hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen
hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen
hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Åpne hus, Oslo.<br />
Noen mennesker ønsker ikke arkitektenes <strong>vi</strong>sjoner. De<br />
ønsker å lage sine egne hjem i hus <strong>vi</strong> andre har forlatt.<br />
Ofte avskrives husokkupantene som naive eller forbryterske,<br />
men <strong>vi</strong> er av den oppfatning at de er <strong>vi</strong>ktige aktører<br />
i byen <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen. Vi som er <strong>arkitekter</strong> ser<br />
ofte verden fra <strong>ut</strong>byggernes <strong>og</strong> investorenes side. Vi<br />
produserer deres <strong>vi</strong>sjoner støttet opp av økonomiske<br />
kalkyler. Boliger er blitt rene spekulasjonsobjekter<br />
avhengig av markedets s<strong>vi</strong>ngninger <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingene<br />
er overlatt <strong>til</strong> de med kalkulatorene.<br />
Da <strong>vi</strong> ble bedt om å delta på <strong>ut</strong>fordrer<strong>ut</strong>s<strong>til</strong>lingen grep<br />
<strong>vi</strong> anledningen <strong>til</strong> å sette i gang dette magasinprosjektet<br />
<strong>vi</strong> har kalt Pollen. For <strong>oss</strong> er det en mulighet <strong>til</strong><br />
å konsentrere <strong>oss</strong> om tema <strong>vi</strong> bryr <strong>oss</strong> om <strong>og</strong> samle<br />
kunnskap <strong>vi</strong> tror er <strong>vi</strong>ktig. Vi ønsker en bredere diskusjon<br />
om by <strong>og</strong> arkitektur i Norge <strong>og</strong> Pollen er vårt<br />
bidrag.<br />
VI har valgt å fokusere på den lokale historien om okkupasjon<br />
i Oslo. Gjennom å <strong>vi</strong>se bevegelsen over tid<br />
får <strong>vi</strong> frem at dette ikke dreier seg om en liten gruppe i<br />
et forfallen hus <strong>ut</strong>e på M<strong>oss</strong>eveien men en bred bevegelse<br />
som har vært med å forme Oslo siden 70-tallet.<br />
Vi er selvsagt klar over at disse sakene har en annen<br />
side, men det <strong>vi</strong> har <strong>ønsket</strong> å <strong>vi</strong>se er hvordan okkupantene<br />
kan <strong>vi</strong>se <strong>oss</strong> en strategi for felleslivet snarere enn<br />
by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling som økonomisk vekststrategi.<br />
Som arkitekt ser man altfor ofte verden fra <strong>ut</strong>byggerne<br />
<strong>og</strong> investorenes side. I et boligmarked hvor bolig er<br />
et spekulasjonsobjekt som ustanselig stiger i verdi er<br />
eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling overlatt <strong>til</strong> de med kalkulatorene.<br />
Det er ikke slik man lager gode byer. Okkupasjonsbevegelsen<br />
gjør en <strong>vi</strong>ktig jobb med å få spekulantene <strong>ut</strong> i<br />
åpent lende. Ikke bare <strong>vi</strong>ser de <strong>oss</strong> hvem som lar bygninger<br />
stå <strong>til</strong> forfall <strong>og</strong> tomter brakk. De peker på muligheten<br />
for helt andre former for bolig <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />
Okkupantene er opptatt av a<strong>ut</strong>onomi. De skaper seg<br />
TIM LAING<br />
PORTRETTER<br />
TIM ER EN ILLUSTRATØR FRA ENGLAND SOM BOR<br />
OG ARBEIDER I MELBOURNE, AUSTRALIA. HAN HAR<br />
TEGNET FOR NEW YORK TIMES OG WALLPAPER OG<br />
HAR ILLUSTRERT NOEN AV INTERVJUOBJEKTENE I<br />
DETTE NUMMERET.<br />
TIMLAING.CO.UK<br />
REMI NILSEN<br />
ARTIKKEL<br />
ANSVARLIG REDAKTØR FOR DEN NORSKE UTGAVEN<br />
AV LE MONDE DIPLOMATIQUE. SKRIBENT OG OVER-<br />
SETTER. UTDANNET I FILOSOFI FRA UNIVERSITETET<br />
I BERGEN OG UNIVERSITÉ DE PARIS VIII.<br />
WWW.LMD.NO<br />
GRANDPEOPLE<br />
ILLUSTRASJON FORSIDE<br />
GRANDPEOPLE ER EN NORSK MULTI DISIPLINÆRT<br />
DESIGNKONTOR. ARBEIDENE DERES HAR VÆRT<br />
MED I MER ENN 100 ULIKE MAGASINER SOM<br />
GRAFIK MAGAZINE, CREATIVE REVIEW, I.D. MAGA-<br />
ZINE, COMPUTER ARTS, TOKION OG NT ARTS<br />
MAGAZINE SAMT MANGE FLER. KONTORETS PORT-<br />
FOLIO INNEHOLDER ALT FRA PLATECOVERE OG<br />
ILLUSTRASJONER TIL KOMPLETTE GRAFISKE IDEN-<br />
TITETER TYPOGRAFI, FOtOGRAFI, MOTE OG KUNST<br />
PROSJEKTER. MAGNUS I GRAND PEOPLE HAR OGSÅ<br />
EN FORTID I BERGEN BOLIGAKSJON.<br />
GRANDPEOPLE.NO<br />
HEDDA GIERTSEN<br />
ARTIKKEL<br />
HEDDA GIERTSEN ER PROFESSOR I KRIMINOLOGI<br />
OG ARBEIDER VED INSTITUTT FOR KRIMINOLOGI<br />
OG RETTSSOSIOLOGI. HEDDA GIERTSEN HOLDER<br />
2<br />
en lomme av frihet i et samfunn der det meste er regulert.<br />
I en skarp motsetning <strong>til</strong> samfunnet rundt seg<br />
skaper de en situasjon de <strong>ut</strong>fallet er ukjent. Selv om<br />
dette øker risikoen er det <strong>vi</strong>ktig for å skape en situasjon<br />
der nye former for bolig <strong>og</strong> samfunn kan oppstå.<br />
Mange av <strong>oss</strong> som er opptatt av byform <strong>og</strong> allsidig<br />
<strong>og</strong> levende kultur vet å sette pris på jobben husokkupanter<br />
har gjort med å synliggjøre verdien <strong>til</strong> Vålerenga,<br />
Rodeløkka <strong>og</strong> Hausmannskvartalet. Vi gleder <strong>oss</strong><br />
over kultur<strong>ut</strong>trykkene fra Volapuk, Blitz <strong>og</strong> Hausmania.<br />
Band fra Blitzmiljøet som Stengte Dører, So Much<br />
Hate <strong>og</strong> Life...B<strong>ut</strong> How To Live It? satte Norge på kartet<br />
i Europa <strong>og</strong> andre steder som bare A-ha hadde<br />
klart før dem. Vi husker Bertrand Besingye lese dikt<br />
på Volapuk på nittitallet <strong>og</strong> bandet La Disp<strong>ut</strong>e som<br />
spilte på gulvet på Humla i Hausmania foran en liten<br />
gruppe interesserte før <strong>vi</strong> så dem foran tusen<strong>vi</strong>s av<br />
ekstatiske <strong>til</strong>hørere i New York et halvt år etter. Alle<br />
kultur<strong>ut</strong>trykk trenger et sted å begynne. Et okkupert<br />
hus har takhøyde høy nok <strong>og</strong> terskel lav nok <strong>til</strong> at alle<br />
som har det i seg tør forsøke. Slik er det ikke med Den<br />
Norske Opera.<br />
Okkupantene <strong>vi</strong> møter introduserer seg som like <strong>vi</strong>ktige<br />
aktører i by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen som eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klere <strong>og</strong><br />
<strong>arkitekter</strong>. Husokkupanter av i dag er skarpe <strong>og</strong> be<strong>vi</strong>sste.<br />
De tenker som profesjonelle planleggere, med<br />
reguleringskart på veggen <strong>og</strong> deltar i debatter. De<br />
fortjener å bli tatt på alvor. Dette er unge mennesker,<br />
morgendagens innbyggere i byen, som har rett <strong>til</strong> å<br />
være med når deres fremtid planlegges.<br />
Vi sier <strong>oss</strong> enig med Atma når hun sier i intervjuet<br />
med henne: ”Hvordan legitimerer man at hus står<br />
tomme i byen? Det kan man ikke. Jeg mener det er<br />
selvsagt at man tar saken i egne hender <strong>og</strong> har man<br />
ikke et sted å bo så står det et tomt hus der. Har man<br />
ikke et akti<strong>vi</strong>tetshus så står det et tomt hus der. Det er<br />
klart at da tar man det huset.”<br />
PÅ MED ET ARBEID OM TILTAK FOR KVINNER SOM<br />
ER FATTIGE, UTEN FAST BOSTED, SOM HAR LANG<br />
ERFARING MED Å BRUKE RUSMIDLER OG FÅR<br />
LEGEMIDDELASSISTERT BEHANDLING.TANKEN ER<br />
AT TILTAKET SKAL FUNGERE SOM ET MIDLERTIDIG<br />
BOSTED, ‘PÅ VEI TIL EGEN BOLIG’ ELLER AN-<br />
NEN FORM FOR BOSITUASJON. HEDDA GIERTSEN<br />
HAR SKREVET EN REKKE ARTIKLER OG BØKER<br />
OM KRIMINOLOGI SAMMEN MED SIN MANN NILS<br />
CHRISTIE OG HAR SKREVET VÅR ARTIKKEL OM<br />
HAUSKVARTALET.<br />
JO RAKNES<br />
INTERVJU OG FILMKLIPP TIL UTSTILLING<br />
MED EN FORTID SOM BASSIST I DET LEGEND-<br />
ARISKE BANDET STENGTE DØRER OG BEBOER<br />
I ULIKE OKKUPERTE HUS I OSLO VAR JO EN<br />
SELVSAGT DELTAKER I DETTE MAGASINET.<br />
SJELDEN HAR JEG HØRT SÅ MANGE RØVERHISTO-<br />
RIER FRA OKKUPERTE HUS PÅ KONTINENTET.<br />
JO HAR FILMET FILMKLIPPET SOM VISES PÅ UT-<br />
STILLINGEN UNDER ARKITEKTURFESTIVALEN.<br />
RIKARD JAUCIS<br />
KART OG ILLUSTRASJONER<br />
UTDANNET PÅ AHO I OSLO OG SCI ARC I LOS ANGE-<br />
LES OG MED TEGNEEVNER MAN KAN BLI GRØNN<br />
AV MISUNNELSE AV SATTE HAN I GANG MED Å<br />
VISE HVORDAN ET PERFEKT ATONOMT KVARTAL<br />
KUNNE SE UT. DET BLE NOE ANNERLEDES ENN VI<br />
TENKTE I STARTEN. ETTER JO, ATMA OG HARALD<br />
NISSEN HADDE PRATET OM “NUTTETE” SMÅ HUS<br />
I FRI DRESSUR BESTEMTE VI OSS FOR MED UT-<br />
GANGSPUNKT I HASMANIA Å VISE HVORDAN EN<br />
KAN BYGGE LANDSBY I FREMTIDEN.<br />
REMI NILSEN - INNOVATIV AUTONOMI / 3<br />
OKKUPASJONER I OSLO 1970-2011 / 4<br />
BRAKKEBYGRENDA / 6<br />
HARALD NISSEN / 7<br />
HEDDA GIERTSEN / 8<br />
DEN AUTONOME LANDSBYEN / 10<br />
JO RAKNES / 12<br />
TOMME HUS I OSLO / 14<br />
IVAR JOHANSEN / 16<br />
HEIKKI HOLMÅS / 17<br />
ATMA / 18<br />
JOAKIM SKAJAA OG ARILD ERIKSEN / 19<br />
COLOPHON:<br />
ANSVARLIGE UTGIVERE:<br />
ARILD ERIKSEN / JOAKIM SKAJAA<br />
DESIGN: ERIKSEN SKAJAA ARKITEKTER<br />
FORSIDE: GRAND PEOPLE<br />
ET MAGASIN AV ERIKSEN SKAJAA ARKITEKTER<br />
UTGITT I FORBINDELSE MED<br />
ARKITEKTURFESTIVALEN 2011.<br />
ERIKSEN SKAJAA ARKITEKTER<br />
ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1<br />
0181 OSLO<br />
T: 0047 93204522/93694211<br />
POST@ERIKSENSKAJAA.NO<br />
WWW.ERIKSENSKAJAA.NO<br />
TRYKK<br />
ZOOM GRAFISK AS<br />
WWW.ZUM.NO<br />
OPPLAG: 2500<br />
TAKK TIL:<br />
ATMA<br />
IVAR JOHANSEN<br />
JO RAKNES<br />
HEIKKI HOLMÅS<br />
MAGNUS HELGESEN<br />
GRAND PEOPLE<br />
PÅL VEGARD HAGESÆTHER<br />
ÅSHILD YRI AAGREN<br />
JOAR NANGO<br />
NORGES ARKITEKTERS LANDSFORBUND<br />
REMI NILSEN<br />
TIM LAING<br />
EDDIE RØRVIG<br />
BRAKKEBYGRENDA<br />
JOANNA SVERDRUP<br />
KJETIL VELO<br />
ANINE NONSHAGEN<br />
JAN BERNINGEROTH<br />
LEA MARIA KLAABORG<br />
PETER AMDAM<br />
HEDDA GIERTSEN<br />
ANNE-CATHRINE VABØ OG SENTER FOR BYØKOLOGI<br />
JULIE L. PORTER<br />
HALVOR W ELLEFSEN<br />
CHRISTINA C. TOLFSEN<br />
CHRISTIN MALEN ANDREASSEN<br />
ANETTE GARPESATD<br />
BLITZ<br />
HAUSMANIA<br />
RINTALA OG EGGERTSON MED STUDENTER FRA<br />
FINLAND OG ISLAND SOM DELTOK I BYGGINGEN AV<br />
UTSTILLINGEN.<br />
OKKUPANTENE I MOSSEVEIEN 65-67<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011
Innovativ A<strong>ut</strong>onomi<br />
Remi Nilsen / Ansvarlig redaktør, norske Le Monde diplomatique.<br />
«Privat eiendom har gjort <strong>oss</strong> så dumme <strong>og</strong> enfoldige,»<br />
skriver Marx i et av sine tidligere skrifter, «at et objekt<br />
bare er vårt når <strong>vi</strong> eier det, når det eksisterer for <strong>oss</strong> som<br />
kapital.» 1<br />
Det går sjelden en dag <strong>ut</strong>en at det rapporteres om<br />
stigende boligpriser, i nåtid eller nær framtid, som<br />
noe positivt. H<strong>vi</strong>s det dreier seg om en framtidig hendelse,<br />
rapporteres det <strong>ut</strong>en unntak med den forunderlige<br />
verbkonstruksjonen «prisene skal opp» – ikke<br />
prisene ’<strong>kom</strong>mer <strong>til</strong>’ å stige eller ’<strong>vi</strong>l’ stige, men skal,<br />
som om de er deres indre kall. Bolig er en investering,<br />
understrekes det <strong>til</strong> det kjedsommelige, som om<br />
det er dens reelle essens bakenfor enhver bruksverdi,<br />
<strong>og</strong> sistnevntes eksistensberettigelse nettopp er å øke<br />
boligens bytteverdi. Omsetning av kapital genererer<br />
enda mer kapital, <strong>og</strong> skaper økonomisk vekst: 7,4<br />
prosent av Norges BNP i 2010 var kjøp <strong>og</strong> salg av<br />
bolig. 2 Dette er en be<strong>vi</strong>sst politikk, langt <strong>ut</strong>over økonomiske<br />
kalkyler.<br />
Den tidligere amerikanske sentralbanksjefen Alan<br />
Greenspan innrømmet dette vel<strong>vi</strong>llig før den amerikanske<br />
boligboblen sprakk i 2008: «Jeg mente, <strong>og</strong><br />
mener fortsatt, at det økte antallet boligeiere <strong>vi</strong>lle<br />
skape større oppsl<strong>ut</strong>ning om markedskapitalismen.<br />
Jeg mente altså, <strong>og</strong> gjør det fortsatt, at <strong>ut</strong><strong>vi</strong>delsen av<br />
indi<strong>vi</strong>duell boligeierskap var verdt den økte risikoen.<br />
For å beskytte eiendomsretten, som er essensiell i<br />
en markedsøkonomi, kreves det en kritisk masse av<br />
boligeiere som kan sikre den politisk støtte.» 3 Boligeierne<br />
blir frams<strong>til</strong>t som investorer på et marked. Boligens<br />
prisstigning fetisjeres, fordi investeringen aldri<br />
<strong>vi</strong>l kunne realiseres i kapital så lange man er tvunget<br />
<strong>til</strong> å finne seg en ny bolig i det samme markedet.<br />
“ Okkupasjon av tomme bygninger<br />
<strong>og</strong> tomter er i planetens<br />
slumbyer eneste mulighet<br />
for svært mange. En situasjon<br />
som er nokså fjern fra dagens<br />
relativt velstående europeiske<br />
<strong>og</strong> især norske byer.”<br />
I dette skjemaet er det ikke nødvendig<strong>vi</strong>s bare boligens<br />
fysiske kvaliteter som angir bytteverdien, like<br />
<strong>vi</strong>ktig er de mindre håndfaste, men lett gjenkjennelige<br />
«eksternalitetene» – de som får boligene <strong>til</strong> å være<br />
dobbelt så dyre i enkelte nabolag. Eksternalitetene<br />
er omgivelsene, folkene, sameksistensen – byens mytiske,<br />
men svært reelle vesen, forsøkt oppsummert<br />
i byplanleggingens nye moteord: Allmenningen, det<br />
offentlige fellesområdet.<br />
Her deles byen inn i to atskilte deler, enten privat eller<br />
offentlig, som om det ikke fantes annet – på tr<strong>oss</strong><br />
av at nettopp det på godt <strong>og</strong> vondt er situasjonen for<br />
over én milliard mennesker. 4 Okkupasjon av tomme<br />
bygninger <strong>og</strong> tomter er i planetens slumbyer eneste<br />
mulighet for svært mange. En situasjon som er nokså<br />
fjern fra dagens relativt velstående europeiske <strong>og</strong><br />
især norske byer. Boligmangel <strong>og</strong> fattigdom er bestanddeler<br />
som ikke bør fornektes i husokkupasjon i<br />
Europa. Men minst like sentralt står ideen om husokkupasjon<br />
som «sosiale fabrikker» for å skape frirom<br />
<strong>og</strong> alternativer <strong>til</strong> nettopp det som driver fram mangelsituasjonen.<br />
Den første store bølgen av husokkupasjon etter andre<br />
verdenskrig fant sted i London. Mislykket boligpolitikk<br />
på 30-tallet <strong>og</strong> bombing under krigen skapte en<br />
ak<strong>ut</strong>t boligmangel etter krigen, særlig for hjemvendte<br />
soldater. Flere tusen okkuperte alt fra nedlagte militærleirer<br />
<strong>til</strong> luksusleiligheter. Den politiske agendaen<br />
var entydig, slik et manifest fra 1946 <strong>ut</strong>trykker det:<br />
«Vi forakter det inhumane i et lovverk som kan handle<br />
slik på vegne av eiendomsretten, <strong>og</strong> mot menneskers<br />
velferd.» 5 Men da kimen av en ny bølge av husokkupasjon<br />
dukket opp 25 år senere, ikke bare i London<br />
men i en rekke vesteuropeiske byer, var den politiske<br />
agendaen betraktelig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>det. I denne <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen står<br />
den opprinnelig italienske a<strong>ut</strong>onomi-bevegelsen sentralt.<br />
Italia opplevde i etterkrigstiden en rask urbanisering<br />
<strong>og</strong> industrialisering der den rurale befolkningen falt<br />
fra 43,9 prosent i 1951 <strong>til</strong> 18,8 prosent i 1971. Mange<br />
<strong>kom</strong> fra sør for å jobbe i fabrikkene i nord. Kårene<br />
i fabrikkene <strong>og</strong> høye bo<strong>ut</strong>gifter radikaliserte store<br />
deler av arbeiderne, ikke bare for bedre arbeids<strong>vi</strong>lkår<br />
<strong>og</strong> lønninger, men <strong>og</strong>så mot samlebåndsarbeidets<br />
monotoni <strong>og</strong> lønnsarbeidet i seg selv. «Selvstyre på<br />
“På sl<strong>ut</strong>ten av 70-tallet var<br />
30.000 av Kreuzbergs 145.000<br />
innbyggere husokkupanter.”<br />
gulvet» ble et slagord, i opposisjon <strong>til</strong> <strong>kom</strong>munistpartiet<br />
<strong>og</strong> fagforeningene som de ikke følte seg representert<br />
av. Utover 60-tallet ble det etablert varige<br />
bånd mellom arbeider- <strong>og</strong> studentbevegelsene, <strong>og</strong><br />
streiker ble ledet av a<strong>ut</strong>onome <strong>kom</strong>iteer i fabrikkene,<br />
ofte i konflikt med de etablerte fagforeningene, med<br />
radikale krav om å avskaffe lønnsarbeidet <strong>og</strong> bedriftshierarkiet.<br />
Bevegelsen ble artikulert av ulike grupper som i<br />
1973 ble <strong>til</strong> A<strong>ut</strong>onomia Operaia (Arbeidernes a<strong>ut</strong>onomi),<br />
en løselig sammensetning av arbeidere,<br />
akti<strong>vi</strong>ster <strong>og</strong> motkulturelle. Intellektuelle som Antonio<br />
Negri, Bifo Berardi <strong>og</strong> Mario Tronti formulerte<br />
tesene om at arbeiderklassen er historiens <strong>og</strong> produksjonens<br />
reelle drivkraft, med implikasjonen at<br />
enhver forstyrrelse fra arbeiderne i <strong>ut</strong><strong>vi</strong>det forstand<br />
<strong>vi</strong>l framt<strong>vi</strong>nge innovasjon i produksjonsprosessen <strong>og</strong><br />
samtidig at arbeiderne <strong>vi</strong>l kunne organisere seg selv<br />
<strong>ut</strong>enfor kapitalistiske produksjonen <strong>og</strong> de eksisterende<br />
politiske institusjonene. A<strong>ut</strong>onomia åpnet for<br />
alternative levesett, en av<strong>vi</strong>sning av kapitalismens<br />
«realsubsumering» av det menneskelige livet i sin<br />
helhet under kapitalismen <strong>vi</strong>a forbrukersamfunnet<br />
<strong>og</strong> snyltingen på bylivets kreati<strong>vi</strong>tet. «A<strong>ut</strong>onomi er<br />
en undergra<strong>vi</strong>ng av den institusjonaliserte politikken<br />
<strong>til</strong> fordel for direkte demokrati <strong>og</strong> spontan organisering».<br />
6<br />
I Milano mobiliserte disse gruppene i 1971 for å<br />
verne om husokkupanter som politiet forsøkte å<br />
kaste <strong>ut</strong>, med barrikader <strong>og</strong> opptøyer. Dette ga støtet<br />
<strong>til</strong> nye lokale organiseringsformer, sentrert rundt<br />
«sosialsentre» <strong>og</strong> en formulering av a<strong>ut</strong>onomi i «den<br />
sosiale fabrikken» altså livet <strong>ut</strong>enfor fabrikken i takt<br />
med endring mot a<strong>vi</strong>ndustrialisering av samfunnet.<br />
I Milano i 1977 var over femti bygninger okkupert<br />
med 35 000 innom okkupasjonene.<br />
A<strong>ut</strong>onomia-bevegelsen, spredde seg <strong>ut</strong>over 70-tallet<br />
<strong>til</strong> større deler av Vest-Europa, men fant et særlig<br />
ekko i Vest-Berlin på sl<strong>ut</strong>ten av 70-tallet med de<br />
tyske a<strong>ut</strong>onome. Vest-Berlin var den gang som i<br />
dag en magnet for radikale, mye på grunn av at<br />
de i den vesttyske føderasjonen slapp militærtjeneste<br />
fordi Berlin ikke formelt var en del av Vest-<br />
Tyskland, men styrt av de allierte. På midten av<br />
70-tallet førte økonomisk resesjon <strong>og</strong> elendig<br />
boligpolitikk <strong>til</strong> ak<strong>ut</strong>t boligkrise med 50 000<br />
berlinere på desperat boligjakt, mens det var<br />
antatt 7000–17.000 ledige boliger <strong>og</strong> leiligheter,<br />
i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> 40.000 leiligheter som<br />
skulle renoveres eller kondemneres. Så<br />
berlinerne gjorde det naturlige, de bosatte<br />
seg i disse, særlig i Kre<strong>ut</strong>zberg der det<br />
fantes mange tomme bygg: På sl<strong>ut</strong>ten<br />
av 70-tallet var 30.000 av Kreuzbergs<br />
145.000 innbyggere husokkupanter.<br />
Fredag 12. desember 1980 besl<strong>ut</strong>tet<br />
myndighetene i Berlin å kaste <strong>ut</strong><br />
mange av husokkupantene i bydelen.<br />
ARTIKKEL / Remi Nilsen<br />
Br<strong>ut</strong>ale sammenstøt med politiet, førte <strong>til</strong> motreaksjoner<br />
rundt omkring i Vest-Tyskland, som ledet <strong>til</strong><br />
konsolidering av a<strong>ut</strong>onomen-bevegelsen med rask<br />
spredning <strong>til</strong> andre land <strong>og</strong> Norge med bl.a. Blitz.<br />
Selv om bevegelsen <strong>og</strong> de mange mer eller mindre<br />
koherente ideene rundt husokkupasjoner har gått<br />
gjennom mange transformasjoner <strong>og</strong> problematiske<br />
trekk siden den gang, er ikke behovet for bevegelser<br />
som <strong>ut</strong>fordrer den rådende bolig- <strong>og</strong> byideol<strong>og</strong>ien<br />
blitt mindre. Det er en trist skue å daglig gå forbi<br />
både Hausmannsgate 42 <strong>og</strong> Torgata 13 (Youngelen),<br />
forbi de gjenmurte <strong>vi</strong>nduene som sannsynlig<strong>vi</strong>s <strong>vi</strong>l<br />
forbli i denne livløse <strong>til</strong>standen inn<strong>til</strong> forfall med påfølgende<br />
rivning gjør bygningene klare for å transformeres<br />
<strong>til</strong> globaliseringsarkitektoniske stål- <strong>og</strong> glasshyllester<br />
<strong>til</strong> det falske innsynet, slik Bjør<strong>vi</strong>ka er i ferd<br />
med å transformeres <strong>til</strong> en inert vegg av <strong>ut</strong>datert<br />
finanskapitalisme.<br />
Det er blitt populært å forsvare husokkupasjonene<br />
som en slags rugekasser for kreati<strong>vi</strong>tet <strong>og</strong> kultur,<br />
men problemet er om man ikke ser bakenfor dette<br />
stadig <strong>til</strong>bakevendende kravet om at motkultur må<br />
settes inn i en «kulturkapitalistisk» l<strong>og</strong>ikk. Tidligere<br />
i år tok de spanske indignados arven fra a<strong>ut</strong>onomi<br />
<strong>ut</strong> på offentlige plasser <strong>og</strong> torg, for å gjøre dem<br />
“...slik Bjør<strong>vi</strong>ka er i ferd med<br />
å transformeres <strong>til</strong> en inert<br />
vegg av <strong>ut</strong>datert finanskapitalisme.”<br />
<strong>til</strong> arenaer for innovativt demokrati i opposisjon <strong>til</strong><br />
den a<strong>ut</strong>oritære økonomiske politikken som har blitt<br />
innstiftet over store deler av verden. Denne sosiale<br />
eksperimentering med styring av lokalmiljø <strong>og</strong> by,<br />
kan <strong>vi</strong>se vei i kampen mot de kreftene som gjør <strong>oss</strong><br />
dumme, fordi <strong>vi</strong> bare tror noe har verdi <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> det eies.<br />
1 Karl Marx, «Økonomisk-filosofiske manuskripter», 1844.<br />
2 Tall fra Statistisk sentralbyrå, ssb.no.<br />
3 Alan Greenspan, The Age of Turbulence – Adventures in a New World,<br />
Penguin Press, London/New York, 2007, s. 233.<br />
4 Mike Da<strong>vi</strong>s, Planet of Slums, 2004.<br />
5 Kesia Reeve, «Squatting since 1945» in Peter Somer<strong>vi</strong>lle <strong>og</strong> Nigel Sprigings,<br />
Housing and social policy: contemporary themes and critical perspectives,<br />
Ro<strong>ut</strong>ledge, London, 2005.<br />
6 Georgy Katsiaficas, The Subversion of Politics, AK Press, Oakland/<br />
Edinburgh, 2006.<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 3
HISTORIE / Okkupasjoner<br />
Okkupasjoner<br />
i Oslo<br />
1969-2011<br />
00<br />
21<br />
4<br />
01<br />
02<br />
03<br />
04<br />
05<br />
06<br />
07<br />
08<br />
09<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
Hjelmsgate 3<br />
(1969)<br />
Garverigården Hjelmsgate 3 ble okkupert i 1969,<br />
<strong>og</strong> fikk snart leiekontrakt med <strong>kom</strong>munen. Huset<br />
ble på 70-tallet <strong>ut</strong>satt for trusler om ri<strong>vi</strong>ng, men<br />
etter iherdig innsats ble det vernet i 1979 av Oslo<br />
bystyre. I 1981 ble huset overlevert <strong>til</strong> Stiftelsen<br />
Arbeidskollektivet<br />
Schrøningsgate 32<br />
(1975)<br />
-<br />
Lar<strong>vi</strong>ksveien 124<br />
(1978)<br />
En tverrpolitisk gruppe mennesker okkuperte<br />
et gammelt hus i lar<strong>vi</strong>ksveien 124 som<br />
<strong>kom</strong>munestyret <strong>vi</strong>lle selge <strong>til</strong> private eiere.<br />
Huset hadde i lengre tid vært <strong>til</strong>holdssted for<br />
flere <strong>ut</strong>eliggere, som trengte sted å sove.<br />
Skippergata 6b<br />
(1981-1982)<br />
UNGMOB planlegger <strong>og</strong> tar initiativet <strong>til</strong><br />
