TREkkER I TRÅDENE - Under Dusken

28 

STUDENTAVISA I I TRONDHEIM 1914 NR. 3 - 2008 95. ÅRGANG NR. 1 94. 10. ÅRGANG fEbRUAR 15. - 23. JANUAR fEbRUAR - 28. JANUAR 1914-2009 

NæRINGSlIVET 

TREkkER I TRÅDENE 

12 / SENSORMANGEl 36 / kAffE GJøR STOlT 46 / lITE ROM fOR kUNSTNERE

2 INNHOlD 

7 

8 

16 

Happy New Chance. 

fREDSPRIS 

Studentenes fredspris til 

aktivist i Vest-Sahara. 

STUDENTbOlIGER 

Studenter skal dele gigantkjøkken 

i Elgeseter gate. 

kRISEPAkkEN 

Ingen midler til Dragvoll 

fra Regjeringen, tross 

prioritering fra NTNU. 

Elgesetergate 1, 7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

Annonse: annonse@underdusken.no 

Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, 

utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir 

delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett 

i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut 

åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin 

redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten 

for god presseskikk. De som føler seg 

urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til 

å kontakte redaksjonen. 

8 

DAGlIG lEDER 

Hege lind, tlf: 97 50 94 99 

NYHETSREDAkTøR 

Stian Mathisen, tlf: 93 24 98 62 

REPORTASJEREDAkTøR 

David bach, tlf: 41 61 51 41 

kUlTURREDAkTøR 

Marit Eline Christensen, tlf: 97 62 02 26 

NETTREDAkTøR 

karoline Rossgård Salhus, tlf: 40 23 34 89 

fOTOREDAkTøR 

Marius Nyheim kristoffersen, tlf: 47 64 12 96 

28 

32 

36 

36 

fORSkNINGSfINANSIERING 

Hvem tar regningen – stat 

eller næringsliv? 

TRYGVE THORSON 

Isfit-presidenten som er litt 

flink til det meste. 

STOlT kAffE 

Veien tilbake til samfunnet 

går gjennom baristafaget. 

46 

50 

58 

REDAkSJON lAYOUTSJEf 

Stine Aas Paxal, Sveinung Waalengen, Tharald 

ANSVARlIG REDAkTøR 

Ingrid Elise kirknes, tlf: 97 51 70 09 

Giæver, Torbjørn Håland og Torgeir Aanes 

Christian Eriksen, tlf: 98 48 83 98 

MARkEDSANSVARlIG 

Simen Paulsen, tlf: 99 43 88 89 

kRONIkk- OG DEbATTANSVARlIG 

kristin Møller Gabrielsen, tlf: 93 80 52 19 

økONOMIANSVARlIG 

Harald Sigurdson, tlf: 48 23 98 77 

MASkINIST 

Marvin bredal lillehaug, tlf: 41 16 02 21 

JOURNAlISTER 

Anne Skalleberg Gjerde, Anne Marit H. Grimsbo, 

Anniken Volden, bjørn Grimsmo, Eline Eidvin, Ella 

Wold, Hanne brønmo, Hanne Strypet, Inger Sodeland, 

Jarl Irgens, Jo Anders Sollien, karoline 

Aursland, krista Indrehus, kristin Møller Gabrielsen, 

Pia farstad Eriksen, Ragnhild Nabben, Sara Myhren 

kornberg, Sindre leganger, Siri lillevoll, 

fOTOGRAfER 

Eivind Sponga, line Skjærvik, Sarah Afeef, Severin 

Sadjina, Simen Maske, Susann Jamtøy, 

Svein Halvor Halvorsen og Toril Strøm 

NETT 

Alexander Stenerud, Isabel byrkjeflot Nærø, Mads 

Outzen, Maria kråkmo, karina Nilsen 

og Thomas Solberg 

IllUSTRATøRER 

Asbjørn Hammervik flø, bente Aasetre, kristine 

Hovemoen Solli, lisa Solem Sæter, 

Marie Myrvang Norum og øyvind kvarme 

GRAfISkE MEDARbEIDERE 

Thea Gunnes (nyhet), Stine krogh Hagen (reportasje), 

brita Sandal (kultur), katrine Elise Pedersen, 

kristin Malvik og Gjermund Gustavsen 

kUlTURlOkAlER 

Den nye Verkstedhallen fylles, 

mens kunstnere er på stadig 

husjakt. 

JOURNAlISTISk kRISETID 

Studenter håper på bedring 

før de skal ut i arbeidsmarkedet. 

ANMElDElSER 

Vår anmelder lot seg ikke 

imponere av Cute Crash 

Combo på blæst. 

ANNONSE OG MARkEDSføRING 

Anette Moseng, David Sneeggen, 

leni larsen Marøen og Therese Rensel 

DATA 

Espen Auran Rathne, Håvard Aambø fosstveit, 

Johnny liabø, Vidar Tonaas fauske 

og Vytautas Zaleckas 

kORREkTUR 

bjørn Grimsmo, bjørn Romestrand, Christian Skare 

Stendal, Johan ketil Skodje, Magnus brattset 

Drabløs, Morten Skipenes Smedsrud 

og Sivert frøseth Rossing 

OMSlAG 

Asbjørn Hammervik flø 

GRAfISk UTfORMING 

Ingrid Elise kirknes 

TRYkk 

Grytting 

58

Gi plass til 

grunnlaget 

Fire år har gått siden daværende utdanningsminister 

Kristin Clemet la frem 

stortingsmeldingen «Vilje til forskning». 

Clemet lanserte som mål å vie tre prosent 

av Norges brutto nasjonalprodukt til 

forskning og utvikling. Dette målet virker 

å være lengre og lengre unna for hvert år som går. 

Prosenten sank fra 1,75 i 2005 til 1,65 i 2007, og ingenting 

tyder på at trenden snur. Viljen til satsing på 

forskning er ikke stor nok til at Norge skal nå målet 

som de europeiske landene har satt seg. 

Minister for forskning og høyere utdanning, 

Tora Aasland, har varslet en ny stortingsmelding 

for utdanning i løpet av 2009, og sier samtidig at 

hun ønsker å tilsidesette treprosentmålet. Hun 

ønsker å «formulere mer konkrete og realistiske 

mål», og gir dermed opp et alternativ som hennes 

eget parti mente var for lite ambisiøst da det ble 

lagt fram. 

Om treprosentmålet er til hinder mer enn til 

inspirasjon, kan diskuteres. Det som er viktig for 

universiteter og forskningsinstitusjoner landet 

rundt, nå som nye mål skal settes, er at forskerne 

blir hørt. 

– Vi er i dag økonomisk avhengige av Statoilhydro, 

forteller instituttleder Jon Kleppe ved 

Institutt for petroleumsteknologi og anvendt 

geofysikk ved NTNU i dette nummeret av Under 

Dusken. Det er ingen hemmelighet at industrien 

involverer seg tungt i norsk forskning. Og det er 

heller ikke noe i veien med det. For at landet skal 

bevege seg fremover, må landets bedrifter dra sin 

del av lasset. Forskning er en naturlig og viktig 

bidragsyter til bedriftenes vekst og verdiskapning. 

Først når grunnforskningen ved institusjonen 

fortrenges til fordel for oppdragsfinansiert forskning, 

blir det trøbbel. Som stortingsmeldingen 

til Clemet sier: «En svekkelse av universitetenes 

evne til å levere solid og grunnleggende forskning 

vil på sikt kunne innebære en svekkelse av den 

kunnskapsallmenningen som næringslivet også 

er avhengig av.» (St.meld. 20, 2005) 

Vi vil i det lange løp tape på en kortsiktig tilnærming 

til forskning. Norge som kunnskapsnasjon 

er avhengig av den langsiktige og ikke umiddelbart 

anvendbare forskningen. Grunnforskning ga 

oss det tjuende århundrets kanskje største oppfinnelse, 

transistoren, og vil være basisen for store 

nyvinninger også i framtiden. 

LEDEr 

** 

Samfundets nye leder skal velges av Storsalen 

18. februar. Still opp til debatt og utspørring av 

kandidatene til å overta ledelsen for trondheimsstudentenes 

viktigste kulturinstitusjon. 

Illustrasjon: Janne Hellenes 

Mangelfull 

eksamensvurdering 

NTNU bør kreve at alle universitetets fakulteter benytter seg av flere enn 

én sensor ved vurdering av eksamensbesvarelser. 

KOMMENTAR 

KOMMENTAr 

ELLA GETZ WOLD 

Nyhetsjournalist 

Kvalitetsreformen brakte i 2002 med seg en endring 

i universitets- og høyskoleloven som gjør at det ikke 

lenger er påbudt med bruk av ekstern sensor ved 

retting av eksamen på bachelor-nivå. Konsekvensen 

av dette er at universiteter og høyskoler i praksis selv må 

vurdere hvor mye de er villig til å betale for en ekstern 

kvalitetssikring. 

Den enkle løsningen, som NTNU har valgt å benytte 

seg av, er å overlate vurderingen til fakultetene. 

Resultatet av det er at ordningen varierer fra institutt 

til institutt. Noen studenter vil få oppgaven sin nøye 

gjennomgått av både intern og ekstern sensor, mens 

andre risikerer at karakteren avhenger helt og holdent 

av faglærers oppfatning. I en så viktig sak bør NTNU 

kunne samkjøre sine retningslinjer. 

To sensorer på hver eksamensbesvarelse bør være et 

minstekrav, hvorav én, optimalt sett, bør være ekstern. 

Eksterne vurderinger gir ikke bare en sikkerhet om at 

karaktersettingen er godt begrunnet, de sørger også 

for å jevne ut forskjeller mellom ulike fagmiljøer 

og utdanningsinstitusjoner rundt om i landet. En B 

ved statsvitenskap i Trondheim skal tilfredsstille de 

samme kravene som en B ved statsvitenskap i Oslo. 

www.underdusken.no 

Stikkprøvene som i dag skal sørge for at kravene 

holder samme standard landet rundt, bør fungere som 

supplement til bruken av ekstern sensor ved den 

enkelte oppgave, ikke som alternativ. 

Insentivet til å klage på karakteren vil også være 

sterkere så lenge vurderingen er foretatt av faglærer 

alene. Kvalitetssikringen som bruken av to sensorer 

gir, vil føre til at færre studenter har grunn til å klage, 

og som følge av det bør antall klager gå ned. Innen en 

slik ordning er vedtatt, vil imidlertid klageordningen 

være eneste mulighet for studentene til å sikre seg det 

universitetsloven egentlig pålegger, nemlig at «student- 

enes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert 

på en upartisk og faglig betryggende måte» (§3-9). 

Bruken av ekstern sensor koster, som alt annet her i 

verden, penger. Det tar opp tid og ressurser, og i tillegg 

kan det være vanskelig å skaffe eksterne sensorer, da 

arbeidet er relativt dårlig betalt. Det er urealistisk å tro 

at alle institutter vil prioritere bruken av ekstern sensor 

over andre gode formål. Det er derfor opp til NTNU å 

vedta en felles praksis der bruken av intern og ekstern 

sensor ved universitetet er et krav. 

Når studiedirektør Anne Rossvoll sier at de venter på 

signal fra Kunnskapsdepartementet om en eventuell 

lovendring, er det for svakt. NTNU bør velge en offensiv 

linje for å komme den eventuelle lovendingen fra 

departementet i forkjøpet. Ordningen med kun faglærer 

som sensor kan dessverre forsvares juridisk, men den 

kan ikke forsvares med hensyn til kvalitetssikring og 

studentrettigheter. 

3

4 

SIDEN SIST 

NYHET 

Dette har hendt: 

NTNU-rektor valgt 

Styret ved NTNU vedtok 26. januar å 

tilsette sittende rektor Torbjørn Digernes 

som rektor for en ny åremålsperiode. Den 

starter formelt 1. august 2009, varer i fire 

år og blir Digernes’ andre periode. 

Opprinnelig var det tre søkere til 

stillingen, men en av søkerne, som var 

anonym, valgte å trekke sin søknad. Den 

tredje søkeren var kjemiprofessor Leiv K. 

Sydnes ved Universitetet i Bergen. 

Ny studentorganisasjon på 

trappene 

Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes 

Landsforbund (StL) har kommet til enighet 

om et dokument for dannelsen av en ny 

studentorganisasjon. Saken skal behandles 

i april, og dersom begge organisasjonene 

er positive, vil NSU og StL slå seg sammen 

sommeren 2010. 

NSU og StL er landets to nasjonale 

studentorganisasjoner. NSU har tradisjonelt 

vært universiteter og vitenskapelige 

høyskolers medlemsorganisasjon, mens 

landets høyskoler tilhører StL. 

Statusløft for læreryrket 

Regjeringen har kommet med en stortingsmelding 

der de legger til rette for 

et statusløft for læreryrket. Gjennom mer 

spesialisering, et nytt og utvidet pedagogikkfag 

og bedre veiledning og oppfølging 

av nye lærere skal Regjeringen gjøre 

lærerstudentene bedre rustet til å møte 

arbeidshverdagen. 

– Vi ønsker å gjøre lærerutdanningen 

mer attraktiv for studentene gjennom 

STUDENTAVISEr: 

økt kvalitet og bedre oppfølging av den 

enkelte. Det er vårt mål at en ny og mer 

spesialisert utdanning vil øke interessen 

for og rekrutteringen til læreryrket, sier 

statsråd for forskning og høyere utdanning, 

Tora Aasland, i en pressemelding. 

NTNU tar færre juksere 

Mens 30 studenter ble tatt for juks ved 

Universitetet i Oslo, og 18 ble tatt ved 

Universitetet i Bergen, ble kun seks tatt 

ved NTNU i fjor. 

Eksamensansvarlig Knut Veium ved 

Studieavdelingen ved NTNU forteller til 

Universitetsavisa at den store forskjellen 

mellom universitetene skyldes at NTNU 

ikke benytter tekstgjenkjennings- 

programmet Ephorus. 

Juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik 

ved Studieavdelingen ved NTNU opplyser til 

Universitetsavisa at det har vært diskutert 

anskaffelse av et IT-system for å fange opp 

fuskere, men at ingenting er bestemt ennå. 

Student kan bli rektor 

Studenter kan nå stille som rektorkandidater 

ved Universitetet i Oslo (UiO). Det 

eneste man trenger for å søke stillingen 

er støtteunderskrift fra 20 stemmeberettigede. 

Tidligere rektor Kaare Norum ved UiO 

tror ikke en student ville vært egnet for 

vervet som rektor, men ser for seg studenter 

i andre viktige roller. 

– Jeg vil nok ikke si at en student kan 

bli rektor – det vil være litt for radikalt. 

Men jeg har hatt veldig god erfaring med de 

studentene som satt i kollegiet da jeg var 

STUDVEST/bErGEN 

Ulovlig utdelt 

Hver semesterstart blir 20 000 studentpakker delt i Bergen. 

Ifølge Studvest har disse en samlet vekt på rundt fire tonn. 

– Det kreves tillatelse til å dele ut både flygeblader og 

vareprøver på kommunalt område, sier Svein Arne Langeland 

ved samferdselsetaten i Bergen kommune til Studvest. 

Kommunen har ikke mottatt noen søknad fra reklame- 

byrået som står bak utdelingen. Langeland kan ikke si noe om 

hvorvidt reklamebyrået ville fått tillatelse om de hadde søkt. 

Universitetet i Bergen (UiB) vil hindre utdelingen. 

– Det følger store mengder søppel med studentpakkene, og 

mesteparten havner rundt universitetet, sier Jostein Nyseth 

fra eiendomsavdelingen ved UiB til Studvest. 

I 2007 forbød UiB utdeling av studentpakker på universitetetsområdet. 

ALTERNATIV TENKNING: – Det blir viktig framover å ha økonomer og samfunnsvitere 

som tenker alternativt, mener samferdselsminster Liv Signe Navarsete. 

dekan, og de som satt i Universitetsstyret 

da jeg var rektor. Studentorganisasjonene 

framelsker mange gode ledere, som ser 

fornuftig på saker og ting. En moden 

student som har markert seg i tillitsvervene 

tidligere kunne klart seg bra som 

prorektor. Det er en morsom tanke, sier 

Norum til studentavisa Universitas i Oslo. 

– Dragvolls tid kommer 

Fredag 30. januar var samferdselsminister 

Liv Signe Navarsete (Sp) på Dragvoll for 

å snakke om Regjeringens krisepakke. 

SMIS/STAVANGEr 

Selv om NTNU ikke fikk noen midler til å 

utvide campus på Dragvoll i krisepakken, 

var samferdselsministeren optimistisk på 

Dragvolls vegne. 

–Utdannings- og forskingsdepartementet 

har prioritert å satse på de 

naturteknologiske områdene denne gang, 

blant annet med tanke på miljøet. Men 

Dragvolls tid kommer nok også, og det 

blir viktig framover å ha økonomer og 

samfunnsvitere som tenker alternativt. 

Det vil også komme teknologien til gode, 

uttalte Navarsete. 

Ingen støtte til Stavanger 

Studentsamskipnaden i Stavanger fikk ikke tilskudd til nye studentboliger 

i regjeringens krisepakke, ulikt 13 andre studentsamskipnader 

i Norge. 

Rektor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) 

er skuffet. 

– Dette var skikkelig dårlige nyheter. Det betyr at sentrale myndigheter 

ikke forstår at vi fortsatt er en press-situasjon. Vi har ennå 

press i boligmarkedet, sier Mikkelsen til Studentmediene i Stavanger. 

Det er ikke første gang Mikkelsen blir skuffet av regjeringen. 

– Dette føyer seg inn i rekken av tilfeller hvor politikerne ikke 

bruker virkemidlene de har for å vise at det vi holder på med er 

viktig, sier UiS-rektoren til Studentmediene i Stavanger. 

Hun poengterer også at dette gjør den pålagte satsningen på 

internasjonale studenter vanskelig. 

Kvinnene på lønnstoppen ved NTNU 

NTNU betaler kvinnelige 

professorer mer enn mannlige. 

Målet er at annenhver 

professor skal være kvinne. 

LIKESTILLING 

TEKST: Stine Paxal 

spaxal@underdusken.no 

FOTO: Eivind Sponga 

Lønnstall fra 2008 viser at kvinnelige 

professorer ved NTNU ofdte ligger ett 

lønnstrinn høyere enn sine mannlige 

kollegaer. 

– Dette er en gledelig overraskelse, sier 

likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir 

ved NTNU. 

Benediktsdottir mener universitetene 

trenger flere kvinner i vitenskapelige 

toppstillinger for at forskningen skal bli 

tilpasset samfunnet. 

– Alt som blir produsert i samfunnet 

er ment for to kjønn, og det ville vært 

ulogisk om ikke begge kjønnene skulle 

være med i utviklingen av teknologien 

bak produktene, sier hun. 

Kjønnsbaserte startpakker 

NTNUs likestillingsplan tar sikte på å 

utjevne kjønnsforskjellene i vitenskapelige 

toppstillinger. Denne planen 

inneholder tiltak som startpakker til 

kvinner på opptil 400 000 kroner. 

– NTNU har en lønnspolitikk som favoriserer 

det underrepresenterte kjønn i de 

lokale lønnsforhandlingene, informerer 

personalsjef Arne Kristian Hestnes ved 

NTNU. 

Han forteller at målene er å rekrutt- 

ere flere kvinner til vitenskapelige 

UNIVErSITAS/OSLO 

ØNSKER KVINNER: Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ved NTNU håper høyere 

lønn vil trekke flere kvinnelige professorer til universitetet. 

toppstillinger. 

– Dette er både NTNU-politikk og 

nasjonal politikk, og NTNU har vært flinke 

til å sette politikken ut i live, sier han. 

Flest kvinner ved SVT 

Kun 15,5 prosent av de ansatte i professorstillinger 

ved NTNU er kvinner. Fakultet 

for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 

(SVT) er fakultetet med høyest 

kvinneandel. Her er 34,4 prosent av professorene 

kvinner, mens ved Fakultet for 

ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er 

kun 2,4 prosent av professorene kvinner. 

Likestillingskomiteen ved NTNU har 

lenge jobbet for å ansette flere kvinnelige 

professorer, og vant i januar 2007 Kunn- 

Får lese studentenes e-post 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

har lagt fram den reviderte 

personopplysningsforskriften. Forskriften 

gir adgang til å «gjennomsøke, åpne eller 

lese e-post i arbeidstakers e-postkasse» 

blant annet når det er «berettigede interesser 

ved virksomheten». I forskriften står 

også at «reglene gjelder så langt de passer 

for universiteters og høyskolers innsyn i 

studenters e-postkasse». 

Advokat Mette Borchgrevink er spesialist 

på arbeidsrett, og forklarer at formålet 

med forskriften var å rydde opp i et villnis 

av uklarheter. 

skapsdepartementets likestillingspris. 

Likestillingsrådgiverens mål er at hver 

andre person som får ansettelse som 

professor ved NTNU, skal være kvinne. 

– Vi er på riktig vei, men vi må ha 

tålmodighet. Det er vanskelig å rekruttere 

kvinner til teknologifag, sier Benediktsdottir. 

Hun har ikke fått noen negative 

tilbakemeldinger på likestillingsplanen. 

– Det har selvsagt vært noen små- 

kommentarer, men vi trodde det skulle 

bli mer styr rundt denne saken enn det 

har vært til nå, sier hun. 

Hun tror fraværet av negativ tilbakemelding 

skyldes at menn i dag er mer 

opptatt av likestilling enn før.UD 

– På visse vilkår kan rektor, eller kanskje 

mer sannsynlig IT-ansvarlige, gå inn på 

hjemmeområder eller e-postkasser. Det må 

enten være på grunn av berettigede interesser 

ved virksomheten, eller mistanke om 

straffbare forhold som for eksempel fildeling 

eller videresending av forskning som 

skal være hemmelig, sier Borchgrevink til 

Universitas. 

Fordi forskriften er så uklar, tror 

Professor Dag Wiese Schartum ved avdeling 

for forvaltningsinformatikk ved UiO 

den kan føre til forskjeller i personverns- 

praksisen. 

UD FOr 


75 år 

SIDEN 

Det var trist å 

lese lederen i nr. 

2; det var noe 

oppgivende, håpløst 

over den. 

Den ga inntrykk 

av at U.D. står 

overfor et økonomisk sammenbrudd, at 

det er like før den kanskje for alvor skal 

slutte å komme ut. Jeg vil håpe det ikke 

er så galt fatt. Under Dusken må fortsette, 

ikke fordi den snart er 20 år gammel, men 

fordi den virkelig fyller sin plass – ialfall 

synes den nu å skulle gjøre det. Altså 

friskt mot, hr. redaktør. Jeg tror der drives 

for lite agitasjon for å samle abonnementer, 

dessuten koster det litt besvær å 

kjøpe Dusken i løssalg. 

25 år 

SIDEN 

De er her igjen! 

Plommene. I alle 

butikker ligger 

de der, røde og 

saftige, men hvor 

bittert må de ikke 

smake, som tegn 

på Norges fortsatte samarbeid med Sør- 

Afrika. Olje til dem, frukt til oss. Det tales 

så «pent» om det fryktelige apartheidregimet. 

Likevel setter de tennene i de 

røde fruktene. Ord er bare ord. Hvis du 

skal boikotte alle butikker som fører Sør- 

Afrikanske varer måtte du kanskje sulte, 

men ikke alle forretninger reklamerer 

med det. Som Kjeldsbergs kjempekart på 

vinduet. Kjøp ikke plommene i Cape-kassene. 

La dem ligge der og råtne! 

10 år 

SIDEN 

Kollegierepresentant 

Trond 

Andresen vil 

ha el-bilpark 

ved NTNU. Han 

mener dette vil 

være med på å 

gjøre NTNU til et miljøbevisst universitet. 

I løpet av våren vil Trond Andresen legge 

fram en plan for elektriske kjøretøy ved 

NTNU. Han vil bytte ut en del av de 

bensindrevne NTNU-bilene med el-biler. 

– Det foregår mye transport internt mellom 

universitetsinstitusjonene. Siden 

avstandene er små, vil el-bilen fungere 

utmerket som en miljøvennlig erstatning 

til dagens forurensende bilflåte, sier 

Andresen. 

5

VINNEREN: Elkouria «Rabab» Amidane ble tildelt Studentenes fredspris 2009 for sin kamp mot marokkansk undertrykkelse (foto: Maria Fonfara). 

Studentenes fredspris 2009 setter fokus på Marokkos 

okkupering av Vest-Sahara. Prisen går til en student 

som risikerer livet for frigjøringskampen. 


Kjemper for Vest- Sahara 

ISFIT 

TEKST: Siri Lillevoll 

sirili@underdusken.no 

Elkouria «Rabab» Amidane er vinneren 

av Studentenes fredspris 2009. Hun 

kjemper for studenters rettigheter og 

menneskerettigheter i Vest-Sahara, og 

for en fredelig løsning på konflikten der. 

– Som talskvinne og ansikt for undertrykkelsen 

setter hun både seg selv og 

sin familie i fare, sier leder Thor Richard 

Isaksen ved Studentenes Fredspris. 

Fredsprisen blir utdelt annet hvert 

år i forbindelse med den Internasjonale 

Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) og 

er den eneste fredsprisen i verden som 

går fra studenter til studenter. 

Kjemper via nettet 

– Jeg er så utrolig glad og takknemlig for 

denne prisen og den vil absolutt bidra 

veldig til vårt videre arbeid, sier Elkouria 

«Rabab» Amidane. 

Som student og frihetsaktivist lever 

ikke 23 år gamle Amidane et trygt liv. 

Fordi hun tilhører en minioritet, og aktivt 

bidrar til saharawi-folkets frigjørings- 

kamp, har hun flere ganger blitt utvist 

fra universitetet hun studerer ved i 

Marokko. I forbindelse med student- 

demonstrasjoner har hun blitt anholdt 

og torturert av marokkansk politi. 

For 30 år siden vedtok menneskerettsdomstolen 

i Haag at det sarahawiske 

folket selv skulle få stemme over sin egen 

selvstendighet. Dette har de marokkanske 

myndighetene nektet å godta, og sarahawi-folket 

er fremdelses en minioritet 

innen staten Marokko. 

Mye av Amidanes arbeid består av å 

dokumentere forholdene i Vest-Sahara 

med fotografering og rapportskriving for 

den sarahawiske menneskerettighetsorganisasjonen 

CODESA. Hun legger også 

ut en rekke filmsnutter på internett. Disse 

viser overgrep mot studenter. 

Marokkansk undertrykkelse 

– Jeg og familien min lever i frykt. Det 

er nesten umulig for unge sarahawier 

å leve et normalt liv, og studenter lever 

i en hverdag som er fylt med politi- 

overvåkning og kontroll, sier hun. 

Amidane kan fortelle at huset hennes 

har blitt stormet et tyvetalls ganger. 

– Dette skjer mot familien min og meg, 

utelukkende fordi jeg våger å kjempe mot 

den marokkanske undertrykkelsen. Jeg 

har valgt å kjempe for folket mitt, for våre 

rettigheter og for demokrati, sier hun. 

Amidane kommer til Trondheim 

under ISFiT for å motta fredsprisen 

27. februar. 

Støttes av studentpolitikere 

Studentlederne Ingvild Reymert (NSU), 

Øistein Svelle (StL) og Sigrun Espe (SAIH) 

stiller seg også bak tildelingen og mener 

dette vil kunne sette Vest-Sahara på dagsorden. 

– Elkouria «Rabab» Amidane er både 

en viktig og riktig vinner, skriver de i en 

felles pressemelding.UD 

7

8 NYHET 

Hundre rom og kjø kken 

SiT har fått krisepakkemidler til å bygge nye studentboliger i Elgeseter gate, hvor 

120 studenter skal dele et enormt kjøkken. 

STUDENTbOLIGEr 

TEKST: Tharald Giæver 

tharaldgi@underdusken.no 

FOTO: Harald Sigurdsson 

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 

ble tildelt midler i regjeringens krisepakke 

til å sette opp nye studentboliger i 

Elgeseter gate. Hybelbygget, som 

skal romme omtrent 120 studenter, 

inneholder mange små boenheter, 

men kun ett kjøkken som alle beboerne 

skal dele. 

Satser på dugnadsånd 

Direktør Knut Solberg i SiT forteller at de 

satser på at beboerne vil utvikle et eierskapsforhold 

til bygget og fellesarealene, 

og dermed skape en dugnadsånd. Det vil 

også løse problemene med fellesvask av 

det omfattende kjøkkenet. 

– Vi satser på enten å lage en fast 

kjøkkengruppe som vasker og rydder, 

eller å la det rotere, sier Solberg. 

I de foreløpige planene er det tegnet 

inn et treningsrom i første etasje, 

samt uteleieareal for studentrelatert 

virksomhet. Det er også tegnet inn 

et hjemmekinohjørne i det store 

kjøkkenet. Solberg sier at de innvendige 

delene av bygget ikke er ferdig 

planlagt, men at de har mange 

ideer. 

– Vi har også diskutert å lage 

klatrevegg i treningsrommet, men 

det er ikke sikkert det blir noe av. 

Vi synes prosjektet er veldig spennende, 

og vil prøve å realisere 

så mange av idéene som mulig, 

sier Solberg. 

ANNERLEdES bOLIG: Bildet viser en modell av komplekset som skal bygges i Elgesetergate, hvor 120 studenter skal dele ett kjøkken. 

Ikke for alle 

SiT-direktøren innrømmer at enkelte 

neppe vil føle seg hjemme i konseptet. 

– Noen vil sikkert synes det er helt 

pyton, men vi tror dette er såpass 

spennende og annerledes at det vil 

trekke mange som kanskje ikke liker 

vanlige studentboliger like godt, mener 

Solberg. 

– Har dere hatt en brukerundersøkelse 

for å finne ut om studenter vil bo i slike 

hybler? 

– Nei, det har vi ikke foreløpig. Men 

vi ser ikke bort fra at vi setter sammen 

en prosjektgruppe senere i prosessen, 

sier Solberg. 

Siden regjeringens tiltakspakke skal 

stimulere byggenæringen så fort som 

mulig, satser SiT på å starte byggingen 

allerede i høst. Planene er sannsynligvis 

ferdigbehandlet i bystyret i overgangen 

mellom april og mai, og da kan prosjektet 

legges ut på anbud og de tekniske 

detaljene bestemmes. 

– Vi fastsetter de innvendige detaljene 

med firmaet som vinner budrunden. 

Så satser vi på at bygget er klart til 

innflytting i 2011, forteller Solberg. 

Spansk design 

Bygget er et resultat av den internasjonale 

arkitektkonkurransen Europan, 

der unge arkitekter fra Europa konkurrerer 

om å lage løsninger for utvalgte 

byer og prosjekter. Planene for bygget 

ble ferdige i 2008, og SiT plukket ut 

et spansk arkitektkontor som vinner. 

I de opprinnelige planene skulle bygget 

lages av et halvgjennomsiktig, farge- 

Spennende, men vanskelig 

Studentboligekspert er skeptisk til løsningene i 

boligkomplekset. 

