30.07.2013 Views

hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen

hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen

hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Åpne hus, Oslo.<br />

Noen mennesker ønsker ikke arkitektenes <strong>vi</strong>sjoner. De<br />

ønsker å lage sine egne hjem i hus <strong>vi</strong> andre har forlatt.<br />

Ofte avskrives husokkupantene som naive eller forbryterske,<br />

men <strong>vi</strong> er av den oppfatning at de er <strong>vi</strong>ktige aktører<br />

i byen <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen. Vi som er <strong>arkitekter</strong> ser<br />

ofte verden fra <strong>ut</strong>byggernes <strong>og</strong> investorenes side. Vi<br />

produserer deres <strong>vi</strong>sjoner støttet opp av økonomiske<br />

kalkyler. Boliger er blitt rene spekulasjonsobjekter<br />

avhengig av markedets s<strong>vi</strong>ngninger <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingene<br />

er overlatt <strong>til</strong> de med kalkulatorene.<br />

Da <strong>vi</strong> ble bedt om å delta på <strong>ut</strong>fordrer<strong>ut</strong>s<strong>til</strong>lingen grep<br />

<strong>vi</strong> anledningen <strong>til</strong> å sette i gang dette magasinprosjektet<br />

<strong>vi</strong> har kalt Pollen. For <strong>oss</strong> er det en mulighet <strong>til</strong><br />

å konsentrere <strong>oss</strong> om tema <strong>vi</strong> bryr <strong>oss</strong> om <strong>og</strong> samle<br />

kunnskap <strong>vi</strong> tror er <strong>vi</strong>ktig. Vi ønsker en bredere diskusjon<br />

om by <strong>og</strong> arkitektur i Norge <strong>og</strong> Pollen er vårt<br />

bidrag.<br />

VI har valgt å fokusere på den lokale historien om okkupasjon<br />

i Oslo. Gjennom å <strong>vi</strong>se bevegelsen over tid<br />

får <strong>vi</strong> frem at dette ikke dreier seg om en liten gruppe i<br />

et forfallen hus <strong>ut</strong>e på M<strong>oss</strong>eveien men en bred bevegelse<br />

som har vært med å forme Oslo siden 70-tallet.<br />

Vi er selvsagt klar over at disse sakene har en annen<br />

side, men det <strong>vi</strong> har <strong>ønsket</strong> å <strong>vi</strong>se er hvordan okkupantene<br />

kan <strong>vi</strong>se <strong>oss</strong> en strategi for felleslivet snarere enn<br />

by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling som økonomisk vekststrategi.<br />

Som arkitekt ser man altfor ofte verden fra <strong>ut</strong>byggerne<br />

<strong>og</strong> investorenes side. I et boligmarked hvor bolig er<br />

et spekulasjonsobjekt som ustanselig stiger i verdi er<br />

eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling overlatt <strong>til</strong> de med kalkulatorene.<br />

Det er ikke slik man lager gode byer. Okkupasjonsbevegelsen<br />

gjør en <strong>vi</strong>ktig jobb med å få spekulantene <strong>ut</strong> i<br />

åpent lende. Ikke bare <strong>vi</strong>ser de <strong>oss</strong> hvem som lar bygninger<br />

stå <strong>til</strong> forfall <strong>og</strong> tomter brakk. De peker på muligheten<br />

for helt andre former for bolig <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />

Okkupantene er opptatt av a<strong>ut</strong>onomi. De skaper seg<br />

TIM LAING<br />

PORTRETTER<br />

TIM ER EN ILLUSTRATØR FRA ENGLAND SOM BOR<br />

OG ARBEIDER I MELBOURNE, AUSTRALIA. HAN HAR<br />

TEGNET FOR NEW YORK TIMES OG WALLPAPER OG<br />

HAR ILLUSTRERT NOEN AV INTERVJUOBJEKTENE I<br />

DETTE NUMMERET.<br />

TIMLAING.CO.UK<br />

REMI NILSEN<br />

ARTIKKEL<br />

ANSVARLIG REDAKTØR FOR DEN NORSKE UTGAVEN<br />

AV LE MONDE DIPLOMATIQUE. SKRIBENT OG OVER-<br />

SETTER. UTDANNET I FILOSOFI FRA UNIVERSITETET<br />

I BERGEN OG UNIVERSITÉ DE PARIS VIII.<br />

WWW.LMD.NO<br />

GRANDPEOPLE<br />

ILLUSTRASJON FORSIDE<br />

GRANDPEOPLE ER EN NORSK MULTI DISIPLINÆRT<br />

DESIGNKONTOR. ARBEIDENE DERES HAR VÆRT<br />

MED I MER ENN 100 ULIKE MAGASINER SOM<br />

GRAFIK MAGAZINE, CREATIVE REVIEW, I.D. MAGA-<br />

ZINE, COMPUTER ARTS, TOKION OG NT ARTS<br />

MAGAZINE SAMT MANGE FLER. KONTORETS PORT-<br />

FOLIO INNEHOLDER ALT FRA PLATECOVERE OG<br />

ILLUSTRASJONER TIL KOMPLETTE GRAFISKE IDEN-<br />

TITETER TYPOGRAFI, FOtOGRAFI, MOTE OG KUNST<br />

PROSJEKTER. MAGNUS I GRAND PEOPLE HAR OGSÅ<br />

EN FORTID I BERGEN BOLIGAKSJON.<br />

GRANDPEOPLE.NO<br />

HEDDA GIERTSEN<br />

ARTIKKEL<br />

HEDDA GIERTSEN ER PROFESSOR I KRIMINOLOGI<br />

OG ARBEIDER VED INSTITUTT FOR KRIMINOLOGI<br />

OG RETTSSOSIOLOGI. HEDDA GIERTSEN HOLDER<br />

2<br />

en lomme av frihet i et samfunn der det meste er regulert.<br />

I en skarp motsetning <strong>til</strong> samfunnet rundt seg<br />

skaper de en situasjon de <strong>ut</strong>fallet er ukjent. Selv om<br />

dette øker risikoen er det <strong>vi</strong>ktig for å skape en situasjon<br />

der nye former for bolig <strong>og</strong> samfunn kan oppstå.<br />

Mange av <strong>oss</strong> som er opptatt av byform <strong>og</strong> allsidig<br />

<strong>og</strong> levende kultur vet å sette pris på jobben husokkupanter<br />

har gjort med å synliggjøre verdien <strong>til</strong> Vålerenga,<br />

Rodeløkka <strong>og</strong> Hausmannskvartalet. Vi gleder <strong>oss</strong><br />

over kultur<strong>ut</strong>trykkene fra Volapuk, Blitz <strong>og</strong> Hausmania.<br />

Band fra Blitzmiljøet som Stengte Dører, So Much<br />

Hate <strong>og</strong> Life...B<strong>ut</strong> How To Live It? satte Norge på kartet<br />

i Europa <strong>og</strong> andre steder som bare A-ha hadde<br />

klart før dem. Vi husker Bertrand Besingye lese dikt<br />

på Volapuk på nittitallet <strong>og</strong> bandet La Disp<strong>ut</strong>e som<br />

spilte på gulvet på Humla i Hausmania foran en liten<br />

gruppe interesserte før <strong>vi</strong> så dem foran tusen<strong>vi</strong>s av<br />

ekstatiske <strong>til</strong>hørere i New York et halvt år etter. Alle<br />

kultur<strong>ut</strong>trykk trenger et sted å begynne. Et okkupert<br />

hus har takhøyde høy nok <strong>og</strong> terskel lav nok <strong>til</strong> at alle<br />

som har det i seg tør forsøke. Slik er det ikke med Den<br />

Norske Opera.<br />

Okkupantene <strong>vi</strong> møter introduserer seg som like <strong>vi</strong>ktige<br />

aktører i by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen som eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klere <strong>og</strong><br />

<strong>arkitekter</strong>. Husokkupanter av i dag er skarpe <strong>og</strong> be<strong>vi</strong>sste.<br />

De tenker som profesjonelle planleggere, med<br />

reguleringskart på veggen <strong>og</strong> deltar i debatter. De<br />

fortjener å bli tatt på alvor. Dette er unge mennesker,<br />

morgendagens innbyggere i byen, som har rett <strong>til</strong> å<br />

være med når deres fremtid planlegges.<br />

Vi sier <strong>oss</strong> enig med Atma når hun sier i intervjuet<br />

med henne: ”Hvordan legitimerer man at hus står<br />

tomme i byen? Det kan man ikke. Jeg mener det er<br />

selvsagt at man tar saken i egne hender <strong>og</strong> har man<br />

ikke et sted å bo så står det et tomt hus der. Har man<br />

ikke et akti<strong>vi</strong>tetshus så står det et tomt hus der. Det er<br />

klart at da tar man det huset.”<br />

PÅ MED ET ARBEID OM TILTAK FOR KVINNER SOM<br />

ER FATTIGE, UTEN FAST BOSTED, SOM HAR LANG<br />

ERFARING MED Å BRUKE RUSMIDLER OG FÅR<br />

LEGEMIDDELASSISTERT BEHANDLING.TANKEN ER<br />

AT TILTAKET SKAL FUNGERE SOM ET MIDLERTIDIG<br />

BOSTED, ‘PÅ VEI TIL EGEN BOLIG’ ELLER AN-<br />

NEN FORM FOR BOSITUASJON. HEDDA GIERTSEN<br />

HAR SKREVET EN REKKE ARTIKLER OG BØKER<br />

OM KRIMINOLOGI SAMMEN MED SIN MANN NILS<br />

CHRISTIE OG HAR SKREVET VÅR ARTIKKEL OM<br />

HAUSKVARTALET.<br />

JO RAKNES<br />

INTERVJU OG FILMKLIPP TIL UTSTILLING<br />

MED EN FORTID SOM BASSIST I DET LEGEND-<br />

ARISKE BANDET STENGTE DØRER OG BEBOER<br />

I ULIKE OKKUPERTE HUS I OSLO VAR JO EN<br />

SELVSAGT DELTAKER I DETTE MAGASINET.<br />

SJELDEN HAR JEG HØRT SÅ MANGE RØVERHISTO-<br />

RIER FRA OKKUPERTE HUS PÅ KONTINENTET.<br />

JO HAR FILMET FILMKLIPPET SOM VISES PÅ UT-<br />

STILLINGEN UNDER ARKITEKTURFESTIVALEN.<br />

RIKARD JAUCIS<br />

KART OG ILLUSTRASJONER<br />

UTDANNET PÅ AHO I OSLO OG SCI ARC I LOS ANGE-<br />

LES OG MED TEGNEEVNER MAN KAN BLI GRØNN<br />

AV MISUNNELSE AV SATTE HAN I GANG MED Å<br />

VISE HVORDAN ET PERFEKT ATONOMT KVARTAL<br />

KUNNE SE UT. DET BLE NOE ANNERLEDES ENN VI<br />

TENKTE I STARTEN. ETTER JO, ATMA OG HARALD<br />

NISSEN HADDE PRATET OM “NUTTETE” SMÅ HUS<br />

I FRI DRESSUR BESTEMTE VI OSS FOR MED UT-<br />

GANGSPUNKT I HASMANIA Å VISE HVORDAN EN<br />

KAN BYGGE LANDSBY I FREMTIDEN.<br />

REMI NILSEN - INNOVATIV AUTONOMI / 3<br />

OKKUPASJONER I OSLO 1970-2011 / 4<br />

BRAKKEBYGRENDA / 6<br />

HARALD NISSEN / 7<br />

HEDDA GIERTSEN / 8<br />

DEN AUTONOME LANDSBYEN / 10<br />

JO RAKNES / 12<br />

TOMME HUS I OSLO / 14<br />

IVAR JOHANSEN / 16<br />

HEIKKI HOLMÅS / 17<br />

ATMA / 18<br />

JOAKIM SKAJAA OG ARILD ERIKSEN / 19<br />

COLOPHON:<br />

ANSVARLIGE UTGIVERE:<br />

ARILD ERIKSEN / JOAKIM SKAJAA<br />

DESIGN: ERIKSEN SKAJAA ARKITEKTER<br />

FORSIDE: GRAND PEOPLE<br />

ET MAGASIN AV ERIKSEN SKAJAA ARKITEKTER<br />

UTGITT I FORBINDELSE MED<br />

ARKITEKTURFESTIVALEN 2011.<br />

ERIKSEN SKAJAA ARKITEKTER<br />

ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1<br />

0181 OSLO<br />

T: 0047 93204522/93694211<br />

POST@ERIKSENSKAJAA.NO<br />

WWW.ERIKSENSKAJAA.NO<br />

TRYKK<br />

ZOOM GRAFISK AS<br />

WWW.ZUM.NO<br />

OPPLAG: 2500<br />

TAKK TIL:<br />

ATMA<br />

IVAR JOHANSEN<br />

JO RAKNES<br />

HEIKKI HOLMÅS<br />

MAGNUS HELGESEN<br />

GRAND PEOPLE<br />

PÅL VEGARD HAGESÆTHER<br />

ÅSHILD YRI AAGREN<br />

JOAR NANGO<br />

NORGES ARKITEKTERS LANDSFORBUND<br />

REMI NILSEN<br />

TIM LAING<br />

EDDIE RØRVIG<br />

BRAKKEBYGRENDA<br />

JOANNA SVERDRUP<br />

KJETIL VELO<br />

ANINE NONSHAGEN<br />

JAN BERNINGEROTH<br />

LEA MARIA KLAABORG<br />

PETER AMDAM<br />

HEDDA GIERTSEN<br />

ANNE-CATHRINE VABØ OG SENTER FOR BYØKOLOGI<br />

JULIE L. PORTER<br />

HALVOR W ELLEFSEN<br />

CHRISTINA C. TOLFSEN<br />

CHRISTIN MALEN ANDREASSEN<br />

ANETTE GARPESATD<br />

BLITZ<br />

HAUSMANIA<br />

RINTALA OG EGGERTSON MED STUDENTER FRA<br />

FINLAND OG ISLAND SOM DELTOK I BYGGINGEN AV<br />

UTSTILLINGEN.<br />

OKKUPANTENE I MOSSEVEIEN 65-67<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011


Innovativ A<strong>ut</strong>onomi<br />

Remi Nilsen / Ansvarlig redaktør, norske Le Monde diplomatique.<br />

«Privat eiendom har gjort <strong>oss</strong> så dumme <strong>og</strong> enfoldige,»<br />

skriver Marx i et av sine tidligere skrifter, «at et objekt<br />

bare er vårt når <strong>vi</strong> eier det, når det eksisterer for <strong>oss</strong> som<br />

kapital.» 1<br />

Det går sjelden en dag <strong>ut</strong>en at det rapporteres om<br />

stigende boligpriser, i nåtid eller nær framtid, som<br />

noe positivt. H<strong>vi</strong>s det dreier seg om en framtidig hendelse,<br />

rapporteres det <strong>ut</strong>en unntak med den forunderlige<br />

verbkonstruksjonen «prisene skal opp» – ikke<br />

prisene ’<strong>kom</strong>mer <strong>til</strong>’ å stige eller ’<strong>vi</strong>l’ stige, men skal,<br />

som om de er deres indre kall. Bolig er en investering,<br />

understrekes det <strong>til</strong> det kjedsommelige, som om<br />

det er dens reelle essens bakenfor enhver bruksverdi,<br />

<strong>og</strong> sistnevntes eksistensberettigelse nettopp er å øke<br />

boligens bytteverdi. Omsetning av kapital genererer<br />

enda mer kapital, <strong>og</strong> skaper økonomisk vekst: 7,4<br />

prosent av Norges BNP i 2010 var kjøp <strong>og</strong> salg av<br />

bolig. 2 Dette er en be<strong>vi</strong>sst politikk, langt <strong>ut</strong>over økonomiske<br />

kalkyler.<br />

Den tidligere amerikanske sentralbanksjefen Alan<br />

Greenspan innrømmet dette vel<strong>vi</strong>llig før den amerikanske<br />

boligboblen sprakk i 2008: «Jeg mente, <strong>og</strong><br />

mener fortsatt, at det økte antallet boligeiere <strong>vi</strong>lle<br />

skape større oppsl<strong>ut</strong>ning om markedskapitalismen.<br />

Jeg mente altså, <strong>og</strong> gjør det fortsatt, at <strong>ut</strong><strong>vi</strong>delsen av<br />

indi<strong>vi</strong>duell boligeierskap var verdt den økte risikoen.<br />

For å beskytte eiendomsretten, som er essensiell i<br />

en markedsøkonomi, kreves det en kritisk masse av<br />

boligeiere som kan sikre den politisk støtte.» 3 Boligeierne<br />

blir frams<strong>til</strong>t som investorer på et marked. Boligens<br />

prisstigning fetisjeres, fordi investeringen aldri<br />

<strong>vi</strong>l kunne realiseres i kapital så lange man er tvunget<br />

<strong>til</strong> å finne seg en ny bolig i det samme markedet.<br />

“ Okkupasjon av tomme bygninger<br />

<strong>og</strong> tomter er i planetens<br />

slumbyer eneste mulighet<br />

for svært mange. En situasjon<br />

som er nokså fjern fra dagens<br />

relativt velstående europeiske<br />

<strong>og</strong> især norske byer.”<br />

I dette skjemaet er det ikke nødvendig<strong>vi</strong>s bare boligens<br />

fysiske kvaliteter som angir bytteverdien, like<br />

<strong>vi</strong>ktig er de mindre håndfaste, men lett gjenkjennelige<br />

«eksternalitetene» – de som får boligene <strong>til</strong> å være<br />

dobbelt så dyre i enkelte nabolag. Eksternalitetene<br />

er omgivelsene, folkene, sameksistensen – byens mytiske,<br />

men svært reelle vesen, forsøkt oppsummert<br />

i byplanleggingens nye moteord: Allmenningen, det<br />

offentlige fellesområdet.<br />

Her deles byen inn i to atskilte deler, enten privat eller<br />

offentlig, som om det ikke fantes annet – på tr<strong>oss</strong><br />

av at nettopp det på godt <strong>og</strong> vondt er situasjonen for<br />

over én milliard mennesker. 4 Okkupasjon av tomme<br />

bygninger <strong>og</strong> tomter er i planetens slumbyer eneste<br />

mulighet for svært mange. En situasjon som er nokså<br />

fjern fra dagens relativt velstående europeiske <strong>og</strong><br />

især norske byer. Boligmangel <strong>og</strong> fattigdom er bestanddeler<br />

som ikke bør fornektes i husokkupasjon i<br />

Europa. Men minst like sentralt står ideen om husokkupasjon<br />

som «sosiale fabrikker» for å skape frirom<br />

<strong>og</strong> alternativer <strong>til</strong> nettopp det som driver fram mangelsituasjonen.<br />

Den første store bølgen av husokkupasjon etter andre<br />

verdenskrig fant sted i London. Mislykket boligpolitikk<br />

på 30-tallet <strong>og</strong> bombing under krigen skapte en<br />

ak<strong>ut</strong>t boligmangel etter krigen, særlig for hjemvendte<br />

soldater. Flere tusen okkuperte alt fra nedlagte militærleirer<br />

<strong>til</strong> luksusleiligheter. Den politiske agendaen<br />

var entydig, slik et manifest fra 1946 <strong>ut</strong>trykker det:<br />

«Vi forakter det inhumane i et lovverk som kan handle<br />

slik på vegne av eiendomsretten, <strong>og</strong> mot menneskers<br />

velferd.» 5 Men da kimen av en ny bølge av husokkupasjon<br />

dukket opp 25 år senere, ikke bare i London<br />

men i en rekke vesteuropeiske byer, var den politiske<br />

agendaen betraktelig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>det. I denne <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen står<br />

den opprinnelig italienske a<strong>ut</strong>onomi-bevegelsen sentralt.<br />

Italia opplevde i etterkrigstiden en rask urbanisering<br />

<strong>og</strong> industrialisering der den rurale befolkningen falt<br />

fra 43,9 prosent i 1951 <strong>til</strong> 18,8 prosent i 1971. Mange<br />

<strong>kom</strong> fra sør for å jobbe i fabrikkene i nord. Kårene<br />

i fabrikkene <strong>og</strong> høye bo<strong>ut</strong>gifter radikaliserte store<br />

deler av arbeiderne, ikke bare for bedre arbeids<strong>vi</strong>lkår<br />

<strong>og</strong> lønninger, men <strong>og</strong>så mot samlebåndsarbeidets<br />

monotoni <strong>og</strong> lønnsarbeidet i seg selv. «Selvstyre på<br />

“På sl<strong>ut</strong>ten av 70-tallet var<br />

30.000 av Kreuzbergs 145.000<br />

innbyggere husokkupanter.”<br />

gulvet» ble et slagord, i opposisjon <strong>til</strong> <strong>kom</strong>munistpartiet<br />

<strong>og</strong> fagforeningene som de ikke følte seg representert<br />

av. Utover 60-tallet ble det etablert varige<br />

bånd mellom arbeider- <strong>og</strong> studentbevegelsene, <strong>og</strong><br />

streiker ble ledet av a<strong>ut</strong>onome <strong>kom</strong>iteer i fabrikkene,<br />

ofte i konflikt med de etablerte fagforeningene, med<br />

radikale krav om å avskaffe lønnsarbeidet <strong>og</strong> bedriftshierarkiet.<br />

Bevegelsen ble artikulert av ulike grupper som i<br />

1973 ble <strong>til</strong> A<strong>ut</strong>onomia Operaia (Arbeidernes a<strong>ut</strong>onomi),<br />

en løselig sammensetning av arbeidere,<br />

akti<strong>vi</strong>ster <strong>og</strong> motkulturelle. Intellektuelle som Antonio<br />

Negri, Bifo Berardi <strong>og</strong> Mario Tronti formulerte<br />

tesene om at arbeiderklassen er historiens <strong>og</strong> produksjonens<br />

reelle drivkraft, med implikasjonen at<br />

enhver forstyrrelse fra arbeiderne i <strong>ut</strong><strong>vi</strong>det forstand<br />

<strong>vi</strong>l framt<strong>vi</strong>nge innovasjon i produksjonsprosessen <strong>og</strong><br />

samtidig at arbeiderne <strong>vi</strong>l kunne organisere seg selv<br />

<strong>ut</strong>enfor kapitalistiske produksjonen <strong>og</strong> de eksisterende<br />

politiske institusjonene. A<strong>ut</strong>onomia åpnet for<br />

alternative levesett, en av<strong>vi</strong>sning av kapitalismens<br />

«realsubsumering» av det menneskelige livet i sin<br />

helhet under kapitalismen <strong>vi</strong>a forbrukersamfunnet<br />

<strong>og</strong> snyltingen på bylivets kreati<strong>vi</strong>tet. «A<strong>ut</strong>onomi er<br />

en undergra<strong>vi</strong>ng av den institusjonaliserte politikken<br />

<strong>til</strong> fordel for direkte demokrati <strong>og</strong> spontan organisering».<br />

6<br />

I Milano mobiliserte disse gruppene i 1971 for å<br />

verne om husokkupanter som politiet forsøkte å<br />

kaste <strong>ut</strong>, med barrikader <strong>og</strong> opptøyer. Dette ga støtet<br />

<strong>til</strong> nye lokale organiseringsformer, sentrert rundt<br />

«sosialsentre» <strong>og</strong> en formulering av a<strong>ut</strong>onomi i «den<br />

sosiale fabrikken» altså livet <strong>ut</strong>enfor fabrikken i takt<br />

med endring mot a<strong>vi</strong>ndustrialisering av samfunnet.<br />

I Milano i 1977 var over femti bygninger okkupert<br />

med 35 000 innom okkupasjonene.<br />

A<strong>ut</strong>onomia-bevegelsen, spredde seg <strong>ut</strong>over 70-tallet<br />

<strong>til</strong> større deler av Vest-Europa, men fant et særlig<br />

ekko i Vest-Berlin på sl<strong>ut</strong>ten av 70-tallet med de<br />

tyske a<strong>ut</strong>onome. Vest-Berlin var den gang som i<br />

dag en magnet for radikale, mye på grunn av at<br />

de i den vesttyske føderasjonen slapp militærtjeneste<br />

fordi Berlin ikke formelt var en del av Vest-<br />

Tyskland, men styrt av de allierte. På midten av<br />

70-tallet førte økonomisk resesjon <strong>og</strong> elendig<br />

boligpolitikk <strong>til</strong> ak<strong>ut</strong>t boligkrise med 50 000<br />

berlinere på desperat boligjakt, mens det var<br />

antatt 7000–17.000 ledige boliger <strong>og</strong> leiligheter,<br />

i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> 40.000 leiligheter som<br />

skulle renoveres eller kondemneres. Så<br />

berlinerne gjorde det naturlige, de bosatte<br />

seg i disse, særlig i Kre<strong>ut</strong>zberg der det<br />

fantes mange tomme bygg: På sl<strong>ut</strong>ten<br />

av 70-tallet var 30.000 av Kreuzbergs<br />

145.000 innbyggere husokkupanter.<br />

Fredag 12. desember 1980 besl<strong>ut</strong>tet<br />

myndighetene i Berlin å kaste <strong>ut</strong><br />

mange av husokkupantene i bydelen.<br />

ARTIKKEL / Remi Nilsen<br />

Br<strong>ut</strong>ale sammenstøt med politiet, førte <strong>til</strong> motreaksjoner<br />

rundt omkring i Vest-Tyskland, som ledet <strong>til</strong><br />

konsolidering av a<strong>ut</strong>onomen-bevegelsen med rask<br />

spredning <strong>til</strong> andre land <strong>og</strong> Norge med bl.a. Blitz.<br />

Selv om bevegelsen <strong>og</strong> de mange mer eller mindre<br />

koherente ideene rundt husokkupasjoner har gått<br />

gjennom mange transformasjoner <strong>og</strong> problematiske<br />

trekk siden den gang, er ikke behovet for bevegelser<br />

som <strong>ut</strong>fordrer den rådende bolig- <strong>og</strong> byideol<strong>og</strong>ien<br />

blitt mindre. Det er en trist skue å daglig gå forbi<br />

både Hausmannsgate 42 <strong>og</strong> Torgata 13 (Youngelen),<br />

forbi de gjenmurte <strong>vi</strong>nduene som sannsynlig<strong>vi</strong>s <strong>vi</strong>l<br />

forbli i denne livløse <strong>til</strong>standen inn<strong>til</strong> forfall med påfølgende<br />

rivning gjør bygningene klare for å transformeres<br />

<strong>til</strong> globaliseringsarkitektoniske stål- <strong>og</strong> glasshyllester<br />

<strong>til</strong> det falske innsynet, slik Bjør<strong>vi</strong>ka er i ferd<br />

med å transformeres <strong>til</strong> en inert vegg av <strong>ut</strong>datert<br />

finanskapitalisme.<br />

Det er blitt populært å forsvare husokkupasjonene<br />

som en slags rugekasser for kreati<strong>vi</strong>tet <strong>og</strong> kultur,<br />

men problemet er om man ikke ser bakenfor dette<br />

stadig <strong>til</strong>bakevendende kravet om at motkultur må<br />

settes inn i en «kulturkapitalistisk» l<strong>og</strong>ikk. Tidligere<br />

i år tok de spanske indignados arven fra a<strong>ut</strong>onomi<br />

<strong>ut</strong> på offentlige plasser <strong>og</strong> torg, for å gjøre dem<br />

“...slik Bjør<strong>vi</strong>ka er i ferd med<br />

å transformeres <strong>til</strong> en inert<br />

vegg av <strong>ut</strong>datert finanskapitalisme.”<br />

<strong>til</strong> arenaer for innovativt demokrati i opposisjon <strong>til</strong><br />

den a<strong>ut</strong>oritære økonomiske politikken som har blitt<br />

innstiftet over store deler av verden. Denne sosiale<br />

eksperimentering med styring av lokalmiljø <strong>og</strong> by,<br />

kan <strong>vi</strong>se vei i kampen mot de kreftene som gjør <strong>oss</strong><br />

dumme, fordi <strong>vi</strong> bare tror noe har verdi <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> det eies.<br />