okkupasjonen av Skippergata 6 <strong>og</strong> 6b.<br />
Husokkupasjoner sprer seg <strong>til</strong> Trondheim,<br />
Stavanger, Tromsø, Bergen <strong>og</strong> Haugesund.<br />
Denne okkupasjonen ble forløperen <strong>til</strong> Blitz.<br />
Gården ble revet i 1982.<br />
Skippergata 8<br />
(1981-1982)<br />
-<br />
Pilestredet 30/Blitz<br />
(1982)<br />
Skippergata oppgis <strong>og</strong> Ungmob forhandler i løpet av<br />
januar/februar seg frem <strong>til</strong> en avtale med Oslo<br />
Kommune om gjenhusing av beboerne, arbeid <strong>og</strong> et<br />
ungdomshus i Pilestredet 30c, men avspist med en<br />
leiekontrakt på kun 6 måneder. Blitz ble da en<br />
okkupasjon.<br />
Dahlheimveien 2<br />
(1982)<br />
-<br />
Tromsøgata 8<br />
(1982)<br />
-<br />
Ullevålsveien 4<br />
(1982)<br />
-<br />
Korsgata<br />
(1982)<br />
-<br />
Nedregata<br />
(1982)<br />
-<br />
Trondheimsveien 88/90<br />
(1982)<br />
-<br />
Stolmakergata<br />
(1982)<br />
-<br />
Boligdirektørens kontor<br />
(1982)<br />
En rekke aksjoner mot spekulativ <strong>og</strong><br />
fordyrende byfornyelse under slagordet<br />
"Gata er vår - men den er faen så kald å bo<br />
på" Boligsjefens kontor okkuperes i protest<br />
mot <strong>ut</strong>kastelsene av de okkuperte husene <strong>og</strong><br />
Markveien 61<br />
(1982)<br />
Den <strong>kom</strong>munale gården Markveien 61, hvor<br />
mange fra Skippergata/Blitz bor, blir stormet<br />
av politiet. 6 beboere dømmes <strong>til</strong> opp<strong>til</strong> 4<br />
måneders fengsel for påstått vold mot politiet.<br />
Ullevålsveien 102b<br />
(1983)<br />
Endte med at politiet aksjonerte <strong>og</strong> huset ble<br />
revet.<br />
Pilestredet 83<br />
(1983)<br />
Avsl<strong>ut</strong>tet med politiaksjon <strong>og</strong> <strong>ut</strong>kastelse.<br />
Toftesgate<br />
(1983)<br />
Endte med arrestasjoner <strong>og</strong> bank.<br />
Schous plass 5<br />
(1983)<br />
Pressekonferanse <strong>og</strong> demonstrasjon mot<br />
Oslos boligpolitikk som endte i arrestasjoner<br />
Pilestredet 45b<br />
(1983)<br />
Den 30. oktober 1983 okkuperte over hundre<br />
ungdommer Pilestredet 45b etter nøye<br />
planlegging, <strong>og</strong> huset ble hurtig barrikadert<br />
at politiet ikke rakk å aksjonere.<br />
Pilestredet 45b ble foreløpig legalisert med<br />
korttidskontrakt.<br />
Pilestredet 47<br />
(1983)<br />
Samme år ble Pilestredet 47 okkupert. Dette<br />
ble tømt <strong>og</strong> revet lille juleaften 1983, slik at det<br />
ble jul på gata for beboerne.<br />
Olav Ryes Plass 10<br />
(1983-85)<br />
-<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
Fyrstikkaleen<br />
(1984)<br />
Et par hus i Fyrstikkalleen ble okkupert i 1984.<br />
Storgata 36<br />
(1984)<br />
Blitz deltar i dannelsen av Arbeidsløses Forening,<br />
<strong>og</strong> det okkuperes lokaler for foreningen i Storgata<br />
36, den gamle "Dagsen" eller Prins Christian<br />
Augusts Minde<br />
Akersgata 21<br />
(1985)<br />
Endte med en br<strong>ut</strong>al <strong>ut</strong>kastelse.<br />
Drammensveien 165-167<br />
(1985)<br />
-<br />
Borggata 14<br />
(1985)<br />
-<br />
Fr<strong>og</strong>nerveien 8-10<br />
(1985)<br />
-<br />
Brinken53<br />
(1985)<br />
-<br />
Heimdalsgata 23<br />
(1985)<br />
-<br />
Breigata 20<br />
(1985)<br />
-<br />
Hedmarksgata 7/9/11<br />
(1986)<br />
Hedmarksgata 7, 9 <strong>og</strong> 11 okkuperes.<br />
19. februar, 1987: Demonstrasjon mot OBOS for<br />
trusler om <strong>ut</strong>kastelse av okkupantene i<br />
Hedemarksgaten.<br />
Geitmyrsveien 33<br />
(1986)<br />
Blitz går inn på Oslo bystyrets julebord <strong>og</strong> spiser<br />
opp maten deres i protest mot<br />
budsjettnedskjæringene.<br />
6. januar, 1988: Eierne av det okkuperte<br />
Geitmyrsveien 33, Oslo Menighetspleiers<br />
Felles<strong>ut</strong>valg, krever at beboerne blir kastet <strong>ut</strong> <strong>og</strong><br />
Langesgate 3<br />
(1987)<br />
Langes gate 3 okkuperes <strong>og</strong> barrikaderes av et<br />
100-talls mennesker.<br />
21. august, 1987: Beredskapstroppen stormer<br />
Langesgate 3 <strong>og</strong> tømmer huset.<br />
Grønland 30-32<br />
(1987)<br />
50 boligløse okkuperer de 27 tomme leilighetene<br />
i Grønland 30-32.1. juni, 1987: Det okkuperte<br />
huset i Grønland 30 stormes <strong>og</strong> tømmes ved en<br />
meget br<strong>ut</strong>al politaksjon, hvor de slår seg inn<br />
med gravemaskin. 70 personer bankes <strong>og</strong><br />
Toftesgate 61<br />
(1989)<br />
20 unge boligløse blitzere okkuperer Toftesgate<br />
61.<br />
5. januar, 1990: Gravemaskinen som skulle rive<br />
Toftesgate 61 får ingenting gjort pga. sukker på<br />
tanken. Fire personer pågrepet for å hindre ri<strong>vi</strong>ng<br />
Alnafetgata 5<br />
(1989)<br />
Ni blitzere arrestert <strong>og</strong> banket for å forsøke å<br />
hindre en <strong>ut</strong>kastelse i Alnafetgate, politiet hjalp<br />
en hushai i stedet for beboerne.<br />
Krusesgate 7/9<br />
(1988-2001)<br />
-<br />
Thorvald Meyersgate 41<br />
(1990)<br />
Politiet stormer det okkuperte huset i Thv.<br />
Meyersgate 41. 12 personer arresteres etter å ha<br />
forsvart seg.<br />
Storo Gård<br />
(1990)<br />
-<br />
Økernveien 11-13<br />
(1991)<br />
-<br />
Toftesgate 18<br />
(1991)<br />
Boligløse blitzere okkuperer Toftesgate 18.<br />
25. juni, 1991: Okkupantene i Toftesgate 18 klarer<br />
å motstå all tåregass politet skyter inn i huset, <strong>og</strong><br />
kaster murstein slik at politiet må gi opp å tømme<br />
huset.<br />
Politiet tømmer Toftesgate 18 første gang, politiet<br />
heises opp i kran <strong>og</strong> sager seg gjennom taket. Hele<br />
Grünerløkka er stengt av politsperringer.<br />
7. juli, 1991: Toftesgate 18 blir okkupert igjen.<br />
10. juli, 1991: 150 politifolk stormer huset <strong>og</strong><br />
Mustadsvei 3<br />
(1994)<br />
-<br />
Saxegaardsgata 8 <strong>og</strong> 11<br />
(1996)<br />
-<br />
44<br />
45<br />
46<br />
47<br />
48<br />
49<br />
50<br />
51<br />
52<br />
42<br />
Hausmannsgate 34<br />
(1999)<br />
Vinteren 1999 tok Hausmann BA kontakt med<br />
Statsbygg med det formål å leie de tomme, forfalne<br />
lokalene i Hausmannsgate 34 <strong>og</strong> Brenneriveien 1 <strong>til</strong><br />
kulturhusformål. De første kunstnerne tok bygget i<br />
bruk høsten/<strong>vi</strong>nteren 2000. I januar 2004 kjøpte<br />
Oslo Kommune Hausmannskvartalet av Statsbygg,<br />
med det formål å opprettholde driften av<br />
Hausmannsgate 40<br />
(1999)<br />
"Prosjekt Vestbredden" retter seg mot personer<br />
som av ulike årsaker er i en beklemt<br />
bosituasjon <strong>og</strong> ikke har økonomiske midler <strong>til</strong> å<br />
klare seg på det ordinære boligmarkedet.<br />
St Hallvards gate<br />
(2000)<br />
-<br />
Enebakkveien 37<br />
(2004)<br />
Enebakkveien 37 (E37) skal være et byøkol<strong>og</strong>isk<br />
pilotprosjekt som demonstrerer hvordan<br />
økol<strong>og</strong>iske, sosiale <strong>og</strong> økonomiske mål kan<br />
underbygge <strong>og</strong> forsterke hverandre.<br />
Olav Ryes Plass 2<br />
(2005)<br />
-<br />
Mor Godhjerta<br />
(2005)<br />
Okkupert for å belyse <strong>og</strong> hjelpe de eldre i en<br />
vanskelig situasjon.<br />
Trosterud<strong>vi</strong>llaen<br />
(2005)<br />
Foreningen er en upolitisk <strong>og</strong> allmennyttig<br />
forening, som er registrert i Brønnøysundregistrene.<br />
Foreningen ble stiftet i 2006 med det<br />
formål at Trosterud<strong>vi</strong>llaen <strong>og</strong> hageanlegget<br />
ivaretas, <strong>og</strong> legges <strong>til</strong> rette for allmenn<br />
benyttelse<br />
Hausmannsgate 42<br />
(2005)<br />
Natt <strong>til</strong> søndag 9. oktober 2005 ble<br />
Hausmannsgate 42 inntatt av en gruppe<br />
pønkere <strong>og</strong> friks. Organisert i gjennom<br />
nettverket i Oslo Boligaksjon (OBA) gikk<br />
aksjonistene inn <strong>og</strong> okkuperte huset som da<br />
hadde stått tomt over flere år. Dette ble<br />
startskuddet for Oslos niende offisielle<br />
Ormsundveien 14<br />
(2005)<br />
Et <strong>kom</strong>munalt pilotprosjekt på byøkol<strong>og</strong>i, der<br />
beboerne skal prøve <strong>ut</strong> byøkol<strong>og</strong>i <strong>og</strong><br />
brukermed<strong>vi</strong>rkning i praksis. I samarbeid med<br />
<strong>kom</strong>muna <strong>og</strong> arkitekt legger <strong>vi</strong> planer for<br />
hvordan <strong>vi</strong> skal rehabilitere den gamle tre<strong>vi</strong>llaen<br />
fra 1896.<br />
53<br />
54<br />
55<br />
56<br />
57<br />
58<br />
59<br />
55<br />
Skar leir<br />
(2010)<br />
25<br />
F<strong>oss</strong>veien 20<br />
(2007)<br />
Er i dag del av Kunsthøyskolen i Oslo<br />
Den 13 februar, 2010, ble leiren inntatt av husokkupanter<br />
som opprettet Øko-bokollektiv Skar. Det ble først<br />
antatt at dette var de samme personene som kun få<br />
dager tidligere ble kastet <strong>ut</strong> fra Hausmannsgate 42 i<br />
Oslo, men dette ble senere av<strong>vi</strong>st av en talsmann for<br />
Holmenkollen leir<br />
(2010)<br />
SKAM bokollektiv.<br />
Tidligere okkupanter av Skar leir<br />
Kastet <strong>ut</strong> av politiet.<br />
Torggata 13<br />
(2011)<br />
Eiet av Entra Eiendom<br />
Stått tom siden 2002.<br />
Vernet<br />
M<strong>oss</strong>eveien 65-67<br />
(1983/2011)<br />
Denne eiendommen ble okkupert allerede i 1983.<br />
Det har bodd folk her inn<strong>til</strong> nylig. Eiendommen<br />
har for øvrig stor kulturhistorisk verdi med<br />
bebyggelse allerede i middelalderen. Under<br />
krigen var dette et gjemmested for jødene.<br />
Kongsveien 21<br />
(2011)<br />
Boligbygg eier eiendommen som er nærmeste<br />
nabo <strong>til</strong> Ekebergrestauranten.Den nokså<br />
gjengrodde eiendommen er tidligere blitt brukt<br />
som prestebolig, men har stått tom etter at den<br />
siste presten flyttet <strong>ut</strong> i fjor<br />
Brakkebygrenda<br />
(1999/2011)<br />
Byøkol<strong>og</strong>isk prosjekt hvor man bor i biler <strong>og</strong><br />
campingv<strong>og</strong>ner. Har vært bebodd av <strong>og</strong> på siden<br />
1999. Politiet har aksjonert <strong>og</strong> kastet <strong>ut</strong> folk ved<br />
to anledninger.<br />
37<br />
27<br />
POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
1<br />
00
16<br />
20<br />
15<br />
19<br />
5<br />
33<br />
24<br />
8<br />
32<br />
44 45 51<br />
3<br />
4<br />
56<br />
12<br />
53<br />
10<br />
48<br />
23<br />
57<br />
38<br />
9<br />
2<br />
14<br />
30<br />
21<br />
58<br />
41<br />
17<br />
18<br />
34<br />
49<br />
35<br />
29<br />
43<br />
52<br />
7<br />
26<br />
11<br />
59 46<br />
36<br />
39<br />
6<br />
40<br />
28<br />
47<br />
31<br />
22<br />
HISTORIE / Okkupasjoner<br />
50<br />
QR-LINK TIL<br />
GOOGLE MAPS<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 5
INTERVJU / Brakkebygrenda<br />
Brakkebygrenda<br />
Vi møter Joanna Sverdup, Kje<strong>til</strong> Velo <strong>og</strong> Anine Nonshagen på<br />
v<strong>og</strong>nplassen som kalles Brakkebygrenda i Gamlebyen i Oslo.<br />
Mellom campingv<strong>og</strong>ner <strong>og</strong> husbiler er det bygget opp et lite<br />
samfunn på den tidligere branntomten. Nederst på tomten<br />
med <strong>ut</strong>sikt <strong>ut</strong> over t<strong>og</strong>sporene i Kværnerdalen er det bygget<br />
en liten overdekket terrasse som fungerer som møteplass for<br />
beboerne. De tre <strong>vi</strong> møter forteller om en okkupasjon med lang<br />
historie. Allerede i 1999 okkuperte man eiendommen med ønske<br />
om å drive et byøkol<strong>og</strong>isk prosjekt. Dette prosjektet levde i<br />
åtte år men da huset som stod på tomta ble revet, en brannruin,<br />
ble <strong>og</strong>så de daværende okkupantene kastet <strong>ut</strong>. I årene etter<br />
stod det tomt før den nåværende gruppen flyttet inn på tomten<br />
høsten 2010. Eieren er privat <strong>og</strong> har vært den samme gjennom<br />
hele perioden. I det <strong>vi</strong> snakker med dem har de akkurat feiret<br />
ett år i Brakkebygrenda<br />
Hva slags mennesker er det som bor på området nå?<br />
Johanna: Vi er fjorten stykker som bor her inkludert<br />
gjester. Noen er kjærestepar, men de fleste bor alene i sine<br />
v<strong>og</strong>ner. Det bor ingen familier her for øyeblikket, det er<br />
barn som bor her i kortere perioder, men de har et sted å<br />
bo <strong>ut</strong>enom okkupasjonen. De fleste som bor her er norske<br />
men det er <strong>og</strong>så gjester fra Sverige, Tyskland <strong>og</strong> Frankrike.<br />
Kje<strong>til</strong>: Det finnes mange v<strong>og</strong>nplasser rundt om i Europa <strong>og</strong><br />
folk flytter rundt mellom dem. Men det er klart at det er<br />
litt lenger mellom dem som <strong>kom</strong>mer opp hit <strong>til</strong> det som<br />
er den nordligste v<strong>og</strong>nplassen i Europa. Det er betraktelig<br />
større akti<strong>vi</strong>tet i Tyskland, Sveits <strong>og</strong> Frankrike. Hele bevegelsen<br />
rundt v<strong>og</strong>nplassene startet i Berlin etter at muren<br />
falt <strong>og</strong> det ble frigjort arealer med uklare eierforhold. Ulike<br />
mennesker begynte å ta i bruk jorden <strong>og</strong> slo seg ned med<br />
campingv<strong>og</strong>ner <strong>og</strong> busser. Deretter har det spredt seg<br />
<strong>ut</strong>over Europa slik at et internasjonalt nettverk har dannes.<br />
Anine: Noen fra den enheten som nå er en del av Brakkebygrenda<br />
har tidligere deltatt i andre okkupasjoner i Oslo,<br />
så det er helt klart en nomadisk struktur. Noen av v<strong>og</strong>nene<br />
er <strong>og</strong>så her på mer midlertidige besøk. Men okkupasjonen<br />
som helhet er tenkt som permanent. Vi ønsker å bygge noe<br />
varig her.<br />
Kje<strong>til</strong>: Sammenlignet med en leilighetsblokk er det selvfølgelig<br />
nomadisk <strong>og</strong> ganske ustabilt men for <strong>oss</strong> kjennes det<br />
som en permanent situasjon.<br />
Hva finnes av infrastruktur på området?<br />
Anine: Vi har leid byggestrøm som <strong>vi</strong> deler, men på sikt<br />
ønsker <strong>vi</strong> å produsere energien lokalt.. Bortsett fra det er<br />
<strong>vi</strong> ikke <strong>til</strong>knyttet offentlig infrastruktur.<br />
H<strong>vi</strong>lke økol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> økonomiske prinsipper ligger bak okkupasjonen?<br />
Hva kjennetegner det byøkol<strong>og</strong>iske prosjektet?<br />
Anine: Noe av det <strong>vi</strong>ktigste for <strong>oss</strong> er å jobbe for redusert<br />
forbruk. Terrassen <strong>vi</strong> sitter på er et godt eksempel på det,<br />
“Byøkol<strong>og</strong>i handler om å<br />
redusere forbruket i en bysituasjon...<br />
Gjennom å redusere<br />
forbruket kan <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så<br />
redusere avhengigheten av å<br />
stresse både med jobb <strong>og</strong> liv.<br />
Vi lager en situasjon der <strong>vi</strong><br />
kan bruke mer tid på andre<br />
<strong>vi</strong>ktigere ting <strong>og</strong> man kan roe<br />
ned <strong>og</strong> bruke tid på å delta i<br />
det kollektive livet.”<br />
den er bygget av forskalingsmaterialer som er renset <strong>og</strong><br />
gjenbrukt. Vi har <strong>og</strong>så små boenheter som ikke trenger<br />
mye oppvarming. Vi bruker ikke strøm <strong>til</strong> oppvarming.<br />
Kje<strong>til</strong>: Det handler om å <strong>vi</strong>se i praksis at det går an å<br />
leve med en radikalt redusert ressursbruk. Og det går an<br />
å leve på en helt annen måte en slik man blir fortalt av<br />
samfunnet. Det er selvfølgelig aktuelt i den tiden <strong>vi</strong> lever i<br />
å redusere både forbruk <strong>og</strong> energikonsum, for <strong>oss</strong> handler<br />
det om å gjøre noe i praksis, ikke bare prate om det.<br />
Anine: De som bor her har jobber <strong>ut</strong>enom, men det lave<br />
forbruket gjør at man kan jobbe mindre <strong>og</strong> ha mer tid <strong>til</strong><br />
å delta <strong>og</strong> bidra i kollektivet. Det er et <strong>vi</strong>ktig poeng i det<br />
a<strong>ut</strong>onome fellesskapet at man har mulighet <strong>til</strong> selv å delta<br />
med sin egen kreati<strong>vi</strong>tet <strong>og</strong> skaperkraft. Man betaler ikke<br />
noen for å gjøre det man kan gjøre selv. Det er en <strong>vi</strong>ktig del<br />
av ideol<strong>og</strong>ien. Bosetningen er styrt etter konsensusprinsip-<br />
6<br />
pet med allmøte en gang i uken. Treet som stikker opp<br />
av terrassen er et godt eksempel på resultatet av en slik<br />
konsensusbesl<strong>ut</strong>ning.<br />
Anine: Byøkol<strong>og</strong>i handler om å redusere forbruket i en<br />
bysituasjon. Det er noe annet enn på landsbygda hvor man<br />
har mer plass rundt seg. Gjennom å redusere forbruket<br />
kan <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så redusere avhengigheten av å stresse både med<br />
jobb <strong>og</strong> liv. Vi lager en situasjon der <strong>vi</strong> kan bruke mer tid<br />
på andre <strong>vi</strong>ktigere ting, man kan roe ned <strong>og</strong> bruke tid på å<br />
delta i det kollektive livet. Over tid ønsker <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så å produsere<br />
mer av maten <strong>vi</strong> spiser her i kollektivet. De som bor<br />
her betaler husleie etter evne for å dekke felleskasse <strong>og</strong><br />
strøm, men <strong>vi</strong> betaler ikke leie for bruk av tomten.<br />
“Et annet problem er at alt<br />
bygges i den høyeste standarden.<br />
Å kunne velge en lavere<br />
standard som er billigere<br />
<strong>og</strong> annerledes er <strong>og</strong>så en <strong>vi</strong>ktig<br />
frihet.”<br />
Hva er den politiske motivasjonen som ligger bak prosjektet<br />
<strong>og</strong> okkupasjonen?<br />
Anine: Det skal være folk i husene <strong>og</strong> tomme hus er<br />
ødeleggende for et nabolag. Det er et boligpolitisk poeng<br />
at det skal være mulig å bo <strong>og</strong>så for de som ikke ønsker,<br />
eller har mulighet, <strong>til</strong> å ta opp store lån for å kjøpe en<br />
leilighet. Noen ønsker å leve annerledes enn det samfunnet<br />
rundt ber dem om. De ønsker kanskje ikke å jobbe like<br />
mye som det kreves for å ha råd <strong>til</strong> en vanlig leilighet. I<br />
et selvdrevet boligkollektiv kan man leve på en helt annen<br />
måte.<br />
Kje<strong>til</strong>: Og man kan slippe å gå på NAV <strong>og</strong> leve på pengene<br />
fra staten. H<strong>vi</strong>s det var mer legalisert å bo annerledes<br />
kunne man frigjøre seg fra systemet <strong>og</strong> staten <strong>vi</strong>lle spare<br />
penger <strong>og</strong>så.<br />
Hva slags politiske endringer ønsker dere at okkupasjonen<br />
skal føre <strong>til</strong>?<br />
Kje<strong>til</strong>: Vi jobber for at det ikke bare skal aksepteres men<br />
<strong>og</strong>så legges <strong>til</strong> rette for at flere kan bo på denne måten.<br />
Tenk bare på studenter som står i boligkø <strong>og</strong> andre som<br />
behøver bolig. Man trenger ikke et avansert regelement<br />
for å legge forholdene <strong>til</strong> rette for at mange av dem kunne<br />
bodd i samfunn som dette. Man må kanskje ha noen<br />
systemer i forhold <strong>til</strong> sikkerhet, hygiene <strong>og</strong> konstruksjoner.<br />
Men det er nok av ubrukte tomter som står klar <strong>til</strong> å tas i<br />
bruk. Vi mener <strong>og</strong>så at man skal ha selvbestemmelse når<br />
det gjelder standarden på egen bolig. Selvbestemmelsen<br />
er et <strong>vi</strong>ktig aspekt innenfor den a<strong>ut</strong>onome bevegelsen. Det<br />
gir mulighet <strong>til</strong> å kontrollere sine egne omgivelser, <strong>til</strong> å<br />
bestemme hvordan sitt eget liv skal være.<br />
Anine: Jeg tror det er en lang prosess å på<strong>vi</strong>rke politikken<br />
<strong>og</strong> samfunnet. Nå har man okkupert i Oslo i mange år <strong>og</strong><br />
mye den siste tiden. Det begynner å bli mer forståelig for<br />
folk <strong>hva</strong> dette er for noe. De skjønner at det er en måte å<br />
leve på <strong>og</strong> at det kan være en del av byen. Vi har noen prinsipper<br />
i forhold <strong>til</strong> boligpolitikken som <strong>vi</strong> ønsker å endre,<br />
men det er ikke bare et politisk spørsmål. det er <strong>og</strong>så et<br />
ønske om å bo på en annen måte. Det handler om å være<br />
i et fellesskap sammen. Lage løsninger for kollektivet som<br />
man er en del av. Samarbeidet <strong>og</strong> fellesskapet er like <strong>vi</strong>ktig<br />
for <strong>oss</strong> som den politiske okkupasjonen.<br />
H<strong>vi</strong>lken rolle spiller det kulturelle pr<strong>og</strong>rammet i prosjektet?<br />
Anine: For <strong>oss</strong> er det <strong>vi</strong>ktig å gi et <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> nærmiljøet. Vi<br />
har for eksempel film<strong>vi</strong>sninger en eller to ganger i uken.<br />
Tidligere hadde <strong>vi</strong> et folkekjøkken som var åpent for alle.<br />
Den byøkol<strong>og</strong>iske kolonien kal være et åpent <strong>til</strong>bud i nabolaget.<br />
Jeg tenker at <strong>vi</strong> skal gi et <strong>til</strong>bud, men <strong>og</strong>så et rom<br />
for å gjøre prosjekter <strong>og</strong> det skal være åpent for de som<br />
<strong>kom</strong>mer <strong>ut</strong>enfra for å <strong>kom</strong>me <strong>og</strong> bidra. Det er <strong>vi</strong>ktig at<br />
man har en <strong>ut</strong>adrettet akti<strong>vi</strong>tet, men når det er sagt så er<br />
<strong>vi</strong> er først <strong>og</strong> fremst et boligprosjekt.<br />
Hvordan er forholdet <strong>til</strong> naboer <strong>og</strong> byens myndigheter?<br />
Anine: Forholdet <strong>til</strong> naboene er godt. Folk her i Gamle Oslo<br />
er åpne <strong>og</strong> har <strong>ønsket</strong> <strong>oss</strong> vel<strong>kom</strong>men. Vi føler at <strong>vi</strong> har<br />
støtte i det <strong>vi</strong> driver med. Det handler <strong>og</strong>så om hvordan<br />
man skal gå frem <strong>og</strong> hvor mye energi man skal bruke. Man<br />
ønsker seg selvfølgelig en <strong>vi</strong>ss grad av trygghet, men samtidig<br />
kan det være sunt med noe <strong>ut</strong>rygghet.<br />
Johanna: Vi har ikke noe særlig forhold <strong>til</strong> politikerne siden<br />
dette er en privat tomt, men <strong>vi</strong> har informert lokalpolitikerne<br />
i bydelen <strong>og</strong> følte <strong>vi</strong> ble godt mottatt av dem. Det<br />
har <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så opplevd tidligere da <strong>vi</strong> bodde på Skar leir. Da<br />
Nomadisk okkupasjon<br />
Nomader kjennetegnes ved en omreisende livss<strong>til</strong> <strong>ut</strong>en<br />
fast bosted. Historisk var det ofte grupper av jegere <strong>og</strong><br />
senere gjetere som reiste rundt på denne måten. Senere<br />
har man hatt grupper av reisende innenfor samfunn<br />
der majoriteten er bofast. De mest kjente i Europa er<br />
ulike Romani-grupper men det fins <strong>og</strong> lokale tradisjoner<br />
i Norge, England, Spania <strong>og</strong> andre land. Innenfor <strong>og</strong> i<br />
<strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> okkupant <strong>og</strong> akti<strong>vi</strong>stbevegelsene finnes<br />
det ulike grupper som lever mer eller mindre nomadisk.<br />
I England oppstod en kultur av reisende på 70 <strong>og</strong><br />
80-tallet knyttet <strong>til</strong> new-age bevegelsen. De reiste i konvoier<br />
bestående av gamle busser, lastebiler <strong>og</strong> bobiler <strong>og</strong><br />
samles <strong>til</strong> såkalte frie festivaler. Gjerne på steder med<br />
<strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> den engelske oldtiden som for eksempel<br />
Stonehenge. De møtte <strong>til</strong> dels stor motstand konflikten<br />
rundt festivalen ved Stonehenge endte med massearrestasjoner.<br />
Bakkebygrenda i Oslo er et eksempel på en<br />
såkalt V<strong>og</strong>nplass. V<strong>og</strong>nplassene oppstod først som <strong>ut</strong>formelle<br />
bosetninger i områdene som ble <strong>til</strong> overs etter<br />
