Januar

15.01.2004 

LØSSALG 

KR 35,- 

NR 1 

2004 Er 

denne 

magen et 

problem for 

politiet?

5 

10 

18 

Russisk politimann 

torturert 

av egne 

Mistenkt for drap og 

torturert med elektrosjokk. 

Møtet med fremtidige politikolleger 

ble ikke helt som planlagt 

for den unge politiaspiranten i Nisjnij 

Novgorod. – Etter 15 år i Russland, og 27 år på farten, 

er dette det mest motbydelige jeg har sett, sier 

Hans-Wilhelm Steinfeld. 

Struttemage – 

et problem for 

politiet? 

— Nå har du virkelig gitt 

oss et problem. Sitat fra 

en lensmann etter at kvinnen 

hadde tatt mot til seg og fortalt 

sjefen at hun var blitt gravid. Unge politikvinner 

ønsker ikke å stå frem i Politiforum med sine fortellinger. 

De synes det er ubehagelig. 

Forberedt på 

snøskred? 

De fleste som omkommer 

i skred mister livet 

mellom 15 og 40 minutter 

etter at skredet er gått. Det 

betyr i praksis at verken NGI, 

politiet eller hjelpemannskapene kan rekke frem i 

tide, og at de fleste liv reddes av kamerater eller 

øyenvitner. NGI kan derimot påta seg en rekke 

andre oppgaver i forbindelse med snøskred. 

12 Vakler EU ut i kriminelt kaos? 

13 PF hundre år i 2005 

16 Mer helhet i kriminalpolitikken 

17 Høyre gir FrP kriminalpolitisk konkurranse 

20 En fyrvokter trer av: Arne Bjørkås 

22 Stillingsannonser 

8 

14 

32 

Politiet sier 

klart nei til 

sprøyterom 

— Vi sier bastant nei til 

en “forsøksordning” med 

sprøyterom i Oslo og andre 

kommuner. Dette vil gjøre politiets 

arbeidssituasjon nesten håpløs og føre til en 

“sniklegalisering” av heroinmisbruk. Det vil gi en 

helt gal signaleffekt overfor ungdom generelt, sier 

Lars Holmen, leder i Norsk Narkotikapolitiforening. 

Kokainflom på 

Gardermoen 

— Vi vet Norge og 

Sverige er attraktive 

som mottakerland for 

kokain, et stoff som er dyrt 

og ettertraktet i visse miljøer. 

Derfor sendes afrikanske kurerer til Norge og 

Sverige, og de aller fleste kommer fra andre europeiske 

land. De kan reise fritt i Schengen-området, 

og fortjenesten er stor hvis de ikke blir tatt. 

Sivile har inntatt 

vakta 

På Krimvakta i 

Trondheim sitter tre 

damer som klør i fingrene 

etter mer arbeid – politiarbeid! 

Marit, Sigrid og Karin er 

sivilt ansatt, men jobber side om side med etterforskerne. 

Damene har lang og bred “etterforskerbakgrunn”. 

24 Sentralt ansettelsesråd – viktige beslutninger 

25 Leserinnlegg: Pepperspray og puddingpoliti 

29 Internasjonale politiklipp 

30 Arne meinar 

33 Smått fra landsstyremøtet på Gol 

34 Politiets skjeve verden 

JANUAR 1| 2004 t POLITIFORUM t 3

Ansvarlig redaktør 

Ole Martin Mortvedt 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

Annonsekonsulent 

Anne-Mette Lutro 

Tel 23 16 31 20 

Mobil 99 79 14 79 

Fax 23 16 31 40 

anne-mette.lutro@pf.no 

BID: aml007 

Årsabonnement 

for politiforum kr 350,- 

Ta kontakt med vår annonsekonsulent 

for bestilling 


Redaksjon 

Storgt. 32, 0184 Oslo 

Tel 23 16 31 00 

Fax 23 16 31 40 

Frister 

Innlevering av stoff til 

nummer 2 | 2004 sendes 

på mail til redaksjonen 

innen 02.02.04 

Adresseforandringer 

Send din nye adresse: 


Design, produksjon 

INN AS – www.inn.no 

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 

Tel 22 69 11 05 

Fax 22 95 87 73 

support@inn.no 

Trykk 

Naper AS – www.naper.no 

ISSN: 09724835 

Redaksjon avsluttet 08.01.04 

Ettertrykk kun tillatt 

mot kildeangivelse 

Tips til innhold 

redaktor@pf.no 

95 Årgang 

Forside: Er denne magen et 

problem for politiet? Vi ser 

på likestilling i politiet. 

Foto: Nina Tranø Leth-Olsen 

4 t POLITIFORUM t JANUAR 1| 2004 

Nytt Politiforum 

Nye Politiforum du nå holder i hånden har 

gjennomgått betydelige endringer med 

hensyn til utseende og innhold. Gjennom de 

siste år har eier av bladet – Politiets 

Fellesforbund – vært opptatt av å ha et 

offensivt fagblad som et felles talerør for 

majoriteten av ansatte i norsk politi. 

Det er viktig å være seg bevisst verdien av et 

godt fagblad. Et godt fagblad skal være et 

direkte talerør fra fotfolket til polititoppene, 

som usminket skal fortelle hvordan det pulserende 

livet i politiet arter seg. Det skal samtidig 

kunne være en kanal som utenfor byråkratiets 

irrganger skal sette søkelyset på kritikkverdige 

forhold, og samtidig gi rom for de som 

har forslag til forbedringer innen norsk kriminalpolitikk. 

Samtidig skal et fagblad selvsagt ha 

en særlig oppmerksomhet rettet mot arbeidsvilkårene 

til de mange engasjerte medlemmene 

av Politiets Fellesforbund. 

Et godt fagblad skal være moderne i formen, 

det skal kunne engasjere og av og til kanskje 

irritere. Politiforum tar 

ikke mål av seg til å 

bringe alle svar i de 

sakene vi tar opp. 

Men håpet er at 

bladet i det minste 

kan være med å 

stille spørsmålene 

som åpner for 

refleksjon og diskusjon 

rundt om i patruljebiler, 

over kaffekoppen 

og på ledermøter. 

Det er sunt å 

ikke stivne i 

en arbeidsform, 

men hele tiden 

være på jakt 

etter bedre 

måter å gjøre 

jobben på. Det 

er intensjonen 

bak endringen 

med dette bladet. 

I det ligger 

at vi ikke er ferdig 

med å utvikle 

ditt fagblad, men at 

vi hele tiden vil søke 

forbedringer. Vi som arbeider med Politiforum 

håper du som leser setter pris på endringene 

som er gjort. 

Har politidirektøren 

handlingsrom? 

Sent i fjor høst var det en episode i Romerike 

politidistrikt hvor en torpedo hadde oppsøkt feil 

adresse, og plantet en knallhard knyttneve i 

ansiktet til husets tenåring. Bildene av en 

skrekkslagen guttunge med et sammenklistret 

øye flimret forbi. Han var angrepet i døra i sitt 

eget hjem av en brutal voldsutøver. 

I beste sendetid var politidirektør Killengreen 

intervjuet på Dagsrevyen. Nina Owing spurte: 

—Hva gjør politiet med saken? Politidirektøren 

svarte at det kunne hun ikke legge seg opp i, det 

var det politimesteren på Romerike som 

avgjorde. Oppfølgingsspørsmålet var: — Hvilken 

straff kan gjerningsmannen forvente? – Det 

avgjør påtalemyndigheten, jeg kan ikke kommentere, 

var svaret. 

Det befolkningen trenger er et handlekraftig 

politi som går ut og viser hvilke ressurser som 

settes inn for å slå ned på slike uhyrligheter. 

Politiet trenger ikke misforstått forsiktighet og 

engstelse for å tråkke verken påtalemyndighet, 

justisminister eller politimestere på tærne. 

Samfunnet forventer en umiddelbar handling 

fra et sterkt politi som synes. Ingen ønsker 

slike kriminelle gående løse. 

Det påligger justisministeren et 

ansvar å sørge for at politiets 

etatssjef gis et tilstrekkelig 

handlingsrom for å kunne være 

et samlende bilde og symbol 

på et slagkraftig politi. 

Politiets etatssjef må ikke 

reduseres til et rent 

administrativt ledd uten 

synlig handlingskraft.

Russisk 

politimann 

tortorurert 

av sine egne 

Han er tynn. Ikke slank, men tynn. 

Musklene er borte i beina. Nevene griper 

rundt krykkene, de nølende føttene sleper 

seg bortover. Besværlig får han satt seg ved 

bordet. Lammelsen gjør det slik. Øynene er 

klare, rolige, brune. Han ser på deg, og han 

forsøker å følge samtalene på et språk han 

ikke forstår på en ikke helt vanlig legevisitt 

på Sunnås sykehus. 

tortur 

ID kortet til en 

ung flott russisk 

politiaspirant 

med fremtiden 

foran seg. Lite 

visste han om hva 

som skulle 

komme. 


tortur 

Politimann 

torturert 

av russisk 

politi 

Mistenkt for drap og 

torturert med elektro- 

sjokk. Møtet med frem- 

tidige politikolleger ble 

ikke helt som planlagt for 

den unge politiaspiranten 

i Nisjnij Novgorod. 

av ole martin mortvedt 

foto: tor lindseth 

Aleksej Mikheev: En ressurssterk 

ung mann med et 

fantastisk pågangsmot som 

sammen med sin mor har 

kjempet, og kjemper 

en tøff kamp. 


For fem år siden var Aleksej Mikheev 

22 år, og aspirant i trafikkpolitiet i Nisjnij 

Novogorod ved Volga. En kveld han kjørte 

på tur hjemover tok han med en kvinnelig 

haiker. Han satte henne av utenfor 

huset der hun bodde. Deretter kjørte han 

og kameraten videre, og de så ikke noe 

mer til kvinnen. 

To dager senere ble han oppringt av en 

politisjef. — Du må komme til politistasjonen 

– noe er skjedd. Umiddelbart 

dro Aleksej av sted til politiet. Der ble 

han avhørt om mindre lovbrudd, uten at 

han fikk klarhet i hvorfor det var rettet 

mistanke mot han og hva det gjaldt. Han 

ble holdt i politiets varetekt 

over flere dager. Etter hvert 

skjønte Aleksej at han var 

mistenkt for å ha bortført og 

drept kvinnen de hadde 

kjørt hjem. Kvinnen var 

sporløst forsvunnet, og 

Aleksej og kameraten var de 

siste som hadde sett henne 

i live. Det nærmet seg den 

5. dagen, og hvis politiet ikke 

fikk noe mer på Aleksej, 

måtte de løslate han. Men 

da ”fant” noen ”tilfeldigvis” 

enkelte patroner i bilen 

hans, og politiet fikk ytterligere 

grunnlag for å holde 

Aleksej arrestert. Patronene 

var plantet. 

Deretter begynte spiralen 

å gå raskt – den gale veien. 

En avskjedigelse ble slengt på bordet. 

Hjembyens politisjef og statsadvokaten 

involverte seg – den savnede piken var 

slektning av en politisjef, og det ble lagt 

mye prestisje i å få oppklart “drapet”. 

Etterforskerne fikk ti dager på seg til å 

oppklare forsvinningen som kanskje var 

et drap. Aleksej ble deretter i klartekst 

mistenkt for å ha stått for drap, voldtekt, 

å ha våpen hjemme, kidnapping samt å 

ha utsatt et annet menneske for fare. 

Avhørene tok gradvis en tøffere tone, og 

da den 10. dagen nærmet seg ble han fortalt: 

”nå må du komme med en tilståelse,Aleksej 

– saken må oppklares”. Men 

“Smerten jog 

gjennom kroppen – 

det var som om hele 

skjelettet strålte av 

smerte. Hjernen 

gnistret, det var 

umulig å tenke. 

Viktige kroppsfunksjoner 

som 

lunger og hjerte 

kom helt i ulag,” 

forteller Aleksej 

til Politiforum. 

En trygg 

kamerat. 

Med utstråling 

og 

engasjement 

fremstår den 

garvede NRK 

veteranen 

Hans-Wilhelm 

Steinfeld som 

en viktig pilar 

i Aleksejs 

fremtidige 

helbred. 

Aleksej nektet fremdeles for å ha vært 

involvert i noe straffbart. 

Da kom torturen 

Russiske etterforskerne har en viss kvote 

oppklaringer og tilståelser de må nå for å 

fylle sjefenes krav. Fristen for å tilstå, og å 

få oppklaring nærmet seg. Aleksej ble fortalt 

at over 99 prosent av de som fikk 

strømtortur tilsto, underforstått – det er 

ikke noen vits i å nekte – du vil likevel tilstå 

når torturen begynner. 

Aleksej kunne ikke tilstå noe han ikke 

hadde gjort. Da satte de på han strømkablene. 

Smerten jog gjennom kroppen – 

det var som om hele skjelettet 

strålte av smerte. Hjernen 

gnistret, det var umulig å 

tenke. Viktige kroppsfunksjoner 

som lunger og hjerte kom 

helt i ulage, forteller Aleksej 

til Politiforum mens han 

tolkes av NRKs hjemvendte 

Moskvakorrespondent Hans- 

Wilhelm Steinfeld. – Tenk deg 

at du tar på et strømgjerde, 

og hvor raskt du trekker hånden 

til deg. Her ble jeg sittende 

fast, sier den unge 

russeren. 

Mellom hvert torturhelvete 

kom statsadvokaten inn fra 

et sidekontor og inn i torturkammeret 

for å fortsette 

avhørene. Det var ikke noen 

tvil om at han kjente til at 

torturen pågikk – det var jo han som ledet 

etterforskningen. Han ville bare selv ikke 

være tilstede og “skitne til” egne hender. 

Tilslutt ble smerten så uutholdelig at 

Aleksej tilslutt tilsto drap på den savnede 

kvinnen. Og ikke bare drap på den ene 

kvinnen, men også fire andre kvinnedrap. 

Politiet hadde jo behov for tilståelser i 

flere uoppklarte saker. Men politiet var 

ikke fornøyd med tilståelsen. Han måtte 

også påvise liket – det kunne Aleksej ikke 

gjøre all den tid han ikke hadde drept 

henne. Torturen økte i styrke, liket måtte 

finnes. Jeg mistet forstanden, sier Aleksej. 

I ren fortvilelse, og med hendene låst i

håndjern på ryggen, hoppet han ut av 

vinduet fra 3. etasje, og landet delvis på 

en politimotorsykkel. Han brakk ryggen, 

og ute av stand til å røre på seg var 

det siste han hørte en politimann som 

spurte: “skal vi ta av han håndjernene?”. 

Deretter svimte han av. 

Da han våkner til seg selv var Aleksej 

havnet på sykehus under streng væpnet 

politibevoktning. Han var jo en farlig 

seriemorder. Skadet, og ute av stand til 

å røre seg, blir han liggende uten 

behandling i fire dager. Statsadvokaten 

hadde grepet inn og forbudt sykehuset 

å behandle han. 

Kvinnen kom til rette 

Etter noen dager viser det seg at den 

savnede kvinnen som Aleksej hadde tilstått 

å ha drept, uskadet kom til rette. 

Når politiet spurte henne, hadde hun 

ikke noen anklage å rette mot Aleksej. 

Fra det tidspunktet av skulle man tro at 

politiet ville gjøre det de kunne for å 

rette opp fadesen. Men saken ble rett 

og slett glemt og oversett. Ingen fra 

politiet tok kontakt, og sykehuset foretok 

til slutt en operasjon. Men da var 

det gått så lang tid at operasjonen ikke 

kunne gjøre noe for den skaden. 

Men det var èn hedersmann 

— Heldigvis var ikke alle i politiet der så 

ille. Det var en hedersmann i et råttent 

system. Han tok kontakt med Politioberst 

Zaikin som var sjef for politiets 

interne sikkerhetstjeneste, og naturligvis 

fant de at Aleksej var blitt anholdt 

på uriktig grunnlag. Han ble tatt inn i 

politistyrkene igjen – rent symbolsk, 

sier Steinfeld. 

NRK-veteranen Steinfeld var 

Moskvakorrespondent for NRK da saken 

begynte å rulle over russiske fjernsynsskjermer. 

Selv om det ble gjennomført 

granskning av russisk politi, ble saken 

henlagt med følgende begrunnelse: 

Henlegges som intet straffbart forhold 

begått av politiet. Man kunne ikke 

finne spor på øreflippene etter den 

påståtte elektriske torturen. Systemet 

En rekke av norske 

venner i 

støtteapparatet 

rundt Aleksej. 

Foran fra venstre 

PF-leder 

Arne Johannessen, 

Aleksej 

Mikheev, Hans- 

Wilhelm 

Steinfeld og 

moren Ljudmila. 

kunne selvsagt ikke erkjenne at tortur 

var brukt. – Det var da jeg sluttet å være 

journalist på saken, sier Steinfeld. 

Engasjementet ble større enn hva hans 

profesjonalitet som journalist tillot. 

— Aleksej, fikk du inntrykk av at de 

som torturerte deg var erfarne 

torturister? 

— Ja, dette var de vant med. 

— Fikk du inntrykk av at tortur systematisk 

blir brukt av russisk politi? 

— Jeg vet ikke om det er systematisk, 

men min erfaring er autentisk, og jeg 

kan bare svare for det jeg har erfart. 

— Før du selv begynte i politiet, 

trodde du det var slik? 

— Nei, det hadde jeg aldri trodd. 

Vanlige politifolk driver ikke med slikt. 

Det jeg ble utsatt for skjer i en lukket 

del av politiet som de fleste holder seg 

unna 

— Hva tenker du om fremtiden? 

— Jeg konsentrerer meg om å få 

avsluttet saken med myndighetene og 

sikre helsen så godt som mulig. 

I mellomtiden har jeg tatt utdanning 

som jurist, og håper at jeg kan etablere 

en familie. Jeg er glad for at folk i utlandet 

bryr seg, og at folk kan stilles til 

ansvar for slike handlinger i systemet. 

Mitt håp er at opinionen skal reagere på 

min historie, og at det kan være en 

støtte til å avsløre dette systemet. Det 

er veldig få mennesker som egentlig er 

klar over at dette foregår i dag. 

Statsadvokaten tok sitt liv 

Hans-Wilhelm Steinfeld forteller at 

politisystemet hadde behov for å finne 

noen syndebukker som hadde gjort galt. 