1 Karl Marx, «Økonomisk-filosofiske manuskripter», 1844.<br />

2 Tall fra Statistisk sentralbyrå, ssb.no.<br />

3 Alan Greenspan, The Age of Turbulence – Adventures in a New World,<br />

Penguin Press, London/New York, 2007, s. 233.<br />

4 Mike Da<strong>vi</strong>s, Planet of Slums, 2004.<br />

5 Kesia Reeve, «Squatting since 1945» in Peter Somer<strong>vi</strong>lle <strong>og</strong> Nigel Sprigings,<br />

Housing and social policy: contemporary themes and critical perspectives,<br />

Ro<strong>ut</strong>ledge, London, 2005.<br />

6 Georgy Katsiaficas, The Subversion of Politics, AK Press, Oakland/<br />

Edinburgh, 2006.<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 3


HISTORIE / Okkupasjoner<br />

Okkupasjoner<br />

i Oslo<br />

1969-2011<br />

00<br />

21<br />

4<br />

01<br />

02<br />

03<br />

04<br />

05<br />

06<br />

07<br />

08<br />

09<br />

10<br />

11<br />

12<br />

13<br />

14<br />

15<br />

16<br />

17<br />

18<br />

19<br />

20<br />

Hjelmsgate 3<br />

(1969)<br />

Garverigården Hjelmsgate 3 ble okkupert i 1969,<br />

<strong>og</strong> fikk snart leiekontrakt med <strong>kom</strong>munen. Huset<br />

ble på 70-tallet <strong>ut</strong>satt for trusler om ri<strong>vi</strong>ng, men<br />

etter iherdig innsats ble det vernet i 1979 av Oslo<br />

bystyre. I 1981 ble huset overlevert <strong>til</strong> Stiftelsen<br />

Arbeidskollektivet<br />

Schrøningsgate 32<br />

(1975)<br />

-<br />

Lar<strong>vi</strong>ksveien 124<br />

(1978)<br />

En tverrpolitisk gruppe mennesker okkuperte<br />

et gammelt hus i lar<strong>vi</strong>ksveien 124 som<br />

<strong>kom</strong>munestyret <strong>vi</strong>lle selge <strong>til</strong> private eiere.<br />

Huset hadde i lengre tid vært <strong>til</strong>holdssted for<br />

flere <strong>ut</strong>eliggere, som trengte sted å sove.<br />

Skippergata 6b<br />

(1981-1982)<br />

UNGMOB planlegger <strong>og</strong> tar initiativet <strong>til</strong><br />

okkupasjonen av Skippergata 6 <strong>og</strong> 6b.<br />

Husokkupasjoner sprer seg <strong>til</strong> Trondheim,<br />

Stavanger, Tromsø, Bergen <strong>og</strong> Haugesund.<br />

Denne okkupasjonen ble forløperen <strong>til</strong> Blitz.<br />

Gården ble revet i 1982.<br />

Skippergata 8<br />

(1981-1982)<br />

-<br />

Pilestredet 30/Blitz<br />

(1982)<br />

Skippergata oppgis <strong>og</strong> Ungmob forhandler i løpet av<br />

januar/februar seg frem <strong>til</strong> en avtale med Oslo<br />

Kommune om gjenhusing av beboerne, arbeid <strong>og</strong> et<br />

ungdomshus i Pilestredet 30c, men avspist med en<br />

leiekontrakt på kun 6 måneder. Blitz ble da en<br />

okkupasjon.<br />

Dahlheimveien 2<br />

(1982)<br />

-<br />

Tromsøgata 8<br />

(1982)<br />

-<br />

Ullevålsveien 4<br />

(1982)<br />

-<br />

Korsgata<br />

(1982)<br />

-<br />

Nedregata<br />

(1982)<br />

-<br />

Trondheimsveien 88/90<br />

(1982)<br />

-<br />

Stolmakergata<br />

(1982)<br />

-<br />

Boligdirektørens kontor<br />

(1982)<br />

En rekke aksjoner mot spekulativ <strong>og</strong><br />

fordyrende byfornyelse under slagordet<br />

"Gata er vår - men den er faen så kald å bo<br />

på" Boligsjefens kontor okkuperes i protest<br />

mot <strong>ut</strong>kastelsene av de okkuperte husene <strong>og</strong><br />

Markveien 61<br />

(1982)<br />

Den <strong>kom</strong>munale gården Markveien 61, hvor<br />

mange fra Skippergata/Blitz bor, blir stormet<br />

av politiet. 6 beboere dømmes <strong>til</strong> opp<strong>til</strong> 4<br />

måneders fengsel for påstått vold mot politiet.<br />

Ullevålsveien 102b<br />

(1983)<br />

Endte med at politiet aksjonerte <strong>og</strong> huset ble<br />

revet.<br />

Pilestredet 83<br />

(1983)<br />

Avsl<strong>ut</strong>tet med politiaksjon <strong>og</strong> <strong>ut</strong>kastelse.<br />

Toftesgate<br />

(1983)<br />

Endte med arrestasjoner <strong>og</strong> bank.<br />

Schous plass 5<br />

(1983)<br />

Pressekonferanse <strong>og</strong> demonstrasjon mot<br />

Oslos boligpolitikk som endte i arrestasjoner<br />

Pilestredet 45b<br />

(1983)<br />

Den 30. oktober 1983 okkuperte over hundre<br />

ungdommer Pilestredet 45b etter nøye<br />

planlegging, <strong>og</strong> huset ble hurtig barrikadert<br />

at politiet ikke rakk å aksjonere.<br />

Pilestredet 45b ble foreløpig legalisert med<br />

korttidskontrakt.<br />

Pilestredet 47<br />

(1983)<br />

Samme år ble Pilestredet 47 okkupert. Dette<br />

ble tømt <strong>og</strong> revet lille juleaften 1983, slik at det<br />

ble jul på gata for beboerne.<br />

Olav Ryes Plass 10<br />

(1983-85)<br />

-<br />

22<br />

23<br />

24<br />

25<br />

26<br />

27<br />

28<br />

29<br />

30<br />

31<br />

32<br />

33<br />

34<br />

35<br />

36<br />

37<br />

38<br />

39<br />

40<br />

41<br />

42<br />

43<br />

Fyrstikkaleen<br />

(1984)<br />

Et par hus i Fyrstikkalleen ble okkupert i 1984.<br />

Storgata 36<br />

(1984)<br />

Blitz deltar i dannelsen av Arbeidsløses Forening,<br />

<strong>og</strong> det okkuperes lokaler for foreningen i Storgata<br />

36, den gamle "Dagsen" eller Prins Christian<br />

Augusts Minde<br />

Akersgata 21<br />

(1985)<br />

Endte med en br<strong>ut</strong>al <strong>ut</strong>kastelse.<br />

Drammensveien 165-167<br />

(1985)<br />

-<br />

Borggata 14<br />

(1985)<br />

-<br />

Fr<strong>og</strong>nerveien 8-10<br />

(1985)<br />

-<br />

Brinken53<br />

(1985)<br />

-<br />

Heimdalsgata 23<br />

(1985)<br />

-<br />

Breigata 20<br />

(1985)<br />

-<br />

Hedmarksgata 7/9/11<br />

(1986)<br />

Hedmarksgata 7, 9 <strong>og</strong> 11 okkuperes.<br />

19. februar, 1987: Demonstrasjon mot OBOS for<br />

trusler om <strong>ut</strong>kastelse av okkupantene i<br />

Hedemarksgaten.<br />

Geitmyrsveien 33<br />

(1986)<br />

Blitz går inn på Oslo bystyrets julebord <strong>og</strong> spiser<br />

opp maten deres i protest mot<br />

budsjettnedskjæringene.<br />

6. januar, 1988: Eierne av det okkuperte<br />

Geitmyrsveien 33, Oslo Menighetspleiers<br />

Felles<strong>ut</strong>valg, krever at beboerne blir kastet <strong>ut</strong> <strong>og</strong><br />

Langesgate 3<br />

(1987)<br />

Langes gate 3 okkuperes <strong>og</strong> barrikaderes av et<br />

100-talls mennesker.<br />

21. august, 1987: Beredskapstroppen stormer<br />

Langesgate 3 <strong>og</strong> tømmer huset.<br />

Grønland 30-32<br />

(1987)<br />

50 boligløse okkuperer de 27 tomme leilighetene<br />

i Grønland 30-32.1. juni, 1987: Det okkuperte<br />

huset i Grønland 30 stormes <strong>og</strong> tømmes ved en<br />

meget br<strong>ut</strong>al politaksjon, hvor de slår seg inn<br />

med gravemaskin. 70 personer bankes <strong>og</strong><br />

Toftesgate 61<br />

(1989)<br />

20 unge boligløse blitzere okkuperer Toftesgate<br />

61.<br />

5. januar, 1990: Gravemaskinen som skulle rive<br />

Toftesgate 61 får ingenting gjort pga. sukker på<br />

tanken. Fire personer pågrepet for å hindre ri<strong>vi</strong>ng<br />

Alnafetgata 5<br />

(1989)<br />

Ni blitzere arrestert <strong>og</strong> banket for å forsøke å<br />

hindre en <strong>ut</strong>kastelse i Alnafetgate, politiet hjalp<br />

en hushai i stedet for beboerne.<br />

Krusesgate 7/9<br />

(1988-2001)<br />

-<br />

Thorvald Meyersgate 41<br />

(1990)<br />

Politiet stormer det okkuperte huset i Thv.<br />

Meyersgate 41. 12 personer arresteres etter å ha<br />

forsvart seg.<br />

Storo Gård<br />

(1990)<br />

-<br />

Økernveien 11-13<br />

(1991)<br />

-<br />

Toftesgate 18<br />

(1991)<br />

Boligløse blitzere okkuperer Toftesgate 18.<br />

25. juni, 1991: Okkupantene i Toftesgate 18 klarer<br />

å motstå all tåregass politet skyter inn i huset, <strong>og</strong><br />

kaster murstein slik at politiet må gi opp å tømme<br />

huset.<br />

Politiet tømmer Toftesgate 18 første gang, politiet<br />

heises opp i kran <strong>og</strong> sager seg gjennom taket. Hele<br />

Grünerløkka er stengt av politsperringer.<br />

7. juli, 1991: Toftesgate 18 blir okkupert igjen.<br />

10. juli, 1991: 150 politifolk stormer huset <strong>og</strong><br />

Mustadsvei 3<br />

(1994)<br />

-<br />

Saxegaardsgata 8 <strong>og</strong> 11<br />

(1996)<br />

-<br />

44<br />

45<br />

46<br />

47<br />

48<br />

49<br />

50<br />

51<br />

52<br />

42<br />

Hausmannsgate 34<br />

(1999)<br />

Vinteren 1999 tok Hausmann BA kontakt med<br />

Statsbygg med det formål å leie de tomme, forfalne<br />

lokalene i Hausmannsgate 34 <strong>og</strong> Brenneriveien 1 <strong>til</strong><br />

kulturhusformål. De første kunstnerne tok bygget i<br />

bruk høsten/<strong>vi</strong>nteren 2000. I januar 2004 kjøpte<br />

Oslo Kommune Hausmannskvartalet av Statsbygg,<br />

med det formål å opprettholde driften av<br />

Hausmannsgate 40<br />

(1999)<br />

"Prosjekt Vestbredden" retter seg mot personer<br />

som av ulike årsaker er i en beklemt<br />

bosituasjon <strong>og</strong> ikke har økonomiske midler <strong>til</strong> å<br />

klare seg på det ordinære boligmarkedet.<br />

St Hallvards gate<br />

(2000)<br />

-<br />

Enebakkveien 37<br />

(2004)<br />

Enebakkveien 37 (E37) skal være et byøkol<strong>og</strong>isk<br />

pilotprosjekt som demonstrerer hvordan<br />

økol<strong>og</strong>iske, sosiale <strong>og</strong> økonomiske mål kan<br />

underbygge <strong>og</strong> forsterke hverandre.<br />

Olav Ryes Plass 2<br />

(2005)<br />

-<br />

Mor Godhjerta<br />

(2005)<br />

Okkupert for å belyse <strong>og</strong> hjelpe de eldre i en<br />

vanskelig situasjon.<br />

Trosterud<strong>vi</strong>llaen<br />

(2005)<br />

Foreningen er en upolitisk <strong>og</strong> allmennyttig<br />

forening, som er registrert i Brønnøysundregistrene.<br />

Foreningen ble stiftet i 2006 med det<br />

formål at Trosterud<strong>vi</strong>llaen <strong>og</strong> hageanlegget<br />

ivaretas, <strong>og</strong> legges <strong>til</strong> rette for allmenn<br />

benyttelse<br />

Hausmannsgate 42<br />

(2005)<br />

Natt <strong>til</strong> søndag 9. oktober 2005 ble<br />

Hausmannsgate 42 inntatt av en gruppe<br />

pønkere <strong>og</strong> friks. Organisert i gjennom<br />

nettverket i Oslo Boligaksjon (OBA) gikk<br />

aksjonistene inn <strong>og</strong> okkuperte huset som da<br />

hadde stått tomt over flere år. Dette ble<br />

startskuddet for Oslos niende offisielle<br />

Ormsundveien 14<br />

(2005)<br />

Et <strong>kom</strong>munalt pilotprosjekt på byøkol<strong>og</strong>i, der<br />

beboerne skal prøve <strong>ut</strong> byøkol<strong>og</strong>i <strong>og</strong><br />

brukermed<strong>vi</strong>rkning i praksis. I samarbeid med<br />

<strong>kom</strong>muna <strong>og</strong> arkitekt legger <strong>vi</strong> planer for<br />

hvordan <strong>vi</strong> skal rehabilitere den gamle tre<strong>vi</strong>llaen<br />

fra 1896.<br />

53<br />

54<br />

55<br />

56<br />

57<br />

58<br />

59<br />

55<br />

Skar leir<br />

(2010)<br />

25<br />

F<strong>oss</strong>veien 20<br />

(2007)<br />

Er i dag del av Kunsthøyskolen i Oslo<br />

Den 13 februar, 2010, ble leiren inntatt av husokkupanter<br />

som opprettet Øko-bokollektiv Skar. Det ble først<br />

antatt at dette var de samme personene som kun få<br />

dager tidligere ble kastet <strong>ut</strong> fra Hausmannsgate 42 i<br />

Oslo, men dette ble senere av<strong>vi</strong>st av en talsmann for<br />

Holmenkollen leir<br />

(2010)<br />

SKAM bokollektiv.<br />

Tidligere okkupanter av Skar leir<br />

Kastet <strong>ut</strong> av politiet.<br />

Torggata 13<br />

(2011)<br />

Eiet av Entra Eiendom<br />

Stått tom siden 2002.<br />

Vernet<br />

M<strong>oss</strong>eveien 65-67<br />

(1983/2011)<br />

Denne eiendommen ble okkupert allerede i 1983.<br />

Det har bodd folk her inn<strong>til</strong> nylig. Eiendommen<br />

har for øvrig stor kulturhistorisk verdi med<br />

bebyggelse allerede i middelalderen. Under<br />

krigen var dette et gjemmested for jødene.<br />

Kongsveien 21<br />

(2011)<br />

Boligbygg eier eiendommen som er nærmeste<br />

nabo <strong>til</strong> Ekebergrestauranten.Den nokså<br />

gjengrodde eiendommen er tidligere blitt brukt<br />

som prestebolig, men har stått tom etter at den<br />

siste presten flyttet <strong>ut</strong> i fjor<br />

Brakkebygrenda<br />

(1999/2011)<br />

Byøkol<strong>og</strong>isk prosjekt hvor man bor i biler <strong>og</strong><br />

campingv<strong>og</strong>ner. Har vært bebodd av <strong>og</strong> på siden<br />

1999. Politiet har aksjonert <strong>og</strong> kastet <strong>ut</strong> folk ved<br />

to anledninger.<br />

37<br />

27<br />

POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

1<br />

00


16<br />

20<br />

15<br />

19<br />

5<br />

33<br />

24<br />

8<br />

32<br />

44 45 51<br />

3<br />

4<br />

56<br />

12<br />

53<br />

10<br />

48<br />

23<br />

57<br />

38<br />

9<br />

2<br />

14<br />

30<br />

21<br />

58<br />

41<br />

17<br />

18<br />

34<br />

49<br />

35<br />

29<br />

43<br />

52<br />

7<br />

26<br />

11<br />

59 46<br />

36<br />

39<br />

6<br />

40<br />

28<br />

47<br />

31<br />

22<br />

HISTORIE / Okkupasjoner<br />

50<br />

QR-LINK TIL<br />

GOOGLE MAPS<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 5


INTERVJU / Brakkebygrenda<br />

Brakkebygrenda<br />

Vi møter Joanna Sverdup, Kje<strong>til</strong> Velo <strong>og</strong> Anine Nonshagen på<br />

v<strong>og</strong>nplassen som kalles Brakkebygrenda i Gamlebyen i Oslo.<br />

Mellom campingv<strong>og</strong>ner <strong>og</strong> husbiler er det bygget opp et lite<br />

samfunn på den tidligere branntomten. Nederst på tomten<br />

med <strong>ut</strong>sikt <strong>ut</strong> over t<strong>og</strong>sporene i Kværnerdalen er det bygget<br />

en liten overdekket terrasse som fungerer som møteplass for<br />

beboerne. De tre <strong>vi</strong> møter forteller om en okkupasjon med lang<br />

historie. Allerede i 1999 okkuperte man eiendommen med ønske<br />

om å drive et byøkol<strong>og</strong>isk prosjekt. Dette prosjektet levde i<br />

åtte år men da huset som stod på tomta ble revet, en brannruin,<br />

ble <strong>og</strong>så de daværende okkupantene kastet <strong>ut</strong>. I årene etter<br />

stod det tomt før den nåværende gruppen flyttet inn på tomten<br />

høsten 2010. Eieren er privat <strong>og</strong> har vært den samme gjennom<br />

hele perioden. I det <strong>vi</strong> snakker med dem har de akkurat feiret<br />

ett år i Brakkebygrenda<br />

Hva slags mennesker er det som bor på området nå?<br />

Johanna: Vi er fjorten stykker som bor her inkludert<br />

gjester. Noen er kjærestepar, men de fleste bor alene i sine<br />

v<strong>og</strong>ner. Det bor ingen familier her for øyeblikket, det er<br />

barn som bor her i kortere perioder, men de har et sted å<br />

bo <strong>ut</strong>enom okkupasjonen. De fleste som bor her er norske<br />

men det er <strong>og</strong>så gjester fra Sverige, Tyskland <strong>og</strong> Frankrike.<br />

Kje<strong>til</strong>: Det finnes mange v<strong>og</strong>nplasser rundt om i Europa <strong>og</strong><br />

folk flytter rundt mellom dem. Men det er klart at det er<br />

litt lenger mellom dem som <strong>kom</strong>mer opp hit <strong>til</strong> det som<br />

er den nordligste v<strong>og</strong>nplassen i Europa. Det er betraktelig<br />

større akti<strong>vi</strong>tet i Tyskland, Sveits <strong>og</strong> Frankrike. Hele bevegelsen<br />

rundt v<strong>og</strong>nplassene startet i Berlin etter at muren<br />

falt <strong>og</strong> det ble frigjort arealer med uklare eierforhold. Ulike<br />

mennesker begynte å ta i bruk jorden <strong>og</strong> slo seg ned med<br />

campingv<strong>og</strong>ner <strong>og</strong> busser. Deretter har det spredt seg<br />

<strong>ut</strong>over Europa slik at et internasjonalt nettverk har dannes.<br />

Anine: Noen fra den enheten som nå er en del av Brakkebygrenda<br />

har tidligere deltatt i andre okkupasjoner i Oslo,<br />

så det er helt klart en nomadisk struktur. Noen av v<strong>og</strong>nene<br />

er <strong>og</strong>så her på mer midlertidige besøk. Men okkupasjonen<br />

som helhet er tenkt som permanent. Vi ønsker å bygge noe<br />

varig her.<br />

Kje<strong>til</strong>: Sammenlignet med en leilighetsblokk er det selvfølgelig<br />

nomadisk <strong>og</strong> ganske ustabilt men for <strong>oss</strong> kjennes det<br />

som en permanent situasjon.<br />

Hva finnes av infrastruktur på området?<br />

Anine: Vi har leid byggestrøm som <strong>vi</strong> deler, men på sikt<br />

ønsker <strong>vi</strong> å produsere energien lokalt.. Bortsett fra det er<br />

<strong>vi</strong> ikke <strong>til</strong>knyttet offentlig infrastruktur.<br />

H<strong>vi</strong>lke økol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> økonomiske prinsipper ligger bak okkupasjonen?<br />

Hva kjennetegner det byøkol<strong>og</strong>iske prosjektet?<br />

Anine: Noe av det <strong>vi</strong>ktigste for <strong>oss</strong> er å jobbe for redusert<br />

forbruk. Terrassen <strong>vi</strong> sitter på er et godt eksempel på det,<br />

“Byøkol<strong>og</strong>i handler om å<br />

redusere forbruket i en bysituasjon...<br />

Gjennom å redusere<br />

forbruket kan <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så<br />

redusere avhengigheten av å<br />

stresse både med jobb <strong>og</strong> liv.<br />

Vi lager en situasjon der <strong>vi</strong><br />

kan bruke mer tid på andre<br />

<strong>vi</strong>ktigere ting <strong>og</strong> man kan roe<br />

ned <strong>og</strong> bruke tid på å delta i<br />

det kollektive livet.”<br />

den er bygget av forskalingsmaterialer som er renset <strong>og</strong><br />

gjenbrukt. Vi har <strong>og</strong>så små boenheter som ikke trenger<br />

mye oppvarming. Vi bruker ikke strøm <strong>til</strong> oppvarming.<br />

Kje<strong>til</strong>: Det handler om å <strong>vi</strong>se i praksis at det går an å<br />

leve med en radikalt redusert ressursbruk. Og det går an<br />

å leve på en helt annen måte en slik man blir fortalt av<br />

samfunnet. Det er selvfølgelig aktuelt i den tiden <strong>vi</strong> lever i<br />

å redusere både forbruk <strong>og</strong> energikonsum, for <strong>oss</strong> handler<br />

det om å gjøre noe i praksis, ikke bare prate om det.<br />

Anine: De som bor her har jobber <strong>ut</strong>enom, men det lave<br />

forbruket gjør at man kan jobbe mindre <strong>og</strong> ha mer tid <strong>til</strong><br />

å delta <strong>og</strong> bidra i kollektivet. Det er et <strong>vi</strong>ktig poeng i det<br />

a<strong>ut</strong>onome fellesskapet at man har mulighet <strong>til</strong> selv å delta<br />

med sin egen kreati<strong>vi</strong>tet <strong>og</strong> skaperkraft. Man betaler ikke<br />

noen for å gjøre det man kan gjøre selv. Det er en <strong>vi</strong>ktig del<br />

av ideol<strong>og</strong>ien. Bosetningen er styrt etter konsensusprinsip-<br />

6<br />

pet med allmøte en gang i uken. Treet som stikker opp<br />

av terrassen er et godt eksempel på resultatet av en slik<br />

konsensusbesl<strong>ut</strong>ning.<br />

Anine: Byøkol<strong>og</strong>i handler om å redusere forbruket i en<br />

bysituasjon. Det er noe annet enn på landsbygda hvor man<br />

har mer plass rundt seg. Gjennom å redusere forbruket<br />

kan <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så redusere avhengigheten av å stresse både med<br />

jobb <strong>og</strong> liv. Vi lager en situasjon der <strong>vi</strong> kan bruke mer tid<br />

på andre <strong>vi</strong>ktigere ting, man kan roe ned <strong>og</strong> bruke tid på å<br />

delta i det kollektive livet. Over tid ønsker <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så å produsere<br />

mer av maten <strong>vi</strong> spiser her i kollektivet. De som bor<br />

her betaler husleie etter evne for å dekke felleskasse <strong>og</strong><br />

strøm, men <strong>vi</strong> betaler ikke leie for bruk av tomten.<br />

“Et annet problem er at alt<br />

bygges i den høyeste standarden.<br />

Å kunne velge en lavere<br />

standard som er billigere<br />

<strong>og</strong> annerledes er <strong>og</strong>så en <strong>vi</strong>ktig<br />

frihet.”<br />

Hva er den politiske motivasjonen som ligger bak prosjektet<br />

<strong>og</strong> okkupasjonen?<br />

Anine: Det skal være folk i husene <strong>og</strong> tomme hus er<br />

ødeleggende for et nabolag. Det er et boligpolitisk poeng<br />

at det skal være mulig å bo <strong>og</strong>så for de som ikke ønsker,<br />

eller har mulighet, <strong>til</strong> å ta opp store lån for å kjøpe en<br />

leilighet. Noen ønsker å leve annerledes enn det samfunnet<br />

rundt ber dem om. De ønsker kanskje ikke å jobbe like<br />

mye som det kreves for å ha råd <strong>til</strong> en vanlig leilighet. I<br />

et selvdrevet boligkollektiv kan man leve på en helt annen<br />

måte.<br />

Kje<strong>til</strong>: Og man kan slippe å gå på NAV <strong>og</strong> leve på pengene<br />

fra staten. H<strong>vi</strong>s det var mer legalisert å bo annerledes<br />

kunne man frigjøre seg fra systemet <strong>og</strong> staten <strong>vi</strong>lle spare<br />

penger <strong>og</strong>så.<br />

Hva slags politiske endringer ønsker dere at okkupasjonen<br />

skal føre <strong>til</strong>?<br />

Kje<strong>til</strong>: Vi jobber for at det ikke bare skal aksepteres men<br />

<strong>og</strong>så legges <strong>til</strong> rette for at flere kan bo på denne måten.<br />

Tenk bare på studenter som står i boligkø <strong>og</strong> andre som<br />

behøver bolig. Man trenger ikke et avansert regelement<br />

for å legge forholdene <strong>til</strong> rette for at mange av dem kunne<br />

bodd i samfunn som dette. Man må kanskje ha noen<br />

systemer i forhold <strong>til</strong> sikkerhet, hygiene <strong>og</strong> konstruksjoner.<br />

Men det er nok av ubrukte tomter som står klar <strong>til</strong> å tas i<br />

bruk. Vi mener <strong>og</strong>så at man skal ha selvbestemmelse når<br />

det gjelder standarden på egen bolig. Selvbestemmelsen<br />

er et <strong>vi</strong>ktig aspekt innenfor den a<strong>ut</strong>onome bevegelsen. Det<br />

gir mulighet <strong>til</strong> å kontrollere sine egne omgivelser, <strong>til</strong> å<br />

bestemme hvordan sitt eget liv skal være.<br />

Anine: Jeg tror det er en lang prosess å på<strong>vi</strong>rke politikken<br />

<strong>og</strong> samfunnet. Nå har man okkupert i Oslo i mange år <strong>og</strong><br />

mye den siste tiden. Det begynner å bli mer forståelig for<br />

folk <strong>hva</strong> dette er for noe. De skjønner at det er en måte å<br />

leve på <strong>og</strong> at det kan være en del av byen. Vi har noen prinsipper<br />

i forhold <strong>til</strong> boligpolitikken som <strong>vi</strong> ønsker å endre,<br />

men det er ikke bare et politisk spørsmål. det er <strong>og</strong>så et<br />

ønske om å bo på en annen måte. Det handler om å være<br />

i et fellesskap sammen. Lage løsninger for kollektivet som<br />

man er en del av. Samarbeidet <strong>og</strong> fellesskapet er like <strong>vi</strong>ktig<br />

for <strong>oss</strong> som den politiske okkupasjonen.<br />

H<strong>vi</strong>lken rolle spiller det kulturelle pr<strong>og</strong>rammet i prosjektet?<br />

Anine: For <strong>oss</strong> er det <strong>vi</strong>ktig å gi et <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> nærmiljøet. Vi<br />

har for eksempel film<strong>vi</strong>sninger en eller to ganger i uken.<br />

Tidligere hadde <strong>vi</strong> et folkekjøkken som var åpent for alle.<br />

Den byøkol<strong>og</strong>iske kolonien kal være et åpent <strong>til</strong>bud i nabolaget.<br />

Jeg tenker at <strong>vi</strong> skal gi et <strong>til</strong>bud, men <strong>og</strong>så et rom<br />

for å gjøre prosjekter <strong>og</strong> det skal være åpent for de som<br />

<strong>kom</strong>mer <strong>ut</strong>enfra for å <strong>kom</strong>me <strong>og</strong> bidra. Det er <strong>vi</strong>ktig at<br />

man har en <strong>ut</strong>adrettet akti<strong>vi</strong>tet, men når det er sagt så er<br />