Berlinmurens fall. Det finnes nå v<strong>og</strong>nplasser rundt i Europa<br />
<strong>og</strong> selv om mange er bofaste er det <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>skifting<br />
i mellom dem.<br />
Uformelle bosettinger<br />
Det finnes mange typer uformelle bosettinger rundt omkring<br />
i verden som bygges av ulike årsaker, men i de<br />
fleste <strong>til</strong>feller er det mennesker som flytter fra arbeidsledighet<br />
<strong>og</strong> fattigdom på landsbygden mot byene i håp om<br />
et bedre liv.<br />
I Tyrkia finnes det et juridisk sm<strong>ut</strong>thull som gjør at om<br />
man begynner å bygge etter solnedgang <strong>og</strong> flytter inn<br />
i et ferdig hus før soloppgang, kan ikke myndighetene<br />
rive huset neste dag, men må sette i gang en formell<br />
prosess med høringer foran en domstol. I de fleste <strong>til</strong>feller<br />
skjer ikke dette <strong>og</strong> den nyinnflyttede får bli. Disse<br />
husene kalles Gecekondu. Robert Neuwirth hevder i sin<br />
bok ”Shadow Cities” at halvpartene av innbyggerne i Istanbul,<br />
rundt 6 millioner mennesker, bor i slike hus.<br />
De Brazilianske favelaene <strong>og</strong> shantytowns som i Soweto<br />
i Sør Afrika <strong>og</strong> på grensen mellom Mexico <strong>og</strong> USA er<br />
andre slike uformelle bosettinger. Det er <strong>og</strong>så Pueblos<br />
jóvenes (”de unges by”) som omgir Lima <strong>og</strong> andre byer<br />
i Peru samt den kjente Cité Soleil på Haiti et eksempel<br />
på. I området av Cairo som heter al-Arafa finnes en stor<br />
gravplass som har blitt hjemmet <strong>til</strong> rundt 1 million mennesker.<br />
Mer uvanlig er ”Torre Da<strong>vi</strong>d” eller Da<strong>vi</strong>ds Tårn, i Caracas,<br />
en uferdig 45 etasjers skyskraper, <strong>ut</strong>en fasade, trapper<br />
som fører ingensteds <strong>og</strong> ingen elektrisitet eller vann,<br />
som huser over 2500 okkupanter. Å bo der er gratis, men<br />
folk betaler rundt 130 kroner i måneden for vedlikehold.<br />
I bygningen er det små hjørneb<strong>ut</strong>ikker oppover etasjene,<br />
nettkafeer, leiligheter som blir frisørsalonger…” Mike Da<strong>vi</strong>es,<br />
forfatteren av ”planet of slums” omtaler prosjektet<br />
som ”en åpenbar kandidat <strong>til</strong> et grønn skyskraper eksperiment”.<br />
hadde <strong>vi</strong> full støtte fra lokalpolitikerne som <strong>ønsket</strong> akti<strong>vi</strong>tet<br />
i området. På tr<strong>oss</strong> av dette ble <strong>vi</strong> likevel kastet <strong>ut</strong>.<br />
Anine: Området her i Gamlebyen er nå regulert <strong>til</strong> barnehage<br />
<strong>og</strong> fire boliger, men det ser ikke <strong>ut</strong> <strong>til</strong> at noe skal<br />
bygges. Det er en interessant tomt siden den ligger i Gamlebyen.<br />
Å grave mer enn fire meter ned gjør at det kreves<br />
arkeol<strong>og</strong>iske <strong>ut</strong>gravninger. Det er en dyr tomt å bygge <strong>ut</strong>.<br />
Kje<strong>til</strong>: Vi har vurdert en privat regulering men det er såpass<br />
radikalt at det er vanskelig å tro at det finnes politisk<br />
støtte for et slikt prosjekt. Det er likevel noe <strong>vi</strong> disk<strong>ut</strong>erer<br />
aktivt. Man har jo <strong>og</strong>så en begrenset mengde energi <strong>og</strong> det<br />
er mye jobb å bygge noe opp fra bunnen. Man skal skape<br />
noe sammen <strong>og</strong> involvere lokalbefolkningen. Det kan hende<br />
at det er ok at det er ulovlig.<br />
Hva synes dere om hvordan Oslo <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kler seg som by?<br />
Anine: Det mangler sosiale rom <strong>og</strong> det mangler kollektive<br />
løsninger. Oslo <strong>kom</strong>mune selger boligmassen sin samtidig<br />
som mange av boligene Boligbygg KF disponerer står<br />
tomme. Et annet problem er at alt bygges i den høyeste<br />
standarden. Å kunne velge en lavere standard som er billigere<br />
<strong>og</strong> annerledes er <strong>og</strong>så en <strong>vi</strong>ktig frihet.<br />
Kje<strong>til</strong>: Det er jævlig få som får sjansen <strong>til</strong> å delta. De med<br />
mye penger står foran i køen overalt. Bare se på Bjør<strong>vi</strong>ka –<br />
de bygger en by som bare blir mer <strong>og</strong> mer hom<strong>og</strong>en.<br />
Johanna: De bygger 8000 nye boliger – men for hvem. Det<br />
er ikke rom for vanlige mennesker å skaffe seg et sted å<br />
bo.<br />
POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011
Harald Nissen<br />
Harald Nissen har bakgrunn fra alternativbevegelsen i Trondheim<br />
<strong>og</strong> var med å starte opp Svartlamoen. Han er musiker<br />
<strong>og</strong> artist, som vokalist i bandene Det Glade Van<strong>vi</strong>dd <strong>og</strong> Albino<br />
Slug <strong>og</strong> som medlem av performancegruppen The Four. Han<br />
var aktiv på UFFA <strong>og</strong> i a<strong>vi</strong>sa Folk <strong>og</strong> Røvere. I de senere årene<br />
har han sittet i bystyret i Trondheim for Miljøpartiet De Grønne<br />
som leder for Kultur-, idrett- <strong>og</strong> friluftslivs<strong>kom</strong>iteen. Han har<br />
<strong>og</strong>så ledet Svartlamoen Næringsstiftelse som forvalter konsert-<br />
<strong>og</strong> andre næringslokaler på området. Harald er nå bosatt<br />
på Vålerenga i Oslo <strong>og</strong> er førstekandidat for Miljøpartiet De<br />
Grønne i Oslo. Vi møtte Harald på Grønland i Oslo for å snakke<br />
om <strong>ut</strong>fordingene med å skape et alternativt område i byen <strong>og</strong><br />
h<strong>vi</strong>lken på<strong>vi</strong>rkning det kan ha på bolig <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />
Husokkupantbevegelsen <strong>kom</strong> for alvor <strong>til</strong> Norge på begynnelsen<br />
av 80-tallet. Vi ber Harald fortelle litt om hvordan<br />
bevegelsen oppstod <strong>og</strong> sin egen bakgrunn <strong>og</strong> motivasjon<br />
for å delta.<br />
På mange måter mener jeg at skal må forstå 80-tallet for<br />
å forstå det moderne Norge. Det er da <strong>vi</strong> får en moderne<br />
bykultur i Norge. I <strong>ut</strong>elivsbransjen får man en liberalisering<br />
av skjenketider <strong>og</strong> etableringer. NRK-monopolet blir br<strong>ut</strong>t.<br />
Det oppstår <strong>og</strong>så to ekstreme ytterpunkter i Norsk bykultur<br />
med jappebølgen på den ene siden <strong>og</strong> Blitz <strong>og</strong> punk<br />
miljøet på den andre siden. Disse oppstår parallelt <strong>og</strong> er<br />
et godt bilde på sprengingen av det sosialdemokratiske<br />
rommet. På mange måter er det to <strong>kom</strong>plementære bevegelser.<br />
Okkupantbevegelsen oppstod allerede på seksti <strong>og</strong> syttitallet<br />
i Amsterdam, okkupasjon var jo veldig stort der i<br />
sin tid, selv om mye av det er borte nå. Det spredte seg<br />
<strong>ut</strong> over hele Europa på den tiden, men kanskje spesielt i<br />
Danmark, Tyskland <strong>og</strong> Nederland. Bevegelsen <strong>kom</strong> <strong>og</strong>så<br />
<strong>til</strong> Norge <strong>og</strong> ble kanskje først <strong>og</strong> fremst kjent gjennom okkupasjonen<br />
av Skippergata i Oslo, men <strong>og</strong>så med lignende<br />
prosjekter i andre byer. I Trondheim var okkupasjonen av<br />
Kjøpmannsgata en av de første. Jeg var med der <strong>og</strong> som i<br />
Skippergata gikk det <strong>og</strong>så <strong>til</strong> helvete. Brant ned.<br />
For <strong>oss</strong> var bolig det <strong>vi</strong>ktigste motivet i begynnelsen. Kulturhus<br />
hadde <strong>vi</strong> i UFFA-huset men det var ikke stort nok <strong>til</strong><br />
at <strong>vi</strong> kunne bo der. Vi hentet inspirasjon både fra Tyskland<br />
<strong>og</strong> Danmark, særlig Danmark der bokollektivene var <strong>kom</strong>met<br />
langt. Men generelt tror jeg bevegelsen ble drevet av<br />
behovet for et annet rom, et friere rom.<br />
Svartlamoen er et interessant forbilde i norsk sammenheng<br />
både fordi det er et relativt omfattende bymiljø <strong>og</strong><br />
fordi det har overlevd over en lang periode. Vi spør Harald<br />
om <strong>hva</strong> som var bakgrunnen for den okkupasjonen.<br />
Jeg er jo en av dem som var den første generasjonen<br />
beboere som flyttet inn på åttitallet. Vi var fire-fem stykker<br />
som flyttet inn i 87. Det som skilte miljøet i Trondheim fra<br />
miljøet i Oslo var at miljøet i Oslo var mye mer konfronterende.<br />
Det har nok med å gjøre at Blitz er sentralt plassert<br />
i bykjernen i Oslo mens Svartlamoen er mye mer perifer<br />
i forhold <strong>til</strong> bykjernen. Det var ingen som brydde seg om<br />
det <strong>vi</strong> drev med der <strong>ut</strong>e <strong>og</strong> gentrifisering var fremdeles et<br />
fremmedord. Det man fant på Svartlamoen var et område<br />
som var så nedslitt at <strong>kom</strong>munen som var eier bare lot<br />
det bli overtatt. Det er litt som i Berlin der man finner<br />
områder som er overlatt <strong>til</strong> forfallet. Det var det rommet <strong>vi</strong><br />
lette etter <strong>og</strong> tok. Det var mange ting som klaffet for <strong>oss</strong>.<br />
Kombinasjonen av en del folk som hadde mye kunnskap<br />
om hvordan man jobber med media <strong>og</strong> politikk var med å<br />
gjøre det <strong>til</strong> en suksess. De fleste okkupasjonsprosjekter<br />
går jo <strong>til</strong> helvete.<br />
Det som er spesielt med Svartlamoen er at det har lyktes.<br />
Og at det <strong>til</strong> sl<strong>ut</strong>t ble veldig stort, <strong>og</strong>så i Nordisk sammenheng.<br />
Det eneste man kan sammenligne det med i Norden<br />
er Christiania i København. Det er antagelig ikke så mange<br />
andre byer det kunne skjedd i heller. Kanskje i Bergen eller<br />
i Stavanger. Det krever en <strong>vi</strong>ss kritisk masse, <strong>og</strong> <strong>vi</strong> bor jo<br />
spredt i dette landet. I Tyskland kan det godt skje noe i en<br />
liten by, men det er det ofte kort vei <strong>til</strong> en større by.<br />
LA21<br />
INTERVJU / Harald Nissen<br />
“Lokal Agenda 21 er en handlingsrettet strategi for <strong>vi</strong>talisering<br />
av lokaldemokratiet <strong>og</strong> den <strong>kom</strong>munale planleggingen<br />
i <strong>vi</strong>dere<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen av <strong>kom</strong>munesamfunnet<br />
mot en bærekraftig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.” (Lokal Agenda 21- Fra<br />
miljøvern <strong>til</strong> bærekraftig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling, (Miljøverndepartementet<br />
20.11.1998)).<br />
Bærekraftig Ut<strong>vi</strong>kling<br />
En bærekraftig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling blir definert som en <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling<br />
som <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler dagens generasjoners behov <strong>ut</strong>en at<br />
det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter<br />
for å <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>le sine behov. Menneskenes behov<br />
kan grovt deles inn i grunnleggende behov, som må<br />
ivaretas for å sikre overlevelse på et <strong>vi</strong>sst minstenivå, <strong>og</strong><br />
mer sosio-kulturelt definerte eller sekundære behov som<br />
kan <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kles i mange retninger.”(St. meld. 58 (1996-97))<br />
Denne forskjellen gjorde at man i Trondheim hadde mer<br />
tid å bruke på innholdet i området. Det vokste frem mange<br />
prosjekter fra miljøet som magasinet Folk & Røvere, senere<br />
Gulliotin, <strong>og</strong> bokkafeen <strong>Ivar</strong> Matlaus som jeg var med å<br />
starte. Man bygget opp en base av kunnskap om politisk<br />
<strong>og</strong> kritisk arbeid. Det gjorde at man ikke bare jobbet som<br />
akti<strong>vi</strong>ster, men <strong>og</strong>så inn i det politiske systemet.<br />
Harald forteller at han selv gikk fra rollen som akti<strong>vi</strong>st <strong>til</strong> en<br />
politisk rolle som representant i bystyret. En rolle som åpnet<br />
andre muligheter, for eksempel realiseringen av studentboligprosjektet,<br />
boliger i den gamle bilb<strong>ut</strong>ikken <strong>og</strong> Svartlamoen<br />
Kultursenter.<br />
Kultur <strong>og</strong> nærings<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling har fungert bra på Svartlamoen<br />
en periode, mens boligstiftelsen har store <strong>ut</strong>fordringer<br />
med vedlikehold. I et så stort prosjekt <strong>vi</strong>l det alltid gå litt i<br />
bølger h<strong>vi</strong>lke områder som har størst akti<strong>vi</strong>tet.<br />
Husokkupasjon er jo en del av en større diskusjon som<br />
handler om både det norske boligmarkedet <strong>og</strong> den sosiale<br />
boligpolitikken. Hva slags rolle kan boligakti<strong>vi</strong>sme spille i<br />
denne diskusjonen?<br />
Boligprisene gjør at et sjikt av samfunnet blir holdt <strong>ut</strong>enfor,<br />
<strong>og</strong> det er ikke noen egentlig <strong>vi</strong>lje <strong>til</strong> å ta tak i det. En <strong>vi</strong>ktig<br />
mulighet som blir lite disk<strong>ut</strong>ert er å stimulere en økning av<br />
antallet <strong>ut</strong>leieboliger gjennom en mer sosial skattepolitikk.<br />
Jeg tror ikke at man kan gjøre hele den norske befolkningen<br />
<strong>til</strong> boligeiere. Det er <strong>vi</strong>ktig at de som ønsker å leie har<br />
“Vi hentet inspirasjon fra<br />
både Tyskland <strong>og</strong> Danmark,<br />
særlig Danmark der bokollektivene<br />
var <strong>kom</strong>met langt. Men<br />
generelt tror jeg bevegelsen<br />
ble drevet av behovet for et<br />
annet rom, et friere rom.”<br />
mulighet <strong>til</strong> det. Det trenger ikke bare være dem som har<br />
svak økonomi. Det er et problem at det er stigmatiserende<br />
å være leietaker. Leietakere er mer er dynamiske <strong>og</strong> flytter<br />
rundt <strong>og</strong> det er en god ting. Miljøpartiet de Grønne er det<br />
eneste partiet som har pr<strong>og</strong>ramfestet økt eiendomsskatt.<br />
Eiendomsskatten er konkret <strong>og</strong> direkte. H<strong>vi</strong>s man ser på<br />
hvordan rikdommen blir akkumulert i Norge er det gjennom<br />
eiendom. Mens den som ikke eier er skattemessige<br />
tapere.<br />
Eksempelets makt er <strong>vi</strong>ktig. I Oslo har kanskje konfliktene<br />
<strong>kom</strong>met for mye i søkelyset. Det hadde vært annerledes<br />
om man fikk et byøkol<strong>og</strong>isk kvartal som ble en del av byen.<br />
De okkupasjonene som er i Oslo nå greier å frems<strong>til</strong>le seg<br />
selv med positivt i offentligheten <strong>og</strong> er mer opptatt av å<br />
in<strong>vi</strong>tere <strong>til</strong> deltakelse. Jeg tror det på grunn av dette at<br />
Svartlamoen ble vellykket. Fordi man i den settingen man<br />
var ikke valgte å lene seg på erfaringen fra gatekamper,<br />
men valgte en mer åpen strategi.<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 7<br />
>>
ARTIKKEL / Harald Nissen <strong>og</strong> Hedda Giertsen<br />
Hvordan føler du at det offentliges reaksjon har vært på<br />
husokkupasjoner fra åttitallet <strong>og</strong> frem <strong>til</strong> nå? Har det endret<br />
seg over tid?<br />
Jeg tror at man aldri helt har akseptert det. Man har prøvd<br />
å kanalisere det i perioder. I min generasjon var det så<br />
mye at det ble sett på som en <strong>ut</strong>fordring. Man brukte mye<br />
ressurser <strong>og</strong> så akselererte det med voldelige aksjoner. Fra<br />
nittitallet <strong>og</strong> fremover fikk man et mer militært politi som<br />
møtte okkupantene på en mer br<strong>ut</strong>al måte. Midlene <strong>til</strong><br />
dem på gata har ikke blitt mer avansert, men de voldelige<br />
midlene <strong>til</strong> politiet har <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet seg enormt de siste tretti<br />
årene. De er mer organisert <strong>og</strong> mer profesjonelle. Man<br />
møter et militarisert politi.<br />
Hvordan <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet Svartlamoen seg? For eksempel på Rodeløkka<br />
som <strong>vi</strong> kjenner fra Oslo <strong>vi</strong>rker det ganske konservativt<br />
nå. Ble det segmentert over tid?<br />
En <strong>vi</strong>ktig forskjell på Svartlamoen <strong>og</strong> andre lignende<br />
prosjekter er at man har beholdt det sosiale aspektet. Når<br />
muligheten <strong>kom</strong> ble ikke de enkelte leilighetene solgt som<br />
privatboliger men samlet i en sosial boligstiftelse. Så man<br />
kan fremdeles ikke kjøpe hus på Svartlamoen <strong>og</strong> det at<br />
man kun har leietakere <strong>og</strong> lave leie<strong>ut</strong>gifter gjør at man har<br />
beholdt et stort spenn i beboere fra ulike samfunnslag.<br />
Noen bor der med barn helt opp i tenårene. De som bor<br />
der velger et sosialt miljø i stedet for å akkumulere kapital<br />
i eiendom.<br />
På Svartlamoen er fasaden vrengt. Man ser dritten <strong>og</strong><br />
skyggesiden. For eksempel dopkulturen. Vi har en befolkning<br />
som p<strong>ut</strong>ter i seg alt mulig rart <strong>og</strong> det er fullstendig<br />
tabu. Det brukes i alle sosiale lag, men man <strong>vi</strong>l ikke<br />
innrømme det. Aker Brygge er sikkert et av Norges største<br />
dopmarkeder. Folk snorter hele tiden. Er det noe man<br />
skulle tømt så er det Aker Brygge, ikke plata. Skal ha man<br />
bekjempe omsetningen må man ta de store haiene.<br />
På Svartlamoen anerkjenner man rusmisbrukere <strong>og</strong> slipper<br />
inn <strong>og</strong>så de som kanskje aldri <strong>vi</strong>l <strong>kom</strong>me helt <strong>ut</strong> av det. De<br />
har <strong>og</strong>så rett <strong>til</strong> å leve et liv på sine egne premisser.<br />
Harald forteller om en liten kafé han fant <strong>ut</strong>e blant de<br />
ytterste dikene <strong>ut</strong>enfor København i en liten camp. Noen<br />
store Buddhafigurer i betong markerte stedet. Et godt<br />
eksempel på at alternative rom kan oppstå <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>enfor<br />
bykjernen. Kanskje kunne sånt skje <strong>og</strong>så i Oslo – gjerne<br />
knyttet <strong>til</strong> lokal matkultur? Små soner av frihet kan være<br />
interessante – <strong>og</strong>så <strong>ut</strong>e i naturen.<br />
Det ligger et stort potensial i at flere miljøer kan gå sammen<br />
<strong>og</strong> koordinere innsatsen. Det som slår meg i Oslo er<br />
at de finnes veldig mye i de alternative miljøene men de er<br />
ikke så flinke <strong>til</strong> å samhandle. Jeg var med på å ta initiativ<br />
<strong>til</strong> et et byøkol<strong>og</strong>isk felleskap her i Oslo, der kan man<br />
Hva slags by <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong> ha?<br />
’Hus treng folk…<strong>og</strong> folk treng hus’ skriver Ola Bremnes i<br />
sangen Folk i husan 1 . Det gjorde Hausmannsgate 42, som<br />
hadde stått <strong>og</strong> forfalt i 5 år i 2005 da beboere flyttet inn.<br />
Oslo Kommune eide gården <strong>og</strong> byråd for næring- <strong>og</strong> eierskap<br />
Øystein Sjøtveit 2 innrømmet <strong>til</strong> Østlandssendingen at<br />
<strong>kom</strong>munen har latt den forfalle. De nye beboerne pusset<br />
opp <strong>og</strong> investerte materiale, tid, penger <strong>og</strong> arbeidskraft,<br />
<strong>og</strong> de mottok ingen bostøtte. Vanlig<strong>vi</strong>s blir en slik selvstendighet<br />
<strong>og</strong> selvhjulpenhet verdsatt høyt. De som flyttet inn<br />
<strong>ønsket</strong> å finne en billig bolig bortenfor eie- <strong>og</strong> leiemarkedets<br />
høyt oppdrevne priser, med et gjennomsnitt på 5.098<br />
kr i måneden for ett rom 3 Men dette handler langt fra bare<br />
om bygninger. Det handler først <strong>og</strong> fremst om at rundt 20<br />
personer som har bodd i bygården i nesten fire <strong>og</strong> et halvt<br />
år 4 ble kastet <strong>ut</strong> fra hjemmene sine. Bygningen har huset<br />
i overkant av 70 personer siden 2005 5 som har trengt en<br />
bolig, for noen en kort tid eller i en overgangsperiode. Folk<br />
treng hus <strong>og</strong> hus treng folk, <strong>og</strong> nå hadde bygning <strong>og</strong> beboere<br />
funnet hverandre.<br />
Etter at beboerne ble kastet <strong>ut</strong> 11. Februar 2010 er situasjonen<br />
for bygningen <strong>til</strong>bake på null, eller enda verre. Det er<br />
hussopp i nr. 42. Den holdes bedre i sjakk når det bor folk<br />
der enn når det står tomt 5 Nå er bygningen overlatt <strong>til</strong> et<br />
varslet forfall.<br />
Et spørsmål om brannusikkerhet?<br />
Kanskje det var spørsmål om brannusikkerhet? Det er ansvarsområdet<br />
for Brann- <strong>og</strong> redningsetaten (BRE). De påla<br />
beboerne i nr. 42 å sørge for brannsikringen. Litt senere<br />
bestemte brannsjefen at ’boenheten var nektet <strong>vi</strong>rkning<br />
fra 26.1.2010 kl. 18 6 det <strong>vi</strong>l si at brannsjefen stengte huset.<br />
På et møte dagen etter, 27.1.2010, <strong>spurte</strong> beboerne<br />
<strong>og</strong>så om bruksnektelsen kunne oppheves <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> kravene fra<br />
Brann <strong>og</strong> redning ble innfridd. Her var det mulighet for en<br />
brannsikker løsning, <strong>og</strong> Eiendom- <strong>og</strong> byfornyelsesesetaten<br />
(EBy) av<strong>vi</strong>ste den. Kanskje det handler om noe annet enn<br />
brannsikkerhet fra EBy sin side?<br />
8<br />
samle ressurser på alt fra okkupasjon <strong>til</strong> økohager. Det<br />
ligger et stort potensial i disse miljøene.<br />
Hva tenker du om okkupasjonen <strong>og</strong> kulturhuset i Hausmannsgate<br />
i denne sammenhengen?<br />
Problemet har vært at de har hatt en offentlig administrasjon<br />
som egentlig ikke har <strong>ønsket</strong> dem. Det er veldig<br />
<strong>vi</strong>ktige at den offentlige administrasjonen har <strong>kom</strong>petanse<br />
<strong>og</strong> forståelse for <strong>hva</strong> okkupasjon dreier seg om. Det tror<br />
jeg er en av grunnene <strong>til</strong> at Svartlamoen lykkes så godt. De<br />
store offentlige aktørene som for eksempel EBY i Oslo har<br />
et ansvar for å forstå dem man snakker med.<br />
Mange av de som bor i okkuperte hus <strong>og</strong> områder har et<br />
<strong>ut</strong>talt ønske om et annerledes liv. Det går ofte på ulike<br />
typer av frihet. Frihet fra det økonomiske systemet som<br />
styrer boligmarkedet eller frihet fra myndighetens regulering.<br />
Man snakker om det a<strong>ut</strong>onome kvartal, kan du fortelle<br />
litt om det <strong>og</strong> hvordan man kan gå frem for å etablere slike<br />
a<strong>ut</strong>onome enklaver i byen.<br />
Jeg tror det man gjør i Nederland er et <strong>vi</strong>ktig eksempel. I<br />
Amsterdam har de satt av ti soner for alternative miljøer.<br />
Der definerer man egne bysoner <strong>og</strong> sier at her skal det<br />
ikke bygges i henhold <strong>til</strong> normalen. Man kan se bort fra<br />
vanlige reguleringsbestemmelser <strong>og</strong> åpne opp for eksperimentering.<br />
Problemet med norske bysamfunn i dag er at<br />
de er ekstremt hom<strong>og</strong>ene, jeg tror det er <strong>vi</strong>ktig for en by å<br />
ha noe å irritere seg over.<br />
Svartlamoen, for å bruke det som eksempel, er regulert<br />
som en byøkol<strong>og</strong>isk eksperimentbydel. Det består av alt<br />
fra en U-båtbunkers <strong>til</strong> 1870-talls trehus, jernbaneterminal<br />
<strong>og</strong> 60-talls industrihaller.<br />
Det er <strong>vi</strong>ktig at det er rom for noe som er annerledes. I<br />
andre land har de innsett at disse miljøene er en <strong>vi</strong>ktig del<br />
av infrastrukturen i en moderne by. Den forståelsen er nok<br />
mer <strong>til</strong>stede i en tysk eller nederlandsk <strong>vi</strong>rkelighet, kanskje<br />
del<strong>vi</strong>s i Danmark. Jeg ser på denne bevegelsen som en<br />
<strong>vi</strong>ktig del av vesteuropeisk bykultur.<br />
Svartlamoen har <strong>og</strong>så vært avgjørende for den tankegangen<br />
som ligger bak <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen på Brøset, for eksempel.<br />
Svartlamoen har åpnet opp for å se andre løsninger <strong>og</strong><br />