Det løste de ved å først forfremme 

enkelte av de involverte. Når de så 

skulle straffes, ble de degradert til 

graden de hadde da torturen skjedde. 

Andre ble beordret til tjeneste i 

Tsjetjenia – noe som for øvrig er meget 

godt betalt. Statsadvokaten som ledet 

etterforskningen tok sitt eget liv. 

redaktor@politiforum.no 

Norsk hjelp 

Mens tårene rant nedover kinnet 

fortalte Hans-Wilhelm Steinfeld 

historien om hvordan en ung mann 

fikk sitt liv ødelagt av et kynisk 

politisystem i vårt naboland. 

– Etter 15 år i Russland, og 27 år på farten, er 

dette det mest motbydelige jeg har sett. 

Historien ble for sterk til å legge bak meg, sier 

Steinfeld som årsak til sitt engasjement for 

Aleksej. Sammen med mange gode krefter i 

Norge, står Sunnås sykehus og Catosenteret 

for en profesjonell behandling av skadene 

Aleksej har. 

Blant de mange som har bidratt til økonomisk 

støtte, har Politiets Fellesforbund (PF) 

tidligere gitt 20.000 kroner. Men på grunn av 

komplikasjonene, var det nødvendig med 

ytterligere penger. Derfor har forbundsstyret 

i PF gitt forbundsleder fullmakt å gi inntil 

30.000 kroner mer til hans behandling ved 

behov. Fordi Aleksej uventet trengte en dyr 

operasjon i desember, har givere i Bergen gitt 

ytterligere 70 000 kroner. 

Til Politiforum sier PF leder Arne 

Johannessen at Aleksej har en usedvanlig 

sterk historie som har gjort voldsomt inntrykk. 

— Det gjorde det naturlig med en 

oppfølging fra PF i form av økonomisk hjelp. 

Å oppleve en slik historie med de metodene 

som Aleksej ble utsatt for, er slikt som man 

knapt tror kan skje under betegnelsen politiarbeid. 

Jeg har et håp at vårt bidrag sammen 

med alle andre bidrag kan være til hjelp og en 

start på et bedre liv. Hans-Wilhelm Steinfelds 

engasjement har imponert meg. Det er takket 

være han at PF fikk anledning til å bidra, sier 

Johannessen. 

Siste: 

Rett før jul ble Aleksej operert under 

dramatiske forhold. Et liggesår 

hadde spredd seg til beinstrukturen. 

Ubehandlet ville dette ha resultert i 

døden. Betennelsene var omfattende, 

og det er ventet at han i løpet av 

januar skal på full fysisk rehabilitering 

på Catosenteret etter å ha vært på 

Sunnås sykehus i julen. 


sprøyterom 

Politiet sier bastant 

nei til sprøyterom 

— Faen heller, ikke 

ta meg, jeg har bare 

en brukerdose. Jeg 

er på vei til sprøyte 

rommet der borte. 

— Herregud, ser 

’ukke at dette er et 

spleiselag? Vi har 

bare noen få bru- 

kerdoser. Dette er 

lovlig, det vet dere. 

—Vi trenger en helhetlighandlingsplan 

for å redusere 

narkomisbruket og 

hjelpe de narkomane 

på rett kjøl, 

sier Lars Holmen 

som leder Norsk 

Narkotikapolitiforening 

som har 

2 200 medlemmer. 


FOTO: ODDVAR LIND 

av oddvar lind 

Slike uttalelser vil møte politifolk 

hvis det etableres sprøyterom 

for heroinmisbrukere i 

tråd med regjeringens forslag 

som nå er sendt ut på høring. 

— Vi sier bastant nei til en 

“forsøksordning” med sprøyterom 

i Oslo og andre kommuner. 

Dette vil gjøre politiets 

arbeidssituasjon nesten håpløs 

og føre til en “sniklegalisering” 

av heroinmisbruk. 

— Det vil heller ikke hjelpe 

de tungt belastede narkomane, 

slik myndighetene hevder, 

og det vil gi en helt gal 

signaleffekt overfor ungdom 

generelt, sier Lars Holmen 

som har 11 års erfaring fra 

Narkotikaseksjonen i Oslopolitiet 

og leder Norsk 

Narkotikapolitiforening 

(NNPF) som nå har 2 200 

medlemmer. 

— Allerede for to år siden 

sa NNPF klart nei til sprøyterom 

i en høringsuttalelse til 

helse- og sosialdepartementet. 

Der argumenterte vi også for 

at det trengs en helhetlig 

handlingsplan for å få bukt 

med de problemene samfunnet 

står overfor når det gjelder 

narkotika. Dette er sammensatte 

problemer som ikke kan 

løses gjennom enkeltstående 

og “billige” tiltak, som f. eks 

sprøyterom, understreker 

Holmen som er gruppeleder 

i Uroavsnittet. 

— Du mener sprøyterom vil 

ødelegge politiets arbeid? 

— Ja, politiets holdningsskapende 

arbeid blant ungdom 

og foreldre vil bli sterkt 

skadelidende. Det vil bli enda 

vanskeligere å nå fram til ungdom 

med budskapet om at 

narkotikamisbruk ikke er 

akseptert når samfunnet viser 

at det aksepteres i enkelte 

sammenhenger. Vi tror 

mange politifolk vil miste 

motivasjonen og engasjementet 

i arbeidet med rusmisbrukere 

hvis man etablerer 

sprøyterom og at det vil få 

store negative konsekvenser 

for politiets narkotikabekjempelse. 

Dette har vi gitt uttrykk 

for i en høringsuttalelse til 

Riksadvokaten som også er 

kritisk til sprøyterom, og vi 

mener politikerne bør legge 

vekt på hva NNPF sier. 

— I tillegg vil sprøyerom 

føre til økt kriminalitet? 

— Helt opplagt. Misbrukere 

av narkotika er i meget stor 

grad også selgere av narkotika. 

Derfor vi omsetningen av narkotika 

i tilknytningen til 

sprøyerommene bli utbredt. 

Det er også en nær sammenheng 

mellom bruk og omsetning 

av narkotika og ulike 

typer lovbrudd, som f.eks innbrudd, 

ran, vold og drap. En 

narkoman setter vanligvis 3-4 

skudd pr. dag og trenger rundt 

1000 kroner pr. dag for å 

finansiere misbruket. Det 

genererer mye kriminalitet. 

— Men fører ikke bruken av 

sprøyterom til færre overdosedødsfall? 

— Nei, erfaringer fra bl.a. 

Australia og Tyskland, som 

har evaluert dette, viser at 

bruken av sprøyterom ikke 

bidrar til å redusere tallet på 

overdosedødsfall. Dette er en 

av grunnene til at de fleste 

fagfolk som jobber med disse 

problemene, sier nei til sprøyterom. 

Det samme gjør FNs 

internasjonale narkotikakontrollråd 

(INCB) som både 

Danmark og Sverige retter seg 

etter. I Norge er for øvrig tallet 

på overdosedødsfall på rask 

vei nedover. 

— Kan ikke sprøyterommet 

brukes til å bedre kontakten 

med hjelpeapparatet? 

— Dette var også noe av 

tanken bak sprøytebussen i 

sin tid. Det gikk ikke slik. 

Resultatet er at man stort sett 

deler ut sprøyter til de narkomane. 

Heller ikke i sprøyterom 

er de narkomane særlig 

motivert for samtaler med 

hjelpeapparatet. 

Der vil de være opptatt av å 

sette sine skudd så raskt som 

mulig, og etter det er det 

rusen som teller. Dette vet 

folk som kjenner de narkomanes 

hverdag. 

Dessuten vil virkningen av 

en overdosering i de fleste tilfellene 

først komme etter at 

misbrukerne har forlatt 

sprøyterommet. Derfor kan 

man ikke forsikre seg mot at 

stoff som settes i sprøyterommet, 

fører til overdosedødsfall 

i ettertid. 

Hvis det offentlige skal 

motivere misbrukerne til 

hjelp, er sprøyterom trolig 

blant de dårligst egnede 

steder. 

— Justisminister Odd Einar 

Dørum mener sprøyterom kan 

gi heroinmisbrukerne en mer 

verdig hverdag? 

— Det er ingen verdighet 

for heroinmisbrukere å få 

hjelp av det offentlige i et 

sprøyterom på sin ferd videre 

i sin egen dødsspiral. Det er 

underlig at Dørum bruker 

slike argumenter, fordi regjeringen 

hele tiden har gått mot 

bruken av sprøyterom. 

— I denne saken er det et 

stortingsflertall med Frp, AP 

og SV som tvinger regjeringen 

til å si ja til noe den egentlig er 

imot. Disse partiene kunne 

knapt ha valgt en dårligere 

sosialpolitisk sak enn dette. 

Men det er åpenbart gått 

prestisje i saken, sier Holmen 

til slutt. 

ol@politiforum.no

PF etterlyser milliardsatsing 

— De narkomane trenger behandling 

og ettervern, ikke sprøyterom. Det 

innebærer en sniklegalisering av 

narkotikamisbruk, sier lederen av 

Politiets Fellesforbund (PF), Arne 

Johannessen. Han mener kampen mot 

narkotika bør reises som den aller 

viktigste saken de nærmeste årene. 

— Vi etterlyste en slik satsing allerede 

for ett år siden. Den vil kreve milliardbeløp, 

men raskt få positive konsekvenser 

for alle deler av samfunnet, ikke minst 

for de narkomane og deres pårørende. En 

— Bruken av sprøyterom 

fører ikke til færre overdosedødsfall. 

Det viser 

rapporter fra bl.a. Tyskland 

og Australia. Etter 18 

måneders forsøk med 

sprøyterom i Australia er 

det ikke mulig å dokumentere 

noen forebyggende 

effekt på overdosedødsfall, 

sier Knut Reinås som er 

leder i Forbundet mot rusgift 

(FMR) og til daglig spesialrådgiver 

i Rusmiddeletaten 

i Oslo kommune. 

slik satsing vil samtidig føre til en kraftig 

reduksjon i voldsog vinningskriminaliteten 

knyttet til narkotika. Denne kriminaliteten 

krever store ressurser, både fra 

politiet, rettsapparatet og fengselsvesenet. 

Derfor vil en milliardsatsing mot 

narkotika være en vinn-vinn situasjon for 

samfunnet og de berørte, sier Johannessen 

som mener at regjeringens handlingsplan 

mot rusmidler er for lite handlingsrettet. 

— Erfaringen viser at mange narkomane 

og deres pårørende ønsker behandling 

under tvang, hvis ingenting annet 

nytter. I tillegg trengs det mye bedre 

— Bruken av sprøyterom vil 

snarere bidra til å opprettholde 

en sprøytekultur som i 

Norge er sterkere enn i de 

fleste land i Europa. Denne 

sprøytekulturen fører til 

mange dødsfall, og i tillegg er 

det dokumentert at en overdose 

med heroin er nok til å 

ødelegge hjernen hos en misbruker, 

forteller Reinås som 

har jobbet med rusmiddelproblematikk 

i 25 år og nettopp 

har utgitt boka “Nederlandsk 

narkotikapolitikk” (UniPax) og 

en rapport om bruken av 

sprøyterom sammen med 

Helge Waal som har lang erfaring 

med behandling av bl.a. 

rusmisbrukere. 

— Tallet på sprøytenarkomane 

i Norge er trolig 

blitt fordoblet de siste 10-15 

årene. Derfor er det all grunn 

til å sette inn en bred offensiv 

mot narkomisbruket og narkokriminaliteten. 

Misbrukerne 

bør dømmes til behandling, 

ikke til fengselsstraff, og en 

bør satse på tiltak som en vet 

gir gode resultater, som f.eks. 

kollektiver og terapeutiske 

samfunn, sier Reinås. 

Italia strammer inn 

Flere land i Europa, blant dem 

Danmark og Italia, strammer 

nå inn narkotikapolitikken 

etter mange år med liberalisering. 

Lengst går Italia som vil 

sprøyterom 

ettervern for misbrukerne, inkludert 

botilbud og tilpasset sysselsetting, understreker 

han. 

— Forslaget til opprettelsen av 

sprøyterom et veldig galt signal til 

samfunnet. Det gjelder ikke minst overfor 

tusenvis ungdom som risikerer å bli 

trukket inn i rusmiljøene og få sine liv 

ødelagt. Sprøyterom vil bety forskjellsbehandling 

av rusmisbrukere og gjøre 

arbeidssituasjonen for politiet svært 

vanskelig, konstaterer Johannessen som 

vil utarbeide et fyldig høringsnotat om 

bruken av sprøyterom. 

Sprøyterom vil ikke hjelpe tungt belastastede narkomane, sier Lars Holmen, leder av Norsk Narkotikapolitiforening. 

Sprøyterom fører ikke til færre overdosedødsfall 

kriminalisere alle typer narkobruk 

og innfører inntil 20 års 

fengselsstraff for de som 

besitter eller omsetter større 

mengder narkotika, sier 

Anders Ulstein som følger 

denne utviklingen på kloss 

hold i Brussel. 

— EU-kommisjonen sier 

nei til bruk av sprøyterom, 

selv på forsøksbasis, og 

Ministerrådet ønsker minstestraff 

for narkotikabruk. 

Nederland planlegger forbud 

mot salg av “soft drugs” til 

utlendinger, ikke minst på 

grunn av press fra andre EUland 

som vil sette en stopper 

for “cannabis-turismen” til 

Nederland, opplyser Ulstein. 

JANUAR 1| 2004 t POLITIFORUM t 9 

FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT

gravid 

Struttemage 

– et problem for politiet? 

Unge politikvinner 

ønsker ikke å stå 

frem i Politiforum 

med sine for- 

tellinger. De synes 

det er ubehagelig. 


— Da jeg ble gravid, skjedde 

det noe med meg. Jeg ble redd, 

og jeg ønsket ikke lenger å gå 

inn i arrestasjoner og harde 

fysiske taklinger selv om jeg 

var bare noen få uker på vei, 

sier en ung politikvinne til 

Politiforum. 

Hun søkte derfor sin 

arbeidsgiver om et arbeid som 

skjermet henne fra den tøffe 

operative tjenesten ute. 

Svaret hun fikk synliggjør noe 

av kulturen i politiet som 

mange kjenner så alt for godt. 

Hun hadde ikke krav på, og 

derfor ikke rett til å bli skjermet 

for operativ tjeneste før 

hun var tre måneder på vei i 

svangerskapet. Helt uten å ta 

hensyn til den unge kvinnen, 

helt uten forståelse for hva 

det innebærer å ha en spire til 

nytt menneske i livet. “Du har 

krav på skjermet tjeneste først 

etter tre måneders svangerskap. 

Dette er det ikke du som 

bestemmer”, var oppfølgingen. 

Innetjeneste 

Gjennom PF lokalt fikk 

kvinnen likevel ordnet med en 

annen tjeneste gjennom 

påtrykk på arbeidsgiver. Men 

hun ønsket å holde seg så 

oppdatert på operativ tjeneste 

som mulig for å stå best mulig 

rustet til hun skulle begynne i 

vanlig operativ jobb. Hun 


spurte om hun kunne få ta del 

i den operative treningen. 

Igjen fikk hun et negativt svar 

med begrunnelse – fosteret 

kunne bli skadet. 

— Dette er jo snakk om 

kontrollerte situasjoner hvor 

jeg selv er i stand til å gjøre 

vurderinger, sier hun. På nytt 

ble PF engasjert. Gjennom et 

møte med politistasjonssjefen 

fikk hun fortalt at hun ønsket 

å bruke svangerskapstiden til 

kompetanseheving, og det 

endte med at arbeidsgiver 

beklaget avslagene hun hadde 

fått, og hun fikk etter hvert 

vikariere som operatør. 

— Men da ville de ta ifra 

meg skapet der jeg har alt 

mitt personlige verneutstyr 

og uniform var lagret. “Hun 

var jo ikke lenger operativ” var 

begrunnelsen. Jeg spurte hvor 

hun da skulle oppbevare klær 

og utstyr. 

– Ta det med hjem, var svaret. 

Da kjøpte jeg to store 

hengelåser, og truet med å 

anmelde de som tok seg inn i 

skapet for innbrudd, sier den 

handlekraftige kvinnen. 

Svangerskapet tok krefter 

Etter hvert som svangerskapet 

utviklet seg, ble kreftene mindre. 

– All motstanden jeg følte 

gjorde at legen tilslutt sykemeldte 

meg lenge før jeg normalt 

skulle gått ut i permisjon. 

Etter at hun ble sykemeldt, 

og gikk over i omsorgspermisjon 

måtte hun selv ta 

initiativ overfor arbeidsgiver 

for å få tilsendt aktuell informasjon 

som ledige stillinger, 

videreutdanning og oppdateringer. 

— Hvordan vurderer du 

muligheten for videre karriere 

nå? 

— Dårlig. Nå er det snart et 

halvt år etter at jeg begynte å 

arbeide etter fødels- 

permisjonen. Lederen på politistasjonen 

og UEH 

(Utrykningsenheten) vet at jeg 

har veldig lyst til å begynne i 

UEH. De vet jeg har vært en 

del av UEH styrken ved et 

annet politidistrikt tidligere, 

og har nødvendig kompetanse. 

Det er tre ledige stillinger. 

Men ingen spør om jeg 

kan tenke meg å begynne. Jeg 

orker ikke være noen kvinnesakskvinne 

– det var ikke der- 

— Nå har du 

virkelig gitt oss et 

problem. Sitat fra 

en lensmann etter 

at kvinnen hadde 

tatt mot til seg og 

fortalt sjefen at 

hun var blitt gra- 

vid. 

for jeg begynte i politiet. Det 

er ikke disse kampene jeg er 

interessert i å kjempe. Jeg 

føler det ubehagelig, og 

ønsker slett ikke å gå inn i 

UEH som en del av “kvinnekvoten”, 

men som vanlig politiansatt. 

Velvillighetens hengemyr 

— Jeg er slett ingen “rødstrømpe” 

og ser ikke på meg 

selv som noen kvinnesakskvinne. 

Men det jeg personlig 

opplever, sammen med det 

kvinnelige kollegaer forteller 

meg, gjør at jeg må ta et valg. 