<strong>vi</strong> er først <strong>og</strong> fremst et boligprosjekt.<br />

Hvordan er forholdet <strong>til</strong> naboer <strong>og</strong> byens myndigheter?<br />

Anine: Forholdet <strong>til</strong> naboene er godt. Folk her i Gamle Oslo<br />

er åpne <strong>og</strong> har <strong>ønsket</strong> <strong>oss</strong> vel<strong>kom</strong>men. Vi føler at <strong>vi</strong> har<br />

støtte i det <strong>vi</strong> driver med. Det handler <strong>og</strong>så om hvordan<br />

man skal gå frem <strong>og</strong> hvor mye energi man skal bruke. Man<br />

ønsker seg selvfølgelig en <strong>vi</strong>ss grad av trygghet, men samtidig<br />

kan det være sunt med noe <strong>ut</strong>rygghet.<br />

Johanna: Vi har ikke noe særlig forhold <strong>til</strong> politikerne siden<br />

dette er en privat tomt, men <strong>vi</strong> har informert lokalpolitikerne<br />

i bydelen <strong>og</strong> følte <strong>vi</strong> ble godt mottatt av dem. Det<br />

har <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så opplevd tidligere da <strong>vi</strong> bodde på Skar leir. Da<br />

Nomadisk okkupasjon<br />

Nomader kjennetegnes ved en omreisende livss<strong>til</strong> <strong>ut</strong>en<br />

fast bosted. Historisk var det ofte grupper av jegere <strong>og</strong><br />

senere gjetere som reiste rundt på denne måten. Senere<br />

har man hatt grupper av reisende innenfor samfunn<br />

der majoriteten er bofast. De mest kjente i Europa er<br />

ulike Romani-grupper men det fins <strong>og</strong> lokale tradisjoner<br />

i Norge, England, Spania <strong>og</strong> andre land. Innenfor <strong>og</strong> i<br />

<strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> okkupant <strong>og</strong> akti<strong>vi</strong>stbevegelsene finnes<br />

det ulike grupper som lever mer eller mindre nomadisk.<br />

I England oppstod en kultur av reisende på 70 <strong>og</strong><br />

80-tallet knyttet <strong>til</strong> new-age bevegelsen. De reiste i konvoier<br />

bestående av gamle busser, lastebiler <strong>og</strong> bobiler <strong>og</strong><br />

samles <strong>til</strong> såkalte frie festivaler. Gjerne på steder med<br />

<strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> den engelske oldtiden som for eksempel<br />

Stonehenge. De møtte <strong>til</strong> dels stor motstand konflikten<br />

rundt festivalen ved Stonehenge endte med massearrestasjoner.<br />

Bakkebygrenda i Oslo er et eksempel på en<br />

såkalt V<strong>og</strong>nplass. V<strong>og</strong>nplassene oppstod først som <strong>ut</strong>formelle<br />

bosetninger i områdene som ble <strong>til</strong> overs etter<br />

Berlinmurens fall. Det finnes nå v<strong>og</strong>nplasser rundt i Europa<br />

<strong>og</strong> selv om mange er bofaste er det <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>skifting<br />

i mellom dem.<br />

Uformelle bosettinger<br />

Det finnes mange typer uformelle bosettinger rundt omkring<br />

i verden som bygges av ulike årsaker, men i de<br />

fleste <strong>til</strong>feller er det mennesker som flytter fra arbeidsledighet<br />

<strong>og</strong> fattigdom på landsbygden mot byene i håp om<br />

et bedre liv.<br />

I Tyrkia finnes det et juridisk sm<strong>ut</strong>thull som gjør at om<br />

man begynner å bygge etter solnedgang <strong>og</strong> flytter inn<br />

i et ferdig hus før soloppgang, kan ikke myndighetene<br />

rive huset neste dag, men må sette i gang en formell<br />

prosess med høringer foran en domstol. I de fleste <strong>til</strong>feller<br />

skjer ikke dette <strong>og</strong> den nyinnflyttede får bli. Disse<br />

husene kalles Gecekondu. Robert Neuwirth hevder i sin<br />

bok ”Shadow Cities” at halvpartene av innbyggerne i Istanbul,<br />

rundt 6 millioner mennesker, bor i slike hus.<br />

De Brazilianske favelaene <strong>og</strong> shantytowns som i Soweto<br />

i Sør Afrika <strong>og</strong> på grensen mellom Mexico <strong>og</strong> USA er<br />

andre slike uformelle bosettinger. Det er <strong>og</strong>så Pueblos<br />

jóvenes (”de unges by”) som omgir Lima <strong>og</strong> andre byer<br />

i Peru samt den kjente Cité Soleil på Haiti et eksempel<br />

på. I området av Cairo som heter al-Arafa finnes en stor<br />

gravplass som har blitt hjemmet <strong>til</strong> rundt 1 million mennesker.<br />

Mer uvanlig er ”Torre Da<strong>vi</strong>d” eller Da<strong>vi</strong>ds Tårn, i Caracas,<br />

en uferdig 45 etasjers skyskraper, <strong>ut</strong>en fasade, trapper<br />

som fører ingensteds <strong>og</strong> ingen elektrisitet eller vann,<br />

som huser over 2500 okkupanter. Å bo der er gratis, men<br />

folk betaler rundt 130 kroner i måneden for vedlikehold.<br />

I bygningen er det små hjørneb<strong>ut</strong>ikker oppover etasjene,<br />

nettkafeer, leiligheter som blir frisørsalonger…” Mike Da<strong>vi</strong>es,<br />

forfatteren av ”planet of slums” omtaler prosjektet<br />

som ”en åpenbar kandidat <strong>til</strong> et grønn skyskraper eksperiment”.<br />

hadde <strong>vi</strong> full støtte fra lokalpolitikerne som <strong>ønsket</strong> akti<strong>vi</strong>tet<br />

i området. På tr<strong>oss</strong> av dette ble <strong>vi</strong> likevel kastet <strong>ut</strong>.<br />

Anine: Området her i Gamlebyen er nå regulert <strong>til</strong> barnehage<br />

<strong>og</strong> fire boliger, men det ser ikke <strong>ut</strong> <strong>til</strong> at noe skal<br />

bygges. Det er en interessant tomt siden den ligger i Gamlebyen.<br />

Å grave mer enn fire meter ned gjør at det kreves<br />

arkeol<strong>og</strong>iske <strong>ut</strong>gravninger. Det er en dyr tomt å bygge <strong>ut</strong>.<br />

Kje<strong>til</strong>: Vi har vurdert en privat regulering men det er såpass<br />

radikalt at det er vanskelig å tro at det finnes politisk<br />

støtte for et slikt prosjekt. Det er likevel noe <strong>vi</strong> disk<strong>ut</strong>erer<br />

aktivt. Man har jo <strong>og</strong>så en begrenset mengde energi <strong>og</strong> det<br />

er mye jobb å bygge noe opp fra bunnen. Man skal skape<br />

noe sammen <strong>og</strong> involvere lokalbefolkningen. Det kan hende<br />

at det er ok at det er ulovlig.<br />

Hva synes dere om hvordan Oslo <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kler seg som by?<br />

Anine: Det mangler sosiale rom <strong>og</strong> det mangler kollektive<br />

løsninger. Oslo <strong>kom</strong>mune selger boligmassen sin samtidig<br />

som mange av boligene Boligbygg KF disponerer står<br />

tomme. Et annet problem er at alt bygges i den høyeste<br />

standarden. Å kunne velge en lavere standard som er billigere<br />

<strong>og</strong> annerledes er <strong>og</strong>så en <strong>vi</strong>ktig frihet.<br />

Kje<strong>til</strong>: Det er jævlig få som får sjansen <strong>til</strong> å delta. De med<br />

mye penger står foran i køen overalt. Bare se på Bjør<strong>vi</strong>ka –<br />

de bygger en by som bare blir mer <strong>og</strong> mer hom<strong>og</strong>en.<br />

Johanna: De bygger 8000 nye boliger – men for hvem. Det<br />

er ikke rom for vanlige mennesker å skaffe seg et sted å<br />

bo.<br />

POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011


Harald Nissen<br />

Harald Nissen har bakgrunn fra alternativbevegelsen i Trondheim<br />

<strong>og</strong> var med å starte opp Svartlamoen. Han er musiker<br />

<strong>og</strong> artist, som vokalist i bandene Det Glade Van<strong>vi</strong>dd <strong>og</strong> Albino<br />

Slug <strong>og</strong> som medlem av performancegruppen The Four. Han<br />

var aktiv på UFFA <strong>og</strong> i a<strong>vi</strong>sa Folk <strong>og</strong> Røvere. I de senere årene<br />

har han sittet i bystyret i Trondheim for Miljøpartiet De Grønne<br />

som leder for Kultur-, idrett- <strong>og</strong> friluftslivs<strong>kom</strong>iteen. Han har<br />

<strong>og</strong>så ledet Svartlamoen Næringsstiftelse som forvalter konsert-<br />

<strong>og</strong> andre næringslokaler på området. Harald er nå bosatt<br />

på Vålerenga i Oslo <strong>og</strong> er førstekandidat for Miljøpartiet De<br />

Grønne i Oslo. Vi møtte Harald på Grønland i Oslo for å snakke<br />

om <strong>ut</strong>fordingene med å skape et alternativt område i byen <strong>og</strong><br />

h<strong>vi</strong>lken på<strong>vi</strong>rkning det kan ha på bolig <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />

Husokkupantbevegelsen <strong>kom</strong> for alvor <strong>til</strong> Norge på begynnelsen<br />

av 80-tallet. Vi ber Harald fortelle litt om hvordan<br />

bevegelsen oppstod <strong>og</strong> sin egen bakgrunn <strong>og</strong> motivasjon<br />

for å delta.<br />

På mange måter mener jeg at skal må forstå 80-tallet for<br />

å forstå det moderne Norge. Det er da <strong>vi</strong> får en moderne<br />

bykultur i Norge. I <strong>ut</strong>elivsbransjen får man en liberalisering<br />

av skjenketider <strong>og</strong> etableringer. NRK-monopolet blir br<strong>ut</strong>t.<br />

Det oppstår <strong>og</strong>så to ekstreme ytterpunkter i Norsk bykultur<br />

med jappebølgen på den ene siden <strong>og</strong> Blitz <strong>og</strong> punk<br />

miljøet på den andre siden. Disse oppstår parallelt <strong>og</strong> er<br />

et godt bilde på sprengingen av det sosialdemokratiske<br />

rommet. På mange måter er det to <strong>kom</strong>plementære bevegelser.<br />

Okkupantbevegelsen oppstod allerede på seksti <strong>og</strong> syttitallet<br />

i Amsterdam, okkupasjon var jo veldig stort der i<br />

sin tid, selv om mye av det er borte nå. Det spredte seg<br />

<strong>ut</strong> over hele Europa på den tiden, men kanskje spesielt i<br />

Danmark, Tyskland <strong>og</strong> Nederland. Bevegelsen <strong>kom</strong> <strong>og</strong>så<br />

<strong>til</strong> Norge <strong>og</strong> ble kanskje først <strong>og</strong> fremst kjent gjennom okkupasjonen<br />

av Skippergata i Oslo, men <strong>og</strong>så med lignende<br />

prosjekter i andre byer. I Trondheim var okkupasjonen av<br />

Kjøpmannsgata en av de første. Jeg var med der <strong>og</strong> som i<br />

Skippergata gikk det <strong>og</strong>så <strong>til</strong> helvete. Brant ned.<br />

For <strong>oss</strong> var bolig det <strong>vi</strong>ktigste motivet i begynnelsen. Kulturhus<br />

hadde <strong>vi</strong> i UFFA-huset men det var ikke stort nok <strong>til</strong><br />

at <strong>vi</strong> kunne bo der. Vi hentet inspirasjon både fra Tyskland<br />

<strong>og</strong> Danmark, særlig Danmark der bokollektivene var <strong>kom</strong>met<br />

langt. Men generelt tror jeg bevegelsen ble drevet av<br />

behovet for et annet rom, et friere rom.<br />

Svartlamoen er et interessant forbilde i norsk sammenheng<br />

både fordi det er et relativt omfattende bymiljø <strong>og</strong><br />

fordi det har overlevd over en lang periode. Vi spør Harald<br />

om <strong>hva</strong> som var bakgrunnen for den okkupasjonen.<br />

Jeg er jo en av dem som var den første generasjonen<br />

beboere som flyttet inn på åttitallet. Vi var fire-fem stykker<br />

som flyttet inn i 87. Det som skilte miljøet i Trondheim fra<br />

miljøet i Oslo var at miljøet i Oslo var mye mer konfronterende.<br />

Det har nok med å gjøre at Blitz er sentralt plassert<br />

i bykjernen i Oslo mens Svartlamoen er mye mer perifer<br />

i forhold <strong>til</strong> bykjernen. Det var ingen som brydde seg om<br />

det <strong>vi</strong> drev med der <strong>ut</strong>e <strong>og</strong> gentrifisering var fremdeles et<br />

fremmedord. Det man fant på Svartlamoen var et område<br />

som var så nedslitt at <strong>kom</strong>munen som var eier bare lot<br />

det bli overtatt. Det er litt som i Berlin der man finner<br />

områder som er overlatt <strong>til</strong> forfallet. Det var det rommet <strong>vi</strong><br />

lette etter <strong>og</strong> tok. Det var mange ting som klaffet for <strong>oss</strong>.<br />

Kombinasjonen av en del folk som hadde mye kunnskap<br />

om hvordan man jobber med media <strong>og</strong> politikk var med å<br />

gjøre det <strong>til</strong> en suksess. De fleste okkupasjonsprosjekter<br />

går jo <strong>til</strong> helvete.<br />

Det som er spesielt med Svartlamoen er at det har lyktes.<br />

Og at det <strong>til</strong> sl<strong>ut</strong>t ble veldig stort, <strong>og</strong>så i Nordisk sammenheng.<br />

Det eneste man kan sammenligne det med i Norden<br />

er Christiania i København. Det er antagelig ikke så mange<br />

andre byer det kunne skjedd i heller. Kanskje i Bergen eller<br />

i Stavanger. Det krever en <strong>vi</strong>ss kritisk masse, <strong>og</strong> <strong>vi</strong> bor jo<br />

spredt i dette landet. I Tyskland kan det godt skje noe i en<br />

liten by, men det er det ofte kort vei <strong>til</strong> en større by.<br />

LA21<br />

INTERVJU / Harald Nissen<br />

“Lokal Agenda 21 er en handlingsrettet strategi for <strong>vi</strong>talisering<br />

av lokaldemokratiet <strong>og</strong> den <strong>kom</strong>munale planleggingen<br />

i <strong>vi</strong>dere<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen av <strong>kom</strong>munesamfunnet<br />

mot en bærekraftig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.” (Lokal Agenda 21- Fra<br />

miljøvern <strong>til</strong> bærekraftig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling, (Miljøverndepartementet<br />

20.11.1998)).<br />

Bærekraftig Ut<strong>vi</strong>kling<br />

En bærekraftig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling blir definert som en <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling<br />

som <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler dagens generasjoners behov <strong>ut</strong>en at<br />

det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter<br />

for å <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>le sine behov. Menneskenes behov<br />

kan grovt deles inn i grunnleggende behov, som må<br />

ivaretas for å sikre overlevelse på et <strong>vi</strong>sst minstenivå, <strong>og</strong><br />

mer sosio-kulturelt definerte eller sekundære behov som<br />

kan <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kles i mange retninger.”(St. meld. 58 (1996-97))<br />

Denne forskjellen gjorde at man i Trondheim hadde mer<br />

tid å bruke på innholdet i området. Det vokste frem mange<br />

prosjekter fra miljøet som magasinet Folk & Røvere, senere<br />

Gulliotin, <strong>og</strong> bokkafeen <strong>Ivar</strong> Matlaus som jeg var med å<br />

starte. Man bygget opp en base av kunnskap om politisk<br />

<strong>og</strong> kritisk arbeid. Det gjorde at man ikke bare jobbet som<br />

akti<strong>vi</strong>ster, men <strong>og</strong>så inn i det politiske systemet.<br />

Harald forteller at han selv gikk fra rollen som akti<strong>vi</strong>st <strong>til</strong> en<br />

politisk rolle som representant i bystyret. En rolle som åpnet<br />

andre muligheter, for eksempel realiseringen av studentboligprosjektet,<br />

boliger i den gamle bilb<strong>ut</strong>ikken <strong>og</strong> Svartlamoen<br />

Kultursenter.<br />

Kultur <strong>og</strong> nærings<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling har fungert bra på Svartlamoen<br />

en periode, mens boligstiftelsen har store <strong>ut</strong>fordringer<br />

med vedlikehold. I et så stort prosjekt <strong>vi</strong>l det alltid gå litt i<br />

bølger h<strong>vi</strong>lke områder som har størst akti<strong>vi</strong>tet.<br />

Husokkupasjon er jo en del av en større diskusjon som<br />

handler om både det norske boligmarkedet <strong>og</strong> den sosiale<br />

boligpolitikken. Hva slags rolle kan boligakti<strong>vi</strong>sme spille i<br />

denne diskusjonen?<br />

Boligprisene gjør at et sjikt av samfunnet blir holdt <strong>ut</strong>enfor,<br />

<strong>og</strong> det er ikke noen egentlig <strong>vi</strong>lje <strong>til</strong> å ta tak i det. En <strong>vi</strong>ktig<br />

mulighet som blir lite disk<strong>ut</strong>ert er å stimulere en økning av<br />

antallet <strong>ut</strong>leieboliger gjennom en mer sosial skattepolitikk.<br />

Jeg tror ikke at man kan gjøre hele den norske befolkningen<br />

<strong>til</strong> boligeiere. Det er <strong>vi</strong>ktig at de som ønsker å leie har<br />

“Vi hentet inspirasjon fra<br />

både Tyskland <strong>og</strong> Danmark,<br />

særlig Danmark der bokollektivene<br />

var <strong>kom</strong>met langt. Men<br />

generelt tror jeg bevegelsen<br />

ble drevet av behovet for et<br />

annet rom, et friere rom.”<br />

mulighet <strong>til</strong> det. Det trenger ikke bare være dem som har<br />

svak økonomi. Det er et problem at det er stigmatiserende<br />

å være leietaker. Leietakere er mer er dynamiske <strong>og</strong> flytter<br />

rundt <strong>og</strong> det er en god ting. Miljøpartiet de Grønne er det<br />

eneste partiet som har pr<strong>og</strong>ramfestet økt eiendomsskatt.<br />

Eiendomsskatten er konkret <strong>og</strong> direkte. H<strong>vi</strong>s man ser på<br />

hvordan rikdommen blir akkumulert i Norge er det gjennom<br />

eiendom. Mens den som ikke eier er skattemessige<br />

tapere.<br />

Eksempelets makt er <strong>vi</strong>ktig. I Oslo har kanskje konfliktene<br />

<strong>kom</strong>met for mye i søkelyset. Det hadde vært annerledes<br />

om man fikk et byøkol<strong>og</strong>isk kvartal som ble en del av byen.<br />

De okkupasjonene som er i Oslo nå greier å frems<strong>til</strong>le seg<br />

selv med positivt i offentligheten <strong>og</strong> er mer opptatt av å<br />

in<strong>vi</strong>tere <strong>til</strong> deltakelse. Jeg tror det på grunn av dette at<br />

Svartlamoen ble vellykket. Fordi man i den settingen man<br />

var ikke valgte å lene seg på erfaringen fra gatekamper,<br />

men valgte en mer åpen strategi.<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 7<br />

>>


ARTIKKEL / Harald Nissen <strong>og</strong> Hedda Giertsen<br />

Hvordan føler du at det offentliges reaksjon har vært på<br />

husokkupasjoner fra åttitallet <strong>og</strong> frem <strong>til</strong> nå? Har det endret<br />

seg over tid?<br />

Jeg tror at man aldri helt har akseptert det. Man har prøvd<br />

å kanalisere det i perioder. I min generasjon var det så<br />

mye at det ble sett på som en <strong>ut</strong>fordring. Man brukte mye<br />

ressurser <strong>og</strong> så akselererte det med voldelige aksjoner. Fra<br />

nittitallet <strong>og</strong> fremover fikk man et mer militært politi som<br />

møtte okkupantene på en mer br<strong>ut</strong>al måte. Midlene <strong>til</strong><br />

dem på gata har ikke blitt mer avansert, men de voldelige<br />

midlene <strong>til</strong> politiet har <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet seg enormt de siste tretti<br />

årene. De er mer organisert <strong>og</strong> mer profesjonelle. Man<br />

møter et militarisert politi.<br />

Hvordan <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet Svartlamoen seg? For eksempel på Rodeløkka<br />

som <strong>vi</strong> kjenner fra Oslo <strong>vi</strong>rker det ganske konservativt<br />

nå. Ble det segmentert over tid?<br />

En <strong>vi</strong>ktig forskjell på Svartlamoen <strong>og</strong> andre lignende<br />

prosjekter er at man har beholdt det sosiale aspektet. Når<br />

muligheten <strong>kom</strong> ble ikke de enkelte leilighetene solgt som<br />

privatboliger men samlet i en sosial boligstiftelse. Så man<br />

kan fremdeles ikke kjøpe hus på Svartlamoen <strong>og</strong> det at<br />

man kun har leietakere <strong>og</strong> lave leie<strong>ut</strong>gifter gjør at man har<br />

beholdt et stort spenn i beboere fra ulike samfunnslag.<br />

Noen bor der med barn helt opp i tenårene. De som bor<br />

der velger et sosialt miljø i stedet for å akkumulere kapital<br />

i eiendom.<br />

På Svartlamoen er fasaden vrengt. Man ser dritten <strong>og</strong><br />

skyggesiden. For eksempel dopkulturen. Vi har en befolkning<br />

som p<strong>ut</strong>ter i seg alt mulig rart <strong>og</strong> det er fullstendig<br />

tabu. Det brukes i alle sosiale lag, men man <strong>vi</strong>l ikke<br />

innrømme det. Aker Brygge er sikkert et av Norges største<br />

dopmarkeder. Folk snorter hele tiden. Er det noe man<br />

skulle tømt så er det Aker Brygge, ikke plata. Skal ha man<br />

bekjempe omsetningen må man ta de store haiene.<br />

På Svartlamoen anerkjenner man rusmisbrukere <strong>og</strong> slipper<br />

inn <strong>og</strong>så de som kanskje aldri <strong>vi</strong>l <strong>kom</strong>me helt <strong>ut</strong> av det. De<br />

har <strong>og</strong>så rett <strong>til</strong> å leve et liv på sine egne premisser.<br />

Harald forteller om en liten kafé han fant <strong>ut</strong>e blant de<br />

ytterste dikene <strong>ut</strong>enfor København i en liten camp. Noen<br />

store Buddhafigurer i betong markerte stedet. Et godt<br />

eksempel på at alternative rom kan oppstå <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>enfor<br />

bykjernen. Kanskje kunne sånt skje <strong>og</strong>så i Oslo – gjerne<br />

knyttet <strong>til</strong> lokal matkultur? Små soner av frihet kan være<br />

interessante – <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>e i naturen.<br />

Det ligger et stort potensial i at flere miljøer kan gå sammen<br />

<strong>og</strong> koordinere innsatsen. Det som slår meg i Oslo er<br />

at de finnes veldig mye i de alternative miljøene men de er<br />

ikke så flinke <strong>til</strong> å samhandle. Jeg var med på å ta initiativ<br />

<strong>til</strong> et et byøkol<strong>og</strong>isk felleskap her i Oslo, der kan man<br />

Hva slags by <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong> ha?<br />

’Hus treng folk…<strong>og</strong> folk treng hus’ skriver Ola Bremnes i<br />

sangen Folk i husan 1 . Det gjorde Hausmannsgate 42, som<br />

hadde stått <strong>og</strong> forfalt i 5 år i 2005 da beboere flyttet inn.<br />

Oslo Kommune eide gården <strong>og</strong> byråd for næring- <strong>og</strong> eierskap<br />

Øystein Sjøtveit 2 innrømmet <strong>til</strong> Østlandssendingen at<br />

<strong>kom</strong>munen har latt den forfalle. De nye beboerne pusset<br />

opp <strong>og</strong> investerte materiale, tid, penger <strong>og</strong> arbeidskraft,<br />

<strong>og</strong> de mottok ingen bostøtte. Vanlig<strong>vi</strong>s blir en slik selvstendighet<br />

<strong>og</strong> selvhjulpenhet verdsatt høyt. De som flyttet inn<br />

<strong>ønsket</strong> å finne en billig bolig bortenfor eie- <strong>og</strong> leiemarkedets<br />

høyt oppdrevne priser, med et gjennomsnitt på 5.098<br />

kr i måneden for ett rom 3 Men dette handler langt fra bare<br />

om bygninger. Det handler først <strong>og</strong> fremst om at rundt 20<br />

personer som har bodd i bygården i nesten fire <strong>og</strong> et halvt<br />

år 4 ble kastet <strong>ut</strong> fra hjemmene sine. Bygningen har huset<br />

i overkant av 70 personer siden 2005 5 som har trengt en<br />

bolig, for noen en kort tid eller i en overgangsperiode. Folk<br />

treng hus <strong>og</strong> hus treng folk, <strong>og</strong> nå hadde bygning <strong>og</strong> beboere<br />

funnet hverandre.<br />

Etter at beboerne ble kastet <strong>ut</strong> 11. Februar 2010 er situasjonen<br />

for bygningen <strong>til</strong>bake på null, eller enda verre. Det er<br />

hussopp i nr. 42. Den holdes bedre i sjakk når det bor folk<br />

der enn når det står tomt 5 Nå er bygningen overlatt <strong>til</strong> et<br />

varslet forfall.<br />

Et spørsmål om brannusikkerhet?<br />

Kanskje det var spørsmål om brannusikkerhet? Det er ansvarsområdet<br />

for Brann- <strong>og</strong> redningsetaten (BRE). De påla<br />

beboerne i nr. 42 å sørge for brannsikringen. Litt senere<br />

bestemte brannsjefen at ’boenheten var nektet <strong>vi</strong>rkning<br />

fra 26.1.2010 kl. 18 6 det <strong>vi</strong>l si at brannsjefen stengte huset.<br />

På et møte dagen etter, 27.1.2010, <strong>spurte</strong> beboerne<br />

<strong>og</strong>så om bruksnektelsen kunne oppheves <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> kravene fra<br />

Brann <strong>og</strong> redning ble innfridd. Her var det mulighet for en<br />

brannsikker løsning, <strong>og</strong> Eiendom- <strong>og</strong> byfornyelsesesetaten<br />

(EBy) av<strong>vi</strong>ste den. Kanskje det handler om noe annet enn<br />

brannsikkerhet fra EBy sin side?<br />

8<br />

samle ressurser på alt fra okkupasjon <strong>til</strong> økohager. Det<br />

ligger et stort potensial i disse miljøene.<br />

Hva tenker du om okkupasjonen <strong>og</strong> kulturhuset i Hausmannsgate<br />

i denne sammenhengen?<br />

Problemet har vært at de har hatt en offentlig administrasjon<br />

som egentlig ikke har <strong>ønsket</strong> dem. Det er veldig<br />

<strong>vi</strong>ktige at den offentlige administrasjonen har <strong>kom</strong>petanse<br />

<strong>og</strong> forståelse for <strong>hva</strong> okkupasjon dreier seg om. Det tror<br />

jeg er en av grunnene <strong>til</strong> at Svartlamoen lykkes så godt. De<br />

store offentlige aktørene som for eksempel EBY i Oslo har<br />

et ansvar for å forstå dem man snakker med.<br />

Mange av de som bor i okkuperte hus <strong>og</strong> områder har et<br />

<strong>ut</strong>talt ønske om et annerledes liv. Det går ofte på ulike<br />

typer av frihet. Frihet fra det økonomiske systemet som<br />

styrer boligmarkedet eller frihet fra myndighetens regulering.<br />

Man snakker om det a<strong>ut</strong>onome kvartal, kan du fortelle<br />

litt om det <strong>og</strong> hvordan man kan gå frem for å etablere slike<br />

a<strong>ut</strong>onome enklaver i byen.<br />

Jeg tror det man gjør i Nederland er et <strong>vi</strong>ktig eksempel. I<br />