våge å være mer eksperimentell i by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen. På Brøset<br />
skal det lages en eksperimentell bydel med mål om null<br />
<strong>ut</strong>slipp. Dette har en klar forløper i Svartlamoen. Jeg tror<br />
det er en <strong>vi</strong>ktig effekt av okkupasjonene, at de åpner for å<br />
tenke annerledes.<br />
Det er rart at man ikke har fått det <strong>til</strong> i Oslo. I København<br />
har de fått <strong>til</strong> veldig mye. I Christiania, men <strong>og</strong>så på Nørrebro<br />
<strong>og</strong> Vesterbro. Svenskene kan man ikke vente så mye<br />
Et spørsmål om okkupanter?<br />
Man kan selvsagt se okkupasjon som lovbrudd, en opplagt<br />
sak for politi, byf<strong>og</strong>d <strong>og</strong> <strong>ut</strong>kastelse. Men man er<br />
ikke nødt <strong>til</strong> å se den slik. Beboerne i nr. 42 ser på seg<br />
selv som en boligpolitisk aksjon med vekt på at <strong>kom</strong>munen<br />
skal sørge for at <strong>kom</strong>munale bygninger ikke står<br />
tomme7 ; skaffe bolig <strong>til</strong> befolkningen, sørge for et bredt<br />
spekter av bo<strong>til</strong>bud <strong>og</strong> særlig alternativer <strong>til</strong> det som fins<br />
5 <strong>og</strong> 7<br />
på det vanlige eie- <strong>og</strong> leiemarkedet.<br />
Det å se potensial i boligaksjoner <strong>og</strong> bygge <strong>vi</strong>dere på det<br />
arbeidet som gjøres, fremfor å bruke tvangsmakt, er på<br />
ingen måte noen ny, sensasjonell, naiv eller original idé.<br />
Den er vel kjent <strong>og</strong> ble brukt i1999 da et annet hus, nr.<br />
40 i Hausmannsgate, ble okkupert. På denne tiden eide<br />
Statsbygg området, <strong>og</strong> Laila Dåvøy, daværende arbeids-<br />
<strong>og</strong> sosialminister <strong>kom</strong> <strong>til</strong> stedet <strong>og</strong> ga okkupantene amnesti.<br />
8<br />
Siden ble dette et nytenkende <strong>og</strong> fremtidsrettet kultur-<br />
<strong>og</strong> boligprosjekt med vekt på byøkol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> medbestemmelse<br />
etter prinsippene i Lokal Agenda 21 (se faktaboks<br />
under intervju med Harald Nissen).<br />
I fem dager, fra 11. <strong>til</strong> 15. april 2005, ble det holdt en<br />
charette, tankesmie, for hele Hauskvartalet, med deltakelse<br />
fra Oslo <strong>kom</strong>mune, Gaia <strong>arkitekter</strong>, beboere <strong>og</strong> interesserte<br />
i Hauskvartalet. 9 + 5 Resultatet av et omfattende<br />
<strong>og</strong> møysommelig arbeid fra 2004 ble nedfelt i reguleringsplanen<br />
“Hauskvartalet – Spesialområde byøkol<strong>og</strong>isk<br />
kulturkvartal <strong>og</strong> friområde”, vedtatt av et enstemmig<br />
bystyret i juni 2008.<br />
Denne planen ivaretar tre hensyn som er <strong>vi</strong>ktige for et<br />
godt <strong>og</strong> fremtidsrettet byprosjekt i vår tid: det skal være<br />
holdbart økonomisk <strong>og</strong> være et <strong>til</strong>bud <strong>og</strong>så <strong>til</strong> dem som<br />
<strong>vi</strong>l bo <strong>ut</strong>enom boligmarkedet. Det skal være økol<strong>og</strong>isk<br />
med vekt på fornuftig bruk av ressurser. Og det skal<br />
være sosialt <strong>og</strong> kulturelt inkluderende <strong>og</strong> gi rom <strong>til</strong> et<br />
mangfold av mennesker <strong>og</strong> akti<strong>vi</strong>teter ifølge Chris B<strong>ut</strong>ters<br />
fra Gaia Arkitekter.<br />
>><br />
av når det gjelder alternativ kultur, men i Oslo burde <strong>vi</strong> fått<br />
<strong>til</strong> mer. Jeg tror det har noe med at den urbane identiteten<br />
ikke har vært sterk nok i Oslo. Be<strong>vi</strong>sstheten rundt alternativ<br />
bruk av byrommene er ikke her. Det har ikke vært<br />
nok miljøer som er <strong>vi</strong>llig <strong>til</strong> å s<strong>til</strong>le spørsmål ved bruken<br />
av byen. Ikke bare politisk, men <strong>og</strong>så gjennom direkte<br />
intervensjon. Det er <strong>vi</strong>ktig å ha en tradisjon for å bruke de<br />
offentlige rommene. Det er en del av den urbane kulturen.<br />
Jeg hørte for eksempel om en spontan fest på t-banesystemet<br />
i København nå nettopp. Det er litt hedonistisk, men<br />
det er et godt eksempel på hvordan man kan <strong>ut</strong><strong>vi</strong>de bruken<br />
av byrommet.<br />
Aksjoner som handler om bruken av byrommet tror jeg<br />
man <strong>vi</strong>l se mer av. For eksempel Critical Mass <strong>og</strong> lignende<br />
aksjoner som går i en mer fredelig retning. Kampen om<br />
byrommet startet på nittitallet men fikk en knekk med<br />
ellevte september som førte med seg en økt offentlig<br />
kontroll. Erfaringen de siste ti-femten årene er at man ikke<br />
kan <strong>ut</strong>fordre det offentlige med vold siden man da alltid<br />
<strong>vi</strong>l være underlegen. I stedet <strong>vi</strong>l man få myke former for<br />
konfrontasjon. Jeg tror humor et bra <strong>vi</strong>rkemiddel, spesielt<br />
<strong>h<strong>vi</strong>s</strong> man <strong>vi</strong>l <strong>kom</strong>munisere. Vi lever i en tid der man kan<br />
dokumentere <strong>og</strong> <strong>vi</strong>sualisere. Den digitaliserte billed<strong>vi</strong>rkeligheten<br />
åpner for andre typer konfrontasjoner.<br />
Byøkol<strong>og</strong>i<br />
“Byøkol<strong>og</strong>i betegner en særskilt miljøinnsats som med <strong>ut</strong>gangspunkt<br />
i et konkret byområdes miljøstand, brukernes<br />
deltagelse, søker å fremme helhetsorienterte løsninger på<br />
problems<strong>til</strong>linger som er knyttet <strong>til</strong> områdets ressursforbruk,<br />
miljøbelastning <strong>og</strong> naturinnhold”(Det Danske Miljøvernministeriet).<br />
Byøkol<strong>og</strong>ien er studiet av forholdet mellom organismene<br />
i et urbant eller urbanisert samfunn <strong>og</strong> deres interaksjon<br />
med dette samfunnet. Byens økol<strong>og</strong>i blir ofte beskrevet<br />
som et ”åpent system” <strong>og</strong> man har dermed <strong>ønsket</strong><br />
å studere hvordan samspillet er mellom byen <strong>og</strong> dens<br />
omland. Byøkol<strong>og</strong>en studerer dyreliv, planteliv <strong>og</strong> byens<br />
<strong>ut</strong>erom for å forstå disse ressursene <strong>og</strong> hvordan de blir<br />
på<strong>vi</strong>rket av forurensing, <strong>ut</strong>bygging <strong>og</strong> andre former for<br />
press på det urbane systemet.<br />
En analyse av byen som tar for seg energiens bevegelse<br />
gjennom økosystemet kan hjelpe <strong>oss</strong> å <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kle sunnere<br />
<strong>og</strong> bedre organiserte samfunn. Byøkol<strong>og</strong>ien skiller ikke<br />
nødvendig<strong>vi</strong>s mellom ”gode” <strong>og</strong> ”dårlige” byer men er et<br />
hjelpemiddel for å forstå de prosessene som driver den<br />
urbane økol<strong>og</strong>ien <strong>og</strong> hvordan den kan på<strong>vi</strong>rkes for å nå<br />
de målene man setter seg.<br />
av professor Hedda Giertsen<br />
Hauskvartalet<br />
Hauskvartalet består av en samling bygg <strong>og</strong> eiendommer<br />
i Hausmannsgate mellom Brenneriveien <strong>og</strong> Vestre<br />
Elvebakke. Hauskvartalet var tidligere eid av Statsbygg<br />
inn<strong>til</strong> det ble kjøpt av Oslo Kommune ved Eiendoms <strong>og</strong><br />
Byfornyelsesetaten (EBY) i 1999. Kvartalet består av adressene<br />
Hausmannsgate 28, 30, 32 <strong>og</strong> 34 samt Brenneriveien<br />
1 <strong>og</strong> Vestre Elvebakke 10, 12 <strong>og</strong> 14.<br />
Januar 2008 ble det vedtatt en spesial<strong>til</strong>passet reguleringsplan<br />
basert på byøkol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> brukermed<strong>vi</strong>rkning.<br />
Reguleringsplanen ble enstemmig vedtatt i Oslo Kommune.<br />
Kulturhuset Hausmania ligger i Hausmannsgate 34<br />
som er en sammenslåing av Hausmannsgate 28-34-38.<br />
Kulturhuset hadde leieavtale med Statsbygg <strong>og</strong> har nå<br />
leieavtale med Oslo Kommune. Hausmania har et bredt<br />
spekter av akti<strong>vi</strong>teter med vekt på produksjon <strong>og</strong> <strong>vi</strong>sning<br />
av ulike kunst<strong>ut</strong>trykk.<br />
Hausmannsgate 40 er i dag okkupert <strong>og</strong> i bruk som<br />
boliger. Hausmannsgate 42 var <strong>og</strong>så okkupert inn<strong>til</strong><br />
Januar 2010 da EBY under påskudd av brudd på brannforskriftene<br />
kastet <strong>ut</strong> okkupantene <strong>og</strong> stengte bygget.<br />
Hausmannsgate 42 har status som vernet.<br />
Desember 2009 fikk EBY i oppgave å selge Hausmannsgate<br />
40 <strong>og</strong> 42 samt Brenneriveien 1. Beboerne <strong>og</strong><br />
brukerne av Hauskvartalet mener dette salget <strong>kom</strong>mer<br />
<strong>til</strong> å ugyldiggjøre reguleringsplanen som legger vekt på<br />
en helhetlig <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling av kvartalet.<br />
Hauskvartalet er en enestående mulighet i Oslo for å<br />
<strong>vi</strong>se hvordan alternative boformer <strong>og</strong> lavterskel kultur<br />
kan være en del av en helhetlig by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling basert på<br />
økol<strong>og</strong>iske ambisjoner.<br />
POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011
Men det ble ingen kontrakt eller enighet for nr. 42. Å unnlate<br />
å forhandle <strong>og</strong> heller bruke tvangsmakt som Byf<strong>og</strong>dembete<br />
<strong>og</strong> politi, omdefinerer situasjon <strong>og</strong> deltakere. Fra<br />
å være forhandlingspartnere i et fremtidsrettet <strong>og</strong> nyskapende<br />
byprosjekt, blir beboere med ett slag råmateriale for<br />
politi <strong>og</strong> kontrollapparat. Nå skjer det stikk motsatte av å<br />
fremme integrering <strong>og</strong> velferd for byens borgere.<br />
Demokratisk underskudd.<br />
Det enstemmig bystyrevedtaket om reguleringsplanen for<br />
Hauskvartalet fra juni 2008, fikk ikke være i fred. I mars<br />
2009, knapt et år etter, ga byråd for by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling, Bård Folke<br />
Fredriksen fra Høyre, beskjed <strong>til</strong> EBy om å legge deler<br />
av Hauskvartalet <strong>ut</strong> for salg. Med dette brøt han prinsippet<br />
om medbestemmelse <strong>ut</strong>en å informere deltakerne i Hauskvartalet.<br />
Vedtaket bryter <strong>og</strong>så med å se Hauskvartalet<br />
som en helhet <strong>og</strong> <strong>vi</strong>l legge brakk den felles innsatsen som<br />
beboerne har bygget opp.<br />
Kommunen har <strong>til</strong>budt deler av området <strong>til</strong> studentorganisasjoner<br />
for å bygge studentboliger. Dermed bryter de<br />
grunnlaget for å skape kontinuitet blant beboere, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så<br />
felles<strong>til</strong>tak <strong>og</strong> sammenheng mellom boliger <strong>og</strong> kulturakti<strong>vi</strong>teter.<br />
Det er en underlig måte Høyres representanter ivaretar<br />
demokratiet på, når de undergraver et bystyrevedtak<br />
<strong>og</strong> intensjonene. Med denne situasjonen er det oppstått<br />
et alvorlig <strong>og</strong> omfattende demokratisk underskudd i Oslo.<br />
Det ser <strong>og</strong>så <strong>ut</strong> <strong>til</strong> at EBY langt på vei ser seg som fris<strong>til</strong>t<br />
fra demokratisk kontroll, noe som bidrar <strong>til</strong> å øke et slikt<br />
underskudd.<br />
Byen som kapitalistisk foretak.<br />
Om det er vanskelig å forstå byråden <strong>og</strong> EBys avgjørelser<br />
<strong>ut</strong> fra det som er nevnt <strong>til</strong> nå, fins det et annet perspektiv<br />
som kan gi en nøkkel. Det er hentet fra Heidi Bergsli som<br />
har skrevet om Entreprenørpolitikk <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling. 10 Bergsli<br />
peker på en tendens <strong>til</strong> at byer nå i senmoderne tid endrer<br />
karakter. Bypolitikken i moderne tid, med industriproduksjon<br />
i vestlige land, var preget av velferdstanken med vekt<br />
på sosial <strong>og</strong> ge<strong>og</strong>rafisk <strong>ut</strong>jevning. Da var byens økonomi<br />
basert på skatteinntekter <strong>og</strong> statlige overføringer. I senmoderne<br />
tid er byer mer <strong>og</strong> mer blitt enheter i en kapitalistisk<br />
økonomi. De <strong>vi</strong>l ikke lenger leve bare av statlige<br />
midler <strong>og</strong> skatteinntekter, de <strong>vi</strong>l heller være som økonomiske<br />
foretak som skal skaffe seg inntekter <strong>og</strong> fortjeneste i<br />
en internasjonal, globalisert økonomi. Nå satser de på helt<br />
andre typer inntekter: å trekke <strong>til</strong> seg investeringer, turister,<br />
konferanser <strong>og</strong> <strong>ut</strong>valgt arbeidskraft. Byer skal ha sitt<br />
eget image, <strong>og</strong> Oslo <strong>vi</strong>l gjerne være Fjordbyen.<br />
For å nå frem i konkurransen legger storbyer vekt på å<br />
skape seg som et <strong>til</strong>trekkende fenomen med spesiell arkitektur<br />
<strong>og</strong> signalbygg, finurlige kunst- <strong>og</strong> kulturopplevelser<br />
som skal <strong>vi</strong>se <strong>til</strong> lokal tradisjon <strong>og</strong> særpreg, samtidig som<br />
det innordnes i en tidsriktig <strong>og</strong> internasjonal innpakning.<br />
Byfremtoningene som skapes slik er beregnet på mennesker<br />
<strong>ut</strong>enifra, <strong>og</strong> oppleves som fjerne <strong>og</strong> fremmede av<br />
den stedfaste befolkningen. Slike byfenomen blir kulisser<br />
for en internasjonal nomadegruppe som reiser fra sted <strong>til</strong><br />
sted, men likevel hele tiden innen samme type bylandskap,<br />
varemerket av konsum, hvor hovedsaken er å bli sett <strong>og</strong> se<br />
på likeartete.<br />
Men <strong>hva</strong> med de andre, de som lever <strong>og</strong> bor rett rundt<br />
hjørnet? Ifølge Bergsli har det i mange store vestlige byer,<br />
siden 1980-tallet, vært en øking i antall bostedsløse, husokkuperinger,<br />
boligbevegelser <strong>og</strong> andre anti-gentrifiserings-bevegelser:<br />
Flere byer satte i årene som fulgte i verk<br />
repressive <strong>til</strong>tak for å slå ned på denne typen aksjoner, noe<br />
som koples <strong>til</strong> den økende betydningen av eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen<br />
i den nye byøkonomien.<br />
I et slikt perspektiv faller flere brikker i Hauskvartalets<br />
historie på plass:<br />
Først at byråd <strong>og</strong> EBy velger politirollen <strong>og</strong> <strong>ut</strong>kastelse, de<br />
ønsker ikke løsninger på brannsikring eller andre bygningsproblemer.<br />
Og siden at det ikke er blitt noen skriftlig<br />
avtale mellom EBY <strong>og</strong> nr. 42, <strong>og</strong> ikke med andre byøkol<strong>og</strong>iske<br />
prosjekter heller. Og <strong>til</strong> sl<strong>ut</strong>t at byråden legger <strong>ut</strong><br />
deler av Hauskvartalet <strong>til</strong> salg for boliger <strong>til</strong> studenter.<br />
Byråd <strong>og</strong> EBy <strong>vi</strong>l ikke at det skal finnes et alternativt bo- <strong>og</strong><br />
kulturkvartal. Kort sagt, de <strong>vi</strong>l ikke ta i bruk tomme bygninger<br />
<strong>og</strong> bruke dem <strong>til</strong> boliger, <strong>og</strong> heller ikke skape et bredt<br />
spekter av bomuligheter <strong>til</strong> mange ulike grupper eller fremtidsrettete<br />
byøkolgiske prosjekter.<br />
Å bevare Hauskvartalet handler om å lage en by for dem<br />
som fins i byen, som bor <strong>og</strong> lever <strong>og</strong> arbeider her, <strong>og</strong> om<br />
å åpne for at Oslo skal romme mange forskjellige boområder<br />
<strong>og</strong> levemåter. Og det handler om at det skal være<br />
mulig <strong>og</strong>så å <strong>ut</strong>forme byøkol<strong>og</strong>iske, økonomiske <strong>og</strong> sosialt<br />
forankrete <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> mennesker i mange forskjellige situasjoner,<br />
basert på medbestemmelse <strong>og</strong> demokratisk styring.<br />
Kort sagt at byen skal være for dem som bor her – ikke<br />
artige kulisser for <strong>til</strong>reisende.<br />
De synlige opptøyene <strong>og</strong> den <strong>til</strong>dekkete br<strong>ut</strong>aliteten.<br />
De som fremstår som pøbler <strong>og</strong> urostiftere i media, det<br />
er ungdommer som ble kastet <strong>ut</strong> <strong>og</strong> de som sympatiserer<br />
med dem <strong>og</strong> demonstrerte. Men å kaste <strong>ut</strong> beboere er et<br />
drastisk skritt, spesielt en tidlig <strong>vi</strong>ntermorgen i februar i<br />
minus åtte graders kulde. deretter å spikre igjen boliger<br />
“Å legge opp <strong>til</strong> en by som<br />
ikke har rom for mangfold,<br />
som ikke gir plass <strong>til</strong> den som<br />
<strong>vi</strong>l leve på siden av markedsøkonomi<br />
<strong>og</strong> konsum, som <strong>vi</strong>l<br />
bygge opp lokale fellesskap –<br />
det er politisk br<strong>ut</strong>alitet.”<br />
<strong>og</strong> kjøre av gårde med folks eiendeler <strong>og</strong> inventar rager<br />
heller ikke særlig høyt på vennlighetens <strong>og</strong> omtankens<br />
målestokk. Å legge opp <strong>til</strong> en by som ikke har rom for<br />
mangfold, som ikke gir plass <strong>til</strong> den som <strong>vi</strong>l leve på siden<br />
av markedsøkonomi <strong>og</strong> konsum, som <strong>vi</strong>l bygge opp lokale<br />
fellesskap – det er politisk br<strong>ut</strong>alitet.<br />
Men det er ofte vanskeligere for media <strong>og</strong> mange politikere<br />
å få øye på slik br<strong>ut</strong>alitet begått av folk i maktsterke<br />
posisjoner, enn et bål i en gate tent på av ungdommer<br />
med hettegenser. Selv om <strong>vi</strong> vet det så godt. Den volden<br />
som fins i barn <strong>og</strong> unges opptøyer er et <strong>ut</strong>brudd, et svar<br />
<strong>og</strong> et speilbilde av den volden som ligger de politiske<br />
avgjørelsene som skaper <strong>ut</strong>støting. Det er lærdommen fra<br />
opptøyene i forsteder i de store byene i Europa de seneste<br />
30 årene. 11<br />
Bygninger er ikke det <strong>vi</strong>ktigste.<br />
Politiske myndigheter i Oslo ved EBY ser <strong>ut</strong>kastelsen av<br />
nr. 42 som et spørsmål om en bygning. Men dette handler<br />
langt fra bare om bygninger. Det er som om ansvarlige<br />
myndigheter lukker øynene for det som ikke er umiddelbart<br />
håndfaste, konkrete <strong>og</strong> synlige verdier i form av byg-<br />
ARTIKKEL / Hedda Giertsen<br />
ninger <strong>og</strong> tomter. Det er som om sosiale, menneskelige <strong>og</strong><br />
kulturelle investeringer, kunnskaper <strong>og</strong> erfaringer som er<br />
bygget opp <strong>og</strong> har <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet seg siden 1999, er usynlige for<br />
dem. Men dette <strong>ut</strong>gjør et <strong>vi</strong>ktig grunnlag for det arbeidet<br />
som daglig gjøres i Hauskvartalet. Her inngår blant annet<br />
å skape værested for mennesker som ønsker, trenger eller<br />
foretrekker noe annet enn en by etter flertallets måter å<br />
bo på. Hauskvartalet fungerer som et sted for <strong>ut</strong>foldelse<br />
<strong>og</strong> akti<strong>vi</strong>tet <strong>og</strong> innsats, som et velegnet bosted <strong>og</strong> miljø,<br />
som <strong>til</strong>fluktssted, et sted å trekke seg <strong>til</strong>bake, få være i<br />
fred, midlertidig eller varig. Dette er <strong>til</strong>bud som knapt nok<br />
fins andre steder, det har <strong>vi</strong>st seg å være <strong>vi</strong>ktig for mange<br />
<strong>og</strong> har dermed betydning i seg selv. I <strong>til</strong>legg foregår all<br />
denne <strong>vi</strong>rksomheten <strong>ut</strong>en at sosialapparatet er trukket inn<br />
<strong>og</strong> blitt belastet. Hauskvartalet er et selvhjelpsområde.<br />
Det tar mange år å bygge opp slike levende, sosiale kunnskapsmiljøer.<br />
Men det er fort gjort å splitte dem opp <strong>og</strong><br />
bryte dem ned.<br />
I vår senmoderne tid med oppdelte liv i arbeid, fritid, hjem<br />
<strong>og</strong> flyktige relasjoner <strong>og</strong> med enda mer flyktige <strong>til</strong>reisende,<br />
trenger <strong>vi</strong> <strong>til</strong>tak som går i motsatt retning, hvor man<br />
samler bolig, arbeid, kunst- <strong>og</strong> kulturakti<strong>vi</strong>teter <strong>og</strong> medbestemmelse<br />
i ett område som gir mulighet for å skape<br />
kontinuitet <strong>og</strong> <strong>til</strong>hørighet, <strong>og</strong> som samtidig åpner seg <strong>til</strong><br />
omgivelsene. Slike områder peker fremover, er piloter som<br />
<strong>vi</strong>ser retning <strong>til</strong> andre måter som det <strong>vi</strong>ser seg mulig å leve<br />
på. Det fins ikke så mange slike steder. Men det er dette<br />
byråder <strong>og</strong> Eby nå motarbeider.<br />
Noter<br />
1. Bremnes, Ola: Bruksnr. 3 / Folk i husan 1980/1993 Folk i Husan. Arne Bendiksen as/<br />
Triola 1980/1993<br />
2. [Sjøtveit, Øystein] intervju: Husokkupantene fjernes. 15 personer har blitt fjernet <strong>ut</strong>en<br />
dramatikk, av Ida Spangen Jørgensen, i: Østlandssendingen 11.2.2010.<br />
3. Flatø, Emil: Kommentar, i: Universitas 10.2.2010<br />
4. [Espedalen Tone] intervju: Hen<strong>vi</strong>st <strong>til</strong> sosialen av Andrea Melby, Grethe Kielland Jenssen,<br />
i: Østlandssendingen 12.2.2010<br />
5. Hauskvartalet. Et helhetlig byøkol<strong>og</strong>isk kulturkvartal. Et informasjonshefte fra Hauskvartalet.<br />
Oslo, 2010<br />
6. Byf<strong>og</strong>dembetets kjennelse 10.2.2010. Oslo byf<strong>og</strong>dembete, sak nr. 10-021008TV1-<br />
OBYF/1<br />
7. <strong>Johansen</strong>, <strong>Ivar</strong> : Tomme boliggårder: Offentlig vanskjøtsel. http://www.ivarjohansen.<br />
no/temaer/annet/2316-hauskvartalet.html 2010 b<br />
8. [Laila Dåvøy] omtalt i: Hjelpes av treg saksbehandling. Okkupanter får bli frem <strong>til</strong> våren.<br />
Pål Ertzaas i: Aftenposten 27.10.1999.<br />
[Laila Dåvøy] omtalt i: Overblikk. Mye lov, lite orden. Aftenposten 29.10.1999.<br />
9. Miller, Frederica: Innlegg på seminaret Squatters like us, Hausmania 27.2.2010.<br />
10. Bergsli, Heidi: Entreprenørpolitikk <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling i: By <strong>og</strong> byliv i endring. Studier<br />
av byrom <strong>og</strong> handlingsrom i Oslo. Johnny Aspen (red). Scandina<strong>vi</strong>an Academic Press/<br />
Spartacus, Oslo 2005<br />
11. Giertsen, Hedda: Meningsløs vold har mening, i: Materialisten nr 2/3-2006.<br />
Litteratur<br />
• Andal, Anne Rita, Rune Ellefsen <strong>og</strong> Ida Nafstad: Årsrapport 2009 fra Ormsundveien<br />
14 <strong>og</strong> Enebakkveien 37. Kommunale byøkol<strong>og</strong>iske prosjekter. 18. februar 2010.<br />
• Askeland, Anja: Åpent brev fra Hausmannsgate 42 <strong>til</strong> Oslo <strong>kom</strong>mune, 12.2.2010.<br />
url.:http://nyheter.abcsok.no/search?q=%C3%A5pent+fra+fra+hausmannsgate&x<br />
=0&y=0&from_abc=1<br />
• B<strong>ut</strong>ters, Chris: A Holistic Method of Evaluating Sustainability.<br />
• Bydel Grünerløkka, http://www.bydel-grunerlokka.oslo.<strong>kom</strong>mune.no/enhet_for_<br />
mangfold_<strong>og</strong>_integrering/oxlo/<br />
• Grünerløkka bydel: Sak 12/10 Ikke salg av Hausmannsgate 40 <strong>og</strong> 42 <strong>og</strong> Brenneriveien<br />
1, fremmet på møte i Oppvekst-, miljø <strong>og</strong> kultur<strong>kom</strong>iteen 26.1.2010 url.:<br />
http://www.go<strong>og</strong>le.no/search?q=Ikke+salg+av+Hausmannsgate+40+<strong>og</strong>+42+&ie=<br />
<strong>ut</strong>f-8&oe=<strong>ut</strong>f-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a<br />
• Gulowsen, Nicolai: Aktive <strong>og</strong> engasjerte beboere, i: Universitas 10.2.2010<br />
• [Huse, Nina] intervju: Hausmania kan bli studentboliger, i: Universitas 3.2. 2010<br />
• Hærland, Axel M.K. <strong>og</strong> Anna Werenskjold: Full konflikt om Hausmania, i: Universitas<br />
17. februar 2010.<br />
• <strong>Johansen</strong>, <strong>Ivar</strong>: Takk <strong>til</strong> husokkupantene. url.: http://www.ivarjohansen.no/temaer/<br />
