30.07.2013 Views

Fri tanke nr. 2-2010

Fri tanke nr. 2-2010

Fri tanke nr. 2-2010

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Kristin Mile<br />

generalsekretær i<br />

Human-etisk Forbund<br />

<strong>Fri</strong> <strong>tanke</strong>:<br />

Medlemsavis for Human-Etisk Forbund <strong>Fri</strong> <strong>tanke</strong><br />

redigeres etter redaktørplakaten. Redaksjonelt<br />

stoff i <strong>Fri</strong> <strong>tanke</strong> står ikke nødvendigvis for<br />

Human-Etisk Forbunds regning.<br />

FRI TANKE<br />

Tlf: 23 15 60 20<br />

Faks: 23 15 60 21<br />

E-post: fri.<strong>tanke</strong>@human.no<br />

HUMAN-ETISK FORBUND<br />

Tlf: 23 15 60 00<br />

Besøksadresse:<br />

Humanismens hus<br />

St. Olavs gt. 27, Oslo<br />

Postadresse:<br />

Pb. 6744 St. Olavs plass, 0130 Oslo<br />

www.fri<strong>tanke</strong>.no<br />

ANSVARLIG REDAKTØR<br />

Kirsti Bergh<br />

E-post: bergh@human.no<br />

REDAKSJON<br />

Even Gran<br />

E-post: gran@human.no<br />

LAYOUT<br />

JPG-Jungelpatruljen<br />

www.jpg.no<br />

TRYKK<br />

Agderposten trykk as<br />

MATERIALFRISTER 2009 (med forbehold om endringer)<br />

Nr. 3: 20. juni<br />

Nr. 4: 20. oktober<br />

OPPLAG<br />

Ca. 60 000<br />

FORSIDEFOTO<br />

Svein Utigard/Jack Lie<br />

17. mai må være for alle<br />

«Det offentlige rom» i betydningen statlige og kommunale felles -<br />

arenaer, må være sekulært. Også på 17. mai..<br />

Har Kirken en plass i 17. mai- togene? Denne vinteren har vi nok en gang hatt viktige diskusjoner<br />

om religiøse uttrykk og hvilken plass de skal ha i det norske samfunnet. I disse diskusjonene<br />

dukker begrepet «det offentlige rom» ofte opp, og det er ulike oppfatninger av hva<br />

og hvor dette rommet er.<br />

For mange av oss er det offentlige rom det samme som steder som deles av alle, som gater,<br />

torg, kafeer og de fleste arbeidsplasser. I det offentlige rom gjelder regler for hvordan vi skal opptre og forholde<br />

oss til hverandre. Det offentlige rom står som motsetning til det private rom, steder som er våre egne<br />

og hvor handlingsmulighetene er større.<br />

Jeg velger å sette likhetstegn mellom det offentlige rom og samfunnet. Men diskusjonene viser at andre<br />

inkluderer statsmakt og offentlige myndigheter når de snakker om det offentlige rom. Fra kirkelig hold har<br />

det vært tatt til orde for en selvfølgelig deltakelse i det offentlige rom, forstått som statlige eller kommunale<br />

fellesarenaer. Kirken mener altså at den har en rett til å definere seg inn som aktiv deltaker i statlige og kommunale<br />

virksomheters virke.<br />

I prinsipprogrammet til Human-Etisk Forbund sier vi at: «Human-Etisk Forbund ønsker en livssyns -<br />

nøytral stat med full livssynsfrihet og respekt for menneskerettighetene i et pluralistisk samfunn.»<br />

Forbundets landsmøte har tatt et standpunkt om at det er staten (det offentlige) som skal være livssyns -<br />

nøytral, eller sekulær, mens religioner og livssyn kan være både synlige og aktive i samfunnet.<br />

Skillet mellom staten og samfunnet er viktig. Det er stor forskjell på for eksempel bruk av religiøse plagg i<br />

domstoler og politi og bruk av hijab på gaten, eller på arbeidsplassen.<br />

Det samme må gjelde for kirkens synlighet og aktivitet. I en livssynsnøytral stat som likebehandler religioner<br />

og livssyn har ikke ett utvalgt trossamfunn noen rettmessig<br />

plass i offentlig sammenheng.<br />

Derfor oppstår det problemer når kirken forlanger plass i<br />

offentlige sammenhenger. De årlige diskusjonene om skoleguds -<br />

tjenester i den offentlige skolen er et slikt eksempel. Kirken må<br />

gjerne invitere barn og ungdom til gudstjenester, men det må<br />

ikke skje i regi av den offentlige skolen og anses som en del av<br />

skoletiden.<br />

På samme måte er det problematisk når gudstjenester blir en<br />

offentlig del av arrangementer i regi av stat eller kommune og<br />

som er ment å favne alle.<br />

I år har det vært et fokus på gudstjenester som en del av de<br />

offisielle 17.maitogene. Vår nettavis, <strong>Fri</strong><strong>tanke</strong>.no har brakt ny -<br />

heten om Heggedal skole som har hatt en tradisjon med at 17.<br />

maitoget tar et opphold mens sognepresten holder uteandakt.<br />

Skolens FAU har nå sagt stopp, og årets tog blir uten gudstjeneste.<br />

FAU har begrunnet sitt standpunkt med at tvangsmessig<br />

«Feiringen av<br />

nasjonaldagen skal<br />

selvfølgelig være for<br />

alle som bor i landet,<br />

uansett religion<br />

eller livssyn.»<br />

kristen forkynnelse i offentlig regi er i strid med menneskerettighetene. I Ski kommune krever Human-<br />

Etisk Forbunds lokallag at gudstjenester tas ut av det offisielle 17. maiprogrammet. Der har man tradisjon<br />

for at skoletoget går til kirken, hvor det så er gudstjeneste, før toget returnerer til skolen. (Se også side 8 og 9.)<br />

Det er viktig at det blir satt fokus på slike tradisjoner, og at forbundets medlemmer engasjerer seg i dette.<br />

Feiringen av nasjonaldagen skal selvfølgelig være for alle som bor i landet, uansett religion eller livssyn. Den<br />

offisielle 17.mai feiringen må være livssynsnøytral, og ikke inneholde ekskluderende innslag.<br />

Det er ikke dermed sagt at kirken skal være usynlig i samfunnet. Kirken må gjerne invitere til sin feiring<br />

av nasjonaldagen i sitt gudshus, men må samtidig respektere behovet for livssynsnøytralitet ved offisielle<br />

arrangementer.<br />

FRI TANKE 02-<strong>2010</strong> 3

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!