Amsterdam har de satt av ti soner for alternative miljøer.<br />

Der definerer man egne bysoner <strong>og</strong> sier at her skal det<br />

ikke bygges i henhold <strong>til</strong> normalen. Man kan se bort fra<br />

vanlige reguleringsbestemmelser <strong>og</strong> åpne opp for eksperimentering.<br />

Problemet med norske bysamfunn i dag er at<br />

de er ekstremt hom<strong>og</strong>ene, jeg tror det er <strong>vi</strong>ktig for en by å<br />

ha noe å irritere seg over.<br />

Svartlamoen, for å bruke det som eksempel, er regulert<br />

som en byøkol<strong>og</strong>isk eksperimentbydel. Det består av alt<br />

fra en U-båtbunkers <strong>til</strong> 1870-talls trehus, jernbaneterminal<br />

<strong>og</strong> 60-talls industrihaller.<br />

Det er <strong>vi</strong>ktig at det er rom for noe som er annerledes. I<br />

andre land har de innsett at disse miljøene er en <strong>vi</strong>ktig del<br />

av infrastrukturen i en moderne by. Den forståelsen er nok<br />

mer <strong>til</strong>stede i en tysk eller nederlandsk <strong>vi</strong>rkelighet, kanskje<br />

del<strong>vi</strong>s i Danmark. Jeg ser på denne bevegelsen som en<br />

<strong>vi</strong>ktig del av vesteuropeisk bykultur.<br />

Svartlamoen har <strong>og</strong>så vært avgjørende for den tankegangen<br />

som ligger bak <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen på Brøset, for eksempel.<br />

Svartlamoen har åpnet opp for å se andre løsninger <strong>og</strong><br />

våge å være mer eksperimentell i by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen. På Brøset<br />

skal det lages en eksperimentell bydel med mål om null<br />

<strong>ut</strong>slipp. Dette har en klar forløper i Svartlamoen. Jeg tror<br />

det er en <strong>vi</strong>ktig effekt av okkupasjonene, at de åpner for å<br />

tenke annerledes.<br />

Det er rart at man ikke har fått det <strong>til</strong> i Oslo. I København<br />

har de fått <strong>til</strong> veldig mye. I Christiania, men <strong>og</strong>så på Nørrebro<br />

<strong>og</strong> Vesterbro. Svenskene kan man ikke vente så mye<br />

Et spørsmål om okkupanter?<br />

Man kan selvsagt se okkupasjon som lovbrudd, en opplagt<br />

sak for politi, byf<strong>og</strong>d <strong>og</strong> <strong>ut</strong>kastelse. Men man er<br />

ikke nødt <strong>til</strong> å se den slik. Beboerne i nr. 42 ser på seg<br />

selv som en boligpolitisk aksjon med vekt på at <strong>kom</strong>munen<br />

skal sørge for at <strong>kom</strong>munale bygninger ikke står<br />

tomme7 ; skaffe bolig <strong>til</strong> befolkningen, sørge for et bredt<br />

spekter av bo<strong>til</strong>bud <strong>og</strong> særlig alternativer <strong>til</strong> det som fins<br />

5 <strong>og</strong> 7<br />

på det vanlige eie- <strong>og</strong> leiemarkedet.<br />

Det å se potensial i boligaksjoner <strong>og</strong> bygge <strong>vi</strong>dere på det<br />

arbeidet som gjøres, fremfor å bruke tvangsmakt, er på<br />

ingen måte noen ny, sensasjonell, naiv eller original idé.<br />

Den er vel kjent <strong>og</strong> ble brukt i1999 da et annet hus, nr.<br />

40 i Hausmannsgate, ble okkupert. På denne tiden eide<br />

Statsbygg området, <strong>og</strong> Laila Dåvøy, daværende arbeids-<br />

<strong>og</strong> sosialminister <strong>kom</strong> <strong>til</strong> stedet <strong>og</strong> ga okkupantene amnesti.<br />

8<br />

Siden ble dette et nytenkende <strong>og</strong> fremtidsrettet kultur-<br />

<strong>og</strong> boligprosjekt med vekt på byøkol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> medbestemmelse<br />

etter prinsippene i Lokal Agenda 21 (se faktaboks<br />

under intervju med Harald Nissen).<br />

I fem dager, fra 11. <strong>til</strong> 15. april 2005, ble det holdt en<br />

charette, tankesmie, for hele Hauskvartalet, med deltakelse<br />

fra Oslo <strong>kom</strong>mune, Gaia <strong>arkitekter</strong>, beboere <strong>og</strong> interesserte<br />

i Hauskvartalet. 9 + 5 Resultatet av et omfattende<br />

<strong>og</strong> møysommelig arbeid fra 2004 ble nedfelt i reguleringsplanen<br />

“Hauskvartalet – Spesialområde byøkol<strong>og</strong>isk<br />

kulturkvartal <strong>og</strong> friområde”, vedtatt av et enstemmig<br />

bystyret i juni 2008.<br />

Denne planen ivaretar tre hensyn som er <strong>vi</strong>ktige for et<br />

godt <strong>og</strong> fremtidsrettet byprosjekt i vår tid: det skal være<br />

holdbart økonomisk <strong>og</strong> være et <strong>til</strong>bud <strong>og</strong>så <strong>til</strong> dem som<br />

<strong>vi</strong>l bo <strong>ut</strong>enom boligmarkedet. Det skal være økol<strong>og</strong>isk<br />

med vekt på fornuftig bruk av ressurser. Og det skal<br />

være sosialt <strong>og</strong> kulturelt inkluderende <strong>og</strong> gi rom <strong>til</strong> et<br />

mangfold av mennesker <strong>og</strong> akti<strong>vi</strong>teter ifølge Chris B<strong>ut</strong>ters<br />

fra Gaia Arkitekter.<br />

>><br />

av når det gjelder alternativ kultur, men i Oslo burde <strong>vi</strong> fått<br />

<strong>til</strong> mer. Jeg tror det har noe med at den urbane identiteten<br />

ikke har vært sterk nok i Oslo. Be<strong>vi</strong>sstheten rundt alternativ<br />

bruk av byrommene er ikke her. Det har ikke vært<br />

nok miljøer som er <strong>vi</strong>llig <strong>til</strong> å s<strong>til</strong>le spørsmål ved bruken<br />

av byen. Ikke bare politisk, men <strong>og</strong>så gjennom direkte<br />

intervensjon. Det er <strong>vi</strong>ktig å ha en tradisjon for å bruke de<br />

offentlige rommene. Det er en del av den urbane kulturen.<br />

Jeg hørte for eksempel om en spontan fest på t-banesystemet<br />

i København nå nettopp. Det er litt hedonistisk, men<br />

det er et godt eksempel på hvordan man kan <strong>ut</strong><strong>vi</strong>de bruken<br />

av byrommet.<br />

Aksjoner som handler om bruken av byrommet tror jeg<br />

man <strong>vi</strong>l se mer av. For eksempel Critical Mass <strong>og</strong> lignende<br />

aksjoner som går i en mer fredelig retning. Kampen om<br />

byrommet startet på nittitallet men fikk en knekk med<br />

ellevte september som førte med seg en økt offentlig<br />

kontroll. Erfaringen de siste ti-femten årene er at man ikke<br />

kan <strong>ut</strong>fordre det offentlige med vold siden man da alltid<br />

<strong>vi</strong>l være underlegen. I stedet <strong>vi</strong>l man få myke former for<br />

konfrontasjon. Jeg tror humor et bra <strong>vi</strong>rkemiddel, spesielt<br />

<strong>h<strong>vi</strong>s</strong> man <strong>vi</strong>l <strong>kom</strong>munisere. Vi lever i en tid der man kan<br />

dokumentere <strong>og</strong> <strong>vi</strong>sualisere. Den digitaliserte billed<strong>vi</strong>rkeligheten<br />

åpner for andre typer konfrontasjoner.<br />

Byøkol<strong>og</strong>i<br />

“Byøkol<strong>og</strong>i betegner en særskilt miljøinnsats som med <strong>ut</strong>gangspunkt<br />

i et konkret byområdes miljøstand, brukernes<br />

deltagelse, søker å fremme helhetsorienterte løsninger på<br />

problems<strong>til</strong>linger som er knyttet <strong>til</strong> områdets ressursforbruk,<br />

miljøbelastning <strong>og</strong> naturinnhold”(Det Danske Miljøvernministeriet).<br />

Byøkol<strong>og</strong>ien er studiet av forholdet mellom organismene<br />

i et urbant eller urbanisert samfunn <strong>og</strong> deres interaksjon<br />

med dette samfunnet. Byens økol<strong>og</strong>i blir ofte beskrevet<br />

som et ”åpent system” <strong>og</strong> man har dermed <strong>ønsket</strong><br />

å studere hvordan samspillet er mellom byen <strong>og</strong> dens<br />

omland. Byøkol<strong>og</strong>en studerer dyreliv, planteliv <strong>og</strong> byens<br />

<strong>ut</strong>erom for å forstå disse ressursene <strong>og</strong> hvordan de blir<br />

på<strong>vi</strong>rket av forurensing, <strong>ut</strong>bygging <strong>og</strong> andre former for<br />

press på det urbane systemet.<br />

En analyse av byen som tar for seg energiens bevegelse<br />

gjennom økosystemet kan hjelpe <strong>oss</strong> å <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kle sunnere<br />

<strong>og</strong> bedre organiserte samfunn. Byøkol<strong>og</strong>ien skiller ikke<br />

nødvendig<strong>vi</strong>s mellom ”gode” <strong>og</strong> ”dårlige” byer men er et<br />

hjelpemiddel for å forstå de prosessene som driver den<br />

urbane økol<strong>og</strong>ien <strong>og</strong> hvordan den kan på<strong>vi</strong>rkes for å nå<br />

de målene man setter seg.<br />

av professor Hedda Giertsen<br />

Hauskvartalet<br />

Hauskvartalet består av en samling bygg <strong>og</strong> eiendommer<br />

i Hausmannsgate mellom Brenneriveien <strong>og</strong> Vestre<br />

Elvebakke. Hauskvartalet var tidligere eid av Statsbygg<br />

inn<strong>til</strong> det ble kjøpt av Oslo Kommune ved Eiendoms <strong>og</strong><br />

Byfornyelsesetaten (EBY) i 1999. Kvartalet består av adressene<br />

Hausmannsgate 28, 30, 32 <strong>og</strong> 34 samt Brenneriveien<br />

1 <strong>og</strong> Vestre Elvebakke 10, 12 <strong>og</strong> 14.<br />

Januar 2008 ble det vedtatt en spesial<strong>til</strong>passet reguleringsplan<br />

basert på byøkol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> brukermed<strong>vi</strong>rkning.<br />

Reguleringsplanen ble enstemmig vedtatt i Oslo Kommune.<br />

Kulturhuset Hausmania ligger i Hausmannsgate 34<br />

som er en sammenslåing av Hausmannsgate 28-34-38.<br />

Kulturhuset hadde leieavtale med Statsbygg <strong>og</strong> har nå<br />

leieavtale med Oslo Kommune. Hausmania har et bredt<br />

spekter av akti<strong>vi</strong>teter med vekt på produksjon <strong>og</strong> <strong>vi</strong>sning<br />

av ulike kunst<strong>ut</strong>trykk.<br />

Hausmannsgate 40 er i dag okkupert <strong>og</strong> i bruk som<br />

boliger. Hausmannsgate 42 var <strong>og</strong>så okkupert inn<strong>til</strong><br />

Januar 2010 da EBY under påskudd av brudd på brannforskriftene<br />

kastet <strong>ut</strong> okkupantene <strong>og</strong> stengte bygget.<br />

Hausmannsgate 42 har status som vernet.<br />

Desember 2009 fikk EBY i oppgave å selge Hausmannsgate<br />

40 <strong>og</strong> 42 samt Brenneriveien 1. Beboerne <strong>og</strong><br />

brukerne av Hauskvartalet mener dette salget <strong>kom</strong>mer<br />

<strong>til</strong> å ugyldiggjøre reguleringsplanen som legger vekt på<br />

en helhetlig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling av kvartalet.<br />

Hauskvartalet er en enestående mulighet i Oslo for å<br />

<strong>vi</strong>se hvordan alternative boformer <strong>og</strong> lavterskel kultur<br />

kan være en del av en helhetlig by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling basert på<br />

økol<strong>og</strong>iske ambisjoner.<br />

POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011


Men det ble ingen kontrakt eller enighet for nr. 42. Å unnlate<br />

å forhandle <strong>og</strong> heller bruke tvangsmakt som Byf<strong>og</strong>dembete<br />

<strong>og</strong> politi, omdefinerer situasjon <strong>og</strong> deltakere. Fra<br />

å være forhandlingspartnere i et fremtidsrettet <strong>og</strong> nyskapende<br />

byprosjekt, blir beboere med ett slag råmateriale for<br />

politi <strong>og</strong> kontrollapparat. Nå skjer det stikk motsatte av å<br />

fremme integrering <strong>og</strong> velferd for byens borgere.<br />

Demokratisk underskudd.<br />

Det enstemmig bystyrevedtaket om reguleringsplanen for<br />

Hauskvartalet fra juni 2008, fikk ikke være i fred. I mars<br />

2009, knapt et år etter, ga byråd for by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling, Bård Folke<br />

Fredriksen fra Høyre, beskjed <strong>til</strong> EBy om å legge deler<br />

av Hauskvartalet <strong>ut</strong> for salg. Med dette brøt han prinsippet<br />

om medbestemmelse <strong>ut</strong>en å informere deltakerne i Hauskvartalet.<br />

Vedtaket bryter <strong>og</strong>så med å se Hauskvartalet<br />

som en helhet <strong>og</strong> <strong>vi</strong>l legge brakk den felles innsatsen som<br />

beboerne har bygget opp.<br />

Kommunen har <strong>til</strong>budt deler av området <strong>til</strong> studentorganisasjoner<br />

for å bygge studentboliger. Dermed bryter de<br />

grunnlaget for å skape kontinuitet blant beboere, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så<br />

felles<strong>til</strong>tak <strong>og</strong> sammenheng mellom boliger <strong>og</strong> kulturakti<strong>vi</strong>teter.<br />

Det er en underlig måte Høyres representanter ivaretar<br />

demokratiet på, når de undergraver et bystyrevedtak<br />

<strong>og</strong> intensjonene. Med denne situasjonen er det oppstått<br />

et alvorlig <strong>og</strong> omfattende demokratisk underskudd i Oslo.<br />

Det ser <strong>og</strong>så <strong>ut</strong> <strong>til</strong> at EBY langt på vei ser seg som fris<strong>til</strong>t<br />

fra demokratisk kontroll, noe som bidrar <strong>til</strong> å øke et slikt<br />

underskudd.<br />

Byen som kapitalistisk foretak.<br />

Om det er vanskelig å forstå byråden <strong>og</strong> EBys avgjørelser<br />

<strong>ut</strong> fra det som er nevnt <strong>til</strong> nå, fins det et annet perspektiv<br />

som kan gi en nøkkel. Det er hentet fra Heidi Bergsli som<br />

har skrevet om Entreprenørpolitikk <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling. 10 Bergsli<br />

peker på en tendens <strong>til</strong> at byer nå i senmoderne tid endrer<br />

karakter. Bypolitikken i moderne tid, med industriproduksjon<br />

i vestlige land, var preget av velferdstanken med vekt<br />

på sosial <strong>og</strong> ge<strong>og</strong>rafisk <strong>ut</strong>jevning. Da var byens økonomi<br />

basert på skatteinntekter <strong>og</strong> statlige overføringer. I senmoderne<br />

tid er byer mer <strong>og</strong> mer blitt enheter i en kapitalistisk<br />

økonomi. De <strong>vi</strong>l ikke lenger leve bare av statlige<br />

midler <strong>og</strong> skatteinntekter, de <strong>vi</strong>l heller være som økonomiske<br />

foretak som skal skaffe seg inntekter <strong>og</strong> fortjeneste i<br />

en internasjonal, globalisert økonomi. Nå satser de på helt<br />

andre typer inntekter: å trekke <strong>til</strong> seg investeringer, turister,<br />

konferanser <strong>og</strong> <strong>ut</strong>valgt arbeidskraft. Byer skal ha sitt<br />

eget image, <strong>og</strong> Oslo <strong>vi</strong>l gjerne være Fjordbyen.<br />

For å nå frem i konkurransen legger storbyer vekt på å<br />

skape seg som et <strong>til</strong>trekkende fenomen med spesiell arkitektur<br />

<strong>og</strong> signalbygg, finurlige kunst- <strong>og</strong> kulturopplevelser<br />

som skal <strong>vi</strong>se <strong>til</strong> lokal tradisjon <strong>og</strong> særpreg, samtidig som<br />

det innordnes i en tidsriktig <strong>og</strong> internasjonal innpakning.<br />

Byfremtoningene som skapes slik er beregnet på mennesker<br />

<strong>ut</strong>enifra, <strong>og</strong> oppleves som fjerne <strong>og</strong> fremmede av<br />

den stedfaste befolkningen. Slike byfenomen blir kulisser<br />

for en internasjonal nomadegruppe som reiser fra sted <strong>til</strong><br />

sted, men likevel hele tiden innen samme type bylandskap,<br />

varemerket av konsum, hvor hovedsaken er å bli sett <strong>og</strong> se<br />

på likeartete.<br />

Men <strong>hva</strong> med de andre, de som lever <strong>og</strong> bor rett rundt<br />

hjørnet? Ifølge Bergsli har det i mange store vestlige byer,<br />

siden 1980-tallet, vært en øking i antall bostedsløse, husokkuperinger,<br />

boligbevegelser <strong>og</strong> andre anti-gentrifiserings-bevegelser:<br />

Flere byer satte i årene som fulgte i verk<br />

repressive <strong>til</strong>tak for å slå ned på denne typen aksjoner, noe<br />

som koples <strong>til</strong> den økende betydningen av eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen<br />

i den nye byøkonomien.<br />

I et slikt perspektiv faller flere brikker i Hauskvartalets<br />

historie på plass:<br />

Først at byråd <strong>og</strong> EBy velger politirollen <strong>og</strong> <strong>ut</strong>kastelse, de<br />

ønsker ikke løsninger på brannsikring eller andre bygningsproblemer.<br />

Og siden at det ikke er blitt noen skriftlig<br />

avtale mellom EBY <strong>og</strong> nr. 42, <strong>og</strong> ikke med andre byøkol<strong>og</strong>iske<br />

prosjekter heller. Og <strong>til</strong> sl<strong>ut</strong>t at byråden legger <strong>ut</strong><br />

deler av Hauskvartalet <strong>til</strong> salg for boliger <strong>til</strong> studenter.<br />

Byråd <strong>og</strong> EBy <strong>vi</strong>l ikke at det skal finnes et alternativt bo- <strong>og</strong><br />

kulturkvartal. Kort sagt, de <strong>vi</strong>l ikke ta i bruk tomme bygninger<br />

<strong>og</strong> bruke dem <strong>til</strong> boliger, <strong>og</strong> heller ikke skape et bredt<br />

spekter av bomuligheter <strong>til</strong> mange ulike grupper eller fremtidsrettete<br />

byøkolgiske prosjekter.<br />

Å bevare Hauskvartalet handler om å lage en by for dem<br />

som fins i byen, som bor <strong>og</strong> lever <strong>og</strong> arbeider her, <strong>og</strong> om<br />

å åpne for at Oslo skal romme mange forskjellige boområder<br />

<strong>og</strong> levemåter. Og det handler om at det skal være<br />

mulig <strong>og</strong>så å <strong>ut</strong>forme byøkol<strong>og</strong>iske, økonomiske <strong>og</strong> sosialt<br />

forankrete <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> mennesker i mange forskjellige situasjoner,<br />

basert på medbestemmelse <strong>og</strong> demokratisk styring.<br />

Kort sagt at byen skal være for dem som bor her – ikke<br />

artige kulisser for <strong>til</strong>reisende.<br />

De synlige opptøyene <strong>og</strong> den <strong>til</strong>dekkete br<strong>ut</strong>aliteten.<br />

De som fremstår som pøbler <strong>og</strong> urostiftere i media, det<br />

er ungdommer som ble kastet <strong>ut</strong> <strong>og</strong> de som sympatiserer<br />

med dem <strong>og</strong> demonstrerte. Men å kaste <strong>ut</strong> beboere er et<br />

drastisk skritt, spesielt en tidlig <strong>vi</strong>ntermorgen i februar i<br />

minus åtte graders kulde. deretter å spikre igjen boliger<br />

“Å legge opp <strong>til</strong> en by som<br />

ikke har rom for mangfold,<br />

som ikke gir plass <strong>til</strong> den som<br />

<strong>vi</strong>l leve på siden av markedsøkonomi<br />

<strong>og</strong> konsum, som <strong>vi</strong>l<br />

bygge opp lokale fellesskap –<br />

det er politisk br<strong>ut</strong>alitet.”<br />

<strong>og</strong> kjøre av gårde med folks eiendeler <strong>og</strong> inventar rager<br />

heller ikke særlig høyt på vennlighetens <strong>og</strong> omtankens<br />

målestokk. Å legge opp <strong>til</strong> en by som ikke har rom for<br />

mangfold, som ikke gir plass <strong>til</strong> den som <strong>vi</strong>l leve på siden<br />

av markedsøkonomi <strong>og</strong> konsum, som <strong>vi</strong>l bygge opp lokale<br />

fellesskap – det er politisk br<strong>ut</strong>alitet.<br />

Men det er ofte vanskeligere for media <strong>og</strong> mange politikere<br />

å få øye på slik br<strong>ut</strong>alitet begått av folk i maktsterke<br />

posisjoner, enn et bål i en gate tent på av ungdommer<br />

med hettegenser. Selv om <strong>vi</strong> vet det så godt. Den volden<br />

som fins i barn <strong>og</strong> unges opptøyer er et <strong>ut</strong>brudd, et svar<br />

<strong>og</strong> et speilbilde av den volden som ligger de politiske<br />

avgjørelsene som skaper <strong>ut</strong>støting. Det er lærdommen fra<br />

opptøyene i forsteder i de store byene i Europa de seneste<br />

30 årene. 11<br />

Bygninger er ikke det <strong>vi</strong>ktigste.<br />

Politiske myndigheter i Oslo ved EBY ser <strong>ut</strong>kastelsen av<br />

nr. 42 som et spørsmål om en bygning. Men dette handler<br />

langt fra bare om bygninger. Det er som om ansvarlige<br />

myndigheter lukker øynene for det som ikke er umiddelbart<br />

håndfaste, konkrete <strong>og</strong> synlige verdier i form av byg-<br />

ARTIKKEL / Hedda Giertsen<br />

ninger <strong>og</strong> tomter. Det er som om sosiale, menneskelige <strong>og</strong><br />

kulturelle investeringer, kunnskaper <strong>og</strong> erfaringer som er<br />

bygget opp <strong>og</strong> har <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet seg siden 1999, er usynlige for<br />

dem. Men dette <strong>ut</strong>gjør et <strong>vi</strong>ktig grunnlag for det arbeidet<br />

som daglig gjøres i Hauskvartalet. Her inngår blant annet<br />

å skape værested for mennesker som ønsker, trenger eller<br />

foretrekker noe annet enn en by etter flertallets måter å<br />

bo på. Hauskvartalet fungerer som et sted for <strong>ut</strong>foldelse<br />

<strong>og</strong> akti<strong>vi</strong>tet <strong>og</strong> innsats, som et velegnet bosted <strong>og</strong> miljø,<br />

som <strong>til</strong>fluktssted, et sted å trekke seg <strong>til</strong>bake, få være i<br />

fred, midlertidig eller varig. Dette er <strong>til</strong>bud som knapt nok<br />

fins andre steder, det har <strong>vi</strong>st seg å være <strong>vi</strong>ktig for mange<br />

<strong>og</strong> har dermed betydning i seg selv. I <strong>til</strong>legg foregår all<br />

denne <strong>vi</strong>rksomheten <strong>ut</strong>en at sosialapparatet er trukket inn<br />

<strong>og</strong> blitt belastet. Hauskvartalet er et selvhjelpsområde.<br />

Det tar mange år å bygge opp slike levende, sosiale kunnskapsmiljøer.<br />

Men det er fort gjort å splitte dem opp <strong>og</strong><br />

bryte dem ned.<br />

I vår senmoderne tid med oppdelte liv i arbeid, fritid, hjem<br />

<strong>og</strong> flyktige relasjoner <strong>og</strong> med enda mer flyktige <strong>til</strong>reisende,<br />

trenger <strong>vi</strong> <strong>til</strong>tak som går i motsatt retning, hvor man<br />

samler bolig, arbeid, kunst- <strong>og</strong> kulturakti<strong>vi</strong>teter <strong>og</strong> medbestemmelse<br />

i ett område som gir mulighet for å skape<br />

kontinuitet <strong>og</strong> <strong>til</strong>hørighet, <strong>og</strong> som samtidig åpner seg <strong>til</strong><br />

omgivelsene. Slike områder peker fremover, er piloter som<br />

<strong>vi</strong>ser retning <strong>til</strong> andre måter som det <strong>vi</strong>ser seg mulig å leve<br />

på. Det fins ikke så mange slike steder. Men det er dette<br />

byråder <strong>og</strong> Eby nå motarbeider.<br />

Noter<br />

1. Bremnes, Ola: Bruksnr. 3 / Folk i husan 1980/1993 Folk i Husan. Arne Bendiksen as/<br />

Triola 1980/1993<br />

2. [Sjøtveit, Øystein] intervju: Husokkupantene fjernes. 15 personer har blitt fjernet <strong>ut</strong>en<br />

dramatikk, av Ida Spangen Jørgensen, i: Østlandssendingen 11.2.2010.<br />

3. Flatø, Emil: Kommentar, i: Universitas 10.2.2010<br />

4. [Espedalen Tone] intervju: Hen<strong>vi</strong>st <strong>til</strong> sosialen av Andrea Melby, Grethe Kielland Jenssen,<br />

i: Østlandssendingen 12.2.2010<br />

5. Hauskvartalet. Et helhetlig byøkol<strong>og</strong>isk kulturkvartal. Et informasjonshefte fra Hauskvartalet.<br />

Oslo, 2010<br />

6. Byf<strong>og</strong>dembetets kjennelse 10.2.2010. Oslo byf<strong>og</strong>dembete, sak nr. 10-021008TV1-<br />

OBYF/1<br />

7. <strong>Johansen</strong>, <strong>Ivar</strong> : Tomme boliggårder: Offentlig vanskjøtsel. http://www.ivarjohansen.<br />

no/temaer/annet/2316-hauskvartalet.html 2010 b<br />

8. [Laila Dåvøy] omtalt i: Hjelpes av treg saksbehandling. Okkupanter får bli frem <strong>til</strong> våren.<br />

Pål Ertzaas i: Aftenposten 27.10.1999.<br />

[Laila Dåvøy] omtalt i: Overblikk. Mye lov, lite orden. Aftenposten 29.10.1999.<br />

9. Miller, Frederica: Innlegg på seminaret Squatters like us, Hausmania 27.2.2010.<br />

10. Bergsli, Heidi: Entreprenørpolitikk <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling i: By <strong>og</strong> byliv i endring. Studier<br />

av byrom <strong>og</strong> handlingsrom i Oslo. Johnny Aspen (red). Scandina<strong>vi</strong>an Academic Press/<br />

Spartacus, Oslo 2005<br />

11. Giertsen, Hedda: Meningsløs vold har mening, i: Materialisten nr 2/3-2006.<br />

Litteratur<br />

• Andal, Anne Rita, Rune Ellefsen <strong>og</strong> Ida Nafstad: Årsrapport 2009 fra Ormsundveien<br />

14 <strong>og</strong> Enebakkveien 37. Kommunale byøkol<strong>og</strong>iske prosjekter. 18. februar 2010.<br />