Judith Thomsen skrev doktoravhandling 

om studentboliger ved Institutt for 

byggekunst, prosjektering og forvaltning 

ved NTNU. Hun mener at bygget 

er spennende, men at planene har visse 

problemer. 

– Spesielt for studentene som bor 

i samme etasje som kjøkkenet kan 

støy og mangel på privatliv bli veldige 

negative faktorer, sier Thomsen. 

– Uklar privatsone 

Hun forteller at studier viser at hvis 

det ikke er en overgang mellom private 

soner og fellesareal, kan det oppfattes 

som forstyrrende på privatlivet. Dette 

vil påvirke dem som kommer rett ut av 

hyblene sine og inn i det store felleskjøkkenet. 

Thomsen mener også at selv 

om hjemmekino på kjøkkenet kan være 

morsomt for dem som bruker det, er det 

ikke fullt så morsomt for dem som sover 

ved siden av. 

– Lydisoleringen mellom kjøkkenet og 

hyblene må være spesielt god, ellers vil 

aldri studentene få fred. Jeg er kritisk til 

å legge hybler og dette store oppholdsrommet 

i samme etasje, og jeg synes man 

burde vurdert å la kjøkkenet få en etasje 

for seg selv, sier Thomsen. 

– Problematisk fellesskap 

Hun er også usikker på hvor godt 

Noen vil sikkert synes 

det er helt pyton. 

Knut Solberg, 

administrerede direktør i SiT 

rikt materiale så man fra utsiden kunne 

skimte bevegelsene til beboerne. I tillegg 

var det planlagt at hyblene ikke skulle 

ha vanlige dører, men garasjeporter som 

skulle åpne hyblene opp mot resten av 

bygget. 

– I tillegg hadde de lagt opp til et 

omfattende kjøleanlegg i bygget, men det 

har vi ikke spesielt bruk for her i Trondheim. 

Nå har vi fått tilpasset planene 

norske klimatiske og estetiske forhold, 

selv om det innvendige fortsatt er uferdig, 

sier Solberg.UD 

studentene vil fungere sammen i en 

såpass stor gruppe. 

– Tilhørlighet og hjemmefølelse er 

viktig for å trives der man bor, og det 

oppstår lettere i en liten gruppe. I et så 

stort prosjekt kan man lett bli anonym 

og føle seg utenfor om man ikke er av de 

mest sosiale og deltar aktivt i det sosiale 

fellesskapet, mener Thomsen. 

Hun lurer også på hvordan man kan 

sørge for at kjøkkenet holdes rent og 

ryddig. 

– Vasking og rydding selv i små kollektiver 

kan lett bli et problem, og jeg tror 

det blir enda verre i et så stort og uoversiktlig 

sosialt fellesskap. De kommer til 

å trenge enten svært strikte regler eller 

profesjonelt renhold, mener hun. 

Positiv til nytenkning 

Selv om Thomsen er skeptisk til mange 

av løsningene, er hun likevel positiv til 

at man forsøker å bygge studentboliger 

på nye måter. 

– For å finne ut om dette konseptet 

kommer til å fungere, må det først bygges 

og prøves. Så kan man evaluere be- 

boernes erfaringer i ettertid og trekke 

konklusjoner for framtidige prosjekter. 

Det er dessverre noe som ikke gjøres mye 

i arkitektbransjen, og i mange tilfeller 

finner man aldri ut om huset fungerer 

eller ikke, sier hun.UD 


TrE på gaTa 

Kunne du tenke deg å bo i 

det nye hybelbygget? 

Inger Elvevold, 20 år 

Studerer energi og miljø 

– Jeg har nok med å holde orden på 

mitt eget kjøkken, så jeg tror ikke det 

hadde passet for meg. 

Jostein Runnestø, 22 år 

Studerer kybernetikk 

– Hvis SiT vasker kjøkkenet og studentene 

slipper å organisere selv, så kunne 

jeg tenkt meg det. 

Vigleik Heien, 23 år 

Studerer produktutvikling og produksjon 

– Det høres litt spennende ut, men det 

ville kommet an på prisen. Om det blir 

billigere enn alternativene – hvorfor 

ikke? Men jeg tror oppvask kan bli et 

stort problem. 

9

10 NYHET 

MIN STUDIETID 

Thomas Hylland Eriksen 

Bremsespor på bro utløste 

alarm. Dykkere og helikoptere 

søker ved elv i 

Hobøl lorem ipsum dolor, 

sit amet dolor lorem. 

FOrFATTEr OG PrOFESSOr I SOSIAL- 

ANTrOPOLOGI VED UNIVErSITETET I 

OSLO 

– STUDErTE SOSIALANTrOPOLOGI OG 

FILOSOFI VED UNIVErSITETET I OSLO 

Hvorfor valgte du akkurat disse studiene? 

STIKKTITTEL 

Tja. Tidlig på 1980-tallet var jeg overbevist 

om TEKST: at disse fagene Fornavn ga Etternavn de nøklene 

adresse@underdusken.no 

som gjorde det mulig å låse opp modernite- 

FOTO: Navn Dolor Amet 

tens lønnkamre. Sosialantropologien hadde 

dessuten en tilleggsverdi, i og med at den 

tok utgangspunkt i at alle liv var like 

interessante. 

Hvordan var du som student? 

Rastløs og manisk. Jeg drev med mye annet 

ved siden av studiene, først og fremst 

Gateavisa, hvor jeg var med i redaksjonen 

praktisk talt hele 1980-tallet. Derfor måtte 

jeg gi full gass når jeg først satte meg ned 

med pensum eller i en kollokviegruppe. Det 

kunne nok bli litt slitsomt for noen av de 

andre, er jeg redd. 

Hva likte du best med studietiden? 

Friheten. I likhet med mange studenter 

hadde jeg nettopp flyttet hjemmefra, og 

opplevde det som fantastisk å kunne styre 

mitt eget liv. Den akademiske friheten var 

også vidunderlig, muligheten til å kunne 

bruke tiden på å prøve å forstå verden. 

Har du en morsom historie å fortelle fra 

studietiden? 

Et dramatisk høydepunkt var da vi på sosialantropologi 

flyttet opp til steinørkenen på 

øvre Blindern. Dette skjedde ved juletider, 

og årets julefest var preget av stundens 

alvor, med innslag som flamencomusikk, 

som er ekstremt sørgelig, og den rituelle 

knusingen av en pepperkakebrakke noen 

studenter hadde bygget. Det var først da 

vi skulle gå i prosesjon rundt brakka med 

ypperstepresten, vår gamle lærer Harald 

Eidheim, at vi oppdaget at noen hadde helt 

et par liter hjemmebrent i satsen. 

Har du noen råd til dagens studenter? 

Nyt friheten, eller rettere sagt: Bruk 

friheten. 

Av Torgeir Jorem 

Miljømilliard til 

NTNU og SINTEF 

SATSNING: NTNU vil få mulighet til å starte en langsiktig satsning på miljøvennlig energi (arkivfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen). 

NTNU og Sintef får opptil 80 millioner kroner årlig til miljøforskning. 

– Satsningen bringer Norge i takt med USA og EU, mener Forskerforbundet. 

FOrSKNING 

TEKST: Thomas Solberg 

thomassol@underdusken.no 

NTNU og Sintef har blitt tildelt fire av 

åtte Forskningssentre for miljøvennlig 

energi (FME). Hvert av sentrene vil bli 

tildelt opptil 20 millioner kroner årlig. 

Sintef skal administrere tre av sentrene, 

mens NTNU har ansvaret for ett. 

Regjeringens mål er at hvert av 

sentrene skal være ledende innen 

sitt fagfelt. Sentrene skal forske på 

miljøvennlig energi som sol-, vind- og 

bioenergi, samt enøk og CO2-håndtering. 

Sentrene vil få økonomisk støtte 

i en femårsperiode, med mulighet for 

forlengelse i tre år til. 

Sentrene vil ha mulighet for årlige 

utgifter på inntil 40 millioner kroner. 

Gjennom Norges forskningsråd skal 

staten bidra med halvparten av disse 

utgiftene. I tillegg skal industri og 

næringsliv bidra med en fjerdedel av 

investeringene, mens forskningsinstitusjonene 

selv må bidra med den siste 

fjerdedelen slik at hvert senter vil kunne 

få nærmere 40 millioner kroner i året til 

ny forskning, melder Adresseavisen. 

Med fire sentre lagt til Trondheim 

vil dette i praksis bety opptil én milliard 

kroner til miljøforskning i byen. 

Langsiktig satsing 

– Vi er stolte over at vi på denne måten 

bidrar til å gjøre energirevolusjonen 

mulig, sier rektor Torbjørn Digernes ved 

NTNU og konsernsjef Unni Steinsmo ved 

Sintef i en felles pressemelding. 

Forsker Atle Harby i Sintef er leder for 

ett av sentrene. Han er glad for tildelingen 

som han mener sender ut riktige signaler. 

– Dette betyr i praksis veldig mye 

penger, og viktigst av alt en langsiktig 

satsning på miljøvennlig energi. Dette 

er bra fordi vi nå har helt klare rammer, 

og da er det lettere å få til store ting. Det 

gir også en anerkjennelse som er bra å 

ta med seg videre, noe som igjen kan 

gjøre forskningsmiljøet mer attraktivt 

for studenter og internasjonale gjesteforskere, 

sier han. 

Bringer Norge i takt 

Administrerende direktør Arvid Hallén i 

Forskningsrådet mener FME-prosjektet 

vil heve Norges forskningsstatus internasjonalt. 

– Denne satsningen bringer Norge 

i takt med en bred internasjonal trend 

hvor USA og EU er i spissen, med offensiv 

satsing på miljøvennlige energiløsninger. 

Gjennom vår egen satsing på 

energiforskning kan Norge både gi 

viktige bidrag i klimapolitikken, og i 

tillegg sørge for næringsutvikling og 

energisikkerhet, sier Hallén i en pressemelding.UD 

Ja, så må dere huske at det skal 

være ramme rundt annonsene 

da. 0,5 tjukk.

12 NYHET 

NTNU benytter faglærer som sensor 

Flere institutter ved 

NTNU har kun faglærer 

som sensor ved eksamen. 

Ansatte frykter inhabil 

vurdering av studentene. 

EKSAMEN 

TEKST: Hanne Brønmo 

hannebron@underdusken.no 


Universitetsloven av 2002 tillater at 

faglærer er eneste sensor ved eksamen. 

Seniorkonsulent Kjersti Faldet Listhaug 

ved Institutt for moderne fremmedspråk 

ved NTNU sier at de ansatte er klare over 

dilemmaet ved dagens ordning. 

– Det kan bli et dilemma fordi instituttene 

får midler utdelt basert på hvor 

mange kandidater som består eksamen, 

og det kan dermed være fristende å la 

kandidater som egentlig burde strykes, 

passere, sier Listhaug. 

Seniorkonsulenten understreker at 

hun stoler på de ansattes integritet, og at 

instituttet tar karaktersettingen på alvor. 

Utrygg vurdering 

Listhaug kjenner til at kolleger ønsker seg 

flere til å bistå vurderingen, en praksis 

universitetet benyttet seg av før den nye 

loven trådte i kraft i 2002. 

– Det er flere som ønsker å være to 

– det gir en trygghet med tanke på vurderingen, 

særlig hvis man er i tvil. Det blir 

også forsterket når studentene klager, 

og det ikke har vært flere som har satt 

karakter, tror hun. 

Listhaug sier ressursvurderingen er 

avgjørende, og at utgiftene en ekstern 

sensor medfører gir kutt i andre deler 

av tilbudet. 

– Det er ganske dyrt å leie inn flere 

sensorer, både interne og eksterne. 

Midlene må tas fra en annen del av 

studietilbudet, og det er ikke mulig i dag, 

mener hun. 

– En utfordring 

Leder Bjørnar Kvernevik ved Studenttinget 

NTNU (STi) mener ordningen er 

problematisk. 

KOSTbARE SENSORER: Kjersti Listhaug ved Institutt for moderne fremmedspråk forteller at de ikke har mulighet til å ansette flere 

sensorer med dagens budsjett. 

– Å ha kun én sensor til å vurdere 

studentenes arbeid kan være en utfordring 

for det faglige miljøet. Særlig i de 

små fagene kan man stå i fare for ikke å 

få en objektiv vurdering, tror Kvernevik. 

Han utelukker ikke at inhabilitet 

kan bli en konsekvens hvis man ikke 

får en ekstra vurdering av studentenes 

eksamensbesvarelser. 

– Man kan spørre seg om man klarer 

å ivareta den faglige kvalitetssikringen. 

I tillegg går man glipp av den faglige 

utvekslingen som en ekstern sensor kan 

bidra med, sier Kvernevik. 

Han mener at mangel på ressurser 

ikke er et tilstrekkelig argument. 

– Det er alltid pengene som er 

problemet. Hvis NTNU ønsker å være 

best, må de ta seg råd til det, også når det 

gjelder sensurordningen, sier Kvernevik. 

STi skal ta opp saken denne 

måneden.UD 

Det kan bli et dilemma 

fordi instituttene får 

midler utdelt basert på hvor 

mange kandidater som består 

eksamen. 

Kjersti Fladet Listhaug, 

seniorkonsulent ved Institutt for 

moderne fremmedspråk 

Venter på signal 

NTNU vil ikke revurdere 

ordningen før regjeringen 

gjør det. 

Studiedirektør Anne Rossvoll ved NTNU 

har ikke full oversikt over hvor mange 

institutter som praktiserer ordningen 

med kun én sensor. 

– Årsaken til at vi har denne ordningen 

er åpningen i universitetsloven fra 

2002. I tillegg finnes det jo også en 

økonomisk side ved saken, sier hun. 

Rossvoll forteller at de venter 

på signal fra Kunnskapsdepartementet 

med hensyn til om de skal 

revurdere ordningen. 

– I så tilfelle skal vi vurdere å se 

på ordningen slik den fungerer i dag, 

sier studiedirektøren.UD 

ForSkNINgSFUNN 

Som student ved Senter for kjønnsforskning 

ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier 

ved NTNU har Hege Bae Nyholt skrevet 

masteroppgaven «Palestinske stemmer. 

En studie av kvinner som blogger.» 

Studien tar for seg bloggene til fem 

palestinske kvinner, to av dem i USA, tre 

av dem i Gaza. Bae Nyholt ville finne ut 

hvordan de benyttet seg av bloggene, og 

hva de kommuniserte gjennom dem. 

– De er svært opptatt av å opprettholde 

rollene som okkupert og palestiner. Dette 

er en identitet som farger andre identiteter, 

for eksempel omtaler de seg som palestinske 

mødre, ikke bare mødre, sier hun. 

Hun mener de palestinske kvinnene 

benytter bloggene som et verktøy for å 

komme seg gjennom hverdagen. 

– De beskriver situasjoner der de 

oppfatter seg selv som passive, for 

eksempel i møte med israelske soldater. 

Men bloggene fungerer som et redskap for 

å innta en handlende og aktiv posisjon. 

Bloggen framstår noen ganger som det 

eneste tilgjengelige redskapet for å gå fra 

en underlegen posisjon til en deltagende 

posisjon, mener Bae Nyholt. 


Okkuperte bloggere 

Palestinske kvinner benytter blogging som 

en form for selvhjelp, viser forskningsresultater 

fra NTNU-students masteroppgave. 

TEKST: STIAN mATHISEN illuSTraSjon: KRISTINE HovEmoEN SoLLI 

Hun fulgte bloggene daglig i tre måneder. 

Det ga et massivt datamateriale. 

– Jeg valgte å ikke intervjue kvinnene, 

men kun lese det alle andre også hadde 

tilgang til, blant annet for ikke å påvirke 

innholdet i bloggene, sier Bae Nyholt. 

To av bloggene beskriver hun som 

«linklogs», blogger som linker til artikler 

og lignende, mens de tre andre er 

«lifelogs», dagbøker med historier fra 

kvinnenes hverdag. 

– Okkupasjon, sanksjoner og problemer 

knyttet til å være palestiner ser ut til å være 

viktige faktorer for å forme identiteten som 

presenteres på blogg, sier Bae Nyholt. 

Fordi blogg også benyttes som en 

alternativ kanal til å formidle nyheter, 

blir hverdagen vesentlig. 

– Når det bombes i Gaza, er det det som 

blir tema, men samtidig beskrives ofte 

parallelt hvordan bloggerne jobber for å 

opprettholde et normalt liv for seg selv og 

familien i prekære situasjoner. Jeg skriver 

i oppgaven at bloggerne ofte forteller to 

historier, sin personlige beretning og en 

overordnet historie om Palestina, forteller 

Bae Nyholt.UD 

13

14 NYHET 

Få vil drive med studentpolitikk 

Trondheims tre største 

studentpolitiske organisasjoner 

sliter med 

rekrutteringen. 

– Vi kunne gjort mer for 

å øke engasjementet, 

innrømmer velferdstingslederen. 

STUDENTPOLITIKK 

TEKST: Alexander Stenerud og 

Stian Mathisen 

ud@underdusken.no 

Verken Studenttinget NTNU, Velferdstinget 

eller Studentparlamentet ved HiST 

har hatt kandidater til alle sine verv ved 

årets valg. 

– Det at vi må bruke tid på å finne 

kandidater til å fylle de ledige vervene, 

skader studentdemokratiet fordi vi får 

mindre tid til politiske saker, sier leder 

Bjørnar Kvernevik ved Studenttinget 

NTNU (STi). 

Han mener mye av problemet 

skyldes dårlig kommunikasjon mellom 

studentpolitikerne og studentene. 

– Vi må bli flinkere til å kommunisere 

med studentene, og få dem til å forstå 

den reelle makten STi faktisk har. Jeg tror 

ikke alle studentene er klare over hvor 

mange viktige saker vi får gjennom, sier 

Kvernevik. 

Ifølge Kvernevik er den største utfordringen 

å gjøre STi til et attraktivt valg 

for studenter i framtiden. 

– Det er hard konkurranse om 

Ruster opp bussen 

I løpet av 2009 skal det bli lettere å bruke kollektivtrafikk 

i Trondheim. 

KOLLEKTIVTrAFIKK 

TEKST: Jo Anders Sollien 

joanders@underdusken.no 

Trondheim kommune har bestemt at det 

skal innføres sanntidsinformasjon på 

bussholdeplassene i Trondheim. Dette 

systemet består av lystavler som viser 

når neste buss kommer, og et lys- og 

studentenes engasjement fra ulike 

organisasjoner. Vi skal ha en «Studentdemokratidag», 

hvor vi skal gjøre 

NTNU-studentene kjent med STi, og 

mitt ønske for framtiden er at alle 

studenter ved NTNU skal ha et forhold 

til STi, sier Kvernevik. 

Velferdstinget tar selvkritikk 

29. januar avholdt Velferdstinget valg, 

og også de ble sittende igjen med ledige 

verv. Leder Marit Flinder Johannessen 

savner mer studentengasjement, men 

mener i likhet med Kvernevik at de selv 

må ta mye av skylden. 

– Jeg er skuffet over at ikke alle vervene 

ble fylt opp, men vi jobber med å markedsføre 

oss og bli mer synlige blant studenter. 

Vi kunne gjort mer for å øke engasjementet 

ved dette valget, sier Flinder 

Johannessen. 

Skylder på spredt campus 

Ved HiST melder leder Pia Helen Bjørsvik 

ved Studentparlamentet om ledige 

verv til både faste stillinger og 

varastillinger etter valget til årets 

Studentparlament. 

– Det er nok mange grunner til at det 

er dårlige søkertall. Blant annet består 

HiST av seks forskjellige campuser. Dette 

gjør det vanskelig å nå ut til alle i like stor 

grad som vi hadde kunnet dersom dette 

ikke var tilfelle, sier Bjørsvik. 

Hun har forståelse for at ikke alle 

studenter vil engasjere seg i studentpolitikk. 

– Det er selvfølgelig synd at det ikke 

er flere som engasjerer seg i Student- 

parlamentet, men jeg har forståelse for 

at mange vil engasjere seg andre plasser 

i stedet, sier Bjørsvik.UD 

lydsystem inne i bussene som forteller 

navnet på neste holdeplass. 

– Prosjektet er på anbud de to neste 

ukene, forteller kollektivtransportkoordinator 

Steinar Simonsen ved Statens 

vegvesen. 

Deretter vil utredning og bygging 

komme i gang. Det har vært en prosess 

fordelt på fylkeskommunen, Statens 

vegvesen og busselskapene. 

– En faktor som spiller inn er hensynet 

SKuffET: marit Flinder Johannessen i velferdstinget er skuffet over dårlig 

oppslutning blant studentene ved forrige velferdstingsvalg (arkivfoto: Line Skjærvik). 

til at alle skal ha nytte av tilbudet. Derfor 

vil det bli lagt til rette for svaksynte, som 

vil kunne motta informasjon om hvilken 

buss de skal ta gjennom mobiltelefon og 

trådløst nett, sier Simonsen. 

Radiokommunikasjon 

Ifølge Rådgivende ingeniørers forening 

fungerer sanntidsinformasjonssystemet 

ved at bussene via radiokommunikasjon 

kan sende ut signaler som oppfattes av 

en sentral, som videresender informasjonen 

til holdeplassene rundt om i byen. 

Systemet er mer nøyaktig jo nærmere 

holdeplassene bussen befinner seg. 

Faste meldepunkter gjør at lyskryssene 

kan tilpasse seg bussene, og gi dem grønt 

lys raskere. 

Positiv respons 

Markedssjef Eirik Rambech-Knoff 

ved Team Trafikk ønsker systemet 

velkommen. 

– Dette er en kjempegod løsning 

som gjør det lettere å planlegge reisen. 

Teknologien har vært i sirkulasjon lenge, 

og det er et godt utprøvd system, sier 

Rambech-Knoff.UD

16 NYHET 

Førsteprioritet ble ned prioritert 

NTNUs ønske om midler til nybygg på Dragvoll måtte vike for renovering av 

kjemiblokker i regjeringens krisepakke. 

KrISEPAKKEN 

TEKST & FOTO: Inger Sodeland 

ingersode@underdusken.no 

I et brev til Kunnskapsdepartementet 

(KD) datert 22. desember 2008 ber NTNU 

om økte midler til campusutvikling ved 

Dragvoll på grunn av det de selv definerer 

som «prekær arealmangel» (se 

faktaboks). Da krisepakken ble offentliggjort 

fikk NTNU 120 millioner kroner 

til vedlikehold av kjemiblokk fire og fem 

på Gløshaugen, men ingen midler til 

campusutvikling ved Dragvoll. 

– Det var NTNUs holdning at Dragvoll 

var førsteprioritet, sier økonomidirektør 

Frank Arntsen ved NTNU. 

Renovering pågår 

Dragvoll har i lang tid slitt med plassmangel, 

da spesielt i form av mangel 

på lesesaler, auditorier og kontorer for 

ansatte. 

– Vi er glade for pengene vi fikk til å 

vedlikeholde kjemiblokkene, men det 

ligger i kortene at når Dragvoll var førsteprioritet, 

så ville vi ha gjennomslag for 

det. Forventet kostnad for forbedring og 

utbygging av hele Dragvoll er 575 millioner 

kroner. Det er mye penger for NTNU, 

sier Arntsen. 

Fasaderenoveringen av bygg én til 

seks ved Dragvoll er allerede i gang, 

men plassmangelen vedvarer, da NTNU 

ikke har midler til å utvide arealene ved 

Dragvoll med et nybygg. 

– Vi har behov for at departementet 

stiller opp for Dragvoll. Jobb nummer én 

for oss er å få regjeringen med på dette, 

sier Arntsen. 

Skuffet over regjeringen 

– Det er et nybygg vi har mest behov 

for. Det er en skrikende plassmangel 

på campus nå, sier fakultetstillitsrepresentant 

Amund Aarvelta ved 

Historisk-filosofisk fakultet. 

Fakultetstillitsrepresentant Benedicte 

Beccer Brandvold ved Fakultet for 

samfunnsvitenskap og teknologiledelse 

er enig med Aarvelta om at avgjørelsen 

fra departementet er skuffende. Men de 

er glade for at rektoratet ved NTNU ser 

behovet for større arealer ved Dragvoll. 

– I denne saken er vi skuffet, men 

vi tror ikke at ledelsen har gitt opp 

Dragvoll bare fordi vi ikke fikk penger 

denne gangen, sier Brandvold.UD 

Kyrre Lekve, politisk rådgiver for Tora 

Aasland, forklarer at grunnen til at 

renoveringen av kjemiblokkene ved Gløshaugen 

ble prioritert framfor behovene 

ved Dragvoll skyldes krisepakkens miljørettede 

profil. 

– Krisepakken bar preg av å ha en 

grønn profil, og det var derfor kjemiblokkene 

ble prioritert, siden de er med 

i ECCSEL, et stort europeisk prosjekt for 

PLASSMANGEL: Flere studenter har 

klaget over plassmangel på Dragvoll til 

fakultetstillitsrepresentantene Benedicte 

Beccer Brandvold og Amund Aarvelta ved 

SvT og HF-fakultetet. 

– Bedre sjanse senere 

Dragvoll ble utelatt på 

grunn av krisepakkens 

miljøprofil. 

FAKTA 

utdrag av nTnus brev til 

KD angående Dragvolls 

situasjon: 

Økt antall studenter og ansatte 

har ført til prekær arealmangel. 

Fellesarealer og møterom er 

omdannet til kontorer for å 

sikre arbeidsplasser til nye 

ansatte. 

En utvidelse på 10 000 kvadratmeter 

vil være nødvendig for 

å skape et tilfredsstillende 

studie- og arbeidsmiljø for 

studenter og ansatte. 

Ytterligere 6000 kvadratmeter 

vil være nødvendig ved en 

vekst i studentmassen på 11 

prosent. 

CO2-rensing og behandling, sier Lekve. 

Prioriteringen er ikke på akkord 

med regjeringens oppfordring ved 

årsskiftet, da Tora Aasland uttrykte 

ønske om at flere skulle ta høyere 

utdanning. 

– Hvordan skal NTNU klare å immatrikulere 

flere studenter på Dragvoll når 

de allerede nå har plassmangel? 

– Det som er positivt med denne 

renoveringen er at Dragvoll har en 

konkurrent mindre ved NTNU, slik 

at campusen har bedre sjanse til å 

nå fram neste gang midler fordeles, 

sier Lekve.UD 


SØKER 

SOMMER- 

VIKARER 

SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR 

Les mer og søk på 

http://www.vg.no/jobbivg 

underdusken.no 

- STUDENTNYHETER OGSÅ PÅ NETT 

17

18 TraNSIT / FokUS på UTDaNNINg UTENFor NorgE 

Studentpolitisk ka mp i Burma 

Studenter som demonstrerer mot militærregimet straffes med livstid i fengsel. 

TrANSIT 

TEKST: Anne Marit Haugland Grimsbo 

grimsbo@underdusken.no 

I januar ble den burmanske studenten 

Bo Min Yu Ko dømt til 104 års fengsel 

på grunn av politisk aktivisme. Han er 

medlem av samme studentunion som 

Min Ko Naing, som mottok Studentenes 

Fredspris under ISFiT i 2001. 

– Min Ko Naing soner i dag en dom 

på 65 år på grunn av rollen han spilte 

under demonstrasjonene i 2007, forteller 

rådgiver Camilla Buzzi i Kirkens Nødhjelp. 

Naing er én av rundt 280 politiske 

aktivister som er blitt idømt lange 

fengselsstraffer den siste tiden for rollen 

de spilte under demonstrasjonene i 2007 

eller under hjelpearbeidet etter syklon 

Nargis i mai 2008. 

– Burma er et land med svært liten 

grad av ytringsfrihet. Etter demonstrasjonene 

høsten 2007 har forholdene blitt 

ytterligere innstrammet, sier Buzzi. 

Hun forteller at i løpet av 2008 ble 

bUrMA 

47 758 200 innbyggere. 

Hovedstad: Naypyidaw. 

offisielt språk: burmansk. 

Har siden 1988 vært et 

militærregime. 

I mai 1989 bestemte den 

styrende militærjuntaen SLoRC 

at landets navn skulle endres 

fra Burma til myanmar. 

Navneendringen erkjennes 

av FN, men ikke USA, Storbritannia, 

Canada og Australia. 

Kilder: Store Norske Leksikon, 

Globalis, Thestar.com 

minst ti journalister fengslet. For første 

gang ble også en blogger fengslet. Han 

ble dømt til 20 år i fengsel. 

Tvilsom avstemning 

Burma styres i dag diktatorisk av et 

militært råd sammensatt av tolv 

generaler i Det statlige råd for fred 

og utvikling, som tok makten ved et 

militærkupp i 1988. 

I mai 2008 ble det foretatt 

en folkeavstemning 

om en ny grunnlov, bare 

én uke etter at landet var 

blitt rammet av syklonen 

Nargis. 92,4 prosent stemte 

ja til forslaget, men fra 

områdene hvor naturkatastrofen 

hadde rammet 

hardest ble det meldt at 

befolkningen ble tilbudt 

nødhjelp kun hvis de 

stemte ja. 

– Folkeavstemningen var på ingen 

måte fri og rettferdig, både på grunn 

av omstendighetene rundt syklonen, 

og fordi det skjedde altfor mange brudd 

på de helt grunnleggende politiske 

spillereglene, sier Buzzi. 

Studentenes viktige rolle 

Min Lwind Oo er opprinnelig fra Burma. 

51-åringen flyktet fra hjemlandet til 

Thailand i 1989 og videre til Norge i 2004. 

Nå bor han i Stjørdal og jobber for Asian 

Human Rights Comission i Hong Kong 

over internett og telefon. Etter de nasjonale 

protestene i 2007 har han blant 

annet jobbet med å dokumentere illegale 

arrester, forvaringer og 

straffeforfølgelser. 

– Konflikten har 

pågått i lang tid, og 

landet vårt bærer preg 

av det. Forholdene 

kan bli bedre, men da 

trengs først og fremst 

demokrati og en valgt 

regjering, sier han. 

Han forteller at 

den vanskelige situasjonen 

i landet har ført 

til store flyktningstrømmer, men mange 

studenter velger heller å bli i Burma for 

å kjempe mot militærregimet. Noen 

forlater landet, men mange kommer 

tilbake for å fortsette kampen etter å ha 

studert i utlandet. 

Min Lwind Oo påpeker at staten 

bestemmer alt, og for studentene betyr 

det blant annet at du bør ha en god 

forbindelse med autoritetene for å få 

jobb etter endt utdannelse. 

– Studenter som demonstrerer mot 

dagens forhold i utdanningssystemet 

og prøver å etablere en studentunion, 

blir fengslet. De risikerer opptil 25 år i 

fengsel, sier han. 

Han fremhever viktigheten av 

arbeidet studentpolitikerne gjør. 

– Det er avgjørende for en bedre 

framtid at studentene i Burma klarer å 

organisere seg, mener burmeseren. 

Det er 

avgjørende 

for en bedre framtid 

at studentene i 

Burma klarer å 

organisere seg. 