annet/2310-husokkupasjon.html 2010<br />
• [Lae, Erling] intervjuet i: Fra kebabsjapper <strong>til</strong> kaffebar. Om gentrifisering i Gamle<br />
Oslo. Film produsert av Snøballfilm 2009 (Filmen er basert på Oddrun Sæter <strong>og</strong><br />
Marit Ekne Ruud: Byen som symbolsk rom. Bypolitikk, stedsdirskurser <strong>og</strong> gentrifisering<br />
i Gamle Oslo. Byggforsk 2005.)<br />
• Mørland, Liv: muntlig opplysning.<br />
•<br />
• Pedersen, Ole, Nina Huse <strong>og</strong> Nicolai Gulowsen: Hauskvartalet – boligkamp <strong>og</strong> kultur,<br />
i: Universitas 10.2.2010<br />
• Pedersen, Ole: Fra samarbeid <strong>og</strong> med<strong>vi</strong>rkning <strong>til</strong> <strong>ut</strong>kasting <strong>og</strong> forfall, i: Aften Aften<br />
11. mars 2010<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 9
ANALYSE / Eriksen Skajaa Arkitekter <strong>og</strong> Rikard Jaucis<br />
Den A<strong>ut</strong>onome Landsbyen<br />
For <strong>oss</strong> handler ikke dette prosjektet om å gi <strong>oss</strong> selv<br />
muligheten <strong>til</strong> å skape arkitektur da <strong>vi</strong> føler at <strong>vi</strong> som <strong>arkitekter</strong><br />
lett kan <strong>kom</strong>me i veien. Med Harald Nissen snakket<br />
<strong>vi</strong> likevel om <strong>vi</strong>ktigheten av å <strong>til</strong>late områder med en reguleringsplan<br />
som åpner for mer eksperimentering. I Brakkebygrenda<br />
fant <strong>vi</strong> et lite samfunn som forsøker å koble<br />
seg av den tradisjonelle infrastrukturen <strong>og</strong> produsere <strong>og</strong><br />
gjen<strong>vi</strong>nne sine egne ressurser. Atma mener <strong>vi</strong> må ta i bruk<br />
takene, mens Jo Raknes forteller <strong>oss</strong> om drømmen om<br />
småhusene på Vålerenga.<br />
Vi har tatt <strong>ut</strong>gangspunkt i en tegning av Hausmannskvartalene<br />
<strong>og</strong> har laget et kvartal der <strong>vi</strong> kan <strong>vi</strong>se litt av våre<br />
ideer om <strong>hva</strong> en a<strong>ut</strong>onom bosetning kan være. Vi mener<br />
det finnes mange områder i byen som kan forvandles, <strong>og</strong><br />
taklandskapet er ett av dem. Oppe på takene kan man<br />
lage et samfunn som er frigjort fra byen rundt. Et <strong>vi</strong>ktig<br />
<strong>ut</strong>gangspunkt for <strong>oss</strong> i dette arbeidet har vært at man<br />
10<br />
ikke må tolke den <strong>til</strong>synelatende konfrontasjonen som ligger<br />
i det å okkupere et hus dit hen at okkupantene ønsker<br />
seg en aggressiv arkitektur. Aggressi<strong>vi</strong>teten mener <strong>vi</strong> er<br />
et resultat av hvordan samfunnet møter okkupantene. Vi<br />
har istedet tatt <strong>ut</strong>gangspunkt i det <strong>vi</strong> mener er de <strong>vi</strong>ktigste<br />
prinsippene <strong>vi</strong> finner i bevegelsen: først at man skal bygge<br />
<strong>vi</strong>dere på det man allerede har istedet for å bygge nytt, så<br />
at man skal jobbe for a<strong>ut</strong>onomi <strong>og</strong> frigjøring, fra samfunnet<br />
<strong>og</strong> dets økonomiske <strong>og</strong> byråkratiske strukturer, <strong>og</strong> <strong>til</strong><br />
sist at man skal legge <strong>til</strong> rette for et delende fellesskap<br />
mellom indi<strong>vi</strong>dene.<br />
POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011
ANALYSE / Eriksen Skajaa Arkitekter <strong>og</strong> Rikard Jaucis<br />
“<strong>h<strong>vi</strong>s</strong> <strong>arkitekter</strong> <strong>kom</strong> <strong>til</strong> <strong>oss</strong> <strong>og</strong> <strong>spurte</strong> <strong>hva</strong> <strong>vi</strong> <strong>ønsket</strong> <strong>ut</strong> av en okkupasjon<br />
på den tiden så var det Vålerenga som var drømmen.<br />
Disse n<strong>ut</strong>tete trehusene som kunne gjøres om <strong>til</strong> noe annet.”<br />
Jo Raknes<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 11
INTERVJU / Jo Raknes<br />
Jo Raknes<br />
Jo Raknes har bakgrunn som husokkupant <strong>og</strong> akti<strong>vi</strong>st i Oslo.<br />
Han er <strong>og</strong>så kjent som bassist i bandet Stengte Dører. Helt<br />
<strong>til</strong>bake <strong>til</strong> 80-tallet har han jobbet med dokumentasjon av<br />
husokkapsjoner <strong>og</strong> miljøet rundt i Oslo, først som en del av mediegruppen<br />
på Blitz <strong>og</strong> senere som ansatt i NRK. Vi møtte Jo<br />
for å snakke om hans egne erfaringer som okkupant <strong>og</strong> h<strong>vi</strong>lke<br />
lærdommer man kan trekke <strong>ut</strong> av miljøet rundt Blitz.<br />
Hva gjorde at dere begynte å okkupere hus?<br />
Utgangspunktet var rett <strong>og</strong> slett at <strong>vi</strong> trengte et sted å bo.<br />
Det var en snikokkupasjon som <strong>vi</strong> kalte det den gangen.<br />
Og det var på Olaf Ryes plass bak Parkteatret der det stod<br />
et hus tidligere. Det var i 1983 tenker jeg. Siden bodde jeg<br />
okkupert flere steder. Vi gjorde aldri en offentlig sak av det.<br />
Det var rett <strong>og</strong> slett behovet for et sted å bo. Jeg var aldri<br />
med på noen politisk okkupasjon.<br />
Kan du fortelle litt om hvordan Ungbo <strong>og</strong> Ungjobb oppstod<br />
som en del av Skippergataokkupasjonen?<br />
I Skippergata hadde de unge tre krav for å gå <strong>ut</strong> av okkupasjonen:<br />
et sted å bo, et sted å være <strong>og</strong> et sted å jobbe.<br />
Dette ble <strong>til</strong> Ungbo, Blitz <strong>og</strong> Ungjobb, som <strong>vi</strong> kalte Sysla<br />
etter hvert. Ungbo opererte etter prinsippet at du kunne<br />
pusse opp… det var veldig morsomt, for <strong>vi</strong> jobbet jo i Ungjobb,<br />
som pusset opp leilighetene <strong>til</strong> ungbo som <strong>vi</strong> <strong>og</strong>så<br />
bodde i. Og så ble de ofte revet etter to år eller noe sånt.<br />
Men det var oppussing <strong>til</strong> en <strong>vi</strong>ss standard som gjorde at<br />
du kunne bo der. Jeg skrur jo opp et Ikea skap på no time<br />
etter den erfaringen. He he. Det var kriteriene. Vi bodde<br />
alle i Ungbo på et eller annet <strong>vi</strong>s. Vi okkuperte <strong>og</strong> <strong>vi</strong> var i<br />
dial<strong>og</strong> med dem.<br />
Hvordan organiserte dere kollektivene?<br />
Det var veldig forskjellig. Jeg tror nok Geitemyrsveien var<br />
for eksempel en okkupasjon som sleit seg selv <strong>ut</strong>. Det var<br />
et gammelt sykehus. Da hadde du rom <strong>og</strong> ikke leiligheter.<br />
Den holdt på ganske lenge, men da går du inn i en sånn<br />
organisert form med felles kjøkken <strong>og</strong> forskjellig annet. Jeg<br />
likte aldri å bo sånn. Kollektivet har aldri vært noe for meg.<br />
Jeg likte best bygårder hvor jeg hadde min egen leilighet.<br />
Da var det en privatsone som var bare din <strong>og</strong> så var det<br />
12<br />
Ungbo, Ungjobb <strong>og</strong> Aktbo<br />
9. oktober 1981 ble en gammel gård nederst i Skippergata<br />
okkupert av Ungdomsgruppa mot bøteterror<br />
(Ung mob). Det var Skippergata 6-8. De første okkupasjonsdagene<br />
var en stor suksess. Politiet fikk beskjed av<br />
<strong>kom</strong>munen å holde seg unna inn<strong>til</strong> <strong>vi</strong>dere <strong>og</strong> oppmerksomheten<br />
i media var enorm <strong>og</strong> etter hvert aksepterte<br />
<strong>kom</strong>munen å s<strong>til</strong>le opp i forhandlinger på okkupantenes<br />
premisser. Okkupantene forlangte tre ting: Et sted å bu,<br />
Et sted å jobbe <strong>og</strong> et sted å være.<br />
I Januar, februar 1982 inngikk <strong>kom</strong>munen en avtale<br />
med ungdommene. Kommunen fikk navnet på alle de<br />
boligsøkende for å gi dem indi<strong>vi</strong>duelle <strong>til</strong>bud. Fra det<br />
øyeblikket <strong>kom</strong>munen fikk disse navnene var okkupasjonen<br />
knekt. En hel <strong>kom</strong>munal institusjon ble opprettet<br />
av restene av okkupasjonen. Var du med på <strong>kom</strong>munens<br />
liste kunne du få deg bolig gjennom Ung-Bo, <strong>og</strong><br />
etter hvert jobb gjennom “Ung-Jobb”. Kommunen ga<br />
ungdommene lov <strong>til</strong> å bruke en bygård som kulturhus<br />
<strong>og</strong> 1 mai 1982 ble Pilestredet 30c inntatt av folk som<br />
hadde forlatt Skippergata <strong>og</strong> Blitz Kafe åpnes. Bitz ble<br />
av mange årsaker grad<strong>vi</strong>s mer a<strong>ut</strong>onomt, <strong>og</strong> ble det<br />
Ungmob hadde tenkt seg at Skippergata skulle bli: et<br />
selvstyrt ungdomshus som samtidig var et senter for<br />
politisk akti<strong>vi</strong>tet.<br />
Både Ungbo <strong>og</strong> Ungjobb har fått en rekke ulike arvtakere.<br />
De som har vært mest aktive de siste ti årene har nok<br />
vært Aktbo, som var involvert i Brakkebygrenda, Ormsundveien<br />
<strong>og</strong> Vestbredden. I 2000- 2001 lagde Tore<br />
Forsberg <strong>og</strong> Cecilie Lystad et forprosjekt som munnet<br />
<strong>ut</strong> i en rapport som het ”straks<strong>til</strong>tak for vanskeligs<strong>til</strong>te<br />
på boligmarkedet” <strong>og</strong> i 2002 ble det som en konsekvens<br />
startet en organisasjon som ble gitt navnet Aktbo <strong>og</strong><br />
som ble støttet av Husbanken. Det primære målet for<br />
Aktbo var å overta offentlig byggemasse som sto tomt<br />
for å sette det i stand, <strong>og</strong> for å la folk som trengte en<br />
bolig men ikke kunne opp<strong>vi</strong>se store pengesummer gis<br />
en aktiv mulighet <strong>til</strong> å lage <strong>og</strong> <strong>ut</strong>forme sin egen bolig.<br />
I forhold <strong>til</strong> Ungbo krevde Aktbo et større element av<br />
egeninnsats <strong>og</strong> var et initiativ fra ungdom selv. Mens Ungbo<br />
i manges øyne endte opp som en fjernstyrt <strong>og</strong> byråkratisk<br />
organisasjon, <strong>og</strong> er i dag i mages øyne skjøvet<br />
fullstendig <strong>ut</strong> på siden <strong>ut</strong>en noen reell innflytelse.<br />
Kilde: Helge Rygg<strong>vi</strong>k - http://www.intsos.no/?id=3487<br />
<strong>og</strong> Eddie Rør<strong>vi</strong>g / Aktbo<br />
kollektivt alt det sosiale. Men ikke det daglige. Jeg tror det<br />
var veldig vanskelig for de som var i en slik situasjon at<br />
det var en offentlig okkupasjon som var politisk <strong>og</strong> du aldri<br />
<strong>vi</strong>sste når noen <strong>kom</strong>, så du måtte ha vakthold <strong>og</strong> vaktlister.<br />
Det sliter på folk. Det går rett <strong>og</strong> slett ikke i lengden. Jeg<br />
tror nok det har vært det mest effektive middelet mot okkupasjon<br />
egentlig.<br />
Hva føler du at du sitter igjen med av kunnskap eller erfaring<br />
fra det å bo kollektivt i et okkupert hus?<br />
Kunnskapen eller erfaringen er egentlig at det finnes andre<br />
boformer enn de <strong>vi</strong> har i dag, eller som er mest vanlig i<br />
dag <strong>og</strong> at i en <strong>vi</strong>ss periode i livet, i en overgangsfase når<br />
du er uetablert, så finnes det tomme hus, det finnes hus å<br />
bo i. Behovet er der <strong>og</strong> det er uløst den dag i dag. Utleiemarkedet<br />
er dyrt <strong>og</strong> lite, <strong>og</strong> Oslo som storby har ikke det<br />
“Jeg er faktisk veldig stolt over det. Det var en holdning<br />
om å ta saken i egne hender når på en måte samfunnet<br />
ikke leverte det du trengte.”<br />
som skal <strong>til</strong>, mens omliggende strøk satser på Oslo. De<br />
bygger ikke etablererboliger i det hele tatt. Så hele trykket<br />
er på Oslo. Ikke bare for de som studerer der, men <strong>og</strong>så<br />
andre som skal sette i gang med livet sitt med jobb <strong>og</strong><br />
annet. Men det jeg personlig lærte av å være husokkupant<br />
var å bo sammen med andre mennesker. Men <strong>og</strong>så det å<br />
drifte noe sammen. Noen kjøpte for eksempel en hel gård<br />
på Vålerenga hvor man hadde tre hus <strong>og</strong> felles bakgård,<br />
som bor der den dag i dag.<br />
Hvor <strong>vi</strong>ktig er kollektivet? Kunne du okkupert selv i dag?<br />
Den kollektive boformen er nyttig <strong>og</strong> <strong>vi</strong>ktig i ung alder. Før<br />
det er barn inne i bildet. Da er det et nytt kollektiv som<br />
gjelder. Den kollektive boformen er i den perioden av livet<br />
da man er i gang med å etablere seg ideell <strong>og</strong> veldig lærerik.<br />
Senere i livet så velges jo de du bor sammen med på<br />
en annen måte. Gjennom en partner <strong>og</strong> gjennom ungene.<br />
Å påføre dem ungene eller påføre andre dine unger er ikke<br />
enkelt. Å ha en familie er på en måte en kollektiv boform<br />
i seg sjøl. Nå har jeg fire unger på 19, 16, 7 <strong>og</strong> 5. Det er<br />
et lite kollektiv. Men jeg tror ikke jeg <strong>vi</strong>lle tatt dem med <strong>ut</strong><br />
på en okkupasjon. Det handler jo <strong>og</strong>så om at økonomien<br />
min er annerledes. Nå tenker jeg at min boform i dag er et<br />
fundament for meg økonomisk. Det er den verdien jeg sitter<br />
på. Det er jo noe som er veldig fascinerende med Norge<br />
<strong>og</strong> med Oslo. Det at <strong>vi</strong> eier så mye <strong>og</strong> leier så lite. I alle<br />
andre storbyer er jo leiemarkedet veldig stort. Men nå er<br />
det slik at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> jeg <strong>vi</strong>l gjøre noe annet her i livet så kan jeg<br />
selge huset <strong>og</strong> pl<strong>ut</strong>selig så har jeg masse penger. Så det<br />
har jo blitt et fundament som aldri <strong>vi</strong>lle ha vært <strong>til</strong>felle i en<br />
kollektivform, for der eksisterer ikke den tankegangen. Den<br />
kan ikke eksistere.<br />
>><br />
POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011
Det er slitsomt å bo i et okkupert hus, spesielt om det er<br />
en politisk okkupasjon <strong>og</strong> trusselen henger over deg at<br />
myndigheten kan handle. Det sliter på. Bor du okkupert<br />
bor du i et uavklart forhold. Det var aldri det <strong>vi</strong> <strong>ønsket</strong>. Da<br />
<strong>vi</strong> bodde i Welhavensgate, <strong>og</strong> hadde kontrakt, så kunne <strong>vi</strong><br />
begynne å tenke langsiktig: dette kunne jeg tenke meg å<br />
ha ganske lenge. Kanskje bo med en partner <strong>og</strong> <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kle det<br />
private <strong>og</strong> kollektive i <strong>kom</strong>binasjon.<br />
Å få en avtale med <strong>kom</strong>munen var som å stå på ett bein i<br />
forhold <strong>til</strong> ikke å stå på noe bein. Å stå på to bein var når<br />
de som klarte å bygge dette kollektivet sjøl kjøpte det <strong>og</strong><br />
bygget det opp. De hadde oppnådd den perfekte boformen.<br />
De bodde i hver sine leiligheter, med felles bakgård<br />
med det opplevdes som et kollektiv. De eide hver sin enhet,<br />
men la veldig mye arbeid ned i det kollektivt. Drømmen var<br />
å kunne bo kollektivt sammen, samtidig privat, kanskje ha<br />
barn, samtidig kunne tenke langsiktig <strong>og</strong> kunne etablere<br />
seg i en annen boform.<br />
“Så ser du kampen hageby<br />
da, med små malte hus, kanskje<br />
for en arkitekts øyner er<br />
de litt tacky, <strong>og</strong> jeg vet at de<br />
fnyser når de går forbi det,<br />
mange <strong>arkitekter</strong>...det er<br />
konturene av en boform som<br />
folk ønsker, men som ikke<br />
blir tegnet i dag...”<br />
Hvordan var møtet med det europeiske okkupantmiljøet?<br />
Det var mye mer militant. De var veldig sinte, alltid. Et<br />
sted var det slik at om menn skulle på toalettet hadde<br />
de bygget et bur, slik at om du stod, for å stå <strong>og</strong> tisse, så<br />
nådde du ikke frem <strong>til</strong> doskålen men måtte bøye deg ned<br />
<strong>og</strong> rygge inn for å sette deg <strong>og</strong> tisse. Slik jenter må. Da<br />
tenkte jeg: sånn kan jeg aldri bo.<br />
Husene i <strong>ut</strong>landet var jo uinntakelige borger, Dannmark<br />
spesielt, der <strong>vi</strong> spilte mest på det de kalte Huset. Der var<br />
det jo Molotovcocktails <strong>og</strong> finlandshetter i gangene. Jeg vet<br />
ikke hvor lenge man kan holde på sånn.<br />
I Tyskland var det <strong>og</strong>så mye sånt. Veldig militant. Det var<br />
jo noen forsøk på den type okkupasjoner her, men jeg tror<br />
ikke <strong>vi</strong> hadde nok militant inns<strong>til</strong>ling. Det krever en jævla<br />
disiplin. Strikte regler som man måtte forholde seg <strong>til</strong>.<br />
Men <strong>og</strong>så en inngripen i folks personlige levemåte. De danske<br />
besetterne <strong>kom</strong> jo hit <strong>og</strong> synes bare <strong>vi</strong> var veldig rare.<br />
Ikke disiplinert nok. Jeg tror det var igjennom møtet med<br />
disse at mange i Norge tenkte: dette er ikke vår greie. Man<br />
jobber for en form for frihet, men det ender med at den<br />
måten å leve på blir verre enn den man brøt <strong>ut</strong> av.<br />
Blitz - Det e<strong>vi</strong>ge <strong>til</strong>fluktsrom<br />
Fredrik Bakkemo<br />
Blitzhuset ble etablert i 1982. Huset<br />
består av 4 etasjer <strong>og</strong> har adresse Pilestredet<br />
30 c i sentrum av Oslo. Blitz er et<br />
resultat av ungdom sin e<strong>vi</strong>ge kamp for et<br />
sted å være. Etter en rekke demonstrasjoner<br />
<strong>og</strong> krav om et sjølstyrt ungdomshus<br />
ble Blitz <strong>til</strong> som et <strong>kom</strong>promiss mellom<br />
a<strong>ut</strong>onom ungdom <strong>og</strong> Oslo <strong>kom</strong>mune. I<br />
dag rommer blitzhuset vegetarisk café,<br />
radiostasjon, infoshop, dyrvernsgruppe,<br />
ø<strong>vi</strong>ngslokale <strong>og</strong> konsertscene for band.<br />
Blitz sin historie handler i korte trekk<br />
om den e<strong>vi</strong>ge kampen for å beholde<br />
huset. Huset har flere ganger blitt overvåket,<br />
stormet <strong>og</strong> tømt av politiet. Oslo<br />
<strong>kom</strong>mune har dess<strong>ut</strong>en i alle år <strong>ønsket</strong><br />
å rive det, selge det <strong>og</strong> splitte miljøet.<br />
Men Blitz har mobilisert <strong>til</strong> kamp, huset<br />
har blitt barrikadert, det har blitt avholdt<br />
<strong>ut</strong>allige støttekonserter, veggene har blitt<br />
dekorert <strong>og</strong> i gatene har det blitt demonstrert.<br />
Til tider mot alle odds så har Blitz<br />
overlevd! Mye av Blitz sin styrke ligger i<br />
at miljøet favner bredt med en eksplosiv<br />
<strong>kom</strong>binasjon av kultur <strong>og</strong> politikk.<br />
Det var nettopp denne symbiosen av<br />
musikk <strong>og</strong> opprør som introduserte meg<br />
for Blitz en gang på tidlig 90-tall. På sl<strong>ut</strong>ten<br />
av 80-tallet var Blitz stadig i media<br />
i sammenheng med demonstrasjoner<br />
<strong>og</strong> gatekamper i Oslo. Dette hadde en<br />
magisk effekt på meg <strong>og</strong> deler av en op-<br />
pvoksende generasjon fra nord <strong>til</strong> sør. Noe<br />
som gav seg <strong>ut</strong>slag i lignende alternative<br />
ungdomshus i byer som Tromsø (Ungdommens<br />
hus), Bodø (Låven), Trondheim<br />
(UFFA) <strong>og</strong> Molde (Kulturelt alternativ).<br />
Hus fylt <strong>til</strong> randen med ungdom inspirert<br />
av Blitz sin filosofi. De ivrigste flyttet s<strong>og</strong>ar<br />
<strong>til</strong> Oslo for å bli en del av miljøet selv.<br />
Her var det ikke snakk om trauste ML-ere<br />
med skjegg <strong>og</strong> Mao-lue. Det <strong>vi</strong>suelle som<br />
festet seg på netthinnen min var ungdom<br />
med naglebelter, palestinaskjerf <strong>og</strong> armyboots<br />
som ikke var redd for å konfrontere<br />
eller stå opp for <strong>hva</strong> de mente, <strong>og</strong> muligens<br />
best av alt: soundtracket <strong>til</strong> det hele!<br />
Musikken som <strong>kom</strong> <strong>ut</strong> av Blitz var det<br />
mest sjelesettende <strong>og</strong> vakre jeg hadde<br />
hørt. Jeg ringte, skrev brev <strong>og</strong> bes<strong>til</strong>te<br />
plater fra Blitz bokcafé med band som<br />
Stengte dører, So Much Hate <strong>og</strong> Life... B<strong>ut</strong><br />
How to Live It? gjerne ak<strong>kom</strong>pagnert av<br />
Smørsyra: Blitz sin egen a<strong>vi</strong>s! Med ett så<br />
hadde jeg sterke meninger om det samfunnet<br />
jeg levde i, noe som bl.a. resulterte<br />
i en egen liten personlig revolusjon i form<br />
av at jeg ble vegetarianer <strong>og</strong> beinhard idealist.<br />
Noe jeg fortsatt er den dag i dag.<br />
Blitz har etablert sin egen kultur som en<br />
motpol <strong>til</strong> det som er den rådende hovedkulturen.<br />
En non-profit “gjør-det-sjøl” kultur<br />
som ikke er kontrollert av businesstankegang,<br />
men istedet av blitzerne selv,<br />
“<strong>h<strong>vi</strong>s</strong> <strong>arkitekter</strong> <strong>kom</strong> <strong>til</strong> <strong>oss</strong> <strong>og</strong> <strong>spurte</strong> <strong>hva</strong> <strong>vi</strong> <strong>ønsket</strong> <strong>ut</strong> av en okkupasjon<br />
på den tiden så var det Vålerenga som var drømmen.<br />
Disse n<strong>ut</strong>tete trehusene som kunne gjøres om <strong>til</strong> noe annet.”<br />
Vi hadde <strong>og</strong>så lyst <strong>til</strong> å snakke litt om Blitz som kulturhus.<br />
Hva tenker du er unikt med den kulturen som oppstår i<br />
okkuperte hus?<br />
Det er jo en alternativ kultur som i stor grad <strong>til</strong>hører sin<br />
tid. Jeg husker jeg så åpningen av filmen Filth and the<br />
Fury. Da var det alle sammenstøtene i England, 80-tallet<br />
<strong>og</strong> arbeidsledigheten, som gjorde at det fikk det <strong>ut</strong>trykket<br />
som det fikk. Det var en påminnelse <strong>og</strong> jeg har forsøkt å<br />
forklare datteren min på 19 <strong>hva</strong> det var med den tiden.<br />
Hun leser tekstene <strong>til</strong> Stengte Dører <strong>og</strong> sier ”Pappa, det<br />
er så åttitalls, det er så åttitalls”. Men jeg ikke flau over<br />
det. Jeg er faktisk veldig stolt over det. På 80-tallet var det<br />
en holdning om å ta saken i egne hender når på en måte<br />
samfunnet ikke leverte det du trengte. Vi hadde ikke jobb.<br />
Det var arbeidsledighet. Og var du ikke akademisk så var<br />
dette eneste muligheten, nærmest. For meg skapte det<br />
min karriere. Jeg begynte på Blitz, drev kafeen en del år,<br />
<strong>og</strong> deretter var <strong>vi</strong> inne på sysselsetting i radio. Arbeidsradioen<br />
het den faktisk. De solgte jobber <strong>vi</strong>a radio. Der ble <strong>vi</strong><br />
satt <strong>til</strong> å snekre resepsjonsdisken, med da sa <strong>vi</strong> nei, <strong>vi</strong> er<br />
her for å lage TV. Så gikk <strong>vi</strong> bare <strong>og</strong> tok <strong>ut</strong>styr <strong>og</strong> det var<br />
konsert en gang i uken hvor folk ble lært opp på lys, lyd<br />
<strong>og</strong> scen<strong>og</strong>rafi <strong>og</strong> <strong>vi</strong> kjørte flerkameraproduksjoner. Det var<br />
faktisk yrkesopplæring <strong>og</strong> det er klart at det å ta saken i<br />
egne hender, å tenke alternativt, har formet meg <strong>til</strong> det jeg<br />
er i dag.<br />
Det er veldig <strong>vi</strong>ktig å ha et alternativt kulturhus i byen <strong>og</strong><br />
jeg mener det er for lite av det. Om jeg skal spekulere fritt,<br />
<strong>ut</strong>en å lene meg på data, mener jeg at NOKAS ranet er<br />
en ren spin-off av nedleggelsen av ungdomsklubbene på<br />
80-tallet. La <strong>oss</strong> si det er en teori. Så oppstår det du kaller<br />
glasshusbarna som begynte å vanke nede på Oslo City da<br />
klubbene ble lagt ned. Oslo City ble jo bygget på den tiden.<br />
Og Vaterland var <strong>og</strong>så den første okkupasjonen i Oslo på<br />
60-tallet. Det er jo litt interessant at de flatet det <strong>ut</strong> <strong>og</strong><br />
bygget Vaterland. Litt lenger borti gata var Renegat som<br />
var et konsertsted, <strong>og</strong> der ligger Oslo City i dag. Nedleggelsene<br />
av ungdomsklubbene igjen førte <strong>til</strong> gjengkulturer,<br />
A <strong>og</strong> B gjengen <strong>og</strong> Tveitagjengen. Jeg tror nok at de g<strong>ut</strong>ta<br />
der kunne vært fanget opp, selv om de forsøkte med sjakk<br />
(Da<strong>vi</strong>d Toska), <strong>og</strong> om det hadde eksistert et <strong>til</strong>bud for uorganisert<br />