• Askeland, Anja: Åpent brev fra Hausmannsgate 42 <strong>til</strong> Oslo <strong>kom</strong>mune, 12.2.2010.<br />

url.:http://nyheter.abcsok.no/search?q=%C3%A5pent+fra+fra+hausmannsgate&x<br />

=0&y=0&from_abc=1<br />

• B<strong>ut</strong>ters, Chris: A Holistic Method of Evaluating Sustainability.<br />

• Bydel Grünerløkka, http://www.bydel-grunerlokka.oslo.<strong>kom</strong>mune.no/enhet_for_<br />

mangfold_<strong>og</strong>_integrering/oxlo/<br />

• Grünerløkka bydel: Sak 12/10 Ikke salg av Hausmannsgate 40 <strong>og</strong> 42 <strong>og</strong> Brenneriveien<br />

1, fremmet på møte i Oppvekst-, miljø <strong>og</strong> kultur<strong>kom</strong>iteen 26.1.2010 url.:<br />

http://www.go<strong>og</strong>le.no/search?q=Ikke+salg+av+Hausmannsgate+40+<strong>og</strong>+42+&ie=<br />

<strong>ut</strong>f-8&oe=<strong>ut</strong>f-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a<br />

• Gulowsen, Nicolai: Aktive <strong>og</strong> engasjerte beboere, i: Universitas 10.2.2010<br />

• [Huse, Nina] intervju: Hausmania kan bli studentboliger, i: Universitas 3.2. 2010<br />

• Hærland, Axel M.K. <strong>og</strong> Anna Werenskjold: Full konflikt om Hausmania, i: Universitas<br />

17. februar 2010.<br />

• <strong>Johansen</strong>, <strong>Ivar</strong>: Takk <strong>til</strong> husokkupantene. url.: http://www.ivarjohansen.no/temaer/<br />

annet/2310-husokkupasjon.html 2010<br />

• [Lae, Erling] intervjuet i: Fra kebabsjapper <strong>til</strong> kaffebar. Om gentrifisering i Gamle<br />

Oslo. Film produsert av Snøballfilm 2009 (Filmen er basert på Oddrun Sæter <strong>og</strong><br />

Marit Ekne Ruud: Byen som symbolsk rom. Bypolitikk, stedsdirskurser <strong>og</strong> gentrifisering<br />

i Gamle Oslo. Byggforsk 2005.)<br />

• Mørland, Liv: muntlig opplysning.<br />

•<br />

• Pedersen, Ole, Nina Huse <strong>og</strong> Nicolai Gulowsen: Hauskvartalet – boligkamp <strong>og</strong> kultur,<br />

i: Universitas 10.2.2010<br />

• Pedersen, Ole: Fra samarbeid <strong>og</strong> med<strong>vi</strong>rkning <strong>til</strong> <strong>ut</strong>kasting <strong>og</strong> forfall, i: Aften Aften<br />

11. mars 2010<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 9


ANALYSE / Eriksen Skajaa Arkitekter <strong>og</strong> Rikard Jaucis<br />

Den A<strong>ut</strong>onome Landsbyen<br />

For <strong>oss</strong> handler ikke dette prosjektet om å gi <strong>oss</strong> selv<br />

muligheten <strong>til</strong> å skape arkitektur da <strong>vi</strong> føler at <strong>vi</strong> som <strong>arkitekter</strong><br />

lett kan <strong>kom</strong>me i veien. Med Harald Nissen snakket<br />

<strong>vi</strong> likevel om <strong>vi</strong>ktigheten av å <strong>til</strong>late områder med en reguleringsplan<br />

som åpner for mer eksperimentering. I Brakkebygrenda<br />

fant <strong>vi</strong> et lite samfunn som forsøker å koble<br />

seg av den tradisjonelle infrastrukturen <strong>og</strong> produsere <strong>og</strong><br />

gjen<strong>vi</strong>nne sine egne ressurser. Atma mener <strong>vi</strong> må ta i bruk<br />

takene, mens Jo Raknes forteller <strong>oss</strong> om drømmen om<br />

småhusene på Vålerenga.<br />

Vi har tatt <strong>ut</strong>gangspunkt i en tegning av Hausmannskvartalene<br />

<strong>og</strong> har laget et kvartal der <strong>vi</strong> kan <strong>vi</strong>se litt av våre<br />

ideer om <strong>hva</strong> en a<strong>ut</strong>onom bosetning kan være. Vi mener<br />

det finnes mange områder i byen som kan forvandles, <strong>og</strong><br />

taklandskapet er ett av dem. Oppe på takene kan man<br />

lage et samfunn som er frigjort fra byen rundt. Et <strong>vi</strong>ktig<br />

<strong>ut</strong>gangspunkt for <strong>oss</strong> i dette arbeidet har vært at man<br />

10<br />

ikke må tolke den <strong>til</strong>synelatende konfrontasjonen som ligger<br />

i det å okkupere et hus dit hen at okkupantene ønsker<br />

seg en aggressiv arkitektur. Aggressi<strong>vi</strong>teten mener <strong>vi</strong> er<br />

et resultat av hvordan samfunnet møter okkupantene. Vi<br />

har istedet tatt <strong>ut</strong>gangspunkt i det <strong>vi</strong> mener er de <strong>vi</strong>ktigste<br />

prinsippene <strong>vi</strong> finner i bevegelsen: først at man skal bygge<br />

<strong>vi</strong>dere på det man allerede har istedet for å bygge nytt, så<br />

at man skal jobbe for a<strong>ut</strong>onomi <strong>og</strong> frigjøring, fra samfunnet<br />

<strong>og</strong> dets økonomiske <strong>og</strong> byråkratiske strukturer, <strong>og</strong> <strong>til</strong><br />

sist at man skal legge <strong>til</strong> rette for et delende fellesskap<br />

mellom indi<strong>vi</strong>dene.<br />

POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011


ANALYSE / Eriksen Skajaa Arkitekter <strong>og</strong> Rikard Jaucis<br />

“<strong>h<strong>vi</strong>s</strong> <strong>arkitekter</strong> <strong>kom</strong> <strong>til</strong> <strong>oss</strong> <strong>og</strong> <strong>spurte</strong> <strong>hva</strong> <strong>vi</strong> <strong>ønsket</strong> <strong>ut</strong> av en okkupasjon<br />

på den tiden så var det Vålerenga som var drømmen.<br />

Disse n<strong>ut</strong>tete trehusene som kunne gjøres om <strong>til</strong> noe annet.”<br />

Jo Raknes<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 11


INTERVJU / Jo Raknes<br />

Jo Raknes<br />

Jo Raknes har bakgrunn som husokkupant <strong>og</strong> akti<strong>vi</strong>st i Oslo.<br />

Han er <strong>og</strong>så kjent som bassist i bandet Stengte Dører. Helt<br />

<strong>til</strong>bake <strong>til</strong> 80-tallet har han jobbet med dokumentasjon av<br />

husokkapsjoner <strong>og</strong> miljøet rundt i Oslo, først som en del av mediegruppen<br />

på Blitz <strong>og</strong> senere som ansatt i NRK. Vi møtte Jo<br />

for å snakke om hans egne erfaringer som okkupant <strong>og</strong> h<strong>vi</strong>lke<br />

lærdommer man kan trekke <strong>ut</strong> av miljøet rundt Blitz.<br />

Hva gjorde at dere begynte å okkupere hus?<br />

Utgangspunktet var rett <strong>og</strong> slett at <strong>vi</strong> trengte et sted å bo.<br />

Det var en snikokkupasjon som <strong>vi</strong> kalte det den gangen.<br />

Og det var på Olaf Ryes plass bak Parkteatret der det stod<br />

et hus tidligere. Det var i 1983 tenker jeg. Siden bodde jeg<br />

okkupert flere steder. Vi gjorde aldri en offentlig sak av det.<br />

Det var rett <strong>og</strong> slett behovet for et sted å bo. Jeg var aldri<br />

med på noen politisk okkupasjon.<br />

Kan du fortelle litt om hvordan Ungbo <strong>og</strong> Ungjobb oppstod<br />

som en del av Skippergataokkupasjonen?<br />

I Skippergata hadde de unge tre krav for å gå <strong>ut</strong> av okkupasjonen:<br />

et sted å bo, et sted å være <strong>og</strong> et sted å jobbe.<br />

Dette ble <strong>til</strong> Ungbo, Blitz <strong>og</strong> Ungjobb, som <strong>vi</strong> kalte Sysla<br />

etter hvert. Ungbo opererte etter prinsippet at du kunne<br />

pusse opp… det var veldig morsomt, for <strong>vi</strong> jobbet jo i Ungjobb,<br />

som pusset opp leilighetene <strong>til</strong> ungbo som <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så<br />

bodde i. Og så ble de ofte revet etter to år eller noe sånt.<br />

Men det var oppussing <strong>til</strong> en <strong>vi</strong>ss standard som gjorde at<br />

du kunne bo der. Jeg skrur jo opp et Ikea skap på no time<br />

etter den erfaringen. He he. Det var kriteriene. Vi bodde<br />

alle i Ungbo på et eller annet <strong>vi</strong>s. Vi okkuperte <strong>og</strong> <strong>vi</strong> var i<br />

dial<strong>og</strong> med dem.<br />

Hvordan organiserte dere kollektivene?<br />

Det var veldig forskjellig. Jeg tror nok Geitemyrsveien var<br />

for eksempel en okkupasjon som sleit seg selv <strong>ut</strong>. Det var<br />

et gammelt sykehus. Da hadde du rom <strong>og</strong> ikke leiligheter.<br />

Den holdt på ganske lenge, men da går du inn i en sånn<br />

organisert form med felles kjøkken <strong>og</strong> forskjellig annet. Jeg<br />

likte aldri å bo sånn. Kollektivet har aldri vært noe for meg.<br />

Jeg likte best bygårder hvor jeg hadde min egen leilighet.<br />

Da var det en privatsone som var bare din <strong>og</strong> så var det<br />

12<br />

Ungbo, Ungjobb <strong>og</strong> Aktbo<br />

9. oktober 1981 ble en gammel gård nederst i Skippergata<br />

okkupert av Ungdomsgruppa mot bøteterror<br />

(Ung mob). Det var Skippergata 6-8. De første okkupasjonsdagene<br />

var en stor suksess. Politiet fikk beskjed av<br />

<strong>kom</strong>munen å holde seg unna inn<strong>til</strong> <strong>vi</strong>dere <strong>og</strong> oppmerksomheten<br />

i media var enorm <strong>og</strong> etter hvert aksepterte<br />

<strong>kom</strong>munen å s<strong>til</strong>le opp i forhandlinger på okkupantenes<br />

premisser. Okkupantene forlangte tre ting: Et sted å bu,<br />

Et sted å jobbe <strong>og</strong> et sted å være.<br />

I Januar, februar 1982 inngikk <strong>kom</strong>munen en avtale<br />

med ungdommene. Kommunen fikk navnet på alle de<br />

boligsøkende for å gi dem indi<strong>vi</strong>duelle <strong>til</strong>bud. Fra det<br />

øyeblikket <strong>kom</strong>munen fikk disse navnene var okkupasjonen<br />

knekt. En hel <strong>kom</strong>munal institusjon ble opprettet<br />

av restene av okkupasjonen. Var du med på <strong>kom</strong>munens<br />

liste kunne du få deg bolig gjennom Ung-Bo, <strong>og</strong><br />

etter hvert jobb gjennom “Ung-Jobb”. Kommunen ga<br />

ungdommene lov <strong>til</strong> å bruke en bygård som kulturhus<br />

<strong>og</strong> 1 mai 1982 ble Pilestredet 30c inntatt av folk som<br />

hadde forlatt Skippergata <strong>og</strong> Blitz Kafe åpnes. Bitz ble<br />

av mange årsaker grad<strong>vi</strong>s mer a<strong>ut</strong>onomt, <strong>og</strong> ble det<br />

Ungmob hadde tenkt seg at Skippergata skulle bli: et<br />

selvstyrt ungdomshus som samtidig var et senter for<br />

politisk akti<strong>vi</strong>tet.<br />

Både Ungbo <strong>og</strong> Ungjobb har fått en rekke ulike arvtakere.<br />

De som har vært mest aktive de siste ti årene har nok<br />

vært Aktbo, som var involvert i Brakkebygrenda, Ormsundveien<br />

<strong>og</strong> Vestbredden. I 2000- 2001 lagde Tore<br />

Forsberg <strong>og</strong> Cecilie Lystad et forprosjekt som munnet<br />

<strong>ut</strong> i en rapport som het ”straks<strong>til</strong>tak for vanskeligs<strong>til</strong>te<br />

på boligmarkedet” <strong>og</strong> i 2002 ble det som en konsekvens<br />

startet en organisasjon som ble gitt navnet Aktbo <strong>og</strong><br />

som ble støttet av Husbanken. Det primære målet for<br />

Aktbo var å overta offentlig byggemasse som sto tomt<br />

for å sette det i stand, <strong>og</strong> for å la folk som trengte en<br />

bolig men ikke kunne opp<strong>vi</strong>se store pengesummer gis<br />

en aktiv mulighet <strong>til</strong> å lage <strong>og</strong> <strong>ut</strong>forme sin egen bolig.<br />

I forhold <strong>til</strong> Ungbo krevde Aktbo et større element av<br />

egeninnsats <strong>og</strong> var et initiativ fra ungdom selv. Mens Ungbo<br />

i manges øyne endte opp som en fjernstyrt <strong>og</strong> byråkratisk<br />

organisasjon, <strong>og</strong> er i dag i mages øyne skjøvet<br />

fullstendig <strong>ut</strong> på siden <strong>ut</strong>en noen reell innflytelse.<br />

Kilde: Helge Rygg<strong>vi</strong>k - http://www.intsos.no/?id=3487<br />

<strong>og</strong> Eddie Rør<strong>vi</strong>g / Aktbo<br />

kollektivt alt det sosiale. Men ikke det daglige. Jeg tror det<br />

var veldig vanskelig for de som var i en slik situasjon at<br />

det var en offentlig okkupasjon som var politisk <strong>og</strong> du aldri<br />

<strong>vi</strong>sste når noen <strong>kom</strong>, så du måtte ha vakthold <strong>og</strong> vaktlister.<br />

Det sliter på folk. Det går rett <strong>og</strong> slett ikke i lengden. Jeg<br />

tror nok det har vært det mest effektive middelet mot okkupasjon<br />

egentlig.<br />

Hva føler du at du sitter igjen med av kunnskap eller erfaring<br />

fra det å bo kollektivt i et okkupert hus?<br />

Kunnskapen eller erfaringen er egentlig at det finnes andre<br />

boformer enn de <strong>vi</strong> har i dag, eller som er mest vanlig i<br />

dag <strong>og</strong> at i en <strong>vi</strong>ss periode i livet, i en overgangsfase når<br />

du er uetablert, så finnes det tomme hus, det finnes hus å<br />

bo i. Behovet er der <strong>og</strong> det er uløst den dag i dag. Utleiemarkedet<br />

er dyrt <strong>og</strong> lite, <strong>og</strong> Oslo som storby har ikke det<br />

“Jeg er faktisk veldig stolt over det. Det var en holdning<br />

om å ta saken i egne hender når på en måte samfunnet<br />

ikke leverte det du trengte.”<br />

som skal <strong>til</strong>, mens omliggende strøk satser på Oslo. De<br />

bygger ikke etablererboliger i det hele tatt. Så hele trykket<br />

er på Oslo. Ikke bare for de som studerer der, men <strong>og</strong>så<br />

andre som skal sette i gang med livet sitt med jobb <strong>og</strong><br />

annet. Men det jeg personlig lærte av å være husokkupant<br />

var å bo sammen med andre mennesker. Men <strong>og</strong>så det å<br />

drifte noe sammen. Noen kjøpte for eksempel en hel gård<br />

på Vålerenga hvor man hadde tre hus <strong>og</strong> felles bakgård,<br />

som bor der den dag i dag.<br />

Hvor <strong>vi</strong>ktig er kollektivet? Kunne du okkupert selv i dag?<br />

Den kollektive boformen er nyttig <strong>og</strong> <strong>vi</strong>ktig i ung alder. Før<br />

det er barn inne i bildet. Da er det et nytt kollektiv som<br />

gjelder. Den kollektive boformen er i den perioden av livet<br />

da man er i gang med å etablere seg ideell <strong>og</strong> veldig lærerik.<br />

Senere i livet så velges jo de du bor sammen med på<br />

en annen måte. Gjennom en partner <strong>og</strong> gjennom ungene.<br />

Å påføre dem ungene eller påføre andre dine unger er ikke<br />

enkelt. Å ha en familie er på en måte en kollektiv boform<br />

i seg sjøl. Nå har jeg fire unger på 19, 16, 7 <strong>og</strong> 5. Det er<br />

et lite kollektiv. Men jeg tror ikke jeg <strong>vi</strong>lle tatt dem med <strong>ut</strong><br />

på en okkupasjon. Det handler jo <strong>og</strong>så om at økonomien<br />

min er annerledes. Nå tenker jeg at min boform i dag er et<br />

fundament for meg økonomisk. Det er den verdien jeg sitter<br />

på. Det er jo noe som er veldig fascinerende med Norge<br />

<strong>og</strong> med Oslo. Det at <strong>vi</strong> eier så mye <strong>og</strong> leier så lite. I alle<br />

andre storbyer er jo leiemarkedet veldig stort. Men nå er<br />

det slik at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> jeg <strong>vi</strong>l gjøre noe annet her i livet så kan jeg<br />

selge huset <strong>og</strong> pl<strong>ut</strong>selig så har jeg masse penger. Så det<br />

har jo blitt et fundament som aldri <strong>vi</strong>lle ha vært <strong>til</strong>felle i en<br />

kollektivform, for der eksisterer ikke den tankegangen. Den<br />

kan ikke eksistere.<br />

>><br />

POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011


Det er slitsomt å bo i et okkupert hus, spesielt om det er<br />

en politisk okkupasjon <strong>og</strong> trusselen henger over deg at<br />

myndigheten kan handle. Det sliter på. Bor du okkupert<br />

bor du i et uavklart forhold. Det var aldri det <strong>vi</strong> <strong>ønsket</strong>. Da<br />

<strong>vi</strong> bodde i Welhavensgate, <strong>og</strong> hadde kontrakt, så kunne <strong>vi</strong><br />

begynne å tenke langsiktig: dette kunne jeg tenke meg å<br />

ha ganske lenge. Kanskje bo med en partner <strong>og</strong> <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kle det<br />

private <strong>og</strong> kollektive i <strong>kom</strong>binasjon.<br />

Å få en avtale med <strong>kom</strong>munen var som å stå på ett bein i<br />

forhold <strong>til</strong> ikke å stå på noe bein. Å stå på to bein var når<br />

de som klarte å bygge dette kollektivet sjøl kjøpte det <strong>og</strong><br />

bygget det opp. De hadde oppnådd den perfekte boformen.<br />

De bodde i hver sine leiligheter, med felles bakgård<br />

med det opplevdes som et kollektiv. De eide hver sin enhet,<br />

men la veldig mye arbeid ned i det kollektivt. Drømmen var<br />

å kunne bo kollektivt sammen, samtidig privat, kanskje ha<br />

barn, samtidig kunne tenke langsiktig <strong>og</strong> kunne etablere<br />

seg i en annen boform.<br />

“Så ser du kampen hageby<br />

da, med små malte hus, kanskje<br />

for en arkitekts øyner er<br />

de litt tacky, <strong>og</strong> jeg vet at de<br />

fnyser når de går forbi det,<br />

mange <strong>arkitekter</strong>...det er<br />

konturene av en boform som<br />

folk ønsker, men som ikke<br />

blir tegnet i dag...”<br />

Hvordan var møtet med det europeiske okkupantmiljøet?<br />

Det var mye mer militant. De var veldig sinte, alltid. Et<br />

sted var det slik at om menn skulle på toalettet hadde<br />

de bygget et bur, slik at om du stod, for å stå <strong>og</strong> tisse, så<br />

nådde du ikke frem <strong>til</strong> doskålen men måtte bøye deg ned<br />

<strong>og</strong> rygge inn for å sette deg <strong>og</strong> tisse. Slik jenter må. Da<br />

tenkte jeg: sånn kan jeg aldri bo.<br />

Husene i <strong>ut</strong>landet var jo uinntakelige borger, Dannmark<br />

spesielt, der <strong>vi</strong> spilte mest på det de kalte Huset. Der var<br />

det jo Molotovcocktails <strong>og</strong> finlandshetter i gangene. Jeg vet<br />

ikke hvor lenge man kan holde på sånn.<br />

I Tyskland var det <strong>og</strong>så mye sånt. Veldig militant. Det var<br />

jo noen forsøk på den type okkupasjoner her, men jeg tror<br />

ikke <strong>vi</strong> hadde nok militant inns<strong>til</strong>ling. Det krever en jævla<br />

disiplin. Strikte regler som man måtte forholde seg <strong>til</strong>.<br />

Men <strong>og</strong>så en inngripen i folks personlige levemåte. De danske<br />

besetterne <strong>kom</strong> jo hit <strong>og</strong> synes bare <strong>vi</strong> var veldig rare.<br />

Ikke disiplinert nok. Jeg tror det var igjennom møtet med<br />

disse at mange i Norge tenkte: dette er ikke vår greie. Man<br />

jobber for en form for frihet, men det ender med at den<br />

måten å leve på blir verre enn den man brøt <strong>ut</strong> av.<br />

Blitz - Det e<strong>vi</strong>ge <strong>til</strong>fluktsrom<br />

Fredrik Bakkemo<br />

Blitzhuset ble etablert i 1982. Huset<br />

består av 4 etasjer <strong>og</strong> har adresse Pilestredet<br />

30 c i sentrum av Oslo. Blitz er et<br />

resultat av ungdom sin e<strong>vi</strong>ge kamp for et<br />

sted å være. Etter en rekke demonstrasjoner<br />

<strong>og</strong> krav om et sjølstyrt ungdomshus<br />

ble Blitz <strong>til</strong> som et <strong>kom</strong>promiss mellom<br />

a<strong>ut</strong>onom ungdom <strong>og</strong> Oslo <strong>kom</strong>mune. I<br />

dag rommer blitzhuset vegetarisk café,<br />

radiostasjon, infoshop, dyrvernsgruppe,<br />

ø<strong>vi</strong>ngslokale <strong>og</strong> konsertscene for band.<br />

Blitz sin historie handler i korte trekk<br />

om den e<strong>vi</strong>ge kampen for å beholde<br />

huset. Huset har flere ganger blitt overvåket,<br />

stormet <strong>og</strong> tømt av politiet. Oslo<br />

<strong>kom</strong>mune har dess<strong>ut</strong>en i alle år <strong>ønsket</strong><br />

å rive det, selge det <strong>og</strong> splitte miljøet.<br />

Men Blitz har mobilisert <strong>til</strong> kamp, huset<br />

har blitt barrikadert, det har blitt avholdt<br />

<strong>ut</strong>allige støttekonserter, veggene har blitt<br />

dekorert <strong>og</strong> i gatene har det blitt demonstrert.<br />

Til tider mot alle odds så har Blitz<br />

overlevd! Mye av Blitz sin styrke ligger i<br />

at miljøet favner bredt med en eksplosiv<br />

<strong>kom</strong>binasjon av kultur <strong>og</strong> politikk.<br />

Det var nettopp denne symbiosen av<br />

musikk <strong>og</strong> opprør som introduserte meg<br />

for Blitz en gang på tidlig 90-tall. På sl<strong>ut</strong>ten<br />

av 80-tallet var Blitz stadig i media<br />

i sammenheng med demonstrasjoner<br />

<strong>og</strong> gatekamper i Oslo. Dette hadde en<br />

magisk effekt på meg <strong>og</strong> deler av en op-<br />

pvoksende generasjon fra nord <strong>til</strong> sør. Noe<br />

som gav seg <strong>ut</strong>slag i lignende alternative<br />

ungdomshus i byer som Tromsø (Ungdommens<br />

hus), Bodø (Låven), Trondheim<br />

(UFFA) <strong>og</strong> Molde (Kulturelt alternativ).<br />

Hus fylt <strong>til</strong> randen med ungdom inspirert<br />

av Blitz sin filosofi. De ivrigste flyttet s<strong>og</strong>ar<br />

<strong>til</strong> Oslo for å bli en del av miljøet selv.<br />

Her var det ikke snakk om trauste ML-ere<br />

med skjegg <strong>og</strong> Mao-lue. Det <strong>vi</strong>suelle som<br />

festet seg på netthinnen min var ungdom<br />

med naglebelter, palestinaskjerf <strong>og</strong> armyboots<br />

som ikke var redd for å konfrontere<br />

eller stå opp for <strong>hva</strong> de mente, <strong>og</strong> muligens<br />

best av alt: soundtracket <strong>til</strong> det hele!<br />

Musikken som <strong>kom</strong> <strong>ut</strong> av Blitz var det<br />

mest sjelesettende <strong>og</strong> vakre jeg hadde<br />

hørt. Jeg ringte, skrev brev <strong>og</strong> bes<strong>til</strong>te<br />

plater fra Blitz bokcafé med band som<br />

Stengte dører, So Much Hate <strong>og</strong> Life... B<strong>ut</strong><br />

How to Live It? gjerne ak<strong>kom</strong>pagnert av<br />

Smørsyra: Blitz sin egen a<strong>vi</strong>s! Med ett så<br />

hadde jeg sterke meninger om det samfunnet<br />

jeg levde i, noe som bl.a. resulterte<br />

i en egen liten personlig revolusjon i form<br />

av at jeg ble vegetarianer <strong>og</strong> beinhard idealist.<br />

Noe jeg fortsatt er den dag i dag.<br />

Blitz har etablert sin egen kultur som en<br />

motpol <strong>til</strong> det som er den rådende hovedkulturen.<br />

En non-profit “gjør-det-sjøl” kultur<br />

som ikke er kontrollert av businesstankegang,<br />

men istedet av blitzerne selv,<br />

“<strong>h<strong>vi</strong>s</strong> <strong>arkitekter</strong> <strong>kom</strong> <strong>til</strong> <strong>oss</strong> <strong>og</strong> <strong>spurte</strong> <strong>hva</strong> <strong>vi</strong> <strong>ønsket</strong> <strong>ut</strong> av en okkupasjon<br />

på den tiden så var det Vålerenga som var drømmen.<br />

Disse n<strong>ut</strong>tete trehusene som kunne gjøres om <strong>til</strong> noe annet.”<br />

Vi hadde <strong>og</strong>så lyst <strong>til</strong> å snakke litt om Blitz som kulturhus.<br />