Skal jeg bøye nakken, eller skal 

jeg stå på for å få de samme 

selvfølgelige rettighetene som 

mine mannlige kolleger, sier 

en annen politikvinne i 

begynnelsen av 30 årene. 

— I alle taler og handlingsplaner 

vises det så fint til hvor 

bra det står til med likestillingen. 

Men det viser seg 

vanskelig å omsette dette i 

praksis. Hadde jeg enda funnet 

en som rett ut sa at han 

var i mot likestilling, hadde 

jeg i hvert fall en å diskutere 

med. Men neida, bak lukkede 

dører mann til mann tas 

beslutninger som ekskluderer 

oss kvinner fra en rekke operative 

stillinger. Særlig fra deltagelse 

i UEH. Den tilsynelatende 

velvilligheten er som ei 

hengemyr vi ikke kommer oss 

ut av så lenge ingen tør si med 

rene ord at vi kvinner ikke er 

ønsket i UEH. 

Mannfolk er feige 

— Ingen i er mot likestilling. 

Snakker jeg med en mannlig 

kollega under fire øyne er han 

veldig enig, men når det kommer 

til den åpne debatten har 

jeg ennå til gode høre de 

samme argumentene gjentatt. 

Da blir det stille. Jeg synes 

mange mannfolk er feige når 

de ikke tør si sin egentlige 

mening under fire øyne eller i 

større grupper. 

— De sier det som passer 

for anledningen, sier trebarnsmoren 

på et tjenestested sør i 

landet. Selv er hun gift med 

en dyktig politimann som er 

vel ansett på arbeidsplassen. 

Hadde det ikke vært for at jeg 

er gift med en solid politimann, 

er jeg sikker på at jeg 

hadde vært skviset for godt. 

Nå tør de ikke på grunn av 

han. Det er jo vanvittig at det 

skal være slik, sier hun med 

engasjement i stemmen.

UEH – gutteklubben grei? 

Før kvinnen ble gravid, ble 

hun akseptert inn i UEH etter 

at opptakskravene var bestått. 

Etter omtrent ett år ble hun 

gravid, hadde hun ennå ikke 

blitt tilkalt på ett UEH oppdrag. 

— Og jeg hadde jeg blitt tilkalt, 

kunne jeg ikke ha vært 

med likevel, sier hun med et 

skjevt smil om munnen. 

Utstyret hun hadde fått utlevert 

var mangelfullt, og det 

hun fikk var tilpasset et mann 

på 120 kilo. Selv veide hun 55. 

En stiv vernevest i størrelse XL 

blir uhåndterlig når ”small” 

ville ha vært riktig. 

— Hele min deltagelse i 

UEH var gjennomsyret av at 

jeg var uønsket i gruppen og 

ledelsen. Skjønner de i det 

hele tatt hvordan det virker 

når UEH som gruppe skal ut 

på øvelse kombinert med sosial 

sammenkomst på kvelden, 

og jeg som kvinne ikke blir 

spurt om å være med fordi: 

Du går jo i 70 prosent stilling! 

Dette er direkte ekskludering 

som foretas av mannlige 

kolleger, og er ikke bare 

en lederholdning. Det var 

ingen av mennene i UEH som 

tilbød seg å bytte de store 

størrelsene jeg hadde fått, slik 

at jeg kunne ha en sjanse til å 

bruke utdelt utstyr. Jeg hadde 

ikke kommet langt med fotposer 

i størrelse 46, kommer det 

lakonisk fra en kvinne som nå 

føler at energien for å kjempe 

gradvis forsvinner. 

Under siste svangerskapet 

opplevde hun at UEH kollegene 

tok seg inn i hennes eget 

skap på jobben, og fordelte 

hennes personlige utstyr seg i 

mellom. Hun var usikker på 

om hum fremdeles var medlem 

av UEH, og skrev et langt 

brev til sin arbeidsgiver hvor 

hun la med nøkkelen til UEHs 

FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN 

utstyrsrom. Etter snart 11 

måneder har hun ennå ikke 

fått noe svar. Formelt sett har 

hun ikke noen avklaring på 

om hun fremdeles er med i 

UEH. 

— Hva med fremtidig karriere? 

— I september søkte jeg to 

jobber, men har i midten av 

januar ennå ikke hørt noe. 

Ikke så mye som en bekreftelse 

på at søknaden er mot- 

— Gravid 

politikvinne 

ble motvillig 

beordret til 

Utryknings- 

politiet – for 

da slapp politi- 

stasjonen 

“problemet”. 

tatt har jeg fått. Det er jo også 

et signal. For sikkert vet jeg at 

dersom jeg skulle søke jobb 

som operasjonsleder, ville jeg 

være sjanseløs mot en mannlig 

kollega som hadde tjenestegjort 

i UEH. Det blir slik når 

det er bare menn i ledelsen. 

De skjønner rett og slett ikke 

kvinnelige problemstillinger. 

— I dag ville jeg ikke ha 

anbefalt datteren min å 

begynne i politiet. Ikke på 

grunn av at det er farlig, men 

på grunn av holdningene til 

kvinnelige kolleger. 



nyheter 

Vakler EU ut i kriminelt kaos? 

Vakler EU-området 

ut i kriminelt kaos 

når 10 nye land blir 

med i EU 1. mai 

neste år? Er politi- 

et i EU-området 

forberedt på den 

nye situasjonen? 

Hva må gjøres for å 

styrke politisam- 

arbeidet i det nye 

Europa? 


Spøsmålene stilles i det tyske 

politimagasinet “Deutsche 

Polizei” som har laget et 

hovedoppslag om saken. 

Magasinet er ikke i tvil om at 

organiserte kriminelle miljøer 

vil utnytte det nye grenseløse 

Europa for å forsterke sine 

posisjoner. Denne “offensiven” 

må møtes med ulike 

mottiltak, som for eksempel 

et sterkt flernasjonalt europeisk 

grensepoliti som nå bygges 

opp i EU-regi, mener 

magasinet som er et organ for 

polititjenestemenn i Tyskland. 

Smartere kriminelle 

Arbeidet med et europeisk 

grensepoliti ledes fra 

“Zentrum Landgrenzen” i det 

tyske innenriksdepartementet 

i Berlin. Det eksisterer allerede 

et utbredt samarbeid mellom 

f.eks tysk politi og politiet i 

Polen og Tsjekkia om kontroller 

i grenseområdene. Det 

bidrar til å begrense bl.a. den 

ulovlige innvandringen og 

menneskesmuglingen østfra, 

men trolig rammes bare en 

brøkdel av denne virksomheten. 

Derfor utvikles dette politisamarbeidet 

på kryss og 

tvers i Europa. 


Tysk politi har samarbeidet med polsk og tsjekkisk politi i mange 

år. Her fra en grensepatruljering mellom Tyskland og Tsjekkia. 

— Utvidelsen av EU med 10 

nye medlemsland vil trolig 

være positivt for freden og 

velstandsutviklingen i Europa. 

Men også de organiserte kriminelle 

miljøene tenker og 

handler “europeisk” og “internasjonalt”. 

De perfeksjonerer 

seg innenfor sine spesialområder, 

og i tillegg utgjør 

“terrortrusselen” nye utfordringer 

i Europa, skriver 

Konrad Freiberg på lederplass 

i magasinet “Deutsche 

Polizei”. 

Inspektør Udo Burkholder i 

det tyske innenriksdepartementet 

har fire hovedhypoteser 

i trusselanalysen 

for EU-området framover: 

1) Den ukontrollerte innvandringen 

til EU fra land i 

Asia og Afrika vil etter alt å 

dømme øke, ikke minst på 

grunn av den raske befolkningsveksten 

der. 

2) De fleste land i Europa vil 

være “øyer av velstand” 

sammenliknet med nabolandene 

i overskuelig framtid. 

Det vil bidra til at den 

grenseoverskridende kriminaliteten 

fortsetter å øke. 

3) Bortfallet av grensekontrollene 

mellom land i EUområdet 

gjør at man får et 

enhetlig kriminalgeografisk 

rom som strekker seg 

fra Sicilia til Nordkapp og 

fra Svartehavet til Atlanterhavet. 

I dette området 

eksisterer det en rekke 

ulike strukturer for å opprettholde 

sikkerhet og 

orden i det offentlige rom. 

I tillegg kommer ulike politiske 

prioriteringer og tiltak 

for å bekjempe kriminaliteten. 

Disse forholdene 

utnytter de organiserte 

kontinentale kriminelle 

strukturene til sin fordel. 

4) Den internasjonale terrorismen 

øker og krever målrettede 

og virksomme tiltak. 

De begynner allerede 

med innreisekontrollene til 

EU-landene. 

Alle land rammes 

— Alle EU-landene – også de 

10 nye medlemslandene – 

rammes av trusselbildet som 

tegnes i disse fire hypotesene, 

advarer inspektør Burkholder 

i det tyske innenriksdepartementet. 

— Det gjelder også ulovlig 

innvandring og asylsøkere. På 

1990-tallet kom nesten 90 

prosent av asylsøkerne i Vest- 

Europa først til Tyskland. Nå 

utsettes nesten alle EU-landene 

for ulovlig innvandring. 

Også den internasjonale organiserte 

kriminaliteten og terrorismen 

utgjør en trussel 

mot alle EU-landene, skriver 

han. 

— I denne erkjennelsen av 

felles skjebne ligger den politiske 

muligheten til å treffe 

effektive mottiltak. Også de 

nye EU-landene ser på dette 

trusselbildet med økende 

bekymring, til dels også med 

sorg, konstaterer han. 

— Det er i alle fall ingen 

tvil om at den grenseoverskridende 

kriminaliteten i 

Europa bare kan bekjempes 

med et grenseoverskridende 

samarbeid mellom politi- og 

rettsmyndigheter i de ulike 

land, konkluderer Burkholder. 

Mer ressurser trengs 

Det er oppnådd en god del 

positive resultater av samarbeidet 

i bl.a. Europol og 

Schengen Information System 

(SIS). En del kriminelle miljøer 

og strukturer er blitt avdekket. 

Men det har tatt lang tid å 

samordne de ulike politistrukturer 

i EU-landene og bli 

enig om felles prioriteringer. 

I mellomtiden har kriminelle 

miljøer vært på offensiven 

innenfor bl.a. økonomisk kriminalitet, 

menneskesmugling, 

narkotika og “traficing”, dvs. 

handel med kvinner og barn 

med tanke på seksuell utnyttelse. 

Hvert år sluses rundt en 

halv million kvinner og barn 

inn i prostitusjonsmiljøer og 

seksuell utnyttelse i EU-landene. 

Det er derfor en utbredt 

oppfatning – til dels et krav – 

i tyske og europeiske politiorganisasjoner 

at det må 

settes inn langt større ressurser 

i Europa for å slå tilbake de 

organiserte kriminelle miljøene. 

Utvidelsen av EU med 

10 nye medlemsland gjør 

denne oppgaven enda mer 

påtrengende. 

ol@politiforum.no

Har du lyst til å hoppe ut i 

fallskjerm, og lande rett 

utenfor politistasjonen/ 

lensmannskontoret der du 

jobber? Eller har du bygd 

deg eget fly og ønsker at 

jomfruturen skal bli noe 

ekstra? Bare fantasien 

setter grenser for hvordan 

du kan komme deg fram i 

jubileumsstafetten i 2005. 

av gry jorunn holmen, inforådgiver pf 

Mange synes kanskje det er for tidlig å 

begynne å snakke om feiringen av 

Politiets Fellesforbunds 100 års jubileum. 

Det er tross alt ikke før i 2005, og i 

mellom ligger 2004. Vi kan likevel forsikre 

om at planleggingen er svært godt i 

gang. Det er nødvendig hvis jubileet skal 

sette de sakene forbundet jobber for på 

sakskartet i så stor grad som organisasjonen 

ønsker. 

snøskred 

Politiets Fellesforbund 100 år i 2005 

Har du gode jubileumsideer? 

— Jubileet skal selvfølgelig presentere 

forbundets historie. Vi fyller hundre år. 

Det er en anselig alder, og vi har sett og 

opplevd mye gjennom alle disse årene. 

Det er faktisk nesten ingen politi-organisasjoner 

som er så gamle som vår, forteller 

Jan Gunnar Bøe. Bøe er sentral i planleggingen 

av jubileet, og har vært leder av 

jubileumskomiteen. 

Streikerett og statslønn 

På spørsmål om han kan trekke fram de 

største seirene i forbundets historie, starter 

han så sent som i 1994. 

— Da fikk også politifolk alminnelig 

streikerett. Det var en stor seier, og noe 

forbundet hadde jobbet for lenge, fortelle 

han. Det tok ikke lang tid før politiet tok i 

bruk sitt nye våpen. Året etter streiket de 

over hele landet for høyere lønn. 

Opprettelsen av Politihøgskolen i 1991 

var også en seier i forbundets historie. 

Fra da fikk alle politifolk i landet den 

samme utdannelsen. At alle politifolk 

kom inn under statens vinger og fikk 

lønn derfra var dessuten en viktig begivenhet. 

For politimennenes del skjedde 

det i 1930, mens lensmennene kom etter 

i 1947. 

Kriminalpolitikk på dagsorden 

For PF er målet at jubileet ikke bare skal 

bli en begivenhet der vi forteller stolt om 

vår historie. Forbundet ønsker å bruke 

det til å sette fokus på kriminalpolitikken 

i dag, eller mangelen på sådan. 

Med 

livet 

som 

innsats 

— Forbundet ønsker seg veldig en mer 

helhetlig kriminalpolitikk, der saker blir 

satt i sammenheng. Men i første omgang 

må vi sette kriminalpolitikken på dagsorden. 

Vi håper å få det til i jubileumsåret 

gjennom blant annet å presentere ny 

forskning, forteller Bøe. 

Hva skal foregå? 

Lederen av komiteen vil ikke røpe alt som 

skal foregå av mer typiske jubileumsarrangement 

i jubileumsåret. Men noen 

katter er det mulig å slippe ut av sekken. 

— Jubileet skal gi et tilbud til alle medlemmene 

om å være med på markeringer. 

Det skal arrangeres politiets dag over 

hele landet. Dessuten skal det som nevnt 

gjennomføres en jubileumsstafett, der vi 

skal samle inn penger til et godt formål. 

Vi har også planer om å lage jubileumsfrimerke 

og vi skal avduke byste av politilovens 

far Sigvart Larsen på Lillehammer. 

Har du nå fått en kjempegod idé til en 

aktivitet? Kom med den! avslutter Bøe. 

gjh@politiforum.no 


FOTO: NASA 

FOTO: HENNING HEGBOM, VOSS FALLSKJEMKLUBB

“Kokainbølge” 

på Gardermoen 

Har ikke ressurser til å følge opp bakmenn 

— Med større ressurser 

kunne vi ha nøstet opp 

langt flere narkosaker. 

Det gjelder ikke minst de 

mange kokainsakene den 

siste tiden der vi vet at det 

finnes bakmenn i utlandet 

og utplasserte selgere 

flere steder i Norge, 

særlig afrikanere. 


Svein-Erik Sve Bjørndal er tillitsmann for 

de politiansatte på Gardermoen og til 

daglig leder for etterforskningsavsnittet 

ved politistasjonen. Bjørndal har hendene 

fulle med bl.a. narkosaker, valutabeslag 

og menneskesmugling, og stasjonen 

har i gjennomsnitt hatt 23 personer i 

varetekt det siste året. Det dreier seg kun 

om utlendinger som er tatt for narkotikasmugling 

og falske reisedokumenter. 

— Vi har en uhyre interessant arbeidsplass 

og et flott arbeidsmiljø. Men vi 

mangler ressurser til å følge opp flere viktige 

saker, og det er frustrerende. Det gjelder 

f.eks etterforskning og opprulling av 

afrikanske nettverk som selger og omsetter 

kokain i Europa og Norge, sier 


— Norge og Sverige er attraktive som mottakerland for kokain, sier Svein-Erik Sve 

Bjørndal som er tillitsmann for de politiansatte på Gardermoen. Mye tid går med til 

kontroll av reisedokumenter. På bildet til høyre ser vi Tone-Lise Inngjerdingen i aksjon. 

Bjørndal i egenskap av tillitsmann for de 

politiansatte på Gardermoen. 

Norge attraktivt 

— Vi vet Norge og Sverige er attraktive 

som mottakerland for kokain, et stoff 

som er dyrt og ettertraktet i visse miljøer. 

Derfor sendes afrikanske kurerer til 

Norge og Sverige, og de aller fleste kommer 

fra andre europeiske land. De kan 

reise fritt i Schengen-området, og fortjenesten 

er stor hvis de ikke blir tatt. Mange 

av dem svelger kokainen i små plastposer 

for å slippe gjennom tollen. Minst 15 av 

disse kokain-smuglerne ble tatt i 2003, 

forteller han. 

— Bakmennene sitter i Spania og 

andre europeiske land. De styrer denne 

trafikken, og det er disse personene og 

miljøene vi bør gå løs på sammen med 

våre kolleger i andre europeiske land. 

Men da trenger vi mer ressurser og mer 

kompetanse på etterforskningssiden, 

understreker han. 

Smuglet afghanere 

— Det samme gjelder arbeidet med menneskesmugling 

og kartlegging av de kriminelle 

miljøene som står bak denne tra- 

fikken. Vi har f.eks. stanset afghanere 

som ble forsøkt smuglet ut av Norge etter 

at de fikk avslag på sine asylsøknader her. 

Men vi har ikke hatt kapasitet til å drive 

etterforskning på de kriminelle miljøene 

som står bak denne virksomheten, fortsetter 

han. 

— Vi gjør også store valutabeslag på 

flyplassen, og her er norske statsborgere 

aktive. Det største beslaget i 2003 var på 

en million kroner, og her var det en nordmann 

bosatt i Colombia som ble tatt i en 

kontroll. 

— Mye av virksomheten ved 

Gardermoen er “hendelsesstyrt”. Når tollerne 

gjør mange beslag, blir det masse 

jobbing for politiet. Derfor kan det være 

vanskelig å budsjettere riktig for slike 

situasjoner, legger han til. 

Bjørndal er også misfornøyd med at 

det ikke er ressurser til å følge opp 

internkriminaliteten på Gardermoen som 

i dag har 12 000 ansatte. Det gjelder tyverier 

fra fly og på flyplassområdet som er 

på 13 kvadratkilometer. 