Min Lwind Oo 

Militært utdanningssystem 

Burmas studenter har en sterk tradisjon 

for politisk engasjement, og militæret 

er derfor spesielt oppmerksomme på 

studentene. 

– De studentene som uttaler seg kritisk 

om forholdene rundt utdanning og landet 

for øvrig, er spesielt utsatt for politisk 

forfølgelse, sier Camilla Buzzi. 

MILITÆRJuNTA: I 1988 tok en militærjunta akte n i Burma. Her fra en demonstrasjon i den tidligere hovedstaden Yangons gater i august 1988 (foto: AFP / Scanpix). 

Hun forteller at militæret har et skole- 

og utdanningssystem for sine egne, som 

er langt bedre enn det offentlige systemet 

resten av befolkningen har tilgang til. 

I tillegg kan de som har råd til det søke 

seg til utlandet for å studere der. 

– Det går et reelt skille mellom 

velstående studenter med forbindelser 

til militæret og de som ikke har denne 

forbindelsen. Det er mangel på utstyr i 

skolene. I tillegg er det få utdannings 

muligheter for lærere, og pensum 

bærer preg av at Burma er et militær- 

diktatur, sier Buzzi. 

Hun mener militæret sensurerer hva 

studentene skal lære, og at pensumet 

derfor er politisk styrt for å tjene 

militærets interesser. 

– Undervisningsmetodene er gammeldagse, 

med vekt på at elever og studenter 

skal lære ting utenat framfor å tenke 

kritisk og selvstendig, sier Buzzi. 

Støttes av Norge 

Da folkeavstemningen i 2008 fant sted, 

fordømte Norge og en rekke europeiske 

land den. Norge støtter dessuten FNs 

arbeid med å få i stand samtaler mellom 

juntaen, demokratibevegelsen og ledere 

for etniske grupper. FNs arbeid har så 

langt ikke lyktes i å overtale juntaen til 

å komme til forhandlingsbordet, og langt 

mindre til å gjenåpne forhandlinger om 

grunnloven. 

– Uten politiske endringer i landet ser 

situasjonen svært bekymringsfull ut på 

lengre sikt, sier Buzzi. 

Hun påpeker at det er et stort behov 

for et politisk system som er mer inklu- 

derende, og som gir alle sentrale parter i 

det burmanske samfunnet en mulighet 

til å bli hørt ,og til å delta i diskusjoner om 

grunnleggende spørsmål rundt landets 

framtid. 

– Studenter er veldig viktige i denne 

prosessen fordi de representerer landets 

framtid. De har et stort behov for at 

burmanske myndigheter snart innser 

at det må satses på utdanning, og ikke 

minst at de blir sett på som ressurser for 

landets framtid, ikke en trussel mot dem 

som styrer, sier Buzzi.UD 


NOTErT 

STranDET i MalaYSia 

49 indonesiske studenter har blitt 

funnet i malaysia etter å ha blitt svindlet 

av et indonesisk utdanningsbyrå, melder 

University World News. 

Etter å ha betalt 2200 dollar for å komme 

inn på det prestisjetunge Al-Azharuniversitetet 

i Egypt ble studentene 

etterlatt til seg selv i Indonesias 

naboland malaysia. 

Det finnes mange private institusjoner 

i Indonesia som garanterer at man, 

mot en avgift, kommer inn ved et 

prestisjeuniversitet. Departementet 

for høyere religionsutdanning sier de 

kjenner til problemet, og planlegger å 

gjøre noe med det. 

juKSEØKinG i Kina 

Antallet kinesere som tar høyere 

utdanning har økt voldsomt, og kampen 

om jobbene i offentlig sektor er hard, 

melder The Guardian. 

775 000 personer tok inntakseksamen 

for å få jobb i staten i 2008, men kun 

13 500 jobber var tilgjengelige. Dette 

har ført til rekordmange tilfeller av 

eksamensfusk, og bare i november ble 

1000 tilfeller av juks avslørt. 

Straffen for å selge riktige 

eksamensbesvarelser på svartebørsen 

er tre til syv år i fengsel, mens 

eksamenskandidater som blir tatt i å 

fuske risikerer å bli utestengt fra statlige 

jobber i fem år. 

STraFFES For KonGEKriTiKK 

Giles Ji Ungpakorn, professor i 

statsvitenskap ved Chulalongkorn 

University i Thailand, risikerer 

fengselsstraff etter å ha kritisert 

monarkiet i landet, melder University 

World News. 

I boken A Coup for the Rich retter 

professoren kritikk mot militærkuppet 

som fant sted i september 2006, og 

mener monarkiet ble utnyttet for å 

gjennomføre kuppet. 

Siden den nye regjeringen i Thailand ble 

innsatt, har internettovervåking for å 

forhindre fornærmelser mot kongen hatt 

høy prioritet, og 2300 internettsider 

har blitt blokkert, mens 400 er under 

granskning. over 17 rettsaker med basis 

i monarkikritikk er for øyeblikket til 

behandling i Thailand. 

ProFESSorMiSHanDlinG i PaKiSTan 

En professor i byen multan i Pakistan 

har blitt torturert av politiet for å ha 

demonstrert mot æresdrap, melder The 

News International i Pakistan. 

En annen universitetsansatt i den 

samme byen, Dr. Shireen moeen, har 

fått sparken fra Bahauddin Zakariyauniversitetet 

etter å ha oppfordret 

studenter til å diskutere æresdrap i 

forelesningene. 

Det pakistanske lovverket forbyr 

æresdrap, men mange smutthull fører til 

at drapsmenn ofte går fri. 

19

20 DagSorDEN / FakTa og mENINgEr om ET akTUElT TEma 

INTErVJU MED 

SArA brINCH 

FØRSTEAmANUENSIS I mEDIE- 

vITENSKAP vED NTNU 

Kampen om først esiden 

Hvis et skudd faller i krigen uten at det er et kamera til stede, lager det da lyd? 

DAGSOrDEN 

TEKST: Kristin Møller Gabrielsen 

krimga@underdusken.no 

ILL:: Øyvind Kvarme 

– Hvor stor betydning har mediene for 

hva folk tenker på og er opptatte av? 

– Mediene har veldig mye å si når det 

gjelder å sette dagsorden. Men 

man pleier å si at de har 

størst betydning for 

hvilke saker folk tenker på, og ikke i like 

stor grad hva de tenker om dem. 

– Kan man si at mediene former virkeligheten 

til folk? 

– Hadde man levd i en verden uten 

medier, ville det snevret inn virkelighetsbildet 

veldig. Så mediene er definitivt 

viktige i folks virkelighet, men virkeligheten 

er ikke utelukkende det mediene 

tilbyr folk. Det er vel mer riktig å si at 

mediene bidrar til å forme et virkelighetsbilde. 

– Hva avgjør hvilke konflikter mediene 

skriver om? 

– Logikken som styrer jakten på en nyhet 

er om det foregår en opptrapping eller 

tilspissing av en konflikt. Hvis det derimot 

er en jevn og langvarig konflikt uten 

noen nærliggende løsning eller 

dynamikk, får den heller 

ikke medieoppmerksomhet. 

Men det er 

hvis man ser media 

under ett. Jeg 

mener det et viktig 

skille mellom 

løssalgsaviser, 

abonnementsaviser 

og mer 

spesialiserte 

a v i s e r , 

slik som 

Morgenbladet, 

med tanke på hvilke konflikter de 

trekker fram og gir oppmerksomhet. 

Men det finnes en type nyhetsdekning 

også utenfor de harde journalistiske 

kretsene, for eksempel utført av bloggere. 

Blant dem ser vi en mulighet til å 

trenge gjennom med konflikter som ikke 

er på førstesidene, og de kan også tilføre 

alternative eller uavhengige vinklinger. 

– Etter nyttår har mediene fokusert mye 

på konflikten i Gaza. Hvor mye har dette 

fjernet fokus fra andre saker? 

– Personlig synes jeg at den massive 

dekningen av det amerikanske presidentvalget 

i større grad har tatt 

oppmerksomheten vekk fra mange 

andre viktige politiske saker. Det globale 

fokuset som har vært rundt dette 

presidentvalget har vært uten sidestykke 

i historien. Det er for eksempel 

påfallende hvor mange norske journalister 

som dekket valgkampen og selve 

valget. Oppmerksomheten rundt Gazakonflikten 

kan man si igjen har vekket 

bevisstheten om at det pågår konflikter 

i verden. 

– Er det slik at vi som er mottakere kun 

greier å ta inn én konflikt av gangen? 

– Det er nok sånn at ethvert massivt fokus 

på én konflikt gjør at man mister fokus 

på en annen. Man er jo bevisst på at det 

er mange konflikter, men ikke alle kan 

få oppmerksomhet. Det avisene presenterer 

er ofte det vi tenker på og snakker 

om oss imellom. 

– Må den enkelte medieaktør dekke det 

samme som de andre medieaktørene? 

– Grunnen til at alle dekket Gaza var at 

man måtte få fram det som skjedde der 

og da. Det var ingen vestlige journalister 

som fikk tilgang, og de to legene, 

Mads Gilbert og Erik Fosse, synes 

å ha vært de eneste kildene for 

vestlige medier. Det er 

klart at mediedek- 

ningen blir ganske lik når man har så få 

kilder å benytte seg av og liten tilgang til 

konfliktområdet. De store avisene har jo 

utenrikskorrespondenter, og sender journalister 

ut etter behov, men de store 

nyhetsbyråene bidrar kanskje også til 

en ensretting når det gjelder nyheter 

generelt. Det er jo alltid et spørsmål om 

ressurser og økonomi. 

– Hvor lenge kan et tema eller en konflikt 

være i media før det er oppbrukt? 

– Når en nyhet først har slått gjennom, 

kan man stadig følge den opp, som en 

slags føljetong: «Skjer det nye angrep? Blir 

det våpenhvile?» Men er det lite dramatikk, 

blir den fort uttømt som nyhetssak. 

– Må en konflikt være i media før det 

«internasjonale samfunn» bestemmer 

seg for å hjelpe? 

– Organer som FN, som på en måte utgjør 

det internasjonale samfunnet, skal gripe 

inn – og gjør det også – uavhengig av 

«uke til uke»-saker. Men det vil være 

med å gi en effekt dersom man greier å få 

medienes søkelys. Dette har jo historien 

vist, hvis vi ser på Live Aid som ble organisert 

av Bob Geldof. Det var første gang en 

krise fikk et så stort mediefokus ved hjelp 

av én person, som var kjent fra en annen 

arena, men som fikk satt fokus gjennom 

sitt engasjement. Og det internasjonale 

samfunnet, i betydning alle oss, begynte 

på vår måte å engasjere oss i den håpløse 

situasjonen i Etiopia. 

– Hvor viktig er det at det er vestlige 

interesser i en konflikt for at det skal 

havne i vestlige mediers søkelys? 

– Det ser ut til at det er viktig at vi kan 

relatere til en sak eller hendelse. Ta tsunami- 

katastrofen, for eksempel. Det var ikke 

bare fordi det var en naturkatastrofe som 

utraderte landsbyer og tok livet av mange 

lokale at den fikk slik massiv oppmerksomhet. 

Det var også 

mange vestlige 

personer som døde, og Norge og Sverige 

var spesielt hardt rammet. Et lignende 

prinsipp gjelder for andre hendelser med 

hensyn til hvilke som slipper gjennom 

medias nåløye og havner på førstesiden. 

Har man som nasjon et engasjement eller 

interesse i saken, eller synes det å være 

globale eller storpolitiske interesser involvert, 

blir det en nyhet. 

– Kan man si at medienes dekning er en 

kilde til kunnskap? 

– Nyhetssaker er sjelden kilde til den 

store kunnskapen, det er dramatikken 

som er den bærende delen. Kunnskap og 

bakgrunnsinfo blir satt til siden, både på 

grunn av plassbegrensninger og tiden man 

har til research. Media er mer en kilde til 

informasjon. Nyhetsjaget styres mye av 

økonomiske interesser. Det å gi kunnskap 

krever nettopp den ekstra tiden og 

ressursene man ikke har når det stormer 

som verst. Jeg ser det mer som at nyhetsmediene 

kan trigge seerne til å søke mer 

kunnskap selv. 

– Hvor mye har mediene selv ansvar for 

det virkelighetsbildet de formidler? 

– Det blir rettet mye kritikk mot mediene 

sett under ett. Det er mange saker og temaer 

som skulle hatt mer oppmerksomhet, det 

mener nok ikke minst journalistene selv. 

Samtidig opererer mediene innenfor 

økonomiske rammer, og salgs-, lytter- eller 

seertall blir fort veldig viktige. Men det er 

klart, da Mads Gilbert kom tilbake fra Gaza 

og skulle være gjest på Redaksjon Én på 

NRK, men ble ofret til fordel for Ari 

Behn, var det etter min mening 

et eksempel på at en 

del av kritikken er 

berettiget.UD 


21

22 

Meninger 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn 

inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 

1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. 

Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs 

hjemmesider. 

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Kristin Møller Gabrielsen på: meninger@underdusken.no. Frist: onsdaG 18.FeBruar 

Fungerer FN etter hensikten? 

INTERNASJONALT 

SAMARBEID 

Karan Kathuria 

Leder for Fn-studentene trøndelag 

De siste ukene har man kunnet lese om 

FN-skoler på Gazastripen som er blitt 

utsatt for bombeangrep. Spørsmålet 

mange trolig stiller seg er hvorfor FN 

ikke tar hardere grep når deres egne 

bygninger og ansatte angripes, i tillegg 

til at hundrevis av sivile liv går tapt. 

Vetoretten misbrukes 

Den delen av FN som har ansvaret for 

sikkerhetspolitikk kalles Sikkerhetsrådet. 

Det består av 15 land med hver 

sin representant, hvorav fem land er 

faste og har vetorett. Disse landene er 

Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia 

og USA. I teorien kan Sikkerhetsrådet 

pålegge alle medlemsland å delta i 

«økonomiske, kommunikasjonsmessige 

og militære sanksjoner mot en stat som 

representerer en trussel mot fred». Men 

Tanken bak et så rigid 

system er å forhindre at 

enkelte får for stor makt. 

selv om mange land skulle ønske å iverksette 

slike sanksjoner, vil det ikke være 

aktuelt uten støtte fra samtlige vetoland 

i Sikkerhetsrådet. 

Tanken bak et så rigid system er å 

forhindre at enkelte får for stor makt. 

Spørsmålet er om det ikke virker mot 

sin hensikt, når de landene som sitter 

på vetoretten har så mye makt, og 

dermed gjør FN handlingslammet. 

Det er også viktig å huske på at de fem 

vetolandene i utgangspunktet er seier- 

herrene fra andre verdenskrig. At 

nettopp disse fem landene ble valgt for 

å sikre maktbalansen i verden kunne 

virke naturlig da Sikkerhetsrådet ble 

opprettet, men mye har skjedd siden 

den gang. Slik vetoretten fungerer i 

dag, er det ikke lenger for å sikre maktbalansen 

og skape trygghet, men for å 

opprettholde skjevhetene i verden. 

Egne økonomiske og strategiske interesser 

er vel så store insentiver til å bruke 

vetoretten som det å sikre verdensfreden, 

slik FN-visjonen har sitt utgangspunkt i. 

FN er møteplass for dialog 

Likevel, selv om FN gjennom Sikkerhetsrådet 

ikke ønsker å pålegge alle 

medlemsland å innføre sanksjoner mot 

enkeltstater, ligger det mye makt i holdnings- 

og opplysningsarbeidet som FN 

gjør. FN er mye mer enn bare Sikkerhetsrådet, 

og jeg vil påstå at den viktigste 

MøTEPLASS: i Fns hovedkvarter i new York møtes mennesker fra hele verden til dialog. (Illustrasjonsfoto: Zane Edwards / Flickr.com) 

oppgaven til FN er å være en møteplass 

for alle verdens nasjoner. Makten ligger 

ikke kun i hva Sikkerhetsrådet velger å 

gjøre, men hva FN oppnår ved å føre 

sammen mennesker fra hele verden for 

å diskutere og reflektere over hva som er 

rett og galt. For at konflikter skal kunne 

løses, må partene møtes til dialog, slik 

Trygve Thorson var inne på i årets første 

utgave av Under Dusken. Først når alle 

parter blir hørt og oppnår forståelse for 

hverandre, kan man komme fram til en 

fredelig løsning som alle er tjent med. 

Medio april arrangerer FN-sambandet 

«National Model UN». Her får 64 heldige 

studenter fra hele Norge mulighet til å 

innta rollen som FN-diplomater for en 

dag. Målet er å gi studenter innsikt i 

hvordan FN vedtar avgjørelser, og særlig 

hvordan Sikkerhetsrådet i FN fungerer. 

For mer informasjon, besøk www.fn.no/ 

mun. 

Ikke la bolighaiene bestemme leia 

STUDENTBOLIGER 

Thomas Bakken 

Leder i ntnu sosialistisk ungdom (su) 

I disse finanskrisetider er det lett 

å overse andre kriser i samfunnet 

som påvirker oss. Én slik krise er 

den mange studenter og unge 

møter i leiemarkedet. På Under 

Duskens nettside kunne man 

lese at 4 291 kroner er gjennomsnittsprisen 

man må betale for en 

ettroms leilighet på landsbasis, 

noe som betyr en økning på 9,6 

prosent fra 2007 fram til i dag. 

For alle utleieboliger samlet sett 

steg leien med 5,7 prosent i samme 

periode. Dette er noe som får store 

konsekvenser for studenter, som 

allerede er blant de svakest stilte 

Studentene i Trondheim trenger deg 

STYREVALG 

Martin Gustavsen 

styreleder i sit 

Hvis du ikke kan overbevise 

dem, gjør dem forvirret. 

Harry S. Truman 

(1884 - 1972) 

For noen år siden ble styrelederen 

i Studentsamskipnaden i 

Oslo kåret til Norges mektigste 

student, og vi som er styremedlemmer 

i Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT) ligger ikke 

langt bak. Tirsdag 17. februar skal 

Velferdstinget velge to nye 

studenter til konsernstyret i SiT 

og styret for SiT Kafe og SiT Tapir. 

Studentene i Trondheim trenger 

to personer som engasjerer seg i 

studentenes hverdag, har lyst til 

å ta ansvar, har en idé om hva SiT 

gruppene i Norge økonomisk 

sett. 

Hovedforklaringen på de 

økte prisene er meget enkel. 

Det er flere som ønsker å leie 

enn det finnes utleieboliger. 

Konsekvensen er at leietakerne 

må overby hverandre for 

å skaffe seg et sted å bo. Dette 

Løsningen er å bygge 

ikke-kommersielle 

studentboliger for å tilby 

studenter et billig sted å bo. 

er det vi kaller selgers marked. I 

et boligmarked som halter har 

meglerfirmaene funnet andre 

måter å tjene penger, nemlig 

ved å starte utleiebyråer. 

Selskaper som Utleieme- 

burde være og som tør å stå 

for sine meninger, samtidig 

som man er åpen for at andre 

kan ha rett. Makten du får som 

styremedlem i SiT er ikke det 

som skal motivere deg til å 

stille til valg, men det sier litt 

om hvor viktige posisjonene 

og jobben som skal gjøres er. 

I løpet av de to årene jeg 

har vært styremedlem, har 

jeg hver eneste måned fått 

æren av å være med på å 

påvirke studiehverdagen til 

Trondheims studenter. Jeg 

har vært med på utviklingen 

av SiTs studentboligstrategi, 

utforming av Aktivitetshus 

på Moholt, utarbeidelse av 

nye personalavtaler, jobbing 

med studentenes tannhelse, 

gleren, som profilerer seg som 

leietakernes venn, er i virkeligheten 

et fordyrende mellomledd 

hvor studenter og andre leietakere 

må betale regningen når 

alt kommer til alt. På toppen 

av dette har man bolighaiene, 

som eier store boligkomplekser, 

og som har makt til å bestemme 

prisen i markedet. 

Løsningen er 

å bygge ikkek 

o m m e r s i e l l e 

studentboliger for 

å tilby studenter 

et billig sted å bo. 

At det har blitt bevilget midler 

til bygging av 1300 nye studentboliger 

fra regjeringen gjennom 

statsbudsjett og krisepakke, er 

en seier for alle studenter. Men 

denne seieren kom ikke av seg 

utvikling av ny IT-strategi, 

planlegging av nytt bygg på 

fengselstomta, fastsettelse 

av ny kapitalforvaltnings- 

strategi, utviklet ideer for utvidet 

idrettstilbud, påvirket studentenes 

velferdstilbud gjennom 

helse, barnehage og rådgivning, 

utforming av relevante 

scenarier for SiTs framtidige 

drift og ikke minst jobbet for 

å få flere studentboliger til 

Trondheim. Oppgavene man 

jobber med spenner over mange 

felt, og det er ikke forventet at 

man skal kunne alt før man 

begynner i jobben. Jeg sier heller: 

hvis du søker en stilling der du 

vet du mestrer alle oppgavene, 

så sikter du for lavt. 

Som styremedlem får du 

selv. Her har studenter og politiske 

grupper kjempet for å 

vinne fram, og lyktes. For at 

disse bevilgningene ikke bare 

skal bli en engangsgreie, må 

kampen fortsette. Derfor håper 

jeg at studenter i Trondheim og 

resten av landet vil være med 

på Sosialistisk Ungdoms krav 

om å øke studentskipnadens 

markedsandel og bygge 10 

000 nye studentboliger i regi 

av studentskipnadene. Som en 

indirekte effekt vil dette resultere 

i lavere priser på det private 

boligmarkedet, fordi man har 

et stort antall billige studentboliger 

til å holde prisen nede. 

Det er bare politiske grep som 

kan snu den negative trenden, 

markedet har nemlig vist at det 

ikke fungerer. 

mange muligheter til å påvirke 

studentenes hverdag, men med 

innflytelse og påvirkningskraft 

følger også et ansvar. Som styremedlem 

i en av Sør-Trøndelags 

største bedrifter får du ansvaret 

for et budsjett på i overkant av 

450 millioner og en kapital på 

nesten halvannen milliard. For 

å utføre oppgavene du er med 

på å avgjøre er det nesten 400 

ansatte som du har ansvaret for 

at trives i jobbsituasjonen sin. 

Er du interessert? Ta kontakt 

med Velferdstinget (leder@ 

velferdstinget.no). Velferdstinget 

trenger deg den 17. 

februar klokka 18.00, studentene 

i Trondheim trenger deg 

de neste to årene. Du kan gjøre 

en forskjell! 


UNDERDUSKEN.NO 

23 

I artikkelen «Studentpolitikken sliter» på 

underdusken.no kommer det fram at både 

Studenttinget NTNU, Studentparlamentet 

HiST og Velferdstinget sliter med rekrutteringen. 

– Det at vi må bruke tid på å finne 

kandidater til å fylle de ledige vervene, 

skader studentdemokratiet siden vi får 

mindre tid til politiske saker, sier leder 

Bjørnar Kvernevik Studenttinget (STi). 

Her er utdrag fra diskusjonen på forumet 

til underdusken.no. 

«Min mening er at studentdemokratiet 

på ntnu er for stort. strukturen 

og «linjen» for saker er også merkelig 

oppbygd. ingen trenger å stå til ansvar 

for noen, siden de er valgt av studenttinget. 

det er alt for mange verv. Med 

færre verv ville det blitt høyere kvalitet 

på de tillitsvalgte og mer fokus på de 

viktigste sakene, altså mindre pjatt. 

Mitt forslag er en struktur der 

fakultetstillitsrepresentantene velges 

av, og svarer til studentrådene, og at 

disse også representerer sitt fakultet 

i studenttinget. styrerepresentantene 

bør igjen velges av, og svare 

til, studenttinget. Mer demokratisk 

struktur.» 

(Innlegget har blitt forkortet. Red.) 

Chris Klemmetvold 

«Med tanke på at universitet- og 

høgskoleloven sier at øverste studentdemokrati 

ved institusjonene skal 

være urnevalgt, så er nok forslaget ditt 

et lite stykke unna realiteten.» 

Eldre pamp 

«det er vel hevet over enhver tvil at sti 

må endres og bli mindre. sti-møtene 

i dag har en tendens til å bestå av 

endeløse diskusjoner mellom politikerspirer 

som ønsker å høre mest mulig av 

stemmen sin. sti er rett og slett altfor 

lite handlekraftig, og det oppleves av 

mange som et supperåd. » 

Yngre pamp 

er det noen som vil endre på dagens 

ordning med studenttinget? send 

inn forslag så vil de bli lagt frem for 

studenttinget! Jeg er samtidig sikker 

på at sti-ledelsen er åpne for alle 

forslag for å bedre rekrutteringen – 

kontordøra deres på stripa på 

Gløshaugen er så godt som alltid 

åpen!» (Innlegget har blitt forkortet. 

Red.) 

Axel Sandaas 

Les mer på underdusken.no!

24 MENINGER / KRONIKK 

Sprikende budskap om studiebyen Trondheim 

At fenomener som 

Samfundet, UKA, ISFiT 

og NTNUI ikke forklares 

godt nok i studie- 

kataloger, er dårlig 

markedsføring. 

KRONIKK 

Torgeir Bryge Ødegården 

sjef for uKa 09 

Trondheim er med sitt rike studentliv 

Norges beste studieby. Det er det ingen 

i Trondheim som er uenige i. Det hersker 

heller liten tvil om hvilke kvaliteter som 

er gjeldende, i hvert fall hvis vi skal tro på 

det vi daglig sier til hverandre. Hvorfor 

er da markedsføringen av studiebyen vår 

så tilfeldig og sprikende? 

Nordre intet SoHo 

Her om dagen bladde jeg gjennom den 

nye studiekatalogen til NTNU, som er 

mange studenters første møte med 

Trondheim. Med en av landets viktigste 

utdanningsinstitusjoner som utgiver, 

er det ikke urimelig å anta at nettopp 

denne katalogen har stor påvirkningskraft 

på uskrevne akademikerblad. I delen 

som angår studieliv står det dessverre 

fint lite om Samfundet, UKA, ISFiT og 

NTNUI som fenomener, det vil si samlesteder 

for engasjement, læring og trivsel. 

Men det står derimot ganske mye om 

hva som kan forventes av en helt vanlig 

dag som student. Blant annet blir det 

foreslått et besøk både på Ringve museum 

og Pirbadet, du kan «boltre deg i motebutikkene 

på Nordre», og på Samfundet 

kan du etter en festlig aften i glamorøse 

omgivelser på Selsskapssiden bevege deg 

«stilsikkert» ned i Bodegaen. 

Er det bare meg, eller fremstår dette 

som noe virkelighetsfjernt? De færreste 

studenter bruker gjennnomsnittsdagen 

sin på museer – et slikt antall museer 

finnes det faktisk ikke i byen – og Pirbadet 

pleier i hvert fall ikke jeg å ta meg råd til 

utenom skuddår. Shopping er heller ikke 

min greie, men skulle du være en av dem 

som liker det, kan vi vel i det minste enes 

om at det er et stykke igjen til Midtbyen 

blir Trondheims svar på SoHo. Og når det 

gjelder Bodegaen, lar jeg det være opp 

til den enkelte å bedømme hvorvidt de 

var særlig «stilsikre» da de beveget seg 

ned dit sist. 

IKKE HER: det er ikke her studentene er, selv om ntnu frister med trondheims museer i sin nye studiekatalog, mener kronikkforfatteren. 

(Illustrasjonsfoto: Silje K. Frantzen) 

Gir feil budskap 

Poenget mitt er slettes ikke å gjøre 

narr av NTNU sin markedsføring, de 

prioriterer naturlig nok den faglige 

delen av katalogen sin. Det jeg imidlertid 

ser på som alvorlig, er hvordan 

dette konkrete eksempelet – gjennom 

at utgiverne utelater essensiell informasjon, 

samt til en viss grad demonstrerer 

manglende kontakt med virkeligheten – 

bidrar til en klart svakere markedsføring 

av studiebyen Trondheim. Når studentorganisasjonene 

så prøver å rette opp 

inntrykket i sine egne publikasjoner, blir 

budskapet i tillegg sprikende. Med andre 

ord kommuniserer vi i forvirringen noe 

annet enn det vi egentlig ønsker. 

Andre eksempler på sprikende 

budskap kan være at UKA inntil nylig 

fortsatt ble omtalt som «StudenterUKA» 

på kommunens nettsider – med andre 

ord en betegnelse fra mange år med 

merkevarebygging tilbake i tid – og at 

utdanningsinstitusjonene prioriterer 

rockeband på immatrikuleringsseremoniene 

sine framfor å la de frivillige 

studentorganisasjonene få slippe til. 

Det blir fort til at immatrikuleringsdagene 

handler mer om diskusjoner frem 

og tilbake om hvem som skal få steke 

vafler hvor, når fokuset åpenbart burde 

vært på målet om å gi de nye studen- 

tene et best mulig bilde av den fantastiske 

tiden de har foran seg. 

Med fare for å utvise manglende 

forståelse for min egen generasjon, 

tror jeg for å være ærlig at de færreste 

førsteårsstudentene egentlig forventer 

at «immen» skal være så utrolig kul. Situasjonen 

er faktisk ikke så ulik den for 

tretten år siden, da du første skoledag 

sto og sparket sjenert ned i grusen. Nytt 

sted, nye folk. Hvilke beskjeder er viktige å 

gi i denne situasjonen, og hvem har mest 

utbytte av å gi dem? 

Det går fint an å kommunisere med de 

nyankomne uten å gjemme seg bak Surferosa 

eller John Doe, og at Samfundet, UKA, 

ISFiT og NTNUI finnes i byen bør ikke være 

en hemmelighet gjemt bort i nærmeste 

bod. Jeg vet jeg snakker for flere når jeg 

sier at disse organisasjonene så langt som 

mulig ønsker å være førstehåndskilde til 

informasjon om sitt eget virke. 

Trenger felles database 

Sist, men ikke minst, synes jeg det er 

synd at Samfundet med sine tilknyttede 

gjenger ofte utelukkende blir knyttet 

til fest og moro i studiebrosjyrene, når 

faktum er at mange studenter i praksis 

tar en del av utdannelsen sin der – både 

gjennom erfaring med organisasjons- 

arbeid og yrkeshåndverk. 

Samme dag som jeg leste den nye 

studiekatalogen, ble jeg tilfeldigvis 

kontaktet av Studenttinget NTNU (STi), 

som ønsker å lage en brosjyre til nye 

studenter der fokuset ligger på nettopp 

læringsutbyttet knyttet til frivillig 

engasjement. Forslaget er inspirert av 

lignende tiltak ved prestisjetunge universiteter 

i utlandet, og STi foretar nå en 

høringsrunde om interessen. UKA hilser 

tiltaket velkommen, og håper det lar seg 

gjennomføre. 

I tillegg skulle vi ønske at en sentral 

instans blant studentorganisasjonene 

i Trondheim tok ansvar for en felles 

database med informasjon om de ulike 

organisasjonene. Slik ville den enkelte 

markedsføringsgruppe slippe å måtte 

lete opp oppdatert informasjon hvert 

år, og vi kunne sikret et samlet budskap. 

