Margrethe Munthe i nytt lys

hive.no

Margrethe Munthe i nytt lys

Margrethe Munthe i nytt lys

I mai er det 150 år siden Munthe ble født i Elverum. Ved siden av å være forfatter var hun

også lærer i folkeskolen i Kristiania, først mange år i arbeiderklassemiljø (Vaterland skole),

seinere i det mer middelklassepregede Bolteløkka ved Bislet. Det var først i løpet av årene

ved Bolteløkka at Margrethe Munthe ble et begrep, et navn ”alle” kjente til.

Ikke få klistrer merkelappen ”moralist” til hennes navn. Dette er ikke helt uten grunn,

siden hun jo står bak sanger som Nei, nei, gutt og Bare se, men ikke røre. Men samtidig gir

dette et nokså misvisende bilde av det hun samlet sett sto for, siden sanger av denne typen

ikke utgjør særlig mer enn tjue av de nær 140 sangene hun skrev. Slike sanger forekom

dessuten stadig sjeldnere utover i forfatterskapet. Det er heller ikke de pekefingeraktige

elementene i tekstene hennes som kan forklare den umiddelbare suksess hun fikk straks etter

debuten med sangsamlingen bestående av tjue sanger, utgitt våren 1905. Vi har en tulle med

øyne blå og 17. mai er vi så glad i traff barna direkte med sin nære og direkte måte å skildre

hverdag og fest på. Sangene fikk stor utbredelse og ble sunget i alle miljøer, både i de

borgerlige og kondisjonerte kretsene og blant allmuens barn i by og bygd.

Vandrehistorier?

I det stort sett pålitelige Norsk pop- og rockleksikon (2005) gis en fyldig beskrivelse av

Munthe med vekt på etterbruk i sangbøker og plateinnspillinger. Her hevdes følgende:

”Særlig på 60- og 70-tallet ble sangene hennes mer eller mindre fordømt som moralistiske og

besteborgerlige og fjernet fra lesebøkene.” Her kan det se ut som at forestillingen om radikale

68-ere som med grov hånd luker ut uønskede ”borgerlige” deler av kulturarven, spøker i

bakgrunnen. Dette stemmer dårlig med virkeligheten. Syttitallet var faktisk et meget godt tiår

for Margrethe Munthe. NRK laget flere tv-programmer om hennes sangskatt og Ingebrigt

Davik, lærer, forfatter og dramatiker som Munthe selv, ga i 1976 ut en sangbok som viste et

meget allsidig og nytt bilde av Munthes mangfoldige produksjon. Munthe fikk med hele

seksten sanger i Anne Cath. Vestlys Barnas store sangbok fra 1962, mer enn både Torbjørn

Egner og Alf Prøysen fikk. Denne boka solgte meget godt gjennom hele 1960- og 1970-tallet,

og selger jevnt godt fremdeles.

Den lekende Margrethe Munthe

Munthes kanskje mest livsbejaende sangsamling kom ut i 1911 og het Så leker vi litt. Sang-

og gymnastikkleker. Disse sangene bidro til å bringe sanger og sangleker ut i skolegården og


gjorde sitt til å endre gymnastikktimene i en betydelig mer barnevennlig retning,

sammenlignet med tidligere. Blant de ti sangene her var klassikerne Hurra for deg som fyller

ditt år og På låven sitter nissen, begge skrevet til fengende og populære dansemelodier.

Utover på 1910-tallet bidro hun ytterligere til dansegleden ved å lage norsk tekst en sang fra

Engelbert Humperdincks eventyropera Hans og Grete, Kjære, kom og dans med meg. Denne

kom med i Mads Bergs Skolens sangbok fra 1916, blant sammen med Jeg snører min sekk.

Senere laget hun en annen sang som passet til en annen form for barnlig utfoldelse vinterstid,

nemlig Akevise.

Munthe i tverrfaglig bruk

Vår store pioner innenfor reform- og aktivitetspedagogikk, Anna Sethne, hadde vært med å

lage en banebrytende plan for det nye faget heimstadlære i Kristiania-skolen i 1912. Hun

ønsket å skape et fag som i de første klassetrinnene kunne bygge på elevenes egen aktivitets-

og utforskertrang. Faget var klart tverrfaglig orientert og skulle siden danne grunnlag for

orienteringsfag som naturfag, historie og geografi. I faget skulle det gis god plass til sang,

musikk og forming, og barna skulle oppsøke det lokale arbeids- og næringslivet og lære seg

hvordan verdier ble skapt i fabrikkene og innenfor skog- og jordbruket. I en bok om faget som

Sethne skrev i 1928, nevner hun hele fjorten av Margrethe Munthes sanger som spesielt

velegnede i denne tverrfaglige sammenhengen, blant andre sanger som er mindre kjent i dag

og handler om arbeids- og yrkesliv og om naturens skjønnhet med sitt dyre- og planteliv.

Munthe viste i sine aktive år som pedagog selv en fin sans for tverrfaglig prosjektarbeid, for

eksempel i sammenheng med skuespill hun satte opp og hvor barna var involvert som

skuespillere, fortellere, sangere og medansvarlige for kulisser og dekorasjoner.

Som redaktør av lærertidsskriftet Vår skole hyllet Sethne Munthe på dennes 70-årsdag

for hennes store bidrag til å ”gjenopplive” sangen i skolen. Hemmeligheten bak det at hun

nådde så mange med sine sanger, er nok evnen hun hadde til å skildre barnets erfaringer på så

gjenkjennelige måter. Hun brukte mange av sine egne erfaringer og opplevelser fra

barndommen og skapte sanger om barns opplevelser sammen med andre barn, om møtet med

dyr og om det ofte konfliktfylte spenningsfeltet hvor barnets nysgjerrighet støter mot de

voksne autoritetene.

More magazines by this user
Similar magazines