Hva tenker du er unikt med den kulturen som oppstår i<br />

okkuperte hus?<br />

Det er jo en alternativ kultur som i stor grad <strong>til</strong>hører sin<br />

tid. Jeg husker jeg så åpningen av filmen Filth and the<br />

Fury. Da var det alle sammenstøtene i England, 80-tallet<br />

<strong>og</strong> arbeidsledigheten, som gjorde at det fikk det <strong>ut</strong>trykket<br />

som det fikk. Det var en påminnelse <strong>og</strong> jeg har forsøkt å<br />

forklare datteren min på 19 <strong>hva</strong> det var med den tiden.<br />

Hun leser tekstene <strong>til</strong> Stengte Dører <strong>og</strong> sier ”Pappa, det<br />

er så åttitalls, det er så åttitalls”. Men jeg ikke flau over<br />

det. Jeg er faktisk veldig stolt over det. På 80-tallet var det<br />

en holdning om å ta saken i egne hender når på en måte<br />

samfunnet ikke leverte det du trengte. Vi hadde ikke jobb.<br />

Det var arbeidsledighet. Og var du ikke akademisk så var<br />

dette eneste muligheten, nærmest. For meg skapte det<br />

min karriere. Jeg begynte på Blitz, drev kafeen en del år,<br />

<strong>og</strong> deretter var <strong>vi</strong> inne på sysselsetting i radio. Arbeidsradioen<br />

het den faktisk. De solgte jobber <strong>vi</strong>a radio. Der ble <strong>vi</strong><br />

satt <strong>til</strong> å snekre resepsjonsdisken, med da sa <strong>vi</strong> nei, <strong>vi</strong> er<br />

her for å lage TV. Så gikk <strong>vi</strong> bare <strong>og</strong> tok <strong>ut</strong>styr <strong>og</strong> det var<br />

konsert en gang i uken hvor folk ble lært opp på lys, lyd<br />

<strong>og</strong> scen<strong>og</strong>rafi <strong>og</strong> <strong>vi</strong> kjørte flerkameraproduksjoner. Det var<br />

faktisk yrkesopplæring <strong>og</strong> det er klart at det å ta saken i<br />

egne hender, å tenke alternativt, har formet meg <strong>til</strong> det jeg<br />

er i dag.<br />

Det er veldig <strong>vi</strong>ktig å ha et alternativt kulturhus i byen <strong>og</strong><br />

jeg mener det er for lite av det. Om jeg skal spekulere fritt,<br />

<strong>ut</strong>en å lene meg på data, mener jeg at NOKAS ranet er<br />

en ren spin-off av nedleggelsen av ungdomsklubbene på<br />

80-tallet. La <strong>oss</strong> si det er en teori. Så oppstår det du kaller<br />

glasshusbarna som begynte å vanke nede på Oslo City da<br />

klubbene ble lagt ned. Oslo City ble jo bygget på den tiden.<br />

Og Vaterland var <strong>og</strong>så den første okkupasjonen i Oslo på<br />

60-tallet. Det er jo litt interessant at de flatet det <strong>ut</strong> <strong>og</strong><br />

bygget Vaterland. Litt lenger borti gata var Renegat som<br />

var et konsertsted, <strong>og</strong> der ligger Oslo City i dag. Nedleggelsene<br />

av ungdomsklubbene igjen førte <strong>til</strong> gjengkulturer,<br />

A <strong>og</strong> B gjengen <strong>og</strong> Tveitagjengen. Jeg tror nok at de g<strong>ut</strong>ta<br />

der kunne vært fanget opp, selv om de forsøkte med sjakk<br />

(Da<strong>vi</strong>d Toska), <strong>og</strong> om det hadde eksistert et <strong>til</strong>bud for uorganisert<br />

ungdom på det tidspunktet så hadde <strong>vi</strong> sluppet<br />

å se det millionranet. En søkt teori, men jeg tror at det er<br />

noe i det. Det handlet om uorganisert ungdom som ikke<br />

ble fanget opp av idrett eller sjakk eller frimerkesamling,<br />

men som faktisk trenger et sted å være, både for å stimuleres<br />

<strong>til</strong> andre yrkesvalg, men <strong>og</strong>så for å forhindre kriminalitet,<br />

at ungdom driver rundt. Det handler om ungdom som<br />

ikke har et etablert hjem <strong>og</strong> som istedet henger <strong>ut</strong>e. Når<br />

du har lagt ned ungdomsklubbene har du <strong>og</strong>så lagt ned et<br />

samlingssted som støtter den type ungdom.<br />

Hva mener du om by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen <strong>og</strong> arkitektens rolle i Oslo?<br />

Det at det står hus tomme er like kriminelt som det at<br />

noen tar det. Det at det står boligmasse som står ubrukt<br />

<strong>og</strong> be<strong>vi</strong>sst blir br<strong>ut</strong>t ned fordi man spekulerer i det. Jeg<br />

synes det er trist at <strong>kom</strong>munen har solgt unna så mye som<br />

var <strong>kom</strong>munal eiendom. Ved å selge det <strong>til</strong> private har de<br />

der en har arrangert sine egne konserter,<br />

gitt <strong>ut</strong> sine egne plater, trykket sine egne<br />

t-skjorter, lært å spille instrumenter av<br />

hverandre <strong>og</strong> <strong>kom</strong>munisert gjennom sine<br />

egne mediakanaler som fanziner <strong>og</strong> alternative<br />

a<strong>vi</strong>ser. Der andre har drømt om fete<br />

kontrakter <strong>og</strong> vært motivert av økonomisk<br />

ge<strong>vi</strong>nst så har Blitz gått den andre veien.<br />

Idealismen <strong>og</strong> den politiske grobunnen<br />

har alltid vært <strong>ut</strong>gangspunkt <strong>og</strong> format<br />

for Blitz sin kultur. Slike rammer skaper<br />

en nødvendig kontrast i et byrom som<br />

har blitt mer <strong>og</strong> mer dominert av sterile<br />

overflater, reklame <strong>og</strong> konformitet. Blitz<br />

har alltid vært et fargerikt rom der en<br />

kan søke <strong>til</strong>flukt når hverdagen har blitt<br />

for grå.<br />

INTERVJU / Jo Raknes<br />

<strong>og</strong>så laget en bykultur som kun er skapt av <strong>arkitekter</strong> som<br />

jobber på oppdrag fra finansinstitusjoner med penger, som<br />

<strong>vi</strong>l ha det funksjonelt <strong>og</strong> kjedelig, <strong>og</strong> det blir det. Så Oslo<br />

har blitt en kjedeligere by på grunn av det. Rent <strong>vi</strong>suelt<br />

<strong>og</strong>så.<br />

Jeg mener at arkitektene for det første skal lytte <strong>til</strong> folks<br />

behov. Folks behov er blitt tatt veldig lite hensyn <strong>til</strong>. Kun<br />

når det er snakk om et høyhus sperrer sjø<strong>ut</strong>sikten eller<br />

ikke blir folk hørt på <strong>til</strong> en <strong>vi</strong>ss grad. Da snakker <strong>vi</strong> om<br />

enorme høyhus.<br />

Jeg har disk<strong>ut</strong>ert dette med <strong>arkitekter</strong>. Og jeg sier: se på<br />

Sankthanshaugen, dette er jo jævlig fint. Ornamenterte<br />

balkonger. Hva synes du som arkitekt, hvorfor tegner ikke<br />

du slike ting? Nei Nei Nei, <strong>vi</strong> må bevege <strong>oss</strong>, sier de. De er<br />

veldig fanget opp i sine egne behov, sin egen rolle i form av<br />

en <strong>ut</strong>dannelse, kan det <strong>vi</strong>rke som. Mer enn å lytte <strong>og</strong> skape<br />

noe alternativt selv. Som oftest er det noe halvalternativt<br />

i de materialene som blir benyttet. Det ligger noen ideer<br />

der som blir strippet ned på grunn av økonomi som fører<br />

<strong>til</strong> bruk av billige materialer, <strong>og</strong> <strong>til</strong> sl<strong>ut</strong>t ser du kanskje<br />

konturene av ideen som har vært der, men det ender aldri<br />

opp slik. Samtidig mener jeg at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> <strong>arkitekter</strong> <strong>kom</strong> <strong>til</strong> <strong>oss</strong><br />

<strong>og</strong> <strong>spurte</strong> <strong>hva</strong> <strong>vi</strong> <strong>ønsket</strong> <strong>ut</strong> av en okkupasjon på den tiden<br />

så var det Vålerenga som var drømmen. Disse trehusene<br />

som kunne gjøres om <strong>til</strong> noe annet. Som kunne gjøres<br />

beboelig <strong>og</strong> dekke et nytt behov, men <strong>og</strong>så i den kollektive<br />

boformen.<br />

Så ser du Kampen hageby da, med små malte hus. Kanskje<br />

for en arkitekts øyner er de litt tacky, <strong>og</strong> jeg vet at de<br />

fnyser når de går forbi det, mange <strong>arkitekter</strong>, men folk gir<br />

faktisk veldig mye for å ha den lille parsellen. Og mediabyen<br />

Ullevål Hageby. Det er akkurat det samme. Det er<br />

konturene av en boform som folk ønsker, men som ikke blir<br />

tegnet i dag i den <strong>ut</strong>strekning. Man hadde jo Sælegrend i<br />

Bergen i Åsane som et eksempel. Der var det kanskje litt<br />

for eksperimentelt, men samtidig så var jo ideen der. De<br />

kalte det jo kaninhusene. Kassen var <strong>ut</strong>gangspunktet <strong>og</strong> så<br />

skulle interiøret dekke det personlige behovet. Der var det<br />

så <strong>og</strong> så mange funksjonshemmede, så <strong>og</strong> så mange innvandrere,<br />

det var satt sammen med en <strong>vi</strong>ss prosentandel<br />

av ulike yrkesbakgrunner <strong>og</strong> så <strong>vi</strong>dere. Jeg tror jo på den<br />

formen, selv om den fort kan bli <strong>ut</strong>datert.<br />

Hvordan ser du på akti<strong>vi</strong>smen <strong>og</strong> okkupantenes rolle i dag?<br />

Jeg må dessverre si at akti<strong>vi</strong>smen ikke har ført <strong>til</strong> så<br />

mye. De som klarte å lage Rodeløkka var <strong>arkitekter</strong> <strong>og</strong><br />

<strong>ut</strong>dannede mennesker, akademikere som jobbet gjennom<br />

systemet, taktisk, strategisk <strong>og</strong> politisk. Jeg har alltid<br />

sagt at det nye opprøret <strong>vi</strong>l ikke ta form som det opprøret<br />

<strong>vi</strong> hadde. Det <strong>vi</strong>l se annerledes <strong>ut</strong>. Da tenker jeg mer på<br />

tredje generasjons innvandrere. Jeg <strong>vi</strong>lle gjerne like å se<br />

den akti<strong>vi</strong>smen slå <strong>ut</strong> i blomst i en annen type form.<br />

Hvordan mener du at holdningen fra Stat <strong>og</strong> <strong>kom</strong>mune har<br />

endret seg siden åttitallet?<br />

Det er nesten litt farligere tror jeg. Fordi de er så taktiske.<br />

Vi klarte jo å lokke dem <strong>ut</strong> slik at de ble plumpe <strong>og</strong><br />

dumme. Politikere <strong>og</strong> politi sammen fremstod som noen<br />

idioter, h<strong>vi</strong>lket de var. Vi klarte å lokke dem <strong>ut</strong>på <strong>og</strong> så ble<br />

de en brikke i et større spill. Det gjorde at <strong>vi</strong> vokste. Den<br />

motstanden var så plump <strong>og</strong> dum at det vokste i folks<br />

kollektive be<strong>vi</strong>ssthet at ”men fy faen, dette går jo ikke an!<br />

Det er jo bare en gjeng med ungdommer, <strong>hva</strong> i helvete<br />

er det <strong>kom</strong>munen holder på med”. Dette gjorde at <strong>vi</strong> fikk<br />

støtte. Nå foregår det spillet mer i det skjulte <strong>og</strong> politiet<br />

har en annen holdning <strong>og</strong> politikerne har en annen holdning,<br />

som kanskje gjør at ting ikke skjer på samme måte.<br />

Ting går saktere kanskje, enklere å trenere. Før var det<br />

en fare for at det kunne eksplodere når som helst. Og det<br />

gjorde det jo <strong>og</strong>så. Det var en <strong>til</strong>stand som gjorde at det<br />

vokste noe så voldsomt. Jeg tror du kan få det <strong>til</strong> i dag,<br />

men både okkupantene, politi <strong>og</strong> politikerne er smartere.<br />

Rett <strong>og</strong> slett.<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 13


ANALYSE / Tomme Hus<br />

Noen<br />

tomme hus<br />

i Oslo 2011<br />

01<br />

02<br />

03<br />

04<br />

05<br />

06<br />

07<br />

08<br />

09<br />

10<br />

11<br />

12<br />

13<br />

14<br />

15<br />

16<br />

17<br />

18<br />

19<br />

20<br />

21<br />

14<br />

Holmenveien 7<br />

Holmenveien 7 har stått tom etter at en<br />

rusinstitusjon flyttet <strong>ut</strong> i 2006. Etter at <strong>Ivar</strong><br />

<strong>Johansen</strong> tok opp saken, ble huset<br />

midlertidig leid <strong>ut</strong> <strong>til</strong> AF-gruppen frem <strong>til</strong> april<br />

2011. Det er laget en studie for etablering av<br />

boliger for psykisk <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingshemmede i<br />

bygningen.<br />

Grønlandsleiret 28<br />

Stått tom i 2 år.<br />

Tidligere ungdomshus.<br />

Gamle Løren Skole<br />

-<br />

Trondheimsveien 468<br />

-<br />

Fisker Syversens Vei 2<br />

-<br />

Ogmundsvei 12<br />

-<br />

Nils Lauritssønsvei<br />

(Bergb<strong>ut</strong>ikkene)<br />

Nils Lauritssøns vei 34 har stått tom siden<br />

Omsorgsbygg kjøpte den i 2008 for å<br />

bruke den <strong>til</strong> barnehage. Men bes<strong>til</strong>lingen<br />

ble <strong>ut</strong>satt <strong>til</strong> 2014. Kun ett av forretningslokalene<br />

er leid <strong>ut</strong>. Ikke bevaringsverdig<br />

S<strong>og</strong>nsveien 82<br />

S<strong>og</strong>nssmia. Verneverdig. Vurderes å<br />

benyttes <strong>til</strong> barnehage. Under bearbeiding i<br />

bystyret<br />

Villa på Ekeberg<br />

Tidligere prestebolig.<br />

Stått tom i siden 2010.<br />

Eies av Oslo <strong>kom</strong>mune <strong>og</strong> er en del av<br />

planene om Ekebergsk<strong>og</strong>en. Okkupert i<br />

2011, men står igjen tomt.<br />

Torggata 13<br />

Youngelen. Eid av Entra Eiendom<br />

Stått tom siden 2002. Verneverdig<br />

Biermannsgate<br />

Tidligere direktørbolig for Ringnes<br />

Bryggerier. Har stått tomt etter at en<br />

barnevernnsinstitusjon forlot huset i<br />

1999.<br />

Holmenkollen Leir<br />

Tidligere okkupert av SKAM<br />

bokollektiv.<br />

Grorudveien 3/5<br />

De bevaringsverdige tidligere<br />

arbeiderboligenei Grorudveien 3 <strong>og</strong> 5<br />

skal nå rehabiliteres, med planlagt<br />

ferdigs<strong>til</strong>ling i 2011. Deretter skal<br />

bygningene brukes <strong>til</strong> kulturformål<br />

eller allmennyttige formål<br />

Trondheimsveien 490<br />

-<br />

Siggerudveien 805<br />

-<br />

Hausmannsgate 42<br />

H42. Tidligere okkupert. Stått tom siden<br />

2010. Plombert<br />

Hovedøya Kr<strong>ut</strong>thus<br />

-<br />

Lindøysund Magasin<br />

-<br />

Rådhusgata 7c<br />

-<br />

Danne<strong>vi</strong>gsveien 8<br />

-<br />

Pilestredet 84b<br />

-<br />

22<br />

23<br />

24<br />

25<br />

26<br />

27<br />

28<br />

29<br />

30<br />

31<br />

32<br />

33<br />

34<br />

35<br />

36<br />

M<strong>oss</strong>eveien 190<br />

-<br />

Gamle Løren Skole<br />

-<br />

Møllergata Skole/ByggB<br />

-<br />

Furuset Skole/Rektorbolig<br />

-<br />

Østensjø Skole/ Rektorbolig<br />

-<br />

Nedre F<strong>oss</strong>um Gård<br />

- <strong>ut</strong>enfor kartet, STOVNER<br />

Nils Lauritssønsvei 34<br />

-<br />

Gamle Rommen Skole<br />

- <strong>ut</strong>enfor kartet, ROMSÅS<br />

Grønlandsleiret 32<br />

-<br />

Grefsen Vandcuranstalt<br />

-<br />

Prinds Christian Augusts Minde<br />

Prinds Christian Augusts Minde er et sosialhistorisk <strong>vi</strong>ktig<br />

bygningsmiljø.Høsten 2009 vedtok Riksantikvaren total<br />

fredning av anlegget.<br />

Seterbråten Skole<br />

- <strong>ut</strong>enfor kartet, SØNDRE NORDSTRAND<br />

Skar Leir<br />

Skar leir i Maridalen ble kjøpt fra staten i 2007, fraflyttet av<br />

Forsvaret noen år tidligere. Seks hus var okkupert. Mulig<br />

fremtidig bruk av anlegget er <strong>til</strong> <strong>ut</strong>redning.<br />

S<strong>og</strong>nsveien 82<br />

Vurderes brukt <strong>til</strong> barnehage.<br />

Verneverdig.<br />

Lille Tøyen Gamle Sykehjem<br />

-<br />

12<br />

“At det står hus tomme er like kriminelt<br />

Jo Raknes<br />

som at noen tar et”<br />

01<br />

18<br />

35<br />

08<br />

21<br />

POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011


17<br />

07<br />

28<br />

19<br />

16<br />

24<br />

20<br />

10<br />

32<br />

11<br />

09<br />

02<br />

30<br />

05<br />

36<br />

22<br />

06<br />

31<br />

23<br />

26<br />

ANALYSE / Tomme Hus<br />

04<br />

13<br />

14<br />

25<br />

QR-LINK TIL<br />

GOOGLE MAPS<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 15


INTERVJU / <strong>Ivar</strong> <strong>Johansen</strong><br />

<strong>Ivar</strong> <strong>Johansen</strong><br />

Husokkupantene i Oslo har de siste årene ikke møtt mye<br />

forståelse fra en <strong>kom</strong>mune styrt av vekslende Høyrebystyrer.<br />

Men når <strong>vi</strong> begynte å forhøre <strong>oss</strong> om det var noen politikere i<br />

Oslo som burde få <strong>ut</strong>tale seg om okkupantenes situasjon var<br />

det raskt et navn som dukket opp: <strong>Ivar</strong> <strong>Johansen</strong>. Han har engasjert<br />

seg i en rekke saker rundt husokkupasjoner <strong>og</strong> tomme<br />

hus i Oslo. Han har ikke selv okkupert hus eller vært en del av<br />

miljøet som okkuperer, men ofte er han en av de første som<br />

blir kontaktet av okkupantene når de har flyttet inn i ny bolig.<br />

Han har ofte <strong>ut</strong>fordret byrådet når det gjelder praksisen med<br />

å la verneverdige hus stå tomme <strong>og</strong> <strong>til</strong> forfall. <strong>Ivar</strong> <strong>Johansen</strong><br />

er internasjonal leder i SV <strong>og</strong> inne i sin sjette periode i Oslo<br />

bystyre for Oslo SV.<br />

Du er ganske positiv <strong>til</strong> okkupasjon av hus om huset står<br />

tomt over lengre tid?<br />

Ja. Jeg er positiv <strong>til</strong> det i den forstand at jeg synes det er<br />

større problem at gårder står tomme <strong>og</strong> forfaller enn at<br />

noen tar dem i bruk. Man kan være indignert over at folk<br />

tar seg <strong>til</strong> rette, <strong>og</strong> gjør straffbare ting, men om det ikke<br />

reelt sett er lovbrudd å la hus stå <strong>og</strong> forfalle, så synes jeg<br />

det er en vel så alvorlig forbrytelse som det at noen tar det<br />

i bruk. Og det er ingen av dem som okkuperer som gir <strong>ut</strong>trykk<br />

for at de tar seg <strong>til</strong> rette <strong>og</strong> sier ”her skal <strong>vi</strong> bo”. Jeg<br />

oppfatter at det er det symbolske de fokuserer på <strong>og</strong> de<br />

<strong>vi</strong>l i de fleste <strong>til</strong>feller gjerne inngå en kontrakt med <strong>kom</strong>munen<br />

<strong>og</strong> flytte <strong>ut</strong> når <strong>kom</strong>munen sjøl eller en privatperson<br />

<strong>vi</strong>l ta eiendommen i bruk igjen.<br />

Vil du si at det er <strong>kom</strong>munalt eide bygg i all hovedsak?<br />

Av de tre, fire siste husene de har okkupert her i Oslo så er<br />

det <strong>kom</strong>munalt eide bygg. Om det er gjennomtenkt fra okkupantenes<br />

side vet jeg ikke. I Torggata trodde de det var<br />

<strong>kom</strong>munen som eide, men det var Entra. Jeg tenker at når<br />

Entra holder på slik de gjør <strong>og</strong> kanskje fortsatt <strong>kom</strong>mer <strong>til</strong><br />

å gjøre, så kunne normalt noen få lov <strong>til</strong> å disponere disse<br />

husene <strong>til</strong> man fant <strong>ut</strong> av det. Jeg forstod at det var fare<br />

for at taket kunne dette ned i torggata, så det <strong>vi</strong>l jo være<br />

16<br />

et spørsmål om sikkerhet av <strong>og</strong> <strong>til</strong>. Men der det ikke er det<br />

mener jeg huset bør kunne tas i bruk <strong>til</strong> noe. I forrige stortingsvalgpr<strong>og</strong>ram<br />

hadde <strong>vi</strong> fra SVs side et forslag om at<br />

<strong>h<strong>vi</strong>s</strong> hus blir stående tomme i en <strong>vi</strong>ss periode, så har man<br />

rett <strong>til</strong> å ta det i bruk. Slik det var i Nederland <strong>og</strong> endel<br />

andre steder inn<strong>til</strong> nylig.<br />

Er <strong>hva</strong> som står tomt omkring i byen noe du har litt oversikt<br />

over?<br />

Det er <strong>kom</strong>munale gårder jeg hovedsakelig har vært<br />

opptatt av. Det er mye <strong>ut</strong> fra det offentlige perspektivet.<br />

Hvorfor skal gårder stå tomme <strong>og</strong> forfalle? Enten så<br />

“Selv om det ikke reelt sett<br />

er et lovbrudd å la hus stå <strong>og</strong><br />

forfalle, så synes jeg det er en<br />

vel så alvorlig forbrytelse som<br />

det at noen tar det i bruk”<br />

trenger <strong>kom</strong>munen dem sjøl, da får <strong>vi</strong> pusse opp <strong>og</strong> gjøre<br />

det ordentlig, eller så får <strong>vi</strong> selge eller leie <strong>ut</strong>. Det er meningsløst<br />

at store, fine gårder skal stå tomme i flere år. Om<br />

<strong>vi</strong> i øyeblikket ikke vet om <strong>vi</strong> trenger dem, så får <strong>vi</strong> heller<br />

leie dem <strong>ut</strong> midlertidig.<br />

Er det mye som står tomt?<br />

Det er relativt mye, men ikke noen store ting. Det siste jeg<br />

har engasjert meg i er en svær <strong>vi</strong>lla i Biermannsgate som<br />

var direktørboligen på Ringnes. Den inneholdt tidligere en<br />

barnevernsinstitusjon som ble nedlagt for to, tre år siden.<br />

Siden har den stått tom. Da sier jo jeg: kunne det være<br />

en institusjon der så er det faktisk mulig å bo der <strong>og</strong>så.<br />

Da kunne det være studenthybler. De kunne gjerne være<br />

midlertidig <strong>til</strong> <strong>kom</strong>munen fant <strong>ut</strong> av det. Trenger <strong>kom</strong>munen<br />

<strong>vi</strong>llaen sjøl er det greit, da kan de få huset <strong>til</strong>bake<br />

etter to-tre år. Men trenger de den ikke så er det en attraktiv<br />

tomt, <strong>og</strong> da selger man eller leier <strong>ut</strong>. Kommunen<br />

eier altfor mye rundt omkring i byen som står <strong>og</strong> forfaller<br />

<strong>og</strong> som man ikke kan bestemme seg for om <strong>vi</strong> trenger<br />

eller ikke. Så går årene. Og det er dårlig forvaltning av<br />

offentlige midler.<br />

Når det gjelder <strong>kom</strong>munale boliger fikk <strong>vi</strong> et vedtak i<br />

finans<strong>kom</strong>iteen i Stortinget i fjor vår på at om det kan<br />

forventes at en <strong>kom</strong>munal eiendom blir stående tom<br />

i mer enn et halvt år, så skal man vurdere midlertidig<br />

<strong>ut</strong>leie, man skal ikke la det stå tomt i flere år.<br />

Okkupasjon handler jo <strong>og</strong>så om boligpolitikk. Hva kjennetegner<br />

den nåværende politikken når det gjelder <strong>kom</strong>munale<br />

boliger?<br />

Når det gjelder <strong>kom</strong>munale boliger er det naturlig<strong>vi</strong>s<br />

politisk uenighet i bystyret. Bystyreflertallet har over år<br />

solgt <strong>ut</strong> ganske mange <strong>kom</strong>munale boliger. (Red. Det ble<br />

solgt eiendom i Oslo for 9 mrd i årene 1997-2005). På<br />

samme måte har det solgt <strong>ut</strong> <strong>kom</strong>munal eiendom. Dette<br />

gjør at man for tiden har 1000-1500 boliger for lite i<br />

forhold <strong>til</strong> de som får vedtak på at de skal få <strong>kom</strong>munal<br />

bolig.<br />

De tidligere boligene for sykehusansatte på Sinsen er<br />

for mange blitt et symbol på effektene av privatisering<br />

av <strong>kom</strong>munale boliger. Kan du si litt om hvordan det har<br />

blitt som det har blitt?<br />

Ja, det var <strong>kom</strong>munale boliger tidligere. Det var boliger<br />

for sykehusansatte. På det tidspunktet var det fylket som<br />

drev sykehusene. Da var det en diskusjon om <strong>hva</strong> man<br />

gjør når staten overtar sykehusene. En del av <strong>oss</strong> mente<br />

at det bare var rimelig at staten <strong>og</strong>så overtar sykehusboligene.<br />

Ikke vederlagsfritt, men betale for dem. Da var<br />

det et borgerlig flertall i bystyret som kjapt, før staten<br />

fikk summet seg, solgte alle sykehusboligene <strong>til</strong> private<br />

for en relativt billig penge. Det er en av de største boligspekulantene<br />

som eier det området nå, men de som bor<br />

der bor nok hovedsakelig på sosialgaranti. Og man ser<br />

jo <strong>ut</strong>slaget av det. Fordi det er de fattigste av de fattige<br />

som havner der. Folk som har dårlig boevne samles på<br />

ett sted. Det er klart det preger området der oppe. Det er<br />

privat, men i praksis er det <strong>kom</strong>munen som betaler for<br />

alt sammen igjennom <strong>kom</strong>munal garanti.<br />

Hva er de store <strong>ut</strong>fordringene i boligpolitikken nå? Er<br />

det sosial segregering, folk som er hjemløse eller er det<br />

hovedsakelig å få folk inn i boligmarkedet?<br />

Problemet er jo at det er dyrt å etablere seg <strong>og</strong> det er<br />

en god del grupper som sjøl ikke har kapital <strong>til</strong> å kunne<br />

etablere seg. Når <strong>vi</strong> da <strong>til</strong> forskjell fra en del andre land<br />

har et lite leiemarked som de kunne <strong>kom</strong>met inn på <strong>og</strong><br />

leie, så er det ofte et spørsmål om å kjøpe. Men mange<br />

på sosialstøtte har ikke penger <strong>og</strong> de får ikke lånt penger<br />

heller. Da er det jo <strong>kom</strong>munal bolig som er muligheten.<br />

Men det er altså et politisk stridsspørsmål, hvor høyresiden<br />

mener at dette ikke er noen <strong>kom</strong>munal oppgave, <strong>og</strong><br />

at markedet må kunne løse det. En får sosialhjelp <strong>og</strong> annen<br />

støtte for å klare seg, men <strong>vi</strong> mener at det er <strong>vi</strong>ktig<br />

at folk er sjølhjulpne <strong>og</strong> ha husleie som de er i stand <strong>til</strong><br />

å betale <strong>ut</strong>en å måtte gå på sosialkontoret, for å kunne<br />

betale husleie <strong>til</strong> <strong>kom</strong>munen. Da er det bedre at det er<br />

billigere husleie, så jeg mener at <strong>kom</strong>munen må eie <strong>og</strong><br />

leie <strong>ut</strong> med en anstendig husleie.<br />

Okkupasjon <strong>og</strong> bygningsvern.<br />

Okkupantbevegelsen har ofte tatt aktivt del i debatter<br />

om vern <strong>og</strong> bruk av bygninger. Når eiendomsinvestorer,<br />

både offentlige <strong>og</strong> private lar verneverdige hus stå tomme<br />

<strong>og</strong> <strong>til</strong> nedfall har okkupantene flyttet inn. Gjerne som<br />

en del av beboeraksjoner som på Bakklandet i Trondheim<br />

der okkupasjon spilte en <strong>vi</strong>ktig rolle <strong>og</strong> ble støttet<br />

<strong>og</strong> initiert av velforeningene. Men <strong>og</strong>så på Rodeløkka<br />