— I 2003 hadde vi ca. 100 bilbrukstyverier 

på Gardermoen, til dels dyre 

biler, som vi ikke hadde kapasitet til å 

etterforske. I perioder har det også vært 

FOTO: ODDVAR LIND

kriminelle bander som stjeler kofferter 

og verdisaker fra reisende i terminalbygget, 

sier han. 

— Som hovedflyplass må vi ta saker 

— Kriminaliteten på Oslo 

Lufthavn er så stor at vi 

trenger faste varetektsplasser, 

for eksempel på 

Ullersmo, som ligger 20 

minutters kjøring unna. 

Det ville ha spart staten og 

politiet for store ressurser, 

sier Nils Sundstu som er statsjonssjef 

på Gardermoen politistasjon. 

Han har ansvaret for 

65 politiansatte og 55 grensekontrollører 

på flyplassen 

som har rundt 13 millioner 

reisende årlig. Flere årsverk 

går med til fangetransporter 

og fremstillinger. 

— I dag må vi frakte varetektsfanger 

til ulike fengsler 

på Østlandet og andre steder i 

Sør-Norge. Med 20-30 personer 

i varetekt til enhver tid og 

mange fremstillinger er det 

meget ressurskrevende, slår 

han fast. 

— Kokainsmuglerne den 

siste tiden kommer i en særstilling. 

Det er særlig nigerianere 

det dreier seg om. De kan 

ikke plasseres i vanlig politi- 

for hele landet, og det var egentlig ikke 

hensikten da flyplassen ble bygd. Politifolkene 

her gjør en kjempeinnsats. Men 

knappheten på ressurser gjør at vi som 

arrest når de blir tatt. De må 

fraktes til sykehus, fordi de 

har svelget små plastposer 

med kokain. Går det hull på en 

slik pose, er det livstruende. 

Når sykehusoppholdet er over, 

må de fraktes videre til ”normal” 

varetekt der det er ledige 

plasser, forklarer Sundstu. 

Politiets viktigste oppgave 

på Gardermoen er grensekontroll 

og sikkerhet for de 

ansatte og reisende på flyplassen, 

samt flyselskapenes virksomhet. 

Grensekontrollen er 

mest tidkrevende, og den 

drives i samsvar med de 

informasjoner politiet får 

til enhver tid. 

274 bortvisninger 

— Dette må planlegges nøye, 

fordi flyene ofte kommer i 

“bølger”. Fly fra ikke- 

Schengen-land, som frakter 

rundt 1,2 millioner passasjerer 

årlig, prioriteres høyest. 

I prinsippet er flyselskapene 

ansvarlig for at passasjerene 

har reisedokumenter i orden. 

Men ikke alle selskaper er like 

flinke, og de østeuropeiske 

ressursmangel 

“Vi trenger faste varetektsplasser” 

— Politiets viktigste oppgave 

på Gardermoen er grensekontroll, 

og her blir passasjerer 

med fly fra ikke- 

Schengen-land prioritert, sier 

Nils Sundstu som er stasjonssjef 

ved Gardermoen politistasjon. 

skiller seg ut i denne sammenheng, 

sier Sundstu. 

jobber på etterforskningsavsnittet, ofte 

får lange dager og mye overtid, sier 

Bjørndal til slutt. 

FOTO: ODDVAR LIND 

Faksimile: Aftenposten 

8. november 2003 

ol@politiforum.no 

— De første 11 månedene 

i 2003 hadde vi 274 bortvisningssaker 

på Gardermoen. 

Det er passasjerer som ikke 

har papirene i orden. Hvis 

deres identitet er klar, blir de 

sendt ut av landet i løpet av 

24 timer, fortsetter han. 

— I tillegg kommer utvisningssaker 

som i hovedsak 

gjelder falske ID-papier og forsøk 

på smugling. De første 

11 månedene i fjor hadde vi 

71 slike saker, de fleste av dem 

narkosaker. I mange tilfeller, 

som f. eks. de nigerianske 

kokain-smuglerne, må de 

regne med flere år bak 

murene i Norge før de sendes 

ut av landet, presiserer han. 

Trygdesvindel 

— Vi driver også med utreisekontroller. 

De avdekker bl.a. at 

mange som besøker Norge, 

overskrider 3-månedersfristen. 

De første 10 månedene 

i 2003 var tallet 696, 

men det er basert på stikkprøvekontroller, 

så det reelle 

tallet er nok vesentlig høyere, 

tror Sundstu. 


FOTO: OSLO LUFTHAVN AS

nyheter 

Det svenske politiforbundet 

har gått foran og fått kriminalpolitikken 

høyere på dagsorden 

i Sverige. Nå skal vi gå i deres 

fotspor og skape de samme 

resultatene på vår side av kjølen. 

av gry jorunn holmen 

Stikkordene er systematisk jobbing over 

tid, med oppbygging av gode rutiner og 

innføring av nye arbeidsmetoder. 

— Utgangspunktet for vårt “opninionsbildnings”-prosjekt 

var at forbundet 

ønsket å sette politi-spørsmål høyere på 

den politiske dagsorden i Sverige. Vi savnet 

også en helhet i kriminalpolitikken, 

forteller Erhardt. Hun skisserer altså en 

situasjon som er lik den PF mener vi har i 

Norge nå, og som vi også ønsker å endre. 

Kontakt med politikere 

— Det svenske politiforbundet bestemte 

seg for å sette i gang en målrettet innsats 

for å endre situasjonen. Første skritt på 

veien ble tatt i 2000. Det bestod i at man 

i løpet av året tok opp viktige saker med 

representanter for alle de politiske partiene, 

forteller Erhardt. Kontakt med politikere 

hadde forbundet selvfølgelig hatt 

før. Det nye var at kontakten gikk fra å 

være tilfeldig, til å bli systematisk og med 

alle partier. 

— Nå har vi innarbeidet rutiner for at vi 

følger de politiske partiene i kriminalpolitiske 

spørsmål, forteller hun. 

Jevnlige omverdensanalyser 

Det svenske politiforbundet gjør såkalte 

omverdensanalyser jevnlig. En omverdensanalyse 

er en gjennomgang av hvem, 

utenfor egen organisasjon, som påvirker 

de resultatene man greier å oppnå og 

hvilke standspunkter de har i ulike saker. 

En slik gjennomgang er særlig viktig når 

det gjelder de politiske partiene. 

— Vi vet til enhver tid hvem som 

mener hva innenfor hvilke saker. Dermed 

kan vi skreddersy argumentasjon og opplegg 

overfor de ulike partier/politikere i 


Anna Erhardt, presserådgiver i det 

svenske politiforbundet 

de ulike sakene. Det gir større effekt, forklarer 

Erhardt. 

Satsing på forskning 

Den systematiske tilnærmingen reflekteres 

i alt det politiforbundet gjør. Forbundet 

har satt seg i førersetet og prioriterer 

noen temaer som får toppprioritet 

gjennom året. 

For å skaffe konkrete saker som kan 

bygge opp under de valgte temaene, og 

bidra til å få i gang diskusjonene, blir 

faktainformasjon samlet inn på ulike 

måter. 

Forbundet har gjennomført alt fra 

større forskningsprosjekter drevet fram 

av anerkjente forskningsinstitusjoner, til 

enklere undersøkelser der et utvalg har 

fått ett eller noen få spørsmål på telefon. 

Også ved å ta i bruk tall og informasjon 

som ligger inne i interne politiregistre 

kan man få fram saker som fungerer fint 

for å få i gang en diskusjon. 

Lokale nettverk viktige 

Noe av det viktigste det svenske politiforbundet 

gjorde i forbindelse med sin 

opinionssatsing, var å bygge opp et nettverk 

med personer ute i landet som kan 

følge opp på lokalt plan. 

— Det er ved hjelp av dette opinionsnettverket 

at vi har greid å skape trykk 

nedenifra. De har også vært viktige for å 

få forankring i organisasjonen, forteller 

presserådgiveren. 

De som er med i dette nettverket, får 

jevnlig kursing og blir oppdatering i politiske 

beslutningsprosesser, mediekontakt 

og lobbyarbeid. De får tilsendt grundig 

bakgrunnsmateriale for som hjelp i 

arbeidet. 

— Sentralt har vi for eksempel laget 

lister med navn og kontaktinformasjon 

til lokale politikere. Dermed er det lett for 

oss å avvise argumenter som “jeg vet jo 

ikke hvem det er og hvilket telefonnummer 

han har” når vi ønsker at noen lokalt 

skal følge opp sentrale oppslag sier 

Erhardt. 

En ny måte å jobbe på 

I dag preges den svenske samfunnsdebatten 

av politispørsmål i mye større 

grad enn tidligere. 

Flere partier har satt kriminalpolitikk 

på dagsorden og det er en mer helhetlig 

tankegang i kriminalpolitikken. Så nå 

styres forbundsskuta støtt på samme 

kurs. 

— Vår opinionssatsing har gått fra å 

være et prosjekt til å bli den måten forbundet 

jobber på, avslutter Anna Erhardt. 

gjh@politiforum.no

kriminalpolitisk 

konkurranse 

Du har ikke unngått 

å legge merke til det. 

Fremskrittspartiets 

monopol-lignende 

posisjon i norsk 

kriminalpolitikk. Nå 

får de konkurranse 

fra Høyre. 


I forkant av Stortingsvalget 

2005 har nå Høyre opprettet et 

eget kriminalpolitisk utvalg. 

— Linda Cathrine Hofstad, 

du er leder at Høyres kriminalpolitiske 

utvalg og medlem av 

Justiskomiteen. Hva er grunnen 

til at Høyre nå åpenbart 

satser mer på kriminalpolitikk? 

— Det er for mye fokus på 

enkeltsaker og soloutspill. Vi i 

Høyre savner en helhetlig tenkning 

på området. For vår del har 

vi sett behov for fokus på fornyelse 

i egen kriminalpolitikk, og 

da særlig i forhold til organisert kriminalitet 

som jeg betrakter som en kreftsvulst 

i samfunnet. Vi ønsker at politiet skal 

være i stand til å kjempe i forkant av 

denne utviklingen. For oss er det viktig 

at folk skal føle trygghet i hverdagen. 

I tillegg vil vi se på hvor langt vi kan 

slippe private interesser inn på offentlige 

områder. Der blir for oss viktig å trekke 

et skille på hvor grensen mellom disse to 

områdene skal gå. 

Jeg mener det er viktig for oss å gå inn 

i en helt annen debatt enn det vi har hatt 

til nå. Og da ikke bare diskutere situasjonen 

innenfor egne landegrenser, men se 

kriminalitetsutviklingen globalt. Dette 

særlig i lys av den stadig økende grensekryssende 

kriminaliteten. 

FrP har gode erfaringer 

— Einar Endresen, leder av 

Fremskrittspartiets kriminalpolitiske 

utvalg, hvorfor et slikt utvalg? 

— Vi ser at den kriminalpolitiske debatt er fraværende i 

den offentlige debatten, sier Linda Cathrine Hofstad 

(Høyre). 

— I utgangspunktet har vi gjort dette 

for å få bedre gjennomslag for Fremskrittspartiets 

politikk. Mange har lagt 

merke til politikernes evne til å komme 

på banen når det skjer store hendelser 

relatert til politiet. Men når det kommer 

til budsjettbehandlingen ser vi ikke det 

samme engasjementet. I Fremskrittspartiets 

kriminalpolitiske utvalg (kalt 

Kripol) har vi samlet politikere som er 

engasjerte i kriminalpolitikk. 

Vi knytter debatten rundt kriminalpolitikken 

nært til velferdsbegrepet. Det at 

folk skal føle seg trygge, og at samfunnet 

satser på lov og orden betyr at vi ønsker å 

beskytte det velferdssamfunnet vi har. 

— Har utvalgsarbeidet ført til konkrete 

resultater? 

— Bruk av peppersprayen og teleskopbatongen 

i politiet tar vi æren for. Den 

ble innført som følge av et dokument åtte 

forslag fra oss inn i Stortinget. 

— Vi har foreslått at politiet skulle få 

FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT 

politikk 

anledning til å bruke vannkanon til 

å spre store demonstrasjonsgrupper, 

det har vi så langt ikke fått Stortinget 

med oss på. 

— Vi har foreslått at det skal innføres 

forenklet forelegg for overtredelser 

av Løsgjengerloven. Det vil 

spare patruljerende politifolk for 

masse papirarbeid, og vil effektivisere 

arbeidet til operative politifolk. 

Det har vi fått gjennomslag for hos 

Justiskomiteen, men det er ennå 

ikke satt ut i livet. 

Hvor er de andre partiene? 

Leder av Politiets Fellesforbund (PF), 

Arne Johannesen sier i en kommentar 

til Politiforum at han er glad for 

at politiske parti som Høyre nå vil 

satse mer på kriminalpolitikk. 

— PF har i flere år etterlyst en 

bredere kriminalpolitisk debatt. Det 

er en av grunnene til at PF satser 

masse ressurser på et eget kriminalpolitisk 

prosjekt mot 2005. Der vil 

vi ha flere mål hvor det viktigste er å 

løfte den kriminalpolitiske debatten 

opp på dagsorden i alle politiske 

parti. Det er rett og slett ille å se at 

den er fraværende på partiledernivå, 

bortsett fra til tider Carl I. Hagen. På 

UHO konferansen utfordret jeg 

Statsministeren når han snakket om 

trygghet til å gjelde mer enn sosiale 

goder til også tenke trygghet i hverdagen 

i forhold til kriminalitet, sier Arne 

Johannessen. 

— Vi er glade for Høyres initiativ, og 

håper at de andre partiene kommer etter. 

Men intensjoner og vakre ord har jo alle 

partier. Hovedutfordringen er å få samsvar 

mellom den uttalte politikk og 

ressursbevilgning til krimbekjempelsen, 

sier forbundslederen. 

— For øvrig synes jeg at Fremskrittspartiet 

bør dele æren av innføring av 

pepperspray med flere. Det var Hovedverneombud 

Ole Valen, Politidirektoratet 

og PF i nært samarbeid med mange politikere 

som jobbet frem denne saken. Jeg 

ser på denne innføringen som et kjempegodt 

resultat av at mange har dratt i 

samme retning, og da får vi gode 

resultater, uttaler Johannessen. 



snøskred 

VARSKO 

Vær bedre forberedt 

– skredulykkene kommer 

I november 2002 omkom en skiløper i et snøskred på Tronfjell i 

Nord-Østerdalen, til tross for at det var lite snø i området. En 

lensmannsbetjent fra Tynset og en skredekspert fra NGI fant 

forklaringen: Skiløperen hadde kjørt ut i et brattheng der det 

hadde samlet seg fokksnø oppå et svakt lag, og utløste skredet 

med sin egen vekt. 

av kjell hauge 

Skredulykken på Tronfjell i 

november 2002 er et eksempel 

på at det kan forekomme snøskred 

også til uvante tider og i 

områder med generelt lite snø. 

Skredfaren er oftest størst et 

godt stykke ut i vinteren, mens 

de færreste venter seg snøskred 

allerede i slutten av 

november. 

Christian Jaedicke fra 

Norges Geotekniske Institutt 

(NGI) og politibetjent Knut 

Normann Mælen ved Tynset 

lensmannskontor etterforsket 

skredulykken i fellesskap 

dagen etter. 

— Skredet kom så overraskende 

at vi følte behov for en 

skredfaglig vurdering, for det 

var som sagt ikke mye snø i 

området. Det var betryggende 

å ha bistanden fra NGI i ryggen 

i det etterfølgende 

arbeidet med å forklare ulykken 

overfor de pårørende og 

mediene, sier Mælen. 

Ustabilt snødekke 

Jaedickes rapport viser blant 

annet at det hadde dannet seg 

snøfonner med opp til én 

meters tykkelse i le for vinden, 

mens snødybden ellers var 

bare 10-20 cm. Fokksnøen 

hadde lagt seg ovenpå et hardt 


Grafen over viser at overlevelsesprosenten 

ved snøskred 

faller raskt den første 

timen etter en ulykke. 

skarelag og ble veldig ustabilt. 

I bunnen av snødekket var det 

et tykt lag av rennsnø. Ved kuldeperioder 

og lite snø om høsten 

er jordtemperaturen fortsatt 

høy nok til å påvirke snøkrystallene 

nærmest bakken, 

slik at de omdannes til grovkornet 

rennsnø. Hvis det så 

kommer nysnø ovenpå rennsnølaget, 

slik det hadde gjort 

på Tronfjell, ligger forholdene 

til rette for at skiløpere kan 

utløse skredet med sin egen 

kroppsvekt. De fleste skiløperskred 

blir utløst av skiløperen 

selv. 

Den omkomne skiløperen 

var en ung mann som hadde 

bodd forholdsvis kort tid i 

Tynset, og som hadde gått ut 

på en skitur i 13-tiden. Da han 

ikke kom tilbake til avtalt tid 

gikk en gruppe venner ut for å 

lete, og det varte ikke lenge før 

de fant sporene etter ulykken. 

Da politibetjent Mælen kom 

opp i området med Luftambulansen 

var mannen 

allerede død, og det mest 

sannsynlige er at han mistet 

livet i selve skredet eller kort 

tid etter. 

Mælen legger til at skredulykken 

skjedde i et område 

som ikke brukes av lokalkjente 

i bygda, nettopp fordi de vet at 

det av og til går skred der. 

— Men det var vanskelig 

for ikke-lokalkjente å tenke 

seg at det skulle gå skred med 

de snøforholdene vi hadde. 

Derfor kommer rapporten fra 

NGI til å være nyttig for oss 

også i tiden fremover, sier 

Mælen. 

Skredet på Tronfjell ble 

utløst i en renne med fokksnø 

som hadde lagt seg over et 

skarelag. Bruddkanten er 

synlig i øvre bildekant. 

FOTO: MARIANNE ØSTBY, ARBEIDETS RETT

HER! 

Politiet kan kontakte 

NGIs snøskredeksperter 

for assistanse via vakt- 

telefonen 941 53 346 

døgnet rundt i vinter- 

halvåret. 

Snøskredforskning 

gjennom 30 år 

— Norges Geotekniske Institutt har ansvaret for 

snøskredforskningen i Norge. Vår kompetanse 

gjør det mulig for oss å gi bistand til politiet i 

flere ulike situasjoner, sier avdelingsleder 

Frode Sandersen. 

