You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kristin Mile<br />
generalsekretær i<br />
Human-etisk Forbund<br />
<strong>Fri</strong> <strong>tanke</strong>:<br />
Medlemsavis for Human-Etisk Forbund <strong>Fri</strong> <strong>tanke</strong><br />
redigeres etter redaktørplakaten. Redaksjonelt<br />
stoff i <strong>Fri</strong> <strong>tanke</strong> står ikke nødvendigvis for<br />
Human-Etisk Forbunds regning.<br />
FRI TANKE<br />
Tlf: 23 15 60 20<br />
Faks: 23 15 60 21<br />
E-post: fri.<strong>tanke</strong>@human.no<br />
HUMAN-ETISK FORBUND<br />
Tlf: 23 15 60 00<br />
Besøksadresse:<br />
Humanismens hus<br />
St. Olavs gt. 27, Oslo<br />
Postadresse:<br />
Pb. 6744 St. Olavs plass, 0130 Oslo<br />
www.fri<strong>tanke</strong>.no<br />
ANSVARLIG REDAKTØR<br />
Kirsti Bergh<br />
E-post: bergh@human.no<br />
REDAKSJON<br />
Even Gran<br />
E-post: gran@human.no<br />
LAYOUT<br />
JPG-Jungelpatruljen<br />
www.jpg.no<br />
TRYKK<br />
Agderposten trykk as<br />
MATERIALFRISTER 2009 (med forbehold om endringer)<br />
Nr. 3: 20. juni<br />
Nr. 4: 20. oktober<br />
OPPLAG<br />
Ca. 60 000<br />
FORSIDEFOTO<br />
Svein Utigard/Jack Lie<br />
17. mai må være for alle<br />
«Det offentlige rom» i betydningen statlige og kommunale felles -<br />
arenaer, må være sekulært. Også på 17. mai..<br />
Har Kirken en plass i 17. mai- togene? Denne vinteren har vi nok en gang hatt viktige diskusjoner<br />
om religiøse uttrykk og hvilken plass de skal ha i det norske samfunnet. I disse diskusjonene<br />
dukker begrepet «det offentlige rom» ofte opp, og det er ulike oppfatninger av hva<br />
og hvor dette rommet er.<br />
For mange av oss er det offentlige rom det samme som steder som deles av alle, som gater,<br />
torg, kafeer og de fleste arbeidsplasser. I det offentlige rom gjelder regler for hvordan vi skal opptre og forholde<br />
oss til hverandre. Det offentlige rom står som motsetning til det private rom, steder som er våre egne<br />
og hvor handlingsmulighetene er større.<br />
Jeg velger å sette likhetstegn mellom det offentlige rom og samfunnet. Men diskusjonene viser at andre<br />
inkluderer statsmakt og offentlige myndigheter når de snakker om det offentlige rom. Fra kirkelig hold har<br />
det vært tatt til orde for en selvfølgelig deltakelse i det offentlige rom, forstått som statlige eller kommunale<br />
fellesarenaer. Kirken mener altså at den har en rett til å definere seg inn som aktiv deltaker i statlige og kommunale<br />
virksomheters virke.<br />
I prinsipprogrammet til Human-Etisk Forbund sier vi at: «Human-Etisk Forbund ønsker en livssyns -<br />
nøytral stat med full livssynsfrihet og respekt for menneskerettighetene i et pluralistisk samfunn.»<br />
Forbundets landsmøte har tatt et standpunkt om at det er staten (det offentlige) som skal være livssyns -<br />
nøytral, eller sekulær, mens religioner og livssyn kan være både synlige og aktive i samfunnet.<br />
Skillet mellom staten og samfunnet er viktig. Det er stor forskjell på for eksempel bruk av religiøse plagg i<br />
domstoler og politi og bruk av hijab på gaten, eller på arbeidsplassen.<br />
Det samme må gjelde for kirkens synlighet og aktivitet. I en livssynsnøytral stat som likebehandler religioner<br />
og livssyn har ikke ett utvalgt trossamfunn noen rettmessig<br />
plass i offentlig sammenheng.<br />
Derfor oppstår det problemer når kirken forlanger plass i<br />
offentlige sammenhenger. De årlige diskusjonene om skoleguds -<br />
tjenester i den offentlige skolen er et slikt eksempel. Kirken må<br />
gjerne invitere barn og ungdom til gudstjenester, men det må<br />
ikke skje i regi av den offentlige skolen og anses som en del av<br />
skoletiden.<br />
På samme måte er det problematisk når gudstjenester blir en<br />
offentlig del av arrangementer i regi av stat eller kommune og<br />
som er ment å favne alle.<br />
I år har det vært et fokus på gudstjenester som en del av de<br />
offisielle 17.maitogene. Vår nettavis, <strong>Fri</strong><strong>tanke</strong>.no har brakt ny -<br />
heten om Heggedal skole som har hatt en tradisjon med at 17.<br />
maitoget tar et opphold mens sognepresten holder uteandakt.<br />
Skolens FAU har nå sagt stopp, og årets tog blir uten gudstjeneste.<br />
FAU har begrunnet sitt standpunkt med at tvangsmessig<br />
«Feiringen av<br />
nasjonaldagen skal<br />
selvfølgelig være for<br />
alle som bor i landet,<br />
uansett religion<br />
eller livssyn.»<br />
kristen forkynnelse i offentlig regi er i strid med menneskerettighetene. I Ski kommune krever Human-<br />
Etisk Forbunds lokallag at gudstjenester tas ut av det offisielle 17. maiprogrammet. Der har man tradisjon<br />
for at skoletoget går til kirken, hvor det så er gudstjeneste, før toget returnerer til skolen. (Se også side 8 og 9.)<br />
Det er viktig at det blir satt fokus på slike tradisjoner, og at forbundets medlemmer engasjerer seg i dette.<br />
Feiringen av nasjonaldagen skal selvfølgelig være for alle som bor i landet, uansett religion eller livssyn. Den<br />
offisielle 17.mai feiringen må være livssynsnøytral, og ikke inneholde ekskluderende innslag.<br />
Det er ikke dermed sagt at kirken skal være usynlig i samfunnet. Kirken må gjerne invitere til sin feiring<br />
av nasjonaldagen i sitt gudshus, men må samtidig respektere behovet for livssynsnøytralitet ved offisielle<br />
arrangementer.<br />
FRI TANKE 02-<strong>2010</strong> 3