<strong>og</strong> Vålerenga i Oslo. Tidligere var okkupantene en <strong>vi</strong>ktig<br />

del av bevegelsen får å få stoppet saneringen av historiske<br />

byområder. De senere årene har fokuset dreis mot<br />

enkelthus. Torggata 13 som er eid av staten gjennom<br />

Entra eiendom er vernet <strong>og</strong> står <strong>og</strong> forfaller som en konsekvens<br />

av at Entra ønsker å <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kle eiendommen. Her<br />

er okkupasjonen med å bringe fokus på situasjonen. Det<br />

samme kan sies om okkupasjonen av Skar Leir, <strong>vi</strong>llaen<br />

på Ekeberg <strong>og</strong> M<strong>oss</strong>eveien 65-67. Bygningenes dårlige<br />

forfatning er nok det vanligste påskuddet for <strong>ut</strong>kastelse<br />

samtidig som mange verneverdige hus er blitt reddet av<br />

den oppmerksomheten en okkupasjon kan gi.<br />

POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011


Heikki Holmås<br />

Heikki Holmås er SV sin boligpolitiske talsmann <strong>og</strong> sitter på<br />

Stortinget.<br />

Hva legger du i begrepet sosial boligpolitikk?<br />

I mangel av et bedre begrep er det et riktig begrep å<br />

bruke. Før boligpolitikk oppstod så handlet det om at alle<br />

skulle få et sted å bo. Det var bolignød <strong>og</strong> store grupper<br />

helt vanlige arbeidsfolk hadde ingen mulighet <strong>til</strong> å <strong>kom</strong>me<br />

seg inn på boligmarkedet. En god sosial boligpolitikk må<br />

ha som <strong>ut</strong>gangspunkt at alle skal ha et hjem. I Norge skal<br />

alle ha et hjem, <strong>og</strong> det betyr altså ikke bare et midlertidig<br />

husvære, men et hjem. Det er minimumsstandarden etter<br />

lovverket i dag. Det er akkurat et bolig<strong>ut</strong>valg nå som sier<br />

at <strong>vi</strong> må ha <strong>til</strong>strekkelig stor boligforsyning for at det ikke<br />

skal være folk som faller <strong>ut</strong>enfor boligmarkedet. Og det<br />

er helt l<strong>og</strong>isk. Har du ikke nok boliger er det de som har<br />

penger som får råd <strong>til</strong> å bo. Og siden alle må bo, så må<br />

det bygges nok boliger <strong>til</strong> alle.<br />

Her har du to forskjellige perspektiver som er helt fundamentalt<br />

forskjellig fra høyresiden <strong>til</strong> venstresiden. Høyresiden<br />

sier at <strong>vi</strong> har et velfungerende boligmarked, men for<br />

hvem? Det er et velfungerende boligmarked for de som<br />

har råd <strong>til</strong> å kjøpe seg en bolig, mens <strong>vi</strong> har et ikke velfungerende<br />

marked for de som ikke har råd <strong>til</strong> å kjøpe seg<br />

bolig, <strong>og</strong> det er en ganske betydelig mengde mennesker.<br />

Bolig<strong>ut</strong>valget sier at det er rundt 183 000 som kan sies å<br />

være vanskeligs<strong>til</strong>te i boligmarkedet. Det er noe helt annet<br />

enn det tallet på rundt 5000 bostedsløse som det har vært<br />

snakket om. En sosial boligpolitikk må ha det grunnleggende<br />

perspektivet at alle skal ha et hjem. En sosial<br />

boligpolitikk kan ikke bare legge <strong>til</strong> rette for et velfungerende<br />

boligmarked, for overlater du det <strong>til</strong> markedet, så<br />

blir det de som har råd som <strong>kom</strong>mer inn <strong>og</strong> de som ikke<br />

har råd som faller <strong>ut</strong>enfor. Det må drives en politikk som<br />

sørger for <strong>til</strong>strekkelig boligforsyning slik at det faktisk<br />

finnes hjem <strong>til</strong> alle. Og i <strong>til</strong>legg må du føre en slik politikk<br />

at de folkene som ikke får seg et sted å bo, blir færrest<br />

mulig. Det fantastiske i å drive en aktiv boligpolitikk er at<br />

det på lang sikt lønner seg som søren for <strong>kom</strong>munene. I<br />

dag betaler <strong>vi</strong> <strong>ut</strong>leieboligen <strong>til</strong> folk som leier av Olav Thon.<br />

Det gir ikke noe mening i at de leieinntektene ikke skal<br />

<strong>kom</strong>me inn <strong>til</strong> fellesskapet. Det er der nøkkelen ligger. Vi<br />

må bygge <strong>ut</strong>leieboligene selv.<br />

Så du tenker at det offentlige burde drive mer med boligbygging?<br />

Jeg tenker en tredelt løsning. Det ene er at det offentlige<br />

må ha en politikk som sørger for at det faktisk bygges nok<br />

boliger. Det er en treghet som gjør at du ikke får eiendomsbesittere<br />

<strong>til</strong> å selge tomten sin <strong>og</strong> bygge noe på den<br />

i dag, om han tror han får mer for den i morgen. H<strong>vi</strong>s <strong>vi</strong><br />

er avhengig av boliger i dag, må det offentlige være inne<br />

som en sterk aktør for å drive med strategiske oppkjøp av<br />

tomter, altså tomtepolitikk. Jeg husker jeg <strong>spurte</strong> byråden<br />

for Krf, Ann Kathrine Tornås, for noen år <strong>til</strong>bake da jeg var<br />

ny i <strong>kom</strong>munal<strong>kom</strong>miteen om hvorfor Oslo Kommune ikke<br />

har en tomtepolitikk. Da sa hun: ”Vi har en tomtepolitikk,<br />

<strong>vi</strong> selger alle tomtene”.<br />

Det er jo en <strong>ut</strong>rolig knapphet på boliger i Oslo. Vi har en<br />

høyreside som sier at dette skal overlates <strong>til</strong> markedet som<br />

skal løse det sjøl. Men markedet løser ikke dette, fordi det<br />

handler om styringen på byen. Og der er det offentlige<br />

nødt <strong>til</strong> å ta et <strong>vi</strong>ktig ansvar. Det offentlige må gå inn, <strong>og</strong><br />

være strategisk <strong>og</strong> ta de grepene som handler om både<br />

opparbeidingen av tomter <strong>og</strong> klargjøring av tomter.<br />

Det andre er at jeg mener at det offentlige ikke er de eneste<br />

som skal lage boliger. Det offentlige må etter min oppfatning<br />

bidra <strong>til</strong> å gjøre noe med det som er spesielt med<br />

Norge, for eksempel at 80% eier sjøl. Det er det så <strong>vi</strong>dt jeg<br />

vet ingen andre land i verden som har <strong>og</strong> i hvert fall ikke i<br />

europeiske land. Det andre er at i de 20% av boligmassen<br />

som er <strong>ut</strong>leieboliger er det nesten ingenting som er ikke<strong>kom</strong>mersielt<br />

eller boliger med et sosialt formål. Jeg mener<br />

<strong>vi</strong> må ha en mye større andel, omtrent halvparten <strong>vi</strong>lle<br />

være en anstendig målsetning, for det <strong>vi</strong>lle slått direkte inn<br />

<strong>og</strong> disiplinert det private <strong>ut</strong>leiemarkedet på en helt annen<br />

måte enn i dag. Hvordan skal <strong>vi</strong> få <strong>til</strong> dette? Jo, engasjere<br />

ideelle stiftelser, boligbyggelag, studentsamskipnader.<br />

Studentsamskipnadene er en oppskrift på hvordan dette<br />

kan gjøres. Du p<strong>ut</strong>ter inn penger <strong>og</strong> du vet at pengene blir<br />

brukt <strong>til</strong> formålet. Om de selger ett sted, så bygger de for<br />

de pengene et annet sted. Når Oslo <strong>kom</strong>mune selger, så<br />

tar de <strong>ut</strong> pengene <strong>og</strong> bruker de på noe annet.<br />

Jeg tror blandingen av ideelle <strong>og</strong> <strong>kom</strong>munale løsninger kan<br />

være bra. Det har du i Bergen. Der har du boligbyggelagene<br />

som eier <strong>og</strong> drifter alt sammen, men <strong>kom</strong>munen har<br />

<strong>til</strong>delingsrett på 20% av boligene. Det gjør at du får gode<br />

bomiljøer. Du får en blanding av vanlig ungdom <strong>og</strong> ungdom<br />

som er i en spesielt vanskelig situasjon istedet for å føre<br />

en politikk hvor alle de som har de største problemene<br />

bosettes ett sted.<br />

“Boligbygg KF har et <strong>ut</strong>byttekrav<br />

på 300 millioner<br />

kroner i dag, det er<br />

med andre ord de fattigste<br />

i Oslo som betaler penger<br />

som går <strong>til</strong> <strong>ut</strong>bytte <strong>til</strong> Oslo<br />

Kommune som hushai. ”<br />

INTERVJU / Heikki Holmås<br />

“I dag får <strong>vi</strong> en stadig mer delt by der den indre delen<br />

av byen i større <strong>og</strong> større grad overtas av folk<br />

som har mye penger. ”<br />

For det tredje må du ha et <strong>til</strong>strekkelig antall <strong>kom</strong>munale<br />

<strong>ut</strong>leieboliger <strong>til</strong> folk som har særskilte behov. Vi må få på<br />

plass en forpliktelse for <strong>kom</strong>munene om at folk som ikke<br />

er istand <strong>til</strong> å skaffe seg en bolig skal ha rett <strong>til</strong> en varig<br />

bolig, ikke bare midlertidig husvære, etter tre måneder<br />

eller i det øyeblikket de <strong>kom</strong>mer fra en institusjon. Det er å<br />

kaste vekk menneskelige ressurser <strong>og</strong> fellesskapets penger<br />

når det eneste <strong>til</strong>budet folk som <strong>kom</strong>mer <strong>ut</strong> fra en rusinstitusjon<br />

får <strong>til</strong>bud om er et hospits. Det er i strid med all<br />

fornuft <strong>og</strong> det er helt forferdelig. Det er overgrep mot mennesker.<br />

Det gjør Oslo <strong>kom</strong>mune i dag <strong>og</strong> Oslo <strong>kom</strong>mune<br />

er etter min oppfatning en versting. På grunn av at de har<br />

redusert antall <strong>ut</strong>leieboliger siste årene. Nå sier de at det<br />

skal bygges flere, De har <strong>og</strong>så sørget for at nesten alle<br />

<strong>ut</strong>eieboligene deres er på østkanten, altså i områder der<br />

allerede levekårene er dårligst. Det betyr at i områder der<br />

folk har dårlig råd, der får du inn flere folk som har dårlig<br />

råd. Og rusproblemer <strong>og</strong> andre ting. Boligbygg KF har et<br />

<strong>ut</strong>byttekrav på 300 millioner kroner i dag. Det er med andre<br />

ord de fattigste i Oslo som betaler penger som går <strong>til</strong><br />

<strong>ut</strong>bytte <strong>til</strong> Oslo <strong>kom</strong>mune som hushai. Dette er umoralsk<br />

<strong>og</strong> de pengene burde som i studentsamskipnadene vært<br />

låst inne <strong>til</strong> å sørge for å anskaffe flere <strong>kom</strong>munale boliger<br />

på vestkanten. Fordi det er det som <strong>vi</strong>l sy byen sammen <strong>og</strong><br />

gjøre Oslo <strong>til</strong> en hel by. I stedet for en delt by slik det er i<br />

dag.<br />

Hva slags rolle mener du boligakti<strong>vi</strong>sme kan ha i boligpolitikken?<br />

Norge bør gjeninnføre den gamle loven som sier at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong><br />

boliger står tomme over lengre tid, så skal de kunne okkuperes.<br />

Det var den gamle loven som ble benyttet blant<br />

annet i Bergen, hvor min onkel var med på å okkupere hus<br />

i Baneveien. Jeg er for akti<strong>vi</strong>sme på området. Det er med<br />

på å påpeke urettferdigheter <strong>og</strong> behov for endring. Her i<br />

Oslo <strong>og</strong> i en del andre storbyer hvor du ikke har politisk<br />

<strong>vi</strong>lje <strong>til</strong> å ta styring på by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling <strong>og</strong> boligpolitikk er det jo<br />

eiendomsbesitterne som styrer hele greien. Det betyr at<br />

<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen ikke skjer når samfunnet trenger det, men når<br />

enkeltmennesker tror de kan tjene nok penger på det. Vi<br />

trenger at by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling skjer slik at det er mulig for folk å bo<br />

over hele byen.<br />

I forhold <strong>til</strong> det å leie eller eie. H<strong>vi</strong>lken <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling ønsker<br />

man i den nåværende boligpolitikken?<br />

Det har jo vært et samlet sosialdemokrati som har satset<br />

på eielinjen i norge. Men <strong>vi</strong> gjennomsubsidierer jo eielinjen.<br />

Vi har fjernet all beskatning på fordelen av å eie bolig,<br />

men så har <strong>vi</strong> beholdt rentefradraget stikk i strid med all<br />

samfunnsøkonomisk fornuft. Vi subsidierer i dag de som<br />

eier med 55 milliarder kroner i året. I Danmark reduseres<br />

nå rentefradraget <strong>og</strong> i Finland er det er tak på hvor store<br />

boliger det offentlige skal subsidiere. Nå ser jeg at <strong>og</strong>så<br />

flere økonomer her <strong>til</strong> lands har tatt <strong>til</strong> orde for å disk<strong>ut</strong>ere<br />

hvor de samlete boligsubsidiene går. For det er åpenbart<br />

urettferdig at de som får de største subsidiene <strong>og</strong>så er de<br />

som får de største ge<strong>vi</strong>nstene ved eiendomsøkning, mens<br />

leietakeren får ingenting. Det er den skjeivheten <strong>vi</strong> er nødt<br />

<strong>til</strong> å gjøre noe med. Jeg mener den beste måten er å subsidiere<br />

bygging av <strong>ut</strong>leieboliger med et sosialt formål, samt<br />

å gjøre flere mennesker i stand <strong>til</strong> å eie selv. Jeg synes det<br />

er riktig å satse på at folk eier enten alene eller i fellesskap<br />

som i et borettslag. Jeg elsker borettslag. Det er en enorm<br />

trygghet i det å bo i et borettslag. En god struktur som har<br />

holdt seg helt siden etter krigen.<br />

Hva tenker du om h<strong>vi</strong>lken rolle eiendomsskatten kunne<br />

hatt som en del av boligpolitikken?<br />

Den dagen <strong>vi</strong> hadde sagt nei <strong>til</strong> å ta <strong>ut</strong> <strong>ut</strong>bytte av det<br />

<strong>kom</strong>munale boligforetaket hadde <strong>vi</strong> sittet igjen med 2-300<br />

millioner kroner, den summen boligbygg KF har hatt som<br />

<strong>ut</strong>bytte de siste årene, <strong>og</strong> ha nok egenkapital <strong>til</strong> å bygge<br />

<strong>til</strong>strekkelig <strong>ut</strong>leieboliger i Oslo. Det <strong>vi</strong>lle løse byens boligproblem<br />

i løpet av en fem års periode. Jeg mener det er<br />

helt forferdelig at Oslo Kommune får drive denne <strong>ut</strong>byttepolitikken<br />

ubemerket <strong>og</strong> <strong>ut</strong>en de store overskriftene.<br />

Det er ingen t<strong>vi</strong>l om at <strong>vi</strong> kunne innført en eiendomsskatt.<br />

Minst 55 prosent <strong>vi</strong>lle <strong>kom</strong>me fra næringseiendommer <strong>og</strong><br />

det <strong>vi</strong>lle gitt <strong>oss</strong> noen milliarder kroner i inntekter hvert<br />

år som <strong>vi</strong> kunne brukt på blant annet å gjøre strategiske<br />

tomtekjøp, investeringerr <strong>og</strong> nye <strong>ut</strong>leieboliger.<br />

“Jeg husker jeg <strong>spurte</strong> byråden<br />

for Krf for noen<br />

år <strong>til</strong>bake da jeg var ny i<br />

<strong>kom</strong>munal<strong>kom</strong>mitteen om<br />

hvorfor Oslo Kommune<br />

ikke har en tomtepolitikk.<br />

Da sa hun: Vi har en tomtepolitikk,<br />

<strong>vi</strong> selger alle<br />

tomtene. ”<br />

Om du kunne bestemme <strong>vi</strong>lle by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen vært annerledes?<br />

Absol<strong>ut</strong>t. Da <strong>vi</strong>lle jeg sørget for at i løpet av de neste fire<br />

årene skulle det innføres en garanti for at alle mennesker<br />

skulle få seg en fast bolig innen tre måneder <strong>og</strong> i det<br />

øyeblikket de slipper <strong>ut</strong> fra institusjon eller fengsel. Slik at<br />

de har best mulig sjanse for å <strong>kom</strong>me seg på rett kjøl. Vi<br />

skulle sørget for å gjøre hele byen <strong>til</strong>gjengelig for alle, på<br />

den måten at i hver eneste bydel, <strong>og</strong>så i de rike bydelene,<br />

skulle det være flere <strong>ut</strong>leieboliger med et sosialt formål<br />

som gjorde det mulig for folk å bosette seg der. I dag får <strong>vi</strong><br />

en stadig mer delt by der den indre delen av byen i større<br />

<strong>og</strong> større grad overtas av folk som har mye penger. Og <strong>vi</strong><br />

skulle ført en aktiv politikk for å få styring på by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen<br />

slik at det ikke blir slik at <strong>vi</strong> bygger <strong>ut</strong> store områder<br />

fordi eiendomsbesitterne <strong>vi</strong>l det <strong>ut</strong>en at det planlegges for<br />

skole, <strong>ut</strong>en at det planlegges for barnehage, <strong>ut</strong>en at det<br />

planlegges i nærheten av kollektivtrafikk. Vi måtte <strong>og</strong>så<br />

sørget for å begrense biltrafikken <strong>og</strong> at det var gang – <strong>og</strong><br />

sykkelstier <strong>og</strong> kollektivtrafikk <strong>til</strong> alle <strong>og</strong> at det fikk forrang<br />

foran alt annet. Da hadde <strong>vi</strong> hatt en byluft det gikk an å<br />

puste i om <strong>vi</strong>nteren. Det er ikke <strong>til</strong>feldig at de to største<br />

byene i Norge er styrt av Høyre <strong>og</strong> Fremskrittspartiet <strong>og</strong> er<br />

enkelte <strong>vi</strong>ntre de mest forurensede byene i Europa.<br />

Nøkkeltall<br />

Kjøpe Leilighet i Oslo 1 34 900 pr kvm<br />

Leie i Oslo<br />

Leilighet 10 320 kr. pr. mnd<br />

Ettroms Oslo 7 371 kr. pr. mnd<br />

Sentrum Vest 11 500 kr. pr. mnd<br />

Sentrum Sør+Grorud 9 350 kr. pr. mnd<br />

Kollektiv 4 624 kr. pr. mnd<br />

50-79 kvm 1 010 kr. pr. kvm<br />

30-49 kvm 1 345 kr. pr. kvm<br />

1200 Boligløse i Oslo 2<br />

150 000 mennesker har ikke <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende bolig i<br />

Norge 3<br />

Kommunale boliger i Oslo 12 635<br />

Kommunalt eid <strong>til</strong> <strong>ut</strong>leie 11 822<br />

Innleid <strong>til</strong> <strong>ut</strong>leie 581<br />

Privat eid med <strong>kom</strong>munal disposisjonsrett 232<br />

Antall <strong>kom</strong>munale boliger per 1000 innbyggere 23,8 4<br />

4 prosent <strong>kom</strong>munale boliger står tomme oktober 2010<br />

1 Statistikk fra Opinion med data fra Finn.no for Boligbygg Oslo KF<br />

2 Dagsa<strong>vi</strong>sen 7 januar 2009<br />

3 Husbanken.no / 23 august 2011<br />

4 Statistisk Sentralbyrå 2004<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 17


INTERVJU / Atma<br />

Atma<br />

Atma har bare bodd i Oslo i ett år, men har rukket å ha mer på<strong>vi</strong>rkning<br />

på by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingsdebatten i byen enn mange urbanister<br />

bare kan drømme om. For øyeblikket okkuperer Atma <strong>og</strong> noen<br />

venner en liten rekke trehus langs M<strong>oss</strong>eveien som Vegvesenet<br />

ønsker å rive eller flytte for å lage en avkjørsel fra motorveien.<br />

Dere kaller husokkupasjon for å åpne et hus. Nå har dere<br />

akkurat åpnet et hus?<br />

Ja. Men iblant trenger <strong>vi</strong> jo ikke åpne huset. Det er åpent<br />

<strong>og</strong> <strong>vi</strong> behøver ikke bryte <strong>oss</strong> inn. Og <strong>vi</strong> har jo heller ikke så<br />

lyst <strong>til</strong> å prate om å bryte <strong>oss</strong> inn.<br />

Å åpne et hus er et fint <strong>ut</strong>trykk. Vi lurer jo litt på hvordan<br />

dere velger steder?<br />

Det er litt ulike måter. Det <strong>kom</strong>mer litt an på hvem som<br />

er eieren, om eieren kanskje er kjent for spekulasjon, hvor<br />

lenge huset har vært stengt, i h<strong>vi</strong>lken stand huset er <strong>og</strong><br />

om det er vernet, for eksempel. Vi er veldig interessert<br />

i å ta hus som er vernede <strong>og</strong> vanskjøttende for å sette<br />

fokus på det. Det avhenger <strong>og</strong>så litt av hvor huset ligger i<br />

byen avhenging av <strong>hva</strong> gruppen har lyst <strong>til</strong>. Noen har ikke<br />

lyst <strong>til</strong> å dra så langt for å se etter et hus. Da må man ta<br />

hensyn <strong>til</strong> det <strong>og</strong>så. Det avhenger <strong>og</strong>så litt av om det er et<br />

mer politisk fokus. Det er jo politisk uansett. Noen ganger<br />

handler det om at <strong>vi</strong> trenger sted å bo, <strong>og</strong> at <strong>vi</strong> behøver<br />

legge fokus på boligsituasjonen, mens andre ganger er<br />

det som med Kakkerlakken, som ikke dreide seg om bolig<br />

først <strong>og</strong> fremst, som ble så mye mer. Da spiller <strong>og</strong>så det<br />

inn: at <strong>vi</strong> åpnet huset så mye som <strong>vi</strong> gjorde, at det ble en<br />

sosial møteplass, <strong>og</strong> ikke fremfor alt et bosted. Nå bodde<br />

<strong>vi</strong> jo der <strong>og</strong>så, men det var på grunn av at <strong>vi</strong> ikke hadde<br />

noe sted å bo.<br />

Vi ser at det ofte er to forskjellige ting: én okkupasjonstype<br />

er mer boligorientert, mens mange <strong>og</strong>så dreier seg om<br />

akti<strong>vi</strong>tetshus, en samlingsplass <strong>og</strong> lignende.<br />

Ofte blir det jo en <strong>og</strong> samme ting. Ofte <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong>, eller jeg <strong>og</strong><br />

mange andre jeg vet om, skape noe mer enn det som bare<br />

handler om å bedre vår egen personlige boligsituasjon.<br />

Også fordi <strong>vi</strong> mener tomme hus på en måte er alles hus. Vi<br />

har ikke noe mer rett <strong>til</strong> å bruke disse husene enn andre,<br />

men nå er det jo slik at det er <strong>vi</strong> som har valgt å gjøre<br />

det, <strong>og</strong> da skjer det på våre premisser selv om man likevel<br />

åpner det så mye som mulig, <strong>og</strong>så for å få oppmerksomhet<br />

<strong>og</strong> støtte.<br />

Når dere okkuperer hus, <strong>hva</strong> er det dere ser på som målet.<br />

Hva ønsker dere å oppnå?<br />

Først <strong>og</strong> fremst å åpne et hus som ikke er i bruk. Det<br />

handler om at det er vår felles eiendom i byen, som ikke<br />

brukes <strong>til</strong> noe annet enn at det bare står der. I <strong>til</strong>legg<br />

avhenger det <strong>og</strong>så litt av huset, hvor huset står, om huset<br />

er vernet <strong>og</strong> om det egentlig burde vært tatt vare på, men<br />

i stedet bare står ubrukt <strong>og</strong> forfaller. Det handler <strong>og</strong>så om<br />

at folk er boligløse <strong>og</strong> trenger et sted å bo samtidig som<br />

husleiene er høye <strong>og</strong> hus står tomme. Om det er slik at<br />

man ikke har noe sted å bo, da kan man for det første ikke<br />

betale for et hus lenger, for det andre trenger man ikke så<br />

18<br />

mye. Man trenger først <strong>og</strong> fremst tak over hodet <strong>og</strong> vann<br />

<strong>og</strong> elektrisitet.<br />

Tenker dere at dere åpner for andre som trenger et sted å<br />

bo?<br />

Så fort <strong>vi</strong> har åpnet et hus er <strong>vi</strong> vanlig<strong>vi</strong>s en mindre<br />

gruppe, men ofte <strong>kom</strong>mer det flere <strong>og</strong> flere. Er huset i<br />

sentrum <strong>kom</strong>mer det enda flere. På Kakkerlakken begynte<br />

<strong>vi</strong> som fem personer <strong>og</strong> sl<strong>ut</strong>tet som 20 stykker som bodde<br />

der. Men det er gjerne slik at <strong>vi</strong> som åpnet huset hadde en<br />

ide om hvordan <strong>vi</strong> <strong>vi</strong>l ha det på huset. Det fungerte bra.<br />

Det var ingen problem mellom de som bodde der, <strong>vi</strong> var jo<br />

alle venner, <strong>og</strong> da ble <strong>vi</strong> som en familie.<br />

Hvordan organiserer dere internt? Er det et slags styre<br />

eller allmøte?<br />

Det er et allmøte hvor alle har like stor rett <strong>til</strong> å bestemme.<br />

Men <strong>vi</strong> stemmer ikke om saker <strong>ut</strong>en at <strong>vi</strong> har<br />

konsensus. Vi disk<strong>ut</strong>erer saker <strong>og</strong> <strong>vi</strong> har ofte en ordstyrer<br />

som hjelper <strong>til</strong> med å lede møtet slik at det ikke bare er en<br />

“Det er så lett å bli isolert som<br />

person. Med tanke på hvordan<br />

alt er organisert i byen er<br />

det gjort for at man skal slippe<br />

å prate med noen”<br />

som har ordet, eller at alle prater i munnen på hverandre.<br />

Slike praktiske saker. Men samtidig tenker man at de som<br />

bor i huset bør ha mer å si enn gjestene for eksempel. Det<br />

er bare naturlig om dette er mitt hjem, <strong>og</strong> du skal bare bo<br />

her en uke, så kan ikke du bestemme <strong>hva</strong> som skal skje<br />

her om to måneder.<br />

Det er jo litt vanskelig ettersom det ikke er alle som har<br />

de samme ideene om <strong>hva</strong> som er et kollektiv. Det blir<br />

selvsagt alltid en liten diskusjon. Det er jo <strong>og</strong>så en del av<br />

det. Husokkupasjon er mer for meg enn ”ja nå skal <strong>vi</strong> ta<br />

et hus”. Det handler <strong>og</strong>så om å lære seg å leve med andre<br />

mennesker, lære seg praktiske ting, ikke bare lese en bok.<br />

Men <strong>og</strong>så forstå at alle er veldig ulike <strong>og</strong> man må finne løsninger<br />

for at det skal fungere praktisk <strong>og</strong> samtidig kunne<br />

leve sammen <strong>ut</strong>en at det skal oppstå konflikter hele tiden.<br />

Så jeg tror at folk lærer om seg selv <strong>og</strong> om andre, <strong>og</strong> om<br />

seg selv sammen med andre, <strong>og</strong> det er noe som er bra for<br />

alle mennesker.<br />

Samtidig er det stor forskjell på det å bo i kollektiv <strong>og</strong> det<br />

å okkupere sammen. Man deler arbeid, man deler fritid,<br />

man deler nesten alt. Vanlig<strong>vi</strong>s har man heller ikke det<br />

med ”dette er min mat <strong>og</strong> dette er din mat”. Alt er alle sitt<br />