De fleste som omkommer i skred mister livet mellom 

15 og 40 minutter etter at skredet er gått. Det betyr i 

praksis at verken NGI, politiet eller hjelpemannskapene 

kan rekke frem i tide, og at de fleste liv reddes 

av kamerater eller øyenvitner. NGI kan derimot påta 

seg en rekke andre oppgaver i forbindelse med snøskred: 

t Bistå ved etterforskningen 

av årsaken til skredulykker 

t Gi råd til politiet om nødvendigheten av 

evakuering i situasjoner med stor eller 

økende skredfare 

t Gi råd til lokale myndigheter og andre 

problemeiere i akutte situasjoner 

t Vurdere hvor trygt det er for redningsmannskapene 

å ta seg inn et skredområde for å hente 

ut omkomne. 

t Vurdere om det er trygt å åpne veistrekninger 

igjen etter at det har gått skred 

t Vurdere skredfaren i aktuelle områder 

t Foreta skredkartlegging 

t Planlegge, utvikle og følge opp sikrings- 

og beredskapstiltak 

t Tilby kurs i generell skredkunnskap til politiet, 

hjelpekorps eller andre organisasjoner 

Et skille mellom fagfolk og frivillige 

Alle tilgjengelige redningsressurser kan rekvireres i 

tilfeller hvor det er snakk om å redde mennesker fra 

død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller 

faresituasjoner. Utgiftene refunderes etter retningslinjer 

fra Justisdepartementet. 

— Både Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner 

har egne folk med store kunnskaper om skred, men 

etter min mening bør det gå et skille mellom fagfolk 

og frivillige på dette området. Det er politiet som har 

det overordnede ansvaret for redningsaksjoner i forbindelse 

med snøskred, og i aktuelle situasjoner er 

det en fordel å kunne støtte seg til faglige vurderinger 

som er kvalitetssikret på et annet plan enn det frivillige 

kan bistå med, sier politibetjent Albert Lunde 

ved Skjåk lensmannskontor i Ottadalen. Lunde er 

blant annet leder av en kompetansegruppe for skred 

i Røde Kors, og frykter at skredulykker kan bli et 

økende problem i årene som kommer. 

— Vi ser en trend i retning av økt ferdsel i bratte 

områder om vinteren, og det kan medføre både flere 

ulykker og økt risiko for hjelpemannskapene. Dette 

kan gi oss nye og store utfordringer, som vi best kan 

løse gjennom et utvidet samarbeid mellom politiet, 

hjelpeorganisasjonene og fagmiljøer som NGI, sier 

Lunde. 


portrett 

En “fyrvokter” fo 

— Når det slutter å ryke av 

pipa til dine medarbeidere 

er det på tide å iverksette 

tiltak, sier den erfarne 

kriminalteknikeren og 

politilederen Arne Bjørkås 

(60). Denne trauste trøn- 

deren har ledet mange 

krevende åstedsunder- 

søkelser etter store 

ulykker og katastrofer. 

31. januar er det slutt. Da 

forlater han KRIPOS og 

starter tilværelsen som 

pensjonist. 

tekst og foto: torkil r. iversen 

Politiforum inviterte Bjørkås til lunsj i en 

hektisk førjulstid for å snakke om hva som 

ligger til grunn for at det går gjetord om 

hans lederstil. Hovedpersonen selv mener 

at Politiforums innhentede karakteristikker 

er en smule overdrevet, men etter et 

fast håndtrykk er i alle fall mitt førsteinntrykk 

av Bjørkås solid. Han virker jovial, 

engasjert, litt bestefarsaktig og med en 

bassrøst som umiddelbart gjør at han har 

min fulle og hele oppmerksomhet. 

— Ledere må være ærlige både mot seg 

selv og andre, svarer han umiddelbart på 

spørsmålet om hvilke egenskaper det er 

viktig å vektlegge som leder. 

— Det viktigste er å tilkjennegi hva man 

står for gjennom handling og ikke gjennom 

hva man sier. Det er omgivelsene som best 

forteller hvem du er. En forutsetning for at 

kanskje jeg har lyktes er at jeg har gått 

gradene og på den måten opparbeidet meg 

respektert som fagmann innenfor mitt fag. 


Å ta vare på medarbeidere 

Faget som Bjørkås snakker om er kriminalteknikk 

og det er dette spesielle politiarbeidet 

han har utøvd og ledet gjennom en 

lang politikarriere – siden 1971. Et fagfelt 

som ofte utsetter politifolk for store 

fysiske og psykiske belastninger. 

Sanseinntrykkene kan være voldsomme og 

arbeidet kan pågå over lang tid. Hengende 

over seg har de krav fra pårørende og samfunnet 

om at jobben skal gjøres på en 

grundig og tillitsfull måte. Mange innad i 

forsvarerstanden ønsker i tillegg å så 

mest mulig tvil om kriminalteknikerens 

arbeid i rettssalen. Med slike krav er god 

ledelse en viktig faktor for å lykkes. 

— Det er ikke tilstrekkelig å bare gi 

ordrer under store politiinnsatser. Det er 

også en tid etterpå hvor det er viktig å 

evaluere den faglige innsatsen og ikke 

minst mannskapenes opplevelser, sier han 

og leder meg inn på det neste spørsmålet 

på blokka. Hvordan er det mulig å opprettholde 

motivasjonen til de som må forholde 

seg til død og lemlestelse - gjerne flere 

dager i strekk? - Det at medarbeiderne vet 

at de er en like viktig del av evalueringen 

som det rent faglige, mener jeg ut fra min 

erfaring er avgjørende, sier han og legger 

engasjert til. 

— Dette legger fundamentet for en 

motivasjon som fører til at du kan få med 

deg de du leder gjennom ild og vann. Som 

kriminaltekniker er det stort sett den 

avvikende baksiden av medaljen vi jobber 

med. Vi er satt til å avdekke den objektive 

sannhet og da skal ingen i ettertid sette 

spørsmålstegn ved kvaliteten på arbeidet. 

For å sikre et slikt resultat er det viktig å 

sette medarbeiderne i best mulig i stand 

til å utføre et arbeid med bakgrunn i deres 

kunnskaper, ferdigheter og erfaringer. I 

hverdagen går disse på jobb uten spesielt 

behov for ekstra oppfølgning. Men når

later sin post 

oppgavene blir veldig belastende og sanseinntrykkene 

overveldende, da er det viktig 

å overvåke sine ansatte. I et hvert 

håndverk er det viktig å ha skarpe verktøy. 

Til dette er det behov for tiltak slik at alle 

er klare for nye tak når neste arbeidsøkt 

står for døren. Når jeg leder under slike 

omstendigheter passer jeg på at alle får 

ventilert ut det ubehagelige etter hver økt. 

Dette sikrer at jeg som leder vet at alle 

kan og gjør en maksimal jobb ut fra sine 

forutsetninger. Kan en leder ikke gå god 

for medarbeidernes resultat, har man ikke 

utført lederrollen på en god nok måte. 

Som kriminalteknikker er jobben å avdekke 

hva som faktisk har skjedd. Da er det 

ikke rom for at det i etterkant av en innsats 

reises tvil om mannskapenes mentale 

tilstand under arbeidets gang. Det er menneskelig 

å få reaksjoner og det er en lederoppgave 

å tolke og begrense omfanget av 

disse, sier Bjørkås. 

Fokus på oppfølgning 

På midten av 90-tallet ble det et sterkere 

fokus på tiltak for politifolk som opplevde 

vanskelige situasjoner på jobben og under 

spesielle innsatser. Disse hilste Bjørkås 

velkomne, for eksempel kollegastøtteordningen, 

men han er meget tydelig på 

én ting. 

— Ingen av disse tiltakene må frata 

arbeidsleders personalansvar – eller 

personalvärd som 

det heter på svensk. 

Tiltakene skal ikke 

være en erstatning, 

men et supplement i 

hverdagen. Her 

kommer blant andre 

psykologer, ressurspersoner 

og prester 

inn i bildet. Disse er 

vant til å jobbe med 

sorgreaksjoner, 

belastninger og liknende, 

men ledere 

med personalansvar må være fortrolige 

med de belastningene medarbeiderne 

utsettes for. Under samtaler hvor det ventileres 

ut er det etter min erfaring best at 

du som leder begynner å fortelle hva du 

har opplevd. Da vil også medarbeiderne 

dele hva de har opplevd med deg. Et slikt 

forum skal være fortrolig. Ingen utenforstående 

skal være til stede. Kun de som 

har opplevd noe sammen. Her er det ikke 

plass for nysgjerrige politimestere eller 

fagpersoner som for eksempel psykologer. 

Min erfaring er at da må politifolk bruke 

unødig mye tid på å forklare disse personene 

hva en åstedsgransker har vært 

utsatt for og det kan være ganske tøft å 

takle for utenforstående. Derimot når en 

leder ser at det ikke ”ryker ut av pipa” på 

en av sine medarbeidere, da er det på tide 

å søke profesjonell bistand, sier fyrvokteren 

Bjørkås, et kallenavn han liker, og legger 

ettertenksomt til. 

— Alle ledere må fokusere på fyrvokterrollen. 

Det er viktig det. 

Hvem hjelper hjelperen? 

Underveis i samtalen slår det meg at 

Bjørkås virker som en person med solid 

psyke og høy integritet i det han snakker 

om. Men å jobbe som politileder på 

Scandinavian Star, Operafjellet på 

Svalbard og andre store ulykker, må også 

ha gjort inntrykk på han. Hvem er det da 

som hjelper hjelperen i tøffe stunder? 

Bjørkås sier at dette er et tema han ofte 

snakker om i sine foredrag og noe han 

mener norsk politi er for dårlig til. — Jeg 

skulle gjerne sett at vi fikk flere nettverk 

blant ledere i politi-Norge. Når en som har 

ansvaret for å holde verktøyene skarpe 

trekker seg tilbake, er det også et behov 

for at han har noen å snakke med – noen 

som kanskje har opplevd noe tilsvarende. 

Ledere må bli flinkere til å ringe til 

Markante Arne Bjørkås trer av etter mange krevende åstedsundersøkelser. 

hverandre. Det er ikke stort som trengs å 

si, men bare det at man vet at noen bryr 

seg om hvordan man har det, er godt, sier 

han. 

Leder eller ikke? 

Avslutningsvis under lunsjsamtalen utfordret 

jeg Bjørkås på om han kunne gi noen 

råd til fremtidens ledere i politiet. Etter å 

ha tenkt seg om en stund, tent på en ny 

rullings og tatt en god slurk kaffe sier han. 

— Hvis jeg skal konkludere tror jeg at 

det viktigste er at man er ærlig mot seg 

selv. Man må stille seg spørsmål om det er 

leder eller fagperson han ønsker å bli. 

Velges lederveien må man være klar over 

at dette kan være mer byrdefullt enn politiyrket 

for øvrig. Du må også stille deg 

spørsmålet om du er den rette til å samle, 

motivere og få mennesker til å samhandle 

mot felles mål. Hvis du er usikker på svaret, 

er du kanskje ikke utstyrt fra naturens 

sin side til å bli leder, og det er ikke flaut, 

avslutter han og legger til en innstendig 

bønn om at den alternative karriereveien 

på nytt blir gjeninnført i politiet. 

— Fagpersoner må også ha karrieremuligheter 

og lønnsutvikling gjennom egne 

stillingskoder. Det er avgjørende for at vi 

kan bruke mennesker på hva de er gode til. 

Vi må unngå å presse mennesker inn i karriereveier 

de ikke har anlegg for. Det skader 

mer enn det gagner. 

tri@politiforum.no 


KRIMINAL- 

POLITISENTRALEN 

Ved Taktisk etterforskningsavdeling 

– avsnitt for 

seksualisert vold og avsnitt for 

analyse og metodeutvikling er 

det ledige stillinger. 

Stillingene er faglig meget 

utfordrende og gir store muligheter 

for faglig og personlig 

utvikling i et godt og meget 

aktivt miljø. Det er ønskelig med 

søkere som ønsker å være ved 

avdelingen over lengre tid. 

Det må påregnes en del reisevirksomhet. 

Det er imidlertid rom 

for å ta individuelle hensyn, derfor 

er det ønskelig at søkere angir 

i hvilken grad de har mulighet til 

å reise. 

Avsnitt for seksualisert vold 

dekker saksområdene: 

Seksuelle overgrepssaker mot barn og 

voksne – inkludert kriminaletterretning 

innenfor områdene barnepornografi, 

barne-prostitusjon, barne-sexturisme. 

Handel med barn, overgriperes bruk av 

Internett, pedofile nettverk og andre 

typer overgrep mot barn inngår også i 

avsnittets saksområde. I tillegg dekker 

avsnittet områdene plutselig, uventet 

spedbarnsdød, familievold, helsesaker, 

andre “tilsynssaker”, barmhjertighetsdrap 

og rasistiske ytringer på 

Internett. 

Avsnittet har følgende 

stillinger ledige: 

POLITIOVERBETJENT 

t fast stilling fra 01.04.04. 

Utrykningsleder 

SKO 0287 ltr. 46-59 

(kr 320 500-403 300) 

Merk søknaden 01/04. 

Vedkommende vil være leder for det 

etterforskingsteam som gir stedlig 

bistand til politidistriktene. 

Vedkommende vil også gis ansvar for 

konsultativ bistand i tildelte saker. I tillegg 

vil vedkommende ta del i veiledningen 

av toårshospitanter tilknyttet 

avsnittet. 

Stillingsutlysning 

Kvalifikasjoner: 

Det kreves eksamen fra Politi(høg)skolen 

samt lang og allsidig etterforskningserfaring 

innenfor ett eller flere 

av saksområdene nevnt over. Videre 

kreves det god muntlig og skriftlig 

fremstillingsevne, samt at søker behersker 

engelsk skriftlig og muntlig. Gode 

samarbeidsegenskaper er en forutsetning. 

Søker må ha gjennomført PHS’s 

videreutdanningskurs i etterforsking av 

helsesaker og SO-saker (min. trinn II), 

eller tilsvarende erfaring. Det kreves 

utdanning og/eller erfaring innen 

ledelse. 

Ved eventuell intern tilsetting vil det 

bli ledig fast stilling/vikariat som 

politioverbetjent, politiførstebetjent 

eller politibetjent. Det bes opplyst i 

søknaden om dette er av interesse. 

POLITIBETJENT 

t vikariat fra tiltredelse 

til og med 31.12.04 

SKO 1457 LR 41 / SKO 1459 LR 42 / 

SKO 1461 LR 43 avhengig 

av kvalifikasjoner. 


Vedkommende vil fungere som etterforsker 

og bistå stedlig- og konsultativt 

innenfor avsnittets saksområde, i 

team og individuelt. 


Det kreves eksamen fra Politi(høg)skolen 

samt lang og allsidig etterforskningserfaring 

innenfor en eller flere 

av saksområdene. Videre kreves det 

god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, 

samt at søker behersker engelsk 

skriftlig og muntlig. 

Nærmere opplysninger om stillingene 

fås ved henvendelse til politioverbetjent 

Harald Skjønsfjell, tlf. 23 

20 85 05. 

Avsnitt for analyse 

og metodeutvikling 

Avsnittet gir bistand i operativ kriminalanalyse 

i omfattende etterretningsprosjekter 

samt etterforskning av kompliserte 

og alvorlige straffesaker – herunder 

blant annet bistand til “Catch” 

og bistand i ROK-prosjekter. Felles for 

sakene er stor kompleksitet og til dels 

svært store informasjonsmengder. 

Vedkommende må kunne arbeide både 

i team og individuelt. 

Dette er en mulighet for deg som 

motiveres av faglige utfordringer og 

ønsker å opparbeide nasjonal og internasjonal 

spisskompetanse innenfor 

fagområdet. Du vil gjennomgå et 

omfattende opplæringsprogram i operativ 

kriminalanalyse rettet mot blant 

annet analysemetodikk og -verktøy. 

Avsnittet har følgende 

stillinger ledige: 

POLITIBETJENT 2 – 3 

t Vikariat fra 15.01.04 – 31.10.04 

med mulighet for forlengelse. 

t Vikariat fra 01.05.04 – 30.04.05 

med mulighet for forlengelse. 

SKO 1459 LR 42 / SKO 1461 LR 43 

avhengig av kvalifikasjoner. 



Det kreves eksamen fra Politi- 

(høg)skolen. Videre kreves det god 

muntlig og skriftlig fremstillingsevne, 

samt at søker behersker engelsk skriftlig 

og muntlig. Gode samarbeidsegenskaper 

er en forutsetning. Det er 

også ønskelig med bred erfaring fra 

etterforskning og/eller etterretning. 

Nærmere opplysninger om stillingene 

fås ved henvendelse 

til politioverbetjent Vigleik Antun, 

tlf. 23 20 85 16. 

Felles for samtlige stillinger 

Den statlige arbeidsstyrken skal i 

størst mulig grad gjenspeile befolkningen. 

Det er derfor et mål å ha en 

balansert alders- og kjønnssammensetning 

og rekruttere flere 

personer med innvandrerbakgrunn. 

Kvinner oppfordres til å søke. 

Det er en forutsetning at den som tilsettes 

har plettfri vandel. 

Vårt mål er å ha stolte, kompetente og 

motiverte medarbeidere som tar 

ansvar. Vi søker medarbeidere som vil 

jobbe i et hyggelig, faglig miljø med 

varierende og utfordrende arbeidsoppgaver 

og utviklingsmuligheter. 

Kortfattet søknad med CV og bekreftende 

kopier av vitnemål og attester 

sendes Sjefen for Kriminalpolitisentralen, 

Postboks 8163 Dep., 

0034 Oslo innen 30.01.04.

Politiets Fellesforbund 

KUNNGJØRING TILLITS- 

VALGTKURS I UKE 13 

Tid: Uke 13 - mandag 22. mars til 

fredag 26. mars 2004. 

Kurssted: Hotell Hadeland, 

Gran på Hadeland. 

Målgruppe: Tillitsvalgte i lokallagene 

som ikke tidligere har gjennomført 

grunnkurs, trinn 1. 

Målsetting: Generell innføring i organisasjonsmessig 

arbeid, samt bevisstgjøring 

i forhold til tillitsvalgtrollen. 