Hva dreier Samfundet, UKA, ISFiT, NTNUI 

og så videre seg egentlig om, og hva vil 

det faktisk bety for deg som student å 

bli med? 

Markedsføring handler nemlig om å 

være litt stilsikker. 

Send inn kronikkforslag til 

meninger@underdusken.no 

EN MASTER FRA 

HANDELSHØYSKOLEN BI 

GIR DEG DEN FAGLIGE 

Ja, så må dere huske at det skal 

være ramme rundt annonsene 

da. 0,5 tjukk. 

TYNGDEN DU TRENGER 

Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom 

«Jeg ønsket meg mer faglig tyngde for å få 

drømmejobben. Det er et krevende, men motiverende 

studium» Birgitte Hovdan Molden, Master i 

Økonomi og ledelse 2. år. 

Master i regnskap og revisjon 

«Gir deg mulighet til å bli statsautorisert revisor. 

Masteren gir deg spisskompetanse innefor revisjon 

og regnskap, noe som åpner for større utfordringer i 

jobben» Christian Ronæss, Master i regnskap og 

revisjon 2. år. 

Master i finansiell økonomi 

«Studiet er faglig tungt, samtidig som det blir 

virkelighetsrelevant gjennom case og oppgaver» 

Nathalie Berner – Master i Finansiell Økonomi 2. år. 

Master i politikk og økonomi 

«Masteren i politikk og økonomi gjør meg klar for 

frem-tiden! Jeg håper de praktiske og analytiske 

verktøyene vi lærer gir meg muligheten til å jobbe 

med direkte utenlandske investeringer og CR 

foretak» Nadja-Azra Uzunovic - Bosnia, Master i 

Politikk og økonomi 2. år. 

Master i ledelse og organisasjonspsykologi 

«Gir en faglig fordypning som gjør deg rustet 

til fremtidige utfordringer. Helt knall faglig, 

samtidig som miljøet er praktisk. Masteren er på 

mange måter første skritt inn i næringslivet» 

Agni Lemona, Master i Ledelse og organisasjonspsykologi 

2. år. 

Master i markedsføring 

«God kombinasjon mellom teori og praksis 

innefor markedsføring, og muligheter for å 

spesialisere seg» Maria Thorvik, Master i 

Markedsføring 2. år. 

Master i internasjonal markedsføring 

«Jeg får både studere et år i utlandet, og 

vitnemål fra BI» Christian Pettersen, Master i 

Internasjonal Markedsføring 2. år. 

Master i innovasjon og entreprenørskap 

«Helt siden jeg var 14 år har jeg vært hekta på 

kreative prosesser og utvikling. Etter fire år i 

England hadde jeg lyst til å dra tilbake til Norge. 

Jeg ville studere videre. Jeg ville lære hele prosessen 

– fra IDÉ til BUTIKK» Sebastian Adams, 

Master i Innovasjon og Entreprenørskap 2. år. 

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på 

www.bi.no/msc eller ring 810 00 500. 

TYNGDEN DU TRENGER

Meninger 

hvis du 

ikke 

sier noe, 

er det 

ingen 

som vet 

hva du 

mener 

hos oss har du muligheten til å få ditt synspunkt lest av studenter, 

politikere, næringsliv og privatpersoner – både på papir og nett. 

skriv til meninger@underdusken.no 

”MASTER STUDENTER 

HAR TRENING I 

PROBLEMLØSNING 

PÅ HØYT NIVÅ, 

NOE SOM ER VIKTIG 

FOR OSS” 

Kjetil Erikstad 

Personal- og organisasjonssjef 

Orkla 

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som 

passer deg på www.bi.no/msc 

TYNGDEN DU TRENGER 

Reportasje 

I sitt rette 

element 

ISFiT-president 

Trygve Thorson har 

en liten drøm om å bli 

utenriksminister. 

Men først står fredsbygging 

på plakaten. 

28 

36 

38 

Statlig struktur, privat i praksis 

Taper grunnforskningen terreng under fokuset på 

næringsrelevans? 

Om litt er kaffen klar 

Etter en tid med låste dører tilbyr kafé Stolt nok en gang en vei 

tilbake til samfunnet for de som virkelig vil. 

Dunkle Gløshaugen 

Noen tar i et tak til de rareste tider 


32 

Foto: Marius nyheim Kristoffersen 

27

28 

REPORTASJE 

På private 

premisser Kleppe 

Universitetssektoren ønsker næringslivets bidrag til forskning. Men privat 

dominans fører til at det offentlige mister midler, mener samfunnsøkonom. 

TEKST: eLLa GetZ WoLd oG torBJØrn HÅLand ILLUSTRASJON: asBJØrn HaMMerViK FLØ 

I fjor høst kunngjorde den rødgrønne regjeringen at 

det i 2009 skal legges fram en ny forskningsmelding 

med mål om å «øke den norske forskningsevnen». 

Meldingen vil blant annet fokusere på kvalitets- 

sikring og bedre anvendelse av offentlige forskningsmidler. 

Statsråd for forsknings- og høyere utdanning 

Tora Aasland har på Kunnskapsdepartementets 

hjemmesider invitert alle interesserte til å komme 

med innspill til forskningsmeldingen, og universitetene 

i Oslo, Bergen og Trondheim er blant de som 

har benyttet anledningen. 

FINANSIERING. I dag får Norges sju universiteter 

bevilgninger basert på en delvis resultatorientert 

modell. Det vil si at litt over femti prosent av 

pengene kommer i basisbevilgninger, mens resten 

fordeles på undervisningsbevilgninger og forskningsbevilgninger. 

Systemet er slik at når antall produserte 

studiepoeng ved et universitet øker, vil også 

universitetets pengesekk vokse. 

For forskningsresultatene er situasjonen en 

litt annen. Budsjettrammen her står fast, slik at et 

universitet eller en høyskole ikke vil kunne øke sin 

andel uten at det går utover en annen institusjons 

tilskudd. Forskningsresultater må ikke bare øke for 

at pengesekken skal vokse, de må øke mer enn ved 

andre universiteter og høyskoler. 

Men universitetene får også midler fra det private, 

og på visse områder er disse midlene betydelige. 

Professor Jon Kleppe ved Institutt for petroleumsteknikk 

og anvendt geofysikk i Trondheim kan fortelle 

at de mottar mer penger fra industrien enn de gjør 

fra NTNU. Når næringslivet får en så omfattende 

rolle innen finansiering av forskning og utvikling på 

universitetsnivå, er det viktig å se på konsekvensene 

av dette – både for privat og offentlig sektor. 

TRE PROSENT-MÅLET. Regjeringen har hatt som 

mål at tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) 

skal gå til forskning og utvikling, men målet ligger i 

dag fortsatt utenfor rekkevidde (se faktaboks). 

I forbindelse med den ventede forskningsmeldingen 

har flere tatt til orde for at det trengs et nytt, og 

kanskje mindre kvantitativt forskningsmål. 

NTNU har imidlertid anbefalt å opprettholde målet 

om tre prosent som en langsiktig visjon. 

– Det er nødvendig å ha et ambisiøst mål for 

finansiering av forskning som bygger på innsats fra 

det offentlige, så vel som fra privat sektor, skriver 

universitetet i sitt innspill. 

VIRTUELL VIRKELIGHET. På søndre ytterkant 

av Gløshaugen campus ligger Petroleumsteknisk 

senter. Der er bidraget fra næringslivet lett å få øye 

på. Instituttet holder på å bygge to nye, 

toppmoderne «virtual reality»-laboratorier som 

studentene vil få full tilgang til, til den nette sum av 

ni millioner kroner. Regningen er det gamle Hydro 

(nå Statoilhydro) som tar. 

– Næringslivet bidrar til finansieringen av alt fra 

feltekskursjoner til doktorgradstipender, samtidig 

som de sørger for gode akademiske forhold, sier 

leder Jon Kleppe. 

Kleppe tror Norge mangler den kulturen for 

næringslivsfinansiering som utlandet har, men 

mener de store bedriftene hans institutt 

samarbeider med, som Statoilhydro og Veritas, i 

stor grad er preget av en internasjonal kultur. Det er 

fordelen med å befinne seg i en bransje med store 

tunge aktører. 

mener alle har noe å vinne på et godt 

samarbeid mellom universitet og industri. 

Studentene får et relevant fagtilbud som gjør dem 

svært ettertraktede på jobbmarkedet, og næringslivet 

får sikret grunnlaget for videre rekruttering. Professoren 

forteller at de alltid sier ja når bedrifter ønsker 

å holde bedriftspresentasjoner på campus, og ser ikke 

noe problematisk ved samarbeidet. 

– Fordi støtten kommer med så få betingelser og 

krav, står vi veldig fritt i disponeringen. Jeg vil si vi 

faktisk står friere overfor næringslivet enn overfor 

Forskningsrådet. Mange og forskjellige bedrifter 

sikrer oss et bredt samarbeidsspekter, der ingen 

bedrifter får noen ekstra fordeler, selv om Statoilhydro 

kanskje står i en særstilling. 

SAMFUNNSANSVAR. Statoilhydro brukte i fjor 

omtrent 2,2 milliarder kroner på forskning og utvikling, 

hvorav 115 millioner ble brukt på selskapets 

akademia-program, som fokuserer på forskningsarbeid 

ved universiteter og høyskoler. Ifølge Heidi 

Bente Hoel ved Statoilhydros forskningssenter på 

Rotvoll har selskapet et utstrakt samarbeid med 

universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge. 

– Et slikt samarbeid er helt avgjørende for å lykkes 

med de betydelige teknologiutfordringene vi ser framover, 

sier hun. 

Hoel erkjenner at mye av dette er forskning rettet 

mot forretningsmessige utfordringer, men sier at 


GAVEFORSTERKNING 

Ved private donasjoner til forskning har 

staten forpliktet seg til å bidra med 25 

prosent av beløpet i tillegg. Gavebeløpet 

må være på mer tre millioner kroner. 

Giveren kan være enten bedrift, privatperson, 

stiftelse eller frivillig organisasjon. 

Mottaker av gaven må være det norske 

vitenskapsakademi, norges Forskningsråd 

eller et universitet eller en høyskole med 

rett til å tildele doktorgrader. 

(Kilde: Norges Forskningsråd) 

FORSKNINGSMÅLET 

den rødgrønne regjeringen har lagt fram 

et forskningsmål som innebærer at tre 

prosent av BnP skal gå til forskning og 

utvikling. 

i 2007 utgjorde forsknings- og utviklingstilskuddene 

1,65 prosent av landets BnP. 

0,73 prosent var finansiert av det offentlige, 

mens næringslivet og andre aktører 

stod bak de resterende 0,92 prosentene. 

(Kilde: Kunnskapsdepartementet) 

29

30 

REPORTASJE 

OFFENTLIG ANSVAR: Prorektor astrid Lægreid mener det offentlige må være den dominerende bidragsyteren til forskning. Forskningslaben er sponset av statoilhydro. 

(Foto: Magnus B. Willumsen/eivind sponga) 

omtrent fem prosent er dedikert til stimulering 

av langsiktig og strategisk forskning ved utdanningsinstitusjonene. 

Hun mener private og offentlige 

aktører har et samlet samfunnsansvar når det gjelder 

forskning. 

– Det blir først problematisk dersom det totale 

forskningsbehovet fra både privat og offentlig sektor 

ikke blir dekket – enten ved at det offentlige ikke 

stiller tilstrekkelige midler til disposisjon, eller ved at 

det er for liten samlet forsknings- og utviklingskapasitet 

til å dekke det totale behovet, sier hun. 

FINANSIELL AVHENGIGHET. Kleppe forteller 

at instituttet hans hvert år får mellom 18 og 20 millioner 

kroner i bidrag av Statoilhydro, som er den 

klart største arbeidsgiveren for deres uteksaminerte 

studenter. I tillegg bidrar selskapet med rundt ti 

professor II-stillinger. 

– På kontoret ved siden av meg sitter en som 

hadde fem år igjen til pensjon da Statoilhydro 

«kjøpte ham fri». Det vil si at han får fritak fra undervisning 

og kan bruke all sin tid på å forske, mens vi 

får frigjort midler til å ansette en erstatter, forteller 

Kleppe. 

Instituttlederen mener petroleumsteknologi er et 

fagfelt såpass tilknyttet geografiske områder at det å 

sitte alene i Trondheim ikke er noe alternativ. Samarbeidet 

med næringslivet blir derfor en 

forutsetning for å sikre et relevant fagtilbud og 

kompetente studenter. Og så lenge bidragene 

strømmer inn og betingelsene forblir beskjedne, kan 

studentene fortsette å høste fruktene. 

– Men hva skjer dersom Statoilhydro bestemmer 

seg for å stille flere betingelser? 

– Da måtte vi vurdert å legge om på ting. Sånn 

som situasjonen er nå, er vi økonomisk avhengige av 

dem. 

PRIVAT BESLAGLEGGING. Samfunnsøkonom 

Eirik Romstad ved Universitetet for miljø- og 

biovitenskap i Ås er kritisk til det han mener er det 

privates beslaglegging av offentlige midler. 

– Det er en relativ mangel på forskningsmidler 

her i landet. Programkomiteene som skal fordele de 

statlige midlene har svært mange prosjekter å velge 

mellom. Nå satses det knallhardt på å få 

næringslivsfolk inn i disse komiteene, noe som 

følgelig vil støtte opp om private interesser når 

programutkastene formes, sier økonomen. 

At programutkastene påvirkes av næringslivets 

interessefelt fører da til at statlige midler fordeles i 

større eller mindre grad på det privates premisser. 

Eller som Romstad sier: 

– Offentlige institusjoner blir sittende igjen med 

deler av regningen det private burde betalt. 

Konsekvensen av det er at næringsrelevant forskning 

fortrenger grunnforskningen, som skal legge grunnlaget 

for fremtidige nyskapninger. 

Romstad etterlyser en klarere forståelse av hva 

som er statens og næringens rolle i finansieringsområder. 

– Som eksempel kan vi betrakte en risikofylt og 

usikker forskningsinvestering der det er vanskelig 

å si noe om utfallet. Et prosjekt er forbundet med 

risiko, og en eventuell gevinst ligger langt fram i tid. 

En slik investering ville ikke en privat investor tørre 

å ta i med ildtang engang, selv om det er her muligheten 

for virkelig å skyte gullfuglen ligger. Da havner 

ansvaret hos staten. Så kan de private investorene 

heller konsentrere seg om prosjekter med kortere 

tidshorisont og høyere forventet avkastning. 

OFFENTLIG DOMINANS. Prorektor for forskning 

og nyskaping Astrid Lægreid ved NTNU tar gjerne 

imot større bidrag fra næringslivet, men understreker 

at det offentlige må være den dominerende 

bidragsyteren. 

– Offentlige myndigheter har et ansvar for å ta på 

seg rollen som den viktigste kilden til finansiering, og 

dette er en betingelse for at universitetene skal kunne 

være selvstendige kunnskapsaktører. Nå er 

selvfølgelig næringslivet også viktig, da de er en stor 

bruker av vår kunnskap, og deres engasjement og 

finansieringsbidrag er viktig for universitetssektoren. 

Lægreid mener samarbeidet mellom universitet 

og det private gagner begge sektorer. Et relevant 

fagtilbud sikrer kompetente studenter med gode 

jobbutsikter, samtidig som næringslivet får bygget 

opp under videre rekruttering av kompetent arbeids- 

kraft. 

– Vårt samarbeid med næringslivet gjør at vi kan 

innrette vår kunnskapsproduksjon, og gjøre den så 

relevant som mulig. På den måten kommer kunnskapen 

vår samfunnet til nytte, sier hun. 

VIL STYRKE GRUNNFORSKNINGEN. Prorektoren 

mener kunnskapen og kompetansen fra 

hele NTNU, og ikke bare visse fagretninger, er etterspurt. 

Hun er likevel klar over at ikke alle felter 

tiltrekker seg et like stort volum av eksterne midler, 

men påpeker at NTNU ønsker å hjelpe alle fagområ- 


departementet er klare over problemstillingen, og 

jeg forventer en styrking av fokuset på grunnforskning, 

både i forskningsmeldingen og i fremtidig 

forskningsfinansiering, avslutter Lægreid. 

BALANSEGANG. De fleste ser ut til å kunne enes 

om at næringslivets bidrag til finansiering av 

forskning og utvikling i offentlig sektor i utgangspunktet 

er positivt for alle parter. Problemet oppstår 

der næringsrelevant forskning fører til dårligere 

vilkår for den mer langsiktige grunnforskningen - 

enten ved å fokusere utelukkende på visse fagfelt 

dene med å skaffe seg mer midler 

eksternt. 

Sånn som 

eller ved å benytte seg av offentlige 

midler i egne prosjekter. Utfordringen 

– Vårt mål er at alle fagområder situasjonen er 

ved NTNU skal oppleve etterspørsel 

etter sine likeverdige bidrag nå så er vi økonomisk 

blir da å finne den rette balansegangen. 

Sånn situasjonen er i dag mener blant 

andre Romstad at det private nærings- 

til forskning og utvikling. Bare slik 

vil universitetet utnytte alle sine 

muligheter på en optimal måte. 

avhengige av 

StatoilHydro 

livet fungerer som gratispassasjer på 

offentlige forskningssatser, og i for stor 

grad får definere hva som skal ligge i 

– Finnes det en risiko for at fokuset 

på å inkludere det private fører til at 

Professor Jon Kleppe begrepet samfunnsrelevans. 

Det er bred enighet om at statlige 

næringsrelevant kortsiktig forskning 

budsjettbevilgninger til forskning må 

fortrenger den mer langsiktige grunnfors- 

økes, og hvis tre prosent-målet skal bli 

kningen? 

mer enn drømmetenkning, må også næringslivet øke 

– Ja, det eksisterer nok en risiko for det. Både sine utgifter betraktelig. Fokuset på næringsrelevans 

forskningsrådet og NTNU har et ansvar for å sikre må imidlertid ikke få overskygge andre hensyn. Som 

at ikke grunnforskningen taper terreng for mer kort- NTNU skriver i sitt innspill til Tora Aasland: 

siktig orienterte forskningsprosjekter. økt fokus på 

«Vi vil advare mot å legge for kortsiktige 

nettopp langsiktig grunnforskning har vært et av økonomiske lønnsomhetsbetraktninger på forskning, 

innspillene fra NTNU til årets forskningsmelding. og mener arbeidet med den nye forskningsmeldingen 

Rektor Torbjørn Digernes og prorektor Astrid 

er en god anledning til å se på virkemidler som kan 

Lægreid skriver i meldingen at «den langsiktige 

bidra til langsiktighet.» 

grunnforskningen er bærebjelken i en nasjons 

Så gjenstår det å se hva ministeren og kunn- 

dannelse, og er grunnlaget for dens kunnskapsskapsdepartementet kommer frem til når den nye 

beredskap». Prorektoren tror på en styrking av 

grunnforskningens vilkår. 

– Vi vet at Tora Aasland og Kunnskaps- 

forskningsmeldingen legges frem i løpet av 2009. UD 

FORSKNING TIL PRIVAT BRUK: NTNU jobber tett opp mot industrien. (Foto: sveinung sundfør sivertsen) ANVENDER FORSKNINGEN: Forskningssentret på rotvoll benytter seg av ntnu-forskernes resultater. (Foto: Marius nyheim Kristoffersen) 

31

32 

REPORTASJE/ PORTRETTET: TRYGVE THORSON 

Dagen jeg så 

Trygve Thorson 

naken 

– 

Det er egentlig litt «far fetched» at 

vi gjør intervjuet i Pirbadet, i og 

med at jeg er fra innerste innland i 

Hemsedal. Bading har liksom ikke så mye med meg 

å gjøre, sa Trygve på telefon da avtalen skulle inngås. 

Det samme meningsinnholdet gjentar han både i 

kafeen før vi entrer badet, og i garderoben, mens vi 

skifter. Baktanken – for joda, det fantes en – var å 

plassere Trygve i et annet element enn sitt eget. Men 

denne gutten har tilsynelatende flere elementer som 

sine egne enn det egentlig finnes elementer. 

HAN KAN NEMLIG VIRKE ganske så perfekt, 

denne Trygve Thorson. Det starter allerede i det 

ytre: Mørkt, fyldig, bølget hår; to kritthvite fortenner; 

et par store, runde, brune øyne omringet av lange 

øyevipper. Som tatt ut av patentboka til Disney. 

Alltid et lite smil på lur, rak i ryggen og slank, men 

atletisk. 

Han er også etter sigende flink til alt. Han er 

oppvokst fem minutter unna et skianlegg, og har 

følgelig stått en del på brett. Han har spilt fotball 

siden han var fem år, og kompislaget hans vant 

senest i 2007 innefotballcupen Trondheim Indoor. 

Han spiller bass i et band kalt The Snakes, som 

har opptrådt på Samfundet. Han har vært aktiv i 

Children’s International Summer Villages (CISV) 

i flere år og konferansier for Ungdommens kulturmønstring 

mange ganger. 

Ja, og så er han president i verdens største studentfestival 

med tematisk fokus, ISFiT. Det stemmer jo det. 

– JEG ER UENIG i at jeg er flink til alt da, sier 

Noen ganger må man ta av seg mer enn klærne for å framstå avkledd. 

Det vet visst mannen til venstre. 

TEKST: daVid BacH FOTO: Marius nYHeiM KristoFFersen 

Trygve Thorson etter å ha blitt konfrontert med sitt 

eget glansbilde. 

– Jeg liker bare å være i aktivitet. Det er ikke for 

«the fame and glory» jeg driver med alt dette. Det 

er kanskje sånn at det baller på seg, man får lyst å 

gjøre mer. Du kan heller kalle meg en «allrounder», 

betegner Trygve med nok et engelsk uttrykk. 

Han forteller om én kompis som spiller fotball i det 

nyopprykkede tippeligalaget Sandefjord, en annen 

var på Norges Toppidrettsgymnas med snøbrettet 

sitt, og en tredje kom inn på konservatoriet for sine 

evner med trommestikkene. Selv henger han litt etter 

på alt, forteller han. 

– Jeg er litt flink til en del ting, 

men ikke superflink i noe av det. 

Jeg skulle gjerne 

vært flinkere til å 

ta vare på lillesøster og 

FOR Å NÅ MÅLET, å finne et 

sted man kan ta sats og vippe mamma 

Trygve Thorson av pinnen tar 

vi ham med opp i stupetårnet. Ti meter opp. Men 

hemsedølingen fra innerste Hemsedal – en bygd 

med verken naturlig eller unaturlig sjø – har visst 

likevel ikke vannskrekk. Det er mye lettere å ta fart 

først, forteller han, før han likevel følger fotografens 

instruksjoner og tar et stille skritt ut i fritt fall. 

Hoppet står til omtrent sju i stil. Litt veiving med 

armene og en del sprut. Helt i samsvar med hans 

påstand om å være bare ganske flink til det meste. 

Han svømmer mot meg mens han blunker anstrengt 

med venstre øye. Kontaktlinsen falt ut i møtet med 

vannflaten. 

– Jeg ser egentlig utrolig dårlig, skjønner du. 

– Men du innser at du kan framstå for noen som perfekt? 


– Jeg kan vel se det. Og jeg synes det er litt kjipt. 

Man kan si at jeg er lite kontroversiell, og litt rund 

i kantene. Kompisene mobber meg litt for det, sier 

han. 

TRYGVE PRøVER SEG likevel, og sier han har 

noen dårlige sider. 

– Jeg synes jeg er dårlig til å gi ros og tilbakemeldinger, 

sier han, og trekker inn ISFiT, selv om vi har 

avtalt ikke å snakke så mye om akkurat det. 

Han tar en liten pause. Leter etter andre ting han 

ikke er litt flink til engang. 

– Jeg er ganske ustrukturert. Jeg 

har tatt noen tester på sånt, og jeg 

scorer alltid høyest på «fleksibel», 

som i bunn og grunn er det de 

strukturerte kaller ustrukturert. Jeg 

leverer alltid oppgaver i siste liten, 

beiner fra bibliotek til studentservice 

for å levere, illustrerer han, og innser kanskje 

at dette er noe veldig mange studenter er velkjente 

med. 

Han leter videre. 

– JEG SKULLE GJERNE vært flinkere til å ta vare 

på lillesøster og mamma, sier Trygve etter hvert. 

Jeg tar det ikke opp med en gang, men noe manglet 

i den setningen. Så til slutt blir jeg nødt til å spørre, 

der vi står på toppen av en bred, kort sklie med overraskende 

bra unnarenn. 

– Det er ikke noe jeg har problemer med å snakke 

om, men det er fremdeles ikke noe jeg liker å blåse 

opp. Det er min sorg, og det er noe jeg går med selv. 

33

34 

REPORTASJE/ PORTRETTET: TRYGVE THORSON 

Det jeg ikke vil, er at noen bruker det til å si «på tross 

av»... 

Fotografen signaliserer at han vil ha Trygve på vei 

ned skila, og presidenten tar sats. Overivrig med å 

fortelle om dette var han ikke. 

Da Trygve var tolv år tok faren sitt eget liv, etter 

en tid med depresjoner. Trygve vil ikke at det skal 

være en sak som beskriver ham, kun en del av 

historien. 

– Det er klart det er en stor del av hvordan jeg har 

blitt, og det har jo selvfølgelig gjort meg mer knyttet 

til lillesøster og mamma. Jeg tenker ikke på det 

daglig, men sånne ting som åpningstalen til ISFiT, 

det er jo noe av det største jeg har gjort. Da er det litt 

trist... Og sånne foreldremiddager, når folk kommer 

tre og tre. 

HAN ER PRESIDENT. Leder for over fire hundre 

frivillige mennesker som sammen jobber for de 

ti dagene i slutten av februar. Trygve kan ganske 

mange av navnene. Først sine tredve mellomledere 

og de andre åtte i styret. Og så en hel del til, de aller 

fleste. 

– ISFiT er en arena hvor funksjonærene kan 

realisere sine egne visjoner, begynner Trygve. 

Han forteller om et innfall som ble til en ISFiT-bok 

som gikk i trykken dagen før. Og igjen snakker han 

om ISFiT. Det er noe han gjør bra, han er jo også 

godt forberedt. 

– Jeg har blant annet vært på tre eller fire medietreningsøkter. 

Der øver vi på å levere budskap, og 

å opptre foran kamera. Cluet er å bygge en bro fra 

spørsmålet til det du egentlig vil snakke om, avslører 

han. 

JEG INNSER AT mye av det vi så langt har snakket 

om, også ting jeg ikke tar med i denne teksten, på en 

eller annen måte har dreid seg om ISFiT. Men mediestrategien 

består ikke utelukkende av hva Trygve 

sier. Hvordan han ser ut spiller også en rolle. Og han 

avslører at det, i tillegg til det åpenbart upraktiske 

ved å bade med briller, er en annen grunn til at det 

var en kontaktlinse som måtte svømme alene i dag. 

– De har faktisk bedt meg om ikke å ha på briller 

når jeg skal opptre i media. Det knytter sammen 

ansiktet, sier de. Og så blir det noen ganger et sånn 

gjenskinn i glassene som ikke tar seg så bra ut. Jeg 

blir liksom litt for streng. 

– Så hvis det avdekkes økonomirot i ISFiT og du holder 

pressekonferanse om det? 

– Da kan det hende brillene er på, ja, ler han, og 

svinger seg rundt en søyle under stupetårnet. 

DET ER SELVFøLGELIG ikke bare positivt at 

Trygve kan svare rett til enhver tid. Jeg spør om 

hvilke ulemper han ser ved det, og fremdeles snakker 

vi om ISFiT. 

– Jeg vil jo ikke at ISFiT skal framstå 

profesjonalisert. Det er engasjerte mennesker som 

er med i dette, frivillig. Når jeg som talsperson skal 

være engasjert så er jeg jo nødt til å bruke egne ord, 

sier han med – ganske så riktig – engasjerte øyne. 

Men sier han det med egne ord, eller er dette noe 

han har trent på? Kan man være sikker på at han 

ikke nettopp har bygd en bro fra det man spurte om 

til det han selv kunne tenkt seg å fortelle litt om? 

ISFiT for eksempel? Jeg blir nødt til å spørre om 

akkurat det, selv om det er en slags «Catch 22». 

– JEG HÅPER JO ikke folk tror at jeg har denne 

teknikken inne privat, for jeg bruker det ikke utenom 

intervjuer om ISFiT. Det er jo veldig synd om jeg 

skulle bli oppfattet som manipulerende blant dem jeg 

kjenner, svarer han en smule ettertenksomt. 

– Man kan jo veldig fort framstå som «politiker». 

TRYGVE THORSON 

Født 24. april 1984 

President for isFit 2009 

oppvokst i Hemsedal i Buskerud 

Går bachelor i sosialantropologi med tofaglig 

fordypning. Planlagt ferdig til jul. 

Konsertsjef for isFit 2007 

Ikke at politiker nødvendigvis er negativt, men du 

skjønner... Retorisk sett. Det er en balanseøvelse det 

der, å svare godt og samtidig si det du vil, sier han. 

– Apropos politiker. Kunne du tenkt deg en politisk 

karriere? 

– På en måte, ja. Men jeg vet egentlig alt for lite 

om hva de holder på med når de ikke står foran 

kamera og forteller om det, sier Trygve. 

HøRES UT SOM en jobb for noen som kan å bygge 

broer mellom spørsmål og svar. Har ikke president 

Trygve en større drøm? 

– Helst kunne jeg vel tenkt meg å holde på med 

utenrikspolitikken, innrømmer han. 

– Eller kanskje på et lavere nivå, der jeg kan 

forandre og forbedre folks hverdag. Men hvis du 

hadde vært statsminster og ringt meg og spurt om jeg 

ville være utenriksminister... 

Han ler på utpustet og ser ut gjennom de mange 

vinduene mot Trondheimsfjorden. 

– Jeg hadde nok klint til. 

Trygve har sansen for Jens Stoltenberg og særlig 

Jonas Gahr Støre fordi de er idealister samtidig som 

de er pragmatiske. Litt sånn som Trygve, kan man jo 

kanskje påstå. 

– Jeg håper Obama har effekt i Norge også, sånn 

at de norske politikerene tør å drømme om 

forandring. De som gjester Isfit har jo den samme 

appellen, sånn som Tutu. Han er lite realpolitisk, 

men han har jo veldig viktige budskap, sier Trygve. 

ISFiT igjen... 

- Jeg har jo hatt ISFiT i hodet i flere år, så det er 

kanskje ikke så rart at det blir mye snakk om det, 

forklarer han. 

Vi sitter i dampbadet og hiver etter oksygen. Om 

ikke lenge går vi ut og tar en kald dukk, før kjæresten 

Ingrid kommer. Hun har gitt ham en spa-time i julegave, 

så sånn sett var det ikke så dumt å ta med 

Trygve i Pirbadet. 