<strong>og</strong> det må være slik, ellers fungerer det ikke.<br />

Hvordan tenker du at du skal bo om for eksempel ti år?<br />

Jeg kan ikke engang planlegge noen få måneder.<br />

Hvordan tenker du deg fremtiden?<br />

Det er veldig vanskelig å si. Det kunne jo være heftig om<br />

man kunne ta et hus <strong>og</strong> beholde det. Og det går jo, men<br />

det går ikke overalt. Det blir vanskeligere hele tiden. Men<br />

det er på den måten jeg <strong>vi</strong>l bo. Det kunne absol<strong>ut</strong>t være et<br />

alternativ. Men for meg handler det <strong>og</strong>så om å ta kontroll<br />

over mitt eget boforhold. Ikke at det finnes en <strong>ut</strong>leieverden<br />

som sier at ”du får ikke male i den fargen, du kan ikke<br />

gjøre sånn”. Jeg skulle <strong>og</strong>så ønske å åpne huset mer <strong>og</strong> ha<br />

flere sosiale akti<strong>vi</strong>teter enn bare mitt eget lukkede hjem.<br />

Vanlig<strong>vi</strong>s er husene ganske sl<strong>ut</strong>tet omkring folks private<br />

sfære. Jeg synes det hadde skapt færre vegger mellom folk<br />

med mer fellesareal <strong>og</strong> at de som bor der deler mer. For<br />

meg er det <strong>vi</strong>ktig å ha felles mat <strong>og</strong> felles bad, det har nå<br />

forresten de fleste. Samtidig trenger alle sin egen lille flate,<br />

<strong>og</strong> det er veldig <strong>vi</strong>ktig. Det er slik jeg tenker nå, men om ti<br />

år er jeg kanskje lei. Det er så lett å bli isolert som person.<br />

Alt er organisert i byen for at man skal slippe å prate med<br />

noen. Jeg tror at det er veldig <strong>vi</strong>ktig for meg <strong>og</strong> min personlige<br />

psykiske helse, <strong>og</strong> sikkert for mange andre <strong>og</strong>så,<br />

å for eksempel <strong>vi</strong>te <strong>hva</strong> naboen heter <strong>og</strong> våge å banke på<br />

naboens dør for å låne salt.<br />

Hvordan legitimerer dere å åpne hus?<br />

Jeg tror at motsvaret <strong>vi</strong>l være hvordan man legitimerer at<br />

hus står tomme i byen? Det kan man ikke. Jeg mener det<br />

er selvsagt at man tar saken i egne hender. Har man ikke<br />

et sted å bo så står det et tomt hus der. Har man ikke et<br />

akti<strong>vi</strong>tetshus så står det et tomt hus der. Det er klart at da<br />

tar man det huset.<br />

“Selv om det ikke reelt sett<br />

er et lovbrudd å la hus stå <strong>og</strong><br />

forfalle, så synes jeg det er en<br />

vel så alvorlig forbrytelse som<br />

det at noen tar det i bruk”<br />

Når dere okkuperte dette siste huset hadde dere en liste<br />

over forskjellige hus som var mulig <strong>og</strong> så valgte dere ett?<br />

Ja, <strong>vi</strong> har ganske bra oversikt over h<strong>vi</strong>lke tomme hus som<br />

finnes i byen <strong>og</strong> h<strong>vi</strong>lken status de har.<br />

Er dette offentlig <strong>til</strong>gjengelig informasjon?<br />

Jeg kan ikke gi noen eksempler på stående fot. De husene<br />

<strong>vi</strong> går <strong>ut</strong> offentlig med er de husene de går rundt <strong>og</strong> spikrer<br />

eller murer igjen senere. På den ene siden synes jeg<br />

alle disse husene burde være offisielle, alle skulle <strong>vi</strong>te om<br />

dem <strong>og</strong> alle skulle kunne ta dem i bruk. Men i praksis er <strong>vi</strong><br />

en ganske liten gruppe som okkuperer <strong>og</strong> da <strong>vi</strong>l jo ikke <strong>vi</strong><br />

at de skal mure igjen neste hus <strong>og</strong>så. Om dere selv begynner<br />

å ta turen rundt i byen <strong>kom</strong>mer dere <strong>til</strong> å finne ganske<br />

fort tomme hus. Man kan <strong>og</strong>så se på byantikvaren sin gule<br />

liste. Der er det ofte mange hus som er vernet men står<br />

tomme av ulike årsaker.<br />

Vi snakket litt om urbant jordbruk. Vi har jo sett at det<br />

fore<strong>kom</strong>mer ofte rundt okkuperte hus. Vi tenkte <strong>og</strong>så å<br />

spørre deg om du skulle tenke deg et ideelt bosted i en by,<br />

<strong>hva</strong> det burde inneholde?<br />

Ja, <strong>vi</strong> hadde litt planer borte på Kakkerlakken å for eksempel<br />

å bygge et drivhus <strong>ut</strong>e på gaten. Det hadde vært<br />

fint om for eksempel hvert kvartal kunne ha dyrking på<br />

Kollektive boformer.<br />

Kollektive boformer oppstod på begynnelsen av<br />

1900-tallet. Som et svar på behovet som oppstod for arbeidskraft<br />

i hjemmet ettersom det ble mindre vanlige å<br />

ha tjenerskap <strong>og</strong> k<strong>vi</strong>nnene tok del i arbeidslivet. Kollektive<br />

boformer handler altså ofte om en organisering<br />

av arbeidet i husholdningen. Organiseringen kan løses<br />

på to måter. Enten ved at arbeidet trekkes <strong>ut</strong> av husholdningen<br />

<strong>og</strong> spesialiseres <strong>og</strong> løses innenfor en større<br />

boenhet som for eksempel et kollektivhus. Eller ved at<br />

arbeidet deles innefor en større husholdning – bokollektivet.<br />

Frem <strong>til</strong> 1960 var kollektivhuset det mest vanlige<br />

<strong>og</strong> det ble gjort forsøk i både Sverige, Danmark, Sovjetunionen.<br />

Bokollektivet var en <strong>vi</strong>ktig del av den politiske<br />

venstrebevegelsen fra 60- <strong>til</strong> 80-tallet. Mens kollektivhusene<br />

ofte handlet om bygningsmessige ideer som<br />

store boligbygg for opp <strong>til</strong> 200 personer med enkeltrom<br />

<strong>til</strong> hver voksen <strong>og</strong> ulike fellesarealer er bokollektivene<br />

mer en kritikk mot den borgerlige kjernefamilien <strong>og</strong> et<br />

forsøk på å skape nye former for fellesskapet.<br />

>><br />

POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011


taket. Og vannrensingssystem. At kvartalene kunne være<br />

a<strong>ut</strong>onome. Da jeg var i Berlin i fjor sommer støtte jeg på<br />

noe som heter Prinzessengarten. En stor <strong>og</strong> øde tomt som<br />

<strong>og</strong>så begynte med at de okkuperte <strong>og</strong> siden fikk en avtale.<br />

Nå dyrker de mange ulike typer grønnsaker der, det <strong>kom</strong>mer<br />

folk <strong>og</strong> jobber <strong>og</strong> man kan lære om permakultur <strong>og</strong><br />

andre måter å drive jordbruk i byen.<br />

Så <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> det skulle være et ideelt kvartal så <strong>vi</strong>lle det vært<br />

egenprodusert mat, åpne boliger <strong>og</strong> kultur?<br />

Ja, eller man kunne hatt flere kolonihager for eksempel,<br />

men inne i byen, en felles hage. Når man likevel planter i<br />

byen, busker <strong>og</strong> trær, kan man like gjerne plante noe som<br />

er spiselig. Det hadde vært mye bedre enn prydbusker. I<br />

Prinzessengarten hadde man <strong>og</strong>så vertikale hager. Som<br />

man kunne henge på veggen.<br />

Tenker dere at alle burde bo i kollektiv?<br />

Man kan jo ikke t<strong>vi</strong>nge noen <strong>til</strong> å bo slik. Men samtidig går<br />

det jo an å forandre byen i den ene eller den andre retningen.<br />

Man kan få bedre for<strong>ut</strong>setninger <strong>til</strong> å ta tomme hus.<br />

Og om man har lyst <strong>til</strong> å lage en hage så kan man gjøre<br />

det. Det finnes land hvor man har rett <strong>til</strong> å ta tomme hus i<br />

bruk. Selv om det i flere land <strong>og</strong>så er litt usikkert nå.<br />

By<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling fra bunnen<br />

Alle har rett på ein heimstad. Men ein heim må kvar einskild<br />

vera med å skapa sjølv. I dette <strong>til</strong>fellet tyder det: Alle må ha rett<br />

å skapa seg ein heim.<br />

Svein Hatløy, Hus <strong>og</strong> Miljø, 1991.<br />

Husokkupasjonsbevegelsen har en lang <strong>og</strong> aktiv i historie<br />

i Oslo. De første okkupantene flyttet inn på Vaterland på<br />

seksti <strong>og</strong> syttitallet. Det startet som en del av hippiebevegelsen<br />

<strong>og</strong> fortsatte for fullt som en del av punk- <strong>og</strong> alternativkulturen<br />

på åttitallet. De mest kjente okkupasjonene<br />

i Oslo er kanskje først <strong>og</strong> fremst okkupasjonen av Skippergata<br />

6-8 i <strong>vi</strong>nteren 1981 som førte <strong>til</strong> opprettelsen av<br />

Blitzhuset <strong>og</strong> senere okkupasjonene i Hausmannskvartalet<br />

på 2000-tallet. Men som <strong>vi</strong> har <strong>vi</strong>st er dette bare de mest<br />

kjente i en lang rekke av okkupasjoner <strong>og</strong> aksjoner. Gjennom<br />

hele åttitallet <strong>og</strong> frem <strong>til</strong> i dag har husokkupasjon<br />

vært en del av del av Oslos by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling. Okkupasjon <strong>og</strong><br />

boligakti<strong>vi</strong>sme er essensielt både som skaperkraft <strong>og</strong> korrektiv<br />

i en bys <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />

Det er ulike grunner <strong>til</strong> at man ønsker å okkupere et hus.<br />

For det første <strong>vi</strong>l mange mene at det å la et hus stå tomt<br />

bør være et lovbrudd i seg selv <strong>og</strong> dermed gjør okkupasjonen<br />

<strong>til</strong> en nødvendighet. Hus skal ikke stå tomme <strong>og</strong><br />

forfalle men tas i bruk <strong>og</strong> bevares. I <strong>til</strong>legg kan man mene<br />

at det bør være en rettighet å ha et sted å bo selv om man<br />

ønsker å stå <strong>ut</strong>enfor det <strong>kom</strong>mersielle eller offentlige boligmarkedet.<br />

Ønsket om å frigjøre seg <strong>og</strong> sitt eget liv er en <strong>vi</strong>ktig del<br />

av okkupantbevegelsen. Okkupasjon kan være en måte<br />

å nærme seg et mer a<strong>ut</strong>onomt liv. En annen <strong>vi</strong>ktig del<br />

av bevegelsen handler om <strong>ønsket</strong> om å dele. Man søker<br />

kollektive løsninger der det å bidra <strong>til</strong> et fellesskap er et<br />

prinsipp. I en verden der realiseringen av indi<strong>vi</strong>det er det<br />

eneste målet er insisteringen på å dele radikal. Selve okkupasjonsbevegelsen<br />

ser <strong>vi</strong> som et forsøk på å realisere disse<br />

to impulsene. På den ene siden a<strong>ut</strong>onomi <strong>og</strong> på den andre<br />

siden et delende fellesskap. I det <strong>vi</strong>dere <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong> peke på noen<br />

av de <strong>vi</strong>ktigste strategiene <strong>og</strong> hvordan de kan danne <strong>ut</strong>gangspunkt<br />

for by- <strong>og</strong> bolig<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />

“Mange steder <strong>vi</strong>l husokkupasjon<br />

behøves for å få <strong>til</strong> en<br />

bedre by”<br />

Okkupasjoner <strong>og</strong> andre former for innbyggeraksjoner har<br />

vært en <strong>vi</strong>ktig kraft i å bevare verneverdige bygninger <strong>og</strong><br />

byområder. I Oslo er det mange eksempler. Rodeløkka er et<br />

område som ble bevart på grunn av lokalt engasjement <strong>og</strong><br />

organisering. Det var samtidig åsted for mange tidlige okkupasjoner.<br />

Ofte har slike okkupasjoner den <strong>vi</strong>rkningen at<br />

den <strong>vi</strong>ser frem et potensial som deretter blir <strong>vi</strong>dere<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet<br />

Da sitter tidligere okkupanter igjen som eiere av en verdifull<br />

eiendom. <strong>vi</strong> har sett det i andre byområder som<br />

Vålerenga <strong>og</strong> i mange enkeltbygg. På Svartlamoen unngikk<br />

man denne gentrifiseringen ved å lage en stiftelse som sto<br />

for <strong>ut</strong>leien av husene.<br />

Den lille rekken av hus langs M<strong>oss</strong>eveien, som skal rives<br />

for å gjøre plass <strong>til</strong> en avkjørsel fra motorveien, ble nylig<br />

okkupert av en gruppe husokkupanter som er svært be<strong>vi</strong>sste<br />

sin egen rolle i by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen. Men mens konsulenter<br />

hos eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klere har sine måter å nå frem <strong>til</strong> plan-<br />

<strong>og</strong> bygningsetaten har denne gruppen ikke håp om det<br />

samme.<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />

Det burde gjerne vært litt flere regler på den måten. Sakte<br />

fors<strong>vi</strong>nner små rettigheter som ikke offentligheten er klar<br />

over men som er veldig <strong>vi</strong>ktig for enkeltmennesker som er<br />

fattige eller har valgt å leve sparsomt.<br />

Det er gamle fattigmannsregler som man har for at folk<br />

ikke skal sulte.<br />

For eksempel at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> jorden ligger brakk kan andre ta den<br />

i bruk. Det kan tenkes at slike lover finnes i Norge <strong>og</strong>så,<br />

men det er noe ikke staten gjerne <strong>vi</strong>l fortelle. Det er riktig<br />

at fattige skal ha rettigheter, men av <strong>og</strong> <strong>til</strong> savner man å ha<br />

rett <strong>til</strong> å være fattig. Det <strong>vi</strong>l si at nå er samfunnet bygget<br />

opp rundt konsum, som man må jobbe <strong>til</strong>svarende for å få<br />

råd <strong>til</strong>, men samfunnet burde bli ordnet slik at det er mulig<br />

å leve som fattig.<br />

Det er faktisk veldig sant. Man burde kunne velge å ikke ta<br />

del i det eksisterende systemet.<br />

Jeg tror det var mange som fikk øynene opp for hvordan<br />

Entra forvalter sine eiendommer igjennom aksjonen på<br />

Kakkerlakken...<br />

Det <strong>vi</strong> gjorde var å sette et fokus på det huset <strong>og</strong> situasjonen.<br />

Vi besørger jo alltid informasjon <strong>til</strong> media. På<br />

Kakkerlakken så handlet det bare om å få belyst saken.<br />

Jeg tror <strong>vi</strong> tenkte: <strong>vi</strong> er midt i byen <strong>og</strong> nabo med politiet. Vi<br />

<strong>kom</strong>mer ikke <strong>til</strong> å ha huset i mer enn to dager.<br />

Dessverre er det slik at Oslo Kommune eier mange vernede<br />

bygg som står tomme. Historisk sett har en rekke husokkupasjoner<br />

satt fokus på noen av disse husene, men okkupantene<br />

har gjerne blitt kastet <strong>ut</strong> på bakgrunn av manglende<br />

brannsikring eller bygningsfysiske problemer. Som<br />

<strong>arkitekter</strong> vet <strong>vi</strong> at disse <strong>ut</strong>fordringene er løsbare, om enn<br />

midlertidig.<br />

Mange okkupasjoner er med å gi rom <strong>til</strong> et bredt <strong>og</strong><br />

åpent kultur<strong>til</strong>bud. De er <strong>vi</strong>ktige arenaer for produksjon<br />

<strong>og</strong> <strong>vi</strong>sning av kunst<strong>ut</strong>trykk. I en tid der man ser både en<br />

profesjonalisering <strong>og</strong> <strong>kom</strong>mersialisering av de statlige <strong>og</strong><br />

<strong>kom</strong>munale institusjonene spiller de alternative rommene<br />

en <strong>vi</strong>ktig rolle.<br />

“Demokrati for <strong>oss</strong> betyr meningsfull<br />

innflytelse over våre<br />

omgivelser <strong>og</strong> liv <strong>og</strong> det bør<br />

være <strong>kom</strong>munens fremste oppgave<br />

å <strong>til</strong>rettelegge for dette”<br />

Et eksempel på et marked som er skapt av ideer fra husokkupasjonsbevegelsen<br />

er etableringen av urbant jordbruk i<br />

mange byer i Europa, USA <strong>og</strong> andre steder. Fra å være et<br />

marginalt <strong>til</strong>tak finnes det nå store gårdsbruk på takene i<br />

New York <strong>og</strong> i bakgårdene i Berlin som forsyner store deler<br />

av restaurantnæringen i deres nærmiljøer. Slikt oppstår<br />

ikke <strong>ut</strong>en en akti<strong>vi</strong>smekultur. Mens okkuperte hus som<br />

blir kulturhus gjerne rommer radiostasjon, bokkafe, ø<strong>vi</strong>ngslokaler<br />

<strong>og</strong> konsertlokale <strong>vi</strong>l urbant jordbruk muliggjøre<br />

grønnsaks<strong>ut</strong>salg <strong>og</strong> lokale restauranter som får <strong>til</strong>gang på<br />

kortreist <strong>og</strong> gjerne økol<strong>og</strong>isk mat.<br />

A housing co-operative is not bricks and mortar, it’s a group<br />

of people and the means they use to collectively control and<br />

manage their housing…In setting up a housing co-operative<br />

we empower ourselves by taking control over one of the most<br />

fundamental aspects of our lives and, in the process, we transfer<br />

property from private ownership to common ownership and<br />

housing becomes a resource for people rather than a commercial<br />

commodity. – Radical ro<strong>ut</strong>es, 7th ed. April 2010.<br />

Når husokkupanter <strong>ut</strong>fordrer eiendomsretten <strong>og</strong> fris<strong>til</strong>ler<br />

seg fra samfunnet oppstår ofte boformer som karakteriseres<br />

ved deling, direkte demokrati <strong>og</strong> samarbeid. I et<br />

samfunn hvor stadig flere bor enslig <strong>og</strong> familiestrukturer<br />

er i oppløsning representerer disse husokkupasjonsfellesskapene<br />

et forslag om en ny måte å bo sammen. Noen ser<br />

på disse fellesskapene som en overgangsfase, mens andre<br />

legger <strong>til</strong> rette for mer varige kollektivformer. Ofte <strong>kom</strong>mer<br />

dette <strong>og</strong>så <strong>til</strong> <strong>ut</strong>trykk i en stedsform.<br />

Brakkebygrenda i Oslo <strong>og</strong> Christiania i København er to<br />

eksempler på steds<strong>ut</strong>trykk som for det meste har forsvunnet<br />

fra de nordeuropeiske storbyene: Den selvgrodde,<br />

uformelle landsbyen med sterke tradisjoner for kollekti<strong>vi</strong>sme,<br />

allmøter <strong>og</strong> deling er en byform som aldri oppstår<br />

som en del av eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kleres <strong>vi</strong>sjoner, men i et samfunn<br />

basert på gjensidig dial<strong>og</strong>, gjerne hvor <strong>vi</strong>ktige besl<strong>ut</strong>ninger<br />

tas i allmøter.<br />

Bolig <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen er i dag er nesten <strong>ut</strong>elukkende styrt<br />

INTERVJU OG ARTIKKEL / Atma, Arild Eriksen <strong>og</strong> Joakim Skajaa<br />

av Arild Eriksen <strong>og</strong> Joakim Skajaa<br />

av finansielle instrumenter for maksimering av økonomiske<br />

ge<strong>vi</strong>nster. Vi mener at okkupasjoner <strong>og</strong> andre former for<br />

urban akti<strong>vi</strong>sme kan være med å endre byens <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />

I den første perioden handlet okkupasjonsbevegelsen mye<br />

om å skaffe boliger <strong>til</strong> hjemløse <strong>og</strong> folk som slet med å<br />

<strong>kom</strong>me inn på boligmarkedet, men det er fremdeles et<br />

stort behov for å <strong>ut</strong>fordre de rammene som boligmarkedet<br />

setter. Dagens boligpolitkk beveger seg bort fra det sosiale<br />

<strong>og</strong> i retning mot det markedsstyrte. Å ha et sted å bo er en<br />

<strong>vi</strong>ktig rettighet. H<strong>vi</strong>s ikke samfunnet legger <strong>til</strong> rette for at<br />

alle har et sted å bo er det naturlig at denne rettigheten er<br />

mer essensiell enn den private eiendomsretten.<br />

An urban prototype is an organizational form, it is a test, an<br />

experiment…we need urban prototypes in cities to alter the<br />

whole flux of processes, to form new relationships between<br />

these processes, to change the inherent structure of a city…We<br />

need urban prototypes because the relationship between cities<br />

and energy has changed.<br />

- Raoul Bunschoten, Urban Prototypes, Ecol<strong>og</strong>ical Urbanism,<br />

2010.<br />

Hva kan <strong>arkitekter</strong> <strong>og</strong> planleggere lære av denne akti<strong>vi</strong>smen?<br />

For det første er kan en se behovet for å etablere<br />

løsere reguleringsplaner generelt eller for <strong>ut</strong>valgte områder.<br />

I den prosessen er kanskje reell mulighet for lokal<br />

innflytelse det <strong>vi</strong>ktigste punktet. At det er på tide med nye<br />

ideer i by <strong>og</strong> bolig<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen betyr ikke at det er <strong>arkitekter</strong><br />

<strong>og</strong> planleggere man skal henvende seg <strong>til</strong>. Lite ved by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen,<br />

med Oslo som det fremste eksempel, tyder på at<br />

det er en <strong>vi</strong>lje <strong>til</strong> endring i fagmiljøene.<br />

Derimot er det slik at når de som bor i byen får sjansen<br />

<strong>til</strong> å delta oppstår det uventede <strong>og</strong> det fornyende. Arkitektenes<br />

tap av status bekymrer <strong>oss</strong> lite. Fraværet av enkeltmenneskenes<br />

deltakelse mener <strong>vi</strong> derimot er en av kildene<br />

<strong>til</strong> den middelmådige byen som vokser opp rundt <strong>oss</strong>.<br />

Demokrati for <strong>oss</strong> betyr meningsfull innflytelse over våre<br />

omgivelser <strong>og</strong> liv <strong>og</strong> det bør være <strong>kom</strong>munens fremste oppgave<br />

å <strong>til</strong>rettelegge for dette.<br />

Å hive <strong>ut</strong> husokkupanter er å kaste bort et verdifullt initiativ.<br />

Det <strong>vi</strong>ktigste <strong>vi</strong> lærer av okkupantene er at det går an å<br />

ta saken i egne hender. By<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen kan <strong>og</strong>så begynne på<br />

bunnen.<br />

Noen konkrete resultater av okkupasjoner<br />

i Oslo.<br />

• Akti<strong>vi</strong>tetshuset Blitz, som et direkte resultat av okkupasjonen<br />

i Skippergata.<br />

• Opprettelsen av Ungbo <strong>og</strong> Ungjobb som resultat av<br />

Skippergataokkupasjonen.<br />

• Redning av Kruses gate 7 <strong>og</strong> 9 <strong>og</strong> opprettelsen av<br />

kultursenteret Volapük (2001), litteratur <strong>og</strong> kulturforum.<br />

• Byøkol<strong>og</strong>iske forsøksprosjekter som Ormsundveien<br />

14, <strong>og</strong> Enebakkveien 37.<br />

• Den byøkol<strong>og</strong>iske reguleringsplanen for Hauskvartalet.<br />

• Rodeløkka, okkupantene var her del av en større bevegelse<br />

bestående for bevaring av byområdet ved å<br />

hindre at hus står tomme <strong>og</strong> <strong>til</strong> nedfall.<br />

19


LITTERATUR<br />

• Ragnfrid Trohaug / Okkupert kjærleik / Samlaget 2000<br />

• Robert Neuwirth / Shadows cities. A billion squatters, a new<br />

urban world / Ro<strong>ut</strong>ledge 2006<br />

• Ian Lambot / City of darkness: life in Kowloon Walled City /<br />

Watermark Publications 1993<br />

• Diverse forfattere / Recipes for disaster, an anarchist cookbook<br />

/ ChrimethInc. Ex-Workers’ Collective 2004<br />

• Catalyst Collective / How to set up a housing co-operative /<br />

Catalyst Collective ltd. 2010 (6th edition.)<br />

• Mike Da<strong>vi</strong>es / Planet of slums / Verso 2007<br />

• Paul Auster / Sunset Park / Aschehoug 2011<br />

• Joseph J. Cohen / In Quest of Heaven: The Story of the Sunrise<br />

Co-operative Farm Community / Factory School 2008<br />

• Nick Wates / Squatting: The real story / Bay Leaf Books 1980<br />

• Ad<strong>vi</strong>sory Ser<strong>vi</strong>ce for Squatters / Squatters Handbook / Ad<strong>vi</strong>sory<br />

Ser<strong>vi</strong>ce for Squatters 2004 (12th edition)<br />

• Annette Tison <strong>og</strong> Talus Taylor / Barbapappa<br />

• Philippe Fix / Serafin <strong>og</strong> Pym<br />

• Cordelia / The little squatters handbook / Ad<strong>vi</strong>sory Ser<strong>vi</strong>ce for<br />

Squatters 2004<br />

• Christiane F. / Å være ung er forjævlig / Aschehoug 1982<br />

• Kurt Houge / Har <strong>vi</strong> en framtid? En bok om UngMob, gatebarn,<br />

opprør <strong>og</strong> oppkjøp / Gyldendal 1982<br />

• The In<strong>vi</strong>sible Commitee / The coming insurrection /<br />

Semiotext(e) 2008<br />

• Ivan Illich / De-schooling society / Harper and Row 1971<br />

• Karin Julsrud / Forbudt Ungdom / Cappelen 1982<br />

• Morten Haugdahl / UFFA 1981-2006 / Tapir Akademisk Forlag<br />

2006<br />

• McKenzie Wark / The beach beneath the street / Verso 2011<br />

• Tom Mcdonough (red.) / Guy Debord and the Situationist International<br />

/ MIT Press 2004<br />

• Gregory Claeys / Searching for Utopia / Thames & Hudson<br />

2011<br />

• Bergen Boligaksjon / Håndbok for husokkupanter / 2002<br />

• Opprør! En bok om Blitzere, Pønkere, Politi, Presse <strong>og</strong> Politikere<br />

i Oslo / Jan Holm <strong>og</strong> Inge Kvaran / Cappelen 1989<br />

FILM<br />

• Agnes Varda / The gleaners and I / 2011<br />

• Fredrik Carlsson / Ockupanterna – En film om husockupationer<br />

/ Ordfront tv 2011<br />

• Alison Murray / Mo<strong>ut</strong>h to mo<strong>ut</strong>h / 2005<br />

• Jarl Emsell Larsen / Du har ikke en sjangs ta’n / NRK 1984<br />

• Oddvar Einarson / X / 1986<br />

• Sergio Cabrera / La estrategia del caracol /1993<br />

• Alan Myerson / Steelyard blues / 1973<br />

• Jennifer Furst, Dan Le<strong>vi</strong>n <strong>og</strong> Ben Solomon / Captured / 2008<br />

• Ke<strong>vi</strong>n Brownlow / Winstanley / 1975<br />

• Jeremy Stulberg, Randy Stulberg / Off the grid: Life on the<br />

mesa / 2007<br />

• Penelope Spheeris / Suburbia / 1983<br />

• Derek Jarman / Jubilee / 1979<br />

• Mark Singer / Dark days / 2000<br />

• Terje F. Andersen / Husarrest - en film om Bergen Boligaksjon<br />

/ 2004<br />

• Kjersti Brandtli / Film om okkupasjonen av Hausmanssgate<br />

40 / 2001<br />

• Erik Balling / Midt om natten / 1984<br />

POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!