Utslepp til vatn - Randaberg Kommune

Bokn Plast
Postboks 177
4291 KOPERVIK
Norge
Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af
udskillereffektivitet
21. maj 2007
uhi
Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik på VA-godkendelse.
På grundlag af dimensionerne af udskilleren OBK 20 l/s og OBK 60 l/s og kendte
teoretiske formler er nedenstående beregninger foretaget. Beregningerne lægges til grund
for vurdering af udskillereffektiviten for OBK 90 l/s.
OBK 20 l/s er vist i bilag 1 med påskrevne dimensioner. Udskillereffektiviteten er i
prøvningsrapport af 11.08.2000, sags nr. 240.0.7475.55 fra Rørcentret på Teknologisk
Institut målt i henhold til prEN 858-1. Middelværdien af 5 prøvetagninger er angivet til 1,6
mg/l. Største værdi for udskillere i klasse I (koalescensudskillere) er i EN 858-1 angivet til
5 mg/l.
OBK 90 l/s er vist i bilag 2
Dimensioner
OBK 20 OBK 90
Vandstrøm qq 20 l/s 90 l/s
Diameter, d: 1,600 m 2,000 m
Længde, l: 3,780 m 14,500 m
Udløbshøjde, u: 1290 mm 1545 mm
Vandtværsnit, A: 1,49 m 2 2,31 m 2
Vandspejlets bredde, b: 1,264 m 2,00 m
Opsamlingslængde, L: 2,00 m 7,5 m
Stigehastighed
Det antages at Stokes lov, som angiver en partikels (f.eks en oliedråbes) stigningshastighed
gælder for begge udskillerne, der har filter af samme art, og oliepartiklerne efter filtret har
ca. samme størrelse. Beregningen nedenfor er herefter foretaget, som angivet i SBIanvisning
185, side 184 – 187, og der er regnet med at vandets middeltemperatur er 12 o C.
Det antages at opsamlingslængden er 2,0 m for OBK 20 og 7,5 m for OBK 90 svarende til,

at OBK 90 er ca. 5,5 m længere. Udskillerens indvendige højde regnes lig højden fra bund
af dykket del af udløbsrør til udløb fra udskiller.
Beregnes stigehastigheden efter formlen,
vs ∃ qq/bL, (1)
hvor qq er vandstrømmen gennem udskilleren i m 3 /s, fås:
OBK 20 l/s
vs ∃ 0,00791 m/s
OBK 90 l/s
vs ∃ 0,00600 m/s
Store olieudskillere bygget på stedet efter EN 858-1
I EN 858-1, afsnit 6.5.6.2 beskrives 3 krav til store olieudskillere over NS 150 som bygges
på stedet. Selvom disse krav kun gælder for NS 150 og derover er det væsentligt at se om
OBK 90 mål mv. svarer nogenlunde til, hvad der anbefales i dette afsnit i EN 858-1.
Kravene er:
• Overfladeareal Amin, m 2 : 0,2 x NS
• Totalt volumen af olieudskiller Vmin, m 3 : 0,5 x NS
• Opsamlingskapacitet v1 min, m 3 : 0,03 x NS
Desuden skal krav til indløb og udløb overholde de minimumsværdier som er angivet i
tabel 2 i EN 858-1.
For OBK 90 gælder følgende:
NS 90 EN 858-1, afs. 6.5.6.2 OBK 90 ud fra tegning Krav overholdt
Min. overfladeareal, Amin, m 2 18 m 2
33,5 m 2
OK
Min. totalt volumen, Vmin, m 3 45 m 3
36 m 3
Kun 0,4 x NS
Min. opsamlingskapacitet, v1 min, m 3 2,7 m 3
> 10 m 3 OK
Min. dim. på indløb og udløb 300 mm 300 mm OK
Konklusion
Da OBK 20 l/s udskilleren opfylder kravet til udskillereffektiviteten (5 mg/l olie i vandet
ved prøvning efter EN 858-1) med kun 1,6 mg/l olie i vandet, og de oven for angivne
stigehastigheder for OBK 90 l/s udskilleren er af samme størrelsesorden som for OBK 20
l/s udskilleren, er der med god margen sikkerhed for, at også OBK 90 l/s udskilleren kan
klassificeres som en klasse I udskiller. Det gælder selvom udskillerens volumen er ca. 20%

mindre end de retningslinier som står anført i EN 858-1, afsnit 6.5.6.2 for store
olieudskillere > NS 150.
Med venlig hilsen
Ulrik Hindsberger
Civilingeniør
Bilag: tegning/rapport OBK 20 af 10.08.01 og
tegning OBK 90 af 19.02.07

mindre end de retningslinier som står anført i EN 858-1, afsnit 6.5.6.2 for store
olieudskillere > NS 150.
Med venlig hilsen
Ulrik Hindsberger
Civilingeniør
Bilag: tegning/rapport OBK 20 af 10.08.01 og
tegning OBK 90 af 19.02.07