ungdom på det tidspunktet så hadde <strong>vi</strong> sluppet<br />
å se det millionranet. En søkt teori, men jeg tror at det er<br />
noe i det. Det handlet om uorganisert ungdom som ikke<br />
ble fanget opp av idrett eller sjakk eller frimerkesamling,<br />
men som faktisk trenger et sted å være, både for å stimuleres<br />
<strong>til</strong> andre yrkesvalg, men <strong>og</strong>så for å forhindre kriminalitet,<br />
at ungdom driver rundt. Det handler om ungdom som<br />
ikke har et etablert hjem <strong>og</strong> som istedet henger <strong>ut</strong>e. Når<br />
du har lagt ned ungdomsklubbene har du <strong>og</strong>så lagt ned et<br />
samlingssted som støtter den type ungdom.<br />
Hva mener du om by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen <strong>og</strong> arkitektens rolle i Oslo?<br />
Det at det står hus tomme er like kriminelt som det at<br />
noen tar det. Det at det står boligmasse som står ubrukt<br />
<strong>og</strong> be<strong>vi</strong>sst blir br<strong>ut</strong>t ned fordi man spekulerer i det. Jeg<br />
synes det er trist at <strong>kom</strong>munen har solgt unna så mye som<br />
var <strong>kom</strong>munal eiendom. Ved å selge det <strong>til</strong> private har de<br />
der en har arrangert sine egne konserter,<br />
gitt <strong>ut</strong> sine egne plater, trykket sine egne<br />
t-skjorter, lært å spille instrumenter av<br />
hverandre <strong>og</strong> <strong>kom</strong>munisert gjennom sine<br />
egne mediakanaler som fanziner <strong>og</strong> alternative<br />
a<strong>vi</strong>ser. Der andre har drømt om fete<br />
kontrakter <strong>og</strong> vært motivert av økonomisk<br />
ge<strong>vi</strong>nst så har Blitz gått den andre veien.<br />
Idealismen <strong>og</strong> den politiske grobunnen<br />
har alltid vært <strong>ut</strong>gangspunkt <strong>og</strong> format<br />
for Blitz sin kultur. Slike rammer skaper<br />
en nødvendig kontrast i et byrom som<br />
har blitt mer <strong>og</strong> mer dominert av sterile<br />
overflater, reklame <strong>og</strong> konformitet. Blitz<br />
har alltid vært et fargerikt rom der en<br />
kan søke <strong>til</strong>flukt når hverdagen har blitt<br />
for grå.<br />
INTERVJU / Jo Raknes<br />
<strong>og</strong>så laget en bykultur som kun er skapt av <strong>arkitekter</strong> som<br />
jobber på oppdrag fra finansinstitusjoner med penger, som<br />
<strong>vi</strong>l ha det funksjonelt <strong>og</strong> kjedelig, <strong>og</strong> det blir det. Så Oslo<br />
har blitt en kjedeligere by på grunn av det. Rent <strong>vi</strong>suelt<br />
<strong>og</strong>så.<br />
Jeg mener at arkitektene for det første skal lytte <strong>til</strong> folks<br />
behov. Folks behov er blitt tatt veldig lite hensyn <strong>til</strong>. Kun<br />
når det er snakk om et høyhus sperrer sjø<strong>ut</strong>sikten eller<br />
ikke blir folk hørt på <strong>til</strong> en <strong>vi</strong>ss grad. Da snakker <strong>vi</strong> om<br />
enorme høyhus.<br />
Jeg har disk<strong>ut</strong>ert dette med <strong>arkitekter</strong>. Og jeg sier: se på<br />
Sankthanshaugen, dette er jo jævlig fint. Ornamenterte<br />
balkonger. Hva synes du som arkitekt, hvorfor tegner ikke<br />
du slike ting? Nei Nei Nei, <strong>vi</strong> må bevege <strong>oss</strong>, sier de. De er<br />
veldig fanget opp i sine egne behov, sin egen rolle i form av<br />
en <strong>ut</strong>dannelse, kan det <strong>vi</strong>rke som. Mer enn å lytte <strong>og</strong> skape<br />
noe alternativt selv. Som oftest er det noe halvalternativt<br />
i de materialene som blir benyttet. Det ligger noen ideer<br />
der som blir strippet ned på grunn av økonomi som fører<br />
<strong>til</strong> bruk av billige materialer, <strong>og</strong> <strong>til</strong> sl<strong>ut</strong>t ser du kanskje<br />
konturene av ideen som har vært der, men det ender aldri<br />
opp slik. Samtidig mener jeg at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> <strong>arkitekter</strong> <strong>kom</strong> <strong>til</strong> <strong>oss</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>spurte</strong> <strong>hva</strong> <strong>vi</strong> <strong>ønsket</strong> <strong>ut</strong> av en okkupasjon på den tiden<br />
så var det Vålerenga som var drømmen. Disse trehusene<br />
som kunne gjøres om <strong>til</strong> noe annet. Som kunne gjøres<br />
beboelig <strong>og</strong> dekke et nytt behov, men <strong>og</strong>så i den kollektive<br />
boformen.<br />
Så ser du Kampen hageby da, med små malte hus. Kanskje<br />
for en arkitekts øyner er de litt tacky, <strong>og</strong> jeg vet at de<br />
fnyser når de går forbi det, mange <strong>arkitekter</strong>, men folk gir<br />
faktisk veldig mye for å ha den lille parsellen. Og mediabyen<br />
Ullevål Hageby. Det er akkurat det samme. Det er<br />
konturene av en boform som folk ønsker, men som ikke blir<br />
tegnet i dag i den <strong>ut</strong>strekning. Man hadde jo Sælegrend i<br />
Bergen i Åsane som et eksempel. Der var det kanskje litt<br />
for eksperimentelt, men samtidig så var jo ideen der. De<br />
kalte det jo kaninhusene. Kassen var <strong>ut</strong>gangspunktet <strong>og</strong> så<br />
skulle interiøret dekke det personlige behovet. Der var det<br />
så <strong>og</strong> så mange funksjonshemmede, så <strong>og</strong> så mange innvandrere,<br />
det var satt sammen med en <strong>vi</strong>ss prosentandel<br />
av ulike yrkesbakgrunner <strong>og</strong> så <strong>vi</strong>dere. Jeg tror jo på den<br />
formen, selv om den fort kan bli <strong>ut</strong>datert.<br />
Hvordan ser du på akti<strong>vi</strong>smen <strong>og</strong> okkupantenes rolle i dag?<br />
Jeg må dessverre si at akti<strong>vi</strong>smen ikke har ført <strong>til</strong> så<br />
mye. De som klarte å lage Rodeløkka var <strong>arkitekter</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>ut</strong>dannede mennesker, akademikere som jobbet gjennom<br />
systemet, taktisk, strategisk <strong>og</strong> politisk. Jeg har alltid<br />
sagt at det nye opprøret <strong>vi</strong>l ikke ta form som det opprøret<br />
<strong>vi</strong> hadde. Det <strong>vi</strong>l se annerledes <strong>ut</strong>. Da tenker jeg mer på<br />
tredje generasjons innvandrere. Jeg <strong>vi</strong>lle gjerne like å se<br />
den akti<strong>vi</strong>smen slå <strong>ut</strong> i blomst i en annen type form.<br />
Hvordan mener du at holdningen fra Stat <strong>og</strong> <strong>kom</strong>mune har<br />
endret seg siden åttitallet?<br />
Det er nesten litt farligere tror jeg. Fordi de er så taktiske.<br />
Vi klarte jo å lokke dem <strong>ut</strong> slik at de ble plumpe <strong>og</strong><br />
dumme. Politikere <strong>og</strong> politi sammen fremstod som noen<br />
idioter, h<strong>vi</strong>lket de var. Vi klarte å lokke dem <strong>ut</strong>på <strong>og</strong> så ble<br />
de en brikke i et større spill. Det gjorde at <strong>vi</strong> vokste. Den<br />
motstanden var så plump <strong>og</strong> dum at det vokste i folks<br />
kollektive be<strong>vi</strong>ssthet at ”men fy faen, dette går jo ikke an!<br />
Det er jo bare en gjeng med ungdommer, <strong>hva</strong> i helvete<br />
er det <strong>kom</strong>munen holder på med”. Dette gjorde at <strong>vi</strong> fikk<br />
støtte. Nå foregår det spillet mer i det skjulte <strong>og</strong> politiet<br />
har en annen holdning <strong>og</strong> politikerne har en annen holdning,<br />
som kanskje gjør at ting ikke skjer på samme måte.<br />
Ting går saktere kanskje, enklere å trenere. Før var det<br />
en fare for at det kunne eksplodere når som helst. Og det<br />
gjorde det jo <strong>og</strong>så. Det var en <strong>til</strong>stand som gjorde at det<br />
vokste noe så voldsomt. Jeg tror du kan få det <strong>til</strong> i dag,<br />
men både okkupantene, politi <strong>og</strong> politikerne er smartere.<br />
Rett <strong>og</strong> slett.<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 13
ANALYSE / Tomme Hus<br />
Noen<br />
tomme hus<br />
i Oslo 2011<br />
01<br />
02<br />
03<br />
04<br />
05<br />
06<br />
07<br />
08<br />
09<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
14<br />
Holmenveien 7<br />
Holmenveien 7 har stått tom etter at en<br />
rusinstitusjon flyttet <strong>ut</strong> i 2006. Etter at <strong>Ivar</strong><br />
<strong>Johansen</strong> tok opp saken, ble huset<br />
midlertidig leid <strong>ut</strong> <strong>til</strong> AF-gruppen frem <strong>til</strong> april<br />
2011. Det er laget en studie for etablering av<br />
boliger for psykisk <strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingshemmede i<br />
bygningen.<br />
Grønlandsleiret 28<br />
Stått tom i 2 år.<br />
Tidligere ungdomshus.<br />
Gamle Løren Skole<br />
-<br />
Trondheimsveien 468<br />
-<br />
Fisker Syversens Vei 2<br />
-<br />
Ogmundsvei 12<br />
-<br />
Nils Lauritssønsvei<br />
(Bergb<strong>ut</strong>ikkene)<br />
Nils Lauritssøns vei 34 har stått tom siden<br />
Omsorgsbygg kjøpte den i 2008 for å<br />
bruke den <strong>til</strong> barnehage. Men bes<strong>til</strong>lingen<br />
ble <strong>ut</strong>satt <strong>til</strong> 2014. Kun ett av forretningslokalene<br />
er leid <strong>ut</strong>. Ikke bevaringsverdig<br />
S<strong>og</strong>nsveien 82<br />
S<strong>og</strong>nssmia. Verneverdig. Vurderes å<br />
benyttes <strong>til</strong> barnehage. Under bearbeiding i<br />
bystyret<br />
Villa på Ekeberg<br />
Tidligere prestebolig.<br />
Stått tom i siden 2010.<br />
Eies av Oslo <strong>kom</strong>mune <strong>og</strong> er en del av<br />
planene om Ekebergsk<strong>og</strong>en. Okkupert i<br />
2011, men står igjen tomt.<br />
Torggata 13<br />
Youngelen. Eid av Entra Eiendom<br />
Stått tom siden 2002. Verneverdig<br />
Biermannsgate<br />
Tidligere direktørbolig for Ringnes<br />
Bryggerier. Har stått tomt etter at en<br />
barnevernnsinstitusjon forlot huset i<br />
1999.<br />
Holmenkollen Leir<br />
Tidligere okkupert av SKAM<br />
bokollektiv.<br />
Grorudveien 3/5<br />
De bevaringsverdige tidligere<br />
arbeiderboligenei Grorudveien 3 <strong>og</strong> 5<br />
skal nå rehabiliteres, med planlagt<br />
ferdigs<strong>til</strong>ling i 2011. Deretter skal<br />
bygningene brukes <strong>til</strong> kulturformål<br />
eller allmennyttige formål<br />
Trondheimsveien 490<br />
-<br />
Siggerudveien 805<br />
-<br />
Hausmannsgate 42<br />
H42. Tidligere okkupert. Stått tom siden<br />
2010. Plombert<br />
Hovedøya Kr<strong>ut</strong>thus<br />
-<br />
Lindøysund Magasin<br />
-<br />
Rådhusgata 7c<br />
-<br />
Danne<strong>vi</strong>gsveien 8<br />
-<br />
Pilestredet 84b<br />
-<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
M<strong>oss</strong>eveien 190<br />
-<br />
Gamle Løren Skole<br />
-<br />
Møllergata Skole/ByggB<br />
-<br />
Furuset Skole/Rektorbolig<br />
-<br />
Østensjø Skole/ Rektorbolig<br />
-<br />
Nedre F<strong>oss</strong>um Gård<br />
- <strong>ut</strong>enfor kartet, STOVNER<br />
Nils Lauritssønsvei 34<br />
-<br />
Gamle Rommen Skole<br />
- <strong>ut</strong>enfor kartet, ROMSÅS<br />
Grønlandsleiret 32<br />
-<br />
Grefsen Vandcuranstalt<br />
-<br />
Prinds Christian Augusts Minde<br />
Prinds Christian Augusts Minde er et sosialhistorisk <strong>vi</strong>ktig<br />
bygningsmiljø.Høsten 2009 vedtok Riksantikvaren total<br />
fredning av anlegget.<br />
Seterbråten Skole<br />
- <strong>ut</strong>enfor kartet, SØNDRE NORDSTRAND<br />
Skar Leir<br />
Skar leir i Maridalen ble kjøpt fra staten i 2007, fraflyttet av<br />
Forsvaret noen år tidligere. Seks hus var okkupert. Mulig<br />
fremtidig bruk av anlegget er <strong>til</strong> <strong>ut</strong>redning.<br />
S<strong>og</strong>nsveien 82<br />
Vurderes brukt <strong>til</strong> barnehage.<br />
Verneverdig.<br />
Lille Tøyen Gamle Sykehjem<br />
-<br />
12<br />
“At det står hus tomme er like kriminelt<br />
Jo Raknes<br />
som at noen tar et”<br />
01<br />
18<br />
35<br />
08<br />
21<br />
POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011
17<br />
07<br />
28<br />
19<br />
16<br />
24<br />
20<br />
10<br />
32<br />
11<br />
09<br />
02<br />
30<br />
05<br />
36<br />
22<br />
06<br />
31<br />
23<br />
26<br />
ANALYSE / Tomme Hus<br />
04<br />
13<br />
14<br />
25<br />
QR-LINK TIL<br />
GOOGLE MAPS<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 15
INTERVJU / <strong>Ivar</strong> <strong>Johansen</strong><br />
<strong>Ivar</strong> <strong>Johansen</strong><br />
Husokkupantene i Oslo har de siste årene ikke møtt mye<br />
forståelse fra en <strong>kom</strong>mune styrt av vekslende Høyrebystyrer.<br />
Men når <strong>vi</strong> begynte å forhøre <strong>oss</strong> om det var noen politikere i<br />
Oslo som burde få <strong>ut</strong>tale seg om okkupantenes situasjon var<br />
det raskt et navn som dukket opp: <strong>Ivar</strong> <strong>Johansen</strong>. Han har engasjert<br />
seg i en rekke saker rundt husokkupasjoner <strong>og</strong> tomme<br />
hus i Oslo. Han har ikke selv okkupert hus eller vært en del av<br />
miljøet som okkuperer, men ofte er han en av de første som<br />
blir kontaktet av okkupantene når de har flyttet inn i ny bolig.<br />
Han har ofte <strong>ut</strong>fordret byrådet når det gjelder praksisen med<br />
å la verneverdige hus stå tomme <strong>og</strong> <strong>til</strong> forfall. <strong>Ivar</strong> <strong>Johansen</strong><br />
er internasjonal leder i SV <strong>og</strong> inne i sin sjette periode i Oslo<br />
bystyre for Oslo SV.<br />
Du er ganske positiv <strong>til</strong> okkupasjon av hus om huset står<br />
tomt over lengre tid?<br />
Ja. Jeg er positiv <strong>til</strong> det i den forstand at jeg synes det er<br />
større problem at gårder står tomme <strong>og</strong> forfaller enn at<br />
noen tar dem i bruk. Man kan være indignert over at folk<br />
tar seg <strong>til</strong> rette, <strong>og</strong> gjør straffbare ting, men om det ikke<br />
reelt sett er lovbrudd å la hus stå <strong>og</strong> forfalle, så synes jeg<br />
det er en vel så alvorlig forbrytelse som det at noen tar det<br />
i bruk. Og det er ingen av dem som okkuperer som gir <strong>ut</strong>trykk<br />
for at de tar seg <strong>til</strong> rette <strong>og</strong> sier ”her skal <strong>vi</strong> bo”. Jeg<br />
oppfatter at det er det symbolske de fokuserer på <strong>og</strong> de<br />
<strong>vi</strong>l i de fleste <strong>til</strong>feller gjerne inngå en kontrakt med <strong>kom</strong>munen<br />
<strong>og</strong> flytte <strong>ut</strong> når <strong>kom</strong>munen sjøl eller en privatperson<br />
<strong>vi</strong>l ta eiendommen i bruk igjen.<br />
Vil du si at det er <strong>kom</strong>munalt eide bygg i all hovedsak?<br />
Av de tre, fire siste husene de har okkupert her i Oslo så er<br />
det <strong>kom</strong>munalt eide bygg. Om det er gjennomtenkt fra okkupantenes<br />
side vet jeg ikke. I Torggata trodde de det var<br />
<strong>kom</strong>munen som eide, men det var Entra. Jeg tenker at når<br />
Entra holder på slik de gjør <strong>og</strong> kanskje fortsatt <strong>kom</strong>mer <strong>til</strong><br />
å gjøre, så kunne normalt noen få lov <strong>til</strong> å disponere disse<br />
husene <strong>til</strong> man fant <strong>ut</strong> av det. Jeg forstod at det var fare<br />
for at taket kunne dette ned i torggata, så det <strong>vi</strong>l jo være<br />
16<br />
et spørsmål om sikkerhet av <strong>og</strong> <strong>til</strong>. Men der det ikke er det<br />
mener jeg huset bør kunne tas i bruk <strong>til</strong> noe. I forrige stortingsvalgpr<strong>og</strong>ram<br />
hadde <strong>vi</strong> fra SVs side et forslag om at<br />
<strong>h<strong>vi</strong>s</strong> hus blir stående tomme i en <strong>vi</strong>ss periode, så har man<br />
rett <strong>til</strong> å ta det i bruk. Slik det var i Nederland <strong>og</strong> endel<br />
andre steder inn<strong>til</strong> nylig.<br />
Er <strong>hva</strong> som står tomt omkring i byen noe du har litt oversikt<br />
over?<br />
Det er <strong>kom</strong>munale gårder jeg hovedsakelig har vært<br />
opptatt av. Det er mye <strong>ut</strong> fra det offentlige perspektivet.<br />
Hvorfor skal gårder stå tomme <strong>og</strong> forfalle? Enten så<br />
“Selv om det ikke reelt sett<br />
er et lovbrudd å la hus stå <strong>og</strong><br />
forfalle, så synes jeg det er en<br />
vel så alvorlig forbrytelse som<br />
det at noen tar det i bruk”<br />
trenger <strong>kom</strong>munen dem sjøl, da får <strong>vi</strong> pusse opp <strong>og</strong> gjøre<br />
det ordentlig, eller så får <strong>vi</strong> selge eller leie <strong>ut</strong>. Det er meningsløst<br />
at store, fine gårder skal stå tomme i flere år. Om<br />
<strong>vi</strong> i øyeblikket ikke vet om <strong>vi</strong> trenger dem, så får <strong>vi</strong> heller<br />
leie dem <strong>ut</strong> midlertidig.<br />
Er det mye som står tomt?<br />
Det er relativt mye, men ikke noen store ting. Det siste jeg<br />
har engasjert meg i er en svær <strong>vi</strong>lla i Biermannsgate som<br />
var direktørboligen på Ringnes. Den inneholdt tidligere en<br />
barnevernsinstitusjon som ble nedlagt for to, tre år siden.<br />
Siden har den stått tom. Da sier jo jeg: kunne det være<br />
en institusjon der så er det faktisk mulig å bo der <strong>og</strong>så.<br />
Da kunne det være studenthybler. De kunne gjerne være<br />
midlertidig <strong>til</strong> <strong>kom</strong>munen fant <strong>ut</strong> av det. Trenger <strong>kom</strong>munen<br />
<strong>vi</strong>llaen sjøl er det greit, da kan de få huset <strong>til</strong>bake<br />
etter to-tre år. Men trenger de den ikke så er det en attraktiv<br />
tomt, <strong>og</strong> da selger man eller leier <strong>ut</strong>. Kommunen<br />
eier altfor mye rundt omkring i byen som står <strong>og</strong> forfaller<br />
<strong>og</strong> som man ikke kan bestemme seg for om <strong>vi</strong> trenger<br />
eller ikke. Så går årene. Og det er dårlig forvaltning av<br />
offentlige midler.<br />
Når det gjelder <strong>kom</strong>munale boliger fikk <strong>vi</strong> et vedtak i<br />
finans<strong>kom</strong>iteen i Stortinget i fjor vår på at om det kan<br />
forventes at en <strong>kom</strong>munal eiendom blir stående tom<br />
i mer enn et halvt år, så skal man vurdere midlertidig<br />
<strong>ut</strong>leie, man skal ikke la det stå tomt i flere år.<br />
Okkupasjon handler jo <strong>og</strong>så om boligpolitikk. Hva kjennetegner<br />
den nåværende politikken når det gjelder <strong>kom</strong>munale<br />
boliger?<br />
Når det gjelder <strong>kom</strong>munale boliger er det naturlig<strong>vi</strong>s<br />
politisk uenighet i bystyret. Bystyreflertallet har over år<br />
solgt <strong>ut</strong> ganske mange <strong>kom</strong>munale boliger. (Red. Det ble<br />
solgt eiendom i Oslo for 9 mrd i årene 1997-2005). På<br />
samme måte har det solgt <strong>ut</strong> <strong>kom</strong>munal eiendom. Dette<br />
gjør at man for tiden har 1000-1500 boliger for lite i<br />
forhold <strong>til</strong> de som får vedtak på at de skal få <strong>kom</strong>munal<br />
bolig.<br />
De tidligere boligene for sykehusansatte på Sinsen er<br />
for mange blitt et symbol på effektene av privatisering<br />
av <strong>kom</strong>munale boliger. Kan du si litt om hvordan det har<br />
blitt som det har blitt?<br />
Ja, det var <strong>kom</strong>munale boliger tidligere. Det var boliger<br />
for sykehusansatte. På det tidspunktet var det fylket som<br />
drev sykehusene. Da var det en diskusjon om <strong>hva</strong> man<br />
gjør når staten overtar sykehusene. En del av <strong>oss</strong> mente<br />
at det bare var rimelig at staten <strong>og</strong>så overtar sykehusboligene.<br />
Ikke vederlagsfritt, men betale for dem. Da var<br />
det et borgerlig flertall i bystyret som kjapt, før staten<br />
fikk summet seg, solgte alle sykehusboligene <strong>til</strong> private<br />
for en relativt billig penge. Det er en av de største boligspekulantene<br />
som eier det området nå, men de som bor<br />
der bor nok hovedsakelig på sosialgaranti. Og man ser<br />
jo <strong>ut</strong>slaget av det. Fordi det er de fattigste av de fattige<br />
som havner der. Folk som har dårlig boevne samles på<br />
ett sted. Det er klart det preger området der oppe. Det er<br />
privat, men i praksis er det <strong>kom</strong>munen som betaler for<br />
alt sammen igjennom <strong>kom</strong>munal garanti.<br />
Hva er de store <strong>ut</strong>fordringene i boligpolitikken nå? Er<br />
det sosial segregering, folk som er hjemløse eller er det<br />
hovedsakelig å få folk inn i boligmarkedet?<br />
Problemet er jo at det er dyrt å etablere seg <strong>og</strong> det er<br />
en god del grupper som sjøl ikke har kapital <strong>til</strong> å kunne<br />
etablere seg. Når <strong>vi</strong> da <strong>til</strong> forskjell fra en del andre land<br />
har et lite leiemarked som de kunne <strong>kom</strong>met inn på <strong>og</strong><br />
leie, så er det ofte et spørsmål om å kjøpe. Men mange<br />
på sosialstøtte har ikke penger <strong>og</strong> de får ikke lånt penger<br />
heller. Da er det jo <strong>kom</strong>munal bolig som er muligheten.<br />
Men det er altså et politisk stridsspørsmål, hvor høyresiden<br />
mener at dette ikke er noen <strong>kom</strong>munal oppgave, <strong>og</strong><br />
at markedet må kunne løse det. En får sosialhjelp <strong>og</strong> annen<br />
støtte for å klare seg, men <strong>vi</strong> mener at det er <strong>vi</strong>ktig<br />
at folk er sjølhjulpne <strong>og</strong> ha husleie som de er i stand <strong>til</strong><br />
å betale <strong>ut</strong>en å måtte gå på sosialkontoret, for å kunne<br />
betale husleie <strong>til</strong> <strong>kom</strong>munen. Da er det bedre at det er<br />
billigere husleie, så jeg mener at <strong>kom</strong>munen må eie <strong>og</strong><br />
leie <strong>ut</strong> med en anstendig husleie.<br />
Okkupasjon <strong>og</strong> bygningsvern.<br />
Okkupantbevegelsen har ofte tatt aktivt del i debatter<br />
om vern <strong>og</strong> bruk av bygninger. Når eiendomsinvestorer,<br />
både offentlige <strong>og</strong> private lar verneverdige hus stå tomme<br />
<strong>og</strong> <strong>til</strong> nedfall har okkupantene flyttet inn. Gjerne som<br />
en del av beboeraksjoner som på Bakklandet i Trondheim<br />
der okkupasjon spilte en <strong>vi</strong>ktig rolle <strong>og</strong> ble støttet<br />
<strong>og</strong> initiert av velforeningene. Men <strong>og</strong>så på Rodeløkka<br />
<strong>og</strong> Vålerenga i Oslo. Tidligere var okkupantene en <strong>vi</strong>ktig<br />
del av bevegelsen får å få stoppet saneringen av historiske<br />
byområder. De senere årene har fokuset dreis mot<br />
enkelthus. Torggata 13 som er eid av staten gjennom<br />
Entra eiendom er vernet <strong>og</strong> står <strong>og</strong> forfaller som en konsekvens<br />
av at Entra ønsker å <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kle eiendommen. Her<br />
er okkupasjonen med å bringe fokus på situasjonen. Det<br />
samme kan sies om okkupasjonen av Skar Leir, <strong>vi</strong>llaen<br />
på Ekeberg <strong>og</strong> M<strong>oss</strong>eveien 65-67. Bygningenes dårlige<br />
forfatning er nok det vanligste påskuddet for <strong>ut</strong>kastelse<br />
samtidig som mange verneverdige hus er blitt reddet av<br />
den oppmerksomheten en okkupasjon kan gi.<br />
POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011
Heikki Holmås<br />
Heikki Holmås er SV sin boligpolitiske talsmann <strong>og</strong> sitter på<br />
Stortinget.<br />
Hva legger du i begrepet sosial boligpolitikk?<br />
I mangel av et bedre begrep er det et riktig begrep å<br />
bruke. Før boligpolitikk oppstod så handlet det om at alle<br />
skulle få et sted å bo. Det var bolignød <strong>og</strong> store grupper<br />
helt vanlige arbeidsfolk hadde ingen mulighet <strong>til</strong> å <strong>kom</strong>me<br />
seg inn på boligmarkedet. En god sosial boligpolitikk må<br />
ha som <strong>ut</strong>gangspunkt at alle skal ha et hjem. I Norge skal<br />
alle ha et hjem, <strong>og</strong> det betyr altså ikke bare et midlertidig<br />
husvære, men et hjem. Det er minimumsstandarden etter<br />
lovverket i dag. Det er akkurat et bolig<strong>ut</strong>valg nå som sier<br />
at <strong>vi</strong> må ha <strong>til</strong>strekkelig stor boligforsyning for at det ikke<br />
