt analysert i lys av Michel Foucaults
diskursteori. Jeg har betraktet musikkundervisningen som en diskursiv praksis der visse normer og
regler betinger elevenes handlingsrom. Videre har jeg brukt Judith Butlers teori om
kjønnsperformativitet til å belyse hvordan elevene konstruere kjønn gjennom sine musikalske
handlinger, sin musisering. Musisering blir forstått i svært vid forstand både som sang, spill, dans,
rap, sosial samhandling som diskusjoner om musikalske valg, lytting til hverandre, komponering,
koreografering, organisering av en opptreden og så videre. Forståelsen er inspirert av
musikketnologen Christopher Small.
Studien viser at elever imiterer stereotype kjønnsmønstre fra populærmusikkfeltet. Jenter trekkes
mot dans, sang, popballader, pianospill og spill på akustisk gitar, mens gutter foretrekker
bandinstrumenter og rockemusikk. Dette kommer særlig fram når elever får velge musikkaktiviteter
26