Men dette med elementer er jo ikke bare svart 

og hvitt. Trygve Thorsons rette element kan noen 

ganger sies å være overfor media. Og i så måte var 

det en umulig oppgave å ta ham med utenfor sitt 

eget, til og med det korte øyeblikket han stod fullstendig 

avkledd i garderoben.UD 

TRONDHEIMS STØRSTE DATABUTIKK! 

PC problemer? 

Har PC-en falt i gulvet? Cola 

i tastaturet? Eller kanskje 

ville den bare ikke starte 

da du skulle bruke den. 

Uansett 

er sjansen stor for at 

vi kan hjelpe deg! 

Vårt verksted 

utfører det meste 

av reparasjoner og 

datagjenoppretting. 

Creative Zen X-Fi 

• Finnes også i 16GB og 32GB 

• 2,5” LCD skjerm 

• SD-kort slot 

• FM-radio 

Vil du jobbe der 

det skjer? 

Acer Aspire 2930Z 

• Intel Pentium Mobile T3400 

• 3GB minne 

• 250GB harddisk 

• Blåtann og kortleser 

6 995,- 

8GB 

Mamoz Nardo 

Nardoveien 16b 

09-20 (10-16) 

12,1” 

Til avansert hjemmebruk 

Canon Powershot E1 

• Finnes også i hvit og rosa 

• 10,0 megapiksler 

• 4x optisk zoom 

• 2,5” LCD-skjerm 

Mamoz Mercur 

Mercursenteret 

10-20 (10-18) 

Tilbudene gjelder t.o.m 20.02.2009 eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil. 

Acer Aspire 5735Z 

• Pentium Dual-Core T6400 

• 4GB minne 

• 500GB harddisk 

• Draft-N WIFI 

15,6” 

5 995,- 

WD TV HD Media spiller 

• Full-HD avspilling opptil 1080p 

• For USB lagringsenheter 

• 2 USB tilkoblinger 

• HDMI tilkobling 

1 250,- 1 495,- 1 095,- 

www.jobbifinans.dep.no 

Ekte eksperter! 

Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får 

faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med 

"kort vei" til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter. 

Hva gjør vi? 

• Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken 

• Samordner arbeidet med statsbudsjettet 

• Sørger for at statens inntekter fastsettes, 

innkreves og sikres på en effektiv måte 

• Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene 

Hva kan vi tilby deg? 

• Dagsaktuelle og utfordrende 

arbeidsoppgaver 

• Faglig utvikling 

• En arbeidsplass midt i sentrum 

• Fleksible arbeidsordninger 

Ønsker du å jobbe med evaluerings- utrednings- og 

analyseoppgaver i sektorer knyttet til utdanning og arbeidsliv? 

Det utdanningsvitenskapelig fakultet tilbyr toårig master i utdanningsvitenskapelig metodologi. 

Søknadsfrist: 1. juni 2009 

Oppstart: august 2009 

Informasjon om studietilbudet finner du på vår hjemmeside: 

www.uio.no/studier/program/uvmet-master 

Du kan også henvende seg til UV studentinformasjon på 

telefon 22 84 44 45 eller e-post: uv-studentinformasjon@uv.uio.no

36 

REPORTASJE 

– 

Jeg hater å stå opp om morgenen, nå er 

det det verste jeg gjør i løpet av dagen. 

Stemmen til tidligere rusmisbruker 

«Jesper» lyder munter. 

– Da er det godt å ta seg en kaffe når dagen gryr, og 

jeg har kommet på jobb, smiler han. 

Favoritten er espresso, men en rykende velpresset 

cortado er heller ikke å forakte. 

PÅ KAFÉ STOLT PÅ ILA jobber folk som tidligere 

har slitt med rusmisbruk og psykiske lidelser, og 

har vært i kriminelle miljøer. De har som felles mål 

å vende tilbake til skole og arbeidsliv. Dette gjør de 

blant annet gjennom sin treningstid på kafeen. Da 

spiller den økonomiske siden ved kafédriften en liten 

rolle. 

– Vi går alltid i underskudd. Målet er å gå i null – 

det er ikke for å tjene penger at vi driver kafé Stolt, 

forteller ansatt ved kafeen og sosionom May Anita 

Sveine. 

På de hvitmalte treveggene henger en bildeserie 

Kaffe hjelper 

For noen er det å lage god kaffe en kunst. For andre er det 

bare et steg på vei videre. 

TEKST: KaroLine aursLand FOTO: saraH aFeeF 

fra Lima, hovedstaden i Peru. De svart-hvite bildene 

forteller en sterk historie, som for å minne om at ikke 

alle har det like bra. 

– Her ser du en dame som akkurat har satt 

dagens heroinsprøyte i låret, forklarer May Anita. 

Bildet viser en middelaldrende dame, halvt sittende, 

halvt liggende inntil et tre. Ved siden av henne sitter 

et barn. Inntil videre er den lille gutten etterlatt til 

seg selv. 

FOR VI LEVER I EN VERDEN der ikke alt er 

rosenrødt. Alle har opplevd ting som har vært 

vanskelig, men få ønsket å være i «Jespers» sko for 

noen år tilbake. Han ser utover kafeen, som enda 

ikke har mottatt dagens første gjest. Det er tidlig 

morgen. Snart slår uret ni. 

– Det var et jævla slit. Men man må prøve å se 

framover. Når man kommer seg vekk fra rusen, får 

man andre ting å snakke om. Vanlige ting, som alle 

snakker om. 

Selv begynte han på kafé Stolt i 2006. Hans 

treningstid på kafeen er over, og han har nylig flyttet 

for seg selv. Likevel jobber han noen dager i uka for 

å hjelpe til når det trengs. Foran ham på bordet står 

en stor, lysegul kaffekopp. Han tar en stor slurk. 

I dag er det lite ved «Jesper» som minner om et liv 

på kjøret. Den rolige gutten, som er i midten av 

tyveårene, har beige bukser med ruter i tynne striper, 

og det røde håret ligger akkurat som det skal. Han 

har mange planer for framtiden. Men da han var 15 

år, var ting annerledes. 

– Jeg husker vi synes det var sykt tøft å gå i baggy 

bukser og se gansterfilmer. Kompisene mine og jeg 

tenkte at det måtte være gøy å røyke hasj, forteller 

han og setter koppen ned igjen. 

KONSEKVENSEN AV å røyke hasj var ikke så gøy. 

Det er ingen tvil om at den unge mannen liker seg 

bedre bak den dampende kaffemaskinen. Der kan 

han mikse og trikse med oppskrifter etter kundenes 

ønsker. Men før det klinger i døra og sultne mager 

er klare til å bestille dagens lunsj, er det ting som må 

gjøres. Focacciaene skal smøres, brus fylles i kjøleskapet 

og kaffemaskinen startes. 

– Det er et presist arbeid for å få til den perfekte 

espressoen, forteller «Jesper». 

Kaffen skal kvernes riktig og trykkes med 

riktig vekt, før tamperen med kaffe til slutt settes i 

maskinen og glovarm espresso faller i koppen. Den 

skal helst være klar til servering på 25 sekunder. 

«Jesper» har for lengst blitt varm i trøya. 

SOSIONOM MAY ANITA forteller at 

mestringsfølelse og det å føle at man trengs, er en 

viktig målsetting for kafeen. 

– Noen av de som kommer hit har kanskje ikke 

vært i jobb på 20 år. Da er det nødvendig med 

rutiner. Det er mye som skal læres, og jeg tror nok 

kaffemaskinen er en «gulrot» for mange, sier hun 

med glimt i øyet. 

Fordi kafeen virker som en utdanningsinstitusjon, 

går de ansatte opp til baristaeksamen. Samtidig har 

hver ansatt ukentlige samtaler med en faglig 

konsulent for å vurdere sin egen situasjon. 

FOR SOSIONOMEN SPILLER det ingen rolle 

hva den vanskeligstilte har slitt med i fortiden. Hun 

setter uansett pris på å bli møtt av et smil på jobb. 

Gjennom arbeidet med rusmisbrukere og 

prostituerte på Plata og i Skippergata, opplevde hun 

daglig livets skyggeside. Der satt en god latter og et 

lurt smil langt inne. May Anita rynker øyebrynene. 

– Mange av de jeg møtte hadde ikke engang et 

tidsperspektiv. Man kunne møte folk som sa «deg har 

jeg ikke sett på ei uke», mens det i virkeligheten var 

tre år siden sist. 

Kaféen startet opp i 2004 på initiativ fra daglig 

leder på Dromedar kaffebar, Preben Oosterhof, men 

har holdt stengt siden sommeren 2008. Mangel på 

faglig ansatte gjorde det vanskelig å drive stedet, men 

i januar i år begynte hjulene å rulle igjen. 

– FOR TIDEN RENNER DET ikke akkurat inn folk 

som trenger arbeid, men tidligere var det mange som 

ønsket plass, forteller May Anita. 

Hun er ikke i tvil om at behovet vil melde seg. 

– Baristafaget er en trendy og kul utdanning, 

samtidig som den passer godt for de som ikke ønsker 

en typisk A4-jobb. 

FOR «JESPER» SKULLE FRAMTIDEN se 

annerledes ut enn for de triste skjebnene i Oslo. 


Noen vil kanskje fnyse over ordet «solskinnshistorie», 

og hevde det lyder som en klisjé. Men dette er faktisk 

en slik historie, dersom man tar i betraktning at det 

i 1999 var 9000 sprøytenarkomane på landsbasis. Av 

disse døde 220 samme år, ifølge tidsskriftet Minerva, 

og tendensen er økende. Med andre ord er 

menneskene som jobber på Café Stolt alt annet enn 

typiske. 

– Til høsten begynner jeg på Høgskolen i Sør- 

Trøndelag (HiST) hvor jeg skal studere til 

vernepleien, forteller han ivrig og er kjapp med å 

legge til: 

– Mange år av livet mitt har gått med til å få hjelp og 

støtte fra andre. Nå har jeg lyst til å gi noe tilbake. 

Drømmen er å dra til Sør-Amerika for å jobbe som 

hjelpearbeider, sier han, og tar en ny slurk av den 

rykende kaffekoppen. 

PÅ ET LITE BORD mellom de andre bordene står 

fire telys og brenner, litt som et slags alter. 

– Vi har alle noe å bære på som kanskje ikke er 

like lett å forholde seg til. Da er det fint å kunne 

tenne et lys etter å ha tatt seg en kaffe. Det er en 

mulighet å legge ting fra seg. Iallefall for en liten 

stund, smiler May Anita.UD 

37

38 

REPORTASJE 

De søvnløse 

Hva foregår om natta på NTNU? Vi lette etter personer som ikke legger 

seg om kvelden. 

TEKST: tHaraLd GiæVer FOTO: sVein HaLVor HaLVorsen 

V 

i vandrer rundt på Realfagbygget, 

fotografen og jeg. Klokka er elleve på 

kvelden, og det er fremdeles en del 

mennesker rundt om i bygget. I kantina sitter en 

gjeng med skolebøkene på bordet, men de ser ikke 

ut til å jobbe. Én av dem står og peker opp mot taket 

mens de andre ler. Jeg prøver å se hva de ler av, men 

jeg skjønner ikke hva det er. Mens jeg funderer over 

det, kommer det rett som det er personer gående ut 

av dørene langs den lange gangen gjennom bygget, 

og alle har ytterklærne på. Bygget er i ferd med å 

tømmes for natta. Vi går ned en trapp og bort til 

Foucaults pendel, som ikke lar seg stoppe av mørkets 

frambrudd. Alle de små pinnene har veltet – det er 

lenge siden noen har reist dem opp. Jeg legger meg 

ned på gulvet og ser på min egen refleksjon i selve 

pendelen. I gangen over oss går et par jenter forbi. 

De prater lavere når de ser oss ligge på gulvet ved 

pendelen, og snart har de forsvunnet langt vekk. En 

dør lukkes i det fjerne. Vi finner ut at elleve egentlig 

ikke er så sent, så vi bestemmer oss for å ta en kopp 

kaffe og vente litt. 

KLOKKEN BLIR TOLV. Vi tømmer kaffekoppene 

og spaserer ut i kulda mot Sentralbygget. Inne på 

Stripa er det tilsynelatende folketomt, og vi vandrer 

nedover gangen mens vi speider etter liv. Plutselig 

går det i en dør i etasjen over oss. Vi snur på hælen 

og går fort opp trappa, det står en kar med ryggen til 

og leser på en oppslagstavle. 

– Unnskyld? Har du lyst til å snakke litt med oss? 

Men det har han ikke. Han er på vei hjem, men 

forteller oss at det sitter noen arkitektstudenter enda 

en etasje opp som jobber med et prosjekt. Han peker 

ut veien, og vi trasker av sted. Selvfølgelig har vi 

misforstått fullstendig, og ender opp i en 

labyrint av rare ganger. Idet jeg er på nippet til å gi 

opp, munner korridoren plutselig ut i et stort rom 

uten inngangsdør. Rommet er stappfult av rare gjenstander 

som ligger strødd over rekker på rekker med 

massive skrivepulter. Fem-seks studenter jobber 

fremdeles i lokalet som til vanlig sikkert rommer 

femti. Vi er midt i arkitektenes hi. 

OLAV FÅSETBRU KILDAL sitter bøyd over tegnebrettet 

sitt. Her har han sittet i et par timer, og har 

ingen planer om å gå hjem med det første. Han 

forteller at rommet er så fullt på dagtid at det er 

vanskelig å få gjort noe da. Derfor sitter han i stedet 

Olav forteller at mange arkitektstudenter jobber på 

denne måten, og at han sjelden er alene i arbeidsrommet. 

– På arkitektstudiet trenger man ikke 

lesekonsentrasjon på samme måte som på andre 

studier, og da går det greit å ha litt merkelig døgnrytme, 

forteller han. 

Denne gangen jobber han med en oppgave der 

han skal tegne et hus han skal kunne tenke seg å bo i 

i et litt ulendt terreng. De mange tilsvarende 

landskapsmodellene som står på de andre pultene 

vitner om han ikke er den eneste. 

NESTE SKRITT er hovedbygningen, selve praktbygget 

på Gløshaugen. Til vanlig er det hovedsakelig 

universitetets ledelse som sitter der, mens studentene 

er andre steder. Men jeg får et lite håp om å 

finne rektor bøyd over gulnende regneark i lyset av 

et halvbrent stearinlys, så jeg insisterer på å sjekke 

bygget likevel. Jeg får følelsen av å ha gått rett inn 

i et spøkelsesslott, når vi plutselig står i ankomsthallen 

mellom høye søyler og mønstermalte tak. Det 

er helt stille i det store steinbygget, bortsett fra en 

lav durelyd fra ventilasjonen som får det til å høres 

ut som om bygget puster tungt i søvne. Mørkt er 

det også, og bare den helt nødvendige belysningen 

er tent. Vi jobber oss oppover i etasjene og tar i de 

fleste dørene vi går forbi. Vi finner rektor Digernes’ 

kontor og banker på, men ingen åpner. Jeg prøver å 

åpne døra, men den er låst. Gjennom brevsprekken 

ser jeg at kontoret er fylt av et svakt lys, men det er 

ingen der inne. Vips var bildet av superheltrektor 

borte. I øverste etasje går vi gjennom en gang med 

mørkbeisede bjelker som går omtrent diagonalt 

gjennom rommet. Jeg føler en litt nifs stemning, og 

er fornøyd med å gå sammen med en fotograf som 

tilsynelatende aldri er redd. Vi konkluderer med at 

hovedbygningen faktisk er forlatt om natta, og går ut. 

Klokka er halv to. 

PÅ VEI TILBAKE til Realfagbygget ser vi at det 

lyser i ett av tilbyggene til biblioteket, og går bort 

og kikker inn. Der ser vi ei lue som beveger seg. Vi 

banker på vinduet. To forfjamsete mennesker lukker 

opp døra. Det viser seg at de jobber med 

forberedelsene til ISFiT, og er ganske trøtte begge 

to. Eline Sørbø Opsahl hadde egentlig tenkt å gå 

for lenge siden, men hun er så glad i å prate at hun 

heller vil henge med studievenn John Torseth, som 

uansett skal jobbe utover natta. Eline forteller at 

arbeidet hennes blir gradvis mer useriøst jo lengre 

hun sitter, og at hun akkurat har sendt ut en fjollete 

invitasjon til pils dagen etter. John unngår å svare på 

hva han gjør. Men rett før vi lunter videre, forteller 

han at han egentlig jobber med Eksperter i team. 

I REALFAGBYGGET IGJEN virker det helt tomt. 

Jeg setter meg ned ved pianoet som står ved kaffebaren, 

i håp om å tiltrekke meg noen. Dessverre er 

jeg ingen pianist, og min halvengasjerte 

klimpring gir ikke gode resultater. Fotografen 

vandrer litt rundt, og plutselig bryter han ut at det 

sitter noen på lesesalen. Det viser seg å være André 

Flakke som studerer fysikk. Han har sittet der siden 

klokka fem på ettermiddagen, og tenker ikke å gi seg 

før tidligst klokka seks om morgenen. 

– Det er praktisk å sitte her om natta og gjøre 

innleveringer. Det er ingenting som forstyrrer deg 

om natta, forteller han. 

Han innrømmer at han sliter med å gå tilbake til 

normal døgnrytme etter helga, og derfor prøver han 

heller ikke. Han forteller at han er den eneste som 

bruker å sitte på lesesalen hele natta, til og med i 

eksamensperioden. Altså har vi funnet det ultimate 

nattedyret. 

– Skjer det noe mer utover natta, da? 

– Nei, svarer André. 

– Nå skjer det ikke noe før i syvtida, når de som står 

opp tidlig kommer. 

Egentlig passer det oss ganske bra, nå som klokka 

er halv tre. Vi er trøtte, og jeg har innsett at jeg ikke 

kommer meg opp til forelesningene i morgen. Vi går 

hjem og legger oss, vel vitende at det alltids sitter 

noen og passer på universitetet mens vi er borte.UD 

Nå skjer det ikke noe før i 

syvtida, når de som står opp 

tidlig kommer 

André Flakke 

NATTNERDER: arkitektstudentene gir seg ikke, selv om mørket faller på. 

på plassen sin om natta, og han er ikke den eneste. DÅRLIG TID: andrè Flakke bruker natta for å bli ferdig med skolearbeidet. 


39

40 

REPORTASJE 

Stimuli-samfunnet 

Eller: Hvorfor jeg ikke går med Ipod. 

TEKST: BJØrn GriMsMo ILLUSTRASJON: ØYVind KVarMe 

Dette er ikke enda en nidvise mot deg, hvis 

ørepropper får bussen til å føles som innsida av en 

bikube. Disse er det nok av. Ei heller er det et smedeskrift 

rettet mot deg som med glede gir Facebook et 

ubestridt monopol på vår sosiale samhandling. Jeg 

ønsker bare, fra dypet av en komfortabel stol, å fortelle 

deg hvorfor jeg ikke vil bruke maskinene dine. 

HISTORIKERE, SOSIOLOGER og andre forståsegpåere 

liker å dele utviklingen inn i faser: jeger- og 

samlersamfunn, føydalsamfunn og informasjonssamfunn, 

og så videre. I dag lever vi i et stimuli-samfunn. 

Men hva menes med stimuli? La meg definere det. 

En stimulus er noe som gjør at du reagerer, noe som 

gjør øyeblikket til noe mer enn det vanligvis er. Og 

hvilke former for stimuli har vi for hånda? 

Én er musikken. Kom gjerne drassende med 

konsepter som estetikk og fortolkning, men det er 

ikke det som er greia. Det er hvordan den gjør deg 

bedre, hvordan rytmene finner en slags resonans 

med kroppsfunksjonene på en så ugjendrivelig måte 

at du ikke kan tenke deg et liv foruten. 

Annet eksempel: sosial respons. Hva han sa, hva 

hun tror, hva de egentlig mente, og, viktigst av alt: 

Husker de at du finnes? Slik er nå engang vår verden 

skrudd sammen, at ingenting interesserer oss mer 

enn å få svar på disse spørsmålene. 

Og så videre; det finnes så mange former for 

stimuli, for sinn og for legeme. Du kan sikkert tenke 

deg hva jeg mener, så jeg gidder ikke gå ytterligere 

i detalj. 

OG HVA ER GALT MED DEM, spør du kanskje, 

straks på defensiven. Skal de forbys, hæ? Nei, slike 

stimuli har fulgt med oss siden tidenes morgen, da 

vi trommet og danset rundt leirbålet. Det som er 

forskjellig, det som er nytt av i dag, er at det med 

stormskritt blir mulig for oss, ved hjelp av maskiner, 

å mate oss selv med ustanselige inntrykk. Det ligger 

ingen annen innsats bak enn å trykke på en knapp. 

Du tar med deg Ipod-en ut, på sykkel, til fots, på 

bussen, på trening, på lesesalen, helt til du nær lever 

i symbiose med musikken. Trykk på knappen, og ut 

strømmer uuttømmelige stimuli (såfremt du hadde 

den til lading i natt). Du benker deg foran en dataskjerm, 

trykker på knappen, og kan boltre deg i 

simulerte sosiale inntrykk – det være seg 

vennskapserklæringer, smugtitting på den ene 

spesielle, eller ideologisk engasjement om Gaza og 

bensinpriser. Kort sagt: Du har maskinen, så hvorfor 

vente til du kommer hjem, hvorfor vente til du møter 

dem? Trykk og nyt. 

NÅ HADDE JEG HÅPET denne teksten var blitt så 

full av språklige bilder og implisitte hentydninger, 

og framfor alt så lang, at det ble selvforklarende hva 

mitt ståsted er. Det er nemlig ikke så lett å uttrykke 

det med konkrete ord – ideelt sett så jeg du var smart 

nok til å fange min fulle og hele intensjon. Men så 

heldig er jeg antagelig ikke. 

Så får jeg heller bare plumpe uti og si rett ut at jeg 

ikke liker det. Det er ikke skadelig eller usedelig, men 

et liv der tilnærmet fullendelse ligger stadig færre 

tastetrykk unna gjør meg urolig på samme måte som 

det ville ha gjort om himmelen plutselig en dag ble 

turkis med sjatteringer i lilla marmor – forskrudd og 

pervertert, om ikke umiddelbart farlig. 

Slik et samfunn er det vi har bygget oss. 

Tilsynelatende så vakkert, men samtidig tærende 

på et stadig mindre reservoar av substans. Så lett 

at det skal kun et lite vindpust til for å feie oss, og 

alt vi tror på, over ende. Og nettopp i disse dager 

blåser det opp til storm fra vest: Et par hundre mil 

rett ut Trondheimsfjorden ligger landet som nå er 

et av Europas fattigste. En hel samfunnsform blir 

sakte, men sikkert snudd på hodet. Håpløse fantasier, 

fiktive verdier og annet rusk kommer trillende 

ut. Det kommer hit også. Lur endelig ikke deg selv til 

å tro noe annet. 

MEN, MEN, det er et fritt land vi lever i. Du skal få 

ha stimuli-maskinene dine i fred. Du skal få trykke 

på knappen så mye du orker. Bare tenk over, en 

gang iblant: Det varer ikke evig. Den dagen stormen 

treffer lille Norge håper jeg du har lenket deg til 

bakken med noe sterkere enn en Ipod-kabel.

FREDAG 13. FEB 

Lama og Moddi 

KONSERT: KLUBBEN KL 22:00 

LØRDAG 14. FEB 

Google ser deg 

SAMFUNDSMØTE: STORSALEN KL 19:00 

Jim Protector + support: Year6581 

KONSERT: KLUBBEN KL 22.00 

TIRSDAG 17. FEB 

ABORT - Det siste tabu? 

EXCENTERAFTEN: KLUBBEN KL 19.00 

ONSDAG 18. FEB 

LEIARVAL 

STORSALSMØTE: STORSALEN KL 18.00

Usikkert for 

journalist- 

Kultur 

studenter 

Framtidens journalister ser med 

gru på at spareknivaen skjærer 

mediebedriftene til beinet. 

46 

49 

54 

56 


50 

På evig husjakt 

Selv med nye 2500 kvadratmeter kulturlokaler, er kultur- 

Trondheim hjemløse. 

På frekvens med Donald 

Den nye redaktøren i P3 og MP3 tar Donald-stemmen av 

lufta, og inntar sjefsstolen. 

Latterlige medisinstudenter 

Kampen for å overleve er tema for Medhum-revyen 2009. 

Kulturtegn 

Blir norske universiteter utelukkende tekstet på engelsk i 

framtida? 

43 

Illustrasjon: Marius Nyheim Kristoffersen

44 

KULTUr / KULTUrKoMMenTar 

Bursdagsbarn i identitetskrise 

Hurra for deg som fyller ditt år, 

ja deg vil vi makulere. 

KoMMenTar 

Per MaGnUS 

norDrUM rISenG 

Kulturjournalist 

Dagbladet fyller 140 år i år. Vanligvis ville det vært på sin 

plass med kake og sang, men ikke i år. avisas opplag har 

sunket fra 190 000 i 2002 til 135 000 i 2007, og tallene 

vil bli enda lavere når fjorårsopplaget presenteres. 

nå skal man ikke snakke stygt om jubilanter, særlig 

ikke de syke, men i Dagbladets tilfelle er det fristende 

å gjøre et unntak. Finanskrise og nettaviser får ha meg 

unnskyldt, men jeg mistenker at mye av nedgangen 

skyldes at Dagbladet rett og slett ikke lenger vet hva 

den skal være. 

Da Dagbladet så dagens lys i 1869 var det som 

hovedorgan for det ferske partiet Venstre. avisen var 

en sterk tilhenger av parlamentarismen og frigjøringen 

fra Sverige, og en like sterk motstander av nazismen i 

forkant av andre verdenskrig. I nyere tid har Dagbladet 

vært en foregangsavis innen magasinjournalistikk, 

samtidig som den har likt å se på seg selv som norges 

fremste kulturavis. 

Men et eller annet sted på veien har noe skjedd. allerede 

da Dagbladets forrige redaktør, Thor Gjermund 

eriksen, trakk seg i 2006, hadde fallet startet. avisen 

hadde under eriksen gjennomgått store interne 

endringer, nedbemannet staben og gått kraftig ned 

i opplag. Dagbladet-veteraner uttalte blant annet at 

avisen burde gå tilbake til røttene og satse mindre 

på forbrukerjournalistikk. Kort tid etter overtok anne 

aasheim redaktørstolen, og hva skjedde så? 

en kjapp gjennomgang av Dagbladets forsider fra 

i fjor kan være en pekepinn. av avisens 359 utgaver 

i 2008 omhandlet over 70 av hovedoppslagene råd, 

tips og tester i ulike former. over 30 av oppslagene 

var om sex og helse. og det er bare hovedoppslagene. 

Tar vi med hele forsiden går det knapt en dag uten at 

avisen presser sin forkjærlighet for kåthet, piller og vei- 

ledning på leseren. Det ville ikke forundre meg det spor 

om deler av Dagbladets forside i realiteten bare er en 

slags utvidet adjektivhistorie, der mesteparten er fylt 

inn på forhånd. 

nå representerer ikke nødvendigvis utsiden av en 

avis alt som står på innsiden, men forsiden burde i det 

minste gi en pekepinn i retning av avisens profil. Hvis 

Dagbladet virkelig vil være en kulturavis med sterke 

meninger, bør den tørre å vise det. Slik den er nå, framstår 

avisen som den nerdete tenåringen som tar på seg 

caps og hettegenser for å passe inn i den kule gjengen. 

Som oftest blir slik usikkerhet gjennomskuet av både 

de kule og de nerdete, og man faller mellom to stoler. 

Så også med Dagbladet; i likhet med aftenposten fokuserer 

den på kommentarer og kultur – uten at den tør 

å vise det, og som VG ønsker den å tiltrekke seg de 

tabloide leserne – uten at den klarer det. 

Morgenbladet kåret nylig anne aasheim til norges 

minst mektige person, og skrev blant annet at «uansett 

hvilke krampaktige forsøk aasheim gjør på å selge 

flere aviser, skjer det samme. Dagbladet bare faller 

og faller, og kanskje skyldes det ikke engang krefter 

aasheim rår over.» Kanskje blir finanskrisen og netta- 

Illustrasjon: Marie Myrvang Norum 

visene Dagbladets dødsstøt uansett hva avisen har 

på forsiden. Men kunne det, når aasheim nå varsler 

en revitalisert avis med ytterligere vekt på debatt og 

kultur, vært mulig at jubilanten torte å la det gå på 

bekostning av de siste års forbrukersex-bonanza? I 

så fall skal jeg personlig spandere både sang og kake. 

ISFiT-ånden mellom to permer 

ISFITS STjerneLaG: Leiv-Erik Ødegaard er initiativtaker til ISFiT-boka, og har fått med seg et stjernelag av bidragsytere, deriblant 

Jonas Gahr Støre, Kjell Magne Bondevik og Erik Solheim, samt 15 studenter og ISFiT-deltakere. Overskuddet fra boksalget går til 

Studentenes Fredspris. 

Studentenes stemmer 

skal ikke lenger bare 

høres i Trondheim ti 

dager annethvert år. nå 

kan de personlige historiene 

også leses – i ISFiTs 

nye bokutgivelse. 

ISFIT 

TeKST: anne Skalleberg Gjerde 

anneska@underdusken.no 

FoTo: Severin Sadjina 

De kunne gjort det enkelt og gitt ut en 

jubileumsbok, de ansvarlige for den 

tiende internasjonale studentfestivalen i 

Trondheim. I stedet kom en annen idé opp 

i oktober – om å lage en bok der studenter 

fra ulike konfliktområder forteller sine 

historier, samt perspektiver fra ulike 

norske bidragsytere. 

Trass i en mildt sagt stram tidsplan, 

kan nå initiativtaker Leiv-erik Ødegaard 

stolt vise fram resultatet Voices of 

Tomorrow. 

– På samme måte som festivalens mål 

er å gi studentene en stemme, legger boka 

vekt på de unges egne erfaringer og historier. 

Kall det gjerne ISFiT i bokform, sier 

Ødegaard, som også er prosjektdags- 

koordinator for festivalen. 

norske profiler bidrar 

Profiler som jonas Gahr Støre, erik 

Solheim og Kjell Magne Bondevik har 

alle levert bidrag til boka. Men Ødegaard 

understreker at det er studentenes ærlige, 

usensurerte historier som er det mest 

spennende ved boka. 

– Dette er på ingen måte en glorifisering 

av fredsarbeid rundt om i verden, 

og heller ikke tabloide framstillinger av 

konflikter. Det er ekte og direkte historier 

fra unge studenter som selv lever i 

en hverdag preget av konflikt og krig. 

15 studenter, som alle er invitert til 

ISFiT, har skrevet historiene som presenteres 

i boka. I alt seks konflikter blir belyst 

fra begge sider gjennom deres personlige 

erfaringer fra Burundi, afghanistan, 

eritrea, Israel og Palestina, Georgia, samt 

Kosovo og Serbia. 