Emner: Organisasjonslære, hoved- og 

tilpasningsavtalen, personalpolitikk, 

statens lønnssystem, arbeidstidsbestemmelsene, 

arbeidsmiljø, presentasjonsteknikk, 

forbundets time – 

aktuelle saker. 

Søknad: Søknad sendes til lokallaget. 

Lokallaget prioriterer søkerne i 

henhold til målgruppe for kurset. 

Navneliste (ikke søknadsskjemaene) 

sendes PF enten som brev eller pr. 

G-mail til aml007. (Konsulent Anne- 

Mette Lutro, tlf. 23163120). 

Navnelisten skal inneholde følgende 

opplysninger om hver enkelt prioritert 

søker: 

Navn 

Driftsenhet/tjenestested 

Tillitsverv 

Søknadsfrist: Navneliste fra lokallagene 

må være PF i hende senest 

mandag 2. februar 2004. 

Kursleder: Forbundssekretær 

Espen Jarle Hansen. 

Informasjon om kurset, søknadsskjema 

m.v. ligger også på PFs 

hjemmeside: www.pf.no.

intervju 

Sentralt ansettelsesråd. 

Hvem er de? Hvordan arbeider de? 

Er saken avgjort på forhånd? 

Politiforum møtte det høyst 

anonyme rådet med pennen klar. 

Sentralt anset- 

telsesråd har 

ikke engang 

egne kontorer. 

I lånte lokaler 

finner vi de høyt oppe 

i etasjene hos Politi- 

direktoratet. Fløyet inn 

fra Bergen og Bodø – og 

spasert inn fra Oslo 

Tingrett. 

tekst og foto: ole martin mortvedt 

Rådets leder er tingrettsdommer Peter 

Blom fra Oslo Tingrett. Arbeidsgiver ved 

Politidirektoratet har oppnevnt politimester 

Bernt Fredrik Moe fra Salten PD. 

Der er også sekretariatet plassert. 

Arbeidstakersiden – Politiets 

Fellesforbund – har oppnevnt politiførstebetjent 

Jan Gunnar Bøe til saker med 

politiutdannende, og konsulent Bente 

Elisabeth Bugge i saker for politisivile. 

I tillegg har også påtaleansatte og 

Lensmannslaget utpekt sine representanter. 

På piketter og lensmannskontor følges 

sakene som bringes inn for Sentralt 

ansettelsesråd med argusøyne. Arbeidsmessig 

får rådets avgjørelser store innvirkninger 

for den enkelte politiansatte. 

Det kan være displinærsaker hvor avskjed 

eller tap av ansiennitet kan være resultater, 

og det kan være ankesaker i 

ansettelsessaker – hvem skal få jobben? 


Ansettelsesrådet består bl.a. av politimester Bernt Fredrik Moe fra Salten 

PD, politiførstebetjent Jan Gunnar Bøe, sekretær Kari Storvik og rådets 

leder tingrettsdommer Peter Blom fra Oslo Tingrett. 

Dette er spørsmål som ofte er omgitt 

med stor lokal interesse. I enkelte displinærsaker 

er det ofte stor lokal medieinteresse. 

– Men, lurer enkelte, er det noen 

hensikt i å bringe saken inn for det sentrale 

rådet. Saken er jo likevel avgjort på 

forhånd! Vi måtte bare spørre: 

— Tingrettsdommer Blom, møter 

dere med påtrykk fra Politidirektoratet 

i enkelte saker? 

— Helt klart ikke. Rådets medlemmer 

skal ikke møte med bundet mandat. 

Dette er til og med utrykkelig beskrevet 

i et eget reglement for rådets arbeid. 

Verken arbeidsgiver eller fagforening har 

anledning til å påvirke rådets medlemmer 

til å møte med bundet mandat. Det 

ville ha umuliggjort en objektiv behandling 

av sakene vi får inn. Følgelig samtaler 

vi aldri med andre enn rådsmedlemmer 

om sakene vi har til behandling, sier 

Blom. 

Det nikkes rundt bordet fra både politimester 

Moe og tillitsmannsrepresentant 

Bøe. 

Sentralt ansettelsesråd tar aldri selv 

initiativet til å gripe fatt i saker. De må 

bringes inn, og kommer på to måter. 

Sakene kan for det første komme inn ved 

anke fra et mindretall blant medlemmene 

i det lokale ansettelsesråd, typisk 

i saker som gjelder vedtak om ansettelser, 

oppsigelser eller disiplinærreaksjoner. 

For det annet har vedkommendetjenestemann 

selv klagerett over 

vedtak i det lokale ansettelsesråd 

om for eksempel 

oppsigelse, permisjon 

eller disiplinærreaksjon. 

Sentralt ansettelsesråd 

kan i disse tilfellene 

prøve alle sider av saken, også skjønnsutøvelsen 

til lokalt råd. I ansettelsessaker 

skjer en slik full prøving av saken bare 

etter anke fra et mindretall i lokalt råd. 

Dette fordi den enkelte tjenestemann 

ikke har klagerett over vedtak om ansettelse, 

men dersom feil ved et slikt vedtak 

likevel påpekes, kan Sentralt ansettelsesråd 

vurdere om ansettelsen er ugyldig 

pga. grove saksbehandlingsfeil, sviktende 

faktisk grunnlag og myndighetsmisbruk. 

— Skjer det at dere snur 

lokale vedtak? 

— Ofte blir det til at man følger lokalt 

råd, men likevel skjer det rett som det er 

at vi lander på et annet vedtak enn det 

man lokalt råd har gjort, sier Blom 

— Har tjenestemannen anledning 

til å møte for å legge frem sitt syn på 

saken for dere? 

— Kun i displinærsaker. Tjenestemannen 

kan her møte sammen med 

“fullmektig” som reglementet beskriver. 

Faktisk er det slik at tjenestemannen 

møter med advokat i de fleste tilfeller, 

noe som kan være nyttig i forhold til å 

skape et mer utfyllende bilde. Det er ikke 

vanlig at administrasjonen møter. I tillegg 

kan rådet be om uttalelser fra 

personer som kan tilføre saken noe, 

forklarer Blom.

Saker behandlet 

i Sentralt ansettelsesråd 

2002 

22 saker behandlet, hvorav: 

13 anker 

6 displinærsaker 

3 klagesaker 

2003 

18 saker behandlet pr. oktober 

10 anker 

6 displinærsaker 

2 klagesaker/andre 

— Kunne noe vært bedre i saksbehandlingen 

fra lokalt nivå? 

— Gjennomgående er det nedlagt mye 

arbeid i det som sendes inn. Vi kjenner 

ikke tjenestemennene slik man gjør 

lokalt. Derfor er det viktig å passe på at 

man tar med de fakta man lokalt ønsker å 

belyse. Samtidig er det viktig at de forhold 

man ønsker å legge vekt på synliggjøres 

for oss. 

Både tingrettsdommer Blom og politimester 

Moe har lengre erfaring fra sitt 

virke i domstolene. De er godt vant med å 

gå inn i problemstillinger som i ytterste 

fall kan få alvorlige konsekvenser for de 

impliserte. 

– Det betyr likevel ikke at vi ikke føler 

på konsekvensene for den enkelte, og at vi 

slett ikke bare teoretiserer rundt problemstillingene 

vi skal behandle, sier Blom. 

Politimester Moe supplerer med at arbeidet 

i rådet er preget av grundig arbeid og 

god kommunikasjon uten at det er sterke 

rivninger mellom medlemmene. 

— Bøe, her møter du skarpskodde 

jurister. Føler du noen gang at du blir 

overkjørt av juridiske spissfindigheter 

og intrikate problemstillinger? 

— Nei, heller det motsatte. Juristene i 

rådet bidrar heller til å oppklare juridiske 

problemstillinger der jeg selv stusser. Jeg 

opplever at de gir en veldig god gjennomgang, 

og at Blom fyller på med Høyesterettsavgjørelser 

der det er behov for det. 

— Min rolle blir å bidra med politifaglig 

kompetanse – hvordan praktisk politiarbeid 

utføres. Men lokale rådsrepresentanter 

må være klar over at jeg ikke kan 

jobbe med en anke utover de argumenter 

som fremkommer i ankedokumentene. 


Red 

Fox - 

PFs 

nye 

tilbud 

Turutstyr gjennom PF 

avtale. Siste skudd på 

stammen av merkantile 

tilbud har Politiets 

Fellesforbund inngått 

med Red Fox. 

Av: Ole Martin Mortvedt 

Glem Gore-tex. Nå er det de 

nye materialene som teller. 

Cordura, Super Bretex, 

Pertex og 3M.Thinsulate. 

Høy kvalitet er grunnlaget 

for kolleksjonen Red Fox nå 

tilbyr PF medlemmer som 

trenger klær og utstyr til 

aktivt bruk. Bestilling av 

utstyr foregår gjennom 

Internet eller telefon. 

Minimale utgifter til 

lager og administrasjon gjør 

at firmaet kan tilby lave priser 

på god kvalitet av det 

meste av utstyr. 

— Det er ikke våre klær 

og vårt utstyr som skal sette 

begrensningene, sier daglig 

leder Henrich Henrichsen 

Interessert? Se 

www.pf.no. Husk brukernavn 

og passord. Det får du 

av lokallagsleder. 

— Vår store levekårsundersøkelse 

viste at våre 

medlemmer er særlig aktive 

med trening og utendørsaktiviteter. 

Da bestemte vi 

oss for å finne et tilbud som 

matchet dette, sier Harald 

Jacobsen, leder for PFs 

merkantilutvalg som 

forklaring på hvorfor PF har 

gått inn på denne avtalen. 

utendørs 



politidebatt 

Hvordan hindre rasisme og 

nynazisme? 

av haavard stensvand 

Finst det nokon sikker måte å 

hindre rasisme og nynazisme? 

Kva er dei mest effektive tiltaka 

for å førebygge framveksten 

av høgreekstreme miljø 

og organisasjonar? 

Dette er spørsmål som politiet 

må og skal stille. Kampen 

mot høgreekstrem verksemd 

er for lengst sett på dagsorden, 

m.a. gjennom 

“Handlingsplan for bekjempelse 

av høyreekstrem og 

rasistisk virksomhet”. Dei siste 

åra har vi sett eksempel på 

kva utslag det kan gje når ekstreme 

politiske haldningar 

vert manifistert i handlingar. 

Etter mitt syn er arbeidet 

som ein pensjonert politiinspektør 

frå Sunnmøre tek del 

i, saman med fleire tidlegare 

konsentrasjonsleirfangar, 

noko av det nærmaste ein kan 

kome ein vaksinasjon mot 

nynazisme. Erik Dahlin starta 

i politiet som konstabel ved 

Oslo politikammer. Etter at 

han vart pensjonist har han 

engasjert seg som tidsvitne på 

turane til “De hvite busser” og 

“Aktive fredsreiser”. Dette er 

turar som har teke tusenvis av 

norske skuleelevar med til 

nazistane sine konsentrasjonsleiarar 

i Polen og 

Tyskland. 

For politifolk er det ei anna 

svært interessant side av 

Dahlin sitt arbeid. Han brukar 

nemleg historia til sin eigen 

far og hundrevis av andre norske 

politifolk, som utgangspunkt. 

Faren, Finn Dahlin, var 

politimeister i Sogn frå 1935 til 

1946. 16. august 1943 vart han 

arrestert i “Aktion Polarkreis”. 

Til saman vart 477 norske 

politifolk frå alle kantar av 

landet arrestert i aksjonen. 

Etter eit opphald på 

Gestapo sitt hovedkvarter i 

Bergen, vart Dahlin overført 

til interneringsleiren Ulven. 

Han var også innom Espeland 

og Grini, før han til slutt 

hamna i “K.Z.-Stutthof”, i det 

noverande Polen. 


Det var til saman 271 norske 

politifolk som vart internert i 

Stutthof. På grunn av den russiske 

framrykkinga evakuerte 

tyskarane leiren i januar 1945, 

og fangane vart sendt ut på 

“dødsmarsjar” mot vest. 

Dahlin si fangekolonne gjekk 

160 kilometer i luftline på 

11 dagar, under dei mest forferdelege 

forhold. Etter ein 

grusom båttransport hamna 

Dahlin til slutt i Neustadt i 

Schleswig-Holstein. Her vart 

fangane frigjort av engelske 

troppar. 

Eg var så heldig å få vere 

med som foreldrerepresentant 

på ein tur med “Aktive 

fredsreiser” til Polen og 

Tyskland i september i fjor. 

På ein trygg, sikker og svært 

interessant måte losa tidsvitnet 

Erik Dahlin og guiden 

Krystina Sørensen oss 

gjennom 4 leirar; Auschwitz 

og Birkenau ved Krakow, og 

Sachsenhausen og Ravensbrück 

nord for Berlin. 

Det gjer eit enormt inntrykk 

å oppleve leiarane. For 

meg var Auschwitz og 

Birkenau “høgdepunkt” i så 

måte. Det gjer sterke inntrykk 

å gå gjennom “fabrikken” 

Birkenau. Denne var bygd opp 

med eit einaste produksjonsmål 

for auga – å ta livet av så 

mange menneske som mogleg. 

Minst 1,5 million menneske 

døydde i Birkenau, dei 

aller fleste jødar. 

Kva inntrykk gjer dette på 

10.-klassingar? Dette varierer 

sjølvsagt, med annet fordi 15åringane 

er ulikt langt komne 

i modning. Eg er likevel overbevist 

om noko av bodskapet 

uansett når fram til alle. Og i 

ei tid då godt organiserte og 

ressurssterke organisasjonar 

systematisk prøver å forvrenge 

historia, er dette viktig 

nok i seg sjølv. 

Det er også viktig fordi krig 

og folkemord ikkje var noko 

som stoppa i 1945. Kambodsja, 

Rwanda og Bosnia er lengre 

borte enn Tyskland. Men 

ingen stad er så langt borte at 

vi kan tillate oss å ikkje sjå kva 

som skjer. 

Tidsvitnet Erik Dahlin ved ei av informasjonstavlene 

Det er færre og færre igjen 

av dei som sjølv opplevde 

nazismen på kroppen. Om ein 

del år finst det ikkje lenger 

bestforeldre som kan fortelje 

om denne tida. Å vise dei 

nazistiske utryddingsleirane, 

er eit av bidraga som vår 

generasjon kan gje til å 

fortelje denne delen av 

historia vidare. 

Her kan ein få sjå på nært 

hald kva som kan skje når ein 

gal mann får lov til å omsetje 

tankegodset sitt til konkrete 

handlingar. Det var dette 

tankegodset som gjorde 6 

millionar “undermenneske” 

automatisk kvalifisert til ein 

død i gasskammera. Einaste 

brotsverk dei hadde gjort var 

at dei ved eit genetisk slumpe- 

treff var fødde som jødar og 

ikkje “ariarar”. 

Ein liten epilog; Burde det 

ikkje ha vorte arrangert ein 

tur for norske politifolk til 

Stutthof? Fleire burde få vite 

om denne viktige delen av 

politietaten si nære historie. 

Eg veit om ein historieforteljar 

som meir enn gjerne stiller 

opp. I mellomtida går det an å 

lese boka hans - Erik Dahlin: 

De trodde på EN NY DAG - 

som er bygd på faren sine 

eigne dagbøker frå fangetida. 

Han kom ned fra odalen 

av per-jørgen lorvik, 

trondheim 

…med vett og forstand. Og ble 

etter et kortvarig kursus

i Sachsenhausen 

påsmetta politiuniform og 

hvite hansker før han umiddelbart 

ble sendt på byen for å 

holde orden, og han klarte det 

for det meste i et samfunn 

som aksepterte begreper som 

respekt, disiplin og orden. 

I dag studeres det 3 år i regi av 

Politihøgskolen før selvstendig 

tjeneste kan utføres, men 

hvor blir det av økingen av 

den offensive utadrettede 

polititjenesten, som både sentrale 

og lokale politiledere 

snakker så mye om? 

Kompetansen som det heter i 

dag, har selvfølgelig blitt større, 

men om det har ført til de 

ønskede forbedringer av kriminalitetsbekjempelsen, 

kan 

den enkelte saktens spørre 

selg selv om. 

Til stadighet dukker det 

opp flere «nisjer» innomhus 

med planlegging, fintenking 

og spekulering som skal fylles 

opp før den offensive utadrettede 

tjenesten kan besettes. 

Dersom man skal luke 

ugras, må man nødvendigvis 

ut i åkeren, og skal «buskapen» 

gjetes, må man også ut 

blant klientellet. 

Dersom en i dag skulle få 

øye på en fotpatrulje i bybildet, 

vil en som oftest se at det 

er noen fra ett eller annet 

vaktselskap som er på plass 

for å holde orden. Derfor er 

det kanskje ikke så rart at det i 

Oslo er framkommet forslag 

om å opprette et kommunalt 

politi igjen, som kanskje i 

større grad vil ha evne til å 

komme seg ut blant publikum? 

De som føler trygghet 

ved å se politifolk ute i gata, 

spør seg neppe om dette er en 

med et lite kursus eller om 

han har et langt studium bak 

seg. 

Som tidligere politihundefører 

ble jeg fort klar over at 

skulle hunden fungere måtte 

den dresseres i lydighet allerede 

på valpestadiet, men når 

det gjelder oppdragelse av 

folk, - har det blitt færre og 

færre som har skjønt betydningen 

av at også mennesket 

må bli tilført dressur i ung 

alder. Smilet kan ta noen når 

dette nevnes, men smilet bør 

vel kanskje stivne litt når en 

har sett utviklingen i samfunnet. 

Politiet burde fortsatt ha 

vært riset bak speilet for den 

oppvoksende slekt, men dette 

har vi selv bidratt med å forkludre 

når uniformerte politifolk 

har dratt omkring i barnehager 

og skoler «med 

bamse på kne», Pelle politibil 

og lignende tullete påfunn. 

Politietaten skulle i større 

grad ha deltatt i samfunnsdebatten 

slik at skoleverket 

hadde blitt tilført tilstrekkelig 

kompetanse, for at de selv 

kunne ha innpodet den oppvoksende 

slekt med mer 

respekt og disiplin. Vi burde 

for lengst ha innsett at «onkel 

politimentaliteten» med våre 

«politibamser» som har opp- 

politidebatt 

søkt de enkelte skoleklasserom, 

ikke har gitt forventet 

effekt. Skulle noen være av en 

annen formening, får de heller 

komme på banen og vise 

til resultater i et samfunn som 

blir mer og mer preget av 

vold- og rusmiddelbruk. 