skal være folk som faller <strong>ut</strong>enfor boligmarkedet. Og det<br />
er helt l<strong>og</strong>isk. Har du ikke nok boliger er det de som har<br />
penger som får råd <strong>til</strong> å bo. Og siden alle må bo, så må<br />
det bygges nok boliger <strong>til</strong> alle.<br />
Her har du to forskjellige perspektiver som er helt fundamentalt<br />
forskjellig fra høyresiden <strong>til</strong> venstresiden. Høyresiden<br />
sier at <strong>vi</strong> har et velfungerende boligmarked, men for<br />
hvem? Det er et velfungerende boligmarked for de som<br />
har råd <strong>til</strong> å kjøpe seg en bolig, mens <strong>vi</strong> har et ikke velfungerende<br />
marked for de som ikke har råd <strong>til</strong> å kjøpe seg<br />
bolig, <strong>og</strong> det er en ganske betydelig mengde mennesker.<br />
Bolig<strong>ut</strong>valget sier at det er rundt 183 000 som kan sies å<br />
være vanskeligs<strong>til</strong>te i boligmarkedet. Det er noe helt annet<br />
enn det tallet på rundt 5000 bostedsløse som det har vært<br />
snakket om. En sosial boligpolitikk må ha det grunnleggende<br />
perspektivet at alle skal ha et hjem. En sosial<br />
boligpolitikk kan ikke bare legge <strong>til</strong> rette for et velfungerende<br />
boligmarked, for overlater du det <strong>til</strong> markedet, så<br />
blir det de som har råd som <strong>kom</strong>mer inn <strong>og</strong> de som ikke<br />
har råd som faller <strong>ut</strong>enfor. Det må drives en politikk som<br />
sørger for <strong>til</strong>strekkelig boligforsyning slik at det faktisk<br />
finnes hjem <strong>til</strong> alle. Og i <strong>til</strong>legg må du føre en slik politikk<br />
at de folkene som ikke får seg et sted å bo, blir færrest<br />
mulig. Det fantastiske i å drive en aktiv boligpolitikk er at<br />
det på lang sikt lønner seg som søren for <strong>kom</strong>munene. I<br />
dag betaler <strong>vi</strong> <strong>ut</strong>leieboligen <strong>til</strong> folk som leier av Olav Thon.<br />
Det gir ikke noe mening i at de leieinntektene ikke skal<br />
<strong>kom</strong>me inn <strong>til</strong> fellesskapet. Det er der nøkkelen ligger. Vi<br />
må bygge <strong>ut</strong>leieboligene selv.<br />
Så du tenker at det offentlige burde drive mer med boligbygging?<br />
Jeg tenker en tredelt løsning. Det ene er at det offentlige<br />
må ha en politikk som sørger for at det faktisk bygges nok<br />
boliger. Det er en treghet som gjør at du ikke får eiendomsbesittere<br />
<strong>til</strong> å selge tomten sin <strong>og</strong> bygge noe på den<br />
i dag, om han tror han får mer for den i morgen. H<strong>vi</strong>s <strong>vi</strong><br />
er avhengig av boliger i dag, må det offentlige være inne<br />
som en sterk aktør for å drive med strategiske oppkjøp av<br />
tomter, altså tomtepolitikk. Jeg husker jeg <strong>spurte</strong> byråden<br />
for Krf, Ann Kathrine Tornås, for noen år <strong>til</strong>bake da jeg var<br />
ny i <strong>kom</strong>munal<strong>kom</strong>miteen om hvorfor Oslo Kommune ikke<br />
har en tomtepolitikk. Da sa hun: ”Vi har en tomtepolitikk,<br />
<strong>vi</strong> selger alle tomtene”.<br />
Det er jo en <strong>ut</strong>rolig knapphet på boliger i Oslo. Vi har en<br />
høyreside som sier at dette skal overlates <strong>til</strong> markedet som<br />
skal løse det sjøl. Men markedet løser ikke dette, fordi det<br />
handler om styringen på byen. Og der er det offentlige<br />
nødt <strong>til</strong> å ta et <strong>vi</strong>ktig ansvar. Det offentlige må gå inn, <strong>og</strong><br />
være strategisk <strong>og</strong> ta de grepene som handler om både<br />
opparbeidingen av tomter <strong>og</strong> klargjøring av tomter.<br />
Det andre er at jeg mener at det offentlige ikke er de eneste<br />
som skal lage boliger. Det offentlige må etter min oppfatning<br />
bidra <strong>til</strong> å gjøre noe med det som er spesielt med<br />
Norge, for eksempel at 80% eier sjøl. Det er det så <strong>vi</strong>dt jeg<br />
vet ingen andre land i verden som har <strong>og</strong> i hvert fall ikke i<br />
europeiske land. Det andre er at i de 20% av boligmassen<br />
som er <strong>ut</strong>leieboliger er det nesten ingenting som er ikke<strong>kom</strong>mersielt<br />
eller boliger med et sosialt formål. Jeg mener<br />
<strong>vi</strong> må ha en mye større andel, omtrent halvparten <strong>vi</strong>lle<br />
være en anstendig målsetning, for det <strong>vi</strong>lle slått direkte inn<br />
<strong>og</strong> disiplinert det private <strong>ut</strong>leiemarkedet på en helt annen<br />
måte enn i dag. Hvordan skal <strong>vi</strong> få <strong>til</strong> dette? Jo, engasjere<br />
ideelle stiftelser, boligbyggelag, studentsamskipnader.<br />
Studentsamskipnadene er en oppskrift på hvordan dette<br />
kan gjøres. Du p<strong>ut</strong>ter inn penger <strong>og</strong> du vet at pengene blir<br />
brukt <strong>til</strong> formålet. Om de selger ett sted, så bygger de for<br />
de pengene et annet sted. Når Oslo <strong>kom</strong>mune selger, så<br />
tar de <strong>ut</strong> pengene <strong>og</strong> bruker de på noe annet.<br />
Jeg tror blandingen av ideelle <strong>og</strong> <strong>kom</strong>munale løsninger kan<br />
være bra. Det har du i Bergen. Der har du boligbyggelagene<br />
som eier <strong>og</strong> drifter alt sammen, men <strong>kom</strong>munen har<br />
<strong>til</strong>delingsrett på 20% av boligene. Det gjør at du får gode<br />
bomiljøer. Du får en blanding av vanlig ungdom <strong>og</strong> ungdom<br />
som er i en spesielt vanskelig situasjon istedet for å føre<br />
en politikk hvor alle de som har de største problemene<br />
bosettes ett sted.<br />
“Boligbygg KF har et <strong>ut</strong>byttekrav<br />
på 300 millioner<br />
kroner i dag, det er<br />
med andre ord de fattigste<br />
i Oslo som betaler penger<br />
som går <strong>til</strong> <strong>ut</strong>bytte <strong>til</strong> Oslo<br />
Kommune som hushai. ”<br />
INTERVJU / Heikki Holmås<br />
“I dag får <strong>vi</strong> en stadig mer delt by der den indre delen<br />
av byen i større <strong>og</strong> større grad overtas av folk<br />
som har mye penger. ”<br />
For det tredje må du ha et <strong>til</strong>strekkelig antall <strong>kom</strong>munale<br />
<strong>ut</strong>leieboliger <strong>til</strong> folk som har særskilte behov. Vi må få på<br />
plass en forpliktelse for <strong>kom</strong>munene om at folk som ikke<br />
er istand <strong>til</strong> å skaffe seg en bolig skal ha rett <strong>til</strong> en varig<br />
bolig, ikke bare midlertidig husvære, etter tre måneder<br />
eller i det øyeblikket de <strong>kom</strong>mer fra en institusjon. Det er å<br />
kaste vekk menneskelige ressurser <strong>og</strong> fellesskapets penger<br />
når det eneste <strong>til</strong>budet folk som <strong>kom</strong>mer <strong>ut</strong> fra en rusinstitusjon<br />
får <strong>til</strong>bud om er et hospits. Det er i strid med all<br />
fornuft <strong>og</strong> det er helt forferdelig. Det er overgrep mot mennesker.<br />
Det gjør Oslo <strong>kom</strong>mune i dag <strong>og</strong> Oslo <strong>kom</strong>mune<br />
er etter min oppfatning en versting. På grunn av at de har<br />
redusert antall <strong>ut</strong>leieboliger siste årene. Nå sier de at det<br />
skal bygges flere, De har <strong>og</strong>så sørget for at nesten alle<br />
<strong>ut</strong>eieboligene deres er på østkanten, altså i områder der<br />
allerede levekårene er dårligst. Det betyr at i områder der<br />
folk har dårlig råd, der får du inn flere folk som har dårlig<br />
råd. Og rusproblemer <strong>og</strong> andre ting. Boligbygg KF har et<br />
<strong>ut</strong>byttekrav på 300 millioner kroner i dag. Det er med andre<br />
ord de fattigste i Oslo som betaler penger som går <strong>til</strong><br />
<strong>ut</strong>bytte <strong>til</strong> Oslo <strong>kom</strong>mune som hushai. Dette er umoralsk<br />
<strong>og</strong> de pengene burde som i studentsamskipnadene vært<br />
låst inne <strong>til</strong> å sørge for å anskaffe flere <strong>kom</strong>munale boliger<br />
på vestkanten. Fordi det er det som <strong>vi</strong>l sy byen sammen <strong>og</strong><br />
gjøre Oslo <strong>til</strong> en hel by. I stedet for en delt by slik det er i<br />
dag.<br />
Hva slags rolle mener du boligakti<strong>vi</strong>sme kan ha i boligpolitikken?<br />
Norge bør gjeninnføre den gamle loven som sier at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong><br />
boliger står tomme over lengre tid, så skal de kunne okkuperes.<br />
Det var den gamle loven som ble benyttet blant<br />
annet i Bergen, hvor min onkel var med på å okkupere hus<br />
i Baneveien. Jeg er for akti<strong>vi</strong>sme på området. Det er med<br />
på å påpeke urettferdigheter <strong>og</strong> behov for endring. Her i<br />
Oslo <strong>og</strong> i en del andre storbyer hvor du ikke har politisk<br />
<strong>vi</strong>lje <strong>til</strong> å ta styring på by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling <strong>og</strong> boligpolitikk er det jo<br />
eiendomsbesitterne som styrer hele greien. Det betyr at<br />
<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen ikke skjer når samfunnet trenger det, men når<br />
enkeltmennesker tror de kan tjene nok penger på det. Vi<br />
trenger at by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling skjer slik at det er mulig for folk å bo<br />
over hele byen.<br />
I forhold <strong>til</strong> det å leie eller eie. H<strong>vi</strong>lken <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling ønsker<br />
man i den nåværende boligpolitikken?<br />
Det har jo vært et samlet sosialdemokrati som har satset<br />
på eielinjen i norge. Men <strong>vi</strong> gjennomsubsidierer jo eielinjen.<br />
Vi har fjernet all beskatning på fordelen av å eie bolig,<br />
men så har <strong>vi</strong> beholdt rentefradraget stikk i strid med all<br />
samfunnsøkonomisk fornuft. Vi subsidierer i dag de som<br />
eier med 55 milliarder kroner i året. I Danmark reduseres<br />
nå rentefradraget <strong>og</strong> i Finland er det er tak på hvor store<br />
boliger det offentlige skal subsidiere. Nå ser jeg at <strong>og</strong>så<br />
flere økonomer her <strong>til</strong> lands har tatt <strong>til</strong> orde for å disk<strong>ut</strong>ere<br />
hvor de samlete boligsubsidiene går. For det er åpenbart<br />
urettferdig at de som får de største subsidiene <strong>og</strong>så er de<br />
som får de største ge<strong>vi</strong>nstene ved eiendomsøkning, mens<br />
leietakeren får ingenting. Det er den skjeivheten <strong>vi</strong> er nødt<br />
<strong>til</strong> å gjøre noe med. Jeg mener den beste måten er å subsidiere<br />
bygging av <strong>ut</strong>leieboliger med et sosialt formål, samt<br />
å gjøre flere mennesker i stand <strong>til</strong> å eie selv. Jeg synes det<br />
er riktig å satse på at folk eier enten alene eller i fellesskap<br />
som i et borettslag. Jeg elsker borettslag. Det er en enorm<br />
trygghet i det å bo i et borettslag. En god struktur som har<br />
holdt seg helt siden etter krigen.<br />
Hva tenker du om h<strong>vi</strong>lken rolle eiendomsskatten kunne<br />
hatt som en del av boligpolitikken?<br />
Den dagen <strong>vi</strong> hadde sagt nei <strong>til</strong> å ta <strong>ut</strong> <strong>ut</strong>bytte av det<br />
<strong>kom</strong>munale boligforetaket hadde <strong>vi</strong> sittet igjen med 2-300<br />
millioner kroner, den summen boligbygg KF har hatt som<br />
<strong>ut</strong>bytte de siste årene, <strong>og</strong> ha nok egenkapital <strong>til</strong> å bygge<br />
<strong>til</strong>strekkelig <strong>ut</strong>leieboliger i Oslo. Det <strong>vi</strong>lle løse byens boligproblem<br />
i løpet av en fem års periode. Jeg mener det er<br />
helt forferdelig at Oslo Kommune får drive denne <strong>ut</strong>byttepolitikken<br />
ubemerket <strong>og</strong> <strong>ut</strong>en de store overskriftene.<br />
Det er ingen t<strong>vi</strong>l om at <strong>vi</strong> kunne innført en eiendomsskatt.<br />
Minst 55 prosent <strong>vi</strong>lle <strong>kom</strong>me fra næringseiendommer <strong>og</strong><br />
det <strong>vi</strong>lle gitt <strong>oss</strong> noen milliarder kroner i inntekter hvert<br />
år som <strong>vi</strong> kunne brukt på blant annet å gjøre strategiske<br />
tomtekjøp, investeringerr <strong>og</strong> nye <strong>ut</strong>leieboliger.<br />
“Jeg husker jeg <strong>spurte</strong> byråden<br />
for Krf for noen<br />
år <strong>til</strong>bake da jeg var ny i<br />
<strong>kom</strong>munal<strong>kom</strong>mitteen om<br />
hvorfor Oslo Kommune<br />
ikke har en tomtepolitikk.<br />
Da sa hun: Vi har en tomtepolitikk,<br />
<strong>vi</strong> selger alle<br />
tomtene. ”<br />
Om du kunne bestemme <strong>vi</strong>lle by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen vært annerledes?<br />
Absol<strong>ut</strong>t. Da <strong>vi</strong>lle jeg sørget for at i løpet av de neste fire<br />
årene skulle det innføres en garanti for at alle mennesker<br />
skulle få seg en fast bolig innen tre måneder <strong>og</strong> i det<br />
øyeblikket de slipper <strong>ut</strong> fra institusjon eller fengsel. Slik at<br />
de har best mulig sjanse for å <strong>kom</strong>me seg på rett kjøl. Vi<br />
skulle sørget for å gjøre hele byen <strong>til</strong>gjengelig for alle, på<br />
den måten at i hver eneste bydel, <strong>og</strong>så i de rike bydelene,<br />
skulle det være flere <strong>ut</strong>leieboliger med et sosialt formål<br />
som gjorde det mulig for folk å bosette seg der. I dag får <strong>vi</strong><br />
en stadig mer delt by der den indre delen av byen i større<br />
<strong>og</strong> større grad overtas av folk som har mye penger. Og <strong>vi</strong><br />
skulle ført en aktiv politikk for å få styring på by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen<br />
slik at det ikke blir slik at <strong>vi</strong> bygger <strong>ut</strong> store områder<br />
fordi eiendomsbesitterne <strong>vi</strong>l det <strong>ut</strong>en at det planlegges for<br />
skole, <strong>ut</strong>en at det planlegges for barnehage, <strong>ut</strong>en at det<br />
planlegges i nærheten av kollektivtrafikk. Vi måtte <strong>og</strong>så<br />
sørget for å begrense biltrafikken <strong>og</strong> at det var gang – <strong>og</strong><br />
sykkelstier <strong>og</strong> kollektivtrafikk <strong>til</strong> alle <strong>og</strong> at det fikk forrang<br />
foran alt annet. Da hadde <strong>vi</strong> hatt en byluft det gikk an å<br />
puste i om <strong>vi</strong>nteren. Det er ikke <strong>til</strong>feldig at de to største<br />
byene i Norge er styrt av Høyre <strong>og</strong> Fremskrittspartiet <strong>og</strong> er<br />
enkelte <strong>vi</strong>ntre de mest forurensede byene i Europa.<br />
Nøkkeltall<br />
Kjøpe Leilighet i Oslo 1 34 900 pr kvm<br />
Leie i Oslo<br />
Leilighet 10 320 kr. pr. mnd<br />
Ettroms Oslo 7 371 kr. pr. mnd<br />
Sentrum Vest 11 500 kr. pr. mnd<br />
Sentrum Sør+Grorud 9 350 kr. pr. mnd<br />
Kollektiv 4 624 kr. pr. mnd<br />
50-79 kvm 1 010 kr. pr. kvm<br />
30-49 kvm 1 345 kr. pr. kvm<br />
1200 Boligløse i Oslo 2<br />
150 000 mennesker har ikke <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende bolig i<br />
Norge 3<br />
Kommunale boliger i Oslo 12 635<br />
Kommunalt eid <strong>til</strong> <strong>ut</strong>leie 11 822<br />
Innleid <strong>til</strong> <strong>ut</strong>leie 581<br />
Privat eid med <strong>kom</strong>munal disposisjonsrett 232<br />
Antall <strong>kom</strong>munale boliger per 1000 innbyggere 23,8 4<br />
4 prosent <strong>kom</strong>munale boliger står tomme oktober 2010<br />
1 Statistikk fra Opinion med data fra Finn.no for Boligbygg Oslo KF<br />
2 Dagsa<strong>vi</strong>sen 7 januar 2009<br />
3 Husbanken.no / 23 august 2011<br />
4 Statistisk Sentralbyrå 2004<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011 17
INTERVJU / Atma<br />
Atma<br />
Atma har bare bodd i Oslo i ett år, men har rukket å ha mer på<strong>vi</strong>rkning<br />
på by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingsdebatten i byen enn mange urbanister<br />
bare kan drømme om. For øyeblikket okkuperer Atma <strong>og</strong> noen<br />
venner en liten rekke trehus langs M<strong>oss</strong>eveien som Vegvesenet<br />
ønsker å rive eller flytte for å lage en avkjørsel fra motorveien.<br />
Dere kaller husokkupasjon for å åpne et hus. Nå har dere<br />
akkurat åpnet et hus?<br />
Ja. Men iblant trenger <strong>vi</strong> jo ikke åpne huset. Det er åpent<br />
<strong>og</strong> <strong>vi</strong> behøver ikke bryte <strong>oss</strong> inn. Og <strong>vi</strong> har jo heller ikke så<br />
lyst <strong>til</strong> å prate om å bryte <strong>oss</strong> inn.<br />
Å åpne et hus er et fint <strong>ut</strong>trykk. Vi lurer jo litt på hvordan<br />
dere velger steder?<br />
Det er litt ulike måter. Det <strong>kom</strong>mer litt an på hvem som<br />
er eieren, om eieren kanskje er kjent for spekulasjon, hvor<br />
lenge huset har vært stengt, i h<strong>vi</strong>lken stand huset er <strong>og</strong><br />
om det er vernet, for eksempel. Vi er veldig interessert<br />
i å ta hus som er vernede <strong>og</strong> vanskjøttende for å sette<br />
fokus på det. Det avhenger <strong>og</strong>så litt av hvor huset ligger i<br />
byen avhenging av <strong>hva</strong> gruppen har lyst <strong>til</strong>. Noen har ikke<br />
lyst <strong>til</strong> å dra så langt for å se etter et hus. Da må man ta<br />
hensyn <strong>til</strong> det <strong>og</strong>så. Det avhenger <strong>og</strong>så litt av om det er et<br />
mer politisk fokus. Det er jo politisk uansett. Noen ganger<br />
handler det om at <strong>vi</strong> trenger sted å bo, <strong>og</strong> at <strong>vi</strong> behøver<br />
legge fokus på boligsituasjonen, mens andre ganger er<br />
det som med Kakkerlakken, som ikke dreide seg om bolig<br />
først <strong>og</strong> fremst, som ble så mye mer. Da spiller <strong>og</strong>så det<br />
inn: at <strong>vi</strong> åpnet huset så mye som <strong>vi</strong> gjorde, at det ble en<br />
sosial møteplass, <strong>og</strong> ikke fremfor alt et bosted. Nå bodde<br />
<strong>vi</strong> jo der <strong>og</strong>så, men det var på grunn av at <strong>vi</strong> ikke hadde<br />
noe sted å bo.<br />
Vi ser at det ofte er to forskjellige ting: én okkupasjonstype<br />
er mer boligorientert, mens mange <strong>og</strong>så dreier seg om<br />
akti<strong>vi</strong>tetshus, en samlingsplass <strong>og</strong> lignende.<br />
Ofte blir det jo en <strong>og</strong> samme ting. Ofte <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong>, eller jeg <strong>og</strong><br />
mange andre jeg vet om, skape noe mer enn det som bare<br />
handler om å bedre vår egen personlige boligsituasjon.<br />
Også fordi <strong>vi</strong> mener tomme hus på en måte er alles hus. Vi<br />
har ikke noe mer rett <strong>til</strong> å bruke disse husene enn andre,<br />
men nå er det jo slik at det er <strong>vi</strong> som har valgt å gjøre<br />
det, <strong>og</strong> da skjer det på våre premisser selv om man likevel<br />
åpner det så mye som mulig, <strong>og</strong>så for å få oppmerksomhet<br />
<strong>og</strong> støtte.<br />
Når dere okkuperer hus, <strong>hva</strong> er det dere ser på som målet.<br />
Hva ønsker dere å oppnå?<br />
Først <strong>og</strong> fremst å åpne et hus som ikke er i bruk. Det<br />
handler om at det er vår felles eiendom i byen, som ikke<br />
brukes <strong>til</strong> noe annet enn at det bare står der. I <strong>til</strong>legg<br />
avhenger det <strong>og</strong>så litt av huset, hvor huset står, om huset<br />
er vernet <strong>og</strong> om det egentlig burde vært tatt vare på, men<br />
i stedet bare står ubrukt <strong>og</strong> forfaller. Det handler <strong>og</strong>så om<br />
at folk er boligløse <strong>og</strong> trenger et sted å bo samtidig som<br />
husleiene er høye <strong>og</strong> hus står tomme. Om det er slik at<br />
man ikke har noe sted å bo, da kan man for det første ikke<br />
betale for et hus lenger, for det andre trenger man ikke så<br />
18<br />
mye. Man trenger først <strong>og</strong> fremst tak over hodet <strong>og</strong> vann<br />
<strong>og</strong> elektrisitet.<br />
Tenker dere at dere åpner for andre som trenger et sted å<br />
bo?<br />
Så fort <strong>vi</strong> har åpnet et hus er <strong>vi</strong> vanlig<strong>vi</strong>s en mindre<br />
gruppe, men ofte <strong>kom</strong>mer det flere <strong>og</strong> flere. Er huset i<br />
sentrum <strong>kom</strong>mer det enda flere. På Kakkerlakken begynte<br />
<strong>vi</strong> som fem personer <strong>og</strong> sl<strong>ut</strong>tet som 20 stykker som bodde<br />
der. Men det er gjerne slik at <strong>vi</strong> som åpnet huset hadde en<br />
ide om hvordan <strong>vi</strong> <strong>vi</strong>l ha det på huset. Det fungerte bra.<br />
Det var ingen problem mellom de som bodde der, <strong>vi</strong> var jo<br />
alle venner, <strong>og</strong> da ble <strong>vi</strong> som en familie.<br />
Hvordan organiserer dere internt? Er det et slags styre<br />
eller allmøte?<br />
Det er et allmøte hvor alle har like stor rett <strong>til</strong> å bestemme.<br />
Men <strong>vi</strong> stemmer ikke om saker <strong>ut</strong>en at <strong>vi</strong> har<br />
konsensus. Vi disk<strong>ut</strong>erer saker <strong>og</strong> <strong>vi</strong> har ofte en ordstyrer<br />
som hjelper <strong>til</strong> med å lede møtet slik at det ikke bare er en<br />
“Det er så lett å bli isolert som<br />
person. Med tanke på hvordan<br />
alt er organisert i byen er<br />
det gjort for at man skal slippe<br />
å prate med noen”<br />
som har ordet, eller at alle prater i munnen på hverandre.<br />
Slike praktiske saker. Men samtidig tenker man at de som<br />
bor i huset bør ha mer å si enn gjestene for eksempel. Det<br />
er bare naturlig om dette er mitt hjem, <strong>og</strong> du skal bare bo<br />
her en uke, så kan ikke du bestemme <strong>hva</strong> som skal skje<br />
her om to måneder.<br />
Det er jo litt vanskelig ettersom det ikke er alle som har<br />
de samme ideene om <strong>hva</strong> som er et kollektiv. Det blir<br />
selvsagt alltid en liten diskusjon. Det er jo <strong>og</strong>så en del av<br />
det. Husokkupasjon er mer for meg enn ”ja nå skal <strong>vi</strong> ta<br />
et hus”. Det handler <strong>og</strong>så om å lære seg å leve med andre<br />
mennesker, lære seg praktiske ting, ikke bare lese en bok.<br />
Men <strong>og</strong>så forstå at alle er veldig ulike <strong>og</strong> man må finne løsninger<br />
for at det skal fungere praktisk <strong>og</strong> samtidig kunne<br />
leve sammen <strong>ut</strong>en at det skal oppstå konflikter hele tiden.<br />
Så jeg tror at folk lærer om seg selv <strong>og</strong> om andre, <strong>og</strong> om<br />
seg selv sammen med andre, <strong>og</strong> det er noe som er bra for<br />
alle mennesker.<br />
Samtidig er det stor forskjell på det å bo i kollektiv <strong>og</strong> det<br />
å okkupere sammen. Man deler arbeid, man deler fritid,<br />
man deler nesten alt. Vanlig<strong>vi</strong>s har man heller ikke det<br />
med ”dette er min mat <strong>og</strong> dette er din mat”. Alt er alle sitt<br />
<strong>og</strong> det må være slik, ellers fungerer det ikke.<br />
Hvordan tenker du at du skal bo om for eksempel ti år?<br />
Jeg kan ikke engang planlegge noen få måneder.<br />
Hvordan tenker du deg fremtiden?<br />
Det er veldig vanskelig å si. Det kunne jo være heftig om<br />
man kunne ta et hus <strong>og</strong> beholde det. Og det går jo, men<br />
det går ikke overalt. Det blir vanskeligere hele tiden. Men<br />
det er på den måten jeg <strong>vi</strong>l bo. Det kunne absol<strong>ut</strong>t være et<br />
alternativ. Men for meg handler det <strong>og</strong>så om å ta kontroll<br />
over mitt eget boforhold. Ikke at det finnes en <strong>ut</strong>leieverden<br />
som sier at ”du får ikke male i den fargen, du kan ikke<br />
gjøre sånn”. Jeg skulle <strong>og</strong>så ønske å åpne huset mer <strong>og</strong> ha<br />
flere sosiale akti<strong>vi</strong>teter enn bare mitt eget lukkede hjem.<br />
Vanlig<strong>vi</strong>s er husene ganske sl<strong>ut</strong>tet omkring folks private<br />