Den kosovoalbanske studenten ali 

Misimi beskriver blant annet hans opp- 

levelse av natten 24. mars 1999, da naTo 

startet å bombe Serbia. «jeg gikk ut i 

bakgården og skrek av lykke. Det høres 

rart ut, men jeg var så full av sinne at 

jeg var glad for at noen endelig lærte 

serberne en militær lekse», forteller 

Misimi. 

Det er ikke bare Støre, Solheim 

og Bondevik som står for de norske 

bidragene. Som et tillegg til studentenes 

personlige historier fra konfliktene, 

bidrar norske diplomater, soldater og 

andre med faglig tyngde. 

Sterke følelser 

Med skildringer fra begge sider av en 

konflikt, legger ikke Ødegaard skjul 

på at mange av tekstene er preget av 

sterke følelser, som sinne og hat. 

– Men vi håper at tekstene kan bidra 

til en forståelse for det hatet som utvikler 

seg mellom partene i en konflikt. 

jeg tror også det er viktig å gi et mer 

rettferdig bilde av konfliktene enn slik 

de ofte blir framstilt i media, sier han. 

ISFiT-president Trygve Thorson 

roser initiativet, og håper boka vil være 

til hjelp og nytte for både festivalens 

deltakere og trondheimsstudentene. 

– noe av poenget med å samle disse 

ulike konfliktene i én og samme bok, 

er å få muligheten til å sammenligne 

dem. Da vil man forhåpentligvis se hvor 

kompleks en fredsbyggingsprosess er, 

og at det ikke finnes noe universelt 

fasitsvar, forklarer Thorson.UD 



MIn anBeFaLInG 

Knut joner 

SKUeSPILLer 

BOK 

Snort stories. Matias Faldbakken utfordrer 

vårt forhold til fiksjon og virkelighet, 

for eksempel med anmeldelser av bøker 

av Jan Kjærstad som ikke eksisterer, og 

et intervju med en voldelig straffange. 

Ikke vet jeg hva som er sant og ikke, men 

uansett. Kul samling av essays «uten 

noen respekt for essaysjangeren», som 

det ble sagt i en anmeldelse. 

FILM 

Les amants du pont-neuf av Leos Carax 

er en stor favoritt. Det er en utrolig fin 

kjærlighetshistorie om to hjemløse unge 

mennesker som bor på en bro under 

oppussing i Paris. Juliette Binoche og 

Denis Lavant er fantastiske sammen i 

denne rørende historien om kjærlighet 

uten framtid. 

MUSIKK 

Jeg liker alt Ryan Adams gjør, med 

unntak av Rock’n roll.Love is Hell er for 

meg det beste portrettet av mannen Ryan 

Adams. 

TV 

Det er jo blitt mange bra serier etter 

hvert. Madmen er noe av det beste jeg har 

sett på TV på lenge. Ellers skal jeg selvfølgelig 

se True blood når den kommer. 

Det er nødt til å bli sinnsykt tøft, om ikke 

annet. 

TEATER 

Det siste jeg så var Vaktmeisteren på Det 

norske teateret. Den var jævlig bra, men 

jeg skjønner aldri hvor lite jeg faktisk har 

lov til å forstå av Pinter. 

TIDSKRIFT/AVIS 

Klassekampen er selvfølgelig best når 

det kommer til politikk. Ellers leser jeg jo 

Dagbladet og VG som alle andre. 

KUNST 

Fotoutstillingen Verdens tavler om skoleforholdene 

i verden blir fin. Den vises i 

april i Oslo. 

Av Torgeir Jorem 

45

46 KULTUr 

KoMMenTar 

Sara MyHren 

KornBerG 

Kulturjournalist 

Bohemen lever 

Trass i at Verkstadhallen nettopp opna med 

sine 2500 kvadratmeter, slit kunstnarar framleis 

med å finne lokale. 

Dersom ein er kunstnar, kan ein ikkje 

forvente verdige arbeidsforhold. Dette synest 

å vere ei innarbeidd haldning i noreg i dag. 

Heller ikkje kommunens Harald nissen utrykkjer 

særleg sympati for dei huslause. Dei som 

vel å leve av kunsten, tek eit val og må vere 

førebudde på å jobbe hardt, meiner han. Men 

kva slags haldning er eigentleg dette? Ser ein 

framleis på kunstnarar som fattige bohemar 

som lever på utsida av samfunnet? og er det 

slik vi vil ha det? 

Kommunen må ta ansvar. risikoen er 

at unge, nyutdanna kunstnarar flyttar frå 

Trondheim fordi dei ikkje har gode nok arbeidsforhold 

her i byen. Frilansmusikar Daniel Formo 

uttalte til Under Dusken i november at både 

nTnU og Trondheim kommune burde sett seg 

tent med å tilretteleggje betre for å halde på 

den ressursen nyutdanna musikarar utgjer. 

Han fekk støtte frå noverande studentar ved 

Institutt for musikk ved nTnU. 

Trondheim har rykte på seg for å vere 

noregs beste studentby. nTnU skryt også av 

kjente talent blant tidlegare studentar. Men 

kva skjer når studentane er ferdigutdanna? og 

spesielt med dei som ikkje er ingeniørar, men 

musikarar, skodespelarar, skribentar? Det kan 

verke som om valet dei har anten er å flytte frå 

byen, eller å føye seg inn i rekkja av dei som 

leitar etter eit tilfredsstillande lokale å vere i. 

I ei undersøking arena Trøndelag gjorde 

våren 2006, kom det fram at under 20 

prosent av studentane som har vakse opp i eit 

anna fylke kunne tenkje seg å bli verande i 

trøndelagsregionen. Undersøkinga viser også 

at det er nTnU-studentar som er mest negative 

til å bli i Trondheim: Berre ti prosent av innflyttarstudentane 

ser det som aktuelt å busetje 

seg her. For nyutdanna kunstnarar vil sjølvsagt 

den praktiske moglegheita til å drive med 

kunstnarverksemd vere avgjerande. 

når Trondheim slit med å halde på dei 

nyutdanna, er det eit paradoks at nTnU og 

kommunen ikkje legg betre tilrette for dei. 

Likevel ser nissen lyst på Trondheim si kulturframtid. 

ein får berre håpe at kunstnarane 

orkar å jobbe lenge og hardt nok. For å finne 

lokale, altså. 

Ønskes leid: K ulturlokaler 

Den nyåpnede Verkstedhallen har hjulpet noen, men 

fortsatt leter kultur-Trondheim etter tak over hodet. 

KULTUrLoKaLer 

TeKST: Per Magnus nordrum riseng 

permagr@underdusken.no 

FoTo: Marius nyheim Kristoffersen 

– Det er få lokaler i Trondheim, og de 

som finnes er svinedyre. Vi har ikke 

råd til å leie i Verkstedhallen med de 

prisene som er nå, sier daglig leder for 

Parkteateret, erik Schøyen. 

16. januar åpnet den forvandlede 

Verkstedhallen på Svartlamon. 

Trondheim kommune har bidratt 

med 27 millioner til lokalene, som 

blant annet rommer øvingsrom for 

musikere, dansesal og kontorer 

for kreative yrker som tegnere, 

designere og spillutviklere. Men det 

er ikke bare enkelt å få plass i de 2500 

kvadrat store lokalene; allerede nå 

begynner de å fylles, og flere Under 

Dusken har snakket med i Trondheims 

kulturliv synes leieprisen er for høy. 

– Står veldig dårlig til 

Parkteateret, som åpner til høsten, er 

et resultat av mangel på teaterlokaler 

i Trondheim. erik Schøyens Teatertruppen 

og teatersport-gruppa ramp 

bestemte seg for å starte sin egen scene, 

etter lang tids forgjeves jakt på lokaler. 

– Det står veldig dårlig til med 

romtilbudet for oss som driver teater 

i Trondheim. etter at vi la fram planene 

for Parkteateret, har det vært en enorm 

interesse for å leie hos oss, sier Schøyen. 

Det er ikke bare teatermiljøet i 

Trondheim som sliter i jakten på lokaler. 

I november i fjor etterlyste frilansmusiker 

Daniel Formo lokaler for frilans- og 

enkeltmusikere i Trondheim. For dem 

endrer den nye Verkstedhallen lite. 

– Verkstedhallen dekker et annet 

behov enn det jeg og andre frilansmusikere 

har. jeg foreslo for styret i 

Verkstedhallen at de kunne dele arealet 

på flere mindre rom, slik at det ble mer 

plass til enkeltmusikere, men de ville 

heller ha noen få, store studioer. 

– Det er vanskelig å skaffe seg rom 

i dag for musikere som vil satse. De 

kommunale lokalene som kunne vært 

passende, er solgt unna. Vi prøvde å gå 

sammen 20 musikere for å leie et lokale 

til arbeidskollektiv, men det var vanskelig 

det også, sier Formo. 

ekstremt sårbare kunstnere 

et kollektiv som klarte å skaffe lokaler var 

Marienborg atelierfellesskap. Kunstnerne 

i kollektivet mistet imidlertid lokalene 

rundt årsskiftet, og nå er atelierfelleskapet 

oppløst. Vigdis Haugtrø var med 

i kollektivet, men har klart å skaffe seg 

ny arbeidsplass. Det var ingen selvfølge. 

– jeg er heldig og har fått framleie 

atelier på Lademoen Kunstnerverksteder, 

men det er mange kunstnere som sliter 

med å finne lokaler. Kunstnerne kan ikke 

stille opp mot prisene på det private eiendomsmarkedet. 

Vi er ekstremt sårbare når 

leieprisene stiger, sier Haugtrø. 

Kunstneren mener kommunen må ta 

tak, skal den klare å beholde nyutdannede, 

unge kunstnere. 

– jeg vet at kommunen og politikerne 

ønsker å ha kunstnere i Trondheim. 

Lademoen kunstnerveksted ble i sin tid 

opprettet i samarbeid med kunstnerne, 

men kapasiteten der er nå sprengt. om 

ikke situasjonen endrer seg, tror jeg unge 

kunstnere fortsatt vil reise til andre byer. 

Bergensk støtteordning 

Det trønderske kulturmiljøet er ikke alene 

om å savne lokaler. også i Bergen er det 

mangel på øvingsrom og atelierer for 

byens kunstneriske sjeler. 

– Mangelen på kulturlokaler er et 

problem, det vet vi, sier leder av seksjonen 

for kunst og kultur, Øyvor johnson. 

Hun forteller at kommunen har planer 

om nye lokaler både for musikk og scenekunst. 

I tillegg har de gjort det lettere for 

kulturmiljøet å skaffe seg lokaler på egen 

hånd. 

– Vi har startet egne støtteordninger 

for scenekunst, litteratur, visuell kunst og 

musikk, hvor disse kan søke om midler for 

å skaffe seg lokaler på egenhånd. 

– Situasjonen er ikke optimal, men 

vi har et spesielt fokus på dette nå. jeg 

håper vi i løpet av 2009 vil kunne si: «ja, 

vi har god dekning av kulturlokaler», sier 

FyLLeS oPP: Det meste begynner å bli fullt i de nye kultur- og næringslokalene på Svartlamon. Daglig leder Olav Sjelmo er enig i at det trengs flere kulturlokaler i Trondheim. 

johnson. 

Det er ikke bare det utøvende kulturmiljøet 

i Trondheim som er på husjakt. 

Midtnorsk Filmsenter har planer om 

å slå seg sammen med byens andre 

filmorganisasjoner i ett felles filmhus. 

også Trondheims litteraturmiljø er på 

utkikk etter nye lokaler. Verken de eller 

de filmglade har ennå kommet fram til 

noen løsning. 

Men ikke alle har det like ille. Leder i 

det studentdrevne Pas dansekompani, 

Hanne Dyhle, er godt fornøyd med 

kompaniets nye lokaler. 

– Det har vært veldig vanskelig for oss. 

Vi har sett på flere lokaler, men det har 

ikke vært noe ledig. Men nå har vi fått 

dansesal og kontor i Verkstedhallen.UD 

– alltid behov for lokaler til kultur 

Både daglig leder ved Verkstedhallen og kulturkomiteens 

leder er enige med det husløse kulturmiljøet. 

Men bare delvis. 

– Det kan oppfattes som dyrt å leie her, 

men så havner man også i et proft, tverrfaglig 

og kreativt miljø som vanskelig lar 

seg prissette, sier olav Sjelmo, daglig leder 

for Verkstedhallen. 

Han understreker at de nye lokalene er 

beregnet på utøvere som vil leve av det de 

driver med, og at det dermed fortrinnsvis 

er snakk om langvarig leieforhold. Men 

Sjelmo har også forståelse for de romløse. 

– jeg tror at man fortsatt mangler 

lokaler til kultur i Trondheim. jeg mener at 

det begynner å bli bra på mange områder, 

men jeg registrerer at det mangler lokaler 

på enkeltområder, sier han. 

Harald nissen er leder av kommunens 

komité for kultur-, idretts- og friluftsliv. 

Han er også styreleder for Svartlamon 

kultur- og næringsstiftelse, som har vært 

en av pådriverne bak Verkstedhallen. I 

likhet med Sjelmo ser nissen behovet for 

flere lokaler til kultur i Trondheim, men 

han mener også det blir gjort en del for 

å bedre situasjonen. 

– Det står relativt bra til med kulturlokaler 

i Trondheim nå. Det vil alltid 

være et behov for lokaler til kultur, men 

med Verkstedhallen har man fått en del 

nye muligheter for større prosjekter. 

Kommunen har også lagt inn noe ekstra 

penger til galleri og atelierstøtte, og på 

sikt er det planlagt en ny kunsthall. Det er 

en stund siden det har vært flere muligheter 

for kunstnere i Trondheim enn nå, 

sier nissen. 

Han er likevel enig i at man står overfor 

noen utfordringer etter at kunstnerne i 

Marienborg-kollektivet mistet lokalene 



sine, samt at det finnes uløste utfordringer 

i film- og kunstmiljøet. Totalt 

sett ser han likevel lyst på byens kulturframtid. 

– Det er viktig å ha et miljø man kan 

korrespondere med, og der mener jeg 

det står veldig bra til. Trondheim har 

et stort potensial som kunstby, og det 

er en ting som gjør byen attraktiv, sier 

nissen. 

De som velger å leve av kunsten tar 

et valg, mener han. 

– Uansett hvor talentfull du er, så 

må du være forberedt på å jobbe hardt. 

Forutsetningene for å lykkes i Trondheim 

har aldri vært bedre. UD 

47

48 KULTUr 

Vil styre det runde røde 

Valg av ny Samfundetleder 

står for døra. 

Foreløpig har én kandidat 

meldt seg. 

SaMFUnDeT 

TeKST: Marit eline Christensen 

maritec@underdusken.no 

FoTo: Marius nyheim Kristoffersen 

– jeg føler en enorm kjærlighet og lidenskap 

for Samfundet, og har lyst til å tale 

medlemmenes sak, sier Kine renate 

olsen. 

når Storsalen på Studentersamfundet 

skal velge sin nye leder 18. februar, stiller 

23 år gamle olsen til valg. Hun er forpleiningssjef 

for ISFiT 2009 og studerer 

psykologi og sosialantropologi ved nTnU. 

– For meg vil noe av det viktigste 

være å jobbe for å gjøre samarbeidet 

mellom UKa, ISFiT og Samfundet tettere. 

I tillegg er det kjempeviktig å få til gode 

Stipend for studieopphold i Tyskland 

Det er mange gode grunner til å ta en del av studiet i utlandet. Det 

er enda flere gode grunner til å velge Tyskland! Tyskland er en av våre 

viktigste handelspartnere og støttespiller for Norge i europeisk og 

internasjonal politikk. Tyskland er et sentrum for europeisk politikk, 

økonomi og kultur. 

E.ON Ruhrgas-stipendprogrammene 

E.ON Ruhrgas-stipend gis til studenter innen følgende fag: 

Statsvitenskap, søknadsfrister i 2009: 15. februar og 15. september 

Juss, søknadsfrister i 2009: 1. mars og 1. oktober 

Økonomi, søknadsfrist i 2009: 15. mars 

Studentstipend inntil kr 90.000 for inntil 12 mndr. I tillegg kommer 

ordinær støtte fra Lånekassen, og bla stipend til språkkurs. 

Les mer om E.ON Ruhrgas-stipend på Forskningsrådets nettsider 

under Internasjonale stipend (IS) www.forskningsradet.no/is/ 

Tyskland, E.ON Ruhrgas. Det bevilges også stipend til forskere 

inkl. PhD studenter. 

E.ON Ruhrgas programmene administreres av Forskningsrådet og 

programmene samarbeider med norske og tyske universitet og høyskoler. 

Kontaktperson i Forskningsrådet/Internasjonale stipend (IS): 

Rådgiver Kristin Eikeland Johansen, kej@forskningsradet.no 

tel 22037195 

Norges forskningsråd er myndighetenes 

sentrale rådgiver i forskningspolitiske 

spørsmål og fordeler 

årlig vel 5,4 milliarder kroner til 

forskningsformål. Forskningsrådet 

skaper møteplasser for forskere, 

samfundsmøter, sier olsen, som gleder 

seg til å få motkandidater. 

Foreløpig har ingen andre kandidater 

meldt seg, men det er mulig å stille helt 

fram til Storsalen går til votering 18. 

februar. Tradisjonen tro vil den nyvalgte 

lederen innsettes 17. mai. nåværende 

Samfundet-leder, Marie Stølen, oppfordrer 

folk til å kontakte henne dersom de 

tenker på å stille til valg. 

– Det er viktig å presisere at man får 

mye støtte og opplæring i perioden fra 

valget fram til man overtar 17.mai. Det 

forventes ikke at man er den perfekte 

Samfundet-leder i utgangspunktet, sier 

hun. 

Stølen forteller at jobben går ut på å 

representere Samfundet i ulike sammenhenger, 

lede et styre på åtte personer, få 

det runde røde til å gå rundt, samt å stå 

til ansvar overfor de 9000 medlemmene. 

Hun tror det viktigste er at den framtidige 

lederen har mye energi, stor arbeids- 

kapasitet og motivasjon. 

– også må hun eller han ha et godt 

hode, føyer hun til.UD 

brukere av forskning og institusjoner 

som finansierer forskning. 

Forskningsrådet arbeider med forskning 

og utvikling innenfor alle fagområder 

og bidrar til internasjonalisering 

av FoU-virksomheten. 

STILLer TIL VaLG: Kine Renate Olsen har lyst til å bruke det kommende året til å få det 

runde røde til å gå rundt. 18. februar er det ledervalg på Studentersamfundet. 

Trondheim Live i samarbeid med Stageway 

Godt rustet mot Crash 

Lørdag 14. februar - Royal Garden Hotel 

Konsertstart kl. 21.00. Dørene åpnes kl. 20.00. Bill. 370,- + avg. 

www.billettservice.no – Tlf 815 33133 – 7 Eleven – Narvesen – Posten 

www.trondheimlive.no 

KULTUrInTerVjUeT 

InGen DonaLD-reVoLUSjon: Fersk P3-redaktør Tone Donald har ingen planer om å snu radiokanalen på hodet. 

Donald på nye eventyr 

Tone Donald har lagt bak seg sitt livs flaueste episode, 

og er klar til å ta fatt på en jobb som er både morsom 

og skummel. 

TEKST: PER MAGnuS nORDRuM RISEnG FOTO: MARIuS nyhEIM KRISTOFFERSEn 

– Da jeg var ferdig med å studere, var 

det en venninne som var redaktør i 

radiorakel, og som spurte om jeg ville 

være daglig leder. Da tenkte jeg: «Hva 

blir man egentlig når man har studert 

engelsk, spansk og historie? jeg kan jo 

prøve å jobbe i radio, det er i det minste 

noe jeg synes er gøy.» 

Slik gikk det til at Tone Donald gjorde 

hobbyen til jobb. Deretter gikk hun fra 

daglig leder i den idealistiske kvinnekanalen 

til sommerjobb i nrK, før hun 

pakket lasset og satte kursen for radiomasta 

på Tyholt, med fingrene krysset 

for at prøvetiden i P3 skulle gå bra. nå 

er hun blitt kanalens redaktør. 

– Det var veldig gøy å få jobben i P3 og 

MP3. Det er litt skummelt å få en så stor 

jobb, men også gøy. en rar kombinasjon 

av skummelt og gøy egentlig, sier Donald. 

nytt publikum, lik følelse 

Fra første april endres kveldsplanen i P3. 

Bortsett fra det er den påtroppende redaktøren 

mest opptatt av mindre ting, som 

at kanalen skal holde seg ung. 

– «Feelingen» av å høre på P3 er den 

samme som den var for mange år siden, 

selv om det har endret seg litt. Det er 

viktig at vi endrer oss med tiden. ellers 

blir vi voksne med lytterne våre, og det 

vil vi ikke. 

Donald har i det hele tatt ingen planer 

om revolusjon i P3. 

– jeg tror nok ikke jeg kommer til å 

snu opp-ned på hele kanalen. Folk har 

et kjærlighetsforhold til radioprogrammene 

sine. Men vi skal forsøke å styrke 

kanalidentiteten, og det kan du kanskje 

høre om et år uten å merke det. Du tenker 

ikke over det, du bare «senser» det. 

nesten XL, ingen forfatter 

etternavnet har Donald fra sin fars besteforeldre. 

De er fra Skottland, hvor navn 

som Donald og McDonald er mer vanlige 

enn her. nå har oldebarnet endt opp som 

redaktør for radiokanalene P3 og MP3. 

Men det kunne gått helt annerledes. 

– Det var en periode da jeg var arbeidsledig 

at jeg begynte å skrive på en bok. Det 

var om en dame som var frustrert. Haha! 

jeg tror ikke jeg skal gå mer inn på det. 

Det var veldig ensomt å være forfatter. 

rett før Donald dro nordover, fikk 

hun tilbud fra espen Thoresens radioprogram, 

XL, om å være prøvereporter i 

en uke. Uheldigvis krasjet det med jobben 

i Trondheim. 

– Dette var rett før XL tok helt av og ble 

det beste programmet på P3. Produsenten 

i XL sa at han ikke kunne tilby meg noe 

fast, og at jeg måtte velge. Tenk hvis jeg 

ikke hadde dratt hit? jeg tenker ikke så 

mye på det, men ler litt av det av og til. 

Donald utfor stupet 

Skal man nå toppen, må man nødvendigvis 

gjøre en god jobb. I hvert fall 

mesteparten av tiden. Men selv ikke unge 

redaktørspirer er like heldige med alt de 

foretar seg, og spesielt én hendelse peker 

seg ut i Donalds minne. 

– Det var etter den forferdelige ulykken 

på roskilde hvor flere mennesker ble 

klemt ihjel under en Pearl jam-konsert. 

I radioprogrammet jeg jobbet i da, skulle 

alle saker lydlegges, og hvis man lagde en 

sak om den ulykken, skulle man, uansett 

hva man gjorde, ikke spille «alive» (Pearl 

jam’s mest pouplære sang, red.anm.). 

og så var det en gang jeg skulle lage 

en reportasje om ulykken, og hadde så 

fryktelig dårlig tid. Det var akkurat som 

når du står ved et stup, og tenker «jeg 

må ikke hoppe, jeg må ikke hoppe». og 

så hoppet jeg, og spilte sangen. Da ble 

jeg kalt inn på sjefens kontor, og hun 

spurte hvorfor jeg gjorde det. og da sa jeg 

bare «nei, det vet jeg ikke». Det var selv- 

følgelig helt usmakelig. 

Da gikk det bedre med reportasjen om 

jokke. Donald har alltid vært stor fan, og 

kort tid etter jokkes død fikk en Donald 

i fødselspermisjon mast seg til å lage et 



portrett av artisten. Med en snorkende 

barnevogn utenfor studioet satt den 

ferske moren på innsiden og redigerte 

sammen portrettet. 

– etter at de hadde sendt det, fikk jeg 

utrolig mye bra respons fra lytterne. Folk 

hadde sittet i bilen og grått. Da tenkte jeg 

«fy søren, så utrolig gøy det er å lage noe 

som betyr noe for folk».UD 

KULTUrInTerVjUeT: 

Tone DonaLD 

Alder: 41 

Bakgrunn: Begynte å levere 

innslag til Radiorakel under 

studiene, ble daglig leder noen 

år etter. Gikk fra sommerjobb 

i nRK før hun flyttet til Trondheim 

og jobbet i P3 og P1 som 

reporter, produsent og vaktsjef. 

Ble deretter redaksjonssjef. 

Aktuell som: ny redaktør for nRK 

P3 og MP3 

Anbefaler i vinter: Bylarm. 

Spotify. Jeg har veldig trua på 

Skambankt, så det anbefaler jeg 

uten å ha hørt plata. 

49

50 KULTUr 

Må gjøre massive kutt 

I likhet med mange andre aviser tyr adresseavisen 

til sparekniven som følge av finanskrisa. norsk 

journalistlag frykter for kvaliteten. 

MeDIa 

TeKST: eline eidvin 

eidvin@underdusken.no 

FoTo: Severin Sedjina 

– Til sammen må det kuttes 35-40 årsverk 

de kommende to årene. Foreløpig har 

staben i adressa blitt kuttet med fem 

journalister, som frivillig har gått av med 

pensjon, sier administrerende direktør 

Tove nedreberg. 

adresseavisen merket tendensene 

tidlig, og startet effektiviseringstiltak 

allerede i april. 

Tormod ellingsen, klubbleder i adresseavisens 

redaksjon, synes det er trist 

når ansatte må slutte. 

– Det er aldri hyggelig med nedbemanning, 

men vi må jo bare ta 

situasjonen innover oss. Det er særlig 

vemodig når de som 

har vært her lengst 

slutter. De har jobbet i 

avisa vår i 30-40 år, og 

har hjertet sitt her, sier 

klubblederen. 

framover 

adressas samfunnsredaktør 

Stein arne 

Sæther sier de vil 

opprettholde avisen som den er i dag, 

og at han ikke tror kuttene vil gå utover 

kvaliteten. 

– I tillegg satser vi mer på nett, og vi 

har nylig lansert et nytt nettsted med 

flere og bedre tilbud og funksjoner. 

nå er det 

viktig å holde 

hodet kaldt og tenke 

Kjetil Haanes 

Frykter for kvaliteten 

Flere av norges største aviser merker 

nå konsekvensene av finanskrise og et 

sviktende annonsemarked. Mediekonsernet 

Schibsted har allerede kuttet for 

750 millioner kroner, og forbereder seg på 

nye nedbemanninger. andre store aviser 

som Bergens Tidende står også overfor 

innstramminger. 

en framgangsmåte hvor man satser 

større til tross for nedbemanning, 

bekymrer Kjetil Haanes, nestleder i 

norsk journalistlag. 

– nedskjæringene går utover kvaliteten, 

fordi eierne prøver å opprettholde 

antall publikasjoner og bilag i stedet for å 

konsentrere seg om kvalitet. Dette gjør at 

journalistene ikke får tatt den siste telefonen 

og sendt den den siste sitatsjekken. 

De får rett og slett problemer med å utføre 

god og grundig journalistikk, sier Haanes. 

Han forteller om frustrerte, slitne og 

overarbeidede journalister. 

– eierne sier jo alltid at det går bra å 

lage stoff med stadig færre medarbeidere, 

men når du til slutt står der med en avis 

uten journalister, så er det jo ikke så mye 

igjen å eie. 

– Mye tankeløshet 

Det er den massive svikten i annonsemarkedet 

som er årsaken til problemene, 

og det er særlig jobb- og boligannonser 

det blir færre av. 

– Mange mediebe- 

drifter har tjent grassat 

mye de siste årene og 

burde egentlig være 

rustet til å takle dette. 

Men istedenfor å porsjonere 

pengene og tenke 

fornuftig, har ledere 

satset på nye magasiner 

og tilleggsprodukter, sier Haanes. 

– Bedrifter har også tatt ut større 

utbytte enn de faktiske inntektene. Det 

har vært mye tankeløshet, sier Haanes 

oppgitt. 

journalistlagets Haanes fraråder 

mediebedriftene å forhaste seg med 

nedbemanning, til tross for dårlige 

utsikter. 

Han forteller at flere lokalaviser, 

deriblant Kvinnheringen i Hordaland, 

tvert imot har økt bemanningen den 

siste tiden. 

– nå er det viktig å holde hodet kaldt, 

tenke framover og konsentrere seg om 

kvalitet, kvalitet, kvalitet, sier Haanes. 

Han mener det er dette som skaper 

troverdighet og får brukerne til å fortsette 

å kjøpe aviser.UD 

USIKKer FraMTID: Journaliststudentene Lise Larsen (f.v.), Mona Jønvik og Joakim Aasen tror nedgangstidene kan føre til et hardere arbeidmarked. 

journaliststudenter frykter framtida 

journaliststudentene 

ved norges kreative 

fagskole (nKF) synes 

situasjonen i deres 

framtidige arbeidsmarked 

er skremmende. 

– Vi bekymrer oss, og håper forholdene 

bedrer seg før vi skal ut i jobb. I en 

situasjon som denne må du ha pågangsmot. 

og man må nok ikke være redd for å ha 

spisse albuer, sier student joakim aasen. 

Hovedlærer i journalistikk på nKF, Idun 

Haugan, sier at hun allerede har lagt merke 

til en svekket kvalitet i avisene. 

– Det er mye grammatikk- og skrivefeil. 

I tillegg ser jeg oftere og oftere eksempler 

på ensidig journalistikk, altså at man bare 

har hatt tid til å kontakte én kilde. 

Haugan og studentene hennes er enige 

om at det blir viktigere å få seg en god 

og grundig utdannelse, nå som arbeidsmarkedet 

strammer seg til. 

– Det er vanskelig for studentene som 

skal ut i arbeidslivet nå. Det er derfor vi 

prøver å gi dem en så god ballast som 

mulig. Hvis du er en dyktig journalist, 

klarer du deg alltid, også i trangere tider, 

mener Haugan. 

Studentene tror de har et fortrinn 

sammenlignet med ufaglærte, i 

konkurransen om jobbene. 

Med tanke på nyutdannede journalister 

som vil inn i bransjen, tror 

adresseavisens samfunnsredaktør 

Stein arne Sæther at det vil være opp- 

og nedturer hele tiden. 

– Vi ser jo allerede en liten økning 

i boligmarkedet, sier han. 

– Så du tror dette vil gå over i løpet 

av 2009? 

– Vi håper i hvert fall det.UD 



Kunst og kritikk 

forenes 

På TVerS: Pål Kristian nygård (f.v.), Astrid husvik Skancke, Kristin Tårnes og Ingvild 

Kjær Tofte tar del i det tverrfaglige samarbeidet på Trondheim senter for samtidskunst. 

Produksjon#1 er et tverrfaglig 

kunstprosjekt. For 

studentene som deltar, 

har det blitt et møtepunkt 

hvor teori og praksis 

kombineres. 

KUnST 

TeKST: Pia Farstad eriksen 

piakarol@underdusken.no 

FoTo: Sarah afeef 

– For oss har prosjektet vært et spennede 

møte. Så langt har det gått veldig bra, 

forteller Ingvild Kjær Tofte og Kristin 

Tårnes som studerer ved Kunstakademiet 

i Trondheim (KiT). 