Pensjonistgenerasjonen 

Vi som tilhører den eldre 

generasjon burde kanskje i 

større grad ha kikket oss tilbake 

for å se på det samfunn 

vi har lagt bak oss, men vi kikker 

kanskje mest framover 

mot neste pensjonisttreff på 

veg til Storefjell, mens vi lurer 

på om etterslepet av pensjonene 

blir oss tilgodesett. 

Hvilket samfunn det er vi 

har overgitt til de unge i politietaten 

i dag, tenker vi kanskje 

ikke så mye på? Jeg har i 

mange år tilhørt pensjonistgenerasjonen, 

men med en liten 

jobb på politikammeret har 

jeg muligheten til å orientere 

meg litt i arbeidsmiljøet fortsatt. 

Når jeg i dag ser hvordan 

unge politifolk føler behov for 

å utstyre seg for å utføre den 

daglige tjeneste, med feltuniform, 

skudd-stikksikker 

vest og mye dingel og dangel i 

beltet (eller kanskje rettere 

sagt som sjefen for Politihøgskolen, 

Ragnar Auglend, 

uttrykte seg i Politiforum nr. 

8/2003) «som går rundt og 

skrangler med en middels stor 

jernvarebutikk i beltet», så er 

det at jeg både skjemmes og 

gremmes på vegne av min 

egen generasjon som har 

bidratt til denne utviklingen. 

Både politihøgskolesjefen og 

jeg bør kanskje innrømme at 

vi ville ha utstyrt oss på 

samme måten dersom vi 

hadde vært i aktiv tjeneste i 

dag, noe som bør være et 

tankekors for både politihøgskolesjefen 

og alle oss andre. 

Vi må følge med utviklingen 

er ofte gjennomgangsmelodien, 

som om utviklingen 

styrer seg selv uten påvirkning 

fra oss selv. Noen bør 

kanskje snart sette ned foten 

og si at nå har utviklingen gått 

langt nok i gal retning. 

Vi som har levd ei stund 

burde innrømme at vi må ha 

gjort noen feil undervegs, gi 

tilbakemelding til ungdommen 

slik at de kan ha muligheten 

til å hente inn den slakken 

som vi ga ut. Kanskje blir 

de unge mer motivert etter 

hvert som de nå får fjeset opp 

fra peppersprayvaskevannsfatet? 

Pepperpoliti og 

puddingpoliti 

av joel johannessen, 

politiførstebetjent 

Reform 2000 er langt fremskreden 

og frykten for A og B 

politi rundt i politi Norge har 

fra tid til annen vært framme 

i diskusjonen. Jeg har nå vært 

igjennom 40 timers programmet/OP 

kurset, som også har 

vært mye omtalt i media, og 

der kom det fram nye begreper. 

Ja, dere har gjettet riktig - 

PUDDINGPOLITI. Instruktører 


politidebatt 

brukte betegnelsen om kollegaer 

som var betenkt/sterke 

nok/prinsippfaste nok, til ikke 

å la seg spraye med pepperspray. 

Når jeg hørte dette gikk det 

virkelig opp for meg at vi ikke 

skal frykte at ressurstilgang og 

bevilgninger vil skape et A og 

B politi, men vi må frykte våre 

egne kollegaer. Når instruktø- 


rer som «ledere» står fram og 

bruker slike betegnelser er de 

initiativtakere for en gruppetenking 

og et konformitetspress 

som norsk politi ikke 

bør være bekjent med. 

Slike ledere er etter min 

mening farlige! 

Jeg hadde bestemt meg for 

å ikke bli sprayet, på grunnlag 

av helsemessig usikkerhet/og 

ubehag, og altså forbli i kategorien 

«puddingpoliti». Men, 

vi fikk en, for meg, god nok 

forklaring på helsemessige 

virkninger/bivirkninger, så jeg 

endret standpunkt og er i dag 

altså «pepperpoliti». (mitt 

begrep) 

Mye har vært sagt og mye 

kan sies, men jeg skal la den 

diskusjonen ligge. For meg er 

det helt andre ting som er viktig. 

Jeg føler at jeg har fått en 

arbeidsgiver, fra justisministeren 

og nedover til driftsenhetsledere, 

en fagforening og 

en vernetjeneste som ikke 

lenger stoler på at jeg gjør, og 

skal fortsette å gjøre, jobben 

min etter lover, instrukser, og 

etiske normer og verdier. 

Høyt etisk nivå 

Jeg mener at norsk politi kan 

vise til at vi er et korps med et 

høyt etisk nivå. Det er ikke 

mange politifolk som er blitt 

dømt og straffet i de årene jeg 

har vært i etaten – siden 1986, 

sett opp mot antall oppdrag 

og saker som er løst. 

Jeg greier ikke med min 

beste vilje å forstå argumentene 

som er brukt for at vi 

skal gjennomgå denne testen. 

Jeg kan ikke forstå at ledere i 

norsk politi aksepterer at 

ansatte skal lide på jobben - 

og på den måten kaste bort 

årsverk på ikke produktivt 

arbeid. 

Det er vel hard nok prioritering 

som det er!? 

Utviklingen bekymrer meg 

når jeg hører kollegaer som 

gikk ut Politihøgskolen for 

mindre enn 5 år siden begynner 

å miste motivasjonen. De 

har brukt ulike argumenter, 

men de fleste har vært innom 

følelsen av det å bli kontrollert 

og ikke bli trodd. Det er en 

utfordring for ledere i politiet, 

fagforening og vernetjeneste. 

Det er så en kan være glad 

for at en kun er førstebetjent, 

og dermed ikke betegnet som 

leder i PFs øyne. 

Hva blir det neste? Skal 

jurister som går til fengslingsmøte 

være nødt til å sone 

foreslått varetektsfengsling i 

de tilfellene de ikke får med 

seg retten på argumentene for 

fengsling? Skal arrestforvarer 

prøvesmake maten til arrestantene 

for å vise at den ikke 

er forgiftet? 

Ja, argumentene er like 

dumme som for testen av 

pepperspray. 

For meg hadde testen av 

pepperspray ingen læringseffekt. 

Dette fordi jeg mener at 

jeg har en så høy etisk standard 

i bruken av tvangsmidler 

at jeg ikke bruker dem i 

utrengsmål. Det er motivasjonsdrepende 

at arbeidsgiver, 

fagforening og vernetjenesten 

ikke har den samme troen på 

meg. 

Ja, det holdt jeg på å 

glemme... 

Til «pepperpolitiet» – man 

kan forstå gruppetenking og 

konformitetspress ved at man 

dilter etter hverandre og 

mener det samme, at man 

presser tvilende kollegaer til 

å mene det samme som 

gruppen, eller at man støter 

kollegaen ut i kulden fordi 

han holder på sin mening. 

Gruppetenking og konformitetspress 

gjør beslutningsprosessen 

dårligere ved at alle 

tenker likt. 

Til «puddingpolitiet» 

Stå på, stå for egne meninger, 

det viser seg at norsk politi 

trenger dere som kontrollører. 

Historien har vist at 

gruppetenking og konformitetspress 

kan være farlig.

Internasjonale politiklipp 

DNA matching 

i hurtig utvikling 

Fra London Press Service får 

vi vite at samarbeid mellom 

britiske og amerikanske 

firma har ført til et langt steg 

fremover når det gjelder DNA 

analyser. Gjennom de senere 

år har DNA bevis fått en sentral 

plass som ikke kan utfordres 

med tanke på tvil. Dette 

som følge av den unike personlige 

koden hvert enkelt 

menneske har, og som kan 

spores i genetisk materiale 

som blod, hår, hud og kroppsvesker. 

Raske instrumenter 

kan nå spare masse tid i analyse 

av innsendt materiale. 

Se www.gxl.co.uk for mer 

info. 

Sikker surfing for barn 

London`s Metropolitan Police 

har i samarbeid med 

Crimestoppers Trust laget en 

ny PC pakke for barn i 10 års 

alderen. Programmet kalt 

“Safer Surfing” blir presentert 

av politibetjenter som gir 

barna tips om hvordan 

de skal opptre når 

de er innom Internetts 

chatterom. 

Britiske undersøkelser 

viser at fem milloner 

ungdommer i alderen 

9 til 16 år jevnlig bruker 

mange av de 100.000 hjemmesidene 

hvor ”chatting” 

foregår. Safer Surfing tar 

sikte på å fortelle ungdommene 

noe om hvilken type 

informa- 

sjon 

man skal 

være varsom med å gi i fra 

seg til fremmende personer. 

“Have fun – be safe” er slagordet. 

Forkortelsen “Safer” skal 

gi følgende budskap: Secrets 

(hemmeligheter – aldri hold 

på de), Attatchments (vedlegg 

– aldri åpne de), False (falskhet 

– aldri tro på de), 

Exit (gå ut, ikke bli på 

siden), Remember (husk, 

bli i offentlig tilgjengelige 

chat områder, ikke la 

deg invitere til direkte 

kontakt). I tillegg vil 

ungdommene bli gjort kjent 

med vanlige spørsmål som 

A/K/A – Alder, kjønn og 

adresse og advart mot å 

oppgi dette. Særlig i lys av at 

man vet at pedofile ofte utgir 

seg som tenåringer for å 

vinne tillit til deres neste 

ofre. Se www.met.police.uk 

Datagjenkjenning 

av ansikter 

FRT – Facial Recognition 

Technology – er et system 

som britene nå har fått de 

første resultatene av. I 

England har et ansiktsgjenkjenningssystem 

blitt utplassert og tatt 

i bruk med suksess. 

I løpet av tre timer var 

det mulig å sjekke ansiktene 

til 4.300 personer 

før en fotballkamp og 

identifisere 12 personer som 

hadde forbud mot å være der. 

FBI veiledning i bruk av 

DNA materiale 

FBI og NIJ – National Institute 

of Justice har publisert 

dokumentasjoner 

som veileder 

politiet i 

behandlingen 

av DNA materiale. 

FBI har også 

en database 

med DNA-prøver 

fra tidligere 

domfelte. Denne 

databasen forvaltes 

av FBI. 

nyheter 

Nyutviklet politihåndvåpen 

i Tyskland 

Heckler & Koch i Tyskland 

har utviklet et nytt håndvåpen 

spesielt med tanke på 

politiet. Våpenet kalt P2000 

er laget for politiet i delstaten 

Baden- Würtenberg. Dette er 

det første våpenet som er 

utviklet og konstruert med 

utgangspunkt i et universitet 

for anvendt politivitenskap. 

Størrelse og vekt er sett i forhold 

til de behov politiet har 

uten å se bort fra sikkerhet og 

treffsikkerhet. 

Våpenet er ergonomisk tilpasset 

den enkelte og har 

muligheten for å montere 

taktisk lys og målsøkende 

siktemidler. Det er også 

fleksibelt i forhold til forskjellig 

kaliber og ammunisjon. 

England: 

Forskjell på maktbruk 

En engelsk undersøkelse konkluderer 

med at det er nær 

sammenheng mellom uerfarne 

og lavt utdannede polititjenestemenn 

i forhold til 

bruk av vold. Ved å bruke innsamlede 

data fra en observasjonsstudie 

kunne forfatteren 

vise at menn, ikkehvite, 

fattige, og unge mistenkte ble 

behandlet mer hardhendt 

enn andre. 

Spalten redigeres i samarbeid 

med Knut Berge – lensmann 

med internasjonal politierfaring. 

Han jobber med en 

samfunnsvitenskapelig 

mastergrad med vekt på 

politiorganisering 

i det 

norske 

samfunn. 

Knut Berge 



LIKESTILLING FRÅ ORD 

OG PLANAR TIL HANDLING 

Skal politiet ha tillit i likestillingsspørsmål 

må ein straks få konkrete tiltak som gjev 

gode resultat på kort og lang sikt. 

Det er utarbeida mange gode planar og 

føringar, men resultata let venta på seg. 

Stortinget sin justiskomite har ved ulike 

høve eterlyst resultat, likestillingsdirektøren 

har peika på fleire konkrete 

saker som er kritikkverdige og Politidirektoratet 

har sett konkrete mål. 

POD sa så seint som i tildelingsbrevet 

for 2003 : “det er et mål at andelen 

kvinnelige ledere som ansettes i 

lederstilinger i 2003 skal være 

30%”. 

Eg er spent på kva resultatet 

vart, og kva konsekvensar 

det får for PM si resultatløn 

dersom dei ikkje når måla. 

Det har vore mangelvare å 

syne til dokumentasjon og 

forsking også når det gjeld 

likestilling, dette har PF tatt 

tak i og kan i dag drøfta tiltak ut 

frå dokumentert fakta. 

t PF sitt likestillingsutval har sett 

på kvinneandelen i prosjektarbeid 

i samband med Politireform- 

2000, svært få kvinner har fått 

plass i prosjektarbeid og 

styringsgrupper. 

t I ulike råd og utval er 

kvinner underrepresentert. 

t Likestillingsutvalet til 

PF har også innhenta 

dokumentasjon på 

kvinner sin deltaking i 

UEH. Det er nedslåande 

å konstantera at kun 5% 

i UEH- styrken på landsbasis er kvinner. 

t PF sin forskingsrapport “Levekår og 

Pensjon” i regi av Rogalandsforsking er 

også nedslåande lesing angående 

diskriminering av kvinner. 

t Forskinga syner at 8% av alle kvinner 

opplever å verta mobba på arbeidsplassen, 

mot 4% menn som opplever mobbing. 

t Når ein ser på kvinner i aldersgruppa 

30-40 år, opplever heile 17% mobbing, 

og mange opplever seksuell trakasering 

både frå kollegar og publikum. 

t Sivilutvalet til PF har også gjort ein 

nytting undersøkelse for å sjå på kva 

måte gruppa sivile vert ivareteken i 

etaten (ei gruppe med stor overvekt av 

kvinner) – det er også nedslåande at 

mange føler at dei vert mindre verdsett 

av arbeidsgjevar og kollegar enn dei 

politiutdanna. 

t I lønspolitikken ser ein også klar kjønnsdiskriminering. 

Med andre ord, tida er inne for handling 

når det gjel tiltak for å gjera politi- og 

lensmannsetaten til ein god arbeidsplass 

for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet og 

seksuell legning. Alle tilsette er lika mykje 

verdt og lika viktige for total produktet 

som skal leverast til samfunnet. 

POD må stilla heilt konkrete mål for 

likestillingsarbeidet overfor politidistrikta 

og særorgana, det må settast lika tydlege 

krav til resultatoppnåelse som på sakshandsamingstida. 

Det må lagast konkrete tiltaksplanar, 

ikkje berre målsettingar utan verkemiddel 

for å nå måla. 

Også kollegaer må skjerpe seg 

Som ein del av tiltaka må alle ha fokus på 

haldningane sine. Det er mange dømer på 

at kollegar behandlar kollegar svært 

dårleg, og det er ofte den mest sårande 

diskriminering og mobbing. Leiarane på 

alle nivå må stå fram som gode rollemodellar 

og setta 

standarden når 

det gjeld haldningar, 

leiarane 

må også slå ned 

på diskriminering 

og mobbing på 

arbeidsplassen. 

Alle tilsette har eit 

ansvar for å ta vare på kvarandre, men 

leiarane har eit særleg ansvar. 

Skal politiet verta tatt på alvor når det 

gjeld likestilling, må 2004 verta året ein 

kan syna fram dei konkrete resultata av 

satsinga. Det må verta lika stor prestisje 

for politimeistarane å verta gode på likestilling 

som det er å vera best i klassen på 

sakshandsamingstid og oppklaringsprosent. 

Arne Johannessen 

« I lønspolitikken ser 

ein også klar kjønns- 

diskriminering. »

Ny forbundssekretær 

Styret i PF har valgt Sigve 

Bolstad som forbundssekretær 

fra 1. januar til 

1. oktober 2004. 

Han begynte i stillingen 5. 

januar. Sigve skal styrke PFs 

innsats på forbundets viktigste 

satsingsområdet – 

nemlig lønn. Med sin lange 

erfaring fra forhandlingsutvalget 

i Oslo politiforening, 

blir han garantert en styrke 

for PF. 

Han kommer fra stillingen 

som daglig leder ved politiposten 

på Oslo Sentralstasjon. 

Tariffkonferanse 

i januar 

Tirsdag 13. og onsdag 14. 

januar arrangerte UHO tariffkonferanse 

på Sundvolden 

hotell. Dermed har startskuddet 

gått for det viktige 

hovedtariffoppgjøret i år. 

Landsstyremøte 

og ledersamling 

i uke 14 

Det er planlagt landsstyremøte 

og ledersamling i uke 

14. Møtet blir på Sundvolden 

hotell, med start til lunsj 

mandag 29. mars og avslutning 

onsdag 31. mars på 

ettermiddag. 

Renten i Statens 

Pensjonskasse 

Rentesatsen på boliglån i 

SPK er 3,75 prosent fra 

1.1.2004 – og kan heretter 

justeres annen hver måned. 

Normrentesatsen for 

rimelige lån i arbeidsforhold 

er 3,25 prosent fra og med 

samme dato. 

Stortinget har i tråd med 

Regjeringens forslag vedtatt 

at det fra 1. januar 2004 innføres 

en ny metode for fastsetting 

av normrenten. Med 

tilbakevirkende kraft har 

Stortinget tidligere vedtatt 

at normrentesatsen settes til 

3,5 prosent fra 1. september 

2003. Det betyr at boliglånsrenten 

i SPK er 4 prosent i 

samme tidsrom. 

Status - 

hjemme-pc løsning 

En del firmaer er nå prekvalifiserte 

for jobben. Det 

er gått ut en anbudsforespørsel 

til disse, og de skal 

komme tilbake med forslag 

til løsning i februar. Det innebærer 

at det i løpet av våren 

vil sendes ut et tilbud om 

hjemme-pc løsning. 

Nye nettsider 

PF er i sluttspurten av 

omleggingen av internett- 

sidene. Vi legger i første 

omgang inn den mest grunnleggende 

informasjonen i den 

nye grafiske løsningen. 