sfære. Jeg synes det hadde skapt færre vegger mellom folk<br />
med mer fellesareal <strong>og</strong> at de som bor der deler mer. For<br />
meg er det <strong>vi</strong>ktig å ha felles mat <strong>og</strong> felles bad, det har nå<br />
forresten de fleste. Samtidig trenger alle sin egen lille flate,<br />
<strong>og</strong> det er veldig <strong>vi</strong>ktig. Det er slik jeg tenker nå, men om ti<br />
år er jeg kanskje lei. Det er så lett å bli isolert som person.<br />
Alt er organisert i byen for at man skal slippe å prate med<br />
noen. Jeg tror at det er veldig <strong>vi</strong>ktig for meg <strong>og</strong> min personlige<br />
psykiske helse, <strong>og</strong> sikkert for mange andre <strong>og</strong>så,<br />
å for eksempel <strong>vi</strong>te <strong>hva</strong> naboen heter <strong>og</strong> våge å banke på<br />
naboens dør for å låne salt.<br />
Hvordan legitimerer dere å åpne hus?<br />
Jeg tror at motsvaret <strong>vi</strong>l være hvordan man legitimerer at<br />
hus står tomme i byen? Det kan man ikke. Jeg mener det<br />
er selvsagt at man tar saken i egne hender. Har man ikke<br />
et sted å bo så står det et tomt hus der. Har man ikke et<br />
akti<strong>vi</strong>tetshus så står det et tomt hus der. Det er klart at da<br />
tar man det huset.<br />
“Selv om det ikke reelt sett<br />
er et lovbrudd å la hus stå <strong>og</strong><br />
forfalle, så synes jeg det er en<br />
vel så alvorlig forbrytelse som<br />
det at noen tar det i bruk”<br />
Når dere okkuperte dette siste huset hadde dere en liste<br />
over forskjellige hus som var mulig <strong>og</strong> så valgte dere ett?<br />
Ja, <strong>vi</strong> har ganske bra oversikt over h<strong>vi</strong>lke tomme hus som<br />
finnes i byen <strong>og</strong> h<strong>vi</strong>lken status de har.<br />
Er dette offentlig <strong>til</strong>gjengelig informasjon?<br />
Jeg kan ikke gi noen eksempler på stående fot. De husene<br />
<strong>vi</strong> går <strong>ut</strong> offentlig med er de husene de går rundt <strong>og</strong> spikrer<br />
eller murer igjen senere. På den ene siden synes jeg<br />
alle disse husene burde være offisielle, alle skulle <strong>vi</strong>te om<br />
dem <strong>og</strong> alle skulle kunne ta dem i bruk. Men i praksis er <strong>vi</strong><br />
en ganske liten gruppe som okkuperer <strong>og</strong> da <strong>vi</strong>l jo ikke <strong>vi</strong><br />
at de skal mure igjen neste hus <strong>og</strong>så. Om dere selv begynner<br />
å ta turen rundt i byen <strong>kom</strong>mer dere <strong>til</strong> å finne ganske<br />
fort tomme hus. Man kan <strong>og</strong>så se på byantikvaren sin gule<br />
liste. Der er det ofte mange hus som er vernet men står<br />
tomme av ulike årsaker.<br />
Vi snakket litt om urbant jordbruk. Vi har jo sett at det<br />
fore<strong>kom</strong>mer ofte rundt okkuperte hus. Vi tenkte <strong>og</strong>så å<br />
spørre deg om du skulle tenke deg et ideelt bosted i en by,<br />
<strong>hva</strong> det burde inneholde?<br />
Ja, <strong>vi</strong> hadde litt planer borte på Kakkerlakken å for eksempel<br />
å bygge et drivhus <strong>ut</strong>e på gaten. Det hadde vært<br />
fint om for eksempel hvert kvartal kunne ha dyrking på<br />
Kollektive boformer.<br />
Kollektive boformer oppstod på begynnelsen av<br />
1900-tallet. Som et svar på behovet som oppstod for arbeidskraft<br />
i hjemmet ettersom det ble mindre vanlige å<br />
ha tjenerskap <strong>og</strong> k<strong>vi</strong>nnene tok del i arbeidslivet. Kollektive<br />
boformer handler altså ofte om en organisering<br />
av arbeidet i husholdningen. Organiseringen kan løses<br />
på to måter. Enten ved at arbeidet trekkes <strong>ut</strong> av husholdningen<br />
<strong>og</strong> spesialiseres <strong>og</strong> løses innenfor en større<br />
boenhet som for eksempel et kollektivhus. Eller ved at<br />
arbeidet deles innefor en større husholdning – bokollektivet.<br />
Frem <strong>til</strong> 1960 var kollektivhuset det mest vanlige<br />
<strong>og</strong> det ble gjort forsøk i både Sverige, Danmark, Sovjetunionen.<br />
Bokollektivet var en <strong>vi</strong>ktig del av den politiske<br />
venstrebevegelsen fra 60- <strong>til</strong> 80-tallet. Mens kollektivhusene<br />
ofte handlet om bygningsmessige ideer som<br />
store boligbygg for opp <strong>til</strong> 200 personer med enkeltrom<br />
<strong>til</strong> hver voksen <strong>og</strong> ulike fellesarealer er bokollektivene<br />
mer en kritikk mot den borgerlige kjernefamilien <strong>og</strong> et<br />
forsøk på å skape nye former for fellesskapet.<br />
>><br />
POLLEN / No POLLEN / N 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011
taket. Og vannrensingssystem. At kvartalene kunne være<br />
a<strong>ut</strong>onome. Da jeg var i Berlin i fjor sommer støtte jeg på<br />
noe som heter Prinzessengarten. En stor <strong>og</strong> øde tomt som<br />
<strong>og</strong>så begynte med at de okkuperte <strong>og</strong> siden fikk en avtale.<br />
Nå dyrker de mange ulike typer grønnsaker der, det <strong>kom</strong>mer<br />
folk <strong>og</strong> jobber <strong>og</strong> man kan lære om permakultur <strong>og</strong><br />
andre måter å drive jordbruk i byen.<br />
Så <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> det skulle være et ideelt kvartal så <strong>vi</strong>lle det vært<br />
egenprodusert mat, åpne boliger <strong>og</strong> kultur?<br />
Ja, eller man kunne hatt flere kolonihager for eksempel,<br />
men inne i byen, en felles hage. Når man likevel planter i<br />
byen, busker <strong>og</strong> trær, kan man like gjerne plante noe som<br />
er spiselig. Det hadde vært mye bedre enn prydbusker. I<br />
Prinzessengarten hadde man <strong>og</strong>så vertikale hager. Som<br />
man kunne henge på veggen.<br />
Tenker dere at alle burde bo i kollektiv?<br />
Man kan jo ikke t<strong>vi</strong>nge noen <strong>til</strong> å bo slik. Men samtidig går<br />
det jo an å forandre byen i den ene eller den andre retningen.<br />
Man kan få bedre for<strong>ut</strong>setninger <strong>til</strong> å ta tomme hus.<br />
Og om man har lyst <strong>til</strong> å lage en hage så kan man gjøre<br />
det. Det finnes land hvor man har rett <strong>til</strong> å ta tomme hus i<br />
bruk. Selv om det i flere land <strong>og</strong>så er litt usikkert nå.<br />
By<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling fra bunnen<br />
Alle har rett på ein heimstad. Men ein heim må kvar einskild<br />
vera med å skapa sjølv. I dette <strong>til</strong>fellet tyder det: Alle må ha rett<br />
å skapa seg ein heim.<br />
Svein Hatløy, Hus <strong>og</strong> Miljø, 1991.<br />
Husokkupasjonsbevegelsen har en lang <strong>og</strong> aktiv i historie<br />
i Oslo. De første okkupantene flyttet inn på Vaterland på<br />
seksti <strong>og</strong> syttitallet. Det startet som en del av hippiebevegelsen<br />
<strong>og</strong> fortsatte for fullt som en del av punk- <strong>og</strong> alternativkulturen<br />
på åttitallet. De mest kjente okkupasjonene<br />
i Oslo er kanskje først <strong>og</strong> fremst okkupasjonen av Skippergata<br />
6-8 i <strong>vi</strong>nteren 1981 som førte <strong>til</strong> opprettelsen av<br />
Blitzhuset <strong>og</strong> senere okkupasjonene i Hausmannskvartalet<br />
på 2000-tallet. Men som <strong>vi</strong> har <strong>vi</strong>st er dette bare de mest<br />
kjente i en lang rekke av okkupasjoner <strong>og</strong> aksjoner. Gjennom<br />
hele åttitallet <strong>og</strong> frem <strong>til</strong> i dag har husokkupasjon<br />
vært en del av del av Oslos by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling. Okkupasjon <strong>og</strong><br />
boligakti<strong>vi</strong>sme er essensielt både som skaperkraft <strong>og</strong> korrektiv<br />
i en bys <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />
Det er ulike grunner <strong>til</strong> at man ønsker å okkupere et hus.<br />
For det første <strong>vi</strong>l mange mene at det å la et hus stå tomt<br />
bør være et lovbrudd i seg selv <strong>og</strong> dermed gjør okkupasjonen<br />
<strong>til</strong> en nødvendighet. Hus skal ikke stå tomme <strong>og</strong><br />
forfalle men tas i bruk <strong>og</strong> bevares. I <strong>til</strong>legg kan man mene<br />
at det bør være en rettighet å ha et sted å bo selv om man<br />
ønsker å stå <strong>ut</strong>enfor det <strong>kom</strong>mersielle eller offentlige boligmarkedet.<br />
Ønsket om å frigjøre seg <strong>og</strong> sitt eget liv er en <strong>vi</strong>ktig del<br />
av okkupantbevegelsen. Okkupasjon kan være en måte<br />
å nærme seg et mer a<strong>ut</strong>onomt liv. En annen <strong>vi</strong>ktig del<br />
av bevegelsen handler om <strong>ønsket</strong> om å dele. Man søker<br />
kollektive løsninger der det å bidra <strong>til</strong> et fellesskap er et<br />
prinsipp. I en verden der realiseringen av indi<strong>vi</strong>det er det<br />
eneste målet er insisteringen på å dele radikal. Selve okkupasjonsbevegelsen<br />
ser <strong>vi</strong> som et forsøk på å realisere disse<br />
to impulsene. På den ene siden a<strong>ut</strong>onomi <strong>og</strong> på den andre<br />
siden et delende fellesskap. I det <strong>vi</strong>dere <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong> peke på noen<br />
av de <strong>vi</strong>ktigste strategiene <strong>og</strong> hvordan de kan danne <strong>ut</strong>gangspunkt<br />
for by- <strong>og</strong> bolig<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />
“Mange steder <strong>vi</strong>l husokkupasjon<br />
behøves for å få <strong>til</strong> en<br />
bedre by”<br />
Okkupasjoner <strong>og</strong> andre former for innbyggeraksjoner har<br />
vært en <strong>vi</strong>ktig kraft i å bevare verneverdige bygninger <strong>og</strong><br />
byområder. I Oslo er det mange eksempler. Rodeløkka er et<br />
område som ble bevart på grunn av lokalt engasjement <strong>og</strong><br />
organisering. Det var samtidig åsted for mange tidlige okkupasjoner.<br />
Ofte har slike okkupasjoner den <strong>vi</strong>rkningen at<br />
den <strong>vi</strong>ser frem et potensial som deretter blir <strong>vi</strong>dere<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet<br />
Da sitter tidligere okkupanter igjen som eiere av en verdifull<br />
eiendom. <strong>vi</strong> har sett det i andre byområder som<br />
Vålerenga <strong>og</strong> i mange enkeltbygg. På Svartlamoen unngikk<br />
man denne gentrifiseringen ved å lage en stiftelse som sto<br />
for <strong>ut</strong>leien av husene.<br />
Den lille rekken av hus langs M<strong>oss</strong>eveien, som skal rives<br />
for å gjøre plass <strong>til</strong> en avkjørsel fra motorveien, ble nylig<br />
okkupert av en gruppe husokkupanter som er svært be<strong>vi</strong>sste<br />
sin egen rolle i by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen. Men mens konsulenter<br />
hos eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klere har sine måter å nå frem <strong>til</strong> plan-<br />
<strong>og</strong> bygningsetaten har denne gruppen ikke håp om det<br />
samme.<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
Det burde gjerne vært litt flere regler på den måten. Sakte<br />
fors<strong>vi</strong>nner små rettigheter som ikke offentligheten er klar<br />
over men som er veldig <strong>vi</strong>ktig for enkeltmennesker som er<br />
fattige eller har valgt å leve sparsomt.<br />
Det er gamle fattigmannsregler som man har for at folk<br />
ikke skal sulte.<br />
For eksempel at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> jorden ligger brakk kan andre ta den<br />
i bruk. Det kan tenkes at slike lover finnes i Norge <strong>og</strong>så,<br />
men det er noe ikke staten gjerne <strong>vi</strong>l fortelle. Det er riktig<br />
at fattige skal ha rettigheter, men av <strong>og</strong> <strong>til</strong> savner man å ha<br />
rett <strong>til</strong> å være fattig. Det <strong>vi</strong>l si at nå er samfunnet bygget<br />
opp rundt konsum, som man må jobbe <strong>til</strong>svarende for å få<br />
råd <strong>til</strong>, men samfunnet burde bli ordnet slik at det er mulig<br />
å leve som fattig.<br />
Det er faktisk veldig sant. Man burde kunne velge å ikke ta<br />
del i det eksisterende systemet.<br />
Jeg tror det var mange som fikk øynene opp for hvordan<br />
Entra forvalter sine eiendommer igjennom aksjonen på<br />
Kakkerlakken...<br />
Det <strong>vi</strong> gjorde var å sette et fokus på det huset <strong>og</strong> situasjonen.<br />
Vi besørger jo alltid informasjon <strong>til</strong> media. På<br />
Kakkerlakken så handlet det bare om å få belyst saken.<br />
Jeg tror <strong>vi</strong> tenkte: <strong>vi</strong> er midt i byen <strong>og</strong> nabo med politiet. Vi<br />
<strong>kom</strong>mer ikke <strong>til</strong> å ha huset i mer enn to dager.<br />
Dessverre er det slik at Oslo Kommune eier mange vernede<br />
bygg som står tomme. Historisk sett har en rekke husokkupasjoner<br />
satt fokus på noen av disse husene, men okkupantene<br />
har gjerne blitt kastet <strong>ut</strong> på bakgrunn av manglende<br />
brannsikring eller bygningsfysiske problemer. Som<br />
<strong>arkitekter</strong> vet <strong>vi</strong> at disse <strong>ut</strong>fordringene er løsbare, om enn<br />
midlertidig.<br />
Mange okkupasjoner er med å gi rom <strong>til</strong> et bredt <strong>og</strong><br />
åpent kultur<strong>til</strong>bud. De er <strong>vi</strong>ktige arenaer for produksjon<br />
<strong>og</strong> <strong>vi</strong>sning av kunst<strong>ut</strong>trykk. I en tid der man ser både en<br />
profesjonalisering <strong>og</strong> <strong>kom</strong>mersialisering av de statlige <strong>og</strong><br />
<strong>kom</strong>munale institusjonene spiller de alternative rommene<br />
en <strong>vi</strong>ktig rolle.<br />
“Demokrati for <strong>oss</strong> betyr meningsfull<br />
innflytelse over våre<br />
omgivelser <strong>og</strong> liv <strong>og</strong> det bør<br />
være <strong>kom</strong>munens fremste oppgave<br />
å <strong>til</strong>rettelegge for dette”<br />
Et eksempel på et marked som er skapt av ideer fra husokkupasjonsbevegelsen<br />
er etableringen av urbant jordbruk i<br />
mange byer i Europa, USA <strong>og</strong> andre steder. Fra å være et<br />
marginalt <strong>til</strong>tak finnes det nå store gårdsbruk på takene i<br />
New York <strong>og</strong> i bakgårdene i Berlin som forsyner store deler<br />
av restaurantnæringen i deres nærmiljøer. Slikt oppstår<br />
ikke <strong>ut</strong>en en akti<strong>vi</strong>smekultur. Mens okkuperte hus som<br />
blir kulturhus gjerne rommer radiostasjon, bokkafe, ø<strong>vi</strong>ngslokaler<br />
<strong>og</strong> konsertlokale <strong>vi</strong>l urbant jordbruk muliggjøre<br />
grønnsaks<strong>ut</strong>salg <strong>og</strong> lokale restauranter som får <strong>til</strong>gang på<br />
kortreist <strong>og</strong> gjerne økol<strong>og</strong>isk mat.<br />
A housing co-operative is not bricks and mortar, it’s a group<br />
of people and the means they use to collectively control and<br />
manage their housing…In setting up a housing co-operative<br />
we empower ourselves by taking control over one of the most<br />
fundamental aspects of our lives and, in the process, we transfer<br />
property from private ownership to common ownership and<br />
housing becomes a resource for people rather than a commercial<br />
commodity. – Radical ro<strong>ut</strong>es, 7th ed. April 2010.<br />
Når husokkupanter <strong>ut</strong>fordrer eiendomsretten <strong>og</strong> fris<strong>til</strong>ler<br />
seg fra samfunnet oppstår ofte boformer som karakteriseres<br />
ved deling, direkte demokrati <strong>og</strong> samarbeid. I et<br />
samfunn hvor stadig flere bor enslig <strong>og</strong> familiestrukturer<br />
er i oppløsning representerer disse husokkupasjonsfellesskapene<br />
et forslag om en ny måte å bo sammen. Noen ser<br />
på disse fellesskapene som en overgangsfase, mens andre<br />
legger <strong>til</strong> rette for mer varige kollektivformer. Ofte <strong>kom</strong>mer<br />
dette <strong>og</strong>så <strong>til</strong> <strong>ut</strong>trykk i en stedsform.<br />
Brakkebygrenda i Oslo <strong>og</strong> Christiania i København er to<br />
eksempler på steds<strong>ut</strong>trykk som for det meste har forsvunnet<br />
fra de nordeuropeiske storbyene: Den selvgrodde,<br />
uformelle landsbyen med sterke tradisjoner for kollekti<strong>vi</strong>sme,<br />
allmøter <strong>og</strong> deling er en byform som aldri oppstår<br />
som en del av eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kleres <strong>vi</strong>sjoner, men i et samfunn<br />
basert på gjensidig dial<strong>og</strong>, gjerne hvor <strong>vi</strong>ktige besl<strong>ut</strong>ninger<br />
tas i allmøter.<br />
Bolig <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen er i dag er nesten <strong>ut</strong>elukkende styrt<br />
INTERVJU OG ARTIKKEL / Atma, Arild Eriksen <strong>og</strong> Joakim Skajaa<br />
av Arild Eriksen <strong>og</strong> Joakim Skajaa<br />
av finansielle instrumenter for maksimering av økonomiske<br />
ge<strong>vi</strong>nster. Vi mener at okkupasjoner <strong>og</strong> andre former for<br />
urban akti<strong>vi</strong>sme kan være med å endre byens <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />
I den første perioden handlet okkupasjonsbevegelsen mye<br />
om å skaffe boliger <strong>til</strong> hjemløse <strong>og</strong> folk som slet med å<br />
<strong>kom</strong>me inn på boligmarkedet, men det er fremdeles et<br />
stort behov for å <strong>ut</strong>fordre de rammene som boligmarkedet<br />
setter. Dagens boligpolitkk beveger seg bort fra det sosiale<br />
<strong>og</strong> i retning mot det markedsstyrte. Å ha et sted å bo er en<br />
<strong>vi</strong>ktig rettighet. H<strong>vi</strong>s ikke samfunnet legger <strong>til</strong> rette for at<br />
alle har et sted å bo er det naturlig at denne rettigheten er<br />
mer essensiell enn den private eiendomsretten.<br />
An urban prototype is an organizational form, it is a test, an<br />
experiment…we need urban prototypes in cities to alter the<br />
whole flux of processes, to form new relationships between<br />
these processes, to change the inherent structure of a city…We<br />
need urban prototypes because the relationship between cities<br />
and energy has changed.<br />
- Raoul Bunschoten, Urban Prototypes, Ecol<strong>og</strong>ical Urbanism,<br />
2010.<br />
Hva kan <strong>arkitekter</strong> <strong>og</strong> planleggere lære av denne akti<strong>vi</strong>smen?<br />
For det første er kan en se behovet for å etablere<br />
løsere reguleringsplaner generelt eller for <strong>ut</strong>valgte områder.<br />
I den prosessen er kanskje reell mulighet for lokal<br />
innflytelse det <strong>vi</strong>ktigste punktet. At det er på tide med nye<br />
ideer i by <strong>og</strong> bolig<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen betyr ikke at det er <strong>arkitekter</strong><br />
<strong>og</strong> planleggere man skal henvende seg <strong>til</strong>. Lite ved by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen,<br />
med Oslo som det fremste eksempel, tyder på at<br />
det er en <strong>vi</strong>lje <strong>til</strong> endring i fagmiljøene.<br />
Derimot er det slik at når de som bor i byen får sjansen<br />
<strong>til</strong> å delta oppstår det uventede <strong>og</strong> det fornyende. Arkitektenes<br />
tap av status bekymrer <strong>oss</strong> lite. Fraværet av enkeltmenneskenes<br />
deltakelse mener <strong>vi</strong> derimot er en av kildene<br />
<strong>til</strong> den middelmådige byen som vokser opp rundt <strong>oss</strong>.<br />
Demokrati for <strong>oss</strong> betyr meningsfull innflytelse over våre<br />
omgivelser <strong>og</strong> liv <strong>og</strong> det bør være <strong>kom</strong>munens fremste oppgave<br />
å <strong>til</strong>rettelegge for dette.<br />
Å hive <strong>ut</strong> husokkupanter er å kaste bort et verdifullt initiativ.<br />
Det <strong>vi</strong>ktigste <strong>vi</strong> lærer av okkupantene er at det går an å<br />
ta saken i egne hender. By<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen kan <strong>og</strong>så begynne på<br />
bunnen.<br />
Noen konkrete resultater av okkupasjoner<br />
i Oslo.<br />
• Akti<strong>vi</strong>tetshuset Blitz, som et direkte resultat av okkupasjonen<br />
i Skippergata.<br />
• Opprettelsen av Ungbo <strong>og</strong> Ungjobb som resultat av<br />
Skippergataokkupasjonen.<br />
• Redning av Kruses gate 7 <strong>og</strong> 9 <strong>og</strong> opprettelsen av<br />
kultursenteret Volapük (2001), litteratur <strong>og</strong> kulturforum.<br />
• Byøkol<strong>og</strong>iske forsøksprosjekter som Ormsundveien<br />
14, <strong>og</strong> Enebakkveien 37.<br />
• Den byøkol<strong>og</strong>iske reguleringsplanen for Hauskvartalet.<br />
• Rodeløkka, okkupantene var her del av en større bevegelse<br />
bestående for bevaring av byområdet ved å<br />
hindre at hus står tomme <strong>og</strong> <strong>til</strong> nedfall.<br />
19
LITTERATUR<br />
• Ragnfrid Trohaug / Okkupert kjærleik / Samlaget 2000<br />
• Robert Neuwirth / Shadows cities. A billion squatters, a new<br />
urban world / Ro<strong>ut</strong>ledge 2006<br />
• Ian Lambot / City of darkness: life in Kowloon Walled City /<br />
Watermark Publications 1993<br />
• Diverse forfattere / Recipes for disaster, an anarchist cookbook<br />
/ ChrimethInc. Ex-Workers’ Collective 2004<br />
• Catalyst Collective / How to set up a housing co-operative /<br />
Catalyst Collective ltd. 2010 (6th edition.)<br />
• Mike Da<strong>vi</strong>es / Planet of slums / Verso 2007<br />
• Paul Auster / Sunset Park / Aschehoug 2011<br />
• Joseph J. Cohen / In Quest of Heaven: The Story of the Sunrise<br />
Co-operative Farm Community / Factory School 2008<br />
• Nick Wates / Squatting: The real story / Bay Leaf Books 1980<br />
• Ad<strong>vi</strong>sory Ser<strong>vi</strong>ce for Squatters / Squatters Handbook / Ad<strong>vi</strong>sory<br />
Ser<strong>vi</strong>ce for Squatters 2004 (12th edition)<br />
• Annette Tison <strong>og</strong> Talus Taylor / Barbapappa<br />
• Philippe Fix / Serafin <strong>og</strong> Pym<br />
• Cordelia / The little squatters handbook / Ad<strong>vi</strong>sory Ser<strong>vi</strong>ce for<br />
Squatters 2004<br />
• Christiane F. / Å være ung er forjævlig / Aschehoug 1982<br />
• Kurt Houge / Har <strong>vi</strong> en framtid? En bok om UngMob, gatebarn,<br />
opprør <strong>og</strong> oppkjøp / Gyldendal 1982<br />
• The In<strong>vi</strong>sible Commitee / The coming insurrection /<br />
Semiotext(e) 2008<br />
• Ivan Illich / De-schooling society / Harper and Row 1971<br />
• Karin Julsrud / Forbudt Ungdom / Cappelen 1982<br />
• Morten Haugdahl / UFFA 1981-2006 / Tapir Akademisk Forlag<br />
2006<br />
• McKenzie Wark / The beach beneath the street / Verso 2011<br />
• Tom Mcdonough (red.) / Guy Debord and the Situationist International<br />
/ MIT Press 2004<br />
• Gregory Claeys / Searching for Utopia / Thames & Hudson<br />
2011<br />
• Bergen Boligaksjon / Håndbok for husokkupanter / 2002<br />
• Opprør! En bok om Blitzere, Pønkere, Politi, Presse <strong>og</strong> Politikere<br />
i Oslo / Jan Holm <strong>og</strong> Inge Kvaran / Cappelen 1989<br />
FILM<br />
• Agnes Varda / The gleaners and I / 2011<br />
• Fredrik Carlsson / Ockupanterna – En film om husockupationer<br />
/ Ordfront tv 2011<br />
• Alison Murray / Mo<strong>ut</strong>h to mo<strong>ut</strong>h / 2005<br />
• Jarl Emsell Larsen / Du har ikke en sjangs ta’n / NRK 1984<br />
• Oddvar Einarson / X / 1986<br />
• Sergio Cabrera / La estrategia del caracol /1993<br />
• Alan Myerson / Steelyard blues / 1973<br />
• Jennifer Furst, Dan Le<strong>vi</strong>n <strong>og</strong> Ben Solomon / Captured / 2008<br />
• Ke<strong>vi</strong>n Brownlow / Winstanley / 1975<br />
• Jeremy Stulberg, Randy Stulberg / Off the grid: Life on the<br />
mesa / 2007<br />
• Penelope Spheeris / Suburbia / 1983<br />
• Derek Jarman / Jubilee / 1979<br />
• Mark Singer / Dark days / 2000<br />
• Terje F. Andersen / Husarrest - en film om Bergen Boligaksjon<br />
/ 2004<br />
• Kjersti Brandtli / Film om okkupasjonen av Hausmanssgate<br />
40 / 2001<br />
• Erik Balling / Midt om natten / 1984<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011