Vedlegg 4.3 Kjemisk karakterisering av utslipp til vann
Analyseparametere enhet
Stavanger
oljeutskiller
feb 2008
Stavanger
oljeutskiller
okt 2009
Stavanger
oljeutskiller
okt 2010
Tetrabrombisfenol A, TBBFA ng/l 497 600 390
Stavanger
mars 2011
THC totalsum mg/l 41 14,6 39,5 48
Kommentarer, Effekt av utslipp til resipient
Ingen krav er satt til bromerte flammehemmere generelt, men intern
vurdering ut fra sammenligning med andre NMR anlegg indikerer at
nivået er lavt og bedriften vurderer det dithen at det er liten miljømessig
konsekvens.Ved å sammenligne resultatene med veileder for
klassifisering av miljøgifter i vann, er de målte verdiene i området lik
moderat - god. Bedriften mener derfor at verdiene ikke vil påvirke
vannkvaliteten.
Sett opp mot kravet i forurensningforskriften på 50 mg/l, så er resultatet
under kravet, men det ligger nær opptil grenseverdien. Totalt sett
vurderes den miljømessige konsekvensen som liten likevel. Bedriften
jobber for å få redusert utslipp av THC. Det er gjort vurderinger av
oljeutskillerens tilstand for å sjekke ut eventuelle feil ved den.
PCB(7), µg/L vann ug/l 0,56 0,0292 0,0037
Ingen krav er satt til PCB generelt, men intern vurdering ut fra
sammenligning med andre NMR anlegg indikerer at nivået er svært lavt
og utslipp vurderes derfor å gi liten miljømessig konsekvens.
Resultatene ligger under 100, kun 1 måling viser resultat over 100. Det
Suspendert Stoff mg/l 70 36,8 137
vurderes at alt under 100 er lave verdier.
pH, vann ug/l 7 6,87 7,67 Verdiene er bra.
Resultatene som fremkommer er innenfor grenseverdiene i
drikkevannsforskriften, i veileder for klassifisering av miljøgifter ligger
nivået på god - moderat. Ut fra resultater og sammenligninger vurderes
Arsen, As, µg/L, ICP-AES, vann ug/l 20 1,64 4,6
det dithen at den miljømessige konsekvensen er liten.
NMR Stavanger har ingen eksterne krav satt til kadmium, men det
gjennomføres intern sammenligning av avløpsvannet opp mot de andre
andre NMR anleggene. Sammenligning viser at NMR Stavanger sine
resultater ligger på et lavt nivå. Sammenlignet med kravet som er satt til
shredderanlegget til NMR Skien; krav er 10 ug/l, så ligger Stavanger lavt.
Ut fra resultater og sammenligninger vurderes det dithen at den
Kadmium, Cd, ug/L, vann ug/l 2 1,29 2,03 10 miljømessige konsekvensen er liten.
Resultatene som fremkommer er innenfor grenseverdiene i
drikkevannsforskriften, i veileder for klassifisering av miljøgifter ligger
nivået på god - moderat. Ut fra resultater og sammenligninger vurderes
Krom, Cr, µg/L, vann ug/l 2 10,2 45,9 10 det dithen at den miljømessige konsekvensen er liten.