I utstillingene et rop i skogen? og Hand 

to eye stiller tolv KiT-studenter ut sine 

verker. Studentene ved kunstkritikk og 

kulturformidling (KrIT) har produsert 

en tilhørende katalog med kunstner- 

portretter, kronikker, skjønnlitterære 

tekster og kulturkommentarer. 

– Det er lærerikt å forholde seg til folk 

som tenker annerledes enn en selv, mener 

KiT-studentene. 

Produksjon#1 er et kunstfaglig eksperiment 

og samarbeid mellom Trøndelag 

senter for samtidskunst, masterstudenter 

fra KiT og KrIT. 

Studentene ble invitert av senteret 

for samtidskunst, med den målsettingen 

at KrIT skulle få en aktiv tilknytning til 

kulturlivet i Trondheim. 

– at det blir skrevet om kunst, er 

viktig for kunstarenaen. Dette arbeidet 

må få fotfeste, og bli en naturlig del 

av kunstarenaen, mener KrIT-student 

astrid Husvik Skancke. 

Forene to kulturer 

– Under et tradisjonelt studieløp har 

KiT jobbet mye med formidling av kunst, 

mens KrIT handler mye om kritikk, 

og ikke så mye om formidling. Dette 

prosjektet skal forene de to kulturene, 

ved at vi lærer å forholde oss til hverandre, 

sier Kjær Tofte og Tårnes. 

Selv ønsker de at prosjektet skal 

tydeliggjøre det arbeidet KiT- og KrITstudentene 

gjør, og at det skal fronte 

Trondheim som en by for ung kunst. 

– om noe ikke blir gjort, risikerer vi 

at alle kunstnerne forsvinner fra byen. 

KrIT kan være med å gjøre kunsten 

tilgjengelig for folk. Det er nettopp derfor 

vi har etterlyst kunstkritikk. Det er viktig 

at kunst blir ytret i samfunnet og blir stilt 

spørsmål ved i offentligheten, synes de 

to KiT-studentene. 

Studentene fikk bruke Produksjon 

#1 som et prøveprosjekt for eksperter 

i team, som er et tverrfaglig prosjektemne 

for alle mastergradsstudentene 

på nTnU. 

– Det hele har vært en positiv opp- 

levelse. Det ligger mye arbeid bak og det 

har krevd selvstendig arbeid, forteller 

studentene.UD 

51

52 KULTUr 

Trøndersk tvangstrøye? 

Blir rammene «trøndersk 

film» et hinder for 

unge filmskapere? Det 

var blant spørsmålene 

da filmbransjen i 

Trøndelag nylig samlet 

seg til debatt. 

FILM 

TeKST: Sveinung Waalengen 

sveinungwa@underdusken.no 

FoTo: Simen Maske 

– jeg kunne ikke brydd meg mindre om 

hvorvidt en film er trøndersk eller ikke. 

om filmen er spilt inn i Trøndelag eller 

Korea stiller jeg meg likegyldig til, sa Dag 

Hoel, representant for produksjonsselskapet 

Faction Film. 

Han var én av seks i panelet på nova kino 

forrige tirsdag, der Svein Inge Sæther i 

Cinemateket Trondheim ledet debatten 

om film i Trøndelag. 

– Ideen om «trøndersk film» har sitt 

utspring i trangen trøndere har til å ville 

se seg selv. Det er en markedsføringsidé, 

rettet mot næringslivet, fortsatte Hoel. 

– De unge må ta sjansen 

Filmskaperne bak nord tror ikke at de har 

promotert Trøndelag for mye i filmen. 

– jeg tror ikke det er noen fare for det. 

Vi ville vise Trondheim fra sin beste side, 

og alle som var med i filmen likte den 

positive vinklingen, sa regissør rune 

Denstad Langlo. 

Bjørn erik Hanssen satt blant 

publikum, og meldte seg underveis på 

ekteskapet avlyst 

Sammenslåingen av nTnUs programråd for 

kulturminneforvaltning og arkeologi, som 

Under Dusken skrev om i høst, blir ikke 

noe av. Dermed fikk studentene gjennomslag 

for sin skepsis til planene. 

etter et møte hvor blant andre 

HF-dekan Kathrine Skretting, Viten- 

FILMDeBaTT: Brede hovland (f.v.), Eskil Røkke, Solvor Amdal, Ola Lund Renolen, Gisle normann Melhus og Dag hoel var enige om 

at trøndersk film har mye å lære når det kommer til fiksjonsfilm. 

i debatten. Han har skrevet manuset til 

filmen Blod & Ære – en film med utspring 

i trøndersk filmmiljø. Ifølge Hanssen ville 

ikke nrK Trøndelag dekke denne produksjonen 

– fordi filmen ikke viste nok av 

Trøndelag. 

– Slikt må man gi faen i. Det viktigste 

er et uttrykksbehov, og at man har noe 

å si, konstaterte Hanssen. 

Panelet etterlyste et liknende engasjement 

som i Stavanger, der filmen 

Mongoland skapte en bølge med nå 

anerkjente regissører og skuespillere. 

Konklusjonen ble at ungdom må gi litt 

blaffen og hive seg ut i bransjen. 

– Mange unge er takknemlige bare de 

får jobbe med film. De må bli flinkere til 

å synliggjøre nøyaktig hva de ønsker å 

skapsmuseets axel Christophersen og 

rektor Torbjørn Digernes deltok, ble den 

planlagte modellen for sammenslåing 

veid og funnet for lett. Studentene 

var i utgangspunktet nektet adgang 

til møtet, men fikk etter mye kamp 

likevel delta. 

jobbe med, da vil det bli enklere å få 

en assistentjobb, mente Solvor amdal 

i Midt-norsk Filmfond. 

Det ble slått fast at Midt-norge har 

en god dokumentartradisjon, men 

at landsdelen henger etter når det 

kommer til fiksjonsfilm. 

Ikke i mål 

Foruten talentutvikling og synliggjøringen 

av filmbransjen i Trøndelag, 

ble det under debatten også lagt vekt 

på den næringsmessige betydningen 

film kan ha. 

ola Lund renolen fra Kosmorama 

filmfestival kunne fortelle en historie 

fra da han var programsjef for filmfestivalen 

i Tromsø, der han fikk kontakt 

Samfundet-kontingenten øker 

Samfundet-budsjettet for 2009 byr ikke på 

noen store overraskelser, men fra og med 

høsten vil medlemskontigenten øke med 

rundt 15 prosent. 

– Medlemstallene er stabile og gode, prisøkningen 

er bare en regulering i forhold til 

det øvrige prisnivået i samfunnet, forklarer 

med den engelske regissøren asif 

Kapadia. Dette førte til at regissørens 

neste film, Far north, ble spilt inn på 

Svalbard og i Målselv – noe som skapte 

en inntekt på 15 millioner kroner for 

sistnevnte kommune. 

Det ble i panelet konkludert med 

at det i løpet av de siste fem årene har 

blitt gjort mye på filmfronten i Trøndelag, 

men at man mangler et studio 

og penger i filmfondet. renolen mente 

at en lignende situasjon som den han 

opplevde i Tromsø, ikke kunne oppstått 

i Trøndelag per i dag. 

– Dette lot seg gjøre på grunn av en 

velfungerende bransje i nord-norge. 

jeg savner noe av det samme her, 

sa han.UD 

leder i Finansstyret, nils Kobberstad. 

Øker gjør også leieprisen på hyblene i 

Klostergata. 

– Vi har ikke lov til å øke leia drastisk 

for de som allerede har leiekontrakt. Men 

alle nye kontrakter får 25 prosent økning 

i leieprisen, opplyser Kobberstad.

54 KULTUr 

ForVenTnInGar: Medisinstudentane håpar dei skal klare å underhalde til tross for det alvorlege temaet i revyen. 

Kampen for tilveret 

«Vi kjempar alle for å overleve». Slik lyder utgangspunktet 

for medisinstudentane sin revy. 

KULTUrrePorTaSje 

TeKST: Krista Indrehus 

kristaind@underdusken.no 

FoTo: eivind Sponga 

Døra opnar seg, og vi kjem inn i eit 

lite rom. Lite, men fullt av energi. åtte 

studentar kledd ut som mus fniser og 

kastar skrå blikk på kvarandre. 

– no har vi publikum, ler ei jente. 

Like etter byrjar øvinga til årets 

Medhum-revy. 

Det er omlag ei veke til premieren, 

og alle går inn i rollene sine med stor 

innleving. 

– revyen vår har mange innslag med 

ulike tema, men det som kan seiast å 

vere den raude tråden, er overleving. Vi 

ville ha eit tema som reflekterer føremålet 

med oppsettinga, seier revysjef 

Lars næss. 

ei skjelvande mus går krumbøygd og 

lengtar etter neste dose dop. ei tøff mus 

står for seg sjølv og trener på å bokse. ei 

tredje mus går for det meste med blikket 

i bakken, og kikkar opp no og då. og 

sjølvaste leiar-musa klekker ut ein plan. 

Dei er alle fanga i eit forskingslaboratorium, 

og har innsett at dei må komme 

seg ut for å overleve. 

Samarbeider med Unicef 

Medhum-revyen har sidan 2001 blitt 

sett opp annakvart år i Trondheim, og 

overskotet går til Medisinstudentenes 

Humanitæraksjon. Lars næss blir ivrig 

når han fortel om organisasjonen. 

– Medhum er ein landsdekkande 

organisasjon som har ulike prosjekt i 

konfliktområde, og i år samarbeider vi 

med Unicef, seier han og gestikulerer 

med hendene. 

Pengane frå innsamlinga går til Sierra 

Leone denne gongen, og skal brukast til 

å byggje helsestasjonar for kvinner og 

barn. Landet ber på ein dyster statistikk: 

Frå 1991 til 2002 var det borgarkrig, og 

over ein tredel av innbyggjarane er no på 

flukt. Det tilsvarer to millionar menneske. 

– Barnedøyinga blant ungar under fem 

år ligg på tretti prosent, og det er òg svært 

mange kvinner som døyr i samband med 

fødsel, opplyser næss. 

Knark eller fridom? 

Med eit alvorleg tema og føremål, kan 

ein undre seg over kva for ein deprimerande 

form Medhum-revyen kjem til å 

ta. eg undrar i alle fall, og Lars næss har 

eit svar i ermet. 

– Vi ynskjer ikkje å lage ein revy med 

motiv frå afrika, kor vi viser alle dei vonde 

situasjonane og teiknar eit bilete av folk 

som ventar på hjelp. I staden har vi valt 

å få fram korleis vi alle må kjempe for å 

overleve i både små og store situasjonar, 

til dømes i ein krangel med svigermor 

eller på førelesning. 

eg ser opp, og blir riven med i sketsjen 

om musene som vil ut av buret. nokre vil 

bryte seg ut, andre er redde for utsida, og 

ein er blitt så avhengig av dopet dei får 

frå forskaren at han ikkje veit kva han 

skal velje. 

– Knark eller fridom, knark eller fridom, 

messar han, og held seg over pulsåra. 

Det er unekteleg ein morosam sketsj, 

men med ein alvorleg undertone. 

– Det er meininga at folk skal reflektere 

etter å ha sett revyen vår, forklarer 

næss. 

Synliggjer innsamlingsaksjonen 

Det er åtte studentar som i hovudsak 

har roller på scena, medan omtrent 130 

stykk er involvert i revyen på ein eller 

annan måte. 

– Vi har lagt ned mykje tid i førestillinga, 

og håpar at folk vil like det. 

Likevel er hovudmålet vårt å synleggjere 

Medisinstudentenes Humanitæraksjon, 

understrekar næss. 

eg forlét medisinstudentane og går 

ut i den kalde kveldslufta. eg tenkjer på 

kva ein eigentleg treng for å overleve. I 

Sierra Leone treng ein vaksiner, husly, 

helsepersonell og reint vatn. I noreg 

har dei aller fleste dette frå fødselen 

av. Utgangspunkta er med andre ord 

veldig forskjellige, men ikkje nødvendigvis 

avgjerande. rundt omkring finst 

det nemleg menneske, i dette tilfellet 

studentar, som arbeider for å gjere verda 

betre. nyttar det? eg vel å tru det.UD

56 

Kommer engelsken og tar oss? 

«Vil du joine meg på konserten i morgen?» «jeg er 

så busy for tida.» engelskordene har for lengst fått 

innpass i språket vårt. Kan norsk holde stand? 

SPråK 

TeKST: Hanne Strypet 

hanns@underdusken.no 

ILL: Lisa Solem Sæter 

KULTUr / KULTUrTeGn 

når norsk tar opp i seg elementer hentet 

fra engelsk eller amerikansk språk, kalles 

det gjerne for anglifisering av språket. 

– Språklig anglifisering kan gjelde alt 

fra skriftkonvensjoner, leksikalske lån, 

faste uttrykk, setningskonstruksjoner, 

hele fraser eller kodeveksling mellom 

norsk og engelsk, sier Brit Mæhlum, 

professor i nordisk språkvitenskap. 

Hun forteller at det også kalles anglifisering 

når engelsk tenderer til å bli 

brukt på et helt samfunnsområde som 

tradisjonelt har vært norskspråklig, som 

for eksempel innen akademia. Hvorfor 

denne påvirkningen skjer, har hun ikke 

et enkelt svar på. 

– Det er nokså komplekst, men slik 

mange av oss ser det, ligger den viktigste 

faktoren i den status og prestisje som 

angloamerikansk har oppnådd i store 

deler av verden, framfor alt etter siste 

verdenskrig, forklarer Mæhlum, og peker 

på USas langvarige posisjon som politisk-, 

økonomisk- og kulturell supermakt. 

Mæhlum tror på holdningsskapende 

arbeid for å demme opp for, og om mulig 

reversere, engelskpåvirkningen. 

– Påvirkningen kan sees som et 

resultat av kulturell imperialisme, eller 

«mental kolonisering», som noen har kalt 

det, der en mer eller mindre frivillig legger 

vekk norsk språk til fordel for engelsk, 

forteller Mæhlum. 

Bjørnetjeneste 

Språkrådet jobber for at det også i framtida 

skal brukes norsk i norge. Deres 

arbeid skal omfatte både norsk språk 

generelt og den nynorske målformen 

spesielt. alex Hansen, professor ved 

Institutt for fysikk, mener Språkrådets 

kamp for nynorskens plass i samfunnet 

er et problem. 

– De nærmest presser nynorsk på folk. 

Kampen om å beholde nynorsk gjør det 

norske språket en bjørnetjeneste. Mens 

det strides mellom bokmål og nynorsk, 

en strid som er hauset opp, kryper engelsken 

inn bakveien og skaper enda større 

splittelser. Dette redder ikke det norske 

språket. Hvorfor ikke skjære gjennom og 

innføre samnorsk, spør Hansen. 

Han kan heller ikke forstå hvorfor 

Studentmållaget ikke innser hvor 

skadelig kampen deres er for det norske 

språket. 

– I mine øyne er Mållaget en sørgelig 

gjeng som heller burde bruke energien sin 

på andre og mer nyttige ting, sier Hansen. 

Ifølge loven skal eksamensoppgaver 

gis på målformen studenten ønsker. For 

den språkengasjerte fysikkprofessoren 

har nynorskpresset kun ført til at han 

lager eksamensoppgavene på engelsk. 

– Det er ofte vanskelig å oversette 

engelske faguttrykk til norsk. Samtidig 

er det alltid noen utenlandske studenter 

i klassen, forklarer Hansen. 

Ikke bakholdsangrep 

Studentmållaget lar seg ikke vippe av 

pinnen av Hansens kritikk. 

– Vi vet at vi gjør et viktig og nyttig 

arbeid. Det er uforståelig for oss at det 

å arbeide for norsk språk, enten det er 

bokmål eller nynorsk, skal kunne svekke 

språket. et viktig steg i prosessen med 

å styrke norsk som fagspråk er terminologiarbeidet 

som utføres av nettopp 

studentmållagene, påpeker Kristin 

Fridtun, leder i Studentmållaget i nidaros. 

også leder i Språkrådet, Sylfest 

Lomheim, er uenig i Hansens kritikk 

av arbeidet med å styrke nynorskens 

stilling. Han avviser at Språkrådet 

presser nynorsk på folk. 

– Det er nynorsk som blir pressa 

ut av bokmål i dagens samfunn, 

konstaterer han. 

På full fart inn i akademia 

Flere internasjonale studenter, samt 

nTnUs mål om å bli internasjonalt fremragende 

innen 2020, øker engelskandelen 

også i studentenes undervisning. 

– engelsk blir stadig mer vanlig innen 

forskning, men det er også i ferd med å 

bli vanligere i undervisningen, sier ragnhild 

Ljosland, stipendiat ved Institutt for 

nordistikk og litteraturvitenskap. 

Bologna-avtalen, som norge har 

underskrevet, har som mål å etablere ett 

europeisk område for høyere utdanning 

innen 2010, med fri flyt av studenter og 

ansatte i høyere utdanning. en måte å 

gjøre norske studier mer tilgjengelige er 

å øke engelskandelen i undervisningen. 

Ljosland sier at man ikke nødvendigvis 

må erstatte den norske undervisningen 

med engelsk. alternativene kan være at 

språkkurs blir en del av graden. I tillegg 

kan sommerkurs i norsk, et parallellt 

«skyggepensum» på engelsk og engelskspråklige 

kollokvier være alternativer til 

forelesninger på engelsk. 

Språkrådet er klare over at det innen 

akademia ikke er selvsagt at norsk vil 

være i bruk ved siden av engelsk i framtida. 

Innen undervisningen mener de 

det må tas grep for å sikre norsk undervisning 

i norske forelesningssaler. 

«Begynnerundervisning på norsk må 

lovfestes, og institusjonene må få pålegg 

om å utarbeide språkstrategier som sikrer 

norsken sin stilling», heter det på Språkrådets 

nettsider. 

engelsk høy, norsk lav? 

Hansen mener trenden er soleklar, og ser 

fordelen av ett verdensspråk som gjør 

mellommenneskelig forståelse lettere, 

samtidig som han er klar på at språk og 

kultur er nært knyttet til hverandre. 

– engelsk er på full 

fart inn, enten man 

liker det eller ikke. 

L a n d e g r e n s e r 

betyr ingen- 

ting, hvert fall ikke innen naturvitenskap, 

der alt er internasjonalt, sier Hansen. 

Språkprofessor Mæhlum tror det er 

liten sannsynlighet for at engelsk blir 

det eneste forskningsspråket i framtida. 

– nærmest uansett hvor anglifiserte 

vi måtte bli, tror jeg 

sannsynligheten 

er overhengende 

for 

at store 

nasjo- 

nalspråk som norsk fortsatt vil bli 

brukt innenfor mange humanistiske 

og samfunnsvitenskapelige fag. om vi 

klarer å få til en viss holdningsendring i 

tida framover, vil kanskje ikke engelskandelen 

i forskningen bli 

særlig større 

enn 



den allerede er. 

Mæhlum tror heller ikke på 

spådommen om at norsk språk kommer 

til å dø ut med tida. 

– Uansett hvor omfattende tendensene 

til domenetap måtte bli innenfor 

akademia, i næringslivet, popmusikk eller 

reklame, så er ikke dét ensbetydende med 

at norsk som språk dør ut. Den ultimate 

risikoen er heller at engelsk etter hvert 

skulle bli et slags «høy-språk», mens 

norsk ble degradert til et «lav-språk», 

fortrinnsvis til bruk i mer uformelle 

sammenhenger. Slik for eksempel situasjonen 

i en rekke tidligere koloni-områder 

er, sier Mæhlum. UD 

57

58 KULTUr / anMeLDeLSer 

Klisjéfylt kjærleik 

TeaTer 

jeG er VInDen I TrÆrne - reGI: jon ToMBre - TrØnDeLaG TeaTer 

- UrPreMIere 4. FeBrUar/ TEKST: SARA MyhREn KORnBERG saramyko@underdusken.no 

alt blir til ingenting. Dette kan seiast 

å vere grunnstemninga i jeg er vinden 

i trærne. Stykket blir innleidd med ei 

elskovsscene mellom hovudpersonen 

andreas og ei kvinne som heiter Iris. 

Ho er ein kollega som han innleiar eit 

forhold til og seinare giftar seg med. Vi 

får også innblikk i forholdet til andreas si 

første kone, Monica, som han har sonen 

Kristian saman med. Monica er ei stakkarsleg 

kvinne som påstår at livet hennar 

slutta då andreas gjekk ifrå henne. Ho 

døyr av kreft, men dukkar stadig opp i 

andreas si erindring og utgjer slik stykkets 

opposisjon til den sterke, frie og til 

tider vulgære Iris. 

Handlinga er sentrert rundt torpet, der 

andreas brukte å vere om somrane. no 

skal huset rivast. Mykje har skjedd dei 

siste åra. Gjennom ei rekkje tilbakeblikk 

avdekkar andreas fortida, og sine tidlegare 

forhold for publikum. «Det langt 

borte lyser like sterkt som det som er 

nært», seier andreas. 

Vi hoppar fram og tilbake i tid, 

noko som kan vere forvirrande, 

spesielt dersom ein ikkje heng heilt 

med i stykket elles. og jeg er vinden 

i trærne klarar ikkje alltid å dra med 

seg tilskodaren. 

Scena står i midten av rommet med 

tilskodarane på to sider. Den blir opna 

og dekka av svære tøystykke som blir 

rulla ned frå taket. Somme tider repre- 

senterer tøystykka vindauget. Sceneskifta 

er særs fiffige, og scena blir brukt omtrent 

som ein rekvisitt, noko som gjer det heile 

mykje meir spanande. 

Den norske dramatikaren jesper Halle 

har skrive eit stykke om forhold, av den 

typen som ikkje varer. andreas svik, men 

blir også sviken. Iris går ifrå han, ho er 

gravid, men med kollegaen H.C., ikkje 

andreas. Det er ikkje det at ein treng ein 

lukkeleg slutt, men etter jeg er vinden i 

trærne sit ein attende med ei overdriven 

håplaus kjensle. «Det går bra. Det er 

ingenting som er sikkert», seier Monica. 

Poesi blir mykje brukt i stykket, men 

verkar påtatt. Det blir klisjéar. Spesielt 

når skodespelarane syng strofer frå «I will 

always love you» og «Tears in heaven». 

Mange svulstige ord blir utveksla mellom 

skodespelarane, som får ein til å rødme 

og ville gøyme seg vekk. Stykket har litt 

humor, spesielt i kranglar mellom karakterane, 

noko som lettar det heile. 

Illustrasjon: Asbjørn Hammervik Flø 

Det er verdt å trekke fram tjueåringen 

Børge Bruteig i rolla som Kristian. Han 

imponerer stort som den halvvaksne 

mannen som likevel framleis er eit barn. 

Skilsmissa til foreldra gjekk hardt inn på 

han, og det går ikkje så bra med framtidsplanane 

hans som han skulle ønskje. 

Men dei store englevingane den avdøde 

Kristian går rundt med når han kjem 

attende for å samtale med far sin, blir 

rett og slett for tåpelege. 

jesper Halle har nesten fått det til. 

nokre scener er velskrivne og fungerer. 

Likevel sit ein og ventar på ei avslutning, 

ein konklusjon, som aldri kjem. noko som 

knyt det heile saman og gir ei kjensle av 

at det sit. 

Jeg er vinden i trærne er eit melankolsk 

stykke om mellommenneskelege relasjonar, 

som diverre blir øydelagt av klisjéar og svulstige 

ord. 

roper så det høres 

KUnSTUTSTILLInG 

TronDHeIM SenTer For SaMTIDSKUnST 

- 4. FeBrUar / TEKST: RAGnhILD nABBEn ragnhildna@ 

underdusken.no FOTO: Sveinung Sundfør Sivertsen 

Med utstillinga Et rop i skogen? roper masterstudentene ved 

Kunstakademiet i Trondheim (KiT) så høyt de kan utover 

Trondheims-landskapet i samtidskunstens navn. utstillinga 

er nummer to av i alt tre utstillinger. 

Et rop i skogen? er plassert på Trondheim senter for 

samtidskunst, et lyst og fint lokale med store glassvinduer 

ut mot Fjordgata. Det er godt med rom mellom de ulike kunstneriske 

bidragene, hvilket gir publikum oversikt og ro til å 

ta innover seg de mangfoldige uttrykkene. 

Jeg fester meg umiddelbart ved to malerier navngitt 

Samtidig et annet sted, av Ingvild Kjær Tofte, som framstiller 

lyse punkter på svart bakgrunn. Maleteknikken som 

er anvendt her gir uttrykk for at lyset beveger seg utover 

lerretet. Lyspunktene inntar stadig nye former beroende på 

hvor man står og hvordan man ser: punktene er stjerner i 

Melkeveien, lanterner, sprelske sædceller og solpletter i 

mørk sjø. Til høyre for maleriene henger prismer ned fra 

taket. Møtet med lyset står sentralt i Toftes kunst, og da et 

uventet møte: lys i brytning, lys som inntar overraskende 

figurer og formasjoner. 

Pernille Elida Fjoran gir et vesentlig bidrag til Et rop i 

Monoton og kjedelig rock 

KonSerT 

CUTe CraSH CoMBo - BLÆST - 6. FeBrUar 

TEKST: SVEInunG wAALEnGEn sveinungwa@underdusken.no 


I en tid der absolutt alle som spiller musikk har muligheten 

til å vise seg fram på Myspace og youtube, finner jeg det en 

smule arrogant å ta seg så god tid som Cute Crash Combo 

gjorde under konserten på Blæst. En halvtimes oppvarming 

med et småtamt band, og omtrent like lang dødtid før hovedbandet 

endelig gikk på scenen, er for mye tid å bruke på 

en gjeng med musikere som ikke har gitt ut plate engang. 

Er man The Rolling Stones eller bare har en solid fanskare, 

kan man tillate seg slikt. Men er man Cute Crash Combo, et 

temmelig mediokert, Trondheims-basert band, bør man være 

mer ydmyk. Bandet spiller god, gammeldags rock – veldig 

streit og rett fram. De består av bassist, trommeslager og 

to på gitar – hvorav den ene er vokalist i tillegg. Skal man 

skille seg ut med en såpass klassisk besetning og stil, er man 

nødt til å ha et låtrepertoar som holder stand. Det har ikke 

Cute Crash Combo, og da hjelper det dessverre ikke at man 

holder koken hele veien slik de gjorde på Blæst. høy lyd, mye 

energi og litt fyrverkeri på scenen er ikke nok. 

noen lyspunkter var det riktignok. Bandet nærmet seg 

interessante under et par av de mer blues-aktige låtene, litt i 

stil med Led Zeppelin eller nyere band som wolfmother. Dette 

gjaldt spesielt et langt nummer på slutten, der bandmedlemmene 

endelig viste seg fram på instrumentene sine, og 

vokalen kun dukket opp innimellom. Dette var forfriskende 

skogen?, med en installasjon bestående av video, et innrammet 

brev og en bok. Felles for delene er at de omtaler kunstnerens 

hjem. Spesielt dveleverdig er Fjorans selvlagde bok, 

Nr 6. Boka fungerer som en hyllest til det gamle, gjennomtrengelige 

hybelhuset i Grensen 6. Gjennomtrengelig fordi 

nTnu skal selge tomt og hus. 

Gjennom brev, korte notiser og prosadikt, dannes et levende 

bilde av alt hva dette huset rommer: en bitter-søt blanding av 

frustrasjon og latter, ønsket og uønsket fellesskap. Leseren 

presenteres for hendelser, tale og lyder som veggene ikke har 

klart å demme opp for gjennom tidens gang. På en varsom og 

etter en rekke låter som mest fortonet seg som én sammensmeltet 

masse. hadde de bare ikke ventet helt til slutten av 

konserten med dette lille høydepunktet. Da var det dessverre 

for sent å engasjere seg. 

Cute Crash Combo kommer sikkert til å gi ut plate etter hvert. 

Men jeg tviler på at de vil løfte seg noe særlig utover akkurat 

det. Det finnes en hel haug med lignende band bare i norge, 

som spiller rundt omkring på små klubber og utesteder i håp 

om å slå igjennom. Et fåtall gjør nettopp det, og jeg kan aldri 



fin måte klarer boken å skildre hvordan hus og rom fungerer 

som scene for våre handlinger og tanker. Vi blir minnet om at 

rommene skal stå igjen etter oss, at andre skal flytte inn og 

føye til kapitler i husets historie. 

Møtet med samtidskunst er og skal være utfordrende, og 

kanskje er det umulig å videreformidle spesifikke budskap 

etterpå. Men sikkert er det at utstillingen Et rop i skogen? frambringer 

bilder, minner og følelser hos den som ser og hører. 

Kunstverkene til masterstudentene ved KiT er ikke bare rop 

i skogen, de når også fram til tilskueren. 

tenke meg at Cute Crash Combo vil bli del av denne heldige 

gruppen. Til det er de altfor anonyme. 

Cute Crash Combo ga en oppvisning i middelmådig rock’n’roll. 

«Helt ok» er ikke nok når publikum må vente lenge, og det 

finnes haugevis med band som spiller samme musikken 

bedre. 

59

60 KULTUr / anMeLDeLSer 61 

Snøskuter-odysseen 

FILM 

norD – reGI: rUne DenSTaD LanGLo – MoTLyS 

TEKST: TORGEIR AAnES torgeiraa@underdusken.no 

Nord har fått betegnelsen «den første trønderske 

spillefilmen». I hvilken grad det er 

riktig, skal jeg ikke ta stilling til, men det 

er i alle fall morsomt å se en film som er 

skrevet, regissert og produsert av trøndere, 

og som i tillegg legger store deler av handlingen 

til Trondheim. 

Filmen dreier seg om Jomar (Anders 

Baasmo Christiansen), en lovende frikjører 

som gikk på en psykisk smell, og som nå 

betjener skiheisen ved Gråkallen Skisenter 

og døyver panikkangsten med karsk og 

piller. han blir revet ut av sin stillestående 

tilværelse når han får vite at han er far til en 

gutt på fire år – gutten og gamlekjæresten 

bor i Tamokdalen i Troms. Dermed er det 

duket for en ensom «road trip» gjennom 

ødemarka på snøskuter. 

Som du kanskje har skjønt, er dette en 

klassisk «road movie», sjøl om framkomstmiddelet 

er litt aparte. Og som i de fleste 

filmer i denne sjangeren, er reisen vikti- 

Skyformasjoner 

PLaTe 

MaTIaS TeLLeZ – CLoUDS – Sony BMG 

TEKST: TORGEIR AAnES torgeiraa@underdusken.no 

I en alder av tjue er Matias Tellez allerede 

ute med sitt vanskelige andrealbum. han 

beveger seg fortsatt innenfor det samme 

musikalske landskapet som på Tamias Mellez 

fra 2007; energisk indie-pop med referanser 

til seksti- og syttitallet, ispedd analog synth, 

tropiske lounge-nyanser og litt klønete, men 

sjarmerende bergensk-engelsk. 