Deretter vil vi bygge ut og 

kontinuerlig oppdatere, slik 

at du får en internettjeneste 

som forhåpentligvis gir deg 

mye nyttig informasjon. Den 

nye tjenesten være på lufta 

innen neste nummer av 

Politiforum. 

Til orientering vil vi, etter 

at den nye løsningen har vært 

i bruk en periode, legge opp 

til en evaluering av tjenesten 

Almanakker 

Flere har ringt PF og lurt på 

almanakker. De ble 

distribuert tidlig i desember 

på vanlig måte til lokallagslederne 

for utsending. Er det 

noen som ikke har fått, er det 

bare å ringe sentralbordet i 

PF, så skal vi sende ut. For å 

unngå situasjonen fra i fjor 

da vi gikk tidlig tom, har vi 

nemlig sikret oss et lager i år. 

Medlemskortet 

i neste nummer 

Medlemskortet ditt blir lagt 

med neste nummer av 

Politiforum, som kommer 

i midten av februar. 


samarbeid 

På Krimvakta i 

Trondheim sitter 

tre damer som 

klør i fingrene 

etter mer arbeid – 

politiarbeid! 

Marit, Sigrid og 

Karin er sivilt 

ansatt, men job- 

ber side om side 

med etter- 

forskerne. 

Sivil og politi – et 

vellykket potpurri 

tekst og foto: 

nina tranø leth-olsen 

Under omorganiseringen i Sør-Trøndelag 

politidistrikt, ble store deler av organisasjonen 

endret. Krimvakta ved Sentrum 

politistasjon var intet unntak. I tillegg til 

faste etterforskere og krimvaktledere, ble 

også tre sivile fast ansatt ved Krimvakta. 

I følge lederen for Krimvakta, politioverbetjent 

Per Bjørgum, var intensjonen at 

disse skulle inngå som en del av etterforskerteamet 

og jobbe tett sammen med 

etterforskerne under straksetterforskning. 

Ressurspersoner 

Damene har lang og bred “etterforskerbakgrunn”. 

Konsulent Marit Elisabeth 

Wiik har åtte års erfaring innen etterforskning, 

syv av dem fra økonomiavsnittet. 

Konsulent Sigrid Skjevling har 

jobbet like lenge med narkotika- og vinningssaker, 

mens konsulent Karin Jordan 

Rutlin har tilsvarende erfaring fra voldsog 

sedelighetssaker. Det siste året har de 

tre jobbet skift ved Krimvakta. En av dem 

er derfor til stede både på dag- og kveldstid, 

i uka så vel som i helgene. 

De er ressurspersoner med store kunn- 


Konsulent Marit Wiik i samarbeid med politioverbetjent Per Bjørgum. 

Noen etterforskere har lang erfaring med sivile medarbeidere, og vet 

å utnytte denne ressursen optimalt, mens andre er usikre på hva slags 

oppgaver de sivile kan utføre. 

skaper om etterforsking og saksbehandling, 

og ønsker å bli brukt mer enn de 

gjør nå. Hva de brukes til og hvordan 

krimvaktleder og etterforsker utnytter 

den ressursen de er, er veldig personavhengig. 

Både Bjørgum og Wiik ser for seg en 

rekke områder hvor sivilistene kan effektivisere 

og forenkle arbeidsdagen på 

krimvakta. Mange av disse oppgavene er 

tradisjonelt oppfattet som “politiarbeid”. 

Det har alltid vært forholdsvis lange og 

opphetede diskusjoner omkring temaet 

med å bruke sivilt ansatte til å utføre 

såkalte politioppgaver. Oppfatninger om 

hva som kan og ikke kan overlates til de 

sivile endrer seg stadig. Det er ikke 

mange år siden både våpensøknader og 

passutstedelser var regnet som rene 

politioppgaver. I dag utføres disse oppgavene 

med den største selvfølge av sivilt 

ansatte stort sett over hele landet. 

Det er ennå ikke utarbeidet stillingsinstruks 

for de sivile på Krimvakta, dette 

gjør nok sitt til at det råder en viss usikkerhet. 

Stillingsinstruksen er ment å 

skulle være på plass i løpet av juli 2004, 

og vil da spesifisere hvilke 

arbeidsoppgaver de sivile 

kan brukes til. Og den listen 

er ikke kort. 

Ved telefonmottaket vil 

de kunne sile henvendelsene 

og videreformidle 

til rette vedkommende. 

I forbindelse med straksetterforsking, 

vil de kunne 

bistå med fortløpende 

registerspaning for å hente 

fram opplysninger. 

Redigering av straffesaker 

er som oftest tidkrevende 

arbeid, og ved å 

utnytte den sivile 

ressursen til dette, vil 

politietterforskerne effektivisere 

saksbehandlingen. 

Behandling av beslag er et 

like tidkrevende område. 

Her vil de sivile kunne bistå 

med innkvittering og 

eventuelt videresending av 

beslag som skal videre til 

tekniske undersøkelser, 

analyse eller lignende. 

Straffesaksinstruksen gir 

også åpning for at sivile kan motta enkle 

anmeldelser. Dette vil lette byrden for 

politietterforskerne, som da kan overlate 

de enkleste sakene til de sivile. Ved bruk 

av sivilt ansatte til også å ta imot egenanmeldelser, 

vil en kunne sikre at kvaliteten 

på opplysningene i anmeldelsene blir 

høynet. 

Trives med “politiarbeid” 

Damene i Trondheim forteller til 

Politiforum at de trives med å utføre 

“politiarbeid”, og synes ikke at de brukes 

nok til slike oppgaver. På grunn av 

ressursmangel i andre deler av forvaltningen, 

har de den senere tid opplevd å 

stort sett bli brukt til å registrere egenanmeldelser 

i BL. De håper derfor å bli 

hørt når stillingsinstruksen nå skal utarbeides. 

Kanskje vil krimvaktledere og 

etterforskere over hele landet vil få 

øynene opp for den store ressursen de 

sivilt ansatte i mange tilfeller utgjør. 

Oppfordringen fra Marit, Sigrid og 

Karin er derfor enkel; Bruk oss, vi har 

både erfaringen og kunnskapene. 

ntlo@politiforum.no

Smånotiser fra 

landsstyremøtet på Gol 

Klar melding til Arne 

Johannessen 

— Nå må begynnerlønnen 

opp 

Og lederlønningene, og lønna 

til sivilt ansatte, og spesialmedarbeidere. 

Med over 50 engasjerte innlegg, 

og en full dag med debatt 

var det ikke tvil om hvilke 

signaler PFs topptillitsvalgte ga 

forbundsstyret og forhandlingsledelsen: 

Mer til alle. Ingen bombe 

akkurat. Lønn skal være kampsak 

nr 1. 

Jobben for PF som fagforening 

blir nå å finne ut hvilken 

gruppe som skal prioriteres. 

Lønn og kompetansekriterier - 

PB 3 – ingen sentrale 

begrensninger gitt! 

Lokallagsleder Tom Johnsen 

spurte politidirektør Killengreen 

om hun hadde gitt politimesterne 

føringer eller begrensninger i 

bruken av stillingskoden politibetjent 

3 i forbindelse med bruk 

av kompetansekriteriene. 

Bakgrunnen var meldinger fra 

flere lokallagsledere om at 

politimesteren lokalt hadde oppgitt 

at de kunne ikke lyse ut stillinger 

i denne stillingskoden 

etter føringer gitt fra 

Politidirektoratet. 

Killengreen var krystallklar i 

sitt svar til PFs Landsstyre: 

— Jeg har ikke sagt til politimestrene 

at stillingskoden 

politibetjent 3 ikke skal brukes. 

Hun viste til den lokale forhandlingsretten, 

at den selvsagt var 

ubeskåret. 

Redusert politibudsjett 

2004 

Killengreen svarer med å kutte 

i administrative utgifter 

Politidirektør Killengreen møter 

redusert politibudsjett for 2004 

med å redusere administrative 

utgifter til drift av Politidirektoratet, 

samtidig som hun 

senker farten på enkelte 

utviklingsprosjekter. 

— Mitt mål er at vi for neste 

år ikke sender mindre penger ut i 

politidistriktene selv om vi 

totalt sett har fått mindre 

penger. Dette er samtidig et 

signal til politidistriktene om å 

gjøre det samme. Mindre ressurser 

til administrative gjøremål, 

mer til politioppgavene, var 

budskapet fra politidirektøren. 

Politisambandet – 

Bedre egnet på politihistorisk 

museum! 

— Vi vet at politisambandet 

avlyttes. Vi vet at Radio Illegal 

har lagt politisambandet ut på 

Internet. Dette er et kjempeproblem. 

Men vi vet ikke når 

politiet får nytt samband, sa 

politidirektør Killengreen. 

— Justisdepartementet har 

besluttet å innføre TETRA 

systemet til samtlige nødetater. 

Mens vi venter, krypterer vi 

sambandet der vi synes det er 

nødvendig. Men samtidig vil vi 

ikke bruke for mye penger på 

dette når vi vet at noe nytt er på 

tur. 

Stortingsrepresentant Linda 

Kathrine Hofstad mente at en 

del av det tekniske utstyret ute i 

politibilene bedre hørte hjemme 

på politihistorisk museum. 

Politireformen 

– fredning av 

lensmennene 

Arne Johannessen kritisk 

Linda C. Hofstad (H) uttalte hun 

var glad for at Stortinget har 

besluttet at verken lensmenn 

eller lensmannskontor skulle 

fjernes som følge av 

Politireformen. 

PF leder Arne Johannessen 

var derimot kritisk til at 

Stortinget hadde konkludert før 

prosessen var ferdig. Han viste 

til at mange politiledere og 

ansatte lojalt fulgte de retningslinjer 

Stortinget hadde trukket, 

og nå var midt oppe i en prosess 

for å finne en best mulig måte å 

effektivisere politiet. 

Han fant det derfor underlig 

at Stortinget grep inn før man 

lokalt hadde konkludert. 

Pensjonsbatalje 

Så er det klart for bataljen 

om dei framtidige 

pensjonsordningane. I skrivande 

stund er det ei vekes 

tid att til Sigbjørn Johnsen 

presenterer resultatet av 

pensjonskommisjonens 

arbeid. 

Men mange aktørar har 

allereie gjort sitt beste 

for å overtyde oss alle om at 

vi lever for lenge og arbeider 

for lite. Difor må det 

strammast inn, er bodskapen 

frå NHO, politiske parti 

og regjering. – Vi har ikkje 

råd til dagens folketrygd og 

pensjon, og slett ikkje 

tenestepensjonen i offentleg 

sektor, er omkvedet. 

Det er rett at levealderen 

stig. Det er også rett at 

det i framtida blir færre 

yrkesaktive bak kvar pensjonist. 

Og at vi dermed 

står overfor aukande 

utfordringar når det gjeld 

økonomi og finansiering. 

Men det grov demagogi 

å rette hovudskytset 

mot tenestepensjonen og 

bruttogarantien i offentleg 

sektor, slik somme no gjer. 

Dette løyser ikkje finansieringa 

av folketrygda. 

Dessutan er pensjonsordningane 

i stat og kommune 

del av ein total lønnsog 

arbeidsavtale. Slik har 

det vore lenge. Pensjon har 

vore vurdert som viktig for 

å rekruttere og behalde 

kompetanse til arbeid som 

elles er svært dårleg betalt, 

Å REISE ER Å LEVE! 

Som PF’s reisepartner tilbyr vi reiser i Europa: 

> Storbyferie / Fotballturer 

> Kjør som du vil / Feriereiser / Temareiser etc 

særleg i forhold 

til funksjonærane 

i 

privat sektor. 

Å svekke 

tenestepensjonen, 

vil vere det same 

som å redusere betalinga for 

arbeidet. Det vil sjølvsagt 

UHO avvise og kjempe i mot. 

Kostnadsveksten for 

folketrygda må først og 

fremst møtast ved å få 

fleire i arbeid. I dag har 

vi 100 000 arbeidsledige, 

300 000 uføre og 

6-700 000 som arbeider 

deltid, mange ufrivillig. 

Klarer vi å auke talet på jobbar 

med 80-90 000 vil mykje 

vere dekka. Men dette krev 

ein meir offensiv og langsiktig 

politikk for å få folk i 

arbeid. Og då må også sjølve 

arbeidslivet endrast og forbedrast, 

slik at folk flest kan 

makte det utan å ofre helsa 

og livskvaliteten. 

UHO drøftar gjerne incentiv 

for å få fleire til å stå 

lenger i arbeidslivet. Men 

dette må skje utan at folk 

som må eller bør gå av tidlegare 

blir straffa. Det er ikkje 

utan grunn at det i dag finst 

særaldersgrenser, for 

eksempel innan politietaten 

og helsesektoren. Eg har så 

langt ikkje sett forslag som 

lettar eller tryggar arbeidssituasjonen 

for desse, slik at 

grunnlaget for særaldersgrenser 

vi falle vekk. 

Snarare tvert imot. 

Anders Folkestad 

For bestilling: 

Se www.pf.no eller 

www.travelnettours.no 

info@traveltours.no 

Tlf: 37 26 88 26 

Fax: 37 26 88 80 

Som PF-medlem tilbyr vi deg og 4 medreisende: 

> 10% rabatt på vanlige priser 

> 5% rabatt på kampanjepriser 

> Egne PF-priser på noen reiser 

NÅ PÅ SALG: Barcelona-weekend fra kun 2.590,- (rabatt fratrukket) 


Stafetten går 

videre... 

av audun vartdal, ålesund 

Når Arve Tovan utfordrer meg i 

«Politiets skjeve verden» går 

tankene automatisk tilbake til 

hendelser vi har opplevd sammen. 

De beste historiene er 

neppe av en slik karakter at de 

skulle utsette aktørene «for 

straff eller tap av borgerlig 

aktelse», men en smule forlegenhet? 

Jeg har imidlertid 

kommet til at her gjelder det å 

være ydmyk overfor både 

aktørene og leserne. En får 

aldri mulighet til å gjøre et nytt 

førsteinntrykk. 

Et lite besøk 

midt på dagen 

For noe tid siden mottok 

operasjonssentralen melding 


fra AMK, hvor 

det ble opplyst 

at de hadde en 

ambulanse som 

var på veg inn 

til sjukehuset 

med en skadet 

mann. Omstendighetene 

rundt det 

hele var noe uklare, 

men mannen hadde blitt 

skadet av et kjøleskap som 

kom fra oven da han satt i sin 

egen bil. Almenne hensyn krevde 

selvfølgelig påtale og gav 

grunnlag for etterforsking som 

kan oppsummeres til følgende 

hendelsesforløp: 

En av byens borgere som 

var på arbeid, hadde nettopp 

mottatt en telefon hvor det ble 

reist mistanke om at hans 

hjemmeværende bedre halvdel 

hadde foremiddagsbesøk. 

Mannen 

kastet seg i bilen, raste hjem, 

løp opp trappene og inn i leiligheten. 

Vill i blikket så han 

under senger og i alle skap. Da 

han kom ut på kjøkkenet hørte 

han en bil som startet opp 

nede i gaten, utenfor vinduet. 

— Det svinet, ropte mannen. 

Han skal ikke komme seg 

unna. Han tok kjøleskapet og 

kastet det ut gjennom vinduet 

så glassbitene haglet. Kona 

som regnet med at det rablet 

for mannen, tok ei steikepanne 

og slo mannen i hodet. Noen 

timer senere våknet han på 

sjukehuset med to andre bandasjerte 

menn, liggende i hver 

sin seng på samme rom. 

— Hva har du gjort deg, 

spurte han mannen som lå i 

nabosenga? 

— Det blir vanskelig for 

folk å tro det, men jeg satt i 

bilen min da det kom 

susende et kjøleskap gjennom 

lufta. 

Så ble den 

andre spurt om hvilke 

omstendigheter 

som hadde ført han 

til sjukehuset. 

— Enten du tror 

det eller ei, så satt jeg 

fredelig i et kjøleskap... 

Melding 

til de 

pårørende 

I ei bygd på Sunnmøre var slik 

at lensmannen og presten, som 

forøvrig var gode venner, fra 

tid til annen sendte tjenestelige 

tekstmeldinger til 

hverandre. En dag presten var 

ute og gikk så han at det lå en 

død gris i veggrøfta. Han 

sendte øyeblikkelig tekstmelding 

om dette til lensmannen. 

Lensmannen leste meldinga, 

men visste ikke helt om 

presten spøkte med han, så 

følgende tekstmelding ble 

sendt i retur. 

— Jeg trodde det var kirkens 

plikt å ta seg av de døde. 

Dette resulterte i følgende 

tekstmelding fra presten. 

— Det er vel kanskje riktig 

det, men vi underretter alltid 

de pårørende. 

Stafettpinnen går herved 

videre til en stor historieforteller, 

nemlig Bjørn 

Davan, Oslo politidistrikt.

Med livet som innsats 

og døden som partner 

snøskred 

Nye olitiforum 

P 

– ledende 

annonsekanal i Politimark 

edet 

Annonser i politiets Med et totalbudsjett 

sterkeste annon- på 7,2 milliarder krosekanal. 

Vi når 95 ner for inneværende 

prosent av alt politiut- 

år vil politiet være en 

dannet personell. betydelig innkjøper. 

92 prosent av mot- Våre 18.000 lesere 

takerne leser bladet, skal bruke disse pen- 

gjennomsnittet bruker 

gene. 

over 40 minutter på 

hvert blad*. 

*Ifølge undersøkelse gjennomført av TNS Gallup 

Politiforum er også 

best på stillingsannonser 

i politiet. En ansettelse 

skal vare i mange 

år. Bruk nødvendig tid 

og ressurser til å få tak 

i den riktige kandidaten. 

Møt din nye medarbeider 

gjennom en 

annonse i Politiforum. 

Kontakt vår annonsekonsulent 

Anne- 

Mette Lutro for 

bestilling og spørsmål. 

Poliforum utgis en 

gang pr måned med 

utgivelse i midten av 

måneden. Vi er behjelpelig 

med utforming av 

annonsen. 

annonse@politiforum.no 

Bid: aml007 

Fax: 2316 3140 

Tlf: 2316 3120 


Returadresse: Storgata , 0184 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen, 

bid: amo014 eller adresse@politiforum.no 

Tlf: 23 16 31 00 

B-POST

Januar - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Januar - Politi forum

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?