Kobber, Cu, µg/L, vann ug/l 28 193 315 210
Jern, Fe, µg/L, vann ug/l 1260 3800 22800 3300
Bly, Pb, µg/L, vann ug/l 10 74,2 176 60
Nikkel, Ni, µg/L, vann ug/l 19 37,8 67 40
Sink, Zn, µg/L, vann ug/l 978 1180 2980 720
I de fleste målingene er er resultatene over grenseverdiene i
drikkevannsforskriften. I veileder for klassifisering av miljøgifter i vann er
de målte nivåene av Cu i vårt avløpsvann, mye høyere enn verdiene som
viser til moderat eller god tilstandsklasse for som er satt til sjøvann. Tar
man i betraktning at det er lave mengder med avrenning totalt sett for
året fra området, blir årlig mengde 6 kg i 2011. Det vurderes derfor at den
miljømessige påvirkningen er liten.
NMR Stavanger har ingen eksterne krav satt til jern, men det
gjennomføres intern sammenligning av avløpsvannet opp mot de andre
andre NMR anleggene. Sammenligning viser at Stavanger sine resultater
ligger på et lavt nivå. Sammenlignet med kravet som er satt til
shredderanlegget til NMR Skien; krav er 20 000 ug/l, så ligger Stavanger
lavt. Kun et resultatet har overskredet grenseverdien. Ut fra resultater og
sammenligninger vurderes det dithen at den miljømessige konsekvensen
er liten.
NMr Stavanger har ingen eksterne krav satt til bly, men det gjennomføres
intern sammenligning av avløpsvannet opp mot de andre andre NMR
anleggene. Sammenligning viser at Stavanger sine resultater ligger på et
lavt nivå. Sammenlignet med kravet som er satt til shredderanlegget til
NMR Skien; krav er 1000 ug/l, så ligger Stavanger lavt. Ut fra resultater
og sammenligninger vurderes det at den miljømessige konsekvensen er
liten.
En del av resultatene ligger omtrent dobbelt av grensen satt i
drikkevannsforskriften (20ug/l), en av verdiene ligger lavere. I veileder for
klassifisering av miljøgifter i vann er de målte nivåene av Ni i vårt
avløpsvann høyere enn verdiene som viser til moderat eller god
tilstandsklasse for som er satt til sjøvann. Vi vurderer likevel resultatene
for å være uten innvirkning på kommunalt nett ut fra den totale mengde
vann som går til IVAR i løpet av året. For 2011 er det beregnet ut fra Ni
innhold i vannprøve samt nedbørsmengder og avrenningsarealet at
mengde Ni som er sluppet ut til resipient er ca 1 kg/år.
I veileder for klassifisering av miljøgifter i vann er de målte nivåene av Zn
i vårt avløpsvann høyere enn verdiene som viser til moderat eller god
tilstandsklasse for som er satt til sjøvann. Vi vurderer likevel resultatene
for å være uten innvirkning på kommunalt nett ut fra den totale mengde
vann som går til IVAR i løpet av året. For 2011 er det beregnet ut fra Zn
innhold i vannprøve samt nedbørsmengder og avrenningsarealet at
mengde Zn som er sluppet ut til IVAR er 21kg/år.

Kvikksølv, Hg, µg/L, vann, hydridge ug/l 0,084 0,203 0,696 0,01
NMR Stavanger har ingen eksterne krav satt til kvikksølv, men det
gjennomføres intern sammenligning av avløpsvannet opp mot de andre
andre NMR anleggene. Sammenligning viser at Stavanger sine resultater
ligger på et lavt nivå. Sammenlignet med kravet som er satt til
shredderanlegget til NMR Skien; krav er 1 ug/l, så ligger NMR Stavanger
lavt. Ut fra resultater og sammenligninger vurderes det dithen at den
miljømessige konsekvensen er liten.
Ved å sammenligne resultatene med veileder for klassifisering av
miljøgifter i vann, er de målte verdiene i området lik moderat. Bedriften
Klorerte parafiner (mellomkj) ug/l 10 2,4
mener derfor at verdiene ikke vil påvirke vannkvaliteten.
Klorerte parafiner (kortkjedete) ug/l 10 0,5 Som over
Tall markert med blått er verdier under deteksjongrensen; les mindre enn

Tilleggskommentar til pkt 4 i søknad – dekkets
beskaffenhet og utforming
Før innflytning i 2005 ble det lagt heldekkende plastmembran på hele området til
Norsk Metallretur Stavanger AS for å hindre lekkasje til grunn. Membranen ligger ca
50 cm under overflaten. Over membranen ligger det ca 25-30 cm med grus og over
det ble det i utgangspunktet lagt belegningsstein som nå blir erstattet med ca 20 – 25
cm med betong.
De fleste områdene med belegningsstein er allerede erstattet med betong,
resterende områder blir skiftet ut i løpet av høsten 2012.
Dette blir gjort for å få et mer slitesterkt og stabilt dekke som passer til bedriftens
produksjon og samtidig sikre at det ikke kan bli noen skade på membranen.