Den første halvdelen av plata inneholder 

noen uimotståelige poplåter: åpningssporet 

«you», singelen «Convicted» og «hello» er 

noen av høydepunktene. Etter den småfrekke 

glamrock-pastisjen «Children of the Right 

Solution» drar Matias ned tempoet med et 

par sløve og småkjedelige sovesofasanger, 

før det solide sistesporet «Dreams». 

Det har blitt skrevet så mange ganger 

allerede: Matias Tellez er et supertalent. han 

ble erklært som ung og lovende da han var 

fjorten, han spilte på Øyafestivalen da han 

var femten, var med og produserte et album 

da han var sytten, og ga ut sitt første album 

da han var atten. Mange kritikere mente at 

debutalbumet var for sprikende, at han ville 

gere enn målet. Jomar får underveis husly av 

mennesker som i likhet med ham selv kjemper 

mot ensomheten. Blant dem er den unge jenta 

Lotte (spilt av den usedvanlig talentfulle debutanten 

Marte Aunemo), homofobe ulrik, og 

den livsleie samen Ailo. 

Dette kunne fort blitt lettvint harselering 

med stereotyper, som vi har sett før i filmer som 

skildrer utkant-norge, eller nok et eksempel på 

nitrist «føling i fjæra». Men Nord er en film som 

framfor alt behandler karakterene sine med 

respekt. Erlend Loe har skrevet et manus med 

en god balanse mellom underfundig komikk og 

djupere refleksjon. 

Inspirasjonen fra David Lynchs The Straight 

Story er tydelig, både i tematikk og utførelse, 

uten at likhetene blir altfor påtrengende. Nord 

klarer fort å finne sin egen rytme og særegne 

uttrykk. Bildet av Jomar som kjører skuteren sin 

gjennom en tunnel så det gnistrer, akkompagnert 

av frenetisk felegnikking fra Ola Kvernberg 

Trio, føles smått ikonisk allerede. 

for mye på én gang, at han burde ta det med 

ro, rydde på roterommet. 

Til en viss grad har han også begrenset 

seg mer på Clouds, uten at det har gått ut 

over den hørbare viljen til å bruke så mye av 

lydpaletten som mulig. Tellez er allerede i 

besittelse av en sterk pop-sensibilitet, men 

han hadde hatt godt av å løsrive seg mer fra 

referansene sine. Man aner at det finnes et 

personlig uttrykk der inne, men ofte er det 

godt gjemt bak vitende vink til musikkhistorien, 

som i den tidligere nevnte «Children of 

the Right Solution», der både T. Rex, Elvis 

og Britney hilses på. 

Tekstene er som oftest ikke interessante 

nok til å holde på oppmerksomheten, med 

mye solskinn, skyer og ungdommelig føleri. 

Likevel er det ikke vanskelig å se konturene 

av en mer spennende låtskriver i skyformasjonene 

på Clouds, og Matias Tellez har da 

også nok av tid på seg til å bli mer tydelig. 

Clouds er et helt ok popalbum fra en artist 

med tonnevis av potensial. 

Bortsett fra hovedrolleinnehaver Anders 

Baasmo Christiansen er de fleste ansiktene i 

denne filmen forholdsvis ukjente, og det er 

befriende, i tillegg til at det kler historien godt. 

Det gjør også flere flotte bilder av snødekt norsk 

natur, som bidrar til at transportetappene blir 

interessante opplevelser i seg sjøl; kontrasten 

Lavmælt jazzlek 

PLaTe 

BUGGe WeSSeLToFT – PLayInG – SoneT/UnIVerSaL 

MUSIC GroUP/ TEKST: AnnIKEn VOLDEn annikev@underdusken.no 

Bugge wesseltofts jazzmusikk har gjort seg 

kjent for de fleste med plata It’s Snowing On 

My Piano fra 1997. nå er han tilbake med sitt 

andre soloalbum Playing, en jazzplate som 

hovedsaklig består av toner fra wesseltofts 

velklingende piano. De tre første sporene på 

plata, «Playing», «Dreaming» og «Singing», 

er behagelig balanserte og harmonisk lekne. 

når Bugge beskjedent lister seg nedover 

tangentene, glemmer man tid og sted. På 

det sistnevnte sporet synger han selv med på 

notene, og det lyder bra, også når stemmen 

hans blir forvrengt mot slutten av sangen 

som et lekent, eufonisk element. 

Videre går Bugge vekk fra den helt 

neddempede pianoleken til en mer dramatisk 

opptreden, med sin egen tolkning av 

Dave Brubecks «Take five». her synes alle 

tangentene å bli tatt i bruk, og de dypeste 

tonene minner om lyden av en bassgitar. I 

«Talking to myself» finner han igjen tilbake 

til de vakre, avventende pianoklangene, noe 

som framstår som det mest essensielle ved 

mellom den ensomme reisende og verden 

utenfor formidles effektivt gjennom dramatiske 

panoramabilder. 

Nord er en underfundig og sjarmerende 

snøskuter-odyssé gjennom is og snø. 

musikken hans. 

Plata er leken og behagelig. I det ene 

øyeblikket tas en med til drømmeland med 

flytende toner, i det andre vekkes man til 

live av et kontrasterende, ekkolydende slagverk. 

I «hands» svinger det i bluesrytmer og 

klappende hender, og det fungerer som et 

oppfriskende, groovy element i det ellers så 

harmoniske lydbildet som denne plata i sin 

helhet bærer preg av. 

Bugge wesseltoft klarer på en original 

og løssluppen måte å tilføre musikken nye 

og oppsiktsvekkende lyder, med en fargerik 

sammenblanding av instrumenter og rytmer. 

han er selvsikker og overbevisende i framførelsen 

sin, og på en unik måte kombinerer 

han det harmoniske med det mer banebrytende, 

uten at det virker usammenhengende. 

Jazzplata Playing er en lek med musikken, 

og det er gjort stilfullt og behagelig. 

10.februar-24.februar/ Kunderne taler kul 

Tirsdag 10 februar: 

Samfundet: Café nord-Sør arrangerer møte 

på Klubben kl 19.00. Tema er velstandsutvikling 

og utnytting av verdens ressurser. 

Dokkhuset: Trinity improviserer med inspirasjon 

fra sekstitallets frijazz og europeisk 

samtidsmusikk kl 20.00. 

Blæst: Tirsdagens røffeste happening er 

Headbangers Heaven. De spiller i Smia kl 

22.00. 

onsdag 11.februar: 

Samfundet: excenteraften om antropomorfisme, 

altså hva det betyr å legge 

mennneskelige egenskaper til noe som opprinnelig 

ikke er menneskelig. Klubben kl 19.00. 

Dokkhuset: Ståoppkomikk med espen 

Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha kl 

21.00. 

Blæst: nye band skal opp fra jorden, i regi 

av rockforum holdes husbråk i Smia fra kl 

21.00. Kl 22.00 spiller Dj Håvve. 

Lille London: norsk Folkehjelps studentgruppe 

i Trondheim inviterer til temamøtet 

«Vest-Sahara for dummies» kl 19.00. 

Torsdag 12.februar: 

Blæst: Møster/Zetterberg/aalberg trio 

spiller hardcore jazz kl 21.30. Kl 22.00 er 

Hopalong Knuts Kristin jensen dj i Smia. 

Storås: Den Trondheims-etablerte gruppa 

Transjoik spiller samisk- og jazzinspirert 

musikk kl 22.00. 

Fredag 13. februar: 

Samfundet: Den tidligere jaga jazzisten nils 

Martin Larsens Lama imponerte under fjorårets 

Øyafestival med sin postrock. nå kommer 

de til Samfundet, og har fått med seg Senjamusikeren 

Moddi til å varme opp. Det skjer 

kl 22.00 i Klubben. 

Blæst: Legendariske Lilliedugg er tilbake 

for å ryste med god, gammel punk. Support 

er Ørtæv. Kl 22.00 i Salen. 

Dokkhuset: Don Giovanni, Mozarts kjente 

opera, framføres i kammerversjon kl 19.00. 

Masterstudentene jeanette Krommen og Lars 

eggen fører an i et ensemble av sangere fra 

Institutt for musikk ved nTnU. 

olavshallen: Ingrid Bjørnovs show Til elise? 

går av stabelen kl 18.30. Spilles også dagen 

etter. 

Lørdag 14.februar: 

Samfundet: Samfundsmøte om overvåking 

på internett og personvern. Innledere 

er formann i Personvernnemda jon Bing og 

Datatilsynets direktør Georg apenes. Møtet 

begynner kl 19.00 i Storsalen. Dj Symjehyllen 

skal forsøke å vekke danseføtter til live på 

Klubben kl 21.00, mens jim Protector med 

year6581 som oppvarming, rocker samme 

sted en time senere. Singer/songwriter egil 

olsen avslutter en fuktig kveld kl 23.59 på 

Knaus. 

Dokkhuset: Den stigende stjernen Caroline 

Henderson spiller jazz kl 21.00. Debutalbumet 

hennes var en hyllest til Billie Holiday. 

olavshallen: Medisinstudentene viser 

Medhum-revyen 2009 kl 20.00. Spilles 

også i morgen. 

Søndag 15.februar 

Samfundet: Chungking express, en kjærlighetsfabel 

fra Hong Kong, er søndagsfilmen i 

Storsalen. Møtetidspunkt er 20.00. 

Storås: Ghost Dog har en uttalt plan om å bli 

norges beste liveband. Bedøm selv kl 20.00. 

Tirsdag 17.februar: 

Samfundet: excenteraften tar for seg abort 

som tema, og professor Per nortvedt i medisinsk 

etikk kommer til Klubben kl 19.00. 

olavshallen: Tre unge musikere: Marianne 

Beate Kielland, andreas Kjellberg nilsson 

og Kristian Lindberg framfører et av Brahms’ 

siste klaverstykker kl 20.00 i Lille sal. 

onsdag 18.februar: 

Samfundet: er du den nye lederen for 

Samfundet, eller har du bare en klar mening 

om hvem som bør bli det? Ledervalg i Storsalen 

kl 18.00. 

Torsdag 19.februar: 

Samfundet: Improoperatørene kaster 

manuset i Klubben kl 20.00. 

3B: nina og Stine ryker på whiskyen, lar menn 

være «menn» og kliner heller med hverandre. 

Dokkhuset: en torsdag i måneden vies Dokkhuset 

unge, lokale band. Denne gangen spiller 

Macina, et jazzband inspirert av Motorpsycho 

og Frank Zappa. 

Fredag 20.februar: 

Samfundet: ISFiT er i gang! Det blir åpning 

av nyoppussede Selskapssiden, og Hojfen 

Malagan og Dj Prinsen Paulista fyller Storsalen 

med Balkaninspirert musikk kl 22.00. 

Til samme tid er det konsert med Montée. 

Som avslutning på kvelden spiller yoyoyo 

acapulco koselig indiepop med morsomme 

tekster. Hør dem på Knaus kl 23.59. 

Dokkhuset: Kari Bremnes synger om å 

komme inn i varrrrrrmen og å søke ly kl 21.00. 

olavshallen: Knut Magne Myrland oppsummerer 

en 30 år lang karriere som plateartist 

med Vante Folk kl 20.00. 

Galleri KiT: Utstilling, kuratert av Henrik 

Placht, med kunst fra Georgia og Palestina. 

Utstillinga varer ut ISFiT. 

Galleri Plussminus: Utstilling med den isralelsk-amerikanske 

nili yoshai, i regi av ISFiT. 

Blæst: Svenske Lars Winnerbäck spiller kl 

22.00. 

nova kino: I regi av ISFiT vises dokumentaren 

Waltz with Bashir kl 18.30. 

Trondheim Kino: Premiere på den norske 

dokumentaren jakten på hukommelsen, om 

Øyvind aamot, som fikk en helt spesiell form 

for hukommelsestap. 

Lørdag 21.februar: 

Samfundet: erkebiskop, fredsprisvinner 

og humørspreder fra Sør-afrika, Desmond 

Tutu, kommer til Storsalen kl 19.30. retrorocket 

i Selskapssiden kl 22.00. Funktioneers 

avslutter kvelden på Knaus kl 23.59. 

Blæst: ramp ruler med improvisert teater 

fra kl 20.00. 

Søndag 22.februar: 

Samfundet: Se opp for en spennende miks 

av dukketeater og jazz når jazz Creatures 

opptrer i Klubben kl 15.00. Studentersam- 



20. 

fundets Interne Teater har premiere på 

forestillinga Disney-Killer på Knaus kl 18.00. 

Storsalsmøte om litteratur, med forfattere fra 

egypt, India og norges egen Kjartan Fløgstad 

kl 18.30. 

Filmhuset rosendal: Den prisbelønte dokumentaren 

War Child vises kl 18.30. 

Mandag 23.februar: 

Samfundet: ytringsfrihet og karikaturstriden 

blir tema når grunnlegger av freds- og 

konfliktforskningen, johan Galtung, samt 

journalist og forfatter Flemming rose fra 

Danmark gjester Storsalen kl 15.00. I hele 

huset blir det global fest med mange forskjellige 

arrangementer fra Karl Barx til afrikansk 

trommekurs og dans. Festen starter kl 19.00. 

Baklandet Skydsstation: Magnus Wiik spiller 

jazz kl 17.00. 

Tirsdag 24.februar: 

nTnU Dragvoll: Hip-hopperne G.o.D.S spiller 

på Gata kl 12.00. 

Samfundet: Fredsprisvinner Shirin ebadi 

snakker om kvinneroller i Midtøsten kl 20.00 

i Storsalen. 

Teaterhuset avant Garden: Spinnville Kate 

Pendry fremfører giftig poesi i samarbeid 

med ISFiT. 

Din trofaste blekke dukker som alltid opp 

på campus. Se opp for bulkete leiebil med 

Trondheims mest jordnære distributør. Han 

trenger en klem. 

Foto: Siren Lauvdal

spitpan 3⅓ 

Homes Welcome in Spitpan 3⅓ 

Spitposten registrerer: 

... at skokasteren i Irak har fått sitt eget monument, i 

form av en to meter høy bronsesko i Saddams hjemby 

Tikrit 

... at Spitpostredaksjonen har startet kronerulling for å 

gi Fjorden Baby! en tre meter høy aluminiums-joint på 

Samfundet-diktatorens hjemsted Lefdal 

... at om ikke dét er et «kvalifisert angrep på «religion 

eller livssyn», så vet ikke vi 

... at apropos enerådende herskere og livssyn, 

Desmond Tutu synes kronprins Haakon er kuuuuul. 

Med fem u-er 

... at stemningen på rikingenes årlige afterski i Davos 

er synkende 

... at men å kalle det en skandale når en av gutta 

stikker i badstua for å fyre seg en joint er vel å ta i litt 

...at Spitposten puster lettet ut etter at Senterpartiet 

feiga ut før helga 

...at P3s strategi mot finanskrise er å ansette nevøen 

til Onkel Skrue som redaktør 

...at det mest sannsynlig kommer til å røyse inn Oscarstatuetter 

til en død emo i år 

...at Oscar for sykest irriterende fortellerstemme 

derimot går til en som har noen minutter igjen 

...at der får Pervo-Kate igjen for å ha et forhold til 

et barn 

...at flere av Spitpostens redaksjonsmedlemmer kunne 

tenkt seg den rekkefølgen på livets milepæler 

... at forskere mener John Carew orientaliseres og 

seksualiseres når han intervjues i et romersk bad 

... at det samme gjør vi når vi leser «blogg, viagra og 

rullestol» i samme setning på HiSTs ny nettsider 

... at hva er det da tørkerullsubstituttet Under Dusken 

gjør med iSfiT-conquistador Trygve Thorson når de 

intervjuer ham i Pirbadet? 

... at de mest sannsynlig bare ville se ham naken 

... at det fikk de sannelig også 

... at jævla tabloidblekke (se bildene på side 9-14, 

16, 24-45, og her i Spitposten) 

... at Barbie er femti år i år, og at det blant mange 

rare versjoner av dukken har blitt laget en som sitter 

i rullestol 

... at hva slags parodi på politisk korrekthet er det? 

... at apropos politikorrekthet, politiet tillater hijab 

til uniformen 

... at lurer på om brannvesenet vil gjøre det samme? 

... at en brannslange kanskje kunne spylt vekk den 

spydige holdningen til enkelte av KiSSs servitører? 

... at på snakk om brannvesenet, Spitpostens redaksjon 

er ikke fremmed for å kjøre brannbil. Om noen 

kvinnelige lesere skulle være interesserte, er vi å finne 

i Bodegaen 

... at verdens største student-«kor» med vadmel- og 

underbuksefokus, Pirum, er mer opptatt av å leke med 

sine egne brannslanger 

... at fysikkprofessor og nyhorsk-hater Alex Hansen 

synes studentmållaget er noen skikkelige kjipinger 

... at målrøyrsla likevel ikkje er framand for ein Sylfest 

i ny og ne. Hohohoho 

... at den nye kampsaken til Studenttinget er lik pris 

på Grandiosa med og uten paprika 

... mens kampsaken til Spitposten er at folk flest kan 

forstå innholdet i denne spalten 

... at dét er blank løgn. Kampsaken til Spitposten er 

at ingen skal forstå innholdet i denne spalten. SP 

Spit: is good word from Denamark; by meanings 

of teasing, to enervate, to make laugh 

Rektors Blogikk 

Torbjørn ”Stanley” Digernes 

02. Februar 2009 

It will be possible to ask questions about sweet whey, then please to kindly adress the humble 

man of small stature in the office of spit. No doubt, it will enlighten. 

På reise i tid og erindring (jepp, det var det) del II 

Trofaste og teknologivante lesere minnes kanskje at jeg i et tidligere blogikkinnlegg fortalte at 

jeg har vært på ekspedisjon til Dragvoll. Ja, nå er det nok mange av dere som undres på hva jeg 

opplvede på dette mystiske stedet. Først må jeg dog få advare: Dette er ikke lesning for sarte 

øyne, så særlig EMIL-studenter bør dobbeltsjekke brannmuren før de scroller nedover. 

Min safari forlot Gløshaugen til sykkels, og ankom vollen kun to timer etter planen. Vel inne 

på det som gamle trollkjerringer har hvisket meg i øret at kalles «Gata», måtte jeg kjempe mot 

horder av primordiale antropologer og hevngjerrige psykologilektorer. Hvilken jungel! Skildringer 

av vegetasjonen kunne fylt et helt årsabonnement av Universitetsavisa. Rent bortsett fra de hardføre 

klatreplatene som sjatterer murveggene, finnes det her utallige sorter mugg som ingen 

biolog nede på Gløshaugen har sett før. Her lukter det masteroppgave (og visse andre ting)! 

Men trass i min diskomfort kunne jeg ikke annet enn stoppe opp nå og da for å nyte de storslåtte 

landskapsåpenbaringene. Betrakt for eksempel de utallige, praktfulle fossene av rent, jomfruelig 

regnvann som strømmer ned fra taket. 

Likevel: Ingenting kunne ha forberedt meg på det som deretter skjedde. En gammel gulvtraver 

jeg tok en drink med ved et dystert bord i Café Sitos mørke, prakket på meg et kart som skal vise 

veien til Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Ja, i mitt enfold tok jeg imot dette kartet – han 

sa det viste veien til ISS, og for meg har den forkortelsen alltid betydd the International Space 

Station. Skikkelig nedtur, altså. 

Men det var ingenting imot det som ventet meg da jeg, fortsatt med en liten gnist av håp i brystet, 

bante meg vei inn på instituttet. Jeg fikk allerede bange anelser da jeg entret korridoren, og ble 

vár de skrekkelige avgudsbildene og fetisjene som preger kontordørene på dette uhellige stedet. 

Ikke rart vi ikke får til å saldere mer penger fra dette instituttet. 

Plutselig fant jeg meg selv ansikt til ansikt med en selsom skikkelse. Jeg har aldri følt meg særlig 

truffet av beskrivelsen «lettskremt», men denne gangen må jeg innrømme at jeg fikk meg en 

støkk. Der, ut av den aller mest forsirede og ugjenkjennelige døråpningen, tittet et olmt ansikt 

med besynderlig skjeggvekst og ørene fulle av ornamentale metallstrukturer. 

«Urgel, burgel, gargel, kvalitativ forskningsmetode?» mumlet skapningen, og glodde på meg 

med store, sørgmodige øyne. Og det var som om selveste Tora Aasland der og da hadde 

rammet meg med sin tordenkile, så brå var min innsikt. Jeg innså plutselig hvem denne ulykkelige 

skapningen var. Det var nemlig ingen annen enn unge Aksel Tjora, den en gang så lovende 

industrielle økonomen og dataingeniøren som sent i 1991 forsvant fra Gløshaugen. Vi hadde 

for lengst innfunnet oss med hans vandring heden – tenk dere hvilket sjokk det var for meg å 

oppdage at Tjora slett ikke er død, men har levd her oppe i jungelen i 17 år. 

Skjønt, hva for slags liv var det vel egentlig som stirret ut på meg gjennom de øynene? Jeg 

forstod nemlig straks at å redde denne mannen var hinsides evnene til noen medisinerstudent 

ved St. Olavs lasarett. Han hadde rett og slett «gone native», som de sier. Den unge mannen 

måtte ha rotet seg opp hit en gang, og ikke kommet seg ut i tide. Ut i tide. Jeg snudde på hælen, 

kjempet meg ut av dette skrekkens sted, og sprengsyklet over is og fotgjengere, ned hit til 

siviling... sivilisasjonen, slik at jeg kunne meddele dere alle Aksel Tjoras triste skjebne. 

Reisebrev fra Uganda 

Det var egentlig litt kjedelig der. 

Stikkord: Regn, primitivt, kabel-tv; mangel på, trær, mer regn 

Lagret under: Skrytelista, Offisielle dagbok; min, NTH4eva 

[ Eng | Tull ] 

Velkommen til 

min side. Den 

har jeg valgt å 

kalle Rektors 

Blogikk. Det 

er et ord jeg 

har funnet på 

selv. Finurlig, 

ikke sant? Har 

du funnet på 

et ord? Send det til meg. Jeg samler 

nemlig. Torbjørn Digernes 

Spitpan 3⅓ 

Bedre kjemi 

Hundre rom og ingen dører 

Garasjedører overalt: Knut solberg og terje Bostad har parkert sparken, og gleder seg til å ta fram tandemsykkelen til sommeren. til da står den selvfølgelig i garasjen. 

Studentsamskipnaden får endelig penger av regjeringen 

til å gjennomføre sitt store byggeprosjekt – Spitpan 3 1/3. 

Spitposten møter en strålende fornøyd 

konsernsjef Knut Solberg idet han er på 

vei hjem fra jobb på en spark som dyttes 

av boligdirektør Terje Bostad. 

– Nå skal vi bygge tidenes studentboliger, 

sier Solberg etter en grundig 

eskimohilsen. 

Spitpan 3 1/3 er et resultat av en regional 

arkitektkonkurranse i Sunnmøre, der 

ungdomsskoleelever som liker å tegne får 

lov til å bestemme hvordan studentboliger 

skal se ut. Over 100 studenter skal dele et 

enormt kjøkken, og dørene inn til hyblene 

I håp om å forbedre et skakkjørt arbeidsmiljø, 

har Institutt for kjemi på NTNU den 

siste uken sendt alle ansatte på teambuildingskurs. 

Første dagen arrangerte de en 

egen variant av den kjente fall-bakover-ogbli-reddet-av-en-kollega-leken, 

som de kalte 

”Drikk dette!” Leken gikk ut på at alle skulle 

blande en egen drikk på laben, og så gi den 

til en kollega som måtte drikke den opp. 

Instituttleder David Nicholson er passelig 

fornøyd med resultatet. 

– Vi satser på at forelesningene kan starte 

igjen etter sommeren, hoster han gjennom 

halsmikrofonen sin til Spitposten. 

skal være garasjeporter. 

– Og ikke bare dørene, men også alle 

vegger, samt taket og gulvene er garasjeporter, 

ler Solberg. 

Tanken er at man skal kunne åpne opp 

hybelen sin til resten av studentene, og 

at hele bygget dermed blir en stor privatsone. 

Solberg forteller at dette er en gyllen 

mulighet for internasjonale studenter til å 

bli bedre kjent med reserverte nordmenn. 

– I tillegg er garasjeportene helautomatiske, 

slik at om man klapper eller knirker, 

spretter alle portene opp, fniser Solberg 

Mykrin hafði fallit á ísinn! 

Arne Torp, professor i nordisk språkvitskap, uttrykte på Dialektfesten 

si bekymring for dialektar som er i ferd med å døy ut. Endå 

verre står det til med dei språka som allereie er utdøydde. Difor 

går Torp føre med eit godt eksempel og har byrja å snakke norrønt 

igjen. Med det føremålet å lære andre språket, har han på heimesida 

si lagt ut filmar der han talar norrønt med seg sjølv medan 

han får menneskehjarte servert på fat. 

– En þeir sættust sva, at líkinu var skipt í fjóra staði, ok var 

hçfuðit lagt í haug at Steini á Hringaríki, seier Torp i ein kommentar 

til Spitposten. 

Dette tykkjer Spitposten er litt uklart, og vi ber Torp om å 

utdjupe: 

– En hverir fluttu heim sinn hluta ok heygðu, ok eru þat alt 

kallaðir Halfdanar-hugar! 

Vi kunne ikkje vore meir einige. Menneskehjarta er vi nok litt meir 

skeptiske til. 

hysterisk. 

– Men risikerer man ikke å falle gjennom 

gulvet og slå seg? 

Solberg har beveget seg bort til 

nærmeste tre for å slå lens, og boligdirektør 

Bostad ser sitt snitt til å få et sitat 

på trykk: 

– Neida, man risikerer ikke å slå seg, 

for sengene i etasjen under deg forflytter 

seg etter hvor i etasjen over du befinner 

deg, slik at du alltid faller ned på noe mykt. 

Det er ganske enkelt å få til, humrer Bostad 

fornøyd før han spør journalisten om han 

kan hjelpe ham med å få jakkeermet utenpå 

votten. 

Mens journalisten fikser votten, forteller 

Bostad at bygget har et patentert SmartSex- 

Utestengt på livstid 

system, som gjør at lyder forbundet med 

seksuell aktivitet blir kringkastet på 

byggets interne SmartSound-system. I 

tillegg spretter garasjeportene nok en gang 

opp, slik at alle kan se på, og beboerne i 

hybelen under kan delta. 

Solberg returnerer etter å ha lettet på 

trykket, og påpeker stolt at han nesten 

klarte å skrive hele navnet sitt i snøen, før 

han fortsetter å fortelle om boligprosjektet. 

- Spaden skal etter planen stikkes i 

jorda tirsdag neste uke, og tirsdag er den 

eneste dagen i uka jeg og Terje får lov til 

å ha nugatti på brødskiva, så dette blir 

dobbel fest, kniser Solberg, før han og 

Bostad sparker videre hjem til hyblene 

på Moholt. SP 

Det som skulle bli et hyggelig sjakkmesterskap på Lyche, endte i fullstendig 

kaos. På tross av at Samfundet hadde leid inn ekstra vakter for å 

holde styr på sjakkpøblene i år, var de ute av stand til å hindre at finalen 

ble det rene vanvidd. Da ankom nemlig Magnus Carlsen uanmeldt, tydelig 

ute etter å lage bråk. 

– Han ropte «Sjakk er ut, sjakk er ut!» og begynte å slikke på alle sjakkbrettene, 

forteller en sjokkert tilskuer. Så oppdaget Carlsen bildene av 

seg selv på veggene og gikk fullstendig amok. 

– Det var tydelig at han trodde det var ekte personer inni bildene, og at 

de hadde kledd seg ut som ham. Han prøvde å klore dem ut av rammene, 

forteller en skjelvende sikkerhetsvakt fra sykesengen sin på St. Olav. 

Det lyktes etterhvert et kobbel av vakter å få hevet ut Carlsen i snøen, 

og stengt av lokalet. Leder Anders Flaten Nærbøe i KiSS avkrefter at det 

er på tide å stenge det omstridte arrangementet én gang for alle. 

- Tuller du? Vi solgte jo dødsmye øl, roper en pengetørst Nærbøe.

eturadresse 

Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

ØYEBLIKK 

Paris, je t’aime 

BAKTANKEr Fabelaktig? 

– Bilder fra medarbeidere i Under Dusken 

Quand je suis arrivé à Paris, je me suis rappelé que je n’ai pas parlé français. Remerciez Dieu du babelfish. 

Fotograf: Marius Nyheim Kristoffersen 

Kjøkkenet er til låns; det er en hinne mellom meg 

og menneskene rundt meg. Hjertet er klebrig 

utenpå huden, og jeg blir større enn meg selv. 

Jeg er her nå, og som en av de store forfatterne 

ingen av oss noen gang vil få gleden av å møte 

sa: «Du er her nå, nåtiden er det eneste vi har. 

Dette øyeblikket...» 

Mennesket foran meg er flammer og spytt på 

én gang. Han sier, mens han holder en skitten 

oppvaskbørste: «Hvorfor, hvorfor kan ikke 

drømmer bety like mye som våre våkne erfa- 

ringer? De påvirker meg i like stor grad som alt jeg opplever 

i hverdagen. Kroppen er en jævla diktator». 

Dette er nåtiden, hvor skitt er sjarmerende og sjelelig 

distanse er en begjært egenskap. Han er langt fra ferdig, 

hans sjel blir stadig født på ny, og han tvinger meg til å 

være her med ham – nå, presser sine kometer av øyne inn i 

mine, han har løsningen. Han proklamerer langt ut i natten, 

mens han slurker whisky mellom bokstavene: «Ærlighet er 

den eneste redningen». 

Sjelelig distanse er demonen iblant oss. Drit i å være så 

bra hele tiden, det er ikke vits, jeg vil ikke ha deg på den 

måten – ikke tenk på om du er dårlig til å danse, om dine 

legger ikke er grasiøse nok; vis hvem du er. Han drikker 

mer whisky, hvisker ettertenksomt: «Ærlighet er det eneste 

som kan redde meg». 

Så nå står jeg her. Foran deg, klein og jævlig. Dette er 

nå, den eneste tiden vi har, og jeg er langt fra grasiøs eller 

fabelaktig. Jeg har glemt å barbere leggene mine, og jeg er 

stygg i språket, jeg har en sårbarhet som nekter å være en 

gjenganger, og er passe ubehagelig plassert i munnen min, 

og kjolen er altfor hengslete. Jeg er ikke storslagen, jeg har en 

sjel som er større enn russland, men jeg er kanskje litt søt. 

Men du har hendene i lommene, og jeg prøver så hardt 

jeg kan å være modig, å møte blikket ditt. Du smiler til meg, 

og jeg kjenner deg ikke godt nok til å vite om smilet som 

så sjarmerende dekorerer leppene dine, er tilfeldig. Denne 

styrken i deg gjør meg helt paff. 

Jeg krever ikke mye; bare se meg. 

Lilja4present

TREkkER I TRÅDENE - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?